Arendals Tidende - Uke 12 - nr 11

En helsprø musikkfestival

Norsk kulturskoleråd jubilerer 50 år i den kommunale Kulturskolens tjeneste

Årsoppgaven er et kjent prosjekt for steinerskoleelever verden over, og elevene i Arendal imponerer!

Ledersjiktet i Arbeiderpartiet lever på den ene siden et utrygt liv, på den annens side sitter de fleste av dem trygt.

Leder En iskald mars kveld i Arendal rusler det en flokk med folk opp til Munkehaugen kultursenter for å delta på årets sprøeste konsert opplevelse.

De

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Daglig Leder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Leder

Lederskap i hengemyra

Ledersjiktet i Arbeiderpartiet lever på den ene siden et utrygt liv, på den annens side sitter de fleste av dem trygt.

For de står på en måte fast i en hengemyr. Med Jonas Gahr Støre, nestformann Bjørnar Skjæran og partisekretær Kjersti Stenseng er partiet som har dominert rikspolitikken siden krigen i ferd med å miste selv sine mest trofaste tilhengere. Det vil normalt gi konsekvenser for de som sitter ved spakene. Men tiden er ikke normal. Det mest unormale nå er at dagens Arbeiderparti mangler naturlige kronprinser og kronprinsesser.

Det er liksom ingen naturlige etterfølgere til dagens ledelse. Selv om de aller, aller fleste holder Jonas Gahr Støre som en av de beste politikerne paritet har hatt, nevnes navnet hans oftere og oftere som en av dem som må ta ansvar for partiets dramatiske fall på meningsmålingene til 15,6 prosent. Heller ikke de to andre i ledertoppen har verken tabbet seg ut eller er upopulære. Det er likevel de som må ta julingen som nå hagler inn over partiledelsen – selv fra gamle superveteraner som Thorbjørn Berntsen som på en særdeles pen måte fra «Leppa fra Grorud» å være, egentlig ber de pakke snippeska alle tre. Det må være en bitter pille å svelge.

men som måtte gå om statsråd som følge av pendlerboligskandalen. Noen vil ha henne tilbake i den innerste varmen, mens de fleste fylke- og partilagene ikke vil det. Altså ingen samlende figur i en opprivende tid. Ja, faktis synes hennes inntreden i manesjen som aktuell nestleder å skape enda mer støy og splittelse, der et samlet Ap kunne skapt ro om Tonje Brennes kandidatur. Nå ble den sjansen skuslet bort og alt er like vinglete. Et annet stikkord som bidrar til en regjering i havsnød med Arbeiderpartiet ved roret, er Senterpartiet som sitter ved årene. En mindretallsregjering med så historisk sett forskjellige partier ut fra kultur og verdigrunnlag som Ap og Sp, viser seg å være en øvelse vanskeligere enn Per Bortens staurbæring.

Den fasiten ser vi når Høyre nå er dobbelt så store med 36,9 prosent oppslutning enn de to regjeringspartiene sammen. Nå er politikk den mulige kunst. Så får vi se da, hvor hen veien går videre. Om de hjelper t Hadia Tajiks solide stykke valgflesk og frieri til velgeren ved å plutselig kjøre ut med at det er for dyrt for folk å kjøre bil, og at bomavgiftene må settes ned vil lokke folk tilbake til Ap. Til partiet som har vært hovedarkitekten bak bompengeordningen.

Det eneste som synes mer sikkert enn noe annet i den politiske utviklingen, er at Senterpartiet vil måtte slikke dype sår når stemmene er talt opp til høsten.

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Arbeiderpartiet har tidligere kunnet boltre seg med flotte, folkelige og populære rekrutter til toppvervene. Slik synes det ikke nå. Da er jo spørsmålet hva her skjedd innad i partiet? Et av flere stikkord er internt bråk og splittelse. Trond Giske var for noen få år siden en naturlig kandidat til et toppverv, men han ble frosset ut som følge av interne stridigheter, eler egen oppførsel vil kanskje noen på kvinnesiden i paritet si. Så hadde vi Hadia Tajik som var en like naturlig toppkandidat,

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Tilbyr gratis trening:

SATSER PÅ LOKAL UNGDOM

CV treningssenter på Saltrød har i samarbeid med fire ulike trenere, de siste ukene gått i gang med et nytt ungdomsprosjekt. Målet med prosjektet er å gi ungdom et kvalitetsstemplet lavterskeltilbud med rom for alle.

Her kan de i ryddige omgivelser få samle seg rundt fysisk aktivitet på en organisert arena.

Gratis

Tilbudet er gratis for alle ungdommer i fra 6 til 10 klasse. Primært gjelder dette ungdom fra skolekretsen i Saltrød og Eydehavn.

– Det er få eller ingen organiserte aktiviteter i området, og vi ønsker å motivere ungdom til aktiviteter som virker forebyggende og samlende rundt sunne og gode interesser de kan ha glede av både nå og i fremtiden, sier Wanda Furst Salvesen, som driver CV treningssenter til Arendals Tidene.

Hun har siden overtakelsen av senteret for tre år siden hatt en visjon om å gi den lokale ungdommen et trygt sted å være, og det er en stor og fin gjeng som har etablert seg på senteret siden oppstarten.

– Ungdomsgjengen som trener her øker jevnt og trutt, etter den nye satsningen er det også kommet flere jenter til senteret.

Jeg føler målet med å skape et meningsfylt og trygt sted for ungdommen i området har vært svært vellykket.

Instruktører

Det er fire instruktører, alle med lang fartstid som trenere, som er med på ungdomsprosjektet. Instruktørene har ulik bakgrunn i trening og aktivitet, og flere av dem jobber med barn og unge på daglig basis.

–Vi ønsker å gi ungdommen mestring og gode opplevelser i møte med trening på senteret. Her kan vi gi profesjonell veiledning og møte de unge på en god måte. Mange unge er ikke kommet i gang med trening eller har havnet på utsiden av andre organiserte akiviteter. Spesielt etter korona. Det er et viktig forebyggende arbeid som gjøres her, sier Linn wSkretting Kaino som er en av de fire instruktørene bak proskjektet.

–De nasjonale retningslinjene for regelmessig fysisk aktivitet for ungdom mellom 13 og 17 år er klare på hvor nødvendig trening er for normal vekst og

utvikling og god helse. Fysisk aktivitet har også positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring, og det legger grunnlag for livslang bevegelsesglede. Det anbefales blant annet minst 60 minutters aktivitet med høy intensitet, og inkluderer trening som gir økt muskelstyrke, sier hun videre.

Gratistilbudet er forbeholdt tre saltimer i uken. Mandag kl 17.00 er det step med Svetlina Olsen, Onsdag kl 18.00 Tabata med Patrycja Pata Marek og Torsdag er det sirkeltrening med Helene Andreassen kl 18.15. Ungdommen kan møte opp på utsiden, så blir de låst inn. All treningen er tilrettelagt så absolutt alle kan ha utbytte av det, om det er første gang de prøver seg eller om de tidligere har vært aktive.

-Vi trener inne på senteret frem til juni, da blir det utetrening på Stuenes stadion når været er godt, det skaper fin variasjon gjennom treningsåret sier Linn.

Familieprosjekt

Senteret tilbyr Stuenens-elever i fra 13 år medlemskap for 175,- i måneden med tilgang til alle fasiliteter og senteret har gunstige priser for ordinære medlemskap.

–Dette er jo også en flott mulighet for

familier til å trene sammen med sine ungdommer og samarbeide om en aktiv fritid. Endre litt på livsstilen og komme i form. Det er det flere som allerede har benyttet seg av, og trenden er at de fortsetter og at de finner treningen både samlende og givende for både foreldre og barn. Det er en vinn/vinn situasjon, der man ikke sitter

som tribunesliter og ser barna trene, men deltar aktiv sammen, sier Liv Line Moe, som arbeider ved senteret.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

U n G do M: Satser ved å gi gratis tilgang til saltimer med instr uktør for elever fra 6 til 10 klasse

PÅ d RIV e R: Eier og driver av senteret Wanda Fürst Salvesen skaper treningmuligheter for ungdom på Eydehavn og Saltrød i trygge rammer.

