Nar15 01 digital

Til daglig leder/personalansvarlig

NÆRING

- Verdiskaping i sør

Fra skole til bedrift:

Alt du bør vite om lærling­ ordningen på Agder Les om verdien av å være lærlingebedrift

Har du en gründer i magen?

Det handler om å få folk i arbeid

SIDE 4-27

SIDE 39-47

SIDE 30-35

NÆRING førsteutgave | Til alle offentlige og private virksomheter i Aust-Agder | Opplag 5000

Leder NÆRING Verdiskaping i sør

NÆRING er et nærings­livs­ magasin utgitt av Tvende Media med fokus på ­offentlig og privat virksomhet på ­Sørlandet.

Tvende Media har hoved­ kontor i Arendal og er ­utgivere av ­ Arendals ­ Tidende, TSAvisen, Lokal­avisen ­Grenland, Lokal­avisen ­Kristiansand og Sørlands­avisen.

I tillegg produserer vi ­kunde­ aviser for flere ­ledende aktører i ­markedet. Vi håndterer hele ­prosessen fra idè via grafisk utarbeidelse frem til p ­ roduktet er levert i post­kassene.

Daglig leder Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

Annonseansvarlig Wenche M. Eriksen Tlf: 41 02 07 37 NESTE UTGAVE kommer i januar 2016.

Book plass nå!

(Begrenset plass) Kontakt Tvende Media AS Havnegaten 4b, Arendal Tlf 40 69 22 22

ARENDALS TIDENDE Layout/Grafisk utforming Arendals Tidende

2

Fremtidens verdiskaping F

remtidens verdiskaping ­skjer gjennom ungdom som k­ ommer ut i bedriftene med ny kompe­ tanse.

Vi er inne i en tid der det fokuseres mye på behovet for omstilling i ­næringslivet.

Hovedårsaken til dette er naturligvis de utfordringer vi ser innenfor olje - og gassnæringen. Uvante og ­sannsynligvis vedvarende lave oljepriser gjør at det nærmest er full stopp når det gjelder nye investeringer, og flere av ­bedriftene som har basert sin virksomhet på leveranser til oljenæringen må lete ­ ­etter nye forretnings­områder. Nettopp i en slik tid der de negative nyhetene får bred dekning i media er det gledelig å registrere at mange gode krefter virker for å skape morgendagens bedrifter og arbeids­plasser. Det er dette nærings­ magasinet et godt bevis på.

Her fortelles det blant annet om flere bedrifter i landsdelen som ser både nytte og glede av å aktivt ta imot nye lærlinger.

Fremtidens verdiskaping skjer gjennom ungdom som kommer ut i bedriftene med ny kompetanse, og et sterkt engasjement for videreutvikling av norsk næringsliv.

Også det offentlige forstår verdien av å legge til rette for å ta imot lærlinger.

Faktisk er Aust-Agder fylkeskommune nærmest for norgesmester å regne når det gjelder lærlinger. I 2015 økte de ­antall lærlinger til 40, og i 2016 skal tallet ­ytterligere opp til 50. Det vil si at lærlinger vil utgjøre om lag fem prosent av totalt antall årsverk. Men fortsatt er det slik at privat sektor tar ansvar for nesten 80 prosent av lærlinger/lærerkandidater i landsdelen. Det viser at kommunene på Agder har mye å gå på før de kan si seg fornøyd med antall lærlingeplasser i egen virksomhet. De fleste kommuner har mål

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

om å nå tre lærlingeplasser per 1000 inn­ byggere. Arendal er for e­ ksempel fortsatt ikke halvveis en gang til det målet.

Norge er et lite land med høy kompetanse og en åpen økonomi. Vi kan ikke bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi bli best på områdene hvor vi har spesielle forutsetninger for å lykkes. Der vi har sær­ skilt kompetanse og hvor vi har sterke næringsklynger. Vi er og skal fortsatt være ledende på maritim virksomhet, sjømat, petroleum, energi, miljøteknologi og reise­liv. Næringsliv og bedrifter må alltid forholde seg til skiftende forutsetninger for å lykkes. Rentenivå, kursutvikling og skiftende politiske rammevilkår virker til enhver tid inn på egen virksomhet. Det betyr at omstilling og utvikling må være en kontinuerlig prosess og ikke preget av «skippetaksmentalitet».

Noen ganger skjer det likevel ting som raskt virker inn og er krevende å ­håndtere. Finanskrisen i 2008-2009 og den raskt synkende oljeprisen som vi nå har opplevd er eksempler på dette. ­Imidlertid viser også historien at det er nettopp slike plutselige hendelser som setter ny fart på innovasjon og utvikling av produkter og ­markeder.

Derfor er det viktig at vi ikke taper det langsiktige ­perspektivet i de kort­siktige ­utfordringene. Å legge til rette for at unge arbeidstakere kan komme ut i arbeids­livet på en god måte, gjerne som lærlinger, er et av de beste tiltakene vi kan bruke for at bedrifter og næringsliv hele tiden tilpasser seg nye utfordringer.

MORTEN KRAFT

3

4

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

FLERE LÆREBEDRIFTER: Heidi Tvende i Aust-Agder fylkes­ kommune ønsker seg flere lærebedrifter.

Foto: Jan Espen Thorvildsen.

NÆRING Lærling

Ønsker seg flere lære­bedrifter I forhold til folketall stiller Aust-Agder sterkt når det kommer til antall lærlinger.

Det er fylkeskommunens seksjonsleder for fagopplæring Heidi Tveide godt fornøyd med.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

M

ange av bedriftene har positive erfaringer og trenger samtidig fremtidig ­rekruttering. I tillegg er det mange ungdommer som ønsker å være lærlinger, sier Tveide og legger til at det er plass til enda flere lærebedrifter.

Bli lærebedrift

For å kunne ta i mot lærlinger er en nødt til å være en godkjent lærebedrift.

– Hvis noen har lyst til å bli lære­bedrift så kan de kontakte fylkeskommunen eller et av opplæringskontorene. En må ha en faglig leder som har ansvaret for opplæringen, men det aller viktigste er at bedriften har kompetanse, sier Tveide.

Verdifull ressurs

En bedrift får tildelt lærlinger gjennom fylkeskommunen eller opplærings­ kontoret. Det er også mulig å kontakte de videregående skolene for å høre om det er noen elever som planlegger å gå ut i lære.

– 95 prosent av norske bedrifter synes lærlinger er en verdifull ressurs. Lærlinger tenker gjerne noe nytt som tilfører

bedriftene mye, mener seksjonslederen.

God opplæring

Når en bedrift forplikter seg til å ta i mot en lærling inngår de en arbeidsavtale med lærlingen. Videre er de ansvarlig for opplæringen.

– Vi er mest opptatt av at læringene får god opplæring slik at de består fagprøven og blir gode fagarbeidere, sier Tveide.

Privatistordningen

Foruten ordinær læretid med to læreår i bedrift kan en også ta fagbrevet gjennom privatistordningen.

– Istedenfor skoleveien kan en begynne rett på og bygge kompetanse som ansatt.

For noen er det da mulig å ta fagprøve etter fem år, sier Tveide og legger til at det er en fin ordning for mange.

For å gå opp som privatist så trenger en attest fra bedriften som sier hvilken praksis lærlingen har vært i gjennom.

– Etter praksis kan en avlegge tverr­ faglig eksamen som privatist og når den er bestått kan en meldes opp til den ­praktiske fagprøven, sier seksjons­lederen avslutningsvis.

5

NÆRING Lærling

– Det er en flott måte å

NÆRHET TIL SKOLEN: Mange av opplæringskontorene i Aust-Agder er lokalisert på Sam Eyde videregående skole, mens noen har felles kontor for Agder.

Foto: Jan Espen Thorvildsen

Lærlingeordninger har røtter helt tilbake til middelalderens Europa.

Den gangen var det ofte snakk om unge menn som startet som lærlinger og svenner, før de senere etablerte seg som selvstendige mestre.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

D

en gang var det mesterne selv som fant sine lærlinger, men nå spiller opplærings­kontorene en viktig rolle i samspillet ­mellom skole og bransje.

– Vår jobb er å rekruttere lærlinger fra skole og ut til bransjene, forklarer Dag ­ Rekdal på Opplæringskontoret for Bilfagene i Aust-­Agder og legger til 6

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

at opplæringskontorene er d ­ annet av medlemsbedrifter som har påtatt seg ­ansvar for lærlinger.

Lærlinger til inspirasjon

Lærlingen og opplæringskontoret inngår en lærekontrakt, mens det er en eller flere av medlemsbedriftene som har ansvaret for opplæringen. I hovedsak betyr det at det er opplæringskontorene som har

ansvaret for at lærlingen får opplærling i henhold til fagplanen for det enkelte fag, samt de ­administrative opp­gavene som følger med det å ha en lærling.

– Å ha lærlinger er en fantastisk måte å rekruttere til bransje og bedrift.

Lærlinger gjør noe med kulturen og for mange ­bedrifter er det en inspirasjon å ha lærlinger, mener Rekdal.

Underveis i læreperioden evaluerer opp­

FAKTA Opplæringskontorene i Agder

lære yrket på

Totalt er det 16 opplæringskontorer i Aust-­Agder. Noen betjener begge Agder-­fylkene, mens andre fokuserer kun på et av fylkene.

▪ Opplæringskontoret for Bygg- og anleggs­fag i Aust-Agder dekker fagene anleggsgartnerfaget, tømrerfaget, murerfaget, anleggsmaskinførerfaget, rørleggerfaget, malerfaget, feierfaget, glassfaget, trevare- og bygginnredningsfaget, og ventilasjon- og blikkenslagerfaget.

▪ Opplæringskontoret for Bilfagene i Aust-­Agder ­dekker ­fagene bilfaget lette kjøretøy og bilfaget tunge kjøretøy, derunder motor­mekanikerfaget, motorsykkelfaget, bilskade­faget, hjulutrustningfaget, billakkererfager og reservedelsfaget. Er også godkjent for lærefagene fra vg2 industriteknikk, samt butikkfaget og kontorfaget.

▪ Opplæringskontoret for elektrofagene i Aust-Agder dekker fagene elektrikerfaget, energimontørfaget, energi­operatørfaget, elektro­reparatørfaget, automatiker­faget, tavle­montørfaget, telekommunikasjon­ faget, vikler­ faget og transformator­ montørfaget.

▪ Opplæringskontoret for Resepsjon-, R ­ estaurant- og Matfag i Aust-Agder har lærlinger i resepsjonsfaget, kokk­faget, ­institusjonskokkfaget, bakerfaget, konditor­faget og servitørfaget.

▪ Vestregionens opplæringskontor dekker ­fagene helse­ arbeiderfaget, barne- og ungdoms­arbeiderfaget, aktivitørfaget, IKT-servicefaget, kontor- og administrasjonsfaget.

LÆRLINGER TIL INSPIRASJON: Dag Rekdal på Opplæringskontoret for Bilfagene i Aust-Agder mener at lærlinger er en fantastisk måte å rekruttere til bransje og bedrift.

Foto: Jan Espen Thorvildsen

▪ Opplæringskontoret for Offentlig ­sektor i A ­ gder ­dekker fagene helsearbeider­faget, barne- og ungdomsarbeider­faget, ambulanse­faget, IKT-servicefaget og kontor- og administrasjons­ faget.

▪ Setesdal opplæringskontor dekker fagene helsearbeider­faget, barne- og ungdoms­arbeiderfaget, IKT-servicefaget og kontor- og administrasjonsfaget.

▪ Opplæringskontoret for Transportfaget i Aust-Agder d ­ ekker fagene yrkessjåførfaget, logistikkfaget og gjenvinnings­faget.

▪ Agder opplæringskontor for landbruksmaskin­ mekaniker – anleggsmaskinmekaniker dekker fagene landbruksmaskinmekaniker­ faget og anleggsmaskin­ mekanikerfaget.

▪ Opplæringskontoret for Bygg- og Anleggs­teknikk i ­Agder dekker fagene tømrerfaget, murerfaget, betongfaget, asfalt­ faget, vei- og anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget, anleggs­ gartnerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget.

