Tsavisen uke04 2018

Første kvinne i statsministerstolen Side 26-27

Uke 04 | Onsdag 24. januar 2018 | 1. Årgang | Gratisavis for hele Aust- Agder

Skolebygget lever ennå

Aust

Sørlandsavisen

Nysatsing på sosiale medier Etter hets av sjåfører la Agder Kollektivtrafikk ned sin Facebook-side i 2013. Men i høst satset de på nytt og fikk nettopp ros av bransjen for sin bruk av sosiale medier.

Side 4

Mangler litt av den franske følelsen

Cannes er film og musikk. Den franske byen forfører med luksushoteller, deilig mat, en en-deløs, hvit strand, en pittoresk gammelby og et rolig slaraffenliv dersom du har råd til det.

Side 22-23 VIL ENGASJERE: Styreleder i Løddesøl bygdelag Anne May Risholt Fossnes jobber for å engasjere bygda ved å ha jevnlige aktiviteter for både store og små på samfunnshuset.

Foto: Helene Walle

Etter at skolebygget på Løddesøl sto tomt i flere år tok bygde­laget grep og frisket opp samfunnshuset med ukentlige aktiviteter.

Side 2-3

På barrikadene med

Granerevyen

Fredag 19. jan - Lørdag 20. jan Fredag 26. jan - Lørdag 27. jan Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus

www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

2

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

SA

NYHETER

Skolebygget lever ennå

Etter at skolebygget på Løddesøl sto tomt i flere år tok bygde­laget grep og frisket opp samfunnshuset med ukentlige aktiviteter.

I 2014 bestemte politikerne at Løddesøl skole skulle nedlegges og slås sammen med Rykene skole.

Selv om det siden åtti-tallet har vært et samfunnshus i samme bygg som jevnlig har holdt liv i bygda, sto lokalet tomt i lang tid etter nedleggelsen. Nå er det endelig aktivitet på huset igjen.

Brukes

Styreleder i Løddesøl bygdelag, Anne May Risholt Fossnes, sendte en henvendelse til Arendal kommune i mai, der hun lurte på om hun kunne få disponere noe av arealet på skolen til aktiviteter i regi av samfunnshuset.

– Det er Arendal Eiendom KF som eier bygget, og de var veldig interesserte i at bygget skulle tas i bruk, sier hun.

Allerede i midten av desember

Redaktør

Arnt Georg Arntzen aga@sorlandsavisen.no

Økonomispalten

Morgan Omdal post@sorlandsavisen.no

VIL ENGASJERE: Styreleder i Løddesøl bygdelag Anne May Risholt Fossnes jobber for å engasjere bygda ved å ha jevnlige aktiviteter for både store og små på samfunnshuset.

Foto: Helene Walle

hadde samfunnshuset startet opp aktiviteter. De har innebandytrening en gang i uka og et skytterlag hvor barn over ti år kan delta.

– Dette er et veldig godt tilbud både til de som er interessert i jakt og til de som ønsker en bredere kunnskap om hvordan man kan håndtere et våpen, sier styrelederen.

Airsoft

Snart skal samfunnshuset begynne med Airsoft. Fossnes beskriver det som et levende spill med skyting og lyseffekter. Airsoft spilles annenhver helg, og kan brukes av barn over seksten år.

– Det er veldig mange

Daglig leder

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no

Journalist

Birte Runde post@sorlandsavisen.no

ungdommer i den alderen som lever i sin egen spillverden hjemme.

Ved å gi dem et slikt tilbud kan de spille og sosialiseres samtidig, sier hun. I tillegg skal de starte opp sirkeltrening for voksne, som skal holdes en gang i uka.

– Vi får mange henvendelser fra folk i bygda med hva de ønsker seg av aktiviteter, og det prøver vi å følge opp. Det er for eksempel flere som har ønsket seg en barne­idrett, og det er jo noe som absolutt hadde vært spennende å følge opp, sier Fossnes.

Ildsjel

Fossnes er selv oppvokst på Løddesøl og har gått på Løddesøl

Produksjonssjef

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no

Journalist

Tomas Fordelsen post@sorlandsavisen.no

Mediegrafiker

Svein Knutsen skn@sorlandsavisen.no

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no

GODE TILBUD: Anne May Risholt Fossnes er styreleder i bygdelaget og ansvarlig for drift

skole. Hun var med på 17.mai-feiringer, bygdesamlinger og andre arrangementer på skolen da hun var liten. For henne ble det nesten helt naturlig å trå inn som ansvarlig for samfunnshuset.

– Jeg tar en masteroppgave i kunst, og det var i grunnen sånn jeg kom inn på tanken om å drive

Mediegrafiker

Jan Erik Balle Alquist jeb@sorlandsavisen.no

Mediekonsulent

Tommy B. Jensen post@sorlandsavisen.no

Mediegrafiker

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no

Mediekonsulent

Anita Johnsen post@sorlandsavisen.no

samfunnshuset litt framover. Jeg ønsket å gjøre noe med bygget, både kunstnerisk og sosialt, sier hun. Hennes oppfatning er at de fleste er positive til at noe skjer i bygda, men at ikke alle er like flinke til å delta.

– Det virker som om det er mye lettere å dra på et arrangement med

Mediekonsulent

Svein Kristiansen skr@sorlandsavisen.no

Mediekonsulent

Wenche Eriksen post@sorlandsavisen.no

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 / post@­sorlandsavisen.no - Tlf. 35 08 42 22 / annonser@sorlandsavisen.no - Tlf: 37 06 39 00 / Trykk: Amedia

sorlandsavisen.no

NYHETER

SØRLANDSAVISEN

3

Denne saken har tidligere vært på trykk i Arendals Tidende.

ten av samfunnshuset på gamle Løddesøl skole. Hun sier selv at de allerede har flere gode tilbud til barn, ungdommer og voksne i bygda. Planen er å få enda flere. Foto: Helene Walle

barna enn å dra på et for de voksne.

Det er litt morsomt å se. Det kan godt være helt fullt på et barnearrangement og helt tomt på et voksenarrangement, ler hun.

Teater

Fossnes og en av arrangørene har pratet løst om å få til en teatergruppe for alle aldre.

– Jeg hadde mye teater når jeg gikk her, og jeg tror nok at det gjorde noe med meg. Jeg vet jo ikke hvor mange som hadde dukket opp, men det hadde vært artig å prøve, sier hun.

Styrelederen vil hele tiden se på hvor behovet ligger, og hva hun kan gjøre for at det skal bli best for flest mulig.

riviera BUSS-FLY-CRUISE Kroatiske fly direkte fra kjevik

– Det er så mye jeg har lyst til å gjøre her, men jeg må tenke på at det skal være for bygda. Jeg mener at det ligger en stor verdi i å ha kjennskap til menneskene rundt deg, sier hun.

Vil selge

Arendal Eiendom KF, som eier skolebygget, ønsker å selge

Langtidsferie

Mallorca 10.feb-3.mars Kr. 14990,-

den gamle skolen, enten som ­leiligheter eller utleie til bedrifter og organisasjonsvirksomhet.

Hun legger til at det ikke blir snakk om at samfunnshuset kommer til å kjøpe opp deler av skolebygget.

I dag brukes også deler av bygget av Arendal kommune som et aktivitetshus og til polititrening.

– Vi i bygdelaget ser på utleie til organisasjonsarbeid som et godt alternativ, sier Fossnes.

