Issuu

KRONIKK:

Leder

Hvis staten var meg

Har regjeringen mistet roret?

Et lite tanke-eksperiment på en søndag. Vi krymper statens holdninger ned i en småbarnsfamilie på linje med min egen.

Vår nye regjering kom godt i gang med friske og ambisiøse statsråder som lovet godt. Det er sundt med politisk skifte.

Side 2

Side 14-15

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 03 2021 | Nr. - 03. årgang | Pris kr 20,-

Kulturhaven får tilslaget på hovedbygningen:

Torbjørnsbu for én krone

AKTUELT

Kommunedirektøren endrer Barbu-planer etter ny prisvurdering Side 4-5

Arendal eiendom foretrekker å selge hovedbygningen på Torbjørnsbu gård til privatmuseet Kulturhaven for den symbolske prisen av kroner 1,- Også foreningen Torbjørnsbus venner har ønsket å overta den historiske verdifulle bygningen, men kommunen finner konseptet,

erfaringen og økonomien til Kulturhaven mer trygg. Allerede i 2020 vedtok bystyret å selge til bygningen for bevaring. Kulturhagen akter å samarbeide med Torbjørnsbus venner om utvikling og bruk av huset.

Side 6-7

KULTUR

Siste sjanse: Opplev Inghild Karlsen kunstutstilling ved Bomuldsfabriken Side 18-19

Arendals Tidende

Leder

Har regjeringen mistet roret?

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Vår nye regjering kom godt i gang med friske og ambisiøse statsråder som lovet godt. Det er sundt med politisk skifte. Men allerede nå, som statsminister Støre er på god vei inn i sin andre 100-dagers periode, er det grunn til å spørre hva som gikk galt. Regjeringen fremstår nå som vinglete og sprikende og ikke minst forvirrende. Og lar seg presse fra skanse til skanse. Det begynte vel egentlig med nederlaget ved at den sosialistiske fløyen som vant valget ikke maktet å danne en flertallsregjering. I utgangspunktet så var ikke det lett med to regjerende parter på venstresiden der det ene, Senterpartiet, egentlig henger igjen på høyre siden med sin konservatisme i mange saker. I denne regjeringskabalen var det heller ikke lett å sluke flere kameler for verken SV eller Ap, som også står langt fra hverandre i blant annet klimasaken og hensynet til arbeidsplasser. Likevel, viljen og ambisjonen om makt fra de to regjerende partiene som dannet sin mindretallsregjering, var likevel større enn nederlaget ved måtte innrømme at venstresiden måtte kaste kortene i regjeringskabalen. Så hadde de vel også tenkt at de kunne dressere SV, noe som har vist seg vanskeligere enn antatt. Det å søke støtte på Høyresiden er det samme som å innrømme nederlag, og SV er og forblir jokeren. Derfor halter regjeringen videre i en tid med utfordringer som samfunnet ikke har sett maken til i nyere tid. Og det er disse utfordringene som Støre og hans mannskap må håndtere.

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Den aller største utfordringen er kraftmarkedet. Her har regjeringspartiene like stor skyld som de tidligere regjerende partiene på

høyresiden. Den politiske ledelsen i Norge har ført en forvaltning av kraftmarkedet der vi som samfunn har saget av den grønne greinen, bokstavelig talt, som vi har satt på. Med det resultatet at vi har fått et kraftmarked uten politisk kontroll. Så forsøker regjeringen i første omgang å pynte litt på elendigheten over for velgerne, altså husstandene, for å dempe konflikten. Og glemmer at både landbruket og næringslivet også er avhengig av et kraftmarked som er til å leve med. Og ikke minst kulturlivet. Nå ser vi at matprodusenter kjører ned, kirker stenger og det samme med idrettsanlegg. Så kommer SV på banen og får opp den statlige kompensasjonen til husstander med noen fattige øre, noe SVs Lars Haltbrekke er svært så godt fornøyd med – inntil Audun Lysbakken kommer på banene noen dager senere og sider det motsatte, at SV ikke er fornøyd over hodet, og regjeringen trekker igjen det korteste strået og gjør nye innrømmelser. Alt dette fører trolig landet inn i en økt inflasjon og en dyrtid vi ikke kunne tent oss for kort tid siden. Vi ser også denne vinglingen i korona-håndteringen. Men helseministeren den ene dagen står beinhardt på at reglene om blant annet rødt nivå på videregående skal stå fast til 14. januar som tidligere fastsatt, kommer finansministeren dagen etter og sier at det skal mykes opp. Og slik fortsetter det med flere saker. Nå er også ansettelse av ny sentralbanksjef dukket opp som ytterligere kan bli en belastning for Jonas G. Søre og hans menn og kvinner. Nå er det vel bare Arbeiderpartiet selv som ikke ser det uheldige i partibindingen dersom Jens Stoltenberg skulle få den jobben. Alt dette sier litt om dømmekraften til våre nye regjeringsmedlemmer og deres evne til å håndtere utforinger.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75 valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

SALG

-40% PÅ LINEN SERVISE

SALG

Nyttårssalget SALG fortsetter Kompromissløs komfort fra Stressless

-15%

-20%

Møbler fra det velkjente Stressless-merket er spesielt utformet for optimal komfort. Stolene er designet for å følge dine bevegelser gjennom fleksibel utforming i sete og rygg. På den måten støtter møblene din unike sittestilling.

PÅ SIGNATURE COLLECTION BY HALVOR BAKKE

PÅ STRESSLESS SPISESTUE

-20% PÅ BAY-SERIEN

Bay spisestol

4399,-

SPAR 1000,-

SCS SANDØ KONTINENTAL

SPAR

19 999 10 000

fra

Med Jensen Exact komfortjustering kan du justere sengen så den blir mykere eller fastere SENGEN BLIR FASTERE

PAKKE PRIS

Få 2xExact inkludert i prisen

SIGNATURE 1200 RUNDT SPISEBORD Ø 130

SPAR

14 399 3600

SPAR

22 949 4050

-25% SALG

ZEN TOKYO KONTINENTAL fra

PÅ ALLE WONDERLAND GAVLER

SENGEN BLIR MYKERE

VENETO SPISEBORD

ukeskupp I SPAR

7 999 4000

• 7 komfortsoner for optimal støtte • Dobbeltfjærende pocket for god søvnkomfort • Basic Plus overmadrass

SENGEN ER NØYTRAL

-43% PÅ MORE OPPSETT 2 I TEKSTIL CASA OG TINU

PRESTIGE KONTINENTAL

35 295 16 598

fra

OPUS KONTINENTAL

SPAR

29 999 10 000

fra

MORE HJØRNESOFA

-30%

ukeskupp I SPAR

19 999 15 396

PÅ MORE-SERIEN

KJØP I DAG BETAL OM 4, 6 ELLER 9 MND.

Hartvig Olsen Arendal Tlf. 37 02 80 00/ 37 00 59 10

UTSETTELSESGEBYR : 4 MND. KR 295,6 MND. KR 395,9 MND. KR 495,-

Etter betalingsutsettelsen bestemmer du selv om du vil betale inn hele beløpet eller foreta månedlige innbetalinger. Ved opprettelse av en rammekreditt hos Express Bank får du tilsendt et ONEcard, som kan brukes overalt. Pris ONEcard: Nominell rente 21,0 %. Eff. rente 31,3 %, kr 20.000,- o/12 mnd. Send sms Kostnad kr 3.083,-. Totalt kr 23.083,EB BOHUS (forutsetter eFaktura). Priser og til 2140 og søk betingelser gjelder per 01.03.2020, på mobilen og kan bli endret.

OM FINANSIERING

Arendals Tidende

a k t u e lt Kommuneadministrasjonen:

Vil endre Barbu-plan Bystyret har tidligere vedtatt å åpne i den strekningen som går i kulvert, og samtidig bygge en støyskjerm i området. Det er også vedtatt å opparbeide et grøntareal langs elva i forbindelse med gjenåpningen.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

620 900 kroner mener kommune direktøren det vil koste å utrede gjenåpning av kulverten i Barbuelva som bystyret tidligere har vedtatt. Da saken var til ny behandling i kommuneplanutvalget i fjor høst, ble det fra administrasjonen vist til at gjenåpning av elva og støyskjerm vanskeliggjør nødvendig flomvern- og sikringstiltak i Barbuelva. Kommunedirektøren anbefalte derfor at det ble gjort endringer i regulerings planen slik at elva ikke skulle gjenåpnes, og art støyskjermen ble fjernet. Dette fordi skjermen ikke synes å gi ønsket effekt slik den er tegnet inn. Dette er politikerne i kommuneplanutvalget uenige i, de vil ha støyskjermen på plass og en vurdering om elva kan åpnes.

geodata planlegger å oppgradere inntaksrist i Barbu. Den er i dårlig stand og er en fare for sikkerheten til personer som ferdes langs Barbuelva. Det planlegges også å forhøye eksisterende murer langs deler av Barbuelva for å sikre bebyggelsen i Hulveien mot flom. – Disse arbeidene kan ikke gjennomføres før det er avklart om elva skal åpnes eller ikke, skriver kommunedirektøren i sin vurdering til bystyret. Når en gjenåpning av elva blir mer omfattende og dyrere enn antatt, hevder kommunedirektøren at det er fordi kulverten er svært massiv, og er lokalisert noe lenger mot vest enn antatt da reguleringsplanen ble vedtatt. Administrasjonen har innhentet pris på nødvendige undersøkelser og rapporter samt reguleringsendring. Planarbeidet skal gi svar på om det er hensiktsmessig eller mulig å gjenåpne elva, og hvor lang en evt. støyvegg må være for å ha den ønskede effekten. Driftsmessige konsekvenser dersom det fortsatt er et ønske om å åpne elva og bygge støyskjerm, må kostnadene beregnes og det må settes av midler til dette i budsjettet. Kostnadsoverslaget for undersøkelser og planarbeid viser en utgift innenfor totalt 620 900 kroner.

