Issuu

Brødrene Repstads karosserifabrikk

Fra fotograf Torbjørn Henriksen i Søgne har vi fått tilgang til en del lysbilder som nå er historiske.

Side 19-26

Undervannsskjær teater i Ny-Hellesund Olav Grendstad harselerte med politikere, tvilsomme parkeringsbehov og salige stunder uten lik(e).

Side 8-9

Fritidsnytt

Søgne Før og Nå Side 16-17

Nr. 7 September 2016 www.fritidsnytt.no 45. årgang

FOR FOLK I SØGNE OG SONGDALEN

KREVENDE SAKER I KØ Kampen for å få etablert ny skole på Tangvall er bare en av flere tunge politiske saker som i høst står på dagsorden for Søgne-ordfører Astrid Hilde. Side 3-6

Fritidsnytt

POLITISKE UTFORDRINGER I KØ FOR SØGNE-ORDFØREREN

Org. nr 912 098 338

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT UTGITT AV LAG OG FORENINGER Grunnlagt i juni 1972 Biblioteket, 4640 Søgne eller Postboks 1047, 4682 Søgne Bankgiro 3090.14.46268

Opplag dette nummeret: 7.400 REDAKTØR

Ivar Eidsaa

e-post ivar@fritidsnytt.no tlf 971 29 865 ANNONSER

Arild Knutsen

e-post arildkn@hotmail.com tlf 908 93 119 GRAFIKER

Helene Røiseland e-post helene.roiseland93@gmail.com tlf

942 85 485

ABONNOMENT (pris pr år) Norge 800,Europa 1000,USA 1150,Abonnoment bestilles hos ivar@fritidsnytt.no

TRYKK / DISTRUBUSJON

Synkron Media AS

Avdeling Bjorvand & Skarpodde e-post st@synkronmedia.no tlf 913 78 964 web www.synkronmedia.no

Epost ivar@fritidsnytt.no 971 29 865

Ekstra blader kan hentes på biblioteket i Søgne og Songdalen

Ivar Eidsaa

Julie Tvergov

Vibeke Garmann Johnsen

Berit Svensen

Jostein Andreassen

olafja@broadpark.no tlf: 38 05 10 52 / 916 19 926

Anne Gunn Pedersen anne.gunn@fritidsnytt.no tlf: 952 88 431

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Av Ivar Eidsaa

elv om debatten og folkeavstemningene om ny kommunestruktur endte ut med at innbyggerne i Søgne og Songdalen sa nei til å slå seg sammen med hverandre og med Kristiansand, er utfordringene omkring ny kommunestruktur regionalt langt fra over. - Mye står på hva Kristiansand nå vil velge. Kristiansand har signalisert at man ønsker å avslutte flere av de samarbeidsprosjektene som kommunene i Knutepunkt Sør har stått sammen om. Hvis Kristiansand velger å gjøre alvor av det sentrale politikere i byen har tatt til orde for, så får det ganske store konsekvenser for både Songdalen og Søgne – vel og merke dersom det ikke blir en kommunesammenslåing, sier Søgne-ordfører Astrid Hilde.

Samarbeider på over 120 områder

SKRIBENTER

vibeke@fritidsnytt.no tlf: 992 90 493

Søgne og Songdalen Fritidsnytt kommer med 10 nr per år, ca den 1. hver måned (ikke januar og august). Distribusjon gjennom Norpost.

Har du ikke fått Fritidsnytt?

Har du tips til oss?

Redaktør ivar@fritidsnytt.no tlf: 971 29 865

COPYRIGHT Avtrykk av tekst, foto og kopiering av annonser og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale. Søgne og Songdalen Fritidsnytt tar ikke ansvar for mulige feil i annonser eller tekst.

En beslutning om hvordan kommunestrukturen i denne omgang ender ut, kampen for å få etablert ny skole på Tangvall og hva resultatet blir når Kristiansand vil trekke seg ut fra en rekke fagområder det er blitt samarbeidet nært om, er bare noen av flere tunge politiske saker som i høst står på dagsorden for Søgne-ordfører Astrid Hilde.

julie@fritidsnytt.no tlf: 909 52 537

rongwy71@gmail.com tlf: 38 09 73 15 / 917 28 444

Ragnar Udjus

rudjus@online.no tlf: 38 01 21 07

FØLG FRITIDSNYTT PÅ FACEBOOK!

Vil du ha din annonse her? Kontakt Arild Knutsen arildkn@hotmail.com 908 93 119

I dag er det over 120 ulike samarbeidsområder i Knutepunkt-kommunene, med alt fra de store selskapene som Agder Energi og Avfall Sør, til en rekke store og små IKS`er (interkommunale samarbeidskonstellasjoner) som brannvesen, redning - og barnevern. - Vi er i en region hvor det er blitt samarbeidet svært godt. Kristiansand har vært motoren i det meste av dette samarbeidet, hvor Kristiansand betaler inn per innbygger, uten at Kristiansand har behov for at det samarbeides så mye på alle områder. Det skyldes at Kristiansand er store nok til å klare seg selv, men har valgt en samarbeidslinje fordi man har ønsket å bidra overfor nabokommunene som er mindre, sier hun. - Det er kommuner som blant annet Søgne som er små på næring og utvikling. Det er vi som er avhengige av Kristiansand. Det viser også resultatene i kommune-NM hvor Kristiansand gjør det mye

Mye står på hva Kristiansand nå vil velge. Kristiansand har signalisert at man ønsker å avslutte flere av de samarbeidsprosjektene. Skjer det, får det ganske store konsekvenser for både Songdalen og Søgne, sier Søgne-ordfører Astrid Hilde.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

bedre på næring enn hva Søgne får til. Det er fordi Kristiansand er motoren i regionen og landsdelen. Når Kristiansand drar lasset, trekker man de andre kommunene i regionen med seg.

Mindre til vei og transport

Alternativet for Kristiansand i forhold til slik det har vært til nå, er at Kristiansand ønsker å samarbeide tettere med andre og større byer. - Skjer det, må de kommunene som er små samarbeide på en annen måte. Men vi vil aldri få den samme tyngden hvis flere små samarbeider som når Kristiansand er med, sier Hilde. En annen samarbeidskonstellasjon kommunene er sammen om, er ATP-utvalget (areal og transportplansamarbeidet). ATP-utvalget har som formål å ivareta samarbeidet i regionen innen areal- og transportforvaltningen på tvers av kommune- og fylkesgrense for to fylkeskommuner og syv kommuner. Hilde opplyser at i det siste møtet i ATP-utvalget var Kristiansand tydelig på at regionhovedstaden vil ha en større del av kaken til nye gang- og sykkelveier og andre areal- og transportområder enn det som har vært Kristiansand til del frem til nå. Frem til nå har de små kommunene fått langt mer til slike prosjekter i forhold til folketallet, enn det Kristiansand har gjort. - Vi kan ikke regne med at storebror vil være like snill, når lillebrødrene ikke vil (les: inngå en kommunesammenslåing, red. anm.), sier Hilde.

Er spent på fylkesmannens avgjørelse

Etter at mange kommuner har sagt sitt om forslag til å slå seg sammen med andre, skal fylkesmannen komme med et råd til regjeringen om hva som bør gjøres. Hilde sier hun er veldig spent på hva fylkesmannen i Agder vil konkludere med, om folkeavstemningene skal legges til grunn for hans råd, eller om fylkesmannen vil foreslå et helt nytt kommunekart. - Det skal bli interessant å se om fylkesmannen i Agder foreslår det samme som Helen Bjørnøy, fylkesmannen i Buskerud som har signalisert. Hun har foreslått at Buskeruds 21 kommuner skal reduseres til seks eller ni uavhengig av resultatene i folkeavstemmingene. - Er fylkesmannen i Agder like tøff og innstiller på tvang, blir situasjonen en helt annen her sør, sier Hilde.

Store ringvirkninger

Hun sier videre hun er rimelig sikker på at nettopp kommunereformdebatten i Norge

vil være en av de første sakene som de nye representantene som blir valgt på Stortinget etter valget neste år vil gripe fatt i. - Gjør det nye Stortinget det, vil ikke kommunene ha like stor innflytelse på avgjørelsen slik tilfellet var med folkeavstemninger og lokale vedtak nå i vår. Jeg tror også få partier har politisk mot til å gå knallhardt ut i valgkampen og foreslo en omfattende kommunesammenslåing, til det er saken for følelsesladet, sier hun videre.

Regionreformen

- Jeg er også spent på hva Stortinget vil gjøre med regionreformen. Det vil få betydning for hvilke oppgaver og størrelsen kommunene i fremtiden bør ha. Jeg mener at vårens forsøk på kommunereform har hatt problemer fordi dagens regjering har begynt i feil ende. De burde ha avklart forholdet til regionene først og sett på oppgavefordelingen mellom kommune og region tidligere. Da saken om ny kommunereform var oppe til behandling i Stortinget, var alle partiene utenom Senterpartiet enige om at en ny kommunereform var helt nødvendig. - Vi er i Norge nødt til å ta grep når det gjelder de mange små kommunene. Det er ikke bærekraftig å fortsette med dagens kommunestruktur. Hvis Norge skal ha like gode tjenester overalt i landet, må vi fordele ressursene slik at de kommunene som må være små på grunn av geografiske forhold, får mer slik at de kan klare oppgavene sine, mens andre må bli større slik at de kan klare å løse oppgavene sine mer effektivt. Det må rett og slett skje noe her for å sikre at lokalpolitikerne kan gjøre den jobben lokalpolitikerne er satt til å gjøre. - Hva med fordelingen mellom region og kommune? - Hvis kommunereformen strander helt og ingen tør å gå inn for tvang, må resultatet da bli at kommunene mister viktige oppgaver til regionleddet I følge de tilsynsrapportene som fylkesmennene sender til departement og regjering, er det så mange oppgaver som mange små kommuner ikke klarer å utføre godt nok, for eksempel barnevern, sier hun. Men det er stor politisk vilje til å ha både større regioner og større kommuner. Jeg tror derfor kommunereformen kommer uansett.

Det er bare et spørsmål om tid.

- Fordi mange kommuner sliter med å klare oppgavene sine selv, blir løsningen store interkommunale samarbeid som man ikke vil ha like god politisk kontroll med sammenlignet med at kommunene tilbyr slike tjenester selv. Det man ser hver gang det innledes et

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

nytt interkommunalt samarbeid, øker utgiftene til saksfeltet, samtidig som man mister politisk innflytelse på hva pengene brukes til, legger hun til. - Vi har hatt et godt interkommunalt samarbeid her sør når det gjelder barnevern. Men dersom for eksempel vi i Søgne ønsker en spesiell satsing innen et spesifikt område, la oss si mot fremmedkulturelle familier, er det en tyngre sak å få gjennom politisk i et interkommunalt samarbeid som består av fem andre kommuner som kanskje ikke vil det samme som oss. Vi er avhengig av at de andre vil det samme som oss, for å få gjennomført en slik satsing, ellers blir det ikke noe av, sier hun.

Fratas kommunene oppgaver?

