Hus & hjem - Hobby - Reise - Motor
Uke 36 | 2025
Protestfestivalen:
25 år med protestfestival
Side 8
Agder Veteran:
JAC E30X:
Sjarmtroll med retrovibber
Side 10-11
Motsatt av dystert i virkeligheten
Side 20-21
Side 22-23 Hvide Sande: - Føler meg som en diplomat
Motorsykkelens dag:
Side 12
FOLKEFEST DA
VERDENSMESTER KOM PÅ BESØK
FINSLAND: Side 4-5
VIKINGMARKED: Side 6-7
SPENNENDE DAGER DA VIKINGENE INNTOK BENDIKSBUKTA
Folkefest:
Verdensmesteren besøkte Finsland
Vikingmarked:
Vikingene kommer til Odderøya
Protestfestivalen: 25 år med protester
Danmark: Reisebrev fra Hvide sande
JAC e30x: Sjarmtroll med retrovibber
Motorsykkelens dag: MC-Treff til inntekt for barnehjem
Agder-veteranene: - Føler meg som en diplomat i denne s 10-11 s 12 s 21 26. November 24. September 15. Oktober 5. November 17. Desember
Stein T.Gausdal stgMediepluss@gmail.com
FOLKEFEST:
Det ble folkefest da verdens beste håndballkeeper Katrine Lunde kom på besøk til Kilenparken i Finsland tirsdag 26. august.
Takket være to gode naboer på Lauvslandsmoen, Alf Aabel og Kolbjørn Hærås, kunne hele bygda glede seg over det storfine besøket. Nær 300 små og store dukket opp i Kilenparken denne kvelden.
Ville gjøre noe for alle Alf og Kolbjørn stakk hodene sammen i sommer og fant ut at de måtte få til noe gøy som var for alle. Og ikke minst for håndballmiljøet. Og alt skulle være gratis, både håndballpremier, lapper, is, popcorn, kaffe og brus. For ikke å snakke om mulighet for å ta selfie med Katrine og få autograf på armen eller genseren. Høydepunktet var kanskje å få skyte på Katrine som stilte sporty opp som målvakt til straffekastkonkurranse hvor unge håndballjenter fikk teste skuddferdighetene.
For Katrine var det nesten som å komme hjem siden både mor og bestemor kommer fra bygda som troner øverst i Kristiansand. Og hun ble tatt i mot med åpne armer, både av slekt, venner og bygdefolket ellers. Pluss håndballjenter fra både det lokale laget Framsteg, fra lag i Hægeland, Greipstad, Øvrebø og Marnardal. De fikk alle oppleve et minnerikt mestermøte.
Lykkerus
Norah Tahiraj og Lilly Kristiansen, begge ni
år og med laget fra Greipstad, var i lykkerus etter å ha fått møte Katrine:
- Det var topp å møte henne! Det er noe vi alltid har drømt om, forteller de to som har sett Vipers spille flere ganger. Straffekastkonkurransen var også et høydepunkt:
- Jeg fikk inn flere baller i nettet, men jeg tror kanskje hun var litt snill med oss… tenker Norah.
Alf Aabel og Kolbjørn Hærås representerer henholdsvis hovedsponsorene Per Hagen
Bilrekvisita og Hærås Elektro. Med de var også Joker Finsland, Kjøstvedt Foto og Kenneth Fjeldkjøn som stolte sponsorer for festen.
ETTERTRAKTET: Å ta selfie med håndballmesteren ble som en drøm for de unge håndballjentene.
Vi oppsøkte Bendiksbukta i slutten av juli for å få kontakt med våre indre vikinger. Det skulle bli mer underholdende enn vi forestilte oss.
Vi fant veien til Bendiksbukta
på Odderøya mens det ennå var sommer, for å fordype oss i litt vking-kultur, og denne gjengen som arrangerte dette tuller ikke
med sine viking-effekter. Her får man tak i håndlagde plagg, våpen, smykker, verktøy, leker, instrumenter og mere til.
