Ts avisen uke22 2015

TS

Perfekt panert Side 8

Tirsdag 26. mai 2015 Uke 22 Årgang 17

Trekk om loppisfunnene Side 30

Aust- Agder

Smilebiler

Hun som visste alt

Side 36

Side 12

Hvordan blir sommeren?

FRYS BORT FETT

Bilder før og etter behandling med CoolSculpting

Gratis asjon konsult

Maxis senter • www.klinikkarendal.no • Tlf. 370 200 60

– Det er svært vanskelig å si noe sikkert om hvordan sommerværet vil bli. Det vi vet, er at de kystnære områdene har det beste sommerværet i Norge, sier værstatistiker Bernt Lie. Side 2-3

TV-guide Side 38-39

2

TS avisen

Aust-Agder Bjørkepollen

Diabetes i Aust-Agder

Det er moderat spredning av bjørkepollen mange steder i landet, og ekstrem spredning enkelte steder på østlandet. Ifølge reseptregisteret var det litt over 19000 personer i Aust-Agder som brukte allergime-

Litt over 3600 av innbyggerne i Aust-Agder brukte diabetesmedisiner i fjor. Det viser tall fra reseptregisteret. Trolig er det i tilegg et stort antall personer som ikke vet at de har diabetes. Generalsekretær i Dia-

disiner i fjor, blant annet på grunn av plager som følge av pollen. Pollen fra tresortene bjørk, or og hassel er den som har størst betydning for allergikere i Norden.

betesforbundet, Bjørnar Allgot ber folk som er i faresonen om å sjekke seg for sykdommen.

Usikkert om somme enn det som var tilfellet tidligere.

Fordelingen av korttidsnedbøren endres. Det kan regne mye på to timer, tilsvarende det som kanskje kom over et par-tre-fire dager tidligere. Når det er sagt, medfører endringen i kortidsnedbøren til at dagene med sol blir flere og lengre, forklarer han.

Han viser i så måte til hva som ofte kan skje om vinteren. På en eneste vinterdag kan det komme enorme mengder snø, snø som gjerne kan bli liggende vinteren igjennom.

– Sørlandet er en landsdel hvor det er vanskelig å si noe sikkert om været. Over Sørlandet er trykkforskjellen mellom lavtrykk og høytrykk på 15-20 hektopascal over korte avstander. Dette er en trykkforskjell innbyggerne merker, med at det kan være vinterstorm i Kristiansand, men penere vær i Mandal, sier han.

Det som imidlertid han kan si noe om, er at de atmosfæriske forholdene er under kraftig endring.

Beste sommerværet – Det vi har statistisk grunnlag for å si, er at langs sørlandskysten har vi det beste sommerværet i Norge.

Det er mange års statistikk som ligger bak når vi kan konkludere med at vi har flere pen- og klarværsdager og færre overskyede dager enn andre plasser i landet.

De dagene det regner, kan det regne mer her enn andre plasser hvor det er værstasjoner som måler nedbørsmengden. Korttidsnedbøren har økt betydelig de siste 30 årene, sier han.

Kortidsnedbøren i endring – Det vi vet, er at nedbørsmengden over Sørlandet er tilnærmet konstant. Men når det først regner, så regner det mer på en dag

– Dette er et ledd i klimaforandringene vi nå skjer. Norgesrekorden som ble Sørlandet til del med høye temperaturer i mars, er en del av det moderne været. Vi ser

VANSKELIG: - Været er i forandring. Det å skulle si noe forutsigbart om sommerværet er svært vanskelig, sier værstatistiker Bernt Lie.

– Det er svært vanskelig å si noe sikkert om hvordan sommerværet vil bli. Det vi vet, er at de kystnære områdene har det beste sommerværet i Norge, sier værstatistiker Bernt Lie. Eidsaa redaksjonen@ts-avisen.no TS Ivar

I en årrekke har Bernt Lie blitt kontaktet av media landet over som har ønsket å få vite mer om de værprognosene som Lie utarbeider. I følge Lie blir imidlertid været mer og mer vanskelig å si noe sikkert om.

– Værprognosene varierer. Det sier litt om hvor vanskelig det er at

da NRK i dagen før 17. mai opererte med grafikk for å si noe om sannsynligheten for regn eller sol i fire av de største byene i Norge, var det store forandringer fra dag til dag. Å komme med en værprognose for sommeren, er vanskelig. Det blir nærmest som å kaste terning, fremholder Lie.

Sentralbord: Tlf: 37 06 39 00 / Faks: 37 06 39 01 / E-post: post@ts-avisen.no / www.ts-avisen.no

TS avisen

95 97 00 99

Utgiver: Daglig leder: Tvende Media ASRedaksjonssjef: Odd Bjørn Jensen Asle Nersten Havnegata 4B

Havnegata 4B Arendal Arendal

Tlf: 40 40 42 50

Tlf: 48 99 00 90 E-post: oj@ts-avisen.no Epost: asn@tvendemedia.no

92 04 73 45

Produksjonsjef: Torbjørn Lillebø

Tlf: 92 04 73 45 torbjorn@ts-avisen.no

Salgssjef: Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50 E-post: oj@ts-avisen.no

Distribusjon: Nordpost / E-post: post@norpost.no / Annonsebestilling: annonser@ts-avisen.no / Tlf: 37 06 39 00 / www.ts-avisen.no / 25.000 eksemplarer

3

TS avisen

Tips oss!

Vi skriver gjerne om store og små begivenheter i ditt lokalmiljø.

Send ditt innspill på: tips@ts-avisen.no

BYGG SOM PROFFEN VI HAR DETR DU TRENGE Montér Tvedestrand

Grendstølveien 4, 4900 Tvedestrand Tlf. 41 55 86 00. Åpningstid 7 - 17 9 - 14

Montér Risør

Kragsgt. 144, 4950 Risør Tlf. 47 67 44 00. Åpningstid 7 - 17 9 - 14

Problemer med fukt?

erværet også at vi en to-tre ganger i løpet av året kan få tidlige høststormer.

Slik var det ikke for 10-15 år siden.

Storm og høy sjøgang sommerstid er et nytt fenomen værmessig ved kysten, sier han. Han viser også til at vekstsesongen for planter og trær er blitt kraftig forlenget de siste 20-25 årene.

Sommertemperaturer i mars – Å få så høye temperaturer som tilfellet var i mars, er uvanlig. Da var det sommervær, ettersom det er sommervær når middeltemperaturen overstiger 10 grader, og for vekstsesongens del når temperaturen er fem grader eller høyere.

Når markjordbærene blomstrer i begynnelsen av mai, at bjørka blomstrer tidligere enn før, så er også dette nye fenomener i naturen. Det å se tårnsvalene 28. april slik tilfellet var i 2010, er også et uttrykk for dette, utdyper han.

Han forteller videre at natur og fugler – og fauna, innretter seg på en annen måte nå enn for 20 år siden.

– Været blir varmere, villere og våtere. Været blir på alle måter mer forsterket nå hva vind, nedbør og forskjeller angår enn før. Nedbørsmengden i perioden 1985-2014 er

noenlunde lik for Sørlandets del sammenlignet med «normalperioden» 1961-1990. Men når det først regner, kommer det mer nedbør.