Omfattende

Nå kommer saken til bystyre 27. januar. Da skriver kommunedirektøren at etter nærmere undersøkelser av kulverten vil gjenåpning bli mye mer omfattende enn først antatt, og kan vanskelig kombineres med bygging av støyvegg slik den er regulert. Avdeling for kommunalteknikk og

GJENÅPNING AV ELVA: Bystyre har tidligere vedtatt å gjenåpne den delen av Barbuelva som i dag renner i kulvert. Nå sier kommunedirektøren at arbeidene kan bli mer omfattende enn antatt, bare utredningen om en mulig gjenåpning vil koste 620 900 kroner.

Aust-Agder Nei til EU støtter Industriaksjonen Strømkrisen i Norge med ekstreme Det rammer familier i alle lag av folket. ressurser i Norge og med en styrking hevdes og brukes. Vi oppfordrer alle og andre interesserte til å priser på elektrisk kraft fra høsten Industriaksjonen ble stiftet for tre år og videreføring av den norske arbeids medlemmer siden i Bergen av 50 lokale fagforeninger livsmodellen. Bakgrunnen for støtte eller delta i aksjonen i Oslo og foran 2021 fortsetter i 2022. PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Prisene er nå skamløse – opptil 10-20 ganger kostpris. Dette er ødeleggende for småbedrifter og truer arbeidsplasser og virksomhet i kraftkrevende industri.

for å sikre industrien i landet vårt. Aksjonen får nå bred tilslutning fra fagbevegelsen og andre organisasjoner over hele landet.

Det er en aksjonsgruppe for bevaring og videreutvikling av norsk industri. Dette skal skje ved bruk av norske

Industriaksjonen var den massive motstanden mot ACER og EU’s energiunion vinteren 2018. Styret i Aust-Agder Nei til EU drøftet saken i møte 6. januar og vedtok enstemmig å støtte Industriaksjonen og politisk styring av vannkrafta med et samfunnsforsvarlig prisnivå. Vår nasjonale sjølråderett må

Stortinget 20. januar 2022 – Seminar kl. 09 og demonstrasjon kl. 14. Ulike aktiviteter følger senere. Bruk Google eller annen nettleser – Søk fram Industriaksjonen og program framover.

Olav Lidtveit, leder For styret i Aust-Agder Nei til EU

Arendals Tidende

Matredder-rekord i 2021 No r ske butikke r o g fo r b r u ke r e r e d d e t 2,2 m i l l i o n e r p o se r m e d ov e r skuddsva rer gj e n n o m To o G o o d To G o i 2021 – e n ø k n i n g p å n æ r m e r e femti prosent sammenlignet med året før. – Det er flott å se at stadig flere blir opptatt av matredding , slik at vi unngår å kaste fullt spiselige, fin e va rer, sier d a g l i g l e d e r A n n - Kr i s t i n Ra k n e s Pf r ü n d e r.

ner etter ny vurdering

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Kaster stein i glassheis...

Arendals Tidende

a k t u e lt Hovedbygningen:

Selger Torbjørnsbu

I går la Arendal eiendom fram forslaget om å selge hovedbygningen på Torbjørnsbu gård for én krone. Kjøper er Kulturhaven som er et privat museum ved Wilhelm Schussler. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Allerede i 2020 vedtok bystyret å stille seg positive til fradeling av hovedbygningen fro salg til stiftelse eller ideell organisasjon. Arendal eiendom har fulgt opp bystyrets vedtak og har annonsert i lokale aviser samt på Finn.no for å finne interessenter til å overta eiendommen på de vilkår som er angitt i bystyrets vedtak. Det er avholdt befaringer med en rekke interessenter, men det er kun to interessenter som har fremmet ønske om å overta bygget på de premisser som bystyret har gitt. Etter flere møter med og befaringer med kommunens kulturavdeling og andre interessenter i Torbjørnsbu gård, er Kulturhaven er positiv til å gå inn og overta Torbjørnsbu gård for å unngå at denne blir stående til videre forfall og eventuelt trues av rivning. Kulturhaven opplyser å kun gå inn i slike engasjementet dersom det er fare for at kulturhistorisk viktige bygningsmiljøer kan gå tapt. Kulturhaven opplyser å være ett av landets største private fagmiljøer innen bygningsvern, og har bidratt til å redde et tredvetalls bygninger de siste 32 årene. Den andre interessenten er Torbjørnsbus venner. Kulturhaven har imidlertid gitt

uttrykk for ønske om samarbeid med Torbjørnsbu venner dersom Kulturhaven overtar bygget, slik at det lokale engasjementet kan opprettholdes også med Kulturhaven som eier. Verdtakt som ble lagt fram har denne ordlyden: 1. Hovedbygningen på Torbjørnsbu gård med tomt selges til Kulturhaven. 2. Prisen fastsettes til kr 1. 3. Kjøper betaler alle kostnader knyttet til kjøpet. 4. Det skal tinglyses en tilbakekjøpsrett for kommunen dersom bygget ikke vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Tilbakekjøpsprisen skal være kr 1, med tillegg for verdiøkende påkostninger som er gjort i bygget. Verdien av påskostningene avklares gjennom takst. 5. Kjøper skal årlig, de 5 første år, rapportere gjennomført og planlagt vedlikehold til kommunen, med regnskaper. 6. Det skal tinglyses at bygget ikke kan videreselges. 7. Daglig leder i Arendal eiendom KF gis fullmakt til å gjennomføre salget.

KULTURHAVEN: Det private museet Kulturhaven får kjøpe hovedbygningen på Torbjørnsbu gård for den symbolske prisen på kr 1,-

Kjent gjenganger:

Vil ha flere heltidss

Problematikken knyttet til heltidog deltidsstillinger har vært en gjenganger i Arendal gjennom flere år, uten at det har lykkes å komme i mål. Til bystyremøte 27. januar har kommunaldirektøren fremmet forsalg som om å prioritere arbeidet med å få flere heltidsstillinger. Etter at problematikken heltid/deltid nok en gang har vært gjennom hele systemet

fra fagorganisasjoner til diverse underutvalg, styrer og råd, legger kommunedirektøren frem følgende forslag for bystyre:«Arendal bystyre vedtar å be kommunedirektøren prioritere arbeidet med å gi flere ansatte hele stillinger under henvisning til de mål som er satt i kommuneplanen og tidligere handlingsog økonomiprogram. Arendal bystyre er opptatt av heltidskultur for å sikre god tjenestekvalitet og gode arbeidsforhold for ansatte, samtidig som det er opp til partene

i arbeidslivet å bli enige om arbeidsvilkårene for å nå disse målene. Arendal bystyre vedtar å be kommunedirektøren følge opp de anbefalingene som er beskrevet i saken. Arbeidet skal fortsatt foregå i tett samarbeid med de ansattes tillitsvalgte.»

Kommunedirektørens vurderinger

Kommunedirektørens skriver i sine vurderinger at det er grunn til å opprett holde målsettingene om utvikling av

heltidskultur i Arendal kommune. Dette primært av hensyn til kvaliteten på tjenestene kommunen leverer. Det er innbyggernes behov som må være førende for måten vi innretter tjenestesene på, skriver han. Men at heltidskultur også er nødvendig for å skape stillinger de ansatte kan leve av, for å ha et attraktivt arbeidsmiljø over tid og for å ha mulighet for å rekruttere til sektoren i framtida.Kommunedirektør Harald Danielsen er helt på det rene med

Arendals Tidende

Industriproduksjonen litt ned Nor sk in d u stripro d u k s j o n va r u e n d r e t e fr a o k t o b e r t i l n ov e m b e r 2 0 2 1 , v i se r se songjuster te tall fra SSB. For perioden september-november 2021 var det en nedgang på 0 ,2 p rose n t sa mm e n l i k n e t m e d fo r r i g e t r e m å n ed e r sp e r i o d e .

u gård for kroner 1,-

stillinger prioritert at mange ansatte i deler av yrkeslivet har behov for redusert og tilrettelagt arbeidstid, derfor er det ikke på noe tidspunkt satt som mål at alle skal jobbe full tid. Målet er å skape en kultur hvor det normale er fulle stillinger og begrenset antall ansatte den enkelte tjenestemottaker trenger å forholde seg til, skriver han.