– Det hadde ikke gått med den lille inntekten vi har på noen få bursdager i året, ler hun.

Elvecruise gjennom

vakre Alsace- &

Sør-England med

Stonehenge 17.-21.sept. Kr. 6790,-

Cruise fra Venezia

DUBROVNIK-KRETA CORFU-BARI-MYKONOS 12.-20.april Kr. 9995,-

Rhindalen Solskinnsøya Den Italieneske Makedonia og Skopje MØREKYSTEN Bornholm Blomsterrivieraen Gotland 22.-28.juli Kr. 8995,20.-24.juni Kr. 7590,15.-20.april Kr. 6890,med middelalderfestival Påsketur til VAKRE 8.-12. august Kr. 7190,Blomstringstur Finnmark rundt RORBUFERIE i TOSCANA Dublin til Holland med Tromsø 26.juni-3.juli Kr. 13690,Lofoten Cruise storslåtte Nattopera i Verona 4.-13.juli Kr. 14590,- 2 netters cruise til Vårtur til vakre St. Petersburg Nabucco Frederikshavn & Skagen 11.-16.mars Elvecruise langs Budapest 25.aug-1.sept Kr. 8990,Kr. 6190,19.-26. mai Kr. 10690,-

PÅSKETUR til

Den fantastiske

4.-10. mai Kr. 12890,-

26.-30.mars Kr. 6390,-

10.-17.APRIL Kr. 7990,-

Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert!

WWW.DAGAASBO.NO

37 15 70 31

Påsketur til

GDANSK

26.-30.mars Kr. 5390,-

26.-30.mars Kr. 6790,-

16.-20.august Kr. 7190,-

Langtidsferie

Albir

på favoritten

3.feb-3.mars Kr. 18990,-

17.-23.april Kr. 9090,-

DONAU Budapest-Bratislava Melk-Wien

23.-29.august Kr. 13890,-

29.april-1.mai Kr. 1290,-

Vårtur til unike

Krakow

15-19.april Kr. 5690,-

PÅSKETUR til

Paris-Champagne-Rhindalen

24.mars-2.april. Kr. 13690,-

4

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

Fikk bransje-ros for nysatsing på sosiale medier Etter hets av sjåfører la Agder Kollektivtrafikk ned sin Facebook-side i 2013. Men i høst satset de på nytt og fikk nettopp ros av bransjen for sin bruk av sosiale medier.

AV RITA TVEDE BARTOLOMEI I fjor høst satte AKT opp både profil på Facebook, Instagram og Twitter. Reklamebyrået Aptum i Kristiansand hjalp dem med å ansette en sosiale medier-ansvarlig, og lage en strategi for satsingen.

– AKT hadde blant annet problemer med personlig hets av sjåfører på Facebook. Vi ville ikke at noen skulle bli hengt ut på AKTs side, og økte filtreringen av kommentarer.

Vi ønsket også å skape nyttig og relevant innhold for passasjerene, og bygge opp en positiv merkevare ved hjelp av gode historier, sier Kari Anne Røysland. Hun har vært AKTs sosiale medier ansvarlige i en halvårig prosjektstilling. I februar tar AKTs kundesenter over jobben med å drive de tre kanalene.

Alle har en mening

AKTs rådgiver, Roald Morvik, sier

de ville øke kommunika­sjonen med publikum, og treffe markedet i tråd med tida.

– AKT var i en omstilling rundt 2013, da vi la ned vår første Facebook-side som ble opprettet i 2009. Det ble for ressurskrevende å røkte på en skikkelig måte.

Vi fikk ny nettside, lanserte reiseplanlegger, apper og utviklet samtidig et sanntidssystem. Da vi endret priser og soner i hele Agder i oktober 2017, og det var også noe av grunnen til at vi ønsket å ha Facebook som en supplerende informasjonskanal for oss, sier Morvik.

Om den tidligere negative responsen på Facebook, sier han at kollektivtransport er noe alle har en mening om.

– Vi har derimot opplevd forbløffende lite negativt nå. Det har vært få utbrudd og få negative kommentarer. Kollektivtransport engasjerer, men de som har sterkest meninger er ofte dem som bruker kollektivtransporten minst, tilføyer Roald Morvik.

Han sier at selv om de fleste fortsatt tar mye kontakt per telefon, så var det viktig for AKT med mer tilgjengelighet via sosiale medier.

– Ved å være tilstede på Facebook senker vi nok terskelen for å ta kontakt, sier Morvik.

Fikk skryt for sosiale medier Roald Morvik sier AKT nettopp fikk skryt av egen bransjeorganisasjon, Kollektivtrafikkforeningen, for sin bruk av sosiale medier.

– Eksterne konsulenter hadde da gått gjennom de forskjellige

selskapene i Norge. Da ble vår Facebook-side trukket frem som en foregangsside, for å fortelle hverdagshistorien til kundene og til de ansatte i AKT, sier Morvik.

med Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. De har i overkant av 30 ansatte i Kristiansand, Arendal, Lyngdal og Flekkefjord, der 7 av dem befinner seg på kundesenteret.

Nå har AKTs Facebook-side over 4300 følgere, 209 følgere på Instagram, men kun 21 følgere på Twitter.

Slik reiser sørlendingene med AKT

– Facebook er det stedet vi publiserer det meste og har mest kontakt med folk.

Der legger vi også ut historier om sjåfører og andre ansatte i AKT og kundene, i tillegg til konkurranser, reiseinformasjon med mer, sier Kari Anne Røysland.

AKT er offentlig eid selskap som ble stiftet i 2008. Selskapet eies av Kristiansand kommune, sammen

I året foretas det rundt 16 ­millioner reiser i Agderfylkene.

12 millioner reiser i Vest-Agder og 4 millioner reiser i Aust-Agder.

Dette er inklusiv skoleskyss.

Rundt tre fjerdedeler av de betalte reisene på Agder skjer i Kristiansandsområdet.

AKTs største kundegruppe (cirka 30 prosent) er personer mellom 16 og 19 år. Deretter følger de mellom 20 og 29.

I Kristiansand reiser rundt 80 prosent på en 30 dagers ­periodebillett (barne/ungdom/ ung voksen/voksen/honnør) eller Flexikort.

NYHETER

SØRLANDSAVISEN

Færre lokale konflikter i mekling

5

Fotoutstilling

Biblioteket er flinke til å løfte frem dyktige amatørfotografer, men det er mange om beinet der og utstillingsperiodene varer gjerne ikke mer enn maks et par uker. Pusterom åpnet forsiktig under 10-årsmarkeringen til Arendal fotoklubb, med utstilling ved 8 av klubbens medlemmer. Senere har det vært utstilling med frivilligfotografene til Canal Street sine egne favorittbilder, og akkurat nå er det jeg og en fotovenninne, Hege Ødegård, som har salgsutstilling. Utover våren vil det bli gatefoto og naturfoto.

Galleriet har gratis inngang, adgang via No9 kaffe- og platebar.

Utstillerne betaler en liten sum for å stille ut dersom det er salg­ sutstilling, eller vi finner andre finansieringsmodeller.

På landsplan kommer flere saker til Konfliktrådet, lokalt på Agder var det færre saker i 2017 med en nedgang på tolv prosent.

Det melder leder av konfliktrådet i Agder, Helge Bie Riber, i en pressemelding.

behandling i 2017 som året før, opplyser konfliktråds­lederen i pressemeldingen.

Ifølge konfliktrådet i Agder er det de sivile sakene som har avtatt.

