Arendals Tidende - Uke 07 - Nr 07

KULTUR:

Leder

Benny Borg gjester Lille Torungen

Viktig med annerledes skole-tenking

Allsang, scenekunst og Erik Bye er stikkord før o ­ nsdagens forestilling.

Undervisningsdirektoratet har gitt Steinerskolen i Arendal godkjenning for inntil 200 elever, en økning på 50.

Side 20

Side 2

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Innfrir søknad:

Uke 07 2022 | Nr. - 07. årgang | Pris kr 20,-

Steinerskolen godkjent for 200 elever

Aktuelt: Høy aktivitet og mange store oppgaver for Havnevesenet Side 6-7

Idretten Skaper Sjanser: Steinerskolen i Arendal søkte om utvidelse av sitt elevtall med 50 nye elever vinteren 2021. Bystyre sa nei. Men nå har Utdanningsdirektoratet som har siste ord innfridd Steinerskolens søknad.

Side 12-13

Fellesskap og mestring: –Rett og slett helt rått Side 14-15

Arendals Tidende

2

Leder

Viktig med annerledes skole-tenking

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Undervisningsdirektoratet har gitt Steinerskolen i Arendal godkjenning for inntil 200 elever, en økning på 50. I en høringsuttalelse til søknaden fra Steinerskolen sa Arendal bystyre nei.

Begrunnelsen fra lokalpolitikerne var at friskoler tar ressurser fra de offentlige allmennskolene.

Det er forståelig at kommuner er opptatt av å begrense antall friskoler ut fra det ansvaret de har med å drive de offentlige skolene og tilgjengelige ressurser. Det er mange aktører som ønsker å etablere seg ut fra forskjellige motiver, det kan være motivert ut fra skoler som nedlegges mot kretsenes vilje, livssyn eller andre beveggrunner.

I floraen av forskjellige friskoler skiller Steinerskolen seg ut på flere måter. Det er ikke en livssynsskole, men det viktigste, den har en ganske annen pedagogikk enn det vi finner i de offentlige skolene. Der stadig flere 6-åringer i den offentlige skolen møter den heldigitale verden fra første dag, bygger Steinerskolen for de yngste klassetrinnene læring ved sansing, bevegelse og frilek. For så å tilnærme seg den akademiske utviklingen der humanistiske fag som kunst og musikk har stor plass og de skal lære minst to fremmedspråk, og dette på en ganske annen måte enn i den offentlige skolen. Pedagogikken springer ut av antroposofien fra filosofen Rudolf Steiner som vektlegger humanistiske idealer. Måle med Steinerskolens pedagogikk er å gi barna en mulighet til å finne sin egen vei og mestre sine personlige utfordringer.

I Norge er det nærmere 40 steinerskoler, med undervisning i både grunnskole og videre­ gående. De enkelte skolene er organisert som selvstendige stiftelser, og skolenes daglige drift styres av et kollegium som består av alle

lærerne ved skolen. Steinerskolene i Norge er godkjent av Undervisningsdepartementet som faglig-pedagogisk alternativ den ordinære offentlige skolen.

Rundt om i verden er det over 1 000 steinerskoler. I 2019 feiret Steinerskolen i Norge 100 år. I Arendal begynt Steinerskolen smått og forsiktig i 2004. Det var da etablert Stjerneglimt Steinerbarnehage, som dette året hadde to elever for undervisning på første klassetrinn.

Siden har skolen bare vokst, og i 2019 tok de i bruk sin nye skolebygning i Torsbudalen. Et flott moderne skoleanlegg, som nå gir undervisning fra 1 til 10. klasse.

Skolen øker stadig i popularitet, og har for tiden ventelister.

Med all respekt for alt det gode arbeidet som gjøres rundt om på alle de offentlige skolene i Arendal, er det likevel viktig at vi har et mangfold – også i skolen. I den offentlige skoen tenkes det stort sett likt og etter direktiver, i friskoler som blant annet Steinerskolen tenkes det mer fritt innenfor de gitte pedagogiske rammene.

Og nettopp dette er viktig for utviklingen i et samfunn, vi trenger korrektiver, vi trenger mangfold og vi trenger den frie og uavhengige tenkingen.

I stedet for å si nei, burde Arendal sett litt mer på den nytten og den verdien et samfunn kan ha av en Steinerskole. I den tiden kommunen går inn i nå vil temmelig sikkert Steinerskolen bidra til å fremme kommunens omdømme.

Det var flott at Undervisningsdirektoratet ga tillatelse til å utvide med 50 elever.

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Agder Renovasjon forbereder

IKT Agder vokser videre Kommunedirektøren anbefaler at kommunene Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle tiltrer som nye medlemmer i IKT Agder IKS. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

IKT Agder IKS ble opprettet i 2003 med mål om å oppnå høyere kvalitet og bedre ­effektivitet gjennom samarbeid. I tillegg ønsket man å etablere et sterkt IKT-miljø på Sørlandet som kunne bidra til regional

vekst og utvikling. Eiere ved opprettelsen av selskapet var Arendal, Froland og Grimstad kommuner og Aust-Agder fylkeskommune.

I ettertid er både Østre-Agder kommunene og Vennesla kommune kommet med i IKT Agder, mens Setesdals-kommunen har vaklet litt mellom Det digitale Vest og IKT Agder.

Men etter at Valle kommune snudd blir nå hele Setesdalregionen med i IKT Agder.

Utvidelsen gir stordriftsfordeler som kommer alle medlemskommunene til gode med rimeligere tjenester.

Arendals Tidende

5

Utslippene øker – men bare i Agder Tall fra Miljø d i r e k t o r a t e t vi s e r a t A g d e r h a d d e e n u t sl i p p sø k n i n g p å 1 , 9 p r o se n t fra 2019 til 2 020. D e t t e t i l t r o s s fo r a t d e t h a r v æ r t e n r e d u k sj o n p å 3 , 7 p r o se n t to talt i p e riode n fr a 2017 t i l 2020. A g d e r e r e n e st e f y l ke m e d ø k t e u t sl i p p . H av n a i K ristiansa n d b i d r a r m e s t t i l u t s l i p p s ø k n i n ge n .

flytting til ny tomt på Longum Agder Renovasjon IKS forbereder seg på flytting fra Heftingsdalen der avfallsanlegget og deponiet har holdt til siden 1986. Den mest aktuelle tomta for etablering er nå nordsiden av den nye E18 i området mot Longum – at området som kommunen har avsatt til industri og nøring i den reviderte arealplanen til ny kommuneplan.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

–Dette området ha en svært hensiktsmessig beliggenhet med hensyn til adkomst, like ved både den nye og gamle E18 og tett inntil et stort fremtidig næringsområde og havn, sier daglig leder Anita Aanonsen Jernquist og styreformann for Agder Renovasjon, Erik Fløystad til Arendals tidende.

Strategisk

Nettopp en strategisk beliggenhet er viktig ut fra vei har vært viktig i vurdering av tomtealternativet. Både Skrubbedalen på Stoa og Agderparken Nord har vært med i vurderingen.

– Det kan være rundt 1 000 store og små kjøretøyer innom anlegget hver eneste dag, og trafikken er voksende. Derfor er dette med trafikkavvikling og et rasjonelt veinett avgjørende, sier Jernquist.

De to lederne av Agder Renovasjon understreker at dette tomtealternativet ikke ligger i Bymarka, som er på sørsiden av E18, og det vil ligge vest for Pilekjennene og myrområdet rundt, som vil bli skjermet. De foreligger også tilbydere for nødvendig tomtegrunn på det

aktuelle etableringsområdet.

Ingen endelig avgjørelse

Det er heller ikke tatt noen endelig avgjørelse for hvor og når en flytting av anlegget er aktuelt.

– Men vi har i samarbeid med Arendal kommune påtatt oss å innhente en totalentreprise for et nytt anlegg som omfatter grunnarbeider og bygging av et avfallsanlegg. Deponi inngår ikke i dette prosjektet vi forbereder her på Longum, det vil bli lagt annet sted som det foreløpig ikke er konkrete planer om plassering, sier de to.

Bakgrunnen for at Agder Renovasjon allerede nå har igangsatt planene om både forslag til plassering og utarbeider totalentreprise for et komplett anlegg, er den opsjonsavtalen som kommunen har inngått med Morrow Batteries. Denne går ut på at Morrow når de ønsker det, kan overta og disponerer hele området til dagens renovasjonsanlegg.

– Fra den dagen Morrow bestemmer seg for å bruke arealene vi har nå, har vi to år på oss til å flytte. Det er ikke mulig dersom vi ikke allerede har planer og nødvendige formelle tillatelser klare, sier Fløystad.

Tilbake som styreformann

Erik Fløystad var for øvrig den første styreformannen i et par år da Arendal, Froland og Grimstad gikk sammen om å drive avfallshåndteringen og deponiet i Heftingsdalen som interkommunalt selskap tidlig på 1990-tallet. Nå er han tilbake i sjefsstolen på styrerommet igjen og klar for den utfordringen som venter med nytt anlegg.

LONNGUM: Daglig leder Anita Aanonsen Jernquist og styreformann Erik Fløystad foran området nord for nye E18 og vest for Pilekjennene der Agder Renovasjon i tett samarbeid med Arendal kommune nå utarbeider en totalentreprise for nytt avfallsanlegg.

Kvotejakt på gaupe i gang Kvotejakt på gaupe i jaktområde 4 gjenåpnes fra og med 9. februar med en kvote på 3 dyr, deriblant inntil én voksen hunn. Øvrige jaktområder er stengt for jakt, med unntak av kvotefritt område.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Jaktområde 4 omfatter kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør, Tvedestrand, Arendal, Froland, Åmli og Grimstad kommuner.

Kvotefritt område er Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes og Bygland kommuner.

Foto: Colourbox

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Statusrapporten:

Høy aktivitet og mange store

Arendals Tidende

7

Rekordstore fylkesårsmøter i Sp 2022 Det e r ve n ta reko rdop p m ø t e p å Se n t e r p a r t i e t s fyl ke så r sm ø t e r i å r, m e d g o d t ov e r 2 3 00 delega tar til sa m a n . A l l e 17 fyl ke s l a g i p a r t i e t h a r å r sm ø t e k v a r t å r, o g i å r s tar t a r d e t med Osl o Sp 12. fe b r u a r o g avs l u t t a st m e d t r e f y l ke så r sm ø t e f ø r st e helga i a p ril.

e oppgaver for Havnevesenet Havnefogd Rune Hvass la sist torsdag fram sin statusrapport for Arendal Havn med orientering om pågående og fremtidige arbeid og oppgaver. Både av Eydehavn, Sandvigodden og alle de øvrige virksomhetene som drives av havnevesenet.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Av rapporten går det klart frem at Arendal Havn går en tid i møte med sterk vekst og økt behov for både investeringer og mer areal for å møte fremtiden med anlegget på Eydehavn, både med selve havna og adkomstveier.

Ny industrivei

Ny vei 1, fra Havna til FV 410 fram til Neskilen/Råna, ble godkjent 25. mars i fjor. Agder fylkeskommune har utarbeidet byggeplan. Anbudene er noe forsinket, det til anslår april/mai. Tilbudsfrist antatt 4-6 uker. Tildeling av kontrakt antas kan skje i år, med oppstart så fort det er praktisk mulig. Veien kan stå ferdig til bruk neste høst.

Ny vei del 2, Neskilen og fram til Eyde Energipark og Longum er under planlegging/regulering. Fylkeskommunen har bevilget planleggings- og investeringsmidler til sammen ca. 132 millioner kroner. Veien er estimert til en totalkostnad på 650 millioner kroner.

Statlig medfinansiering på kr 300 mill kr i 2023 og 2024 anses for avgjørende.

Reguleringsplan for mindre del av Eydehavn industriområde er under arbeid og kan legges fram for politisk behandling i løpet av denne måneden.

Dette omhandler blant annet rivning av velferdsbygget, maskinhallen og den såkalte katedralen.

Områderegulering

En forutsetning for og som et resultat av etablering av batterifabrikk i Eyde energipark, og med tilrettelegging/regulering av ytterligere ca. 2 500 daa nye industriarealer, er at godsvolumene vil øke mye.

Flere og større skip vil anløpe hele døgnet og nye typer gods må håndteres.

Områdeplanen skal gjøre havna i stand til å håndtere den forventede økt godsmengden, flere og større skip og nye typer last innenfor et begrenset område på totalt ca. 360 daa, der havnen kun disponerer ca. 220 daa. En utfordring er at deler av disse arealene og kaiene, ca. 100 daa, er eid av andre. Og ytterligere ca.

63 daa av kommunale arealer disponeres av andre brukere gjennom festeavtaler.

Havnestyret har fått mandat til å forhandle. Status for disse for­handlingene er unntatt offentlighet – og vil bli informert om i lukket møter.

Usikkerheter

Usikkerhetene ligger i hvor mange og store skip, hvor mange tonn gods, hvilke godstyper og egenskaper som de de nye bedriftene vil danne. Maks størrelse skip, Panmax, er avgjort gjennom simulering med Kystverket høsten 2021 – Det er igangsatt godsutredningsprosjekt sammen med bla USN. Hvor mye gods og hvilke kapasiteter skal havna bygges ut for å håndtere om 5 år – om 10 år og fremover. Dette er forbundet med usikkerheter både i volum, type og tid. Hvor mange kaimeter, hvor mye areal og hvilket utstyr og ressurser havna må disponere for å håndtere den forventede økningen i skip, last og godstyper er også forbundet med usikkerheter. Hvor mye av arealene og kaiene på Eydehavn vil det offentlige gjennom avtaler/annet disponere for å sikre fremtidige volumer og skip – for nyetablerte bedrifter?

Kaia

Dagens lengde på kaia er ca. 560 m, dybder, areal, utviklingstrekk siste 10-12 år.

