Nv16 01 01 digital

Til daglig leder/personalansvarlig

NÆRING

- Verdiskaping i sør

Hva gjør du om du har du kjøpt «katta i sekken»?

Fra arbeidsledighet til gründervirksomhet

Lager uterom med ­betydning for folk flest

SIDE 4-5

SIDE 10-11

SIDE 20-21

NÆRING VEST-AGDER utgave 1 | Til alle offentlige og private virksomheter i Vest-Agder | Opplag 7000

Leder NÆRING Verdiskaping i sør

NÆRING er et nærings­ livsmagasin utgitt av Tvende Media med fokus på bedrifter og næringsliv på Sørlandet og i hele Agder.

Tvende Media har hoved­ kontor i Aust-Agder og består av TS-Avisen, ­Arendals ­Tidende, Lokal­avisen ­Kristiansand og Sørlands­avisen. I tillegg forestår vi ­produk­sjon av kundeaviser for flere ­ledende aktører i ­markedet hvor vi håndterer hele p ­ rosessen fra idé via grafisk utarbeidelse frem til ­produktet er levert i post­ kassene.

Daglig leder Annonseansvarlig Odd Bjørn Wenche M. Jensen Eriksen Tlf: 40 40 42 50 Tlf: 41 02 07 37

Kontakt Tvende Media AS Havnegaten 4b, Arendal Tlf 40 69 22 22

Næring i en ny tid N

æringslivet på Sørlandet står overfor store utfordringer. ­Arbeidsledigheten øker jevnt i de to agderfylkene. Med unntak av en gladmelding fra Vest-Agder i april stiger tallene i feil retning. I både Aust- og Vest-Agder er arbeidsledigheten nå på 3,8 prosent, ifølge tall fra NAV. De fleste næringsdrivende møter på utfordringer i disse dager. Det tar litt lenger tid å hale salget ut av skeptiske forbrukere og bestillingene blir kanskje færre. Samtidig skjer det mye positivt.

I dette markedet er det viktig at vi ikke stopper opp, ikke mister troen på at det er mulig å bygge noe opp fra bunn eller fortsette å utvikle den virksomheten man har. Mangfoldet i det næringsmagasinet du nå holder i hånden er et vitnesbyrd om hvor mange spennende arbeidsplasser som finnes på Sørlandet.

Vi skal også passe oss for å snakke ned markedet i for høy grad. Hard

k­ onkurranse om kronene tvinger frem nye tanker og prosesser. Noen klarer seg med stø kurs gjennom oljekrisa som rammer store deler av det norske m ­ arkedet. Noen har klare planer om hvordan krisetiden skal takles, de er klare for ­omstillinger og har tro på ­fremtiden. Noen ser kanskje nå at det vil bli ­nødvendig å tenke i nye baner i årene som kommer.

I alle tilfeller og for store og små vil dette næringsmagasinet åpne nye dører. Bla deg gjennom magasinet og bli kjent med hva næringslivet i din region kan by på. Vi står alle i samme båt og ønsker hverandre alt godt.

Wenche M. Eriksen

Layout/Grafisk utforming Arendals Tidende

Vi tilbyr utleie av arrangementutstyr til festivaler, kulturen og idretten.

2

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

post@festivalsupply.no | tlf. 468 50148/970 85673

3

NÆRING

NESTOR TAKST:

­– En faglig dyktig støttespiller

Illustrasjonsfoto: colourbox

Håndverkere leverer vanligvis et faglig godt produkt i henhold til inngåtte avtaler. Dessverre hender det også at leveranser ikke svarer til forventningene.

I slike tilfeller er det godt å ha en faglig dyktig støttespiller som Nestor Takst.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

F

irmaet er et av de største uav­ hengige takstmiljøene i Norge, og har siden 1998 tilbudt blant annet skade-, bolig-, nærings- og verditaksering.

– Vi har høy aktivitet i både Aust- og VestAgder og har også enkelte oppdrag i andre deler av landet. Både stat, fylke, kommuner, 4

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

næringsliv og private er kunder hos oss, forteller daglig leder Johan Roland.

Reklamasjonshåndtering

Takstkontoret er det største mellom Stavanger og Oslo, med kontor i både Arendal og Kristiansand.

For utenom taksering, bistår bed­ riften med reklamasjons­håndtering og

eierskifte­konflikter, samt trykktesting av bolig, og store bygg, uavhengige kontroller og boligsalgsrapporter.

– Vi har en del henvendelser direkte fra privatpersoner som er i tvil om de har kjøpt «katta i sekken». I disse tilfellene kan vi svært ofte bistå, gratis, på telefon og avklare om det er noe alvorlig eller ikke. Dersom det ikke er tilstrekkelig kan vi også tilby en

BRYTER SAMMEN: Fundamentet er i ferd med å bryte sammen.

REKLAMASJONSHÅNDERING: Nestor Takst ­reklamasjoner. Illustrasjonsfoto: colourbox

håndterer

tiden blitt skjerpet, og i henhold til offentlige forskrifter stilles det nå krav til ­dokumentasjon og kontroll av lufttettheten.

– Dersom bygget ikke er tett nok kan man lokalisere lekkasjene ved hjelp av termografi, forteller Roland som selv er en av landets mest erfarne termografører og trykktestere.

Uansett hvor godt en prøver å sikre seg, kan det oppstå ulike skader på boliger og andre bygg. På vegne av alle forsikringsselskapene håndterer Nestor Takst flere hundre skader på Sørlandet årlig. Fra de helt minste, til skadebeløp på flere millioner kroner.

Bred spisskompetanse

Ettersom takstfirmaet ikke er knyttet til banker, forsikringsselskaper, byggmestre, utbyggere eller entreprenører, og derav er en uavhengig og objektiv aktør, er de godt ettertraktet.

FORSKYVNING: Med årsak i setninger i grunnen, og forskyvninger i hele bygnings­ kroppen er det oppstått en solid sprekk i gulvet.

enkel befaring, på inntil en time på stedet, forteller Roland.

Objektiv vurdering

Tilsvarende problemstilling kan oppstå om en kjøper brukt bolig, hvor man oppdager at boligen er i langt dårligere stand enn man regnet med.

– Vi gjør en objektiv vurdering av arbeidet som er gjort, opp mot gjeldende forskrifter, avtaler, eller en normalt god stand. Vurderingen danner da grunnlag for ­ eventuelt reklamasjonskrav mot

håndverker eller om betaling bør holdes tilbake, sier Roland.

– Det kan ofte være på bad og våtrom.

Disse rommene kan fremstå veldig pene på overflaten fordi selger nylig har pusset opp, men dersom det er benyttet ufaglært arbeidskraft er det risiko for skjulte feil eller mangler, og vi teller skadekostnader i hundre­tuseners-klassen, sier Roland.

Erfaren termograf

Siden 1981 har det vært offisielle krav til lufttetthet i bygg. Kravene har med

– Nestor brukes som et begrep for den eldste og mest erfarne i en gruppe. Vi syntes navnet passet godt for et fagmiljø med over 100 års samlet erfaring innen takst og byggfag, smiler Roland, og fortsetter: – Navnet gir oss en tydelig forpliktelse og mye å strekke oss mot i tiden fremover. Vi er per i dag seks takstmenn i Kristiansand og to i Arendal. Når vi er så mange får vi en bred spisskompetanse på alle mulige problemer på hus og bygg.

