Issuu

Til daglig leder/personalansvarlig

NÆRING

- Verdiskaping i sør

Ny vekst i AustAgder SIDE 2-9

GCE NODE

UIA

Sørlandsporten Næringshage

- Vi rigger oss for oppturen

Bygger verdensledende senter for innovasjon

Realiserer gründerdrømmer

SIDE 10-11

SIDE 12-13

SIDE 16-17

NÆRING utgave 4 | Til alle offentlige og private virksomheter i Aust-Agder | Opplag 5000

Leder NÆRING Verdiskaping i sør

NÆRING er et nærings livsmagasin utgitt av Tvende Media med fokus på bedrifter og næringsliv på Sørlandet og i hele Agder. Tvende Media har hoved kontor i Aust-Agder og består av TS-Avisen, Arendals Tidende, Lokalavisen Kristiansand og Sørlandsavisen. I tillegg forestår vi produksjon av kundeaviser for flere ledende aktører i markedet hvor vi håndterer hele p rosessen fra idé via grafisk utarbeidelse frem til produktet er levert i post kassene.

Annonseansvarlig Wenche M. Eriksen Tlf: 41 02 07 37

Daglig leder Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

NESTE UTGAVE Høsten 2016 Kontakt Tvende Media AS Havnegaten 4b, Arendal Tlf 40 69 22 22

Grenseløs nyskaping 29. oktober 2016 er det nøyaktig 150 år siden en av norgeshistoriens fremste gründere, Samuel Eyde, ble født i Arendal. Han hadde store visjoner for vannkraftutbyggingen i Norge. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte elektrisiteten til industriell produksjon. Gjennom kobling av kunnskap, kraft og teknologi ble naturgitte forutsetninger omskapt til nye arbeidsplasser i nye næringer. Arven etter Sam Eyde lever videre blant annet i industriklyngen NCE Eyde. Vi trenger flere slike grenseløse gründere. Dyktige kvinner og menn med ambisjoner som evner å jobbe sammen, på tvers av fag områder og sektorer og som omskaper gode ideer til verdier i et marked. Vi står overfor en omstillingsperiode hvor det er behov for å tenke nytt og bærekraftig. Hvordan skal vi forvalte våre ressurser på en bærekraftig måte slik at det vi skaper i dag blir til nye arbeidsplasser i fremtiden? Offentlig sektors oppgave er blant annet å legge til rette for at verdensledende bedrifter på Sørlandet lykkes i å omstille v irksomheten til nye markeder. Vi kan bidra til at forsknings-, utviklingsog innovasjons aktivitetene i landsdelen er samordnede, offensive og resultatorienterte. Den digitale hverdagen åpner for nye samarbeidsformer og bidrar til at innovative ideer kan kobles sammen i kreative nettverk på tvers av fagområder og landegrenser.

Layout/Grafisk utforming Arendals Tidende

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

Jeg har stor tro på at vi ved å jobbe sammen kan skape en vinnerregion som kjennetegnes av grenseløs nyskaping, inkludering og mangfold. Private og offentlige aktører må jobbe sammen og bidra til omstilling og «det grønne skiftet». Slik kan vi legge til rette for en bærekraftig samfunnsutvikling i vår region.

Regionalsjef Kirsten Borge Aust-Agder fylkeskommune

Illustrasjon: Tor Erling Naas

Det lokale og regionale virkemiddelapparatet

Det kommunale og regionale virkemiddelapparatet med kommuner, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, næringshager samt flere organisasjoner i fylket har satsing på entreprenørskap og næringsutvikling i sin oppgaveportefølje. Det arbeides med entreprenørskapsmobilisering, rådgivning, veiledning, oppfølging av gründere, deres kompetanse økning samt finansiell støtte i form av tilskudd. Arendal kommune Kåre Andersen kaare.andersen@ arendal.kommune.no 902 38 777

Iveland kommune Egil Mølland agil.molland@ iveland.kommune.no 908 75 626

Aust-Agder fylkeskommune, næringsseksjon Wenche Fresvik wenche.fresvik@austagderfk.no 930 33 389

Knutepunkt Sørlandet Kristian Råmunddal kristian.ramunddal@ knutepunktsorlandet.no 476 10 163

Birkenes kommune Merete Holtan Birknes merete.holtan.birknes@ birkenes.kommune.no 920 43 715

Lillesand kommune Gunnar Sannæss gunnar.sannaess@ lillesand.kommune.no 470 44 444

Bygland kommune Frantz A. Nilsen franz.nilsen@bygland.kommune. no 922 68 507

Risør kommune Kamilla Solheim kamilla.solheim@ Risor.kommune.no 986 60 483

Aust-Agder utviklingsog kompetansefond John G. Bergh john.georg.bergh@ austagderfk.no 900 00 693

Regionale forskningsfond Agder Tone Haraldsen tone.haraldsen@ austagderfk.no 909 96 290

Bykle kommune Svein Hjorth-Olsen svein.hjorth-olsen@bykle.kommune. no 900 22 553

Tvedestrand kommune Anette Pedersen anette.pedersen@ tvedestrand.kommune.no 916 02 171

Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder Kjellaug Øverås fmavkov@ fylkesmannen.no 920 15 559

Senter for entreprenørskap, Universitetet i Agder Erik Arntsen erik.arntsen@uia.no 480 10 542

Evje og Hornnes kommune, Evje utvikling AS Ståle Olsen sjo@evjemoen.no 902 96 028

Valle kommune Frode Buen frode.buen@ valle.kommune.no 908 59 200

Connect Sørlandet Birger Eckhoff Birger.eckhoff@ connectnorge.no 905 58 901

Setesdal Regionråd Signe Sollien Haugå ssh@setesdal.no 482 37 300

Froland kommune Ole Tom Tjuslia ole.tom.tjuslia@ froland.kommune.no 928 24 882

Vegårshei kommune Liv Strand liv.strand@ vegarshei.kommune.no 482 58 695

Etablerersenteret IKS Inge Juul Pettersen inge@arendal.com 913 74 477

Sørlandets Europakontor Stig Marthinsen sm@south-norway.no 400 74 750

Forskningsrådet Siren Marcussen Neset smn@forskningsradet.no 930 83 537

Sørlandsporten Næringshage Michel Esnault me@human-factors.no 901 31 794

Gjerstad kommune Ole Andreas Sandberg ole.andreas.sandberg@ gjerstad.kommune.no 957 56 199

Åmli kommune Tarjei Retterholt tarjei.retterholt@ amli.kommune.no 992 11 777

Innoventus Sør AS Kamilla Sharma kamilla.sharma@ innoventussor.no 404 00 099

Ungt Entreprenørskap Agder Aleksander Lien aleksander.lien@ue.no 40 60 19 00

Innovasjon Norge Agder Sveinung Hovstad sveinung.hovstad@ innovasjonnorge.no 911 96 559

VRI Agder Sissel Strickert sissel.strickert@ agderforskning.no 992 97 689

Grimstad kommune Bodil Slettebø Lindestad bodil.slettebo.Lindestad@ grimstad.kommune.no 997 96 360

NÆRING

Næringssjefens omstillings oppskrift Har du et godt omstillingsprosjekt, er det midler å søke på. Kontakt oss, så hjelper vi deg videre, sier næringssjef Wenche Fresvik i Aust-Agder fylkeskommune. NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

tter nedgangen i olje- og gassindustrien står regionen vår ovenfor en omstillings situasjon. Næringssjef i Aust-Agder fylkeskommune Wenche Fresvik tror behovet for omstilling vil øke fremover. – Nedgangen i oljeprisen er bare en av faktorene som påvirker omstillings behovet. Fokus på klima og hvordan vi forvalter våre ressurser er også viktige elementer i dette. Utvikling og bruk av ny teknologi står sentralt og vil kunne bidra til å styrke bedriftenes konkurranseevne. Vi må tenke nytt og bruke våre ressurser enda s martere slik at vi kan overlate vår vakre landsdel til neste generasjon, med god samvittighet. Derfor blir behovet for omstilling bare sterkere i tiden fremover, sier Fresvik. Per i dag er oljeprisen så lav at det fører til store utfordringer for leverandør bedriftene på Sørlandet. Dette har gjort at flere prosjekter ikke lenger er lønnsomme og har blitt satt på vent. Flere bedrifter må ty til oppsigelser for «å holde hodet over vann», og ofte går det utover ansatte med den ferskeste kompetansen – de som bedriften kunne ha bruk for til å videreutvikle seg og tenke nytt og innovativt. Innovasjon handler om vår evne til å finne nye 4

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

løsninger og koble kjent teknologi på nye områder. Rett og slett å skape verdier i et marked. – Dette jobber bedriftsklyngene våre med hver eneste dag. GCE NODE, NCE EYDE, Usus, Digin og STN er bedriftsklynger i landsdelen som er utrolig viktige for omstilling og ny vekst. Dersom vi skal omstille landsdelen er det viktig å ha fokus på samarbeid og kompetanseoverføring til nye felt, mener Fresvik.

