Issuu

Vår til sjøs Før du kaster loss for sesongen, trenger båten litt stell. Vårpussen blir det du gjør den til: Slitsom eller hyggelig.

Side 26

Tirsdag 6. mai 2014 Uke 19 Årgang 16

Aust- Agder

Vekk med rot i nytt kjøkken

Bruk av høytrykksvasker

Klar, ferdig, øvelseskjør!

Side 15

Side 4

Side 20

Fra Norge til Gana

For et halvt år siden reiste Ragnhild Torstensen til Ghana for å jobbe frivillig. Nå satser hun alt hun har på å starte eget barnehjem i den lille byen Yawkwei. Side 2-3

TV-guide Side 30-31

Små stikk

Side 6

TS avisen

Aust-Agder Politiet trenger droner

Samordna opptak

Teknologirådet anbefaler politiet å kjøpe inn droner til Agder politidistrikt og de andre politidistriktene i Norge.

Det var 5938 personer som hadde Universitetet i Agder som førstevalg på sine søknader om studieplass.

Det uavhengige, offentlige organet som gir råd til Stortinget og regje-

ringen om ny teknologi, ser for seg store muligheter innen søk og redningsarbeid, og i forbindelse med skogbranner og skarpe oppdrag. Det har allerede blitt gjennomført forsøk med droner i flere politidistrikt i landet.

Det viser tallene fra Samordna opptak nå etter at fristen for å søke har gått ut. Antallet planlagte studieplas-

ser er 2677, og vesentlig lavere enn det antallet som har søkt om plass på et av de 88 studiene på Universitetet i Agder.

Fra N For et halvt år siden reiste Ragnhild Torstensen til Ghana for å jobbe frivillig. Nå satser hun alt hun har på å starte eget barnehjem i den lille byen Yawkwei. Husebø redaksjonen@ts-avisen.no TS Grete

Barnehjemmet skal være i full gang allerede etter sommeren. For alle 29-åringen fra Birkenlund har pene briller, ei flott skinnveske og velstelte negler. Det må man ha når man jobber i parfymeriet på Color-Lines Taxfree-butikker. En sånn jobb fyller imidlertid bare halve livet. Det er skiftarbeid med to uker på og to uker av. – Jeg elsker å omgi meg med Chanel og Dior og jeg stortrives i jobben min, men i fjor begynte jeg å kjenne at dette ikke gir meg noe på et medmenneskelig plan, forteller Ragnhild. Hun begynte å leke med tanken på å dra utenlands for å oppleve en annen kultur, og å hjelpe andre mennesker. – Jeg hadde lyst til å jobbe på et barnehjem, eller å hjelpe gatebarn. Da jeg begynte å undersøke reagerte jeg imidlertid på at det var utrolig dyrt å dra på bistandsreise. Firmaene som koordinerte turene skulle gjerne ha over 10 000 kroner bare for å organisere ting for deg, og flybilletten måtte du betale utenom. Ragnhild endte med å dra på en av disse turene, men et av prinsippene bak hennes eget barnehjem

Ragnhild Torstensen vil yte hjelp til barn i Ghana ved å etablere sitt eget barnehjem.

Sentralbord: Tlf: 37 06 39 00 / Telefaks: 37 06 39 01 / E-post: post@ts-avisen.no / www.ts-avisen.no Daglig leder Einar Sjøvaag Tlf: 95 97 00 99 einar@ts-avisen.no

Salgssjef Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 48 50 oj@ts-avisen.no

Annonsebestilling Tlf: 37 06 39 00 annonser@ts-avisen.no Web: www.ts-avisen.no

Utgiver Tvende Media AS Havnegata 4B, Arendal Web: www.tvende.no

Produksjonssjef Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 torbjorn@ts-avisen.no

Distribusjon Norpost AS E-post: post@norpost.no

Opplag 25.000 eks: Kvartside kr 2.700,Halvside kr 3.900,Helside kr 5.900,-

Trykk Edda Mediateam AS

TS avisen

Tips oss!

Send ditt innspill på: tips@ts-avisen.no

Kan forby tigging Regjeringen la på fredag frem et lovforslag som innebærer at kommunene i Aust-Agder vil få adgang til å forby tigging på offentlig sted. Landets kommuner som ikke ser behov for et forbud, kan sette vilkår

for slik virksomhet. Regjeringens lovforslag innebærer endring i Politilovens paragraf 14. Regjeringen vil at forbudet mot tigging skal tre i kraft allerede denne sommeren i kommuner som ønsker det.

50%

På den rimeligste ringen Tilbudet gjelder til 30. juni.

Gullfunn Harebakken Senter, 37 16 26 29 www.gullfunn.no

Norge til Gana er at folk fra Arendal og resten av Norge skal kunne besøke og arbeide på hjemmet, uten at det skal koste skjorta. – Å se hvordan andre mennesker har det tror jeg kan være en viktig opplevelse for alle mennesker. Både å se hva de setter pris på og hva de sliter med, og det ønsker jeg at folk skal kunne oppleve uten at de må være millionærer. Lokal drahjelp I arbeidet med barnehjemmet som er blitt kalt Caring homes orphanage satser Ragnhild på å knytte bånd mellom Arendal og området Yawkwei, ved å involvere lokalmiljøet på begge steder. Loddbøker med premier fra lokale aktører er et av tiltakene hun har satt i gang her hjemme. – Jeg går selv inn med alt jeg har av midler, men det er ikke nok.

Så for å samle inn penger har jeg begynt å selge lodd. Jeg startet med et lotteri som går frem til 15. mai. I juni skal jeg også ha en familiedag på Moltemyr skole hvor jeg håper på hjelp til å bake kaker, stå med tombola og alt mulig annet gøy. Alle pengene vi får inn på dette går rett til barnehjemmet. På sikt ønsker hun også at både skoleelever og pensjonister skal kunne besøke en ny og spennende kultur, og øse av sine kunnskaper i trygge omgivelser. – Jeg tenker både at norske barn kan bringe mye glede til ghanesiske barn, og at pensjonister med mye tid kan lære barna om alt fra strikking til spikking. Det er utrolig hvor mye man kan kommunisere uten språk, smiler hun. Ansvar For Ragnhild er det veldig viktig

