Arendals Tidende 08.01.16

Arendals Tidende magasin

HELG

Uke 1 - 2016 - Nr. 1 - 10. årgang

Internasjonal suksess fra Kilsund SIDE 16-23

NYTTÅRSFORSETTER:

Pris: 20 kr Pris: kr. 20

De beste tipsene for å komme i gang SIDE 4-11

LEDER / INNHOLD

LEDER Vil lyse opp vinteren for femte gang

Løftene vi gav

SIDE 28-29

Et nytt år har lagt seg tykt over Arendal kommune. Åtte dager ut i 2016 er arendalittene godt i gang med årets forsøk på å overholde forsettene som ble sverget til da rakettene prydet nattehimmelen nyttårsaften.

Inngangen til et nytt år kan bety så mangt. For noen passerer kalenderskiftet uten at nevneverdige tanker ofres det. For noen betyr nyttår glitter og glamour. For noen er 1. januar datoen hvor alle tankene om et bedre liv endelig skal settes ut i livet. Og kanskje er nettopp 2016 året hvor nyttårsforsettene skal kunne innfris, året har tross alt en dag mer enn fjoråret og 24 timer ekstra til å overholde løftene du har satt til deg selv.

I denne utgaven av Arendals Tidende kan du lese om hva lokale eksperter mener skal til for at nyttårsforsettene skal innfris, heller enn å bli en årlig fiasko. Nøkkelen synes å være å sette oppnåelige mål, og å tilpasse hverdagen så unnasluntring ikke blir et alternativ. Så enkelt, og så vanskelig!

Vi tar en tur innom Redcord, bedriften fra Kilsund som er verdensledende når det kommer til slyngetrening.

Vi besøker slalåmklubben som på ny satser friskt i Arendals nærområder, og vi kikker fremover mot Vinterfestivalen som har som mål å muntre opp arendalittene midt i mørketida, hvor initiativene er få og hvor de fleste nyttårsforsettene kanskje allerede ligger som en samvittighets­gnager bakerst i hjernebarken.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

gah@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

lch@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Fotograf Jarle Kavli Jørgensen Mob. 970 01 043

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

jkj@arendalstidende.no

tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Jarle Kavli Jørgensen

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

3

AKTUELT Slik overholder du nyttårs­ forsettene

AKTUELT Idet sjampanjekorkene spretter og nyttårsrakettene smeller i alle regnbuens farger, bestemmer tusenvis av nordmenn seg for å leve «et nytt og sunnere liv».

Hvor lett er det å la være å bryte nyttårsforsettene, og hvilke mål er realistiske? Her får du tipsene du trenger for å klare å gjennomføre målene for 2016.

TEKST: LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no FOTO: JARLE KAVLI JØRGENSEN jkj@arendalstidende.no

«Jeg skal begynne å trene og spise sunnere, slutte å røyke og gå mer tur med ungene».

Kjenner du deg igjen? Dette og mange andre løfter i samme sjanger er typiske nyttårsforsetter til oss nordmenn.

nyttårsforsetter er bedre enn sitt rykte, og ikke fortjener at vi latterliggjør dem. Ifølge undersøkelser hun har studert holder 40-50 prosent løftene etter seks måneder, og etter to år holder en av fem løftet de ga.

Klassiske unnskyldninger Nyttårsforsetter eller hverdagsløfter, vi har vel alle psyket oss opp og tenkt at denne gangen skal vi få det til. Slutte å røyke, bare spise godteri på lørdager, trene mer og stresse mindre. Det høres flott og fint ut, men det er ikke alltid er så lett å holde på selv­kontrollen når verden frister til det motsatte. Like vanlig som at vi gir oss selv løfter om et bedre liv, bryter vi dem. Etter å ha meldt oss inn på et treningssenter og gått på med krum hals, viser det seg av mange av oss trekker inn årene etter ganske kort tid, og blir støttemedlemmer på grunn av bindingstid resten av året. Utsagn og unnskyldninger som «jeg har ikke tid» eller «jeg er så sliten» er klassiske gjengangere, og er ofte årsaken til at vi gir oss.

Ta tilbake lørdagen

Bedre enn sitt rykte

Ifølge en amerikansk studie av nytt­­­­­års­forsetter er det tre ting som skiller folk som holder forsettene sine fra løfte­bryterne: Viljestyrke, stimuli og unngåelse. Det skriver psykolog Kirsti Macdonald Jareg i en reportasje på Psykologisk.no.

I reportasjen sier hun at hun har gjort noen interessante oppdagelser. Gjennom undersøkelser og forskningsrapporter avdekker hun at 40-50 prosent har nyttårsforsetter, og at etter de to første ukene har 30 prosent falt fra. Hun mener likevel at

Stamina treningssenter i Arendal er et av sentrene som hvert år får nye kunder nettopp på grunn av nyttårsforsetter. Vi har tatt en prat med personlig trener og fysioterapeut Astrid Saxi for å få noen tips om hvordan vi kan klare å overholde nyttårsforsettene. Hun sier at det er viktig og ikke overdrive innsatsen fra starten, men heller starte med to treningsøkter i uka, i stedet for fire eller fem økter.

– Et godt tips er å legge treningen inn i hverdagen. Pakk baggen før du går på jobb, å gå rett fra jobb til treningen enten det er i lysløypa, på helsestudio eller på innebandy.

Har du først gått hjem, spist middag og funnet sofaen, da blir du ofte litt daff og veien over dørstokkmila kan være lang, mener hun.

Et annet tips hun mener er viktig, er å ta tilbake lørdagen.

– Spis lørdagsgodt med god samvittighet, så er det lettere å holde seg borte fra søtsaker resten av uka. Da har du dessuten noe å glede deg til.

HVERDAGEN: Fysioterapeut og privat trener Astrid

Tredobbel innmelding

Motivasjon

I januar har treningsstudioet normalt tredobbel innmelding i motsetning til resten av året, og også i år forventer Astrid stor pågang av nye medlemmer på Stamina.

Ifølge den personlige treneren begynner

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

mange fordi de ønsker å gå ned i vekt, få bedre styrke og komme i bedre form. For å lykkes i målene anbefaler hun å få hjelp med å komme i gang.

– Hos oss tilbyr vi en gratis time med personlig trener for å tilpasse et opplegg som passer til din kropp og helse. Det er mange i dag som sliter med muskel, skjelett og belastningsskader, og da er det viktig å få god hjelp, påpeker hun.

– Hvordan motivere seg mentalt for å unngå å bryte forsettene?

– Vi må slutte å tenke motivasjon.

Bestem deg for å gjøre det og legg treningen inn i kalenderen som en ordinær avtale, og

Saxi mener en bør legge trening inn i hverdagen.

heller se på det som en bonus hvis motiva­ sjonen kommer. Samtidig er det selvfølgelig viktig å finne en treningsform som er lyst­ betont slik at det er morsomt, og uansett hvor vanskelig det kan være, så er det alltid veldig godt etterpå, sier hun bestemt.

For å gjøre det lettere å overholde ­forsettene anbefaler hun å sette seg noen mål sammen med venner, kolleger eller andre. Det kan være enklere når flere binder seg til en avtale, og sjansen for gode tilbakemeldinger og ros øker, noe som igjen bidrar til en god følelse av mestring og tilfredsstillelse. Et annet tips hun gjerne deler, er å ta på tren­ ingstøy med en gang du kommer hjem fra jobb, selv om du ikke kan trene med en gang.

– Da er du allerede forberedt, og det er de færreste som går til sengs uten å ha gjennomført treningen, smiler hun.

Er du en av dem som velger å ta trenings­ økten rett fra jobb, råder hun å ta med ekstra niste i baggen.

– Etter en lang arbeidsdag er de fleste av oss sultne, og kroppen trenger næring for å få best utbytte av treningen. Mat og kosthold er viktig og går hånd i hanske med fysisk aktivitet.

