Arendals Tidende - Uke 4 - Nr 03

KULTUR:

Leder

Granerevyen er i gang!

Et ansvar for Barbuelva

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus.

Side 20-21

Bystyre har en sak til behandling 27. januar om gjenåpning av Barbuelva. Ja, for så vidt en sak som angår hele den nedre delen av Barbudalen.

Side 2

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 04 2021 | Nr. - 03. årgang | Pris kr 20,-

Profesjonell danser:

Jesper er nominert til Drømmestipendet

AKTUELT

Holmen i Kilsund:

Ålegress vinner første runde om båtanlegg Side 8-9

ARBEIDSMARKEDET SKRIKER ETTER SJÅFØRER Vi gir deg god og hurtig opplæring til førerkortet Husk at lånekassa kan hjelpe til med lån og stippend

Ring oss for påmelding/informasjon 37025500 | post@agder-storbilskole.no www.agder-storbilskole.no DANS: Drømmestipendet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. 400 unge kultur­ utøvere fra hele landet er nominert og 50 av disse vil stikke av med et stipend på hele 30.000 kroner.

– Jeg syntes det er kjempegøy å bli nominert. For meg er dette en b ­ ekreftelse på at jeg er på god vei, og at drømmene mine faktisk ikke er så uoppnåelige som jeg først trodde, smiler Arendalitten Jesper Sandvik

Side 18-19

Arendals Tidende

2

Leder

Et ansvar for Barbuelva

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Bystyre har en sak til behandling 27. januar om gjenåpning av Barbuelva. Ja, for så vidt en sak som angår hele den nedre delen av Barbudalen.

Det ligger et tidligere bystyrevedtak som sier at den delen av elva som nå går i kulvert skal åpnes, og området settes i stand som grønt­ område. Dette har vært en forutsetning etter hvert som regulerings- og utbyggingsplanene for Barbu skred fram. Nå står de bebygde områdene for lengst ferdig, men den nedre del av Barbudalen fra Jernbanestasjonen og ned til Kystveien ligger som en skammens bakgård midt i synet på alle som ferdes langsetter denne kanskje mest trafikkerte veistrekningen i kommunen - og aller mest for oppsitterne.

Det er vanskelig å se at dette området er satt i stand etter politikernes vilje. Nedgrodd, forsøplet og med installasjoner som en sprikende ødelagt rist ved kulvertinntaket.

Nå vil administrasjonen hoppe bukk over hele gjenåpningen av elva.

Nå er det plutselig et veldig dyrt og omfattende arbeid som skal til. Bare utredningen alene vil beløpe seg til 620 900 kroner, heter det i innstillingen fra kommunedirektøren. Det er dette konsulenthonoraret administrasjonen ønsker å skremme bystyret med, etter at kom­ muneplanutvalget bestemte seg for stå fast på gjenåpningen av elva. I utgangspunktet er det et spørsmål om hvorfor ikke kommunen har egenkompetanse til dette planleggingsarbeidet.

Det kan da ikke være en grensesprengende ingeniørkunst å håndtere. Det er videre snakk om diverse andre tiltak også, som støy­skjerming og flomsikring, likevel må vel

tiltakene kunne sies å være håndterbare.

Uansett om det ryker med 6- 700 000 kroner i utredning eller ei, for oppsitterne og byen ellers er det forventet at området og Barbuelva rustes opp. Egentlig er dette en liten gjen­ glemt og overgrodd liten perle som kan gi et vakkert grøntområde og opplevelser. Særlig selve elva med sin kvalitet som gyteelv for sjøaure. I mange år har Barbuelva vært en av de beste gyteelvene i Arendals-området. Men elva gjennom hele Barbudalen har vært sterkt forsøplet og lite påaktet.

Nettopp den kvaliteten som elva har for sjøaurebestanden bør tilså at det gjøres kul­ tiveringstiltak. Her vil trolig en gjenåpning av den delen som kan åpnes være av stor betydning. Det er i så fall et spørsmål som Statsforvalteren og hans miljøvernavdeling bør se nærmere på. Dermed et nok en gjenåpning av den aktuelle elvestrekningen noe bystyre ikke kan legge lokk på alene, men et tiltak som krever en vurdering ut andre forhold enn økonomi alene.

Hvorvidt kommunen skal ta alle kostnadene alene, kan vel også undersøkes. Det finnes blant annet statsmidler for tiltak i vassdrag med anadrome fisk, som det heter, dessuten så lå det vel til de såkalte utbyggingsavtalene for utbyggerne i Barbu at bestemte beløp skulle gå til tiltak i nærområdet. Om da ikke kommune har brukt rubbel og bit på den nye parken der – som for øvrig er blitt fin – og da vil det være naturlig med et estetisk fint grøntareal bakenfor der folk se fisk vandre inn og ut. Et godt bidrag til en triveligere og grønnere by.

wme@tvende.no

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75 valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

-25%

SALGET fortsetter

-30% PÅ ROCKS LYKTER I ALLE FARGER

PÅ ALLE WONDERLAND GAVLER

VIP KONTINENTAL

SPAR

SCS SENJA KONTINENTAL

SPAR

19 999 5 000

fra

• • • • • •

Eksklusivt og resirkulerbart tekstil Justerbar fasthet Skuldersone Kantstabil Vendbar Vaskbart tekstil

ROCKS telykt NÅ 314,- (før 459,-) Nr. 198451 Stormlykt NÅ 524,(før 749,-) Nr. 198446

-25% PÅ JENSEN GAVLER

AMBASSADØR KONTINENTAL

Gratis oppgradering til Latex overmadrass!

SPAR

19 999 11 390

fra

11 999 4 000

fra

SALG

SALG -20%

z

zz

PÅ DISCOVERY SOVESOFA I TEKSTIL SYMFONI

FELTON 2,5 SETER

SPAR

8 999 4 000

SALG

-30% PÅ FELTON-SERIEN I TEKSTIL ADORE

SALG

DISCOVERY SOVESOFA

SPAR

28 399 7 100

-25% PÅ BURBANK-SERIEN

WESTON 3 SETER

SPAR

8 999 3 000

-25% PÅ WESTON-SERIEN I ECOHUD

WESTON hjørnesofa i Ecohud lys brun med mørke brune ben 236x286, H 79 cm NÅ 17.999,- (før 24.999,-)

BURBANK HJØRNESOFA

SPAR

17 999 6 900 WESTON 3 seter XL sofa med sjeselong NÅ 13.499,- (før 17.999,-)

KJØP I DAG BETAL OM 4, 6 ELLER 9 MND.

UTSETTELSESGEBYR : 4 MND. KR 295,6 MND. KR 395,9 MND. KR 495,-

Hartvig Olsen Arendal Tlf. 37 02 80 00/ 37 00 59 10

Etter betalingsutsettelsen bestemmer du selv om du vil betale inn hele beløpet eller foreta månedlige innbetalinger. Ved opprettelse av en rammekreditt hos Express Bank får du tilsendt et ONEcard, som kan brukes overalt.

Pris ONEcard: Nominell rente 21,0 %.

Eff. rente 31,3 %, kr 20.000,- o/12 mnd.

Send sms Kostnad kr 3.083,-. Totalt kr 23.083,EB BOHUS (forutsetter eFaktura). Priser og til 2140 og søk betingelser gjelder per 01.03.2020, på mobilen og kan bli endret.

OM FINANSIERING

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Bymarka mest aktuell for «folkehytta»:

Dagsturhytta kan bli l En egen arbeidsgruppe har vurdert forslagene som er kommet inn for bygging av Dagsturhytta i kommunen.

Blant mange innspill synes utvalget at plassering i Bymarka ved Saltrødkjenna å peke seg ut.

kommunen eller kommunesenteret.

I Arendal har utvalget fått inn et par slike lokasjoner, som for eksempel på Ugleboknuten Bystyret i Arendal har imidlertid satt universell utforming som et kriterium og da vil en slik plassering være utelukket.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Det har også kommet inn forslag til plassering i tilknytning til eksisterende turhytter som Granestua og Kjenna.

Arbeidsgruppa har vurdert det som ikke aktuelt å plassere en ny turhytte i konkurranse med eksisterende turhytter.

Kommuneplanutvalget behandler saken i morgen, 26. januar, uten konkret innstilling til tomteplassering. Til sammen er det kommet inn 34 forslag på 22 forskjellige tomter. De fleste av forslagene går på Bymarka.

Formålet med prosjekt Dagsturhytta er primært å bidra til mer friluftsliv, mer fysisk aktivitet og bedre folkehelse for befolkningen. Dette samsvarer med flere av satsingene i kommuneplanen og bygger opp om bærekraftmålene «God helse», «Mindre ulikhet» og «Bærekraftige byer og samfunn».

Strenge kriterier

Fylkeskommunen har strenge kriterier som sier at hytta skal være lett tilgjengelig for flest mulig og stimulere til økt nærfriluftsliv i hverdagen. Helst bør utgangspunktet for turen nås til fots, med sykkel eller med kollektiv, men også ha parkeringsmuligheter. Turen til hytta bør ligge nært der mange folk bor/ sentrumsnært og ikke ta mer enn 20-45 minutter å gå og det bør være naturopplevelser der hytta ligger. Hytta er ment for dagsturer og skal være åpen hele året.

Arbeidsgruppen har sett på noen eksempler som er promotert i prosjektet fra andre kommuner. Mange av disse ligger plassert på høyder med utsikt over

Flere har pekt på Tromøy. Arbeidsgruppa har etter nærmere vurdering konkludert med at Tromøy med Hove fra før av er et svært mye brukt utfartsområde og å legge til rette for enda mer utfart her ikke er å anbefale. Det er også dårlig tilbud med offentlig transport og mange vil være avhengig av bil for å komme dit.

18 tomteforslag

Ut fra vurderingene foran her, er 18 tomteforslag vektet etter kriteriene som foreligger.

Plassering som fikk flest poeng etter valgte kriterier, var et sted i Bymarka. Her kom inn ulike forslag på plassering. Utfra en totalvurdering, har arbeidsgruppa landet på at en plassering ved Saltrødtjenna, er den beste. Saltrødtjenna ligger nær et bolig­tett område, ligger i Bymarka og kan nås fra flere kanter i kommunen, avhengig av hvor langt en ønsker å gå eller sykle. Det er lagt til rette med parkering fra Alvika, slik at stedet bør være tilgjengelig med rullestoler og barnevogn. Startpunkt fra Alvika ligger også langs en kollektiv­ akse med relativt gode bussforbindelser.

Området rundt Saltrødtjenna er solrikt og

et fint sted å være. Her er det areal nok til å legge til rette for et fint uteområde med ulike aktivitetselementer, bålplass etc og på vinteren kan det bli fin skøyteis. Turvei og skiløypa i Bymarka går rett forbi. Området kan fint brukes hele året. Så langt arbeidsgruppa vurderer, er det kun en ulempe ved plassering ved Saltrødtjenna, at den kan være litt for lett tilgjengelig og at den kan bli utsatt for uønsket bruk. Imidlertid så kan tilgjengelighet sikre at den blir brukt til det den skal – være et turmål som alle kan bruke og som da ofte blir brukt og at flere vil få eierskap til den. Målsettingen er også at et lag/forening blir fadder for dagsturhytta og har et jevnt tilsyn med den.

Bygges til byjubileet

Planen er at Dagsturhytta skal oppføres i løpet av 2023 som en del av byjubileet. Før hytta kan etableres, så må den byggesøkes og aktuelt tomteareal må overdras til kommunen. Arendal eiendom er i gang med makeskifte som en del av arbeidet knyttet til Bymarka. Hvor lang tid det tar er usikkert, men avtalen er at kommunen kan benytte arealet så snart avtalen er signert. Nettoutgift til Arendal kommune er budsjettert med kr 300 000 og ble vedtatt av Bystyret i forbindelse med handlingsplanen for 2023. Hytta har en kostnad på brutto kr 1 mill. I tillegg kommer tomtekostnader og eventuelt andre tilretteleggingskostnader. Finansiering for øvrig er spillemidler, mva og tilskudd fra fylkeskommunen og SR-bank. Det er her ikke budsjettert med toalett. Tomtekostnader kan være et usikkerhetsmoment.

BYMARKA ØST: Området Bymarka fikk flest forslag for plassering av Dagsturhytta, der området ved Saltrødtjenna, omtrent midt i bildet, peker seg spesielt ut med hensyn til kriteriene til adkomst, befolkningsnærhet og naturopplevelse.

Redningsselskapet må hjelpe sta Redningsskøyta «Inge Steensland» som er stasjonert i Arendal, hadde i alt 398 oppdrag i fjor. 2021 ble et historisk år for Redningsselskapet. I sitt 130. år i kystfolkets tjeneste utførte selskapets mannskaper tett oppunder 9 000 oppdrag.

NILS p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I Agder øker behovet for assistanse til sjøs. Fra 2019 til utgangen av fjoråret var økningen i assistanse 14 prosent, fra 981 til 116 oppdrag i fjor.

60 % av fjorårets oppdrag ble utført i perioden fra mai til august. Juli var den desidert travleste måneden for Redningsselskapet, med et snitt på 59 utførte oppdrag om dagen.

— I vårt 130. år står Redningsselskapet sterkere enn noen gang. At vi nærmer oss 9000 oppdrag for første gang avspeiler også en økt trafikkvekst i det som var en historisk båtsommer, sier Tobias Bang-Hansen, direktør for avdeling Sjø i Redningsselskapet.

31 liv reddet

I 2021 reddet Redningsselskapets mannskaper 31 liv og berget 83 fartøy.

Over 17 000 personer og nærmere 6 000 fartøy mottok hjelp og assistanse. Dette er tall som er på nivå med de to foregående årene, med en liten økning i antall assisterte fartøy på 4,5 %.

