Arendals Tidende - Uke 20 - Nr 20

Gratulerer med dagen!

Se 17.mai programet Side 5 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 20 2022 | Nr. - 20. årgang | Pris kr 20,-

Klart for årets Båt og fritidsmesse i Pollen:

Sommer-Arendal er i gang Leder

Veibygging – tilbake til start Da Høyre og Frp flyttet inn i regjeringskontorene for drøyt åtte år siden gikk de straks i gang med å bygge ut stamveinettet.

Side 2

Næring

Jakter store og små investorer til sin folkefinansieringskampanje Side 22-23

KRONIKK Arendal Båt og fritidsmesse kommer med sommer.

Kommende helg åpner messa som det første av sesongens mange aktivitet som vil fylle Sentrum i månedene fremover.

Da Rune Høgevoll etablerte båtmessa i fjor, var det en rekke koronarestriksjoner. Likevel ble den besøkt av flere tusen. – Derfor venter vi et betydelig innrykk i år, og vi har gratis adgang for at alle skal få del i opplevelsen, sier han.

Side 6-7

Ukrainsk Kafé på Arendal bibliotek Hver torsdag, fra sist torsdag 12. mai mellom 14.00 og 18.00. vil det være åpen kafé på biblioteket.

Side 16-17

Arendals Tidende

2

Leder

Veibygging – tilbake til start

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Da Høyre og Frp flyttet inn i regjeringskontorene for drøyt åtte år siden gikk de straks i gang med å bygge ut stamveinettet.

De parkerte gamle organisasjonskulturer ved å etabler selskapet Nye veier for å planlegge, prosjektere og stå som utbyggere av stamveinettet.

Denne nytenkingen – og nysatsingen - ble fulgt opp med penger. Resultatene kom raskt, og på løpende bånd over hele landet. Aldri har Norge sett maken til veibygging av de store gjennomfartsårene som binder landet sammen. Og ikke bare det, i denne perioden har vi fått moderne veier tilpasset fremtiden for trafikkavvikling, fremkommelighet og sikkerhet. Ikke minst det siste, dødstallene på stamveinettet et gått drastisk ned. Her kan vi bare se på strekningen mellom Arendal og Tvedestrand, mange mistet livet på denne veistrekningen frem til den nye E18 kom med fire felt og 110 km/t.

Det vi har sett gjennom tiår etter tiår, uansett hvilke partifarger som dominerte regjeringen, er stort sett var klattvis utbygging her og der, biter av stamveiene som ble bygd etter gårsdagens krav og strekning etter strekning har måttet byges om.

I fjor høst ble det regjeringsskifte, og ny politisk kurs – også innen samferdsel. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved roret er utviklingen av stamveinettet satt i revers. Nå er det tilbake til gamle takter med å plukke ut de aller mest prekære strekningene, bygge veier med lave standard og senket fart. Og vi kan velte vente oss den samme jojo effekten som tidligere da planer fløy ut og inn av nasjonaltranportplan og sikret at minst mulig ble gjort. Det har kostet staten milliarder.

Det må være et tankekors for våre statsråder at Olje-landet Norge, Vannkraftlandet Norge og med rikdom nok til å knytte vårt langstrakte land sammen på en rasjonell måte for samlet å ha dette som et konkurransefortrinn, så klarer regjeringen å skulse bort dette med Europas dyreste strøm, dyreste drivstoff og dårligere veier.

Det smaker også litt merkelig når regjeringsmedlemmene forteller oss at nå går Norge så det griner, og viser til at eksporten er rekordhøy, arbeidsledigheten rekordlav - når vi vet at både eksporten og sysselsettingen hviler på olje og gass og relatert landbasert industri. For uten en sterk vekst i offentlig sektor og økende andel på tiltak og uføretrygd.

Og mens staten tar inn større inntekter enn noen gang tidligere – så bruker regjeringen blant annet den pågående krigen i Ukraina som ett av flere argumenter til å kutte i stamveibudsjettet for å bygge smalere og dårligere veier med nedsatt hastighet.

Det er særlig SV som vil sette bremsene på for bygging av nye fire felt felts motorveier med 110 kilom/t.

Det virker som om paritet ser på gode, fremkommelige og rasjonelle gjennomfartsårer som tiltak beregnet for fornøyelse, og ikke som tiltak for å bygge ut Norge til en rasjonell enhet for verdiskaping. Tiltak for å kunne ta hele landet i bruk innen landbruk, fiske og det generelle næringslivet. Partiet synes å glemme at det er i distrikts-Norge naturressursene finnes, der ligger også potensialet for å skape de verdiene partiet er så opptatt av å fordele.

wme@tvende.no

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt

Over 100 000 ledige stillingar I 1. kvar tal 2022 var det over 100 000 ledige stillingar. Dette er det høgaste som er målt i statistikken si historie. Samstundes er arbeids­ løysa på det lågaste nivået sidan 2009. (SSB)

Nytt regelverk:

Tilsyn med kunstgressbaner Statsforvalteren skal i en lands­ omfattende tilsynsaksjon kontrollere kunstgressbaner med gummigranulat.

Formålet er å sjekke om ansvarlige for banene følger det nye regelverket som skal hindre spredning av gummigranulat.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Aksjonen er i regi av Miljødirektoratet, og skal pågå i seks uker fra starten av mai til midten av juni. Statsforvalteren i Agder vil i denne perioden gjennomføre ti tilsyn.

I hovedsak er det kommuner som bane­ eiere som vil bli kontrollert, men vi vil også gjennomføre noen tilsyn med idrettslag.

Mikroplast

Bakgrunnen for aksjonen er økende fokus på spredning av mikroplast. De fleste kunstgressbaner består av syntetiske gressmatter tilsatt gummigranulat, og gummigranulatet er trolig den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge. Undersøkelser viser at omtrent seks prosent av gummigranulatet havner utenfor banene hvert år. Det er om lag 2000 kunstgressbaner i Norge, og gummigran­ ulat fører til et årlig utslipp av mikroplast på i underkant av 6000 tonn.

Nye regler

Utslipp og spredning av gummigranulat

er bakgrunnen for at det ble innført nye regler i forurensningsforskriften kapittel 23A som trådte i kraft 1. juli 2021.

Det stilles krav til utforming og drift av idrettsbaner med plastholdig løst fyllmateriale, og gjelder både utendørs og innendørs idrettsbaner. Det er første gang det gjennomføres en tilsynsaksjon med kravene i forskriften.

Disse forholdene er spesielt viktige i aksjonen:

av snø, drens- og overvann utendørs og avløpsvann innendørs

• at utendørs baner som er etablert eller rehabilitert etter 1.juli 2021 har barrierer rundt idrettsbanen som hindrer spredning av gummigranulat

• at eiere har tiltak som hindrer spredning av gummigranulat ved bruk av banen eller bruk av anleggsmaskiner

• at det fins opplegg som hindrer spredning av gummigranulat ved brøyting og lagring

• at gummigranulat blir levert til lovlig avfallsmottak

Maritim satsing i Agder:

10 millioner kroner til Flødevigen-utbygging Agder fylkeskommune bevilger til sammen 14 millioner kroner i tilskudd til UiA og Havforskningsinstituttet. Den planlagte investeringen i Flødevigen er 50 millioner kroner. 10 av fylkeskommunens millioner skal gå til infrastrukturinvesteringer i Flødevigen i Arendal for utbygging av kontor- og laboratoriefasiliteter i tilknytning til marin satsing. 4 millioner kroner øremerkes til laboratorium for UiA i Farsund.

Nils P. VIgerstøl post@arendalstidende.no

Av vedtaket i fylkestinget fremgår det at bevilgningen forutsetter at Havforskningsinstituttet og UiA til­ rettelegger for et fortsatt bredt samarbeid med næringsliv, offentlig sektor og inter­ esseorganisasjoner innenfor forvaltning og utvikling av en bærekraftig marin verdiskaping i Agder. Dette vil fylkes­ kommunen skal skje blant annet gjennom samarbeid med videregående skole og dialog og involvering av næringsmiljø innen marine produksjonsbedrifter.

Fra saksutredningen heter det at en regional medfinansiering styrker planene som Havforskningsinstituttet har i Flødevigen, som har en anslått

kostnadsramme på opptil 50 mill. kroner.

Fra Flødevigen oppgis det at ny infras­ truktur vil danne grunnlag for utvidet samarbeid mellom næring og forsk­ ning og blå vekst i hele regionen.

Havforskningsinstituttet og UiA har utarbeidet et felles notat som beskriver den marine satsingen og samarbeidet.

Utbyggingene skal gjennomføres av hen­ holdsvis Statsbygg og Farsund kommune.

Tilskuddet fra fylkeskommunen skal i brukes til investeringer i utstyr og egenan­ deler knyttet til investeringsprosjektene.

I fylkeskommunens vurderinger for

støtten heter det at bærekraftig bruk av naturressursene i våre marine økosystem har stort potensial på Sørlandet. Regionen har store vannressurser gjennom nærhet til kyststrømmer, dyphav og store havom­ råder og mange vassdrag. Samtidig er området sårbart og naturforholdene har stor påvirkning på befolkningen som bor her. Gjennom disse investeringene vil fylkeskommunen bidra konkret til denne utviklingen.

Havforskningsinstituttets avdeling Flødevigen ønsker en utbygging i Flødevigen, i samarbeid med Arendal kommune og Universitetet i Agder som leietakere.

Arendals Tidende

5

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Ønsker velkommen:

Til helgen åpner årets Båt- og fr Lørdag 21. og søndag 22. mai er det Arendal Båt- og fritidsmesse i sentrum. Dermed går startskuddet for sommerens mange aktiviteter i byen, som vil fylle gater og plasser i et stort mangfold helt til høsten kommer.

Sentrum går en spennende tid i møte.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Først ut er altså Båt- og fritidsmessen, et nytt tilbud som kom i fjor etter initiativ av blant annet Rune Høgevoll. Det kom flere tusen på besøk da, til tross for koronarestriksjonene og den frykten som lå til folk for å samles.

- Derfor venter vi atskillig tusen til årets messe, sier Høgevoll til Arendals Tidende.

Han forteller at det i år er flere utstillere enn i fjor, og med større bredde, sier han.

Nytt av året er flere selskaper som vil vise fram bilene sine, også bobiler.

- Vi har satt av et stort område på Kanalplassen, vil dette bli en flott presentasjon av det som rører seg på bobilmarkedet, samtidig som vi også får med en utstiller som har med seg ganske så

fancy campingvogner.

Når det gjelder båter det litt færre enn i fjor.

- Det skyldes ikke manglende interesse, snarere det motsatte. For utstillerne sliter kort og godt med å skaffe nok båter og motorer i et opphetet marked. Dette kommer på toppen av situasjonen der det er mangel på komponenter og råstoff. Men mange båter blir det likevel, så her blir det store opplevelser for alle båtinteresserte likevel, sier Høgevoll.

Messeområdet er hele Pollen med området rundet, samt Kanalplassen. Den midterste bygga i Pollen skal forlenges 18 meter, og det anlegges flytebrygger mellom Tyholmen og Langbryggen slik at man kan spasere rundt inne i hele messeområdet.

- Det er fire innganger, og gratis adgang, sier han.

VEKOMMEN: Rune Høgevoll ønsker velkommen til årets Båt- og fritidsmesse i Arendal. Denne gangen også med en stor utstilling av bobiler, som blir plassert på Kanalplassen.

– Under koronapandemien i fjor kom flere tuen besøkende, i år venter vi enda større innrykk, sier han og legger til at det er gratis adgang.

Alle skal gis rett til kompetanse:

Tiltak mot utenforskap blant ungdom Agder har utfordringer knyttet til varig utenforskap blant ungdom.

Utdanningstilbudet til unge utenfor skole og arbeid i Østre Agder trappes derfor opp. Agder fylkeskommune etablerer tilbud om Jobbskoler i samarbeid med Arendal og Grimstad kommune og NAV og videreutvikler samarbeidet om såkalt losordninger.

I sist møte i fylkestinget gikk flertallet for dette vedtaket: «En opptrapping av tiltak for unge i Østre Agder igangsettes ved å utvikle

videre det etablerte samarbeidet mellom fylkeskommune, kommuner og NAV (Agdermodellen). Samarbeidet inkluderer bruk av felles ressurser og virkemidler.

Følgende nye og etablerte tiltak inngår: • Losordning med samlingspunkt i Grimstad, Dahlske vgs • Losordning i med samlingspunkt i Tvedestrand, Tvedestrand vgs • Et utdanningstilbud i Arendal/Grimstad/ Tvedestrand som både gir et helhetlig tilbud programfag/fellesfag for elever som står i fare for å falle ut av skolen og

individuell oppfølging med enkeltfag og/ eller praksis for unge som står utenfor skole og arbeidsliv.

Tilbudet etableres i samarbeid med NAV og kommunene, og finansieringsmodell og lokalisering utformes i samarbeid med disse og kommer tilbake til Fylkestinget som egen sak. Tilbudet bygger videre på de gode erfaringene med Jobbskolen og Unglnvest.