Utnytt tiden

På spørsmål om hvem som er den klassiske nye kunden i januar, drar hun litt på det før hun svarer: – Det er nok mange småbarnsforeldre

som velger å ta seg selv i nakken og legge om livsstilen. Ellers så er det stort sett alle typer mennesker i alle aldre, mener hun.

En vanlig unnskyldning for å la være å trene er tidsmangel og lite energi. Folk «orker» ikke fordi de er slitne. Ifølge Astrid er det ingen unnskyldning, det handler ofte om tilrettelegging og planlegging.

– Foreldre som bruker tid på å kjøre og hente barn på aktiviteter kan for eksempel trene før de henter ungene igjen. Det kan være å ta seg en rask gåtur med høy intensitet, treningsstudio eller en løpetur.

Fortsetter

7

AKTUELT PSYKOLOGENS TIPS TIL Å FORENKLE TRENING

01

JUST DO IT Fokuser på «å gjøre» fremfor nødvendigvis å tenke så alt for mye. De fysiske bevegelsene, som skrittene til treningssenteret eller påkledning til treningstøy, registreres i hjernen og øker sannsynligheten for at atferden gjentas

02

SKRIV EN MOTI­­VASJONS­LISTE Dersom målet er å slutte å røyke, skriv ned fordeler og ulemper ved å kutte røyken. Dersom ulempene blir flere enn fordelene bør man vurdere å utsette og gå i gang med et slikt nyttårsforsett til en annen anledning hvor man er mer motivert.

03

STIMULUS­ KONTROLL Dersom målet er å spise mindre godteri lønner det seg å fjerne godsakene man har i hus. Tilgjengelighet øker ofte konsum.

Dersom du er av typen som har vanskeligheter med å komme opp av sofaen når du først har satt deg neddra rett fra jobb på trening. Dette er måter å ta kontroll over omgivelsene

som øker sjansen for å lykkes med forsettene.

04

SETT KONKRETE MÅL «Jeg skal trene mandag og torsdag fra kokka 16.00 til 17.00» er et mye lurere forsett enn «Jeg skal begynne å trene mer».

05

SETT REALISTISKE MÅL Ikke la målene bli uoppnåelige, begynn heller i det små. Da øker sjansen for suksess og positiv erfaring med atferdsendring skapes.

06

GI DEG SELV EN KLAPP PÅ SKULDEREN Legg inn belønning ved oppnåelse av delmål. Belønning kan være motiverende og ros fungerer bedre enn ris.

Ikke fokuser på nederlagene, gå videre og prøv igjen.

07

FORTELL NOEN OM MÅLENE DINE Da blir det vanskeligere å bryte!

TRENINGSMETODE: Saxi viser frem enkle treningsmetoder som en kan gjøre i sitt eget hjem.

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

TOPP TI NYTTÅRSFORSETTER:

01 02 03

GÅ NED I VEKT

04 05

NYTE LIVET

BLI MER ORGANISERT BLI MER ØKONOMISK FORNUFTIG

HOLDE SEG SUNN OG FI

06 07 08

LÆRE NOE NYTT OG SPENNENDE

09 10

BLI FORELSKET

SLUTTE Å RØYKE HJELPE ANDRE MED Å REALISERE DRØMMENE SINE

TILBRINGE MER TID MED FAMILIEN

Basert på tall fra University of Scranton, USA

9

AKTUELT Det handler om å utnytte den tiden man har til rådighet og sette seg noen små mål som er gjennomførbare, påpeker hun.

– Folk spiser for mye

I sin jobb som personlig trener og fysio­ terapeut opplever Astrid at mange sliter med muskel- og skjelettplager. Det er også mange som er overvektige med lite kraft i kroppen, som trenger styrke og gå ned i vekt.

– Folk spiser for mye og beveger seg for lite, og det er bekymringsverdig, sier hun og fortsetter: – Vi vet at det er farlig med inaktivitet, spesielt når vi blir eldre. Fra alderen 55 til 60 år halveres muskelmassen, og dermed også styrken, men ved å være i fysisk akti­ vitet stopper vi faktisk aldringsprosessen i kroppen. Muskel- og skjelettplager kan de fleste gjøre noe med, og det handler om og ikke bare tenke det, men faktisk gjøre det, mener den engasjerte treneren.

– Hvor mange faller i fra, og hvorfor gjør de det?

– Vi opplever selvfølgelig at mange faller fra, men flere og flere trener også jevnt hele året. Folk har generelt blitt mye flinkere. De som slutter er ofte de som har tatt seg vann over hodet.

Topp ti

Etter å ha besøkt Stamina trenings­ senter på Stoa sitter vi igjen med mange inntrykk, råd og tips. Vi vet at mange starter året med gode forsetter, vi vet at mange gir opp og vi vet at flere og flere blir flinkere til å trene jevnt hele året. Et av de vanligste nyttårsforsettene er å gå ned i vekt, sammen med økt fysisk aktivitet, og dette er ifølge en undersøkelse gjort av statisticbrain, basert på tall fra USA og University of Scranton, viktigere for oss enn familien og kjærlighet. Mange vil nok nikke gjenkjennende når de ser resultatet av undersøkelsen: 1. Gå ned i vekt 2. Bli mer organisert 3. Bli mer økonomisk fornuftig 4. Nyte livet 5. Holde seg sunn og fit 6. Lære noe nytt og spennende 7. Slutte å røyke 8. Hjelpe andre med å realisere drømmene sine

9. Bli forelsket 10. Tilbringe mer tid med familien

Å tråkke opp en sti

For å få litt mer kjøtt på beina har vi snakket med psykolog Janne Hammervold Veer. Hva skjer egentlig med oss mennesker når vi setter oss mål om endring av adferd? Veer forteller at all endring av atferd handler om å danne nye nervebaner i hjernen, å endre kom­ munikasjon mellom nerveceller.

– Det kan sammenlignes med å tråkke opp en sti. I begynnelsen kan det gå trått fordi gresset er høyt, men etter hvert som man tråkker blir det lettere og resultatet er en ny vei, forklarer hun.

Nye vaner

Når det kommer til nyttårsforsetter dreier

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

det seg om å danne nye vaner der vi må bryte en gammel vane, etablere en ny og vedlikeholde den nye ønskede vanen.

Veer beskriver det enkelt på denne måten: – Jo flere ganger vi gjør den nye ønskede atferden, for eksempel å komme seg på trening, jo større sannsynlighet er det for at vi også kommer oss på trening de neste gangene. Slik oppstår etablering av ny vane, her illustrert ved regelmessig trening. Akkurat så enkelt og så vanskelig er det.

For å holde på forsettene våres, har psykolog Veer satt opp en brødliste over gode tips som kan gjøre det enklere: Just do it Fokuser på «å gjøre» fremfor nødven­ digvis å tenke så alt for mye. De fysiske

PSYKOLOG: Janne Hammervold Veer mener at det er viktig å sette realistiske mål, og ikke la målene bli uoppnåelige.

Foto: Privat

motiverende og ros fungerer bedre enn ris. Ikke fokuser på nederlagene, gå videre og prøv igjen.

Fortell noen om målene dine Dette kan utløse en slags pliktoppfyllenhet hvor man opplever litt press til å utføre det man har satt seg som mål.

Dersom de du har fortalt det til kan fungere som en heiagjeng som kan bidra med oppmuntrende ord i ny og ne får du i tillegg sosial støtte som kan øke sjansen for å lykkes.

– Du er god nok

bevegelsene, som skrittene til treningssenteret eller påkledning til treningstøy, registreres i hjernen og øker sannsynligheten for at atferden gjentas

sofaen når du først har satt deg ned- dra rett fra jobb på trening. Dette er måter å ta kontroll over omgivelsene som øker sjansen for å lykkes med forsettene.

Skriv en motivasjonsliste Dersom målet er å slutte å røyke, skriv ned fordeler og ulemper ved å kutte røyken. Dersom ulempene blir flere enn fordelene bør man vurdere å utsette og gå i gang med et slikt nyttårsforsett til en annen anledning hvor man er mer motivert.

