Issuu

Miljøvennlige framskritt i Tokyo

Tirsdag 22. april 2014 Uke 17 Årgang 16

Aust- Agder

Jakten på en ny jordklode

Fra steinkake til strømming

Side 6

Side 20

Mørland sko 100 år

844 jubileumssko

TV-guide Side 28-29

Side 22

Norsk norm Side 16

TS avisen

Aust-Agder Mindre å rutte med

Forbud mot tigging?

Agder politidistrikt har 8 millioner kroner mindre å rutte med i år enn i fjor. Det viser en oversikt som Politiforum har laget.

I fremtiden skal kommunene selv kunne velge å forby tigging. Regjeringen vil nå endre politiloven slik at landets kommuner selv kan innføre et forbud i sine politivedtekter.

Politidistriktet har 11 millioner kroner mer på budsjettet i 2014, men på grunn av økte lønnsutgifter og

øremerking har summen av de frie, disponible driftsmidlene gått ned. Budsjettrammen til Agder politidistrikt er i år på 465,3 millioner kroner.

Justis og Beredskapsdepartementet skriver i en pressemelding at dagens

regelverk ikke gir landets kommuner tilstrekkelige virkemidler som er egnet til å forebygge kriminalitet, sørge for ro og orden, samt sikre innbyggernes behov for trygghet i hverdagen.

844 j Med kunder i kø feiret Arendals lengstlevende skoforretning 100år. Helgesen redaksjonen@ts-avisen.no TS Kenneth

Bella Mørland, født i 1874 ved pikenavnet Maren Abelle ble 40 år før hun overtok det vi i dag kjenner som Mørland-sko. Siden 1973 har Halfdan Mørland drevet shappa, han var også stolt kaptein da bedriften feiret 100 år, torsdag før påske. «Saa længe lager haves» Mørland har utvidet bedriften sammen med sin kone Inger Lise, sammen har de åpnet filialer både i 1990 på Oddensenteret i, 2006 på Stoa Vest og i Arendals eget sentrumssenter Amfi i 2007. Men, det var ved deres flaggskip i Strandgata at jubileet ble markert, kake,

F.v. Gunnhild Hermansen, Halfdan Mørland søster av Halfdan, Marit Olsen.

Sentralbord: Tlf: 37 06 39 00 / Faks: 37 06 39 01 / E-post: post@ts-avisen.no / www.ts-avisen.no

TS avisen

95 97 00 99

92 04 73 45

Utgiver: Daglig leder: Tvende Media ASRedaksjonssjef: Einar Sjøvaag Asle Nersten Havnegata 4B

Havnegata 4B Arendal Arendal

Tlf: 95 97 00 99

Tlf: 48 99 00 90 E-post: einar@ts-avisen.no Epost: asn@tvendemedia.no

Produksjonsjef: Torbjørn Lillebø

Tlf: 92 04 73 45 torbjorn@ts-avisen.no

Salgssjef: Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50 E-post: oj@ts-avisen.no

Distribusjon: Nordpost / E-post: post@norpost.no / Annonsebestilling: annonser@ts-avisen.no / Tlf: 37 06 39 00 / www.ts-avisen.no / 25.000 eksemplarer

TS avisen

Tips oss!

Send ditt innspill på: tips@ts-avisen.no

Visste du at.. – Poteten ble sett på som «sykdomsfarlig» når den kom til Norge? Men sannheten er at poteten har reddet flere nordmenn enn noen annen matvare, og det finnes hele 225 forskjellige varianter. Poteten kalles også jordeple, og i Danmark har poteta det sjarmerende navnet kartoffel. Poteten er vår vanligste matvare og kan

brukes i et univers av matretter. Mest vanlig er å benytte den ved retter av kjøtt og fisk. Poteter spises verden over og kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Året 2008 var det internasjonale potetåret.

Din annonse

her?

annonser@ts-avisen.no

jubileumssko kaffe og ikke minst sko var i sentrum. – Foran døra før åpningstid var det kø, og da klokken slo 12 dekket vi opp langbord med kake, smiler den stolte disponenten. Med en tre meter lang kake, delte familien broderlig med oppmøtte bursdagsgjester. – Vi solgte hele 422 par sko. Det sammen med hyggelig samtaler om fortiden varmer et vaskekte Mørlandshjerte, fortsetter Stian Mørland, bror til disponenten. – Blir det andre markeringer av 100år jubileet utover året?

– Absolutt, vi kommer å belyse jubileet gjennom hele året. Et år som dette kan ikke gå upåaktet hen sier han videre. Ringet om i 1987 Mørland sko gikk i 1987 inn i Skoringen, en kjede eid av medlemsbedriftene. Et sammarbeid mellom danske og norske kjøpmenn har gjort seg bemerket hos publikum, da logoen nå er noe «alle» kjenner seg igjen i. Lykkeønskninger for de neste hundre, og en stor gratulasjon med gebursdagen overbringes av fra Tvende Media og TS-avisen.

Med lokalt, skal lokalt fordrives I foranledningen til jubileet trykket familiebedriften opp eget magasin. Magasinet omhandlet historien fra start til nåværende dato, og fungerte som invitasjon til gebursdagsfest i Sandgaten. Magasinet ble distribuert til hele kommunen, gjennom kommunenes egen lokalavis Arendals Tidende, sier Halfdan seg fornøyd med samarbeidet med de lokale kreftene fra Arendal.

TS avisen

Fakta & viten

Kampen mot bakteriene I USA ble det produsert store mengder antibiotika fra 1940-tallet. Her framstilles penicillin på et laboratorium i USA i 1950.

Antibiotika var det forrige århundrets store medisinske oppdagelse. Nå fryktes det at de revolusjonerende midlene bare får en hundre år lang historie.

Bjørn Hugo Pettersen redaksjonen@ts-avisen.no

I 1928 oppdaget skotten Alexander Fleming ved en tilfeldighet den bakteriedrepende effekten til en sopp i slekten Penicillium. 20 år senere var det på verdensbasis en omfattende produksjon av ulike typer antibiotika, blant annet penicillin. Siden da har vi hatt et godt grep om de farlige og hissige bakteriene. Menneskene fikk i stor grad overtaket på mikroorganismene, og vi har kontroll over en rekke bakterielle sykdommer og infeksjoner takket være antibiotika. Men i løpet av de siste årene har det vært mange tegn på at bakteriene er i ferd med å innhente forspranget antibiotika ga oss. – Antibiotikaresistens er en av samtidens største utfordringer, sier Anne Kveim Lie. Hun er lege, historiker og medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Uten virkning om 20 år? Den britiske helsedirektøren, Dame Sally Davies, er blant dem

som har brukt sterke ord om mi- 1940-tallet, da antibiotikamedisiner ligger, fastslår Anne Kveim Lie. krobenes frammarsj. I årets rap- kom på markedet for fullt, har man Økt bruk, mer resistens port om helsetilstanden i Storbri- fryktet antibiotikaresistens. I etter- Økt bruk av antibiotika går hånd i tannia valgte Davies å fokusere på krigsårene ble det stadig framstilt hånd med at det blir flere resistente antibiotikaresistens, som hun be- nye typer antibiotika som motsvar bakterier. trakter som en trussel på nivå med mot motstandsdyktige bakterier, – Her til lands hadde vi fram til terror og globale klimaendringer. forteller Kveim Lie. 1996 et strengere regime enn vi har Barnebarna våre kan dø av en Det så lenge ut til at det ikke var i dag med tanke på hvilke antibiouskyldig halsbetennelse fordi det noe stort problem å finne nye og tikamedisiner vi skulle bruke her ikke finnes virksomme medisiner, effektive antibiotikamidler. I dag i landet, og hvor mye antibiotika og enkle operasjoner vi i dag tar vet vi at det ikke er så lett. nordmenn skulle få, forteller Morsom en selvfølge, kan være for – Det har ikke kommet noen ten Lindbæk, fastlege, professor risikable om 20 år, skrev Davies. nye, virksomme antibiotika siden og leder for Antibiotikasenteret Hun mener drastiske tiltak må 1980-tallet. En av årsakene er at for primærmedisin (ASP). iverksettes straks for å unngå at det ikke forskes nok på antibio- – I 1996 mistet Norsk Medisinmikrobene vinner over oss. tika, blant annet fordi det ikke er aldepot, som da var et statlig eid Det samme mener Verdens lønnsomt for legemiddelindustrien selskap, sitt monopol på å distribuhelseorganisasjon (WHO). I sep- å drive antibiotikaforskning. Det ere legemidler her i landet. Med fritember nedsatte de en gruppe er rett og slett ikke der pengene slippet av legemidler kom det også som skal se en økning i på antibiotibruken av karesistens i antibiotika. et globalt Men det er perspektiv. også andre Funnegrunner ne skal gi til at vi nå grunnlag for bruker mer det WHO antibiotikaller «en ka enn før, global reblant annet aksjon for å mer reising, unngå at vi sier Lindgår inn i en bæk. epoke uten Siden slutantibiotika». ten av Ulønnsomt 1990-tallet å forske på Om noen år kan halsbetennelse bli en livstruende sykdom dersom vi ikke lenger har noen virksom har det i – Siden antibiotika. Foto: Jonas Ekströmer / TT / NTB scanpix Norge vært

Foto: akg-images / NTB scanpix

en stabil økning i bruken av antibiotika: I fjor tok vi 17 prosent mer av det enn vi gjorde i 1998. Om lag 85 prosent av antibiotikamedisinene blir utskrevet av fastlegene. Legenes store ansvar En av Lindbæks oppgaver som leder for ASP er å få legene til bare å skrive ut resept på antibiotika når det er behov for det. Det er imidlertid ikke alltid så lett for legene å vite når antibiotika trengs, og når det ikke trengs. Naturlig nok vil legene nødig ha det på sin kappe at en pasient blir alvorlig syk eller dør fordi han eller hun ikke fikk antibiotika. Samtidig kan ukritisk antibiotikabruk bli en stor trussel for oss. ASP har sammen med Helsedirektoratet utgitt nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk utenfor sykehus. I retningslinjene inngår ordningen «Vent og se». Den innebærer at legene skriver ut resept på antibiotika, men ber pasienten vente med å ta ut resepten til det har gått tre dager. – Er man blitt bedre, skal ikke resepten tas ut. Er man ikke blitt bedre, kan man ta ut resepten og begynne kuren. «Vent og se»-resepten bør skrives ut oftere av legene. Og det aller viktigste er at legene setter av tid til å undersøke pasientene, sier Morten Lindbæk.