Ansatte med fast tilknytning til ungdomstiltak i Grooseveien, vil inngå i Losordning ved Dahlske vgs og utdanningstilbudet i Arendal/Grimstad/ Tvedestrand.

Styrking av budsjett på 7 mill årlig fra og med 2023 inngår i en opptrapping og etablering av disse tilbudene. Det avsettes ca. 1 million kroner årlig i 3 år til en prosjektkoordinator.»

Jobbskoler

Dette betyr at Agder fylkeskommune etablerer tilbud om Jobbskoler i samarbeid med Arendal og Grimstad kommune og NAV og videreutvikler samarbeidet om losordninger. Samtidig som Agder har utfordringer knyttet til varig utenforskap blant ungdom, vil det også være stor etterspørsel etter arbeidskraft i tiden fremover.

Ifølge saksutredningen er bedrifter aktivt

Arendals Tidende

7

Flere pendler til Norge for å jobbe I første kvar tal i år var det i overkant av 2,95 millioner jobber, en økning på 5,3 prosent sammenlignet med samme tid året før. For første gang siden utbruddet av korona vokser også antallet som pendler til Norge for å jobbe, når vi ­s ammenligner med samme kvar tal året før. (SSB)

ritidsmesse i Arendal sentrum

MESSEOMRÅDET: Kart over messeområdet. Det kommer noen flere utstillere enn hva kartet vier.

på leting etter arbeidskraft og varsler at de trenger alle, også de som er utenfor.

Den såkalte «Fullføringsreformen» som snart gjøres gjeldende i Norge, vil gi alle en rett til å bli kvalifisert.

- Vi trenger derfor tilbud som bidrar til at vi kvalifiserer hver eneste ungdom. Dette vil kreve tilbud som er mer fleksible og modulbasert. Det vil også kreve innovative samarbeidsformer som ivaretar høy grad av medvirkning fra ungdommene.

Agder fylkeskommune har gjennom flere år samarbeidet med kommuner og NAV om tiltak for unge som av ulike

grunner befinner seg utenfor skole og arbeid.

Dette samarbeidet gir resultater og har vekket nasjonal oppmerksomhet. Fylkeskommunen, kommuner og NAV har hver for seg ansvar for ulike tjenestetilbud til denne målgruppen.

Samarbeidet innebærer koordinert bruk av felles virkemidler og utvikling av en felles metodisk tilnærming til ungdommene.

Samarbeidet bygger også på at ungdommen blir inkludert og får sin opplæring knyttet til ordinære skoler og arbeidsliv, het er det videre i innstillingen fra fylkeskommunedirektøren.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt ChildPress:

Arendalsjenter va ChildPress pris

PRIS: Bak f.v: Anita Arnesen Solberg, direktør Ola Eiksund og forlegger Elise Sijthoff. Foran f.v: Hedda Longum Gaupera (12 år, St Franciskus skole), Frida Fiskaa Thommessen (11 år, St Franciskus skole), og Amalie Elena Hvidsten Lilleholdt (11 år, Birkenlund skole) fikk siste helgen i april tildelt pressekort og pris på Arendal Bibliotek.

Foto: Privat

Miljødirektoratet:

Lovendring om fiske etter laks og sjøaure Miljødirektoratet har fastsatt forskrifter om endringer i forskriftene om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen og om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Miljødirektoratet har fastsatt forskrifter om endringer i forskrift om anadrome laksefisk i sjøen og forskrift om endringer i forskrift om fiske etter

anadrome laksefisk i vassdrag. Det er fastsatt endringer i tre sjøregioner og 34 vassdrag. Forskriftsendringene var på høring 18. februar til 31. mars. Det åpnes ikke for fiske med kilenot etter laks og sjøaure i sjøen i Agder i 2022.

I Agder er det en endring av bestemmelsene i Audna. Fra Melhusfossen bru og 80 meter nedstrøms er det kun tillatt å fiske med flue fisket med flytende line eller flytende dupp. Saktesynkende fortom (synk 1) er tillatt. Fluene skal

ha maksimal lengde på fem cm, være bundet på enkelt- eller dobbeltkrok, med maksimal krokstørrelse 6, eller på plasttuber. For Songdalselva (Søgneelva)

er døgnkvotene 1 laks per fisker og 2 sjøørret per fisker. For Tovdalselva er det tatt inn at det skal være midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Arendals Tidende

9

Reduserte energipriser i april Produsentprisindeksen (PPI) falt 7,2 prosent fra mars til april, sterkt drevet at prisfall på energivarer. I de fleste industrinæringene derimot, for tsatte prisoppgangen også i april med økte priser blant annet i petroleums- og kullvareindustrien og metallindustrien. (SSB)

ant første Norske Som først ut i landet stakk tre jenter fra Arendal av med en gjev pressepris og de første Norske pressekortene skrevet ut av Cipa Childrens International Presse Association.

AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

Siste helgen i april ble Norges første pressepris og internasjonale pressekort gjennom Cioa Childrens International Presse Association delt ut i Arendal.

Dette i samarbeid med det nederlandske presseforbundet. Det var elleve år gamle Frida Fiskaa Thommessen, Amalie Elena Hvidsten Lilleholdt og tolv år gamle Hedda Longum Gaupera som tok imot utmerkelsen på Arendal Bibliotek av direktør Ola Eiksund og forlegger Elise Sijthoff.

- Jentene har i forbindelse med pressekonferansen på gitt ut en special edition avis der de følger opp saker som de har jobbet med det siste året, forteller Anita Arnesen Solberg til Arendals Tidende.

Følger statsministeren tett

De tre ungene jentene har vært aktive som journalister siden 2019 i ChildPress der de har stilt kritiske spørsmål om hva voksne gjør for barn. Av temaer jentene har tatt tak i nevner Solberg klima, utdanning, sikkerhet og barns rettigheter.

- Amalie har skrevet og fulgt opp en rekke ganger om tilrettelegging av lekeplasser i Arendal for barn som for eksempel sitter i rullestol. Nå blir lekeplassen på Torvet i Arendal gjort tilgjengelig også for barn med funksjonshemninger, skryter Solberg.

Juryen begrunner utmerkelsen til Arendals-jentene ved at de skiller seg ut og har en stor motivasjon for å bli hørt. De har dokumentert sakene sine i forkant av intervjuene, og jobber for å følge opp hver enkelt sak til målet er nådd.

- Frida har hatt direkte dialog med statsminister Jonas Gahr Støre på telefon under Arendalsuken og hun fikk også et intervju med han samme uke. Hun

ARENDAL: Prisutdelingen foregikk i høytidelige former på Arendal Bibliotek.

følger nøye med på om han holder løftene sine om hva han ville gjøre for barn og unge, sier hun.

- Hedda har hatt mange fine intervjuer i childpress. Hennes hjertesak er fritidskortet, hun ønsker å jobbe for at det skal fortsette en ordning der alle barn i Norge får fritidskort og at de igjen skal ta dette i budsjettet, forteller hun videre.

Blir publisert

Solberg forteller videre at prosjektet ble startet på eget initiativ av forelegger Elise Sijthoff i 2017. Arendal Bibliotek har i ettertid inngått ett samarbeid og gitt childpress ett kontor tilgjengelig

på biblioteket. - Med et eget kontor i bygget har de unge journalister fått en grundig opplæring. Hver Arendalsuke siden 2017, har de tatt til gatene og intervjuet politikerne og tillitspersoner, for å finne ut hva de gjør for barn og unge i Norge. Med grundig faktasjekk og gode spørsmål har de funnet frem til personer som kan hjelpe de å få barns stemme hørt, skryter hun.

Pressekortene skal gi de unge jentene adgang til sammenkomster, begivenheter og andre eventer hvor de kan få tak i informasjonen de trenger for de saker de jobber på. Solberg forteller videre at ChildPress pressekort gis ut

Foto: Privat

til barn som har vist pågangsmot for å få hjertesakene de brenner for publisert.

Sammen med forlager Elise Sijthoff driver de unge et uavhengig nyhetsbyrå. De beste artiklene som beskriver de beste eksempler på beslutningstakere for barnas rettigheter blir årlig publisert i «The Childrens 500».

- Vi er veldig stolte av jentene og glade for å kunne ta i mot denne prisen her i Arendal, avslutter Solberg.

Arendals Tidende

10

Ukens bilde

“Gratulerer med dagen”

Dette bildet ble tatt nå nylig da vår omreisende Det er flagget som vaier i vind. fotograf Jarle I. Kvam passerte Sognefjellet på Ja, så hvit som det hvite er sneen, selveste Frigjøringsdagen 8.mai.

Og det røde har kveldssolen fått, Og det blå ga sin farve til breen, Bildet er tatt ved Sognefjellshytta og det er Det er Norge i rødt, hvitt og blått.

Smørstabbtindene og Smørstabbreen som sees Tekst: Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg. i bakgrunnen.

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden.

Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

11

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ­ ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

12

a k t u e lt

Oppgang i bygge- og anleggsaktivitet Produksjonsaktiviteten i bygge- og anleggsnæringen hadde vekst på 1,4 prosent i 1. kvar tal 2022 sammenlignet med siste kvar tal i 2021, ifølge sesongjuster te tall. Fra februar til mars var det en svak nedgang i aktiviteten på 0,1 prosent.

Aktiviteten er likevel på et høyere nivå enn før pandemien. (SSB)

Nyoppusset Langbryggen til 14millioner kroner:

Klart for 17. mai

LOTT: Den «Nye Langbryggen» er blitt et kjempeflott parti i sentrum, noe midt mellom en gate og nydelig park.

En «nyoppusset» Langbryggen åpnes ble offisielt åpnet fredag av varaordfører, Terje Eikin. Denne ytre delen av Langbryggen er blitt byens flottest perle i gatemiljøet. Anlegget har en prislapp på 14 millioner kroner.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Den tidligere veien og parkeringsarealene oppgradert til en park. Området fremstår nå som en kombinasjon av både gate og en park – noe både innbyggere og besøkende til byen vil ha glede av.

Det er brukt spennende vegetasjon med

utgangsport i Sørlandets flora i beplant­ ningen, og benker og andre innretninger har fått en flott og spennene, men ikke minst, stilfull design. Bidragsytere i prosjektet har vært kommunes plan­ ­ avdeling, kommunens kommunaltekniske avdeling, selskapene Stærk & Co, Oveland

utemiljø. Einar Johnsen Eiendom og Dronninga Landskap.

Arbeidet har hatt en prislapp på 14 millioner.

Arendals Tidende

13

Arendals Tidende

14

Kronikk

Lisen Vennesland - Journalist Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk.

Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

En guide for å bli et bedre menneske i kommentarfeltet Selvhjelp for deg som kommenterer i offentlige kommentarfelt uten å ha lest artikkelen, men bare overskriften.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Selvhjelp for deg som kommenterer i offentlige kommentarfelt uten å ha lest artikkelen, men bare overskriften.

En guide til å bli et bedre medmenneske i kommentarfeltet.

Jeg presenter herved følgende sjekkpunkter ( se bildet) du bør gå igjennom før du legger fra deg en kommentar.

Fristelsen

Du er på Facebook og skroller. Plutselig kommer du over en artikkel publisert på en eller annen nettavis. Den har en overskrift som provoserer deg.

Plutselig opplever du akutt kløe i fingrene.

Tastaturet på mobilen din er som en magnet og du føler en sterkt dragning mot å trykke på “kommenter”.

For nå skal det ut. Alt du har følt på i hele

dag. Kanskje til og med alt du har følt på hele livet.

Kassadama som insisterte på at du måtte betale 2 kr for en ekstra pose. Kurt som var slem med deg en gang på barneskolen og som du tenkte på tidligere i dag. Sara som stjal kjæresten din i 9.klasse.

Alt har ført deg frem til dette øyeblikket. Øyeblikket hvor du skal kommentere noe helt teit, drite deg ut. Kanskje skal du også “name calle” noen. Publikumet ditt er leserne av Norges største nettaviser.

Du skriver så mobilen blir varm og nå trykker du “post”. Nå er det ingen vei tilbake. Kommentaren din er på Internett og alle kan se den.

Men la oss spole litt tilbake. For du har jo ikke lest artikkelen, har du vel?

Nei. Du har jo bare lest overskriften. Og for alle andre som har tatt seg tid til å lese kommer det veldig tydelig frem at du bare er på jakt etter likes på din egen ubrukelige kommentar. Likes fra de andre som heller ikke har lest artikkelen. Sammen utgjør dere en ganske trist klubb. En gjeng med nettroll.

Et eksperiment

I en artikkel fra Washington post fortelles det om et eksperiment. Et vitenskapelig nyhetssted delte et innlegg med en sjokkerende overskrift. Innlegget hadde i tillegg til overskift kun tilfeldig tekstfyll. Studien viste at hele 70% av Facebook-brukere kun leste overskriften før de kommenterte i kommentarfeltet.