Verditaksering

De fleste forbinder takstmannen med en som går rundt med tommestokk og notatblokk, og beregner eiendommens markedsverdi, men Nestor Takst sin ­kompetanse strekker seg langt videre enn det. Roland referer til flere oppdrag innenfor taksering av bedrifters eiendeler i forbindelse med eierskifte eller fusjoner, innbo i forbindelse med arv eller overtagelse, med mer.

5

Nils Richard Mæland Tlf. 91 70 14 21

6

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

NORGES STØRSTE UTVALG AV 4x4 OG AUTOMATGIR NORGES SIKRESTE BILER X4 SYSTEM

2015 Hyundai I30 Aut/CRDi stv....................................

DEMO

289.000,-

2014 Hyundai Ix35 automat 4wd. Demo...................

8 000 km

379 000,-

2013 Honda CR-V Executive Automatgir 4WD ....... 72 000 km

379.000,-

NÆRING PRESENTERER:

T O SLETTEBØE AS - En enklere arbeidsdag T O Slettebøe AS

T O Slettebøe maskinforretning i Kristiansand har levert maskiner, utstyr og forbruksmateriell til industrien siden 1942. Hele vårt varesortiment tilpasses og utvikler seg i takt med behov og etterspørsel fra industrien og vi representerer verdens ledende produsenter i vårt nærmarked. Vår fellesnevner er at vi leverer den kvaliteten din bedrift har behov for!

Vi har egne avdelinger innenfor mekanisk verksted, brann og sikkerhetstjenester hvor vi tilbyr våre tjenester til hele Aust og Vest Agder.

Skulle det være behov for våre varer eller tjenester utenom våre åpningstider, har vi 24 t vakttelefon og egen nettbutikk for våre bedriftskunder.

T O Slettebøe AS avd. Skog & Hage I 2014 kjøpte T O Slettebøe AS virksomheten Skog & Hage i Kristiansand og fusjonerte dette firmaet inn i T O Slettebøe som en egen avdeling med eget utsalgssted. Skog & Hage Kristiansand ble etablert i 1948, den gang som en Jobu forretning med fokus på motorsager, gressklippere og tilbehør.

Forretningen har utviklet og tilpasset seg gjennom årene og kan i dag tilby alt innenfor « skog & hage» relaterte produkter. Vi har eget serviceverksted hvor vi utfører service og reparasjoner for våre kunder, samt egen nettbutikk hvor kundene selv kan søke å bestille de varene de måtte ha behov for.

38 12 91 00

post@sletteboe.no

www.sletteboe.no

Skibåsen 38, 4636 Kristiansand

38 17 80 60

post@skogoghage.no

www.skogoghage.no

Stemmane 1A, 4636 Kristiansand

7

NÆRING

Slukningstørste spesialister

SLOKKEANLEGGSEKSPERTER: Rune Ramselien og Arnstein Fedøy har over 25 års erfaring i bransjen. Foto: Elin Gjeruldsen

For at et slokkeanlegg skal fungere kreves det et samspill mellom eier og eiers representant i forhold til regelmessig ettersyn, kontroll og vedlikehold. Slokkesystemer AS bistår mer enn gjerne.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

B

edriften har over 25 års erfaring i bransjen, og ­spesialiserer seg på å veilede til riktig bruk i forhold til regler og standarder når spesifikasjon for slokke­anlegg skal utarbeides.

– Hele vår grunnide er at vi skal ­presentere den beste løsningen for kunden. Mange mener at det enten er sprinkler eller vanntåke som er svaret på branntekniske utfordringer, men det er 8

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

ikke sant, mener daglig leder Arnstein Fedøy, og fortsetter: – Det er verken sprinkler eller vanntåke som er løsningen på alt, men det i ­kombinasjon med andre ting kan være en god løsning.

Større rammeavtaler

For utenom prosjektering, satser det Søgnebaserte firmaet på kontroll

og vedlikehold av automatiserte slokkeanlegg, både sprinkel- og vanntåkeløsninger.

– I dag er det slik at alle som har et automatisk slokkeanlegg har krav om årlig kontroll og vedlikehold for å forhindre at slokkesystemet ikke fungerer ved et eventuelt branntilløp. Det hjelper jo lite å ha et slokkeanlegg installert hvis det ikke funker, sier Fedøy.

I tillegg utfører firmaet tredje­parts kontroll på nye sprinkleranlegg, noe som innebærer kontroll på ­prosjektering før installasjon, kontroll av utførelse i byggeperioden og slutt­kontroll av FDVdokumentasjon før overlevering.

– De siste årene har vi signert flere større rammeavtaler, noe som gjør at vi kan ha en daglig drift. Det gjør at vi har muligheten til å betjene kundene våre på best mulig måte, og det er hyggelig, forteller Fedøy.

– Brannmann på vakt

Et slokkeanlegg består av rørsystemer som bringer vann til sprinkel- eller vann­ tåkehoder som er strategisk plassert rundt om i bygget. Når glass­bulben i hodet blir ødelagt grunnet varmeøkning over fastsatt temperatur­grense, vil vann i form av store eller små dråper bli påført i det området hodet dekker. Vannet vil kjøle ned branngassen og gjøre det brennbare materialet vått, slik at det i praksis blir ubrennbart.

– Ved å plassere dyser som reagerer individuelt på varme rundt i et bygg har man i praksis en brannmann på vakt 24 i døgnet, 365 dager i året, sier Fedøy.

Et vanntåkeanlegg er basert på mye av samme teknologi som sprinkler, med dyser, rør og sentral forteller Fedøy.

– Forskjellen mellom de to systemene er at vanntåke består av mindre vanndråper som fordamper raskere, og som vil angripe brannen fra flere kanter.

Vanntåke vil både kjøle ned branngassen, samt fortrenge oksygenet når vannet ekspandere 1600 ganger fra vann til gass, forteller han og legger til at det finnes

SLOKKESYSTEMER: Slokkesystemer AS spesialiserer seg på både vanntåke- og sprinkelanlegg. Foto: Elin Gjeruldsen

både lavtrykk- og høytrykksanlegg med vanntåke.

Hva skal man velge?

Fedøy forteller at det er flere ting som avgjør om man bør velge et sprinkel- eller et vanntåkeanlegg.

– Det er flere faktorer som avgjør om man bør velge vanntåke eller sprinkler.

Noen ganger har kunden et ønske eller en preferanse, mens andre ganger ser vi på hva det finnes av vann og trykk inn til bygget, sier han.

Ofte kan det være mer lønnsomt å sette inn en pumpe, enn å legge inn helt nytt vanninnlegg.

Eksempelvis har Gimle Gård i Kristiansand installert et høytrykks

vanntåkeanlegg på grunn av at det er mye sensitivt utstyr, og gamle gjenstander, som man ønsker å ta vare på i størst mulig grad ved en eventuell brann.

I omsorgsboliger brukes det ofte et lavtrykks vanntåkeanlegg, ettersom et sprinkelanlegg vil pøse ut mye vann og da vil det ta lang tid å få omsorgssenteret tilbake til normal drift.

