Arendals Tidende - Uke 14 - Nr 14

KULTUR:

Torsken lover tidenes kunstfestival

En magiske kunst­opplevelse i og til byen, midt blant tang, sjø og idyll, midt i hjertet av Grimstad.

Side 18-19 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 14 2022 | Nr. - 14. årgang | Pris kr 20,-

Ordfører Robert C. Nordli om batterifabrikken:

–Vi deltar i et VM for næringsutvikling

Med hjerte for fremtiden: –For å tilrettelegge for fremtidig utvikling, krever dagens situasjon et nytt og større samskapingsapparat.

Side 8-9

Leder

Statlig støtte til batterietableringer VM: Anleggsmaskinene durer trutt og jamt i Agder energipark ved Heftingsdalen. Fjell sprenges og dalfører fyllet opp, dekar etter dekar leggs flatt for den største industritomta i Arendals historie. - Batterifabrikken kommer, sier ordfører Robert C. Nordli til alle som skulle være i tvil.

Side 4

De pågående planene om etablering av batterifabrikker i Norge har ført til spørsmålet om statlig medvirkning i form av kapital. I Arendal vil Morrow Batteries som heleid norsk selskap kunne bli en europeisk ledende bedrift inne teknologi og produksjon innen fremtidens batterisystemer.

Side 2

Arendals Tidende

2

Leder

Statlig støtte til batteri-etableringer

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

De pågående planene om etablering av batterifabrikker i Norge har før til spørsmålet om statlig medvirkning i form av kapital.

I Arendal vil Morrow Batteries som heleid norsk selskap kunne bli en europeisk ledende bedrift inne teknologi og produksjon innen fremtidens batterisystemer.

Ordfører Robert Cornels Nordli sier i dagens avis at Morrow og Arendal deltar i et «Verdensmesterskap» i næringsutvikling på dette feltet.

Nå er den såkalte pilotfabrikken i støpeskjeen og vil blir påbegynt i løpet av de nærmeste månedene. Og forskningsdelen som bygges i tilknytning til Universitetet i Grimstad der næringsminister Vestre la ned grunnsteinen i fjor, er snart i drift. Det viser realismen i denne eventyrlige industrisatsingen som kan resultere i 2000 til 2 500 arbeidsplasser i Eyde Energipark.

Det synes klart at for å vinne «verdensmesterskapet», eller i det minste delta i dette internasjonale kappløpet trengs det sterke finansielle muskler. I den sammenhengen synes det åpenbart at staten må være både på banen og ballen, noe i likhet med den måten staten gikk inn i oljenæringen på i slutten av 1960 årene og på 70-tallet.

Vi kan trekke en parallell til etableringen av tungindustrien på Eydehavn de første årene av 1900. Sam Eydes «eventyrplaner» den gangen resulterte i aluminiumsverket Nitriden skapt av kombinasjonen nyvunnen teknologi for smelting og tilgang på elektrisk kraft, og Arendals Smelteverk for fremstilling av silisiumkarbid på grunn av råstoffet, ren norsk kvart fra Arendals-distriktet og tilgangen på elektrisk kraft. Disse to bedriften ga arbeid til mange hundre personer, og skapte store verdier for regionen. Da Sam Eyde ville

realisere sitt «eventyr», var det ingen finansiell hjelp å få på hjemmebane i Norge, staten var ikke villig til å gå inn med penger. For så vidt fortålig, Norge var den gangen blant de fattigste landene i Nord Europa. Derfor var Sam Eyde tvunget til å hente kapital der den var å finne, hjelpen kom i første omgang fra de styrtrike Wallenberg-brødrene i Sverige.

Dermed havnet de to suksessbedriften på Eydehavn på utenlandske hender, Franske, Canadiske og USA. Nå er ikke Norge noen fattig nasjon, og det er å håpe at våre ledere i dagens Storting og regjering ser og forstår de mulighetene som nå ligger til rette for å skape et nytt industrieventyr i Arendal. I Tyskland har staten sett og forstått – og går inn med betydelig kapital i batteriteknologien. La oss gjøre det samme.

NAF på ville veier Et utspill fra NAF om å bremse utbyggingen av nye firefelts veier for 110 km/t synes besynderlig. I alle år har bilorganisasjonen argumentert for bygging av nye trafikksikre veier med stor fremkommelighet. Særlig har det vært fokusert på gjennomgangsveier, altså stamveinettet i Norge.

Nå har vi fått til denne etterlengte utbyggingen, så setter denne bilorganisasjonen seg på bakbeina med en rekke underlige og udokumenterte påstander om blant annet miljø og sikkerhet.

Hva slags regimeskifte er det som har skjedd på toppen i NAF-ledelsen? Det er på tide at medlemmene tar tilbake til den bilbruker­ organisasjonen NAF er.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Ordfører Robert C. Nordli om batterifabrikken:

- Vi deltar i et VM for næringsutvikling

ENERGIPARKEN: Fra en av de mange befaringene med politikere under Arendalsuka på Eyde Energipark der Morrow Batteries etablerer seg.

Anleggsmaskinene durer trutt og jamt i Agder energipark ved Heftingsdalen.

Fjell sprenges og dalfører fyllet opp, dekar etter dekar leggs flatt for den største industritomta i Arendals historie. - Batterifabrikken kommer, sier ordfører Robert C. Nordli til alle som skulle være i tvil.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I første omgang er det den såkalte pilot­ fabrikken som skal bygges. Planarbeidet er i rute, tidsmessig er selve byggingen

noe etter skjema som følge av forsin­ kelser med stålleveransene. Arendal kommune har vært på ballen fra dag én i dette industrieventyret som er på gang.

En industrireising som er så omfattende, stor og nyskapende inn mot fremtiden at han gjerne skulle ha sett en mer offensiv statlig medvirkning.

– Jeg velger å bruke terminologien fra idrettsverdenen om denne etableringen.

Først deltok vi i et kretsmesterskap her på Agder, og vant i konkurranse med åtte andre tilbydere i Agder. Så deltar vi ikke i Norgesmesterskapet, blant annet er en batterifabrikk også under planleg­ ging i Nordland. Derimot deltar vi nå i

Verdensmesterskapet, sier han. I det pers­ pektivet ser han at andre land stiller med statlig kapital til utvikling og bygging av tilsvarende anlegg som er på gang i Eyde Energipark.

- Dette kan gjøres på flere måter, poenget er i utgangspunktet at dette er en næring som kommer ikke bare vår region til gode, men en industri som hele landet vil nyte godt av på sikt, sier han.

– Vi har blant annet et anlegg på gang i Tyskland, som faktisk er av mindre målestokk enn det vi arbeider med her.

Og dette prosjektet går den tyske staten inn med om lag 4 milliarder kroner, sier Nordli til Arendals tidende.

– Foreligger det tanker om hvordan eventuelt staten kan medvirke finansielt, eventuelt etter mønstre fra hvordan staten gikk inn i oljenæringen i sin tid?

Arendal kommune har i sitt partner­ skap med etableringsselskapet Morrow Batteries AS brukt store ressurser for å bringe planen frem til realisering, med blant annet å stille tomtegrunn til dis­ persjon og forskuttere viktige arbeider.

Investeringer som har gjort det mulig å komme i gang med byggingen. Dette er investeringer som kommunen får tilbake­ betalt på nærmere vilkår.

Arendals Tidende

5

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Lærlinger:

Yrkesopplæringsnemnda overrasket med tre prisutdelinger i Arendal Sist torsdag overrasket yrkesopplæringsnemnda med ikke mindre enn tre priser til henholdsvis årets lærebedrift, årets instruktør og årets lærling.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Prisvinnerne trodde alle de var innkalt til jobb og kurs, derfor var overraskelsen stor da det var duket med kaker og kaffe i Baker Jørgensens lokaler, som viste seg å være en av prisvinnerne!

- Normalt blir disse prisene delt under seremonien av fagbrev hvert år, men på grunn av pandemien er det nå to år siden siste samling. Vi ønsket derfor å gjøre det med et overraskelsesmoment for alle prisvinnerene ,sier fagopplæringssjef Ole Kristian Eivindson til Arendals Tidende.

Anne Klepstad Simonsen (NHO) og Dagfinn Homdal Svanøe (LO) sto for utdelingen av prisene. Første pris gikk til årets lærebedrift, som var Baker Jørgensen selv. En 100 årig bedrift som helt siden starten, alltid har hatt lærlinger med svært gode resultater.

En overrasket Torbjørn Håland mottok prisen i egne lokaler og det var ingen tvil om hans engasjement rundt lærlingene.

– I 35 år har jeg jobbet hos Baker Jørgensen og har bestandig hatt lærlinger. Jeg er opptatt av å følge opp hver enkelt person, de jobber hardt men får igjen for strevet.

Jeg har ikke i min tid opplevd at vi har sagt opp et lærlingeforhold eller at noen har sluttet i perioden, sier han stolt i sin takketale.

Prisen for årets instruktør gikk til Anne Berit Mikkelsen ved Søyland skole i Flekkefjord som fikk prisen for sitt gode forbilde som rollemodell og sin evne til å veilede sine lærlinger sammen med elevene. Hun utpreger seg i rollen som arbeidstaker og god kollega og ikke minst for sin relasjonsbygging til lærlingene.

Sist, men ikke minst skulle prisen for årets lærling overrekkes. Kandidaturet var så jevnt i år at det ble besluttet og gi prisen til to lærlinger. Førstemann ut var Kjetil Paulsen fra Flow VVS som naturlig nok hadde bestått meget godt på fagprøven PRISVINNERE: f.v Dagfinn Homdal Svanøe (LO), Sofie Vabo, Torbjørn Håland, Anne Berit er et godt forbilde i arbeidslivet og viser Mikkelsen, Kjetil Paulsen, Anne Klepstad Simonsen (NHO). omtanke for andre.

Sofie Vabo fra Sør Installasjon i Søgne fikk prisen for en meget godt bestått fagprøve og for å ha bidratt til å promotere elektrofagene på en utmerket måte. Hun fikk også prisen for å være en god rollemodell for jenter i elektrofaget og viser at jenter kan lykkes i mannsdominerte yrker.

ET GODT FORBILDE: Kjetil Paulsen delte førsteplassen for beste lærling med Sofie Vabø

KVINNELIGE BANEBRYTER: Sofie Vabo fikk prisen for beste lærling.

Arendals Tidende

7

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Med hjerte for fremtiden:

Forskning utgjør grunn

Nylig presenterte Med Hjerte For Arendal (MHFA) et samarbeids­prosjekt mellom Arendal kommunes servicesenter, Arendal Voksenopplæring, MHFA, samt flere organisasjoner og forskere fra NORCE under arbeidstittelen «Med hjerte for fremtiden». Dette partnerskapet skal utarbeide et forprosjekt og søke om midler, hvor organisasjoner og forskere vil så utarbeide systemer for samskaping der målet er en bedre kommune å bo i for alle.

Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Arendal kommune står overfor store demografiske endringer de kommende årene med flere tusen nye innbyggere som følge av Morrows investeringer og en mulig flyktningstrøm fra krigen i Ukraina. I tillegg er kommunen gjennom en nedbemanningsprosess, der blant annet kommunens servicesenter skal reduseres med fire stillinger innen 2023.

Dagens situasjon

Servicesenteret i kommunen lever i dag opp til navnet og er et serviceapparat for både innbyggere og ansatte i kommunen.

Senteret har også over tid fått tillagt en rekke oppgaver og samtidig fastholdt serviceinnstillingen. Men skal Arendal kommune kunne tilrettelegge for utviklingen, krever dagens situasjonen et nytt og større samskapingsapparat, som både tilrettelegger for samarbeid på tvers om utviklingen av nye tjenester mellom organisasjoner, kommune og næringsliv og for samarbeid i driften av disse nye tjenestene. Arendal kommune oppfordres derfor til å tenke nytt.