Lever seg inn Brit Elin Havnås er fra Grimstad og ser på Astrid Holmeqvist kjerne melk. Line Bælvågen og Irene Berg fra Haugesund lager mat.
De er 27 stykker fra Haugesund og Karmøy. – Det er formidling vi driver med her. Noen selger jo også ting. Noen lager perler.
Janne Annett Langøy og Alva Sofi Fossdal lager glassperler som de gjorde for tusen år siden.
Gjør som vikingene
Nestleder for Agder Vikinglag og leder for arrangementet er Sidsel Yndestad.
– Dette er tredje året på rad at vi er her. Nå er vi tre store grupper; Agder, Karmøy og Lillestrøm. Dessuten er det en del som kommer fra andre steder, spesielt dem som har handelsboder. Der er det også folk fra utlandet. Alle overnatter her i vikingtelt, mange hele uka gjennom, forteller hun.
Det er ikke få mennesker som møter opp.
– I fjor var vi 1800. I år er vi nesten 3000 besøkende. Det er stas at det er så mange som ønsker å lære mer om historien vår. Før
markedet åpner, har vi kurs slik at vi kan heve kompetansen vår på formidling og spre kunnskap om teknikker som veldig få kan.
Kunnskap og tradisjoner
Det er ikke uten kunnskap de kommer, for å fortelle om hvordan vikingene levde og jobbet.
– Her er mang e gode håndverkere. Alle er veldig glade i å fortelle det de holder på med. Det er jo en lidenskap. Her er både gullsmeder, sølvsmeder og smeder.
Rundt oss driver folk med treskjæring og skinnarbeid. Enkelte spiller og demonstrerer musikkinstrumenter som ble brukt i vikingtiden, mens andre sjonglerer
for publikum eller gjør klar til en kamp-oppvisning for å vise hvordan våpen ble bruk i strid.
Lars «Luseskjegg» Hoen bruker en skrapegamp, som er en romersk høvelbenk som er modifisert, til å lage en bue til å skyte med.
– Enkelte purister skal kun bruke ting som de vet har vært brukt i vikingetida, mens jeg tar fantasien litt i bruk. Vi vet jo at vikingene gikk med sekk, men ikke nødvendigvis at de så ut som den jeg har laget. Pil-futteralet mitt er ikke en kopi av et funn, men det er inspirert av et funn, informerer Frode Fjelldal fra Rygene.
Brit
Han har på seg noen eskimo-briller som han har laget selv, og mener det ikke er usannsynlig at vikingene hadde noe lignende til å beskytte seg mot sola. Luseskjegg bekrefter at det var flere typer urfolk som brukte slike. De diskuterer hvorvidt noe av utstyret ser mer asiatisk enn europeisk ut. – Snor re snakket jo om Asia, men vikingene var ikke så nøye på hvor det kom fra, mener Luseskjegg.
Kampoppvisningen er i gang. Barn og voksne står i en hestesko på stranden. Kampen er brutal og realistisk fra første stund. Folk skvetter og trekker seg tilbake. De er herved advart. Dette kan bli sterkt, men kampen utvikler seg til en barnslig lek etter hvert – til publikums store fornøyelse.
Etter hvert får barna være med på morroa. Alle vikingene har realistiske kostymer, men veldig
SJONGLERER: Det ble sjonglert med både spyd og glasskuler for å underholde.
PERLER: Sidsel Yndestad, Janne Annett Langøy og Alva Sofi Fossdal lager glassperler som de gjorde for tusen år siden.
sløve sverd. De kan ikke risikere å skade noen.
Vikingene i rustning blir fort slitne på denne varme dagen, men har det altfor gøy. Det samme har barna. Her skal vi tilbake neste år, og tilbringe mer tid.
SNIKKER OG SPIKKER: Frode Fjelldal viser frem utstyr han har laget, mens Lars «Luseskjegg» Hoen lager en bue til å skyte piler med.
Det var en mørk periode i Svein Inge Ollikainen
Olsens liv som ledet ham til å starte
Protestfestivalen for 25 år siden. Nå har den eksistert lengre enn han kunne forestilt seg.
