Issuu

KULTUR:

Leder

«Fartøy Valen seiler igjen» til Arendal

Nå må vi virkelig dele

Fredag gjester en av tidenes mest populære norske komikere Store Torungen.

Side 21

Side 2

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 11 2022 | Nr. - 11. årgang | Pris kr 20,-

UKM Arendal:

Fikk prøve seg på profesjonell arena

Ordfører Robert Cornels Nordli: –Vi tar imot alle flykningene fra Ukraina som det blir anmodet om Side 4

Kultur:

Stort nettverkstreff for Agders kulturaktører Side 18-19 UKM: Sist lørdag var Arendal Kulturhus fylt opp av ungdom under årets UKM for Arendal og Froland. To av dem som deltok var Johanna Hagane og Marthe Sagvoll Fiskegård.

Side 22-23

Turistforeningens fjellhytter gjenåpnet etter pandemien. Side 6

Arendals Tidende

Leder

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Nå må vi virkelig dele

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Arendal bystyre har bevilget to kroner per innbygger i kommunen til hjelpearbeidet knyttet til krigen i Ukraina. Det skulle vel bli omtrent 84 000 kroner. En flott gest fra kommunen, selv om beløpet med fordel kunne ha vært atskillig høyere ut fra situasjonens alvor. For dette er en krig med en humanitær katastrofe Europa ikke har sett siden andre verdenskrig. Den russiske voldtekten av Ukraina vil på flere vis berøre oss alle, nå og på sikt. Men først og fremst gjelder det å ta hånd om millioner av flyktninger og på annen måte yte akutt hjelp til alle som er rammet av krigshandlingene både i og utenfor Ukraina. En rekke av Ukrainas nabostater opplever i disse dagene en nærmest uhåndterlig og kaotisk situasjon som følge av flyktningestrømmen. Her trengs det øyeblikkelig hjelp utenfra til grenseområdene, og videre bistand med transport, innkvartering og forpleining av de ulykkelige menneskene som nå spres over hele den vestlige verden. Mange av mottakslandene har store utforinger fra før av, og må også ytes internasjonal bistand. Et rikt land som Norge må sies å ha et særlig ansvar for å tre støttende til med penger, for det er penger som trengs mer enn noe i den nåværende situasjonen. Som olje- og gassproduserende nasjon hover den norske staten inn penger i kjølvannet av den russiske invasjonen av et naboland. Med den nåværende olje- og gassprisen, som trolig vil øke ytterligere, hører vi gjennom nyhetssendingene at inntektsøkningene vil kunne utgjøre 1000 milliarder kroner i løpet av året. Mange ganger høyere enn hva statsbudsjettet la opp il i fjor høst. Det blir et moralsk spørsmål om hvor mye av

disse pengene vi egentlig har rett på? Spøker ordet krigsprofitører i bakgrunnen? Altså, Norge kan ved å dele på de usannsynlig høye statsinntektene som følge av krigen kunne yte enorme summer til det ukrainske folket på mange plan. Og det uten at den vanlige nordmann knapt vil merke det. Da Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent i 1989, ble det innført en solidaritetsskatt for å hjelpe broderfolket på østsiden av den tidligere Muren på fotet. Denne særskatten ble innkrev av hver enkelt skattebetaler, og fungere vel etter hensikten økonomisk, men ettersom denne solidaritetsskatten stadig hang ved i årene som fulgte ble det også en gryende misstemning i den vestlige delen som ikke var bra. Det skapte blant annet en del gnisninger mellom folk fra de to tidligere skilte tyske statene. Like fullt, tanke om en solidaritetsskatt var bra. Noe likende kunne Norge legge på olje- og gassproduksjonen. Da kunne vi fått en langsiktig og mer forutsigbar inntektsstrøm inn i det internasjonale støtteapparatet. Norge har solid historisk innsats med å hjelpe folk på flukt. Etter initiativ fra Fridtjof Nansen ble det innført et internasjonalt id-bevis for statsløse flykninger som fikk navnet «Nansenpass» i 1922, etter første verdenskrig. Den innsatsen gjorde at Nansenkontoret ble tildelte Nobels fredspris i 1938. Nå trenger igjen millioner av europeiske flykninger igjen hjelp fra det internasjonale samfunnet – der Norge er i en særstilling til å hjelpe så det monner. Det ansvaret må vi ta.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

a k t u e lt Ordfører Robert Cornels Nordli:

–Vi tar imot alle flykningene fra Ukraina som det blir anmodet om Arendal formannskap vedtok sist torsdag å ta imot 100 flyktninger fra Ukraina er etter anmodning fra UDI og det norske mottaksapparatet. – Vi kommune vil ta imot det antall flyktninger til enhver tid blir anmodet om, sier ordfører Robert Cornels Nordli til Arendals Tidende. Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Samtidig som flyktningestrømmen fra Ukraina vokser fra dag til dag endres også myndighetene regelverket for håndtering, blant annet ved at Stortinget gir det som nå skjer status av masseflukt. Dermed endres også en del av kriteriene for både opphold og bosetting.Fredag vare det kommet ca. 1000 flyktninger til Norge, og som nå fordeles rundt om i landet. Alle som kommer, må registrere seg for å få de rettighetene de har krav på som flykninger. Denne registreringen foregår nå i Råde, og det opprettes en egen avdeling i Oslo – muligens blir det også en mer desentralisert registering på sikt. Også politiet vil i enkelte situasjoner kunne bistå i registrering av enkeltpersoner. Arendal har nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som ledes av Karl Mork. Han fortalt på slutten av forrige uke at man frem til da ikke hadde noen registrert flyktninger til kommune. – Men det er kommet noen personer hit og som nå er i prosess for registrering ved det det nasjonale mottaket i Råde. Dette er flykninger som er kommet til familie, slekt og

EGEN ARBEIDSGRUPPE: Arendal kommune er oppfordret til å motta 100 ukrainske flyktninger, noe formannskapet sa ja til i møte sist torsdag. – Vi er forberedt på å ta imot det antall flyktninger som vi blir anmodet om, sier ordfører Robert Cornels Nordli som har nedsatt en egen administrativ arbeidsgruppe for å håndtere flyktningsituasjonen.

venner. Disse vil da også komme inn undre det totale antall på 100 som nå ligger i den forpliktelsen kommunen har påtatt seg, sier Mork. Blant utfordringene knyttet til

flykningene er behovet for blant annet boforhold og undervisning, det er svært mange barn blant de som nå må forlate hjemlandet. – I Arendal er vi nå i gang med å

forberede oss på de 100 om som ventes hit, en oppgave som blant annet NAV og Arendal Eiendom KF samarbeider om, sier Karl Mork.

Formannskapet og Arendal Fossekompani:

Vil samarbeide om skolebasseng Formannskapet anbefaler bystyre vedta avtale med Arendal Fossekompani om leie av et påtenkt badeanlegg på Vindholmen. Leieavtalen er satt til 30 år, og årlig leie er beregnet til 17,8 millioner kroner eks merverdiavgift. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I tillegg vil kommunen dekke 50 prosent av eventuell eiendomsskatt på anlegget. I tråd med bystyrets vedtak i tidligere behandling har Fossekompaniet levert et tilbud som inneholder en samlet pris. Denne dekker

både leiekostnader samt kostnader som skal dekke fremtidig vedlikehold, drift og utvikling i leieperioden. Dette skal bidrr til å skape forutsigbarhet for kommunen som leietaker.Leieavtalen forutsetter bygging av et basseng på 25 x 25 meter, dette for å kunne tilrettelegge for bedre fleksibilitet og fremtidig vekst i etterspørselen av timer til skolesvømming og idrett. Dersom bystyre i møte 24. mars sier ja til den anbefalte avtalen fra formannskapet, vil kun skolebassenget på Flosta og terapibassengene drives videre. De øvrige bassengene i kommunen lagges ned. Arendals Fossekompani AS har som

mål å bygge et folkebad som bidrar til økt folkehelse. Det skal være et sosialt aktivitets- og samlingspunkt for unge og voksne, samtidig som det inkluderer og ivaretar kommunens behov for svømmeopplæring og trening på en god og fleksibel måte. Folkebadet vil også inkludere et badeland med flere store og små sklier, klatrevegg, annen lek og aktivitet, samt varme og kalde kulper, badstuer mm. Folkebadet skal bygges langs med Tromøysund med direkte tilgang til sjøen, og vil få en helt unik beliggenhet med aktiviteter både ute i sjøen og på land. I vurderingene fra kommunen heter det at Arendals

Fossekompani AS har som mål å bygge et folkebad som bidrar til økt folkehelse. Det skal være et sosialt aktivitets- og samlingspunkt for unge og voksne, samtidig som det inkluderer og ivaretar kommunens behov for svømmeopplæring og trening på en god og fleksibel måte. Folkebadet vil også inkludere et badeland med flere store og små sklier, klatrevegg, annen lek og aktivitet, samt varme og kalde kulper, badstuer mm. Folkebadet skal bygges langs med Tromøysund med direkte tilgang til sjøen, og vil få en helt unik beliggenhet med aktiviteter både ute i sjøen og på land.

