Lovetann uke37 2015

LØVETANNAVISEN NR 3 - UKE 37

- Ta signalene!

Side 23

Viktig møte med politikerne Løvetannavisen og en rekke andre frivillige og ideelle organisasjoner møtte stor forståelse hos politikerne da Batteriet nylig inviterte til et informasjons- og dialogmøte hvor alle fikk anledning til å presentere det arbeidet som hver enkelt driver. For Løvetannavisens del var det også viktig å få presentert avisen og dens formål for KrF-leder Knut Arild Hareide.

Side 10-11

2

Løvetannavisen

LEDER: Jeg har nettopp lest boken «Løvetannbarn», historien om ­ Maria H. Helgerud som 13 år gammel ble tvunget til å flytte hjemmefra fordi det var umulig for å henne å bli værende.

Historien er sterk. Oppveksten var sterkt preget av en alkoholisert mor og en fraværende far.

Tøff som hun var – og er, valgte Maria H. Helgerud tidlig å være åpen om situasjonen sin.

Hun sto modig frem både på ungdomsskolen og videregående og fortalte om moren og faren. Der fortalte hun om en far som tok sitt eget liv, og en mor som hele tiden slet med alkohol, og som da Maria var 15 år fikk kreft. Skadene etter alkoholen var slik at hun ikke kunne motta behandling, og etter tre år døde hun. Da hadde de fått flere fine stunder sammen, og Maria fikk flere ganger høre at hun var det beste moren hadde oppnådd i livet.

Som 18-åring ble altså Maria foreldreløs. Selv om hun fikk oppleve svært mye motgang i unge år, har ikke motgangen knekket henne. I dag er Maria en lykkelig, ung kvinne med en lysende

Løvetannbarn mot alle odds fremtid foran seg. Hun bor i egen leilighet sammen med kjæresten.

Hun jobber ved en omsorgsbolig, og vil utdanne seg videre som ambulansemedarbeider.

Mot alle odds har hun klart seg bra. Tittelen på boken hennes sier litt om hva som kan bo i et menneske som selv om motgangen kan være stor, aldri har sluttet å tro, håpe og drømme om en bedre hverdag.

Maria er ikke alene. Det er mange barn og unge som opplever at livet er svært vanskelig. Det er blant de titusener av barn og unge som opplever å bli mobbet, de mange som opplever hvilke skadevirkninger det får for dem selv og familien når alkoholen tar overhånd for mor, far, søster eller bror.

Mange sliter også fordi noen i familien bruker narkotiske stoffer.

I tillegg kommer et ukjent antall mennesker som enten selv sliter med psykiske plager eller har medlemmer i nær familie som kan slite med angst, depresjon, psykoser eller traumer.

Det er mange av våre lesere som har en hverdag som oppleves som svært tøff og utfordrende.

Derfor er det godt å lese Marias bok, om at mange til tross for allverdens motgang likevel reiser seg og skaper et godt liv for seg selv det er det som kalles Løvetannbarn, «vokser seg gjennom asfalten» slik løvetannblomsten klarer, selv om livet kan være aldri så tøft.

Men det er også mange som opplever at motgangen i livet er

med på å knekke dem. Noe av det jeg kjenner mest på etter å ha lest boken, er hva du og jeg kan gjøre i vår hverdag og i våre liv overfor dem vi møter på skole, arbeid og fritid? Er vi flinke til å ta vare på hverandre? Ser vi hverandre? Skaper vi et godt klima for dem vi treffer og som gjør at de kanskje kan finne motet, kreftene og utholdenheten som gjør at også de kan bli Løvetannbarn, mot alle odds?

å bli møtt hvis du hadde vært i samme situasjon som Maria? Hva er det som ville ha skapt livsglede og overskudd til å møte en vanskelig hverdag?

Tenk om du og jeg, og mange flere, kunne ha gjort mer for å heie frem og ta vare på Løvetannbarna? Sånn sett har vi alle et ansvar.

Lykke til alle sammen!

Eller er vi så kalde, følelsesløse og egoistiske at vi kaller «Gud og hvermann» for allverdens stygge ting i kommentarfeltene på Facebook? At vi i stedet for å rekke ut hendene våre til dem vi møter, heller velge å snu oss bort og la være å ta kontakt?

Hvordan ville du selv ha ønsket ELSE MARI HAGEN

3

Løvetannavisen

Mitt navn er Tina Øvland og er blitt 41 år gammel. Jeg var Norgesmester i Judo x antall ganger og spilte på landslaget i fotball fra jeg var 16 år til jeg var 22 år. Grunnen til at jeg falt ut av alt av idrett innen jeg var 22 år, var en alvorlig spiseforstyrrelse og faretruende selvskading, med tendens til kronisk suicidal diagnose.

Jeg har i løpet av 20 år i psykiatrien vært innlagt sånn cirka 15 år. Jeg har vært fast inventar både på somatikken og psykiatrien i alle disse årene. Jeg har vært mye på tvang og livet som en gang skulle bli mitt, ble etter hvert ikke slik.

Eller mer riktig, for meg ble jeg aldri en deltager i det. Jeg har hatt 2 opphold på Modum Bad, men

begge gangene ble jeg sendt hjem p.g.a lite sammarbeids vilje og dårlig motivasjon.

Har også et 1 års opphold ved anoreksi senteret i Varber i Sverige, som heller ikke gav positive resultater. I en alder av 30 år var jeg jenten som var så syk, men som heller ikke ville reddes, kanskje siden jeg var livredd for hva som ville kommet i en annen måte å leve på. Jeg visste veldig godt det livet jeg kjente, men var livredd for en fremtid der ikke jeg skulle ha kontrollen. Det begynte så tidlig. Allerede som 7 åring begynte jeg å kontrollere maten, mye av grunnen til det var at jeg drev med judo der vi konkurrerte i vekt klasser. Jeg fant fort ut

at vekten var noe jeg kunne ta kontroll over og gjorde.

Jeg ble elemeniert fra OL laget i judo, siden jeg på et år hadde gått ned 6 kilo i stede for å bygd meg opp 5kilo på muskel som jeg ble bedt om. Dermed var vel «løpet» allerede kjørt. Aktiviteten økte og mat mengden stadig mindre. Slik holdt jeg det gående og jeg husker nesten ikke et liv uten dette.

Når jeg ble innlagt første gang som 19 åring, ble jeg holdt 1 år på tvang på skjermet avdelig på akuttposten.

Det var første møte denne avdelingen/regionen hadde med jenter og selvskading. Jeg tråkket stier i gangene og alle mu-

lige metoder ble prøvd, uten tegn til bedreing. Vil vel heller si det motsatte. Jeg kuttet pulsårer som di fleste kutter brød, jeg spiste tabletter som om det var det eneste maten jeg kunne få. Jeg var utilregnelig for di fleste, inkludert behandlere og personalet.

Jeg gikk i komaer etter å kuttet pulsåra i halsen og armene flere ganger.

For mange er det nok en overraskelse at jeg fremdeles lever, MEN jeg gjør det. Både på en god og smertefull måte.

Jeg går til en psykiater 2 ganger i uken. Til tider mister både jeg og hun håpet på en verdig fremtid, men jeg lever og det er en grunn

til jeg gjør det også.

Jeg gav i desember 2014 ut en bok ved tittelen «Solen som sluttet å skinne», som er en brutal, men tvers gjennom ærlig bok, både på godt og vondt. Den har også vunnet en formidler pris.

Vil dere møte meg, stille spørsmål og alt dere måtte ønske, så kom på medlemsmøte den 2 desember. Jeg er fremdeles langt ifra frisk, MEN jeg vet jeg er frisk nok til å gi friske råd og veiledning om noen lurer på noe.

4

– Bruk av cannabis (hasj) er svært skadelig, og langt mer skadelig enn mange tror. Selv små mengder kan gi store skader, blant annet i hjernen. Det forteller Håvard Berge, kriminalitetsforebygger i kriminalitetsforebyggende team i Kristiansand kommune.