at hver eneste krone går direkte til barnehjemmet. Derfor har hun valgt å la være å samarbeide med kirkelige og statlige organer i Ghana. Bistand hvor i-landsaktører går inn med støtte i u-land uten å involvere og forsøke å bygge opp det lokale apparatet rundt får mye kritikk i bistandsdebatten, fordi de som får hjelp kan bli sittende uten støtte om bistandsaktørene velger å trekke seg ut. Birkenlund-dama har imidlertid ingen planer om det. – Jeg anser dette som et ansvar jeg påtar meg livet ut, og jeg håper selvfølgelig at noen kan drive det videre når jeg blir for gammel. Thorstensen understreker også at hun har gode grunner for å bygge opp apparatet rundt barnehjemmet på sin egen måte. – Jeg ønsker ikke at det skal bli noen splitt mellom landsbyen og barnehjemmet, det skal ikke være

noe luksustilstander der og jeg vil prøve å involvere folk i byen. Likevel vil jeg ha full kontroll på alt som skjer, ganske enkelt fordi det forsvinner for mye penger i stat og kirke på grunn av korrupsjon. Familiehus I Ywakwei i Ghana er tomta til barnehjemmet allerede kjøpt inn, og byggingen en midlertidig vei er ferdig. Det neste som står for tur nå er å få bygget en brønn før det første huset skal opp. Innen høsten er omme håper Ragnhild at en skikket familie allerede er flyttet inn i det første familiehuset.

Det er nemlig gjennom foreldre med egne barn hun håper å drive barnehjemmet. Hun kommer til å reise ned for å bistå med arbeidet 3 uker i juni, og det blir et lengre opphold på ca 7 uker i slutten av august. – Da jeg jobbet frivillig så jeg både eksempler på hva jeg ønsker å gjøre, og hva jeg ikke ønsker å gjøre. Jeg mener det som vil gi barna en best mulig tilværelse er om de bor med en familie som selv har barn og kan ta seg av barn. På sikt ønsker jeg også å bygge skole på området, men foreløpig tar jeg ett steg av gangen, smiler hun.

Din annonse

her?

annonser@ts-avisen.no

10 sekker

289,dekkbark furu 50 ltr q-outdoor

Montér Grimstad

Reddalsvn. 44 , 4886 Grimstad. Tlf. 47 84 30 00. 07 - 17 9-15

monter.no

TS avisen

Hus & hjem

Bruk høytrykksvaskeren riktig Du kan bruke høytrykksspyler både på husveggen og treterrassen – hvis du vet hva du gjør. Magnus W. Sæther redaksjonen@ts-avisen.no TS Rolf

Mange vegrer seg for å bruke høytrykksvasker på og rundt huset, i frykt for å ødelegge noe. Denne frykten er overdrevet, mener fagfolk. – Vi har brukt høytrykksspyler på antikvariske bygg uten å ødelegge noe. Det er et effektivt og glimrende verktøy hvis det brukes riktig, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i rådgivningsselskapet Mycoteam. Jenssen har sett skrekkeksempler der uvettig bruk av høytrykksvas-

ker har ødelagt ytterkledningen på hus. – Å bruke høyt trykk på skrå inn mot treveggen er ikke lurt. Da fører du vann inn bak plankene og risikerer å få råteskader, sier han. Likevel er det enkelt å unngå problemer. – Bruk mindre trykk, spre strålen maksimalt og hold god avstand til husveggen, så går det helt fint, sier Jenssen. Murhus kan rengjøres med høytrykksvasker, men også her bør man bruke vett. – I overgangene til vinduer, ventiler og skjøter må man være forsiktig så man ikke fyller glipene med vann. Skjøtene er laget for å tåle regn, men ikke en høytrykksspyler som peiser på med 100 bar,

sier Jenssen. Bruk terrassevasker Folk er blitt advart mot å bruke høytrykksvasker på treplattinger. – Setter du strålen rett ned på terrassen, så risikerer du å flise opp treverket, sier innkjøpssjef Pål Strømberg i Jernia. Men med litt vett kan spyleren fint brukes på terrassen også. – Skaff deg en terrassevasker som kan monteres på høytrykksspyleren din. Da får du rengjort plattingen på en skånsom måte, sier Strømberg. Steinlagte uteområder og murplattinger kan trygt spyles med høyt trykk uten terrassevasker. Men også her går det an å gjøre feil. – Blåser du vann inn mot overgangen mellom terrasse og husvegg

kan det gå galt. Der er det ofte dårlig med fuktsikring. Du risikerer å få store vannmengder inn i bunnsvilla på huset, sier Jenssen i Mycoteam. Effektiv på bilen Høytrykksvaskeren er svært effektiv til å rengjøre bil og felger. Risikoen for å ødelegge noe er liten, i alle fall dersom man ikke spyler for nært. – Frontstykket på vaskeren bør være minimum 20 centimeter fra bilen. Bruker du den med fornuft, kan du kjøre relativt kraftig trykk uten å ødelegge lakken, sier Strømberg. Under panseret kan høytrykksvaskeren brukes til å rengjøre motorrommet, men det er viktig å beskytte elektronikken.

– Pass på at strømførende deler og dynamoen pakkes inn, slik at de ikke kommer i direkte kontakt med høytrykksstrålen, sier Strømberg. Det er unødvendig å kjøpe den dyreste høytrykksvaskeren for å få jobben gjort. – Skal du kun vaske hagemøbler, sykler og redskaper en gang i blant, trenger du bare en liten og kompakt høytrykksvasker. Planlegger du å bruke den ofte og tenker å gi deg i kast med biler, hus og store uteområder, bør du se på dyrere modeller. De gir økt vannmengde og trykk og sparer deg for mye tid, sier innkjøpssjef Pål Strømberg i Jernia.

TS avisen

Fakta & viten

Små stikk – store trusler

Den asiatiske tigermyggen vil selv med dagens klima bli vanlig i deler av Europa. Med klimaendringene vil den på sikt også dukke opp i Norge.

Febersmitte via asiatisk tigermygg. Rabies via flaggermus. Med klimaendringene kommer smittsomme sykdommer til nye områder. Brandsø redaksjonen@ts-avisen.no TS Grethe

