Sørlandsavisen - Uke 25

BÅT

Det gode liv på sjøen Side 22-23

Sørlandsavisen

Kristiansand Uke 23 | 2020 | Torsdag 04. Juni | 4. Årgang | Gratisavis for hele nye Kristiansand

Dyreparken i Kristiansand

Miss Norway

Sunniva til finalen Side 18-19

Etter å ha bodd over syv år på Sørlandet, tenkte jeg det var på høy tid å få besøkt Julius og alle vennene hans.

Side 12-13

2

SØRLANDSAVISEN

SEND OSS DITT INNLEGG

SA

Vi i Sørlandsavisen Kristiansand ønsker å publisere flere meninger fra våre lesere. Brenner du for noe, har du en hjertesak, noe hyggelig eller spennnede å fortelle?

MENING

Send den til oss!

E-post: meninger@sorlandsavisen.no Legg gjerne ved bilde! - Papirutgave torsdag.

Hjertesaker fra folket

Har du noe på hjertet?

LEDER:

Send din mening til vår redaktør: meninger@sorlandsavisen.no

Det holder med svisker nå

På tide å lytte til Norges viktigste industri

Slår du på TV´en i en reklamepause, er faren overhengende for at du vil bli utsatt for en utslitt 80-talls radiolåt. Alle de store butikkjedene, foruten enkelte telefonoperatører og bilprodusenter, legger store budsjetter i å skaffe seg tillatelse til å bruke gyldne hits fra det omstridte tiåret, for å sikre seg oppmerksomheten til oss gode konsumenter, som er i den rette famile-stiftende alderen og som har rukket å skaffe oss en karriere.

Terje Halleland, stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet

En global nedstengning som følge av pandemien har gjort at etterspørselen etter olje har stupt. Samtidig med oljepriskrig har dette gitt store utfordringer for oljeog gassproduksjonen i verden og i Norge. Det stiller store krav til oss politikere hvor vi bør lytte godt til næringens anbefalinger til gode grep.

Jeg frykter konsekvensene av en feilslått krisepakke fra Regjeringen, og den angår mer enn 225 000 arbeidstakere i Norges viktigste industri.

Leverandørbedriftene får lite nytte av regjeringens skatteforslag, og det vil gi underinvestering i sektoren.

Det trengs nye investeringer og prosjekter som kan holde hjulene i gang og få opp aktiviteten. Dette kan Stortinget sikre gjennom å gjøre midlertidige endringer i skatteregimet for næringen.

Oljearbeiderne og alle som jobber i leverandørindustrien med å levere varer og tjenester til Norges viktigste næring, trenger nå at vi politikere står opp for dem. Vi må vise at vi verdsetter den innsatsen næringen har gjort i 50 år og som har gitt landet store inntekter. Dette vil bidra til å sikre videre vekst for det norske samfunnet fremover.

Fremskrittspartiet ønsker å lytte til industrien slik at vi kan sikre arbeidsplasser, verdier og kompetanse. Vi trenger tiltakspakker som utløser prosjekter som gir jobber i leverandørindustrien langs hele kysten. Om vi ikke handler raskt, vil mange bedrifter i petroleumsindustrien stå uten oppdrag allerede i 2021. Hvis Norge reduserer sin produksjon av olje, vil andre land ta over produksjonen over natten, inkludert arbeidsplassene og inntektene våre. Konsekvensene vil være irreversible for nasjonen.

Norge som nasjon trenger petroleumsindustrien mer enn hva industrien trenger tilgang på norsk sokkel.

Vi må lytte til eksperter og bransjen selv og sikre mulighetene for både nye investeringer og nytt areal.

Derfor bør vi fortsette å satse på næringen slik at den skal kunne utvikle seg videre. Det vil bidra betydelig med sysselsetting, teknologiutvikling, bosettingsmønster og ikke minst inntekter til felleskapet.

Industrien trenger nå samfunnets hjelp for å komme seg over kneika og sikre flest mulig arbeidsplasser.

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Økonomispalten

Morgan Omdal post@sorlandsavisen.no Tlf: 93450112

Tips oss: Tips oss om lokale saker post@­sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Tvende Media Postadr. PB 383, 4846 Arendal Produksjonssjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: tli@tvende.no

Annonsebestilling: annonser@­ sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Daglig leder

Arne Lunde alu@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

For oss som hadde en rævva barndom på 80-tallet, virker det heller motsatt. Har dere tenkt på det, reklamefolk? Nei, dere har vel ikke det. For oss som får hodepine av «Nothing´s Gonna Stop Us Now» av bandet Starship, eller føler at magen knyter seg av «I Will Always Love You» (tenisk sett en 70-talls låt, jeg vet), vil vi neppe få med oss budskapet i reklamefilmen din, fordi vi har byttet kanal lenge før du får sagt «kampanje».

Det er mange av oss som ikke jubler av minnene om Ti i skuddet eller som ikke har gått møkka lei av disse låtene for mange år siden, uansett hvordan barndommen vår var.

Så, i stedet for å putte penger i lommene på dem som alt har tjent sine dollar-millioner, foreslår jeg noe langt mer sympatisk, som dere vil vinne good will på: Bruk en ny sang fra en ukjent låtskriver som sårt trenger pengene dere likevel må betale for bruken, og dere vil til og med spare på det. Skryt av den gode dåden, om dere må, bare ikke plag oss med utslitte klisjeer.

Tomas Fordelsen Please.

Redaktør

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Journalist

Distribusjon: Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest Tel: 464 18 888 E-post: sdivest@schibsted.no www.sdiv.no Trykk: Amedia

Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Produksjonssjef

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Journalist

OVERHÅND: Bruken av åttitallslåter i reklamefilmer har tatt overhånd. Det finnes bedre måter å få seeren til å bry seg om produktet ditt på.

Foto: Colourbox

Tlf: 419 27 299 | tof@sorlandsavisen.no

Utgiver:

Kristiansand

Det funker sikkert vel og bra for dem som har gode minner tilknyttet disse låtene. Det er det eldste reklametrikset i verden; få folk til å knytte visse positive følelser til produktet.

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen rudolf.salvesen@tvende.no

Journalist

Aina Ludvigsen post@sorlandsavisen.no Tlf:922 65 671

Mediegrafiker

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 252

Mediekonsulent Tommy B. Jensen tbj@tvende.no Tlf:404 04 251

Mediekonsulent

Mediekonsulent

Wenche Eriksen wme@tvende.no Tlf: 410 20 737

Anita Johnsen ajo@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

Mediekonsulent

Ingar Malum ingar.malum@tvende.no Tlf: 95 01 90 45

Sørlandsavisen arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 / post@­sorlandsavisen.no / annonser@sorlandsavisen.no / Trykk: Amedia

3

SØRLANDSAVISEN

Velkomm!en innom

: ig ol b n e g e i ie er f s e g or N

Gjør en L E D N A H G TRYG hos KROKEN! STORT UTVALG av brukte bobiler og campingvogner i alle prisklasser Gjør et KJEMPEKJØP på et utvalg av FABRIKKNYE BOBILER

FABRIKKNYE

KUN 10 STK

VOGNER til GUNSTIGE PRISER Vi tilbyr UTLEIE AV BOBILER. Book online på www.rent-easy.no

GUNSTIG FINANSIERING fra SANTANDER. Spør oss om tilbud, tilpasset ditt behov.