«Påskekrim» i 100 år:

Fra markedsføringsstunt til ferietradisjon

Lørdag 24. mars 1923, dagen før palmesøndag, kunne man lese på første side av Aftenposten: «Bergenstoget plyndret i natt!»

Det så ut som en nyhetsoverskrift, men var i virkeligheten en annonse. Og trolig startskuddet til en særnorsk, litterær tradisjon: Påskekrimmen.

Boka var skrevet under pseudonymet Jonathan Jerv. Bak det sto to blakke studenter: Nordahl Grieg og Nils Lie. Begge ble senere kjente navn i det litterære Norge, Grieg som lyriker og dramatiker, Lie som konsulent i Gyldendal Norsk Forlag. Det var dette forlaget som ga ut boka, der Nordahl Griegs eldre bror Harald, hadde blitt sjef kort før. Boka har senere kommet i en rekke utgaver. Den ble filmatisert alt i 1928, som stumfilm.

Fridager, mer enn mysterier Fenomenet «påskekrim» er eldre enn ordet «påskekrim». Det dukket opp da NRK begynte å ha først hørespill, senere fjernsynsserier som en del av sitt programtilbud i påsken fra 1950-tallet.

I romanen «Nattmennesket» fra 1941 omtalte forfatteren André Bjerke beskjedent sitt alter ego Bernhard Borge som «den faste leverandør til alle ryggsekker i påskehelgen».

Det har vært gjort mange forsøk på å forklare hvorfor den kristne høytiden påske

samtidig er høysesong for kriminalfortellinger på mange plattformer. Forfatteren Atle Næss sa i et intervju for noen år siden at han trodde det var de mange fridagene i påsken som er den viktigste forklaringen. At den kristne påskefortellingen også kan leses som et rettsdrama er ikke nok til å forklare dette.

Prester og krim

I krim-litteraturen finner man også eksempler på at prester opptrer som detektiver og løser kriminalgåter. Mest kjent er «Fader Brown»-fortellingene av G.K.

Chesterton. Han har fått en slags renessanse i en fjernsynsserie som imidlertid står fjernt fra den egentlige figuren.

I Umberto Ecos roman «Rosens navn» løser fransiskanermunken William fra Baskerville et mordmysterium. Det finnes også eksempler på prester som skriver krim. Her skal nevnes den norske dominikaneren Aage Hauken og den danske presten Johannes Møllehave.

Bibelske titler

Mange krimforfattere har brukt bibelske utsagn eller referanser som tittel på sine

romaner. Gunnar Staalesen har skrevet krimromaner med titler som «Skriften på veggen», «Som i et speil» og «Ansikt til ansikt», mens Kjetil Try har brukt titler som «La de små barn komme til meg» og «Frels oss fra det onde». Anne Holts første krimroman het «Salige er de som tørster», mens Jan Mæhlum har «Det annet kinn» som tittel på en av sine kriminalromaner.

Agder Brass inviterer til skolekorpsseminar!

Har DU lyst til å spille med Sørlandets ledende brassband?

Agder Brass ønsker å invitere unge musikanter til en hyggelig og lærerik helg med masse spennende musikalske utfordringer! Helgen avsluttes med konsert for venner og kjente.

Praktisk info:

Tid: 15.-16. April (lør-søn), kl 10:00 16:00 begge dager

Sted: Dvergsnes skole, Valsvigveien 12, Kristiansand

Konsert: Søndag kl. 15:00, Dvergsnes skole

Aldersgrense: Musikanter på ungdomsskolen og videregående

For instrument: Trompet/kornett, trombone, horn, baryton/eufonium, tuba, slagverk

Høres dette ut som noe for deg eller noen du kjenner?

Påmelding: Agderbrass@gmail.com - Påmeldingfrist: 31.mars

arkivfoto: Vi mesker oss med påskesøl, appelsiner og krimbøker

Ikke ferdig før i 2026

Da kommunen inngikk avtale med selskapet Vindholmen AS om svømmebasseng var forutsetningen at det forelå reguleringsplan for området i januar i år. Nå kan planen tidligst ble behandlet i slutten av dette året.

redaksjonen post@arendalstidende.no

Dette får konsekvenser for glant annet de kommunale svømmebassengene som ikke kan stenges som planlagt av hensyn til lovbestemt svømmeopplæring. Utbygger han ikke foreta investeringsbeslutninger før reguleringsplanen foreligger, og etter som bygge- og innkjøpsordningene er ventet å ta to år, kan anlegget ikke ventes å stå ferdig før i 2026.

Dette fremkommer i melding til bytstyret som møtes 30. mars. Der skriver kommunedirektøren at det erfaringsmessig i slike store prosesser, der også flere myndigheter er involvert, vi kunne oppstå forsinkelser som får betydning for arbeidenes begynnelse og påfølgende ferdigstillelse.

Med bakgrunn i dette har kommunen og utbygger blitt enige om å inngå en tilleggsavtale til leieavtalen der tidspunktene i avtalens forskyves slik at det avtales overtakelse i 1. kvartal 2026, men tidligst 2 år etter endelig vedtatt reguleringsplan. Kommunedirektøren har siden januar 2023 hatt dialog med Vindholmen

Eiendom AS, hvor det er redegjort for ulike utfordringer som har resultert i

Illustrasjonsfoto:

manglende fremdrift i reguleringsplanarbeidet. Selskapets rådgivere har skissert at reguleringsplanen tidligst vil kunne sluttbehandles i Arendal bystyre i november/ desember 2023.

Slik kommunedirektøren vurderer saken

vil en slik tilleggsavtale, som innebærer at kommunens anlegg må benyttes lenger enn opprinnelig planlagt, ikke får negative konsekvenser for kommunen med tanke på lovpålagt tilbud om svømmeopplæring.. En utsettelse vil likevel øke

risiko for at enkelte basseng vil kunne bli stengt i perioder for vedlikehold og/eller reparasjoner.

Hjertevarmt møte «Gamlepresten»

Svein Holberg trakk fullt hus da han sist fredag lanserte boken sin «Ett liv» i sitt gamle kirkesogn

redaksjonen post@arendalstidende.no

Efteløt i Kongsberg.

Der var han sogneprest da datteren Benedicte kom til verden, hovedpersonen i den dramatiske fortellingen. Om kampen om et verdig liv med Downs. Nå sto folk i kø for å hilse på henne, 42 år senere.

Tidligere konfirmanter og folk fra menigheten med gode minner fra de ti årene Holberg var deres prest, møtte så tallrikt fram for å hilse på «gamlepresten» og hans familie at det måtte settes inn ekstrastoler i menighetshuset. For øvrig et hus som Svein Holberg var en av initiativtakerne til.

Rundt bordet samlet gode venner seg under boklanseringen.

aktuelt

Norsk kulturskoleråd jubilerer

50 år i den kommunale kulturskolens teneste

Norsk kulturskoleråd jubilerer i 2023. Lørdag 18. mars er det 50 år siden organisasjonen ble stiftet – som Norsk musikkskoleråd. Jubileet markeres på flere måter.

Kulturskolene i Agder har varierte og spennende tilbud og vi vil spesielt nevne satsingen i Setesdal med utlysning av interkommunale stilling som kulturskolelærer i folkemusikk, som en oppfølging av arbeidet med UNESCO Setesdal og den immaterielle kulturarven, sier styreleder i Norsk kulturskoleråd Agder Inger Margrethe Stoveland. Hovedmarkeringen skjer i november. Kulturskolerådet har planer om at tirsdag 28. november skal alle som vil via internett kunne overvære en jubileumsforestilling.

