Issuu

Geit nok for de svina Side 8

Tirsdag 13. oktober 2015 Uke 42 Årgang 17

Aust- Agder

Turistmagnet til industriby

Kamp om utstillerplassen

«Petra» utgjorde billig strøm

Side 14

Side 10-11

Side 2

Dekkskrekk på Sørlandet

I følge en fersk undersøkelse utført av YouGov havner en av tre bilister på Sørlandet i ulykke eller nestenulykke på veien som følge av dårlige bildekk.

Inviterer til utstilling med lekre blåtoner Side 22

Side 2-3

TS avisen

Aust-Agder 3 druknet i Aust-Agder 88 mennesker har mistet livet i drukningsulykker i år. 3 av dem druknet i Aust-Agder, viser en oversikt fra Norsk Folkehjelp for årets ni første måneder.

Politiet bør styres fra Kristiansand

Det har vært flest drukningsulykker i Hordaland, og færrest i Hedmark, Oppland og Troms. Antallet drukningsulykker er litt lavere enn på samme tid i fjor.

Hovedsetet for det nye politidistriktet Agder bør ligge i Kristiansand. Det mener Politidirektoratet som la fram sin liste med vurderinger. Forslaget er nå

sendt ut på høring, og når høringsperioden i midten av november er over skal direktoratet ta en endelig beslutning.

Dårlige dekk skaper mange ne I følge en fersk undersøkelse utført av YouGov havner en av tre bilister på Sørlandet i ulykke eller nestenulykke på veien som følge av dårlige bildekk. Dorthea Terjesen redaksjonen@ts-avisen.no TS Nina

I den landsomfattende undersøkelsen svarer 29 prosent at de i løpet av høsten eller vinteren har havnet i minst én trafikkfarlig situasjon. Landsgjennomsnittet ligger på 31 prosent. – Vi ser at mange kjører rundt på farlige dekk. Mønsterdybden er gjerne slitt ned, lufttrykket er for lavt eller dekkene er feilmontert eller har andre skader som gjør bilen utrygg for alle som sitter i den, sier Torleiv Dalen Haukenes, produktsjef i Dekkmann og legger til at han oppfordrer alle til å bruke femten minutter for kontroll av samtlige dekk før en begir seg ut på tur. Skylder på andre Av sørlendingene som har kommet opp i en farlig trafikksituasjon som følge av dårlige dekk oppgir 34 prosent at dette har skyldtes at deres egne dekk har vært dårlige, mens de resterende skylder på andre bilister. Hvis en ser på landsbasis så er mannlige bilister under 35 år fra Østlandet overrepresentert.

Daglig leder: Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 E-post: oj@ts-avisen.no

Produksjonsjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 torbjorn@ts-avisen.no

Salgssjef: Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 E-post: oj@ts-avisen.no

Sentralbord: Tlf: 37 06 39 00 / Faks: 37 06 39 01 / E-post: post@ts-avisen.no / www.ts-avisen.no

Ø M E RKE T ILJ

xxx

Distribusjon: Nordpost / E-post: post@norpost.no / Annonsebestilling: annonser@ts-avisen.no / Tlf: 37 06 39 00 / www.ts-avisen.no / 14.000 eks

TRYKK

TS avisen

Utgiver: Tvende Media AS Havnegata 4B Arendal

Foto: YayMicro

yy y

SNUR FORT: Føreforholdene snur fort på fjellet i høstferien.

Når det går mot høst og vinter så er det mange barnefamilier som setter seg i en tunglesset bil for å reise til hytta eller andre feriesteder. Selv om dårlige dekk utgjør en fare så er det ikke bare liv og helse som kan risikere å få en smell når en kjører med dårlige dekk. Også lommeboken kan få en reduksjon dersom uhellet er ute.

ndertekst >

TS avisen

Tips oss Send ditt innspill på: tips@ts-avisen.no

Hold deg oppdatert! Lik oss på Facebook

estenulykker

Flommen «Petra» utgjorde lave strømpriser Ekstremværet «Petra» førte ikke bare til flom på Sørlandet, men til historisk lave strømpriser for september. Dorthea Terjesen redaksjonen@ts-avisen.no TS Nina

SJEKK DEKKENE: – Sett av et lite kvarter til å sjekke dekkene dine før du legger i vei på høstveiene, anbefaler Torleiv Dalen Haukenes i Dekkmann. Foto: Dekkmann

Redusert lommebok – Det er ikke uvanlig med en avkortning i skadeutbetaling på 20 prosent dersom mønsterdybden i dekkene er under kravet og det er bevist årsakssammenheng mellom skade og de slitte dekkene. Kjører du med sommerdekk på vinterføre kan avkortningen bli enda større. I verste fall blir det fullt avslag, advarer Robin Wulff-Nilsen, leder for oppgjørsav-

MARKISER•SCREEN

Høstkupp!

