Arendals Tidende uke 46

Fjerning av hår og tattoo

Åreknuter og fettfjerning

Eirik Øvensen Lege/karkirurg

Pedro Sait Ansvarlig lege

Fatameh Najafi Laserterapeut

Anne-Lise Steffensen Sykepleier

Åreknuter Fettfjerning

Spesialist i allmennmedisin

Tattoo- og hårfjerning med laser

Tattoo- og hårfjerning med laser

En time med Elin Børud

Nok en gang inviterer organist Leif Rino Muller til konsert i serien «En times tid med...» i Barbu kirke.

Dette blir konsert nummer 32 i rekken søndag 19. november.

Side 15

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 46 2023 | Nr 452 - Årgang 18 | PRIS KR 20.-

Ønsk deg brukt til jul

De siste årene har tanken om bruktkjøp snudd. Det er blitt trendy, lønnsomt og for noen helt nødvendig å handle ting brukt. Det er mange gode grunner til at flere burde gjøre det.

Side 12-13

Semifinaleplass 8 skolelag fra hele landet skal briljere på kjøkkenet når semifinalene i TINE Matcup går av stabelen i Oslo.

Side 10

Kutt i tilskuddet til friskolene:

Regjeringen bøyde av leder

Julenissen har sporet av Å tro på en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er som å tro på Julenissen.

Side 2

TROSMANGFOLD I 180 ÅR

Regjeringen hadde varslet dramatiske kutt til landets friskoler allerede fra neste år, med en ytterligere nedtrapping over en fem-års periode.

Men allerede før demonstrasjonen – både i Arendal og landet rundt

om i landet – kom i gang, sendte regjeringen ut en melding om at det ikke blir kutt i tilskuddene i 2024 – men utsettes ett år.

Foto: Jennie Elise Isaksen Side 6-7

Tirsdag 31. oktober innbød Samarbeidsutvalget for tro og livssyn i Arendal (STL) til en foredragskveld.

Side 16

BILLETTSALG: ARENDALKULTURHUS.NO BILLETTSKRANKEN TIR–FRE 12–16 TLF. 37 00 60 60

Foto: Anita Søderlind Andersen

PÅ PLAKATEN FREMOVER

MOLLY & PARTNER JEG VIL HELLER DANSE PÅ BORDET // 18. NOVEMBER KL.13.00

DRØMMEN OM EN HVIT JUL RIKSTEATRET

REISEN TIL JULESTJERNEN ABUT

HUMORGALLA

19. NOVEMBER KL.19.00

24.–26. NOVEMBER

30. NOVEMBER KL. 19.00

Arendals Tidende

2

Leder

Julenissen har sporet av

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Å tro på en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er som å tro på Julenissen. I mer enn 50 år har denne jernbanebyggingen vært på dagsorden på alle politiske nivåer fra kommuner til regionalt nivå, Storting og regjering. Hvor mange ganger sammenkoblingen har gått ut og inn av Nasjonal Transportplan som merknad og på annen måte vært nevnt må det historikere til for å finne ut av.

Gjennom alle disse årene som altså strekker seg tilbake til de siste tiårene av 1900-tallet, har alle vært enige i det hensiktsmessige, det fornuftige og det rasjonelle i å få de to jernbanestrekningene over på samme kjørenett.

Særlig har Jernbaneforum Sør kjempet for en sammenkobling gjennom hele sin eksistens.

Og saken har vært snublende nær en topppolitisk løsning flere ganger, allerede for 40 år siden ble det båndlagt en trace gjennom skogen i Gjerstad til den nye toglinja, det har vært planlagt i detalj nye stasjoner på blant annet Brokelandsheia og Tangen i Kragerø og mer til.

Ingen har vel i dag oversikt over hvor mange skattekroner som har rent ut i utredninger og planlegginger med konsulentrapporter og alt som hører med i slike prosesser – uten at noe har skjedd.

Det merkelige er i grunnen at denne foten som både regjeringen og Stortinget har satt ned de siste par tiårene, sammenfaller med de politiske føringene om å satse på jernbane og kollektive tilbud. Et påtrykk som det siste tiåret har fått mer fokus under det grønne skiftet.

Etter alle disse årene er det fortsatt ikke mulig å ta toget fra Stavanger, Kristiansand og Arendal til Oslo via de store og folketette områdene i Telemark og Vestfold. Og vis versa. Skal man ta toget fra Arendal til Porsgrunn eller Skien, må en reise om Drammen. Det samme med Larvik, Sandefjord og Tønsberg.

Å knytte disse kystbyene sammen med en jernbane mellom Stavanger og Oslo vil trolig vise seg som ett av de beste miljøtiltakene knyttet til samferdsel.

Nå har fylkesordfører Arne Thomassen (Høyre), på vegne av fylkeskommunen i sin kommentar til prioriteringer til ny Nasjonal Transportplan vist til den regionale enigheten i Sør-Norge om sammenkoblingen mellom de to banene. Og at dette vil være et godt tiltak for å fornye person- og godstransporten i landsdelen. Men at det nå er skapt stor usikkerhet om prosjektets fremtid. Nå mener han man er i ferd med å miste tålmodigheten, og at Stortinget og regjeringen må komme med både penger til ytterligere utredning og et tydelig mål i den kommende Nasjonale Transportplanen.

Fylkesordføreren sa også under møtet sist uke der saken sto på dagsorden at fylkeskommunen ofte blir utfordret på prioriteringer mellom utbygging av E18 og E39 mot en jernbaneutbygging. Som han mener er nærmest umulig da de ha helt ulike funksjoner.

Så helt ulike funksjoner har de vel ikke som fylkesordføreren påpeker, men det er underlig at ikke regjeringen og Stortinget ser verdien av et slikt infrastrukturtiltak som bygging av et stadig bedre jernbanenett er. Det skal satses på miljø, det skal satses på kollektivtilbud, sies det. Så gjør de det motsatte så fort tiltaekene koster penger. Og dette i en tid da staten Norge har mer penger for å bygge landet enn noen gang tidligere i historien.

Når det blir så stort sprik mellom liv og lære, er det ikke rart at man lett blander sammen pulenissen og politikerne. Det vet vi forresten også – at Julenissen, han kjører ikke tog. Det gjør ellers sjelden rikspolitikerne våre også, de bruker fly og bil. Kanskje fordi det sjelden går noen jernbane dit de skal?

Boplikten til endelig behandling Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

I kommende bystyremøte skal spørsmålet om boplikt i Kolbjørnsvik og Kilsund til endelig behandling etter at høringsfristen gikk ut 1. september. Kommunedirektøren innstiller på boplikt i tråd med bystyrets vedtak fra juni i år.

Ut fra den utviklingen som er dokumentert etter at boplikten ble opphevet i 2014, er

dette et riktig steg i å opprettholde et livskraftig lokalsamfunn i utkanten. Da særlig i Kilsund med tanke på opprettholdelse av skole, butikk post ag andre servicetiltak.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 ­Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt TIL UKRAINA:

6 busser sendt som hjelp Agder fylkeskommune er blant bidragsyterne når seks busser fylt av nyttige gjenstander er på vei til Ukraina.

Det er folk i byen Mykolaiv i Ukraina som får bussene i gave.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

– Vi er glade for å se at disse flotte bussene er på vei og skal komme til nytte for folk i Mykolaiv.

Det sa ordfører i Kristiansand Mathias Bernander da han sammen med fylkesordfører Arne Thomassen i Agder fylkeskommune og tidligere ordfører Jan Oddvar Skisland takket de frivillige hjelperne og giverne på Torvet i Kristiansand.

De frivillige hjelperne i organisasjonen, Hope for Ukraine, får kjørt seks busser fylt med nyttige gjenstander over grensa til Ukraina. Der overtar ukrainske sjåfører, men de norske frivillige blir med hele veien frem til Mykolaiv.

BUSSENE: Det er flotte kjøretøyer sørlendingene nå tar med seg til Mykolaiv. De er 11-13 år gamle, men fullt brukbare og EU-godkjente.

Kilometerstanden varierer fra 250.000 - 815.000 kilometer.

Foto: Kristiansand kommune.

Stolt og rørt over innsatsen

Fylkesordfører Arne Thomassen er stolt og rørt over innsatsen til frivilligere og giverne.

– Det er flott å se så mange frivillige i sving for å gjøre en betydningsfull innsats for folket i Mykolaiv, Ukraina, sier fylkesordfører Arne Thomassen.

Kristiansand Utbyggerforening har gitt 250.000 til innkjøp av bussene. Agder fylkeskommune bevilget i møte 11. oktober 125.000 kroner til å bidra til frakten av bussene. Kristiansand kommune bidrar også til frakten med 95.000 kroner.

Fra Alta og Kirkenes til Mykolaiv

Pengene fra kommunen og fylkeskommunen var nødvendige etter at penger til kjøp av bussene var sikret. De store kjøretøyene skulle fraktes fra Alta og Kirkenes der de har gått som bybusser, til ny drift i Mykolaiv. Verksteder har bidratt med gratis eller rimelige reparasjoner, og flere enkeltpersoner og mange bedrifter har gitt annen hjelp eller bidrag.

Hjelpesendingen er en del av samarbeidsavtalen mellom de to byene, Mykolaiv og Kristiansand, som ble signert 5. mai i Kristiansand under Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter.

I juni hadde tidligere ordfører Skisland og ordfører i Mykolaiv, Oleksandr Sienkevych, sitt første digitale ordførermøte. Mangel på busser er ett av de

FØR AVREISE: Politikere møtte frivillige hjelpere på Torvet tirsdag for å for å ønske dem lykke til og takke for innsatsen.

Foto: Kristiansand kommune.

største problemene i den krigsrammede byen ved Svartehavet. Skisland og administrasjonen visste ikke på det tidspunktet om det ville la seg gjøre å skaffe de viktige bussene.

– Etter det katastrofale bruddet ved Kakhovka-demningen 6.juni, som rammet Mykolaiv hardt, ønsket kommunen sterkt å hjelpe, også som en viktig start på et langvarig samarbeid, sier internasjonal rådgiver i kommunen Øyvind Laderud.

Han begynte med å se om det var mulig

å finne noen aktuelle busser og fikk napp hos Boreal som skulle avhende busser i Finnmark. Kristiansand Utbyggerforening var tidlig inne i bildet og sikret penger til kjøpet.

Leker, vinterklær og medisinsk utstyr

Den Agder-baserte organisasjonen Hope for Ukraine kom med i arbeidet i september og sørger for logistikken. De stiller med sjåfører og har fått fylt bussene

med alt fra leker, til vinterklær, medisinsk utstyr og motorsager.

Hope for Ukraine fikk med seg en plakett med Kristiansand kommunes byvåpen og en skriftlig hilsen fra ordføreren som hjelperne skal overbringe når de er vel fremme.

– Kommunens motto står i latin på byvåpenet. «Causa Triumphat Tandem Bona» betyr «Den gode saken vinner til slutt». Jeg synes dette også passer svært godt i en hilsen til Ukraina og Mykolaiv, sa Bernander.

Arendals Tidende

5

Pris for å fremme intelligens Norges Musikkorps Forbund (NMF) har mottatt den gledelige nyheten om at de tildeles Mensa Norges pris 2023.

Forbundet mottar prisen fordi deres arbeid med musikalsk utvikling bidrar til å fremme intelligens gjennom å lære og spille instrumenter. Tildelingsseremonien vil finne sted i begynnelsen av 2024.

Skisland ny avdelingsleder for kultur, idrett og frivillighet – Vi er glade for at Ole Magnus Skisland har takket ja til å bli ny leder for avdeling for kultur, idrett og frivillighet, sier Kristin Tofte Andresen, fylkesdirektør for næring, kultur og kulturminnevern i Agder fylkeskommune.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Ole Magnus Skisland tar over for nåværende leder Anne Tone Hageland når hun går av med pensjon våren 2024.

Fylkesdirektøren trekker fram hans sterke motivasjon for å gå inn i stillingen og hans evne til å tenke strategisk og til å inspirere medarbeidere til å arbeide mot felles mål. Hun mener avdelingen får en engasjert leder som vil bygge videre på det gode arbeidet som utføres i avdelingen.

Jeg føler meg sikker på at Ole Magnus vil bidra til å videreutvikle et viktig område for oss og at han vil vektlegge et godt samarbeid med kultur- og idrettsinstitusjoner, universitet og frivillige.

Relevant ledererfaring

Ole Magnus Skisland kommer fra stillingen som enhetsleder for kultur og idrett i Lindesnes kommune. Her har han ansvar for økonomi, drift av Buen kulturhus, samt ledelse og organisering av enheten med i overkant av 120 ansatte.

