Issuu

Arendals Tidende magasin

HELG Trafikksikkerhet:

Dystre tall midt i livet Side 6-13

Pris: 20 kr

Uke 9 - 2016 - Nr. 17 - 11. 책rgang

LEDER / INNHOLD

LEDER

På god vei

HISTORISKE ARENDAL: Slik Endte D/S Torungen sine dager

Hele familien er pakket inn i stasjonsvogna. Bagene er stablet så tett under taket at ryggekameraet sjelden har kommet mer til sin rett. 18-åringen har latt fest og venner være for en gangs skyld og sitter i baksetet og trykker på mobilen. Syv-åringen har allerede begynt å mase om ispause. Og fjortenåringen må tisse. Ektefellene i førersetet og passasjersetet har jobbet lange dager på jobb hele uka for å rydde pulten nok til å ta halv dag på fredag. Neste stopp: Hytta. I en travel hverdag hvor alt fra fotballtreninger til hytteturer skal unnagjøres så fort som mulig for å komme til neste post på programmet er det lett å glemme hva man risikerer ved å sette seg bak rattet med fokus på å komme seg frem, heller enn å komme seg trygt frem. Foruten ulykkene som kan oppstå der og da lærer man neste generasjon at det er greit å være stressa når man setter seg bak rattet. At det er feil kan virke selvsagt, tallene viser imidlertid at trygghet på veien langt fra er noen selvfølgelighet. Mens stadig færre barn, ungdom og unge voksne mister livet i trafikken står statistikken bom stille for aldersgruppen over 45 år. De små nedgangene som er må heller tolkes som variasjoner enn en positiv trend. Samtidig som nedgangen har satt på parkeringsbrems bygges stadig flere midtdelere og autovern, tunnelene sikres bedre og bilene blir tryggere og tryggere. I så måte er det rom for å tolke tallene dit hen at førere over 45 år heller blir mindre enn mer forsiktige. En tolkning som ingen av oss kan godta at skal gjenspeiles i realiteten. I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese om hva som trolig ligger bak disse tallene, og hva hver og en av oss kan gjøre for å snu trenden. Noe særlig mer nyttig enn det kan du neppe ta med deg inn i helga.

SIDE 18-19

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

lch@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

God, trygg helg!

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Grete Husebø

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

KULTUR ANMELDELSE: En følelsesmessig reise

SPORTSKOMMENTAR:

Ildsjelene har tatt kampen mot pappaene som aldri ble Arendals svar på Messi Tore Abrahamsen

SIDE 22-25 SIDE 26-28

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person. Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

NAVN: WILLY KRISTIANSEN 50-åringen er en av to daglige ledere av Euronics Radio & TV-teknikk AS som har holdt til i Barbu i 45 år. Nå flyttes butikken til Myrene for å få bedre plass til større utvalg.

Tekst og foto LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Om en uke åpner dere ny utvidet butikk på Myrene. Hvorfor har dere valgt å flytte nå? – Vi er blitt veldig mye større på hvitevarer enn det folk er vant til. I dag er det den største biten, og vi trenger større lagerplass og utstillingsplass. Tidligere hadde vi sju kontainere med varer på den andre siden, men har vi ikke mulighet til lenger på grunn av utbyggingen her. Vi får levering to ganger i uka på 50 til 60 kolli med vaskemaskiner og tørketromler, og det er ikke holdbart lenger. – Har dere kjent på konkurransen fra de større varehusene? – Nei, eller kanskje litt. Det tvinger seg fram. Vi har jo blitt store og omsetter for en god del penger. Hvis vi tar omsetning per kvadratmeter tror jeg ikke det finnes en butikk i Norge som måler seg med oss. – Hvordan ser du for deg at det blir i det nye lokalet? – Det kommer til å bli veldig fint. Vi har pusset opp hele lokalet for en stor formue. Alt er nytt, og det har blitt ekstremt lyst og fint. De som var kjent i lokalene til gamle JM-Auto vil ikke kjenne seg igjen. I den nye butikken skal vi stille ut 26 kjøleskap, 30 vaskemaskiner og tørketromler, ti oppvaskmaskiner i tillegg til store og mange TV-apparater. Det blir en helt ny verden. – Radio og TV-teknikk er kjent for å ha god service. Tar dere denne med videre? – Servicen blir den samme. Vi har gjort lokalet litt mindre slik at vi kan fortsette å ha den servicen, det er vårt sterkeste

våpen. I dag har vi veldig mange kunder fra østsiden av Arendal. Med beliggenhet på Myrene håper og tror vi at vi også kan få mange nye kunder fra den andre siden. – Hvilke forandringer vil kundene merke? – Det blir et mye bedre utvalg, og selvfølgelig veldig mye større. Vi får vist fram alle varene i stedet for at de står stablet på lager. Problemet akkurat nå er alle de kvinnfolktinga som kreppetenger, rettetenger, hårfønere og andre dameting som jeg ikke kan navnet på engang. Utfordringen hvordan jeg skal få plassert de. I Barbu har vi bare hatt en liten krok med slike ting, men nå skal vi satse større med et godt utvalg. – Er Barbu-utbyggingen en medvirkende årsak til flyttingen? – Ja, det det er helt klart en medvirkende årsak. Men samtidig krever kjeden og dagens situasjon at vi har større lokaler, så vi hadde flyttet uansett tror jeg. Å satse i Barbu ville vært defensivt. Som 50-åring kunne jeg ikke holdt ut her til jeg blir pensjonist. Nå går vi inn og satser offensivt på Myrene, og der tror jeg vi får det bra. – Tror du at Barbu vil bli et mer attraktivt sted når det er ferdig, også for næringsdrivende? – Nei, dessverre. Først og fremst på grunn av parkeringsplass. Hvor mange spaserer til et sted for å handle i dag? Det må helst være mulig å kjøre helt til døra og parkere. Det er lager og parkering som tar livet av oss nå. Jeg tror at Barbu blir et flott område, men ikke for en type butikk

som dette. For kafeer og restauranter er det perfekt. – Hvor lenge har du jobbet i Radio og TV-teknikk? – Jeg og Tom Arild Sell kjøpte butikken i januar 2006 av familien Tellefsen, og jeg begynte å jobbe her to år før det. – Du er kjent for å være en aktiv mann med mange jern i ilden. Hva er det som engasjerer deg mest på fritiden nå? – Først og fremst så er det familien, min samboer og to barn, det er det viktigste. Ellers så brenner jeg veldig for idretten og driver veldig mye med badminton, og er leder for badmintongruppa i Østre Tromøy trim og idrettsklubb. Her har vi et barneparti på rundt 30 unger, og det er kjempegøy. Ellers driver jeg en del med sykling gjennom Trauma, løper og går på ski med sønnen min så ofte jeg kan. Jentungen spiller fotball, og da er selvfølgelig jeg med som oppmann, selv om jeg ikke har peiling på fotball. Jeg er også med i foreldreutvalget på skolen, så jeg har nok å gjøre. – Hvordan får du tiden til å strekke til? – Nå under byggeprosessen har jeg en avtale med kjæringa at jeg skal treffe henne til påske. Jeg har nok hatt litt dårlig samvittighet ovenfor ungene, tiden strekker ikke til alltid. Jeg er nesten bare hjemme for å sove og spise. Min dårlige side er at jeg ikke er flink nok i heimen og med å hjelpe fruen. Jeg har alltid vært aktiv, og blir ofte dratt med på ting.

BEKYMRET: Katrine Steen-Tveit og Paal Ove Sodefjed vil øke fokuset på dem som er midt i livet og deres trafikksikkerhet. Foto: Grete Husebø

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

AKTUELT Bak neste sving… Mens stadig færre barn, unge og eldre mister livet i trafikken er det liten nedbremsing å spore for dem som er midt i livet. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Fars helt nye BMW X3 skal testes fra hytta på Hovden og hjem til Arendal for første gang. Det er søndag ettermiddag, og etter å ha tatt det rolig på vei ned fra vinterfjellet tramper sjåføren på speedpedalen. Mens barna sitter oppslukt med hver sin iPad i baksetet døser kona på høyre side. Denne gangen skal far rekke hjem på tre timer, det er det ingen tvil om.

Hvite menn

Eksempelet overfor er en så stor klisje at de fleste nok vil dra på smilebåndet av å lese det. Urovekkende statistikker bekrefter imidlertid fordommene mot «hvite menn som pusher 50» slik hiphoperne i Karpe Diem synger om. Mens antall trafikkdrepte går ned over hele linja er statistikken helt statisk hva en aldersgruppe angår. Tallene for trafikkdrepte menn og kvinner over 45 år går

ikke nedover. Seks barn under fem år mistet livet i trafikken i år 2000, sakte men sikkert har tallene vært synkende siden det. I 2014 mistet ett barn under fem år livet. 69 mennesker mellom 18 og 64 år mistet livet i trafikken i år 2000, tallet var redusert til 18 i 2014. 120 mennesker mellom 25 og 44 år ble drept i trafikken i år 2000, i 2014 var tallet redusert til 29. Reduksjon har det også vært i aldersgruppen mellom 45 og 64 år siden årtusenskiftet. Den er bare så altfor liten. I år 2000 mistet 50 mennesker livet i trafikken, i 2014 var tallet 44. I 2013 mistet 62 mennesker livet. Det er det høyeste tallet på trafikkdrepte i denne gruppen i dette millenniet.

Oppmerksomhet

Kristine Steen-Tveit er rådgiver i

Aust-Agder fylkeskommunes seksjon for samferdsel. Sammen med Paal Ove Sodefjed i Trygg Trafikk Aust-Agder har hun funnet veien ned fra kontorene på Fylkeshuset til ett av møterommene i første etasje. De vil snakke om hvorfor tallene for denne gruppa ikke går ned. – Det er sånn at i en sak som får oppmerksomhet, der skjer det gjerne noe. Og de som har fått mest o ppmerksomhet er barn og ungdom fra null til 24 år. I neste runde kommer de som er 65 år og oppover. De har vært omtalt som at de er mer ulykkesbelastet og utsatt og de blir bevisst på sin rolle, men vi har glemt dem i midten, sier Paal Ove. Kristine nikker når han fortsetter å snakke om den viktige rollen gruppen de omtaler som «45+» har som forbilder.

AKTUELT

HØY FART: Ifølge Arne Voll, informasjonssjef i Gjensidige, skyldes alvorlige trafikkskader ofte høy fart, og ikke sjelden er det unge bak rattet. Foto: Gjensidige

ØKER FOKUS: 10. mars blir trafikksikkerhet for gruppa 45+ tema under Trafikksikkerhets konferansen i Kristiansand. Foto: Grete Husebø

REKORDLAVT: 123 mennesker mistet livet i

– Det er de som lærer ungene sine å kjøre bil. De er mammaer og pappaer og i full fart i livet. Vi har hele tiden regnet med at de er blitt såpass voksne at de er blitt fornuftige, men det er nok ikke sånn det er. – Du overfører holdningene og verdiene til barna, og de midt i livet har gjerne barn som snart skal begynne å kjøre bil, og da tar de etter foreldrene og kjørestilen deres, legger Kristine til.

gruppen kjører med barn i bilen og har vært så forsiktige fra før at de ikke har så mye å gå på? – Nei, det er ikke det. Det er mye å gå på. Hadde de vært så forsiktige snakker vi om et så lite antall at vi nesten ikke ser det på statistikkene, svarer Paal Ove.

10. mars blir problematikken tema under en Trafikksikkerhetskonferansen i Kristiansand.

Hvorfor?

De sier det kan være mange årsaker til

at mennesker midt i livet ikke klarer å klatre nedover på dødsstatistikkene. Normene disse menneskene lever etter og oppdrar barna sine etter er en viktig føring. Et fåtall av oss tenker at det er like flaut å snakke om en trafikkbot, som å snakke om at man er blitt tatt i nasking på butikken eller for å snylte på skatten. – For å sette det litt på spissen da. Når du kjører rundt i bilen med barna dine så kjører du litt over fartsgrensa og kjører forbi bussen på skolen. Du ville ikke tatt med deg barna inn i butikken og si «bare ta deg en snop, det er ikke så farlig du kan bare stjele den», sier Kristine.

At denne aldersgruppen også utmerker seg på annen statistikk er det liten tvil om. – Du har de også på statistikken for det vi kaller trafikk-kriminalitet, de som kjører som galninger hvis jeg skal bruke et pent sørlandsuttrykk. Hadde jeg vært finnmarking hadde jeg nok sagt det annerledes, sier Paal Ove.

– Kan det være noe med at denne

I Agder politidistrikt fikk kvinner og

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

trafikken i 2015, ifølge foreløpige tall. Tallet har ikke vært lavere siden 1947 da 94 omkom.

menn mellom 50 og 59 år 1 398 forenklede forelegg i 2014. Sjåfører mellom 18 og 24 år fikk 1 298 forenklede forelegg. Altså 100 færre enn de over 50 og under 60.

Stort og smått

Tallene på alvorlig skadde i trafikken følger omtrent samme mønster som tallet for trafikkdrepte. Hver for seg står de for rundt regnet 50 prosent av ulykkene. Ifølge tall fra Finans Norge er antall rapporterte trafikkskader absolutt høyest blant dem over 35 år. Blant mennesker fra 25 til 34 år ble det i 2013 og 2014 rapportert inn 1377 trafikkskader. I aldersgruppen 35-50 år ble det i samme

periode rapportert inn 2 902 skader. Mennesker mellom 50 og 64 sto for 2 752 skader. – Dette er skader hvor personbil er involvert. Dette er store og små skader. Heldigvis er brorparten mindre parkeringsskader og mindre materielle skader på kjøretøyet. Men også de større og mer alvorlige skadene er inne i disse tallene, forteller Arne Voll som er informasjonssjef i forsikringsselskapet Gjensidige.