Jeg vil tippe at dette ikke er så veldig mye mer anderledes for lignende kommentarer på norske nettaviser på Facebook.

Dette er jo veldig dumt. Har det så mye å si, tenker du kanskje? Ja, det har det. De som har skrevet artikkelen har brukt tid på research. De har kanskje intervjuet folk og sittet flere timer å jobbet. For dette er faktisk jobben dems.

Intervjuobjektet har også brukt sin tid, og kanskje til og med er det snakk om noen som står frem med et tabubelagt tema.

Når en kommenterer uten å lese og i tillegg legger igjen stygge og lite fine kommentarer så er det med på å spre falsk info til andre om hva artikkelen faktisk inneholder.

Selvhjelp

Men jeg lovet jo hjelp til selvhjelp. Kjære

menneske i kommentarfeltet som klør i fingrene etter å slenge med leppa, hva skal du gjøre?

Du må ha hjelp så du ikke driter deg ut igjen. For vet du hva folk elsker? Jo, det er å skumme gjennom kommentarfelt og lese kommentarene til dere med «topptilhenger-badge».

Ikke noe galt i å være topptilhenger, men når du først skriver en kommentar så blir den jo ekstra synlig. Og det er lett å legge sammen to og to. Altså at dette ikke er første gang du er ute å kommenterer på artikler du ikke har lest. For du vil vel ikke være en av dem?

Internett er jo en del av den virkelige verden, selvom der ikke alltid føles sånn der du sitter bak tastaturet. Jeg anser derfor dette som et ordentlig problem. Et problem som mennesker i din situasjon trenger hjelp til å hanskes med.

Så værsågod. Ta en printscreen av dette “kartet” og ta det frem neste gang du ser en provoserende overskrift til en sak og du ikke gidder å ta deg tid til å lese.

Bare hyggelig.

Arendals Tidende

15

Arendals Tidende

16

Kronikk Holder åpent hver torsdag:

Ukrainsk Kafé på A

Hver torsdag, fra sist torsdag 12. mai mellom 14.00 og 18.00. vil det være åpen kafé på biblioteket, drevet av ukrainere som nå er så heldige å ha blitt bosatt i Arendal.

fra dette arbeidet under flyktningkrisen, men manglet et lokale. Jeg var blitt bedt av Trefoldighet menighet, Arendal om å holde et innlegg om situasjonen i Ukraina under den årlige MC-messen 1. mai under det årlige vårslippet til motorsykkelentusiastene.

Etter at jeg kom hjem tok jeg kontakt med Arendal bibliotek og Ola Eiksund for å foreslå at ukrainerne kunne få et eget tilholdssted hos dem en dag i uken. Et sted de kunne selv ha en hånd på rattet til, men kunne få hjelp av frivillige og kommunen til å sette i gang. Ola tok utfordringen på strak arm, og en telefon senere til huseier Arendal eiendom KF var det allerede i orden. Arendal kommune har bidratt med oppstartsmidler, Refugees welcome to Aust-Agder har bidratt med frivillige, og også andre frivillige har bidratt med alt fra oversettelse til lynkurs i HMS og IK-mat.

Å se to choppere komme glidende oppover kirkegulvet og høre lyden av to ganger 1500 kubikk på fri eksos i en av Norges flotteste kirker er en opplevelse jeg unner flere, og jeg la merke til at byens politiske elite prioriterte 1. mai-gudstjenesten litt tidligere på dagen.

De hadde sikkert hatt vel så mye nytte av å treffe velgerne i kjøredressen en time senere enn å hilse på hverandre i bunad kl 11.

Noen minutter senere tok jeg omlag 100 skritt over torget til Kirkens Bymisjon som jeg allerede hadde fått nyss om ønsket å bidra med utdeling av klær, toalettartikler og andre livsnødvendigheter til de, hovedsakelig, kvinner og barn som hadde mistet alt de eier på grunn av situasjonen i Ukraina, og nå befant seg i et land noe nærmere Nordpolen enn de var vant med. De ville gjerne hjelpe, og var blitt kontaktet av kommunen, men manglet både frivillige og et lokale for mottak og sortering. Vi hadde frivillige med erfaring

Men denne digresjonen lar vi ligge til en annen gang. Så tilbake til historien.

Jeg ringte til kirkevergen og spurte om de disponerte et passende lokale å låne bort, og dagen etterpå hadde menigheten snakket sammen, og jeg fikk tilbud om å låne et lokale i Pollen av Einar Johnsen Eiendom AS som akkurat hadde blitt ledig.

Så alt i alt en vellykket spasertur over Torvet.

Men det er en skyggeside til enhver solskinnshistorie. Så om du liker en happy ending bør du slutte å lese nå før jeg begynner å dele mine frustrasjoner.

Da jeg kom hjem etter nærmere to måneder i #Ukraina og Polen var jeg sikker på at de ukrainerne vi hadde sendt nordover til verdens beste land, og verdens beste sted å bo, Sørlandet, var godt tatt imot av sine vertskommuner, og nærmest fullt integrert og omtrent i jobb etter å ha hørt Statsministeren tale om hvor god kontroll man i Norge hadde i forbindelse med erfaringene man hadde gjort seg etter flyktningkrisen vi hadde for noen år siden. Norske frivillige hadde man i hvert fall ikke bruk for, hverken i Ukraina, Polen eller Norge.

Jeg satte kaffen og småkakene jeg fikk av “Babushka” i halsen da jeg fikk høre at de to som jeg hadde fått sendt med tog, bil og ferje til Norge for mer enn måned siden fremdeles ikke hadde blitt kontaktet av kommunen, Nav eller andre myndigheter siden de kun noen dager etter å ha kommet til landet var ferdig registrert hos Politiet, og hadde fått seg bolig. Uten gode naboer og frivillig innsats hadde de vansmektet her i verdens rikeste land, og hadde hatt det bedre i en leir i Polen eller Romania enn i Norge. Jeg skal komme tilbake til dette, men først må jeg si at den manglende kontakten ikke kommer av at kommunen ikke hadde kontaktinfo til dem, eller ikke var klar over at de var her. Jeg hadde personlig informert kommunen om at de var på vei, og snakket med både NAV, politikere og kommunalsjef om at de var i anmarsj allerede før de nærmet seg grensen

til Kongeriket Norge. At det offentlige ikke har oversikten over de 15000 ukrainerne som allerede befinner seg i Norge finner jeg ikke overraskende når jeg ser hvordan de mistet oversikten over to kvinner de fikk levert på døra med instruksjoner. I ettertid burde de stilt seg opp foran Rådhuset med et “Jeg reiser alene skilt rundt halsen”. Arne Ingmar Eggen og Agderposten har allerede fremmet en slik sak i sine artikler, men det kunne sikkert vært 30 om man legger de estimatene man har til grunn. For to uker siden hadde norske myndigheter klart å bosette 131 ukrainske flyktninger av de 15000 man regnet med hadde ankommet Norge, og de lå etter sikre kilder, som av en eller annen grunn ikke ønsket å fremstå med navn, 10000 ukrainske pass på et kontor på Tøyen som ventet på dokumentsjekk Noe som igjen medførte at ukrainere som ønsket å forlate Norge på grunn av forholdene på flyktningmottaket på Råde ikke kunne reise tilbake til Ukraina, eller til et annet land, men var tvunget til å bli værende på mottaket på Råde. Norske myndigheter kaller det vel at de er internert der man på folkemunne ville kalt det “fengslet” når man blir fratatt sin bevegelsesfrihet. Norske myndigheter sier at reisenekten er for å hindre såkalt “asylshopping”, altså at man blir registrert og søker beskyttelse i et land, men reiser videre til et annet land der man antar forholdene er bedre og livet blir enklere. Argumentasjonen kjenner vi igjen fra forrige gang vi hadde en flyktningkrise i Norge, men den gangen sendte man dem gjerne hjem igjen enten de ville eller ikke, mens man i dag tviholder på reisedokumentene deres selv om de vil hjem og bidra i den situasjonen Ukraina er i. Vel og merke har man lempet på reiserestriksjonene nå, og bosettingsrestansen er på vei ned, og norske myndigheter kan fortsatt snakke om illusjonen av kontroll uten å miste masken helt.

Jeg deltok i et møte om frivillige foreningers mulige bidrag til å håndtere situasjonen i mars, og var ganske optimistisk selv etter at Jonas Gahr Støre og justisministeren hadde vært ute og sagt at det ikke var behov for norske frivillige i Polen og Ukraina etter at jeg allerede hadde vært i Ukraina og Polen i to uker etter oppfordring fra Ukrainske myndigheter. Referatet fra dette møtet kom over en måned senere deisende ned i e-postboksen min, og muligheten til en koordinert felles innsats fra frivilligheten var gått for lenge siden.

Polske aviser flommet også den gangen over av artikler om hvordan polske fylker ba om

Arendals Tidende

17

Arendal bibliotek frivillige til å håndtere situasjonen. I Polen er det fylkene som er ansvarlige for flyktningene som kommer til dem, ikke staten som Støre ser ut til å tro. Det betyr også at selv om man i norske medier fikk mange rapporter om kaoset som hersket i Krakow var ikke ting like ille i Przemysl og Warzsawa som man kunne få inntrykk av når man leste om Krakow.

Situasjonen i Warzsawa har derimot forverret seg på grunn av det enorme antallet flyktninger som befinner seg der, og i Przemysl har myndighetene overlatt ansvaret for driften av mottaket i Tesco til de frivillige igjen rett og slett fordi mottaket er godt og effektivt drevet, og det er de frivillige som har laget systemene for å registrere og følge flyktninger fra grensa til bestemmelsesstedet for å hindre menneskehandel og utnyttelse av sårbare kvinner og barn.

Selv etter at NRK skrev om at Polen gjerne ville ha norsk hjelp til å håndtere flyktningkrisen, og Warszawas ordfører har bedt om hjelp fra European Union og United Nations vil ikke Norge bidra før de får en konkret forespørsel fra den polske regjeringen, selv om spørsmålet allerede har vært stilt på EU-møter på ministernivå sitter norske myndigheter og venter på en konkret henvendelse fra Polen om hva de trenger i stedet for å gå aktivt ut å si hva vi kan tilby.

Den 20. mai kommer den første offisielle transporten (eller overførselen som man sier) med ukrainske flyktninger til Norge fra Ukraina. De kommer med rutefly fra Moldova. Dette er omlag 2 måneder etter at vi kontaktet norske myndigheter med et forslag om å sette opp fly for å avhjelpe Polen, og ikke minst Warszawa på grunn av den enorme belastningen det var på Polens infrastruktur å motta opp mot 100 000 flyktninger daglig. I dag er 20 % av Warszawas innbyggere flyktninger fra Ukraina. Norge svarte med å tilby seg å ta imot 2500 flyktninger fra Moldova, men man har i dag ikke tatt imot en. Personlig har jeg altså tatt med meg flere flyktninger som risikerte å bli sittende fast i Europas fattigste land enn norske myndigheter da jeg tok med meg bestemoren til ei av de vi tidligere hadde hjulpet til Norge hjem etter å ha levert medisiner som skulle til Odessa ved grensen.

Den samme proppen i systemet så vi da det viste seg at det ikke var noen direkte kontakt mellom norske utlendingsmyndigheter og den Ukrainske Ambassaden da protokoll tilsier at det kun er Utenriksdepartementet som kan formidle kontakt mellom norske og utenlandske myndigheter på vegne av norske offentlige etater, og disse forespørslene hadde

tydeligvis ikke vært prioritert, men da jeg ikke er statsansatt behøver jeg ikke å være redd for å miste jobben ved å bryte protokoll så jeg ringte direkte til ambassaden og skaffet norske statsansatte en invitasjon til å direkte ta kontakt med en ukrainsk frivillig der slik at protokollen fremdeles er intakt.

Nå, nesten 3 måneder etter at jeg satte meg i bilen, og kjørte til Ukraina skal altså norske myndigheter ta imot den første overførslene av krigsflyktinger fra Ukraina. Av de 2500 de lovet å ta imot fra Moldova har de klart å skaffe 38 personer som kommer med ruteflyet 20. mai. skriver Aftenposten. 38 av 2500 etter å ha jobbet med saken i 2 måneder. Polen alene har tatt imot 3 millioner, og Moldova, Europas fattigste land, omlag 300 000.

Verdens rikeste lands myndigheter venter enda på å ta imot de 38 første.

I løpet av siste uken har den grupperingen av frivillige jeg er en del av vært med å bringe 3 busslaster av omlag 40 personer i sikkerhet i Norge, totalt 120 personer til Norge. Normalt er det omlag 2 busser i uken finansiert av donasjoner. I tillegg kommer de som har klart å komme seg ut på egenhånd ved hjelp av det informasjonsarbeidet man driver i Ukraina og Polen blant annet ved hjelp av sosiale medier.