✔ STØRST utvalg ✔ BEST på pris ✔ 5 års NORGESGARANTI på ny bobil ✔ Norges MEST SOLGTE merker Se hele utvalget av nye og brukte bobiler og campingvogner på krokenkristiansand.no

Gjør en trygg handel hos LANDETS STØRSTE FORHANDLERNETT KROKEN Kristiansand, Stemmane 10, Sørlandsparken, 4636 Kristiansand • krokenkristiansand.no Åpningstider: Mandag-fredag 09.-16 • Torsdag 09-18 • Lørdag 10-14 • Tlf 415 98 000

4

SØRLANDSAVISEN

SA UT PÅTUR Ditt turforslag i nærområdet

Ukens vandring:

Skoræ i Åseral På denne turen får du virkelig luftet deg. Fjellet Skoræ, nord for Ljosland skisenter, rager 1041 meter over havet og er en av Norges sørligste topper som bryter 1000-meters grensen. Høyden til tross, turen vil være overkommelig for de fleste i normalt god form.

AV ARNE LUNDE

MÅLET I SIKTET: Skoræ er synlig allerede fra starten av turen, her fra kjerreveien langs Farvannet.

Ljosland forbinder nok de fleste med ski, slalåmbakker og en masse hytter. Stedet er kjent for å være snøsikkert og med høyfjellsterreng så å si utenfor hyttedøra. Skiføret kan vare til slutten av mai enkelte år, av og til ut i juni, men da vil det helst være flekkvis med snø tilbake. Da er det tid for å bytte ut skisko med fjellsko og satse på barmarka. Juni er vårmåneden i fjellheimen, og naturen viser seg fra sin mest forfriskende side med våryre bekker som resultat av snøsmeltingen som har fått fart på seg. Dvergbjørka er i ferd med å bli lysegrønn mens myrene ennå er gule. At man enkelte plasser må gå over partier med snø gir en ekstra dimensjon til vandringen.

Ukjent univers Dette er litt av en kontrast til lavlandet og kysten hvor sommeren allerede har gjort inntog. Likevel er det ikke mer enn snaue to timers kjøretur fra Kristiansand for å komme til dette for mange ukjente univers. Kjør til Ljosland kyrkjebygd, herfra er det 22 kilometer på god asfaltert vei til skisenteret hvor det er god plass å parkere bilen. Gå veien videre opp til Farvannet.

Langs vannet går det en kjerrevei på vestsiden. Denne går over i godt merka sti videre, som til slutt ender på Knaben. Det er en tur for de aller sprekeste som regnes å ta 10-12 timer. Toppturen vår er mye kortere, og litt oppe i høyden tas av

fra stien til høyre. Det er ikke merka her, men enkelte varder finnes. Tråkk etter mange turgåere er også synlig.

Dessuten er vi over tregrensa, og det er åpent lende slik at det er lett å orientere. Etter halvannen til to timer i normalt turtempo ser vi steinvarden på toppen. Her er det lagt ut turbok til å skrive seg inn i. Utsynet er selvsagt upåklagelig i alle retninger siden ingen andre topper kan konkurrere med Skoræ i høydemeter. Det blåser ofte friskt her oppe, men det er lett å finne plasser i le under toppen for en rast før retur samme vei. Turen opp er forholdsvis lett selv om det stiger godt og vel 300 meter fra Farvannet.

Høydeskrekk? Ikke noe problem, her er ingen bratte partier.

NATURLIG FRISK: En rislende bekk byr på kjærkommen avkjøling en varm dag i fjellet.

Rundtur

Et alternativ til retur samme vei, er å lage en rundtur. Da settes kursen nordover mot Øyvatnet som passeres på vestsiden. Det er ganske kupert terreng og ingen sti, så her er det nødvendig med kart. Videre et stykke mot nord kommer vi til Sandvasstjønn. Her er det nok noen som vil kjenne seg igjen. Her ligger nemlig Lakkenstova, turistforeningens hytte som ble tatt i bruk i 1985 og som er et svært populært turmål for hyttefolket på Ljosland. Herfra følges sommerløypa, som er godt merka, tilbake til Ljosland, om lag fem kilometer.

TOPPEN AV SØRLANDET: 1041 m.o.h. rager Skoræ nord for Ljosland. Turboka i varden vitner om at mange tar turen opp, både to- og firbeinte.

TILBAKEBLIKK: Ganske snart begynner stigningen, og med det utsikten. Her ser vi nedover Farstøldalen med Farvannet lengst borte.

SØRLANDSAVISEN

KART:

Om ut på tur: I “Ut på tur” spalten skriver vår faste turjournalist Arne Lunde om de mange flotte turområder som finnes i og rundt Kristiansandsregionen.

Han håper serien kan bidra til å senke terskelen for å gå ut på tur, og at flere vil ta i bruk det flotte turlandskapet her på Sørlandet.

5

6

SØRLANDSAVISEN

6.juni 2020 (10-14)

MARKEDSDAG RIGEDALEN 40

Ytterdører

fra 1500,-

•Diverse vinduer • Glassfiberdører • Terrassegulv • Ståldører ...og mye mer!

Betaling ved VIPPS eller kort

Auksjon klokken 11 og 13

Følg oss på Facebook for nærmere informasjon

GJØR ET KUPP !

Spiraltrapper

fra 4500,-

Innerdører fra 200,-

8

SØRLANDSAVISEN

SA

Kjærlighet & familieterapi

Familieterapeut Laila Vevik vil i tiden fremover skrive om aktuelle utfordringer par kommer til terapi med. Hun vil også gi leseren noen kjærlighetstips som kan være verdt å ta med seg.

Temaene handler blant annet om ulikheter, tilknytning, kommunikasjon, kjærlighetsspråk, nærhet- avstand, hverdagslivets utfordringer og håp om endring.

Jeg mener ikke det jeg sier!

- når følelsene snakker Ofte snur vi oss bort fra hverandre i det øyeblikket en bør snu seg mot hverandre. Noen ganger sier vi og gjør ting som sårer partneren, noen ganger bevisst, andre ganger ubevisst og helt uten intensjon.

Dette fører ofte til avstand i kjæresteforholdet, og her kan ensomheten oppleves stor.

Dersom en møter dette med nysgjerrighet og med et ønske om å forstå den andre, har en mulighet til å bli bedre kjent, komme nærmere og bli tryggere på hverandre i relasjonen.

Parforskeren John Gottman er opptatt av at kommunikasjon er viktig for et godt forhold.

Han hevder at det grovt sett er tre kommunikasjonsmåter å forholde seg til hverandre på i kjæresterelasjoner: «moving against, moving away, moving towards». Altså, vi kan gå imot, vike unna eller vi kan gå i møte. Veien til kjærlighet er å gå hverandre i møte. Gottmans forskning viser at par som har det godt sammen gikk hverandre i møte 86 prosent av gangene de hadde mulighet, mens par som ble skilt gikk hverandre i møte 33 prosent av gangene.

Mange kjærester kan bevisst eller ubevisst straffe den andre dersom de ikke opplever seg sett eller forstått. Kanskje partneren har forsøkt å ta kontakt eller vise kjærlighet uten at det blir tatt imot. Ofte er par uoppmerksomme mot hverandre, som er det motsatte av å komme hverandre i møte. Forsøk å legge merke til partnerens henvendelser, hvilket kjærlighetsspråk snakker han eller hun, og hva betyr det når partneren trekker seg unna, eller er pågående og intens. Vi har ulike behov og ulike måter å uttrykke kjærlighet på. Kanskje mannen maler huset og tenker dette som en

kjærlighetserklæring, mens dama ikke aner at han har uttrykt kjærlighet i det hele tatt. Det hun trenger er kanskje nærhet og tid sammen. Jeg skal skrive mer om kjærlighetens ulike språk i neste artikkel.

To ulike planeter

Mange par som kommer til terapi er frustrerte fordi de opplever at de snakker forbi hverandre. De beskriver at det føles som å være på hver sin planet, der det er ingen forbindelse mellom avsender og mottaker. Dette er et kjent fenomen for mange par, og i terapirommet søker vi å bli bevisst det at man ofte forstår hverandre og uttrykker seg forskjellig.

