Arendals Tidende - Uke 22 - Nr 22

REISE

Snart kommer nye hytter over hele landet Side 12-13 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 21 2022 | Nr. - 21. årgang | Pris kr 20,-

Maritimt toppmøte på Risør Trebåtfestival Leder

Hvor er gevinsten?

Fra 1. januar 2020 utgjorde Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune den nye Agder fylkeskommune.

Side 2

Onsdag første juni går startskuddet for årets laksefiskesesong.

Side 6 Tipsene som holder ugresset unna!

Både fiskeri- og havministeren samt toppsjefene i Kystverket og Sjøfartsdirektoratet vil være til stede under åpningen av Risør trebåtfestival i august. -Det er viktig å ta vare på kystkulturen, samtidig som det

gir oss en mulighet til å synliggjøre den utviklingen som sjøfarten nå går gjennom, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Side 20-21

Bar jord er som fluepapir på flygende ugressfrø.

Hanne Slyngstad-Hægeland anbefaler å fylle bedene før ugresset overtar.

Side 18-19

Arendals Tidende

2

Leder

Hvor er gevinsten?

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Annonseselger Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600 jorn.donnestad@outlook.com

Fra 1. januar 2020 utgjorde Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune den nye Agder fylkeskommune. Sammenslutningen ble vedtatt i Stortinget i 2017. I Aust-Agder var det folkeavstemning og stor motsand mot sammenslutning, Vest-Agder ivret for og hadde gjort det i mange, mange år. Når det ble sammenslutning til sist, var det etter at Fremskrittspartiets fylkestingsgruppe delte seg i avstemningen og en fraksjon gikk imot eget partiprogram om å beholde den daværende fylkesstrukturen. Dermed ble det et knepet flertall for ja i Nei-fylket Aust-Agder.

utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling i kystsonen og i de indre distriktene.»

Nå etter fire-fem fem år til sammen med planleggingstiden og drift av den nye fylkeskommunen, legger fylkeskommunedirektøren frem en oppsummering, eller statusrapport om hvordan arbeidet med å bygge ett Agder går. Her heter det blant annet: Agder fylkeskommune kan sommeren 2022 oppsummeres med at vi endelig er i normal drift. Sammen skal vi sikre at klimagassutslippene går ned og levekårene går opp».

Det vi hittil har sett av det nye Agder-regionen er igangsatt bygging av nytt fylkeshus i Kristiansandsks til mange millioner kroner, men et relativt nytt fylkeshus i Arendal skal tømmes, større demokratisk avstand mellom styrende og styrte, og en fordeling av det tidligere kraftkonsesjonsfondet til Aus-Agder til hele Agder. Den store økonomiske gevinsten har vi vel heller ikke sett ennå. Og som regional utviklingsaktør er det få spor, fylkeskommunen synes bare å henge seg på den utviklingen som kommuner og næringslivet selv står for.

At sammenslutningen ville by på utforinger var vel ventet, ikke minst personellmessig, det var en stor organisasjon som skulle på plass.

Men formuleringen «…sammen skal vi sikre at klimagassutslippene går ned og levekårene går opp», sier vel i grunnen alt og ingenting.

I beste fall en underlig oppsummering om at alt er som før. Hittil har ikke klimagassene gått ned, og levekårene er som de har vært.

Resultatet av alle fordelene som ble satt fram av de som ivret for sammenslutning er ikke lett å øyne i statusrapporten. Det heter videre: «…et samlet Agder står sterkere i arbeidet, og vil styrke forutsetningene våre for nasjonal og internasjonal posisjon og regionale gjennomføringskraft der Agder skal være en attraktiv , samskapende og bærekraftig region og der man har sammen fått en god en god oppstart i arbeidet med å levere på den overordnede målsettingen i utredningen «En ny region Agder» - å understøtte den daværende regionplans hovedmål om å

En pusteøvelse av de sjeldne, som vel sier like lite, altså en floskel av selvfølgeligheter av hva som skal komme, hva som forventes.

Med andre ord en definisjon av målene, men ikke av hvordan veiene bygges frem dit. Dette kunne like gjerne vært et innspill i debatten fra før sammenslutningen ble vedtatt – enn å mange år etter at planlegging og gjennomføringen av sammenslutningen ble gjennomført.

I Arendalsregionen ventes det nå 4 500 nye arbeidsplasser. Som et resultat av kommunens mangeårige satsing på tilrettelegging med blant annet gode og attraktive næringsarealer, havn og veier fra tiden før fylkessammenslutningen. Og lyttes i å få gigantsatsingen Morrow til kommunen i konkurranse med mange andre Sørlands-kommuner. Og mer til.

Nå virker det mer som om Agder fylkeskommune famler etter en plattform for sin rolle som regional utviklingsaktør, der de mer henger og dingler og bruker mange og fint ord enn å sitte i førersetet. Da blir vel også spørsmålet om dette der en plattform de skal ha i sitt arbeid, eller om dette er en aktiv plattform for kommuner og næringslivet selv.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Ny sjanse:

Videregående skoletilbud for de som har vært litt uheldige Anlegget etter tidligere Mauråsen som lå inn under distriktsp­sykiatrien, åpner fra høsten av som et videregående utdanningstilbud. Målgruppen er personer i alle aldre som har ønske om å komme seg videre å få en fagutdannelse.

som ble etablert av en stiftelser i 2017, og som nå har linjer for både bygg- og anleggsteknikk, restaurant g matfag, salg, service og reiseliv samt påbygg til studiekompetanse, alle innen VG1,3, 3 og 4.

Sjøen forteller at de har ønske om å utvide tilbudet også på Vegårshei.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Konseptet ar utviklet av ildsjeler på Karmøy, og skolene eies av Stiftelsen Karmsund ABR senter som igjen eier aksjeselskapet som driver skolene.

Målgruppen er personer som av forskjellige årsaker jar falt ut av utdanning og yrkesliv.

Fra høsten av åpnes det for VG1 restaurant og matfag med 10 elever, mens det planlegges VG2 Kokk- og servitørfag fra neste høst. Navnet er Vegår videregående skole, og læringen er etter ordinære læreplaner og finansieres av Undervisningsdepartementet.

– Her i landet har vi en rekke såkalte lavterskeltilbud, som er viktige nok. Men de fører sjeldent fram til kompetanse som kan hjelpe den enkelte videre. Dette vi nå tilbyr kan vi betegne som et høyterskeltilbud, som gir nødvendig og formell kompetanse til å komme seg videre inn i yrkeslivet, sier rektor ved Hauge videregående skole på Karmøy, Rolf Jarl Sjøen til Arendals Tidende. Et ­videregående skoletilbud

– Undervisningen foregår i små klasser og med tett oppfølging. En form som er tilpasset personer med ulike utforinger som lese- og skrivevansker, ADHD, konsentrasjonsvansker, angstproblematikk, mobbeproblematikk og rehabilitering etter endt rusbehandling, sier Sjøen.

Samtidig tilbyr skolen mange andre aktivitet på fritiden som datakurs, trimrom, knivmakerkurs, engelskkurs, volleyballtrening, turgrupper og mer til. Skolen har en kristen formålsparagraf og underviser i kristendomskunnskap to timer i uken.

Skolen som inngår i dette opplegget har inntak fra hele landet, og elevene må bosette seg selv, skolen driver ikke internat. Men samarbeider med både NAV og kommuner

Jordvernmål:

VIDERGÅENDE: Rektor Rolf Jarl Sjøen ved Hauge videregående skole på Karmøy er i Arendalsdistriktet for å informere om etablering av videregående skole på Vegårshei. Et tilbud for personer som av ulike årsaker har falt ut av utdanning og yrkesliv.

med bosettingen sammen med elevene.

Tilbudet på Vegårshei er anbefalt både av Vegårshei kommunestyret og Agder fylkeskommune, mens den overordnede tillatelsen er gitt av Undervisningsdirektoratet.

– Jeg har vært flere ganger i Arendalsregionen og informert om tilbudet ved institusjoner, fengselet i Froland og i diverse interesseforeninger og informert om skoletilbudet vårt. Det har vært god respons fra personer som

kan tenke seg å bli med på opplegget vårt, sier Sjøen.

Han etterlyser imidlertid noe større entusiasme fra en del institusjoner og hjelpeorganisasjoner, som han mener ikke ser klart nok forskjellen på lavtekseltilbud som mer eller mindre går på hjelp her og nå, og høyterskeltilbud som skal hjelpe den enkelte med formell kompetanse får å stå på egne bein.

Stortinget vil ha nytt mål for å ta vare på matjorda Stortingets finanskomité gikk tirsdag inn for å styrke jord­ vernmålet i Norge. Nå skal regjeringen utarbeide en ny jord­ vernstrategi til våren 2023.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I dag er jordvernmålet at det årlig skal omdisponeres maksimalt 3000 dekar årlig. Det er i regjeringsplattformen til Ap/ Sp-regjeringen slått fast at omdisponeringen maksimalt skal være 2000 dekar årlig. Alle parti med unntak av Høyre og FrP står bak forslaget i finanskomiteen. − Senterpartiet har alltid satt matvareberedskap og matjord høyt. Det er gledelig at et stort flertall er enige med oss i at jordvernet bør prioriteres høyere

og at målsettingen bør strammes til. Et naturlig nytt mål bør være på maksimalt 2000 dekar per år. Jeg er skuffet, men ikke overrasket, over at Høyre ikke var med i det store flertallet som stod bak forslaget, sier Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet.

I Norge er bare 3 prosent av arealet jordbruksareal. Pollestad mener derfor det er viktig at vi tar vare på matjorda for å opprettholde matproduksjonen. − Det er svært gledelig at et stort flertall for Stortinget nå slutter seg til et nytt og mer offensivt jordvernmål i tråd med regjeringsplattformen. I en situasjon med matvarekrise og krig i Europa er det helt naturlig at Stortinget skjerper jordvernmålet. Det vil være et viktig bidrag for å styrke den nasjonale matvareberedskapen, sier Pollestad.

Arendals Tidende

5

a k t u e lt

Laveste ledighet på 14 år I mars utgjorde de arbeidsledige 2,9 prosent av arbeidsstyr ken, som er det laveste nivået siden 2008. En stor del av nedgangen i arbeidsledigheten den siste tiden har skjedd blant personer under 25 år. (SSB)

Eldre bilførere:

Helseattesten beholdes

–Vi er glade for at samferdselsministeren har lyttet til oss og andre som har advart, og landet saken på en klok måte, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Sist uke vedtok regjeringen å beholde ­helseattesten for eldre bilførere.

Stortinget vedtok i 2021 at den oblig­ atoriske aldersbestemte helseattesten for bilførere over 80 år skulle avvikles.

Nasjonalforeningen for folkehelsen, Geforeningen, Optikerforbundet, Personskadeforbundet, MA - Rusfri Trafikk og Trygg Trafikk frarådet å avvikle obligatorisk aldersbestemt helseattest for bilførere over 80 år.

Vedtaket om avvikling ble fattet på tross av tydelige advarsler fra mange, tunge faginstanser. I etterkant av vedtaket har Helsedirektoratet og Statens vegvesen utredet konsekvenser, og konkluderte

med at risikoen for skader, ulykker og død i trafikken ville øke.

–Dette har vært en svært spesiell sak der de klare faglige rådene har vært satt til side. Vi er svært glade for at samferdselsministeren har satt hensynet til trafikksikkerhet først, og lyttet til kunnskapen, sier Gerhardsen I dag har alle, uavhengig av alder, selv ansvar for at de oppfyller helsekravene til førerrett.

Men et av symptomene ved demens er man­ glende innsikt i eget sykdomsbilde.

- Vi har fryktet at en avvikling av helseat­ testen ville skyve en større del av ansvaret for at helsekravene er oppfylt fra helsetjenesten og over på den enkelte og deres pårørende, sier Gerhardsen.

Nasjonalforeningen blir jevnlig kontaktet på vår Demenslinje av fortvilte pårørende som bekymret for om det er trygt at mor eller far kan fortsette å kjøre bil. Også Helsedirektoratet og Statens Vegvesen har pekte på at belastningen for pårørende kunne øke dersom helseattesten ble avviklet.

–Ingen ønsker å være til fare for seg selv og andre. Med helseattesten vil personer

med demens få nødvendig hjelp til å levere inn førerkortet, og pårørende slipper det tunge ansvaret med å vokte familiemed­ lemmer som ikke lenger bør kjøre bil, sier Gerhardsen. Nasjonalforeningen for

folkehelsen er glade for å ha blitt hørt i denne saken. Regjeringen har vist at de setter trafikksikkerheten først når de beholder hel­ seattesten for eldre førere. Det vil gi tryggere veier for oss alle.