Sett konkrete mål «Jeg skal trene mandag og torsdag fra kokka 16:00 til 17:00» er et mye lurere forsett enn «Jeg skal begynne å trene mer».

Stimuluskontroll Dersom målet er å spise mindre godteri lønner det seg å fjerne godsakene man har i hus. Tilgjengelighet øker ofte konsum. Dersom du er av typen som har vanskeligheter med å komme opp av

Sett realistiske mål Ikke la målene bli uoppnåelige, begynn heller i det små. Da øker sjansen for suksess og positiv erfaring med atferdsendring skapes.

Gi deg selv en klapp på skulderen Legg inn belønning ved oppnåelse av delmål. Belønning kan være

Psykologens tipsliste har mange likhetstrekk med rådene den personlige treneren ved Stamina gir. De lærde er enige, så da er det vel bare å kjøre på da, eller? Veer forteller at de ikke nødvendigvis er så lett.

– En hovedårsak kan være det faktum at vi er noen ordentlige vanedyr. Når vi har brukt år på å innarbeide vanene vi for tiden har, krever det gjerne både tid og innsats å innarbeide nye. Det er likevel grunn til optimisme, relativt mange klarer nemlig å holde forsettene sine og gjøre livsendringer. Det kan være lurt med positive livsendringer, men i disse tider hvor vi vet at ungdommer opplever høye krav om å være god på så mange områder vil jeg gjerne minne om at menneskets verdi er uavhengig av prestasjon. Den gylne middelvei er en god vei. For god livskvalitet; hopp av perfekthetsjaget å bli glad i det ufullkomne. Du er god nok!

Med disse rådene i bakhodet er det bare å sette seg nye mål for 2016, enten du har bestemt det for å trene, slutte og røyke, være mer ufulkommen, eller være mer sammen med familien.

11

Dette er Arendalittenes nyttårsforsett 2016

Trene

Ny

Fredrik Mølbach Wilhelmsen, 14 år

– Har du noen nyttårsforsetter for 2016?

– Ja, jeg skal ikke få noen anmerkninger i løpet av semesteret.

– Hvordan har du tenkt å holde nyttårsforsettet?

– Jeg skal være snill å oppføre meg.

l te

01

H je lpe

Bli

an d r e

r famili e etid M er organis m ert

live

02

Torunn Hegerlund 69 år

– Har du noen nyttårsforsetter for 2016?

– Jeg skal holde meg aktiv for å kunne fungere godt, slik at jeg kan hjelpe andre som trenger det.

– Hvordan har du tenkt å holde nyttårsforsettet?

– Som sagt skal jeg holde meg aktiv, og i god form.

03

Tore Bergstrøm, 63år

– Har du noen nyttårsforsetter for 2016?

– Jeg skal begynne å trene litt mer etter nyttår.

– Hvordan har du tenkt å holde nyttårsforsettet?

– Jeg skal sette av mer tid til å trene.

04

Maria Henriksen Hasselø

– Har du noen nyttårsforsetter for 2016?

– Jeg skal skaffe meg en fast treningsrutine, også skal jeg bli bedre til å utnytte tida mi bedre.

– Hvordan har du tenkt å holde nyttårsforsettet?

– Jeg skal føre alt opp i en årsplan, for å ha full oversikt over fritiden min.

13

KUN 4990,– NORPULKEN.NO 412 51 968

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

15

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

INTERNASJONAL TRENINGSSUKSESS

Avsender: 4920 STAUBØ For 26 år siden satset en liten gruppe mennesker på slynge­ trening i Kilsund. I dag eksporteres treningsapparatene herfra til over 30 land og benyttes av privatpersoner, idrettsutøvere og fysioterapeuter verden over.

TEKST: GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no FOTO: JARLE KAVLI JØRGENSEN jkj@arendalstidende.no

– Har vi en «Stimula» her Bjørg?

Direktør Erik Lynghaug står midt i lageret og produksjonslokalet til Redcord i hjertet av Kilsund. Herfra sendes slynge­ treningsapparater til hele verden.

– Her monterer vi denne sammen.

Disse delene er produsert i Norge, sier han konsentrert mens han viser frem hvordan et av produktene Redcord tilbyr monteres og limes sammen.

Produktene som sendes ut fra Arendals østligste strøk har noen norsk-produserte deler i seg, noe kommer fra Europa, og tau og stropper produseres i Kina.

Fra Kilsund

Selskapet Lynghaug i dag styrer så for første gang dagens lys i 1990, under navnet TrimMaster. Petter, Grete og Tore Planke var navnene bak satsningen, og den første prototypen kom fra tidligere turner Kåre Mosberg. Petter Planke som til slutt grunnla selskapet hadde hatt ryggproblemer i over 20 år, og så potensialet i ideen da den enda bare

var en blå stang, med to hvite snorer og håndtak i skinn.

Internasjonal milepæl

20 år senere har selskapet gradvis bygget seg ut, og er i dag en av verdens to største produsenter av slyngetreningsapparater, med amerikanske TRX som største konkurrent. Internasjonale datterselskap av det Kilsund-baserte Redcord ble for første gang etablert i 2002, den gang i Tyskland og Sverige.

Nå er Japan, Korea, Kina, USA, Taiwan, Tyskland, Belgia og Tsjekkia blant mange viktige land som importerer produktet og kunnskapen. I 2015 kom også Mexico høyt opp på salgsstatistikken. Fjoråret ble en viktig milepæl for Redcord, da var inntektene fra eksport for første gang større enn inntektene fra Norge.

– Volummessig har vi lenge hatt større eksport, men inntektene er jo mindre på det vi eksporterer.

Fortsetter

17

AKTUELT

DIREKTØR: Eirik Lynghaug er direktør for Redcord og jobber fra Kilsund.

HELE VERDEN: Redcord sender i dag sine produkter til hele verden, fra Kilsund.

LAGER: Fra lageret på Kilsund sendes varer ut til

Vi har ligget på 50/50 i andel mellom eksport og innenlandshandel ganske lenge, så en 60/40 andel i 2015 er vi stolte av, ­forteller Lynghaug.

Redcord omsatte i 2014 for over 38 ­millioner kroner. Resultatet inklusive moms viste minus 1,5 million kroner, i 2013 var resultatet tilsvarende positivt.

For 2015 forventer selskapet igjen et overskudd.

Utvikling

VIBRASJON: Pionerene har utviklet et vibrerende treningsapparat som kan forhindre kroppen i å kjenne smerte.

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

Fra lageret og produksjonslokalet i første etasje går grønne laminatbelagte trapper oppover mot kontorlokalene.

Administra­sjonens tilholdssted er tydelig preget av 70-tallet med tykke tredører og korea­panel som imiterer tre på veggene.

Selskapet disponerer i dag hele det bygget

hele verden.

som har fått navnet «Kilsund Senteret».

Dette var også tilholdsstedet til selskapet den gangen de startet opp, da delte de lokaler med Kitron. Etter noen år med tilholdssted på Tangen på Hisøy flyttet selskapet tilbake til sitt fødested. I dag disponerer de hele huset alene. Til tross for at Redcords lokaler representerer 40 år gamle interiørtrender, er de langt fra retro hva produktet de tilbyr angår.

– Det er vi som er pionerene, slår Lynghaug fast om slyngetrenings­ ­ produksjonen etter at han har invitert inn på et rom med avlangt møtebord med opplegg for telefonkonferanser med resten av landet og verden.

Fysioterapeuter

1995 ble selskapets første store milepæl

etter oppstarten. Da bestemte de seg for å satse på salg til fysioterapeuter, i tillegg til det private markedet som de allerede hadde rettet seg inn mot. Syv år senere, i 2002, tok produktet et stort steg mot det de fleste treningsentusiaster i dag forbinder med Redcord, nemlig metoden «Neurac».