Levevilkårene for insekter og andre dyr som bærer på smittsomme sykdommer, er i ferd med å bli bedre mange steder i verden. – Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt, og vi regner med at den vil stige ytterligere de neste femti til hundre årene, kommenterer Kristin Aunan, forsker hos CICERO – Senter for klimaforskning. I Norge gir dette seg utslag i mildere og fuktigere klima. Det er det

særlig vintrene som blir varmere, og somrene som blir våtere. – Klimaendringene gjør at insekter som mygg og flått får økt utbredelse og lengre sesong. Samtidig blir det overlevelsesmuligheter for hittil fremmede arter, forteller Aunan. Insekter og andre dyr kan føre med seg både flere og nye mikroorganismer eller virus som gjør mennesker syke. Dette kalles vektorbåren smitte. Flått og flue Med vektorbåren smitte menes altså indirekte overført smitte, eller sykdomssmitte som overføres via en bærer (en biologisk vektor) som ikke nødvendigvis er syk selv. – En vektor kan for eksempel være en mygg som fører med seg malariasmitte, en flue som bærer en parasittsykdom, eller en flagger-

mus som overfører rabies, forklarer Preben Ottesen, direktør ved avdeling Skadedyrkontroll hos Folkehelseinstituttet. Her til lands er vi best kjent med flåtten som vektor. Flått kan for eksempel bære og overføre sykdommen borreliose, som skyldes en bakterie, og skogflåttencefalitt, en type hjernebetennelse som skyldes et virus. – I Norge ser vi allerede at flått finnes flere steder i landet enn tidligere, og mot slutten av århundret vil det antakelig forekomme flått i mesteparten av landet unntatt i fjellet, sier Ottesen. Som følge av klimaendringene vil vi også få nye sykdomsbærere å hanskes med. – I Italia og Frankrike finnes allerede asiatisk tigermygg, som kan smitte mennesker med feber-

Flått er den vanligste biologiske vektoren i Norge. Flått kan for eksempel bære og overføre sykdommen borreliose, som skyldes en bakterie, og skogflåttencefalitt – en type hjernebetennelse som skyldes et virus. Foto: Stein Johnsen / NTB scanpix

Foto: NTB scanpix

sykdommer som dengue. Sandfluer som bærer parasittsykdommen leishmaniasis, finnes også i disse landene. Og rabiesbærende flaggermus forekommer så langt nord som i Danmark, opplyser Ottesen. – Flere av disse smittebærerne er på vei videre nordover, og den nyinnvandrede asiatiske tigermyggen vil selv med dagens klima bli vanlig i vestlige deler av Europa. Norge er i dag for kaldt for denne myggen, men vi vil nok se den her også på et tidspunkt, sier han. Behandling og forebygging Verdens helseorganisasjon (WHO) har bestemt at Verdens helsedag, den 7. april, skal sette fokus på vektorbårne sykdommer i år. Ifølge organisasjonen er nemlig 17 prosent av alle verdens infeksjonssykdommer vektorbårne, og disse forårsaker over en million

Både malaria- og denguebærende mygg yngler i små stillestående dammer. Ved å fjerne dammene kan man redusere myggbestanden. Foto: Joao Soares Gusmao / SEARO / WHO

dødsfall årlig på verdensbasis. Og med klimaendringene vil antallet mennesker i risikosonene øke. – Det finnes dessverre ikke så mange effektive medisiner mot mange av disse sykdommene, men man kan vaksinere seg mot flere av dem. Antibiotika fungerer for eksempel mot bakteriesykdommer som borreliose, men mot virus har vi stort sett bare lindrende preparater, forteller Preben Ottesen. Flere vektorbårne sykdommer kan man imidlertid forebygge ved å beskytte seg mot de aktuelle smittebærerne. – Bruk myggnett og insektspray for å hindre myggstikk og fluebitt, og dekk til kroppen om du for eksempel går tur i flått-terreng, oppfordrer Ottesen. – Dette er den enkleste måten å hindre smitte på.

TS avisen

VI FEIRER! TVEDESTRAND INTERIØR

LØRDAG 10. MAI KL.

G RISEN GRISEN GRAND PRIX SYKKELDAG FOR STORE OG SMÅ

MI TREFFES PÅ GRISEN I TVEDESTRAND TIL LØRDAG!

E R E G N D E N H I A R G T L S A E V D T E U V T T R N O E K ST K I T FK BU

VI HAR

BILHENGER GAUPEN C0620

6 495495,-

STORT UTVALG I HENGERE FRA TREDAL OG GAUPEN. PRISER FRA

5995,I tillegg kommer registreringsomkostninger på kr 300,-

TVEDESTRAND Tlf. 37 16 69 25

17 795795,-

BILHENGER

GAUPEN D1425N I tillegg kommer registreringsomkostninger på kr 300,-

ÅPENT: Mandag-fredag: 8-17 Torsdag: 8-18 Lørdag: 9-14

adsign.no

SÅ G O R A H VI ERE G N E H T Å B

ÅREN V L I T R E NG E R T U D T DE

TS avisen

DEILIG HJEMMELAGET SØNDAGSMIDDAG I HERSKAPELIGE OMGIVELSER.

2 retters søndagmiddag

FRA KL 13-17 Pris voksen 189,- Barn under 12 år 99,-

BORDBESTILLING: 37 06 08 30

Barn u. 3 år: Gratis

TS avisen

Mat & kosthold

Røde dager Borscht, den legendariske suppen med rotgrønnsaker, setter farge på dagene.

Supper basert på kjøtt, poteter, kål og beter er selvskrevne på menyen i mange land – og i Russland finnes det nok like mange forskjellige supper i denne sjangeren som det har vært koner ved de russiske komfyrene.

måneder på vinterlageret, og de ble også syltet ned for å få enda lengre holdbarhet. B lant de russiske suppene har én fått verdensberømmelse, nemlig den legendariske borscht. Denne suppen med rotgrønnsaker er aller mest kjent for sin dypt røde farge, som skyldes rødbeten. Borscht kan lages både som en enkel vegetarsuppe og en mer omfattende variant med kraft og kjøtt. En liten klikk rømme hører til på toppen.

Klimaet i store deler av Russland minner mye om det norske, og tradisjonelt ble det dyrket omtrent det samme som hos oss: hardføre rotgrønnsaker, poteter og kål. Disse råvarene tålte noen

Nå suppa settes på bordet, er det duket for et næringsrikt, rimelig og nydelig måltid med historisk sus. Borscht-oppskriften jeg presenterer her, hører nok til blant de mer avanserte utgavene. Ikke det

Vil du ha flere røde dager i middagskalenderen? Sett en dyprød borscht på menyen! Hjelle redaksjonen@ts-avisen.no TS Øyvind

VÅRkupp!

Inntil

–30%

Screen

Foto: Carl Martin Nordby

at det er så ekstremt vanskelig å få den til, men det ligger litt jobb i forberedelsene. Oksebrystet jeg har brukt som animalsk innslag, må kokes mørt før bruk. Dette gir også en superduper kraft. Bare dette tar ca. 2 timer. Rødbetene koker jeg også i forkant, men når det er gjort, er det egentlig bare å montere sammen suppen i kjelen. Rotgrønnsakene og kålen som brukes i suppen, blir forbløffende søte etter varmebehandling. Derfor er det godt med noen syrlige smaksbomber i tillegg. Denne jobben tar kapersen. Hvis du ikke er så glad i kapers, kan hele suppen friskes lett opp med en liten kork rødvinseddik eller to. Eller tredje alternativ er å la vin bringe syre inn i måltidet.