– I tillegg er det av og til noen som med vilje, eller uten vilje, ødelegger glass­ bulbene slik at anlegget utløses. Da er det mye greiere å kunne bare dra kluten over gulvet, og tappe ett par liter, enn disse sprinkleranleggene som ikke skal stå på i så altfor mange minutter før det blir fryktelig vått, sier Fedøy.

-Når du trenger kompetanse!

Slokkesystemer AS (tidl. Kontrollpartner AS) prosjekterer alle typer slokkeanlegg - over hele landet. Vi kan lage slokkestrategi, anbuds-dokumenter, lede anskaffelsesprosessen (inkludert å legge dette på Doffin) tegne og beregne sprinkel, vanntåke eller inergen-anlegget og å være byggherres representant under anleggsperioden.

Slokkesystemer AS utfører årlig kontroll og vedlikehold av slokke-anleggene til en rekke kunder. Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen og Hå kommuner er noen av dem. I tillegg utfører vi en rekke 3. parts kontroller av nye anlegg.

Slokkesystemer AS driver rådgivnings-virksomhet og sitter på spesialkompetanse som gjør at når spesifikasjon for slokke-anlegg skal skrives, kan vi veilede mot riktig bruk og riktig underlag i forhold til regler og standarder.

Rådhusveien 35, 4640 Søgne Mail: post@slokkesystemer.as Mobil: 45 63 66 88 www.slokkesystemer.as

9

SPESIALLAGD: Suksessgründer Sopita Topland foran sin spesiallagde salgsvogn levert av Business on Wheels.

Alle foto: Elin Søisdal Gjeruldsen

Fra arbeids-­ ledighet til gründervirksomhet Mange innvandrere havner utenfor arbeidslivet når de kommer til Norge. Sopita Topland var en av dem. Nå har hun millionomsetning og sysselsetter flere ansatte.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

I

hjemlandet drev Sopita egen restaurant og butikk, men i likhet med mange innvandrerkvinner havnet hun utenfor arbeidslivet da hun kom til Norge og giftet seg.

min om å starte min egen bedrift, smiler ­Sopita som nå driver Sopitas Thaimat fra en spesial­designet salgsvogn fra Business On Wheels i Vennesla sentrum.

Oppfylte drømmen

På to år har salgsvognen blitt et av ­kommunens mest populære ­spisesteder.

Sopita tror den oppsiktsvekkende og ­moderne matvognen har mye av skylden.

– Jeg er veldig fornøyd med designet.

Salgsvognen ­vekker oppsikt, og mange kommer bort for å se på vogna før de ­bestemmer seg for å kjøpe mat, sier Sopita.

Salgsvognen er utarbeidet av Business On Wheels, en stor­leverandør av salgsvogner i Norge. Bedriften tegner, bygger og innreder alle typer unike og moderne salgsvogner etter ­kundens meny og ønske. Vognene spesialbygges for å ­gjenspeile ­bedriftens identitet, og referanselista til Kristiansandsfirmaet inneholder flere kjente navn som

Gjennom kvalifiseringsprogrammet Jobbsjansen i hjemkommunen Vennesla fikk Sopita en ny sjanse. Jobbsjansen, som er spesielt myntet på hjemmeværende innvandrere mellom 18 og 55 år, har som mål at programdeltakerne skal få varig tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpne.

Programmet er et samarbeid mellom ­Vennesla voksenopplæringssenter og NAV, og det statlige prosjektet er delvis sponset av Inkluderings- og Mangfoldsdirektoratet.

– Da jeg gikk på voksenopplæringen i Vennesla fikk jeg god hjelp av NAV ­gjennom Jobbsjansen til å oppfylle drømmen 10

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

Vekker oppsikt

Grilstad, Coca-Cola, Orkla Foods, ASKO, Bø i Sommerland og Pizzabakeren.

– Bli en vinner og ha en salgsvogn som kundene husker og finner, oppfordrer Mette Becker, daglig leder i Business On Wheels.

– Voldsomt potensiale

Mobile salgsvogner har lenge vært et fenomen i statene og har på kort tid vokst seg til den fjerde største vekstbransjen i USA. Becker forteller at det er mange årsaker til at fenomenet har slått an.

– Etablering av mobile forretninger er langt rimeligere og det er et enklere regelverk rundt oppstart, etablering og drift enn ved for eksempel oppstart i et kjøpesenter eller i annen form for forretnings­eiendom. Det er i tillegg lite risikabelt å investere i en salgsvogn, da den enkelt kan selges videre om ønskelig, sier hun.

Becker forteller at salgsvogner har et voldsomt potensiale, og dersom de som driver er flinke kan de tjene gode penger.

Det bekrefter Sopita.

– Da jeg startet opp fikk jeg låneavtale med banken med en nedbetalingsramme på fem år. Nå har det gått to år siden jeg startet opp, og nesten alt er nedbetalt, smiler hun.

Går du med en gründer i magen?

Da kan det være en god ide å se nærmere på muligheten for å starte egen bedrift.

Bli din egen sjef, legg opp hverdagen slik du selv ønsker. Det er enkelt å starte og det eneste du trenger er en god idé. Kanskje du til og med skaper nye stillinger for andre som er på jakt etter ny jobb.

har mange gode ideer og hjelper deg på dagen Vi bygger ikke fabrikker, men hundrevis av små butikker

Spesialbygde salgsvogner Det er viktig at din salgsvogn er unik, særegen og effektiv!

Bygget for å tiltrekke seg kunder.

Vi bygger etter dine behov Business on wheels tegner, bygger og innreder alle typer unike og moderne salgsvogner.

Lav investering høy inntjening Vi tilpasser størrelser, utseende og design etter kundens ønske.

Business On Wheels AS | Stålveien 15, 4629 Kristiansand Tlf.: 906 02 071 - Epost: post@businessonwheels.no Web: www.businessonwheels.no | Facebook: www.facebook.com/businessonwheels | Finn: www.finn.no/butikk/onwheels 11

NÆRING

Over og under vann hele året Midtstøl Sjø har lang erfaring innen utarbeidelse og vedlikehold av alle typer betong, naust, båtbuer, moringer, samt mudring og transport.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

– Vi utfører oppdrag langs hele kysten, men hovedsakelig på Sørlandskysten.

Vi tar totalentreprise fra søknader og byggetegninger til vedlikehold og ­reparasjoner, forteller daglig leder Søren Aanonsen.

Entreprenørarbeid i skjærgården

TOTALENTREPRISE: Søren Aanonsen og de andre ansatte i Midtstøl Sjø tar totalentreprise fra søknad og byggetegninger til vedlikehold og reparasjoner.

Foto: Elin S. Gjeruldsen

12

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

Bedriften holder til på Vindholmen utenfor Arendal, og har flere store lektere med kraner, arbeidsbåter, flåter og mindre lektere. Totalt arbeider fem mann i firmaet.

– I tillegg har vi en del samarbeids­ partnere som gjør at vi kan påta oss alt mulig av arbeid i forbindelse med brygger og entreprenørarbeid i skjærgården, sier Aanonsen.

Han forteller at bedriften tok over utstyr og bemanning etter at Roland AS for fem år siden opphørte og ble lagt ned.

Siden har det godt slag i slag for sjøentreprenørene.