— Våre faste og frivillige mannskaper har løst det samfunnsoppdraget vi har ansvaret for, på en forbilledlig måte, og løst de utfordringene som følger av en markant økning i antall båter langs kysten og på

Arendals Tidende

5

15 prosent av befolkningen snuser daglig Andelen so m s n u s e r d a g l i g h a r n e s t e n d o bl e t se g d e si st e t i å r e n e , mens andelen som røyker daglig har gått kraftig ned. Snusbr uk er mest utb redt b la n t m e n n , o g ø ke r s t a d i g i d e yn g r e a l d e r sg r u p p e n e . ( S S B )

lagt til Saltrødkjenna

adig flere våre største innsjøer, sier Bang-Hansen.

Økning i antall fremdriftshavarier

Fremdriftshavari er den klart største enkeltårsaken til at folk og fartøy trenger assistanse og hjelp på sjøen. I 2021 rykket Redningsselskapets redningsfartøy ut over 3 500 ganger til båter som trengte assistanse som følge av fremdriftshavari. Dette antallet er tilnærmet identisk med fjoråret.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Hektisk kontrollvirksomhet på Trafikkstasjonen:

Mye mangler o De siste to ukene har det vært flere kontroller av både små og stor biler på Arendal Trafikkstasjon som ble vinket inn fra E18. Langt fra alle hadde alt i orden, det ble avdekket alt fra alvorlige bremsefeil til kjøring uten førerkort, mye feil på lys og manglende EU-kontroll.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Under en kontroll på E18 ved Stoa forrige fredag ble ni tyngre og 29 lettere kjøretøy kontrollert. En rekke av bilene hadde feil eller mangler ved lys. En bil ble avskiltet som følge av manglende EU-kontroll. En bilforretning får tilsynssak etter at den hadde sendt ut en bil på skilter som ikke var lovlig registret med forsikring.

To førere av bil inntil 3 500 kg fikk gebyr for overlast. En bil og tilhenger ble anmeldt for ikke å ha lyskabel mellom bil og henger. En stor spesialtransport måtte merke kjøretøyet riktig for å kunne kjøre videre. I alt ble det skrevet ut 15 tekniske mangler. Få dager senere var det ny kontroll, denne gangen kun av tyngre kjøretøyer.

167 kjøretøyer passerte over kontrollplassen, 20 ble tatt inn til kontroll.

Av disse ble to anmeldt for ikke å ha bremse­­lys som fungerte. Disse fikk også bruksforbud inntil lysene var reparert.

En fører fikk ikke kjøre videre før lasten var sikret bedre, og en fører fikk gebyr og

stopp for kjøring etter som førerkortet for kjøretøyet han brukte var gått ut. En fører fikk 3 000 kroner i gebyr for brudd på kjøre- og hviletiden – og to førere måtte rydde bedre sikt i frontruten før de fikk kjøre videre.

Også sist tirsdag var det ny kontroll av tunge kjøretøyer. Da ble 13 kontrollert, det førte4 blant annet til en avskilting.

Kjøretøyet måtte utbedre bremser og tre dekk på henger for å kunne kjøre videre.

Av kjettingene som var med hadde tre av dem feil størrelse for det aktuelle kjøretøyet.

Denne kvelden ble det skrevete ut to gebyrer formanglene kjettinger og tre fikk skriftlige mangler.

Sist kontroll måtte både lettere og tyngre kjøretøyer svinge innom Arendal Trafikkstasjon. Da fikk en langtransport gebyr for å mangel to kjettinger, en av de lette bilene manglet et hovedlys, en fører valgte å sette fra seg hengeren da han ikke fikk verken lys eller bremser til å fungere, to andre fikk lysene til å virke etter litt feilsøking. En fører hadde også glemt at han var fratatt førerkortet tidligere, og ble anmeldt for kjøring uten gyldig førerkort. Fem fikk gebyr for manglende beltebruk og fire hadde ikke kontroll +på sine ­dokumenter. Det ble skrevet ut 23 som og store tekniske mangler.

BREMSESKIVER: Denne traileren fikk bruksforbud som følge av alvorlige feil på bremser på hengeren.

LYS: To bilførere ble anmeldt for å kjøre med bremselys som ikke virket.

Nye utvinningstillatelser:

Stor interesse for videre

Olje- og energidepartementet tilbyr 53 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel i konsesjonsrunden TFO 2021.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

- Petroleumsnæringen bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Derfor er det i dag gledelig å kunne tilby 53 nye utvinningstillatelser

i de forhåndsdefinerte områdene. Videre leteaktivitet og nye funn er avgjørende når vi skal videreutvikle den norske petroleumsindustrien til det beste for hele landet, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er en årlig leterunde i de mest modne områdene på norsk sokkel. De 53 utvinningstillatelsene som blir tilbudt i årets rundt fordeler seg på Nordsjøen (28), Norskehavet (20) og Barentshavet (5). Totalt 28 ulike

oljeselskaper, fra de store internasjonale selskapene til mindre norske leteselskaper, får tilbud om andeler i en eller flere av disse tillatelsene. 15 selskaper blir tilbudt ett eller flere operatørskap. Et forpliktende arbeidsprogram er knyttet til alle tillatelsene.

- Tildeling av leteareal er en bærebjelke i å legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen og for å nå hovedmålene i regjeringens petroleumspolitikk.

Dagens arealtildeling er et viktig bidrag for

å opprettholde leteaktiviteten fremover og for at vi kan gjøre nye, lønnsomme funn, sier Mjøs Persen.

Bakgrunn

Før det kan tildeles tillatelser til petroleumsaktivitet i et område på norsk kontinentalsokkel, må området være åpnet for petroleumsvirksomhet. Det kan kun tildeles utvinningstillatelser i områder som er åpnet og tilgjengelig for petroleumsvirksomhet.

Arendals Tidende

7

1 av 3 drikker alkohol hver uke Til tr o ss for ø kning i a l ko h o l s a l g e t s e r i k ke b e fo l k n i n g e n s d r i k ke m ø n st e r u t t i l å ha endret seg vesentlig siden i fjor. Det er for tsatt 34 prosent som drikker alkohol uken tlig , mens 15 p r o s e n t i k ke h a r d r u k ke t i d e t he l e t a t t si st å r. ( S S B )

og feil med lys

OVERLAST: To fører fikk gebyr for overlast under kontrollen ved Arendals trafikkstasjon forrige uke.

leteaktivitet på sokkelen En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleum innenfor tillatelsens geografiske område. Utvinningstillatelser blir normalt tildelt gjennom konsesjonsrunder. I en konsesjonsrunde kunngjør departementet visse geografiske områder der selskapene kan søke om utvinningstillatelser. På bakgrunn av søknadene som kommer inn tildeles utvinningstillatelse til en gruppe selskaper på bakgrunn av saklige, objektive, ikke-diskriminerende

og på forhånd kunngjorte kriterier.

Departementet utpeker en operatør for hver utvinningstillatelse.

De årlige konsesjonsrundene TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) ble innført i 2003. Målet var å best legge til rette for å påvise og utvinne lønnsomme ressurser i modne områder før eksisterende infrastruktur blir stengt ned. TFO-konsesjonsrundene skjer årlig og innenfor et forhåndsdefinert område.

Dette gir selskapene forutsigbarhet om hvilke områder som det er mulig å søke på i TFO. Det legger til rette for jevnt påfyll av nytt leteareal for selskapene, noe som er viktig for å oppnå en effektiv utforskning i næringen. Over tid utvides TFO-området basert på petroleumsfaglige vurderinger av områdenes modenhet, og særlig av behovet for stegvis leting og utnyttelse av tidskritiske ressurser. I dag omfatter TFOområdet størstedelen av åpnet, tilgjengelig leteareal på norsk kontinentalsokkel.

Utlysningen av TFO 2021, herunder utvidelse av TFO-området, ble sendt på offentlig høring med høringsfrist 16. april 2021. Konsesjonsrunden ble utlyst 9. juni med søknadsfrist for selskapene 8. september 2021. Ved søknadsfristens utløp hadde departementet mottatt søknader om tildeling av areal fra 31 selskaper.

Etter søknadsfristens utløp har søknadene vært til behandling som har resultert i den arealtildeling som nå kunngjøres.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Holmen i Kilsund:

Ålegress vinner første

Når kommuneplanutvalget møtes i morgen, kolliderer utbygging og naturmangold i en heftig diskusjon knyttet til Holmen-utbyggingen i Kilsund. Ålegress står mot småbåthavn, første omgang trekker ålegresset det lengste strået.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Etter innstilling fra kommunedirektøren anbefales kommuneplanutvalget om å legge ned midlertidig forbud mot tiltak i sjø utenfor eiendommen hvor selskapet Kilsund Eiendom oppfører et leilighetsbygg. Sjøområdet er tenkt til småbåthavn.

Reguleringsplanen for Holmen ble vedtatt i juni i 2019. Men høsten 2021 mottok kommunen en bekymringsmelding fra en innbygger i Kilsund; Elise Fjøsne Bech. Meldingen inneholdt informasjon om en ålegresseng i et område som regulerings­planen har klarert for småbåthavn med flytebryggeanlegg. Denne engen med ålegress var ikke kjent da planen om bryggeanlegg ble vedtatt.Ålegressengen er foreløpig ikke kartfestet i naturbase, men er innmålt av marinbiolog ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen, og foreløpig klassifisert. Foreløpig er den gitt C-verdi, i en skala fra A til C. Verdiklasse avhenger av blant annet tetthet, størrelse, overlapp med gytefelt.

Utbygger protesterer

Tiltakshaver Kilsund Eiendom er i henvendelse til kommunen forundret over fravær av dialog forut for varsling.

De viser ellers til at Naturbase hadde inne andre ålegrasfelt i nærheten, som bidro til at området framstod som godt undersøkt. Og hevder at «det vil være en helt uholdbar situasjon for alle utbyggere hvis det kan dukke opp forhold som i praksis «velter» hele prosjektet lenge etter at byggestart er igangsatt.

Det blir som å endre spillereglene etter at spillet har begynt. For alle utbyggere er forutsigbarhet fra myndighetene det aller viktigste.»

Tiltakshaver har fått utarbeidet en ny rapport fra Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder. Universitetet har gjort sin egen innmåling og registrering av forekomsten, og har nedskalert den både i omfang og kvalitet.

Kommunedirektøren kommenterer at det har vært en viss dialog, men for kommunedirektøren er det vesentlig å forholde seg nøytralt til de involverte. Dersom midlertidig forbud blir vedtatt er det naturlig å innlede en mer omfattende dialog, mener han. Det er likevel fullt forståelig at tiltakshaver ønsker forutsigbarhet.

Kommunedirektøren mener videre at rapporten fra UIA vil være til god støtte for et eventuelt arbeid med revisjon av planen.

Politisk

Flosta og Strengereid Arbeiderlag, viser

til funnet av ålegress og angir størrelsen til 850 m2, ikke 400 som ble formidlet først. De presiserer at opplysninger som verserer om at ålegressenger flytter på seg ikke er korrekte. Arbeiderlaget peker ellers på at flere som bor i Kilsund har ikke egen brygge. Det er ikke riktig at et stort areal av fellesskapets eiendom skal reserveres for dette prosjektet, mener de. Og skriver videre at å ha brygge/ båtplass i umiddelbar nærhet av bopel er ikke en menneskerett.

I forbindelse med folkemøtet som ble avholdt på Flosta skole i høst, kom det fram at det er mulighet for å anlegge 50-60 byggeplasser ved Fantodden/ Vindkollvika. Dette er innen kort gangavstand fra Holmen, og en løsning kan eventuelt være et bryggeanlegg her. Dette vil også kunne betjene alle leilighetene på Holmen. Det er med andre ord ingen grunn til å skulle anlegge et slikt bryggeanlegg ved Holmen kun for noen utvalgte få, slik arbeiderlaget ser det.

Aktsomhet

Kommunedirektøren skriver i sine vurderinger at man i henhold til naturmangfoldloven § 6 skal «opptre aktsomt, og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5.

«Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen

fremdeles er til stede.» Ankepunktet er om forutsetningene for tillatelsen (her reguleringsavklaringen) fremdeles er til stede. Forekomsten var ikke kjent da planen ble utarbeidet og vedtatt, og § 6 er derfor i utgangspunktet etterlevd. Når det nå har kommet fram nye opplysninger har tiltakshaver satt arbeid med flytebryggen på vent, mens kommunen tar stilling til om det skal nedlegges midlertidig forbud.

Naturmangfoldloven § 6 er dermed fulgt. Hensikten med et midlertidig forbud er å kunne innhente mer dokumentasjon som grunnlag for vurderingen av om planen bør endres, og dernest å gjøre selve vurderingene. Ålegress er viktig for livet i sjøen, både som leveområde og oppvekstområde.

For kommunedirektøren framstår det derfor som fornuftig å holde igjen arbeid i tråd med planen inntil en har fått vurdert kvaliteten på funnet, og hvor viktig det er for livet i sjøen i området.

Det som framstår som mest aktuelt er å flytte eller vri på anlegget, men det kan også vise seg nødvendig å ta det ut.

SMÅBÅTANLEGG: Her vil utbyggerne av Holmen i Kilsund ha småbåtanlegg og flytebrygger. Nå kan en nylig oppdaget eng av ålegress sette en stopper for prosjektet.

Hva gjør Arendal som kraftverk-eiere?

Ingrid Skårmo viser til at Arendal der en av de største aksjonærene i Agder Energi, og har nå sendt følgen interpellasjon til det kommende bystyremøtet 27. januar: «Vi bor i et av verdens rikeste land. Hva skjer?