Ivar Eidsaa

Løvetannavisen

– Ny forskning viser at dersom man røyker cannabis hver dag over tre år, vil hypokontus, hjernens innlæringssenter, får alzheimer eller demens. Dette er en skade som ikke lar seg reparere, sier Håvard Berge.

– Hasj betydel I sommer har ulike medier publisert flere reportasjer som sier noe om hvor skadelig og farlig bruken av syntetisk cannabis er.

– Farene og skadene ved bruk av syntetisk cannabis er betydelig, og vel dokumenterte, sier Berge.

– Mange unge sier at de har prøvd syntetisk, men har fått dårlige/skremmende opplevelser og vil ikke prøve mer. Kun en til to prosent av de vi er i kontakt med har røyket syntetisk cannabis. Det er den naturlig fremstilte cannabisen som ungdommen velger å bruke, sier han.

Betydelige konsekvenser Berge viser til at hjerneaktiviteten øker mye når det røykes vanlig cannabis. Økt hjerneaktivitet til tross, de negative konsekvensene er store og til dels betydelige.

I første rekke er det aktiviteten i frontallappene som sitter rett bak pannen som blir svekket.

– Frontallappene er hjernens kaptein, selve kommandosentralen, hvor valgene om hvilke handlinger vi skal utføre og hva

vi skal kommunisere finner sted. Konsekvensen blir at den som røyker kan ha masse fine tanker om å gjøre både det ene og det andre i forhold til skole, arbeid og sosial omgang, men man klarer ikke å ta valget og faktisk gjøre det. Man utsetter det hele til en annen gang, forklarer Berge.

En person med ADHD kjennetegnes av at hjerneaktiviteten er stor. Berge sier «det surrer og går på høygear hele tiden». Ved å røyke cannabis blir det ikke det kjøret i hjernen som mange med ADHD sliter med. Han forteller det er vanlig at personer med ADHD bruker cannabis som selvmedisinering for å roe seg ned.

Skader som ved alzheimer og demens – Men konsekvensene blir alvorlige selv etter kort tid, især når det gjelder de kognitive (mentale funksjoner som har betydning for erkjennelse, tenkning og kunnskapservervelse) funksjonene våre, slår Berge fast.

5

Løvetannavisen

Røykeutstyr som mange som røyker cannabis benytter.

r, krympe. Det er det samme som skjer med dem som

Oppfinnsomheten er stor for ungdom som bruker cannabis og som vil skjule stoffet.

Tomme pepsibokser som er spesiallaget for å skjule narkotikaen, er et eksempel.

Boksene er lufttette og avgir ikke lukt.

Et tilsynelatende vanlig CD-cover, viser seg å være en vekt.

lig farligere enn mange tror Ny forskning viser at dersom man røyker cannabis hver dag over tre år, vil hypokontus, hjernens innlæringssenter, krympe. Det er det samme som skjer med dem som får alzheimer eller demens.

Dette er en skade som ikke lar seg reparere.

– Dette er noe brukerne selv bekrefter, at hukommelsen blir kraftig svekket. Da en bruker skulle fortelle hvordan dette var i praksis, fortalte han at han skulle ned i underetasjen og hente noe, men i trappen hadde han glemt hva han skulle. Det er noe vi alle kan erfare en gang imellom. Han gjorde det samme fem ganger, og gav til slutt opp, forteller han.

Han peker videre på at de kognitive funksjonene har med hele vår sosiale intelligens å gjøre. Det går på språk, å se ting i sammenheng og å kunne danne seg et helhetsbilde.

Mange dropouts Berge er klar på at svikter det her, blir konsekvensene store. Gir man for eksempel tre beskjeder eller opplysninger til en som bruker cannabis, klarer de kanskje kun å få med seg to av disse. De får ikke med seg sammenhengen.

De misforstår, da de kun får med seg biter av det som har blitt sagt.

Han legger videre til at en dansk undersøkelse konkluderer med at 50 prosent av danske ungdommer som har droppet ut av skolen, har benyttet cannabis.

En annen konsekvens av å røyke cannabis, er at brukeren kan miste kontrollen over situasjonen, og dermed faktisk også over livet sitt hvis røykingen har pågått over tid. Berges erfaring er at jentene raskere slutter å røyke cannabis enn guttene. Det begrunner han med at erfaringene er klare på at

jenter ikke ønsker å miste kontrollen over en situasjon eller i livet.

Psykotiske opplevelser Han sier alle som røyker cannabis får psykotiske opplevelser, hvor man ser og hører ting som ikke er reelle og som kun skjer i hjernen på den som røyker. Da er man litt ute av kontroll.

– Jentene vil ha kontroll og slutter. Guttene gir litt blaffen. Årsaken til at det er slik, ligger nok i genene våre, da det er jentene som blir gravide, skal føde og ha omsorgen for et lite barn, sier han.

– Er det forskjell på om det er en veldig ung person, eller en eldre ungdom eller ung voksen som begynner å røyke cannabis?

– Forskjellen er svært stor. Når man røyker cannabis, stopper utviklingen av personens sosiale ferdigheter opp. Når vi i vårt arbeid spør ungdommen om

hvorfor de ønsker å slutte å røyke cannabis, svarer mange at de ønsker å «bli eldre i huet». En som er 17 og som begynte å røyke når han eller hun var 14, vil i en del sammenhenger reagere som en 14-åring, spesielt følelsesmessig når man møter motstand eller spesielle utfordringer. Cannabisrøyking døyver ned følelsene. Når en person så slutter å røyke og får tilgang til følelsene sine, er det mye som så skjer, sier Berge.

Frykter ufarliggjøringen Han sammenligner det å døyve ned følelsene med å holde en ball under vann. Når røykingen opphører, kommer ballen til overflaten i stor fart. Mange følelser settes i sving. Utfordringen blir da at så mange følelser kommer på en gang, noe som er viktig å ivareta for dem som søker behandling og hjelp for sitt rusproblem.

– Det er dette som er utfordringen i forhold til psykisk helse, da cannabisrøykeren ikke får bearbeidet sine følelser underveis slik som en rusfri person klarer å gjøre.

Dårlig psykisk helse og cannabisbruk får dermed dobbel effekt, sier han.

– Hva er årsakene til at noen begynner å røyke cannabis?

– For noen er det spenning. For langt de fleste er det en form for flukt fra vonde tanker og erfaringer. Jenter kan ha blitt krenket eller ha blitt utsatt for overgrep.

Det samme er også tilfellet for guttene. En ny undersøkelse fra Trondheim viser at det er flere gutter som prostituerer seg enn jenter. Ny undersøkelse viser at det er to prosent av jentene, og hele tre prosent av guttene som prostituerer seg, sier Håvard ­Berge.

Forsetter

6

Løvetannavisen

Fakta om cannabis

– Flere helsesøstre vil bety mye med tanke på å gjøre et godt forebyggende arbeid, sier Håvard Berge.

Ønsker flere helsesøstre – Vi kunne ha forebygget mye dersom ordningen med helsesøster både på ungdomsskole og videregående skole hadde vært bedre utbygd, sier Håvard Berge.

Ivar Eidsaa

– Hvis hver skole hadde hatt sin helsesøster, ville det betydd mye i arbeidet med å fange opp barn og unge som sliter, og det ville helt klart hatt en stor forebyggende effekt.

Det kommunale teamet som

Berge er en del av, driver et stort forebyggende arbeid der alle 10. klasser og videregående skoler får tilbud om undervisning om fakta vedrørende cannabis og skadevirkningene.

– Man skulle tro at forebyggende arbeid over tid, ville medført at terskelen for å prøve cannabis bare blir høyere og høyere, men det virker ikke som om det skjer.

– Hva er årsaken til at det ikke blir slik?

– Det er viktige faktorer som arbeider mot oss. Når land som Nederland har legalisert cannabisbruk, og den samme utviklingen finner sted i USA, er det lett for en ungdom å tenkte at

dersom slikt skjer i disse landene, kan det ikke være så farlig som det de voksne og fagpersoner sier, forklarer han.