Starte tidlig

De to «trafikkarbeiderne» på fylkeshuset håper et økt fokus på denne gruppen kan bidra til å få dem med på den synkende

Foto: Colorbox

statistikken i fremtiden. At det tar tid å innarbeide nye holdninger i trafikkbildet er de imidlertid ikke i tvil om. Sikring av barn i bil er et godt eksempel på nettopp det. Ikke før 1989 ble det påbudt i sikre barn i bil i Norge. Bilbeltene kom til landet nesten 20 år tidligere, i 1971. I 1978 ble det påbudt å bruke bilbelte. Og de første bøtene for ikke å ha på selebelte kom ikke før i 1981. – Så ti år skulle til før man sikret barn i forhold til voksne, sier Paal Ove og fortsetter: – Men i dag sitter nesten halvparten av alle ungene bakovervendt i sete.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

8 18

7 14

6 12

5 10

4 8

3 6

2 4

1 2

Trafikkdrepte 18-24 år Trafikkdrepte 24-44 år

80 120

ÅR 2014

Trafikkdrepte 16-17 år

ÅR 2014

ÅR 2013

ÅR 2012

ÅR 2011

ÅR 2010

ÅR 2009

ÅR 2008

ÅR 2007

ÅR 2006

ÅR 2005

ÅR 2004

ÅR 2003

ÅR 2002

ÅR 2001

ÅR 2000

Trafikkdrepte 0-5 år

ÅR 2013

ÅR 2012

ÅR 2011

ÅR 2010

ÅR 2009

ÅR 2008

ÅR 2007

ÅR 2006

ÅR 2005

ÅR 2004

52 104

ÅR 2003

100

ÅR 2002

ÅR 2001

67 ÅR 2014

ÅR 2013

ÅR 2012

ÅR 2011

ÅR 2010

ÅR 2009

ÅR 2008

ÅR 2007

ÅR 2006

ÅR 2005

ÅR 2004

ÅR 2003

ÅR 2002

ÅR 2001

ÅR 2000

ÅR 2014

ÅR 2013

ÅR 2012

ÅR 2011

ÅR 2010

ÅR 2009

ÅR 2008

ÅR 2007

ÅR 2006

ÅR 2005

ÅR 2004

ÅR 2003

ÅR 2002

ÅR 2001

ÅR 2000

AKTUELT

Slik er dødstall

120

101

70 70

48 47

lene i trafikken

INGEN BARN: Ingen barn mistet livet i trafikkulykker i Norge i fjor.

Foto: Colorbox

Trafikkdrepte 45-64 år

Trafikkdrepte 65+

70 61

56 57 56 50

44 40

54 48

ÅR 2014

ÅR 2013

ÅR 2012

ÅR 2010

ÅR 2011

ÅR 2009

ÅR 2008

ÅR 2007

ÅR 2006

ÅR 2005

ÅR 2004

ÅR 2003

ÅR 2002

ÅR 2001

ÅR 2000

ÅR 2014

ÅR 2013

ÅR 2012

ÅR 2010

ÅR 2011

ÅR 2009

ÅR 2008

ÅR 2007

ÅR 2006

ÅR 2005

ÅR 2004

ÅR 2003

ÅR 2002

ÅR 2001

ÅR 2000

AKTUELT

INGEN BARN: Ingen barn mistet livet i trafikkulykker i Norge i fjor.

Foreldrene har fått innarbeidet en norm om at dette er det sikreste. I 2015 var det heller ingen barn under syv år som ble drept i trafikken. For tyve år siden var det nesten hundre. Det viser at det hjelper å gi oppmerksomhet til en sak. Nå vil vi gi oppmerksomhet til gruppen 45+, og vi vil ha hjelp til å få dem nedover på statistikken, sier han.

25 og 44 år livet. Også her mener de to at gruppa 45+ spiller en viktig rolle. – Ungdommer sitter på med disse menneskene. De kjører gjerne nye biler som hjelper dem å holde seg på veien. Men når ungdommene blir gamle nok er det ikke sånne biler de kjøper. De kjøper bil som er ti, femten år og kanskje eldre. Det er det de har råd til.

Unge på topp

Kristine oppfordrer foreldre som er godt etablert i livet og som har barn som er på vei til å bli voksne, til å vurdere om de kan bidra til å sikre sine poder når de tar plass bak rattet. – Jeg synes folk bør droppe sommerferien. Et år eller to. Eller droppe

Til tross for at bremsene er på i statistikken for mennesker midt i livet er det fortsatt aller flest unge som mister livet i trafikken. Mellom 18 og 24 år var det 18 mennesker som mistet livet i 2014, samme år mistet 29 mennesker mellom

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

de dyre hagemøblene og heller kjøpe en ordentlig bil til ungdommen sin. 40 000 kroner minst. For de er med på å kjøpe de 15 000-kroners bilene uten ordentlig sikringsutstyr, de er kjempe stive i k arosseriet og de er trafikkfarlige.

Det sitter i panna

Rundt år 2010 raste en diskusjon som viser hvor viktig det er at foreldre er gode forbilder for ungdommer som snart skal sette seg bak rattet. Spørsmålet var om menn ikke skulle få ta sertifikatet før fylte 23 år. Før menn fyller 25 år og kvinner runder 20 eller 21 år, er det nemlig ekstra viktig å kjøre varsomt. Før dette er ikke pannelappen eller frontallappen ferdig

Foto: Colorbox

utviklet. Denne hjelper mennesker til å tenke på og vurdere konsekvenser, og å planlegge. – Den er populært kalt skipperen, vedkommende som sitter og styrer her i panna, sier Paal Ove og peker på toppen av panna. At utviklingen av konsekvens tenkning er senere hos menn, enn hos kvinner kan trolig spores tilbake helt til steinalderen. – Det kan være at fra steinaldertiden skulle menn være krigere. De skulle ikke være redde, en redd kriger er ikke så mye verdt, sier Paal Ove. Kristine legger til: – Redde krigere kommer ikke hjem med noe mat eller noen seiere. Men

konsekvenstenking kan jo læres. Det er det foreldregenerasjonen skal lære barna.

– That’s it

Foreløpige tall fra SSB viser at 123 mennesker mistet livet på veien i fjor. Til tross for at tallet er altfor høyt er 123 det laveste rapporterte tallet på trafikkdrepte siden 1947. En omstridt motorvei med fire felt og midtdeler er i ferd med å bli bygget mellom Arendal og Tvedestrand. Den nye motorveien til Kristiansand har gjort strekningen betraktelig tryggere å kjøre. Det nasjonale målet er at vi innen 2024 skal ha færre enn 500 hardt skadde og drepte i trafikken. I 2014 var dette tallet 821. Ifølge Paal Ove skal målet nås

ved en tredjedel bedring hos sjåførene, en tredjedel bedring av bilene og en tredjedel bedring av veier. Aller mest er det opp til menneskene, mener Paal Ove. – Vi regner med at vi snart er kommet til det punktet hvor vi ikke kan bygge oss ut av det lenger. Det er utenkelig å få midtdeler og fire felt til Evje over Froland. Så da må vi bruke den veien som er. Det samme gjelder ytre veien til Tvedestrand og småveiene. Vi får firefelt med midt deler på E18, men that’s it. Resten må vi mennesker ta oss av hvis vi skal komme noe lenger ned. Det vil si at folks måte å oppføre seg på i trafikken blir viktigere og viktigere for å unngå trafikkulykker.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

Byggesett i precut eller ferdig monterte veggseksjoner

Eiken Hytter AS | Sol Næringssenter | 4596 EIKEN post@eikenhytter.no | tlf.: 383 49 650

www.eikenhytter.no Du finner oss også på facebook og instagram!

HØY SITTESTILLING GIR GOD OVERSIKT PEUGEOT 2008 – TA KONTROLL PÅ FORHOLDENE

KUN KR

256.000,-

KAMPANJETILBUD! AUTOMAT TIL KUN KR 4.900,PEUGEOT 2008 ACTIVE STYLE 110 HK PURETECH

• Prisvinnende motorteknologi • Panorama glasstak • Peugeot i-Cockpit • Praktisk og romslig Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Forhandler CO2 utslipp 103 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring 0,44 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

Agder Bil A/S, Frolandsveien 14, 4847 Arendal, Telefon: 37005120, www.agderbil.no

Internas jonale Arendal fra Sierra Leone

Aleo Kamara

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

Habibo fra Somalia har praksis i Arendals Tidende gjennom Voksenopplæringa i Arendal. Hun skriver spalten Internasjonale Arendal hvor du får anledning til å bli kjent med noen men nesker fra de forskjellige nasjonalitetene som bor i byen.

Hovedstad:

Freetown 6,092 millioner (2013

Sierra Leone er hjemlandet hans og han har bodd i Norge i ett år og tre måneder, allerede føler han at han har lært seg mye norsk. Han er gift og har ei datter.

var litt stressende i en periode, men når du forstår hva som er normalt blir det bedre. Det er et krav fra det norske samfunnet at alle må lære seg norsk. Jeg er veldig glad for å bo i Norge fordi det er mange muligheter som man kan gjøre. Det er også et kaldt land så det er best synes jeg, det er veldig godt for mennesker.

– Hvordan flyttet du til Norge og Arendal? – Min kone og lille jente kom først, da søkte hun om at jeg skulle få lov å komme hit. Heldigvis bor vi nå sammen og koser oss. Før jeg kom til Norge bodde jeg i Hellas i mange år.

– Nå har du bodd i Arendal i ett år, snakker du godt norsk? – Ja, det gjør jeg. Jeg har en fantastikk kone og ei pen jente og de snakker norsk til meg hver dag, og jeg har lest mange bøker som er lett norsk. Jeg konsentrerer meg om hvordan det er best å lære språk. Jeg går på voksenopplæring seks timer fem dager i uka. Det er forskjellige kurs man kan ha hvis du er i introduksjons programmet. Vi har lesetimer også. Så det er sjanse at du kan forstår mer norsk.

– Hvilken bakgrunn har du fra yrkeslivet? – Jeg har femten års erfaring og jeg har jobbet forskjellige steder, jeg begynte å arbeide da jeg var ung i en jobb som er lastebilsjåfør. Jeg arbeidet på restaurant som kokk. Virkelig jeg har masse erfaringer men ikke mye utdanning. – Hvordan trives du i Norge? – Jeg liker meg veldig godt her. Men det var litt vanskelig å forstå nordmenn. Det

– Har du søkt en jobb og praksis? – Nei jeg har ikke søkt jobb eller praksis før, men kona mi fikk en praksis plass. Etter fem måneder fikk hun jobb der hun var i praksis. Hun jobber nå.

Jeg håper også på praksis fordi ved å ha praksis får man nettverk. – Opplever du å få god hjelp til å etablere deg? – Ja, jeg fikk mye hjelp fra min kone Este. Hun er flink på nettverk. Hun snakker norsk og leste alt papir og mange andre ting. Nå har jeg venner på skolen og jeg har gode lærere som hjelper meg mye. – Hva gjør du på fritiden? – Vi koser oss jeg og min lille jente, og min kone. Vi går på tur. Vi går på kino sammen. Vi leser bøker fra biblioteket. Det er mange ting vi gjør sammen. – Hvordan ser du for deg fremtiden? – Jeg håper jeg skal ta noen yrkesfag. Jeg skal finne jobb fordi i Norge er det mange sjanser hvis man gjerne vil. Jeg vil håpe på god utvikling med min pene kone og datter.

HISTORISKE ARENDAL

Vintermotiv

Denne gangen har postkortet et motiv fra Hisøy, men vi er litt usikre på hvor. Kortet er fra omkring år 1900, som vi ser var det en skikkelig snøvinter, akkurat som i år. Det er utgitt av Gjeruldsens Bokhandel og befinner seg i samlingen til Christian Jensen.

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

Fra arkivet

D/S Torungen Dagens skip er vel det skipet som ble utsatt for en av de største tragediene under 2. verdenskrig, sett med lokale øyne. Hun ble torpedert i 1942 og forsvant dessverre med hele sitt mannskap. Hun ble bygd i Trondheim i 1931 for Skips A/S Remonstrant ved Bertrand Jacobsen. Hun var på vel 3000 tdw og seilte stort sett i transatlantisk fart.

Mellom-Amerika

Hun hadde nok noen turer i Middel havet også, men om hun noen gang passerte Suez, det skal være usagt, det samme gjelder Panama. Torungen ser ut til å seile greit fra hun ble le vert og fram til hennes fatale endelikt. Da krigen brøt ut, kom hun til å seile for Nortraship. Fra krigsutbruddet og fram til mai 1941 seilte hun i mellom amerikansk kystfart. En forholdsvis trygg og grei seilas. I mai hadde hun så sin første tur til Canada, og nå kom hun til å seile på østkysten av statene, fra New Foundland og så langt ned som til Charleston, men mesteparten gikk

hun i området rundt New Foundland.

Forsvant i havet

21. februar 1942 avgikk hun fra Hal ifax og satte kursen for Charleston. Nå var som kjent USA kommet med i krigen og tyske ubåter la et enormt press på den amerikanske østkysten. På grunn av manglende eskorte måtte også Torungen dessverre gå alene. Man hadde satt ankomst Charleston til den 27. februar, men skipet duk ket aldri opp, og hun ble etter hvert avskrevet som tapt.

Sju fra Aust-Agder

2. mars fant en kanadisk fiskebåt en vannfylt livbåt utenfor Lockport på Nova Scotia. Livbåten viste seg å stamme fra Torungen og i denne lå liket av maskinsjefen, som var frosset i hjel. I ettertid ble det bekreftet at Torun gen ble torpedert av en tysk ubåt 22. februar. Det kan virke som om mann skapet har kommet seg i båtene, men noe spor etter disse ble aldri funnet. Dermed kan man heller ikke spekulere

i hva som skjedde, bortsett fra de tørre fakta som foreligger. Totalt 19 mann omkom i denne tragiske hendelsen, av disse var tolv norske, og av disse igjen var sju fra Aust-Agder. Av de utenlandske mannskapene som omkom, var fem skandinaviske, en nederlender og en fra Estland.

