Issuu

Næringsavis utgitt av Arendals Tidende • Onsdag 24. april 2013 ASPLAN VIAK:

Engasjerte og kreative sjeler

Næringslivet i Arendal:

På stø kurs Næringslivet i Arendal har høy kompetanse og konkurrerer over hele verden

Landets største arkitekt- og rådgivningsselskap, Asplan Viak, har hovedkontor i Arendal. Med sine 80 lokalt ansatte setter de sitt preg på mange av fylkets store og små bygg.

SIDE 14-15

SMITH OG THOMMESEN:

Tremasse bedriften på Rykene

Som eneste gjenværende og igangværende tresliperi har Rygene Smith og Thommesen ordrereserver som i alle fall sikrer full sysselsetting ut året for sine 20 ansatte.

SIDE 12-13

KUNNSKAPSHAVNA:

Starthjelp for gründere

STYRER SKUTA: Jan Sigurd Otterlei har eierskap i flere virksomheter innenfor industri, eiendom og turisme. Totalt er det ansatt rundt 1300 personer i de forskjellige selskapene.

Næringslivet i Arendal representer høy kompetanse, og har hele verden som sitt hjemmemarked. Men hver dag har sine utfordringer og det må hele tiden presteres på toppnivå, for å konkurrere med bedrifter i alle verdensdeler.

Jan Sigurd Otterlei representer næringslivet i Arendal. Han er industrieier med virksomheter i mange land, eiendomsutvikler og er engasjert i turisme. I tillegg støtter han opp og har et hjerte som banker varmt for idretten i kommunen. SIDE 18 - 19

NETTVERK:

Eyde-nettverket samler industrien på Agder Inge Juul-Petersen ved Etablerersenteret i Arendal hjelper deg i gang. Det være seg kontakter, forretningsplaner eller markedsføring.

SIDE 4-5

Ni store industribedrifter på Sørlandet samarbeider nasjonalt og internasjonalt i Eyde-nettverket. Oppkalt

etter Sam Eyde, Arendals bysbarn. Prosjektlederen Helene F. Fladmark holder i trådene. SIDE 8

ONSDAG 24. APRIL 2013

ARENDALS TIDENDE

:NÆRING

Næringslivet i Arendal omfatter en rekke forskjellige typer virksomheter og bedrifter. Mange med både Norge og verden for øvrig som markedsplass. Arendals Tidende har som mål å gi et bilde av de muligheter og utfordringer bedriftene i Arendal står overfor hver dag. Derfor gir vi ut to ganger i året, vår og høst, en egen næringsavis som bilag til en av våre ordinære aviser. I Arendals Tidende: næring presenterer vi mange forskjellige bedrifter, hvilke prosjekter som er på gang og hvordan næringslivet ser på fremtiden. Vi ønsker at våre lesere skal bli bedre kjent med alt det spennende og viktige som skjer innenfor et rikt næringsliv i kommunen. Har du forslag og innspill som vi kan ta med til vår meste utgave av Arendals Tidende: næring, så nøl ikke med å ta kontakt med oss. Vi arbeider, som andre bedrifter, kontinuerlig for å forbedre vårt produkt. God lesning!

Redaktør

DAGLIG LEDER: Ove Hagen har vært daglig leder for JM Auto AS på Myrene siden oppstarten i 1989.

Arendals Tidende

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Nr1 Trykk Larvik AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org. nr. 898 426 432

Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal

PAPIRUTGAVE ONSDAG OG FREDAG

post@arendalstidende.no abonnement@arendalstidende.no annonser@arendalstidende.no www.arendalstidende.no Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjonen og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post: pfu@presse.no

Vokser ut a Flytter fra Myrene til Stoa Volvo er latin og betyr «jeg ruller». Og det er dét det svenske bilmerket som ikke lenger er svensk, men kinesisk, har gjort på norske veier i over 80 år. I Arendal er det JM Auto AS som forhandler et av de sterkeste merkenavnene i markedet. AV MORTEN KRAFT

morten.kraft@arendalstidende.no

Det var i 1998 at personbildivisjonen i Volvo-konsernet ble kjøpt av Ford Motor Company. Og med det forsvant nesten en av grunnsteinene i «Det svenske folkhemmet» ut av

vårt kjære naboland. Et eierskap som ikke varte så lenge, for nå er det det kinesiske selskapet Geely Automobil som har overtatt aksjene.

Kapital og vekst – Vi merker ikke så mye til de kinesiske eierne i det daglige, sier Ove Hagen til Arendals Tidende. Han er daglig leder for JM Auto AS på Myrene og har ledet virksomheten siden oppstarten i 1989. Bokstavene JM står for Johnsen og Midtstøl, som eier selskapet Stoa Invest med femti prosent hver, som altså igjen eier JM Auto AS. At Volvo har fått kapitalsterke eiere er en stor fordel i en så kapitalkrevende virksomhet som bilindustrien. Det gir trygghet i et langsiktig perspektiv, sier Hagen videre. Han forteller at JM Auto har hatt

en svært så positiv utvikling siden oppstarten for snart 24 år siden. I dag omsettes det for 140 millioner kroner i året, og antall ansatte har vokst fra ti til dagens 25 medarbeidere.

Trygg og solid De fleste nordmenn har vel et forhold til Volvo. Enten det er med sangen til Øystein Sunde og den klassiske Volvo Amazon fra 1950- og 60-tallet, den svært så trauste 240-serien på 70-tallet. Eller dagens mange tilbud med bokstavene s, c, v og x foran. – Det er vel ikke til å fornekte at Volvo har vært forbundet med noe solid og traust, sier daglig leder hos JM Auto i Arendal. Og peker i den forbindelse på at sikkerhet alltid har stått høyt på dagsorden for det «svenske» bilmerket opp gjennom årene.

ONSDAG 24. APRIL 2013

DESIGN: Volvo-designet retter seg mor både yngre og eldre bilkjøpere.

VEKST: Med fortsatt lave renter og god økonomi hos folk flest tror Ove Hagen hos JM Auto AS at det ligger vel til rette for godt bilsalg i årene fremover.

av lokalene Ove Hagen har nok sine ord i behold, for allerede i 1927 proklamerte Assar Gabrielsson og Gustav Larson at «Biler kjøres av mennesker. Derfor er sikkerhet det grunnleggende i alt vi gjør hos Volvo». De nevnte herrer er Volvos grunnleggere og dermed er det blitt lagt mye solid svensk stål i karosseriet opp gjennom årene. – I dag opplever vi at Volvo appellerer til alle kundegrupper, både yngre og eldre, sier Hagen.

Olje For de som kan huske så langt tilbake som til 1970-tallet, vil minnes at vi nesten endte opp som Volvo-eiere alle mann i dette landet. For i 1978 ville statsminister Oddvar Nordli kjøpe førti prosent av Volvo mot at Sverige kom inn på eiersiden i det gullkantede oljefeltet «Gullfaks» i Nordsjøen. Den handelen

gikk i vasken, blant annet fordi den svenske aksjespareforeningen sa nei til hele avtalen. Noe vi på vår side av grensen sannsynligvis skal prise oss lykkelige for i dag.

til nye og tidsmessig lokaler som er under oppføring på den såkalte Bringsværd-tomta på Stoa. Ikke langt fra den nye brannstasjonen, som snart står ferdig.

Fransk

– Vi regner med flytting om et års tid, sier Hagen. Å drive bilforretning med alle fasiliteter krever mye plass, og her på Myrene er det nå begrenset med utvidelsesmuligheter, sier han videre. Den norske bilparken er blant de eldste i Europa og med et fortsatt lavt rentenivå og god økonomi hos folk ligger det til vel rette for et godt bilsalg også i årene fremover. – Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder salg av bil, men vi tror kompetanse og god service kommer til å bli helt avgjørende også i vår bransje for å lykkes fremover, konkluderer daglig leder for JM Auto AS, Ove Hagen.

JM Auto på Myrene forhandler også det franske bilmerket Renault, som nok sliter noe mer i det norske markedet enn tradisjonelle merker som Volvo og Volkswagen. – Egentlig litt rart for Renault er jo blant de største bilprodusentene i Europa, sier Hagen. Men vi nordmenn er nok litt konservative når det kommer til bil og foretrekker gjerne de merkene vi har kjøpt tidligere, fortsetter han.

Nye lokaler Så bra går det for JM Auto at nå er de i ferd med å vokse ut av lokalene på Myrene. Og står foran flytting

NYE LOKALER: JM Auto AS på Strømsbusletta trenger mer plass. Om ett år flytter virksomheten til nye lokaler på Stoa.

VOLVO: Daglig leder for JM Auto AS, Ove Hagen, ser positivt på at det nå er nye kinesiske eiere av tradisjonsrike Volvo.