Når en ungdom blir tatt for kriminelle forhold, deriblant bruk av cannabis, blir de tilbudt en ungdomskontrakt. Dersom de oppfyller kontrakten, for eksempel ved å avlegge urinprøver, strykes forholdet fra rullebladet deres. Kontraktene varer i fra ett t il to år. Tilbudet er populært, og så å si samtlige velger å inngå en slik avtale.

Erfaringen er at syv av ti som har inngått kontrakten, forblir rusfrie.

Landets fremste ekspertise sitter i Kristiansand Noen av landets beste terapeuter og fagpersoner innen hasjavvenning og rus sitter i Kristiansand.

Ivar Eidsaa

Fagmiljøet i Kristiansand har over mange år utmerket seg spesielt.

Anne-Randi Hanssen daværende helsesøster i Kristiansand og nå

leder for Barnas Stasjon, arbeidet som Blå Kors Kristiansand driver, tok for over ti år siden sammen med gode kolleger initiativet til å utvikle en helt ny metode for arbeidet innen rusavvenning.

Hanssen var leder for utviklingen av metoden.

– Hanssen tok initiativet til at metoden som svenske Thomas Rundquist hadde utviklet og som ble innført som behandlingsme-

tode i 1985, også ble innført i Kristiansand. Metoden står fjellstøtt rent faglig og resultatene er svært gode, sier Håvard Berge.

Gode erfaringer og et tungt fagmiljø har resultert i at det er blitt utviklet et nasjonalt kompetansenettverk gjennom Hasjavvenning.no, et nettverk som ledes fra Kristiansand.

Tre av ti har prøvd eller røyker fast Det er færre som røyker cannabis nå enn tidligere.

Nye undersøkelser blant 17-åringene, de som går i 10. klasse hviser at det er fallende.

Ivar Eidsaa

– Cirka fem prosent av alle 10. klassingene i Kristiansand røyker

cannabis. Det er tusen ungdommer som til enhver tid går i 10. klasse her i byen, og det betyr at det er cirka 50 ungdommer totalt som røyker cannabis, sier Håvard Berge.

– På videregående skole er det 20 prosent som enten har prøvd eller som røyker cannabis fast.

En tredjedel av de som prøver, utvikler et problem, hvor cannabisbruken påvirker skolegang, for-

holdet til hjemmet og de sosiale relasjonene, opplyser Berge.

Han sier videre at nye undersøkelser fra Sverige viser at så mange som halvparten av alle som prøver cannabis, utvikler et rusproblem, med andre ord at virkeligheten kan være helt annerledes enn det som fremkommer i undersøkelsene som gjennomføres her i byen.

Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmiddelet når det gjelder både dyrking og bruk. Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa.

Fra denne planten fremstilles produkter som marihuana, hasjisj og cannabisolje.

Den rusgivende effekten kommer hovedsakelig fra virkestoffet delta-9-tetrahydrocannabionol, også kalt THC. I den viltvoksende planten finner man en annen cannabinoid kalt cannabidiol, CBD. Denne cannabinoiden bidrar ikke til selve rusvirkningen, men er meget viktig runnet den evne til å dempe uønskede virkninger som for eksempel psykotiske symptomer.

THC-innholdet varierer mellom forskjellige typer lanter, hvilken del av planten som benyttes og dyrkningsvilkårene. Cannabisproduktene har i løpet av de siste årene endret seg mye ved at THD-innholdet har økt betraktelig og CBD-innholdet er blitt kraftig redusert. Det har også kommet en rekke syntetiske stoffer på markedet som er mer potente. Dette medfører enda større risiko for helseskader.

Marihuana er vanligvis toppskudd eller tørkede bladet.

Fargen er gjerne brun eller grønnlig. Kalles gjerne «pot» eller «weed».

Hasjisj lages av cannabisharpiksen, og blir presset til plater eller klumper. Fargen varirer fra lys brun eller grønn til nesten sort.

Cannabisolje er ekstrahert plantesaft, og har en meget høy konsentrasjon av THC. Fargen er grønn eller brun, og konsistensen er en klisteraktig olje.

Syntetisk cannabisolje er fremstilt i et laboratorium. Kan være opptil flere hundre ganger så potent, og inneholder ingen CBD. Det finne flere tilfeller av overdose ved bruk av syntetiske cannabisoljer.

Kognitive skadevirkninger og konsekvenser Korttidshukommelsen svekkes Avtaler glemmes og det blir vanskelig å vurdere tiden. I samtaler kan brukeren ha problemer med å følge tråden og faller ofte ut eller skifter tema.

Evnen til helhetstenkning reduseres Det blir vanskeligere å sortere informasjon. Dette fører til utfordringer i forhold til å ta initiativ og gjennomføre planlagte aktiviteter.

- Manglende interesse for omgivelser og relasjoner - Evnen til å planlegge og skape rutiner svekkes.

- Venner byttes ut.

Tidligere fritidsaktiviteter blir uinteressante og forholdet til foreldre og familie blir skadelidende.

Det finnes en rekke tegn og symptomer som forteller om en person er ruset på cannabis. Rusen deles opp i en akutt og en kronisk fase.

Akutt fase Fase 1: Varer 15-45 minutter og kjennetegnes av: - aktiv tankegang - pratsom og fnisete - lett blodsprengte øyne - hjertebank og hurtig puls - lysømfintlighet - tørrhet i munn og svelg Fase 2: Varer i cirka tre timer og kjennetegnes ved: - innadvendt tankegang - farger forsterkes - lyder mer framtredende - tankeflukt Bruk av cannabis kan utløse psykiske lidelser som angst, depresjon og i noen tilfeller psykose og schizofreni. Det er også forbundet med stor økt risiko for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag, kronisk hoste, luftveisinfeksjoner og lungekreft.

Kronisk rus Ved regelmessig bruk av cannabis, utvikles en kronisk rus, THC, som lagres i fettvevet og frigjøres over tid. Dette fører til at den kroniske rusen blir en normaltilstand. Denne forandringer skjer gradvis, uten at brukeren merker det selv.

Det sosiale nettverket rundt, opplever cannabisbrukeren som sløv, passiv og ureflektert. Aktiviteter og relasjoner som tidligere var av stor betydning, mister sin verdi.

Løvetannavisen

7

8

Løvetannavisen

«Sara» har ADHD:

- Vi er en ressurs!

9

Løvetannavisen - Noen ganger er det bare kjempegøy å være meg. Vi som har ADHD er som alle andre, vi har bare mer av ALT. Jeg har så mye å bidra med, og skulle ønske jeg kunne få gitt det jeg kan til langt flere. Personer som oss er en stor ressurs både for familie, i arbeidslivet og for samfunnet. Jeg skulle ønske flere så det slik.

Ivar Eidsaa

Hun kommer mot meg til vår intervjuavtale. Hun er høy, stilig, pen – og stille. Etter å ha lest mye om hva ADHD er og hvordan personer med ADHD oppfører seg, ville det jeg forventet å møte være en person som i utgangspunktet ville være som en propell å regne.

For mytene ute i samfunnet om dem som har ADHD er mange.

Flere mener de er utagerende og har vanskeligheter med å tøyle temperamentet.

I media er det kommet frem at flere av dem som har rusproblemer eller sågar sitter inne for å sone en dom, har dette. Andre har fremholdt at personer med denne diagnosen er et uromoment i sosiale omgivelser, det være seg på skolen, i arbeidslivet og i vennelaget. Vi har hørt at de

ikke klarer å sitte stille, vi har lest at de fort kan miste tråden og bli ukonsentrerte.

ut på berghyllen, gikk Sara helt ut på kanten.

Mange ser ned på dem Summen av alt har ført til at mange omtaler dem i negative ordelag. De blir sett ned på. Alle blir satt i samme bås, eller stigmatisert som det heter på fint.

– Ingen som har dette er like.

Har du møtt Per som har ADHD, har du sett og kanskje erfart hvordan Per har det. Kari kan ha det på en helt annen måte. Ingen er like. Forskjellene er store. Likevel er det noen likheter, sier Sara.

Vi har valgt å anonymisere henne.

Det er kun et fåtall i familie og vennekrets som vet at hun har diagnosen. Hun ønsker ikke å stå frem med navn og bilde, nettopp fordi så mange setter alle som har dette i samme bås.