Bløtlagte, hvite bønner er en av flere rustikke ingredienser som tilføres den næringsrike suppen.

Borscht Ingredienser (6 personer) 1 kg kokt oksehøyrygg/-bryst 2 liter kokekraft 150 g saltet bacon i biter 2 løk 500 g kokte rødbeter 3 dl kokekraft fra rødbetene 2 gulrot 100 g bløtlagte hvite bønner 200 g rødkålhode 2 dl hakket hermetisk tomat 3 ss rødvinseddik 2 ss kapers (kan sløyfes) grovmalt svart pepper og salt 2 dl rømme 1 stilk dill Framgangsmåte Forberedelser: Kok store biter oksebryst helt møre i vann med litt salt. Dette tar ca. 2 timer. Koke rødbetene i terninger på 1x1 cm i vann med litt salt til de er møre. Dette tar ca. 30 minutter. Legg bønnene i vann

over natten. Skrell og kutt opp grønnsaker. Montering: Finn fram en suppekjele. Skjær bacon i 1 cm terninger og stek det i 2 minutter i kjelen. Fres så hakket løk sammen med baconet til løken er blank. Ha deretter i gulrotterninger, rødkålstrimler, bløtlagte bønner, tomatjuice, rødbeter, rødbetkraft og kjøttkraft. Kok dette sammen i 30 minutter. Ca. 1 liter væske vil fordampe, og suppen blir mer konsentrert i smaken. Du sitter igjen med ca. 3 liter smaksrik suppe når du er ferdig. Del opp kjøttet i biter og ha det oppi kjelen. Kok alt i ca. 10 minutter. Smak til med salt, pepper og litt rødvinseddik. Porsjoner opp suppen, legg en skje rømme på toppen, og dryss over litt hakket dill.

Uadressert reklame nei takk? TS-Avisen, Ja takk!

Markiser Garasjeporter

MARKISER • PERSIENNER SCREEN • GARASJEPORTER Alt innen solskjerming og garasjeporter

Morgan Thoresen Tlf: 976 72 550

Fasadeprodukter AS er største norskeide leverandør av både solskjerming og garasjeporter. Vi kommer gratis hjem til deg med gode råd og løsningsforslag. Ring GRATIS: 800 80 488 www.fasadeprodukter.no

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

Kontakt oss på “post@ts-avisen.no” for å få TS-klistremerket til din postkasse!

TS avisen

Hus & hjem

Vekk med rotet i nytt kjøkken Dette tror vi vil øke framover – ikke på bekostning av det hvite, men som et godt alternativ, sier Egger.

Overskap fra benk til tak eller hyller med noen få utvalgte gjenstander. Uansett hva man velger, er trenden at de fleste kjøkkenmaskinene skjules eller settes bort.

Åpent, koselig og varmt Kjøkkenprodusenten Kviks danske PR-rådgiver, Tine Krægpøth, mener åpenhet er årets trend. Det er altså ikke veldig ulikt IKEAs og MøbelPøbels «trendanalyse». – Kjøkkenet blir en stadig mer integrert del av hjemmet. Det skal være et slags «møbel» som også skal pynte i hjemmet når det ikke brukes. Vi vil dessuten vise hvem vi er, og det gjør vi ved å ha åpne reoler i kontrastfarger.

Hugo Pettersen redaksjonen@ts-avisen.no TS Bjørn

Da familien Kjellby i Bergen skaffet seg nytt kjøkken, valgte de bevisst å utelate overskap for at kjøkkenet skulle bli åpent og luftig. – Vi strippet kjøkkenet for redskaper, kopper og kar vi ikke bruker i hverdagen. Kjøkkenduppedingser vi bruker én gang i året, som vaffel- og toastjern, ble plassert i boden. Nå trenger vi ikke lenger å lete oss i hjel før vi finner det vi skal ha. Alt er blitt mye lettere, sier Christine Kjellby, som har interiørbloggen MøbelPøbel. – Kjøkkenet er praktisk. Kopper og skåler de to voksne bruker, er plassert i to åpne hyller. Glass og fat som barna bruker, nås lett i dype skuffer, legger hun til. Gammelt og nytt Det trenger ikke å koste så mye å pusse opp kjøkkenet. Christine Kjellby brukte om lag 10.000 kroner, inkludert nytt kjøkkengulv. De gjorde riktignok alt selv. – Det som skulle bli oppussing, ble totalrenovering. Kun skjelettet av rommet sto igjen, men sånn blir det gjerne når man begynner på et rom fra 1950-tallet, fastslår hun. Kjøkkeninnredningen, som utgjør én lang vegg, er fra IKEA. Håndtakene er kjøpt hos Coop Obs Bygg. Hyllene, som består plater og hylleknekter fra Biltema, har de malt hvite. Gulvet er ubehandlet furu som de malte i en gråblå farge. Og det frittstående kombiskapet er en retromodell fra Gorenje. – Jeg liker å mikse historie og retro med det nye. Derfor valgte vi krakker som har gått i arv, et gammeldags kombiskap og et gammelt respatexbord. Respatexbord

Den landlige stilen, det vil si hvite og profilerte fronter, er fortsatt populær hos IKEA.

er forresten en slitesterk gave til småbarnsfamilier. Veggen med stående plank skjulte seg bak strie og tapet, og den valgte vi å ta vare på. Nå synes jeg denne veggen utgjør en viktig del av rommet og bidrar til et lunt uttrykk, sier Christine «MøbelPøbel» Kjellby. Det totalrenoverte resultatet ble for øvrig vist fram på Norske interiørblogger (NIB) til inspirasjon for andre. Plassbesparende og landlig Ifølge Siv Egger, kommunikasjonsrådgiver hos IKEA, er det fortsatt populært med overskap, men da gjerne i kombinasjon med

hyller. – Det vil si at du har et åpent område hvor du kan vise fram det du er mest stolt av i kjøkkenet ditt, og ha de gjenstandene du bruker daglig. I tillegg er åpne hyller et fint sted å oppbevare krydderplanter, synes hun. IKEAs store nyhet på kjøkkenfronten kom i fjor. Egger forteller at det var en lang prosess å designe kjøkkensystemet «Metod». Blant annet forsket IKEA på hva kundene savnet ved det gamle kjøkkenet, og hvordan folks boligforhold utvikler seg. – Mange boliger blir mindre. Jo mindre plass vi har, desto vik-

Foto: Ikea

tigere er det å ha et kjøkken som rommer alt du behøver, men som samtidig utnytter plassen du har til rådighet. «Metod» forenkler måten vi monterer kjøkkenet på, sikrer bedre plassutnyttelse og gir et hav av muligheter for individuell tilpasning, sier Egger. Hos IKEA er det landlige kjøkkenet, med hvite og profilerte fronter, mest populært – slik det har vært de siste tiårene. – Et kjøkken har en gjennomsnittlig levealder på ti år, og det sier seg selv at trendene i dette rommet ikke svinger like hyppig som i for eksempel stuen. Det har også blitt mer populært med grå kjøkken.