ONSDAG 24. APRIL 2013

Fødselshjelper for gode Etablerersenteret IKS

Det er gründeren som må bære ideen fram, men hjelp til å se utfordringer og løsninger kan daglig leder Inge Juul-Petersen ved Etablerersenteret IKS i Arendal, være med på. Han har rundt 200 smartinger på besøk hvert år. AV KJELL PEDER HAUGENE post@arendalstidende.no

– Det er godt å kunne ha et sted å komme for en gründer i tidlig fase for en idé eller et prosjekt. Jeg har ingen penger å dele ut, men kan hjelpe med å knytte gode og riktige kontakter til både folk med mer kunnskap og kanskje også penger, sier Inge Juul-Petersen, som i vel 15 år har tatt imot hundrevis av sørlendinger med mer og mindre gode forslag.

Tenk om… – Vi har vel alle kjent på tanken og følelsen av at vi har fått en god idé som vi ikke har sett andre har hatt løsning på. For mange av oss blir det med tanken, og så går livet videre. For noen få andre satser de dager, måneder og år på å utvikle dette om nye produkter, produksjonsmetoder eller bedrifter som kan gi penger og arbeidsplasser som gevinst. – For meg er det viktig å lære gründerens tanker og bakgrunn for ideen fort, og ikke minst den forretningssiden som skal utvikles og selges. For det er forretningsideen som skal selges inn, kanskje til en saksbehandler, en medhjelper, en investor og en kunde, fortsetter Juul-Petersen. – Det er nødvendig å forstå hvor langt ideen har kommet, hvordan kan produktet komme på markedet, hva etterspør markedet, hvem vil satse penger på å utvikling innspillet, produktet eller bedriften? Trenger gründeren mer kompetanse og kompetansehjelp eller trenger hun/han penger? Vi drodler derfor mye rundt alle muligheter og utfordringer slik at gründeren ser tydeligere hvor langt prosjektet er kommet, sier Juul-Petersen.

Selvgående personer

PÅDRIVER: – Internett og mobile plattformer har endret produkter og hvordan det markedsføres og selges, sier veileder og daglig leder ved Etablerersenteret IKS i Arendal, Inge Juul-Petersen.

– Hvem er gründeren som kommer hit? – Det er alle slags personer, alt fra en som vil starte et tømrerfirma til folk som vil starte store bedrifter, fra den som går arbeidsledig eller er permittert med ønske om å starte for seg selv til folk som har erfart gjennom eget arbeid smarte løsninger på problemer og folk som stadig kommer på nye ideer på produkter. En gründer er en typisk «selvgående person». De har kraft og mot til å stå på, men oftest har de best kunnskap om produktet. Det som er utfordringen og som mange kan bli flinkere på er: hvordan selge? Og hvordan presentere hvorfor akkurat dette er viktig, nyttig og salgbart? Hva med marked, pris, konkurranse og salgsapparat?

ONSDAG 24. APRIL 2013

ideer Ressurssenter – Etablerersenteret IKS er blitt et fantastisk ressurssenter som kan gi folk i alle aldre en mulighet til å iverksette nye ideer. Samlokalisert med Vitensenteret og Vekstmiljøet av kunnskapsbedrifter her i Sørlandet Kunnskapshavn er egentlig alt fra barnehagebarn til ungdom og ungt entreprenørskap til ressurspersoner som kan hjelpe skapere videre til gründere som har lyktes. Vår jobb er å få det til å gli litt lettere for gründeren, og derfor jobber vi tett opp mot NAV, Innovasjon Norge, inkubatorene Coventure og Innoventus, næringslivet og kompetanse-/kapitalorganisasjonen Connect, Aust-Agder fylkeskommune og næringssjefene i kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand som er eiere/partnere i Etablerersenteret IKS. – Det som også er viktig å huske på er at vi på Etablerersenteret har taushetsplikt og har heller ikke lov til å engasjere oss økonomisk i prosjektene vi blir presentert. Det er det gründeren selv som må ut og skaffe, men vi kan hjelpe med tips om personer, institusjoner, tilskuddsordninger, investorer eller andre muligheter. Nett og telefon har endret tenkemåten

Høyt tempo – Hvordan har gründeren endret seg de siste 10-20 årene? – Internett og mobile plattformer, ofte integrert med app’er har gjort ekstremt mye, ikke minst hvordan produkter, varer og tjenester markedsføres og selges, forsikrer Juul-Petersen – Nå kan du kjøpe produktene via telefonen ute på byen og ha levert produktet på døra når du kommer hjem. Produktene kan være svært verdifulle saker. Dessuten er det mye høyere tempo i livssyklusen til produktene og det man selger. Kopiering er utbredt, og plutselig kan et produkt være helt ute av markedet på svært kort tid.

Lær hjemmeleksa – Hva er ditt råd til gründerne som kommer til Etablerersenteret? – Hjemmeleksa er å forstå forretningsideens potensial og risiko og praktisere hvordan du skal kommunisere dette ut, slik at vi, og andre, forstår hva det dreier seg om. Hvordan forklare tydelig og klart. Det skumleste er personer som ikke skjønner og ikke er innstilt på at de aktivt må ut og selge selv, men bare vil ha en vare som folk «skal få lov å kjøpe». Når du skal finansiere med andres penger må gründeren ta seg tid til å forklare og formidle, det er grunnleggende viktig, avslutter Inge Juul-Petersen, som selv føler han har en svært så inspirerende jobb. – Det å jobbe med mennesker som vil noe, er fantastisk. Det er ikke nødvendig å dra en idéhaver som er en gründer, for gründeren er allerede i farta!

NORSAFE UTVIDER: Norsafe på Tromøy utvider stadig virksomheten og har åpnet ny servicestasjon i Perth, Australia.

Norsafe utvider sitt globale servicenettverk Fra Arendal til Australia Norsafe utvider virksomheten og har åpnet ny servicestasjon i Perth, Australia. Dette skal sikre kundene bedre tilgang til service, vedlikehold, reservedeler og opplæring på selskapets livrednings-systemer i denne regionen. AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

Norsafe sier i en pressemelding at nyetableringen styrker «After Sales Services» og forbedrer tilgangen til reservedeler for Norsafes produkter i Oceania. Dette gjelder også for fasiliteter og personell som nå blir lokalisert nærmere eksisterende og nye kunder. Det nye servicekontoret inneholder nytt verksted på 350 kvadratmeter, som med støtte fra servicestasjonen i Singapo-

re, skal ta seg av både service, oppgraderinger og reparasjoner av livbåter og rescue-båter.

Singapore, Australia og Norge. I tillegg har selskapet mer enn 30

autoriserte servicepartnere strategisk plassert over hele verden.

Australia Perth i Vest Australia er blitt et senter for Australsk oljeog gassindustri, og et voksende antall skip og oljeinstallasjoner passerer de travle havnene i Fremantle, Kwinana, Dampier and Karratha. Australias marine og tollvesen er også tungt inne i dette viktige området. Fra denne strategiske plasseringen av Norsafes base i Australia, er det lett å fly serviceingeniører også til andre steder i landet «down under».

Fritt fall Norsafe har nettopp levert flere av de nyeste fritt-fall livbåtene, GES50 MKIII (Gravity Escape System), til gassfeltene i nordvest-Australia, og selskapet forventer en betydelig vekst i et stadig hetere Australsk oljeog gassmarked. Norsafes egne servicestasjoner er lokalisert i Mexico, USA, Brasil, Nederland, Hellas, Korea, Japan, Kina,

FRITT FALL: Norsafe leverer flere av de nyeste fritt-fall livbåtene til gassfelt i Australia.

ONSDAG 24. APRIL 2013

Petter Planke oppsummerer 22 års næringsdrift i Kilsund Næring øst i Arendal I 1960-årene utviklet Kilsund seg til en industribygd dominert av elektronikk. Etter noen tiår har utviklingen endret seg, det er få arbeidsplasser tilbake. Petter Planke er en av dem som har forsøkt å få til nyskaping. Her er hans erfaringer etter 22 års virksomhet i Kilsund. AV NILS P. VIGERSTØL nils.p.vigerstol@arendalstidende.no

– Etter 22 år med helhjertet innsats for å skape ny virksomhet på Holmen, må jeg nok konstatere at hele Holmen nå egner seg bedre til andre aktiviteter enn industriell virksomhet, sier Petter Planke.

KILSUND: Et av de sentrale områdene for næringsvekst i prosjektet «Øst i Arrendal» er Kilsund. På bildet ser vi Holmen og Kilsundsenteret midt i fjorden, der Petter Planke har drevet næringsvirksomhet i 22 år. Helt bak i bildet ligger industrianlegget til Kitron, som har stått tomt siden bedriften flyttet til Hisøy. Til venstre foran ser vi ScanMatic, til høyre for brua, bedriften som skal flyttes til Vindholmen på sikt.