–40%

Inntil

Ring oss på tlf: 911 50 200 www.fasadeprodukter.no

delingen i KLP Skadeforsikring. Han understreker at en tunglesset bil vil være annerledes enn å kjøre enn når en kjører frem og tilbake fra jobb. – Pakk de tyngste bagene så lavt og langt fremme i bagasjerommet som mulig. Den tyngste bagasjen bør legges helt inntil seteryggen for å unngå at den kommer fremover i stor fart ved bråstopp, sier Wulff-Nilsen.

SKJELLSAND TIL BADESTRAND Conrad Guttormsen Mob: 913 36 349 • Smijernsrekkverk nytt eller reparasjoner • Sørlandsstolper • Blomsterstativ Andre oppdrag i forbindelse med sveising og montering TA KONTAKT!

Mob. 416 60 036 Fax 37 09 18 86 Ospelia 2 - Homborsund

Det var nærmest ikke en krok som gjensto uberørt av «Petra» sin våte omfavnelse og strømmarkedet var intet unntak. De store vannmengdene, som ble brukt til å produsere kraft, hjalp til å senke strømprisene i et marked med sterk tilbudsside. Sterk nedgang På tross av at gjennomsnittlig engrospris steg fra 10,5 øre per kilowattime i august til 12 øre i september, er det en sterk nedgang fra gjennomsnittlig engrospris i forhold til de ti siste årene, hvor gjennomsnittet har ligget på

LAVE STRØMPRISER: Ekstremværet «Petra» sørget for historisk lave strømpriser. Foto: Jarle Kavli Jørgensen

28 øre per kilowattime. – Markedet gjettet på forhånd at september prisen skulle bli cirka 16 øre, men september ble litt varmere enn vanlig. Til tross for herjingene til ekstremværet «Petra», regnet det omtrent som normalt i områdene i Norden der det produseres kraft, melder strømleverandøren LOS i en pressemelding. Lave priser For utenom strømprisene var

også prisene på kullkraft under press i september, og falt i takt med børsene i Asia. I begynnelsen av oktober lå engrosprisen på strøm i Kristiansand på cirka 14 øre per kilowattime. – Nå står høsten for tur og kraftprisene skal normalt øke mot vinteren. Markedet tror på en pris på rundt 13 øre i oktober. Selv om prisen skulle øke, må vi likevel 14 til 15 år tilbake for å finne en så lav pris, melder LOS.

TS avisen

FORANDRING FRYDER Høstsalget vårt fortsetter – gjør et kupp nå! MODENA FLISER HØSTKAMPANJE – FRA 12-24 OKTOBER

14995

-30% Alle fliser fra Equipe

Lotus Prio 6 Førpris 22 995,-

SPAR 8000

11990

Baderomsmøbler – Løp og kjøp!

SPAR 4000

GB Open 120 m/trestruktur

SØRLANDSPARKEN Åpent: 9-18 (10-16) Lager: 7-18 (10-16)

GRIMSTAD

/modenafliser modena.no

Åpent: 8-17 (Lør stengt)

SØGNE

Åpent: 6.30-16 (9-13)

TS avisen

Mat & kosthold

ROSA: Mørbrad, flatbiff eller rundtsteik egner seg til rosasteking, mens resten av kjøttet fra geitelåret skjæres i terninger til ragu

Geit med sopp og potetgull

DOBBEL GEIT: Ragu og rosastekte stykker viser geitekjøttet fra to av sine beste sider.

Foto: Carl Martin Nordby

Geit nok for de svina Geit er mer enn godt nok! både kjøtt fra importerte utenland- opp resten av kjøttet i terninger. Og altfor sjelden å påtreffe ske raser, norske utegangsgeiter og Disse terningene blir saftige, møre vanlige melkegeiter selges periode- og gode etter rundt en times kopå tallerkenen. Hjelle redaksjonen@ts-avisen.no TS Øyvind

En frase som er mye brukt, er «lyst kjøtt». Det innbefatter gjerne kylling, kalkun, kalv og svin ... men hva skjedde egentlig med geita? Dessverre blir geitekillinger som ikke skal brukes til melking, slaktet og destruert. Det samme skjer med voksne geiter som ikke lenger gir nok melk – akkurat som med høner om ikke gir nok egg. En generaltabbe av dimensjoner! For både hønse- og geitekjøtt er veldig godt. Men det er kanskje håp for dette kjøttet likevel. Geit dukker stadig oftere opp i restaurantmenyer. Og

vis i butikker og på matmarkeder, både ferskt og fryst. Har du lyst på noe utenom det vanlige, anbefaler jeg deg absolutt å prøve geit.