Bevissthet rundt hvordan kommunikasjon påvirker hverandre i relasjonen er en av grunnpilarene i et godt forhold.

Kommunikasjon kan handle om å vise interesse for hverandre.

Dette kan for eksempel gjøres ved å stille spørsmål istedenfor å snakke om seg selv. Gjenta det den andre sier for å vise at du lytter. Vis også at du er interessert i hva som skjer i kjærestens liv, for eksempel hvordan han eller hun hadde det på jobben i dag.

Videre handler god kommunikasjon om det å lytte aktivt. Ha blikk-kontakt og forsøke å vise tilstedeværelse og forståelse.

Dersom det oppleves helt gresk og en ikke forstår hva den andre sier, føler eller uttrykker med kroppsspråket, spør! Våg å vise deg sårbar og snakk fra hjertet.

Si hva det gjør med deg når partneren din sier eller handler som han eller hun gjør. For eksempel: «jeg kjenner det gjør vondt inni meg når du overser meg», eller: «jeg blir så fortvilet, jeg vil jo bare at vi skal ha det bra». Snakk ut fra eget sted, i jeg form, hva jeg føler når du gjør det du gjør eller sier det du sier. Denne måten å kommunisere på, uten angrep, men hva det gjør med MEG, kan føre til at piggene hos partneren trekkes inn og de ekte følelsene kommer frem, det

ILLUSTRASJONSFOTO: Lisen Vennesland

det egentlig handler om. Det er fort gjort at det er følelsene som snakker og ikke det en egentlig mener som blir uttrykt. Kanskje en i kjærlighet er usikker og redd for å miste, men reagerer med sinne og avvisning. Altså en går til angrep eller trekker seg bort, mens det en egentlig trenger er nærhet og omsorg. Tenk gjennom om dette er gjenkjennbart- det kan noen ganger være litt vanskelig å få øye på dette fenomenet. Dersom det koker og det er følelsene som snakker, si det! «Nå er det følelsene som snakker, og ikke nødvendigvis det jeg mener».

Tenk igjennom strategier og eventuelt snakk med noen som kan roe deg ned. Pust med magen og gi deg selv tid før dere fortsetter samtalen.

Avklar gjerne disse strategiene på forhånd, slik at det ikke skaper ytterligere usikkerhet.

Hva trenger du og hva trenger jeg når det stormer. Gottmans forsking viser at det ikke er så mye som skal til for å skape gode forhold. Han hevder i denne sammenheng at vi trenger minst fem positive følelser mellom oss for hver negative. Har vi i tillegg evne til å reparere når ting blir vanskelig, har vi gode odds.

Ordet unnskyld kan i denne sammenheng være magisk.

Kjærlighetstips!

-Sett av tid til hverandre, lytt aktivt -Bli kjent med hverandres kjærlighetsuttrykk og behov -Ta en time-out før temperaturen blir for høy

søk etter de gode veiene inn til hverandre. Har en såret partneren sin, si unnskyld og prøv å gjøre det godt igjen. Noen ganger må det «sones» før det kan «forsones».

Tilgi!!

- Avklar strategier for hva en trenger når det koker, for eksempel ta en pause Slutt aldri å være nysgjerrig på hverandre. Med andre ord; slutt aldri å stille spørsmål, men still dem riktig. Det er de åpne spørsmålene vi trenger i denne sammenheng, de som inviterer til å si noe mer en ja eller nei Eksempler på åpne spørsmål kan være: -Hva føler du?

-Hva har du behov for?

-Hva ønsker du deg?

-Hva betyr det du sier?

-Når kjenner du deg verdsatt?

-Hva trenger du når noe blir vanskelig?

Kjærligheten er vakker, men noen ganger er den kompleks, vond og vanskelig. Fortsett samtalene og

Laila Vevik

98621401 / laila@spiren-familieterapi.no Laila Vevik driver Spiren par- og familieterapi som holder til i 1.etasje på Hisøy legesenter. Hun er familieterapeut og har et brennende engasjement for å hjelpe mennesker som står i utfordrende relasjoner og situasjoner i livet.

SØRLANDSAVISEN

9

10

SØRLANDSAVISEN

SA

Advokat- og eiendomsspalten

Skivik & Co vil i denne spalten presentere forskjellige aktuelle tema innenfor juridiske emner og eiendomsmegling hver uke i Sørlandsavisen.

Du kan også lese artiklene i Sorlandsavisen.no under fanen forbruker/økonomi, samt i E-avisen hver uke

Derfor er en verdivurdering av din bolig nyttig Det er flere grunner til at en verdivurdering av din bolig både kan være nyttig og lønnsomt.

Boligprisene er i stadig vekst, og det samme kan verdien av din bolig ha vært siden sist du sjekket. Det kan derfor være svært lønnsomt å ta en ny verdivurdering av din bolig.

En verdivurdering fastslår den antatte verdien din bolig har i dagens marked – enten du ønsker å refinansiere, søke om nytt lån til oppussing, selge eller bare ønsker å vite hva boligen er verdt. Verdivurderingen baserer seg på boligens standard, størrelse og beliggenhet. Oppussing som er gjort vil også bli vektlagt.

En verdivurdering vil alltid være uforpliktende og kan utføres av en megler eller takstmann.

Hva er E-takst?

E-takst representerer den nye bransjestandarden for verdivurdering fra megler. Formålet er å gi et sikrere verdianslag av eiendommen. Grunnen til at Finanstilsynet etterspurte ­grundig­ere verdivurderinger var etter problemer med mani­pulering av verdivurdering, svindel, hvitvasking og forfalskning.

Vurderingen gis på bakgrunn av befaring, opplysninger og dokumentasjon. Vurderingen er i tillegg basert på prisnivået for boliger av samme standard.

Så hva er forskjellen mellom E-takst og en verdivurdering?

Dette er på mange måter to sider av samme sak. Hovedforskjellen er at med E-takst får banken dokumentasjon direkte fra megler. Alle E-takster registreres i databasen til Eiendomsverdi AS, et selskap som allerede leverer systemer med omfattende boliginformasjon til norske eiendomsmeglere og banker.

Kravene er også litt forskjellige.

Det er ikke lenger mulig for en eiendomsmegler å gjøre en

colourbox.com

verdivurdering uten å besøke boligen først. I en E-takst er det i tillegg krav til dokumentasjon av selve boligen. For eksempel skal det vedlegges minimum tre bilder av eiendommen; et av kjøkken, et av bad og et av fasaden.

Hva kan en verdivurdering og E-takst brukes til?

Med en ny vurdering av din bolig har du muligheten til å skaffe deg bedre betingelser for ditt boliglån. Dersom din bolig har økt i verdi, samtidig som du har nedbetalt gjeld, vil dette øke sikkerheten banken har for lånet. På denne måten vil du kunne forhandle deg til en lavere rente på ditt boliglån.

I perioder med høye boligpriser vil dette være svært lønnsomt.

Dersom prisene faller igjen, vil du allerede ha forhandlet frem en mer gunstig rente.

Ved en økning i boligens verdi

vil også fleksibiliteten på lånet bli bedre.

En ny vurdering kan også være til hjelp hvis du har en kausjonist på boliglånet ditt. Hvis vurderingen viser at verdien på boligen har økt, samtidig som du har nedbetalt deler av gjelden din, kan kausjonisten frigjøres.

Hva kan øke verdien på din bolig?

Det er fullt mulig å øke verdien på boligen før et eventuelt salg, uten at det trenger å koste deg en formue. Mange vil tenke at et nyrenovert bad eller kjøkken vil gjøre susen, men det er ikke nødvendigvis tilfellet, da din stil og smak kanskje ikke samsvarer med kjøperens. Behandling av overflater, som maling av tak eller bytte gulv kan være en langt bedre investering. Dette er både enklere og billigere, og vil gi en større økonomisk vinning ut ifra hva du har lagt inn. Dersom du har uferdige

prosjekter i boligen, som lister o.l., anbefales det å ferdigstille dem, da dette kan påvirke boligens verdi og kjøperens kjøpsvilje.