Hjerte for Kilsund Næringsdrivende og industrigründer Petter Planke fra Oslo har siden 1959 hatt et stort hjerte for Kilsund. Da kom han 21 år gammel og bygde seg hytte på Flosterøya, rett inn for havet. Sammen med kona Grete har dette vært familiens sommerparadis i alle år.

Statronic Så tidlig som i 1974 innledet han og broren Tore Planke samarbeid med daværende Statronic i industribygningen på Holmen i Kilsund. Dette var forløperen til Kitron som nå er etablert på Tangen, Hisøy, og er landets største produsent av elektronikk. – Tidlig på 1970-tallet utviklet vi det nå børsnoterte selskapet Tomra, og i 1974 la vi elektronikkproduksjonen som inngikk i våre produkter til Kilsund. Filosofien vår var at ikke all næringsvirksomhet burde foregå i Oslo-regionen, forteller Petter Planke til Arendals Tidende.

Gründer Da Statronic flyttet fra Holmen til sitt nybygde fabrikkanlegg på Tverdalsøya i 1985, ble fabrikkbygningen på Holmen stående tom. – Vi var da kommet fram til 1990, og den flotte næringsbygningen på Holmen sto og forfalt. Det var trist å se, derfor bestemte vi oss for å kjøpe den, sier Planke. Familien Planke etablerte «Kilsundsenteret for næring og nyskaping»:

SUKSESS: Trenings- og rehabiliteringsapparatet som ble utviklet under navnet Terapi Master i Kilsund, nå Redcord, er blitt en suksess. Men av bedriftens 18 ansatte er kun tre fra Kilsund.

– Vi ble ønsket hjertelig velkommen av daværende ordfører Sigurd Ledaal, og vi investerte millionbeløp i oppussing og oppgradering av hele industrianlegget på Holmen. Vi forsøkte å etablere fellestjenester for gründerbedrifter, men det viste seg å være krevende å skaffe leietakere. Med gode leietakere som Kitron en tid, og deretter Scana Moland, fikk vi det til å gå rundt de første årene. Men disse leietakerne flyttet ut senere, rett og slett på grunn av avsides beliggenhet og dårlige kommunikasjonsforhold. Lokaliseringen ga også problemer med rekruttering av kvalifiserte arbeidstakere, sier han. I denne perioden, i 1991, ville også Shell legge ned bensinsta-

sjonen og marinaen. Dette var en viktig del av aktiviteten, og sammen med Anders Senum og Texaco investerte vi et stort beløp for å oppgradere denne stasjonen som vi anså som så viktig for hele området, forteller han.

Terapi Master I 1991 dukket en oppfinner fra Grimstad opp med treningsapparatet som ble utviklet til Terapi Master, nå Redcord. – Vi valgte å videreutvikle og satse på dette produktet, og legge virksomheten til vår egen bygning Holmen i Kilsund. Heldigvis utviklet Redcord seg så bra at da andre leietakere flyttet sine virksomheter, kunne Redcord gradvis fylle hele bygningen, sier han.

Fremtidige lokalisering – Nå har Redcord vokst videre, og på sikt kan vi ikke se for oss en videre utvikling på Holmen. Både av hensyn til rekruttering, transporthensyn og reduserte utvidelsesmuligheter. For tiden er det 18 ansatte i bedriften, og kun tre av våre ansatte bor i Kilsund-området, og det er begrenset med utvidelsesmuligheter.

Glad i Kilsund Uansett hva som skjer i det videre, Petter Planke sier at han og familien er glade i Kilsund: – Vi vil bidra så godt vi kan til en løsning for fremtiden som best mulig tar lokale hensyn, sier han. Planke forteller at de nylig hadde et møte på Kilsundsenteret på Holmen mellom lokale nærings-

KILSUNDSENTERET: Petter Planke kjøpte den tidligere industribygningen på Holmen etter Kitron (Statronic) i 1990. Han etablerte «Kilsundsenteret for næring og nyskaping». – I dag driver vi Redcord her, men vi som andre bedrifter, har erfart at det er vanskelig med hensyn til rekruttering og transport til et så lite sentralt sted. Det gjør at vi også som gjør at vi etter hvert må se etter mer sentral lokalisering.

livsaktører og representanter fra kommunen. – Vi drøftet forskjellige sider ved utviklingen her. I denne forbindelsen fikk vi også forståelse for at politikere kan være åpne for å gi bruksendring for industrianlegget her slik at vi kan utvikle anlegget til en kombinasjon av næring og boliger. Et attraktivt boligmiljø er viktig for å kunne opprettholde og helst øke befolkningen her i Kilsund, sier Petter Planke.

ONSDAG 24. APRIL 2013

Kraftfullt nettverk av globale enere Internasjonal verdi

Ni store industribedrifter i Aust- og Vest-Agder har i seks år vært i et samarbeid som skal gjøre dem sterkere og mer robuste til å møte framtiden. Helene Falch Fladmark er prosjektlederen i Eyde-nettverket som holder i trådene. – Det finnes ikke noe mer spennende jobb for meg på Sørlandet, forsikrer den hjemvendte arendalitten, der hun fra sitt kontor i Kunnskapshavna bidrar til å løfte prosjekter, forskningsbaserte og andre, til å bli av nasjonal, og gjerne internasjonal betydning. AV KJELL PEDER HAUGENE post@arendalstidende.no

Eyde-nettverket er oppkalt etter Arendals store bysbarn, Sam Eyde, som for omkring 100 år siden etablerte en rekke industribedrifter på Sørlandet, ikke minst aluminiumsverket Nitriden på Eydehavn og Arendal Smelteverk, som i dag bærer navnet Saint-Gobain Ceramic Materials, og er en viktig medlemsbedrift i Eyde-nettverket. Hans ånd til framsynte og innovative løsninger har også vært Eyde-nettverket ledetråd for ni store prosessindustribedrifter på Sørlandet. – Ved å samarbeide innenfor en rekke fagfelt er troen at dette kan bidra til å gjøre dem alle litt sterkere i en tøff konkurranse som er avhengig av verdensmarkedets skiftninger for å overleve, sier daglig leder Helene F. Fladmark.

det aller meste er eksport. – Det er tydelig at bedriftene Xstrata Nikkelverk, 3B-Fibreglass, Saint-Gobain, Farsund Aluminium Casting, Eramet Norway Kvinesdal, Alcoa Lista, Elkem på Fiskå, Vestas Castings og GE Healthcare Lindesnes som eier oss, ønsker at vi fortsetter og ser nytten av samarbeidet, sier Falch Fladmark. Foruten økonomisk støtte fra medlemsbedriftene selv, mottar prosjektet også tilskudd fra Innovasjon Norge, fylkeskommunene og en del andre tilskuddsordninger. Helene F. Fladmark jobber heltid som daglig leder, mens en rekke fagfolk på ulike fagområder blir engasjert for oppfølging av større og mindre prosjekter. – Til gjennomføring av prosjekter bidrar bedriftene selv med kompetanse, fortsetter Fladmark, som er utdannet sivilingeniør i byggfag, men er nå opptatt av det teknologibaserte næringslivets vilkår og betydning.

Verdensledende – Vi har som målsetting at Sørlandet skal bli verdensledende kunnskapsregion for bærekraftig prosessindustri. Her er høy kompetanse og vi har forskningsmiljøer som bidrar til utvikling av industrien på en bærekraftig måte. På den måten kan vi styrke konkurranseevnen til bedriftene. Selv om medlemsbedriftene har svært ulike produkter, er det likevel mange fellestrekk som gjør at de kan dra nytte av hverandre. Selv om kostnadsnivået normalt er mye høyere i Norge, har vi den fordelen at bedriftsledere stoler på hverandre og de ansatte. Det er kanskje ikke typisk sørlandsk, men typisk norsk, sier Fladmark. – Få andre land er vant til slik lav struktur på organiseringen, hvilket er et effektiviseringsfortrinn. Vi har derfor fått til en genuin åpenhet og læring av hverandre.

OPTIMIST: – Sam Eyde sa om Arendal: «Stedet er lite, men horisonten vid, og veien gjennom Tromøy- og Galtesund fører rett ut i den store verden», sier Helene F. Fladmark og ser mye av den samme horisont og optimistiske mulighet som Sam Eyde.

Avfall kan bli ressurs – Fordelene ved å være i et nett-

å redusere energiforbruket. Det

å høre om hvordan vi jobber.

andre, vi kan styrke vår konkurranseevne og utnytte ressursene bedre. Kanskje kan avfall fra én bedrift være råstoff for en annen. Og hva med all spillvarmen som ikke utnyttes? Hvordan kan det løses, spør Fladmark. – Vi har et nært samarbeid med det statlige Enova for å bidra til

surseffektivisering for en mer bærekraftig industri gir oss også gode muligheter til å tegne et mer fremtidsorientert bilde av industrien enn det kanskje mange har.