Detaljer:

Levert fra Trondhjems Mek. Verksted med byggenummer 198 Brt: 1947, net: 1142, tdw: 3200 L: 289’9, b: 43’0, d: 20’1 Hovedmaskin: 3 syl. triple exp. damp maskin, 1090 ihk levert fra byggeverft, speed ca 10 knop kilder: «Her byggedes skibe» av Finn R. Hansen, «Nortraships Flåte» av Jon R. Hegland, «Skip og menn» av Birger Dannevig, warsailors.com, uboat.net, egne notater. Bilde: Via uboat.net Lokale skip gjennom tidene Av Jan Tore Knudsen

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

SPORT KOMMENTAR: 12

Mandag 22. februar 2016

Arendals Tidende

sp o rt

Mandag 22. februar 2016

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

BOLIG - Hver uke i Arendals Tidende

Idrettspolitikk:

- Bekymret for økt spesialisering i barneidrette n

Stein Bø-Mørland i Aust-Agder Idrettskrets liker ikke det han ser rundt om i idrettsklubbene i Arendal. Han mener økt grad av tidlig spesialisering i idretten svekker folkehelsen og distriktets evne til å få frem nye toppidrettsutøvere.

treningsfeltet. Det er der barna møter gode og dårlige holdninger om hvorfor den lokale klubben i det hele tatt har idrettstilbud, fastslår han og fortsetter: – Dessverre får vi litt for mange henvendelser fra foreldre og klubber som utfordres av ambisiøse trenere helt ned i seks-syv årsalderen, der variert trening taper i konkurransen mot spesialisering og mye organisert trening.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

Et grep kan være å gjenreise den uorganiserte aktiviteten i nærmiljøet. Klubber, foreldre

– Holdningen til hva barne idrett bør innebære, særlig i mange idrettslag og særidretter, har endret seg de siste ti årene. Barn starter tidligere med organisert idrett, og dermed også spesialiseringen. Arendal er ikke et unntak. Klubbene har et ansvar for å snu trenden fremover, fastslår idrettsfaglig rådgiver i AustAgder idrettskrets Stein BøMørland.

og andre kan gå sammen og legge til rette for mer uorganisert lek i nærmiljøet, som ski-lek, aktivitetsløyper, balløkker og lignende, mener han. – Det er gjennom økt uorganisert aktivitet at vi virkelig kan utrette mye for folkehelsa – og samtidig legge et godt grunnlag for idretten. Det er jo ikke de to gangene i uka du er på trening som gjør deg til en fantastisk fotballspiller, sier han videre.

Dagsorden

Faksimile: Arendals Tidende 22. februar

Debatten rundt hvorvidt barn og unge skal sluses inn i en stadig tidligere spesialisering i idretten, eller om Norges Idrettsforbunds(NIF) kongstanke om variert, lekpreget aktivitet skal være den rådende tanken, gjentas med jevne mellom rom. Aftenposten har de siste ukene satt saken på dagsorden. Idrettspresident Tom Tvedt gikk hardt ut mot topping av lag, økt spesialisering i barneidretten og økt konkurransepress i tidlig alder. Flere aldersbestemte trenere gikk i forkant kraftig ut og forsvarte praksisen som ikke er innenfor NIFs sin forståelse av barneidrettsbestemmelsene. – Uten mestring, trivsel, trygghet og unødig press vil barns møte med idrett bli vondt for mange. Slutter venninnen med idrett, er sjansen langt større for at vennene gir seg. Vi vet også at sjansen for å holde seg i jevnlig aktivitet øker i voksen alder i forhold til hvor lenge man

Ofte fedre

VARSLER: Idrettsfaglig rådgiver i Aust-Agder

Idrettskrets, Stein Bø-Mørland, er bekymret

driver idrett utover i ungdoms overtar særidrettene tilbudet i årene. Det er god folkehelse i en idrettsklubbene. Altfor tidlig, variert barneidrett, og senere mener BøMørland. spesialisering, sier han videre. – Barneidrett skal sette barnas Dessuten kan idretten gå glipp av behov i fokus. Flest mulig skal mulige toppidrettsutøvere. bli med lengst mulig. Slike over – Du er ganske tydelig? ordnende tanker blir lett floskler – Ja, det er jeg, svarer han. og fine ord, om idrettslagene ikke har klare handlingsplaner om Sliter hvordan de ønsker å oppnå dette. Idrettsrådgiverens daglige virke For det er liten tvil om at idretten er nettopp å informere og arbeide mister altfor mange medlemmer for at lagene tilsluttet NIF utøver i ungdomsårene. Debatten er for barneidrettsbestemmelsene i viktig til å møte den med mer praksis. I Norge deltar åtte av ti organisert trening i tidlig alder. barn i alderen seks til tolv år i Årsmøtene som venter i løpet av én eller flere idrettsaktiviteter. våren er en egnet sted for å starte Mange idrettslag har egne debatten rundt om i klubbene. idrettsskoletilbud frem til barna Frafallsproblematik ken er en er fem til syv år gamle. Deretter utfordring både NIF og de ulike

for hva mindre allsidighet og tidligere spesialisering

særforbundene har arbeidet aktivt med i en årrekke. Tallene er likevel ikke lystige.

Arendal kommet seg ut av bakgården og blitt et fylke med mange gode utøvere på nasjonalt nivå. Hvordan henger det sammen? BøMørland har i dag ingen – De som driver idrett på eksempler på lokale idrettslag toppidrettsnivå er klare på som driver barneidrett frem til 12 sammenhengen mellom variert årsalderen, etter NIFs foretrukne trening i barneårene og sen modell. De omdiskuterte barne spesialisering, svarer han og viser idrettsbestemmelsene legger blant annet til ØIFspillerne Eirik vekt på fravær av lagtopping, Heia Pedersen og Sondre Paulsen introduksjon i mange idretter, samt Grimstadgutten, sprinter opplevd mestring og ikke Even Meinseth. minst variert lekpreget trening på barnas egne premisser. Bekymret Uorganisert aktivitet frem til BøMørland viser også femseks årsalderen er et gode, til professor ved Norges ikke et hinder, ifølge BøMørland. Idrettshøyskole, Yngvar Ommundsen. Han trekker – Likevel har Aust-Agder og frem at toppidrettsutøvere ofte

i enkeltidretter kan føre til.

har hatt allsidig trening som en fellesnevner i barneårene. – Forskning, både i Norge og utlandet, viser at allsidig trening i barneårene øker sjansen for livslang idrettsglede – og for å bli toppidrettsutøver, dersom det er målet, påpeker han. På landsbasis er det kun 1 av 1000 som blir toppidrettsutøvere. – Idretten har et stort ansvar for folkehelsa. Derfor kan vi ikke ta lett på denne problemstillingen. Vi må styre etter den kunnskapen vi har. Barneidretten bør skje på barnas premisser, og ikke være en voksenidrett for barn, fortsetter han engasjert. Bø-Mørland ønsker å skryte av

Foto: Tore Abrahamsen

både frivilligheten og de mange trenere og foreldre som legger opp barneaktivitetene i distriktet. Under sist idrettsting ble det for øvrig vedtatt at hver klubb som driver barneidrett under tolv år, skal ha en egen kontaktperson. Formålet er å styrke kommunikasjonen i idrettslagene. Samtidig oppfordrer han de lokale idrettslagene til å sette debatten på dagsorden, gjøre grep og utarbeide planer som alle frivillige foreldre og trenere kjenner til. – Det hjelper lite om den enkelte trener ikke er enig i klubbens verdier. Verdier må forankres helt ned på

Det er ingen hemmelighet at det som oftest er engasjerte fedre som ønsker å leve ut drømmene sine gjennom døtre eller sønner. – Det er ingen myte at det ofte er fedre som har store ambisjoner på vegne av barna. Ofte skjer dette for tidlig. Så ærlige må vi være. Det er tross alt barn og unges forhold til idrett og fysisk aktivitet i et livsløp det er snakk om, sier Bø-Mørland videre. – En ukultur, også lokalt? – Som sagt drives det god aktivitet mange steder, men det er liten tvil om retningen i sin helhet går feil vei. Det er på tide å gjenreise den uorganiserte idretten i ung alder, ta dette ansvaret på vegne av barna og utsette den organiserte idretten. Verken barn eller unge bør få tilbud som retter seg mer mot voksne enn mot dem selv. Idretten i Arendal har en jobb foran seg, avslutter Stein Bø-Mørland.

Fakta Idrettens barnerettigheter

Idrettens barnerettigheter har som form barnas behov i sentrum, og uttrykker de verdiene som skal ligge til grunn for barneidretten i Norge. Rettighetene ble første gang vedtatt på Idrettstinget i 2007 og baserer seg på FNs barnekonvensjon. Barnerettighetene gjelder for alle barn, uten unntak, ifølge Norges Idrettsforbund. 1. Trygghet

Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene. Skader skal forebygges. 2. Vennskap og trivsel Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktivitete r der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet. 3. Mestring Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre. 4. Påvirkning

Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte. 5. Frihet til å velge Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene. 6. Konkurranser for alle Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert. 7. På barnas premisser Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktivitet er som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå. Utviklingsplan Alle som driver barneidrett bør følge en felles utviklingsplan for å sikre størst mulig variasjon og muligheter for stor bevegelseserfaring. Innholdet i utdanningsplanene til de enkelte særforbundene og trenernes praksis bør følge denne planen: Opp til 6-års alder Lek og varierte aktiviteter skal stimulere barnas utvikling og styrke de grunnleggende bevegelsene. 7–9 år

Gode muligheter til å utforske og øve på ulike fysiske aktiviteter eller idrettsøvelser med forskjellige bevegelsesmønstre, slik at de får bred bevegelseserfaring. Dette gir et godt grunnlag for senere bevegelseslæring. Slike aktiviteter kan drives innenfor en eller flere idretter, men hver idrett har ansvaret for å gjøre tilbudet variert og tilpasset barnas utviklingsnivå. 10–12 år Idretten skal preges av varierte aktiviteter og høyt aktivitetsnivå som sikrer gode basisferdigheter. Fordypning i en eller noen få idretter kan sikre et godt teknikkgrunnlag for senere utvikling innenfor idrettsgrenen.

Kilde: Norges Idrettsforbund

Hva var spørsmålet? Er barne- og ungdomsidretten bytter miljøer i tidlig alder, slutter, og ikke minst ofres for den fjerne toppidretten. i ferd med å utvikle seg til å bli et vågalt, sosialt eksperiment? Er det et tegn i tiden, eller var det bitre KOMMENTAR: TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

I høst skrev undertegnede en reportasje om barneidrettsnestor i Øyestad IF, Erik Ose. Hans tanker om hvilken rolle idretten bør spille for våre barn og unge, skapte et engasjement jeg som journalist aldri før eller siden har opplevd. Hans budskap var å fremsnakke viktigheten av variert trening, glede og mestring i barneidretten. I kjølvannet mottok jeg e-poster, henvendelser og sms’er fra foreldre og trenere. Budskapet var entydig: Det er ikke bare fryd og gammen bak idrettsfasaden i Arendal. Det meldes om barn som ikke lenger finner glede i idretten,

foreldre som endelig fikk sin anledning til å snakke sine barns sak? Eller er det slik det alltid har vært? Sannheten er vond for stadig flere.

En samtale

«I vår klubb er gleden ved å drive idrett over når man er syv år. Da skal det satses, terpes, konkurreres og øves på menings løse detaljer. Lykkes man ikke, er det kjeft å få – eller veiledning som de kaller det. Mitt barn har det ikke gøy lenger, men tør ikke å si fra. Jeg ser hvordan gleden forsvinner for hver trening og kamp. Om man ikke dukker opp på helgetreningene, reduseres spilletiden neste gang draktene skal bæres med stolthet. Målet er at barna på laget skal bli best mulig. Det er få som orker å konfrontere fedrene som er besatt av tanken om at en av spillerne kan bli den nye Martin Ødegaard.»

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

Omtrent slik ble en samtale med en resignert forelder innledet i fjor høst. Vedkommende er ikke alene. Jeg prøvde å overtale flere av dem jeg var i dialog med til å fronte opplevelsene deres barn har møtt i lokalidretten – eller rettere sagt barneidretten. Ingen ønsket, eller turde.