Bystyret:

Utsatte saken om lovlighetskontroll av innbyggerforslag om Hove-planen Bystyret vedtok i sist møte å utsette saken om det skal være mulig å fremsette andre forslag som såkalt innbyggerforsalg, under debatter i bystyret

Robert Cornels Nordli følgende forslag til votering; «Skal bystyret tillate at det fremmes andre forslag i debatten?»

Bystyret besluttet med 23 mot 16 stemmer at det ikke skulle tillates.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Den 08.april ble det fremmet krav om lovlighetskontroll av denne delen av saken fra følgende bystyre­ representanter: Inger Brokka de Ruiter, Knut Tveiten og Einar Krafft Myhren.

Representantene har i sitt krav om lovlighetskontroll vist til debatten i bystyret og orienteringen som ble gitt av kommunedirektøren.

I januar 2019 vedtok Arendal bystyre at det skulle utarbeides reguleringsplan for del av Hove i kommunal regi, og plan­ arbeidet nærmer seg nå sin sluttfase.

27.februar i år ble det fremmet et inn­ byggerforslag om å stanse arbeidet med reguleringsplanen, og bystyret vedtok i møte den 23 mars å ikke ta innbygger­ forslaget til følge. Under behandlingen av innbyggerforslaget fremmet ordfører

Det stilles spørsmålstegn ved p ­ rosessen som ledet frem til beslutningen om å ikke tillate fremmet alternative forslag.

Det ble videre vist til to andre tilfeller hvor det i Arendal bystyret har blitt

behandlet innbyggerforslag, og at det i disse sakene ble tillatt fremmet og behandlet alternative forslag til vedtak.

Saken kommer trolig opp på ny i kommende bystyremøte for juni.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Ignorerer krise:

Klare for laksefiske

Onsdag første juni går startskuddet for årets laksefiskesesong. Spente sportsfiskere står klare, men villaksen er i krise og strenge restriksjoner må til.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Med villaksen på Rødlista og en fjorårssesong som var den dårligste noen sinne, er det mange som spør seg om vi fortsatt kan fiske laks. Heldigvis er ikke situasjonen like svart over alt, og mange elver er åpne for fiske – men med strenge kvoter for hver enkelt sportsfisker.

-Vi må huske på at hver elv har sin unike laksebestand. Laksen kommer tilbake fra havet for å gyte i den elva den vokste opp i. Det hjelper derfor ikke laksen i Tana om vi stopper fisket i Mandalselva, forklarer generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver, som organiserer 113 av de norske elvene.

Tar ansvar

Forvaltningslagene opplever at den store majoriteten av sportsfiskerne følger fiskereglene.

-Fisketider, redskapsbestemmelser, kvoter og fredningsbestemmelser, er satt for at vi skal kunne fiske laks med god samvittighet. Villaksen trenger mange ambassadører for å komme ut av rødlista, og ansvarlige laksefiskere er villaksens beste venn, påpeker Evensen.

Det hviler et stort ansvar på de lokale forvaltningslagene som må følge nøye med på hvor mye laks som kommer opp i elva.

Om det viser seg at det kommer mindre enn normalt, vil det kunne bli justeringer av reglene mot slutten av sesongen.

–Forvaltningen av elvene baserer seg på et føre-var-prinsipp, understreker Evensen.

Høster av overskuddet

Miljødirektoratet bestemmer fisketidene for laks i de enkelte vassdragene og i fjordområdene. Siden sjølaksefisket også høster på laks som hører hjemme i elver som er stengt for fiske, er det nå kun åpnet for sjølaksefiske i enkelte fjordområder.

I tillegg er mange elver med laks eller sjøørret stengt for fiske fordi bestandssituasjonen er dårlig. I år ble Reisaelva i Troms og Finnmark også stengt.

–Det er vanskelig, men når vi fisker i elv, vet vi tross alt at den fisken som fanges hører hjemme i vassdraget. Da kan vi høste forsiktig av det lokale overskudd i den

aktuelle elva, forklarer Evensen.

I fjor ble det fanget rett over 76 000 laks i alle norske elver til sammen. Det betyr om lag én laks per sportsfisker.

–Å få en stor laks er selvsagt gøy, men vi ser at naturopplevelser og kameratskap er minst like viktige faktorer i laksefisket. For mange er uka med laksefiske høydepunktet i sommermånedene, sier Evensen.

I de åpne elvene, bør det være gode muligheter for alle å finne et fisketilbud som passer. Mange elver har også gratistilbud til ungdom under 18 år, og Norske Lakseelver og Norges Jeger- og fiskerforbund arranger populære villakscamper for ungdom.

Paradokset Forskerne

i

Vitenskapelig

råd

for

lakseforvaltning overvåker bestandene.

Deres beregninger viser at i nesten 90 % av elvene er det nok gytefisk igjen etter fiskesesongen. Likevel går det nedover med laksebestandene mange steder.

Hovedgrunnene er andre menneskelige påvirkninger enn sportsfiske. Ifølge forskerne er lakselus og rømt oppdrettslaks de største truslene, og vannkraftutbygging en god nummer tre. I tillegg gjør klimaendringene at laksen nå har det tøffere i havet.

–I elven gjør vi jobben vår, men mye kan gjøres i fjordene. I mange fjordsystemer dør over halvparten av lakseungene av lakselus fra oppdrettslaksen. En overgang til ny og lukket oppdrettsteknologi er ett av Norske Lakseelvers hovedkrav, avslutter Evensen, som selv ser fram til å prøve

lykken i Målselva i sommer.

Fakta:

De aller fleste elvene åpner 1/6, men noen få har allerede startet. Enkelte åpner også senere. Den 21. november 2021 ble den atlantiske villaksen tatt inn på Norsk rødliste for arter, som nært truet. Årsaken er en kraftig nedgang i bestandene, og i vurderingen legges det mest vekt på nedgangen i antallet laks som kommer tilbake til kysten.

Nedgangen har vært på over 50 % de siste 35 årene, og rødlistingen er et tydelig signal om at de menneskeskapte påvirkningene på bestandene må reduseres. Om lag 70 000 sportsfiskere fisker laks i Norge om sommeren. Verdien av dette er om lag 1,3 milliarder kroner.

Arendals Tidende

7

Senior Onsdag:

Da Merdøgaard ble museum Onsdag 1.juni kl.13.00 er siste SeniorOnsdag før sommerferien.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Da er temaet hvordan Merdøgaard skulle bevares, noe som ble heftig debattert de første tiårene av 1900-tallet.

I dette foredraget vil du høre etnolog og tidligere

konservator ved KUBEN, Hilde L. Austarheim, fortelle om Merdøgaards stormfulle overgang fra skipperhjem til museum.

Inngang: 90 kr, inkludert omvisning og en kopp kaffe med noe søtt til. Gratis inngang for årskortholdere.

Vi anbefaler at du kjøper billett på nett eller reserverer plass på telefonen (370 179 00). Det selges også billetter ved inngangen dersom det er ledige plasser.

TIL MUSEUM: På siste SeniorOnsdag før sommerferien forteller konservator Hilde L. Austarheim om den stormfulle tilblivelsen av Merdøgaard som museum.

Veiarbeid:

Blakstadkleiva åpner ikke før 1. september Det blir fortsatt stenging av fylkesvegen i Froland fram til slutten av sommeren. – Sikkerhet for trafikanter og arbeidere er det viktigste for oss, og derfor kan vi ikke sette på trafikk ennå, sier fylkesordfører Arne Thomassen.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Mandag 23. mai hadde Agder fylkeskommune, Froland kommune og entreprenør E. Gauslå & Sønner AS et møte der man har gått gjennom tidsplanen for fullføring av prosjektet.Byggingen av ny gang- og sykkelveg gjennom Blakstadkleiva har vært krevende, og flere utsettelser har gjort folk i Froland utålmodige.

– Det er beklagelig at vi er blitt så mye forsinket med åpning for trafikk på vegen.

Dette har negative følger for store deler av Frolands befolkning. Men fjellsiden over fylkesvegen er bratt, og vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten for verken arbeidere eller trafikanter. Vi kommer til å sette trafikk på vegen 1. september, sier fylkesordfører Arne Thomassen.

Jobber også i sommerferien

Entreprenør E. Gauslå & Sønner AS kommer også til å jobbe på anlegget i sommerferien for å være sikker på å klare å åpne 1. september. Klarer vi å åpne før denne datoen, vil det være en bonus for oss alle.Et eventuelt ras over jernbanen, fv. 408 og ned i Nidelva vil kunne få store negative konsekvenser for infrastrukturen og omkjøringsvegen for vegprosjektet.

Derfor må vi jobbe forsiktig i fjellet over vegen med små salver.

– Det har vært kontinuerlig arbeid på prosjektet hele tiden, selv om ras har gjort at vi har hatt kortere stopp på deler av strekningen, framhever prosjektleder Siri Thorvaldsen Vevstad.

Forsinkelsene skyldes i hovedsak to faktorer: • Det har vært vesentlig økte mengder med masser som må tas ut av området.

Større mengder enn det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget, og som i seg selv gir forsinkelser i arbeidet.

• Jordskredet fra anleggsområdet og over jernbanen 14. januar. Skredet førte til ytterligere geotekniske undersøkelser før raset kunne utbedres. Dette krever

SIKKERHET FØRST: Blakstadkleiva i Froland holdes stengt til 1 av sikkerhetsmessige årsaker. september. FOTO: Jone Strømsvåg

ekstra sikring, og er krevende på grunn av togtrafikken på strekningen. Ingen kunne forutse dette skredet. Vi har satt inn ekstra entreprenør fra Mesta, for å utbedre langs jernbanen.

Anleggsområdet er smalt, skjæringene er høye og ligger tett på veien. Ved sprenging av berg her må salvene være små, og det er mye sikringsarbeider i bergskjæringen etter og mellom salvene. Jernbanen ligger

tett på fv. 42 og prosjektet kan ikke tillate stein som triller ned på jernbanen fra skjæringene.

Arbeidet som foregår i høyden må utføres slik at risiko for både veg, jernbane og de som arbeider på anlegget, blir holdt på et akseptabelt nivå. Dette er styrende for anleggsgjennomføringen, og dermed også for fremdriften. Arbeidet har vist seg å være mer omfattende enn forutsatt.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Ett felles Agder:

Oppsummering etter fylkessammenslåingen Fylkestinget får på møtet 31. mai statusrapport om hvordan arbeidet med i bygge ett Agder går. - Status for byggingen av Agder fylkeskommune kan sommeren 2022 oppsummeres med at vi endelig er i normal drift.

Sammen skal vi sikre at klimagassutslippene går ned og levekårene går opp, skriver fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I sammendraget fra administrasjonen heter det at Agder nå begynner å fremstå som én region, og det er godt driv både politisk og administrativt.

-Eierskapet og engasjementet til Regionplan Agder 2030 og samhandlingsstrukturen Vårt Agder begynner å forplante seg i hele landsdelen vår.

Sammen med kommunene, offentlig sektor, næringslivet, frivilligheten og egdene utvikler vi Agder ved å ta tak i de store samfunnsutfordringene. Dette krever felles eierskap til målene, utfordringene og samlet prioritering av tiltak i samarbeidsstrukturene. Effekten får vi først når tiltakene gjenspeiles i 25 kommunebudsjetter og fylkeskommunens budsjett, og 30 000 kommunale medarbeidere drar i samme retning, samtidig, hetere det videre i sammendraget.

Administrasjonen skriver at et samlet Agder står sterkere i arbeidet, og vil styrke forutsetningene våre for nasjonal og internasjonal posisjon og regionale gjennomføringskraft der Agder skal være en attraktiv, samskapende og bærekraftig region og de man har sammen fått en god oppstart i arbeidet med å levere på den overordnede målsettingen i utredningen «En ny region Agder» - å understøtte den daværende regionplanens hovedmål om å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene.

Av de åtte delmålene i utredningen trekkes kompetansesituasjonen som særlig viktig, både for Agder og for Agder fylkeskommune.

Kvalifisering av arbeidskraft og tilgang på kompetanse er avgjørende for å lykkes med ett Agder. Dette gjelder ikke minst for Agders posisjonering som vertsfylke for ny, kraftforedlende

industri. Arbeidet med å bygge én organisasjon som løfter landsdelen er langsiktig og krever tydelig retning, god ledelse og utholdenhet. Årsberetningen for 2020 trekker frem det krevende,

annerledes og lærerike første driftsåret, mens årsberetningen for 2021 poengterer at nå er Agder godt i gang med målsettingen.

Arendals Tidende

9

Morrow-etableringen:

Arendalsregionen vil få 4 500 nye arbeidsplasser

Etableringen av Morrows ­batterifabrikk i Arendal vil føre til 4500 arbeidsplasser i arendalsregionen. Dette kommer fram i en fersk analyse som ble offentligjort sist onsdag og presentert der Morrows hadde invitert bystyret til en orientering om orienterte om fremdriften.

