Sorlandsavisen uke 51 2017

Gratisavis for hele Agder

Uke 51 – Onsdag 20. desember 2017 – 17. Årgang

Julestemning i Avenyen Tradisjonsrikt juleøl Så lenge vi har feiret jul, har øl vært en del av tradisjonen. I det gamle bondesamfunnet kunne du få bot hvis du ikke brygget øl til jul.

Side 14-15

Historien om de ørten slagene Maken til julestemning som i Sørlandsparkens Avenyen skal en lete lenge etter!

Tradisjonen med å bake julekaker er slett ikke så gammel. Og antall slag har sannsynligvis aldri vært nøyaktig sju.

LOKALT side 2-3

Side 4-5

Onsdag 20. desember 2017

2

LOKALT

Julestemning i Avenyen Maken til julestemning som i Sørlandsparkens Avenyen skal en lete lenge etter!

ARNT GEORG ARNTZEN ndt@sorlandsavisen.no

De hadde rigget til telt der det ble servert risgrøt, gløgg, pepperkaker og masse gotterier.

Ansvarshavende var Avenyenansatte Jesper Lønn og Lilly Ann Vaage Jenssen. I teltet samarbeidet de med Anette Austrud som er ansatt i Barnas stasjon til Blå Kors i Kristiansand. De hadde mottatt mer enn 150 store og små pakker da vi tittet innom, pakker som skal leveres videre til de 40-50 menneskene som kommer til å feire julaften sammen med Blå Kors sine idealister.

Barnefamilier inviteres

Det er første gangen at barnefamilier inviteres til samling i Blå Kors sin regi julaften. De beregner samlingen for foreldre med barn under 18 år. Bak det hele står tidgivere, det nye navnet på frivillige tilknyttet Blå Kors.

– Vi håper 40-50 voksne og barn vil være samlet i våre lokaler.

Arrangør er Barnas stasjon til Blå Kors. Tidgivende enkeltpersoner står bak dette. Antallet har kommet opp i 22, forteller Mette Austrud. Alle Barnas stasjoner i Norge kommer til å arrangere «Min jul» for dem som ikke har familien rundt seg. Og dem er det mange av.

Avenyen engasjert

Butikkdriverne i Avenyen engasjerte seg for dette juletiltaket til Blå Kors.

– Vi ville gjøre noe verdifullt i en tid der butikkansatte jobber for å selge for mest mulig penger.

Det var virkelig flott å se at barn kom med gaver til barn. Alle barn har det slett ikke likt med

FORNØYDE: Avenyen-ansatte Jesper Lønn på Biltema og Lilly Ann Vaage Jenssen fra Bohus organiserte opplegget rundt gavelevering på parkeringsplassen utenfor Bohus i Avenyen. Til høyre Mette Austrud som er ansatt på Barnas stasjon Blå Kors Kristiansand.

familien rundt seg julaften, forteller Lilly Ann Vaage Jenssen som også arbeider i en av butikkene i Avenyen. Alle butikkene i Avenyen stod sammen bak dette tiltaket.

Målet deres var å vise at de står sammen og vil gjøre noe ilag.

– Fokuset kom vekk fra egne gavekjøp. Endelig fikk vi vist litt omtanke også for andre, konstaterer trekløveret Jesper Lønn, Mette Austrud og Lilly Ann Vaage Jenssen.

Fornøyde givere

Mange kom og la gaver under juletreet, før eller etter at de hadde blitt servert risgrøt, boller, brus eller kaffe. Julenissen kom titt og ofte med godbiter til barna som kom innom. Blant de mange som kom innom teltet og la gaver under juletreet, var bestemor Unni Skøien Tesaker. Hun hadde med

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 Tips: redaksjonen@­sorlandsavisen.no - Tlf. 35 08 42 22 Annonse: annonser@sorlandsavisen.no - Tlf: 37 06 39 00 Distribusjon: Norpost AS - Tlf. 22 07 94 00 - post@norpost.no Trykk: Amedia Ø M E R KE T ILJ

xx x

<u

yy y

M

ndertekst >

GODT FORKLART: På alle pakkene som lå under treet stod det hvem de kan være beregnet for.

BESTEMOR MED BARNEBARN: Unni Skøien Tesaker la pakker under treet sammen med barnebarna Alfred Teodor Tesaker (9), Emanuel Tesaker (7) og Agathe Haugli (9).

seg barnebarna Alfred Tesaker (9), Tønnes Emanuel Tesaker (7) og Agathe Haugli (9).

Daglig leder

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no

De la ned hver sin gave blant nærmere 200 presanger som var merket med alder og kjønn.

MANGE TITTET INN: Julenissen ønsket mange småbarnsfamilier velkommen inn i varmen rundt juletreet.

Journalist

Produksjonssjef

Mediegrafiker

Mediegrafiker

Mediegrafiker

Mediekonsulent

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no

Svein Knutsen skn@sorlandsavisen.no

Jan Erik Balle jeb@sorlandsavisen.no

Svein Kristiansen skr@sorlandsavisen.no

Onsdag 20. desember 2017

3

LEDER

Julefred Det er det jeg aller mest ønsker meg akkurat nå!

En jul med fred.

Det er ikke søvn og late dager, med fyr i peisen og julemusikk jeg tenker på. Riktig fred, ikke elendighet, fete overskrifter med deprimerende budskap og katastrofer. Blide ansikter, spor av glede, positive initiativ, flotte begivenheter og prestasjoner er det jeg ønsker for julen. Kjærlighet i ord og handling.

Ikke fordi vi skal glemme at vi lever i en verden med mange utfordringer, men fordi vi er mettet av bekymringer og dystre budskap. Vi klarer ikke å ta inn mer negativitet, vi blir adaptert til å motta kleine budskap og overskrifter.

GLEDER OGSÅ ELDRE: Jesper Lønn og Renate Risland med noen av kortene sørlandsbarna laget til beboere på eldre- og omsorgssentre i Kristiansand.

Også eldre blir gledet Barn i Avenyen gleder også eldre. Med flotte julekort.

ARNT GEORG ARNTZEN ndt@sorlandsavisen.no

Det finnes kanskje dem som ikke har fått postkort tidligere, men som vil få det til jul i år?

I teltet i Avenyen ble det laget mange flotte julekort av barn, som skal deles ut til eldreomsorgssentra i Kristiansand kommune.

To bord stod rigget opp i teltet, der barn kunne sitte og lage sine egne personlige kort.

– Det er flott at omsorgssentra i Kristiansand er veldig glad for å motta disse, sier Renate Risland. Til vanlig jobber hun på Sportshuset Outlet, men denne lørdagen så hun til at barna.

NISSEN GLEDET: Ved de to bordene som var satt opp i teltet gledet nissen mange barn med overraskelser.

– Mange eldre på omsorgssentra har ikke familie som kommer i jula.

For dem vil disse kortene ha stor betydning, fortsetter hun som får et samstemmende nikk av Jesper Lønn.

– Det kan bety mye for eldre å få et konkret laget kort, i stedet for et kjøpt julekort, sier han.

De serverte pepperkaker, grøt og julegløgg til de mange som kom

Stor kundeavis ute nå.Tiny

Se www.sor-tre.no

innom for å enten lage julekort eller legge gaver under treet.

Etter at teltet hadde vært åpent for giverglade sørlendinger i fem timer lørdag, ble det rigget ned og pakket sammen mandag. Det kommer ikke til å bli reist opp igjen før jula setter inn.

Som medlem av en bransje som er skyldig på alle punkter, ser jeg med skrekk på undersøkelsene som viser at mediabransjen i økende grad er med å spre frykt, bekymring og dysterhet. Jeg tror i så måte ikke våre aviser er representative, tvert imot. Men bransjen under ett bør gå i seg selv på et tidspunkt, og gjøre en påkrevd vridning i positiv retning? Det er bare store idrettsprestasjoner som fortsatt kan få et forsideoppslag i disse dager. Utover gullmedaljer, så er det rett og slett bare elendighet. Jeg mener det ikke alltid har vært slik? Jeg tror fete forsidetyper med negative budskap må premieres med boikott for at folket skal få til en endring. Vi er i ferd med å bli likegyldige til hva som presenteres på papir.