Forskjell på e-takst og prisantydning.

E-taksten behøver ikke å være samsvarende med boligens pris­ antydning. Prisantydningen er en sum som megler mener det er mulig å få for boligen i samsvar med selgers ønsker og vurdering av tilstandsrapporten, mens e-taksten er meglers vurdering av hva man sikkert får for boligen med tanke på at banken som utlåner skal forholde seg til dette.

E-takst ble i hovedsak utviklet for å sikre en trygg prosess for refinans­iering. Bankene får med dette lettere tilgang på boligens verdi, og banken kan nå være sikker på at e-taksten ikke er satt kunstig høy, eller har blitt endret av selger i etterkant.

Eiendomsmegler Marius Mykland Andreassen

400 56 600/marius@skivikmail.no

Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100.

Skivik & Co Avenyen 3, Sørlandsparken.

SØRLANDSAVISEN

11

12

SØRLANDSAVISEN

SA

NYHETER

Turist i Sør:

Dyreparken i Kristiansand Etter å ha bodd over syv år på Sørlandet, tenkte jeg det var på høy tid å få besøkt Julius og alle vennene hans AV Aina LUDVIGSEN

BILDER: Ida Emilie var travelt opptatt med å dokumentere alle de spennende dyrene slik at hun kunne vise dem frem hjemme.

Sørlandsavisen tester ut nære, kjente og kjære opplevelser for tilreisende og lokale. Denne gangen tilbrakte undertegnede en dag i Dyreparken sammen med to små nieser fra Telemark.

Overnattet

en fornøyelsespark. Dette var det ingen grunn til, viste det seg. Vi hadde knapt kommet oss innenfor før vi ble møtt av plakater med informasjon om smittevern, og det var plassert ut antibac-stasjoner både her og der.

At denne våren har vært noe helt utenom det normale for de fleste av oss, kan vi nok alle være enige i. Jeg har selv vært permittert, sittet hjemme, glodd i veggen og brukt noe som føles som litervis med håndsprit. Som de fleste andre er jeg sjeleglad for at hverdagen sakte men sikkert blir mer og mer normal, og når to små nieser fra Telemark pent spurte (insisterte) om vi ikke kunne ta en tur i Dyreparken, var jeg ikke sein om å takke ja.

Ida Emilie var litt skuffet over at «Tømmerrenna» og en del andre attraksjoner var stengt, men skuffelsen ble snart glemt da hun fikk hilse på både giraffer, tigre, apekatter og andre mer eller mindre eksotiske dyr. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i konseptet «dyrepark», men ble positivt overrasket over hvor god plass dyrene hadde her i Kristiansand. Et stort pluss i boka fra meg.

Skjærtorsdag kom med strålende sol, og full av pågangsmot satte jeg den gamle Mercedesen min i «Drive» og kjørte de gode 25 minuttene langs E18 fra Grimstad til Sørlandsparken.

Ida Emilie på ni år og Thea på fire, hadde ankommet dagen før med min mamma og pappa, og de hadde tilbrakt natten i Kardemomme By.

Et av dagens høydepunkter for min del, var å få se ulvene.

De gjemte seg lenge, men plutselig dukket de opp fra skogen. Jentene fikk seg både is, sukkerspinn, lekte i huset til Tante Sofie og fikk se på huset til røverne. De mente dog at kamelen så noe lat ut, noe som nok stemte der den dormet i solsteiken.

God plass

Etter å ha tilbragt noe som føles som en halv evighet uten å treffe på veldig mange mennesker, må jeg innrømme at jeg var litt småskeptisk til å besøke

Sabeltann

Nå var besøket vårt veldig tidlig i sesongen, så det var neppe bare på grunn av koronaen at mange av attraksjonene og butikkene fremdeles var stengt.

Jentene lurte veldig på om de

SKIP: Det var mye å kikke på for en gjeng telemarkinger.

kom til å treffe selveste Kaptein Sabeltann i løpet av sommeren, og Dyreparken kunne for kort tid siden fortelle i en pressemelding at ja, han vil være tilstede i Kjuttaviga i sommer også.

Dyreparken har i år investert over en million kroner i smittevernstiltak for at Norge i år også skal få oppleve Sabeltann fra scenen. Til vanlig er det plass til 2 600 gjester i amfiet, men i år blir dette redusert til 200 plasser fordelt på fire separate soner. Egentlig var det Kaptein Sabeltann og Havets Hemmelighet som skulle vises i år, men i stedet får små og store pirater oppleve showet Kaptein Sabeltanns Sjørøvernatt, en forestilling Dyreparken beskriver

som et musikalsk sjørøvershow med fokus på mange av de mest kjente sangene.

– I dette helt spesielle året velger vi å presentere noe som er litt annerledes, men likevel helt i Kaptein Sabeltanns ånd, sier opphaver Terje Formoe.

– Vi presenterer et show der sangene står i fokus. Publikum vil bli med på en musikalsk reise gjennom 30 år med Kongen på Havet, en slags «sjørøvernes hitparade» med fengende låter på rekke og rad. Dette blir en engangsopplevelse, noe utenom det vanlige, legger han til.

Hva nå?

Tradisjonen tro skal jeg nok en gang anbefale (eller ikke

anbefale) opplevelsen videre til Sørlandsavisens lesere. Vil jeg anbefale et besøk i parken på tross av de noe spesielle tidene vi er inne i? Svaret er et høyt og tydelig ja. Parken har laget gode og forståelige rutiner, og vi observerte stadig ansatte som både vasket og spritet.

Om besøket i Dyreparken vil være smittevennlig er nå opp til oss besøkende å bedømme. Fra Dyreparkens side ser jeg ingen grunn til å holde seg hjemme med mindre man er syk eller i alvorlig risikosone for Covid-19.

Etter å ha bodd her på Sørlandet i syv år var det på høy tid at jeg tok turen. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det tidligere.

SØRLANDSAVISEN

13

KAMEL: Fra røvernes hus var det god oversikt over den sovende kamelen.

BESØK: Dette var nok ett av høydepunktene for besøket for jentene.

STAS: Ida Emilie og Thea syntes det var stas å besøke huset til Tante Sofie i Kardemomme By.

GØY: Det var stor stas for jentene å få se helt ekte giraffer og sebraer.

14

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

15

16

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

17

SØRLANDSAVISEN

18

SA

NYHETER

Miss Norway:

Sunniva til finalen - Jeg er kommet videre til finalen i årets Miss Norway-konkurranse, røper en strålende fornøyd Sunniva Høiåsen Frigstad.

AV IVAR EIDSAA

ENGASJERT: Sunniva har engasjert seg sterkt i arbeidet som flere veldedige organisasjoner driver.

– Det har vært svært spennende dager, men nå er altså beskjeden kommet, jeg er videre til finalen.

Nå venter nasjonal finale, og deretter deltakelse i den internasjonale missekonkurransen dersom hun kommer videre fra den nasjonale finalen som går av stabelen i Oslo den 8. august.

Sunniva ligger dermed godt an til å følge i fotsporene til Helene Abildsnes fra Søgne som til fjorårets konkurranse kom helt til den internasjonale finalen.

– Det er en aldri så liten drøm som nå går i oppfyllelse, innrømmer Sunniva Høiåsen Frigstad.

– Jeg har alltid hatt lyst å delta i en slik konkurranse. Mote og fashion har alltid interessert meg.