– Jeg har noen få ganger sagt til dem jeg har møtt eller arbeidet med at jeg har ADHD. Det har ikke vært noe særlig, sier hun stille.

Svært mange av dem som har dette opplever som regel å bli midtpunktet. I klasserommet er det gjerne disse som finner på skjemt og moro. Noen kan snakke som en foss, og være et oppkomme av ideer og forslag på hvordan oppgaver kan løses, og hva man nå kan gjøre for å ha det moro.

Slik var det for Sara også. Men hun hadde denne uroen i kroppen, nærmest som maur som krøp under huden.

– På skolen hadde vi en kvinnelig lærer som var langt forut for sin tid. Når hun så jeg var urolig, kunne hun spørre om jeg kunne gå på skolens kontor for å hente flere blyanter eller en ny pakke med tavlekritt. Dermed fikk jeg brutt det at jeg var urolig, og kunne dermed slippe kjøret, og som gjorde at jeg klarte å konsentrere meg og få meg med det som læreren underviste i, forklarer hun.

Blir ofte midtpunktet – Det er ikke alltid at personer som oss blir møtt med like stor forståelse. Tenk om vi i langt større grad kunne ha vært rause med hverandre, legger hun til.

Sara har alltid vært aktiv. Helt fra hun var liten har hun vært både høyt og lavt. Der andre barn klatret halvveis opp i treet, klatret hun til topps. Der andre gikk litt

Å slippe kjøret Det å slippe kjøret, som hun omtaler det som, er noe hun og mange som har dette streber etter.

Der en person som ikke har ADHD kan ha en tanke eller ti i hodet når man våkner etter natten, kan Sara oppleve å ha 30, 40, 50 tanker i hodet - samtidig.

– Det er bare det «kjøret i huet», smiler hun. Det bobler på, og når

- Vi har mye å bidra med – Mange ­næringslivsledere har i voksen alder stått frem og fortalt at de har ADHD. En person med ADHD har mye å bidra med i arbeidslivet.

Ivar Eidsaa

Sara viser til svært mange oppslag i media som ofte har kunnet fortelle om så mange næringslivsledere som kanskje var hurragjengen som satt bakerst i klasserommet. De fikk ikke alltid med seg undervisningen.

De kunne være en pest og en plage for en lærer som ville ha orden og ro. Men da de kom dit at de skulle ut i arbeidslivet, hadde mange et imponerende driv og pågangsmot. Dette sammen med et

oppkomme av ideer og forslag, gjorde at de hadde gode forutsetninger da de skulle sette i gang. De som lyktes var gjerne dem som hadde en partner eller medarbeider som hadde den nødvendige strukturen til å få landet ideene og gjennomført dem.

– Det er derfor vi er en ressurs som mange ikke har sett, eller tatt inn over seg. For mange er det lettere å skulle skyve en person som har dette fra seg, enn å ta vedkommende på alvor. De som gjør dette, går glipp av noe bra.

Tenk om omgivelsene ble flinkere til å se bak fasaden, og se oss som har dette som det vi faktisk er: Mennesker med et enormt driv, stort pågangsmot, lojale, arbeidsomme, og en ressurs av de sjeldne i sosiale sammenhenger. Det hadde vært noe det!

Tar medisiner

Mange som har ADHD får medi- og noe deprimert, forklarer Sara. Sara siner. Saras lege har foreskrevet er som mange andre som har ADHD metamina, en medisin som gjør veldig impulsiv. at det roer seg noe i hodet.

«Kjøret i huet» kan i praksis også bety at Ivar Eidsaa

– Dette er en bipolarmedisin som hjelper meg å huske bedre, og gjør at jeg i større grad klarer å tenke «filter, filter» når noe skjer, når impulsene blir mange, og som regulerer toppene når jeg er glad, og bunnene når jeg er fortvilet

ideene er mange. Sara understreker at da er det bra om det i omgivelsene er noen som kan ta ideen og få den gjennomført.

– Noen kan se på dette som noe negativt. Jeg ser på det som noe svært, svært positivt. Det er bare å se på erfaringene, sier hun bestemt.

jeg så står opp, vil jeg gjøre mest mulig av det jeg har tenkt på med en gang. Men det går ikke alltid slik. Årsaken er at hun lett kan bli distrahert. På vei til å legge tøy i vaskemaskinen, kan hun se at det er nødvendig å vanne blomsten på bordet. Etter at blomsten er blitt vannet, kan hun ha glemt hva det var hun skulle gjøre i utgangspunktet.

– Så det blir mye til og fra. Jeg begynner på en oppgave, fortsetter med en annen. Blir avbrutt fordi jeg ser det er behov for å gjøre en tredje. Dermed må jeg forsøke å huske hva jeg egentlig holdt på med. Det blir «et kjør i huet». Det kan gjøre meg sliten, men også glad og kan gi meg energi. Har jeg ti oppgaver en dag, så gjør jeg det som er mest moro. For er det noe person som oss har, så er det energi og et vanvittig stort pågangsmot. Jeg kan holde på og holde på, ofte i timevis og langt utover normal arbeidstid. I jobbsammenheng kan det bety at jeg får unna en haug, og som regel langt mer enn mine arbeidskolleger som ikke har dette, forklarer hun.

Avhengig av struktur Men hun er også avhengig av struktur for å fungere, for å redusere litt av «kjøret i huet». Hun har en bok hvor hun skriver ned opp-

gaver som skal gjøres, og tanker som hun får.

– Det er litt moro, egentlig.

Noen ganger har jeg nøyaktige lister over oppgaver. Andre ganger kan jeg ha skrevet en tanke.

Men to dager etter kan jeg helt ha glemt hva det betydde og innebar.

– Jeg for min del er god til å ta beskjeder, men ikke for mange på en gang. Får jeg fire oppgaver, gjør jeg kanskje den siste. De tre første har jeg glemt. Så for en arbeidsgiver som har ansatte med ADHD, er det lurt å gi en og en beskjed av gangen.

Det kan gi seg mange morsomme utslag når hun husker en av fire beskjeder. Som da hun jobbet i et cateringfirma og fikk i oppgave å smøre 200 smørbrød til en bedrift som skulle ha en samling for alle ansatte. Beskjeden var å ha på det og det pålegget, men ikke det. Sara gikk i gang, og lagde flotte smørbrød. Tempoet var stort. Smørbrødene ble smurt, og var virkelig forseggjorte. Det var bare det at hun hadde brukt pålegg som kunden ikke måtte ha på grunn av allergi osv hos dem som skulle spise dem.

– Det ble både smil og latter, men jeg ble virkelig skamfull og flau. Det er da det kan være godt å ha medisin, sier hun.

10

Løvetannavisen

– Jeg håper virkelig dere får dette til, sa Knut Arild Hareide til Else Mari Hagen.

Viktig møte med po Løvetannavisen og en rekke andre frivillige og ideelle organisasjoner møtte stor forståelse hos politikerne da Batteriet nylig inviterte til et informasjons- og dialogmøte hvor alle fikk anledning til å presentere det arbeidet som hver enkelt driver. For Løvetannavisens del var det også viktig å få presentert avisen og dens formål for KrF-leder Knut Arild ­Hareide.

Ivar Eidsaa

Samtlige listetopper fra de politiske partiene i Kristiansand, stor-

tingspolitiker Hans Fredrik Grøvan, Mandalordfører Tore Tallaksen, varaordfører Jørgen Kristiansen i Kristiansand og KrF-leder Knut Arild Hareide deltok alle på møtet.

Tilbakemeldingene fra et samlet politikerkorps var udelt positive.

– Dere driver alle et viktig arbeid, og det har vært veldig verdifullt å høre mer om det arbeidet som drives, fremholdt Harald Furre, ordførerkandidat for Høyre i Kristiansand. Ønsker økt kommunal støtte Mette Gundersen, Arbeiderpartiets ordførerkandidat, mente samspillet mellom offentlige tjenestetilbud og det arbeidet

som de ideelle organisasjonene driver, er viktig. Det var imidlertid Vidar Kleppe fra Demokratene i Kristiansand som gikk lengst i å love økt støtte og engasjement fra Kristiansand kommunes side.