Aviser over det ganske land opplever denne trenden.

Likevel blir kappløpet om elendighetsoverskriftene bare mer intens. Det vil alltid finnes noe dårlig å skrive om, men det må være mulig at det gjøres mer plass til gode hendelser og positive fremtidsutsikter?

Jeg er lei av dette, og har tenkt å gjøre noe med det!

Jeg lover at våre aviser ikke skal gjøre deg depressiv i året som kommer - vi trenger deg som leser, og vi trenger deg frisk, glad og positiv!

God jul alle sammen - vår julegave fra lesere og annonsører går i år til YME-saken, som sørger for rent vann til veldig mange mennesker som virkelig trenger det. En flott sak og et flott arbeid, som vi er stolte av å være med å bidra til - takket være deg ;)

Men en ting er sikkert; dette tiltaket kommer til å bli gjentatt neste år!

Hilsen Odd Bjørn Jensen

DAB Biladapter C5 Tiny Handsfree-funksjon med innebygget mikrofon, Tiny Audio C5 har full støtte av automatisk frekvensskifte Tiny Audio C5 installeres enkelt på dashbordet, og kobles til med medfølgende filmantenne som monteres i frontruten.

På det brukervennlige displayet kan du søke opp lokale DAB+-stasjoner, og forhåndsinnstille opptil 10 stasjoner.

Via Bluetooth kan du koble Tiny Audio C5 til din mobiltelefon eller musikkspiller og administrere innkommende anrop eller musikk. Veil: 1690,-

Det tas forbehold om trykkfeil. Tilbudet gjelder t.o.m. 30.12.17, eller så langt beholdningen rekker .

SJE K

1298,-

KP

RIS

EN

Onsdag 20. desember 2017

4

Jul Historien om de ørten slagene Tradisjonen med å bake julekaker er slett ikke så gammel. Og antall slag har sannsynligvis aldri vært nøyaktig sju.

KJERSTI BUSTERUD post@sorlandsavisen.no

– Det er en viss uenighet om hvor uttrykket «de sju slagene» kommer fra. Men ut fra hva jeg har klart å finne, har det aldri vært noen tradisjon for å bake akkurat sju sorter, forteller folklorist Ann Helene Bolstad Skjelbred, som har skrevet boka «Jul i Norge».

– Verken gamle kokebøker, lærebøker i husstell eller ukeblad forteller om «de sju slagene». Det eneste jeg har funnet om sju slag i gamle ukeblader, er hvordan man kan lage sju slag av samme deig, forteller hun. Skjelbred jobbet tidligere i Norsk etnologisk gransking, som har gjort spørreundersøkelser om folks tradisjoner rundt julebakst.

– Vi hadde respondenter som vokste opp helt tilbake på 1920- og 30-tallet, og ingen av dem nevnte sju slag.

Jeg er født under krigen, og hørte uttrykket først da jeg flyttet til Oslo på 1960-tallet, forteller hun.

I «Jul i Norge» viser hun til Norsk ordbok, som skriver at tallet sju blir brukt i faste uttrykk for å angi «i (uendeleg) stort tal, omfang, dryg utstrekning». ­ – Tallet sju kan altså være en

variant av ordet «ørten», sier hun.

Julekaker året rundt

Hvilke kaker man baker til jul, har altså sannsynligvis aldri handlet om sju faste sorter, men om en kombinasjon av hva som har vært tradisjon i bygda og i den enkelte familie, ifølge Skjelbred. Lenge handlet det også om økonomi og tilgang på råvarer.

– På storgårdene og hos borgerskapet kunne det på begynnelsen av 1900-tallet være opptil 20 kakesorter til jul. Mens de mindre velstående kanskje bare hadde én form for julekake, i tillegg til flatbrød og lefser med litt finere mel enn til hverdags, forteller hun.

Mange av småkakene vi spiser til jul i dag, har lange tradisjoner – men ikke som julekaker.

Pepperkaker dukker for eksempel opp som importvare til Norge allerede på 1600-tallet, men kunne like gjerne bli spist om sommeren.

– Vi vet ikke helt når småkakene ble julekaker. I norske kokebøker fra midten av 1800-tallet står sorter vi i dag kjenner som julekaker, sammen med de andre småkakene. Hos de mer velstående var det vanlig å servere småkaker og vin når de tok imot visitter, og

SMULT: Kaker stekt i smult har gjerne lange tradisjoner – fordi de ikke krevde at husholdet hadde tilgang på stekeovn.

småkaker ble også servert ved velkomsten i bryllup, forteller Skjelbred. I Hanna Winsnes’ kokebok fra 1845 er det imidlertid oppskrift på julekake tilsvarende det vi kjenner som julekake eller julebrød i dag, og ulike varianter av julekake og vørterkake har vært vanlig mange steder i landet.

Revolusjon med stekeovn

Kaker stekt i jern, slik som goro,

avletter og skrivarbrød, er blant dem som har den lengste historien i Norge – rett og slett fordi stekeovnen er av nyere dato.

– De eldste kakejernene hadde langt skaft og ble stukket rett inn i åpen varme, forteller Skjelbred.

Også smultbakst er mulig uten komfyr og stekeovn, og kaker som smultringer, hjortetakk og rosettbakkels ble gjerne stekt i

smult fra grisen etter at den var slaktet til jul. Men det som virkelig fikk fart på julekakebaksten, var stekeovnen. Før den kom, var det bare dem med tilgang på bakerovn som kunne bake julekake og småkaker på brett.

– Mange av småkakene vi lager i dag, er avhengige av at man har stekeovn. Støpejernsovnen med stekeovn kom gradvis inn

Onsdag 20. desember 2017

5

JULEBAKSTENS BESTE ÅR: Velstandsutvikling og hjemmeværende husmødre gjorde etterkrigstiden til julekakebakstens storhetstid. Her er to smågutter i aksjon i 1954.

Foto: Aage Storløkken

LOKALT UTVALG: Hvilke slag som hører jula til varierer, noe etter hvor i landet du er fra.

Foto: Gorm Kallestad

i hjemmene fra rundt midten av 1800-tallet. Rundt 1900 var slike ovner i bruk i de fleste hjem, forteller Skjelbred. Samtidig hadde råvaretilgangen blitt bedre.

Møllene hadde blitt bedre og melet dermed finere, i tillegg til at man importerte mer mel fra utlandet.

Sukker ble lettere tilgjengelig, og man fikk kjøpegjær.

Til sammen la dette grunnlaget

for julekakebakst slik vi kjenner den i dag.

Over popularitetstoppen

Selv om det ble bakt mye på de store gårdene på begynnelsen av 1900-tallet, er det ifølge Skjelbred perioden etter andre verdenskrig som har vært høytiden for jule­ kakebakst i Norge.

– Etter krigen tok økonomien seg opp, og juleforberedelsene

riviera BUSS-FLY-CRUISE Kroatiske fly direkte fra kjevik 19.-26. mai Kr. 10690,-

PÅSKETUR til

økte i omfang. Ikke bare i form av kakebakst, men også i form av blant annet pynting og gaver, forteller hun. I dag har bakeiveren dabbet av.

– Vi baker mindre julekaker enn tidligere. En del kjøper kakene, men de oppleves nok ikke så eksklusive som før. Før gledet man seg til de søte kakene til jul, nå spiser man søtsaker hele året, påpeker hun.

Langtidsferie

Mallorca 10.feb-3.mars Kr. 14990,Den fantastiske

Makedonia og Skopje MØREKYSTEN 26.-30.mars Kr. 6390,22.-28.juli Kr. 8995,VAKRE

TOSCANA 10.-17.APRIL Kr. 7990,Møt våren på

Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert!

WWW.DAGAASBO.NO

37 15 70 31

Costa del Sol 12.-22.februar Kr. 9890,Påsketur til

GDANSK

26.-30.mars Kr. 5390,-

Påsketur til

Dublin

26.-30.mars Kr. 6790,-

Nyttårscruise til

København

30.des-1.jan. Kr. 3790,-

Langtidsferie

Albir

på favoritten

3.feb-3.mars Kr. 18990,-

FJERNSYNSKJØKKENET: Ingrid Espelid Hovig har ifølge eget utsagn på det meste bakt opptil ti slag til jul. Her fra fjernsynskjøkkenet i 1974.