Hilde peker videre på at de små kommunene er helt avhengig av å samarbeide for å gi gode tjenester. - Vi klarte ikke å gi gode nok barneverntjenester da vi skulle gjøre dette alene. Det har vi fått nok beviser for gjennom de tilsynsrapportene som har vært, forklarer hun. - Slik er det på en lang rekke fagområder, utdyper hun. For å gi tjenestene økt kvalitet og tilgjengelighet og dekke kravene i lovverket til forsvarlighet med videre, må vi samarbeide på stadig flere områder. Hun nevner samhandlingsreformen som et eksempel. - Samhandlingsreformen betyr at pasientene skrives ut tidligere, og som kommune må vi gjøre mer enn før reformen ble innført. Men det har mindre kommuner vanskeligheter med å klare. Delvis fordi små kommuner mangler nok kvalifisert fagpersonell til å ta imot det antall pasienter som vi skal. Derfor er samarbeid på dette området av stor betydning. Når det er sagt, har heller ikke de statlige overføringene vært store nok, mener hun. - Vi har mange flotte ansatte i kommunen som gjør en veldig god og viktig jobb, men kommunene får stadig nye oppgaver, uten at det følger med nok penger. Det store spørsmålet fremover er hvordan kommunene skal klare å utføre disse nye oppgavene uten at det går utover skole og helse, som er de to store budsjettpostene. Hun sier det er viktig å streke under at Søgne har mange gode ansatte og at de er veldig flinke. - Det er ikke forholdet i dag i 2016 jeg er fokus på. Det er snakk om å se fremover og tenke på hvordan vi skal klare nye oppgaver i fremtiden etter 2020 og i de neste 50 årene.

Vårt mål er å komme i gang med vår del av prosjektet, altså ungdomsskolen, før 2022, sier Astrid Hilde.

- DET HASTER MED NY VIDEREGÅENDE SKOLE - Vi trenger et politisk vedtak så fort som mulig for å sikre at byggingen av ny videregående skole i Søgne kan komme i gang raskere enn antatt. Av Ivar Eidsaa

n svært viktig sak for Søgnes ordfører Astrid Hilde, blir å jobbe for å få et politisk flertall i fylkesutvalget for å sikre at den nye videregående skolen i Søgne ikke bygges i 2022 slik flertallet i fylkesutvalget tidligere har gått inn før, men langt raskere.

- Vedtaket om å bygge i 2022 står ved lag, det er litt for sent for oss, hvis målet er å bygge ny ungdomsskole og ny videregående skole samtidig, sier Hilde. Her må vi jobbe for å finne gode praktiske og politiske løsninger for å forene fylkeskommunens behov

med Søgne kommunes behov

Manglende politisk vilje

- Vårt mål er å komme i gang med vår del av prosjektet, altså ungdomsskolen, før 2022. Vi må se det hele i en god sammenheng. SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Jeg forutsetter at fylkespolitikerne står ved det de har sagt. Problemet er bare at dette har fylkespolitikerne sagt i 25 år, uten at noe har skjedd. Vår tiltro og tålmodighet med fylkespolitikerne er derfor etter hvert blitt ganske dårlig. Med unntak av FrP sin gruppe og Arbeiderpartiet sin gruppe i fylkestinget, er det ingen som har vist konkret politisk vilje til å gjøre konkrete bindende vedtak om bevilgninger til oppstart på prosjektet, slår Hilde fast. - Men ettersom det er kommet et vedtak om å bygge, håper jeg politikerne holder ord, sier hun.

Godt i gang med reguleringsarbeidet

Søgne er godt i gang med reguleringsarbeidet hva nye skoler angår. Hun sier Søgne ønsker å regulere ferdig så raskt som mulig, og fremholder at administrasjonen i Søgne har et godt samarbeid med fylkeskommunens administrasjon. - Målet er få sluttført reguleringsarbeidet slik at saken kan komme til politisk behandling i fylkesutvalget før jul, blant annet med en rom- og funksjonsplan for en ny videregående skole, sier Hilde. Det blir avgjørende hvor stor innflytelse våre lokale politikerne har innad i sine respektive fylkespartier.

Kristiansand vil bygge i Kristiansand

- Søgne Høyre har liten gjennomslagskraft på vurderingene i Vest Agder Høyre, dessverre. Derfor fikk vi hjelp fra Kristiansand da vi var i forhandlinger med dem da vi forhandlet om en avtale for kommunesammenslåingen. Jeg vet at Kristiansand trenger 500 nye studieplasser på det videregående trinnet, og signalene jeg får er at disse plassene ønsker mange nå skal komme i Kristiansand, og ikke i Søgne, sier Hilde. - Dette er en naturlig konsekvens av folkeavstemningen om kommunestruktur, hvor Kristiansand ønsker å trekke seg ut fra mye av det samarbeidet som har vært, og heller prioritere egen befolkning i større grad enn før. Hun mener at hva utfallet blir, er usikkert. Søgne kan ikke regne med at Kristiansand skal jobbe for at Søgne videregående blir etablert i konkurranse med deres egne videregående skoler.

Vil kjempe hardt for Søgne

Et annet viktig forhold i dette er å opprettholde naturbrukslinjen ved Søgnetunet. Hilde streker under hvilken stor betydning denne har for en jord- og skogbrukskommune som Søgne faktisk er, og at Søgne kan fremstå som et alternativ til skolen i Lyngdal.

- Skal vi lykkes, er vi avhengig av at både KrF og Venstre får gjennomslag i sine grupper på fylkesnivå. Da det tidligere ble stemt over når ny videregående skole skulle bygges, manglet vi en stemme på at vedtaket ble byggestart i 2020 og ikke i 2022, sier Hilde. - Hva sier magefølelsen? - Magefølelsen sier at det blir en kamp å få de vedtakene som Søgne ønsker. Vi har ikke ny skole før spaden er satt i jorden. Jeg vet at mange fylkespolitikerne er sure på meg fordi jeg ikke stoler på dem i denne saken, ettersom de ikke har klart å gjennomfører det partiene har tidligere har vedtatt om Søgne VGS. Jeg henviser bare til hva historien har vist, at Søgne VGS ikke har fått de investeringene som trengs og som er blitt lovet gang på gang. I 25 år er det blitt gjort positive vedtak på rekke og rad, men ingenting er skjedd. Jeg registrerer at fylkespolitikerne har en annet tidsplan enn oss. Vi er nødt til å bygge før 2022. Vi må få til en løsning hvor vi kan bygge ny ungdomsskole først, og deretter ny videregående. Jeg kommer til å stå hardt på for å få de vedtakene jeg mener Søgne trenger, og vil ikke gi meg på det, sier Astrid Hilde.

FRITIDSNYTT KONKURRANSE Finn hvilke annonser bildeutsnittene er hentet fra og bli med i trekningen av flotte premier.

1. 2. 3.

premie - Gavekort på 500 kroner Kiwi Brennåsen premie – Gavekort på 250 kroner Elma, Lunde premie – Gavekort på 250 kroner Høllen Hårsenter

HVILKE ANNONSER ER DETTE??

SVAR:

BAKKE polering - ren bil til hyggelig pris! Vask, polering, lakkrens og innvendig vask/rens av bil og båt Kontakt Erlend Bakke, Linnegrøvan 19 Telefon 99021705

SVAR: SVAR:

5. SØGNE ELEKTROMARKED AS Man - fre: 09.00 - 17.00 Tor: 09.00 - 19.00 Lør: 09.00 - 15.00 TLF: 380 53 100

Svar riktig på våre fem oppgaver og delta i trekningen. Klipp ut svarslippen innen torsdag 8. september og send til: Fritidsnytt, Søgne bibliotek, 4640 Søgne Navn Gate Postnummer og sted Husk å merke konvolutten «Konkurranse»

Man - fre: 08.30 - 18.00 Lør: 09.00 - 15.00 TLF: 380 51 840

Du kan også maile svarene til post@fritidsnytt.no SVAR:

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Undervannsskjær teater i Ny-Hellesund

Energisk Grendstad i skolestua Olav Grendstad harselerte med politikere, tvilsomme parkeringsbehov og salige stunder uten lik(e). Tekst og foto av Anne Gunn Pedersen

ristiansand parkeringsselskap vil selvsagt at folk skal kjøre bil. De som velger å ta buss, mistenkes for enten å ha mistet sertifikatet fordi de har kjørt i fylla, eller at kona har gått fra dem og tatt med seg bilen. Det var en av mange betraktninger fra Olav Grendstad da han holdt en times enmannsforestilling i skolestua i Ny-Hellesund. Selv om parkeringskjelleren under torvet i Kristiansand for lengst virker å være ferdig snakket, lot han ikke sjansen gå fra seg til å gi politikere og investorer en real omgang verbal skyts. Han hadde sågar laget et forslag til åpningsprogram når tiden er inne for det. Da skal det blant annet synges ”Deilig er (det under) jorden”, og ”Salige stund uten like(t).”

Båttur, velkomst og hjemmebakst

For mange er det blitt en tradisjon å ta turen ut til Ny-Hellesund i løpet av sommeren. Olav Grendstad ønsker, som sin forgjenger, publikum velkommen på brygga, og i flokk og følge går man opp til skolehuset. Før første akt er ferdig, brer det seg duft av hjemmebakst i skolestua, og veien blir kort til Sofies kafé i pausen. Grendstad´s datter har klar kaffe, ferske boller og sjokoladekake, og folk kan nyte herlighetene ute i hagen før det kommer beskjed om at det er tid for neste akt.

En snau time senere rusler en munter flokk nedover stien til en ventende rutebåt, fornøyde med at tradisjonen med teater i NyHellesund ser ut til å være ivaretatt.

Totalopplevelse

– Jeg likte det, utrolig bra, sier en av gjestene. Han forteller at som selvstendig næringsdrivende ser han tydelig behovet for parkeringshus, men har likevel stor sans for Grendstad sine poeng. – Man vil ha liv Forfattere av de velkjente "Rusleturbøkene" Inger Johanne og Knut Mæsel, i byen, men må hadde tatt turen fra Kristiansand for å se forestillingen i skolestua. flytte lik for å få det til, humrer han. Erna Bjaarstad og Harry Pedersen, som er Andre ymter om at det nok ble vel mye parkeringshus i forestillingen, men at Grend- på sommerforestilling i Hellesund for minst tiende gang, sier det mange har sagt før: stad er en glimrende skuespiller. – Det er en totalpakke, med båtturen, omgivelsene og sjarmen med det gamle skolehuset. – Det er imponerende hva de har fått til her ute, sier Bjaarstad.

Olav Grendstad tar i mot sitt publikum på brygga.

– Jeg prøver å finne roen, tar meg gjerne en lur, deretter en joggetur, det er godt å være i bevegelse. Så er det å sjekke lys, at lokalet er i orden, få på kostymet og tre inn i rollen, sier Grendstad. Han er godt fornøyd med gjennomgående gode tilbakemeldinger og satser på ny forstilling neste år. – Hva kan den handle om? – Jeg vet ikke konkret enda, men den blir nok mer generell, kanskje med noen lokale tilpasninger. Jeg kommer nok også til å starte litt senere, sier Olav Grendstad. Skal vi tippe, kan det hende at Søgnepolitikerne vil inspirere en samfunnsengasjert gjøgler i løpet av høsten og vinteren. Men først må ekstraforestillingene av ” You know, it´s Kristiansand” avvikles.