Alle som har satt seg på disse bussene har vært forhåndsregistrert hos norske myndigheter før de var i nærheten av grensen, de har vært registrert i Ukraina og Polen før de satte seg på bussene der både sjåfører og frivillige har vært registrert hos myndighetene i avreiselandet før avreise, og de frivillige har levert norsk politiattest etter at det endelig ble åpnet for det, i omlag 1/3del av tilfellene har de hatt bolig og nettverk av frivillige og vertsfamilier som har ventet på dem i Norge, resten har vært nødt til å ta den tunge veien om mottaket på Råde.

Staten Norge har i samme periode klart å bosette omlag 131 av 15 000, og man er endelig klare til å ta imot 38 av de lovede 2500 flyktningene som har vært i Moldova i 2 måneder. Man kan spørre seg om hvor risikoen for å bli utsatt for menneskehandel og utnytting er størst. I en flyktningeleir i Europas fattigste land i 2 måneder mens man venter på en flybillett fra norske myndigheter, eller i en buss med organiserte norske frivillige som plukker deg opp og registrerer deg hos norske myndigheter etter at du er registrert hos transittleiren ved grensen. Dagbladet har vært flinke til å dekke risikoen for menneskehandel, sextrafficking og utnytting, og Politiets Utlendingsenhet har vært flinke til å

kontrollere norske grenser, men det er frivillige som har driftet informasjonsarbeidet direkte rettet mot ukrainske flyktninger mens de fremdeles er i Ukraina om både risikoen for menneskehandel, rutiner for å sikre seg mot menneskehandel og registrering av personalia, fluktrute og eventuelt reisemåte. Det er frivillige som har fulgt dem hele veien til målet fra de måtte forlate hjemmene sine i Ukraina.

Når Dagbladet skriver om farene ved å be om hjelp via datingapper og sosiale medier på norsk har vi allerede vært på de samme appene med råd og advarsler siden tidlig mars. På ukrainsk, i Ukraina ved hjelp av ukrainske frivillige. Det er vi som først fikk oversatt norske myndigheters innvilgelse av kollektiv beskyttelse til et språk de det gjelder faktisk forstår, og fikk spredd denne informasjonen i Ukraina. Når vedtaket ble gjort fantes informasjonen bare på Norsk og Engelsk, og i tillegg på et stivbent byråkratisk språk som ikke var tilgjengelig for ukrainere flest. Vi som hadde snakket med dem som faktisk kom over grensen visste at det vanligste søkeordet de hadde brukt for å sjekke etter mulige steder å søke tilflukt var “Shelter for Ukrainias”, og også hvilke sosiale medier de hadde vært aktive på for å skaffe seg informasjon og hjelp, og valgte da å være tilstede på de samme appene, med de samme søkeordene, enten det var datingapper, telegram eller andre nettsider. Problemet er at menneskehandlerne er tilstede på de samme stedene, og også russiske troll.

Når myndighetene spør seg om hvorfor de har problemer med å få flyktninger fra Moldova til Norge har de rett at avstanden fra Svartehavet til Norge er langt. Jeg vet, jeg har kjørt den selv. Totalt ble det 6000 km på bilen i løpet av halvannen måned, i tillegg kommer det nok noen hundre bil med en leid varebil. Men det er ikke hele sannheten at avstanden hindrer Ukrainske flyktninger å komme til Norge. Klimaforskjellene mellom Odessa og Tromsø er store, og det er mye propaganda på nett om hvor kaldt Norge er, og hvor dårlig Norge behandler flyktninger.

Mye av propagandaen bygger på en kjerne av sannhet, og baserer seg på historier fra den forrige flyktningkrisen, herunder oversettelser til ukrainsk og russisk av diverse overskrifter fra norske aviser og politikere.

Men elefanten i rommet er forholdene på mottaket i Råde, og historier fra ukrainere som var der i kaoset som rådet de første ukene. Jeg har selv snakket med ukrainere som kun ville til Norge dersom vi kunne garantere at de ikke måtte innom mottaket på Råde, men kunne bli registrert inn i Agder eller et annet politidistrikt og innkvartert privat uten å del i det lotteriet det er å gå igjennom den ordinære statlige prosessen.

Myndighetene har opprettet 85 akuttmottak hvorav 19 står tomme da halvparten av de som er kommet allerede er blitt absorbert i lokalsamfunn ved hjelp av frivillige og i noen tilfeller familie. UDI har antydet at de vil legge ned en del av disse akuttmottakene i løpet av sommeren, mens Polen ber om hjelp til å få kontroll på flyktningsituasjonen i Warszawa.

Du må nesten være politiker eller byråkrat for å forstå logikken i den tankegangen.

En tur-retur billett med rutefly fra Warzsawa til Norge koster 800 kroner, og jeg er rimelig trygg på at det er enklere å få fylt de plassene ved hjelp av polske myndigheter enn det er å vente i ytterligere noen måneder på å fylle de resterende 2460 plassene man har lovet å ta ut av Moldova. Man bør gjøre det også, men flyktningkrisen i Polen er reell, og der er det ikke lenger mulig å “hjelpe dem der de er». Infrastrukturen er til dels sprengt, og vi har 20 tomme akuttmottak stående klare i morgen med senger og ansatte som UDI uansett ikke får sagt opp før over sommeren.

Når en liten gruppe frivillige klarer å hente ut et hundretalls flyktninger i uken, bør staten klare mer enn 38 på 3 måneder.

Unnskyldningen om at de ikke vil reise så langt blir i hvert fall for tynn. I hvert fall om det handler om å avhjelpe på flyktningkrisen.

Frivillige er i hvert fall godt for noe når politikere og byråkrater har beslutningsvegring, og i tillegg har valgt å gjøre det vanskeligst mulig for seg selv. Jonas Gahr Støre, Sylvi Listhaug og resten av gjengen må gjerne bli med en tur til grensen så kan vi vise dem hvordan de kan “hjelpe dem der de er” i samme slengen. En busstur tur-retur tar en 4-5 dager, og vi vil ha med flere hjem enn dere har klart på 3 måneder.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

18

Arendals Tidende

Arendals Tidende

19

Arendals Tidende

20

LIVSSTIL Vegards småbyleilighet økte kraftig i pris Med dype blåfarger og gjennomgående gulvbelegg ble Vegard Thoresen Bakkers leilighet både tøff og lekker. Prisen økte samtidig med 35 prosent på tre år.

arte Østmoe NTB

– Da jeg kjøpte leiligheten, hadde jeg ikke svennebrevet som snekker ennå. Det tok jeg først tre år seinere, forteller Vegard Thoresen Bakker.

I 2018 var Vegard 21 år gammel og ønsket å flytte for seg selv. Men han var fortsatt under utdanning og kun med lærlinglønn, og følte derfor at han sto svakt i boligmarkedet. Da han likevel røpet drømmen sin for familien, stakk bestemoren Kirsten Thoresen en gullbillett i lomma hans: Det viste seg nemlig at hun hadde et borettslagsmedlemskap tilsvarende 50 år. Med dette verdipapiret i hende, pluss en god dose interesse for oppussing og restaurering, lå forholdene til rette for å skape et nytt hjem.

Vegard bød på en leilighet på 53 kvadratmeter, i annen etasje i en firemannsbolig knyttet til et borettslag i Larvik.

– I tillegg til meg var det bare to andre interessenter, forteller Vegard.

Disse to skygget etter hvert banen, og Vegard mistenker at de ble skremt av leilighetens oppussingsbehov.

Den lille sorte

Boligen var satt opp i 1956, pusset opp litt nå og da, og bar preg av å ha hatt mange eiere med ulik smak. Stua var malt i gult, kjøkkenet i en sterk blåfarge, og soverommet var grønt.

Salgshistorikken viste at leiligheten i 2010 hadde en markedspris på 850.000 kroner.

Da den var til salgs på nytt i 2018, fikk Vegard den for 1.075.000 kroner. Deretter steg prisen atskillig raskere: Etter at Vegard hadde pusset opp, kunne leiligheten selges for 1.450.000 kroner høsten 2021.

Prisøkningen på 35 prosent fra 2018 til høsten 2021 er atskillig høyere enn den generelle boligprisveksten, som ifølge SSBs boligpriskalkulator lå på rundt 23 prosent i samme del av landet i denne treårsperioden. Leilighetens splitter nye bad, satt opp på borettslagets regning i 2020 og finansiert gjennom økte månedlige felleskostnader, bidro høyst sannsynlig til å gjøre leiligheten mer attraktiv.

Under arbeidet med badet så Vegard også sitt snitt til å heve standarden enda et hakk.

BLÅ TONER: Leiligheten på 53 kvadratmeter fikk grå- og blåfarger på veggene og det samme gulvbelegget i alle rom. Vegard Thoresen Bakker ville skape et sted som var godt å komme hjem til etter lange arbeidsdager.

Foto: Line Loholt / NTB

I utgangspunktet kunne beboerne velge mellom tre-fire standardløsninger, men ved å spytte inn 3000 kroner ekstra fikk Vegard på plass akkurat de detaljene han ønsket seg – blant annet et svart blandebatteri framfor det sølvfargede som var standard.

Et åpnere hjem

Vegard smiler bredt når han beskriver endringene fra første gang han entret leiligheten til den dagen alt sto klart.

– 53 kvadratmeter opplevdes nesten klaustrofobisk, sier han om det tettpakkede førsteinntrykket, og innrømmer at han brukte en god stund på å pønske ut en løsning.

Til slutt ble døren fra gangen til kjøkkenet hektet av, og døråpningen ble utvidet med 40 centimeter. Døren fra gangen til stua fikk samme skjebne, og åpningen ble utvidet med 20 centimeter. Karmer ville han ikke ha. Uttrykket ble nå mer rent og tidsriktig, og ikke minst ble renholdet lettere. Det beste av alt var at det fra nå av ble mulig å kokkelere på kjøkkenet og samtidig ha kontakt med gjestene i stua – eller om været tilsa det, helt ut på verandaen.

Paller vlir uteplass

Fra uteplassen i annen etasje var det mulig å skimte både havet, Larvik øst, Revet og horisonten. Deretter var det Danmark neste. Vegard likte utsikten, men i stedet for å møblere plassen med ordinære hagemøbler, valgte han et sett med paller. Fargene på tekstilene – madrass, puter og teppe – harmonerte nå med stilen inne. Slik ble det kommunikasjon mellom alle rom.

De gjennomgående kulørene var grått

og blått i ulike nyanser – fra duegrått til petrol. Fargevalget skulle understreke at dette var en maskulin bolig, men ikke av typen ungkarsbule.

– Det er så mange fine farger. Og det kan ikke være flaut å være mann og samtidig interessert i interiør og farger, sier Vegard.

Da Vegard byttet ovn, var det uansett ikke med tanke på boligens markedspris, men av rene velværegrunner, forteller han. Som snekkerlærling jobbet han nemlig lange dager utendørs i vintervær og minusgrader. Å kunne fyre opp en knitrende peisovn når han endelig kom hjem om kvelden, var en viktig trivselsfaktor.

Mange valg

På visninger

– Det er jo ikke sikkert at det som er fint i butikken, også passer hjemme.

Han innrømmer likevel at han midt i oppussingsprosessen fikk seg en ny hobby: Han begynte å gå på visninger.

Meningen var ikke å kjøpe, men å få inspirasjon og se nye løsninger. Men det var også spennende å følge med på hva boligene ble solgt for.

Selv om det å ta estetiske valg var koselig nok, syntes Vegard at det noen ganger også bød på utfordringer. For som han sier:

En ting var han uansett aldri i tvil om: Den store ovnen i hvit emalje som sto på stua, den måtte ut!

– Det var grusomt tungt å bære den ut!

Inn kom en svart peisovn med glassdør.

Stueveggene var malt i blå, men de levende flammene ga rommet et varmt skjær. Vegard syntes det ble kjempefint.

Ifølge opplysninger på ovnsforhandleres nettsider skal en ny peisovn kunne bidra til en boligprisøkning på 100.000 til 150.000 kroner. Eiendomsmegler Ruth Iren Jacobsen ved Aktiv i Larvik vil ikke uten videre gå god for anslaget: – En peis er positivt, men koster også ganske mye. Det er ikke opplagt at man alltid tjener på å sette inn en slik i boligen. Det er generelt mer å hente på maling og oppgradering av enkle overflater, sier Eiendomsmegler Ruth Iren Jacobsen ved Aktiv i Larvik.

Vegards utgangspunkt var å skape sitt første hjem, ikke å tjene godt på boligen.

Derfor var alle oppussings- og interiørvalg basert på hans egen smak.

Tre år gikk, og da leiligheten hans på ny lå ute for salg høsten 2021, var den ikke til å kjenne igjen. Gjennomgangsfargen var dyp blå, stilen var mørk og maskulin uten å bli dyster. Kjøkkenveggene skilte seg ut med sin spesielle tekstur. Det kunne nesten se ut til som om de var malt av ukyndige barnehender.

– Med kalkmaling blir det litt spill i det, forklarer Vegard.

Nå er han ferdig utlært snekker og bor i sin andre bolig. Ikke overraskende foregår det grundig oppussing også her. Men akkurat som forrige gang er hovedmotivasjonen å bo.