Krevende

Spesielt krevende er dette arbeidet i en

sektor som leverer tjenester hele døgnet 7 dager i uka. Han viser til at arbeidet må ledes med bred involvering i alle ledd hvor alt av regler og prinsipper om med virkning og medbestemmelse ivaretas. Mål og retning må ligge fast fra bystyret som det øverst ansvarlige ledd for kommunens tjenestekvalitet fra kommunedirektør til avdelingsledere og ansatte. Kommunens tillitsvalgte og vernetjeneste har en nøkkel rolle og må være aktivt involvert.

Teknologi

Kommunedirektøren vil for øvrig sig nalisere at det kan bli nødvendig i årene som kommer å vurdere utvidet bruk av teknologi for å begrense arbeidskraft behovet på kveld, natt og helg. En slik utvikling mener han vil kunne ivareta ansattes ønske om mindre ubekvem arbeidstid. Da blir det store spørsmålet mener han om teknologien kan benyttes slik at også tjenestemottakerne opplever

gevinst. Kanskje kan fremtiden hjelpetren gende være vel så bekvemme med at de har digitalt tilsyn som at mer eller mindre kjente ansatte kommer innom både kveld og natt … Utvikling av helse- og omsorgstjenestene framover vil på ingen måte handle bare om heltid, men det vil etter kommuned irektørens klare oppfatning også handle om heltid.

Arendals Tidende

a k t u e lt Konfliktrådet Agder:

Stor økning i saker med digital

Saker med digitale trusler og digital hensynsløs adferd øker sterkt ved Konfliktrådet Agder. Sammen med andre saker med hensynsløs adferd har dette økt fra 3 saker i 2020 til 24 saker i 2021. PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

–Det dreier seg mye om krenkelse som oppstår i sosial medier. Når vi får til møter mellom partene får de se konsekvensene av sine ytringer og ryddet opp i forhold som en angrer seg. Det direkte møtet gjør noe med begge parter og de får muligheten til å legge en uønsket hendelse bak seg, sier konfliktrådsleder Helge Bie Riber i Agder

Andre saker som øker i Agder:

- mindre tyveri (naskeri) – fra 29 til 66 saker - seksuallovbrudd - husdyrhold

Noen saker har hatt nedgang i antall bl.a.: - økonomiske konflikter/økonomiske kriminalitet – fra 88 til 63 saker Andre typer saker holder seg ganske stabilt i landsdelen. Samlet sakstall i Agder økte med 31% fra 2020 til 2021 – fra 321 til 420 saker.

Henlagte saker fra politiet

Politiet i landsdelen har det siste året sendt over en rekke henlagte saker som de ber Konfliktrådet ta tak i. Det har vært en økning i slike saker fra 40 i 2020 til 104

i 2021. Her har politiet vurdert det slik at partene med fordel kan løse saken i et møte i konfliktråd.

som politi, påtale og domstoler, skoler og konfliktråd samhandle godt, sier Riber.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging Konfliktrådet administrerer gjennomføring av disse straffereaksjonene der ungdom under 18 år har begått alvorlig og/ eller gjentatte lovbrudd. Vi har til enhver tid ca. 30 ungdommer som er i en slik straffegjennomføring i Agder. I fjor kom det inn 25 nye saker mot 22 i 2020.

Konfliktrådet Agder har hjulpet mange med konfliktløsning den siste tiden, selv om pandemien har utfordret oss. De fleste ønsker å møtes ansikt til ansikt, men vi har også erfaring med å mekle via skjerm. – Vi har prioritert å opprettholde vårt tjenestetilbud selv om det har vært periode vise nedstengninger av landet. Vi vet at mekling i konfliktråd kan hjelpe til med å løse opp i en vanskelig situasjon for mange. I en krevende tid for alle er det derfor viktig at tilbud om mekling når frem der det trengs. Det er gratis å bruke konfliktrådet, og medfører ingen økonomiske kostnader for de som kommer til oss, sier Riber.

På landsplan

På landsplan mottar konfliktrådene flere saker med vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. I løpet av pandemien har både jobb, skole og barnehage i stor grad foregått innenfor husets fire vegger. Mye kan tyde på at det for mange har vært en prøvelse. Ny statistikk fra konfliktrådet viser at det har vært 77 % økning av saker med vold i nære relasjoner de siste to årene. I Agder har denne sakstypen holdt seg stabil fra 2020 til 2021. – Kriser i samfunnet kan føre til mer vold i nære relasjoner. Tallene for gjennomførte meklinger de siste to årene kan tyde på at pandemien vi nå står i ikke er noe unntak. Det er over tid en betydelig økning på landsbasis. Vi vet at vold i nære relasjoner kan være en skjult form for vold, og at det finnes mørketall, sier Riber. – Vi vet at de som opplever vold i nære relasjoner ofte er en sårbar gruppe, som har behov for rask hjelp og oppfølging. Skal vi lykkes med dette må lokale ressurser

Gratis konfliktløsning

Konfliktrådet nasjonalt har 12 konfliktråd med 550 meklere. Konfliktrådet Agder har 27 meklere.

DIGITALE TRUSLER: Leder i Konfliktrådet Agder Helge Bie Riber, forteller om særlig stor økning i trusler over digitale medier

Nei til gratislading for kommunea Kommuneansatte får ikke lade el-bilen gratis for skattebetalerne regning. Det bestemte formannskapet torsdag – med øyeblikkelig virkning. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Ansatte i kommunen har tatt opp spørsmålet om muligheten for å kunne lade privatbiler på jobb. Arendal kommune har ikke hatt retningslinjer for dette. Med den veksten i antall el-biler de siste prene, la administrasjonen fram saken politisk for å avklare om kommunen skal tilrettelegge for lading av private biler på jobb, og eventuelt hvordan. Formannskapet fulgte

kommunedirektørens forslag til vedtak om ikke å tilrettelegge for privatlading. Det er i dag 84 åpne ladepunkter ved kommunale formålsbygg med mulighet for privat lading uten brikke. Ladepunktene som ikke er dedikert til helse og omsorg, ble montert for å kunne lade Arendal Eiendom KFs og enkelte kommunale tjenestebiler. Ladepunktene har ikke vært sperret for øvrig bruk. Arendal Eiendom KF opplyser at noen steder har det utviklet seg en praksis hvor noen ansatte ved kommunale formålsbygg bruker de kommunale laderne til egne privatbiler. Det har ikke vært montert egne målere

på ladepunktene og det foreligger derfor ikke oversikt over kostnadene til lading av tjenestebiler og privatbiler. Med økende andel el- og hybridbiler i befolkningen, har det ifølge Arendal Eiendom KF vært en økning i privat bruk av kommunale ladepunkter. Med høyere strømpriser vil problemstillingen med gratis lading på jobb bli ytterligere aktualisert. Privat lading medfører økte kostnader for foretaket og kommunen. Kommunedirektøren vurderer at gratis lading private el-biler ikke er innenfor hva arbeidsgiver bør tilby av goder. Dette er både av hensyn til betraktninger rundt en rettferdig fordeling

Arendals Tidende

le trusler og hensynsløs adferd

ansatte med øyeblikkelig virkning av goder i og med at det ikke vil være praktisk mulig å gi alle tilgang, men også av hensyn til at ikke alle vil eller kan benytte seg av en slik ordning. De skattemessige sidene av å tilgjengeliggjøre privat lading av el-biler på jobb er ikke vurdert i denne saken. Saken har en ikke ubetydelig økonomisk side for kommunen. Kommunedirektøren mener derfor at kommunen ikke bør tilrettelegge for gratis lading for ansatte.

NEI: Formannskapet sa seg helt enig med kommunedirektøren i at gratis lading av private biler ikke er innenfor det en arbeidsgiver kan tilby av goder.

Arendals Tidende

Ukens bilde

Arendals Tidende

Vi har i dag gleden av å introdusere vår nye spalte «Ukens bilde fra Raet nasjonalpark. Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden. Han hadde da

jobbet der i nesten 30 år. Foto har vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble pensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder. Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og. Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf, så vi syns det er naturlig å starte med et av hans selvportretter som han har kalt: Pentaxianeren.

Arendals Tidende

a k t u e lt Til tross for dystre spådommer i 2021:

Rekordlave konk

Under de svært usikre tider som følge av pandemien, er konkurstallet for fjoråret rekordlavt. I løpet av 2021 gikk totalt 2650 aksjeselskap konkurs. Tilsvarende tall for 2020 og 2019 var på respektive 3468 og 3862 viser ferske tall fra analyseselskapet Experian.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Julie Berg, analytiker i Experian, sier antallet konkurser begynte å falle i andre halvdel av 2020, mens det i hele 2021 har vært rekordlave konkurstall. – De lave tallene er selvsagt interessante, da vi som så mange flere, trodde konkurstal lene ville øke som følge av pandemien. Men det kan se ut som næringslivet generelt har klart seg godt så langt. Hvilket blant annet skyldes myndighetens hjelpe pakker. Samtidig er det viktig å påpeke at enkelte bransjer er mer påvirket enn andre. Spesielt interessant blir det nå å følge restaurant- og overnattingsbransjen som nok en gang må håndtere en tøff periode med mer eller mindre nedstengning. I tillegg har vi ikke sett langtidseffektene enda, sier hun.