Virkemiddelapparatet

Det tar tid å utvikle nye bedrifter og nye arbeidsplasser som kan erstatte de som forsvinner. En bærekraftig nærings utvikling er avhengig av langsiktige incentiver. Kompetanse, kapital og en positiv entreprenørskapskultur trekkes ofte frem som sentrale e lementer i næringspolitikken. – Det finnes mange gode hjelpere for etablerte bedrifter og gründere i det lokale og regionale virkemiddel apparatet, sier Fresvik, og henviser til oversikten på side tre i dette Nærings magasinet. – De ulike aktørene har ulike roller. Alle våre kommuner har en førstelinje tjeneste hvor man kan få råd og veiledning knyttet til for eksempel bedrifts etablering. Innovasjon Norge skal jobbe

bedriftsrettet og NAV jobber individ rettet. Fylkeskommunen skal ivareta rollen som regional utviklingsaktør og legge til rette for næringsutvikling og samarbeid, sier Fresvik og fortsetter: – Nettopp fordi vi har ulike roller og tilbyr ulike tjenester er det viktig at vi samhandler og utvikler gode virke midler til gründere og bedrifter. Vi har en tett og god dialog i virkemiddel apparatet i vår region og forsøker å guide de som tar kontakt med oss til riktig virkemiddel. Det skal ikke være nødvendig at gründere og nærings liv kjenner til alle disse aktørene. Vi anbefaler gjerne at man tar kontakt med næringsrådgiveren i den kommune en er bosatt. Gjennom en samtale vil de kunne guide deg videre.

Agder ut i verden

I mai reiste Fresvik til USA sammen med en delegasjon fra Agder hvor blant annet fylkesordfører Tellef Inge Mørland og Arendals ordfører R obert Cornels Nordli deltok. Delegasjonen b esøkte verdens største olje og teknologi messe, Offshore Tecnology C onference i Houston.

Fortsetter

NÆRINGSSEKSJONEN I FYLKESKOMMUNEN: Foran: Tine Mette Falck. Midten f.v.: Torleiv O. Momrak og Wenche Fresvik. Bak f.v.: Agnese Bjerkholt, Gunnar E. Knudsen og Nils Langerød.

FOKUS PÅ OMSTILLING: Næringsseksjonen i Aust-Agder og næringssjef Wenche Fresvik satser på flere utviklingsstrategier for å dyrke frem nye næringer.

Rundt 35 b edrifter fra Sørlandet var representert på messeområdet og målet med turen var å få økt kunnskapen om de omstillings utfordringene petroleumsnæringen står ovenfor. – Bedriftene som leverer varer og tjenester til petroleumsindustrien rep resenterer en stor og viktig næring i vår region og har i flere år bidratt til kraftig sysselsettingsvekst i landsdelen. Det var derfor ekstra viktig for oss å besøke disse bedriftene i Houston for å lytte til hvilke grep de tar for å møte den nedturen de nå opplever. Vi fikk et godt innblikk i hvordan bedriftene fokuserer på nye markedsmuligheter gjennom innovasjon og teknologi overføring, sier Fresvik. – Jeg tror det er viktig at vi er til stede på internasjonale arenaer 6

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

sammen med bedriftene, og at vi gjennom økt kunnskap kan bidra til å utforme god næringspolitikk. Det er spesielt viktig med en tett og god dialog mellom bedriftene, kommunen og fylkeskommunen når markedet er så krevende som nå. De beste omstillings løsningene tror jeg vi kan finne ved å jobbe sammen.

til omstillingstiltak i 2016. Midlene er tilgjengelig gjennom søknadsportalen regionalforvaltning.no. – Prosjektene som får tildelt midler må oppfylle en av de tre utviklingsstrategiene: forbedring, fornying og nyskaping, og bedriftene må gå sammen om å søke da fylkes kommunene ikke deler ut midler til enkeltbedrifter, opplyser Fresvik.

Ny vekst i Agder

– Vi gjennomfører denne satsingen i tett samarbeid med Innovasjon Norge, NAV, Arendal, Grimstad og Kristiansand kommune. Dersom vi mottar søknader som faller utenfor fylkeskommunenes rammer så vil vi videreformidle disse til en av våre samarbeidspartnere i prosjektet. I tillegg har våre politikere bevilget midler til fire regionale næringsfond i Aust-Agder hvor midlene

For å imøtekomme omstillings behovet har fylkeskommunene blant annet valgt å satse på prosjektet «Ny vekst i Agder» – et prosjekt som skal bidra til forbedring av eksisterende næringer, samt fornying gjennom kompetanse- og teknologioverføring. Fylkespolitikerne i Aust- og Vest-Agder har bevilget en ramme på fem millioner

Ved å satse på ny teknologi og gründervirksomhet ønsker Aust- og VestAgder fylkeskommune å skape ny vekst i regionen. arrangementer satt fokus på gründervirksomhet og skapte engasjement. – Det å sette fokus på nyskaping i en hel uke er et viktig signal. Vi arbeider med dette hele året, men den ekstra oppmerksomheten vi får gjennom presseomtale og annonsering i løpet av gründeruka gir en stor gevinst, sier Fresvik. Næringssjefen håper arrangementene bidrar til å dyrke frem nye næringer. – For å beholde kompetansen i landsdelen og dyrke nye næringer må det skapes arenaer hvor ulike gründere kan møtes. Dette er essensen i gründeruka, og i løpet av uka ser vi hvordan det bidrar til knoppskyting, nye nettverk, samhandling og samarbeid, sier hun. I løpet av året arrangerer fylkes kommunen flere kompetansepakker for å bistå nye bedrifter. Kursene avholdes flere steder i fylket for at det skal være tilgjengelig for alle.

skal tilrettelegge for gründervirksomhet og næringsutvikling og bidra til å skape ny vekst i landsdelen, sier Fresvik. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner er også med i et omstillingsprosjekt for Sør- og Vestlandet, hvor det er bevilget en ramme på 20 millioner kroner til omstillingstiltak i seks fylker, fra Agder i sør til Møre og Romsdal i nordvest. Disse midlene er også publisert gjennom regionalforvaltning.no. – Har du et godt omstillingsprosjekt så er det bare å søke, legger Fresvik til.

Unge entreprenører

Gjennom den nasjonale satsingen Ungt Entreprenørskap – en stiftelse som fokuserer på å bidra til at barn og unge får kunnskap om og starte sin egen virksomhet, setter fylkeskommunen

entreprenørskap på dagsorden allerede på skolenivå. – Hvis vi skal skape en vekstregion er vi avhengige av at noen påtar seg risikoen det er å starte egen virksomhet. Det er det som skaper knoppskyting og nye arbeidsplasser når andre bedrifter må legge ned, og som gjør at vi får den veksten vi er ute etter, sier Fresvik. Næringssjefen mener at det er viktig å få entreprenørskap inn i hele utdannings løpet, fra barneskole til universitet. – Det å bevisstgjøre barn og unge til å se nye løsninger er viktig for at vi skal kunne skape bærekraftig verdiskaping fremover, og på sikt nye arbeidsplasser, sier hun.