Foto: Jan Dahl

Nyttårsfeiring i RIGA Sør-England med Vi får oppleve stemningsfull nyttårskonsert med Latvias Nasjonale Symfoniorkester

29.des-1.jan. Kr. 5490,-

Blomstringstur til

Holland

17.-23.april Kr. 9090,-

Cruise storslåtte

Stonehenge 30.april-3.mai. Kr. 6790,Solskinnsøya

Cruise fra Venezia

DUBROVNIK-KRETA CORFU-BARI-MYKONOS 12.-20.april Kr. 9995,-

Den Italieneske

Bornholm Blomsterrivieraen 20.-24.juni Kr. 7590,15.-20.april Kr. 6890,Livsnyternes øy

MALTA

4.-12.mars Kr. 9090,-

Albir - Costa Blanca

Finnmark rundt med

Tromsø

26.juni-3.juli Kr. 13690,-

Vårtur til vakre

Budapest Mandelblomstring St. Petersburg 9.-19. februar Kr. 9190,11.-16.mars Kr. 6190,2 dager i St. Petersbug Stockholm Tallinn-Helsingfors 25.aug-1.sept Kr. 8990,-

Vårtur til unike

Krakow

15-19.april Kr. 5690,-

PÅSKETUR til

Paris-Champagne-Rhindalen

24.mars-2.april. Kr. 13690,-

Onsdag 20. desember 2017

6

JUL

Juletradisjoner står fjellstøtt Ni av ti nordmenn spiser ribbe eller pinnekjøtt på julaften.

Foretrekker kjøtt

De aller fleste, 96 prosent av befolkningen, feirer jul. Men her er det forskjeller, i Oslo sier ni prosent at de ikke feirer jul.

På julaften er svineribbe den store vinneren på middagsbordet. 55 prosent spiser ribbe, mens 35 prosent sverger til pinnekjøtt.

– Pinnekjøtt har økt utbredelsen noe det siste tiåret, men vi kan vel si at begge rettene er julaftenfavoritter, siden ni av ti spiser det ene eller det andre, sier

#November Sail away

@sivbenteu

with me honey

and

#kristians

Hei hei her er jeg

nnywie

@tomro

@morasnuppa

Vi forbereder oss på å lage ny lokal­avis for ­Kristiansand til alle byens ­innbyggere. Send ditt ­fineste bilde av/fra ­Kristiansand til oss på Facebook eller ­Instagram. Bli med i trekningen på ­gavekort fra Bohus. ­Vinnerbildet ­publiseres i vår første utgivelse i 2018. Frist for ­innsendelse er 5/1/18.

DAG ØYVIND OLSEN post@sorlandsavisen.no

– Julens tradisjoner med bestemte matretter står ekstremt sterkt i befolkningen, sier direktør Anne Mari Halsan i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Rett etter jul gjennomførte Synovate en stor undersøkelse for MatPrat om hva vi spiste og gjorde julen. 58 prosent svarte at tid sammen med familie og venner er det aller beste med julen.

Avkobling fra hverdagen kommer på andreplass, fulgt av god mat og drikke. Kun to prosent mener julepresanger eller feiringen av Jesu fødsel er det beste med julen.

SEND INN BILDE OG VINN 3000,-

Bildet vil bli brukt som forsidebilde på vår facebookside. Merkes med «Bildekonkurranse».

www.sorlandsavisen.no

markedsanalytiker Gunnar Thoen i MatPrat. Mens en del supplerer med medisterkaker og julepølser til ribba, er det fire prosent som sverger til kalkun og tre prosent som foretrekker svinestek.

Lutefisk og torsk er det svært få som spiser, henholdsvis to prosent og en prosent.

–Syv av ti østlendinger spiser ribbe, mens syv av ti vestlendinger spiser pinnekjøtt. Det er stabile og sterke tall for disse rettene, sier Gunnar Thoen. I Nord-Norge er også ribbespiserne i flertall med 62 prosent.

Mange spørsmål MatPrat

merker

juletrykket

allerede fra slutten av november.

– Trafikken på nettstedet vårt øker, mediene er veldig opptatt av julematen, og vi får hvert år hundrevis av henvendelser til vår servicetelefon SOS Julemat, sier direktør Anne Mari Halsan.

Mens få er redd for å svi julegrøten lille julaften, er det mange spørsmål om sprø svor og mat som ikke er tint.

– Mange drøyer litt for lenge med å ta både juleribba og nyttårskalkunen ut av fryseboksen.

Nyttårskalkunen, som hver tredje nordmann spiser, er det lurt å tine i kjøleskapet i tre døgn før den skal stekes, sier hun.

Onsdag 20. desember 2017

7

Onsdag 20. desember 2017

8

MENING

SEND INN DITT INNLEGG

meninger@sorlandsavisen.no - Legg gjerne med bilde - Papirutgave onsdag

Årets julegave til bedriftene Høyre vil at næringslivet skal bruke tiden sin til å jobbe og pengene sine til å skape flere jobber.

Ikke rapportere unødvendig og dobbelt til staten. ÅRSREGNSKAP

Derfor vedtok vi denne uken en rekke nye endringer i regnskapsloven. Dette skjer som ledd i Høyre og regjeringens forenklingsarbeid og vil spare næringslivet for opptil 1000 millioner kroner i året.

Dette er årets julegave fra regjeringen til bedriftene. Tusenvis av små og mellomstore bedrifter

landet over vil få redusert kostnadene til regnskapsførsel betydelig med disse forenklingene.

Mindre tid brukt til skjemaer og rapportering er penger spart som kan brukes nyskaping og innovasjon i bedriftene og til å skape flere jobber.

å utarbeide og offentliggjøre årsberetning, må de selvsagt fortsatt være bevisst sitt ansvar etter blant annet arbeidsmiljøloven, likestillingsloven, miljøinformasjonsloven og forurensingsloven.

Lovendringene skal tre i kraft allerede fra nyttår. Dermed blir forenklingene gjeldende allerede for regnskapsåret 2017.

Endringene går blant annet ut på at små selskap ikke lenger skal ha plikt til å utarbeide årsberetning.

Bare dette gir en årlig besparelse på over 700 millioner kroner.

Det åpnes også for at små foretak kan utarbeide årsregnskap på en enklere måte enn i dag, etter en regel om begrenset regnskapsplikt.

Det vil redusere både tidsbruken og kostnadene for bedriftene fordi fremstillingen av årsregnskapet vil kunne bygge på arbeid som allerede er gjort for å oppfylle plikter etter bokførings- og skatteregelverket.

NHO har anslått at fjerning av kravet om årsmelding vil redusere antall bedrifter som har vært omfattet av dette kravet til nå med om lag 95 prosent. Selv om små foretak ikke lenger vil være pålagt

Forsiktige kalkyler anslår at begrenset regnskapsplikt kan spare minst 20 prosent av den tiden små foretak i gjennomsnitt bruker på å utarbeide og sende inn årsregnskap med vedlegg.

Det skal utarbeides en egen regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt som skal gjelde for små foretak. Med lovendringen oppheves også krav til åpningsbalanse for en rekke transaksjoner i selskaper.

Det er tidligere anslått at norsk næringsliv årlig bruker 60 milliarder kroner på å rapportere inn til staten. Da Høyre gikk inn i regjering i 2013, lovet vi å kutte dette med 25 prosent Med dette har vi innfridd vårt til velgerne om å redusere næringslivets kostnader med 15 milliarder kroner innen 2017.

Elin Agdestein, stortingsrepresentant (H), medlem av Finanskomiteen

Sørlandets sykehus igjen...

At nevrolog Arnstein Tveiten ved Sørlandets sykehus ikke får lov til å gi den behandlingen til pasienter med store hjerneslag som virker - og som sykehuset kan

utføre er intet mer en stor skandale som det snarest må ryddes opp i.