Geita er en aktiv og spretten krabat, og det bærer musklene preg av. Det lyse, smaksrike kjøttet har relativt liten muskelfylde og er sjeldent veldig mørt, men filetene og de møreste lårmusklene er fine i mediuim stekt tilstand. Det at musklene er mindre enn på storfe, gjør at det blir en del «produksjonskjøtt» – altså avskjær som man enten kverner eller skjærer i terninger, og bruker i raguer/ gryter. Etter at jeg har beinet ut de fineste musklene fra låret – flatbiff, mørbrad og rundsteik – kutter jeg

king.

Når man koker kjøtt og grønnsaker mørt over litt tid, kalles det en ragu på fransk – og gryterett på godt norsk. Ved å koke det seigeste kjøttet til en ragu og servere det i kombinasjon med rosastekt, mørt kjøtt slår man flere fluer i én smekk. Raguen fungerer nemlig som både kjøtt, saus og grønnsaker til retten. Jeg liker å toppe raguer med for eksempel nystekt sopp. Litt avhengig av hvor i landet man er, kan man faktisk finne både kantareller, traktkantareller og skogsyre enda. Har skogens gull takket for seg, kan du også bruke fryst skogsopp eller kjøpe din favorittsopp på super’n.

Ingredienser (4 personer) 1 geitelår på rundt 2 kg Til rosasteking: 3 mørbrad, flatbiff, rundsteik 2 ss smør til steking 2 hvitløksfedd 1 kvist rosmarin 1 ts maldonsalt 2 runder med svart nykvernet pepper Til ragu med geit, rotgrønnsaker og sopp: 1 kg lårkjøtt 1,6 l vann 2 løk 400 g sellerirot 2 gulrot passe med salt passe med svartpepper 3 dl fløte 100 g smør Topping: Mandelpotetgull: 2 mandelpotet 1 dl nøytral solsikkeolje 6 ss finhakket gressløk 1 dryss kløversyre Framgangsmåte Geiteragu: Skjær ut flatbiffen/ mørbraden av låret og legg til side for rosasteking senere. Resten av låret deles i terninger på 1– 2 cm. Ha terningene i en kjele og skyll dem i to minutter, da skyller man bort blodet som kan gjøre raguen grå. Sil av vannet og fyll på 1,6 liter kaldt vann. Ha i 1 ts salt og kok i 45 minutter. Hell på fløten og kok i ca. 15 minutter. Skrell sellerirot, gulrot

og løk, og skjær dette i terninger på størrelse med kjøttet. Grønnsaksterningene skal koke med de siste 15-20 minuttene. Rør inn smøret og smak til med salt og pepper. Er væsken fortsatt litt tynn, kan du jevne den litt med maisenna. Mandelpotetgull: Høvle 1 millimeter tynne skiver mandelpotet. Legg skivene i kaldt vann i 15 sekunder. Ta dem opp og legg dem på tørkepapir. Varm opp solsikkeoljen til 180 grader. Ha i skivene og hold dem i litt bevegelse med en hullsleiv. Når de begynner å bli lysebrune, tar man dem opp og legger dem på tørt tørkepapir slik at fettet trekkes ut. Salte med vanlig salt (ikke maldonsalt, det ramler bare av). Kantareller: Start stekingen med solsikkeolje. La soppen få en fin stekeskorpe på alle sider. Skru ned varmen, tilsett hvitløk og smør. La soppen steke 1 minutt til, krydre med salt og pepper. Rosasteking: Start stekingen med solsikkeolje. La kjøttet få en fin stekeskorpe på alle sider. Skru ned varmen og tilsett hvitløk, rosmarin og smør. La kjøttet trekke i den varme panna. Sjekk temperaturen med steketermometer. Kjernetemperaturen bør være 65 grader. Skjær opp kjøttet i 5 millimeter tykke skiver. Legg dem oppå raguen. Ha sopp og potetgull på toppen.

TS avisen

Aust-Agder

GODT FORNØYD: Distriktsleder i Huseiernes Landsforbund i Agder, Cecilie K. Thorbjørnsen så seg godt fornøyd med årets boligmesse som ga i overkant av 130 nye medlemmer.

Foto: Wenche Margrete Eriksen

Kamp om utstillerplassene på årets boligmesse Totalt deltok det 102 lokale utstillere på årets boligmesse på Sør Amfi forrige helg. Det er tredje året på rad at messen arrangeres i Arendal. Prosjektleder hos messearrangøren Compass Fairs syns det er ekstra positivitet rundt arrangementet «Gjør din bolig bedre» i Arendal. Dorthea Terjesen redaksjonen@ts-avisen.no TS Nina

– Det er jo et årlig utstillingsvindu for boligbransjen som også gir mange fordeler for publikum, mener prosjektleder Nina von Gegerfelt Nielsen og legger til at boligmessen er en unik inspirasjonskilde for de som har prosjekter hjemme eller på hytta. For å få plass til de 102 utstillerne har hun vært nødt til å utnytte plassen maksimalt. – Det har nesten vært kamp om

FØRSTEGANGSUTSTILLER: Stephan Abelquist fra Snekker’n Eydehavn stilte ut på Boligmessa for første gang. Foto: Wenche Margrete Eriksen

TRAPPER OPP: Kari Anne Bjørkholt på stand for Trapperingen Vegårshei Trappeverksted. Foto: Wenche Margrete Eriksen

utstillerplassene, og vi har vært fullbooket siden jul, forteller den fornøyde prosjektlederen.