– Jeg lager et hjem, ikke et salgsobjekt, forsikrer Vegard.

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

NÆRING Ny satsning:

Ungdomsbedrift ble start

BATFISH: Fredrik Opheim og Oddvar Godø Elgvin drev Batfish i 5år før de gikk hver til sitt.

Fredrik Opheim fra Arendal startet karrieren som gründer allerede på videregående. Han gikk medier kommunikasjon på Sam Eyde, og er en av personene bak det tidligere produksjonsselskapet Batfish. Han er nå i gang med en ny satsing, der de nå jakter store og små investorer til sin folkefinansieringskampanje.

med interessen innenfor design og foto.

AV TORALD Berge Kateraas

Satse alt eller gå videre

Når Fredrik skulle velge hva slags linje han ønsket å gå på videregående så falt valget på medier og kommunikasjon.

Han hadde egentlig et ønske om å bli data-ingeniør, men etter en samtale med en som jobbet i faget som solgte jobben dårlig inn, så fant han ut at han ikke ville dette likevel. Så det endte med at han heller valgte en linje som passet

I andre klasse fikk de muligheten til å opprette ungdomsbedrift. Dette var noe Fredrik syns var veldig gøy, og de klarte tidlig å bygge opp en såpass stor kundeportefølje at det ble lønnsomt å drive. Etter VGS så valgte Fredrik og en av de som startet firmaet å fortsette driften. Dette ble da til produksjonsfirmaet Batfish.

Batfish var i drift i 5 år før gründerne valgte å se til nye prosjekter. Grunnen til dette var ikke fordi markedet ikke tillatte dem å fortsette, snarere tvert imot. Når 2020 kom, så kom også valget om å satse alt for å videre skalere driften, eller gå videre til nye prosjekter. Valget falt på sistnevnte. De hadde nå drevet som produksjonsfirma i fem år, og lært mye om bransjen. Det ble et springbrett inn i nye prosjekter for hver av dem.

FOTO: Privat

Ny satsing: Uveil

alltid på hvordan kan vi legge til nye tjenester som gjør det mulig for bedrifter å tenke: Hvor lite trenger vi å ha med. Med dette så mener vi at vi ønsker å gjøre det like oppnåelig å kjøre en produksjon i Lofoten som det er midt i Oslo. For å gjøre dette så trenger vi å kartlegge lokal kompetanse, og dette er noe vi allerede har åpnet registrering for på siden.» forteller Fredrik Opheim.

Ønsker å skape en «one-stop» løsning!

Ambisjonen med Uveil er at det skal bli en «onestop» løsning for hele film og foto bransjen på internasjonalt nivå. Per nå så tilbyr tjenesten kun en liten del av hva den skal med tiden, Uveil skal nemlig bli en løsning der man samler alt man trenger for en produksjon på en plattform. Det skal være alt fra rekvisitter, til crew, locations og masse mer.

Med løsningen kan man også kutte miljøavtrykket betydelig i forhold til ulike befaringer rundt location-jakt og være med på å støtte lokale næringer og kompetanse. En side-effekt av dette kan også være økt filmturisme hvis man klarer å fange de ulike områdene sine særegenheter.

«Når vi utbedrer tjenesten så tenker vi

Uveil er i en prosess der de ønsker å få inne

Etter at Fredrik var ferdig med Batfish så startet han selskapet Uveil. Uveil er en digital plattform for locations til fotoog filmbransjen. Plattformen kobler private, kommersielle og offentlige utleiere sammen med produksjonsselskaper lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Uveil skal også kunne leie ut crew, skuespillere, rekvisitter og andre filmrelaterte tjenester med tiden.

Folkeinvest

Arendals Tidende

23

ten på et gründereventyr

FOLKEINVEST: Uveil jobber med å få inn investorer for å kunne skalere bedriften. FOTO: Uveil

ONE-STOP LØSNING: Uveil skal fungere som et oppslagsverk for mediebedrifter som er på jakt etter den perfekte location.

FOTO: Uveil

store og små investorer for å kunne skalere selskapet til nye høyder. Fredrik forteller at alle er velkomne til å være med på laget om man ønsker å gå smått eller stort inn.

Fem tips:

1.Oppsøke kontorfellskaper eller næringsforeninger og være synlig der. For det første så bygger man nettverk, og for de andre får man muligheten til å lufte ideen til andre.

2. Ikke hver redd for å dele ideen med andre. Det vil alltid være en risiko for at noen vil gjøre det samme, men satt opp mot mulighetene du får med å dele, og få innvendinger, tilbakemeldinger og mulig støtte, så er det definitivt verdt det.

3. Et bra team er viktig! Man må ha bra folk fra starten.

4.Ting tar tid.

5. Øve på gjennomføring er viktig på store og små prosjekter underveis i ­etableringen. Det vil dukke opp så mange muligheter underveis, og det å navigere og holde fokus er avgjørende for et godt resultat og gjennomføring.

Inspirasjonskilde:

For meg er det inspirerende å prate med andre gründere for å høre om hva slags utfordringer som de har møtt på.

Det å være gründer er som en evig berg og dalbane, noen dager så går det sinnsykt bra, mens andre så går det forferdelig dårlig. Det å diskutere denne berg og dalbanen med andre inspirer meg til å nå nye milepæler.

Arendals Tidende

24

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Fylkesmøte:

Kraft på Agder et hovedtem Presse Uttalelse fra fylkesårsmøte i Høyre forrige uke: «Særlig på Agder vet vi at fremtiden er elektrisk. Dette krever at vi bygger opp kapasiteten og øker kraftproduksjonen. Jobben kan bli et eventyr for leverandørindustrien og andre i regionen.

Men det krever mer forutsigbarhet for forbrukere, frivillighet og næringsliv enn hva vi nylig har opplevd.

Strømmarkedet og strømpriser

Vinteren 2022 har strømprisene i Agder vært ekstreme. Strømprisene vil alltid variere og på kort sikt må slike ekstremsituasjoner møtes med sterke omfordelende tiltak slik at forbrukere, frivillighet og næringsliv kompenseres samtidig med de økte utgiftene. På lengre sikt vil god Høyre-politikk alltid være å redusere skatter- og avgifter for både privatpersoner og næringsliv når inntektene til staten øker.

Kraftmarkedet er komplisert. En av de største årsakene til de høye strømprisene var at gassprisen rett før julen 2021 ble ni ganger høyere enn normalt. Prisen på kull og CO2-kvoter økt også kraftig, samtidig som Frankrike i desember hadde 15 av 56 atomreaktorer ute av drift. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har ytterligere påvirket både tilgangen på kraft og prisen på kraft i Europa. Til tross for at strømprisene i Norge gjentatte ganger har satt nye rekorder, har de til dels vært betydelig lavere enn i resten av Europa.

Sett i et historisk perspektiv er det 30 år siden kraftmarkedet ble liberalisert, og snittprisen på strøm var høyere fra 1980-1990 enn fra 1990-2020. Norge har nå 17 mellomlandsforbindelser for strøm, hvorav det er de to siste som har skapt mye debatt i senere tid: Kablene til Tyskland og Storbritannia. Norge opplever prissmitte fra Europa gjennom mellomlandsforbindelsene, samtidig er det et faktum at Norge tjener svært mye penger på høye gasspriser og høye strømpriser. Vi har hatt mellomlandsforbindelser for overføring av kraft siden 1960 og det har vært bred politisk enighet om at dette har vært riktig for å sikre forsyningssikkerheten i Norge i tørrår, og for å hindre at for mye kraft går til spille i våte år. I 2020 var spotprisen på kraft gjennom året 10 øre/kWh i snitt, og ca. 15 TWh gikk rett på havet fordi magasinene var fulle. Til sammenlikning var gjennomsnittlig spotpris 76 øre/kWh i 2021. Vi har dermed gått fra den ene ekstremiteten til den andre.

Kraftmarkedet og sikkerhetspolitikk

I en stadig mer urolig verden er gjensidig avhengighet av hverandre den viktigste

garantien vi har mot krig og konflikt. Vår tilknytning til det europeiske kraftmarkedet gir oss en sikkerhetspolitisk garanti som knytter våre alliertes interesser til våre.

Energi vil alltid være en ressurs og et gode som er viktig i internasjonal storpolitikk. Et integrert kraftmarked med våre allierte gir oss ikke bare sikkerhetspolitiske garantier, men en realpolitisk og nødvendig innsats for å beskytte Norge. Europas avhengighet av russisk gass gjør problemstillingen mer aktuell enn noen gang.

Sterkere forbrukere

Strømforbrukeren – deg, meg og arbeidsplassen vår – har stor betydning for utviklingen. Det bør bli enklere og rimeligere for forbrukere å investere i egne småskala kraftproduksjonsanlegg, der solceller er mest aktuelt. Samtidig er den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes, og her må alle bidra.

Økt kraftproduksjon

Fremover er løsningen å øke norsk, bærekraftig kraftproduksjon. Kraftig.

Muligheten som skiller seg fra resten er potensialet som ligger i havvind. Store deler av Agders næringsliv og leverandørindustri vil kunne få økt portefølje og omsetning som følge av havvindsatsingen. Det er nødvendig at det legges opp til en langsiktig satsing på havvind som samtidig løser avhengigheten av tilgangen på nok areal.

Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble åpnet for fornybar energiproduksjon juni 2020.

Første fase av Sørlige Nordsjø II er på 1500 MW, eller om lag 7 TWh i året som tilsvarer kraftforbruket til 460 000 husholdninger.

Feltet ligger sør-vest for Agder og har et skissert volum på det dobbelte. Feltet ble lyst ut av Solberg-regjeringen sammen med Utsira Nord, vest for Haugesund. Det vil ta noen år før områdene er ferdig utbygget, men det planlagte eventyret ligger både tidsmessig og geografisk på trappene til Agder.

Dagens regjering har besluttet at kraften fra første fase av Sørlige Nordsjø II (1500 MW) skal sendes til det norske fastlandet og at auksjon skal være hovedmodell for tildeling av areal til havs. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan andre fase skal kobles til nettet etter at NVE har utredet ulike nettløsninger for vindkraft til havs og hvilke effekter dette vil ha på kraftsystemet. Regjeringen har besluttet å gi Statnett ansvaret for å planlegge nettet til havs i tråd med retningslinjer gitt av departementet og basert på innspill og dialog med havvindaktørene.

Det er viktig å skape forutsigbarhet for næringene med å åpne opp for flere prosjekt, også etter at Sørlige Nordsjø II og

Utsira Nord er ferdig utbygd. Norges fordel er verdens beste fagarbeidere, ingeniører og leverandørindustri, og at store deler av dette finnes på Agder. Med en så god kompetanse og tilgang til ren kraft, har vi de beste forutsetninger for å bli en grønn industrigigant.

Alle former for kraftproduksjon har betydning. Men Norge og Agder må legge de store satsingene der vi har naturgitte, kompetansemessige eller næringsmessige konkurransefortrinn. Potensialet i havvind skiller seg fra potensialet i andre former for kraftproduksjon, og Agder Høyre mener derfor det er her Agder bør satse.

Vannkraft

Vannkraft er viktig for Agder og potensialet for økt produksjon ved oppgradering av eksisterende vannkraftverk bør utnyttes.

Vernede vassdrag skal det vises særlig varsomhet med. Skånsom utbygging kan vurderes dersom området er flomutsatt og der hvor en utbygging bidrar til flomdemping. Det er ikke aktuelt å legge vernede vassdrag i rør, og fossefallene skal bestå.

Men, det bør føres en mer liberal saksbehandling for utbygging av småkraft i sidevassdrag til vernede vassdrag.

Verneformålet i vassdraget må ligge i bunn for vurderingene. Agder har meget stort potensiale for utbygging av pumpekraftverk. Tilrettelagte rammevilkår for slik utbygging bør prioriteres. For å få utnyttet småkraftpotensialet på Agder fullt ut, må nettutbygging og - kapasitet prioriteres.

Vindkraft på land

I Norge kniver ny vindkraft på land allerede med vannkraft om å være teknologien med lavest produksjonskostnader. I forbindelse NVE sin Nasjonale ramme for vindkraftutbygging ble det lagt frem en omfattende rapport. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag som viser at utbygging av vindkraft i Norge vil gi betydelige reduksjoner i C02.

I rapporten er det foretatt en simulering av vindkraftens påvirkning. Om vi i 2025 har en vindkraftproduksjon på 10 TWh i Norge vil det bidra til å redusere de årlige utslippene med 5 millioner tonn C02. Det tilsvarer rundt 10 prosent av Norges totale utslipp i dag. Med det som bakteppe er det

Arendals Tidende

25

ma på Høyres fylkesårsmøte for hybridkabel. Uten hybridkabel vil prosjektet være avhengig av store statlige subsidier. Prosjektet kan stå i fare for å bli for dyrt å realisere, noe som i verste fall kan medføre at prosjektet blir utsatt eller skrinlagt. Alternativt kan auksjonen deles i to. En med hybridkabel og en utelukkende til Norge. Det vil gi markedet mulighet til å svare på merkostnaden med kun å legge kabel til Norge.