I forbindelse med selve «fødselsdagen» nå i mars vil det bli lokale markeringer i regi av organisasjonens fylkesavdelinger. En kronikk forfattet av Kulturskolerådets direktør, Morten Christiansen, vil også bli publisert innen kort tid. Men den store markeringen kommer altså i november: 28. november blir det jubileumsforestilling i Oslo med inviterte gjester i salen, en forestilling som en har planer om å la hele kulturskolelandet få ta del i via internett, direkte eller i opptak.

For Norsk kulturskoleråd har disse 50 årene vært preget av en kontinuerlig

oppbygging og utvikling av en sterk organisasjon med ansatte over hele landet, som til enhver tid skal inneha den riktige kompetansen for å utføre en tjeneste til beste for landets kommunale kulturskoler. Å bistå kulturskoleeierne og kulturskolene med å etablere et kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til kulturskolen i kommunen, er en sentral del av Kulturskolerådets arbeid i dag.

Norsk kulturskoleråd er en interesse- og utviklingsorganisasjon for kommunene som eiere av kommunale kulturskoler. Med visjonen Kulturskole for alle som en stadig aktuell «ledestjerne», har organisasjonen fokus på å ivareta sine

Politikerne ønsker ikke å forby import av pels

Det er flertall i befolkningen for forbud av import av pels, men det ser ut til at det ikke gjelder bland landets politikere.

Tre stortingsrepresentanter fra Venstre leverte i høst inn et forslag om å forby næringsmessig innførsel og omsetning av pels. En nylig meningsmåling viser at 2 av 3 nordmenn ønsker å forby pelsimport. Dyrevernalliansen har også samlet inn

over 20.000 underskrifter til støtte for et forbud mot import av pels. Nå har forslaget blitt behandlet av Stortingets næringskomité. Kun MDG, SV og Rødt som ga støtte til et forbud. Flertallet i komiteen, bestående av Ap, Sp, Frp og Høyre, gikk imot. Stortinget skal debattere og votere over forslaget 23. mars.

medlemmers interesser blant annet ved at en kontinuerlig og målrettet arbeider for å fremme kvalitet i opplæringen innen kunst og kultur for barn, unge og voksne.

– Norsk kulturskoleråd har vært gjennom et omfattende perspektivskifte det siste tiåret. Arbeidet er dreid mot økt eierfokusering både med tanke på innretning av strategi og tiltak. Et vesentlig virkemiddel har vært utviklingen av Kulturskolerådets veiledningsordning. Mål med veiledningen er å gjøre kulturskoleeier bedre i stand til å drive utviklingsarbeid av sin kulturskole ut fra erkjente behov, egenvurdering og analyse, sier Morten Christiansen, direktør i Norsk

kulturskolerådet. Han sier veien videre for Norsk kulturskoleråd vil være på samme akse, men ha et spesielt søkelys på det Kulturskolerådet kaller Fremtidens kulturskole.

– Landets kulturskoler må ta i betrakting den raske utviklingen som samfunnet generelt påvirkes av. Stikkord i så måte er bærekraft, mangfold, digitalisering og samskaping. Dette er også de fire strategiområdene i Norsk kulturskoleråds Strategi 2032. I denne konteksten vil det være nødvendig ikke bare å snakke om, men utvikle fremtidens Norsk kulturskoleråd, sier Morten Christiansen.

Tilsynsaksjon om dumping, mudring og utfylling mot vann

I perioden mars-oktober 2023 gjennomfører Statsforvalteren en tilsynsaksjon med prosjekter som gjelder mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag. Aksjonen er landsdekkende og koordineres av Miljødirektoratet.

Tiltak i sediment kan påvirke økosystemet langs kysten negativt, blant annet ved å medføre spredning av forurensning. Slike

tiltak krever derfor ofte tillatelse etter forurensningsregelverket. Hensikten med aksjonen er å kontrollere om tiltakshavere/entreprenører overholder rammer og vilkår som er gitt i tillatelser, og bidra til å styrke og utvikle deres kunnskap og kompetanse om ytre miljø som kan påvirkes av slike tiltak.

Imponerende av 10.klasse

Årsoppgaven er et kjent prosjekt for steinerskoleelever verden over, men i Norge er denne først og fremst lagt som en avsluttende prosjektoppgave på videregående trinn. Elevene i Arendal imponerer!

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

På Steinerskoler i USA og England blir elevene introdusert for denne type fordypningsoppgaver allerede i grunnskolen.

- På en skoletur til Michael Hall Waldorfschool i England vi se en elevutstilling til stor inspirasjon for elever og lærere ved vår skole. Spørsmålet meldte seg umiddelbart. Hvorfor kan ikke vi gjøre det samme? I dag, tre år etter, har dette blitt det elevarbeidet som kanskje har størst faglig og personlig betydning for elevene, sier rektor i Arendal, Anne Marit Sveen.

Velger interesseområder

Når høsten starter i 10.klasse blir elevene bedt om å velge et interesseområde som de ønsker å fordype seg i og lære mer om. Når emnet er valgt, får eleven en mentor som skal hjelpe dem gjennom arbeidsprosessen. Elevene får ca. seks

måneder på seg til å arbeide fra ide til ferdig prosjekt.

- Vi kan derfor ikke kalle det en Årsoppgave, men har gitt det navnet elevenes «personlige prosjekt», sier rektor.

Oppgavens utforming er tydelig definert. Arbeidet skal resultere i en faglig og teoretisk fordypningsoppgave og en praktisk kunstnerisk del. Den praktiskestetiske delen, selve hjertet i prosjektet, er elevens eget kreative arbeid som illustrerer eller utfyller oppgaven. Det kan være en gjenstand, et kunstprosjekt, eller vises gjennom en handling eller ferdighet.

Resultatet av arbeidet skal deles med medelever, foreldre og lærere i en elevutstilling på våren. Elevene presenterer først oppgavene for en gruppe lærere som skal vurdere resultatet, senere for medelever og foreldre. Utstillingen blir et personlig avtrykk av hver enkelt elev som ikke ligner på noe annet skolearbeid de har levert tidligere, -og det er akkurat det som er poenget!

Dypere forståelse

Gjennom prosjektoppgaven får elevene en dypere forståelse for et felt eller en ferdighet som de ellers ikke ville fått mulighet til å utvikle gjennom vanlig skolearbeid. På den måten møter dette

prosjektet et annet behov i elevene. Gjennom arbeidet skal elevene utvikle evnen til å tenke, resonnere, være kritiske og bedømme kvaliteten på eget arbeid. De utvikler relasjoner og interesser som hjelper dem å komme nærmere seg selv. De har gjennom årene opparbeidet seg ferdigheter om hvordan de kan lære seg ting. Som ungdommer kan de, med god veiledning fra voksne, utvikle prosjekter på egenhånd.

En viktig del av prosjektet som gir et direkte blikk «ut i den store verden», er kravet om at eleven knytter egne kontakter og intervjuer en ekspert på det valgte fagområdet. Dette kan gi en god innsikt og ikke minst viktig relevans. Å møte noen som over år har skaffet seg mye kunnskap om temaet de er interessert i, og som deler elevens lidenskap, er inspirerende og motiverende.

- Alle som jobber med ungdom vet at det er stor forskjell på hva ungdom gjør ut av ren forpliktelse og ansvarsfølelse og hvordan de presterer fritt ut fra egen motivasjon og interesse. Vårt ønske, er at de lager sin egen reise gjennom prosjektet og at mentorene motiverer og inspirerer til stor egeninnsats, noe som kan være vanskelig å få til dersom elevene ikke møter et stort frihetsrom, forteller Sveen..

Ut av komfortsonen

Prosjektoppgaven inviterer elevene til å gå ut av komfortsonen, gjøre noe vanskelig og risikabelt som de kan mislykkes i. Prosjektet setter derfor elevene på prøve og de får mulighet til å utvikle nye deler av seg selv. Vi opplever også at elevene utvikler en nysgjerrighet og interesse for verden som går dypere enn de vanligvis er vant til.