Suksessrik gründeruke

I fjor arrangerte fylkeskommunene Agders første gründeruke. 55

– Vi arrangerer alt fra generelle informasjons møter, hvor en får en smakebit på det en bør vite før man etablerer sin egen virksomhet, til spesifikke kurs innen jus, regnskap eller digital kommunikasjon, sier Fresvik og legger til at det er gratis å delta. – Vi er inne i en periode nå hvor mange arbeidsplasser forsvinner. Det tar tid å utvikle nye arbeidsplasser og vi må bruke ulike virkemidler for å få dette til. Aust-Agder har hatt en forholdsvis høy arbeidsledighet over flere år og i april var bruttoledigheten på hele fem prosent. Det å få flere i arbeid krever et godt samarbeid og kloke politiske vedtak. Vår oppgave er å gi faglige råd til våre fylkespolitikere. Når politikerne har satt rammene er det vår oppgave å følge opp og gjennomføre tiltakene til det beste for innbyggere og næringsliv i Aust-Agder, avslutter Fresvik. 7

Gründeruka Agder 2016 14.-20. november Har du lyst til å bidra med arrangement om entreprenørskap under Gründeruka? Da er du hjertelig velkommen til å bidra til en spennende uke med fokus på kreativitet, forretningsutvikling, entreprenørskap og omstilling! Gründeruka er Norges svar på Global Entrepreneurship Week (GEW). Målet er å mobilisere til gründerskap og vekstkraftige nyetableringer. Se eksempel fra fjorårets program på: www.uka47.no

Forslag til arrangement sendes: Tine.Mette.Falck@austagderfk.no eller BennyAndre.Johansen@vaf.no

grunderuka.agder

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

I N N O V E N T I 2016

GRÜNDERUKA Agder

Tilskuddsmidler til omstilling i 2016 .

Aust- og Vest-Agder fylkeskommune utlyser tilskuddsmidler til omstillingsprosjekter eller tiltak for å fremme nyskaping, fornyelse og styrking av konkurransekraften i næringslivet på Agder. Tilskuddsordningen har fått navnet NY VEKST i Agder. Foto: Aust-Agder fylkeskommune

Prioriteringer av prosjekter og tiltak: NY VEKST skal legge til rette for bærekraftig vekst i Agder uavhengig av bransje, basert på følgende utviklingsstrategier: • Forsterkning: Vekst gjennom stadig forbedring av eksisterende næringer. • Fornyelse: Fornyelse basert på kobling av eksisterende kompetanse i næringslivet, blant annet ved at nye bedrifter “knopper av fra eksisterende bedrifter”. • Nyskapning: Etablering av nye bedrifter i nye sektorer, eller med helt nye måter å gjøre ting på, for regionen. Baseres særlig på forskerkompetanse En ønsker i NY VEKST å prioritere tiltak og prosjekter som styrker innovasjons- og omstillingsevnen både eksisterende bedrifter og nye næringer. Prosjekter støttet gjennom NY VEKST skal kunne gi regionale effekter relatert til regionens omstillingsutfordringer. Søknadsvilkår: • Private aktører, bransjer og offentlige organisasjoner kan søke. Det gis ikke støtte til utvikling av enkeltbedrifter. • Tiltaket skal ha en utløsende effekt. Samlet offentlig støtte skal som hovedregel ikke overstige 50 % av et prosjekts kapitalbehov. • Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til kommunal aksjetegning i private bedrifter. Det gis heller ikke støtte til gjeldssanering, driftstilskudd til bedrifter eller til ordinære kommunale oppgaver. • EØS-avtalens regler om offentlig støtte må følges. Det er løpende søknadsbehandling. Se nærmere info på søknadsportalen www.regionalforvaltning.no

Henvendelser vedrørende søknad: Kontaktperson i Aust-Agder fylkeskommune: Wenche Fresvik. E-post: Wenche.Fresvik@austagderfk.no, mobil: 930 33 389. Kontaktperson i Vest-Agder fylkeskommune: Steinar Eilertsen. E-post: Steinar.Eilertsen@vaf.no, mobil: 920 69 036.

NÆRING

– Vi rigger oss for oppturen - Det viktigste vi gjør under nedturen, er å rigge oss for oppturen, sier Anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør for GCE NODE.

e 74 bedriftene i nærings klyngen for Sørlandets leverandører til olje- og gassindustrien og maritime næringer, er hardt utfordret idet hele industrien er i kraftig o mstilling. Årsaken er ikke bare en dramatisk redusert oljepris. Lav vekst i store importland, økende kostnader, kanselleringer av kontrakter grunnet korrupsjon i Brasil og likviditets problemer i Mexico, samt boikott av leveranser til Russland, verdens nest største oljeprodusent, er alle faktorer som har bidratt til en brå og langvarig ordretørke. – Olje og gass har alltid vært en bransje preget av store svingninger. Vi står nå midt i den største nedturen på flere tiår, men vi vet at markedet kommer tilbake. Verden trenger energi, og olje og gass vil fortsatt være en av de viktigste kildene til energi i mange år fremover, sier Ellingsen. GCE NODE, bedriftene og samarbeids partnere nasjonalt og internasjonalt bruker krisetiden godt for å forberede seg på bedre tider. Det er fokus på løsninger som bidrar til lavere kostnader, men også på å flytte kompetanse og teknologi til nye områder i havrommet, eksempelvis offshore vind og mat produksjon, gruvedrift på havbunnen og g eotermisk varme. – Hele landsdelen investerer mer enn noen gang i forskning, utvikling og innovasjon. Både GCE NODE og flere av bedriftene våre deltar aktivt i SFI O ffshore Mechatronics, som er det største forskningssamarbeidet 10

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

Administrerende direktør Anne-Grete Ellingsen i GCE NODE avbildet sammen med olje- og energiminister Tord Lien på konferansen Energy Outlook under Arendalsuka 2015. Årets Energy Outlook arrangeres i Arendal 16. august.

på Sørlandet noen sinne. Senteret i Grimstad vil sikre konkurransekraften vår gjennom å utvikle bedre og mer effektive produkter og tjenester, sier Ellingsen. – I tillegg er byggingen av Mechatronics Innovation Lab i gang. I august neste år vil det nasjonale pilottestsenteret stå klart. Det vil gi industrien konkurransefortrinn på to måter: Ved at bedriftene blir enda bedre på det de allerede er gode på. Og ved at de finner nye markeder for eksisterende teknologi, sier Ellingsen.

Norsk petroleumsindustri har skapt enorme inntekter for Norge i mange år, og vil være en viktig industriell motor også fremover. Ringvirkningsanalyser utført av Menon Economics i 2015, viser at verdiskapingsbidraget fra bedriftene i GCE NODE, er omtrent dobbelt så høyt som i øvrig privat sektor. – Vi er opptatt av å ivareta de høykompetente miljøene vi har på Sørlandet. Vi må satse videre på disse menneskene og industrien som har vist en eksepsjonell evne til å skape verdier for landsdelen og Norge, sier Ellingsen.

NÆRING

Ser muligheter i havrommet Kompetanse og teknologi fra olje- og gassindustrien gir sørlandske bedrifter et fortrinn når nye markeder åpner seg i havrommet.

Bedrifter på Sørlandet kan bli best på offshore vind, undervanns gruvedrift og havbruk, takket være kompetanse og teknologi utviklet for olje- og gassindustrien. Illustrasjonen viser Statoils nye flytende vindpark utenfor Storbritannia, som får forankringssystemer fra MacGregor og kontrollsystemer fra Origo Solutions.

ette er havets århundre! sier næringsminister Monica Mæland. Signalet om at p otensialet for ny næringsvekst her i landet ligger utenfor fastlandet, kan knapt bli sterkere. Nå er det riktignok ikke noe nytt at havet spiller en hovedrolle i norsk verdiskaping, der olje- og gass, skipsfart og fisk står for rundt 27 prosent av brutto nasjonal produkt. Men potensialet i det norske havrommet, som i areal er seks ganger større enn fastlandet, er altså større. – Det har offshoreindustrien på Sørlandet for lengst merket seg. Flere selskaper deltar i den grønne og blå bølgen som næringsministeren, vi og mange andre ser komme, sier Anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør i GCE NODE. MacGregor, Origo Solutions, Siem