Hvorfor skal ikke slagpasienter i på Sørlandet få den samme gode behandlingen som i dag utføres

ved universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø? Om ikke denne effektive behandlingen av slagpasienter snarest kommer på plass er det

Utgiver: Tvende Media Postadr. PB 383, 4846 Arendal

Det finnes ikke noe tristere i denne verden enn å våkne opp på julaften og ikke være et barn.

Erma Bombeck

Gaver av tid og ­kjærlighet er i sannhet de grunnleggende ingrediensene i en virkelig god jul.

Peg Bracken

flere enn sykehusdirektør JanRoger Olsen, som må gå. Nok er nok - slagpasientene har lidd nok!

Vidar Kleppe Demokratene i Vest-Agder

Produksjonssjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: tli@tvende.no

Tips oss: Tips oss om lokale saker redaksjonen@­ sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Distribusjon: Norpost AS Tlf. 22 07 94 00 E-post: post@norpost.no www.norpost.no

Annonsebestilling: annonser@­ sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Trykk: Amedia

Onsdag 20. desember 2017

9

ER DET INGEN MYKE PAKKER

Hos

Vaffeljern

Stavmikser

399,-

INKL. TILBEHØR

PRIS PÅ PRISJAKT.NO

Støvsuger

99,-

599,-

ELLEVILT JULETILBUD!

PRIS PÅ PRISJA KT.NO

Stavmikser MSM2650B • 600 watt • Inkl. hakker, ballongvisp og 700 ml beger

999

Støvsuger ZP4021N • Arbeidsradius: 9 meter • Teleskoprør • Pose: 3,5 liter • Støvopptak hardt gulv: A

Vaffeljern AGK-11744

Så lenge lageret rekker

Tilbudene gjelder den 14.-23. desember

* Laveste pris på prisjakt.no funnet d. 21/11 2017

SKOUSEN SØRLANDSPARKEN Barstølveien 60a 4636 Kristiansand S sorlandsparken@skousen.no

SKOUSEN ARENDAL Stoa Vest - Sagvannsveien 44 4848 Arendal arendal@skousen.no

ÅPNINGSTIDER Mandag-fredag: 10.00-20.00 Lørdag: 10.00-18.00 Finn vei på www.skousen.no

ÅPNINGSTIDER Mandag-fredag: 10.00-20.00 Lørdag: 10.00-18.00 Finn vei på www.skousen.no

35 19 00 98

/skousensorlandsparken

Therese og Miland

37 39 00 45 /skousenarendal

Rolf, Kristin og Da

niel

509,-*

10

Onsdag 20. desember 2017

Onsdag 20. desember 2017

11

Julegaven Den perfekte

til han og henne

Fra Linni og Lothepus Se alle produktene i vår nettbutikk:

www.depend.no Produktene kan også kjøpes på Sparkjøp, Parfymeri Syrdalen og Cubus Amfi Arena

12

Onsdag 20. desember 2017

Onsdag 20. desember 2017

13

14

Onsdag 20. desember 2017

JUL

Tradis Så lenge vi har feiret jul, har øl vært en del av tradisjonen. I det gamle bondesamfunnet kunne du få bot hvis du ikke brygget øl til jul.

DAG ØYVIND OLSEN post@sorlandsavisen.no

Mens vann og sukker koker opp i en stor kjele på komfyren, finner Hjalmar Nørstebø-Solbjør fram melkespannet som den varme væsken skal kjøles ned i. På gården Solbjør utenfor Gjøvik har han videreført tradisjonen med ølbrygging etter moren, som overtok stafettpinnen etter sin mor.

– Det er mormors hemmelige oppskrift, sier han og smiler lurt.

Men oppskriften på det tradisjonsrike, og tilnærmet alkoholfrie, ølet er ikke mer beskyttet enn at han kan røpe den til avisa: 20 liter vann, 2 kg sukker, 2 vørterøl, 1 tomtebrygg, 2 sukkerbiter gjær.

Rør opp med sukker. Kjøl ned til 37 grader, tilsett vørterøl, tomtebrygg og utvannet gjær. To timer på benken uten kork.

– Hemmeligheten er å bruke lite gjær, sier han. Det er alltid en viss spenning knyttet til hvordan juleølet blir: Kommer korkene til å skyte i taket, og skummet flomme over, eller blir futten mer diskret?

Påbudt å brygge

DRIKKE JUL: Allerede på 800-tallet var det å drikke jul et begrep. Med kristendommens inntog ga man tradisjonen et religiøst innhold: Man skulle brygge til ære for Jesus og Maria.

Foto: Jorma Marstio / Lehtikuva

Det var imidlertid betydelig sterkere øl som tradisjonelt ble brygget på norske gårder til jul, forteller Lars Olav Muren, formidlingskonsulent ved Norsk Folkemuseum og selv tradisjonsølentusiast.

– Det alkoholfrie ølet kom mot

Onsdag 20. desember 2017

15

sjonsrikt juleøl slutten av 1800-tallet, da avholdsog måteholdsbevegelsen sto sterkt, forteller han.

Allerede på 800-tallet var det å drikke jul et begrep, ifølge Haraldskvedet, et skaldekvad om Harald Hårfagre. Der heter det at «Ute vil han jol drikke, um alt stend til honom».

– Jul og ølbrygging har vært tett forbundet så lenge man har feiret jul, forteller Muren.

Da Gulatingsloven ble nedskrevet på 1100-tallet, ble det påbudt ved lov å brygge øl til Jesus og Maria ved vinter- og sommersolverv og vår- og høstjevndøgn.

«Enno ei ølgjerd (øloffer red.anm.) har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen», gjengir Ringnes Bryggeri på sine nettsider fra Gulatingsloven.

– Viktigst var det at man ga den gamle tradisjonen et kristent innhold, mener Muren.

Hadde man ikke brygget øl på tre år, måtte bonden gi fra seg alt han eide: halvparten til biskopen og halvparten til kongen.

Overtro

Ølbrygging på gårdene var utbredt fram til den industrielle tidsalder.

– Folk flest bodde på gård, og lagde mat og drikke selv, sier Muren. Kilder er litt uenige om hvorvidt juleølet skulle brygges 21. desember, eller om det skulle være ferdig brygget da.

– Tre dager er kort tid å jobbe på for gjæren, det hadde ikke vært mulig med moderne ølgjær, som

KJØLE NED: Etter at Hjalmar Nørstebø-Solbjør har kokt opp vann og sukker, skal væsken avkjøles til 37 grader. Det gjøres i et melkespann. Etterpå blandes de andre ingrediensene til ølet i.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

bør ha en til to uker minst før man smaker på det, forteller han.

For å få godt øl var det også viktig å passe på at man brygget mens månen var full eller voksende, ikke på hell, og – for kystfolket – mens det var flo, ikke fjære. I noen kilder står det at man måtte være helt stille, og ikke bli sett av de andre på gården, når man brygget. Imidlertid måtte man gjerne rope og bråke når man tok oppi gjæren, for å overføre energi til ølet. Da kunne gjerne menn fra nabogårdene samles for å rope.

– Det var mye overtro knyttet til det å brygge øl. Kanskje er det ikke så rart, med tanke på at ølet fort blir surt hvis det kommer bakterier nedi, påpeker Muren.

Skam med svakt øl

Til jul var det særs viktig i det gamle bondesamfunnet at ølet ble sterkt nok. Ble det ikke det, kunne det være fordi Gud var sint på deg.

– Man skulle merke det i hodet.

Det finnes historier om at man lot som om ølet var sterkere enn det var, for ikke å bringe skam på verten. Alkoholprosenten lå gjerne på seks til tolv prosent, anslår Muren. Ellers var det ikke noen spesiell forskjell på ølet som ble brygget til jul og andre fester.

Når folk flyttet til byene, tok bryggeriene litt over tradisjonen med å brygge til jul.

– Samtidig har tradisjonen med å brygge øl til jul overlevd i flere av bygdene her i landet. I de siste par årene har det blitt en stadig større bevissthet og stolthet knyttet til det tradisjonelle gårdsølet, sier Muren. Selv om det er lettere å kjøpe eget øl i dag, akter Hjalmar Solbjør å fortsette å brygge juleøl, som en av få faste tradisjoner han holder fast ved.