Også Melissa Jocelyn Lesamana fra SV var også udelt positiv til Løvetannavisen. Hun har vært en viktig støttespiller for oss, og ser betydningen av de temaene som Løvetannavisen tar opp, sier Else Mari Hagen.

– Dere driver alle et svært viktig arbeid, og fortjener all mulig takk, sa Kleppe, som understrekte at han vil arbeide for at politikerne i kommende fireårsperiode øker de økonomiske tilskudde-

ne til både Blå Kors Kristiansand, Batteriet, Løvetannavisen og de andre organisasjonene som var representert.

Trenger driftsstøtte I etterkant av møtet fikk Else Mari Hagen, initiativtaker til Løvetannavisen, et eget møte med Kr.F-leder Knut Arild Hareide.

Der kunne hun fortelle om svært mange tilbakemeldinger fra publikum etter at første utgave av Løvetannavisen kom i mai.

– Tilbakemeldingene har vært udelt positive. Mange har meldt og ringt og sagt at «endelig får vi en avis som presenterer de ulike hjelpetilbudene som finnes, og

hvor vi kan henvende oss», kunne Hagen fortelle Hareide.

– Flere har vært opptatt av om vi har økonomi til å fortsette.

Frem til nå har det hele gått takket værestort personlig engasjement, ikke minst fra annonsørene, sa Hagen, som videre fremholdt viktigheten av å få økt støtte til driften.

Hareide vil bidra Hun fikk også informert om at Løvetannavisen ønsker å fokusere på hvordan det er å være bruker, pårørende, arbeidsgiver og arbeidskollega for dem som sliter med rus og/eller psykiske problemer. Hensikten er også å gi informasjon om hvilke tilbud og

11

Løvetannavisen

Også stortingspolitiker Hans Fredrik Grøvan, Mandalordfører Tore Tallaksen, varaordfører Jørgen Kristiansen i Kristiansand og KrF-leder Knut Arild Hareide var med.

olitikerne aktiviteter i privat og offentlig regi som finnes både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå, og komme med reportasjer fra aktiviteter og tilbud.

– Utgangspunktet var å gi ut en avis til så mange husstander som mulig i Vest Agder en gang i måneden. Vi ser imidlertid at svært mange har tatt kontakt etter at vi startet å komme ut. Mange av disse er hjemmehørende langt utenfor Vest Agders grense og spørsmålet har vært når vi skal gi ut en avis som blir landsdekkende, sa Hagen.

Rådgiver – Jeg håper virkelig dere får det-

te til, sa Hareide, som oppfordret Else Mari Hagen til å søke både kommunene i regionen og fylket, men også helse- og omsorgsdepartementet om midler for å sikre en god og stabil drift. På spørsmål om Hareide kunne bidra i prosessen med å søke statlig støtte for å sikre at Løvetannavisen kan gis ut i et langt større geografisk område, tilbød han seg å hjelpe til å innkalle de rette politikerne på Stortinget til et informasjonsmøte. Han sa også han kunne være en rådgiver i prosessen overfor departementet med tanke på å søke om støtte til driften.

– Jeg er utrolig takknemlig for interessen fra Hareide, sa en glad

Else Mari Hagen etter møtet.

Samtlige listetopper fra de politiske partiene i Kristiansand, deltok alle på møtet.

12

Løvetannavisen

Søsteren tok sitt eget liv:

- Tør å snakke Alt ble snudd på hodet for familien den dagen da søsteren til Mona Krahl Johansen valgte ta sitt eget liv. Tilbake satt en vantro familie.

Spørsmålene var mange og vonde. – Vi klandret oss selv og vi anklaget oss selv vi var redd for at hennes bortgang var vår skyld. En slik reaksjon er det mange som får, sier Mona Krahl Johansen.

Ivar Eidsaa

– Vi levde våre liv og var mye sammen.

Så skjedde dette. Alt blir snudd på hodet.

Det er som å sitte i en tørketrommel hvor alt sviver, tanker, følelser, sorg og sinne,

forklarer Krahl Johansen.

Sjokket var stort. Sorgen var til tider bunnløs. Når det verste sjokket hadde lagt seg, kom spørsmålene. Spørsmålet de stilte mest, var kunne vi ha gjort noe annerledes for å hindre søsteren i å ta livet sitt?

Sum av årsaker – I dag vet jeg at det er ikke et enkelt svar, men summen av årsaker til at noen velger å ta sitt eget liv. Og for oss som sitter igjen, må vi aldri glemme at selv om vi kan gjøre hva vi kan for å skape et godt og sunt livsklima, er det den som velger å ta livet for egen hånd som tar beslutningen, selv om den kan være aldri så uforståelig og smertefull, sier hun.

Om det er i affekt, eller planlagt lenge så

13

Løvetannavisen

– Alt ble snudd på hodet da min søster tok livet sitt. Det er som å sitte i en tørketrommel hvor alt sviver, tanker, følelser, sorg og sinne, sier Krahl Johansen.

e om det som er vanskelig hender det at man ikke kan hjelpe i tide. Man rekker ikke, eller man ser ikke signalene tydelig nok.

Det var i 2003 at søsteren valgte å avslutte livet. For hele familien tok livet en helt ny retning.

– Sjokket etterpå er stort. Det var tsunami, storm og jordskjelv på en gang. Etter hvert går sorgen over i en ny fase. Men fortsatt er det tungt i ukene før årsdagen for at hun valgte å avslutte livet, sier hun. Jeg som mamma måtte forklare mine barn hva som hadde skjedd og de fikk vite noe om livet som jeg skulle ønske de ikke fikk.

I alle fall ikke så tidlig.

Bølgene blir mange og store for

alle dem som sitter igjen. Tankene er fortsatt mange, spørsmålene likeså.

– Er jeg verdifull nok? Fortjener jeg å ha det bra? Burde jeg ikke skamme meg over at søsteren min tok livet sitt? I mange år gjorde jeg det, jeg følte skam når den jeg fortalte det til kikket ned og sa unnskyld for at de spurte om meg og livet mitt. Jeg følte skam når jeg påførte andre min virkelighet, sier Krahl Johansen.

Det har heldigvis blitt bedre, men det har tatt lang tid.

i ettertid. Hva slags storesøster er hun som ikke klarte å hjelpe søsteren litt til?

– Burde jeg ikke tatt bedre valg ellers i livet mitt? Burde jeg ikke vært bedre, flinkere, sterkere, joda, listen er nok lang, uendelig lang.

Må leve med sorgen og spørsmålene Spørsmålene har vært mange

Jeg har vært inspirerende. Listen er lengre, mye lengre, fordi jeg har levd med hele meg. Og det har

Det er summen av alt i livet mitt som har gjort at jeg er den jeg er.

Jeg har vært som lammet av sorg og sjokk. Jeg har vært vill av glede. Jeg har vært impulsiv. Jeg har vært lei. Jeg har vært overfladisk.

Jeg har vært morsom.

jeg ingen planer om å slutte med.

Vi må levere videre, men lære oss å leve med sorgen og spørsmålene, sier Mona Krahl Johansen.

Det handler om et fundamentalt behov for å skape en menig, selv om det var meningsløst at hun døde.

Landsforeningen for etterlatte etter selvmord – Det er også derfor at vi som står igjen etter et selvmord, familie, venner, bekjente, arbeidskolleger og andre, har spørsmål å stille, smerte vi kjenner på, fortvilelsen over at det gikk som det gikk. Derfor er det så viktig å ha en arena hvor vi kan møtes.

Landsforeningen for etterlatte etter selvmord i Vest Agder har en rolle å spille og en funksjon å fylle, sier hun.

Mona har arbeidet som fylkesleder i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord og anbefaler de som måtte trenge det, å ta kontakt med organisasjonen.

Hun anbefaler fagfolk også varmt å ta kontakt med RVTS Sør, og sier staben der innehar solid og god kompetanse erfaring til å kunne yte en god hjelp.

