Arendals Tidende uke 44

Fjerning av hår og tattoo

Åreknuter og fettfjerning

Eirik Øvensen Lege/karkirurg

Pedro Sait Ansvarlig lege

Fatameh Najafi Laserterapeut

Anne-Lise Steffensen Sykepleier

Åreknuter Fettfjerning

Spesialist i allmennmedisin

Tattoo- og hårfjerning med laser

Tattoo- og hårfjerning med laser

Sjekket huset med varmekamera Lekker huset ditt varme?

Det fant Svein Olav ut med varmekamera.

Side 12-13

TIPS OSS GJERNE! SEND E-POST TIL: POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendals Tidende Uke 44 2023 | Nr 43 - Årgang 18 | PRIS KR 20.-

Lokal energi - i Brussel

Ny vannledning

Ideen til arrangementet oppstod i Nordsjøkommisjonens gruppe for energi og klima (NSC ECCG).

Arendal trenger mer vann, og bygger ny vannledning fra Rore.

Side 11

Side 4

HOBBYEN TOK OVERHÅND:

Heklet seg til egen butikk leder

Ser politikerne hva som skjer?

I tredje kvartal i år hadde Agder en dramatisk økning i antall konkurser.

Sammenliknet med samme periode i fjor var økningen på hele 76 prosent ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Side 2

Ny kontroll på E18 Side 10

DEMENSKORET Laila Sørensen elsker håndarbeid, særlig hekling som bestemoren læret lærte henne gode teknikker for. Med årene er det blitt mange og forskjellige produkter fra både heklenåla og strikkepinnene hennes at nå mente familien hun burde åpne butikk! Det gjorde hun, for en

måneds tid siden avduket hun skiltet «Laila’s Hekle Bu» på Helleheia i en ombygd garasje mellom Eydehavn og Saltrød.

Nystarta demenskor «Syng med oss» holder konsert på Arendal Kulturhus til lørdag.

Side 6-7

Side 14

PÅ PLAKATEN FREMOVER BILLETTSALG: ARENDALKULTURHUS.NO BILLETTSKRANKEN TIR–FRE 12–16 TLF. 37 00 60 60

ARENDAL DEMENSKOR «SYNG MED OSS»

HARALDSGUTTENE

UFORKLARLIG MED LILLI BENDRISS

MUSIC FOR A WHILE

4. NOVEMBER KL.18.00

10. NOV KL.20.00 & 11. NOV KL.19.00

14. NOVEMBER KL.20.00

15. NOVEMBER KL. 20.00

Arendals Tidende

2

Leder

Ser politikerne hva som skjer?

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

I tredje kvartal i år hadde Agder en dramatisk økning i antall konkurser. Sammenliknet med samme periode i fjor var økningen på hele 76 prosent ifølge Statistisk Sentralbyrå. På landsbasis var det også en betydelig økning, blant annet i Viken fylke hvor det var 38 flere konkurser. Tallene gikk noe ned i fem andre fylker.

I alt er det registrert 946 konkurser i Norge i tredje kvartal. Vel en fjerdedel av konkursene innen foretak var bygge- og anleggsvirksomhet.

Det er å undres over at regjeringen, som har et uttalt mål om å bygge landet og skape arbeidsplasser, ikke har større fokus på de utfordringene som næringslivet har. Blant annet med å vise forståelse for de merkostnadene som rikspolitikernes klønete behandling av kraftproduksjonen, og fordyrende investerings- og driftskostnader knyttet til det grønne skiftet. Samt de mange andre påleggene og forordningene som har kommet på løpende bånd og ikke minst et byråkrati som rammer produktivitet og effektivitet.

I den situasjonen vi står i, fortsetter regjeringsmedlemmene å fortelle at «Norge går så det suser», og logrer med Sentralbankens rentepolitikk og mener økonomien i landet må kjøles ned. Det er vanskelig å finne personer innen sentralmakten, særlig innen regjeringen, som forstår hvordan folk og næringsliv sliter i dag. Jo, det er todelt og kanskje vanskelig å øyne ut fra statistikk. For deler av næringslivet gjør det skikkelig bra. Bankene, for eksempel, fosser over av penger og gjør opp regnskapene

sin med milliardoverskudd. Kraftprodusentene det samme. Og større konsern som stort sett har det til felles at de er relatert inn mot en eller annen gren av olje- eller gassproduksjonen.

Ut over dette er det heller stusslig, skal vi tro de offisielle statistikkene. Som for det meste viser en økning i industriproduksjonen - målt i kroner – men en tilbakegang i volum. Nå ser vi også at detaljhandelen begynner å merke nedgang. Fram til nå har handelsnæringen sugd til seg mye ledig arbeidskraft og bidratt til de gode sysselsettingstallene. Men uten å få til en sunn vekst i å skape realverdier får jo enhver spørre seg om hvor den fremtidige kjøpekraften skal komme fra? Det virker som om nasjonens folk med makt ikke forstår forskjellen på verdiskaping og forbruk.

Regjeringen sitter på en stor og omfattende tiltakspakke, som de har til rådighet innen skatte- og avgiftspolitikken, et forenklet regelverk, en fornuftig avbyråkratisering, mulighet for støtte- og hjelpetiltak av mange slag – og de hadde brydd seg og forstått miskursen i dagens kjøreretning.

Med 936 konkurser i landet i tredje kvartal, og med Agder på topp med en konkursøkning på 76 prosent i denne perioden, burde noen våkne opp og korrigere kursen både lokalt, regionalt og i regjeringen.

Har NRK glemt krigen i Ukraina?

Det er underlig hvordan NRK etter konflikten i Midt Østen plutselig har «glemt» krigen i vårt nærområde mellom Ukraina og Russland. Etter å ha dominert nyhetsbilde nærmest daglig i mer enn halvannet år, synes det plutselig å være uinteressant å formidle hva som skjer i et land som Norge mottar tusenvis av flyktninger fra. Og som nordmenn har vist stor medlidenhet for, og som ønsker å følge utviklingen av.

I stedet har NRK valgt å fylle nyhetsflatene sine med gjentakelser og gjentakelser fra Israel og Gasa, samt detaljreportasjer som i grunnen bringer lite nytt i det store bildet

annet enn å fokusere på den humanitære tragedien. Viktig nok, men det er nok slik at de norske TV-seerne har fått dette inn for lengst – med teskjeer. Men utviklingen i Ukraina, den synes NRK å ha glemt.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 ­Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Bli med til Arendal i 1886!

Det store arendalskrakket førte til at mange tapte mye og noen mistet alt.

Den sjokkerende hendelsen preget hele Sørlandet på slutten av 1800-tallet.

Nå kan du lese om de dramatiske årene i romanserien Magnolia!

Magnolia er en hjertevarm, levende og rørende serie fra slutten på Arendals storhetstid – om kjærlighet, vennskap, makt, velstand og fattigdom.

«Umulig å legge fra seg.

Anbefales varmt!»

JERNBANEFRUA, BOKBLOGGER

«Ekte, godhjertede karakterer man blir glad i! Jeg koste meg i Elles verden og gleder meg til fortsettelsen.»

INGER MONICA STORNES, SERIENYTER

«En herlig sidevender det er lett å drømme seg bort i.»

KJERSTI WEUM BEKKESTAD, BOKELSKER

Foto: Nasjonalbiblioteket, Mittet & Co

FÅ FØRSTE BOK GRATIS!

Skann koden eller send SMS BOK til 2205

OM SERIEN: I Magnolia blir du kjent med Elle, som er født inn i den velstående familien Lycke. Som datter av en skipsreder har hun alt – unntatt sin mors kjærlighet. Hvorfor er moren så avvisende når hun overøser broren med kjærlighet?

En sjokkerende hendelse fører til at mange av Arendals innbyggere taper mye, og noen mister alt. Elle har et stort hjerte, ikke bare for sine nærmeste, men også for byens fattige. Hun ser at barna deres lider, og brenner etter å hjelpe dem.

Les mer om serien og bestill abonnement på www.norskeserier.no

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Arendal bygger ny vannledning fra Rore Arendal planlegger bygging av en ny hovedvannledning fra Rorevann, som kan påbegynnes på ettervinteren neste år. Arbeidene er beregnet å koste 195 millioner kroner.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Bakgrunnen for tiltaket er dels at det gamle anlegget er usikkert, og pålegg fra Mattilsynet. Kommunedirektøren har anbefalt politikerne om å fatte dette vedtaket: 1. Arendal bystyre vedtar investeringsplanen for prosjekt overføringsledning for vann for strekningen Rore vannbehandlingsanlegg til Lindtveit høydebasseng 2. Prosjektet er estimert til 195 millioner kroner fordelt over fire år 3. Investeringen gebyrfinansieres over selvkostprinsippet og innarbeides i handlings- og økonomiplan for perioden 2024-2027.

Rorevann ble i 1973 vannkilde til de fem daværende kommunene, som senere ble en kommune i Arendal. Det måtte i den forbindelse bygges et omfattende overføringsanlegg for å distribuere vannet til innbyggere og bedrifter.

Overføringsanlegget mellom Rore Vannbehandlingsanlegg (VBA) og Steinsås Høydebasseng er 16 kilometere langt, og består hovedsakelig av foreldete betongrør med avgreninger til de forskjellige forsyningsområdene.

Streng regulering

Vann er verdens viktigste næringsmiddel, og behandling og distribusjon av dette er strengt regulert av myndighetene.

Arendal kommune er, gjennom drikkevannsforskriften, pålagt å forsyne sine innbyggere med trygt og tilstrekkelig drikkevann til enhver tid. Duplisering av Arendal kommunes eksisterende hovedvannledning er påbegynt, benevnt Rore-Arendal del 2, i henhold til gjeldende myndighetskrav og i tråd med kommunens vedtatte hovedplan for vann og avløp.

Rorevann ble i 1973 vannkilde til de fem daværende kommunene, som ble slått sammen til Arendal i 1992l. Det måtte i den forbindelse bygges et omfattende overføringsanlegg for å distribuere vannet

ILLUSTRASJONSBILDE: Pixabay.com

til innbyggere og bedrifter.

Overføringsanlegget mellom Rore Vannbehandlingsanlegg (VBA) og Steinsås Høydebasseng er 16 kilometere langt, og består hovedsakelig av foreldete betongrør med avgreninger til de forskjellige forsyningsområdene.

Allerede i 2018 ga Mattilsynet følgende pålegg: «Mattilsynet, avdeling Agder pålegger Arendal vannverk å utarbeide en redegjørelse for leveringssikkerheten.

Redegjørelsen må minimum inneholde realistiske delmål og dato for ferdigstillelse av planlagte tiltak. Mattilsynet vil på grunnlag av tilbakemeldingen vurdere å varsle vedtak med pålegg om gjennomføring av planlagte tiltak innen en bestemt frist. Vedtaket er fattet med hjemmel i drikkevannsforskriften § 9 Leveringssikkerhet».

Prosjektet skal sikre kritisk infrastruktur og oppfylle gjeldende myndighetskrav, med planlagt oppstart i første kvartal

2024. Gjennomføringen av prosjektet er estimert til 195 millioner kroner over fire år. Det samlede beløpet finansieres over vanngebyret, basert på selvkostprinsippet.