– Vi har lagt vekt på at han er en leder som har stor tro på at kultur, idrett og frivillighet er viktig for samfunnsutviklingen i Agder. Kommunene er viktige samarbeidspartnere for oss og

NY LEDER: Ole Magnus Skisland er ny leder for avdeling for kultur, idrett og frivillighet i Agder fylkeskommune. Foto: Privat

vi er glade for at han har erfaring fra Kristiansand og Lindesnes kommune.

Limet i samfunnet

– Ole Magnus har lang erfaring fra idrettsliv og frivillighet og er for tiden styreleder i IK Start. Vi har mange dyktige ansatte i avdelingen og den samlede kompetansen skal komme hele regionen til gode, sier fylkesdirektøren.

Skisland gleder seg til å begynne i sin nye jobb i Agder fylkeskommune.

– Kultur er limet og identitetsbyggeren i samfunnet, og det som enkeltmennesker velger å gjøre hver dag. Det å få være med å bygge det videre for hele Agder er utrolig spennende, og jeg gleder meg veldig til dette, sier Ole Magnus Skisland.

Informasjon om avdelingen

Avdelingen har 22 ansatte og har ansvar for Agder fylkeskommunes oppgaver innenfor kultur, idrett og frivillighet. Avdelingen er en del av den brede satsingen for at Agder skal være en attraktiv region, forvalter en rekke tilskudd, priser og stipend og legger til rette for rådgivning, møteplasser og dialog. Seksjon for fylkesbibliotek hører til avdelingen.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt KUTT I TILSKUDDET TIL FRISKOLENE:

Regjeringen bøyde av - i fø

Et stort oppbud av foreldre, elever, lærere og andre indekserte møtte opp til demonstrasjonen mot regjeringens kuttforslag til friskolene på Sam Eydes plass i sentrum onsdag.

STEINERSKOLEN: To av elevene ved Steinerskolen i Arendal, Edel og Ola, som var med å slå ring rundt skolen sin under markeringen sist onsdag mot regjeringens kutt-forslag til friskolene. FOTO: JENNIE ELISE ISAKSEN

post@arendalstidende.no

neste år, med en ytterligere nedtrapping over en fem-års periode. Men allerede før demonstrasjonen – både i Arendal og landet rundt om i landet kom i gang, sendte regjeringen ut en melding om at det ikke blir kutt i tilskuddene i 2024 – men utsettes ett år. En melding som på ingen måte beroliget demonstrantene, som tvert om varslet nye kamper mot forslaget som på sikt vil true friskolenes eksistens.

Regjeringen hadde varslet dramatiske kutt til landets friskoler allerede fra

- Det var en sann fryd å kjenne kraft og samhold fra hele landet onsdag, sier

REDAKSJONEN

rektor Steinerskolen, en av de fire friskolene i Arendal, Anne Marit Sveen. Hun mener det er god grunn til å ta hverandre i hendene og takke hverandre for vel gjennomført markering foran Rådhuset. ØDELEGGENDE: Sentrale aktører fra markeringen på Sam Eydes. Rektor Anne Marit Sveen ved Steinerskolen nummer 2 f.h, sier regjeringen fortsetter sitt opprinnelige ødeleggende forslag, selv om det ikke blir kutt i 2024.

FOTO: JENNIE ELISE ISAKSEN

Arendals Tidende

7

ørste omgang

Om det videre arbeidet og regjeringens holdning, sier hun at friskolene er blitt lovet en invitasjon for å være med i utarbeidelsen av en rettferdig tilskuddsmodell.

- Det er positivt i seg selv, men det opprinnelige og ødeleggende forslaget sitt holder regjeringen likevel fast ved.

Det er ikke betryggende at de blander inn et mindre tilskudd via en annen post som regjeringen forslår til husleieavgifter.

Dette hører med til en annen pott og er betydelig mindre enn driftstilskuddet som i hovedsak dreie seg om lønn til lærere og andre ansatte ved skolene, sier hun.

MARKERING: Sam Eydes plass foran Rådhuset var tettpakket under onsdagens demonstrasjon mot regjeringens forslag om å kutte støtten til landets friskoler.

FOTO: JENNIE ELISE ISAKSEN

Arendals Tidende

8

a k t u e lt AGDER FYLKESKOMMUNE OM NASJONAL TRANSPORTPLAN:

Prioriterer fylkesveger og sa

Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene og sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen var blant de sakene fylkesordfører Arne Thomassen ba transportetatene om å prioritere i ny nasjonal transportplan.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene

Forrige tirsdag hadde Samferdselsdepartementet og Næringsog fiskeridepartementet innbudt til det første av fem innspillsmøter til ny nasjonal transportplan i Kristiansand.

Fylkesordfører Arne Thomassen uttrykte stor bekymring for utviklingen av standarden på fylkesveiene.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger i Agder er beregnet til 7 mrd. Kritisk forfall utgjør 1 mrd.

Agder, Vestfold og Telemark fylkeskommuner og regionalt næringsliv var til stede på fylkeshuset og ga sine innspill til arbeidet med ny plan.

– Fylkesvegene er viktige omkjørings- og tilførselsveger til riksvegene. Det må nå lages en plan for hvordan dette kan løses i samarbeid mellom fylkeskommunene og

ARKIVFOTO: Bilde fra E18

staten. Staten må ta en større andel for å utbedre kritisk forfall på fylkesvegene for å sikre framkommelighet og trafikksikkerhet, sier Thomassen.

Vestfoldbanen og Sørlandsbanen

– Over lang tid har det vært regional enighet om at en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil være et godt tiltak for å fornye personog godstransporten i landsdelen. Det er nå skapt stor usikkerhet omkring prosjektets fremtid, sier fylkesordfører Arne Thomassen.

Gjennom kommende NTP mener fylkesordføreren at det må tas stilling til om en

ønsker å realisere prosjektet, eller om det er andre transportformer som skal utvikles for fremtiden. Skal det være mulig å ha engasjement rundt prosjektet og reservere nødvendige arealer i kommunene, må det i kommende NTP avsettes nødvendige midler til utredninger og planlegging med et tydelig mål om realisering.

– Vi blir ofte utfordret på hvordan vi prioriterer mellom utbyggingen av E18 og E39 mot en jernbaneutbygging. Dette er nærmest umulig da de har helt ulike funksjoner, sier fylkesordføreren.

Økte rammer

Skal nasjonale og regionale mål om

Arendals Tidende

9

Årets lave boligbygging fortsetter I løpet av de tre første kvartalene av året har det blitt gitt igangsettingstillatelse til 16 253 nye boliger. Det er en nedgang på 26,2 % sammenlignet med samme periode i 2022. (SSB)

ammenkobling av jernbane

NASJONAL TRANSPORTPLAN: Arne Thomassen legger fram prioriteringene fra Agder til nasjonal transportplan.

trafikksikkerhet, klima og regional utvikling kunne nås, må de økonomiske rammene som kommende NTP skal bygge på tilpasses til målene. Gjennom NTP legges rammene for hvordan transportetatene skal utvikle sine ansvarsområder. Et godt riksvegnett og et godt jernbanetilbud gir viktige bidrag til at vi kan ta hele landet i bruk og utvikle gode tettsteder og dekke næringslivets transportbehov.

Industriveiene i Agder

Overgang til det grønne skiftet krever at det etableres nye grønne næringer. Det pågår flere slike initiativ i vår region. Alle initiativ krever en utbygging av infrastrukturen. Dette er utfordringer som ligger

langt over det som er mulig for fylkeskommunene å finansiere med dagens økonomi. På kort sikt må det komme en statlig avklaring på finanseringen av infrastrukturen knyttet til batterifabrikken som Morrow skal etablere i Arendal. Her jobber regionen aktivt inn mot statsbudsjettet for 2024. I kommende NTP må en vurdere hvordan slike prosjekt kan få en mer forutsigbar finansiering gjennom forpliktende samarbeid. En tilnærming kan være at dagens budsjettpost 65 utvides med tydelige føringer.

Avtaler for byområdene

Thomassen viste også til arbeidet med byvekstavtale for Kristiansand. Og

tilskuddsordningen for regionbyene inklusiv Arendal/Grimstad.

– Avsatte midler til byvekstavtale til Kristiansand er et godt utgangspunkt for forhandlingene som nå skal starte opp. Vi er klare, og det er store forventninger til hva vi skal få til.

Tilskuddsordningen for regionbyene er viktig for å bidra til å løse transportutfordringene. Tilskuddsordningen må bli en fast og forutsigbar ordning som foreslått i gjeldende NTP. En langsiktig og forutsigbar ordning der staten bidrar, er viktig for å få til lokalpolitiske vedtak om bompengepakker for bærekraftig transport.

En lik TT-ordning (tilrettelagt transport) for hele landet, grønn jyllandskorridor og

ferdigstilling av rv. 9 og rv. 41 var andre tema fylkesordføreren tok opp under innspillsmøtet med departementene.

Politisk ledelse i de to departementene var representert i Kristiansand ved statssekretær i Samferdselsdepartementet Cecilie Knibe Kroglund og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Kristina Sigurdsdottir Hansen.

Arendals Tidende

10

a k t u e lt SAM EYDE-ELEVER:

Til Semifinale i Matcup 8 skolelag fra hele landet skal briljere på kjøkkenet når semifinalene i TINE Matcup går av stabelen i Oslo mellom 9. og 16. november. Hele to lag fra Sam Eyde VGS har kvalifisert seg til semifinaler.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

To av de som nå er med på hver sitt lag er var også deltakere i NKLs Kokkecampus i sommer. Tine Matcup er neste trinn.

Målet er å øke rekrutteringen til kokkog servitørfaget – særlig blant jenter, og i år er deltakelsen rekordhøy. TINE Matcup for kokk- og servitørelever på VG2 arrangeres av TINE og Norske Kokkers Landsforening (NKL).

– Målet med TINE Matcup er å øke rekrutteringen til kokk- og servitørfaget generelt, og sikre at norske mattradisjoner blir tatt vare på i fremtiden. Vi ønsker spesielt at flere jenter skal søke seg til matfagene. Av NKLs faglærte medlemmer er cirka 30 prosent kvinner. Da er det ekstra gledelig å se at hele 40 av 84 deltakere i årets semifinaler er jenter, sier Espen Wasenius, daglig leder i NKL.

Vil bidra til økt rekruttering

Konkurransen er en lagkonkurranse, der hvert lag består av to kokkeelever, en servitørelev og en lagleder fra skolen. 6 vinnerlag går videre til finalen i Stavanger 16. februar 2024.

– Vi ønsker å bidra til å øke rekrutteringen til kokkeyrket, slik at Norge kan fortsette å være i den kulinariske verdenstoppen. Vi er stolt sponsor for det matfaglige miljøet i Norge fordi de kreative kokkene, sammen med servitørene, bidrar til mye inspirasjon og matglede, sier konsernsjef i TINE, Ann-Beth Freuchen, og legger til: – TINE har også en viktig rolle i å lære nye generasjoner å ta i bruk de fantastiske, norske råvarene som blir produsert av tusenvis av bønder her i landet, og bidra til å ivareta og videreføre norske mattradisjoner.

VM-Ost på menyen

Årets oppgave er en hyllest til norske ystere og vinnere av Oste-VM. Det skal derfor

OSTEBANDEN: De tre deltakerne fra Sam Eyde som går til semifinalen i «Ostebanden», Mia Madelen Vaagsnes, Mathias Johnsen og Endre Rutgerson

være ost i alle tre rettene. Elevene har sendt inn egne menyforslag, og det er en kompetent jury som har plukket ut de 28 lagene som skal delta i semifinalene. Selve bedømmingen gjøres ut fra en skala hvor smak er mest avgjørende. Orden, hygiene, arbeidsteknikk, faglig utførelse, presentasjon og anretning blir også vurdert.

Konkurransen er for mange et springbrett ut i arbeidslivet, og flere av landets fremste kokker og servitører har hatt TINE Matcup som sin første konkurranseopplevelse.

– Vi ønsker at deltakelse i konkurransen skal vekke ytterligere interesse og nysgjerrighet for restaurant- og matfagene.

Tilbakemeldinger fra tidligere deltakere er at konkurransen har vært en positiv erfaring, spesielt med tanke på veien mot fagbrev. Fremtiden for matbransjen ser lys ut, når vi ser oppslutningen og engasjementet fra alle semifinalistene, avslutter Wasenius.