– Vi har vært heldige og jobbet med dette i fem år uten å ha hatt en eneste dag opphold på grunn av vær og vind, smiler han.

Høy fokus på kvalitet

Bedriften bringer blant annet byggevarer til byggmestere som skal ut å lage hytter på holmer og skjær, eller byggevarer til folk som skal reparere hyttene sine ved sjøen.

– Vi har minigraver og minihjullaster som kan kjøres ut og gjøre jobben på holmer og skjær. I tillegg borer vi under vann og sprenger vekk undervanns­ skjær som folk ønsker å få vekk, forteller sjøentreprenøren. Han forteller at når det kommer til byggverk i sjøen er det viktig å velge riktige materialer og ha høy kvalitet slik at byggverket skal kunne stå i flere år med is, vær og vind.

– Vi har høy fokus på kvalitet da sjøen kan være ekstremt krevende.

Trematerialer og metaller i sjøen er en helt annen verden enn det å jobbe på land. Å blande forskjellige metaller i sjøen kan få katastrofale følger for et byggverk da materialene kan forsvinne på et øyeblikk og det ene metallet kan spise det andre. Kvalitet på ­materialer og arbeid i sjøen er utrolig viktig, ­poengterer han.

SPISSKOMPETANSE: Bedriften har spisskompetanse innen havneanlegg og bryggeanlegg.

Leverandører av skjellstrand

Midtstøl Sjø er dessuten en av få leverandører av skjellstrand, som består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer, i distriktet.

Aanonsen forteller at skjellstrand er godt egnet til kalking av jorder og vassdrag.

– Til forskjell fra vanlig kalk blir skjellsanden liggende lenger og løser seg opp saktere, noe som gir høy kalkverdi.

I jordbruk brukes skjellsanden som et godt supplement til fjærfe og som et fôr-tilskudd for å sikre skjelettbygging og spesielt til å styrke eggeskall hos høner, forklarer Aanonsen og legger til at skjellsand også er godt egnet på en badestrand fordi den er god å gå på, pen å se på og har en rensende effekt på vannet.

I og med at skjellstranden hentes og deretter spres på jordene med det utstyret bøndene har tilgjengelig, er det ofte et rimeligere alternativ enn vanlig kalk. Mange benytter denne typen kalk i vassdrag for å få friskmeldt sure vann.

– Skjellstrand kan også brukes i bekker og slikt for å få fisken til å trives bedre, opplyser Aanonsen avslutningsvis.

SJØENTREPRENØRER: Ruben og Søren Aanonsen har lang erfaring innen utarbeidelse og vedlikehold av alle typer betong, naust, båtbuer, moringer, samt mudring og transport.

Foto: Elin S. Gjeruldsen

HELE SØRLANDET: Mitstøl Sjø utfører oppdrag langs hele kysten – men hovedsakelig på Sørlandskysten.

13

NÆRING

Sørlandets smarteste strømbrukere

VINNERE: Direktør Peder Syrdalen i ASKO Agder (til venstre) og ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal mottok Sørlandets Energipris for hhv beste private og offentlige virksomhet. Direktør i LOS AS, Anders Gaudestad gratulerer. Alle foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Arendal kommune og Asko Agder gikk til topps i konkurransen Sørlandets Energipris. Begge har spart store beløp på smart strømbruk.

B

ak Sørlandets Energipris står LOS Energy, som ønsker å hedre dem som bruker strøm på en mer effektiv måte og som er gode til å dele sine erfaringer med andre. I mai ble prisene

14

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

delt ut for andre år på rad.

Dedikert gruppe

Arendal kommune vant i kategorien offentlig i konkurranse mot Kristiansand

kommune og Lillesand kommune.

Sistnevnte vant prisen i fjor.

– Arendal har over tid jobbet strategisk og målrettet med energiledelse, med ­imponerende resultater, sier juryformann

STOLT ORDFØRER: Ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal takker for Sørlandets Energipris.

I bildet er også de to andre nominerte virksomhetene. Fra vestre: Geir Nordstokkå, drifts­ teknikker i Kristiansand kommune, og Odd Steindal, enhetsleder bygg og eiendom i Lillesand kommune.

i Arendal Eiendom KF, setter stor pris på seieren i Sørlandets Energipris. Han er glad for at kommunen får så positive tilbake­ meldinger på innsatsen.

– Dette er resultater av lang tids arbeid, og alle ansatte i Arendal Eiendom KF har jobbet mot de samme målene. Det er hyggelig å se at det blir lagt merke til og at kommunen får et såpass positivt fokus, sier Bollmann Pedersen.

Innovativ tankegang

Anders Gaudestad i LOS AS. Til tross for at bygningsmassen har blitt større, har strømforbruk i kilowattime per kvadrat gått ned. De beste energisparetiltakene Arendal Eiendom har gjennomført har gitt en besparelse på hele 30 prosent.

– Juryen likte spesielt godt at Arendal Eiendom har en dedikert gruppe som har ansvar for energistyring av byggene og gjennomføringen av prosjekter, sier Gaudestad.

Jarl Bollmann Pedersen, ingeniør og prosjekt­leder for satsingen på energiledelse

ASKO Agder, som er en del av Norges­ Gruppen, vant i kategorien bedrift. De har en langsiktig ambisjon om å bli klima­nøytral og jobber k­ ontinuerlig med energibesparende tiltak. Nå satser konsernet også i økende grad på for­ nybar energiproduksjon.

– ASKO Agder setter Sørlandet på ­kartet med landets største solcelle­ anlegg på taket. Det er også godt å se at lokale produsenter og selskaper går i bresjen for totalinstallasjonen på solcelle­anlegget, sier Anders G ­ audestad i LOS. Juryen synes også at ASKO Agder har en veldig interessant og innovativ forretnings­tankegang knyttet til ­energi og energisparing.

Peder Syrdalen, administrerende ­direktør i ASKO Agder, setter stor pris på anerkjennelsen. Han mener flere bør satse på energiledelse.

– Jeg tror de aller fleste b ­ edrifter vil oppleve en besparelse med en gang ledelsen tar dette alvorlig, sier Syrdalen, som ikke skal hvile på laur­ bærene.

– Nå skal vi satse enda mer for å op­ pnå våre mål om å bli klimanøytral, sier han.

De to andre nominerte i k­ ategorien bedrift var Eramet Kvinesdal og ­Sørlandsbadet. I 2015 vant GE Health­ care.

Økende interesse

Anders Gaudestad i LOS er glad for den økende interessen for energisparing.

– Både bedrifter og det offentlige går glipp av store summer som de kunne spart på energitiltak. Jeg håper Sørlandets Energipris kan inspirere flere til å satse på energisparing og energiledelse. En viktig del av dette arbeidet er å dele mer av de gode erfaringene som allerede er gjort, sier LOS-sjefen.

Juryen i Sørlandets Energipris 2016 har bestått av Linda Rabbe Haugen, energi­ rådgiver i Rejlers, Torstein Thorsen Ekern, prosjektleder i Klimapartnere Agder, Helene Falch Fladmark, daglig leder i Eyde-klyngen og Anders Gaudestad, administrerende direktør i LOS AS. 15

NÆRING

Smakfull overtidsmat fra Lumber Et vanskelig jobbmarked gjorde at Kjell Inge Andersen startet for seg selv. Det har han ikke angret på. Nå fokuserer cateringsselskapet Kjell Inge’s Mat på å lage god, sunn mat til en god pris på Lumber i Kristiansand.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

– Jeg har alltid drømt om å starte noe selv, og jeg elsker å lage deilig mat til fornøyde kunder. Tidligere har jeg arbeidet som kokk offshore, på institusjon, hotell og restaurant. Det er et umettelig marked – alle må jo ha mat, smiler han.