I tillegg vant min tante, Charlotte Høiåsen Salvesen, den norske konkurransen i 1997, og hun har helt siden jeg var liten fortalt meg historier fra konkurransen, og vist meg kjolene hun hadde på seg under konkurransen. Tante gikk helt til topps i konkurransen den gang. Det har inspirert meg til selv

å melde meg på for å oppleve noe av det samme, forklarer Sunniva.

Må sanke poeng

Hun meldte seg egentlig på for gøy, men bare få dager etter at hun i oktober søkte om å være med, kom svaret om at hun var tatt ut til å delta i konkurransen.

Da påmeldingen var gått ut, var det 71 jenter som hadde meldt seg på Miss Norway 2020. Etter diverse innledende runder, startet jobben med å sanke nok poeng til å kunne gå videre til semifinalen.

Poengfangsten har båret gode frukter, og Sunniva ligger etter sigende svært godt an i poengsammendraget slik situasjonen er nå.

- For å komme videre, må deltakerne sanke poeng fra ulike typer aktiviteter. Her handler det ikke bare om utseende, utdyper Sunniva.

Som deltaker i konkurransen skal man arbeide for veldedige organisasjoner, drive med markedsføring av seg selv og sin deltakelse i konkurransen, og ikke minst, å skaffe samarbeidspartnere og sponsorer, for å vise at deltakerne kan inngå og overholde avtaler og samarbeidsprosjekter.

FINALE: Den store finalen går av stabelen 8. august Den store finalen går av stabelen i 8. august i Oslo, sier Sunniva Høiåsen Frigstad.

Egen blogg

Underveis i konkurranse blogger hun. Hun har vært sterkt engasjert i arbeidet som veldedige organisasjoner driver: Natteravn for Moonlight, Frivillighetssentralen, bøssebærer for Kreftforeningen, jobbing for World Saving Hustle, samt Cross Fit-innsamling for Functional fitness for Australia, er noe av det hun har vært engasjert i.

Under selve finaleuttaket må deltakerne også få tatt og levere bilder i treningstøy, cocktailkjole, vanlig utetøy, samt portrett. Sunniva har også vært i Oslo på såkalt catwalk-kurs.

– Det var veldig nytt, men der lærte jeg masse, ler hun.

Går på UiA

Som et ledd i konkurranse, har deltakerne også lagt frem en

presentasjonsvideo av seg selv.

kan slite med å etterleve.

Sunniva tar nå første året på markedsføring og ledelse ved Universitetet i Agder. Planen er å fortsette skolegangen parallelt med deltakelsen i Miss Norway.

– Fokuset i Miss Norwaykonkurransen går ikke på seksualitet i forhold til kropp.

Det er fokus på den indre og ytre skjønnheten som alle har, hvor alle uansett hvem man er kan delta i konkurransen. Det er heller ikke krav om å ha en viss høyde for å kunne være med. I konkurransen skal man også fremme sine egne hjertesaker og jobbe for at disse får økt fokus, fremholder Sunniva.

Sunniva har allerede jobbet som modell og kan se tilbake på flere oppdrag. De siste tre-fire årene har hun stått modell flere ganger for brudesalongen Snefrids Hus i Grimstad. Hun arbeider også i butikk på deltid.

– Både studiene og yrket involverer mennesker, og det er både interessant og givende, sier Sunniva.

Alle kan delta

Det kommer av og til kritikk mot konkurranser som Miss Norway, fordi slike fremmer kropp og skjønnhetsideal som flere jenter

– Vold mot og misbruk av jenter, gutter, kvinner og menn ved overgrep, psykisk og fysisk vold, samt voldtekt, har lenge vært en av mine største hjertesaker. Det skjærer i hjertet å se hvor mange kvinner som utsettes for dette.

Jeg har noen i min bekjentskapskrets som har kjent på dette, og det har vært fint de gangene jeg har

19

SØRLANDSAVISEN

kunnet være en samtalepartner for disse. Nå jobber jeg for å kunne arbeide enda mer aktivt i forhold til dette, gjennom organisasjoner som har dette på sin agenda, som Stine Sofies Stiftelse, krisesenteret og andre, sier Sunniva Høiåsen Frigstad.

SKOLE: Sunniva tar nå første året på markedsføring og ledelse ved Universitetet i Agder.

MODELL: Sunniva har jobbet som modell en god stund og kan se tilbake på flere oppdrag.

- Fokuset i Miss Norway-konkurransen går ikke på seksualitet i forhold til kropp.

Det er fokus på den indre og ytre skjønnheten som alle har, hvor alle uansett hvem man er kan delta i konkurransen, sier Sunniva Høiåsen Frigstad.

SALG – SERVICE – UTLEIE – VERKSTED

VÅRKAMPANJE HUSQVARNA CONSTRUCTION Kampanjen varer ut juni 2020 Alle priser er eks. mva og frakt

Husqvarna FS 400LV Inkl. Vari Cut S85 ø500

Kr. 19 000,-

Husqvarna K 970 Inkl. 3 stk. Elite Cut S35 ø400

Kr. 13 900,-

Husqvarna DM 400 bormotor Inkl. DS 500 borstativ

Kr. 25 000,-

H.E.D. Kristiansand AS Kartheia 3, 4626 Kristiansand Tlf. 38 00 07 40 – Epost: mh@hed.no

Alt Diamantverktøy - 20%

20

SØRLANDSAVISEN

SA

NYHETER

Kulturprosjekt:

Bygging av ny kulturskole offisielt startet

Det første spadetaket i opprettingen av den nye kulturskolen i Kristiansand, ble markert på høytidelig vis forleden dag.

AV TOMAS FORDELSEN

Det var i Kristiansand det norske kulturskoleeventyret startet.

– I 1962 ble det bestemt at den første kommunale storbykulturskolen skulle etableres med fast drift fra januar 1963. Da var Søgne raskt med å kritisere ideen, for den slags hadde Søgne hatt siden 1950, fortalte rektor Sjur Høgberg fra talerstolen.

Kulturhistorie

Videre roset han omgivelsene for deres inspirerende egenskaper og for potensialet som ligger i samarbeidet mellom de andre kulturinstitusjonene på Silokaia.

Ordfører Jan Oddvar Skisland understreket i sin tale at Kulturskolen skal fortsette å eksistere i de 27 plassene som den er i dag. Han omtalte likevel bestemmelsen om å la Kulturskolens hovedsete ligge på Silokaia, som et avgjørende punkt i byens kulturhistorie.

– Gratulerer til oss alle, sa han til rundt 50 oppmøtte. Seansen ble behørlig og andaktig akkompagnert av musikk fremført av Kulturskolens elever.

Ekstra artig

Arne Reidar Bronebakk, avdelingsleder ved entreprenørselskapet Kruse Smith, holdt også tale og ga tydelig uttrykk for å være stolt

DET FØRSTE SPADETAKET: Nye elever og gamle elever, for ikke å snakke om gamle lærere, fikk ta det første spadetaket i byggingen av nye Knuden.

over å få være delaktig i prosjektet.

– Vi har som fokus å reise et flott og funksjonelt bygg som vi håper og tror vil være til stor glede, spesielt for barn og unge, men også for hele kulturlivet i byen. Vi står bak mange bygg, men dette er ekstra artig å være med på. Videre understreket han at de har lagt vekt på lyd og akustikk i nybygget.

Flere scener

Lasse og Maria er elever på Knuden, hvor de går på musikalteater. De fryder seg over alle de nye vennene

de har fått, alle de gode minnene og deres første roller. Nå gleder de seg til å få flere scener å boltre seg på, i det nye bygget på Silokaia.

Som en takk for deltakelsen fikk utvalgte æresegjester et portrett av seg selv, håndtegnet av Ada, en elev ved kulturskolen.