Stabil byggog anleggsbransje

Julie Berg, sier det kun er i byggog anleggsbransjen vi ser at antallet konkurser i 2021 nærmer seg 2020-nivået, med 823 mot 772 konkurser. Altså en liten nedgang også der. – Dette er normalt en utsatt bransje som er spesielt konjunkturutsatt. Vi så under forrige nedstengning at mange i byggog anleggsbransjen blomstret som følge at mange valgte å prioritere både tid og midler på oppussing. Men det ser nå ut til at bransjen er tilbake på et normalnivå, sier hun.

Mange nyetableringer

I 2021 ble det totalt registrert 36402 nye aksjeselskap. I 2020 er tilsvarende tall på 33136, hvilket er en økning på ca. 10 prosent. Økningen skyldes i hovedsak årets tredje kvartal, selv om november i 2020 var måneden med flest nyetableringer de to siste årene. Julie Berg sier det i første kvartal i fjor var en økning i antall nyetableringer på 16 prosent sammenlignet med 2020. – I andre kvartal var tilsvarende vekst på 31 prosent mens det i tredje kvartal var en vekst på 10 prosent. I årets siste kvartal var

det derimot en nedgang på ni prosent når fjoråret sammenlignes med 2020. Det blir interessant å se om den positive etabler ingstrenden er i ferd med å snu.

Færrest konkurser i Nord-Norge I løpet av 2021 var det færrest konkurser

i Nord-Norge. I Troms og Finnmark var det en nedgang på 41 prosent sammen lignet med 2020, mens det i Nordland var en nedgang på 34 prosent. I Oslo var nedgangen på 33 prosent. ¨ – Interessant er det også å se at det var i Nordland den største nyetableringsveksten

fant sted med en vekst på 24 prosent. Hvilket er godt over landsgjennomsnittet på 10 prosent. I Oslo ble det registrert 15 prosent flere aksjeselskap sammen lignet med året før, mens det i Agder og Rogaland var en vekst på henholdsvis 13 og 11 prosent, avslutter Julie Berg.

Arendals Tidende

kurstall

BEDRE ENN FORVENTET: – De lave tallene er selvsagt interessante, da vi som så mange flere, trodde konkurstallene ville øke som følge av pandemien. Men det kan se ut som næringslivet generelt har klart seg godt så langt sier Julie Berg, analytiker i Experian.

Arendals Tidende

Kronikk

Hvis Staten var meg

Et lite tanke-eksperiment på en søndag. Vi krymper statens holdninger ned i en småbarnsfamilie på linje med min egen. Hva hvis statens økonomi og holdninger var rådende i min husstand, bare en million ganger krympet. Altså, 6 barn i stedet for 6 millioner innbyggere. Parallellen er lettfattelig for alle med omsorg for andre. ODD BJØRN JENSEN post@arendalstidende.no

Gjennom flere generasjoner hadde min familie bygget seg opp til å bli bygdas eneste styrtrike. Vi eide de fleste bedriftene, eiendommer og bygninger. Veiene var våre, bensinstasjonene, det lokale vannkraftverket og bygdas eneste alkoholutsalg. For alle som bodde i bygda kunne vi sette prisene, og leien som vi ville. Stort sett klarte vi å klore til oss rundt 70% av alle inntektene til hele bygdas befolkning.

Felles beste

Som enearving til formuen, var det jeg som bestemte budsjettene for mine barn i forkant av hvert inntektsår. Budsjettene skulle de klare alle sine levekostnader innenfor. De jobbet alle hardt for familiens beste, for vår felles fremtid. Prioritering og sparsommelighet var min viktigste lærdom til dem år etter år. Barna mine var svært stolte av å være en del av familien, og sto på for å få endene til å møtes. Min største fordel var at alle var lydige, de stolte på meg, alle var overbevist om at jeg ønsket det beste for familien. Alle forventet at de en dag skulle nyte godt av formuen jeg hadde overtatt fra mine forfedre.

Husfreden

En dag ble det imidlertid slutt på husfreden. Min eldste sønn kom til meg for å krangle om økonomien. Han ville at jeg skulle senke husleia for familien hans. - Alle bygninger og investeringer familien har gjort er nedbetalt, forklarte

han opphisset. I tillegg har vi flere hundre millioner kroner stående på konto. Inntektene våre nå er skyhøye, langt over hva vi kunne forutsi da vi la budsjettene for året. Hvorfor kan vi ikke nyte godt av dette alle sammen, vi jobber alle hardt for å fylle opp familiekassa. Er det meningen at vi aldri skal få noe igjen for alt slitet? Bestefar er til og med enig med meg! Du er for kjip, både med ham og de gamle, og med oss barna og barnebarna! – Du må huske at vi alle skal ha det bra også når vi blir gamle, forklarte jeg ham troverdig. - Tenk når deres barn blir gamle, da må vi ha et stort fond, ellers bruker vi opp alt. – Nei! Sønnen min er sint. Dette er ikke sant lenger! Bestefar lagde disse reglene, og han ender nå sine dager, sulteforet på et gamlehjem, fordi du er så kjip med pengene! Du tjener søkkevis med penger nå uansett hvor du snur deg. Du skrur opp inntektene til deg selv, på strømmen du selger, bensinen, maten og husleien. Det

blir ikke noe igjen til oss barna, som vil feire jul med dine barnebarn. Kjære Pappa, det må bli slutt på grådigheten din, det er ikke lenger «oss» som skal ha det bra i denne bygda. Det er KUN deg og ingen andre som tjener penger, og du deler ikke med deg. Barna dine er sparsommelige, hardt arbeidende, tålmodige og glad i deg, men familiene våre må nå fryse under ekstra pledd om natten fordi strømmen din er så dyr nå. Du må tenke deg om, det var ikke slik bestefar mente dette skulle være! Jeg minner min eldste sønn på at han har tjent mye mer penger enn de andre i familien i det siste. Han har virkelig stått på, og er flink med de 30% av lønna som jeg lar ham beholde til seg selv. Det er nok best å skru opp husleia hans ytterligere, slik at han ikke får for mye penger å gå rundt å vifte med.

Budsjett er budsjett

Jeg måtte tenke meg litt om etter at jeg

Arendals Tidende

opplevde min eldste sønns frustrasjon slik på kroppen. Jeg sjekket litt på fondene våre, som jo er «grisebra» plassert. 14% klarer vi i snitt, mye bedre enn markedet tilsier. Jeg elsker å se formuen vokse. Den følelsen er mye viktigere for meg enn at barnebarna skal ha det lunkent i hjemmene sine. De fleste andre familier bruker opp alle pengene sine, og har masse lån i banken. Slik gjør ikke jeg det. Jeg har en høyere avkastning bare på likvidene jeg har plassert, enn det hele familie-konsernet klarer å omsette for. «Gamlingen», altså min far, lærte meg å spare mer enn man tjener. Hans far, min bestefar, fant på dette rett etter krigen, da familien vår var skikkelig blakke. Ingen av dem ble særlig godt behandlet når de ble gamle, til tross for formuene de hadde bygget opp for meg. Mulig jeg tolket intensjonene deres litt feil, da jeg lot dem sulte på et underbemannet

sykehjem. Men budsjett er budsjett. Det lærte de til meg, og det vil jeg også lære mine barn. Jeg innså imidlertid at jeg hadde tjent sinnsykt mye penger på strømmen jeg hadde solgt til mine barn og alle andre siste månedene, og i all min snillhet bestemte jeg at jeg ville gi dem 20% avslag nå om vinteren. Jeg har likevel tredoblet inntjeningen fra i fjor. Greit med god samvittighet, men da vil jeg ha meg frabedt noe mer klaging på frysing. Jeg håper virkelig de setter pris på dette, selv om jeg ikke kommer til å utbetale julegaven før i februar.

Fremtidens penger

Min yngste sønn kom rennende inn døren, tydelig inspirert av sin eldre bror. Han har en syk datter, og det har angivelig blitt funnet opp en medisin som kurerer denne forferdelige sykdommen. Men budsjettet

vårt for medisiner er brukt opp, og han ønsker selvfølgelig også å ta en bit av sparepengene mine til henne. – De pengene skal vi spare for fremtiden, gjentar jeg til min yngste sønn. Det bestemte vår oldefar en gang for 70 år siden. – Men han var fattig, pappa, han drømte aldri om at vi skulle bli så rike. Jeg tror ikke han mente den gangen, at vi skulle passe så grundig på pengene, være så gjerrige, at den lille jenta vår skulle ha et dårlig liv. Det er jeg helt sikker på!

i møte. At den lille jenta ikke kan puste ordentlig blir de vant til etter hvert. – Prisen er alt for høy, det får være grenser hva vi skal bruke penger på, svarer jeg skråsikkert. Dere kan kanskje velge å flytte til nabobygda “Danmark”. Jeg har hørt de der har bestemt seg for å betale denne medisinen for alle som bor der og trenger denne medisinen. Ganske dust egentlig, de har ikke i nærheten så mye penger som oss, snakk om dårlig prioritering..!