Her kan vi stille fram unike arvestykker, designprodukter, bøker og annet som har betydning for oss. Fargekombinasjonene vi velger, skal gi kjøkkenet personlighet og fortelle oss noe om hvem vi er. Derfor er åpne hyller en av tendensene vi vil se mye mer av, både i år og til neste år, sier Krægpøth. Hun mener at råmaterialer og trestrukturer rykker direkte inn i kjøkkenene våre. – Det er slutt på det upersonlige, kalde og minimalistiske. Det må nå vike plassen for et mer tilbakelent, tilstedeværende og varmt kjøkkeninteriør. At det blir mer lunt på kjøkkenet, er Ola Danielsson enig i. Han er produktsjef i svenske Ballingslöv, som i Norge selges under navnet Drømmekjøkkenet. – Vi ser at folk vil ha det mer koselig og varmt på kjøkkenet nå. Det har vært mye hvitt, men nå våger vi litt mer farge. Og nordmenn våger mer farge enn vi svensker gjør. Det dreier seg mest om lyse pasteller eller litt vintage som rosa og drivvedstil, men gråtoner er også på full fart inn i kjøkkeninnredningene. Ellers ser vi flere innslag av messing og kobber, gjerne i kombinasjon med benkeplater i komposittlaminat med marmor, forteller Danielsson.

TS avisen

Håndverkertorget

Finn rett mann til jobben – bruk lokale fagfolk!

Vedlikehold av en trebåt Dette er en klassisk trebåt, bygget i Tønsberg i 1966. Det sies at skal man ha båt, bør man ha interesse for båt. Det er for mange like mye en livsstil som det er en hobby. Tekst: Tor Henning Støldal

Plastbåtene er i dag de dominerende på markedet, men trebåtfolket mener nå allikevel at deres båter har mer sjel! På den annen side er nok en plastbåt noe lettere å vedlikeholde, selv om den langt fra er vedlikeholdsfri. Vi ser nå også at mange plastbåteiere bruker trevirke innvendig i båten og skaper stemning på den måten. Vedlikehold Det årlige vedlikehold til denne trebåteier starter med at han tar båten opp av vannet i oktober. Det første som gjøres er å spyle og vaske båten både utvendig og innvendig. Eier mener at en trebåt skal stå på et kaldlager; blir det for varmt kan treet sprekke og tørke ut. Alt som er løst i båten blir tatt ut og lagt til side. Treverket skal ha fri tilgang til luft, som igjen hindrer tilgang til råte, etc. Deretter lar han båten stå til januar/februar, hvorpå årets oppussing starter. Begynn på toppen Oppussingen begynner alltid på toppen av båten - fra mast til dekk og båten forøvrig som er lakkert. Han går over og ser om det er noen skader som må repareres; sår og lignende av lite omfang. I så tilfelle blir feltet skrapt ned, slipt og sauset inn med impregneringsolje og avsluttet med en lakkbehandling.

Matt med sandpapir Deretter mattes hele båten med sandpapir - her håndpusset! Maskinpussig er selvsagt et alternativ.Treverket blir så gjort rent for støv, vasket med rødsprit og lakkert ved hjelp av en skumgummirull. Lakken dras over med en lakkpensel, en fordriver og lakkarbeidet er unnagjort. Fra vannlinjen og ned behandles trebåten først med primer, som er festegrunningen for bunnstoffet og bunnstoff er så sluttbehandlingen. Den store oppussing Denne båteier mener det er nødvendig å strippe en trebåt totalt for lakk hvert 10.-12. år. Trebåten, nå i sitt 36. år, er strippet tre ganger og det er nå fem år siden sist. Fjern lakk All lakk skal vekk og det brukes her varmluftpistol og god skrape. Ventilasjonen bør være god. Treverket må få tid til å bli fri for eventuell fukt, før skrog og overbygg finpusses med sandpapir og alt støv fjernes. Det bare treverket fylles opp med impregneringsolje til man ser at treverket er fullt og tørker deretter av alt overskytende. Så starter man med første strøk lakk, 30 prosent fortynnet, og bygger opp med 10 til 14 lag med lakk. Dermed er den store oppussingen over og man kan igjen gå over til det årlige vedlikehold.

Profilering som synes!

Annonsebestilling: 40 40 42 52

TS avisen

Spill & Moro

TS avisen

Hva skjer? Vi skriver gjerne om store og små arrangementer i lokalmiljøet. Send ditt innspill på: tips@ts-avisen.no

Engasjerende strategispill I «Age of Wonders III» får du bygge imperier i en Tolkien-aktig verden. Froholt redaksjonen@ts-avisen.no TS Joachim

«Age of Wonders»-serien er endelig tilbake etter en pause på over ti år. Og når vi setter oss ned med nylanserte «Age of Wonders III» er det som om serien aldri har vært borte. Den velkjente strategioppskriften fra tidligere spill i serien trenger nemlig ikke lang tid på å hekte oss igjen. Spillet blander elementer fra flere typer spill. Vi får litt imperiebygging, litt rollespill – og vi får taktikk på slagmarken. Handlingen foregår i en fantasiverden der du må bygge og utvikle byer og lede hærene dine i kamp mot fienden. Her møtes ulike fantasivesener til dyst, i to store kampanjer samt i frittstående oppdrag og på dataskapte kart. Innhold skorter det altså ikke på. Kampanjeoppdra-

gene kunne nok med fordel vært litt kortere, men du får rikelig med muligheter til å skape akkurat den spillopplevelsen du vil ha. Spillet er turbasert, så du får tid til å tenke over valgene dine. Det trenger du, for du vil møte mange interessante dilemmaer underveis. Datamotstanderne er smarte, spesielt når de slipper å forholde seg til begrensninger satt i kampanjeoppdragene. Takket være stor taktisk og strategisk dybde blir «Age of Wonders III» en svært engasjerende opplevelse, der du stort sett alltid har flere planer i hodet på én gang. Du lærer stadig nye ting og oppdager stadig nye egenskaper og enheter som kan være nyttige. Dermed får vi det klassiske «bare én tur til»-syndromet, som gjør at spillingen ofte kan vare til langt på natt.