Ildsjeler

Harald og Kirsten Sødal var de første lærerene ved Knuden, som ble ansatt i september 1962. I utgangspunktet var Kulturskolen en kommunal musikkskole. Sistnevnte

Batterier & utstyr på nett www.provolt.no I samarbeid med Skandinavisk Batteriimport AS

.no

var aktiv så lenge som 30 år. Harald hadde ansvaret for Førskolen.

– Vi hadde jo aldri søkt. Vi fikk bare et spørsmål fra rektor og grunnlegger, Ingolf Nafstad, om vi kunne hjelpe ham. Hele 200 elever møtte opp og det var ikke nok lærere.

Det var først i januar at vi fikk lønn. Nafstad var fiolinist og en idealist. Han startet uten et øre i budsjett. Det budsjettet kom først den 20. oktober. Først da vedtok

Formannsskapet at de skulle bevilge penger til skolen. Begge er stolte over å være involvert i markeringen og over at Knuden har økt i popularitet. Begge var delaktige i å ta de første spadetakene på den nye tomten, akkompagnert av trumpetspill.

De fleste hadde kanskje forventet at ordføreren skulle ta det første spadetaket, men den æren var reservert nye og gamle elever ved Kristiansand Kulturskole, samt de første lærerne.

15% Rabatt På allerede lave priser

KODE: S2020

Benytt kode S2020 ved utsjekking i vår nettbutikk for å motta 15% rabatt på ditt neste kjøp hos www.provolt.no Koden er gyldig til 01.04.2020 (Koden gjelder for ett kjøp. Gjelder ikke tilbudsprodukter)

SØRLANDSAVISEN

21

22

SØRLANDSAVISEN

SA

MOTOR Ekte lokal kjøreglede

Båtbransjen i siget:

Drømmen om det gode liv på sjøen Korona-stengningen i mars må ha ført til et oppdemmet behov for å komme seg ut på sjøen. Det merker Rune Nilsen ved Båtspesialisten i Industrigata på Lund.

AV ARNE LUNDE

Ja, nå vil folk på havet, ingen tvil om det, dessuten er det tidligere sesongstart enn vanlig. Jeg har aldri før solgt

og formidlet så mange båter så tidlig på året som i år, forteller Nilsen.

Vi treffer ham en tidlig morgen inne i verkstedet hvor det er høyt aktivitetsnivå med klargjøring av båter som snart skal få ny eier. Mobiltelefonen til Rune Nilsen ringer i ett sett og forsterker ytterligere inntrykket av at nå er det høysesong i båtbransjen.

– Egentlig har det vært høyt tempo i hele år, og jeg merket lite til at Norge stengte 12. mars, så her har vi gått klar og vel så det. Det som er litt spesielt i år, er at det er mange som vil prøve båtlivet for første gang. Dessuten er det en del som har hatt båt før men som har vært

uten i mange år, som nå kommer tilbake og vil prøve sjølivet på nytt, forklarer han.

Allsidig virksomhet Rune Nilsen og hans mannskap, opp mot ti i tallet i høysesongen, driver en allsidig virksomhet i gamle «Skruen». Det var her Kristiansand Skruefabrikk og Mekaniske Verksted hadde tilhold for en del år siden.

– Alt fra A til Å, jeg formidler båter, selger nye og brukte, tar service, oppgraderer båter og installerer radar, alarm og lydsystemer, og vi syr puter og annet til innredningen, ramser Nilsen opp.

DRØMMEPLASSEN: Rune Nilsen har tatt plass i kapteinstolen på en 25-fots Windy, riktig noen demper på humøret – snarere tvert i mot, det er jo gode kunder man lever av.

SØRLANDSAVISEN

g en plass å drømme om det gode liv på sjøen. At telefonen stadig ringer, synes ikke å legge

Båtopplag er en annen viktig bit av virksomheten. Det er blitt vanlig at båtfolket overlater utsetting, opptak og lagring til profesjonelle. Nilsen kan tilby 3000 kvm fordelt på noen haller på Lund. Han skulle gjerne hatt mer plass.

– Det er fullt, ja, og de fleste vil jo at vi tar service og eventuelle reparasjoner også når vi først har farkosten i hus. Samtidig har jeg åpnet for litt «gjør det selv»-opplegg, hvilket vil si at eierne kan få tilgang til opplaget og fikse ting selv, om de så ønsker.

Det er jeg visst alene om å tilby og det har virkelig slått an, forteller han.

Lang levetid

Båter fra de minste til de riktig store som strekker seg til femti fot, har fått

plass i den romslige verkstedhallen.

En Nimbus på 38 fot får påført bunnstoff og gjøres klar for en ny eier som kan se frem til det gode liv på bølgene.

En 25 fots Windy frister med sine lekre og slanke linjer, er oppgradert og fremstår nesten som ny.

– Skikkelig solid kvalitet, dette.

Med rett vedlikehold kan en Windy vare i 30-40 år, så denne, som er omtrent ti år gammel, skal kunne gi mange år med båtglede til sin nye eier, forsikrer Rune Nilsen der han har tatt plass i førersetet slik at vi kan få tatt bilde med et visst maritimt preg.

Mange båter Rune Nilsen har mange båter selv.

23

AVANSERT TEKNIKK: En båtkrybbe som heves ved hjelp av hydraulikk gjør det lekende lett å manøvrere store båter ut og inn av hallen med truck.

- Da er det snakk om demonstrasjonsbåter og visningbåter jeg får anledning til å bruke før de blir solgt videre.

Rune skaffer alle typer båter, noen ganger fra utlandet. Enkelte av dem kommer aldri innom her i det hele tatt før de blir videreformidlet.

- Jeg har opparbeidet meg et stort kontaktnett med årene, forklarer Rune Nilsen.

Ferie får han ikke tid til før i juli.

- Da har vi fått levert ut det vi skal av båter, og det roer seg for noen uker, men allerede i august skal de første ha båten opp av vannet og inn i opplag, så da er det på`n igjen.

FULL FART: Mange vil feriere i egen båt i sommer. Det merker Rune Nilsen hos Båtspesialisten. I bakgrunnen får en 38-fots Nimbus Commander påført bunnstoff.

24

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

SE PRISEN!

Kun 9.990,-

25

26

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

27

Barnas side Lag din egen lavalampe Vi husker vel alle hvor populære lavalampene var? Nå kan du lage din egen.

AV LISEN VENNESLAND

Du trenger: (Se bildet med tekst) Hell i halvparten vann og halvparten matolje i beholderen.

Det kommer til å bruse, så spar litt rom i toppen. Ha så i konditorfarge og glitter om du ønsker det.

Putt oppi en brusetablett.

Vi brukte c-vitamin-brusetablett.

Nå skal det boble og bruse med farger og glitter.

Neste gang du vil ha «lavalampe-effekt» hiver du oppi enda ny brusetablett. Tove syns det ga best resultat når vi tok oppi flere etter hverandre.

OPPSKRIFTEN: Å lage din egen lavalampe er enkelt, alt du trenger er tingene i bildet over. Tove har selv skrevet listen.

28

SØRLANDSAVISEN

SPILL & MORO

SA Kviss

Sudoku

8. Hva heter Norges ambassadør i USA? 9. Hvilke band ble regnet som de fire store i norsk rock på 1980-tallet?

10. Hvilken posisjon spiller den norske fotballstjernen Erling Braut Haaland?

11. Hva heter den norske politikeren som ga ut selvbiografien «Min historie» i 2016?

12. Hvilket merke er bilmodellen Fabia?

13. Hvem komponerte symfonien som er kjent under navnet «Eroica»?

14. Hvem er styreleder i og eier av hotellkjeden Nordic Choice Hotels?

Løsning 9. Raga Rockers, Jokke & Valentinerne, DumDum Boys og deLillos 10. Spiss 11. Jens Stoltenberg 12. Škoda 13. Ludwig van Beethoven 14. Petter Stordalen

INSTA

Merk ditt bilde med #sorlandsavisen så kommer du kanskje med i neste avis!