– Samtidig så mekles det like mange saker som før, noe som betyr at færre takker nei til å gjøre opp en sak gjennom mekling, sier Bie Riber.

Bie Riber sier det har vært en gledelig utvikling i aldersgruppen under 15 år. Fra 2015 til utgangen i 2017 har det vært en halvering i denne gruppen med 52 personer i 2015, 52 personer i 2016 og 25 personer under 15 år i 2017.

– Det er svært gledelig, også i alderen 20 til 40 år har det vært en betydelig nedgang, melder han.

Følger trenden

Av de innkomne sakene i 2017 var 15 prosent naskerisaker, 12 prosent skadeverk, ti prosent trusler, fem prosent krenkelser og seks prosent var nærmil­ jøkonflikter som nabokonflikter, husdyrhold og borettslags­ konflikter. Voldssaker topper statistikken med 16 prosent, noe som ifølge Bie Riber følger trenden fra tidligere år selv om antallet saker gikk ned fra 106 i 2016 til 81 i 2017. Totale innkomne saker er redusert fra 508 i 2016 til 444 i 2017.

– Men vi fikk like mange straffe­ saker og henlagte straffesaker til

Den største gruppa som havner til mekling i konfliktrådet er men­ nesker i alderen 15 til 18 år med hele 264 personer, her har det vært en jevn økning de siste åra.

Bie Riber mener dette kan ha en sammenheng med at konflikt­ rådene fra 2014 er ansvarlig for gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

– I løpet av 2017 har vi i Agder fått inn 21 nye saker der ungdom­ mene er dømt til slike straffer.

Det gjelder de som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet.

Ungdommene må møte dem de har påført en skade til en reflekter­ ende og gjenopprettende samtale, forklarer lederen.

Som en del av denne konse­ kvensen må ungdommene forplikte seg til å følge en oppføl­ gingsplan med ulike krav over den perioden straffen varer, i tillegg til å ha jevnlige møter med et oppføl­ gingsteam som består av privat og offentlig nettverk. Bie Riber opplyser i pressemeldingen at 21 ungdommer i løpet av 2017 har fullført straffegjennomføringen.

For 16 ungdommer ble det brudd.

Gratis tilbud

Mekling gjennom konfliktrådet er gratis. På Ager er det 31 meklere store og små kommuner.

Meklernes oppgave er å mekle mellom partene uten å ta stilling til rett eller galt.

– Vi har til hensikt å gjenopp­ rette mest mulig av den skaden som har oppstått ved lovbrudd eller konflikt, sier Riber.

Vant pris Dagen etter at Anne-Line Henriksens «I vår hage» ble levert fra ­trykkeriet, fikk den nye hageboka flest stemmer under kåringen av årets tvedestrandsbok.

Dagen etter at Anne-Line Henriksens «I vår hage» ble levert fra trykkeriet, fikk den nye hageboka flest stemmer under kåringen av årets tvedestrandsbok.

De fremmøtte, som ikke var overveldende mange i det våte novemberværet, fikk avgjøre skjebnen til finalbøkene. Bokbyens Solveig Røvik instruerte i stemmegivning; her var det om å gjøre å få flest poeng.

Publikum fikk 5 poeng å gi til sin favoritt, og deretter 4, 3, 2 og 1 poeng til de fire andre.

Da opptellingen var ferdig, viste det seg at Henriksens hagebok hadde vunnet med 11 stemmer mer enn nestemann.

6

SØRLANDSAVISEN

MENING

SA

MENING SEND INN DITT INNLEGG

meninger@sorlandsavisen.no Legg gjerne med ved bilde - Papirutgave onsdag

Bemanning:

En fot innenfor

Vi trenger bemanningsbransjen. Den kan være med på inkluderingsdugnaden og få flere ut i arbeid

LEDER:

Elektriske biler Det er stadig økende interesse for helelektriske familiebiler i Norge.

Det er gledelig å se effekten av at forbrukerne har fått mer kjennskap til elektriske biler, konstaterer Teslas kommunikasjonssjef. Elbilene hadde riktignok en tilbakegang i 2016. I fjor ble det en kraftig økning igjen. Vel 33.000 biler ble solgt, noe som utgjør en markedsandel på 21 prosent. Det er et salg som er 36 prosent over 2016.

Margret Hagerup, Høyres arbeidslivspolitiske talsperson

Hvert år er det over 80.000 personer som får en fot innenfor arbeidslivet gjennom bemanningsbransjen.

De fleste bruker bransjen som en inngangsport til arbeidslivet, og gjennomsnittlig tid i bemanningsbransjen er fire måneder. For mange er også slike kontrakter en måte å finne ut hva man ønsker å jobbe med fremover, og hva man er best egnet til. Bemanningsbransjen fyller derfor en viktig rolle i samfunnet vårt, og de er med på å styrke arbeidslinjen.

18.januar er det høring på en rekke forslag som omhandler bemanningsbransjen. Arbeiderpartiet vil ha midlertidig forbud mot innleie, begrenset geografisk, eller etter bransje. SV vil ha forbud mot generell innleie og kun tillate

vikarbruk og utleie mellom produksjonsvirksomheter. Begge forslagene er dårlige og mangler nyansering.

For å trekke en sammenligning tilbake til skoletiden vil dette ramme hele klassen, når det egentlig er enkeltpersoner som står for uønsket atferd. Skal man straffe geografisk er det kommunegrenser som avgjør, skal man straffe etter bransje, har man ikke respekt for enkeltaktørene innenfor bransjen.

Man glemmer også bemanningsforetakene i diskusjonen. Å be et bemanningsbyrå om å legge ned driften sin midlertidig, er det samme som å si at de skal avvikle driften.

Da kan en likeså godt gå for SVs forslag. Det vil jeg sterkt advare mot.

Med forbud er det de seriøse bemanningsbyråene og virksomhetene som

blir skadelidende. La oss heller sørge for at vi har et ryddig og organisert arbeidsliv, og at vi fremdeles har bemanningsbransjen på lag. Det fortjener bransjen, og alle de som jobber i og utenfor den.

– Verdien av arbeid er velferd, sa Erna Solberg, nylig på NHOs årskonferanse. Fast ansettelse er og skal være en hovedregel i norsk arbeidsliv, men det forutsetter først at en kommer inn. Det kan bemanningsbyråene være med og bidra til, også i fremtiden.

Helseminister Bent Høie må gå av eller rydde opp....

Vidar Kleppe, Politisk nestleder for Demokratene i Norge

Det er rett og slett en stor politisk skandale at alt for mange kreftpasienter i Norge kan dø fordi at ikke helseministeren viser “politisk handlekraft” ved å gi norske kreftpasienter gratis tilgang de nye kreftmedisinene som virker.

Det er også et trist faktum at Bent Høie mener at medisinen spinraza er for dyr for verdens rikeste land Norge. Spinraza er den eneste

medisinen på markedet som har livsforlengende effekt for pasienter med den alvorlige muskelsvinnsykdommen spinal muskelatrofi.

og regjeringen ingen begrensninger når de i årene fra 2013 til 2016 i følge tall fra Norad brukte hele 136.2 milliarder kroner i norsk bistand.

Dette medfører at norske barn heller ikke får den livreddende medisinen spinraza grunnet manglende «politisk handlekraft» fra helseministeren.

Om ikke helseminister Bent Høie snarest rydder i kreftmedisin og spinraza-skandalen så må han rett og slett gå av som helseminister i Norge. Nok er nok!

