Arendals Tidende uke 15-2024

En stjernefylt kveld

Etter stor suksess i 2023 reiser humorgallaen “Ladies Night” landet rundt for å by på noen av Norges morsomste komikere på en og samme scene. 15. mars var det

Arendal Kulturhus sin tur.

Side 16-17

Arendals Tidende

Uke 15 2024 | Nr 14 - Årgang 19 | PRIS KR 20.-

...til jord skal du bli

Alt du trenger for å gi plantene dine god jord har du sikkert allerede i hagen. Kodeordet er: kompost.

Side 22-23

Mulig gjerningsmann pågrepet

Sent torsdag kveld pågrep politiet en mann i 60-årene fra Arendal som nå er siktet for drapet utenfor Løveapoteket tirdag morgen.

Side 4

Byens baker i 120 år

Baker Jørgensen har i løpet av sine 120 år opparbeidet seg til å nesten bli et synonym for ferske bakervarer og håndlaget kvalitetsmat i Arendal og omegn. Med fjerde generasjon Jørgensen ved roret er

leder

Kommunedirektørens sorti

Etter 15 måneder som kommunaldirektør i Arendal takker Inger Hegna for seg. Bystyrets posisjons-politikere ville ikke lenger danse etter hennes pipe. Det gjorde de dumt i.

Side 2

Kulturkalenderen

de en av Arendals eldste bedrifter, og hele denne uken feirer de 120 års jubileum.

LILJA kommer til Arendal. Du trenger ikke reise lengre enn til jazzklubben for å oppleve musikalske vibrasjoner fra alle verdens hjørner! Konserten er i samarbeid med Sørnorsk jazzsenter.

Side 14-15

Side 26-27

Fatameh Najafi Laserterapeut Tattoo- og hårfjerning med laser

Anne-Lise Steffensen Sykepleier Tattoo- og hårfjerning med laser

Eirik Øvensen Lege/karkirurg Åreknuter Fettfjerning

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Kommunedirektørens sorti Leder

Etter 15 måneder som kommunaldirektør i Arendal takker Inger Hegna for seg. Bystyrets posisjons-politikere ville ikke lenger danse etter hennes pipe. Det gjorde de dumt i. Ved tilsettelsen ønsket politikerne seg en kommunaldirektør som var «tøff i trynet». Det fikk de.

Konflikten mellom bystyret og kommunens øverste administrative sjef er vanskelig å forholde seg til. På en måte har begge sider både rett og galt, med andre ord er dagens styringsmodell et tveegget sverd. På den ene siden sitter politikerne med både bukten og begge endene og styrer etter valgløfter og politiske verdier som kommunens «generalforsamling» og høyeste råd. Men uten å ha den samme økonomiske og juridiske kompetansen som den administrative ledelsen. Som på sin side har mandat til å få de politiske vedtakene inn i lovlige former og tilpassete de reelle mulighetene den faktiske økonomiske situasjonen.

Dette er en balansegang der det er lett å trå over grensene, tråkke i feil bed. Der administrasjonen i sine utredninger bestilt av bystyret, kan komme med anbefalinger som kan tolkes som politiske utspill eller å overkjøre politiske vedtak. Samtidig som politikerne kan opptre som «drømmere» og fatte vedtak som ikke lar seg realisere, eller kjøre kommuneøkonomien i grøfte.

Det er lett å forstå politikerne som skal se velgerne i øynene, at de ønsker seg den gjennomslagskraften de faktisk har munne ut i konkrete handlinger, oppfyllelse av valgløfter og tilfredsstille behov. Og irritasjonen over en stadig pekefinger fra administrativt hold som bringer realitetene på banen og på den måten forteller hvor skapet skal stå.

Arendal synes i faretruende grad å «ha forspist seg» med gode prosjekter og tiltak uten å ha den nødvendige økonomiske ryggdekningen. Kommunen har en bekymringsfull gjeldsvekst og dessverre også en driftskostnad som, selv om den synes å følge statlige normer og styringsmodeller, likevel syne så ligge over økonomisk evne. Dette fører Arendal stadig lenger mot

ROBEK-listen der kommunen settes under statlig administrasjon.

Uten å kjenne detaljen i den nå avsluttede konflikten mellom bystyret og kommunedirektør, forhandlingene er hemmeligholdt både i formannskapet og bystyret, synes det liten tvil om at kommunedirektøren har gjort akkurat det som var meningen – få ryddete opp og få landet kommunen med en sunn økonomi som igjen gir bystyret god handlefrihet.

Det har tydeligvis måttet sterk lut til, sterkere enn politikerne synes å ha tålt. Dermed blir det interessant å se på sikt, om bystyrets er mer skikket til å få orden på kommunens økonomi og drift for øvrig enn den nå avsatte kommunedirektøren.

Hva vi hittil denne valgperioden har sett av politisk håndverk er ikke noe å slå i bordet med. Det har vært rot og misforståelser og mye fram og tilbake i viktige saker og den kraften som burde ligge til et visjonært bystyre synes å synke stadig dypere i hengemyra.

I dette bildet er det også verd å merke seg at den kommunale staben, kommunedirektørens medarbeidere, gir sin fulle tilslutning til sjefen sin.

Det burde også bystyret har merket seg. De vendte seg bort i egen fortreffelighet i stedet. Sånn sett burde bystyret svelget noen kameler. Nå går ikke bare en dyktig kommunedirektør, kommunens omdømme setters også mange hakk tilbake.

Abonnement:

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

DRAPET I SENTRUM:

Pågrep mulig gjerningsmann

Sent torsdag kveld pågrep politiet en mann i 60-årene fra Arendal som nå er siktet for drapet utenfor Løveapoteket tirdag morgen.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Politiet rykket ut med alle tilgjengelige ressurser, da en kvinne døde av omfattende skader ved tidligere Løveapoteket, nå Booths, i sentrum. Etter forsøk på livreddende tiltak ble hun erklært død på stedet.

Kvinnen var ansatt ved apoteket, og det var først stor usikkert hva som hadde skjedd og om hendelsen kunne skyldes en ulykke. Men etter en foreløpig obduksjon onsdag ble det klart at hun vare drept med knivstikk.

Som følge av mistanke om grov vold sperret politiet umiddelbart av store deler av sentrum da kvinnen ble funnet, for blant annet å sikre spor. Torsdag skal politiet ha funnet kniven som kan være drapsvåpenet.

Politiet i Agder har også fått bistand fra KRIPOS i etterforskningen. Da Arendals Tidende gikk i trykken fredag var den siktede mannen fremstilt for varetektsfengsling.

Hva som kan ligge bak hendelsen er ikke kjent, men en av teoriene som politiet har arbeidet med er at hun kan ha vært et tilfeldig offer. Det skal ikke ha vært noen relasjon mellom siktede og avdøde, som er en kvinne i 30 årene, svensk statsborger bosatt øst i Agder de siste årene. Hun arbeidet på apoteket der hun ble funnet ved åpningstiden. Som følge av hendelsen er det økt beredskap i Arendal, som blant annet patruljeres med væpnet politi. Politiet

KNIV: Så godt som hele østre del av bykjernen ble sperret av tirsdag, da en kvinne ble funnet dødende av skader ved tidligere løveapoteket i Gågata. Obduksjonen viser at hun ble drept med kniv.

skriver i en pressemelding at selv om de har siktet en person, foregår etterforskningen for fult i tilfelle det kan være andre person med i bildet.

Siktede bor i et rolig boligområde litt utenfor byen, der naboer stiller seg helt uforstående til pågripelsen.

Flere studenter – færre lærere

Antall studenter i universitets- og høgskoleutdanning økte fra 2022 til 2023. Likevel var det en nedgang i antall studenter innenfor lærerutdanningene og bachelor i sykepleie. (SSB)

Flertallet valgte hemmelighold

Etter et flere timer langt møte i bystyre for lukte dører drøftet saken om kommunedirektør Inger Hegnas avgang, sendt ordfører Robert Cornels ut en pressemelding om at de er inngått en sluttavtale.

KONFLIKTEN I RÅDHUSET: REDAKSJONEN

Konflikten som har ført til kommunedirektørens fratredelse, skyldes uenighet om strategiske retninger og hvordan oppgaver skal løses i fremtiden. Hegnas fratreden koster kommunen 2,8 millioner kroner i sluttpakke til eks-kommunedirektøren.

Inntil det lykkes å ansette ny kommunedirektør, vil Karl Mork, som nå er kommunalsjef og organisasjon og utvikling, konstitueres i stillingen etter Hegna.

Da den betente konflikten for alvor kom til overflaten til påske, har det skapt stor politisk uro og en polarisering mellom politisk ledelse og ansatte i kommunen. Med 21 mot 18 stemmer vedtok bystyret sist torsdag å behandle sluttpakken til kommunedirektør Inger Hegn i lukket møte.

Flertallet hevdet det ville være ulovlig å behandle saken i full offentlighet, mens mindretallet ikke så noe som hindret saken drøftet i full offentlighet. Før realitetsbehandlingen begynte var det en lang debatt om utsettelse av saken,

fremsatt av Øystein Krogstad, Krf, som mente saken var for dårlig utredet. Da forslagetom utsettelse falt, ble det også varslet fra opposisjonen at avgjørelsen om å hemmeligholde møtet ville bli påklaget til Statsforvalteren. Saken knyttet til Hegnas fratredelse og sluttpakke tok så lang tid at det må innkalles til ekstraordinært bystyremøte i løpet av de nærmeste ukenene

ORDFØRER: Robert Cornelius sendte ut pressemedlingen om inngått sluttavtale. (Foto: AT- arkiv)

ANMELDT FOR HERVERK:

aktuelt Motorsag massakren på

I lokalavisa «Geita» 22. mars leser vi at Tomm Wilgaard Christiansen har anmeldt nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gulbransen og Styret i Raet nasjonalpark for vandalismen som nylig er utført på gamle krokfuruer i vernskogsbeltet på Hove.

AV ALF MARTIN SANDBERG

Christiansen er på Sandum og kjenner Hove svært godt. Han fortjener en stor takk for dette, og han kunne gjerne også inkludert foreningen Hoves Venner i anmeldelsen.