Kunnskapsutveksling

Tradisjon og kompetanse verk er at vi kan lære av hver- å jobbe så målbevisst med resFelles for prosessindustribedriftene på Sørlandet er at de alle har utenlandske eiere, og er bedrifter i et globalt og krevende marked. Til sammen sysselsetter de ni bedriftene omkring 3000 arbeidstakere i de to agderfylkene, og omsetter for omkring 10 milliarder kroner årlig, hvorav

– Vi er stolte av at politikerne både regionalt og nasjonalt nærmest «strømmer til» oss for

– Hva har nettverket fått til på disse årene? – Vi har fått til at Sørlandets prosessindustri jobber sammen. Vi har fått til mange møteplasser som gjør at toppledere og andre nøkkelpersoner treffes og deler kunnskap.

Vi har så mange fremadlente bedriftsleder og nøkkelarbeidere i vår region at det er en glede og inspirasjon å jobbe for. – Vi er en fleksibel organisasjon som er lettbeinte. Nettverket er egentlig en kjempestor dugnad satt i system, avslutter en optimistisk nettverksleder, Helene Falch Fladmark på kunnskapssenteret i Arendal.

ONSDAG 24. APRIL 2013

THOMIC ALUMINIUM: Tor Inge Christensen foran de flotte nye lokalene til bedriften.

Lager flatpakkede alu-båter Eneste produsent i fylket Det begynte i 1929, da startet Thv. Christensen sitt eget lille verksted hjemme i kjelleren. Fire generasjoner senere er det blitt en hypermoderne bedrift innen aluminium og syrefast stål som sender 30 meter lange båter som «flatpakke» til Mandal. AV EYVIND ØYRAAS eyvind.oyraas@arendalstidende.no

– Ja, det stemmer, sier Tor Inge Christensen til Arendals Tidende. – Alt av aluminium til flere av båtene som bygges ved Båtservice verft i Mandal er tilskåret ved vannkutteren her hos Thomic AS og sendt til verftet for å bli sveiset sammen der, så man kan nesten kalle det flatpakka båter, smiler han.

Lang tradisjon Som skrevet ovenfor var det Thv. Christensen som startet opp i 1929, senere overtok sønnene Rolf og Christoffer bedriften. Christoffer solgte seg ut og etter hvert fikk bedriften nye eiere, og ble hetende Situs isolasjon. I 1991 kjøpte Thv. Christensens barnebarn, Thor Michal Christensen, tilbake forretningen, og selv om han pensjonerte seg for

noen år siden, følger han fremdeles med i det som skjer. Men det er sønnene Tor Inge Christensen og Roy Atle Lønseth som i dag driver Thomic Aluminium AS.

Vannkutter Vannkutteren er viktig for bedriften, med den kan man skjære fra de tynneste stål- og aluminiumsplater og helt opp til 150 millimeters tykkelse. – Så vidt vi vet finnes det to maskiner av samme type på Sørlandet, en her og en i Kristiansand, sier Tor Inge. – Ut over det må man så langt vi vet til Stavanger og Tønsberg for å finne noe lignende, legger han til.

Forskjellige produkter Har du anskaffet deg en Windy fritidsbåt, skal du ikke se bort i fra at det kan finnes Thomic-produkter i den også, for bedriften produserer både drivstoff-, vannog septiktanker til flere modeller. – Vi produserer tankene ferdig her og trykktester dem her, forklarer Christensen og legger til at de også er inne i flymarkedet. – Akkurat når det gjelder fly er det ikke så store produktet, det vi lager er en liten holder til ladestasjon for iPad om bord i flyene til det nye sørlandske flyselskapet «FlyNonstop».

Gode ordrereserver – For øyeblikket har vi mer enn nok å gjøre for våre ni ansatte, forteller Christensen

TIL FLY: Denne lille saken skal bruket i flyene til det nye sørlandske charterselskapet «FlyNonstop» og er til en ladestasjon for iPad.

– I tillegg til at vi skal levere en ny båt til Mandal, holder vi på med noen spesialsenger til en lystyacht, og diverse ordre som hele tiden kommer inn, blant andre fra NorSafe og NLI Nyland på Tromøy, legger han til. Så hos Thomic Aluminium AS ser de lyst på fremtiden.

VANNSKJÆRER: Med 4 000 bars vanntrykk, ispedd litt sand, skjærer denne maskinen opptil 15 centimeters tykke plater med millimeterpresisjon.

ONSDAG 24. APRIL 2013

FELLESSKAP: Guttene i ØIF Arendal kan juble for nok en hjemmeseier. Det handler om spenning, opplevelser og fellesskap.

Vinnerkultur på Sørlandet Satser på ungdommen I februar i år ble ØIF Arendal kåret til «Årets markedsfører i AustAgder for 2012». Et synlig bevis på at håndballklubben fra Øyestad har utviklet seg å bli en bedrift med suksess. AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

Det er ikke få jenter og gutter som har startet både idrettslek og, for noen, en idrettskarriere i Nedeneshallen, i gamle Øyestad kommune. Helt fra stiftelsesåret i 1929 har klubben med de røde og sorte striper tatt imot barn og unge, enten det har handlet om fotball, håndball eller orientering. Og det er etter hvert blitt mange foreldre som har solgt vafler til inntekt for Øyestad idrettsforening opp gjennom årene. For å bidra til å finansiere både drift og nye aktiviteter.

Håndballbedrift Men uten forkleinelse for de andre aktivitetene, er det nok håndballen som har hatt den mest sentrale plassen i klubben de senere år. Noe bedre og bedre resultater helt opp på nasjonalt nivå har vært med å bygge oppunder. Og riktig fart i sakene ble det da opprykket til Postenligaen var et faktum i 2009. Etter det har ØIF Arendal, som nå er det nye navnet, befestet sin posisjon som et av landets beste håndballag på herresiden. – Men nå er vi ikke lenger «bare» en håndballklubb, sier Kurt Eckholdt, til Tidendes: næring, da vi har tatt turen opp

til Sør Amfi for en hyggelig prat og en presentasjon av klubben. Men også en bedrift med rundt sju millioner kroner i årlig omsetning, sier han videre.

Opplevelser Kurt Eckholdt er daglig leder i ØIF Arendal, og manøvrerer bedriften og klubben både til hverdag og fest. For feststemning er det i Sør Amfi når hovedtrener Leif Gautestad leder sine gutter til hjemmeseier med opptil 2000 elleville arendalitter på tribunen. For det er ikke mye igjen av den sørlandske sindigheten når Eirik Heia Pedersen, Sondre Paulsen og de andre håndballessene rusher inn nye to poeng etter en nervepirrende kampavslutning. Da minner stemningen i Sør Amfi vel så mye om en finalekamp i fotballens Champions League på Camp Nou i Barcelona. For det er dette det egentlig handler om, spenning, opplevelser og felleskap.

Frivillige Foruten Kurt Eckholdt og Leif Gautestad har klubben også André Jørgensen Hofstøl, Per Carsten Michelsen og Grete Risbakk Skindlo på lønningslisten. Men i tillegg rykker det inn nærmere 100 frivillige til hver hjemmekamp, for å bidra til et vellykket arrangement for oss tribuneslitere. – De frivillige i klubben gjør en fantastisk innsats, sier Kurt Eckholdt med glød i stemmen. Hadde det ikke vært for disse som trofast stiller opp på kampene våre, hadde det ikke vært mulig å gjennomføre arrangementer med slik kvalitet uke etter uke, sier han videre. De frivillige er praktisk talt gull verdt for klub-

BEDRIFTSLEDER: Daglig leder i ØIF Arendal, Kurt Eckholdt, leder en bedrift med sju millioner i omsetning og fem ansatte på lønningslisten.

ben, understreker daglig leder i ØIF Arendal.

Vekst Han forteller at ØIF Arendal i dag er en del av ØIF-alliansen, men driver virksomheten som en selvstendig økonomisk enhet. Og forteller at det helt fra stiftelsesmøte 18. mai 2009 har vært en klar målsetting om å etablere klubben som et av de fremste elitelagene på herresiden i Norge. Noe som nesten ble kronet med en bronsemedalje i årets serie. Bare to mål i en svært jevn liga skilte laget fra Arendal fra å ta steget opp på seierspallen. – Det har jo vært en drøm å komme hit opp til Sør Amfi. For å kunne realisere mange av de planene vi har hatt, for kamparrangementer, sponsorer og spillere, sier Eckholdt. Og roser samtidig de mange bedrifter og forretningsforbindelser som gjennom mange år har støttet trofast opp om klubben.

Han forteller at toppklubben Larvik har et årlig budsjett på over 20 millioner kroner for sitt meritterte damelag. Og legger ikke skjul på at dette også er målsettingen for ØIF Arendal. Men da må det nok vises til enda sterkere sportslige prestasjoner, for å lokke fram flere positive sponsorer.