TS avisen

Fakta & viten

Jakten på en ny jordklode Dagens romskip går ikke fort nok, men en gang i framtiden vil vi reise ut av solsystemet for å utforske en jordlignende planet.

Hugo Pettersen redaksjonen@ts-avisen.no TS Bjørn

– Det kommer til å skje. Det er ikke et spørsmål om det vil skje, men når. Det er Knut Jørgen Røed Ødegaards kontante svar på spørsmålet om vi jordboere noen gang kommer til å sende et romskip med mennesker om bord mot en planet i et «nærliggende» solsystem. – Men det skjer neppe før om 200 år, legger Anne Mette Sannes til. Ekteparet har satt seg grundig inn i hva en slik «stjernereise» innebærer. De skriver en faktabasert science fiction-trilogi, «Ad Astra», om emnet. Bok nummer to er nylig utgitt, siste bok kommer til høsten. Forbi Oorts sky Sannes og Ødegaard har forestilt seg hvordan det vil være å reise forbi Neptun, Pluto og Oorts sky – og videre mot Proxima Centauri. Det er det solsystemet som ligger nærmest vårt eget, nærmere bestemt 4,24 lysår unna solen. Litt over fire lysår høres ikke så mye ut, men i virkeligheten er denne distansen uoverkommelig lang – i hvert fall med dagens romfartøy. – Den ubemannede romsonden Voyager 1, som ble sendt ut i rommet i 1977, er relativt rask. Men selv for Voyager 1 ville det ha tatt rundt 75.000 år å nå fram til Proxima Centauri. Og romfergene ville ha brukt om lag 160.000 år på denne ferden, altså bare én vei. Framtidens romskip må ha langt større fart, fastslår de. I forfatternes trilogi bruker det oppdiktede romskipet Aristoteles ti år til vårt nabosolsystem. De beskriver også en periode med utforskning av fire planeter. Om

noen av disse virkelig finnes, er det riktignok ingen som vet per i dag. – Reisen med Aristoteles skal etter planen vare i 23 år, fra de reiser ut i år 2222 til beregnet tilbakekomst i år 2245. Om det blir slik, vil vi ikke avsløre før siste bok er ute. Det sier seg selv at romskipet er noe helt annet enn romfergene vi hittil har sett. Aristoteles har eksempelvis en toppfart på 443 millioner kilometer i timen, noe som tilsvarer 41 prosent av lyshastigheten, forteller forfatterne. Stort og hjulformet Aristoteles, som har 188 personer fra flere generasjoner om bord, er et hjulformet romskip med en omkrets på 5,6 kilometer. Mannskapet bor i den jordlignende delen ytterst i «hjulet», mens skipet navigeres fra et kontrollrom som er navet i hjulet. Dit kommer man seg med heis, som det finnes flere av i det som utgjør hjulets eiker. Ifølge astrofysiker Knut Jørgen

Røed Ødegaard kan framtidens langdistanseromskip bli bygget på dette hjulprinsippet. I tillegg må skipet være veldig stort for å kunne opprettholde kunstig gravitasjon. I bo-sonen, hvor det for øvrig er årstider, er det boliger, infrastruktur, innsjøer, dyrkbar jord, trær og annen vegetasjon. Alt er skapt for å gi mannskapet en følelse av å være på jordkloden. – Et romskip der mange mennesker skal oppholde seg i årevis, må ha mange egenskaper som gjør det levelig der år etter år. Folk må ha noe å jobbe med underveis, som for eksempel å bygge deler av skipet ferdig og å dyrke jorden, sier Anne Mette Sannes. Science fiction-forfatterne mener det i praksis er mulig å bygge et så stort romskip med dagens kunnskap og teknologi. Det vi derimot mangler, er noe som får opp farten på en diger farkost som skal ut av solsystemet med folk om bord. Svaret kan være antimaterie, noe

vi i dag bare klarer å fange i ørsmå mengder. Ut for å overleve Om noen tiår kan imidlertid NASA, eller en annen romfartsorganisasjon, ha utviklet romfartøy med drivstoffbrennere som omdanner materie og antimaterie til energi og slik skaper en voldsom drivkraft. Det forskes i hvert fall mye på dette. – Vi må huske på at forskningen går framover i et forrykende tempo. For 100 år siden var det ingen som trodde det ville være mulig å reise til månen. Om 100 år vet vi mye mer, og har mulighetene til å gjøre mye mer, enn vi har i dag. Den største utfordringen blir kanskje å få jordboere og myndigheter rundt om på kloden til å enes om at en stjernereise er et oppdrag som bør og må gjennomføres. Men det har vi tro på at verdens folk vil komme til enighet om, sier Sannes og Ødegaard.

A: Slik kan det se ut for menneskene som en gang i framtiden reiser ut av solsystemet for å studere en beboelig planet eller måne som kretser rundt en stjerne. Her er det tre stjerner, én har akkurat gått ned bak et fjell. B: I bøkene til Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes blir vi kjent med romskipet Aristoteles. Her bor folk omtrent som på jorden i den ytterste delen. C: Illustrasjon av en eksoplanet (med to måner) i beboelig avstand fra den røde dvergen Proxima Centauri, som ligger 4,24 lysår unna vår egen sol. D: Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og science fiction-forfatter Anne Mette Sannes skriver spenningsbøker om stjernereiser.

Hvorfor skal vi reise ut for å studere jordlignende planeter i andre solsystemer? Kanskje vi enkelt og greit blir nødt til det. Det kan eksempelvis oppstå superstormer på solen, oppdages en komet med kurs for jorden eller bryte løs pandemier som gjør at det haster å finne alternative steder utenfor solsystemet hvor menneskene kan bosette seg. – Det er mange tenkelige årsaker til at vi kommer til å sende ut et bemannet romskip på jakt etter en beboelig planet. En slik stjernereise vil bli virkeliggjort, muligens tidligere enn vi tror, sier forfatterne. Kanskje er ditt tipptippoldebarn med på den ferden?

TS avisen

ENGENE PLATÅ NEDENES

Husbankfinansiering FINN-kode: 45811560

3-ROMS LEILIGHETER 62–72 m2 bra 58–68 m2 p-rom Fra kr: 1.998.000,– Husbankfinansiering FINN-kode: 45815892

STORE ENEBOLIGER 167–198 m2 bra 162–192 m2 p-rom Fra kr: 4.989.000,– FINN-kode: 45801900

VISNING: Vi gleder oss til å se deg i Prestekrageveien 1!

Wenche Sveum Eliassen, mobil 915 34 103

26.– 27. APRIL kl. 13.00–15.00

Visningshelg blockwatne.no/visning

BORGÅSEN MOY MONER, GRIMSTAD På populære Borgåsen får du nye, flotte 2- og 3-roms leiligheter med hage eller balkong – carport, praktisk planløsning og godt inneklima. Ingen uforutsette kostnader, ingen oppussing. Barnevennlig område, sentralt og meget solrikt. MODERNE LEILIGHETER – HUSBANKFINANSIERING 52–72 m2 bra / 47–68 m2 p-rom Priser fra kr: 1.798.000,– FINN-kode: 45797691 VISNING: Kleppekjærmyra, følg skilting.

Wenche Sveum Eliassen, mobil 915 34 103

Illustrasjon

FRITTLIGGENDE ENEBOLIGER 100–187 m2 bra 95–183 m2 p-rom Fra kr: 2.898.000,–

Spill & Moro

TS avisen

Hva skjer? Vi skriver gjerne om store og små arrangementer i lokalmiljøet. Send ditt innspill på: tips@ts-avisen.no

Utfordrende plattformspill «Donkey Kong Country: Tropical Freeze» er sjarmerende og innholdsrikt. Vold Fangberget redaksjonen@ts-avisen.no TS Andrine

Retro Studios er tilbake med enda en modernisert utgave av «Donkey Kong», denne gangen på Nintendos nyeste konsoll Wii U. Det er bare å smøre seg med tålmodighet, for dette er til tider brutalt vanskelig. Det hele starter med at øyparadiset der «Donkey Kong» og vennene hans bor, blir invadert av ufyselige vikinger. Det er opp til gjengen å forhindre at de iskalde nordboerne overtar og fryser ned øyene og gjør hjemstedet deres ubeboelig. Tidligere har «Donkey Kong» vært nødt til å bekjempe fiendene alene, men denne gangen blir gjengen med og hjelper til. Dixie, Cranky og Diddy Kong er nemlig tilgjengelige som medhjelpere, og alle har hver sine hendige evner som de deler med Donkey Kong. Dixie kan hoppe høyere og sveve, Cranky bruker stok-

ken sin som hoppestokk og Diddy har en jetpack og kan sveve uskadd over skumle hindringer. Det er en stor fordel å ha disse hjelperne, for tidvis er spillet ulidelig vanskelig. Plattformer kollapser under deg, lianer løsner mens du henger i dem, og fiender kommer flygende for å ta deg. Heldigvis er det som regel ens egen skyld at man dør, derfor føles det rettferdig. Når man endelig lykkes med å komme seg gjennom et brett, føles det desto bedre. Dette er et vellagd og vanskelig plattformspill som passer like godt for ihuga fans som for nye spillere. Til tider blir man umåtelig frustrert, men om man bare holder ut, er mestringsfølelsen helt fantastisk når man endelig får det til.