– Mens vi de første årene hadde fokusert på muskler og skjelettet under utviklingen, ble vi nå mer bevisste på samspillet mellom nerve- og muskel­ systemet, forklarer direktøren som selv er utdannet siviløkonom.

Enkelt forklart er slyngetrening trening innenfra. Kroppen består av flere muskel­ lag, som forenklet kan deles inn i to store grupper: De indre muskel­gruppene har

som hovedfunksjon er å sørge for ledd­ nær stabilitet. De ytre muskelgruppene kan både bevege og stabilisere, men hovedfunksjon er å utvikle kraften i en bevegelse. For at vi skal kunne yte maksimalt, må både kroppens globale og lokale muskulatur trenes og fungere sammen. Dersom de lokale musklene er ute av drift, fungerer dårlig, eller ikke blir stimulert, vil globale stabilisatorer og bevegere overta deres funksjon. De globale muskelgruppene vil da bruke mer av sin energi til å stabilisere. Dette kan over tid gi muskulære eller leddrelaterte plager.

Fortsetter

19

AKTUELT

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

DETTE ER REDCORDS HISTORIE 1990:

Redcord blir etablert under navnet TerapiMaster

1993: Firmaet skifter navn til Nordisk Terapi og produktet til TerapiMaster

1996: Arbeidet starter med utvikling

av kursstige for fysioterapeuter og selskapet velger å rette seg mest inn mot behandling.

2002: Karl Rødland overtar etter Petter Planke som selskapets administrerende direktør.

2003:

Lansering av Redcord Trainer med instruksjonsmateriell for hjemmetrening.

Salg starter gjennom sportsforretninger.

2004:

Neuromuscular Reactivation, senere Neuromuscular Activation, begge forkortet Neurac, etableres som begrep og defineres som en teknikk.

2005: Redcord Clinic etableres som Redcords første klinikk på Lysaker.

2008: I oktober overtar Eirik Lynghaug

etter Karl Rødland som selskapets administrerende direktør.

2015: Inntektene fra eksport er for første gang like store som inntektene fra Norge

Fortsetter

21

AKTUELT

PROTOTYPE: Prototypen fra tidlig 90-tall ser nokså annerledes ut enn dagens Redcord.

Når den lokale muskulaturen fungerer som den skal, gis den globale muskula­ turen større forutsetninger til å yte maksi­ mal utøvende kraft.

en behandlings- og treningsmetode med et tilhørende apparat. Det var et viktig skifte å gå over til den tankegangen, sier Lynghaug.

Kunnskap

Ifølge ham var apparatenes bruk hos fysio­ terapeuter en viktig inngang inn mot at apparatene i dag er å finne hjemme hos mange ivrige mosjonister og på de fleste treningsstudio i Norge, i tillegg til at flere idrettsprofiler benytter dem.

– Toppidrettsutøvere tok jo dette først i bruk hos fysioterapeutene, men så da at Redcord også kunne brukes i basis­trening.

Når toppidrettsutøvere bruker noe, så smitter det gjerne til neste ledd som er birkebeinerne, de er jo nærmest proffe!

Så forteller de venner og kjente om det, så sprer det seg, smiler direktøren lurt.

Mellom 60 og 70 forskningsprosjekter er ifølge direktøren gjennomført på Red­ cords produkter. I starten ble noen bestilt av selskapet selv, siden har universiteter fattet interesse og gjort mye selv­stendig forskning. Blant annet konkluderte ­Universitetet i Ålborg i 2009 med at kun en behandling med slynger kombinert med vibrasjon, kan gjøre nakkesmerter mindre plagsomme.

Hele veien har selskapet vært opptatt av å basere sin utvikling på kunnskap. På ­Høvik i Oslo jobber syv fysioterapeuter på en egen «Redcord Clinic», som ­definerer seg selv som et kompetanse­senter for slyngebehandling og -trening, metode­ utvikling og kursvirksomhet.

– Hos oss handler det ikke bare om å ha et apparat med øvelser til, men om å ha

Inn i 2016 satser Redcord videre på ­eksport av sin treningsform, i tillegg lanserer de en egen telefonapp som skal veilede brukerne gjennom treningsøktene og sikre at så mange som mulig bruker apparatet riktig.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

23

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

Gi bort en god latter til jul:

Fredag 15. januar Lørdag 16. januar Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Granerevyen banker på

25

SPORT Håper flere ­arendalitter vil gjenoppdage slalåm Mot slutten av januar starter ærverdige Arendal Slalåm Klubb opp igjen med skiaktiviteter for barn og voksne. Nå håper klubben på en sterk økning i medlemsmassen.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

PRØVER SEG: Arendal Slalåm Klubb har base i skianlegget på Vegårshei. Klubben starter opp igjen med ukentlige treninger i januar. Klubben håper flere arendalitter vil finne frem til det stadig voksende miljøet.

Foto: Privat

– Alpinsporten er ikke død i Arendal og omegn. Vi har et yrende liv i klubben når snøen gjør det mulig å bruke anlegget på Vegårshei, sier styremedlem og slalåminstruktør i Arendal Slalåmklubb (ASK), Hedvig Gåskjenn til Arendals Tidende.

Håper

Klubben ble stiftet i 1936, og klubben har en rik historie med gode utøvere og god aktivitet. De siste årene har klubbens mål vært å favne bredt i rekrutteringen. I fjor sørget den korte snøsesongen for at det kun ble åtte fellestreninger på Vegårshei, fra slutten av januar og ut mars måned.

– Sist vinter hadde vi mellom 80 og 100 barn som ukentlig møtte frem til allsidig skilek ledet av godkjente instruktører.

At klubben har valgt en tydelig breddeprofil har gjort at rekrutteringen har økt og miljøet vokst bra de siste årene.

Alt drives på dugnad og derfor er inngangsbilletten til aktivitet hos oss lav, opplyser hun videre.

Ingen konkurranse

Gåskjenn forteller at klubben ikke legger opp til konkurranseslalåm, slik klubben var kjent for i tidligere tider. Er man nysgjerrig på konkurranseidrett, er miljøene på Hovden og Evje de nærmeste.

– Denne sporten har for mange kanskje vært preget av en «enten eller»-tankegang. Vi ønsker bredde og er krystallklare på vårt fokus. Vår klubb skal fremme skiglede og være et lavterskeltilbud. Den satsingen har som nevnt hatt en positiv effekt i antall medlemmer, sier Gåskjenn videre.

Familier

Mens barna blir trent av instruktører i bakken, spenner foreldrene på seg langrensskia og mosjonerer. En vinnvinn-situasjon for familier med hektiske ettermiddager.

– Av rent praktiske – eller økonomiske – årsaker er det ikke alle som får eller har anledning til å få gått nok på ski i helger i skisesongen. At foreldre selv får trent samtidig som barna lærer grunnleggende abc i bakken har vært en suksessfaktor for vårt miljø, sier alpinentusiasten til Arendals Tidende.

Gåskjenn erkjenner at kombinasjonen snø og kyst ikke lenger er synonymt med gode alpinforhold. Hun skryter derfor av anlegget på Vegårshei, som er ASKs hjemmebane. Når januar går mot slutten samles klubben hver torsdag.

– Medlemmene våre kommer fra hele fylket og vi har også aktive utøvere fra Kragerø. Brorparten er likevel fra Arendal og miljøet oppfattes av de mest ferske medlemmene som inkluderende.

Vi arrangerer også fellesturer til steder som Vrådal og Gautefall.

Kan låne

Om det er nysgjerrige barn og unge som ønsker å teste ut den noe anonyme i – i kystsammenheng – idretten har klubben utstyr til lån for kortere perioder.

Gåskjenn opplyser at klubben arbeider med å utvide klubblageret før oppstart i slutten av januar.

– Vi har ikke fokus på verken merker eller dyre utstyrspakker. I tillegg til utlån arrangerer vi interne byttedager og møteplasser hvor medlemmene kan selge og kjøpe brukt utstyr. Slalåm er ingen rikmannssport, fastslår hun.