I starten var det bare Svein Inge, Vigdis Hjort og Oddlaug Johansen.
– Jeg kontaktet Kai Erland som jeg ikke kjente fra før. Kai møtte opp hjemme hos meg. Der var også Oddlaug, som jeg kjente litt fra før. Der ble vi enige, rett før årtusenskiftet, at det var på tide å lage noe meningsfylt. Forfatter Vigdis Hjort likte ideen, og var med, forteller Svein Inge Ollikainen Olsen, festivalsjef for Protestfestivalen, som har 25 års jubileum i år.
Unik festival
Han er mest stolt over alle temaene de har belyst i bekjempelsen av apati og likegyldighet.
– Vi har ikke hatt noen gjerder og har tatt opp emner som ikke har blitt diskutert andre steder. Samtidig har vi sluppet til stemmer som kanskje ikke slipper til over alt. Vi har laget noe som er helt unikt i Norden, og har fått folk som ikke liker hverandre til å si «ja, men han er jo OK, han».
Mener den fremdeles trengs
Hva som gjør at han har holdt ut gjennom 25 år, vet han ikke.
– Jeg er bare en som ikke gir meg. Vi skulle jo bare holde på frem til 2005, hundreårsjubileet for da Norge ble selvstendig, men ettersom samfunnet har utviklet seg i feil retning, har vi valgt å fortsette. Verden har jo ikke vært så ille som i dag, dessverre.
Gjør ære på forbildene Høydepunktene har vært mange; debatter en aldri glemmer, og mennesker en har fått møte.
– Gjennom festivalen har jeg også fått anledning til å møte to av mine største forbilder, og det er jeg evig takknemlig for.
På festivalen deles Erik Byes minnepris ut, og da skal de også minnes Kris Kristofferson, som har opptrådt ved festivalen tidligere.
I år blir helse et stort tema, når det arrangeres debatter, foredrag og samtaler. Konserter blir det også, men ingen jubileumsalbum.
– Det kan hende vi gir ut opptaket fra den siste konserten Kris Kristofferson gjorde hos oss.
Kjetil Frivold Moen inviterer til
LØRDAG 27.09.25 CLARION HOTEL ERNST
Det er lett å bli sjarmert av den vesle kineseren der den blunker til oss. At den byr på bra plass og mye utstyr til prisen bidrar ytterligere til å få oss i godt humør.
Med pris fra 220 000 kroner er den blant de billigste elbilene på det norske markedet i
dag. Men glem den billigste versjonen med sparsomt utstyr og minste batteri. Vi fikk låne en Nordic Edition utgave hos RSA i Sørlandsparken som sniker seg under 300 000 kroner inkludert vinterhjul. Da er utstyr som panorama glasstak, elektriske forseter med varme og ventilasjon, 360 graders kamera, ambiente lys og V2L inkludert. En pakke som koster 35 000 kroner men som nå tilbys for 5000 kroner.
JAC E30X hører til blant småbilene med en lengde så vidt over fire meter, den er likevel ganske romslig i kupeen med et baksete
som de fleste vil oppleve som romslig nok, og med flatt golv. 310 liter bagasje er også godkjent i denne klassen.
På det jevne
Batteri på 51.5 kWh skal gi rekkevidde på 374 kilometer etter WLTP standarden og DC-lading er oppgitt til moderate 64 kW, noe som betyr ladetid 30-80 % på rundt halvtimen. Motor som trekker på forhjulene yter 136 hestekrefter og føles ganske passe i denne type bil.
Litt høy sittestilling gir god sikt ut, og det letter inn-og utstigning. Setene, som
er kledd i vegansk skinn, er komfortable og passe myke. Noen vil nok ønske seg litt lengre sittepute. Førersete har 6-veis elektrisk justering med minne, mens passasjersete mangler høydejustering. Rattet kan senkes og heves men kan ikke trekkes ut og skyves inn. Interiøret preges både av myke overflater og en del hardplast, noe som er helt greit i denne klassen. En stor skjerm dominerer dashbordet, den supplerer av et lite førerdisplay festet til rattstammen.