- Vi kan ikke fortsette å gjøre de samme tingene, på samme måte, med stadig færre ressurser. Skal kommunens førstelinje være der «branner slukkes», eller skal det være der trivsel skapes for innbyggere og ansatte? Her må vi heller skape et nytt ­samarbeidssystem mellom flere parter forklarer Rune E. Guttormsen, avdelings­leder for servicesenteret / turistkontoret / Eureka kompetanse i Arendal kommune.

Forskning og utviklingsprosjektet

For å løse dette foreslås et FoUpartnerskap mellom Arendal kommune, frivillige organisasjoner og NORCE i et forprosjekt i løpet av 2022, som skal søkes støtte av Regionale forskningsfond Agder, etterfulgt av et hovedprosjekt 2023-2026 som planlegges søkt finansiert gjennom støtte fra Regionale Forskningsfond (RFF) Agder og Statsforvalteren i Agder.

–Målet er å jobbe effektivt ved ­servicesenteret med fire færre ansatte og

FREMTIDENS KOMMUNE: For å tilrettelegge for fremtidig utvikling, krever dagens situasjon et nytt og større samskapingsapparat.

(Ill. Bergseth, L.H. (2018). Konseptpresentasjon Nye Asker Innbyggertorg. Fremlegg for Fellesnemda 16.02.2018. Asker: Asker Kommune.)

MED HJERTE FOR FREMTIDEN: Rune E. Guttormsen forteller om prosjektet Med Hjerte For Fremtiden under møte i Samarbeidsrådet Med Hjerte For Arendal ved EUREKA bygget i Arendal.

Foto: MHFA.

samtidig unngå digitalt utenforskap, legge tilrette for universell utforming og skape møteplasser på tvers i Arendal kommune.

Basert på kunnskap og fakta fra NORCE, forteller Rune E. Guttormsen.

hentet inspirasjon fra Danmark, som har definert kommuners utvikling fra versjon 1.0 til 2.0 (dagens versjon) og mulighetene ved fremtidens versjon 3.0.

nå ta steget videre for å løse en rekke ­ut­fordringer og skape nye muligheter.

Arendal - versjon kommune 3.0

og løsningene er helt nødvendige. Basert på det samarbeidet som er utviklet mellom kommunen og Med Hjerte For Arendal og sivilsamfunnet over flere år, vil man

oRydde i tjenesteporteføljen og opp­ følgingen av tjenester oStrukturere de økonomiske rammene o Endre holdninger og oppleve stolthet for

I møte med nye utfordringer kreves også nye løsninger og et nytt tankesett for kommunens førstelinje. Kommunen har derfor

Kommunens førstelinje må gjøres klar for en ny fremtid hvilket Utfordringene og mulighetene er mange, omfatter:

Arendals Tidende

9

Svakere innenlandsk gjeldsvekst Nye tall fra kredittindikatorstatistikken viser at tolvmånedersveksten i publikums innenlandske lånegjeld var 4,8 prosent fram til utgangen av febr uar 2022, ned fra 5,0 måneden før. (SSB)

nlaget for samskaping oppgaver som for en del blir sett på som en belastning i dag.

til samskaping om innhold og mål for prosjektet.

– Kommunens førstelinje må gå i konkrete partnerskap med sivilsamfunnet.

Arendal Voksenopplæring

o Utvikle fellestjenester sammen med ­frivillige organisasjoner basert på nye behov fra en ny demografi. o Drifte fellestjenester sammen med ­frivillige uten at det går ut over like­ behandling, rettssikkerhet eller profesjon.

En by for alle

- Det er veldig spennende å kunne få ­jobbe videre med å gjøre Arendal til en god kommune å bo i for alle. Da må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig, sørge for god informasjon og invitasjoner til å delta for dem som bor her, og ønske velkommen og invitere med de nye som kommer, sier Lisbeth Iversen, leder i Med Hjerte For Arendal.

–Den videre prosessen nå handler om å invitere enda flere lag og organisasjoner med i samarbeidet om å utforme ­prosjektet og søknaden. Det skjer i et større møte i Auditoriet Arendal Bibliotek onsdag 6. april fra 10.00-11.30. Der vil NORCE presentere status så lang og invitere

Bistår nye Arendalitter Disse personene har ikke gått på norsk-­ opplæring ved Arendal Voksenopplæring, og har kanskje ikke mulighet for selv å ta på seg å dekke langvarig opplæring i norsk. Vi må se nærmere på hvordan vi kan søke om støtte til å kunne bistå også disse viktige menneskene i kommunen vår.

Hilde Mjøs jobber som samfunns­kontakt ved Arendal voksenopplæring og er også involvert i en rekke av samskapings­prosjekter i Arendal.

– Skolens mantra er at inkludering ikke skjer i et klasserom eller på et kontor, men at vi er avhengig av felleskapet for å lykkes med inkluderingsarbeidet.

– Nyankomne flykninger og innvandrere, er som alle innbyggere i Arendal, avhengig av en rekke tjenester i kommunen og vi vet at det kan være et utfordrende landskap å navigere seg inn i også for dem. Hun ser frem til å lete etter bærekraftige løsninger i et f­elleskap på tvers av sektorer, der medvirking og ­sam­skaping står som sentrale nøkkelbegreper.

Welcome Hub Agder

Lisbeth Iversen forteller videre at p ­ arallelt med dette er ulike prosjekt som kan knyttes til dette store prosjektet allerede igang­ satt. Impact Hub Agder har nylig startet arbeidet med å ønske velkommen og veilede nyankomne knyttet til ­etableringen av Morrow og andre nye bedrifter.

Samfunnsarkitekt: Lisbeth Iversen leder nettverket Med Hjerte For Arendal (MHFA).

Foto: Mona Hauglid

– Dette er et samarbeid mellom Arendal kommune sin næringsavdeling, Arendal Næringsforening og Med Hjerte For Arendal. Welcome Hub Agder er nå lansert, og tilbudet vil etterhvert også rettes mot innbyggere som kommer som ­ flyktninger, og innbyggere som har kommet tilbake i tid gjennom ­arbeidsinnvandring. Mange har kommet fra Øst-Europa og jobber i byggebransjen.

- Kirkens Bymisjon har også et spennende digitalt prosjekt rettet mot flyktninger som har behov for veiledning knyttet til dokumenter og søknader til offentlige etater som politi, skattemyndigheter, NAV osv. Det heter Samfunnsguiden, og er samskapt med saksbehandlere i disse etatene gjennom veiledningsvideoer med oversettelse til ulike språk.

– Rawad Ajameah som selv kom som flyktning fra Syria leder dette viktige ­ arbeidet. Med Hjerte For Arendal er støttespiller sammen med en rekke ­offentlige instanser og organisasjonene. I tillegg til dette har CARITAS etablert et hjelpesenter, og er også tilstede en dag i uka ved Arendal Voksenopplæring. Vi skal nå få samarbeide videre om å kartlegge alt vi har igangsatt, og få veiledning av forskere og alle medvirkende til å sette ting mer i system så vi kan få til enda mere, avslutter Lisbeth Iversen.

Arendals Tidende

10

Ukens bilde

“Tjelden er kommet til Raet” Tjelden (Haematopus ostralegus) er her, en kjærkommen gjest det ikke er vanskelig å høre. Ikke er den så vanskelig å se heller, kledd i kjole og hvitt som den er. Nå på våren er de veldig aktive og høylytte og er som regel å se i tidevannsbeltet

der de beiter først og fremst muslinger (hjerteskjell og blåskjell), men også insekter, mark og snegler. En tjeld kan spise opptil 300 muslinger på en dag.

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden.

Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

11

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ­ ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

12

a k t u e lt Sørlandet sykehus HF:

Fylkesutvalget vil satse p

FØDEAVDELING I ARENDAL: Under fylkesutvalgets møte 29. mars vedtok flertallet at fødeavdelingen i Arendal må reetableres i en høringsuttalelse til utviklingsplanen for Sørlandet sykehus. Foto: Fylkeskommunen.

Arendals Tidende

13

Mer enn 300 000 studenter i Norge Gjennom pandemien har det vær t en stor økning i antall studenter ved norske ­u niversiteter og høgskoler, og nå er det for første gang over 300 000 studenter i Norge. Økningen er størst blant de eldste studentene. (SSB)

på fødeavdeling i Arendal Under høringen av utviklingsplanen 1. SSHF er en sentral aktør for utviklingen for Sørlandet sykehus HF vedtok et av et bærekraftig Agder. knappest mulig flertall i fylkesutvalget en uttalelse om at fødeavdelingen i 2. Utviklingsplanen tar opp viktige utfordringer for landet og for Agder og er et Arendal må reetableres. godt grunnlag for videre samarbeid i regionen.

Nils P- Vigerstøl post@arendalstidende.no

Det var Mirell Høyer-Berntsen, SV som fremmet følgende forslag: «Fødetilbudet må videreutvikles og styrkes i kommende periode, blant annet pga. en sterk befolkningsvekst i regionen i kommende år, og der fødekapasiteten må se sees helthetlig på. Vi mener det videre er et medisinsk behov for en nyfødtintensivavdeling i Arendal.

Nyfødtintensivavdelingen på sykehuset i Arendal må derfor reetableres».

Forsalget ble vedtatt med seks mot fem stemmer fra H, KrF og V. Hele uttalelsen fra fylkesutvalget til utviklingsplanen endte opp med følgende vedtak:

3. Agder fylkeskommune deltar i en rekke råd og utvalg sammen med UIA, SSHF og kommunene, men dette fremkommer ikke tydelig i planen.

4. Samarbeid om- og prioritering av folkehelsearbeid, helsefremming og forebygging er lite omtalt i planen og kan med fordel fremheves sterkere.

5. Tilbudet til barn og unge er sentralt for møte utfordringene nå og fremover og må sikres et godt nok tilbud både kapasitetsog kvalitetsmessig.

6. Agder har utfordringer innenfor psykisk helse og SSHF må sikre tilbud til å dekke et økende behov.

7. Utviklingsplanens satsning på brukermedvirkning kan med fordel tydeliggjøres.

8. Samarbeid om rekruttering og

utdanning i regionen er et viktig arbeid for å møte fremtidens utfordringer.

9. Fødetilbudet må videreutvikles og styrkes i kommende periode, blant annet pga. en sterk befolkningsvekst i regionen i kommende år, og der fødekapasiteten må se sees helthetlig på. Vi mener det videre er et medisinsk behov for en nyfødtintensivavdeling i Arendal.

Nyfødtintensivavdelingen på sykehuset i Arendal må derfor reetableres.

10. Dagens system knyttet til investeringer, jamfør nasjonale føringer og retningslinjer, utfordrer både vedlikeholdsbudsjettene og nyinvesteringer ved SSHF og andre helseforetak. Systemet synes å begrense mulighetene for Behovet for helsehjelp innen psykisk helsevern har økt betydelig under pandemien, spesielt innenfor spiseforstyrrelser.

Det er et behov for et fortsatt styrket tilbud når det gjelder et døgn- og poliklinisk dagtilbud for voksne (PHV-V). Dette er en pasientgruppe som krever tilgang til rett fagkompetanse, og hvor man vil oppleve en rask forverring og økt bruk av tvang om man organiserer for innleggelse i akutt psykiatri. Vi ønsker å påpeke viktigheten

av en fortsatt god egendekningsgrad i vår region for denne pasientgruppen, da dette vil redusere risikoen for et mer omfattende behandlingsbehov i fremtiden og dermed gi en mer bærekraftig helsetjeneste.

Nytt punkt 11. Behovet for helse­ hjelp innen psykisk helsevern har økt betydelig under pandemien, spesielt innenfor spiseforstyrrelser. Det er et behov for et fortsatt styrket tilbud når det gjelder et døgn- og poliklinisk dagtilbud for voksne (PHV-V). Dette er en pasientgruppe som krever tilgang til rett fagkompetanse, og hvor man vil oppleve en rask forverring og økt bruk av tvang om man organiserer for innleggelse i akutt psykiatri. Vi ønsker å påpeke viktigheten av en fortsatt god egendekningsgrad i vår region for denne pasientgruppen, da dette vil redusere risikoen for et mer omfattende behand­ lingsbehov i fremtiden og dermed gi en mer bærekraftig helsetjeneste Nytt punkt 12. Habiliteringstjenesten for barn, ungdom og voksne må styrkes, men også se sees mer i sammenheng med ABUP og voksenpsykiatrien. Både økonomisk og faglig.