Jo, Arendal kommune med flere er på pristoppen når det gjelder strømregningen.Det er jo slik at Agder fylke og Arendal kommune er blant de største eierne i Agder Energi.

Mange husholdninger sliter med store strømregninger, bedrifter legges ned og arbeidsløsheten øker. Jo, regjeringen jobber med saken og har kommet med noen tiltak, men på langt nær nok. Folk fryser og sliter for å få endene til å møtes. Hva med Arendal kommune som en av eierne til Agder Energi?

Det er jo slik at kommunen også merker El økningen, men som en av eierne har de muligens et bedre tilbud enn folk flest.

Tross dette lurer jeg på hva som kan komme innbyggerne til gode i forhold til den gevinsten kommunen vil bli sittende igjen med.

Hadde vært flott for våre innbyggere å få en håndsrekning fra sin kommune til reduksjon av strømregningen eller i det minste reduksjon på den store økningen mange opplever også på eiendomsskatten.

Vårt spørsmål til ordføreren er derfor – HVOR MYE VIL VÅR KOMMUNE BIDRA MED TIL SINE INNBYGGERE?

Ingrid Skårmo, Arendal FrP»

Arendals Tidende

9

2,7 millioner flypassasjerer i desember Antall passasjerer ved nor ske flyplasser gikk opp med 53 prosent i desember 2021 s ammenlign e t me d d e s e m b e r 2020. To t a l t va r d et 2 , 7 m i l l i o n e r f l y p a ssa sj e r e r i desember 2021. Sammenlignet med desember 2019 sank passasjer tallet med 35 pros ent. Fo r åre t so m h e l h e t va r o p p g a n g e n p å 12 p r o se n t . ( S S B )

e runde om båtanlegg

Høyre-leder Erna Solberg ønsker gjenvalg Både partileder Erna Solberg og 2. nestleder Tina Bru stiller seg til disposisjon for en ny periode i Høyres ledelse. 1. nestleder Jan Tore Sanner har frasagt seg gjenvalg.

– Høyre har kommet godt i gang i opposisjon og med jobben som skal ta oss tilbake i regjering. Vi har et sjeldent sterkt lag med dyktige folk både i stortingsgruppen, fylkesting og kommunestyrer rundt om i landet.

Om bare halvannet år venter et lokalvalg der Høyre har som mål å bite godt fra seg. Det arbeidet er jeg veldig motivert for å lede dersom partiet ønsker det,

sier Erna Solberg. 1. nestleder Jan Tore Sanner å ikke stille til gjenvalg etter i alt 18 års innsats i Høyres partiledelse. Det synes Solberg er vemodig: ­ – Det er vemodig at Jan Tore gir seg som nestleder.

Heldigvis fortsetter han på Stortinget der han leder utdanningsfraksjonen vår. Som nestleder og statsråd har Jan Tore stått i front for god Høyrepolitikk. Som kommunalminister var han arkitekten bak kommunereformen. Som kunnskapsminister fornyet han læreplanene for norske elever. Som finansminister var han med på å trygge jobber og bedrifter gjennom koronakrisen. Sammen har vi fornyet Høyre.

STILLER: Erna Solberg ønsker å stille som partileder videre.

Arendals Tidende

10

Ukens bilde “Lets talk about it” – Bildet er tatt 22. januar 2021 da været klarnet opp etter kraftig vind og uvær. Det var mye folk ute og så på bølgene, blant annet disse to.

Etter at jeg hadde fått tatt bilde av disse to som hadde en alvorsprat der på knubben, så jeg at det var naboen min som var ute og luftet hunden.

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden.

Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

11

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ­ ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

det ganske naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

12

a k t u e lt Pølsemakeren:

–Vi blir flere og flere mennesker i verde Da kan vi ikke kaste vrak på kjøttet Om han kjenner på kjøttskam? Nei, overhodet ikke. Nofimas pølse­ makermester Tom Chr. Johannessen rister så energisk på hodet som en røslig, treg sørlending kan makte.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Vi er i pølsemakermesterens eget rike; de store kjøtthallene hos Nofima på Ås.

Omgitt av all verdens produksjonsutstyr som gjennom tiår har vært brukt til å lære norske kjøttprodusenter til å behandle kjøttet riktig. Utvikle nye produkter. Og ta vare på og utnytte hele dyret.

Han har et gjennomtenkt forhold til at vi i vår del av verden ser ut til å orientere oss mer og mer i retning av et anbefalt, plantebasert kosthold. At det handler om bærekraft, og folkehelse. Og om dyrevelferd.

– Men vi må jo se helheten i ting og det store bildet. Det strekker seg ut over våre rike, vestlige valgmuligheter. Vi blir flere og flere mennesker i verden. Alle skal ha mat. Vi må faktisk bruke alle tilgjengelige proteiner hvis det skal være mulig. Da kan man ikke kaste vrak på kjøttet, sier den ellers så joviale pølsemakeren nesten litt strengt.

Det med treg sørlending, er forresten hans egen påstand, han som egentlig er fra Arendal. Den skal vi komme tilbake til.

Vi skal også snakke om nye bein å stå på for lokalmatprodusenter over hele landet.

At det er han som leder juryen når Norges beste kjøttprodukter kåres under det årlige NM i kjøtt. Og om resepter. Dem har Tom Johannessen i store lader.

Men først skal vi gjøre oss ferdige med det der med kjøttskam. Og så en helt annen ting: at han jobber i et forskningsinstitutt der kjøtt dyrket i laboratorium faktisk er en helt reell greie. Men først; den stadig voksende vegetartrenden.

Vegetar er bra for kjøttbransjen!

Og da kommer det et overraskende poeng fra pølsemakeren: – Vegetartrenden er absolutt bra for kjøttindustrien! Det er kjøttindustrien som faktisk lager vegetarburgerne. Det er kjøttindustrien som kjenner produktet og vet hvordan burgeren skal smake. Dermed har den best forutsetning for å lage et godt produkt. Flere bein å stå på, med andre ord, smiler pølsemakeren lunt.

- Hvordan stiller du deg til dyrket kjøtt?

SØRLENDING: Tom er vokst opp i Arendal.

– Tja… hvis du kan lage labdyrket kjøtt og få prisen tilsvarende vanlig kjøtt, og hvis produksjonen kan foregå effektivt, har jeg ikke noe imot det. Det blir jo enda et alternativ for å mette folk. Samtidig har jeg lyst til å ta til orde for at dyr på beite også er viktig, hvis ikke landskapet skal gro helt igjen. Det kommer til å bli et trist land hvis man bare skal kunne bo på en smal kyststipe og resten er urskog.

- Og hvis du fikk valget mellom dyrket og avlet kjøtt?

- Så hadde jeg valgt vanlig kjøtt – ikke minst av respekt for dyret, som faktisk har gitt livet sitt for vår mat.

Måtte ringe rundt

Sånn! Da hadde vi gjort unna det eventuelt kontroversielle i pølsemakerens rolle. Og vi kan vende tilbake til den altså selvutnevnte litt trege sørlendingen.

Sørlending er han definitivt. Mange tiår med base på Østlandet har ikke kunnet slipe bort den «bløde» dialekten. Og det var hjemme i Arendal hans kjærlighet til kjøttet oppsto – for 40 år siden.

Han var ikke mer enn 15 da han håndterte sine første kjøttstykker hos firmaet til Olav Beisland i sørlandsbyen, der han vokste opp. Etter å ha gått gradene der, la Tom Johannessen bort planen om å bli revisor.

Foto: Privat

Det er det mange lokalmatprodusenter i Norge som takker for i dag. Men det skulle iherdig innsats til for å finne dem, den gangen tidlig på 90-tallet.

– Til å begynne med var det vanskelig å finne de som kunne ha behov for vår bistand til å produsere kvalitetsmat på lokale, mindre bedrifter. Men vi mente vi hadde noe å bidra med, så da måtte vi først kartlegge hvor de var. Så jeg begynne å ringe rundt for å invitere til kurs. Først til de etablerte i bransjen. Så til de små, forteller Tom Johannessen.

Men så måtte han til å tenke nytt igjen.

For hvis en bonde hadde bestemt seg for å utvikle driften med å lære å lage matprodukter, og hvis ansatte på en liten lokalmatbedrift skulle på kurs, måtte gjerne gårdsstell overtas av andre eller bedriften stenge ned den tiden det tok for eierne å reise til Ås utenfor Oslo på kurs.

— Så da innførte vi heller besøksordningen. Vi så at det kunne være lurt, slår pølsemakeren fast.

Da det også viste seg å være mulig å skaffe finansiell støtte til både å arrangere kurs og bistå bønder og kjøttprodusentene på hjemmebane, ballet det raskt på seg.

I dag er det stor etterspørsel etter Tom Johannesens kurs.

– Så så veldig treg sørlending…?

Den store mannen humrer lunt.

– Noe av grunnen til suksessen, tror jeg er at jeg i min rolle i Nofima ikke har

noen som helst egeninteresse i dette. Det er ingen konkurransesituasjon for meg å ta hensyn til. Dermed kan jeg alltid tenke bedriftens beste. Og jeg ønsker virkelig at bedriftene skal gjøre det bra. Ikke for at jeg eller Nofima skal ha suksess, men for at de skal kunne levere bra mat. Da kjenner jeg på stolthet, sier pølsemakeren.

Det strenge i stemmen er helt borte. Tom Johannessen er oppriktig glad i «kundene» sine. Og han er glad for at den visdommen han har opparbeidet seg lar seg kombinere med bredden i kunnskapen forskerne i Nofima produserer. Slik blir forskning og utvikling til konkrete resultater for kjøttprodusentene.

Nøyaktige resepter

Han har reist land, strand, skog og vidder rundt og besøkt lokalmatprodusenter.

Reindriftssamer på Finnmarksvidda, storbønder på sentralt østland, mindre gårder og besetninger fra fjell til fjord og fjære – fra helt nord til helt sør i landet.

Han har jobbet med storfe, med sau og geit, rein, hjort og elg. Og gris. Og med det nyeste innen norsk kjøttproduksjon: Alpakka. Ja, og så sel og hval. Og med det samme vi er over på havet: Pølsemakeren i Nofima har også jobbet fram produkter med hyse, torsk, makrell, tang og tare i de reseptene han har vært med på å utvikle.

– Med det samme vi er inne på det; resept? Er det det vi amatørene kaller en oppskrift?

Arendals Tidende

13

en. Alle skal ha mat.

– Oppskrift er noe sånn kokkegreier. Man tar litt av det og litt av det. I produktproduksjonen lager vi nøyaktige resepter.

Vi har alltid brukt betegnelsen resept i kjøttindustrien.

Vi rusler rundt i Kjøtthallen, og pølsemakeren peker og forteller. Utstyrsbetegnelsene hagler: Vi har å gjøre med kvern, hakke, blander, pølsestopper, saltsprinkler, varmebehandlingsenheter, teflonsteker til burgere på samlebånd, stanse til burgere, skap til å tørke kjøtt og røyke pølser, stativ og kroker til nedskjæring.

– Mye rart utstyr. Det framstår i hvert fall slik for folk som ikke kjenner kjøttindustrien. Det er egentlig ikke mye modernisering i selve produksjonen.

Prinsippet er det samme som da jeg begynte for 40 år siden, men med mer automatisering, sier Tom Johannessen.

«Magien», mener han, ligger i å forstå de ulike prosessene i pølseproduksjonen. Hva som skjer og hvorfor.

- Når jeg spør hvorfor de gjør det sånn, blir produsentene svar skyldig. De har lært hva de skal gjøre, men ikke hvorfor.

Først når du vet hvorfor ting skjer, vil du bli i stand til å utvikle produkter, sier læremesteren.

Kjenner «alle» Han sjekker som snarest spekepølsa som henger til tørking i et dertil egnet skap.

Resultatet skal brukes til å smake og diskutere på siste samling for kjøttprodusentene som går på kurs for å lære å lage pølsa. I rollen som kursholder for lokalmatprodusenter må han drive både opplæring og avlæring.

– Huff, det er mye svada om mat som verserer også. Alt skal gjøre likens som for hundre år siden. Det er de som mener at tilsettingsstoffer i mat er «forbudt».

Sulfater? Fysjom! Men når de forstår at de samme stoffene befinner seg i deres egne kjøkkenskap, får de ofte en annen forståelse. Bare les innholdsfortegnelsen på bakepulveret ditt, du.

– «Knapt noen enkeltperson her i landet har bidratt med mer kunnskap til aktørene i norsk kjøttbransje – først og fremst de minste aktørene med de knappeste ressursene», skrev fagbladet Kjøttbransjen. Hvorfor ble det deg?

– Neimen om jeg vet. Det var ikke planlagt i hvert fall. Jeg begynte i Nofima – den delen som da het Matforsk – i 1999, og gikk liksom bare inn for oppgaven jeg hadde tatt på meg. Bransjen i et

lite land som Norge er jo ikke svær, akkurat. Dukker det opp 100 personer fra kjøttbransjen på et arrangement, kjenner jeg gjerne alle, humrer pølsemakeren.

Og at han har lyktes i sitt forsett, kan utmerkelsene produktene han har vært med på å utvikle bevitne. De er ikke få, de takketalene over priser til matprodusenter som han er nevnt i.

Bukken og havresekken?

Nå er Tom Johannessen mer enn trygg i rollen sin. Den har han gjennom de noen og tjue årene i Nofima måttet lære seg å tenke nytt og omformulere i flere omganger.

– Jeg trodde pølsemakeren skulle skjære ned og lage det forskerne ga beskjed om at de hadde bruk for, og ferdig med det. Det var litt stressende til å begynne med. Jeg er sånn skrudd sammen at hvis jeg satt en hel dag på kontoret, så hadde jeg ikke jobbet. Å forstå at det å gi råd faktisk var jobb, tok sin tid.