Alt i alt en ganske trivelig førerplass, men vi savner, som i så mange av dagens biler,
fysiske knapper til mye brukte funksjoner, som å styre klima anlegget. Rattet har riktignok programmerbare knapper, de ble det ikke tid til å utforske på vår prøvetur. Her ligger det nok til rette for å skreddersy betjeningen, men det krever tid med bilen. Kvikk nok
Bilen starter alltid i øko -modus, og da går det ikke veldig friskt for seg, så vi velger normalprogrammet som gjør en stor forskjell. Bilen virker kvikk i byen, samtidig som gunstig svingradius gjør den lett å manøvrere i trange omgivelser. Lang akselavstand sikrer stabil ferd på motorvei og vi føler egentlig ikke at vi mangler krefter her heller.
Cruisekontrollen er ikke adaptiv, og blindsonevarsler mangler, så litt må man klare
seg uten i denne klassen. Regenerering i tre trinn er på plass, men vi må altså inn på skjermen for å velge, i alle fall så lenge vi ikke behersker de programmerbare knappene på rattet. Det samme med valg av kjøreprogram.
På rufsete grusvei opplevde vi at fjæringen sikret god komfort. Den bratte grusbakken hvor vi tester bakkestartegenskaper ble også besøkt. Her måtte vi ha aldri så lite fart i bunnen av bakken for å komme opp når vi valgte «Snow Field» i kjøreprogrammet som er det tredje alternativet ved siden av øko og normal.
Enkel og lettkjørt Oppsummert vil vi tro at JAC E30X vil være interessant for de som jakter en enkel og lettkjørt bil og som ikke har behov for veldig
mye plass til bagasje. To isofix fester er på plass så for en liten familie kan den nok være et alternativ. Rekkevidde på 374 kilometer må vi si står til godkjent i klassen, og de som går for denne type bil vil nok hovedsakelig lade hjemme. At man får en bil som utstråler sjarm og retrofølelser er kanskje det som kan bli tungen på vektskålen for noen. Og prisen som altså sniker seg under 300 000 kroner.
Leasingkampanje med 0 i innskudd og kr 2990,-/mnd vil nok også være med å senke terskelen for mange.
Aktuelle konkurrenter kan være Hyundai Inster, Citroën ë-C3, Mazda MX-30 og Dongfeng Nammi Box.
Fakta:
Pris: 299 900,-. (fra pris 219 900,-.)
Motor: elektrisk, 136 hk/175 Nm
Drivlinje: 1A, forhjulsdrift
0-100 km/t: 7,8 sek
Toppfart: 150 km/t
Batteri: 51,5 kWh
Lading AC/DC: 11/64kW
Lading 30-80%: 30 min
Rekkevidde WLTP: 374 km
Dimensjoner (L/B/H): 402/177/156 cm
Akselavstand: 260 cm
Bakkeklaring: 14,5 cm
Bilvekt: 1445 kilo
Totalvekt: 1820 kilo
Tilhengervekt: 0 kilo
Bagasje: 310/1150 kilo
Garanti: 6 år/150 000 km
Batterigaranti: 8 år/160 000 km
Motortreff på Sørlandet, enten det er bil eller MC, er ikke som andre motortreff. Her deler man interessen for bil med interessen for å hjelpe andre mennesker. Her står lagarbeid og individualismen like høyt.
Når vi spør hvorfor han ikke er medlem i Knightfall eller andre klubber, er han klar i talen.
– Jeg ønsker å være fri. Da har jeg ikke noen forpliktelser og kan gjør hva du vil. For meg er sykkelen en hobby, ikke et plikt-kjør, forteller Trygve Andersen fra Tinnheia.
Han liker å kjøre med alle, men han liker også å komme og gå som han selv vil.