Spilltittel: «Age of Wonders III» Utgis på: PC Testet på: PC Utgitt: 31. mars 2014 Aldersmerking: 16+ (www.pegi.info) Sjanger: Strategispill Utvikler/utgiver: Triumph Studios/Bandai Namco Games

TS avisen

Autofeel

Tre sylindere i Mercedes Side 24

TS autofeel

Autofeel

Klar, ferdig, øvelseskjør! Når snøen er borte og veiene er tørre, er det mange som setter seg bak rattet for første gang. Hva bør du huske når du skal øvelseskjøre, og hvordan kan du øke sannsynligheten for å få lappen? Vi gir deg svarene.

Når bør du begynne å ta timer hos en kjøreskole? Så tidlig som mulig. Kjøreskolen gir deg et solid fundament å bygge videre på, slik at du slipper å måtte luke ut unoter like før oppkjøringen. Alle ønsker jo at opplæringen skal koste så lite som mulig, og man kan bidra til det ved å ta kjøretimer tidlig i prosessen. Når man har lært verdifulle ferdigheter hos kjøreskolen, er det viktig at man øver på dette i sin private oppkjøring. Fortell gjerne ledsageren din hva du har lært på kjøreskolen, slik at dere kan øve på dette sammen. Ifølge NAF bør man ha som mål at eleven skal kunne kjøre rimelig selvstendig og behagelig i vekslende trafikk innen 4-6 måneder .

Sandal post@ts-avisen.no TS Eirik

I fjor var det nesten 100 000 som kjørte opp på Statens vegvesens trafikkstasjoner . Blant disse var det bare 74 % som bestod. Tallet er enda mer dystert når det gjelder den teoretiske førerprøven, som bare 58 % bestod. Det er tydelig at opplæringsprosessen har vært mangelfull for mange elever. Vi vil derfor komme med noen råd på veien for deg som skal øvelseskjøre. Lover og regler Det stilles krav både til den som øvelseskjører, til den som er ledsager og til bilen . Den som øvelseskjører, må ha fylt 16 år og ha gjennomgått trafikalt grunnkurs (man kan begynne på dette kurset når man har fylt 15 år). Hvis man er 25 år eller eldre, trenger man bare å gjennomgå deler av det trafikale grunnkurset . Kurset består av 17 undervisningstimer og gir blant annet opplæring i trafikkforståelse, førstehjelp og mørkekjøring . Det kreves at ledsageren er minst 25 år og har hatt førerkort for bil sammenhengende de siste fem årene. Hvis ledsageren har hatt førerrett i utlandet, blir denne tiden også medregnet . Det er ledsageren som regnes som føreren av bilen under øvelseskjøringen . Det er bare godkjente trafikkskoler, det offentlige skoleverket og godkjente kursarrangører som kan ta betalt for opplæringen . Bilen, som skal være en personbil klasse B, må være utrustet med

en synlig rød «L» på hvit bakgrunn, og den skal ha et ekstra innvendig speil til ledsageren. Det er tillatt å øvelseskjøre både med automatgir og manuell gir, og du kan ha passasjerer med deg hvis det er forsvarlig . Råd og tips Øvelseskjøring gjør mester – man kommer ikke utenom det. Ifølge Trygg Trafikk bør man sette av

minst 100 timer til øvelseskjøring, og Statens vegvesen anbefaler 140 timer . Så hvis du begynner å øvelseskjøre når du er 17 år, og kjører 1 time i uken, ender du opp med bare 52 timers trening når du er 18 år, noe som er langt under anbefalingene! Man skjønner derfor hvorfor man bør begynne så tidlig som mulig. Jo tidligere man begynner, desto lettere er det å innarbeide gode kjøreferdigheter.

Hva er det lurt å øve på? Det er alltid lurt å begynne i det små. Det første man bør beherske, er kjøretøyet. Finn en tom, åpen parkeringsplass eller et annet egnet område. Begynn med det grunnleggende – still inn setet, speilene og rattet. Øv deretter på pedalbruk, giring, signalbruk, rygging, bakkestart og andre elementære ferdigheter. Ikke øv på for mange ting av gangen.

Teoriprøven Det er her de fleste får problemer. Man kan ta teoriprøven på en trafikkstasjon når man har fylt 17,5 år. På det tidspunktet er det mange som har øvelseskjørt i flere måneder og mener at de vet hva bilkjøring og trafikkreglene går ut på. Men tallene viser noe annet – omkring halvparten stryker. Det er derfor viktig å lese på teorien jevnt og trutt i den perioden man øvelseskjører, slik at man slipper å nilese før teoriprøven. Det kan også være lurt å øve på teoriprøver på nettet, f.eks. teoritentamen. no (koster penger) og bil-teori.no (gratis). Oppkjøringen Den praktiske førerprøven kan gjennomføres på en av Statens vegvesens trafikkstasjoner når man har bestått teoriprøven og har fylt 18 år. Oppkjøringen tar cirka en time, og bedømmes av en sensor. Under kjøreturen skal man bevise at man har de nødvendige kunnskapene og ferdighetene, og den praktiske førerprøven vurderes under ett. Hvis man stryker, må man vente minst fire uker før man kan kjøre opp på nytt.

TS autofeel

Autofeel

Tre sylindere i Mercedes Små motorer med tre sylindere blir nå så vanlig at selv Mercedes-Benz tar det i bruk. Skar redaksjonen@ts-avisen.no TS Øyvind

Mercedes-Benz planlegger å bruke tresylindrede motorer til kommende hybrid drivlinje i de minste modellene med forhjulsdrift, sier utviklingssjef Bernhard Hill i morselskapet Daimler. Plass under panseret skal være en viktig årsak til valget av en kort motor med kun tre sylindere. Motoren utvikles sammen med samarbeidspartner Renault. Men Hill er ikke like sikker på om tresylindrede motorer alene er en like god idé. Til de større bilene kommer Mercedes-Benz til å bruke motorer med flere sylindere i kombinasjon med hybride løsninger. Blant de 20 største billeverandørene i EU-området lå Merce-

Mercedes GLA er en av Mercedes-bilene som mister en motorsylinder.

des-Benz i fjor nederst på listen til analyseselskapet JATO Dynamics når det gjelder forbruk og utslipp

av klimagassen CO2. Det tvinger Mercedes-Benz til å gjennomføre omfattende tiltak for å bringe det

Foto: Øivind Skar

gjennomsnittlige utslippet ned fra 139,5 gram/km i 2013 til 95 gram/ km innen 2021.

Samarbeidspartneren Renault er best i klassen med 110,1 gram/ km i fjor.