Årets markedsfører Men ØIF Arendal er på god vei, for i vinter fikk klubben beviset som årets markedsfører i AustAgder for 2012. I sin begrunnelse sier juryen blant annet at sportslig suksess kombinert med evnen til å skape flotte rammer rundt hjemmekampene i nye Sør Amfi har gjort ØIF Arendal til et attraktivt underholdningsprodukt, som kommuniserer gjennom mange kanaler. Et velfungerende markeds- og PR-arbeid resulterer i at ØIF er i mediebildet ukentlig, også i perioder hvor det ikke spiles kamper. Markedet svarer med å møte opp på kamper og støtte klubben økonomisk. Hvordan

klubben arbeider mot næringslivet i regionen er forbilledlig og viser at klubben bryr seg om sponsorene.

Forbilder – Vi er opptatt av å vise en lokal profil med mange spillere som har vært aktive i klubben siden de var smågutter, poengterer Eckholdt. Derfor deltar også klubben med trener Leif Gautestad og spillerne i et utviklings- og kompetanseprosjekt for håndballen i landsdelen. Som virker svært motiverende for de andre klubbene i distriktet og deres unge spillere. – Vi er jo først og fremst et toppserielag i håndball og fortsatt en ung bedrift, sier Kurt Eckholdt. Men erkjenner også at våre spillere er forbilder for mange barn og unge. Det er en oppgave vi som eliteklubb tar på alvor. Og vi ønsker med våre prestasjoner å bidra til samfunnet på en positiv måte, avslutter daglig leder Kurt Eckholdt i ØIF Arendal.

ONSDAG 24. APRIL 2013

Din PROFILPARTNER

Vi kan profilere deg! skiltgravering bilreklame

gra�sk��tforming

pro�lkl�r

reklameskilt

tekstiltrykk

reklame�agg

idè kreativitet innovasjon fantasi inspirasjon resultat

arbeidstøy

storformatprint

trykksaker

�rmagaver

etiketter sol�lm

Promarc as

reklamebanner

Myreneveien 25, 4847 Arendal - Tlf: 37 39 77 00 www.promarc.no - post@promarc.no

SJEKK UT VÅR NYE NETTBUTIKK: www.promarc.no

ONSDAG 24. APRIL 2013

EYDEHAVN: Mer enn 100 000 kubikkmeter tømmer skipes årlig ut her fra tømmerkaia til AT Skog på Eydehavn og til Södra Cell Tofte. Det forteller mye om hvilke volum distriktets skogbrukere leverer til den nedleggingstrua bedriften.

Krisen i skogbruket kan gi store lokal ringvirkninger Verdigrunnlag i endring Fylkesmennene i Sør-Norge uttrykker sterk bekymring for krisen som er under utvikling innen skogsindustrien. – Dette er den alvorligste situasjonen vi har hatt siden jeg begynte i landbruksforvaltningen i 1976, sier landbruksdirektør Leif Løhaugen ved Fylkesmannen i Aust-Agder til Arendals Tidende.

VERDIKJEDEN: Landbruksdirektør Leif Løhaugen er sterkt bekymret for skogbruksnæringen, dersom det ikke lykkes å videreføre driften ved Södra Cell Tofte. – Det vil ramme hele verdikjeden knyttet til skogbruket, også bosetting på bygdene, sier han.

AV NILS P. VIGERSTØL nils.p.vigerstol@arendalstidende.no

meter tømmer til Tofte årlig.

Frykten er særlig knyttet til en eventuell nedleggelse av Södra Cell Tofte på Hurum. Dette er den desidert største mottakeren av massevirke. Den siste tiden er flere treforedlingsbedrifter, produsenter av tremasse og cellulose, stengt eller gått konkurs. For skogbruket i Aust-Agder er Tofte den viktigste mottakeren. Over tømmerhavna på Eydehavn skipes det ut ca 100 000 kubikk-

Kombinasjonsbruk – I Arendal har vi ingen som lever av skogbruk alene, likevel er inntekten fra skogen viktig for mange som driver landburseiendommer. I vårt distrikt er det mest kombinasjonsbruk, og den inntekten som hentes fra skogen inngår som en del av næringsgrunnlaget for den enkelte gårdbruker. Skulle

vi oppleve at skogen blir omtrent verdiløs, er det klart at dette er utfordrende, sier Løhaugen.

Rammer mange Det som bekymrer ham mest i denne situasjonen er at skogeiere ikke iverksetter hugst: – Dersom hugsten innstilles så kan det bli store problemer for skogsentreprenører og personer som arbeider innen tømmertransport. Skulle denne næringen bryte sammen, skal det mye til for å

SKURVIRKE: Avsetningen av skurtømmer er god, men skogbruket er helt avhengig av levering av også såkalt massevirke til blant annet tremasse og cellulose. Det utgjør mer enn 50 prosent av tømmerstokkens volum.

gjenoppbygge den infrastrukturen vi har med dagens maskinpark og transportapparat, og ikke minst den høye kompetansen vi har innen dette fagområdet i distriktet, sier Løhaugen til Tidendes : næring.

Massevirke Følgene av ikke å bli kvitt massevirke er flere: – Det er slik at av en tømmerstokk så kan rundt 50 prosent brukes til såkalt skurvirke, altså

til sagbruk for å fremstille materialer. Den resterende 50 prosenten går til massevirke, det vil si til tremasse og cellulose for framstilling av papir. Skal skogeieren få noe igjen for tømmeret, kan ikke halvparten ligge igjen i skogen etter at sagbrukene har fått sitt, de er avhengig av å få levert også massevirke. Så er situasjonen den at også sagbrukene har samme behov, for av den stokken de skjærer materialer av, går ca 30 prosent bort i form av hunved og annet kapp, som også må avhendes, sier han.

Produktutvikling Nye produkter av trevirke som tekstilfiber og andre anvendelsesområder er på vei, men det er ennå langt fram til at dette er volumer som monner. – Det skjer også en god del innen bioenergi, det bygges stadig flere varmekraftverk, i Arendal er det nå to flisfyrte varmeanlegg, men alt i alt er det et lite kvanta som brukes av totalen. Selv om det skogsvirke som går til varmesentralene er viktig nok, mye av det er etter rydding knyttet til kulturlandskap og gjengroing og uten særlig annen anvendelse, sier han.

ONSDAG 24. APRIL 2013

Tofte Södra Cell Tofte har et forbruk av virke på 1,9 millioner kubikkmeter ved full drift. Hvert fjerde tre som hogges i Norge, kan med bakgrunn i dette havne på Tofte. De siste årene har mye kapasitet i industri som forbruker massevirke forsvunnet. Volumet som har falt bort har i stor grad blitt kompensert ved at Tofte har hatt et bevisst valg om å øke forbruket av norsk virke. – Det er viktig å presisere at Södra Cell Tofte produserer cellulose og ikke papir. Dette er et produkt med utviklingspotensial og etterspørsel, men lønnsomheten er i følge nåværende eier for lav. Som kjent arbeides det hardt i Viken Skog SA for å etablere ny tre-forbrukende industri på Follum. Hvis man lykkes med denne planlagte industrietableringen, kan forbruket av tømmer bli 3-5 millioner kubikkmeter per år. At denne etableringen lykkes vil være viktig for hele skognæringen i Norge. «Treklyngen» har imidlertid et perspektiv på noen år før ny industri vil være på plass. Fallende tømmerpris og redusert avsetning er alvorlig for hele østlandsskogbruket, og spesielt i områdene vest for Oslo. Skogeiere og sagbruk som ligger langt fra industri som bruker massevirke vil bli særlig hardt rammet, sier Løhaugen.

Bosettingen Han viser til at skogbruket i østlandsområdet i gjennomsnitt de siste ti årene har avvirket om lag 3,4 millioner kubikkmeter tømmer, med en førstehåndsverdi på 1,25 milliarder NOK. Dette representerer en årlig verdiskaping i størrelsesorden 12,5 – 15 milliarder NOK. – Skogen i Norge representerer store muligheter for verdiskaping. Det er en sterk innbyrdes avhengighet mellom skogbruket, skogsentreprenører, transportører og de ulike deler av skogsindustrien. Hvis ett ledd får problemer rammes hele verdikjeden. Det er mye veletablert infrastruktur, i form av entreprenører, transportører, veiledningsapparat og sagbruk som vil gå tapt i skogbruket hvis man ikke klarer å sikre tilfredsstillende avsetning for tømmer. Dersom Södra Cell Tofte blir nedlagt er det anslått at det vil berøre ca 6 000 arbeidsplasser i næringen. I den situasjonen vi er i nå er det viktig at det offentlige tar ansvar, og arbeider aktivt for å opprettholde og utvikle et levedyktig skogbruk, og en bærekraftig og lønnsom skogsindustri for framtiden. Det haster med effektive tiltak på både kort og lang sikt, også som et tiltak knyttet til bosetting i bygdene, sier landbruksdirektør Løhaugen.