TEMA FORSETTER

14 Mona Krahl Johansen sier med ettertrykk at mye kan gjøres for å forebygge selvmord.

Ivar Eidsaa

Tydelighet, inkludering, et varmere samfunn, mennesker som bryr seg og nulltoleranse overfor dem som gjør livet vanskelig for andre, om det er snakk om vonde ord, mobbing, psykisk terror, sosial ekskludering og andre som reduserer livskvaliteten for andre, er noen av veiene Krahl Johansen mener vi må gå for å lykkes.

– Det å bry seg betyr svært mye.

Når en jente eller gutt, kvinne eller mann endrer sin oppførsel, når en tidligere utadvendt jente slutter å snakker, når skoleprestasjonene endres, når man ikke lenger vil gjøre lekser, da er det vi må sette av tid til å spørre nærmere om hva som skjer, sier hun.

Dersom du lurer på om noen strever så mye at de ikke ønsker å leve mer kan du si du er bekymret. Det er mange måter å spørre på. Det viktigste er respektfull og empatisk lytting og å skaffe profesjonell hjelp.

Betydningen av åpenhet – For å fjerne tabuene, er det viktig å fortelle om årsakssammenhenger og ha åpenhet rundt

Løvetannavisen

Kan forebygge - Alle kan vi slite. Men når det butter på, er det lov å skulle stille det ubehagelige spørsmålet: ”Sliter du så mye at du vurderer å ta selvmord”, sier Mona Krahl Johansen.

spørsmålet, forklarer hun.

– Å ta kontakt kan bety den store forskjellen. Åpenhet kan gå på alt fra at vi spør hvordan naboen, arbeidskollegaen, vennene, familiemedlemmene og andre bekjente har det. Det handler om å møte andre med varme og inkludering, og ta seg tid til å lytte når den vi spør svarer.

Jeg har tro på at kommunikasjon hjelper, i stedet for at den som sliter går og bærer på alt alene, fremholder hun.

– Vi lever i et samfunn hvor

vi skal være så vellykkede. Det handler om å se bra ut, få gode karakterer, gjør en god innsats på jobben, være en førsteklasses far, mor, sønn eller datter. Så glemmer vi ofte å snakke om følelser.

Ofte så bærer vi på det vi kjenner på uten å dele med andre. Gjør ikke det, er hennes klare råd. Det finnes mange som både kan og ønsker å hjelpe.

Spør direkte – Livet er ofte en berg- og dalbane. Vi speiler livene våre opp

mot det vellykkede bildet som tegnes. Men vi må ikke gi de unge et inntrykk av at virkeligheten er så rosenrød, for det er den ikke.

Vi må ruste barna fra de er små til å tåle livet, hvor vi voksne er oss bevisste på at barnet lærer å håndtere sine egne følelser. Ikke bare foreldrene, også barnehagene og barneskolene har et enormt ansvar for å se og anerkjenne barn og barnets følelser, sier hun.

I dagens arbeidsliv er det også mange som mobbes. Flere fryses ut av det gode selskap. Det sam-

me kan skje i familieliv og i den sosiale omgangen med andre.

– Alle kan vi slite. Men når det butter på, er det lov å skulle stille det ubehagelige spørsmålet: «Sliter du så mye at du vurderer å ta selvmord?» Ofte kan det være starten på en prosess som gjør at livet blir til å holde ut for den som sliter. Ingen må gå med det vonde inne i seg – alene. Sammen kan vi gå veien mot en hverdag preget av lys og fremtidshåp, sier Mona Krahl Johansen.

Løvetannavisen

Hvor kan man få hjelp?

Reaksjonene etter et selvmord varierer, både de umiddelbare reaksjonene og reaksjonene mange opplever etter det har gått en tid. Mange opplever det som nødvendig å kunne ha noen å snakke med.

Mens de umiddelbare reaksjonene ofte består av sjokk, uvirkelighet og nummenhet, ledsaget av sterke følelser, er senere reaksjoner ofte varierte i kvalitet og tid. Etterreaksjoner er en del av vårt normale reaksjonermønster ved store tap, og er ikke sykelige prosesser. Det er reaksjoner som på forskjellige måter hjelper oss i tiden etter et dødsfall (og etter andre situasjoner som truer vår eksistens). De vanligste etterreaksjonene er disse: • • • • • • • • •

selvbebreidelse og skyldfølelse gjenopplevelse eller unngåelse av det som skjedde søvnforstyrrelser angst og sårbarhet konsentrasjons- og hukommelsesvansker irritasjon og sinne kroppslige plager energiløshet og mørke tanker sorg, savn, lengsel og smerte

Noen å snakke med Her er en oversikt over en del hjelpetilbud som finnes:

• 11 61 23 - Mental Helses hjelpetelefon http://mentalhelse.no/hjelpetelefonen

• 11 61 11 - Gratis alarmtelefon for barn og unge som utsettes for vold, overgrep og mishandling. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet. http://www.116111.no/ • Hjelpetelefonens nettjeneste Her kan du skrive om det som er viktig for deg, og få svar fra et medmenneske. Vi er til for alle, og ingen sak er for liten eller stor. Tjenesten er åpen hele døgnet, og du får svar innen 48 timer. www.sidetmedord.no • 800 33 321 - Barn og unges kontakttelefon • 116 123 - Gratis internasjonalt nummer for mennesker som er ensomme eller i psykisk krise Tjenesten er åpen for alle, hele døgnet, hele året, og det er gratis å ringe.

Mental Helses hjelpetelefon er tildelt et felles internasjonalt nummer innefor EU/EØS-området. Dette betyr at uansett hvilket land du er i innenfor området, kan du ringe dit hvis du trenger hjelp eller har behov for noen å snakke med. Du vil da komme til hjelpetjenesten i det landet du er i.

• Kameratstøtte Er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO og Mental Helse Norge.

Hjelpetilbud til soldater, veteraner og deres familier som trenger noen å støtte seg til. www.kameratstøtte.no • 815 33 300 - Kirkens SOS Et menneske å snakke med når livet er som verst. Kirkens SOS har døgnåpen krisetjeneste pr. telefon, og e-post forsøkes besvart innen 24 timer. www.kirkens-sos.no • 085 88 - RUStelefonen Driftes av Helsedirektoratet i samarbeid med Rusmiddeletaten i Oslo kommune. Tjenesten er landsdekkende, og telefonen er åpen mandag – søndag kl. 11 – 19. Telefonen gir faktainformasjon om rus og rusmidler, informasjon om hjelpeapparatet samt råd og veiledningssamtaler knyttet til rusproblematikk. Innringer er anonym.

Vi har også anonym mail tjeneste på vår side. I februar 2008 startet vi opp med SMS, både med dialog og faktabokser. Send spørsmål, eller <kodeord> til 08588. www.rustelefonen.no • 22 34 09 60 - Mannstelefonen Mandag – fredag kl. 17 – 20. Reform – ressurssenter for menn. Vi er vanlige mennesker med ulik bakgrunn og livserfaring som vi bruker for å bistå menn. Ring oss om du har behov for å snakke om samlivsproblemer, ensomhet, psykiske problemer, sinne eller vold, seksualitet, eller andre situasjoner som oppleves vanskelig. www.reform.no

15

16

Løvetannavisen

17

Løvetannavisen OPPVEKST

KO M M

FAMI L

www.tressdesign.no -Illustrasjon: Oscar Jansen

VEL

EN!

IENS

HUS

Kristiansandsbarnehagene består av 78 private og offentlige barnehager. I tillegg finnes det 27 private familiebarnehager. Ca 5200 barn i Kristiansand har plass i barnehage.

Fra 1.august vil mange familier få en mye billigere barnehageplass. Prisen graderes etter inntekt og koster opptil 2.580,- pr måned. Sammen med hjemmet skal barnehagen gi barna et best mulig utgangspunkt for resten av livet. Barnehagen er nøkkelen til språk, vennskap, skolen – til livet!

www.kristiansand.kommune.no/barnehage

Kristiansandsbarnehagen samles i visjonen om «Et godt sted å være – et godt sted å lære»

18

Løvetannavisen

Foto: colourbox.com

Barn har rett til å bli hørt

I følge barnekonvensjonens artikkel 12 har alle barn rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem.