En av flere Trapperingen Vegårshei Trappeverksted deltok som flere av de andre for tredje året på rad. Det er gøy å være på messe og treffe og snakke med kundene. Og, ikke minst at det får store ettervirkninger i positiv forstand, sier Kari Anne Bjørkholt. Hun forteller også til avisen at til vinteren har de også bestilt stand på «Gjør din

Førstegangsutstiller Stephan Abelquist hos Snekker’n Eydehavn er blant de som deltok på Boligmessa for første gang. Han mener messen er en viktig arena for at de lokale aktørene skal kunne vise seg frem.

– Vi hadde mange nye potensielle kunder innom standen, men vi vil ikke vite om det vil gi utslag før de neste to ukene har gått, forteller han og legger til at de planlegger å delta på neste års messe også. – Det er en stor gevinst å hente på å knytte kontakter og eventuelt også nye samarbeidspartnere blant de andre utstillerne, mener Abelquist.

bolig bedre-messen» i Kristiansand som er neste mulighet for å delta på tilsvarende messe her på Sørlandet. Det blir første året at de stiller ut i Vest-Agder og dette henger også sammen med at de for tiden etablerer eget lokale i Sørlandsparken sammen blant andre Amigagarderoben.

TS avisen

Hold deg oppdatert Følg oss på Facebook.

UTSTILLERE: Daglig leder hos Th. Bredesen Eftf. Rørleggerfirma Ketil Mikalsen. Foto: Wenche Margrete Eriksen

BLIDE DAMER: Helga Sverdrup Hvass i Sørmegleren (til høyre). Her sammen med en representant fra Sparebanken Sør. Foto: Wenche Margrete Eriksen

FORNØYDE: Helge Haugenes og Ståle Simonsen fra Konsmohus.

KJØKKENEKSPERTER: Kariann Skåland Sillerud hos Strai Kjøkken som deltok på messen for tredje året på rad. Foto: Wenche Margrete Eriksen

MESTERLIG: Linda Eckløff fra Mesterhus og byggmester Kåre Lillejord. Foto: Wenche Margrete Eriksen

TOMMEL OPP: Gjengen fra Bohus Hartvig Olsen lagde show og moro på den store og flotte standen sin. Foto: Wenche Margrete Eriksen

Foto: Wenche Margrete Eriksen

TS avisen

CR 13

TS avisen

« Messetilbud »

Kjøkken

-40% Garantert best kvalitet og pris ! Vi gir 5000,- til første som ﬁnner et bedre kjøkken til lavere pris, som slår våre 5 stk vinner argumenter.

Gratis tegnehjelp. Hjemmebesøk.

37037900

Stoa, Arendal

3-6 uker levering 1-2 dager mont.

Beta 3, 6

www.italiakb.no

Åpent 9-17 Torsdag 9-20 Lørdag 10-14

TS avisen

Fakta & viten

Fra turistmagnet og industriby til maskinen ved behov, forklarer Dag Langmyhr, lektor ved Institutt for i informatikk ved Universitetet i Oslo (UIO). Dataskjermen eksisterte strengt tatt allerede på 1940-tallet, men var hinsides dyr, komplisert og knapt i bruk noe sted i verden. – Overgangen fra fjernskrivere til dataskjermer for å studere behandlet data ble først utbredt så sent som på 1970-tallet, legger Langmyhr til.

For bare noen tiår siden var en datamaskin noe som fylte et helt rom, brukte en anselig del av byens strømforsyning og var uten skjerm. Sandberg redaksjonen@ts-avisen.no TS Axel