Og den nedre aldersgrensen for å lære grunnteknikken i en av norsk idretts største kulturbærere: – Så lenge man kan gå, humrer Hedvig Gåskjenn i Arendal Slalåmklubb.

PS: Ordet «slalåm» stammer fra grenens opphav i Morgedal, historisk kjent som skisportens vugge.

27

KULTUR

ISFRITT: Festivalsjef Hans Birger Nilsen i Arendal Vinterfestival hadde troen på værgudende før jul, og håper det er både kaldt og hvitt når fe

Vinterfestival for femte gang Lenge før jul drømte festivallederen om snø over Arendal.

Store mengder snø, nok til en hel vinterfestival i slutten av denne måneden.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Programmet til den femte utgaven av Arendal Vinterfestival er i ferd med å spikres, men ikke før 18. januar skal det være helt klart.

Festivalsjef

Hans

Birger

Nilsen

oppfordrer publikum til å følge med på både nettstedet og festivalens facebookside for siste nytt om den kalde festivalen, som finner sted siste uken av denne måneden. Pecha Kucha-foredrag, barneskirenn, snøbrettoppvisning og

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

pub-til-pub-tur på ski er arrangementer som så godt som er på plass, men det kommer mer til vinterfestivalven.

– Det er den femte i rekken, så det er et lite jubileum, forteller han.

Arendal Vinterfestival er et arrangement

DEN FINE KALDE TIDA: Snart er det klart for islegging av Sam Eydes plass om temperaturen tillater det, og forhåpentligvis varer isen helt til Arendal Vinterfestival er over.

Arkivfoto

estivalen åpnes i slutten av denne måneden.

Foto: Esben Holm Eskelund

som er kommet i stand nettopp for å ­trekke arendalittene ut av sine lune hi og drive med aktiviteter og skape liv i et sentrum i vinterdvale.

– Det er jo det at vi må prøve å få ting til å skje på vinteren også. Hvis værgudene står oss bi er det jo mye folk kan gjøre ute på vinteren, og dette er et tiltak rettet mot barn og unge, sier Nilsen.

45 lastebillass

Før jul hadde han verken is eller snø under skosålene. Når festivalen sparkes i gang håper han imidlertid Arendal er kledd i vinterdrakt, enten med naturlig eller importert snø. Det er ikke småtteri som skal til, heller.

– Vi trenger 450 kubikkmeter snø.

45 lastebillass. Vi er avhengige av noe snø i området uten at vi trenger å kjøre for langt. Må vi til Hovden, da sliter vi, sier han.

Nilsen trenger så mye snø for å kunne lage skiløype fra Kanalplassen, gjennom gågata og til Torvet. I tillegg

skal det anlegges en bigjump, også kalt snøhaug, på Sam Eydes plass til bruk for oppvisning av snøbrettkjørere.

og en egen scene med underholdning og ulike innslag står på programmet på Sam Eydes plass.

Får festivalsjefen og det seks personer store festivalstyret det kalde underlaget på plass regner de med at føret blir godt i sentrum.

– Da blir snødybden en halv meter, og traséen er jo noen meter. Det skal bli gode forhold og oppkjørt løype, sier Nilsen.

Han håper å se flere hundre barn og unge fra Arendal som deltakere i skirennet som skal gå fra Kanalplassen, gjennom Gågaten opp til Torvet og tilbake igjen med en runde innlagt på Kanaplassen før målgang.

Vinterkarneval

Satser på isforhold

Vinterfestivalen har i flere år anlagt isbane på Sam Eydes plass. I år håper han at isen skal holde gjennom hele fes­ tivalen og at mange vil være med å delta på festivalen også i år.

– Det har vært veldig god oppslutning.

Særlig de årene vi har fått til isbanen. De to siste årene har den smeltet bort før festivalen har vært ferdig, og det er jo litt kjedelig, mener han.

Han trekker frem barnearrangementet på Torvet, dragebygging for barn og Arendal Tangoklubb sitt tangokurs som suksesser fra i fjor. Festivalsjefen håper på minst like bra innhold i år.

I år er Idrettskretsen en viktig sam­ arbeidspartner til festivalen. 28. januar kommer OL-fakkelen innom Arendal på vei til ungdoms-OL på Lillehammer,

Også i år inviteres arendalittene som er født med ski på beina til å legge ut på pub-til-pub tur med ski og staver. Nilsen håper at utkledningsfaktoren blir minst like høy, og helst enda litt større enn foregående sesonger.

–Det blir det samme som sist, men vi satser mer og mer på påkledning så det nærmer seg mer et karneval. Vi satser på at vi får et karneval i Arendal midt på vinteren, sier Nilsen.

Han mener at akkurat dette arrange­ mentet under vinterfestivalen er en severdig opplevelse også for publikum som ikke er med på pubrunden.

– I fjor var det mange som h ­ adde kreative kostymer, og restaurant­ næringen gjør en stor innsats, sier Nilsen.

Frivillige deltar

For aller første gang strekker festival­ arrangørene ut en hånd og ber om hjelp fra frivilliges bidrag for å avvikle blant annet skirennet og holde et øye med isbanen.

– Vi er ikke veldig mange som jobber med dette, men vil prøve å ha med frivil­ lige, noe vi ikke har gjort før, sier Nilsen.

Blant annet stiller Rygene IL med frivil­ lige til å være med å arrangere skirennet lørdag 30. januar. I tillegg kommer alle som stiller opp for Idrettskretsen i forbin­ delse med OL-fakkelarrangementet.

29

HISTORISKE ARENDAL

D/S Vestkap

Denne lille damperen har jeg kun et bilde av, samt en kronologisk «livs­ historie». Fartsområde og alt der omkring er bortimot blankt. Og fra perioden i Arendal har jeg også fint lite.

Skipet ble bygd som «Sunpulp» helt tilbake i 1890 for Fearnley & Eger i Kristiania.

Etter mange eierskifter i Kristiania, ble

hun i 1913 solgt til Haugesund og gitt navnet «Are».

Kirkenes

I Haugesund var hun også gjennom mange eierskifter, og i 1923 ble hun omdøpt til «Storesund», men fortsatt hjemmehørende i sildabyen.

Under krigen seilte hun i hjemmeflåten,

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

hovedsakelig engasjert i kystfart. I juli 1941 var hun på reise fra Kirkenes til Alta med ammunisjon, da hun gikk på grunn ved Makkaur og sank. Hun ble etter hvert hevet og reparert, og fortsatte sin seilas langs kysten.

Belgia

60 år gammel ble hun i november 1950 overtatt av Peder Knudsen på Roligheden

Fra arkivet

og Arendal Skipsopphugning og gitt navnet «Vestkap». Hun ble sannsynligvis innkjøpt for at opphugningen sjøl skulle frakte skrapjern til aktuelle smelteverk.

Men dette er kun antagelser fra min side.

Allerede i 1952 ble hun solgt til Belgia og året etter ble hun gitt navnet «Julien Dewert». Jeg mener å ha lest at hun ble omdøpt “Westcap” da hun ble solgt til Belgia, men dette klarer jeg per i dag ikke

å få bekrefta. Om hun var noe særlig i fart de siste årene, er heller tvilsomt og sommeren 1954 ble hun hogd i Brügge.

Detaljer: Levert fra Nylands Mek. Verksted, Kristiania med byggenummer 77 Brt: 563 - net: 294 - tdw: 680 L: 173’0 B: 26’7 D: 12’6 Hovedmaskin: 3 syl triple exp.

Dampmaskin, 370 ihk, levert fra Nyland Speed rundt 8,5 knop Kilder: Agderposten, Sjøhistorisk database, Warsailors.com, Skipet, Lardex. net, egne notater Bilde via Sjøhistorisk Lokale skip gjennom tidene Av Jan Tore Knudsen

31

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Stekt laksefilet på blomkål og sellerirotmos Grønnsaker i herlig forening med stekt laks.