Samtidig med dette viser Bent Høie

Jeg er blant mindretallet av dem som kjører fire hjul og er elbilfrelst.

Jeg er faktisk så fascinert av dette kjøretøyet at jeg har kjøpt inn tre eksemplarer av firehjulsdoningen som må lades opp kontinuerlig via husets strømnett. Veldig greit å alltid ha en bil en kan kjøre med, når avtalene kan stå i kø. Årsforbruket til både Kia Soul, Hyundai Yonic og Tesla blir faktisk bare en del av hva min dieseldrevne varebil koster. Sistnevnte må jeg ha for å kjøre ut aviser og blader fra tid til annen, men spørsmålet er selvfølgelig når også denne må byttes ut med elektrisk kraft. Til nå har batterikapasiteten vart lenge nok.

Stadig presenteres imidlertid biler med batterier som varer lenger.

Men jeg er ikke den eneste som er veldig facinert av elbilens gode sider.

Posten Norge har allerede en av verdens største flåter av el-kjøretøyer.

Neste år utvides den med en elektrisk semitrailer fra Tesla. De starter produksjonen av en semitrailer med rekkevidde på opptil 800 km med maksvekt og motorveihastighet. Pressesjef John Eckhoff i Posten Norge innser at fremtiden er elektrisk i alle kjøretøysegmenter.

Teknologiutviklingen går veldig raskt. De elektriske kjøretøyene som kommer i nær fremtid ser ut til å møte Postens behov når det gjelder rekkevidde, sikkerhet og kostnader. Ut fra dette innser Eckhoff at det er viktig å teste ny teknologi så tidlig som overhodet mulig. Tesla Semi vil ha en svært lav luftmotstand, autopilot-teknologi, autoamtisk nødbrems, filholder og kollisjonsvarsling som skal bidra til å gjøre kjøringen tryggere. Egne ladestasjoner vil kunne lade lastebilen til en rekkevidde på 640 kilometer på 30 minutter.

Det er flott å se at Posten og Bring har redusert sine utslipp med over 40 prosent siden 2009. Nå har de satt seg ambisiøse mål om å benytte kun fornybare energikilder innen 2025. Elektrifisering av kjøretøy er en sentral del av dette målet. Tesla Semi skal benttres mellom terminaler i Posten Norges linjetrafikk. Særlig her i Norge, der nybilsalget skiller seg fra alle andre land. Hybrid og elbilsalget utgjør halve salget. I siste måned av 2017 var faktisk de ladbare bilene for første gang i flertall. Elektriske biler økte i Norge med 36,3%, plugin hybrid med 41,5%, hybrid med 18,8%, hydrogen 139,1% og gass hele 900%. Sammenliknet med 2016 gikk salget av bensindrevne biler ned med 12,5% og dieselbiler med 23,1%.

Det skal bli spennende å se om alle de nye bilene som produseres kommer til å slå an. Det antydes av bilforhandlerne at det kommer til å bli solgt i overkant av 50.000 elbiler i året vi nå har begynt på. I 2017 ble det solgt i overkant av 33.000. Økt salg kommer til å komme takket være nye modeller av Nissan Leaf, Hyundai Kona, Tesla Model 3, Jaguar i-Pace, Audi e-tron quattro og Kia Niro Electric. Og det skulle ikke forundre meg om det kommer flere.

Godt bilår ønskes!

Redaktør

Arnt Georg Arntzen aga@sorlandsavisen.no

Utgiver: Tvende Media Postadr. PB 383, 4846 Arendal Produksjonssjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: tli@tvende.no

Tips oss: Tips oss om lokale saker post@­sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00 Annonsebestilling: annonser@­ sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Distribusjon: Norpost AS Tlf. 22 07 94 00 E-post: post@norpost.no www.norpost.no Trykk: Amedia

SØRLANDSAVISEN

7

8

SØRLANDSAVISEN

ØKONOMI

SA

Økonomi

Bitcoin – papirløse penger på godt og vondt Mange av oss har hørt om Bitcoin. Bitcoin er den mest kjente av såkalte kryptovalutaer som er på full fremmarsj om dagen.

Morgan Omdal er utdannet revisor og autorisert regnskapsfører. Har erfaring fra Skatteetaten, Toll­vesenet og privat regnskapsfører­virksomhet.

Driver også flere regnskapskontorer i Agder og Rogaland. Han har hovedvekt på regnskap for selskaper og næringsdrivende. Driver også med gjeldsrådgiving for privatpersoner.

En Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel som benytter seg av kryptografi for å sikre transaksjoner, og kontroll over generering av nye valutaenheter.

Regulære valutaer, som den norske kronen, er kontrollert sentralt av statsbanken. Slik er det ikke med de digitale valutaene – her er kontrollen på mange måter desentralisert.

annet hvem som eier valutaen, og hvordan kjøp og salg fungerer.

Daglig kommer det nyheter som peker i ulike retninger når det gjelder for eksempel Bitcoin. På den ene siden kan vi lese om investorer som har tjent store penger på å være tidlig ute med å handle, på den annen side kommer det advarsler fra enkelte eksperter mot å gå inn i dette valutamarkedet.

Stor utbredelse I forbindelse med utbredelsen av stadig flere digitale valutaer reiser det seg en del spørsmål. Blant

Varsellamper Investerings direktør Stig Myrseth mener varsellampene blinker rødt i kryptovalutamarkedet.

Det mener han forøvrig også om boligmarkedet. Han peker på at det aldri kan bli mer enn 21 millioner Bitcoin, og at det isolert sett skaper en knapphet, som igjen fører prisen opp. Problemet er bare at når det går tomt for Bitcoin, kan investorene hive seg over en av de 1400 andre kryptovalutaene, herunder Litecoin, Monero, Ether, og New Economy Movement – for å nevne noen.

Altså er det en iboende knapphet når det gjelder den enkelte kryptovaluta, men markedet som sådan kan alltid utvides. Hittil har det

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

”Sko ut livet”

«Paul sykler Norge på langs”

Et portrett av skomaker Henning Langendorf i Grimstad som har vært i yrket i 38 år.

Paul, kjent fra padleserier på TV Agder, sykler Norge på langs på jakt etter gode historier.

”Kort og Godt – Sprøstekt ørret”

”Håbestadfilmen - del 1”

Ny sesong med de de glade trønder-kokkene Lars Erik og Robert. Her lager de sprøstekt ørret med tilbehør.

Nostalgisk gjensyn med Håbestad i Fjære.

Filmopptak fra 1949 til 1957. Del 1

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

vært IT-entusiaster som har stått bak utstedelsen av kryptovalutaer.

Nå begynner imidlertid også store selskaper, de såkalte børslokomotivene, å hive seg på bølgen.

Eastman Kodak vil snart lansere Kodak-coins.

Hva skjer med kryptovaluta-kursene når tilbudet til slutt overvelder etterspørselen?

Det er ikke alltid stigende renter eller økonomisk nedgang, såkalt resesjon, som fører til at de fleste bobler sprekker, men at tilbudssiden øker så hurtig at boblen til slutt kollapser under egen tyngde.

Ulike lands reaksjoner Et annet spørsmål er hvordan de ulike lands regjeringer reagerer på inntoget av kryptovaluta. De enkelte lands mulighet til å devaluere sin egen valuta er et verktøy som kan komme godt med i dårlige tider. Denne muligheten forsvinner ved bruk av kryptovaluta. Hellas fikk smertelig erfare virkningene av finanskrisen i 2008. I flere år etterpå vurderte myndighetene hvilke tiltak man kunne utføre for å unngå at landet

gikk konkurs. Man stod igjen med tre virkemidler.