TETT SAMARBEID: Heidi Tveide i Aust-Agder Fylkeskommune har et tett samarbeid med de ulike opplæringskontorene. Foto: Jan Espen Thorvildsen

læringskontorene at lærlingene får lært det de skal. Et viktig verktøy for gjennomføringen av ­evalueringen er den elektroniske loggboken hvor lærlingene dokumenterer hva de har gjort og på hvilken måte de har gjort det.

– Dette er til stor hjelp for oss.

Vi får sett hva lærlingene har utført i arbeidet og om de har vært i gjennom læreplanen, sier Rekdal.

Nærhet til skolen

Før leide ­opplærings­kontorene kontor­plass hos ­fylkes­kommunen, men da Sam Eyde videre­gående skole var under utbygging ble

det bygget en ekstra fløy slik at opplærings­kontorene kunne ­samles der.

– Tanken bak er at vi er nærmere skolen og et bedre og nærmere ­samarbeid. I løpet av året er vi innom klasserommene og forteller om våres oppgaver, forteller Rekdal.

Han ser også på det tette ­sam­arbeidet ­opplærings­kontorene i mellom som en stor fordel.

– Vi kan utveksle ideer og t­ anker oss i mellom og det er ålreit å ha flere personer hvis en trenger noen å rådføre seg med, sier han avslutningsvis.

▪ Opplæringskontoret for Anlegg- og Berg­fagene Agder dekker fagene anleggsmaskinførerfaget, anleggsmaskin­mekanikerfaget, veg- og anleggsfaget, fjell- og bergverks­faget, steinfaget, asfaltfaget, skogfaget, anleggs­gartnerfaget og gjenvinningsfaget.

▪ Opplæringskontoret for Frisørfag i Agder dekker frisørfaget.

▪ Opplæringskontoret for Mat og Servicefag ­Agder ­dekker fagene industriell matproduksjons­faget, kjøttfagene, IKT-service­ faget, salgsfaget, sikkerhetsfaget, og kontor og administrasjonsfaget.

▪ Opplæringskontoret for treteknikkfagene i Agder dekker fagene trevare og bygginn­redningsfaget, limtreproduksjons­faget, trelast­faget, tredreierfaget og glassfaget.

▪ Opplæringskontoret for Teknologifag i Agder dekker fagene platearbeiderfaget, sveiserfaget, kulde -og varmepumpemontørfaget, industri­mekanikerfaget, industrirørlegger­faget, automat­ iseringsfaget, automatikkmekaniker­faget, kjemiprosessfaget, labratorietfaget, plastmekanikerfaget, motormekanikerfaget, dimensjonskontrollfaget og stillasbyggerfaget.

▪ EL-fagenes opplæringskontor for Sørlandet i Vest-Agder dekker fagene elektrikerfaget og automatikerfaget.

7

NÆRING Lærling

Ble lærlinger på egen skole

BYGGDRIFTLÆRLINGER: Tom André Kastet og Markus Hamre Evensen gikk fra å være elever til å bli lærlinger ved samme skole.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

Før sommeren var Markus Hamre Evensen og Tom-André Kastet elever ved Sam Eyde Videregående Skole. Når de etter sommeren gikk gjennom svingdørene på nytt var det som skolens to byggdriftlærlinger.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

B

yggdrifterfaget omfatter kunnskap om tele- og IKT-installasjoner, elkraftinstallasjoner, VVS-installasjoner og andre tekniske installasjoner. På mange måter er faget en videreutvikling fra vaktmesterutdanningen.

– Det er annerledes å være vaktmester nå enn for tjue år siden. Det 8

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

er flere moderne bygg som har mer avanserte systemer nå enn før, forteller Frode Tveit som er driftskoordinator og faglig leder for lærlinger ved Sam Eyde videregående skole.

Stort fag

Glenn Kruse ved opplæringskontoret for byggfag kan fortelle at det er en linje

som er søkbar fra mange retninger og at lærlingene kommer fra byggfag, særlig fra programområdene klima-, energiog miljøteknikk.

– Det er en stor bredde på faget og en får innføring i alle delene som går inn i et bygg, som for eksempel heis, basseng, strøm. Det er et stort fag og en må ha faglig innsikt i mye selv om

SKOLENS HJERTE: Fra venstre: Glenn Kruse ved opplæringskontoret for byggfag, driftskoordinator og faglig leder for lærlinger ved Sam Eyde videregående skole Frode Tveit, og byggdriftlærlingene Tom André Kastet og Markus Hamre Evensen i kontrollrommet som omtales som ­«skolens hjerte».

Foto: Nina Dorthea Terjesen

en ikke nødvendigvis skal reparere alt selv, sier Kruse.

Attraktivt yrke

Med flere moderne bygninger, stadig mer avansert datastyrt verktøy og det kommende generasjonsskiftet vil byggdrifterfaget bli et attraktivt yrke i fremtiden.

– Det offentlige vil ha behov for driftspersonell i tiden fremover, enten om det er på idrettsanlegg eller andre anlegg.

I tillegg er det mange vaktmestre som skal gå av med pensjon og da er det behov for nye krefter. Reelt er det behov for ti, om ikke flere, lærlinger på fast basis i tiden fremover, forteller Kruse.

Rett i jobb

Byggdriftlærlingene Markus Hamre Evensen og Tom-André Kastet gikk i høst fra å være tidligere elever til å bli lærlinger ved Sam Eyde videregående skole.

– Jeg kjente allerede en del av personalet her så det var jillt og bli likestilt med de som tidligere var lærerne dine.

En føler seg litt mer sjef som lærling enn da en var elev, sier Kastet.

ALT I ORDEN: Tom André Kastet og Markus Hamre Evensen er byggdriftlærlinger ved Sam Eyde videregående skole.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

– Det er interessant. Vi lærer noe nytt hele tiden med utfordringer som vi lærer å mestre selv, fortsetter han.

Glenn Kruse ved opplæringskontoret for byggfag er godt fornøyd med at den videregående skolen har valgt å ta i mot

to byggdriftlærlinger fremfor den ene som originalt var planen.

– Det er svært positivt at Sam Eyde videregående skole tar inn to lærlinger og ser nytten av det. Lærlinger tilfører mye positivt, avslutter Kruse.

9

NÆRING Lærling

Internasjonale muligheter for lærlinger

SERVITØRLÆRLING: Siv Veronika Røed hos Strand Hotel Fevik har vært utplassert ved Falsede Kro på Fyn.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

Siden 2000-tallet har lærlinger i Aust-Agder benyttet seg av muligheten for å ta deler av læretiden sin i europeiske land gjennom EUs opplæringsprogram Erasmus+.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

J

ørn Brødholt i Opplæringskontoret for Resepsjon-, Restaurant og Matfag i Aust-Agder tror at utvekslingen er en nyttig erfaring for lærlingene.

– Jeg mener at ungdom har stort utbytte av et arbeidsforhold i et annet land. Det er mye å lære fagmessig og vi benytter anerkjente steder av høy kvalitet. Samtidig utvikles mattrender 10

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

i Europa før de kommer til Norge, forteller Brødholt.

Utplassert i Europa

Tidligere har resepsjon-, restaurantog matfaget sendt lærlinger til Sveits, Danmark, Tyskland og Italia. Nå sendes lærlingene i hovedsak til England og Danmark.

– Vi hadde fire ganger to-års

­ rosjekter og etter en liten pause ble p det inngått et samarbeid med Aust-­ Agder Fylkeskommune som medførte at det ble sendt lærlinger fra byggebransjen, og restaurant- og matfag, forklarer Brødholt.

Servitørlærling på Fyn

Servitørlærling Siv Veronika Røed på Strand Hotel Fevik var en av de

som fikk muligheten til å oppleve en annen ­kultur gjennom opplærings­ programmet Erasmus+.

– Da jeg kom på jobb den første dagen ble jeg tatt godt i mot av de ansatte som var veldig inkluderende, forteller Røed som anbefaler alle lærlinger som får sjansen til å gripe muligheten.

– Det var veldig lærerikt og gøy. Vi fikk se veldig mye og det er jo en litt ­annerledes kultur enn her hjemme, ­ytrer servitørlærlingen som var ut­ plassert ved Falsled Kro på Fyn s­ ammen med en kokkelærling fra området.

Tømrerlærling i Danmark

For utenom resepsjon-, restaurant- og matfaget sender også byggebransjen lærlinger til utlandet. Tømrerlærling Henrik Engeland hos Hetland Agder er en av de som har fått prøve seg som lærling i utlandet.

– Opplæringskontoret tok kontakt med meg og spurte om jeg kunne ­tenke meg å være utplassert hos et dansk byggefirma. Det kom litt brått på, men det virket spennende å jobbe i et annet land så jeg takket ja, forteller Engeland som tilbrakte en måned i ­Ålborg ­sammen med en annen tøm­ rerlærling fra G ­ jerstad.

– Den største erfaringen jeg fikk var å jobbe hjemmefra hvor alt var nytt og ukjent, medgir tømrerlærlingen og legger til at det var en god opplevelse å være lærling i Danmark.

Han forteller at han alltid har hatt lyst til å bli tømrer fordi det ser ut som en motiverende og variert jobb.

– Jeg får være med på alt de andre ansatte gjør. Det er i hovedsak nye bygg, fra grunnmur til huset står ferdig, som vi arbeider med, smiler han.

Frisørlærlinger til Spania

Det har lenge vært vanlig med lærling utveksling innenfor tømrerfaget, samt resepsjon-, restaurant- og matfaget, men i 2016 kommer også frisørfaget på banen. I samarbeid med Aust-Ag­ der fylkes­kommune fikk opplæring­ skontoret for frisørfag positivt svar på sin søknad om internasjonale lærling­plasser og ble tildelt to ­plasser.

Prosjektet støttes av EU-prosjektet ­ Erasmus +, noe som gjør at det er ­økonomisk gjennomførbart.

Lærlingene vil komme til Elda, en ­liten

TØMRERLÆRLING: Henrik Engeland hos ­Hetland Agder har vært tømrerlærling i Ålborg.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

by i nærheten av den spanske byen ­Alicante. Her får lærlingene muligheten til å jobbe i en spansk frisørsalong og besøke spanske frisørskoler. Opp­ læringskontoret for frisørfag her i Aust-Agder ledes av Wenche Jarno som selv har lang erfaring fra frisøryrket og har drevet sin egen salong tidligere.

– Alle frisørlærlingene på andre året vil få en invitasjon til et informasjons­ møte og så kan de som er interessert i å jobbe i Spania søke. Utvelgelsen skjer i samarbeid mellom Opplæringskontoret for frisørfag og den enkelte frisørsalong, forklarer Jarno som selv kommer til å reise ned sammen med lærlingene slik at hun ser at de finner seg til rette.

Kvalitetsstempel

– Det å ha lærling er et kvalitets­stempel for en bedrift, og her i Aust-Agder klar­ er vi stort sett å skaffe læreplass til alle som ønsker det. I år er det cirka 25 frisørlærlinger her i fylket. At vi nå har kommet gjennom nåløyet og har mulighet til å tilby jobb internasjonalt er jeg kjempeglad for, sier hun.

Spania er først ut, men Italia eller ­England kan bli en mulighet senere.

TIL SPANIA: Wenche Jarno i opplærings­ kontoret for frisørfag her i Aust-Agder vil sende frisørlærlinger til Spania.

Foto: Jan Espen Thorvildsen 11

NÆRING Lærling

Ansetter helse­ arbeiderlærlinger for første gang Sørlandet sykehus SF har tidligere hatt lærlinger i ambulansefag og som institusjonskokk. Nå åpner de også for lærlinger i laboratoriefag, renholdsoperatørfaget og helsefagarbeider.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

T

otalt har vi 45 lærlinger. Disse er fordelt på ambulansefag, institusjons­ kokk – og nå i høst tilkom gruppene laboratoriefag, renholds­operatør og helsefag, forteller Linda K ­vilekval, kontaktperson for lærlinger ved Sørlandet sykehus HF.