Samler inn til barnehjem Til stede på Motorsykkelens dag finner vi også representanter fra Grosås Gård. Dette er en gård i Iveland som arrangerer treff for MC- og bilentusiaster hver torsdag. De arrangerer også konserter til inntekt for Dinastiftelsen.
– Pengene går til et barnehjem i Uganda og et hjem for voldtatte jenter i Kongo. På forrige konsert hadde vi over 300 publikummere. Konserten holdes én gang i året, informerer Anne May Grosås, som kjører Kawasaki. Hun har overtatt familiegården.
ÆRESMERKET: Groås Gård har egen
I fjor spilte Jerusalem sammen med Rune Edvardsen. I tillegg spilte Country Cult, Bente Torgersen og Frank Fjellvang. – Da samlet vi inn 160 000 kroner til en leilighet i Uganda til funksjonshemmede
GJENGEN:
MØTEPLASSEN: Motorsykkelens dag på
barn, forteller Arild Tørresen, som selv kjører Yamaha V-max.
Rører ikke barnehjemmet
Gjengen har selv vært nedover i Kongo sammen med Rune Edvardsen for å se hva pengene gikk til.
– Vi betaler lokal arbeidskraft til å bygg og vedlikehold. Da føler de en tilhørighet til barnehjemmene, slik at de beskytter det litt. Selv når det er krig, er det ingen som rører barnehjemmet.
I stallen møtes folk fra alle MC-klubber med både biler og sykler hver torsdag til vafler og pølser.
– Det er mer uformelt, og alle er velkomne. Da er det ingen inngangsbillett, bare jabb, lover Trygve.
– Det kan fort bli hundre stykker, sier Arild.
– Det er veldig sosialt, og det er flere typer musikk, lokker Anne May.
AGDER-VETERANENE
Vi presenterer veteranbiler og motorsykler med en unik sjel, historie, og spesielle
lidenskap hos sine eiere.
Kjenner du en ildsjel med en spesiell lidenskap for sitt eldre kjøretøy. Tips oss gjerne! redaksjonen@sorlandsavisen.no
Sondre Mykland fra Vågsbygd fant drømmebilen da han leita etter en annen bil.
Bilen ble importert til Norge av en eldre herremann for 10 år siden.
– Før det var den direktørbil i Sveits fra den var ny, sier Sondre Mykland (29).
Moderne for sin tid
Vi snakker om en 1995-modell BMW 750 med automatgir som har gått 200 000, men det er bare baklyktene som røper at dette er en bil fra 90-tallet. Til vanlig kjører han en BMW fra 2014.
– Føler meg litt som en diplomat i denne, ja.
Under panseret finner vi 12 sylindre, fem liter og 320 hestekrefter.
– Det er den største motoren man fikk i dem, men jeg har ikke testa toppfarten.
Dyre deler
Bilen var nesten strøken da han fikk den, og fremstår ny i lakken.
– Jeg har bare flikka litt rust, senka den og satte på noen andre felger. Heldigvis, for det er dyre deler til slike. Jeg bytta to bremser og det kosta ti tusen.
Da er det godt at han er lastebilmekaniker og kan fikse bilen selv. Drivstoff-forbruket kan han ikke gjøre så mye med.
– Den sluker to liter på mila. Man skal jo høre lyden, flirer han.
Da er det nesten unødvendig å spørre om han bare tar den ut av garasjen for spesielle anledninger. – Det blir bare søndagsturer med den. Fem tusen kilometer på to år, tusen av dem på en langtur til Oslo og Vestlandet i fjor. Ellers står den pent i garasjen.
Med biltelefon
Direktørbilen har doble sidevinduer, som demper støy.
– Det er ingen lyd ifra motoren eller noe. Den er veldig behagelig å kjøre – som en drøm. Det er bare å sette på cruise control.
Foruten skinnseter som seg hør og bør, og halvsotede vinduer, finner vi en biltelefon i midtkonsollet.
– Alt er originalt bortsett fra felgene. Servostyring og elektrisk rattstamme har den også. Mykland synes 7-serien er pen.