Ett av dem var devaluering av landets valuta. Problemet er bare at Hellas er med i eurosamarbeidet, og euroen styres i praksis av store land som Tyskland.

Kina har sagt at de vil slå hardt ned på kryptovaluta, og den kinesiske sentralbanken har nå valgt å totalforby kryptovaluta i landet.

Sør-Korea har varslet at de følger etter Kina i dette spørsmålet.

Resultatet er at 97% av kryptovalutaene faller i verdi som følge av dette.

Storhetstiden over?

Spørsmålet er om storhetstiden til de digitale valutaene allerede er forbi. Kanskje vil vi se at disse valutaene etter hvert blir mer og mer brukt som ordinære betalingsmidler og ikke bare som investeringsobjekter for spekulantene. I så henseende er det verdt å merke seg at Petter Stordalen har sagt at man snart vil kunne betale med Bitcoin på Choice-hotellene.

SØRLANDSAVISEN

9

10

SØRLANDSAVISEN

11

SØRLANDSAVISEN

E T S R Ø T S S E G R O N R E L D N A H R O F HONDA I 2017!

freepik.com

TOPPMODELLEN

HONDA CR-V

EXECUTIVE SENSING 4X4 160 HK • AUTOMAT

KOMPLETT PAKKE LEVERT KRISTIANSAND

3.990,-*

pr mnd inkl. hengerfeste, vinterdekk og met.lakk.

Forskuddsleie 99.900,-

ÅPNINGSTIDER Mandag-fredag 08.30-16.00 Torsdag 08.30-20.00 Lørdag 10.00-14.00 www.mobile.no

Skibåsen 4, Sørlandsparken, 4636 Kristiansand • Tlf. 38 05 87 00

* Vilkår leasing: 48 mnd, terminleie kr 3.990,- pr mnd, forskuddsleie: 99.900 kr, 3,95% nom rente, totalkost på hele perioden kr 296.610,- vil variere med rentenivå. Etableringsgebyr kommer i tillegg 3.995,- termingebyr 106,- Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell.

Det tas forbehold om eventuelle feil eller endringer. Imp.: Honda Motor Europe Ldt. Fobehold om feil i annonsen.

12

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

13

14

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

15

16

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

17

18

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

19

20

SØRLANDSAVISEN

21

SØRLANDSAVISEN

På barrikadene med

Granerevyen

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Fredag Lørdag Fredag Lørdag

19. januar 20. januar 26. januar 27. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

22

SØRLANDSAVISEN

REISE

SA

Reise

Mangler litt av den fra

UTSIKT: Fra katedralen på åskammen får man utsikt over hele Cannes

Cannes er film og musikk. Den franske byen forfører med luksus­ hoteller, deilig mat, en en-deløs, hvit strand, en pittoresk gammelby og et rolig slaraffenliv dersom du har råd til det. Men i jakten på pengesterke gjester har de glemt å holde på det franske preget.

Av Tomas Fordelsen

Cannes har alltid vært kjent som filmbyen ettersom det er her den mest betydningsfulle filmfestiva-len i Europa finner sted, hver

vår. I juni og september er det den øvrige underholdningsindustrien som feirer seg selv. Resten av sommeren er Cannes overfyllt

med turister på jakt etter en flik av det glamorøse livet blant seilbåter, sportsbiler, lokale delikatesser og andre luksusvarer.

Norske priser

Her finner du nemlig alle de gullsmeder, parfymebutikker, moteforretninger og skjønnhetssalonger som din instagramprofil måtte behage. Spisesteder finnes det i hundretalls.

Jo nærmere man kommer sjøen jo bedre og dyrere blir det.

Ankommer man med tog, er det riktignok ikke det trive-ligste førsteinntrykket man får, med sotete bygninger, slitte gatekjøkken og lugubre øl-kneiper til velkomst, men Cannes føles stort

sett trygg overalt hvor man går.

Prisene er tilnærmet lik norske, og gatepolitiet er svært synlig, hvilket antakelig virker avskrekkende på dem med uærlige hensikter.

Flott gammelby

Fortausrestaurantene ligger noen ganger litt for nærme trafikken.

At forbipasserende fotgjengere snubler i stolbenet ditt, setter en demper på feriefølelsen. Bilene er litt for mange og kjører for raskt.

Dersom man vil nyte måltidet i roligere omgivelser, borte fra eksosen, kan gamlebyen by på et nostaglisk bakteppe for en romantisk middag. Her ligger serveringsstedene vegg i vegg, og ser-vitørene må ta brosteinen

i bruk for å manøvrere mellom bordene på de knøttsmå terrassene.

Som et filmsett

De lave murhusene er ganske velholdt og mange av dem prydet med blomster. Fasaden på buss-stasjonen er et kunstverk i seg selv, med sine malerier. En spasertur gjennom gamlebyen i sol-nedgangen gir en helt annen form for ro enn stranden gir, bare du kommer deg forbi hordene av sultne turister nederst i bakken.

Den smale hovedgaten som snor seg elegant oppover den bratte åskammen, leder opp til katedralen Eglise Notre-Dame de l’Espérance, som på nattestid er

REISE

SØRLANDSAVISEN

23

anske følelsen TÊTE À TÊTE: I Cannes gamleby ligger restaurantene tett i tett.

INNBYDENDE: Gatene i Cannes er stort sett rene og velholdte.

opplyst med lyskastere. Kombinert med labyrinten av murer, trapper, smau og portrom, får en følelsen av å være på settet til en James Bond-film. Herfra kan du kan nyte utsikten over hele Cannes.

Luksuriøst

Langs den to kilometer lange strandpromenaden, Promenade de la Croisette, finner du de mest eksklusive barene. De dekker bryggen som går langs boulevarden og leies som regel ut til selska-per som ønsker å reklamere for seg selv når det er bransjetreff i byen. I øst ligger casinoet Palm Beach, og i vest ligger gamlehavnen, hvor luksus-yachter og seilbåter ligger «tête à tête».

Den overdådige luksusen finner du på boulevarden langs strandkanten. Det er her fiffen holder til. Du ser det på de gamle og utsmykkede hotellene med dørvakt og lysekrone i foajeen, og Ferrarier i oppkjørselen. Om du ikke har råd til å betale en månedslønn for et helgeopphold her, kan du kjøpe deg en kaffe i baren til 100kr og nyte utsikten over rivieraen mens du menger deg med de rike og berømte for en stakket stund.

Internasjonalisert

Innbyggerne har vært bortskjemte med, eller belastet med - alt etter hvordan de ser det, kjøpekraftige besøkende gjennom størstedelen av året. Når innbyggertallet på

drøye 70 000 drukner i tusener av turister og konferansedelegater, rømmer innbyggerne landsdelen, og leier boligen ut via Internett.

Det setter sitt preg på kulturen og maten som serveres i byen. Alt er veldig internasjonalisert.

Den levende musikken som dominerer er amerikansk og glatt. Maten er som på all inclusive-hotellene i syden; mild og gjenkjennelig for selv de mest pysete ganer.