Estimatet tar utgangspunkt i dagens priser, og vil kunne endres i takt med eksempelvis endrende rente- og materialkostnader, indeksregulering, m.m.

Mattilsynet har i brev til Arendal Vannverk av 25.10.2018 fattet vedtak om pålegg i henhold til Drikkevannsforskriftens §9, angående leveringssikkerhet: «Mattilsynet, avdeling Agder pålegger Arendal vannverk å utarbeide en redegjørelse for leveringssikkerheten. Redegjørelsen må minimum inneholde realistiske delmål og dato for ferdigstillelse av planlagte tiltak.

Mattilsynet vil på grunnlag av tilbakemeldingen vurdere å varsle vedtak med pålegg om gjennomføring av planlagte tiltak innen en bestemt frist. Vedtaket er fattet med hjemmel i drikkevannsforskriften § 9 Leveringssikkerhet».

Vedtaket fra Mattilsynet har medført nødvendigheten av å ulike løsninger for

leverings-sikkerhet og reservevannløsning i kommunen.

I saksutredningen skriver kommunedirektøren at vannledningen ikke er av tilstrekkelig kvalitet, og sannsynligheten for alvorlig brudd og stans i forsyningen øker i takt med at ledningen blir eldre.

Kostnadene ved å holde ledningen i drift vil øke eksponentielt med hyppige lekkasjer. I andre kommuner er slike ledninger byttet ut som følge av store og alvorlige lekkasjer. Og at kommunen ikke kan unnvike krav gitt i drikkevannsforskriften, og et brudd på regelverket, vil føre til at Mattilsynet utsteder pålegg om utbedring.

Det er vurdert mange trasélinjer og flere krysningspunkter av Nidelva i forprosjektet. Et viktig prinsipp har vært å holde eksisterende og prosjektert trasé adskilte fra hverandre. Dette på grunn av sikkerheten i anleggsperioden og videre når ledningen skal sikre selve vannleveransen.

Arendals Tidende

5

Husholdningene betaler mest CO2-avgift Den effektive prisen for utslipp av CO2 har økt i en årrekke. Til tross for at noen næringer har høyere utslipp, er det husholdningene som betaler mest per tonn CO2-utslipp. (SSB)

Mange skader etter uværet Gjensidige har så langt mottatt rundt 150 skader på ulike typer bygninger, båter og biler etter uværet «Babet» fredag og lørdag.

- 100 av disse er bygningsskader, mest takskader, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige. I hovedsak er det takplater og takstein som har løsnet eller er tatt av den sterke vinden.

- Når det gjelder biler, er flere truffet av gjenstander fra hus, hage og trær. Båter har stort sett fått slagskader ved kai, sier Voll

- Selv om det har vært en del materielle skader, ser det likevel ut som om de fleste har sluppet greit unna stormen. Vi er samtidig glade for at det ikke har vært alvorlige personskader, sier Voll.

Nå som vinden har roet seg – er det viktig at en tar turen til hytter og båter for å se at alt står bra til. Det gjelder også båter som ligger på land.

- Selv om antall meldte skader ser ut til å avta, regner Voll med at forsikringsbransjen vil motta flere henvendelser utover i uken.

Gjensidige har registrert flest skader langs kysten av Sørlandet, men også noen fra Rogaland.

MEST TAKSKADER: - Vi har fått inn rundt 100 bygningsskader, mest takskader, og et 50-talls andre skader, blant annet på biler, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige.

Fortsatt fall i trelastsalget Akkumulert salg totalt av trebaserte byggevarer som konstruksjonsvirke og hvit trelast faller nasjonalt med 2,67 prosent ved utgangen av september målt i volum sammenlignet med 2022, viser statistikk fra Treindustrien.

Sammenlignet med 2019 som et normalår før pandemien, faller akkumulert salg totalt med hele 13,23 prosent..

For impregnert trelast øker det akkumulerte salget ved utgangen av september med 8,08 prosent målt i volum sammenlignet med samme periode i fjor.

Eksporten av trelast økte pr. september med 14,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Eksport av sagtømmer som

råvare faller med 5,4 prosent sammenlignet med september i fjor, ifølge SSB. Ifølge SSB faller igangsettingstillatelser for boliger med 26,1 prosent ved utgangen av september.

- For trelastprodusentene øker eksporten, mens etterspørselen innenlands faller.

Samtidig går produksjonen av trelast og impregnert ned både i Norge og resten av Norden. Fall i etterspørsel og kraftig oppbremsing i produksjonen gir en situasjon med langt lavere lagerbeholdning enn normalt, sier adm. Direktør Heidi Finstad i Treindustien.

NY BOLIGER: -Stopp i salget av nye boliger og stor usikkerhet preger industrielt trebyggeri og elementprodusentene i Treindustrien, ordrebøkene nå er i ferd med å gå tomme, sier adm. direktør Heidi Finstad.

Tlf. 37 00 35 60 | www.bakerjorgensen.no Du nner Arendals Tidende på alle våre utsalgssteder

Torvet - Maxis - Alti Arendal - Barbu - Bjorbekk - Stoa - Harebakken - Froland

Arendals Tidende

6

a k t u e lt SPAREBANKEN SØR:

Sterkt kvartalsresultat Kvartalsregnskapet viser god inntektsvekst for Sparebanken Sør, sterk egenkapitalavkastning og en lav kostnadsprosent.

Det sier administrerende direktør, Geir Bergskaug, som denne uken presenterte resultatene for 3. kvartal 2023.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Et resultat før skatt på 605 mill. kroner er en solid økning fra samme periode i 2022.

Sterk avkastning – For å bli en mer effektiv bank, jobber vi med å holde kostnadene lave. Vi har økt bemanningen noe og investert tungt i teknologi. Nå ser vi at pila peker i riktig retning, og vi leverer en kostnadsprosent på 31,9 i 3. kvartal 2023, forteller Bergskaug.

Tilsvarende tall for 3. kvartal 2022 var 41,6 %. Han melder også om god egenkapitalavkastning i kvartalet.

– Egenkapitalavkastningen til banken har vært sterk det siste året. For 3. kvartal leverer vi 11,5 %, noe som gir en avkastning hittil i år på 11,6 %.

Lavere utlånsvekst

Bergskaug forteller om en lavere utlånsvekst for Sparebanken Sør.

– Utlånsveksten er noe lavere enn tidligere. Vi ser at usikre tider gjør at kredittveksten i befolkningen faller. For bankene er marginene på boliglån historisk lave.

Netto renteinntekter fortsetter å øke i takt med renteendringene fra Norges Bank, og utgjorde 783 mill. kroner i 3. kvartal 2023. Økningen skyldes i hovedsak økte marginer på innskudd, noe som er forventet når rentenivået stiger.

Økte tapsavsetninger og positive finansinntekter

Banken hadde i 3. kvartal et netto utlånstap på 32 mill. kroner.

– Misligholdet har økt noe, men er fortsatt

lavt, og vi ser lave nivåer på konkurser og konstaterte tap. Sparebanken Sør har en lav risikoprofil og solid sikkerhet i utlånsporteføljen, sier Bergskaug.

Kvartalsresultatet viser netto finansinntekter på 20 mill. kroner.

– Det er en forbedring sammenlignet med samme kvartal i 2022, som viste negative netto finansinntekter på 69 mill. kroner.

Solid kapitalsituasjon

Sparebanken Sør endte 3. kvartal 2023 på en ren kjernekapitaldekning på 17,2 prosent. Det er godt over gjeldende kapitalkrav på 14,2 prosent.

– Kapitalsituasjonen vår er solid, og vi er meget godt posisjonert for forventede økte kapitalkrav ved årsskiftet, slår Bergskaug fast.

julesalg

gjenbruksbutikken på heftingsdalen

Hovedtall fra 3. kvartal 2023 (3.

Det sier administrerende direktør, Geir Bergskaug, som denne uken presenterte resultatene for 3. kvartal 2023.

Et resultat før skatt på 605 mill. kroner

kvartal 2022 i parentes): • Resultat før skatt: 605 mill. kr (344 mill. kr) • Egenkapitalavkastning: 11,5 prosent (7,1 prosent) • Netto renteinntekter: 783 mill. kr (603 mill. kr) • Netto inntekter finansielle instrumenter: 20 mill. kr (-69 mill. kr) • Inntekter fra tilknyttede selskaper: 6 mill. kr (28 mill. kr) • Driftskostnader: 298 mill. kr (282 mill. kr) • Netto tap på utlån: 32 mill. kr (51 mill. kr)

Nå er det snart julesalg i butikken ig jen!

Julesalget holdes mandag 6. november klokken 12.00 - 19.00 I forbindelse med åpning holdes butikken stengt fredag 3. november.

Brukbar er åpent som vanlig!

Arendals Tidende

7

Saits Medisinske har et helhetlig behandlingstilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling Vi tilbyr behandling av åreknuter, fettfjerning, overdreven svette, fjerning av hår og tattoo, og mange andre behandlinger.

Bestill time for GRATIS KONSULTASJON Vi har et helhetlig tilbud innen kosmetisk, medisinsk og kirurgisk laserbehandling, samtidig som vi også tilbyr andre behandlinger!

Vi er et team på 14 ansatte med lang erfaring, og består av blant annet leger, sykepleiere, hud- og laserterapeuter, og en hypnoterapeut.

Klinikken fyllet hele 18 år i november 2023.

Vi er alltid opptatt av å hjelpe våre kunder på best mulig måte og vårt fokus er å gjøre deg som kunde så fornøyd som mulig!

- CO2 laser med fraksjonell skanner

- Ansiktsbehandling

- Fettfjerning

- Akupunktur

- Fødselsmerke/sprengte blodkar

- Elektrolyse i ansiktet

- Urologi

- Hypnose

- Føflekker/vorter/mm

- Makeup

- Åreknuter

- Konsultasjon og annet

- Hårfjerning

- Negler og hender

- Langvarige sår

- Langvarige sår

- Permanent makeup (PMU)

- NAET

- Muskel- og belastningsskader

- Rynker/btx/fill

- Smertebehandling

- Overdreven svette i armhuler

- Øyne

- Andre lidelser

- Tattofjerning

www.saits.no Saits Medisinske: Vestre Strandgate 32, 4612 Kristiansand (2. etasje)

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Skapte egen butikk med hekling

Laila Sørensen er glad i håndarbeid. Hun har heklet siden hun kunne gå. Nå har hun åpnet egen koselige butikk med egne varer i familiens ombygde garasje på Helleheia mellom Eydehavn og Saltrød.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Laila’s Hekle Bu åpnet for en måneds tid siden. – Jeg har heklet hele livet mitt, var så heldig at jeg fikk lære gode teknikker av bestemor, forteller hun. Og legger til at interessen nesten tok overhånd. Etter hvert ble det så mange arbeider at familien mente hun burde åpne butikk!