Før han gikk til anmeldelse, ringte Christiansen til forvalteren og tipset henne om at hun måtte tilsnakke Hoves Venner for at de nå gikk løs på krokfuruer i vernskogsbeltet, men det ble hun bare fornærmet for. Han fikk som svar, at det

foreningen med motorsag hadde utført var helt i tråd med det de sammen var blitt enige om. «Men det er jo gamle krokfuruer!» sa Christiansen, bare for å bli belært av forvalteren, om at trærne ikke var spesielt gamle, ikke mer enn 90-100 år. Hun uttalte dessuten at verken «vanlige furutrær eller krokfuruer hadde betydning for det biologiske mangfoldet». Hoves Venner hadde ikke gjort noe galt, så alt var i orden! De hadde bare fulgt planen. En befaring på Hove viser at friske krokfuruer er fjernet med motorsag, med kutt midt på tykke stammer og greiner. En gartner vet at han må skjære grener av helt

inne ved stammen, for at treet skal kunne lege sine sår, men den kunnskapen har tydeligvis verken forvalteren eller vennene med motorsag. På spørsmål om hvorfor det var nødvendig å kutte ned krokfuruer fikk Christiansen som svar at det var for at Hoves Venner skulle få utsikt til sjøen og Torungene, fra skuret de har reist lenger oppe. Samtidig med at lokalbefolkningen i fem år har slåss for å bli kvitt bebyggelsen i campingområdet, har Hoves Venner fått bygge sitt skur i vernskogbeltet, der det aldri har vært noe bygg tidligere. Nå måtte altså krokfuruer bort, for at det skulle bli utsikt fra bua!

I tillegg er det fjernet så mye vegetasjon i hele Hoveskogens yttersone at man bare må lure på om forvalteren er klar over at hun opererer i en nasjonalpark. Den har en verneforskrift som hun burde ha lest. I mange år har det vært fritt frem

for bålbrenning på Hove og hundrevis av rullestein er sprukket på grunn av varmen. Mange har ropt høyt om å få et bålforbud, men det er aldri blitt innført. Nå har noen funnet ut at vi trenger offentlige grillsteder. Det begynte med 4-5 rustfrie grillpanner plassert på tyske kanonfundamenter, så kom noen rustne oppkuttede jernkuler plassert på rullestein, og nå har man gått til innkjøp av 32 riktig fine bålpanner, påsveist ordet «Raet». Det er jo greit å vite hvor man er, for volumet av alle disse installasjonene kan jo få mange til å lure på om man er i en nasjonalpark eller ikke. Langs hele Hoves yttersone er nå bålpannene på plass, omgitt av svære trebenker, vedkasser med ved og svartbrent aske. Ned til alle disse grillstedene er det laget stier, ved å hugge ut vegetasjon og lage åpne plasser. Det man nå har fått skapt på Hove burde hete «Raet Grill».

Grillstedene blir helt sikkert populære, for ungdomsgjenger har lyst på en fest rundt et bål og foreldre med barn vil gjerne grille pølser. Bålpannene blir helt sikkert flittig brukt i påsken, men når noen kommer til et opptatt grillsted for å steke pølser, så vil det fortsatt bli fyrt opp i rullesteina. Faren for brann i furuskog er enorm med alle disse grillene på plass. De som drar til Hove for å nyte ren natur vil oppdage at alle naturlige og menneskeskapte lysninger nå er blitt til grillplasser, som på rekke og rad ligger som sår i landskapet. I tidsrommet 15. april til 15. september er det generelt bålforbud, men de store anlagte grillplassene vil skjemme naturområdet året rundt.

Spornespalmen

Første gang folk ble oppmerksomme på nasjonalparkforvalteren, og det med forferdelse, var i januar 2018, da «Spornespalmen» ble kuttet ned. Denne fantastiske furuen hadde gjennom mange år trosset vær og vind, og vokste nærmest opp av bare rullestein. Den fikk hun kuttet ned med motorsag, med forklaring om at det ikke var ønskelig å få «et beskyttende mikroklima der andre arter lett kunne etablere seg». Rullesteinstrendene kunne bli gjengrodd på sikt, forklarte hun (Geita 5. 11.2018). Turgåere som meldte fra om saken kalte det miljøkriminalitet og vandalisme. Forvalteren lider enten av lærevegring, eller så liker hun rett og slett ikke furutrær, for fem år etter denne hendelsen har hun satt i gang kutting av krokfuruer på Hove-odden, og er nå

HERVERK: Dette er gjort i regi av Hoves venner.

Flere studenter – færre lærere

Antall studenter i universitets- og høgskoleutdanning økte fra 2022 til 2023. Likevel var det en nedgang i antall studenter innenfor lærerutdanningene og bachelor i sykepleie. (SSB)

Hove

heldigvis blitt anmeldt.

I Geita 18.9.2022 kunne vi lese at en turist hadde brukt motorsag på en furu på Skinnfelltangen. Nasjonalparkforvalteren uttalte da at det var ikke lov å bruke motorsag på annen manns eiendom og at det kun var nedfall som kunne brukes til ved, greiner som lå løse i skogen. Saging av både tørre og friske greiner var ikke tillatt. Gjelder ikke dette for Hove, da? For gamle krokfuruer i vernskogen?

«Forskrift om vern av Raet nasjonalpark, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner, Aust-Agder» ble vedtatt i 2016 og man finner den på Lovdata. Om formålet med nasjonalparken står det klart og greit at det er å bevare naturområdet mot tyngre inngrep. Det understrekes at man skal ta vare på fuglelivet, sårbare naturtyper og arter. Vegetasjon, herunder også døde busker og trær, skal vernes mot all skade, uttak og ødelegging. Dyrelivet, med hi, reir, hekke- og yngle- og gyteplasser skal vernes mot skade- og unødvendige forstyrrelser. Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Man kan vedlikeholde eksisterende stier, men det skal ikke opparbeides nye og ikke sette opp skilt. Utfylling og henlegging av masse er forbudt. Noe rydding av vegetasjon kan det gis tillatelse til etter søknad, i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. Flathogst er forbudt. Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår skade på vegetasjon, svaberg og rullestein. All bålbrenningen i rullesteina har altså lenge vært ulovlig. Det er tillat å bruke en grill, men det kolliderer sterkt med verneforskriften å etablere 32 nye grillplasser. For naturens skyld og mot brannfare i furuskog skulle det vært innført bålforbud på Hove for lenge siden.

Forbudt

I følge verneforskriftene for Raet nasjonalpark, så er den kraftige hogsten som Hoves Venner utfører forbudt, det samme gjelder fjerning av all krattvegetasjon som er til støtte for dyre og fugleliv. På Hove er det etablert masse nye stier, men det er forbudt, og det skulle ikke vært satt opp 30 stolper skiltet med reklame for Hoves

HERVERK: Dette er gjort i regi av Hoves venner, nå er det anmeldt.

Venner heller. Det samme gjelder trolig 17 bord og benker plassert på grushauger. Skuret som Hoves venner har bygget og som nå har ført til skamkutting av krokfuruer for å få utsikt, skulle ikke vært oppført. I Geita 25.12.2023 står det at det nå er søkt om midler til 320 tonn grus som skal spres i 800 meter på det man kaller «Folkestien». Dette er den opprinnelige, enkle stien i området, som var så myk å løpe på, før den i sin tid ble beinhard, gruslagt av Hoves Venner. Jeg trodde faktisk alle var innforstått med at dette var galt, i hvert fall går nye slike tiltak nå på tverke av nasjonalparkstatusen.

Hoves Venner har blitt langt flinkere til å søke om midler enn tidligere, og i «Geita» kan man lese om bidrag fra fylkeskommunen og Sparebanken Sør. I tillegg har man søkt Miljødirektoratet om midler, og brukere av griller og stier oppfordres til å sende inn bidrag. Er meningen at man skal få enda flere stier, benker, bord, grus og grillsteder i nasjonalparken? Foreningen anbefales nå heller å samle inn midler for å betale bot for motorsag-massakren i vernskogen. Forvalteren har to ganger sørget for reaksjoner mot folk som bryter verneforskriften. Først var det båteieren som fikk 15 000 kr i bot for å ha satt to fortøynings påler i en fjellknatte i Hovekilen. Sist var det 20 000 kr i bot til en rørlegger som spiste matpakke på Botstangen, og hadde satt bilen på gal side av nasjonalparkskiltet. Vi venter i spenning på hvilken bot hun nå har tenkt å gi seg selv, ordfører Nordli og Hoves Venner. Nasjonalparkstyret er anmeldt og i det styret har man blitt kvitt grunneierne, så nå sitter bare ordførerne i Grimstad, Arendal og Tvedestrand tilbake. Man kan vel anta at nabobyenes representanter ikke er spesielt ivrige etter å blande seg opp i det som angår Arendal, så det er altså opp til Nordli å holde styr på nasjonalparkforvalteren i Hove spørsmål. Han er fra Tromsø, og i de siste fem årene har det ikke virker som om han kjenner spesielt godt til lokalbefolkningens sterke følelser for Hove. Han gledet seg imidlertid over bålpannene, kunne man lese i en avis, så han er vel neppe en spesialist på verneforskriften han heller.

krokfuruene

Hoves Venner har vært sett på som en verdifull ressurs, og folk har full forståelse for gleden av å jobbe fysisk i frisk luft, i en kameratgjeng. Men foreningen er ikke

en militær avdeling som må følge ordre fra en overordnet, det er lov å opponere, det er lov å si nei. Kanskje er mange av medlemmene innflyttere som ikke helt har fått med seg hva Hove-området betyr for lokalbefolkningen. Det rare er dog, at det også er mange Tromøy-folk med i Hoves Venner, og de burde vel ha fått samme oppdragelse som alle oss andre i oppveksten: «Forsiktig i vernskogen! Det er ikke lov å brekke greiner!» Hove er Tromøyfolkets tusenårssted og krokfuruene har nærmest vært en helligdom. Da man på Tromøy i 1983 diskuterte utformingen av et kommunevåpen, var en krokfuru et av forslagene, men ble for vanskelig å utforme heraldisk. Veldig mange Tromøy folk er nå rett og slett ulykkelige over det Hoves Venner har utført.

