Issuu

Arendals Tidende

Pris kr 20,-

Spesialisering i barneidrett:

Klubb snudde tvert om

Fra rock til klassisk gitar

KULTUR

Kommunen beklager behandling

Sporten

SAMFUNN

Uke 9 2016 - Mandag 29. februar - Torsdag 3. mars - Nr. 16 - 11. årgang

Side 18-19

Side 14-16

Side 8

Frykter at nasjonalpark vil hindre næringsvirksomhet

BER OM ENDRING: F.v. Maren Brinch Gundersen, Halvor Abusland, Jon Ramsvatn, Benedikte Boye og Unni Ramsvatn.

Grunneiere på Tromøy er svært bekymret for hvor dan planene om nasjonalpark vil påvirke deres nærings virksomhet på eiendommene. Nå oppfordrer de Arendals politikere om å stille krav til prosessen på vegne av innbyggerne.

Side 4-5

NORGESPREMIERE! BMW 225XE Hybrid

224hk - automat - ﬁrehjulsdrift

Pris kr 374.400,Prøvekjør i dag! Bavaria Arendal www.bavaria.no Tlf. 3700 6900 – Stoaveien 2, Arendal

Foto: Grete Husebø

BOLIG Aust-Agders Aust-Agders største største boligmarked boligmarked -- Hver Hver uke uke ii Arendals Arendals Tidende Tidende

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

PULSEN på Arendal Hver uke tar vi pulsen på det politiske liv og hvordan hverdagen som politiker i Arendal ser ut.

Faste deltakere: Terje Eikin Vara ordfører, Krf

Til tross for et dystert økonomisk bilde i fjor endte fasiten for Arendal kommune med pluss i regnskapet, men det blir fortsatt stramme tøyler fra rådmannen.

Ingen endring

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Anders Kylland Opposi sjonsleder, Frp

Geir Fredrik Sissener Gruppe leder, Høyre

Jelena HøeghOmdal, Bystyre medlem Ap

Rådmann Harald Danielsen oppsummerer avslutningen av 2015 som bedre enn ventet økonomisk for kommunen, som på vårparten i fjor lå an til et solid underskudd. Med minustall i regnskapet kunne kommunen ha blitt satt under administrasjon av Fylkesmannen i Austog Vest-Agder, for da ville kommunen trolig ha blitt bastet og bundet på hender og føtter gjennom å havne på den mye omtalte Robeklisten. I stedet kan rådmannen og politikerne puste litt lettere etter at regnskapsresultatet ser ut til å bli på nær 70 millioner kroner, selv om Robek fortsatt ikke helt har sluppet grepet. –2015 ble et bra år, bedre enn budsjettert både med inntekter og andre forhold, så resultatet er vi godt tilfreds med, sier Danielsen. Dersom ikke rådmannen hadde fått gehør hos politikerne om at det var nødvendig å stramme inn i fjor er han ikke i tvil om at utfordringene hadde vært store, en varig underskudds situasjon kunne da meldt seg.

Ekstra penger

Robert Cornels Nordli Ordfører, Ap

Nina Jentoft Leder kommune planut valget, Ap

Rune Sævre SV

Redaksjon

post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

–Med de tiltakene som ble besluttet av bystyret knyttet til både første og andre tertial ble det et bra resultat som ble forsterket av ekstra god skatteinngang, sier han. –Hva betyr ekstra skatteinngang? –Finansdepartementet gjør et anslag for skatteinngang for det kommende året i statsbudsjettet. Så hender det at det blir en justering i kommuneproposisjonen i mai og så må vi vente og se i spenning. Både i 2013 og 2014 hadde vi lavere skatteinngang enn Finansdepartementet hadde budsjettert, men i år ble den litt høyere og det er jo litt lettere å håndtere, sier han. Også et høyere rammetilskudd, overføringene fra staten til kommunene, ble en bonus for kommuneregnskapet. Strengt tatt ville det vel vært greiest å vite hvor mye penger kommune kassen inneholder ved hvert årsskifte, men så enkelt er det ikke. –Rammetilskuddet er en type avregning. Når Finansdepartementet legger kommune rammen er det en kombinasjon av skatteinntekter og rammetilskudd. Det er

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05 gah@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194 ehe@arendalstidende.no

også en utjevning, slik at kommuner som oss, som har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, blir kompensert opp til et visst nivå gjennom rammetilskuddet. Merskatteinngangen i fjor ga seg uttrykk i et økt rammetilskudd, og det er slik det opptrer i vårt regnskap, forklarer han.

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024 lch@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Positive takter fra rådmannen om økonomi kan fort gi håp om at situasjonen er blitt bedre og at politikerne igjen kan bli rundhåndede. Danielsen mener imidlertid at det ikke er store endringer for inneværende år. Pengene i pluss skal voktes på fond i tråd med politikernes vedtak. –De setter vi av sånn at vi har de i ryggen når vi går inn i 2017 og det er jo sånn at vi må dekke inn underskuddet fra 2014 i løpet av 2015 og 2016. Vi må fortsatt drive med stramme rammer. I fjor var et av spøkelsene uforutsette pensjons kostnader. I år og neste år ser det ut til å fortsette å koste for kommunen å sørge for at den kommunale pensjonskassen legger tilstrekkelig på seg for kommende pensjonister. –Det vi bruker resultatet til nå i år er å sette av til pensjonsfond med sikte på at dersom tallene svinger feil vei i 2016 og 2017 skal vi ha noe å justere det mot penger på bok, sier Danielsen. Rådmannen mener informasjonen om økonomiens tilstand tilsier at kommunen skal være godt fornøyd om kommunen klarer å drive innen de vedtatte rammene. –Jeg forventer ikke per i dag at vi skal behøve å endre på budsjettene i år, sier han.

Forventningsdialog

Forleden ble dørene til formannskapet lukket og Harald Danielsen var kalt inn til det som populært kan omtales som en medarbeidersamtale. Strengt tatt var det de politiske sjefene som hadde dialog med den administrative sjefen om forventingene for året. –Jeg synes det var et veldig greit møte. Vi fikk avklart hvilke forventninger som ligger i formannskapet og de ga gode innspill i den sammenheng, sier han. –Er det et møte der du får tilbakemelding på jobben du gjør og hvor du kan gi tilbakemelding på den politiske ledelsen? –Nå er det vel sånn at et lukket møte er et lukket møte. Det er et dialogmøte, men ellers vil ikke jeg referere noe fra hva den ene eller andre sa, sier Danielsen. Et av temaene i møtet var trolig lønn, men i dokumentet bystyret får presentert

til bystyremøtet torsdag står det at rådmannslønnen ikke er fastsatt ennå. De to seneste årene har den vært på én million og tre tusen kroner og et par avisabonnementer. –Hva bør rådmannslønnen være? –Det har jeg ingen spesiell oppfatning om. Jeg krevde ikke mer lønn i fjor i lys av et dårlig regnskapsresultat for 2014. De gangene jeg har fremmet lønnskrav har jeg sammenlignet med lønnen i sammenlignbare kommuner og tenkt at jeg burde ligge på rundt samme nivå. Det finnes ingen rettferdighet i lønnsdannelse og det finnes ingen rett og riktig lønn. Det har jeg ikke tall på, sier han.

Nasjonalpark

Denne uken får politikerne i bystyret forelagt forslaget om Raet Nasjonalpark, som rådmannen anbefaler at de folkevalgte går inn for. Danielsen mener tidligere fylkesmann Øystein Djupedal har laget en god og spennende plan. –Vi har all grunn til å berømme Øystein Djupedal som fikk opp det forslaget til nasjonalpark. Jeg tror det kan bli en god sak for kysten her både i kraft av bestemmelsene som ligger i nasjonalparkstatusen og den interessen det kan føre til, sier han. Samtidig er det ikke alle i Arendal som trykker planene til sitt bryst. Grunneiere på Tromøy har brust med fjærene og bedt politikerne, kommunen og fylket ta hensyn til nærings interesser i planen. Rådmannen mener imidlertid at planen kan vedtas slik den ligger. –Jeg oppfatter at det er gjort gode avveininger. Jeg stiller meg bak det som nå ligger der, sier Danielsen.

Kommunereform

En annen stor sak dette halvåret er kommune reform. Arendal kommune har invitert samtlige Østre Agder-kommuner til å gå inn i et arbeid for å lage en intensjonsavtale om sammenslåing. Fem har gjort vedtak om å takke ja til invitasjonen fra Arendal. Enkelte kommuner har valgt å stille seg på sidelinjen. I Arendal kommune er det administrativt blitt jobbet noe med allerede. –Når vinterferien er over vil ordføreren i Arendal samle ordførere og de som eventuelt for øvrig blir med, for å legge en plan for arbeidet med en intensjonsavtale, sier Danielsen. Fra administrativt hold er det praktiske oppgaver som har vært prioritert, med å finne frem intensjonsavtaler som er inngått mellom kommuner i Vest-Agder, som Kristiansand, Vennesla og Iveland, i knutepunktet Kristiansand. Det skal hjelpe politikerne og administrasjonen til å komme i gang med

Annonseavdeling

Produksjon

annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

Denne uken:

Nå er det vel sånn at et lukket møte er et lukket møte Harald Danielsen Rådmann

LEDER Hånd i hånd inn i nasjonalparken Raet nasjonalpark er et enormt prestisjeprosjekt for vår region. Med nasjonalparkstatus for skjærgården kan den kanskje heves til samme nivå som Norges fjorder og fjell har i innbyggere og tilreisenes øyne, nemlig et symbol på Norge og det norske. Håpet er at tilreisende fra hele verden skal ønske å oppleve skjærgården, og at man gjennom en nasjonalpark kan ta eierskap til landskapet og effektivt arbeide for å fremme dets status. Når man ønsker å la hele verden få eierskap til et område, er det imidlertid naturlig å starte prosessen hos dem som har eierskap til det i dag. Og da menes ikke eierskap i betydningen nasjonalromantisk til knytning, da menes eierskap i form av kroner og øre. Omtrent 87,5 prosent av arealene som er foreslått innlemmet i nasjonalparken er privat eid, men tenkt forvaltet gjennom det offentlige. Fokus på å bevare disse områdene for ettertiden er viktig, og da er vern helt nødvendig. Til en viss grad har dette allerede skjedd, både gjennom strandsonebegrensninger og verneområdestatus. Den foreslåtte nasjonalparken går i mange tilfeller lenger inn på land og omfatter større områder enn landskapsvernområdene. I tillegg er vernebegrensningene etter alle solemerker større.

det videre arbeidet. Rådmannen mener det er godt mulig at Arendal vil få nye kommunegrenser. –Jeg tror det er stemning i Arendal for å utvide og å gå inn i et arbeid med andre kommuner om en ny kommune. Om det da blir to, fire eller seks kommuner som går sammen er for tidlig å si, sier Danielsen.

«Froland Brygge»

Froland kommune, der råd mannen selv er bosatt, har hatt en beilende Åmli kommune på besøk. Nylig førte det til at de to skogskommunene ble enige om ikke å legge tømmer i kryss for å bli en ny kommune. Det trekker Danielsen frem som interessant sett fra sjøsiden.

–Tror du Froland kan være interessert i å få strandlinje? –Det har ikke vært tegn til det før, men jeg hørte ordføreren i Bykle snakke om Kristiansand som «Bykle Brygge» en gang tidligere. Det er jo en mulighet, men Froland kommunestyre har ikke ivret for det så langt, sier han. Mens politikere nasjonalt mener regjeringen og departementet har hastverk med å gjennom føre kommune reformen, synes Danielsen at det er mer enn godt med tid. –Jeg synes det er en grei frem drift. Slike saker handler mer om beslutning enn utredning. Det er veldig få som endrer standpunkt i disse prosessene. Nå har det gått

et par år, hadde det gått fire hadde det ikke skjedd noe de to første. Sånne prosesser vil alltid ha størst trykk mot slutten, så jeg tror ikke tidsaspektet er noe å dvele ved. Nå må en sette seg ned og seriøst gå gjennom argumenter, momenter og gjøre seg opp en mening, sier han.

Gå inn på arendalstidende.no for å høre hele intervjuet med Harald Danielsen

Når grunneierne i disse områdene føler seg tråkket på, dårlig informert og er bekymret for sine nærings interesser bør varsellampene lyse. For dersom næringen som allerede ligger i nasjonalparkområdet vil få driftsproblemer ved å bli innlemmet i den p lanlagte parken vil det etter alle solemerker også være v anskelig å opprette ny næring i området. Aust-Agder har landets høyeste arbeidsledighet med 5,6 prosent. I denne situ asjonen må små og store arbeidsplasser ivaretas, og legges til rette for. Vi har ikke råd til å stikke kjepper i hjulene for dem som forsøker å skape noe i Arendal i 2016. I Raet nasjonalpark skal bruk og vern gå hånd å hånd, det er slått fast i planene fra Fylkesmannen. Før park planene vedtas må det bli klarthet i hvordan disse to skal kunne knytte hender. Grunneiere og nærings drivere som mister råderett over store deler av sine eiendommer må være trygge på hvilken fremtid de går i møte.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

SAMFUNN Grunneiere i full protest Å hugge tømmer, kjøre traktor og ri hest på sin egen eiendom høres ut som en selvfølge for de fleste, så enkelt er det ikke for grunneierne som kan få sin eiendom innlemmet i Raet nasjonalpark. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

– Vi føler oss overkjørt og lite inkludert i prosessen, sier Jon og Unni Ramsvatn. De to eier og driver Bjellandstrand. 200 dekar av de 87,5 prosentene av den planlagte nasjonalparken som er privat eid er på deres eiendom. Sammen med grunneierne Benedikte Boye, Halvor Abusland og Maren Brinch Gundersen roper de nå opp mot planene om Raet nasjonalpark som kommune planutvalget og bystyret skal ta stilling til denne uka. De er skuffet over at de som grunn eiere ikke skal få lov å være med å forvalte nasjonalparken gjennom en plass i det potensi elle nasjonalparkstyret.

Til hinder

Det er snart tre år siden planene om Raet nasjonalpark ble satt i gang for alvor. Parken som skal sikre kystnaturen i Arendal, Grimstad og Tvedestrand for fremtidige generasjoner skal bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskapning i regionen. Nå er grunneierne bekymret for at parken skal virke imot sin hensikt. –De som driver næring innenfor reiseliv er blitt forespeilet betydelig økt til strømning av turister. Vi har ikke fått noen dokumen tasjon på dette. Vi har vært i dialog med lignende nærings virksomhet i Færder og Ytre Hvaler nasjonal park og de advarer oss mot nasjonal parken og sier vi bør gjøre alt vi kan for å stoppe det, sier Jon. Unni og Jon overtok Bjellandstrand gård i 1996. I 20 år har de jobbet hardt for å klare

BEKYMRET: F.v. Maren Brinch Gundersen, Halvor Abusland, Jon Ramsvatn, Benedikte Boye og Unni Ramsvatn.

å gjøre gården til et levebrød. Med både turistnæring, utleie av festlokaler, terapihage, café og tradisjonell gårdsdrift er de nærmest definisjonen på tusenkunstnere. – Denne familien og andre familier har jobbet beinhardt for at neste generasjon skal ha en gård å overta. Vi sliter med at eiendommen vår blir oppfattet som en friluftseiendom, men dette er en næringseiendom som har blitt drevet siden 1600-tallet. Vi har tatt over gården med tanke på næringsdrift og det er viktig å

bruke hele eiendommen hvis vi skal klare å leve av dette, sier de.

Alibi

Omtrent halvparten av ekte parets eiendom på 450 dekar skal ifølge planene innlemmes i nasjonalparken. De reagerer på at de i løpet av de siste tre årene aldri har fått god informasjon om hvordan planene vil påvirke deres eiendom. Som grunneier har Jon sittet i en referansegruppe for nasjonalparken. Til tross for at de gjentatte ganger har poengtert at næringsinteressene må ivaretas

føler han seg ikke hørt. – Vi kan skrive fine rapporter, men hva hjelper det? Det virker som vi bare blir et alibi for å gjennomføre planene om nasjonalparken, sier han. Informasjonen har kommet klattevis og delt. Da planene om parken var ute på høring kom 100 uttalelser inn. Hver og en av dem har ikke fått eget svar. Ifølge grunneierne kommer informasjonen de sitter på stort sett fra telefon samtaler og informasjon på Internett, det

mener de ikke er godt nok. – I Botneskogen er det ut arbeidet egen skogbruksplan og det er i landskapsvernområde lov å drive aktivt skogbruk. Da vi snakket med Miljøverndirektør Ingunn Løvdal hos fylkesmannen fikk vi beskjed om at det ikke var forenlig med nasjonalpark planene. Jordbruksarealet som tidligere lå innenfor nasjonal parkgrensene er nå justert ut. Det er bra, men skogen er en del av driftsmidlene på gården og er like viktige. Vi har fått tilbud om en erstatning, men det er jo bare en

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

mot nasjonalparkplaner

ARENDALS HAGE: - Tidligere så man på Tromøy som Arendals kjøkken hage. Maten som ble dyrket her ble rodd over til Arendal og solgt på Torvet, sier Unni Ramsvatn. Hun mener det stemmer dårlig overens med vernet av områder på øya. Foto: Privat

TRADISJON: Det har vært hestedrift på Tromøy i flere hundre år, tidligere gikk fellesbeite fra Hove til Botstangen. Foto: Privat

Vi satser penger på å skape arbeidsplasser her ute, og disse begrensningene var ikke her da vi begynte, sier hun.

Mulige arbeidsplasser i et besøks senter er trukket frem som en av mange fordeler med nasjonal parken. Ekteparet Ramsvatn er bekymret for at et slikt senter skal bli utvidet til å drive servering og kursvirksomhet, og vil bety en ny konkurrent driftet av de offentlige.

Historieløst

Foto: Grete Husebø

vits. Vi kommer ikke til å kunne kjøre med traktor i vår egen skog, eller sette opp et gjerde hvis dette blir vedtatt, sier Jon.

Arbeidsplasser

Like bortenfor Bjellanstrand gård ligger eiendommen til Benedikte Boye. Hun har allerede smertelig fått erfare hvordan råderetten over egen eiendom begrenses av vern, gjennom landskapsvern området som omfatter mye av de samme områdene som den p lanlagte nasjonalparken. – Jeg er kjempebekymret.

I fjor sommer ble Boye pålagt å fjerne kyr som beitet på en del av hennes eiendom. Under saksbehandlingsperioden som har vart over et halvt år har hun ikke kunnet la kyra beite på området. Sauer og geiter vurderes som dyr som gjør mindre skade på naturen. «Sau skader i liten grad andre planter enn de foretrukne beiteplantene. Storfe derimot slenger tunga rundt større klaser med gras og beiteplanter, og har lettere for å røske med seg bi-planter, som f.eks. småplanter av eik», skriver fylkesmannen i sitt avslag. Jon Ramsvatn reagerer kraftig på at bøndene selv ikke skal få lov å vurdere hvordan de best kan utnytte sin eiendom. – Hva man driver på gården må være opp til bonden, sier han. Boye mener det vitner om lite historisk forståelse når dyr som i flere hundre år har vært drevet på Tromøy plutselig skal anses som farlige for naturen. I forslaget til føringene for parken er sau foreslått som beitedyr.