Sønnen min ser oppriktig trist på meg. Som om dette er min skyld. Han har et barn med cystisk fibrose, som han forventer at jeg skal betale medisinen for. Jeg har forklart ham tydelig at vi har et budsjett for alle medisiner her i familien, og jeg ikke under noen omstendigheter ønsker å sprekke dette budsjettet. Medisinen er svinaktig dyr, men vil visstnok sørge for at mitt barnebarn ikke går en pinefull fremtid

Jeg blir frustrert over at ikke mine barn ser at det er lurt av meg å spare mer enn vi klarer å tjene. Jeg gjør dette på vegne av dem, og deres etterkommere. Det kan jo komme tider der familiens inntekter svikter. Best å være på den sikre siden.. Pledd til julegave, det var ingen dum idé..!

Odd Bjørn

Arendals Tidende

Kronikk Norske uttrykk:

–Hva betyr de og hvor komme

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Har du svin på skogen? Snakker du rett fra leveren? Er du klar som et egg, eller er du en syvsover? Hender det at er på bærtur? Det er veldig sannsynlig at du bruker flere av disse utrykkene i din dagligtale. Her kan du lese mer om hva de betyr og opprinnelsen bak de kjente utrykkene.

Syvsover

Det er riktig at dette utrykket brukes om noen som er glad i å sove. Mange tror det har noe med klokkeslettet syv og gjøre. Det er feil. Men det er riktig at det har noe med tallet syv å gjøre. Uttrykket stammer fra Efesos i år 250. Her forteller legenden om syv kristne menn som flyktet i en hule da de ble forfulgt. Soldater fant dem og murte hulen igjen med de kristne mennene inni. Hulen ble åpnet 200

år senere. De syv mennene sov fremdeles.

En bjørnetjeneste

Dette utrykket er ofte missforstått. Mange tror at å gjøre “en bjørnetjeneste” er å gjøre noen en stor tjeneste. Dette er feil. Den rette betydningen er at man gjør noe som er ment som en tjeneste, men som har negative konsekvenser. Opprinnelsen til dette utrykket er fra fabelen til Jean de La Fontaine (1621–1695). Fabelen forteller om en bjørn som ville jage ei flue fra sin herres nese med en stein, men kom i skade for å knuse herrens hode.

Katta i sekken

Dette uttrykket er litt rart da man både kan “kjøpe katta i sekken” og slippe den ut igjen. “Da var katta ut av sekken”. Utrykket kommer trolig fra en historie om Till Eulenspiegel (1300-tallet). Historien forteller om en katt sydd inn i et hareskinn. Deretter ble den plassert i en sekk og solgt som hare. Kjøper man “katta i sekken”

blir man altså lurt. Utrykket finnes i flere språk. I England kan man trekke paralleller til “pig in a bag”. Når “katta slippes ut av sekken” kommer man med en avsløring, gjerne i form av noe stort.

Ute på bærtur

“Nå er du på bærtur”, eller “å ikke skjønne bæret”. Utrykket har egentlig lite med å plukke bær å gjøre. Utrykket finnes i flere variasjoner for eksempel som “på viddene” , “ute å sykler” eller “helt på jordet”. Alle utrykkene beskriver å “være utenfor sitt naturlige område” og å ha mistet kontrollen.

Sette griller i hodet

En hel grill i hodet høres voldsomt ut. Utrykket har heller ingenting med en grill å gjøre. Ordet “grill” kommer fra det greske ordet “gryllos” som betyr gresshoppe. Vi må også en tur til Tyskland for å finne opphavet og betydningen. I

Tyskland er “grille” navn på en siriss i familien Gryllidae. Nærmere bestemt en gresshoppe. Gresshopper setter tydeligvis rare tanker i tyske hoder. Uttrykket betyr altså å få en underlig, rar eller fiks ide eller et rart innfall.

Falle i god fisk

Vi har flere utrykk som omtaler fisk. “Falle i fisk” og “falle i god fisk” er to av de. Begge utrykkene stammer fra boktrykkermiljøet i Tyskland. Boktrykker-lærlinger bodde ofte hos sin fagmester. Her ble server mat og ofte var det dårlig fisk. Lærlingene mistet under arbeide blytyper på gulvet og da ble utrykket “falle i fisk” til og overført betydning ble til “noe som er mislykket”. Motsatt så betyr da “falle i god fisk” noe som er vellykket og som gikk bra.

Snakke rett fra levra

Hvis ikke man vet opphavet til dette utrykket, så høres det voldsomt merkelig

Arendals Tidende

er de fra?

NYE BARNEBØKER En koselig og spennende barnebok der vi følger den heller egoistiske og late grisen Poppe, som etter hvert forstår at livet ikke bare dreier seg om ham og at ikke noe gjør seg selv. En eventyrfortelling som både barn og voksne vil kjenne seg igjen i.

Kr. 198,-

ut. Hvorfor skal man snakke fra en kroppsdel? Men i sin tid så var det faktisk veldig logisk. Uttrykket stammen nemlig fra en tid hvor man trodde at følelsene satt i kroppens organer og væsker. Man trodde at leveren var rom for tankeliv og følelser. Snakket man fra leveren så sa men derfor ting akkurat slik man mente dem og uten å pynte på sannheten.

Det er en bok om annerledeshet, om hva som påvirker et ungt barnesinn og hvordan det er å leve litt på siden av flertallet. Handlingen, som både er spennende og til tider dramatisk, foregår i henholdsvis København og Eydehavn (Arendal)

Kr. 198,-

Å ha svin på skogen.

Dette er et av få utrykk hvor svaret faktisk ligger i utrykket selv. Utrykket stammer fra da lignings-menn kom til gårdene for å fastsette bønnenes verdier. For å få så lav skatt som mulig var det flere av bøndene som sendte noen av dyrene sine ut på skogen, slik at de ikke skulle bli telt med. Naboer kunne så ved å lese skattelistene opplyse lignings-mennene om at bøndene hadde svin på skogen. Kilder: Språkrådet, Wikipedia

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Bomuldsfabriken:

Viser sitt varierte kunstn Ut januar er siste sjanse til å få med seg utstillingen Krysset/X installasjoner av Inghild Karlsen. Utstillingen varer til og med 30. januar og blitt vist ved Bomuldsfabriken Kunsthall siden oktober i fjor. Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Lite skjer om dagen på kulturfronten, men en spennende kunstutstilling er likevel fremdels å finne i Arendal. Skal du få den med deg bør du riktignok være rask. Utsillingen er dessverre kun å se ut måneden.

Hyggelig velkomst

Ved entre ble redaksjonen møtt av en hyggelig administrasjon som ivrig ønsket å vise rundt, så vel som å presentere alle kunstnerens verker, bakgrunn og til tider kanskje litt subtile symbolikk. En guide kom godt med da det ikke var mangel på både kompleke kunstutrykk, tanker og tolkninger fra kunstneren selv rundt egne kunstverk. Mye mer enn du ville fått ved kun å observere, da det var lite informasjon rundt selve arbeidene i utstillingen. Napp derfor med deg folderen ved entre da den er stappfull av både histore, bakgrunn og forklaringer verdt å lese. Karlsen har vist stor produksjon gjennom årene, så vel

som variasjon og flid i sitt arbeide. Karlsen er kjent for å være en av de fremste representantene for nye k unstretninger som vokste frem på 80-tallet. En periode som nå gikk vekk fra tradisjonelle teknikker og med et større fokus på nedbrytbare materialer. Selve prosessen ble også mer viktig og fokus på prosjekter som inkluderte natur, byrom, eller landskaper mer populært.

Variert

Utstillingen Krysset / X viser derfor frem verker fra hele Karlsens 40 år lange kunstnerskap hvor også arbeider som ikke er blitt vist siden 80-tallet nå er stilt ut sammen med nyere verk. Førsteinntrykket av utstillingen gir en følelse av stor variasjon både innen material bruk, motiver, teknikk og stilarter. Spesielt er Karlsen kjent for sin utforskning av utradisjonelle materialteknikkeri ull-filt, naturmaterialer i kombinasjon med video og lyd. Med andre ord en tusenkunstner med ønske om å prøve ut og forstå det meste.

Performance

Flere av arbeidene er også utarbeidet i forbindelse med preformance og i sammarbeid med scenekunstnere og dramatikere. Flere av dem kjent for å være grunnleggere av en av Nordens mest kjente performancegrupper; Hotel Pro Forma.

SIBIR INVASJONEN: Alle foto: Rudolf Aarli Salvesen

Mange av verkene har også detaljerte istorier og opphav bak seg, hvor temaer h som natur, samfunn, urbefolkning og konsekvenser går igjen. Mye er ment for å vekke refleksjon i tilskueren.

Verdt et besøk

både viser stor glede for utforskning og materialbruk så vel som interesse for lokal historie og konsekvens i natur og kultur. Det var også godt med plass og derfor både behagelig så vel som koronavennlig.