I dag sørger små, datadrevne dingser for at vi har telefon, tv, musikkspiller, kamera, spillmaskin og nettleser lett tilgjengelig i lomma. Hvordan kom vi hit? Skal man gå riktig langt tilbake, kan man si at kulerammen var den opprinnelige datamaskinen. Innretningen gjør det enkelt å foreta vanskelige regneoppgaver, og er blitt brukt i forbindelse med handel i store deler av verden i flere tusen år. Mot slutten av 1800-tallet oppsto imidlertid en teknologisk nyvinning: den automatiske tellemaskinen. Dette innebar et kraftig byks inn i fremtiden. Faktisk er teknologien fundamentalt sett nokså lik våre moderne datamaskiner. – Tellemaskinen fungerte ved at man stemplet en rekke hull i et ark, som man matet inn i maskinen. Der det var hull, ville strøm passere og trigge en tellemekanisme. I forbindelse med folketelling kunne man for eksempel stemple respektive hull for «mann/kvinne», «skomaker», ulike aldre og så videre, forklarer konservator ved Norsk Teknisk Museum, Dag Andreassen. Knakk krypteringsmaskin Statistisk sentralbyrå anskaffet en slik tellemaskin fra USA til folketellingen i 1900, og det ble raskt klart at behandlingen av store tallmengder var nyttig for andre enn folketellere. Stadig mer komplekse matematiske operasjoner kunne løses. Innen utgangen av andre verdenskrig var teknologien såpass utviklet at de allierte klarte å knekke tyskernes «uknekkelige» krypteringsmaskin Enigma. Den

NUSSELIG: «Nusse» – Norges første ordentlige datamaskin – ble bygget av elektroingeniører og matematikere ved Universitetet i Oslo og sto ferdig i 1954. Her prøver en journalist maskinen, mens forskerne Ole Amble, Thomas Hysing og Tor Evjen ser på.

LAGRING: Magnetbånd gjorde at behandlet data kunne lagres, OMFATTENDE SAK: Rundt 1000 radiorør gjorde Nusse, Norges ikke bare skrives ut på papirark. Her fra Computas A/S datasentral første datamaskin, så kraftkrevende at den ble ustabil hver gang i 1974. Spikerverket skrudde på og av smelteovnene. Dagens datamaskiner er over én million ganger raskere.

moderne datamaskinen var født. – Prinsippet er det samme i moderne datamaskiner som i de første tellemaskinene. Trykker du for eksempel på en bokstavtast, trigger det en lang remse med 1- og 0-tall, som forteller datamaskinen at den skal plassere den valgte bokstaven på skjermen. Enkelt sagt har «1» og «0» bare erstattet hull/ ikke hull, forklarer Andreassen. Rask utvikling Ved Universitetet i Oslo bygget man ferdig den første norske datamaskin – betegnet som «siffermaskin» – i 1954. Med tusen radiorør krevde den enorme mengder strøm, hvilket gjorde den ustabil

hver gang Spikerverket skrudde av og på strømmen på smelteovnene. «Nusse», som den ble kalt, ble oppfattet som et teknisk vidunder, den kunne jo både brukes til addisjon, subtraksjon og multiplikasjon! Noen få år senere kom den første kommersielle IBM-datamaskinen, «Emma», til Norge, nærmere bestemt Bergen. Også denne ble matet med hullkort, og dataene endte som tall på en papirutskrift. Den foretok svimlende 60 multiplikasjoner per sekund (dagens datamaskiner gjør det mer enn 50.000 ganger raskere). – Men utviklingen var litt som i dag, det kom stadig nye maski-

ner som var dobbelt så raske og halvparten så store til halve prisen, for å sette det på spissen, sier Andreassen. Fra papir til skjerm På begynnelsen av 1960-tallet erstattet transistorer de kostbare, store og strømkrevende rørene, og snart kunne man få millioner av transistorer på et eneste kort. Andre kvantesprang var muligheten til å lagre dataene, fremfor å måtte skrive ut alt som tall på papirark – eller, etter hvert, på dataskjermen. – Man oppdaget at dataene, ved hjelp av magnetisme, kunne lagres på noe tilsvarende båndopptakere, som man ganske enkelt spilte av

Data til folket I Norge var det flere private firmaer som kastet seg på databølgen. Norsk Data var en periode i bresjen av utviklingen internasjonalt, og vokste til en enorm bedrift med bestillinger på løpende bånd fra det offentlige. – Det var på et vis også firmaets problem, det ble så avhengig av én kunde. Etter hvert som datamaskiner ble rimeligere, ble Norsk Data hengende igjen på grunn av for høy pris og for få kunder, forteller Maus. Prisfallet kan man takke noen forutseende ungdommer på USAs vestkyst for: Bill Gates, Steve Wozniak og Steve Jobs. Førstnevnte fant opp et nytt operativsystem (OS) – et dataprogram som styrer selve maskinen. Det geniale var at hans OS fungerte på maskiner laget av mange forskjellige leverandører – et helt nytt konsept. Wozniak og Jobs konstruerte på sin side en komplett datamaskin med eget OS som var så billig at vanlige mennesker kunne ta teknologien i bruk. Resultatet var henholdsvis Microsoft og Apple – i dag to av verdens største databedrifter. Ringvirkningene kan nesten ikke overvurderes. Mobiltelefonen du har i lomma, er antakelig enten Microsoft Windows- eller Apple-basert, og inneholder mer datakraft enn hele NASAs datamaskinpark gjorde i 1969, da romfartsorganisasjonen klarte å lande et bemannet romfartøy på månen.

