Fritidsnytt 2 16 1

Søgne FK satser ambisiøst

Søgne Lions støtter lag og foreninger

Målet i år er at A-laget blir med i den nye 3. divisjonen.

Det er bedre å bygge unge enn å reparere voksne.

Side 8

Krigsseilerne fra Søgne Side 20-21

Side 12

Fritidsnytt

Nr. 2 Mars 2016 www.fritidsnytt.no 45. Årgang

FOR FOLK I SØGNE OG SONGDALEN

VERKTØY MOT MOBBING Som en av de første skolene i landet tar Langenes skole ved rektor Cecilie Mossige Johansen i bruk et helt nytt verktøy mot mobbing.

- Dette er et verktøy som dette skolene trenger. Det viser hvordan alle involverte skal gå frem når mobbing avdekkes og hva som skal skje for å få tatt gode grep som ivaretar alle involverte, sier Mossige Johansen om verktøyet som Mona Krahl Johansen fra Søgne har utviklet. Side 3-5

NY SPALTE: Søgne før og nå.

I dag Smedheia og Salemsveien Side 30-31

Fritidsnytt

ET VIKTIG VERKTØY I MOBBESAKER - Det har vært en lang prosess å utvikle Okei. For oss har det vært viktig å få knyttet til oss de rette folkene. Vi har fått god hjelp av Ferd Sosiale Entreprenører.Vi har også samarbeidet nært med Innoventus Sør Innovasjon Norge, og Agderforskning.

Prosessen har vært lang og krevende, sier Mona Krahl Johansen

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT UTGITT AV LAG OG FORENINGER Grunnlagt i juni 1972 Biblioteket, 4640 Søgne eller Postboks 1047, 4682 Søgne Bankgiro 3090.14.46268

Opplag dette nummeret: 7.400 REDAKTØR e-post ivar@fritidsnytt.no tlf 971 29 865

ABONNOMENT (pris pr år) Norge 800,Europa 1000,USA 1150,-

ANNONSER

ivar@fritidsnytt.no

Ivar Eidsaa

Arild Knutsen

e-post arildkn@hotmail.com tlf 908 93 119 GRAFIKER

Helene Røiseland e-post helene.roiseland93@gmail.com tlf

942 85 485

Abonnoment bestilles hos

TRYKK / DISTRUBUSJON

Synkron Media AS

Avdeling Bjorvand & Skarpodde e-post st@synkronmedia.no tlf 913 78 964 web www.synkronmedia.no

Epost ivar@fritidsnytt.no 971 29 865

Ekstra blader kan hentes på biblioteket i Søgne og Songdalen

SKRIBENTER Ivar Eidsaa

Julie Tvergov

Vibeke Garmann Johnsen

Berit Svensen

vibeke@fritidsnytt.no tlf: 992 90 493

Jostein Andreassen

olafja@broadpark.no tlf: 38 05 10 52 / 916 19 926

Anne Gunn Pedersen anne.gunn@fritidsnytt.no tlf: 952 88 431

2

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Søgne og Songdalen Fritidsnytt kommer med 10 nr per år, ca den 1. hver måned (ikke januar og august).

Distribusjon gjennom Norpost.

Har du ikke fått Fritidsnytt?

Har du tips til oss?

Redaktør ivar@fritidsnytt.no tlf: 971 29 865

COPYRIGHT Avtrykk av tekst, foto og kopiering av annonser og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale. Søgne og Songdalen Fritidsnytt tar ikke ansvar for mulige feil i annonser eller tekst.

julie@fritidsnytt.no tlf: 909 52 537

FØLG FRITIDSNYTT PÅ FACEBOOK!

rongwy71@gmail.com tlf: 38 09 73 15 / 917 28 444

Ragnar Udjus rudjus@online.no tlf: 38 01 21 07

Vil du ha din annonse her?

Kontakt Arild Knutsen arildkn@hotmail.com 908 93 119

-

Vi har prøvd systemet over tid og vi har bare gode erfaringer, sier rektor Cecilia Mossige Johansen ved Langenes skole.

Langenes skole har spilt en aktiv rolle i utviklingen av verktøyet som norske skoler nå kan benytte.

- Det er et verktøy som dette skolene trenger. Det viser hvordan alle involverte skal gå frem når mobbing avdekkes og hva som skal skje for å få tatt gode grep som ivaretar alle involverte. Det sier rektor Cecilia Mossige Johansen.

Et klart satsingsområde

- Vi har hatt et samarbeid gående med Mona Krahl Johansen om Okei helt siden tidlig i 2014, sier Mossige Johansen.

Hun forteller at helt siden hun tiltrådte som rektor ved Langenes skole høsten 2012, har det vært et klart satsingsområde å skape et godt miljø ved skolen, hvor barnet står i sentrum.

- Dette arbeidet var Langenes skole godt i gang med allerede før jeg tiltrådte som rektor.

Lagarbeid er et sentralt stikkord for å utvikle et godt psykososialt miljø på skolen, forebygge mobbing og ta gode grep hvis mobbing oppstår, sier hun.

Noe av det første som Mossige Johansen fikk i fanget da hun tiltrådte, var to alvorlige mobbesaker. Sakene ble omtalt i media, hvor både foreldrene til barna som ble mobbet, skolen, kommunens ledelse, fagpersoner, advokater og andre stod frem med sine synspunkter. Det hele toppet seg da skolen ble anmeldt til politiet, og Fylkesmannen undersøkte sakene.

Var i gang før mobbesakene ble kjent

- Samarbeidet med Minos var i gang før de to mobbesakene ble kjent i media, sier Mossige Johansen, som avviser at samarbeidet ble innledet som en skinnmanøver for å dekke over at skolen fikk to alvorlige mobbesaker, og ikke har et system for å gripe fatt i mobbingen og sikre at mobbingen opphører.

- Det vi har jobbet med helt siden vi ble klar over mobbesakene på skolen, er å få satt en stopper for mobbingen. Vi jobber ut ifra kommunens og skolens handlingsplan, som legger opp til en bred dialog med alle

Av Ivar Eidsaa

involverte. Når mobbing blir avdekket, gjelder det å gjennomføre gode undersøkelser for å få klarhet i alle forhold som omhandler saken, sier hun.

- Det at vi har vært med i et forprosjekt på å prøve ut systemet som Minos har utviklet, har skjedd parallelt, og verktøyet bidrar til at alle skoler kan få et virkemiddel for å avdekke, - Helt siden jeg tiltrådte som rektor ved Langenes skole høsten 2012, har gripe fatt i og få satt en det vært et klart satsingsområde å skape et godt miljø ved skolen, hvor stopper for mobbing, sier barnet står i sentrum, sier Cecilia Mossige Johansen. hun. av staben ved Langenes skole. Vi vet om andre barn som er blitt mobbet på andre skoler, Flere år med utvikling og senere fikk plass på Langenes skole. Fordi Mona Krahl Johansen forteller at det har tatt disse sakene vitnet om et godt miljø klassene, flere år å utvikle verktøyet.

- Vi har utviklet et komplett HMS-system og at barna det gjelder nå trives på skolen og gav gode tilbakemeldinger, tenkte vi at det til bruk i skolene, fremholder hun. var bra at ledelsen og lærerne var ganske så - Om det gjelder skolen, barnehagen, kompetente på området, for da kunne skolens helsestasjonen, kommunens fritidsklubb, ledelse og lærere være en ressurs for oss i vårt menigheten eller idrettslaget, så er barn og utviklingsarbeid, forteller Krahl Johansen. unge avhengig av at voksne kan mest mulig om hvordan man skal gå frem dersom man blir klar over at mobbing finner sted. Det er Er tilpasset behovene så viktig at de som har kontakt med barna - Derfor tok vi kontakt med rektor Cecilia våre i seks til åtte timer hver dag, har den Mossige Johansen allerede i 2014 for å høre kompetansen som skal til for at de kan ta om det var mulig å innlede et forprosjekt og gode grep når de ser at noen mobbes, holdes et samarbeid med skolen om Okei. Unutenfor, eller endrer adferd som kan være en derveis i hele prosessen med både fagmiljøer, indikasjon på at noe ikke fungerer som det forskere, skoler og også Langenes skole, har skal sier Krahl Johansen. vi tatt alle forslag om endringer med i versjonen slik den foreligger i dag. Den er tilpasset de ønsker og behov som partene har spilt inn.

Alle vet hva de skal gjøre Nå er snart det nye verktøyet på plass.

- Når noe skjer, er det viktig at rutinene er Det har kostet mye, både tid og ikke minst i på plass, at alle vet hva hver enkelt skal gjøre, penger. og sikrer at det som skal og må gjøres faktisk - Men det har vært verdt det. Nå har alle blir gjort, sier Krahl Johansen. gode krefter gått sammen for å utviklet Hvordan kan voksne oppdage og kartlegge et system som fremmer det psykososiale hvorvidt et barn blir mobbet, og hva skal miljøet for å forebygge mobbing, og ta fatt i de gjøre når dette bli fastslått? Hvordan mobbing hvis det først skjer, sier Mona Krahl gjennomføre en samtale med alle de som Johansen. er involvert og hvilke grep man skal ta for å sikre at mobbingen opphører er noen få eksempler på forhold som Okei gir konkret Viktig å ta tidlige grep fremgangsmåte på.

- Hvis det avdekkes at noen barn blir - Foranledningen til at vi snakket med mobbet, er det viktig å ta grep så tidlig som Søgne kommune var hvordan andre ble møtt mulig. Verktøyet gir oss fremgangsmåten på SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

3

hvordan vi skal gå frem og systemet har tatt høyde for alle aktuelle forhold, det være seg lovverk, kommunes egne handlingsplaner, faglige forhold og mye mer. Jo tidligere vi vet og kjenner til, jo enklere er det å håndtere, sier Mossige Johansen.

Okei sier også noe om hva som skal gjøres når en mobbesak oppstår, med samtaler med alle involverte elever, foreldre og foresatte, for å få en oversikt over hva dette handler om.

Verktøyet har tips til hvordan undersøkelsene skal finne sted. Deretter skal det gjennom-

føres tiltak i samarbeid med foreldre og foresatte.

Rektor, et par lærere og helsesøster har deltatt i forprosjektet med utprøving og opplæring. Det er blitt jobbet med konkrete caser som Minos hadde utarbeidet, for å se hvordan det fungerte.

Kurs for å øke kompetansen

- Det vi har prøvd ut, har fungert godt. Nå skal systemet implementeres i skolehverdagen. Lærerne og andre ansatte ved skolen

skal nå læres opp. Vi har parallelt gjennomført kurs for å øke kompetansen og dyktiggjøre lærere i å gjennomføre elevsamtaler og til å observere riktig, sier Mossige Johansen.

- Det hele gir oss større innblikk i hva som rører seg på skolen. Verktøyet vi har hatt under utprøving har en del som har fokus på mobbing og hvordan det skal håndteres, en del i forhold til psykisk helse og en del i forhold til omsorgssvikt. Jo større en skole er, jo bedre hjelp vil Okei gi, sier Cecilia Mossige Johansen.

- Prosessen har vært lang, men nødvendig - Det har vært en lang prosess å utvikle OKEI. For oss har det vært viktig å få knyttet til oss de rette folkene. Vi har samarbeidet tett med Ferd Sosiale Entreprenører som kommet med faglige innspill.

Vi har også samarbeidet nært med Universitetet i Agder, Innovasjon Norge, Nasjonalt forskningsfond og Agderforskning. Prosessen har vært lang og krevende, sier Mona Krahl Johansen Av Ivar Eidsaa

Etter hvert kunne Minos søke Innovasjon Norge om oppstartmidler. Minos hadde også to kommuner som firmaet ønsket å samarbeide med og som de ønsket å skulle benytte verktøyet Okei når det var ferdig.

- Rent faglig har vi kontaktet de nasjonale ressursene på fagfeltene og forskere, lest alle utredninger om temaet, samt Samhandlingsreformen. Vi har blant annet hatt samtalegrupper med lærere, skoleledelser, PP-Tjeneste, helsesøstre og kommuneleger.

For å sikre at verktøyet tilfredsstiller alle kvalitetskrav, har vi knyttet til oss en sertifisert kvalitetssikringsrevisor.

Systemet er omfattende

Dette har munnet ut i et komplett system som har tatt hensyn til aktuelle lover og regler som omhandler skolens ansvarsforhold, hvordan skolens ledelse og lærere skal rapportere, hvem man skal ta kontakt med, hva man skal gjøre for å stimulere til et godt psykososialt miljø og gripe fatt i mobbeproblemer dersom slike likevel skulle oppstå. Systemet er omfattende. Det starter med at det opprettes en ny sak når skolens ansatte oppdager at mobbing finner sted, eller at miljøet ikke er så godt som det burde være. Systemet kommuniserer sideveis i hele organisasjonen.

Full kontroll

- Hvis en sak er blitt opprettet og noe ikke har skjedd i løpet av 48 timer, varsles skoleledelsen om at det er nødvendig å ta grep med en gang, sier Krahl Johansen.

Oppvekstsjefen eller skolesjefen vil også

4

aktivt kunne - Når noe skjer, er det viktig at rutinene er på plass, at alle vet hva hver enkelt skal gjøre, logge seg inn i og sikrer at det som skal og må gjøres faktisk blir gjort, sier Mona Krahl Johansen.

Okei for å sjekke om en melding er fulgt opp og det er fattet enkeltvedtak. Også den som har meldt en sak får beskjed dersom det ikke er blitt tatt grep innen rimelig tid.

Dermed blir ikke en sak borte, den forsvinner ikke i systemet, og ettersom mange blir involvert, er det også mulig å kunne satse bredt på å ta tak i situasjonen som har ført til at noen har meldt inn en bekymring. Et viktig krav i alle saker som defineres som mobbing er at det SKAL fattes et enkeltvedtak med tiltak. Systemet skal lagres i henhold til skolens regelverk. er bygd opp slik at det ikke er mulig å hoppe Det skal fattes løpende vedtak, og alt skal over noen punkter. Det skal lages referat dokumenteres. fra alle samtaler som gjennomføres og disse

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

MED HØY TRIVSELSFAKTOR Det var ikke noe å si på innsatsen da elevene ved Langenes skole skulle gjennomføre en kanonballturnering.

-

Av Ivar Eidsaa

Det er viktig å ha en høy trivselsfaktor, og slike turneringer som vi har flere av gjennom hele skoleåret skal bidra til det, sier Helge Eiken, avdelingsleder for 1.-4. trinn på Langene skole.

I skolefriminuttet møttes to lag til dyst, et lag fra 4. trinn med noen flere spillere på banen, enn laget fra 7. trinn.

Spillerne gav alt, og elevene på sidelinjen gjorde sitt beste for å heie frem «sine» lag. Lydnivået var til tider øredøvende, for å si det med et understatement!

- I dag har elevene i de tre klassene på 4. trinn valgt å stille et felles lag, så kjører vi vanlig en turnering.

Alle elevene får spille fire kamper hver, i to grupper, med semifinale og finale til slutt. Hensikten er å skape et godt miljø og god trivsel.

Som du kan høre er det ingenting i veien med engasjementet, ler Helge Eiken.

- Turneringene er et fint virkem- Helge Eiken gir de siste instruksjoner før turneringen starter. iddel for å bidra til god trivsel.

Elevene blir kjente med hverandre på en an- Dette var vår første kamp, og vi vant, nen måte enn bare ute i skolegården. Dette er gliser Jan Fredrik Kristiansen. Han går på 7. noe vi har holdt på med i årevis, sier Eiken. trinn sammen med Kevin Jacobsen.

- Dette er bare så gøy, kan Kevin Jacobsen - Målet er å gå helt til topps, sier han forsikre. videre.

Trives med å spille kanonball: Jan Fredrik Kristiansen, Jan Erik Kristiansen og Kevin Jacobsen.

- Det er alltid 7. klasse som vinner, sier Jan Erik Kristiansen. – Men det er moro å være med like vel, sier Jan Erik som selv går på 4. trinn.

Full trøkk da 4. og 7. trinn møttes i kanonballturneringen.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

5

Ville blomster i Søgne IX Vi fortsetter serien om de ville plantene i Søgne.