Offshore og Umoe Mandal er blant bedriftene som allerede er leverandører til et voksende globalt marked innen offshore vind. MacGregor har også levert kranløsninger til det første skipet spesiallaget for undervanns gruvedrift. Og flere NODE-bedrifter ser på hvordan de kan utnytte eksisterende kompetanse og teknologi for matproduksjon til havs. Å overføre dagens kompetanse og teknologi til nye markeder, er et strategisk hovedmål for GCE NODE, nærings klyngen som består av 74 teknologibedrifter som til nå primært har levert til den globale olje- og gass industrien og maritim sektor. NODE-klyngen skal ikke bare jobbe for at bedriftene forblir verdensledende innen sine kjerneområder, men også

finne nye forretningsmuligheter for det bedriftene er best på. NODE-selskapene leverer blant a nnet offshorekraner, vinsjer, pumper, hiv-kompensering, membraner, bore utstyr, kontroll systemer, slanger og skip. Den teknologiske basen som er bygget opp over tid i petroleumsbransjen, kan tilpasses andre næringer i havet – og kombineres med evnen til å innfri verdens strengeste miljø- og sikker hetskrav. Det er også et konkurranse fortrinn. – Havrommet har vært NODE- selskapenes arena de siste 50 årene. Her har vi utviklet verdensledende teknologiske løsninger, og opparbeidet en kompetanse få kan matche. Det vil gjøre oss i stand til å skape nye jobber, i nye næringer, som vil generere nye store verdier for Norge, sier Ellingsen. 11

NÆRING

Norges nye teknologisenter

VERDENSLEDENDE: De to bygningene på nærmere 4.500 kvadratmeter vil bli et verdensledende senter for innovasjon, pilotering og markedskvalifierring innen mekatronikk og relaterte fagområder.

Universitetet i Agder (UiA) har tatt et stort steg mot etablering av en verdensledende testlab. NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

enteret, MechatronicsInnovationLab AS (MIL), skal bli et internasjonalt senter for innovasjon, pilotering og markedskvalifisering innen mekatronikk og relaterte fagområder som robotikk, automasjon, material teknologi, 3D-printing og digitalisering. Prosjektleder Morten Kollerup Bak gleder seg til å innvie de nye fasilitetene i august neste år. – Formålet med MIL er å etablere et binde ledd mellom næringsliv og akademia for å styrke innovasjonsevnen 12

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016 2015

og øke konkurransekraften, ikke bare lokalt, men også nasjonalt, sier Bak.

Verdensledende testsenter

De to bygningene som vil bre seg over nærmere 4.500 kvadratmeter vil i tillegg til kontorplasser og undervisningslokaler inneholde en rekke forsknings- og test laber. – MIL skal fokusere på testing i for bindelse med produkt- og teknologi testing, men vil også tilby testing knyttet til implementering av nye produksjons

teknologier, primært innen robotisering og automatisering, sier Bak og fortsetter: – For eksempel kan vi tilby testing av elektriske og hydrauliske komponenter og systemer for teknisk kvalifisering. Bak understreker viktigheten av det sterke samarbeidet med næringslivet på Sørlandet og internasjonale partnere som ønsker å gjøre bruk av laben. – MIL er et godt eksempel på hva vi kan få til gjennom et nært samarbeid mellom akademia, næringslivet og det offentlige. Laben er i praksis et spleiselag der alle

tre parter bidrar med midler, utstyr og kompetanse, sier han.

God nærhet

Laboratoriet skal blant annet inneholde laboratorium for klima-, robot-, «high force»-, pålitelighets- og materialtesting. – For mange bedrifter er det viktig å ha lokal tilgang på testfasiliteter da det er tungvint å sende testoppdrag til ut landet. Når det nye testsenteret er ferdigstilt vil bedriftene ha god nærhet mellom designingeniører og testpersonell, og i noen tilfeller også produksjon, sier Bak og fortsetter: – Hos MIL vil bedrifter kunne utføre tester som krever spesiell kompetanse eller som krever spesielle fasiliteter. Bedrifter har mulighet til å leie og teste selv, eller benytte universitetets kompetanse. Fra før av huser universitetet blant annet Motion Lab og undervisningslaber for mekatronikk samt bygg og anlegg. Med den nye utbyggingen etableres Future Education Lab, Future Interaction Lab, WISENET Lab og en lab til senter for integrert krisehåndtering (CIEM). Det private forskningsinstituttet Teknova blir også innviet på campus for å styrke eksisterende samarbeid.

Unikt laboratorium

Den eksisterende bevegelseslaben, Motion Lab, er en del av det norske senteret for offshorebasert vindenergi som opereres fra UiA. Laben er utstyrt med en stor og en mindre styreplattform, hvor bevegelsene i plattformbeina kan styres hver for seg, og en hydraulisk styrt kran. – Plattformene kan simulere hvordan et skip eller en plattform beveger seg sjøen, når det påvirkes av bølger. Dette gjør det mulig å teste bølgekompensering ved overføring av personell eller last til og fra plattform, forklarer Bak. Testrommet på 600 kvadratmeter er unikt i nasjonal sammenheng, og er med på å trekke nye forskningsprosjekter til universitetet. I tillegg til å brukes i undervisningen, brukes utstyret i rene oppdragsgjøremål hvor konfidensialitet er en viktig.

Senter for krisehåndtering

Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) er et av de planlagte tverrfaglige forskningssentrene ved universitetet.

UNIK LAB: Bevegelselaben ved universitetet er unik i nasjonal sammenheng. Foto: Elin Gjeruldsen

Senteret forsker på hvordan utviklingen innen informasjons- og kommunikasjons teknologi gir nye muligheter for mer effektiv beredskap og krisehåndtering gjennom integrasjon av informasjon fra en rekke datakilder. – Dagens smarttelefoner muliggjør direkte innsamling av relevante data fra katastrofeområder, og sammen med informasjon fra publikum via sosiale medier gir dette en mulighet for raskt å etablere en oversikt over situasjonen slik at en kan foreta en beslutning, sier Bak og legger til at CIEM har et tett s amarbeid med WISENET – universitetets testlab som støtter opp om forskning innen IKT-studiet. – Senteret vil bli utstyrt med et eksperimentelt kontrollrom hvor for eksempel beredningssentre kan trene for å bli bedre til å håndtere kriser, sier Bak.

Fremtidens utdanning

I samarbeid med næringsklynger innen IKT satser universitetet også på testing av fremtidige læremetoder. Future Education Lab fokuserer på samspillet mellom multimedia og lærerstudiet gjennom bruk av teknologi i undervisning. – UiA har pålagt seg en ny strategi som sier at vi skal være best på utdanning. Da er det selvsagt også viktig å være god på

GLEDER SEG: Prosjektleder Morten Bak gleder seg til å innvie de nye fasilitetene i august neste år. Foto: Elin Gjeruldsen

ny teknologi. Derfor er Future Education Lab sentral for UiA sin nye strategi, sier Bak. Parallelt sikter universitetet seg inn på fremtidig innovasjon for interaksjon mellom menneske og datamaskin, eksempelvis via smartklokke, styring av droner og telefoni. Satsningen er med på å styrke konkurranseposisjonen til regionale IKT-bedrifter. 13

(fr.v. Trond Rune Gjervoldstad (Yerv AS), Ina Sofie Sanko (Anzyz Technologies), Kamilla Sharma (Innoventus Sør), Janne Nilsen (Innoventus Sør), Asle Pedersen (Innoventus Sør).

NÆRING

Satsing mot innovasjon og gründere på Sørlandet I det regionale innovasjonsselskapet Innoventus Sør går mange gode krefter på Sørlandet sammen om et krafttak for innovasjon, kommersialisering og fornyelse i regionen. «Vårt mål er å være en motor for morgendagens verdiskaping», sier administrerende direktør, Kamilla Sharma. – Til tross for mange tøffe tak på Sørlandet nå, bidrar også økende behov for omstilling til at man blir mer løsnings orienterte, og tenker alternativt. Vår rolle som innovasjonsaktør får en helt annen tyngde. Vi skal bruke hverandres styrker til å dra verdiskaping, nyskaping og innovasjon videre, slår Sharma fast.

Hjelper gründere

Innoventus Sør hjelper gründere å sikre vekst rundt sin forretningsidé. 14

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

Innoventus Sør er også en inkubator som tilbyr verktøy for utvikling av nye bedrifter, eller for å skape vekst i eksisterende bedrifter. De er opprettet

for å hjelpe gründere med å utvikle forretnings modeller og sikre vekst rundt sin forretningsidé. Gjennom profesjonell rådgivning i deres program, der gründerne får tilgang til kompetanse, kontorlandskap og nettverk, er målet å skape en lønnsom og bærekraftig bedrift. I dag er det cirka 30 startups med i inkubatorprogrammet.