Arendals Tidende

УБ̄ŧИБТ

Б̄ŧРЁГŧŰ̄Ѐ̄Ŏ̄ Е̄ПРЁŦ̄ЕББŰЁŧŰ̄ ЙŧŦ̄œŔ̄ЙњŰŧŦŧŃ

Я‚Я˝ț̄Љ˛̄ЇІЉЮ˝̄ЊЯ˛̄˜ỲЮ̄Ї—țˆỲ˝Љ˝Ŏ̄Яẅ̄—Ỳ̄˝ỲˆẀ‚˛̄ЮΛ̄–˝—ỲЫЉ˝̄ẅț˛țЮ˝Ỳ̄˙Λ̄—Λ˛Љ̄ˇЯЫЉˆˆЉ˛Ő̄Бˆ˝̄Ы–̄ ẀЉhΏ—Љ˛̄Λ̄ẅІΏ˛Љ̄Љ˛̄Λ̄ˆЉ—Љ˛Љ̄ẀỲˆЉЮ̄˙Λ̄ЉЮ̄Я‚Я˝ț̄˛ỲẅỲЮțˆ˜Љ˛—ỲЪЉ̄hЯ˜̄Љ˝̄ț–˝Я˛Ỳ˜Љ˛˝̄Я‚Я˝țŏ —Љ˛Ї˜˝ЉЫ̄Ỳ̄ŰЯ˛ẅЉŎ̄˜Λ̄ЊЯ˛ˆЉЮẅЉ˛̄—Ỳ̄ẅț˛țЮ˝ỲЉЮ̄ˇЉЫ̄œŔ̄ˇΛЮЉЫЉ˛Ő̄ẅ̄ЫЉ˝˝Љ̄ЇțЮ̄Ы–̄ẅІΏ˛Љ̄hЉˆ˝̄˝Ỳˆ̄ ẀỲˆЉЮ̄Љ˛̄˝Ỳ̄Λ˛Ŏ̄ЉˆˆЉ˛̄hț˛̄ẅΛ˝˝̄ŔŒŒŐŒŒŒ̄ЇỲˆЯˇЉ˝Љ˛̄ŊЫЉ˝̄˜Яˇ̄ЇЯˇˇЉ˛̄ЊΏ˛˜˝ŋŐ̄ŦЉ˝˝Љ̄ẅІЉˆЫЉ˛̄Яẅ˜Λ̄ ЊЯ˛̄ẀỲˆЉ˛̄ЇІΏ˙˝̄˙˛Ỳ—ț˝Ő̄ ˆț˙˙̄ț—̄ˇЉЫ̄Я‚Я˝ț̄Љˆț’Ŏ̄Љ˝̄ẀЉЇ‚ˇ˛ỲЮẅ˜Њ˛Ỳ˝˝̄ẀỲˆhЯˆЫŎ̄Яẅ̄—Ỳ˜˜hЉ˝ЉЮ̄Яˇ̄ț˝̄ẀỲˆЉЮ̄ЫỲЮ̄Љ˛̄Ỳ̄ ˝˛‚ẅẅЉ̄hЉЮЫЉ˛Ő Ō Еț˛țЮ˝ỲЉЮ̄hț˛̄ЫЉЇЮỲЮẅ̄ỲЮЮ˝Ỳˆ̄œΛ˛̄ő̄œŗŐŒŒŒ̄Їˇ̄ЫЉ˝̄˜Яˇ̄ЊΏ˛˜˝̄ỲЮЮ˝˛ЉЊЊЉ˛̄Њ˛ț̄˜Љ˛—ỲЪЉ̄Ыț˝ЯŊЇЯЮ˝˛țЇ˝˜̄ỲЮЮẅΛЉˆ˜ЉŋŐ̄ŦЉ˛̄˜Љ˛—ỲЪЉỲЮ˝Љ˛—țˆˆ̄Љ˛̄ŔŒŐŒŒŒЇˇ̄ЉˆˆЉ˛̄ŕŒŐŒŒŒЇˇŎ̄—Ỳˆ̄ЫỲ˜˜Љ̄ ẀЉЮ‚˝˝Љ˜̄˜Яˇ̄ˇțЇ˜̄ЇˇŐ̄ŦЉ˛̄˜Љ˛—ỲЪЉỲЮ˝Љ˛—țˆˆ̄Љ˛̄Ŕ̄Λ˛Ŏ̄—Ỳˆ̄ЫЉ˝̄ẀЉЮ‚˝˝Љ˜̄Ŕ̄Λ˛˜̄ЫЉЇЮỲЮẅŐ̄

Arendals Tidende

a k t u e lt Tilbake til normalen:

FJELLHYTTENE «KORONAFRI»: Daglig leder i Aust-Agder Turistforening, Dag Fagermyr, forteller at nå er fjellhyttene åpne og kan brukes på samme måte som før alle koronarestriksjonene.

Turistforeningens fjellhytter er åpne etter koronarestriksjonene Aust-Agder Turistforening gjør opp fjoråret med overskudd. – Det er vi svært fornøyde med etter alle restriksjonene som følge av korona, sier daglig leder Dag Fagermyr til Arendals Tidende. Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

-Nå ser vi lyst på 2022, alle fjellhyttene våre er åpne og kan brukes som tidligere, uten reservasjon og bestillinger, sier Fagermyr. Da koronapandemien herjet som verst var det i tillegg til forhåndsbestillinger av hyttene også strenge restriksjoner der kun én kohort av gangen fikk tilgang til hyttene i Den Norske Turistforeningens hyttenett.

Når det gjelder hyttene langs kysten er det fortsatt onlinebestillinger. Nå åpner vi også kysthytte i Randvik i Risør. – Da får vi en sammenhengende rekke kysthytter i vårt område, noe det har vært stor etterspørsel etter, sier daglig leder.

Arendals Tidende

Torsdag 4. november kl. 16-19

HAR VI23. ÅPNINGSFEST ONSDAG MARS KL. 17-19

HAR VI ÅPNINGSFEST

-33%

på alle kjøkkenmodeller*

-33%

på alle kjøkkenmodeller* *

VinnVINN kjøkken til 80.000,KJØKKEN

TIL KR. 80.000,–*

Møt opp i butikken mellom kl. 16-19, og bli med i trekning.

MØT OPP I BUTIKKEN MELLOM KL. 17-19, OG BLI MED I TREKNING • Influencer

Gode tilbud

på på hvitevarer hvitevarer fra fra Siemens, Siemens, Miele, SMEG, RørosHetta, Miele, SMEG, RørosHetta, NEFF, NEFF, Quooker Quooker og og Tapwell. Tapwell.

GODE * TILBUD

Goodie bags

Vi Vi deler deler ut ut goodie goodie bags bags til til de første gjestene. de første gjestene. Kom Kom HVA tidlig, her blir tidlig, herSKJER? blir det det kø. kø. • Mat fra Morgenfugl

• Siemens og Bora demonstrerer, og serverer PÅ HVITEVARER FRA smaksprøver SIEMENS, MIELE, SMEG, *Gjelder forbrukerkjøp på åpningsdagen.. RØROSHETTA, NEFF, • Randi Lauvdal lager *Gjelder forbrukerkjøp på åpningsdagen.. QUOOKER OG TAPWELL. blomsteroppsatser

• • Tapas Tapas fra fra Tones Tones Tapas. Tapas. • • Smeg Smeg stiller stiller med med Barista. Barista. • • Siemens Siemens demonstrerer demonstrerer ovner ovner og og serverer serverer • Komiker smaksprøver. smaksprøver.

Jonas Rønning kommer.

• DRUM BREW kommer.

Barstølveien Barstølveien 25, 25, Kristiansand, Kristiansand, Tlf: Tlf: 38 38 10 10 00 00 90 90 *Gjelder forbrukerkjøp på åpningsdagen..

STUDIO SIGDAL AGDER

Studio Sigdal Arendal Strømsbusletta 9, 4847 Arendal | Tlf. 38 10 00 90

• Influencer Amalie Amalie Snøløs Snøløs kommer. kommer.

• • Oakland Oakland Rain Rain kommer og spiller kommer og spiller for for oss. oss.

GOODIE BAGS *

VI DELER UT GOODIE BAGS TIL DE FØRSTE GJESTENE. KOM TIDLIG, HER BLIR DET KØ.

Arendals Tidende

a k t u e lt

Sparebanken Sør vil i

Nær én million bilskader i fjor Nær én million bilskader i fjor Redaksjonen post@arendalstidende.no

- Generelt skjer det flere trafikkuhell på fredager. Grunnen er mer trafikk, at mange vil fort hjem til helgefri, eller at vi skynder oss litt for mye på vei til hytta. Hvis du er skikkelig uheldig kan både helga og bufferkontoen ryke. Da sparer du i hvert fall ikke tid, sier fagsjefen fagsjef på motor i Frende Forsikring, Roger Ytre-Hauge. SKADE: Fredag er bulkedagen på norske veier. Da smeller nordmenn for store summer, hver eneste uke.

875 000 av disse var med personbil og varebiler under 3,5 tonn. Siden 2020 har

antallet smeller for denne bilgruppen økt med fem prosent, og siden 2019 med åtte. Mens antallet skader stiger er det en skadetype som har sunket mye over flere år: Tyveri. Antallet biltyverier har sunket med 35 prosent de siste to årene, mens tyveri fra bil har gått ned med 20 prosent. Den knappe millionen bilskader i Norge i fjor var ikke billig. Mer enn 16 milliarder var regningen for forsikringsselskapene. - Vi ser at tallene stiger år for år. I fjor var snittkostnaden mer enn 17 000 kroner. En liten reduksjon i antallet hadde spart nordmenn for enorme summer, sier Roger Ytre-Hauge.

Arendals Tidende

Videre nedgang i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge falt 0,9 prosent i januar, juster t for sesong- og kalendereffekter. Kraftnæringene og tradisjonelt fiske bidro mest til fallet. Samtidig var deler av tjenestenæringene for tsatt preget av smitteverntiltakene som ble innfør t i desember. (SSB)

innføre kundeutbytte Styret i Sparebanken Sør foreslår å innføre kundeutbytte. – Det innebærer at en del av bankens overskudd gis tilbake til kundene våre. For en vanlig privatkunde vil utbyttet kunne utgjøre flere tusen kroner i året. PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Det sier administrerende direktør Geir Bergskaug, som forteller at dette er en del av et større forslag der banken samtidig overfører 3,3 milliarder kroner fra grunnfondet til børsnoterte egenkapitalbevis. Samlet skal det gjøre banken mer attraktiv som investeringsmulighet – også for privatpersoner i landsdelen.

Kundeutbytte er godt nytt

– Jeg er glad for å endelig kunne fortelle at våre kunder skal få en del av overskuddet. Vi tror det blir tatt godt imot, slik vi har sett hos andre sparebanker og forsikringsselskaper som har innført kundeutbytte.

Planen er at kundeutbyttet vil kunne utgjøre rundt 0,2 prosent av lån og innskudd inntil en grense på kr 2 millioner i lån og kr 2 millioner i innskudd per kunde. Størrelsen på kundeutbytte vil være avhengig av bankens resultat, og skal utbetales for første gang i 2023.

Flere kan bli eiere

Kundeutbytte er foreslått innført som en del av et større forslag, som blant annet innebærer at et stort antall nye egenkapitalbevis er planlagt solgt i markedet – både til institusjonelle og private investorer. Sparebanken Sør har, som andre større sparebanker, to typer egenkapital, selveid grunnfondskapital og privateid eierandelskapital, som omsettes på børs i form av egenkapitalbevis (sparebankenes svar på aksjer). – Styrets forslag innebærer å konvertere deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Dette gjøres ved å utstede nye egenkapitalbevis som overføres til

Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, som allerede er bankens største eier av egenkapitalbevis, forklarer Bergskaug. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør planlegger så å selge det alt vesentligste av de nye egenkapitalbevisene. Dette betyr at 40 prosent av bankens egenkapital vil bli handlet på Oslo Børs, mot 16 prosent i dag. Dette er viktig for mange investorer. På hvilket tidspunkt det eventuelt skjer, vil være opp til stiftelsen. – Etter det planlagte nedsalget vil Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør bli en svært kapitalsterk stiftelse som både kan bidra positivt til bankens utvikling og til allmennyttige formål i regionen. Vi håper og tror at mange av våre kunder og andre små og store investorer i landsdelen vil se på nedsalget som en god mulighet til å bli eiere i Sparebanken Sør.