Roper varsku

Sist mandag ropte idrettskretsens faglige rådgiver, Stein Bø-Mørland, et høyt varsku om utviklingen i vår kommune, idrettsbyen som smykker seg med ØIF Arendals eliteherrer, en satsingsklubb i fotball på vei oppover, og et område hvor flotte anlegg gir de beste muligheter. Er ikke idretten på rett vei likevel? Idrettsledere og barneidrettsfor kjempere har delt bekymringene de siste ukene her i avisen. Holdningene til barneidretts bestemmelsene er på retur, og s pesialiseringen tiltar allerede i småskolen. Den evigvarende debatten om frafall, spesialisering og barneidretts

Mandag 22. febru

ar 2016

s p o rt

Arendals Tiden

de Mandag 22. febru

ar 2016

Barneidrett:

- Vi måtte bar e gi etter for p resset

Ordene tilhører mangeårig Hisø yJon Solli. Han leder deler idrettskretsen s faglige rådgiver Stein BøMørlands beky mrin at idrettens spesi g over alisering skjer tidligere enn for få år siden. I IK Gran idrettsskolen lagt e er ned. TORE ABRAHAMS tab@arendalstiden EN de.no

MÅTT MÅTTEE GI GI OPP: OPP: Leder Leder

Tromøy:

Diskuterer pro

blemstillinge

Barneidrettsan svar Trauma, Siri Olse lig i til Arendals Tide n, sier nde at klubben vurd erer hvor grensene for barn eidrett og spesialisering skal gå.

n nå

retning for hvord holde flest mulig an vi skal uten press om å vinne barn og unge i idretten, er noe ikke alltid yte maks . Barn skal vårt fotball og klubben arbeid håndball, men vi imalt. Dette er er verdier med i disse dager, er nøye på at som ligger til sier Olsen som grunn og godt det skal være et variert også sitter i klubb for vårt arbeid tilbud. Lederen ens hovedstyre. blant de yngst av Østre e. Alvoret komm er tidsnok, men Tromøy trim- og idrettsklubb ser Hun mener da må barna være ingen klar samm debatten er klare for dette, enheng mellom viktig, også for mener hun. Hun denne praksisen å styre etter TORE ABRAHAMS påpek og frafal er at ungdo l i kunnskap barne msårene. og tab@arendalstiden EN gjeldende barna idrettsskolene, for de fleste barneidrettsbeste de.no – Utfordring , er inngangen til mmelser. en er heller organisert at idrett. – For barne barna har for idrettsskolens Trauma tilbyr muligheter, tror mange valgbarneidrett i to del er hovedmålet at barn han. grupper: tre- til – Jeg forstår at mang seks-åringer og skal drive aktivitet på egne e foreld seks- til ni-åri re prem og Han trenere er bekym isser, før særid nger, organisert ret for at probl presiserer at frafallsrettene alvore gjennom klubb t skal komme for ematikken ikke ens idrettsskole overtar klubbens tilbud. Det tidlig. Det heller . naturlig nok er er nok press Ifølge Olsen blir ikke på den østre er ny, delte meninger de yngste klubb fra andre arena delen av om som skole - hvor alders medlemmene er, Tromøy. grensene skal gå, og tilbudt fotball men selv. Barn ungdomstiden i seg og barneidrett håndball tidlig – Jeg deler sbestemmelsene må ere enn for få både Stein år uansett fast står nok, konst få være barn lenge Bø-M siden. ørland og frem til aterer Olsen. år, fortsetter hun. barna er tolv dent Tom Tvedt idrettspresis – Det vi ser Samme tend om at stadig flere bekymringer er at førsteens barn må velge klassingene ikke Konsekvenser På den andre siden idrett tidligere og lenger møter opp til idrett Hun trekker frem leder Geir Støyle av øya melder ikke særlig debattidligere. Vi har skoletilbudet n om hva for tidlig i samme omfan tendensene. Barne de samme Klubbens klare t om dette nå. g som tidligere. spesialisering kan føre til holdn idrettsskolen av er under press. Hovedforklaring konsekvenser. idrett i vår regi skal ing er at all en er nok at være innenfor foreldre ønske – Barn skal ikke barneidrettens r en tidlig start alltid prestere bestemmelser. i lagidrettene. når Samti de driver idrett – dig vil det alltid Om det er klok , barn skal trener Fire- til seks-åringene vil være kunne kjenne trener en gang i uka. på idrettsglede Når barna vår. e som utfordrer modellen n begynner Idretten har på skolen er tilbud et avslutter Geir et stort ansvar, Støylen.

Den mangeårige idrettslederen legger ikke noe i mello m om hva han tenke ideologiske kamp r om den idrettsforbudets en mellom barneidrettsbestem definerte til tolv årsalderen, melser frem og den stadig tidligere spesia liseringen i de store lagidrettene . – Dette er et minef elt av en debatt, illustrerer Hisøy Solli overfor Arend -leder Jon als Tidende. Solli forteller at Hisøy har et idrettskoletilbud frem tolv år. Stikkordene til barna er er varias jon, lek og moro. Tilbu det presses fra flere kanter. – Vi hadde for inntil få år siden dette som det eneste idrettstilbudet for barn i Hisøy IL frem til og med tolv år. Slik er det ikke lenger, forteller han.

Måtte endre

TEMA: Spesial i idrett for barnisering

Sørfjell:

– Det er ikke tv

ii Hisøy Hisøy IL, IL,

Jon Jon Solli Solli sier sier klubbs Et stort press klubbstyret tyret måtte måtte gi fra gi opp opp tanke tankenn om trenere og utvikl foreldre og barn som møter om kun kun åå tillate tillate idretts idrettsskole opp i barneskole frem frem til de øvrige klubb ingen blant skolealder. At til medle medlemmen mmenee ble det har vært tøffe jeg deler hans bekymring ene, gjorde at ble 12 12 år år gamle gamle.. om klubben endre – Barneidrettsbeste t på tilbudet til diskusjoner internt i Hisøy legger retningen og konsekvens mmelsene barne ene øyas barn. han ikke skjul dette kan få idrettsbestemmel på. for mange barn setter variasjon, lek og trivse sene skal – Når våre barne utover i ungdo l være føren høyt. Vi har klart de for tilbudet msårene. Jeg lag møtte Fors å holde på de andre klubb som mene barne tilbys tår r idrett ungdo , ifølge hoved ene i serie- og stilbudet mmen trenger aktivitetsspill idretten mest, står sentralt, men hvor dette Einar Johansson. leder Bårdi ti-årsalderen, – Jeg forstår at foreldre når de nettop har innse og tapte de med store sifre. Dette trenere ikke ønsker at barna er ungdom. Idretten har p at dette må skje ved siden tt ønsket flere og en lagidrettene av – Vi opple flere foreldre og skal tape stort mot de andre jobb foran seg på mange plan om sjanse . Jeg har ikke tall på den tradis vde at interessen for trenere å gjøre lagene. Når den og nivåer, mene noe n øker for jonsrike barneidrett r Solli, som for ene klubben andre klubbene med. Da de starter opp mange er best kjent stidlig spesialiserin frafall ved skolen dalte, og med begynte med det var vanskelig g, men mye å tilby lagidretter henger resten seg seks-åringer, anleggsrevolusjon som klubbens tyder vel at å holde det på. tidlig det Så er begyn ere siste slik, og tiåret. ner erfarer begyn på barna etter at de tidligere, måtte man med fem-å Jon Solli. te på skolen. Reduk vi til slutt gi ringene, og slik sjonen opp vår modell. fortsetter det. Klubb startet gradvis lederen Nå tilbyr Hisøy Man kan spørr og til slutt var det e tilbudet som presiserer at Deler lagidretter helt seg når bunnen få igjen i fra barna starte skolea lder. Den klassis r har alltid hatt blir nådd. Jeg undergrupp gis i klubbens Komm i 1.-2. klasse, fortel ke barneidrett unens største er holder tro ler Solli. idretts- to stoler sskolen faller mellom god klubb, henger sammen på at frafall kvalitet, og at IK Grane, tilbyr , fastslår Nina Johns han ikke kritise med for tidlig rer lenger idrett Hisøy har fortsa ikke Hun presis spesialisering, son. arbeidet som tt et skole erer blir økt alvor og tilbud fra barna idrettskole- resultatpress, etter hvert tallrik gjort av den Klubbens friidr for de yngste. i debatten som at hun uttaler seg fortsetter han. er fire-fem år e trenergruppen ettsgruppe har tidligere leder av gamle. Det blir i klubben. Hisøy – Jeg forstå i praksis overta barneidretten færre og færre r godt hva gjør tt og barne som engasjert det godt i skolen idretts- privat Bø-Mørland s funksjon i person. Johnsson tenker på, og flere idretter og anleggene klubben. frem trekker blir Forøvrig godt brukt hver utfordringen tilbyr eneste kveld. knyttet til klubben trener lagidretter fra første kompetanse klasse, hvor viktig faktor for . Det er en å gi barn og

Faksimile: Arendals Tidende 22. februar

bestemmelsene har vært og kommer til å bli gjenstand for diskusjon. Når fotballandslaget taper viktige kamper, har debatten en merkverdig tendens til å blusse opp med full styrke. Budskapet er ofte ensidig, det må trenes mer og spesialiseres tidligere. Så kommer mot forestillingene om at norsk idrett og dens suksess er tuftet på barneidrettens sær egenhet. Alle skal med! Runddansen gjentar seg med jevne mellomrom. Det ender stort sett med debatten, i beste fall med en presisering av barne idrettens b estemmelser. Solide kronikker oppsummerer, professorer uttaler seg og mange nikker. Men lite skjer, bortsett fra at spesialiseringen stadig skjer litt tidligere. For hver gang. Tendensen er ikke synsing. Det er ikke lenger unormalt at fem-åringer drar på sin ukentlige fot balltrening. Drilling av ferdigheter må etter sigende starte tidlig. Mens debatten koker, går hverdagen sin gang. Mandagen starter med trening.

Arkivfo Arkivfoto to

unge et kvalit ativt tilbud, fra man aksler Grane-trøya for første gang og gjennom ungdomsårene.

Sørfjell-leder Merete Stokke sier til Arendals Tidende at østk klubben ikke kjen antner på bekymringen knyttet til tidlig spesialise ring uthuling av barn og en eidrettsbestemmelsen e.

il om hva Sørf

jell vil

TORE ABRAHAMS tab@arendalstiden EN de.no

– Å utvikle gode trenere som setter variasjon, – Vi er ikke blant de aller og barnas behov lek, trivsel største idrettslagene en selvfølge at i fokus, er Derfor er det muligi kommunen. klubber bør ens enklere PÅ LINJE strekke seg mot. å fremstå som : Samtlige trener én klubb i møtet gjøres blant Det ei er nok ikke alltid at med barn og unge, annet på trener Sørfjell IL må forplikte seg disse prinsiptil å følge klubbe es klubbdresser tror Stokke. ns verdigrunnla pene er hva barn . g. Verdiene synlig under tolv år møter i alle Etter at Sørfjells idrett eliteserieeventyr i klubben som helhet, presiserer deler bekymringen slag. Jeg i håndball gikk hun. Sørfjell tilbyr – Er klubben fornøy både Stein barneidrett for dunken på d med en med. Bø-Mørland og slutten av 90-tal slik organiserin Våre trener Jon Solli har. let, satt klubben førskolebarn. g? Jeg opplever at tæring etter nærin Tidligere varte barneidrettsbeste e skal følge – Vi tror et godt respekten for tilbudet opp til g – også hva sosialt miljø mmelse. Der barneidrettsbeste spesialisering og er er vi krystallklare med syv-åringen nøkke angår. Klubben mmelsene er e. Slik er Klubb len til å hindre frafall. , sier Sørfjellpå retur. Det er satser sterkt på lederen. en har utvikl en litt skummel å utvikle sterke det ikke nå. et egne klubb Sørfjell-lederen sier at utvikling, må , sosiale miljøer. retnin – Lagidrett tiltrek jeg innrømme, ker også skal gslinjer, som alle trenere antall en opplever et oppsving i avslutter Nina de yngste barna – Vi ønsker selvsa følge. Det er aktive medlemmer Johnsson. ekstremt frafal gode lag, men ikke gt å få frem I Sørfjell har lagidrpå småskolen. viktig at lsproblematikken , og at medle på ikke av det sosiale miljøe bekostning tilbudet skoleb ettene overtatt opplever mestr mmene våre større eller mindre enn tidlige er arna møter i vår t i hvert lag og ing regi, sier Stokk re. ung alder. Hvis og trygghet i Klubben tilbød e. ikke, mislykkes forøvrig ungdo m vi. Målet er at alle skal få være et all-idrettstilbud for få år siden, men interessen var ikke stor nok.

Tirsdagen følger på, og o nsdagen. Torsdagen. Og den frivillige løps treningen på fredagen. Og kampene i helgene. Og reisene rundt om i nabo fylkene. Noen ser venninnene og kompisene briljere fra orkesterplass på venstre benk.

som et sykdomstegn. Han har utvilsomt ett poeng. En balløkke er ikke lenger et naturlig samlingssted. Når iBarnet skal gledes digitalt, svekkes den spontane, frie leken. Hvor mange av dagens foreldre opplever at barnas klokke er stilt tilbake en time, på mystisk vis?

Gevinsten av å drive fysisk aktivitet utover i ungdomsårene er god, for den enkelte og for samfunnet – også for Bent Høies helsebudsjetter. Likevel er lokale idrettsledere bekymret for at tidligere spesialisering vil føre til økt frafall. Hvorfor lar idretten denne trenden utvikle seg, uten at noen rekker opp hånda og spør hva som er formålet?

Man trenger ikke å stille klokken tilbake for å lure mamma og pappa. Man vet jo hvor de er. Samlingsstedet er heller klokken 17-19 på en kunstgressbane, eller i en dunkel idrettshall. Den organ iserte treningen har økt, den uorganiserte har dalt, men frafallet blir ikke mindre. Historier om trenere som irettesetter barn i småskolealder, fordi barn og foreldre prioriterer ski- og akeaktivitet foran fotballtrening om vinteren verserer. Håndballmiljøet er heller ikke uskyldig i slike sammenhenger. Det skal koste om Larvik HK er siktemålet. Jeg sitter ikke med svarene om hvor grensene går, men noen må snakke sammen. Forutsetnin gen for den samtalen er i lokalmiljøet.

Skapt for hva?

Det er ikke alle som er laget for spesialiserte satsinger i ung alder, verken barna som får stempelet talent eller spillerne med fast orkesterplass på venstre benk. Stein Bø-Mørland trakk frem bortfallet av den uorganiserte idretten, variasjonen og døde balløkker

SPORT KOMMENTAR: 15

Mandag 29. februar 2016 Arendals Tidende

Arendals Tidende

÷40%

Mandag 29. februar 2016

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

s p o rt

DUER OG

PÅ VIN

Mandag 22. februar 2016 Arendals Tidende

Barneidrett:

e ungene - Vi kan ikke krangle om de samm

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Det er en selvfølge at barn driver med flere idretter gjennom ungdomsårene, fastslår sportslig leder Jostein Tellefsen, uten å etterlate noe tvil om hvor han og fotballgruppa står i den saken. – Barneidrett er barneidrett frem til de er 12 år, og det har vi etablert kultur for her hos oss. Nå er vi 37 gutter som spiller fotball på dette laget, og 20 av dem spiller håndball. Slik vil vi ha det for alle lag fremover.