Servitørene snakker engelsk, nesten uten aksent, og gir deg en burgermeny på engelsk av gammel vane. Midt i hjertet av Cannes, på den store plassen mellom

VEGGPRYD: Selv busstasjonen i Cannes er en attraksjon i seg selv.

gamlebyen og boulevarden, finner vi en enorm McDonalds - mindre enn hundre meter fra

kongressenteret som troner som en oljeboreplattform i vannkanten.

24

SØRLANDSAVISEN

FAKTA & HISTORIE

SA FAKTA & HISTORIE

Menighet i medienes sø ligger ikke dømmesyke, men en brennende omsorg for de ubotferdiges frelse», skriver Svebak.

Og «Derfor gledet Laestadius seg storlig da vekkelsens vårflom brøt fram over telefrosne hjerter i det høye nord».

Avhold og skole

I Nord-Sverige opprettet han landsdelens første avholdsforening, samt en misjonsskole, og flere slike skoler kom til. «De ble alle likesom planteskoler for vekkelsens nesten utrolige fremgang», skriver Svebak. Læstadius gikk også hardt ut mot alkoholens konsekvenser for den samiske befolkningen.

Den religiøse vekkelsen blant befolkningen i Karesuando oppsto etter et jordskjelv i 1840-årene, og bredte seg i samisk-, finsk- og svensktalende miljøer. Mot slutten av 1840-årene nådde bevegelsen også Norge: Kautokeino, Alta, Lyngen og Ibestad.

PREKER: Francois-Auguste Biard malte bildet «Læstadius preker for samene» i 1840, som henger på Nordnorsk Kunstmuseum.

Foto: Themightyquill / Wikimedia Commons

Læstadianerne mener de har den samme lære og forkynnelse som på Jesu tid. Med Tysfjord-sakene har menigheten kommet på dags­ orden. – Vi er vanlige folk som vil leve ordentlige liv, kommenterer talsmann for menigheten.

Kjersti Blehr Lånkan

I forbindelse med overgrepene i Tysfjord har den læstadianske menigheten fått negativ oppmerksomhet i mediene. Flere – dog ikke alle – av ofre og overgripere skal ha tilknytning til menigheten. I politiets rapport om overgrepene heter det imidlertid at de ikke har noen grunn til å tro at religiøs tilhørighet har betydning for overgrepene.

Læstadianismen er en del av Den norske kirke, og antallet læstadianere i Norge anslås til rundt 50.000. Talsmann for den læstadianske menigheten i Norge, lege og forsker Stein Roald Bolle, fremhever at det sentrale for læstadianerne er den kristne troen.

– Vi har ingen annen forkynnelse enn det Jesus, apostlene og Luther hadde, det er akkurat den samme læren vi holder fast ved.

Troen, og kun den, er veien til frelse. Så skal man jo leve et pent og pyntelig liv som kristen, men man blir ikke frelst på grunn av det man gjør, men på grunn av troen, sier han.

Lars Levi Læstadius

Mannen som startet bevegelsen, den svenske presten Lars Levi Læstadius, var sønn av nybyggeren Carl Læstadius og samiske Anna Magdalena Johansdotter. Han ble født i Jäkkvik i Sverige, i det

han selv beskrev som «en kall och ussel stuga» i år 1800. Fattigdom og disharmoni satte sitt preg på hjemmet. Faren var brutal i fylla, og moren hadde et melankolsk sinn, ifølge prest og kirkehistoriker Kåre Svebaks beretning om Lars Levi Læstadius, publisert av Lutherstiftelsens forlag i 1970.

25 år gammel ble Lars Levi Læstadius ordinert som prest, og året etter tiltrådte han som sogneprest i Karesuando, Sveriges nordligste tettsted. Det var imidlertid ikke før fylte 44 år at Læstadius kom fram til «en trygg frelsesvisshet», skriver Svebak.

Det skjedde etter et møte med den unge samiske kvinnen Milla Clementsdotter, som han kalte Maria. Læstadius opplevde at Maria «hadde erfaringer i nådens orden» han ikke hadde hørt tidligere, og han skrev at «nu först, tänkte jag, nu ser jag wägen, som leder til lifwet».

Svebak påpeker at Læstadius ikke nøyde seg med å forkynne det søte evangelium, men også Guds vrede og dom. «Bak denne nerve i den såkalte læstadianske vekkelse

20 retninger

Den læstadianske bevegelsen er splittet mange ganger siden rundt år 1900, og rommer i dag omtrent 20 ulike små og større retninger, forteller Torjer Andreas Olsen, førsteamanuensis ved Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT).

Tre retninger dominerer i Norge: De førstefødte som har menig­ heter spredt over hele landet, særlig i flere av de større byene (Narvik/Ofoten, Lofoten, Tromsø, Tysfjord, Bugøynes, Kirkenes, Bodø, Trondheim, Oslo, Porsgrunn), Lyngenlæstadianismen (Tromsø, Nord-Troms, Alta, Kautokeino og Vadsø) og Alta-retningen/ de småførstefødte (Alta, Øst-Finnmark).

– Navnet «de førstefødte» kommer av ideen om å være «av den førstefødte menighet», altså de sanne kristne. Navnet «de småførstefødte» er i utgangspunktet et økenavn gitt av motstandere, forteller Olsen.

Læstadianerne er stolte av den lokale og nordlige arven, understreker Olsen. Når det gjelder

forholdet til det samiske samfunnet, er det tvetydig.

– Læstadianismen er en viktig del av samisk historie uten å være synonymt med samisk kristendom.

Mange samer er i dag læstadianere, men læstadianismen passer heller dårlig med den moderne urfolksidentiteten, sier han.

Bolle forteller at samene i dag utgjør et lite mindretall av vekkelsen.

Spenningsforhold

Læstadianismen har siden starten stått i et spenningsforhold til kirken, ifølge Roald Kristiansen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved UiT. – Læstadius var ikke redd for å kritisere sin samtids kirke, sier Kristiansen.

Læstadius var pietist, og det kom til å prege den vekkelsen han la grunnlaget for. Prestene var dessuten mange steder negativt innstilt til læstadianerne fordi de forstyrret gudstjenestene.

– Læstadianerne ble ofte sterkt grepet og lot det komme til uttrykk gjennom ekstatiske utbrudd med hyl, gråt, hopping, omfavnelser og lignende, sier Kristiansen.

Noen steder tilkalte presten lensmannen for å roe gemyttene.

– Den mer organisatoriske spenningen i forhold til kirken kom til uttrykk ved at bevegelsen hadde sine egne predikanter og egne møter, uavhengig av prest, sier Kristiansen.

I nyere tid, på 1970- og 80-tallet, skapte endringer og reformer i statskirken splid med læstadianerne flere steder.

– Vanlig kirkelig praksis, som juletre i kirken, skapte samarbeidsproblemer med den læstadianske forsamlingen. Rundt årtusenskiftet bestemte en av de læstadianske gruppene – de førstefødte – seg for selv å ta hånd om dåp og nattverd, forteller Kristiansen.

Kjønn og makt

Torjer Andreas Olson har forsket på kjønn og makt i det læstadianske miljøet. Han forteller at

FAKTA & HISTORIE

SØRLANDSAVISEN

predikanten har en særs sterk posisjon i læstadianismen.

– Han – det er alltid en mann – har ingen spesiell utdannelse og plukkes ut av forsamlingen, i praksis av andre predikanter.

Predikantene snakker Guds ord og forvalter sannheten. Dette gir enorm makt og enormt ansvar.

Det er få offisielle roller i menighetene som er åpne for kvinner, forteller han.