I 2021 sendte jeg en henvendelse til Statsforvalteren for å få vite om vernskogsgrensen var opphevet. Det var den ikke, men den hadde mistet litt aktualitet, eller som rådgiver Trude Engesland kunne informere: «Mesteparten av arealet på Hove som er omfattet av vernskogsgrensa ligger nå i Raet nasjonalpark og vil derfor ikke bli utsatt for noen omfattende hogst». Neivelnei!

Parkifisering

Det som foregår i Hoveskogen, i regi av forvalteren og Hoves Venner, er en parkifisering som ikke er en nasjonalpark verdig. I vernskogbeltet, mot fjellet der den tyske lyskasteren sto, er det felt store furutrær, det samme er gjort rundt hele knatten og mot Røde Kors hytta. Det er vanskelig å forstå hvorfor dette gjøres, selv om ryktene går om at Hoves Venner får selge alt tømmer som tas ut, som takk for innsatsen og til inntekt for en årlig ferietur til utlandet. I området ned mot

Handicap-stranda hugges det stort, på grensen til flathogst. Her felles bl a. bjørk, og det ryktes at beskjeden fra forvalteren er at all bjørk skal nå fjernes. Dette området er svært vått på begge sider av veien, og er helt utmerket til bjørk som trenger mye vann. Så hvorfor denne hugsten, hva skal vokse i et vannsykt område når bjørkene er fjernet og blitt til ved? Nasjonalparkforskriften tillater ikke slike store inngrep i naturen. En rådyrstamme skal ha muligheter til å gjemme seg, ekorn trenger noen kongler å gnage på, fugl skal kunne bygge reder og søke ly i kratt, og i eldre, døde trær må gjerne en ugle få plass.

Når man tynner ut trær i en tettvokst skog, så vil de trærne man sparer kanskje ikke tåle vindbelastningen. I kommende stormer vil man garantert få en rekke rotvelt på Hove. Den løsningen som forvalteren eller muligens trepleier Svane har valgt for tre furutrær i krysset før inngangen til Hoveleiren, er å sette barduner på trærne! Hadde det ikke vært greiere bare å holde seg til verneforskriften?

Elsebeth Krøger var den første som reagerte på kuttingen av krokfuruene, og skal ha takk for sitt innlegg i Agderposten 19. mars. Det samme gjelder naturfaglærer Arne Flor og biolog Jan Henrik Simonsen som kommer med sine reaksjoner i Agderposten tre dager senere. Disse to er fagfolk som nasjonalparkforvalteren kunne lære noe av. Forvalteren synes å mene at Christiansen ikke vil nå frem med sin anmeldelse. Om så er, så må vi forsøke å få liv i Statsforvalterens miljøvernavdeling, som har sittet musestille i fem år i Hove-saken. Deretter må saken gå til Miljøverndepartementet, for hærverket i Hoveskogen, i nasjonalparken, må snarest opphøre.

aktuelt

HELSE:

Rekordmange har helseforsikring

Antall nordmenn som har behandlingsforsikring når nye høyder. Nå har langt over 800.000 en slik helseforsikring, viser tall fra Finans Norge. Det er en økning på over ni prosent siden nyttår i fjor. 9 av 10 har helseforsikringen dekket av sin arbeidsgiver.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Ingen andre forsikringsprodukt har økt mer de siste årene enn behandlingsforsikring. Over en halv million flere er dekket av helseforsikringen nå enn for tolv år siden, og siden 2021 har bruken av behandlingsforsikring økt med over 40 prosent. De desidert fleste behandlinger gjelder bruk av fysioterapeut og kiropraktor, etterfulgt av behandling hos legespesialist eller psykolog, sier kommunikasjonsrådgiver Torbjørn Brandeggen i Tryg Forsikring.

9 av 10 er forsikret via arbeidsgiver

De aller fleste med behandlingsforsikring, 9 av 10, har dette dekket gjennom jobben.

– Arbeidsgiver kjøper gjerne forsikringen for å redusere sykefraværet

ØKNING: Forsikringsbransjen utbetalte i fjor erstatninger innen behandlingsforsikring for nær 2,4 milliarder kroner. Det er en økning på over 40 prosent siden 2021.

hos de ansatte ved at de kommer tidligere til utredning eller behandling. Mange ansatte ender ofte opp med kortere sykefravær enn ellers, noe som bidrar til en ekstra trygghet. Det er særlig bedrifter innen industri, bygg og anlegg og varehandel som bruker ordningen. Størst er økningen i bruk av psykologtjenester de to siste årene med over 80 prosent, sier Brandeggen.

musikalen

Tall fra Finans Norge for hele forsikringsbransjen viser at antallet med behandlingsforsikring ved inngangen til

2024 var på 816.707, en økning på over 68.000 i fjor. Men ikke alle er dekket av arbeidsgiver, over 89.000 har nå tegnet privat behandlingsforsikring.

18.-20. APRIL UNGEN

Basert på romanen av Oskar Braaten

Til leie: Hjørnekontorer

- Midt i Arendal Sentrum

Godt eksponert, høy standard og alle fasiliteter.

2. Etasje: Flere stk kontorer a 8-240 kvm med alle fasiliteter og moderne standard.

Felles: Heis, kjøkken, møterom, dusj og WC. Godt tilrettelagt med fleksible løsninger og god eksponering midt i Arendal Sentrum.

aktuelt

SKOGBRUK:

Tømmer for 450 mill kr fra skogene på Agder i fjor

Skogbruket i Agder 2023

Etter to år med rekordhøye tall for avvirkning viser foreløpige tall en nedgang i hogsten på Agder i 2023. Plantetallene er også stabile, mens det er en markant økning ungskogpleieaktiviteten. Det ble tatt ut tømmer for 450 millioner kroner i Agder-skogene i gjor.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I følge tall fra rapporten om «Agderskogbruket for 2023», har antall dekar utført ungskogpleie økt med hele 46 prosent sammenlignet med fjoråret, og det er bare «unntaksåret» 2020 som i nyere tid kan vise til lignende tall. Tømmermarkedet var rimelig stabilt gjennom hele året med svakt økende priser på omtrent alle sortiment mot slutten av året. Året startet med lange ventelister hos hogstentreprenørene, mens det høsten 2023, på tross av økte tømmerpriser og lave bilveilager, var relativt korte ordrelister hos flere entreprenører.

Siste del av 2023 bød på drømmeforhold for tømmerhogst i store deler av Agder med kulde og nedbørsfattige dager og følgelig lite sporskader.

Det har i hele 2023 vært historisk høye priser på bjørk som vedtømmer. Dette har vært en bidragsyter til at det er rekordhøy hogst av vedtømmer i 2023 med drøye 75 000 kubikkmeter. Videre er det en oppgang i leveranse av lauv til industrien med mer enn 13 000 kubikkmeter innmålt i 2023. Hogsten av både gran og furu gikk ned med snaue 10 prosent i 2023.

Totalt ble det avvirket 856 936 kubikkmeter tømmer i 2023, en nedgang på nesten 5 prosent sammenlignet med 2022. Agder har en betydelig tilvekst og hogstpotensiale for lauv, da særlig bjørk, eik og osp. En viktig brems for lauvhogsten

har vært muligheten for avsetning til en fornuftig pris.

«Med et hett vedmarked og påfølgende prisøkning på bjørketømmer samt en økende satsing på skjæring og bruk av lokalt lauvtømmer, ligger det til rette for at vi kan hogge mer av den beregna årlige lauvtilveksten på over 300 000 kubikkmeter», heter det i rapporten.

Skogeierne i Norge leverte 11,12 mill. kubikkmeter til industrien i 2023, ned fra 11,63 i 2022. I Agder endte tallene for 2023 på 856 936 kubikkmeter levert til industrien, en nedgang på omtrent

45 000 kubikkmeter eller omtrent fem prosent fra 2022. Som tidligere år stod grana for de største volumene med mer enn 483 000 kubikkmeter, mens det ble levert snaut 285 000 kubikkmeter furu fra Agderskogeierne. Sammenlignet med fjoråret reduserte skogeierne på Agder leveransen med drøyt 40 000 kbm og 25 000 kbm for henholdsvis gran og furu. Det var en oppgang i leveransene av lauv og vedtømmer på henholdsvis 49 og 38 prosent.

Bruttoverdien (salgsverdi) på tømmeret fra skogeierne på Agder var i 2023 på litt

mer enn 450 millioner kroner, omtrent 13 mill. kroner mindre enn fjoråret. Dette tømmeret legger grunnlaget for en verdikjede for skog- og treprodukter på Agder som årlig omsetter for flere milliarder kroner og sysselsetter flere tusen arbeidere.

STORE VERDIER: Tømmeret som tas ut av skogene i Agder legger grunnlaget for en verdikjede for skog- og treprodukter årlig omsetter for flere milliarder kroner og sysselsetter flere tusen arbeidere.

Du finner oss her: Saits Medisinske - Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje)

Salongen Langenes - Søgne Zans Hud og Spa - Flekkefjord

Hudpro Selinas Hudpleie - Froland Balanse Vibekes Dagspa - Tromsø

aktuelt

KUBEN:

Beverens forunderlige reise

Ved inngangen til det 20. århundre var beveren nær utryddelse i hele Europa. I Åmli-området derimot, hadde beverstammen overlevd takket være én jaktinteressert grunneier som valgte å verne beveren i sine skoger. Nå kan beverens reise følges på utstillingen «Beverens reise» på Kuben.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Beverens reise er en vandreutstilling laget av Elvarheim museum. Utstillingen forteller historien om hvordan beveren i Åmli i Agder bidro til at en hel dyreart ble reddet.

I 1921 ble det første av mange beverpar fra Åmli fanget og transportert til Sverige. Her formerte de seg i sitt nye habitat og beveren ble gjenetablert i Sverige. Beverpar fra Åmli ble etter hvert også fraktet til flere land i Europa og er slik opphav til de fleste bevere i Europa i dag.