Ditt bilde? @

Ditt bilde? @

Ditt bilde? @

#sorlandsavisen

1. Paal Brekke 2. Kulturdepartementet 3. «Never Have I Ever» 4. Søtpotet 5. Seks 6. Borgarting lagmannsrett 7. Ole Paus 8. Kåre Reidar Aas

9 9

3 3

4 24 2 3 3

9 3 9 13 91 7 49 7 4

2 82 8

4 54 35 73 7 8 17 57 18 1 5 1

7 9 7 9 1 9 41 9 54 3 5 3

NÅDELØS NÅDELØS 8 9 7 8 9 6 7 3 2 6 1 43 Løsningene finner du på 2 neste 1 8 4 1 side 8 5 9 1 9 85 2 1 8 8 2 1 1 8 4 6 3 1 4 6 3 2 2

81 2 8

7. Zarepta var et norsk plateselskap drevet av en kjent norsk visesanger. Hvem?

57 3 5

6. Og hva heter lagmannsretten som har sete i Oslo?

64 9 6

5. Hvor mange lagmannsretter er det i Norge?

5 5 2 2

98 7 9

4. Hva er et annet navn på den spiselige planten batate?

1 1

26 5 2

den amerikansk-indiske 15-åringen Devi. Hva heter serien?

6 96 49 56 4 5 1 74 5 4 31 4 87 8 7 9 3 4 28 8 57 9 4 7 2 4 27 1 35 2 13 7 62 51 2 1 7 6 5 VANSKELIG Vanskelig VANSKELIG 6 4 6 24 5 2 5 2 5 1 5 6 2 1 8 16 9 68 1 49 4 6

43 1 4

3. Denne nye tenåringsserien hadde premiere på Netflix i slutten av april og handler om

35 8 3

arbeidet han i?

Middels MIDDELS MIDDELS 7 9 2 2 8 37 29 8 63 2 5

72 6 7

2. Knut Aastad Bråten (V) sluttet nylig i jobben som statssekretær. Hvilket departement

19 4 1

1. Hvem skrev det modernistiske diktet «Som i en kinosal» i 1965?

29

SØRLANDSAVISEN

Tabloid kryssord 23 2020 RÅSKAP

NESET

KONGENAVN

DE HAR MINST TO PARTER

BRANT

MÅTE Å JOBBE PÅ

NAUT YRKESUTØVER

FYRSTER

ROM LITEN PLOG

SJEF

UTROP

STADER

TILGJORT SPRÅK

SNUTE

SJØDYRENE

HYLLEST

IDET URO ELV I NORGE

BORD

DIKT SNUDDE OPP NED PÅ

TYKK VERT

KONKURRANSEN

TEMA

EN ANKA

KULØR

DRIKKEN

ADV.

TRASKE

HYL

LAGE KAKE

LARVER

MAT

KOSTBAR

DYR

VOND LUKT

BØNN

PRON.

BLINK

GENUIN

KROPP

= BELGIA

PLAGGDELEN

REKKER

STAT

PRON.

ANFALL BYTTE

SPRÅK

FUGLENE

BYGNINGENE

KVINNE

STED FOR GRIS

MÅLTE

KAN KUNST VÆRE

YRKESUTØVER

= SPANIA

LÆRESTED

LEVE

PERIODE

MAN

SPISE

FUGL

HESTEHÅR UKJENT

KUJON- DYRET ENE BÅL

SØRGELIG VIA

MORSOMT DRIKK

MÅLTID JØKEL

VERN EMBETSEKSAMEN

PATTE

KV.NAVN

FLIS KAN BEUNDRING VÆRE

TANNMATERIALE

SØLV LURE

PLAGER

EN AMIN

FUGLENE

PARADIS

DYRENE

NYN PRON.

KV.NAVN FRAMKOMSTMIDLER

MUNNTAKET

FYLLMATERIALE

SMYKKE

SANGERE

ETSE

??? OG DER

TITTE

STAT

HER OG MANNS???

NAVN ILDSTEDET DAGLIG- KING ???

VAREAKTØR PÅLEGG

ER TOMATER

RØRER

BIB.NAVN

FINNES I TRE

ARTER

DAMPE

SATTE IGJEN INNVOLLER GIR

TYSK NEKTELSE

SKAFFER

MYNT

KORNSKOLME

GREIE

KJEKSMERKE

ADVOKAT

BUSKER

UTROP

ROMSTASJON

MORO

KRYDRER

DYR

PÅPASSERNE

BY I NORGE

GUD

SENIOR

RYDDER

MØBEL

LITE TROLIG

LEDER

HELGENBILDE

VOKSE

NESTKOMMANDERENDE

FASE FORNEMME

30

SØRLANDSAVISEN

SA

SPILL & MORO Tabloid kryssord 23 2020 Løsning ukens kryssord

Løsning Sudoku

Tabloid kryssord 23 2020

LØSNING LØSNING

Middels

MIDDELS MIDDELS 7 9 4 2 3 6 1 7 9 4 2 3 6 1 3 2 1 5 8 9 6 3 2 1 5 8 9 6 6 8 5 7 1 4 9 6 8 5 7 1 4 9 5 4 3 1 9 7 8 5 4 3 1 9 7 8 1 6 2 3 4 8 7 1 6 2 3 4 8 7 8 7 9 6 5 2 4 8 7 9 6 5 2 4 9 5 8 4 7 3 2 9 5 8 4 7 3 2 4 3 6 8 2 1 5 4 3 6 8 2 1 5 2 1 7 9 6 5 3 2 1 7 9 6 5 3 VANSKELIG Vanskelig VANSKELIG 6 4 7 8 1 9 2 6 4 7 8 1 9 2 1 2 9 3 6 5 8 1 2 9 3 6 5 8 3 8 5 7 2 4 9 3 8 5 7 2 4 9 5 1 2 6 8 3 4 5 1 2 6 8 3 4 4 3 8 1 9 7 5 4 3 8 1 9 7 5 7 9 6 5 4 2 3 7 9 6 5 4 2 3 8 5 1 2 3 6 7 8 5 1 2 3 6 7 9 6 3 4 7 8 1 9 6 3 4 7 8 1 2 7 4 9 5 1 6 2 7 4 9 5 1 6 NÅDELØS NÅDELØS 8 1 9 5 3 4 7 8 1 9 5 3 4 7 Annonse?

5 4 7Vi6hjelper 9 2deg!