Samfunnsansvar

Utdanning av helsepersonell er en av fire hovedoppgaver ved sykehuset. De andre oppgavene består av pasient­ behandling, opplæring av pasienter og pårørende, samt forskning.

– Som en stor organisasjon og kunnskapsbedrift har vi et samfunns­ ansvar i forhold til å utdanne frem­ tidens arbeidskraft, mener Kvilekval.

Hun håper at tilbudet om lærlingplasser vil bidra til at det blir lettere å rekruttere arbeidskraft i fremtiden.

– Lærlingen får vist frem sin arbeids­ evne og bedriften får mulighet til å bli kjent med lærlingen, sin hun og får støtte av enhetsleder ved Sørlandet sykehus i Arendal, Mette Dobler Hamre.

12

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

– Lærlinger er en verdiskaping for sykehusets fremtid. Det kommer til å komme et generasjonsskifte hvor vi vil få bruk for nye krefter og der er lærlinger en viktig brikke, sier Hamre.

Skaper bevisstgjøring

Kvilekval føyer til at lærlingen fyller arbeidsoppgaver, noe som betyr flere hender til å pleie pasienter.

– Man retter fokus på fag og ­hvordan en løser arbeidsoppgaver. En får gode diskusjoner, noe som er sunt og utviklende for de som har a ­ rbeidet lenge i faget. Kvilekval skyter inn at en som akkurat har lært faget ofte stiller flere spørsmål, noe som er sunt og utviklende for de som har arbeidet i faget lenge.

– Lærlingene bidrar dermed til å skape bevisstgjøring og rette fokus på faget, utdyper hun.

Historiske lærlinger

I periode 2012 til 2014 avholdt opp­ læringskontoret for offentlig sektor og sykehuset et pilotprosjekt hvor

seks elever fikk halvårs læreplasser, men samarbeidspartnerne har lenge hatt et ønske om å ha fulltidslærlinger i helsearbeiderfaget.

– Vi har hatt et ønske om at syke­huset skal ta inn helsearbeiderlærlinger på fulltid. Det har vært mange pådrivere for å få det til og i august i år kom de historiske lærlingene, smiler Ellen Varberg på opplæringskontoret for offentlig sektor.

Variert arbeidsdag

Merete Liane er blant de nye lærlingene.

Hun har tidligere vært utplassert på sykehuset gjennom skolefaget p ­ rosjekt til fordypning.

– Det er en veldig variert jobb hvor en ikke går til det samme hver dag, mener Liane og får støtte fra Hanne Jakobsen, som også er lærling ved sykehuset.

- Jeg har jobbet i hjemmesykepleien og ønsket flere utfordringer. På sykehuset er det nesten nye pasienter hver dag, til forskjell fra hjemmesykepleien, og jeg får samarbeide med andre arbeids­ grupper, avslutter Jakobsen.

HISTORISKE LÆRLINGER: Fra venstre første rad: Rita, Hanne Jakobsen, MetteLill Skarli og Merete Liane er blant de historiske lærlingene ved Sørlandet sykehus SF. Foto: Jan Espen Thorvildsen

13

NÆRING Lærling

Bachelorutdanning uten studiekompetanse Etter to år på videregående skole og deretter to år som lærling kan en ved hjelp av fagbrevet gå videre på bachelor- og masterstudier. Fra 2015 ble også en master i økonomi og ledelse mulig ved Høgskolen i Hedmark.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

D

enne nye muligheten til å ta høgere utdanning, både med bachelor og mastergrad, innen serviceledelse og markedsføring er en svært positiv sak, mener Geir Ausland i Opplæringskontoret for mat- og ­servicefag Agder og legger til at Universitet i Agder i Grimstad har samme studietilbud, Y-veien, for de som har tatt fagbrev i IKT-servicefaget.

– En kan altså komme inn på universitetsstudier uten krav til studiekompetanse, men trenger fagbrev i faget, forklarer Ausland.

I tillegg er det også mulig å komme inn på ingeniørstudiet. Her kreves

det et sommer­kurs i matematikk for å ­kvalifisere seg.

Han trekker frem et godt eksempel fra Rimi Kongshavn hvor en etter fullført læretid nå tar bachelorgradstudiet i serviceledelse og markedsføring på Høgskolen i Hedmark.

– For dette høgskolestudiet er inntaks­ kravet enten studiekompetanse eller fagbrev. Hvis man har avlagt og bestått fagprøven er det ikke krav om studie­ kompetanse. Dermed «sparer» alle som tar fagbrev ett års videregående skolegang med allmenn påbygg, sier Ausland og poengterer at det ikke stopper med fagbrevet.

FAKTA Utdanningsmesser 07.10.15 17.00 – 20:00: Bygland oppvekstsenter Ungdomsskolene i Setesdal og Iveland 08.10.15 17.00 – 20:00: Tvedestrand Ungdomsskolene i Åmli, Vegårshei og Tvedestrand. Gjerne også elever fra Stuenes skole.

12.10.15 17.00 – 20:00: Risør videregående skole Ungdomsskolene i Gjerstad og Risør 13.10.15 17.00 – 20:00: Dahlske videregående skole Ungdomsskolene i Grimstad 20.10.15 17.00 – 20:00: Sam Eyde videregående skole Roligheden skole, Birkenlund ungdoms­ skole, Asdal skole, Stuenes skole, Sandum skole, St. Franciskus skole, SMI-skolen 21.10.15 17.00 – 20:00: Sam Eyde videregående skole, Froland skole, Moltemyr skole, Stinta skole, Hisøy skole, Nedenes skole, Arendal International School, Steinerskolen 22.10.15 17.00 – 20:00: Møglestu videregående skole Ungdomsskolene i Lillesand og Birkenes

FAKTA Høgskoler som tilbyr bachelor via y-veien: • Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Bachelor i vann- og miljøteknologi, bachelor i produktutvikling, og bachelor i kybernetikk og mekatronikk.

• Høgskolen i Gjøvik: Bachelor i ingeniørfag derunder maskin-, data-, bygg- og elektroingeniør.

• Høgskolen i Hedmark: Bachelor i serviceledelse og markedsføring.

• Høgskolen i Sogn og Fjordane: Bachelor i automatiseringsteknikk og energi, og elkraft og miljø.

• Høgskolen i Narvik: Bachelor i ingeniørfaget havbruksdrift og ledelse og bachelor i nautikk, maritim

14

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

økonomi og ledelse.

• Høgskolen i Telemark: Bachelor i ingeniørfag derunder byggdesign, elkraftteknikk, gass- og energiteknologi, informatikk og automatisering, maskinteknisk design og plan- og infrastruktur.

• UiT Norges arktiske universitet: Bachelor i ingeniørfag derunder automasjon, prosess- og gassteknologi, samt sikkerhet og miljø.

• Høgskolen i Østfold: Bachelor i ingeniørfag derunder bioingeniørfag, data, elektro, kjemi og maskin.

• Høgskolen i Ålesund: Bachelor i ingeniørfag derunder automati­-

serings­teknikk, bygg, data, elkraftsystemer, produkt og systemdesign, skipsdesign og nautikk.

• Universitet i Agder: Bachelor i ingeniørfag derunder byggdesign, data, elektronikk, fornybar energi og mekatronikk.

• Universitetet i Tromsø: Bachelor i automasjon og bachelor i prosessog gassteknologi.

• Universitetet i Stavanger: Bachelor i hotelledelse og bachelor i elektro.

• Universitetet i Nordland: Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse, og havbruksdrift og ledelse.

MANGE MULIGHETER: Geir Ausland og Anders Sevaldson i OpplĂŚringskontoret for mat og servicefag Agder mener det er mange muligheter for de som har tatt fagbrev.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

15

NÆRING Lærling

Prosjekt til fordypning:

«Speeddating for lærlinger» Prosjekt til fordypning er designet for å la elevene få muligheten til å bli kjent med flere aktuelle fag og yrker gjennom utplassering i bedrift, nesten som en speeddatetjeneste for lærlinger.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

P

rosjekt til fordypning er det ­viktigste av yrkesfagene, mener avdelingsleder for mat, økonomi og helse Jan-Ludvig Levinsen ved Møglestu videregående skole.

Finne riktig match

Faget er et karriereveiledningsfag hvor elevene får bistand til å finne riktig lærlingplass gjennom utplassering i bedrift.

– Det er viktig å bruke tid på å finne elevenes interesser og veilede dem videre.

Vi har et stort nettverk i næringslivet og jobber med å finne riktig match mellom arbeidsplass og elev, slik at eleven trives og arbeidsgiver får en lærling som vil passe inn i bedriften, forteller Levinsen.

Utplassert i bedrift

På førsteåret blir elevene utplassert en dag i uka, mens de på andre året blir utplassert to dager i uken.

– Mange hadde nok droppa ut dersom de ikke deltok i prosjekt til fordypning, sier Levinsen og legger til at flere av elevene i prosjektfaget har siden blitt tilbudt læreplass eller ekstrajobb i bedriften de har vært utplassert i.

Suksesshistorier

Det er mange suksesshistorier fra fordypningsprosjektet på Møglestu. Tidligere i år 16

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

SUKSESSHISTORIER: Jan-Ludvig Levinsen har mange suksesshistorier fra yrkesfaget «Prosjekt til fordypning».

Foto: Nina Dorthea Terjesen

ble en av prosjektfagets elever utplassert ved Thon Hotell i Arendal. Kort tid etter tilbød hotellet henne en ekstrajobb fordi de var så fornøyde med jobben hun gjorde.

– En annen tok fagprøven i salg ved Scandic Bystranda hotell i Kristiansand.

De var så fornøyd med henne at hun fikk være med å åpne et nytt hotell i kjeden, forteller Levinsen.

Gode opplevelser

Levinsen vektlegger at læretiden er fleksibel og at dersom det er ønskelig kan en starte som lærling etter endt grunnskole.

– Det er mest gøy å se øynene til elevene når de oppdager reisen de er med på. Vi merker at de har gode opplevelser med utplassering når de er på skolen, sier han.

17

NÆRING Lærling

– Et viktig samfunns­ ansvar Dagens samfunn setter strengere krav til god og kostnads­effektiv informasjonsteknologi som alltid er tilgjengelig. Dette betyr at Arendalsfirmaet Doorway stadig trenger flere IT-medarbeidere å spille på lag med.

Lærlinger ble løsningen.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

F

alle lærlingene deres har fått meget godt bestått på sine fagprøver.

Nye lærlinger hvert år

Thor Kristian Hovatn og Cecilie Jensen er to av de som fikk fast ansettelse etter fullført læretid.

– Det er nok å gjøre og det er veldig lærerikt. Jeg tror vi lærer mer her enn hva vi ville gjort andre steder, sier Thor Kristian Hovatn og legger til at en blir så flink som en selv vil.

De to tidligere lærlingene mener at det er viktig at en bedrift har nok arbeidsoppgaver for en lærling og at lærlingen får muligheten til å utvikle seg innenfor bedriften.

– Utviklingen i IT-sektoren går veldig raskt. Det er alltid noe nytt, mener Emilija Jasinskaite som er inne i sitt andre læreår i bedriften.

Fem av bedriftens medarbeidere har hatt eller har sin læretid innenfor bedriften hvorav to er lærlinger og de tre andre har fått fast ansettelse etter endt læretid.

– Det er et viktig samfunnsansvar å investere i lokalsamfunnet og fremtidig arbeidskraft, mener Ottar Vigerstøl i Doorway og legger til at uten lærlinger får en heller ikke ferdigutdannet nye medarbeidere.

Bedriften starter rekrutteringen i april og tar inn minst en ny lærling hvert år slik at de hele tiden har lærlinger på både førsteåret og på andreåret.

– Det er ingen grunn til å la være å ha lærlinger, påstår han og legger til at lærlinger gir en ekstra dimensjon i bedriften.

Han får støtte av bedriftens fagansvarlige for lærlinger Johan Ryder Berntsen.

– Lærlinger er en ressurs og det er ikke mye ekstra arbeid for bedriften å ha lærlinger, sier Berntsen.