Kort oppsumert er dette en utstilling som

Bokanmeldelse: Arne Bergersen

Kirken under krigen 1940 -45 Man kan lure på om ikke beretninger om hendelser og forhold under okku pasjonen 1940 – 45 snart tar slutt siden det er skrevet så mye om disse forhold. Svaret ser ut til å være et klart nei. Stadig utgis det bøker som på en god og interessant måte beskriver forhold som tidligere ikke har vært dekket tilfredsstillende. PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Jeg nettopp lest en slik bok. Den handler

om kirkens kamp mot nazistene under okkupasjonen. Boken handler spesielt om de mange prestene som uredde sto fremst i kampen. De fleste prester fratrådte sine statlige embeter, og noen ble forvist fra

Arendals Tidende

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist –Jeg brenner for kulturlivet og ønsker å fremme lokale ildsjeler og frivillige i kulturen som f ortjener all den skryt og støtte de kan få. Ta gjerne kontakt!

nerskap gjennom førti år

Fugleskremsler: Inghild Karlsen fikk stor oppmerksomhet med installasjonen “Fugleskremsler” (1979). Det landbaserte prosjektet inneholdt 15 skulpturer i torvet filt som ble montert på høye jernstenger utenfor Mandal. Arbeidene skapte i etterkant sterke reaksjoner og ble omsider skjært ned med baufil.

Hvalbein: I verket “bord med sel- og hvalbein” stiller kunstneren spørsmål ved Røde hunder: Skulpturene er blandt annet blitt brukt i forbindelse med prosjektet “Hamsuns feber” et av resursforvaltningen og forhold mellom natur og urkultur. Da det i 1987 ble nød- scenografiprosjektene Inghild Karlsen var ansvarlig for ved Hålogaland teater. Som en del av scenografien ble vendig med forbud mot overfiske av hval og sel, ble samenes interesser utelatt. 60 skulpturer laget, hvor en og en figur ble knust under hver forestilling, ment å symbolisere kjærlighetens brist.

sine hjemsteder og måtte finne tilhold andre steder. En del ble tvangs-plassert i en koloni på Lillehammer, senere på Helgøya i Mjøsa. Dette tema har selvsagt vært kjent og beskrevet tidligere, men da nokså fragmentarisk ved at det oftest er opplevelser fra den enkelte. Nå er det samlet. Boka er skrevet av den kjente forsker og kirkeleder Oddbjørn Evenshaug. Han har samlet en masse stoff og systematisk

ordnet dette som en sammenhengende beretning om Den norske kirke og organisasjonenes modige kamp mot okkupasjonsmaktens overgrep. Hvordan den offisielle kirke og de frivillige organisasjonene gikk sammen i en felles front er rett og slett imponerende. Biskopene under ledelse av Eivind Berggrav i Oslo gjorde en imponerende innsats. Dette er oversiktlig og greit i Evenshaugs bok. Denne delen har

allmenninteresse. Bokens hoveddel er likevel hvordan kolonien ble til og hvordan livet artet seg der. Her har forfatteren gjort en imponerende jobb med å sortere stoffet, og utarbeide noter og henvisninger. Det finnes knapt et utsagn i beretningen som ikke har en notehenvisning. Litteraturlisten er også imponerende. Den viser det store innsamlingsarbeidet. Oddbjørn Evenshaug er en erfaren

skribent. Dette viser seg i språket som er gjennomarbeidet og flyter lett. Det gjør boken lettlest. Samlet sett er dette en interessant bok som fortjener en femmer på terningen. Boken kan tjene som en inspirasjon for nye generasjoner. For oss gamle tjener den som en god repetisjon og gjelder som en samlet oversikt over en viktig del av nasjonens historie.

Arendals Tidende

Kaster stein i glassheis... Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Agder Guide er bransjeforeningen for guider på

Sørlandet, og vi ønsker flere dyktige kollegaer. Vi arrangerer derfor et omfattende guidekurs for hele Sørlandet vinteren 2022. Kurset omfatter digital teoretisk undervisning, case-studier, opplæringsturer, førstehjelpskurs, prosjektarbeid og praktisk guidearbeid.

Orienteringsmøte 29.01.2022 Kl. 13.00 – 15.00 Teateret i Kristiansand

Kurset holdes i perioden 1. februar til 30. april og

MER INFO OG PÅMELDING:

består av 12 digitale kurskvelder (tirs. og tors.) og

GUIDEKURS 2022

7 lørdager til praktiske øvelser samt praktisk eksamen. Kursavgift: 4700 Studentrabatt* 40% *Fulltidsstudent under 30 år med gyldig studentbevis

Påmeldingsfrist: 29.01.2022

For spørsmål, kontakt: Siw Røinås, 921 55 135, post@agderguide.no

BLI AUTORISERT I samarbeid med

AGDER-GUIDE

Arendals Tidende

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Når kreativiteten (i MENING:

Er det en ting jeg er skikkelig god på, så er det å utsette ting jeg egentlig burde gjort med en gang. Jeg er en av dem som ser på haugen med sokker og tenker at jeg skal rydde dem vekk en annen dag. Som gjerne vasker klær, men som fort kan bruke en god arbeidsuke på å brette dem sammen. Bunken med papirer som burde vært sortert for lenge siden, ligger på benken og vokser seg større uten at jeg tenker nevneverdig over det. Jeg er dronningen av skippertak, en deadlinejunkie som jobber best med korte tidsfrister. Høy på både koffein og adrenalin. Det er iallfall det jeg lurer meg selv til å tro. Wikipedia beskriver å prokastinere på denne måten: «Prokrastinering eller utsettelsesatferd er å utsette et arbeid, en beslutning eller noe annet som man har bestemt seg for å gjøre. Utsettelsen skjer selv om personen vet at det er uheldig for en selv. Vegringen og forsinkelsen kan derfor betraktes som ufornuftig somling». Jeg er ikke alene om dette. I dag slår jeg et slag for alle oss som skyver jobben foran oss som en nydelig solskinnsdag i juni. Vi har all verdens med tid til å gjøre andre ting, sokkene under kommoden som koser seg sammen med hybelkaninene

løper ingen vei. Det gjør heller ikke de ubesvarte meldingene eller telefonene vi egentlig burde tatt. Ikke før den dagen vi står med skuldre oppunder ørene av stress fordi arbeidsmengden hoper seg opp og et skikkelig skippertak klokken to om natten er eneste veien ut av uføret. Innleveringsfristen nærmer seg og vi setter oss ned. Netflix er skrudd av, kaffen er varm og hundene sover i sengen sin. Word lyser mot oss som et blankt ark. Vi begynner å skrive, får en SMS (som ikke blir besvart), sjekker Tik-Tok og Instagram og plutselig har det gått en time. Oppvaskmaskinen er ferdig, kaffen er kald og den ene hunden må på do. På vei inn igjen snubler vi over en av de tidligere nevnte sokkene og tenker at nå er tiden inne for å dukke under kommoden å hente dem frem fra glemselen. Professor Frode Svartdal ved institutt for psykologi på Universitetet i Tromsø uttalte en gang i tiden til HRmagasinet at vi ofte velger å utsette oppgaver som oppleves som langsiktige, store, vanskelige eller krevende. Når vi utsetter så gir det en umiddelbar positiv konsekvens, vi slipper ubehaget der og da og skyver i stede stresset foran oss. Ute av syne, ute av sinn – ikke sant? Dessverre for oss viser det seg at den positive gevinsten er relativt kortsiktig. Oppgaven vi har utsatt forsvinner ikke selv om vi lukker døren til roterommet eller bestemmer oss for at mailene kan besvares

en annen dag. Det har bare ført til at vi har enda dårligere tid til å utføre dem senere. Jeg setter meg tilbake ved Macen og skriver noen ord til. Om jeg snur litt på hodet ser jeg at den ene blomsten ser faretruende tørst ut. Siden jeg har begynte et nytt og bedre liv uten prokastinering så vanner jeg den med en gang. Jeg har egentlig lyst på en ny hylle i stua og sjekker om IKEA har fått inn noe som kan passe. Ledningen til støvsugeren er egentlig litt kort, hvor kan jeg få tak i en lang nok skjøteledning tro? Den andre hunden må på do og jeg strør like greit litt i tunet når jeg først er ute. Kaffen er nok en gang kald og jeg tømmer brødsmulene av skjærefjølen og går ut med søpla mens jeg venter på en ny kopp. Nå er klokken egentlig ganske mye, så nå er det vel innafor å lage litt middag? Jeg må bare en tur på butikken først. Kjenner du deg igjen? Du er ikke alene. Det finnes ganske mange av oss der ute. Fellesnevneren for oss alle tror jeg nok er et litt for høyt stressnivå, litt for mye koffein i blodet og litt for vonde skuldre når tidsfristen er på vei til å ta oss igjen. Skal vi bare ta oss sammen folkens? Slutte å utsette så vi kan se siste episode av Farmen med litt bedre samvittighet? Det tror jeg nok at jeg skal, men først skal jeg bare sjekke nettavisene. Det kan jo ha skjedd noe spennende i verden siden sist.