– Aksepterer ikke

har gjennomført de siste årene, i samarbeid med klubbens håndballgruppe, har ført til at lokale idrettsledere har begynt å fatte interesse for årsakene til snuoperasjonen. – Vi er ikke verdensmestere og ønsker ikke å fremstå som allvitere med fasiten i hånd om hvordan dette skal gjøres. Vår erfaring er at våre planer for barneidrett gjør at få slutter, og mange er aktive lenge, forteller Tellefsen.

monter.no

Randulf Hansens vei 18, 4870 Fevik. Tlf. 37 25 64 44. 8 –17 9 –14

I løpet av tre år har an tall fotballspillere i un gdomsfotballen vokst kraftig i Øyestad Fot ball. Sportslig leder Jos tein Tellefsen, mener holdningene til barne idrettsbestemmelsene har skylda.

GDØRER

BALKON

Montér Fevik Blom-Bakke

Arendals Tidende

Mandag 22. februar 2016

BOLIG

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

sport

- Hver uke i Arendals Tidende

barneidretten - Bekymret for økt spesialisering i

Idrettspolitikk:

Et grep kan være å gjenreise den uorganiserte aktiviteten i nærmiljøet. Klubber, foreldre og andre kan gå sammen og legge til rette for mer uorganisert lek i nærmiljøet, som ski-lek, aktivitetsløyper, balløkker og lignende, mener han. – Det er gjennom økt uorganisert aktivitet at vi virkelig kan utrette mye for folkehelsa – og samtidig legge et godt grunnlag for idretten. Det er jo ikke de to gangene i uka du er på trening som gjør deg til en fantastisk fotballspiller, sier han

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

videre.

Ofte fedre

Det er ingen hemmelighet at det som oftest er engasjerte fedre som ønsker å leve ut drømmene sine Debatten rundt hvorvidt barn gjennom døtre eller sønner. og unge skal sluses inn i en – Det er ingen myte at det ofte stadig tidligere spesialisering er fedre som har store ambisjoner i idretten, eller om Norges Foto: Tore Abrahamsen på vegne av barna. Ofte skjer Idrettsforbunds(NIF) kongstanke i enkeltidretter kan føre til. spesialisering hva mindre allsidighet og tidligere tidlig. Så ærlige må vi om variert, lekpreget aktivitet Stein Bø-Mørland, er bekymret for frivilligheten og de mange dette for rådgiver i Aust-Agder Idrettskrets, har hatt allsidig trening som en både Det er tross alt barn og skal være den rådende tanken, VARSLER: Idrettsfaglig trenere og foreldre som legger være. Arendal kommet seg ut av bakfysisk fellesnevner i barneårene. tilbudet i særforbundene har arbeidet gården og blitt et fylke med mange gjentas med jevne mellom i distriktet. unges forhold til idrett og Tallene idrett utover i ungdoms overtar særidrettene – Forskning, både i Norge og opp barneaktivitetene ble det for aktivitet i et livsløp det er snakk Altfor tidlig, aktivt med i en årrekke. rom. Aftenposten har de siste driver sist idrettsting gode utøvere på nasjonalt nivå. Det er god folkehelse i en idrettsklubbene. utlandet, viser at allsidig trening Under er likevel ikke lystige. Bø-Mørland videre. ukene satt saken på dagsorden. årene. vedtatt at hver klubb som om, sier Hvordan henger det sammen? barneidrett, og senere mener BøMørland. i barneårene øker sjansen for øvrig – En ukultur, også lokalt? Idrettspresident Tom Tvedt gikk variert – Barneidrett skal sette barnas barneidrett under tolv år, – De som driver idrett på sier han videre. i dag ingen livslang idrettsglede – og for å driver – Som sagt drives det god hardt ut mot topping av lag, økt spesialisering,idretten gå glipp av behov i fokus. Flest mulig skal BøMørland har er klare på ha en egen kontaktperson. kan på lokale idrettslag toppidrettsnivå bli toppidrettsutøver, dersom det skal aktivitet mange steder, men det spesialisering i barneidretten Dessuten mellom variert bli med lengst mulig. Slike over eksempler toppidrettsutøvere. sin er målet, påpeker han. driver barneidrett frem til 12 sammenhengen styrke er liten tvil om retningen i og økt konkurransepress i tidlig mulige å og sen er ordnende tanker blir lett floskler som – Du er ganske tydelig? etter NIFs foretrukne trening i barneårene og viser På landsbasis er det kun 1 av 1000 Formålet går feil vei. Det er på tide alder. Flere aldersbestemte og fine ord, om idrettslagene ikke årsalderen, svarer han kommunikasjonen i idretts- helhet – Ja, det er jeg, svarer han. De omdiskuterte barne spesialisering, som blir toppidrettsutøvere. den uorganiserte trenere gikk i forkant kraftig ut har klare handlingsplaner om modell. Samtidig oppfordrer han å gjenreise legger blant annet til ØIFspillerne Eirik – Idretten har et stort ansvar lagene. i ung alder, ta dette og forsvarte praksisen som ikke hvordan de ønsker å oppnå dette. idrettsbestemmelsene lokale idrettslagene til å sette idretten Heia Pedersen og Sondre Paulsen for folkehelsa. Derfor kan vi de vegne av barna at idretten vekt på fravær av lagtopping, samt Grimstadgutten, sprinter er innenfor NIFs sin forståelse Sliter på dagsorden, gjøre ansvaret på daglige virke For det er liten tvil om idretter, ikke ta lett på denne problem- debatten den organiserte av barneidrettsbestemmelsene. Idrettsrådgiverens og arbeide mister altfor mange medlemmer introduksjon i mange og utarbeide planer som og utsette å informere og ikke Even Meinseth. stillingen. Vi må styre etter den grep Verken barn eller – Uten mestring, trivsel, er nettopp Debatten er for opplevd mestring frivillige foreldre og trenere idretten. at lagene tilsluttet NIF utøver i ungdomsårene. den med mer minst variert lekpreget trening kunnskapen vi har. Barneidretten alle unge bør få tilbud som retter trygghet og unødig press vil for til. i viktig til å møte egne premisser. Bekymret bør skje på barnas premisser, og kjenner mot voksne enn mot barns møte med idrett bli vondt barneidrettsbestemmelsene også trening i tidlig alder. på barnas viser – Det hjelper lite om den seg mer I Norge deltar åtte av ti organisert i Arendal har ikke være en voksenidrett for Uorganisert aktivitet frem til BøMørland for mange. Slutter venninnen praksis. ved Norges trener ikke er enig dem selv. Idretten i Årsmøtene som venter i løpet av år professor enkelte tolv til til seks gode, engasjert. et alderen er han i barn årsalderen barn, fortsetter jobb foran seg, avslutter Stein med idrett, er sjansen langt Yngvar er en egnet sted for å starte femseks i klubbens verdier. Verdier en eller flere idrettsaktiviteter. våren ikke et hinder, ifølge BøMørland. Idrettshøyskole, Han trekker om i klubbene. større for at vennene gir seg. Vi én forankres helt ned på Bø-Mørland. Ommundsen. idrettslag har egne debatten rundt Bø-Mørland ønsker å skryte av må er en vet også at sjansen for å holde seg Mange at toppidrettsutøvere ofte frem til barna Frafallsproblematikken – Likevel har Aust-Agder og frem i jevnlig aktivitet øker i voksen idrettsskoletilbud både NIF og de ulike fem til syv år gamle. Deretter utfordring alder i forhold til hvor lenge man er

Dagsorden

Fakta

Idrettens barnerettigheter

form barnas behov i Idrettens barnerettigheter har som som skal ligge til grunn for sentrum, og uttrykker de verdiene ble første gang vedtatt på barneidretten i Norge. Rettighetene på FNs barnekonvensjon. Idrettstinget i 2007 og baserer seg barn, uten unntak, ifølge Barnerettighetene gjelder for alle Norges Idrettsforbund. 1. Trygghet fritt for press Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, ha med seg en voksen på og utnyttelse. Barn under 6 år skal aktivitetene. Skader skal forebygges. 2. Vennskap og trivsel konkurranseaktiviteter der Barn har rett til å delta i trenings- og vennskap og solidaritet. det er lagt til rette for at de skal utvikle 3. Mestring og lære mange ulike Barn har rett til å oppleve mestring for variasjon, øving ferdigheter. De skal også ha muligheter og samspill med andre. 4. Påvirkning hørt. De skal ha mulighet Barn har rett til å si sin mening og bli gjennomføring av egen til å være med på planlegging og og foresatte. idrettsaktivitet sammen med trenere 5. Frihet til å velge eller hvor mange idretter Barn har rett til å velge hvilken idrett, hvor mye de vil trene. de vil delta i. De bestemmer selv 6. Konkurranser for alle delta i konkurranser eller Barn har rett til å velge om de vil fra en klubb innen ikke. Barn som melder overgang delta i konkurranser for en samme idrett skal ha full rett til å ny klubb straks overgangen er registrert. 7. På barnas premisser og konkurranseaktiviteter Barn har rett til å delta i treningsutvikling og modningsnivå. som er tilpasset deres alder, fysiske Utviklingsplan en felles utviklingsplan Alle som driver barneidrett bør følge og muligheter for stor for å sikre størst mulig variasjon til de enkelte bevegelseserfaring. Innholdet i utdanningsplanene bør følge denne planen: særforbundene og trenernes praksis Opp til 6-års alder barnas utvikling og Lek og varierte aktiviteter skal stimulere styrke de grunnleggende bevegelsene. 7–9 år på ulike fysiske aktiviteter Gode muligheter til å utforske og øve bevegelsesmønstre, slik at eller idrettsøvelser med forskjellige gir et godt grunnlag for de får bred bevegelseserfaring. Dette kan drives innenfor senere bevegelseslæring. Slike aktiviteter ansvaret for å gjøre har en eller flere idretter, men hver idrett utviklingsnivå. tilbudet variert og tilpasset barnas 10–12 år og høyt aktivitetsnivå Idretten skal preges av varierte aktiviteter i en eller noen få som sikrer gode basisferdigheter. Fordypning for senere utvikling idretter kan sikre et godt teknikkgrunnlag innenfor idrettsgrenen. Kilde: Norges Idrettsforbund

Mandag 22. februar 2016 Arendals Tidende

Faksimiler: Arendals Tidende 22. februar

Arendals Tidende

Mandag 22. februar 2016

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

sport

Tromøy:

Barneidrett:

- Vi måtte bare gi etter for presset tilhører Ordene mangeårig Hisøy-leder Jon Solli. Han deler idrettskretsens faglige rådgiver Stein BøMørlands bekymring over at idrettens spesialisering skjer tidligere enn for få år siden. I IK Grane er idrettsskolen lagt ned.

Diskuterer problemstillingen nå

men vi er å vinne. Barn skal vårt fotball og håndball, for hvordan vi skal uten press om at det skal være et variert alltid yte maksimalt. Dette nøye på Barneidrettsansvarlig i retning holde flest mulig barn og unge i ikke grunn og godt tilbud. Lederen av Østre Trauma, Siri Olsen, sier idretten, er noe klubben arbeider er verdier som liggerdetil yngste. Tromøy trim- og idrettsklubb ser arbeid blant til Arendals Tidende at med i disse dager, sier Olsen som for vårt kommer tidsnok, men ingen klar sammenheng mellom Alvoret klubben vurderer hvor også sitter i klubbens hovedstyre. da må barna være klare for dette, denne praksisen og frafall i grensene for barneidrett Hun mener debatten er mener hun. Hun påpeker at ungdomsårene. – Utfordringen er heller og spesialisering skal gå. viktig, også for å styre etter barneidrettsskolene, for de fleste for mange valggjeldende barna, er inngangen til organisert og kunnskap idrett. barneidrettsbestemmelser. – For barneidrettsskolens – Jeg forstår at mange foreldre del er hovedmålet at barn er bekymret for at drive aktivitet på egne og trenere for tidlig. Det Trauma tilbyr barneidrett i to skal før særidrettene alvoret skal komme grupper: tre- til seks-åringer og premisser, fra andre arenaer, klubbens tilbud. Det er er nok press seks- til ni-åringer, organisert overtar ungdomstiden i seg nok delte meninger om som skole og gjennom klubbens idrettsskole. naturlig må få være barn lenge aldersgrensene skal gå, men selv. Barn Ifølge Olsen blir de yngste klubb- hvor står nok, konstaterer Olsen. medlemmene tilbudt fotball og barneidrettsbestemmelsene fast frem til barna er tolv håndball tidligere enn for få år uansett Samme tendens år, fortsetter hun. siden. På den andre siden av øya melder leder Geir Støylen om de samme – Det vi ser er at første- Konsekvenserhva for tidlig tendensene. Barneidrettsskolen trekker frem klassingene ikke lenger møter Hun kan føre til av er under press. opp til idrettskoletilbudet i spesialisering samme omfang som tidligere. konsekvenser.ikke alltid prestere – Fire- til seks-åringene skal Barn – at nok Hovedforklaringen er en gang i uka. Når barna de driver idrett, barn skal trener foreldre ønsker en tidlig start når på skolen er tilbudet kjenne på idrettsgleden begynner i lagidrettene. Om det er klok kunne

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

Den mangeårige idrettslederen legger ikke noe i mellom om hva han tenker om den ideologiske kampen mellom definerte idrettsforbudets barneidrettsbestemmelser frem til tolv årsalderen, og den stadig tidligere spesialiseringen i de store lagidrettene. – Dette er et minefelt av en debatt, illustrerer Hisøy-leder Jon Solli overfor Arendals Tidende. Solli forteller at Hisøy har et idrettskoletilbud frem til barna er tolv år. Stikkordene er variasjon, lek og moro. Tilbudet presses fra flere kanter. – Vi hadde for inntil få år siden dette som det eneste idrettstilbudet for barn i Hisøy IL frem til og med tolv år. Slik er det ikke lenger, forteller han.