KNALLTØFT: Direktør Kristen Hagestad driver landets eneste igangværende tresliperi: – Det er knalltøft, sier han om markeder og konkurranse. Foto: Morten Kraft.

– Lønnsom drift i et hardt presset marked Rygene Smith & Thommesen I dag er Rygene Smith & Thommesen den eneste igangværende tremasseprodusenten i Norge. – Vi har lønnsom drift, men opererer på et knalltøft og presset marked, sier direktør Kristen Hagestad til Arendals Tidende. AV NILS P. VIGERSTØL nils.p.vigerstol@arendalstidende.no

Mens den ene tremasseprodusenten etter den andre enten er gått konkurs eller foreløpig innstilt av økonomiske grunner, sviver maskinene ved den lokale bedriften på Rykene.

Alene på banen – Det er knalltøffe tider, men vi har ordrer som sikrer oss full drift ut året, sier Hagestad. På en måte så er det slik også i denne bransjen at den enes død er den annens brød, og det at bedriften for tiden er alene på det norske eksportmarkedet har betydning: – Vi står likevel over for betydelig utfordringer. For det første er papirforbruket på vei nedover i Europa, forbruket av både finpapir og avispapir synker.

FULL DRIFT: Rygene Smith & Thommesen har 20 ansatte og ordrereserver som i alle fall sikrer full sysselsetting ut året.

Samtidig har vi en sterk krone, som kommer på toppen av Europas høyeste lønnsnivå, drevet fram av oljeog gassrelaterte virksomheter både offshore og på land. Som om ikke dette var nok, har vi også en så dårlig infrastruktur knyttet til transport, at også våre transportkostnader blir langt høyere enn våre konkurrenter. Dette gjør det vanskelig for oss å konkurrer med utenlandske produsenter. Vi må selvfølgelig svare med effektivisering og økt produktivitet, men også dette har sine grenser, sier han.

Bedriften har i dag 20 ansatte.

Lyspunkt Tidligere var det kamp om tømmerstokken mellom de mange lokale tresliperiene. Et lyspunkt er det at tilgangen på råstoff, flis, er problemfri: – Vi tar alt av flis fra sagbruket til Bergene Holm på Simonstad i Åmli, faktisk må vi supplere med litt fra sagbruket som det samme selskapet driver i Larvik. Og nå skal det investeres 120 millioner kroner ved sagbruket på

Simonstad, noe som trygger lokal leveranser av flis ytterligere. Så dette er jo en meget heldig situasjon ved at de er avhengig av å bli kvitt flisen, vi har behov for den, sier Hagestad.

India Kristen Hagestad sier at det aller meste som produseres på Rykene eksporteres til Mellom-Europa: – For det meste til Tyskland og noe til Frankrike. Så har vi gjennom årene også hatt noe eksport til India, akkurat nå er vi klar med en ny forsendelse dit, sier han.

ONSDAG 24. APRIL 2013

Kompetanse som hever kvaliteten Engasjement og kreativitet for å bygge nye skoler som erAsplan Viak er et av statning for de som ble bygd på landets største tverr1960-tallet. En bygningsmasse faglige arkitekt- og på 50 år har mange mangler, de er rådgivingsselskap. enten blitt for små, for upraktiske eller nedslitte. Arendalskontoret alene har ca 80 ansatte løsninger som tenker, tegner og Gode – Tenker oppdragsgiverne bare realiserer framtidas på å få det billig, billig, billig? – Nei, heldigvis ikke alltid, byrom og kulturlandsvarer Svalheim bestemt, og skap, enten det er i fram vinnerutkastet av Arendal, Kristiansand, trekker Stuenes skole på Saltrød som Lyngdal eller på Stude vant sammen med Veidekke. – Det er et godt eksempel på enes. Oppdragene er det motsatte. Forslaget vi leverte egentlig spredt over ikke lavest pris, men løshele landet, men aren- hadde ningen fikk topp score. Det var dalskontoret tar seg i tillegg det mest arealeffektive mest av Agder, naturlig alternativet. Det er viktig å legge tilstrekkelig kvalitet i materialer nok. AV KJELL PEDER HAUGENE post@arendalstidende.no

Etter mer enn 20 år i kontorer på Longum, har Asplan Viak fra i høst fått ny base i Havnegården på kaikanten i Sørlandet Kunnskapshavn. Fra å være en håndfull ansatte midt på 1970-tallet er virksomheten i Arendal vokst til hele 80 fagfolk av ulike slag. Her er landskapsarkitekter, sivilarkitekter, interiørarkitekter, arealplanleggere, veiplanleggere, ulike ingeniører for byggteknikk, vannbehandling og geodata, blant annet.

Spesialisering – Asplan Viak er inne i en ekspansiv utvikling, og på landsbasis er vi nå mer enn 750 personer fordelt på 22 kontorer, med hovedvekt i Sør-Norge, forteller Trygve Svalheim, sivilarkitekt og leder for arkitektgruppa lokalt i Arendal som teller 16 ansatte. Arkitektene i Asplan Viak har de seinere åra arbeidet mye med bad- og idrettsanlegg og skoler. Det offentlige har et stort behov

og løsninger for å få bygget til å fungere. Hvis ikke vil en slite med høye drift- og vedlikeholdskostnader i de 40-50 år som er en antatt levetid for en skole. Det er summen av investeringsog driftskostnader over tid som gir prislappen til kommunen. Ut fra dette er for eksempel en arealeffektiv skole gode nyheter for kommuneøkonomien, fortsetter Svalheim. Arkitektene i Asplan Viak tegner i prinsippet alt mulig, men er minst involvert i enkeltstående boliger. Hovedfokus er større byggeprosjekter som krever spesialkompetanse. Kundene kommer både fra det private og det offentlige. Eksempler er kjøpesentre, større boligfeltutbygginger, leilighetsprosjekter, idrettsanlegg, svømmehaller og skoler. – Et viktig fortrinn er at vårt firma kan tilby komplette tverrfaglige konsulenttjenester innenfor et bredt spekter av arkitekt- og ingeniørtjenester.

Verneverdig om 100 år? – Tror du byggene dere tegner i dag vil være verneverdige om 100 år?

– Det kan jeg verken svare ja eller nei på. Jeg tror vellykkede tidstypiske bygg fra alle epoker kan bli ansett for verneverdige etter en tid, fortsetter Svalheim. – Men om noen av disse er tegnet av Asplan Viak vil jeg ikke mene noe om. Den historiske dom overlater jeg til fremtidens aktører. – Vil vi fortsatt kunne ha sjarmerende sørlandsbyer, eller får vi funksjonelle kasser? – Jeg er sikker på at våre sørlandske byer vil opprettholde sin sjarm inn i framtida. Det er så mange kvaliteter i våre historiske bygningsmiljøer, ikke minst har byene langs sørlandskysten en unik beliggenhet i kontakten med sjøen og det maritime. Likevel er utvikling en forutsetning for en levende by. Uten utvikling av byen ender den på museum og mister sin funksjon. – Prinsipielt mener jeg det er feil å kopiere tidligere tiders uttrykk i nye bygg. Kun det originale har verdi, en kopi er verdiløs også når det gjelder bygningsmasse. Vi er opptatt av at våre bygg gjenspeiler dagens uttrykk. Men det innebærer også blant annet å forholde seg til eksisterende bygningsmiljøer og dimensjoner for at det nye skal bli vellykket, poengterer Svalheim.

Trender – Hvilke trender er det i dagens arkitektur? – Jeg opplever at mange arkitekter er opptatt av å vise ærlighet og klarhet i sine prosjekter nå. Bygningene skal signalisere funksjon gjennom form og materialbruk. Nøkternhet og raffinement i detaljering og uttrykk er mer framtredende enn komplekse og sammensatte fasader som vi opplevde for to-tre tiår siden. Mange arkitekter i dag er opptatt av å vise materialer fra sin opprinnelige side, enten det

er betong, tre, glass, tegl eller stål. Mens utviklingen har gitt et mangfold av bygningmaterialer, blir arkitektens utfordring ofte å begrense virkemidlene for ikke å ende i et estetisk og visuelt kaos.

Forbilde – Har du noen forbilder når det gjelder god lokal arkitektur? – Jeg blir alltid imponert av å se Trefoldighetskirken her i Arendal. Dette klarte man å bygge i en liten by i Norge for 130 år siden. Sykehuset i Arendal er også et godt eksempel på utbygging av en stor bygningsmasse over flere tiår som fortsatt fremstår enhetlig, med god detaljering og med fine materialkvaliteter. Endelig vil jeg også nevne Kulturhuset som ikke minst med sin plassering har gitt byen et flott uterom og gitt festivalbyen Arendal et fortrinn som mange byer misunner oss.