Denne retten kan også brukes i en lavkarbokur.

Ingredienser: 3 personer:

750 gr. 6 porsj. laksefilet 100 gr. sellerirot - 1 middels 480 gr. blomkål - 1 stk 100 gr. aspargesbønner 200 gr. spinat - 1 pose 60 gr. purreløk 1,5 dl kremfløte 75 gr. smør Salt, pepper, aromat Retten inneholder totalt 24,7 gr. kbh - ca 8,25 pr porsjon.

Slik gjør du: Del blomkål og sellerirot i mindre biter. Kokes uten salt til det er mørt.

Purreløk freses i smør med spinat, salt og pepper. Aspargesbønner dampes i ca. tre minutter. Ha salt i vannet.

Laksen stekes ca. to min på hver side.

Salt og pepper. Blomkål og selleri, kjøres

i blender med salt, pepper og aromat, samt fløte og smør.

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016 40

Anrettes med stekeskyen som saus.

Godt måltid.

33 41

SPILL OG MORO Quiz

#mittarendal

Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet til Pollen bar på Tyholmen som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Erlend Jesman Pedersen.

1. Nevn ett år Ludwig van Beethoven levde.

2. Hva het den norskproduserte serien som først gikk på Barne-TV i 2008, hvor seks dukker fremstiller romvesener som prøver å finne ut hva jordboerne holder på med?

3. Et litt mindre kjent fotballrivaleri i Skottland, er kampene mellom Hearts og Hibs. Fra hvilken by kommer fotball­ klubbene Hearts og Hibs?

4. 60-tallet. Under hvilket navn var FNL i Vietnam bedre kjent?

5. Hvilke fire byer har arrangert sommer­OL to eller flere ganger?

6. Hva heter tegneserien som er et ­resultat av et samarbeid mellom Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven?

Serien blir laget ved å rappe andres tegninger og legge på ny, absurd tekst.

7. Hvilket ord lanserte Harald Eia da han skulle fortelle om, og vise frem, mellomkjøttet?

8. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal være så godt, men hvilken matrett består i hovedsak av poteter, løk, fløte og ansjos?

9. Hvilken populær forfatter har blant

annet jobbet som nyhetsoppleser i Dagsrevyen og politifullmektig ved Oslo politikammer?

10. I hvilken by produseres Grans øl?

11. Hva var originaltittelen (på e ­ ngelsk, altså) på filmen som på norsk het «James Bond i Japan»?

12. Hvilket land hører øya Zanzibar til?

13. Jaja, alle vet at Kurt Cobain spilte gitar og at Dave Grohl spilte trommer i Nirvana. Hva het tredjemann på bass?

14. Hvilket produkt kan vi forgude John Pemberton for å ha funnet opp?

15. 13. desember feiret vi Luciadagen.

Fra hvilket land kom egentlig denne Lucia?

16. I 1908 kom en meget kjent roman for barn, skrevet av Kenneth Grahame, ut. I denne boka møter vi blant annet en padde, en muldvarp og en grevling.

Hva heter boka?

17. Sånn omtrent, hvor stor del av ­Afrikas befolkning bor i Nigeria? a) 1/5 b) 1/6 c) 1/7 d) 1/8 18. Fra hvilket land kommer datasikker­ hetsselskapet Norman Safeground, tidligere kjent som Norman?

Bildequiz 1. Hvem er dette?

@karine4

@jarlekvam 2. Hvem er dette?

Tagg ditt bilde med

#mittarendal 3. Hvem er dette?

4. Hvem er dette?

Løsning Pollen Quiz 1. 1770 – 1827 2. «Kometkameratene» 3. Edinburgh 4. «Viet Cong» 5. Athen, Paris, London (tre ganger) og Los Angeles 6. «Zofies Verden» 7. «Skrukken» 8.

«Jansons fristelse» 9. Anne Holt 10. Sandefjord 11.

«You Only Live Twice» 12. Tanzania 13. Krist Novoselic 14. Coca Cola 15. Italia 16. «Det suser i sivet» («The Wind in the willows») 17. b) 1/6 18. Norge

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

Vil du jobbe i lokalavis?

Her er ledig stilling:

søker redaktør / Vil du jobbe daglig leder i lokalavis?

10/1 i VilSøknadsfrist: du jobbe Her er ledig stilling: lokalavis?

Her er ledig stilling: kommersiell leiar Søknadsfrist: 3/1 Les annonsene på www.medier24.com/stilling

Annonse? annonser@­ arendalstidende.no 40 69 22 22

i samarbeid med lokalavisa kommersiell leiarog

Søknadsfrist: 10/1

@mettebeni66 Les annonsene på www.medier24.com/stilling Les annonsene på www.medier24.com/stilling i samarbeid med lokalavisa og i samarbeid med lokalavisa og

@mettebeni66

www.byglands.no

Tagg ditt bilde med

#mittarendal 35

NEKROLOG

TROMPET: Jan og pappa Jack engang på 50-tallet

Til minne om Jan Gustav Johansen Jeg har kviet meg for å dele dette siden i sommer. Jeg har ikke vært helt sikker på hvordan jeg skulle klare å formidle alt sammen, uten at noe kunne misforståes.

Det har gått opp for meg virkelig hvor mye trompeten betyr for meg, og hvem som har æren for dette.

Jeg var en dag i juni tilstede i en fantastisk kirke, med mange hundre fremmøtte, i den flotteste og mest verdige begravelse jeg noen sinne har opplevd. En begravelse helt utenom det vanlige, til en usedvanlig mann. Alle var der for å si farvel til min dirigent, trompetlærer og venn, Jan Gustav ­Johansen. Jeg har hatt et variert forhold til Jan opp gjennom årene. Han var en svært spesiell mann. Han tok meg motvillig i

«lære» som 15 åring, fordi jeg maste veldig om dette. Den gangen mente han selv at han ikke var noe god læremester, siden han ikke var skolert som han burde, selvlært som han var. Han insisterte på at jeg burde ta timer hos andre, for å lære ting «etter boka». Han nektet som regel å ta betaling for timene han ga meg, selv om min far insisterte på at han måtte få betalt. Han godtok etter hvert å få penger til bussen frem

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

og tilbake til Kristiansand. Han skulle jo dirigere Presto senere på kvelden likevel, sa han alltid. Det var jo bare å dra til A ­ rendal en time tidligere for å være med meg.

Det ble slik at jeg aldri hadde noen ­annen instruktør enn Jan. Jeg var ikke «etter boka» dengang, og har igrunn aldri trivdes med å være det. Jan gjorde i alle årene siden, et stort nummer av dette faktum. Til tider var

jeg «den sønnen han alltid ­hadde ­ønsket seg», og han hevdet til og med oven­for min far at han hadde «rettigheter» i denne ­gutten! Jan kunne til tider, og ganske ofte, være tilnærmet plagsom i sin fremferd.

Ville han ha noe av deg, så visste du det godt, og han ga seg aldri før han fikk opp­ nådd det han ville. Han kunne bruke de fleste utspekulerte argumentasjon­­s­­­­­­t­eknikker for å oppnå det han ønsket.

I voksen alder lærte jeg meg å holde noe avstand til Jan, fordi han ble for intens i sin søken etter å realisere sine prosjekter.

Vi hadde likevel mange hyggelige treff hjemme hos meg, der han dukket opp når han hadde fått seg ny kjæreste, var på ferie på Tromøy, eller bare for å prate om et nytt musikkprosjekt.

Jeg var mange år fjernt fra musikken av familiære årsaker. Det passet ikke inn i livet mitt da. Jeg var i høyden med på et par prosjekter i året i ulike sammenhenger. Jan var veldig lei for dette, og pushet meg alltid til å begynne å spille igjen. Han spilte jo hele tiden, det var det som var livet for ham.