Ønsker du å skape arbeidsplasser fremfor å søke jobber?

For å sikre vekst og verdiskaping i regionen, ble Prosjekt Omstilling Agder opprettet som et tiltak for at de som er fristilte kan jobbe med og utvikle sin idé. Prosjektet er et spleiselag mellom offentlige og private aktører i regionen, der Innoventus Sør står som prosjektkoordinator. Innoventus Sør tilbyr kontorlokaler, eksperthjelp og fellesskap med andre gründerspirer. I tett samabeid med Etablerersenteret IKS i Arendal, EVAsenteret i Kristiasand, Innovasjon Norge, NAV med flere får du som har en idé den hjelpen du trenger for å lykkes.

Har du en idé? Innoventus Sør tilbyr eksperthjelp, kontorplass og fellesskap med andre gründerspirer til deg med innovative ideer som har potensiale for å vokse. Vi hjelper deg på veien fra idé til suksess! Hovedkontor: Terje Løvås Vei 1, Grimstad Kontor: Gimlemoen 13, Kristiansand post@innoventussor.no| 37 29 51 80 | www.innoventussor.no Terje Løvås Vei 1, Grimstad | Gimlemoen 13, Kristiansand

Kompetansedeling og knoppskytning fra bedrifter

Regionens fire næringsklynger er alle sentrale samarbeidspartnere for Innoventus Sør. Samarbeidet med GCE Node (olje og gass), NCE Eyde (industri), Digin (IKT) og USUS (kultur og reiseliv) er mangesidig. Vi har fokus på knopp skyting fra bedriftene, og får i tillegg knyttet ressurspersoner fra klyngene til startups. Dessuten er de to første klyngene eid av utenlandske selskaper, slik at samarbeidet med disse gir oss tilgang til det internasjonale markedet. – Det skjer mye innen områder som delingsøkonomi, automatisering og robotisering, og vi ser muligheten til å knytte kontakter på tvers og skape koblinger av kompetanse og idéer klyngene imellom. Det vil legge grunnlag for nye modeller og satsinger, som igjen skaper nye bedrifter og arbeidsplasser, forteller Sharma.

Kommersialiserer forskningsresultater

Innenfor det akademiske plan skjer det mye som gir utsikt til en innovativ fremtid for regionen. Innoventus Sør har fått god støtte fra Forskningsrådet for å kommersialisere forskningsbasert nyskaping. – Vi har revitalisert kommersialisering samarbeidet med Universitetet i Agder, og de lokale prosjektmidlene vi har

fått fra FORNY2020 kommer veldig godt med. Vi har store forventninger til kommersialiseringsarbeidet, og har flere spennende prosjekter på bordet

allerede. Det er også en stor fordel for denne samhandlingen at vi holder til på campus-området både i Kristiansand og Grimstad. 15

SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE: Daglig leder Michel Esnault og prosjektleder Iselinn Kongsten kan lokke med et kompetent og attraktivt gründermiljø et steinkast fra bryggekanten i Risør sentrum.

NÆRING

Hagen er åpen Gjennom 15 år har Sørlandsporten Næringshage i Risør bidratt til å realisere drømmer hos en lang rekke gründere. Det attraktive fellesskapet av små og store bedrifter i østfylket er i stadig utvikling.

et ærverdig gammelt hus i Preste gata midt i sentrum av Risør holder Sørlandsporten Næringshage til. Midt mellom Sørlandet og Østlandet i et stort arbeidsmarkedsområde er målet til daglig leder Michel Esnault og prosjekt leder Iselinn Kongsten å tilrettelegge for at gode idéer og driftige gründere kan få de beste forutsetningene for å lykkes 16

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

med drømmen – å etablere noe nytt eller å videreutvikle prosjektene sine. – Vår målsetting er å bidra til nye arbeidsplasser i regionen og å få etablerte virksomheter til å utvikle seg, sier Esnault. Gjennom partnerskap med SIVA – det statlige foretaket for industrivekst, får Sørlandsporten Næringshage tilskudd, som igjen sørger for at kostnaden for

råd- og veiledning i oppstartsfasen for etablerere ikke blir fullt så kostbar.

Etablererkontor

Ved siden av å drive egne prosjekter fungerer Sørlandsporten Næringshage også som etablererkontor for Risør kommune. I en slik funksjon kan Esnault og Kongsten bistå med de praktiske opp

gavene rundt det å etablere nærings virksomhet, som eksempelvis å søke om midler. Esnault forteller at der næringshagen mangler kunnskap tas et omfattende nettverk aktivt i bruk for å hente inn nødvendig kunnskap for å bistå gryende bedrifter. Advokater, reklamebyrå, programmerere, arkitekter, kultur virksomheter, helsebedrifter, oversettere, designere, økonomer og sågar festivaler er bare noen av virksomhetene som har vært innom Sørlandsporten Næringshage de siste årene.

Ta jobb med på ferie

For tiden er det rundt 16 personer som til daglig arbeider innenfor de gamle tømmerveggene. Enten på sine egne kontorer, eller ved at de leier seg en kontorplass. Det er en dynamisk b landing av både nyetableringer og etablerte virksomheter. En gruppe Sørlandsporten Næringshage også ønsker å rette seg mot er de som har tilknytning til Sørlandet, og som trenger et miljø å jobbe i, når de besøker byen. – Ferie er ikke lenger bare tre uker i juli, og om vi kan bidra til at noen kan ta seg en langhelg og jobbe herfra har vi løsninger på det, sier Kongsten. Hun peker på at samfunnet er blitt svært fleksibelt og at i Sørlandsporten Næringshage er det mulig å sitte og j obbe samtidig som man enten vil forlenge sørlandsferien eller skal gå i gang med etablering i regionen.

Kortreist kompetanse

Kongsten trekker frem at det å bidra til et sosialt fellesskap er en viktig målsetting for virksomheten. Det er rom for både faglige og uformelle diskusjoner og kunnskapsutveksling og nye impulser et kjærkomment også for de etablerte. – Fordelen med at vi har bransjer på tvers er at de kan gi hverandre innspill og tilbakemeldinger, sier Kongsten. Det legges også opp til en sosial atmos fære gjennom ulike arrangementer året gjennom. På nyhetsplakaten står kon septet «En kveld i hagen» der aktuelle foredragsholdere hentes inn for å forelese eller presentere aktuelle temaer. Hver siste tirsdag i måneden arrangeres enten frokost eller lunsj i næringshagen med et tema av kortere varighet for gründere, etablerere og andre interesserte. – Det passer jo bra med «En kveld i hagen» når vi faktisk har en hage midt i byen, smiler Kongsten.

advokatfirmaet

Alminnelig advokatpraksis

Spesialområder ·Barne-og familierett ·Barnefordeling ·Barnevern ·Skilsmisse/økonomisk oppgjør ·Familievold ·Trygderett ·Strafferett ·Skolejuss/opplæringsloven ·Personskadeerstatning ·Voldsoffererstatning ·Pasientrettigheter/ psykisk helsevern ·Utlendingssaker

Tlf. 37 00 10 60 post@advc.no

Vi er å finne i nye lokaler i Havnegaten 3, 2. etasje - rett ved Pollen i Arendal

IKT-klyngen Digin:

- En omstillingsmotor i Agder De siste årene har industrien rundt offshore og olje utgjort en stor andel av Agders verdiskaping. Nå må arbeidskraft og kapital flyttes til andre voksende områder. NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

or å sikre fremtidens velferd må innbyggere, næringslivet og offentlig sektor være ledende i utvikling og bruk av IKT, tror daglig leder i Digin, Otto Isaksen, og legger til at tjenestesektoren vil bli en viktig innsatsfaktor sammen med IKT og digitalisering. Isaksens uttalelse støttes av Innovasjon Norge i sine anbefalinger til omstilling. – Norsk industriog næringsliv må raskt og effektivt ta i bruk nye digitale løsninger for å forbli konkurransedyktig, heter det i et av hovedpunktene. Innovasjon Norge anbefaler videre at «klyngene blir omstillingsmotoren for å øke digitaliseringstakten i hele industriog næringsliv».