Styrker banken

Styret i banken har også oppdatert bankens politikk når det gjelder utbytte og fastsatt

nye finansielle mål. – Samlet sett vil forslaget innebære at vi opprettholder evnen til å støtte gode formål på dagens nivå, samtidig som kundeutbytte kommer kundene til gode, og det økte antallet børsnoterte egenkapitalbevis gjør oss attraktive for flere investorer. Så dette styrker oss på mange fronter, sier Bergskaug. Hovedelementene i forslaget er: • Innføring av kundeutbytte • Utstedelse av egenkapitalbevis som overføres til Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør • Planlagt nedsalg av egenkapitalbevis fra stiftelsen på et egnet tidspunkt • Ny utbyttepolitikk • Nye finansielle mål Forslaget vil nå bli forelagt for forstanderskapet i Sparebanken Sør og for generalforsamlingen i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, og er også avhengig av nødvendige tillatelser fra Finanstilsynet.

PENGER TILBAKE: Planen er at kundeutbyttet vil kunne utgjøre rundt 0,2 prosent av lån og innskudd inntil en grense på kr 2 millioner i lån og kr 2 millioner i innskudd per kunde. Størrelsen på kundeutbytte vil være avhengig av bankens resultat, og skal utbetales for første gang i 2023, sier sier dministrerende direktør Geir Bergskaug

Lav interesse:

Færre vil bli politi

Ikke siden før Politihøgskolen (PHS) studieplasser på PHS ble kuttet fra 730 i ble med i samordna opptak har det 2017 til 554 i 2018 og senere ned til 400. vært færre søkere til bachelorutdan– Det er naturlig at antallet søkere varierer ningen, skriver «PolitiForum». REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Politihøgskolen skriver i dag i en pressemelding at de har fått inn 3 340 søkere til sine 400 studieplasser i høst. Det er det laveste søkertallet siden før 2009, da PHS ble en del av samordna opptak. Årets søknadstall er likevel ikke avskrekkende lavt - både i 2020 (3 459 søkere), 2012 (3 442 søkere), 2011 (3 369 søkere) og i 2009 (3 423 søkere) har søknadstallene lagt på omtrent samme nivå, heter det videre i artikkelen. Det hører også med til historien at antallet

fra år til år, og samlet er Politihøgskolen fornøyd med søkerinteressen. Selv om vi opplever nedgang i søkertall i år, har vi likevel 8,4 søkere til hver studieplass. Det betyr at konkurransen om studieplassene fremdeles vil være tøff, sier leder av seksjon for opptak og rekruttering ved skolen, Ann-Lisbeth Framaas.

2 453 av søkerne i år har politiutdanningen som sin førsteprioritet.

SATVERN: Nye studenter på plass ved politihøgskolen i Stavern. Foto: Oda Årseth.

– Hele 73 prosent av søkerne har politiutdanningen som sitt høyest prioriterte studieønske. Her har andelen økt med seks prosent fra i fjor. Det betyr at en litt større del av søkerne foretrekker politiutdanningen når de skal velge og prioritere mellom flere studieønsker, sier Framaas.

I pressemeldingen peker PHS også på at andelen kvinnelige søkere har gått noe ned, fra 56,8 til 54,3 prosent. For søkerne med PHS som førsteprioritet, er kvinneandelen 51 prosent. – Det viktigste for Politihøgskolen er at vi

sitter igjen med et solid antall kvalifiserte søkere når opptaksprosessen er ferdig. Vi gleder oss til å se godt kvalifiserte og motiverte søkere bli studenter til høsten, sier Framaas.

Arendals Tidende

Ukens bilde

“Bølgen og fyret”

Det har vært en rar vinter, den har stort sett Men, i februar hadde vi noen dager med sol og vært mild og med lite snø. Ikke har vi merket fine bølger, da var jeg ute på Raet og fikk tatt noe særlig til vinterstormene heller, så det har dette bildet. blitt lite uværsbilder denne vinteren.

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden. Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

NYBYGG - ANLEGG - SERVICE OG VEDLIKEHOLD - PROSJEKTERING

Matvareprisene opp i februar Ko n sump risin d e k s e n ( KPI) s t e g 1,1 p r o s e n t f ra j a n u a r ti l f e b r u a r 2 0 2 2 . Matvareprisene hadde en uvanlig høy månedsendring til febr uar å være, i tillegg til at prisene p å d r ivs t o ff fo r t s a t t e d e n s t ige n d e tre n d e n . (S S B )

www.heggland-bygg.no

VELFERDSBYGGET: Det gamle kontor- og velferdsbygget etter Nitiden er uten verneinteresser, nå gis det klarsignal til at den kan rives for å gi plass for ny virksomhet.

Innsigelser:

Amputert planforslag for havneområdet Det utvidede planforslaget for havna på Eydehavn ble møtt med innsigelser fra flere hold, blant annet fra Statsforvalteren og Kystverket. Men det gis tillatle4ser til å rive tre eldre store bygninger. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Innsigelsene fra Statsforvalteren og Kystverket gikk på manglende utredning

av støy og mangelfulle utredninger ved en utvidelse av kaia, som forutsatte en utfylling i Tromøysund. I et omarbeidet planforslag som kommuneplanutvalget behandlet i forrige uke, var det ikke åpnet for ny utbygging, eller annen virksomhet enn det reguleringsplanen vedtatt i 2011 gir muligheten til, samt at det ikke vil bli annen bruk av sjøarealene. Hensikten med det reviderte planforslagets var kun å legge til rette for å sanere tre bygninger. Dermed var

innsigelsene frafalt og kommuneplanutvalget godkjente planen. Arendal havn har store planer for utvikling av havna og det er mangel på areal. Dette er hovedgrunnen til at tre bygninger som ikke er i bruk, eller kan settes i stand, må saneres. Dette er den såkalte «Katedralen «ved den tidligere importkaia til daværende Arendal Smelteverk, som blant annet var brukt som råstofflager da ovnshusene var i drift.

De to andre bygningene er på den gamle industritomta etter aluminiumsverket Nitiden, det r den gamle kontor- og velferdsbygningen oppført på 1950-tallet. Denne har ikke vært i bruk på mange år og sterkt forfallet. Vernemyndigheter har tidligere hatt denne bygningen på listen som mulig bevaringsverdig, men dette er nå frafalt. Også nabobygningen, oppført i 1941, som tidligere var i bruk som verksted og smie, er uten verneinteresse.

Arendals Tidende

Vil du bli en teknisk leder eller vil du bare bli enda bedre på det du gjør? Valget er ditt, men vi trenger folk som ønsker å lede andre og de som er ute etter å fremme sine egne personlige egenskaper. Vi beveger oss inn i fremtiden, og bil handler ikke bare om olje og stempelmotorer, men også moderne teknologi. Derfor trenger RSA BIL Arendal dyktige personer med kunnskap innen teknologi, data og software. Vi trenger en «technical car specialist». Du vil være med på å forme fremtiden til RSA BIL Arendal. Jobben vil gå ut på feilsøking og programmering av nye og brukte biler, samt å sørge for at kundene våre blir fornøyd og tilfredsstilt. Du må ikke nødvendigvis ha tenkt at du skulle bli bilmekaniker, la oss sammen skape framtiden i vårt fagfelt. Liker du å utforske og løse problemer innenfor digitale systemer, kan dette være noe for deg. RSA BIL i Arendal sikter på å bli en betydelig større aktør i bilbransjen og vi skal fremover vise vei til mange talenter som ønsker å bli utfordret. 2021 var et rekordår for RSA BIL Arendal. Vi ble Norges største Suzukiforhandler, selger elektriske -og hybridbiler som aldri før, og vi stopper ikke her. BYD og Maxus har kommet for å bli, og vi skal være blant dem beste. Da trenger vi deg! Deg som liker en utfordring, deg som liker å satse på det ukjente, deg som ser på et problem som en ny utfordring! Vi kan love deg en spennende hverdag.

Søknadsfrist 15. mars 2022 RSABIL.NO Arendal Kystveien 244 Tlf. 37 00 51 00 Åpningstider man-fre 8-17 – torsdag 8-19 – lørdag 10-14 – www.rsabil.no/arendal

Rune Jacobsen Daglig Leder Tlf: 370 05 100

Søknad sendes til ettermaredsleder: Geir Gyberg geir.gyberg@rsabil.no

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Delesalg også på lørdag • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager • Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Arendals Tidende

Kronikk

Ja, vi feirer k

Arendals Tidende

kvinnedagen! Hvert år den 8 mars feirer vi kvinnedagen internasjonalt. Det kan være lett å tenke at vi kanskje ikke trenger en slik dag her i Norge. Vi er jo så likestilte. Vi har jo oppnådd så mye allerede. Kan det bli bedre?

kvinner. I 1913 fikk kvinner samme rett som menn til å stemme og stille til valg. I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Norge var blant de første landene i verden til å innføre allmenn stemmerett for kvinner.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Helt frem mot slutten av 1950-tallet gikk jenter og gutter i forskjellige klasser. Jentene hadde husstell som et obligatorisk fag. Disse timene ble tatt fra andre fag og førte dermed til at jentene fikk mye færre timer i teorifag enn det guttene fikk. Jenter som ønsket en god utdannelse ville gå på realskolen. For å komme inn på realskolen måtte man avlegge eksamen fra folkeskolen. Ettersom jentene hadde mindre teoritimer, ble det derfor vanskeligere for dem enn guttene når de skulle avlegge eksamen.

Ja, det kan det. Så lenge det kan bli bedre, så trenger vi fortsatt en kvinnedag. Det er viktig at vi kjenner historien og hvilke rettigheter som er kjempet frem og som vi i dag tar for gitt. Kvinnedagen er over for i år. Men det betyr ikke det at de viktige tingene denne dagen markerer ikke lengre skal bli belyst resten av året. Overraskende nok er det faktisk menn og kvinner som ikke skjønner poenget med denne dagen. Det syns jeg er rart! Visste du at kvinner måtte ha en mann til å co-signere en låneavtale godt ut i 1970-tallet? Det visste ikke jeg heller. Vi tar for gitt i dag at det absolutt ikke trengs en mann tilstede for å ta opp et lån, men dette er faktisk noe vi har kjempet oss frem til. Det er heller ikke lenge siden metoo-kampanjen som bidro til lavere terskel for å si fra om seksuell trakassering på arbeidsplassen. I en voldtektssak blir fortsatt kvinner spurt om hva de hadde på seg, om de gikk hjem alene eller om hvor mye de hadde drukket, som om det i det hele tatt er problemet. Om du fortsatt lurer på om det er noen vits i å markere den internasjonale kvinnedagen, kan du lese litt historie her. Det handler om så mye mer enn bare lik lønn. Det er viktig at vi markerer kvinnedagen her i Norge. Snakk om den, skriv om den, eller gå i tog. Vi må forsette å fokusere på likestilling og likeverd.