Smakfull mat

Andersen har bred erfaring fra nærmere tjue år i matbransjen. Tidligere har han arbeidet på Spiseriet i Marvika, samt som kokk på søndagsbufeene hos Blå 16

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

Kors i Kristiansand. Gjennom cateringsselskapet tilbyr han både catering og take-away.

– Vi kan lage koldtbord, snitter, tapas og middager som lammestek, oksestek, svinestek , viltmeny, supper, gryteretter og fiskemiddager, forteller innehaver og kokk Kjell Inge Andersen.

Kundene er alt fra leger, sykepleiere, bostedsløse, filmindustri, skoler, ­bedrifter, private og kongelige.

– Vi lager alt fra julegrøt til treretters

bryllupsmiddag, sier ­Andersen før han fortsetter: – Konseptet er at en skal bli mett uten å bli flådd, samtidig som at maten smaker.

Tradisjonsrik mat

Bedriften leverer catering både på koldtbord, tapas, middag, lunsjmeny og julemat.

– Tapas er veldig populært for tiden.

Det består av en rekke r­ etter som blir

satt sammen til en m ­ angfoldig smaksopp­levelse. Den har solgt til barnedåp, ­konfirmasjon, geb­ ursdag, venners venner fester, jubileer, med mer. I og med at tapas inneholder flere utvalgte småretter, finner alle noe de liker, forteller Andersen.

Catering på middag er ofte tradis­ jonelle middager som lamme-, okse-, svinestek, eller fiske­ middager med grønnsaker som tilbehør.

– Tilbehøret er fløtegratinerte poteter, urtemarinerte amandine­ poteter, kokt potet, hasselbakt potet og hjemmelaget potetmos.

Stekte båtpoteter kan også v­ elges til middag, men er mest bruk til tapas, sier matentusiasten og legger til at når det kommer til julemat så kan den lages i flere varianter, enten som tradisjonell julemat eller en av kokkens egen­ komponerte koldtbord eller jule­ tapas.

– Prøver å tenke sunnhet

For halvannet år siden valgte Kjell Inge å åpne opp for takeaway. Menyen forandres hver dag, og postes på bedriftens Facebook-side.

– Det begynte som et prøvepros­ jekt, men har blitt så godt mot­ tatt at vi nå holder oppe fire timer fra mandag til fredag, i tillegg til søndag. Mange bedrifter har faste avtaler hos oss og de forteller at de er glade for at det tilbys potetmid­ dager her på Lumber, til variasjon fra typisk ferdigmatkjeder , sier Andersen og presiserer at at han er opptatt av å lage sunn mat.

– Vi er veldig bevisst på råva­ renes salt- og fettinnhold, og prøver å tenke sunnhet. Det er mange som er allergiske og som ikke tåler gluten, for eksempel. I tillegg bruker vi rapsolje som er mer mettet fettsyre så det ikke legger seg i blodårene og tetter det. Palmeolje, for eksempel, er forbudt på vårt kjøkken.

17

18

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

NÆRING

Nye tanker møter g ­ amle tradisjoner i turist­byen Flekkefjord Fokus på samarbeid og kreativitet skal bidra til at ­Flekkefjord blir en stadig bedre by å bo i og å besøke.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

Selskpaet Smaabyen­Flekkefjord AS er et samarbeids­prosjekt mellom nærmere 140 bedrifter i Flekkefjord og Flekkefjord kommune.

– De neste tre-fem årene vil vi ­fokusere på å videreutvikle våre fire turistfyrtårn; Jettergrytene på Brufjell, Flekkefjordbanen, Hidra og Hollenderbyen med fokus på høy opplevelsesfaktor for ­turisten og næringsgrunnlag for bedriftene knyttet til fyrtårnene, forteller daglig leder i Smaabyen, Frode Johannessen.

Hollenderbyen

I 2015 ble Gamlebyen i Flekkefjord ­omgjort til et utendørs galleri for gatekunst der nye tanker møter ­gamle tradisjoner, og hvor besøkende kan nyte spennende samtids­ kunst i en av de best bevarte trehusbebyggelsene på ­Sørlandet.

– Prosjektet omfatter blant annet utsmykking av større og mindre fasader innen gatekunst. Hvert år introduserer vi nye verk og kunstnere som er med og beriker denne vakre bydelen, forteller Johannessen.

Hvert år arrangerer Smaabyen bakgårdsfest midt i hjertet av Hollenderbyen. Her møtes interesserte for å holde seg oppdatert på utviklingen av prosjektet og utveksle idéer. Det blir også lystig musikk og gatemat.

– Dette er også en fin anledning for oss i Smaabyen å få tilbakemeldinger

på de prosjektene som er iverksatt eller ­gjennomført, sier Johannessen.

Trivsel i høysetet

Kommunen har de siste årene sett en voldsom økning på de fire turistfyrtårnene, samt kulturlivet i sentrum. I siste periode­ måling hadde sentrums­kjernen den høyeste økningen over handelstallene i regionen.

– Det viser at det er mange som er ­interessert i Flekkefjord som besøksby.

Aller viktigst er å få de som bor her til å trives. Hvis de trives er de ofte flotte ambassadører, og den koblingen tror vi er ­viktig for å få en innovativ og vel­ fungerende stedsutvikling i Flekkefjord, sier Johannesen og fortsetter: – Samarbeid og kreativitet er de ­viktigste kriteriene for å lykkes med våre prosjekter. Ved å stadig iverksette og utvikle nye prosjekter, samt skape ­synergier og samarbeid som bidrar til utvikling ­innen turisme, næring og stedsutvikling, håper vi at vi kan oppnå nettopp dette.

Åpner gründer-laboratorium

Flekkefjord er også en av kommunene som er opptatt av det regionale ­samarbeidet «Blå vekst» innen marine og maritim næring.

– Akkurat nå arbeider vi for å få til en a ­kvatisk test-laboratorium hvor en kan teste ut forskjellige oppdrett, ­eksempelvis rekeoppdrett og sjøpølse, ­forteller ­Johannessen og understreker at

k­ ommunen også har mange gode, solide bedrifter innen tradisjonell industri, og som bidrar med verdifulle arbeids­plasser.

Så langt har flere innovative bedrifter ­innen havbruk og fiskeri knyttet tilhørs­ sted i kystkommunen.

– Eksempelvis har vi en bedrift som arbeider med tareoppdrett. Det er en fremtids­næring med et stort potensiale innen alt fra hudpleie, næring til laks og mat til mennesker, sier Johannessen.

19

NÆRING

Uterom med betydning for folk flest Markedsledende i Norge innen trafikksikkerhetsmateriell, og betydelig aktør innen utemiljø- og avsperringsprodukter, Euroskilt AS, lager uterom med betydning for folk flest.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

V

år sterke drivkraft er å skape offentlige uterom det er godt å være i, og det å kunne levere bestandige og funksjonelle løsninger er en viktig del av vår bedriftskultur, sier 20

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

avdelingsleder i Agder og Telemark, Erling Thorsø.