Nils P. Vigerstøl/pressemelding fr fylkeskommunen post@arendalstidende.no

Morrow Menon Economics har på oppdrag for Arendal Kommune og Agder fylkeskommune gjennomført en analyse om ringvirkningene og samfunnseffektene av Morrows Batteries etablering i Arendal og Arendalsregionen.

Analysen gir kunnskap som styrker beslutningsgrunnlaget for den videre samfunnsplanleggingen.

Sysselsettingseffekter

Morrows aktivitet vil legge grunnlag for i overkant av 3 500 sysselsatte internt og hos deres leverandører og underleverandører i arendalsregionen. I tillegg vil den økte tilflytting til regionen føre til konsumeffekter (sysselsatte hos Morrow og leverandører bruker sin lønn hos lokale bedrifter) og offentlig sysselsetting (økt

befolkning = økt behov for offentlig sysselsetting). Samlet er det snakk om 4500 arbeidsplasser i arendalsregionen. I tillegg vil Morrow legge til rette for 350 arbeidsplasser i resten av Agder, samt over 1100 arbeidsplasser i landet for øvrig.

• 2500 ansatte i Morrow • 200 hos leverandører som leverer eksklusivt til Morrow • 300 hos leverandører som både leverer til Morrow og andre aktører i batteriverdikjeden • 530 hos andre leverandører og underleverandører • 530 ansatte som følge av konsumeffekter • 480 som følge av behov for offentlige tjenester – Dette er tall som kan vokse. Vi jobber nå strategisk for å tilrettelegge for ytterligere underleverandører gjennom Eyde Material Park, og noen bedrifter vil alene kunne øke dette med ytterligere 400 arbeidsplasser. Vi er på vei til å bli selve sentrum for batteriverdikjeden, sier ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal.

– Denne rapporten er viktig for det videre arbeidet med å realisere verdens mest kostnadseffektive og bærekraftige batterifabrikk. Den bekrefter mange av de hypotesene vi i Morrow har hatt om hvordan påvirkning vi vil ha lokalt. Ønsker man å jobbe å for å realisere det grønne

skifte så er det bare å begynne å se sørover uavhengig av om du har doktorgrad eller fagbrev, sier administrerende direktør Terje Andersen i Morrow.

kompetanse ligger ifølge Menon i rekrutteringen til relevante utdanningsløp, spesielt ved fagskoler og videregående skoler innen yrkesfag.

Befolkning og bolig

På kort sikt peker Menon på viktigheten av å utvikle etter og videreutdanningsløp for å styrke batterikompetansen til arbeidskraft hentet fra tradisjonell prosessindustri.

På lang sikt peker Menon på viktigheten av å jobbe sammen for å sikre relevante og attraktive muligheter for dem som ønsker å bo og jobbe enten yrkesfaglig eller akademisk i Arendalsregionen.

Som følge av Morrows etablering vil Befolkningen i Arendalsregionen øke med 6000 personer. Det vil være størst vekst i gruppen 25-34 år. Arendal vil frem mot 2030 ha den høyeste nettoinnflyttingen man har opplevd noen gang.

Hvor mange som vil bosette seg i Arendalsregionen vil være tett knyttet sammen med boligutbyggingen i regionen.

Morrows etablering vil øke etterspørselen etter boliger betydelig, og boligbygging kan bli en betydelig flaskehals. Det er et spesielt behov for leiligheter og utleieboliger. Dette stiller bygg- og anleggsbransjen overfor store utfordringer og muligheter i mange år fremover.

– Dette synliggjør viktigheten av å lykkes med Morrow Batteries. Her må hele Agder trekke i samme retning og det er en viktig test på om Agder klarer å stå samlet når slike enorme muligheter for landsdelen melder seg. Dette er hele Agders prosjekt, sier fylkesordfører Arne Thomassen.

Kompetanse

Den store utfordringen knyttet til

– Dette setter egder i arbeid og kan bedre levekårene i landsdelen betraktelig. Det er også tydelig at vi må utvikle gode utdanningsprogram. Her er vi allerede i gang med blant annet den nye Fagskolen i Agder i Grimstad, som blir helt avgjørende sett i lys av denne rapporten, sier fylkesordføreren.

– Dette tydeliggjør de store mulighetene som ligger i Arendal, arendalsregionen og Agder, både for dem i batteriverdikjeden og de som ønsker å levere tjenester til Morrow og underleverandører. Det Menon også påpeker her er at det vil være et stort behov for offentlige ansatte og andre tjenester i Arendal skal vokse, oppsummerer ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal.

Arendals Tidende

10

Ukens bilde

“Kanalplassen“

Dette vakre prydkirsebærtreet blomstrer like har fått en ansiktsløftning ved at ombyggingen vakker hvert år til stor glede for byens befolkning. av Statens hus og Kilden er ferdigstilt.

Enda finere er det nå som Kanalplassen også

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden.

Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

11

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ­ ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

12

REISE –Fantastisk konsept:

Snart finner du slike hytte Norske kommuner kappes om å lage de mest spektakulære dagsturhyttene.

Gunvor Beate Bjordal Solvik (46) har besøkt de fleste.

Kjersti Busterud NTB

– Dagsturhytta er et fantastisk konsept.

Hyttene har vært god motivasjon for å komme seg ut. Vi hadde aldri oppsøkt alle disse stedene uten dem, sier Gunvor Beate Bjordal Solvik.

Hun bor i Førde i tidligere Sogn og Fjordane fylke, som allerede i 2019 hadde fått på plass en dagsturhytte i alle fylkets kommuner. I dag finnes det dagsturhytter i store deler av Norge. Ni av landets elleve fylker enten har eller vurderer å sette opp slike hytter.

– Vi begynte med å gå til hyttene som var i nærheten. Så kjøpte vi oss bobil, og da korona kom i 2020, bestemte vi oss for å reise rundt og besøke alle de 26 dagsturhyttene i Sogn og Fjordane, forteller Solvik.

Siden har de også besøkt flere hytter i tidligere Hordaland fylke, og planen er på sikt å besøke alle.

– Og nå settes det jo opp dagsturhytter i Rogaland også, så vi kommer til å besøke flere av dem, sier hun.

Mange generasjoner

På turene har hun alltid gått sammen med mannen Ledvin Solvik (56) og datteren Kaja Bjordal Solvik (12), men de har også ofte hatt med både venner og familie.

– På det meste var vi 17 stykker på hytta Skaraly i Gaular, med min svigermor på 75 med barn, barnebarn og oldebarn. Det er det som er så fint med dagsturhyttene, de fleste er tilgjengelige for folk i ulik form og alder, sier hun.

Favoritten er familiens «egen» hytte på hjemstedet Førde, men hun trekker også fram Naustdalskamben i Nordfjordeid og Sjøbua, Vardebu og Eldsbu i Alver kommune.

– De har alle fantastisk utsikt! tipser hun.

En eventyrreise

I april 2016 lanserte Atle Skrede ideen: Hva med å sette opp en dagsturhytte?

– Målet var å få flere ut på tur. Nordmenn beveger seg mindre enn før, og tanken var å lage et lavterskeltilbud som kunne få flere til å være aktive, i alle livets faser, forteller Skrede, som den gangen jobbet som rådgiver for fysisk aktivitet i Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Ideen ble fort utvidet til planer om å

NÆRTUR: Generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang, mener det er viktig å sørge for enkel tilgang til nærnatur. Foto: Vidar Ruud / NTB

plassere en dagsturhytte i alle kommunene i daværende Sogn og Fjordane fylke, og siden er det knapt en kommune i Norge som ikke har snust på ideen om å sette opp noe lignende.

– Det har vært en eventyrreise. Nå er vi oppe i 85 hytter – snart har alle kommuner i hele Vestland fylke fått en hytte. I Rogaland er det satt opp 13 hytter, og planen er å få på plass 27 hytter fordelt på 23 kommuner i løpet av 2022, sier Skrede, som i dag er prosjektleder for dagsturhyttene i Vestland og Rogaland.

Agder og Innlandet har også kommet langt: I Agder har alle de 25 kommunene sagt ja til å bygge en dagsturhytte, og den første hytta skal etter planen stå klar i september.

I Innlandet har 38 av 46 kommuner meldt sin interesse, og det er planlagt byggestart for fem hytter i år.

Flere fylker følger trolig etter.

– Foruten Oslo og Nordland har alle landets fylker tatt kontakt med oss fordi

de er interessert i å sette i gang et tilsvarende prosjekt, sier Skrede.

Flere besøkende enn innbyggere

I Vestland og Rogaland er alle hyttene identiske. Agder og Innlandet har laget sitt eget hyttedesign, men konseptet er det samme: Enkle hytter i 15–45 minutters gangavstand fra løypestart, med mulighet for å varme seg foran peisen, spise matpakka og bla i en bok fra hyttas eget lille bibliotek. Overnatting er ikke tillatt.

Fylkeskommunen har prosjektlederansvar for hyttene, kommunene er eiere, og frivillige i lokale idretts- og turlag står for tilsynet.

Besøkstallet på dagsturhyttene er vanskelig å fastslå nøyaktig, men Skrede omtaler dem som «vanvittig høye».

– For å ta et eksempel: På hytta i Førde har vi digital teller. Der har det vært rundt 30.000 besøkende i året. På de 3,5 årene hytta har stått der, har den vært besøkt av

nærmere 100.000. Og det er i en kommune med 14.000 innbyggere, sier han.

Han anslår at dagsturhyttene til sammen hittil har hatt rundt 700-800.000 besøkende.

Noen har som Gunvor Beate Bjordal Solvik bidratt til å dra opp besøkstallet litt ekstra.

– Vi lanserte dagsturhyttejakt for å få flere ut på tur og gjerne også utvide turhorisonten sin. Det har vi virkelig lykkes med. En god del har besøkt alle hyttene, forteller Skrede.

Niste i nødbu

Selv om dagsturhyttekonseptet er nytt, har enkle hytter og gapahuker som er åpne for allmennheten, ligget spredt i norsk natur lenge. Særlig kjent er DNTs tilbud, men også Statskog har mange hytter og buer.

På nettsiden UT.no kan du filtrere på enten dagshytte eller nødbu for å få oversikt over alle mulighetene.

– Mange forbinder nok DNT med fjellet og hytte-til-hytte-tur fordi det er en så stor og viktig del av vårt tilbud. Men en like

Arendals Tidende

13 Bli med på AKT-Tegning/ Kroki-kveld!

Besøk oss: MUNKEHAUGEN 4, Arendal. 2. etg

Tlf: 900 22 399

–Ingen forkunnskaper nødvendig!

Følg oss: @salvesenfinear t

KUN 100,-

er over nesten hele landet

FØRST: Dagsturhytta Draumekvila i Gloppen var den første av dagsturhyttene som ble åpnet. Foto: Vestland fylkeskommune

UTSIKT: De fleste hyttene har flott utsikt, som her på Vinjaåsenhytta i Aurland. Foto: Pål Fidjestøl/ Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane

viktig del av det vi jobber med, er å legge til rette for enkelt friluftsliv nær der folk bor, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang.

– Det finnes så mange fine lavterskel dagsturmål i norsk natur! Dagsturhytter er en del av dette, og det er spennende å se ulike tilbud som kommer opp i regi av våre medlemsforeninger og i samarbeid med andre. Og ikke minst er det flott å se at det

FAMILIETUR: Gunvor Beate Bjordal Solvik var på det meste på tur med 17 familiemedlemmer. Her er de foran hytta Skaraly i Gaular.

Foto: Privat

er populære tilbud, legger han til.

Klarp Solvang mener det er viktig å tilrettelegge for at alle har tilgang til turmål og turområder i nærheten av der de bor.

– Vi vet at det å komme seg ut i naturen betyr mye for folkehelsa, og ikke minst for folks trivsel i byer og tettsteder.

aktivitet som nesten hele befolkningen sier at de jevnlig gjennomfører. Det er også den aktiviteten folk sier at de ønsker å gjøre mer av om de skal bli mer aktive, påpeker han.

Også DNT har fått satt opp arkitekttegnede dagsturhytter i nyere tid. I 2019 fikk Hammerfest og Omegn Turlag på plass to særegne kuleformede dagsturhytter på toppen av henholdsvis Tyven og Storfjellet.

Friluftsliv og turgåing er en form for fysisk

I Oslomarka har DNT mange hytter som

Arkitekttegnet turmål

FJORDNÆR: Dagsturhytta i Solund kommune heter Sognesjøhytta og har flott utsikt over Sognesjøen. Foto: Magnar Egil Øren Gangsø

er populære dagsturmål. Blant annet har Fuglemyrhytta, som er tegnet av Snøhetta, vært hyppig besøkt for både overnatting og dagsturer siden den åpnet i 2018.