Av Jostein Andreassen

O

m barken fra en busk som blir et bra avføringsmiddel, om basten fra et tre som blir et fenomenalt tau og om en plante som er god mot nervøse lidelser.

Blodstorkenebb: Litt uvanlig hos oss, dessverre, for denne planten har nydelige rødfiolette blomster og er en av de vakreste i norsk flora. Vanligere langs kysten av AustAgder, der det kan lyse fra store felt av den.

Skogstorenebb: Vokser sparsomt i skog og skogkanter med god mold, oftest litt inn fra kysten.

Stankstorkenebb: Vanlig i kratt i skogkanten. Det fortelles om den store svenske botanikeren Carl von Linné at da han så denne planten første gang, skjønte han med en gang at den hørte til slekten Geranium. Men hva skulle han kalle arten? Den luktet vondt, omtrent som Robert, drengen hans, en sengevæter. Det skal være grunnen til at Robert ble kalt opp: Planten fikk det latinske navnet Geranium robertianum. Stakkars dreng! På norsk kalles den foruten stankstorkenebb også for urakatt, dvs. planten som vokser i ur og lukter som en katt, det vil si katteurin.

Blankstorkenebb: Funnet på Indre Trysnes 1978. Høllebrygga 2015.

Lodnestorkenebb og småstorkenebb: Trolig ballastplanter. I gamle plener ved sjøen, for eksempel på Selskjær.

Tranehals: Vokste bare nær Tangveien på Tangvall/Kleppland som åkerugras i 1960-årene. Har nå spredt seg noen få hundre meter i samme område og blitt mer vanlig.

Dverglin: Funnet en eneste gang, av botanikeren Wittrock på Torve i 1860.

Heiblåfjær: Nokså vanlig mellom lyng og på myr.

Strandvortemelk: Stor plante som sprer seg i fjæra. Har store blomster og hvit melkesaft Åkervortemelk: Stort og mektig ugras i åker.

Byvortemelk: Typisk liten og uanselig ballastplante som vokser i hager i Høllegada, Hellesund, Stølen og på Selskjær. (Mer om ballastplanter i Søgne historielags årsskrift 2015.)

Vasshår: I ferskvann og brakkvann. En stor bestand fins i en liten dam på Riveneset.

Kristtorn: Busk eller tre med hvite blomster og røde, vakre bær. Egne hann- og hunntrær, der selvsagt bare sistnevnte bringer fram frukt. Fra gammelt av var det sånn at det er grunneieren som egentlig eier treet, så

6

Dette er ”Repstad-manilla”, et meget sterkt og mykt tau, laget av bast fra lind. Slikt tau er sikkert brukt i årtusener til tallrike formål her langs kysten, like til 1950-tallet. I Søgne produserte folk på Repstad et slikt lindebast-tau i så stor målestokk at de kunne omsette det kommersielt, derav kallenavnet ”Repstad-manilla”.

du burde spørre om lov før du kutter greiner med bær for å pynte til jul. Kalles også beinved. Veden er hard, fordi treet vokser seint.

I Amfenesheia, rett utenfor industriområdet Høllen Vest, står et kristtorntre i en trang dal som inntil for få år siden var hele 11 meter og ett av landets høyeste. Nå har snøen brukket ned en del, så dette treet er på vei ut, dessverre.

Lønn: Vanlig tre med store blader som trives best i varme skogslier.

Trollhegg: Vanlig busk i skogen. Guttene i tidligere tider flettet av barken og solgte den til apotekene der den ble malt opp og forhandlet som avføringsmiddel.

Lind: Dette vakre treet trives best i varme og steinete skogslier med god jord. Veden er fin til treskjæring. Stammen ble ”kylla”, det vil si den ble kuttet rett av. Greinene som siden vokste opp, ble saget av ved St. Hanstider. Deretter ble barken dratt av og lagt i vann en måneds tid. Da kunne barken og basten innenfor skilles. Sistnevnte ble flettet til et aldeles utmerket tau. På Repstad her i Søgne var dette så vanlig at tauet ble solgt videre under navnet ”Repstad-manilla”. (Vanlig manilla-tau eller -hamp ble flettet av fiber fra en plante i bananfamilien, det stammer fra Østen. Manila er hovedstaden på øygruppa Filippinene.)

Moskuskattost: Vakker, forvillet plante, fins gjerne i veikanter.

Timerose og linderose: Meget sjeldne planter som opptrer sporadisk i roeåkre og potetåkre.

I Torleiv Repstads åker på Repstad 1967 og -82. Linderose på Tjomsemonen 1978.

Fagerperikum: Perikum kommer fra ”hyp

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

erikon”. Det er gresk og betyr: ”Den som vokser mellom lyng”.

Vakker, men litt sjelden på tørre bakker.

Bergperikum og firkantperikum: Nokså vanlig på tørre steder.

Prikkperikum: Nokså vanlig, den også. Voksested som de forrige. Kalles også johannesurt. Ble i tidligere tider brukt som medisin mot nervøse lidelser. Den berømte legen Paracelsus på 1400-tallet skrev: ”Enhver lege bør vite at Vår Herre har lagt en stor hemmelighet i denne urten, for å beseire de ånder og fantasier som driver mennesker til randen av fortvilelse.”

Stemorsblomst (natt og dag): Meget vanlig.

Om en innhøstet kornåker ikke blir omgjort til eng eller pløyd opp året etter, kan den bli helt blå av denne skjønnheten. Den kalles natt og dag fordi den er/kan være mørk oppe og lys nede. Det store kronbladet kalles stemora. De to på sidene er barna hennes. De to kronbladene bakerst får ikke sitte ved bordet der grøten med smørklatten er (det gulaktige sentrum av blomsten), derfor kalles de stebarna og derfor altså navnet stemorsblomst. Åkerstemorsblomst: Vanlig i åker. En mer høyreist, men likevel en forminsket utgave av stemorsblomst.

Myrfiol og skogfiol: Vanlige i henholdsvis myr og skog.

Kattehale: Nydelig plante med rødfiolette blomster, vokser i vannkanter og på våtmark.

Retting fra min artikkel i nr. 10, 2015, om barlind: Her hadde det sneket seg inn en feil.

Det skulle være slik: ”Hester og rådyr tåler svært lite av baret før de må late livet. Bæret er imidlertid søtt og godt, det kan brukes til marmelade, MEN DA MÅ DET GIFTIGE FRØET PRESSES UT FØRST.” Av en eller annen grunn var ordet ”baret” (greinene med bar) blitt til ”bæret” i artikkelen, og da ble det jo helt galt. Baret er giftig, bæret er ikke, om det giftige frøet presses ut.

Fritidsnytt Årsmøte i Fritidsnytt

avholdes Onsdag 16. mars 2016 kl. 19.00 Helsehuset på Tangvall 3. etasje

SØGNE TANNGAARD AS Rådhusveien 37, 4640 Søgne Ring for timebestilling

Telefon 38 05 06 68

Vi er stolte over å kunne levere alle kommende utgaver av FritidsNytt.

Tannlege Torstein Ribe Tannlege Ingrid Straumsnes Merde Tannlege Eirik Mørch Aaen

Vi ønsker gamle og nye pasienter velkommen!

DESIGN • TRYKK • DIGITALPRINT • STORFORMAT SYNKRON MEDIA AS Avd. Bjorvand & Skarpodde Telefon 38 12 94 94 www.synkronmedia.no

· · · · · · · ·

Kontorrekvisita fra butikk Læremidler fra nettbutikk Trykkeritjenester til alle behov Pakking og montering Emballasje i tre Opplagsutstyr for båter opp til 45 fot Ved i små og store sekker Merkestikker til bygg og anlegg

Finn oss på www.songvaar.no / Telefon: 380 51 430

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

7

Søgne FK – en stor klubb med ambisjoner Mer enn 650 spillere fordelt på 47 lag og med cirka 140 ledere og trenere er status når Søgne Fotballklubb om få uker innleder en ny sesong.

Ambisjonene er klare. Målet i år er at A-laget blir med i den nye 3. divisjonen, og at satsingen på jentefotballen trappes ytterligere opp.

BAKKE polering

Av Ivar Eidsaa

D

et ser bra ut, smiler daglig leder Reidar Ruden.

Han leder en klubb som på få år har tatt solide steg. Stadig flere barn og unge i Søgne ønsker å spille fotball. Med mer enn 650 spillere fordelt på 47 lag leder Ruden en av Sørlandets største fotballklubber. Her i regionen er det kun Randesund IL og Våg Fotball som kan skilte med flere spillere. Det sier litt om hvor stor Søgne FK er blitt, at klubben som er hjemmehørende i en kommune med 11.000 innbyggere, konkurrerer med Våg om å være neststørst. Et imponerende tall tatt i betraktning av at Våg er hjemmehørende i en bydel med 24.000 innbyggere, mer enn dobbelt så mange som i Søgne.

Har vokst mye

Telefon 381 69 010 / 907 36 699 - Søgne www.tryror.no

- ren bil til hyggelig pris!

Vask, polering, lakkrens og innvendig vask/rens av bil og båt Kontakt Erlend Bakke, Linnegrøvan 19 Telefon 99021705

Man - fre: 08.30 - 18.00 Lør: 09.00 - 15.00 TLF: 380 51 840

KUNNGJØRINGER & DIVERSE FEMTEN POSTER PÅ VEDDERHEIA - I dag har klubben 15 ansatte totalt, i større eller mindre stillingsbrøker.

Med flere midler tilgjengelig, har vi kunnet satse på å bygge klubb, sier Jarle Olafsen og Reidar Ruden.

Søgne FK har forvaltet sitt pund på en god måte. Selv da klubben hadde begrensede midler valgte klubben for flere år side å satse. Et kvantesprang ble tatt da klubben i 1992 kunne innvie det nye klubbhuset på Søgne stadion. Den gangen hadde klubben en omsetning på 500.000 kroner. Likevel hadde klubben midler å satse og det ble bygget to kunstgressbaner. Dermed hadde klubben baner nok å tilby et stadig økende antall barn og unge som ønsket å spille fotball.

Reidar Ruden tiltrådte som daglig leder i klubben for åtte år siden i en 50 prosents stilling. Den gangen hadde klubben en omsetning på 600.000 kroner. Nå har omsetningen passert 4,2 millioner kroner.

Ruden jobber fulltid. Det samme gjør også sportslig leder Jarle Olafsen.

- I dag har klubben 15 ansatte totalt, i større eller mindre stillingsbrøker. Med flere midler tilgjengelig, har vi kunnet satse på å bygge klubb, sier Reidar Ruden.

Største sponsoravtale noengang

Eget fotballakademi, egen skolefritidsordning, flere turneringer og en egen fotballskole i samarbeid med Tine sommerstid, er noe av det som er kommet til.

Alt er blitt større, også satsingen mot sponsorer. Den dagen Fritidsnytt er på besøk, sitter smilet løst. Optimismen råder. Noen dager forut hadde Søgne FK inngått den største sponsorkontrakten som klubben noensinne har inngått, en utstyrsavtale med Makron, som ifølge Ruden genererer flere millioner kroner til klubben i løpet av de fem årene som avtalen løper.

Avtalen innebærer at alle medlemmer får en gratis utstyrspakke, og at klubbens medlemmer også kan handle utstyr utover denne pakken til rabatterte priser.

8

Nå også med butikk

Åpent: 08.00 - 15.30 TLF: 380 53 940 LEGEVAKT: 380 53 970

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Årets sesong blir viktig. Norges Fotballforbund har tatt til orde for å innføre et helt nytt seriesystem fra og med neste sesong. Ved å spisse seriesystemet og redusere antall avdelinger i 3. divisjon til fire, er målet at standarden på fotballen som spilles, ikke bare i toppen, men også nedover i divisjonssystemene, kan bli bedre.

Mål å bli blant de beste

- I fjor endte Søgne FK på øvre halvdel av tabellen i 4. divisjon.

Blir vi nummer tre-fire eller bedre, blir vi med i den nye 3. divisjonen, forutsatt at det nye seriesystemet blir vedtatt på vårens fotballting, sier Reidar Ruden.

Søgne FK er kommet i en tøff divisjon bestående av Arendal 2, Donn 2, Farsund, Flekkefjord, Froland, Gimletroll, Giv Akt, Hægebostad, Lyngdal, Torridal, Trauma, Vindbjart 2 og Våg. Ruden mener Lyngdal som rykket ned i fjor, Flekkefjord og kanskje også Gimletroll, blir de tøffeste utfordrerne i år.

- Gleder meg skikkelig

- Det blir en artig sesong. Jeg gleder meg skikkelig. Vi har siden i fjor fått nytt dekke på kunstgressbanen. Kommunen har gjort en fantastisk jobb og brøytet banen slik at vi har hatt optimale treningsforhold i hele vinter. Vi har fått ny utstyrsavtale, vi har fått flere nye spillere og vi jobber mye med å få enda flere jenter til å bli med, sier sportslig leder Jarle Olafsen.

- Vi søker enda flere jenter. Vi har satset veldig sterkt på jentefotballen og har nå snart lag i alle alder. I disse dager starter vi opp et rent jentelag for jenter i alderen 11 og 12 år, født i 2004 og 2005, og til disse trenger vi flere spillere. Vil noen flere bli med, er de hjertelig velkommen, sier Jarle Olafsen.

Hvis snøen uteblir så er postjakta et godt alternativ. Fire gode kart. Sentrale områder. Bruksanvisning i pakken.

Familievennlig terreng. I tillegg til Tunballen og Vedderheia er det tjue poster på Berge og femten poster på Rosseland.

Bensinstasjonen på Lunde, på Tangvall og på Nodeland har tur-orienteringspakken.

God tur.

Søgne og Songdalen Orienteringsklubb www.ssok.no

DATAKURS FOR NYBEGYNNERE VÅREN 2016 Torsdager kl.13-15 tidsrom: 10.mars -19.mai blir det datakurs for nybegynnere i bruk av PC, Nettbrett og Mobil i regi av Søgne Frivilligsentral på Søgne Omsorgssenter.

VENNEFORENINGEN FOR SØGNE GAMLE PRESTEGÅRD Innkalling til årsmøte 2016 i stallen på prestegården.

Onsdag 13. april kl. 1800 Dagsorden 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av dirigent 3. Valg av referent 4. Godkjenning av årsrapport 5. Godkjenning av regnskap 6. Behandling av evnt. innkomne forslag 7. Valg

Forslag til årsmøtet må være styret i hende innen 13. mars.

Styrets adresse: atljfosse@gmail.com

Vell møtt.

Hilsen styret

Kursleder Edith Leland Tema: Koble/bytte nettverk, mail, redigering av dokument, internett, apper, nettbank og noe fordypning. Enkel servering. Åpent for alle!

SONGDALEN PENSJONISTFORENING

Plan og fullstendig møteplan og kurssted får du ved påmelding innen 7.mars 2016

Alle hjertelig velkommen!

Møte tirsdag 29. mars kl 1600 i Bestestua på Nodeland. Tema er flyktninger i Songdalen. Jan Kåre Haugland orienterer. Ord for dagen, musikk, allsang, god mat og utlodning.

Ring eller send SMS/mail til: post@sogne.frivilligsentral.no Mobil: 482 95 812 Hilsen Søgne Frivilligsentral, Anita Andreassen

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

9

ET UNGT OG SPENNENDE LAG

Din lokale maskinentreprenør Maskiner fra 2 - 25 tonn

- Søgne FK har i en årrekke vært dominerende på Sørlandet i aldersbestemte klasser og markert seg med kretsmesterskap i flere årsklasser, og gjort det sterkt i nasjonale og internasjonale turneringer. Det er sterkt av en liten bygd med 11.000 innbyggere. Nå er vi i ferd med å bygge et nytt A-lag, så årets sesong blir spennende.

Det sier Svein Enersen, Søgne FKs nye A-lagstrener.

Graving av vann og kloakk Graving av kabelgrøfter Tomtearbeid, garasje og tilbygg o.l.