Pressemelding

Barnekonvensjonen er laget slik at staten ikke bare kan vente og se om barn vil uttale seg i saker, de skal legge til rette for at barns synspunkt kommer frem. Du som journalist kan: • Spør kommunen/ordfører hvordan det er lagt til rette for at barns synspunkter i saker som angår dem kommer frem.

• Spør kommunen/ordfører hvordan de sikrer at barnas medbestemmelse er reell?

• Spør kommunen/ordfører om hvordan de sikrer at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelige frilufts- og rekreasjonsområder • Sjekke om kommunen har ungdomsråd. Hvis ja, intervjue dem om i hvordan de jobber og i hvilken grad de opplever at de har innflytelse • Har kommunen ett eller flere kommunestyremøter for ungdom i løpet av året, og i så fall på hvil-

ken måte blir innspillene fra dette videreformidlet til politikerne?

• Spørre elevrådene på skolene om de mener at deres mening faktisk lyttes til og tas på alvor i saker på skolen • Dere som journalister bør også se på hvor flinke dere er å ha barn og unge som kilder i saker som angår dem.

Barnets beste I følge barnekonvensjonens artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn som vurderes i alle saker som berører barn direkte og indirekte, enten

de foretas av kommunale eller nasjonale myndigheter, domstolene eller andre. Du som journalist kan: • Spør kommunen/ordfører hvilke rutiner de har for å sikre at det faktisk gjøres en barnets beste-vurderinger i saker som angår barn • Gjør et utvalg på 10 kommunestyresaker det siste halve året hvor beslutningen får konsekvenser for kommunens barn. Sjekk om det er foretatt en vurdering av barns beste, og eventuelt hvordan- slik barnekonvensjonen krever.

- Eksempel på saker kan være:

FAMILIEKONTAKTEN tok en rydderunde. At så lite kan bety så mye!»

givende å være familiekontakt i Home-Start Familiekontakten!»

FAMILIEKONTAKTEN Kristine har voksne barn, er i full jobb, og stråler når hun snakker om Home-Start: «Foreldrene vet vi er hos dem fordi vi vil, ikke fordi vi må. Så synes jeg det er fint at vi har klare avtaler om hvor mye vi skal være sammen med familien, bristepunktet når jeg kom hjem,» og at vi blir fulgt opp av koorditilføyer Anders. Anne fortsetter: nator. Jeg har dyp respekt for de «Familiekontakten ble redningen familiene som lar meg komme inn for oss. Bare det å vite at hun kom i deres liv. Det kan selvfølgelig var en lettelse. Da kunne jeg sove, være utfordringer , men først og mens hun tok barna med ut eller fremst gir det en meningsfull fritid tok seg av dem inne. Hvis begge og så mye glede for meg selv. At barna sov og jeg selv følte meg det samtidig kan bidra til å bedre ok, hendte det vi tok en kopp småbarnsfamiliers hverdag er jo kaffe og bare pratet litt, eller vi en vinn-vinn situasjon. Det er så

FAMILIEKONTAKTEN Natalie jobber skift, og kan noen ganger besøke familien på dagtid, noen ganger om ettermiddagen. «Jeg har vært med i Home-Start i 3 år , og har bare hatt et par ukers opphold mellom hver familie. Jeg har vært i norske og utenlandske familier, familier med ett og fem barn, familier med syke barn eller foreldre, og familier med funksjonshemmede barn. Jeg møter alt fra analfabeter til ledere og selvstendig næringsdrivende. Det er flott å kunne være en støtte for foreldrene til beste for barna, ved bare å være en medvandrer en periode og kunne gi av meg selv og min tid og omsorg.»

HOME – START FAMILIEKONTAKTEN er basert på frivillige /familiekontakter og tilbyr avlastning, praktisk hjelp og emosjonell støtte i en krevende hverdag. Familiekontaktene må selv ha foreldreerfaring eller erfaring fra arbeid med barn. Alle familiekontakter må gjennomføre et 24 timers kurs. Temaene på kurset omfatter bl.a. Rollen som familiekontakt, Verdier og holdninger, Det offentlige hjelpeapparatet, Utfordringer i familielivet, Taushetsplikt, Engasjement og grenser.

Ivar Eidsaa

«Vi syntes det var vanskelig å be om hjelp,» forteller Anne. «Vi vil jo helst klare oss selv. Men plutselig hadde vi en aktiv 2-åring og en baby med kolikk. Ingen venner eller familie i nærheten som kunne trå til.» «Eldstemann var ikke i barnehage, og jeg måtte jo på jobb, så huset fløt og Anne var på

Opprettelse/nedleggelse av fritidstilbud, saker vedrørende skole og utdanning, skolevei, idrettsanlegg, omfang og utforming av grøntanlegg og parker i nye boligområder, lokale helsetjenester etc.

Hvordan prioriteres barn i budsjettene?

• Se på KOSTRA-tall for din kommune. Hvor mye penger bruker din kommune per barn?

Og hvordan har utviklingen vært over flere år?

Hvordan er det å være barn i ditt område?

Raj forteller at da kona døde i en bilulykke og han ble alenefar til 4 barn under 7 år, innså han hvor alene han var. «Familiekontaktene var et ektepar i begynnelsen av 60-årene. Det at de kom gjorde at jeg kunne bruke litt tid på hvert enkelt barn, men også at jeg av og til kunne ha et pusterom og for eksempel gå en tur alene. Det var også fint å kunne dele tanker om barneoppdragelse, sorgprosesser og helt praktiske ting med dem.

Etter hvert ble vi alle vant til den endrede livssituasjonen vår, fikk rutiner på plass og mestret hverdagen igjen. Jeg er dypt takknemlig for at familiekontaktene valgte å være med oss og tilstede for oss i denne perioden.

Løvetannavisen

• Lag et spørreskjema om hvordan det er å vokse opp i kommunen som dere ber elever i ungdomsskolen og videregående skole svare på. På bakgrunn av de utfordringene som løftes lager dere 10 spørsmål som dere stiller til alle partilederne i deres område.

19

20

Hvis arrene kunne snakke

Løvetannavisen

– Det er når oppførselen til ungdommen endres, at vi voksne virkelig må ta ansvar å spørre hva som skjer, sier Karen Ringereide.

– Hvis hver av arrene kunne snakke, ville det vært mange tunge historier å høre.

Det ligger mye smerte bak når en person skader seg.

Det sier Karen Ringereide som er seniorrådgiver ved RVTS Sør. Hun har jobbet mye med årsakene til at noen velger å kutte, brenne eller slå seg selv.

Ivar Eidsaa

Du har kanskje møtt en gutt eller ei jente, mann eller kvinne, som kan ha flere synlige bevis på at de har skadetseg selv. De aller fleste som skader seg selv, kutter seg, Enkelte kan brenne seg, eller i mer sjeldne tilfeller slåeller dunke seg, innta medikamenter, eller svelge gjenstander. Uansett hvordan skaden er uttrykt, ligger det vonde følelser bak. Vonde følelser de prøver å regulere.

For det ligger mye smerte bak, svært mye smerte, kan Ringereide fortelle, når en person skader seg selv. Etter å ha jobbet som lærer og sosiallærer ved Langenes skole i Søgne i en årrekke, og senere som seniorrådgiver ved RVTS Sør – et ledende fagmiljø innen psy-

kiske traumer og som formidler kunnskap og erfaringskompetanse på feltene vold, migrasjonshelse og selvmordsforebygging, har hun møtt svært mange som har gjort dette.

Raushet og vennlighet Hun er klar på hva som skal til i møte med dem vi møter: At hver enkelt kan bli møtt med noe annet enn avvisning, at du og jeg i hverdagen møter alle med raushet og vennlighet. Hun fremholder at det er med på styrke hver enkeltes livskvalitet.

– Livene vi lever må møtes med romslighet fra de vi lever sammen med og omgås. Det må være plass til mangfold og forskjellighet i møte med de som sliter, og ikke møte dem med å stenge dem ute, forklarer hun.