– Det er jo nettopp kuer og hester som har holdt landskapet her i flere hundre år, helt frem til 1970-tallet. Før hadde de felles beite helt fra Hove til Botstangen. Nå kan ikke jeg en gang sette påler til strømgjerde i jorda for å la hestene beite i fem-seks dager.

Barn og unge

Boye ønsker å satse på heste drift med en mulig rideskole for barn og unge på Tromøy. Erfaringene hun har gjort seg med b egrensninger i landskapsverneområdet gjør at hun ser mørkt på at deler av eiendommen hennes skal få nasjonalparkstatus. – En annen begrensning som jeg bekymrer meg for er at det nevnes at ikke hestene skal få bevege seg fritt i nasjonalparken. Vi ønsker å skape et tilbud til barn og unge, og vi ønsker at de fortsatt skal ha mulighet til å ferdes i naturen på Bjelland på lik linje med gående. Vi har planer om å gi tilbud om terapi, utleie og veldedig arbeid med dyresasisterte intervensjoner til eldreomsorgen i Arendal kommune, samt at vi ønsker å være en bidragsyter til feltritts miljøet i Norge. Det er flere aktive ryttere i Arendals region og det satses mot å delta i NM 2016, sier hun.

Private i næringa

– Vi tilføres slik vi ser det ikke noen verdier i denne satsningen, men mister tvert i mot råde retten over halvparten av vår eiendom. I utgangspunktet er det kommunen og fylkesmannens etat som får økt sin aktivitet. Det blir helt utopisk at vi skal være positive til det, sier Unni. Halvor Abusland har et etablert hyttefelt på østsiden av Tromøy, like i nærheten av Maren Brinch Gundersen som Arendals Tidende tidligere har skrevet om i denne sammenhengen. Brinch Gundersen driver også et hyttefelt på Tromøy, og nasjonalparken kan hindre henne i å utvide med større bryggeanlegg til flere hytter. Abusland mener det må være åpenbart at skjærgården må gjøres tilgjengelig med brygger. – Hvis du ikke kan komme til sjøen kan du like gjerne være i Froland, sier han.

Forventer støtte

Gjennom de 20 årene Jon og Unni Ramsvatn har drevet Bjellanstrand gård har de opplevd god støtte fra lokalpolitikerne, nå forventer de at de folkevalgte setter seg inn i deres situasjon og ber om endringer i planene. – Jeg håper kommune politikerne har litt mot til å stå bak oss som innbyggere nå, og kjempe for en viktig frem tidig næring. Om ønsket er et fremtidig godt samarbeid må grunneiere og næringsdrivende bli hørt. Grunneierne ber blant annet om en grensejustering. Om at de nåværende beiterettighetene og rettigheter til å bruke hest på egen eiendom må videreføres i Raet nasjonalpark. Og om at det skal være like vilkår for nærings drivende som grenser til og ligger inni nasjonalparken. Ikke minst krever de at grunneiere får plass i forvaltningsstyret for nasjonal parken. Det har de tidligere fått beskjed om at ikke er mulig. 4. februar vedtok imidlertid Kragerøs kommune styre at lokalsamfunnene skulle være representert i styret til Jomfruland nasjonalpark, og nå øyner grunn eierne en mulighet til å påvirke sine egne kvadratmeter også dersom de får nasjonalparkstatus.

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

SAMFUNN Fylkesutvalget avgjør nasjonalparkspørsmålet

NASJONALPARK: Alve på Tromøy er bare ett av stedene som blir berørt av grensene til den foreslåtte nasjonalparken.

Miljøpartiet De Grønne fikk overført beslutnings fullmakten om Raet Nasjonalpark fra fylkes tinget til fylkesutvalget i Aust-Agder. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Da fylkestingets samferdsels- og miljøkomité behandlet fylkesrådmannens anbefaling om å gi støtte til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agders tilråding om vern av Raet Nasjonalpark samt Hove og Søm Landskapsvernområder, fikk Høyre og Fremskrittspartiet flertall for å be fylkestinget om å utsette saken til etter at bystyret i Arendal har gjort ferdig sin politiske behandling. Dagen etter var saken til behandling i kommuneplanutvalget i Arendal. Her ble innstillingen til bystyret utsatt til utvalgets møte førstkommende onsdag

med påfølgende bystyrebehandling førstkommende torsdag, fordi enkelte partier i Arendal ønsket å se nærmere på mulige konflikter med grunneiere og næringsinteresser.

grunneiere og næringsdrivende om justering av grenser, er det helt rett og rimelig at vi venter med vår behandling til etter at Arendal har gjort sitt, sa Poppe.

Fylkesutvalget avgjør

Fylkestingrepresentant Åshild Bruun-Gundersen fra Fremskrittspartiet stilte seg undrende til at ikke fylkestinget skal få saken, men at det skal være opp til fylkesutvalget å avgjøre den. Frp-eren som også er bystyrerepresentant i Arendal pekte på at planen om vern av områdene vil gi strenge føringer for fremtiden og at det er viktig at fylkeskommunen har en god dialog med kommunene. – Arendal bystyre har signalisert noen korrigeringer i planen. De jobber med saken og den kommer ikke til endelig politisk behandling før 3. mars. I og med at fylkeskommunen burde ønske seg et godt sam arbeid med kommunen bør man få la kommunen få gjøre ferdige sine

Da samferdsels- og miljøkomiteen valgte å be fylkestinget vente med saken, stemte Miljøpartiets Kai Olav Fredriksen imot som eneste representant. I fylkestinget fremmet han derimot et forslag om at fylkestinget delegerer det endelige vedtaket til fylkesutvalget for å unngå at det blir stopp i prosessen med vern. Det fikk han et flertall med 29 mot seks stemmer med seg på, men ikke uten debatt. Høyres Haagen Poppe poengterte at han er skeptisk til hele nasjonal parken, og mente at utsettelse var rett og rimelig. –En utsettelse til etter Arendals behandling, hvor man har vært i tettere dialog med både

Hastverk

Arkivfoto

vurderinger før fylkeskommunen tar stilling til saken, sa hun. Bruun-Gundersen ga uttrykk for at tiden for henne ikke er avgjørende og at en utsettelse til neste fylkesting i april er snakk om en måned ekstra og at vernet vil gjelde for all fremtid.

Holde fristen

Fylkestingrepresentant Dag Eide fra Arbeiderpartiet kommer fra Tvedestrand som er en kommune som har omfavnet planen om Raet Nasjonalpark med åpne armer. Han mente at vernesaken er så viktig for regionen at den ikke bør utsettes til neste fylkesting, fordi det kan føre til arbeidet stopper opp. Han tok til orde for å gi fylkesutvalget vedtaksrett. Fylkesrådmannen ved samferdselssjef Ola Olsbu fortalte fylkestinget om at signalene fra fylkesmannen er at det kan bli usikkerhet rundt den planlagte sluttbehandlingen av saken om saken må vente helt til april og anbefalte at det

DELEGERER: Miljøpartiet De Grønnes fylkestingsrepresentant Kai Olav Fredriksen fikk fylkestinget med seg på å gi fylkesutvalget makt til å gjøre vedtak i nasjonalparksaken. Foto: Fylkestinget nett-tv

ble lagt opp til sluttbehandling innen den fastsatte fristen. Det fikk Bruun-Gundersen igjen til å stille spørsmål om hastverk. –Jeg kan ikke forstå hvorfor det er så viktig å holde seg innenfor planlagt sluttbehandling. Dette er en plan som skal gjelde for all fremtid. Om sluttbehandling utsettes en måned kan jeg ikke skjønne at det gjør noe, sa hun.

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

Nær 1 000 elever fikk trafikkopplæring

UTBEDRES: Havstad-tunnelen skal oppgraderes. Bedre lys er et av målene med tiltakene på fylkesveitunnelen. Arkivfoto: Esben Holm Eskelund

17 millioner til 435 meter tunnel Fylkestinget gir klarsignal til opprustning av Havstad-tunnelen i Arendal. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Politikerne vedtok enstemmig opprustning da de møttes til fylkestingsmøtet i februar.

Raskere

Deler av tunnelen ble sikret mot nedfall av betong i perioden 2009-2010, og allerede da var konklusjonen at tunnelen står foran en totalrenovering. Det ble satt på vent på grunn av manglende penger i budsjettet. Nå har imidlertid fylkesrådmannen funnet penger og fått politikernes tilslutning til at arbeidet kan settes i gang i løpet av våren. Totalt har politikerne gått inn for at det kan brukes 17 millioner kroner til oppgraderings arbeidet. 11 millioner er allerede klare, mens resten var planlagt i budsjettet for 2017. Fylkesrådmannen skal i rapporten for andre tertial komme tilbake til hvordan

prosjektet på fylkesvei 410 skal fullfinansieres.

på vestsiden der det tidligere har rast ned stein.

I saksfremlegget til politikerne kommer det frem at arbeidet skal passes sammen med byggingen av en ny rundkjøring i Barbu, samt arbeid som gjøres med vann- og avløp i området i kommunal regi. Det medfører at prosjektet kommer raskere i gang enn det handlings programmet for fylkesveinettet la opp til. Arbeidene i tunnelen skal gjøres om natten fordi det er tatt høyde for at det med 16 000 biler i døgnet er svært høy trafikk og relativt dårlige muligheter for omkjøring. 3 500 kvadratmeter vann- og frostsikring i stålplatehvelvet i tunnelen skal byttes ut og utgjør en stor del av k ostandene. Det er rundt halvparten av hele arealet med tak og vegger.

Et av målene med oppgraderingen av tunnelen skal være å redusere risiko og bedre trafikksikkerheten. Tunnelmunningen ved Fluet foreslås sikret ved å skjerme hindre som vurderes som påkjøringsfarlig og transformator kiosken inne i tunnelen kan bli sikret med puter som skal ta av for støt om noen kjører i den. Det skisseres også planer om å bygge betongkanter langs tunnelveggene for å hindre kollisjoner mot disse. Ifølge saken politikerne fikk på bordet er det så høy trafikk gjennom tunnelen at det ifølge regelverket burde ha vært to tunnelløp med sikkerhetsutrustning. Grensen er på 12 000 kjøretøy i døgnet. Det tas høyde for at trafikken vil gå ned til 12 250 kjøretøy i døgnet når tilførselsvei fra Krøgenes til Longum og nye E18 åpner, og selv om det ikke skal være krav til nødtelefoner og brannslukningsutstyr i tunneler kortere enn 500 meter mener fylkesrådmannen at det kan være smart å gjøre forberedende arbeider for dette.

Sikrere

I store deler av tunnelen er det registrert inntrenging av vann, og det kan være at behovet for frost- og vannsikring er høyere og dermed vil gi ytterligere kostnader. Det skal også gjøres arbeid med overvannssystemet og fjellet i inngangene til tunnelen skal sikres, spesielt

MYRA SYKKELGÅRD: Nesten 1 000 femteklassinger fikk trafikkopplæring på sykkelbanen på Myra i Arendal i fjor. Arkivfoto: Jarle Kavli Jørgensen

Myra sykkelog aktivitetsgård brukes flittig i undervisningssammenheng. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I fjor ble det som på folkemunne ofte kalles «sykkelbanen» godt besøkt. Det kommer frem i årsrapporten fylkestinget fikk forelagt fra Trygg Trafikk i februarmøtet. Foruten alle de som besøkte banen på eget initiativ med nistepakke og sykler, var det i fjor 34 skoler som brukte veier, gater, rundkjøring og trafikklys i miniatyrutgave. Ifølge rapporten var det 997 femteklassinger på banen, som fikk erfaring på sykkel i kombinasjon med teori i fjor. Hensikten med banen er å gi barn og skoleelever opplæring i trafikkregler og trafikksikkerhet i trygge omgivelser.

Ønsker flere brukere

I fylkesrådmannens presentasjon til fylkestinget går det frem at det jobbes med at alle skolene i Aust-Agder skal benytte seg sykkelgården og gjennomgangen av fjoråret forteller at personell på

stedet, lærere på skolene og elever synes tilbudet er et veldig positivt tiltak som mange har nytte av. I årsrapporten vises det til at halvparten av skolene som deltok på trafikkopplæringskurs leverte evalueringsskjema etterpå. Her får Myra Sykkel- og aktivitetsgård en karakter på 5,6 av totalt seks mulig poeng for klasseroms undervisning og opplæring i sykkelgården.

Ti år i år

I 2016 er det ti år siden banen på Myra ble åpnet til bruk. Den ble en realitet på grunn av et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Aust-Agder Fylkeskommune, Trygg Trafikk og ungdoms- og idrettslaget på Myra. Anlegget er på 13 000 kvadratmeter med en trafikk del på rundt 9 000 og det meste av trafikkanlegget er bygget halvparten så stort som det er i virkeligheten. Det er grunn til å tro at de ti årene anlegget feirer i år kan bli til 20. I fjor ble det nemlig inngått en tiårig samarbeidsavtale som omhandler drift og finansiering av sykkelgården. En del av sykkelutstyret begynner å merke slitasje, og i årsrapporten trekkes det frem mulighet for å få inn ti nye sykler i år og ti neste år til bruk i opplæringen.

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

SAMFUNN Ble avspist med muntlig svar

OPPGITT: Terje Lillejord mener kommunen distanserer seg fra folk ved å ikke slippe publikum inn på kontorene for å få skikkelige svar. Kommunalsjef Geir Skjæveland beklager Lillejords opplevelse i møte med kommunen. Foto: Esben Holm Eskelund

Nedenesmannen Terje Lillejord ba om skriftlig svar fra kommunen, men fikk bare et muntlig. Nå lover kommunalsjefen oppvask og beklager slett saksbehandling. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Noen dager ut i februar k ontaktet Lillejord kommunen for å finne ut hvordan han kunne få svar på tre konkrete spørsmål vedrørende kommunale avgifter knyttet til sin egen eiendom. Av sentralbordet skal han ha blitt fortalt at det var travelt på det aktuelle kontoret, men ble satt over. Ifølge Lillejord skal vedkommende han snakket med på telefon ha presset på for å få svare muntlig på spørsmålene. – Det synes jeg føltes for vanskelig og derfor ba jeg om

et personlig møte, forteller Lillejord. Et personlig møte og helst et skriftlig svar på spørsmålene han hadde mente Lillejord at han burde kunne forvente. Han skal til slutt ha fått beskjed om å komme til servicesenteret og at en saksbehandler kunne komme ned i skranken i første etasje for å møte Lillejord.

Møtte personlig

Da han troppet opp på rådhuset i sentrum to dager senere fikk han beskjed om at saksbehandler ikke kunne komme ned likevel, fordi vedkommende måtte ha pc-en foran seg for å svare. Lillejords ønske om å komme opp til saksbehandlerens kontor ble avvist. – Jeg fikk ikke komme opp, men det ble ikke sagt ved første henvendelse. Jeg trodde kommunen skulle være tilgjengelig for publikum, sier han. En

ansatt

skranken

servicesenteret skal ha forsøkt å hjelpe Lillejord med å svare på spørsmålene han hadde om beregning av vannforbruk, gebyrer for en sokkelleilighet som midlertidig ikke er utleid og om gebyrer for feiing – men vedkommende kunne ikke svare. – I sterk forundring forlot jeg servicesenteret i høy frustrasjon uten svar på mine spørsmål, sier Lillejord. Han lurer på hva som er årsaken til at kommunen fremstår så utilgjengelig med låste dører inn til de ulike etatene i rådhuset.

Sendte e-post

Et par dager etter han personlig møtte opp sendte han e-post til kommunen med spørsmålene som fortsatt var ubesvarte. Fem dager gikk uten at han fikk noen tilbakemelding. Da han satte politikernes sekretariat i kopifeltet på e-posten, kom imidlertid responsen kjapt. – Da ringte kommunen meg etter 20 minutter. Det var

merkelig at telefonen kom så fort etter at politisk sekretæriat ble kopiert, sier Lillejord. Han skal da ha bedt saks behandleren om å sende svarene på e-post slik at han kunne se på det i fred og ro. Lillejord fikk beskjed om at svarene ville han kun få muntlig på telefon. Han mener kommunen gjør seg utilgjengelig for innbyggerne ved å operere på denne måten og tenker med skrekk på hvordan det kan bli om Arendal blir del av en enda større kommune. – Kommunen må ta seg tid til å gi en innbygger og bidrags yter svar på en anstendig og tilfredsstillende måte. Denne behandlingen er helt uforståelig, mener Lillejord. Han forteller at han fikk svar på spørsmålene sine muntlig, men å huske dem for ettertid mener han er umulig.

Legger seg flat

Kommunalsjef Geir Skjæveland

i Arendal kommune har mange arbeidsområder. Publikumsrettet service og saksbehandling er et av hans ansvarsområder. Han forteller at vanlig praksis ved avtalte møter er at de finner sted i et møterom for anledningen. –Det er for ikke å forstyrre andre i kontorlandskapene. Uanmeldte besøkt skal primært forsøkes besvart i servicesenteret, sier Skjæveland. Han mener det er en selvfølge at når publikum spør om å få opplysninger sendt på e-post skal kommunen gjøre det og kommunal sjefen beklager at det ikke ble gjort i denne saken. Han utdyper at det vanlige er at skriftlige henvendelser får skriftlige svar og at muntlige spørsmål besvares muntlig om ikke skriftlige svar bes om spesielt. – Jeg skal følge opp denne saken internt slik at Lillejord får et skriftlig svar og beklagelse, sier Skjæveland.

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

POLITISK DATING: Ordfører Robert C. Nordli i Arendal og Harald Furre i Kristiansand tar med seg formannskapene sine og møtes i det gamle rådhuset i Arendal. Foto: Pressebilder/montasje

Politisk dating i byens fineste hus Tirsdag kommer Kristiansand til Arendal. Målet er at de to byene skal bli bedre kjent med hverandre. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Når byen mange ser på som storebror på Sørlandet kommer på besøk til byen som av like mange sees på som lillebror, disker lillebror opp med det fineste møtestedet han har å by på. Tirsdag er Arendal Gamle Rådhus stedet der formannskapene i Kristiansand og Arendal skal treffes for å bygge broer og bli bedre kjent med hverandre. Fellesnevneren mellom de to byene er at de begge

er fylkeshovedsteder i fylker som har blitt forsøkt slått sammen. Ifølge ordfører Robert C. Nordli i Arendal er møtet mellom de politiske utvalgene kommet på plass etter ønske fra begge de to fylkeshovedstedene og han mener det er viktig for landsdelen at dialogen er god.