Den utfordringen tok Laila, og dermed måtte bilen ut av garasjen for å gi plass til håndarbeid av mange slag. Nå henger det diverse varer, fra grytekluter til bamser og nisser til klær for både store og små,

GRÛNDER: Hekle-gründer Laila Sørensen er godt fornøyd med responsen etter at hun åpnet Laila’s Hekle Bu på Helleheia for en måneds tid siden.

i garasjen. Ikke bare heklet, også flotte gensere og andre strikkeplagg.

- Jeg holder oppe hver torsdag kveld og den siste lørdagen i hver måned, sier hun.

Da er det også både kaffe og vafler å få kjøpt i den lille lune og hyggelige butikken – skapt av hennes egen hobbyglede.

Hun har markedsført bedriften sin godt både på Google og Facebook, og åpner gjerne dørene om noen ønsker å komme på besøk utenom de ordinære åpningstidene. I tillegg drar hun litt rundt omkring på messer og diverse utstillinger med varene sine.

- Jeg synes det har gått bra, folk liker det jeg lager og det er hyggelig å komme i kontakt med kunder både her i butikken min og når jeg har varene mine med meg andre steder, smiler hun. Godt fornøyd.

BUTIKKEN: Laila Sørensen og hennes gode medhjelper Trine Leonora Sørensen i den koselige butikken med en masse selvlagde varer i den ombygde garasjen.

Arendals Tidende

9

Uføre bor oftere alene I 2022 bodde 34 prosent av alle uføre alene. Oslo var fylket med størst andel: 41 prosent. For den øvrige befolkningen mellom 18 og 67 år var andelen 19 prosent. Flere menn enn kvinner bodde alene og forskjellen var større blant uføre.

Uføre som bruker tekniske hjelpemidler bodde enda oftere alene, i alt 38 prosent. (SSB)

Lager mat fra bunn av for å spare Det siste året har prisene på det meste føket i været.

Dette har gjort at nordmenn nå ser på stadig nye tiltak hvor de kan spare penger i hverdagen, viser fersk undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av SodaStream. Alt fra å fryse ned brød og lage mat fra bunn til å lage mer brus hjemme med kullsyremaskin er tiltak som nå gjøres i norske hjem.

Ifølge undersøkelsen er 3 av 10 nordmenn avhengig av smarte sparetiltak for å få hverdagen til å gå rundt. Mange velger nå rimeligere merker på butikken (58 prosent), fryser ned brød (48 prosent),

begrenser take away (37 prosent) og drikker vann istedenfor brus (36 prosent).

Mats Ajpe, markedssjef i SodaStream Nordics, er imponert over hvor flinke nordmenn er til å finne hverdagslige løsninger som sparer penger.

– Matvarer som har gått ut på dato, nedsatte varer med kort holdbarhet, og ikke minst harrytur over grensen er det også mange som nevner. Det er til og med noen som lager all mat fra bunnen – alt fra fiskekaker, pizza, rundstykker og brød, sier Ajpe.

Vil bli flinkere til å spare, men vet ikke hvordan

Selv om undersøkelsen viser at flere er flinke til å spare, er det likevel mange som sliter med å finne smarte hverdagslige sparetiltak. 1 av 5 nordmenn ønsker å bli flinkere til å spare, men vet ikke hvordan.

– Jeg forstår at det kan føles vanskelig å velge hva man skal prioritere og hvilke tiltak du kan gjøre som faktisk utgjør en forskjell. Det finnes imidlertid mange måter å spare på. Prøv for eksempel å

sette opp ditt eget budsjett, start med ukeshandling, spis mat med venner eller hos familien og ta med matpakke istedenfor å kjøpe lunsj, sier markedssjefen og fortsetter: – Det kan også være lurt å følge med på tilbud fra nærbutikken din. Her kan du gjøre noen gode kupp.

Drikker brus for nærmere 4000 kr i året Brusglade nordmenn ser også ut til å ha en vei å gå. Tallene viser nemlig at 1 av 10 drikker brus for 320 kroner i måneden.

Dette tilsvarer rundt 3840 kroner i året – kun på brus.

– 20 prosent oppgir at de drikker mellom 1 og 2 liter brus i uken, mens hele 11 prosent drikker mellom 2 og 4 liter i uken. Jevnt over er det kvinner som topper statistikken, og faktisk er det 6 prosent kvinner som drikker mer enn 6 liter i uken, som tilsvarer rundt 7680 kroner i året, sier Ajpe.

Norge har lenge vært kjent som et land som drikker mye brus. Han påpeker at det også her finnes sparemuligheter.

Agder på konkurs-toppen I tredje kvartal i år var det åpna 946 konkurser. Dette er en økning på 13 prosent sammenlikna med same perioden i fjor. Agder var det fylke med størst, ifølge SSB.

I Agder var økningen på 76 prosent, De resterende 123 konkursene omfatter viser statistikken. Målt i absolutte tall enkeltpersonforetak og personlige var oppgangen størst i Viken med 38 konkurser. Her gikk tallet ned med 5 flere konkurser sammenlikna med 3. prosent. Et av tre enkeltmannsforetak kvartal 2022. I Vestland, Innlandet, Møre som gikk konkurs drev innenfor byggeog Romsdal og Rogaland gikk tallet på og anleggsvirksomhet. konkurser ned.

823 av konkursene i 3. kvartal var foretakskonkurser, eksklusive enkeltmannsforetak. Vel en fjerdedel av disse var Illustrasjonsbilde: Pixabay.com innenfor bygge- og anleggsvirksomhet.

FRYSER NED: -Mange velger nå rimeligere merker på butikken (58 prosent), fryser ned brød (48 prosent), begrenser take away (37 prosent) og drikker vann istedenfor brus (36 prosent). Mats Ajpe, markedssjef i SodaStream Nordics

Arendals Tidende

10

a k t u e lt

Ny kontroll på E18 73 tyngre kjøretøy innom kontrollplassen på Brokelandsheia på E18 sist uke. 24 kjøretøy ble tatt ut til utvidet kontroll. De resulterte i en anmeldelse, ett overlastgebyr, to bruksforbud og ti fikk skriftlige mangler.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

En lastebil med henger ble anmeldt for å kjøre en bred spesialtransport uten følgebil. Samme kjøretøy fikk også overlast gebyr da vekten var tyngre enn det som var tillatt i dispensasjonen. Lasten som var på hengeren stakk for langt ut bak og måtte merkes. Hær måtte det lastes om til lovlig vekt, merkes og anskaffes følgebil før videre kjøring var tillatt. Kjøretøyene fikk også mangel lapp grunnet tekniske mangler. Et kjøretøy fikk teknisk mangel lapp grunnet ulyd og varmgang i bremser.

MANGLET FØLGEBIL: DENNE TRANSPORTEN FIKK IKKE KJØRE VIDERE UTEN FØLGEBIL.

Hevder at de kommer fra brannvesenet Østre Agder brannvesen (ØABV) har fått melding om at det er noen som går fra dør til dør i Arendal på kveldstid og utgir seg for å være alarmselgere fra brannvesenet. redaksjonen

post@arendalstidende.no

- Vi vet ikke motivet for dette eller hvem de er, men ved tilsvarende tilfeller andre steder tidligere har det vist seg at noen med uærlige hensikter er ute etter å kartlegge hvem som har, eller kanskje helst ikke har, innbruddsalarm, skriver Østre Agder brannvesen i en pressmelding.

- Vi ønsker derfor å opplyse om følgende,

så folk kan være på vakt hvis noen ringer på døra og sier de er fra brannvesenet. Men vi kommer aldri uanmeldt, brannvesenet gir alltid beskjed før vi kommer. Når brannforebyggeren, det som tidligere het «feier», kommer, er det alltid varslet via sms på forhånd. Brannvesenet er dessuten alltid uniformert og med synlig ID-kort, så det skal ikke være noen tvil om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Vi kommer heller aldri om kvelden, og selger verken alarmer eller annet brannvernutstyr på dørene. Vi har heller ikke avtale med noen som selger sånt utstyr på vegne av oss., heter det videre i pressemeldingen.

X

Arendals Tidende

11

Prisøkning, men nedgang i hogsten Selv om gjennomsnittsprisen var 8 prosent høyere i 3. kvartal 2023 enn i samme kvartal året før, ble det hogd mindre. I gjennomsnitt var tømmerprisen 552 kroner per kubikkmeter, den høyeste nominelle prisen som er registrert i ett kvartal. (SSB)

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

GRATIS BEFARING

400 02 678

Brussel-arrangement for lokal energi 10. oktober 2023 var Agder fylkeskommune, sammen med provinsene Drenthe i Nederland og Halland i Sverige, medarrangør av en workshop om lokale energisamfunn – Renewable Energy Communities (REC) – under European Week of Regions and Cities i Brussel.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Ideen til arrangementet oppstod i Nordsjøkommisjonens gruppe for energi og klima (NSC ECCG). Bidragsytere på innholdssiden var en interesseorganisasjon for lokale energisamfunn (ResCoop), en lokal administrasjon fra Drenthe som aktivt fremmer lokale energisamfunn for å nå fornybarmålene og fremme sosial utjevning, samt EUs eget rådgivende organ Green Assist, som fremmer og tilrettelegger for investering innen miljø og klima.

Deltakerne fikk høre om hvordan lokale energisamfunn kan minske behovet for infrastruktur og øke motstandsdyktighet mot utfordringer knyttet til linjenettet, styrke medvirkning og deltakelse hos lokalsamfunn i møte med det grønne skiftet, bidra til demokratisering av energiproduksjon, og drive frem nye teknologiske løsninger. Dette fordrer aktiv rådgivning og eventuelle bidrag i form av lån og startkapital, regulatoriske endringer og erfaringsutveksling.

I Norge er lokale energisamfunn lite

LOKALE ENERGISAMFUNN: Anna Despard Asgard og Dorinda Hijszeler ønsker velkommen til arrangementet i Brussel.Jon Halvard Eide om om lokale energisamfunn.

utbredt, men med nye energidirektiv fra EU på trappene som krever tilrettelegging for REC, var Agder her i forkant av utviklingen, og høstet nyttig informasjon

som vil komme godt med i fremtidens fornybare energisystem.

Arendals Tidende

12

a k t u e lt SVEIN OLAV SJEKKET HUSET MED VARMEKAMERA:

Fikk bekreftet alle mistan

Svein Olav Solberg lurte på om huset hans lekket varme gjennom dårlig isolerte vinduer, dører og vegger. Han fikk mistanken bekreftet da han lånte et termisk kamera.

METTE ESTEP NTB

Med et varmesøkende kamera får du bilder som med ulike farger viser temperaturen på det som avbildes. Slike kameraer, som også kalles termisk kamera og varmekamera, kan avsløre hvor bolig og hytte lekker mest varme. De kan også avsløre feil på elektriske installasjoner.

– Jeg bor i et hus oppført i 1988-89, der det er merkbart kaldt på gulvet ved vinduer og dører. Så da jeg hørte at strømleverandøren lånte ut termisk kamera gratis, hev jeg meg på med en gang, forteller Svein Olav Solberg (50).

– Det var en kombinasjon av ren nysgjerrighet, fordi det er litt morsomt med en sånn duppeditt, og at det er greit å få sjekket det opp, sier Solberg.

Han sjekket alle vinduer, vegger og dører i fjor høst.