3,3 millioner «flaskekroner» til Røde Kors fra Pantelotteriet Det ble rekordinntekter fra Pantelotteriet til Røde Kors i Agder, med hele 3,3 millioner kroner for 2021. Arendal Røde Kors fikk en halv million kroner av dette, penger som går til lokalt humanitært arbeid.

Pressemelding post@arendalstidende.no

Halvparten av alle pengene Røde Kors mottar gjennom de mange panteautomatene rundt om i landet går til lokalforeningen der den aktuelle pantemaskinen står plassert.

PANT: Røde Kors-distriktsleder Synnøve Eikaas Aksnes gleder seg over økningen av penger fra Pantelotteriet, og takker alle som bidrar med tomflaskene sine.

Foto: Pantelotteriet

Arendals Tidende

14

Kronikk

Lisen Vennesland - Journalist Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk.

Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Nedlastning av dataspill -Fra mamma til drage på 2 minutter Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Du vet når du har et barn som vil spille et dataspill og du må hjelpe til å laste ned?

La oss si at det er The Sims og at barnet vil bruke oppspart ukelønn på utvidelsespakke med dyr? Du prøver å overbevise poden om at det ikke er en god idé fordi det er dyrt.

Overtalelsesevnene til en 7 åring er litt for gode og du er litt for trøtt. Du ender derfor opp med å kjøpe The Sims de Luxe Extension Pack Animals and Veterinary Edition til blodpris likevel. Ran! Det hele tar ikke mindre enn 5 år å laste ned og under hele denne prosessen så har du hatt et nesten-nervesammenbrudd 30 ganger.

Aldri har du vært mer utålmodig i hele

ditt liv. Det er som å være sulten, ha PMS og å gå forbi eksen og den nye kjæresten på butikken gange 1 million. Tankene skyter gjennom hodet ditt og du lurer på om røyking er noe du burde ta opp igjen.

Akkurat da verdens tregeste nedlastning er på 99 % så låser dataen seg og du innser at du mest sannsynlig må leve gjennom hele dette marerittet en gang til.

Du skrur av dataen for å starte eventyret på nytt og flere åpne programmer hindrer deg i å gjøre nettopp dette. At det er et evig mas på sidelinjen som forteller om alle de rare dyra man kan få, hjelper ikke. Hjernen din har kortsluttet. Du har bare lyst til å legge deg i fosterstilling eller tidenes koma, slik at noen kan våkne deg opp til live igjen når The Sims utvidelsespakke med dyr er installert. Dataen slår seg til slutt på. Heldigvis slapp du å begynne nedlastningen på nytt. Forestill deg så at

du har en kake i kjøleskapet som du vil fortære og at denne har du gledet deg til i hele dag. Det er umulig å spise denne kaken i fred før The Sims utvidelsespakke med dyr er installert. Det popper opp en beskjed på dataen din om at nedlastningen er fullført, men du kommer ikke inn på spillet. I et svakt øyeblikk tenker du at det garantert hjelper å trykke 40 ganger på “Sims-knappen” på startskjermen. Kort oppsummert så hjelper ikke dette noen ting, ei heller å slå dataen 3 ganger på toppen. En kaffekopp over det ene låret hjelper ikke heller.

10 min med panikk over mulig brannskade og et kaldt håndkle på låret etter prøver jeg å re-starte dataen på nytt.

Det koker i topplokket og du er fast bestemt på å saksøke hele The Sims og alle dyra om ikke det går denne gangen.

Men så skjer det magiske.

“Velkommen til The Sims- Hunder og Katter Utvidelsespakke Med Dyr. Du har klart det. Du har overlevd nok en installasjon av spill på din datamaskin og kan leve lykkelig helt til neste nedlastning.

Dragehodet du har hatt den siste timen er nå byttet ut med et stort glisende ansikt.

Du kan med et smil om munnen rope inn det vettskremt barnet ditt og si at nå kan det få lov til å omgi seg i The Sims verden og leke veterinær. Det glade ansiktet til barnet ditt gjør alt strevet verdt det. Den horrible opplevelsen er glemt i det du får trykket verdens største kakebit i trynet og du synker ned i sofaen.

Helt til du hører fra barnerommet : “Mamma?! Kan jeg laste ned The Sims Super-duper Pizza Shop Edition????!!”

Arendals Tidende

15

Vil du bli en teknisk leder eller vil du bare bli enda bedre på det du gjør?

Valget er ditt, men vi trenger folk som ønsker å lede andre og de som er ute etter å fremme sine egne personlige egenskaper. Vi beveger oss inn i fremtiden, og bil handler ikke bare om olje og stempelmotorer, men også moderne teknologi. Derfor trenger RSA BIL Arendal dyktige personer med kunnskap innen teknologi, data og software. Vi trenger en «technical car specialist». Du vil være med på å forme fremtiden til RSA BIL Arendal.

Jobben vil gå ut på feilsøking og programmering av nye og brukte biler, samt å sørge for at kundene våre blir fornøyd og tilfredsstilt. Du må ikke nødvendigvis ha tenkt at du skulle bli bilmekaniker, la oss sammen skape framtiden i vårt fagfelt.

Liker du å utforske og løse problemer innenfor digitale systemer, kan dette være noe for deg. RSA BIL i Arendal sikter på å bli en betydelig større aktør i bilbransjen og vi skal fremover vise vei til mange talenter som ønsker å bli utfordret.

2021 var et rekordår for RSA BIL Arendal. Vi ble Norges største Suzukiforhandler, selger elektriske -og hybridbiler som aldri før, og vi stopper ikke her. BYD og Maxus har kommet for å bli, og vi skal være blant dem beste.

Da trenger vi deg! Deg som liker en utfordring, deg som liker å satse på det ukjente, deg som ser på et problem som en ny utfordring!

Rune Jacobsen Daglig Leder Tlf: 370 05 100

Vi kan love deg en spennende hverdag.

RSABIL.NO Arendal Kystveien 244 Tlf. 37 00 51 00 Åpningstider man-fre 8-17 – torsdag 8-19 – lørdag 10-14 – www.rsabil.no/arendal

Søknad sendes til ettermaredsleder: Geir Gyberg geir.gyberg@rsabil.no

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Delesalg også på lørdag • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager • Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Arendals Tidende

16

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Torskeholmen, Grimstad:

Torsken lover tide

PREFORMANCE: Fra festivalen 2021, Performancen “Baklengs” av Kari Vierli. Årets festival avholdes 16-17 Juli.

Fra festivalen 2021, ART-walk med blant annet Billedkunst Tove-Mari Odderdal,

Foto: Lene Borgemyr

DANS: Fra festivalen 2021, Danser: Irene Ingebretsen. Foto: Lene Borgemyr

Foto: Lene Borgemyr

Ikonisk: Torsken kunstfestival er en ny og et initiativ skapt av kunstnere og kuns

Arendals Tidende

17

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist –Jeg brenner for kulturlivet og ønsker å fremme lokale ildsjeler og frivillige i kulturen som f­ ortjener all den skryt og støtte de kan få. Ta gjerne kontakt!

enes kunstfestival Torsken kunstfestival er et lokalt kunst­arrangement på Torskeholmen i Grimstad. Her deles magiske kunst­ opplevelser i og til byen, midt blant tang, sjø, idyll og ikke minst fiskelukt.

Rudolf AArli Salvesen post@arendalstidende.no

Torsken kunstfestival er en ny tverr­ kunstnerisk festival som avholdes i Grimstad den 15. og 16. juli 2022, et initiativ skapt av kunstnere og kunst­ miljøet på Torskeholmen. Det som gjør festivalen unik er ikke bare l­ okasjonen, men også integrasjonen av alle de ulike kunstformene i programmet. De utfordrer både kategorier og etablerte sjanger-benevnelser.

Visjon

Festivalens visjon er å løfte opp et pro­ fesjonelt og inkluderende kunstnermiljø gjennom det å sette fokus på og r­ eflektere samtiden i byen. Den skal vektlegge å vise publikum varierte kunstneriske innslag av høy kvalitet, som representerer mang­ foldet i samfunnet rundt.

- Festivalen ønsker å romme et bredt spekter av diversitet i valg av kunstnere og kunstformer. Og deler et grenseløst og særegent program i en by hvor ­diversitet er et klart behov.

- Torsken Kunstfestival ønsker også å

y tverr­kunstnerisk festival som avholdes i Grimstad den st­miljøet på Torskeholmen.

Foto: Ingvild Moen

fylle gater, brygger og skjærgård med kunst, fra Kulturhuset til Torskeholmen, med et festivalprogram for et bredt publikum og med innslag for både voksne, eldre og barn, forteller ToveElena Nicolaysen, scenekunstner og leder for Torsken kunstfestival.

Stor variasjon

Årets festival viser nok en gang et bredt spekter av scenekunst, visuell kunst, lydkunst, videokunst og performance som hovedinnslag i festivalprogrammet.

Profesjonelle utøvere og kunstnere med tilknytning til, eller med relevans for, Grimstad og sørnorske forhold er helt sentrale i programmet.

- Festivalprogrammet vil bestå av 25 forskjellige kunstverk i ulike format.

Programmet rommer lokale, regionale, nasjonale og internasjonale kunstnere, forteller Tove-Elena.

Hemmelig program

Festivalen er på det nåværende tids­ punkt under utvikling og programmet for årets festival er enn så lenge litt “hemmelig” og noe vi ikke kan røpe helt enda. Et kunstnerisk utvalg har likevel valgt ut 25 kunstneriske verk til årets program, forteller Tove-Elena.

Kunstnerisk utvalg består i år av Tone Avenstroup, Ulrik Grimstad, Annette Stav-Johannessen og Tove-Elena Nicolaysen, sammen har de sikret

kunstnerisk kvalitet og mangfold i festivalprogrammet.

Kunsten utfordrer samfunnet

Kunst har en samfunnsengasjerende kraft, det samler mennesker, skaper forståelse og åpenhet.

-Torsken kunstfestival presenterer, i motsetning til andre gallerier og visningssteder i byen, også et ­sammensatt kunstfelt med stor variasjon i uttrykk, aktører og aktiviteter.

Programmet presenterer kvalitet og mangfold i samtidskunsten og styrker formidlingen av den, slik at kunsten kan nå et større publikum og få en tydeligere plass i samfunnet.

– Festivalen skal legge til rette for at det kan skapes ny innsikt gjennom selve kunsten og i fortolknings- og formidlingsrammene omkring den.

Programmet skal understøtte det eks­ perimentelle, det marginale og det utforskende, men skal også fange opp tendenser og aktuelle strømninger i det sosiale feltet, forteller Tove-Elena.

Løfter lokale kunstnere

- Dette arrangementet gir kunstnere med tilhørighet til regionen en mulighet til å dele arbeidet sitt med et lokalt publikum. Festivalen ønsker å være et årlig høydepunkt i regionens kulturliv og stimulere til høyere kunst­nerisk akti­ vitet i Grimstadområdet. Dette arbeidet anser aktører innenfor kunstfeltet som

essensielt, når det er slik at Grimstad kommune er en kommune med svært lav kunstner­ tetthet. Festivalen på Torskeholmen er med på å styrke kunstnerisk utviklingsarbeid, og ­eksperimenterer med nye samarbeids­ former i Grimstad og regionen. Dette vil reflekteres i tilbudet innen kunst og kultur i Grimstad og vil ha påvirkning også for fremtiden.