1 5 4 7 6 9 2 1 6 3 2Tommy 8 Bjørn 7 1 5 6 3 2Mediekonsulent 8 7 Jensen 1 5 7 9 4Tlf: 404204 251 1| 3 8 7 9 4tbj@sorlandsavisen.no 2 1 3 8 2 5 1 9 8 6 3 2 5 1 9 8 6 3 3 8 6 7 4 5 2 3 8 6 7 4 5 2 9 2 5 3 6 8 4 9 2 5 3 6 8 4 4 6 8 1 5 7 9 4 6 8 1 5 7 9 1 7 3 4 2 9 6 1 7 3 4 2 9 6

RÅSKAP

NESET

BRANT

MÅTE Å JOBBE PÅ

DE HAR MINST TO PARTER

KONGENAVN

NAUT YRKESUTØVER

FYRSTER

O S K O F LEDER B A D E V Æ SENIOR R E L S E A R D E I M A M ASJEF R B E I D RYDS G I V EIDET R DER MØBEL B E N K R ELV EI R DURO A KRYD- NORGE ADVODYR RER KAT A I O N E A BUSKER O R D E N S V E R N E T KORNUTROP SKOLME V I S S A I K L I BORD DIKT I G GREIER E A L E I D SNUDDE PRON. E OPP TYKK KULØR NED PÅ R F U L L T R E F F E R BLINK A P E T T E E N A N ADV. K T I G E R D Y RHYL B = DYR N Å R B E L G I ABELGIA B DREKKERE R STAT O V E Y LAGE Å LARVER KAKE PRON. ANFALL A M E P E I L E T B O SPRÅK K E R Å R E N M A N MÅLTE LEVE E R E N L A N D N N MAN HESTEHÅR T O V E R FUGL T O T E UKJENT S N B E N N E S E G R U SØRGELIG VIA E I K O R R N E P PATTE MÅLTID JØKEL KV.FLIS N E NNAVN A K O R S V I A F G H A N I S T A N KV.SMYKN K D E L E E R NAVN N EKE FRAMETSE N E E L ÅKOMSTR R I N G A TITTE MIDLER STAT HER R???OG L O T MANNSNAVN E S E RØRER FASE R V EFINNESR ROM

8 8 7 7 2 2 6 6 5 5 3 3 1 1 9 9 4 4

5 5 4 4 3 3 2 2 9 9 1 1 6 6 7 7 8 8

LITEN PLOG

3 3 7 7 6 6 9 9 2 2 1 1 4 4 5 5 8 8

2 2 8 8 9 9 6 6 4 4 1 1 7 7 3 3 5 5

6 6 3 3 4 4 5 5 7 7 9 9 1 1 2 2 8 8

GUD

Annonse?

UTROP

PÅPASSERNE

LITE TROLIG

KONKURRANSEN

BØNN

BYGNINGENE

E A R

SNUTE

KVINNE KAN KUNST VÆRE

YRKESUTØVER

= SPANIA

DRIKK

TILK GJORT B STADER SJØSPRÅK DYRENE A N N S Y N R E O VERT E I E S T GENUIN E R S N E K E EN KROPP D S T ANKA A N AVOND K K E N E LUKT L R N B O T A N STED FOR T GRIS I G O E N F I N KUJONA G E DYRET L F ENE BÅL T E I D I E E G G TANNMATER I RIALED I K U S S E N R K O N G MUNNA TAKET O P E T T L O N ERE I TOMATER E R E BIB.R V

BY I NORGE

U S O KJEKSMERKE M E M E TEMA B R

MORSOMT

5 5 4 4 1 1 7 7 6 6 8 8 9 9 2 2 3 3

HELGENBILDE

LÆRESTED

I

S L SØLV JLURE U E

EMBETSEKSAMEN

C O S ILDSTEDET Y T DAGLIG- KING ???

VAREAKTØR PÅLEGG

MORO

L E K

TRASKE

K D I T

PLAGGDELEN

BYTTE

FUGLENE

SPISE

E A M Ø B E N E

FUGLENE DYRENE

NAVN

MAT

KOSTBAR

PERIODE

EN AMIN

FYLLMATERIALE

Kontakt: annonser @sorlandsavisen.no

ROMSTASJON

DRIKKEN

PARADIS

NYN PRON.

VERN

HYLLEST

MYNT

KAN BEUNDRING VÆRE PLAGER

Tips oss!

SANGERE ??? OG DER

NESTKOMMANDERENDE

FORNEMME

I TRE

ARTER

DAMPE

Tips oss om lokale saker post@­sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

SATTE IGJEN INNVOLLER GIR

Lyst til å skrive for avisa?

TYSK NEKTELSE

VOKSE

SKAFFER

Da ønsker lokalavisa kontakt med deg!

Kontakt: post@sorlandsavisen.no

Følg oss! www.sorlandsavisen.no

Wenche Eriksen Mediekonsulent Tlf: 410 20 737 | wme@tvende.no

Ingar Malum Mediekonsulent Tlf: 95 01 90 45 | ingar.malum@tvende.no

@sorlandsavisen

SØRLANDSAVISEN

31

Barnas side Skole i skogen

Koronasituasjonen rammer hele samfunnet, også skolene.

Nå har de åpnet forsiktig opp, men alt er ikke helt som før 12. mars. Uteskole annenhver dag er blitt rutine.

AV ARNE LUNDE

SAMLING I DET GRØNNE: Det blir en stor ring når andretrinnet på Lovisenlund skole skal holde korona-avstand.

– Who has got 42? spør Karin Vegge ut i flokken av 31 andreklassinger som står i en stor ring ute i en lysning i skogen. Kontaktlæreren for andretrinnet er i ferd med å samle inn postene fra 44-ordleken hvor engelskundervisning er en del av opplegget. Ringen av barn er stor fordi avstandsreglene må

følges Det blir etter hvert en vane, men det er likevel fort å glemme seg når leken tar litt av. Å holde avstand og sprite hendene er for lengst blitt en del av hverdagen, også ute i det fri.

og at været er bra, selv om det er langt fra sommertemperatur.

Matpause hører med, og vi fikk anledning til å spørre noen av barna om hvordan de opplever å være på skolen i korona-tid.

Det å ha uteskole er også blitt en vane. Både elever og lærere er glade for at det er mai måned

Var de dessuten glad da skolen åpnet igjen etter å ha vært stengt i flere uker?

Hedda Eivindson Holberg, 7 år – Det er gøy med uteskole. Vi leker mange forskjellige leker. «Gi et lite vink» er veldig gøy å leke. Å ha hjemmeskole var litt kjedelig, for jeg hadde ikke de ekte lærerne. Mamma og pappa var lærere. De var flinke.

Ella Hostad Tønnessen, 8 år – Det er ganske gøy med uteskole, men vi kan ikke være så nær hverandre, og så må vi bruke anti-bac – som stinker!

Vi har masse gøye leker; en som heter «Gi et lite vink», og 44-ord leken. Å være hjemme fra skolen i mange uker var veldig kjedelig, ja, rett og slett dritkjedelig! I begynnelsen kunne jeg ikke besøke venner, og så er det sykt kjedelig å måtte vaske hendene hele tiden.

Mathilde Strædet Skjelbred, 8 år – Det er gøy med uteskole. Vi har mange gøye leker å holde på med når vi er ute. Jeg ble glad da skolen åpnet. Det var veldig kjedelig å ikke kunne gå på skolen, men jeg hadde jo skole hjemme. Jeg kunne snakke med læreren på PC, hun heter Nuri.

Mamma hjalp meg med det som var vanskelig. Disse koronatingene er kjedelig. Hold avstand, hører vi hele tiden, og den anti-bac´en lukter vondt.

SPRITKØ: Lærer Jarl Olsen spriter hendene til Richard Tønnessen før det skal spises. Køen er lang og disiplinert.

Gabriel Ragnvald Amundsen, 8 år – Jeg leker med vennene mine når det er uteskole. Vi leker Fantasy. Jeg hadde hjemmeskole da skolen var stengt. Da snakket jeg med lærer Karin på PC. Jeg var glad da skolen begynte igjen. Det er like gøy å være inne som ute. Vi er begge deler. Jeg er flink med å bruke anti-bac.

August Wie, 7 år – Jeg liker uteskole litt dårligere enn å være inne, og så er det mye inn og ut hele tiden. Det er slitsomt. Ute er det gøy å gjemme seg i buskene. Da skolen var stengt var det litt kjedelig å bare være hjemme. Jeg måtte ha hjemmeskole med PC. Mamma og pappa var snille lærere.

Jeg fikk lov til å se på film. Det er veldig kjedelig å alltid måtte vaske hendene. Da er det bedre med anti-bac, det tar bare 10 sekunder. Jeg har noen få korona-venner som jeg kan treffe hver dag. Det er Sindre, Mio og Rasmus. De andre kan jeg bare være sammen med på fridagene.