– Jeg fikk iallfall bekreftet alle mistanker, i tillegg til at jeg oppdaget et par ting vi har fått utbedret. Det har absolutt vært verdt det, sier han.

Feil i sikringsskapet

I det daglige har Solberg ansvar for å drifte et større bygg. Han hadde derfor kjennskap til termisk kamera og hva man bør se etter.

– Jeg visste at man kan sjekke varmgang i sikringsskap. Hvis en automatsikring er ødelagt, ser du veldig tydelig på bildene hva som er varmt og kaldt. Jeg sjekket også varmefolien på gulvet, sier han.

Varmefolien fungerte som den skulle, men i sikringsskapet var det en ødelagt automatsikring, og den har han fått skiftet.

– Det er fascinerende å se hvor dårlig hus av en viss alder er isolert. I tillegg til at jeg så på bildene at det var lavere temperatur der vi kjenner at det er kaldt, oppdaget vi både råteskader og dårlig isolasjon ved et karnappvindu. Så det vinduet har vi fått byttet, sier han.

På de andre stedene som lekker varme har han ikke gjort utbedringer. Men han er klar på at bare det å ha sjekket med et slikt kamera er til stor hjelp.

VARMT OG KALDT: Dette bildet er tatt av et termisk kamera. De blå områdene er kaldest, mens de gule/oransje/røde er varmest. Foto: Shutte

– Jeg er opptatt av å spare strøm, så det er nyttig å være litt bevisst. Så som et verktøy for å kartlegge en bolig, er nok varmekamera en aha-opplevelse for mange, sier Solberg.

Stor interesse

Daglig leder Marius Røed Sveipe hos strømleverandøren Gudbrandsdal Energi (GE) forteller om stor interesse for tilbudet blant kundene, som fra 1. oktober kan låne termisk kamera.

– Allerede i begynnelsen av september hadde vi lovt bort alle kameraer for flere uker, sier han.

Sveipe forteller at de ikke låner bort kameraene før årstiden er riktig.

–For at faktiske kuldebroer og temperaturforskjeller skal synes på bildene, må det være forskjell mellom inne- og utetemperatur. Så ordningen starter når det begynner å bli kaldt utendørs.

Da de startet med utlån av varmekamera, for to år siden, var strømprisene i Norge skyhøye.

– Oppvarming av bolig står for mesteparten av strømforbruket i Norge. Vi får tilbakemeldinger om at kundene finner både små og store lekkasjer. Noen har iverksatt virkningsfulle tiltak som ikke koster skjorta, der de tjener inn utgifter på kort tid, særlig når strømprisene er høye.

Det kan være så enkelt som å kjøpe noen pakker med isolasjon og rulle ut på loftet, eller montere tetningslister ved vinduer og dører, sier Sveipe.

Et termisk kamera kan også avdekke vannlekkasjer i vegger. Hvis vann nylig har rent i en vegg, vil man kunne se et kaldere område i veggen.

Billige lånemuligheter

Termisk kamera kan også leies privat, for eksempel på digitale markedsplasser som

tilbyr utleie mellom privatpersoner - som Hygglo.

Fotograf Lill Karin Saltermark i Ski leier ut forskjellig fotoutstyr via denne tjenesten, og sier det termiske kameraet er den gjenstanden hun leier ut mest.

– Jeg merker interessen øker på vinterstid, spesielt når strømregningene er høye, sier hun.

Saltermark kjøpte kameraet da hun skulle sjekke sitt eget hus. Å få en fagperson til å møte opp med kamera og sjekke, ville kostet rundt 5000 kroner.

– Jeg sjekket litt priser på termiske kameraer, og fant et som kostet rundt 5000 kroner og hadde gjort det bra i test.

Det lå innenfor mitt budsjett. Selv om det ikke er helproft og avdekker lekkasjer ned på centimeternivå, gir det en veldig god pekepinn på hvor det er lekkasjer, sier hun.

Både Solberg og Saltermark påpeker at

Arendals Tidende

13

nker

KARTLEGG BOLIGEN: Med et varmekamera kan du undersøke hvor varmelekkasjene i huset befinner seg. Foto: Shutterstock / NTB

erstock / NTB

man bør velge et termisk kamera som er brukervennlig.

Det termiske kameraet kobles til smarttelefonen, der man via en gratis app får opp bilder fra kameraet. Bildene kan kombineres med vanlige foto av samme områder tatt med mobilen. Ved å sammenholde disse bildene blir det enklere å se hvor i huset varmen siver ut.

Han forteller at det enkleste og mest effektive for å redusere eget forbruk, er å rulle ut litt isolasjon på loftet eller montere tetningslister.

– I første omgang er det nok lurt å begynne med slike rimelige, enkle tiltak Så kan du heller vurdere mer omfattende tiltak senere, som å installere solceller på taket, sier Iversen.

Bra motivasjon

Sveipe i GE tror interessen for å sjekke boligene med termisk kamera vil holde seg oppe, selv om strømprisene skulle gå ned. Han anbefaler også å låne et slikt kamera om man skal på visning, for å avsløre mulige varmetyver.

Miljøorganisasjonen Klimaalliansen i Kristiansand har investert i samme type kamera, som medlemmene kan plukke opp og låne gratis mot et depositum.

– Vår erfaring er at det er en fin måte å motivere til energitiltak og bli bevisst hva man selv kan gjøre. Vi ser at det gjør folk mer oppmerksom på eget strømforbruk generelt, noe som i seg selv medfører at de tar grep, sier daglig leder Arne Otto Iversen.

TETNINGSLISTER: Med enkle grep kan varmelekkasjer og trekk rundt dører og vinduer tettes. Foto: Shutterstock / NTB

– Utgifter til oppvarming vil fremdeles gjøre et betydelig innhogg i lommeboka, understreker han.

TIL LEIE: Daglig leder Marius Røed Sveipe hos Gudbrandsdal Energi forteller om stor interesse for å låne termisk kamera. Foto: Gudbrandsdal Energi

Arendals Tidende

14

kultur

Demenskoret «Syng med oss» Demenskoret på NRK har skapt stor begeistring og engasjement rundt om i landet og har bidratt til økt åpenhet og forståelse for personer med demens og deres pårørende.

Forskning viser også at personer med demens har glede av sang og musikk, lenge etter at mye annet er glemt.

Allerede 2. januar i års sendte Merete Haslund melding til Tromøy Helselag og spurte om de trodde det var mulig å starte et Demenskor. Selvsagt var det mulig, og slik ble Arendal Demenskor- «Syng med oss» en virkelighet.

25 korister gleder seg til hver mandag sammen med pårørende og ledsagere, og det gjør dirigenten Merete Haslund og pianist Leif Rino Muller, også. Det viktigste med Arendal Demenskor er å skape glede, trygghet og de gode øyeblikkene.

Nå er det duket for den aller første konserten i Arendal Kulturhus 4. november, og de gleder seg stort sammen med de flotte gjesteartistene, Esben Holm Eskelund, Ellen Halvorsen Lervold og Hans Inge Fagervik.

PÅ KULTURHUSET: Nystarta demenskor «Syng med oss» holder konsert på Arendal Kulturhus til lørdag.

-30%

ZIP-SCREENS, INTERIØRGARDINER OG GARASJEPORTER

GRATIS BEFARING

400 02 678

Arendals Tidende

15

Arendals Tidende

16

historie ET 150-ÅRSMINNE:

Fretex-gründere fra Fj

Reinert Gundersen ble født 24. oktober 1873. Han var nummer fire i en forholdsvis stor søskenflokk som vokste opp på Fjærkleivene i daværende Holt kommune.

AV NILS-PETTER ENSTAD

Både i 1870- og 1880-årene var kristenlivet på Sørlandet preget av vekkelser, ikke minst ved det som skjedde i Vegårdshei.

Reinert hadde slektninger i Vegårdshei og tilbrakte flere av barndommens somre der.

Disse slektningene var preget av vekkelsen i bygda, og denne påvirkningen var både Reinert og hans mor også preget av.

Da den «nye sekta» Frelsesarmeen startet virksomhet i Tvedestrand i 1889 skjedde det med aktiv støtte fra vekkelsesfolket i Vegårdshei. Da hadde Reinert allerede hatt sitt første med Frelsesarmeen. Det skjedde i Arendal noen måneder før, der han hadde vært på besøk, sammen med sin mor. Han var derfor en av de få lokale som i hvert fall hadde møtt denne nye bevegelsen, noe som gjorde at han også følte han måtte ta den i forsvar når samtalen kom inn på den.

Etter kort tid meldte han seg til tjeneste som frelsessoldat i Tvedestrand, og året

etter meldte han seg også til tjeneste som offiser.

En mai-dag i 1891 reiste han ut i Armeens tjeneste. I første omgang skulle han bare til Lillesand.

Lillesand

Lillesand ble ett av de stedene på Sørlandet der Frelsesarmeen aldri klarte å få fotfeste.

I perioden 1890-92 gjorde man flere forsøk på å i gang fast virksomhet, men uten å lykkes. Reinert Gundersen sa senere at han trodde det var likegyldigheten man ble møtt med, mer enn aktiv motstand, som gjorde at forsøkene mislyktes. I Hamsuns novelle «Småbyliv», som han skrev på denne tiden mens han oppholdt seg i nettopp Lillesand: «Der er (...) to halte skreddere i byen, en betler, frelsesarmé, dampskibskai, toldbod og sparebank (.…)

Også Frelsesarméen er tilstede med røde farver og plakater, man får en seddel i hånden og læser: «Stort bede og jubelmøte kl. 7 1/2. T. Olsen kadet. A. S. Torgersen

Hilda og Reinert Gundersen på slutten av sin aktive tjeneste

major. NB. bered dig på å møte Gud».»

Det eneste sporet etter Frelsesarmeen som man finner i Lillesand i dag, er en kontainer for tøyinnsamling til Fretex – på sitt vis også et minnesmerke over Reinert Gundersen, som vi skal komme tilbake til.

Fra Lillesand gikk ferden til Risør for den unge kadetten (som kanskje er den som har fått navnet Olsen i Hamsuns novelle).

Senere skulle det bli enda flere, mange og lange reiser; den lengste til Buenos Aires.

Men det lå ennå langt fram i tid.

Pionértid

Som så mange av Reinert Gundersens samtidige i Frelsesarmeens pionertid, hadde han tilnærmelsesvis ingen formell utdannelse. Han var den typen menneske som vokser med oppgavene, og som hele livet drev iherdig selvstudium. Han fikk derfor tidlig store oppgaver i Frelsesarmeen.

Men han var også nødt til å betale mye av den prisen pionerinnsats innebærer: Han var menighetsleder i en tid der det var daglig kost at offiserene ble trakassert både verbalt og fysisk, og hvor det å være dørvakt under møtene kunne

innebære risikoen for å bli trukket med i slåsskamper.

Som flere andre av Frelsesarmeens pionerer i Norge måtte han også sone en fengselsdom, ikke fordi han hadde laget bråk, men fordi møtene hadde vart for lenge, eller kanskje fordi man hadde marsjert i gatene eller hva det nå kunne være. Bestemmelsen man brukte mot offiserene var fra 1701 og så generelt formet at man i grunnen kunne putte hva det skulle være i en eventuell anklage.