Vil du heller ta turen til vanns, tipser DNT om at det åpnes stadig nye padlehuker. Det siste tilskuddet ligger rett bak Munchmuseet og byr på både badstu og muligheter for overnatting.

Arendals Tidende

14

Kronikk

Lisen Vennesland - Journalist Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk.

Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Hva er greia med boblejakker?

I kjølevannet av coronapandemien har det våknet en hel hær med boblejakke-kledde mennesker.

Jakken som ser ut som en sovepose.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Bare se deg rundt å du vil se hva jeg snakker om. Hvis du tenker over det så er du aldri mindre enn 5 meter unna en boblejakke. Boblejakker er egentlig bare et rør av stoff sydd sammen og som det er dyttet dun eller polyester inn i, avhengig av ditt budsjett. Hvorfor alle vil se ut som den menneskelige formen av Michelinmannen, det skjønner jeg ikke.

Før du angriper meg, ja for det er alltid noen, så vil jeg bare si at jeg også har vært en del av boblejakke-mafiaen. Men ikke nå lengre, aldri mer. Hvorfor, spør du?

Fordi jeg er veldig liten og har to stylter til bein. Med en slik jakke vil jeg se ut som en eneste stor ball.

Boblejakke-folket har tatt over verden.

De er ihvertfall i ferd med å overta hele bybildet. På alle restauranter, gågater og butikker er det nå mye mindre plass for

passasje. Grunnen til dette er at for hvert år som går blir boblejakkene større og større. Kanskje er det nettopp på grunn av størrelsen på boblejakkene at de ble så populære under pandemien? De store boblene av luft og fyll må jo ha gjort sosial distansering mye enklere.

svetteperler i panna, men du kan banne på at boblejakka med dun , den skal være på. Det er ingen unntak. Jeg har sett menn sitte i solsteiken på bryggekanten å spise en is som smelter med boblejakke på. Jeg har sett menn som bruker boblejakke til dress.

Sistnevnte tror jeg faktisk ikke at er lov.

I vinter kunne vi se heldekkende store soveposejakker med enorme hetter. Det var dette som var trendy og det fikk folk til å se ut som store sommerfugl-larver som ventet på å vise seg i all sin prakt til våren. Nå som våren er her har det motsatte skjedd. Den store kokongen er borte, men den er byttet ut med en mindre tynnere versjon, med eller uten armer.

Dette plagget forundrer meg. For du kan enten se skikkelig kjip ut i den, eller du kan se ut som en skikkelig fashionista om du har på deg en som er 5 nummer for stor.

Den nye tightsen

Boblejakke er tydeligvis en trend som kler alle. Er dette den nye tightsen? Alle bruker boblejakker. Din mor bruker boblejakker. Din bestemor bruker boblejakker.

Alle aldre, mennesker med alle slags typer utdanning og status. Kjendiser og hjemløse. Likevel er det en spesiell gruppe som stikker seg frem og som er lederne for boblejakke-mafiaen. Det er menn på 45 år pluss. Uansett vær og uansett antrekk er boblejakka et fast plagg på denne gruppen.

Det kan være 38 grader ute og de har

Boblejakkens historie

Så hvem bestemte at en søppelsekk med dun og polyester var fashionabelt? Hvis ikke det var menn på 45 år pluss, så hvem?

Vi må ta et dypdykk inn i boblejakkens historie.

Boblejakker har eksistert siden 1930-tallet.

Den kom på markedet etter at eventyreren Eddie Bauer nesten døde da ullgenseren hans fryste til is etter en fisketur.

Ettersom det ikke fristet å dø på neste fisketur så fant han altså opp dette klesplagget med “bobler fylt med dun”.

Den ankel-lange boblejakka er nok den som ligner mest på en sovepose. Det er ikke uten grunn ettersom designeren,

Norma Kamali, faktisk hentet sin inspirasjon herfra. Under en campingtur på tidlig 70-tallet poppet ideen frem da hun var på vei ut av teltet sitt for å tisse med soveposen om skuldrene. Tisseturen med soveposen rundt ble inspirasjon nok til at hun sydde om en sovepose til jakke da hun kom hjem fra campingturen. Soveposejakken, som den faktisk ble kalt kom på markedet i 1973 og er fortsatt å se i butikker i dag. Sovepose-jakken ble en hit blant kjendiser som blant annet Elton John og Cher. Kanskje er det nettopp dem vi skal “takke” for den store suksessen denne type jakke fortsetter å ha. Norma Kamali glemte å ta patent på denne jakken og det er også derfor vi har den store glede av å se samtlige klesmerker med boblejakker i alle farger, størrelser og fasonger. Takk Norma.

Sjansene for at nettopp du som leser dette har på deg en boblejakke nå er ganske så stor. Sjansene for at du eier en, enda større.

Sjansene for at du kan løfte blikket opp fra avisen og spotte en boblejakke er enorm!

Og kanskje er det nettopp dette som er årsaken til mengden av disse jakkene vi ser rundt forbi.

Jo mer vi ser noe, jo mer akseptabelt blir det.

Arendals Tidende

15

KRIMBØKER FRA GAVECA VREDENS ENDE En litt annerledes kriminalkrøniker. En spennende og dramatisk fortelling om hvordan det går når myndighetenes overvåking er viktigere enn å ivareta menneskerettigheter og personvern.

Forfatteren Jan Bjørnsen er advokat i Handelsbanken, Oslo og har tidligere skrevet fagbok om verdipapirloven, Universitetsforlaget. Paperback.

Kr. 260,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

AV DYR ER DU KOMMET En brutal og sterk kriminalroman som utspinner seg i Arendal med bakteppe i Norges svarte historie knyttet til slavehandel i Afrika.

Forfatteren John Unsgård er biolog, og har tidligere skrevet en rekke fagbøker om dyr og natur. Han arbeider for fylkesadministrasjonen knyttet til vannforvaltning. Innbundet.

Kr. 339,-

16

Arendals Tidende

Arendals Tidende

17

Arendals Tidende

18

Livsstil Naturens egen metode:

Tipsene som hold

Bar jord er som fluepapir på flygende ugressfrø.

Hanne SlyngstadHægeland anbefaler å fylle bedene før ugresset overtar.

Kjersti Busterud NTB

– Ute i naturen er bar jord helt unaturlig – da sendes hele førstehjelpsstyrken med hurtigspirende frø og røtter inn. Vil du ha bar jord mellom plantene, jobber du egentlig mot naturen, sier Hanne Slyngstad-Hægeland.

Hun driver den nettbaserte kurs- og medlemsportalen Hobbygartnerskolen og har nylig kommet med boka «Hagen hele året».

Hennes beste råd er derfor å fylle bedet med det du vil ha, før ugresset rekker å etablere seg.

– Plantene du kjøper, vil på sikt vokse seg store, men i mellomtiden må du luke mye. Plant heller litt tettere, så får du frodige, vakre bed som utkonkurrerer ugresset. Har du ugress i et blomsterbed, har du enten for få planter eller for stort bed, påpeker hun.

Og legger til at man nok ikke slipper helt unna lukingen i starten.

– Blir det mye å følge opp, er det bedre å starte med et lite bed, og så heller utvide etter hvert, sier hun.

Hun anbefaler ikke å dekke jorda med duk og bark.

– Duken vil kanskje holde ugresset unna en stund, men barken vil etter hvert bli til jord, og frø fra lufta vil etablere seg i den, sier hun.

En bøtte om dagen

Slyngstad-Hægelands andre tips er regelmessig luking.

– Jeg har et ordtak som sier «en bøtte om dagen gjør godt for hagen». Luker du litt hver dag, unngår du at ugresset får etablere seg, sier hun.

Har ugresset først spredd seg, kan det bli vanskelig å bli kvitt.

– Det typiske når man bygger eller pusser opp et hus, er at man lar hagen stå brakk, og tar tak i den til slutt. Da blir det en mer krevende og langsiktig oppgave å bli kvitt ugresset, påpeker hun. Aller best er det å luke etter et regnskyll, da er jorda løs

HAGEARBEID: Hanne Slyngstad-Hægeland synes det er meditativt å luke. Hun har likevel mange tips til hvordan du kan holde ugresset unna.

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Hagen hele året

og røttene enklere å få opp.

Vil du ha en ugressfri plen, vil regelmessig klipping hjelpe.

– Skvallerkål, for eksempel, trives ikke hvis den stadig blir klippet. Men løvetann må nok lukes opp plante for plante, sier hun.

Eddik som ugressmiddel

Tips nummer tre er å feie vekk organisk materiale fra grus, heller og stein for å unngå at ugresset etablerer seg der.

– Organisk materiale blir fort omdannet til jord. Det meste av ugresset kommer som frø fra lufta og vil etablere seg der det er jord, sier hun. Hun er motstander av å bruke sprøytemidler, men anbefaler eddik som et alternativ.

– Eddik dreper plantene den sprayes på, men blir ikke værende i naturen slik giftstoffer kan. Du kan også bruke kokende vann for å drepe ugresset i grusen og mellom heller, tipser hun.

For kjøkkenhageeiere er et fjerde tips å dekke bar jord i kjøkkenhagen med jorddekke av gressavklipp eller annet organisk materiale.

– Jorddekke både holder på fuktigheten, gir næring til jorda og hindrer at ugresset spirer, sier hun.

Og minner til slutt om at hva som er ugress, kommer an på øyet som ser.

– Definisjonen på ugress er bare planter som dukker opp der vi ikke vil ha dem.

Skvallerkål ble opprinnelig importert som en matplante. At den spredte seg lett og vokste fort, ble regnet som en god egenskap, påpeker hun.Et tips kan derfor være å se på ugresset ikke bare som en plage, men også som en ressurs.

– Har du brennesle i hagen, for eksempel, kan den brukes til både suppe og gjødselvann, sier hun.

Lukefri dyrking

For noen år siden var Cecilie Mossige

oppgitt eier av en hageparsell som bare så ut til å få mer ugress jo mer hun lukte.

– Da jeg overtok parsellen, begynte jeg å grave opp bedet og luke vekk røtter og ugress slik jeg hadde lært. Men uansett hvor mye jeg lukte, ble jeg ikke kvitt ugresset, sier hun.

Vendepunktet kom da hun fikk høre om gravefri dyrking.

– Ved gravefri dyrking bruker du naturens egen metode for å holde ugresset unna. Har du bar jord i bedet, vil det raskt tiltrekke seg ugress. Hvis man i stedet sørger for å hele tiden holde jorda dekket med organisk materiale, får ikke ugressfrøene jord å spire i. Samtidig får ikke det ugresset som allerede befinner seg i bakken, lys til å vokse, forklarer hun.

Vil du prøve deg på gravefri dyrking, må du det første året starte med å dekke bakken helt med for eksempel papp, papir eller ullfilt.

Oppå legger du minst 15 centimeter med kompost. Til slutt stikker du ut små hull til plantene dine, og passer på at komposten fortsatt dekker rundt dem.

Arendals Tidende

19

der ugresset unna

LUKETID: Etter et regnskyll er det enklere å få opp alle røttene, fordi jorda er løsere.

EKSPERT: Hanne Slyngstad-Hægeland holder nettbaserte kurs for hageinteresserte. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Hagen hele året

– Utover sesongen må du sørge for å fylle på med organisk materiale som for eksempel gressklipp eller løv, slik at du aldri har bar jord i bedet, forklarer hun.

Etter hvert vil du ifølge Mossige få levende og løs jord, hvor det er enkelt å dra opp de få ugressene som måtte komme.Også Mossige anbefaler å plante tett.

– Det er viktig å ha planter i bedet hele tiden, det holder uønskede planter unna. Tar du

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Hagen hele året

SPISELIG: Ugress kan også komme til nytte. Her ligger både brennesle og skvallerkål klar til tilbereding. Foto: Berit Roald / NTB

opp noe, bør du sette ned noe annet, sier hun.

Hage uten arbeid

Mossige forteller at det er flere fordeler ved gravefri dyrking.

– Man forstyrrer økosystemet i jorda minst mulig, og får næringsrik jord og sunnere planter. Metoden binder dessuten mer karbon i jorda, noe som er med på å motvirke klimaendringene.

Jorddekket bidrar også til å holde på fuktigheten, og den porøse jorda tar opp mer vann når det regner, sier hun.Ikke minst slipper du unna mye graving og luking.

– Pioneren på feltet, Ruth Stout, kalte faktisk metoden «no-work-gardening», forteller hun.