TS autofeel

FØRSTEKLASSE WELLNESS OG KULTUR Priskode L8d

Rabatkode 2385

HOTEL THINGGAARD Hotel Thinggaard har Sydthy Kurbad, som byr på 700 m2 ren og skjær velvære – Her blir man trollbundet av fantastiske omgivelser. Du finner bl.a. 4 saunaer, dampbad, varmebenk m. fotbad, kaldtvannsrom, innfrarød kabine og stort massagebasseng (36 gr. varmt vann) med stjernehimmel. I den utendørs ”kurbadshave” – De 4 årstider – finner du bl.a. utendørs sauna med glassbunn. Utover det er et 6-personers spa og et vildmarksbad (vildmarksbad kun åpent torsdag og lørdag). Wellnessbehandlinger kan kjøpes på hotellet, som gir deg en fornyelse av kropp og sjel. Prisene på Wellness i Danmark er meget rimeligere så her kan man virkelig få meget for pengene til ”fornyelse” Valgfri ankomst hele 2014 (forbehold for udsolgte datoer). Kurbadet er stengt om mandagen. • 3 x overnattning i dobbeltrom inkl. gratis internet og kabel-tv samt gratis kaffe/te • 3 x stor frokostbuffet • 3 x 2-retters årstidens menu • 1 hel dags entre til Sydthy Kurbad incl. gratis adgang til kaffe/the, isvann og frisk frukt

Vesterhavet ved Nord - Danmark Booking via www.smalldanishhotels.dk/ AA eller til Tlf. 2198 4260. Oppgi priskode L8d og rabattkode 2385 ved telefonbestilling. Ingen ekspedisjonsgebyr eller avbestillingsgebyr. Forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Begrenset antall rom til rådighet.

Ekstra overnattning inkl. frokost - pr. pers. i db.rom 375,Pris i DKK pr. person i delt dobbeltrom

• Velkomstgave – 1 stk. valgfri lokal kryddersnaps (70 cl) fra Lim¢ords Brænderiet – • En deilig gave til å deles med venner der hjemme og fortelle om et fantastisk opphold

2.198,-

Teknisk arrangør:

Bestill nå på

2198 4260

Oppgi rabattkoden 2385 samt priskod e som du finner i annons en Åpent hverdager kl 8.30 – 16.00

TS autofeel

Ferie & fritid

Det er dumt å oppdage at lanternen ikke virker etter at det har blitt mørkt. Sjekk lyspærene før sesongen starter!

Vår til sjøs PUSSER: Med et stadig finere sandpapir pusses propellen ren.

Før du kaster loss for sesongen, trenger båten litt stell. Vårpussen blir det du gjør den til: Slitsom eller hyggelig. Marte Kværnes redaksjonen@ts-avisen.no TS Siri

Det er tid for å gjøre båten i stand til ny sesong. Båtværet kan ingen styre, men en god vårpuss ruster deg mot både misnøye og uhell på sjøen. – Det er nok tidsklemma som gjør at mange setter bort jobben, sier Christian Zaborowski, teknisk leder ved Vollen Slipp AS. Ved havna i Vollen i Asker står en rekke båter som venter på å få vann under kjølen igjen. Vollen Slipp gjør det meste – så lenge det handler om båt – og Zaborowski og kollegaene har gode dager. Men de tror at flere kunne hatt glede av å gjøre sin egen vårpuss. Hode og hansker Rens, vask, stoffing og polering av skroget er vanlige ingredienser i en vårpuss. Til dette finnes det utallige båtpleieprodukter. Hva som passer best, avhenger blant annet av hvor og hvor ofte båten brukes. Men smak og behag spiller også inn, forteller daglig leder Jørgen Braathen i Vollen Slipp. Han slår et slag for å kjøpe det du trenger, hos den lokale forhand-

leren – uansett hvor du bor. Da får du gode tips og støtter samtidig det lokale næringslivet. – Men bruker du produktene feil, sløser du borte mange penger. Et annet bra råd er derfor å lese bruksanvisningen, fortsetter Braathen. Det er viktig å huske på helsa når båten pleies. Båtpleieprodukter er sterke saker som du ikke bør få på huden eller i øynene, og det er viktig å bruke vernehansker. – Hvis du bruker hodet, bruksanvisning og hansker, og i tillegg fullfører det du starter på, kommer du langt, sier Braathen. Teknisk sjekk En teknisk sjekk må også til før båten settes på vannet. Sjekken skal forebygge to vesentlige ting: at båten synker eller tar fyr. Bunnventilen må være i stand og på plass, og du bør forsikre deg om at en eventuell lensepumpe fungerer. I motoren bør du sjekke blant annet viftereimer, impeller, filter og væsker. Har du kokemuligheter, er det viktig at gassledningene er hele. Og så må brannslukningsutstyret være i orden. Husk også å oppdatere redningsvestparken – både antall og størrelser skal stemme. Kanskje har barna vokst siden i fjor og trenger en vest som tåler flere kilo? – Folk har blitt dårligere til å

Alle foto: Lise Åserud

ta seg av det tekniske ved båtene. Før var mange båtfolk mekanikere, og en del bygde båtene selv. Slik er det ikke lenger, og teknologien på sjøen begynner å bli avansert, sier Zaborowski. Han forteller at enkelte forsikringsselskaper gir belønning i form av lavere premie dersom du tar båten til teknisk sesongsjekk. Sosial vårpuss Det er lettere å ta hånd om vårpussen hvis man gjør det til en sosial familieting, mener Braathen. Barna kan for eksempel hjelpe far med å polere oversiden av båten, mens mor tar skroget. – Bare husk verneutstyret, sier Braathen. – Og så kan kanskje den som blir først ferdig med bra resultat, bestemme hvor den første turen skal gå? I år har båtsesongen startet tidlig. Algeoppblomstringen setter i gang i mai og juni, og tidlig sjøsetting betyr at ting får god tid til å gro på skroget. Det gror for øvrig lettere på hvit enn svart bunn. – Du bør spyle båten godt før du drar på båtferie. En ren båt bruker mindre drivstoff og går fortere. Du sparer miljøet, og du sparer penger, sier Braathen. Og når årets båtsesong går mot slutten – husk at høstrengjøringen er med på å forenkle jobben med neste års vårpuss.

SOM NY: Teakrens gjør godt for grå teak. Men middelet er veldig sterkt, så denne jobben er ikke for barn.

SESONGSTART: Daglig leder Jørgen Braathen ved Vollen Slipp i Asker steller godt med båtene på land. En skikkelig vårpuss hører med før sesongstart.

TS avisen

Ferie & fritid

Himmel og hav, gammelt og nytt møtes i Essaouira. Ibrahim Sahara synes det er rart å se kvinner i bikini på stranda. Men han leier gjerne ut hestene sine til dem.