Sterkere sammen

– Dette er viktig for at man skal kunne videreutvikle et variert og konkurransedyktig næringsliv, samtidig som det er viktig å få dette til for det felles arbeidsmarkedet for våre innbyggere, sier Nordli. Han trekker frem at begge byene er opptatte av å videreutvikle infrastrukturen i landsdelen og at det er lettere å få nasjonal gjennomslagskraft når man står sammen i stedet for å slåss mot

hverandre. Nordli viser til E18prosjektet Arendal- Tvedestrand, som et eksempel. Han nevner også at det er en krevende arbeidsmarkedssituasjon på Sørlandet, som begge byene må arbeide sammen om. De må utvikle nye arbeidsplasser og å videreutvikle Universitetet i Agder. Han mener det er viktig at folke valgte i de to byene møtes for å skape gode relasjoner også på det mellommenneskelige planet. –For å få gjennomslag for saker vi er enige i, må vi også kunne snakke om det, så vel som å kunne snakke om saker vi er uenige om, sier Arbeiderparti-ordføreren.

Drivkrefter

Hans ordførerkollega Harald Furre fra Høyre i Kristiansand forteller at møtet mellom

formannskapene er et resultat av et felles initiativ fra de to ordførerne. Han er ikke mindre opptatt av at Sørlandet jobber sammen i kraft av å være fylkeshovedsteder. – De to fylkeshovedstedene er viktige drivkrefter i landsdelen og Sørlandet er tjent med at de to byene trekker i samme retning. I noen saker har vi ulike i nteresser, det må vi takle uten å bli uvenner. I de fleste sakene har vi sammenfallende syn, sier Furre. Han mener at møtet mellom formannskapene for å bli bedre kjent med hverandre vil bidra til at byene kan jobbe bedre sammen. Furre sier at det å bli kjent med hverandres ståsted er med på å øke forståelsen for hverandre og unngå misforståelser. Et fysisk møte legger også grunnlag for et bedre samarbeid.

Lokale briller

På møtet i det gamle rådhuset tirsdag legges det opp til en bli kjent-lunsj ved møtestart midt på dagen. Deretter skal de respektive ordførerne holde hvert sitt halvtimes innlegg om fylkeshovedstedenes rolle i utviklingen regionalt frem mot 2020 sett med arendals- og kristiansandsbriller på. Etterpå er ordet fritt blant de 22 formannskapsrepresentantene rundt ordførernes fremtidsbilder. Samlet har Kristiansand tretten og Arendal ni formannskapsrepresentanter. Før formannskapene setter seg til bords for å spise middag sammen vil det holdes en orientering om arbeidet med kommunereform og andre temaer som er av felles interesse for de to sørlandsbyene.

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

A K T U E LT

Bistandsarbeid med arendalitters briller Butikksjef på Specsavers i Arendal Karoline Evandt reiser fredag denne uka til Tanzania for å dele ut brukte briller til mennesker som trenger synsprøver og nye briller. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

– Å sette på noen briller og se dem se for aller første gang blir nok veldig spesielt, sier Evandt til Arendals Tidende.

5000 brillepar

Østlendingen som driver Specsavers-butikken på Arenasenteret er en av rundt ti Specsavers-ansatte fra hele landet som er valgt ut til å reise til Tanzania på optikerkjedens egen Eye-camp. I løpet av det siste året har de samlet inn omtrent 5000 brukte brillepar fra nordmenn. Under det litt over en uke lange oppholdet skal de teste synet og dele ut nye briller til så mange tanzanianere som mulig. Optikerne og PR-arbeiderne som reiser ned har omtrent ikke med egen bagasje, koffertene er nemlig fylt opp av briller. – Vi får ha med carry-on med litt rene truser, ellers er det stort sett kofferter med briller. Vi har

bestilt en del ekstra bagasje så vi får med alt, ler Evandt.

Gavmilde

I desember i fjor skrev Arendals Tidende at Specsavers-butikken på Amfi Arena ønsket å få inn brukte briller som lå bortgjemt i skuffer og skap. Da Evandt talte opp hvor mange brillepar som var samlet inn i løpet av ett år var fasiten over 700. Når slitte briller og briller som ikke egner seg for Eye-camp er luket ut er det flere av disse brilleparene som skal sitte på nye tanzanianske neser. Evandt forteller at avisoppslaget var blant det som gjorde at nettopp hun ble valgt ut til å bli med på årets Eye-camp. – Jeg har jo egentlig litt avisa å takke da! Det gikk på at jeg klarte å få nærmiljøet med og ikke minst at arendalittene var veldig gavmilde. Hun er forberedt på at mange sterke inntrykk møter henne når hun setter seg på flyet med kurs mot sørlige strøk. – Jeg tenker at det skal gå bra, jeg er jo på jobb. Også har jeg vært mye ute og reist før, jeg har blant annet jobbet på barnehjem i India og møtt sterke inntrykk. Det går veldig raskt på Eye-camp for man skal jo hjelpe ekstremt mange i løpet av ganske få dager. Det blir litt sånn bang! Hvordan ser du?

FAKSMILE: Arendals TIdende mandag 30. November 2015.

TIL TANZANIA: Butikksjef Karoline Evandt skal sette nye briller på tanzanianske neser.

Foto: Noemy Clori

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

Deler ut integreringskroner Klubber i Aust-Agder kan søke om 25 000 kroner til å gi asylsøkere idrettstilbud. GRETE HUSEBØ gat@arendalstidende.no

Pengene kan gå til å kjøpe utstyr, betale transport eller på andre måter å legge til rette for integrering i idretten. Basketballaget Arendal Titans fikk denne typen tildeling før jul, og er allerede i gang med ukentlige treninger for ungdommene på asylmottaket for enslige mindreårige på Hove.

Totalt skal 60 millioner kroner deles ut fra utlendingsdirektoratet i år. I fjor ble 19 millioner kroner utdelt. Norsk idrettsforbunds flyktningfond får deler av summen til å dele ut til lokale lag og foreninger. Gjensidigestiftelsen, Kulturdepartementet og IOC har også bidratt med midler. – Målet med tilskuddsordningen er at barn i norske asylmottak skal ha en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak, skriver Aust-Agder idrettskrets i en mail til Arendals Tidende. Svein Lien som er organisasjonssjef i AustAgder idrettskrets forteller at det allerede er kommet inn mellom seks og åtte søknader. Søknadsfrist er 13. mars.

UTDELING: Aust-Agder utviklingsog kompetansefond deler ut tolv millioner kroner i 2016. Illustrasjonsfoto

Tolv millioner kroner til bedre kompetanse Aust-Agder utviklingsog kompetansefond har vedtatt hvordan de vil støtte kompetanse prosjekt i AustAgder i 2016. GRETE HUSEBØ gat@arendalstidende.no

53 aktører søkte på midler fra fondet innen fristen 15. oktober i fjor. 46 av søknadene gjaldt nye prosjekt, mens syv søknader gjaldt videreføring av støtte. Til sammen ble det søkt om utdeling av 38,2 millioner kroner. – I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 12 mill. kroner vinteren 2016. Det har dermed vært nødvendig med en streng prioritering av søknadene, skriver informasjonsansvarlig Svein Buer i Aust-Agder fylkeskommune i en presse melding til Arendals Tidende.

Grunntankene

Gjennom den strenge prioriteringen har

det blitt lagt vekt på vedtektene til fondet. – I henhold til disse er stiftelsens formål «å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder», står det i pressemeldingen.

Kjente navn

Den største tildelingen går til Universitetet i Stavanger som får 2 100 000 kroner til Agderprosjektet. Deretter kommer SynSel Energi AS og deres prosjekt om forstudie og kosekvensutredning for Biofuelanlegg på Jordøya i Åmli som får 1 100 000 kroner. Også NYMO As får 1 100 000 kroner for prosjektet «Effektivitet i verdiskapning med fokus på kostnadseffektv prosjektgjennomføring». Andre kjente navn på lista er MacGregor Pusnes, Universitetet i Agder, Sørlandsporten Næringshage/Beyond Risør, Agderforskning As og GFC Node.

FEELGREAT Nikita Hair i Arendal søker Daglig leder! Vi søker dyktig frisør som har sjel for faget og gleden av å inspirere og lede andre!

For mer info, ta kontakt med Wenche Skjæran på tel. 971 70 730 / E-post: wenche.skjaeran@nikita.no

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

Mening Forutsigbarhet før løpet er kjørt POLITIKK: Fylkesmannen har for oss gårdeiere en merkelig begrunnelse for avslaget. Kuene har så lange tunger at de sveiper med seg mangfoldet, og dessuten kommer hester og kuer med kulturlandskapet. Sauer er det eneste som kan aksepteres ifølge saksbehandler.

Foto: Colourbox

Mer språk i Arendal- barnehagene LÆRING: Godt språk er avgjørende for barns lek og læring i barnehagen, og for hvordan de gjør det senere i livet. Derfor er jeg glad for at barnehager i Arendal og resten av landet løfter frem arbeidet med språk når de markerer Barnehagedagen 1. mars. Det er viktig å starte arbeidet med språk allerede i barnehagen. I dag begynner altfor mange barn på skolen uten å kunne godt nok norsk. De sliter med å følge undervisningen. Mange barn som strever med språk, lesing og skriving blir fanget opp for sent. I 2014 fikk nesten én av ti førsteklassinger særskilt språk opplæring. En god del av disse vil trenge ekstra oppfølging også senere i skoleløpet. Derfor er regjeringen i gang med å styrke barnehagenes arbeid med språk. Vi har invitert alle landets kommuner til å søke om å bli

språkkommuner innen 15. mars. Språkkommuner skal arbeide systematisk og helhetlig med språk, lesing og skriving i både barnehage og skole. Regjeringen håper barnehagelærere og lærere i Arendal blir med på satsingen. Mange barnehager jobber godt med språk. Ved mine mange besøk i barnehager i hele landet har jeg sett hvordan dyktige barnehagelærere stimulerer barnas språk og nysgjerrighet ved å legge til rette for lek og læring på en god måte. Samtidig vet vi at kvaliteten på det pedagogiske arbeidet varierer fra barnehage til barnehage. Barn som sliter risikerer ikke å bli sett. Derfor vil regjeringen gjøre enda mer for å styrke arbeidet med språk i barnehagen. Vi vil vi løfte de svakeste barnehagene opp til nivå med de beste. I løpet av våren kommer vi med en ny stortingsmelding om innholdet i barnehagene. Språk blir et av hovedtemaene. Vi kommer blant annet til å foreslå å lovfeste krav til norskspråklig kompetanse

hos ansatte i barnehagen. En fersk undersøkelse viser at en av tre styrere som har ansatte med annet morsmål, har opplevd at de ikke klarer å kommunisere godt med barn, kollegaer eller foreldre. Vi mener dette språkkravet til ansatte vil sikre en bedre opp følging av barnas språkutvikling. I høst etablerte vi barnehage fakta.no slik at foreldre kan vurdere kvaliteten på tilbudet i barnehager i nærområdene. Jeg oppfordrer foreldre i Arendal og alle andre steder i Norge til å bruke dette nettstedet. Foreldre skal være trygge på at barna deres trives, utvikler seg og lærer i barnehagen. Når 98 prosent av alle barn har gått i barnehagene, må vi sørge for at foreldrene vet hva de kan forvente av barne hagene. Det gjør vi med den kommende stortingsmeldingen, og det tror jeg foreldre setter pris på. Fordi alle barn fortjener en god start i livet. Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister

Historien her på utsiden er at det jo nettopp er hester og kuer som har holdt kulturlandskapet slik i flere hundre år helt frem til 1970 årene. Nå er det mange yngre folk som vil starte med kjøttproduksjon og to stk. hestesentre. Disse blir nektet å utøve disse rettigheter som står sterkt på landsbygda. Hva mener politikerne om dette tro? Vi har sendt innspill til fylkes mannen med frist 18. september, der vi mener de må følge grensen som følger midtlinjen i skjærgårdsparken. Dette har jo det forrige bystyret

enstemmig gått inn for. Det er jo litt rart at bystyret skal behandle saken før fylkesmannen har uttalt seg. Nå haster det visst, og fylkesmannen har ingen tids frister å forholde seg til, slik vi andre har (tre uker fra dato). Jeg vil bare presisere at vi ikke er imot nasjonalparken, men vi må ha en viss forutsigbarhet før løpet er kjørt. Når først planen er vedtatt henvises det bare til nye regler og da er løpet kjørt for oss. Håper planutvalget og bystyret følger det gamle vedtaket, og at vi får utøve våre gamle rettigheter. Det sies at hvis en kommune går i mot, skal ikke de statlige myndigheter i Oslo presse gjennom planen. Ps. Videre vil jeg stille meg svært undrende til at fylkesmannen ser helt bort i fra noe det forrige bystyret enstemmig sluttet seg til. Jeg synes det er underlig at det skal stilles til omkamp. Halvor Abusland På vegne av oppsitterne

Arven fra N ansen må bevares POLITIKK: Norge har en stolt arv å ivareta når det gjelder internasjonal solidaritet og nødhjelp. Dette er en arv fra så vel Frithjof Nansen og de mange misjonærene og bistandsarbei dere fra Norge. Denne arven er like forpliktende nå som nøden banker på våre dører og kommer til våre grenser. Arendal KrF registrerer med bekymring de signalene som kommer fra medlemmer av

regjeringen når det gjelder disse utfordringene. Norge kan ikke være bekjent av at råd fra FN høykommisær for flyktninger bare blir feid til side av den a nsvarlige statsråd. Arendal KrF synes også det er uverdig når representanter for ett av regjeringspartiene gir uttrykk for at Norge bør følge Danmarks eksempel og vedta lover som åpner for konfiskering av de verdisakene asylsøkere måtte ha med seg. Arven fra Nansen forplikter til raushet, ikke smålighet. Årsmøtet i Arendal KrF

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Fornøyd med fylkespolitikerne KLIMA OG LANDBRUK: Utvalget som har sett på landbrukets klimautfordringer ble lagt fram i dag, den 19 februar. Utvalget konstaterer at mat produksjon er forbundet med en del klimautslipp som en i stor grad må leve med om en vil ha mat. Forskning og anvendelse av ny viten gjør imidlertid at utslipp

kan reduseres eller karbonfang sten/ bindingen kan bedres. På andre områder knyttet til å gjøre landbruket mer fossil fritt knyttet til transport og oppvarming og bruk av plast produkter kan en raskt iverksette tiltak uten store kostnader.

dette områder er med å rydde vei. Vi vil også berømme Aust-Agder fylkesting for sin framtids retta beslutning vedrørende ulike energitiltak for ny drifts bygning på Holt(Tvedestrand videregående skole). Dette bør stimulere næringa så vel som rekruteringa til skolen.

Det faktum at Bondelagene på Agder sammen med miljø stiftelsen Zero allerede er i gang med et prosjekt for å stimulere til fossilfrie løsninger gjør at vi på

Erik Fløystad Fylkesleder i AustAgder Bondelag Foto: Colourbox

Kjære nyvalgte kommunestyre POLITIKK: Ja nå har vi fått et nytt kommunestyre, så nå må vel alle de gamle stiene gås opp igjen.

Illustrasjon: Multiconsult

Venstre og bom pengar på E18 POLITIKK: Silje Flaten Haugli i Agder Fremskrittspartiets Ungdom skriv i fleire aviser at eg er med på «Skitten retorikk fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre» om E18 mellom Tvedestrand og Arendal og bompengar. Da må ho anten aldri ha høyrt kva eg har sagt, eller ha høyrt svært dårleg. Saka var oppe i fylkestinget i Aust-Agder 18. februar. Der sa eg at det viktige nå er å stå saman for å 1. få vegen

ferdig så fort som mogleg for å hindre at enda fleire liv går tapt på den farlege dagens E18 og 2. få bompengane såpass låge at det ikkje fører til at mange veljer å køyre den farlege og svingete Rv 410 langs kysten eller dagens E18 i staden for ein ny E18 like trygg som E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Vidare sa eg også da at utan å godta bompengar vil vi aldri få den nye vegen, og at det står mange andre veg prosjekt i kø landet rundt for å overta plassen «vår» fremst i rekka. Eg tilrådde at vi alle samla oss om likelydande vedtak, både i Tvedestrand kommunestyre, Arendal bystyre og i fylkestinget.

Eg kritiserte ingen. Venstres mål er ein trygg, trafikksikker veg. Venstre vil framleis også arbeide for ein kystnær jernbane for å få trafikken enda tryggare og enda meir miljøvennleg. Alt dette kan Silje Flaten Haugli få stadfesta ved å spørre dei Frprepresentantane som var tilstades i fylkestinget, eller ho kan spørre dei 31 andre representantane, tilhøyrarane eller journalistane som var der. Jan Kløvstad, Gruppeleiar for Venstre i AustAgder fylkesting

Alle de fagre løftene som ble gitt av det gamle styret gjelder selvfølgelig ikke for det nye, som dessuten nok har sine egne fremtids-vyer og planer for økonomien. Da kan det være på sin plass å minne dere på at ansvaret for kronikerne er pålagt k ommunene, og at midlene til dette faktisk over føres fra staten hvert år. At de ikke er øremerket, og derfor lett kan gå med i det store sluket, er det deres moralske ansvar å passe på. Jeg er leder for Aust-Agder Lymfødemforening og har fortvilet forsøkt å få Arendal kommune til å utvide behandlingstilbudet til oss Lymfødemikere med en fysio terapeut til med 75% tilskudd for å få til en hverdag som det går an å leve med. I dag kan det gå fra 4 til 8 uker mellom hver gang det er anledning til å få behandling, noe som resulterer i syke meldinger og uføremeldinger.

Det øker jo bare utgiftene og overfører dem fra kommunen til NAV. Hvor er samfunnsøkon omien i det ?! Når jeg opplever hvor fortvilet de som rammes av dette blir, og hvor nær de er på grensen til å gi opp alt i kampen mot byråkratiet, håper jeg bare at dette ikke er en styrt og villet utvikling fra deres side for å bli kvitt oss. Jeg snakker om mennesker som gråtende ringer og forteller at de ikke lenger hverken kan eller tør gå ut, og er både fysisk og psykisk nedbrutte. Jeg vil minne dere på Øverlands ord: «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Arendal kommune skryter av sine gode levekår, men det gjelder nok ikke oss LYMFØDEMIKERE. I over ett år har vi kontaktet administrasjon og politikere i Arendal om dette, men får bare svar som virker trenerende og utsettende, og får vår fortvilelse til å øke. Jeg sitter faktisk her gråtende og skriver dette ropet om hjelp, nå må noen snart hjelpe oss! Helga Larsen, Leder for Aust Lymfødemforening

Agder

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

sport Barneidrett:

- Vi kan ikke krangle om de sam I løpet av tre år har an tall fotballspillere i un gdomsfotballen vokst kraftig i Øyestad Fot ball. Sportslig leder Jos tein Tellefsen, mener holdningene til barne idrettsbestemmelsene har skylda. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Det er en selvfølge at barn driver med flere idretter gjennom ungdomsårene, fastslår sportslig leder Jostein Tellefsen, uten å etterlate noe tvil om hvor han og fotballgruppa står i den saken. – Barneidrett er barneidrett frem til de er 12 år, og det har vi etablert kultur for her hos oss. Nå er vi 37 gutter som spiller fotball på dette laget, og 20 av dem spiller håndball. Slik vil vi ha det for alle lag fremover.