Nødvendig samarbeid

- Vi ønsker at festivalen skal fortsette sin vekst og utvikling, slik at den kan bli en årlig, internasjonal kunstfestival i byen. Festivalen vil bruke o­ m­givelsene rundt holmen og selve bygget på Torskeholmen, til å skape og vise ­kunstneriske verk av ulik art innenfor de nevnte felt. Vi ønsker å trekke kunstnere til byen og skape et levende kulturliv på tvers av sjangre. Vi vil bruke studioet på Torskeholmen, både som prøverom og visningslokale, samtidig som vi utvider nettverket vårt gjennom samarbeid med andre kulturaktører i byen, for eksempel Grimstad Kulturhus, Groos café.

-Fjorårets festival resulterte i nye samarbeidskonstellasjoner som ikke ­ hadde oppstått uten Torsken kunst­ festival. Vi håper at arrangementet i 2022 får potensiale til å bidra til det samme og skape nye samarbeids punkter på tvers av kunstfelt og på tvers av geografisk tilhørighet, i Grimstad, avslutter ToveElena på vegne av Torsken Kunstfestival.

Tove-Elena Nicolaysen er en profesjonell scenekunstner med hovedvekt på Butoh dans og er initiativtaker og kunstnerisk leder for festivalen. Hun utvikler, skaper, formidler og forsker på tvers av innretninger, strukturer og sjangre.

Nicolaysen har,i tillegg til å skape og produsere Butoh dansekunst, vært pådriver for oppstart og gjennomføring av festivaler og prosjekter i Barcelona, Oslo og Grimstad. I 2020 åpnet Scenekunst sør et nytt prøverom i Grimstad, etter forespørsel fra Nicolaysen, Nicolaysen tok over driften av studioet i 2022. I 2021 arrangerte hun, sammen med flere kunstnere fra byen og omegn, den første emisjonen av Torsken kunstfestival.

Nicolaysen har opprinnelse fra Norge og Chile og har derfor ønsket å sette sammen et krysskulturelt produksjonensteam i år. Bestående av Alexandra Koren (CL/N) som people and culture manager, Moises Gadea (NI/N) som teknisk produsen, Ida Rasmussen som administrativ produsent og Ingvild Moen er vår fantastiske frivillige altmulig blekksprut kvinne.

Arendals Tidende

18

KULTUR Vil bidra til flyktningene i Ukraina Arendal Kulturhus gir i perioden 5. til 19. april 5 kroner per kjøpte billett til Flyktninghjelpen sitt arbeid i Ukraina.

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

- Det føles både viktig og riktig å kunne være med å bidra når man følger med i nyhetsbildet om det forferdelige som skjer i Ukraina og de millioner av mennesker som er på flukt og internt fordrevne i et krigsherjet land, forteller Salgs- og Markedssjef i Arendal Kulturhus Camilla Sandbu Johnsen i en pressemelding.

Donasjonen går fra Kulturhusets andel av fortjenesten i denne perioden og Camilla presiserer at dette ikke er en del av billettprisen som legges på kundene.

- Vi håper det vil være med å bidra til å gi en ekstra mening i å delta på kulturarrangementer med at man er med å støtte et viktig arbeid. Vi vil gå ut med informasjon på vår nettside og sosiale medier, slik at enkeltpersoner som ønsker å gi et ekstra bidrag til Flyktninghjelpen, vil få mulighet til det, forteller hun.

ANKOMMER MEDYKA: Flyktninger ankommer grenseovergangen Medyka.

Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen

Vil hjelpe

Flyktninghjelpen er en norsk organisasjon som hjelper mennesker på flukt over hele verden. I 75 år har de jobbet utrettelig for at mennesker på flukt skal overleve og bygge seg en ny framtid. Akkurat nå har de 16.000 hjelpearbeidere til stede i både nye og langvarige kriser i 35 land hvor de blant annet gir mat, husly, rent vann, rettshjelp, og utdanning. Ikke siden tiden etter andre verdenskrig har flere trengt vår hjelp. Flyktninghjelpen hjalp nær 12 millioner mennesker verden over i 2020.

Situasjonen for millioner av mennesker i Ukraina blir mer desperat for hver dag som går. Flyktninghjelpen bidrar derfor med mat, vann, sanitæranlegg, krisesentre og juridisk støtte. I løpet av de siste tre ukene har de sendt nødhjelpsteam til Ukraina, Polen, Romania og Moldova. Sammen med lokale samarbeidspartnere har de åpnet flyktningmottak i den polske hoved­ staden Warszawa, satt opp for å ta imot 2500 mennesker daglig på flukt fra krigen i nabolandet Ukraina skriver Arendal Kulturhus videre i pressemeldingen.

Leverer mat og nødhjelp

De kommende ukene vil Flyktninghjelpen dele ut nødhjelp i form av kontanter direkte til tusenvis av fordrevne mødre og fedre i Ukraina, slik at de kan dekke de grunnleggende behovene til seg selv og

FRONTLINJEN: Generalsekretær Jan Egeland’s besøk til landsbyen Opytne ved frontlinjen øst i Ukraina tidligere i år.

Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen.

familiene sine. Flyktninghjelpen jobber også med mange nasjonale partnere i nabolandene, for å sikre at ukrainske flyktninger har et trygt sted å sove og at

barn kan gå på skolen. I tillegg har organi­ sasjonen startet nødhjelpsoperasjoner til Ukraina fra nabolandene og har så langt levert mat og annen nødhjelp langs

fluktrutene. Målet er å nå ut til 800.000 mennesker i Ukraina og naboland de neste seks månedene.

Arendals Tidende

“

NÅ trenger jeg HJELP

19

”

tenkte Thore Guldahl.

Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

“Jeg er TOTALmedlem

Thore Guldahl (75) er en erfaren seiler.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp” Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

Bli Totalmedlem - send kodeord TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Bli Fast Giver - send kodeord REDD LIV til 2366 (kr. 200,-) Les mer på www.rs.no SAMMEN REDDER VI LIV.

20

Arendals Tidende

Arendals Tidende

21

KULTUR

HAGE: Kjendisgartneren Morten Bragdø stiller i Lille Torungen på onsdag.

Foto: Privat

Kjendisgartner til Lille Torungen På onsdag gjester selveste Morten gir kjendisgartneren Morten Bragdø deg Bragdø Arendal Kulturhus for å muligheten til å gå den fine og varme tiden gi arendalitter gode tips og råd til i møte med ekstra grønne fingre. årets hagesesong.

Hagetips Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Endelig er årets hagesesong i gang og solen varmer stadig mer for hver dag som går. Nå

Morten Kr. Bragdø er fjerdegenerasjons gartner, anleggsgartnermester, foredrags­ holder og forfatter av «Hageboka - enklere blir det ikke». Han er kjent fra artikler i landets aviser, faste opptredener både i

NRK og TV2, fra podcasten Plantepodden og som @morten_bragdo på Instagram. Nå kommer han og deler sine beste hagetips med gjester i Arendal Kulturhus.

- Morten sier selv at det er utrolig mye naturen kan bedre enn du tror. Den kan ordne næring til plantene dine. Den kan sørge for at ugress ikke blir en utfor­ dring. Den kan sørge for at insekter og

sykdommer ikke blir et problem. Den kan sørge for sunnere avlinger. Den kan gjøre deg lykkeligere. Og samtidig kan du ha det akkurat så fint som du selv vil i hagen din, skriver arrangøren i en pressemelding.

Datoen er 6. april og stedet er Lille Torungen. Etter foredraget blir det god anledning for små og store hageinteresserte til å stille spørsmål.

Arendals Tidende

22

Kronikk Per A. Haakstad:

Hvem er Putin, og hva v

Putin er utdannet jurist og tidligere KGB-offiser. Hvordan daværende president, Boris Jeltsin, kunne finne på å velge en tidligere KGB-offiser til sin etterfølger er det ikke mange som forstår. Men Jeltsin var jo sjelden edru på den tiden.

Her må man huske at KGB (tidligere Stalins GPU – og tsarens cheka) tilsvarer Hitlers Gestapo, der vilkårlig fengsling, forvisning til Sibir, tortur og drap var virkemidler for å forsvare den til enhver tid sittende diktator, undertrykke folket og skremme dem, så de ikke våget å mukke.

Den minste kritikk av makthaverne førte til sterke straffer som ikke sto i forhold til «forseelsen». Dette er en tradisjon som Putin har tatt godt vare på. Ytringsfriheten har han avskaffet og foreninger eller journalister som Putin definerer som motstandere, blir stemplet som «utenlandske agenter».

Dette gjelder til og med humanitære organisasjoner.

Valgene har lenge vært preget av omfattende valgfusk, der hensikten har vært å sikre Putins parti seier, akkurat som i Stalins dager, da alle valgresultatene viste at kommunistpartiet hadde fått nesten 100 % av stemmene.

Selv har Putin klart å få vedtatt en lov som garanterer at han får lov til å bli sittende som president fram til 2036.

Det er heller ikke noe i veien med hans grådighet.

Selv er han Russlands rikeste mann og han ha sikret seg varig lojalitet fra sine kompiser ved å gjøre dem søkkrike. Den eneste måten for russiske politikerne til å bli gjenvalgt er å være 100 % lojal mot Putin. Han har sikret seg full kontroll med media som fôrer folket med løgner som støtter hans politikk.

Nyheter om Ukraina-krigen får russerne bare fra statskanaler, som trofast serverer Putins versjon av krigen.

Her i Vesten får vi sett video-opptak av byer i ruiner, ødelagte skoler, barnehager, sykehus og boligblokker.

3 millioner flyktninger forteller om de skrekkelige forholdene de flyktet fra, men likevel er det lange straffer i Russland for å bruke ordet «krig» om Putins invasjon av Ukraina. Nei da, dette er bare en militær spesialoperasjon for å hindre ukrainerne i å begå folkemord mot den russisktalende minoriteten i Donbas og Luhansk og for å hindre lille Ukraina i å angripe det mektige Russland.

Derfor må de få fjernet «fasciststyret» i Kiev, som han sier består av «korrupte narkomane».

At president Zelensky (som er av jødisk herkomst) skulle være fascist er det nok bare de som informeres av statskanalene som tror på.

For oss som ser på TV-opptakene fra krigen – og som daglig imponeres over Zelenskys inspirerende taler - er det ikke lett å forstå hvordan han kan omtale hans regjering som en gjeng av narkomane.

Sterk motstand mot invasjonen og 3 millioners sivile på flukt fra krigsområdene tyder vel heller ikke på at ukrainerne føler at russerne oppfører som «broderfolk».

Alt tyder jo på at Putins mål med sine

«spesialoperasjoner» i Ukraina er å ødelegge landet, noe han er på god vei til å klare.

Hittil har han ikke greid å drepe så mange ukrainske soldater som han hadde håpet.

Men han har tatt ut sin frustrasjon over dette mot sivilbefolkningen.

Til og med teatret i Mariupol, der ca. 1000 sivile hadde søkt tilflukt og der gårdsplassen var tydelig merket med det russiske ordet for «BARN» hadde klart å hindre angripernes mordlyst.

Putins aggresjonstrang ble for øvrig godt opptrent da ha tjenestegjorde i DDR som aktiv instruktør for Rote Armee Fraction (Bader – Meinhof-banden), som hadde som mål å destabilisere Vest-Tyskland.

Bakgrunnen for at Putin utløste den største krigen i Europa etter 2. verdenskrig gjorde har rede for i en tale i München for mange år siden. Der forklarte han at den største geopolitiske katastrofe verden har sett var oppløsningen av Sovjetunionen. Det er nok dette han forsøker å rette på bl.a. med angrepet på Ukraina. Nabolandene vil han gjøre om til lydriker. Eksemplene er mange: Tsjetsjenia, der han fikk gjort sin gode venn, diktator og torturist, Ramzam Kadyrov, til president.

Videre Georgia (Grusia) der han trakk seg ut etter å ha underlagt seg landsdelene Sør-Ossetia og Abkhasia. I 2014 tok han Krim-halvøya fra Ukraina.