Litt historie

En nasjonal kvinnedag ble først arrangert i USA i 1909.I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i København, og det ble gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8.mars. Dagen ble etablert for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter, og å bygge opp støtte for allmenn stemmerett for

Likestilling på skolen

I 1959 kommer det en ny skolelov og husstell blir obligatorisk for begge kjønn. Tidlig i på 1970-tallet ble Mønsterplan for grunnskolen innført og jenter og gutter skulle gå i samme klasse. Nå ble det endelig likt undervisningstilbud.

Likelønn

Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn i de aller fleste yrker og bransjer. Det er færre kvinnelige ledere og kvinnelige ledere får som regel dårligere betalt. I 2020 hadde kvinner en gjennomsnittlig månedslønn, hvis man inkluderer deltidsstillinger og regner det om til heltids-lønninger, på 45.190 kroner. Det utgjør 87,5 prosent av gjennomsnittlig månedslønn blant menn. -Kilde: Fagbladet

én stemmes overvekt i Stortinget. Kvinner hadde da rett til selvbestemt abort innen uke 12 av svangerskapet. Lov om likestilling mellom kjønnene Likestillingsloven var en norsk lov som trådte i kraft i 1979. Loven ble sist revidert i 2013 for å skape større harmonisering mellom alle de fire diskriminerings- og likestillingslovene. Likestillingsloven ble 1. januar 2018 erstattet av likestilling-og diskrimineringsloven. Loven skal hindre diskriminering, men i §1 står det at den «tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.»

Forbud om seksuell trakassering I 1995 kommer det en lov som gir forbud mot seksuell trakassering.

En endring i arbeidsmiljøloven lovfester beskyttelse mot seksuell trakassering. En undersøkelse av MMI fra 1992 viste at 20 prosent av kvinnene i alderen 18-–50 år oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering en eller flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere. Kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser er særlig utsatt. Kilde: Kvinnehistorie.no I 2017 starter en kampanje i sosiale medier med #metoo. Metoo-kampanjen bidrar til lavere terskel for å si fra om seksuell trakassering og til at det slås hardere ned på seksuell trakassering i arbeidslivet.

Abortkampen

Selvbestemt abort er en selvfølgelighet i dag for kvinner i Norge. Kampen for selvbestemt abort er den av de viktigste sakene på 1970-tallet. Kampen om selvbestemt abort startet i 1913. Veien til selvbestemt abort forteller en historie om dødsstraff frem til 1800-tallet. Da skjer det en liberalisering hvor dødsstraffen blir opphevet og aborter blir regulert av straffeloven med opptil 3 års fengsel. I 1964 fikk Norge en lov om svangerskapsavbrudd i visse tilfeller. Kvinnen måtte få en lege til å søke for seg, var hun gift måtte hun få samtykke fra mannen. Søknadene ble vurdert av en nemd som ofte bestod av kun menn. På begynnelsen av 1970-tallet startet kampen for selvbestemt abort. Først i 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt med

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør post@sorlandsavisen.no- Tlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Arendals Tidende

Marie Boine til spornesfestivalen Fredag presente Spornesfestivalen siste del av sommerens festivalprogram. Her går det mot en svært så mangfoldig og spennende søndag 10 juli. Pressemelding post@arendalstidende.no

MARI BOINE: Stiller med fullt band på Spornesfestivalen! Mari Boine er artisten som kan trollbinde sitt publikum. Den vakre samiske sangen, den varsomme underfundige joiken og bandet med noen av de beste musikerne i landet, fremkaller gåsehud, får deg til å danse og tar deg med på en sjamanistisk reise. Mari Boine har turnert, gitt ut plater og hatt samarbeidsprosjekter over hele verden. Hun har fått en rekke priser og inspirert urfolk og artister over hele verden. SOLVEIG SLETTAHJELL: Denne artisten trenger knapt noen presentasjon. Hun er en av våre fremste og mest anerkjente sangere og har gjennom mange år som plateartist satt tydelige spor hos både publikum og presse over hele verden. Solveig Slettahjell har alltid sunget, og har gjennom årene befattet seg med et bredt utvalg sjangere, først og fremst jazz og jazzrelatert musikk, men også mye musikk fra singer/songwriter-tradisjonen. I tillegg er det nære forholdet til norske samler og amerikanske spirituals fra oppveksten fortsatt klart tilstedeværende i uttrykket hennes. Hun og medmusikerne skriver mye av sin musikk selv, men Slettahjell anser først og fremst seg selv som sanger – noe hennes publikum gjenkjenner i hennes personlige og sterke tolkninger både av egen og av andres musikk. Som få andre greier hun å gjøre alt hun synger til sitt eget. Om det

er originalkomposisjoner, popklassikere, viser eller gamle spirituals. GEORG BULJO: Han er en av våre fremste gitarister og en veldig spennende artist! Han er en sentral utøver og bidragsyter av joik og samisk musikk og er en viktig stemme innenfor det som blir kalt «den tredje bølge» – tilveksten av nye utøvere etter Nils-Aslak Valkeapää og Mari Boine. Han er en sentral utøver og bidragsyter innen verdensmusikken og er en viktig stemme innenfor det som blir kalt «den tredje bølge» – tilveksten av nye utøver etter Nils-Aslak Valkeapää og Mari Boine. Georg Buljo er en svært dyktig musiker, komponist og produsent med en imponerende musikalsk bakgrunn. På Spornesfestivalen vil Georg presentere musikk fra sine egne utgivelser, samt fra bestillingsverkene «Electric Bidus» (Riddu Riddu festivalen 2011), «Maze» (Festspillene i Nord Norge 2015) og «Snøfrid» (Festspillene i Elverum 2018). SWEETHEART: Bandet har allerede fått en stor fanskare. De har akkurat utgitt ny musikk på albumet I remember us, my dear. Hør på låta Silver & Gold. Rent gull spør du oss!!! Elsker du country/americana bør du virkelig få med deg en konsert med dette fantastiske bandet. Det vil du ikke angre på!

Program

Fredag 8. Juli 2022 FAY WILDHAGEN // VALKYRIEN ALLSTARS // THOM HELL Lørdag 9. Juli 2022 THOMAS DYBDAHL // DEPRESNO // HILMA NIKOLAISEN Søndag 10. Juli: MARI BOINE // SOLVEIG SLETTAHJELL // GEORG BULJO // SWEETHEART

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Kulturaktørenes nettverksdag:

Kunst, kultur og politisk

Samlet: Sentrale aktører fra kultur, politisk og aministrativ ledelse utenfor Munkehaugen Kultursenter i Arendal.

Scenekunst Sør: Peder Horgen presenterter planer og visjon for Scenekunst sør/Monk AS.

Matrix of Gender: Fra utstillingen på Bomuldsfabriken hvor utstillere presenterer ulike perspektiv rundt hvordan samtidskunsten speiler kjønnsmangfold og ulike sentrale LHBT+ temaer.

Musiker: Simen Svanevik Bendiksen er freelance musiker/ gitarist og tar oppdrag som live artist eller studiomusiker.

ATELIER: En omvisning i atelier til @salvesenfineart. Virksomheten tilbyr kursing innen; Akt, kroki, klassisk og moderne kunstformer.

Historisk søm: Eier Søm Sabine Goldberg fikk vist frem sine vakre klesdesign.

Arendals Tidende

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist –Jeg brenner for kulturlivet og ønsker å fremme lokale ildsjeler og frivillige i kulturen som f ortjener all den skryt og støtte de kan få. Ta gjerne kontakt!

ke omvisninger i Arendal Tirsdag 8. mars møtte sentrale aktører fra kultur, politisk og administrativ ledelse opp i Arendal, med et felles ønske om å styrke og utvikle kulturfeltet i østre del av Agder og i regionen. Rudolf AArli Salvesen post@arendalstidende.no

Etter flere år med pandemi har kulturlivet ligget flatt med brukken rygg lenge. Nå begynner endelig ting å skje. Møtet med fylkeskommunen og kultur livet i Arendal har tross gjentatte forsøk nå funnet sted, hvor sentrale aktører tirsdag forrige uke ble vist rundt noen av Arendals kulturelle hetepunkter. –Det ble en nyttig og hyggelig dag hvor sentrale aktører fikk muligheten til å presentere seg på Kulturkammeret, knytte nye relasjoner og ikke minst presentere hva vi kan gjøre for å skape samarbeide etter f ylkessammenslåingen, forteller en fornøyd enhetsleder for kultur, Linda Sætra.

Omvisning på bomuldsfabriken

Leder/kurator Tone Lyngstad Nyaas, fikk også vist frem Bomuldsfabriken siste utstilling: Matrix of Gender, en utstilling som viser ulike perspektiv rundt hvordan samtidskunsten speiler kjønnsmangfold og ulike sentrale LHBT+ temaer. Utstillingen er en del

DUG: Det Urbane Grendehus (DUG) tilbyr medlemmer og kursdeltakere innføring i sying, maling og håndverkstradisjoner. Utover våren og sommeren, vil flere kursprogram være mulig å melde seg på.

av fire utstillinger ment å markere Skeivt Kulturår 2022.

Omvisning på Munkehaugen

Dagen ble så rundet av med omvisning på Munkehaugen Kultursenter, en av de nyere kultursatsningene i Arendal. Her fikk investert leietakere muligheten til presentere sitt eget virke, kompetanse og mål for det kommende året for aktørene. –Munkehaugen er et ekstra fint prosjekt, og godt på vei til å bli et nytt ankerpunkt for kunst, kultur, næring og frivillige ildsjeler i Arendal, forteller driftsleder leder for Munkehaugen AS Kristina Jørgensen.

Med Hjerte for Arendal

En av leietakerene på Munkehaugen er også organisasjonen med Hjerte for Arendal, et nettverk på nærmere 100 lag, foreninger og menigheter, samt engasjerte enkeltindivider som også samarbeider med kommunen. – Det var veldig hyggelig å få besøk på Munkehaugen av representanter fra Agder Fylkeskommune og Arendal kommunes kulturnettverk tirsdag ettermiddag. –Jeg håper det både inspirerer og kan føre til enda sterkere samarbeid og satsing på kunst- og kulturfeltet. Munkehaugen er et godt eksempel på kraften i samarbeidet mellom kulturin stitusjoner, individuelle kunstnere og produsenter, musikere, Folkeverksted, frivillighet og organisasjoner, avslutter Lisbeth Iversen.