Dager med sol og varme blir flere og lengre, sier han.

57,9 graders forskjell Han forklarer dette med at det skjer mye i atmosfæren, 20-40 kilometer over bakkenivå.

- Den industrielle revolusjon og senere vår måte å leve på med bruk av fossilt brensel har påvirket de atmosfæriske forholdene. I tillegg har vi fått vulkanutbrudd med store mengder aske og støv som spys ut i atmosfæren som resultat.

Dette støvet kan stige til opptil 35 kilometer over jordoverflaten og kan sveve jorden rundt i en to-tre år før støvet er blitt så fortynnet at det ikke har noen sperrefunksjon lenger for solen. Når vi likevel opplever at været blir varmere, villere og våtere, sier det sitt om hvor forsterket de klimamessige endringene er, sier han.

Et annet viktig poeng for Lie, er at vi bor i et land med store værforandringer, ikke bare fra nord til sør, men også innen forholdsvis små geografiske områder.

Uadressert reklame nei takk?

TS-Avisen, Ja takk!

Kontakt oss på «­ post@ts-avisen.no» for å få TS-klistremerket til din postkasse!

MARKISER•SCREEN

–35%

Inntil

rabatt

Ring oss på tlf: 911 50 200 www.fasadeprodukter.no

SKJELLSAND TIL BADESTRAND Conrad Guttormsen Mob: 913 36 349

Tørr kjeller på 30 dager - uten graving!

SPØRSMÅL: Bernt Lie får stadig spørsmål om været.

– At det skal være så mye snø i fjellet som tilfellet er nå, samtidig som det har vært en tilnærmet snøfri vinter ved kysten, er et uttrykk for dette, sier Lie, og trekker frem et solid poeng for å illustrere at Norge er et land med store værforandringer.

– Den 31. august 1885 var det 6,6 varmegrader i Bergen. Samme dag var det hele 51,3 kuldegrader i Karasjok, sier han.

– En temperaturforskjell på 57,9 grader på en og samme dag er rekord i Norge, men sier likevel litt om hvor store værforandringene er, avslutter Bernt Lie.

Ring 22 04 04 06 for gratis analyse av kjelleren din!

Hovedkontor: Olaf Onsumsv. 9, 0680 Oslo E-post: info@vvsgruppen.no - Nettside: www.vvsgruppen.no

4

TS avisen

TS avisen

5

6

TS avisen

TS avisen

7

8

TS avisen

Mat & kosthold

RØDSPETTE: Førstevalget til crispy fisk.

Crispy fisk

SPRØTT OG GODT: Det beste av to verdener – wienerschnitzel og fis h & chips – blir til én som er enda bedre.

Perfekt panert Hvis en flyndre svømmer din vei, kan du med fordel panere den. Torsk, laks og kveite kan også bli sprøtt nok.

Hjelle redaksjonen@ts-avisen.no TS Øyvind

To høyt elskede retter som aldri kommer til å gå av moten, er wienerschnitzel og fish & chips. Hvis man trekker ut de beste smakene og elementene fra disse to rettene, og deretter tilsetter litt kulinarisk frihet, ender man fort opp med en rett som er minst like elskverdig som de to utgangspunktene.

Hvilken fisk man bruker, bestemmes av tilgangen. Finner man en sprellfersk rødspette, er valget en-

kelt. Kjøttet på rødspetten er kritthvitt, saftig og godt, og egner seg utmerket til panering. En annen flyndre som er super, er slettvar.

Denne flyndren er en mer ukjent fetter av «havets konge», piggvaren. Laks og torsk er også fine her. Kveita likeså – bare ikke for lommeboka.

Panko, brødsmuler beregnet for panering, selges i mange delikatesse- og en del dagligvarebutikker.

Alt som vendes i panko før steking, blir godt, eller i hvert fall sprøtt!

Klassisk til fish & chips er en majones med hakket sylteagurk, løk og kapers – også kalt tartarsaus. Jeg har i stedet laget en majones der fyllet er erstattet av sitron. Husk at smaken av sitron sitter i skallet, mens syren sitter i juicen. Her bru-

ker vi skallet, som må rives forsiktig på din fineste rive. Kun det gule skal brukes. Det hvite laget under skallet er ekstremt bittert og skal ikke spises. Økologiske sitroner er selvskrevet når skallet brukes.

Som en kontrast til den friske majonesen har jeg laget «potetsticks» av søtpotet. Søtpoteten er en potet som ikke er en potet, den bare tror det. Den er egentlig en søramerikansk rotfrukt, innvandret til de aller fleste norske butikker.

Konsistensen etter baking fremstår som en mellomting mellom gulrot og selleri, og sødmen en mellomting mellom gulrot og sukkerbit.

Sprøstekt i ovnen blir søtpoteten mer fargerik og mindre fet enn den tradisjonelle pommes fritesen.

Ingredienser (2 personer) 1 rødspette, ev. 3-400 g slettvar/ laks/kveite 1 egg 50 g mel 50 g panko/brødkrumme 2 eggelommer 1/2 økologisk sitron, skall og saft 1 ss dijonsennep 2 ss vann 1/2 ts salt 0,5 dl olivenolje 1,5 dl solsikkeolje 1 ss kapers 1 stor søtpotet olivenolje salt Fremgangsmåte Fisk: Fileter fisken skinn- og beinfri. Tykke fileter kan gjerne deles til skiver på 1,5 cm. Dryss på litt finsalt. Pisk et egg med stavmikser eller ekstra grundig med en visp. Hell egget på en tallerken. Dryss mel på en annen tallerken, og spre pankoen på en tredje. Rull fisken godt i melet til den er helt tørr. Dypp den deretter i egget. Løft den opp med en matpinsett og la den dryppe litt fra seg. Legg den over på tallerkenen med panko. Pakk panko godt rundt fisken, og legg den over på en ren tallerken.

Gjenta dette med alle fiskebitene. Når fisken skal stekes, er det viktig å være våken. Brød har en tendens til å svi seg før man får sagt «fiskeboller» hvis pannen er for varm. Start stekingen med 2 ss solsikkeolje i panna. Når

skorpen er sprø, tilsetter man 1 ss smør og lar det bruse i 30 sekunder. Snu fisken og stek den ferdig på undersiden. Løft fisken over på papir, slik at fettet trekker ned i papiret og fisken blir sprøere. Salt litt og legg opp på tallerken med en skive frisk sitron, kapers og en kruspersillekvast på toppen.

Sitronmajones: Skill eggeplommene fra hviten. Ha eggeplommer, vann, sennep, sitronsaft og salt i en piskebolle. Visp dette sammen i 30 sekunder med en ballongvisp. Hell deretter i en tynn stråle olivenolje mens du visper som en gærning. Nå vil eggeplommene absorbere og emulgere oljen, slik at det ikke blir «olje og vann», men en fyldig saus, i bollen.

Spe deretter inn solsikkeolje på samme måte. Når all oljen er i, har du en ganske tyktflytende majones med gulaktig farge. Skyll sitronen godt og riv sitronskallet ned i majonesen. Synes du majonesen er for tynn, kan du vispe inn mer olje, og syntes du den er for tykk, har du i en spiseskje vann. Smak til med salt og mer sitron.