En viktig bidragsyter

Bedriften, som har hovedkontor i

Kristiansand, leverer møbler til ­offentlige og private uterom, og er i dag en ledende leverandør av sykkelparkeringer og møblering til kollektivprosjekter i Norden. Løsningene er av høy kvalitet

og god design, med kjente merkenavn som Publicus og Løv fra Vik Ørsta.

– På tross av at firmanavnet ­leverer vi mye mer enn skilt, eksempelvis bord, syk­ kelstativ, benker, avsperring, og rekkverk, forteller avdelingslederen og legger til at firmaet også leverer egenproduserte sykkeloverdekninger, leskur, terminal­ innredninger og avfallsbeholdere.

Euroskilt har en tung referanseliste og har utarbeidet uterom i både Arendal og Kristiansand, deriblant de nye, rustfrie benkene på Torvet i Arendal.

– Våre bord og benker er designet med tanke på de som skal sitte på ­benken, så kvalitet og funksjonalitet står i høysetet, og vi har mange friske og spennende møbler å tilby, sier Thorsø.

Installert over hele verden

For utenom det nye tilskuddet til uterommet på Torvet, har Euroskilt levert de grønne sykkelstativene utformet som biler i Østre gate i Arendal.

– I tillegg til de mer tradisjonelle sykkel­ stativene har vi dette sykkel­ stativet, som er en kraftig kontur av en bil, som formidler et seriøst budskap på en humoristisk måte, forteller Thorsø før han fortsetter: – Hver enhet passer inn i en standard parkingsplass, og fungerer som en barriere som beskytter de parkerte syklene. Dette produktet har blitt ­installert i storbyer over hele verden, og er populært både til parkering på gaten og til midlertidig parkering ved tilstelninger.

Thorsø mener at det er viktig å velge godt utformede sykkelstativer til å ta hånd om syklene så de står sikkert og ordentlig, især siden enhver sykkeltur starter og ender med en parkert sykkel.

– Vårt mest solgte sykkelstativ, Publicus, innfrir både estetiske og ­ funksjonelle krav. I den enkle formen

får syklene nødvendig støtte, og man får låst både hjul og ramme til stativet slik at sykkelen står trygt, sier han.

Beregnet på røff bruk

Utenfor Hennig Olsen Is i Kristiansand står et innebygd sykkelhus med adgangs­ kontroll levert av Euroskilt. Bedriften har også levert tellemaskin for syklister ved innfarten til Kristiansand.

– Skjermen på telleren gjør det synlig for alle hvor mange ganger syklister i begge retninger kjører forbi på stedet.

Det vises både tall for døgnet og årets trafikk til dags dato, samt dato og tid. Det er også mulig å vise annen informasjon på de variable tavlene, for eksempel ­temperatur, nedbørsmengde, forurensing eller innbyggerinformasjon, sier Thorsø og legger til at kommunen kan hente ut data fortløpende og bruke dette videre i statistikker.

Euroskilt sine produkter er beregnet på røff bruk i mange år, og følger gjeldende norske sikkerhetsregler.

– Dette gjør oss til en viktig bidragsyter på en rekke områder med betydning for folk flest. Våre fagansvarlige jobber tett opp mot kundene for å finne optimale løsninger som ivaretar både kvalitet og pris, sier Thorsø.

Fakta • Bedriften ble etablert i 1985, og har i dag cirka 140 ansatte fordelt på 13 avdelinger. Produktspekteret er rettet mot trafikksikkerhet og utemiljø, og består av; varslings­utstyr for veg­ arbeid, midlertidig rekkverk i stål for vegarbeid, støtputer for rekkverk, midtdelere samt trafikkskilt med godkjente skiltmaster for påkjøring.

• Bedriften er eneleverandør i Norge på utstyr fra Vik Ørsta, Veksø, mmcitè, Cyclehoop, Velopa og Smekab.

Dette gjelder utstyr som blant annet sykkelstativ, benker og bord, avfall­ skurver, sykkeloverdekninger, leskur, bommer, gjerder, rekkverk og porter.

• Euroskilt er ISO-sertifisert, noe som innebærer at ­selskapets systemer og ­prosesser for oppfølging av kvalitet er ­gjennomgått og godkjent i henhold til kravenei ISO 9001:2008. Dette betyr at bedriftens prosesser og styrings­ system følges opp regelmessig gjennom interne og eksterne revis­ joner i henhold til standardens krav til kontinuerlig forbedring.

21

22

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

at peria s b e l m e lori d volor qua lo dolu ctotae do id quian e nit e ratur sum sum que c olorieliq e xersp ptate ditate l o q o mnis hocta u r olupt sto corem uo volup e e i s m m re es m t in por nec ta is r cima oluptas a aximil es in auce be fecre, vid u incturere est, officim tem id tios prehe rror re ex as eum sul ro p t ebit e n p quas x imaios s re pos e to Que r urobse f ocre sse xpeli imus ma liquiae ande lam volor or aut et m e s r r i u e , C co ntu e st, so b gn lle o u r ro m ctuid nsuam m rvisses re eium st, sumen m sus, sim es de m rerro exer uscieni st ihicab od qu sda dolo lupidunt, i o c iur? ferfer olor sside t conse derum u int i e d s sint erepr ere, q s, num c hae, nos um n ore, c m iq otate nullora t u r e n orpo to tem no faceart sideomonimu uam, sim assitias volup eaqu tinum depe amquam es pes eo rrum at. bitt, roe olupt s tiae t a illam q s p r u q o f e o u m m d ctus?

Vid m it; ho e is ma si loita cons mo- t s aute exe rum et u at hica q o u atia c ntotatB l a i e t e e . d r s q m u i untur em p cula tint m nemu ue nt au dolum restia ullatu d ec u ? e t s o t e Qu qui c , caed e. dit la rs quam cid m Solor ventus. onsu tes e debis t , tor a Am untiis iatibusaxim untion co i c d o l a torte inte ndie ute d c aio rr u que p quate e venemp olupt udio quas ipsam sulti r aut atia n tintia n i oria c s qui dol mq e m r a e e e t r a p o st, qu nis xerfe o ur au e bo u ullup tiur, i id qu r diem bliquam moera ce n v tia ni reus e liqu rers perum et ped ut comn ovitatqu tatus, ea c i r . p hil et e A r sdis so aessit ad i i e h d t; in t quat t omn ias ra abeff us et ere, n is vol nons entiis lupta er he ipsa r t i e e v s o e t , n e s o q e d q n d s u t d v m uis quo t tem n ic i olori dolo te no rumenic elicau ci et qu e la cupta oluptiam a onsed te nis so pit pro e Sum ae rs u i q s l i u n u enim t arcitio t nescius t i i t n p i i a i m s tur, im no derum istare ulum teri t Catum t; tur au inimu olu p em a i, con s c d e h o b t n t e em fu ut od issi ta sc ita atiori hil lu dis d sequi stion inp r m et gra ductu co nsi tet o t m g p i l a a t a u u a . c s n p c n i q , s c c u q u , t s q ui uptu atas u mr ipis mr late v mint venar ertiae tan uonfesti u olum d quis et p idi omniomni es earum r veru e dolupic mi, solor te im i n a r e t m o m e ipsum um s henih ptibissit quere s? Cerei sa re nihil v ilin pe que s di rer u q , i n e r a l hem tec uae p in eiu t e test, na ut m tis su opor um depo m lorpo m, simpe ntet p to beaqui o et dolum ndi fac a audis erum que nt maxim tota re t i a i ro s dem e r l a i aeria pieni ta ne tis id o autat atium nia? ilin m diis ad scris, c nihili poru m s d e t e e O duc antu tri um cum vid tis m acera us minu qui omn bi- C qui atude mortem cae, omno o- rid e nes lparit imus lesec magnis vo am rum mosanto r? et omni h tu eario lu q nimu dienteru vil veniq ns . Ucia bea n quibus d illaudis con ignim ri consequ - Ulpa uamus. ui se, m oc s vica ollup derna um q m vo rcim i a deb u s p s t e r t h l u r t i a o but ur stea diis ost excer e t nt.