Oppgaver

Reiner Gundersen var bare 25 år gammel da han i desember 1898 fikk en oppgave som bare kan sammenliknes med de en biskop har: Han ble leder for alt Frelsesarmeens arbeid i Troms og Finnmark, med tittel som divisjonssjef.

Det var en oppgave han nødig ville være alene om, og i mai 1900 giftet han seg med kaptein Hilda Helgesen, som hadde vært frelsesoffiser siden 1894. De fikk to barn sammen.

Som divisjonssjef hørte Reinert Gundersen til lederskapet i den ennå forholdsvis unge bevegelsen. Og mange oppgaver lå og

Arendals Tidende

17

jærkleivene ventet. I 1904 ble han leder for rehabiliteringsarbeidet blant menn.

Frelsesarmeens sosialarbeid hadde da siden 1898 vært ledet av Othilie Tonning, og hadde vokst seg såpass omfattende og mangfoldig at man hadde behov for å dele det opp i flere enheter. Delingen besto i at man samlet slumstasjonene, barnehjem, redningshjem og aldershjem i én enhet.

Alkoholistomsorg, etterhvert og arbeidstrening i en annen. Enhetene ble kalt henholdsvis «Kvinners sosiale arbeid» og «Menns sosiale arbeid». Othilie Tonning fortsatte som sjef for arbeidet blant barn og kvinner, og som sjef for de etter hvert legendariske slumsøstrene, mens Reinert Gundersen ble sjef for det sosiale arbeidet blant menn.

Fra «Elevator» til «Fretex»

Frelsesarmeens rehabiliteringsarbeid vokste under hans ledelse. Det ble etablert suppekjøkken der hjemløse kunne få seg et måltid varm mat for nesten ingenting, og hadde de ikke såpass som «nesten ingenting», var også «ingenting» god nok betaling.

Man åpnet også et vedhoggeri der menn kunne få arbeidstrening, og i 1905 tok Gundersen initiativet til at arbeidsmarkedsbedriften «Elevator» ble startet.

Det var denne som ble forløperen til det som i dag er kjent som Fretex.

Ved oppstarten ble Elevator betegnet som et industrihjem. Tanken bak dette prosjektet var rett og slett en tanke om å gjenreise selvrespekten hos personer som, selvforskyldt eller uforskyldt, hadde falt ut av arbeidslivet. I en artikkel i Krigsropet i 1906 spør han både seg og leserne om ikke det å gi mat og losji, uten å forvente noe tilbake, kanskje gjør mer skade enn gavn.

Men han ble aldri noen «Tøffe-Reinert» som jaget ut de som ikke kunne eller ville arbeide. I stedet kommer han flere ganger tilbake til suksesshistoriene fra Elevator, og forteller om fordums drukkenbolter og slåsskjemper som er blitt omvendt til Gud og nå er både arbeidsomme og edruelige.

I industrihjem-konseptet lå også en tanke om gjenbruk av både klær, møbler og annet, slik at dette kunne komme til nytte, enten ved å bli delt ut eller solgt rimelig. Her må man kunne si at Reinert Gundersen var generasjoner forut for sin tid. De mange tusen røde innsamlingsboksene til Fretex som står over hele landet er både sammen og hver for seg minnesmerker over kreativiteten til gutten fra Fjærkleivene på Sørlandet.

Reinert Gundersen som frelsesoffiser

Utenlands

Det vil føre for langt å referere Reinert Gundersens mange oppgaver og utfordringer i Frelsesarmeens tjeneste. De førte ham til nordiske land som Sverige, Danmark og Finland, men også til London og til Argentina.

Han var den første norske frelsesoffiseren som ble forfremmet til oberst og senere til kommandørløytnant; for øvrig en rang som ikke finnes mer.

Han hørte nok til de som heller ville slites ut enn å ruste vekk, og å si at han brant sitt lys i begge ender er i hvert fall ingen overdrivelse. Det hadde da også sin pris: Bare 60 år gammel måtte han trekke seg fra aktiv tjeneste og ble pensjonert.

I desember 1940 døde han stille og rolig, 67 år gammel. I de sju mellomliggende årene hadde dagene stort sett hatt nok med seg selv. Av og til talte han ved noen møter, og han skrev noen artikler i Frelsesarmeens blader.

Som pensjonist besøkte han både Tvedestrand og Vegårshei en rekke ganger.

Han følte en stor gjeld til dette området. Da Tvedestrand feiret sitt 50-årsjubileum som kjøpstad i mai 1936, sendte han en hilsen som sto på trykk i Tvedestrandsposten: «Mine tanker har gjerne villet dvele ved, og i tidens løp ofte søkt seg tilbake hjem til lille Tvedestrand. Mens jeg alltid har holdt for en ære og en god rekommendasjon for meg å være norsk og ikke minst å være sørlending, har begrepet Tvedestrand alltid

stått for meg som en konsentrasjon av alt det skjønneste og beste jeg visste eller kjente til på jorden.»

Noen uker senere var han i byen selv og talte i et møte på Bedehuset i byen. Det var så å si på dagen 45 år etter at han hadde tatt båten til Lillesand for å begynne sin tjeneste i Frelsesarmeen.

I dag er det ikke så mange som vet hvem

Reinert Gundersen var. Men han fortjener å bli husket som sørlandsgutten som ble en av Frelsesarmeens internasjonale ledere, som var pioner for arbeidet i sitt hjemland og – ikke minst! – som mannen bak Fretex-ideen.

KILDER Bøker: Enstad, Nils-Petter: Reinert Gundersen – gjetergutten fra Tvedestrand som ble internasjonal Frelsesarmé-leder (Frelsesarmeens Historiske Selskap, 2016) Fjærestrand, Bernhard B.: Gå ut – og forkynn (Salvata Kristelig Forlag, u.å.)

Tandberg, H.A.: 50 års korstog for Gud og Norge (Salvata Kristelig Forlag, 1937) Annet: TVEDESTRANDSGUTTEN SOM BLE FRELSESARMÉ-KOMMANDØR Reinert Gundersen in memoriam (Den Unge Soldat, nr. 2 – 1941)

Reinert Gundersen som ung frelsesoffiser

Arendals Tidende

18

Kronikk

ARTIKKELFORFATTEREN: BÆREKRAFTSJEF JILL JOHANNESSEN, SAMFUNNSBEDRIFTENE

Galt å kutte kommunenes klimaordning Regjeringen foreslår å kutte Klimasats-ordningen i statsbudsjettet. Det er en knyttneve i ansiktet på tusenvis av lokale klimaprosjekter.

Klimasats gir støtte til kommuner og fylkeskommuner for lokale prosjekter som reduserer klimagassutslipp og bidrar til at Norge kan bli et lavutslippssamfunn. Mer enn 2.000 lokale tiltak over hele landet har mottatt støtte, og ordningen kan vise til gode resultater.

Vi har blant annet fått elektrifisering av bilparker, utslippsfrie anleggsplasser, utslippskutt fra gravearbeid, sirkulære verdikjeder, klimavennlig håndtering av overskuddsmasse, og systematisk arbeid med grønne krav i anbudsprosesser. Et helt konkret eksempel er Sirkula IKS på Hamar, som fikk støtte til å utnytte gass fra avfallsdeponiet til å produsere elektrisitet.

Det gir alene en årlig utslippsreduksjon på 147 tonn CO2-ekvivalenter.

Eneste tiltak for kommunene

I praksis er Klimasats den eneste statlige ordningen for klimatiltak i kommunene.

Den ble foreslått kuttet i fjor også, men SV fikk den inn igjen med en pott på 100 millioner kroner, en betydelig reduksjon fra året før. Men selv med redusert bevilgning, har klimatiltakene blomstret ute i kommunene det siste året.

Til forskjell fra støtteordninger gjennom Enova og Nysnø, er Klimasats rettet direkte mot konkrete omstillingsprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. Og det er nettopp slike grønne innovasjoner som

fører til faktiske utslippskutt og bidrar til en sirkulær økonomi.

Derfor er det direkte smålig å kutte en så liten bevilgning fra statsbudsjettet når den gir så gode resultater. Til sammenligning foreslår regjeringen å bevilge 6,4 milliarder kroner til en CO2-kompensasjonsordning for en håndfull store industrivirksomheter som driver kraftkrevende industri – bare for å hindre at de flagger ut til land med mindre streng klimapolitikk.

Tiltak må skje lokalt

Ifølge FNs egne anslag må om lag to tredeler av utslippskuttene skje lokalt og regionalt for at vi skal nå bærekraftmålene.

Da mener vi at det er uklokt å fjerne en støtte til lokale og synlige tiltak som kan samle folkelig støtte til den store klimaomstillingen vi må gjennom.

Eksempelets makt skal nemlig ikke undervurderes. Gjennom å realisere store og små klimaprosjekter, kan Klimasatsordningen skape positive ringvirkninger fra kommune til kommune. Erfaring viser at det er lettere å få gjennom klimatiltak i kommunestyrer når det er en statlig pott å hente penger fra. Det hjelper også at nabokommunen kan smykke seg med vellykkede klimaprosjekter.

Vi vet at det diskuteres en rekke gode tiltak for å kutte klimagassutslipp i norske ILLUSTRASJONSFOTO: Crompton Photo arkiv kommuner og kommunale selskaper. Men når kommuneøkonomien blir strammere, støtte til den grønne omstillingen vi skal kan mange av tiltakene tape i kampen mot gjennom. Samfunnsbedriftene står derfor andre lovpålagte oppgaver som helse, skulder til skulder med KS i kravet om at omsorg og utdanning. Det er uheldig, Klimasats-ordningen ikke bare må tas inn siden det aldri har vært viktigere å samle i statsbudsjettet igjen, men også styrkes.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

19

Arendals Tidende

20

Mening Har regjeringen glemt biogass?

MENING Regjeringens statsbudsjett tar ikke fatt på muligheten til å gi biogassbransjen de midlene som trengs for å skape en norsk sirkulærøkonomi, kutte utslipp og lage mer energi.

Biogass er et prakteksempel på hvordan man kan oppnå en sirkulær økonomi, samtidig som det kan bidra til å løse energikrisen. Restene fra middagen, hagen og avløpsvannet kan bli gjort om til ren og fornybar energi. Denne kan industrien dra nytte av, eller så kan biogassen bli til biodrivstoff som fylles i tanken på bilen. Resten av Europa har sett mulighetene. Sverige og Danmark har gitt milliard på milliard til biogass.

Naboene våre er altså langt på vei inn i framtiden med biogass, mens Norge står på stedet hvil.

Innen 2030 skal Norge ha kuttet utslipp med minst 55 prosent. Vi trenger fornybare og sirkulære energikilder, slik som biogass, dersom vi skal nå dette målet.

Behovet for biogass er dessuten enda større nå som energietterspørselen stadig øker. I lang tid har det blitt satset på vann- og vindkraft i Norge, men disse energiformene krever store naturinngrep, i motsetning til biogass.

Teknologien for andre energikilder, slik som hydrogen, ligger fremdeles langt unna i tid. Skal vi nå regjeringens utslippsmål har vi derimot ingen tid å miste; biogass må bli Norges fornybare satsing.