Aina Ludvigsen

Høyre og hvorfor 0-konsesjon ikke ha MENING: Høyre ved Roar Daniel Gundersen og Benedikte Nilsen Glommen: Kommunens uthavner og derved Flosta vil råtne på rot! En helside med forklaringer fra HØYRE hvorfor 0 konsesjonen ikke har livets rett. Jeg er født i ett område hvor det var fast bosetning og hvor alle hus bygd til fast bosetting var bebodd. Holmesund var ett levende godt område å vokse opp i. Nå er det kapitalen og høyrekreftene som ødelegger. Jeg vet hva jeg snakker om og

har opplevd utviklingen. Da vi var unge bygde vi hoppbakker og leke områder nesten over alt hvor det var mulig. Det var ikke stengsler og lignende som hindret oss. Men så begynte det så smått og det måtte vi finne oss i. Velstående mennesker kjøpte eiendommer i strandkanten, der vi hadde badet, fisket og lekt. Først ble det malt med store bokstaver på synlige steder PRIVAT – VENLIGST MED PIL OG LIGNENDE. Etter hvert endret det seg. Det ble satt opp høye netting gjerder for å hindre innsyn til velstående sommergjester om sommeren. Etter hvert for å privatisere ble det bygd svømme basseng- tennis

Arendals Tidende

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

ikke) tar overhånd

ar livet rett

baner- plener – hager og lignende. Fastboende ble tilbydd gode priser for sine eiendommer. Etter hvert ble hus, som er bygd til fast bosetning, overtatt av sommergjester. Slike eiendommer er det mange av i dag. Jeg vil be Roar og Benedikte ta seg en tur til Staubø. Her kan vi ta blide av dere foran hvert hus som kan brukes til fast bosetting. Disse husene er ypperlige til unge mennesker. Mange har både hager med frukttrær og bærbusker. De fleste har også tilknytning til vann med brygge. Jeg ser at Roar og Benedikte er opptatte av å bygge nye hus til unge mennesker. Ved en samfunnsmessig utvikling med regulerte områder til fast bosetting og fritidsboliger, vil Høyre og kapitalkreftene ikke ødelegge fremtiden. Nullkonsesjonsreglene må hvitvaskes slik at reglene ikke kan brukes som ADVOKATMAT. I den senere tid, etter at 0 konsesjonen ble opphevd, er nærmere 10 hus bygd til

fast bosetting overtatt som sommerhus i Kilsund. Så vil jeg be Høyre ved Roar og Benedikte forklare for folket hvordan skolen skal bestå i fremtiden? Hvordan skal butikken og bensinstasjonen leve av en hektisk sommer? Roar og Benedikte kan sikkert også fortelle folket i Flosta hvor mange fastboende som kommer til å bosette seg på Holmen i de nye leilighetene. Må det søkes om godkjenning av kommunen om leilighetene skal brukes som fritidsbolig? Eller er det bare fritt frem? Jeg vet at Agderposten ønsker korte innlegg, men når det gjelder Høyre og O konsesjonen synets dette ikke å gjelde. Derfor vil jeg avslutte med en sann historie. Mine foreldre kjøpte, i sin tid, hus i Sjeggestø for kr.3 000,- Da de skulle flytte til Holmesund skulle de selge huset. De hadde ett bud på kr.28 000,- Men det var en ikke kapitalsterk person men en arbeidsmann som bare kunne betale kr. 8 000,- Mine foreldre solgte huset til ham, men la klausul på salget at det

skulle selges videre til fastboende. Da O konsesjonen ble tatt bort ble huset solgt for Kr.7 millioner. Så til Roar og Benedikte det er få unge mennesker som kan stille opp i den konkurransen. I fremtiden vil jeg be dere om å se etter i historien hvordan vi i fellesskap skaffet boplasser til unge mennesker. De unge vil gjerne bo i Flosta og helst i vannkanten med brygge. De moderne HUSKRULLENE, det vil si 8 til10 hus i en klynge, bygd under fjellkanten er det Høyre siden i norsk politikk tilbyr unge mennesker i etableringsfasen. Helt til slutt mener jeg høyresiden i norsk politikk har tatt etter Amerika med Trump med sine argumentasjoner. Hvis det er noe som bør RÅTNE PÅ ROT, så håper jeg det er Roar og Benedikte sine egne feilaktige argumentasjoner.

Eldrup Andreas Hansen

Arendals Tidende

Russlands sikkerhetssamtaler Russlands regjering har krevd at NATO må slutte å utvide og trekke seg tilbake fra steder som var en del av tidligere Sovjetunionen, samtidig som vestlige tjenestemenn er opptatt av å holde samtalene i gang så lenge som mulig i håp om at spenningen i Ukraina kan forsvinne over tid. Torsdagens samtale, som ble flyttet til Wien for et møte i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), omhandlet Russlands sikkerhetskrav fra vestlige land og Russlands voksende tropper nær Ukraina. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa torsdag at de to diskusjonsrundene så langt i Genève og Brussel hadde gitt noen positive nyanser, men at Moskva var på utkikk etter konkrete resultater. Russland har derimot beskrevet sine sikkerhetssamtaler med USA og NATO som mislykket,

og mener det fortsatt er uenighet om grunnleggende spørsmål. De militære grenseutplasseringene til Russland har urolighet Ukraina og dets allierte, og ført til både oppfordring om at styrkene skal trekkes tilbake og vestlige advarsler om strenge straffer mot Russland dersom de skulle starte en offensiv. Moskva har sagt at de ikke har noen planer om å invadere Ukraina og Russiske tjenestemenn har understreket at de kan utplassere styrker på deres territorium slik de velger. Kremls liste over sikkerhetskrav fra vestlige land inkluderer juridisk bindende løfter om at NATO aldri vil la den tidligere sovjetrepublikken Ukraina bli medlem og at organisasjonen vil trekke tilbake tropper fra tidligere kommuniststater i Sentral-og Øst-Europa som ble med i alliansen etter den kalde krigen.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Komentar:

En annen historie om verdens utvikling Når man følger norske medier fra sidelinjen fra Øst-Afrika har man et inntrykk av at alt for øyeblikket handler om høye strømpriser og Covid 19 hjemme. I notiser fortelles det en annen historie om verdens utvikling. Fredagens leder i Agderposten med overskriften “Politiker til salgs” var på mange måter litt forfriskende lesning der Agderposten på lederplass problematiserer tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks mange ulike roller som internasjonal fredsambassadør gjennom Oslo-senteret og hans mange ulike engasjementer som privatperson, eller kanskje det mest prekære er vanskelighetene med å skille mellom privatpersonen Kjell Magne Bondevik og den næringsdrivende Kjell Magne Bondevik. Dette er ikke bare en utfordring når det gjelder Bondevik, men en rolle han deler med mange tidligere politikere som har en karriere etter politikken. Når Bondevik har tatt seg betalt for å skrive en kronikk om Kasakhstan i anledning landets 30 års-jubileum casher han inn på den politiske kapitalen han har bygget opp over mange år som en sentral skikkelse i norsk og internasjonal politikk. Han er ikke lenger den eldre statsmannen Bondevik, men lobbyisten Kjell Magne som bruker sitt nettverk

til inntekts ervervelse. En skjebne han deler med mange, og historien er på ingen måte unik.Men at denne utviklingen på ingen måte er unik gjør det ikke mindre viktig å være klar over at man bør tenke seg om to ganger når man leser kronikker selv om de er skrevet av mennesker man har respekt for. Man skal ha respekt for deres lommebok også. Bondevik, og til dels Oslosenteret, har tidligere også fått litt kritiske spørsmål i forbindelse med noen av sine sponsorer og samarbeidspartnere Dagbladet avslørte i høst at han har mottatt over ti millioner norske kroner fra en regimetilknyttet Saudi-Arabisk organisasjon der pengene ble overført via den Oslo-baserte stiftelsen Dialog for fred drevet av den tidligere Stortingsrepresentanten for Høyre Aamir J. Sheikh. Dersom man sporer pengenes opprinnelse kommer de fra et fond som disponeres av Saudi-Arabias regjering. Et regime norske politikere som oftest har holdt en armlengdes avstand fra, og som man tydeligvis ikke hadde lyst til å ta imot penger fra direkte. Jeg har selv møtt personer som jobber med Oslo-senterets prosjekter i Kenya, og man har ikke de samme kvaler med å fortelle hvor pengene kommer fra her ute i Verden som man tydeligvis har i Norge.

non-profit, bistandsorganisasjon som har vært offentlig finansiert via blant annet Utenriksdepartementet, som blant annet finansierte oppstarten av foreningens virksomhet, og som senere sammen med Klima- og Miljødepartementet har finansierte foreningen med mer enn 56 millioner kroner i løpet av de siste 7 årene nå er siktet for bedrageri av de samme midlene. Denne historien har en tilknytning til Arendal da den siktede direktøren var ansatt ved GRID Arendal da han etablerte virksomheten han nå er siktet for å ha brukt som et redskap til å svindle norske bistandsmidler i mangemillionersklassen. Den tidligere villreinforskeren var da ansatt som leder for GRIDs prosjekter om internasjonal miljøkriminalitet, og leder for en Rapid Response-enhet under FNs Miljøprogram (UNEP) i GRID- Arendal. Direktøren som nå er siktet for grovt bedrageri av mer enn 56