Nye innovative løsninger

De siste årene har IT-klynga satset bredt innen forskjellige IKT-områder, deriblant egne bedriftsnettverk, samt en rekke 18

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

arrangementer med workshop, frokostmøter, speed-dating, konferanser, med mer. – Mye av dette opprettholdes, men en ønsker nå en sterkere satsing innen noen områder hvor en ser at det vil være sterk vekst, nye innovative løsninger og områder hvor Agder kan ta en posisjon. Målet er at en slik satsing skal gi en lønnsom verdiskapning for medlems bedriftene og hele Agder-regionen, sier Isaksen og legger til at Digin skal være knutepunktet på Agder for å løfte denne satsingen. Et av satsingsområdene er sikkerhet og digitalisering. Big data, bedre sensor teknologi og økt datamengde gir mulighet for mer avanserte digitale løsninger, noe som stiller større krav til sikkerhet. – Her er det stor mangel på forståelse, motivasjon, kunnskap og

forretningsmuligheter. Dette ønsker vi å ta et grep rundt og vi vil bli en ledende region i Norge på dette fagområdet, sier Isaksen.

Revolusjon innen eHelse

Den omfattende digitaliseringsprosessen som nå foregår i alle bransjer og som vil ha stor innvirkning på alle berørte parter, vil også kreve stor kunnskap rundt sikkerhet. – Det er derfor et stort potensiale for utvikling av kompetanse og nye lønnsomme arbeidsplasser, sier Isaksen og fortsetter: – Revolusjon innen eHelse gir muligheter for å måle, følge med, rapportere egen og familiens helse, samt øke effektiviteten i helsevesenet, redusere kostnader, øke tilgjengelighet. Det vil gjøre medisin og behandling mer målrettet. Hittil har det vært vanskelig

å finne gode forretningsmuligheter innen dette fagområdet, men en ser en veldig stor vekst internasjonalt. Agder har allerede noe «infrastruktur» innen dette området, blant annet i Grimstad-miljøet med helselabben der og den satsingen som har vært noen år. Nå ønsker Digin enda sterkere fokus inn mot enkeltbedrifter. – Vi ønsker å hjelpe enkeltbedrifter med å lykkes med sine produkter og tjenester. eHelse er et område hvor bedrifter fort kan få et globalt marked. Det betyr at en i tillegg til å løse nasjonale behov for nye tjenester innen dette område kan bygge opp selskaper som kan lykkes internasjonalt og dermed skape lønnsomme arbeidsplasser innen ny høy teknologi, sier Isaksen.

Etablerer datalagringssentre

Det er mye på gang i Agder med tanke på å få etablert datalagringssentre. Digin ønsker å være pådriver for å finne hvilke forretnings områder dette kan gi, samt hvilken kompetanse man trenger for å utvikle disse forretnings områdene til lønnsomme arbeidsplasser. – Vi ønsker å etablere et nært samarbeid med andre nordiske regioner som har kommet lengre enn oss for å lære av disse, samt samkjøre og koordinere satsingen. Dette er en «verdens» bransje, og derfor tror vi det kan være lurt å ha et skandinavisk perspektiv, sier Isaksen. Klyngesatsningen har allerede etablert god kontakt med miljøet i Luleå. Luleå har som mål å etablere 4 000 nye arbeidsplasser i tilknytning til datalagringssenter-satsningen. – Vi har også blitt invitert til Danmark hvor Apple nå etablerer et gigantisk anlegg i Viborg. I tillegg har vi et etablert et godt samarbeid med UiA, som også var med til Luleå da vi var på bedriftsbesøk hos Facebook, sier Isaksen og understreker: – Vi tror en god og riktig satsing innen datalagring vil skape mange nye, gode og lønnsomme arbeidsplasser i regionen.

Fakta Digin er en klyngesatsing som består av 70 betalende medlemsbedrifter fra begge Agderfylkene. Medlemmene er en blanding av leverandørbedrifter, kunder, konsulentfirmaer, IT-utviklingsfirmaer og det offentlige. Samtidig som klyngesatsingen arbeider for å bidra til vekst hos sine medlemmer og på Agder gjennom smart bruk av teknologi, er den et viktig brohode mellom akademia og nærings livet. Partene er avhengig av hverandre for å skape nyutvikling og realisering av forskningen.

NÆRING

Fra «fraflyttings- spøkelse» til bærekraftig reisemål

STORT OMRÅDE: Evjemoen Næringspark AS strekker seg over ett område på 880 mål med over 100 bygninger.

Fra å ha vært en omstillingskommune med «fraflyttings-spøkelse» hengende over seg har Evje og Hornnes kommune vist at det nytter å satse og vist vei. NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

ommunen snudde en mulig krise til en stor mulighet og i dag kan vi si at den satsingen som har vært gjort har vært rett. I perioden har vi hatt kontinuerlig befolkningsvekst, økning i antall bedrifter og arbeidsplasser, vekst i handel og service næringene og ikke minst hos reiselivsbedriftene, sier daglig leder i 20

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

vjemoen Næringspark AS, kommunens E eget næringsapparat, Ståle Olsen.

Tilbyr etablererhjelp

Da forsvaret i 2002 trakk seg ut av Evjemoen overtok kommunen ett område på 880 mål med over 100 bygninger. Nå er det det største næringsområdet i indre deler av Sørlandet. Parken tilbyr både etablerer

hjelp og generell veiledning til nyetablerere og gründere. – Dette innebærer rådgivning og hjelp med forretningsplaner, registering i Brønnøysund, bistå med å finne mulig finansieringskilder, utarbeidelse av søknader, vise vei i tiltaksapparatet, med mer, sier Olsen og fortsetter: – I tillegg kan vi også bistå det

e ksisterende næringslivet i spesifikke saker de har behov for bistand til, som for eksempel være med å utvikle og gjennomføre prosjekter i bedriftene, ren bedriftsrådgivning, henvise til relevant kompetanse, tilrettelegge med å sikre tilbud på aktuelle kompetanseområder og så videre. – For å kunne utvikle kommunen og regionen videre må vi få opp nye gode prosjekt. Dette er noe vi må spisse mer og få økt fokus og satsing på, sier Olsen. Den store bygningsmassen huser i dag nærmere 40 bedrifter, og er med det nærmest full. – Dersom det er noen som kontakter oss med tanke på leie vil vi gjør det vi kan for å finne egnede lokaler for dem – enten i næringsparken eller andre steder i kommunen, lover Olsen og legger til at i tillegg til utleie prøver næringsparken å legge til rette nye tomter for bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen.

BÆREKRAFTIG REISEMÅL: Evje og Hornnes kommune er opptatt har fokus på at kommunen skal være et godt sted å bo, arbeide og besøke.

Stor arrangementskapasitet

Tidligere har kommunen slitt med manglende overnattingskapasitet. Dette har medført at næringsparken har tilrettelagt for utleie til bedrifter som har en jobb å gjøre i kommunen og regionen. – Den gamle befalsmessen er pusset opp og vi kan nå skilte med 17 rom av god kvalitet, som skal gjøre det lettere for firma å bo og arbeide i regionen. Behovet var såpass stort at så snart det ble kjent at vi arbeidet med dette fikk vi henvendelser på leie, smiler Olsen og legger til at også mange messer og arrangementer blir lagt til Evjemoen. Tidligere har det eksempelvis blitt a rrangert Landsskytterstevner, forskjellige bil treff, nordisk caravantreff og seminarer. Næringsparken arbeider nå for å tilrette legge for landsskytterstevnet som skal være på Evje i 2019. – Kapasiteten er svært stor og vi ønsker derfor at flere skal bli kjent med de gode mulighetene som er her og forhåpentligvis legger sine arrangement her, sier Olsen.

Bærekraftig reisemål

I likhet med resten av Setesdal er reise livsnæringen viktig for Evje og Hornnes kommune. En kartlegging som ble foretatt i vår viser at reiselivet skapte inntekter på 523 millioner kroner samlet for Setesdal i 2015. Da er både hotell, camping, private hytter og hyttebygging tatt med. – Dette viser at reiselivet er en svært viktig næring, og at den er i konstant u tvikling.