Ny forestilling neste år

Gleder seg til forestilling.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Vi får en prat med Olav Grendstad og spør hvordan han har opplevd å spille teater i NyHellesund. – Litt annerledes enn jeg er vant med, det er jo intimt og lite, men det blir en vanesak, svarer skuespilleren, som har opplevd både begeistring og en mer dempet respons i løpet av sommeren. – Mange er her hvert år og er vant med Knut Walle. Min forestilling er jo annerledes, med flere figurer og raske skift, sier han. – Hvordan lader du opp?

Ordfører Arvid Grundekjøn fikk gjennomgå.

Deilig bakst fra Sofies kafé i pausen!

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

AGDERIA – EN MORSOM GEST TIL AGDER OG SØGNE I det ærverdige tidsskriftet ”Norwegian Journal of Geology”, nr 1 for 2016, har seks forskere fra universitetsmiljøet i Oslo og Bergen skrevet en interessant artikkel som må ansees som en morsom gest til Agder og Søgne Av Jostein Andreassen

rtikkelen heter ”Agderia – a postglacial lost land in the southern Norwegian North Sea”. Her drøfter de og legger fram materiale for blant annet steinaldermenneskers sannsynlige opphold og kanskje bosetning i den østlige delen av Doggerland, et sunkent kontinent i Nordsjøen som ligger omtrent midtveis mellom Jylland og Skottland.

De peker på at det mangler kunnskap om planter, dyr og mennesker i dette området nær det nåværende Ekofisk, særlig i forhold til de øvrige delene, hvor britiske, danske og hollandske forskere har arbeidet. Dette sunkne kontinentet befinner seg på norsk side, men mangler et eget navn. Dermed skriver de, her fritt og forklarende oversatt: ”Forsvunnede kontinenter blir

vanligvis kalt opp etter nærliggende steder som for eksempel Beringia etter den sunkne landbroen i Beringstredet... De nylige funn av velbevarte levninger av mennesker under havbunnen i Søgne, Vest-Agder, som er nær 10 000 år gamle, kan vise fram menneskelig nærvær i det sørlige Norge som var samtidig med den siste tidsperioden der det kan ha vært slik virksomhet på Doggerland. Selv om de to landområdene var delt av Norskerenna, foreslår vi som en hyllest til dette funnet, å gi navnet ”Agderia” til den norske delen av Doggerland (Although the two land areas were separated by the Norwegian Channel, we suggest honouring this find by giving the name Agderia to the Norwegian part of Doggerland (s. 44.)” Denne festlige gesten til Agder og Søgne er også omtalt i ”A-magasinet” for 5. august, s. 36.

Denne bildeteksten kan oppfattes som et svært fantasifullt forsøk på aprilsnarr, men det er altså ikke det: Doggerland er et nå forsvunnet kontinent i Nordsjøen. Landet er oppkalt etter Doggerbank, et grunt område av Nordsjøen mellom Norge og Storbritannia. Bare den dype Norskerenna skilte det fra vestre deler av Sørlandskysten, avstanden dit ut var ca. 70 km. Doggerland dannet en landbro mellom Jylland/Tyskland/Nederland og England etter siste istid inntil for 7 800 år siden. Bortsett fra elver, kunne en altså i sin tid gå tørrskodd fra Nederland/ Tyskland og over til England. På grunn av at store isbreer smeltet og havet følgelig steg, forsvant Doggerland i havet. De grunneste områdene i Nordsjøen er i dag bare på 13-16 meter. En tror at i perioden fra 10 000 – 7 800 før nåtid hadde dette området bosetning og menneskelig aktivitet. Flintredskaper, trerøtter og mammuttenner tatt opp i fiskernes trålposer vitner om det. Det forskes på dette. En tror at den menneskegruppen som Sol representerte, kanskje kom hit fra Doggerland og at der fantes bosetning der ute samtidig som Sol holdt til på Hummervigholmen. Nå har seks vitenskapsmenn – og kvinner derfor foreslått å kalle den norske delen av Doggerland (som i praksis er delt mellom norsk, dansk, tysk, nederlandsk og britisk sektor) for Agderia, som en hyllest til funnene av steinaldermennesker på Hummervigholmen i Søgne 1994-2013. I ”Fritidsnytt” nr. 10 for 1997 skrev jeg en artikkel som het ”Søgne på det arkeologiske Europa-kartet”. Her har vi faktisk fått en så konkret bekreftelse på dette som en bare kunne ha ønsket seg. Kartet er et utsnitt av den omtalte artikkelen i ”Norwegian Journal of Geology”, nr 1, 2016, s. 44. Det avtegner et område av Nordsjøen, midt mellom Danmark, Norge og Storbritannia. En kan se konturene av de forskjellige lands sektorer. Det berømte norske oljefeltet Ekofisk ligger svært nær grensen til britisk sektor, men er ikke markert her. De røde innrammingene er arkeologiske og geologiske forskningsfelter. Den norske delen av det feltet som innrammet i svart, er nå foreslått kalt ”Agderia”. Les om Sol-funnene og utgravningene på Hummervigholmen i Søgne Historielags årbok for 2014, s. 48-61.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

POLITISKE MØTER

SPRÅKTRENINGSKAFÉ

Møtene er åpne for publikum. De fleste møtene holdes i kommunestyresalen på rådhuset.

Minner om oppstart av språktreningskafe på biblioteket torsdag 25. august. Kafeen er hver torsdag fra kl. 14.30 til 15.30 Elever fra Birkelid og frivillige samtalepartnere møtes for å øve seg i norsk.

Enkel servering. Alle er velkomne!

MØTE I KOMMUNESTYRE Onsdag 31. august kl. 18.00

Strikkekafe på dagsenteret Torsdag 15.september kl. 18.30. Klessalg i kafeterian Torsdag 22.september fra kl. 11-13. Kulturkveld i kafeterian Torsdag 22.september fra kl. 18.30. Vi viser filmen «Mot en av mine minste» Kai Erland kommer og forteller om filmen.

MØTE I TJENESTE- OG LEVEKÅRSKOMITEEN Tirsdag 6. september kl. 12.30

Klessalg i kafeterian Torsdag 1.september fra kl. 11-13.

MØTE I FORMANNSKAPET Onsdag 7. september kl. 12.30

Strikkekafe på dagsenteret Torsdag 1.september kl. 18.30.

Herrenes Aften… i kafeterian Onsdag 28.september kl 18.30. Kun for menn! Se eget oppslag når det nærmer seg.

MØTE I KULTUR- OG UTVIKLINGSKOMITEEN Torsdag 8. september kl. 08.30

Sangstund med Bjørnungen Barnehage I kafeteriaen onsdag 14.september kl.10.30.

Hyggetreff i kafeterian Torsdag 29.september kl.18.30.

MØTE I PLANUTVALGET Torsdag 8. september kl. 12.30 MØTE I FORMANNSKAPET – felles med Søgne Onsdag 14. september kl. 12.30 i Søgne. MØTE I KONTROLLUTVALGET Tirsdag 27. september kl. 09.00 MØTE I KOMMUNESTYRET Onsdag 28. september kl. 18.00

SOMMERLESFEST PÅ BIBLIOTEKET.

Onsdag 14.september kl. 18.00

Forestilling med Klovnen Knut. Utdeling av premier og diplomer. Alle barn er velkommen, men det er kun de som har levert lesepass som kan vinne premier. Gratis inngang. Påmelding til bente.honnemyr@songdalen. kommune.no

Hold deg oppdatert på www.songdalen.kommune.no/hva-skjer

SØGNE TANNGAARD AS Rådhusveien 37, 4640 Søgne

Behov for juridisk bistand?

Ring for timebestilling

Telefon 38 05 06 68 Tannlege Torstein Ribe Tannlege Ingrid Straumsnes Merde Tannlege Eirik Mørch Aaen

Vi ønsker gamle og nye pasienter velkommen!

ARV • FAMILIE • FAST EIENDOM • HÅNDVERKERTJENESTER KONTRAKTSRETT • PENGEKRAV / INKASSO Tlf: 950 07 070 • E-post: richard@lippens.no Rådhusveien 2, 4640 Søgne

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

-Jeg leser alt Det er en allsidig og spent butikksjef som har tatt over som ny butikksjef hos Norli Søgne. Marte Antonsen forteller hun leser alt fra Lucinda Riely til J. K. Rowling. Av Vibeke Garmann Johnsen

eg er ekte Harry Potter fan. Jeg er 28 år så Når Harry Potter først kom på norsk i Norge, var jeg 11 år, og det var Harry Potter og vennene hans også. Jeg hadde som mål, før jeg dro til England på utveksling, at jeg skulle ha lest alle sju bøkene på nytt, for bøkene er klart mye bedre enn filmene. Ofte er det slik, synes jeg. - Den siste boken jeg har lest som er sånn leste, er «Et helt halvt år» av Jojo Moyes. Den kom på kino 3. juni. Der er det mye hun tenker og funderer over som de ikke rekker å ta med i filmen. Antonsen forteller det kommer mange barn innom for å kjøpe bøker både unge og eldre. Det er hele tiden en jevn strøm av unge og eldre som kommer innom butikken. Noen er nysgjerrig på ny litteratur mens andre kommer målbevisst inn for å finne en bok. - Noen liker skrekk, noen liker humor. Jeg selger Harry Potter til veldig mange nykommere, de som starter lesekarrieren, forteller hun. - Da jeg var på biblioteket med barneskolen, var det mange som løp til hyllen med grøssere. Det har aldri vært min sjanger. Min inngangsbillett til bøkene var «Kaninene synger i mørket» av Klaus Hagerup. Den er knallgod, en norsk vri av Alice in Wonderland. - Jeg har lest en del gammel, engelsk litteratur, Shakespeare blant annet. Jeg liker veldig godt Jane Austens Mansfield Park. Jeg syns det var fascinerende blant annet hvordan husene og interiørene blir presentert. Det er en sterk kvinnehistorie. - Nå sitter jeg og leser månedens bok som heter «Bienes historie» av Maja Lunde, en spennende bok. I september blir «Piken på toget» av Paula Hawkins månedens bok.

- Lever meg inn i bøkene

- Det hovedpersonen i bøkene føler, det føler jeg også. Jeg lever meg veldig inn i det de føler. Det de føler det føler jeg også. - Kalenderpiken er en av de siste bøkene som er kommet. Den er litt mellom «Sex and the City» og «Fifty shades of grey». Hovedpersonen må betale en gjeld til en lånehai. Han truer med å drepe faren og henne om den ikke blir betalt. Hun blir ekskortepike for å betale gjelden. Hun får en ny mann

Vi bryr oss om at du har de rette forsikringsløsningene Få tilbud og kjøp forsikring i vår nettbutikk på frende.no eller ring oss på tlf 03600. Er du kunde i Søgne og Greipstad Sparebank? Da kan du få personlig rådgivning på forsikring av din faste kunderådgiver. Forsikringsdokumentene blir da lagret elektronisk i nettbanken din. Enklere blir det ikke!