Tre skoler sokner til klubbens rekrutteringsområde: Strømmen, Asdal og Nedenes. – Dette G13-laget har hatt fast politikk om at spillerne skal blandes sammen når de blir en del av fotballen hos oss. Dette gjør vi for å skape mest mulig jevne lag, og det er et mål i seg selv med lik spilletid frem til og med tolv år. Vi har erfart at frafall starter når de beste spillerne på et lag slutter. Etter en liten stund slutter resten også. Det har verken Øyestad eller samfunnet råd til, mener han.

Måtte endre

at barna har muligheter, tror han.

Han presiserer at frafallsproblematikken ikke er ny, heller ikke på den østre delen av Tromøy. – Jeg deler både Stein Bø-Mørland og idrettspresident Tom Tvedts bekymringer om at stadig flere barn må velge idrett tidligere og tidligere. Vi har ikke særlig debatt om dette nå. Klubbens klare holdning er at all idrett i vår regi skal være innenfor barneidrettens bestemmelser. Samtidig vil det alltid vil være trenere som utfordrer modellen vår. Idretten har et stort ansvar, avslutter Geir Støylen.

Sørfjell:

– Det er ikke tvil om hva Sørfjell vil

idrettsskole tillate idrettsskole kun åå tillate om kun tanken om opp tanken gi opp måtte gi klubbstyret måtte sier klubbstyret Solli sier Jon Solli IL, Jon Hisøy IL, Leder ii Hisøy OPP: Leder GI OPP: MÅTTE GI MÅTTE

som møter opp i barneEt stort press fra foreldre og barn At det har vært tøffe trenere og utviklingen blant skolealder. internt i Hisøy legger de øvrige klubbene, gjorde at diskusjoner på. ikke skjul klubben endret på tilbudet til han øyas barn. – Når våre barnelag møtte Forstår Jeg forstår at foreldre og de andre klubbene i serie- og – ikke ønsker at barna aktivitetsspill i ti-årsalderen, trenere tape stort mot de andre tapte de med store sifre. Dette skal Når den ene klubben ønsket flere og flere foreldre og lagene. opp med seks-åringer, trenere å gjøre noe med. Da de starter resten seg på. Så begynner andre klubbene begynte med henger med fem-åringene, og slik å tilby lagidretter tidligere og man det. Man kan spørre tidligere, måtte vi til slutt gi fortsetter når bunnen blir nådd. Jeg opp vår modell. Nå tilbyr Hisøy seg alltid hatt tro på at frafall lagidretter helt fra barna starter har henger sammen med for tidlig i 1.-2. klasse, forteller Solli. spesialisering, økt alvor og press, fortsetter han. Hisøy har fortsatt et idrettskole- resultat – Jeg forstår godt hva tilbud fra barna er fire-fem år tenker på, og gamle. Det blir færre og færre Bø-Mørland

Arkivfoto Arkivfoto

gamle. år gamle. 12 år ble 12 medlemmene ble til medlemmene frem til frem

skal – Barneidrettsbestemmelsene barneidrettsbestemmelsene jeg deler hans bekymring om for tilbudet som variasjon, lek og trivsel være førende retningen og konsekvensene setter hovedleder BårdVi har klart å holde på tilbys, ifølge dette kan få for mange barn høyt. hvor dette Einar Johansson. utover i ungdomsårene. Jeg barneidrettstilbudet sentralt, men har innsett mener ungdommen trenger står – Vi opplevde at interessen for dette må skje ved siden av barneidrettsidretten mest, når de nettopp at Jeg har ikke tall på den tradisjonsrike er ungdom. Idretten har en lagidrettene. dalte, og det var vanskelig sjansen øker for frafall ved skolen jobb foran seg på mange plan om på barna etter at de spesialisering, men mye å holde og nivåer, mener Solli, som for tidlig på skolen. Reduksjonen vel at det er slik, erfarer begynte mange er best kjent som klubbens tyder startet gradvis og til slutt var det Solli. anleggsrevolusjon det siste tiåret. Jon få igjen i skolealder. Den klassiske barneidrettsskolen faller mellom Johnsson. Klubblederen presiserer at Deler største idretts- to stoler, fastslår Nina at hun uttaler seg tilbudet som gis i klubbens Kommunens IK Grane, tilbyr ikke Hun presiserer undergrupper holder god klubb, som tidligere leder av idrettskole for de yngste. i debatten kvalitet, og at han ikke kritiserer lenger og som engasjert friidrettsgruppe har barneidretten arbeidet som blir gjort av den Klubbens Johnsson trekker overtatt barneidretts- privatperson. etter hvert tallrike trenergruppen i praksis frem utfordringen knyttet til klubben. i funksjon skolens i er en i klubben. Hisøy gjør det godt klubben trenerkompetanse. Det tilbyr flere idretter og anleggene blir Forøvrig faktor for å gi barn og lagidretter fra første klasse, hvor viktig godt brukt hver eneste kveld.

unge et kvalitativt tilbud, fra man aksler Grane-trøya for første gang og gjennom ungdomsårene. – Å utvikle gode trenere som setter variasjon, lek, trivsel og barnas behov i fokus, er en selvfølge at klubber bør strekke seg mot. Det er nok ikke alltid at disse prinsippene er hva barn under tolv år møter i alle idrettslag. Jeg deler bekymringen både Stein Bø-Mørland og Jon Solli har. Jeg opplever at respekten for barneidrettsbestemmelsene er på retur. Det er en litt skummel utvikling, må jeg innrømme, avslutter Nina Johnsson.

Merete Sørfjell-leder Stokke sier til Arendals Tidende at østkantklubben ikke kjenner på bekymringen knyttet til tidlig spesialisering og en uthuling av barneidrettsbestemmelsene. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Vi er ikke blant de aller største idrettslagene i kommunen. Derfor er det muligens enklere å fremstå som én klubb i møtet med barn og unge, tror Stokke.

verdigrunnlag. IL må forplikte seg til å følge klubbens PÅ LINJE: Samtlige trenere i Sørfjell gjøres blant annet på treneres klubbdresser.

Verdiene synlig-

Våre trenere skal følge – Er klubben fornøyd med en med. i klubben som helhet, presiserer barneidrettsbestemmelse. Der Sørfjell tilbyr barneidrett for slik organisering? sosialt miljø er vi krystallklare, sier SørfjellEtter at Sørfjells eliteserieeventyr hun. – Vi tror et godt sier at i håndball gikk dunken på førskolebarn. tilbudet opp til er nøkkelen til å hindre frafall. lederen. Sørfjell-lederen varte et oppsving i slutten av 90-tallet, satt klubben Tidligere har utviklet egne klubben opplever med syv-åringene. Slik er Klubben aktive medlemmer, og at tæring etter næring – også hva og retningslinjer, som alle trenere antall ikke er ikke nå. spesialisering angår. Klubben det følge. Det er ekstremt frafallsproblematikken – Lagidrett tiltrekker også skal mindre enn tidligere. satser sterkt på å utvikle sterke, at medlemmene våre større eller ungdom de yngste barna på småskolen. viktig og trygghet i Klubben tilbød forøvrig sosiale miljøer. har lagidrettene overtatt opplever mestring mislykkes et all-idrettstilbud for få år siden, – Vi ønsker selvsagt å få frem I Sørfjell Hvis ikke, skolebarna møter i vår ung alder. interessen var ikke stor nok. gode lag, men ikke på bekostning tilbudet vi. Målet er at alle skal få være men sier Stokke. av det sosiale miljøet i hvert lag og regi,

– Blir bedre av å drive flere idretter

Han erkjenner at det har vært motstridende meninger blant foreldre og trenere om den etablerte praksisen i klubben. Tellefsen sier andelen foreldre som har ytret seg kritisk til denne måten å tenke på, har blitt færre. Trenerne er nå samkjørte og klubben samlet, ifølge klubblederen. – Flere og flere har innsett at vi ikke lykkes om ungene kun driver med en idrett og spesialiseres for (f.v), Tellefsen (f.v), Istvan Tellefsen står Istvan tidlig. Det er alltid spenninger Foran står håndball. Foran med håndball. driver med fotball driver G13-lag ii fotball Arendals G13-lag opptatt ØIF Arendals på ØIF var opptatt laget var av laget spillerne på av spillerne tredel av En tredel Mange av Tellefsen. En TRIVES: Mange internt, men tankene om hvordan TRIVES: Jostein Tellefsen. e, Jostein fotballgruppe, Øyestads fotballgrupp leder ii Øyestads sportslig leder står sportslig høyre står Til høyre fotballaget. Til vi skal drive har satt seg godt. fotballaget. tatt. ble tatt. bildet ble Effekten er tydelig, flere driver bildet er klubb, samme og en i fastslår med flere idrett lenger, har også utviklet seg idrettene oss. Det er idrett vi driver, og Håndball viktig. Vi kan ikke krangle han. å bli en helårsidrett for stadig utrolig ungene får fysisk trening uansett, til ungene. Det skaper I klubbens sportsplan om de samme på så lenge de driver med idrett. flere. at spillerne frafall og dårligere resultater Tydelig ledelse aller viktigste. Selv presiseres det tydelig det er Det sier han bestemt. vært nivåer, alle Tellefsen med ifølge Styret har sterkt til å drive Snudde om jeg både håndball, fotball oppfordres spilte pas fotballgrup at på idretter enn fotball. For tre år siden kunne ikke klare volleyball i ungdommen. andre og ikasjon en bli Kommun skulle ikke retning fin en – Vi har funnet klubben skilte med et eneste sportsplan breddeavdeling Derfor gikk vi heller ikke lei av splan. vårt, og jeg må Leder i Øyestads lag for gutter over 12 år. Nå skrivebord med frafall som resultat. for arbeidet Eckholdt, – Styret følger tett opp og en idrett, det er pussig i håndball, Kurt kan klubben skilte med over 30 ngen er tydelig, spør innrømme at støtter Tellefsens tanker om på overfor de yngste lagene Sammenhe mange at ikke flere ser det samme spillere på G15-laget. Nedover er utøving av barnetreninger. du meg. Fotball har i faktisk med og opp starter holdninger som Felles det. oss. for- som i rekkene blomstrer bestemmelser, samt barne- klubber blitt helårsidretter, sagt idrettens som er mellom asjon Barneidrett snukommunik god Den oppsiktsvekkende kunstgress-boomen. og slik er det bare hos sterket av operasjonen Øyestad Fotball idrett,

I forrige uke i Arendals Tidende kunne du lese om hvordan flere idrettslag i kommunen føler seg tvunget til å fokusere på spesialisert idrett tidligere enn retningslinjene fra Norsk idrettsforbund tilsier. Den engasjerte idrettslederen legger ikke skjul på klubben er stolt av å snu en negativ trend, ved å være tydelig på hva klubben vil og ikke vil. – Dette hadde neppe skjedd om ikke klubben og trenerne hadde vært enige om hvem idretten er til for. Vi aksepterer ikke å ha trenere som kjører sitt eget løp. Det er heller ingen som kan se om en spiller kan bli eliteseriespiller i en alder av ti år, fastslår Tellefsen.

halve laget bytter ut, en ordning guttene synes godt om. – Alle blir med, liksom, Midtbø-Salvesen. Av lagets totalt 37 fotballspillere, mener spiller 20 også håndball. I kan det blir ulik spilletid for vintersesongen blir håndball I år gang, men alle er sikret prioritert med tre ukentlige første så lenge de er en del av treninger, og to ganger med spilletid og møter opp på trening. fotball. I sommersesongen er laget – Det verste jeg vet er de det motsatt. de er best, men som – Om de voksne hadde bedt som sier gidder å trene. I år har oss velge enten fotball eller ikke beskjed om at innsats håndball, ville jeg nok blitt vi fått mer, og det er bra, litt telle vil veldig sur. Det er vi som vil TORE ABRAHAMSEN Istvan før han forteller om dette, og derfor er det også vi sier tab@arendalstidende.no løpetrening og styrkesom skal bestemme. Hos oss vil både forbindelse med i trening og idretter, mange drive med to ngene. får vi lov til, forteller Eirik fotballtreni Laget gjør seg bemerket på fot- det – Hva tenker dere om at barn ballbanen med gode resultater. Øksenholt. på deres alder må sitte på benken Håndballspillerne gjør det godt kamp? – Jeg skal i alle fall ikke velge i hver på parketten i ØIF Arendal. – Bare tull og tøys. Klag på idrett før jeg blir 17 år, sier trenerne, oppfordrer guttene. bestemt. – Alt det vi gjør på fotball- Istvan banen har betydning for det og Grane har for frem til den kommende Øyestad vi gjør på håndballbanen, og Helt et samarbeid måtte lagets spillere øvrig innledet motsatt. Jeg synes egentlig litt sesongen ger for dette seg i kun å spille seks om fellestrenin synd på alle de som bare har finne Da ble alderskullet. gangen. av minutter går De idrett. tilbud om en

Istvan 13-åringene Tellefsen, Eirik Øksenholt og Endre MidtbøSalvensen er ikke i tvil om at variasjon er nøkkelen til at guttene opplever sportslig fremgang i både fotball og håndball. av resten av står resten Bak står esen. Bak Midtbø-Salvesen. Endre Midtbø-Salv og Endre Øksenholt og Eirik Øksenholt Olsen, Eirik da Håkon Olsen, Håkon sonesamlingg da på sonesamlin var på spillere var fire spillere Ytterligere fire tatt. Ytterligere ble tatt. bildet ble da bildet skolekveld da med skolekveld med Abrahamsen Tore Abrahamsen Foto: Tore Foto:

god kommunikasjon mellom de største idrettsgruppene i samme klubb. – Tidligere har det dessverre vært slik at hver gruppe satt på hver sin tue og blokkerte for at barna kunne drive med flere idretter i samme klubb. Nå har vi faste møter gjennom året hvor treningstider og praktiske utfordringer løses slik at ungene kan drive med flere idretter. God

kommunikasjon er nøkkelen, fastslår Eckholdt. Han legger ikke skjul på at enkelte holdninger blant foreldre, og i særdeleshet ivrige fedre, er årsaken til konflikter i idrettsklubber. – Det er vel ingen hemmelighet at det er for mange trenere som har langt høyere ambisjoner enn barna har selv. Det er ofte en dårlig kombinasjon, avslutter Eckholdt.

sikkert lei etter hvert, tror Endre Midtbø-Salvesen.