Står seg – Hva er det flotteste Asplan Viak har bygd i Arendal i det siste? – Vi er stolte av mange prosjekter, men av de sist gjennomførte her i byen vil jeg nevne spesielt Arendal Idrettspark (Sør Amfi), et idrettsbygg som ved åpningen ble karakterisert som unikt i nasjonal sammenheng. Jeg vil også trekke fram Havnegården som et godt svar på et moderne kontorbygg. En enkel, konsekvent bygningsform med mange uttrykk. Fra sjøsiden endrer den svevende fasaden seg avhengig av vinkelen man ser det fra, fra landsiden kan trekledningen skape assosiasjoner til fordums trebåtbyggeri, avslutter arkitekt Trygve Svalheim fra sitt lyse kontor ut mot Galtesund, med kontorpulten full av nye tegninger til prosjekter som snart skal realiseres eller fortsatt er på planstadiet. Framtidas bygninger og byrom ønsker arkitektene hos Asplan Viak en betydelig innflytelse på.

ONSDAG 24. APRIL 2013

UTVIKLING: Mange skoler fra 1960-tallet er i dag enten for sm책, upraktiske eller uegnet som skolebygg, s책 derfor bygges det en rekke nye skoler for tiden, og Asplan Viak bidrar i flere, slik som denne p책 Stuenes, viser arkitekt Trygve Svalheim.

ONSDAG 24. APRIL 2013

DSR (DRIVER STEERING RECOMMENDATION) ESC (ELECTRONIC STABILITY CONTROL)

Den eneste forkortelsen du trenger å bry deg om er MBFP – Mest Bil For Pengene

TPM (TIRE PRESSURE MONITORING) IPA (INTELLIGENT PARKING ASSIST) APA (AUTOMATIC PARKING ASSIST) TSA (TRAILER STABILITY ASSIST) ACC (ADAPTIV CRUISE CONTROL) ILA (INTELLIGENT LIGHT ASSIST) MKB (MULTI COLLISION BRAKE) ASR (ANTI SLIP REGULATION) CPA (CREW PROTECT ASSIST) HHC (HILL HOLD CONTROL) FA (FRONT ASSIST) LA (LANE ASSIST)

Nye Skoda Octavia er her. Vi kunne ha snakket masse om Adaptive Cruise Control, Lane Assist, Intelligent Parking Assist osv. Nye Skoda Octavia kan leveres med alt dette og mer til. Isteden nøyer vi oss med å gjenta det motorjournalister har sagt i kor: Mer bil for pengene får du ikke. Vi legger også til: En flottere Skoda har vi aldri presentert for det norske markedet! Kom innom for en prøvetur eller se mer på skoda.no.

www.skoda.no. For fullstendig liste over standard- og ekstrautstyr og prøvekjøring se skoda.no. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Drivstofforbruk og CO²-utslipp fra 3,8-6,1 liter/100km, 99-141 gr/km. Pris fra 240.400,- inkl. frakt og levering. Årsavgift kommer i tillegg.

Gromstad Motor Stoa

Stoaveien 39, 4858 Arendal Tlf. 37 40 10 50 Man-fre: 08-16, tors: 08-19, lør: 10-14 www.gromstad-motor-stoa.no

www.skoda-auto.no

ONSDAG 24. APRIL 2013

MØT VÅREN I EN NY VOLVO TILBUD PÅ NYE LAGERBILER MODELLÅR 2013

HVILKEN ER DIN FAVORITT? Vi har ekstra gode tilbud på et utvalg utstillingsbiler og biler på vei fra fabrikk. Her har du mulighet til en god handel, og rask levering. Velkommen.

S60 R-Design T3 Powershift

(150 hk, Bensinturbo) Hvit , Automat, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call Norm. 451.000,- Kundefordel 26.100,- Nå 424.900,-

S60 Summum D2 Powershift

(115 hk, Turbodiesel) Sort Metallic, Automat, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call Norm. 415.900,- Kundefordel 26.000,- Nå 389.900,-

V60 R-Design D2

(115 hk, Turbodiesel) Electric Silver Metallic, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call, Mørke vinduer bak, Blanke takrails Norm. 430.500,- Kundefordel 24.600,- Nå 405.900,-

V60 R-Design D2 Powershift

(115 hk, Turbodiesel) Hvit, Automat, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call, Mørke vinduer bak, Integrerte barneseter, Blanke takrails Norm. 443.400,- Kundefordel 24.500,- Nå 418.900,-

V60 Momentum D2

(115 hk, Turbodiesel) Sort Metallic, High Performance Multimedia, Volvo On Call Norm. 389.700,- Kundefordel 23.000,- Nå 366.700,-

V60 Summum D2 Powershift

(115 hk, Turbodiesel) Sort Metallic, Automat, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call, Mørke vinduer bak, Parkeringssensor foran og bak Norm. 437.000,- Kundefordel 24.100,- Nå 412.900,-

V70 Summum D2 (115 hk, Turbodiesel) Sort Metallic, Volvo On Call, High performance, Volvo On Call, Mørke vinduer bak, parkeringssensor foran og bak Norm. 443.000,- Kundefordel 24.000,- Nå 419.000,V70 R-Design D2 (115 hk, Turbodiesel)

Hvit, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call, Mørke vinduer bak, Norm. 452.000,- Kundefordel 27.100,- Nå 424.900,-

V60 Summum T3 Powershift

(150 hk, Bensinturbo) Sort Metallic, Automat, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call Norm. 460.600,- Kundefordel 25.700,- Nå 434.900,-

XC70 Summum Inscription D4 AWD Geartronic (163 hk, Turbodiesel) Twilight Bronze

Metallic, Automat, Driver Supportpakke, Navigasjon, Inscription ventilerte seter, High Performance Multimedia, Volvo On Call, Parkeringssensor foran og bak, Mørke vinduer bak, Fartsavhengig servostyring, Elektrisk justerbart fører og passasjersete, 18» Sommerhjul, 3-eket sprortsratt, Stylingpakke, samt mye tilbehør Norm. 714.340,- Kundefordel 54.440,- Nå 659.900,-

XC60 R-Design D4 AWD Geartronic

(163 hk, Turbodiesel) Electric Silver Metallic, Automat, Navigasjon, Rear Seat Entertainmentpakke, High Performance Multimedia, Elektrisk bakluke, Mørke vinduer bak, 20” Sommerhjul, Parkeringssensor foran og bak, Integrerte barneseter, Blanke takrails Norm. 684.200,- Kundefordel 41.700,- Nå 642.500,-

XC60 R-Design D4 AWD Geartronic

(163 hk, Turbodiesel) Saville Grey Metallic, Automat, Driver Supportpakke, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call, El. innklappbare sidespeil, Mørke vinduer bak, Blanke takrails Norm. 674.700,- Kundefordel 41.700,- Nå 633.000,-

S80 Summum D2 Powershift

(115 hk, Turbodiesel) Sort Metallic, Automat, Navigasjon, High Performance Multimedia, Volvo On Call, Parkeringssensor foran og bak Norm. 454.500,- Kundefordel 24.600,- Nå 429.900,-

* Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Gj.sn. forbruk 3,6–10,7 l/100 km, CO2-utslipp 94–249 g/km (V40 D2 Start/Stop – XC60 T6 AWD). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykk feil.

VOLVOCARS.NO

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 - LØRDAG 10.00-13.00

* Veil. pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Gj.sn. forbruk 5,3–10,6 l/100 km, CO2-utslipp 139–248 g/km (XC60 D3 2WD – XC60 T6 AWD). Tilbudet gjelder ved bestilling av ny bil – ut modellår 2013 eller så langt lageret rekker. Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.

www.jmauto.no

VOLVOCARS.NO

ONSDAG 24. APRIL 2013

Jan Sigurd Otterlei:

Suksess i forretningslivet og moro med fotball Hjertet banker for idretten Det hele startet som et – Ja, jeg kjøpte opp bedriften Arendal Fotball industrieventyr, nesten Adax, sier Otterlei. En virksom- Men den aktive forretningsmanhet som vel er mest kjent for nen, som bor på Tromøy, har også på linje med det Tand- produksjon av varmeovner og et hjerte som banker for idretten berg og Selvaag fikk i kjøkkenmaskiner. Han fortellere i kommunen. Og er stolt sponsor gang i sin tid. Gründer at bedriften, som ligger i Svelvik, av både nye Arendal Fotball og var bygget opp og ledet av hans eliteserielaget ”vårt” i håndball. og sivilingeniør Jan far fra tidlig på 1950-tallet. – Jeg er glad i sport og idrett, Sigurd Otterlei etabler- – Jeg hadde jobbet der i alle og setter pris på å delta slik at te selskapet Otrum sommerferiene opp gjennom Arendal kan utvikle topplag både årene, så det lå vel kanskje noe i fotball og håndball, sier han. Og sammen med komnostalgi også i bunnen, medgir litt mer enn det er det vel med pisen Lars Øvrum, og han. Arendal Fotball. Her har han vært ga oss TV-kanaler og aktiv deltager i å få Trauma og filmvalg på hotellrom- Verden rundt Grane til å satse på et felles toppSiden har det gått slag i slag for lag. I dag er han da også leder met. AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

– Jeg har alltid hatt mye av gründeren i meg, og liker å holde på med både nye og mange prosjekter, sier Otterlei til Tidendes: næring. Vi gikk jo nesten bokstavelig talt rett fra skolebenken ved høyskolen i Trondheim til prosjektet med Otrum, sier han videre. Rett nok var vi innom litt forskjellig typer av konsulentvirksomhet innenfor elektronikkområdet. Men det tok ikke lang tid før døgnet stort sett gikk med til det nye selskapet, fortsetter han.