- at ite ni ipsan umqu s usam repernat cus plitat t.

L. An qua cultu e horae au e, i u e e ma g Undi e um a m s nat r t d t di ne remq accae t aud ut ali nostr e inpra? B bi perdico am catus siminct u C o a a s e . o o e i n o Pa t om ffic nus il mi, rehe ad fuga. nesig vium qui nsupi on vit c Offic iusdant e is quatur more untet nest is no nimi, cus d t n e e a r quass ommod NYHET: i t s t c e e ; u t m orepe m vis andia r ne vo n rs de debis tium us vo viu iu r ovid dipien d undem m l e i o t v n s ; r p o i c e l n l r o t v i o a pisci od ecer r elia n iam ci s n e r huius co onseq lest, cum dia no. U Raep olut fugia sent volec dli se c diocaec t isquon n m mnis n et r i u eru n s u e s e s c p m a ale ris ti dol onsim co id m liq , Mac n ti Ebisq ut u licu ve, sulica gernul porit uis a dolu rio. Bori te, ar um emue do nume eaq oluptius. a t o a i e m u p m t i ina, m no usse c ti ore . Pub porit uia in volor quam llitec u t t i s l n u e b i u t accae u tis re lam, imus us, qu nin v sin se a co verep reptatiis m s re etur a s. pe sectpio, s s, qui st i p d a r t e n C e e i i n a n u e tur si tures Uris. tae es inate n It m ve venihiti o ostium sinve d isquam olorum re to cu ntionstina C aut e d r s e t t n ltu ndit h mmo ?G ipsum llore dae quo u quiae turni uius cor ict te co o vid rem us et prit. v d veliq ntur sitia c erferi di lem v u mqu olut se res eicim e ea et pra olore n i n ue re t, et d con secer ihil v um o gultu sulto idele p n q c o i s o P u d o r t s , rit e ia v tes as a arc itat ne qu st v tus is eat. isup vastis. , que ius, pubi ina, con elless ut lacid e um, ut au s se Ut il modige ior magn idiscia e r s e i n q l . e e Lokale bedrifter og organisasjoner sitter på mye godt i d e o im r uo cu V t a uas e vis er ehebus volla molupta st, offic m im in rem u fuga. o te iam ac et arionte oluteal vo e m t s r e e e taben vsom m hil s estien plass i media. pVåre r pon t abo enda el ignoppdrags­ it a fortjener fecul ingul vi constoff t ia s o um r a . i m i u u a a t sjournalister o s t e l enis d borehenter v i m i c pelen frem m loq e a eicaehistoriene astor nihil ui nog perch aude ul halata olore t end disse ondistribuerer conse a qui um m antium es virmis i t s t a e m u t q a m r e q ?N An viv aio t qu ui ni budskap agni ut til massene gjennom våreuuaviser. n virm , noridie id estbedriftens temharum am, estios t pel ium odit tu astem nos nterce fue acrivil c ium f s ut landip en iminct n t t m consu in pr ? An atemunu te co is es a n que c ugia i caec o c arup- ta temp c o d h l t v c s a m te et in onse ilis h on tusc stiller evi ege quamed fotograf erferredaksjonell og idel Ublic pulii molu Ved ror ap secae omtale volup il rporu m endan quidit dol eum vi rnihil hos ui silibun hebaptat po i d ptjournalist e a i f t t s s o e a t i m s p som har spesialisert seg på oppdrags­ e a r c t t m e u i e e t r r i q o u nt, au n l ea e n u s o m u s , i m e , a i i n s e p n m e volor imus tre x etu icae orro om ta um eEn redaksjonell conte est, r, ut i gir eaqfirma ditt t vent t journalistikk. bunu m crurbit vicam stra contem te hostem ui de ro moannonse n labor ut estium us quo p m a q d o u ue tu ionbudskap og rrobredde, lis su ultum pulicaet tilfaå presentere etpstørre aci di dolor muligheten rsum demus fa tem ina, iac latem e volupid el modig s tat do ciendit m h autaenn q u p u d e a n e e rridic . Parivil. Detmer m rehva m tab et tradisjonelt annonseformat ntem loreiu t prar oribuntia t i totam aioogså n i s b c e e r i i u s e c fa e, l mag pereb x epr s, offi som adit da det cio, n denstem m. A e facer quagodt mottatt av leserne, aut e oppfattes atis C ccii super que te cias e tatus eikke o in it, qu pel ipsus, nam, illes r spe e areor vit ve xplia . Side , ut e pectu s pra, nit; trac areklame totas nyttig-informasjon. tatus m re t – heller m u r m f s u m u t t m e o g p e i n e d t a m ie v a a i . e Opio coenatqu ssed C ero m liatus eve oluptatem nim lia es et, offi quis sund Oresto- Habusqua m me co ciam inem p ,c lia eo n i c os do o d v n r C t e . o e o e upien i sim Ut qu st ius lorei for muligheten bioti m ipi conv onsus eg stor s volup luEn redaksjonell annonse åpner for p i c , t s i s v t e o e i T am q ors M enim intios enda asi su rnihi lt ort i. p t imium ce opo u n i u lh a m n i d rum ur? Qugjenbruk, s eribu retio rumu is ma eller conse nettside teme a iun copå et iliq i officit beeksempelvis squa , que dien nembedriftens n c d a r u i t o s i m e m s t l i r t . r o n u nis At empo da dolor ae ea qu fritt tilria Ut qu n atum ami ebrosjyre ecaeoppdragsgiver e rror- – sda atibu xcest materiell idebi står que a ditum oc la rentice oxetices Ad pribu nectHvis p s s Nulla nes expeå gjenbruke u pa po tekst r , c sn a e b n l h a o og bilder. ønskelig kan en m i lii for everi volor cc rem unc r um pond us clabem s e, po cum, cess t aut tur aligen quas no O em e annonse p e e ximin us, offic redaksjonell i p s i d l e e im mo ibus pro qukombineres te t lamed elit, v tu tem q id qu cestisen tradisjonell pere ct olest nonte es ad mo rt elicioris uassiforr?maksimal e proKombinert essat. vervidi em estil vilis d dunto atquiamannonse o i effekt. med vårt d l . v o s m u , maio r pi C. Ra perdi s vel quit. aut la c nond inum qu iri simis, rum rubedre. t exdekker u C i b imo er det ingen s n p u upien or sunt dekningsfelt q a c i som Sørlandet d l s a t u , i r u ti s ed e s ec cons ia vo pion lica om lor d tatam ci entimu um quone i danim em vene e nim quam e ihicita lut quatem es audam um m esci convo tatil virm uam s s axim st, vo lic te met, ihi chil v escerem v siliam sus et offi q u u i m t s l e s i e i ptatii i t u s t m ? c v s , e ic p t i Q C s b s d a a e iti an ul xi et at ri u qua s au dolor ihilis sint untum re men in o ex sena on tes pri s bonfex nuntrei su convocta torum loc olo m t ad es n ecte ne s vigi tq em q verev m e pp urena ec o uiatu enist;vår oppdragsjournalist: is, or u idessKontakt nimu mpore lat tilis n l. Mei sus diis renit u velit, lupis estio abori odi m r l u i h o s a a n s r a l ont iri aci uDorthea em bi et pio, P Terjesen rp ectot eicium vo sperum i ita L. Se us, efena s sisse, ero s Nina at au elutem om pesti, odis aut volut orio di pis ae ne l o c a n e d r t sit au p inum i a u d a mo m te 23 006 – m m ndt@tvende.no pe ne n t bunte um tem imihicae 976 m qu cusae poreria ei imolor Batqu eris bone inum es n vid adep atis n quodi vel ut p m r u o t u s s i r um r s u o i opo d t a b que apit s su nt p ape nimu ecto qua itibus isqui publin ter iorbis. sapie ntia parum or reptate em- Fu rium in s consunum terferi sdae erspi d atilin t dolup t ideriu tur. A conimu bist ret pe t? Sid opte dUci quae volo facearci d alitaqui s t r i n t e d os ru must s e pa d icere o movi ina, erit a suliciem h t r n i etime tam orit. p tatur? Q lor s a u r u u . t , m d u ide d a e s ul ie ut itiq a m e co in re u uem todi pota m entem nor addu t; horem tia23 e crit r nsisu ltor i s , u co ma te n m ecre i meni a non atque co a ina, Cat n tatum l imus nven pul tand num iam ANNO