– Det er noe med den lukta når man åpner en hjemmebrygget øl, som jeg husker godt fra da jeg selv var barn. Det lukter jul, sier han.

Onsdag 20. desember 2017

16

www.digifriend.no 990 99 014 - post@digifriend.no

14

Birkenesavisa

ONSDAG 6. DESEMBER 2017

Onsdag 20. desember 2017

17

Vi fører kvalitetsprodukter fra;

Vi har det du trenger til din hund og katt!

Vi ønsker alle våre to- og firbeinte venner ei riktig

God Jul og et godt nytt år!

Herkules bur

1990

Variocage bur

Stort utvalg - Erfaren betjening - God parkering

Velkommen til en hyggelig handel!

2017

Solholmsveien 3 - 4617 Kristiansand - Telefon 38 03 27 09

ÅPENT: Mandag - fredag kl. 10.00-19.00 - Lørdag kl. 10.00-15.00 - www.agderforsenter.no

Onsdag 20. desember 2017

18

MOTOR Når man vil skille seg bitte litt ut I crossover-segmentet velger mange bilprodusenter å lage helt like biler. Kia ønsker skille seg litt ut.

NYTT SEGMENT: Kia triller inn i crossover-segmentet med Stonic. Bilen er strengt tatt er en litt oppjazzet kompaktbil, men det ser kul ut, med korte overheng og en bredbeint framtoning. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

MORTEN ABRAHAMSEN post@sorlandsavisen.no

I det viltvoksende segmentet «små crossover-biler», er det en massiv mengde biler å velge mellom.

Dette er biler som egentlig er kompaktmodeller, men som stiller med litt mer bakkeklaring og gjerne noe barskere styling.

En rykende fersk kandidat er Stonic, fra den sørkoreanske produsenten Kia som er inne i en voldsom lanseringsraptus. De utvider modellporteføljen i alle retninger, fra grand tourer-bidraget Stinger via Optima, Sportage og Niro til småbilene. Stonic plasserer seg under Niro i størrelse. I Norge får man kun Niro med hybride drivlinjer, noe som ikke er tilgjengelig i Stonic.

De trendy folka

Mens Niro har et litt bedagelig utseende og framstår som et utpreget fornuftskjøp, satser Stonic åpenbart på å treffe de mer trendy folka.

Så å si alle bilprodusenter med ambisjoner om å være en leverandør til massemarkedet, har nå en bil i dette segmentet. Noen kjører veldig streit, som Opel med sin nye Crossland X, mens for eksempel Volkswagen vil være litt kul med T-Roc. Kia har tenkt i samme retning som Volkswagen.

Med Stonic er det store muligheter for å tilpasse utseendet etter egne ønsker: Man kan velge mellom 20 kombinasjoner av tofarget eksteriør, og det er en rekke forskjellige interiørvalg. Et konsept som

Mini har hatt stor suksess med i en årrekke. Det er riktignok ikke like mange opsjoner som med en Mini.

Biler som dette har trolig en ambisjon om å kapre unge kunder som ennå ikke trenger all verdens plass, som ønsker å framstå som kule. Dermed går de for biler med et tøft ytre, kanskje med et litt personlig uttrykk, gjennom for eksempel en snedig takfarge og gule sømmer i interiøret.

Gøyal

I forlengelsen av dette er det en fordel at bilen framstår som gøyal på veien. Testbilen har en liten knert av en motor på én liter med tre sylindre, turbo og 120 hestekrefter. Noen lommerakett er det ikke, men slike knøttemotorer med turbo er samtidig artige. Med et syltynt dreiemoment er det turtall som teller. Maks effekt er ved 6000 omdreininger, så det blir fort til at man jager motoren. Det er gøy, bilen responderer godt, hjulpet av en veldig fin og tettsteget manuell girkasse, men det gjør også at bilen blir tørst som en julegjest etter

pinnekjøttet. Under mer rolig langturkjøring blir den heldigvis mindre drikkfeldig. Etter en variert runde på vel ti mil landet vi på drøyt 0,6 liter. Det er innafor, dog ikke veldig imponerende.

Men det var en fin tur. Den nevnte girkassen gjør bilen leken, og vepselyden fra motoren er et passende bakteppe. Selve bilen ser også riktig ut. Den framstår bredbeint og tøff i trynet. Det er ikke mange i segmentet som har utseendet mer med seg. Og det er en bil man ser fram til å kjøre.

Ofte er biler som både skal være kompakte og litt SUV-aktige, rent ut traurige.

Litt plast

Kort akselavstand og høy bakkeklaring er resepten på en bil som vugger, hopper og spretter. Her har Kia klart å dressere Stonic til å ta ujevnheter på et ganske okey vis. Den flyter ikke akkurat over humper og dumper, men den tar heller ikke med seg ubalansen i lang tid etterpå. I svinger er den

UTSTYR: Stonic har mye standardutstyr, og et ryddig interiør, men det er langt fra det mest moderne på markedet.

Foto: Morten Abrahamsen / NTB

fast, uten særlig krenging, og den tåler litt sportslig kjøring.

Selvsagt er det begrenset plass innvendig. Den er 414 centimeter lang, 10 cm mindre enn Volkswagen T-Roc, da er det vel optimistisk å tro på stueplass i baksetet. Bagasjerommet tar 350 liter, litt mindre enn en Volkswagen Golf. Stonic skiller seg litt fra mange andre biler i sjangeren. For man sitter ganske lavt, som i en standard kompaktbil.

Det er med på å skape følelsen av en bil som er god å kjøre, men det

er samtidig ikke et veldig salgbart konsept i segmentet. At man kan sette seg rett inn i bilen, ser ut til å trumfe det aller meste av kjøreegenskaper når man ser hvilke biler som treffer godt i markedet.

Det som gjør Stonic til noe som kan kalles crossover, er egentlig store hjul og noe plast rundt hjulbuene, i bunn og grunn er det dermed en liten kompaktbil som ser tøff ut. En bybil med store sko.

Med Stonic sitter man i det minste igjen med en tøtsj av coolness, og så rimer den på tonic.

✂

✂

Kjøkkenfornyelse. Det er NÅ det lønner seg!

Vinterkampanje

Fornying eller helt nytt?

Vi har dyktige montører, høy kvalitet.

Vi håper DU vil bli en av våre fornøyde kunder.

Ring Kurt Egil: 90 56 56 49 i dag!

Hovedkontor: 401 94 000

GRATIS BENKEPLATE Ved hel fornyelse

Kjøkkenfornying AS - www.arcusk.no

✂

Er du lei av

Du får ny, flott fasade, praktiske skuffer osv.

Store valgmuligheter, mange modeller og farger. Vi gjør jobben for deg.

✂

Kjøkkenfornying ASå Fra til nytt på en dag Drømmer du om byttegammelt ut kjøkkenet?kjøkken Henvis til annonse for kjempetilbud!

Onsdag 20. desember 2017

19

20

Onsdag 20. desember 2017

Onsdag 20. desember 2017

21

Onsdag 20. desember 2017

22 Thore-André Thorsen er daglig leder i ­stiftelsen Yme, og har gjennom en årrekke vært med på å bygge opp vannbrønner i flere land i Afrika. Vann er begynnelsen på alt, er Thore-Andrés erfaring.

VANNMANNEN Hadde det ikke vært for at Thore-André Thorsen hadde vært så forbanna rettferdig, så hadde han ikke vært daglig leder for stiftelsen Yme. Tenk deg at du skal på do. Du har holdt deg siden formiddagen. Nå er det kveld, mørket har senket seg, og magen verker. Doen er ute, bak en busk, eller i elven som renner forbi huset. Elven som også er vaskestedet for både klær, kopper og kropper brukes som do av alle naboene. Du er jente, og å være jente alene ute nå er livsfarlig. Det vet du. Flere av venninnene dine har fortalt om overgrep, beføling og vold mens de prøvde å gå på do. Mange holder seg i flere

dager fordi de er redde for hva som kan skjule seg der ute. Men å holde seg noe lenger går ikke. Du har valget mellom å ta med deg en som kan være vakt, eller å ta den store risikoen ved å gå alene for å beholde verdigheten og privatlivet ved ditt fornødne. Hva ville du gjort? I morgen melder det seg akkurat samme problem.