Opp til fagprøven

Som lærebedrift forplikter de seg til å ha en fagansvarlig for opplæringen og gjøre lærlingene klare for å kunne gå opp til fagprøven. Som et steg i å gjøre lærlingene forberedt på fagprøven lager fagansvarlig en simulert fagprøve på huset.

– Prøvene vi har hatt har vært veldig avanserte. Til og med sensor måtte lette litt på øyenbrynene da han fikk se prøven, ler Vigerstøl.

Fagansvarlig Berntsen kan fortelle at 18

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Fikk fast ansettelse

– Godt eksempel

Geir Ausland på opplæringskontoret for mat og servicefag Agder synes at Doorway er et godt eksempel til etterfølgelse for andre bedrifter i regionen.

– I likhet med mange andre bedrifter i landet har Doorway vært i gjennom noen tøffe prosesser med bemanningskabaler.

På tross av disse organisatoriske endringene har de allikevel fortsatt å «ansette» lærlinger og gi ungdommene en mulighet til å fullføre påbegynt utdanning innen IKT, sier Ausland og legger til at det er ekstra hyggelig at Doorway er en av de ytterst sjeldne bedriftene som har hatt to ­kvinnelige lærlinger i IKT-servicefaget samtidig.

ETTERTRAKTET LÆRLINGBEDRIFT: Bak fra venstre: Fagansvarlig Johan Ryder Berntsen og key account manager Trond Marius Gabrielsen. Nede fra venstre: ­Andreas Martinius Feragel, Cecilie Jensen, Thor Kristian Hovatn og Emilija Jasinskaite.

Foto: Nina Dorthea Terjesen.

19

NÆRING PRESENTERER:

Doorway

Utrolig bra service!

928 44 466

www.doorway.no Dagens situasjon for mange norske bedrifter setter strengere krav til god og kostnadseffektiv IT som alltid er tilgjengelig.

Siden oppstarten i 2002 har Doorway økt omsetningen fra 8 millioner til over 100 millioner kroner i 2015. Et par oppkjøp har akselerert veksten. IQ Data ble kjøpt opp i 2012 for å gi Doorway innpass i det nasjonale markedet. Og ConsIT ble kjøpt opp i 2014 for å gjøre Doorway til en komplett leverandør innen Visma porteføljen.

salg@doorway.no

Doorway tilbyr IT-drift, skybaserte tjenester, utvikling og applikasjonsforvaltning til store og små bedrifter. Kjente bedrifter som OSM, Sevan Marine, Panorama og Asplan Viak er på kundelisten.

Doorways forretningsside er å levere innovative og effektiviserende IT løsninger og vi har et omfattende apparat for å støtte dette. Vi har et hoved datasenter i Arendal som både følger norske lover for datasikkerhet og sikrer en stabil løsning for deg som er driftskunde.

Vi er Microsoft Cloud Solution Provider Tier 1 partner, og har for tiden mye fokus på blant annet Office 365 løsninger ut i markedet.

Vi fokuserer på å levere solide og innovative IT løsninger som vil gjøre din bedrift mer konkurransedyktig og den daglige driften mer effektiv. Med god bransjekunnskap og lang erfaring gir våre løsninger effektiviserende fordeler til både store og små bedrifter.

Vårt mål er å levere mest verdi for pengene med en bunnsolid løsning som passer din bedrift, og som kunde av Doorway vil du oppleve effektiv kundestøtte 24/7/365 fra våre høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere.

20

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Frolandsveien 6, 4847 Arendal

IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIK, DET UNIKE STEDET FOR GODE OPPLEVELSER! Våre innbydende værelser og lekre velværeavdeling er den perfekte rammen for et pustehull i hverdagen! Her kan du forvente deg service, stimulans og en perfekt harmoni hvor du som gjest står i sentrum. Nyt vår smakfulle á la carte med sesongens kortreiste råvarer, og utsikt til himmel, hav og myke sanddyner som en perfekt ramme rundt den lune stemningen.

Følg med på Facebook for gode kampanjetilbud!

Vårt serviceinnstiltepersonale strekker seg langt for å oppfylle dine ønsker.

STRAND HOTEL FEVIK FAKS 37 25 00 01

•

•

4870 FEVIK TELEFON 37 25 00 00

EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO

WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

design: innoventi / foto: JP Lehne

Strand Hotel Fevik er et naturlig førstevalg for kurs og konferanse, ferie og feiring.

Eller hva med en romantisk weekend for to - fordi dere fortjener det!

NÆRING Lærling

– Yrkesopplæringsnemnda er et viktig organ Det mener distriktssekretæren i LO i Agder, Agnes Norgaard.

Yrkesopplæringsnemnda har som oppgave å fremme fag- og yrkesopplæring og består av ni personer som alle har personlige varamedlemmer.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

D

e ni består av både politikere, lærlinger, NHO, LO og representanter fra lærebedriftene.

Annet hvert år bytter NHO og LO på hvem som er leder og nestleder i nemnda.

Godkjenner bedrifter

Yrkesopplæringsnemnda i Aust-Agder er oppnevnt av fylkeskommunen og gir råd og veiledning i saker som fylket henviser til dem. En av nemdas hovedoppgaver er å forvalte fagopplæring i arbeidslivet etter opplæringsloven.

– Vi er et viktig organ som trenger å bli mer kjent, mener Norgaard og legger til at de har et tett samarbeid med fylkes­ kommunen og de politiske organene.

22

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Hun synes det er viktig at både offentlig og privat sektor tar inn lærlinger og at ingen bedrifter bør bli stående igjen på «perrongen».

– Vi er opptatt av faget og hvordan lærlingene blir tatt i mot når de først kommer til arbeidsplassen. Både en god mottakelse og en god opplæring i bedriften er viktig for å bestå fagprøven, sier Norgaard.

Havner på NAV

Hvert år er det flere lærlinger som ikke får læreplass. Det synes distriktssekretæren er synd.

– Det er ille når ungdom som har tenkt seg ut et løp og tatt to år på skolebenken står uten læreplass. De som ikke får

læreplass og ikke takker ja til opplæring i skole havner ofte på NAV og det er veldig uheldig, mener Norgaard og legger til at det også er viktig at medlemsbedriftene bistår som sensorer i prøvenemnda.

Ønsker flere sensorer

– Vi skulle ønske at flere av medlemsbedriftene kunne tenke seg å bidra med sensorer, sier hun og vektlegger at arbeidsgiver bør gi plass og rom til de som ønsker å være sensor i prøvenemda.

– Hvis noen er interesserte så kan de ta kontakt med arbeidsgiver eller meg, oppfordrer distriktssekretæren og legger til at en bør ha fagbrevet selv og kjenne til fagopplæringen for å bli sensor.

VIL HA FLERE LÆREBEDRIFTER: Agnes Norgaard synes det er viktig at både offentlig og privat sektor tar inn lærlinger og at ingen bedrifter bør bli stående igjen på «perrongen».

Foto: Jarle Kavli Jørgensen

23

NÆRING Lærling

Oppfordrer flere til Faglig leder for lærlinger i transportfaget i Lillesandsbedriften ASKO, Ketil Ugland, er klar i sin tale.

Det å satse på lærlinger er viktig for den fremtidige arbeidsrekrutteringen.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

V

i ansetter gjerne lærlingene etter endt læretid hvis det er mulig. Hvis det ikke er behov tar vi heller inn nye lærlinger enn å ansette nye medarbeidere, meddeler han.

Stor lærlingbedrift

Bedriften har hatt transportlærlinger siden 2009 og håper nå å utvide lærling­ tilbudet til å inkludere lærlinger for lager­styring.

– Vi forsøker å ha åtte transport­ lærlinger inne til en hver tid. I tillegg ønsker vi nå å få inn lærlinger på lager­ styring, sier Ugland og legger til at det er kultur for å ha lærlinger innad i ­konsernet.

Bedriften har lenge vært langt fremme når det kommer til antall lærlinger de tar inn og arbeider hele tiden med å utvikle lærlingtilbudet.

Lærlingfaddere

Hver lærling som kommer til ASKO får tildelt en fadder som har ansvar for opp­følging i læretiden. Fadderne får teo­retisk opplæring på huset før de sendes til hovedstaden på kurs.

– Lærlingene får en støttespiller med en gang og for lærlingene kan det ofte være lettere å snakke med fadderen enn å snakke med avdelingslederen eller andre ansatte som er høyere opp i systemet, tror Ugland.

– Sats på lærlinger

Lillesandsbedriften oppfordrer også andre bedrifter til å satse på lærlinger.

– Lærlinger er godt oppdatert og i ­mindre bedrifter kan de tilføre vanvittig mye. Det er også viktig for arbeidsrekrutt­eringen å ta inn lærlinger, 24

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

VIKTIG STØTTESPILLER: Liv-Karin Johnsen ved opplæringskontoret for transportfag i Aust-Agder er en viktig støttespiller for ASKO.

Foto: Jan Espen Thorvildsen.

mener Ugland og legger til at hvis det er noen bedrifter som funderer på å ta i mot lærlinger så stiller ASKO seg disponible til å dele av sin erfaring.

Mye hjelp å få

Liv-Karin Johnsen ved opplærings­ kontoret for transportfag i Aust-Agder presiserer at det er mye hjelp å få for bedrifter som vurderer lærlinger.

– Bedriftene får hjelp til kravene ­g jennom opplæringskontorene. Jeg har fått litt inntrykk av at mange er redde for oppgaven de tar på seg når de tar inn lærlinger og noen er usikre på om deres bedrift oppfyller kravene, men fagplanene favner de fleste bedrifter, sier Johnsen og legger til at det også er mulig for to til tre bedrifter å gå sammen om en lærling.

STOR LÆRINGBEDRIFT: Lillesandsbedriften ASKO er

å ta i mot lærlinger

en av de største lærebedriftene i fylket.

Foto: Nina Dorthea Terjesen 25

KJEMPERESURSS: Frank Robert Dahl i OTEK Agder mener at lærlinger er en kjemperessurs for bedriftene. Foto: Jan Espen Thorvildsen

26

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

NÆRING Lærling

– Lærlinger er en kjempe­ ressurs Opplæringskontoret for teknologifag i Agder er eid av mer enn hundre industribedrifter i Agder-fylkene og er dermed ansvarlig for over 200 lærlinger innen yrkesfag.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

H

ovedtyngden av lærlinger er innenfor utdannings­­­ programmet Teknikk og Industriell Produksjon.

– Vårt mål er å gi de unge som søker til våre bransjer de beste mulighetene for en god opplæring, slik at de blir dyktige fagarbeidere og positive m ­ edarbeidere, sier daglig leder i OTEK Agder, Frank Robert Dahl.

Gode fagarbeidere

OTEK Agder bistår sine lærlinger og medlemsbedrifter med å kvalitetssikre opplæringen underveis i læretiden for å sikre at lærlingene blir gode fagarbeidere etter endt læretid.

– Slik skaper vi trygghet for at lærlingene får god opplæring i de aktuelle læreplanenes kompetansemål, fortsetter han.

Like god sortering på jobb som hjemme Snakk med en rådgiver fra Arnas Ring 37 05 88 15

Agder Renovasjon Næring AS

Uten læreplass

Hvert år er det flere ungdommer med utdanningsrett som søker læreplass og som blir stående uten læretilbud.

– Dette er en stor samfunnsmessig utfordring. Vi er derfor veldig avhengige av å få nye bedrifter med i lærlinge­ordningen – både små og store, sier Dahl.

En kjemperessurs

Han poengterer at lærlinger er en kjemperessurs som kan bidra sterkt både til produktiviteten i bedriftene og godt arbeidsmiljø.

– Dersom det er ledere i bedrifter som kunne tenke seg å få vite mer om lærlingeordningen og sin bedrifts mulighet for å tilby fagopplæring, så bistår vi gjerne med informasjon og hjelp til å formalisere godkjenning som ny lærebedrift, oppfordrer han.

NYTT KJØKKEN - raskt og rimelig

Vi sprøytemaler dine gamle kjøkkenfronter, innedører etc.