Nedgraving av tette kloakk- og vanntanker for hytter Drenering av grunnmurer Meisling betong/ fjell Industrirelatert arbeid Transport av masser

Av Ivar Eidsaa

S

tor dominans i aldersbestemte klasser til tross, så har ikke Søgne FKs A-lag klart å etablere seg i 3. divisjon på samme måte som både Fløy og Vindbjart har gjort det, til tross for at Vennesla med sine 14.000 innbyggere kun har et par-tre tusen innbyggere mer enn Søgnes 11.000.

- Det har ikke vært kultur for å kunne ta steget videre. Søgne FK har hatt flere gode spillere, men det er få som har valgt å fortsette på seniornivå. Det har vært en tendens til at når man blir en 16-17 år, er det flere som har valgt å slutte med fotballen. Det har blant annet hatt sammenheng med at det har vært et dårlig juniortilbud, spesielt de seneste årene, fremholder Enersen.

Birkedalsveien 80, 4640 Søgne Tlf. 3805 3907 E-post:side post@pertry.no Sjøfrakt Sør SG 11_Stående 22.08.11 13.41 www.pertry.no Side 1

33074 GEVIR

Målrettet treningskultur

- Hvis en 16-17 år gammel spiller da ikke har vært god nok til å etablere seg på seniornivå, eller at de beste har valgt å gå til Start, så har mange trappet ned. Målet i år har vært å etablere en satsing rundt A-laget preget av en annen og mer målrettet treningskultur, hvor spillerne får trent godt og målrettet.

Det har også vært viktig å satse godt med å etablere et juniorlag. Da vil unge spillere få et godt trenings- og kamptilbud i egen klubb, og overgangen til seniornivå vil da bli lettere.

Da kan vi beholde spillerne og talentene lenger, legger han til.

Det er også flere som når de er ferdig med ungdomsskolen velger å prioritere utdannelse og kanskje ha en ekstrajobb eller to i tillegg for å finansiere utdannelsen.

Mange talenter

Registrert revisor Hans Olav Homme ● ● ●

Revisjon Rådgivning skatt/avgift Firmaetablering / Omorganisering

Tlf: 38 12 38 66 / 913 59 069 • E-post: hansolav@revisjonsor.no www.revisjonsor.no

10

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Bestill katalog på www.konsmohus.no Tlf.: 38 00 65 20 Vi ønsker dere en riktig god jul

- Det er forståelig. Men det er fullt ut mulig å kombinere både utdannelse, en ekstrajobb og det å satse på fotballen. Det handler både om å planlegge godt og å prioritere tid til det. Mitt mål er å skape en treningskultur hvor flest mulig er på trening og får et godt tilbud hvor vi bygger relasjoner.

Det er slik vi blir bedre, sier Enersen.

Han sier selv han trener en gjeng som besitter mye talent.

- Årets lag er ungt. Vi har ni juniorspillere i A-stallen. Den eldste er 26 år. Vi har et spennende lag. Får vi trent godt frem mot

opp igjen i år.

- Vi skal spille en morsom og attraktiv fotball. Det kan bli gøy å se Søgne i år, sier Enersen, og han sier videre at flere av spillerne holder et høyt nivå.

sesongstarten i april, kan det bli gode resultater, sier Enersen.

A-laget består i år av 21 spillere. Hele 19 spillere er med på det beste juniorlaget, mens en 25 spillere trener med andrelaget.

- Tallene viser at det er mange som synes det er moro å spille fotball. Tallene er også et godt bevis på at mange er med. Søgne FK er en av Sørlandets største klubber, med over 800 medlemmer totalt.

Mål: Blant de tre-fire beste

Spiller i 3. divisjon neste sesong

Målet i år er å etablere en treningskultur og legge til rette for en god utvikling for flest mulig.

- Hvis dette laget finner frem det som skal til preget av en vinnerkultur og en vinnermentalitet, så bør vi ha som mål å bli blant de tre-fire beste lagene. Laget er ungt, og vi er avhengige av at spillerne blomstrer, sier han.

I en av treningskampene møtte Søgne Froland, et nyopprykket lag fra 5. divisjon.

Til tross for at Søgne dominerte banespillet og hadde de fleste sjansene, tapte blåtrøyene fra Søgne 1-2.

- Kampen gav god læring. Spillerne fikk lære hvordan de må spillerne når vi møter et fysisk sterkt og robust lag, samt hvor viktig det er å være kald i avgjørende situasjoner. Vi lærte også betydningen av å ha et godt defensivt fokus, og å omsette sjansene i tellende resultater, fremholder Søgnes trener.

4-3-3

Enersen legger opp til at laget skal spille i en 4-3-3-formasjon, hvor laget skal presse motstanderen høyt med stor aggressivitet og løpsstyrke. Mye av spillet vil bli bygget opp på kantene.

- Vi skal være gjennombruddshissige, men også tørre å holde ballen i laget og ikke spille ballen bort fordi spillerne ikke ser en annen løsning, forklarer han.

Han mener Flekkefjord sammen med Lyngdal nok er de største favorittene. Flekkefjord kom på andreplass, foran Søgne i fjor, satser godt og har etablert en veldig god treningskultur både på junior- og seniornivå.

Lyngdal rykket ned fra 3. divisjon i fjor og vil

Det gjelder blant annet Jesper Andersen, en 17 år gammel keeper, samt Ditlev Ueland som kom fra Donn. Også Kevin Vigebo ser ut til å gå mot en god sesong.

- Spiller Søgne FK i den nye 3. divisjonen i 2017?

- Ut i fra størrelsen på klubben, talentene som er i klubben og potensialet som er i Søgne, burde Søgne FK ha spilt i 2. divisjon og være godt etablert på dette nivået. Det er ingen grunn til at ikke Søgne kan være på samme nivå som Vindbjart og Fløy. Verken Vindbjart og Fløy er i nærheten av Søgne FK i aldersbestemte klasser. Det gjelder å knekke koden og etablere en struktur som gjør en slik satsing mulig, sier Svein Enersen.

Fakta om Svein Enersen

Som trener kan Svein Enersen skilte med en rutine og erfaring som er få andre klubber på dette nivået forunt. Enersen ble født i 1968, og trådte sine barnesko på Jæren. Han ble tidlig bitt av fotballbasillen, og kan se tilbake på en lang karriere. Han spilte for Viking FK i norsk toppdivisjon i 1985 og 1986, og har representert Norge både på U-17, U-20 og U-21-nivå. Senere spilte han for FK Vidar, Stord IL, Nærbø IL, Moss FK og Bryne FK, og han returnerte til toppdivisjonen igjen i 1994 for Kongsvinger. Etter sitt andre opphold i Bryne, gikk turen videre til Start i 1996.

Etter endt karriere begynte han som sportsjournalist i Fædrelandsvennen, før han ble sjefsredaktør i Lindesnes Avis, og i 2013 tiltrådte han som kommunikasjonsrådgiver i Agder politidistrikt i desember 2013.

Han har i flere sesonger vært trener for aldersbestemte lag i Søgne FK, begynte som spillerutvikler i samme klubb i fjor, og ble foran årets sesong presentert som Søgne FKs nye hovedtrener for A-laget.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

11

Glade for støtte

ALTETENDE FOTOENTUSIAST

– Det er bedre å bygge unge enn å reparere voksne.

Tekst og foto av Anne Gunn Pedersen

D

et sa president i Søgne Lions Jan Fredrik Knutsen etter at han hadde avslørt hvem som denne gang var vinnere i det han kalte ”det store lotteriet”.

Lag og foreninger ble i desember 2015 oppfordret til å sende en begrunnet søknad om støtte til sitt arbeid, og 11.februar var fornøyde representanter fra seks foreninger til stede for å presentere sin forening.

Hver krone går ut igjen

Knutsen fortalte at Lions Fornøyde representanter fra de heldige lag og foreninger som ha mottatt støtte fra Lions club Søgne. Fra venstre Jan Thommassen i 2015 bestemte seg for å Søgne Ungdomslag, Helene Tånevik Søgne Vestbygd vel, Geir Arnt Harbak Søgne Sjøspeidergruppe, Ole Petter Sløgedal Effekt støtte foreninger som driver Ungdomsforening Søgne, President i Lions club Søgne Jan Fredrik Knutsen, Helge Yvoll Søgne Trialklubb og Jan Tore Kjær fra Søgne skolekorps. arbeid rettet mot barn og ungdom. Av søknadene – Kjøkkenutstyr, gratis mattilbud på som kom inn falt sju av dem inn under disse bratt læringskurve. møtene, steketakke og mikrobølgeovn, svarte kriteriene, og beløpene som ble gitt var fra – Noe innslag av grått hår har vi, men det Ole Petter Sløgedal fra Effekt. kroner 5000 til 15 000. Han minnet om er få. Ungene er med helt fra fem års alder, Geir Arnt Harbak fortalte om SjøspeiLions motto ”Det er bedre å bygge unge enn og de under 16 år må ha med foreldre. Det dernes prosjekt med ny sjøbu på Torve ved å reparere voksne”. betyr et godt miljø, og at de små får hjelp av Agderstrand, og Helge Yvoll om behov for – Og så har vi invitert pressen, for vi må jo voksne, sa han før og viste en brosjyre med nytt utstyr i Trialkubben, som sykler, hjelmer fortelle hvem som får penger av oss! invitasjon til orientering om trafikksikkerhet. og hansker, samt oppussing av klubbhuset på De rundt 30 medlemmene som var til Jan Thomassen fra Søgne Ungdomslag Høllen vest. stede på Lions faste møtested på Åros rettet en stor takk for støtten fra Lions, og strandbar skulle etter tildelingen kose seg understreket hvor viktig det er at frivillig med torskemiddag, som de betaler selv gjenarbeid blir verdsatt. Selv har han lang erfarViktig å bli verdsatt nom kontingenten på 3000 i året. Det betyr ing med ungdomsarbeid og vet mye om hva De seks representantene fikk alle ordet for at hver eneste innsamlet krone går ut igjen til å si litt om sin virksomhet og hva pengene frivillighet betyr i lag og foreninger. veldedige formål. skulle brukes til og takket hjertelig for støtten. Ønsker nye medlemmer Helene Tånevik fra Søgne vestbygd vel Sjøbu, mattilbud og sykler – Hvorfor er du med i Lions var fortalte om ballbinge, oppbygging av samspørsmålet vi stilte til Anton Amundsen i Før møtet fikk Fritidsnytt en prat med Ole lingsplassen rundt denne, og onsdagstreff for pausen. Han har vært med siden 1995.

Petter Sløgedal, Helge Yvoll og Geir Arnt barn.

– Jeg synes det er givende å kunne yte noe Harbak fra henholdsvis Effekt UngdomsJan Tore Kjær fra Søgne skolekorps innlefor veldedighet, og vi er en flott gjeng, det er forening, Søgne Trialklubb og Søgne Sjøspeiikke noe stort offer, sa han og nevnte aktividergruppe. De uttrykte at mye midler er nød- det med å si at ”nå blir det 17.mai i år også”, før han skisserte at det er dyrt å drive korps: teter som innhenting av juletrær på nyåret, og vendig til klubbarbeidet, men var glade for – En uniform fra topp til tå kommer på den årlige tulipanaksjonen som noen av de støtten de får, både fra Lions club og andre.

5-6000, en saksofon koster rundt 20 000, faste gjøremålene.

– Søgne kommune gjør også en god jobb og noter 4-5000 i løpet av et år. Vi har også – Vi tar mer enn gjerne imot nye medlemved å informere om mulighetene som fins og dannet et juniorkorps for å beholde flere unge mer, gjerne noen yngre, det må du få med. hvor det kan søkes om støtte, sa Helge Yvoll, Det er bare å ta kontakt, sa Amundsen, før og nevnte foruten Lions, Søgne og Greipstad i en aldersgruppe da mange slutter, sa han.

Helge Yvoll Søgne fra Søgne Trialklubb han gikk inn igjen til resten av guttegjengen.

Sparebank og Sparebank1 også som viktige understreket viktigheten av mestring framfor støttespillere. fart, og at trial er en morsom aktivitet med – Hva skal pengestøtten fra Lions brukes til?

12

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Han startet Fokus fotoklubb i Songdalen i 2001 og er nybakt pensjonist.

Nå håper fotoentusiast Bjørn Ole Nyborg på mer tid til hobbyen.

Av Anne Gunn Pedersen

D

a Bjørn Ole Nyborg ønsket å starte fotoklubb for 15 år siden, fikk han med seg en fotointeressert nabo og hengte opp plakater på synlige steder i Songdalen og Søgne. På det første møtet var de fire, men siden den gang har medlemstallet i Fokus fotoklubb økt til rundt 50 entusiaster som elsker å betrakte omgivelsene gjennom en kameralinse. Aldersfordelingen spenner fra ungdom til godt voksne, og nivået veksler fra nybegynnere til erfarne fotografer.

Flere tilbud i klubben

– Hvordan er du fornøyd med utviklingen i klubben du startet?

– Egentlig godt fornøyd, men vi kom til et punkt da vi måtte ta noen valg, forteller Bjørn, som var klubbleder i seks år, før han overlot roret til nye krefter. Han er fortsatt i styret, men selv ønsker han å jobbe mer målrettet mot konkurranser.

– Interessen blant medlemmene vokste i forskjellige retninger, og jeg fikk med noen av dem på å starte en såkalt ”Internasjonal gruppe”. Vi møtes en gang i måneden, gjerne i tillegg til de ordinære møtene i klubben,

forteller han og legger til at fra 2016 er enda en gruppe dannet.

Den er for de som er spesielt interessert i studiofotografering og etterbehandling i Lightroom og Photoshop.

– Det er viktig å ha forskjellige tilbud, slik at medlemmene ikke går lei, mener han og skryter samtidig av Songdalen kommune.

– All ære for at vi får oss låne lokalene på Birkelid, de er perfekte for vårt formål og blir mye benyttet.

Lær av de gamle

– Hva vil du definere som et godt bilde?

– Det er et bilde man vender tilbake til,

Bjørn Ole Nyborg trives godt på kontoret omgitt av pc, kataloger. Speilrefleksen er en viktig følgesvenn når gode motiver skal jaktes på.

som man ikke blir ferdig med, svarer Bjørn og forteller at han liker å observere folk på utstillinger, når de går fra bilde til bilde, og så tilbake til et av dem for å studere det nærmere.

Selv kan han gjerne kan studere de gamle mesterne, som for eksempel Ansel Adams, og hans fantastiske nyanser.

– Mange vil ha sort-hvitt i dag, men å få lys og skygge på rett sted, og vente på det rette øyeblikket for å få lyset til å stemme, det var de flinkere til før, og Adams er den store mesteren på dette feltet. Folk er mer hastige i dag, sier Bjørn.

– Hva liker du best å fotografere?

– Jeg er altetende. Macro, akt-fotografering og selvfølgelig landskap, Lindesnes svarer han.

Bildet er tatt For ikke lenge siden ble det under en planen tur til Lindesnes en etterlagt kveldstur sent sist høst. middagsstund for å fotografere Stedet bildet i havgapet. Lyset var flott, og er tatt fra gjør bildene planlagt. Bjørn underbildet annerledes enn det streker at det ofte handler om å folk er vant være på rett sted til rett tid. Og til. I tillegg dessuten tåle å bli våt og kald. var lyset denne kvelden – Det koster å få de beste fantastisk for bildene, de kommer ikke fotografering.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

13

rekende av seg selv, konstaterer han, og har noen tanker om fotografiet i vår digitale tidsalder: – Vi som begynte med analog fotografering tenker mer før vi trykker på utløseren.

Det prøver vi å lære folk i Fokus, å tenke på hva man fotograferer og hvorfor.

For Bjørn er noen bilder ekstra godt planlagt, som når han fotograferer portrett og akt.

– Hvis jeg skal jobbe med en modell, krever det forberedelse, og at jeg tenker gjennom hva jeg er ute etter, sier han. Akt-fotografering handler mye om hvordan former og lys kan spille sammen.

– Menneskekroppen er et kunstverk i seg selv, sier Bjørn Ole Nyborg, som har høstet flest premier for denne type bilder i konkurranser. Han understreker at det ikke nødvendigvis er unge modeller som egner seg, heller vanlige hverdagsmennesker.