Spilltittel: «Donkey Kong Country: Tropical Freeze» Testet på: Wii U Aldersmerking: 3+ (www.pegi.info) Sjanger: Plattform Utvikler/utgiver: Retro Studios / Nintendo

TS avisen

Forbruker & økonomi

Advarer mot luringer i låsbransjen Mange norske boligeiere betaler for å få filt opp helt ubrukelige nøkler, viser nye tall. Nå advarer låsbransjen mot useriøse nøkkeltilbud.

TS redaksjonen@ts-avisen.no Svært ofte ender forbrukerne opp med å måtte få jobben gjort to ganger, ifølge en undersøkelse blant Trioving-forhandlere i hele landet. – Over 70 prosent av forhandlerne våre rapporterer at de månedlig eller oftere får nøkkelbestillinger fra folk som først har fått et mislykket resultat hos en uautorisert tilbyder, sier Morten Svensen, kommunikasjonssjef i Trioving. Hos 38 prosent av forhandlerne skjer dette ukentlig eller oftere. – Dette er tall som gjør oss opprørt på forbrukernes vegne. Oversikten viser tydelig at problemet med slett håndverk har vokst seg stort. Det florerer av firmaer som ikke kan utføre de jobbene de påtar seg, sier Svensen.

Mange uheldige Som autorisert låsesmedbedrift er Låsgruppen AS blant virksomhetene som kobles inn når kunder først har fått ubrukelige nøkler andre steder. Firmaet er en del av kjedesamarbeidet Trioving Sikkerhetssenter. – Vi får slike henvendelser minst annenhver dag. Strømmen av forbrukere som har vært uheldige med første tilbyder er stor og økende, sier Rune Braastad, leder for Låsgruppens avdeling i Oslo. Mange av boligeierne har ikke fått den nye nøkkelen til å passe i låsen i det hele tatt. – Andre forteller at nøkkelen har virket i begynnelsen, men at den etter en kort stund ikke fungerte lenger. De mest uheldige opplever at den nye nøkkelen knekker inne i låsen. Det kan fort bli kostbart, særlig hvis det skjer om kvelden eller natten, sier Braastad. Kan koste tusener Billignøkkelen kan i slikte tilfeller fort bli til en kostnad på seks til åtte tusen kroner.

– Dårlige nøkler kan skyldes både feil på emnet som benyttes, at slipingen utføres feil og at selve maskinen ikke holder mål. Ofte er det nok en kombinasjon av flere årsaker. Rune Braastad vil ikke peke på spesielle tilbydere som skaper trøbbel for forbrukerne. – Men låsservice er et fag som stiller krav til utstyr og kunnskaper, så generelt synes jeg man bør være skeptisk når noen utgir seg for å være ekspert både på nøkler, rens av tøy, reparasjon av sko, skredderarbeid og en hel masse annet på en gang.

JOBB FOR FAGFOLK: Mange nordmenn må til autorisert forhandler etter først å ha fått filt opp ubrukelige nøkler hos andre, viser en ny undersøkelse. Foto: Mari Svenningsen

PRØV GRATIS! Verdens første 6-blads høvel for menn GRATIS

NY HE T

1 Pace 6 Plus høvel 2 Pace 6 Plus barberhoder

(verdi kr 169,- Din pris kr 0,-)

Du er ikke forpliktet til å kjøpe noe, men blir abonnent på nye blader. Porto og ekspedisjon pedisjon kr 39,- tilkommer. Hvis du ikke kk vilil abonnere, abonn b nere ere,, gi gi oss oss beskjed innen 14 dager etter at du har fått prøvepakken. Som abonnent mottar du u 2 stk 4 pk. Pace 6 Plus refill-blader hver 4. måned – fritt f tt levert. fri Pris pr pakke er kun kr 149,-. Bestiller må være over 18 år. Kontura AS Kundeservice: 2222 8000 * SSammenlignet li t med d en 4-blads 4 bl d høvel. h l

TS avisen

Mat & kosthold Lammekarré Ingredienser (4 pers) 2 lammekarré (ca. 800 g) 2 ss olivenolje Glace: 1 ss honning 1 ss grov dijonsennep 1 ss balsamicoeddik 1 finhakket hvitløksfedd 1 ss olivenolje ½ ts salt

Nam med lam Lammekarré med polenta klarer kunststykket å være en både ytterst elegant og trivelig rustikk rett på samme tid. Foto: Carl Martin Nordby

Ingenting er som en god Lammekarré er den øverste delen mye en skje honning, balsamico, lamme middag på vårkvel- av ytrefileten på lammet (også kjent salvie og litt hvitløk kan gjøre med som entrecôten på storfe), med smaken! den.

Øyvind Hjelle redaksjonen@ts-avisen.no

Ferskt lam er en av de virkelig nydelige råvarene vi har i Norge. Stykingsdelene på lammet har vidt forskjellige bruksområder. Skankene lever etter hvert sitt eget liv, ferdig pusset og gryteklare – takk for det, for det er noe av det beste jeg vet. Nakke og boger blir gjerne skåret opp og fryst inn til perfekt fårikålkjøtt. Lam indrefilet og ytrefilet selges lekkert pakket til rosasteking. I tillegg har nå håndverksproduktet lammekarré dukket opp. Denne stykningsdelen var tidligere gjerne forbeholdt gjester på dyre restauranter, etter at kjøkkenets rotisseurer (kjøttkokker) hadde brukt sin tid og kunnskap til å kreere noe man aldri spiste hjemme.

ribbeina fortsatt hengende på.

Slakterne skjærer ut sadelen med lange bein i behold, slik at man etter litt godt forarbeid med pussing av beina får et elegant utseende på karreen etter steking. Hvor lange beina er, er kun et kosmetisk aspekt, uansett vil kjøtt og fisk «stekt på bein» som det heter, bli langt saftigere enn det som er stekt på begge sider. Mellom beina ligger det nemlig små sener og fett som går i oppløsning under varmebehandlingen, og som dermed gir ekstra smak til fileten. Når man har sprøstekt en karré i panna, er den sannsynligvis litt rå i kjernen fortsatt. Derfor setter jeg den i ovnen for at den skal bli perfekt rosa. En smaksrik stekeskorpe kan man få med en sterk, syrlig og søt glace. Det er utrolig hvor

Norditalienernes finmalte maisgryn, også kalt polenta, har en super, søtlig maissmak som man justerer med kokevæsken. Mange bruker kun vann og salt, jeg bruker gjerne kyllingkraft og litt melk – og avslutter med en solid mengde revet parmesan, smør og olivenolje. På den måten får jeg den perfekte, fyldige konsistensen og den gode smaken. En grønnsak mange tar en omvei for ikke å møte på, er fennikelen. Den ser riktignok litt crazy ut, men får en vidunderlig smak og konsistens etter noen minutters steking. Fennikelens tydelige anissmak funker bra til lam generelt, og kler dessuten – på lik linje med lammet – aromaer som sitronskall, hvitløk og rosmarin.

Fennikel: 1 fennikel 2 fedd hvitløk 1 båt sitron 2 ss olivenolje Passelig med salt Polenta: 100 g polentagryn (5 min. ekspress) 2 dl kyllingkraft 5 dl melk 2 ss smør 4 ss Olivenolje 30 g parmesan salt og svart nymalt pepper Framgangsmåte Lammekarré selges med renskårede bein, men for å få den siste finishen må det skrapes litt ekstra – rundt ribbeina er det nemlig en beinhinne som Gilde ikke har tatt seg tid å fjerne. Bruk baksiden/toppen av knivbladet til å skrape med. (Hvis du bruker den skarpe eggen her, blir kniven fort sløv.) Begynn å skrape inne ved fileten, og skrap utover. Fettlokket på fileten snittes én cm dypt – ikke mer – før steking. Stek fileten med fettet ned i olivenolje til det er helt gyllent og sprøtt. Dette tar ca. 7-8 minutter på moderat varme. Ikke bruk for høy varme, da kan fettet kjapt svi seg før det blir gjennomstekt. Smør på glace og sett kjøttet i ovnen, på 180 grader og overvarme, med skinnsiden opp i ca. 10 minutter. Har du temperaturmåler, bruk denne. Inntil beina skal fileten holde ca. 58-60 grader når du tar karreen ut av ovnen. La kjøttet hvile ca. 10 minutter før det skjæres opp. Kjøttet er mørt og

Polenta, som er finmalte maisgryn, tykner i en smaksrik væske.

kan gjerne skjæres opp mellom annenhvert bein. Glace: Dette er like enkelt som det høres ut til. Finhakk hvitløken og ha den i en kjele med de andre ingrediensene. Kok opp og pensle glace på fettsiden av lammekarreen før du setter den i ovnen. Bløt polenta: Kok opp kraften og melken. Spe inn polentaen under omrøring. Det finnes veldig mange varianter polenta. Reguler væskemengden etter anbefalingen på pakken – erfaringsmessig bruker jeg noe mer enn det som er oppgitt. Polenta tar opp ekstremt mye væske, så ikke få panikk om ikke det tykner med en gang. Kok polentaen i ca. 5 minutter under omrøring med en visp. Ha i smør og olivenolje, deretter grovt revet parmesan. Rør rundt to ganger og sett kjelen til side i 2 minutter. Nå tykner den ytterligere. Legg opp en solid skje på tallerkenen ved siden av lammet, og dryss over grovt revet parmesan. Fennikel: Del fennikelen fire deler, slik at den henger fast i rota. Stek den i en kjele i olivenolje, hele hvitløksfedd, sitronbåter og rosmarin i en kjele. Ha på et lokk og skru ned varmen når fennikelen har fått en tydelig stekeskorpe. Snu den og la den trekke 5 minutter under lokk.