Stortinget har gjentatte ganger uttrykt at de vil styrke biogassbransjen i Norge.

På samme tid har Enova kuttet i viktige støtteordninger til biogassbransjen. Det har nå gått tre år siden den siste investeringsbeslutningen ble tatt for et nytt biogassanlegg i Norge, og regjeringen har gjort forsvinnende lite for å utnytte energipotensialet og miljøeffekten fra biogass. Dette på tross av at biogass vil være avgjørende for å nå målene som regjeringen har satt seg om å kutte utslipp innen 2030.

Vi mangler en satsing på biogassproduksjon i Norge. Enova, som har hatt ansvaret så langt, leverer ikke nødvendige resultater.

Derfor bør den nye klima- og miljøministeren, Andreas Bjelland Eriksen, sørge for at ansvaret for biogassproduksjon

flyttes til Bionova. I Bionova bør det etableres et eget biogassprogram med økt tildeling for å sikre økt biogassproduksjon. Gevinsten er bærekraftig energi og klimakutt. Produserer vi 5 terrawatt-timer, kan vi kutte 2 millioner tonn CO2 årlig.

Det trengs en helhetlig politikk for biogass, slik at bransjen får samme forutsigbarhet som i Sverige og Danmark.

Behovet for biogass i Norge. Dette vil få oss inn på rett spor til lavutslippssamfunnet. Først da kan vi bli med nabolandene våre inn i en fornybar framtid.

Pia Farstad von Hall , daglig leder i Biogass Norge

Arendals Tidende

21

Ap styrker satsingen på kvinnehelse

MENING Kvinners plager har i lang tid vært underprioritert, oversett og bagatellisert. Den tiden er definitivt forbi. Arbeiderpartiet styrket nå innsatsen for kvinner sin helse i hele landet.

Kvinnehelse er endelig på vei til å få sin rettmessige plass i helsearbeidet – på likefot med andre områder i vår felles helsetjeneste. Ap/ Sp-regjeringen styrker innsatsen fordi dette er en veldig viktig sak for mange. Arbeiderpartiet vil prioritere kvinnehelse for å sikre gode og like helsetjenester for alle uansett hvor du bor.

I forslag til statsbudsjett for 2024 bevilger regjeringen 100 millioner kroner til kvinnehelseforskning. Det innebærer å skape Norges første kompetansetjeneste til lidelser som endometriose og adenomyose. Kvinner med disse sykdommene må få raskere og bedre hjelp. Dette er kun lidelser som kvinner har, og har vært underprioritert og underfinansiert i lang tid. Nå har vi endelig en regjering som tar tak i dette.

Det er innlysende at gravide skal slippe å bære en papirlapp gjennom hele svangerskapet. Derfor innfører regjeringen elektronisk helsekort for gravide. I tillegg foreslår vi å bevilge penger slik at det blir gratis kikhoste vaksine for gravide. Dette gjør vi for å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spebarn i perioden fra fødsel til barnet selv er vaksinert etter 12 ukers alder. To gode nyheter for alle som planlegg eller skal stifte familie.

Fremover skal kvinnehelse alltid være et bærende element i alt vi gjør. Gode pasientforløp, tilgang på likeverdige tjenester i hele landet, mer penger til sykehusene og en tydelig retning for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal løftes frem.

Vi trenger en økt satsing, fokus og åpenhet om kvinnehelse. Arbeiderpartiet vil derfor gå foran for å skape åpenhet om kvinnehelse og sykdommer som er tabubelagt, og satse på kunnskap om kvinnehelse og bedre utredning, behandling og oppfølging i helsetjenesten.

Tove Elise Madland Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

22

mat

Stjernekokken Even Ramsvik (39) vil gjøre det enkle perfekt - med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget.

I dag er han konseptsjef for kokkekollektivet Lava Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Rimelig tradisjonsrett holder i dagevis Det er ikke tilfeldig at husmannskosten overlever generasjon etter generasjon.

Her får du en rimelig suppe som er full av smak og gode næringsstoffer.

EVEN RAMSVIK / NTB

Husmannskost gjør meg oppriktig glad.

Tradisjonene holdes i hevd i hjemmene, der oppskrifter arves og velprøvde retter serveres til nye generasjoner. Å være med på denne hverdagslige kulturoverføringen er en hyggelig jobb for oss alle – og lønnen er dobbel: Man lærer etterkommerne noe nyttig, og man får gleden av å sette seg ned og spise matretter som med god grunn er blitt klassikere.

Ofte er tradisjonsrettene gode økonomiske valg. Det gjelder i høy grad for denne ertesuppa.

Tørkede gule erter er billig, men krever litt planlegging siden de må vannes ut. Om det ikke gjøres ordentlig, er risikoen for mageknip stor. Kanskje er det derfor dette praktiske produktet er altfor lite brukt?

Ertene kan oppbevares tørre i årevis og er en god proteinkilde med lite kalorier. Du kan bruke dem til både supper, gryter og pureer. For å lage en puré er det bare å koke ertene møre i vann, kjøre dem i blander med litt smør og smake til med salt. Perfekt til et stykke stekt fisk eller kylling!

Ertesuppe kan selvsagt lages på grønnsakkraft, men her bruker vi en tradisjonsrik røykt svineknoke. En slik knoke er det mye mat i, så den gir virkelig gir valuta for pengene. Har du først kokt en ertesuppe på den, tåler suppa – som mye annen husmannskost – å stå mange dager i kjøleskapet. Ja, faktisk blir den enda bedre etter noen dager.

Du kan også lage en ekstra stor porsjon som du kjøler ned, før du fryser ned porsjoner i egnede beholdere. Slik vil suppa holde seg i månedsvis før den begynner å preges av lagring.

Personlig er jeg vant til å spise gul ertesuppe som tilbehør til pannekaker. Det er kanskje en av de beste kombinasjonene jeg vet om: Rik, varm, salt suppe ved siden av søte pannekaker fylt med blåbærsyltetøy og sprøtt bacon.

Vil du gjøre det enklere, kan du også bare servere flatbrød eller annet godt brød til suppa. Kokte poteter passer også veldig godt. Eller du kan droppe tilbehøret helt, og la ertesuppa skinne alene – bare toppet med det friske, grønne, aromatiske smøret som får smelte i den varme suppa.

HUSMANNSKOST: Koker du en ertesuppe på svinekoke, har du god, mettende og rimelig middag i flere dager. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Gul ertesuppe med rotfrukter og urtesmør Ingredienser (2 personer) 2 dl tørkede gule erter 1 røykt svineknoke 2 gulrot 2 persillerot 0,5 liten kålrot 1 purreløk 1 bunt persille 0,5 pose vasket spinat 1 fedd hvitløk 6 ss smør

Framgangsmåte Start aller helst kvelden før med å legge ertene i bløt i kaldt vann. Ertene eser veldig ut, så velg en stor bolle med plass til mye vann.

Legg den røkt svineknoken i en stor kjele, og hell på kaldt vann, cirka 3 liter, så det dekker godt. Kok knoken i 3 timer på lav varme til kjøttet slipper beinet.

Løft knoken ut av kraften, og la den få kjøle seg litt ned i romtemperatur.

Hell vannet av ertene, og legg dem over i kraften. Kok i cirka 40 minutter.

Vask og skrell grønnsakene, og kutt dem i grove terninger som has i gryta

med ertene og kraften. Smak litt på kraften. Om den er for kraftig og salt på dette tidspunktet, juster med litt vann.

Plukk kjøttet av beinet, og del det i grove biter.

Når ertene og grønnsakene er møre, og suppa har begynt å tykne litt, legges kjøttet i. La det få trekke i 10 minutter.

Kjør sammen smør, spinat, persille og hvitløk i en morter eller kjøkkenmaskin til du har et jevnt og irrgrønt urtesmør.

Server suppa med et grønt smørøye og gjerne litt flatbrød ved siden av.

Arendals Tidende

Få full tilgang på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

Bli abonnent i dag på: Arendalstidende.no

23

Arendals Tidende

24

fritid

Hytte på hjul: Slik erobret bob Bobilen har eksistert nesten like lenge som bilen, men det var først på 1950-tallet den ble folkelig i Europa. Her i Norge skulle det ta enda mye lengre tid.

MORTEN ABRAHAMSEN / NTB

– Allerede rundt starten av 1900-tallet fantes det kjøretøy som man kan kalle bobiler. Men ingen kan med sikkerhet si hvem som var først ute, sier Geir Svardal, journalist og forfatter, som blant annet har skrevet «Camping – det gode liv langs landeveien» og er ansvarlig for nettsiden Bobilbasecamp.no.

Han forteller at det i tiden fram til første verdenskrig var eksempler på bobiler både i Europa og USA. Ofte var de bygd på et lastebilchassis.

– Men det var en utpreget rikmannshobby. Folk flest hadde verken tid eller penger til å drive med bobiler.

Ombygd VW Transporter

Det er først etter andre verdenskrig bobiler begynner å ta av, og da hos flere enn dem med veldig mye penger. Startskuddet for den nye bobil-æraen kan tidfestes til 1951, da det tyske selskapet Westfalia får en henvendelse fra en britisk offiser utstasjonert i Tyskland.

Offiseren ønsker det han kaller en «camping boks», en Volkswagen Transporter innredet slik at det går an å sove og bo der. Westfalia innreder Transporteren med et interiør som er kompakt og har flere funksjoner og muligheter. Produktet vekker umiddelbart oppsikt og settes i produksjon, og med det er den moderne bobilen født.

Lenge var det innredede varebiler det var snakk om. Etter hvert kom det bobiler med et eget bygg basert på varebilchassis, deretter også på lastebilchassis. I USA laget man også store bobiler basert på busser.

Flere store bobilprodusenter som fortsatt eksisterer i dag, ble etablert på denne tiden.

Men til langt utpå 1980-tallet var det campingvogner, ikke bobiler, som solgte best blant folk flest.

Håpløst dyre

I Norge var campingvognen den foretrukne overnattingsløsningen enda mye lengre. Bobilene var, ifølge Svardal, håpløst dyre.

– Campingvognene var så å si avgiftsfrie å ta inn til Norge, mens bobilen hadde et avgiftsnivå som gjorde at prisen nærmest doblet seg ved grensen, sier han.

DEN MODERNE STARTEN: Fra midten av 50-tallet bygget Westfalia en bobil basert på Volkswagen T1. Modellen har ikonisk status i dag, og e

Flere aktører i det norske campingmarkedet fant en løsning på problemet ved å kjøpe chassis og hente inn boenheten separat. Det var nemlig ingen importavgift knyttet til vekt på boenheten, kun chassiset. Et problem i kjølvannet av dette husker nok mange av 80- og 90-tallets bilister litt for godt: Hver eneste bilkø i feriesesongen var anført av en bobil.

Svardal forteller at motoriseringen jevnt over var skikkelig puslete. Man hadde gjerne rundt 80 bensinhestekrefter i en

doning som kunne veie tre tonn. Da skal det ikke store kneika til for at det nærmer seg gangfart. Mot århundreskiftet ble det mer vanlig å bruke turbodieselmotorer, som gjorde bilene langt sprekere.