– Hvert menneske har sin egen smerte, sin egen unike historie. I møte med ungdommer som skader seg selv er det viktig å lytte til det de har å fortelle, ta det på alvor og alltid vise respekt. Mange som sliter med selvskadingsproblematikk forteller at de har blitt møtt med nedlatende kommentarer, forakt eller avvisning av de som skulle ha hjulpet.

I ungdata undersøkelsene hvor ungdom blant annet har blitt

spurt om selvskading og selvmordsforsøk, har man fått man svar som overrasket mange.

Over 30 prosent av jentene skader seg selv – En annen undersøkelse (CASE 2001) forteller at hele 65 prosent av dem som skadet seg selv oppgav at intensjonen med å skade seg var å bli kvitt en uutholdelig psykisk smerte. Over 50 prosent sa de ønsket å dø.

– Da er vi midt i kjernen på det som er viktig. For hvordan møter vi hverandre, i familien, på skole, i arbeid og i fritiden? Når noen har noe vanskelig de vil fortelle, hører vi på dem, eller bagatelliserer vi, og snakker dem ned i stedet for å høre på dem og snakke dem opp? Møter vi behovet for omsorg med avvisning eller klarer vi å se bak sårene?

– Men hva gjør vi i møte med en person som vi ser åpenbart har skadet seg selv?

– Still spørsmål. Spør barnet, ungdommen eller den voksne hva det er som gjør så vondt og er så vanskelig at de har påført seg selv skade. Spør direkte, ikke pakk det inn. Vi får lettere svar når spørsmålene er direkte. Det gir også et signal til den som sliter om at dette går det an å snakke om. Mange som skader seg, sliter

med skam. Vi kan forsterke skammen ved å ignorere eller avvise. Å spørre direkte gir mulighet for å ta tak i ting.

– Vi blander oss for lite – En vanlig reaksjon ute blant publikum kan være frykten for å trå i salaten, å forverre situasjonen ved å spørre, i tillegg til at man kanskje ikke helt vet hva man skal si. Er ikke dette en risiko?

– Når intensjonen med å spørre er at en vil den andre vel, og man ikke spør av nysgjerrighet eller sensasjonslyst, er det fint å bry seg. Barn og unge som skader seg trenger ikke at vi rygger unna, men trygge, kjærlige og omtenksomme voksne som bryr seg, som har tid til å høre på dem.

Mange er redde for å blande seg for mye, men jeg mener vi blander oss for lite. Unge som har det så vondt inni seg at de skader seg selv, trenger gode og kjærlige voksne som bryr seg, sier hun.

Hun understreker at uansett årsak, så er selvskading alltid uttrykk for at den som har gjort dette, opplever en stor smerte inne i seg.

Det å kutte seg er med på å gjøre smerten mindre.

– Men det hjelper bare for en liten stund, sier hun.

De fleste skjuler skadene – Hva sier du til dem som mener at selvskading skjer for å oppnå økt oppmerksomhet?

– Det stemmer IKKE! Faktum er at de fleste forsøker å skjule at de skader seg, går med langermet bluse eller genser hvis man har kuttet seg på armen. De fleste skader seg på plasser som ikke er synlige, på innsiden av lårene, på magen, på brystet. Opplever man å se arr etter skader, så la det være en invitasjon til å skulle få barnet eller ungdommen til å fortelle.

Hun sier videre at det å stille nye spørsmål for kanskje få barnet eller ungdommen til å si noe om årsaken til at de skader seg, er et gode. Det å be barnet eller ungdommen om å stoppe med selvskadingen, hjelper sjeldent.

– Vi må forstå at selvskadingen har en funksjon der og da.

Det kan være med på å lette på trykket. Det blir nærmest som å få en pause fra smerten barnet eller ungdommen har på innsiden.

– For å kunne starte på veien mot legedom, helhet og en bedre psykisk helse, må vi inn til årsaken, og etter hvert hjelpe den det gjelder til å finne andre strategier for å håndtere vonde følelser, strategier som ikke bidrar til å forsterke problemet.

21

Løvetannavisen

- Ta signalene!

Karen Ringereide sier at et viktig signal å ta for foreldre, voksne i barnehagen, lærere og trenere, er å være observante på endringer i barn og unges væremåte og humør.

Ivar Eidsaa

– Det er når oppførselen endres, når gutter drikker så altfor mye, når gutter kjører så altfor fort, og når jentene blir tause, innesluttede og kanskje endrer klesstil, at vi virkelig skal ta ansvar å spørre.

Ringereide sier videre vi lever i en tid hvor ungdom blir bedt om å mestre alle livets faser. Det er et mål å gjøre det bra på skolen, spise sunt, trene godt. Ungdom drikker mindre, færre forsøker narkotika, langt færre nå enn før starter å røyke.

– Ungdom måles og veies. Vi har nasjonale prøver og tester.

Dagens ungdom lever under et stort press. Noen klarer ikke å henge med. Andre kan komme fra et hjem med alkoholisme. Andre kan ha foreldre som ruser seg på stoff,

og flere er blitt utsatt for overgrep.

Med dette som bakteppe er det ikke rart at mange sliter. Motgang og det å kjenne på ikke å lykkes, smerten ved at et hjem kan vakle, alt skaper en smerte og en sorg.

Savner en dypere mening med livet – Det mange sier i undersøkelser, er at de savner en dypere mening med livet, noe å tro på, gode idealer, ikke bare at de blir målt og veid ut fra hva ungdommen presterer.

– I skolens formålsparagraf står det at skolen skal hjelpe barn og ungdom til å takle livet og sine egne følelser. Når gjør skolen nettopp det? Når snakker vi foreldre med våre barn om følelser? Hvordan skal et barn eller en ungdom lære å takle det vonde og leie de møter når de ikke har fått hjelp til å takle og snakke om følelsene sine? Ofte så klarer vi ikke å gi nok trygghet og gode relasjoner, det som er nødvendig å ha i bunn for å få hjelp til å regulere følelsene.

Hun forteller at når Ungdata-undersøkelsen viser at så mange unge sliter alene, må voksne

komme på banen i langt større grad. Hun viser deretter til en undersøkelse som sier at nesten halvparten av dem som skader seg selv, kan fortelle om selvskadingene til andre venner, men ikke til noen voksne, heller ikke foreldrene.

– Unge må slippe og være alene med så mye smerte. De må lære at det er OK å be voksne om hjelp. Men da må vi voksne lære dem veien å gå.

Må få hjelp til å takle følelser – Hvordan behandler dere barn og unge som skader seg selv?

– Først og fremst ved at de får hjelp til å bli klar over sine egne følelser, og møte voksne som gir dem tid til å fortelle. Poenget ikke å stå over ungdommen for å få dem til å slutte NÅ, men at hver enkelt skal bli møtt, og få anledning til lå få det bedre inni seg.

Derfor må de lære å kunne håndtere sine følelser, slik at når de opplever noe tung og vanskelig en annen gang, vet de hvordan de skal håndtere det. Og den beste måten å håndtere det på,

– Hvert menneske har sin egen smerte, sin egen unike historie. I møte med ungdommer som skader seg selv er det viktig å lytte til det de har å fortelle, ta det på alvor og alltid vise respekt, sier Karen Ringereide.

er å ha noen å snakke med som ungdommen er trygg på.

Ringereide forteller at hun lærte mye da et team fra Kristiansand var på besøk i Miami i forbindelse med å lære mer om et større skoleprosjekt som Miami hadde satt i gang.

– Der er hjelpen som barn og unge trenger på plass hver dag.

På skolen finnes det både psyko-

loger, sosialarbeidere, rådgivere, og konsulenter av ulike slag.

– Her til lands har vi mye å lære.

Modellen her er å gå til lege, få en henvisning til spesialist, for så å stå tre måneder i ventekø, sier hun.

– Forskningen viser ellers at samfunnet kan forebygge både selvmord og selvskading ved å satse på å fremme god helse og sunnhet gjennom kost, lek og læring, hjemme og på fritiden.

22

Løvetannavisen

Løvetannavisen

23