Søtpotetstaver: Skrell søtpoteten og skjær den i 1 cm tykke og 5-6 cm lange staver. Legg dem i en panne eller form, sprinkle over litt olje og salt. Sett i ovnen i 15 minutter, snu litt på potetstavene og stek dem videre til de har fått en fin skorpe.

TS avisen

9

10

TS avisen

Fakta & viten

ØRKENLANDING: Denne delen, som skulle brukes til å frakte en satellitt langt fra jorda, falt ned i Saudi-Arabia i 2001.

Skrotet som svever over oss Vi trenger visstnok ikke å bekymre oss stort for alt søppelet som går i bane rundt jordkloden. Om vi ikke skal ut dit, da.

Hugo Pettersen redaksjonen@ts-avisen.no TS Bjørn

Sovjetunionen sendte opp verdens første menneskeskapte satellitt 4. oktober 1957. Siden oppskytningen av sovjeternes Sputnik 1 har det blitt slynget ut nærmere 7000 satellitter fra jorda.

Det eksakte tallet er usikkert, blant annet fordi noen land ikke oppgir offisiell statistikk over sine satellitter. Noen av dem er tross alt spionsatellitter ...

– Akkurat nå går det om lag 3600 satellitter i bane rundt jorda.

Rundt 1250 av disse er i funksjon.

De resterende er ikke i drift. Mange av disse satellittene fortsetter likevel å gå i bane i årevis før den svake friksjonen fra atmosfæren sakte bremser dem ned. Dermed mister de stadig høyde, før de til slutt når et kritisk punkt og faller ned. Men satellittene som er lengst ute, vil i prinsippet ikke falle til kloden, forteller Pål Brekke, forsker

ved Norsk Romsenter.

GOCE-satellittens plask Stadig vekk faller det ned satellitter, samt deler som stammer fra satellitter og annen romfartsaktvitet. Hvert år kommer mellom 100 og 150 tonn med rester fra vår romfartsaktivitet ned i den lavere delen av jordas atmosfære, ifølge Heiner Klinkrad, som er leder for avdelingen for romsøppel i ESA, Europas romfartsorganisasjon.

Når disse «romrestene» kommer lavt nok, farer de etter hvert brennende ned mot bakken. Det skjedde med ESAs GOCE-satellitt høsten 2013. Den ble skutt opp i mars 2009, og fikk en bane som «kun» var 255 kilometer over hodene våre. Bare noen få satellitter, blant dem Sputnik 1, har vært stasjonert lavere.

GOCE gjorde et viktig innsamlingsarbeid i forbindelse med kartlegging av jordas gravitasjonsfelt og sirkulasjonsmønstre i havene.

Men forskerne visste at satellittens liv var kortvarig. 21. oktober 2013, litt senere enn antatt, gikk den tom for drivstoff. Deretter falt den nedover i tre uker uten at noen visste hvor den kom til å dette ned.

11. november falt den pladask ned i det sørlige Atlanterhavet, i nærheten av Falklandsøyene. Ingen skade skjedde, ingen hørte eller så det voldsomme plasket.

GOCE veide i utgangspunktet 1100 kilo. Da den traff vannskorpen, hadde mesteparten av satellitten brent bort. Men om lag 25 prosent av den, cirka 275 kilo, styrtet i havet med en fart på mellom 200 og 300 kilometer i timen.

Rot og fare i rommet I løpet av 57 år med romfart har om lag 15.000 tonn med romsøppel falt ned mot jorda, opplyser ESA. Aldri har det blitt rapportert om noen eller noe som har blitt skadd, understreker Pål Brekke.

– 70 prosent av jordkloden består av hav, mens en stor del av landarealet er ubebodd. Risikoen for at deler fra satellitter eller andre romfarkoster skal gjøre skade på jorda er minimal, omtrent på linje med å bli truffet av en meteoritt.

Det er med andre ord ikke noe vi trenger å bekymre oss for, mener Brekke.

Romsøppel er først og fremst et problem for bemannede romfarkoster, som den internasjonale

SVERM AV SATELLITTER: Nå kretser om lag 3600 satellitter rundt jorda. I tillegg er det haugevis av små deler kalt romsøppel, eller «space debris» på engelsk. (FOTO: ESA)

romstasjonen ISS, og for dem som har satellitter i drift over oss.

– Filmen «Gravity» med George Clooney og Sandra Bullock viser på en god måte farene med romsøppel. Romfergen de er om bord i, blir nemlig truffet av deler fra en død satellitt som er blitt skutt ned.

Det fører til en kjedereaksjon av kollisjoner i rommet, sier Brekke.

– Kineserne skjøt faktisk ned

en av sine satellitter i 2007, noe som førte til stor spredning av romsøppel. Og med tanke på at et lite malingsflak kan skade et romfartøy, noe som skjedde med romfergen Challenger i 1983, er det klart at større biter kan gjøre enorme skader der oppe. Skrotet farer tross alt av sted med en fart på rundt 27.000 kilometer i timen, påpeker han.

11

TS avisen

Gjelder ALLE modeller, ALLE sesonger!

Åpningstider Butikk

Åpningstider Telefon

man-fre: torsdag: lørdag:

man-fre: lørdag:

09.00 - 16.00 09.00 - 18.00 10.00 - 14.00

08.00 - 18.00 10.00 - 14.00

12

TS avisen

Fakta & viten

Den eneste som visste alt Under andre verdenskrig var Sigrid Steinnes trolig den eneste som kjente motstandsapparatet i detalj.

glemt. Sigrid Steinnes spilte en viktig rolle. Hun var Hjemmefrontens kartotek og en viktig støttespiller for Jens Chr. Hauge. Steinnes var en sann krigshelt, var juryens kommentar.

Marte Kværnes redaksjonen@ts-avisen.no TS Siri

Uredd og intelligent På 1940-tallet hadde kvinner små muligheter for å oppnå lederposisjoner. Og siden den historiske interessen har en tendens til å peile seg inn mot lederskapet, handler historien ofte om menn. Slik er det også med Hjemmefronten, og det har usynliggjort kvinnenes innsats, ifølge verket «Norge i krig». Men like under ledersjiktet fantes de. I KKs sekretariat var de til og med i flertall.

De aller fleste kvinner gjorde sin heltegjerning ved å lose hjemmet og familien gjennom de harde okkupasjonsårene. Tusenvis bidro også i hjelpearbeid, ifølge boka «Kvinnenes forsvarshistorie».

Man vet ikke hvor mange som drev med organisert motstandsarbeid, men man vet at det satt kvinner mange steder nedover i det sivile motstandshierarkiet. De utsatte seg ofte for like stor risiko som folk lenger oppe i systemet, og feil kunne bli like fatale.

Steinnes reiste blant annet rundt med viktige dokumenter. En historie forteller om da hun tok toget for å frakte 150.000 kroner til kontaktnettet på Notodden, som krisehjelp til folk i Telemark. På toget var det også mange tyskere.

Farene for å bli avslørt lurte overalt for motstandsfolkene, og i 1943 måtte Steinnes skifte dekknavn fra «Siri» til «Elisabeth».