TS avisen

DEILIG HJEMMELAGET SØNDAGSMIDDAG I HERSKAPELIGE OMGIVELSER. SE

LØRDAG 26. APRIL KL 21:40

2 retters søndagmiddag

FRA KL 13-17 Pris voksen 189,- Barn under 12 år 99,-

BLI FADDER I DAG! RING ELLER SMS «FADDER» TIL 08009

BORDBESTILLING: 37 06 08 30

Barn u. 3 år: Gratis

ALLE BILDENE I DENNE ANNONSEN ER TATT våREN 2014 I FLyKTNINGhjELPENS PROGRAMLAND. FLyKTNINGhjELPEN ER EN UAvhENGIG NORSK ORGANISASjON SOM hjELPER MENNESKER På FLUKT I 20 LAND vERDEN OvER.

TS avisen

Helse & trening Marie Alette ble kvitt hudproblemene sine da hun gikk over til økologisk hudpleie. Nå lager hun mange av produktene selv.

Økologi for huden

Blehr Lånkan redaksjonen@ts-avisen.no TS Kjersti

Marie Alette Sangnes Sønstebø (25) blander sammen noen teskjeer økologisk kokosfett med litt økologisk havregryn hun har knust i kjøkkenmaskinen. Et par dråper lavendelolje for god lukt, og kroppsskrubben er ferdig. Hun gnir den inn i hendene, før hun skyller av, tørker og drypper på litt økologisk olivenolje – som fungerer som både fuktighetskrem og sminkefjerner. – Knust havregryn gir kjempefin skrubb. Kaffe er litt grovere og er fin før du skal sole deg, sier hun. For noen år siden jobbet hun veldig mye, sov lite og spiste usunn mat og lettprodukter. Hun utviklet et sjenerende utslett i ansiktet. En dag møtte hun moren på kafé. – Mamma begynte å gråte da hun så meg. Hun dro meg med inn i en helsekostforretning og sa: Fiks datteren min! Marie ler. Det var denne episoden som gjorde henne bevisst på at det betyr noe hva hun putter inn i kroppen. Hun la om kostholdet, nå er det nesten bare økologisk som gjelder. Gradvis smittet holdningen også over på det hun påførte huden. Da hun først prøvde økologisk hudpleie, fikk hun bukt med knusktørr hud hun hadde slitt med lenge. – Huden min gikk fra null til gull på et døgn, sier hun. Bivirkninger Da Forbrukerrådet i 2011 kartla 3000 vanlige hudpleieprodukter, fant de hormonforstyrrende kjemikalier i 40 prosent av produktene. Miljøorganisasjonen Grønn Hverdag har listet opp 95 helse- og miljøbelastende stoffer i hudpleie og kosmetikk. Mattilsynet og Folkehelseinstituttets bivirkningsregister for kosmetiske produkter mottok 57 meldinger om skadelige produkter i første halvdel av 2013. – Fuktighetskremer, hudrens

Over: Marie leser alltid på produktet om det inneholder parabener. Og hvis det inneholder mer enn to stoffer hun ikke kjenner, dropper hun det. Alle foto: Berit Roald/ NTB scanpix. A: - Med oljene blander jeg det jeg trenger der og da, for eksempel litt mer fuktighet i ansiktskremen, sier Marie. B: Kokosfett og havregryn gnis inn i hendene, etterpå avslutter Marie med litt økologisk olivenolje. – Hvorfor tilføre kjemikalier for å gjøre det plantene gjør bedre, spør Marie. C: – Du kan lage mange forskjellige skrubber av helt naturlige ingredienser, så lenge du har i noe så den blir kornete, sier Marie. Her leppeskrubb med sukker og økologisk kokosfett. A

og solkremer er topp tre, forteller Berit Granum, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Eksem, hevelse og kløe rapporteres oftest, forteller hun. Likevel er hun ikke sikker på om det hjelper å velge økologisk hudpleie. VÅRkupp!

Inntil

–30%

Screen

– Om man får en allergisk reaksjon mot et protein som er tilsatt et produkt, spiller det liten rolle om proteinet er kunstig fremstilt, om det er ekstrahert fra en «vanlig» plante eller om det er ekstrahert fra en økologisk plante. Det er struk-

MARKISER • PERSIENNER SCREEN • GARASJEPORTER Alt innen solskjerming og garasjeporter

Morgan Thoresen Tlf: 976 72 550

Fasadeprodukter AS er største norskeide leverandør av både solskjerming og garasjeporter. Vi kommer gratis hjem til deg med gode råd og løsningsforslag. Ring GRATIS: 800 80 488 www.fasadeprodukter.no

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

Hårfarger Forbrukerrådet gikk i starten av 2014 ut og advarte mot allergifremkallende stoffer og hormonforstyr-

Det beste i livet er gratis

Markiser Garasjeporter

turen på proteinet som avgjør om man reagerer eller ei, sier hun.

TS avisen

rende kjemikalier i hårfarger, også der produktene reklamerer med at de inneholder «naturlige blomsteroljer, botaniske ekstrakter og er organisk basert». Granum anbefaler heller å se på hva slags kjemikalier produktet inneholder. – Hvis man ser på ingredienslisten, ser man at mange av disse produktene inneholder de samme fargestoffene som vanlige hårfargeprodukter, fargestoffer som er definert som sterkt eller ekstremt allergifremkallende, sier hun. Spør om bevis Maiken Pollestad Sele, seniorrådgiver i Oikos – Økologisk Norge, oppfordrer folk til å spørre i butikken om det økologiske produktet er sertifisert, og av hvem. De beste sertifiseringsordningene er ifølge Sele Soil Association (britisk), EcoCert (fransk/tysk), NaTrue (tysk) og BDIH (tysk). – Også svanemerking og Astmaog allergiforbundets merkeordninger er bra. Selv om ingrediensene ikke nødvendigvis er økologiske, så inneholder de i hvert fall ikke skadelige stoffer, sier hun. Administrerende direktør i Kosmetikkleverandørenes forening, Finn Rasmussen, sier på sin side at kjente merkevarer ikke skal inneholde stoffer som medfører fare ved normal og påregnelig bruk. – EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet har jevnlig vurdert disse stoffene og funnet dem trygge i bruk i kosmetikk. Grensen for innhold av disse stoffene er strengt regulert og blir jevnlig oppdatert som følge av ny kunnskap, sier han. Sjekker innholdet Marie Alette sjekker alltid innholdsfortegnelsen på produktene. Hun kjenner til de fleste parabenene og bruker hormonappen fra Forbrukerrådet hvis hun er usikker. Hvis produktet inneholder mer enn to stoffer hun ikke kjenner, kjøper hun det ikke. Hun har ett råd til andre som ønsker å komme i gang med økologisk hudpleie: – Gå gjennom det du har og finn ut hvilke stoffer de inneholder, og hva de stoffene kan gjøre med kroppen. Da tror jeg jobben er gjort, sier hun.

TS avisen

ANNONSE

LØS KRYSSORD OG VINN! KONTURA KUNDESERVICE

tlf 215 00 780 (man-fre: 9-15) Delta i alle konkurransene for kun kr 45 pr uke

Konkurranse 1 - Kryssord

Konkurranse 2 - Sudoku

SMS&VINN™

Konkurranse 3 - Bildekryss

Vinn Samsung Vinn 5.000 kr Vinn Samsung systemkamera Galaxy S4 kontant 2

vinnere hver 4. uke

KRYDDERPLANTE

SOMMERFRITID HUNDEGÅRDEN

SPISER GJØRE VONDT

PSYKISK PRESS

IKKE

3X3

KORRIGERER

NORSK KONSERN

ORDNE NORSK MYNT

VARM DRIKK

HYBELKANIN DO . . MI

HATT

HALSDUK

SORGFULL

5+5

BRÅK OG LARM

SKOLETRETT

SJØGRESS

FIN GRUS

Løs kryssordet. Løsningen fremkommer i de fargelagte rutene lest ovenfra.

Løs sudokuen. Løsningstallet fremkommer i de fargelagte rutene lest ovenfra.

Løs kryssordet. Da vil løsningsordet fremkomme i de fargelagte rutene.

Send inn løsningen på SMS: Kodeord GAEKRYSS + Løsningsord sendes til 1906 Eksempel: GAEKRYSS OSLO sendes til 1906

Send inn løsningen på SMS: Kodeord GAES + løsningstall sendes til 1906 Eksempel: GAES 7863 sendes til 1906

Send inn løsningen på SMS: Kodeord GAEBILDE + Løsningsord sendes til 1906 Eksempel: GAEBILDE BÅT sendes til 1906

Våre siste vinnere, uke 8-11: Bildekryss - Samsung NX1100 kamera: Jarle Nilsen, Inga-Berit Skålbones • Kryssord - Samsung Galaxy S3: Frydhild Skålbones, Linn Merethe Kaspersen • Letekryss - Apple iPad2: Jarle Nilsen, Kitty Alice Olsen • Sudoku - Kr 5.000 i kontanter: Frydhild Skålbones, Jarle Nilsen Delta i alle konkurransene for kun kr 45 pr uke.