STOR ARRANGEMENTSKAPASITET: Andreas Gjelsvik, Anine Kallhovd, Margit Wiberg, Adina Haugen, Tom Andreas Kallhovd og Ole Endrè Kallhovd under Evje Jordbærfestival.

Visit Setesdal har derfor tatt initiativ til at Setesdal skal jobbe for å kvalifisere seg for «Merket for bærekraftig reisemål», sier Olsen. Bærekraftig reisemål er et nytt kvalitets merke for reisemål i Norge utarbeidet av Innovasjon Norge. Målet for Setesdal er å bli sertifisert i løpet av juni 2016 – Setesdal ønsker gjennom merket og synliggjøres som region, og å bygge troverdighet også i de internasjonale markedene som har høy bevissthet på miljø og bærekraft, sier Olsen. Det er ikke bare reiselivsnæringen som er opptatt av bærekraft. Evje Nærings park holder for tiden på med arbeidet som skal sikre at parken blir sertifisert

som Miljøfyrtårnsbedriften fra høsten av. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Nesten 5000 virksomheter er sertifisert Miljøfyrtårn per desember 2015.

Nye satsinger

Av nye satsinger arbeides det med å få på plass utvidelsen av fengselet med 40 plasser. Dette vil gi kommunen og regionen sårt tiltrengte statlige arbeidsplasser. – Et annet fokusområde er at vi sammen med resten av Sørlandet er med på å tilrettelegge for datalagringsparker og områder. Her har vi allerede en god del på plass, men det er fortsatt en god del arbeid som gjenstår, sier Olsen. 21

Selvklebende AS

ATAC ble etablert i 1995 som en foliegrossist. I 2011 endret vi retning til å være produsent og leverandør innen visuell profilering. Vi leverer alt innen flagg, bannere, dekor, trykksaker, skiltsystemer og LED-lysskilt. Våre kunder er små og store bedrifter og landsdekkene kjeder.

NYHET Akustikk løsninger og eksklusive bilder med valgfritt print til f.eks kontor, møterom, kjøkken og hjem. Se vår egen interiør side – macrodot.no – for inspirasjon. Vi leverer også lyddempende vegg- og skillevegger med bilde eller logotrykk.

Vi benytter Glava Ecophon lydabsorbenter. Lydmålinger gjøres i samarbeide med Sinus AS, Kristiansand

Print på glass Et ekslusivt alternativ til vanlige bilder på vegg eller som et alternativ til fliser på kjøkkenet.

Over 20 års kompetanse innen grafisk produksjon finner du på:

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

Østre Tromøyvei 535, 4812 Kongshavn tlf. 37 03 60 30 - atac.no

NÆRING

Uterom med betydning for folk flest Markedsledende i Norge innen trafikksikkerhetsmateriell, og betydelig aktør innen utemiljø- og avsperringsprodukter, Euroskilt AS, lager uterom med betydning for folk flest. NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

år sterke drivkraft er å skape offentlige uterom det er godt å være i, og det å kunne levere bestandige og funksjonelle løsninger er en viktig del av vår bedriftskultur, sier 24

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

avdelingsleder i Agder og Telemark, Erling Thorsø.

En viktig bidragsyter

Bedriften, som har hovedkontor i

ristiansand, leverer møbler til offentlige K og private uterom, og er i dag en ledende leverandør av sykkelparkeringer og møblering til kollektivprosjekter i Norden. Løsningene er av høy kvalitet

og god d esign, med kjente merkenavn som Publicus og Løv fra Vik Ørsta. – På tross av at firmanavnet leverer vi mye mer enn skilt, eksempelvis bord, sykkel stativ, benker, avsperring, og rekkverk, forteller avdelingslederen og legger til at firmaet også leverer egenproduserte sykkeloverdekninger, leskur, terminalinnredninger og avfalls beholdere. Euroskilt har en tung referanseliste og har utarbeidet uterom i både Arendal og Kristiansand, deriblant de nye, rustfrie benkene på Torvet i Arendal. – Våre bord og benker er designet med tanke på de som skal sitte på benken, så kvalitet og funksjonalitet står i høysetet, og vi har mange friske og spennende møbler å tilby, sier Thorsø.

Installert over hele verden

For utenom det nye tilskuddet til ute rommet på Torvet, har Euroskilt levert de grønne sykkelstativene utformet som biler i Østre gate i Arendal. – I tillegg til de mer tradisjonelle sykkel stativene har vi dette sykkel stativet, som er en kraftig kontur av en bil, som formidler et seriøst budskap på en humoristisk måte, forteller Thorsø før han fortsetter: – Hver enhet passer inn i en standard parkingsplass, og fungerer som en barriere som beskytter de parkerte syklene. Dette produktet har blitt installert i storbyer over hele verden, og er populært både til parkering på gaten og til midlertidig parkering ved tilstelninger. Thorsø mener at det er viktig å velge godt utformede sykkelstativer til å ta hånd om syklene så de står sikkert og ordentlig, især siden enhver sykkeltur starter og ender med en parkert sykkel. – Vårt mest solgte sykkelstativ, Publicus, innfrir både estetiske og

funksjonelle krav. I den enkle formen får syklene nødvendig støtte, og man får låst både hjul og ramme til stativet slik at sykkelen står trygt, sier han.

Beregnet på røff bruk

Utenfor Hennig Olsen Is i Kristiansand står et innebygd sykkelhus med adgangs kontroll levert av Euroskilt. Bedriften har også levert tellemaskin for syklister ved innfarten til Kristiansand. – Skjermen på telleren gjør det synlig for alle hvor mange ganger syklister i begge retninger kjører forbi på stedet. Det vises både tall for døgnet og årets trafikk til dags dato, samt dato og tid. Det er også mulig å vise annen i nformasjon på de variable tavlene, for eksempel temperatur, nedbørsmengde, forurensing eller innbyggerinformasjon, sier Thorsø og legger til at kommunen kan hente ut data fortløpende og bruke dette videre i statistikker. Euroskilt sine produkter er beregnet på røff bruk i mange år, og følger gjeldende norske sikkerhetsregler. – Dette gjør oss til en viktig bidragsyter på en rekke områder med betydning for folk flest. Våre fagansvarlige jobber tett opp mot kundene for å finne optimale løsninger som ivaretar både kvalitet og pris, sier Thorsø.

Fakta • Bedriften ble etablert i 1985, og har i dag cirka 140 ansatte fordelt på 13 avdelinger. Produktspekteret er rettet mot trafikksikkerhet og ute miljø, og består av; varslingsutstyr for vegarbeid, midlertidig rekkverk i stål for vegarbeid, støtputer for rekkverk, midtdelere samt trafikkskilt med godkjente skiltmaster for påkjøring. • Bedriften er eneleverandør i Norge på utstyr fra Vik Ørsta, Veksø, mmcitè, Cyclehoop, Velopa og Smekab. Dette gjelder utstyr som blant annet sykkel stativ, benker og bord, avfallskurver, sykkeloverdekninger, leskur, bom mer, gjerder, rekkverk og porter. • Euroskilt er ISO-sertifisert, noe som innebærer at selskapets systemer og prosesser for oppfølging av kvalitet er g jennomgått og godkjent i henhold til kravenei ISO 9001:2008. Dette betyr at bedriftens prosesser og styrings system følges opp regel messig g jennom interne og eksterne revisjoner i henhold til standardens krav til kontinuerlig forbedring.

NÆRING

NESTOR TAKST:

– En faglig dyktig støttespiller

Illustrasjonsfoto: colourbox

Håndverkere leverer vanligvis et faglig godt produkt i henhold til inngåtte avtaler. Dessverre hender det også at leveranser ikke svarer til forventningene. I slike tilfeller er det godt å ha en faglig dyktig støttespiller som Nestor Takst. NINA DORTHEA TERJESEN ndt@tvende.no

irmaet er et av de største uavhengige takstmiljøene i Norge, og har siden 1998 tilbudt blant annet skade-, bolig-, nærings- og verditaksering. – Vi har høy aktivitet i både Aust- og VestAgder og har også enkelte oppdrag i andre deler av landet. Både stat, fylke, kommuner, 24 26

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

næringsliv og private er kunder hos oss, forteller daglig leder Johan Roland.