Steinnes’ kollega i KK-sekretariatet, Tore Gjelsvik, beskrev henne slik: «Sigrid var som skapt for sin oppgave, intelligent og våken, utholdende og uredd. Hun gjorde, som Kåre Norum en gang sa, de farligste ting med en selvfølgelighet som om hun tørket støv.»

Noen kjente henne bare som «Siri» eller «Elisabeth». Dette skulle bli Sigrid Steinnes’ dekknavn etter at hun gikk inn i motstandsbevegelsen som 23-åring, høsten 1941.

Hun fikk en nøkkelrolle i motstandsbevegelsen. Gjennom nesten fire krigsår utsatte hun seg daglig for livsfare som en av Hjemmefrontens mest betrodde medarbeidere.

Sentral i KK Steinnes var student ved Universitetet i Oslo da nazistene okkuperte Norge. I 1941 avbrøt hun studiene og gikk inn i motstandsbevegelsen, der hun ble sekretær i Koordinasjonskomiteen (KK).

KK bygget opp et landsomfattende distribusjons- og kontaktnett, slik at hjemmefrontparoler og annen viktig informasjon ble effektivt spredd til hele landet.

Sammen med Kretsen ledet KK det sivile hjemmefrontarbeidet under krigen. Steinnes tok seg av korrespondansen med distriktene. Etter hvert var hun den eneste som kjente hele apparatet i den sivile motstandsbevegelsen, ifølge «Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945». Steinnes var «alltid i ilden, alltid på pletten», forteller forfatter Elisabeth Sveri.

At Steinnes hadde en sentral plass i motstandsapparatet ble også klart for alle som var på Hjemmefrontens pressemøte etter frigjøringen i 1945. Her ble leder Paal Berg spurt om hvor mange som hadde full oversikt over arbeidet under krigen.

Dagbladet refererte: «Det har vært ganske få, ja, sier den talende med

KONTORET: Like etter krigen ble Sigrid Steinnes (1918-2008) intervjuet av kvinnebladet Urd. Hun ble avbildet i et av kontorene hun jobbet fra i krigsårene.

MARKERING: Sigrid Steinnes Løkse (til venstre) deltok under FAMILIE: Sigrid og barna Otte, Guri og Asgaut på begynnelsen frigjøringsmarkeringen på Akershus festning 8. mai 1989. Siri av 1950-tallet.

Oppedal legger på krans ved minnesmerket over norske patrioter.

et lite smil, det er nesten bare den beskjedne damen der nede – han peker langt nedover bordet – som har visst alt, hun burde egentlig sittet her på hedersplassen.»

Hvis Steinnes hadde blitt tatt, kunne mye av motstandsnettet blitt rullet opp, skriver Kristin Hatledal i «Kvinnekamp – historia om norske motstandskvinner».

«Hele Norges Siri» Da Steinnes giftet seg med Olav Løkse i 1945, var Alle Kvinners

Blad blant dem som dekket bryllupet. «Da Norges mest «illegale» kvinne stod brud», lød overskriften.

Ukebladet kalte henne «hele Norges Siri» og fortalte at bryllupet ble feiret i beskjedne former.

Danske Berlingske Aftenavis ga henne kallenavnet «Pigen med Klæbehjernen».

Selv snakket Steinnes lite om det hun oppnådde under krigen. Hun fortalte mer om det andre hadde gjort, eller la vekt på all hjelpen

hun hadde fått, ifølge Dagfinn Stenvold, som skrev om Steinnes i «Årbok for Lenvik 2013».

Steinnes har ingen Wikipedia-artikkel i sitt navn. Hun er heller ikke omtalt i Store norske leksikon. Samtidig viser mange andre kilder at hun ikke ble glemt. Da VG kåret Norges 100 viktigste kvinner i forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013, ble hun hedret med en 20. plass.

– Motstandskvinnene blir ofte

TS avisen

13

14

TS avisen

16

TS avisen

TS avisen

17

18

TS avisen

TS avisen

19

20

TS avisen

TS avisen

21

22

TS avisen

TS avisen

23

24

TS avisen

TS avisen

25

26

TS avisen

27

TS avisen

VI TILBYR OPPUSSING AV DINE BOLIGROM Velg farger, tapet, tepper, belegg, parkett, smartpanel, laminat, flis, solavskjerming etc i vår forretning på Stoa.

Vi planlegger og samordner alle fag i forbindelse med oppussingen.

Vi hjelper deg med: • • • • • • •

Innvendig malearbeid Utvendig malearbeid Tapetsering Legging av tepper og belegg Legging av parkett Flislegging Totalrenovering av bad og andre rom • Montering av smartpanel

BE OM PRISTILBUD

Kontakt:

Åsbieveien 12 Tlf: 37006010 alfinge@k-christensen.no

Åpningstider: Hverdager: 07-19 Lørdag: 09-15

www.fargerike-christensen.no

28

TS avisen

TS avisen

29

30

TS avisen

Hus & hjem

Trekk om loppisfunnene Plutselig ser du drømmelenestolen. Problemet er bare at den har både hull og flekker. Løsningen kalles møbeltapetsering!

Soxbo redaksjonen@ts-avisen.no TS Maria

Når du jakter på lopper, står du før eller siden overfor et kupp som «bare» krever litt kjærlig omtanke for å komme til sin rett. Nytt stoff og litt skumgummi koster jo ikke så mye, så det bør være lett match.

Eller?

Minnie Staaf driver verksted og innredningsbutikk, og ble frelst umiddelbart da hun tok et kurs i møbeltapetsering.

– Jeg var allerede bitt av loppisbasillen, og det virket som en lur design-snarvei å fikse opp slitne møbler ved hjelp av fine stoffer.

Jeg innså imidlertid at ja, en liten krakk går nokså raskt og enkelt, men det krever mye tid og krefter å få i stand større møbler.

I dag velger hun bort de aller mest slitne møblene når hun er på loppejakt. Hun mener det ikke blir kostnadsmessig forsvarlig, verken når det gjelder arbeidstid eller rene utgifter.

– Det kan selvsagt være hyggelig å vite at du har reddet et møbel fra fyllinga, men personlig velger jeg heller et loppemarkedsmøbel til 500 kroner enn til 50.

Stadig utfordrende For Staaf startet det hele med et kveldskurs som ga mersmak og førte til videreutdanning på Craft Academy i Stockholm. Hun lagde deretter et nettsted der hun viste fram arbeidet sitt, og plutselig hadde hun kunder nok til å åpne en liten butikk. I dag har hun et større lokale og en egen ansatt møbeltapetserer.

– Jeg har innsett at ingenting

går på rutine når man driver med møbelomtrekking. Det går ikke å tenke at «nå kan jeg dette», for man vil alltid støte på et vanskelig møbel, med merkverdig design eller utradisjonelle materialer. En stor del av jobben handler om problemløsning, sier Staaf.

Billig er dyrt Hun trekker ikke bare om møbler, men gjør også lettere møbelsnekring. Til mer avanserte oppdrag, der det må erstattes ekstra viktige og synlige deler, bruker hun spesialsnekker. Hun har også lært at det sjelden finnes snarveier når det gjelder arbeidet med møbler.