Der han i Kjøtthallen regjerer over alt moderne utstyr en kjøttprodusent kan drømme om, er kontoret mest oppbevaringsplass for alle permene med resepter.

Han sitter nemlig med oversikt over innholdet i nær sagt hver bidige pølsesnabb som er produsert i dette landet. Men dele dem med noen? Å nei, du!

– Dette er en tillittssak mellom meg og produsentene, slår han fast.

– Sett i det perspektivet; når du nå leder juryen til NM i kjøttprodukter, blir du ikke bukken som passer havresekken?

– Nei, det håper jeg da virkelig ikke.

Siden jeg kjenner «alle», stiller alle likt.

Og skulle det være tilfeller der jeg kjenner jeg har vært for tett på en utviklingsprosess, trekker jeg meg unna, og overlater til andre å juryere. Jeg har jo sittet i den samme juryen i 15-20 år. Det er bare ledervervet som er nytt for meg, sier han.

Favorittretten

– Sånn helt til slutt, Tom pølsemaker.

Hvis noen tilbyr seg å servere seg favorittretten. Hva settes på bordet da?

– Ja, jeg er jo glad i kjøtt, da. En god biff.

Entrecote fra storfe…. Eller kanskje et produkt av svinenakke? Av svinenakke kan man lage utrolig mye godt, altså. Og så lam. Lam er mye…, ler den langt fra trege sørlendingen med kjøttreseptene i Nofima.

Arendals Tidende

14

Kronikk

Tyvens beste anbefalinger

I disse selvangivelses-tider vil jeg fortelle om en spesiell hendelse, som fant sted en del år tilbake i tid.

Min nyskilte kompis, ambulansesjåfør Lars, hadde fått stipulert en lei baksmell på skatten, og ba meg om «kreative» innspill til ­selvangivelsen sin. Med en viss erfaring i fradragsføring av skilsmisser, følte jeg meg passe kompetent til oppgaven.

ODD BJØRN JENSEN post@arendalstidende.no

Jeg og Lars sitter på mitt kontor hjemme på Hisøy en tidlig kveld. Vi har funnet noen teoretisk gode løsninger for hans

baksmell, da plutselig internettet slutter å virke. Det hendte stadig at mottakeren måtte få en omstart, og denne befant seg i garasjebygget der TS-avisens kontorer tidligere hadde vært. Jeg tar på meg sko, og gir Lars beskjed at jeg vil være tilbake om et par minutter.

Mørkt og ulåst

I garasjen er det mørkt og ulåst. Etter at kontorene ble flyttet til Stoa, hadde vi kun benyttet bygget som øvingslokale til Dose-bandet, og for alle mine fem­trompet-spillende barn. Jeg slår på lyset, og løper opp trappene til andre etasje, der internett-boksen befinner seg. Til min overraskelse ser jeg at strøm-tilførselen er dratt ut av kontakten

i veggen. Jeg funderer over hvordan i all verden dette kan ha skjedd, mens jeg venter på at de riktige diodene skal begynne å lyse.

Litt undrende, men likevel uten mistanke, går jeg forsiktig ned trappene igjen, mens jeg ser meg om i det store rotete rommet. Nesten nede hører jeg en rar lyd fra under trappa. Jeg bøyer meg ned for å se, og stirrer rett inn i to øyne og en kniv, pekende mot meg!

Kniv

–Hold deg unna, ellers! En tynn, ­skjelvende, godt voksen og tydelig «sliten» fyr dukker frem, med kniven dirrende foran seg. Med en sekk over skulderen,

akkurat som tatt fra en tegning av røverne i Kardemomme-by.

– Ellers hva da? sier jeg lattermild. Har du seriøst tenkt å prøve å stikke meg med den der? Jeg nikker mot den dumme lomme-kniven han har i hånden, og viser tydelig at jeg ikke er redd for denne angst-fylte lille tyven. Han tenker seg om et øyeblikk. Besluttsomt putter han kniven i lomma, setter fra seg sekken, og prøver seg på tidendes syltynneste bortforklaring. Med en svært viktig og ettertenksom mine, legger han en hånd på armen min, og ser strengt på meg.

– Jeg har tatt et overblikk over de verdiene du har her i denne garasjen din, Jensen. Og jeg må si det som det er.

Arendals Tidende

Du bør ta bedre vare på, og beskytte disse verdiene. Du kan da ikke la døra stå ulåst på denne måten!

I sekken

Han høres overbevisende og ­anklagende ut, som om han er inspektør for et forsikringsselskap eller noe i den duren.

Han prøver å være skikkelig «kompis», og viser meg hva han har «avdekket». Tyven prøver seg på det frekkeste stuntet jeg noen sinne har opplevd. I sekken har han puttet ungenes instrumenter, noe verktøy, en drill og noen CD’er.

- Jeg hører hva du sier, og at du til og med vet hvem jeg er, svarer jeg strengt. Vi har blitt frastjålet sykler her hos oss flere

15

ganger. Du får bli med meg inn i huset.

Jeg har min venn fra utryknings-enheten på besøk. Han sitter der inne og venter på meg. Jeg er sikker på at han gjerne vil ta opp forklaringen din!

fersken, gjentar jeg. Lars rynker brynene, og tar frem «politimann-stemmen» sin.

Med dyp og alvorlig røst presenterer han seg som Lars fra «utrykningsenheten», og finner frem papir og penn.

Mannen begynner å grine på veien over til huset. Han har helst lyst til å stikke av, så jeg må dra ham med meg.

Ansiktsuttrykket til Lars da jeg kom inn døren, «med en tyv under armen», som han selv beskriver dette i ettertid, kommer jeg aldri til å glemme.

- Du får sette deg ned her, så får vi høre hva du har å si til ditt forsvar! «Forhøret» er i full gang på noen strakser, og en rekke innrømmelser, tilståelser og tips kommer på løpende bånd. Adresser hvor syklene våre antakelig befinner seg, hvem som driver med hva av kjeltringstreker på øya, mannen letter tillitsfullt på samvittigheten.

Adressen hans, navn og kontaktinfo blir lydig oppgitt og sjekket. Tyven er så lei seg, angrende og ydmyk, at han slipper lykkelig unna med en advarsel, og et løfte

- Hva sa du sa du?? Lars bruker nøyaktig fire sekunder før han oppfatter «rollen» sin. - Du jobber jo i «utrykningsenheten», og her har jeg akkurat fanget en tyv på

om at han skal holde et våkent øye med alt som kan skje galt på eiendommen vår i fremtiden.

Tårer og snufs

På vei ut av huset, tørker tyven tårene, og snur seg takknemlig. - Nå trodde jeg jammen jeg skulle få skikkelig juling gitt!

Heldigvis var Lars fra «utrykningsenheten» der, slik at alt foregikk i sømmelige former.

Lars gikk forøvrig fra 15000 i baksmell, til å få igjen penger på skatten dette året.

Så alle involverte fikk seg lærepenger av en viss verdi denne kvelden.

Husk - lærepenger er også penger.

Arendals Tidende

16

Kronikk Blåmandag:

–Har jeg stått opp med feil bein eller kan vitenskapelig grunn til at det er en skikke

-har jeg stått opp med feil bein eller kan det være en vitenskapelig grunn til at det er en skikkelig drittdag?

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Noen ganger er det ekstra vanskelig å være menneske. Mandag den 17 januar, var en slik dag for meg. En slik dag hvor alt som kan gå galt går galt og jeg følte meg elendig.

En serie uheldige hendelser

Dagen startet med at jeg fikk et varsel på telefonen om at jeg hadde en ubetalt faktura. Jeg gikk derfor inn på mobilen for å betale denne med det samme. Dette var umulig å gjennomføre fordi kodebrikken min ikke fungerte. Jeg måtte derfor forflytte min sofasittende kropp ned til banken for å hente en ny kodebrikke slik at dagen kunne fortsette. Først måtte jeg bytte klær, for man kan jo ikke gå i banken med joggebukser.

Jeg hadde ikke lyst til å bruke mer tid enn nødvendig på dette oppdraget. Det var kaldt ute, det blåser og jeg ville helst være inne. Jeg orket ikke spasere ned, til tross for at jeg absolutt trenger trimmen.

Valget ble derfor buss. For første gang på flere måneder. Bussen er som jeg husker.

Den er trang, bråkete og det er folk her.

Men det var lagt i fra det verste. Med flere ledige seter så setter det seg en person ved siden av meg. Midt under en pandemi!

Tenke seg til. Makan til frekkhet. Heldigvis har jeg munnbind og ørepropper på, som signaliserer at jeg overhodet ikke ønsker menneskelig kontakt. Jeg kommer meg levende av bussen, forhåpentligvis smittefri, men med noe høyere angstnivå.

Hos banken må jeg logge inn og ut av systemet hundrevis av ganger for å aktivere den nye kodebrikken min, ettersom den gamle var fra 2013. Til slutt går det greit og jeg gleder meg til å komme meg hjem.

Traumatiske opplevelser

Turen går videre gjennom byen. Her må jeg navigere så godt jeg kan mellom barnevogner og barnehager på tur. Potensiell smittefare lurer over at. Jeg mister fokus et svakt øyeblikk i det jeg tar opp mobilen for å sjekke klokka og skvetter til i det en syklist snitter meg i forbifarten. Potensiell smitte og ulykke i et og samme tilfelle.

Markens gate er livsfarlig. Og hvorfor sykler folk gjennom en gågate i det hele tatt?! Er det lov? Er det jeg som tiltrekker meg disse hendelsene, eller er jeg bare uheldig? Som om ikke dette var nok så

skulle det mest traumatiske jeg kunne tenke meg å oppleve skje. Jeg inhalerte en fremmeds fis. Ulykken skjedde i en butikk på Sandens. Selvom jeg hadde på meg munnbind så var lukten nesten ikke til å holde ut og nå var lukten fanget inne i munnbindet mitt. Siden jeg var på offentlig sted kunne jeg ikke ta munnbindet av meg heller. Jeg var paralysert av stanken og det brant i nese og halsregionen. Til slutt så kom jeg med ut av senteret og i sikkerhet slik at jeg kunne ta av meg masken og puste inn frisk luft.

Jeg kjente meg egentlig ganske angstfull og deprimert etter all ytre påvirkning i dag og brukte resten av dagen i sofaen med iPaden.

Blåmandag

Senere har jeg funnet ut at mandag 17 januar var nasjonal blåmandag. Alt har sin forklaring.

Den tredje mandagen i januar er den offisielle blåmandagen. Det er denne mandagen

som folk mener at de føler seg aller verst av alle mandager i hele året. Faktisk er dette den mest deprimerende dagen i året, i følge Wikipedia. Hvorfor akkurat denne mandagen i januar? En teori er at vi nå er blakke og slitne etter jul og at vi allerede har begynt å svikte på nyttårsløftene våre.

Forskning

Ideen om blåmandag kom til live i 2005.

Det ligger faktisk forskning bak teorien.

En helt egen matematisk formel, laget av psykologen Cliff Arnall.

Formelen er som følger: W = weather (vær) D = debt (gjeld) d = monthly salary (månedslønn) T = time since Christmas (tid siden julaften) Q = time since failing our new year’s resolutions (hvor lang tid det er gått siden vi

ga opp nyttårsløftene) M = low motivational levels ( lavt motivasjonsnivå) Na = the feeling of a need to take action (følelsen av å trenge en ferie) Tiltross for at fenomenet blåmandag fortsetter å “trende” på 17 året er det ikke noe annet er pseudovitenskap. *Pseudovitenskap er undersøkelser som presenteres som vitenskap, men som ikke oppfyller alminnelige krav til vitenskapelighet. Den vanligste forskjellen er at pseudovitenskapen ikke følger vitenskapens prinsipper for hypotesetesting. Pseudovitenskapelige undersøkelser baserer seg ofte på spekulasjoner som ikke kan verifiseres. Kilde: Store Norske Leksikon Jeg syns man bør ta med i regnestykket at vi er midt under en pandemi, noe som gjør denne mandagen kanskje enda mer deprimerende. Etter å ha lest mer om

Arendals Tidende

n det være en elig drittdag?

17

NYE BARNEBØKER En koselig og spennende barnebok der vi følger den heller egoistiske og late grisen Poppe, som etter hvert forstår at livet ikke bare dreier seg om ham og at ikke noe gjør seg selv. En eventyrfortelling som både barn og voksne vil kjenne seg igjen i.

Kr. 198,-

den tredje mandagen i januar, blir det veldig tydelig for meg at det kanskje er noe riktig bak forskningen, det til tross for at det kun er pseudovitenskap. Januar er jo som kjent en kjip måned. Sett bort i fra 1.nyttårs dag, er det ingen helligdager i den.. Det er kaldt vær. Du er tilbake til hverdag og jobb. Det begynner kanskje å gå opp for deg at du har brukt litt for mye penger på juleshoppingen.

Kanskje trenger du lønnsforhøyelse, men er permittert. Samlet sett går dette fryktelig hardt ut over motivasjons-nivået ditt. Det eneste som hjelpe er en ferie for å koble av helt, på grunn av Korona blir vanskelig.

Det er en bok om annerledeshet, om hva som påvirker et ungt barnesinn og hvordan det er å leve litt på siden av flertallet.

Handlingen, som både er spennende og til tider dramatisk, foregår i henholdsvis København og Eydehavn (Arendal)

Kr. 198,-

Alle boksene og litt til er huket av for å gjøre denne mandagen til den verste i året.