Dagens hovedkai på Eydehavn håndterte i 2021 ca. 865 000tonn gods, en økning på ca. 16 % fra 2020. Kapasiteten på hoved­kaia er i perioder maks belastet, og kaikapasiteten på Eydehavn anbefales derfor utvidet raskt også før etablering av batterifabrikk. Max kapasitet som kan bygges ut er kailengde inntil 1.200 meter som kan bygges ut innenfor dagens havne og industriareal.

bruk av pullerter – som i dag har en midlertidig leieavtale ut 2023.

De juridiske utredningene for fergeleier med infrastruktur for el-ferger er ikke avklart.

Fiskemottak

Småbåthavn

Planlagte investeringer og oppgraderinger på Sandvigodden tankanlegg er vurdert til ca. 24 mill kroner, hvorav ca.

7 mill kr 2022.

ny brygge på Merdø pågår. Havnestyret har pekt på Nabben som mest aktuell for å etablere ny ankomstbrygge/toaletter/ renovasjon for besøkende til Merdø. Det er mange innspill i oppstartsmelding fra reguleringsmyndighet, flere ønsker ikke Nabben som nytt fergeanløp.

Ombygging av kjøkken er under prosjektering. Investeringen anslått til ca. 800 000kr som betales av leietaker Arendal fiskemottak AS. Arendal Havns andel av kostander er ca. 80 000 kr

Merdø brygge Sandvikodden tankanlegg på His Merdø ny brygge – Regulering pågår av

Status per 01.01.2022 er at tank 4, 1, 2 og 3 er ferdig. Tank 5 påbegynnes nå.

Trykktest av anlegget viser at dagens manuelle ventiler på kaien ikke tåler trykk over 11-13 Bar. Disse vil derfor bli planlagt med utskiftning – og vil bli automatisert – for økt sikkerhet Det gjenstår mindre arbeider på lenseutstyret, lensebåt og davit. Kontorbygget planlegges for helt påkrevd oppgradering 2022. Leietaker har opsjon fram til 31 mars 2022 med å forlenge leieavtalen for 2023. Det må gjøres juridiske avtaler for

Cruiseanløp

Bystyret har i vedtak av 29 oktober 2020 vedtatt satsingen på cruise. I den forbindelsen er også arbeidene med å planlegge landstrøm i gang. Samarbeid med PLUG AS om prosjektering, investering og drift i eget selskap.

Utredningsmidler fra ENOVA mottatt. Plug AS har prosjektledelsene.

El-ferger

Arendal har 1 585 offentlige utleieplasser for småbåter, ca. 220 er ikke utleid. Det er et vedlikeholdsetterslep, blant annet er det behov oppgraderinger og investeringer, og anbud sendes ut for pæling av Sildodden, Ormeviga, Fantodden, Slåbervig. Noe av arbeidene skal gjøres i nå i vinter.

Havnestyret har bestemt å avvente revi­ dering av kommuneplanens arealdel før det tas initiativ til utvidelse eller ny etablering av nye småbåthavner.

Gjestehavna

Plan for Gjestehavna i år er utskifting av pir 3 til betongflytere - Forlenge pir 2 i retning syd innenfor reguleringsområdet - bedre avfallshåndtering – større komprimator - bassengdelen av gjestehavns anlegget har mottatt stønadsmidler.

Det er knyttet betingelser til tildelingen.

Det vil derfor være behov for å revidere avtalene knyttet til leie og drift for å sikre at disse er kompatible med bestemmelser for tildeling av spillemidler.

8

Arendals Tidende

Arendals Tidende

9

a k t u e lt 72 000 studenter har søkt om strømstipend hittil Nå kan studenter søke om 3 000 kroner i strømstipend fra Lånekassen. Hittil har 72 000 søkt, og Lånekassen har utbetalt 184 millioner kroner.

Fredag startet Lånekassen å sende e-post til studenter om at de som bor borte, og som betaler strømutgifter dette semesteret, kan søke om strømstipend.

Stipendet er en engangsutbetaling på 3 000 kroner. Stipendet kommer i tillegg til regjeringens kompensasjonsordning for høye strømpriser, som alle norske husholdninger får.

Ordningen gjelder for studenter som bor borte, og for elever med lån.

– 220 000 studenter har fått e-post fra oss om at de nå kan søke om strømstipendet. 72 000 har søkt hittil, og vi har betalt ut 184 millioner kroner. Vi er opptatt av at det skal gå fort fra kundene søker om strømstipendet, til pengene er på konto. Pengene blir utbetalt i løpet et par dager etter at avtalen er signert, sier Morten Rosenkvist, administrerende direktør i Lånekassen.

For å ha rett til stipendet må studentene være over 18 år, borteboere, motta støtte fra Lånekassen våren 2022, og betale

strømutgifter i samme periode. Også noen elever i videregående opplæring kan ha rett til strømstipendet, men bare hvis de mottar lån fra Lånekassen.

Hvor mye strømregningen har økt, betyr ikke noe – alle som har rett til stipendet

og søker om det, får 3 000 kroner. Også deltidsstudenter og studenter som eier egen bolig, kan søke.

Søker på Dine sider på lanekassen.no.

Alle som kan ha rett til strømstipend, får en e-post fra Lånekassen. Når de søker,

skal de krysse av for at de betaler for strøm. Ingen skal legge ved dokumentasjon når de søker, men studentene må være forberedt på å kunne dokumentere i etterkant.

Fristen for å søke er 15. juni 2022.

Enighet om strømstøtte til landbruket Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er enige om en kompensasjonsordning som raskt skal hjelpe norske bønder gjennom en vanskelig situasjon med høye strømpriser.

høye strømpriser. For Senterpartiet er det viktig å sikre trygg mat basert på norske naturresurser. Derfor var det helt nødvendig å få på plass en støtteordning som avhjelper situasjonen for næringen, sier Senterpartiets Jenny Klinge.

- Jeg veldig glad for at vi nå får flertall for regjeringens strømpakke for landbruket og veksthusnæringen. Dette er et viktig håndslag til norske bønder og gartnerier som står i en vanskelig situasjon på grunn av ekstremt høye strømpriser. Jeg er også svært glad for at vi finner en løsning for 29.000 husstander som sto i fare for å falle utenfor alle støtteordninger på strøm, sier Arbeiderpartiets landbrukspolitiske tals­ person Per Vidar Kjølmoen.

- Vi er svært bekymret for den økonomiske krisen i jordbruket på grunn av galopperende kostnader. Det handler om mer enn strøm. Vi er derfor fornøyde med at enigheten forplikter regjeringen til å følge opp med eventuelle strakstiltak for å sikre vekstsesongen, og tydelige føringer om at inntekstløft og selvforsyning skal være førende i jordbrukspolitikken og jordbruksoppgjøret, sier Torgeir Knag Fylkesnes, næringspolitisk talsperson og nestleder i SV.

- Senterpartiet er godt fornøyde med at det er dannet et flertall for å sikre strømstøtte til jordbruket og veksthusnæringen i en krevende situasjon med ekstraordinære

Ap, Sp og SV er enige om en midlertidig støtteordning til jordbruks- og veksthusnæringen, med mål om utbetaling i

andre halvdel av februar 2022. Ordningen er basert på prinsippene i strømstønadsordningen for husholdningene, men med et vesentlig høyere tak for strømbruken for jordbruket og uten tak for veksthus.

Forslaget til bevilgning er 500 mill. kroner, noe som vil være viktig for raskt å bedre likviditeten i næringen. Totalt innebærer ekstraordinære tiltak etter regjeringsskiftet økt bevilgning til jordbruket på om lag 1,5 milliarder kroner, inkludert ekstra bevilgning til investeringsstøtte. Dette er viktige bidrag til inntektsdannelsen i en ekstraordinær kostnadssituasjon.

Samtidig understreker partiene betydningen av å verne om forhandlingsinstituttet og den viktige rollen Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukerlag har i arbeidet med å utforme en treffsikker landbrukspolitikk. Ap, Sp og SV viser til at den økonomiske situasjonen

for mange utøvere i landbruket er alvorlig.

Det er avgjørende for Norges matsikkerhet, beredskap og utvikling i distriktene at man sikrer matproduksjonen på kort og lang sikt. Dette er særlig viktig i en tid hvor den globale matsikkerheten og forsyningen er under sterkt press, og det vil være ekstra alvorlig dersom det oppstår en situasjon der store matproduserende land varsler stans i mateksporten.

Arendals Tidende

10

Ukens bilde

Soloppgang over blankskurte svaberg Dette er Raet slik ikke mange har sett det. Disse og i dragsuget tar med seg alt som ikke er fast vakre formene ligger vanligvis skjult under t­ onnevis fjell og vi får se dette. med tang og rullestein.

Jarle Kvam kan fortelle at i løpet av de ti årene En sjelden gang, når vinden og bølgene kommer han har fotografert på Raet har han opplevd fra riktig retning, skyller sjøen inn over stranda dette to ganger.

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden.

Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

11

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ­ ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

12

a k t u e lt Elever står på venteliste:

Steinerskolen godk

Søknadsfrist 10. mars:

Tilskudd til lokale historiske ferdselsårer Som del av markeringen av Frivillighetens år 2022 har Regjeringen bevilget midler til en særskilt satsing rettet mot lokale aktører for å løfte fram det frivillige kulturmiljøarbeidet.

Agder Fylkeskommunen inviterer ­frivillige lag og organisasjoner i Agder til å søke om tilskudd til lokalt frivillig arbeid med tilrettelegging, skjøtsel og formidling av lokale, historiske f­ erdsels­årer, stier og veier i 2022.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Fylkeskommunen vil samlet videresende innkomne søknader til Riksantikvaren, i det vi setter som prioritert rekkefølge. Søknadsfrist til fylkeskommunen er 10. mars.

Arendals Tidende

13

1 av 5 studenter bytter utdanning Blant studentene som beg ynte på en gradsutdanning i 2012, byttet 20 prosent til en ny u td a n n in g . De fle s t e g je n n o m fø r t e byt t e t i l ø p e t av f ø r s te s tu d i e å r. (S S B ).

kjent for 200 elever Steinerskolen i Arendal søkte om utvidelse av sitt elevtall med 50 nye elever vinteren 2021. Bystyre sa nei.

Men nå har Utdanningsdirektoratet som har siste ord innfridd Steinerskolens søknad.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Dermed er Steinerskolen fra høsten av godkjent for 200 elever fra 1 til 10. årstrinn.

– Skolen er veldig glad for en utvidelse med 50 elever. Vi har hatt mange søknader til 1.klasse i år, og nå kan vi heldigvis tilby skoleplass til ventelisteelevene. Det ville vært veldig synd og ikke ha mulighet til å ta imot familier som bevisst velger Steinerskolen fra 1. klasse, sier rektor Anne Marit Sveen til Arendals Tidende.

Stor interesse

Økningen i antall elever gjør det også mulig for skolen å fylle opp flere andre klasser: – Vi har også ledige skoleplasser i enkeltklasser i forskjellige klassetrinn, så vi håper vi får flere henvendelser i løpet av våren!

Steinerpedagogikkens forankring i dybdelæring og kunstfag i kombinasjon med akademiske fag får nå større interesse og oppleves kanskje som mer tidsaktuell enn noen gang, sier hun.

Sveen forteller at skolen har også merket økt interesse fra familier som ikke ønsker en digital skolehverdag for de aller yngste elevene.

Alternativ til digitalt

– Det er flott at vi oppleves å være et godt

alternativ til familier som mener det digitale nå får for stor plass i små barns liv, sier rektor.

Hun understreker at skolen ikke umiddelbart planlegger å øke til full ­ ­kapasitet med 200 elever fra høsten av: – Med den tillatelsen vi har fått gir oss først og fremst mulighet til å vokse på sikt.

En utvidelse av skolen må planlegges godt og legges til rette for.

Utdanningsdirektoratet

Steinerskolen i Arendal søkte om ­utvidelse av sitt elevtall med 50 nye elever vinteren 2021. Når søknad om etablering/ endring av tilbud av friskoler sendes til Utdanningsdirektoratet, blir alltid vertskommunen bedt om å uttale seg.

Arendal bystyre behandlet høringsuttalelse i bystyrets møte den 27.05.2021 i sak 21/113 Bystyret fattet den gangen følgende vedtak: Arendal bystyre støtter ikke utvidelse av Steinerskolen i Arendal kommune.

Utdanningsdirektoratet har nå fattet følgende vedtak: Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra Steinerskolen i Arendal etter friskoleloven § 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav b. ­anerkjent pedagogisk retning. Skolen er fra og med høsten 2022 godkjent for inntil 200 elever på 1.-10. årstrinn. Skolen følger Læreplan for Steinerskolen, godkjent av Utdanningsdirektorat 03.07.2020.

VENTELISTER: Rektor Anne Marit Sveen er strålende fornøyd med at Undervisnings­direktoratet har gitt Steinerskolen i Arendal godkjenning for inntil 200 elever.

– Nå kan vi hente inn flere søkere som står på venteliste fra høsten av, sier hun.

Flyr til nye reisemål i sommer Det er fem populære reisemål i Europa som Flyr åpner for bestilling av i dag; Billund, Edinburgh, Pisa, Praha og Stockholm.

Pressemelding post@arendalstidende.no

Flyr er i full gang med å utvide rutetilbudet for sommerprogrammet med stadig flere reisemål. Oppstart for Praha og Stockholm er 7. april. Første flyvning til Billund og Edinburgh er 8. april og for Pisa er datoen 6. mai. De nye reisemålene kommer i salg

på flyr.com og i Flyr-appen torsdag 10. februar.

– Vi har fått mange ønsker fra våre kunder om Stockholm, Praha, Pisa, Edinburgh og Billund og er svært fornøyde med å kunne tilby disse fem etterspurte reisemålene, sier kommersiell direktør i Flyr, Thomas Ramdahl. Flyr vil de kommende ukene lansere flere spennende reisemål for sommerprogrammet.

Flyrs reisemål:

I Norge har Flyr allerede ruter til Tromsø, Bodø, Evenes, Trondheim, Bergen og

Stavanger. Flyrs første utenlandsruter gikk til Nice, Alicante og Malaga 21. august 2021.