– Ofte kommer det inn en kunde som vil ha hjelp til omtrekking, men ønsker å spare penger ved for eksempel å velge en billigere stofftype enn møbelstoff. Men det er ikke verdt pengene arbeidet koster, dersom møbelet ser like slitt ut om et år. Jeg anbefaler heller kunden å vente til hun eller han har penger til et godt materiale, sier hun.

Kjenn etter Hvor store prosjekter skal man våge seg på selv, og når skal man heller leie inn en proff ? Ifølge Staaf er det viktig å kjenne etter hvilket ambisjonsnivå man ønsker å legge seg på. Er man praktisk orientert og sta, og kanskje også villig til å ta et kurs, kan man tenke stort. Går man fort lei, er det best å starte i det små.

– Og så bør du se opp for dårlig polstring. Noe som nesten er håpløst å redde på egen hånd, er oppbindingen av fjær som finnes i tradisjonelle stoppinger – slike må man levere inn. Men selv vanlige skumgummistoppinger blir ofte betydelig dyrere enn man tror dersom skumgummien har tørket og må byttes. Sjekk møblene nøye, for det er uansett både vanskelig og dyrt å bygge opp skikkelig polstring hvis du aldri har gjort det før, sier hun.

GODE RÅD: Møbeltapetserer Minnie Staaf gir råd om hvordan man best kan trekke om og restaurere gamle møbler.

SYSTEMATISK: Møbeltapetserer Minnie Staaf er nesten ferdig med å bytte ut ødelagte hjortebånd på en lenestol.

STOFFMENGDER: Det går med mye stoff når man kler om møbler. Og det gjelder ikke bare stoffet som skal sitte ytterst – man skal fore også.

BESKYTT STOFFET: Minnie Staaf skal bruke ekstra stoff som beskyttelse på stolens armlener.

PÅ VENT: Disse to lenestolene skal Minne Staaf snart gå i gang med.

TS avisen

31

Kundemottak Ronny Longum 37 05 80 47

32

30-16.00

Verkstedleder karosseri Tom Walbeck Tlf. 37 05 92 16

Serviceleder Sigmund Homme Johansen Tlf. 37 05 92 37

Kundemottak vare/person Knut Fredriksen 37 06 20 66

Ettermarkedssjef David Mesics Tlf. 37 05 92 19

Kundemottak last/buss Thor Taule 37 06 20 73

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-16.00

Åpningstider verksted: mandag-fredag 08.30-16.00

www.jmauto.no

Arendalsvn. 74 - 4878 Grimstad - Tlf. 37 25 61 70

o

eder VW personbil ngelskjønn 37 40 10 00

celeder/booking ordli 37 40 10 00

0-16.00

0 50

Skoda llestad 50

0-16.00

rksmester av Hardeberg 09 09 80

0-16.00

Kundemottak Renault Esben Lauvrak 37 00 03 00

Kundemottak Volvo Rune Vågene 37 00 03 00

Verksmester Lasse Fosseli 37 00 03 00

Delelageransvarlig Frode Repstad Jensen Tlf 37 25 61 70 frode.jensen@bos.no

Verkstedansvarlig Rune Jensen Tlf 37 25 61 70 rune.jensen@bos.no

esben.lauvrak@jmauto.no rune.vagene@jmauto.no lars.olaf.fosseli@jmauto.no

Besøk oss på www.peugeotgrimstad.no

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-16.00

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-15.30

Stoaveien 2, Stoa, Arendal - Tlf 3700 6900 www.bavaria.no

Tlf. 37 00 51 00 - www.rsabil.no

Jo skaali servicesjef tlf. 37 00 69 12

anders haslestad kundemottaker bmW/porsChe tlf. 37 00 69 07

Jonas raahauge kundemottaker honda tlf. 37 00 69 10

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-16.00

Verksted Geir Gyberg 37 00 51 00

Verksted Delelager/ettermarked Delelager Trond H. Pettersen Aleksander Løvfold Leif Jørgensen 37 00 51 00 37 00 51 00 37 00 51 00

geir.gyberg@rsabil.no trond.hell.pettersen @rsabil.no

Alexander.lovfold @rsabil.no

leif.jorgensen @rsabil.no

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-17.00

Myrene Arendal Tlf. 37 02 35 12

Kunderådgiver Verkstedleder Frode Gundersen Geir Helle 37 09 79 65 37 09 79 67 kundemottak@arendalauto.no verksmester@arendalauto.no

Åpningstider verksted: mandag-fredag 07.30-16.00

Asle Creighton delelager Tlf. 37 02 35 12

Hans Christian Larsen kundemottak Tlf. 37 02 35 12

Åpningstider verksted: mandag-fredag 08.00-16.00

MERKEVERKSTED - DET LØNNER SEG!

TS avisen

TS avisen

33

34

TS avisen

Autofeel

10 www.atlgrafisk.no

MURERFIRMA

Lauvstøv. 5, Grimstad

STÅLBJELKER

Ring 37 03 20 30 / 97 03 20 30 Vi tar oss av metallavfallet

- Kamstål - Arm. nett - Vinkelstål - Rundstål - Netting - Jernbaneskinner - Ballastbly - Rør/rørdeler - Plannja Takplater

NYTT OG BRUKT STÅL Longum 4849 ARENDAL

BR v

www.longumstaal.no

U

50.000 elbiler 50.000: Det var en Tesla Model S som ble elbil nummer 50.000 i Norge.

I forrige uke ble elbil nummer 50.000 registrert i Norge. Elbilforeningen advarer mot å fjerne fordelene.

Harry Svendsen redaksjonen@ts-avisen.no TS Jan

Med 50.000 elbiler på norske veier er Stortingets klimaforlik innfridd. Det betyr i praksis at politikerne står fritt til å lempe på særfordelene elbilene har. Det advarer Norsk Elbilforening mot å gjøre. De mener politikerne fortsatt må ha is i magen.

Advarer – Om man fjerner fordelene nå, kan hele markedet kollapse. Politikerne må la elbilfordelene vare til elbilen er konkurransedyktig på rekkevidde og pris, sier Christina Bu som er generalsekretær i Norsk Elbilforening. Hun mener elbilene er konkurransedyktige om få år.

– Utviklingen har gått raskere enn hva vi kunne håpe på. Med bedre rekkevidde og godt utbygd ladenettverk er det ingen grunn til å velge eksosbil lengre, sier hun.

15 meter lengre Men ikke alle er like positive til elbilen. Til NRK sier strategidirektør i Ruter, Hanne B. Nordli,

at elbilene må ut av kollektivfeltet i morgenrushet fordi de hindrer bussene i å nå fram.

Under et elbilseminar i Oslo i vinter uttalte også Høyres Nicolay Astrup at man ikke kunne love at alle dagens elbilfordeler kan beholdes.

– Jeg ser på fordelene elbilistene i dag nyter, som et slags introduksjonstilbud. Det er åpenbart at ikke alle fordeler kan bestå, men det skal fortsatt være lønnsomt å velge miljøvennlig, sa Astrup da.

Med 50.000 elbiler på veiene utgjør den totale bestanden av elbiler rundt to prosent av bilparken i Norge.

w w

T

W.

Vår kjør 990

Arb.utføres

Ren Småflytting utføres lokalt. renn 924 01 949

Susanne ønskes velkommen til oss!