Heder og ære

Bjørn Nyborg har fått god uttelling i konkurranser, og gjennom årene har han så langt oppnådd fire gullmedaljer og en bronsemedalje internasjonalt og kan smykke seg med tittelen EFIAP-S. – Fédération Internationale de i'Art Photographique, forkortet FIAP, er en verdensomspennende organisasjon for fremme av fotografi som kunst. Ut fra oppnådde resultater i internasjonale konkurranser kan man få tildelt hederstegn og titler, forklarer Bjørn.

Slike bekreftelser er gode å ta med seg, selv om det ikke alltid er lett å vite hva som slår an hos juryen, som kan ha forskjellig smak og preferanser.

Sin første konkurranse vant han for øvrig i Turistforeningen med et bilde som ble til mens han var på kjøretur. Vinnerbildet ble knipset fra bilen, med nedrullet vindu.

– Det skulle de visst i Turistforeningen, ler han, for selv om han er glad i å være ute, regner han seg ikke for et utpreget naturmenneske.

Kommer du inn i stavkirken på øya Grip utenfor Kristiansund eller i Hamre kirke på Osterøy nord for Bergen, vil du se noe merkelig: Der er bibelvers på de store firkantede bjelkene (stokkene) som går på tvers av kirkerommet, rett over hodet ditt. I det kapellet som var i Olavsundet, var det omtrent tilsvarende.

Sikring og tips

Bjørn Ole Nyborg er opptatt av å sikre fotografiene for uhell og diskhavari, men også generelt for ettertiden.

– Bilder folk tar er dokumentasjon på tida vi lever i, mange sitter med ei gullgruve på mobilen, uten å tenke på det, sier han og minner om at det øyeblikket bildet blir tatt aldri kommer tilbake. Derfor er det viktig å arkivere på en god måte. Selv har han diverse backup og har kjøpt diskplass eksternt. Harddisken tok kvelden en gang, med det sørgelige resultat at han mistet så godt som alle bildene, og da tar man sine forholdsregler.

– Hva er ditt råd til de som vil bli bedre fotografer?

– Et bra motiv, godt lys og god komposisjon. Mange vil ha med for mye, men det kan lett bli uinteressant for andre, svarer Bjørn.

For han gir hobbyen mye glede, og han mener det er en fin måte å få brukt kreativiteten på.

I Fokus fotoklubb ønskes nye medlemmer velkommen, og da spesielt ungdommer. De

I er kreative og ser nye muligheter og kan inspirere oss eldre, avslutter Bjørn Ole Nyborg, som nå jakter på motiver til jubileumsutstillingen senere i år.

Du kan se flere av Bjørn Ole Nyborgs bilder på vår facebookside.

Bjørn Ole Nyborg Fotoentusiast og nybakt pensjonist Startet Fokus fotoklubb i Songdalen.

Klubben feirer 15 års jubileum i 2016

Extended nipple Ideen til dette bildet kom da jeg fikk se merkelappen som ble brukt på en offshore ventil. Med en forståelsesfull modell og litt "triksing" ble resultatet bra.

Bildet er tatt med analogt kamera og er ikke behandlet i Photoshop.

14

Kapeller for sjøfolk i uthavnene på Agder på 1500-tallet

Noen av medaljene fra konkurranser nasjonalt og internasjonalt.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

de to kirkene nevnt over, lå stokkene fritt: Der var ikke loft. De bar ikke noe golv. I Hellesund var de tre stokkene som er bevart, bærebjelker for loftsgolvet. Vi kan nemlig se at oversiden på dem er ikke dekorert eller malt. Likedan vet vi at på bordene i taket mellom bjelkene, var der malt figurer: Solen som stråler (symbol for Gud fader), liggende halvmåner ( Jomfru Maria) og stjerner (englene). Under ”skymalingen” i Søgne gamle kirke er det også slik, den er ikke opprinnelig og malt til på 1700-tallet. Sol, måne og stjerner forsvant. Dette er folk ikke klar over, restaureringskonsulent Odd Helland røpet det for undertegnede da han var i Søgne for 25 år siden. Det var han som ledet fargerestaureringen av kirken i 1954-57.

Stokken fra Kapellet har dekor i stavangerrenessanse under og bibelvers på begge sidene. Borehullene markerer hvor prøvene til å bestemme alderen ble tatt.

Salme 37

På bjelkene i kapellet var Davids salme 37 malt på med store, gotiske bokstaver. Når en gikk inn i kirkerommet, kunne en lese den i fortløpende tekst like over hodet, og resten av versene på den andre siden av bjelkene (!) når en gikk ut igjen. Om vi bruker dagens rettskrivning, så var det disse vakre ordene

som stod på den stokken som nå er satt opp i sakristiet i Søgne gamle kirke: ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn”. Den nøyaktige ordlyden var imidlertid slik: ”… huad dit hierte begerer.

Fra boreprøvene som i sin tid ble tatt. [slutten av vers 4]. Befal Herren dine veye oc haabe paa hanmeter sørøst for der hytta til geologen Harald nem. Hand skal gjøre det vel. [v. 5]” De var Karstens, den stod til juni 1991. Alderen på hentet fra kong Christian IIIs bibel fra 1550, stokken passer godt inn, i og med at gamle den aller første vi fikk i Danmark/Norge. Ta hollandske sjøkartatlas forteller at det var en titt på denne stokken etter gudstjenesten tilsvarende kapeller på 1580-tallet i de viktige neste gang du er i Søgne gamle kirke, den uthavnene Sælør ved Lindesnes og Hesnesøy henger der nettopp for at du skal få sjanse til utenfor Grimstad. Vi vet også helt sikkert å se den! at et slikt kapell stod på Flostaøya øst for Arendal i 1631.

Vil du lese mer om kapellene langs AgderStokkens alder kysten og deres sammenheng med sjøfarten I februar 2016 analyserte Nationalmuseet i utenfor kysten her i årene 1500-1900, se København de prøvene de tidligere hadFritidsnytts Facebook-side. Om du ikke er på de tatt av denne stokken. De tok da ut en Facebook, se http://ny-hellesund-og-lang”propp”, en lang spiral fra ytterkanten og feldtslekten.mamutweb.com/ inn til margen av stokken. Så koblet de denne til en database for - Det er oppsiktsvekkende å se på årringene. Dette at stokken som i sin tid stod kalles dendrokronologi, dvs. i kapellet i Ny-Hellesund aldersmåling av tre. Resultat: ble hogget en gang mellom 1581 og 1584, sier Jostein Det ble slått fast at stokken Andreassen. var hogd i tidsrommet 158184. Den er lenge siden, bare 50 år etter katolsk tid …

Det betyr at kapellet sannsynligvis ble bygget før 1585.

Gudshuset hadde tilknytning til en gravplass, og begge deler var for sjøfolk som besøkte uthavnen. Det stod på det ytterste jordet i Olavsundet, oppe på kammen noen få SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

15

TRE MINUTTER...

Av Berit Svensen

Sulten...?

Poteter

Alf og Sigurd er to eldre herrer. Jeg skriver herrer fordi de er nettopp det. God oppdragelse, vennlige og høflige. De reiser seg umiddelbart hvis en dame trenger en plass å sitte og hilser med pekefingeren mot hatten eller lua og mumler god dag, fint vær idag. Nja, sistnevnte var muligens å ta litt i? Kvinnefrigjøringen har satt en stopper for galanteri og fjas, men reiser seg opp for en jomfru i nød, ja, det gjør de.

Poteter, sier Alf til Sigurd, jeg savner poteter. Og kjøttkaker kanskje, sier Sigurd.

Også ler de bedrøvet begge to.

Det har seg nemlig slik at de to eldre herrene er enkemenn. Helt uforskyldt, uten å be om det. De bor i en blokk med pene leiligheter og er blitt venner det siste året.

Alf flyttet først inn og var en ivrig gjest i blokkas resepsjon, hvor man kunne få både kaffe og en avis. Var man heldig, også en prat med en annen beboer. Men det var ingen fart på sakene før Sigurd kom, og de eldre herrene avtalte etter hvert at de skulle treffes i resepsjonen daglig i 08-tiden, hvis de ikke skulle til lege eller tannlege. I deres alder var

der hyppige helsebesøk hos spesialister, men naturen hadde sørget for at de stort sett var ganske friske. Litt rygg og sånn, ja.

I blokka bodde det også damer, enker. Alf og Sigurd syntes de fleste så litt gamle ut, men fra tid til annen slo de av en prat med det svake, hm, sterke kjønn. Damene styrte konversasjonen. Damene var opptatt av barn og barnebarn, bridge, en tur til butikkene eller i heia.

Tror du vi kan være med på en tur, sa Alf stillferdig til kameraten sin, en tur i Baneheia hadde jo gjort seg?

Nei og nei, sa Sigurd raskt, det går ikke.

Og slik ble det.

Poteter, sukket Alf igjen. Det er godt.

Men herlig land, mann, sa Sigurd, gå og kjøp en potet, da vel. Hvor spurte, Alf usikkert, hvor kjøper man ferdige poteter?

På Husholdningskjøkkenet, sa Alf surt, eller i Snadderkiosken.

Du verden, hva du vet, sa Alf. Og det ble med det.

Der var et par riktig fine enker i blokka.

Det mente alle herrene. Søte, riktig velstelte

og muntre. Tålte en spøk eller to, men aldri over grensen for det sømmelige. Og for å si det slik, herrene tenkte mer på hjemmelaget mat enn på elskov og tøys og tull i en grend.

En ettermiddag var Alf tidlig ute i resepsjonen. Han hadde lagt merke til at en av damene, Hilda, kom i 4-tiden, satte seg rolig ned og leste en bok uten å se opp. Alf hadde hørt henne snakke om mat, så nå var gode råd dyre og han bestemte seg for å tone flagg.

Poteter, sa han smilende, det er godt det.

Hilda så opp og mumlet, jo poteter er godt det. Hun fortsatte å lese. Alf sa: Også er det godt med koteletter og fiskekaker! Oi, der fikk han sagt det! Han ble rent andpusten.

Hilda så opp fra sin lesesirkel bok, smilte vennlig og sa: Ja, mat er godt, men neimen, om jeg noen gang mer i mitt liv skal stelle istand gammeldags mat igjen. Ikke for alle skatter i verden. Nå spiser jeg sushi eller tar en Fjordland. Det holder for meg. Hun reiste seg og gikk.

Fra døren kom det tørt fra Sigurd: Ikke noe særlig sjekketriks det der, akkurat.

Søgne Apotek tilbyr et bredt utvalg av medisiner, bandagist, helse- og velværeprodukter

Mat i full fart...

• • • •

ÅpningStider: Mandag - fredag: 08.30 - 18.00 Lørdag: 08.30 - 15.00

Pølser • Chips • Kylling Løvbiff • Hamburgers Softis • Milkshake Snadderloff • Biffsnadder

Åpningstider:

Søndag - Torsdag 11.00 - 23.00 Fredag - Lørdag 11.00 - 23.30

Tangvall • Tlf.bestillinger 380 51 206

tlf. 38 05 04 03 • Faks 38 05 09 55 Rådhusvn. 2-4, 4640 Søgne

HØLLEN BÅTRUTER 1/2 pris

EIK 3-STAVS

Nå 149,-

pr m

2

44998592

OME BOEN EIK HOKV STAV TA TAV 3- ist og E M -S O 3 H V IK TA E K O Kvist og ll.

Kv pi ll. es pi rg es fa rg ye fa mye ed m med ig m vlig Livl lic-Clic Li fritttt C mfri Lim er.. Li mer mm kom reko fore ed fo eved ytev forr t yt fo ne t Eg ne ert.t. Eg kker lakk ig la rdig Ferd em.. Fe stem syst m.. sy mm 0m 20 0 x2 20 09 x2 x2 09 13x2 e. 13 rme. varm lvva gulv gu kke.e. pakk . .pa m22prpr 76m 2,76 2,

Daglige avganger hele året til Ny-Hellesund, Skarpøya og Borøya Høllen brygge � Tlf: 47 31 63 36 / 99 00 69 95

16

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Solveig

Joachim

Berit

Torfinn

Åpningstider Man - fre: 07.00 - 17.00 Lør: 09.00 - 14.00

Rolf F.

Bygdas beste utvalg av byggevarer og trelast finner du på Lohnelier! Vi kan vårt fag og gir deg gode råd og faglig veiledning. Alltid et godt tilbud hos Skandinavias største byggevarekjede. Vi kjører uten ekstra kostnader varer på henger til våre kunder i Søgne!

Frank

Helge

Rolf I.

Roar

Hellvik Hus Søgne AS Lohneveien 308, 4640 Søgne Tlf. 38 05 40 10 hellvikhus.sogne@hellvikhus.no

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

17

HJELP TIL Å BEDRE NORSKKUNNSKAPENE Av Vibeke Garmann Johnsen

Bli med på kundetur og opplev sol, strand og spennende historie i Fra venstre Svenn Ade Nilsen, Betten Geheb, Terje Hope og Awat Abraham

PORTUGAL 1. – 7. september og 2. – 8. september 2016

“Med ryggen mot Europa og ansiktet mot havet”, har Portugal mer enn andre sydeuropeiske land bevart sin ekte og naturlige sjarm og vennlige gjestfrihet. Vi skal bli bedre kjent med Portugals eksotiske blanding av livskraftig folklore og sterke eventyrlyst. Fra vår base i Estoril, sentralt beliggende på det som kalles Portugals riviera, reiser vi på utflukter til Europas vestligste punkt, eventyrlige slott, kontrastrike Lisboa og sjarmerende småbyer.

Vi håper du blir med oss på tur!

Det var mange frivillige undervisere på biblioteket torsdag 4. februar. Så mange frivillige at Awat Abraham fikk tre personer å snakke med.

18

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

For fullt program og påmelding, se www.norsktur.no/sg-sparebank Eller kontakt Norsk Tur på tlf 38 12 03 35 Arrangør: SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

19

Nils Petter Olsen – en modig mann på Eid

KNM ”Arendal”, en jager under norsk kommando, som Nils Petter Olsen kom hjem til Norge med før jul 1945. Lengde 85 meter, gikk hele 27 knop.

Besetning 196 mann. Sterkt armert.

Nils Petter Olsen på 91 år har levd et mer spennende liv enn de fleste. Å fiske i Skagerrak og Søgne-skjærgården i all slags vær kan sannelig være utfordrende nok. Men under krigen var han med på å smugle våpen over fra Sverige. Siden dro han til Storbritannia og tjenestegjorde i Den norske marine.

Av Jostein Andreassen

N

ils Petter bor i dag på Eid lengst sørvest i Søgne sammen med kona Edit, født Bentsen, fra Salthaug. De har fem barn, de fleste bor i nærheten. Nils Petter er egentlig østfolding, født 24. september 1924 i Vikane i Onsøy. Nå er dette en del av Fredrikstad.

Reketråling

Han vokste opp med seks søsken, der han selv var nummer to i barneflokken. Faren Henrik var fisker, moren Amine var hjemmeværende. Men det ble ikke mye skolegang på Nils, kun Folkeskolen med undervisning to dager i uka. 1930-årene var ei hard tid, derfor bar det rett om bord på skøyta til sin far. Det var ei 38 fots risørskøyte, med en 20 hesterkrefters ”Wichmann”-maskin. Her måtte Nils Petter gjøre en manns arbeid, 13 år gammel. De to drev med reketråling.

Men snart ble det for små fangster utenfor Østfold. Allerede før krigen trakk de seg derfor vestover, med Sørlandskysten som base. De var blant de aller første som trålte på Revet, ute i havet der Norskerenna skrår opp mot Danmark, ca. 4-4,5 times kjøring ut fra Norge. Nils Petter forteller at faren også lærte opp andre til dette fisket, både Søgneog Flekkerøy-folk.