Vestre Strømsbuvei 5, 4839 Arendal Tlf. 370 34 000 - www.presnosp.no

27

VI BIDRAR TIL Å UTVIKLE IDEER, MENNESKER OG BEDRIFTER.

Sørlandsporten Næringshage er en samlokalisering av små og mellomstore bedrifter øst i Agder. Her finner du både nyetableringer og bedrifter med lang fartstid. Hos oss får du all infrastruktur du trenger, inspirasjon og faglig påfyll i et trivelig miljø. Skal du starte ny virksomhet får du ekstra hjelp. Vi har god kontakt med kommuner og det offentlige næringsapparatet i regionen. Vi driver også etablererkontor for Risør kommune.

Vi søker personer med en forretningsidé, mindre bedrifter som trenger kontor, samt miljøer, nettverk og selskaper som ønsker å etablere seg i regionen.

jfnilsen@1-2-tre.no T: 986 20 051 I 1-2-tre.no

www.siva.no

Glede gjennom utvikling T: 916 26 300 post@sangiost.no

Prosjektledelse Arrangementer

T: 47 81 00 74

Vi er med på å utvikle næringslivet i Aust Agder.

SPISSKOMPETANSE OG PRODUKTER I VERDENSKLASSE

www.austagderfk.no

www.sortek.no

Risør Kommune disponerer etablererkontor i Sørlandsporten Næringshage. For mer informasjon, kontakt næringshagen.

T: 918 31 959 rune@skomakerstuen.no www.skomakerstuen.no

Design for innovasjon T: 98135475 beate@solkompetanse.no solkompetanse.no

SIV. ARK. Advokat RAGNHILD DIETRICHSON SIV.ARK. RAGNHILD MNALDIETRICHSON MNAL Hanne Kraft-Johanssen T: 95 81 55 93 ragnhild@arkitekt-dietrichson.no T: 406 09 553 www.arkitekt-dietrichson.no hanne@advokatkraft.no

Kastalia AS Postboks 11 4951 Risør

Opplevelsesgaver

T: 906 80 179

ADEL KJEMI

info@enjoybox.no

thour75@hotmail.com

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Oversettertjenester T: 922 10 484 mabel@mabeling.no

Vi hjelper deg på nett!

Nye websider Endringer websider Webmaster

99160118 | visitweb.no TRENGER DU EN SKIKKELIG FIN NETTSIDE? ELLER HJELP TIL EN ANNONSE? 92 49 40 49 | sulamitt.no

T: 97565505 hfn@beyondrisor.no

Mari Nymoen Nilsen Lokal leverandør av kontormaskiner Best på service og support 37 15 70 50 I tkpartner.no

tove@prosjektkultur.no

28

Skatt, selskapsrett, merverdiavgift og tilknyttede rettsområder

Vi utvikler ideer, mennesker og bedrifter T: 90 13 17 94 me@sorlandsporten -naringshage.no

Sørlandsporten Næringshage v/Michel Esnault I 90 13 17 94 me@sorlandsporten-naringshage.no sorlandsporten-naringshage.no Prestegata 7 I 4950 Risør

Litteraturanmelder, forfatter/tekstforfatter T: 990 12 609 mnymoen@gmail.com

Rådgivning, IT-utvikling Driftstjenester i skyen T: 988 03 924 sourceit.no

Lengst øst i Agder er det et levende og ekspansivt industrimiljø med store ambisjoner for framtiden. Mange av industribedriftene i denne regionen har solid kompetanse innen bearbeiding av stål og metaller. Flere av bedriftene leverer egenutviklede produkter som er markedsledende innen sine nisjer og har oppnådd stor anerkjennelse internasjonalt. Gjennom klyngesamarbeidet Sørlandsporten Teknologinettverk (STN) samarbeides det om kompetanseheving innen flere fagområder, FoU-prosjekter med Sintef og UiA, samt klynge til klynge samarbeid.

Til sammen sysselsetter disse bedriftene rundt 700 personer og har en totalomsetning på godt over en milliard kroner. For mer informasjon: www.sortek.no.

Risør Engineering

www.lisand.no

www.hergun.no

www.quickflange.com

www.risore.no

www.aba-tech.no

www.teamtec.no

www.ag-mekanikk.no

www.ertec.no

www.bandakgroup.com

www.tellefsdal.no

www.letti.no

www.olsengruppen.no

Risør Engineering

www.imsgroup.no

www.rsm.com

www.suntec.no

www.durapart.no

www.gjerstad.com

www.sortek.no

0008_RINÆ_Rollup.indd 2

21.10.13 13.59

29

NÆRING Arbeid

– Du kommer ikke ut herfra uten arbeidskontrakt I samarbeid med fylkets øvrige arbeidsmarkedsbedrifter bidrar Nedenes-bedriften ProFlex AS til at personer med nedsatt arbeidsfunksjonsevne kommer ut i arbeid.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

V

årt bidrag er å ta de på alvor.

Om ikke alle kan jobbe fullt så kan de fleste jobbe litt, mener Jan-Eric Gran i ProFlex AS.

og vi har arbeidskandidater som drar i jobbintervjuer på tvers av fylket, sier Gran.

Vant anbud

Bedriftene benytter seg av «snushaner» som går fra bedrift til bedrift for å høre om det er behov for arbeidskraft. Ofte er det snakk om mindre stillingsprosenter.

– Alle vi har hatt en runde med er ­stillinger som ikke er utlyst og som kommer til oss via direkte kontrakt.

For bedriftene er dette en mindre krevende arbeidsrekrutterings­prosess enn gjennom stillingsutlysning via NAV eller lignende kanaler, sier Gran og presiserer at det er et supplement for arbeidsgivere som ikke bruker fastlagte rutiner.

– En kommer ikke ut herfra uten arbeids­kontrakt, supplerer «snushane» Per Arne Monsen.

Tidligere i år vant bedriften, i s­ amarbeid med syv andre bedrifter, frem et ­anbud på til sammen 140 millioner for ­leveranser til tiltak innen oppfølging og avklaring. Sammen bidrar de til at personer med nedsatt arbeidsevne får utnyttet sin kapasitet i arbeidslivet.

– Det nye som har kommet med ­samarbeidet er at vi nå har 60 veiledere rundt om i Aust-Agder som er i konstant kontakt med næringslivet, forklarer Gran.

Økt dekningsområde

Det vil si at en veileder har seksti andre profesjonelle kollegaer å spille på i det nye samarbeidet. Bak disse veilederne så stiller det seg 500 arbeidssøkende kandidater. Mulighetene til nå å finne en kandidat til arbeidsgiverne er atskillig større.

– I den innledende fasen vi er i nå så funker det så det griner. Det utveksles jobbmuligheter på tvers av hele fylket 30

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Mindre stillingsprosenter

Mange suksesshistorier

Ole Christian Karlsen er en av de mange suksesshistoriene fra ProFlex. Før han fikk hjelp av ProFlex gikk han på avklaringspenger og prøvde å fylle hverdagene så godt han kunne.

– Det var ikke særlig motiverende og

ikke å ha noe å gå til, medgir han og legger til at hans situasjon og historie dreier seg om ganske mer enn de arbeids­søkerne som rett og slett trenger «et spark i rumpa».

– Ville blitt ufør

Nå er Ole Christian tilbake i jobb og er medarbeider hos et bilverksted i Froland.

– Det var en stor endring å få denne muligheten. Målet var å se om jeg kunne jobbe med dette og det fant jeg ut av at jeg kunne, sier Karlsen.

Han tror at hverdagen hadde sett veldig annerledes ut dersom han ikke hadde fått bistand fra ProFlex.

Ole Christian tror ikke han hadde vært der han er nå hvis det ikke hadde vært for ProFlex.

– Sannsynligvis hadde jeg vært på vei til å bli hundre prosent ufør hadde det ikke vært for hjelpen jeg fikk fra «snushanene», sier han og legger til: – Hos ProFlex ble jeg ikke sett på som et problem slik jeg følte jeg ble hos NAV. ProFlex har en annen tilnærming og fokus på løsninger, sier han avslutnings­ vis.

«SNUSHANER»: Frode Landbø og Per Arne Monsen snuser frem arbeidsmuligheter.

Foto: Nina Dorthea Terjesen 31

32

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

NÆRING PRESENTERER:

Folkeuniversitetet Vi har kurset for deg og din bedrift!

37 00 36 60

Folkeuniversitetet.no I 150 år har Folkeuniversitetet gjort Norge og nordmenn litt smartere.

Det er vi utrolig stolte av!

Mange kjenner til vår virksomhet her på Sørlandet og vet at vi tilbyr åpne kurs- og studier innenfor ulike fagområder. Vi har imidlertid enda mer å tilby!

Et av våre fokusområder er bedriftsinterne kurs.

Vi skreddersyr kursopplegg som passer for din bedrift – med eller uten studiepoeng.

Vi samarbeider med dyktige pedagoger med erfaring fra relevante fagområder i arbeidslivet. Dette har vi lang erfaring med og tilbakemeldingene er svært gode.

Det er også langt rimeligere enn mange tror.

Ta gjerne kontakt med oss så kommer vi med forslag til løsning. Vi kan love deg inspirerende og praktisk rettede kurs.

Joanna Sunnset jsu@fu.no eller sorlandet@ folkeuniversitetet.no Facebook/ Folkeuniversitetet Sørlandet

Vi kan tilby bedriftskurs blant annet innen: • Jus • Ledelse • Økonomi • Coaching • HMS

• Språkkurs i blant annet engelsk, tysk, fransk, spansk og norsk.

• Datakurs • Presentasjonsteknikk

• Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) innen data, språkopplæring, skriftlig og muntlig kommunikasjon osv.

Myreneveien 30 , 4847 Arendal

33

NÆRING Arbeid

– Det handler om å få folk i jobb NHO og Durapart håper at rekrutteringsstrategien «Ringer i vannet» vil bidra til at flere bedrifter velger å dekke arbeidskraftbehovet ved å rekruttere gjennom attføringsbedrifter.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

P

rosjektet er en del av IAavtalen som omfatter de som har falt ut av arbeidslivet og hvordan disse skal komme inn i en bærekraftig rekrutteringsprosess, forklarer regionleder i NHO Leif Gunnar Holand.

Utenfor arbeidslivet

Det overordnede prosjektmålet er å mangedoble antallet som får fast jobb og et næringsliv som både vil og kan ta flere folk i bruk.

– Det er alt for mange som står utenfor arbeidslivet, mener prosjektleder Monica Sivertsen.

I følge Ida Evensen i bedriftens nærings­ livgruppe er det forskjellige årsaker til at noen faller utenfor arbeidslivet.

– Noen har hatt et tøft samlivsbrudd, andre har blitt overflødige på forhenværende arbeidsplass og blitt arbeidsledig, forteller hun.

Næringslivsgruppe

Næringslivsgruppa er en kompetansegruppe som ble opprettet i august og som skal fokusere på attføringsstrategien til NHO. Strategien sørger for at deltakende bedrifter mottar støtte og veiledning ved ansettelse av kandidater fra attføringsbedrifter.

– Ved ansettelse forplikter Durapart seg til oppfølging av kandidaten og til å 34

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

være tilgjengelig for bedriften, beretter Sivertsen.

Ønsker flere

Bedrifter har også mulighet til å gjøre faste avtaler hvor en får en fast kontaktperson som hjelper med å kartlegge behovet for arbeidskraft i tiden fremover.

– Det eneste bedriftene forplikter seg til er å være i kontakt med oss, forteller prosjektlederen og legger til at de ønsker seg flere faste avtaler med fylkets mange bedrifter.

– Jeg håper at flere NHO-bedrifter vil vurdere denne måten å rekruttere på i tillegg til andre kanaler. Det er mange fordeler med å bruke denne metodikken, legger regionleder Holand til.

Lang erfaring

Durapart har lang erfaring innen attførings­bransjen og i fjor bidro de til at 118 arbeidssøkere kom ut i jobb. Nå håper de at flere bedrifter vil benytte seg av deres tjenester.

– Vi er eksperter på å vite mye om næringslivet og finne gode løsninger.