DE MEKTIGE: Det andre laget fra Sam Eyde som delter, «De mektige», er Natalie Skaiå Sodefjed, Nora Hansen, Sandra Halvorsen

Arendals Tidende

11

Bankene tjener grovt på høy rente Bankene endte på til sammen 95,8 milliarder kroner i netto renteinntekter i de tre første kvartalene i 2023. Dette er en økning på 30 prosent fra samme periode i fjor. Rentenettoen er den høyeste som er målt i statistikken ved utgangen av et tredje kvartal. (SSB)

Fylkeskommunen vil bruke 5,6 milliarder kroner i 2024 – Vi foreslår omfattende investeringer i skole og samferdsel i Agder. Samtidig må vi i stadig større grad ta innover oss knapphet på ressurser i vår forvaltning, sier fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

9. november la fylkeskommunedirektøren og fylkesdirektør for økonomi og styring Lise Solgaard frem forslag til budsjett og klimabudsjett for 2024 og handlings- og økonomiplan for 2024–2027.

Agder fylkeskommune har 5,6 milliarder kroner i årlig driftsbudsjett.

Investeringsbudsjettet er på nesten 1 milliard kroner i 2024, og Agder fylkeskommune skal investere for 3,2 milliarder kroner i økonomiplanperioden.

Budsjettforslaget gjør klare prioriteringer for å nå regionplanens mål om et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår i 2030. Forslaget legger samtidig vekt på trygg økonomisk styring for å gi fylkeskommunen et best mulig utgangspunkt for årene framover.

Blant hovedprioriteringene er:

• En bred satsing på klimatiltak • Videreføring av kollektivtilbudet på dagens nivå • Økt gjennomføring i videregående opplæring • Tilstrekkelig vedlikehold av fylkesvegene våre

Noen av de største endringene fra 2023 til 2024 er: • Økte finanskostnader: 25 mill. kroner • Satsing på fullføring i videregående opplæring, økte kostnader i videregående skoler: 197 mill. kroner • Økt budsjett forvaltning, drift og vedlikehold fylkesveg: 24 mill. kroner • Økt budsjett til Agder kollektivtrafikk (AKT): 48 mill. kroner • Vannspeil i Nodeviga (del av arbeid med nytt museumsbygg i Nodeviga): 5 mill. kroner • Vedlikehold av Fullriggeren Sørlandet: 4,8 mill. kroner • Økt satsing på stedsutvikling: 5 mill. kroner

Knapphet på ressurser

Negative fordelingsvirkninger ved innføringen av nytt inntektssystem for fylkeskommunene medfører at fylkeskommunen må omstille seg til et redusert handlingsprogram i løpet av de kommende fire årene.

– Agder fylkeskommune har hatt et ekspansivt investeringsprogram i den første fireårsperioden. Store deler av investeringene har vært lånefinansiert. Dette gir utslag i en kraftig økning i renter og avdrag i handlings- og økonomiplanen for 2024–2027, sier Lise Solgaard, fylkesdirektør for økonomi og styring.

FYLKESBUDSJETTET: Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft og økonomisjef Lise Solgaard har lagt frem forslag til budsjett og klimabudsjett for 2024 og handlings- og økonomiplan for 2024–2027.FOTO: Agder fylkeskommune.

Driftsbudsjettet foreslås redusert I tillegg legges det opp til å tære på fond i I denne økonomiplanen har det vært nødvendig å redusere driftsbudsjettene med 250 mill. kroner. Disse sparetiltakene er fordelt med 120 mill. kroner på utdanning, 85 mill. kroner på samferdsel og eiendom, 9,4 mill. kroner på folkehelse/tannhelse og 33,6 mill. kroner på øvrige rammeområder i fylkesadministrasjonen.

et betydelig omfang. Det ses ikke på som bærekraftig å holde på denne profilen i kommende økonomiplaner. Samlet bruk av disposisjonsfond er om lag 332 mill. kroner. Ved utgangen av 2. tertial 2023 var disposisjonsfondet om lag 348 mill. kroner. Det legges dermed opp til bruk av hele den oppsparte kapitalen.

Gjennom første del av 2024 vil fylkeskommunedirektøren utarbeide en plan for omstilling som har til hensikt å styrke handlingsrommet i drift og redusere bruken av bufferkapital. Det vil også bli behov for å gjøre tiltak for å redusere låneopptaket de kommende årene, slik at veksten i finanskostnader ikke øker ytterligere.

Arendals Tidende

12

a k t u e lt ØKONOMISK OG BÆREKRAFTIG:

Ønsk deg brukte gaver til Det har for mange vært sett på som litt flaut å kjøpe noe brukt for å gi bort. De aller fleste tenker at det er greit å kjøpe noe til seg selv, eller til ungene som har vært brukt, men som gave til andre? ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

De siste årene har denne tanken også snudd. Det er blitt trendy, lønnsomt og for noen helt nødvendig å handle ting brukt .

Det er mange gode grunner til flere burde gjøre det.

I følge Opinion, som gjorde en spørreundersøkelse for finn.no, så er 80% av Norges befolkning positive til å få en gave som er brukt fra før, hvis der noe de liker, riktignok.

Med høyere utgifter som vi ikke kommer unna, som renter, strøm og mat, er det greit å tenke på at det finnes mange skatter og fine gaver tilgjengelig både i butikker og på nettet. Frelsesarmeens butikker Fretex har merket seg en betydelig økning de siste årene og forventer en kraft økning i årets butikker før jul. Her er noen gode tips fra dem:

1. Du hjelper både miljøet og de rundt deg

Er det noe kloden ikke ønsker seg til jul, så er det at kjøpefesten tar enda mer av. For hver gang du handler en brukt julegave, enten her i nettbutikken eller i en av våre fysiske butikker, sender du et signal om at du ikke er med på overforbruket. Og jo flere som gjør det samme, jo større påvirkningskraft har det.

I tillegg til miljøaspektet, hjelper dine bruktkjøp også mennesker som trenger det. En andel av all omsetning i Fretex går direkte til Frelsesarmeens sosiale arbeid.

2. Unikt og personlig

Ja, vi innrømmer det - noen ganger kan det være litt mer tidkrevende å handle brukt enn å raske med seg noe kjapt fra en kjedebutikk. Men desto større er gleden når du finner den unike collegegenseren fra 90-tallet som passer perfekt til onkel Leif. Eller designervesken som din kjære søster har ønsket seg i flere år. Investerer du litt mer tid, bruker søkefunksjonen vår godt, så er vi sikker på at mottakeren setter pris på innsatsen.

FUNN: Klær er blitt veldig populært de siste årene.

3. Økonomisk gevinst

Hvert år bruker vi nordmenn mer og mer penger på julegaver, og i 2021 anslo handelsorganisasjonen Virke at hver nordmann kom til å bruke i gjennomsnitt 12000 kr hver. Syns du det høres mye ut?

Da er vårt tips å lete etter brukte gaver - da kan du være sikker på å kutte utgiftene.

Her i nettbutikken har vi både rimeligere merker men også eksklusive varer som hadde kostet langt mer om man kjøpte dem nye.

For eksempel vil en ny Burberry trench koste fra 15 000 kr og oppover. En vintage trench kan koste fra 5000 kr hos andre secondhandaktører på nettet. Hos oss vil en tilsvarende kåpe eller frakk ligge på ca

en tredel av dette. Hva som ligger til grunn for våre priser kan du lese mer om her.

Interessen for å få brukte julegaver blir større for hvert år som går. Det viser en fersk undersøkelse Opinion har gjort for FINN torget. 8 av 10 nordmenn sier i år at de er nøytrale eller positive til å både gi bort og motta en brukt gave. Det er tydelig at nordmenn har blitt mer opptatt av gjenbruk, også til jul, og at stadig flere av oss er åpne for både å gi og få brukte TA VARE PÅ DET DU ALLEREDE HAR: Produktdirektør for FINN torget, Kathrine Opshaug Bakke, tror det kan bli et enda bedre bruktmarked om flere tar vare på tingene sine. Det er bra for både lommeboka og miljøet. Dessuten er det mange studenter som også sper på inntekten ved å bruke FINN til å selge ting de ikke trenger.

Foto: Caroline Roka/FINN

Illustrasjonsfoto: Pixabay.com

Arendals Tidende

13

jul Visste du for eksempel at du ikke har angrerett på strykejernet du kjøpte av Anders på Finn?

Kjøpsloven vs. forbrukerkjøpsfunnet ut ved å faktisk inspisere proloven

SKATTER FOR DEN SOM LETER

Foto: Øivind Crompton

julegaver, noe som er kjempebra, sier Kathrine Opshaug Bakke, produktdirektør på FINN Torget.

at brukt og brukte gaver kan være minst like bra som nytt.

Å gi brukt til jul er jo faktisk litt som et Kinderegg - du får tre gevinster på én gang ved at du kutter kostnader i forbindelse med julehandelen, du kan finne en kjempefin, unik presang og du sparer miljøet.

På bruktmarkedene, som FINN, er det nemlig mulig å finne helt unike ting du kanskje ikke finner i butikk. I tillegg kan du kanskje få råd til en gave som ellers hadde vært for dyr. Eksempler på populære julegaver du kan finne brukt til en lavere pris er: iPhone, Lego og byggeklosser, Playstation 4, Sonos eller brukte sportsklær og sko, som for eksempel fra Norrøna eller Bergans.

Også leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise mener julen kan være en positiv anledning til å lære barna om verdien av gjenbruk. Vi nordmenn har et enormt forbruk. Hvis alle hadde levd som oss, hadde vi trengt nesten tre jordkloder. Å unngå å kjøpe mye nytt er en av de enkleste måtene å kutte egne utslipp på, og det er det lurt å snakke med barna om.

Fortell barna at det å gi bort brukte gaver ikke handler om at man er mindre glad i personen man gir gaven til, bare fordi den er brukt. Og det samme gjelder motsatt vei. Forklar barna at de ikke er mindre verdsatt hvis de får gaver som er brukte.

Kanskje dere kan gjøre det til en fin ting sammen? Gå gjennom de gamle lekene og se om det er noe som kan gis videre, har hun tidligere uttalt.

Fortell at du ønsker deg brukt

Ifølge Kathrine Opshaug Bakke er det tydelig at det fortsatt er litt tabu å skulle gi bort en brukt gave til noen man er glad i, selv om flesteparten av nordmenn sier de gjerne kunne ønsket seg noe brukt. De siste årene har undersøkelsene våre vist at flere er positive til å få brukte gaver, enn å gi. Dette betyr nok rett og slett at vi må snakke høyere om at vi ønsker oss brukt til jul, for da blir det større aksept for å gi bort brukt også, sier Opshaug Bakke.

Trafikken på FINN Torget vokser kontinuerlig, og er et tydelig tegn på at brukt er i vinden, men det betyr ikke at vi kan “hvile på laurbærene” riktig enda. Ønsket vårt er jo at alle nordmenn skal få forståelse for

Et enormt forbruk

Fornuftig og bærekraftig

Det er fornuftig å kjøpe noe som allerede har vært i omløp. Det sparer miljøet og lommeboka. Det er også ganske morro å oppleve at man får er skikkelig kupp, enten på finn.no, tide eller i en bruktbutikk. Så får man håper at mottakeren også kan være med på å dele den samme opplevelsen.

Kjøpsloven regulerer kjøp mellom to privatpersoner, mens forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp mellom forbruker og næringsdrivende.

Den mest fremtredende forskjellen på disse to lovene er at du og strykejernselgeren på Finn kan avtale dere bort fra reglene i kjøpsloven. Det kan du ikke om du kjøper strykejernet i butikken.

Når selger er en privatperson er det viktig å gå igjennom avtalen grundig. Hvis du ser noen ansvarsfraskrivelse eller andre forhold du reagerer på, må du ta det opp med selger før du signerer.

Om kjøp uten kontrakt og betaling

Avtaler om kjøp av mindre ting på plattformer som f.eks Finn.no eller Tise har som regel ikke noen kontrakt. Det er ikke vanlig å bruke en tradisjonell kontrakt når du kjøper en brukt bukse på Tise eller et brukt strykejern av en privatperson på Finn.no.

Du inngår likevel en bindende avtale, og den blir regulert av kjøpsloven.

Både annonsen og korrespondansen mellom kjøper og selger inngår i avtalegrunnlaget.

Dere kan avtale når tingen skal betales, enten hel eller delvis forskuddsbetaling.

Dersom ikke noe er avtalt, skal betaling skje ved overlevering.

Undersøkelsesplikt vs. opplysningsplikt

Informasjonen som selger gir skal være riktig. I tillegg har selger i praksis en opplysningsplikt om feil ved tingen hen kjente til, basert på kjøpslovens system og alminnelig lojalitetsplikt i avtaleforholdet.

Som enkel hovedregel kan man si at selgers opplysningsplikt vil gå foran kjøpers undersøkelsesplikt.