Agder Høyre vil:

vanskelig å forstå såkalte klimapartier som sier kategorisk nei til vindkraft. Det er rett og slett dårlig klimapolitikk.

Heller ikke Høyre gir kraftutbyggere noen blanko fullmakt. Vi vet at utbygging av vindkraft kan være vanskelig og mange steder må naturvernet få trumfe kraftinteressen.

Det finnes ingen enkle, kjappe svar. Høyre har derfor lagt seg på den linjen at vi verken vil være kategoriske motstandere eller tilhengere av vindkraft før prosjektene er oppe til behandling. Det mener vi er en forsvarlig og riktig tilnærming til et så vanskelig spørsmål. Det skal være en grundig konsesjonsbehandling i forkant. Videre skal vi politisk legge stor vekt på hva den enkelte kommune ønsker, og jobbe for at vertskommunen skal sitte igjen med mye av gevinsten ved en eventuell utbygging av vindkraft på land.

Kjernekraft og thorium

EU-kommisjonen slår fast at kjernekraft ikke er en fornybar energikilde, men at det blir en viktig energiform i energiomstillingen Europa skal gjennom. Det er enorme økonomiske kostander ved å etablere nye

anlegg, og regulatorisk er det både svært utfordrende og tidkrevende. Det er også å vente at en lokaliseringsdebatt vil bli meget betent. De landene som i dag har kjernekraftanlegg, bør fortsette denne kraftproduksjonen. Tiden det vil ta å eventuelt få en slik satsing effektiv og kostnadssvarende her, tilsier at det heller bør satses på annen ny teknologi der Agder og Norge har særlige fortrinn. Norge har store forekomster av thorium som kan bli viktig for fremtidens kjernekraftvirksomhet i verden.

Det er viktig at Norge har god kunnskap om hvordan denne ressursen kan utvinnes og tas i bruk i fremtiden.

Solkraft

Solkraft er mer lønnsomt enn for få år siden. Basert på utviklingen i andre land, teknologiutvikling og fallende kostnader, er det grunnlag for at solkraft vil få en større rolle i kraftsystemet.

Havvind

Norge har alle forutsetninger for å lykkes med havvind, og Agder må ta en lederrolle.

Sørlige Nordsjø II må ha full utbygging med 3000 MV og det bør legges til rette

• At forbrukere og næringsliv rask skal kompenseres ved særlig høye strømpriser.

• At energipolitikk ses i sammenheng med sikkerhetspolitikk og at Norge er en sentral og integrert del av det europeiske kraftmarkedet • Gjøre det enklere for privatpersoner, borettslag/sameier og bedrifter å sette opp solcelleanlegg ved å forenkle regelverket, avbyråkratisere og øke incentivene gjennom Enova.

• Tillate strømdeling mellom flere eiendommer for å legge til rette for desentralisert, småskala kraftproduksjon.

• At regelverket for samkjøring av elvekraft og magasinkraft må utferdiges. Det bør innføres en ordning for samkjøring slik at magasinverkene begrenser produksjonen sin når elvekraftverkene kjører for fullt.

• At Agder samles om en sterk satsing på havvind og at vi tar en nasjonal lederrolle.

• Ha full utbygging av Sørlige Nordsjø II med 3000 MW. • At Sørlige Nordsjø II skal bygges med hybridkabel for å sikre lønnsomhet og realisering av prosjektet.

• Utvikle UiA til å bli et ledende universitet innen forskning på fornybar energi.

• At det nasjonalt og regionalt jobbes videre med mulighetene knyttet til energi fra skogavfall.

• Sikre økt energieffektivitet i industri og husholdninger.

• Modell for grunnrentebeskatning revideres slik at selskapene får incentiver til å ta ut maks effekt i sine anlegg.

• Jobbe for at regjeringen legger opp til en todelt auksjon på Sørlige Nordsjø II der ett alternativ er utbygging med 3000MW og hybridkabel • Bygge ut vindkraft og solcelleanlegg i eksiterende industriparker, rundt stor infrastruktur og i allerede nedbygd natur.

• Vurdere å bygge vannkraftverk i verna vassdrag.

Kraften skal frem!

Norge har et omfattende strømnett som transporterer kraft fra produsenter til forbrukere, et strømnett som vil bli presset når vi skal gjennom en omfattende elektrifiseringsprosess. Næringsliv, offentlig tjenesteytelse og husholdninger i Norge ser på sikker tilgang på strøm som en selvfølge.

Så og si alle viktige samfunnsfunksjoner er

avhengige av et velfungerende kraftsystem med pålitelig strømforsyning. I årene som kommer blir det derfor helt avgjørende å sikre raskere utbygging og mer effektiv bruk av strømnettet, slik at Norge kan elektrifiseres for å nå klimamålene.

Samtidig vil elektrifisering og storstilt industriutbygging legge press på natur- og miljøverdier, og intensivere arealkonflikter.

Det må derfor være et mål at mest mulig kraftkrevende industri samles langs eksisterende linjenett, og at regionale og statlige miljøkrav ikke kommer i veien for prosjekter med en positiv klimagevinst.

Produksjon av eksempelvis biogass, batterier, hydrogen, ammoniakk, samt elektrifisering av sokkelen og transportsektoren er avhengig av sikker strømforsyning. Med våre naturgitte forutsetninger, står Norge overfor en unik mulighet til å skape fremtidsrettede og grønne arbeidsplasser. Vi kan ikke la manglende infrastruktur sette en stopper for vårt neste industrieventyr, og det blir avgjørende å få til et storstilt taktskifte i utbygging og oppgradering av strømnettet!

Agder Høyre vil:

• Forenkle og standardisere konsesjonsbehandlingen.

• Øke NVEs saksbehandlingskapasitet.

• Gi søknadsfritak for enkle utbygginger i eksisterende stasjoner.

• Sikre rammebetingelser som gjør at nettselskapene kan investere i forkant av samfunnsutvikling og industrietableringer.

• Utarbeide regler for en køordning for forbruk som ikke regnes som «alminnelig forsyning», og vurdere om kommuner som regulerer større industriarealer, inngår avtaler om infrastrukturutbygging og etablerer støtteordninger for å tiltrekke seg relevant kompetanse, burde stille lengre frem i køen for utbygging av krafttilførsel.

• Utarbeide alternativer til dagens regler for utforming av anleggsbidrag.

• Lempe på statlige og regionale mål og krav for å sikre at nytt forbruk plasseres i størst mulig grad der det er ledig nettkapasitet.

• Gi berørte kommuner tilstrekkelig planleggings- og medvirkningskapasitet.

• Sikre at behandlingen av konsesjons- og ekspropriasjonssaker ikke krenker grunnleggende rettigheter.

• Legge til rette for etablering av mindre kraftverk i tilknytning til ny og eksisterende kraftkrevende industri.

• Ta høyde for fremtidig linjenett ved regulering og utforming av store samferdselsprosjekter, eksempelvis veier, slik at naturinngrep minimeres.

• Føre i land kraft fra havvind på steder med eksisterende eller planlagt kraftkrevende industri.

• Styrke overføringskapasiteten mellom nord og sør.»

Arendals Tidende

26

Aina Ludvigsen –Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Hverdagsprat:

Hurra, hurra, hurra!

I år skal jeg vifte litt ekstra med flagget. Er dere med?

På tirsdag er det nok en gang dukket for Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

hele Norges nasjonaldag, grunnlovsdag og festdag. Dagen hvor vi kler oss litt ekstra, snakker litt høyere og spiser enda litt flere pølser. Historien bak 17. mai kan de fleste av dere allerede, så den skal jeg ikke gjenta her. Det jeg derimot skal nevne er at i år er virkelig året for å rope «Hurra!» et par ganger ekstra.

Etter noen ganske rare år hvor det meste har vært satt på vent så gleder

jeg meg skikkelig til å feire nasjonaldagen i år. Jeg gleder meg til å stå tett i tett i gatene og høre korpsmusikken.

Jeg gleder meg til å se alle bunadene, de festkledde menneskene og alle de glade barna med is i hånden.

over. Jeg tror derimot det er viktig å kunne unne seg selv en pause fra kaoset og bare nyte dagen slik den fortjener å nytes. Vi lever i et fantastisk land, bjørka spirer og sommeren nærmer seg med stormskritt.

I år skal dagen feires med gode venner, om været er bra skal grillen tennes og jeg skal glemme alt om sommerkropp, og spise et ekstra kakestykke eller tre. Etter flere år med restriksjoner, en meters avstand og håndsprit skal vi feire at vi også etter denne krisen landet trygt på begge beina.

Yr.no er enn så lenge på vår side når den melder været på nasjonaldagen. Selv om det i skrivende stund enda er en uke til det braker løs, så krysser vi fingrene for at været blir som meldt. At fuglene synger litt ekstra høyt, at barna får gå i tog og at russen får den feiringen de fortjener.

Det er derimot viktig å huske at koronaviruset fremdeles er en del av hverdagen vår og at faren fremdeles ikke er helt

Vi lever i en usikker tid med en forferdelig krig i Europa, en privatøkonomi som for veldig mange er sterkt preget av

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

høye strømpriser og et virus som lurer i kulissene.

Det er viktig å ta alvoret innover seg og være takknemlig for det man har.

Selv om hverdagen er tøff for mange så har vi også veldig mye bra i livet vårt.

La oss bruke denne dagen til å ta vare på hverandre og feire de gode tingene.

Hva fremtiden bringer er det ingen som vet. Vi kommer oss derimot ikke fremover ved å henge igjen i fortiden.

La oss bruke nasjonaldagen til å feire nåtiden. La oss rope tre ganger hurra litt ekstra høyt i år. Det fortjener vi alle sammen.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

27

Arendals Tidende

28

S p i lStort l bildekryssord o g m20o2022 ro MEN ASIAT

UTHUS

SVEVE

HEMPE

INSTRUMENT

FALDET

LEDELSE

DRIKK

BEHOLDER I SKIP PLANTE

ØRNEN

SINTE

GRETTEN

INNSJØ

EUROPEERE RETNING KAN TAS MED MOBIL

BESKYTTELSE

FALSK FORKLARING

IDENTISK SKRIVEREDSKAP

ARTE

GENI

VANNKILDER

OPPLÆRING

ROGN

VIE

SVINGER

PULSÅRE

ØYBOER

ROBERT DE ???

SKIP

BY I JEMEN

FORNEMME

RUIN

HAN DRIVER BUSINESS

KONGE EU FØR

VEKTENHET

LADY ??? (artist)

TALEREN BØNN

FUGL

HAT

TRYKK

UTGIFTER

SOBER

PRESTERER

LINJER

VOGN

VOM

NEVNER BRONSEVINNEREN

HÆR

SERIØS

HELLIG

FISK

KAFFE ???

VANDRE

UTROP

SMYKKE

EUROPEEREN

OFRE

UVEL

NYN. PRON.

SIER ATSJO!

F.EKS. SMARAGD

FORFATTER

AVDRAG

TONE

PRØVER

TURE

ODELSTINGET

OFRE

RADON

FARSOTT

MØNSTER DEN BRUKES AV FISK

MERKE

STILT INN

SORTEN

KONJ.

HYLE

UTROP

PLAGE

VENE

FISK

SVØMMER

BIB.DEL

ENER

ART.

MANNSNAVN

UKJENT

KORTSPILL TILSAGN

DISNEYFIGUR KUN

PRON.

SIRKUSARTISTEN

ETTERNAVN

HÅNDLAG NY

ELV

ANFALL SPEDBARN SKOGNAG

UJEVN STATTHOLDEREN

PENGESPILL FLIRE

FERIEØY

URO

SENKE VISES PÅ KINO

MODERNE NATRIUM

FREKK KVINNE

NATUR

VASSE

BRØDMASSEN

KJENTMANN

INNBO

KREMMERKE

SKAFFE

TILBAKE JOBBELAGET

TREAKTIG EN RITA

REDSKAP

FORBILDE

LEGGE SAMMEN

BRUTAL

PASTILLMERKE

ROMSTASJON

FORLIS

FATTE

ROEN = NORGE

STILLSTAND

LIDELSE

EN KOFI

SYRE

VENDE HØY

TVILE

TRESLAG

FJELL

ADV.