I år har elevene valgt et bredt spekter av oppgaver innenfor egne interessefelt. Norrøn myologi, en forskningsoppgave om sosiale mediers påvirkning på unges atferd, geologi, rusproblematikk, seilskuter, maur, lego, rollespill, klimaspørsmål, operativsystemer, interiørdesign, dukker, reklamefilm og eget forfatterskap. Prosjektarbeidene er synlige bevis på elevenes kreativitet, personlige evner og ferdigheter, og det er flott å se hvor mye entusiasme og glede de legger inn i arbeidene sine.

Eva Tegnander Gamle har alltid elsket å skrive egne tekster og tegneblyanten blir flittig brukt. Hun elsker å lese og har alltid hatt en stor fascinasjon for eventyr og fantasy sjangeren. Endelig skal hun få mulighet til å ta denne interessen helt ut gjennom et skolearbeid hun eier selv.

iMPONereNDe: Det er en fantastisk mønstring av elveveier som 10. klassingene ved Steinerskolen i Arendal viser fram i prosjektoppgaven som har gått over seks måneder. Her er kreativitet, fantasi, kunnskap og dyktighet!

«Det er spennende å skrive en så lang tekst, men læreren min skal slippe å rette den», ler hun. «Jeg har valgt å skrive på engelsk og har fått kontakt med en forfatter som skriver ungdomsfiksjon. Det er kjempespennende. Som ekte fantasy-forfatter må jeg lage mitt eget univers av karakterer og verdener, og det er kjempegøy!»

Karin Lagerqvist Moland er en liten forskerspire. Hun ønsker å undersøke hvordan sosiale medier påvirker barn og unges adferd i hverdagen. «Jeg opplever venner som bruker opptil 10 timer daglig på tilsynelatende meningsløse aktiviteter på telefonen. Hvordan er det mulig?» Hun stiller spørsmålet om unge i dag er fanget inn i et mønster de ikke kommer seg ut av. «Jeg tror mange egentlig ønsker seg tilbake til en mer analog fritid, og det irriterer meg at de voksne er så fraværende i samfunnsdebatten rundt dette. Min største utfordring blir å få til en representativ spørreundersøkelse, da personvernet er så strengt, men jeg har fortsatt trua», sier hun med glimt i øyet.

Junifer Baggethun har alltid vært opptatt av klima og miljøspørsmål og ønsker å se nærmere på hvordan Klimaspørsmål påvirker samfunnet og jordas behov for grønn energi. «Blir det en bra oppgave, vil jeg gjerne publisere den», sier hun. «Jeg synes også at skolen bør betale bussbillett til Oslo. Min ekspertkontakt er Karen O’Brian, en klimaforsker på UiO. Jeg vil heller møte henne live, enn på Teams, så en Oslotur må det bli», sier hun og ler. «Jeg ønsker også å besøke Klimahuset. Jeg har vært

der flere ganger.» Som praktisk del, skal Junifer lage et «mini-atomkraftverk», med vann som varmekilde. «Jeg er veldig spent på om det vil fungere», sier hun, men tonefallet i stemmen tyder på stor selvsikkerhet.

«Jeg bestemte meg for oppgave allerede i fjor, da forrige 10.klasse hadde sin utstilling», forteller Emilia. «Elevene gjorde så mye forskjellig, og jeg visste med en gang at jeg ville fordype meg i gamle ting. Det startet med en tur til Island for noen år siden. Pappa tok meg med på en bruktbutikk og jeg fikk min første porselensdukke. Siden da har jeg vært en samler. Visste du at mange porselensdukker er nummerert, og at nummeret sier noe om hvordan dukken er produsert?» forteller hun ivrig. Hun gleder seg også til å lage sin første dukke selv.

Marleen er lærer ved skolen og mentor og god hjelper for flere av elevene. «Det er veldig gøy å se utviklingen til ungdommene og at interessen øker med oppgaven. Jeg opplever at samtalene vi har endrer karakter over tid og at de gleder seg til å vise fram hvor langt de har kommet. Det gleder selvsagt et lærerhjerte!» sier hun.

På spørsmål om hva som er det beste med prosjektet, svarer elevene at friheten de har til å velge oppgave selv, er avgjørende viktig. Det mest krevende er oppstarten og det å holde koken over så lang tid. «Vi lærer også mye om oss selv. Men det du lærer om deg selv, glemmer du i alle fall ikke».

Lokalt

Annonsørinnhold:

Best på stoff og skinn,

Midt på 80-tallet, i en garasje fylt med skinn og tekstiler, startet den i dag velkjente Stoa-bedriften Industrisøm AS. Nå er de en av Sørlandets ledende bedrifter på søm og tekstiler, og har måttet tredoble arealene på både butikk og verksted for å følge etterspørselen de siste årene.

Av: Tommy bjørn jensen

Det er snart 40 år siden Industrisøm AS åpnet dørene for første gang. Den gangen var det produksjon av belter og vesker i skinn og lær som tok det meste av tiden, men de ble fort en stor aktør også innenfor båtputer, hesteutstyr og industritapetsering. I dag har de utover verkstedet, en butikk og nettbutikk

Tredobling

I 2017 kjøpte Geir Tore Carlsen Industrisøm AS sammen med sin kone Kathrine, som er daglig leder. Da de gradvis vokste ut av lokalene på Stoa overtok de like gjerne nabolokalene, og fikk da tre ganger så mye plass å boltre seg på, og når pandemien satte kjepper i hjulene for det meste var de kjappe med se på nye muligheter.

-Vi hadde snakket om å starte opp en nettbutikk lenge, og når landet ble stengt ned under pandemien så måtte vi bare ta sats og hoppe i det, forteller Kathrine Carlsen.

Hun forteller at det begynte i det små med de varene som allerede fantes i butikken. Da etterspørselen ble større, økte sortimentet, og de har nå et enormt utvalg produkter innen fagfeltet. Derfra tok det ikke lang tid før nettbutikken var økt med hele 300%

Fysisk og på nett

Kathrine forteller videre at nisjebutikken virkelig har truffet et marked å spesialisere seg på, og at nettbutikken har gitt et stort løft både for butikken, men også for verkstedet.

-Nettbutikken ga oss et stort løft, vi måtte ansette en egen person kun til å ta seg av nettbutikken og bestillingene som kom inn derfra, forteller hun.

Carlsen tror også de har et fortrinn ved at de både har en nettbutikk som når ut stort over det ganske land, men også en fysisk butikk med lang historikk der folk kan komme på besøk, få vareprøver, og ha en hyggelig prat med de som utfører arbeidet deres.

-Mange kjenner oss nå kun gjennom nettbutikken, men jeg tror mange også setter pris på at vi har en fysisk butikk der du kan

besøke oss å få for eksempel vareprøver, personlig service og en hyggelig prat, sier hun.

Produksjon i Norge

Carlsen forteller at de siste årene har vært litt av en reise for Industrisøm AS. I tillegg til å åpne nettbutikk i 2020 når pandemien ramte hele verden, var det også mangel på smittevernsutstyr. De fikk i oppdrag å produsere smittevernsfrakker til Sykehusene i Agder og på noen få uker, hadde de med hjelp av noen frivillige, fått stablet en produksjonslinje på benene, og masseproduksjonen var i gang.

- Litt av et oppdrag for et lite verksted, men vi hadde hele tiden et ønske om å tilpasse oss markedet, og når ikke folk kunne gå utenfor en dør, så måtte vi tenke kreativt. Det var en lærerik prosess; det viste seg jo, at vi ikke har veldig mye tekstiler på lager i Norge, så det var i den grad kamp om de

STOLTE: Daglig leder Kathrine Carlsen og nettbutikk-ansvarlig Gjermund Bernhartsen er stolte over resultatene til Industrisøm siden nettbutikken ble lansert under pandemien.

skinn, i nesten 40 år

tekstilene som var. Jeg kunne ringe til en leverandør og kanskje skaffe 2000 meter, men måtte bekrefte i samme stund, hvis jeg skulle sikre meg tekstilen, for en ½ time etterpå, var de solgt til noen andre. Det var en veldig hektisk periode, mimrer hun.