Etter 2. verdenskrig ble hele Øst-Europa

Arendals Tidende

23

vil han oppnå?

underlagt Sovjet, helt til Gorbachev forsto at det ikke var slik østeuropeerne ville ha det – og Berlinmuren falt. Inntil da hadde de baltiske statene vært ikke bare lydriker, men annektert, som en del av Sovjetunionen.

Og så later Putin som han er forbauset og forarget over at disse landene gikk inn i NATO som en garanti mot nye angrep og erobring fra øst. Putins erobringstrang står her i en lang russisk tradisjon.

Tsarens Russland okkuperte Finland fra 1809 til 1917 Så gikk Stalin løs på Finland høsten 1939 og brukte som påskudd at finske tropper hadde angrepet russiske stillinger øst for Leningrad.

Som resultat av vinterkrigen og fortsettelseskrigen annekterte Stalin det Karelske

neset, pluss Salla-området i midten av Finland og Pasvik (som var Finlands havn mot Nordishavet). ½ million finlendere tok med seg de eiendelene de kunne bære - og bega seg hjem til Finland. Da fikk Norge Sovjet som nabo istedenfor Finland, med en grenselinje på nesten 200 km.

I tillegg måtte Finland godta en sovjetisk flåtebase rett utenfor Helsinki.

Men Putin var ikke interessert bare i å erobre landet med Ukrainas rike ressurser.

Like viktig var at han ikke ønsket å ha et demokratisk Ukraina som nabo.

Han ville erobre Ukraina også for å kunne erstatte et forargerlig demokrati med sitt eget diktatur.Putins utgangspunkt må ha vært et

sitat fra Goethes dikt «Der Erlkönig»: «Ich liebe dich. Mir reizt deine schöne Gestalt. Und bist du nicht willig, so brauch ich Gewalt». (= Jeg elsker deg. Jeg henrykkes av din vakre skikkelse. Og er du ikke villig, da bruker jeg vold).

Kremlologer med godt kjennskap til Putin advarer Vesten: «Dere må ikke tro at Putin gir seg med Ukraina». Kanskje også Finland og Sverige ville være tryggest som medlemmer av NATO? At Putin kan føle at forsvarspakten NATO truer Russlands sikkerhet er det få som tror på. Etterkrigstidens kommunisttyranni i Øst-Europa viser jo klart at det var frykten for nye erobringstokt vestover som skapte

NATO. Nå ser vi at NATO ikke engang tør etterkomme Zelenskis innstendige anmodning om en «no fly zone» over Ukraina for å hindre at Putins bomber ødelegger landet.

Det som Putin forarges over er nok at hans ekspansjonstrang vestover blir hindret av et sterkt NATO. Det har til og med norske NATOmotstandere forstått.

Selv har jeg lenge foretrukket en ren vest-europeisk forsvarsunion. Nå er jeg glad vi har USA i ryggen.

Arendals Tidende

24

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Kan vi være så gr Ja, jeg snakker til deg, mann (50 år) i kondomdrakt.

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Nå kommer jeg sikkert til å hisse på meg en hel haug med mennesker. Men før du flyr i flint i kommentarfeltet, så ber jeg deg om å puste dypt inn og telle til ti. Når alt kommer til alt tror jeg faktisk ikke det er helt urimelig det jeg spør om. Å begynne denne Hverdagspraten med å titulere «mann (50år) i kondomdrakt» var kanskje unødvendig av meg, men jeg fanget oppmerksomheten din, gjorde jeg ikke? Mission accomplished. Jeg snakker så klart om en mye bredere gruppe. Den gruppa som kommer smygende frem så fort isen forsvinner. På to hjul, midt i veien.

Ja, det er så klart syklister jeg snakker om.

Nei, jeg snakker ikke til dere som rusler rundt fra A til B. Som bruker gang- og

Yrkesfagsfag:

Et krafttak for fagfolka Norge trenger i regjering. Erkjennelsen er at når flere tusen ungdommer hvert år står uten en læreplass, taper både samfunnet og den enkelte. Vi har ikke råd til at denne utviklingen får fortsette. Derfor gir regjeringa nå 370 millioner kroner til fylkene for å sikre læreplasser. Pengene skal styrke arbeidet med å både kvalifisere elever til læreplass, formidle læreplasser og skaffe flere læreplasser. Det vil monne!

som attraktivt å bli fagarbeider. Derfor er det helt avgjørende å øke innsatsen for seriøse vilkår i arbeidslivet, et arbeid regjeringen allerede er godt i gang ned. Videre må det legges til rette for at skolene har nødvendig kompetanse, utstyr og læringsarenaer til å kunne ta i bruk praktiske læringsmetoder i alle fag. Den offentlige skolen skal også være et sted for de som ønsker å jobbe med henda!

I dag er det imidlertid for mange yrkesfagelever som ikke får læreplass, og mange faller ut av skolen uten gjennomført fag- eller svennebrev. Over tid har det vært ropt varsko om at vi kan miste fortrinnet verdens beste fagarbeidere har gitt oss, om vi ikke dreier kursen kraftig.

I Hurdalsplattformen slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet dessuten fast at vi skal gjennomføre et kraftig løft for yrkesfagene. Det starter med å sørge for at barn og unge fra en tidlig alder opplever at praktiske evner og ferdigheter blir vektlagt i skolen og er verdifullt for samfunnet.

Ved å styrke den praktiske læringa i skolen, vil det senke terskelen for å velge yrkesfaglig opplæring for dem som etter hvert ønsker det.

Gir vi flere unge læreplassen, opplæringen og oppfølgingen de trenger får vi også fagfolkene landet vårt har bruk for. Og færre vil falle utenfor arbeid. Derfor er det helt nødvendig å ta grep for å sikre at flere får fullført fagutdanningen sin. Denne regjeringa viser både evne og vilje til å gjennomføre et etterlengtet løft for yrkesfagene – som vil tjene Norge godt i årene som kommer.

Heldigvis ser vi en etterlengtet kursendring med Arbeiderpartiet

Skal vi få flere til å velge – og gjennomføre – fagbrev, må det også oppleves

Mening Dyktige fagarbeidere er gullet i norsk arbeidsliv. Høy tillit til deres fagkunnskap har gitt oss et av verdens mest effektive arbeidsliv og solid internasjonal konkurransekraft. Det norske nærings- og samfunnslivet vil fremover trenge flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen. Ikke minst vil det være sentralt for å lykkes med den grønne omstillinga.

Elise Waagen, Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

25

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

reie å dele veien? sykkelstien der det er praktisk mulig, som holder dere godt inne i kanten og ikke er til hinder for annen trafikk. Dere står jeg først i køen og heier på! Jeg syntes det står enormt stor respekt av å velge et miljøvennlig fremkomstmiddel og få god mosjon i samme slengen. Det skulle vært flere av dere!

De jeg derimot snakker om er de som gjerne sykler tre i bredden på en smal landevei. Som ikke får med seg at det kommer biler hverken bak eller imot og som med denne oppførselen skaper trafikkfarlige situasjoner for både seg selv, bilister og andre fotgjengere. Sykkelen koster ofte et halvt nasjonalbudsjett og er omtrent en deltagelse i Tour de France verdig. Dessverre virker det som om folkeskikken ofte forsvinner i det sekundet kondomdrakten blir tredd på.

vegtrafikkloven er sykkel regnet som et kjøretøy og har dermed like stor rett som meg og den gamle Mercedesen min til å bruke veibanen. Vi må derfor bare lære oss å dele på en fornuftig måte.

Vegtrafikkloven § 3 sier at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret». Det betyr i korte trekk at jeg som bilist ikke skal være til fare eller hinder for deg på sykkel, men også at syklisten ikke skal være til fare eller hinder for meg i bil. Eller fotgjengere, hunder, barn og hester.

At det også finnes mange idioter i bil der ute skal jeg si meg helt enige i. Vi som tråkker på gassen i stede for pedalene er virkelig ikke uten feil vi heller. Ifølge

Senest i går ettermiddag rattet jeg rundt på en litt avsides vei. Du vet, en sånn en som har flere svinger enn du kan telle og hvor veien er for smal til å få en stripe i midten som skiller veibanene. Der traff jeg dem, tre syklister, alle i kondomdrakt.

Det gjør meg overhodet ingenting å ligge bak en syklist eller tre et lite stykke. Det går helt fint. Men når de demonstrativt

Betryggende oppslutning om Forsvaret

sikkerhetspolitikk er stabil og høy. Det er betryggende, for både folk og myndighetene, i tider med stor usikkerhet. Den norske modellen, med samarbeid og høy tillit til våre myndigheter og institusjoner, er et stort fortrinn som vi må ta vare på.

Det gjelder også på dette området.

Mening Behovet for kunnskap om Norges forsvarsog sikkerhetspolitikk er større enn på lange tider. Vår verden er i endring. Vi står ved et historisk veiskille. Da verden var på full fart tilbake etter to år med pandemi, fikk vi en helt ny og større krise å håndtere.

Krigen i Ukraina setter dype spor, men reiser også mange spørsmål om hvordan vi som nasjon skal ivareta egen sikkerhet.

Dette er vår, din og min verden. Krigen i Europa har vist oss hvor liten verden er og hvor avhengig vi, som et lite land, er av landene rundt oss. Vi ser med all tydelighet verdien av internasjonalt samarbeid. Vi må bestemme oss for hvordan vi ønsker å forholde oss til en ny morgendag.

Hvordan ønsker vi som land å forholde oss til omverden? Hvor sårbare er vi? Og hvor skjørt er egentlig demokratiet vårt?

Dette er vår verden.

Oppslutningen om Norges forsvar og

En undersøkelse Opinion har gjort for Folk og Forsvar før invasjonen i Ukraina, bekrefter at folk slutter opp om Norges forsvar og sikkerhetspolitikk: • 9 av 10 mener Norge bør ha et militært forsvar. Det er høy oppslutning uansett hvilket parti man stemmer • 8 av 10 mener medlemskap i NATO bidrar til å trygge landet.

Ikke noe av dette kan vi ta for gitt. Det ser vi svært tydelig denne vinteren. For den som leter, er det ikke vanskelig å finne grunner til uro og bekymring også uavhengig av Ukraina. Både nært oss, og i omverdenen ellers. I et stort spenn, fra polariserte debatter, spredning av konspirasjonsteorier og illiberale ideer, til pandemi, utenlandsk datahacking hos offentlige institusjoner og private bedrifter og geopolitiske spenninger.

Sikkerhet handler derfor ikke bare om militære trusler og militært forsvar.

Det er i dette farvannet, med svært mye usikkerhet, norske myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner skal manøvrere. For

sykler to-tre i bredden uten å engang gjøre et ørlite forsøk på å slippe meg forbi, da blir jeg faktisk sur.

svingen der fremme også? To tonn bil mot en syklist på 80 kilo er rått parti og jeg har overhodet ikke lyst til å drepe noen.

Selv kan jeg være en ganske forsiktig sjåfør på glatt føre og skaper nok sånn sett innimellom irriterte bilister bak meg. Jeg er derimot veldig nøye på å svinge inn på første og beste busslomme og slippe folk forbi. Hvorfor i alle dager gjør ikke dere syklister dette? Er det virkelig så stas og ha to tonn Mercedes bak dere i kilometer etter kilometer? Hvorfor kan dere ikke legge dere inn på en rekke slik at det faktisk kan være mulig å kjøre forbi? At dere ikke hører meg er en forferdelig dårlig unnskyldning, om du ikke hører den gamle traktoren komme kaklende så er du bortimot døv.

Min bønn til alle syklister er derfor: Selv om du føler deg som Dag Otto Lauritzen så fort solen titter frem så husk på at vi er flere langs veien. En venninne måtte hoppe ut i grøfta her for noen dager siden da hun plutselig ble «overmannet» av en gjeng syklister som ikke hverken svingte unna eller bremset ned. Tenk om hun hadde gått med en barnevogn? Tenk om dere hadde truffet en gammel dame uten like rask reaksjonsevne? Vi bilister må tilpasse farten etter forholdene, det må dere også.