Jenters verdighet - Slik har mange jenter i verden det hver

dag når de må på do. Dette handler om jenters verdighet. Tilgang på vann, rent vann, det er så utrolig viktig. Alt starter med vann, sier Thore-André Thorsen, daglig leder av stiftelsen Yme. Han har flere slike historier. Om jenter som lider fordi det ikke finnes vann i nærheten. Om jenter som har ansvaret for å hente vann.

At de ikke har tid til å gå på skolen. At de går glipp av en hel uke undervisning hver måned når de har mensen fordi de ikke får vasket seg på skolen.

– Mange kvinner blir utstøtt og mister alt fordi de ikke klarer å holde seg rene. De har ikke tilgang på vann, eller det er for farlig å gå den lange veien for å hente vann.

Små jenter blir stadig utsatt for voldtekt og vold på veien for å hente vann. De er et lett offer for forbrytere som vet at det ofte er jentene som har denne oppgaven i familien. Å få en egen brønn i nærheten av huset redder mange liv. Og når jentene plutselig har seks timer til rådighet, tiden de ellers ville brukt til å hente vann, kan de studere, engasjere seg eller kanskje dyrke noe, sier Thore-André.

Kunnskap gir liv I over 20 år har han jobbet for at jenter og familier skal få tilgang til det vi her i Norge tar gitt, mat, vann og en do. Formidling av kunnskap om hvor viktig det er med rent vann, er en viktig del av Ymes arbeid. Både for å unngå farlige parasittsykdommer og for å unngå infeksjoner. Steder hvor jordmødre har begynt å vaske hendene før en fødsel, har dødeligheten gått ned med hele 40 prosent.

Thore-Andre, som er utdannet siviløkonom med lang erfaring som finansdirektør

Onsdag 20. desember 2017

23

Yme har i dag to borerigger i drift. En i ­Republikken Kongo og en i Somalia. ­Borehullene er mellom 60 og 250 meter dype. Det bores både i fjell og i løsmasse.

Lokal­befolkningen er selv med på å bygge brønnene, og lærer hvordan de skal vedlikeholde den for å opprettholde rent vann.

og internasjonal prosjektledelse i GRID Arendal, mener han endelig er på rett sted.

Blant mennesker. Gripende og håpefulle møter ansikt til ansikt med dem som får litt starthjelp av Yme. – Det er noe med det å komme nær andre mennesker, og både se og føle direkte situasjonen og urettferdigheten.

Det er ganske annerledes enn å betrakte det fra utsiden, sier Thore-André som har 100 reisedøgn i året. Yme er hver måned i Somalia, Kongo, Kenya, Mozambique og Uganda. Thore-Andre ser at der det har blitt etablert brønner, vokser også økonomien. Folk etablerer markedsområder rundt brønnen. De har en møteplass, og her kan Yme møte dem og tilby mikrofinansiering til businessen. Alt begynner med vann.

De må eie det selv Men det er ikke bare å begynne å grave en brønn, og så forvente at du har reddet landsbyen. Det finnes skrekkeksempler på velmenende bistandsarbeidere som har startet krig på den måten.

Skal du lykkes, må de lokale etablere egne vannkomiteer, hvor de blir enige om ansvarsfordeling og hvordan brønnvannet skal forvaltes til folkets beste. Skal det bli et bærekraftig prosjekt, må lokalbefolkningen selv eie det. Har de ikke selv ansvaret, blir ofte resultatet forfall og skittent vann. Yme støtter også opp under utdanning av lokalbefolkningen, og både Holt Landbruksskole og Sam Eyde videregående skole har samlet inn penger til å bygge opp yrkesskoler i både Rwanda, Mozambique, Somalia og Kongo.

– Vi må ikke glemme at mange av landene er veldig unge land. De har

vært kolonisert av oss lenge, og skal nå begynne å styre sitt eget land. Vi skylder dem å dele av våre erfaringer, sier ThoreAndré, som engasjerer seg stort for miljø og bærekraftig utvikling.

– Det er både den økonomiske velstandsmodellen og klimaendringene vi har nå, som skaper konsekvenser. Jeg føler vi har en plikt til å gjøre noe, tilføyer han.

Torungen kaffe Helt på siden av Yme, har han startet eget kaffeselskap – Torungen kaffe. Det var etter at han kjøpte en god kaffe for 400 kr kiloen i Norge, og tilfeldigvis besøkte kaffebonden som fortalte at han fikk 1 dollar for kiloen for den same kaffen. At såpass mye av pengene skulle havne i den allerede rike delen av verden, synes han var så hårreisende at han likegodt lagde en ny og mer rettferdig avtale med kaffedyrkeren. Men det er ikke akkurat et lønnsomt prosjekt for Thore-André. Om det blir overskudd, går det til bonden. Men slik må det være, mener Thore-André. Såpass skylder vi dem vi har kolonisert og utnyttet i såpass mange år.

Men nå er det viktig at de får informasjon, og økonomi til selv å drive en bærekraftig ledelse av landet og naturressursene der.

Folk som mangler både vann, mat og

trygghet kan ikke dra dette alene. Det er for mye å forlange.

Resultater på dagen – Mister du noen gang troen på at det går an å endre verden?

– Ja det gjør jeg, men derfor er det viktig å jobbe med enkeltmennesker og samfunn. Yme er en liten organisasjon, men her kan vi igangsette prosjekter raskt og effektivt - det gir resultater mer eller mindre på dagen. Det gir motivasjon,

glede og tro på at alt er mulig. Og viser at alt begynner med enkeltmenneskers engasjement her i Norge og i utviklingsland, sier Thore-André, og tilføyer: - Vi tar demokratiet for gitt, vi tar vår velstand for gitt, men det er bare å se rundt oss og se hvor fort verdensfreden egentlig blir sårbar, så skjønner man at man må aldri slutte å engasjere seg. Det er viktig å lære av historien, men det er så enkelt å glemme i våre hektiske hverdager.

Men gir du vann, gir du liv.

Dette er Yme:

• Yme er bistandsorganisasjonen i Aust-Agder, og en norsk humanitær organisasjon som har spesialisert seg innenfor fagområdene vann, sanitær og yrkesutdanning.

• Yme ser ikke på lokalsamfunnene som mottakere av bistand, men som aktive aktører som selv tar kontroll og leder utviklingen av sine liv og samfunn.

• Yme arbeider for å knytte bånd til næringsliv og kulturinstitusjoner på Agder. En viktig del av deres visjon er å skape engasjement og økt forståelse for bærekraftig utvikling.

• Samfunnsutvikling og fattigdomsbekjempelse må starte med en myndiggjøring av enkeltmennesker. Det begynner med tilgang på rent vann.

• Thore-André Thorsen er daglig leder.

• Flere skoler i Aust-Agder deltar i prosjekter med å bygge yrkesskoler i Rwanda, Mozambique, Somalia og Kongo.

• Vil du støtte prosjektet, kan du enten gi et engangsbeløp eller bli fast giver. For kun 500 kroner kan du sørge for rent drikkevann til ett menneske.

Les her: http://www.yme.no/prosjekter/givann/

24 dato år

Onsdag 20. desember 2017

x

Sørlandsavisen

SEND INN BILDE hos OG VINN 3000,Ingen riper i lakken KA Bilpartner sin bilskadeavdeling på Jåbekk Som det eneste karosseriverkstedet i Mandal, som tar alle bilmerker, merker KA Bilpartner at det er mye å gjøre i vintermånedene.

#November Sail aw ay wit

@sivbenteu

h me honey

nd

#kristiansa

nnywie @tomro

Tekst: Nina Dorthea Terjesen

Hei hei her er jeg

@morasnuppa

Vi forbereder oss på å lage ny lokal­avis for ­Kristiansand til alle byens ­innbyggere. Send ditt ­fineste bilde av/fra ­Kristiansand til oss på Facebook eller ­Instagram. Bli med i trekningen på ­gavekort fra Bohus. ­Vinnerbildet ­publiseres i vår første utgivelse i 2018. Frist for ­innsendelse er 5/1/18.