TS avisen

Autofeel inviterer til åpning av separatutstillingen

Yngvill Lassem Malerier Søndag 18. oktober 2015 kl. 13.00-16.00 Kunstneren vil være tilstede ved åpningen

Ukomplisert fornuft NY: Fronten på Avensis er ny, med ny lyssignatur. Det gir karosseriet som opprinnelig stammer fra 2008, et mer moderne preg. Foto: Jan Harry Svendsen

Symbolet på ukomplisert transport har blitt yngre. Toyota har reddet Avensis fra midtlivskrisen.

Mindre støy Bare i profil kjenner du igjen linjene fra den opprinnelige Avensis som ble lansert i 2008. Fronten, hekken og interiøret er endret. Førerassistenter er på plass, samtidig som Toyota har ryddet opp der bilen tidligere skuffet. Derfor er det ikke underlig at bilen kjører bedre, at den innvendige støyen er redusert, og at kvalitetsfølelsen er forbedret. Kort oppsummert har Avensis blitt en bedre bil enn den var. Likevel er den fortsatt ikke på nivå med de beste i klassen. Førerassistenter Toyota er trygghet, kundeservice og fornuft. Alle undersøkelser forteller den samme historien. I AutoIndex 2015, der over 10.000 norske bileiere ble spurt om hvor fornøyd de er med bilvalget, kundeservicen og opplevelsen av å eie bilen, havnet Toyota på en fjerdeplass. Bare Lexus, BMW og Audi klarte seg bedre. Det gir et godt utgangspunkt for det som er en av de viktigste bilene for Toyota. Med oppgraderingen av Avensis er etterlengtede førerassistenter på plass. Endelig har bilen fått autobrems

18. oktober - 14. november 2015 Mandag-Fredag 09.00-16.00 (Torsdag 18.00) Lørdag 10.00-13.00 & Søndag 13.00-16.00

His Galleri AS Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no

Harry Svendsen redaksjonen@ts-avisen.no TS Jan

De fleste biler har noe ved seg. Et snev av personlighet eller særegenhet. Men det finnes biler som ikke har det. Som ikke spiller på følelser utover det at alt skal virke. Akkurat slik som den nye Toyota Avensis. Ingen vil noensinne bli skuffet over den, men den store begeistringen vil man heller ikke oppleve. Selv ikke den mest omfattende oppgraderingen av en bil fra Toyota noensinne kan endre det.

”Inmaginært landskap“ (60x60cm)

HEVET: Mindre hardplast og mer komfort preger interiøret i Avensis. Oversiktligheten er god.

og vingleassistent, i tillegg til skiltleser og lysassistent, som standard. Det vi nå savner, er blindsoneassistent og autobrems som kan oppdage mennesker. Det har mange av konkurrentene – og dermed burde det også vært på plass i denne bilen. Nytt interiør Bak rattet hever et helt nytt instrumentpanel betjeningskomforten. Skjermene har blitt bedre, og infotainmentsystemet lettere å bruke. I det hele tatt har Avensis fått et mer moderne snitt. De utvendige designendringene og det nye interiøret sørger for at bilen oppleves som nyere enn den i virkeligheten er. Med 543 liters bagasjerom i stasjonsvognen er ikke Avensis blant storlasterne. Både Passat og ikke minst den nye Skoda Superb byr på mer plass. Men bagasjerommet er lettlastet, og de praktiske rommene under gulvet er velkomne. Trinnløs automat Et lavere innvendig støynivå og et bedre chassis hever kjøreopplevelsen sammenlignet med forrige mo-

dell. Tilbakemeldingene er bedre, og presisjonen er økt. Men misforstå meg rett; sportslig er Avensis ikke, og den lengste veien hjem tar du bare om det av en eller annen grunn er omkjøring. De 147 hestekreftene fra den 1,8 liters store bensinmotoren gjør en god figur. Koblet sammen med en trinnløs automatisk girkasse danner det grunnlaget for en drivlinje som gir et fornuftig forhold mellom ytelser og forbruk. Oppgitt skal bilen bruke 0,61 liter per mil og klare akselerasjonen fra 0 til 100 kilometer i timen på 10,7 sekunder. Ikke firehjulsdrift Prismessig ligger Avensis noe under konkurrentene, om vi legger prislistene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken til grunn. Det kan være trumfkortet Avensis trenger, i en klasse der mange av konkurrentene frister med nyere biler og ikke en oppgradert modell. Hovedutfordringen til Avensis er likevel mangelen på valgmuligheter. Firehjulsdrift leveres ikke, og noen hybridversjon av Avensis kommer ikke. Det er kan både Ford og Volkswagen kan tilby sine kunder om de velger Mondeo eller Passat.