Nå som tiden er en annen, påpeker Carlsen at Ingen oppdrag er hverken for små eller for store for Industrisøm. Verkstedet tar på seg alt fra å trekke om oldemors gamle stol, til større oppdrag for bedrifter og institusjoner. Nå har de eksistert i over 40 år,

og har hele tiden forsøkt å tilpasse seg og være relevante i markedet.

- Nå som bærekraft er veldig viktig, tror vi at det fremdeles er relevant at ha slike muligheter lokalt, som det vi kan tilby. En av tingene Kathrine trekker frem som viktig for Industrisøm AS er god og rask kundebehandling.

Spesialister Industrisøm produserer også produkter for noen lokale aktører, som vektlegger

god dialog, raskt å kunne gjøre tilpasninger på produktene, rask leveranse samt kvalitet på søm.

En av tingene Kathrine trekker frem som viktig for Industrisøm AS er god og rask kundebehandling.

- Vi er spesialister på fagfeltet og har flere tusen stoffprøver på lager. Det er virkelig i vinden å pusse opp gamle møbler og når båtsesongen kommer i gang skal jo nesten alle fikse på kalesjer og båtputer.

Vi kan bidra med alt fra tips og vedlikehold, til å finne det perfekte stoffet. Det vi ikke har på lager kan vi som regel skaffe, og er det noe vi ikke kan gjøre selv har vi gode samarbeidspartnere i distriktet vi kan henvise videre til.

EKSPERTISE: På verkstedet sitter blant annet Dau Van Lee og Andreas Najafi med en ekspertise som er ettertraktet fra hele Norges land. Her fikser de det meste som har med tekstiler, møbler, skinn og annet innen sitt fagfelt.

Sprø musikk festival:

En helt sprø helaften KULTUR

En iskald mars kveld i Arendal rusler det en flokk med folk opp til Munkehaugen kultursenter for å delta på årets sprøeste konsert opplevelse. De kommer alle for å bli med på en maraton av galskap innen musikk med sju band på rekke og rad.

Det hele startet i skogen i 1982 i Eydehavn og den aller første sprø musikk festival ble arrangert av en gjeng med rock/punk musikere, etter inspirasjon fra England der band og folk møttes i skogen og lagde «bootleg» kassetter. 41 år senere er det fortsatt liv i den sprøe festivalen, mye liv, humor og sprø innslag.

På vei inn det lille lokalet blir jeg møtte av «Bumble Bee» aka Signe Line Lundstrøm og Signy Haugen som deler ut blinkende hybelkaniner til alle gjestene. De har

dekorert «loungen» med et imponerende antall selvlagde insekter som selges i løpet av kvelden til inntekt for SABIMA, en organisasjon med fokus på biologisk mangfold.

Det strømmer inn folk i det lille lokalet og det første bandet Lord Jagganath settes tonen for kvelden med lekende og psykodelisk musikk med indiske undertoner. De har med seg vokalist «Bumble Bee» og den eminente Robert Ommundsen som vokalist/diktleser. Det god stemning fra start.

Dave Jørgensen

Jeg fikk en prat midt imellom to band på scenen med Dave Jørgensen som er en av ildsjelene helt tilbake fra 1982.

- Vi hadde lyst til å lage noe eget, og satte i gang i skauen. Tanken var at det skulle være gratis, men etterhvert så har vi måtte ta inngangsbillett. Siden 2008 har vi vært her inne på Monkehaugen og det har gitt oss et teknisk og praktisk løft. Vi mista

noe da vi flyttet inn, men det er bedre, sier han ettertenksomt mens han rydder i musikk utstyret etter den første konserten, der han selv spilte. -Det var mye sjauing med utstyr, og alle var med og rigget, men det var færre med på å rydde dagen etter, husker jeg.

-Vi prøver å fornye oss hele tiden og i år har vi et spennende band med noen ungdommer fra Oslo som kaller seg Mio. Det er et band med 50% jenter. Det er kanskje unikt. De kommer med album i år og lager dynamisk folkrock med elementer av prog og pønk. Det er Mio som avslutter kveld her oss oss denne gangen.

-Hvem er publikum denne kveld?

-Det er gamle og gode venner samt at det alltid er noen nye og yngre som kommer. Det er ikke plass til så mange her, og det er greit, fordi da beholder det intime og ekte. Det er viktig for oss å beholde det autentiske, sprøe og morsomme, da tror jeg ikke vi bør bli for store. Dette er akkurat passe.

Jeg traff på noen av gjestene før konserten og de mente at dette egentlig var en kveld som burde vært i den hippeste klubben i Oslo, men at de er tross alt glade for at det er her i hjembyen sin.

Sprø Musikk festival har faktisk vært arrangert i Oslo. Det skjedde i 1992 på Arkitekt høyskolen som et prosjekt.

-Det året var det to festivaler. En her og den andre i Oslo, kunne Øyvind Bjørnsen fortelle mens han viser stolt fram mappen med alle plakatene fra de 41 festivalene som vennegjengen har arrangert.

Tilbake til konserten

Det andre bandet Revosolution entrer den lille scene og er et tomannsband, med et lydbilde og energi som om de har en besetning på sju eller åtte. Like etter er det Handelstanden som er på scenen med Robert Ommundsen som dikt leser og vokalist.

ØivinD crompTon

En av de faste. Robert Ommundsens som diktleser og voklaist har vært et kjært og fast innslag siden 1982.

F OTO: Øivind Crompton

Gårdbrukernes inntekter og gjeld

Gårdbrukerne hadde en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 198 700 kroner i 2021, en økning på 10,5 prosent fra året før. Renteutgiftene utgjorde 70 200 kroner, og gjennomsnittsgjelden per bruker var 2 844 900 kr, en økning på 5,4 prosent fra året før. (SSB)

helaften

Hedrer Tina Turner

Arendal Big Band - med ny musikalsk leder i front

Lørdag 25. mars er det igjen duket for storbandfest i Arendal kulturhus. Denne gang hyller bandet en av verdens største kvinnelige artister, Tina Turner.

RedakSjonen post@arendalstidende.no

Når bandet denne gang går på scenen er det med helt ny musikalsk leder bak de musikalske spakene. Den profilerte og anerkjente musikeren Tore Bråthen, bosatt i Kristiansand, overtok tidligere i år etter bandets leder gjennom 32 år, Audun Dertz- Dette er dermed den første konserten som gjennomføres under hans ledelse.

Prisvinner

Tore er ikke et uskrevet blad. Mange kjenner ham som musikalsk leder av blant annet Christianssand Storband, som ved flere anledninger også har opptrådt i Arendals storstue. Han har også markert seg sterkt som mangeårig leder

av regionens ungdomsstorband, Sørnorsk Ungdomsstorband, der han er en sentral drivkraft. I 2016 mottok han Norsk jazzforums Storbandpris, nettopp for dette arbeidet med unge musikere. I tillegg til å lede en rekke storband, er han også aktiv som musiker der han trakterer trompet på høyt nivå, blant annet i Christianssand Storband. Tore er opprinnelig fra Sveio i Hordaland, men er bosatt i Kristiansand. Han er til daglig ansatt som universitetslektor på Institutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder, der han underviser i blant annet komponering, arrangering og samspill, er faglig koordinator for den utøvende bacheloren på Institutt for Rytmisk Musikk og er med i en forskningsgruppe der musikkteknologi er i fokus.