GUD

SKJOLD

BØNN

NESER

Løsningene finner du på side 30

SPIONEN

SMERTE

Vannrett: 1. Delfin 7. Tyranni 8. Retning 9. Eksil 10. Sale 12. Kue 13. Len 15. Utflukt 17. Rosetre 18. Drette Loddrett: 1. Dye 2. Ertelefse 3. Lanke 4. Fnis 5. Inni 6. Niglante 7. Treskurd 11. Autor 13. Lutt 14. Ekre 16. Let

LØSNING Dagens kryssord 12. Kuste 13. Slapp 15. Tur 17. Prydvekst 18. Ale Loddrett: 1. Søle 2. Tynt bakverk 3. Hånd 4. Latterlyd 5. I 6. Glodde uavbrutt 7. Ornamentikk 11. Opphavsmann 13. Musikkinstrument 14. Engstykke 16. Farge

5 2 3 6 7 1 4 8 5 2 3 3 1 6 7 6 Side: 8 3/6 5 BARNESUDOKU 2 3

BARNESUDOKU

8

UKE 20 - 2022 4 7 9 8 6 5 3 2 1

8 2 3 7 9 1 6 5 4

1 6 5 4 2 3 8 7 9

6 4 7 1 8 9 2 3 5

3 9 8 2 5 4 1 6 7

7 3 2 9 4 5 1 8 6

5 1 2 3 7 6 4 9 8

5 4 6 8 2 1 7 3 9

UKE 20 - 2022 DAGENS KRYSSORD

9 5 1 6 3 8 7 4 2

Minikryssord: Mandag 16. mai

7 8 6 9 4 2 5 1 3

6 3 8 5 7 2 4 1 9

7 5 1 6 9 4 3 2 8

5 2 9 4 6 8 1 7 3

1 6 3 7 2 9 8 4 5

8 4 7 1 5 3 2 9 6

5 2 9 4 8 3 6 7 1

BARNESUDOKU

6

2 3 4 5 1 7 9 8 6

2 9 4 8 3 1 6 5 7

VANSKELIG

8 1 9 7 3 6 4 5 2

1 5 8 6 7 9 2 4 3

3 2 7 5 8 4 9 6 1

9 6 4 2 1 3 8 7 5

6 8 5 4 9 2 3 1 7

2 7 3 1 6 8 5 9 4

MIDDELS

47 93 12 39 54 75 61 28 86

5 4 6 8 2 1 7 3 9

8 1 9 7 3 6 4 5 2

1 5 8 6 7 9 2 4 3

3 2 7 5 8 4 9 6 1

9 6 4 2 1 3 8 7 5

6 8 5 4 9 2 3 1 7

2 7 3 1 6 8 5 9 4

1 7 3 5 9 6 2 8 4

6 9 5 2 4 8 7 1 3

2 8 4 3 7 1 5 9 6

9 5 7 6 3 4 1 2 8

4 1 2 8 5 9 3 6 7

5 3 8 1 4 2 6 9 7

8 3 6 7 1 2 4 5 9

2 5

8 3 Vannrett

3 1 9 7 6 5 8 2 4

1. Sjødyr 7. Voldsherredømme 8. Kurs Vannrett 9.

1. Utlendighet Sjødyr 10. innsvaiet 7. Gjøre Voldsherredømme 12.

Kuste 8. Kurs 13.

9. Slapp Utlendighet 15.

10. Tur Gjøre innsvaiet 17.

12. Prydvekst Kuste 18.

13. Ale Slapp 15. Tur 17. Prydvekst 18. Ale

NÅDELØS

7 5 3 1 8 9 2 4 6

9 4 1 2 7 6 5 3 8

6 3 4 5 1 7 9 8 2

1 8 7 3 9 2 4 6 5

25 96 52 68 43 84 31 79 17

4 7 8 9 2 1 6 5 3

3 1 9 7 6 5 8 2 4

NÅDELØS

6 4 7 8 9 3 5 2 1

3 2 4 6 1 9 7 8 5

8 1 4 2 7 9 3 6 5

7 5 9 3 6 8 1 4 2

9 7 2 1 4 5 6 8 3

3 4 8 6 9 2 7 5 1

1 6 5 7 8 3 4 2 9

5 2 1 4 3 6 8 9 7

4 8 7 9 5 1 2 3 6

LETT

MIDDELS

8 2 6 4 5 3 7 1 9

9 1 2 7 6 5 8 4 3

8 2 6 4 5 3 7 1 9

7 5 3 1 8 9 2 4 6

9 4 1 2 7 6 5 3 8

6 3 4 5 1 7 9 8 2

1 8 7 3 9 2 4 6 5

2 9 5 6 4 8 3 7 1

7 8 6 5 3 4 9 1 2

1 9 5 2 7 8 3 6 4

8 7 1 3 2 6 4 5 9

BARNESUDOKU

2 3 6 5 1 4 9 7 8

4 9 1 3 5 7 6 2 8

29 8 4 8 4 46 5 4 2 5 3 2 5 3 1 8 61 8 1 5 3 8 58 35 5 1 95 5

4 7 8 9 2 1 6 5 3

7 4 8 1 6 5 9 3 2

BARNESUDOKU

DAGENS KRYSSORD

5 6 2 8 3 4 1 9 7

3 6 1 9 2 7 8 4 5

6 1 5 3 1 8 1 5 1 7 97

4 7 2 3 8 5 9 6 1

62 93 36 85 21 74 59 17 48

8 1 4 2 7 9 3 6 5

4 6 3 9 5 1 2 7 8

2 5 9 4 8 7 1 3 6

7 5 9 3 6 8 1 4 2

9 7 2 1 4 5 6 8 3

3 4 8 6 9 2 7 5 1

1 6 5 7 8 3 4 2 9

5 2 1 4 3 6 8 9 7

4 8 7 9 5 1 2 3 6

6 9 3 8 2 7 5 1 4

LETT

7 1 5 7 59 7 4 41 8 2 7 3 6 7 3 6 3 2 8 8

62 8

9 8 5 2 1 6 7 3 4

2 8

3 1 6 9 4 7 5 8 2

2 3 4 5 1 7 9 8 6

7 8 6 9 4 2 5 1 3

9 5 1 6 3 8 7 4 2

4 7 9 8 6 5 3 2 1

VANSKELIG

8 2 3 7 9 1 6 5 4

1 6 5 4 2 3 8 7 9

6 4 7 1 8 9 2 3 5

3 9 8 2 5 4 1 6 7

52 13 24 35 71 67 49 98 86

7 8 6 9 4 2 5 1 3

9 5 1 6 3 8 7 4 2

4 7 9 8 6 5 3 2 1

VANSKELIG

8 2 3 7 9 1 6 5 4

1 6 5 4 2 3 8 7 9

6 4 7 1 8 9 2 3 5

3 9 8 2 5 4 1 6 7

5 1 2 3 7 6 4 9 8

3 2

5

3

5 7 4

Mandag 16. mai

NÅDELØS NÅDELØS 49 4

6 3

3

9 1 7 3 8 2 4 6 5

1 5 8 9 96 3 1 7 3 7 9 8 3 7 73 8 2 9 3 4 4

4 2 8 6 1 5 9 7 3

VANSKELIGVANSKELIG 2 2 6 8 5 7 8 5 7 1 9 51 9 9 79 1 1 94 1 4 8 1 8 3 8 23

VANSKELIG MIDDELS MIDDELS 2 6 5 8 1 35 8 1 3 8 5 7 4 24 6 8 2 6 8 1 9 5 2 3 1 2 4 3 14 7 1 4 1 3 4 1 39 1 4 9 8 3 8 3 8 1 5 1 6 5 1 6 1 7 6 3 8 2 1 7 6 9 7 3 5 4 6 5 4 96 3 2 1 5 7 41 5 7 4

6 3 5 7 4 9 2 1 8

Side:11/6

3 4

2 4 5 1 1 8 3

8 9 2 4 7 3 6 5 1

4

1 7

7 4 1 8

1 6 4 5 9 8 3 2 7

7 3 8 6

7 5 3 1 2 6 8 9 4

6

3

3 4 1 9 6 7 5 8 2

7

7 2 9

8

2 7 6 8 5 4 1 3 9

1 7

9 2 4 1 7 6

2 3 7 1 4 5 6 9 1 5 3 5 6 1 7 8 7 5 2 9 2

1 8

5 8 9 2 3 1 7 4 6

8

4 2 5 7 9 3 8 9 5 6 4 3 9 5 1 9 4 1 2 1 9 3

LETT

1 9

9 4 8 7 8 1 3 5 4 7 6 1 2 3 8 4 1 5 6 8 2 7 3 8 9 2Side: 1/6 8 7

6 9 3 8 2 7 5 1 4

1 5 4 5 2 3 5 1 41 5 3 1 6 7 6 87 5 2 3

1 5 1 65 8 4 1 7 62 73 96 8 34 2 3 5 2 3 1 86 2 6 98 3 5 2 3

3 9 9 4

6

4 8 7 9 5 1 2 3 6

2

2

7

5 2 1 4 3 6 8 9 7

LETT

2

Side: 4/6

4

4

1 6 5 7 8 3 4 2 9

LETT

BARNESUDOKU 3

3 4 8 6 9 2 7 5 1

3 7 1 8 4 2 8 4 6 1 8 4 9 2 5 6 6 8 5 7 9 3 8 6 5 7 5 2 4

BARNESUDOKU 2

9 7 2 1 4 5 6 8 3

9

Side: 2/6

29

8 2 9 3

7 5 9 3 6 8 1 4 2

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

7

8 1 4 2 7 9 3 6 5

SUDOKU

3

2 3 6 5 1 4 9 7 8

Arendals Tidende

9

Loddrett

1. Søle 2. Tynt bakverk 3. Hånd Loddrett Latterlyd 1.4.Søle 5.

I bakverk 2. Tynt 6.

Glodde uavbrutt 3. Hånd 7.

Ornamentikk 4. Latterlyd 11.

5. I Opphavsmann 13.

Musikkinstrument 6. Glodde uavbrutt 14.

Engstykke 7. Ornamentikk 11.

16.Opphavsmann Farge 13. Musikkinstrument 14. Engstykke 16. Farge

Vannrett: 1. Sjødyr 7. Voldsherredømme 8. Kurs 9. Utlendighet 10. Gjøre innsvaiet 12.

Kuste 13.

Slapp7.15.

Tur Vannrett: 1. Sjødyr Voldsherredømme 17.

Prydvekst 18.

Ale 8. Kurs 9. Utlendighet 10. Gjøre innsvaiet Loddrett: 1. Søle Tynt 12. Kuste 13.

Slapp2.15.

Turbakverk 3.

Hånd 4.

Latterlyd 5.

17. Prydvekst 18. Ale I 6.

Glodde1. uavbrutt 7. Ornamentikk Loddrett: Søle 2. Tynt bakverk

Arendals Tidende

30

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

Dødsannonser

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER Urnenedsettelse etter Eli Sofie Rasmussen, Froland kirkegård lørdag 14. mai kl. 12.00 Line Duus, Hisøy, f. 30. desember 1982 døde 4. mai 2022. Begraves fra Hisøy kirke fredag 13. mai kl. 12.30 Bjørn Arild Hagestrand, Arendal, f.

16. august 1955 døde 6. mai 2022.

Bisettelse i Barbu kirke fredag 13. mai kl. 10.30.

Karsten Karlsen født Eng, Arendal, f.

18. februar 1947 døde 7. mai 2022.

Begraves fra Barbu kirke fredag 20. mai kl. 12.30 Irene Lilian Hågensen, Plankemyra, f. 2.

april 1939 døde 5. mai 2022. Bisettes fra Arendal kapell torsdag 12. mai kl. 10.30.

9. mai 2022. Bisettes fra Dypvåg kirke fredag 20. mai kl. 10.30.

Øyvin Richard Borge, Tvedestrand, f. 20. mars 1950 døde 6. mai 2022. Bisettes fra Holt kirke fredag 20. mai kl. 13.00.

Marie Tomine Homdrom, Gjerstadheimen, f. 16. juli 1933 døde 8. mai 2022. Begraves fra Gjerstad kirke torsdag 19. mai kl. 11.00

Arne Krogstad, Venneslaheimen, f. 4. mai 1932 døde 7. mai 2022. Begraves fra Vennesla gamle kirke onsdag 18. mai kl. 10.30.

- INTERIØRGARDINER

Lilly Synnøve Kristensen, f. 30. juni 1931 døde 10. mai 2022. Begraves fra Øyestad gamle kirke torsdag 19. mai kl. 10.30

Ida Otelie Røylund, Froland, f. 11. desember 1934 døde 9. mai 2022.

Begraves fra Froland kirke fredag 13. mai kl. 12.30 Ragnhild Strømme «Tua» Andreassen, Strannasenteret, f. 22. mars 1934 døde

Tips oss!

post@arendalstidende.no

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Tips oss!

Tegn abm.