Etter å ha ligget bak de nevnte syklistene i flere kilometer begynte jeg å bli passe lei. En langt mer utålmodig sjåfør hadde garantert brent forbi for lenge siden. Veien vi kjørte på var derimot såpass svingete at jeg ikke tok sjansen på det, tenk om det kom tre i bredda på andre siden av

Jeg vil igjen legge til at jeg snakker til ytterst få av dere. De aller fleste jeg treffer på tar hensyn og det er bare trivelig å ligge bak dem en kort stund før jeg får muligheten til å kjøre videre i «bil-fart». Det er dere som nå føler dere truffet jeg snakker til.

Takk, det var også meningen. Jeg blir veldig glad om dere kan legge dere ut til siden neste gang vi treffes.

eksempel ble det i undersøkelsen også spurt om beredskap i forbindelse med koronapandemien. Bare en av seks mener Norge var godt nok forberedt og hadde nødvendig beredskap da koronautbruddet rammet.

Vi er heldig stilt i Norge. Vi er et tillitssamfunn. Vi støtter i stor grad opp om myndighetene. I en rekke andre land synker tilliten til nasjonale myndigheter.

Det samme gjelder tilliten toneangivende stater har til hverandre. Fallende tillit rammer statenes evne til å løse problemer, både internt i det enkelte land og i fellesskap. Små land som Norge får det vanskeligere, dersom verden blir mer usikker, globale kjøreregler mister betydning, og store land fremmer egeninteresser gjennom ulike former for maktbruk.

Norges sårbarhet forsterkes av at vi er avhengig av internasjonal handel og vår geografiske plassering.

Norge er ikke en tilskuer, men en deltaker.

Norske myndigheter, men også bedrifter og velgere, kan og bør derfor bidra til å forme den fremtiden vi selv ønsker å være en del av. Det vil bli enda viktigere enn tidligere at norsk utenrikspolitikk støtter opp om norsk næringslivs internasjona­ lisering og at bedrifter og myndigheter trekker sammen.

Vi må arbeide tetteremed likesinnede land i nærområdene våre. Det vil bli viktig å hegne om de viktigste

internasjonale organisasjonene som NATO, EØS/EU, nordisk samarbeid og WTO. Kommunikasjon og samspill mellom folket og forsvaret har alltid vært sentralt.

Sikkerhet og stabilitet er sentralt også for næringslivet. Det er trygghet dette handler om. For egen frihet, for arbeidsplasser, for velferd. Dette er vår verden, sammen kan vi skape en bedre morgendag og sammen skal vi finne veien gjennom en uforutsigbar tid.

Jon Kristiansen, styreleder i Folk og Forsvar og regiondirektør i NHO Innlandet Kristin Sæther, nestleder i Folk og Forsvar og LO-sekretær

Arendals Tidende

26

Sri Lankas Økonomi En økonomisk krise utspiller seg på Sri Lanka, hvor problemer har brygget i årevis.

Nå har ringvirkninger fra krisen i Ukraina sendt øystaten i Indiahavet over kanten.

Problemene har utløst de største protestene i landet på flere år og Sri Lanka ber om hjelp fra sine største handelspartnere.

Over 50 ble arrestert tidlig fredag i Colombo, landets mest bebodde by.

Politiet stemplet demonstrantene som «organiserte ekstremister» som forsøkte å «skape anarki i landet». Landets økonomiske nedgang er utløst av en valutakrise som har ført til at regjeringen ikke er i stand til å betale for import av drivstoff, mat, medisiner og andre nødvendigheter.

Med nye importkontroller i kraft og

stigende priser har de mange nødvendige varene dermed blitt utenfor rekkevidde for mange innbyggere. Mangelen har også ført til daglige strømbrudd i opptil 13 timer med 22 millioner berørte mennesker. Den srilankiske rupien har stupt til et rekordlavt nivå mot den amerikanske dollaren og den årlige inflasjonen er tosifret.

Kina og India vurderer hver for seg å tilby 1,5 milliarder dollar i kredittfasiliteter, på toppen av lån verdt milliarder av dollar.

Det foregår også forhandlinger med Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken om en bistandspakke – noe presidenten tidligere motarbeidet for å unngå de tyngende betingelsene som følger med.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Livet her i Polen og Ukraina følger krigens puls Strømmen av flyktninger har bølget i forhold til de russiske offensivene. Under offensivene kommer flykninger fra de omkringliggende stedene, personer som er engstelige for at de er nestemann ut etter en eventuell seier, noen dager senere kommer flykningene som rømmer Kiev, Mariupol, Irpin, Odessa og andre steder der det har vært en pause i kamphandlingene og folk har klart å komme seg ut.

Etter over en måned her nede har vi begynt å venne oss til denne rytmen, og fått en rutine på de daglige gjøremålene.

På rolige dager tar vi oss tid til å møtes for å planlegge de neste dagenes gjøremål.

Det er hele tiden varer på vei til grensa, medisi­ner til de sivile sykehusene, mat, pledd og soveposer til flyktningene. De dagene med ankomst av mange nye flyktninger er fokuset på dem. Jeg har vært inne i Ukraina selv 4 ganger i løpet av denne måneden, noen ganger med utstyr, noen ganger for å hjelpe folk å krysse grensen og også for å treffe våre ukrainske venner for å planlegge med dem.

Av alle de frivillige vi har med oss er det “Anna” som har imponert meg mest. Hun heter ikke “Anna”, men hun har fremdeles familie i Kiev, og vil ikke at det at hun har meldt seg som frivillig skal påvirke familiens sikkerhet om de skulle havne i

hendene på russerne. Vi ga henne kodenavnet Anna Bond. James Bond selv ville vært stolt av henne.

Hun er med meg som oversetter tilbake inn i Ukraina. Landet hun rømte fra for en måned siden for å hjelpe meg med kommunikasjonen med de lokale frivillige vi jobber med på innsiden av Ukraina.

Hun meldte seg frivillig til oppdraget, 20 år gammel, tøff som stål og et hjerte som brenner for folket i Ukraina og klassisk ballett.

Jeg har bedt henne reise til Norge for å komme seg i sikkerhet, men hun bare fnyser av meg, mens hun sier hun ikke kommer til å forlate Ukraina. Når du jobber så tett på mennesker i et så vanskelig område får du virkelig sett hva som bor i dem, man utvikler en nærhet og tillit over tid fordi du er nødt til å kunne stole 110 % på at de har ryggen din om det skulle dukke opp en situasjon. På kveldene snakker vi om det livet som gikk tapt, studiene hun måtte avbryte, vennene vi engster oss for, men ikke misnt om hvordan vi ønsker å være med på gjenoppbyggingen av Ukraina når Putin endelig har tapt.

lenger. Russernes samband har brutt sammen, de snakker nå sammen på det åpne Høyfrekvensbånded, og Ukrainerne lytter. Ukraina har også sperret mobilnettet for samtaler til å fra russiske prefix, og russiske soldater stjeler ukrainske mobiltelefoner fra kvinner og barn de

Er det noe denne krigen virkelig har vist er det at Russland ikke er en supermakt

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

kommer over for å kunne ringe hjem.

Alle rapporter tilsier at moralen er lav blant russerne, og at innsatsen deres i beste fall er halvhjertet, og at det har vært tilfeller der russiske soldater og offiserer har sabotert sine egne oppdrag.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

27

VELKOMMEN TIL VÅR NYE

MARITIME AVDELING OVER 200 SPENNENDE TITLER

KRAFTIG NEDSATTE PRISER PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

Arendals Tidende

28

S p i lStort l bildekryssord o g m14o2022 ro PAUSE

FLYSELSKAP

YRKESHUNNUTDYR ØVERNE

TONEREKKE

MANNSNAVN

JEVN

ØNSKE

FORSKJELLIG

ANTAR

FUGLELYDEN UTMERKET

???NUMMER

KAN TALER VÆRE KRONER

LEIE

KONJ.

NR. 6

1000

STAT

DRIKK KLAPPING

TALLORD PÅLEGGES VERDIPAPIREIERE

PLAGG- PRON. ET

HYLE

SPORT

KOSTBAR SPØRRE

ROGN

FATTE

HENSYN

MYNT HOVEDSTAD

ANMODET

BRINGE I LIKEVEKT

FORNEMME

KNAPPER

STRANDHOGG

LYSBILDEAPPARAT

RYDDE

PERIODE

RØRER

TILSAGN

MORENEN

TALLORD

ID EST

ATAL

MYNTE

STAT

REGNE SAMMEN

PLATE

MORENE

YRKESUTØVEREN

IBSENKVINNE

ORG.

JEG

HOVEDSTAD

LEDELSE

KU-DEL

TRÅD

SJØDYRET

POSTSKRIPTUM

PÅ NORSKE FLY MATROS

EUROPEEREN

VELLUKTENDE

ØRNEN

DE VISER HVEM DU ER UNDERJORDISK VESEN

TONE

PÅ MOTEN

DETEKTIVER

VOKSTE

HELLIG

PLUSS

DOTT

ARTER

SØLV

PRESTERER

MAN

TALLORD

TRESAFT

KÅRING

FALLE

SINT

FALLER NEDBØR

VARMT

EN WEST

ROCK

TYVERI

FASE

PÅLITELIGHET

EIE SEIL

BEILER

SLIT

APPARAT

ALENE

PLANTENE

FYLKE

FUGL

ARBEIDSNEDLEGGELSE

BRUTAL

VEKST

MANNSNAVN

SJØDYRET

PAPEGØYE

GNAGER

SPERRE

MIKKEL RYKTE

BRØD

SKOTSK BY KAN MAN HA I PARKEN

VENDE HØY

KV.NAVN

SURRE

FYLKE

Løsningene finner du på side 30

NATUR FUGL VILL

EUROPEISK

BY FISK

AMBOLT

RAGE

PREP.

BIB.NAVN

BEGJÆR

PRON.

SUR VÆRSKE

MÅ FØLGES AV BILISTER

ILDSTED

SYMBOL

KNIKSE

BAK SYNGESPILLET

GATE

USIKKERHET

BIB.DEL

DYR

BLEI

FLATEMÅL

FUGLELYD

FUGL

EUROPEERE

DRIKK

FISK

TULLER

SÅRET

Vannrett: 1. Antall 7. Trainee 8. Ømtålig 9. Trane 10. Kurs 12. Ene 13. Uto 15. Heishus 17. Utslett 18. Steile Loddrett: 1. Arm 2. Nattreise 3. Tiårs 4. Anla 5. Lein 6. Legepost 7. Tørkehus 11. Unett 13. Uhel 14. Tute 16. Sli

LØSNING Dagens kryssord 10. Retning 12. Alene 13. Dårlig karakter 15. Bygg med elevator 17. Hudsykdom 18. Reagere Loddrett: 1. Maskindel 2. Ferd 3. Kan barn være 4. Bygde 5. Skråstykke 6. Stilling 7. Landbruksbygning 11. Klossete 13. Ufullstendig 14. Ule 16. Grisk

3 2 1 4 8 5 6 9 1 4 3 9 5 3 8 2 6

9 1 7 5

5 2 8 3 4 4 7 9 9 2 3 4 7 8 6 9 3 3 7 9 7 6 1 5 3 2

2 6 3 4 5 1 7 4 3 3 6 8 8 4 6 7 3 2

8 2 7 4

Side: 4/6

2 4 7 6 1 5 6 8 9 3

VANSKELIG MIDDELS MIDDELS 2 3 8 94 9 79 87 4 8 3 1 9 5 9 4 94 5 4 6 5 8 1 5 48 61 5 2 9 8 9 3 43 1 84 91 6 9 3 8 4 3 2 15 1 7 8 27 58 5 3 2 7 57 3 6 3 7 6 8 9 8 2 8 62 8 96 2 4 6 1 8 6 29 2 7 5 3 6 4 9 8 1