Queen of Rock

Når Tore nå debuterer foran Arendals eget storband, er det ingen ringere enn en av verdens største kvinnelige artister, Tina Turner, som skal hedres. Tina Turner er 83 år ung, og har satt stort preg på verdens musikkliv fra 50 tallet helt frem til våre

tider (Kygo ”What’s love got to do with it”). Det er ikke for ingenting hun kalles ”The Queen of Rock”. Hun har rekorden for mest tilskuere (180.000) på en konsert med kvinnelig artist i Rio 1988. Om Arendal Big Band med seg sine to faste kvinnelige vokalister, Solveig Andersen og Lill Rannekleiv, slår publikumsrekord i Arendal kulturhus, gjenstår å se. Bandet tar for seg mange av de store hittene som

blant annet Private Dancer, I want to take you Higher, We dont need another Hero, Whats love got to do with it, Try a little tenderness og mange, mange flere slagere som garantert vil skape den gode stemningen både på scenen og blant publikum. Arendal Big Band lover som alltid fullt trøkk, og en samling herlige livefavoritter fra hele hennes karriere.

Arendals storband har med seg sine to faste kvinnelige vokalister

Konfransiér Halvor Nyquist i kjent positur og DAve Jørgensen på bakrommet etter konserten, der publikum koste seg med et særdeles variert program. FOTO:Øivind Crompton

Norsk Tipping 75 år:

En uønska bursdagsgave fra FrP

Norsk Tipping har eksistert i 75 år mandag 13. mars. Med jevne mellomrom har det vært diskusjon om enkelte sider ved spillmonopolet, men hver gang er man kommet frem til at Norsk Tipping står seg godt. Formålet er å sikre at pengespill skjer i trygge og ansvarlige former, og både idretten og frivilligheten har gitt sin støtte til at vi skal holde fast ved det.

Når Fremskrittspartiet nå har valgt å foreslå at Stortinget skal avvikle Norsk Tipping, er det en uønska og meningsløs bursdagsgave, og det er svært mange grunner til det:

• Norsk Tipping har fungert i 75 år, og i fjor ble de heldigvis ønsket lykke til videre av stortingsflertallet, da ny pengespillov ble vedtatt i fjor.

• Norsk Tipping er etablert for å begrense skadevirkningene fra pengespill

• Norsk Tipping gir hele sitt overskudd til aktivitet for barn og unge over hele landet.

• Over 80 milliarder kroner har idretten fått fra Norsk Tippings spilloverskudd i disse årene.

Å legalisere utenlandske kommersielle selskaper for pengespill, slik Frp ønsker seg, betyr:

• Mer reklame for pengespill, noe det virkelig ikke er mulig å registrere etterspørsel etter

• Det vil gi flere spilleproblemer, som om ikke mange nok har opplevd og opplever

konsekvensene av økonomiske problemer; å miste jobb, familie og hjem.

• Å miste muligheten til å bruke overskuddet slik vi gjør i dag – i all hovedsak til å skaffe arealer, baner og rom for aktivitet for barn og unge, og dermed grunnlag for gode og inkluderende lokalsamfunn.

Jeg vil få minne om en kronikk i

forbindelse med en tidligere diskusjon om å tillate kommersielle pengespill, der noen av våre fremste idrettsutøvere – Marit Bjørgen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Birgit Skarstein – uttalte at Norge trenger mer breddeidrett og frivillighet. Ikke mer pengespill. De ga sin fulle støtte til vårt felles spillselskap.

Vi vil neppe greie å lage en politikk for

pengespill som helt og fullt hindrer spilleproblemer blant oss. Det vi likevel kan bidra med er å sørge for mest mulig ansvarlighet, og å sikre at overskuddet fortsatt bidrar til å sette spor i hele Norge. Sånn vil vi markere 75 års-dagen!

Åse Kristin Ask Bakke (Ap), medlem av familie- og kulturkomiteen

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Avduking av vårens store nyhet hos Mobile

STOLTE: Salgskonsulentene på Mobile Arendal viste gladelig frem nyheten Hyundai Ioniq 6 under avduking denne torsdagen.

Mange har hatt store forventninger til vårens store nybilnyhet hos Mobile, og torsdag var det godt oppmøte til avdukingsfest av nye Hyundai Ioniq 6 på Industritoppen.

REDAKSjONEN post@arendalstidende.no

Hyundai Ioniq 6 hadde verdenspremiere i fjor sommer og fikk raskt mye oppmerksomhet for designet. Mens Ioniq 5 har hatt stor suksess i SUV-klassen, har nemlig Ioniq 6 lagt seg i en helt annen kategori, og konkurrerer med sedanbiler som Tesla model S og lignende. Og med en prislapp på rett over 500.000 kr er dette en farlig nyhet for konkurrentene.

Spente publikummere

Denne torsdagen var det rikelig med oppmøtte for den store avdukingen, og salgssjef Magnar Hovatn hos Mobile Arendal

forteller at mange benyttet dagen både til prøvekjøring og til å skrive kontrakt på den store nyheten.

- Vi er kjempe fornøyd med responsen etter avdukingen av Ioniq 6. De som har prøvekjørt den har blitt meget imponerte, og vi har allerede kontraktert flere biler etter dette, så dette lover meget bra, forteller Hovatn.

Vi tar en runde rundt hos de besøkende som skuer spent over på den nypolerte utstillingsbilen, og overhører en ekstra positivitet til både den buede bakdelen og runde formen, og bagasjeplassen både foran og bak.

- Den elektriske sedanen Ioniq 6 bygger naturligvis på en dedikert elbil-platform. Fokus på aerodynamikk og lav luftmotstand har vært svært viktig for å få til mest mulig rekkevidde. Det merkes også på designet, forteller importøren.

AVDUKING: besøkende var utelukkende positive til den store nyheten hos Mobile torsdag.

Leverer godt Og designgrepene har tydeligvis fungert bra, for rekkevidden imponerer med opptil 614 kilometer på en lading. Den lader også svært kjapt, takket være 800 volts-teknologi. Prisen er også et stort

pluss. Ioniq 6 starter på rundt 522.369 kroner med bakhjulsdrift, og firehjulstrekk utgaven har en startpris på 565.125 kroner. Dette er en spesiell bil som vekker oppsikt, og som leverer godt i forhold til pris og konkurrerende modeller i sin klasse.

Ut på tur:

Hvilke naturopplevelser ville du savnet mest?

MENING

Snørik akebakke rett bak huset, garn fulle av fisk, gylne multemyrer og måneskinnsturer med stjerneklar himmel. Hva skjer egentlig med opplevelsene våre når naturen og klimaet endrer seg?

Norsk natur er noe av det mest dyrebare vi har. Den gir oss alt; frisk luft, rent vann og økt livskvalitet gjennom store og små naturopplevelser. Naturen er også vår fremste arena for fysisk aktivitet, og bare en kort tur ut i grønne omgivelser forebygger stress og gjør underverker for den psykiske helsen. Derfor er det så viktig å ha naturen nært, slik at vi kan nyte av disse godene så ofte som mulig.

Men noe er i ferd med å skje. Presset på naturen er høyere enn aldri før, og vi står nå midt i en akutt naturkrise. Villmarka som for rundt hundre år siden dekket rundt halvparten av det langstrakte landet vårt, utgjør i dag mindre enn 12 prosent. Vi mennesker bygger ned naturen bit for bit, med stadig mindre plass til vill natur og alt som lever der. Derfor haster det å ta bedre vare på naturen, så vi kan oppleve den sammen med barna og barnebarna våre, heller enn å bare kunne fortelle om naturopplevelsene vi selv hadde.

WWF, DNT og Norsk Friluftsliv, paraplyen for de 18 store friluftslivsorganisasjonene, vil derfor at hele Norges befolkning skal nominere naturopplevelser de er redde for å miste, for å skape oppmerksomhet rundt viktigheten av å bevare norsk natur. Vi skal ta din kjærlighet til naturen på alvor og vise fram hvor dyrebar naturen og naturopplevelsene er for oss. Hvis du forteller oss hva du er redd for å miste, skal vi jobbe fram løsninger og legge press på politikerne for å kreve at de tar bedre vare på akkurat den naturen.