Det er visstnok helt feil at Thorbjørn Egners Kardemomme by er inspirert av Essaouira. Men byen har likevel et helt særegent Kardemomme-preg.

Helt ute på klippene, med en høy mur til forsvar mot det farefulle havet, ble Essaouira grunnlagt på 1700-tallet.

Mellom himmel o De første nordmennene kom hit allerede på 1500-tallet – som slaver. Senere har både hippier, kunstnere og windsurfere funnet veien til «Vindens by» i Marokko. Piene TS Bibiana redaksjonen@ts-avisen.no

Dagens fangst, flyndre og digre krabber, er til salgs for en rimelig penge.

Det kan blåse friskt utenfor de høye middelaldermurene som omkranser Essaouira. Fra fortet Scala de la Kasbah helt ytterst på den lille landtungen har man fri utsikt til sør, vest og nord. De gamle kanonene som engang skulle forsvare byen, står fortsatt oppmarsjert langs bymuren, som er blitt et yndet utfluktssted for både unge og gamle. Den marokkanske kunstprofessoren Abdelhamid El Hardouz har funnet seg en krok der han sitter og fyller små lerreter med raske penseldrag og sterke farger. Et lite glass med søt, gulgrønn myntete er innen rekkevidde.

– Lyset her i Essaouira er helt spesielt. Det er derfor så mange kunstnere kommer hit, sier Hardouz og drar solhatten litt lenger ned i pannen. Små gallerier og gateutstillinger setter farge på den lille byen med sine hvite husvegger og blå vindusskodder. I 2001 ble Essaouiras gamleby, eller medinaen – som ser omtrent likedan ut som da den ble anlagt av en fransk arkitekt på 1700-tallet, med rette gater omgitt av en solid festningsmur – oppført på UNESCOs verdensarvsliste. Stor takhøyde En annen som har slått seg ned i Essaouira, er nordmannen Thor Arne Hauer. I snart tre tiår har han delvis bodd i Marokko. Fra sin riad i Marrakech organiserer han fotturer i Atlasfjellene for gåglade turister, eller holder skrive- og fotokurs for norske bedrifter. Men Marrakech ble etter hvert for støyende, og for fem år siden kjøpte han et hus i Essaouira sammen med et annet norsk ektepar.

– Dette er en veldig tolerant by. Det er stor takhøyde her, sier Thor Arne. Kanskje var det derfor Essaouira ble bohemenes, hippienes og hasjrøykernes paradis for noen tiår siden. Den avslappende atmosfæren tiltrakk seg også musikere som Jimi Hendrix, Janis Joplin og Leonard Cohen. De fleste av de gamle hippiene er nå forduftet, men en og annen etterlevning kan fortsatt ses syklende langs strandpromenaden. – Det er en nærhet her. Man kommer veldig tett på folk, man føler seg inkludert, mener Thor Arne. Kanskje er det likevel noe sant i myten om at Thorbjørn Egner ble inspirert av Essaouira da han skrev historien om Kardemomme by? Tiden går i alle fall langsomt her, på kardemommevis. Treskjærer Iliass Mohammed er mer opptatt av at Essaouiras stolte trearbeidstradisjoner er på vikende front. – Før drev alle her med treverk, sier han og slår ut med hånden mot

TS avisen

Les avisen på nett Du kan også lese TS-avisen på nettet, se:www.ts-avisen.no

Velduftende myntete og eksotiske krydder – to ting du ikke kommer utenom i Marokko.

Handelen er livlig i de trange gatene i gamlebyen i Essaouria. Men turister bør belage seg på pruting.

og hav i Essaouira de andre bodene langs bymuren. I stedet for utskårne skrin i oliventre er det nips og fargesterke klær som dominerer. Sommer hele året På takterrassen til Taros kafé sitter en gjeng molefonkne windsurfere og ser ut over den enorme Sidi Kaouki-stranden rett sør for byen, der små bølger slår dovent inn mot land. Det er først når vinden uler rundt hushjørnene og bølgene slår mot bymuren med truende klask, at de får satt seil. Essaouira er for lengst blitt et av brettseilernes yndlingssteder. Men i dag leker sola i krusningene, og europeiske turister har slått seg ned under palmeparasollene. Andre tar en tur langs stranda, som strekker seg endeløst sørover, eller til havna, der det alltid er hektisk aktivitet rundt de mange blåmalte fiskebåtene. Eller man kan leie en hest for noen hundre dirham av Ibrahim Sahara, en gammel berber som sitter ved strandpromenaden og

venter på kunder. Ibrahim er iført både turban og fotsid kaftan på berbersk vis, men har ikke noe imot turistenes mer frigjorte påkledning. – Turismen er bra. Den gir oss arbeid, sier Ibrahim. Sjørøveri og slaver Essaouira ble etablert på 1400-tallet, av portugisere som trengte en handelsstasjon. Hit strømmet etter hvert gull, elfenbein, salt og påfuglfjær fra Timbuktu og andre byer. Handelsrutene til Europa førte imidlertid til en annen aktivitet: Sjørøveri. Nærmere én million europeiske sjømenn, deriblant flere tusen skandinaver, ble tatt av pirater og solgt på slavemarkedene i Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Som porten til Timbuktu ble Essaouira en senter for slavehandelen. De hvite slavene ble samlet i byens offentlige bad, Lalla Mira, som i dag er omgjort til et privat hammam, der man kan få en runde med skrubb og innsmøring av

Marokkos eksklusive arganolje for noen hundrelapper. På midten av 1700-tallet besluttet imidlertid danskekongen Frederik V å få slutt på sjørøveriet. Mot et løfte om at dansk-norske sjøfolk skulle få seile i fred, inngikk han en handelsavtale med den marokkanske sultanen. I dag kommer skandinavene høyst frivillig til Essaouira. I den blå timen ved solnedgang blander de seg med Essaouiras innbyggere i gatene. Arm i arm vandrer gamle ektepar i tradisjonelle kjortler og ungdommer i dongeri opp og ned langs gatene rundt souk’en midt i medinaen. Beskjeder hoies fra gatehjørner, en kopp myntete drikkes i all gemyttlighet, en gullbrodert kaftan får ny eier. Det merkes at Essaouira ikke har blitt en turistmaskin, som Agadir lenger sør. – Vinden har reddet byen. Ingen tør å bygge store hoteller her. Så i stedet for Syden-turister er det kunstnere og intellektuelle som vil hit, sier Thor Arne Hauer.

Fiske har lange tradisjoner i Essaouira. I dag er byen den eneste i Marokko der trebåter fortsatt blir bygget.

TS avisen