4 6 1 5 9 8 2 3 7

4 5 6 8 7 2 9 3 1

BARNESUDOKU

6 3 2 7 5 9 8 1 4

7 2 9 6 1 3 5 8 4

7 1 5 3 4 8 6 2 9

3 1 4 9 8 7 6 2 5

8 6 7 2 4 5 3 1 9

5 9 2 1 3 6 8 4 7

9 3 5 7 2 1 4 6 8

2 7 8 4 6 9 1 5 3

6 4 1 3 5 8 7 9 2

4 7 8 6 1 2 5 3 9

BARNESUDOKU

2 9 6 5 7 4 1 3 8

1 7 3 8 9 6 5 4 2

4 5 8 2 1 3 9 7 6

5 4 1 9 8 7 2 6 3

3 6 9 4 2 1 7 8 5

6 4 5 3 1 9 2 7 8

8 2 7 6 3 5 4 9 1

9 2 8 5 4 7 1 3 6

UKE 14 - 2022 DAGENS KRYSSORD

9 8 4 1 6 2 3 5 7

1 8 3 5 9 4 2 7 6

VANSKELIG

3 7 1 6 2 8 9 4 5

5 9 2 4 6 3 7 8 1

6 9 3 4 5 8 2 7 1

1 5 2 9 3 7 4 6 8

5 4 6 2 9 3 8 1 7

7 8 9 1 6 5 3 2 4

2 3 1 8 7 4 6 9 5

9 2 7 5 8 6 1 4 3

8 1 4 3 2 9 7 5 6

3 6 5 7 4 1 9 8 2

7 3 4 1 8 2 6 5 9

1 8 6 7 9 5 4 2 3

2 1 3 8 7 6 5 9 4

8 6 7 9 5 4 3 1 2

MIDDELS

46 54 95 23 31 19 82 67 78

9 2 8 5 4 7 1 3 6

3 7 1 6 2 8 9 4 5

5 9 2 4 6 3 7 8 1

7 3 4 1 8 2 6 5 9

1 8 6 7 9 5 4 2 3

2 1 3 8 7 6 5 9 4

8 6 7 9 5 4 3 1 2

8 85 5 6 5 6 6 1 6 1 2 5 27 54 5 94 4 9 2 32 9 2 9 6 63 Vannrett

6 4 8 5 7 2 9 1 3

1. Mengde 7. Aspirant 8. Delikat Vannrett 9.

1. Langhalset Mengde fugl 10.

Retning 7. Aspirant 12.

8. Alene Delikat 13. karakter 9. Dårlig Langhalset fugl 15.

Bygg med 10. Retning elevator 17.

12. Hudsykdom Alene 18.

13. Reagere Dårlig karakter 15. Bygg med elevator 17. Hudsykdom 18. Reagere

NÅDELØS

2 6 1 7 4 5 8 3 9

7 3 4 6 8 9 1 5 2

8 5 9 1 2 3 7 4 6

1 9 2 3 5 7 4 6 8

4 7 5 8 9 6 3 2 1

35 82 67 29 13 41 56 98 74

9 1 3 4 6 8 2 7 5

6 4 8 5 7 2 9 1 3

NÅDELØS

7 4 5 6 2 3 1 8 9

8 9 3 1 6 2 5 7 4

3 6 8 7 2 4 1 5 9

5 4 7 9 3 1 2 6 8

2 9 1 4 5 3 8 7 6

6 8 3 2 9 7 4 1 5

7 5 4 1 6 8 3 9 2

1 2 6 8 4 9 5 3 7

4 3 9 5 7 2 6 8 1

LETT

1

9 1 3 4 6 8 2 7 5

9 2 6 5 1 8 4 3 7

2 6 1 7 4 5 8 3 9

7 3 4 6 8 9 1 5 2

8 5 9 1 2 3 7 4 6

1 9 2 3 5 7 4 6 8

4 7 5 8 9 6 3 2 1

3 8 6 2 1 4 5 9 7

4 5 2 7 3 9 8 6 1

6 7 1 8 5 4 9 2 3

2 8 9 4 7 6 3 1 5

1 3 7 2 9 5 6 4 8

5 6 4 3 8 1 7 9 2

BARNESUDOKU

9 1 2 6 8 5 7 4 3

4 5 9 2 3 1 8 6 7

MIDDELS

DAGENS KRYSSORD

5 2 7 9 3 1 6 8 4

3 1 8 9 4 7 2 5 6

BARNESUDOKU

7 4 5 6 6 2 8 38 3

3 9 8 1 2 7 4 5 6

Minikryssord: Mandag 4. april Mandag 4. april

2 12 2 15 9

5 4 6 2 8 3 7 1 9

9

1 3 9 4 7 5 8 6 2

UKE 14 - 2022

NÅDELØS NÅDELØS 2 1

7 8 2 6 1 9 5 4 3

89 71 52 36 18 65 97 24 43

3 6 8 7 2 4 1 5 9

5 4 7 9 3 1 2 6 8

2 9 1 4 5 3 8 7 6

6 8 3 2 9 7 4 1 5

7 5 4 1 6 8 3 9 2

1 2 6 8 4 9 5 3 7

4 3 9 5 7 2 6 8 1

8 7 5 3 1 6 9 2 4

LETT

VANSKELIGVANSKELIG 23 3 9 29 5 8 3 1 98 3 51 9 5 5 2 9 5 2 95 69 93 3 6 3 8 4 38 4 2 2 3 7 63 8 97 6 8 9 46 1 4 16

6 5 7 9 4 1 3 2 8

6 9 2 4

9 1 4 8 3 2 6 7 5

8 7

8 2 3 7 5 6 1 9 4

7 9 2 3 5 4 2 8 4 6 74 35 3

4 1

29

LETT

1 23 2 2 5 74

4 46 8 5 2 75 2 47 6 3 4 6 9 8 52 8 5 34 4 8 9 7 68 9 2 58 9 5 6 78 2 8 2 7 15 42 7 1

8 1 4 5 3 7

8 7 5 3 1 6 9 2 4

1 2

1 Side: 1/6

5 2 9 4 8 6 9 8 5 6 8 3 6 3 6 2 7 5 3 Side: 1/6

4 3 9 5 7 2 6 8 1

6

4 7 9 3 2 6 4 9 3 7 2

1 2 6 8 4 9 5 3 7

LETT

BARNESUDOKU 3

7 5 4 1 6 8 3 9 2

LETT

BARNESUDOKU 2

6 8 3 2 9 7 4 1 5

9 7 4 2 1 4 9 8 3 5 3 1 9 4 9 6 7 1 3 9 9 6 1 5 9 3 7 3 6 2 1 7 9 1 5

Side: 2/6

2 9 1 4 5 3 8 7 6

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

5 4 7 9 3 1 2 6 8

SUDOKU

3 6 8 7 2 4 1 5 9

Arendals Tidende

8 5 4 9 6 5 9 8 2 74 1 4 9 1 2 6 8 5 7 4 3

9 2 2 3 5 4 7 8 2 8 4 6Side: 7 3/6 3 5 2 BARNESUDOKU

Loddrett

1. Maskindel 2. Ferd 3. Kan barn være Loddrett Bygde 1.4.Maskindel 5.

Skråstykke 2. Ferd 6.

Stilling 3. Kan barn være 7.

Landbruksbygning 4. Bygde 11.

Klossete 5. Skråstykke 13.

Ufullstendig 6. Stilling 14.

Ule 7. Landbruksbygning 11.

16.Klossete Grisk 13. Ufullstendig 14. Ule 16. Grisk

Vannrett: 1. Mengde 7. Aspirant 8. Delikat 9. Langhalset fugl 10.

Retning Alene7.13.

Dårlig karakter Vannrett: 1. 12.

Mengde Aspirant 15.

Bygg med elevator 17.

8. Delikat 9. Langhalset fugl Hudsykdom 18.

10. Reagere Retning 12. Alene 13. Dårlig karakter Loddrett: 1. Maskindel 2. Hudsykdom Ferd 15. Bygg med elevator 17.

3. barn være 4. Bygde 18.Kan Reagere

9 8 4 1 6 2 3 5 7

6 3 2 7 5 9 8 1 4

7 1 5 3 4 8 6 2 9

2 9 6 5 7 4 1 3 8

VANSKELIG

1 7 3 8 9 6 5 4 2

4 5 8 2 1 3 9 7 6

5 4 1 9 8 7 2 6 3

3 6 9 4 2 1 7 8 5

89 28 74 61 36 52 43 95 17

6 3 2 7 5 9 8 1 4

7 1 5 3 4 8 6 2 9

2 9 6 5 7 4 1 3 8

VANSKELIG

1 7 3 8 9 6 5 4 2

4 5 8 2 1 3 9 7 6

5 4 1 9 8 7 2 6 3

3 6 9 4 2 1 7 8 5

8 2 7 6 3 5 4 9 1

5 2 7 9 3 1 6 8 4

3 8 6 2 1 4 5 9 7

4 5 9 2 3 1 8 6 7

4 5 6 8 7 2 9 3 1

6 3 2 7 5 9 8 1 4

6 1 7 4 2 5 5 9

9 2 1

4 8 5 6

5 2

1

7 1 5 3 4 8 6 2 9

NÅDELØS

Side: 3/6 4 5 9 2 3 1 8 6 7

4 5 8 2 1 3 9 7 6

5 4 1 9 8 7 2 6 3

3 6 9 4 2 1 7 8 5

9 8 4 1 6 2 3 5 7

8 2 7 6 3 5 4 9 1

2 8 9 4 7 6 3 1 5

1 3 7 2 9 5 6 4 8

5 6 4 3 8 1 7 9 2

4 7 8 6 1 2 5 3 9

6 9 3 4 5 8 2 7 1

1 5 2 9 3 7 4 6 8

5 4 6 2 9 3 8 1 7

7 8 9 1 6 5 3 2 4

2 3 1 8 7 4 6 9 5

9 2 7 5 8 6 1 4 3

8 1 4 3 2 9 7 5 6

3 6 5 7 4 1 9 8 2

3 1 4 9 8 7 6 2 5

8 6 7 2 4 5 3 1 9

2 9 6 5 7 4 1 3 8

LETT

9 1 2 6 8 5 7 4 3

3 6 8 7 2 4 1 5 9

6 3 2 7 5 9 8 1 4

7 1 5 3 4 8 6 2 9

4 5 8 2 1 3 9 7 6

5 4 1 9 8 7 2 6 3

3 6 9 4 2 1 7 8 5

5 9 2 1 3 6 8 4 7

9 3 5 7 2 1 4 6 8

6 4 5 3 1 9 2 7 8

8 2 7 6 3 5 4 9 1

5 4 7 9 3 1 2 6 8

2 9 1 4 5 3 8 7 6

6 8 3 2 9 7 4 1 5

7 5 4 1 6 8 3 9 2

1 2 6 8 4 9 5 3 7

4 3 9 5 7 2 6 8 1

1 7 3 8 9 6 5 4 2

4 5 8 2 1 3 9 7 6

5 4 1 9 8 7 2 6 3

3 6 9 4 2 1 7 8 5

8 2 7 6 3 5 4 9 1

5 4 6 2 8 3 7 1 9

3 9 8 1 2 7 4 5 6

2 7 5 3 6 4 9 8 1

4 6 1 5 9 8 2 3 7

-30%

TIL 07.03.