Konkurranse 4 - Letekryss

Vinn iPad 2 16 GB WIFI 10 av ordene som er listet opp til høyre kan du finne igjen i diagrammet. Du kan finne dem vannrett, loddrett og diagonalt mot høyre. Ett av ordene finner du IKKE. Dette er oppgavens løsningsord.

Send inn løsningen på SMS: Kodeord GAELETE + løsningsord sendes til 1906 Eksempel GAELETE PLANTE sendes til 1906

vinnere hver 4. uke

Q Q G R M B Y

K G H Ø O E B

V A E G I S Ø

O C S S V S S C O E

N L Ø V E T A N N Å

E F N P V E Æ L Æ B

L I L J E H V U E Å

L O F K R O K U S A

I L K Ø R V N T G H

K Y B L Å V E I S C

ASALEA BLÅVEIS FIOL HESTEHOV KAKTUS KROKUS LILJE LØVETANN NELLIK PEON ROSE

Delta i alle konkurransene for kun kr 45 pr uke. Send løsning på sms til 1906. Abonnementstjeneste. Slik fungerer sms&vinn: Konkurransene er abonnementstjenester med nye vinnermuligheter hver 4. uke! Abonnementet kan stoppes når du vil ved å sende STOPP til 1906. Pris kr 45 pr uke. Tjenesten faktureres hver fjerde uke via ditt mobilabonnement. Minstepris kr 180. Svar på oppgaver etter innmelding koster kun alminnelig trafikktakst. Alle deltakere mottar en melding hver 4. uke på SMS med link som gir tilgang til nye oppgaver. Den eller de som sender inn korrekte svar på flest oppgaver i løpet av konkurransen, kåres til vinnere. Alle vinnere publiseres på www.smsogvinn.no og får 16 ukers karantene. Er du under 18 år, fornyes ikke tjenesten. Har du noen spørsmål, ring kundeservice tlf 215 00 780 (man - fre kl 09-15) eller e-post på post@smsogvinn.no. Tjenesten leveres av Kontura AS.

TS avisen

Hus & hjem

Over: Øyvind Iversens spisebord ’’City’’, fra Møre Møbler, er fra 1958. Bordet fra denne serien er sjeldent å se, men selges sammen med fire stoler som komplett spisestue for rundt 45.000 kroner. Foto Trond W. Andersen/Blomqvist Kunsthande Under: Glidestolen «Holmenkollen’’, fra 1959, er formgitt av Arne Tidemann Ruud. Stolen er laget av teak og skinn, og den har en prisvurdering satt til 25.000-30.000 kroner hos Blomqvist. no. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix

Norsk norm

– Vi ønsker å sette fokus på norske formgivere fra etterkrigstida, sier daglig leder Knut Forsberg (til venstre) og designekspert Tor Henrik Fjelldal, hos Blomqvist kunsthandel. Her med en Ekornes Stressless i front, formgitt i 1971 av fabrikkens designteam. Stolen er anslått å gå for rundt 14.000 kroner. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix

Står bestemors stol på loftet? Da kan du sitte godt i det! Brandsø redaksjonen@ts-avisen.no TS Grethe

– Du kan tjene gode penger på norsk vintagedesign, bedyrer daglig leder hos Blomqvist Kunsthandel, Knut Forsberg. – Hvis du for eksempel er rundt tretti år, vil mye av det besteforeldrene dine kjøpte på 1960-tallet være veldig populære salgsobjekter i dag, påpeker han. Kunst- og designforhandlere, som Blomqvist Kunsthandel og Utopia Retro Modern designgalleri, tar både bestefars sofa, grandtantes lampe og mormors vase i kommisjon. Eller du kan selge salongen privat på for eksempel finn.no eller rubrikk.no. Uansett er det norsk form fra etterkrigstida som gjelder. Nasjonale ikoner Norske formgivere fra etterkrigs-

perioden hører til under begrepet «Scandinavian Design». Stilretningen oppsto i 1950-årene for å karakterisere datidas uttrykk, og de fleste har kanskje hørt om danske Arne Jacobsen eller finske Alvar Aalto? De norske designkollegene er imidlertid ikke like berømte. – Hjemlige formgiverne fra perioden har ikke fått like stor plass som resten av skandinavene. Vi mener imidlertid at nordmennene er minst like gode, og vi ønsker derfor å skape internasjonal oppmerksomhet rundt norsk form fra perioden 1945-1970. Dessuten vil vi være med på å sette standard for prisene på «våre egne», påpeker Knut Forsberg. Blomqvist samler derfor i disse dager inn, i samarbeid med kaffe- og vintagekremmer «Fuglen» i Oslo, møbler og gjenstander til salgsutstillingen «Norwegian Icons», som åpner i New York i mai. – Vi vil vise verden en samling av betydningsfulle norske designere fra perioden. De fineste objekte-

ne vi samler inn i forbindelse med vårens nettauksjoner, vil derfor gå til salgsutstillingen i New York, forteller Forsberg. Tidligere har «Norwegian Icons»-utstillinger vært vist i Oslo og Tokyo. Funksjonell form Den norske etterkrigsstilen er preget av funksjonalitet og organisk form, og datidas designere satte holdbarhet i høysetet. Når du roter rundt på loftet eller loppemarkedet, er det tidstypisk utseende og materiale du først og fremst skal se etter. – Typisk for det norske designet er at produktene tåler mye og er funksjonelle og brukelige – de er laget for folk flest. De norske formgiverne fra denne perioden hadde en demokratisk og ærlig tilnærming til design, sier Blomqvists ekspert på moderne design, Tor Henrik Fjelldal. Hos både Utopia Retro Design og Blomqvist Kunsthandel er interessante norske designere fra et-

terkrigstida for eksempel Torbjørn Afdal, Hans Brattrud eller Fredrik Kayser. Sven Ivar Dysthe, Øyvind Iversen og Grete Prytz Kittelsen står også høyt på lista. – Objektene er sjelden merket med navnene til formgiverne, så det enkleste er å se på formen, råder Tor Henrik Fjelldal, og utdyper: – På femtitallet var designet organisk og buet, mens sekstitallet fikk en mer striglet og funksjonell stil. Ekte vare er dessuten gjort av godt solid håndverk og robuste materialer. Hold derfor utkikk etter mørke tresorter, som teak og palisander, med for eksempel brunt eller svart skinn. Vintage på nett Har du funnet en aldrende skatt i kjelleren, tilbyr flere vintagekremmere online-vurderinger av både møbler og gjenstander. – Du kan fylle ut et skjema og sende med bilder av objekter du ønsker å selge. Så foretar en

av våre eksperter en kostnadsfri vurdering, opplyser Knut Forsberg hos Blomqvist. – Eller du kan ta med gjenstanden til lokalene våre. Hvis det er snakk om større leveringer kan vi dessuten komme på hjemmebesøk, tilføyer han. Blomqvist tar ikke inn enkeltobjekter med vurdering under 1000 kroner eller store og tunge gjenstander som er vurdert til en pris på under 5000 kroner. Blir farfars røykebord vurdert som salgbart, går det til Blomqvists nettauksjon eller salgsutstillingen i New York. – Vi avtaler en minstepris og skriver kontrakt som inneholder vurdering og salgsvilkår. Deretter blir gjenstanden din solgt – mot et salær på 20 prosent av salgssummen. Gjennomsnittlig selges varen i løpet tre uker. Eller i New York i løpet av våren, frister Forsberg. – Samtidig som du tjener penger på bestemors stol eller farfars bord, kan du altså bidra til at et nasjonalt ikon kommer ut i verden.

TS avisen

Håndverkertorget

Finn rett mann til jobben – bruk lokale fagfolk!

Velg lyse fliser til uterommet Stadig flere nordmenn ønsker fliser i uterommet. Men før du bestemmer deg for å flislegge ute, lytt til noen viktige råd om fliser på terrasse og balkong. Tekst: Guri Haram/ifi.no Foto: Höganäs, Golvabia

Sjekkliste ved flislegging ute: 1) Gjøres alt riktig får man bestandige utearealer med fliser. Bruk av dyktige håndverkere anbefales. 2) Planlegg godt både detaljer og materialvalg. 3) Risikoen for at fliser løsner øker med størrelsen både på fliser og på flaten. Temperatursvingningene gir spenninger som gjør at limet kan slippe. 4) Velg flistypen porcellenato med vannopptak under 0,5 prosent, fra kjente fabrikker og forhandlere. Da oppstår ikke problemer. 5) Velger du glaserte, billige fliser fra en ukjent fabrikk og leverandør, etterspør sikkerhetsdokumentasjon fra leverandør, samt erfaringer og referanser fra vårt harde klima. 6) Velg lyse fliser i moderat størrelse. En mørk flate suger mer sollys, utvider og trekker seg sammen på en helt annen måte enn en lysere.

7) Legg gjerne en dampåpen sementbasert membran på betongflater rett under flisene. Det reduserer risikoen for kalkutfellinger og bidrar til å ta opp bevegelser. 8) Bruk aldri saltbasert av-isingsmidler på denne type flater. Saltene trekker ned i fugene og kan danne misfarger og utfellinger. 9) Fliser utvendig i solrike områder bør ikke være større en 40 centimeter x 40 centimeter. 10) Planlegg godt fall på terrassen din, minimum én centimeter (helst to) på én meter. Dette fordi det vil hjelpe slik at vannet renner godt av og ikke legger seg i dammer som trenger seg videre ned i riller og hulrom. Led vannet mot renner eller sluk. 11) På terrasser og balkonger anbefales skliklasse R10, noe som står på forpakningene.