- Jeg har vokst opp med bøker rundt meg, så en kan vels i at jeg har det i blodet, sier Marte Antonsen.

hver måned som hun skal oppvarte. Boken som omhandler januar, februar og mars er kommet. Bok tre kommer i oktober og nummer fire i slutten av november. Den blir nok populær.

Å glemme omverdenen

- Hva slags funksjon har bøker? - En har lærebøker og faktabøker, men når det gjelder skjønnlitterære bøker handler det først og fremst om å underholdes. Hvis du klarer å glemme omverdenen, så er det en liten frihet. En dras inn i en annens verden og får et pusterom i forhold til virkeligheten. En kan for eksempel lære noe om en annen

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

kultur eller lære noe om andres følelser. En får et vindu til en annen verden. En vet jo også at når en leser blir en smartere og får et rikere ordforråd. Barnebøker har blant annet den funksjon at en kan knekker lesekoden og blir flink til å lese.

Drømmejobben

- Jeg har fått min drømmejobb her i Søgne. Jeg har bodd lengst i Mandal så jeg er kjent med Sørlandet selv om dialekten sier noe annet. Jeg flyttet til Mandal da jeg var ni og bodde der til jeg flyttet hjemmefra. Samboeren min tar samfunnskommunikasjon på Uia, så det er flott å ha jobb her.

Ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud. SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

ER DU INTERESSERT I KRIGSHISTORIE??? Du kan finne mye krigshistorie på turkartene som Søgne og Songdalen orienteringsklubb er med på å utgi. Av Floke Bredland, Søgne og Songdalen Orienteringsklubb, ssok.no

Alle synlige spor og minner fra skanser, befestninger og minnesteiner fra nøytralitetsvakta under 1. verdenskrig 1914-1918 er merket med N på kartene. Og alt etter tyskernes utbygging av forsvaret i Norge under 2. verdenskrig 1940-1945 er merket med K. Steder som ligger tett på hus eller på «farlige» steder er ikke alltid med. Til sammen er det over 40 steder som er merket med N og tilnærmet like mange som er merket med K. Hva finnes? Jo, i Søgne ble det for eksempel under første verdenskrig bygd over 30 skanser med en total lengde på over 1.000 meter i heiene omkring slettene på Klepland, Tofteland, Tangvall og Sangvik som en del

av vestfronten av forsvaret av Kristiansand. De fleste skansene er for stående skyttere, over en meter høye, over en meter brede og fortsatt godt synlige.

Aktuelle turkart er:

Turkartet Rossevann som dekker området fra Byfjorden i øst, til Søgneelva/Songdalselva i vest og fra sjøen i sør til jernbanen i nord. Turkartet Kulia som dekker området fra Setesdalsveien i øst til Søgneelva/Songdalselva i vest og fra E39 i sør til Stemmen/Vehus i nord. Turkartet Linnåsen som dekker området fra Søgneelva/Songdalselva i øst til Tronstadvann/Repstadvassdraget i vest og fra E39 i

sør til Tronstadveien i nord. Du får blant annet kjøpt kartene i bokhandelen på Tangvall, servicetorget i rådhuset på Tangvall, servicetorget i rådhuset på Nodeland og tappen på Nodeland. Du kan også sende navn og adresse til kuliakart@gmail.com og angi hvilke(t) kart du vil ha. Da får du det i postkassa og betaler når det passer. Kartene koster 100kr. Det inneholder også alle hus, hytter, bygg, veier, traktorveier, stier, mange mil blåmerkede løyper, alle vann, bekker, myrer, hundrevis av navn, osv. Baksiden er spekket med historie og opplysninger om de mange kulturminnene som er med på kartet.

TRE MINUTTER...

Av Berit Svensen

MARTE FRA ERITREA

I sommer, på et fly til Milano, satt jeg ved siden av en pappa fra Eritrea og hans ett år gamle datter. I setet bak oss satt mor. Lille Marta var vakker som en funklende juvel med brune, milde øye og et hvitt smil, som en tannbleker lett kunne misunne henne. Vi kom selvsagt i prat og pappa fortalte at han hadde jobb i Norge, trivdes godt og han og kona var svært glad for lille Marta. Marta la hodet på skakke, viftet med hendene og sa; ha det, ha det.

- Barnehagen, lo foreldrene.

Den lille familien skulle på ferie i Italia til venner. Pappa fortalte om flukten til Norge syv år tidligere. Hvordan han og kona i hui

og hast måtte rømme landet sitt. Norsk hadde han lært seg fort. Nøkkelen til å leve og bo i Norge, smilte han. Ha det, ha det, sa Marta. Marta sovnet omsider på fanget hans og vi fortsatte å snakke om løst og fast. Pappa var en mild og vennlig person. Mor likeså og de tre timene på flyet gikk raskt.

En solskinnshistorie, tenkte jeg og sa det også.

Et vemodig smil delte ansiktet hans. Ja, vi har det fint, sa han. Vi er takknemlige for alt og jeg er glad for jobben min i kommunen i Drammen. Kona mi, sa han, jobber på et sykehjem. Så fikk jeg hele historien. Som nevnt måtte kona og han flykte i hui og hast og

fortvilelsen var at de ikke fikk med seg sin tre år gamle sønn. Bestemoren hadde tatt seg av ham og hun bodde i en landsby langt unna alt som heter myndigheter. Vi har prøvd, sa han, å få vår sønn hit, men ikke lyktes. Min mor greier ikke papirarbeidet og ingen kan hjelpe henne heller. Skype, sa jeg, mobiltelefon eller annet nettverk? Han ristet trist på hodet. Det går ikke, sa han, det funker ikke, men vi har ikke gitt opp håpet. Selvfølgelig ikke. Det gjør vi aldri.

Dunk.

Flyet landet. På tide å forlate maskinen. Marta sa selvsagt ha det en gang til.

En slik historie setter virkelig livet i perspektiv.

BOKANMELDELSE

MERKET FOR LIVET

På Rohaven står en av skansene som fortsatt finnes.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Ovenstående bok er en krimbok. Men den er annerledes. Som tidligere nevnt har jeg ikke sans for altfor mye blod og vold. Har man fantasi, så holder det hele løpet ut. Selvsagt er det vold i en krimbok. Også i denne. Men boka utfordrer fantasien til leseren og byr på såvel på varme som absurde overraskelser. Forfatteren skriver at statsadvokat Jana Berzelius ikke er en vanlig representant for folket. Jeg vil påstå at hun er så uvanlig at man gisper et par ganger underveis, rister på hodet - og leser videre! Forfatter Emelie Schepps forfatterskap er spesielt. Hun jobbet i reklamebransjen før hun ble forfatter, men gikk lei. Ved siden av full jobb så skrev hun boka. Et halvt år senere sendte hun første utkastet til forlag som satset på krim. Og satte seg ned og ventet. For suksess måtte det jo bli?! (Sukk...har vært der selv...venter fremdeles...) Schepp gikk lei og tok saken i egen hånd. Pågangsmot er bare fornavnet. Selvsikkerhet, energi og stahet følger raskt etter. Utrolig dame. Hun fikk boka trykket for egen regning og reiste rundt på markeder, oppsøkte litteraturevents og supermarkeder som hadde utsalg. Stilte seg opp i undertøysavdelingen eller bokhandelen og reklamerte for sitt

produkt. Hun solgte 40.000 eks på noen måneder og da våknet «De Store Forlagene» og ville ha henne. Kom til meg, kom til meg! Til handlingen, men først litt mer info: Boka er solgt til ti land. Suksess - hurra. Som vanlig er der en del trøtte etterforskere som får to drap på nakken. En mann, et lite barn. I nakken på barnet er et gresk gudenavn tatovert eller risset inn. Sommeren 1991 våkner den ni år gamle Jana Berzelius opp på et sykehus med hukommelsestap. Tyve år senere er Jana en vellykket jurist og jobber som statsadvokat. Hun skal etterforske drapet på avdelingslederen for Migrasjonsverket. På drapsstedet finner de få spor, kun et par fingeravtrykk som er så små at det må tilhøre et barn. Jana graver i fortiden til gutten og det dukker opp minner fra egen barndom, som hun husker stadig mer av. Da det viser seg at hennes egen fortid har en forbindelse med mordene hun etterforsker, står hele hennes eksistens på spill. Ikke bare skal hun finne en hensynsløs morder, men også svaret på hvem hun er....

Boka er herved anbefalt! SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

SØGNE før og nå

BILDER FRA SØGNE – FØR OG NÅ

Holmen sett fra Ospedalen: ca. 1900 og 2016 Har du vært på Trekkferjefestivalen? Ellers har du nok som de fleste ikke sett over til Holmen fra Ospedalen.

Av Jostein Andreassen

a jeg kjørte dit ut fra Vester Try, tenkte jeg nok en gang: Dette er et av de vakreste stedene i bygda: Et snev av vestlandsnatur. Veien slynger seg en del hundre meter utover på vestsida av Trysfjorden. Jeg passerer den gamle Kommunebrygga, bedehuset og den tidligere skolen (inntil 1955) før jeg ankommer oppkjørselen til Vestlandske hovedvei. Den gikk inntil 1923 videre mot Mandal med ferje tvers over fjorden mellom Holmen og Ospedalen.

Fabrikken

I bakken ned mot Ferjevåga, der det nå er snuplass, stod en fotograf for over hundre år siden og knipset et bilde av Holmen. Der var

det da en svær bedrift som laget kjerrehjul. ”Trysfjord Fabriker” het den. Hele 26 personer hadde sitt arbeid her. Det var den mektige kraften i Holmensfossen, bygdas største foss, som ble utnyttet. Her kom Søgnes første e-verk høsten 1898. En stem var laget oppe ved Kleivsetvannet og en annen nokså nær fossen. Den første saga ble satt i gang allerede på 1500-tallet. På sletta nedenfor ble det på den tiden bygd større skip, bl.a. ”det skiønne Skib Sanktt Oluff ”. Kjerrehjulfabrikken var bygd ferdig i 1896. Ruvende bygg ble reist: Ett var på 280, ett på 310 kvm. Det var sirkelsag og fyrkjele, tre lagerbygg og smie. Ole Kristian Wigemyr har skrevet en flott artikkel om fabrikken i ”Søgne før og nå”, bind 1, side 208ff. Les den! Mye interessant står også i ”Søgneboka 2”, side 240ff.

Brann!

Ved firetida på ettermiddagen lørdag den 12. juli 1902 begynte det å brenne i et av lagerhusene nede ved fjorden. Det blåste en sterk nordvestlig kuling. Snart var Holmen et eneste stort ildhav. Minst 16 bygninger ble flammenes bytte, blant annet flere våningshus. Dette var ei stor ulykke for folk, og sikkert enda verre når det ble fortalt at det var bestyreren som hadde tent på …

Din lokale maskinentreprenør Maskiner fra 2 - 25 tonn Graving av vann og kloakk Graving av kabelgrøfter Tomtearbeid, garasje og tilbygg o.l. Nedgraving av tette kloakk- og vanntanker for hytter Drenering av grunnmurer Meisling betong/ fjell Industrirelatert arbeid Transport av masser

For lystreisende

I en annonse i ”Fædrelandsvennen” for 11. august 1896, står det at ”Dampskibet Flekkerø gaar hver onsdag Efterm. kl. 3 fra byen til Try. Den anløber Taanevig, Holmen etc. og returnerer til Kristiansand samme Aften. For Lystreisende er dette en bequem Rute for at se vakre Taanevigs- og Trysfjorde og Fabriken på Holmen.” Fremdeles er disse fjordene vakre og verd en ”Lystreise”. Men ingen turister kan få se ”Fabriken” på Holmen mer. Men nær utløpet av Holmenbekken kan en god del gamle murer skjult i vegetasjonen fortelle sin historie. Det gamle bildet kan vi takke Odd Kindberg for.