Deretter kom Paris, København og Roma inn på rutekartet. Flyr har i tillegg følgende attraktive skidestinasjoner og storbyer i Europa på rutekartet; Salzburg, Milano (Bergamo) og Genève. Dermed har norske reisende og skientusiaster tilgang til direkteruter til flere populære destinasjoner i vinter. Det er også åpnet for bestilling av nye direkteflyvninger fra Oslo til Brussel, Berlin og Barcelona, samt fra Trondheim

og Bergen til Alicante. Populære Palma de Mallorca og Zadar er også på rutekartet.

Siden lansering i oktober i fjor, har Flyr solgt hele 60.000 UNG-billetter til de mellom 16 og 29 år. Flyr UNG-billetten gir rabatterte priser til alle reisemål.

I tillegg inkluderer den to kolli innsjekkede bagasje, håndbagasje under setet og muligheten for å endre billetten inntil tre dager før avreise. UNG bestilles enkelt i Flyr-appen eller på flyr.com med betaling gjennom VIPPS, som også sikrer verifisering av alder.

Arendals Tidende

14

a k t u e lt

Send inn dine tips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Idretten Skaper Sjanser:

Fellesskap og mestring:

Husker du hardhausene fra Idretten Skaper Sjanser? Nå er forberedelsene til Arctic Race i full gang på Hisøy, for også i sommer skal de sykle 700 kilometer på fire dager. Vi tok en prat med en av utøverne, daglig leder Morten Nyborg og ildsjelen Jack.

Rudolf AArli Salvesen post@arendalstidende.no

– Hele foreningen Idretten Skaper Sjanser kom i stand etter at man hadde sett de positive virkningene som gatelagene i fotball hadde hatt for en sårbar gruppe.

Daværende helseminister Bent Høie og daværende idrettspresident Tom Tvedt, ønsket så å videreføre dette i flere grener forklarer daglig leder Morten Nyborg.

Skaper Sjanser er å sykle Arctic Race på nytt, med noen av veteranene fra i fjor og mange nye utøvere.

For å bli klare, må de trene fire-fem ganger i uka og utøverne fra Viken, Bergen og Arendal skal ha flere felles treningshelger, blant annet på Hisøy.

– Racet vil bestå av fire etapper, hvor vi starter i Mo i Rana og ender opp i Trondheim.

(Mer info fins på Facebook og Arctic race sine sider). Heldigvis blir årets Arctic Race mer likt som tidligere, for nå får publikum ta del i folkefesten, forklarer Morten.

Beviste tilliten

Tanken bak flere idrettsgrener hang sammen med ønsket om å få flere interessert ettersom fotball kanskje ikke passet for alle som inngangsvei videre og inn i idretten. Fra 2019 ble derfor et nytt prosjekt iverksatt hvor andre grener som ski, sykkel og rytter ble testet ut.

– Etter at de nye grenene ble innført, tok det ikke lang tid før vi så de samme resultatene gjennom Idretten Skaper ­ Sjanser. Foreningen eies av Norges Skiforbund, Norges Cykleforbund og Norges Rytterforbund, i samspill med Norges Idrettsforbund, forteller Morten videre.

–Også i år skal vi sykle noen timer før proffene. Rett etter oss kommer karavanen, som er et stemningsskapende og hyggelig møte mellom en kortesje av kjøretøy og fans som står langs løypa og venter på rytterne, og så kommer proffene susende. Dette er noe vi får være med på fordi vi oppførte oss under fjorårets Arctic Race og takket være ildsjeler som Jack Fredriksen, forklarer Morten.

–Grunnet pandemien har vi ikke fått gjennom­ført så mange samlinger som vi skulle ønsket, derfor er det viktig nå at vi får øvd oss på og sykle sammen, spesielt når vi er 3-4 miljøer som skal sykle sammen som en gruppe og ikke minst lære hverandre å kjenne. Derfor er det så flott at vi nå har klart å gjennomføre første fellessamling allerede i februar, sier Morten.

Flere miljøer

Ildsjelen Jack

Ikke alle liker fotball

Siden våren 2019 har foreningen økt jevn og trutt, og har i dag samarbeid med 8-9 lokale klubber innen de tre grenene, fra Arendal i sør til Harstad i nord. I løpet av dette året vil tallet øke til 12 idrettsmiljøer i foreningen.

På Sørlandet er det to Idretten Skaper Sjanser-miljøer; ett i Arendal Cykleclub og et i Arendal og Grimstad Rideklubb.

– Slik er stort sett fordelingen rundt omkring i landet, mens for sykkel sin del gikk vi også veldig hardt ut med første sykkelgruppe når vi satte det hårete mål om å vi skulle sykle Giro d’Italia, men pandemien stoppet det, og i stedet syklet de fra Oslo til Ålesund, forklarer Morten.

950 km på sju dager

I fjor sommer fikk foreningen delta i verdens nordligste etapperitt for proffe landeveissyklister, nemlig Arctic Race of Norway.

– Vi varmet opp fra Nordkapp til Tromsø, så syklet vi de fire etappene i rittet, 700 kilometer fra Tromsø til Harstad på fire dager.

Vi startet noen timer før proffene, så vi ikke var i veien, forteller leder Morten Nyborg i Idretten Skaper Sjanser. Til sammen syklet utøverne ekstreme 950 kilometer på sju dager!

Klar for nytt Arctic Race

Årets «hårete» mål for syklistene i Idretten

Jack Fredriksen er teamleder/mentor, men med i teamet er også trener Trine Marie Tveite og teamsjef Einar Solberg for Idretten Skaper Sjanser sin gruppe i Arendal Cykleclub.

– Det er også fantastisk hva han har klart å bidra med for klubben er rett og slett uten sidestykke. Det skal nemlig noe til å sette seg i en bil fra Arendal og kjøre en transporter opp til Nordkapp og ned igjen, samtidig som du hver dag står opp 4-5-tiden og i seng 22-23tiden på kvelden. Heldigvis skal han bare til Mo i Rana og ikke Nordkapp denne gangen.

– Jack er blant dem som sørger for at vi har mat og andre serviceelementer, som er ekstremt viktig for at alt skal gå rundt.

For når løpet går, så må vi også sørge for at vi i støtteapparatet ikke blir noen stopper for utøverne, sier Morten.

Bedre fysisk og psykisk helse

Jack takker selv for all rosen Morten leverer og forteller videre at det viktigste med dette arrangementet, handler om muligheten utøverne får gjennom idretten.

Selv er han klar på at når det kommer til god psykisk og fysisk helse, er det viktig at folk har noe å gjøre.

Nytt håp i livet

Rundt bordet sitter også en av de utøverne i sykkelgruppa. Bjørn Håkon kom med i

Samarbeid: Daglig leder i Idretten Skaper Sjanser Morten Nyborg (fv.) og Jack Fredriksen, teamlede

gjengen i vinter og forteller om sine erfaringer med Idretten Skaper Sjanser.Han forteller at muligheten til å delta her har vært uvurderlig og vært hans «lys i enden av tunnelen».

– Programmet har vært med på å gi meg mestring igjen, men jeg liker også måten som folk jeg har blitt kjent med stiller opp på.

Dette er jeg ikke vant med og har ofte møtt mange tomme ord og løfter gjennom livet.

– Fellesskapet hjelper en med å bygge nye relasjoner, noe som er bra. Det er også sunt å se at det faktisk finnes gode mennesker der ute.

– De stiller opp for meg i mitt liv. De henter meg, tar meg med på arrangementer, mens jeg er under behandling. Dette er mennesker som virkelig gjør alt i deres makt for at vi skal ha det godt. Det er rett og slett helt rått, ubeskrivelig og vanskelig å sette ord på.

– Det er først når en blir en del av et felleskap at innsatsen du legger i det får mening. Man blir en gjeng, man er med å støtte hverandre, hjelpe hverandre, i stedet for å bli tråkket ned.

- Jack samt Lene i Kirkens bymisjon Enterfri har også betydd utrolig mye for meg og en redning. Hele programmet får også sterke

Modig: Bjørn Håkon forteller at muligheten har vært uvurderlig og hans «lys i enden av tunnelen».

ringvirkninger. Ungene får pappaen sin tilbake, og det er et stort spekter av ting som skjer.

– Morten skyter også inn; Jeg syns også at han er veldig tøff som tørr å bli med, og når du så opplever at det å få et nytt nettverk gjør at du vokser, så får vi får energi, for det handler jo tross alt om å gi de som ikke har fått all verdens sjanser nettopp en mulighet.

Mindre medisiner

Arendals Tidende

15

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist –Jeg brenner for lokalavisa og ønsker å fremme i­ ld­sjeler og frivillige i byen vår som f­ ortjener all den skryt og støtte de kan få. Ta gjerne kontakt!

: –Rett og slett helt rått

er/mentor i Arendal Cykleclub-Idretten Skaper Sjanser.

En annen positiv effekt av treningen er den drastiske reduksjonen av medisiner, noe som ofte blir dyttet på under behandlingen til utøverne av det offentlige.

– Det er viktig for meg å få frem at man slipper å bli prakket på medisiner, ofte gitt i etterkant av det man har vært igjennom, som kjappe løsninger i behandling av traumer og depresjon, og så er det faktisk bedre å heller komme inn hit og bli utfordret, og heller bli en del av noe. «Som en egen medisin» for så å se og oppleve at en kan fungere uten, sier Bjørn Håkon.

–En annen ting er ringvirkningene, ettersom det ikke bare er jeg som har fått håpet, men også familien min. Mor og far får sønnen sin tilbake. Ungene får pappaen sin tilbake.

Gjenvinner menneskelige ressurser

Det som organisasjonen tror knallhardt på er også bærekraft. Morten sier at foreningen gjenvinner menneskelige ressurser. Gjengen fra Moss i Viken og Arendal trente sammen, både lørdag og søndag og bodde på Hisøy Fort.

Foto: Rudolf Aarli Salvesen

– Vi bruker idretten som medisin, og så får vi til et felleskap og et positivt nettverk.

I forbrødringen vi har hatt nå, på første felles treningshelg, har utøverne fått trent sammen og blitt kjent, oppe på «Fortet», i trygge omgivelser.

TRENING: Spinningtime med utøverne. Bjørn Håkon i midten, med utøvere fra sykkelgruppa i Viken på hver side.

Foto: Rudolf Aarli Salvesen

Jack ser på Bjørn Håkon og skyter inn: – Det er viktig å få fram at denne helgen ikke hadde blitt noe av om ikke han hadde deltatt i fellesskapet.

Bjørn Håkon er med som en viktig utøver/ deltaker, men han har også deltatt på kjøkken, først opp om morran, lager kaffe, frokost, rydder, lager middag. Alle bidrar nettopp med smil og humør.

– Vi er en stor familie i idretten, og våre verdier er: Frihet, likhet og fellesskap, sier Jack. Han forteller at både sykkel – og ryttergruppa har plass til flere, det er bare å ta kontakt.

– Dette er jo folk som er enda i startfasen av en livsendring og skal få gode opplevelser. Dette er bare begynnelsen på eventyret, og det er alltid plass til nye og aldri for sent å ta kontakt eller å bli med, avslutter Jack.

ILDSJEL: Trine Marie Tveite er en av trenerne i gruppa, (fv.) sammen med Jack Fredriksen ved den uvurderlige kassebilen, som Auto-Car i Arendal bidrar til gruppe med. Da Jack kjørte den fra Arendal til Nordkapp og gjennom Arctic Race, var bilen full av forsyninger. Einar Solberg er ikke med på bildet, men er teamsjef i gruppen.

Foto: Rudolf Aarli Salvesen

Arendals Tidende

16

Kronikk

Belysning i prøve - Når speilbildet gir dårlig selvbilde.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Jeg tror neppe det er så mange der ute som syns det er veldig gøy å prøve klær i butikker. Det er mange ting som er irriterende med prøverom. Du må stå i kø. Du må ha med deg et skilt som viser antall plagg. Det er trangt. Ofte kan det være støvete på gulvet og merker på speilene.

Noen ganger er det bare en flagrende gardin som skiller den bare fua di fra menneskene på andre siden av prøverommet.

Selvom alle ting nevnt over her er veldig irriterende, er det en ting som topper alt.

Belysningen i prøverommet.

Er det meningen at jeg skal se blodfattig ut i prøverommet? Hvilke av vårens farger passer sammen med grå hud egentlig? Hvertfall ikke neon-grønn som jeg har spottet x antall plagg av på min shoppingtur. Neon-grønn er et av årets trendfarger og den går ikke så veldig bra sammen med melkehvite norske lår.

En prosess

Hjelp meg å forstå. Er det ikke meningen at jeg skal få lyst til å kjøpe klærne jeg prøver på i prøverommet?

Er butikkeiere egentlig klar over hvor mye viljestyrke det kreves av en småbarnsmor for å i det hele tatt gidde å prøve på klær?

Før jeg kommer så langt at jeg befinner meg i prøverommet må jeg først gjennom et lite ritual. Først skal jeg overtale meg selv om at det faktisk er på høy tid å kjøpe bukser. Så må jeg jobbe med meg selv for å ta av mine «hjemmekontor-joggebukser» til å ta på meg mine “ut av huset-bukser”.

Etterpå skal jeg psyke meg selv opp til å skulle ta denne buksen av og på 100 ganger i forskjellige prøverom.

Jeg har trasket gjennom hele butikken på jakt etter jeans.

Du har fått meg helt hit, nesten ved målstreken. Det er i prøverommet den store avgjørelsen skal tas. Blir det yay eller blir det ney? Den gamle buksa ligger i en haug på gulvet i prøverommet og jeg har klatret inn i den nye. Om den sitter som et skudd eller ei, det aner jeg ikke. Jeg kan nemlig ikke se noe som helst ettersom det fluorhvite sykehuslyset fra taket gjør meg blind i to omganger. En gang fra lyspærene selv og enda en gang i refleksjonen av de 17 speilene som omringer meg.

Hvorfor investere i så himla mange speil når kunden ikke klarer å se noe uansett?