Våpensmugling

I 1943 var det krig, og Norge var okkupert av en fremmed makt. En dag mens de drev fiske i Østfold, fikk faren besøk av en mann fra den norske Hjemmefronten. Han ville ha fiskeren til å smugle inn våpen med skøyta fra øyene like over Svenskegrensa. Svaret ble at det hadde han lite lyst til, han hadde jo ansvaret for kone og sju barn. Men da fikk Henrik høre at dersom han nektet, ville han bli ansett som ”stripete”. Dette var et svært negativt ladet uttrykk på den tiden som ble brukt om folk som egentlig holdt med okkupasjonsmakten. Slike kunne en jo slett

20

ikke kunne stole på! Da følte faren at dette kunne han ikke ha på seg, og sa etter hvert ja.

Sammen med Nils Petter og hans yngre bror Tomas dro de ei mørk natt av gårde med skøyta. I nærheten av Kosterøyene i Sverige fikk de om bord mange kasser som de lastet ned i rommet. Nils Petter vet i dag ikke nøyaktig hva som var i dem, men det var geværer (Stenguns), ammunisjon, osv. En ytterst farlig last! Ble de tatt, var faren for dødsstraff overhengende.

Nils Petter Olsen, f. 1924, en hederskar på Eid, lengst sørvest i Søgne. Hans krigshistorie har ikke vært publisert før.

Kjesäter

De to guttene ble godt tatt imot i Sverige.

Losbåten fraktet dem over til Strømstad.

Snart var de på vei videre til den store norske oppsamlingsleiren Kjesäter i Sødermanland, ikke så langt fra Stockholm. Her ble de internert, så sjekket ut som ”gode nordmenn”.

Via leiren Toresta, NV for Stockholm, ankom de den flyplassen Bromma utenfor hovedstaden for å vente på flytransport over til London. Her meldte de seg for de allierte styrkene, men først måtte de klareres.

Dermed ble det internering og kontroll på ny før de kom i tjeneste i den norske marinen som opererte ut fra Storbritannia.

Redskap i sjøen!

Senere på natta passerte de over grensa til Norge.

Men de var oppdaget. En vaktbåt med nazi-tyskere nærmet seg. En kan jo selv tenke seg den spenningen som oppstod om bord i skøyta: Hvordan ville dette gå? Heldigvis for de to unge guttene var faren Henrik en smart fyr. På forhånd hadde han hengt ut ankeret i trålwiren. Denne hang stramt ut fra skøyta. Da vaktbåten nærmet seg, pekte han på wiren og vinket tyskerne resolutt vekk: Redskap i sjøen! Bløffen virket. De snudde.

Nordmennene var reddet. Lasten ble losset i

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

samarbeidet med nazi-tyskerne – og lagt inn under ”Departementet for arbeidstjeneste og idrett”. Fra 1941 ble den gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder. Men her var det sannelig ikke godt å vite hva en ville bli satt til. Så dette ville ikke Nils Petter være med på! Sammen med kameraten Torleif Jensen stjal han en robåt med to par årer og rodde fra Onsøy og over til Kosterøyene i Sverige. Men senere dro faktisk faren over til loshavnen der med skøyta og hentet båten igjen for så å levere den tilbake til eieren.

Tenk å gjøre noe så farlig bare for å levere tilbake noe som var stjålet! Henrik må ha vært en ærlig mann …

Onsøy et sted, og de pustet lettet ut.

Sverige

Av forståelige grunner ble det med denne ene turen. Men i februar 1945 ble Nils Petter innkalt til Arbeidstjenesten. Hele årskull av norske ungdommer skulle settes i arbeid av forskjellig slag for okkupasjonsmakten. Ifølge leksika var ”Norges Arbeidstjeneste” overtatt av Nasjonal Samling – en organisasjon som

Treningsleir

I en leir ute ved kysten fikk Nils Petter og Torleif opplæring. Det var all mulig slags trening i to måneder. Her var det hele 5 000 mann og et veldig strengt regime. Nordmennene i leiren hadde egne landsmenn som offiserer, men rekruttene syntes de fikk for lite mat i forhold til det store aktivitetsnivået. Sammen med 130 andre klaget derfor østfoldingene til leirledelsen. Det ble avvist.

Svaret var at en lege hadde kalkulert ut at de

fikk den tilførselen av energi de trengte. 3. mai 1945 ble så Nils Petter sendt nordover til Edinburgh i Skottland. Oppgaven han trengtes mest til akkurat da, var å pakke utstyr som skulle sendes til Norge. I dag kan vi se at han var heldig: Aktiv krigstjeneste kunne ha vært et annet alternativ, ingen visste nøyaktig hvor lenge krigen ville vare.

Muligheten for alliert invasjon på Norskekysten var høyest aktuell. Alle kunne se at krigen var på hell, ja visst, men ville de 350 000 tyske soldatene som var stasjonert i Norge, gi seg uten kamp?

Kjeks

Nils Petter likte seg i Skottland, og skottene likte godt nordmenn. Jentene på kjeksfabrikken i nærheten viste det på sin måte med å komme over og spandere kjeks. ”Men jeg kunne jo ikke prate med dem,” ler Nils Petter, ”på skolen lærte jeg ikke ett eneste ord engelsk!” 19-åringen Torleif ble plassert på sjøen, om bord i en norsk minesveiper (båt som drev lokalisering og destruksjon av miner) langs kysten av Nord-Norge. Men heldigvis, snart kom beskjed om at krigen var slutt! Det var herlig, men du må ikke tro at Nils Petter kunne dimme for det! Han sto under kommando og havnet på en norsk sjøkrigsskole, den lå en halvtimes reise ut fra Edinburgh. Her var han til midten av november 1945. Da var endelig tiden for hjemreise kommet, og han dro over Nordsjøen til Oslo med KNM ”Arendal”, en berømt jager av Hunt-klassen under norsk kommando.

Vel hjemme

Vel hjemme traff han igjen foreldre og søsken. To søstre var også kommet hjem fra Sverige. Heldigvis hadde ikke foreldrene opplevd noen represalier fra nazi-tyskerne. De hadde tatt sjansen på å unnlate å rapportere barnas forsvinning. Men hvor tror du ferden

for Nils Petter gikk videre? Jo, rett om bord i farens reketråler! Til Ålo kom de i 1946 og hadde havnen og Govertsens fiskemottak som base i sesongen. Men Nils Petter fant ei kjekk jente der, Edit. For å få inn litt ekstra penger til å sette bo, dro han i to sesonger på hvalfangst i Sørishavet. Fra Sandefjord bar det med skip til Mexico for å fylle opp brennstofftankene. Så gikk ferden videre tvers over havet til Durban i Sør-Afrika, og der kom Nils Petter om bord i hvalkokeriet FLK ”Abraham Larsen” som fyrbøter. Dette var på 1950-tallet verdens største flytende hvalkokeri, oppkalt etter en hvalfangst-pioner fra Spind i Farsund, som opererte fra Sør-Afrika. Nils Petter forteller at det ”var ikke noe latmannsliv, akkurat”, men første sesongen, i 1950, tjente han på sju måneder hele 9 000 kroner, og året etter enda mer, 11 000. De kom godt med: Hjemme var vanlig årslønn omtrent tredjeparten.

Søgne

Så i 1952 ble Nils Petter gift med Edit. De leide seg inn i Nyquists hus på Eid. Fem år senere fikk de bygd seg sitt eget hjem like vestenfor, nær grensa til Harkmark (Mandal kommune). Nils Petter kjøpte seg inn i halvparten av svigerfaren Tørres Bentsens skøyte, ”Tri”. Denne var en reketråler på 40 fot med en 35 hestekrefters ”Rapp”. Fra Karmøya kjøpte han selv senere hen tråleren ”Helga” på 45 fot, den hadde også en 35 hesters ”Rapp”. Siden har Nils Petter fisket med teiner og garn ut fra hjemmet. ”Jeg har likt meg i motorbåten, men nå i kulda går jeg ikke så mye ut. Guttane mine sørger for fersk fisk.” Vi sitter og prater om spennende opplevelser under krigen og livet som fisker og mye annet. Fra stuevinduet nyter vi den deilige utsikten over Eidsbukta og Kumlefjorden: ”Jeg måtte jo se sjøen!” sier Nils Petter.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

21

FLOTT INNSATS FRA GREIPSTAD BYGDEKVINNELAG! Nylig var noen flotte damer fra Songdalen bygdekvinnelag på mottakssenteret på Birkeli for å lage grønnsakssuppe sammen med noen av ungdommene som bor der!

Av Aud Urdal, Songdalen Frivilligsentral

Det var helt fantastisk å se den kontakten de fikk med ungdommene.

Guttene var ivrige med på kutting av grønnsaker og bygdekvinnene sponset alle ingrediensene.

En stor takk til dem!

Suppa smakte kjempegodt!

Gøy at vi fikk dette til og det er store sjanser for gjentagelse!

De som var med: Oddveig Kaaland, Solveig Imeland, Gunn Blix Trøite. Eldbjørg Solås. Asborg Hille, Ranveig Rønningen og Kjellfrid Eikeland.

Det ble en fin opplevelse da Oddveig Kaaland, Solveig Imeland, Gunn Blix Trøite, Eldbjørg Solås. Asborg Hille, Ranveig Rønningen og Kjellfrid Eikeland, lagde grønnsakssuppe sammen med ungdommene på mottakssenteret på Birkeli.

Rettelse

SØGNE ELEKTROMARKED AS Man - fre: 09.00 - 17.00 Tor: 09.00 - 19.00 Lør: 09.00 - 15.00 TLF: 380 53 100 Sophie Dorothea Fosså plakat_Stående side 06.10.15 09:16 Side 1

SØGNE ERSITETET I SENIORUNIV LESNING RE FO L TI R INVITERE

I forrige utgave kom vi i skade for å kalle Kjellbjørg Øydne Auestad ved Senioruniversitetet i Søgne for Sunde. Vi beklager feilen.

l. 11.0rd0 k s r a m .

6 1 g a d Ons prestegå å Søgne gamle i Kultursalen p

gang tetet gratis ad Senioruniversi ,Medlemmer av r kr 100,ge en sp ng ga + kaffe/te kr 75 inn et: 2 rundstk.

Andre betaler etter foredrag ing rtn ve be Billetter til

ne.no

iversitetetisog

www.seniorun

22

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Vi vet hvordan det er å ha demens i familien, derfor laget vi løsningen! Gi din mor, far eller ektefelle unik og trygg hjelp i hender hos spesialisert helsepersonell.

Kontakt oss for et kostnadsfritt og uforpliktende møte.

T: 402 03 017 | E: post@aktim.no | www.aktim.no

Aktim - Demens spesialisten

Aktivitet og omsorg

Behov for juridisk bistand?

Vi fører: • • • • • •

Klær til dame - også store størrelser Baby og små barn Sengetøy og håndklær Duker og brikker Garn og håndarbeid Nattøy og undertøy - dame/herre

Velkommen innom til en hyggelig handel!

ARV • FAMILIE • FAST EIENDOM • HÅNDVERKERTJENESTER KONTRAKTSRETT • PENGEKRAV / INKASSO Tlf: 950 07 070 • E-post: richard@lippens.no Rådhusveien 2, 4640 Søgne

Vi : s s o r a t å p

Hva med ter? langtidseffek

Sophie D. Fosså

Demens i familien?

Telefon 380 50 879

VI SØKER JENTER!

Helbredet etter kreft Kreftforsker

Trenger du hjelp til det elektriske?

Ring oss, og få tilsendt en hyggelig elektriker

Søgne FK satser veldig sterkt på jentefotballen og har nå snart lag i alle alder.

Betongarbeid Murarbeid Peis-/flisarbeide Brygger m.m.

I disse dager starter vi opp et rent jentelag for jenter i alderen 11 og 12 år, født 2004 og 2005 og til de trenger vi flere spillere. Vi vet om jenter som tidligere har spilt på diverse lag som har savnet et tilbud og sluttet.

Vil også få med at vi ønsker også å få med flere jenter/damer i alle aldersklasser. Alle er velkommen. Jenter 2004/2005 trener på torsdager fra kl 19.00 til 20.30 på Søgne kunstgressbane (E39banen).

Lurer du på noe? Besøk hjemmesiden våres. Sognefk.no Ta kontakt med sportslig leder Jarle Olafsen TLF: 40555527, Mail: jarle@sognefk.no eller jenteansvarlig Gunnar Engebu TLF: 47353354, Mail: gunnar@sognefk.no

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

23

REIDUNN HAAVIK TØNNESSEN

–Jeg kunne nok ønsket at jeg hadde startet tidligere.

– Te eller kaffe? spør Reidunn i det hun åpner døren til sitt koselige hus i Høllen. Å komme inn til henne er som å komme inn i et galleri. Bilder, skulpturer, billedvev og glasskunst pryder vegger og hyller. Mange kunstnere er representert, men mye har hun laget selv. Reidunn er en allsidig dame og har i alle år vekslet mellom maling, grafikk, billedvev og keramikk.

Av Anne Gunn Pedersen

-

Det er nok keramikk jeg kan best, mener hun selv, og figurene som er plassert på bord, hyller og i vinduskarm taler for seg selv.

En klump med bevegelig masse blir til skulpturer som har liv i seg. En av dem viser en liten gutt. Han ble hennes fadderbarn en gang, og pjokken i kortbukser står med hendene ned langs siden. Kunstneren har fått fram det sarte, og litt såre i den lille skikkelsen, og at hun fikk den antatt på Sørlandsutstillingen i 1981 viser at flere så kvaliteten i arbeidet hennes. I en alder av snart 82 har hun fremdeles mye på gang, ikke i helt samme tempo som før, men med nye mål i sikte.

Begynte sent

– Hvordan har du det om dagen?

– Jeg er litt vimete i hue, svarer Reidunn og forteller at hun skal stille ut på Kafé Portalen, i regi av Kirkens bymisjon. Der skal hun vise skulptur, billedvev, maleri og grafikk, litt av alt det hun har drevet med gjennom et langt kunstnerliv, et kunstnerliv som kunne vært enda lenger, for Reidunn begynte ikke for alvor før etter fylte 50.

– Jeg tok Form og Farge på lærerskolen, og gikk så på Kunst- og håndverksskolen i Risør.

Da var jeg 56 og bodde på hybel, forteller hun.

Sammen med 17-åringer var hun selvfølgelig eldst, men ble med største selvfølgelighet invitert med da ungdommene skulle ut for å spise pizza. Om kveldene kunne det bli film.

– Jeg husker en av dem var med Arnold Schwarzenegger, alle pikers drøm, ler hun.

Bygde havseiler

Reidunn har aldri vært redd for å prøve nytt. En sommer tidlig på 70-tallet slo hun og mannen Reidar seg sammen med to vennepar og gikk i gang med å bygge havseiler.

Et halsbrekkende oppgave skulle man tro, men fullt mulig for nevenyttige folk, dog med peiling på båt og sjø.

24

Evigunge Reidunn Håvik Tønnessen, – Vi har alltid stadig med nye prosjekter seilt, Oksøybåten var modell, og vi fikk leie former og kunne stå i verkstedet til Høy båtbyggeri på Møvig.

Først støpte vi én båt, men vi gav oss ikke før vi hadde støpt tre, forteller hun.

Da mannfolkene begynte på jobb igjen etter ferien, fortsatte damene med prosjektet på dagtid, og mennene kom etter arbeidstid.

– Det var jo steinvillt, sier hun, at vi i det hele tatt gjennomførte det, men også på grunn av alle de farlige stoffene som ble brukt. Ikke noe HMS der i gården, men ingen tok nevneverdig skade.

Da hun drev på med polyester for å støpe rundt akslingen, kom noen av mannfolkene fra verftet forbi og ble himmelfalne – Jeg var såå langt fra å bli lam. av å se henne holde på.

Reidun viser med fingrene, og illustrerer – Lar Reidar deg gjøre det der? at bruddet var millimeter fra katastrofe, men – Åffer ikke, æ har jo støpt heile båden, heldigvis gikk det rimelig bra. svarte Reidunn.

Kreativiteten er det imidlertid ingenting i veien med, og den viste seg tidlig.

– Jeg har alltid tegnet, genene kommer fra Kreativitet bestefar Haavik, forteller hun.