TS avisen

Aust-Agder

INVITERER: Gallerist Arne Glad gleder seg til å invitere til utstilling med Yngvill Lassem.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

Inviterer til utstilling med lekre blåtoner Drammenseren Yngvill Lassem håper at maleriene hennes falles i smak hos arendalittene når hun gjester His Galleri denne måneden. Dorthea Terjesen redaksjonen@ts-avisen.no TS Nina

Utstillingen er en av flere større separatmønstringer som kommer i tillegg til sommer- og juleutstillingene. Hun har tidligere stilt ut malerier under sommerutstillingen. Lekre blåtoner – Da jeg stilte ut i Søgne for noen år tilbake anbefalte galleristen meg å stikke innom His Galleri, forteller

Lassem som tok turen innom gallerieier Arne Glad for å høre om hun fikk lov til å stille ut bildene sine. – Jeg var med på sommerutstillingen for to til tre år siden. Det var en positiv utstilling som gjorde at jeg fikk lyst til å komme tilbake med min egen separatutstilling, medgir hun mens hun henger opp et maleri i lekre blåtoner. Inspirert av musikk Malerinnen føler hun bestandig har malt, men har de siste 20 årene jobbet mye i kunstens verden. – Jeg finner mye inspirasjon gjennom musikk og sinnsstemninger. Når jeg maler så jobber jeg frem motivet uten en konkret plan til å begynne med. Det blir ofte lag

på lag før det endelige resultatet er ferdig, forklarer hun. Svabergutstilling Det er de maleristiske motivene som er i høysetet, fremfor motiv, når Lassem maler. – Det er opp til fantasien til betrakteren å finne motivet, mener hun og legger til at hun jobber fire-veier når hun maler et bilde. I sommer hadde hun en utstilling sammen med Frank Brunner på Tranøy utenfor Troms. Maleriene var da og plassert langs turstier på svaberget. – Bildene ble solgt til personer fra hele landet og det var en kjempemorsom utstilling, forteller hun.

SEPARATMØNSTRING: Drammenseren Yngvill Lassem gleder seg til å ha separatmønstring i Arendal. Foto: Nina Dorthea Terjesen

undemottak onny Longum 37 05 80 47

Verkstedleder karosseri Tom Walbeck TS avisen Tlf. 37 05 92 16

-16.00

Serviceleder Sigmund Homme Johansen Tlf. 37 05 92 37

Kundemottak vare/person Knut Fredriksen 37 06 20 66

Ettermarkedssjef David Mesics Tlf. 37 05 92 19

Kundemottak last/buss Thor Taule 37 06 20 73

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-16.00

Åpningstider verksted: mandag-fredag 08.30-16.00

www.jmauto.no

Arendalsvn. 74 - 4878 Grimstad - Tlf. 37 25 61 70

er VW personbil lskjønn 37 40 10 00

der/booking li 37 40 10 00

16.00

oda estad

16.00

Kundemottak Renault Esben Lauvrak 37 00 03 00

Kundemottak Volvo Rune Vågene 37 00 03 00

Verksmester Lasse Fosseli 37 00 03 00

Delelageransvarlig Frode Repstad Jensen Tlf 37 25 61 70 frode.jensen@bos.no

Verkstedansvarlig Rune Jensen Tlf 37 25 61 70 rune.jensen@bos.no

esben.lauvrak@jmauto.no rune.vagene@jmauto.no lars.olaf.fosseli@jmauto.no

Besøk oss på www.peugeotgrimstad.no

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-16.00

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-15.30

Stoaveien 2, Stoa, Arendal - Tlf 3700 6900 www.bavaria.no

Tlf. 37 00 51 00 - www.rsabil.no

Jo skaali servicesjef tlf. 37 00 69 12

anders haslestad kundemottaker bmW/porsChe tlf. 37 00 69 07

Jonas raahauge kundemottaker honda tlf. 37 00 69 10

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-16.00

Verksted Geir Gyberg 37 00 51 00

Verksted Delelager/ettermarked Delelager Trond H. Pettersen Aleksander Løvfold Leif Jørgensen 37 00 51 00 37 00 51 00 37 00 51 00

geir.gyberg@rsabil.no trond.hell.pettersen @rsabil.no

Alexander.lovfold @rsabil.no

leif.jorgensen @rsabil.no

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-17.00

Myrene Arendal Tlf. 37 02 35 12

smester v Hardeberg 9 09 80

16.00

Kunderådgiver Verkstedleder Frode Gundersen Geir Helle 37 09 79 65 37 09 79 67 kundemottak@arendalauto.no verksmester@arendalauto.no

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-16.00

Asle Creighton delelager Tlf. 37 02 35 12

Hans Christian Larsen kundemottak Tlf. 37 02 35 12

Åpningstider verksted: mandag-fredag 08.00-16.00

ERKEVERKSTED - DET LØNNER SEG!