Timebestilling Susanne: 90 71 88 56 Timebestilling Wenche: 90 75 31 02 Åpningstider: man-fre 09.00-16.00, kveldstimer og lørdager kan bestilles etter avtale. Vi holder til på Saltrød, like etter Saltrød senter. Kystveien 702.

Vel i

in Fortuna Fotpleie i samme lokale

TS avisen

35

36

TS avisen

Autofeel

Smilebiler BARSK: Kantete og aggressiv Ford – selv ikke bløtt morgenlys klarer å skjule denne bilens hensikter.

PÅ HJEMMEBANE: Det er her, blant skilt som dette, at Alfa Romeo Giulietta QV føler seg hjemme.

De tvinger deg til å ta den lengste veien hjem. Til å smile bak rattet. Men Ford Focus ST og Alfa Romeo Giulietta maner også til irritasjon.

Harry Svendsen redaksjonen@ts-avisen.no TS Jan

Forventningene stiger automatisk når man får nøkkelen overrakt, og den blir ikke mindre når man nærmer seg den barske Ford Focus ST. Men forventninger står for fall.

Når jeg vrir motoren i gang er det en dieselmotors knatring som når hørselssenteret i hjernen.

lelsesmessige strengene. Alfaen er barsk og skrikende. De røde bremsecaliperne er umulige å ikke legge merke til, og på skjermene er skjoldet med firkløveren montert. Alfa mener tydeligvis alvor, for skjoldet er fra gammelt av selve symbolet på bilmerkets racing-aktiviteter.

Ford er tilsynelatende ikke så opptatt av gamle tradisjoner, men designmessig er den nesten enda mer kantete og brutal i formspråket enn Alfaen. Det svulmende karosseriet signaliserer kraft og gir løfter om uinnskrenket kjøreglede.

Diesel I Forden sitter man bedre. Men dieselmotoren irriterer. Trass i sine 185 hestekrefter blir det galt med en slik motor i en bil som dette.

Altfor fort beveger man seg utenfor det optimale turtallsregisteret for motoren, og det stive understellet er en plage i byen. Problemet er at man hele tiden ønsker seg mer effekt for å hente ut det beste av bilen. Ikke for det, en bensinmotor med 250 hk finnes til ST, men da øker også prisen fra 369.000 kroner til 445.000 kroner.

BØTTESETER: Bøtteseter til tross, det er ikke like enkelt å finne en komfortabel kjø-

restilling i Alfaen.

Kostbar Mandag 19. januar 2015 Det fortoner seg likevel nesten Kjøreglede selger som et billigsalg om vi sammen• Nybygg •Sportslige Tilbygg biler i kompaktklassen ligner med Alfa. Nesten 200.000 • Løsningerhar ogvært ideér populære blant entusiaster kroner skiller det mellom den og • Terrasse/brygge osv. helt siden Golf knakk koden med diesel-Forden, og selv med ben• Tilsyn av hus og hytter GTI. Og ennå finnes det bilister sinmotor bak den finmaskede • Rehabilitering/oppgradering som aller helst vil ta den lengste Ford-grillen koster italieneren veien hjem. Da er de to bilene vi over 100.000 kroner mer. Det er det vanskelig å rettferdiggjøre. For tester denne uka, Ford Focus ST Alfa Romeo dieselmotor til tross, ST gir noe av Kontakt: 957 51 423Giulietta Quadrifoglio Verde, velegnede. den barnslige kjøregleden tilbake Mail: kristian@bmlund.no Direkte sammenlignbare er de – og til en overkommelig pris. Alto lommerakettene ikke. Diesel- Selv på myke vinterdekk gir chas- faen er og blir eksotisk. Uansett Bortkjøring av rot og ALTMULIGMANN er ledig Viking gummisiset på Alfaen god følelse av kon- hvordan man snur og vender motoren i ST har nemlig vansker Rescue på støvler str.

39ogog 40, samt troll, i norske landeveishastighe- det er det umulig å finne skrot, en grunnrydding av kjeller og for oppdrag. Har du noe med å måle seg med kraftpakken utv. husvask, maling inni huset eller utenfor som str.kilo40, ter er den 1320 tunge bilen en til at den er verd nestenloft, 200.000 i Alfaen – og prismessigViking er det etFirefighter utføres lokalt. veil pris erunderholdende ca kr 1.932,pr. Småflytting reisepartner.

Men kroner mer enn Forden.ute/inne + div. utføres riml. må repareres? Riml. priser hav mellomVi delager to bilene.

Søppelkassehus.

462 53 682 924 01 949 Bestilling av husvask nå kr dine har den, blant krsæregenheter 600,- pr par. øppelkassehus til ned- par. Selges annet komplett Rengjøring umulig å nyeerogdet ubrukte. og rep. av tak- 200,- i rabatt. Pensjonist nødde ogBarskere bortblåste søp- Støvlene er Likevel spiller de på de samme fø- finne en perfekt kjørestilling. rabatt. FIN FØRERPLASS: Førerplassen i Ford Focus ST er god. renner utføres.

Brøler Den 1,7 liters store turbomotoren i Alfaen brøler når den nærmer seg rødmerket. Jeg drar i paddelen og legger inn neste gir. På 6,8 sekunder når jeg 100 kilometer i timen. Inn mot svingen bremser jeg sent, før jeg styrer inn. Bøttesetene holder meg i et jerngrep, før de 241 hestekreftene igjen sender oss mot neste sving.

BYGG & BO

Til salgs

400 81 238 pelkasser, også postkassetativ lages. Ta kontakt for Bjørk og bl.ved i storsekk et uforpliktende pristilbud. selges.

944 81 650 906 24 568

Arb.utføres

901 68 489

984 56 464

Daikin synergi

Fyringsolje - Smøreolje Autodiesel - Parafin

Arendal - Tlf. 37 00 44 30 - Mob. 911 77 744

t 4LJGFSQMBUUJOHFS t Betongbrygger 4LJGFSQMBUUJOHFS t Betongbrygger t t Peiser 1BJTFS PH JMETUFEFS t Trebrygger Peiser t 1BJTFS PH JMETUFEFS t Trebrygger t 4ÌMFS PH HSVOONVSFS t Natursteinsbrygger t 4ÌMFS PH HSVOONVSFS t Natursteinsbrygger t Graving t Moringer Graving Moringer t t 4QSFOHJOH PWFS PH t t 4U QJOH PH GPSTLBMJOH t 4QSFOHJOH PWFS PH t 4U QJOH PH GPSTLBMJOH VOEFS WBOO t Natursteinsmurer VOEFS WBOO t Natursteinsmurer • Bygging av naust og båthus

7J IBS NFS FOO ÌST FSGBSJOH Tlf. Roy: 41 25 41 10 - Jan: 95 94 75 55

Markedets råest effekt med hele 4,1 kw ved 15 minus ute.

Gratis befaring!

Noe å lese til kaffen?

21.990,ferdig montert

TS avisen

Tlf. 481 33 100 - Torbjørnsbu 6, 4847 Arendal - www.reha.no

TS avisen

37

38

TS avisen

Autofeel

PORSCHE: Med et gjennomsnittlig utslipp på 182 gram CO2 er Porsche er verstingen blant premiumbilene.