Vi fører: • • • • • •

Klær til dame - også store størrelser Baby og små barn Sengetøy og håndklær Duker og brikker Garn og håndarbeid Nattøy og undertøy - dame/herre

Velkommen innom til en hyggelig handel!

Kleplandsveien 80 , 4640 Søgne Tlf. 930 97000 E-post: post@pertry.no www.pertry.no

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Telefon 380 50 879

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

NYTT FRA SØGNE HAGELAG Av Edith Leland, Søgne Hagelag

NYE PLANTER FOR SALG

I høst har jeg noe på hjertet som jeg tenkte kanskje flere var interessert i. Det kommer hvert år, nye planter for salg i Norge, og i fjor kom det en som fikk navnet Senetti. Den er en kryssning tydeligvis av Senecio og Cineraria slektene, selv om bladene minner veldig om Tussilago, vår egen hestehov.

“Hvis din plante virkelig er Senecio cruentus, kan forklaringen være at i selve slekten Senecio (Svineblomstslekten på norsk), er det mange arter som inneholder alkaloider som er giftige for beitende dyr. I Norge er landøyda (Senecio jacobaea) et godt eksempel.” Dette bare for å si at vi bør tenke nøye over hva vi gjør og planter i hagene våre. Vi må finne nye løsninger som både vi og insektene kan leve med, og det haster.

Biene og sommerfulglene ser ut til å elske den, og kommer i hopetall for å suge nektar. Men hva skjer? De samme biene sitter som lammet på planten hele dagen og hele natten. Som i transe. I år har jeg tatt inn et par bier og overnattet dem inne, i fyrstikkesker, for å se hva som skjer videre. Den ene våkna til på morgenkvisten, men det tok enda et par timer med flyveforsøk før den forsvant. Er det bare meg eller virker dette lite bra? Bier orienterer seg og flyr bare når det er lyst. De skal samle og gå tilbake til kuben eller reiret sitt og avlevere dagens fangst. Når dette ikke skjer vil det bli mindre mat på felleskapet og biene eller humlene som i dette tilfellet, vil kunne forgå, uten ly, hvis den ikke rekker hjem før mørket. Ja, hva så? tenker nok mange. I dag har vi ikke det største problemet her i Norge enda, men det kommer.

Møter i Søgne Hagelag høsten 2016 Lørdag 10.09. SOPPTUR v/Hilde Johannessen- felleskjøring til mandal sanden. Vi drar fra Esso Tangvall kl.11 13.09. kl.19: MARKENS GRØDE/ KRYDDERHAGEN på Søgne gamle Prestegård- i kafeen. Vel møtt alle som vil.

Bilder fra Brødrene Repstads karosserifabrikk 1990 Fra fotograf Torbjørn Henriksen i Søgne har vi fått tilgang til en del lysbilder som nå er historiske. De er tatt i mai 1990, den aller siste tiden da bygdas største bedrift, Brødrene Repstads karosserifabrikk, eksisterte. Av Jostein Andreassen

ysbildene er 24x36 mm og av perfekt kvalitet, vi har imidlertid måttet skanne dem, og selv om det er brukt spesialutstyr, har de dessverre tapt seg en del i kvalitet.

Lånte 100 kr

I boka ”Søgne før og nå”, bind 1 fra 1981 har Hans Repstad, en av eierne av bedriften, skrevet en interessant artikkel: ”Smia på Lunde som ble karosserifabrikk”. Det er fortellingen om Gunnar Repstad som kjøpte ei smie på Lunde for 500 kroner. Så lånte han hundre kroner av sin far i form av en garantilapp, og med den i lomma dro han til

byen med hest og kjerre, som han også lånte av sin far, for å kjøpe inn smikull og jern. Det var i 1912. Sakte, men sikkert ble bedriften bygd opp: Reparasjon av gårdsredskaper, kjerrer, sleder og skoing av hester. Hans og de andre barna til Gunnar fikk også oppgaver etter hvert som de vokste til. Her måtte alle ta et tak! Et av de første oppdragene som Hans fikk, var å stå med en tomsekk og slå vekk fluene av hestene når de ble skodd. Om vinteren måtte barna stå og lyse med ei håndlampe: ”Det kunne være både kaldt og nifst. Ofte var vi redde for hestene, for det var ikke alle som

var snille. Men å komme med protest, kom aldri på tale.”

Flere oppgaver

Arbeidsoppgaver og lokaler økte i omfang. Fabrikasjon av busskarosserier ble en spesialitet, og busser med et kvalitetsstempel fra Brødrene Repstad kunne en etter hvert støte på over hele landet. Men 28. mai 1949 ble hele bedriften flammenes rov. Nye fabrikklokaler ble snart satt opp på den andre sida av den lille ”elva” Føssa. De ble siden utvidet flere ganger. Hans Repstad forteller at i 1981 var golvflaten i verkstedet omtrent fem mål

Er planten skadelig?

Humler og bier og andre insekter trenges til å bestøve vår mat, og alt annet også faktisk. Det blir ikke frø eller frukt uten bestøvning. I statene er biene utryddingstruet, og vi alle merker at det er mye mindre bier og humler en det var før. I Oslo og andre store byer lager de biegater, dvs. de sparer endel ville blomster langs veier og gater, slikt at flygende insekter finner mat, selv i tettbygde strøk og byer. Nå var det egentlig Senettiplanten jeg skulle snakke om her. For hvis den da egentlig i praksis er skadelig, eller tar liv av biene og humlene og sommerfuglene så er det vel ikke noe vi burde plante ut heller. Jeg har gjort endel undersøkelser og spurt både biologer og forskere, og de svarer alle at det finnes flere planter i Senecioslekta som inneholder giftstoffer. Jeg kan siterer Per Arvid Åsen fra Gimle gård – Vest Agder Museet.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Ukjent person arbeider med ei sag.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 03/2016

(ca. 5 000 kvm.) Da var det så mange som ca. 100 ansatte, og det ble produsert imponerende nok like mange busser i året. Vi gutter som vokste opp på 1950-tallet i nærheten av bedriften, fikk et svært nært forhold til både eierne, arbeiderne og lokalene, for ikke å snakke om bussene (og sjåførene fra firma ”Søgneruta”)! Og hvem kan noensinne glemme, da vi satt på toppen av Kjerkebakken og skrev bilnummer? Da kom gjerne Trygve Olsen

på Leire kjørende fra byen med et chassis (”sjersi”, som vi sa, dvs. understell av en buss) ikledd skinnlue og varm kjeledress, på vei til bedriften. En høyst uvanlig ”doning” på veien! Slike kom med jernbanen et sted fra, Sverige tror jeg, og skulle bygges opp fra bunnen av. Fikk vi sitte på de siste par hundre meterne, var dagen reddet! Historien om Brødrene Repstads karosserifabrikk er en ærefull del av Søgnes industrihistorie. Les mer i ”Søgne før og nå”! I 1990 gikk dessverre bedriften inn.

Nå driver Gyli Plast sin produksjon i disse lokalene. Vi mimrer litt om Brødrene Repstads karosserifabrikk ved å vise disse historiske bildene fra bedriftens folk i arbeidssituasjonen. Takk til Gunnar Lunde for opplysninger om navn og situasjoner! Torbjørn Henriksen takkes for utlån av bilder og viktig initiativ til å forevige disse minnene i en avsluttende fase av bedriften!

John Palm (t.h.) og Odd Johansen fra Søgne slapper av med en kaffeskvett.

Asbjørn Saga fra Songdalen holder på med ei stor luke.

Ukjent person sager plater. Håkon Tønnessen fra Søgne arbeider med ei luke som trolig skal stå over fyllingsrør for diesel på en buss.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Isak Netland fra Søgne driver med listing.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

En tror dette er en polakk ved navn Skosekk. Han driver med tilpasning av noe. Torbjørn Kjær fra Søgne ved elektrikerskapet på en buss.

Gunvald Abusdal ved stemplingslistene på veggen. Geir Flaen fra Søgne måler med et metermål. Trolig holder han på med en profil til taket på en buss. Ved siden ligger en boks med løsemiddel og en tape.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Børre Knutsen fra Søgne holder på med en stolrygg.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Sverre Endresen fra Søgne (i midten) og tre ukjente unge menn holder på med noe i et rom i nedre del av en buss. Trolig skal varmeanlegget stå der (varmtvann). Berry Blunt fra Mandal, opprinnelig engelskmann, kapper noe med ei håndsirkelsag.

Gunnar Flæte fra Søgne monterer noe på en buss-stol.

Sigrid Berg fra Songdalen. Salmakerverkstedet.

Gunvald Abusdal fra Søgne strekker ledninger til det elektriske anlegget på en buss.

Tore Ramsland fra Søgne borer skruehull med en drill.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Familiedag i Romsviga Temaet i år: «Se hva vi kan! Kompetanse og kunnskap i kulturvernet.»

Egil Repstad fra Søgne pakker noe og surrer med tape.

øndag 18. september kl. 11 - 15

Den nasjonale kulturminnedagen markeres for sjette året som familiedag i Romsviga. Naturvernforbundet i Søgne, MidtAgder Friluftsråd, Søgne Kystlag, Søgne Historielag og Venneforeningen for Romsviga står som arrangører. Vi vil belyse hva som har skjedd etter at Vest-Agder Fylkeskommune kjøpte dette kystbruket. Kl. 11.00 guidet tur til Romsvig Vardehei med start fra porten til Romsviga Kl. 11.30 barn blir med motorbåt for å trekke garn og teiner, evt. grilling av fangst. Aktiviteter rundt «livet i fjæra». Hvis stor interesse, vil det være mulighet for en ekstra båttur. Lage fisk av pil og andre aktiviteter for barn på land. Kl. 13.00 Arvid Hallandvik vil fortelle hva som er blitt gjort med bygningene siden da. Han vil orientere om hva VA-Fylkeskommune har satset på i Romsviga og arbeidet som er gjort. Vannsaga demonstreres hvis mulig. Grupper kan tas med på Verkstedet. Kafe med salg av vafler, lapper, kaffe og saft. Parkering: Det kan fort bli trangt på parkeringsplassen tilhørende Romsviga. Der er en stor parkeringsplass ved inngangen til Helleviga. Derfra tar du veien eller en av stiene til Romsviga.