Det legges vekt på at ekteskapet er rammen for seksualitet og samliv, at mannen er familiens

LÆSTADIUS: De franske malerne Emile Lassalle og Sébastien-Charles Giraud står bak dette portrettet av Lars Levi Læstadius. Litografiet er datert til mellom 1842 og 1856. Foto: Dag A. Ivarsøy / Nasjonalmuseet

overhode, og at homofili er synd.

I store deler av miljøet må kvinner fortsatt dekke til håret under forsamlingene. På 1960- og 70-tallet begynte imidlertid læstadianerne å snakke og skrive om kjønn og kjønnsroller, påvirket av storsamfunnets likestillingsdebatt.

– I dag er det en viss flyt.

Kvinner tar høyere utdanning.

Bevegelsen er mer en bybevegelse enn en distriktsbevegelse, forteller han.

Selv om politiet i sin rapport avviser at religiøs tilhørighet har

hatt betydning for overgrepene, skriver de at det i noen tilfeller har hatt betydning for politiets mulighet til å innhente informasjon om det som har skjedd.

– Dette går blant annet på hvordan man skal forstå avvergeplikten, hvor det for noen år siden ble en innskjerping i norsk lovverk.

Vi har derfor endret vår praksis slik at vi bedre skal kunne hjelpe både offer og overgriper, og slik at lovverket følges, sier Bolle.

Seksualitet

Med økt sentralisering og urbanisering er læstadianismen i større

grad blitt en av flere kristne bevegelser, påpeker Olsen.

– Særlig de unge ønsker å være kristne, samtidig som de ser med stolthet på arven fra den læstadianske vekkelsen.

De overgrepssakene som har kommet fram, har nok likevel rystet bevegelsen. Predikantene har gjennomgående taklet slike saker elendig. Flere av menighetene har dermed måttet utvikle retningslinjer og ordninger for

sånt, sier han. Seksualitet er et vanskelig tema for læstadianerne, ifølge forskeren.

– Det er tradisjon for at seksualitet først og fremst knyttes til synd og skam. Dermed er det et tema det er vanskelig å snakke om, sier Olsen. Bolle mener det er en for snever forståelse av læstadiansk forkynnelse.

– Seksualitet er en gave fra Gud som tilhører ekteskapet, kommenterer han.

SØRLANDSAVISEN.NO

økelys

25

26

SØRLANDSAVISEN

FAKTA & HISTORIE

Første kvinne i statsmini

STATSMINISTER: Bildet viser Oscar Torps regjering etter det første statsråd på Slottet. I Torps regjering fikk Aaslaug Aasland prøvd seg som statsminister i en periode.

Mange var skeptiske da Aaslaug Aasland kom inn i Arbeiderpartiregjeringen i 1945. Men fordommene forsvant raskt da de merket seg stå-på-viljen hennes og engasjementet for sosiale spørsmål.

AV HANNA SKOTHEIM

Aaslaug Aasland, Norges første kvinnelige fungerende statsminister og den første kvinnen her i landet som bestyrte et

departement, var også opptatt av de nære ting.

– Å stelle med mennesker, det å komme et annet menneske inn

på livet, det er vel det mest interessante og mest givende som finnes, svarte hun da en journalist, på 60-årsdagen hennes, spurte henne om meningen med livet.

I dag står ordene skrevet på minnestøtten av Aasland, plassert utenfor Sandes Rådhus. Det var medlem av historielaget i Sandnes, Arne Hove, som tok initiativ til å reise Aaslands bauta på kvinnedagen i 2013. Han står også bak navnet på plassen, «Aaslaug Aaslands plass», i Sandnes sentrum.

Sosiale spørsmål

Pioneren ble født inn i et radikalt

og frisinnet hjem 11. august 1890 i Sandnes. Morfaren drev en spinneriforretning, som han etter hvert overlot til faren hennes. Da faren ble syk og døde bare 46 år gammel, ble det ekstra mye å gjøre for Aaslaug som hjalp til i butikken.

Hun var glad i å arbeide, men skole likte hun dårlig. Etter grunnskolen tok hun arbeid som kontordame på et advokatkontor.

Etter en stund fikk hun ny motivasjon til å fortsette skolegangen, og dro til Oslo, der hun i 1911 avla eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium. Veien gikk videre til jus ved universitetet, og avlagt juridisk embetseksamen i 1922.

– På grunn av sitt store engasjement for sosiale spørsmål brøt Aasland med sin lovende advokatkarriere, forteller Hove.

Aasland var i perioden 1924–1931 leder for sosiale kurs i Oslo i regi av Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN).

– På sosiale kurs var det orientering om alle de daglige gjøremålene en kvinne ble stilt overfor i hverdagen den gang.

Kursene var forløperen til Sosialhøgskolen, opplyser Hove.

Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) var blitt stiftet av kvinnesaksforkjemperen Gina Krog i 1904. Organisasjonen kjempet for

FAKTA & HISTORIE

SØRLANDSAVISEN

27

isterstolen

KVINNESAK: I tillegg til å være politisk aktiv var Aaslaug Aasland kvinneforkjemper og leder for sosiale kurs i Oslo i regi av Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN).

Foto: NTB scanpix

tok med seg videre i arbeidet som sosialminister, sier Hove.

Det var Sven Oftedal som var minister da Aasland kom inn i Sosialdepartementet. Etter kort tid ble han syk, og Aasland overtok statsrådsrollen. Noen offentlig ministertittel fikk hun imidlertid ikke før tre år senere. Fordi hun var kvinne, ble Aasland møtt med en del skepsis i starten. Men det var før hun fikk vist frem hvor verdifullt arbeid hun faktisk gjorde.

– Takket være sin store menneskelighet, sjarm og sosiale vilje ble Aasland en frontfigur i norsk sosialpolitikk, forteller Hove.

Nye lover Foto: NTB scanpix

kvinnelig stemmerett, kvinners rett til fritt valg av utdanning og yrke, og kvinnelig representasjon på Stortinget. Personlig var Aasland svært engasjert i kvinnekampen.

«Det er klart at de samme lover som gjelder for det enkelte menneske og for det enkelte hjem, også gjelder i samfunnet. Hvordan tror De det ville være i hjemmene, dersom det bare var fedre der?» siteres Aasland i boken «Fast Plass – Norske kvinner på sokkel».

Frontfigur

Fra 1931 til 1936 arbeidet Aasland som inspektør ved Landskvinnefengselet.

Institusjonen fungerte også som

tvangsarbeidshus for kvinner, der løsgjengere og fattigfolk ble brakt inn. Den opprinnelige hensikten med tvangsarbeidshus, eller såkalte tukthus, var å gjøre «arbeiderne» til nyttige medlemmer av samfunnet.

15. mai 1945 tiltrådte Aasland direktørstillingen ved Bredvedt kvinnefengsel, som etter frigjøringen ble omgjort til fengsel for kvinnelige landssvikere. Etter bare noe måneder tok hun permisjon herfra, da hun av statsminister Einar Gerhardsen ble spurt om å være konsultativ statsråd for Sosialdepartementet.

– Fartstiden i fengselet ga nok Aasland mye kunnskap som hun

Det første statsråd Aasland gjorde, var å arrangere hjemreiser for 28.000 finnmarkinger som hadde evakuert under andre verdenskrig.

Deretter avviklet hun fangeleirer og sendte krigsfanger tilbake til deres respektive hjem.