Vi åpner dører og finner muligheter. Ofte er det små justeringer som skal til for å få noen tilbake til arbeidslivet, forteller nærlingslivskontakt Håkon Sandvik og legger til at alle kandidater registreres i Webcruiter for å gjøre det lettere å finne den gode matchen mellom kandidat og bedrift.

FAKTA Slik fungerer samarbeidet Samarbeidet mellom attførings­ bedriftene og næringslivet består av fem faser: 1. Kartlegging av bedriftens behov.

Attførings­bedriften vil kartlegge deres rekrutterings­behov på kort og lang sikt, hva slags kompetanse­behov og ønsker dere har, mulige kvalifiserings­løp (f.eks. arbeidspraksis) i bedriften, osv.

2. Kandidatutvelgelse til intervju.

Attførings­bedriften samarbeider om å finne den best egnete kandidaten til ledige stillinger. Ofte har kandidaten vært gjennom en praksisperiode hos tiltaksbedriften, og de er allerede godt kjent med hvordan vedkommende fungerer i en arbeidssituasjon.

3. Kvalifisering/kursing i tiltaksbedriftens regi, eller på arbeidsplassen. Målet er å gi kandidatene relevant kompetanse og ferdigheter slik at mulighetene for å bli ansatt i nettopp din bedrift blir så store som mulig.

4. Arbeidspraksis og evaluering. ­Under en arbeidspraksis i din bedrift vil man kunne få bekreftet at kandidaten gjør en god jobb, og kan bli aktuell for ordinær ansettelse. Denne perioden er helt uforpliktende for begge parter.

5. Ansettelse med oppfølging. Også etter ansettelse, garanterer attføringsbedriftene oppfølging. Målet med «Ringer i vannet» er jo at du skal få en ny medarbeider som fungerer i jobben og bidrar til verdiskaping i din bedrift.

RINGER I VANNET: Fra venstre: H책kon Sandvik, Benedicte Boye, Dag Eide, Monica Sivertsen, Ida Evensen og Leif Gunnar Holand.

Foto: Nina Dorthea Terjesen.

35

INGEN DEKKER

SØRLANDET BEDRE!

143.950 postkasser i 29 kommuner får en eller flere av våre aviser!

HVER UKE

HVER UKE

HVER HELG

ANNEN HVER UKE

ANNEN HVER UKE

i Aust-Agder

i Arendal

i Arendal

i Stor-Kristiansand

i Aust og Vest-Agder

Som avtalekunde hos oss får din bedrift unike muligheter i 2016: • Få så mange helsider eller halvsider du vil, akkurat når du trenger dem fra kun Kr 1250,- pr.stk

• Distribusjon av dine produkter til nettopriser!

• Egenavis for din bedrift koster det samme!

• Hundrevis av profilartikler til nettopriser!

Kun våre aviser kan få ditt budskap ut til ALLE postkasser

•Tilgang til ditt eget reklamebyrå når du trenger det - vi jobber for deg!

Tvende har bransjens beste stab, og vår kreativitet kan jobbe for dine ideer i 2016

Odd Bjørn Jensen Daglig leder 40 40 42 50 obj@tvende.no

Havnegaten - Arendal - 37 06 39 00

Wenche Margrete Eriksen Jon Håvard Jensen 41 02 07 37 95 75 85 91 wme@tvende.no jhj@tvende.no

36

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Robin Johansson 41 66 04 53 roj@tvende.no

Torbjørn Lillebø 92 04 73 45 tli@tvende.no

Rune Jobsen 40 40 42 52 rjo@tvende.no

Jan Erik Balle Alquist 41 04 46 87 jeb@tvende.no

Svein Knutsen 45 39 06 31 skn@tvende.no

Maria Åsheim 40 69 22 22 maa@tvende.no

Sjekk ut Norges mest kreative annonseavtaler bli med oss i 2016 - et år ingen har sett maken til!

MAGASINER OG HEFTER S. S EK

PRI

1

KUN

3700,-

R

E 1000STK 16-SEITDRYKK D FARG

E A5-HEFTER M

EKUNDE r AVTAL yrere) *PRIS fo le: 50% d (uten avta

ÅDIGE

MIDDELM SLUTT PÅ ER TRYKKSAK

litet a v k e t t o l f e m Sam den! n å h i r e d l o h å du n t e n i s a g a m m o s IDER

Flotte hefter i topp kvalitet Kraftig papir Svanemerket trykksak Rask levering Svanemærket

A5

250 stk A4

A5

500 stk A4

.2

KS IS E

PR

4000 stk A5 A4

8 sider

1700

2500

2300

3400

2600

3700

5400

6500

12 sider

2200

3200

2900

4600

3100

4900

6100

9000

16 sider

2600

3900

3400

5200

3700

5900

6500

9900

20 sider

3000

4500

4000

6900

4300

7100

9100 13300

24 sider

3400

5200

4600

7500

4900

8300

9700 14400

28 sider

3700

5800

5200

9200

5400

9400 10900 17800

32 sider

4000

6300

5700

9800

6000 10100 11500 18600

36 sider

4300

6800

6300 10900 6600 11700 13100 21000

40 sider

4600

7300

6900 11200 7100 12700 13600 22100

*PRISER FOR AVTALEKUNDER (uten avtale: 20-50% dyrere)

ER MED

A4-MAGASIN

NB!

1000 stk A5 A4

S

20.000STK 1F6A-RGETRYKK

Vi kan hver uke distribuere DITT magasin som innstikk i ArendalsTidende til ALLE i Arendal!

Ingen andre medier dekker Arendal bedre!

KUN

36.000,EKUNDE r AVTAL yrere) *PRIS fo % le: 20 d (uten avta

Spør oss om priser for ditt behov

Kontakt oss på: post@tvendemedia.no

37

38

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Går du med en gründer i magen?

Gründer er et ord som har blitt mer og mer brukt om nyetablerere og som egent­ lig betyr «grunn­legger», og beskriver en initiativrik person som ­setter i gang ny virksomhet.

JON HÅVARD JENSEN jhj@tvende.no

Gründere blir nok ofte betegnet som et eget folkeslag. Personer som har en iboende skapervilje og evne. De jobber ofte 18 timer i døgnet på det verste, uten å se tilbake på antall timer ­jobbet, kalorier inn eller ut, timer søvn blir nedprioritert og lønn er den man får i himmelen, tidligere oppsparte midler eller livsledsagers goodwill.

Undersøkelser som MMI har gjort ­viser at hele 500 000 nordmenn ønsker å gjøre nettopp dette, å starte for seg selv. Halvparten av disse har konkrete planer, og skal vi tro utviklingen av for eksempel antall Gasellepriser som blir utdelt av Dagens Næringsliv hvert år, er det en god vekst i fylket.

Til tross for nedgang i blant annet olje­ industrien, ligger Aust-Agder jevnt på 250 til 300 nyetableringer hvert kvartal de siste to årene. På den andre siden ble det delt ut kun 30 Gasellepriser i 2011, mens utdelingen av på hele 62 utdelt i 2014. Gründerspirene gror, og vi kommer her til å presentere ulike gründere.

Først noen unge menn som har tatt endringene i samfunnet på alvor, ­ ­dernest et prosjekt der det kun er brukt lokale aktører for å få ferdigstilt et stort prosjekt. Videre følger et bredt utvalg av bedrifter som alle har fått utdelt den gjeve Gaselle-prisen en eller flere ganger, der det er stor sannsynlighet for at nettopp disse bedriftene har noe å tilby deg.

39

NÆRING Gründer

COLOR FESTIVAL: Tobias hadde ansvaret «fargelegge» Grimstad by en hel dag hvor bortimot 2000 deltakere deltok i det 5 kilometers lange løpet hvor de ble fargelagt i alle regnbuens farger.

Foto: Hans Petter Back-Mannsverk

Fargerik nytenkning i Grimstad Grimstad er, i likhet med de fleste sørlandsbyer, en by i endring. Samfunnet vi lever i har endret seg enormt etter internetts inntog og både forbrukere og bedrifter opplever store forandringer i handlemønsteret.

JON HÅVARD JENSEN jhj@tvende.no

D

ette betyr at samfunnet, nå mer enn noen gang, må henge med i svingene og skape grobunn for et nyskapende gründermiljø blant de mange unge og lovende i samfunnet. Det har Grimstadmannen og byplanleggeren Rolf Solvik-Nilssen tatt på alvor.

– Vi har åpent hver torsdag, og annen­ hver onsdag har vi et arrangements­ konsept hvor det har vært opptil 70 mennesker her. Det var på vinteren, og da var det så mye dugg på vinduene at det ikke gikk an å kikke verken inn eller ut, ler han.

Skape noe nytt

Stemningen og engasjementet rundt plassen er genuin, og Rolf fremhever også at de har eget kontor på bakrommet der studenter i oppstartsfasen også kan leie lokaler til en symbolsk sum.

– Her kan de sitte for seg selv og ­konsentrere seg om å gjøre alt «det ­usynlige» en gjør når man starter opp, for så å gå ut i kafeen og hente innspill, og vise hva en jobber med. Forrige skoleår hadde vi en som jobbet med droner og han satt ofte og reparerte på disse ute i kafeen. Da blir det fort slik at folk kommer bort og er nysgjerrige, forteller Rolf.

For et år siden startet han i samarbeid med Tobias Lynghaug, «Huset» i G ­ rimstad.

En slags café som lar studenter ved ­Universitetet i Agder og andre i nærmiljøet ­komme innom for å idemyldre, lære og la seg inspirere til å skape noe nytt.

«Huset» holder til i rustikke lokaler midt i smørøyet i Grimstad sentrum.

– Stedet er til nå drevet på «luft og kjærlighet», og en svært velvillig gård­ eier, smiler Rolf, mens Tobias nikker med.

Populært tilbud

Frem til nå har omtrent ti lokale bedrifter vært med på spleiselag for å få hjulene til å gå rundt, derunder samtlige av de lokale bankene.

40

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Leier ut kontorer

Arena for studenter

Tobias Lynghaug, som opprinnelig er arendalitt, studerer mekatronikk ved

universitetet og er initiativtaker til ­prosjektet. Han ser positivt på konseptet.

– Vi håper folk ser hva vi er i gang med å få til her. For eksempel ville aldri G ­ rimstad Color Festival blitt gjennomført om det ikke hadde vært for «Huset» og kontaktnettverket jeg har opparbeidet meg her, mener han og legger til at han håper de har fått en arena hvor studenter, som også kommer langveisfra, kan skape noe og kanskje bli boende i Aust-Agder.

Co-working arenaer

– Vi tenker også at det private nærings­ liv også vil se nytten av et slikt sted, der de vil kunne finne flere potensielle prosjekt­ansatte, sier Rolf og avslutter med ­ambisjonene: – Vi har også muligheter for utvidelse av kontorlokalene til også å disponere hele overetasjen, noe som vil skape et miljø der inspirasjonen er hentet fra langt større byer hvor tankesmier og såkalte co-working arenaer har blitt en naturlig del av et studentsamfunn.

«HUSET»: Rolf Solvik-Nilssen og Tobias Lynghaug drifter «Huset» i Grimstad og ønsker å skape en grobunn for et nyskapende gründermiljø blant de unge i sentrum.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

41

NÆRING PRESENTERER: Gasellebedrift

Effekt Renhold AS 90 27 26 61/ 90 61 40 84

effektrenhold.no

post@effektrenhold.no

Effekt Renhold A/S er et lokalt rengjøringsbyrå med lokale eiere. Firmaet ble opprettet i 1969 og ble A/S i 1992. Idag er det Geir Helle og Marius Kristensen som eier og driver selskapet sammen. De har begge vært i bransjen siden 1991.

Effekt Renhold har base på Stoa i Arendal, og opererer hovedsaklig i Grimstad og Arendalsdistriktet.

Effekt Renhold tar på seg renholds jobber både for private og bedrifter.

I 2014 ble vi “Gaselle-bedrift”.

42

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Industritoppen 7, 4848 Arendal

NÆRING PRESENTERER: Gasellebedrift

Bookkeeper Agder AS Norges mest spennende og nytenkende regnskapskonsern Bookkeeper har en filosofi som nå har gjort regnskapskunder like selvbetjente som banken har gjort sine kunder.