Mossige er ifølge seg selv blitt nerdete opptatt av metoden, og holder i dag

BØTTEVIS: Hanne Slyngstad-Hægeland anbefaler å plukke en bøtte med ugress hver dag for å hindre at det tar overhånd. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Hagen hele året

nettbaserte kurs i gravefri dyrking på growspacemossige.no.

Og parsellen hennes?

Den er nesten ugressfri.

– Jeg har noe skvallerkål som har viklet seg inn i røttene til solbærbuskene. De blir jeg nok ikke kvitt.

Arendals Tidende

20

KULTUR

Maritimt toppmøte på Både fiskeri- og havministeren samt toppsjefene i Kystverket og Sjøfartsdirektoratet vil være til stede under åpningen av Risør trebåtfestival i august. -Det er viktig å ta vare på kystkulturen, samtidig som det gir oss en mulighet til å synliggjøre den utviklingen som sjøfarten nå går gjennom, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Risør Trebåtfestival har siden 1983 blitt besøkt hvert år av 10-12.000 personer den første helgen i august. I 2020 ble festivalen avlyst pga koronasituasjonen, i 2021 ble det et begrenset arrangement.

Når en nå legger opp til en normal festival ble det klart at både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet ønsket å prioritere denne viktige festivalen for kystkulturen.

Ferdselsåre

– Kysten og sjøveien har vært en sentral ferdselsåre i mange hundre år og er den viktigste grunnen til at Norge har blitt til den havnasjonen vi er i dag. I det ligger det en historikk og kultur vi må bygge videre på. Trebåtfestivalen samler mange som engasjerer seg i kystkultur.

For oss i Kystverket er derfor dette en viktig arena å delta på. Vi skal ta vare på og utvikle sjøveien, slik at alle som bruker den får en sikker seilas – alt fra store frakteskip til mindre fritidsbåter i tre, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Mens fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran vil åpne festivalen vil en kunne møte Kystverket og Sjøfartsdirektoratet på ulike arenaer. For publikum blir fartøyene som Kystverket stiller med, samt felles stand med fokus på sjøvett, arenaer der en kan både se og lære mer om alt fra sjøsikkerhet, oljevern til vis sjøvett.

Grønt skifte

-Målet vårt med å være til stede i Risør må en kunne si er todelt. For det første er det en festival der vi kan treffe mange folk for å fortelle om viktigheten av sikkerhet på sjøen samt si noe om det grønne skifte i den maritime næringen, et skifte som nok snart også vil i større grad vil berøre fritidsbåtfolket. Så er det også slik at både Sjøfartsdirektoratet

FISKERIMINISTEREN: Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran vil åpne årets trebåtfestival i Risør.

og Kystverket ønsker å gi en honnør til arbeidet med kystkultur rundt om i landet, og et av de arrangementene som kanskje har vært viktigst i denne formidlingen har nettopp være Risør Trebåtfestival, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

For trebåtfestivalen er det første gang

begge de maritime etatene deltar på arrangementet.

-Det var ingen nøling og samtlige svarte JA da Risør Trebåtfestival inviterte toppene i Norsk Maritim sektor til å bidra til det faglige programmet under årets festival. Det er en stor ære å være vertskap for denne trioen og vi er veldig stolt over den posisjonen Risør

Trebåtfestival har som en møteplass og formidlingsarena innen kystkultur og maritim formidling sier Festivalleder Kari-Anne Røisland.

Kystverket

Kystverket stiller med to fartøy under festivalen. Det ene er det helt nye oljevernfartøyet OV Ryvingen, med ny

Arendals Tidende

21

å Risør Trebåtfestival

KYSTDIREKTØREN: - Trebåtfestivalen samler mange som engasjerer seg i kystkultur. For oss i Kystverket er derfor dette en viktig arena å delta på, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

miljøvennlig teknologi ombord. Det andre fartøyet bærer navnet «Grisen» og er en nyrestaurert «arbeidsbåt» i tre, som har tjenestegjort på det tidligere Kystverksfartøyet «Gamle Oksøy».

– Kystverkets fartøyer har gått gjennom en rivende utvikling, fra arbeidsbåter i tre til dagens miljøvennlige hybridfartøy på strøm. OV Ryvingen og de andre fartøyene

våre er en viktig del av den nasjonale oljevernberedskapen, som i år fyller 50 år. Vi markerer jubileet gjennom sommeren, og det blir også et tema under festivalen – blant annet i et kåseri av Espen Frøysland, direktør i Kystverkmusea, forteller Arset.

SJØFARTSDIREKTØREN: - Vi ønsker å treffe folk å si noe om det grønne skifte i den maritime næringen, et skifte som nok snart også vil i større grad vil berøre fritidsbåtfolket, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Arendals Tidende

22

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Når folkeskikken

Sykehusutvalget - Arendal Sykehus MENING Regjeringen har nedsatt et sykehusutvalg med 18 medlemmer. To fra Vest Agder. Ingen fra Aust-Agder. Utvalget har fått 8 punkter, hvorav ett går på å utrede stedlig ledelse. Utvalget skal legge frem sin tilrådning innen 31. mars 2023.

Dagens Helseforetaksmodell ble innført i 2002. Organisasjonsformen har en kostbar, byråkratisk administrasjon, stiller store krav til økonomistyring og er konflikskapene når flere sykehus har samme administrasjon. Økonomistyringen tar en for stor del av ledelsens arbeidsdag. Mye taler for at ordningen skrotes. Men noe uklart hva som vil komme.

Mot de 18 medlemmene i sykehusutvalget

bør våre tillitsvalgte innen politikk, fagforeninger og alle andre arbeide. Her er gode muligheter for å gjøre en god jobb for Sykehuset i Arendal.

Byens største arbeidsplass fjernstyres fra Kristiansand. Tror ikke arbeidsmiljøet stimuleres. Heller det motsatte. Tror ikke arbeidsdagen til skoleflinke folk med lang utdanning stimuleres på denne måten.

Kanskje noen tenker: dette vil jeg ikke.

Med eget budsjett og stedlig ledelse, tror jeg det faglige miljøet ved Arendal sykehus vil kunne stimuleres på en god måte.

Helsefaglig kompetanse på ledernivå, kort vei til det utøvende nivå og få mellomledere.

Mere rapportskriving nedover enn oppover. Dette bør kjennetegne arbeidsmiljøet i et moderne sykehus.

Arne Sauar Samfunnsøkonom

Arendals Tidende

23

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

n ikke eksisterer For å selge noe på nettet skal man jeg nok en gang blitt påmint om hvorfor. vinkler. Altså, det er greit at man vil vite prøvde å stjele den samme natt fordi han Etter nok en real rydderunde brukte jeg hva man tar imot, men det er begrenset ikke fikk prutet den så mye han ønsket. ha ganske god tålmodighet.

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Jeg er en sånn en som samler på altfor mye. Skap og skuffer blir fylt opp av slikt som kan være «kjekt å ha», som Øystein Sunde ville sagt det. Dette fører til at jeg innimellom må ta en real opprydding.

En del går rett på søpla, men innimellom dukker det opp ting som jeg tenker at kanskje kan få lov til å leve videre hos noen andre.

Selv er jeg en ivrig bruker av Finn.no og lignende sider, selv om jeg kanskje er mest på «kjøper-siden». Jeg tror på gjenbruk både for miljøet sin del, men også fordi man kan finne så mange skatter som andre ikke lenger vil ha eller har bruk for.

Innimellom selger jeg også noe, men det går ofte lenge mellom hver gang. Nå har

en hel formiddag på å legge ut diverse ting på markedsplassen Finn.no. Jeg tok bilder etter alle kunstners regler, beskrev varene i annonsen og syntes selv at jeg hadde gjort en relativt grei jobb. Det syntes de fleste som sendte melding også, et par spørsmål ble stilt og besvart, betalingen ble vippset og varene ble levert på posten. Case closed.

Hadde det bare vært så enkelt med alt. Jeg la ut en del ting under «gies bort», her var derimot hele opplegget ganske annerledes.

Jeg skrev ganske tydelig i annonsen at «kjøper» må dekke porto, eventuelt så kunne varene hentes hjemme hos meg.

Det var heller ikke veldig avanserte greier jeg la ut, noen gensere, en jakke og en liten hylle. Dette burde i teorien være ganske grei skuring.

Responsen lot ikke vente på seg, men i stede for å gjøre handelen kjapp og enkel ble det stilt 500 spørsmål, jeg ble bedt på date og jeg måtte ta nye bilder i alle mulige

hvor mange måter man kan ta bilde av en genser på. Det var heller ingen som var villige til å hverken hente eller betale porto.

Jeg følte meg til slutt som om det var jeg som var slem som prøvde «å loppe folk for penger» på varer jeg skulle gi bort.

Når jeg først var så slem at jeg ikke ville ha tingene mine lenger, så skulle det vel bare mangle at jeg betalte portoen eller kjørte og leverte dem til oppgitt adresse.

Det beste var han som ønsket en jakke levert på døra i Oslo og skjelte meg ut når jeg sa nei. Det er sikkert en unødvendig tilleggsopplysning, men det er altså en del timer fra Arendal til Oslo.

Nå skal det legges til at de aller fleste jeg snakket med var både høflige og greie, selv om det kanskje ikke ble noen handel.

Til dere andre: Hvor i alle dager har dere lært dere (eventuelt ikke lært) folkeskikk?

Det blir nok en liten stund til jeg prøver meg på å gi bort noe på Finn.no igjen.

Neste gang går nok tingene direkte til Fretex. Helt til jeg nok en gang har glemt denne runden.

Dette er heller ikke den første gangen jeg har opplevd rare kjøpere på Finn.no. Jeg glemmer aldri den gangen jeg skulle selge en hest og ble skjelt ut over telefon fordi jeg ikke ville gi den bort gratis til datteren til kjeftesmella på 9 år. Heller ikke den gangen jeg solgte en billig bruktbil og kjøperen

Symbolsk likestilling eller familiepolitikk?

Mening Det er tydeligvis ingen grenser for hva enkelte politikere vil blande seg opp i.

Høyre tar nå til orde for å svarteliste selskaper som ikke oppfyller FNs mål om likestilling.

De burde heller støtte FrPs forslag som hjelper familier i hverdagen.

Høyres forslag er kun symbolpolitikk og hjelper ikke noen. De driver tilsynelatende en overbudskamp med regjeringen om hvem som kan ha en mest mulig feministisk likestillingspolitikk. Det fremste verktøyet ser ut til å være svartelister og skam. Mens andre partier vil bruke tid og ressurser på å lage svartelister, vil FrP ha likestillingspolitikk som faktisk virker.

Et godt eksempel på det er rullerende barnehageopptak, som vi nettopp har behandlet i Stortinget nå. Denne saken stod FrP omtrent alene om. Med kun et opptak i året tvinges mange foreldre til å ta ulønnet permisjon for å være hjemme med barnet. Det rammer i særlig grad kvinner.

Politikere burde heller ha fokus på at dagens

foreldrepermisjonsordning hemmer likestillingen. FrP vil at familiene selv skal velge hvordan permisjonen fordeles, etter hvilket behov hver enkelt familie har. Vi inviterer Høyre med på FrPs forslag om å droppe tredelingen av foreldrepermisjonen. Dessverre ser vi at dagens ordning medfører at kvinner tar ut ulønnet permisjon. Det er dårlig likestillingspolitikk og en politikk som fratar familiene valgfrihet.

Vi mener at en offentlig svarteliste av selskaper som ikke har gjort noe ulovlig er svært uheldig og nok et eksempel på sløsesløseri

av skattebetalernes penger. Det er betimelig å spørre hvordan svartelistene skal brukes.

Finnes det ikke viktigere prioriteringer for politikere enn dette?

Hvis de skal brukes til å sverte og straffe bedrifter, så må bedriftene forvente å ha sin rettsikkerhet ivaretatt. Er det i så fall rett bruk av skattebetalernes penger?

Denne listen må settes opp av noen.

Hvem skal det være? Om det skal være embetsverket kan man jo forestille seg at det er et administrativt vedtak som ligger til grunn. Hva skjer om en bedrift er uenig med vedtaket? Skal det være en klageinstans? Kan dette vedtaket påklages?

Mens Høyre fremmer symbolpolitikk foreslår FrP flere konkrete forslag for å hjelpe familiene.