Selvom jeg ikke liker at andre har det dårlig, må jeg innrømme at det hjalp å lese om blåmandag. Da vet jeg at jeg ikke er alene.

Forhåpentligvis går vi bedre tider i møte hva angår vær, pandemi, penger og ferie.

La oss håpe at den tredje mandagen i januar er lettere neste år.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

18

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Jesper er nominert t Målet til Jesper Sandvik er å kunne leve av dans.

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Drømmestipendet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. 400 unge kulturutøvere fra hele landet er nominert og 50 av disse vil stikke av med et stipend på hele 30.000 kroner.

– Jeg syntes det er kjempegøy å bli nominert. For meg er dette en b­ ekreftelse på at jeg er på god vei, og at drømmene mine faktisk ikke er så uoppnåelige som jeg først trodde, smiler Arendalitten Jesper Sandvik til Arendals Tidende.

Profesjonell danser

Jesper går sitt andre år på bachelor i jazzdans på Kunsthøgskolen i Oslo og drømmen er å bli profesjonell danser.

Det var ukentlige timer i hip-hop første året på videregående som vekket interessen for dans.

– Jeg så en forestilling satt opp av danse­ studioet i Arendal og tenkte at dette kunne jeg tenke meg å prøve. Etter første time var jeg fullstendig hektet. Våren 2019 begynte jeg med jazz og ballett

og det var her jeg fant ut at jeg hørte hjemme, forteller han.

Etter videregående ble det et år på Trøndertun Folkehøgskole hvor den unge Arendalitten benyttet tiden til å utvikle seg videre som danser.

– Det var der jeg fant ut at det var dette jeg virkelig ville drive på med. Året etter kom jeg inn på drømmeskolen, Kunsthøgskolen i Oslo og jeg syntes nesten det er helt uvirkelig at jeg har vært så heldig og at jeg er et skritt nærmere målet om å bli profesjonell danser.

om hva som er riktig eller galt. Fra 2021 er det åpent for søknader og nominasjoner for alle unge utøvere mellom 18 og 21 år.

– Nå skal jeg fortsette å jobbe knallhardt. Dette har gitt meg enormt mye ­motivasjon til å jobbe mot drømmen, uansett om jeg ender opp med drømmestipendet eller ei, avslutter han.

Jobber hardt

Drømmestipendet ble etablert i 2004 og siden den gang har utøvere som Astrid S, Didrik Solli Tangen og Ingebjørg Bratland mottatt stipendet. Meningen er å gi verdifull inspirasjon og anerkjennelse til unge kunst- og kulturutøvere innenfor kategorier som dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse.

– En av drømmene mine er å bli kvitt fordommer mot at en type dans er «jentete», mens en annen type dans er «guttete». Det er ikke sånn at et kjønn skal ha eierskap til en måte å uttrykke seg på. Jeg ønsker at barn og unge skal kunne vokse opp og velge selv hvordan de vil uttrykke seg, uten noe ytre press

DRØMMER: Jesper drømmer om å bli ­ rofesjonell danser. p Foto: Privat

STUDERER: Jesper studerer dans i Oslo. Her sammen

Folkeakademiet:

Frister med vårens program Korona og avlysninger til tross, har planlagte programholdere likevel valgt å være lojale. Skulle du begynne å klø etter litt, kultur, viten og latter har organisasjonen fremdeles mye spennende i vente.

Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Det melder Folkeakademiet i sitt kommende vårprogram for 2022. Av vårens aktiviteter kan få blandt annet oppleve:

kombinert med en dyp forståelse for latinsk musikk har ført den argentinske gitaristen Diego Romero og fiolinistog drammenser Karl Espegard sammen.

Duoen spiller for fulle hus i Berlin, og har blitt mottatt med overveldende ­entusiasme fra publikum i Tyskland, Sveits og Norge.

Vakre toner, bevegende dynamikk, teknisk perfeksjon og et utsøkt utvalg av argentinsk tango, søramerikansk folklore og romantisk, klassisk musikk gir deg en unik konsertopplevelse du sent vil glemme.

Uke 4 / 24. – 28. Januar Uke 8 / 21. – 25. Februar Karl Espegard & Diego Romero Slaveskipet – Norges mørke kolonihistorie Klassisk fiolin og argentinsk gitaEn varmende konsert med deilige latinske rytmer! Virtuositet og uttrykkskraft

Et oppsikstvekkende dykkerfunn ved sørlandskysten danner baktepper for avsløringen av nordmenns aktive rolle

i slvaindustrien på 1700 - tallet.Et skip forliser under storm i Skagerak. Det er to slaver og flerenorkse sjømenn ombord.

200 år senere finnerdykkere elfenben på havbunnen utenfor Arendal. De har funnet vraket av fregatten Fredensborg fyltmed bevis på Norges delaktighet i slavevisomheten på 1700-tallet. Dette er historien om de norske slave­profitørene,om vanlige

Arendals Tidende

19

til drømmestipendet

med klassevenninnene Carina Stave og Pernille Øien

nordmenns delaktighet i slaveindustrien og om afrikaneres lidelser under DanmarkNorges flagg.En historie som viser at delv om vi var de første i verden til å forby slavehandel var vi blant de siste som avskaffet slaveriet.

Foto: Stephen Hutton

Europeiske landene hun var barnestjerne.

Uke 17 / 25. – 30. April Reiser - før under og etter pandemien

Hva gjør reisen med oss, og hva gjør vi når vi reiser? I mars 2020 gikk hele verden inn i en ny fase: En liminalfase, en limbotilstand mellom to tider, og fremtiden ble plutselig åpen, full av muligheter og av bekymring.

Uke 11 / 14. – 19. Mars Anita Hegerland - syng gjerne med

Anita Hegerland ble oppdaget under et juleshow på torvet i Sandefjord i 1968 bare sju og et halvt år gammel. I 1971 ble hun Norges første millionselgende artist.

Da hun bare var ti år gammel gjorde hun furore i Tyskland.Hennes samarbeid med Mike Oldfieldga henne flerehit, og et nytt oppsving i karrieren først og fremst i Tyskland og Norge, men også i de andre

En overopphetet verden ble brutalt og plutselig nedkjølt. Konsekvensene er enorme – enkelte snakker om den dypeste krisen på

300 år. Hvordan har denne krisen påvirket våre reiser? Hvem reiser, hvor reiser vi, hvordan reiser vi, hvorfor reiser vi? Med sin sedvanelige begeistring reflektererThomas Hylland Erisksen rundt fenomenet reising og hvordan pandemien påvirket en reisende verden.

Appenes planet

Smarttelefonen styrer hverdagen vår. Det du ikke får i en app, finnesikke. Til gjengjeld får du adgang til et uendelig univers av kunnskap, kommunikasjonskanaler, tjenester og distraksjoner. Bare på noen få år har smarttelefonen gjort verden mindre og større, nærere og fjernere, morsommere og kjedeligere. Livet er blitt friere og mer kontrollert, mer sosialt og mer asosialt, mens vi blir både smartere og dummere. Det dreier seg om en global, digital revolusjon som savner sidestykke. Med karakteristisk engasjement og nysgjerrighet tar Thomas Hylland Eriksen oss med på oppdagelsesferd i smarttelefonens verden. Kartet tegnes underveis.

Hvis vi ikke skal bli slaver av mobilen, er det nødvendig å forstå den, for å kunne ta livet, kontrollen og ikke minst tiden tilbake.

Folkeakademiet Agder: Folkeakademiets mål er å øke livs­ kvaliteten for den enkelte gjennom deltakelse i meningsfylte kultur­ aktiviteter. Folkeakademiet Agder er en stor kulturformidler i Agder med ca. 300 program i året.

Vi har tilbud om program innen folkeopplysning, sang og musikk.

FA Agder har lokallag i 12 kommuner og samarbeider med andre fylkes­ organisasjoner. FA Agder samarbeider også med Vest-Agder Fylkeskommune og Kristiansand Kommune om kulturprogram i sosiale institusjoner.

For innmelding eller mer in­­ formasjon: www.folkeakademiet.no

Arendals Tidende

20

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Granerevye Fredag gikk premieren på Arendals mest tradisjonsrike revy, Granerevyen, av stabelen. Til stormende jubel og et begeistret publikum kan revygjengen igjen juble stolt over nok en publikumssuksess, og neste helg er det på’an igjen.

TOMMY BJØRN JENSEN

Når sceneteppet går opp for Granerevyen, har skuespillerne allerede vært i aktivitet i flere timer. Månedsvis med planlegging, idemyldring, latter og harde øvelser er nå for alvor i gang, og det med stor usikkerhet om årets revy har kunnet gjennomføre, med smittetiltak som varierer nærmest fra dag til dag.

– Om de stenger ned igjen nå eller noen plutselig tester positivt her, faller alt i grus. Men vi er optimistiske og tar alltid høyde for at vi skal få det til. Nå har vi plutselig lov å selge mange flere billetter også, etter at de økte kapasiteten til 346 publikummere per forestilling, forteller revysjef Liffe.

Tross usikkerheten jobbes det på spreng av et stort antall ildsjeler og optimister for å få gjennomført årets revy. Det er nok ekstra viktig for mange å få til noe gøy akkurat i disse tider.

Bak sceneteppet

Før forestilling den store premieredagen er temperaturen til å ta og føle på bak sceneteppet. Flere timer før salen fylles med spente publikummere, terpes det på sang og replikker, kostymer klargjøres og tilpasses, og teknikere og skuespillere går med raske skritt frem og tilbake i lokalet.

Her skal mikrofoner tilpasses og lyd og lys finjusteres før teppet går opp om bare et par timer.

– Den siste timen før forestilling er absolutt den verste, forteller Marianne Løge.

Forestillingen starter klokken ni, og nervene på skuespillere, revysjef og instruktør er på høykant. Kostymer og sminke skal sitte og stemmebåndene varmes opp. Her er mange kokker og mange variabler i sving, og alt skal sitte med stor presisjon. I garderoben samles revyteamet til et felles kamprop rett før de skal på scenen, og når alle står klare og lysene skrus på blir det knusende stille i hele salen.

Kjørt seg: De nye planene til Knubben er blant temaene som får kjørt seg i et musikalsk innslag. Damene i båten elsker ideen, mens en kritiker synes det er fryktelig dyrt for en kommune som akkurat har blåst alle pengene sine på en glassheis “ingen vil ha”.

Sømløst

Årets Granerevy tar for seg det meste av hva som har skjedd i nyhetsbildet i Arendal og omegn det siste året.

Glassheisen, kanalene og batterifabrikken får selvfølgelig kjørt seg, men også konspirasjonsteorier, statsministerens sushifeiring på Geilo, kommunens pengebruk, og selvfølgelig slipper ikke rivalbyen Kristiansand heller så lett unna.

Magne Knutsens alltid populære sjekteprat er selvfølgelig på plass, «Gamla» med Astrid Edvardsen, og publikumslatteren sitter løst når «firfislen» Durek kommer på scenen med en litt virkelighetsfjern Martha Louise.

Alt dette sys sammen med et fabelaktig show med sang, dans, og sømløse overganger fra kremen av byens beste musikere og en revyproduksjon som er blant landets aller proffeste.

Optimistisk

Da smittetall og tiltak varierer nærmest fra dag til dag, har det hele tiden vært usikkerhet på om det faktisk har vært

Gamla: Astrid Edvardsen er blant gjengangerne i Granerevyen. Hennes rappkjefta karakter er en publikumsfavoritt som alltid.

mulig å gjennomføre kulturarrangementer i disse dager, og eventuelt hvor mange billetter man har lov å selge til hver forestilling er heller ikke lett å vite. Men ledelsen bak Granerevyen og Kulturhuset har likevel stått på med tilrettelegging og planlegging, med en optimistisk innstilling om at Granerevyen skal gjennomføres som alltid.

Arendals Tidende

21

en er i gang!

Viktig melding!

Regjeringen har nå åpnet for å heve kapasiteten til 346 publikummere per forestilling (Hurra! ) Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

22

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Min tid som fotgjenger (n MENING:

Bilen min er syk. Jeg gleder meg litt for mye til den blir frisk igjen.

For et I-landsproblem tenker du kanskje.

Vel, at det er et I-landsproblem skal jeg gi deg helt rett i. Beklageligvis er det for meg – fremdeles et problem, uansett hvor mange i-er du setter foran.

For en tid tilbake parkerte jeg min etter hvert ganske aldrende Mercedes på utsiden av min favorittleverandør av kaffe og sjoko­ ladeboller. Blid og fornøyd ruslet jeg inn og gjorde det jeg skulle. Jeg kjørte deretter hjem og med min partner in crime, Nina på øret, bemerket jeg at bilen oppførte seg litt snålt i alle humpene i veien noe den ikke hadde gjort tidligere på dagen.

Jeg parkerte hjemme og merket at jeg slo nedi med fronten på bilen i bakken opp til huset. Faktisk hadde jeg brøytet vekk ganske mye snø. En Mercedes har ganske mange bruksområder, og min kan tydeligvis krysse «brøytebil» av på lista. Jeg klødde meg litt i hodet og la merke til at den gamle tyske dieseltraktoren altfor lav på det ene framh­ julet. «Jøss, hvem har senket den i løpet av dagen» humret jeg litt for meg selv, før jeg brått innså at dette neppe var noe positivt.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha noe som

helst peiling på bil, men at den fjæra var knekt skjønte til og med jeg. Den var ikke bare knekt, den oppholdt seg for øyeblikket ikke engang i nærheten av hvor en fjær skal være. Med en slunken bankkonto etter jula og lang ventetid på favorittverkstedet (det eneste som jeg tror holder ut med meg og den sære bilen min), skjønte jeg kjapt at jeg den neste tiden måtte bruke beina dersom jeg skulle komme meg rundt.