Utstillingen “Beverens reise” forteller denne inspirerende historien. I en tid preget av utryddelse gir Beverens reise et glimt av håp. Den viser oss at enkeltmenneskers innsats kan føre til store forandringer, og at det er mulig å snu en negativ trend.

VANDREUTSTILLING:

REDDET:

Hovestua brant ned til grunnen

Sist tirsdag brant Hovestua i Hoveleiren ned til grunnen. Den store trebygningen fra krigens dager har vært et hjerte i alle aktivitetene i leiren, fra søndagsbufeer til større arrangemeneter.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Siden 2019 har restauratør Sigmund Rose drevet Cafe og restaurantsenteret, i bygningen som eies av Hoved drifts- og utviklingsselskap. Brannen har ført til tap av millionverdier for både huseier og driftsoperatør.

«Beverens reise» er en vandreutstilling, laget av Elvarheim museum.

I 1921 var beveren nærmest total utryddet i Europa, men noen par Åmli-bevere reddet bestanden.

Marginal oppgang for detaljhandelen

Omsetningsvolumet i detaljhandelen gikk marginalt opp 0,1 prosent fra januar til februar 2024, viser sesongjusterte tall. For perioden desember 2023 til februar 2024 var det en nedgang på 0,6 prosent fra foregående tremånedersperiode. (SSB)

Svak konkursoppgang i Norge

- rekordstor økning i Sverige

Mens ferske tall fra data- og analyseselskapet Experian viser en liten oppgang i antallet konkurser sett mot samme måned i fjor, viser tall fra nabolandet Sverige noe helt annet.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I løpet av februar måned gikk 352 aksjeselskap konkurs i Norge. Dette er en økning på 7,6 prosent sammenlignet med februar 2023, da 327 AS måtte stenge dørene. I Sverige meldes det om en oppgang på hele 62 prosent om februar sees opp mot februar for 12 måneder siden. Dette gjør februar til den verste konkursmåneden i Sverige siden finanskrisen i 1994,

– Mens Norge har hatt variasjon, med både opp-og nedgang i antallet konkurser de siste månedene, så har Sverige hatt en ensrettet økning i antallet konkurser, noe som understreker den generelt svakere og mer utsatte økonomien i Sverige, sier Veronica Flyckt, direktør for Consumer Information Services & Analytics i Experian. Tallene fra de siste 12 måneder til sammen viser imidlertid en økning på litt i overkant av 14 prosent også i Norge, forsetter hun.

Kontrastfylt på Vestlandet

Det er i landsdelen Vestlandet at vi tallene viser størst sprik i utviklingen, her finner

vi både fylket med størst økning og fylket med størst nedgang i antallet konkurser.

– Nabo fylkene Rogaland og Vestland har helt motsatt utvikling når det kommer til konkurser når februar måles mot februar for 12 måneder siden, sier Veronica Flyckt. I Rogaland ser vi en økning på 31,6 prosent, mens Vestland kan skilte med størst nedgang, med 15,6 prosent, sier hun.

Konkursutsatte bransjer sliter fortsatt Tradisjonelt konkursutsatte bransjer som Bygg- og anleggsbransjen, Varehandelen og Overnatting- og serveringsbransjen så en økning i konkurser også de siste 12 månedene. Disse tre bransjene står også for 60 prosent av alle konkurser denne perioden.

– Det er fremdeles Bygg- og anleggsbransjen som har hatt flest konkurser. I løpet av de siste 12 månedene er det 991 virksomheter innen dette feltet som har gått konkurs, noe som gir en økning på 13,1 prosent, sier Veronica Flyckt. Størst økning det siste året har det imidlertid vært innen varehandelen, som har hatt en økning på 14,6 prosent, fortsetter Flyckt.

Pandemiens etterdønninger? Bygg- og anleggsbransjen slet også før pandemien, tallene fra slutten av 2023 viser likevel en liten konkursøkning fra 2018 til 2023.

– Under og rett etter pandemien var det mange bedrifter som fikk statlig støtte for å klare seg gjennom vanskelige økonomiske tider. Det kan se ut som dette har utsatt pengeproblemene for endel virksomheter, og at disse utgjør denne økningen vi ser nå, sier Veronica Flyckt.

PANDEMIEN: –Under og rett etter pandemien var det mange bedrifter som fikk statlig støtte for å klare seg, og mange sliter ennå, sier Veronica Flyckt.

Tenk langsiktig

– Det er i usikre økonomiske tider enda viktigere å tenke langsiktig, planlegge og ha en strategi for hva man skal gjøre om man havner i økonomisk uføre, Sier Veronica Flyckt.

Det finnes flere eksempler der en bedrifts

konkurs drar med flere i dragsuget på grunn av manglende likviditet, og manglende forarbeid, avslutter hun.

BAKER JØRGENSEN:

aktuelt Godt håndverk og ferske

Det skal godt gjøres å snakke om Arendals historie uten å nevne Baker Jørgensen i samme åndedrag. Det tradisjonsrike bybakeriet har holdt til i de samme lokalene på Torvet siden 1904 og feirer denne uken 120 års jubileum.

TOMMY BJØRN JENSEN post@arendalstidende.no

Baker Jørgensen har i løpet av sine 120 år opparbeidet seg til å nesten bli et synonym for ferske bakervarer og håndlaget kvalitetsmat i Arendal og omegn. Med fjerde generasjon Jørgensen ved roret er de en av Arendals eldste bedrifter, og hele denne uken feirer de 120 års jubileum. Det skal markeres med masse gode tilbud i alle deres 8 bakeriutsalg, i tillegg til en stor jubileumsfest for alle de ansatte, forteller daglig leder Peder K. Jørgensen.

Fjerde generasjon

Det var Peder sine oldeforeldre, Fredrik Emanuel og Karin Jørgensen, som i 1904 sørget for at Baker Jørgensen åpnet dørene for første gang, i de samme lokalene utsalget deres holder til i dag. Fredrik og Karin Jørgensen flyttet fra Danmark til Amerika, før de innvandret til Arendal der Fredrik sin bror hadde bodd siden 1896. På veien ble han ranet og klarte kun å stille med en kapital på 13 kroner da

han åpnet det første bakeriutsalget på Torvet. Omsetningen første dag var også 13 kroner, så tallet 13 er blitt et symbolsk tall for bybakeren på Torvet.

- Det startet med et lite utsalg foran og en eltekrok bak, forteller Peder Jørgensen, som i dag er fjerde generasjons driver av Baker Jørgensen.

Velrenomert historie

Fredrik Emanuel Jørgensen kjøpte bygget på Torvet i 1913, som i dag er kjent som Jørgensen-gården. Da han døde i 1937, overtok sønnene Kåre og Kristian Jørgensen familiebedriften. På den tiden produserte de 3.000 brød daglig, drev iskremproduksjon, bakte kaker, drev kafé, og forsynte de fleste arendalitter

med ferske bakverk hver dag. Peder Jørgensen tok over som daglig leder og for 10 år siden.

Bakeriet har utvidet mange ganger gjennom årene, og hadde til slutt ikke nok etasjer i bygården på Torvet til å huse den enorme produksjonen. I 2018 utvidet de derfor med splitter nye, toppmoderne produksjonslokaler på Stoa. I dag omfatter Baker Jørgensen hele 8 bakeriutsalg i Arendal og Froland, i tillegg til produksjonslokalene på Stoa.

Det aller første utsalget på Torvet der det hele startet består fortsatt som kafe og bakeriutsalg, og vil fortsette å servere ferske, egenproduserte bakervarer og iskrem til sultne Arendalitter i mange år til.

JUBILEUM: Daglig leder og fjerde generasjons eier Peder Jørgensen er strålende fornøyd med 120 års jubileum og vil markere med gode tilbud i hele uke 15 og en stor jubileumsfest for alle de 90 ansatte.

6,7 % auke i overnattingar i februar

Talet på overnattingar ved hotell og andre overnattingsverksemder enda på 2,3 millionar i februar 2024, 142 000 fleire enn i februar i fjor. Utanlandske overnattingar bidrog klart mest til auken. (SSB)

ferske bakervarer i 120 år

FERSK: I lokalene på Stoa jobber et stort antall ansatte fra kl 04:00 om morgenen, for å hver dag sørge for den beste og ferskeste smaksopplevelsen for sultne kunder i hele Arendal.

BESTSELGER: Napoleonskake er en bestselger hos Baker Jørgensen, over 70.000 kakestykker av denne typen håndlages i produksjonslokalene på Stoa hvert år.

Godt gammeldags

Peder forteller at de setter de sin stolthet i å produsere mest mulig selv, og lage håndlagde produkter på den «gode gamle» måten for best mulig kvalitet og smak, slik de har gjort gjennom sine 120 år i byen.

Hele 90.000 av deres velkjente «padde», 70.000 stykker napoleonskake, og 13.000 liter vaniljekrem håndlages i lokalene på

Stoa hvert år, i tillegg til brød, rundstykker, boller, wienerbakst, kaker, påsmurt og catering leveranser. Den første av firmaets totalt 85 ansatte begynner på jobb klokken 04:00 hver morgen for å sørge for at alle brød, kaker og bakervarer er helt dagsferske når du besøker et av deres bakeriutsalg samme dag.

- Vi har et langt og godt rykte for å lage alt vi kan fra bunnen av, og legger

FERSKE BRØD: På bakeriet lager brødbakerne rykende ferske brød på løpende bånd hver eneste dag.

vår stolthet i å servere egenproduserte produkter som er håndlaget på den gode gamle måten. Det gjør at vi har full kontroll på hele reisen til produktene våre, og gjør maten vår både lokal, kortreist, bærekraftig, og ikke minst veldig god. Målet er å alltid gi kunden den aller beste smaksopplevelsen, forteller Peder.

Jubileumsfeiring denne uken

I hele uke 15, fra 8. til 13. April vil Baker

Jørgensen markere sitt jubileum med masse gode tilbud i deres 8 bakeriutsalg.