Det betyr imidlertid ikke at alt ansvaret ligger på strykejernselgeren. Du har en viss undersøkelsesplikt etter kjøpsloven.

Om strykejernet mangler knapper eller er rustent – som du åpenbart ville ha

duktet før du kjøpte det, vil ikke dette være mangler etter kjøpsloven.

For kjøp med «som den er»-forbehold er opplysningsplikten direkte lovfestet i kjøpsloven.

Dersom strykejernet er solgt med «som den er»-forbehold, skal det mye til før det er en mangel som utløser rettigheter.

Ettersom kjøpsloven er fravikelig, er det mulig for selger å fraskrive seg det meste av reklamasjonsansvaret etter kjøpsloven.

En slik ansvarsfraskrivelse må i så fall fremgå tydelig av avtalen mellom kjøper og selger.

Reklamasjonsfrist

Dersom du mener at strykejernet har en mangel må du kontakte selger innen rimelig tid etter du oppdaget, eller burde oppdaget mangelen.

Den praktiske regelen for kjøper er dermed at du må si ifra til selger så fort som mulig etter at mangelen ble oppdaget, og senest innen to år etter at tingen ble overtatt.

Forsinket vare?

Leveringstiden kan følge av avtalen.

Privatkjøp kan typisk være basert på korrespondanse på annonseringsplattformen av typen: «Jeg sender den på mandag» eller «Du kan hente den hos meg i dag etter klokken 17.00». Hvis ikke noen leveringstid er avtalt, så skal tingen leveres innen rimelig tid etter avtalen ble inngått.

Dersom strykejernet ikke blir levert etter avtale eller ikke levert overhodet er det per definisjon forsinket. Da kan du kreve at tingen blir levert (oppfyllelse), eller at kjøpet heves dersom det tar altfor lang tid å få det i hende.

Angrerett

Angrerettloven gjelder ikke for kjøp mellom to private parter. Det betyr at kjøper ikke kan angre på et privatkjøp inngått via nett, app eller lignende – med mindre partene har avtalt det.

Arendals Tidende

14

kultur

Grimstad kulturhus 8-9-10. februar 2023

The Sound of Musicals

KORALIS: KORET KORALIS. I KORGEN FRA VENSTRE: Rolf Meyer Tallaksen (dirigent),

The Sound of Musicals er en stor oppsetning, som settes Daniel Krath (brannvesenet), Espen Karlsrud (brannvesenet). Eric Bach (ikke på bildet) også behjelpelig med stigebilen for å kunne henge opp det nye banneret. opp på Grimstad kulturhus med 3-4 forestillinger med var Foto: Dag Wirak perler fra flere musikaler. Forestillingen blir bredt anlagt Leif Rino Müller arbeider som organist i en konsert-produksjon basert på kjente med 40 korsangere (Koralis), tre profesjonelle sangsolister, Barbu kirke i Arendal. Han er ikke minst musikaler og vi har gode erfaringer fra profesjonelt sammensatt band fra distriktet, og lokale kjent som musikalsk leder av Arendal tidligere oppsetninger med både koret Musikkteater og satt opp store og krevende Koralis og Grimstad Kulturhus dansere fra Allegro Ballettstudio. musikaler. Leif Rino er svært aktiv som Både Koralis og Grimstad Kulturhus var The Sound of Musicals gir lyden av kjente musikaler som for eksempel Chess, Jesus Christ Superstar, The Phantom of the Opera, West Side Story, Evita med flere.

Koret Koralis har tidligere stått ansvarlig for to store oppsetninger: «The Sound of Movies», med filmmusikk, og «The Sound of Christmas». Disse forestillingene trakk fire fulle hus hver på Grimstad kulturhus.

Det blir enkeltnumre og potpourrier presentert av tre profesjonelle sangsolister: The Voicevinner Erlend Gunstveit, og Thor Magne Braathen og Ellen Halvorsen Lervold. Koret Koralis har i overkant av 40 sangere, og har blitt et kvalitetskor med flere større prosjekter bak seg. Det siste var Ketil Bjørnstads «Messe for en såret jord» nylig fremført både i Grimstad og i Oslo.

Orkesteret vil bli ledet av kapellmester Leif Rino Müller som et har stort engasjement for musikaler. Dirigent er Rolf Meyer Tallaksen. Billettsalget er åpnet fra i dag

på kulturhuset og grimstadkulturhus.com.

Erlend Gunstveit vant The Voice i 2021 og driver som sanger og låtskriver. Han har gitt ut sitt debutalbum og spilt inn mye i Nashville, og turnerer med egen musikk.

Erlend er en populær artist som trekker mye besøk på sine konserter, særlig i distriktet.

Thor Magne Braathen er utdannet klassisk sangpedagog. Han har sunget i flere oppsetningen i Fjæreheia med Agder Teater, gitt ut to CD produksjoner og medvirket som solist i alt fra kirkemusikk til rockekonserter.

Ellen Halvorsen Lervold er har utdannelse fra Universitetet og Griegakademiet i Bergen. Hun har jobbet som sanger i mange musikaloppsetninger. Hun jobber som sangpedagog i kulturskole og som freelance. Ellen er en populær sanger som har gjort mange konserter og medvirket i ulike genre.

frilansmusiker, og spiller i mange konstellasjoner i ulike musikkgenre.

Rolf Meyer Tallaksen er kantor, med utdannelse i musikk og ledelse fra Rogaland Musikkonservatorium Universitetet. Han leder koret Koralis, og har gjort mange store oppsetninger med Koralis og andre i distriktet. Til daglig er han leder av Grimstad kulturhus.

positive til denne ideen, så sammen med dem kunne prosessen med å planlegge komme i gang, sier Rolf Meyer Tallaksen.

Tre samarbeidspartnere

Nye Scene Musica, Koralis og Grimstad Kulturhus står bak arrangementet.

Nye Scene Musica ble etablert våren 2023, etter at man overtok restkapital fra tidligere Scene Musica , som stod bak Chess i Grimstad i 1989. ( dette ble omtalt i Adressa 8. juli i år ) -Vi overtok også den tidligere foreningens formål om å oppføre musikal-konserter, og det var derfor naturlig for oss å ta kontakt med Koralis og Grimstad Kulturhus om et samarbeid om

THE VOICEVINNER ERLEND GUNSTVEIT: ER en av soloartistene.

Arendals Tidende

15

En times tid med Elin Børud og prosjektkoret Av og Til Nok en gang inviterer organist Leif Rino Muller til konsert i serien «En times tid med...» i Barbu kirke.

Dette blir konsert nummer 32 i rekken, og søndag 19. november har han fått med seg Arendals egen gospel-dronning Elin Børud!

Elin har drevet med musikk hele livet, og har også giftet seg inn i en musikkfamilie de aller fleste har et forhold til. De fleste har vel hørt om Børud-gjengen som herjet på 80-tallet, og de som er litt yngre husker helt sikkert døtrene til Elin og Thomas; Sofie og Lisa Børud, som har gjort det stort som

artister også i voksen alder. Elins innlevelse og inderlighet kombinert med en rå og fantastisk stemme gjør det til en fest å høre henne på scenen!

Med seg denne kvelden har hun Prosjektkoret Av og Til; en nysatsning i Barbu med nærmere 50 kormedlemmer mellom 20 og 60 år. Koret oppsto i november 2022, og har mange konsertplaner fremover. «Planen var å få et musikk-tilbud til de som er for gamle for tensing og som kanskje føler seg for unge til andre voksenkor vi har i menigheten, og responsen har vært formidabel» forteller dirigent og initiativtaker Leif Rino Muller. «Det har kommet folk fra mange ulike sammenhenger, og vi har i tillegg til folk fra hele Arendal også sangere fra Froland og Tvedestrand med i koret. Dette

REISEN TIL JULESTJERNEN 24. - 26. NOVEMBER

er virkelig en flott samling gode sangere som det er veldig gøy å jobbe med.»

Det blir også fullt band denne kvelden, med Peter Haltorp på bass og Thomas Børud på trommer, i tillegg til Leif Rino

Muller på tangenter, så alt ligger til rette for en super gospelfest i Barbu kirke!

Søndag 19. november kl 19.30

på HAVSTAD

Tau og knuter Gaveca forlag Nupereller og hekling Trearbeider Tre-tiner Julepynt Strikking Kakelotteri Lefser Billedkunst Ull Lørdag 18.november Kafé Julegrøt kl. 11-16

Raet kystlag Billetter: www.arendalkulturhus.no

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

Kystveien 118, Arendal

GRATIS BEFARING

400 02 678

Arendals Tidende

16

fo lk SAMARBEIDSUTVALGET FOR TRO OG LIVSSYN I ARENDAL:

Trosmangfold i 180 år Tirsdag 31. oktober innbød Samarbeidsutvalget for tro og livssyn i Arendal, STL, til en foredragskveld i Frelsesarmeens lokale i Vestregate med tittelen «Livssynsbyen Arendal – mangfold, kamp og samarbeid».

NILS-PETTER ENSTAD post@arendalstidende.no

Foreleser var Oddbjørn Johannessen, som i dag er amanuensis emeritus fra Universitetet i Agder. Som ung var han aktiv i Frelsesarmeen i Arendal. Det følgende er dels et referat av hans foredrag, dels supplerende poeng fra referenten.

Arrangementet var en del av markeringen av Arendals 300-årsjubileum, men av gode grunner var det ikke før på 1840-tallet man kunne snakke om et livssynsmessig mangfold i byen, enn si i Norge. I 1842 ble nemlig den såkalte «konventikkelplakaten» opphevet av Stortinget. Fram til da hadde den evangelisk-lutherske tro hatt monopol her i landet. Det var med hjemmel i denne plakaten, som ble innført i 1741, at Hans Nielsen Hauge satt fengslet, faktisk uten lov og dom, i ti år.

I 1845 vedtok Stortinget den såkalte «dissenterloven», som – med tydelige begrensninger – åpnet også for andre trosretninger her i landet. I parantes kan det bemerkes at det var med denne loven ordet «statskirke» kom inn i det norske språket. Veien til reell trosfrihet var da også preget av til dels svært små skritt. Fram til 1915 måtte alle skolelærere være medlemmer i statskirken, og først i 1969 fikk medlemmer av andre, kristne trossamfunn lov til å undervise i kristendom – vel å merke i den lutherske forståelsen av dette.

Grunnlovsbestemmelsen om at munkeordener var forbudt ble ikke opphevet før i 1897 og forbudet mot jesuitter først i 1956.

Kvekerne først

Kvekerne, eller «Vennenes samfunn», var den første kristne trosretningen som fikk arbeide i Norge etter konventikkelplakatens opphevelse. Det skjedde i 1842. Året etter fikk også den katolske kirke lov til å virke i Norge – men bare overfor personer som enten var utlendinger eller nordmenn som var blitt katolikker i utlandet.

FRELSESSOLDAT OG HUMANETIKER: Oddbjørn Johannessen, amanuensis emeritus fra Universitetet i Agder. Som ung var han aktiv i Frelsesarmeen i Arendal.

Det er verd å merke seg at blant både politikere og andre med haugiansk bakgrunn, var det både skepsis og motstand mot denne utviklingen. De hadde kjempet for å få opphevet konventikkelplakaten, men noen ytterligere liberalisering ønsket de ikke. Det var sterk motstand blant de haugianske politikerne på Stortinget mot å få opphevet forbudet mot jøder i Norge!

Indremisjonen har hatt flere foreninger og bedehus i Arendal. I dag heter indremisjonen «Normisjon». Arendal Indremission ble stiftet i 1868, og bedehuset i Vestregate ble tatt i bruk i 1870. Det var indremisjonens hovedkvarter i Arendal fram til Frelsesarmeen overtok bygget i 2002.

Mormonere, baptister og metodister

De første variantene av kristendom, utenom den lutherske, som kom til disse kanter, var mormonerne, eller Jesu Kristi Kirke av de siste dagers hellige. Denne bevegelsen kom til Risør i 1851. Denne bevegelsen ble fort kontroversiell, ikke minst på grunn av polygamiet som i denne perioden var en del av mormon-kulturen.

HUMANETIKER: Marianne Løge fra Human Etisk forbund ønsket velkommen.

Lederen for gruppen emigrerte da også forholdsvis raskt til Utah i USA, sammen med sine fem koner og 15 barn.

etablert. Filadelfia Eydehavn ble etablert som en selvstendighet pinsemenighet i 1934.

I 1867 ble Arendal baptistmenighet etablert og året etter fikk metodistene sin egen menighet i Arendal. I 1877 etablert Den Evangelisk-lutherske frikirke sin menighet i byen, og i 1888 kom Frelsesarmeen og «åpnet ilden».