10 sekker

289,dekkbark furu 50 ltr q-outdoor

Montér Grimstad

Reddalsvn. 44 , 4886 Grimstad. Tlf. 47 84 30 00. 07 - 17 9-15

Profilering som synes!

monter.no

Annonsebestilling: 40 40 42 52

TS avisen

Bilferie med

Som leser av TS-avisen får du dette helt spesielle lesertilbudet. Du kan få mer informasjon og bestille alle reisene på www.happydays.nu ved å inntaste reisekoden «TS-avisen». OBS! Hjemmesidens tekst er på dansk, men prisene er norske!

Miniferie i Småland 6 dagers ferie på flott hotell i Jönköping sentrum, Sverige Pris pr. person i dobbeltrom

Oppholdet inkluderer: • 5 overnattinger • 5 x morgenbuffet • 5 x aftenbuffet • 5 x ettermiddagskaffe • Fri Wi-fi

NOK

2.299,-

Pris uten reisekode NOK 2.449,-

Clarion Collection Hotel Victoria Oppleven miniferie i hjertet av Jönköping rett ned til Vättern og i nærheten av byens gågate. Her har dere en svært god mulighet for en klassisk ferieopplevelse med mange gode opplevelser innen rekkevidde. Hotellet holder til i en sjarmerende gammel byg¬ning fra 1882 beliggende sentralt i Jönköping kun 250 m fra stasjonen og tett på alle de shoppingmu¬lighetene, gode restaurantene,

2 overnatninger 949,3 overnatninger 1.399,kafeene og parkene som hører til i en moderne universitetsby. Dessuten kalles byen Sveriges Jerusalem lokalt på grunn av de mange kirkene. Dere kan dessuten spasere de 100 meternebort til havnemoloen hvor folk ofte sitter på benkene og nyter nyrøkt fisk. Ankomst: Valfri i perioden 15/6-10/8 2014. Hotel Victoria

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Barnerabatter er ved to betalende voksne. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr NOK 89,-. Teknisk arrangør:

Åpent: Hverdager kl. 8-17

Husk reisekoden: «TS-avisen» ved bestilling Ring

800 61 005 www.happydays.nu

TS avisen

Fakta & viten

Allerede da den første fonografen kom, drømte man om å gjøre musikken bærbar. Her spiller to ungdommer plater på en reisegrammofon sommeren 1944 i Stockholm. (Foto: TT)

Fra steinkake til strømming Drømmen om å kunne lytte til sine favorittlåter når som helst og hvor som helst, har drevet lydteknikken framover i over 100 år. Vi byr på et nostalgisk tilbakeblikk. Arnroth redaksjonen@ts-avisen.no TS Thomas

I dag har vi musikk fra hele verden tilgjengelig på mobiltelefonen. Musikken strømmes via mobilt bredband fra store datahaller rundt om i verden, der hallenes dyreste og raskeste utstyr jobber for fullt. Forskjellen mellom musikkstrømming på den ene siden, og vinylskiver og kassettbånd på den andre siden, er enorm. Likevel finnes det en råd tråd fra den første fonografen til dagens flashminne: Musikkmediene har alltid vært teknologiske spydspisser, og ofte vært en pådriver for generell teknologisk utvikling. Fonografen Thomas Edison er mest kjent for å ha oppfunnet den første anvendelige elektriske lyspæren i 1879, men

allerede ni år tidligere oppfant han en musikkavspiller – fonografen. Det var den første maskinen som både kunne ta opp, spille av og lagre lyd. Etter fonografen kom de første grammofonene med sine steinkaker, altså keramiske og knusbare plater. De ble etter hvert fulgt av vinylskivene. Musikk og datalagring møttes for første gang på alvor med kassettenes gjennombrudd på 1970-tallet. Da kom også de første hjemmedatamaskinene og spillkonsollene. Flere av konsollene brukte nettopp kassettbånd av ulike typer for å lagre programmer. Og faktisk brukes vanlige magnetiske kassettbånd fortsatt til datalagring. – Det er en billig form for minne, som brukes i datahallene. Det passer ikke for informasjon man skal ha tak i raskt, som strømmet musikk, men derimot for gamle innskannede dokumenter og lignende, sier Joel Åsblom, som er ekspert på datalagring. Kassettbånd og LP-plater ble på 1980- og 90-tallet erstattet av CD-platene. Formatet ble i starten kun brukt for musikk, men viste

seg raskt å fungere godt også for lagring av andre data. Fra lyd til data For å kunne distribuere musikk digitalt trenger man en metode for å forvandle lydfiler til datafiler. Vi har sett flere ulike formater gjennom årene, men det var mp3 som raskt ble standarden. Litt underlig, mener noen, ettersom teknikken komprimerer lyden på en måte som gjør musikkgjengivelsen dårligere. Dette plager mange audiofile og musikere – selveste Neil Young ble så til de grader irritert at han bruke flere år og store summer på å utvikle et eget, alternativt filformat. Men i dag oppleves kampen om filformatet som fortid for de fleste. – Ja, man bryr sig jo ikke om det spørsmålet i det hele tatt, når man får musikken strømmet via en musikktjeneste som Spotify. For noen år siden, da man måtte legge inn lydfilene på mobilen eller en annen avspillingsenhet, var det om å gjøre at dingsen kunne håndtere filformatet. I dag trenger man ikke tenke på det, og det er ganske deilig, sier Joel Åsblom.

Over: Kassettbåndene fikk sitt store gjennomslag da det kom gode kassettspillere som man også kunne ta opp lyd selv på. Under: Salget av CD-plater har falt kraftig fordi det har blitt mulig å strømme musikk.

TS avisen

Autofeel

Dropper 足Mini-varanter

Side 23

TS avisen

Autofeel

Miljøvennlige framskritt

I 2015 lover Toyota å sette i produksjon en hydrogendrevet brenselcellebil. Prisantydning mellom 300.000 og 600.000 kroner.

Bilprodusentene gjør alt de kan for å lokke fram interessen for hydrogenbiler, hybrider og ladbare elbiler. Men bilkjøperne forhaster seg ikke. Skar redaksjonen@ts-avisen.no TS Øyvind

Ingen er i tvil om at framtidsbilen kjører på strøm i en eller annen form. Enten som ren elbil eller ved at brenselceller produserer strømmen i et medbrakt kraftverk drevet med hydrogen. På broen inn til fremtiden står hybridene. Likevel befinner de fleste bilkjøp seg i nåtiden, hvor kjøretøyet enten tankes med bensin eller diesel. Og slik kommer et til å bli i mange år framover. Norge i særstilling Ingen vi snakket med på Tokyo Motor Show trodde lille Norge alene kunne redde elbilen. Elbilens framtid ligger i hendene til politikerne i de viktige bilmarkedene, ikke minst i USA, Kina og EU. Uansett hvor mye Elon Musk i Tesla og Carlos Ghosn i alliansen Nissan/Renault bekjenner seg til troen på tankbar strøm, ser det ut til at elbilen forblir en nisje i flere tiår ennå. Tokyo Motor Show, anbrakt på en kunstig laget øy ute i Tokyo-bukta, framsto også i år som en endeløs godtebutikk for bilinteresserte med blikk litt til siden for muskelbunter fra italienske og tyske premiumprodusenter.

Gjerrige Twin Up Ikke ved noen annen bilutstilling er det så langt vist flere miljøvennlige biler. Så godt som alle de tilstedeværende produsentene hadde med seg minst en hybrid. Likevel var det Volkswagen som vakte mest oppsikt med en gjerrigknark forkledd i småbilen Twin Up. Basert på teknologi fra forsøksbilen XL-1 leverer den 8,6 kWh store batteripakken og elmotoren med 37 hk 50 km rekkevidde, før en tosylindret dieselmotor (48 hk) kobler inn. I europeisk kjøresyklus oppgis forbruket til 0,11 liter per mil, som skal være best i verden. Ikke langt unna I elektrisk modus akselererer Twin Up til 60 km/t på 8,8 sekunder med toppfart på 125 km/t. I hybrid modus økes toppfarten til 140 km/t, mens 0-100 km/t går unna på 15,7 sekunder. Drivlinjen yter maksimalt 215 Nm i dragkraft. Foreløpig bare en prototype, er svaret fra VW på spørsmål om bilen settes i produksjon. Men naturligvis gjør VW det, fordi selskapet trenger miljømessig drahjelp for i den andre enden av skalaen å kunne produsere store og tørste SUV-er samt biler à la Audi A8/ S8. Disse har så høy inntjening at subsidiering av miljøalibiet i bunnen lett kan forsvares. Mye å gå på Mazda stilte med hybrid kompaktbil (Mazda 3) og elektrisk småbil med rotasjonsmotordrevet rekkeviddeforlenger (Mazda 2). Mazda

er snart den eneste bilprodusenten som åpent våger å stå fram og si at det enn så lenge er det nok både rimeligere og mer miljøeffektivt i å forbedre eksisterende teknologi. Ichiro Hirose, leder for utviklingssenteret til Mazda i Europa, er ikke i tvil om at mange av de kjente miljøkravene som stilles til bilene i årene framover kan tilfredsstilles ved å bygge bilene lettere, samt optimalisere motorer og girkasser. Går for hydrogen Toyota, verdens største bilprodusent, holder imidlertid fast ved at selskapets første hydrogendrevne brenselcelle personbil for salg settes i produksjon i 2015. I begrunnelsen for å velge hydrogen/ brenselceller inngår elbilens korte rekkevidde og den lange tiden det tar å lade opp batteriene. Toyota har ikke fastsatt prisen på bilen, men i Tokyo ble det antydet mellom 300.000 til 600.000 kroner. En representant for produsenten sa at det arbeides for å komme så nær det laveste beløpet som mulig. Hyundai er der Når Toyota slipper sin hydrogenbil har Hyundai allerede solgt tilsvarende teknologi i nær tre år. Med sterk støtte fra EU skal Hyundai levere rundt 10 ix35 FCEV i Norge neste år. Pris rundt 600.000 kroner, som er halvparten av hva bilen egentlig koster. Toyota, Hyundai og Honda står ganske alene i verden om så tydelig å fronte brenselcellebilen. Mercedes har utsatt oppstart av sin brenselcellebil fra 2015 til 2017. Men,

Noen motorsykler tar seg bedre ut på utstilling enn de ter seg på veien.