Silje Hjemdal, likestillingstalsperson i FrP Sivert Bjørnstad, næringspolitisk talsperson i FrP

Arendals Tidende

24

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Kristne arbeidere:

Gudstjeneste på Staubø kultursenter

MENING

Kristne Arbeidere Sørlandet Krets har på grunn av pandemien ikke kunnet gjøre

det vi skulle ha gjort i følge våre formål i pandemitiden. Det som opptar oss nå er å styrke de kristne verdiene. Ungdom er søkende og det er derfor viktig å vise de unge kristne verdiene. Vi ønsker også at kirkene og bedehusene i hele Norge blir tatt i bruk. Det som skjer i Ukrina nå, er

krise og menneskene sitter i tilfluktsrom og ber Herrens Bønn. De forteller oss noe viktig. Vi har noe å tro på også i Norge, selv om vi ikke er i krig. Kristne Arbeidere Sørlandets Krets er dessverre ikke en stor organisasjon, men vi ønsker vekst og flere som vil ta opp de verdiene

vi kjemper for. Derfor håper vi på en ny start i 2022 og vi begynner med årsmøte og gudstjeneste Søndag den 29 mai på Staubø Kultursenter. Vi ønsker alle som vil være med oss velkommen.

Eldrup A. Hansen

Arendals Tidende

25

Flere er ensomme – vi må gjøre mer MENING Flere unge og eldre føler seg ensomme.

Pandemien har gjort vondt verre.

Derfor har Høyre fremmet flere forslag i Stortinget som skal motvirke ensomhet.

Ensomhet defineres som et savn av sosial kontakt, en vond følelse av å ikke ha tilstrekkelig eller tilfredsstillende kontakt med andre. Man skiller ofte mellom to typer ensomhet: situasjonsbestemt ensomhet som skyldes endrede sosiale relasjoner, og kronisk ensomhet som er personer som har følt seg ensomme lenge, kanskje hele eller store deler av livet.

Ensomhet er en av vår tids største folkehelseutfordringer. Det er bra at det under pandemien har vært økt fokus på dette. Det må ikke gjemmes bort – det må snakkes

mer om. Noen er mer utsatt for ensomhet enn andre. De eldste i befolkingen er en av de gruppene. Nesten 4 av 10 eldre over 80 år føler seg ensomme. De er ofte utsatt for situasjonsbestemt ensomhet ved at de har blitt alene og at omgangskretsen stadig blir mindre. Eldre er også sårbare fra før fordi de gjerne har helseutfordringer, er ferdig i jobb og mangler noe meningsfullt å gjøre. Nå rapporterer også flere unge om ensomhet enn tidligere. Studier fra UngData og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser at omkring 3 av 10 unge opplever ensomhet.

Koronapandemien ser også ut til å ha ført til mer ensomhet. En undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet i Oslo, Agder, Nordland og Vestland i 2020 viste at særlig unge og aleneboende slet med ensomhet og psykiske plager under pandemien, og at 1 av 3 studenter følte seg ensomme. Samtidig tyder flere

undersøkelser på en langsiktig økning av ensomhetens utbredelse, også før pandemien.

Ensomhet er en stor risikofaktor for psykisk uhelse og redusert livskvalitet.

Ved å forebygge og redusere ensomhet, kan vi ta tak i problemer før de vokser seg større. Om man er ensom over tid, kan problemene balle på seg og situasjonen bli verre.

Vi må ta ensomhet på høyeste alvor.

Solberg-regjeringen jobbet aktivt med å forebygge og redusere ensomhet og stigma knyttet til det. Når vi ser at flere blir ensomme, må det tas ytterligere grep.

Derfor fremmer Høyre nå flere forslag i Stortinget.

Høyre mener at det offentlige må ta sin del av ansvaret gjennom en tydelig handlingsplan og mer forskning. Gjennom

bedre kunnskap om omfang og årsaker til ensomhet vil vi få bedre muligheter til å forebygge og sette inn tiltak som faktisk fungerer. Samtidig kan vi alle gjøre en innsats. Det handler om å se menneskene rundt seg.

Gjennom en bred samfunnsdugnad og et helhetlig samarbeid mellom det offentlige, næringslivet, frivilligheten og organisasjonslivet må det skapes et mangfold av møteplasser og fellesarenaer som kan gjøre veien inn i fellesskapet lettere for de som opplever at ensomhet dominerer hverdagen.

Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H)

Erlend Svardal Bøe (H) Stortingsrepresentant

Arendals Tidende

26

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Regjeringen:

La eldre beholde Eldreombudet, SV

MENING Regjeringens forslag om å legge ned Eldreombudet sender et svært uheldig signal til alle eldre i samfunnet vårt. SV, som nå forhandler med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett, må stoppe forslaget.

Da Stortinget sto sammen og opprettet Eldreombudet, var budskapet klart: Eldre skal ha Eldreombudet til å tale sin sak, slik barn og unge har Barneombudet.

Og eldres interesser skal fremmes på alle samfunnsområder. «Endelig», sa SVs representant Nicholas Wilkinson da Stortinget enstemmig – for bare to år siden – opprettet Eldreombudet ved en egen lov. Og det er bare ett år siden Eldreombudet ble åpnet. Da sa SV-leder Audun Lysbakken i sin hilsen: «At det blir flere eldre, er et tegn på et godt samfunn.

Vi må slutte å ha en debatt der det framstilles som et problem. Derfor er det arbeidet som skal gjøres her, viktig». Det var kloke ord i fjor, og de er kloke fortsatt.

Det er svært overraskende at regjeringen nå foreslår å kutte en million kroner fra Eldreombudet i år og legge det helt ned neste år.

Ikke et pasient- og brukerombud

Argumentene regjeringen kommer med for å svekke og fjerne Eldreombudet, holder ikke. Regjeringen vil for det første spare penger. Det er tøffe tider, men det står ikke til troende at Norge av den grunn er nødt til å fjerne et lovfestet ombud.

Blir så Eldreombudet unødvendig dersom pasient- og brukerombudene styrkes? Nei, for Eldreombudet er ikke et pasient- og brukerombud. Stortinget har i loven sagt at «Eldreombudet skal på alle samfunnsområder arbeide for å fremme eldres interesser». Det er i grunnen selvsagt:

Eldre er mer enn pasienter.

Oppdraget vårt er altså ikke forbeholdt helse- og omsorgssektoren. Vi jobber blant annet med temaer som digitalt utenforskap, arbeid og sosial isolasjon, i tillegg til helse og omsorg. Vi taler eldres sak i hele samfunnet.

Vi har også helt andre roller enn pasient- og brukerombudene. De behandler enkeltsaker i fylkene, vi er en pådriver og overvåker nasjonalt – som vaktbikkje og trekkhund. Både organisasjoner og ombud trengs Er Eldreombudet unødvendig fordi ulike interesseorganisasjoner også kjemper for eldre? Nei. Tvert imot var Pensjonistforbundet blant dem som sto på for å få opprettet Eldreombudet.

Ingen ville finne på å si at Norge ikke trenger Barneombudet fordi vi har Redd Barna og Elevorganisasjonen. På samme måte gir det ingen mening om man sier

at vi ikke trenger Eldreombudet fordi eldre har medlemsorganisasjoner.

Partiene på Stortinget sto samlet i 2020: «Høringen knyttet til lov om Eldreombudet viser at det er stor støtte til at det etableres et eldreombud etter modell av Barneombudet», skrev alle partiene i helse- og omsorgskomiteen.

Stå ved loven

Vi forventer at de folkevalgte står ved den loven de har vedtatt. Og vi forventer at SV holder fast ved det de nylig har sagt og stemt for – og lar eldre beholde Eldreombudet. Eldre må få bidra med sine ressurser og få hjelp når det trengs.

Begge deler blir stadig viktigere siden det blir flere og flere eldre. Eldre trenger flere forkjempere, ikke færre.

Bente Lund Jacobsen, eldreombud

Arendals Tidende

27

Russisk valuta styrkes Etter Russland invaderte Ukraina for over tre måneder siden, har den Europeiske Unionen erklært økonomisk krig mot Putin. Etter en rekke historisk omfattende sanksjonspakker, har fremdeles den russiske valutaen steget.

Til tross for at EUs sanksjoner har rammet Russlands finansinstitusjoner, oligarker, banker, utenlandsreserver, importnivåer og eksportmuligheter, er den russiske valutaen 30% sterkere mot den amerikanske dollaren enn den var før invasjonen. Hovedårsakene til at Russlands økonomi ikke har blitt rammet like hardt som forventet skyldes en velfungerende og anerkjent sentralbank, en solid statsfinans og en relativt lukket økonomi som dermed tåler mengden av

sanksjoner som rammer landet. Dette har gjort det mulig for landet å håndtere en kraftig kapitalflyt gjennom økt eksport til Kina og økte olje-og gasspriser.

Ettersom Russlands import har falt betraktelig, opplever dermed Russland et rekordoverskudd på den russiske handelsbalansen. Etter EU godkjente handel av russisk olje og gass i rubler, uten å bli rammet av sanksjonene, har europeiske selskap valgt å opprette kontoer i russiske Gazprombank.

Valutaens enorme oppgang skaper problemer for statsbudsjettet og eksportører, og med den høyeste inflasjonsraten på to tiår vurderer Russland å senke andelen av eksportinntekter som må veksles til rubler for å redusere den harde kapitalflyten.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

KRIMBØKER FRA GAVECA VREDENS ENDE

AV DYR ER DU KOMMET

En litt annerledes kriminalkrøniker. En spennende og dramatisk fortelling om hvordan det går når myndighetenes overvåking er viktigere enn å ivareta menneskerettigheter og personvern.

En brutal og sterk kriminalroman som utspinner seg i Arendal med bakteppe i Norges svarte historie knyttet til slavehandel i Afrika.

Forfatteren John Unsgård er biolog, og har tidligere skrevet en rekke fagbøker om dyr og natur. Han arbeider for fylkesadministrasjonen knyttet til vannforvaltning. Innbundet.

Forfatteren Jan Bjørnsen er advokat i Handelsbanken, Oslo og har tidligere skrevet fagbok om verdipapirloven, Universitetsforlaget. Paperback.

Kr. 339,-

Kr. 260,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

28

S p i lStort l bildekryssord o g m22o2022 ro DRIKK

ER MESLINGER OG KUSMA

MANNSNAVN

FLAKS

DRIKK

REDDER

BRUNALGENE

AVTA

LESERNE FRANSK HØRSELSHEMMET ELV

SNÅLE

DRETT

ENSOM

SPISE

TEAM KVISE NUSSELIGE

VERN BORDPYNT

BRAGD

MASSE

SNUR OPP NED PÅ DELTA PERIODE

DET ER FESTET I BILEN

BLÅØYDE EIEREN

DRIKK

SKUVRAND

MENNESKER I EI GREND

KVINNENE

LIDELSE (FORK.)

JOBBEN

LEDEREN ?? OG OFF

GRUVEUTTR.

GUD FORAN KART (bil)

RYDDE

MILITÆRFYR SØLV

GJØR BUDEIA

SENTRET

INTERJ. PÅ NORSKE FLY DRAMA

MANNSNAVN

DYR

KVINNEN

LEVE

FINE FOLK

GJØN

PLANTE

SVIMMEL

PLATE

MUSE

DATAMASKIN

LARVE

EN YOKO

ENHVER

IGNORERER

KIOSK

KUNSTNERE

VISES PÅ KINO FIOLINER

KREVES OFTE VED LÅN

UTROP

DUK

JURISTEN

DUSKREGN VERN

BIB.KVINNE

PRON.

EN BASTHOLM

ELTER

BRA

HAVFORSKER

HUNNDYR

TITTE

DAMEBLAD

KJENNER TIL

KVINNEN

RØYKSTUE

REISE

LEGGES SAMMEN

PLANTE

MÅNE

LIKEGLAD

IRRITERER

KNAPP

DANNE BELEGG

PÅLEGG

UNITED NATIONS

HAN FÅR SKYLDA

STAT

HÆR

HYLTE

DÅDEN

GOLFSLAG ATOM SYNGER

MAN

DYR

REKKEN

BIB.NAVN

EGEN

GREI PROFET

UKJENT

FATTE

PREP.

FRUKT

SLEKTNINGEN OVERFALL

ALENE

FLATEMÅL

KONGE

OPPMERKSOMHET

LISSE MAST

NATRIUM

DRIKK

ARBEID

MODERNE FARGESTOFFET

EUROPEEREN AVDØD LADY

MANNSNAVN

REKKE

KV.NAVN

KRAFTKAR

MÅLTID

HANNDYR

MAT

ADV.

VONDT

ÅNDER

SPOTT

AMBOLT

NEVNTE SÅRE

BY I NORGE KRYDRE NOE SOM REDDER LIV

HÅND

SKOMERKE LAPS

Løsningene finner du på side 30

PRON.

???