Hotel Plaza Han forteller at de allerede i 1990 fikk en stor og prestisjetung ordre på installasjon av TV- og filmsystem, på alle rom til det nye Hotel Plaza i Oslo. Den gang Nord-Europas største hotell. Og et populært utsiktspunkt i hovedstaden, etter at man hadde tatt glassheisen opp til toppen av bygget. Otrum ble børsnotert i 1998, og etter hvert kom det andre enn de to gründerne inn på eiersiden. Og da i særlig grad Telenor. Så i 2002 var eventyret med Otrum over for Jan Sigurd Otterlei, da solgte han seg ut av selskapet med en god del millioner i lomma. Hvis vi skal tro avisoppslag fra den tiden. Og midt i en tid da alle trodde at IT og elektronikk skulle vokse videre inn i himmelen, gikk ham like godt bort og investerte noen av pengene sine i tradisjonell industrivirksomhet.

investor Jan Sigurd Otterlei, og i dag sitter han med eierskap til flere selskaper og virksomheter innenfor industri, eiendom og turisme.

Totalt er det ansatt rundt 1300 personer i de forskjellige selskapene, som omsetter for 750 millioner kroner i året. Fordelt på land som Norge, Litauen, Mexico, Filippinene og Kina.

av den unge klubbens styre. Så Otterlei er en mann som holder en stødig hånd på rattet, både i business og innenfor idretten. – Det er gøy å lykkes på mange arenaer, og særlig få det til sammen med andre, avslutter Jan Sigurd Otterlei.

ONSDAG 24. APRIL 2013

VERDENSBEDRIFT: Norac på Stoa er en verdensbedrift med virksomhet i Norge, Litauen, Filipinene og Kina. Til venstre administrerende direktør Arne Borg sammen med styleleder Jan Sigurd Otterlei.

Leverer komfort og trygghet på verdensbasis Kvalitet og kompetanse De er med på byggingen av verden største boligkvarter. Vegger, tak og vinduer produsert av Norac på Stoa i Arendal, er viktige elementer når gode gamle Ekofisk skal omgjøres til et gigantisk flytende hotell. Som også blir Norges nest mest trafikkerte flyplass. AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

Den ombygde Ekofisk-plattformen blir fraktet fra Singapore, gjennom Middelhavet og ender opp i Nordsjøen i løpet av juni måned. Der skal den gjøre tjeneste som boligkvarter for oljeog gassvirksomheten i området. Den nye boligplattformen blir faktisk Norges nest største hotell og den mest trafikkerte lufthavnen i nasjonen etter Gardermoen. – Vi er stolte av å levere produkter fra Norac til et så prestisjetungt prosjekt, sier administrerende direktør Arne Borg til Tidendes : næring. Det viser at

norsk industri generelt og Norac spesielt er konkurransedyktig på verdensbasis, sier han videre.

Arendal og Litauen Borg har vært leder av Norac siden 1987, og fått med seg mange svingninger og utfordringer som industrileder i løpet av disse 35 årene. Og sikkert også et par-tre internasjonale finanskriser på kjøpet. I dag er Norac en sunn og offensiv bedrift, med en årlig omsetning på rundt 400 millioner kroner og rundt 500 ansatte. Fordelt på virksomhet i Arendal, Horten, Litauen og Kina. – Vi etablerte oss i Litauen høsten 2005, forteller eier og investor Jan Sigurd Otterlei til avisen. Å flytte mye av det vi kan kalle den enkle produksjonen til Litauen har vært helt avgjørende for at vi kan opprettholde virksomhet ved Norac også i Norge, sier han videre. Og legger til at de nå har utvidet med 6 000 nye kvadratmeter ved fabrikken i Litauen.

Effektiv drift Både Borg og Otterlei er klare på at det er en stor utfordring å opprettholde lønnsom industrivirksomhet i Norge. – Det er et faktum at vi har et høyt kostnadsnivå i dette landet.

Det gjør at det er tøft å konkurrere på verdensbasis, sier de begge. Derfor har vi lagt mye av produksjonen utenfor Norge, og beholdt områder som produkt- og markedsarbeid her i Arendal, i tillegg til administrasjonen, sier de videre. Men også på Stoa skjer det produksjon, og om kort tid skal en ny stansemaskin tas i bruk. En imponerende og ruvende innretning til nesten sju millioner kroner. Som administrerende direktør Arne Borg viser fram med stolthet under vårt besøk på bedriften.

Bad og interiørsystemer Norac har delt virksomheten i to hovedområder. Det ene er ferdigproduksjon av bad, både landbaserte og til maritim sektor. Badene leveres skreddersydd og gjør at både kostnader og tid kan optimaliseres i byggeprosessen. Det andre hovedområdet Norac er store på er innenfor produksjon og leveranser av marine interiørsystemer. Her er de en ledende leverandør til cruiseskip, ferger, handelsskip og offshoreinstallasjoner. I dette ligger vegger, tak, flytende gulv og vinduer. I tillegg til møbler og andre nødvendige interiørsystemer ombord i et skip,

SATSER: Norac har også produksjon på Stoa, og administrerende direktør Arne Borg kan konstatere at en ny stansemaskin snart er på plass.

eller en offshoreinstallasjon. Skipsmøblene produseres ved en fabrikk på Filipinene, der Norac er inne som en av hovedaksjonærene. – Vi har også en datterbedrift i Kina. Men denne bedriften produserer «kun» med tanke på å selge til det kinesiske markedet, sier Arne Borg

Kompetanse Selv om det kan være utfordrende å utvikle og drive lønnsom industri i Norge, skryter både Borg og Otterlei av Arendal som vertskommune: – Vi opplever det som posi-

tivt å drive næringsvirksomhet i kommunen, sier de. Og setter pris på at det er mange «kloke hoder» som kan tenke seg å flytte til Sørlandet og Arendal. I tillegg merker vi jo godt de positive ringvirkningene av at den nye E18 vestover, som knytter arbeidsmarkedet i landsdelen tettere sammen, fortsetter de. Og føyer til at de håper det også snart blir ny vei østover fra kommunegrensa. For det er ikke tvil om at det er kvalitet og kompetanse som kommer til å bli den helt avgjørende suksessfaktor i fremtiden, avslutter Arne Borg og Jan Sigurd Otterlei.

Nye Auris Hybrid Kvalitet i smarte løsninger

Nye Auris Hybrid

Nye Auris Hybrid Active har utstyr som:

I tråd med Toyotas filosofi “Always a better way”, jobber vi stadig med å forbedre oss. Vi lanserer nye Auris og Auris Hybrid - en favoritt i kompaktklassen som nå også representerer Toyotas nye formspråk. Elegante linjer og lavt tyngdepunkt kombineres med et dynamisk grilldesign og LED-kjørelys. Auris Hybrid byr på alt det som har gjort Toyotas hybridteknologi anerkjent og populær. Stillegående, lettkjørt og usedvanlig drivstofføkonomisk. Det er kanskje derfor våre hybridbil-eiere er våre mest fornøyde kunder.

• Automatgir • Automatisk klimaanlegg • Fjernstyrt dørlås • Aluminiumsfelger • Ryggekamera • Cruise Control • Fjernstyrt dørlås • Aluminiumsfelger • Toyota Touch multimedia berøringsskjerm • El. justerbare vinduer • DAB + digitalradio • LED baklys og kjørelys + mye, mye mer

Prøvekjøre? Send AURIS til 2030

Lanseringstilbud

Nye Auris Active Toyota Touch & Go

Navigasjon uten tillegg i prisen

Verdi 6 400,Auris Hybrid fra 270 000,- inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Toyota Arendal AS http://arendal.toyota.no

Skarpnesvn 3 4854 Nedenes Tlf 37 05 80 00

Åpningstider: Mandag - fredag 08.30 - 16.00 Tors. 08.30 - 19.00. Lør. 10.00-13.00