– Aksepterer ikke

har gjennomført de siste årene, i samarbeid med klubbens håndballgruppe, har ført til at lokale idrettsledere har begynt å fatte interesse for årsakene til snuoperasjonen. – Vi er ikke verdensmestere og ønsker ikke å fremstå som allvitere med fasiten i hånd om hvordan dette skal gjøres. Vår erfaring er at våre planer for barneidrett gjør at få slutter, og mange er aktive lenge, forteller Tellefsen. Tre skoler sokner til klubbens rekrutteringsområde: Strømmen, Asdal og Nedenes. – Dette G13-laget har hatt fast politikk om at spillerne skal blandes sammen når de blir en del av fotballen hos oss. Dette gjør vi for å skape mest mulig jevne lag, og det er et mål i seg selv med lik spilletid frem til og med tolv år. Vi har erfart at frafall starter når de beste spillerne på et lag slutter. Etter en liten stund slutter resten også. Det har verken Øyestad eller samfunnet råd til, mener han.

I forrige uke i Arendals Tidende kunne du lese om hvordan flere idrettslag i kommunen føler seg tvunget til å fokusere på spesialisert idrett tidligere enn retningslinjene fra Norsk idrettsforbund tilsier. Den engasjerte idrettslederen legger ikke skjul på klubben er stolt av å snu en negativ trend, ved å være tydelig på hva klubben vil og ikke vil. – Dette hadde neppe skjedd om ikke klubben og trenerne hadde vært enige om hvem idretten er til for. Vi aksepterer ikke å ha trenere som kjører sitt eget løp. Det er heller ingen som kan se om en spiller kan bli eliteseriespiller i en alder av ti år, fastslår Tellefsen.

Han erkjenner at det har vært motstridende meninger blant foreldre og trenere om den etablerte praksisen i klubben. Tellefsen sier andelen foreldre som har ytret seg kritisk til denne måten å tenke på, har blitt færre. Trenerne er nå samkjørte og klubben samlet, ifølge klubblederen. – Flere og flere har innsett at vi ikke lykkes om ungene kun driver med en idrett og spesialiseres for tidlig. Det er alltid spenninger internt, men tankene om hvordan vi skal drive har satt seg godt. Effekten er tydelig, flere driver med flere idrett lenger, fastslår han.

Snudde om

Styret har ifølge Tellefsen vært klare på at fotballgruppas sportsplan ikke skulle bli en skrivebordsplan. – Styret følger tett opp og er på overfor de yngste lagene som starter opp med treninger. Barneidrett er som sagt barne idrett, og slik er det bare hos

For tre år siden kunne ikke klubben skilte med et eneste lag for gutter over 12 år. Nå kan klubben skilte med over 30 spillere på G15-laget. Nedover i rekkene blomstrer det. Den oppsiktsvekkende snu operasjonen Øyestad Fotball

Tydelig ledelse

TRIVES: Mange av spillerne på ØIF Arendals G13-lag i fotball driver med håndball. Foran står Istvan Tellefsen (f.v), fotballaget. Til høyre står sportslig leder i Øyestads fotballgruppe, Jostein Tellefsen. En tredel av laget var opptatt bildet ble tatt.

oss. Det er idrett vi driver, og ungene får fysisk trening uansett, så lenge de driver med idrett. Det er det aller viktigste. Selv spilte jeg både håndball, fotball og volley ball i ungdommen. Derfor gikk vi heller ikke lei av en idrett, med frafall som resultat. Sammenhengen er tydelig, spør du meg. Fotball har i mange klubber blitt helårsidretter, forsterket av kunstgress-boomen.

Håndball har også utviklet seg til å bli en helårsidrett for stadig flere. I klubbens sportsplan presiseres det tydelig at spillerne oppfordres sterkt til å drive med andre idretter enn fotball. – Vi har funnet en fin retning for arbeidet vårt, og jeg må innrømme at det er pussig at ikke flere ser det samme som oss. Felles holdninger og god kommunikasjon mellom

idrettene i en og samme klubb, er utrolig viktig. Vi kan ikke krangle om de samme ungene. Det skaper frafall og dårligere resultater på alle nivåer, sier han bestemt.

Kommunikasjon

Leder i Øyestads breddeavdeling i håndball, Kurt Eckholdt, støtter Tellefsens tanker om faktisk utøving av barne idrettens bestemmelser, samt

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

÷40%

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

UER PÅ VIND

ONGDØR

OG BALK

Montér Fevik Blom-Bakke

monter.no

Randulf Hansens vei 18, 4870 Fevik. Tlf. 37 25 64 44. 8 –17 9 –14

mme ungene

Mandag 22. februar 2016

Arendals Tidende

sport

Mandag 22. februar 2016

BOLIG

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

- Hver uke i Arendals Tidende

Idrettspolitikk:

- Bekymret for økt spesialisering i barneidretten Stein Bø-Mørland i Aust-Agder Idrettskrets liker ikke det han ser rundt om i idrettsklubbene i Arendal. Han mener økt grad av tidlig spesialisering i idretten svekker folkehelsen og distriktets evne til å få frem nye toppidrettsutøvere.

treningsfeltet. Det er der barna møter gode og dårlige holdninger om hvorfor den lokale klubben i det hele tatt har idrettstilbud, fastslår han og fortsetter: – Dessverre får vi litt for mange henvendelser fra foreldre og klubber som utfordres av ambisiøse trenere helt ned i seks-syv årsalderen, der variert trening taper i konkurransen mot spesialisering og mye organisert trening. Et grep kan være å gjenreise den uorganiserte aktiviteten i nærmiljøet. Klubber, foreldre og andre kan gå sammen og legge til rette for mer uorganisert lek i nærmiljøet, som ski-lek, aktivitetsløyper, balløkker og lignende, mener han. – Det er gjennom økt uorganisert aktivitet at vi virkelig kan utrette mye for folkehelsa – og samtidig legge et godt grunnlag for idretten. Det er jo ikke de to gangene i uka du er på trening som gjør deg til en fantastisk fotballspiller, sier han videre.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Holdningen til hva barne idrett bør innebære, særlig i mange idrettslag og særidretter, har endret seg de siste ti årene. Barn starter tidligere med organisert idrett, og dermed også spesialiseringen. Arendal er ikke et unntak. Klubbene har et ansvar for å snu trenden fremover, fastslår idrettsfaglig rådgiver i AustAgder idrettskrets Stein BøMørland.

Dagsorden

Debatten rundt hvorvidt barn og unge skal sluses inn i en stadig tidligere spesialisering i idretten, eller om Norges Idrettsforbunds(NIF) kongstanke om variert, lekpreget aktivitet skal være den rådende tanken, gjentas med jevne mellom rom. Aftenposten har de siste ukene satt saken på dagsorden. Idrettspresident Tom Tvedt gikk hardt ut mot topping av lag, økt spesialisering i barneidretten og økt konkurransepress i tidlig alder. Flere aldersbestemte trenere gikk i forkant kraftig ut og forsvarte praksisen som ikke er innenfor NIFs sin forståelse av barneidrettsbestemmelsene. – Uten mestring, trivsel, trygghet og unødig press vil barns møte med idrett bli vondt for mange. Slutter venninnen med idrett, er sjansen langt større for at vennene gir seg. Vi vet også at sjansen for å holde seg i jevnlig aktivitet øker i voksen alder i forhold til hvor lenge man

Ofte fedre

VARSLER: Idrettsfaglig rådgiver i Aust-Agder Idrettskrets, Stein Bø-Mørland, er bekymret for hva mindre allsidighet og tidligere spesialisering

driver idrett utover i ungdoms årene. Det er god folkehelse i en variert barneidrett, og senere spesialisering, sier han videre. Dessuten kan idretten gå glipp av mulige toppidrettsutøvere. – Du er ganske tydelig? – Ja, det er jeg, svarer han.

Sliter

Idrettsrådgiverens daglige virke er nettopp å informere og arbeide for at lagene tilsluttet NIF utøver barneidrettsbestemmelsene i praksis. I Norge deltar åtte av ti barn i alderen seks til tolv år i én eller flere idrettsaktiviteter. Mange idrettslag har egne idrettsskoletilbud frem til barna er fem til syv år gamle. Deretter

overtar særidrettene tilbudet i idrettsklubbene. Altfor tidlig, mener BøMørland. – Barneidrett skal sette barnas behov i fokus. Flest mulig skal bli med lengst mulig. Slike over ordnende tanker blir lett floskler og fine ord, om idrettslagene ikke har klare handlingsplaner om hvordan de ønsker å oppnå dette. For det er liten tvil om at idretten mister altfor mange medlemmer i ungdomsårene. Debatten er for viktig til å møte den med mer organisert trening i tidlig alder. Årsmøtene som venter i løpet av våren er en egnet sted for å starte debatten rundt om i klubbene. Frafallsproblematikken er en utfordring både NIF og de ulike

Faksimiler: Arendals Tidende 22. februar

særforbundene har arbeidet aktivt med i en årrekke. Tallene er likevel ikke lystige. BøMørland har i dag ingen eksempler på lokale idrettslag som driver barneidrett frem til 12 årsalderen, etter NIFs foretrukne modell. De omdiskuterte barne idrettsbestemmelsene legger vekt på fravær av lagtopping, introduksjon i mange idretter, opplevd mestring og ikke minst variert lekpreget trening på barnas egne premisser. Uorganisert aktivitet frem til femseks årsalderen er et gode, ikke et hinder, ifølge BøMørland. – Likevel har Aust-Agder og

i enkeltidretter kan føre til.

Arendal kommet seg ut av bakgården og blitt et fylke med mange gode utøvere på nasjonalt nivå. Hvordan henger det sammen? – De som driver idrett på toppidrettsnivå er klare på sammenhengen mellom variert trening i barneårene og sen spesialisering, svarer han og viser blant annet til ØIFspillerne Eirik Heia Pedersen og Sondre Paulsen samt Grimstadgutten, sprinter Even Meinseth.

Bekymret

BøMørland viser også til professor ved Norges Idrettshøyskole, Yngvar Ommundsen. Han trekker frem at toppidrettsutøvere ofte

har hatt allsidig trening som en fellesnevner i barneårene. – Forskning, både i Norge og utlandet, viser at allsidig trening i barneårene øker sjansen for livslang idrettsglede – og for å bli toppidrettsutøver, dersom det er målet, påpeker han. På landsbasis er det kun 1 av 1000 som blir toppidrettsutøvere. – Idretten har et stort ansvar for folkehelsa. Derfor kan vi ikke ta lett på denne problemstillingen. Vi må styre etter den kunnskapen vi har. Barneidretten bør skje på barnas premisser, og ikke være en voksenidrett for barn, fortsetter han engasjert. Bø-Mørland ønsker å skryte av

Foto: Tore Abrahamsen

både frivilligheten og de mange trenere og foreldre som legger opp barneaktivitetene i distriktet. Under sist idrettsting ble det for øvrig vedtatt at hver klubb som driver barneidrett under tolv år, skal ha en egen kontaktperson. Formålet er å styrke kommunikasjonen i idrettslagene. Samtidig oppfordrer han de lokale idrettslagene til å sette debatten på dagsorden, gjøre grep og utarbeide planer som alle frivillige foreldre og trenere kjenner til. – Det hjelper lite om den enkelte trener ikke er enig i klubbens verdier. Verdier må forankres helt ned på

Det er ingen hemmelighet at det som oftest er engasjerte fedre som ønsker å leve ut drømmene sine gjennom døtre eller sønner. – Det er ingen myte at det ofte er fedre som har store ambisjoner på vegne av barna. Ofte skjer dette for tidlig. Så ærlige må vi være. Det er tross alt barn og unges forhold til idrett og fysisk aktivitet i et livsløp det er snakk om, sier Bø-Mørland videre. – En ukultur, også lokalt? – Som sagt drives det god aktivitet mange steder, men det er liten tvil om retningen i sin helhet går feil vei. Det er på tide å gjenreise den uorganiserte idretten i ung alder, ta dette ansvaret på vegne av barna og utsette den organiserte idretten. Verken barn eller unge bør få tilbud som retter seg mer mot voksne enn mot dem selv. Idretten i Arendal har en jobb foran seg, avslutter Stein Bø-Mørland.

Mandag 22. februar 2016

Fakta Idrettens barnerettigheter

Idrettens barnerettigheter har som form barnas behov i sentrum, og uttrykker de verdiene som skal ligge til grunn for barneidretten i Norge. Rettighetene ble første gang vedtatt på Idrettstinget i 2007 og baserer seg på FNs barnekonvensjon. Barnerettighetene gjelder for alle barn, uten unntak, ifølge Norges Idrettsforbund. 1. Trygghet Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene. Skader skal forebygges. 2. Vennskap og trivsel Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet. 3. Mestring Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre. 4. Påvirkning Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte. 5. Frihet til å velge Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene. 6. Konkurranser for alle Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert. 7. På barnas premisser Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå. Utviklingsplan Alle som driver barneidrett bør følge en felles utviklingsplan for å sikre størst mulig variasjon og muligheter for stor bevegelseserfaring. Innholdet i utdanningsplanene til de enkelte særforbundene og trenernes praksis bør følge denne planen: Opp til 6-års alder Lek og varierte aktiviteter skal stimulere barnas utvikling og styrke de grunnleggende bevegelsene. 7–9 år Gode muligheter til å utforske og øve på ulike fysiske aktiviteter eller idrettsøvelser med forskjellige bevegelsesmønstre, slik at de får bred bevegelseserfaring. Dette gir et godt grunnlag for senere bevegelseslæring. Slike aktiviteter kan drives innenfor en eller flere idretter, men hver idrett har ansvaret for å gjøre tilbudet variert og tilpasset barnas utviklingsnivå. 10–12 år Idretten skal preges av varierte aktiviteter og høyt aktivitetsnivå som sikrer gode basisferdigheter. Fordypning i en eller noen få idretter kan sikre et godt teknikkgrunnlag for senere utvikling innenfor idrettsgrenen. Kilde: Norges Idrettsforbund

Arendals Tidende

sport

Mandag 22. februar 2016

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

Barneidrett:

- Vi måtte bare gi etter for presset Ordene tilhører mangeårig Hisøy-leder Jon Solli. Han deler idrettskretsens faglige rådgiver Stein BøMørlands bekymring over at idrettens spesialisering skjer tidligere enn for få år siden. I IK Grane er idrettsskolen lagt ned.

Måtte endre

Et stort press fra foreldre og trenere og utviklingen blant de øvrige klubbene, gjorde at klubben endret på tilbudet til øyas barn. – Når våre barnelag møtte de andre klubbene i serie- og aktivitetsspill i ti-årsalderen, tapte de med store sifre. Dette ønsket flere og flere foreldre og trenere å gjøre noe med. Da de andre klubbene begynte med å tilby lagidretter tidligere og tidligere, måtte vi til slutt gi opp vår modell. Nå tilbyr Hisøy lagidretter helt fra barna starter i 1.-2. klasse, forteller Solli. Hisøy har fortsatt et idrettskoletilbud fra barna er fire-fem år gamle. Det blir færre og færre

Tromøy:

Diskuterer problemstillingen nå Barneidrettsansvarlig i Trauma, Siri Olsen, sier til Arendals Tidende at klubben vurderer hvor grensene for barneidrett og spesialisering skal gå. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

Trauma tilbyr barneidrett i to grupper: tre- til seks-åringer og seks- til ni-åringer, organisert gjennom klubbens idrettsskole. Ifølge Olsen blir de yngste klubbmedlemmene tilbudt fotball og håndball tidligere enn for få år siden.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

Den mangeårige idrettslederen legger ikke noe i mellom om hva han tenker om den ideologiske kampen mellom idrettsforbudets definerte barneidrettsbestemmelser frem til tolv årsalderen, og den stadig tidligere spesialiseringen i de store lagidrettene. – Dette er et minefelt av en debatt, illustrerer Hisøy-leder Jon Solli overfor Arendals Tidende. Solli forteller at Hisøy har et idrettskoletilbud frem til barna er tolv år. Stikkordene er variasjon, lek og moro. Tilbudet presses fra flere kanter. – Vi hadde for inntil få år siden dette som det eneste idrettstilbudet for barn i Hisøy IL frem til og med tolv år. Slik er det ikke lenger, forteller han.

– Det vi ser er at førsteklassingene ikke lenger møter opp til idrettskoletilbudet i samme omfang som tidligere. Hovedforklaringen er nok at foreldre ønsker en tidlig start i lagidrettene. Om det er klok

retning for hvordan vi skal holde flest mulig barn og unge i idretten, er noe klubben arbeider med i disse dager, sier Olsen som også sitter i klubbens hovedstyre. Hun mener debatten er viktig, også for å styre etter kunnskap og gjeldende barneidrettsbestemmelser. – For barneidrettsskolens del er hovedmålet at barn skal drive aktivitet på egne premisser, før særidrettene overtar klubbens tilbud. Det er naturlig nok delte meninger om hvor aldersgrensene skal gå, men barneidrettsbestemmelsene står uansett fast frem til barna er tolv år, fortsetter hun.

Konsekvenser

Hun trekker frem hva for tidlig spesialisering kan føre til av konsekvenser. – Barn skal ikke alltid prestere når de driver idrett, barn skal kunne kjenne på idrettsgleden

uten press om å vinne. Barn skal ikke alltid yte maksimalt. Dette er verdier som ligger til grunn for vårt arbeid blant de yngste. Alvoret kommer tidsnok, men da må barna være klare for dette, mener hun. Hun påpeker at barneidrettsskolene, for de fleste barna, er inngangen til organisert idrett.

vårt fotball og håndball, men vi er nøye på at det skal være et variert og godt tilbud. Lederen av Østre Tromøy trim- og idrettsklubb ser ingen klar sammenheng mellom denne praksisen og frafall i ungdomsårene. – Utfordringen er heller at barna har for mange valgmuligheter, tror han.

– Jeg forstår at mange foreldre og trenere er bekymret for at alvoret skal komme for tidlig. Det er nok press fra andre arenaer, som skole og ungdomstiden i seg selv. Barn må få være barn lenge nok, konstaterer Olsen.

Han presiserer at frafallsproblematikken ikke er ny, heller ikke på den østre delen av Tromøy. – Jeg deler både Stein Bø-Mørland og idrettspresident Tom Tvedts bekymringer om at stadig flere barn må velge idrett tidligere og tidligere. Vi har ikke særlig debatt om dette nå. Klubbens klare holdning er at all idrett i vår regi skal være innenfor barneidrettens bestemmelser. Samtidig vil det alltid vil være trenere som utfordrer modellen vår. Idretten har et stort ansvar, avslutter Geir Støylen.