Egentlig så er det like greit at jeg er solblind akkurat nå. Hadde jeg kunne sett så ville jeg ha sett to melkehvite lår med en tilhørende blodfattig kropp. Dette er man så heldig å få se i alle vinkler på grunn av de 17 speilene rundt. Jeg tror ikke det blir noe kjøp i dag.

meningen at lyset i prøverommet skal være så gyselig stygt? Ønsker butikkjedene at vi skal bli klok av skade og at vi gir opp å prøve klær i butikken. Kanskje ønsker butikkene at vi heller bare kjøpe de uprøvd? Da er jo sannsynligheten for at du glemmer de i skapet hjemme stor og at du ikke gidder å ta de med tilbake i butikken for å bytte de.

En bønn til klesbutikkene

Konspirasjonsteorier

Kanskje samarbeider klesbutikken med frisørsalongene? For i dette skarpe lyset blir de grå hårene enda mer tydelige. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det må være en årsak til at så mange klesbutikker svikter kundene med dårlig belysning.

Jeg kan herved fortelle deg at det beste lyset i prøverommet er lys som kommer fra bak speilet. Det verste lyset er den belysningen som kommer fra taket.

Man skulle jo tro at store butikkjeder hadde en slags interiørdesigner, men til stadighet ser jeg at prøverommet blir glemt. Eller ligger det en større og mer gjennomtenkt taktikk bak? Er det kanskje

La dette være en bønn til samtlige klesbutikker verden over. Men la oss begynne med Kristiansand og omegn. Gjør noe med belysningen på prøverommene deres.

Er du i tvil om hva slags lys som er best i et prøverom? Fortvil ikke, jeg har selvfølgelig svaret. Det finnes forskning på alt, også lys i prøverom.

I følge forskning.no vil lys fra taket skape

Arendals Tidende

erom

17

NYE BARNEBØKER En koselig og spennende barnebok der vi følger den heller egoistiske og late grisen Poppe, som etter hvert forstår at livet ikke bare dreier seg om ham og at ikke noe gjør seg selv. En eventyrfortelling som både barn og voksne vil kjenne seg igjen i.

Kr. 198,Det er en bok om annerledeshet, om hva som påvirker et ungt barnesinn og hvordan det er å leve litt på siden av flertallet.

Handlingen, som både er spennende og til tider dramatisk, foregår i henholdsvis København og Eydehavn (Arendal)

Kr. 198,mer skygge som igjen får huden til å se eldre ut.

Er du i tvil om du har dårlig belysning på ditt prøverom? Da vil jeg foreslå at du selv går inn i prøverommet på din butikk, kler av deg og ser om du er gjennomsiktig eller ikke. Føler du deg normal i det du kler på deg og forlater prøverommet, har du bestått prøverom-testen. Blir du derimot blendet av dine melkehvite lår bør du absolutt revurdere plasseringen av belysning på ditt prøverom.

Etter ny belysning i ditt prøverom kan du nå glede deg over fornøyde kunder og forhåpentligvis mer salg. Takk meg senere.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

18

Kronikk «The Jensens» har gjennom mange år hatt utradisjonelle valg av kjæledyr. Da jeg i desember lurte på hva Ludvik Bjørn ønsket seg til jul, var det bare ett alternativ til Farfar - Ludvik ønsket seg en skilpadde! Nå er skilpadda «Sheldon» blitt barnebarnas store snakkis. Jeg får full rapport om alle alt skilpadda foretar seg på Facetime. Sheldon får meg til å minnes valgene av kjæledyr vi gjorde da guttene mine var små.

ODD BJØRN JENSEN post@arendalstidende.no

Utradisjonel kjæledyr

Geitebukken «Egil»

Kaninen «Snøhvit» døde tragisk våren 2006. Snøhvit ble begravet til sang og tårer fra minstemann Emil Bjørn.

Vi ønsket kaninen lykke til i «gulrothimmelen», og Emil ønsket seg en ny Snøhvit som kjæledyr. Forut for Snøhvit hadde vi hatt kaninene Trampe I, Trampe II, Trampe III og Trampe IV. Jeg var med andre ord ganske lei av kaniner som rømte eller «gikk i stykker» til stadighet.

Tomten rundt huset vårt var stor, og tilgrodd. Geiter er som kjent effektive ryddemaskiner, og vi hadde spøkt om anskaffelse av en geit i flere anledninger. Jeg hadde luftet geitebehovet for en bekjent av meg på et tidligere tidspunkt, og nettopp denne triste begravelsesdagen ringer hans niese, som har geiter hun skal selge. Og den ene geita hun skal være av med heter tro det eller ei - Snøhvit..!

Med et slikt påskudd drar vi «byfolk» til idylliske landet for å se på geita som kanskje skal bli vår.

I det vi ankommer innhegningen til de hyggelige geitemenneskene, stormer en flokk med lange horn i front ut porten.

Vi Jensens blir en smule overrumplet.

Det slår meg at dette kanskje er en dårlig idé..?

Etter at den første skrekken har gitt seg, er det klart at Snøhvit er vakker og hvit, tam og snill, og gravid. Kort sagt, avgjørelsen er tatt før noen har tenkt seg grundig om, impulsive som vi er. Geiter skal det bli, Snøhvit og den kommende geitekillingen skal bosette seg på Hisøy.

Nedkomsten

Vi blir enige om at fødselen skal foregå på Snøhvits fødested, før hun flytter til nye omgivelser. Alle venter spent på geitekillingen som skal komme. Emil gleder seg veldig, og er fast bestemt på å bli geitebonde på fulltid som voksen.

Fødselen lar imidlertid vente på seg i

flere uker, og barn og voksne begynner å bli svært utålmodige.

– Kanskje vi kan låne Snøhvit noen dager eller en uke? Kanskje blir det ikke noen baby-geit likevel? Vi kontakter geite-mamma, og avtaler en snarvisitt hjemme hos oss.

1.mai ankommer Snøhvit og den 5 år eldre broren, geitebukken Egil. Hus og innhegning står klar til dem. Snøhvit er veldig knyttet til sin eldre bror som er sjef i flokken. Han er en staselig bukk med store, fryktinngytende horn og en overlegen mine. Geitebukken Egil er kastrert og derfor veldig rolig, sies det.

Men det lyser autoritet av åsynet hans.

Vi Jensens godtar at Snøhvit trenger anstand på et nytt sted. De skal jo bare besøke oss i noen dager, og hun er jo gravid og greier. Egil får bli hos oss for å

passe på henne.Vel forsynte med geitekos og prat, går vi voksne inn denne ettermiddagen. Vi rigger til middag på komfyren og ser fram til en avslappende kveld.

Til skogs

Titter tilfeldig ut vinduet og ser den lyse luggen til Emil løpe forbi vinduet.

Jeg smiler tilfreds et øyeblikk. - For en lykkelig barndom! Lykken er kortvarig.

Jeg rykker til. Bak Emil følger begge geitene hakk i hæl! Alarmberedskap opprettes umiddelbart - geitene er løpske! Alle barn blir kommandert med på redningsaksjonen. Ingen av oss vet foreløpig hvordan man fanger en løpsk geit, ei heller hvordan de oppfører seg.

Etter fire runder rundt huset, bærer det ut i skogen. Emil, som har innsett at pappa er mer enn sedvanlig stressa i

situasjonen, forklarer gråtkvalt at han bare skulle vise geitene rundt i hagen.

Han kunne jo ikke vite at de ikke ville gå inn i huset sitt etterpå. Jeg snubler av gårde inn i skogen, lykkelig over at geitene ikke har kommet seg lenger bort enn 50 meter. Foreløpig!

Skråningen ned til hovedveien over Trommestad er meget bratt, og jeg tenker i mitt naive sinn at jeg kan omringe dem på toppen av «stupet». Da kommer de ingen vei i den retningen, og de hører sikkert på meg hvis jeg er streng og bestemt??

Dummere går det knapt an å bli! Geiter kan, som alle oppegående mennesker vet, klatre ganske godt. Dyra er kjapt nede på veien, mens jeg står på «stupet» og ser dumt på barna mine.

Arendals Tidende

lle

19

hadde etterlatt seg en pose med disse godteriene. Nest eldstemann, Robin Bjørn, får beskjed om å hente en kopp med godsakene, og min daværende kone blir kommandert til å hente noe vi kan ta rundt halsen på geitene etter at vi har fanget dem.

Geitejakten

Problemet er ikke at geiter er så raske, men for en dårlig trent mann på nesten hundre, så er dette mer enn slitsomt nok.

Hver gang jeg får en hånd på hornet til Egil, så vipper han på hodet slik at jeg mister grepet. Jeg innser etter hvert at ingen av barna tør gi seg i kast med Egil.

Når geitebukken beveger seg, sprer barna seg øyeblikkelig. Det er bare meg Egil ikke tør utfordre i sin fremmarsj.

Med to mennesker borte, blir det svært få tilbake for å holde geitene i sjakk, og ganske snart ser vi bare rompa på dem klatrende rett til værs på feil side av veien.

Jeg står fortvilet og skrangler med pellets i koppen og brøler at de skal komme tilbake. For en dust! Geitene bryr seg ikke nevneverdig om dette, og snart er de borte over toppen, etterfulgt av høylytte gloser fra meg.

Jeg har ikke krefter til å elte disse dyra rundt i skogen hele natta. For natta vil det ta, ganske sikkert..

Jeg ber Robin og kompisen hans gå rundt fjellet og møte meg på toppen, mens jeg selv klatrer oppover den bratte skråningen. For en 1.mai dette blir, for en dårlig idé – for et slit!

Dette er ingen ønskesituasjon. Jeg elter rundt etter to geiter opp og ned på hovedveien på Hisøy. Det mangler ikke på lattermilde bilister. Jeg prøver iherdig å forhindre geitene i å krysse veibanen.

På andre siden vil de kunne forsvinne oppover den bratte skråningen inn i “villmarka”. Der kan vi glemme å få tak i dem igjen!

Livredde unger prøver å ringe inn geitene, etter mine heftige instrukser. Jeg vet snart ikke om de er reddest for geitebukken, eller meg, som kjefter og banner og blir mer og mer forbannet. Ingen vet hvordan vi skal ta tak i dem. Jeg prøver febrilsk å få tak i horna. – Fytti katta, dette skulle jeg tenkt på for lenge siden!

Etter en halvtimes pes rundt på veien, kommer jeg på at det er pellets geitene vil ha mest av alt. Geitemenneskene

Med blodsmak i munnen, konstaterer jeg at geitene allerede har løpt rundt og forbi de to oppgitte guttene, i det jeg ankommer møtestedet. Kompisen til Robin forsikrer meg 4-5 ganger at han egentlig skulle vært hjemme hos mammaen sin. Dessuten er han redd for den store geitebukken, og han tror det er middag, og han må gi mamma beskjed om hvor han er, noe han helst ikke vil, fordi han egentlig skal noe annet..

Her blir det ikke mye hjelp å få!

Flatt batteri

Jeg sjekker mobiltelefonen som for sikkerhets skyld har tomt batteri. Dette skal bli heftig moro! Jeg koker innvendig. Skal jeg løpe på måfå i skauen for å fange ei geit jeg ikke vet hvordan jeg skal transportere hjem igjen? Pokker! Hvilket vesen tilkaller man for å fange rømte geiter?

Jeg blir enig med Robin, som for anledningen har skadet beinet sitt, om at vi skal gå sammen innover i skogen. Han kan da gå og hente hjelp HVIS jeg noen sinne klarer å fange de forbanna dyrene.

Etter en stund lokaliserer vi geitene, som heldigvis holder seg samlet. Vi lusker oss innpå dem. Jeg er overbevist om at eneste måten å få kloa i Egil på, blir å overrumple ham. Snøhvit er det ingen kunst å fange i forhold, det er Egil som er utfordringen.

Fanger jeg ham, så vil antagelig Snøhvit følge etter ham hjem. Egil venter på søsteren sin hele tiden og holder konstant øye med meg i øyekroken. Han spiser litt buskas av og til, som nærmest for å demonstrere hvor lite han bryr seg. Dette er en bukk med mer vett enn ønskelig..!

Etter flere forsøk begynner jeg å bli utslitt og forbannet. Jeg gir full gass i et siste forsøk, løper opp på siden av geitebukken i stor fart, og griper fatt i ett av hornene med den ene hånden. Det glipper for n’te gang, og jeg raser utfor en bratt skråning, mens den bladgumlende bukken står og hånflirer av meg på toppen.

-Nå er det nok! Jeg er nødt til å ta en pause. Robin blir bedt om å halte hjem etter hjelp, mens jeg får sitte og holde øye med de fornøyde geitene. Jeg blir sittende 10 meter unna dem, på den andre siden av Hisøy. Under oss ser vi all bebyggelsen i Sandvika. – Skal jeg ende opp med å jage disse dyrene rundt i hagene til folk der nede? Jeg bestemmer meg for å vente på massiv backup. Hele familien skal til pers, alle mann til unnsetning!

Hvem er eier?

Etter hvert blir det folksomt i skråningen.

Fire av barna våre, pluss noen til, og noen gnålende nabokjerringer som betrakter det hele på avstand. Det spørres hele tiden om hvem det er som eier disse geitene?

De må jo komme fra et sted? Er det ingen som tar ansvar for dem? Bla, bla!

Jeg konsentrerer meg bare om én ting.

Jeg må få tak i begge hornene til Egil på en gang hvis jeg skal ha sjanse til å holde ham fast. Det innebærer at jeg må kaste meg over ham, med hele kroppen utsatt for hans fryktinngytende horn - Dette kan bli vondt!

treffer meg under ribbeina.

– Gørrvondt! Jeg lager et indianerhyl og ruller rundt på bakken med Egil. – Himmel og hav! Dette må da se rimelig vilt ut for dem som ikke kjenner meg? Jeg får latterkrampe. Geita ligger omsider stille, og vi stirrer hverandre inn i øynene. Du kan se han er mektig irritert – Hvordan kunne jeg være så dum og la denne klønete fyren fange meg?