Faksimile: Arendals Tidende 29. februar side 14-15

For barna?

På Nedenes har de forstått nødvendigheten av å stille spørsmålet høyt. Hvem er idretten til for? Der oppfordres barna til å drive med flere idretter, gjennom hele ungdomstiden. Ildsjelene har tatt kampen mot pappaene som aldri ble Arendals svar på Messi. Strukturene er på plass. Det rapporteres om mindre frafall, økt aktivitet og flere fornøyde barn og unge. Motsetningene her selvsagt vært representert også på Nedenes, med ivrige foreldre og trenere som mener åtte, ni og ti år bør være start skuddet for målrettet spesialisering. Klubben sier nei. Resultatene kan foreløpig applauderes. Det fungerer. I Grane er den tradisjonsrike idretts skolen borte, og i de øvrige klubbene er det bekymring for den varierte aktiviteten som står igjen. Særidrettene har i praksis overtatt fra småskolealder av. Alle vet hva

som forventes, når det står håndball eller fotball på planen. Det er ikke barneidrett på tradisjonelt vis. Det er beinhard, mål rettet ferdighetstrening. Man skal utvikle den enkelte spilleren. Trenden er tydelig.

trenere og ledere som kjemper sin kamp for å la barneidrettsbestemmelsene å være styrende. Stadig flere av dem står alene. Spørsmålet er hvem som blir med i dragsuget.

Stein Bø-Mørland trekker frem forskning som viser at variasjon gjennom barne idrettsårene øker sjansen for toppidrett senere. Tidligere spesialisering er ikke gode nyheter i den sammenhengen. Derfor bør flere stille spørsmålet om toppidrettens premisser bør legges til grunn for arbeidet som gjøres i den organiserte idretten.

Eller er barne- og ungdomsidretten ment for det de ivrige fedrene, som selv aldri kom lenger enn en reportasje i Agderposten på 80-tallet? Jeg tar vel ikke feil om mange fortsatt mimrer lystig om årene i lavere divisjoner. De fleste mimrer strengt tatt om samholdet og de livslange vennskapene. For mange endte karrieren med en kropp full av skader. Manglende grunntrening og feiltrening er nærliggende årsaker.

For pappaene?

Ingen av de lokale idrettslederne ønsker å skjære alle trenere og foreldre under en kam. De har rett. Uten frivilligheten, blir tilbudet dramatisk svakere. Og dyrere. Det er likevel mange samvittighetsfulle

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

For det er stort sett de vi snakker om: Fedre som staker ut kursen. De som drømmer om Old Trafford og Nou Camp, Ullevål, Sparebanken Sør Amfi eller

Mandag 29. februar 2016 Arendals Tidende

S P O RT

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

Barne- og ungdomsidrett

Etterlyser offentlig an

Tidligere ØIF Arendaltrener Leif Gautestad stiller seg i rekken av idrettsledere som er bekymret for at barne idrettsbestemmelsene er under press. Han vil ha staten på banen for å hindre frafall.

svar

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Det er mange sterke foreldre som har en stor motivasjon på vegne av barna sine. Det kan bære galt av sted, om satsinge ne ikke bygger på kompet anse og allsidighet, advarer Leif Gautestad.

Glasshus?

Faksimile: Arendals Tidende 29. februar side 16

Gautestad har etter exiten som trener i ØIF Arenda l vært engasjert i bydelsk lubben Strømmen Glimt, og deres målrettede satsing i guttehå ndball. Klubbens G15-lag gjør det svært godt på regionsnivå, og flere av ENGASJERT: Eks-ØIF spillerne er aktuelle for de -trener Leif Gautestad yngste bastant. Her i aksjon påArendal advarer mot for tidlig ØIF-benken i 2013. spesialisering. Det er guttelandslagene. Da Gautest ikke veien å gå i norsk ad lagidrett, mener han kom inn i prosjektet, med Foto: Tore Abrahamsen mål utvikle både fremtid ige eliteserie- spesialisering om å heve nivået på gutte- spillere, trenere – som en av- på et , dommere, gjørend senere tidspunkt. Hvis håndballen, la han ikke e faktor for nasjonens idrettsfaglig kompetanse, skjul idrettsledere og spillere dette er noe som utbrer gjerne på at et av målene var til lavere prestas seg, er ledet av utdann joner i verdenseliten. å sikre divisjoner. Hovedm ede trenere. Jeg rekruttering til fremtidens ålet er å – Som idrettsnasjon er Norge det ikke bare meg som bør være har alltid hevdet ØIF beholde guttene i at kompetansen bekymret, svarer han. idretten. Arendals elitelag. Den tidliger helt i verdenstoppen. blant norske barne- og ungdom e – Vi har feilet om vi lykkes Vi har elitetreneren sier at frafalle si ikke kommet dit fordi vi har trenere bør styrkes. Min t å få frem en til to toppspi At det er frafall i idretten, store etter tre-fire år med målrett llere spesialisert barna er noe drøm er at det et fra denne generas i tidlig alder, Gautestad offentlige burde jonen, satsing, er ikke-eksisterend mener samfunnet må vært e. de andre gir seg underv om men blant annet fordi den norske aksepte sterkere på banen for re. 15-åringene trener i praksis å eis. Jeg barneid rettsmodellen har satt finansiere trenerlønninge hele mener bestemt at – Noen ønsker ikke å være r i vi både tar noen grenser uken gjennom, dog variert med klubbene. Da tror for når idretten skal å trene og hensyn til utøvern jeg at frafallet e som vil gjøre hva, sier to ganger i uka, og noen med andre innslag enn håndba ville blitt mindre, og trenden han og ll. mosjonere to ganger Gruppen startet tidlig med i uka og at han ikke snakke presiserer har og får andre interesser enn basis- de som vil nå om for r om enkelt- idrett. Det langt. Dette er idretter trening, ifølge Gautestad. er noe vi må akseptere, snudd. tidlig spesialisering blitt som blant annet turn i ofte fullt mulig å kombin Kompetanse på alle fastslår han. ere i denne sammenheng. plan er nøkkelen, avslutte en gruppe. En suksessfaktor r Leif – Kaster du ikke stein i glasshu i Gautestad. s, Strømmen Glimt har ... Men derimot når du mener å være bekymr vært at vi – Deler du Stein Bø-Mørlands Samtidi Den tidligere topptre et for neren g mener han idretten ikke at spesialiseringen skjer tidligere har vært bevisste på å skape et bekymring om at barneidretts- kan presiserer at han beundr felles miljø sammen med akseptere at ungdom slutter og tidligere, samtidig som er jentebestemm elsene er under press? et av lagene i samme frivilligheten som grunnp fordi klubbene mangler variasjo aldersgruppe. ilar i målene er å skape fremtid – Man kan ikke unngå n den norske idrettsmodellen ens Uten sosialt sterke miljøer å og satser på spesiali . Han elitespillere? blir det reagere når man sering for presiserer også hører om barn tidlig. nærmest umulig med å at mange trenere Tilbudet må baseres på – Nei, vårt primære mål utvikle som spesialiseres og foreldre gjør en unik jobb er bredde, styrke folkehe i småskolealder. barnas behov, ikke ivrige foreldre for å skape gode mennesker lsen eller å Jeg både hører barn og unge hver eneste som legge en plattform om og ser trenere som uke. for fremtidige som kjører ønsker å vinne den neste idretten og samfunnet skal få toppspillere, fortsette et spesialisert løp i kampen r Gautestad. en idrett fra glede av både nå og i fremtid , mener han. barna er seks-syv en. – Dette er idrettens ansvar Gautestad er fra 1. mai engasjert år gamle, også som trener, spilleru her i distriktet. å håndter Faktor tvikler Flerdelt e, sier han videre og Det er en modell som ikke og markedsarbeider i Han trekker frem den er fortsetter: Ålgård Han forteller at målet må være at barneidrettsmodellen norske hensiktsmessig, verken for barna Spørsmålet er om for mange Håndbllklubb på Jæren. Han flerdelt. Målet for prosjek og ungdommene, heller ikke tet er å –med variert skal fortsatt bidra i for barn møter et tilbud trening og sen rekrutt som kunne Strømmen/Glim arbeidet rundt eringen til toppidretten ts G15 lag neste ha vært enda bedre og basert på sesong.

fremtidens Arendal Stadion. På Hisøy ville de mest ivrige foreldrene ikke lenger akseptere store tap. Dermed var dansen i gang også der. Spørsmålet er hvem som taper på sikt.

De oppsiktsvekkende få som blir med over i seniorklassene havner i lavere divisjoner. Noen stopper karrieren med et diplom fra elleve-årsturneringen som resultat.

For toppidretten?

Samtlige, som har uttalt seg i denne saken, lovpriser selvsagt frivilligheten. Ingen frivillighet, ingen idrettsbevegelse. Spørsmålet de fleste likevel stiller – uavhengig om man er bakgrunnskilde, mor, far eller idrettsleder – er hvem idretten egentlig er ment for? Hvem spør barna om hva de egentlig ønsker? Hvem tegner opp klubbkulturen? Hvem tenker helhetlig? Hvem tør stille spørsmålene som bør stilles når ti-åringen får kjeft for å prioritere skilek fremfor fotball eller håndballtrening?

Logikken om å starte med å øve på ferdigheter, trene mye og bli taktisk klar for å møte hvilket som helst lag, i en av Europas svakeste fotballnasjoner, er rasjonell nok. Man må øve for å bli god. Taper man må man trene enda mer. Forskningen peker ut en annen vei. Basisen, idrettsleken om man vil, øker sjansene for at begrepet s pesialisering i det hele tatt kan finne sin rette ungdom og fremtidige toppidrettsutøver. Uten variert aktivitet øker sjansene for skader og dermed karrierestopp. Noen burde lære, attpåtil når man vet at kun 1 av 1000 i hvert årskull blir en del av toppidretten.

Eller hvem?

De neste månedene venter idrettslagenes

våteste eventyr på medlemmene, års møtene. En nødvendighet, en plage – eller en arena for endring der det mest grunnleggende spørsmålet blir besvart: Hvem er barne- og ungdomsidretten til for? Toppidretten overlever uansett. Idretten og folkehelsen har allerede mistet for mange. Valget er idrettens, eller medlemmene – eller mammaene og pappaene om man vil. Det er på høy tid med ledelse. For hva var egentlig spørsmålet? God helg. PS: Barnet som ble omtalt i kommentaren, fant like før jul ikke lenger glede ved å drive organisert idrett.

KULTUR

Foto: Christoffer Relander/Sten E. Moe

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

BOLIG Aust-Agders største boligmarked - Hver uke i Arendals Tidende

Anmeldelse:

Debutplate med sjelfullt uttrykk Debutalbumet «Blinded» til lokaltrioen ASK er spekket av melodiøs melankoli i et akustisk uttrykk.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Andrea Ettestøl, Simen Lyngroth og Karsten Tønnessen kommer opprinnelig fra Froland, og begynte å spille sammen allerede i 13-årsalderen. De har gått på musikklinja på Dahlske videregående skole, og de markerte seg tidlig som et ungt og fremadstormende band. De har opptrådt på en rekke scener, og sommeren 2013 delte trioen scene med blant andre Jonas Alaska, Unni Wilhemsen og Odd Nordstoga under Heimover-festivalen i Åmli.

Ti år

Med sitt rykende ferske debutalbum lansert både på den digitale arena, LP og CD, er de på full fart oppover den

musikalske karrierestigen på god vei til stjernehimmelen. Musikken gjenspeiler den spesielle særegenheten og det tette samspillet trioen har markert seg med gjennom de ti åra de har spilt sammen. Albumet er innspilt i Kongshavn studio i Kristiansand med Bjørn Ole Rasch som produsent og medmusiker.

de albumet som en følelsesmessig reise, noe som undertegnede gjerne bekrefter. Allerede fra den første låta «Embla’s Melody #1» som er en 56 sekunder lang innledning til albumet, fanger de inte ressen med mykt gitarspill før den nesten umerkelig går over til låt nummer to, «Wintersong».

Særegent

Lett blanding

Albumet «Blinded» inneholder tolv låter. Alle tekster og melodier er skrevet av Andrea, Simen og Karsten. Med Simen og Andreas særegne stemmer i front fanger de lytterne inn i en god døs av smørmyke melodier med små pikante variasjoner og tonale akkordsettinger. Selv beskriver

Andreas sensuelle stemme og tonebevegelser blander seg lekent med Simens myke røst. Stemmene kler hverandre, og sammen med den akustiske sounden fremstår låtene som godt gjennomarbeidet. Noen av låtene gir assosiasjoner til artistene Jonas Alaska og Billie Van.

KULTUR

SCENEVANTE: Til tross for sin unge alder har ASK stått på utallige scener. De har blant annet spilt på hovedscenen på Canal Street.

Den musikalske historien beveger seg fra det melankolske, som nok er hoved essensen i albumet, til litt mer «uptempo» når de kommer til låta «Medium Street», som tar oss med gatelangs med trompet komp av Tore Bråthen. Sjangermessig beveger de seg i en lett blanding av visepop, folk og americana der lydbil det fremstår som behagelig med god dynamikk gjennom hele skiva.

Riktig sound

Ord som nostalgisk, følsomt, sart, vakkert og melodiøst brenner seg fast. Musikalsk høy kvalitet sammen med god produksjon får fram akkurat den sounden trioen skal ha. På plata har de

med seg musikerne Bjørn Ole Rasch på trøorgel og hammondorgel, Marius Trøan Hansen på trommer og perkus jon og Tore Bråthen på trompet, og med denne besetningen skaper de magi og en originalitet verdt å kjenne til. Det er stort spenn og variasjon i låtene, samtidig som de har beholdt den kjente særegenheten til trioen. Det er en ambisiøs satsning fra den unge trioen, og den funker.

det kommer til tekstene bærer låtene preg av at de er unge. Det er litt enkelt, men likevel syns jeg at de har klart å finne en fin blanding mellom poesi og innhold med mening. I tittellåta «Blinded» synger de «get blinded by you, cant you see what i’m trying to do. I want to see the light in you» som den eneste tekstlinjen i nesten fire minutter. Denne kunne gjerne ha vært litt mer forseggjort.