Annonse?

post@ arendalstidende.no

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

GENER

NÅDELØS

8 7 1 3 2 6 4 5 9

4 6 3 9 5 1 2 7 8

2 5 9 4 8 7 1 3 6

7 5 1 6 9 4 3 2 8

5 2 9 4 6 8 1 7 3

1 6 3 7 2 9 8 4 5

8 4 7 1 5 3 2 9 6

BARNESUDOKU

3 1 6 9 4 7 5 8 2

9 8 5 2 1 6 7 3 4

4 7 2 3 8 5 9 6 1

2 9 4 8 3 1 6 5 7

6 3 8 5 7 2 4 1 9

5

8

2

5

OVER 200 SPENNENDE TITLER 8 3

KRAFTIG NEDSATTE PRISER 8 1 9 7 3 6 4 5 2

1 5 8 6 7 9 2 4 3

3

5 4 6 8 2 1 7 3 9

3 2 7 5 8 4 9 6 1

9 6 4 2 1 3 8 7 5

6 8 5 4 9 2 3 1 7

2 7 3 1 6 8 5 9 4

4 9 1 3 5 7 6 2 8

5 1 8

7 3 2 9 4 5 1 8 6

PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN 8

2

5 8 1 3 4 2 6 8 2 4 3 1 4 1 3 3 8 5 1 6 1 7 6 5 4 6 9 MIDDELS 1 5 7 4 5 8 1 3 4 2 6 8 2 4 3 1 4 1 3 3 8 5 1 6 1 7 6 5 4 6 9 NÅDELØS 1 5 7 4

MIDDELS

8 1 9 7 3 6 4 5 2

1 5 8 6 7 9 2 4 3

3 2 7 5 8 4 9 6 1

9 6 4 2 1 3 8 7 5

6 8 5 4 9 2 3 1 7

2 7 3 1 6 8 5 9 4

4 9 1 3 5 7 6 2 8

Side: 1/6

5 4 6 8 2 1 7 3 9

2 3 4 5 1 7 2 8 5 1 3 9 9 5 7 3 6 8 2 8 BARNESUDOKU 1 4 2 5 7 3 6 3 2 1 4 9 5

5 8 9 2 3 1 7 4 6

4 1 6 7

7 6 35 41 12 23 7 8 6 4 9 8

2 7 6 8 5 4 1 3 9

3 4 1 9 6 7 5 8 2

7 5 3 1 2 6 8 9 4

1 6 4 5 9 8 3 2 7

8 9 2 4 7 3 6 5 1

6 3 5 7 4 9 2 1 8

4 2 8 6 1 5 9 7 3

9 1 7 3 8 2 4 6 5

VANSKELIG

2 3 4 5 1 7 9 8 6

7 3 2 9 4 5 1 8 6

7 8 6 9 4 2 5 1 3

9 5 1 6 3 8 7 4 2

4 7 9 8 6 5 3 2 1

8 2 3 7 9 1 6 5 4

1 6 5 4 2 3 8 7 9

6 4 7 1 8 9 2 3 5

3 9 8 2 5 4 1 6 7

5 1 2 3 7 6 4 9 8

5 4 6 8 2 1 7 3 9

8 1 9 7 3 6 4 5 2

1 5 8 6 7 9 2 4 3

3 2 7 5 8 4 9 6 1

9 6 4 2 1 3 8 7 5

6 8 5 4 9 2 3 1 7

2 7 3 1 6 8 5 9 4

4 9 1 3 5 7 6 2 8

4 7 9 8 6 5 3 2 1

8 2 3 7 9 1 6 5 4

1 6 5 4 2 3 8 7 9

6 4 7 1 8 9 2 3 5

2 3 6 5 1 4 9 7 8

8 1 4 2 7 9 3 6 5

7 5 9 3 6 8 1 4 2

9 7 2 1 4 5 6 8 3

3 4 8 6 9 2 7 5 1

1 6 5 7 8 3 4 2 9

5 2 1 4 3 6 8 9 7

2 3 6 5 1 4 9 7 8

8 1 4 2 7 9 3 6 5

7 5 9 3 6 8 1 4 2

9 7 2 1 4 5 6 8 3

3 4 8 6 9 2 7 5 1

1 6 5 7 8 3 4 2 9

5 2 1 4 3 6 8 9 7

4 8 7 9 5 1 2 3 6

6 9 3 8 2 7 5 1 4

7 5 9 3 6 8 1 4 2

9 7 2 1 4 5 6 8 3

3 4 8 6 9 2 7 5 1

1 6 5 7 8 3 4 2 9

5 2 1 4 3 6 8 9 7

4 8 7 9 5 1 2 3 6

6 9 3 8 2 7 5 1 4

LETT

2 3 6 5 1 4 9 7 8

8 1 4 2 7 9 3 6 5

Bøndene i Grimstad går nye veier for å minne oss på hvor viktig bonden er for samfunnet. Nå med musikkvideo!

Dypdykk i Kubens Magasiner - 8/8 I Kubens Magasiner i Arendal finnes mange tusen gjenstander og arkivstykker. Anne og Anne viser oss spennende eksemplarer fra samlingen.

MIDDELS

Tur langs Tovdalselva til Rjukanfossen

Side: 1/6

Bli med på en guidet tur langs Tovdalselva til Rjukanfossen.

I samarbeid med Friluftsrådet Sør.

Spøkefull vandring i Risør - 3/3

Bli med på byvandring med Risørs egen vekter John Thomas Axelsen. (fra 2016)

Fortidens Kjendiser - 3/6

Mange kjente personer har bodd på eller besøkt Sørlandet gjennom historien, blant annet i Kristiansand.

LETT

Her står vi sammen - Grimstad Bondelag

3 9 8 2 5 4 1 6 7

5 1 2 3 7 6 4 9 8

LETT

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

31

4 8 7 9 5 1 2 3 6

6 9 3 8 2 7 5 1 4

LETT

Side: 4/6

5

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

7 3 2 9 4 5 1 8 6

5 4 2 3 14 6 73 68 4 19 57 7 58 41 1 92 2 8 5 3 6

8 3 6 7 1 2 4 5 9

MIDDELS

MARITIME AVDELING MIDDELS

9 1 8 3 5 87 29 46 89 38 75 75 26 66 81 99 32 79 46 83 78 4 3 6 9 1 5 2 4

4 9 1 VANSKELIG

4 1 2 8 5 9 3 6 7

9 5 1 6 3 8 7 4 2

1 5 6 8 9 1 7 3 6 7 9 4 8 3 5 2 3 7 6 8 2 8 9 3 3 4

3

NYE

1 9 5 2 7 8 3 6 4

9 Side: 2/6 6 4 7 9 2 1 8 2 9

8 3

VELKOMMEN TIL VÅR

7 8 6 5 3 4 9 1 2

3 9 9 4

6 4 8 3 7 1

3 2 4 6 1 9 7 8 5

7 8 6 9 4 2 5 1 3

G

4 9 Side: 3/6 4 2 6 4 8 2 5 6 8 1 1 5 3 1 Side:8 1/6 5 5 1 NÅDELØS 7 9 4 9 4 2 6 4 8 2 5 6 8 1 1 5 3 8 5 3 9 2 4 6 5

1

5 1 7 9 8 2

E T A G

6 4 7 8 9 3 5 2 1

1 7

1 8 9 2 4 6

4 1 B 2 7 6 5 3 8

5

5

4 5 3 7 1 9

B 9

1 9

7 6 5 8 2 4

U V A N T

7

9 2 1 6 5 3

L

J U S T E E R N Y T T V I N N N A D D

9 1 2 7 6 5 8 4 3

7 3 8 6

8 3 4 1 9 7

R U

B Y T F E A R

P E N N I N G R A O G G R A T E E N S S T E E R L R F I N I V E R E B E T B E N T

5 3 8 1 4 2 6 9 7

2 3 2 6 3 6 5 4

I R A A L V O G Å A I S T E D E L S T E N A T Y U N O B L Å M E I S B A R E D E J A K E N O R K O S L E A R B E I D S T E O T R E E N B O R I N A K F A R A N G R Å NÅDELØS T A P E5 4I 3K 8 7 7 1E 2 R5 E P A N6 S 8 9N 6 A3 A N N A N 2 S

9 4 1 2 N7 6 5 E 3 D 8

N K A E R N S A K R E F O R R E R T E O T R N E I N N G O S L M E A N E N V E E N

2 1 5 1 5 6 8 9 4 1 7 3 5 2 3 6 7 9 1 4 8 3 5 2 3 7 3 1 6 8 2 7 6 8 9 3 LETT5 2 3 4 2 1 5 1 5 6 8 9 4 1 7 3 Side: 1/6 5 2 3 6 7 9 MIDDELS 1 4 8 3 5 8 51 23 3 7 34 1 6 2 6 88 2 4 9 33 1 72 6 8 4 1 43 VANSKELIG 5 2 3 3 8 2 6 3 5 1 6 8 5 7 1 7 6 1 BARNESUDOKU 9 5 BARNESUDOKU 5 4 6 9 7 1 2 39 7 1 8 1 5 4 7 24 1 4 9 5 7 4 5 6 7 9 13 8 1 4 9 1 78 3 8 2 59 2 77 3 6 5 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 3 5VANSKELIG 6 3 2 4 1 4 13 8 8 7 6 9 9 43 87 27 1 87 36 56 13 7 8 4 12 38 7 58 5 7 29 44 1 5 9 4 57 4 66 1 2 53 1 1 9 19 21 73 81 8 9NÅDELØS 1 24 914 81 3 5 9 7 8 4 8 44 1 9 9 4 12 7 5 6 8 54 3 8 2 8 2 6 2 766 8 7 534376 95 4 8 3 82 9 2 5 83 8 1 2 6 7 8 8 175 2 1 5 3 8 8 5 3

8 7 2 5 6 3 4B 1 5U 8 3E 9 7 2 R 1 4 9 6

T E T

1

3 1 9 7 6I 5 R 8 E 2 4

BARNESUDOKU

K A N T E T

5

4 7 8 O9 F2 R1 6 E 5 3

S T R O P P

2 3 4 5 1 7 9 8 6

6 3 7 9 5 7 1 9 5 7 1 4 3 8 2 7 3 6

5 6 2 E 8 G E O G R A3 N A G O4 1 S T R 9 T K L E M 7

F L A S Y A S K S U S Ø R O R F T O I S N

5

NÅDELØS

A B A L E F Ø A R G E H 6 1 2 A 3 8M 9 A T 4 7E 5 N E A 5 3N 6 E 1 9E 4 R V D 7 2D 8 E R 9 4 3 N B A 8 6 7 S Y K 2 5 1 L I G E G P R E G E O I S O M T E K N O R A S I M E T R N A I V I T D E N T 6E 1 R2 G 3A 8 V9 E 4L 7 E5 R

2 9 5 6 4 8 3 97 51

1 9

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 28

1 8 7 3 9 2 4 26 85

7

Stort bildekryssord 20 2022

VANSKELIG

5 4 3 8 7 9 6 6 7 1 2 5 4 3 2 8 9 6 3 1 4 8 9 7 4 1 2 5 3 2 6 5 8 7 1 4 1 5 3 9 6 7 BARNESUDOKU 1 6 8 7 2 5 9 9 5 5 23 17 41 3 68 7 2 3 46 94 67 8 92

8

Arendals Tidende

TV Agder Konkurranse - 7/10 Nå kan du vinne et Flaxlodd og TV Agders fine kaffekrus. Lette spørsmål, stor vinnersjanse! Bare send svaret til post@tvagder.no

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som ­alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer n ­ y Arendals Tidende

post@arendalstidene.no

Arendalskoret jubilerer

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

JUBILERER: Lørdag 21. mai skal Arendalskoret ha sin ubileumskonsert på Tyholmen hotell.

Koret ble stiftet i 1981 av Deborah Gjennestad og fikk navnet 81-koret. Lørdag 21. mai har de jubileumskonsert på Tyholmen hotell.

De første 25 årene var Rolf Saur dirigent, så ble det 10 år med Thomas Anderssohn og fra 2017 har vi hatt Trygve Moe.

HJERNETRIM

Under jubileumskonserten vil koret fremføre sanger som de har vært 5 årene, 1 innom i4alle disse under ledelse av nåværende og dyktige dirigent Trygve2Moe. I tillegg har de med seg Jorunn Myre på piano og Arve Konnestad på fløyte.

Gjennom disse 41 årene har det vært mange sangere innom koret, og nå utgjør de ca. 50 kvinner og menn sin beste alder som møtes til øvelse hver tirsdag i Kulturkammeret. Tidligere i vår

2

16

9 22

5

6

2

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

25

30

1

8 16

4 3 2

7 14 27

4 Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

12

7

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Været Onsdag

1

18º 1 2

6

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

7

5

3 5 9

4 9 3 6

1

3 m/s

0 mm 3

0

3

2

3

0

3

4 3 4m/s 8 09 mm 3 1 1 9 1

Fredag

Torsdag

19º

18º 3 m/s

0 mm

4

13 27

3

3

5 9 7 1 5

1 2 2 7 3

0

1

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

6

3

18º Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

4

1 3

0

Tirsdag

8

6 1

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

4

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

8 3 5 8

3 1 3

7

13

13

6

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO 9

22 30

4

Hjernetrim oppgave 16. mai

STØRRE ELLER MINDRE?

4

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Hjernetrim hadde koret også et dagsseminar for å øve litt ekstra med tanke på STØRRE ELLER MINDRE? jubileumskonserten.

Egentlig skulle koret ha feiret 40 år i fjor, men som så mye annet måtte også dette settes på vent på grunn av pandemien.

3 m/s

0 mm

8

1

3

0