Velkommen til en trivelig dag i Romsviga! Fra arrangørene

Gerd Lillian Olsen og Veslemøy Johnsen

Foto: Anne Gunn Pedersen

Foto: Janne Johnsen, Midt Agder Friluftsråd

Magne Larsen fra Søgne ved platesaksa.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 01/2016

KUNNGJØRINGER & DIVERSE KURS I TREARBEID OG MODELLBÅTBYGGING Starter opp i uke 36/2016

1. kursdager 6. september 08.30. Hvor: Kjelleren i Kleplandsveien 15. Nye deltagere ønskes velkommen. Påmelding til tlf. 905 36 878/38 16 66 71, eller ved personlig fremmøte.

BARNEFORENINGEN RUTH Program for høsten 2016:

SEPTEMBER: 1., 15. og 29. OKTOBER: 13. og 27. NOVEMBER: 10. og 24. DESEMBER: 8. For jenter fra fylte 5 år. Møtene er fra kl. 17.00 – 18.30. På Søgne Menighetssenter i underetasjen, Inngang på baksiden. Tilsluttet Det Norske Misjonsselskap (NMS)

PÅ PLAKATEN SØGNE GAMLE PRESTEGÅRD

SØGNE PENSJONISTFORENING

Vi starter høstens samlinger torsdag 15. september 2016 kl.17.00 i Søgne Seniorsenter. Gunnar Fredriksen leser, forteller og synger viser. Det blir servering av smørbrød og kringle. Det blir utlodning. Alle velkommen.

Vel møtt torsdag 15.september kl.17.00 i Søgne Seniorsenter. Hilsen styret v/ Bertha Ormestad.

For lederne;

SØGNE KULTURSKOLE

30. september kl. 19.00 i kultursalen.

Kulturskolen har ennå ledige plasser på følgende aktiviteter: musikk forberedende gruppe for 1- 3 klasse, trommer, bassgitar, dans, breakdance, popkor for 5 klasse og oppover, saksofon, klarinett, fløyte, cello, tegning & maling - fra 6. klasse. Søk deg inn på www.sognekultur.no.

9. september kl. 19.00 i kultursalen.

Sandra Borøy og musikerne Jonas Dyrstad Valberg, Guttorm Strande Syrrist og Jonatan Eikum gir ut sin første plate «Sus» 2. sept etter 4 års samspill. Vi gleder oss til å presentere Sandra Borøy, en talentfull sanger og låtskriver fra Søgne.

Hot Club de Norvège er et av Norges hotteste liveband. De er kjent for sin smittende spilleglede og virtuose strengemusikk. De regnes internasjonalt blant de fremste i sin stilart. MAGNE FØRELAND fra Søgne er gjesteartist. Dette blir en fantastisk musikkopplevelse!

BRENT & MALT

Augon Johnsen/John Skognes/ Ann Beate Tempelhaug

Byrået for Søgne og Songdalen

ASPIRANTOPPTAK

Onsdager kl 18.00, Tangvall skole, fra 3.klasse og eldre.

Tlf. 380 50 135 - 900 44 994

Vi håper å se mange nye aspiranter i høst !

blikkenslager takrenner - damphetter

Følg oss på Facebook

23. september kl. 19.00 i kultursalen.

pipebeslag - båndtekking - beslagarbeid - rustfritt arbeid - Ventilasjon

Monan 76, 4640 Søgne alt i blikk- og Mobil 915 77 864 Ventilasjonstorivan@tipedersen.no arbeid

tor ivan pedersen 915 77 864 even kristensen 950 71 231

jostein aamodt 411 06 691 truls Vikøyr 405 50 790

trykktest hus - sentralstøVsuger - boligVentilasjon - storhusholdning

kobberarbeid-takarbeid

post@sogneskolekorps.no

3 – 6. oktober 2016

Innehaver Kjell Dahl - Eikestølveien 154

Søgne Skolekorps ønsker nye aspiranter velkommen. Skolekorpset tilbyr musikkopplæring i et flott sosialt miljø, med høy kvalitet på opplæring og kvalifiserte instruktører. Skolekorpset spiller variert musikk, vi spiller konserter og reiser på stevner og turer.

TEATERSKOLE I HØSTFERIEN

JAN EGGUM

Søgne og Songdalen Begravelsesbyrå

Takk til alle som bidro i forbindelse med basaren vår 15. april. Vi fikk inn kr. 59.800,-. Alle gevinster er levert/hentet.

Billetter kan kjøpes på Søgne gamle prestegård og Søgne rådhus.

HOT CLUB DE NORVÈGE FEAT. MAGNE FØRELAND

SANDRA BORØY

En spesiell velkommen til dere som er blitt pensjonister de senere år. Flokken av pensjonister blir stadig mer tallrik. Vi kan ikke benytte oss av streikerett, men da vi er så tallrike, kan vi øve press på våre myndigheter for å beholde de gode vilkår vi har hatt til nå. Pensjonistforbundet er Norges største organisasjon for pensjonister med over 200.000 medlemmer fordelt på over 850 lokalforeninger. Viktigste oppgaver for foreningen er å ivareta pensjonistenes rettigheter sosialt, økonomisk og kulturelt.

Torill Egeli Kjær tlf 412 59 448 torill@torillogtom.no Elsa Førland tlf 971 39 146 elsa.forland@gmail.com

KONSERTHØST PÅ PRESTEGÅRDEN

Jan Eggum en av Norges mest kjente visesangere. Han er et «ansikt for melankolien», kjærlighetssorg, ensomhet, tungsinn og samfunnskritisk. I sangene sine viser han også mer trivielle og morsomme sider av seg. Sist han gjestet Prestegården skapte han mye latter og Søgnepublikummet sang med!

Sammen med UiA inviterer kulturenheten igjen til teaterskole for barn! Det kreves ingen forkunnskaper, men det er supert om man er nysgjerrig på teater, og har lyst Velkommen til kunstutstilling i galleri Fjøset til å leke sammen med andre på en scene. på Søgne gamle prestegård. Passer for barn mellom 7-10 år. 3-6. oktober 28. august – 9. oktober 2016 kl.09.00 – 14.30. påmelding til Åpent tirs. - fre. kl. Sjøfrakt 10-15 &Sør søn. kl.12-16 SG 11_Stående side 22.08.11 13.41Bindende Side 1 Marit Gjertsen / marit.gjertsen@sogne. Arrangør: Søgne Kunstlag og Enhet for kommune.no kultur v/ Søgne gamle prestegård.

 915 77 864

Vis fram bedriften til alle som bor i Søgne og Songdalen, og støtt samtidig FritidsNytt! Ta kontakt med vår annonseselger

Arild Knutsen

E-post: arildkn@hotmail.com Tlf: 908 93 119

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Lokaler for ethvert kurs

Fleksible møtelokaler med tekniske hjelpemidler (10-50 personer) Praktfull utsikt til skjærgården og Ny-Hellesund Overnatting i lyse, deilige rom Godt kjøkken: Frokost - lunsj - middag Kontakt oss for nærmere forespørsler/ bestillinger!

Agder kurssenter

Tlf. 381 68 200 - Faks 381 68 201 e-post: kurssenter@agder fhs.no

www.agder.fhs.no/kurssenter

Vi : påtar oss

Betongarbeid Murarbeid Peis-/flisarbeide Brygger m.m. SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

UDJUSBLOGGEN Av Ragnar Udjus

ER SLEIPE SNEGLER NOE LORT?

I dag skal det handle om ufyselige brun gule, sleipe snegler som gjorde sitt ytterste for å ødelegge jordbæravlingen i min beskjedne haveflekk. For noen ubehagelige krekselige krek. Nesten på størrelse med ei rotte. Mild overdrivelse, men for noe pakk! Merkelig nok hadde vel Skaperen en mening med disse også, men ikke til å begripe i sånne stunder. Kjempeglade i uvær er de visst også. Siden dette ikke er nyhetsstoff verken i Søgne eller Songdalen går jeg raskt videre. Eneste måten jeg reddet et minimum på, var å plukke bærene knapt halvmodne - slike som du ikke finner ØVERST i kurvene på torvet. Ettermodning er heller ikke av ny dato. En torvhandler hadde svar på rede hånd ved

en slik anledning: Spørsmålet var hvorfor de store og flotteste bærene lå øverst. - Det er for at du ikke skulle behøve å grave for å finne dem, lød svaret. Opppfølgningsspørsmål ble ikke registrert Det var vel også før sorten Senga Sengana gjorde sitt inntog. I skrivende stund, som det så smukt heter, er juli historie. Til dels svært fuktig er det blitt. Tørt og varmt med nødvendig ”vanningsvær” fram til Jonsok. Raskt væromslag skapte t.o.m. problemer mange steder med å få fyr på bålet. Det er vel all grunn til å tro at klimaendringene - som medfører kjappe værskifter med voldsomme regnskyll og varmrekorder på løpende bånd, som vi nå opplever, gir oss vær som er vanligere i sydligere egne.

Utviklingen er helt i tråd med det som FN`s klimapanel har forutsagt. Det er jo oppvarmingen av kloden som er hovedproblemet. Derfor kunne jeg ønske at meteorologene er noe mindre frydefulle når de opplyser om varmerekorder både her og der. Det er jo stas - med rekorder. Men det er virkelig et klassisk eksempel på vår sektortenkning som ikke holder i lengden. La oss heller huske på å gi midler til de mange millioner tørkerammede i afrikanske Mali. Som opplever tørkekatastrofe andre året på rad. Da blir selv sleipe snegler og lite bær et fornemt problem. Jeg tror det var tidligere statsminister Trygve Bratteli som brukte det uttrykket først. Og det passer også her.

Søgne Apotek tilbyr et bredt utvalg av medisiner, bandagist, helse- og velværeprodukter

ÅpningStider: Mandag - fredag: 08.30 - 18.00 Lørdag: 08.30 - 15.00

Først og størst på tjenester i skjærgården Sjøtransport Søgne AS Besøksadresse: Birkedalsveien 85 • Eikeheiveien 28, 4640 Søgne E-post: geir@sjotransport.no Tlf: 90 67 00 71

tlf. 38 05 04 03 • Faks 38 05 09 55 Rådhusvn. 2-4, 4640 Søgne

TIPS OSS OM HVA SOM SKJER Epost ivar@fritidsnytt.no 971 29 865

Sulten...? DAGSTUR TIL VENNESLA - OTRAS BETYDNING FOR REGIONEN SØNDAG 11 SEPTEMBER I år har Historielaget lagt opp til dagstur til Vennesla med Bernt Markus Lundevold som guide. Vi besøker først elvemuseet «Bommen» ved Drivenes, hvor vi også har kaffe/vaffelpause. Deretter kjører vi til Nomeland Kraftverk som selv etter 100 år fortsatt er i drift. Middagen spiser vi på den staselige Vigeland Hovedgård. Her får vi omvisning i «Kongesalen» hvor kong Oscar 2 spiste festmiddag i 1891. Vi får innblikk i Vigelands Brug’s historie, ett av Agders største sagbruk gjennom 400 år, jernverk og landets eldste eksisterende aluminiumsverk. Avreise fra Tangvall kl 09 og tilbake ca kl 17.

Mat i full fart... • • • •

Pølser • Chips • Kylling Løvbiff • Hamburgers Softis • Milkshake Snadderloff • Biffsnadder

Åpningstider:

Søndag - Torsdag 11.00 - 23.00 Fredag - Lørdag 11.00 - 23.30

Tangvall • Tlf.bestillinger 380 51 206

Turen koster Kr. 550 for medlemmer og kr. 650 for ikke-medlemmer.