Med Aasland ble også en rekke lover fremmet. Både ny lov om trygdeordning og ny lov om barnetrygd ble innført. Mens hun var statsråd, ble også 1. mai og 17. mai innført som fridager, i tillegg til at det kom diverse lover om pensjonsordninger for militære og sjømenn.

At Gerhardsen gikk av etter sin andre periode i regjering, betydde ikke slutten for Aaslands politiske karriere. Da Oscar Torp dannet

NØKTERN: Arne Hove beskriver politikerpioneren Aaslaug Aasland som nøktern, målrettet og opptatt av de svake i samfunnet. Foto: NTB scanpix

ny regjering i 1951, ble Sandneskvinnen med videre. Hun tok over for Kirsten Hansteen, Norges første kvinnelige regjeringsmedlem, og ble minister for Sosial- og helsedepartementet, før hun to år senere fungerte som Norges første kvinnelige statsminister i Torps fravær.

sosiale saker, tok hun med seg inn i pensjonisttilværelsen.

– Aasland var nøktern, målrettet og genuint opptatt av de svake i samfunnet, sier Hove om den kvinnelige politikeren.

Aaslaug Aasland døde i 1962, 72 år gammel. Urnen er i senere tid overført til Sandnes.

Oppslukt av arbeidet

Kilder: Arne Hove: Aaslaug Aasland. En politisk pioner. Arbeiderhistorie.no. / Årboken til Sandnes Historielag.

Hilde Herming: Fast Plass. Norske kvinner på sokkel. Forlaget Press AS, Oslo, 2017.

Selv om Aasland ikke nødvendigvis var klar for å slutte i jobben, fikk hun i 1953 innvilget «avskjed i nåde» på grunn av en mer og mer påtrengende leddgikt. Interessen for samfunnsspørsmål, spesielt

28

SPILL & MORO

SA 1. Hva er kvede?

SØRLANDSAVISEN

SPILL & MORO 12. Hva regnes som Norges nasjonalrett?

2. Hvor mange VM-medaljer har Marit Bjørgen?

13. Hvilken nasjonalitet hadde romhunden Laika?

3. Hva er Norges vanligste etternavn?

14. Hvem ble statsminister på Cuba i 1959?

4. Hvilket år ble Siv Jensen født – 15. Hva er den kjemiske formelen 1964, 1969 eller 1973? for karbondioksid?

5. Hvem spilte rollen som Juliet Capulet i filmen «Romeo + Juliet» 16. Hvem regisserte filmen «Schindlers liste» fra 1993?

(1996)?

6. Hva er det mest av i egg av 17. Hvor mange universiteter er det i Norge – åtte, ti eller tretten? vitamin A og vitamin C? 7. Hvilken kunstform driver Sverre 18. Hva heter låten Alexander Rybak vant Eurovision Song Bjertnes med?

Contest med i 2009?

8. Hva er UNESCO? 19. Hvor arrangeres årets 9. Hva slags dyrehår brukes til å vinter-OL? lage fiolinbuer?

20. Hvilket dyr dreper flest men10. Hva er Snåsamannens egen- nesker årlig? tlige navn?

21. Hvilken rolle spilte Courteney 11. Hvilket år brakk Oddvar Brå Cox i den amerikanske tv-serien staven – 1975, 1982 eller 1989? «Friends»?

Løsning

1. Erna Solberg har nylig vært på besøk hos Donald Trump i Det hvite hus. Var dette hennes første, andre eller tredje gang i Det hvite hus?

2. Hvilken statlig institusjon ble inntil 12. november ledet av Christine Meyer?

3. Odvar Nordli døde 9. januar i år. Når var han statsminister i Norge?

1. En frukt 2. 26 3. Hansen 4. 1969 5. Claire Danes 6. Vitamin A (det er ikke vitamin C i egg) 7. Bildende kunst 8. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon 9. Hestehår 10. Joralf Gjerstad 11. 1982 12. Fårikål 13. Sovjetisk 14. Fidel Castro 15. CO2 16. Steven Spielberg 17. Åtte 18. «Fairytale» 19.

Pyeongchang, Sør-Korea 20. Mygg 21. Rollen som Monica Geller Bildequiz: 1. Tredje 2. Statistisk sentralbyrå (SSB) 3. 1976–1981

SØRLANDSAVISEN

SPILL & MORO

LØSNING KOMMER I NESTE UTGIVELSE

28

30

LESERNES SIDE

SØRLANDSAVISEN

Løsning kryssord uke 2

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

SA LESERNES SIDE

Insta

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

#sorlandsavisen @ signe_karine # Gøy med snø, ihvertfall for barn og hunder

Ukens hjemløse

Miro på hjelpesenteret i desember 2017.

Hannkatten «Miro» er en ung katt, som har gått sammen med to grå hunnkatter siden sommeren 2017. Den ene grå er antakeligvis moren, og den andre søsteren, tror vi. I perioder har de holdt seg mye rundt et hus i Torsbudalen i Arendal, men det var altså ikke der de bodde. Ingen naboer kjenner til

kattene, men de har fått mat her og der. Miro er en koselig katt, som er glad i å bli klappet og strøket på.

Han er litt engstelig for brå bevegelser, men det kommer seg stadig!

Miro ble kastrert og ID-merket 28.12.17, og er vaksinert, og snart klar for nytt hjem.

SØRLANDSAVISEN

31

SA

FOLK PÅ GATA

Hva er dine planer for sommeren?

Hanne Hermannsen, regnskapsfører: - Det blir nok tur med campingvogna i sommer også, som alle andre somre. Tidligere har vi kjørt til forskjellige o-mesterskap, men denne gangen dropper vi det og kommer til å kjøre i Sverige og Danmark. Vi blir nok på farten i to-tre uker. Det kommer til å bli spennende.

Nina Nordgaard, regnskapsfører: - Æ ska på Palmesus! Jeg har aldri vært der før, men i sommer er det duket for 10 års jubileum og da må jeg jo få det med meg. Aner ikke hvem som kommer, men tror det kommer til å bli gøy.

Det blir nok noe stort. Ellers blir det nok mye gøy på 8-åringens premisser.

Åste Ulvenes, butikksjef: - Jeg skal nok til Syden. Jeg reiser til Syden hver eneste sommer med venninner. Nå er det bare bestillinga som mangler.

Insta

#sorlandsavisen

@ tomronnywie #baneheia #kristiansand

@ sodefjed #dagenstur #flekkerøy #ansteinsfyr

Beate Svendsen, ass butikksjef: - Så langt har jeg ikke tenkt enda. Jeg pleier å slappe av og lade batterier og nyte de få soldagene vi har her i Kristiansand. Jeg har ikke hytte, har ikke båt og har ikke planer om noe som helst...

Kjetil Finestad, bensinforhandler: - Ingen planer. Men det kommer nok til å bli en aktiv sommer med familien - kone og to barn. Vi kommer nok til å finne oss et skjær å kose oss på.

Vi kommer nok til å dra avsted en plass. Det blir nok en fin kombinasjon av sommer i Randesund og et sted i Europa.

Cathrine Andersen, stasjonsmedarbeider: - Jobbe og forhåpentlig reise. Syden lokker mest, varmere strøk. Det blir nok litt ferie på Sørlandet også. Ligge på stranda og bare kose seg er det ideelle. Uansett hvor er det viktig å ha en god sommer der en koser seg i varmen og har det godt.

På barrikadene med

Granerevyen Fredag 19. januar Lørdag 20. januar Fredag 26. januar Lørdag 27. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60