Forestillinger: Magnus Sparsaas fra Agder Nye Teater presenterer de kommende forestillingene som skal lages på Munkehaugen og turnere i landsdelen.

Arendals Tidende

KULTUR Kommer til Store Torungen:

FREDAG: Komikeren Kristian Valen kommer til Arendal på fredag.

Foto: Privat

«Fartøy Valen seiler igjen» til Arendal Navnet på Kristian Valens nye show er ikke tilfeldig. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

På fredag gjester en av tidenes mest populære norske komikere Store

Torungen. For snart 20 år siden fikk Valen sitt store gjennombrudd med det kritikerroste showet «Fartøy Valen». Nå som komikeren er tilbake på scenen så er tittelen på det nye showet langt fra tilfeldig.

Gamle kjente

Publikum får et gledelig gjensyn med

«mannskapet» på det nye Fartøy Valen. Vi får treffe noen av karakterene som har gjort komikeren fra Stavanger så populær og elsket. – De det blir et gjensyn med, fremstår slik «de» er i dag – ikke slik de var – selv disse fortjener å bli fremstilt i nåtid, men karaktertrekkene har nok ikke

endret seg, skriver arrangøren i en pressemelding. I Kristian Valens forrige produksjon, «Åsted Valen», introduserte han et Snap-chat-innslag som ble en hit, den vil selvsagt bli med videre på seilasen i hans nye show, også med nye profiler.

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

UKM Arendal:

Fikk prøve seg på en pro Sist lørdag var Arendal Kulturhus neste nivå. Det er en av de fine tingene fylt opp av ungdom under årets UKM med det. Legg merke til artistene på for Arendal og Froland. To av dem «Hver gang vi møtes», mange av dem som deltok var Johanna Hagane og forteller at det hele startet på UKM, forklarer Marie videre. Marthe Sagvoll Fiskegård. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

I foajeen på Arendal Kulturhus henger det en rekke kunstverk laget av unge mennesker. Noen er fargerike, mens andre er tegnet i svart og hvitt. Klokken viser tidlig ettermiddag og det strømmer på med foreldre, søsken og venner som gjør seg klare for å se på UKM – Ungdommens kulturmønstring for Arendal og Froland. – Vi har til sammen 26 innslag og cirka 72 deltagere som skal vise oss et bredt spekter av forskjellige kulturinnslag her i Store Torungen, forteller Marie Skeie Bartholdsen.

Stort kulturbegrep

UKM arrangeres hvert år på lokalt, fylkesnivå og til slutt på nasjonalt nivå, og er en arena der ungdom møter ungdom og kultur utveksles uten konkurranse. Et av målene er at UKM skal være en plass for alle, uansett hvilke kulturinteresser den enkelte har. Alle deltagerne får møte et fagpanel og for mange er dette det første møtet med det profesjonelle kulturlivet. – Det er ingen konkurranse, men de som kommer videre får møte andre ungdom med interesse for kultur på

I år viste de unge deltagerne fra Arendal og Froland alt fra musikalske innslag til kunst på veggen. Marie forteller at alle kulturelle innslag er velkomne og at spekteret er bredt. – Her er det mangfold på scenen. Noen av innslagene består av store grupper. Her kommer det alt fra tradisjonell kunst og kulturuttrykk til cosplay som er ganske nytt her i Norge. Det digitale blir også stadig en større det av ungdomskulturen. Påmeldingene er veldig sprikende i innhold og kulturbegrepet blir dratt litt i, det er vi veldig glade for, sier hun.

Blir som terapi

To av dem som har møtt opp denne dagen er Johanna Hagane og Marthe Sagvoll Fiskegård. Begge stiller med egne kunstverk som er en del av utstillingen i foajeen. – Jeg liker og tegne og vise frem hva jeg kan. Det er også gøy og se hva andre kan, forteller Marthe. Johanna forteller at kunsten er en måte å få ut meningene sine på. – Jeg har dysleksi og det er ikke så enkelt for meg å utrykke meg skriftlig. Da er det lettere å tegne. Jeg liker at folk ikke bare skal se kunsten, men også meningene bak den. For meg blir det som terapi, smiler hun.

UKM: Marie Skeie Bartholdsen, Marthe Sagvoll Fiskegård og Johanna Hagane var alle tilstede i Arendal Kulturhus sist lørdag. Kurator: Rudolf Aarli Salvesen

KLARE: Mye skal på plass før de unge utdøverne skal på scenen. Foto: Marie Skeie Bartholdsen

SCENE: Hele 26 innslag fikk plass i Store Torungen denne lørdagen.

Arendals Tidende

ofesjonell arena

Foto: Marie Skeie Bartholdsen

Spente: Mange spente ungdommer var til stede i Arendal Kulturhus sist lørdag. Foto: Marie Skeie Bartholdsen

Arendals Tidende

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Nå blir jeg snart f

Agder Høyres fylkesstyre:

Uakseptabel krig Mening Russland har gått til et fullstendig uakseptabelt militært angrep på Ukraina med store menneskelige lidelser. Fylkesstyret i Agder Høyre tar sterk avstand fra Russlands krigføring og understreker viktigheten av å støtte Ukraina og det ukrainske folket. Russland har angrepet et selvstendig, demokratisk land i Europa. Hensikten er å avmilitarisere landet og sette inn et politisk regime som er lydig til styresmaktene i Moskva. Dette er et svært alvorlig brudd på folkeretten og menneskerettigheter. Krigen i Ukraina har samlet medlemmene i NATO og EU i en felles front mot Russland. Vestens reaksjon retter seg mot Putin og hans regime, og det er viktig å ikke skape en hatsk stemning mot russiske innbyggere.

Det sikkerhetspolitiske bildet i Europa er fullstendig endret. Dette vil prege Europa og verden i mange år fremover, men foreløpig vet vi ikke hvordan dette vil utvikle seg. Agder Høyre vil understreke at hvert enkelt land selv må kunne velge sin allianse-tilhørighet. Høyre har alltid vært en sterk forsvarer av norsk medlemskap i NATO. Russlands angrep på Ukraina viser viktigheten av norsk medlemskap i NATO og minner oss samtidig om at Norge må oppfylle sine forpliktelser i NATO. Norge må i 2023 oppfylle målet om å bruke 2% av BNP til forsvarsutgifter, og arbeide aktivt for at også andre europeiske land oppfyller 2%-målet. SV og Rødt vil melde Norge ut av NATO. Russlands krigføring viser at dette er en naiv og uansvarlig politikk. Også EU har i denne krisen vist seg som en handlingskraftig allianse av demokratiske land. Agder Høyre mener at krigen viser at

også Norge burde vært medlem av EU og gjennom dette både vist vår støtte til europeiske land og knyttet Norge tettere inn i et forpliktende internasjonalt samarbeid. Krigen i Ukraina skaper en stor flyktningkrise og Norge er nå en del av nærområdet. I denne sitasjonen må Norge være villig til å ta imot flyktninger fra Ukraina som trenger trygge rammer. Agder Høyre vil oppfordre alle kommunene i Agder til å aktivt legge til rette for å kunne ta imot flyktninger fra Ukraina og ber alle våre folkevalgte bidra til dette.

Flyktninger fra Ukraina må få anledning til å ta midlertidig jobb i Norge om de ønsker dette. For ytterligere informasjon, kontakt politisk nestleder i Agder Høyre, Torunn Ostad, tlf. 97 16 88 48

Jørgen Heimsæter Organisasjonsmedarbeider Agder Høyre

Arendals Tidende

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

fotgjenger – igjen Mening Denne gangen er det derimot ikke den gamle Mercedesen sin feil. Det er jo i det minste noe både overraskende og positivt. Tidligere i dag rattet jeg blid og fornøyd rundt sammen med den gamle, tyske trak toren min, på vei ut på nye eventyr. Jeg hadde kaffe i koppen, musikk koblet til anlegget og solen skinte fra en tilnærmet skyfri himmel. Jeg er ganske enkelt skrudd sammen på den måten, det skal ofte ikke så mye mer til før jeg har det skikkelig fint. Jeg har med årene tilbragt ganske mange mil bak rattet på den gamle bilen. Veldig mange «verdensproblemer» har blitt løst langs Norske (og europeiske) landeveier. Jeg liker å kjøre bil og trives ganske godt med at jobben min innebærer en del mil hvor jeg får være helt alene sammen med Mercedesen. I dag satt jeg derimot kaffen nesten i halsen når jeg svingte inn hos min favoritt leverandør av kaffe og sjokoladeboller. Med under en kvart tank med diesel og

mange mil foran meg, var det strengt tatt på høy tid og fylle noen liter. Prisene som slo mot meg var derimot mildt sagt sjok kerende. Rett under 26 kroner per liter. For diesel! I have no words. NTB melder at årsaken til prisøkningen er begrensninger som er innført i eksport av råolje fra Russland til Europa. TV2 har snakket med professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole som har studert diesel- og bensinpriser i nærmere 20 år. Han forteller at prisen på drivstoff bestemmes av oljeprisen og han sier at dersom oljeprisen stiger ytterligere så kan vi se bensinpriser på rundt 30 kroner literen. Samtidig er strømprisene igjen rekordhøye her på Sørlandet. Personlig har jeg aldri hatt det så mørkt hjemme noen gang som jeg har hatt det i vinter. Diskusjonene går i kommentarfelt på om staten burde sub sidiert noen av avgiftene vi har til drivstoff på samme måte som vi får subsidiert noe av strømmen? Akkurat den diskusjonen skal jeg ikke bevege meg inn på, men at det er dyrt og leve for tiden er det over hodet ingen tvil om. Med tanke på alt som foregår for tiden så er høye strøm- og

drivstoffpriser et skikkelig I-landsproblem. Litt lenger ned i Europa flykter folk fra hjemmene sine og her sitter vi «på berget» og raser over høye oljepriser. Jeg føler meg ganske teit som føler at dette faktisk er noe å bry seg om tatt verden i betraktning, men for meg og veldig mange andre jeg kjenner er høy strøm og bensin- og dieselpriser nærmere 30-tallet faktisk et reelt problem. Den gamle bilen min blinker som et middels stort tivoli hver gang det er noe den er misfornøyd med, noe den er ganske ofte. Jeg bestemte meg raskt for at lampen som indikerer at jeg kjører på reservetanken godt kunne få lov til å få sine mil i rampelyset. Lamper som blinker er jeg tross alt godt vant med, og en fra eller til må jo gå greit. Senere på kvelden lå prisen derimot til rett under 20 kroner per liter og jeg fylte noen liter diesel mens jeg kjente kontoen min vri seg i smerte. Det ble ikke full tank for å si det sånn og heller ikke kaffe og sjokoladeboller. Det var en ganske merkelig følelse. Jeg fylte den dyreste dieselen jeg har fylt i hele mitt liv, samtidig som jeg følte at jeg hadde gjort et skikkelig kupp. Forstå det den som kan.