Rundt meg står en gjeng skrekkslagne unger. - NÅ har det tiltet helt for pappa!

Nabokjerringene er helt tause. Jensen har virkelig «tatt ansvar» for situasjonen..

Greit med skjerf

Med det lange skjerfet rundt halsen skal vi nå slepe geita et par kilometer for å komme hjem. Snøhvit følger brekende hakk i hæl, mens jeg prøver å vise Egil hvem som er sjefen. Han endrer omsider holdning, og løper i den retningen jeg vil med meg på slep. Det går i full fart hjemover – litt for lett..

I en bratt utforbakke hiver Egil seg til høyre for et tre. I siste sekund bykser han ut. Jeg løper naturlig nok videre på stien. Drevet av tyngdekraften, havner jeg på den andre siden av treet og mister selvfølgelig da taket på skjerfet.

– For en utspekulert kødd! Geita visste at dette kom til å skje. Han gjorde det med vilje da farten ble stor nok! Jeg brøler høyt og styrter etter skjerfet, som flagrer etter ham på vei i en ny retning.

– Gudskjelov! Skjerfet var ikke det dummeste redskapet likevel. Jeg får tak i det, og sleper Egil tilbake på stien. På veien hjem prøver geitebukken på dette trikset hver gang han tror jeg er ute av balanse. Jeg er helt pumpa, men ikke villig til å slippe taket. Egil blir pent tvunget hjem til sin nye innhengning, med meg, familien og Snøhvit på slep.

Jeg sniker meg innpå ham som et rovdyr.

Kona går rundt med et langt designer-skjerf kjøpt i København, det eneste hun fant som var egnet til å fange geitene med.

Godt forberedt, og med utstyret i orden med andre ord..

Vel hjemme er bukken nesten like knekt som meg. Han har vært på rømmen i fire og en halv time denne 1.mai kvelden, og middagen er helt utbrent på komfyren.

– Denne geita kvitter vi oss aldri med, uttaler jeg denne kvelden, mens det verker i ribbein og muskler. Han har sjel!

Dette er det tøffeste dyret jeg noensinne har møtt!

Jeg ber alle barna prøve å skremme Egil i min retning. Den ene etter den andre rygger unna så fort Egil ser dem inn i øynene. Robin er den eneste som er tøff nok til å gå helt opp i fjeset på bukken uten å trekke seg. Egil fortrekker ikke en mine, stirret ham dypt inn i øynene, men han glemmer meg et lite øyeblikk. Jeg kaster meg over ham med begge armene rundt nakken hans, motsatt vei av det jeg planla, noe som innebærer at horna

Egil og jeg ble «kompiser» helt fra denne første dagen, og Emil var en dreven «geite-bonde» i mange år. Geitene stakk til stadighet av ved senere anledninger, men holdt seg da i nærheten, vel vitende om at det ventet pellets i belønning.

Geitene ble også gode venner med vår altetende og ustoppelige «minigris». Jeg må nødt til å fortelle om denne underlige skapningen neste uke. Ha en trivelig helg alle venner.

Arendals Tidende

20

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Lille Torungen:

Benny Borg gjester Lille Torungen Allsang, scenekunst og Erik Bye er stikkord før onsdagens forestilling.

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Til onsdag inntar selveste Benny Borg Lille Torungen med forestillingen Erik Bye – Av og med Benny Borg. Forestillingen er basert på boken «Erik Bye» av Asbjørn Bakke.

– Benny Borg er Norges suverene ener på biografiske forestillinger. Han har tidligere gitt oss kritikerroste forestillinger med Cornelis Vreeswijk, Elvis, Johnny Cash og Evert Taube. Nå gir han oss historien om Erik Bye, skriver arrangøren i en pressemelding.

Fleksibel kunstner

Borg skaper et portrett av den legendariske kunstneren med ord og toner. Erik Bye står som en bauta i nyere norsk historie.

Han virket som kritisk journalistikk, ­programleder i radio og TV, musiker, dikter, låtskriver og stod alltid på de svakes side.

– Benny Borgs hyllest til Erik Bye får utsøkt uttrykk i Borgs egen varme stemme og gitarspill. Han forsøker seg ikke som Byekopi, men skaper sitt eget musikalske rom i Byes univers. For artisten Benny Borg har livets eventyr svingt mellom vemod og glede, noe som kommer til utrykk i både det såre enkle og det lune humoristiske, nevnes det videre.

Her er ingen effekter, ingen storslått scenografi, men kun Benny Borg, gitaren og en barkrakk. Det er også alt som skal til. I upretensiøs fortellerstil byr han også opp til allsang; ikke så underlig ettersom mange av sangene hører til den mangfoldige Norske viseskatten. I løpet av forestillingen viser Benny seg som visesangeren, tekstformidleren, historiefortelleren og kort sagt som den allsidige og fleksible kunstneren han er.

– Forestillingen Erik Bye bidrar til at Erik Byes arv holdes varm for kjennerne, og den vil garantert skape et nytt publikum blant yngre generasjoner, avsluttes det.

TORUNGEN: Onsdag er det klart for forestillingen Erik Bye – Av og med Benny Borg i Lille Torungen.

Foto: Privat

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagstanker:

Gode grunner til å ikke

Hat og s Kronikk: Det er på tide å ta et oppgjør med deler av det ytringsklimaet vi har fått i sosiale medier. Vi kan ikke snu ryggen til og håpe at det går over.

Jævla homo! Jøde! Feite jævel! Ifølge rapporten «Man må ha tykk hud, eller unngå å være på nettet», som Medietilsynet nylig publiserte, er ikke dette uvanlig ordbruk i kommentarfelt i sosiale medier eller i samtaler i dataspill. En ny undersøkelse som ligger til grunn for rapporten, viser at én av fire i alderen 16-20 år har opplevd å få hatefulle eller hetsende kommentarer rettet mot seg det siste året. Selv om det betyr at de fleste heldigvis ikke har opplevd dette, er det hele seks ganger flere i ungdomsgruppen enn i befolkningen generelt som har fått hatefulle ytringer på nett.

Arendals Tidende

23

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

e stå opp om morgenen MENING:

parter er nok derfor å beholde føttene på riktig side av dynen og bli i sengen litt til.

2. Man har sovet for lite Vi har alle vært der, bare innrøm Iallfall føles det sånn når klokken ringer.

Jeg er litt for flink til å «bare» skulle se det.

De fleste av oss kjenner nok følelsen. Man er langt inne i drømmeland og plutselig skjærer lyden fra vekkerklokken gjennom marg og bein. Noen sekunder prøver man desperat å stenge lyden ute, men det er en kamp man ikke kan vinne. Når min klokke ringer er jeg som regel overbevist om at jeg har sovet i type fem minutter, selv om det er langt fra sannheten.

For å utsette problemet noen stakkars minutter trykker vi på «slumre-knappen» og vipps er man tilbake i drømmeland.

Etter noe som føles som et øyeblikk ringer alarmen på nytt og snart har man ikke noe annet valg enn å sette beina på gulvet og begynne på dagen. Dersom dere er som meg så går jeg hver morgen igjennom noen grunner i hodet for hvorfor jeg ikke trenger å stå opp akkurat denne dagen.

1. Dyna er veldig varm

Jeg hater å fryse. Paradoksalt nok elsker jeg å ha det kaldt på soverommet. Kontrasten mellom den varme dynen og det kalde rommet er derfor stor. Det beste for alle

en episode til på Netflix, se en film til på TikTok eller bla litt til på Instagram.

Plutselig har jeg scrollet en time ekstra, det angrer jeg på når alarmen ringer. Best å sove en time til, er det ikke?

3. Det er dårlig vær ute

Jeg syntes det er så mye enklere og stå opp når solen skinner og fuglene kvitrer muntert på utsiden av vinduet! Det er som om det gode været tar med seg litt ekstra energi til å ta fatt på dagen. Siden vi enda bare er i februar så er vi dessverre ikke alt for ofte velsignet med nydelig vær. Februar i seg selv burde sånn sett egentlig være et eget punkt.

4. Det er mandag

Dette punktet trenger vel neppe noen lang beskrivelse. Det er egentlig nok at helgen er over. Etter et par dager med litt for sene kvelder og litt for late morgener er det hardt og ta fatt på hverdagen igjen, selv om vi må det hver eneste uke.

5. Bilen er full av is

Her kommer februar inn i bildet igjen.

Det er få (hverdags)ting jeg syntes er

kjedeligere om morgenen enn å skrape is av bilen. Siden jeg fremdeles kjører dieselbil, som høres mer ut som en gammel traktor på tomgang enn en bil, så tror jeg både naboene og miljøet setter pris på at jeg ikke lar den tine på eget initiativ.

Dersom man i tillegg må flytte på store mengder snø før man kan kjøre noen vei så hjelper dette ekstremt lite på motivasjonen. Dette punktet kan også skrives om til «Gå til bussen i drittvær».

6. Man har oppgaver man ikke har lyst til å utføre

Noen dager har man avtaler man aller helst skulle sett at man slapp å utføre. Hva dette er kan være så mangt, men personlig vet jeg om sånn cirka en million ting jeg heller vil enn å for eksempel gå til tannlegen.

Best å bare bli under dyna.

Jeg innser at jeg kunne fortsatt denne listen i det uendelige, men for å ikke drepe alt jeg har av motivasjon til å stå opp i morgen er det kanskje greit å avslutte nå. Etter å ha kommet meg ut av dynen og satt meg ned med en rykende varm kopp kaffe så har jeg kommet til konklusjonen at selv om regnet plasker ned ute så var det egentlig ikke så galt å stå opp likevel. Det er noe med den dørstokkmila, ting er ofte ganske ok bare man kommer i gang. I det minste slipper jeg å skrape is av bilen.

sjikane skal aldri være greit Netthat gir konsekvenser

De fleste unge som får denne type kommentarer, sier at de ikke i nevneverdig grad påvirkes negativt (76 prosent). Det er et tall som gir grunn til refleksjon. For betyr det at det er blitt så vanlig å slenge rundt seg med stygge og nedsettende kommentarer, at de fleste ikke lenger reagerer? Er det mye som sies «bare på tull», og derfor ikke er så farlig? Eller er det en del som gjør seg litt tøffere enn de egentlig er? Den fulle fasiten har vi ikke, men ungdommer Medietilsynet har snakket med i arbeidet med rapporten, er inne på alle de tre forklaringene. Blant dem som opplever at hatkommentarene påvirker dem negativt, oppgir flest at vonde kommentarer fører til et dårligere selvbilde. Andre konsekvenser som nevnes, er å trekke seg bort fra sosiale medier eller den offentlige debatten. Da får netthatet ikke bare konsekvenser for den personen det gjelder, men også for

samfunnet og demokratiet i stort.

Skolen må ta større ansvar

Hatkommentarer har fått økende oppmerksomhet parallelt med at bruken av sosiale medier har økt kraftig. I perioden 2016-2020 hadde den daværende regjeringen en egen strategi for å bekjempe hatefulle ytringer. Mye kunnskap er samlet, og innsatsen på området er intensivert og mer samordnet enn tidligere. Men Medietilsynets nye rapport understreker at vi er langt fra å få bukt med problemene.

Bare halvparten av 16-20-åringene som deltok i spørreundersøkelsen, opplever at de har kompetanse til å håndtere hatkommentarer på nett når de opplever det. Og det er betydelige kjønnsforskjeller: Sju av ti gutter synes det er lett å håndtere, mot bare tre av ti jenter.

En forklaring på opplevd manglende

kompetanse kan være at ytringskultur, nettvett og netthets har for liten plass i skolen. I alle fall sier alle ungdommene som var med i den kvalitative undersøkelsen som inngår i rapporten at dette er temaer som knapt er berørt i undervisningen på deres skoler. Dette må endres. Hvordan skape en god ytringskultur og forebygge og håndtere netthat bør ha en sentral plass i undervisningen allerede fra barna er ganske små. Det finnes mange gode opplegg, som Medietilsynet har samlet på kampanjesiden netthat.no. Flere kan lages.

oss - også i det digitale rommet. Hat og sjikane skal aldri være greit. Det er viktig å si fra, enten en selv blir utsatt for en hatefull kommentar eller ser at andre opplever det. Og er det ytringer som kan være straffbare, for eksempel fordi de angriper bestemte personer med utgangspunkt i etnisitet, livssyn, seksuell legning, kjønnsidentitet eller funksjonsnedsettelse, bør politiet varsles. Ifølge politiet mottar de ikke mange henvendelser fra ungdommer om hatefulle ytringer som kan være straffbare, og det antas at her er det mørketall.

Vi må alle bry oss

Ytringsrommet er og skal være stort, og vi må tåle meninger som avviker fra våre egne.

Men det er lov å tenke seg om, og spare seg for kommentarer som ikke tjener annen hensikt enn å såre et annet menneske.

Så kan ikke alt løses i skolen. Som foreldre har vi også et stort ansvar. Vi bør snakke med barna våre om god nettkultur fra de er ganske små, allerede før de slippes ut i cyberspace med smarttelefonen. I tillegg må vi voksne gå foran som gode eksempler. Vi må alle bry

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Arendals Tidende

24

Hvorfor ikke bare tømme avfallet oftere?

MENING: Agder Renovasjon IKS har ansvar for husholdningsrenovasjon for 34 000 abonnenter i vårt område. For at avfallet skal bli hentet ukentlig hos deg, er det satt opp et omfattende logistikksystem med ulike ruter fordelt på renovasjonsbilene.

Renovasjonssrutene skal dekke hele vårt område og hver renovasjonsbil samler inn avfall fra ca. 400 abonnenter pr dag (tømmer 800 beholdere pr dag). Det arbeides kontinuerlig for å sikre effektiv logistikk, og NordRen er vår underleverandør og har ansvar for renovatører og renovasjonsbiler.