Vi ønsker oss alle typer opplevelser, stort og smått fra hele landet, for å vise bredden av naturopplevelser som er verdt å bevare. Står den frodige nærskogen med saftige blåbær og gylne kantareller om høsten i fare for å bli et boligfelt? Er fuglesangen du hører fra kjøkkenvinduet i ferd med å stilne? Gjør lysforurensingen stjernehimmelen blassere? På verdtåbevare.no kan du nominere naturopplevelsen du er glad

i og mener er verdt å bevare.

Vi må sammen minne hverandre om alle disse opplevelsene som er viktige for oss og som vi står i fare for å miste. Vi må sikre at ikke flere ord som «villsnø» sniker seg inn i vokabularet vårt fordi vi ikke lenger har naturlig snørike vintre. Vi kan ikke slå oss til ro med å miste stadig mer natur. Nå er tiden inne for å rope høyt om hva som er i ferd med å skje med naturen i vår levetid.

Av Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond,

Dag Terje Klarp Solvang i Den Norske Turistforening og Bente Lier i Norsk Friluftsliv

Behandling:

Stans nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien

MENING

Det er på tide at regjeringen følger opp egne vedtak.

For to år siden fikk Frp sammen med Ap, Sp og SV gjennomslag for at nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien skulle stanses. Det var dagens regjeringspartier som den gang sikret flertall for forslagene i opposisjon. Dessverre har de etter at de kom i regjering vist lite vilje til å følge opp eget vedtak.

Det er blitt stadig vanskeligere å legge inn folk i psykiatrien. Kravet om samtykkekompetanse gjør at mange som burde ha fått hjelp, ikke får det. Alternativt overføres de til kommunene som i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig med kapasitet eller kompetanse til å ivareta personer som er alvorlig psykisk syke.

Antallet som er dømt til tvungent psykisk helsevern de siste årene har gått betydelig opp, samtidig som antall døgnplasser er kraftig redusert. Det er et paradoks at man kan være så psykisk syk at man ikke regnes som strafferettslig ansvarlig eller tilregnelig, men likevel anses som frisk nok til ikke å bli tvangsinnlagt.

Godt psykisk helsevern må ta utgangspunkt i omsorg for pasienter og sikre et hjelpetilbud som faktisk fungerer. I tillegg skal man ivareta samfunnets rett til vern mot mennesker som kan utgjøre en fare både for seg selv og andre.

Frp la inn 200 millioner kroner til flere døgnplasser i psykiatrien i vårt alternative budsjett for 2023. I tillegg har vi fremmet en rekke forslag som ville bidratt til å få på plass flere døgnplasser i psykiatrien. Vi har blant annet foreslått å se på konsekvensene av innføringen av samtykkekrav i psykiatrien. I tillegg vil vi ha utredet endringer i straffeloven og psykisk helsevernloven for bedre å ivareta

samfunnets behov for vern mot alvorlig psykisk syke personer. Dessverre har det vært liten politisk vilje til dette.

I 2022 la Kripos frem rapporten «Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser». Den viser til at antall voldssaker der gjerningsperson er dømt til tvungent psykisk helsevern eller saker som er henlagt på grunn av tvil om tilregnelighet, økte med 74 prosent mellom 2016 og 2020. Kripos skriver også i rapporten at:

«Siden økningen i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser er betydelig større enn den samtidige økningen i øvrig voldsytelse, sannsynliggjør det at deler av økningen er spesielt knyttet til rammene rundt alvorlig psykisk syke.»

Dette må tas på alvor. Vi har dessverre gjennom flere tragiske hendelser de siste årene sett at personer som har begått drap og voldshandlinger har vært i kontakt med hjelpeapparatet, men ikke fått nødvendig hjelp. Begrunnelsen er ofte at dette er

personer som ikke kan tvangsinnlegges, fordi de har samtykkekompetanse og ikke selv ønsker hjelp. Dette bør få alarmklokkene til å ringe.

Mangeårig psykiater Randi Rosenqvist har selv flere ganger uttalt at «det kan finnes mye god omsorg i tvang». Personer som legges inn på tvang, legges ikke inn for moro skyld, men fordi det ikke alltid er en selv som er best egnet til å vurdere hvorvidt man trenger hjelp eller ikke.

Nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien har skjedd over mange år, og er alle partiers ansvar. Nå er det på tide at vi tar dette ansvaret og sørger for at nedbyggingen stanser.

Det krever bare politisk vilje.

Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for FrP

Morten Wold, stortingsrepresentant for FrP

REISE

Skotske eventyr

Skottland byr på slott og ruiner, mytiske steinsirkler, sjarmerende landsbyer og en vill og vakker øyverden.

KaREN GjERmuNDRøD post@arendalstidende.no

– Skottland er som et eventyr, sier Renate Sandvik, reisebloggeren bak renatesreiser. com.

Hun forteller at det er naturen og landsbyene som ligger hjertet hennes nærmest.

– Jeg elsker å kjøre eller vandre gjennom høylandet når lyngen står i blomst. Å stoppe for en cream tea på et tradisjonelt tehus, der man kan varme seg fra vær og vind, gjør dagen komplett, sier hun.

Mange av landsbyene føles som en tidsreise til universet i TV-serien «Outlanders».

– Ønsker man å besøke steder der serien er spilt inn, er det verdt å ta turen innom blant annet Culross, Falkland, Doune Castle, Midhope House og Culloden Moor, forteller Sandvik.

Hun legger til at Culloden Moor er stedet der jakobittopprøret møtte sitt endelikt 16. april 1746. Slaget markerte slutten på høylandskulturen som man kjente den.

Bil, tog eller til fots

Man reiser ifølge Sandvik enklest rundt med egen bil, noe som kan være et eventyr i seg selv på de smale og svingete veiene.

– På turen gjennom Cairngorm nasjonalpark kan man spane etter reinsdyr, eller etter sjøormen Nessie langs breddene av Loch Ness. Togentusiaster bør ta damptoget The Jacobite, mellom Fort William og Mallaig, som blant annet går over den mektige Glenfinnan viadukten, som du kanskje kjenner fra Harry Potter-filmene, tipser hun.

Uansett om du reiser med tog eller bil, anbefaler Sandvik å stoppe i Stirling på vei nordover. Den mektige festningen Stirling Castle er et symbol på den skotske frigjøringen og nasjonalhelten William Wallace.

Du kan også utforske Skottland til fots. Det finnes en lang rekke korte og lengre vandreturer på kryss og tvers av landet.

– Det er magisk å kjøre gjennom spektakulære Glen Coe, men det er sikkert enda flottere å møte dalen når man kommer til fots gjennom høylandet, sier Sandvik.

Ville og vakre øyer

Hennes personlige favorittsted i Skottland

er Isle of Lewis and Harris. Denne todelte øya i De ytre Hebridene utgjør Skottlands største øy.

– Her er det åpne vidder, dekket av rosa lyng på sensommeren, og sandstrender som matcher de i Karibia. Ved klippene på Butt of Lewis kan du beundre havets krefter. Det er også interessant å besøke rekonstruerte vikinglanghus og de noe yngre «svarthusene» som lenge var den vanlige hustypen på øya, forteller hun.

Her finnes også steinsirkler som har fascinert tilreisende i tusenvis av år. Høylandskyr vandrer rundt i det vidstrakte myrlandskapet, på strendene og på de smale veiene.

– På en av disse strendene ble Lewisbrikkene funnet nedgravd på 1800-tallet. De spesielle sjakkbrikkene ble opprinnelig laget i Trondheim på 800tallet, før de endte opp under sanddynene på Lewis and Harris. Øyriket føles genuint, et sted der naturkreftene rår og de lokale

fortsatt holder liv i det gaeliske språket, sier hun.

Hovedstaden

Ingen reise til Skottland er komplett uten noen dager i den vakre, historiske hovedstaden Edinburgh, ifølge Sandvik. Byen er preget av georgiansk og gotisk arkitektur og et imponerende middelalderslott.