MARTINI

OPPHOLDER

TVILE

Vannrett: 1. Moskva 7. Topplån 8. Replika 9. River 10. Loet 12. Sut 13. Rai 15. Ettroms 17. Kreosot 18. Korsar Loddrett: 1. Moe 2. Oppretter 3. Split 4. Kliv 5. Våke 6. Anarkist 7. Trålsekk 11. Outro 13. Rosa 14. Amor 16. Ros

LØSNING Dagens kryssord 9. Demonterer 10. Røytet 12. Omsorg 13. Musikkform 15. Kan leilighet være 17. Bøketjæreolje 18. Sjørøver Loddrett: 1. Varmedis 2. Yrke 3. By i Kroatia 4. Langt skritt 5. Sitte oppe 6. Tilhenger 7. Fiskeutstyr 11. Etterspill 13. Farge 14. Tilsvarer Eros 16. Bifall

7 8 9 2

8 5 3 7 6 2 4 1 9

2 1 6 9 4 5 3 7 8

1 6 9 4 8 3 2 5 7

5 4 8 2 9 7 1 6 3

3 7 2 1 5 6 9 8 4

7 3 4 5 2 1 8 9 6

9 8 1 6 7 4 5 3 2

6 2 5 8 3 9 7 4 1

9 3 2 5 8 1 6 4 7

5 4 4 7 4 65 1 2 5 6 1 7 5 9 1 2 2 5 4 7 6 2 18 1 8 3 6 7 7 7 5 28 6 2 24 9 3 8 1 86 1 5 8 4 9 7

1 3 2 7 4 8 5 9 6

9 8 6 5 3 1 7 4 2

5 1 4 3 7 6 9 2 8

3 7 8 1 2 9 4 6 5

6 2 9 4 8 5 3 1 7

2 9 7 8 6 3 1 5 4

4 6 1 9 5 7 2 8 3

MIDDELS

81 53 32 27 14 48 65 79 96

9 8 6 5 3 1 7 4 2

7 4 5 6 9 2 8 3 1

5 1 4 3 7 6 9 2 8

5 8 4 6 9 7 1 3 2

3 1 9 8 2 4 5 7 6

6 2 7 3 1 5 8 9 4

6 8 7 9 4 1 2 3 5

3 7 8 1 2 9 4 6 5

6 2 9 4 8 5 3 1 7

2 9 7 8 6 3 1 5 4

4 6 1 9 5 7 2 8 3

8 5 3 2 1 4 6 7 9

1 3 2 8 6 5 9 7 4

9 4 5 7 2 3 6 1 8

2 5 1 6 9 4 7 8 3

4 7 9 2 3 8 1 5 6

3 6 8 1 5 7 4 2 9

8 1 6 5 7 9 3 4 2

7 2 4 3 8 6 5 9 1

5 9 3 4 1 2 8 6 7

BARNESUDOKU

BARNESUDOKU

9 8 4 7 1 5 2 3 6

6 1 3 8 9 2 5 4 7

2 7 5 3 6 4 9 1 8

3 9 8 5 7 1 4 6 2

4 2 1 6 8 9 3 7 5

7 5 6 2 4 3 1 8 9

8 4 9 1 2 7 6 5 3

1 3 7 9 5 6 8 2 4

LETT

MIDDELS

4 8

8 6

8 2

8 2

6 45 1 3

6 5 1

54

5 8

59 68 24 47 31 85 72 93 16

6 1 3 8 9 2 5 4 7

2 7 5 3 6 4 9 1 8

3 9 8 5 7 1 4 6 2

4 2 1 6 8 9 3 7 5

3 5 6 2 7 8 4 1 9

Loddrett

1. Festemiddel 2. Art i erteblomstfamilien Loddrett 3.

Datter av Zevs 1. Festemiddel 4.

Liten fugl 2. Art i 5.erteblomstfamilien Samdrektig 6.

Skålformet 3. Datter av Zevs organisme 4. Liten fugl Svak 5.7.Samdrektig 11.

Finkefugl 6. Skålformet 13.organisme Elv 7. Svak 14.

Sprinte 11.

16.Finkefugl Landingsmeie 13. Elv Vannrett: 1. Kunstform 7. Kafeteria 14. Sprinte 8. Periode 9. Spare 10.

16.Bearbeide Landingsmeie

NÅDELØS

5 7 8 3 9 2 6 4 1

9 3 1 6 8 4 5 7 2

6 2 4 7 5 1 3 9 8

1 6 3 8 2 9 7 5 4

2 9 5 4 3 7 1 8 6

48 81 79 15 64 53 92 26 37

7 4 2 9 1 6 8 3 5

3 5 6 2 7 8 4 1 9

5 7 8 3 9 2 6 4 1

9 3 1 6 8 4 5 7 2

6 2 4 7 5 1 3 9 8

1 6 3 8 2 9 7 5 4

2 9 5 4 3 7 1 8 6

4 8 7 1 6 5 9 2 3

8 4 9 1 2 7 6 5 3

1 3 7 9 5 6 8 2 4

5 6 2 4 3 8 7 9 1

LETT

3 5 4 6 1 2 8 7 9

9 1 7 4 3 8 6 5 2

2 6 8 7 5 9 3 4 1

6 7 2 5 4 3 1 9 8

5 9 3 2 8 1 4 6 7

8 4 1 9 7 6 2 3 5

1 8 9 3 6 7 5 2 4

7 3 5 1 2 4 9 8 6

43 25 64 86 91 52 78 17 39

9 1 7 4 3 8 6 5 2

2 6 8 7 5 9 3 4 1

6 7 2 5 4 3 1 9 8

5 9 3 2 8 1 4 6 7

8 4 1 9 7 6 2 3 5

1 8 9 3 6 7 5 2 4

7 3 5 1 2 4 9 8 6

4 2 6 8 9 5 7 1 3

NÅDELØS

VANSKELIG

VANSKELIG

Bli Totalmedlem - send kodeord TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Bli Fast Giver - send kodeord REDD LIV til 2366 (kr. 200,-)

1. Kunstform 7. Kafeteria 8. Periode Vannrett 9.

1. Spare Kunstform 10.

7. Bearbeide Kafeteria 12.

8. Tråkke Periode 13.

9. Naturfenomen Spare 15.

10. Levnet Bearbeide 17.

12. Brushode Tråkke 18.

13. Gå Naturfenomen 15. Levnet 17. Brushode 18. Gå 7 4 2 9 1 6 8 3 5

7 5 6 2 4 3 1 8 9

Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

Vannrett

8 1 9 5 4 3 2 6 7

Thore Guldahl (75) er en erfaren seiler.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp”

Les mer på www.rs.no SAMMEN REDDER VI LIV.

VANSKELIG

7 4 5 6 9 2 8 3 1

4 9 6 2 5 3 7 1 8

“Jeg er TOTALmedlem

4 2 6 8 9 5 7 1 3

1 7 8 9 4 6 2 5 3

6 7

7 3 5 1 2 4 9 8 6

2 5 3 1 7 8 4 6 9

5 4

4 1 82

25

8 2 56 7 7 4 8 4 8 3 46 9 7 89

1 8 9 3 6 7 5 2 4

7 6 1 4 3 2 9 8 5

2

8 4 1 9 7 6 2 3 5

8 4 5 7 6 9 3 2 1

5

5 9 3 2 8 1 4 6 7

Mandag 30. mai DAGENS KRYSSORD

15

5

6 7 2 5 4 3 1 9 8

UKE 22 - 2022 DAGENS KRYSSORD

2 6 8 7 5 9 3 4 1

Minikryssord: Mandag 30. mai

9 1 7 4 3 8 6 5 2

BARNESUDOKU

UKE 22 - 2022

NÅDELØS NÅDELØS

54 4 7 4 25 6 5 6 51 9 1 7 6 64 6 7 73 2 9 8 13 8 1 7

BARNESUDOKU

4 67 18

3 5 4 6 1 2 8 7 9

4 9 7 3 1 8 6 2 5

VANSKELIGVANSKELIG

6 1 7 5 2 8 3 9 4

”

2 5 9 3 4 1 7 8 6

8 7 9 1

4 8 3 9 6 7 1 5 2

5 6

VANSKELIG

7 6 2 1 5 9 8 4 3

MIDDELS MIDDELS 7 7 8 4 1 78 4 1 6 86 3 5 3 5 4 74 2 8 7 8 8 5 7 47 4 64 1 5 2 2 4

5 3 4 8 7 6 9 2 1

7 9 6 4

trenger jeg HJELP tenkte Thore Guldahl.

Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

5 5 1 75 1 4 2 7 5 97 5 4 75 8 3 86 8 62 8 6 9 3 97 9

3 7 5 8

8 9 1 4 3 2 5 6 7

2

6 6 8 1 4 2 7 2 4 3 5 3 7 5 3 9 1 8 6 5 9 8 7 3 7 3 6 8 1 2 4

9 7 8 6 1 4 2 3 5

4

2 6 5

1 4 5 2 9 3 6 7 8

“ NÅ

7

6 9 4

9 8

Side: 4/6

3 2 6 7 8 5 4 1 9

8 1 57 8 1 3 3 65 1 1 9 1 9 27 58 4 2 5 16 8 6 6 37 6 6 27 9 2 8 32 1 3

5 9

8 3

3

5 3 7 9 3 9 8 4 8 8 5 2 7 6 1 9 1 9 8 3 4 7 6

29

LETT

Side: 1/6

2

5 6 2 4 3 8 7 9 1

3 63 7 8 2

4 2 7 1

3 6 1

1 3 7 9 5 6 8 2 4

3

6 72 15 1 5 8 89 4 2

6 1 9

2 1 5 3 8 6 9 2 3 4 9 6 7 4 1 9 3 1/6 8 2 Side:

8 4 9 1 2 7 6 5 3

6 2 8 8 1 4 5 4 7 7 8 9 7 2 1

9 8 3

7 5 6 2 4 3 1 8 9

LETT

BARNESUDOKU 3

4 2 1 6 8 9 3 7 5

LETT

4 3 6 1 2 9 4 2 1 3 5 7 8 8 7 6 2 4 3 8 4 6 1 7

BARNESUDOKU 2

3 9 8 5 7 1 4 6 2

6 1 8 3 4 7 5 1 8 6 3 4 9 7 1

Side: 2/6

2 7 5 3 6 4 9 1 8

BARNESUDOKU 1

3

Side: 1/6

6 1 3 8 9 2 5 4 7

SUDOKU

8 7 9 1

9 8 4 7 1 5 2 3 6

Arendals Tidende

1 9 7 8 4 2 5 1 6 3 6 6 3/67 2 Side: 8 2 3 BARNESUDOKU 4

12.

Tråkke1.13.

Naturfenomen Vannrett: Kunstform 7. Kafeteria 15.

Levnet 17.

Brushode 18. Gå 8. Periode 9. Spare 10. Bearbeide Loddrett: 12. Tråkke 1.

13.Festemiddel Naturfenomen 2.

Art i erteblomstfamilien 15. Levnet 17. Brushode 18.3.

GåDatter av Zevs 4. Liten fugl 5. Samdrektig Loddrett: 1. Festemiddel

Arendals Tidende

30

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

Dødsannonser

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER Inger Karin Olsen, Øvre Haugerød, f.

26. november 1942 døde 14. mai 2022.

Begravelsen har funnet sted i stillhet.

Ellen Margrethe, Nøtterøy, f. 15. oktober 1953 døde 19. mai 2022.

Bisettes i Nøtterøy kapell fredag 27. mai kl, 10.30.

Turid Johanne Gulli Mørland, Regevik, f. 14. mai1929 døde 18. mai 2022.

Bisettes fra Tromøy kirke fredag 27. mail kl. 12.30.

Sølvi Andersson, Arendal, f. 24. mai 1951, døde 24. mai 2022. Bisettes fra Barbu kirke fredag 3. juni kl. 12.30.

- INTERIØRGARDINER

Wera Ebeltoft, Arendal, f. 3. april 1928 døde 23. mai 2022. Bisettes fra Arendal kapell onsdag 1. juni kl. 12.30.

Bente Elise Mørland, Arendal, f. 22. april 1955 døde 23. mai 2022. Begraves fra Arendal Frikirke fredag 3. juni kl. 12.00.

Tips oss! post@arendalstidende.no

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Tips oss!

Tegn abm.