– Vi feirer med blant annet ekstra brødtilbud hele uken, 3 brød for kun kr 100, og på lørdag den 13. april vil vi ha ekstra jubileumsfeiring og gode tilbud i utsalgene. Alle ansatte er invitert til jubileumsfest på Arendal gamle rådhus lørdag, så dette skal vi virkelig feire, avslutter Peder Jørgensen stolt.

En stjernefylt kveld for både kultur

BJØRN JENSEN POST@ARENDALSTIDENDE.NO

TOMMY

både ladies og gentlemen

Williamson. “Odda” tok scenen med storm og slo umiddelbart til med kjappe og gode poenger til høy latter fra publikum. Han var også kjapp med å gjøre humor utav noen på første rad som reiste seg for å gå på toalettet, noe han åpenbart fikk litt dårlig samvittighet for da vedkommende fikk en god klem når stikket var over.

Alt i alt en stjernespikket kveld med stor suksess og god stemning for et nesten fullsatt Kulturhus. Soleklar terningkast 6!

STJERNEDUO:

LEDET AN: Sørlandets egen humordronning Therese Alvseike var kveldens konferansier og ledet stjernelaget på scenen under “Ladies Night” fredag 15. mars.

HEADLINER: Siste komiker ut, og headliner for kvelden var Odd-Magnus Williamson som tok publikum med storm.

Mange så frem til stjerneduoen Mia Gundersen og Hilde Lyrån som gledet publikum med musikalske humorinnslag og gode historier fra sine scenekarrierer.

kronikk

SIVERT BJØRNSTAD, FRP, STORTINGSREPRESENTANT OG NÆRINGSPOLITISK TALSPERSON

Tør regjeringspartiene støtte egne valgløfter?

Nettolønnsordningen er det fremste politiske tiltaket vi har for å sikre norske rederiers konkurransekraft i møte med utenlandske aktører. Norske rederier vil aldri kunne konkurrere med kinesiske aktører på lønnskostnader – og det bør vi være glade for. Vi har derimot en maritim kompetanse i verdensklasse, og den må sikres gjennom konkurransedyktighet i møte med andre lands lave lønnskostnader.

Problemstillingen er Arbeiderpartiet og Senterpartiet godt kjent med. De har til og med nedfelt en styrking av nettolønnsordningen i Hurdalsplattformen, nettopp for å sikre norske rederiers konkurransekraft i møte med utenlandske rederier. Når det kommer til den praktiske politikken har derimot ambisjonene uteblitt, og nettolønnsordningen er blitt svekket på rødgrønn vakt.

Fremskrittspartiet fremmet torsdag 14. mars forslag i Stortinget om å forplikte regjeringen til å styrke nettolønnsordningen, ved å fjerne taket på ordningen. Det bør være uproblematisk for regjeringspartiene å støtte forslaget – særlig når de har gått til valg på det. Etter mer enn to år med Ap/ Sp-styre har de ikke gjort seg kjent for å levere på egne valgløfter.

I Rederiforbundets konjunkturrapport for 2023 ble det slått fast at mer enn 4 av 5 rederier vurderer å erstatte norske sjøfolk med utenlandske, dersom nettolønnsordningen blir ytterligere svekket. Om ikke regjeringen evner å stanse svekkingen av ordningen, står vi i fare for å miste enormt med arbeidskraft og maritim kompetanse som er bygd opp langs Norskekysten over mange år.

Maritim sektor er grunnfundamentet for en rekke lokalsamfunn langs hele Norskekysten. Havet har vært levebrødet for norske lokalsamfunn i århundrer, og det må være et politisk mål at det samme skal gjelde i fremtiden. For å sikre maritim næring som en fremtidsnæring, er vi avhengig av å ha sterke norske kompetansemiljø og rekruttering til sektoren. Nå ligger forslaget om å styrke nettolønnsordningen på bordet i Stortinget, og det er opp til regjeringspartiene å vise om de tar maritim sektor på alvor eller ikke.

Thanasis Papazacharias fra Pixabay.com

kultur

Kraft Litteraturfestival i Arendal for tredje gang

Nordisk Råds pris-nominerte Niels Fredrik Dahl er en av forfatterne som vil gjeste Kraft Litteraturfestival 2024 der han vil snakke om sin kritikerroste roman Fars Rygg. Han vil også holde en kraftsalve rundt årets tema som er Røtter.

Birger Emanuelsen og Kjersti Annesdatter Skomsvold er blant de øvrige forfatterne som gjester festivalen som går av stabelen 7-8 juni.

Ordet røtter gir ulike assosiasjoner. Det første vi tenker på er kanskje trær. Trærnes hemmelige liv. Det som foregår under bakken. Det vi ikke kan se. Røttene sørger for næring, og uten røttene ville treet visnet bort. Vi mennesker har også røtter. Vi har også usynlige forbindelseslinjer under overflaten. Familierøtter, barndom og tilhørighet står sentralt i menneskelivet. Røttene er det som henter næring og gir liv, men også det som binder oss fast. Av

og til bruker vi begrepet «roten til alt ondt», men vi kan også si med kjærlighet i stemmen «jeg har røttene mine her».

Kraft litteraturfestival ønsker i 2024 å utforske røttenes betydning for oss mennesker og livet på jorda. Vi har valgt ut et knippe forfattere som tematiserer dette på ulikt vis i sine nyeste bøker. Hva binder oss sammen, hva ligger under overflaten, og hvilke muligheter gir litteraturen oss til å forstå oss selv og andre?

Arrangørene legger vekt på at festivalen skal ha høy kvalitet og aktualitet. -Idealet er at publikum skal gå fra festivalen og føle seg både underholdt, inspirert og litt klokere, sier Bård Nannestad, i festivalstyret.

– Når vi har satt sammen programmet, har vi vært opptatt av å invitere forfattere som kan være med å belyse festivalens tema gjennom sine siste utgivelser.

Den første festivaldagen, 7 juni vil bli viet lokale krefter. Både Birger Emanuelsen og Benedicte Meyer Kroneberg har med

seg ferske utgivelser til festivalen. Vi vil også få besøk av Magnus Sparsaas som også er invitert for å holde en kraftsalve rundt festivalens tema.

Lørdag 8 juni vil foruten Niels Fredrik Dahl og Kjersti Annesdatter Skomsvold også Inger Bråtveit snakke om sin siste

utgivelse, Vassarv. Vi får også besøk av slampoet Martine Johannesen.

KRAFT LITTERATURFESTIVAL: Fra fjorårets festival. (Bilde: FB- Kraft)

Mening

- Jeg forstår godt at du handlet i Sverige i påska

MENING

Under pandemien så vi at det ble skapt mange nye arbeidsplasser i Norge når grensehandelen gikk ned. Salget på vinmonopolet økte med opptil 40 prosent. Nå ser vi igjen at høye avgifter skaper utfordringer for norske butikker. Situasjonen har blitt mer akutt den siste tiden. Ap og Sp har økt skatter og avgifter i Norge, mens den svenske regjeringen senker avgiftsnivået betydelig. Fra i år er avgiftene på snus i Sverige kuttet med 20 prosent. Sverige har også 20 prosent lavere matmoms enn i Norge, det er en av grunnene til at FrP vil halvere matmomsen her i landet. Bensinavgiftene i Norge har økt med over en krone literen under Ap og Sp.

Sverige senker i år bensinavgiften med 1,64 kroner literen.

Siden Vedum (Sp) og Støre (Ap) tok over regjeringskontorene har forskjellen på bensinavgiftene i Sverige og Norge økt med nærmere tre kroner literen. Svenskene har også senket kravet til innblanding av dyr biodiesel, noe som gjør dieselen opptil 6 kroner billigere i Sverige per liter.

Fremskrittspartiet vil kutte avgiftene for å sørge for at flere handler lokalt, og sikre inntekter og arbeidsplassene i Norge. Det er også viktig å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften regjeringen har innført, dette er en ren avgift på å skape arbeidsplasser.

Regjeringen i Sverige kutter i avgiftene, mens regjeringen i Norge stadig øker avgifter på grensehandelutsatte

varer. Jeg frykter at norske butikker og arbeidsplasser nær Sverige vil få enda vanskeligere betingelser fremover. Jeg forstår godt om du handler i Sverige i påsken. Mens mange sliter økonomisk, har regjeringen gjort det enda dyrere å handle lokalt. FrP vil kutte avgifter, og gjøre det billigere å kjøpe mat, drivstoff og grensehandelutsatte varer i Norge.

Hans Andreas Limi, Fremskrittspartiets nestleder

Regjeringen vil nå to-prosentmålet i år

MENING

Siden 1949 har NATO vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har et medansvar for å forme og utvikle NATO. Alliert tilstedeværelse og mottak av allierte er avgjørende for norsk sikkerhet. Samtidig er det viktig at det norske forsvaret har flere ben å stå på. Det norske forsvaret må og skal styrkes.

Alle NATOs medlemsland har siden 2014 hatt som mål å bruke to prosent av landets bruttoinntekter på forsvar innen 2024. Ti år har gått siden det målet ble satt, uten at det har blitt lagt fram en tydelig norsk forpliktelse om 2 prosent av BNP. I perioden Høyre og Frp satt i regjering ble Forsvaret derimot svekket på en rekke kritiske områder.

Senterpartiet har alltid vært opptatt av å styrke norsk forsvar og nasjonal beredskap. Siden NATOs vedtak i 2014 har Senterpartiet konsekvent foreslått å øke forsvarsbudsjettet og bedt Høyre, Frp og Venstre om å endre kurs. I 2020 ba vi daværende regjering om å legge frem en opptrappingsplan for Forsvaret for å nå NATOs mål. Ingenting skjedde. Å forplikte Norge til NATOs to-prosentmål er viktig for vår nasjonale sikkerhet. Med Arbeiderpartiet og

Senterpartiet i regjering skal Norge nå NATOs to-prosentmål i år.