Reklamasjonshåndtering

Takstkontoret er det største mellom Stavanger og Oslo, med kontor i både Arendal og Kristiansand. For utenom taksering, bistår bedriften med reklamasjons håndtering og

eierskiftekonflikter, samt trykktesting av bolig, og store bygg, uavhengige kontroller og boligsalgsrapporter. – Vi har en del henvendelser direkte fra privatpersoner som er i tvil om de har kjøpt «katta i sekken». I disse tilfellene kan vi svært ofte bistå, gratis, på telefon og avklare om det er noe alvorlig eller ikke. Dersom det ikke er tilstrekkelig kan vi også tilby en

BRYTER SAMMEN: Fundamentet er i ferd med å bryte sammen.

REKLAMASJONSHÅNDERING: Nestor reklamasjoner. Illustrasjonsfoto: colourbox

Takst

håndterer

tiden blitt skjerpet, og i henhold til offentlige forskrifter stilles det nå krav til dokumentasjon og kontroll av lufttettheten. – Dersom bygget ikke er tett nok kan man lokalisere lekkasjene ved hjelp av termografi, forteller Roland som selv er en av landets mest erfarne termografører og trykktestere. Uansett hvor godt en prøver å sikre seg, kan det oppstå ulike skader på boliger og andre bygg. På vegne av alle forsikringsselskapene håndterer Nestor Takst flere hundre skader på Sørlandet årlig. Fra de helt minste, til skadebeløp på flere millioner kroner.

Bred spisskompetanse

Ettersom takstfirmaet ikke er knyttet til banker, forsikringsselskaper, byggmestre, utbyggere eller entreprenører, og derav er en uavhengig og objektiv aktør, er de godt ettertraktet. – Nestor brukes som et begrep for den eldste og mest erfarne i en gruppe. Vi syntes navnet passet godt for et fagmiljø med over 100 års samlet erfaring innen takst og byggfag, smiler Roland, og fortsetter:

FORSKYVNING: Med årsak i setninger i grunnen, og forskyvninger i hele bygningskroppen er det oppstått en solid sprekk i gulvet.

enkel befaring, på inntil en time på stedet, forteller Roland.

Objektiv vurdering

Tilsvarende problemstilling kan oppstå om en kjøper brukt bolig, hvor man oppdager at boligen er i langt dårligere stand enn man regnet med. – Vi gjør en objektiv vurdering av arbeidet som er gjort, opp mot gjeldende forskrifter, avtaler, eller en normalt god stand. Vurderingen danner da grunnlag for eventuelt reklamasjonskrav mot

håndverker eller om betaling bør holdes tilbake, sier Roland. – Det kan ofte være på bad og våtrom. Disse rommene kan fremstå veldig pene på overflaten fordi selger nylig har pusset opp, men dersom det er benyttet ufaglært arbeidskraft er det risiko for skjulte feil eller mangler, og vi teller skadekostnader i hundretuseners-klassen, sier Roland.

Erfaren termograf

Siden 1981 har det vært offisielle krav til lufttetthet i bygg. Kravene har med

– Navnet gir oss en tydelig forpliktelse og mye å strekke oss mot i tiden fremover. Vi er per i dag seks takstmenn i Kristiansand og to i Arendal. Når vi er så mange får vi en bred spisskompetanse på alle mulige problemer på hus og bygg.

Verditaksering

De fleste forbinder takstmannen med en som går rundt med tommestokk og notatblokk, og beregner eiendommens markedsverdi, men Nestor Takst sin kompetanse strekker seg langt videre enn det. Roland referer til flere oppdrag innenfor taksering av bedrifters eiendeler i forbindelse med eierskifte eller fusjoner, innbo i forbindelse med arv eller over tagelse, med mer. 27 25

NÆRING

Sørlandets smarteste strømbrukere tiltak. Nå satser konsernet også i økende grad på fornybar energiproduksjon. – ASKO Agder setter Sørlandet på kartet med landets største solcelle anlegg på taket. Det er også godt å se at lokale produsenter og selskaper går i bresjen for totalinstallasjonen på solcelleanlegget, sier Anders G audestad i LOS. Juryen synes også at ASKO Agder har en veldig interessant og innovativ forretningstankegang knyttet til e nergi og energisparing.

VINNERE: Direktør Peder Syrdalen i ASKO Agder (til venstre) og ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal mottok Sørlandets Energipris for hhv beste private og offentlige virksomhet. Direktør i LOS AS, Anders Gaudestad gratulerer. Alle foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Arendal kommune og Asko Agder gikk til topps i konkurransen Sørlandets Energipris. Begge har spart store beløp på smart strømbruk.

ak Sørlandets Energipris står LOS Energy, som ønsker å hedre dem som bruker strøm på en mer effektiv måte og som er gode til å dele sine erfaringer med andre. I mai ble prisene delt ut for andre år på rad.

Dedikert gruppe

Arendal kommune vant i kategorien offentlig i konkurranse mot Kristiansand kommune og Lillesand kommune. Sistnevnte vant prisen i fjor. – Arendal har over tid jobbet strategisk og målrettet med energiledelse, med imponerende resultater, sier juryformann Anders Gaudestad i LOS AS. Til tross for at bygningsmassen har blitt større, har strømforbruk i kilowattime per kvadrat gått ned. De beste energisparetiltakene Arendal Eiendom har gjennomført har gitt en besparelse på hele 30 prosent. – Juryen likte spesielt godt at Arendal Eiendom har en dedikert gruppe som 28

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016

har ansvar for energistyring av byggene og gjennomføringen av prosjekter, sier Gaudestad. Jarl Bollmann Pedersen, ingeniør og prosjektleder for satsingen på energiledelse i Arendal Eiendom KF, setter stor pris på seieren i Sørlandets Energipris. Han er glad for at kommunen får så positive tilbake meldinger på innsatsen. – Dette er resultater av lang tids arbeid, og alle ansatte i Arendal Eiendom KF har jobbet mot de samme målene. Det er hyggelig å se at det blir lagt merke til og at kommunen får et såpass positivt fokus, sier Bollmann Pedersen.

Innovativ tankegang

ASKO Agder, som er en del av NorgesGruppen, vant i kategorien bedrift. De har en langsiktig ambisjon om å bli klimanøytral og jobber kontinuerlig med energibesparende

Peder Syrdalen, administrerende direktør i ASKO Agder, setter stor pris på anerkjennelsen. Han mener flere bør satse på energiledelse. – Jeg tror de aller fleste bedrifter vil oppleve en besparelse med en gang ledelsen tar dette alvorlig, sier Syrdalen, som ikke skal hvile på laurbærene. – Nå skal vi satse enda mer for å oppnå våre mål om å bli klimanøytral, sier han. De to andre nominerte i k ategorien bedrift var Eramet Kvinesdal og Sørlandsbadet. I 2015 vant GE Healthcare.

Økende interesse

Anders Gaudestad i LOS er glad for den økende interessen for energisparing. – Både bedrifter og det offentlige går glipp av store summer som de kunne spart på energitiltak. Jeg håper Sørlandets Energipris kan inspirere flere til å satse på energisparing og energiledelse. En viktig del av dette arbeidet er å dele mer av de gode erfaringene som allerede er gjort, sier LOS-sjefen. Juryen i Sørlandets Energipris 2016 har bestått av Linda Rabbe Haugen, energi rådgiver i Rejlers, Torstein Thorsen Ekern, prosjektleder i Klimapartnere Agder, Helene Falch Fladmark, daglig leder i Eyde-klyngen og Anders Gaudestad, administrerende direktør i LOS AS.

TOTALLEVERANDØR AV: • BRYGGER • BYGGING I VANNSONEN • MUDRING • SJØFRAKT • MORINGER •SKJELLSAND

Vi har lang erfaring innen utarbeidelser og vedlikehold av alle typer brygger, naust, båtbuer, moringer, samt mudring og transport. Vi prosjekterer alle oppdrag etter kundens ønsker og varianter, alt fra søknad, tegninger til ferdigstillelse! Vi arbeider over og under vann hele året. Midtstøl Sjø AS Stoaveien 19, 4848 Arendal Telefon: 916 47 548 www.dinbrygge.no

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2016