Når jeg kom hjem sjekket jeg bussru tene for morgendagen, men bussen ville dessverre ikke kjøre dit jeg skulle på en fornuftig måte. En tur som vanligvis vil ta meg rundt 20 minutter i bil tar jeg rundt to timer med buss inkludert bytter og ventetid. Det er egentlig ikke et reelt alternativ i en allerede travel arbeidsdag. Kanskje jeg endelig må investere i sykkel? Når jeg tenker meg om tror jeg at jeg er såpass lite rutinert til å sykle at det egentlig utgår det også. Eventuelt trenger jeg jo ikke bruke penger på diesel om jeg er sykemeldt med knekte bein... Etter to år med pandemi var de fleste av oss veldig klare for en litt mer normal hverdag igjen. Det er vel neppe noen underdrivelse og si at sånn skulle det ikke bli. Jeg merker at jeg er ganske bekymret for hva som er neste trekk. Jeg leste på TV2.no akkurat at Covid-19 har mutert enda en gang. Enn så lenge står Mercedesen trygt parkert på utsiden av huset og får nok pent innfinne seg med en litt roligere periode fremover. Nå får jeg ta på meg joggeskoene og rusle en tur på butikken – med munnbind. I det minste kommer sikkert hundene mine til å sette pris på gåturen...

Vi må ta vare på hverandre – i hverdag og i krisetid Mening Over lang tid har pandemien økt presset på den psykiske helsen. Nå rammer en ny og enda større krise. Krigen i Ukraina er skremmende og uforutsigbar, og vi vet at mange nå er redde. Det er viktig at vi tar godt vare på hverandre og er oppmerksom på de rundt oss som er ekstra sårbare. Ap-Sp regjeringen vil også gjøre det vi kan for å ivareta og trygge den psykiske helsen i en vanskelig tid. Akkurat når vi sto klar til å hverdagen tilbake etter korona, rammes Europa av krig. I tillegg til fordømmelse, støtte, og sanksjoner, må vi også forstå at krisen rammer vår psykiske helse. De som er sårbare fra før, er kanskje ekstra sårbare nå. Våre tanker går først til de som nå direkte rammes av krigen. Men det er også mange som bor i Norge som har opplevd krig og

terror, barn og sårbare som vi vet kan gjenoppleve traumer og vonde minner i perioder som dette. Dette må vi ha beredskap på, for å sikre at helsevesenet kan møte befolkningens behov for hjelp.Det er dessverre også en erkjennelse, som har kommet tydelig frem gjennom flere år med helsekrise, at dagens psykiske helsetilbud ikke alltid strekker til. Hjelpen kommer ikke raskt nok og adressen bestemmer i for stor grad om man får den hjelpen man trenger. Regjeringen har allerede startet arbeidet med å snu denne utviklingen og sikre at psykisk helse blir en hoved prioritet. Vi satser både på lavterskeltilbud i kommunene og en styrking av spesial isthelsetilbudet for de sykeste pasientene. Vi vet at det gjøres mye godt arbeid der ute. Fagfolkene i vår felles helsetjeneste gjør det de kan for å gi alle som trenger det hjelp og oppfølging. Fra politisk hold setter vi i verk tiltak og satsninger som skal styrke psykisk helsehjelp, i en egen opptrappingsplan. Når vi bevilger mer penger til dette i statsbuds jett og krisepakker er det med et solid trykk

på våre felles helsetjenester. Instruksen fra regjeringen er tydelig, pengene skal pri oriteres slik at hjelpen kommer raskere og nærmere mennesker som har behov for psykisk helsehjelp. Dette er nøkkelen for å at sykehus og kommuner kan ansette flere og styrke tilbudene, slik at vi i praksis kan hjelpe enda flere – i både hverdag og krisetid. Nedstenginger, isolasjon og frykt sliter på de fleste, men ekstra hardt på noen. I

en tid der kriser rammer oss, og sårbare grupper blir enda mer utsatt, er det særlig viktig å sikre trygghet der vi kan. Folk skal få merke at det blir lettere å få hjelp, både med og uten en diagnose. I en tid med krise og uro kan vi også gjøre en stor forskjell for mange, med å bry oss og ta vare på hverandre.

Linn J. Knudsen Helsepolitisk rådgiver Arbeiderpartiets stortingsgruppe

Arendals Tidende

INLFASJON I EUROPA Forrige måned steg inflasjonsraten i eurosonen til 5,8 prosent. Europa forbereder seg på en langsommere økonomi og raskere inflasjon i en tid lenge preget av pandemien og nylig forverret av krigen i Ukraina. De nåværende høye inflasjonsratene har i stor grad vært formet av en pandemisk syklus som har skapt globale flaskehalser for produsenter det siste året og en betydelig økning i energipriser de siste månedene. Siden eurosonen er en betydelig nettoimportør av energi, utgjør en økning i energiprisene en ugunstig endring ettersom det reduserer husholdningenes disponible inntekter og kontantstrømmene til energiintensive bedrifter. I samme periode som Europa er på vei ut av en nedgangsperiode forårsaket av omikronvarianten, har Russlands krig mot Ukraina rystet prognosene

for regionens økonomiske helse. Ifølge Christine Lagarde, presidenten for Den europeiske sentralbanken, vil krigen ha en vesentlig innvirkning på økonomisk aktivitet og inflasjon, gjennom høyere priser på energi og råvarer, samt en forlengelse og forsterket forstyrrelse av internasjonal handel. Sentralbanken kuttet sine prognoser for økonomisk vekst i år fra 4,2 prosent til 3,7 prosent på grunn av krigen, og igangsetter samtidig en plan om å heve renten og avslutte sine obligasjonskjøpsprogrammer. Sist uke estimerte Italias statistikkbyrå et kutt i landets økonomiske vekst i år med 0,7 prosentpoeng, og analytikere i Goldman Sachs presenterte en svakere prognose for vekst i eurosonen med en vekst på 2,5 prosent, ned fra de 3,9 prosentene som tidligere var spådd.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Støre med skarp advarsel mot Ukraina-reiser: Det får Tommy Sharif til å se rødt Etter snart to uker i områdene mellom på Grensen mellom Ukraina og Polen har jeg kanskje et litt annet syn på situasjonen enn både Jonas Gahr Støre og Tommy Sharif. Øst-Europa i 15 minus på vinteren er helt annerledes enn hva man har hatt av tidligere erfaringer, og det er helt klart at Tommy og bussen har gjort en innsats det står respekt av, men det har vært en utvikling i situasjonen på grensen. Jonas har også et poeng, men han har, som regel, en vag måte å uttale seg på som gjør at det er lett å misforstå ham.

skal kritisere Tommy for noe er det at de ikke ble værende der med bussen for å hjelpe flest mulig over grensen. I stedet tok de med seg noen heldige få og kjørte hjem til trygghet i Norge. Om de 100 000 kronene dette kostet var den beste bruken av disse pengene kan nok diskuteres. Dette er det viktigste øyeblikket i vår historie siden andre verdenskrig, og ikke øyeblikket der vi burde lytte til Ukrainernes egne uttallelser om den hjelpen de trenger. Manglene på medisiner, spesielt anestesimedisiner er akutt og nødvendig i dag. Den medisinske nødhjelpen var strengt tatt nødvendig i går.

Da Tommy og bussen var på grensen var det fremdeles en veldig uklar og uoversiktlig situasjon. Grensene var ikke enda åpne, og det var et klart behov for transport over grensen. En grensepassering kunne ta dagesvis.Nå tar det omlag halvannen time å krysse grensen, noe mer i pressområder, men grensene er åpne. For de fleste. Det er fremdeles vanskelig for ikke-vestlige å krysse grensen fra Ukraina til Polen, mens det samme problemet ikke er der i Slovakia.Om jeg

Bestillingen fra de lokale myndighetene er krystallklar. En bestilling som også følges opp på Internasjonalt nivå. Det planlegges en militærkonvoi med medisiner og medisinsk utstyr til Kiev kommende uke, og i møtet her mellom Polens President, Kamala Harris og Justin Trudeau i går var det den akutte mangelen på medisiner som ble nevnt, ikke behovet for utstyr som gjør seg i en flyktningeleir hvor folk skal bli boende en periode, ei heller behovet for å få fraktet ukrainske flyktninger til Norge.

Det vil ikke si det samme som at det ikke er behov for flere busser på grensen, men det er nå på plass infrastruktur som gjør det enklere å få flyttet større menneskemengder over lengre avstander. Men det er ikke på samme måte som før et behov for å ta dem med hele veien “hjem” til Norge. Der har Jonas et poeng, men å advare mot frivillig assistanse er en klønete uttalelse fra Statsministeren. – Jeg ser at noen nå sender ned busser med mat og skal hente flyktninger hjem. Men vi må ha en orden på dette. For ellers kan det bli vanskelig for både mottak og flyktninger. Så det må vi passe godt på, sa Støre. Fra bakken her nede er fokus faktisk det motsatte. Det er fremdeles et behov for mat, utstyr og vann. Og ikke minst transport. Man jobber intenst for å få folk til å reise bort fra de belastede

områdene langs grensene. For eksempel busser tsjekkerne flyktninger fra den slovakisk-ukrainske grensen til Tsjekkia for å lette trykket på slovakisk infrastruktur, og i Polen er all offentlig transport gratis for ukrainske borgere for å sikre at man får flyttet på flest mulig mennesker ut av pressområdene. Belastningen på polsk infrastruktur er enorm. Fergene fra Polen til Sverige er også gratis for Ukrainske borgere, og så vidt meg bekjent vil flyktninger som ønsker seg til Norge få bistand fra Svensk side. Den pågående disputten på grunn av Støres klønete uttallelser og Tommys behov for oppmerksomhet tar fokus bort fra det som faktisk er viktig. Hvordan kan vi sikre at flest mulig ukrainere på flukt kan sikres best mulig betingelser.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende

S p i l Tabloid l okryssord g m45o r o 2020 TILSTELNING

MINERALVANN

HOVEDSTAD SLEDER KVINNE

PARTNER

TIPPER

KOMPIS

SPRÅKLYD

VIRKELIG

TILPASSE KV.NAVN

OVER

GJERRIGKNARK

DEN KAN DU SITTE PÅ DYRET BUNN

PASSENDE

FANGSTMANN ANFALL

SLEKT

KALIUM MANNSNAVN

SMELTER VEMMELIG

FRYSER

REVE-??? (eventyr) STEVNEMØTE

NETT

GASS

NASJONALPARK

HIPPIEN

PREP.