«Andre»

Omtrent samtidig kom også de såkalte «Domsbasunistene»; en gruppe som kalte seg selv «Guds menighet». Denne må ikke forveksles med «Guds menighet på Vegårshei», som ble etablert i 1889 og fremdeles er i virksomhet. I 1892 fikk Adventistsamfunnet sin første menighet på Sørlandet, i Arendal.

I 1911 etablerte både Den Frie Evangeliske Forsamling – bedre kjent som «Betania» - og den katolske kirke seg i Arendal. I 1915 kom Jehovas Vitner og i 1925 Det Norske Misjonsforbund, nå kjent som Misjonskirken Norge. I dag har dette kirkesamfunnet to menigheter i Arendal.

I 1928 ble Pinsemenigheten Filadelfia

I kategorien «Andre» kan man finne både unitarer, Maran Ata, Jesusvekkelse, «Children of God» og Hedningesamfunnet, som alle har gjort kortvarige strandhugg i Arendal.

Noen er blitt mer permanente, så som «Sørlandskirka», som ble etablert i 1982, Human-etisk forbund i 1979 og Det muslimske kultursenteret i Aust-Agder/ Moskeen, som ble etablert i 1999.

Av de tre karakteristikkene i tittelen på foredraget er nok «mangfold» og «samarbeid» de to som mest aktuelle i dag, mens «konflikt» er et mer tilbakelagt stadium.

Arendals Tidende

17

Arendals Tidende

18

a k t u e lt Størdal gård tok prisen Innovasjon Norge tildeler den regionale bedriftsutviklingsprisen i landbruket for Agder til matprodusenten på Dypvåg.

Innovasjon Norge skriver følgende i sin pressemelding: Britt Elisabeth og Øyvind Fossdal driver landbruk med både svinehold og sau, og på Størdal Gård har de siden 2021 drevet videreforedling av kjøtt, servering i egne lokaler og catering og salg i egen gårdsbutikk. Alle kjøttvarene kommer fra egne dyr som ales opp til ønsket størrelse.

– Vi setter stor pris på å bli verdsatt med en slik viktig utmerkelse. Siden vi fortsatt er i en ekspanderende fase, er dette gledelig både økonomisk og med tanke på videre markedsføring, sier prisvinnerne.

– Vi er veldig takknemlige for våre ansatte og gjester som til syvende og sist er både meningen og målet med det vi gjør.

Et godt eksempel

Regiondirektør for Agder i Innovasjon Norge, Sveinung Hovstad, mener prisen er svært fortjent: – Størdal Gård er en klar vinner av årets BU-pris i Agder. Gården har med utgangspunkt i tradisjonell landbruksdrift over tid utviklet seg til en allsidig bedrift med kjøttproduksjon, videreforedling, gårdsbutikk og servering i egne attraktive lokaler. Arbeidsplassene er blitt mange og lønnsomheten er god. Størdal Gård lever opp til prisens intensjoner og er et godt eksempel på bedriftsutvikling i praksis.

Bidrar til et godt nærmiljø Prisvinnerne har skapt flere arbeidsplasser, og totalt jobber det nå 16 personer i bedriften, hvor 14 av dem er kvinner. De fleste av dem jobber deltid, men det er likevel 6 årsverk på gården.

Prisvinnerne har gitt en rekke ungdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet mens de fortsatt går på skolen. Britts kompetanse innen matutvikling deles ofte med andre i regionen, noe som skaper et godt nettverk og samarbeidsklima. På denne måten blir det flere produkter både i butikk og i servering.

Servering og foredling foregår i en driftsbygning fra midten av 1800-tallet. Det er få igjen av denne typen som tidligere var så vanlig på Agder. De har fått kulturmidler til istandsettingen, og bygningen framstår nå flottere enn noen gang. Øyvinds bror, Bjørn Fossdal, har vært sentral i arbeidet med å få anlegget i god stand. Nå har de møte- og selskapslokaler som blir flittig benyttet til alt fra bryllup til begravelser.

Bedriftsutviklingsprisen i landbruket NOEN AV ROMMENE ER MER Innovasjon Norge hvert årVIut HER PÅ KONTORET DELERdeler VI PÅ ROMMENE. HARbedriftFLERE POPULÆRE ENN ANDRE... sutviklingsprisen påPULT oppdrag ROM MED PULTER OG DEi landbruket ANSATTE FINNER EN SOM fra ER LandbruksLEDIG FOR DAGEN. og matdepartementet.

Det er en bedrifts- og næringsutviklingDETTE ER ROMMET MED BÅDE sprisOKfor de som har etablert en vellykket STRØMKONTAKTER OG LYS. bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser. Hvert år blir det kåret en vinner i hvert fylke som får 50 000 BEDRIFTSUTVIKLINGSPRISEN: Sveinug Hovstad i Innovasjon Norge delte ut prisen til kroner. De fylkesvise vinnerne kjemper Britt Elisabeth og Øyvind Fossdal på Størdal gård 7. november 2023. Foto: Hans Bachderetter om den nasjonale prisen på 250 Evensen / Statsforvalteren i Agder.

000 kroner.

MMM. JEG SKJØNNER HVA DU MENER....

WOW! IDAG HAR JEG GJORT EN SKIKKELIG BRA JOBB! HVIS JEG FÅR SI DET SELV.

VAR DET NOEN SOM SÅ DET? NEI...

TOTALT BORTKASTET TID.

83

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

Få full tilgang på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

Bli abonnent i dag på: Arendalstidende.no

19

Arendals Tidende

20

Mening Du må snakke fint om oss pensjonister MENING Du må snakke fint om oss. Da bidrar du til at den delen av pensjonistlivet hvor vi er friske, blir større. Som gruppe blir vi omtalt som eldrebølgen. Kan ikke huske at det har blitt skrevet noe positivt om denne gruppen. Isteden blir vi sett på som en utfordring for samfunnet. Vi er kostbare.

Vi står liksom i veien for noe. Jeg synes det bør inn en annen tone.

Grovt regnet er det en million pensjonister, det vil si at hver 5 person i dette landet er pensjonist. 10 prosent av pensjonistene er syke. Denne delen får all oppmerksomhet.

Her vil det aldri bli nok. Når det skrives noe, så skrives det derfor om noe som ikke er godt nok. Eldrebølgen får dette klistra på seg. Vi, 90 prosent av pensjonistene lever i det tause rommet – media sitt mørke rom.

Også for norsk økonomi er det viktig at den friske delen av pensjonistlivet blir størst mulig. Derfor bør vi bli omtalt på

en måte som har positiv virkning. Gjør oss glade. Som trolig har positiv virkning på vår helse.

De fleste pensjonister er aktive på den frivillige arenaen. Et eksempel er foreningen i Arendal som heter: El-sykkelglede.no. Den elektriske sykkelen kompenserer for det du har mistet av muskelmasse. Pensjonister som har elektrisk sykkel, drar på turer.

Alle kan følge oss på vår hjemmeside: El-sykkelglede.no. Fra turer vi har hatt ligger det nå 600 bilder på hjemmesida.

Alle bygder og byer i dette landet bør ha

ei slik hjemmeside.

Nærhet til natur, frisk luft og fysisk aktivitet får du på sykkelen uten å bli trøtt.

Pausene viser at pensjonistene er de mest interessante. De har levd lengst, opplevd mest og erfart mest. Det er ikke to som har levd livet likt. Pensjonistlivet kan være den fineste tida i livet.

Arne Sauar

36 000 flere unge i arbeid

MENING 36.000 flere unge innbyggere i Norge mellom 15-24 år er nå i arbeid sammenlignet med 2019, dokumenterer Nasjonalbudsjettet. Det er lyse tider for unge folk som vil få arbeid.

Tusenvis av unge som tidligere har vært blant de sårbare i arbeidslivet, får nå selvtillit, lærlingekontrakter og egen inntekt. Målt i antall har det samlet sett aldri vært flere personer i Norge i jobb.

Det har blitt en ny norgesrekord under Arbeiderparti-/Senterpartiregjeringen.

Allikevel er vi enda ikke i mål. Fortsatt vil vi inkludere flere.

Den positive etterspørselen etter folk, gjør at vår politikk for å gi flere unge arbeidserfaring, kan virke enda bedre. For både bedrifter og offentlig sektor ser at de nå må sørge for at unge folk får opplæring, erfaring og lærlingeplasser dersom de skal ha nok fagfolk de kommende årene.

Dette i kombinasjon med at Arbeiderparti-/Senterpartiregjeringen har strammet inn på kortsiktig innleie av uorganisert og ofte underbetalt arbeidskraft som har presset sosiale standarder nedover, gjør at det nå er en bedre kobling mellom hva arbeidslivet trenger, og de positive mulighetene som unge folk får i sine nærmiljøer i et tryggere og mer rettferdig arbeidsliv.

Det er godt nytt for vår felles velferdsstat.

Gode kolleger og det å bidra til et fellesskap med eget arbeid, er samtidig noe av det viktigste for oss som enkeltpersoner - særlig for den psykiske helsa vår. Arbeid er derfor den beste medisin for både fellesskapet og ungdommen.

Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

21

Industriproduksjonen falt i september Norsk industriproduksjon hadde ein nedgang på 1,3 prosent frå august til september 2023, viser sesongjusterte tal. For 3. kvartal 2023 fall aktiviteten svakt med 0,2 prosent samanlikna med 2. kvartal. (SSB)

Avlyst inkluderingsdugnad MENING Det er skuffende at regjeringen avlyser en inkluderingsdugnad bare fordi de ikke når de fastsatte målene. Nå må de ta to skritt fram for å beholde troverdighet i arbeidsinkludering.

Erna Solbergs regjering forpliktet seg i 2018 til at 5 prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CVen». Nå har dagens regjering – i det skjulte – valgt å avlyse denne inkluderingsdugnaden. Årsaken er ifølge statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet at de ikke nådde målet. Er det mulig?

Skal staten virkelig slutte å strekke seg etter viktige mål bare fordi lista ble lagt for høyt?

Som plaster på såret har regjeringen åpnet for midlertidige ansettelser for denne målgruppen i inntil to år uten utlysning, og midlertidige stillinger i inntil et år.

Det gjør ikke saken bedre. Regjeringen har frontet en arbeidslivspolitikk der hele stillinger og faste ansettelser skal være regelen. Og så skal det altså gjøres unntak for den svakeste gruppen som står helt utenfor arbeidslivet?

Det finnes en måte regjeringen kan redde egen innsats mot utenforskapet, og det er å se nærmere på kvalifikasjonsprinsippet.

Dette prinsippet innebærer at man alltid skal ansette den som er best kvalifisert til en stilling. Det har satt en effektiv stopper for deltakelse i det offentlige arbeidslivet for store grupper arbeidssøkere.

Derfor har Samfunnsbedriftene ønsket en oppmykning av det offentlige ansettelsesregelverket.

Vi mener det må innføres et generelt unntak fra kvalifikasjonsprinsippet for folk med hull i CV, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Mange jobbsøkere får sin arbeidstrening i offentlig virksomhet, og jobber «gratis» i flere år før de sparkes ut når tiltaksperioden er over. Det vil også skje med de midlertidige ansettelsene som regjeringen nå mener er et bedre tiltak enn de krav til offentlige ansettelser som Solberg-regjeringen innførte.

Hvis regjeringen skal beholde noe troverdighet i sitt arbeid med å bekjempe utenforskap, må de straks se på hvordan det kan lages et slikt unntak fra kvalifikasjonsprinsippet. Det er greit å ta et skritt tilbake, så lenge man har en plan om å ta to skritt fram.

Rune Kvarme, Samfunnsbedriftene

Fattigdom i arendal MENING Det prates mye om at både økt fattigdom og økte forskjeller i Norge. Men noen ganger kan det jo virke som om dette kun brukes i statistiske sammenhenger fremfor å være en rettesnor for nødvendig handling!

Røde Kors setter nå sterkt fokus på den utviklingen vi opplever innenfor gruppen «Fattige barnefamilier» i Norge.

Det er først og fremst myndighetenes ansvar å sikre nødvendig løft for utsatte grupper, men når vi samtidig vet at både Agder og Arendal har ca. 2% høyere andel av barn som lever i familier med dårlig økonomi enn gjennomsnittet i Norge, må det også gjøres en iherdig innsats lokalt.

Prisveksten i Norge er høyere enn på 35 år, og økte priser på matvarer, strøm og

drivstoff gjør at situasjonen går fra vondt til verre for mange!