NB: Frist for påmelding 31 august.

Påmelding på Tlf/SMS: 90692716 (Bernt) eller 90877456 ( Jan) Innbetaling til kontonr: 3090.13.69972 gjelder som endelige bekreftelse. Ved full buss får de først påmeldte plass.

Vel møtt til en opplevelsesrik tur!

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

FØLG FRITIDSNYTT PÅ FACEBOOK! SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

TRE I FARTA Av Vibeke Garmann Johnsen

HVA LESER DU FOR TIDEN? Registrert revisor Hans Olav Homme ● ● ●

Revisjon Rådgivning skatt/avgift Firmaetablering / Omorganisering

Tlf: 38 12 38 66 / 913 59 069 • E-post: hansolav@revisjonsor.no www.revisjonsor.no

CECILIE FREDRIKSEN

Mamma leser dyrene i Hakkebakkeskogen for meg.

GUNNAR JOHNSEN

Jeg har akkurat kjøpt en bok av Henrik Nor-Hansen. En Stavangerforfatter som jeg ble nysgjerrig på. Så leser jeg en triologi av Helga Flatland, en Telemarksforfatterinne. Den er om fire unge som reiser til Afghanistan og tre blir drept. Det er så om tankene til de pårørende som sitter igjen.

Telefon 381 69 010 / 907 36 699 - Søgne www.tryror.no

Advokat

STEINAR RYGH NILSEN

Jeg liker spenningslitteratur. Jeg har nettopp lest Inferno av Dan Brown. Jeg er også interessert i biologi, så jeg leser en fakta bok av en som heter Richard Dawkins. Jeg husker ikke navnet i farten.

Nå også med butikk

Tore Øydne Telefon verkstedet 380 50 673 Mobiltlf. 915 14 594

Medlem av den norske advokatforening

• Strafferett • Familierett/arv • Barnevern • • Utlendingsrett • Erstatning/Forsikring • • Fast eiendom • Fri rettshjelp • Velkommen til oss! Hilsen Mette og Karen

Hølleveien 58 - Telefon 380 50 217 Åpningstider - Timebestilling: Man, tirs, ons, fre 09 - 16 Klippotek torsdag kl 16 - 21 Lørdag etter avtale

BABY - OG BARNEUTSTYR

Mur og betongarbeid - brygger - peiser - fliser - bad Magne Lia Adresse: 4640 Søgne Mobil: 90 10 22 70 E-post: mag-lia@online.no

DESIGN • TRYKK

DIGITALPRINT STORFORMAT

Stort utvalg - lave priser

www.mimmis.no · · · · · · · · Åpent: 08.00 - 15.30 TLF: 380 53 940 LEGEVAKT: 380 53 970

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Kontorrekvisita fra butikk Læremidler fra nettbutikk Trykkeritjenester til alle behov Pakking og montering Emballasje i tre Opplagsutstyr for båter opp til 45 fot Ved i små og store sekker Merkestikker til bygg og anlegg

Vi er stolte over å kunne levere alle kommende utgaver av Fritidsnytt.

Østre Strandgate 29 Sørlandsadvokatene tlf 38 05 86 00 / 922 11 778

advoydne@sorlandsadvokatene.no

Trenger du hjelp til det elektriske? Ring oss, og få tilsendt en hyggelig elektriker

Telefon 37 28 01 00 > marked@synkronmedia.no > www.synkronmedia.no

Finn oss på www.songvaar.no / Telefon: 380 51 430 SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

KULER OG KRUTT I VEDDERHEIA Før var det kun skog, fjellknatter og et og annet myrsig i Vedderheia. Det var over dette området der Skytterveien ligger, prosjektilene for mot målsatt nedslag i andre enden av kulebanen, for år tilbake. Med en fart på to- tre tusen kilometer i timen brøytet de seg vei i luftlag og motvind, med treffpunkt til stolthet eller skuffelse. Ved sistnevnte kunne unnskyldningen bli en sliten variant, en velkjent oppbrukt forklaring. Avtrekket kunne ha vært opplevd optimalt og suksessfullt, men sidevindens variable krefter kunne ødelegge for stø hånd, skarpe øyne og et fininnstilt sikte – det kunne bli en stor bom! Av Håkon Repstad sr.

En skyteskive fra den gangen, hvor skytteren dokumenterte at det å skyte blink var det mest naturlige av verden.

utøvde sin hjerteskjærende gnisselyd ved anviserens opp- og nedbetjening. Prosjektilene passerte skivepappen med et clou, et smell av vislelyd og snert. Hvert ett med kvalitetsforskjell, utløst fra den tids skytterkonge eller lokale storheter tilknyttet skytterlaget i Søgne.

Her i Skytterveien i Vedderheia lå skytebanene i sin tid.

et var langt bort til målet og det var tungt og gå. Det var opp og ned, og det var ved sekshundremeteravstanden slaget kunne stå, om treff eller bom. Anvist verdi og treffpunkt på tometerskiva, gitt av anvisere i skyttergrava. Den bakenforliggende heia stanset prosjektiler på avveie. I så fall tvunget i bakken med et forrykende, himmelstormende snertent smell. Like gjerne kunne avstanden være hundremeteren, der Skytterveien nummer 143 – 153 ligger, eller trehundremeteren der Skytterveien 17 – 33 er. Det var samlagsstevnets ledelse som bestemte, og avstanden i konkurransene likeså. Det var folksomt omkring skytterhuset på Vedderheia i de dagene. Det var skarpladde våpen og velpussede geværløp som glimtet i sola på standplass. Dioptersiktet likeledes, innstilt med bakenforliggende presisjon etter innskytning, mens geværremmen dannet støtte for albue og arm. Det var høytidsstemning ved ildgivning; KLAR – ILD! og tilskuerne fulgte spent med, også ved kommandoen: Pass på, anvisning kommer! Ta turen opp den gruslagte blåmerkede skogstien mot Vedderheia. Den starter like på nordsiden av Tinntjønn skole. På toppen av bakken tar du til venstre opp den mosegrodde trappa med tjuefem trinn, og du er der. Like ved ligger skytterhuset som ingen kan se, men som beviselig har vært der med standplass som synes, som hemmelighetsfullt omgis av grunnmuren fra den gang. Det var her Ole Repstad inviterte meg med for å vise – og han peker og forteller …, at på den vestlige kortveggen i skytterhuset hadde elghodet til Sverre Repstad, min far, hengt i årevis – helt til Vedderheia ble utbygd og skytterhuset revet. Han hadde donert

T G L SO

2012 BMW 1-serie Sport kr 285 000,-

Titaggeren, elgen som ble skutt av Håkon Repstads far, Ole Repstad. Elghodet henger i dag i skytterhuset til Heddeland og Breland Skytterlag.

stoltheten sin til skytterlaget. Titaggeren fra jegerens storhetstid, skutt før krigen, ikke langt fra sekshundremeter-holdet, og ble et symbol for andre jegere i Søgne som skulle kvalifiseres som elgskyttere. Ole Repstad peker fra standplass og snur seg mot nord. Sammen fornemmer vi holdene på hundre- og trehundremeteren, mens sekshundremeteren er vanskeligere å ane noe om. Vi beveger oss videre, passerer boligene i feltet, spaserer Vedderheiveien mot nord

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

og ender opp på turstien hundre meter syd for vanntårnet. Stien som etter hvert smelter sammen med Tinntjønnløypa. Der dukker brått sekshundremeterholdet opp, som avdekker et historisk bilde. Vi er ved nedslagsfeltet for prosjektiler på langtur, sendt fra standplass sekshundre meter unna. Vi ser den enkle betongoppbyggingen som var anvisernes beskyttelse, og skyteskivenes stedsplassering. Likedan de rustne skiveheisene som i mangel av smøring

170 hk, bensin Aut 118l, M-pakke, NAF testet+++

kr 299 900,-

44 500 km

2012 Skoda Yeti 2.0

110 hk, TDI Ambition Navi, Webasto 2012 +++

38 000 km

2003 Volvo S60 2.3 Turbo T5 250 hk, Skjelden pen original bil +++

190 000 km

kr 115 000,-

2010 Toyota Urban Cruiser 1.4 90 hk, D4D Dynamic +++

141 000 km

kr 119 000,-

kr 239 000,-

2008 Nissan Kubistar 1.5 DCI 70 hk, Pen bil med lav km. +++

95 000 km

kr 59 000,-

2006 Hyundai Matrix 1.6

103 hk, Bensin GLS, H-feste +++

93 000 km

kr 49 900,-

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Ville planter i Søgne X Skubbær og geiterams finnes det litt av i Søgne! Av Jostein Andreassen

asskryp: I små vannpytter på Hellersøya, Songvår. Geiterams: Kalles også eldmerkje, fordi denne planten er ofte den første som spirer fram etter en skogbrann. På engelsk heter den således fireweed (eller til og med blitzweed, fra branntomtene etter den nazityske bombingen i London). Geiterams kan danne store fiolettrøde flater. Den er stor og flott, men kan ta overhånd enkelte steder. Jeg dro en gang med bil fra Å ytterst i Lofoten og tok hovedveien til Trondheim. Geiterams fulgte oss, tett, i veikantene absolutt hele veien, også over Saltfjellet! På Finnmarksvidda og i fjellet kan vi observere at geiterams har sterke farger pga. skarpt lys (solyset øker i styrke med 100% for hver 1000 meter du stiger). I Søgne er der også en god del av den, og forekomsten tiltar. Her er jo fargene mer ”normale”, men flotte likevel .. Krattmjølke (vanlig): bergmjølke (kun sett i 1893); møllemjølke (sjelden, funnet i 1978 og -82); amerikamjølke (ny for Søgne i jordbæråker nær Salemsveien 2011); myrmjølke (nokså vanlig). Nattlys: Fant denne flotte gule planten første gang for fem år siden i veikanten like øst for Kiwi-butikken på Kleppland. Derfra har den spredt seg til Fåmyråsen. Ved graving dukket den opp i Moneveien 2015. Frøene må her ha ligget i jorda. Trollurt og mellomtrollurt: Begge arter kryper og skjuler seg i skogbunnen i god jord (lauvskog). Meget sjelden: nord på Riveneset; nær veien ned til Tronstadvannet fra Skuggedal. Tusenblad: Botanikeren Fridtz fant den i 1893, trolig i en vannpytt på en holme. Hesterumpe: Meget sjelden i ferskvann. I vannpytter på Hellersøya, Songvår. Skrubbær: Nydelig plante med stor, hvitaktig blomst i toppen. Denne blir etter hvert til et eller flere knallrøde bær. Jeg må ta med en for meg morsom oppdagelse: Nær Skarpøya ligger Fruberholmen. Jeg hadde lurt på navnet: Var den oppkalt etter en mann som het Fruberg? Eller hva var fruber? En høst ringte jeg til Torleiv Repstad og hadde en koselig prat. Da kom jeg til å spørre om der var mye bær i Repstad-skogen i år? ”Nei, det æ derr ikkje”, sa han, ”der æ bare fruberr.” På denne måten fikk jeg greie på at det gamle dialektnavnet for skrubbær i Søgne er fruberr. Dermed var det bare å ta en tur til