– Den energiske dama må være selve Av bestefaren fikk hun en lommekniv, og beviset på at alder bare er et tall, selv om den ble brukt til å spikke fly og andre figurer. hun riktignok har noen plager. Svimmelhet En gang spikket hun 91 Stomperud inn i hindrer henne til tider å bevege seg ut, særlig skolepulten, men da ble det månelyst, og på glatta, skremt etter fallet som resulterte i resulterte i dugelig med kjeft fra læreren. nakkebrudd for tre år siden.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Reidunn ved atelieret, snart klar for utstilling – Fingrene må i Portalen i regi av Kirkens bymisjon arbeide, sier Reidunn og peker på to skulpturer av Ibsen i vinduskarmen.

Den ene ser ut slik vi er vant til å se dikteren, men den andre har munnen formet som et visst gjenkjennelig skrik.

– Reidar og jeg satt og så på TV, og jeg holdt på med en Ibsenskulptur, men fikk det ikke til. Plutselig kom innslaget på Dagsrevyen om tyveriet av Munchs ”Skrik” forteller hun.

Det må ha gjort inntrykk, for plutselig hadde Ibsen fått en munn formet slik vi kjenner det berømte ”skriket”. En annen arbeidsledig fra jobben som VVS-ingeniør, gang holdt hun på med et hode, og da det var og en prostataoperasjon ble ikke som den ferdig, var den blitt til et portrett av gamlekskulle. Han utviklet i tillegg Parkinson, og jæresten. da han falt og brakk ryggen, gikk det raskt – Jeg turte ikke vise den til Reidar, han nedover. Etter kort tid var han tung pleiekunne jo tro at jeg tenkte på han enda, men pasient, forteller hun. det gjorde jeg jo ikke, ler Reidunn, som likevEtter et langt sykeleie døde ektemannen el fant det lurest å gi den bort.

67 år gammel, og Reidunn var enke.

Enke

Reidunn sier hun har hatt et godt liv, men når jeg spør om noe har vært utfordrende, svarer hun kjapt: – Det var tøft da Reidar ble syk. Vi bygde hus her i Høllen i 1989 og hadde på det tidspunktet ikke solgt det gamle. Reidar ble Ibsens skrik, inspirert av et innslag i Dagsrevyen om Munch-tyveriet.

Prestegårdsmalerne

Reidunn Håvik Tønnessen er en av kunstnerne som har atelier på ”Griseloftet”.

Gruppen kaller seg Prestegårdsmalerne, for Reidunn en videreføring av Kristiansand malerklubb, som hun var medlem av fram til familien flyttet til Søgne.

– Vi var en gjeng som holdt på for oss selv, hadde lyst til å komme sammen og fikk lov til å disponere griseloftet på Prestegården. Det ble pusset opp med god hjelp fra Sør-Tre og Inge Stabel i Søgne og kommune, forteller hun.

Gjengen møtes en gang hver 14.dag, og Reidunn skryter av det fine miljøet de har. Nå som keramikkverkstedet til Erik Gjedrem og Ann Beathe Tempelhaug er i samme bygg, er det et stort pluss.

– Men jeg er glad for at nye krefter engasjerer seg, jeg begynner jo å merke alderen, sier Reidunn.

Humor blir aldri feil

Hun fyller mer ved i ovnen, og forteller at hun må prioritere hva hun bruker kreftene til.

– Jeg har vaskehjelp, og så er det veldig greit å ha Jan hjemme, det hadde ikke gått uten han, sier hun om sønnen som også bor i huset.

Jan skjenker kaffe og går for å handle bakst, mens Reidunn har mer å vise fram.

Fra ei hylle henter hun fram Clintons nese, formet som ja, gjett! Har man sett nesa til den tidligere amerikanske presidenten, er men ikke i tvil, samtidig som formen gir visse assosiasjoner.

– Jeg hadde tenkt å kaste den, men fikk streng beskjed, det gjør du ikke!

Humor blir dessuten aldri feil, ler hun, og innrømmer at hun gjerne skulle startet tidligere med kunst og håndverk.

Utstilling

– Jeg skulle ønske jeg kunne tatt kunst og håndverksskolen allerede som ung, men da var det handelskole og kontor som gjaldt.

Man kunne jo ikke leve av å være kunstner, var beskjeden den gang.

– Hvis du skulle si hva som er din styrke, hva vil du nevne da?

– At jeg har gå-på mot. Man blir aldri for gammel til å lære, svarer hun.

For ikke lenge siden deltok hun på malekurs, men hun orker ikke så lange økter lenger.

– Du må bli med opp, sier Reidunn og viser opp trappa til atelieret.

Staffeliet med pensler og maling står klart, og her er godt lys, med utsikt utover Høllefjorden. Nå blir det et par timers arbeid, og det er bare å stå på for å rekke å bli ferdig til utstilling i april.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

25

TRE I FARTA

PÅ PLAKATEN

Av Vibeke Garmann Johnsen

DET ER 60 ÅR SIDEN WALT DISNEY DØDE. HVILKET FORHOLD HAR DU TIL WALT DISNEY?

NANDRUP ABRAHAMSEN

Det eneste jeg forbinder med han, er Donald Duck. Det leste jeg i min ungdom, og barnene mine holdt det og leste det.

JESPER GUNDERSEN

Løvenes konge så jeg neste 100 ganger da jeg var liten. Jeg pleier å se på Disney filmene på juleaften. Før leste jeg Donald.

BARNEVOGNER Stort utvalg - lave priser

WALBORG SEVERINSEN

Jeg så serien som gikk om han i julen. Han er jo en del av min barndom. Jeg er glad i alle tegnefilmene han har laget. Jeg fikk lov å gå og se Snehvit på kino da jeg var liten. Alle Donaldene vi har kjøpt, har vi samlet. De leser jeg for ungene.

3. MARS KULTURKAFÈ

13. MARS ERNST INSAM

Husbandet Trio Libre med Arnfinn Tangerud, Knut Djupdal og Thorbjørn Aasen inviterer igjen til allsang i hyggelig atmosfære på Søgne gamle prestegård. Mer program kommer på www.sognekultur.no. Kl. 19 – 22. Inngang: kr. 100,-

Utstillingsåpning 13. mars kl. 14.00

SKAMMENS GISSEL

LARS MARTIN MYHRE OG PETER WEMÖ

Onsdag 2. mars kl. 19.00 i kultursalen på Søgne gamle prestegård.

Billettpris: kr 250 selges i døra. Forsalg på Søgne gamle prestegård (38 05 43 00) og Servicetorget på Søgne rådhus (38 05 55 55).

BJARNE BRØNDBO

Søgne gamle prestegård Åpent frem 24. april: Tirsdag – fredag kl.

10.00 – 15.00 og søndager kl. 12.00 – 16.00.

SØGNE KUNSTLAG / SØGNE GAMLE PRESTEGÅRD

15. mars kl. 19.00 i kafeen på Søgne gamle prestegård.

Visekveld i kafeen på Søgne gamle prestegård kl. 19.00. Billettpris kr. 250. Billetter selges på Servicetorget og Søgne gamle prestegård.

Bli annonsør i Fritidsnytt!

Vær sikret maksimal dekning. Fritidsnytt distribueres til alle husstander i Songdalen og Søgne

www.mimmis.no

Ta kontakt med vår annonseselger

Arild Knutsen

E-post: arildkn@hotmail.com Tlf: 908 93 119

Fredag 4. mars kl. 19.00 i kultursalen på Søgne gamle prestegård.

Billettpris: kr 350 selges på www.bilettservice.no, Søgne gamle prestegård (38 05 43 00) og Servicetorget på Søgne rådhus (38 05 55 55).

SØGNE KULTURSKOLE

8. mars Søgne omsorgssenter kl 17.00.

“FRUKT OG GRØNT - FLYTENDE VITAMINER” Smaksprøver, vakre farger og noen ord med Kathrin Runge, ernæringskoordinator i Søgne kommune.

01. mars Langenes bo og aktivitetssenter (NB! Det røde bygget) kl 10.30 09. mars Søgne omsorgssenter kl 12.00 mars (Dato annonseres)Lundeveien aktivitetssenter kl 10.30 MUSIKKAFÉ MED LISBETH RØSSTAD Kjente sanger og klassiske stykker 1. mars Lundeveien aktivitetssenter kl. 11.30.

SITTEDANS med Ingrid Lohne og Signe Ertzeid 10. mars Langens bo og aktivitetssenter kl 16.00 (NB ! Det røde bygget).

“Fire årstider” THORE THOMASSEN 15. mars Lundeveien aktivitetssenter kl 10.30 Søgne Omsorgssenter kl 12.00 Langenes bokollektiv kl 13.10 SØGNE OG SONGDALEN TREKKSPILLKLUBB SPILLER OPP 03. mars Lundeveien aktivitetssenter kl 19.00 10. mars Søgne omsorgssenter kl. 19.00 17. mars Langenes bokollektiv kl 19.00

EN STOR TAKK TIL GJENSIDIGESTIFTELSEN! Songdalen Frivilligsentral har fått midler fra Gjensidigestiftelsen til svømmeopplæring for flyktninger, mødre, barn og unge!

Av Aud Urdal, Songdalen Frivilligsentral

Det er Vågsbygd svømme og livredningsklubb som arrangerer kursene.

Vi har fått god hjelp av ungdomsleder/inkluderingskoordinator, Dejan og studenter med søknaden!

Frivilligsentralen samarbeider med Songdalen Røde Kors for gjennomføring og transport.

Vi starter første kurs tirsdag 9 februar med 15 påmeldte kvinner.

Neste kurs planlegges i august.

26

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

FRIVILLIG LEDSAGER TIL TERAPIBASSENGET I SØGNE?

Din blikkenslager i Søgne 20 års g erfarin

Vi utfører alt av blikk og ventilasjon

Ring Arnfinn på

907 54 071

Linnegrøvan 16, 4640 Søgne arnfinn@aamodtblikk.no

Etter åpning av terapibassenget ved Søgne Omsorgssenter, har behovet for frivillige ledsagere meldt seg. Dette gjelder for privat leie av bassenget på eget initiativ utenfor behandlingstjenesten som drifter bassenget. Reglementet krever minst 2 personer til stede og ledsager må ha svømmeferdigheter.

Din blikkenslager i Søgne

Vi utfører alt av blikk og ventilasjon

20 års Er du en som kan kontaktes? g erfarin

907 54 071

Spørsmål og påmelding til en slik ledsagertjeneste sendes Frivilligsentralen.

Ring Arnfinn på

Linnegrøvan 16, 4640 Søgne arnfinn@aamodtblikk.no SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 01/2016

27

En del av det grønne skiftet

Kolonihagene der de ennå eksiterer, er svært populære og blir driftet. Små hytter som i kolonihagene, er trolig ikke aktuelle i Søgne.

Men absolutt små parseller. En sånn aktivitet vil være små paradiser i et boligområde.

- Dette er en bitte liten del av ”Det grønne skiftet”, et lite eksempel på lokal oppfølging av Parismøtet der verdens ledere tok innover seg de store utfordringene knyttet til klimautslipp og endringene i klimaet. Der ble det slått fast at alle land må ta mer ansvar for egen matproduksjon fordi klimaendringene vil føre til flom, tørke og reduserte jordbruksarealer. På sikt må også Norge ta ansvar for å ha større matproduksjon og dette er et bitte lite skritt i den retningen, sier Pedersen.

- Søgne har gode jordbruksarealer hvor mat kan dyrkes. Det er fort gjort å oppdage for sent at en har bygd ned disse jordene. I lys av dette bør det være slik at enhver ny utbygging plikter å tenke grønt, sier Ellen Dalland.

Møte om ideer i de nye boligfeltene

Grønt Nettverk i Søgne skal ha et åpent møte om dette, på biblioteket, tirsdag 15. mars.

Det er to kvinner som kommer. Den ene er professor May-Brith Ohman Nielsen som har skrevet bok om kolonihagens historie, med Kongsgård kolonihage som eksempel, og kunstner Barbro Raen Thomassen. Møtet har tittelen: Små paradiser også i Søgne?

Muligheter for hagebruk, kolonihager i boligområder i Søgne.

Grønt Nettverk er Norsk Zoologisk forening, Norsk Ornitologisk forening, Agder Botanisk forening Naturvernforbundet og Søgne Bondelag. Ikke alle har lokallag i Søgne, men interesseområdet er miljøvern. De har også kontakt med Søgne Hagelag og Søgne Jegerog fiskeforening.

HAGEBRUK OG GRØNNE LUNGER

Jordbruksparseller i tilknytning til boligfelt før i tiden og nå

Utgangspunktet for Norske kolonihager var at de som bodde i blokker og bygårder også skulle få hager. Kolonihagene finnes inntil store boligfelt i dag og er svært populære. Dette, i en ny form, bør

bli mulig i store boligområder i Søgne. Familien får et område, om de ønsker det, til å dyrke grønnsaker og blomster. En kan også tenke seg at en setter av områder hvor en kan ha et stort fellesareal med bærbusker, kirsebær, eple og plommetrær. Det gir mulighet for barn å vokse opp i nærheten av planter og dyr, og å oppleve nærhet til naturen, selv om de bor i et tettbygd område.

Grønt Nettverk vil ha inn disse tankene nedfelt i arealplaner som nå er til behandling.

Arealer ble også i sin tid satt av i storbyene til skolehagene, der skolebarn hadde parseller hvor de dyrket grønnsaker og blomster.

- De måtte vi passe, og senere kunne vi ta med hjem det vi høstet, minnes Ellen Dalland.

-Det er fine kulturlandskap som ligger inntil skoler og barnehager i Søgne, så det er en tanke som en burde ta opp igjen det med skolehager, sier Peder Johan Pedersen.

- Dette burde kanskje interessere alle som er opptatt av barn- og unge. Det er å gå litt videre fra lekeplasser og lekestativ.

Fremtidsrettet tenking

Politikere og areaplanleggere fra Søgne var i sin tid på studietur til Hurdalsjøen Økolandsby i Hurdal kommune. Det er flere slik interessante utviklingsprosjekter i by - og tettsteder i Norge med en økologisk overbygning.

- Vi håper derfor at plan - og miljøutvalget vil tenke nytt. De har muligheter til å skape noe spesielt, noe fremtidsrettet, sier de to.

- Møtet som er på biblioteket, er et bidrag til nytenkning, og vi håper derfor at politikere vil komme, legger de til.

- Grønt Nettverk hadde håpet at Søgne kommune hadde arrangert et folkemøte om utbyggingen av Kjellandsheia. Søgne må ta seg tid til å ta disse tankene alvorlig, samtale med kommunens innbyggere og å realisere en fornuftig og fremtidsrettet plan for boligutbyggingene i kommunen, sier Ellen Dalland.

- Vi håper planleggere kommer på møtet for å høre på fremtidsrettede tanker, sier Peder Johan Pedersen og Ellen Dalland.

- Parseller der en kunne dyrke mat, vil være veldig miljøskapende i store boligområder.

Det mener Ellen Dalland og Peder Johan Pedersen i Naturvernforbundet i Søgne.

Av Vibeke Garmann Johnsen

P

arseller til matdyrking og grønne lunger til frukttrær og busker i nye boligområder, er tanker i tiden som går igjen flere steder i Norge og i Europa. Grønt Nettverk har tatt initiativet til et møte om dette og håper mange politikere kommer.

Omfattende utbyggingsplaner

Det er omfattende utbyggingsplaner på gang i Søgne. Det er store områder hvor det skal bo mange mennesker, bare i Kjellandsheia opp mot 6.000. Dalland og Pedersen mener man må se utbyggingen i et 30-40 års perspektiv.

- Det er kommunedelplanen for Tangvall vi snakker om og de store planene for Kjellandsheia. I begge områdene er det i dag viktige jordbruksarealer. I Tangvallplanen er det så store jordbruksområder at det har stor økonomisk betydning at bønder får fortsette å drive jorda. I planene for Kjellandsheia hvor det er mindre jordbruksområder, egner det seg til at folk som skal bo her, selv kan få anledning til å produsere litt mat, sier Peder Johan Pedersen.