Den nye Porsche Cayenne Plugg-inn skal bare slippe ut 79 gram CO2 per kilometer.

Foto: Produsent

Mindre utslipp Tall fra Opplysningsrådet for Vei- gram i juli 2013. Dermed er det ikke bare trafikken viser at utslippet av CO2 slik at de nye bilene med bensinmotorer er de som har det laveste gjennomsnittlige fortsetter å gå tilbake.

Skar redaksjonen@ts-avisen.no TS Øyvind

I juli 2013 var det gjennomsnittlige utslippet av CO2 fra alle nye biler 127 gram. Det er nå 111 gram ved utgangen av juli 2014.

Dermed har det gjennomsnittlige utslippet av CO2 fra alle nye biler blitt redusert med 16 gram på ett år siden.

Bensinmotorer slipper ut minst Det laveste gjennomsnittlige utslippet har bilene med bensinmotorer. I juli i år var det gjennomsnittlige utslippet for nye biler med bensinmotor 119 gram, mot 124 gram for ett år siden.

Dieselbilene har et gjennomsnittlig utslipp på 133 gram, mens de slapp ut 135

utslippet, de står også for den største reduksjonen i utslipp om vi sammenligner med tallene for ett år siden.

Nissan er renest Holder vi Tesla – som kun selger elbiler – utenfor, er Nissan det merket som har det laveste gjennomsnittlige utslippet av CO2 i Norge så langt i år. I gjennomsnitt slipper alle nyregistrerte biler fra Nissan ut 55 gram CO2. Mye av årsaken til det er elbilen Leaf.

Deretter følger Smart (70 gram), Citroën (89 gram) og Renault (96 gram).

Blant produsentene i premiumklassen er Lexus den snilleste med et gjennomsnittlig utslipp på 105 gram CO2. BMW følger hakk i hæl med 109 gram, mens Audi har et gjennomsnittlig utslipp på 137 gram. I bunnen finner vi Mercedes-Benz med 141 gram og Porsche med 182 gram per kilometer.

39

TS avisen

Vår pris er prisen - uten ekstra gebyrer!

Ingen bompenger og parkeringsavgifter - kun faste, lave priser!

PLASSGARANTI, selv uten forhåndsbestilling

Bestill din billett på www.konkurrenten.no, eller til din mobil ved hjelp av vår app. Billetter kan også kjøpes på bussen ved påstigning, uten forhåndsbestilling. Betal med kort eller kontant.

Inntil 10 avganger daglig - sjekk våre rutetider!

Student/honnør/barn kr 460,- t/r og voksen kr 680,- t/r, gir enveispris på kr 230,- student/barn/honnør og kr 340,- for voksen.

Returbilletten er åpen og gyldig i 6 måneder etter kjøp!

www.volkswagen.no

NYHET! Det beste fra to verdener.

Golf GTE – ladbar hybrid med 204 hk.

Nye Golf GTE er en økonomisk elbil i byen og en kraftfull sportsbil på landeveien. Kjør inntil 50 kilometer med en utslippsfri elmotor og resten med en kraftig TSI-motor. Eller bruk begge motorene samtidig og kjenn den rå GTE-kraften. Og skulle du ha bruk for hengerfeste kan Golf GTE trekke hele 1.500 kg. Så vet du det.

Volkswagen. Innovasjoner du har bruk for.

Fra kr 345.300,* Prisene gjelder bil ferdig levert fra forhandler inkl frakt og lev.omkost. Årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk blandet kjøring: 1,5l /100 km.

Strømforbruk blandet kjøring: 11,4 kWh/100 km. CO2-utslipp 37 g/km.

Gromstad Auto

Vesterveien 56, 4839 Arendal Tlf. 37 40 10 00 www.gromstad-auto.no

Åpningstider: Man-Fre: 08.00-16.00 Torsdag: 08.00-19.00 Lørdag: 10.00-14.00

B책t verksted B책t utstyr B책t motorer Service ATV & UTV Gressklipper Plentraktor Robotklipper Moped

Vi hjelper deg med det meste!

Båt motorer M2.13 - M-Line 

12 ahk (8,8 kW) Diesel



2 sylindere - 635 cm3



98 Kg tørrvekt



Ferskvannskjøling



Leveres med 5 års garanti!

,0 .90

2 4 :

Fra

M4.56 - M-Line 

52 ahk (38,3 kW) Diesel



4 sylindere - 1758 cm3 Turbo



192 Kg tørrvekt



Ferskvannskjøling



Leveres med 5 års garanti!

: a r F

,0 0

.9 4 7

MO 84K32 

84 hk Diesel



4 sylindere - 2100 cm3



243 Kg tørrvekt



Ferskvannskjøling

,0 0

.9 9 6

1 : ra

F

SE 286E41 

286 hk Diesel



6 sylindere - 3200 cm



335 Kg tørrvekt



Ferskvannskjøling

,0 0

.9 9 5

3

: a r F

2

Vi selger og monterer og reparerer marine motorer fra både Vetus, Steyr og Bukh.

Vi leverer alt fra 12 - 500 Hk innenbords motorer.

Båtutstyr Vetus har i dag 3 års garanti på alt av båtutstyr og tilbehør!

Rigid industries LED lighting

Bioprotect 2 - 0,5l

Vetus Fuelsafe

BEP DVSR

Bauglys m/ docking lys meget kraftig!

Effektiv dieseldyr bekjempning

Enkel og effektiv sikring mot diesel tyveri

Digitalt lade rele for isolering av startbatteri

Kun: 4990,-

Kun: 399,-

Kun: 149,-

Kun: 990,-

Vetus Antihevert ventil

Vetus Fleksible koblinger

Vetus eksos alarm

Vetus dekkluke

Vedlikeholdsfri antihevert ventil fra Vetus

Fleksible koblinger mellom gir og propell aksel

Den beste måten og varsle om kjølevanns problemer

Vetus dekksluke mål:474x474 mm

Kun: 990,-

Fra: 2890,-

Fra: 1590,-

Fra: 1760,-

Vetus lensepumpe

Oppladbar lyskaster

Lanternesett LED (par)

Mini Startbooster

40 liter i minuttet - 19mm slangestuss - 12v.

Vanntett, støtsikker og oppladbar (220v og 12v)

Lanternesett godkjent for båter opptil 12 meter

Startboster til motorer Lader også mobil og pc

Kun: 219,-

Kun: 679,-

Fra: 429,-

Fra: 990,-

Vi leverer store mengder båtutstyr, ta kontakt for flere gode tilbud!

Atv CFMoto C-force 550 EFI EPS Nyhet i 2015!

N책 ogs책 tilgjengelig som T3 (traktor)!

495 cc / 40 HK / 4WD/2WD / Vinsj / Injection (EFI) / Servostyring(EPS)

Pris ferdig registrert :

Kun 66.990,- (T3) 86.990,- (MC)

CFMoto Black Edition

CFMoto C-force 800 EFI

Cectek Quadrift 500 EFI

Cectek Gladiator T6

493 cc. / 33 HK / 4WD/2WD / Vinsj / Hengerfeste / Rimelig / Sveriges mest solgte!