Arendals Tidende

2 7 8 4 6 9 1 5 3

6 4 1 3 5 8 7 9 2

8 2 3 7 5 6 1 9 4

9 1 4 8 3 2 6 7 5

6 5 7 9 4 1 3 2 8

7 8 2 6 1 9 5 4 3

1 3 9 4 7 5 8 6 2

9 2 8 5 4 7 1 3 6

3 7 1 6 2 8 9 4 5

7 3 4 1 8 2 6 5 9

1 8 6 7 9 5 4 2 3

2 1 3 8 7 6 5 9 4

8 6 7 9 5 4 3 1 2

4 5 9 2 3 1 8 6 7

9 1 2 6 8 5 7 4 3

3 6 8 7 2 4 1 5 9

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

- INTERIØRGARDINER

LETT

LETT

5 9 2 4 6 3 7 8 1

fasadeprodukter.no

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

BARNESUDOKU

MIDDELS

1 7 3 8 9 6 5 4 2

2 9 6 5 7 4 1 3 8

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

5 4 7 9 3 1 2 6 8

2 9 1 4 5 3 8 7 6

6 8 3 2 9 7 4 1 5

7 5 4 1 6 8 3 9 2

1 2 6 8 4 9 5 3 7

4 3 9 5 7 2 6 8 1

9 1 2 6 8 5 7 4 3

8 7 5 3 1 6 9 2 4

Side: 4/6

6 9 2 4

8 6

9 7 8

7 8

8 6 7 9 5 4 3 1 2

1 7 3 8 9 6 5 4 2

Side: 1/6

2 1 3 8 7 6 5 9 4

7 2 9 6 1 3 5 8 4

MIDDELS

5 9 2 4 6 3 7 8 1

2 9 6 5 7 4 1 3 8

3 6 8 7 2 4 1 5 9

5 4 7 9 3 1 2 6 8

2 9 1 4 5 3 8 7 6

6 8 3 2 9 7 4 1 5

7 5 4 1 6 8 3 9 2

1 2 6 8 4 9 5 3 7

4 3 9 5 7 2 6 8 1

8 7 5 3 1 6 9 2 4

8 7 5 3 1 6 9 2 4

6 4 1 5 2 2 7 3 4 6 9 2 8 5 2 3 4 5 4 7 8 9 2 8 5 6 7 8 5 2 7 1

2 9 3 7 1 6 2 8 9 4 5

7 1 5 3 4 8 6 2 9

4 3

3

9 2 8 5 4 7 1 3 6

6 3 2 7 5 9 8 1 4

6

6 2 8

6 2 2

6 5 3

2 5

1

9 7 8 4 4 9 5 8 1 4 6 3 4 1 8 9

8 7

LETT

MIDDELS Side: 1/6

6 4 5 3 1 9 2 7 8

1 8 3 5 9 4 2 7 6

VANSKELIG

9 8 4 1 6 2 3 5 7

9 8 4 1 6 2 3 5 7

BARNESUDOKU

6 7 1 8 5 4 9 2 3

BARNESUDOKU

Side: 1/6

3

MIDDELS

4 5 2 7 3 9 8 6 1

3 8 6 2 1 4 5 9 7

Side: 1/6

8 6 7 9 5 4 3 1 2

8 9 3 1 6 2 5 7 4

4 7 5 8 9 6 3 2 1

LETT

2 8 9 4 5

2 1 3 8 7 6 5 9 4

7 4 5 6 2 3 1 8 9

1 9 2 3 5 7 4 6 8

LETT VANSKELIG BARNESUDOKU BARNESUDOKU MIDDELS 4 8 9 2

4 7 1 3 6

1 8 6 7 9 5 4 2 3

9 2 6 5 1 8 4 3 7

9 3 7 8 4 9 4 6 4 1 8 9

1 9 2 7 8

7 3 4 1 8 2 6 5 9

3 1 8 9 4 7 2 5 6

3 2 5 1 7 5 3 8 2 6 9 2 1 9

1 4 5 9 7

8 5 9 1 2 3 7 4 6

8 7 8 4 45 591 23 4 2 6 1 2 7 8 3 1 9 4 5 7 4 9 2 2 3 5 8 41 7 8 33 54 486 1 2 71 5 4 6 6 2 3 8 5 4 1 91 4 79 9 8 4 1 8 9 5 Side: 5 23 2/6 2 3 4 6 9 5 49 7 88 275 9 8 66 2 5 8 4 17 34 7 38 6 5 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 5 21796 9 5 3 3 3 4 2 8 7 89 6 2 6 57 29 89782 8 24 3 62 71 6 8 24 4 6 3 9 5 82 364 73 9 84 2 8 4 7 9 4 8 7 14 4 19 8 683 6 3 9 7 45 9 8 3 2 6 9 5 43 5 1 9 4 9 7 63 1 8 2 3 4 6 6 4 9 9 8 56 3 77 5 3 2 6 7 3 2 3 6 1 8 3 9 7 3 6 9 19 6 1 75 9 3 7

1 8 6 7 9 5 4 2 3

9 6 3 2 1

1

7 3 4 1 8 2 6 5 9

5 7 4 6 8

5 9 2 4 6 3 7 8 1

N E D E R L E N D E R E N

5

2 3 7 4 6

B O M

N O R G E

2

8 9 1 5 2

R Å

8 5 6

4 5 8 3 9

S E V J E

D B Y T E R T O R A M A S S T Y T E N Ø R V E S Æ R L R A L E N I N G G E H E R D T E V I

4

7 2 9 1 3

T E N N I S

U N N E

6 1 4 2 5 5 9

6 8 2 7 5

2 9

3 1 6 8 4

E A N G E L A F Y L T M R A S J O E U R A N T N I N E I I N P S A R E I R E N O G M E H R A A T V I E I E S I N I K O R S T I F T E S R A K A D E

3

S O P E NÅDELØSR 5 9H 6 A2 2 1 4 6 E 7 3 8 1 9 4A 5 N7

D J E U L E R E G A G I T D E E T E T T S T E R T E R E R K F R I L O L A R K E S S E E K A 7R 8 E1 4 3 A 3 5 9 7 8 R R 4 9 2 5 6 6D 1 E3 8D 2 A S A R I E N

7 3 4 6 8 9 1 5 2

BARNESUDOKU

6

A K J L Æ R L I A G H E E T

H M S V A N E S K I D R A A L V O R S Ø L O A K K L A M R A E T Å R T A B T E B E S K A T A N E L E L L E L A A E G O J O N S P A P U S S E S T R E N T I V R E D K M A E E M O E L N T N I G H E T S A E D D E I U E S F O R S K R T Ø R S T E R Y K Å MIDDELS S 6 9 3 E E N 4 2 7 I N A 5 8 1 K E N 3 5 6

2 6 1 7 4 5 8 3 9

5 6 2 1 NÅDELØS 3 VANSKELIG 2NÅDELØS 9 2 3 2 1 1 7 5 3 7 9 1 5 8 3 1 9 5 2 1 2 1 5 8 5 5 6 5 9 92 9 6 1 6 9 3 7 7 4 2 5 8 4 3 5 9 4 6 2 6 22 3 7 6 8 9 8 8 3 2 9 6 3 3 1 6

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 28

6 4 8 5 7 2 9 1 3

6 4 1 5 2 2 7 3 4 6 9 2 8 5 2 3 4 5 4 7 8 9 2 8 5 6 7 8 5 2 7 1

Stort bildekryssord 14 2022

9 1 3 4 6 8 2 7 5

4 3

4 7 5 8 9 6 3 2 1

3 6

1 9 2 3 5 7 4 6 8

2

8 5 9 1 2 3 7 4 6

VANSKELIG

7 3 4 6 8 9 1 5 2

4

2 6 1 7 4 5 8 3 9

9 2 3 8 3 1 9 5 5 5 2 9 6 9 3 8 4 3 2 7 6 8 9 6 1

6 4 8 5 7 2 9 1 3

3

30

9 1 3 4 6 8 2 7 5

4

5 2 7 9 3 1 6 8 4

Tips oss!

Tegn abm.

Annonse?

post@ arendalstidende.no

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

GENERE

Arendals Tidende

arendalstidende

31

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Mini Chef - 5/5

Kulturminner i Åseral - Vippebrønn I Kylland i Åseral finnes mage kulturminner.

Blant annet restene etter en gammel vippebrønn.

Arendalsbanen - En reise gjennom 100 år Bli med på en reise i nåtid og fortid langs jernbanen til Arendal og møt mennesker og kulturminner langs linja.

TV Agder Konkurranse - 1/10

Mini Chef er en konkurranse for barn og unge med fokus på matopplevelser der de tester fiskemiddager.

Det er tid for konkurranser igjen!

Følg med, send inn svar og vinn priser!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22 post@arendalstidene.no

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Flere med over én million i studiegjeld Studenter som avsluttet høyere utdanning i 2021, endte i snitt med 378 000 kroner i studiegjeld.

Drøyt 900 studenter avsluttet med over 1 million kroner i studiegjeld hetere det i en pressemelding fra Lånekassen.

Gjennomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning øker, viser tall fra Lånekassen. I 2021 var gjennomsnittsgjelden etter endt utdanning på 378 000 kroner.

I 2011 var den på 246 000 kroner.

Det er flere grunner til at studiegjelden øker.

– Den generelle prisveksten er noe av forklaringen. Økningen kan også forklares med at det fra 2017 til 2020 var en gradvis utvidelse fra 10 til 11 måneder studiestøtte, sier administrerende direktør Morten Rosenkvist i Lånekassen.

Det har også kommet flere nye ordninger i Lånekassen som kan bidra til å forklare økningen.

– Vi har blant annet fått på plass et tilleggslån til studenter over 30 år,

HJERNETRIM

noe som gjør det lettere å studere også for voksne med flere økonomiske forpliktelser. De siste to årene har det dessuten vært mulig å søke et ekstraordinært koronalån på 26 000 kroner. Dette er viktige ordninger som er med på å gjøre utdanning mulig, men det fører også til at den totale gjelden øker, sier Morten Rosenkvist.

100 000 kroner mer for å dekke skolepenger ved spesielt dyre studiesteder. Dette bidrar til at utenlandsstudentenes gjeld øker. Nivået på skolepenger ved læresteder i utlandet og valutakursendringer kan også påvirke den totale gjelden for utenlandsstudenter, sier Morten Rosenkvist.

Høyere gjeld ved studier i utlandet De som tar en grad i utlandet, ender i snitt med høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge. Hovedårsaken til dette er at mange utenlandsstudenter betaler skolepenger.

Når man ikke lenger får støtte til fulltidsutdanning fra Lånekassen, må man begynne nedbetalingen av studielånet. Litt over 100 000 kunder i Lånekassen begynte å betale på studielånet i 2021.

Omtrent 900 kunder hadde over 1 million i gjeld da de startet nedbetalingen. For 10 år sidenHjernetrim var det bare énELLER kundeMINDRE? som avsluttet STØRRE studiene med mer enn 1 million kroner 2 i studiegjeld. I fjor var 25 tallet 560.

Gjennomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning i Norge var i fjor 355 000 kroner, mens tilsvarende tall for utenlandsstudenter var 641 000 kroner. For ti år siden var gjennomsnittsgjelden 227 000 for studenter i Norge og 406 000 for utenlandsstudenter.

Totalt har Lånekassen 1,2 millioner kunder, 1hvorav 4 750 000 betaler 5 ned på studielånet sitt. Les mer på statistikk.lanekassen.no

2

5 3 3 5 6 2 4 3 7 3 7 6 1 7 5 5 8 7 4 6 2 1 8 8 1 3

6

14 25 22

4 5

21

6

6

17

12 12

14

11 6

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

5

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

3 1

Været

3

Onsdag

0

4º

4º

3 1 2

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

7

5

1

Tirsdag Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

3 m/s 1,9 mm 2 2

2

0

2

2

0

4

0

43 m/s

1

3

3

9 5 1 9 8

2 3 0 mm 8

Fredag

Torsdag

5º

4º 3 m/s

14 29

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

29

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

6

6

Hjernetrim oppgave 28. mars 20

4

22

4

– Fra høsten 2017 fikk utenlandsstudenter mulighet til å låne inntil

STØRRE ELLER MINDRE?

1

Flere over 1 million

0 mm

2 m/s

0 mm

7 3 6

4 5 3 8 4 5

5

7

2

6

2

2

0