Samme tendens

På den andre siden av øya melder leder Geir Støylen om de samme tendensene. Barneidrettsskolen er under press. – Fire- til seks-åringene trener en gang i uka. Når barna begynner på skolen er tilbudet

Sørfjell:

– Det er ikke tvil om hva Sørfjell vil

MÅTTE GI GI OPP: OPP: Leder Leder ii Hisøy Hisøy IL, IL, Jon Jon Solli Solli sier sier klubbstyret klubbstyret måtte måtte gi gi opp opp tanken tanken om om kun kun åå tillate tillate idrettsskole idrettsskole frem frem til til medlemmene medlemmene ble ble 12 12 år år gamle. gamle. MÅTTE

barn som møter opp i barneskolealder. At det har vært tøffe diskusjoner internt i Hisøy legger han ikke skjul på.

Forstår

– Jeg forstår at foreldre og trenere ikke ønsker at barna skal tape stort mot de andre lagene. Når den ene klubben starter opp med seks-åringer, henger resten seg på. Så begynner man med fem-åringene, og slik fortsetter det. Man kan spørre seg når bunnen blir nådd. Jeg har alltid hatt tro på at frafall henger sammen med for tidlig spesialisering, økt alvor og resultatpress, fortsetter han. – Jeg forstår godt hva Bø-Mørland tenker på, og

jeg deler hans bekymring om retningen og konsekvensene dette kan få for mange barn utover i ungdomsårene. Jeg mener ungdommen trenger idretten mest, når de nettopp er ungdom. Idretten har en jobb foran seg på mange plan og nivåer, mener Solli, som for mange er best kjent som klubbens anleggsrevolusjon det siste tiåret.

– Barneidrettsbestemmelsene setter variasjon, lek og trivsel høyt. Vi har klart å holde på barneidrettstilbudet hvor dette står sentralt, men har innsett at dette må skje ved siden av lagidrettene. Jeg har ikke tall på om sjansen øker for frafall ved tidlig spesialisering, men mye tyder vel at det er slik, erfarer Jon Solli.

Klubblederen presiserer at tilbudet som gis i klubbens undergrupper holder god kvalitet, og at han ikke kritiserer arbeidet som blir gjort av den etter hvert tallrike trenergruppen i klubben. Hisøy gjør det godt i flere idretter og anleggene blir godt brukt hver eneste kveld.

Deler

Kommunens største idrettsklubb, IK Grane, tilbyr ikke lenger idrettskole for de yngste. Klubbens friidrettsgruppe har i praksis overtatt barneidrettsskolens funksjon i klubben. Forøvrig tilbyr klubben lagidretter fra første klasse, hvor

Arkivfoto Arkivfoto

barneidrettsbestemmelsene skal være førende for tilbudet som tilbys, ifølge hovedleder BårdEinar Johansson.

unge et kvalitativt tilbud, fra man aksler Grane-trøya for første gang og gjennom ungdomsårene.

– Vi opplevde at interessen for den tradisjonsrike barneidrettsskolen dalte, og det var vanskelig å holde på barna etter at de begynte på skolen. Reduksjonen startet gradvis og til slutt var det få igjen i skolealder. Den klassiske barneidrettsskolen faller mellom to stoler, fastslår Nina Johnsson. Hun presiserer at hun uttaler seg i debatten som tidligere leder av barneidretten og som engasjert privatperson. Johnsson trekker frem utfordringen knyttet til trenerkompetanse. Det er en viktig faktor for å gi barn og

– Å utvikle gode trenere som setter variasjon, lek, trivsel og barnas behov i fokus, er en selvfølge at klubber bør strekke seg mot. Det er nok ikke alltid at disse prinsippene er hva barn under tolv år møter i alle idrettslag. Jeg deler bekymringen både Stein Bø-Mørland og Jon Solli har. Jeg opplever at respekten for barneidrettsbestemmelsene er på retur. Det er en litt skummel utvikling, må jeg innrømme, avslutter Nina Johnsson.

Sørfjell-leder Merete Stokke sier til Arendals Tidende at østkantklubben ikke kjenner på bekymringen knyttet til tidlig spesialisering og en uthuling av barneidrettsbestemmelsene. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Vi er ikke blant de aller største idrettslagene i kommunen. Derfor er det muligens enklere å fremstå som én klubb i møtet med barn og unge, tror Stokke. Etter at Sørfjells eliteserieeventyr i håndball gikk dunken på slutten av 90-tallet, satt klubben tæring etter næring – også hva spesialisering angår. Klubben satser sterkt på å utvikle sterke, sosiale miljøer. – Vi ønsker selvsagt å få frem gode lag, men ikke på bekostning av det sosiale miljøet i hvert lag og

PÅ LINJE: Samtlige trenere i Sørfjell IL må forplikte seg til å følge klubbens verdigrunnlag. Verdiene synliggjøres blant annet på treneres klubbdresser.

i klubben som helhet, presiserer hun. Sørfjell tilbyr barneidrett for førskolebarn. Tidligere varte tilbudet opp til og med syv-åringene. Slik er det ikke nå. – Lagidrett tiltrekker også de yngste barna på småskolen. I Sørfjell har lagidrettene overtatt tilbudet skolebarna møter i vår regi, sier Stokke.

– Er klubben fornøyd med en slik organisering? – Vi tror et godt sosialt miljø er nøkkelen til å hindre frafall. Klubben har utviklet egne retningslinjer, som alle trenere skal følge. Det er ekstremt viktig at medlemmene våre opplever mestring og trygghet i ung alder. Hvis ikke, mislykkes vi. Målet er at alle skal få være

med. Våre trenere skal følge barneidrettsbestemmelse. Der er vi krystallklare, sier Sørfjelllederen. Sørfjell-lederen sier at klubben opplever et oppsving i antall aktive medlemmer, og at frafallsproblematikken ikke er større eller mindre enn tidligere. Klubben tilbød forøvrig ungdom et all-idrettstilbud for få år siden, men interessen var ikke stor nok.

– Blir bedre av å drive flere idretter 13-åringene Istvan Tellefsen, Eirik Øksenholt og Endre Midtbø Salvensen er ikke i tvil om at variasjon er nøkkelen til at guttene opplever sportslig frem gang i både fotball og håndball. Håkon Olsen, Eirik Øksenholt og Endre Midtbø-Salvesen. Bak står resten av med skolekveld da bildet ble tatt. Ytterligere fire spillere var på sonesamling da Foto: Tore Abrahamsen

god kommunikasjon mellom de største idrettsgruppene i samme klubb. – Tidligere har det dessverre vært slik at hver gruppe satt på hver sin tue og blokkerte for at barna kunne drive med flere idretter i samme klubb. Nå har vi faste møter gjennom året hvor treningstider og praktiske utfordringer løses slik at ungene kan drive med flere idretter. God

kommunikasjon er nøkkelen, fastslår Eckholdt. Han legger ikke skjul på at enkelte holdninger blant foreldre, og i særdeleshet ivrige fedre, er årsaken til konflikter i idrettsklubber. – Det er vel ingen hemmelighet at det er for mange trenere som har langt høyere ambisjoner enn barna har selv. Det er ofte en dårlig kombinasjon, avslutter Eckholdt.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

Laget gjør seg bemerket på fotballbanen med gode resultater. Håndballspillerne gjør det godt på parketten i ØIF Arendal. – Alt det vi gjør på fotballbanen har betydning for det vi gjør på håndballbanen, og motsatt. Jeg synes egentlig litt synd på alle de som bare har tilbud om en idrett. De går

sikkert lei etter hvert, tror Endre Midtbø-Salvesen. Av lagets totalt 37 fotballspillere, spiller 20 også håndball. I vintersesongen blir håndball prioritert med tre ukentlige treninger, og to ganger med fotball. I sommersesongen er det motsatt. – Om de voksne hadde bedt oss velge enten fotball eller håndball, ville jeg nok blitt veldig sur. Det er vi som vil dette, og derfor er det også vi som skal bestemme. Hos oss vil mange drive med to idretter, og det får vi lov til, forteller Eirik Øksenholt.

halve laget bytter ut, en ordning guttene synes godt om. – Alle blir med, liksom, mener Midtbø-Salvesen.

– Jeg skal i alle fall ikke velge idrett før jeg blir 17 år, sier Istvan bestemt.

I år kan det blir ulik spilletid for første gang, men alle er sikret spilletid så lenge de er en del av laget og møter opp på trening. – Det verste jeg vet er de som sier de er best, men som ikke gidder å trene. I år har vi fått beskjed om at innsats vil telle litt mer, og det er bra, sier Istvan før han forteller om både løpetrening og styrke trening i forbindelse med fotballtreningene. – Hva tenker dere om at barn på deres alder må sitte på benken i hver kamp? – Bare tull og tøys. Klag på trenerne, oppfordrer guttene.

Helt frem til den kommende sesongen måtte lagets spillere finne seg i kun å spille seks minutter av gangen. Da ble

Øyestad og Grane har for øvrig innledet et samarbeid om fellestreninger for dette alderskullet.

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

SPORT

TEMA: Spesialisering i idrett for barn

Barne- og ungdomsidrett:

Etterlyser offentlig ansvar Tidligere ØIF Arendaltrener Leif Gautestad stiller seg i rekken av idrettsledere som er bekymret for at barne idrettsbestemmelsene er under press. Han vil ha staten på banen for å hindre frafall. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Det er mange sterke foreldre som har en stor motivasjon på vegne av barna sine. Det kan bære galt av sted, om satsingene ikke bygger på kompetanse og all sidighet, advarer Leif Gautestad.

Glasshus?

Gautestad har etter exiten som trener i ØIF Arendal vært e ngasjert i bydelsklubben Strømmen Glimt, og deres målrettede satsing i guttehåndball. Klubbens G15-lag gjør det svært godt på regionsnivå, og flere av spillerne er aktuelle for de yngste guttelandslagene. Da Gautestad kom inn i prosjektet, med mål om å heve nivået på gutte håndballen, la han ikke skjul på at et av målene var å sikre rekruttering til fremtidens ØIF Arendals elitelag. Den tidligere elitetreneren sier at frafallet etter tre-fire år med målrettet satsing, er ikke-eksisterende. 15-åringene trener i praksis hele uken gjennom, dog variert og med andre innslag enn håndball. Gruppen startet tidlig med basistrening, ifølge Gautestad. – Kaster du ikke stein i glasshus, når du mener å være bekymret for at spesialiseringen skjer t idligere og tidligere, samtidig som et av målene er å skape fremtidens elitespillere? – Nei, vårt primære mål er å skape gode mennesker som idretten og samfunnet skal få glede av både nå og i fremtiden.

Flerdelt

Han forteller at målet må være at flerdelt. Målet for prosjektet er å

ENGASJERT: Eks-ØIF Arendal-trener Leif Gautestad advarer mot for tidlig spesialisering. Det er ikke veien å gå i norsk lagidrett, mener han bastant. Her i aksjon på ØIF-benken i 2013. Foto: Tore Abrahamsen

utvikle både fremtidige eliteserie spillere, trenere, dommere, idrettsledere og spillere til lavere divisjoner. Hovedmålet er å beholde guttene i idretten. – Vi har feilet om vi lykkes i å få frem en til to toppspillere fra denne generasjonen, om de andre gir seg underveis. Jeg mener bestemt at vi både tar hensyn til utøverne som vil mosjonere to ganger i uka og de som vil nå langt. Dette er ofte fullt mulig å kombinere i en gruppe. En suksessfaktor i Strømmen Glimt har vært at vi har vært bevisste på å skape et felles miljø sammen med jente lagene i samme aldersgruppe. Uten sosialt sterke miljøer blir det nærmest umulig med å utvikle bredde, styrke folkehelsen eller å legge en plattform for fremtidige toppspillere, fortsetter Gautestad.

Faktor

Han trekker frem den norske barneidrettsmodellen – m ed variert trening og sen

spesialisering – som en av gjørende faktor for nasjonens prestasjoner i verdenseliten. – Som idrettsnasjon er Norge helt i verdenstoppen. Vi har ikke kommet dit fordi vi har spesialisert barna i tidlig alder, men blant annet fordi den norske barneidrettsmodellen har satt noen grenser for når idretten skal gjøre hva, sier han og presiserer at han ikke snakker om enkeltidretter som blant annet turn i denne sammenheng.

på et senere tidspunkt. Hvis dette er noe som utbrer seg, er det ikke bare meg som bør være bekymret, svarer han.

– Deler du Stein Bø-Mørlands bekymring om at barneidrettsbestemmelsene er under press? – Man kan ikke unngå å reagere når man hører om barn som spesialiseres i småskolealder. Jeg både hører om og ser trenere som kjører et spesialisert løp i en idrett fra barna er seks-syv år gamle, også her i distriktet. Det er en modell som ikke er hensiktsmessig, verken for barna og ungdommene, heller ikke for rekrutteringen til toppidretten

Samtidig mener han idretten ikke kan akseptere at ungdom slutter fordi klubbene mangler variasjon og satser på spesialisering for tidlig. Tilbudet må baseres på barnas behov, ikke ivrige foreldre som ønsker å vinne den neste kampen, mener han. – Dette er idrettens ansvar å håndtere, sier han videre og fortsetter: - Spørsmålet er om for mange barn møter et tilbud som kunne ha vært enda bedre og basert på

At det er frafall i idretten, er noe Gautestad mener samfunnet må akseptere. – Noen ønsker ikke å være med å trene to ganger i uka, og noen har og får andre interesser enn idrett. Det er noe vi må akseptere, fastslår han.

... Men derimot

idrettsfaglig kompetanse, gjerne ledet av utdannede trenere. Jeg har alltid hevdet at kompetansen blant norske barne- og ungdoms trenere bør styrkes. Min store drøm er at det offentlige burde vært sterkere på banen for å finansiere trenerlønninger i klubbene. Da tror jeg at frafallet ville blitt mindre, og trenden om for tidlig spesialisering blitt snudd. Kompetanse på alle plan er nøkkelen, avslutter Leif Gautestad. Den tidligere topptreneren presiserer at han beundrer frivilligheten som grunnpilar i den norske idrettsmodellen. Han presiserer også at mange trenere og foreldre gjør en unik jobb for barn og unge hver eneste uke. Gautestad er fra 1. mai engasjert som trener, spillerutvikler og markedsarbeider i Ålgård Håndbllklubb på Jæren. Han skal fortsatt bidra i arbeidet rundt Strømmen/Glimts G15 lag neste sesong.

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

kultur Hyller Queen og Freddie Mercury Skandinavias Queen- og Freddie Mercurytolker Åge Sten Nilsen inntar scenen i Store Torungen fredag kveld. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Med showet «The show must go on, en hyllest til Queen og Freddie Mercury» skal Åge Sten Nilsen bergta publikum med verdenskjente klassikere når han gjester Arendal kulturhus, fredag kveld.

Hitparade

– Publikum får servert den reneste hit-paraden med klassikere som Bohemian Rhapsody, Radio Ga Ga, We Are The Champions, The Show Must Go On, Another One Bites The Dust, I Want To Break Free og Don’t Stop Me Now til de mere obskure perlene, melder Anita Søderlind Andersen fra artist formidling Live.no.

Egenprodusert

Det hele startet på City scene i oktober 2007 da han sto på scenen med egen produsert Queen hyllestshow, produsert med makker Gusty Utterdahl.

THE SHOW MUST GO ON: Fredag kveld skal artisten Åge Sten Nilsen servere klassikere fra Queen og Freddie Mercury i Arendal kulturhus. Foto: Anita Søderlind Andersen

– Det skulle opprinnelig kun være fem show spilt kun på City scene Fredrikstad. I dag over åtte år senere har showet blitt sett av godt over 400 000 mennesker, ifølge artistformidlingsselskapet.

Jubileum

Etter en lengre showpause hvor Åge lanserte sitt nye rockeband «Ammuntion» og deres kritiker roste debutalbum «Shanghaied», trapper han nå opp «The show must og on» igjen fram mot

showets 10 års jubileum i 2017, med en landsdekkende turnè. Turnèversjonen av showet vil rulle gjennom landet fram til et nytt spektakulært jubileums show presenteres i 2017 på

utvalgte teatre. Showet har fått gode kritikker fra anmeldere som beskriver ham som en som matcher selveste Freddie Mercury i sitt hyllestshow til Queen, der hans stemme er en urkraft i seg selv.

Blues med historiske røtter Arendal bluesklubb lover at det både blir hett og svingende når de inviterer til årets første blueskonsert med bandet «Solid Comfort» på Barrique, lørdag kveld. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– De leverer tvers igjennom ekte vare med trøkk, dynamikk og svette, skriver Arendal blues klubb i en pressemelding.

Til sammen har gutta i bandet mer enn 100 års samlet spill erfaring, og de er kjent for å levere ekte variert blues med røtter i hele bluesens bredde og historie. De har bak seg en mengde konserter og har blant annet spilt på Notodden bluesfestival, Color bluesfestival, Blues over tregrensa, The Taybank i Scotland, Byfesten i tillegg til en rekke bluesklubber i landet. – Solid Comfort gir av seg selv med egenkomponerte låter, skeiv groove, munspill og rå vokal, og har gjennom dette skapt et distinkt og originalt uttrykk. Gjennom egne låter med to

BLUESKONSERT: Lørdag kveld inntar bluesbandet «Solid Comfort» scenen på Barrique.

sangere, slidegitar, munnspill og komp har de skapt et eget sound som har gjort bandet til en publikumsfavoritt, melder

bluesklubben. Solid Comfort består av Stein Idar Stokke på vokal og munnspill, Ronny Aagren på gitar og vokal, Børre

Pressefoto

Arveng på trommer og Roar Paulsberg på bass.

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

K U LT U R UNG KLASSISK:

Fra black metal til klassisk gitar KLASSISK GITAR: Tomas Laukvik Nannestad er en av finalistene i Ung klassisk talent-finale, lørdag kveld i Arendal kulturhus.

Tomas Laukvik Nannestad har rocket på scenen i beste black metal-stil. Lørdag kveld stiller han i ny drakt på klassisk gitar som en av finalistene i Ung klassisk. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Mens andre ungdommer bruker vinterferien til late dager og ferie

turer, bruker Tomas tiden på å sitte hjemme i stua på Tyholmen og øve på gitaren.

Musikalsk uttrykk

Han kom gjennom nåløyet på auditionen til konkurransen Ung Klassisk i januar, og nå er han klar for finalerunden i Store Torungen på kulturhuset i Arendal der han skal spille solo på klassisk gitar. Kontrasten fra den hard barka rockeren på elgitar til den klassiske musikeren er stor, men ifølge gitaristen selv handler det

mer om det musikalske uttrykket enn valg av sjanger. – Musikken er alltid bare et uttrykk. Sjangeren kan endre seg, men uttrykket og følelsen i musikken er den samme, den kommer bare fram på en annen måte, forklarer han. På finalen skal han spille «Fantasia» av Fernando Sor fra den såkalte wienerklassiske stilen på 1700-1800-tallet.