Første dagen gikk fint. Da skulle jeg bare en tur til Fevik. Jeg var faktisk ganske over­ rasket over hvor hyggelig det var å busse til jobb. Det første problemet dukket først opp når jeg skulle hjem igjen. Da hadde bussene sluttet å gå ofte og jeg måtte vente nesten en time før den ville kjøre meg halvveis hjem.

Her måtte jeg igjen vente i 40 minutter, eventuelt ta en taxi resten av veien.

Det neste problemet dukket opp når jeg skulle på jobb for avisen du nå holder i hånden.

Tvende Media har store deler av Agder som nedslagsfelt, lykke til med å først busse vestover for å så prøve og være på Stoa en time senere. Jeg ga raskt opp det prosjektet.

Mange lurer sikkert på hvorfor jeg ikke bare kjøper en ny bil, en som faktisk virker sammenhengende litt mer enn seks måneder av gangen, som har et varme­ apparat som virker også i januar og som ikke blinker som et middels stort tivoli hver gang den mener at den mangler et skiltlys (det vil si at den blinker stort sett

hele tiden). Sannheten er at jeg ofte lurer på det samme selv.

Når alt kommer til alt så liker jeg faktisk den gamle bilen min veldig godt, selv om den for øyeblikket oppfyller alle krav til å være en Skrotsjedes. Til uken skal den få ny fjær og etter det håper jeg at vi sammen kan få en problemfri hverdag i alle fall en måneds tid før den skal på EU-kontroll.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg.

Jeg heier på kollektivtransport og jeg merker at jeg syntes det er akkurat så behagelig å kjøre buss at jeg tror dette er noe jeg innimellom kommer til å fortsette med. Dessverre for meg må tilbudet bygges ganske mye ut før jeg kan pensjonere den gamle Mercedesen for godt. Eventuelt må jeg flytte, men det føler jeg egentlig ikke at er et reelt alternativ sånn en sein torsdag kveld i januar.

Nå gleder jeg meg bare til at Skrotsjedesen igjen (kanskje) er en Sjarmedes, og at vi sammen snart kan cruise nedover norske landeveier på jakt etter nye eventyr, møte spennende personer og møte på nye utfor­ dringer som vi kan fortelle dere lesere av Arendals Tidende om. Det er faktisk noe av det aller beste jeg vet.

Jeg gleder meg.

Aina Ludvigsen

Regjeringen fjerner karriereveie Læreren er den viktigste faktoren for elevers læring. Da er det uforståelig at regjeringen avskaffer den eneste karriere­ veien for lærere som vil spesialisere seg på undervisning.

å komme inn på lærerutdanningen og økte kompetansekravene til norsk-, engelsk-, og matematikklærerne. Nå fullfører langt flere lærerutdanningen og nærmere 50 000 lærere har fått tilbud om etter- og videre­ utdanning. Det betyr noe for den enkelte lærer, men det betyr trolig enda mer for elevene i klasserommet, enten de har behov for ekstra støtte og hjelp, eller trenger større utfordringer i fagene.

Da Høyre, Venstre og KrF satt i regjering var det innhold og kvalitet i skolen som stod i sentrum, blant annet gjennom et massivt kompetanseløft for lærerne. Vi gjorde lærerutdanningen til en master­ gradsutdanning, skjerpet opptakskrav for

En viktig del av lærerløftet var å tilby flere karriereveier for lærere, med muligheter for opprykk og økt lønn for de lærerne som brant for undervisning. Før innebar dette å ta på seg administrative oppgaver i skoleledelsen, selv om det læreren egentlig

MENING:

brant for var arbeidet med elevene i klasserommet. Derfor innførte Solbergregjeringen i 2015 lærespesialistordningen – en karrierevei som gjorde at engasjerte lærere kunne bli i klasserommet, i stedet for kontoret.

Nå, syv år senere har vi nesten 2000 lærers­ pesialister på skoler rundt om i Norge. I desember kom sluttevalueringen av ord­ ningen, der Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har sett på hvordan ordningen har fungert, og hvordan lærerne har oppfattet utdanningen og rollen som lærerspesi­ alist. Den viste at ni av ti lærerspesialister oppgir at det å få spennende oppgaver,

faglig utvikling og nye utfordringer ga motivasjon til å søke. Ordningen bidrar til at lærerne vil fortsette å undervise, og lærerspesialistene opplever og bidrar positivt til det faglige felleskapet på skolen.

I tillegg viser den at ordningen forbedrer seg positivt på nesten alle parametere siden den forrige evalueringen i 2016.

Men nå er det altså over. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti bestemt seg for å prioritere reversering av tiltak for kvalitet og innhold, og heller fokusere på skolestruktur og lavere ambisjoner. De firer på kompetansekravene og fjerner opptakskravet om fire i matte for dem

Arendals Tidende

23

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

når bilen ligger streiker)

en som tillater å spesialisere seg som vil starte på lærerutdanningen. De fleste pengene regjeringen nå bruker på skole går til generelle ordninger, i stedet for treffsikre ordninger for de som trenger det mest – og kommunene skal belønnes for å opprettholde flest mulig skoler, ikke best mulige. Det vil gå på bekostning av andre viktige satsinger i skolen.

Til tross for at regjeringspartiene selv har sagt at de vil ha en ordning med karriereveier i skolen, kutter de nå hele lærerspesialistordningen uten at et alternativ er på plass.

Høyre, Venstre og KrF mener det er viktig at det finnes karriereveier for lærerne som

brenner ekstra for undervisning. Vi håper regjeringen snur, ser til erfaringene og evalueringen av ordningen, og sammen med partene i skolesektoren heller velger å videreføre og videreutvikle ordningen.

Slik kan gode lærere fortsatt ha mulighet til å utvikle både egen kompetanse, det profesjonsfaglige fellesskapet og skolen de jobber på. Det kommer både lærerne og elevene til gode.

Jan Tore Sanner (H), Abid Raja (V) Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Arendals Tidende

24

Fritt behandlingsvalg redder liv MENING: Det er ingen grunn til å svartmale og fjerne ordningen “fritt behandlingsvalg”, slik Arbeiderpartiet gjør.

Regjeringen vil avvikle fritt behandlingsvalg fra 2023. Hvis dette tilbudet forsvinner, betyr det en enorm svekkelse av pasienters rettigheter. Det er nesten ikke til å tro at regjeringen skal gjøre dette.

Fritt behandlingsvalg ble innført i 2015, og gir pasienter muligheten til å velge mellom behandling på offentlige sykehus, og ved private og ideelle som har offentlig godkjenning.

Ledig kapasitet på private sykehus skal utnyttes slik at den enkelte pasient får rask og riktig behandling, og staten skal ta regningen for det.

– som har kunnet velge en behandling som passet bedre for seg, enn hva det offentlige kunne tilby, og dette uten at det har kostet dem en krone mer.

er riktig for én person er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Derfor trenger vi et mangfoldig behandlingstilbud, og derfor trenger vi valgfrihet.

Fritt behandlingsvalg handler først og fremst om mennesker, og hvorvidt pasientene skal ha makt i møte med systemet, eller om denne makten skal gis til helseforetakene. Det handler om å gi mennesker valgfriheten og muligheten til å velge seg det behandlingstilbudet som passer best for seg, sin situasjon og sin helse.

Det finnes mange historier om mennesker som forteller at fritt behandlingsvalg reddet livet deres. Hvis fritt behandlingsvalg kan redde et eller potensielt flere tusen liv, er det helt ubegripelig at Arbeiderpartiet og regjeringen er så ivrige på å fjerne tilbudet.

Pasienter fortjener muligheten til å få bestemme over egen behandling. Men nå vil altså Arbeiderpartiet i regjering ta fra disse menneskene muligheten til å velge annerledes – med mindre de kan betale for det av egen lomme. Det er en todeling av helsetjenesten som Høyre ikke vil akseptere.

Siden vi fikk på plass ordningen i 2015, har 60.000 pasienter brukt ordningen fritt behandlingsvalg. Det er kanskje ikke så mange når man tenker på hvor mange vi er i Norge, tenker du. Men det er fortsatt 60.000 pasienter – 60.000 mennesker

Mange av dem som benytter seg av fritt behandlingsvalg trenger rusbehandling eller psykisk helsehjelp. Når du sliter med rusavhengighet eller store psykiske plager, finnes det ikke bare én kur, eller én riktig behandling. Dette er lidelser som må møtes med individuell hjelp. For det som

Jeg lover at vi i Høyre skal fortsette å kjempe for pasientenes frie valg!

Tone Wilhelmsen Trøen (H) leder av helse- og omsorgs­ komiteen på Stortinget

Idrettens tur til å bli glemt MENING: Strømkrisen rammer hele samfunnet.

Allikevel sitter regjeringen handlingslammet. Nå er det idrettslag sin tur til å bli glemt av regjeringen.

Før 2021 var omme stilte jeg spørsmål til kulturminister Trettebergstuen om alle de idrettslagene som får svimlende høye strømregninger. Drøye to uker har gått uten at regjeringen har løftet en finger for å avhjelpe situasjonen idretten og landet for øvrig står i.

Stortinget og dets folkevalgte ­representanter har i all hovedsak én eneste oppgave; tjene folket. Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag for å gjøre det billigere og overkommelig for vanlige folk, næringsliv og kulturliv for å ha råd til å betale strømregningene. Vi har blant annet foreslått fjerning av elavgift, fjerning av moms og sette makspris på 50 øre per kWt. Dette er forslag som i sum ville sørget for normale strømregninger.

Jeg frykter for fremtiden til idretten.

Ikke bare går vi inn i vårt andre år med pandemi og restriksjoner, som har bidratt til nedgang for mange idretter. Men nå står vi også i en situasjon hvor idrettsanlegg må stenges fordi idrettslagene ikke har råd til å drifte anlegget. Strømkrisen er ene og alene grunnen.

Man risikerer nå at barn og unge mange steder i landet får reduserte eller i verste fall mister viktige fritidstilbud i hverdagen. Er det nå vanlige barns tur til å betale prisen for regjeringens handlingslammelse? I tillegg er det mange foreldre som kvier seg for at enda dyrere kontingenter skal komme på toppen av skyhøye strømregninger, svindyr bensin og økende rente.

Regjeringens unnfallenhet er hverken

idrettsvennlig eller familievennlig. Det er lov for de andre partiene å snu, Frp har løsninger som faktisk hjelper. Bare i fjor tjente staten anslagsvis 28 milliarder

på strøm. Med de inntektene staten har på strøm fortjener folk å få mer enn brødsmuler fra regjeringen. Folk skal slippe å fryse og idrettsanleggene skal holdes åpne,

men da trenger vi handling nå!

Silje Hjemdal, Stortingerepresentant Frp

Arendals Tidende

25

Bidens nøkkeltall For et drøyt år siden trådde Joe Biden inn som både USAs nye president og inn i en presidentperiode preget av pandemi, produksjonstrøbbel og uroligheter.

Noen viktige økonomiske indikatorer kan dermed fortelle oss mye om den amerikanske økonomien etter Bidens første år i det hvite hus.

Nasjonens arbeidsledighet, som hadde steget til 6,9 prosent i januar 2021, har sunket i Bidens presidentskap og ligger for tiden på 3,9 prosent. Forrige måned var dermed første gang siden pandemien rammet at arbeidsledighetsraten falt under 4 prosent. For hele 2021 var jobbveksten, antall nye arbeidsplasser, i gjennomsnitt 537 000 i måneden. Dette gjør at USA

mangler 3,6 millioner jobber for å dekke alle de 22 millioner arbeidsplassene som gikk tapt i åpningsmånedene av pandemien. Til tross for arbeidsgapet er det likevel flere tiår siden amerikanske arbeidere har hatt like stor forhandlingsmakt på arbeidsmarkedet som nå.

Til tross for lovende tall på flere nøkkelområder, demper inflasjonen amerikanernes syn og tro på landets økonomi. Konsumprisindeksen steg 7 prosent i desember sammenlignet med samme periode i fjor, og utgjør den skarpeste økningen på 12 måneder siden juni 1982. Årets inflasjon, som har påvirket mat, bensin og bolig, har i stor grad rammet lavinntektshusholdninger.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Kommentar:

Det er ikke ofte man savner 2019 Januar fortsetter som Desember. 2022 ser ut til å begynne som 2021 sluttet. Et kaos av høye strømpriser, koronarestriksjoner og annet snadder vi egentlig håpet vi hadde sett forsvinne like kjapt som nyttårsforsettene.Intet er nytt under solen Det er ikke ofte man tenker at man savner 2019. Det var en uskyldig tid på mange måter. Vi hadde akkurat hatt lokalvalg, og det var få overraskelser der egentlig. Selv om man hadde en viss schwung over både valgkampen og valgresultat. Hovelista 5,9 % og Hovesaken som en lokal valgvinner.

Etterdønningene etter valget kjenner man på enda i bystyret med stadig skiftende flertallskonstellasjoner i budsjettprosessen.

At de to styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre fant sammen i et budsjettforlik med hovedfienden for å sikre et ansvarlig budsjett. Ansvarlighet er noe man gjerne skulle sett mer av i politikken.

Nå er vi i 2022, og vi ser konturene av neste valg i 2023. Den partiinterne nominasjonskampen ser allerede ut til å ha begynt.

Innimellom oppslag om koronarestriksjoner og nye rekorder i antallet smittede har avisenes lesere blitt presentert med kandidatenes personlige ambisjoner om

verv og posisjoner etter neste valg i 2023.

Man behøver ikke nevne navn. Navnene kjenner vi fra før, gamle travere, kjente navn, og ikke minst trygge navn. Det er evolusjon, ingen revolusjon i vente.