– Vi har storinnrykk på høsten, vinteren og våren. Nå som høsten er her så er det en travel tid , medgir leder for karosseri- og lakkavdelingen ved KA Bilpartner, Oddbjørn Håland.Verkstedet holder til i moderne lokaler på toppen av Bildet vil bli brukt som forsidebilde på vår facebookside. Merkes med «Bildekonkurranse».

Doneheia på Jåbekk industriområde, og er utstyrt med to rettejigger og dobbel lakkboks hvorav en har plass til større biler, og en til de mindre bilene. Bilskadeavdelingen heter Mandal Bilskade.

www.sorlandsavisen.no

Mye småskader Håland forteller at det ofte er små skader det er snakk om.

– Det er mye småskader hvor folk har vært uheldig og kjørt borti noe på en parkeringsplass eller kjørt i grøfta, som har forårsaket en liten skrape i lakken, sier biloppretteren, og legger til at KA Bilpartner har avtaler med de fleste forsikringsselskapene og at karosseriverkstedet har muligheten til å taksere skadeomfanget for sine kunder.

Lakkerer alt Han poengterer at det ikke bare er biler som kan lakkeres i den doble lakkboksen.

– Vi lakkerer alt som kan lakkeres. Eksempelvis kan vi lakkere traktorer eller dører.

Så lenge det er tid og mulighet tar vi på oss det meste, smiler Håland.

For utenom karosseriverksted har bedriften også bilforretning og merkeverksted for Citroen, Isuzu, Jeep og Suzuki på

DOBBEL LAKKBOKS: Karosseriverkstedet er utstyrt med dobbel lakkboks, og har muligheten til å lakkere både store og mindre biler.

Alle foto: Nina Dorthea Terjesen

LÆREBEDRIFT: Pr. i dag har karosseriverkstedet en lærling som har tatt fagbrevet som lakkerer og som nå holder på å ta fagbrev som oppretter.

HEKTISK TID: Som det eneste karosseriverkstedet i Mandal, som tar alle bilmerker, merker teknisk leder, Oddbjørn Håland hos KA Bilskade at det er mye å gjøre i vintermånedene.

Malmø, i sentrum av Mandal.

– Når en kunde kjøper ny bil hos oss kan de komme tilbake til samme verksted for å eksempelvis skifte frontrute, sier Håland og legger til at mange

stedet en lærling som har tatt fagbrevet som lakkerer og som nå holder på å ta fagbrev som oppretter. Håland legger ikke skjul på at det er muligheter for fremtidige lærlinger.

kunder synes det er en fordel å kunne fikse alt samme sted som de kjøpte bilen.

Godkjent lærebedrift Pr. i dag har karosseriverk-



  

OPPRETTING - LAKKERING - GLASSKADE

Vi hjelper alt,00 uansett Tlf. deg 95 med 99 69 - 38bilmerke, 27 84 30 stor eller liten skade!

Doneheia 86, Jåbekk Industriområde, 4516 Mandal Doneheia 86, Jåbekk Industriområde, 4516 Mandal Tlf. 38 27 84 30 – Mobil tlf: 959 96 900 E-post: skade@mandal-bilpartner.no

  

Avd. Mandal Bilskade E-post: skade@mandal-bilpartner.no - Web: www.mandal-bilpartner.no

– Hvis vi har like mye å gjøre fremover som vi har nå, så vil vi se på mulighetene for å ta inn en lærling til igjen til høsten, sier han.

 

 

– Taksering – Oppretting – Lakkering – Skifte og reparasjon av glass – Leiebil – Kontakt med forsikringsselskap – Utfylling og innsending av skademelding

Onsdag 20. desember 2017

25

Onsdag 20. desember 2017

26

 Hovedstaden i Portugal - Lisboa, er sjøfarernes og de store oppdageres by! Vi gjør et 2 dagers stopp her på vei til Madeira - den grønne og frodige øya ute i Atlanterhavet. Beliggenheten i havet på høyde med Afrika gir god varme hele vinteren gjennom. Olav og Berit er reiseledere.

kun kr 14.550,12 dager, 1/3 - flytur

MSC Meraviglia

pr person før 1. november

Buss fra / til Sørlandet

Cruise som ferieform er i sterk vekst - og det er slett ikke underlig! Det er som å ha hotellet «på ryggen» og vi seiler behagelig fra havn til havn, fra opplevelse til opplevelse! Vi seiler ut fra Barcelona, anløper Marseille, Genova, Civitavecchia - Roma, Sicilia og Malta. Reiseledere med på hele turen og alt blir greit tilrettelagt.

fra kr 12.880,-

10 dager, 14/3 - fly & cruise pr person før 1. desember

Buss fra / til Sørlandet

Splitter nytt skip!

Storartet kombinasjonsferie - først har vi lagt inn 3 netter på Miami Beach før vi entrer det helt nye cruiseskipet til MSC. Mulighet for sightseeing i både Miami og Everglades. Et ukeslangt, opplevelsesrikt cruise tar oss ut i selve paradiset på jord. Til og fra Miami flyr vi behagelig med SAS og alt blir tilrettelagt av vår reiseleder.

fra kr 22.550,13 dager, 10/4 - fly & cruise pr person før 15. januar

MSC Seaside Buss fra / til Sørlandet

For påmelding og nærmere informasjon, se Internett eller ta kontakt med:

 37 93 15 15 www.touring.no

Onsdag 20. desember 2017

27

Onsdag 20. desember 2017

28

FAKTA

Kloden anno 1957

Vitenskapsfolk over hele verden deltok i «det geofysiske året», som for 60 år siden skulle kartlegge og bearbeide så mye som mulig om jordens fysikk.

AXEL SANDBERG post@sorlandsavisen.no

«Det geofysiske året» strakte seg i realiteten over 18 måneder, og samlet vitenskapsfolk innen en lang rekke disipliner fra 64 land til et forskningssamarbeid.

Ukemagasinet Aktuell beskrev det som «det største internasjonale, vitenskapelige samarbeid verden har sett, kanskje det beste samvirke på noe felt når en tar i betraktning oppgavens dimensjoner og strenge krav til forberedelser og presisjon».

Journalist Eilert Eriksen sammenligner kloden med en litt gammel og trett pasient som skal grundig undersøkes.

«Vi vet så altfor lite om denne jorda vi bor på, om havet, om lufthavet og hvordan kreftene ute fra rommet virker på denne kloden og på oss», skriver han.

8000 deltok Selv om samarbeid på tvers av kloden og fagdisipliner ikke var noe nytt i seg selv, innebar det geofysiske året en koordinert innsats med samtidige

observasjoner av rundt 8000 vitenskapsmenn fra hele verden.

«Det understreker i realiteten at menneskene egner seg bedre til samarbeid enn til strid, og at nasjonene har umåtelige ressurser til felles beste», skrev Aktuell.

Utgiftene til det storstilte prosjektet ble anslått til 3–4 milliarder kroner (mellom 26 og 34 milliarder i dagens pengeverdi).

«Og hva kan verden få igjen for denne innsatsen av menneskelig intelligens, av arbeid og penger?» spør journalisten.

Ikke småsaker, slik Aktuell ser det. Etter alt å dømme vil man få kunnskap om «mer nøyaktige navigasjonsmetoder, mer pålitelige værvarsler, bedre telekommunikasjoner, større kunnskaper om jordas indre, muligheter til å forutsi jordskjelv, mer viten om polartraktene, om den kosmiske strålingen, om havet, om sola og dens virkninger på den vesle kloden vår, om polarstrøkene, klimautviklingen, de ytre luftlagene, om lysbølgene, om jordas nøyaktige størrelse, avstander og rotasjon, om jordmagnetismen, om mulighetene til å sende ut romskip – og om mye annet».

Fra tropene til isflak

Arbeidet til «spesialistene» skulle foregå der de kunne nå de beste resultatene, og ifølge Aktuell lot de seg verken skremme av kulde, tropevarme, uvær eller hardt slit.