Enkle tekster

God karakter

Det er ikke en skive du setter på når det er fest, dette er en plate du lytter til. Det er en debutplate de kan være stolte av, men om man skal påpeke noe så kunne de med hell spritet den opp noe for å gjøre den enda litt mer spennende. Når

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

For undertegnede gir albumet «Blind ed» en god lytteropplevelse og får en god karakter. Den fremadstormende trioen har et stort potensiale, og får lytteren til å bli nysgjerrig på hva som kommer neste gang.

Foto: Elida Åsland

TI ÅR: Den ambisiøse trioen begynte å synge og spille sammen da de var 13 år. Nå feirer de snart ti år som trio. Foto: Linne Syversen

Knut redder liv For å gjøre jobben sin trenger han din hjelp.

Redningsselskapet er en humanitær organisasjon. Vi redder liv langs norskekysten i all slags vær – dag og natt. For bare 5 kroner per dag blir også du en livredder. Bli fast giver i dag og send REDD LIV til 2377 (150 kr). Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 06757.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

Annonsørinnhold

DRIFTIG: Sammen med Helene er Mia å se bak disken på Café Viktor hver dag.

Alle foto: Robin Johansson

Solskinnslunsj i hjertet av Pollen I 2013 tok Mia Christina Nilsen og Boris Praljak over driften av Café Victor innerst i Pollen. De to har hatt et veldig spennende eventyr med mange utfordringer, men nå er det ikke så skummelt lenger, smiler Mia. Café Victor har den utsikten alle drøm mer om, og Mia, som er daglig leder, forteller at gjestene kommer for å nyte utsikten med en god kopp kaffe og kan skje et kakestykke.

– Vi syns det er viktig med hjemmelaget mat, for da har vi mye bedre kontroll på allergener og vi kan styre unna for eksempel gluten, laktose og så videre, fortsetter hun.

– Når solen titter frem er det et yr ende liv på den lille kaféen, med fint vær kommer det hektiske dager, og da er det viktig med gode joggesko, sier Nilsen. De fleste kakene i kaféen har Mia bakt selv. – Jeg simpelthen elsker å bake, smil er hun.

Mange stamgjester

Tapas catering

Den siste tiden har kaféen opplevd at flere og flere benytter seg av kaféens cateringtilbud. – Cateringen har tatt seg veldig opp og vi leverer mye både til privatpersoner og bedrifter. Her har vi stort fokus på hjemmelagede og smakfulle retter, sier Nilsen.

Café Victor har mange stamgjester som besøker caféen flere ganger i uken for kaffe og lunsj. Lunsj på bestilling er også noe som har blitt mer og mer populært. - Det er jo veldig mange som jobber i sentrum, og da er Café Victor for mange et naturlig sted å sette seg ned i lunsjen og nyte utsikten over havnebassenget, smiler kafeeieren.

Lokale bakervarer

Hver morgen kommer det bakervarer fra bakeriet Pane Rustico i Risør. – Det betyr mye for oss å handle lokalt, da det er viktig å ta vare på de små og mellomstore bedriftene i fylket, sier Nilsen. – Vi har mange spennende planer for

FRISTENDE: Café Victor får lokale bakervarer levert fra bakeriet Pane Rustico i Risør hver morgen.

fremtiden, sier Mia litt hemmelighets fullt, og legger til at ambisjoner er viktig for videre drift og utvikling av kaféen.

KULTURKALENDER Hva skjer denne helga?

Faste helgeaktiviteter: Trim

Arendal bibliotek inviterer til utstillingen «Sørlandskysten» i utstillingsrommet 2. etasje der elever ved visuell kunst på kulturskolen stiller ut sine arbeider i perioden 2.-14. mars.

Treff

Åpningstider fredag kl. 09.00-15.00, lørdag og søndag kl. 11.00-16.00. Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Religiøst «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.0015.00. Salg av vafler og kaffe.

Kreativ Aktivitet

Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30.

Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

Treff Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Uteliv

Utstilling

Vitensenteret inviterer til energiske dager med Energiverkstedet, hvor en kan lære om strøm, el-sikkerhet og fornybarenergi ut januar. I helgen kan du også bli med på en 3D reise ut i verdensrommet.

Trim

Bassengtrim med LHL Arendal og omegn tilrettelagt for slagrammede på Bjorbekktunet hver fredag fra kl. 11.00-12.00.

Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral mandag - fredag kl. 09.00-10.00 frem til 30. juni. Kafé Katedral i Kirkebasaren inviterer til åpen kafé hver tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00-15.00.

Fredag 4. mars

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.0024.00. Fredag og lørdag.

Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl. 09.00-10.00. Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00. Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonade smørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00. Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen? Send mail til: kultur@arendalstidende.no 32 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

Underholdning

Uteliv

Det inviteres til forestillingen «The show must go on – on tour» der Åge Sten Nilsen er tilbake med et hyllestshow til Queen og Freddie Mercury. Store Torungen i Arendal kulturhus, kl. 19.00.

Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Lørdag 5. mars Kunnskap

å forstå mormonenes trosposisjon i forhold til andre kirkesamfunn.

Konsert

Arendal bibliotek inviterer til Kunnskapstorget på Scenen lørdag 5.3 kl. 11.30. Tema er: Mormonenes tro ved Ronny Stulen. Mange mennesker lurer på hva medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tror på. Nå har du muligheten til å få høre det fra lederen av menigheten her i Arendal. Hovedvekten av foredraget vil dreie seg om trosspørsmål, men litt historikk er nødvendig for

Musikkfestivalen Ung Klassisk inviterer til kafékonsert med vakker, virtuos og spennende musikk servert av 3 flotte unge musikere. De presenterer musikk som spenner fra Griegs vakre Vinjesanger til fiolinsonate fra vår egen tid. Fri entré for barn og unge under 20 år. Lille Torungen i Arendal kulturhus, kl. 13.00.

FEELGREAT Nikita Hair i Arendal søker Daglig leder! Vi søker dyktig frisør som har sjel for faget og gleden av å inspirere og lede andre!

For mer info, ta kontakt med Wenche Skjæran på tel. 971 70 730 / E-post: wenche.skjaeran@nikita.no

Finalekonsert i musikkonkurransen for unge musikere med 13 unge talenter på programmet. Store Torungen i Arendal kulturhus, kl. 18.00.

Søndag 6. mars Kunst Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00. Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling

av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Religiøst Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.0012.00, uavhengig av om det er gudstjeneste.

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene. Denne ukas skribent: Linda Christensen

Kjærlighet på ShopExpress Nettdating! Sjekking på nett! Finne kjærligheten? Har nettet erstattet kurtisering og bysjekking, og hva skjedde med den romantiske forestillingen om forsiktig tilnærming?

Noen av mine venner har funnet den store kjærligheten gjennom nettet, og det er hyggelig. Det forunderlige er at når noen spør hvordan de traff hverandre, kvier de seg for å fortelle sannheten. Ordet «nettdating» smaker litt vondt og gir en skamfølelse av noe. Men hva?

Møteplassen, NorgesDate, SeniorDate, Elitesingel eller q-500? Jeg velger q-500, under påskudd om at det jo bare er en «research» for jobbens skyld. Vil jeg finne en som kan passe for en overmåtelig kulturinteressert, litt sær og godt brukt 46-åring?

En jungel

Handlekurv

Som singel dame godt opp i førtiåra er tiden moden for at også jeg vil teste ut dette. Med godt mot starter jeg søket på den perfekte partner. Mulighetene er uendelige, det samme er mangfoldet av datingsider, fant jeg ut av. Etter et kjapt googelsøk og en saumfaring gjennom den store jungelen med lovnader om ekte kjærlighet og full match, lider jeg valgets kval. Tinder, Sukker, Match,

Okei! Da er det bare å fylle ut kjønn, alder, bosted, høyde, kroppsbygning, øyenfarge, hårfarge, utdanning, språk, livssyn og så videre… Deretter må jeg skrive en tekst om meg selv som skal fange interessen til alle de tusen menn der ute. Og for å gjøre det hele mer enkelt ifølge nettstedet, er det lurt å lage en personlighetstest, som for øvrig er utarbeidet av ekte psykologer

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

for å virke enda mer troverdig. Denne skal vise hvilken prosentskår du gjør i matching med andre. Så er det bare å bla seg gjennom utallige profiler, titte på bilder og velge og vrake i et helt nytt «kjøttmarked». Det føles nesten som å shoppe på nett, der man klikker «liker» på det man finner interessant og lagrer dem i en slags «handlekurv» for å kunne gå tilbake og studere varen etter behov og ønske. Det er min oppfatning.

Økende voldtekter

Flere og flere benytter seg av muligheten for å treffe noen via nettet. Men det er ikke utelukkende trygt. Ifølge en artikkel publisert på vg.no 19. februar, sier flere voldtektsmottak at de i økende grad får inn kvinner som er utsatt for overgrep

Illustrasjonsfoto: Noemy Clori

av menn de har møtt på mobilappen «Tinder». Politiet bekrefter trenden, og KariJanne Lid, politioverbetjent i seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt uttalte i saken at de har sett en betydelig økning i den kategorien som blant annet inkluderer voldtekter etter at første kontakt har vært på «Tinder» og andre datingsider. «Tinder» er en applikasjon som du laster ned på telefonen din. Der kan du bla deg gjennom bilder av andre brukere og trykke «liker» eller «ikke liker». Trykker begge liker får du melding om at det er match.

Sexhenvisninger

Tilbake til min nettdating. Innboksen

fyller seg fort med meldinger. «Hei, vil du være med meg og kameraten min på lek og moro», «Du er søt», «Skal vi treffes på hotell» eller bare «Hei»!!??. Disse, og andre mer eller mindre sex relaterte meldinger med korte og konsise henvisninger til seksuelle ønsker, tikker inn. Hallo? Var det dette min profil formidlet, tenker jeg, og går tilbake for å lese hva jeg selv har skrevet at jeg søker. Det var ikke det!

Velger ansikt til ansikt

Fordelen med å få slike meldinger fra fremmede menn, er at man fort kan avklare hvilken form for kontakt man egentlig vil ha, i stedet for å bruke lang tid i det virkelige liv der vi mer føler oss

fram for å finne ut hvem den andre er. Ulempen er at spenningen og romantikken forsvinner. Det er likevel ikke bare negativt. Jeg ser at flere virkelig har funnet hverandre via nettet. Det kan være en fin måte å bli kjent på, om ikke hovedtyngden av meldingen er basert på vulgære hentydninger. Etter å ha svart på en del meldinger, bladd meg gjennom en rekke bilder og sågar truffet en mann på «blind date», som på ingen måte førte til noe mer enn en kopp kaffe, sletter jeg profilen. Skal jeg møte den store kjærligheten skal det være på den naturlige måten. Neitakk til virituell dating, og jatakk til romantikk ansikt til ansikt. Og for ordens skyld, dette er ikke en kontaktannonse.

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Chorizotoppet svin entrecote Pølsen chorizo stammer fra den iberiske halvøy. Det vil si fra Spania og Portugal. Rød paprika er det som gjør fargen i pølsen. Somregel laget på grisekjøtt. En pølse med sterk smak. Her sprøstekt i strimler.

Ingredienser: 2. personer: 1) 360 - 400 gr svin entrecote. 2 skiver ( Benfri svine nakke) 2) 150 gr. brokkoli i buketter 3) 100 gr. blomkål i buketter 4) 0.1 ltr fløte 5) 1 egg 6) 10 skiver chorizo. Strimlet 7) Salt, pepper, timian

Slik gjør du: Start med å koke blomkål og brokkoli i ca. 5 min. Helle av vannet. Rør sammen 1 egg, fløte, salt, pepper og timian. Tilsett blomkål og brokkoli. Settes i ovn, på 200 grader i ca 15-20 min. Gratinerte grønnsaker. Steke svinekjøttet 10 min før grønnsakene er ferdige. La svinet hvile sammen med grønnsaker i ca 5 min før servering. Når dette hviler, stekes chorizopølse sprøtt. Sammen med cherrytomat, toppes dette på svinebiffen. Herlig.

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

Illustrasjoner: colourbox

Lesernes bilder #mittarendal

Dancing trees in the wind

This is the best time of year. When all the signs of spring is showing

Nature’s art gallery, part 2

@mettebeni66

Hva kan dette være? #trollskogen #hove

#lørdagsfølelsen

Til tider bare skogstier i #arendalbymark i dag -gleder meg til våren

@elinmika

@loennhaug

@raudpoet

Pink morning

The little wooden skiff and the ice flake, still together

Nature’s art gallery part 3

@karine4

@mettebeni66

Tagg ditt bilde med 38 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2016

#mittarendal

Knut redder liv

BOLIG - Hver uke i Arendals Tidende

For å gjøre jobben sin trenger han din hjelp.

Tømrer ledig for oppdrag

Nybygg, tilbygg, rehabilitering, kontormøbler i heltre, finsnekring, kjøkken, parkett, kompassroser og dører og vinduer.

Øigaren Bygg & Eiendom – Tlf. 994 40 110

ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag. Jonny Kjos, tlf.952 34 083

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 39

Isklatre

langrenn

Vandre

JIbbe

FIske

Jakte

alpIn

klatre

Brokke Eigedom AS

Brokke Panorama AS

Kvisle Eigedom AS

SĂ¸rmegleren

Svenn M. Brokke Tlf. 913 31 639 svenn@brokke.com

Knut H. Nomeland Tlf. 911 66 971 khnome@online.no

Mariann Thomassen Tlf. 990 99 140 mariann@sormegleren.no