800 cc. V-twin / 63 HK / 4WD/2WD / Gassdempere / Injection (EFI) / Servostyring(EPS) (+7000)

497 cc. / 41 HK / 2WD / Motorbrems / Gassdempere / Alu. felg / Toppfart 115 km/t

525 cc. / 44 HK / 4WD/2WD / Gassdempere / Injection (EFI) / Vinsj / Hengerfeste

Pris fra: 46.900,-

Pris fra: 82.990,-

Pris fra: 59.900,-

Pris fra: 72.900,-

Registert fra 66.900,- (MC)

Registert fra 112.990,- (MC)

Registert fra 79.900,- (MC)

Registert fra 95.900,- (MC)

Utv

CFMoto U-force 550 EFI

CFMoto U-force 800 EFI

CFMoto Z-force 600 EFI

CFMoto C-force 800 EFI

495 cc. / 40 HK / 4WD/2WD / Motorbrems / Lavgir / Alu. felg / Vinsj / Hengerfeste

800 cc. V-twin / 63 HK / 4WD/2WD / Gassdempere / Injection (EFI) / Vinsj / Hengerfeste

594 cc. / 34 HK / 4WD/2WD / Vinsj / Hengerfeste / Injection (EFI) / Rustfrie støtfangere

800 cc. V-twin / 63 HK / 4WD/2WD / Gassdempere / Injection (EFI) / Rustfrie støtfangere

Pris fra: 86.900,-

Pris fra: 99.900,-

Pris fra: 86.900,-

Pris fra: 99.990,-

Registert fra 104.900,- (MC)

Registert fra 129.900,- (MC)

Registert fra 110.600,- (MC)

Registert fra 130.990,- (MC)

ATV Hengere

Bagasje bokser

Vinsj pakker

Ekstra lys LED

Bukplater

Fra 5990,-

Fra 745,-

Fra 1395,-

Fra 549,-

Fra 3995,-

Hagemaskiner

MTD LE 3814

MTD 46 SPO

MTD SMART 53

Elektrisk og miljøvennlig

46 cm klippebredde

Briggs & Stratton motor

Oppsamler maskin

70 l oppsamler

Bioklipper og sideutkast

Motor: 1400w / 230v

Selvgående

Selvgående

Nå kun: 1990,-

Nå kun: 3990,-

MTD Minirider 76 SD

MTD Beige Line DL 96 T

MTD Beige Line DL 92 T

76 cm klippebredde

96 cm klippebredde

92 cm klippebredde

Lett og manøvrere

420 cc motor

420 cc motor

B&S motor

Sideutkast

Oppsamler

Sideutkast

Ca 150 kg

Ca 195 kg

Nå kun: 9.990,-

Nå kun: 13.490,-

Nå kun: 15.990,-

CC 53 MO

CC 46 SPB V HW

CC 53 SPB V HW

53 cm klippebredde

46 cm klippebredde

53 cm klippebredde

Bioklipper og sideutkast

Bioklipper og oppsamler

Bioklipper og oppsamler

159cc motor

B&S motor

B&S motor

Ergohåndtak

MySpeed

MySpeed

Nå kun: 2.790,-

Nå kun: 4.590,-

Nå kun: 4.990,-

CC 714 HF

CC FMZ Frontcut 48 RD

CC Allrounder 1050

96 cm klippebredde

122 cm klippebredde

127 cm klippebredde

Hydrostat

Zeroturn

Zeroturn

CC motor

22 hk

24 hk

Sideutkast

Hydrostat

Bioklipper

Nå kun: 39.990,-

Nå kun: 44.990,-

Nå kun: 499,-

Veil. Pris 899,-

Veil. Pris 12.990,-

Nå kun: 19.990,-

Veil. Pris 2.990,-

Veil. Pris 53.990,-

Robotklippere

Robotgressklipperne fra Wiper er smarte, pålitelige og arbeidsomme. De stillegående elektriske motorene sørger for nyklippet gressplen gjennom hele sommeren. Robotgressklipperne er brukervennlige og sikre, slik at du med trygghet kan overlate gressklippingen til robotklipperne.

Robotklipperen er en liten og kompakt maskin som lader og klipper automatisk. Denne roboten har bioklipp funksjon som bryter gresset ned til naturlig plengjødsel, noe som fører til jevn gjødsling og en flottere plen. Roboten kan klippe fra 50 m² og helt opp til 30.000 m² avhengig av modell.

Maskinen kan programmeres til å arbeide på ønskede tider. Disse maskinene har også en sikkerhets funksjon som gjør at bladene stopper ved velt eller løft av maskin.

Pris fra: kr. 9.990,-

Veil. Pris 12.990,-

Om oss TR Båt & Fritid ble etablert i 2008 av kameratene Trond og Roar, derav TR Båt & Fritid.

Visjonen om å danne sitt eget levebrød der man kunne jobbe med ting man trives med var veldig klar og dette har stått i fokus under hele utviklingen. Hvis ikke vi kan ha det gøy og trives med det, så lar vi heller være!

Vi hadde en plan om å skape et «gammeldags» verksted som kan reparere og ikke bare bytte i nye ting, vi ville også klare å holde markedets laveste timepris ved å begrense utgifter til lokaler med fancy glassfasader og flott kaffemaskin!

Dette var vesentlige faktorer da vi etablerte oss i lokaler på Bergemoen der vi er i dag. Vi doblet omsetningen i tre år og har i dag bygget opp en lojal kundegruppe og har et navn veldig mange kjenner til.

Pr dags dato (vår 2015) fyller vi tre årsverk og regner med å ekspandere med ett til i løpet av året.

Vi lever hovedsakelig av vårt verksted som fikser det meste innen bruktbåt, vi utfører service, reparerer skader, monterer utstyr, pusser opp osv. Vi er også autorisert forhandler og verksted marine motorer fra Vetus og Steyr.

Vi har i tillegg høy kompetanse på ATV og hagemaskiner som vi både selger og server. Vi har også det meste av utstyr til ATV. Da det ikke er andre som selger moped i Grimstad gjorde vi i 2013 et forsøk på dette da vi hadde mye forespørsler på det. Mopedsalget ble en umiddelbar suksess og vi leverte ca. halvparten av alle mopedene som ble registrert i Grimstad det året!

Vårt hovedmål er å skape et miljø som skal være hyggelig og givende både for deg som kunde og for oss som jobber her. Vi har også bestemt oss for at vi skal være best på service, vi ser at det er stadig økende mangel på hjelpevilje og der er det lett å gjøre en forskjell. Det er givende å føle at man kan hjelpe! Vi vet at gresset slutter ikke å gro selv om gressklipperen ikke virker, maskinen må opp å gå så fort som mulig!

Kom innom for en hyggelig prat og se hva vi kan hjelpe deg med!

__________________________

(vi har kaffe selv om den ikke kommer fra en fancy maskin )

Daglig leder Roar Brekke

Velkommen til oss. Vi hjelper deg med det meste!

Reddalsveien 65, 4886 Grimstad

www.trbaat.no

www.facebook.com/trbaat

Butikk: kim@trbaat.no / 465 47 600 - Verksted / Dagelig leder: roar@trbaat.no / 450 00 930