28

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Interessen øker

- Interessen for det å produsere mat øker. Det ser en særlig i store byer. Kortreist mat er viktig. Vi ser for oss at det vil bli mange unge mennesker som kommer til å bosette seg i de nye boligområdene, og også mennesker med forskjellig nasjonalitet. Det vil være kontaktskapende at det legges til rette for hagebruk i store boligstrøk, sier Ellen Dalland. De positive effektene av å dyrke egen mat og den sosiale virkningen en vil få med slike fellesområder, har et vesentlig folkehelseaspekt.

- Det er tre typer bolig som er planlagt i Kjellandheia, eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse. Området har jordbruksarealer som ikke bør nedbygges, men komme til heder og verdighet nettopp som en verdifull ressurs, og det kan også opparbeides nye arealer for hagebruk som gir muligheter til matauk. Det vil være svært miljøskapende og et lokalt viktig miljøverntiltak. Vi tenker også på å ta vare på naturlig vegetasjon av hensyn til fugleliv, sier hun.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

29

SØGNE før og nå

BILDER FRA SØGNE – FØR OG NÅ

I dag Smedheia og Salemsveien Hvordan så Søgne ut før? Og hvordan ser de samme stedene ut i dag?

Ja, bygda har sannelig forandret seg. Da undertegnede vokste opp på 1950-tallet, var vi drøye 3.000 innbyggere her (3 416 i 1955 – mot godt over 11 000 nå).

Av Jostein Andreassen

V

i bodde i ei jord-, skog- og sjøfartsbygd, partiet Venstre styrte (11 av 16 representanter i herredstyret i årene 195255), det var laaangt til byen og de fleste, utenom pendlerne, var der sjelden. I 1959 var der 102 hester i Søgne (omtrent 100 prosent knyttet til jordbruket) og hele 897 storfe.

Lunde var det ubestridte sentrum. Tangvall så aldeles forskjellig ut fra nå, ja, der er det blitt så annerledes at den som reiste derfra i 1959 og først kom tilbake i 2016, ville ha trodd at han/hun kom til en annen klode!

Vi begynner her med en bildeserie om ”Søgne før og nå”. Den er i samarbeid med Odd Kindberg, som oftest har framskaffet de gamle bildene og noen ganger også de ”nye”.

Håper serien kan gi en del interessante og lærerike perspektiver:

Bildene:

Her er to bilder, tatt fra Smedheia, rett over den nåværende Søgne brannstasjon, det som tidligere var Vegsentralen for Statens vegvesen, i krysset mellom Salemsveien og veien opp til Fåmyråsen. Det ”gamle” er tatt av fotografen Hangaard ca. 1910; det ”nye” er tatt fra samme sted av Odd Kindberg i 2015.

Først litt om eiendommen ”Salem”, som vi ser rett ned på, til høyre. Det var et meget sentralt sted i det gamle Søgne, og da skjønner vi jo hvorfor veien der heter Salemsveien.

Dette kunne det skrives ei hel bok om, men dessverre er svært lite publisert. ”Søgneboka” (1987), gårds- og slektshistoria for bygda, har uteglemt omtalen av ”Salem”. Noe står i Laurits Repstads ”Søgne menighetsforening 1873-1973”, og vi nevner her:

En misjonsforening tilsluttet Det norske misjonsselskap ble stiftet i Søgne i 1854.

Både menn og kvinner var med, året etter var det over 150 medlemmer. Møtene ble holdt i gjestgiver Lars Hansens hus på Lunde, fra 1866 i Lunde skolehus, senere av og til i Høllen skolehus. I 1873 ble foreningen reorganisert til Søgne menighetsforening, en nyskapning her i landet, ifølge misjonshistoriker John Nome. Kvinneforeninger kom i gang i 1862. Søndagsskole ble startet i 1877, og det ble avholdt egne kurs for lærerne der, som var både kvinner og menn. Flere foreninger kom til: ”De unges forening”, sangkor, organisert fattigpleie, det myldret! Bak dette stod mange av bygdas fremste menn, lensmannen, tidligere ordførere, lærere, i godt samarbeid med kirken (så snart Peder Bjørnson hadde

reist i 1870). De dyktigste blant lederne var utvilsomt Ole Auensen Tjomsland, trelasthandler, kjøpmann, et stort organisasjonstalent. Han var tilflytter fra Laudal og hadde slått seg til ved Tverråna. Den andre var N.T. Langfeldt i Hellesund, skipsreder og kjøpmann, idérik og handlekraftig. Disse to hadde sammen kjøpt et gårdsbruk på Eigemonen (stort sett uoppdyrket område øst for nåværende Salemsvei). Dette ble overdratt Søgne menighetsforening for den tidligere prisen, 3700 kr. Foreningen besluttet å kjøpe inn 30 hestelass med tang, dette ble pløyd ned og satt poteter, alt på dugnad. Slik var opptakten til etableringen av ”Salem”. I tillegg til hovedhuset, som ble barnehjem (waisenhus) for 8 småpiker og med egen bestyrerinne, ble det bygd et større forsamlingslokale (nede til høyre på bildet). Her ble

det møter, stevner, foredrag, landboforeningsmøter (bondelag), 17. mai-feiring for hele bygda og ikke minst basarer! Men etter hvert mistet stedet sin aktualitet: Bedehuset Betania i Høllen kom 1903, Menighetshuset på Lunde 1920. ”Salem” ble solgt til kommunen 1917 og brukt til gamlehjem fram til 1958, da Søgne kvileheim kom på Grensan på Lunde (Søgneheimen, Søgne Bo- og aktivitetssenter). Bygningene på ”Salem” ble revet tidlig på 1970-tallet, eiendommen var innkjøpt av Vegvesenet. En stor hall ble satt opp på vestsida av veien, østsida ble en større lager- og parkeringsplass.

Ellers på bildet: Lengst til venstre ser vi noe av bygningene tilhørende Cornelius Larsen på Eig (gnr. 28, bruksnr. 59), den hvite store bygningen lenger oppe til venstre må være bruk nr. 12 på Tangvall (revet, nå

tennisbane), til høyre for det, på den store flaten, er bruk 18 på Tangvall (revet, nå ”Svømmehalltomta”), det store huset til venstre for midten av bildet er bruk 7, som ennå står i beste velgående, lenger øst ved veien bruk 14, siden Hagens gartneri, revet på 1970-tallet. Over dette ser vi ”Fritun”, eid av Søgne Håndverker- og arbeiderforening (revet 1986, nå står ”Bunnpris” på eiendommen). Inne i furuskogen midt i bildet er nå Søgne og Greipstad Sparebanks bygg og Søgne Rådhus. Over ”Salem” ser vi bruk 28,67, det som nå er Tangvall Planteskole.

(Foto: Hangaard).

Det ”nye” bildet: Det som først og fremst slår oss i møte, er den store utbyggingen som har skjedd på dyrket jord. Hvordan vil det her se ut om 100 år? (Foto: Odd Kindberg).

HELSEHUSET TANNLEGESENTER AS Rådhusveien 5, 4640 Søgne.

Velkommen til oss! Hilsen Mette, Hilde og Karen

Hølleveien 58 - Telefon 380 50 217

Åpningstider - Timebestilling: Man, tirs, ons, fre 09 - 16 Klippotek torsdag kl 16 - 21 Lørdag etter avtale

30

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Timebestilling:

Telefon: 38 05 10 81 Tannlege Kirsten Øksnes Ro Tannlege Alfred Gimle Ro Tannlege Anne Kathrine Nodeland

Vi ønsker gamle og nye pasienter velkommen.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

31

HAGESPALTEN Nytt fra Søgne Hagelag

FØLG FRITIDSNYTT PÅ FACEBOOK!

Av Edith Leland, Søgne Hagelag

Snart er det hagetid igjen De første vårtegnene er nå lette å få øye på, til hobbygartnerens store glede. Hager og balkonger våkner til liv. I mars er det på tide å finne frem hageutstyret igjen, om været tillater det.

Det er mye som må gjøres hvis hagen skal være klar til sommersesongen.

Riktig utstyr: Ei skarp rosesaks, ei greinsaks, en skarp jordspade, og en rake, er blandt de ting en er helt avhengig av før vårarbeidet kan begynne.

Sjekkliste over ting som skal gjøres i mars: 1. Beskjær alt som er skadet av snø eller frost. Beskjær også busker og hekker som planlagt. Ikke beskjær vårblomstrende busker nå, vent til etter avblomstring. (Brudespirea, Forsythia, og Gyvel er blandt disse.)

2. Våren er tid for gjødsling. Noen planter har idag fått egenutviklet gjødsel (spesialgjødsel), som Rhododendron, Hortensia, og roser, men det viktigste er at de får gjødsel, og hagegjødsel egner seg godt til alt.

3. Plenen bør rakes godt om våren for å løfte og fjerne gammelt gress og mose. Å holde plenen fin og grønn, er en vitenskap, men en kommer langt med å begynne tidlig å gjødsle.

En bør gi ofte og lite, og helst i regnvær.

Trollhassel- blomstrer på bar kvist. Diphylleia grayi.

Skelleton flower- som blir helt gjennomsiktig 4. En bør heller i regnvær. Blomstrer – juni-juli. ikke begynne å slå plenen for tidlig.

La den vokse og samle litt krefter til røttene, tidlig i sesongen. Skal en lykkes med plen må den ha jevnt med næring og vann i hele vekstsesongen.

Hvor fort den tørker ut bestemmes av sol, vind, og jorddybde.

Er jordlaget tyntunder 30cm- vil plenen tørke lettere ut, i solfylte perioder.

5. Beskjæring av roser bør en vente med til faren for frost er over. Det vil som regel si rundt 17mai. Men her på sørlandet har vi ofte vår, lenge før dette, og en må da skjære rosene, når de kraftigste skuddene har blitt enkel. Kutt så langt ned at det står igjen 2 5-7 cm. Beskjæring av klase og stilkroser er skudd på hver grein- dvs. ca. 5cm. Alt dette avhenger selvfølgelig av at rosene er plantet dypt nok. Podestedet skal alltid være minst 5cm under bakkenivå.

6. Evnt. poding av frukttrær skal også skje nå i disse dager, hvis temperaturen tillater, men en må sette seg inn i hvordan det gjøres. Denne artikkelen blir for kort til å gjennomgå dette emne.

Men ring meg gjerne, eller ta kontakt for info. Også på nettet finnes det gode forklaringer.

Lykke til og god vår.

Neste hagemøte blir 08.03 kl. 19.00. På SGP. Da kommer Wung Tau Import og informerer om eksotiske grønnsaker og frukt.

Hvordan og hva de brukes til.

Møtet er åpent for alle.

Hjertelig velkomne.

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Organisasjonsnr.: 912 993 906

ÅRSMØTE Tirsdag den 15. mars 2016 kl 19:30 på Lastad grendehus Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet – må være styrets leder i hende innen fredag den 4. mars 2016 Styret i Søgne Vestbygd Vel Leder: Geir Tønnessen, Åloveien 399, 4640 Søgne, mob: 924 18 269, e-post: geir.tnnesen@vabb.no

GARTNERIUTSALG

Kåre Larsen HANDELSGARTNERI

Stort utvalg i blomster til gartneripriser

Velkommen til en hyggelig handel!

Åpningstider: man-fre 0900-1700 lør 0900-1600

Vis fram bedriften til alle som bor i Søgne og Songdalen, og støtt samtidig FritidsNytt!

Ta kontakt med vår annonseselger

Arild Knutsen

Sangvik - Tlf. 380 50 322

E-post: arildkn@hotmail.com Tlf: 908 93 119

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

33

UDJUSBLOGGEN Av Ragnar Udjus

Av Rachel Caroline Papa

Sursøtt fra sofakroken

“BEST I VERDEN “ , er den velkjente tittelen på NRK - serien som har forlystet folket i vinter. Enda så sportsgal jeg er, bikker det litt over av og til.

Jeg velger rett som det er de svenskeTV-sendingene, som ofte dekker de samme begivenhetene.

Reporterne har også en herlig selvironi.

Hva skulle de ellers gjøre? Når beste svenske blir “noenogtyve” i et verdenscuprenn over 15 km i Sveits. (Tenk om det hadde vært vår skjebne. Avgang på flekken for hele ledelsen, fra topp til bunn i smørebussen ).

Langt mer avslappet var de svenske reporterne da de spøkefullt antydet at det var like før en “leteaksjon” måtte settes i gang.

Løperen dukket jo opp litt etter hvert, rimelig godt fornøyd likevel. Det ble world cup-poeng, tross alt.

Hele det svenske A - laget med Petterson og Rikhardson i spissen, lå flate med “spysyke” i fosterlandet. De kom nå snart smått til hektene igjen, men uten at toppresultater ble prestert.

Det ser for øvrig ut til at alle topptrente

kropper må være spesielt utsatt for forkjølelse, eller -“ det er noe som går” -, som min mor sa. God trøst var det i barne - og ungdomsår.

Fra min mor Margrethe over til dagens helter, som hun ville kalt heltinner. Og her kommer de: Det er som kjent innen kvinnelangrenn at den norske dominansen har vært bortimot total. Og det uten Marit Bjørgen! Ikke uten grunn at tysk fjernsyn har redusert overføringene fra langrenn til et minimum. Farene er i høy grad til stede for at “Best i verden” blir til “Eneste i verden“, for å sette det på spissen.

Det er som kjent innen kvinnelangrenn at den norske dominansen har vært bortimot total. Og det uten Marit Bjørgen! Ikke uten grunn at tysk fjernsyn har redusert overføringene fra langrenn til et minimum. Farene er i høy grad til stede for at “Best i verden” blir til “Eneste i verden“, for å sette det på spissen.

Vi får håpe at Charlotte Calla, Stina Nilson, sammen med noen lovende finner, vil gi våre “piger” mer konkurranse neste sesong.

“Rene” russere, i den grad slikt finnes, er også

SØGNE OG SONGDALEN INTERNASJONALE JENTEGRUPPE SØKER FLERE FRIVILLIGE! Jentegruppa er et sosialt møtested for norske og flerkulturelle jenter hvor det bygges vennskap og forståelse på tvers av kultur og nasjonalitet.

velkommen naturligvis. Det finnes ellers heldigvis en kraftig slovak av damerasen, med masse stål i ben og arme. Navnet er noe sånt som “KOVAL - SJIKK” på sørlandsk. Hun får virkelig “skikk” på sin prestasjoner, når formen er tilstede. For bare håpe hun ikke blir for god, - galt det også..

Men siden det er olympiade neste vinter er det vel grunn til å tro at de tradisjonelle vintersportsnasjonene vil satse langt kraftigere enn i vinter.

Til slutt blar jeg litt i minneboken og tar med et glimt fra en hoppkonkurranse i Tyskland. Elskelige Karen Marie Ellefsen tok som vanlig tak i de norske hopperne like etter de hadde landet. For å svare på det dyptgripende spørsmålet: Hva føler du nå? En av de norske hopperne hadde et aldeles mislykket hopp bak seg, og nærmest snerret på harmdirrende “vossamål” : DET KAN DU VEL TENKJA DEG ! Og siden har ingen sett ham, som det heter. Noen annen omgang ble det i hvert fall ikke, for den uheldige men slagferdige Lars.

Jentegruppa har vært aktiv i flere år og jentene er en god sammensveiset gjeng, men som likevel alltid har plass til flere.

Våren 2016 ønsker gruppa å gjøre en liten endring på aktiviteten, og inkludere jentene som bor på asylmottaket på Birkelid inn i gruppa.

Vi ønsker flere norske og internasjonale jenter som kan være med å skape en inkluderende atmosfære hvor vennskap og integrering står på agendaen. I begynnelsen vil vi ha møtene på Birkelid, men ettersom vi blir bedre kjent vil vi også gjøre aktiviteter andre steder.

Aktiviteten vil foregå primært på tirsdager kl. 18 -20.

Vi starter med 3. hver uke, men vil jobbe for å ha aktivitet 2. hver uke utover våren.

Kjenner du noen eller kunne du selv tenke deg å være med i jentegruppa? Har du gode ideer til hva jentegruppa kan finne på?

Kontakt vår engasjerte leder: Melina Taraldsen mob: 46 43 04 32

Jentegruppa på bowling.