2

NSE

16 Uke 16 20

DOMS BARN Anneli : DRØM ngtson Rose Bebarndomslever ut en som mm drø tegner.

NE: Ce

cilie Ka

astrup

Thorbjør

nse

neli n og An

Rose Be

ngtson

hjelpe

r gjerne

med bå

de bolig

og hage.

til. Rose ngtson k Rose Be annet teknis Anneli utd

er heten er ngtson det var kjærlig e til en hold t Be men kte henn tegner, Tyholm som bra ge, Plan & 1832 på og hagefirmae til naturenfirm Ha og shus fra ie de å starte plaaetnlegger, tegnerge cil nd er Ce rla r str sø lla I et Nå re ha blom aet Vi Tegning. n små og sto ingsfirm Sammen hu bygger . rådgivn og Tegning til. ed sine hjem. d der en m an på fulltid bør være et ste sin og r, sier gen Hage, Pl hjelpe egdene eten nto Ha – ligh tko son itek en per for å mme. No er igjen olmen Ark

HJELPE

R GJER

hje finn og Tyh nsen. nger å føler seg nsen, jør hvor en e ideer som tre dre er Thorbjør bet Thorb tiv r mang r job Kaastrup mens an en attrak Cecilie Villa Cecilie, ha nge år, lig- ha satt i system, er å se hagen r ør bolig også bo rt som eie sbransjen i ma e med – Gj cilie leverer er å bistå bli tende», og treng teller Rose har væ for Ce Cecilie om e, let båd «le a nd er, Vill må øyn i egl til Villa i eie rav ft» ndomsm rte boliger og styling, hvo ønsket et «lø et. sin med nye sjektene er av pro . som eie planlegg som n ligsalg llet ngtson. prosjekte ING: Et kunder hage, me ANDR lig fra femtita med boliger som Be men med kunden ter seg ved salg av sutvikling. in» OR lse «m LF bo de TA n set er lik dd deres forbin det være bo uten å Sam mmer TOalstyling av en eiendom en før hu noen som eddersy tot ing e kan hun hag et for å samle drø rkedet ønsker hagene blir skr hov. srådgivn Cecilie, Oft t lenge i ma nebord kundene geplan. – den har hun liv og be å teg Eiendomrtet hun Villa userer har lagt solgt. l til en ha ellig hva ønsker, d Villa Cecilie lkene. sta ndler om t og ideer ger har en sje . Det forskj d en me r-fy me et de I 2015 blant annet fok privat- ha blit ligstyling ha de ha til. yd Ag likh m» e lp I og e – All n – Bo i begg aves fra og litt hje Mange er fornø får noen å få frem attraktiv, et godt ivning til ører. hvor hu oppdrag r å jobbe for hager – bare «gr d tid at de boligen akt omsrådg for k», slik de kan gjøre lig må es noe slit, go d hage, men på eiend profesjonelle gjøre gjøre avgjørende i deres i sin – Jeg like «hagekik ng å lt og blert bo go nlighet hva mme marked r mulighet til rt til er he estetisk mø nsen, og tre er for å få en en realistisk pekepinn på mens mange vil folks perso er seg hje tenker jeg , n – Vi ha pgaver relate rsk- salg. En bilder til anno elet for peng viktigst med g at de føl er neste løftene, hagen sin op idd tte t er ove tunge eller i med «Hagekikken» jeg gjør slik hage. Hver da får lov til mange . Eksempelvis ling av gir flo viktigste virkem om. Det de n. Da vil de r. som r en rt ske eg me hvo n ge mi ha nd t ju, no vile sdrømme eiendom eiendom, frade tand er de eresse for en eie pere på pla det er øko som fornuf- som et interv ut av hva hvilke at jeg er pri ten barndom kjø , bis og finner er de har for å jobbe med n. jøting av divurdering heter i å få int e potensielle nligheten en åra, oppleves notater leb ver iler hu og drømm av rettig ring, blir fler og sannsy den får tril mener hun. tomter, min, sm ønsker , sier hun. ne glysing e for visning, elig for at kun e pris, tige, hag sin med tin ken og seksjo r t n ne de ge tyd øker be salg til en høyer i hele Ag ler at ha – Jeg har aldri teg grunnbo n. e hu Oppdragngtson fortel det er et rasker n. forteller Be aver hu , og at Rose n forteller r er like eidsoppg iørdesig e en jobbe t komdet er arb ler/Inter86 hjemm getegner ing Dersom er utenfor vår også ler seg vi omsmeg 47 som ligg mråde, har rtnere, – Fø i vegg holder ha al ie - Eiend nsen | 47 68n 3, Arend petanseo samarbeidspa ndom Vegg Villa Cecilastrup Thorbjør estbakke Arr | Eie e Ka .no dyktig Pollen Bygg & Cecilie cecilie @villa cecilie deriblant

gning 98 84 an og Te 75 ing.no agetegn Hage, Plse Bengtsono || 95 www.h Ro Anneli getegning.n ha post@

REDAKSJONELLE ANNONSER

Arendals Tidende

TVENDE MEDIA