Satser på klassisk

Tomas påpeker at det er klassisk

gitar som er hovedfokuset. Han går andre året på musikklinja på Dahlske videregående skole, og om alt går etter planen skal han fortsette med å studere musikk på høyskolenivå når han er ferdig med videregående. Selv om han fortsatt er en aktiv rockemusiker i bandet «Élivágar» der han både lager musikken og spiller elgitar, er det klassisk gitar han vil satse på. – Jeg har aldri hatt lyst til å plante meg i bare en leir, og har lyst til å spille forskjellige

typer musikk. Det føles likevel mest naturlig å satse på klassisk gitar. Jeg lærer utrolig mye om gitarspill og teknikk på skolen, og det er den veien jeg vil gå. Jeg har mest lyst til å leve av å kunne være utøvende musiker, men før jeg kommer så langt må jeg nok regne med og eventuelt jobbe som musikklærer i tillegg. Det er vanskelig å leve av å være utøvende, forteller han. I tillegg til gitar spiller han p iano som bi-instrument, og det var

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

SOLISTPRIS: En av premiene er solistprisen der vinneren får spille med Kristiansand symfoniorkester. Foto: Vidar Aas

KONTRAST: Slik har mange sett Tomas på scenen når han spiller med bandet «Élivágar». Arkivfoto.

kvelden der blant andre tromøy jenta Anne Nesland Gundersen skal opptre med sang. Foto: Linda Christensen

pianolæreren på skolen som anbefalte ham å melde seg på til audition til Ung klassisk. – Det er jo veldig gøy når noen anbefaler deg, så da meldte jeg meg på. Klassisk gitar er ikke et vanlig instrument i denne konkurransen, og da er det jo ekstra moro at jeg kom videre, sier han.

Fremtidens stjerner

Av de 13 finalistene i Ung klassisk talent er det kun to fra Arendal. I tillegg til Tomas skal hisøy

gutten Edvard Mikael Endresen får sjanse til å hevde seg i årets konkurranse. – Elleveåringen skal opptre på klaver, og har tross sin unge alder allerede utmerket seg blant flere, melder arrangørene av den klassiske festivalen. Ung klassisk skal gjennom fire dager presenterer landsdelens unge talenter, og med mottoet «opplev fremtidens stjerner nå». – Omlag 70 ungdommer skal stå på forskjellige scener i A rendal og Kristiansand og formidle

musikken de har a rbeidet hardt for å perfeksjonere. P ublikum kan oppleve flere kammerkonserter, uformelle kafe konserter og solistkonsert med Kristiansand Symfoniorkester for å nevne noe, skriver arrangør Inger Haugan Aasland i en pressemelding.

Gjeve priser

Festivalen starter onsdag med Ung klassisk skolesekk-konsert i Lille Torungen, Arendal kulturhus på dagtid, og f ortsetter med Ung klassisk vorspiel på

Torsdag blir det Ung klassisk crossover, hvor elever fra lørdags skolene i Agder skal severe musikk fra flere sjangre. – Dette er først og fremst et til bud til skolene men er også åpen for andre som har lyst til å høre landsdelenes talenter i aksjon, sier Haugan Aasland. Det blir konsert med K ristiansand symfoniorkester med fjorårets vinner av Ung klassisk talent som solister, torsdag kveld. Fredag fortsetter festivalen med klassisk lunsj konsert med en klarinettkvartett bestående av fire studenter på

klarinett ved Universitetet i Agder. Denne konserten holdes på No9 kaffe- og platebar. L ørdag er den store finale dagen, og starter først med klassisk matiné i Lille Torungen der det blir servert virtuos musikk av tre unge musikere før den store finalen går av stabelen i Store Torungen på kvelden. – De 13 unge talentene skal konkurrere om KSO-prisen som gir solistoppdrag med Kristiansand symfoniorkester under neste års musikkfest, det deles ut diplom til finalister i de to yngste klassene og finalistene i de to eldste klassene får festivalpass og billetter til Risør Ung som er et eget tilbud under Risør kammer musikkfest, opplyser arrangøren.

Mandag 29. februar 2016

Arendals Tidende

kulturkalendeR Faste aktiviteter: Trim

skunstnere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.0019.00.

Hva skjer denne uka? Mandag 29. februar Treff

Knivklubb på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 18.00-20.00 frem til 25. april.

Atelier Gjennomskjæringa er åpent mandag til torsdag kl. 12.0018.00. Atelier S.G. er åpent mandag til torsdag kl. 12.00-16.30.

Øyestad «5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent onsdag kl. 12.00-16.00, torsdag kl. 12.00-17.00 og søndag kl. 12.00-16.00.

Kreativ Aktivitet

Treff

Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral mandag fredag kl. 09.00-10.00 frem til 30. juni. Kafé Katedral i Kirkebasaren inviterer til åpen kafé hver tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00-15.00.

Utstilling

Temakafé i regi av Kreftforeningen i bibliotekkafeen til Arendal bibliotek hver mandag kl. 12.0014.00. Middagsservering på Tyholmen Frivilligsentral hver mandag kl. 12.3014.00.

Bridge på Tyholmen Frivilligsental hver mandag kl. 10.30-15.00 i 2. etg. Aust-Agder Parkinsonforening inviterer til bowling på Arendal bowling hver mandag kl. 12.00 - 14.30.

illigsentral hver mandag fra ratunet hver mandag kl. 15.00-16.00. kl. 10.30. Bridge på Tromøy Frivil- Elrobic for damer i alle ligsentral hver mandag kl. aldre på Eydehavn Frivilligsentral kl. 10.30 frem til 11.00-13.00. 20. juni. Datagruppe for seniorer på Tromøy Frivilligsen- Linjedans på Hisøy Friviltral hver mandag kl. 10.30- ligsentral hver mandag kl. 19.00-21.00. 12.00.

Trim

Linjedans på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 17.30-19.30 frem til 20. juni.

Religiøst

Frokostkafé på Røde Korshuset i kafe Henri hver mandag kl. 10.00.

Selvhjelpsgruppe for dem som er berørt av en annens drikking i Nedre Tyholmsvei 6, inngang i smuget mellom Poppes Plass og Thon Hotell, hver mandag kl. 19.30-21.00.

Arendal Swingklubb inviterer til åpen dansekveld i 2. etasje på Munkehaugen kultursenter, hver mandag kl. 19.30-22.00.

KIA norsktreningskafé

Seniorkafé på Hisøy Friv-

Lungetrim med LHL Arendal og omegn på My-

Strikkeklubb «Etter skoletid» på Øyestad menighetssenter på Nedenes hver mandag kl. 14.30-16.30 frem til utgangen av mai.

Tirsdag 1. mars Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne tirsdag – torsdag kl. 09.00-15.00. Vitensenteret inviterer til energiske dager med Energiverkstedet, hvor en kan lære om strøm, el-sikkerhet og fornybarenergi ut januar. Åpningstider tirsdag – fredag kl. 09.00-15.00.

Religiøst

Treff

Lesetreff for flerspråklige kvinner i kaféen på Arendal bibliotek hver tirsdag kl. 15.00-16.00 frem til 15. desember. Kveldsåpent «bibliotek» på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 18.00-20.00 frem til 28.juni. Bakedag på Hisøy Frivilligsentral hver tirsdag i vedfyrt bakerovn kl.10.00. Strikkekafé på Tromøy Frivilligsentral hver tirsdag kl. 11.00-14.00.

Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glas-

i Kirkekjelleren under Trefoldighetskirken hver mandag kl. 18.00.

Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, tirsdag til torsdag.

Hobbykveld på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 18.00-21.00 frem til 28.juni.

Håndarbeidsgruppe på Tyholmen Frivilligsentral fra kl. 14.30 annenhver tirsdag. Seniortreff på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.00-13.00 frem til 28. juni. Barneklubb Studio 38 i Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 17.30-19.30. Her møtes barn fra 2. til 7. klasse. Stoffskifteforbundet har årsmøte på kantina Plankemyra bo- og omsorgssenter tirsdag 1. mars kl. 18:00.

Underholdning Kultur og sceneproduksjoner inviterer til forestillingen «Skammens gissel» i Lille Torungen i Arendal kulturhus kl. 18.00 og kl. 20.00. Dette er et teaterstykke av Kai Erland med Vibeke Stene og Ståle Kvarme Tørring.

Uteliv Shuffleboard-turnering på No. 1 Sportsbar hver tirsdag fra kl. 20.00.

Trim

Elrobic for herrer på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.3011.30. Hjertetrim med LHL Arendal og omegn på Myra grendehus hver tirsdag og fredag fra kl. 16.30 frem til 17. juni. Seniorbowling med Tyholmen Frivilligsentral hver tirsdag med oppmøte i bowlinghallen kl. 12.00. Helsesportslaget inviterer til vedlikeholdstren-

ing, svømming og boccia i gymsalen på Moltemyr skole hver tirsdag kl. 18.0020.00 frem til 3. mai. Arendal Tangoklubb inviterer til tango kafé for nybegynnere i sine lokaler på Malmbryggen (inngang Torvgaten) hver tirsdag kl. 20.00-22.00 frem til 23. februar. Seniordans på Hisøy Frivilligsentral hver tirsdag kl. 18.00. Formiddagstrim med Tromøy Helselag og Tromøy Frivilligsentral på Tromøy menighetshus på Tybakken hver tirsdag kl. 11.00-12.00. Bassengtrim med LHL Arendal og omegn hver tirsdag på Bjorbekktunet kl. 15.00-16.00. Klubbtrening for alle fra Birkenlund skole med Grane orientering kl. 17.30-19.00.

Hold deg oppdatert på hva som skjer i Arendal! Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen? Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

Bursdag

Onsdag 2. mars Treff

bu bedehus i Arendal. kl. 17.00.

Kunst

Trim

Musikk

Arendal bibliotek ønsker velkommen til utstillingen «Sørlandskysten» av elever ved kulturskolen som har latt seg inspirere av Gude og hans elever i 1860 og 1870-årene. Åpning ved vår nye kultursjef Linda Sætra. Kulturskolen underholder, og du får nyte ”Onsdagsjazz” i tillegg til kunstelevenes kreative arbeider. Kl. 17.00, Arendal bibliotek, Scenen.

Kafé med «Hjemmelaget» bakverk hver onsdag Ung Klassisk inviterer på Arendal bibliotek kl. til musikalsk kammer11.00-15.00. vorspiel med talentfulle unge musikere fra AgNorskundervisning derfylkene. Vi møter Eydehavn Kuben Friv- musikkstudenter fra illigsentral hver onsdag Universitetet i Agder og kl. 18.00-20.00 frem til elever fra kulturskolene 15. juni. og fritidsmusikklivet. Lille Torungen, Arendal Hjemmelaget middag kulturhus, kl. 18.00. serveres på Eydehavn Kuben Frivilligsentral Relgiøst Uteliv hver onsdag kl. 12.3014.00 frem. Quiz Show på Castelle Bar med livemusikk etter Bridge på Hisøy Frivilquizen hver onsdag fra ligsentral hver onsdag kl. 20.30. kl. 11.00. Babysang i Arendal Livemusikk og underDet inviteres til frikirke i Fredens vei holdning på Madam kvinnemøte på Strøms- hver onsdag kl. 11.30. Reiersen kl. 22.00-02.00.

Barnas svømmeskole «Trygg i vann» på Birkenlund skole. Arendal Tangoklubb inviterer til practica/ øvingskveld i klubbens lokaler på Malmbryggen (inngang fra Torvgaten), hver onsdag kl. 19.3022.00. Turgruppe i regi av Eydehavn Kuben Frivilligsentral med gåturer i nærområdet med start fra Torvet på Eydehavn hver onsdag kl. 10.00 frem til 22. juni.

Rusletur med LHL Arendal og omegn på Hove hver onsdag kl. 12.00 hele året.

Strikkekafé på EyHjertetrim med fysdehavn Kuben Frivil- Uteliv ioterapeut i Hisøyhallen ligsentral hver torsdag kl. 15.00-16.00. kl. 10.00-14.00 frem til Livemusikk og underholdning på Madam 30. juni. Reiersen kl. 22.00-02.00. Kunst Kafé hver torsdag på Arendal bibliotek kl. 11.00- Shuffleboard-turnering 15.00. Variert meny av på No 1 Sportsbar hver europeiske og asiatiske torsdag fra kl. 20.00. Morgensang i Barbu retter. kirke hver torsdag kl. Trim 09.00 frem til 16. juni. Strikkekafé på Tromøy Frivilligsentral hver torsTreff dag kl. 16.00-19.00.

Relgiøst

Italiensk språkkurs med italiensk lærer på St. Franciskus skole på Tyholmen hver torsdag kl. 19.00.

Musikk

Arendalsbanens Venner inviterer til åpent venterom på Rise stasjon hver torsdag kl. 19.0021.30. Musikkfestivalen Ung klassisk inviterer til Vaffelhjertene steker «Ung klassisk solist» der vafler eller serverer kake solistprisvinnerne fra i stua på Færvik bo- og Ung klassisk talent 2015 omsorgssenter kl. 14.30. spiller med Kristiansand Symfoniorkester under Hjemmelaget mat på ledelse av Bjarte Engeset. Tyholmen Frivilligsen- Store Torungen i Arentral fra kl. 11.00 – 1300. dal kulturhus, kl. 19.00.

Anne Liv, Annine ,mamma Øyvor og pappa Werner

Gåturer med Tromøy Frivilligsentral med fremmøte på sentralen hver onsdag kl. 10.00.

Torsdag 3. mars

Angstringens selv hjelpsgruppe inviterer til treff der alle som sliter med angst kan møte andre med angst i Røde Kors-huset hver torsdag kl. 18.00-20.00.

Vi ønsker vår alles kjære gledespreder, William F. Lauvhaug til lykke med 17-årsdagen 23.02.!

Tone Minde holder tegnekurset «Finn din strek!» med forskjellige teknikker og uttrykk på Prana kafé på Tyholmen Gjerstadvannets Ven- hver torsdag kl. 18:00 ner ved Tromøy Friv- fram til og med 17. mars. illigsentral inviterer til dugnad ved Gjerstad- Kulturskolen har latt vannet på Tromøy hver seg inspirere av Gude torsdag med fremmøte og hans elever i 1860 og ved vannet kl. 09.00- 1870-årene, noe som har resultert i utstill12.00. ingen «Sørlandskysten». Turgruppe samles på Utstillingen kan ses på Hisøy Frivilligsentral bibliotekets åpningstider for å gå samlet tur hver i perioden 2. til 14. mars. torsdag kl. 11.00. Arendal bibliotek inviterer til utstillingen Elrobic-trim i regi «Sørlandskysten» i utav Tyholmen Frivilstillingsrommet 2. etasligsentral for alle 60+ je der elever ved visuell på Kilden med Eldrup kunst på kulturskolen Hansen kl. 10.30. stiller ut sine arbeider. Perioden 2.-14. mars.

Bendik har blitt 10 år, hipp hurra. Snart skal han feires med familie og venner. Vi er kjempe glad i deg. Klem fra mamma, pappa og Fredrik

• Sørlandets største utvalg i kunstnermateriell • Utstillinger og salg av samtidskunst • Stort kommisjonslager av grafikk og malerier

Eget profesjonelt rammeverksted og 30 års erfaring

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no • info@hisgalleri.no Åpningstider: 9-16 • torsdag 9-18 • lør 10-13

Mandag 29. februar 2016

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

Arendals Tidende

ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag. Jonny Kjos, tlf.952 34 083

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

www.byglands.no

Knut redder liv For å gjøre jobben sin trenger han din hjelp.

Redningsselskapet er en humanitær organisasjon. Vi redder liv langs norskekysten i all slags vær – dag og natt. For bare 5 kroner per dag blir også du en livredder. Bli fast giver i dag og send REDD LIV til 2377 (150 kr). Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 06757.

Arendals Tidende

Mandag 29. februar 2016

Rekruttering og kompetanseheving i landbruket Det er en viktig oppgave å sikre god rekruttering av næringsutøvere med rett kompetanse til landbruket. Aust-Agder fylkeskommune har fått tildelt kr 560 000 til å stimulere og bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Prioriterte områder vil være: • Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til landbruksog gartnerutdanningen og til høyere utdanning i landbruksfag. • Tilskudd til kompetansehevende tiltak og støtte til etter- og videreutdanningstilbud for næringsutøvere i landbruket. Søknadsfrist: 1. april 2016 For ytterligere informasjon, se: www.austagderfk.no/rekrutteringogkompetanse Søknad sendes til: postmottak@austagderfk.no

Spørsmål om tilskuddsmidlene kan rettes til: Håkon Velde Telefon 37 01 74 67 E-post: hakon.velde@austagderfk.no

Tømrer ledig for oppdrag

Dødsfall Nybygg, tilbygg, rehabilitering, kontormøbler i heltre, finsnekring, kjøkken, parkett, kompassroser og dører og vinduer.

Øigaren Bygg & Eiendom – Tlf. 994 40 110

NYÅPNING AV GJENBRUKSBUTIKKEN Torsdag 3. mars er det åpning av en fornyet og oppgradert Gjenbruksbutikk. Glassmagasinet er bygd helt om og blitt veldig stilig. Hjertelig velkommen til en god handel. Vi serverer kaffe og kjeks på åpningsdagen. Gjenbruk er best for miljøet. Følg oss på facebook - Gjenbruksbutikken/Agder Renovasjon

Dalenveien 347, 4849 Arendal Tlf: 37 05 88 00 kundesenter@agderrenovasjon.no

Krzystof Eichstadt 16. mars 1979 – 21. februar 2016 Arendal Joanna, Kryspin, Bruno, Roksana, Piotr, Erwina, Elzbieta.

Ståle, May Lill, Osmund, Marita, Rikke, olderbarn og øvrige familie.

Bisettelse i Arendal kapell tirsdag 1. mars klokken 12.30.

Anna Grøv 3. november 1940 – 21. februar 2016 Arendal Camilla, Tuva, Gunvor, Stefan, Torill, Inger, Bjørn, Siv, Tor, Peter, Ole og øvrige familie.

Solveig Olsen 4. september 1922 – 23. februar 2016 Røed Hermann, Reidun, Oddvar, Sveig Egil, Anne Mari, Jan, Nina, Ole Petter, Siri, Egil André, Svein Ronnie, Tom Hartvig, Håkon, Eirik, Magnus, Ingeborg, Solveig, Emmeline, Mathias, Lilje og øvrige familie. Begraves fra Arendal kapell tirsdag 1. mars klokken 10.30. Else Margrethe Karlsen 27. januar 1921 – 22. februar 2016 Saltrød/Røed bo- og omsorgssenter Tove Merethe, Liv, Jon Arthur, Else Berit, Kjell,

Begraves fra Stokken kirke fredag 4. mars klokken 10.30.

Bisettes i Arendal kapell onsdag 2. mars klokken 14.30. Alf Mikalsen 27. juni 1932 – 17. februar 2016 Arendal Randi, Anne-Grethe, Kjell, Averre Kristian, Berit, Tore Bjørn, May Lisbeth og Kristoffer, Lene Mari og Sondre, Celina, Kajsa, Mathias, Tobias, Amelia og øvrig familie. Begravelsen har funnet sted.

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Det skjedde på denne dag: Mandag 29. februar 2016 29. februar finnes kun når det er skuddår, og er da årets 60. dag. Det er 306 dager igjen av året. I Norge er ialt 3140 personer født på skuddårsdagen. 1504: Christofer Columbus bruker sin kunnskap om en måneformørkelse for å overbevise de innfødte amerikanerne om å gi ham forsyninger.