TIPS OSS OM HVA SOM SKJER Epost ivar@fritidsnytt.no 971 29 865

KJØKKENPRATEN

Kjøkkenpraten er et åpent møtested for alle hvor den gode samtalen er i fokus. Tonen er uformell, og du blir ivaretatt på en god måte i et trygt miljø. På kjøkkenpraten deles erfaringer på godt og vondt, relasjoner bygges og det er en sosial setting hvor det serveres et enkelt måltid. Tilbudet er helt gratis!

Det er to ansvarlige ledere tilstede. Vi har erfaringer som viser at denne måten å møtes på bidrar til vekst og mestring i eget liv. Lederne våre er frivillige og bærer selv med seg sin historie og erfaring. De har også gjennomgått

T.T. Eikestøls Eftf.

Kjøttforretningen i Søgne

Mur og betongarbeid - brygger - peiser - fliser - bad Magne Lia Adresse: 4640 Søgne Mobil: 90 10 22 70 E-post: mag-lia@online.no

34

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Vi leverer snitter og koldtbord!

Inneh. B. Klungland - Tlf./faks 380 50 700

34

kurs for å kvalitetssikre aktiviteten på best mulig måte.

Taushetsplikten er streng.

Man skal følge seg trygg på kjøkkenpraten.

En uformell prat rundt Et gratis måltid serveres under aktiviteten. kjøkkenbordet, med hånden rundt en varm kopp med kaffe, kan bidra til å skape det Ønsker du mer informasjon? rommet man trenger for å lette litt på de Kontakt Mental Helse Kristiansand og tankene du ikke ellers ville delt med andre. omegn – tlf. 92 43 41 10 Kjøkkenpraten foregår på Søgne omsorgsEller Søgne Frivilligsentral – tlf. 48 29 58 12 senter hver mandag kl. 11.15 – 13.15.

Mail: post@sogne.frivilligsentral.no

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

35

ORDFØREREN I SONGDALEN PENSJONISTFORENING Tradisjonen tro stilte ordfører Johnny Greibesland på årets første møte i pensjonistforeningen. Trine og Norman Liene underholdt, og Maien Tofteberg hadde ord for dagen.

S

ongdalen Pensjonistforeningen har i flere år sendt brev til ordføreren i forkant av budsjettbehandlingen i desember. Det er derfor blitt en tradisjon at ordføreren kommer på første møte etter årsskiftet for å gi informasjon om det vedtatte budsjett.

Johnny Greibesland kunne opplyse at det er gjort grep innen helseog omsorg som gir mere for pengene. Han nevnte spesielt bonustrappen som stimulerer til arbeid i helgene. Kommunen har også gjennomført tiltak som gir større stillinger.

Det blir flere eldre i kommunen, og han antok at det innen relativ kort tid vil bli behov for flere omsorgsboliger/leiligheter. Han understreket at kjøkkenet på Songdalstunet er viktig.

Han berørte også andre investeringer og kommunereformen.

Ordfører Johnny Greibesland opplyste det kan bli behov for flere omsorgsleiligheter i Songdalen.

Advokat

Tore Øydne Medlem av den norske advokatforening

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I SØGNE FRIVILLIGSENTRAL Styret i Søgne Frivilligsentral kaller inn til årsmøte Tid: torsdag 10. mars kl. 18.00 Sted: Søgne Omsorgssenter Eiere, lag og foreninger og alle andre som måtte være interesserte er hjertelig velkomne! Ønsker du årsmøtepapirer?

Ta kontakt på mail – post@sogne.frivilligsentral.no

Trine og Normann Liene underholdt.

ongdalen Pensjonistforeningen har i flere år sendt brev til ordføreren i forkant av budsjettbehandlingen i desember. Det er derfor blitt en tradisjon at ordføreren kommer på første møte etter årsskiftet for å gi informasjon om det vedtatte budsjett.

Johnny Greibesland kunne opplyse at det er gjort grep innen helseog omsorg som gir mere for pengene. Han nevnte spesielt bonustrappen som stimulerer til arbeid i helgene. Kommunen har også gjennomført tiltak som gir større stillinger.

Det blir flere eldre i kommunen, og han antok at det innen relativ kort tid vil bli behov for flere omsorgsboliger/leiligheter. Han understreket at kjøkkenet på Songdalstunet er viktig.

Han berørte også andre investeringer og kommunereformen.

Maien Tofteberg hadde ord for dagen. Hun leste et dikt som var formet som en bønn om å bli et bedre menneske.

Trine og Norman Liene underholdt med visesang og opplesing.

Visene var preget av den kalde årstid, men med håp om vår og sommer God mat, musikk, allsang og utlodning er en selvfølge på møtene i Songdalen Pensjonistforening.

Maien Tofteberg hadde ord for dagen. Hun leste et dikt som var formet som en bønn om å bli et bedre menneske.

Trine og Norman Liene underholdt med visesang og opplesing.

Visene var preget av den kalde årstid, men med håp om vår og sommer God mat, musikk, allsang og utlodning er en selvfølge på møtene i Songdalen Pensjonistforening.

Lokaler for ethvert kurs

• Strafferett • Familierett/arv • Barnevern • • Utlendingsrett • Erstatning/Forsikring • • Fast eiendom • Fri rettshjelp •

Fleksible møtelokaler med tekniske hjelpemidler (10-50 personer) Praktfull utsikt til skjærgården og Ny-Hellesund Overnatting i lyse, deilige rom Godt kjøkken: Frokost - lunsj - middag Kontakt oss for nærmere forespørsler/ bestillinger!

Agder kurssenter

Tlf. 381 68 200 - Faks 381 68 201 e-post: kurssenter@agder fhs.no

Østre Strandgate 29 Sørlandsadvokatene tlf 38 05 86 00 / 922 11 778

www.agder.fhs.no/kurssenter

advoydne@sorlandsadvokatene.no Telefon verkstedet 380 50 673 Mobiltlf. 915 14 594

TIPS OSS OM HVA SOM SKJER Epost ivar@fritidsnytt.no 971 29 865

Din lokale malermester Søgne og Songdalen Begravelsesbyrå Byrået for Søgne og Songdalen

w w w . m a l i s o r. n o Tlf. 950 81 140

36

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

Innehaver Kjell Dahl - Eikestølveien 154

Tlf. 380 50 135 - 900 44 994

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

37

HELBREDET ETTER KREFT HVA MED LANGTIDSEFFEKTER? Sophie Dorothea Fosså, professor emeritus og prisbelønt norsk kreftforsker, foreleser ved Senioruniversitetet i Søgne onsdag 16. mars.

Av Kjellbjørg Øydne Auestad

Hun vil gi oss et spennende innblikk i kreftforskning og -behandling med spesiell fokus på langtidseffekter. Fosså er spesielt kjent for sin forskning på testikkel- og prostatakreft. Imidlertid har hun ikke bare prioritert forskningen, men også kontakten og kommunikasjonen med pasientene. Derfor har poliklinisk arbeid vært en svært viktig del av arbeidet hennes, og hun er ofte blitt kontaktet av pasienter som har hørt om henne og gjerne vil ha hennes vurdering.

Med et fantastisk antall publikasjoner, både bøker og cirka 750 vitenskapelige artikler, beskrives hun som den kliniske forsker som har publisert mest. Hun har mottatt mange priser, blant annet Kong Olav Vs Kreftforskningspris i 1997 og St. Olavs Orden i 2000.

Sophie Dorothea Fosså, født i 1941 i Tyskland, har medisinsk embetseksamen fra universitetet i Munster. I 1977 ble hun dr. med ved universitetet i Oslo , og hun ble norsk statsborger i 1978.

Helt fra 1968 har hun stort sett vært tilknyttet Radiumhospitalet som forskningssjef og overlege, der hun ble også leder for Enhet for langtidsstudier. Fra 1993 har hun vært professor II i klinisk onkologi ved universitetet i Oslo, og fra 2005 ledet hun Nasjonalt

kompetansesenter for seneffekter etter kreft.

For eksempel har hun forsket på trøtthet, engstelse og depresjon hos pasienter som har overlevd testikkelkreft over tid. I 2009 var hun med og stiftet European Academy of Cancer Science, og hun er æresmedlem i Storbritannias Royal College of Radiologists.

Hun pensjonerte seg i 2011.

Sofie Fosså har helt fra studietiden vist en utrolig arbeidskapasitet og innsatsvilje. Minst en dag i uka har hun arbeidet poliklinisk fordi hun ville møte pasienter. Selv mener hun at denne pasientkontakten var svært viktig for henne, ikke minst fordi kommunikasjonen mellom lege og pasient er avgjørende for hvordan pasienten greier å leve med en kreftdiagnose. Hun sier pasientene har medbestemmelsesrett når det gjelder behandling.

Derfor snakker hun med dem om usikkerhet rundt ulike behandlingsformer, bi- og ettervirkninger og forsøker å gi dem mot. Mange er godt informert og oppdatert etter å ha lest på internett, men de er redde. Angsten ser alltid ut til å være der, og Fosså er opptatt av å gi hjelp mot angsten.

Vi må bli stadig bedre til å snakke om kreft, både direkte til pasienten og i det offentlige rom, hevder Fosså. Før handlet det bare om å bli frisk og bli kvitt kreften. I dag er vi i større grad opptatt av livsforlengende og lindrende behandling. Det er et grunnleggende mål at pasientene skal få leve så lenge som mulig og

HØLLEN-VEST

MINILAGER

17m3 fra kr. 500,- pr. mnd. eks. Mva.

Tørt og frostfritt lager for stort og smått. Innendørs plass for dekkskifte med tilgang til god jekk, trykkluft med fylleslange og muttertrekker.

Mulighet for a vaske bilen på utsiden. Tilhenger til utlån etter avtale.

Ring Johan Larsen telefon 93229133 38

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

ha det rimelig godt. Mange pasienter klarer i dag bedre å akseptere at de trolig aldri blir friske, men at det likevel ikke betyr at de snart skal dø. ”Tenk hva det betyr at et barn får beholde sin mor eller far i sju år i stedet for tre,” sier Fosså. Dette innebærer at hun har vært spesielt opptatt av bivirkninger etter kreftbehandling. Både cellegift og strålebehandling gir mange ettervirkninger, også senvirkninger.

For eksempel er de fleste som får testikkelkreft forholdsvis unge, og det er viktig å ikke påføre dem mer skade enn nødvendig.

Fosså har derfor arbeidet mye med strålebehandlingen for at den ikke nødvendigvis skal medføre sterilitet.

Mange pasienter har gjennom årene kontaktet Sophie Fosså for å få hennes hjelp og vurdering fordi de har hørt om henne.

Gjennom sin fagkunnskap varme interesse for enkeltmennesket prøver hun å gi mot og oppmuntring. Listen over hennes ”kreftvettregler” er lang, og hun vet den har noe for seg.

Den handler ikke bare om riktig mat, men blant annet også om å passe seg for solen og alkohol. Hun kan f. eks. si: ”Du har fått kreft, og behandlingen har ført til bivirkninger. Det kan du ikke velge bort, men du kan gjøre slik eller sånn for å få det best mulig.”

Sophie Fosså vil dele både kunnskaper og erfaringer med oss, og i Senioruniversitetet ser vi med forventning fram til en engasjerende og lærerik forelesning!

Vil du ha din annonse her?

Kontakt Arild Knutsen arildkn@hotmail.com 908 93 119

VIKTIGE TELEFONER Brann.......................................................... 110 Politi........................................................... 112 Ambulanse.................................................. 113 Legevakt (15-08, lør-søn hele døgnet)........................... 116 115 Legesenteret (08-15, tir 08-19, ekspedisjon)....... 38 05 39 40 Legesenteret i Søgne (i legenes telefontid)........ 38 05 39 60 Legesenteret i Songdalen (08.00-15.00).............. 38 18 51 20 Hjemmesykepleien hele døgnet........................... 38 05 55 55 Brannvesenet i kontortiden (08-15.30)............... 38 05 55 55 Brannvesenet utenom kontortiden...................... 38 10 47 00 Lensmann i Søgne og Songdalen........................ 38 05 46 70 Tannhelsetjenesten, den offentlige....................... 38 05 09 00 Søgne kommune................................................... 38 05 55 55 Songdalen kommune............................................ 38 18 33 33

SØGNE VESTBYGD VEL ÅRSMØTE Organisasjonsnr.: 912 993 906

Tirsdag den 15. mars 2016 kl 19:30, på Lastad Grendehus

Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet – må være styrets leder i hende innen fredag den 4. mars 2016 - Styret i Søgne Vestbygd Vel Leder: Geir Tønnessen, Åloveien 399, 4640 Søgne, mob: 924 18 269, e-post: geir.tnnesen@vabb.no

MØTE I SØGNE PENSJONISTFORENING Møte i Seniorsenteret torsdag 17. mars 2016 kl 17:00 Ingrid Wisløff Jæger kåserer om «Bondekjerringer og Bygdekvinner». Utlodning og servering av smørbrød og kringle kr 50,Alle er velkommen.

Først og størst på tjenester i skjærgården Sjøtransport Søgne AS Besøksadresse: Birkedalsveien 85 • Eikeheiveien 28, 4640 Søgne E-post: geir@sjotransport.no Tlf: 90 67 00 71

MEDLEMSLAG I FRITIDSNYTT 1. Søgne Sjø 2. Søgne KFUM Agder folkehøgskole

Søgne håndballklubb

Fagforbundet 567 Forsvarshistorisk forening Gladur islandshestlag

Søgne jeger- og fiskerforening Søgne kajakklubb Søgne kristelig folkeparti

Greipstad lions club Karateklubben Sør (KK Sør) Kirkeringen på Langenes

Søgne kristne ungdomsforening Søgne kunstlag Søgne kystlag

Kristiansand og Søgne rideklubb Lions Club Søgne Lunde elveeierlag

Søgne menighetshusforening Søgne musikkorps Søgne mållag

Lundeelvas båtforening Lunde velforening LHL Søgne og Songdalen

Søgne Normisjon Søgne og Songdalen hundeklubb Søgne Normisjon

Naturvernforbundet i Søgne NMS Søgne Oasen bibelsenter

Søgne og Songdalen orienteringsklubb Søgne pensjonistforening Søgne Røde Kors

Regnbuen internasjonale kvinnegruppe Salem vest misjonsmenighet Senioruniversitetet i Søgne

Søgne seilforening Søgne seniordans Søgne seniorsenter

Songdalen frivilligsentral Songdalen frikirke Songdalen Pensjonistforening

Søgne senterparti Søgne skiklubb Søgne skolekorps

Songvaar fyrs venner Søgne arbeiderparti Søgne Barne og Ungdomsteater

Søgne skytterlag Søgne SV Søgne tennisklubb

Søgne bondelag Søgne bridgeklubb Søgne bygdekor

Søgne trial MAU Sørlandets Trialklubb Søgne turgruppe

Søgne bygdekvinnelag Søgne bygdeliste Søgne Cykleklubb

Søgne turnforening Søgne ungdomslag Søgne venstre

Søgne dykkerklubb Søgne elveeierlag Søgne fotballklubb

Søgne Vestbygda vel Søgne videregående skole Søgne veteran og trekkfergeklubb

Søgne fremskrittsparti Søgne frivilligsentral Søgne hagelag

Søgne Yngres Søgnerutas venner Torvefjorden vel

Søgne helselag Søgne historielag Søgne hørselslag

Venneforeningen for SGP Vedderheia velforening Årosskogen vel

Søgne håndverker og arbeiderforening Søgne idrettslag

STYRET I FRITIDSNYTT Rune Røiseland, leder Bjørg S. Sporøy Jostein Andreassen Morten Lossius Astrid Storesund, vara

902 69 600 415 73 259 916 19 926 916 89 103 386 20 182

www.fritidsnytt.no

SØGNE OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016

39

SMIL til 2016

BONUS PÅ FERSK FRUKT OG GRØNT

BLI KIWI PLUSS-KUNDE! Send KIWI til 2155

KIWI Tangvall Man-lør 7-23 KIWI Langenes Man-lør 9-21 Søn 10-21 SØGNEBrennåsen OG SONGDALEN FRITIDSNYTT NR. 02/2016 KIWI Man-fre 7-23 Lør 8.30-23

Søn

10-20