VITALE

NESTEN BLINK

GUDINNE

POSTSKRIPTUM

VIA

ATOM

FESTE

YRKESUTØVER

GUDSFORNEKTELSE

ORG.

RAGG

LITEN KULE

AGN

STANSE PENGESPILL

FUGL

PERIODE

LANGSOM

VINTERFENOMEN

???ÅRING

ØNSKET

NEI SKREMME

SPAR

DRIKK

= SVERIGE

STØL FUGL

DRIVE IDRETT

LISTET

LINJE

SPISE

DAMEBLAD

BYGE

PLATE

GEST

KAMPPLASS

RYDDE

FRAMVISBAR

LEKER

VESENENE

FISK ANSIKTSHÅR

ENER

FISK

ULOVLIG MIDDEL

MORSOM "LIDELSE"

TALLORD

STUDERE

SJARM

FISKEN

DRIKK

KVINNE

MISVEKST

ID EST

TALLORD

SANG KV.NAVN

FJELLPARTI TITTE

DELE

RØYKSTUER

DEKKER AVSANN!

MANNSNAVN

KV.NAVN

KVELDSSANGER

ART.

TING

NESE

TINE

FUGE

GUD

KRYDDER

LEET

BÅT

MODERNE

SOT

STAT

BIB.NAVN

MÅLTID

EKTE KOPIERE SERVITØREN

KV.NAVN

EMILS SØSTER

MIMIKK LEVER TRESLAG

FLATEMÅL BÅT

Løsningene finner du på side 30

MAN

KV.NAVN

KILDE

FORLANGER

FUGL

FASE

STATT- ELV I HOLDER NORGE PAUSEN 500

BILORG.

FATTE NYN. ART.

LUFTEN SJØDYRET

DRIKK

SVING

OFRET

FORFATTER

HVILTE

DRIKK

SØL

HYL

ORKE

Vannrett: 1. Vombat 7. Diverse 8. Inngang 9. Sekel 10. Tårn 12. Aka 13. Ste 15. Tekoker 17. Orebark 18. Rørorm Loddrett: 1. Vin 2. Ovnsraker 3. Megen 4. Brak 5. Asne 6. Teglverk 7. Diktator 11. Åkerø 13. Skar 14. Term 16. Obo

LØSNING Dagens kryssord 12. Også kjent som 13. Ambolt 15. Kjøkkenapparat 17. Lag på trestamme 18. Flerbørstemark Loddrett: 1. Drikk 2. Lite redskap 3. Mye 4. Høy lyd 5. Mase 6. Fabrikk 7. Despot 11. Eplesort 13. Kløft 14. Fagord 16. Instrument

6 9 5 8 3 7

Arendals Tidende

3 2 6

29 2

9 4 1

BARNESUDOKU

UKE 11 - 2022 8 4 3 5 2 7 1 6 9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

1 2 6 9 4 8 3 7 5

7 5 1 2 3 6 9 8 4

4 3 2 7 8 9 5 1 6

4 1 2 9 7 5 8 3 6

6 8 9 4 1 5 7 3 2

9 6 7 3 8 1 5 2 4

UKE 11 - 2022 DAGENS KRYSSORD

NÅDELØS

8 2 5 9 1 3 4 7 6

5 8 3 6 4 2 7 9 1

6 7 8 1 2 9 3 4 5

VANSKELIG

Mandag 14. mars

3 1 8 6 5 4 2 9 7

Minikryssord: Mandag 14. mars

9 6 5 3 7 2 8 4 1

6 9 7 5 8 4 1 2 3

4 1 3 7 2 6 8 5 9

3 7 9 8 5 1 2 6 4

2 6 8 4 9 7 5 3 1

1 5 4 6 3 2 9 8 7

2 3 7 4 9 6 5 1 8

BARNESUDOKU

2 7 4 8 9 1 6 5 3

9 4 2 3 6 8 7 1 5

6 5 4 7 8 1 9 3 2

1 8 9 5 3 2 7 6 4

5 9 6 8 4 3 1 2 7

8 7 1 6 2 5 4 9 3

3 4 2 9 1 7 6 8 5

9 1 8 3 7 4 2 5 6

7 2 5 1 6 8 3 4 9

4 6 3 2 5 9 8 7 1

1 7 5 6 3 4 2 8 9

1 3 4 7 5 6 2 8 9

7 2 5 4 9 3 1 6 8

8 4 1 2 6 7 9 5 3

34 91 62 59 17 85 48 73 26

9 6 7 3 8 1 5 2 4

5 8 3 6 4 2 7 9 1

6 7 8 1 2 9 3 4 5

VANSKELIG

2 5 9 8 3 4 6 1 7

1 3 4 7 5 6 2 8 9

7 2 5 4 9 3 1 6 8

8 4 1 2 6 7 9 5 3

3 9 6 5 1 8 4 7 2

2 6 4 5 9 8 7 1 3

5 4 6 8 2 9 1 3 7

9 8 1 3 4 7 5 2 6

7 2 3 1 6 5 9 4 8

3 1 7 9 8 2 4 6 5

6 9 2 4 5 3 8 7 1

4 5 8 7 1 6 3 9 2

BARNESUDOKU

2 5 9 8 3 4 6 1 7

8 3 9 2 7 1 6 5 4

6 1 3 4

7 3 1 2 4 5 6 9 8

1 6 7 4 8 5 3 9 2

3 2 9 6 7 1 4 5 8

4 8 5 9 2 3 6 1 7

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

MIDDELS

9 4 1

6 7 8 4

Vannrett

9 6 5 3 7 2 8 4 1

3 1 8 6 5 4 2 9 7

NÅDELØS

3 2 9 6 7 1 4 5 8

4 8 5 9 2 3 6 1 7

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

6 9 3 1 4 8 2 7 5

MIDDELS

DAGENS KRYSSORD

NÅDELØS NÅDELØS 3 8 3 8 2 1 21 47 4 1 79 6 5 96 5 49 9 9 1 8 1 71 8 67 47 6 2 64 2 6 86 5 5 4

2 7 4 8 9 1 6 5 3

61 96 37 14 48 85 23 79 52

29 5 62 81 3 4

5 8 6 1 7 9 3 4 2

5 1 4 8 2 6 3 9 7

7 8 9 5 4 3 2 1 6

3 2 6 7 9 1 8 5 4

NÅDELØS VANSKELIGVANSKELIG 3 8 6 6 1 2 2 1 71 27 46 7 1 8 96 7 8 97 6 5 9 9 83 5 9 3 4 85 4 9 5 2 5 2 7 8 6 7 18 5 2 54 2 74 8 86 2 96 2 4 8 96 2 7 6 8 9 89 78 9 5 4 9

5 7 9

2 6 5 1 8 7 9 4 3

Side: 1/6

2 3 1 4 2 9 3 7 1 5 8 5 9 4 2 7 9 3 6 7 8 1 3

9 4 7 3 5 2 6 8 1

7 3 5 9 4 4 6 7 9 6 8 5 1

5 2 8 1 6 7 4 6 8 2 3 5 6

8 3 1 9 6 4 7 2 5

4 9 6 2 8 5 6 9 1 2 9 8 2 6 5 6 1 3 4 9 7 4 6 3 1 7 2 Side: 1/6 5 6 1

MIDDELS MIDDELS 3 4 7 3 4 75 8 58 7 95 7 7 6 9 5 86 9 5 38 3 3 2 7 2 67

9 2

1 5 4 6

1 5 8 6 3 9 4 7 2

1 3 3 1

3 2 1 7 6 1 2 7 3 5 4 7 8 2 9 5 6 3 8 5 4 9 2 7 5 6 2 8 6 4 1

4 7 3 2 1 8 5 6 9

6 9 2 4 7 5 1 3 8

9 5 8

MIDDELS

6 9 3 1 4 8 2 7 5

3 6

5 7 2 3 9 6 1 8 4

8 4 1 7 5 2 9 6 3

8 2 5 7 3 4 4 6 6 2 3 4 8 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

BARNESUDOKU 3

2 1 6 8 3 7 5 4 9

BARNESUDOKU 2

Side: 4/6

7 3 4 5 1 9 8 2 6

BARNESUDOKU 1

9 5 Side: 2 3/6 6 8 BARNESUDOKU 1 34 4 4 8 5 9 2 3 6 1 7

Side: 2/6

3 2 9 6 7 1 4 5 8

Side: 1/6

1 6 7 4 8 5 3 9 2

SUDOKU

Loddrett

1. Pungdyr 1. Drikk 7. Litt av hvert 2. Lite redskap 8. Passasje 3. Mye Loddrett Vannrett 9. Århundre Høy lyd 1. Pungdyr 1.4.Drikk 10. Sjakkbrikke 5. Mase 7. Litt av hvert 2. Lite redskap 12. Også kjent som 6. Fabrikk 8. Passasje 3. Mye 13. Despot 9. Ambolt Århundre 4.7.Høy lyd 15. Kjøkkenapparat 11. Eplesort 10. Sjakkbrikke 5. Mase 17. trestamme 13. Kløft 12. Lag Ogsåpåkjent som 6. Fabrikk 18. Flerbørstemark 14. Fagord 13. Ambolt 7. Despot 15. Kjøkkenapparat 11. 16.Eplesort Instrument 17. Lag på trestamme 13. Kløft 18. Flerbørstemark 14. Fagord 16. Instrument

Vannrett: 1. Pungdyr 7. Litt av hvert 8. Passasje 9. Århundre 10. Sjakkbrikke 12. Også kjent som 13. Ambolt Vannrett: 1. Pungdyr 7. Litt av hvert 15. Kjøkkenapparat 17. LagSjakkbrikke på trestamme 8. Passasje 9. Århundre 10. 18. 12. Flerbørstemark Også kjent som 13. Ambolt Loddrett: 1. Drikk 2.17. Lite 15. Kjøkkenapparat Lagredskap på trestamme 3. 4. Høy lyd 5. Mase 6. Fabrikk 18.Mye Flerbørstemark

8 4 3 5 2 7 1 6 9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

1 2 6 9 4 8 3 7 5

7 5 1 2 3 6 9 8 4

4 3 2 7 8 9 5 1 6

62 87 94 48 19 51 76 35 23

9 6 5 3 7 2 8 4 1

3 1 8 6 5 4 2 9 7

NÅDELØS

8 4 3 5 2 7 1 6 9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

1 2 6 9 4 8 3 7 5

7 5 1 2 3 6 9 8 4

4 3 2 7 8 9 5 1 6

6 8 9 4 1 5 7 3 2

3 8 6 5

Side: 2/67 8 2 5 4

VANSKELIG

Side: 1/6

8 6

”

trenger jeg HJELP tenkte Thore Guldahl. Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