Vi gjør regnskap og økonomitjenester så enkelt, så tilgjengelig og så pedagogisk at det blir gøy for både kunder og ansatte. Vi tar vekk barrierer slik at ledere og ressurs­ personer skal slippe å forholde seg til komplekse regnskapskonvensjoner. I tillegg ønsker vi å fremstå som kundens viktigste økonomiske samarbeidspartner gjennom økonomiske analyser og aktiv rådgivning.

• • •

97 01 34 34

Minst mulig tid på administrasjon og regnskap Kunden slipper å forholde seg til komplekse regnskapsrutiner Alt i en og samme pålogging

Ha regnskapet med deg i lommen • Tilgang overalt; på toget, taxi, trikken, flyet eller hjemme i sofaen • Rapporter som til og med «mannen i gata» forstår • Holder deg oppdatert på fordringer og manglende innbetalinger • Du er hands­on med ditt regnskap når som helst; 24/7

bookkeeper.no

karina.baltzer@ bookkeeper.no

Teknologiveien 1 4846 Arendal I dag er vi nesten 140 medarbeidere fordelt på Bergen, Os, Førde, Florø, Nordfjord, Arendal, Oslo, Lillestrøm, Kongsberg og Fredrikstad.

Vi hjelper deg med alt fra A til Å innen regnskap, lønn, etablering, fisjon/fusjon og annen forretningsmessig rådgivning.

Vi vet at du stiller krav til effektive og nye tekno­ logiske løsninger. Derfor er Bookkeeper ledende på brukervennlige løsninger.

43

NÆRING PRESENTERER:

Tromøy Bygg AS 911 34 472

Alveveien 199, 4812 Kongshavn

Tromøy bygg A/S bygger nye hus, hytter og garasjer. Vi er med i Norgeshus som en av 103 forhandlere. Vi bygger det kunden vil ha, enten fra katalogene våre, eller vi får tegnet det kunden vil ha.

Enten hos vår samarbeidspartner Tyholmen Arkitektkontor eller hos Norgeshus sine arkitekter.

Tromøy Bygg startet opp som et enkeltmannsforetak i 2004 og har gått veien om Garasjesnekkeren A/S til Tromøy Bygg i dag.

Vi er i dag 8 ansatte hvorav 2 er lærlinger. Vi er også medlem av opplærings­ kontoret for byggfag. Tromøy Bygg har også egne tomter på Bliksåsen i Froland og flere steder på Tromøy.

Tromøy Bygg

44

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

NÆRING PRESENTERER:

AVIOR

gruppen as Avior Axess AS CECT Offshore AS ECT AS Avior Eiendom AS Avior Protection

37 02 60 29

Avior Axess AS Leverer tjenester hovedsakelig til Offshore og Maritim virksomhet.

Riggflytt, Ankerhandling, Rør og fiber-legging på havbunn, Inspeksjoner på skip og rigger, konsulenttjenester samt utleie av høyt kvalifisert personell.

CECT Offshore AS Leverer kran-management på flere offshore enheter/fartøy samt utleie av personell.

Blant annet høyt kvalifiserte kranteknikere/kranførere, dekksledere, riggere og flaggmenn. Spesialkompetanse på subsea prosjekter og rør/kabellegging.

European Consulting Team AS Sikkerhetsopplæring: kurs innen forskjellige typer kraner, løfteutstyr, lift, varme arbeider, truck, etc...

Sakkyndig virksomhet: Kraner og løfteutstyr Vi kan tilby kurs i våre lokaler, eller legge til rette for spesial-kurs på din arbeidsplass.

avior.no cect.no ectas.no

post@avior.no

Avior Protection ( sus ) samarbeider med forsknings senter, pilotkunde og produsent for å lage et nytt produkt for beskyttelse av utstyr både offshore og onshore.

Selskapene har HMSQ system i.h.t ISO 9001 / 14001, samt Achilles sertifisering.

Vi har eget sertifisert personell som kan assistere andre bedrifter som trenger hjelp til dette.

Frolandsveien 4, 4847 Arendal

AVIOR

axess as

45

NÆRING PRESENTERER: Gasellebedrift

Nøgne Ø Det kompromissløse Bryggeri as 37 25 74 00

nogne-o.com

Nøgne Ø har stort fokus på smak. De satser sterkt på kvalitet, personlighet og individualisme i produktene sine. Nøgne Ø er bryggeriet fra Grimstad som nekter å inngå kompromisser. Som med pasjon og dedikasjon lager smakfulle, håndbryggede øl.

post@nogne-o.no

Nøgne Ø er norges ledende og største leverandør av håndverksøl og den første og (fortsatt) eneste produsenten av Sake i Europa.

Vi har en stor portefølje av øl og sake. Vår søken etter nye smaker og ingredienser resulterer stadig i nye sesongbetonte og eksperimentelle brygg.

Lunde 8, 4885 Grimstad

Vår misjon: Å skape fantastisk fyldig og håndlaget øl, og premium Yamahai Sake.

46

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

NÆRING PRESENTERER: Gasellebedrift

Seabed Services AS 94 14 04 01

seabed-services.no Seabed Services AS ble stiftet i 2003 og har siden den gang utviklet seg til å bli en ledende og løsningsorientert leverandør av mudringstjenester. Vår kjernekompetanse ligger i å fjerne og rense sterkt forurenset masse fra havbunnen.

Våre metoder er kostnadseffektive, miljøvennlige og enerådende med henblikk på mudring av tungt forurensede masser og spesielt på flyktige substanser.

SeaBed Services har over flere år utviklet og spesialisert sin teknologi. I dag kan vi tilby fjernstyrt, skånsom, miljøvennlig og kostnadseffektiv opprydding av forurensede sedimenter på sjøbunnen.

SeaBed Services AS tilbyr tjenester og utfører oppdrag innen: • Fjerning (spesialmudring) av forurenset sjøbunn • Miljøundersøkelser / prøvetaking i havet og på sjøbunnen • Kartlegging av forurensede sedimenter • Identifisering og merking av farlige objekter, hindringer, substanser og sprenglegemer på sjøbunnen.

• 3D kartlegging og volumberegninger • ROV1) oppdrag innen inspeksjoner og lettere konstruksjonsarbeid • Utleie av personell og utstyr

post@seabedservices.no

Blakstadheia Næringspark, Bjørumsveien 42, 4820 Froland

Selskapets kjerneverdier er: • Kostnadseffektivitet • Beste løsninger • Kvalifisert personell • Sikker operasjon for alle involverte

47

NÆRING Arbeid

Brukte lokale aktører og fikk fylkets bygningsvernpris

LOKALE AKTØRER: Da Arendal og Omegn Sparekasse skulle restaurere og ombygge sine lokaler valgte de å benytte lokale aktører.

Foto: Trafo Arkitektur

Arendal og Omegns Sparekasse ble årets mottaker av Aust-Agders fylkeskommune sin bygningsvernpris for deres restaurering og ombygging av de nåværende banklokalene på Torvet. Det lokale arkitektfirmaet Trafo Arkitektur er hjernen bak forvandlingen.

NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

T

rafo Arkitektur er godt fornøyd med at Sparekassa valgte ­lokale aktører fremfor aktører som kommer utenbys fra.

– Vi har ikke sett mange eksempler på denne typen byutvikling siden rehabili­ teringen av den gamle bebyggelsen på Tyholmen på 1970-tallet, forteller 48

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Ingunn Hylen Thomassen ved Trafo Arkitektur og legger til at det er viktig å bevare kulturminner i sentrum som en del av byens identitet.

Satser på sentrum

Bygget har tidligere inneholdt blant annet kafé, kontorer, frisørsalong, ­

slakter med røykeri og leiligheter, men siden 1974 har den lokale sparebanken holdt til her. Gjennom årenes løp har bygningens tre etasjer blitt omgjort flere ganger og en del av intensjonen med restaureringen var å tilfredsstille bankens behov i lang tid fremover.

– Restaureringen og ombyggingen

ORGINALE DETALJER: Hjørnekontoret i andre etasje har originale detaljer som den opprinnelige dekoren i taket. Foto: Trafo Arkitektur

NYTT INNGANGSPARTI: Resepsjonen i første etasje har gjennomgått mange forvandlinger.

Foto: Trafo Arkitektur

som har blitt gjort forteller om en gårdeier og en bedrift som satser på Arendal sentrum og Torvet, mener Thomassen og legger til at det antas at bygningen ble oppført etter den siste av de tre store bybrannene i 1868.

Godt samarbeid

Første etasje er den av de tre etasjene som har gjennomgått flest endringer.

For å knytte den nye og den gamle delen sammen ble de tidligere åpningene mot bakgården gjenåpnet.

– Vi har hatt et godt samarbeid med

RESTAURERT: Fasaden mot Bendikskleiv har fått både originale og nye vinduer. Foto: Trafo Arkitektur

byggherre hvor vi fikk rom til å komme med løsninger og vise hvordan løsnin­ gene kunne gjennomføres. Den gamle bebyggelsen har tilhørt banken og de nye lokalene har særtrekk en ellers ikke kunne ha fått, sier Thomassen og legger til at denne type restaurering og ombygging er en miljøvennlig måte å bygge på da den gjenbruker eksiterende bygg og verdier.

– Fordel med lokale aktører

Hun forteller at restaureringen bød på problemer som ekte hussopp, tegl­­­­

faser med for tett puss som krevde total fasade­rehabilitering med ny kalkpuss og bankens utfordringer med drift sam­ tidig som bygningsarbeidene pågikk.

– Ved restaurering og ombygging av gamle bygg er det ofte bygnings­ tekniske utfordringer hvor en ikke ser og vet hva som skjuler seg bak over­ flaten. Dette krever kontinuerlig faglig oppfølging hvor stadig nye valg må tas og da var det en klar fordel at vi som arkitekter og byggherren holdt til nær byggeplassen og var lett tilgjengelige, avslutter Thomassen.

49

NÆRING Arbeid

NAV bygger staben hos Lindal

Jan Lindal har tett kontakt med NAVS rekrutteringskontakter, Lill Tjelta (til venstre i bildet, NAV Risør) og Eli Skaug Syvertsen (NAV Aust-Agder).

Første gang NAV banket på døra, ble de kastet på dør.

Nå er Lill Tjelta og Eli Skaug-Syvertsen inne i varmen, og sørger for at flere får jobb i Lindal Hus.

A

ust-Agder har landets høyeste arbeids­ledighet, og høyest er den i bygg- og anleggsbransjen.

Men hos Lindal­Hus er virkeligheten en annen: Produk­sjonen er god. Bestillingene som venter, gjør Jan Lindal nærmest skråsikker på framtiden. Og med god tilgang på arbeids­ kraft er det både moro og givende å levere bemannings­tjenestene, ­synes rekrutterings­kontakten fra NAV i Risør, Lill Tjelta og EURES-rådgiver i NAV Aust-Agder Eli Skaug-Syvertsen.

– Vi forstår- og dekker behovene en arbeidsgiver har, men det gir en ekstra dimensjon å få hjelpe folk ut i arbeid 50

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

og se at de lykkes. Arbeidsgivere vil ha folk inn, vi vil ha dem ut, sier Lill Tjelta.

I løpet av de siste fire månedene har Lill Tjelta formidlet tre ansatte og to lærlinger til bedriften. Denne september­dagen henter hun inn sju nye stillinger: Jan Lindal trenger fem snekkere og to ingeniører. Gjennom en skriftlig kontrakt forplikter NAV seg til å bistå bedriften raskt og effektivt, og ved hjelp av gode søkesystemer og tilgang på arbeidssøkere, kan rekrutterings­ kontakten lete frem kandidater som matcher kravene til stillingen. Bistanden videre blir i det omfang oppdragsgiveren ønsker - helt frem til ansettelse.

– Min erfaring er at det er like stor sjanse for å få tak i dyktige mennesker gjennom NAVs system som gjennom andre rekrutteringsløsninger- og ­ byråer, sier Jan Lindal.