Taxiene i London har stått modell når Toyota, som nærmest har monopol på taximarkedet i Japan, har sett på hvordan neste generasjon drosjebil skal utformes. Foto: Produsenten

som en kommentator litt syrlig sa til Reuters under bilutstillingen i Los Angeles: brenselcelleteknologien befinner seg alltid fem år fram i tid. Elbiler krydde det av på Tokyo Motor Show, men de fleste av dem befant seg i småbil- og minibilklassen. Hybrider og ladbare hybrider derimot ser bilindustrien generelt

en stor framtid i. For, som flere av Toyotas folk uttalte gjentatte ganger: – Broen til fremtiden er lang. Og på den kjører hybridene.

TS avisen

Autofeel

Dropper Mini-varianter? Istedenfor å erstatte varianter som selger dårlig, kan Mini komme til å droppe dem. Skar redaksjonen@ts-avisen.no TS Øyvind

– Mini må bli mer relevant for flere, sier selskapets Oliver Friedmann til Automotive News. Det betyr i praksis at tre pilarer trolig heretter vil utgjøre modellprogrammet: Hatch/kabriolet, Countryman og Clubman, sistnevnte nylig vist som konsept i Genève. Det betyr i så fall kroken på døra for nisjemodeller som Mini Coupe, Mini Roadster og Paceman. Ifølge analyseselskapet IHS Automotive solgte Mini i Europa kun 3858 av kupevarianten, 2678 roadstere, 7485 Clubman og 8229 Paceman i fjor. Til gjengjeld kjøpte europeiske kunder 47.177 Countryman og 78.102 Hatch.

Blir Clubman den nye store Mini? Foto: Produsenten

RSA er importør av Alfa Romeo, Suzuki og Fiat person og varebiler, Isuzu varebiler og Setra busser. RSA har egen eide forhandlere i Drammen, Oslo, Lillestrøm, Ski, Fredrikstad, Sarpsborg, Arendal, Stavanger og Kristiansand. Vi er ca. 200 ansatte og har en årlig omsetning på 1,5 milliarder kroner.

RSA BIL Arendal utvider med nye kollegaer! BILSELGER OG MERKEANSVARLIG/ SALGSSJEF VI SØKER:

DINE ANSVARSOMRÅDER

• Bilselger og merkeansvarlig/salgssjef med sterkt engasjement for kunden og produktene våre. • En medarbeider som ønsker å gi våre kunder en god opplevelse i sitt møte med RSA BIL Arendal. • Du må være komfortabel med personlige salgsmål samtidig som du vil være bedriftens og kjedens ambassadør. • Har du erfaring fra bilbransjen eller annet kapitalvaresalg er det en fordel. • Du kan være ung, moden, kvinne eller mann – det er ditt initiativ og engasjement som er avgjørende. • Du bør ha økonomisk forståelse, generell kunnskap om bruk av it verktøy.

• Salg av nye og brukte biler. • Oppnåelse av avtalte salgsmål gjennom en strukturert og proaktiv arbeidsstil. • Kunde aktiviteter og markedsførings forslag gjerne utover det som er forventet • Kundetilfredshet hos de kundene du betjener.

RSA BIL ARENDAL KAN TILBY DEG • En utfordrende stilling i en bedrift med ambisjoner. • Du får arbeide med kvalitetsprodukter innen en av bilbransjens sterkeste merkevarekjeder. • Hyggelige kollegaer, godt miljø, nye lokaler og hjelpemidler. • Kurs og opplæring.

Alle henvendelser behandles konfidensielt. Søknaden sendes: jobbsok.arendal@rsabil.no merkes: ”Bilselger” Søknadsfrist: Snarest Spørsmål om stillingen ta kontakt med Rune Jacobsen, mobil: 99 26 65 66

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Utvidet åpningstid 07-18 • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager - Dekkhotell • Låne/ Utleie biler • Egen vaskehall

KRØGENES - Kystveien 244 - 4841 Arendal - Tlf 37 00 51 00 Åpningstider: • Salgsavd.: Mandag - Torsdag 8 - 18, Fredag 8 - 16, Lørdag 10 - 16 • Verksted: Mandag - Torsdag 7 - 17, Fredag 7 - 16

TS avisen

APrilTilbud!

Vårt bidrag til bedre byluft

LÅN&LEIE

fastrente

1,95% i 3 år**

Navigasjon uten tillegg i prisen. Verdi 6 400,-

NYE Auris Hybrid Touring Sports fra 288 600,-*

LÅN&LEIE

1,95%

fastrente

i 3 år**

Prius+ Seven fra 338 600,-*

Navigasjon uten tillegg i prisen. Verdi 6 400,-

Auris Hybrid fra 273 600,-*

LÅN&LEIE

1,95%

fastrente

i 3 år**

fastrente

i 3 år**

Vinterhjul uten tillegg i prisen.

Yaris Hybrid fra 209 300,-*

i 3 år**

Navigasjon uten tillegg i prisen. Verdi 6 400,-

Prius Plug-in fra 343 300,-*

Prius fra 291 300,-,-*

Inkl. frakt- lev. og reg. omk. PrivatLeie: Auris Hybrid Touring Sports 1 907,-/md. Startleie 50 000,- Total leiekostnad 122 842,-. Periode/kjørelengde 36 mnd/45 000 km. Tillegg for tingl./etabl.gebyr kr 4 190,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid Touring Sports fra 0,38 l/mil, fra 85 g/km, fra 5 mg/km Auris Hybrid fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km Yaris Hybrid fra 0,35 l/mil, 79 g/km, 6 mg/km Prius fra 0,39 l/mil, 89 g/km, 5 mg/km. Prius+ Seven fra 0,41 l/mil, fra 96 g/km, fra 6 mg/km Prius Plug-in Hybrid fra 0,21 l/ mil, fra 49 g/km, fra 0,9 mg/km. **Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Toyota Arendal AS http://arendal.toyota.no

Skarpnesvn 3 4854 Nedenes Tlf 37 05 80 00

Åpningstider: Mandag - fredag 08.30 - 16.00 Tors. 08.30 - 19.00. Lør. 10.00-13.00

TS avisen

Autofeel

Lexus IS 300h F-Sport mot Mercedes-Benz 220 CDI 4 Matic.

Småsnobbete sedaner Hybride Lexus IS 300h oppleves mer moderne enn dieselkraftkaren Mercedes-Benz C220 CDI. Skar redaksjonen@ts-avisen.no TS Øyvind

Sedat med sedan? Et ikke unaturlig spørsmål når det kommer til ukens testbiler. For hvem kjøper egentlig sedan? Statistikkene viser at norske bilkjøpere skyr dem som pesten, selv om resten av verden elsker dem. Ute i verden er det sedan eller SUV som gjelder. De påkostede stasjonsvognene som vi i Nord-Europa omfavner, ristes det bare på hodet av i store deler av verden. Luksusbil med ryggsekk, du liksom!

LEXUS: Interiør med høy opplevd kvalitet.

Så vi må til premiumbiler, og et godt stykke opp på pristreet, for å finne kjøperne. Og vi må til USA og Kina for å forstå produsentenes valg. Der handler verden i hovedsak om sedan og spesialmodeller, og definitivt ikke om stasjonsvogner. Siden Lexus har ambisjoner om å bli et bilmerke for flere i Norge, valgte vi derfor å måle nyheten Lexus IS 300h mot en klassiker fra Stuttgart, nå også med vintervennlig firehjulsdrift. Lexus IS 300h Kan en sportsbillignende sedan med hybrid motorteknologi, som sperrer toppfarten på 200 km/t, som er uten firehjulsdrift i Vinter-Norge, og som bare kan trek-

ke lett tilhenger virkelig vinne en biltest? Svaret er ja, hvis bare resten av pakken er bra nok. Og det er det hos Lexus. Av de to testbilene oppleves faktisk Lexus mer premium enn Mercedes. Det skyldes interiørets materialvalg, byggekvalitet og generell kundebehandling. C-klasse framstår litt billig ved siden av. Å sette seg inn i IS 300h gir framtidsfølelse, med mange valgmuligheter for grafisk oppsett. Setene i F-Sport er førsteklasses å sitte. Utstyrspakken omfatter automatbremsing, adaptiv konstantfartsholder, varme i rattet og kjøling i setene. Det slår oss etter få kilometer på veien at dette er store biler utvendig, men overraskende små innvendig. Mange langt rimeligere biler i denne klassen har eksempelvis bedre bakseteplass og større bagasjerom enn testbilene, men så stjeler bakhjulsdriften (begge) og batteripakken (Lexus) plass. Lexus selger nå kun biler med bensin/elektrisk motorteknologi i Norge. Mye kraft i kombinasjon med lavt forbruk og lave avgifter blir resultatet, og Lexus hevder at hybridteknologien på akkurat denne bilen gir rundt 90.000 kroner i avgiftsfordeler. Ok, men her er det betydelig avstand mellom liv og lære. I testen forbrukte IS 300h hele 54,5 prosent mer enn oppgitt forbruk på 0,43 liter/mil. Dette er også litt mer enn Mercedes 220 CDI, men

fordi diesel inneholder mer energi enn bensin endte CO2-utslippet fra Lexus litt lavere; på 153 gram/ km mot 170 gram/km. Med IS 300h introduser Lexus den største grillen øst for Texas, proklamerte en av deltakerne i testen. Bilen ser virkelig sinna ut der den dukker opp i bakspeilet. Men la deg ikke imponere, for selv IS 300h F-Sport består av mer komfort enn sportslighet. Konklusjon: For dem som våger å velge alternativt. Mercedes-Benz C220 Mercedes C-klasse er nå så gammel at etterfølgeren står på bilmessen i Detroit om en snau måned. Selv om den har fått noen mindre brødre, regner mange C-klassen som den minste av de ekte Mecedesene,