På forsiden for 10 år siden: Onsdag 1. mars 2006

Ingen tannlegevakt

Været Mandag

3º

1 m/s

0,0 mm

Tirsdag

2º

1940: Finland innleder fredsforhandlinger med Sovjetunionen under vinterkrigen.

INGEN TANNLEGEVAKT: Miriam (3) slo inn tennene i helga. Nå håper pappa Espen Gjetmundsen at datteren ikke får varige mén av ulykken.

Aust-Agder har ikke tannlegevakt. Det fikk konsekvenser for Miriam Mørland Gjetmundsen (3). I helga slo hun inn fortennene. På legevakten i Arendal ble de henvist til Kristiansand. Men måtte finne telefonnummeret selv. Nå etterlyser foreldrene til Miriam tannlegevakt i distriktet. Det skjedde på denne dag:

6 m/s

0,0 mm

Onsdag

1º

På forsiden for 5 for år50siden: år siden

for 5 år siden 5 ÅR SIDEN

Lørdag 26. februar 2011 1948: Kråkerøy-talen: I en dramatisk tale på Kråkerøy angriper statsminister Einar Gerhardsen kommunistene. 1952: New Yorks fotgjengere får et eget lyssignal på Time Square. Ordene «Walk» og «Don’t Walk» i grønt og rødt lys regulerer overgangene. 1960: Agadir i Marokko rammes av et kraftig jordskjelv som tar livet av mer enn 10 000 mennesker.

Kunsteksplosjon på Nedenes Hele barneskolen på Nedenes har i fem intense og fargerike dager arbeidet med temaet kropp. I går viste de fram resultatene fra den årlige kunstuka.

Født på denne dagen: 1872: Nicolai Rygg, norsk sosialøkonom og direktør for Norges Bank (d. 1957) 1984: Erik Havnvik, norsk fotballspiller Kilde: Wikipedia

FARGERIKE: Alle trinnene på skolen skulle tolke en følelse under kunstuka. Elevene på sjette trinn malte følelsen midt i fjeset.

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende • • • •

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

10 m/s

2,9 mm

Torsdag

2º

8 m/s

0,0 mm

SIDER ANNONSER Annonsebilag

Trenger bilen din en motorrens? Side 12 Derfor sliter gutter med fargesynet

Side 20

Enklere 책 klage p책 bussen

Side 3

Uke 9 2016

TEMA: Forskning

Bedre hjelp for svaksynte Ny teknologi gjør det mulig for svaksynte elever å følge bedre med i timen. Alt i klasserommet forstørres ved hjelp av et høyoppløselig kamera montert i taket. Tekst: Hege Høpfner (Newswire)

Tidligere var hjelpemidlene for svaksynte i klasserom en stasjonær pult med mye og komplisert utstyr. Eleven ble gjerne sittende i et hjørne adskilt fra de andre i klassen, ifølge rådgiver Silje Benonisen i Statped, som jobber med IKT og svaksynte. – Vi erfarte at hjelpemidlene ikke alltid fungerte i praksis og ofte ble stående ubrukt. Enten fordi eleven ikke visste hvordan hjelpemidlene fungerte eller fordi eleven ikke ville skille seg ut fra de andre, sier Benonisen. En ny teknologi kalt AbleCenter, utviklet av Vestfoldbedriften Ablecon, gjør at svaksynte elever kan sitte hvor som helst i klasserommet og følge med på det som skjer på tavla fra sin egen PC, nettbrett eller mobil. – I de årene vi drev med opplæring av svaksynte, fikk vi nærkontakt med elevene. Dermed så vi et tydelig behov for utstyr som tillater eleven å fungere mest mulig likt som sine medelever, sier daglig leder Arnfinn Kalvenes i Ablecon. Han får støtte i en ny mastergrad om inkludering av svaksynte i

klassefellesskapet. Måten miljøet rundt den synshemmede tilrettelegges på, har stor betydning for grad av inkludering, ifølge forfatteren av oppgaven, Gudrun Ytterstad.

Vil være som andre

Så mye som 40 prosent av svaksynte og blinde har opplevd mobbing på skolen, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjort for Norges Blindeforbund. – På barneskolen kan spesialutstyr med kamera og joystick virke spennende. Men for ungdommer er en feil genser nok til at man kan føle seg ukul og annerledes. Dermed var det mange elever som ikke ønsket å sitte bak det gamle hjelpeutstyret, sier Arnfinn Kalvenes i Ablecon. Med den nye teknologien kan alt i møterommet eller klasserommet forstørres ved hjelp av et høyoppløselig kamera montert i taket, og en datamaskin. En spesialutviklet programvare styrer kameraet og bildet som eleven ser trådløst. Bildet kan forstørres, splittes, roteres og fargekorrigeres. Ved å trykke på

NY TEKNOLOGI: Denne eleven ser alt som skjer på tavla på PC-en sin ved hjelp av den nye teknologien Ablecenter. Svaksynte som ikke får hjelpemidlene de trenger, kan lett falle utenfor både faglig og sosialt. Foto: Ablecon

en knapp kan eleven få lest opp teksten høyt. – Da vi utviklet teknologien fikk vi stort utbytte av å være med i teknologiklyngen NCE Micro- og Nanotechnology. Som inkubatorbedrift i Silicia Vestfold Tecnhology Incubator

samarbeidet vi daglig med flere av klyngens medlemsbedrifter, sier Kalvenes. Ablecon ble årets gründerbedrift i klyngen i 2014.

Oppdages ikke

For mange med synshemminger

er IKT-løsninger et viktig hjelpemiddel, både i barnehage, på skole og i arbeidslivet. For at barn skal få utvikle sine evner, er det avgjørende at de blir fortrolige med hjelpemidler fra tidlig alder, mener Silje Benonisen i Statped. – Barn som ikke ser så godt som de skal, lager seg gjerne gode strategier for å fungere. Derfor er det ikke alltid så lett for omgivelsene å forstå hvor mye barnet faktisk sliter med å følge med. Rådgiveren nevner eksempler på lærere som rapporterer at eleven klarer seg ganske fint på skolen. Foreldrene derimot forteller om utslitte barn som går rett i seng etter skoletid, fordi de har overanstrengt seg for å følge med på undervisningen. – Den største fordelen med den nye løsningen er fleksibiliteten. Elevene kan sitte hvor som helst i rommet og være en del av fellesskapet. Heldigvis er også barnehagene nå strukturert slik at synshemming kan fanges opp tidlig, så barna kan få den hjelpen de trenger, sier Silje Benonisen.

uke 9 2016

TEMA: Forbruker

Enklere å klage på bussen Tekst og foto: Forbrukerrådet

Norske forbrukere er opptatt av rettferdighet, men å klage til et stort kollektivselskap kan være en bøyg for mange. En ny nemnd, som man kan gå til hvis man ikke blir hørt, kan være en god løsning. – Nå er det klart at det kommer en klagenemnd for busspassasjerer. Den vil bli lagt til Transportklagenemnda som allerede eksisterer i dag. Fra før kan nemnda ta saker som gjelder tog og fly. Vi har jobbet med å få til en nemnd for busspassasjerer siden 2005, og vi er glade for at det nå vil bli en egen nemnd for bussreiser, sier regiondirektør Helga Skofteland.

kan nyte gode reisevilkår som er innført de fleste steder i landet. – Reisegarantien kan gi deg rett til utlegg til blant annet drosje, hvis busselskapet ikke lykkes i å sette opp alternativ transport. Du kan også få dekket større regninger som overnatting, men da må busselskapet bære skylden alene, sier Helga Skofteland.

Det er ennå ikke klart når nemnda kan behandle bussrettigheter, men formalitetene er på plass. I mellomtiden kan Forbrukerrådet mekle mellom deg og busseselskapet. Rettighetene for bussreisende har blitt stadig bedre det siste tiåret. De fleste

Tips når bussen ikke kommer • Sjekk vilkårene til busselskapet på nettet. • Spar på kvitteringer for utlegg. • Klag til busselskapet. • Forbrukerrådet kan mekle.

Byggesett i precut eller ferdig monterte veggseksjoner

Eiken Hytter AS | Sol Næringssenter | 4596 EIKEN post@eikenhytter.no | tlf.: 383 49 650

www.eikenhytter.no Du finner oss også på facebook og instagram!

HØY SITTESTILLING GIR GOD OVERSIKT PEUGEOT 2008 – TA KONTROLL PÅ FORHOLDENE

KUN KR

256.000,-

KAMPANJETILBUD! AUTOMAT TIL KUN KR 4.900,PEUGEOT 2008 ACTIVE STYLE 110 HK PURETECH

• Prisvinnende motorteknologi • Panorama glasstak • Peugeot i-Cockpit • Praktisk og romslig Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Forhandler CO2 utslipp 103 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring 0,44 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

Agder Bil A/S, Frolandsveien 14, 4847 Arendal, Telefon: 37005120, www.agderbil.no

Uke 9 2016

Nye Renault ZOE

Beste elbilen i klassen med 240 km rekkevidde!

Pris fra

209.900,Prisen inkl. hjemmelader og montering i tillegg til frakt/levering i Arendal

Bli med og Renaultver Norge! Skrot den gamle bilen din og få kr 25 000,-** ved kjøp av nye Renault ZOE. Nå gir vi også tilsvarende tilbud i tillegg ved innbytte. Les mer på www.renault.no

Renault ZOE – Eneste elbil med wallbox og montering inkl. i prisen. I tillegg får du 1 års gratis lading på Fortum ladepunkter. For optimal og sikker lading tilbyr Renault to ladeløsninger inkl. i prisen. Ladetid med 3,6 kW wallbox er ca. 5 t. og 40 min. og kun 100 min. med 11 kW wallbox (0–80 %). ZOE Intens Easy Charge fra kr 237 900,- (inkl. 3,6 kW wallbox). ZOE Intens Supercharge fra kr 257 900,- (inkl. 11 kW wallbox). Se renault.no for mer info vedr. vilkår for montering av wallbox. *240 km rekkevidde på en lading i følge NEDC (New European Driving Cycle). **Renaultver-kampanjen gjelder så langt beh. rekker. Ta kontakt med nærmeste Renault-forhandler så hjelper vi deg med alt det praktiske. Les mer om tilbudet på www.renault.no renault.no

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas

firmapost@jmauto.no • www.jmauto.no

uke 9 2016

Uke 9 2016

uke 9 2016

TEMA: Helse

REVOLUSJONERENDE: Det er et stort medisinsk behov for å kunne måle i sanntid om vitale organer får nok blodtilførsel.

Foto: Sensocure

Denne kan redde livet ditt En helt ny medisinsk oppfinnelse kan bli livreddende for mange nyopererte. Tekst og foto: MatPrat

Oppfinnelsen er norsk, den er bitteliten, og den er revolusjonerende. Den består av en sensor med diameter på en millimeter og kan settes inn i organer, blant annet i forbindelse med operasjoner. – Sensoren gir umiddelbart beskjed hvis det skjer endringer i blodtilførselen til et organ. På den måten kan man gi pasienten rask og riktig behandling, sier daglig leder Trond Herje i Sensocure. Selskapet Sensocure ble etablert i 2011 for å jobbe med utviklingen av sensoren. Ideen til produktet oppsto hos professor og lege Tor Inge Tønnessen ved Rikshospitalet. – Det er et stort medisinsk behov for å kunne måle i sanntid om vitale organer får nok blodforsyning. Utilstrekkelig blodforsyning er en hyppig årsak til sykdom og død, og kan gi komplikasjoner etter operasjoner, sier Tønnessen. Sensoren kan brukes på nær sagt alle organer i kroppen,

både ved transplantasjoner, hjertekirurgi, rekonstruktiv kirurgi etter kreftkirurgi og traumer, ved alvorlige infeksjoner og hos intensivpasienter.

sensoren, og jeg får stadig henvendelser fra helsepersonell som ønsker å ta den i bruk, og som lurer på når vi får den ut på markedet, sier Tønnessen.

Sparer kostnader

Ekspertklynge

I dag fins det ikke noe tilsvarende produkt på markedet. – Etter hvert er målet at den også kan brukes på indre organer, for eksempel ved hjerteinfarkt, sier Trond Herje i Sensocure. De samfunnsmessige besparelsene vil ifølge Herje være store når sensoren tas i bruk. – Dagens metoder er både tidkrevende og kostbare og er for lite sensitive til å oppdage utilstrekkelig blodforsyning før skadene er blitt irreversible. Ved å sette inn en sensor, kan helsepersonell sette i gang riktig behandling raskt og bedre pasientens prognose, og unngå at pasienter blir liggende lenge på sykehus, sier hun. Ifølge gründer Tor Inge Tønnessen er reaksjonene fra det medisinske miljøet svært positive. – Det er stor interesse for

Sensoren er klar, men omfattende testing og godkjenning må til for et medisinsk produkt. – Utvikling og testing gjennomfører vi selv. Det foregår i vårt leide laboratorium ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. I samarbeid med Memscap, et annet medlem i NCE Micro- and Nanotechnology (NCE MNT) i Vestfold, sammenstilles sensoren til et ferdig produkt, sier Trond Herje. NCE MNT er en nasjonal klynge av selskaper som jobber for å virkeliggjøre nye ideer innen nano- og mikroteknologi. – Tønnessen kom til oss med en spenstig mulighet som kan skape arbeidsplasser, redde liv og bli en betydelig industri. Det gjorde at vi tente på ideen, sier Stein Ivar

MINDRE ENN FYRSTIKK: Sensoren brukes til å måle blodtilførselen i vitale organer i kroppen Foto: Sensocure.

Hansen i Microtech Innovation AS (MTI).

Sensocure mulighet til å etablere seg i inkubatoren til Silicia.

Hansen forklarer at de hjelper gründere i gang ved å sette opp en forretningsplan, etablere kontakt med andre aktører og hjelpe til med å søke om forsknings- og utviklingsstøtte. Gjennom MTI fikk selskapet

NCE-prosjektet arbeider for å gi oppstartsbedrifter tilgang til nettverk og finansieringsmuligheter, og Sensocure har gjennom dette blant annet oppnådd støtte fra innovasjonsrammen til NCE.

Uke 9 2016 www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

2,9 %

Radio Composition Media med App-Connect

addy rente på C

990,-*

eks. mva

Ryggekamera

990,-*

eks. mva

Vinterkampanje hos Volkswagen Nyttekjøretøy. Vurderer du ny arbeidsbil bør du ta turen innom oss. Med Norges beste utvalg av varebiler finner du alltid en modell som passer din arbeidshverdag. Frem til 31. mars får du 2,9% rente på Caddy fra Volkswagen Finans og gode priser på attraktive utstyrspakker. Blant annet Radio Composition media med App-connect som gir deg muligheten til å speile mobiltelefonen til radioen. Besøk oss for prøvekjøring og se alle tilbudene på volkswagen-nyttekjoretoy.no. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. * Gjelder ved lån eller leasing ved kjøp av ny Volkswagen Caddy frem til 31. mars 2016. Kampanjerenten er flytende og forutsetter finansiering gjennom Volkswagen Finans. Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal produktrente. Etableringsgebyr kr 4.190,- og termingebyr kr 85,- tilkommer. Caddy fra kr 170.180,- eks.mva. Prisene gjelder bil ferdig levert fra forhandler inkl. frakt og lev.omkost. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring: 4,1 - 5,9 l /100 km. CO2-utslipp 112 - 150 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

Lgjennom ei ut din hytte NOVASOL!

I AT R G

U SK

• Lokal representant • Servicekontor i Norge • Gratis markedsføring • Hytter ved fjord og fjell • Positiv utvikling • Forsikring

Dine plikter og rettigheter i et sameie

Eu fer rop ieh as s usf tør orm ste idl er

Hva innebærer det å bo i et sameie? Beboernes rettigheter og plikter, styrets ansvar og arbeid, habilitet, vedlikehold og fordeling av utgifter er noen av temaene som blir tatt opp på dette kurset som holdes av Geir Engebraaten fra Huseiernes Landsforbund, Oslo.

Clarion Tyholmen Hotell, Arendal Onsdag 2. mars kl. 18.00 Kursavgift kr 500,- Gratis for medlemmer! Enkel servering Påmelding: Gå inn på huseierne.no/kurs eller send e-post til aust-agder@huseierne.no

Kun 0,kr 49 ! pr. år

Cecilie Thorbjørnsen Mobil 476 84 786 Distriktsleder Aust-Agder

Meld deg inn nå og spar kursavgiften!

novasol.no • huseier@novasol.no • 21 99 90 00 1062_0216 Indlejnings ann 122x181.indd 1

19-02-2016 13:06:27

Bruk e-post-adressen, eller meld deg inn på huseierne.no. For kun kr 490,- pr. år får du gratis kurs, juridisk rådgivning og lønnsomme medlemsfordeler.

huseierne.no

uke 9 2016

p res e n t erer

musikalen

T ro l lFmraa n n e n

To r s d a g 7 . a p r i l Fre d a g 8 . a p r i l Lø rd a g 9 . a p r i l

Kjøkken SALG

Alle design og farger.

Gjelder alle nye tilbud før 29.2. +10% fra 1.3.

B i l l e t te r k j ø p e r d u p å Are n d a l Ku l t u rh u s w w w. a re n d a l k u l t u rh u s. n o eller tlf: 37 00 60 60

-40%

Alle design og farger.

Vi garanterer best kvalitet, ﬁnish og pris ! ARREX kjøkken selges over hele verden. Da må kvalitet, ﬁnish og pris være best.

Vi har nå 18 års erfaring med Italia. Vi har levert over 1000 kjøkken og bad over hele landet. Vi kommer gjerne hjem til deg for et besøk for måltaking og planløsning, helt uforpliktende.

www.arrex.it

v/Fargerike Christensen / Møbelringen.

Levering 3-6 uker. Montering 1-2 dager 37037900 post@italiakb.no www.italiakb.no

Uke 9 2016

uke 9 2016

Uke 9 2016

TEMA: Bil og motor

RUSK I SYSTEMET: Sørger du for å holde motoren ren for avleiringer, kan du forlenge motorens levetid med flere år.

Foto: Newswire

Trenger bilen din en motorrens? Moderne biler er utstyrt med motorer som skal være mest mulig miljø vennlige. Problemet er at de forurenser seg selv. Tekst: Kristin Cock (Newswire)

– Nye motorer er laget slik at de slipper ut så lite skadelige avgasser som mulig, noe som er vel og bra. Problemet er at store deler av forurensningen gjerne returneres tilbake til motoren. Det dannes ofte smuss og avleiringer inne i selve motoren som kan skade ulike funksjoner, sier Terje Tjelland i Relekta AS. Relekta er en stor leverandør av reparasjons- og vedlikeholdsprodukter til verksteder og industribedrifter. Ifølge Tjelland er løsningen en innvendig rens av motoren, av noen kalt motorflush. Bileiere bør være like påpasselige med å rense motoren som å bytte olje, mener

han. Det gjelder både bensinbiler og dieselbiler. – Mye småkjøring, med mye start og stopp, kombinert med sjeldne oljeskift, gir oljen svært dårlige arbeidsforhold. Resultatet er at oljen etter en tid ikke klarer å gjøre jobben sin, og det kommer avleiringer som kan føre til motorstans og unødvendige verkstedbesøk og kostnader, sier Tjelland. Å utføre en motorrens med jevne mellomrom forlenger motorens levetid. Motorens effekt gjenopprettes, den vil gå jevnere og stillere og bruke mindre drivstoff.