Levekårsutfordringene på Agder er et vedvarende problem. Det er ikke noe quick fix rundt dette, men vi må ha et løpende fokus på spesielt dette med barnefattigdom!

Spørsmål til ordføreren: 1. Hvordan er status rundt antall barn og barnefamilier som defineres som fattige i Arendal i dag?

2. Det har lenge vært fokus levekårsutfordringene på Agder. Hvordan har utviklingen innenfor dette området vært de ti siste årene?

3. Hva gjør kommunen konkret for å kartlegge og hjelpe de som går under betegnelsen «fattige barnefamilier»!

Roar Daniel Gundersen og Benedikte Nilsen Glommen (Høyre)

Arendals Tidende

22

po litikk Regjeringen styrer trygt mot myk landing i norsk økonomi

Vi vet at mange er bekymret for egen økonomi nå. Økte renter, økte leiepriser og generelt høy prisvekst gjør at mange husholdninger har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon det siste året.

For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er målet klart: prisstigningen skal ned. Og vi må sikre at flest mulig har en jobb å gå til. Slik sørger vi for en tryggere hverdag for alle.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år gjenspeiler derfor at vår viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring – der vi bruker fellesskapets midler til det beste for folk og bedrifter i hele Norge.

Heldigvis peker flere piler i riktig retning.

I en urolig tid klarer norsk økonomi seg godt. Arbeidsledigheten er fortsatt lav og aktiviteten i næringslivet er høy, selv om veksten er i ferd med å dempes noe. Stadig flere kommer i jobb. Under Arbeiderpartiet og Senterpartiets første år i regjering ble det skapt flere jobber i privat sektor enn under hele Solbergs regjeringsperiode. Prisveksten vil trolig gå ned neste år.

Vi har altså gode forutsetninger for å komme oss trygt gjennom denne tiden, og vi ser klare tegn til en myk landing i norsk økonomi. Det betyr at regjeringens politikk har virket – og virker. Å snekre sammen et statsbudsjett for neste år er likevel en krevende øvelse.

Balansegangen mellom å ivareta de

som prisstigningen treffer ekstra hardt, samtidig som vi unngår å legge ytterligere press på økonomien, er nå særlig viktig.

Vi må altså bruke pengene riktig – på det viktigste – og samtidig evne å holde igjen der vi kan.

Med krig i Europa, et rekordhøyt antall flyktninger og høy prisvekst er det likevel nødvendig å øke utgiftene på flere områder.

Og vi bruker mest på det viktigste:

• Vi stiller opp i en tid med høy prisvekst og renter. Det viktigste bidraget er et ansvarlig budsjett som bidrar til at prisveksten faller og som ikke øker presset på renta.

85 prosent av alle lønnsmottakere får redusert eller uendret inntektsskatt i 2024.

Vi viderefører styrkingen av bostøtten og sosialhjelpsatsene. Studiestøtten, borteboerstipendet og utstyrsstipendet for elever i videregående opplæring økes.

Strømstøtten opprettholdes.

• Vi styrker velferden og arbeidslinja. Vi reduserer maksprisen i barnehagen ytterligere fra 3000 kroner til 2000 kroner per måned. Det er et historisk løft for barnefamiliene og et viktig samfunnsgrep som reduserer forskjellene mellom folk. Vi viderefører ungdomsgarantien, som skal gi tett og tidlig oppfølging til ungdom med ekstra behov for hjelp til å komme i arbeid.

I tillegg bevilges midler til å igangsette et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre i 2024.

• Vi stiller opp for en tryggere verden og et Ukraina i krig. Vår langsiktige støtte til ukrainernes forsvarskamp bidrar til stabilitet og trygghet i Europa. Vi tar imot ukrainske flyktninger som trenger beskyttelse. De som kommer, skal inkluderes i

det norske samfunnet gjennom arbeid og utdanning i kommuner over hele landet.

Bistanden øker med 7,5 milliarder kroner.

Pengene skal blant annet gå til Gaza hvor den humanitære situasjonen nå er svært alvorlig.

• Vi prioriterer tryggheten i Norge. Vi styrker Forsvaret, politiet og sykehusene. Forsvarets viktigste ressurs er folk, og i 2024 prioriterer vi blant annet mer personell, bedre boforhold, økt utdanningskapasitet og styrking av Heimevernet.

Politiet blir styrket med 500 millioner.

Det gir politidistriktene mulighet til å ansette flere operative politifolk, forebygge ungdomskriminalitet og kjempe mot gjengkriminalitet. Vi øker bevilgningen til sykehusene med 2,2 mrd. Økningen legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen som tar hensyn til at vi blir flere og eldre og til en reduksjon i ventetidene.

• Vi skal nå klimamålene våre. Vi vil gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant basert på våre naturressurser,

kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn. Det er foreslått en rekke grønne tiltak i budsjettet som skal bidra til at vi når disse målene.

Og for første gang har vi en detaljert plan for å nå klimamålene våre i 2030 på en måte som er rettferdig og der folk ikke kommer dårligere, men heller bedre ut.

Prioriteringene i forslaget til statsbudsjett bærer i det hele tatt bud om en regjering som tar ansvar for folk og land, og som ruster oss for framtida.

De kommende ukene skal Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandle med SV i Stortinget om statsbudsjettet for neste år. Det har vi gode erfaringer med. Det er all grunn til å tro at statsbudsjettet som blir endelig vedtatt i desember vil trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid.

Og at vi styrer trygt mot en myk landing i norsk økonomi.

Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet

Tlf. 37 00 35 60 | www.bakerjorgensen.no Du nner Arendals Tidende på alle våre utsalgssteder

Torvet - Maxis - Alti Arendal - Barbu - Bjorbekk - Stoa - Harebakken - Froland

Arendals Tidende

23

Flere nyetablerte foretak Det vart registrert 17 062 nye føretak i 3. kvartal 2023, om lag same nivå som 3. kvartal 2022.

Dermed henta etableringstakta seg inn etter eit svakt 2. kvartal, og ligg no klårt høgare enn før pandemien. (SSB)

Ap bør snu om friskolene Etter at Støre inntok regjeringskontorene, har veien inn til et alternativt skoletilbud blitt smalere. Det blir stadig færre alternativer for elevene som både ønsker og trenger noe annet.

Regjeringen Støre har i statsbudsjettet for 2024 foreslått en ny finansieringsmodell for friskolene uten å ane hva konsekvensene blir, og uten å ha hatt dialog med skolene som rammes. Dette kommer på toppen av flere år med innstramminger i lovverk og reduksjon i tilskudd til friskolene. Den foreslåtte finansieringsmodellen inneholder kutt som er så alvorlige, at friskoler over hele landet melder om at det kan sette fremtidige skoletilbud i fare.

En friskole er et godkjent alternativ til den offentlige skolen og eksisterer for at foreldre som ønsker det kan velge et annet filosofisk, pedagogisk eller religiøst alternativ for sine barn. Dette inkluderer steinerskolene, montessoriskolene og internasjonale- og kristne skoler.

Friskolene er ideelle eller private og får støtte fra staten, men er underlagt strenge regelverk som hindrer at skolene kan ta ut utbytte.

Regjeringen løfter frem systemet og fellesskolen, på bekostning av den enkelte elev og deres valgmuligheter. De definerer samtidig elever i friskolene utenfor det som kalles fellesskolen. Det er trist, og det rammer mulighetene for å velge noe annet.

Friskoletilbud står i fare Den offentlige skolen er viktig og skal alltid prioriteres, men for de få elevene som ønsker noe annet, mener Høyre at

det må finnes alternativ. Valgfrihet er en verdi i seg selv. Jeg håper kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ser verdien av dette mangfoldet.

De aller fleste barn går i dag i den offentlige skolen, og det er bra, men valgfrihet er også en verdi Høyre setter høyt. Vi trenger flere veier mot fullført studieløp for den enkelte. Dersom vi skal sikre en skole som utjevner forskjeller, ser den enkelte elev og sørger for at flest mulig opplever trivsel, mestring og læringsglede må vi ha mangfold i skoletilbudet. Mangfold gjør kanskje ikke valgene enklere, men sannsynligheten for å ta et valg man er fornøyd med øker. Jeg håper kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ser verdien av dette mangfoldet.

Hvis ikke risikerer vi å miste et lite, men viktig, supplement til den offentlige skolen.

Paradokset er at regjeringens stadige angrep mot friskolene gjør at det i fremtiden vil være nettopp foreldres lommebok som avgjør om barnet kan velge noe annet enn det offentlige skoletilbudet. Det skaper forskjeller, og er å sette systemet foran den enkelte elevs beste.

Nå må regjeringen stoppe opp og gå i dialog med friskolene. Vi må gjøre alt vi kan for at flere elever lærer, trives, mestrer og fullfører skolen, da trenger vi friskolene med på laget.

Margret Hagerup (H), stortingsrepresentant, medlem av i utdannings- og forskningskomiteen

Arendals Tidende

24

fritid

Søndag 19. november er Bør vi erstatte dopapiret med rennende vann? Å tørke seg med papir er verken mest hygienisk eller best for naturen.

METTE ESTEP / NTB

DESIGNER BADEROM: Interiørarkitekt Eli Skogsrud er butikksjef for Bademiljø på Alnabru i Oslo. Hun får ofte spørsmål om dusjtoalett. Foto: Privat

– Flere enn før er nysgjerrige på ulike toalettløsninger, sier interiørarkitekt Eli Skogsrud, butikksjef for Bademiljø på Alnabru i Oslo.

Hun får spesielt mange dospørsmål når bad skal totalrenoveres eller bygges nye.

Likevel ender et mindretall med faktisk å installere et dusjtoalett, og nesten ingen bestiller bidé.

De to løsningene fungerer ved at man dusjes ren nedentil. Bideet er et vaskebekken i porselen ved siden av toalettet, og ble populært i land som Frankrike og Italia allerede fra 1700-tallet. Dusjtoalettet er en kombinasjon av konvensjonelt toalett og bidé, og vanlig i asiatiske land, ikke minst Japan. Der har man elektriske toalettseter med temperert vannspray, iblant også med føner og luktavsug.

Ifølge World population review er ulike former for rengjøring med vann normen ved toalettbesøk også i Argentina, Albania, Venezuela, Uruguay og Egypt, i tillegg til middelhavslandene.

Ett bidé på sju år

I Norge oppdaget mange bideet først på 1970-tallet, gjerne på chartertur til Syden.

Ikke sjelden lurte folk på hva den lille

DOPAPIR ELLER VANN: FORSKERE HAR UNDERSØKT HVA SOM ER MEST HYGIENISK AV VANN- OG PAPIRRENGJØRING. FOTO: PHOTO STUDIO / SHUTTERSTOCK / NTB

vannskåla med kran ved siden av doen egentlig var til. Kunne det være et bebaybadekar eller et fotbad? For nordmenn var det ikke opplagt at innretningen skulle brukes til å vaske underlivet.

– Bidé er helt ut. Jeg tror jeg har solgt bare ett slikt på sju år. Da kjøper folk heller dusjtoalett hvis de ønsker å kunne vaske seg etter dobesøk, sier Skogsrud.

Når folk skal renovere bad og allerede har et bidé, anbefaler hun å bytte til dusjtoalett.

– Iallfall i byene, der badene ofte er små.

Bidé krever jo ekstra plass, påpeker hun.

Hun forteller at ganske mange spør om toaletter med dusj etter å ha falt for konseptet på reise i utlandet. Også hoteller og utesteder i Norge har fått installert dusjtoaletter, fordi turister langveisfra etterspør det.

– Utlendinger er ofte vant til å spyle seg nedentil. Og folk som installerer det, er

bare så fornøyd! De gleder seg nærmest til å gå på do. Det er egentlig helt utrolig at vi ikke bruker det mer i Norge, sier Skogsrud.

40.000 bakteriekolonier

Så hva er renest og best? Japanske forskere har undersøkt i hvilken grad man har bakterier igjen på hendene etter å ha vært på do, og sammenlignet forekomsten på hender som har tørket seg med dopapir, med hender som har benyttet et dusjtoalett med føner.

Studien ble publisert i PubMed i fjor og avslørte at papirtørking er mye mindre renslig enn de fleste tror.

De 32 deltakerne i forsøket hadde på plasthansker da de rengjorde seg etter toalettbesøk. Etterpå ble bakteriene på hanskene telt opp av forskerne. Slik telling gjøres ved å telle antall koloniformende enheter (CFU). Testpersonene som bare brukte dopapir, hadde i snitt 39.499 CFU på hansken. De som hadde brukt

HÅNDVASK: Bakteriolog Astrid Louise Wester, overlege i medisinsk mikrobiologi ved Folkehelseinstituttet, påpeker at håndvask er viktig, uansett om man har

Arendals Tidende

25

r Verdens toalettdag dusjfunksjonen, hadde bare rundt en tidel av dette, 4147 CFU.