Tyskere på ferie

I denne perioden var det fortsatt hovedsakelig tyskregistrerte bobiler som rullet rundt i Norge.

I «Camping – det gode liv langs landeveien» anslår Svardal at det på 90-tallet kom

rundt 35.000 bobiler på besøk til Norge hvert år, tre av fire fra Tyskland. Samtidig var det bare i underkant av 9000 bobiler registrert i Norge.

– Utover 2000-tallet var det stadig flere som anskaffet seg bobil, og i 2013 ble det for første gang solgt flere bobiler enn campingvogner, sier Svardal.

Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken bekrefter denne utviklingen: I 1999 ble det til sammen, brukt og nytt, importert 452

Arendals Tidende

25

bilen norske ferieveier

NORSK: Rose Mobil er den eneste norske bobilprodusenten som har hatt et skikkelig produksjonsvolum. Foto: Åge Loknes

DIGER: De aller største og dyreste bobilene er såkalte «luksuslinere». Foto: Heiko Junge

et fint eksemplar er verdt mer enn en halv million kroner. Foto: Produsenten

bobiler til Norge. I 2013 var antallet 3336.

Kjøpesterke pensjonister

Geir Holm, generalsekretær i Norges Caravanbransjeforbund, mener det er flere årsaker til at bobilens popularitet steg.

– Jeg tenker at det handler om at bobiler var med på å fjerne harrystemplet som camping hadde. Bobilene begynte å få et mer lekkert design både innvendig og utvendig, påpeker han.

Holm sier bobilprodusentene hentet

mye inspirasjon fra båtbyggerne, særlig innvendig.

– I tillegg fikk man en sterk kjøpergruppe i aldersgruppen over 60 år. Dette var pensjonister med god råd og mye tid til overs. Ferieformen med hytta på hjul, der du kan kjøre dit du vil og dit sola skinner, trigget folk. Bobilen ga frihetsfølelse, sier han.

Parallelt med den økonomiske utviklingen i Norge hadde også bobilene blitt langt mer raffinerte, ikke bare innvendig. De hadde

HARRYSTEMPELET FORSVANT: Geir Holm i Caravanbransjeforbundet mener bobilene har fjernet harrystemplet som campingvognene hadde. Foto: Privat

nå gode chassis som ga bedre kjørekomfort og mindre kjørestøy, og ikke minst motorer som var i stand til å holde tritt med resten av trafikkbildet.

Over 60.000 bobiler

Det foreløpige toppåret for bobilimport kom i 2018, med 4484 kjøretøy.

Til sammenligning var campingvognas beste år 2007, med 5593 enheter. Etter det har campingvogna hatt en fallende kurve. I 2022 ble det tatt inn 2302 vogner.

Bobilimporten har også svekket seg etter rekordåret. I fjor ble det importert totalt 2203 bobiler.

Ifølge Holm i Caravanbransjeforbundet var bestanden i Norge per 23. september 63.756 bobiler, mens det finnes omtrent det doble av campingvogner.

– Vi har mange bobiler i Norge, satt opp mot folketall, og sammenlignet med mange andre land består vår bobilpark av forholdsvis mange store og dyre bobiler, oppsummerer Svardal.

Arendals Tidende

24

Ukens FOTO Alle foto: Dag henriksen Dag jobber som distributør i Arendals Tidende. Når han ikke traver rundt i byens gater med lokalavisen i hånden, trives han godt på tur i skog og mark, eller på sin vante togtur, der han gjerne tar med seg kameraet sitt og fanger litt av den vakre stemningen.

Arendals Tidende

25

Arendals Tidende

28

S pi l l o g mo ro Stort bildekryssord 44 2023 DYREUNGE BESTEMMELSE

VEKST

MØTES

DYPPER I EGG OG REVET BRØD

INNGANG

HELLIG

PLAGG

FERSKERE

AVIS KLØNE

TYPE

KILE

ÅMER

ANSTENDIGE

VANDRE

TALER

SNOPET

REN

BØNDER

MELLOM D OG F

FISKER

TONE

ROMERTALL (4)

HUMANITET

MAN TRESTIKKER

STJERNER

FASE

DYR

BEVISE

MANNSNAVN

TRIKS

HAT

FUGLEN

SPURTET

KJØRETØY

TIDL. FAGNAVN

MUSIKKSTIL

MUSE

NR. 20

TREGE UKJENT

BAND

NYN. PRON.

STÅR I MATTEBOKA

TRENE

MESTERSKAP VANVIDD

GRUNNSTOFF

MERKE

PUSTEN

FLOKK

GLI

EN SOLBERG

DYREUNGE

MYNTEN

ØRN

KAPPSEILAS VASKEMIDDEL

KARNEVALSUTSTYR

RØRE OFRE

VIND

BOLIG

REGNE

DRIKK

GEST

BÅTEN KV.NAVN

BY I USA

SURRET

NAUT LØP

KAN STAT HA KRØP

SKREMMEORD

FORTRINN

FISK

ENER

KAN MAN GJØRE I SYDEN

I ORDEN

GRUS

NAVTILTAK

OMRÅDE I OSLO

SPØRRE

REGNSKYLL

BIT

ER DESEMBER SPERRE

ÅPNINGER BLI ENIGE

PÅ DØR MASSIV

FLUOR

???FUGL

RETNING

LANG

DAGARBEIDER

DELTA

EUROPEISK

INNVENDING

GLI!

DRYSSE

SKOGNAG

DYREHÅR GENI

MEGET

SPRÅK

BELEGG

PRON.

FORVANDLE SEG TIL

VARSLER

DANS GASS

TITTEL

SÅPEMERKE

ER DET KL. 16.00 SNAKK SENKES

NEDBØR

BØNN

ATAL

EVIGHET

KNADDE = ØSTERRIKE

DRIKK UTROP

TALLORD

HELLIGDOM

INNBO LUN

ID EST

TIDL. POLITIKER

KLOKKESLETT

ELTE

ROMANFIGUR

SPISE

BILEN

AVDRAG

NUMMER

MA S K E P I A L K OMA N KV I NAND V E L D E A P E J AR L A F T E KUR E R E R AK E L E I E N E S E R EM

ANTAGONISTENE

INSEKT

Løsningene finner du på side 30

OMRÅDE

AVTA

CHAT ???

SPRENGSTOFF

Vannrett: 1. Maskepi 8. Alkoman 9. Kvinand 10. Velde 11. Ape 13. Jar 14. Lafte 16. Kurerer 19. Akeleie 20. Neserem Loddrett: 1. Mak 2. Alv 3. Skivefres 4. Kone 5. Emaljerer 6. Panda 7. Inder 11. Alkan 12. Pauke 15. Tele 17. Eie 18. Rem

LØSNING Dagens kryssord Loddrett: 1. Ro 2. Overnaturlig vesen 3. Skjæreverktøy 4. Ektefelle 5. Overtrekker 6. Pattedyr 7. Asiat 11. Parafin 12. Slaginstrument 15. Naturfenomen 17. Besittelse 18. Foreldet enhet

5 9 3

2 1 3 9 8 7 5 4 6

4 6 5 3 2 1 8 9 7

3 2 1 6 9 8 7 5 4

5 9 4 7 1 3 6 2 8

6 8 7 4 5 2 1 3 9

1 5 8 2 7 9 4 6 3

7 4 2 1 3 6 9 8 5

3

2

29

8 7 9 5 6 4 3 1 2

SUDOKU 1

7 8 3 9 5 6 1 4 3 8 9 4 1

4 3 5 1 2 6

Arendals Tidende

4

9 3 6 8 4 5 2 7 1

LETT

Side: 1/6 Side: 1/6

6 1 8 5 8 1 7

UKE 44 – 2023 Minikryssord: UKE 4430.–oktober 2023 Mandag 3 2 4 9 8 7 6 1 5

Mandag 30. oktober DAGENS KRYSSORD

6 1 8 3 5 9 2 7 4

7 2 3 4 6 1 9 5 8

5 4 9 2 8 7 6 3 1

4 8 7 6 1 3 5 9 2

2 3 1 9 7 5 8 4 6

9 6 5 8 2 4 3 1 7

8 5 4 1 3 2 7 6 9

3 9 6 7 4 8 1 2 5

MIDDELS

1

2

DAGENS 3 4KRYSSORD 5 6

7

81

2

7

3

4

5

6

16 71 28 53 95 69 42 87 34

7 2 3 4 6 1 9 5 8

5 4 9 2 8 7 6 3 1

4 8 7 6 1 3 5 9 2

2 3 1 9 7 5 8 4 6

9 6 5 8 2 4 3 1 7

8 5 4 1 3 2 7 6 9

3 9 6 7 4 8 1 2 5

1 7 2 5 9 6 4 8 3

8 7 9 5 6 4 3 1 2

18 18

8.1.Syk person forbund 2.

Overnaturlig vesen Hemmelig 1. Ro 9.8.Dykkfugl 3.

Skjæreverktøy Syk person 2. Overnaturlig vesen 9. Dykkfugl 3. Skjæreverktøy 10.

Makt 4.

Ektefelle 10.Herredyr Makt 4. Ektefelle 11.

5.

Overtrekker 11.Sted Herredyr 5. Overtrekker 13. i Bærum 6.

Pattedyr 13.Bygge Sted i Bærum 6. Pattedyr 14.

7.

Asiat 14. Bygge 7. Asiat tømmerhus 11.

Parafin tømmerhus 11. Parafin 16.

Leger 12.

Slaginstrument 16.Flerårig Leger 12. Slaginstrument 19.

15.

Naturfenomen 19. Flerårig 15. Naturfenomen prydplante 17.

Besittelse prydplante 17. Besittelse 20. Hesteutstyr 18. Foreldet enhet 20. Hesteutstyr 18. Foreldet enhet NÅDELØS

8 9 5 2 3 1 6 4 7

39 13 46 95 61 78 57 82 24

5 4 1 7 2 6 8 3 9

2 8 7 3 4 9 1 6 5

NÅDELØS

7 2 3 6 5 4 9 1 8

4 5 8 1 9 3 2 7 6

1 6 9 8 7 2 4 5 3

6 7 2 4 8 5 3 9 1

8 9 5 2 3 1 6 4 7

3 1 4 9 6 7 5 8 2

1 4 6 3 5 9 7 8 2

9 3 2 7 6 8 1 5 4

98 37 69 85 46 54 23 71 12

2 1 3 9 8 7 5 4 6

4 6 5 3 2 1 8 9 7

3 2 1 6 9 8 7 5 4

5 9 4 7 1 3 6 2 8

6 8 7 4 5 2 1 3 9

1 5 8 2 7 9 4 6 3

7 4 2 1 3 6 9 8 5

9 3 6 8 4 5 2 7 1

LETT

7

6 7 2 4 8 5 3 9 1

7 4 2 1 3 6 9 8 5

1

1 6 9 8 7 2 4 5 3

1 5 8 2 7 9 4 6 3

5 8

4 5 8 1 9 3 2 7 6

6 8 7 4 5 2 1 3 9

8

7 2 3 6 5 4 9 1 8

5 9 4 7 1 3 6 2 8

6 1

2 8 7 3 4 9 1 6 5

3 2 1 6 9 8 7 5 4

4

5 4 1 7 2 6 8 3 9

4 6 5 3 2 1 8 9 7

6

9 3 6 5 1 8 7 2 4

2 1 3 9 8 7 5 4 6

LETT

MIDDELS

NÅDELØS NÅDELØS 98 2 3 2 3 9 10 4 68 6 4 8 10 13 11 12 1 3 81 9 3 8 9 11 12 13 14 15 78 4 8 4 7 14 15 16 17 3 2 92 39 16 17 19 9 4 1 9 4 1 19 6 20 9 2 4 9 62 4 20 9 4 Vannrett 1 91 4 Loddrett 1.