Vinterstasjoner (felles dunker for avfall) plasseres ut på steder hvor det i perioder ikke er forsvarlig å trafikkere med renovasjonsbil pga bratte, smale veier, snø og is. Dunkene tømmes på lik tømmedag og med samme tømmehyppighet som normalt. Det er fører av kjøretøyet som bestemmer om veien er forsvarlig eller ikke (Lovverkets grunnregel). Vi forsøker å unngå vinterstasjoner, fordi de er en utfordring. Uvedkommende ser gjerne sitt snitt til å tømme avfall der, og de blir overfylte. Vi får da ofte spørsmålet, hvorfor ikke bare tømme avfallet oftere?

Renovasjonsbilene tømmer etter fastsatt tømmeplan på områdene de har blitt tildelt. Renovasjonsbilene tømmer 2 ulike avfallstyper hver uke, pluss ekstrabil for

glass/metallemballasje. Det er slik i renovasjonen som ellers i samfunnet at det er ikke ubegrenset kapasitet. NordRen følger kontrakten for innsamlingen, og har et visst antall renovasjonsbiler og renovatører. Hyppigere tømminger vil medføre behov for flere renovasjonsbiler og renovatører, og vil gi en økning i renovasjonsgebyr.

Husholdningene betaler årlig en renovasjonsavgift. Et standard abonnement koster 4 434,- i året (85,- pr uke) og beregnes etter selvkost. Denne avgiften skal dekke kostnadene vi har med å samle inn (renovatørens ukentlige arbeid), tilrettelegging for størst mulig grad av kildesortering, drift av gjenvinningsstasjonene, administrasjon av avfallstjenestene og miljømessig forsvarlig behandling av avfall gjennom godkjente returselskap.

Renovasjonsavgiften inkluderer også 6 årlige gratis innlevering på gjenvinningsstasjonen, drift av gjenbruksbutikk og servicebil/miljøtaxi. Vårt hovedmål er å utføre renovasjonsoppgavene vi er blitt tildelt av våre eierkommuner, slik at pris og tilbud avveies best mulig. Vi tilstreber å gjøre jobben slik at flest mulig av innbyggerne og miljøet er best mulig fornøyd, samtidig som vi arbeider for at renovasjonsgebyret skal være akseptabelt.

Anita Aanonsen Jernquist Daglig leder Agder Renovasjon IKS

Demonstrasjonstog for Hove MENING: Hove har vært et populært tursted for folk i Arendal og omegn i mer enn 100 år. Allerede i 1914 ble det gjort forsøk på å få kommunen til å kjøpe området, for å sikre det som rekreasjonssted for lokalbefolkningen. I 1939 kjøpte Arendal og Tromøy kommuner strandområdene mot Hovekilen, den ytterste del av Hoveodden og hele rullesteinsbeltet til og med fjellet Såta. Formålet var rekreasjon for innbyggerne. Samtidig forlangte kommunene at området innenfor dette friarealet ikke skulle kunne bebygges, og dette ble tinglyst som heftelser på eiendommen. Det er samme område som i dag er planlagt å bli bebygd med hytter og fremmedartede mongolske teltboliger i regi av Canvas Hove og Kristiansand Dyrepark.

Staten var etter krigen eier av den store Hove eiendommen, mens Arendal kommune etter kommunesammenslåingen ble eier av det innkjøpte friarealet. I 1999 overdro Staten hele leirområdet til Arendal kommune for 6

millioner kroner, et rent gavesalg. De store skogsområdene med campingområdet inkludert ble gitt gratis, ettersom formålet var et friluftsområde for befolkningen, og av naturhensyn. Nå har Arendal kommune i over 3 år gått inn for å la private investorer etablere seg på Hoveodden og der lage en «destinasjon», som klart vil fortrenge lokalbefolkningen og belaste en allerede svært sårbar og slitasje-utsatt natur. Massiv graving og felling av trær er planlagt. Dette rimer svært dårlig med intensjonene bak etableringen av Raet nasjonalpark.

Kommunens heleide selskap HDU, har forsøkt å selge eiendom på Hove. Uten å lykkes med dette, har selskapet leid ut både campingområdet og allmenhetens friareal i strandsonen. Kontrakt er inngått for 25 år med mulighet for 20 års fornyelse.

Reguleringsplanen som har vært ute på høring, har møtt enorm motstand i lokalbefolkningen og fra faglig hold. Institusjoner og foreninger som Statsforvalterens miljøvernavdeling, Fylkeskommunen, Ornitologi foreningen, Norges naturvernforbund, Flødevigen forskningsstasjon m. fl. har hatt sterke innsigelser. Arendal kommune har, til tross for dårlig økonomi, brukt flere millioner kroner på denne prosessen som kun er til

fordel for private investorer, og som ikke er i tråd med inngåtte avtaler med Staten.

Det er nå helt nødvendig å overbevise kommunens politikere om at nok er nok, og at det er hensiktsløst å fortsette et arbeid med å justere reguleringsplanen. Arendal kommune har brukt alt for store midler på dette allerede, nå må det settes strek.

lokalbefolkningen, vil det bli arrangert et protesttog i Arendal lørdag 19. februar, med følgende paroler: «Hove for alle», «Stans reguleringen til hytteby og hotell», «Ja til LNF», «Bevar naturmangfoldet på Hove», «Hoveodden inn i Raet nasjonalpark», «Annuller avtalene med Canvas Hove», «Respekter servituttene».

Vi som undertegner dette oppropet ønsker at Arendal kommune avslutter reguleringsarbeidet for Hoveodden ved å regulere det til et LNF område, og deretter starter en prosess for å få det innlemmet i Raet nasjonalpark.

Etter hundrevis av avisoppslag mot planene til HDU, Canvas og Dyreparken er vi ikke i tvil om hva den vanlige kvinne og mann mener i denne saken. Vi er ikke i tvil om at Hove må bevares for våre etterkommere, på samme måte som vi overtok området fra foreldre og besteforeldre. Vi vet at Hove naturen er nedslitt og at fuglelivet i Hove-kilen har mange rød-listede arter. Vi vil ikke ha Hove kommersialisert, vi vil ikke ha graving, hugst, større parkeringsplasser, nye brygger og bygninger, og vi vil ikke ha aktivitet som forringer naturen og fordriver allmennheten.

I håp om at våre kommunepolitikere snart skal forstå denne tydelige holdningen i

Markeringen begynner kl 13.00 med velkomst og informasjon, før vi marsjerer gjennom sentrum og samles igjen på Kanalplassen til appeller og kunstneriske innslag. Alle lag, foreninger, organisasjoner, partier og ikke minst enkeltpersoner oppfordres til å delta og til å få flere med seg. Hove har i 100 år gjort så mye for oss, la oss denne gang gjøre noe for det Hove vi alle er glade i og vil beholde!

Ingebjørg A. Godskesen PP, Helene Thorstensen, Kristina Stenlund Larsen SP, Freddy De Ruiter SV, Jens Aldo CarrizoNilsen MDG, Rolf Gunnar Jacobsen FRP, Jørgen Ubisch Naturvernforbundet, Knut Tveiten Helsepartiet, Thore Karlsen Hovelista.

Arendals Tidende

25

FLYKTNINGHJELPENS JEMENBESKJED I oktober 2021 ble FNs spesial­rapportører fjernet fra Jemen, og siden har sivile dødsfall doblet seg. Nå oppfordrer den norske humanitærorganisasjonen Flyktninghjelpen innstendig til at spesialrapportørene blir gjeninnsette i det krigsherjede landet hvor 22 millioner av landets 29 millioner innbyggere har behov for humanitær hjelp.

Krisen som omtales som verdens største humanitære katastrofe påvirker stadig innbyggernes mattilførsel og sikkerhet som følge av en konflikt som bunner i fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel og korrupsjon. Det startet i kjølvannet av den arabiske våren, og har siden handlet om kampene mellom myndighetene

og opprørere fra houthi-bevegelsen.

En fersk rapport fra Flyktninghjelpen avslørte at 823 sivile ble drept eller skadet i løpet av de fire månedene før slutten av FNs tilstedeværelse, og hele 1535 i løpet av de fire månedene etter oktober da rapportørene forlot landet.

De økende sivile tapene blir i hovedsak forårsaket av luftangrep, en taktikk godt likt av koalisjonen som kjemper mot houthi-gruppen.

Spesialrapportører er grupper som overvåker menneskerettigheter på vegne av Menneskerettighetsrådet ved å følge opp klager, utfører feltstudier, bidrar med rådgivning til land, og promoterer menneskerettigheter generelt.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Hovelista et liv etter Hovesaken?

Det er fristende å gi seg i kast med en kommentar om Hovesaken. Selv nå flere år etter at bruduljene started er saken stadig på dagsorden.

Ved lokalvalget i 2019 oppnådde Hovelista 5,9 prosent av stemmene, fikk to representanter i bystyret og én plass i det sentrale kommuneplanutvalget, samt flere andre posisjoner.

Jeg var selv involvert i Hovesaken, og takket ja til å stå på Hovelisten under kommunevalget. Fra en 18 plass på listen endte jeg som nummer 9 på listen etter valget. Ikke nok til å verken bli innvalgt eller vara til Bystyret, men godt nok til å bli nestleder i det daværende klageutvalget i Kommunen, og nestleder i Sakkyndig Ankenemd, I dag leder jeg sakkyndig ankenemd, Når Thore K. Karlsen nå sier man tar sikte på at partiet stiller til valg også i 2023, men avslører at det ikke er sikkert det blir under navnet Hovelista, og sier videre til Agderposten at “Vi vil være mer forsiktige med hvem vi rekrutterer og på hvilke betingelser, sier han, og viser til at lista sprakk allerede høsten 2019.”

Under paraplyen Hovelista hadde man fått samlet en veldig fin gjeng engasjerte mennesker som i valgkampen gjorde en fantastisk innsats, men man etter valget ikke klarte å

samle skuta når det gjaldt veien videre. Det er flere grunner til dette. For meg var den viktigste grunnen at Hovelista ønsket å bli et parti og ikke en samlingsliste, Slik som det ble oppfattet skulle det ikke lenger være rom for samarbeid med andre partier, selv ikke partier som bevisst hadde latt være å stille til valg med egen liste og eget valgprogram som også omhandlet først og fremst HDUs og kommunens sakbehandling i saken, som jeg fremdeles finner kritikkverdig.

Behandlingen av campinggjestene var elendig, informasjon rundt prosessen var fraværende, og man hadde egentlig fint lyst til å finne ut mer om hva som egentlig hadde vært den bakenforliggende prosessen da representanten for Canvas kom inn styret før Canvas ble den foretrukne kandidaten i en åpen anbudskonkurranse det har blitt stilt en del kritiske spørsmål om.

Hovelista hadde etter valget politikere med veldig ulike syn på selve resultatet. Selv var jeg kritisk til prosessen, men likte planene til Canvas Hove.Jeg skulle bare ønske man hadde tatt seg tid til en bedre prosess i forkant. En prosess man kunne hatt tiltro til.

stoppe og endre planene. Jeg var en av dem som gikk ut av Hovelista etter valget i 2019, og det er noen gode grunner til det. En av grunnene var nettopp den diskusjonen som dukket opp etter valget der man lanserte planer om å gjøre Hovelista om til et politisk parti, for meg som allerede var medlem og styremedlem i et politisk parti var dette aldri aktuelt for meg å være med på. Å samarbeide om en liste der man har felles interesser, og ikke minst å se et valgprogram som kunne vært en piratkopi av vårt program var en glede, men å gå fra en samlingsliste til å være medlem av et parti som blant annet skulle ha i vedtektene at man ikke kunne være medlem av et annet parti var aldri et alternativ for meg. Om jeg ikke frivillig hadde tredd ut av Hovelista ville jeg blitt kastet ut etter de den gang foreslåtte vedtektene. Det var naturlig å gå, og er absolutt ikke en avgjørelse jeg angrer på. Når man engasjerer seg i frivillig arbeid, noe politikk på dette planet er, ønsker man å føle seg velkommen.

I etterkant av valget når planene skred frem ble det også mindre og mindre takhøyde innad i Hovelista, og man beveget seg i en retning der det etterhvert ble klart at man omtrent ville ta alle virkemidler i bruk for å

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Man har hørt anklager om alt fra korrupsjon, kameraderi og nå sist at dette skal ha vært planlagt i lang tid, og var et kupp for å kommersialisere et av kommunens mest elskede friområder. Man har snakket om servitutter, rettssaker, klagesaker og sivilombudsmannen. Man har nærmest forsøkt å overstyre lokaldemokratiet med en rettsliggjøring av noe som i utgangspunktet en politisk avgjørelse.

Språkbruken har til tider vært mer enn ufin, og beskyldningene har gått høyt fra begge parter. Begge parter har anklaget motparter for alvorlig kriminalitet, og i enkelte uttalelser skulle man ønske at noen faktisk hadde snakket med en kommunikasjonsrådgiver, i andre saker at skribenten kanskje hadde tatt et glass vin eller flere for mye, og kanskje burde sovet på saken.

Hovelista vil nok stille liste igjen til valget i 2023, men noe nytt folkeparti blir det neppe igjen.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

26

Arendals Tidende

Arendals Tidende

27

Vil du bli en teknisk leder eller vil du bare bli enda bedre på det du gjør?

Valget er ditt, men vi trenger folk som ønsker å lede andre og de som er ute etter å fremme sine egne personlige egenskaper. Vi beveger oss inn i fremtiden, og bil handler ikke bare om olje og stempelmotorer, men også moderne teknologi. Derfor trenger RSA BIL Arendal dyktige personer med kunnskap innen teknologi, data og software. Vi trenger en «technical car specialist». Du vil være med på å forme fremtiden til RSA BIL Arendal.

Jobben vil gå ut på feilsøking og programmering av nye og brukte biler, samt å sørge for at kundene våre blir fornøyd og tilfredsstilt. Du må ikke nødvendigvis ha tenkt at du skulle bli bilmekaniker, la oss sammen skape framtiden i vårt fagfelt.

Liker du å utforske og løse problemer innenfor digitale systemer, kan dette være noe for deg. RSA BIL i Arendal sikter på å bli en betydelig større aktør i bilbransjen og vi skal fremover vise vei til mange talenter som ønsker å bli utfordret.