At tjenesten er gratis, er ikke grunnen til at Lindal velger NAV som rekrutt­ eringsbyrå: – Dette har jeg allerede vært med å betale for gjennom skatt- og avgiftssystemet, sier han.

Hull i CV-en

Jan Lindal startet sitt byggefirma på Vegårshei i 1987, og Lindal Hus holder i dag til i nye lokaler på Akland i Risør.

Med oppdrag fra Søgne i Vest-­Agder til et godt stykke inn i Telemark - sysselsettes 55 personer.

Lindal har hatt en tett relasjon til NAV gjennom både oppturer og nedturer i bedriftens historie. Han fremholder et personlig engasjement for å hjelpe folk ut i jobb, og slipper gjerne til dem som trenger praksis, eller kommer med lønnstilskudd. Hos Lindal jobber det mennesker både med - og uten hull i CV-en.

– Et hull i CV-en sier ikke noe om du er en god arbeidstaker eller ikke.

De som faller ut av arbeidslivet er en sammen­satt gruppe mennesker - og vi har alle våre utfordringer, om vi er friske eller syke. Men som arbeids­giver forventer jeg åpenhet og ærlighet o ­ mkring ­problemene, sier Lindal.

Han mener opplæringsmidler, praksis­ plass og lønnstilskudd er nyttige virkemidler der det er usikkerhet om ­personens ferdigheter og arbeidsevne, og avgjørende for at flere skal få prøve seg i jobb.

– Det krever en ekstra innsats av ­bedriften å ta inn folk som har behov ekstra oppfølging. Men jeg mener at vi skal ta et sosialt forvaltningsansvar sammen, sier Lindal, og presiserer at flere har fått fast ansettelse etter ­perioder med tiltak.

– Men ikke alle. Jeg er helt avhengig av at hver enkelt ansatte yter maksimalt. Hos oss skal arbeidskulturen være den drivende faktoren, sier Jan Lindal.

Blir du noen ganger beskyldt for å utnytte et system som tilbyr lønnstilskudd og praksisplasser?

– For det første må jeg si at NAV selv er en stor pådriver for å finne tiltaks­ plasser. Det er heller ikke alltid NAV innvilger for eksempel lønnstilskudd, selv om man søker om det. For meg personlig handler dette om et behov for å gi omsorg og muligheter til andre mennesker. Jeg synes det er legitimt å benytte seg av NAVs virkemidler der situasjonen er uavklart, sier Lindal.

Eget initiativ

Byggmesteren og gründeren i Risør setter de to rekrutteringskontaktene fra NAV høyt, men verdsetter særlig arbeids­søkere som oppsøker bedriften på eget initiativ. Da han deltok på NAVs jobbmesse «Jobblyst» i 2014 møtte han Leiv Gjesdal (57). Gjesdal hadde søkt en rekke jobber, men med alderen imot seg kom avslag etter avslag. En uke etter messa var snekkeren i full, fast jobb.

Leiv Gjesdal (t.v) hadde alderen mot seg som arbeidssøker, men lyktes da han gikk på NAVs Jobbsjansen i fjor høst. Der han fikk et personlig møte med Jan Lindal i Lindal Hus - og fast jobb!

Jan Lindal er glad for at han valgte å ansette en senior.

– Det sier seg selv at han ikke er en av de raskeste på laget. Men han er ­definitivt en av de smarteste. Han er erfaren og stødig, sier Lindal og fremholder at han som leder av en IA-bedrift (Inkluderende arbeidsliv), forplikter seg til en inkluderende ansettelsespolitikk.

Ansettelsen av Leiv Gjesdal blir spesielt applaudert av Gro Johansen, leder for Arbeidslivssenteret i Aust-Agder.

– Vi har et mål om å øke pensjons­ alderen i Norge, og dette er et godt ­eksempel på at det å være i­ nkluderende i forhold til alder, kan gjøre stor suksess for bedriftene, sier Johansen.

– Forstå arbeidsgiver

Rekrutteringskontakt Lill Tjelta har ofte med seg EURES-rådgiver Eli Skaug-Syvertsen når hun skal besøke bedriftene. Skaug-Syvertsen har kompetanse på arbeidskraft fra EU/ EØS-området, og sammen tilbyr de bred kunnskap om arbeidsmarkedet. De har gjort gode erfaringer i s­ amarbeidet med Lindal: – Jan er genuint opptatt av å drive en solid bedrift. De tre siste tre ­jobbene vi har formidlet er rene ansettelser, uten noen form for tiltak. Kommer vi med kandidater han ser et potensiale i, men er usikker på, finner vi løsninger på hvordan en eventuell ansettelse kan gjennomføres, sier Tjelta.

Ved siden av rekrutteringsarbeidet

holder Lill Tjelta jobbsøkerverksted for arbeidssøkere. Noe av det hun er opptatt av å formidle er å forstå hva arbeidsgiveren ønsker.

– Alle arbeidstakere må oppfylle arbeidsgiverens krav. En del sender søknader til svært mange bedrifter, men jeg anbefaler dem heller å finne den arbeidsgiveren de virkelig ønsker å jobbe for. Da tror jeg man får høyere motivasjon og blir dedikert i arbeidet, sier Tjelta.

Skriftlig avtale

I Aust-Agder har alle de lokale NAV-­ kontorene egne rekrutteringskontakter som skal jobbe proaktivt mot bedrifter for å formidle folk ut i jobb. Flere ­bedrifter har inngått skriftlige rekrutterings­avtaler, og kan få hjelp til alt fra utforming av stillingsannonser til søk.

Og bak et nostalgisk skrivebord – i sitt nye produksjonsbygg på Akland i Risør - kommer Jan Lindal med en bestilling på sju nye medarbeidere.

For få minutter siden brøt han ut i latter: – Første gang dere kom på døra, kastet jeg dere rett ut. Husker dere det? Men Lill satte foten i døra. Det liker jeg. Og nå har vi et utmerket samarbeid!

Og det samarbeidet verdsetter også direktør i NAV Aust-Agder, Hilde Høynes.

– Vi trenger arbeidsgivere som Jan Lindal som har evnen til å kombinere godt næringsvett med inkludering og omtanke for andre mennesker, sier Høynes.

51

NÆRING Kommentar

Nye muligheter.

Tid for en felles innsats igjen?

Arbeidsledigheten stiger og Aust-Agder hadde høyest ledighet i landet i august 2015 med 4,2 prosent. Landsgjennomsnittet var 3,1 prosent.

Det er vanlig at ledigheten slår raskt ut i Aust-Agder når internasjonale markeder svikter. Samtidig så vil det si at det blir ledige ressurser og kompetanse som kan settes inn i etablering og nyutvikling.

Trond G. Hansen Vekst i øst

D

ette er tegn som bekrefter at vi går i mot en vanskeligere utvikling på Sørlandet, men Norge er på topp i verden når det gjelder endringsdyktighet, og Aust- Agder hadde høyest vekst i ­antall ­søknader om Skatte­funnmidler fra bedrifter som lanserer forsknings- og utviklings­prosjekter i 2012- 2015.

Vi er gode på omstilling. Nummer fire i verden etter Singapore, Sveits og Hong Kong ifølge KPMGs “Change Readlines Index 2015” hvor det måles hvor godt et land er til å takle endringer. KPMG og Oxford Economics er sammen om undersøkelsen som omfatter 127 land.

96 prosent av verdens­økonomien og 97 prosent av verdens befolkning.

Norge er en av verdens beste på endringsdyktighet. Deles inn i: 1. Bedriftenes 2. Myndighetenes 3. Befolkningens evne til takle endringer.

Norge er nummer én i verden når det gjelder ­befolkningens evne til å takle ­endringer. Nummer tre for myndighetenes evne og nummer 17 når det gjelder ­bedriftene. Innovasjon Norge (IN) har vært bekymret for den lave scoren innenfor forskningsbasert næringsutvikling. IN’ s nye leder er ikke så bekymret som tidligere ­kolleger. Hun har oppdaget at inno­ vasjonen ikke er så dårlig - men foregår ofte direkte mot kunde og i de fleste tilfeller uten offentlig tilskudd og blir ikke registrert. Dette er typisk for Aust-Agder og Sørlandet.

52

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

Så hvor galt er det egentlig?

Utviklingen er så negativ at vi kanskje igjen må samle troppene!

Her på Sørlandet har vi erfaring fra ­tidligere tiders store endringer. Når ­Ericsson ville flytte til Oslo ble mange igjen på Sørlandet.

Den omstillingen og endringsevnen vi da demonstrerte ga mange nye bedrifter og en positiv utvikling.

“Ericsson modellen” ble utviklet. Tidligere hadde vi prøvd ut Frifylkemodellen hvor alle virkemidlene ble puttet i en pott og brukt friere – det ga resultater – men sentrale myndigheter ga oss ikke muligheten til å fortsette dette til tross.

Hva skjedde?

Vi fokuserte ekstremt mye på målet og brukte tiden på de personlige ressursene vi hadde. Hvordan øke deres kompetanse og muliggjøre at de kommer i jobb og/eller starter opp egen virksomhet – eller vedlikeholder og utvikler egen ­kompetanse.

Fokuset var på person - ikke om vi kunne bruke disse eller andre virkemidler- min-

dre tid ble brukt på søke ­prosesser- mer på hvordan vi kunne få ting til. NAV gjorde passive dagpenge­mottakere til kurs­ deltakere med blikket rettet mot fremtidig utvikling og verdiskaping.

Utgangspunktet var de ulike menneskene og deres muligheter.

Vår hovedkompetanse på Sørlandet er den maritime kunnskapen. Kan vi sette i gang et produktutviklingsprosjekt innen­ for maritim tilknyttet næring og virksomhet? Tiden er god nå med svak krone og ikke minst ledige ressurser.

NAV Aust- Agder var sentral når det gjaldt oversikt og innsikt over personressurs­enes kvaliteter. IN - Fylkeskommunen når det gjaldt bedriftsnivået – og kommunene bisto med arealer og rådgivning.

Og virkemidlene ble brukt mindre regelstyrt og mer mot det felles målet det var å skape nye bedrifter – vedlikeholde og videreutvikle områdets kompetanse.

Det fungerte! Kan vi gjøre det igjen?

Hvorfor bruke Sørlandet Rekruttering AS? De best egnede kandidatene er veldig ofte ikke på jobbjakt. Derfor er det avgjørende å vite hvor man skal lete og hva som skal til for å få dem til å takke ja til en jobb hos nettopp deg. Vi tar oss tid til å snakke med både ledere og kollegaer i din bedrift for å få et best mulig grunnlag til å finne de riktige kandidatene.

Det gir også et godt grunnlag for å gi kandidatene god og korrekt informasjon om hva den nye stillingen vil innebære og hva som forventes.

Ta kontakt med oss på: 480 93 000 eller besøk oss i Jon Lilletuns Vei 1 i Grimstad

53

Vi tar oss av metallavfallet

STÅLBJELKER

Forskaling Gulvstøp Betongsaging Kjerneboring Helge Råbu Noddeland 4849, Arendal Tlf. 916 15 815

▪ Kamstål ▪ Arm. nett ▪ Vinkelstål ▪ Rundstål ▪ Netting

▪ Ballastbly ▪ Rør/rørdeler ▪ Plannja Takplater ▪ Jernbaneskinner

NYTT OG BRUKT STÅL

Molandsveien 489, 4849 Arendal - Telefon: 970 32 030 www.longumstaal.no

TOTALLEVERANDØR AV: • BRYGGER • BYGGING I VANNSONEN • MUDRING • SJØFRAKT • MORINGER •SKJELLSAND

Vi har lang erfaring innen utarbeidelser og vedlikehold av alle typer brygger, naust, båtbuer, moringer, samt mudring og transport. Vi prosjekterer alle oppdrag etter kundens ønsker og varianter, alt fra søknad, tegninger til ferdigstillelse!

Vi arbeider over og under vann hele året.

Midtstøl Sjø AS Stoaveien 19, 4848 Arendal Telefon: 916 47 548 www.dinbrygge.no

54

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2015

55