Baderomsdesigner Eli Skogsrud anbefaler ofte dusjtoaletter uten føner – både fordi de er litt rimeligere enn føner-modellene, og fordi føneprosessen krever tålmodighet.

Håndvask viktigst

Lista over de til dels store mengdene bakterier på hendene som brukte kun dopapir, ser skremmende ut.

– Så mye tid har i hvert fall ikke jeg til å sitte på do, ler Skogsrud.

Bakteriolog Astrid Louise Wester er overlege i medisinsk mikrobiologi ved Folkehelseinstituttet. Hun påpeker at bakteriene det er snakk om, primært er ganske vanlige tarmbakterier, og at det som oftest må en relativt stor mengde til for at skal man skal bli syk. Men det finnes unntak, for eksempel toksinbærende E. coli (EHEC). Derfor skal man alltid vaske seg på hendene etter toalettbesøk, uansett toalettløsning.

– Det er viktigst, fastslår Wester.

Andre fordeler

I tillegg til at dusjtoalett skal være mer hygienisk, framhever tilhengere at det er behagelig å sette seg på oppvarmet sete, og at toalettet også er praktisk når man har mensen og etter samleie.

Noen modeller har filterteknologi som fjerner sjenerende lukt. Enkelte har også ledelys, så man ikke behøver å skru på lyset på badet ved nattlige dobesøk.

Dusjtoalett kan også være et godt hjelpemiddel for personer med motoriske eller andre utfordringer. I en artikkel i The Washington Post skriver lege Trisha Pasricha at hun anbefaler dusjtoaletter til pasienter med løs avføring, for eksempel om de har irritabel tarm-syndrom, fordi hyppig tørking kan gjøre huden svært sår.

– Dusjtoalett er også utmerket for alle som kan slite med balanse eller koordinasjon når de strekker seg bakover for å tørke seg, og er spesielt fantastisk for personer med hemoroider eller analfissurer og personer som er i ferd med å komme seg etter å ha vært gjennom fødsel, sier hun.

En annen stor fordel, både for lommebok og klima, er at man slipper innkjøp, produksjon og utslipp av noen kilometer dopapir i året. På den annen side vil man bruke mer vann i et dusjtoalett enn i et normalt toalett.

Prisene påvirker

Når det gjelder nordmenns valg, tipper Skogsrud det fortsatt er prisen som avgjør.

Det koster i dag mellom 16.000 og 50.000 kroner for et dusjtoalett, avhengig av hvilke funksjoner man vil ha.

– Hadde prisen gått ned, kunne vi nok solgt dusjtoalett til alle. For når de hører om fordelene, er det jo logisk at det er rensligere å skylles ren enn å tørrtørke,

BLIR VANLIGERE: Distriktsansvarlig i Gerberit, Therese Skolem, forteller at folk for lengst har sluttet å le av dusjtoalettene.

Foto: Geberit

sier Skogerud.

– Folk må allerede ut med 400-500.000 kroner for å pusse opp et baderom. Da føles det nok mye med opptil 50.000 ekstra til dusjtoalett. Så det er nok der det stopper.

Men ved baderomsoppussing kan man uansett legge til de strømløsningene som trengs, i tilfelle man vil bytte toalett senere, sier Skogsrud.

DUSJTOALETT: Vannstrålen erstatter dopapir. Metoden etterlater færre bakterier enn rengjøring med dopapir. Foto: Shutterstock / NTB

Glimt fra toalettets historie

Latteren har stilnet

Produsenten Geberit er markedsledende på dusjtoalett gjennom sin AquaCleanserie. Distriktsansvarlig Therese Skolem har merket en formidabel økning i interesse de siste ti årene.

– Jeg har stått på en del messer opp gjennom årene. Nå står ikke folk bare og ler lenger. Det er en stor og genuin interesse for det vi tilbyr, sier hun.

Dusjtoaletter selges i første rekke til folk i 30–50-årene, ofte når de skal flytte inn i ny bolig. Skolem tror toalettypen vil bli mer populær når rimeligere modeller kommer på markedet.

På nett selges det for øvrig flere såkalte bidéinnsatser, fra ulike produsenter, til langt under tusenlappen. Disse innsatsene har spylefunksjon, finnes med eller uten behov for strøm, og festes under toalettsetet.

Geberit tilbyr også flere modeller av bidé, men disse selger de veldig lite av.

– Å sitte på toalettet og så flytte seg over til et bidé, det sier seg jo selv at det er klønete. Da vil et dusjtoalett være mer hensiktsmessig og en bedre løsning med tanke på hygiene, sier Skolem.

FESTNINGSDO: I middelalderen ble det mer vanlig med privat avtrede, der etterlatenskapene falt ned i en sjakt eller på utsiden av et bygg. Foto: Shutterstock / NTB

Arkeologiske funn tyder på at til og med huleboere hadde en form for toalett, nærmere bestemt et eget område for avføring, trolig et hull i bakken.

3100 fvt.: Steinalderbyen Skara Brae på Orknøyene hadde toaletter i hvert hus, bygget inn i landsbyens mur, der avføringen dumpet ut på den andre siden og ble ført vekk via felles infrastruktur.

300 fvt.: Romerriket bygget akvedukter, altså vannforsyningssystemer som ga drikkevann og ferskvann til offentlige bad og hus. Romerne perfeksjonerte samtidig latriner med vann som sørget

for at ekskrementer og urin ble fraktet bort.

1858: Bankmannen Nicolay August Andresen installerte Kristianias første vannklosetter i sitt nye hus i Kirkegaten 6.

1897: Grand Hotel i Kristiania byttet ut bøttedoene sine med vannklosetter, som første eiendom i hovedstadens sentrum.

1970-tallet: Nordmenn begynner å installere bidé, som de har sett brukt i Syden.

Arendals Tidende

24

KULTURKALENDEREN Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden.

Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no? ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

Uforklarlig med Lilli Bendriss

Music for a while Onsdag 15. November

Tirsdag 14. November

Molly & Partner

Riksteateret // Drømmen om en hvit jul Søndag 19. November

Sparebanken Sør-konserten 2023 Fredag 17. November

Paal Flaata med band

Reisen til Julestjernen

One More Night 24. November

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

25 27

KULTURKALENDEREN NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

Humorgalla

Bliss Quintet

30. November

Rebekka Lundstrøm m/Band 2. Desember

Didrik Solli-Tangen // O Helga Natt 6. Desember

30. November

Jazz og Jul med Arendal Janitsjar

Symfonica 5. Desember

3. Desember

Frost

9-10. Desember

Secret Garden // Sacred Night 12. Desember

Se resten av programmet på Arendalkulturhus.no

Arendals Tidende

28

S pi l l o g mo ro Stort bildekryssord 46 2023 HARPIKS TRENGER HELIKOPTER

DISNEYFIGUR

SKOGNAG

BILLØPET

PENGESTRAFF

FISK

INSEKT

ØNSKER POLITIKERE SEG IS

VARSELSAK STEDFORTREDER

DOVEN

PLUSS

SKUE

HYL

ETTERNAVN

INTERJ.

DRIKK

DYRET

RASERING LØSNING

KV.NAVN

ARTE UTHOLDENHET

LIDELSE

PENGESPILL

EUROPEERNE

BIB.DEL

LABORATORIESYSSELET

SKRATTE

TRESLAG

GEVINSTENE FYR

OMNIVOR

PLATE

REKKE

MANNSNAVN

EN JARL VASSE

HESTEN

FEILE AVIS

FLUKT

KAN MÅLES I METER

UNNVÆRE TÅKE DYR

SKADES

GJØN

SØLVVINNER

SKRYT

MODERNE GLI!

REDSKAP

OFRE

DEN ER FOR FISK

GRUNN UJEVN

FYLKE

PURKE DYRET

MYSER

FIN

SINTE

HEST VOKSTE

FEIL

FUGENE FISK

TRILLE

KALIUM

PERIODENE

BY OG ELV

SKJÆRER

KV.NAVN

FLATEMÅL

BEGER

MUSIKKFRASE

OPPHØYE

NEVNTE

ART.

HÅN

PÅLEGG

KV.NAVN

TROLLKJER RING

ØYBOER IDET INNSJØ

SJEFEN MÅLE MANNSNAVN

BÅL

KLANG

LAKKE VIRKELIG

KAN MAN STUDERE

KV.NAVN

RAGE ENER DRIKK

FLYBEVEGELSE

BOKSEUTTR.

DYRENE

PRESTÉR!

TOLERANTE

VANDRE

PREP.

LESESTOFF

NISSER

ØRE PÅ ENGELSK

KOSS STOFF ÅKER

= BELGIA

FORFATTER

NESTEN BLINK

STOLT

BYGGE OPP IGJEN

INTERJ.

PREST

NYN. ART.

BOKSAMLINGENE

NEDRIG

SKOGSVEI

BØR S SA L ØR E T E V E R E GR E S S NØR T E U F F SÅR TOR SK F R I P AS S OS T E RØY R E T R E T T

MAMMA GARANTISTEN

PRON.

FRANSK BY

SPØRRE INSEKT

LÆRSTROPP

NOE SOM FÅR BILER TIL Å GÅ

KOMMUNE

USSELT LEIE

RYDDE

PRON.

SUVEREN

??? OG MIN

ANNAL

FANGSTFOLKET

KAN VITSER VÆRE

BY I USA

ALV DE KAN VÆRE VELMENTE

DYREBOLIGEN

ADV.

Løsningene finner du på side 30

TINN

Vannrett: 1. Børssal 8. Øreteve 9. Regress 10. Nørte 11. Uff 13. Sår 14. Torsk 16. Fripass 19. Osterøy 20. Retrett Loddrett: 1. Bør 2. Øre 3. Regnfritt 4. Strø 5. Seerskare 6. Avstå 7. Leser 11. Utfor 12. Forse 15. Sper 17. Søt 18. Syt

LØSNING Dagens kryssord 1. Byrde 2. Mynt 3. Uten nedbør 4. Softistilbehør 5. Publikum 6. Overdra 7. Haugianer 11. Vintersport 12. Sterk side 15. Blander 17. Sjarmerende 18. Sutring

3 5 6 9 4 2 5 7 9 3 2 9 4 6 5

8 1 9 5 4 6 2 3 7

6 5 2 7 3 8 9 1 4

7 4 3 1 2 9 8 6 5

5 9 6 8 1 3 4 7 2

4 3 1 9 7 2 5 8 6

3

2

3 8 5 4 9 7 6 2 1

1

2 4 4 5 9 24

9 2 4 3 6 1 7 5 8

SUDOKU

6

29

1 6 7 2 8 5 3 4 9

Arendals Tidende

8 1

2 7 8 6 5 4 1 9 3

LETT

Side: 1/6 Side: 1/6

8 3 4 6 7 1 9 2 5

2 1 7 4 9 5 6 8 3

4 2 8 5 1 7 3 6 9

9 7 1 3 4 6 2 5 8

7 9 6 1 3 8 5 4 2

6 5 9 2 8 3 4 7 1

8 3 4 6 7 1 9 2 5

2 1 7 4 9 5 6 8 3

4 2 8 5 1 7 3 6 9

9 7 1 3 4 6 2 5 8

5 6 3 8 2 9 7 1 4

1 6 7 2 8 5 3 4 9

9 2 4 3 6 1 7 5 8

3 8 5 4 9 7 6 2 1

8 1 9 5 4 6 2 3 7

6 5 2 7 3 8 9 1 4

7 4 3 1 2 9 8 6 5

5 9 6 8 1 3 4 7 2

4 3 1 9 7 2 5 8 6

Mandag november DAGENS13.

KRYSSORD

LETT

MIDDELS

21 76 87 62 58 45 13 94 39

9 2 4 3 6 1 7 5 8

3 8 5 4 9 7 6 2 1

8 1 9 5 4 6 2 3 7

6 5 2 7 3 8 9 1 4

7 4 3 1 2 9 8 6 5

5 9 6 8 1 3 4 7 2

4 3 1 9 7 2 5 8 6

2 7 8 6 5 4 1 9 3

LETT

DAGENS 3 4KRYSSORD 5 6

2

3

4

5

7

6

7

17

18

17

18

10 10

13 15

13

15

1.Vannrett Handelssted 8.1.Fik Handelssted 9.8.Krav Fik 9. Krav 10.

Tente 10.IsjTente 11.

11.Skade Isj 13.

13.Matfisk Skade 14.

14.Skriftlig Matfiskbevis 16.