6 9 5 3 1 8 2 7 4

1 8 2 4 7 5 3 6 9

7 4 3 6 9 2 8 5 1

5 3 6 8 4 7 9 1 2

8 7 1 2 3 9 6 4 5

3 6 7 5 2 1 4 9 8

8 4 6 1 7 3 2 5 9

2 7 5 4 9 1 6 3 8

9 3 1 8 6 7 5 2 4

6 8 4 2 3 5 1 9 7

5 4 9 8 7 6 3 1 2

9 7 1 4 8 3 2 5 6

6 3 4 5 2 1 9 7 8

2 5 8 7 6 9 1 4 3

BARNESUDOKU

1 6 7 3 5 4 9 8 2

4 2 3 9 1 8 7 6 5

5 9 8 7 2 6 4 1 3

3 5 2 6 4 9 8 7 1

7 1 9 5 8 2 3 4 6

MIDDELS

1 6 7 4 8 5 3 9 2

3 2 9 6 7 1 4 5 8

BARNESUDOKU

4 9 6 1 3 8 7 2 5

1 2 5 6 4 7 8 3 9

7 8 3 2 9 5 4 6 1

8 1 2 3 5 4 6 9 7

3 6 7 9 1 2 5 8 4

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT - INTERIØRGARDINER MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

BARNESUDOKU

4 8 5 9 2 3 6 1 7

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

6 9 3 1 4 8 2 7 5

2 1 3/69 Side: 9 4 1 Side: 4/6

VANSKELIG

MIDDELS

3 9 6 5 1 8 4 7 2

1 6 7 4 8 5 3 9 2

“Jeg er TOTALmedlem

3 2 9 6 7 1 4 5 8

4 8 5 9 2 3 6 1 7

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

6 9 3 1 4 8 2 7 5

Thore Guldahl (75) er en erfaren seiler.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp”

Bli Totalmedlem - send kodeord TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Bli Fast Giver - send kodeord REDD LIV til 2366 (kr. 200,-)

Les mer på www.rs.no SAMMEN REDDER VI LIV.

2 6

6 1 7 2 7 8 9 6 9 3 8 4 5 2 5 5 2 4 7 8 8 6 2 9 9 8 7 9

Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

7 5 7 9

Tips oss!

MIDDELS

8 4 1 2 6 7 9 5 3

7 2 5 4 9 3 1 6 8

3 4 7 8

1 3 4 7 5 6 2 8 9

6 9 5 8 3 7

2 5 9 8 3 4 6 1 7

6 7 8 1 2 9 3 4 5

5 8 3 6 4 2 7 9 1

6 1 3 4

9 6 7 3 8 1 5 2 4

9 5 8

VANSKELIG

Tegn abm.

Annonse?

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

Side: 1/6

4 1 2 9 7 5 8 3 6

post@ arendalstidende.no

MIDDELS

LOKALAVISA I SAMARBEID MED M24 OG LLA

5 Side: 1/6 7 8 5 9 7 9 7

LOKALAVISA I SAMARBEID MED M24 OG LLA

6 8 9 4 1 5 7 3 2

9 1 4 7 8 3 5 2 6

TIL 07.03.

5 7 9

4 3 2 7 8 9 5 1 6

2 5 8 9 6 4 1 3 7

-30%

fasadeprodukter.no

7 5 1 2 3 6 9 8 4

8 4 3 5 2 7 1 6 9

2 5 8 9

→ Finn jobben på stilling.m24.no eller lla.no

3 1 8 6 5 4 2 9 7

4 2 9 1 5 6 7 8 3

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

3 4 7 8

1 2 6 9 4 8 3 7 5

→ Finn jobben på stilling.m24.no eller lla.no

9 6 5 3 7 2 8 4 1

6 4 5 8 1 7 3 9 2

6 1 7 2 7 8 9 6 9 3 8 4 5 2 5 5 2 4 7 8 8 6 2 9 9 8 7 9 Samningen søkjer journalist

2 7 4 8 9 1 6 5 3

3 9 8 5 4 2 1 7 6

5 9 7 1 6 3 4 2 8

3 9 6 5 1 8 4 7 2

7 2 1 6 3 9 4 5 8

2 6

8 4 1 2 6 7 9 5 3

4 3 2 9 6 8 5 1 7

6 9 5 8 3 7

7 2 5 4 9 3 1 6 8

5 1 6 7 2 4 9 8 3

1 3 4 7 5 6 2 8 9

9 8 7 3 5 1 2 6 4

2 5 9 8 3 4 6 1 7

8 6 4 2 9 5 7 3 1

6 1 3 4

6 7 8 1 2 9 3 4 5

2 5 3 1 7 6 8 4 9

9 5 8

5 8 3 6 4 2 7 9 1

2 6

9 6 7 3 8 1 5 2 4

6 1 3 4

4 1 2 9 7 5 8 3 6

1 7 9 4 8 3 6 2 5

NÅDELØS BARNESUDOKU 3 68 2 4 7 8 6 71 7 6 74 9 6 55 1 2 3 9 BARNESUDOKU Side: 1/6 3 4 19 2 5 3 2 9 7 4 21 6 3 7 9 2 9 5 VANSKELIG 3 8 2 4 7 6 56 3 2 5 16 3 6 8 1 5 67 4 9 7 6 11 2 BARNESUDOKU 5 9 1 4 2 6 8 39 4 8 77 7 5 8 2 9 8 4 29 33 1 7 8 4 7 2 5 1 7 4 8 2 6 2 5 2 9 7 MIDDELS 8 6 5 5 32 2 4 6 8 2 9 BARNESUDOKU 5 68 93 84 7 6 1 2 8 5 8 2 9 6 49 1 7 5 6 8 7 2 9 4 2 3 9 1 5 9 1 5 5 1 4 6 39 2 5 8 4 2 3 7 6 3 4 9 1 3 7 9 5 6 17 4 8 9 7 99 5 12 3 1 5 7 9 8 8

6 9 3 1 4 8 2 7 5

VANSKELIG

NÅDELØS

Østhavet søker journalist i verdens minste metropol

“ NÅ

5 7 2 3 9 6 1 8 4

Ledig stilling i lokalavisene

8 4 1 7 5 2 9 6 3

6 7 4 3 5 9

L Å

9 5 8 2 6 4 7 3 1

NÅDELØS

I A S A I K

2 1 6 8 3 7 5 4 9

E I T

7 3 4 5 1 9 8 2 6

3 8 1

N E A

4 8 5 9 2 3 6 1 7

E T N A R K

E L

3 2 9 6 7 1 4 5 8

S E T E N E N N F I K S P E P I S S A K E J R T E I G N G N E E R E

I S E R

1 6 7 4 8 5 3 9 2

Å R E T A E T E R M E P B L E K A R I K A R E T S N U T R Ø N A F S A N K L O K E L N

S P S R E K E T E R E T Å U L L E A R U T Å T E R E R O K A R I N A R I M A S P N E

A V S U L U Æ T N P I S N G S F R E E S T

1 LØSNINGER 7 8 3 3 SPILL 2 4 9 OG 4 MORO 5 1 6 Side 28 7 4 2 5 5 9 6 1 B 6E 3D 7D 8E R K O P 2 1I 9A 4T A H Å 8 6S 5T 7A G G E M Å 9 8K 3E 2N O

9 4 1

2 5 9 8 3 4 6 1 7

MIDDELS

GENERE

6 5

NÅDELØS

6 7 8 1 2 9 3 4 5

8 6

5 8 3 6 4 2 7 9 1

V R E E N E N L L E G O N M E D U E N N A E R T A K N E R O E N I D G A I N L E

9 6 7 3 8 1 5 2 4

V E L T E R

4 1 2 9 7 5 8 3 6

BARNESUDOKU

A S K K O M M O D I A M A D E E N G E K A N V E N E T R I J A T E K K E L I E R G N N A T E I E K T U R N R A V E R T E E T E A K T E A R K K O P P B I S R Ø E L T L E I R S I E S T A D S E R B E N E K D E R T I I L E A S T V E R B U E I N T E K D A U L T E R E

Tabloid kryssord 45 2020 VANSKELIG

Arendals Tidende

9 1 6

Arendals Tidende

VELKOMMEN TIL VÅR NYE

MARITIME AVDELING OVER 200 SPENNENDE TITLER

KRAFTIG NEDSATTE PRISER PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet! Mini Chef - 2/5

Dypdykk i Kubens Magasiner 3/8

Mini Chef er en konkurranse for barn og unge med fokus på gode matopplevelser der de tester fiskemiddager.

I Kubens Magasiner i Arendal finnes mange tusen gjenstander og arkivstykker. Anne og Anne viser oss spennende eksemplarer fra samlingen.

Vel Monumentalt - 9/11

Hove-skogen

Rundt oss i våre sørlandsbyer finnes det mange skulpturer og monumenter vi sjelden vet noe om eller legger merke til. I denne episoden fortsetter turen til Risør med kunstverk.

Dette er historien om verneskogen på raet på Hove. Den har ikke alltid sett slik ut. En gang var den truet.

Naturmuseum Kristiansand - Piggsvin

Sam på Gården - 7/10

Vi besøker ekspertene på ’’Naturmuseum og botanisk hage’’ som har mye på hjertet. Her forteller Beate om piggsvinet.

Vi fortsetter å følge den sjarmerende bonden Sam som har en drøm om å bli selvberget på gården sin utenfor Lindesnes.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

post@arendalstidene.no

Bensinpriser Bensinprisene har vel alltid vært en «snakkis», og i disse dager har de i særdeleshet vært et samtaleemne. Det fikk meg til å finne fram et om lag 20 år gammelt bilde som jeg tok under en kjøretur i indre Østfold, jeg vil tro i 1991 eller ´92. Bildet er tatt på Knapstad i den daværende Hobøl kommune. Beløpet på bensinprisen akkurat denne dagen var ellers et svært symboltungt tall for de som kjenner sin bibel.

Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE?

13 16

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

RUNDKJØRING FILLOMINO

3 13

2 19

17 23

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

1 5

3 0

Onsdag

6º

8º

1 3 2

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

3 7 5

Tirsdag

3 m/s

0 mm 3 2

33 m/s

5 4

02 mm

Fredag

Torsdag

7º

5º 3 m/s

4,7 mm

5 3 1

3 1 3 5

6 1

2 3

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Været

4 8

7 3

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

6 3

14 23

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

KAKURO

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

Hjernetrim oppgave 14. mars

STØRRE ELLER MINDRE?

• Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Tekst og foto: Nils-Petter Enstad

HJERNETRIM

3 m/s

0 mm

3 9 4

8 6 3

7 2

8 3