Etter de eviglange vaksinediskusjonene som går som en landeplage gjennom ethvert offentlig kommentarfelt ser det ut til at det er koronarestriksjoner som opptar folk flest nesten like mye som de høye strømprisene. At over en halv million nordmenn har gått til det skritt å melde seg inn i en Facebook-gruppe mot de høye strømprisene sier noe om folks engasjement, ikke bare i forhold til strømprisene, men også om en generell oppgitthet over den nye normalen. Nordmenn fremstår som et lettere plaget folk, som er lei av økonomiske utfordringer enten det gjelder strømpriser eller en utsatt jobb på grunn av koronarestriksjoner. Et folk som har lyst til å si ifra at nok er nok. I den oppbygde frustrasjonen ligger nok også et element av lengsel etter enklere tider.

2019 fremstår som en uskyldens tid der vi nøt herrens glade dager, og ikke hadde noen ide om hva som skulle treffe oss bare noen måneder senere.

fremdeles skulle leve livet mer eller mindre digitalt i perioder, og at man fremdeles skulle ha ganske strenge koronarestriksjoner over både restaurantnæringen og reiser, diskusjoner rundt innføringen av koronapass i Norge, hadde man neppe drømt om.

Valgkampsakene for 2023 er neppe klare enda, men at noe kommer til å være relatert til håndteringen av kororona-restriksjonene er nok rimelig sikkert, selv om man neppe får de helt store overskriftene da begge styringspartiene har sittet med hendene på rattet i denne perioden, og, om jeg ikke husker feil, har vel 7 av 9 stortingspartier sittet i regjering det siste tiåret. I praksis har man ingen opposisjon i denne saken.

“Intet er nytt under solen” sang Åse Klevland i Melodi Grand prix i 1966, og mye tyder vel egentlig på at det fortsatt er sant mer enn 50 år senere.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Og tanken om at man to år senere

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

26

Arendals Tidende

Arendals Tidende

27

Kaster stein i glassheis...

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

FROLAND KOMMUNE

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter grunnet Covid 19 Arendal formannskap, Froland formannskap og Grimstad formannskap har vedtatt fordeling av de tre kommunenes tildelte midler til kompensasjonsordning siste runde 2021 med hhv. Kr. 2.974.000,-, kr. 375.000 og kr. 3.159.000, og disse lyses med dette ut som frie midler til bedrifter som trenger særlig støtte og som har fått lite eller ingen nasjonale kompensasjonsmidler.

VIRKSOMHETER INNEN FØLGENDE KAN SØKE: • •

Reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene, turbil/taxinæring, treningsstudio og kulturinstitusjoner som er direkte berørt av smitteverntiltak innført desember 2021.

Andre som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger og som er direkte berørt av smitteverntiltak innført i desember 2021, kan også søke ved særlig god begrunnelse. For eksempel vil virksomheter som har leveranser av produkter og tjenester til reiselivs-, arrangements- og serveringsvirksomheter være relevante.

FULLSTENDIG UTLYSNING FINNES PÅ DE TRE KOMMUNENES HJEMMESIDER: www.arendal.kommune.no/kunngjoringer

www.froland.kommune.no/kunngjoringer

www.grimstad.kommune.no/kunngjoringer

KRITERIER FOR TILDELING Virksomheten må ha foretaksadresse i henholdsvis Arendal kommune, Froland kommune eller Grimstad kommune. For selskap med foretaksadresse utenfor den respektive kommune kan det også søkes på vegne av den lokale enhet, hvis denne er registrert og driftes i Arendal, Froland eller Grimstad og det kan dokumenteres regnskap for drift i en av de tre aktuelle kommunene.

Spørsmål om ordningene kan rettes til saksbehandler Tor Arne Johnsen, tlf. 97 74 03 39, e-post raadfoer@gmail.com.

SØKNADER, BEHANDLINGSTID OG UTBETALINGER Søknad sendes via www.regionalforvaltning.no gjennom Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad under ordningene kompensasjonsordning. Arendal, kompensasjonsordning Froland og kompensasjonsordning Grimstad. Spørsmål kan rettes til saksbehandler Tor Arne Johnsen, tlf. 977 40 339, epost raadfoer@gmail.com Søknadsfrist er 2. februar 2022 kl. 23.59.

Svar på søknad og ev. utbetaling av innvilget beløp vil skje snarest mulig.

Arendals Tidende

28

S p i lStort l bildekryssord o g m04o2022 ro BIB.KVINNE IMPREGNERING

BILELSKEREN

KAN GRIS GJØRE

VEKST

ÅKER

= BELGIA

KV.NAVN

PUNKT

VANN

MAT ØYEDRÅPE VEKST

MØBEL

ELEKTRODE

NUDISTSYSSEL

LEIE

BIB.DEL GJØR HANEN

PLAGG

GÅR

SMERTE PLAGGET GRESK BOKSTAV

PERIODE

SØLV PLAGG POSTSENDINGEN

BESTANDIG

LUFT

MANNSNAVN

EN SOM IKKE KAN LESE OG SKRIVE

KOPIENE

= PERU ØRNER FLIRER

SUVEREN LIKEVEL FISK

POSE

HER OG ???

BYGGEKLOSSER

SUGE

TAU

SNOPPRODU.SENT SJARM

= SPANIA

RIST

VALBJØRK

MIKKEL

KV.NAVN

STOFF

SPISE

VÆRELSENE STEIL

STUTER

URO

APPARATET

PERIODE

VERN

KANT

= ITALIA

NEDSETTENDE BETEGNELSE

TILBAKE

BÅT HVESER

FISK

KEISER

PLAGG

ARTIST

MAKTE

DET Å DRA TIL FISKEFELT FISK

I ORDEN TONE

BÅT KRATT EN AMIN OMRÅDE

RENNER

SKUE

BELEGG PERIODE

STOFF

PLAGG

KLOVNEN

SEANSE KLISTRET

FASE DYR

FENGSEL OG BYDEL

DRIKKEN UKJENT

Løsningene finner du på side 30

FLATE- RYDDE MÅL TRADISJON

GENIET

UTROP

PREP.

MELKE BARBIES VENN FORHENVÆRENDE

KV.NAVN

SKJÆRES

KV.NAVN

EUROPEISKE KV.NAVN

FUGLEN

DAMP

STILE

REDSKAP

STAT

ULLSTOFF

TRYLLE

KAN KATT VÆRE

FADESEN

MYNT

ELTER

VARMEKILDE

KILDE

SJØDYR

LISSEN

JOBB

BEGEISTRING

SKIP

KV.NAVN MANNSNAVN

NR. 20

BAND

OPPDIKTING MUSIKKPROSJEKT

LAKKE PROFETER

MONITOR

LEVER KRIMINELL

ATOM

PLUSS

BRASES

GARVE

RELIGIØS LØNNSSATSEN

LITEN FYR

PRON.

BØY!

RØYKSTUE

POSTSKRIPTUM

DIREKTORAT

Vannrett: 1. Onsdag 7. Treneve 8. Embargo 9. Briar 10. Lure 12. Fro 13. Fli 15. Løksaus 17. Irkutsk 18. Stemte Loddrett: 1. Orm 2. Nebbrokke 3. Snare 4. Deri 5. Avga 6. Georgisk 7. Teglflis 11. Urørt 13. Fatt 14. Luse 16. Sum

LØSNING Dagens kryssord 15. Middagsingrediens 17. By i Sibir 18. Passet Loddrett: 1. Krypdyr 2. Bruskfisk 3. Felle 4. I det 5. Måtte ut med 6. Sørkaukasisk språk 7. Plate 11. Intakt 13. Bevendt 14. Holde igjen 16. Resultat

2

5 6 9 1 8 4 3 2 7

6 2 7 3 9 4 1 8 5

5 2

BARNESUDOKU

3 4 1 5 8 7 9 2 6

5 9 8 1 6 2 4 7 3

7 5 3 2 1 9 6 4 8

1 8 2 6 4 3 7 5 9

4 6 9 8 7 5 3 1 2

8 3 4 9 5 1 2 6 7

2 1 5 7 3 6 8 9 4

9 7 6 4 2 8 5 3 1

BARNESUDOKU

6

6

7 1 8 9 2 3 5 4 6

7 9 3 1 8 5 2 4 6

4 6 5 3 7 2 9 8 1

1 2 8 9 4 6 3 7 5

5 7 1 6 2 4 8 3 9

9 8 6 7 3 1 5 2 4

3 4 2 5 9 8 6 1 7

6 3 4 8 5 7 1 9 2

BARNESUDOKU

5 62 7

2 3 4 5 6 7 9 8 1

4

9 2

9 6 8 2 298 5 4 6 4 56 1 8 1 1 3 1 6 2 4 5 1 6 3 8 3 7 83 6 47 8 6 4

UKE 4 - 2022

2 7 8 5 9 3 6 4 1

3 1 7 8 2 5 9 6 4

4 8 2 3 6 9 1 5 7

6 9 5 4 7 1 2 8 3

7 5 3 1 8 6 4 9 2

8 2 1 9 3 4 5 7 6

6 4 2 1 9 7 8 3 5

9 4 6 2 5 7 3 1 8

Mandag 24. januar Minikryssord:

9 5 7 3 8 2 6 4 1

DAGENS UKE 4 KRYSSORD - 2022

NÅDELØS

8 3 1 5 4 6 7 9 2

7 9 4 2 6 8 5 1 3

VANSKELIG

Mandag 24. januar

1 3 9 6 4 8 7 2 5

1 8 5 7 3 4 2 6 9

3 2 6 9 1 5 4 8 7

4 7 9 6 5 1 3 2 8

2 1 8 4 7 3 9 5 6

56 64 32 81 29 97 18 73 45

9 5 7 3 8 2 6 4 1

8 3 1 5 4 6 7 9 2

7 9 4 2 6 8 5 1 3

VANSKELIG

1 8 5 7 3 4 2 6 9

3 2 6 9 1 5 4 8 7

4 7 9 6 5 1 3 2 8

2 1 8 4 7 3 9 5 6

5 6 3 8 2 9 1 7 4

8 1 7 2 6 9 4 5 3

4 7 3 6 2 9 5 1 8

8 2 5 3 1 7 6 9 4

9 1 6 4 8 5 3 2 7

2 6 4 5 7 8 1 3 9

1 5 8 9 4 3 2 7 6

3 9 7 2 6 1 4 8 5

5 3 1 8 9 4 7 6 2

6 4 9 7 3 2 8 5 1

BARNESUDOKU

7 8 2 1 5 6 9 4 3

Kaster stein i glassheis...

2 4 95 1

5 6 4 7 1 2 8 3 9

2 5 9 4 1 3 7 6 8

8

8 2

8 2 6 7 4 9 1 5 3

1 6 4 2

1 6 4 2

3

3

9 4 1 2 3 5 6 7 8

5

2 5 21 7 9

5 6 43

3 7 5 6 1 8 4 9 2

5 1

5

2 5 7 1 4 3 8 9 6

8 3 4 2 6 9 7 1 5

6 9 1 5 8 7 4 2 3

1 7 2 4 3 6 5 8 9

5 8 3 9 7 2 6 4 1

4 6 9 8 5 1 2 3 7

9 2 6 7 1 4 3 5 8

3 1 8 6 2 5 9 7 4

MIDDELS

72 45 57 31 94 83 18 69 26

8 3 4 2 6 9 7 1 5

6 9 1 5 8 7 4 2 3

1 7 2 4 3 6 5 8 9

5 8 3 9 7 2 6 4 1

5 2

9 9 24 6 8 4 4 13 51 83

3 1 8 6 2 5 9 7 4

7 4 5 3 9 8 1 6 2

3 1 7 8 2 5 9 6 4

4 8 2 3 6 9 1 5 7

6 9 5 4 7 1 2 8 3

Vannrett

NÅDELØS

7 5 3 1 8 6 4 9 2

8 2 1 9 3 4 5 7 6

95 46 64 27 51 72 38 13 89

1 3 9 6 4 8 7 2 5

2 7 8 5 9 3 6 4 1

NÅDELØS

3 1 7 8 2 5 9 6 4

3

3 1 8

2 7 8 5 9 3 6 4 1

9 2 6 7 1 4 3 5 8

1 52 4

2

1 3 9 6 4 8 7 2 5

28 2

5 6 4 7 1 2 8 3 9

4 6 9 8 5 1 2 3 7

MIDDELS

DAGENS KRYSSORD

NÅDELØS NÅDELØS 3 5 35 68 6 5 42 4 64 6 9 6 98 5 2 8 52 8

4 8 2 3 6 9 1 5 7

6 9 5 4 7 1 2 8 3

7 5 3 1 8 6 4 9 2

8 2 1 9 3 4 5 7 6

9 4 6 2 5 7 3 1 8

2 4

2 1 9

8

8

NÅDELØS

8 9 9 1 2 3 3 4 6 7

1 8 2 4 9 6 7 3 5

1 6 8 7

3

4 2 7 1 6 4 3 8 4 7 5 7 3 1 8 7 8 2 7 4 1 9 4 5 8 3

5

4 5 3 8 7 1 2 6 9

VANSKELIGVANSKELIG 6 9 8 76 9 38 7

2

Side: 4/6

6 9 7 3 5 2 8 1 4

6

9

8 3

Side: 1/6

3

29

MIDDELS

2 8 9 5 4 3

9 7 4 6 3 9

4 5

1 2 9 8 6 7 9 4 7 4 7 5 1 2 8 5 1 9 9 4

7 4 5 3 9 8 1 6 2

5

3 2 4 9 5 1 8 3 3 1 2 1 7 2 4 8 4 5

3 1 8 6 2 5 9 7 4

8 2

8

9 2 6 7 1 4 3 5 8

5 7 8 4 3 6 2 1 3 6 8 8 4 2 3 5 2 7 9 5 3 2 1 9 6 7 Side: 1/6

4 6 9 8 5 1 2 3 7

7 4

5 8 3 9 7 2 6 4 1

1 8

6

1 7 2 4 3 6 5 8 9

MIDDELS MIDDELS 2 8 2 8 9 5 5 6 7 7 6 2 4 2 74 3 5 3 7 17 7 4 7 4 8 1 8 1 3 3

BARNESUDOKU 3

6 9 1 5 8 7 4 2 3

2 1 5 6 3 5 6 8 7 3 4 5 2 8 2 8 9 5 8 4 5 1 1 2 6 4 6 5

BARNESUDOKU 2

8 3 4 2 6 9 7 1 5

4

Side: 2/6

5 1

2 5 7 1 4 3 8 9 6

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

7

7 5 7 4 1 1 Side: 8 3/6 6 3 4 2 BARNESUDOKU 4

Arendals Tidende

SUDOKU

4 3

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Loddrett

1. 1 av 7 1. Krypdyr 7. Klodrian 2. Bruskfisk 8. Eksportforbud 3. Felle 9. Klokkelyngved 4. I det Loddrett Vannrett 10.