NATO fortsatt i kjernen av norsk sikkerhetspolitikk

Håndteringen av Russlands angrepskrig mot Ukraina viser at et nært samarbeid mellom EU og NATO er av avgjørende betydning. EU og NATO har likevel svært forskjellige roller. EUs sanksjonspakker har bidratt til å svekke Russland økonomisk. Samtidig er EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk et mellomstatlig felt som krever enstemmighet ved politikkutformingen. Hvert medlemsland har vetorett.

For selv om Lisboa-traktaten som EU er bygget på understreker solidaritet innad i unionen, har betydningen av NATO som en rendyrket kollektiv forsvarsallianse blitt betydelig styrket i lys av Russlands angrepskrig.

Ny Langtidsplan for forsvarssektoren Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har ytterligere aktualisert behovet for å ta grep som styrker operativ evne på kort, mellomlang og lang sikt. Da statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem, var forsvarsbudsjettet på 90,8 milliarder kroner. En økning på 40 prosent siden 2021. I revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai, vil vi øke forsvarsbudsjettet slik at andelen av BNP økes fra 1,8 til 2 prosent.

Ny langtidsplan for forsvaret legges over påske. I langtidsplanen tar regjeringen viktige grep for å tilrettelegge for raskere og større vekst. Dette innebærer en styrking av landmakten, fornying av kapasiteter i Sjøforsvaret, mer luftvern, personell og eiendom, bygg og anlegg.

Heimevernet må styrkes vesentlig og et nytt HV-distrikt HV-07 vil bli etablert på Kjevik sammen med Forsvarets befalsskole. Videre bør HV tilføres økt evne til sikring av objekter med sjøfront, flere kjøretøy for å øke mobilitet i områdestrukturen samt vesentlig mer øving og trening. Alt dette er godt beskrevet i Forsvarssjefens militærfaglige utredning.

Tettere koordinering mellom sivile og militære aktører må prioriteres. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersens besøk ved det nye sykehuset i Narvik i slutten av februar understreker behovet for å sikre tett koordinering på tvers av sektorer. Med en styrking av Forsvaret i nord trengs god helseberedskap. I Narvik bygger regjeringen opp en kapasitet som gjør at vi kan takle kriser, og i ytterste konsekvens krig. I tillegg får vi mer trygghet for lokalbefolkninga i Narvik.

Beredskapsmessig er det viktig at vi får et enda tettere samarbeid med norsk forsvarsindustri. Opprustingen av Forsvaret

som regjeringen har satt i gang gjør at, for eksempel, Nammo har signalisert at de vil treng minst 700 nye ansatte på Raufoss.

I forrige uke ble det kjent at tre norske bedrifter vil få dekket deler av sin kapasitets oppbygging gjennom ASAP (Act in Support of Ammunition Production). Chemring Nobel, Kongsberg Defence and Aerospace og Nammo Raufoss AS vil få om lag 1,1 milliarder kroner gjennom ASAP. Jeg vet at flere spennende industrimiljøer aktivt forbereder seg for å være en del av forsvarets oppbygging.

En reell styrking av Forsvarets kampkraft vil koste, for etterslepet og gapet etterlatt av forrige regjering er stort.

Regjeringen har allerede tatt flere grep for å styrke det forsvaret vi allerede har. Vi har prioritert flere folk, oppgradert dårlig bygningsmasse og løftet Forsvaret i hvert eneste budsjett.

Regjeringens langtidsplan for forsvaret vil være ambisiøs, for et større og bedre forsvar. Et forsvar beredt på å møte trusler i en krevende sikkerhetssituasjon. Det er viktig for utvikling og trygghet over hele Norge.

Bengt Fasteraune, forsvarspolitisk talsperson for Senterpartiet

Mindre sal av bensin og diesel i 2023

Salet av bensin og diesel til vegtrafikk minka med 6 prosent frå 2022 til 2023. Til samanlikning auka salet av jetparafin med 10 prosent. (SSB)

Billigere barnehage og SFO er bra for fellesskapet

MENING

Barnehagedagen markeres denne uken med slagordet ”Stedet mitt”, og handler blant annet om hvordan barnehagenes forankring i lokalsamfunnet betyr noe for barns opplevelse av tilhørighet og muligheten for å delta i et større fellesskap.

Nettopp for at flest mulig barn skal kunne gå i barnehage senker Ap/ Sp-regjeringen, sammen med SV, maksprisen til 2000 kroner måneden fra 1. august 2024. En barnefamilie med to barn i barnehagen vil dermed spare 23 000 kroner hvert år sammenlignet med 2021. For de 189 mest spredtbygde distriktskommunene senkes maksprisen til 1500 kroner.

I SFO er det også prisen som for mange foreldre avgjør om barna kan få delta eller ikke. Med gratis halvdagsplass for første- og andreklassinger på SFO har vi fått ny rekord i deltakelsen. Fra høsten 2024 får også elever på 3. trinn 12 timer gratis SFO i uka. Det er en historisk utvidelse av fellesskolen, og gjør at over 180 000 barn nå kan delta i SFO uavhengig av foreldrenes lommebok.

Slik gjør vi både hverdagsøkonomien til barneforeldre bedre, og sørger for at flest mulig barn kan delta i viktige arenaer for fellesskap, lek, læring og aktivitet.

Kari Nessa Nordtun , kunnskapsminister (Ap)

Elise Waagen, Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson

Kvinner med fødselsskader i helsekø

MENING

Kvinner må vente over et år på å operere underlivet etter fødselsskader I Hurdalsplattformet lovet Ap og Sp en storsatsning på kvinnehelse. Den sterke økningen i helsekøene bare er en av mange bevis for at regjeringen ikke har levert.

Arbeiderpartiet har totalt sviktet landets kvinner. Jeg er lei av politikere som kun holder festtaler om kvinnehelse, men som ikke er villig til å bruke de virkemidlene som er tilgjengelige for å gi bedre helsehjelp. Hvorfor vil ikke helseminister Kjerkol(Ap) bruke ledig kapasitet i private sykehus, når for mange kvinner må lide i svært lange helsekøer? Helsekøene har ikke vært høyere siden forrige gang Ap satt i regjering i 2013. Dette får også konsekvenser

for kvinnelidelser, og ved Haukeland Universitetssykehus er eksempelvis ventetiden 68 uker for å få operasjon for å reparere skade i underlivet etter fødsel. Også fjerning av livmor og prolaps i underlivet har over 60 uker ventetid. Jeg forstår godt at en del kvinner kan få fødselsangst når det er så ekstreme ventetider for å behandle skader etter fødsel. Det henger dårlig sammen med at en oppfordrer kvinner til å føde flere barn. En god kvinnehelse innebærer også å ta vare på mor etter fødsel. Det er nå 276 000 mennesker i helsekø. Det er en skam at kvinner må vente over et år etter fødsel med å få nødvendig helsehjelp etter fødselsskader.

Silje Hjemdal, Familiepolitisk talskvinne (FrP)

ILLUSTRAJONSBILDE: Pixabay.com

hus og hage Fra jord er du kommet...til

Våren er her, og alle nye- og gamle hageelskere kan begynne å gjøre hagen istand for en grønn og frodig sommer. God jord er nødvendig for både roser og fioler, og det er blitt en milliard industri. Hvis du spør din bestemor om hun kjørte til hagesenteret for å kjøpe sekkevis med jord, vil hun se rart på deg. Alt du trenger for å gi plantene dine god jord har du sikkert allerede i hagen. Kodeordet er: kompost.

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Før påske hadde vi en artikkel om torvjord, og konkluderte med at du kanskje ikke trenger å kjøpe torvjord til hagen din, og her får du gode tips som kan spare deg noen turer til hagesenteret denne sesongen.

Alle erfarne hagefolk lager sin egen kompost i hagen som blir til av hageavfall, men med riktig utstyr kan du lage jord av alt matavfallet ditt også. Mange er skeptiske til dette, da matavfall kan tiltrekke seg rotter og avgi lukt, og det er viktig å gjøre det riktig. Gjøres det riktig får du fin og næringsrik jord av det som ellers hadde gått i søpla. Det er jo egen innsamling av matavfall i kommune som blir til kompost, og denne kan du få lov til å kjøpe tilbake. Det som er enda bedre er at du kan lage din egen kompostjord, nesten helt gratis.

Det finnes to måter som du kan kompostere matavfall og hageavfall på. Den tradisjonelle varmkompostbingen og Bukashi bøtte. Begge fåes kjøpt hos hagesentre. Forskjellen på disse er tiden det tar, og at med den sistnevte kan du lage kompost på kjøkkenet og bruke på terrassen din.

Varmkompostbinge

En kompostbinge for matavfall skal være mus- og rottesikker og godt nok isolert til å holde varmen gjennom vinteren. En svanemerket kompostbinge er et trygt og godt valg når du vil kompostere matavfall gjennom hele året. En beholder på rundt

200 liter er passe stor de fleste hager. Du kan bygge din egen varmkompostbinge med bruksanvisning fra nettet og en liten tur til byggvare butikken.

Husk strø og røreutstyr

For å oppnå god nedbryting må du blande inn tørt kompoststrø sammen med matavfallet. Det kan du kjøpe, eller lage selv av kvister og grener som hakkes opp med en kompostkvern og tørkes. Litt tørt gress og løv kan også blandes inn i strøet. Legg gjerne et tykt lag med strø i bunnen av kompostspannet i kjøkkenbenken før du fyller opp med matavfall. Da blir ikke bøtten så grisete. Ikke bruk nedbrytbare

poser til matavfallet - de brytes langsomt ned og gjør det vanskelig å røre i komposten. Du må også ha noe praktisk å røre i komposten med. Strø og røreutstyr får du hos hagesentre som selger kompostbinger, og i diverse nettbutikker.

Slik komposterer du Før oppstart skal man i de fleste typer beholdere legge et lag på 10-15 cm med grov kvist, for å skape et luftrom som sikrer lufttilførsel nedenfra. Dekk kvistene med aviser slik at ikke kompostjorden fyller opp luftrommet. Begynn med å legge litt jord eller gammel kompost oppi. Fyll så jevnlig på med fire

deler matavfall til en del strø. Rør litt i massen når du har oppi matavfallet. Når beholderen er full og må tømmes, legger du matavfall som ikke er omdannet tilbake i komposten, mens resten legges i en haug til ettermodning i to til tre måneder før den tas i bruk som gjødsel.