Han inviterte meg sikkert hundre ganger til fantastiske ting han var med på rundt om i verden. Jeg husker turer jeg kunne blitt med ham til Sør Afrika, Cuba og mange andre steder. Han overtalte meg til å gi vekk konfirmasjonstrompeten min til et musikkskoleprosjekt i Afrika et sted. Han var lidenskapelig opptatt av gode formål kombinert med musikken. Det er ikke mye i livet jeg angrer på, men at jeg sa nei til Jan så mange ganger som jeg gjorde, opptatt av jobb og familie som jeg var, er vel noe av det jeg tenker litt sårt på i dag når han er borte for alltid.

Under den fantastisk musikalske ­begravelsen til Jan, kunne man føle han var til stede. Presten uttalte seg så treffende «her hadde Jan likt å være», noe jeg er helt sikker på at han var. Jan som instruktør var alt annet enn «etter boka». Jan hadde forsåvidt rett i at han ikke var den beste instruktøren en ung fremadstormende musiker burde ha. Det var mye tull og tøys, prat om kvinn­folk og festing. Timene ble ikke sett på av meg som veldig lærerike, men vi hadde godt humør, og et og annet fornuftig ble det alltid utav det. Beveget av den vakre stunden, og alvoret under be­ gravelsen hans, gikk det opp for meg hvor mye denne mannen har betydd for meg,

UTALLIGE BAND: Jan har vært med å starte mange band. Her med kompisen Finn Andersen til venstre.

og hvor viktig det han lærte meg dengang egentlig har vært for min nåværende måte å spille på. Jan var helt konsekvent i sitt budskap. - har du ikke noe å fortelle, så kan du la være! Du skal formidle noe, du skal bevise at du har følelser, du skal mene det du spiller. Tekniske øvelser, teori og pugging av strofer var ikke Jans greie. Han ville ha noe sagt med trompeten, enten du skulle banne, elske eller hate noen i budskapet, så skulle du mene det inderlig. - først når du klarer å forklare noen hva du mener med det du spiller kan du være fornøyd, var hans gjennom­gående budskap til meg. Krangler du med kjærringa, så kan du forklare henne at du elsker henne med trompeten etterpå, forklarte han, trolig med god erfaring. Jeg likte timene med Jan veldig godt, men den gangen var jeg ikke moden nok til å skjønne rekkevidden eller verdien av det han lærte meg. Jeg husker han ville ha meg til å tenke musikken, og la være å tenke på hva jeg skulle trykke på ventilene. Fingrene går av seg selv bare du slutter å tenke på dem og

bruker ørene i stedet. Det var lettere sagt enn gjort for en ung nervøs trompetist med prestasjonsangst, og som knapt var vant til besifring, krysser og b-er.

En av de siste gangene jeg traff Jan, fikk han spøkefullt fortalt meg at jeg var den eneste eleven han med sikkerhet kunne kalle «sin egen». For jeg hadde aldri «horet meg med noen andre», var det fine ­uttrykket han brukte. Og det hadde han jo rett i.

Det var i sommer nesten ett år siden sist jeg hadde sett Jan. Han var tilskuer til en ­konsert jeg var med på i Kulturhuset i ­ Arendal. Da jeg hadde pakket ned ­instrumentet, og skravlet noen høflighets­ fraser, gikk jeg for å se etter ham. Da hadde han allerede forlatt lokalene. Jeg angret på at jeg ikke hadde gått direkte bort til ham etter konserten var ferdig.

Fortsetter

37

MISJON: Jan på en av sine mange misjonsturer til Sør-Afrika.

Jeg våknet med et rykk morran 8.juni, ­dagen Jan forsvant. Jeg hadde en mareritt­ liknende drøm, så virkelig at svetten silte og hjertet slo som besatt. Jeg var alene i sengen. Alle barn og kjæresten var alle­ rede dratt på skolen. Jeg hadde jobbet om natten, fordypt i firmaproblemer. Jeg ble liggende konsentrert for å sortere drømmen jeg hadde hatt i hodet. Jeg pustet dypt for å roe ned den høye pulsen. Instinktivt tok jeg telefonen fra nattbordet. Klokken var blitt 09.14. Jeg sendte melding til Siri, en god venn av meg, og Jans lillesøster: «Er Jan på sykehus? Trodde alt var bedre med ham..»

Jeg hadde en voldsom bekymring i ­kroppen som jeg ikke kunne finne noen for­klaring på. Svar 10.23 fra Siri: «Spredning. ikke lenge han har igjen. Ligger nå på noe som heter Valhalla senter i Kristiansand.»

Jeg googler Valhalla raskt for å finne adressen. Da drar jeg rett dit så fort mitt neste møte er ferdig, tenker jeg. Jeg hadde Jan i hodet mitt hele morgenen. Det var som pokker at han var blitt syk igjen! Jeg trodde alt var bra med ham. Hvorfor hadde jeg plutselig nå så dårlig samvittighet for ikke å ha besøkt ham? Hva var det som var så trist?

Den dårlige nyheten kom senere samme formiddag. Ønsket om å reversere livet ett døgn, få noe ugjort. Hva var feil med meg som ikke har besøkt ham? Han virkelig ­ropte på meg i drømmen jeg hadde. Hvor­ dan kunne det være mulig?

Nå var det for seint!

Det veltet frem i meg. Minner jeg hadde fortrengt, hendelser jeg ikke ønsket å t­ enke mer på. De høyst personlige og intime samtalene jeg hadde med ham da jeg var som lengst nede i livet mitt. Ved mitt siste samlivsbrudd, da krisa oppsto, og sjokket, sorgen og desperasjonen var som størst.

Da resten av livet var svart, og jeg klamret meg fast i et halmstrå.

Jan var der for meg når jeg trengte ham. Han ropte på meg denne natten, og jeg var ikke der for ham Da var han der for meg. Trøstende og klok av skade. Jan var der for meg når jeg trengte ham. Han ropte på meg denne nat­ ten, og jeg var ikke der for ham. Jeg satt der i b ­ egravelsen hans, visste at han var tilstede, jeg kunne føle det, han frydet seg over oppmøtet, musikken, men han var ikke fornøyd med meg..

– Du må gjøre noe med det! Du må sørge for å få fortalt det, og du må faenmeg mene det også!

Aldri før har jeg følt så mye takknemlighet for å kunne spille trompet. Jeg er av og til stolt, slik jeg også var før når jeg gjorde en

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 1 2016

bra prestasjon på instrumentet. Men nå er det mye mer enn å spille riktige toner, ha fin klang, eller god nok form til å spille høyt i registeret som betyr noe. Gleden over å kunne fortelle, vise følelser, bevege folk, og faktisk kunne si at jeg elsker dem og jeg elsker å leve. Jeg er faktisk lykkelig, noe jeg i hjertet kan merke at jeg ikke har vært før.

Ikke slik! Lykken over å bli far fire ganger er enorm i hvert enkelt tilfelle, men selv barnefødsler sklir fort over i hverdagens bekymringer og livets vante gang. Slike følelser kan formid­les via trompet tror jeg inderlig på, og det kan være det som gjør at folk liker å høre på også. Det er slike ting som gjør meg stolt i disse dager. Ikke at noen synes jeg er flink, at jeg kan sole egoet mitt i dette, Men at de synes det var fint å høre på det jeg ønsket å fortelle dem..

Jan var en fantastisk musiker og et farverikt, stolt menneske! Jeg skylder ham å fortelle.

Jeg er ikke selvlært slik jeg ofte har sagt, trodd og ment. Det jeg lærte av Jan kan man ikke pugge eller lære i en bok. Jeg var kanskje den eneste han kunne kalle «sin egen», og det var han i sin fulle rett til å ta æren for. Synd jeg ikke skjønte dette før jeg satt i begravelsen din, Jan. Ingen skal være i tvil noen sinne. Jeg var eleven til Jan Gustav Johansen. Musikeren som spilte fra hjertet - og mente det..!