Måtte ut med 1. Lytte 1 av 7 1.5.Krypdyr 12.

Sørkaukasisk språk 7. Glad Klodrian 2.6.Bruskfisk 13.

Plate 8. Stelle Eksportforbud 3.7.Felle 15.

11.

9. Middagsingrediens Klokkelyngved 4. I Intakt det 10. By Lytte 5. Måtte ut med 17. i Sibir 13.

Bevendt 6.

Sørkaukasisk 12.

Glad 18. Passet 14. Holde igjen språk 7. Plate 13. Stelle 16.

Resultat 15. Middagsingrediens 11. Intakt 13. Bevendt 17. By i Sibir 14. Holde igjen 18. Passet Vannrett: 1. 1 av 7 7.16.

Klodrian Resultat

8. Eksportforbud 9. Klokkelyngved 10. Lytte 12. Glad 13. Stelle 15.

Middagsingrediens 17. By i Sibir Vannrett: 1. 1 av 7 7. Klodrian 18.

Passet 8. Eksportforbud 9. Klokkelyngved 10. Lytte 12.

Glad 13. 2.

Stelle Loddrett: 1. Krypdyr Bruskfisk

2 1 8 4 7 3 9 5 6

5 6 3 8 2 9 1 7 4

3 83 6 2 Side: 1/6 5 1 9 9 1 6 1 7 6 8 8 6 4 7

8

3

6 2 1 9

NÅDELØS

5 6 4 7 1 2 8 3 9

1 3 9 6 4 8 7 2 5

2 7 8 5 9 3 6 4 1

3 1 7 8 2 5 9 6 4

4 8 2 3 6 9 1 5 7

6 9 5 4 7 1 2 8 3

7 5 3 1 8 6 4 9 2

8 2 1 9 3 4 5 7 6

9 4 6 2 5 7 3 1 8

6 4 9 7 3 2 8 5 1

7 8 2 1 5 6 9 4 3

3 4 2 5 9 8 6 1 7

6 3 4 8 5 7 1 9 2

2 5 9 4 1 3 7 6 8

8 1 7 2 6 9 4 5 3

4 6 9 8 7 5 3 1 2

8 3 4 9 5 1 2 6 7

2 1 5 7 3 6 8 9 4

9 7 6 4 2 8 5 3 1

8 2 6 7 4 9 1 5 3

2 3 4 5 6 7 9 8 1

7 1 8 9 2 3 5 4 6

5 6 9 1 8 4 3 2 7

BARNESUDOKU

7 9 3 1 8 5 2 4 6

4 6 5 3 7 2 9 8 1

1 2 8 9 4 6 3 7 5

5 7 1 6 2 4 8 3 9

9 8 6 7 3 1 5 2 4

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

TIL 07.03.

3 4 1 5 8 7 9 2 6

5 9 8 1 6 2 4 7 3

7 5 3 2 1 9 6 4 8

1 8 2 6 4 3 7 5 9

BARNESUDOKU

6 9 7 3 5 2 8 1 4

4 5 3 8 7 1 2 6 9

1 8 2 4 9 6 7 3 5

3 7 5 6 1 8 4 9 2

9 4 1 2 3 5 6 7 8

7 8 6

6

4 5 1

5 2 7

6

8 6 9 8 7

3

VANSKELIG Side: 1/6

Vil du besøke en barnefamilie?

4 9 2 8 4 3 Side: 2/63 1

Mange opplever stress og bekymringer i hverdagen. Som frivillig familiekontakt tilbyr du støtte, vennskap og avlastning til foreldrene, til beste for barna. Å få besøk av en frivillig en gang i uken, gir familien overskudd og glede.

5 2 Side: 3/6

Kurs for nye frivillige starter 31. januar 2022.

NÅDELØS BARNESUDOKU

Ønsker du mer informasjon?

Side: 4/6

Margrete Hagen, tlf. 922 59 032 margrete.hagen@frelsesarmeen.no

7 8 6 4 6

8 6

arendalstidende

Arendalstidende

2 1 9

4 5 1

5 2 7

Side: 1/6

6 9 8 7 VANSKELIG

2 9 1

6 3

8

Tips oss!

post@ arendalstidende.no

8 3 4 2 6 9 7 1 5

6 9 1 5 8 7 4 2 3

1 7 2 4 3 6 5 8 9

5 8 3 9 7 2 6 4 1

4 6 9 8 5 1 2 3 7

9 2 6 7 1 4 3 5 8

3 1 8 6 2 5 9 7 4

7 4 5 3 9 8 1 6 2

post@arendalstidene.no

Tegn abm.

MIDDELS

2 5 7 1 4 3 8 9 6

2 8 5 7

2 5 1 6 8 3 4 8 7 2 Illustrasjonsfoto: Home-Start Familiekontakten 3 9 9 1 5 7 6 4

9 6 1 6 8 7

4 7 9 6 5 1 3 2 8

5 1

3 2 6 9 1 5 4 8 7

2 4 3 7 7 4 1 8

1 8 5 7 3 4 2 6 9

3

7 9 4 2 6 8 5 1 3

5 1 6 4 2

8 3 1 5 4 6 7 9 2

www.homestartnorge.no www.frelsesarmeen.no

3

9 5 7 3 8 2 6 4 1

MIDDELS

Tlf: 404 04 251

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

BARNESUDOKU

6 2 7 3 9 4 1 8 5

fasadeprodukter.no

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS

2 5 7 1 4 3 8 9 6

8 3 4 2 6 9 7 1 5

6 9 1 5 8 7 4 2 3

1 7 2 4 3 6 5 8 9

5 8 3 9 7 2 6 4 1

4 6 9 8 5 1 2 3 7

9 2 6 7 1 4 3 5 8

3 1 8 6 2 5 9 7 4

7 4 5 3 9 8 1 6 2

MIDDELS

4 7 9 6 5 1 3 2 8

5 3 1 8 9 4 7 6 2

2 8 5 7

3 2 6 9 1 5 4 8 7

3 9 7 2 6 1 4 8 5

9 6 1 6 8 7

1 8 5 7 3 4 2 6 9

1 5 8 9 4 3 2 7 6

5 1

7 9 4 2 6 8 5 1 3

2 6 4 5 7 8 1 3 9

2 4 3 7 7 4 1 8

8 3 1 5 4 6 7 9 2

9 1 6 4 8 5 3 2 7

5 1 6 4 2

9 5 7 3 8 2 6 4 1

5 1

5 1 6 4 2

6 4 2 1 9 7 8 3 5

8 2 5 3 1 7 6 9 4

3

VANSKELIG

4 7 3 6 2 9 5 1 8

4 3 5 2 35 8 5 46 2 7 14 6 4 8 92 3 8 4 76 9 1 BARNESUDOKU Side: 1/6 5 7 3 2 6 9 2 3 1 9 1 8 VANSKELIG 2 68 7 35 7 2 4 9 5 8 8 2 7 4 6 9 8 7 31 1 8 3 9 4 1 9 4 58 2 4 7 3 1 2 BARNESUDOKU 4 5 8 3 6 7 1 42 7 7 4 5 8 1 5 15 2 7 7 2 7 8 4 3 4 2 8 9 6 2 9 7 MIDDELS 8 4 5 1 69 4 1 3 6 8 4 BARNESUDOKU 5 92 4 8 8 8 4 2 3 5 6 4 2 15 5 6 2 7 3 96 6 7 3 38 9 5 5 6 8 7 42 3 2 12 9 3 4 5 2 8 6 7 83 3 2 8 97 5 5 8 7 44 2 5 1 88 9 1 1 2 6 5 4 3 3

7 4 5 3 9 8 1 6 2

6 5

3 1 8 6 2 5 9 7 4

4

9 2 6 7 1 4 3 5 8

NÅDELØS

4 6 9 8 5 1 2 3 7

3

5 8 3 9 7 2 6 4 1

5 2

T

1 7 2 4 3 6 5 8 9

8 2

I R R

6 9 1 5 8 7 4 2 3

5 6 4

S E E R E

9 2

T O

8 3 4 2 6 9 7 1 5

4

B R A T I R S K I P F A F R S T E K S N O A M Y R K E T S K J E N A R M A N E R E T

A T I L E N E T N A T K S E R L I F I A D E S E R Å S A F G E N L E R I N O O S S E M E S A M B H E N A N E K T A E U T I

2 5 7 1 4 3 8 9 6

6

5LØSNINGER 6SPILL OG 3MORO Side 24 8 2 S A 9 F A B E L A K L E L H1 A R R R I E T R O 7 V I O N O G 4 E T E D E

8

2 1 8 4 7 3 9 5 6

6

4 7 9 6 5 1 3 2 8

MIDDELS

Arendals Tidende

9

NÅDELØS

3 2 6 9 1 5 4 8 7

4

1 8 5 7 3 4 2 6 9

BARNESUDOKU

V P A I R T I N G K Y K E N G P E A S S R T E G O R I L T E T T L E I R K N A O K A R K S K E S E L O A R V R E N

5

7 9 4 2 6 8 5 1 3

G O R B R A Y U N B A D T N E S O K U D I A B E T B T D E E E R L R R E R E S E P T V I D A B B E T R O R T A N N O R N N I E K S Ø T E E N E

2 8

3 8 3 1 5 4 6 7 9 2

S R A B A T Å R E N A K E V E N R A G G E T A A N A L F G L E R B E R E D E D N I D A I D L I G T L E G E K S J O N Å S E T L R U H A N I S U I D I E G N A G A S G E S M L I M T E I L A R E N N N

ANSKELIG

3

6 4 2 1 9 7 8 3 5

5

9 5 7 3 8 2 6 4 1

3

Stort bildekryssord 04 2022

ANSKELIG

1

30

GENEREL

Arendals Tidende

31

Kaster stein i glassheis...

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Styremøte Morrow Batteries i Arendal 9. juni, etter lang tid med hjemmekontorer, kunne styret i Morrow Batteries endelig befare tomta og havna i Arendal. TV Agder var med.

Arendals folkemøte - etableringen av Morrow Batteries

Hvor stor skal batterifabrikken bli, hvor mange skal ansettes, hvilke utfordringer står byen og befolkningen ovenfor? Her er folkemøte som Arendal kommune arrangerte digitalt rett før jul.

Arendal - helt rå energi Arendal står ovenfor en revolusjon, men er en by med mange ressurser. Dette skal de klare, men trenger flere hoder og hender.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

post@arendalstidene.no

Litteraturgave til 18-årsdagen En samlet bokbransje ga prinsesse Ingrid Alexandra en litteratursamling som ­dannelsesgave til 18-årsdagen.

NILS P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I anledning H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandras 18-årsdag fredag 21. januar, ønsker et samlet bok-Norge å gi prinsessen en litteratursamling i presang. Initiativet kom i stand etter en idé fra forlegger Mads Nygaard, konserndirektør i Aschehoug.

Bøkene i samlingen er et utvalg utgitt på norske forlag av landets fremste forfattere, oversettere, tegneserieskapere og illustratører, som de siste årene er hedret med Norges viktigste litteraturpriser.

Litteraturutvalget er dermed gjort av anerkjente juryer, og representerer det ypperste av litteratur på norsk.

Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE?

– En samlet bokbransje ønsker å dele det fremste av ny norsk litteratur med H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra. At det utgis og leses litteratur er vesentlig for samfunnet og for den enkelte. Lesing har en

3

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

1

7

4

4

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

6

4

12

6 16

11 17

5

27

5

15

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

1

0

Været

4

Onsdag

1

7º

5º 3 m/s

3 0

0 mm 4

1

0

1

3

1

2

2

1

8

0

4

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

4

3

4

Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

2

25 m/s

9 4

4 9 08 mm

Fredag

Torsdag

6º

7º 6 m/s

27

14

17

17

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

11

5

2 3 3 5 1 7 3 1 5 3 3 5 4 6 2 6 8 3 3 6 6

16

3

4

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO 11

1

6

Hjernetrim oppgave 24. januar

STØRRE ELLER MINDRE?

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

16 17

5

HJERNETRIM

• Du får også besøk av en av våre journalister.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

rekke positive effekter for helse og utvikling, og det at vi leser bøker har vært og er grunnleggende for menneskets dannelse, sier direktør i Forleggerforeningen 1 Heidi Austlid, 4 på vegne av giverne.

0 mm

6 m/s

0 mm

6

6 2 1 5 7

3 2

5

6 9

4

4 2 7

9

4

0

1