SOLSTUDIER: Solkameraet, som ble sendt ca. 26.000 meter opp i luften med ballong, skulle ta en serie på 8000 bilder av solen.

Foto: Aktuell / NTB scanpix

«Noen arbeider i ganske komfortable observatorier. Andre risikerer alvorlige forfrysninger mens de uten votter steller med fine instrumenter i polarkulde. Noen svetter i tropene mens de kanskje sender en tanke til kolleger som borer seg ned i isbreene.»

Amerikanere og sovjetrussere skulle ta observasjoner fra isflak i nord, mens det i Antarktis ville bli større aktivitet enn noen gang før, og «kanskje den største innsatsen i Det geofysiske året».

Herfra skulle ballonger med kompliserte instrumenter sendes opp til de ytre luftlagene for å samle opplysninger om ionosfæren, om kosmisk stråling, solaktivitet og lysbølger. Det hele skal koordineres fra en «sentral» i USA.

Satellitt-kappløp

Norge spilte også en viktig rolle, særlig i Antarktis, der den norske ekspedisjonen til Dronning Mauds land – ledet av Norsk Polarinstitutt – skulle foreta meteorologiske undersøkelser, bremålinger,

DEADLINE

- En bok med lattergaranti Inntektene av dette relativt underlige prosjektet går til et godt formål – nemlig å gjøre Arendals eneste lokalavis enda bedre. Takk for tilliten!

- Odd Bjørn Jensen

VERDENSOMSPENNENDE: I 1957 gjorde forskere fra hele verden en rekke målinger av vår klode og forhold som påvirker den. Blant spørsmålene forskerne stilte seg, var om kloden ville være varmere om 100 år. «Innlandsisen kan kanskje gi svaret», skrev Aktuell. Aktuell sammenlignet prosjektet med en undersøkelse av en litt gammel og trett pasient. og laget denne illustrasjonen til sin artikkel.

Illustrasjon: Aktuell / NTB scanpix

landmåling og observasjoner av sørlys. Også en lang rekke norske byer ville bidra med ulike målinger innen alt fra jord- og kosmisk stråling til meteorologi og ozon.

En stor del av det mest verdifulle som ble utrettet, var det imidlertid en viss fare for at vi ikke skulle få lese stort om, mente Aktuell, og begrunnet det med at «vitenskapsmenn har dessverre liten interesse for publisitet». Men det ville nok stille seg betydelig annerledes med en mer sensasjonell side av forskningen: «nemlig forsøkene på å sende opp kunstige måner, satellitter, som skal kretse rundt

jorda og telegrafere ned observasjonene.» Dette var nemlig under den kalde krigen, og ikke uten politiske konsekvenser: «Hvem sender opp den første satellitten, amerikanerne eller sovjetrusserne?»

Vitenskapelige framskritt

Det skulle vise seg at det geofysiske året resulterte i en rekke vitenskapelige gjennombrudd og omskrivninger av geofysiske lover.

Blant annet ble kontinentaldriften bekreftet. Den første satellitten – «Sputnik» – var det sovjeterne som fikk skutt opp.

Boka kan bestilles rett i postkassen på: obj@tvende.no eller SMS til 40 40 42 50 Eller den kan hentes på Arendals Tidendes kontor i Havnegaten 4 fra torsdag

Onsdag 20. desember 2017

29

Onsdag 20. desember 2017

30

KVISS

Spørsmålene er hentet fra kviss-showet på Castelle. Laget av Fredrik Larsen.

1. Hva heter Norgens nest lengste fjord? Er det Hardangfjorden, Lysefjorden eller Trondheimsfjorden?

9. Hva heter den kubeformede steinbygningen i Mekka som de pilgrimsreisende må gå rundt syv ganger?

2. Nylig kunnne vi lese om et kjent motehus som er i «trøbbel», de er anklaget for å ha unndratt milliarder av kroner i beskatning.

Hvilket motehus tenker jeg på?

10. Nestle er et av verdens største selskap. Fra hvilket land kommer selskapet? Franrkike, Sveits eller Belgia?

11.Hvilken butikkjede er det som 3. Hva er navnet på den leir-ovnen har et slagord som lyder «Litt ditt»? som trafisjonelt brukes til å lage blandt annet naan-brød og chicken 12. Forige uke ble den norske tikka? julegranen tent i London. Tilstede var den Norske og Britiske utenrik4. Hvem er det som spiller Batman sministeren. Hva heter den norske i «Batman VS Superman» og utenriksministeren?

«Justice League»?

13. Hva kalles med et fremmedord 5. Hva kaltes politikken som søra- kosmetisk hånd- eller neglpleie? frikanske myndigheter førte for å holde de ulike folkegruppene 14. Hvilket stykke av William atskilt?

Shakespeare har tittel som er et alternativt navn på spillet Reversi?

6. Historisk: Hvem var leder for den medisisnske skolen på Kos. Han 15. Det svnenske skisportstedet regnes/kalles for legekunstens far? Riksgrensen ligger i nærheten av en norsk havneby. (Ca 5 mil) Den 7. Hva står CIA for? norske byen har et meget bynært skianlegg. Hvilken by vil jeg frem 8. Fleip eller fakta: Alle landene til? som bruker Euro som myntenthet, har identiske sedler?

Løsning

1. Hvilken logo?

2. Hvilket land?

3. Hvem produserte denne?

1. Hardangerfjorden 2. Gucci 3. Tandoor 4. Ben Affleck 5. Aparteid 6. Hippokrates 7. Central Intelligence Agency 8. Fakta 9. Kaba(en) 10. Sveits 11. Coop 12. Ine Eriksen Søreide 13. Manikyr 14. Othello 15. Narvik Bildequiz: 1. Spar 2. Pakistan 3. Ford

Onsdag 20. desember 2017

31

LESERNES SIDE Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

Nøttemix

Fin gave å ta med til et selskap. Glasset blir mest sannsynlig tømt i løpet av kvelden. Litt spicy og krydret, nydelig til julens mange leskende alternativer.

100 gr cashew 100 gr mandler 100 gr makadamia 100 gr pekan 3 ss nøytral olje 3 ss honning

1 ts salt 2 ts cayennepepper 2 ts pepper 2 kvister rosmarin 1 ts sukker

Bland krydder, olje og honning i en bolle – kast i nøttene, vend godt. Man kan også bruke lønnesirup i stedet for honning. Strø det ut på et bakepapir, stek på 170 grader til nøttene er gylne og det dufter godt, ca 15-20 minutter.

Oppbevares på glass. Deilig å servere til et tapasbord eller ostefat.

#haenfindag

@nancyhabesland

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Brukthandleren - Gordon Natvig 2:2 Vi følger Gordon Natvig i hans daglige liv som brukthandler i Kristiansand.

Gordon er kjent fra ”Farmen” på TV-2.

Kort og Godt - Rakfisk

De glade trønder kokkene Lars Erik og Robert hjelper oss å tilberede rakfisken.

Sørlandssjekta

Denne båttypen finner man fra Lindesnes til svenskegrensen, selv om den har ulike navn ulike steder.

Juletid - Trio Nedbør

Tre jenter fra Tromøya ved Arendal synger sin egen julesang. En tradisjon på TV Agder.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Wished for good grades, I hope I get it

@deniszakamulin

#sorlandsavisen

Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Sørlandsavisen.

TING&TANG UKENS KATT: Olav Hannkattungen Olav kom sammen med to søsken fra Byglandsfjord i slutten av august. Mammapus var antakeligvis blitt overkjørt, men Olav og søsknene fikk bo hos Monsa vår, hjemme hos en forvert. De syntes livet var rimelig skummelt da de kom i hus, bortsett fra når Monsa var i nærheten, og Olav er fremdeles litt varsom, men han er veldig glad i lek og moro, og rett som det er, også skikkelig avslappet i trygt og trivelig lag.

Olav er litt over 4 måneder i midten av november 2017, vaksinert og flytteklar.

Ta gjerne kontakt med Dyrenes Beskytter Aust-Agder på www. facebook.com/DBAustAgder eller e-post post@dbaa.no dersom du har lyst til å komme og hilse på Olav.

#sorlandsavisen