16.Kommune Skriftlig bevis 19. i vest 19.Tilbaketog Kommune i vest 20.

20. Tilbaketog 3 9 1 5 2 7 4 6 8

5 7 6 1 8 4 3 2 9

NÅDELØS

1 2 4 3 5 8 9 7 6

8 6 7 9 1 2 5 3 4

9 3 5 7 4 6 8 1 2

4 5 3 8 6 1 2 9 7

6 8 9 2 7 3 1 4 5

72 14 28 46 93 59 67 85 31

3 9 1 5 2 7 4 6 8

5 7 6 1 8 4 3 2 9

NÅDELØS

1 2 4 3 5 8 9 7 6

8 6 7 9 1 2 5 3 4

9 3 5 7 4 6 8 1 2

4 5 3 8 6 1 2 9 7

6 8 9 2 7 3 1 4 5

7 1 2 4 9 5 6 8 3

1 8 7 9

2 4 8 6 3 9 7 5 1

3

1 8 7 9

MIDDELS

3 8 2 7 5 4 1 9 6

4

5 2 3 8

VANSKELIG

51 64 35 89 26 92 78 13 47

2

3

UKE 46 – 2023 Minikryssord: UKE 46 2023 Mandag 13. – november

NÅDELØS NÅDELØS 81 2 3 3 98 46 5 8 9 4 5 86 8 2 8 5 25 11 12 5 3 95 7 3 9 7 11 12 14 2 7 2 7 14 16 8 2 6 3 8 2 6 3 16 19 9 6 7 97 6 19 208 38 6 2 36 2 20 5 Vannrett 5

7

4 6

6 65 4 6 19 8 6 18 6 8 5 32 85 3

1

VANSKELIGVANSKELIG 6 4 1 64 1 9 39 7 3 5 27 3 5 73 74 7 2 4 23 4 56 6 5 6 56 2 15 2 9 3 9 83 8 7 98

4

5

6 5 9 2 8 3 4 7 1

2

2

7 9 6 1 3 8 5 4 2

5 4

1

3 8 2 7 5 4 1 9 6

2 4

7

1 4 5 9 6 2 8 3 7

2 4 4 5 9 2

7 2 4

2

3 8 2 1 7 9 4 6 5

3

3 8

3 8 31 7

7

5 7 1 4 6 8 3 2 9

8 1

3 5 7

9 6 4 5 3 2 1 8 7

7 8 6

8 3 7 2 5 6 9 4 1

9

6

6 1 5 9 4 3 2 7 8

74 2 83 4 24 3 3 5 3 85 6 2 6 9 4 6 29 14 5 7 5 97 2 49 3 23 9 42 59 4 4 6 96 5 5 2 6

4 1 9 3

2 4 9 7 8 1 5 3 6

8 48 91

1 9 3 6 2 7 8 5 4

8 8 16

VANSKELIG

MIDDELS MIDDELS 4 3 6 83 46 8 9 5 4 9 54 7 8 9 7 89

4 2 6 8 1 5 7 9 3

LETT

7 5 8 3 9 4 6 1 2

LETT

Loddrett 1.

Byrde Loddrett

2.

Mynt 1. Byrde 3.

Uten nedbør 2. Mynt 3. Uten nedbør 4.

Softistilbehør 4. Softistilbehør 5.

Publikum 5. Publikum 6.

Overdra 6. Overdra 7.

Haugianer 7. Haugianer 11.

Vintersport 11. Vintersport 12.

Sterk side 12. Sterk side 15.

Blander 15. Blander 17.

Sjarmerende 17. Sjarmerende 18. Sutring 18. Sutring

Vannrett: Vannrett: 1.1.Handelssted Krav Handelssted 8.

8. Fik Fik 9.

9. Krav 10.

Tente 11.

Isj 13.

Skade 14. Matfisk Matfisk 10. Tente 11. Isj 13. Skade 14.

16. vest 16.Skriftlig Skriftligbevis bevis 19.

19. Kommune Kommune iivest 20.

Tilbaketog 20. Tilbaketog Loddrett: Loddrett: 1.1.Byrde nedbør Byrde2.

2.Mynt Mynt 3. Uten nedbør

7 5 8 3 9 4 6 1 2

4 2 6 8 1 5 7 9 3

1 9 3 6 2 7 8 5 4

2 4 9 7 8 1 5 3 6

VANSKELIG

6 1 5 9 4 3 2 7 8

8 3 7 2 5 6 9 4 1

9 6 4 5 3 2 1 8 7

5 7 1 4 6 8 3 2 9

37 85 28 13 79 94 46 61 52

4 2 6 8 1 5 7 9 3

1 9 3 6 2 7 8 5 4

2 4 9 7 8 1 5 3 6

VANSKELIG

6 1 5 9 4 3 2 7 8

8 3 7 2 5 6 9 4 1

9 6 4 5 3 2 1 8 7

5 7 1 4 6 8 3 2 9

3 8 2 1 7 9 4 6 5

7 8 5 2 3 8 3 7 1 VANSKELIG Stort bildekryssord 46 2023 2 A44 1B R R6 A L A R M K L O K K E 5 4O G 6 V A R A L A9T 3 7 N I L S E N U S J 8 1 Ø D E L E G G3E L S E5 7 6 2 L I L Y G E L R 2 5 3 8 4 N E P G O7L I

MIDDELS

4 2 8 5 1 7 3 6 9

9 7 1 3 4 6 2 5 8

2 4 2 6 8 1 5 7 9 3

1 9 3 6 2 7 8 5 4

2 4 9 7 8 1 5 3 6

6 1 5 9 4 3 2 7 8

8 3 7 2 5 6 9 4 1

9 6 4 5 3 2 1 8 7

3

4

7 5 8 3 9 4 6 1 2

5 7 1 4 6 8 3 2 9

5 6 3 8 2 9 7 1 4

3 8 2 1 7 9 4 6 5

3 4 8 5 2

7 NÅDEL 6 3 4 8 5 2

1 5 8 5 8 2 5 3 8 9 7 7 9 2 7 8 2 6 3 7 9 6 Larsen Maling & interiør 6 Kristiansen 2Roligheden,&3 8 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no 5 VANSKELIG

7 5 8 3 9 4 6 1 2

4 2 6 8 1 5 7 9 3

1 9 3 6 2 7 8 5 4

2 4 9 7 8 1 5 3 6

6 1 5 9 4 3 2 7 8

8 3 7 2 5 6 9 4 1

9 6 4 5 3 2 1 8 7

5 7 1 4 6 8 3 2 9

1 6 7 2 8 5 3 4 9

9 2 4 3 6 1 7 5 8

3 8 5 4 9 7 6 2 1

8 1 9 5 4 6 2 3 7

6 5 2 7 3 8 9 1 4

7 4 3 1 2 9 8 6 5

LETT

3 8 2 1 7 9 4 6 5

1 8 7 9

2 1 7 4 9 5 6 8 3

26

8 3 4 6 7 1 9 2 5

6

6 5 9 2 8 3 4 7 1

4

1 8 7 9 7

7 9 6 1 3 8 5 4 2

3 5 7

3

3 8 2 7 5 4 1 9 6

6 8

NÅDEL

1 4 5 9 6 2 8 3 7

2

6

Arendals Tidende

LETT

2 7 8 6 5 4 1 9 3

5

6 5 VANSKELIG 9 3 N 4 1 A 9 3 E R 7 I E 2 NÅDELØS E 53 I N 64 5 3 8 9

4 3 1 9 7 2 5 8 6

3

4

5 9 6 8 1 3 4 7 2

4

2

7 4 3 1 2 9 8 6 5

2

T R A V E R E N A E L A N V G A M T D I S V I E S O M K S E T R A P P A U E N E K A L K A E N S P I T O D A I R E G S L E D E R E N Y T A N R G G Å A B J E A R G R O V E R V I N N E L I G I S O E E E S E L M O T O R N N I E R S N G J E N R E I S E

6 5 2 7 3 8 9 1 4

7

G S P L A S S

8 1 9 5 4 6 2 3 7

S K T O S V I N E I N F L U E N A S E N T O E R A K U D O S R I N E Å R S A K L Ø K E R R O R Ø K T E R U L L E K I D E M S S A G E R A V D E L I U K E N E I L D A R I L F R E E L L R E A L F K A R I N K K O N E S S U O V F E M E D T O S P I A I Å M O T D R Å D E N E H I B S R E B E K R Y B I B L I O T E K E N M O R U S S E L S T K A U S J O N I S T E

3 8 5 4 9 7 6 2 1

2 4 4 5 9 2

9 2 4 3 6 1 7 5 8

8 1

9

1 6 7 2 8 5 3 4 9

8 6 30

VANSKELIG

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: 2 4 8 6 3 9 7 5 1

3 9 1 5 2 7 4 6 8

5 7 6 1 8 4 3 2 9

1 2 4 3 5 8 9 7 6

8 6 7 9 1 2 5 3 4

9 3 5 7 4 6 8 1 2

4 5 3 8 6 1 2 9 7

6 8 9 2 7 3 1 4 5

7 1 2 4 9 5 6 8 3

7 5 8 3 9 4 6 1 2

4 2 6 8 1 5 7 9 3

Vi sender 24 timer i døgnet!

NÅDELØS

1 9 3 6 2 7 8 5 4

2 4 9 7 8 1 5 3 6

VANSKELIG

Det elektriske Agder - 2/6 Hva er fornybar energi?

Agder har mål om å bli en helelektrisk region innen 2030. Hvor langt har vi egentlig kommet?

Og hva betyr det å være en helelektrisk region?

Vikinger på Agder - 4/6 Mange av våre viktigste kulturminner på Agder er fra vikingtiden. Sverd, smykker og graver.

Men også i dag lever det vikinger blant oss.

Bli med til mystiske Tingvatn!

Småkryp rundt oss - 3/10 Bli med biolog Arne Fjellberg og programleder Dagrun Anholt på innsektsjakt. I denne episoden kikker vi på urskog!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

7 6

6 1 5 9 4 3 2 7 8

8 3 7 2 5 6 9 4 1

Arendals Tidende

31

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Børsteløs bilvask 119,-

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22

fra

post@arendalstidende.no

Du finner oss i Frolandsveien 170

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett: Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Kystlaget store julemarked Kommende lørdag er det klar for årets flotte og barnevennlige julemarked i regi av Raet kystlag på Havstad.

Hele det store anlegget på bryggekanten er i bruk til markedet, som fylles opp av en rekke lokale utstillere, kafe og gøy for barn.

- Her har vi kun med oss utstillere som har egne produkter, skikkelig solid og godt håndarbeid innen både tekstil og strikk, trearbeider til tau og knuter, kunst og lokale forfattere. Og vi har kun én utstiller for hvert produkt, sier Wenche Steen til Arendals Tidende.

Som i god gammel juletradisjon gammel markedstradisjon har kystlaget også adskillig mer å by på, kafe med svært lave priser, blant annet med annet julegrøt kokt fra bunnen av, kaker og lotterier.

- Et besøk her skal være en hyggestund, det blir det garantert god julestemning, sier Wenche.

Leder av kystlaget Erik Holand og økonomiansvarlig Svenn Olsen sier at dette julemarkedet også er en

HJERNETRIM

Annonsering: Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Hjernetrim op STØRRE ELLER MINDRE? GLEDER SEG: - Vi gleder oss til årets julemarked, sier tre av krumtappene kystlaget, leder Erik Holand f.v., markedssjef» Wenche Steen og økonomisjef Svenn Olsen. Foto: Nils P. Vigerstøl

måte å promotere Raet kystlag på.

- En flott måte å treffe andre mennesker på og fortelle om det vi driver med av kystkultur, sier de

3

to, som har mye på hjertet og mange 1 tilbud å fortelle de besøkende om.

22

4 1

9

17 27

2

1

15

18

5 23

14

17

17

2

24 15

19 10

2

21

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til RUNDKJØRING 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til TELT 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

2

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

1

Onsdag

Tirsdag

2

9

-2º

-1º

2 0 4

5m/s Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

15 21

0 mm 3 1

0

3

1

1

1

1

3

5 6 5 3 4 7 3 4 8 2 6 1 3 1 3 7 3 5

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundSUDOKU kjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

2

Været

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

14

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

2

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

23

2

8

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

5

Hjernetrim oppgave 13. november

STØRRE ELLER MINDRE?

3

2

27 18

5 m/s

1

7

2 6 5 7 8 1 3 8 6 3

-1º

-3º 4 m/s

0 mm

4 m/s

8

6 1

2 5 8 4 0 mm 4 6 1 5

Fredag

Torsdag

3

7

0mm

9

3

1

3