Odd Bjørn Jensen

Få MAGASINET i Fåpostkassen!

MAGASINET i postkassen!

HELG-magasin har en flott VårtVårt HELG-magasin harfått fått en flott mottakelse blant leserne,og ogaldri aldrifør førhar har mottakelse blant leserne, sakene våre blittfulgt fulgtav av flere flere og sakene våre blitt og skapt skapt større oppmerksomhet i Arendal. større oppmerksomhet i Arendal.

kanbenytte benyttevedlagte vedlagte giro, giro, evt kan DuDu kan kandu du sende SMSmed med «JA» «JA»til til40 40 40 40 42 sende enenSMS 4250.

50.

Faktura/Tilbud

Nye Arendals Tidende AS Postboks 383 4804 Arendal Telefon: 40 69 22 22 NyeE-post: Arendals Tidende AS Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no 4804 Arendal Faktura/Tilbud Telefon: 40 Arendals 69NO 22 22 Org.nr: 898 Tidende 426 432 AS MVA Nye E-post: Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no vår 4804 Arendal Org.nr: NO 898 426du 432 MVA r opp om lokalavisa te øt st at r fo kk en ta usTelefon: 40 69 22 22 haterdeopgp momedlokvialadevisare!vår E-post: ne er gj l vi vi øt st du at for usen takkabonnement@arendalstidende.no med videre! gjerne ha deg NO - vi vil Org.nr: 898 426 432 MVA

Få MAGASINET Faktura/Tilbud Send JAitilpostkassen!

40404250 – og du vil motta Send JA til 40404250 – og du vil motta

magasinet allerede fra neste uke! fra neste Du kanallerede benytte vedlagte giro, evt uke! kan du Vårt HELG-magasin har fått en flott magasinet Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere sende en SMS med «JA» til 40 40 42 50. mottakelse blant leserne, og-aldri før har Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere ALLE som ønsker det, kan fåavHELG i skaptEr du allerede abonnent hos oss? sakene våre blittnå fulgt flere og ALLE som ønsker det, kan nå få HELG Er Så dulenge allerede abonnent hos oss? postkassen hver HELG! duJAbor i området fradu Kilsund Send til 40404250 – og vil mottatil større oppmerksomhet i Arendal. fra neste uke! i postkassen hver HELG! SåNedenes, lengemagasinet duskal borviallerede i klare området fra Kilsund tiltil å levere magasinet nå til alle Arendalsborgere skal vi klare å levere magasinet Som abonnent Vi på FRIR Arendals Tidende koster Nedenes, deg! Ved å betale kr 600,utvider du ditt Er du allerede abonnent hos oss?

ALLE som ønsker det, kan nå få HELG i helt år dapå kun kr 600,-.Tidende Du får avis hver til deg!

Sometabonnent Arendals koster Ved å betale kr 600,utvider abonnement med ytterligere ett år. postkassen hver HELG! Så lenge du bor i området fra Kilsunddu til ditt mandag/tirsdag, fri tilgang skal vi klare å levereett magasinet Du vil Nedenes, da få levert MAGASINET hjem et helt år da kun kr 600,-.

Du til fårvåre avisnettsider hver abonnement med ytterligere år. til tildeg i Som abonnent pådu Arendals Tidende koster Ved å betale kr 600,- utvider du ditt www.arendalstidende.no, får HELGabonnementsperiode uten mandag/tirsdag, friettilgang til og våre nettsider Duresterende vil dadeg! få levert MAGASINET hjem til deg helt år da kun kr 600,-. Du får avis hver abonnement med ytterligere ett år. magasinet hjem i postkassen hver HELG. tillegg i prisen du allerede har betalt. www.arendalstidende.no, og dufrifår HELGi resterende mandag/tirsdag, tilgang til våre nettsider Du vil daabonnementsperiode få levert MAGASINET hjem tiluten deg i www.arendalstidende.no, og du får tillegg HELG- i prisen resterende uten magasinet hjem i postkassen hver HELG. duabonnementsperiode allerede har betalt.

hjem i postkassen På nettavisa vårmagasinet finner du i tillegg til hver HELG. i prisen du Tidende allerede har betalt.

I 10 årtillegg har Arendals vært Arendals e-avisene, egne unike lokale saker som lokalavis. Vi satser knallhardt på å være den På nettavisa vår, som oppdateres Arendals Tidende vært På nettavisa vår finner daglig, du i tillegg tilI ti år harI 10 år har Arendals Tidende værtArendals Arendals oppdateres flere gangeregne daglig. avisa som «bryr seg om Arendal». unike lokale saker som lokalavis.

Vioss satser knallhardt på åog være den finner du i tillegg tile-avisene, e-avisene egne unike lokalavis.

Vi bryr om Arendal satser Din respons på«bryr tilbudet med på å oppdateres flere ganger daglig. avisa som seg omerArendal». lokale saker. knallhardt.

Vi er avhengige av god oppslutning for Din respons på tilbudet er med på et å godt opprettholde dette ønsket, og er Vi er avhengige av god oppslutning for respons dette er et godt Vi erdenne avhengige av god oppslutning for på tilbudet erogmed på å «eksklusive tjenesten», og håper flestDin bidragopprettholde til å ivareta denønsket, lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper flest bidrag til å ivareta den lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper opprett holde dette ønsket, og er et godt mulig hiver segmulig med på tilbudet. ytringsfriheten. hiver seg med på tilbudet. ytringsfriheten.

flest mulig hiver seg med på tilbudet.

T

T

Tusen takk for at du støtter opp om lokal­ avisa vår ­ vi vil gjerne ha deg med videre

bidrag til å ivareta den lokale ytringsfriheten.

Ny abonnent: allerede abonnent: abonnent: Er du allerede abonnent: • NYNy ABONNENT: • Er ERdu DU ALLEREDE ABONNENT: Ved innbetalig av 600,- blir du årsabonnent. Betal 600,- og forleng abonnementet ditt

Ved innbetalig av 600,blir du årsabonnent.

Betal ogforleng forleng abonnementet ditt Ved innbetalig av får 600,blir du årsabonnent.

600,og abonnementet Du avisen hver man/tirsdag, nett-tilgangBetal med ett600,år i tillegg til tiden du allerede har ditt Du fårDu avisen hver man/tirsdag, nett-tilgang ettett årår i tillegg tillevert tiden du du allerede harhar får avisen hver man/tirsdag, med iviltillegg til tiden allerede på arendalstidende.no, og dunett-tilgang får vårt flotte med betalt for.

Du da få magasinet i helgemagasin levert i postkassen din hver postkassen din fra registrert innbetaling. på arendalstidende.no, og du får vårt flotte betalt for.

Du vil da få levert magasinet i i på arendalstidende.no, og du får vårt flotte betalt for. Du vil da få levert magasinet HELG fra registrert innbetaling. helgemagasin levertlevert i postkassen din hver din frafra registrert innbetaling. helgemagasin i postkassen din hver postkassen postkassen din registrert innbetaling.

HELGHELG fra registrert innbetaling. fra registrert innbetaling.

Send JA til 40404250 - du vil da motta magasinet allerede fra neste uke!

Da kan du se bort fra denne fakturaen - vi sender deg en ny i ditt navn.

Send Send JA tilJA40404250 - du- du vilvil dada motta allerede neste til 40404250 mottamagasinet magasinet allerede frafra neste uke!uke!

Da se kan dufra se denne bort frafakturaen denne fakturaen - videg sender ennavn. ny i ditt navn.

Da kan du bort - vi sender en nydeg i ditt 6311 05 72974

NB! 6311 05 72974

600,00 ved oppstart

600,00

Merk innbetaling med navn.

Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

ved oppstart

NB! Merk innbetaling med navn.

Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

600

600

Nye Arendals Tidende Postboks 383 4804 Arendal

00

00

Nye Arendals Tidende 6311383 05 72974 Postboks 4804 Arendal

6311 05 72974