– Jeg kikka litt på 8-serien, men
DIPLOMAT: Det er ikke fritt for at Sondre Mykland av og til føler seg som en diplomat i luksusbilen.
så kom denne ut for salg til en gunstig pris. Jeg synes det er fine linjer på den. Fin lyd er detogså.
Reaksjonene lar ikke vente på seg.
– Det er mange som smiler og holder tommelen opp når jeg kommer kjørende med den. Det er ekstra gøy når folk snur seg.
GJENKJENNELIG: Fronten røper at dette er en BMW.
BUSINESS: Skinnseter og biltelefon skriker business-klasse.
Hvide Sande er kjent fra krimserien på NRK ved samme navn som åsted for grusomme drap i Midt-Jylland. I virkeligheten er dette en feriedestinasjon, og med god grunn..
Drap og politietterforskere har neppe vært i Hvide Sande i virkeligheten, i motsetning til i krimserien på NRK ved samme navn. Hvide Sande er en idyllisk strandby i midten av Jylland som byr på havbris, hvite strender jamfør navnet, landsbyliv ypperlige surfe-forhold og flotte campingplasser.
Dersom du drar med det samme skoleferien starter, slipper du dessuten unna høysesongen, og kan dermed sikre deg en hytte eller campingplass før det store inntoget av turister.
Surf city
De pene og rene strendene og gatene kan minne om mer glamorøse surfe-destinasjoner i California, men her blir du helst møtt av tyskere, nederlendere og andre skandinaver.
De søte campinghyttene er enkle men pene, og du vil føle at skuldrene senker seg, når du kjører nedover den smale armen mellom Nymindegab og Søndervig, og ser sjøen på begge sider.
Moderne og bekvemt
Hvide Sande har et godt utvalg av forskjellige butikker, restauranter og vannhull. Designbutikker og
utsalg med lokale delikatesser er ikke vanskelige å finne her.
Leiesykler kan vise seg litt vanskelig å finne, men dersom du klarer det, ta en dagstur til Bork Vikingehavn.
Ulempen med å være tidlig ute for sesongen, er at mange plasser ennå holder helt eller delvis stengt. Da må man ta til takke med den matserveringen en finner.
Den er ikke stor, men og er nok best egnet til å imponere turister fra lenger nede på kontinentet, men den kan i det minste by på litt avveksling og kultur. Ellers er bil nødvendig, for
bussene går sjeldent, og havet av kollektiv-appene er ikke så enkle å manøvrere.
Som en liten øy
Undertegnede bodde på Dancamp Holmsland, hvilket kunne by på rene og gode fasiliteter, akseptabel Wi-Fi-dekning, eget mini-marked, og hoppeslott for barn. Det var enkelt å finne fram på campingen, men for å komme til stranden måtte en forsere en kjempehøy sanddyne. Man kan dermed ikke bare slippe barna løs på stranden og holde øye med dem fra campingen, men den kan by på spektakulære solnedganger for en romantisk spasertur om kvelden. Om natten, derimot blir det bekmørkt. Det er langt mellom
gatelysene og fyrtårnene, som å bo på en liten, folketom øy, så det plutselige mørket kan kreve litt tilvenning.
Fredelig
En fordel ved å feriere her, er at man slipper ungdomsgjengene som skal drikke og feste. Dette er ikke et sted en reiser til uten å ha planer om noe mer enn en heisatur. Her er det fredelig. Det største fortrinnet ved å feriere i Hvide Sande er nok likevel vinden. Ja, sanden finner veien overalt hvor den ikke bør legge seg, men du slipper fluer, mygg og andre flyvende insekter. Det er knapt et krypende insekt som trosser vinden her. Eller de kanskje bare ikke liker stranden. Vinn vinn.
Med Fjord Line sine tre skip, er det kjempeenkelt å komme seg over til Hirtshals med eller uten bil. Herfra kan du leie en bil, hoppe på en Flix-buss eller ta toget sørover. Selv om Fjord Line ankrer opp et stykke utenfor sentrum, går det shuttle-busser mellom terminalen og jernbanestasjonen.