DITT EVENTYR BEGYNNER HER NISSAN QASHQAI TEKNA 1,5 DCI 2WD – SPAR 24 400 KR

NISSAN QASHQAI TEKNA 1,5 DCI 2WD m/utstyrspakke KUN 349 000 KR (Ord. pris kr 373 400) Utstyrspakke: Vinterhjul Hengerefeste Metallic lakk

KUN 10 000 KR (Ord. pris kr 34 400)

KAMPANJERENTE

SPAR 24 400 KR

1,99 %*

VED KJØP OG PRIVATLEIE

NISSAN QASHQAI TEKNA 4WD FRA 335 000 KR Vinterhjul inkl. i pris på 4WD

QASHQAI: Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2 og NOx: Fra 0,38 l/mil - 0,6 l/mil, fra 99 g/km - 138 g/km, fra 9,28 mg/km - 40,5 mg/km. Avbildede modeller kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. *Kampanjen gjelder fra 01.10.-31.12.2015. Rentekampanjen gjelder både lån og leasing. Egenkapital v/lån 35 %. Forskuddsleie 10% av kjøpesum + mva. Etableringsgebyr kr 5 200. Flytende rente i 3 år for så å justere seg til vanlig markedsrente.

NISSAN LEAF SKARPLADET NISSAN LEAF NISSAN LEAF SKARPLADET SKARPLADET

BILER PÅ LAGER FOR OMGÅENDE LEVERING!

1,99 %

NÅ MED “ALL NÅ MED “ALL INCLUSIVE” INCLUSIVE” VERDI 39 000 KR

KAMPANJERENTE

VERDI 32 500 KR

1,99 %

Verdens mest spennende elektriske bil er nå fulladet med spesialtilbud! Verdens mest spennende Kjøper du en Nissan LEAF nå, får du radio med DAB+ og to ladekabler. 100% elektriske bil er nå Dette gir deg tilgang til både dagens og fremtidens kontakter med fulladet lading med spesialtilbud! hurtigere på offentlige ladepunkter. I tillegg får du en “All inclusive”-pakke – alt helt uten ekstra kostnad!

KAMPANJERENTE

NÅ LANSERES MOMSFRI LEASING!

Verdens mest spennende elektriske bil er nå fulladet med spesialtilbud! Kampanjepris på toppmodellen FRA 2 691 KR PR MND Kjøper du en Nissan LEAF nå, får du radio med DAB+ og to ladekabler. Nissan Nordic Dette gir degLEAF tilgangFRA til både og fremtidens kontakter med NISSAN 190dagens 900 KR hurtigere lading på offentlige ladepunkter. I tillegg får du en “All inclusive”-pakke – alt helt uten ekstra kostnad!

KUN 229.000 KR SPAR 14.900 KR

• Hurtiglading 000krkrfra Fortum • Hurtiglading for for 10 10 000 Charge & Drive fra Fortum Charge & Drive • Komplettevinterhjul vinterhjul • Komplette • 20 dager gratis leiebil fra Hertz • 20 dager gratis leiebil fra Hertz • DAB adapter • Mode 3 ladekabel

NÅ MED “ALL INCLUSIVE” VERDI 32 500 KR • Hurtiglading for 10 000 kr fra Fortum Charge & Drive • Komplette vinterhjul • 20 dager gratis leiebil fra Hertz

NÅ LANSERES MOMSFRI LEASING! I tillegg får du AllPR inclusive FRA 2 691 KR MNDpakken helt uten kostnader

SPAR TOTALT NISSAN LEAF FRA 190 54.000 900 KR

GROMSTAD MOTOR STOA AS Stoaveien 39, 4858 Arendal

NISSAN LEAF FRA 190 900 KR NÅ LANSERES MOMSFRI LEASING - BE OM TILBUD! BILER PÅ LAGER FOR OMGÅENDE LEVERING!

Tlf: 37 40900 10kr, 50løpetid 60 mnd, startleie 19 000 kr, nom.rente 1,99% (flytende tilbudsrente i tre år. Deretter går renten tilbake til markedsrente fra Santander Bilpris 190 www.gromstad-motor-stoa.no Mandag-fredag: 08-16, torsdag: 08-19, lørdag: 10-14 Consumer Bank), eff.rente 2,01%, mnd.leie 2 691 kr, mnd.leie etter 3 år:Åpent: 3 000 kr.

Bilpris 190 900 kr, løpetid 60 mnd, startleie 19 000 kr, nom.rente 1,99% (flytende tilbudsrente i tre år. Deretter går renten tilbake til markedsrente fra Santander Consumer Bank), eff.rente 2,01%, mnd.leie 2 691 kr, mnd.leie etter 3 år: 3 000 kr.

nissan.no