I Edinburgh anbefaler hun å ta turen opp til Calton Hill for å se på utsikten. Har man lyst til å strekke litt ekstra på beina, kan man gå opp til den utdødde vulkanen Arthurs Seat. Derfra ser man hele byen og videre utover havet.

Dyp fascinasjon

En annen som er fascinert av Skottland, er arkeolog og historieformidler Kristin Prestvold.

– Skottene har et inderlig forhold til sin egen historie. De er så gode til å ta vare på sporene og ruinene, forteller hun.

Der du minst venter å finne det, er det slott og borger: Ved elver og innsjøer i fruktbare dalstrøk. På forblåste, øde vidder. Langs endeløse torvmyrer og ved klippene mot havet.

– Noen er omhyggelig tatt vare på gjennom tidene. Langt flere ligger i ruiner, men utstråler fortsatt fordums prakt og styrke. Dette setter fantasien i sving – om klaner og klansmenn, om hardføre kvinner og menn i århundrelang kamp for frihet og uavhengighet, sier Prestvold, som har skrevet den kulturhistoriske reiseguiden «Oppdag Vesterled». Boka tar for seg nordlige Skottland, Orknøyene og Shetland.

Dramatisk plassering

En av de storslagne middelalderborgene hun anbefaler å oppleve, er Dunnottar Castle. Borgen ligger sør for Aberdeen på den skotske østkysten.

– Ruinene av borgen ligger på en flat klippe med stupbratte sider, omgitt av Nordsjøens

INDRE HEBRIDENE: Renate Sandvik med reisefølge og utsikt over Neist Point på Isle of Skye. Foto: Privat

Unge sparer mindre i BSU

Innskudd i BSU falt med 4,4 milliarder kroner i løpet av 2022. Det tilsvarer en nedgang på 8,2 prosent fra utgangen av 2021. (SSB)

frådende vannmasser. Den dramatiske beliggenheten skaper det perfekte rammeverket rundt et av Skottlands mest kjente bygg, påpeker hun.

Borgen spilte en framtredende rolle under uavhengighetskrigene mellom Skottland og England fra 1200-tallet til langt inn på 1700-tallet. Prestvold kan fortelle at Dunnottar har vært alt fra religiøst senter til festning, fengsel og herskapsbolig – og alltid i sentrum av berømte hendelser i skotsk historie.

Fortiden på Orknøyene Orknøyene, den skotske øygruppa nord for fastlandet med over 70 øyer, har sterke røtter til Norge fra vikingtiden. Hit kan man reise med fly eller ferge fra Fastlands-Skottland.

Både flyruten og fergestrekningen er værutsatt, så kanselleringer forekommer.

På øyene er det skatter kan ta pusten fra deg, og også fra arkeologer, skal vi tro Prestvold.

– Av og til blir fortiden så nær at du nesten hører lyden av menneskene gjennom tusenårene. Slik er det med Skara Brae, sier hun.

I 1850 rev en vill storm opp marehalmen og gresset i Bay of Skaill på vestkysten av hovedøya Mainland. Sanddynene blåste vekk, og en hemmelighet fra fortiden dukket fram – nemlig ruinene av en imponerende godt bevart landsby fra yngre steinalder.

– Skara Brae er et kikkhull inn i fortiden, et gløtt inn i hverdagslivet til navnløse mennesker som levde for over 5000 år siden, sier Prestvold.

Ikke langt unna Skara Brae ligger steinsirkelen Ring of Brodgar. Menneskene som bodde i landsbyen, var trolig med på å bygge den. Med 60 steinkjemper og en diameter på 104 meter er sirkelen en av de største på De britiske øyene.

– Det tok lang tid å reise sirkelen, kanskje flere generasjoner. En krevende og massiv felles anstrengelse. Steinalderfolkene bestemte seg for å bygge noe stort for seg selv, for livet, for sine guddommer og for sine døde, beskriver en fascinert Prestvold.

FARGERIKT: Tettstedet Portree på Isle of Skye kan nås med både ferge og bro. Her er det gode muligheter for fotturer til fossefall, dype daler og dramatiske steinformasjoner, sier Renate Sandvik. Foto: Shutterstock / NTB

DAMPTOG: The Jacobite går mellom Fort William og Mallaig, og her over den mektige Glenfinnan-viadukten, kjent fra Harry Potter-filmene. Foto: Shutterstock / NTB

Stort bildekryssord 12 2023

UKE 12 – 2023

Minikryssord:

UKE 12 – 2023

Mandag 20. mars

Mandag 20. mars DAGENS

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Loddrett

1. Bile

Vannrett

1. Serveringsskål

Loddrett

2. Stavkirke

1. Bile

1. Serveringsskål

8. Eviggrønt tre

9. Kjøttmat

8. Eviggrønt tre

10. Drive seterbruk

9. Kjøttmat

11. Påkallingsord

10. Drive seterbruk

13. Pattedyr

11. Påkallingsord

13. Pattedyr

14. Leie

14. Leie

16. Flykte

16. Flykte

19. Dekke

19. Dekke

20. Skjønn

20. Skjønn

Vannrett:

Vannrett:

3. Stoppe tvert

4. Hanndyr

2. Stavkirke Stoppe tvert

5. Kan fartøy være

4. Hanndyr

5. Kan fartøy være

6. Forene

6. Forene

7. Lei

7. Lei

11. Uformelig

11. Uformelig

12. Herre

12. Herre

15. Forrådte

15. Forrådte

17. Brygge

17. Brygge

18. Matvare

18. Matvare

1. Serveringsskål 8. Eviggrønt tre

1. Serveringsskål 8. Eviggrønt tre

9. Kjøttmat 10. Drive seterbruk

9. Kjøttmat 10. Drive seterbruk

11. Påkallingsord 13. Pattedyr 14. Leie

11. Påkallingsord 13. Pattedyr 14. Leie

16. Flykte 19. Dekke 20. Skjønn

16. Flykte 19. Dekke 20. Skjønn

Loddrett:

Loddrett:

1. Bile 2. Stavkirke 3. Stoppe tvert

1. Bile 2. Stavkirke 3. Stoppe tvert

4. Hanndyr 5. Kan fartøy være

4. Hanndyr 5. Kan fartøy være

Stort bildekryssord 12 2023

AKB

ANSVARSFULL SLEIKATAIO KINOPROGRAM

Tlf: 404 04 251

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Regina Maris - 3/6

Få med deg historien om den eksentriske

Kaptein Wilson fra Arendal og hans jordomseilinger på 1960 og 1970 tallet i ’’Regina Maris’’.

Tall Ships Races - Arendal 2023

Det nærmers seg Tall Ships Races i Arendal, i 2023 feirer vi 300 år!

Dronninga fra Vaasa

Naturfotografene Anders Tveit og Arve Henriksen har fulgt kongeørnen vinteren 2009, i all slags vær og under ulike forhold.

USUS - Julianne i Ny Hellesund

Bli med skipper Julianne på øyhopping i Ny Hellesund. Båten Høllen har vært en familiebedrift i 40 år. Utforsk Ny Hellesund!

TV

Gikk

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Når du ikke fram i media?

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Nytt og

TIPS OSS: 40 69 22 22

post@arendalstidene.no

Ny bok fra Tor Halstvedt

Nestoren i norsk arbeiderdiktning, Tor Halstvedt, 1948, er igjen aktuell med ny bok 42 år etter sin debut på Gyldendal om tre lange fortellinger om TULLA.

Denne gangen – og mange bøker senere –kommer han med boka «DRITSEKKER» på Gaveca Forlag i Arendal. Denne boka er fylt av fortellinger som skildrer en ny arbeidertilværelse der det er stadig mer snakk om økt tempo og økt inntjening, og hvor klasseforskjellene samfunnet har økt dramatisk. Samtidig er boka rik på humor og håp, og han skildrer med innlevelse og et rikt språk.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen

tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene

Været

ARBEIDERDIKTER: Tor Halstvedt, en nestor i norsk arbeiderdiktning.