MERCEDES: Flott interiør.

mye på grunn av bakhjulsdriften. Firehjulsdrift i C-klasse krever mist 170 hk motor og kombineres med automatgir. Dette betaler du 100.000 kroner ekstra for. Om det er verdt det? Neppe. Og begrunnelsen? Vår testbil til 544.156 kroner hadde et ganske stusslig utstyrsnivå, og føltes ikke helt premium. Når prislappen passerer en halv million bør man kunne forvente at navigasjon følger med, og at støynivået befinner seg godt under middels for bilstørrelsen. I testen målte vi 3 dB(A) høyere nivå ved 80 km/t på grov asfalt enn i IS 300h. Rent kjøremessig holder C-klasse godt følge, ikke minst på grunn av god styrepresisjon. Konklusjon: Reisefølge med stjernestatus.

TS avisen

Gjennom erfaring og sterk interesse for det vi holder på med, har vi opparbeidet oss høy kompetanse innenfor fagfeltet turkjøring og gruppelogiskk - det å sørge for at reisen glir greiest mulig for små, mellomstore og svært store grupper på tur. Det er vår påstand at (nesten) alle kan kjøpe seg ﬂoe turbusser - men det er menneskene bak som sørger for det beste sluresultatet! Hos oss skal du møte velvilje og profesjonalitet fra første henvendelse l vel gjennomført tur. Våre sjåfører har alle lang erfaring med å håndtere store busser, og de er godt kjent med så vel geograﬁ som veivalg. De er sosiale og serviceinnslte. Å forholde seg l et voksende skjema- og papirvelde, inkludert bombrikker og miljøoblater for i det hele ta få kjørellatelser rundt i Europa, er vi godt kjent med.

3 av våre dykge og erfarne sjåfører, Bjarte Johannessen, Borge Tørå og Roar Debess fotografert på DFDSkaia i mai 2013. På vei med 8 dagers tur l Mosel.



Vi bistår gjerne med gode råd før turgjennomføringen og våre reiserådgivere gir selvsagt også gjerne prislbud på en komple reise om ønskelig. Med eventuelle målder, hoteller, ferjer, ﬂy, tog eller båtreiser også inkludert. Våre busser har utgangspunkt i:

EVJE - KRISTIANSAND - ARENDAL - GJERSTAD

TS avisen

Ferie & fritid Vi er langt fra sol, turister og pittoreske bakgater. Vi er i Sibir. Midt på vinteren.

Et vintereventyr

Christian Selmer redaksjonen@ts-avisen.no TS Per

– Hvorfor er dere her? På business? spør taxisjåføren. Det er en varm uke i Sibir. Natten er grå, bakken er dekket av is og gradestokken viser 27 minus. Her i Novosibirsk kan temperaturen falle til minus 45. – Vi er på ferie, svarer vi. – Aahhh ... gliser sjåføren. Han vil ikke vite mer. Tykk damp siver opp fra asfalten. Vi skimter noen fabrikkpiper. Et bankbygg lyser neongrønt. Det ser ikke direkte vennlig ut, men så er ikke Sibir for pakketuristen som søker komfort. Ei heller for tematuristen som vil se høydepunktene på en uke. Taigaen dekker 13,1 millioner kvadratkilometer, huser 40 millioner mennesker og utgjør 10 prosent av verdens overflate. En grå by Vår startdestinasjon, Novosibirsk, er kjent for alle som toger forbi – og alle som kom for å bli. På slutten av 1800-tallet hadde byen færre innbyggere enn Mjøndalen. Men så ble den transsibirske jernbanen bygget, og industrialiseringen kom i hurtigtogsfart. En revolusjon og to diktatorer senere hadde Novosibirsk fått industri, kjernekraftverk, 40 barneskoler og universitet. I dag er byen på 1,4 millioner innbyggere et grått monument over 1900-tallets Russland. Det er ikke så mye å se. Folk holder seg innendørs. De brede motorveiene fylles av Ladaer på tomgang, av elektriske busser som knitrer, av eksos som farger luften hvit. Dagen vår i Novosibirsk starter med en trist frokost på hotellet: En stiv osteskive. To i hjelkokte pølser på en seng av melete makaroni. Deretter besøker vi dyrehagen. Novosibirsk Zoo kan skryte av å ha verdens eneste “liliger», som er en krysning av tiger og løve. En paringslek de færreste dyreparker driver med. Vi finner ikke liligeren, isteden møter vi den sibirske tigeren. Bare et grovmasket bur og en plakat stopper folk fra nærkontakt med buret. Flerkulturelle Tomsk Men Sibir skal ha mer å by på enn dette, så vi hopper på første buss til Tomsk, som er kjent for sine russiske trehus fra 1700-tallet. Husene er spredt utover byen, men det er særlig i Tatarskaya, den muslimske bydelen, fortiden holdes levende. Det er gardiner i vinduene, planter i karmene, Ladaer i innkjørslene. Men i gatene er det bikkjene som regjerer. En mann går i sikksakk forbi hundenes territorium. Det er som om hele bydelen har resignert. Men det har ikke arbeiderne inne i Den røde moskeen. – I forrige uke var det 50 mi-

Hovedgaten Lenina i Tomsk bunner ut i denne plassen. Pyntet til russisk ortodoks jul, og nesten tom for folk i den bitende frosten.

nus. Aggregatet kollapset, men vi fortsatte å jobbe, sier brødrene Islam, som har reist langveisfra for å bygge på ruinene av den røde moskeen her i Tomsk. Byen har alltid vært et sted for ulike religioner. Her er en katolsk kirke fra 1910, flere ortodokse gudshus, luthersk kirke, synagoge – og en hvit og en rød moské. I dag bidrar alle studentene til det kulturelle mangfoldet. Før var Tomsk mest kjent for å være stedet der dissidenter ble sendt i eksil: polske jesuitter på 1600-tallet, deretter tsarens fiender – bolsjeviker, anarkister og revolusjonære. En av dem var Josef Stalin, en mann som senere skulle bruke Tomsk-regionen til sitt eget Gulag. Situasjonen for fangene i Gulag er ærlig dokumentert av Museet for undertrykkelse i Tomsk. I hovedgaten Lenina får vi oss en porsjon Sibir-bjørn i bærsaus. Bjørnekreftene er gode å ha, ettersom vi må stå nesten en time i en skranke for å få kjøpe togbilletter til Achinsk. Hva skjer i Achinsk? Ingenting! Vi har lekt pekeleken med kartet, og fingeren har funnet denne sibirske byen med ca. 100.000 innbyggere. Et bad i Achinsk Togstasjonen i Achinsk ser ut som

en forlatt kulisse fra en futuristisk 70-tallsfilm. Byen har ikke et definert sentrum, men kolosser av kjøpesentre, blikkboksboder og boligblokker spredt langs en enslig trikkelinje. Men et bad kan man få seg, her som andre steder. Metoden er som følger: Man sitter nakne sammen i en kokvarm badstue. Når varmen har inntatt kroppen, kaster man seg ut i snøen, elven eller det kalde bassenget. Så løper man tilbake til badstuen. Innimellom heten og kulden skal man piskes med granbar. – Aldri i verden! roper fotografen. Pisking avlyst. Inne i vår private banya viser TV-en russiske musikkvideoer, mens et basseng venter skittenblått på selskap. Vi spretter en øl, og lar varmen elte kroppen. – Hvis du skal beskrive denne turen med ett ord, hvilket ord ville du valgt, spør journalisten sin venn fotografen. – Fascinerende, sier han, og heller en stripe øl på ovnen. Den freser til svar. Vi er sju tidssoner, 6000 kilometer og ett titalls kuldegrader fra hjembyen Oslo, og vi er de eneste turistene på denne siden av taigaen. Det er en erkjennelse som er verdt svette, snøføyk og stive ostebiter.

Foto: Kyrre Lien

I snøføyke og nattemørke er vi endelig framme i Achinsk. Vi er nesten de eneste som skal av. Byen er en heller liten flekk på det russiske kartet.

For den som har varme klær og liker følelsen av frost i kinnene, er Tomsk et vintereventyr. Noen ganger kan du også støte på en vinterprinsesse, midt blant grå eksos og svarte boblejakker.

TS avisen