Problemer med lukt eller insekter? Slik løser du dem!

Hvis det blir dårlig lukt eller det er lite varme i massen, er mangel på luft den vanligste feilen. Et hagegreip eller en luftestav gjør det lett å få til en skikkelig omrøring. Tilsett gjerne litt ekstra strø hvis massen er tett og fuktig. Komposten skal være litt fuktig, men ikke våt.

NÆRINGSRIK JORD FRA EGEN HAGE: Med litt planlegging og innsats får du de beste næringstoffene til plantene dine.

kommet...til jord skal du bli

(Foto: Pixabay.com)

Hold kantene rene. Tørk dem av med tørkepapir som du putter oppi komposten. Finner du insektegg eller -larver så bland dem godt nedi, og fyll på matavfall og rør i komposten daglig i en periode. Med god aktivitet i komposten blir det for varmt for disse småkrypene.

Bokashi

Bokashi er japansk og betyr “fermentert organisk materiale”. Det er en fantastisk måte å resirkulere kjøkkenavfall på, forvandle det til næringsrik kompost.

Bokashi er enkel og smart kjøkkenkompostering som omdanner matavfall til næringsrik jord og gjødsel på noen uker.

Bokashi er lettvint, krever liten plass, lukter ikke vondt og passer like fint i byen som i hus med hage.

Kjøkkenkompostering

Kompostering med bokashi foregår dels inne, i en lufttett bokashibøtte; og dels enten inne i en kasse med litt jord, eller ute. Bokashi tar liten plass og lukter ikke vondt.

I bøtta legger du alt du har av matavfall lagvis med bokashistrø en gang om dagen. Bokashistrø er hvetekli innsatt med effektive mikroorganismer. Mikroorganismene er naturlige mikrober som setter i gang en gjærings- eller syrningsprosess når de kommer i kontakt med organisk materiale – som matavfallet ditt – i et lufttett miljø. Det organiske materialet brytes opp (men det skjer ingen forråtnelse) og beholder alle proteiner, vitaminer mineraler og næringsstoffer i nedbrutt form. Når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord siden, går omdanningen til jord svært raskt. Og all næring og energi føres tilbake til jorden.

Lag rik jord raskt

Bare noen uker etter at matavfallet har forlatt kjøkkenet og kommet i jorden kan du begynne å plante i næringsrik bokashi kompostjord.

Jorden du lager med bokashi, er proppfull av næring og energi med et rikt mikroliv og massevis av herlig meitemark. Dyrk den på balkongen, i krukker, på takterrassen, i kolonihagen eller i kjøkkenhagen – og høst egendyrkede grønnsaker fra egenprodusert jord. Et perfekt lite kretsløp. Enkelt og svært raskt.

3-trinns rakett

Bokashi er en 3-trinns rakett til næringsrik kompostjord. De to første trinnene skal foregå innendørs: Første trinn er når du fyller bokashibøtta med matavfall en gang om dagen og strør bokashistrø over.

Andre trinn er en gjærings- eller fermenteringsperiode på minimum 2 uker. Når du har fylt opp bokashibøtta, skal den stå med det lufttette lokket på og ”hvile” innendørs i 2 uker.

Som tredje trinn skal fermentert bokashi i kontakt med jord for å bli jord. Det kan skje inne eller ute – i en kasse med litt jord, i pallekarmer i hagen, eller rett i jorden:

Effektive mikroorganismer - hva er det?

Bokashistrøet, er fremstilt av en blanding hvete- eller byggkli, vann, sukkerrørsmelasse og såkalte effektive mikroorganismer

EM™. Etter en gjæringsprosess i lufttett miljø i 3–6 uker, blir dette bokashistrø. Gode mikrober

EM™ er en unik blanding av gode bakterier og gjærsopp. Hver mikrobe har sine bestemte egenskaper og virkemåter, som i sammensetningen EM™ gir de nyttige effektene til effektive mikroorganismer, som utnyttes og aktiveres når bokashistrø blir laget. Effektive mikroorganismer bidrar til sunne miljøer rundt seg, enten det er i vassdrag, i magen eller i jorden.

Hvilke mikrober er det snakk om?

Til sammen finnes det fem ulike mikrober i EM™, to av dem er melkesyrebakterier, i slekt med de som finnes i yoghurt. En er en gjærsopp som minner om bakegjær, og de andre er såkalte urbakterier som vi har hatt rundt oss i nesten fire milliarder år, og som bidrar til plantenes fotosyntese. Lactobacillus plantarum: En vanlig melkesyrebakterie. Probiotisk. Lactobacillus caseï: Også en vanlig melkesyrebatkerie, brukes i fremstilling av ost og som probiotika. Saccharomyces cerevisiae: Gjærsopp som brukes i baking, øl- og vinproduksjon og finnes naturlig i magen.

Rhodopseudomonas palustris: Kjempeviktig bakterie som finnes naturlig i jord og vann. Den benyttes aktivt i biosanering/-rensing for å bekjempe gifter og forurensning i jord og vann. Rhodospirillum rubrum: En nyttig bakterie som finnes i vann, jord og avløp.

EM™ i bokashistrø EM™ brukes ikke bare i kjøkkenkompostering og økologisk jordbruk – det utvikles stadig nye bruksområder innenfor rensing av vann, dyrehold, miljø og helse. Grunnproduktet – EM-konsentratet – heter EM-1. Det må aktiveres for å kunne gjøre nytte. Én måte å aktivere det på, er å lage bokashistrø.

Når bokashistrøet kommer i kontakt med litt fuktig matavfall, begynner mikrobene å jobbe; og det fortsetter de med i lang, lang tid etter at de er kommet i jorden. De formerer seg og blir flere, og jorden blir bedre og bedre. Mikrobene samarbeider med de mikrobene som allerede finnes i jorden og hjelper til å skape et miljø som planter stortrives i.

Kompostering med Bokashi er miljøvennlig, gir næring til jorden og hjelper planter til å trives. Den reduserer også mengden matavfall.

Begge metodene for kompostering koster litt i oppstart og med bokashi må du kjøpe bokashistrø gjevnlig, men det det vil betale seg etter kort tid, både i tid og penger og ikke minst opplevelsen av at du produserer din egen kompost med svært høyt næringsinnhold. Plantene dine vil vise sin takknemlighet ved å produsere menger av blomster, frukt og glede. Til slutt må du heller ikke glemme at det er svært miljøvennlig og det bra for deg og hagen din.

(Informasjon i denne artikkelen er hentet fra bokashi.no og felleskjopet.no)

SPADEN I BAKKEN: Nå er det ikke lenge før du kan sette spaden i bakken i hagen din. (Foto: Pixabay.com)

kultur

Nyskrevet musikkteater fra Arendal Dramatiske Selskab

Det er klart for en ny oppsetning fra Arendals Dramatiske Selskab (ADS), som byr på nyskrevet musikkteater.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Utgangspunktet er det klassiske Brødrene Grimm-eventyret om den fattige møllersønnen, som kommer seg fram i livet takket være den smarte katten han har. Om hvordan katten lurer kongen til å tro at helten er en rik greve, og hvordan den senere overvinner en ond trollmann, slik at helten kan overta trollmannens rikdommer og vinne prinsessen.

Men eventyret er bygget kraftig ut, så vi får mye mer: to skurkete søsken, som gjør livet surt for helten, en barnslig surpomp av en konge, som bare vil feire bursdag hver dag, en handlekraftig prinsesse, fire utrolig fine damer, en kjærestelysten kanin, en fæl hybelvertinne og verdens kanskje mest surrete kelner. Pluss, pluss, pluss.

-Det er jeg som har skrevet manuskriptet, og jeg kjente at dette stykket bare måtte ha musikk. Så jeg skrev like godt åtte sanger inn historien og kontaktet artist og låtskriver Hans Inge Fagervik. Han tente på ideen og laget melodier til alle sangene pluss en instrumental låt. Så da ble det tango, ballade og nesten-Mozart m.m. i sanger som «Gamlefar er død», «Tenk å ha no’ på beina», «Hundre tusen gaver» og «En nesten naken mann», skriver Bjørg Øygarden til Arendals Tidende.

Stykket byr på masse humor og spenning og passer for liten og stor:

- Kanskje får vi svar på spørsmål som: Hva er den beste måten å fange kaniner på? Er det farlig å få syltetøy på skoen? Hvor mange bursdager kan en feire på et år? Er det noe greit å ha en sjef som forvandler folk til stein? Og hva skjer hvis du stapper en katt i en sekk, skriver hun videre og legger til:

- Både samarbeidet med Hans Inge og prosessen med å jobbe fram forestillingen har vært spennende og morsomme, og vi gleder oss til å vise dette musikkteateret i sin helhet for aller første gang. Og det er det faktisk bare så vidt vi rekker, for to uker senere settes samme stykke opp av vår

PÅ PLAKATEN: Katten på plakaten er tegnet av Sissel Alsvik Øygarden

søsterforening, Det Dramatiske Selskab, på Kilden i Kristiansand. Men vi er altså først, og vi kan ikke helt dy oss for å synes at det er litt ekstra gøy.

I hovedrollene finner vi Nina Zachariassen som Katten og Arnar Vuolab Jørgensen som møllersønnen Anders. Jeg har regien sammen med Brita Anine Amdahl Flor og Mette Karlsen er musikalsk leder.

Stykket spilles i Arendal kulturhus fredag 12. april kl. 18.00, lørdag den 13. kl. 13.00 og 17.00 og søndag den 14. kl. 17.00.

KULTURKALENDEREN

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no? ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no

SKOGENS SANG

Torsdag 11. april 19:00

Store Torungen

Grand Kyiv Ballet presenterer en av de vakreste ballettene fra Ukraina; «Skogens sang». Dyktigheten og raffinementet til danserne er en sterk opplevelse. Artister fra Grand Kyiv Ballet opptrer på teaterscener i Europa, Amerika og Australia. «Skogens sang» er en legendarisk ballett som har vært stoltheten til ukrainsk koreografi i over 75 år. Denne balletten hyller følelsen av romantikk og renheten til klassisk balletteknikk. Balletten gikk inn i Det Gyldne Fondet i ukrainsk musikalsk kultur.