Hemmelig forbund 1.

Ro Vannrett Loddrett 4 1 4 1

3

VANSKELIG

8 6 5 1 3 4 9 2 7

7

4

7 9 1 6 2 5 8 4 3

VANSKELIGVANSKELIG 9 9 7 3 41 5 4 61 5 8 7 8 7 4 46 1 4 59 98 5 8 25 8 2 7 2 7 2 8 3 71 5 3 75 6 2 6 2 7

6

4 5 9 8 7 3 2 6 1

1

3

2 1 3 5 9 6 4 7 8

5

7

6 8 7 2 4 1 5 3 9

4 3 1 2

9 3

5 7 8 4 1 2 3 9 6

9 5

38 13 7 9 1 7 1 2 91 52 9 3 5 2 5 19 4 5 1 24 4 9 3 5 9 43 7 7 84 3 98 3 5 9 3 65 1 4 6 1 4 5 1 8 3 8 3 2 69 6 19

9 3 2 7 6 8 1 5 4

8

VANSKELIG MIDDELS MIDDELS 5 84 3 1 8 3 1 9 5 4 2 4 1 5 2 6 2 8 7 1 61 2 8 1 4 6 8 16 5 76 4 59 9 5 6 47 9 4 7 3 47 3 8 2 2 89 8 2 9 7 2 6 2 6 2 5 3 7 7 9 4 1 4 71 9 2 6

LETT

1 4 6 3 5 9 7 8 2

LETT

Vannrett: Vannrett: 1.1.Hemmelig 8. Syk Syk person person Hemmelig forbund forbund 8.

9.9.Dykkfugl 10.

Makt 11.

Herredyr Dykkfugl 10. Makt 11. Herredyr 13.

Bygge tømmerhus tømmerhus 13.Sted StediiBærum Bærum 14.

14. Bygge 16. prydplante 16.Leger Leger19.

19. Flerårig Flerårig prydplante 20.

Hesteutstyr 20. Hesteutstyr Loddrett: Loddrett: 1.1.Ro Ro2.2.Overnaturlig Overnaturlig vesen vesen

5 7 8 4 1 2 3 9 6

6 8 7 2 4 1 5 3 9

VANSKELIG

2 1 3 5 9 6 4 7 8

4 5 9 8 7 3 2 6 1

7 9 1 6 2 5 8 4 3

8 6 5 1 3 4 9 2 7

31 24 46 93 85 79 67 18 52

9 3 2 7 6 8 1 5 4

5 7 8 4 1 2 3 9 6

6 8 7 2 4 1 5 3 9

VANSKELIG

2 1 3 5 9 6 4 7 8

4 5 9 8 7 3 2 6 1

7 9 1 6 2 5 8 4 3

8 6 5 1 3 4 9 2 7

3 2 4 9 8 7 6 1 5

1

7

7 6

1 3

NÅDEL 4

4 9 3 2 7 6 8 1 5 4

5 7 8 4 1 2 3 9 6

6 8 7 2 4 1 5 3 9

2 1 3 5 9 6 4 7 8

4 5 9 8 7 3 2 6 1

7 9 1 6 2 5 8 4 3

8 6 5 1 3 4 9 2 7

3 2 4 9 8 7 6 1 5

9

6 1

8

1 4 6 3 5 9 7 8 2

5 3 2 6 8 78 9 1 8 4 7 2 9 3 9 4 1 9 2 4 6 Kristiansen & interiør 1 & Larsen Maling 9 4 Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no 4 1 VANSKELIG

4

1 4 6 3 5 9 7 8 2

9 3 2 7 6 8 1 5 4

5 7 8 4 1 2 3 9 6

6 8 7 2 4 1 5 3 9

2 1 3 5 9 6 4 7 8

4 5 9 8 7 3 2 6 1

7 9 1 6 2 5 8 4 3

8 6 5 1 3 4 9 2 7

8 7 9 5 6 4 3 1 2

2 1 3 9 8 7 5 4 6

4 6 5 3 2 1 8 9 7

3 2 1 6 9 8 7 5 4

5 9 4 7 1 3 6 2 8

6 8 7 4 5 2 1 3 9

LETT

3 2 4 9 8 7 6 1 5

7

4 1 7 2

MIDDELS

1 7 2 5 9 6 4 8 3

1

3 9 6 7 4 8 1 2 5

1 5

8 5 4 1 3 2 7 6 9

5 8

7

9 6 5 8 2 4 3 1 7

8

7 VANSKELIG 5 3 9 2 6 4 8 7 4 5 NÅDELØS 8 22 7 4 8 51 33 2 7 6

5 2 8

2 3 1 9 7 5 8 4 6

6 1

8 2

NÅDEL

8

4 8 7 6 1 3 5 9 2

4

9 5 4 9 2 8 7 6 3 1

F I R E S

E M G R E A D L A M S K E K E N A N P R E Ø S A K K E U L L L I I N G A H V E T N T

7 2 3 4 6 1 9 5 8

6

E

5

R L E A N N N A M A A R T E B Ø E R E O S I R S K R E E Y S N T E T E R I R

Arendals Tidende

6 1 8 3 5 9 2 7 4

3

F

T O O P R S E E R T T A I T E N O R E R I N E D S N L I N G U S B E L E L T A R I A N N O N E E

4

LETT

7

E L E

S P A R A G R A F

9 3 6 8 4 5 2 7 1

S P O T L E T F E R A K Å K A K B O M M O T A M E E T T P R A T I T V A M E R A T M O T

K G I N N E R E A A P P G A V E E R E G S T O R M E M A T T F O R S V A A O K B A K E T I D U T E N E O R E S T I L R I R M I D D A G Y R E D L E R E V A E O A I K A N E R E N R T E G T A N D E R N

7 4 2 1 3 6 9 8 5

N S E P E R L L O Ø V O P E

1 5 8 2 7 9 4 6 3

D I V A E R

6 8 7 4 5 2 1 3 9

1

5 9 4 7 1 3 6 2 8

8

3 2 1 6 9 8 7 5 4

5

4 6 5 3 2 1 8 9 7

7 9 4

2 1 3 9 8 7 5 4 6

30

6 2 2 6 9 1 6 8 1 5 6 7 4 9 Stort bildekryssordVANSKELIG 44 2023 7S 3 4 7 V S P 9 3 A F T E N P O S T E N 2 9 8 K L O R E 4A R T Y 1 5 6 P R E S E N T A B L E 6 2 4 M E K 8 L A 7 R G Å R D B R U K E R E 4E 14I V 7 9 6 1 Å L E R

8 7 9 5 6 4 3 1 2

2

VANSKELIG

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vikinger på Agder - 2/6

Mange av våre viktigste kulturminner på Agder er fra vikingtiden. Sverd, smykker og graver.

Men også i dag lever det vikinger blant oss.

Møt entusiastene!

Sørnorsk Filmmagasin - Jernbryllup Odds kone er på pleiehjem og har ikke lenge igjen. Han er redd for å ikke være der når hun sovner inn. Kortfilm produsert av Them Girls i Kristiansand.

NÅDELØS

7 2 3 6 5 4 9 1 8

4 5 8 1 9 3 2 7 6

1 6 9 8 7 2 4 5 3

6 7 2 4 8 5 3 9 1

8 9 5 2 3 1 6 4 7

3 1 4 9 6 7 5 8 2

Småkryp rundt oss - 1/10 Bli med biolog Arne Fjellberg og programleder Dagrun Anholt på innsektsjakt. I denne episoden kikker vi på villbier.

2 8 7 3 4 9 1 6 5

Guttorm Nilsen tar oss med på Borøy i Tvedestrand, hvor det fins entusiaster som fordyper seg i bonsai!

5 4 1 7 2 6 8 3 9

Bonsai på Agder

9 3 6 5 1 8 7 2 4

1 4 6 3 5 9 7 8 2

9 3 2 7 6 8 1 5 4

Vi sender 24 timer i døgnet!

5 7 8 4 1 2 3 9 6

6 8 7 2 4 1 5 3 9

VANSKELIG

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

4 1 7 2

2 1 3 5 9 6 4 7 8

4 5 9 8 7 3 2 6 1

Arendals Tidende

31

Serviceleder VW Nytte Daniel Valle 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Jan Tjøntveit 37 40 10 00

Serviceleder VW Personbil Tommy Foss 37 40 10 00

Serviceleder Audi Petter Bruserud 37 40 10 00

Serviceleder Bilskade Johan Totland 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Rudolf Nordli 37 40 10 00

Serviceleder / Booking Kim Andre Gullhav 37 40 10 00

Serviceleder / dekkhotell Morten Sørensen 37 40 10 00

Børsteløs bilvask 119,-

Tips oss: Tlf: 40 69 22 22

fra

post@arendalstidende.no

Du finner oss i Frolandsveien 170

Visste du at..

Riktig skodd for vinteren

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett: Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Hjernetrim o STØRRE ELLER MINDRE? ILLUSTRASJONSBILDE: Pixabay.com

17

Hvert år kommer vinteren overraskende på mange. Det er viktig å være riktig skodd for vinteren på beina, sykkelen og ikke minst bilen.

Det er like sjokkerende hvert år å

HJERNETRIM

Annonsering: Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

lese om de mange bilistene ute på veien med sommerdekk på vinterføre. Det er ofte glattere enn vi tror. Pass også på beina, det er oftere glattere enn du tror. Det er

16

27

5

8

12

6 14

10 16

4

23

5 2 8

2 7

4 4 3

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til TELT 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

1

Været

2 6

Onsdag

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

5

3

1º 1 0

1

7

8

8

5 1 0 3 mm4 7 25 m/s 5 5,2 4

5 m/s Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

8 9

0

1º

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

7

3

Tirsdag

0 mm 2 1

2

2

2

1

2

2

Fredag

Torsdag

9º

6º 8 m/s

20 mm

7 3 6

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundSUDOKU kjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

4

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

23

3 1 6 8 1

1 4

15

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til RUNDKJØRING 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

6 5

10

2 Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

3 3

11

6

10

RUNDKJØRING FILLOMINO

17

17

5

8

2

KAKURO 8

6

4

Hjernetrim oppgave 30. oktober

STØRRE ELLER MINDRE?

1

1 å tilbringe5jula, for den ikke hyggelig er også rundt hjørnet, i sykeseng 5 skodd godt nok. fordi du ikke var

27

7 m/s 11 mm

2

1 8 2

3

4

6 3

5

4

2

1

2