2021 var et rekordår for RSA BIL Arendal. Vi ble Norges største Suzukiforhandler, selger elektriske -og hybridbiler som aldri før, og vi stopper ikke her. BYD og Maxus har kommet for å bli, og vi skal være blant dem beste.

Da trenger vi deg! Deg som liker en utfordring, deg som liker å satse på det ukjente, deg som ser på et problem som en ny utfordring!

Vi kan love deg en spennende hverdag.

Søknadsfrist 15. mars 2022 RSABIL.NO Arendal Kystveien 244 Tlf. 37 00 51 00

Rune Jacobsen Daglig Leder Tlf: 370 05 100

Søknad sendes til ettermaredsleder: Geir Gyberg geir.gyberg@rsabil.no

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Delesalg også på lørdag • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager • Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Åpningstider man-fre 8-17 – torsdag 8-19 – lørdag 10-14 – www.rsabil.no/arendal

NYE BØKER FRA NILS­PETTER ENSTAD DEN LILLE SELSKAPS­ QUIZBOKA

BEDRE MED BØNNER Her finner man quizer om i alt 34 temaer med ti spørsmål i hver kategori.

Historie, politikk, geografi, kultur og religion. Det handler med andre ord om det ene og det andre.

Vi nærmer oss faste­ tiden og en måte å markere det på er gjennom bønn og bibellesing. Bønn er derfor et tema for betraktningene i denne boka. Til inspirasjon og oppbyggelse.

Kr. 98,-

Kr. 98,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

28

S p i lStort l bildekryssord o g m07o2022 ro FIL

PLANTE

DEKKENDE

VERN

LEGGE SAMMEN

ELV

KIOSK

ÅRE

LIKEVEL

PLANTE

TULLPRAT

GUD

FUGLENE KVIST

RO ELV I NORGE

NORDMANN

LØSNING

KUNST

TALLORD

BY I USA

PERIODE PUSS

FLYKTIG STOFF

EDELSTEN

BEDØMMELSE

SØTE

NORMALE MANNSNAVN

KAN GIS MED SPRØYTE

APPARAT

MAMMA

SORT

MUSIKKPROSJEKT

SLEKT

TERRENG

FISK

GUDINNE

IDENTISK

BILMERKE

VASKEMIDDEL

KONJ. FLATEMÅL

KEISER

VANNKILDE

FYLKE

HELLIG

VERKTØY

VESENET

OPERASJON

MANNSNAVN

POSE

MOSJON OPPMERKSOMHET

STING

DANNE BELEGG LITEN KULE

ADV.

NATRIUM

SJØDYR

SPISE PÅ ENGELSK

EN BRUN SOFTISSTRØ

SE

ERGRE

BYRDER

DYR KV.NAVN STED I AGDER

GODTAR DAGSORDEN SVENSK SKUESPILLER

DRESSE LEDER

GENUIN

STIMULERENDE

EN YUSUF

SPRENGSTOFF MANNSNAVN

KROPPSDEL

EN HARALD

REKKE

KORTFATTETHET

U2ARTIST

SMÅ JØKEL

I ORDEN

KV.NAVN

BEHANDLING

STAT

LAGE KAKE

DYR

HYL

TEVLING = SPANIA

BLØYTE

VETO

UÆRLIG

MESTERSKAP

SKINNET

ENER

INTERJ.

MODERNE

KNAPP

PLOMME

SØLV

= NORGE

FORFATTER

KV.NAVN

GRIPE

VAKKER, UNG MANN

FUGE

KIKKE GRETTEN KJEMME

VENDTE DUSJE

KORONAVARIANT

LÆRESTED

ÅTE

STAT

LAVVANN

BY I NORGE

LUFT

HOS

MAT

DESIMETER

MANNSNAVN

DANSK BY

BYMESSIGE

KEISERNAVN

F.EKS. ETNA

ESKER

IDET

RØRE

GUD

SKRIVES NED GRESK BOKSTAV

VIA

JOBBER

PRON.

OPPHØYER

KV.NAVN ART.

DIKT

ATOM

BØR MAN HA PÅ JOBB PRON.

SMALT FARVANN

GRUVEUTTR.

NAUT

UKOKT

STØTPUTEN KRANSE

4.

AGN

Løsningene finner du på side 30

STEMME DRAMA

TALLORD

Vannrett: 1. Olding 7. Sveisen 8. Angripe 9. Aksel 10. Etle 12. Rei 13. Bor 15. Isslede 17. Nimeter 18. Gleder Loddrett: 1. Ovn 2. Legalisme 3. Dirke 4. Isis 5. Nepe 6. Gneldrer 7. Sanering 11. Tesil 13. Bete 14. Oder 16. Led

LØSNING Dagens kryssord 17. Frikastlinje 18. Muntrer Loddrett: 1. Varmekilde 2. Paragrafrytteri 3. Åpne 4. Gammelegyptisk gudinne 5. Kålplante 6. Gjør 7. Renovasjon 11. Lite redskap 13. Rotfrukt 14. Dikt 16. Pintes

6

5 7 2 8 6 4 9 3 2 1 9 2 6 Side: 3/6 8 1 7 6 3 BARNESUDOKU 4

BARNESUDOKU

5 7 9 1 3 6 8 2 4

1 5 2 3 6 7 9 8 4

8 3 6 1 9 4 5 2 7

9 4 7 8 5 2 3 1 6

2 1 9 6 3 8 4 7 5

7 6 5 4 1 9 8 3 2

3 8 4 7 2 5 6 9 1

6 7 8 2 4 3 1 5 9

5 2 1 9 8 6 7 4 3

4 9 3 5 7 1 2 6 8

5 6 8 7 4 3 2 1 9

BARNESUDOKU

7 2 3 8 9 1 6 4 5

1 4 9 6 2 5 8 7 3

5 7 2 6 3 9 1 8 4

9 8 1 4 7 5 2 6 3

3 6 8 9 4 2 5 1 7

7 2 4 3 5 1 8 9 6

8 6 5 3 7 1 2 4 9

1 9 5 8 6 7 3 4 2

4 7 2 6 9 5 3 8 1

9 1 3 2 8 4 6 7 5

7 2 8 5 4 3 1 9 6

VANSKELIG

Mandag 14. februar

NÅDELØS

4 3 6 1 2 8 9 7 5

DAGENS UKE 7 KRYSSORD - 2022

8 4 3 2 1 6 7 5 9

Mandag 14. februar Minikryssord:

6 5 9 7 8 3 4 2 1

UKE 7 - 2022

2 1 7 5 9 4 6 3 8

1 4 6 7 2 9 5 3 8

3 5 9 1 6 8 7 2 4

5 8 1 9 3 2 4 6 7

2 9 7 4 1 6 8 5 3

68 36 45 83 57 71 92 14 29

4 7 2 6 9 5 3 8 1

9 1 3 2 8 4 6 7 5

7 2 8 5 4 3 1 9 6

VANSKELIG

8 1 7 3 6 4 5 9 2

4 9 6 2 5 7 1 3 8

3 5 2 9 1 8 4 6 7

6 8 5 1 7 9 3 2 4

2 7 4 5 3 6 9 8 1

6 3 8 9 1 7 2 4 5

9 3 1 4 8 2 7 5 6

3 5 9 1 6 8 7 2 4

5 8 1 9 3 2 4 6 7

2 9 7 4 1 6 8 5 3

6 3 4 8 5 7 9 1 2

2 9 4 8 6 5 7 3 1

7 1 9 6 3 2 8 5 4

8 2 5 1 9 4 6 7 3

4 6 3 7 5 8 1 2 9

9 4 1 3 2 6 5 8 7

5 7 6 4 8 1 3 9 2

BARNESUDOKU

BARNESUDOKU

1 4 6 7 2 9 5 3 8

1 5 7 2 4 3 9 6 8

7 2 9 4 5 6 1 3 8

1 8 5 3 2 7 9 6 4

3 4 6 1 8 9 2 5 7

8 9 2 6 7 3 5 4 1

5 1 3 8 9 4 7 2 6

6 7 4 5 1 2 3 8 9

9 3 8 7 6 5 4 1 2

2 5 1 9 4 8 6 7 3

47 62 79 24 35 16 81 93 58

1 8 5 3 2 7 9 6 4

3 8 2 5 7 9 4 1 6

3 4 6 1 8 9 2 5 7

8 9 2 6 7 3 5 4 1

5 1 3 8 9 4 7 2 6

6 7 4 5 1 2 3 8 9

9 3 8 7 6 5 4 1 2

2 5 1 9 4 8 6 7 3

4 6 7 2 3 1 8 9 5

MIDDELS

MIDDELS

OVER 200 SPENNENDE TITLER 19

4

4 2 6

MARITIME AVDELING NÅDELØS NÅDELØS 2 2 9 3 1 5 31 5

8

1

2 1 4 3 1 4 8 5 2 6 73 6 7 5 97 9 7 1 5 7 9 1 6 9 4 9 1 82 5 2 81 7 82 7

VELKOMMEN TIL VÅR NYE

2

8 1 6 4 9 2 5 3 7

1

3

3 2 4 8 7 5 6 9 1

6

9

1 4 3 6 8 9 2 7 5

5

22 1 5

7 6 2 5 1 4 3 8 9

21

9 5 8 7 2 3 1 4 6

9 3 7 8 1 7 5 7 6 4 2 6 8 1 3

NÅDELØS

6 9 7 3 5 8 4 1 2

VANSKELIGVANSKELIG 8 9 81 9 6 6 5 8 5 85 6 3 6 3 6 4 2 6 4 5 5

7 5 5 6 7 7 8 2 4 6 9 3 6 4 8 9 3 5 4 3 5 8 4 7 3 8 3 5 1 7

2 6 8

6

2 8 5 9 4 1 7 6 3

6

8 1 6 7 36

7

Side: 1/6

2 8 1 5 9 6 4 1 9 7

4

4 3 1 2 6 7 9 5 8

4

1 3 6 5 5 3 4 6 8 2 7 5 8 1 3 6 6 9 1 2 8 5 6 9 5 3 4 8 1 5 4 7 6 5 1 9 3

MIDDELS

1

2 9 2 5 8 7 8 6 2 4 6 3 2 9 5 4 4 2 6 5 1 7 3 1 7 9 2 2 6 1 7 7 9 9 5 Side:8 1/6 7 6

4 6 7 2 3 1 8 9 5

5

8 4

2 5 1 9 4 8 6 7 3

MIDDELS MIDDELS 1 51 9 4 39 4 9 5 5 8 6 5 76 2 86 2 8 9 3 29 3 1 9 2 1 9 2

5

9 3 8 7 6 5 4 1 2

6 1 2 5 8 7 4 8

6 7 4 5 1 2 3 8 9

BARNESUDOKU 3

5 1 3 8 9 4 7 2 6

BARNESUDOKU 2

Side: 4/6

8 9 2 6 7 3 5 4 1

9 5 2 6 7 8 5 1 2 1 3 3 5 2 4 8 6 2 7 6 5 3 4 4 7 9 8 1 2

Side: 2/6

3 4 6 1 8 9 2 5 7

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

1 8 5 3 2 7 9 6 4

SUDOKU

29

7 2 9 4 5 6 1 3 8

Arendals Tidende

DAGENS KRYSSORD

1

KRAFTIG NEDSATTE PRISER 8 2 8 2

2 1 1 3 8 3 7 1

Vannrett

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

6 5 9 7 8 3 4 2 1

8 4 3 2 1 6 7 5 9

NÅDELØS

4 3 6 1 2 8 9 7 5

5 7 2 6 3 9 1 8 4

9 8 1 4 7 5 2 6 3

3 6 8 9 4 2 5 1 7

7 2 4 3 5 1 8 9 6

12 91 57 85 69 74 36 43 28

6 5 9 7 8 3 4 2 1

8 4 3 2 1 6 7 5 9

NÅDELØS

4 3 6 1 2 8 9 7 5

5 7 2 6 3 9 1 8 4

9 8 1 4 7 5 2 6 3

3 6 8 9 4 2 5 1 7

7 2 4 3 5 1 8 9 6

1 9 5 8 6 7 3 4 2

58

2 1 7 5 9 4 6 3 8

8

PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN

3 42 1 3 4 14 4 5 2 5 28 7 1 9 4 6 9 46 5 2 2

Loddrett

1. Svært gammel 1. Varmekilde person 2. Paragrafrytteri 7. Fiks 3. Åpne 8. Takle 4. Gammelegyptisk Loddrett Vannrett 9. gudinne 1. Stang Svært gammel 1. Varmekilde 10. Tenke Kålplante person 2.5.Paragrafrytteri 12.

Gjør 7. Flokk Fiks 3.6.Åpne 13.

Renovasjon 8. Grunnstoff Takle 4.7.Gammelegyptisk 9. Kjøredoning Stang 15.

11.gudinne Lite redskap 10.

Tenke 5.

Kålplante 17. Frikastlinje 13. Rotfrukt 12. Muntrer Flokk 6. Gjør 18.

14.

Dikt 13. Grunnstoff 7. Renovasjon 16.

Pintes 15. Kjøredoning 11. Lite redskap 17. Frikastlinje 13. Rotfrukt Vannrett: 1. Svært gammel person 18. Muntrer 14. Dikt 7. Fiks 8. Takle 9. Stang Tenke 16.10.

Pintes

12. Flokk 13. Grunnstoff 15. Kjøredoning 17.

Frikastlinje 18.gammel Muntrerperson Vannrett: 1. Svært Loddrett: 1. Varmekilde 2.Tenke Paragrafrytteri 7. Fiks 8. Takle 9. Stang 10.

12.Åpne Flokk4.13.

Grunnstoff 15. Kjøredoning 3.