Balletten ble basert på skuespillet med samme navn «Skogens sang» (1911) av den ukrainske forfatteren Lesya Ukrainka, som var opphavet til gjenopplivingen av nasjonal arv og kultur. Mild og lyrisk musikk av den ukrainske komponisten Mykhailo Skorulskyi ble skrevet for balletten i 1936. Premieren fant sted i 1946. Musikken har et romantisk aspekt, den er full av folklore og naturbeskrivelse på

musikkspråket. Hovedtemaet i Skogens sang er dialog mellom menneske og natur, og er en en magisk fortelling om kjærlighet mellom skogjenta Mavka og den unge mannen Lukash. Dette er en historie om hvordan skjebnen endres for en person som mister kontakten med naturen. En historie om den fryktløse og modige Mavka, som søker fred i sin verden, akkurat som Ukraina i dag kjemper for frihet og fred i sitt land.

Forholdet mellom Mavka og Lukash utvikler seg gradvis og faller sammen med årstidene. Som i Lesya Ukrainkas skuespill, er våren også i balletten introduksjonen og begynnelsen på forholdet mellom Lukash og Mavka. Sommeren er blomstringen av deres kjærlighet, det er fruktbarheten til det ukrainske landet. Høsten er Lukashs svik, han gifter seg med en annen kvinne. Om vinteren dør Mavka og Lukash. Deres sjeler møtes i evighetens verden.

I balletten er det mange mytologiske bilder fra ukrainske eventyr. Mykhailo Skorulskyi, som har skrevet musikken til balletten, skapte ekte hymne til levende natur og ren kjærlighet. Dette temaet om dialog mellom menneske og natur har ikke bare mistet sin relevans, men har også flyttet til et kvalitativt nytt nivå.

Balletten er fylt med komplekse

KATTEN MED STØVLENE

Fredag 12. april, 18:00 Lørdag 13. april, 13:00

Lørdag 13. april, 17:00 Søndag 14. april,17:00

Lille Torungen

FAMILIEFORESTILLING

Forfatter Bjørg Øygarden og komponist Hans Inge Fagervik har laget teater av eventyret om den fattige møllersønnen, som kommer seg fram i livet takket være den smarte katten han har. Alle delene av den opprinnelige historien er med – om hvordan katten lurer kongen til å tro at helten er en rik greve, og hvordan den senere overvinner en ond trollmann, slik at helten kan overta trollmannens rikdommer og vinne prinsessen.

Men eventyret er bygget kraftig ut, så vi får mye mer: to skurkete søsken, som gjør livet surt for helten, en barnslig surpomp av en konge, som

bare vil feire bursdag hver dag, en handlekraftig prinsesse, fire utrolig fine folk, en kjærestelysten kanin, en fæl hybelvertinne og verdens kanskje mest surrete kelner. Pluss, pluss, pluss.

Og ikke minst får vi åtte nyskrevne sanger med fine og iørefallende melodier av Hans Inge Fagervik. Det blir tango, calypso, ballade og nesten-Mozart m.m. i sanger som «Gamlefar er død», «Tenk å ha no’ på beina», «Hundre tusen gaver» og

«En nesten naken mann».

Stykket byr på masse humor og spenning og passer for liten og stor: Kanskje får vi svar på spørsmål som:

Hva er den beste måten å fange kaniner på? Er det farlig å få syltetøy på skoen? Hvor mange bursdager kan en feire på et år? Er det noe greit å ha en sjef som forvandler folk til stein? Og hva skjer hvis du stapper en katt i en sekk?

Bjørg Øygarden og Brita Amdahl Flor har regien, og Mette Karlsen er musikalsk leder.

Tegning: Sissel Alsvik Øygarden

duettstøtter, mange hopp, spinn, fouett og utrolige koreografiske mønstre. Legender om fortryllede skogsdyr ser ut til å våkne til liv på scenen og er vevd inn i bevegelsene til danserne.

Hver detalj i forestillingen jobber for å gjøre et ekte eventyr for voksne og barn til virkelighet på scenen.

KULTURKALENDEREN

NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!

LILJA

Mandag 15. april 20:00

Lille Torungen

Bak navnet LILJA finner vi gitaristen Oddrun Lilja Jonsdottir fra Oslo. Med en fot plassert i hovedstadens jazzmiljø og den andre vandrende rundt i ulike verdenshjørner, blir det musikk som overrasker og engasjerer. LILJAs engasjement har resultert i spennende musikalske prosjekter, senest med hennes siste album «Mirage», som nettopp er en speiling av musikalske impulser fra ulike deler av verden. Du trenger ikke reise lengre enn til jazzklubben for å oppleve musikalske vibrasjoner fra alle verdens hjørner! Konserten er i samarbeid med Sørnorsk jazzsenter.

Oddrun Lilja Jonsdottir – gitar og vokal, Sanne Rambags – vokal, Bafana Nhlapo – perkusjon og vokal, Jo Skaansar – bass og vokal, Erik Nylander – trommer

Foto: Morten Espeland

MUSIKALEN UNGEN

Torsdag 18. april, 19:30, Fredag 19. april, 19:30, Lørdag 20. april, 19:30

Store Torungen

«Ungen» handler om beinharde kår på 1800-tallet. Vi møter Milja, fabrikkjenta som havner i «uløkka» med Julius. Dette er en sterk historie som handler om samfunnets forakt for fabrikkjenter og «lausungene» deres, om svik og om skam- men historien handler kanskje enda mer om sterke alenemødre, kjærlighet, omsorg, vennskap og solidaritet. Arendal Musikkteater ser frem til å presentere musikalen Ungen etter Oskar Braatens roman. Den er bearbeidet til musikal av Harald Tusberg med musikk av Egil Monn-Iversen. Forestillingen har blitt tilpasset lokale forhold og skuespillerne spiller på sine egne dialekter. En hjertevarm forestilling som berører.

TERJE ESPENES M/BAND

Fredag 19. april 19:00

Lille Torungen

Terje Espenes er kjent som frontmann i americana-bandet Jack Stillwater, men han står så definitivt også støtt på egne ben. I 2021 slapp Espenes «Hopes and Dreams - the Songs of Bruce Springsteen», etterfulgt av en serie med konserter – hans egen hyllest til sjefen sjøl. I disse dager er han aktuell med albumet «Røtter», et country-noir-album på klingende nordnorsk dialekt! Albumet har allerede fått strålende mottagelse.

Bandet består av Eivind Kløverød (Henning Kvitnes, Jonas Fjeld), Lars Endrerud (ToBB, Rein Alexander, Bill Champlin) og Terje Johannesen (Odd Børretzen, Claudia Scott, Lars Bremnes, Frida Ånnevik).

Gutta kommer også til å spille utvalgte låter fra forrige utgivelse «Hopes and Dreams - the Songs of Bruce Springsteen» fra 2021.

Stort bildekryssord 15 2024

Løsningene finner du på side 30

UKE 15 – 2024

HDAEBIBLIOTEKS

UHEDERLIGETALYRISE

ETERENGENERALAVTALEN RELEATENTETVEIVER EABERÅSEANBBA

AGENURØRHIVEEDDIK

JOERUERBARBEINTRAS

ØSBEBENINIRRARAE KRITAEREDELTSNAREN

ENIGKORKLINEPERL

OSNAKIOEØRNEREDET

NASJONALDRAKTENUFO

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Adgangskontroll

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Dataspredenett

• Tyverialarmanlegg

• Dataspredenett

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Adgangskontroll

BUTIKKUTSALG

• TV-overvåking

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-overvåking

• TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Tyverialarmanlegg

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

El-installasjonerTelefonsystemer For pristilbud

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-overvåking

InternkontrollDataspredenett Tlf 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no

E-post: post@eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal

www.eea.no

Frolandsveien 6, 4847 Arendal

BrannalarmsystemerAdgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arendal Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal www.eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no

E-post: post@eea.no

www.eea.no

E-post: arendal@bravida.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

www.eea.no

www.bravida.no

www.eea.no

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30

Gåselia 12, 4847 Arendal

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30

E-post: post@eea.no

www.eea.no Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30.Lørdag stengt

Åpent:

Lørdag stengt

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30

Lørdag stengt

Lørdag stengt

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Blindleia - Minutt for minutt - 6/7 Få med dere TV Agders nye serie, og bli med på tur

i Blindleia med kunnskapsrike gjester om bord på rutebåten M/S Øya!

SVR - Knaben

Bli bedre kjent med verneområdene i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. I dag besøker vi Knaben - helt sør i verneområdene.

Torstein Knutsens Verksted

Ta turen inn til Torstein Knutsens verksted og hør historien bak verkstedet.

Naturlos - 6/10

I samarbeid med Friluftsrådet Sør skal vi bli med på guidede turer på fjellet, i skogen og langskysten. I denne episoden skal vi på fjelltur i Åmli.

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Hyllest konsert til barneavdelingen

Susanne Antonsen og Sindre Eriksen arrangerte sist fredag en hyllestkonsert til inntekt for barneavdelingen på sykehuset i Arendal.

Med på laget var Solveig Andersen, Lise-Marie Lunde Bygland, damekoret Divas og Inger Brokka de Ruiter.

- Vi vil at pengene skal gå til både ansatte og barna der.

Sindre og jeg ble kjent med hverandre på barneavdelingen da vi var innlagt samtidig, og nå er vi bestevenner. Vi er så utrolig takknemlige for den jobben de ansatte på barneavdelingen gjør. Nå har jeg blitt «voksen» og har hatt en veldig tøff overgang fra barneavdelingen til voksenavdelingen. Sindre og

jeg har derfor bestemt oss for at vi vil gi noe tilbake til barneavdelingen for måten de har vært en støtte og trygghet gjennom vanskelige tider, sier Susanne Antonsen.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00