Annonse?

post@ arendalstidende.no

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

GENER

NÅDELØS

4 9 7 3 1 8 6 2 5

2 1 6 9 4 5 3 7 8

1 6 9 4 8 3 2 5 7

5 4 8 2 9 7 1 6 3

9 8 1 6 7 4 5 3 2

6 2 5 8 3 9 7 4 1

3 5 4 6 1 2 8 7 9

1 3 2 7 4 8 5 9 6

5 4

7

8 2

6

2

8

Side: 4/6

2

6 5 4 8

Side: 3/6 5

7 4 8 4 1 7 6 6 8 1 5 3 2 4 7 2 8 1 8 5 7 7 4 2 4 6 1 5 8 NÅDELØS 2 4 1

8 4 1 9 7 6 2 3 5

1 8 9 3 6 7 5 2 4

7 3 5 1 2 4 9 8 6

4 2 6 8 9 5 7 1 3

7 4 5 6 9 2 8 3 1

5 1 4 3 7 6 9 2 8

3 7 8 1 2 9 4 6 5

6 2 9 4 8 5 3 1 7

2 9 7 8 6 3 1 5 4

4 6 1 9 5 7 2 8 3

8 5 3 2 1 4 6 7 9

6 1 3 8 9 2 5 4 7

2 7 5 3 6 4 9 1 8

3 9 8 5 7 1 4 6 2

4 2 1 6 8 9 3 7 5

7 5 6 2 4 3 1 8 9

8 4 9 1 2 7 6 5 3

1 3 7 9 5 6 8 2 4

8 5 3 2 1 4 6 7 9

4 2 6 8 9 5 7 1 3

LETT

5 6 2 4 3 8 7 9 1

Bli med på:

AKT-Tegning/ Kroki-kveld!

LETT

9 8 4 7 1 5 2 3 6

6 1 3 8 9 2 5 4 7

2 7 5 3 6 4 9 1 8

3 9 8 5 7 1 4 6 2

4 2 1 6 8 9 3 7 5

7 5 6 2 4 3 1 8 9

8 4 9 1 2 7 6 5 3

1 3 7 9 5 6 8 2 4

5 6 2 4 3 8 7 9 1

Besøk oss:

MUNKEHAUGEN 4, Arendal @salvesenfinear t

KUN 100,Tlf: 900 22 399 3

Side: 1/6

4 6 1 9 5 7 2 8 3

9 8 6 5 3 1 7 4 2

9 8 4 7 1 5 2 3 6

5

2 9 7 8 6 3 1 5 4

5 9 3 2 8 1 4 6 7

BARNESUDOKU BARNESUDOKU 7 4 2 2 5 6

6 2 9 4 8 5 3 1 7

6 7 2 5 4 3 1 9 8

9 8 4 7 1 5 2 3 6

6 1 3 8 9 2 5 4 7

2 7 5 3 6 4 9 1 8

3 9 8 5 7 1 4 6 2

4 2 1 6 8 9 3 7 5

7 5 6 2 4 3 1 8 9

8 4 9 1 2 7 6 5 3

1 3 7 9 5 6 8 2 4

7 4 8 4 1 7 6 6 8 1 5 3 2 4 7 2 8 1 8 5 7 7 4 2 4 6 1 5 8 2 4 MIDDELS

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Slik presenterer Arendal seg overfor deltakerne som kommer til byen i august 2023.

Gode Gamle Tvedestrand! - 2/2 Mange kjente personer har bodd på eller besøkt Sørlandet gjennom historien, blant annet på Tromøya..

MIDDELS

Side: 1/6

Bedrifter på Sørlandet - Amiga Garderoben På Hisøya ligger en bedrift som har spesialisert seg på å produsere garderobeskap og skillevegger. Slik gjør de det.

Fortidens Kjendiser - 5/6 Mange kjente personer har bodd på eller besøkt Sørlandet.

Denne episoden handler om en av våre mest talentfulle personligheter fra landsdelen som har satt store spor etter seg.

LETT

Tall Ships Races Arendal 2023

8 1 5 3 6

Vi sender 24 timer i døgnet!

8 4 7

Side:8 1/6 4

3 7 8 1 2 9 4 6 5

2 6 8 7 5 9 3 4 1

3

1

MIDDELS

5 1 4 3 7 6 9 2 8

9 1 7 4 3 8 6 5 2

1 9 2 5 6 8 6 7 2 9 1

3

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

7 4 5 6 9 2 8 3 1

6 1 7 5 2 8 3 9 4

7 3 5 1 2 4 9 8 6

5 6 2 4 3 8 7 9 1

LETT

PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN

9 8 6 5 3 1 7 4 2

2 5 9 3 4 1 7 8 6

MIDDELS

KRAFTIG NEDSATTE PRISER

1 3 2 7 4 8 5 9 6

4 8 3 9 6 7 1 5 2

6 2 7 1 5 5 1 8 9 7 8 4 2 1 3 6 7 8 2

5

8 5 3 2 1 4 6 7 9

7 6 2 1 5 9 8 4 3

31

LETT

4 8

8

4 6 1 9 5 7 2 8 3

5 3 4 8 7 6 9 2 1

7 8 1 5 5 3 6

6 4 7 9 NÅDELØS

1 2 9 7 8 6 3 1 5 4

8 9 1 4 3 2 5 6 7

1

5

6 2 9 4 8 5 3 1 7

9 7 8 6 1 4 2 3 5

1 8 9 3 6 7 5 2 4

Side: 1/6

2

3 7 8 1 2 9 4 6 5

1 4 5 2 9 3 6 7 8

1 9

5

6 5

5 1 4 3 7 6 9 2 8

3 2 6 7 8 5 4 1 9

6 2 8 1 4 5 7 8 MIDDELS

8

8 2

1

7 4 5 6 9 2 8 3 1

6 2 7 3 1 5 8 9 4

8 4 2 54 66 8 7 38 6 1 7 7 2 92 11 2 8 3 5 4 5 7 4

6 2

3

9 8 6 5 3 1 7 4 2

3 1 9 8 2 4 5 7 6

VANSKELIG

OVER 200 SPENNENDE TITLER 1 3 2 7 4 8 5 9 6

1 6 4 7 2 3 5 2 4 9 3 8 1 5 9 2 1 8 7 5 4 6 3

BARNESUDOKU

MARITIME AVDELING MIDDELS

52 76 68 97 5 3 9 23 14

8 44 62 96 78 9 1 5 37 21

9 7 7 28 4 11 6 3 5 63 VANSKELIG 8 27 4 8 5 1 7

4

NYE

8 5 3 7 6 2 4 1 9

29 51 87 14 3 6 8 46 75

7 9 88 1 67 49 8 23 14 9 55 96 3 31 7 6 2 2 7 6 7 4 5 1 2 5 9 33 2 88

8 4 1 9 7 6 2 3 5

7 8 1 5 5 3 6 1 1 9 7 8 4 2 5 1 6 8 3 6 7 6 7 2 9 2 3 1

7 8

5

VELKOMMEN TIL VÅR

7 3 4 5 2 1 8 9 6

3 5 4 6 1 2 8 7 9

5 53 91 37 28 8 4 1 6 4 69

5 9 3 2 8 1 4 6 7

G

5 4

4

6 5 9 2 3

3 7 2 1 5 6 9 8 4

3 4 6 VANSKELIG

3 9 4 87 5 6 91 2 52 18 65 3 7 9 2 4 5 45 69 7 65 3 6 8 8 1 43 2 6 6 7 9 8 Side: 2/6 2 7 28 64 7 9 34 5 8 BARNESUDOKU 9 3 8 1 BARNESUDOKU 3 7 4 8 5 2 7 9 89 2 16 71 3 64 3 5 3VANSKELIG2 9 1 8 6 1 9 3 6 1 2 9 8 4 3 4 1 6 5 7 8 1 7 6 2 4 3 8 4

8

3 7 1 8 6

9

2 9 7 5 4

6 7

5 1 3 9 8

5 9 3 4 1 2 8 6 7

BARNESUDOKU

1 7

8 4 5 7 2

S I N N O R D R Y

7 2 4 3 8 6 5 9 1

4 7

9 2 6 4 1

A

8 1 6 5 7 9 3 4 2

5 8 53 4 1 4 6 5 9 8 3 7 31 5 1 3 8 77 6 4 5 1 9 7 3 6 7 92 28 8 5 326 8 7 1 5 5 928 71 4 6NÅDELØS 3 4 6 9 3 5 4 7 6 9 65 73 144 84 8 5 3 62 7 8 8 62 4 8 9 2 25 17 3 1 87 8 91 9 6 1 94 97 3 78 2 26 466 8 4 5

7 8 4 1 9

S T E S A E R N I L E T 6 1S 2 A4 S2 6A 9 N8 4 3E 5 7 K 7 8 4 1 A N D

N

3 6 8 1 5 7 4 2 9

6 7 2 5 4 3 1 9 8

7 2 5 4 3

1 6 8 3 5

K A L A

4 7 9 2 3 8 1 5 6

1

4 3 2 6 7

U

2 5 1 6 9 4 7 8 3

3

I S L T L E

B E I D E T

9 4 5 7 2 3 6 1 8

5

A N D A

I N R E E N R E N F A P I V E L B L O M I E N N N R N S E E R A NÅDELØS A T L S8 K 7 3I 5 9 T1 4I 5A 7 N3 E9 2 6N 8 I 1 9 2 3 6 K5 S D

1 3 2 8 6 5 9 7 4

4

O S E A N O G R A F

D E F O L K

N A I V E

6 8 7 9 4 1 2 3 5

2 6 8 7 5 9 3 4 1

5 4 4 5 6 9 1 7 6 6 7 2 3 8 1

T O K S R E

A G

R R A O G N O B N E N I O M E R N

6 2 7 8 N 4 O 1 N 9

1 6 A 3 8 2 M 9 7 N 5 A 4

BARNESUDOKU

H B E N E L R L A G L E D E R U N K E N E O R E N P C A H D R A E I L L E A S N P U T E N R E N S Y O N N N E N E V E R E R

9 1 7 4 3 8 6 5 2

9

A S T B A

V E R T E N

2 9 1 6 8 3 E5

6 2 4 7 5 1 3 A 9 R8

T N N E N T E A E I D E R S Ø T E D E V E N Å R D E B U K A L L R E K T Ø E R S E R A P O T E R O I S A L Y D D E R E V E T O G B I K B R O A R A N T A N G E N D A N D E H I N D

8

S H I O S T O Ø R I E E N

9 5 4 B3 2 Y 6 G7

9 3 8 1 3 6 9 8 2 4 6 5 M 4 7 E 1 2

A B R A 2 4 9A 8 R 5K 7 N 4 1E 3O 6 S 7 5 S Y 1 9 K 8 2 L D 6 3 O Å M M M E E R L K K E N R A R

T O R B E N

3 5 4 6 1 2 8 7 9

9

LØSNINGER NÅDELØS SPILL OG 8 7 3 5 MORO Side 28 1 4 5 7

4 8 7 1 6 5 9 2 53

6 7

Stort bildekryssord 22 2022

2 9 5 4 3 7 1 8 46

7

Arendals Tidende

VANSKELIG

8 7 3 5 9 6 1 1 4 5 7 3 2 6 9 2 6 8 1 4 3 5 9 2 3 6 7 8 4 1 7 9 8 5 2 3 6 8 2 4 1 9 2 8 4 6 5 3 7 BARNESUDOKU 6 3 1 4 7 9 5 7 9 5 98 17 22 8 14

TV Agder Konkurranse - 9/10 Nå kan du vinne et Flaxlodd og TV Agders fine kaffekrus.

Lette spørsmål, stor vinnersjanse! Bare send svaret til post@tvagder.no

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som ­alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer n ­ y Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

post@arendalstidene.no

Naturens dag på Bjørnebo Etter to år uten arrangement på grunn av pandemien, kunne endelig Friluftsrådet Sør, Skogselskapet Agder og 4H Agder igjen invitere til Naturens dag på Bjørnebo.

Heidi T. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Mange av fylkets lag og foreninger som arbeider med natur og friluftsliv, hadde stands og aktiviteter denne søndagen.

For eksempel natursti, informasjon om spiselige vekster i naturen og hvordan lage seljefløyter. Barn og voksne så ut til å trives med familiearrangementet mens de ruslet mellom sauer og lam, en kalv og kaniner.

KAFÉ: Som tidligere år var det mange som la søndagsturen til Bjørnebo denne dagen. Noen for en kaffekopp, mange for en lærerik familiedag.

Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE?

22

«PATRIOT Avtalen»

4

5

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

HJERNETRIM

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO 9

2

16

9 22

5

4

30

1 6

2

25

8 16

13

4 3 2

7 14 27

4 Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

12

7

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Været

5

1

17º 1 2

6

3 5 9

1

3

0

3

2

3

0

3

7

4 9 3 6

4 5 4m/s 8 09 mm 3 1 1 9 1

Fredag

Torsdag

19º

18º 5 m/s

0 mm

4 3

3

5 9 7 1 5

1 2 2 7 3

0

4 m/s 16 mm

6 1

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

1

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

6

3

Onsdag

Tirsdag

4

1 3

0

14º

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

8 3 5 8

3 1 3

7

13

4

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

8

13

Hjernetrim oppgave 16. mai

STØRRE ELLER MINDRE?

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

6

27

4

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

1

2

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

30

5 m/s

0 mm

8

1

3

0