Gammelegyptisk gudinne

NÅDELØS 2 5 1 9 4 8 6 7 3

6 3 8 9 1 7 2 4 5

4 6 7 2 3 1 8 9 5

4 7 2 6 9 5 3 8 1

9 1 3 2 8 4 6 7 5

7 2 8 5 4 3 1 9 6

1 4 6 7 2 9 5 3 8

3 5 9 1 6 8 7 2 4

4 3 6 1 2 8 9 7 5

5 7 2 6 3 9 1 8 4

9 8 1 4 7 5 2 6 3

5 8 1 9 3 2 4 6 7

2 9 7 4 1 6 8 5 3

3 6 8 9 4 2 5 1 7

7 2 4 3 5 1 8 9 6

6 3 4 8 5 7 9 1 2

8 4 3 2 1 6 7 5 9

1 9 5 8 6 7 3 4 2

Side:22/6 65 9 4 2

6 7 9 1 2

5 7

5 4 2 6 8 9 1 6 5 5 8 6 3 6

4 2

VANSKELIG Side: 1/6

”

trenger jeg HJELP tenkte Thore Guldahl.

Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

Side: 8 3/6 4 3 4 5 2

9

7

“ NÅ

6 5 9 7 8 3 4 2 1

7 1 9 6 3 2 8 5 4

8 2 5 1 9 4 6 7 3

4 6 3 7 5 8 1 2 9

9 4 1 3 2 6 5 8 7

5 7 6 4 8 1 3 9 2

3 8 2 5 7 9 4 1 6

5 6 8 7 4 3 2 1 9

7 2 3 8 9 1 6 4 5

1 4 9 6 2 5 8 7 3

8 1 7 3 6 4 5 9 2

4 9 6 2 5 7 1 3 8

3 5 2 9 1 8 4 6 7

6 8 5 1 7 9 3 2 4

2 7 4 5 3 6 9 8 1

9 3 1 4 8 2 7 5 6

3 8 4 7 2 5 6 9 1

6 7 8 2 4 3 1 5 9

5 2 1 9 8 6 7 4 3

4 9 3 5 7 1 2 6 8

1 4 3 6 8 9 2 7 5

3 2 4 8 7 5 6 9 1

8 1 6 4 9 2 5 3 7

5 7 9 1 3 6 8 2 4

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

TIL 07.03.

1 5 2 3 6 7 9 8 4

8 3 6 1 9 4 5 2 7

9 4 7 8 5 2 3 1 6

2 1 9 6 3 8 4 7 5

7 6 5 4 1 9 8 3 2

BARNESUDOKU

4 3 1 2 6 7 9 5 8

2 8 5 9 4 1 7 6 3

6 9 7 3 5 8 4 1 2

9 5 8 7 2 3 1 4 6

7 6 2 5 1 4 3 8 9

fasadeprodukter.no

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

BARNESUDOKU

NÅDELØS

2 1 7 5 9 4 6 3 8

2 9 4 8 6 5 7 3 1

BARNESUDOKU

VANSKELIG

8 6 5 3 7 1 2 4 9

1 5 7 2 4 3 9 6 8

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS

7 2 9 4 5 6 1 3 8

1 8 5 3 2 7 9 6 4

3 4 6 1 8 9 2 5 7

8 9 2 6 7 3 5 4 1

5 1 3 8 9 4 7 2 6

6 7 4 5 1 2 3 8 9

9 3 8 7 6 5 4 1 2

2 5 1 9 4 8 6 7 3

4 6 7 2 3 1 8 9 5

MIDDELS

9 3 8 7 6 5 4 1 2

1 5 9 4 9 3 5 8 1 7 6 5 7 2 8 6 4 9 3 2 1 9 2 6

6 7 4 5 1 2 3 8 9

8 1

5 1 3 8 9 4 7 2 6

3

8 9 2 6 7 3 5 4 1

6

3 4 6 1 8 9 2 5 7

1

NÅDELØS BARNESUDOKU Side: 4/6 MIDDELS

6 3 4 8 5 7 9 1 2

7 2 9 4 5 6 1 3 8

1 8 5 3 2 7 9 6 4

“Jeg er TOTALmedlem

3 4 6 1 8 9 2 5 7

8 9 2 6 7 3 5 4 1

5 1 3 8 9 4 7 2 6

6 7 4 5 1 2 3 8 9

9 3 8 7 6 5 4 1 2

2 5 1 9 4 8 6 7 3

4 6 7 2 3 1 8 9 5

Det ble en sterk opplevelse for Thore (t.h) å møte redningsmannskapet igjen.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp”

1 5 9 4 9 3 5 8 1 7 6 5 7 2 8 6 4 9 3 2 1 9 2 6

5 7

Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

5

Bli Totalmedlem i dag ved å sende kodeordet TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Som Totalmedlem hos Redningsselskapet får du inntil tre timer fri assistanse, fire ganger i året - samtidig som du støtter beredskapen og vårt livsviktige arbeid på sjøen.

6 7 9 1 2

4 2 6

Bli Fast Giver i dag og send kodeordet REDD LIV til 2366 (kr. 200,- pr. mnd)

8 9 1 6 5 5 8 6 3 6

Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757

Sammen redder vi liv. Les mer på www.rs.no

Tips oss!

Tegn abm.

Annonse?

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

MIDDELS

2 9 7 4 1 6 8 5 3

9

5 8 1 9 3 2 4 6 7

8 1

3 5 9 1 6 8 7 2 4

7

1 4 6 7 2 9 5 3 8

8

7 2 8 5 4 3 1 9 6

1

Side: 1/6

VANSKELIG

9 1 3 2 8 4 6 7 5

3

4 7 2 6 9 5 3 8 1

6

4 2

8 6 5 3 7 1 2 4 9

7

VANSKELIG

post@ arendalstidende.no

7

U E F O N S P S E E L E R T Å M I L L N E I S S P O N I T A R H U E O R D E A N D D E R E Å

1 8 5 3 2 7 9 6 4

4 6 Side: 1/6 6 7 7 9 9 3 1 8 7 1 7 2 5 7 6 4

8

B A K A A D E O M I

P

7 2 9 4 5 6 1 3 8

2

E M A O G R E N U D H A E D E E B R B L E I G I F

9

K L I T T E S N

L A N D I N N S M E K E I A K K S P A T E D E E R I M A G N Å A B L E I D E R Å S O S U F E N J E R D

P

6

6LØSNINGER 3SPILL OG 4MORO Side 24 8 5 Æ 7 S M A R T T E O L A T R 9 N E S T A 1 O N E R A 2

8 1

2 9 7 4 1 6 8 5 3

1

5 8 1 9 3 2 4 6 7

3

3 5 9 1 6 8 7 2 4

2 6 72 5 37 8 5 61 5 1 5 7 8 2 4 6 92 9 3 6 2 41 BARNESUDOKU Side: 1/6 6 4 8 9 1 3 61 5 4 1 3 VANSKELIG 3 5 8 5 3 4 6 8 9 7 4 3 5 8 2 7 58 879 1 11 4 7 3 3 6 6 BARNESUDOKU 8 3 5 1 758 6 6 9 185 2 8 5 8 4 2 9 3 56 6 2 5 8 7 9 5 3 4 8 1 4 22 8 6 2 4 MIDDELS 55 4 6 6 3 2 9 5 4 BARNESUDOKU 7 6 5 11 9 3 8 5 4 2 6 5 1 7 6 1 2 94 5 9 3 1 7 9 2 5 2 65 7 88 2 6 1 1 7 8 7 4 5 1 62 7 9 8 1 3 9 5 8 72 8 6 3 5 29 3 41 89 62 2 7 6 5 3 4 4 7 9 7 6 2

1 4 6 7 2 9 5 3 8

MIDDELS

8 1

7 2 8 5 4 3 1 9 6

BARNESUDOKU

O V B A B B E L D U E N E G D G E L R E N O L E R I N G N E I A N O A S E T M S T S J O N T A A N E R A K T E K R U T T K O R T E B A K E L R R A N S E E N A G S U R A N G E A D A R D M O T E R E S N A L T I O N T I S M O R A L

Arendals Tidende

NÅDELØS

9 1 3 2 8 4 6 7 5

2 9 1 1 5 3 2 8 2 1 4 3 1 4 5 2

1 4 7 2 6 9 5 3 8 1

8

9

8 6 5 3 7 1 2 4 9

K B A A L A D L E N E A E E K A V U R D V A K S I A T E A N A M L A N T A I R E N G B E T E B B A O T T O O N A K O N K U G U L P U R E R T M L I A I S N V U L K A E R E S R B E I D K A E N T E

3

2

VANSKELIG

1

Stort bildekryssord 07 2022

7

30

GENERE

Arendals Tidende

31

HENNING GLAD

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Vel Monumentalt - 5/11 Rundt oss i våre sørlandsbyer finnes det mange skulpturer og monumenter vi sjelden vet noe om eller legger merke til. I denne episoden tar vi turen til militære anlegg på Odderøya sammen med Steinar Ose.

Kulturminner i Åseral - Garden der inne Ved Ljoslandsvannet ligger en svært gammel gård, noen av stokkene er fra 1500-tallet. På disse finner man noen spesielle tegninger.

Sam på Gården - 3/10 Vi fortsetter å følge den sjarmerende bonden Sam som har en drøm om å bli selvberget på gården sin utenfor Lindesnes.

Dypdykk i Kubens Magasiner - 1/8 I Kubens magasiner i Arendal finnes mange tusen gjenstander og arkivstykker. Anne og Anne viser oss spennende eksemplarer fra samlingen.

Til bunns med Fredensborg Historien om Leif Svalesen og hans dykkerkolleger som fant slaveskipet Fredensborg utenfor Arendal i 1974.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

post@arendalstidene.no

NATURMILJØET UNDER VANN: Nærmere 100 dykkere er sertifisert gjennom Erling Sætherlien og hans firma Agder Dykkersenter på His gjennom årene. Stadig flere ønsker å oppleve naturmiljøet under vann.

Agder Dykkersenter er ­lokalisert på His, og eier, Erling Sætherlien, har drevet dykkersenteret i nærmere 30 år. I 2021 ble det sertifisert nærmere 100 dykkere gjennom senteret.

Sætherlien forteller at de ser en økende interesse for dykkerkurs, og at flere nå får øynene opp for mulighetene som finnes for fantastiske opplevelser under vann også i norske farvann. Selv vinteren er en fin tid under vann, da har man klart vann og god sikt, og med tørrdrakt kan man fint dykke hele året også her i Norge.

Anerkjent sertifisering

Dykkersenteret startet opp det nye året med å få anerkjennelsen som 5-Star Dive Center gjennom PADI. PADI er et velkjent system for dykkerutdanning, som strekker seg fra grunnleggende Open Water-kurs som gjør at man kan dykke til 18 meter, til instruktørnivå, hvor man kan være med å lære opp andre dykkere. Vi ser at mange som starter med Open Water og får interessen for dykking går videre til høyere nivåer for å kunne få flere opplevelser under vann. Blant annet er det flere vrak

HJERNETRIM

man kan dykke til i områdene rundt Sørlandskysten, men flere av disse krever at man kan gå dypere enn 18 meter, forteller Sætherlien.

Vi ser også at det er økt aktivitet i dykkermiljøet, og det finnes flere dykkerklubber som er ivrige på å arrangere turer og samlinger. Vi anbefaler nye dykkere å prøve å komme inn i et etablert miljø, slik at man kan fortsette å dykke etter man har tatt kurset og møter andre med den samme interessen. De som kommer inn i et miljø får som regel enda større glede av dykkingen.

1 4

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Turister hele året

For oss er dette en viktig anerkjennelse for den jobben vi gjør, og et viktig steg i arbeidet med å tiltrekke oss flere både lokale og tilreisende, forteller Sætherlien.

Vi samarbeider med lokale overnattingssteder for å tilby pakker med både overnatting, dykking Hjernetrim o og god mat og drikke, og ønsker åSTØRRE tiltrekke oss turister hele året. Vi ELLER MINDRE? mener dette er en viktig satsning for å trekke sesongen 1 utover de5korte 11 sommermånedene, området vårt 19 har jo så mye å4by på resten av året 5 også. Vi har nå oppdatert kalen- 9 8 deren med mange 2 kurs utover våren og sommeren, og vi ønsker både nye 6 og videregående dykkere hjertelig 15 velkommen, avslutter Sætherlien.

Dykkerutdanning

Ved å velge å ta dykkerutdanning gjennom PADI får man et utdanningsløp som er opparbeidet gjennom mange år. I tillegg gir det muligheten til å ta teoridelen som nettkurs, slik at man kan ta det i sitt eget tempo, før man møter opp til den praktiske gjennomføringen med øvelser og dykk. Nettkursene foregår på norsk, og gir en god forståelse og kunnskap på de ulike nivåene. Sætherlien utdyper at PADI er anerkjent over hele verden, og mange som reiser for å dykke benytter seg av PADIs oversikt for å finne dykkersenter, og reiser til steder hvor disse er

Hjernetrim oppgave 14. februar

STØRRE ELLER MINDRE?

• Du får også besøk av en av våre journalister.

lokalisert. Vi har allerede fått en forespørsel for sommeren fra utenlandske turister som er interessert i dykking i området vårt. Å være et 5-stjerners dykkersenter gjennom PADI er et stempel på høy kvalitet, og det tiltrekker seg folk fra både andre steder i Norge og fra utlandet. Det er i dag kun fem PADI 5-stjerners dykkersenter i Norge, hvor Agder Dykkersenter er det eneste mellom Stavanger og Stavern.

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO 13

5

5

3

6 11

9

2

8

8

14

6

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

4 5

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

2

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

3

Været

5

5

6 7

6 4 3 2

1 7 3

3

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

2

7 5 4 3 9

3 6

2 0

Onsdag

Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

1

10

13

6

6º 2

5 m/s 5,9 mm 3 0

4

0

3

1

2

1

Fredag

Torsdag

4º

5º 8 m/s

2,6 mm

7 m/s

0 mm

4

1 5 7

2 1 4 6 8 3 1 1 4 2 7 1 9 1 4 m/s 5,9 mm 9 5 2 3 2

5º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

6

3 6

24

15

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

1

19

5

6

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

3 8

19

0

4