Sanikel: Ikke sjelden i god mold i lauvskoglier. Hundekjeks: Meget, meget vanlig i veikanter. En tørr vits: Har du hørt om han som klaget til kelneren: ”Der er ikke reker i rekesalaten!” ” Nei”, svarte kelneren, ”der er ikke hunder i hundekjeks heller”. (– He-he.) Spansk kjørvel: Denne planten lukter som sukkeret ”Kongen av Danmark”. Jeg glemmer ikke første gang jeg fant den i Søgne. Det var sommeren 1978. Jeg kom syklende utover Bergeveien. Nær den gamle kapellangården stod en mann og spadde på jordet mellom veien og elva. Jeg stoppet og slo av en prat. Da kjente jeg plutselig en sterk, god lukt: Kongen av Danmark! Jeg kunne lukte meg fram til fire-fem blomstrende eksemplarer nær ved. Siden har den spredt seg en del fra hager rundt om i bygda. Men vokste den på Berge fordi en prest en gang i gammel tid har brukt den som krydder eller ”godlukt”, mon tro? Siden myrra var så dyrt, ble spansk kjørvel noen ganger brukt som ”falsk myrra”. Karve: På tørre steder, forekomstene er nok rester etter at planten ble dyrket til å fungere som krydder (nøkkelost er vel bedre enn Geiterams er vakker, men kan være litt plagsom noen ganger. vanlig gouda?) Fruberholmen og se. Midt oppe på holmen, Jordnøtt: Ved Skiftebekken innerst i i en forsenkning, hva fant jeg? Jo, en større Trysfjorden og på det nordligste jordet på ansamling av fruberr! De knallrøde bærene Kapelløya. I veikanten rett før Tånevig. I lyste så fint i sola. Dermed var det mysteriet vikingtida tok de opp knollen (”nøtta”) og jeg hadde konstruert for meg selv, oppklart. spiste den, egne redskap til dette er funnet Bergflette eller eføy: Vanlig slyngplante i i gravhauger. På Skjernøya i Mandal er der trær og oppetter fjell ved kysten. masse! Skjoldblad: Et lite rundt og vakkert blad på Gjeldekarve: Nokså vanlig på tørre steder. grønne flater ved havet. Nord på Lindholmen Skvallerkål: Fælt ugras i gamle hager. og i bukta sydvest for hyttene på Riveneset. Kalles også tyskerkål (brakte de det med seg

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Skrubbær har hvitaktige blomster og får røde bær på toppen. Et gammelt navn i Søgne er fruberr.

under krigen?) Hvordan få det vekk? Spis bladene som salat! Hundepersille: Ballastplante i gamle hager på Trysnes, i Høllegada og i Hellesund. Likner en del på persille. Jeg har sett den vokse som ugras i persillebed! Men ta for all del ikke hundepersillen, den er meget giftig! Godt kjennetegn: Har små svøpblader under blomstene. Strandkjeks: Nokså vanlig på havstrand. Sløke: Vanlig langs bekker og på våte jorder. Vi guttene brukte den hule stengelen til blåserør. Så fylte vi lommene med rognebær og lekte ”krig”. Fylte du munnen med bær, ble det rene kulesprøyta!

Strandkvann: Stor og staselig, velluktende plante på havstrand. Det er imidlertid fjellkvannen som er god å spise, den har trolig vært brukt som delikatesse siden bronsealderen og omtales i Olav Tryggvasons saga. Fjellkvannen vokser ikke her i lavlandet, dessverre. Strandkvann smaker ikke godt .. Mjølkerot: Meget vanlig på myr. Har melkesaft i stengelen, derav navnet. Kystbjørnekjeks og kjempebjørnekjeks: Den første fins kun ved hovedveien innerst i Trysfjorden. Den andre er som navnet sier, meget stor og likner den mer kjente tromsøpalmen, men kan skilles på fasongen av frøene. Opptrer sporadisk langs hovedveiene, der

frøene sprer seg ved å sette seg fast på bildekk. Bør kuttes ned og kastes (hansker!): Om barn eller andre leker med planten en varm sommerdag, kan stedet der planten eventuelt har berørt bart skinn, gi meget ubehagelige forbrenningsskader, tro det eller ei, om sola skinner på berøringspunktet! Kvitrot: Kun funnet i Ny-Hellesund tidlig på 1800-tallet, aldri siden. Prøv du. Rødkjeks: Opptrer meget sparsomt og tilfeldig på avfallsmark og i skogkanter. Gulrot: Vill gulrot er å finne ved veikanten like ovenfor Lunde skole. Det var i mange år den eneste forekomsten i bygda. Derfra sprer den seg litt.

Din lokale malermester

w w w . m a l i s o r. n o Tlf. 950 81 140 SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

FORTSATT MULIG Å GÅ PÅ POSTJAKT

VIKTIGE TELEFONER Brann.......................................................... 110 Politi........................................................... 112 Ambulanse.................................................. 113 Legevakt (15-08, lør-søn hele døgnet)........................... 116 117 Legesenteret (08-15, tir 08-19, ekspedisjon)....... 38 05 39 40 Legesenteret i Søgne (i legenes telefontid)........ 38 05 39 60 Legesenteret i Songdalen (08.00-15.00).............. 38 18 51 20 Hjemmesykepleien hele døgnet........................... 38 05 55 55 Brannvesenet i kontortiden (08-15.30)............... 38 05 55 55 Brannvesenet utenom kontortiden...................... 38 10 47 00 Lensmann i Søgne og Songdalen........................ 38 05 46 70 Tannhelsetjenesten, den offentlige....................... 38 05 09 00 Søgne kommune................................................... 38 05 55 55 Songdalen kommune............................................ 38 18 33 33

Turorienterings-postene står ute til og med søndag 25. september. Du kan altså fortsatt gå på postjakt som del av en høsttur i skogen. De 70 postene finner du ved Tunballen i Songdalen, ved Rossevannet og Tjomsevannet i Songdalen og Søgne, og ved Berge og Vedderheia i Søgne.

urorienteringspakken inneholder gode kart og selges blant annet på bensinstasjonene på Lunde, på Tangvall og på Nodeland. Alle som oppnår minst 35 poeng deltar i loddtrekningen om tre gavekort fra Søgne og Greipstad Sparebank til en samlet verdi av 2000 kroner. Årets turorienterings-avslutning er tirsdag 18. oktober kl. 18.00 i klubbhuset ved Søgne stadion.

FØLG FRITIDSNYTT PÅ FACEBOOK!

Else-Margrethe Bredland (918 73 533)

i turorienteringsgruppa i Søgne og Songdalen orienteringsklubb

www.ssok.no

På Søgne stadion tirsdagene 30. august og 6. september Alle dager fra kl. 17.00 Søgne Idrettslag Trimgruppa

HELSEHUSET TANNLEGESENTER AS Rådhusveien 5, 4640 Søgne. Timebestilling:

Telefon: 38 05 10 81 Tannlege Kirsten Øksnes Ro Tannlege Alfred Gimle Ro Tannlege Anne Kathrine Nodeland

Vi ønsker gamle og nye pasienter velkommen.

STYRET I FRITIDSNYTT Rune Røiseland, leder Bjørg S. Sporøy Jostein Andreassen Morten Lossius Astrid Storesund, vara

XL-BYGG GARASJE XL-BYGG tilbyr seks ferdigtegnede garasjer. Dette er de mest solgte garasjetypene i Norge. Hvis du ikke finner modellen du ønsker, tegner våre arkitekter din drømmegarasje. Vi kan også utføre byggesøknaden.

Byggemateriale til enkel garasje med port Stålport med fyllinger. Grei plass til en bil og hyller (3x6m) / oppbevaring innerst.

KR. 47.000,inkl.mva

HELLVIK HUS SØGNE AS, Lohneveien 308, 4640 Søgne Tlf. 38 05 40 10 xl-bygg-sogne@hellvikhus.no Åpent: Man-fre: 07-17 - Lør: 09-14

PRØVER TIL IDRETTSMERKE

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

902 69 600 415 73 259 916 19 926 916 89 103 454 73 334

TIPS OSS OM HVA SOM SKJER Epost ivar@fritidsnytt.no 971 29 865

www.fritidsnytt.no

MEDLEMSLAG I FRITIDSNYTT 1. Søgne Sjø 2. Søgne KFUM Agder folkehøgskole

Songdalen frivilligsentral Songdalen frikirke Songdalen Pensjonistforening

Søgne historielag Søgne og Songdalen Hørselslag Søgne håndballklubb

Søgne seniorsenter Søgne senterparti Søgne skiklubb

Fagforbundet 567 Forsvarshistorisk forening Gladur islandshestlag

Songvaar fyrs venner Søgne arbeiderparti Søgne Barne og Ungdomsteater

Søgne håndverker og arbeiderforening Søgne idrettslag Søgne jeger- og fiskerforening

Søgne skolekorps Søgne skytterlag Søgne SV

Greipstad lions club Karateklubben Sør (KK Sør) Kirkeringen på Langenes

Søgne bondelag Søgne bridgeklubb Søgne bygdekor

Søgne kajakklubb Søgne kristelig folkeparti Søgne kristne ungdomsforening

Søgne tennisklubb Søgne trial MAU Sørlandets Trialklubb

Kristiansand og Søgne rideklubb Lions Club Søgne Lunde elveeierlag

Søgne bygdekvinnelag Søgne bygdeliste Søgne Cykleklubb

Søgne kunstlag Søgne kystlag Søgne menighetshusforening

Søgne turgruppe Søgne turnforening Søgne ungdomslag

Lundeelvas båtforening Lunde velforening LHL Søgne og Songdalen

Søgne dykkerklubb Søgne Demensforening Søgne Design

Søgne musikkorps Søgne mållag Søgne Normisjon

Søgne venstre Søgne Vestbygda vel Søgne videregående skole

Naturvernforbundet i Søgne NMS Søgne Oasen bibelsenter

Søgne elveeierlag Søgne fotballklubb Søgne fremskrittsparti

Søgne og Songdalen hundeklubb Søgne veteran og trekkfergeklubb Søgne og Songdalen orienteringsklubb Søgne Yngres Søgne pensjonistforening Søgnerutas venner

Regnbuen internasjonale kvinnegruppe Salem vest misjonsmenighet Senioruniversitetet i Søgne

Søgne frivilligsentral Søgne hagelag Søgne helselag

Søgne Røde Kors Søgne seilforening Søgne seniordans

Torvefjorden vel Venneforeningen for SGP Vedderheia velforening Årosskogen vel

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 06/2016

Siste dag på ”gamle KIWI Langenes er onsdag 31. august

Vi stenger for ombygging. Vi åpner igjen medio juni 2017 og ønsker alle velkommen til en større, grønnere, penere og topp moderne KIWI-butikk. I ombyggingsperioden henviser vi til KIWI Tangvall og KIWI Brennåsen.

KIWI Tangvall Man-lør 7-23 OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 8.30-23 06/2016 KIWISØGNE Brennåsen Man-fre 7-23 Lør

Søn

10-20