Hva skjer?

Avleiringene som dannes i

motoren kan hindre bevegelsen i stempelringene, eller andre motordeler. Hele systemet vil arbeide tyngre og tregere. – Karbon danner avleiringer i hele oljesystemet og tetter stempelringene i motoren. Når disse blir fjernet, blir motoren sterkere og mer effektiv igjen, sier teknisk leder Trond Skogheim i PS Servicesenteret AS. Motortrøbbel er en av de vanligste grunnene til at folk kommer for å få service på bilen. – Stadig flere har hørt om motorrens eller motorflush, selv om vi fremdeles må forklare de fleste hva det er, sier Skogheim.

Han har god erfaring med innvendig motorrens for å gi motoren en boost. – Det er ingen ulemper ved motorrens. Rensen påvirker ikke oljepumpen, tetninger eller pakninger.

Slik gjør du det

Innvendig motorrens kan utføres på et verksted og koster rundt 500 kroner. Men du kan også gjøre det selv. – Det finnes flere typer motorrens å få kjøpt. Husk at motoren skal være driftsvarm før rensen tilsettes i oljen. Deretter skal motoren gå i 10-20 minutter før den slås av. Man tapper ut oljen

på vanlig måte, bytter oljefilter og tilsetter ny olje, og så er motorrensen ferdig, sier Tjelland i Relekta. Med motorer som har gått langt og aldri vært renset før, kan det være lurt å ta et oljeskift med kort skiftintervall før man foretar en motorrens. – Og så må man selvsagt huske at brukt olje forurenser miljøet og skal aldri helles i avløp. Spilloljen må fraktes til et oljedeponi eller en gjenvinningsstasjon, sier Tjelland. Han anbefaler å ta en motorrens omtrent annenhver gang man har service eller oljeskift på bilen.

uke 9 2016

Uke 9 2016

uke 9 2016

Uke 9 2016

uke 9 2016

Uke 9 2016

Gjør du dette?

Spray på, la virke i to-tre minutter.

Foto: Newswire

Salt er en prøvelse for billakken. Nå må det av. Tekst: Kjell M. Kaasa (Newswire)

Mye rust kunne vært unngått hvis flere gjorde avfetting til en del av bilrengjøringen, mener bileksperter. – Rust starter aldri midt på døra. Den starter der saltet blir liggende over tid, som ved lister, under hjulbuene, i dørkarmer og på bakluka. Flere hadde hatt mye å tjene på å avfette bilen, sier Erik Nyhus, varehussjef i Biltema Sandefjord. Å få fjernet rust som har rukket å trenge litt inn i karosseriets overflate, kan fort koste over 10 000 kroner på verksted når skjermer og bakluke må hellakkeres for å få et fint resultat. For mange bileiere er avfetting for vane vinteren gjennom og under vårstellet, for andre er prosedyren helt ukjent. Profesjonelle i rustbehandlingsbransjen har merket seg det samme. – Vi ser ofte på biler som kommer inn at det har samlet seg mye rusk og rask i lakken som ellers ville blitt fjernet med avfetting. Færre hakk og andre lakkskader er med på å hindre rustvekst på hjulbuene og nedre

da nedenfra og oppover. Etter avfetting skal lakkerte flater sjamponeres, sier bileksperten fra Biltema. Sjampo er viktig, ellers tørker du ut lakken slik at skitt fester seg lettere.

Avfetter feil

Foto: Newswire

del av dør og skjerm, sier daglig leder Geir Arne Olsen i Jessheim Antirust.

Sjampo

Avfettingsmiddel løser ikke bare opp salt, men også asfaltrester, tjære og olje som har festet seg. Piggdekk river opp asfalten, og partiklene legger seg i porer og kriker og kroker i billakken. – Kaldavfettingsmiddel er det vanligste å bruke, men tjære- og asfaltfjerner er også et utmerket for formålet, sier Erik Nyhus i Biltema.

Mange bruker en av påskedagene til en grundig rengjøring av bilen etter vinteren. Avfettingsmiddel får du kjøpt på store fireliterskanner eller enliters sprayflasker. Best resultat oppnås dersom bilen er tørr når avfettingen sprøytes på. Spray på hele bilen under vinduene og nedover, felgene også. – Legg på nedenfra og oppover, da slipper du såperenner som kan være vanskelig å få bort. La middelet virke i to-tre minutter. Skyll av med vann, også

Det er ett viktig poeng en del bileiere ikke får med seg. – Gi avfettingsmiddelet tid til å virke i et par minutter. Det er fort gjort å bli litt for ivrig. Hvis du er for rask, spyler du middelet rett av før det får virket, sier Nyhus. Samtidig skal det ikke være på for lenge, for da tørker det. Av samme grunn bør du ikke avfette mens bilen står i varmende vårsol. – Når avfettingsmiddelet virker og tjære og skitt løsner fra lakken, vil du se hvor skitten bilen virkelig er, sier Nyhus. Når du avfetter lakk, felger og motor hjemme på tomta, lurer man fort på hvor miljøvennlig prosedyren er. Det finnes miljøvennlige varianter av avfetting også. Bioavfetting har løsemiddel av vegetabilsk opphav som er biologisk nedbrytbart. Bensinstasjoner og verksteder

har egne tanker for å håndtere løsemidlene som renner av fra kaldavfetting.

Før polering

Lakken er bilens viktigste rustbeskyttelse. Men til en dyptgående vårrens av bil hører også grundig høytrykksspyling av bremser og skjermbuer med. Her ligger det mye skitt, salt- og tjærerester som over tid vil lage rust hvis det ikke fjernes. Du får også kjøpt egne under spylingsdyser til høytrykksspyleren så bilens understell får seg en ordentlig vårvask. Geir Arne Olsen og kollegaene i Jessheim Antirust polerer aldri biler uten å avfette lakken først. – Billakk i dag er sprøere enn før på grunn av overgangen fra oljebasert til vannbasert lakk. Derfor er det enda viktigere med en god polering, og da hører en skikkelig avfetting med, sier Geir Arne Olsen.

uke 9 2016

Uke 9 2016

TEMA: Helse

Derfor sliter gutter med fargesynet Mange norske gutter har problemer med fargesynet. Skolens bruk av fargekoder i undervisningen kan gjøre at mange tror de er dumme, mener Norges Optikerforbund. Tekst: Rolf Magnus W. Sæther (Newswire)

Fargesynstest: Personer med normalt fargesyn vil her se tallene 26 og 42.

Selv om svært få er fullstendig fargeblinde, er dårlig fargesyn mer utbredt enn folk flest er klar over. – Åtte prosent av gutter og menn i Norge er rød-grønn fargesvake. Vi er blant de landene i verden hvor det er vanligst å ha svekket fargesyn, sier Rigmor Baraas, professor i optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Noen få har problemer med å skille fargene rødt og grønt, men det de fleste har vanskeligheter med er å se forskjell på lilla/rosa og grått, eller gult og grønlige farger. Noen ser ikke forskjell på rødt/rosa og gråbrune farger, eller gult og oransje. – Fargesvakhetene varierer i alvorlighetsgrad. Mange barn og unge har problemer på skolen fordi verken lærere, foreldre eller de selv vet at de oppfatter farger feil. Mye av undervisningen i

skolen i dag forutsetter at man kan tyde fargekoder, sier Baraas.

bærer, men noen bærere sliter også med fargesynet.

Det er genene som gjør at folk blir fargesvake. Blant de 200 000 nordmennene som har problemer med fargesynet, er under 10 000 kvinner. Én av syv jenter og kvinner er bærere av genet som fører til rød-grønn fargesvakhet. – Genavvikene som gir rødgrønne fargesvakheter er rett og slett mer vanlige hos folk av nordeuropeisk avstamning enn hos andre folkegrupper. Årsaken er uviss, sier Baraas. Sønnene til en bærer vil ha 50 prosents risiko for å arve en rød-grønn fargesvakhet, mens døtrene vil ha 50 prosents risiko for å bli bærere av genavviket. En far med rød-grønn fargesvakhet vil alltid gi genavviket til sin datter. Jenter som er fargesvake skal i prinsippet ha både en far som er fargesvak og en mor som er

Tester ikke fargesynet

Baraas leder Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse på Kongsberg. Senteret huser det best utstyrte laboratoriet for undersøkelse av fargesyn i Norden. – Siden helsesøstrene ikke lenger kontrollerer barnas fargesyn, er det mange som lever i uvitenhet om sin fargesvakhet, sier Baraas. De som har en sterk grad av rød-grønn fargesvakhet kan for eksempel slite med å tyde rød skrift på en grønn tavle. Mange vil ha problemer med å tyde kart kodet med duse fargenyanser. Fargesvake elever kan kanskje ikke svare på spørsmål om hva som er by og hva som er skog. – Når læreren sier ”du tuller”, og gutten ikke vet at han har en fargesvakhet, vil han kanskje tro

Foto: Rolf Magnus W. Sæther, Newswire

at han er dum. Det kan være tøft for barnet ikke å se forskjell på to fargenyanser, samtidig som læreren forteller at det er en forskjell, sier Baraas.

Kjønnsdiskriminering?

Utstrakt bruk av fargekoder i skolen kan være kjønnsdiskriminerende. – Undervisning med bruk av farger gir større risiko for å sette guttene utenfor. Ettersom det er færre kvinnelige lærere med fargesynsdefekter kan det være vanskeligere for dem å være oppmerksom på dette, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Optikerforbundet etterlyser mer oppmerksomhet omkring problemet med fargesvakheter. – Samfunnet trenger å få øynene opp for hvor vanlig fargesvakheter er og hvilke utfordringer det medfører for de som rammes, sier Haugo.

– Bør undersøke synet

Både Haugo og Baraas mener norske barn bør testes for fargesvakheter dersom de har problemer på skolen. – På den måten får både lærere, foreldre og eleven selv muligheten til å legge til rette for god læring, selv med dårlig fargesyn, sier Rigmor Baraas. Også i yrkeslivet møter farge svake menn problemer. De fleste må skrinlegge guttedrømmen om å bli for eksempel flyver, skipskaptein, brannmann, politi eller lokfører. – Det dreier seg om sikkerhet og hvor lang tid man bruker på å løse et problem. En fargesvak vil kanskje greie å løse problemet til slutt, men ikke like raskt som en person med normalt fargesyn, sier Baraas. Det er enkelt å finne ut om man har en fargesvakhet. Alle optikere kan undersøke og gi råd om fargesyn.

uke 9 2016

TEMA: Mat

Dette er nordmenns festmat Når nordmenn dekker festbordet i 2014, serverer vi ikke trendy, utenlandsk mat. Det var faktisk mer vanlig blant rikfolk i 1814 og 1914. Tekst og foto: Inga Ragnhild Holst/MatPrat

FAKTA OM NORSK FESTMAT MatPrat har spurt folk i alderen 18 til 60 år om hvilke retter de vil servere til fest og selskap. Hvis du skal lage en hoved rett til et selskap eller en fest (som del av en festmeny), hvilken type hovedrett pleier du da å lage? Kyllingfilet eller hel kylling: 38 % Rød fisk (laks eller ørret): 33 % Kjøttgryte eller gryterett: 32 % Hvis du skal lage en dessert til et selskap eller en fest, hvilken type dessert pleier du da å lage? Is eller iskake: 47 % Bær med krem eller annet tilbehør: 47 % Fruktsalat: 39 %

FESTMAT: Mange velger tradisjonelle retter til fest. Men en fersk undersøkelse fra Matprat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, viser at svært mange gjerne serverer kylling til festen. Foto: Veslemøy Vråskar/Matprat

Nordmenns favorittfestmeny i 2014 består av kylling til hovedrett, bær eller is til dessert og sjokoladekake til kaffen. Det kommer fram i en undersøkelse YouGov har gjort for Matprat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt i forbindelse med grunnlovsjubileet. – Det er overraskende at hele 38 prosent velger å servere kylling som hovedrett til fest. Folk har valgt tradisjonelle desserter og kaker, men har tatt til seg kylling som hovedrett, sier kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i opplysningskontoret. Kvinner og menn byr på litt forskjellig festmat. 41 prosent av kvinnene serverer kylling, mot 35 prosent av mennene. 37 prosent av de mannlige respondentene foretrekker helstekt okse- eller kalvefilet når de trakterer sine gjester. – Til hverdags vet vi fra før at kvinner er noe mer opptatt av

helseaspektet enn menn og velger nok kylling fordi det er sunt og magert, sier Kringlebotn. At kylling nå også troner på festbordene, er noe nytt i norsk mattradisjon.

Det søte

Etter hovedretten velger 47 prosent å servere is eller iskake. Like mange foretrekker bær med krem eller tilbehør, viser undersøkelsen. Noe søtt til kaffen hører med, og her velger vi også tradisjonelt. Hele 63 prosent serverer sjokoladekake i selskap, mens bare 18 prosent velger de litt mer trendy brownies eller de franskinspirerte konfektkakene petit fours. – Selv om det ut fra denne undersøkelsen kan se ut som om at folks vaner ikke er i særlig endring, så er dagens festmeny veldig forskjellig fra den som ble servert både i 1814 og i 1914. Nordmenn er raske med å utnytte

de varene vi har tilgang til, sier Kringlebotn.

Fra grøt til terte

Fra middelalderen og fram til 1900-tallet, bestod festmaten i Norge av grøt og i beste fall sodd, ifølge den mathistoriske boken Gilde og gjestebod. Men i 1814, da folkets representanter på Eidsvoll ble bespist, fikk de servert kalvestek og brødpudding med sitron og kanel, paté og postei, skriver Henry Notaker i Ganens makt. Aller finest var det da representantene ble invitert på visitt hos prins Christian Frederik. Han bød på kjøttsuppe, karmenade (hakket kjøtt formet til kaker), laks og tertekake med søt mandelmelk. Hundre år senere – i 1914 – spiste de fattige fortsatt sodd og grøt, mens de velstående hadde god tilgang på utenlandske varer. – Det som kjennetegner

festmaten tidlig på 1900-tallet, er at man innfører det europeiske og franske kjøkken i Norge. Eliten vil servere den maten man har i Europa, som trøfler og skilpadde, sier Maria Reinertsen, som har skrevet biografien om kokebokforfatteren Henriette Schønberg Erken. I Erkens kokebøker forklares det hvordan husmødrene kunne slakte skilpadde og bake fattigmann med 30 eggeplommer. Nye tradisjoner MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt gjør jevnlige undersøkelser og følger nordmenns mattvaner på pulsen. – Trendene skifter stadig, også mellom de ulike aldersgruppene og hvor i landet man bor. Men til fest ser det ut til at vi serverer det som er kjent og trygt. Likevel er dagens festmat milevidt unna det folkets representanter spiste i 1814, sier Åse Kringlebotn.

Hvis du skal lage en kake til et selskap eller en fest, hvilken type kake lager du da? Sjokoladekake: 63 % Ostekake: 49 % Eplekake eller fruktkake: 37 % * 62 prosent svarer at de serverer hovedrett i forbindelse med selskap eller fest. 44 prosent serverer dessert og 40 prosent serverer kake. * Det er forskjell på by og land. Tapas er mest populært i Oslo-området. * De mest populære festrettene for aldergruppen 55+, er lammestek eller lammekoteletter (37 %), bær med krem (62 %) og bløtkake med bær eller frukt (51 %). * Aldersgruppen 34 – 50 år byr oftest på kylling (38 %), is eller iskake (49 %) og sjokoladekake (63 %). * Når de i aldersgruppen 18 til 34 år lager fest, serverer de kylling (46 %), sjokolademousse (43 %) og sjokoladekake (70 %).

Uke 9 2016

! t e

Drift oak beige 40018

h y N

Black slate 40035

Kjøp nå og spar kr 50,- per m2! Nyhet! Aldri har klikkvinyl vært så naturtro! Med sin ekstra matte finish både ser og føles Livyn-gulv helt naturlig. Dette er vinylgulv med en struktur du hittil bare har opplevd med naturlig trevirke. De er myke og komfortable, og en fryd å gå på selv barbent! Takket være den unike stain guardteknologien har ikke flekker og smuss en sjanse på Livyn-gulv, for det forseglede topplaget sørger for total beskyttelse. Gulvet er enkelt å legge uten lim.

History oak grey 40037

298

Warm grey concrete 40050

Før kr 348 per m2 Livyn klikkvinyl

Silk oak grey brown 40053

Topsilence Legend white 3742 1420

Topsilence Legend warm 3742 1651

Kjøp nå og spar kr 50,- per m2!

Topsilence - Komfortabel og lyddempende klikkvinyl!

En innovasjon hvor stillhet står i fokus. Top Silence er en kombinasjon av laminat og vinyl med myk overflate. Med dette gulvet står komfort og stillhet i høysete. Vinylens naturlige lyddempende egenskap gir minimalt med støy i rommet. Lett å legge, med det populære G5-klikksystemet. Fremstår meget naturtro.

Topsilence Largo grey 3742 1696

348

Topsilence Largo clear 3742 1697

Før kr 398 per m2 Topsilence klikkvinyl

Topsilence Largo medium 3742 1699

4 Følg oss på fargerike.no, facebook.com/fargerike, Instagram @fargerike_norge

uke 9 2016

! t e

h y N

LPU 1660 Moonligth Oak Ligth

Nyhet! Våre lengste og bredeste laminatplanker! Quick-Step Largo planker er spesielle. Dette er de lengste og bredeste plankene vi fører, og de vil gjøre rommet ditt spesielt. Med lenger på mer enn 2 meter utstråler de klasse og kvalitet.

278

LPU 1661 Long Island Oak Natural

per m2 Largo laminat

LPU 1286 Grey Vintage Oak

IMU1854 Soft Oak Ligth

e h y

IMU1848 Classic Oak Natural

IMU1847 Classic Oak Beige

Nyhet! Aldri har laminat vært så vannresistent! Quick-Step Impressive Ultra er en samling av ekstra tykke og slitesterke laminatgulv som ser ut og føles helt utrolig naturlige. Plankenes autentiske trekorn er for eksempel perfekt reflektert også i gulvets skjøter. Og takket være et unikt vannavstøtende “HydroSeal”-belegg er Impressive Ultra ikke bare vakkert, men også det mest vannbestandige laminatgulvet som noensinne er produsert!

298 Før kr 348

IMU1854 Sandblasted Oak Natural

IMU1849 Grey Vintage Oak

per m2 Impressive Ultra Laminat

IMU1855 Soft Oak Naturale