Notiser i norske aviser forteller også en historie om hvordan direktøren i en

millioner kroner har vært brukt som Utenriksdepartementets kriminalitetsekspert, levert analyser til FN om terrorfinansiering og illegale pengestrømmer, og blant annet holdt et innlegg under Stortingets Utenriks- og Forsvarskomitee under høringen om Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken - Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom. Den selverklærte eksperten i illegale pengestrømmer har nok fremdeles litt å lære da han nå er siktet for millionbedrageri, og uttalelser fra UD, KLD og Økokrim tilsier at man mistenker at alle utbetalinger og regnskaper i hvertfall for de siste 5 år har vært basert på feilaktig rapportering og bedrageri. Om man er villig til å snakke om både Bondevik og bistandsbedragerier ligger det kanskje en læringsmulighet for flere i disse historiene. Historier om et lite stykke Norge, og Arendal, i Verden.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende

Da verden var normal, ikke gal! MENING: Lukk øynene, len deg tilbake og se for deg dette: Summing fra hundrevis av myldrende elever, som slynger seg sammen i fellesområdet på en eller annen videregående skole i Norge. Det er storefri. Noen elever sitter henslengt på en stol. Andre har beina på bordet. Noen sitter på fanget til en annen. Armene rundt halsen. Kinn mot kinn i tett samtale ved siden av hverandre. Latter. Høye stemmer. Lave stemmer. Forskjellige språk. Stjålne, forelska blikk på tvers av bord. En bestemt lærer i gul vest som ber en elev kaste maten sin i søppelkassa, ikke på gulvet. En gjeng med jenter som sitter tett inntil hverandre og ser sammen på en eller annen TikTok eller Snap, mens de fniser og skumper inni hverandre. Glitrende blikk. En lys lukt av parfyme, lett svettelukt, krydder og lukt av skyllemiddel fra en nyvaska jakke blander seg i ungdomsmassen i det store fellesområdet. Matlukt fra kantina. Kaffe. En usikker

gutt kommer nølende opp trappen fra inngangen og vinker ivrig når han ser kameraten sin på den andre siden av rommet. En kø av ungdommer som venter på sin tur til å få fredagens pizzabaguett i kantina – ukas høydepunkt! En lærer med en bunke bøker i armene som lett utålmodig snirkler seg mellom alle kroppene. Hun gir et smil til eleven som hun forrige time måtte trøste på grunn av at kjæresten nettopp hadde slått opp. Et klapp på skuldra til den andre eleven som gruer seg til matteprøven neste time. Et nikk til en hastende kollega som kommer henne i møte og passerer. Åpne øynene igjen og se deg rundt. Er ting slik nå? Nei. I mars 2020 rammer pandemien oss med et stumt brak og det tilsynelatende sorgløse livet i fellesområdet, på en eller annen videregående skole i Norge. tar slutt. Nå er bord og stoler stablet i hauger oppetter veggene og innkapslet i sperrebånd. Spritdispensere står stolte og ranke på hvert hjørne. Streker av tape på gulv som en påminnelse om en-meters avstand i kantina. Skilt hvor det står: «HUSK Å SPRITE HENDENE!» Ekko av

raske skritt fra lærere og elever som raskt passerer den åpne plassen på vei til ett eller annet klasserom. Korte nikk. Små smil. En klasse som haster ned i kantina på lånt tid ute fra klasserommet for å få kjøpt fredagens pizzabaguett – fremdeles ukas høydepunkt. En indikasjon på at verden går videre sin skeive gang, med eller uten pandemi. Dette er tusenvis av elever og lærere sin hverdag over vårt langstrakte land. I dette uforutsigbare regimet skal læring gjøres. Trygging ivaretas. Relasjoner bygges. Vurderinger utføres og karakterer settes. Eksamensforberedelser drilles. Vennskap og forhold bestå. Profesjonelle nettverk bygges. Samarbeid utføres. Akkurat nå sitter jeg på hjemmekontor. «Rødt nivå» er innført enda en gang. Jeg har gått ut av tellingen. Elevene jobber med fordypningsoppgave i norsk. Det er kø i «venterommet» på Zoom for å få veiledning. Jeg trykker på «admit»knappen og enda et ungt ansikt lyser mot meg. «Hei, Anniken!» Et varmt smil, gjemt inni en sky av krøller i hettegenser. «Kan du hjelpe meg med å lage en problemstilling? Jeg skal lese to bøker

om kulturmøter!» Eleven ser håpefullt på meg. Jeg kjenner savnet. Savnet etter å møte denne eleven og de 29 andre i et klasserom. 30 ansikter som smiler mot meg når jeg kommer inn. Alle de spontane, uformelle møtepunktene mellom alle de formelle. Jeg savner hverdagen hvor spriting av hender ble bare gjort på sykehus og at å passe på avstand var en utopi. Jeg savner en hverdag der karantene var noe kjæledyr som kom fra utlandet satt i. Jeg savner dagene der jeg kunne våkne hver morgen og vite at jeg skulle fysisk møte på jobb og at jeg kunne tilby elevene mine en relativt stabil hverdag med forutsigbare rammer. Jeg savner en hverdag der man slapp å sjonglere mellom digital og fysisk undervisning og at å følge opp elever var «piece of cake», sammenliknet med nå. Vi er alle slitne nå. Både elever og lærere. Jeg håper hverdagen vår snart kommer tilbake. Før pandemien hadde jeg virkelig verdens beste jobb. Da verden var normal. Men ikke nå lenger, når verden er gal.

Anniken Solfjeld Pedersen Stolt, men utslitt lærer på videregående skole

Sentralbanksjef Ida -JA, Jens NEI MENING: Media fremstiller begge kandidater som godt kvalifiserte til stillingen. Men oversikter i media over begges u tdanning og yrkeserfaring, viser vel de fleste samfunnsborgere at Ida er den klart beste kandidaten til stillingen. Stillingen er vel en av s amfunnets viktigste fagstillinger, og hva slags Sentralbankerfaringtoppstillingserfaring fra bank har Jens S som gjør han egnet til denne stillingen? Sannheten er vel som folk sier – Jens S er med i toppgutteklubben «Vi passer på hverandre», han har et riktig

familienavn, og er derfor, selvsagt, kvalifisert for hvilken som helst toppstilling i det norske samfunnet. I tillegg er Jens S kjendispolitiker, «statskjendis» og, tilfeldigvis, god venn med statsministeren, noe som, trolig, gjør han veldig godt egnet som S.banksjef ! Samfunnet venter i spenning på tilsettingen – får den klart beste kandidaten Ida WB jobben – eller får den dårligste kandidaten, politiker og «statsgutteklubbkjendis» Jens S jobben? Tilsetting i denne viktige samfunnsstillingen vil fortelle det norske folk mye om hva slags styring vi har i dette landet.

Odd Himle Rådgiv.ing - Bedriftsrådgiver

Arendals Tidende

REISE

Nå kan du dra på tur Jan Andreas Knudsen er en av dem som har boden full av turutstyr til utleie. Delingstjenester er i vekst, men soveposen vil ikke nordmenn dele. Kjersti Busterud NTB

– Til sammen har jeg leid ut rundt 120 ganger, forteller Jan Andreas Knudsen (40). I likhet med mange nordmenn har han huset fullt av turutstyr som tilbringer langt mer tid i boden enn ute i friluft. Men i stedet for å la utstyret bli liggende ubrukt, leier han det ut via tjenesten Hygglo. Telt, tarp, fjellduk, seilerutstyr, stisykkel, landeveissykkel, liggeunderlag, turskøyter, fjellski, alpinski og bæremeis er blant turutstyret han har lagt ut til utleie. – Jeg kom over tjenesten da jeg skulle leie en henger, og har leid ut selv i tre-fire år. Av turutstyr har særlig telt, oppblåsbart liggeunderlag, fjellski og alpinski har vært populært, forteller han. Hans aller mest populære utleieobjekt er imidlertid en plenrulle. – Den har jeg leid ut sikkert tretti ganger. Jeg har tjent mer på utleien enn den kostet meg, sier han. Noen stor inntektskilde har utlånene ikke vært. – Det varierer veldig hvor mye jeg får leid ut. Med tanke på hva tingene har kostet i innkjøp, er jeg nok ikke i pluss, men litt blir det jo. I fjor vinter kjøpte jeg en liten snøkanon, og da var muligheten for utleie med i vurderingen av om det var noe jeg skulle bruke penger på. Foreløpig har jeg tjent inn rundt halvparten av kjøpesummen, sier han. Vil du leie snøkanonen hans for én dag, koster det 700 kroner, mens turskøyter eller tarp bare koster en hundrelapp. Knudsen har også selv leid turutstyr via Hygglo. – Jeg har leid packraft et par ganger, sier han, og mener potensialet for en slik tjeneste er stor hvis mange nok bruker den. – Hvis du kan leie av noen i nabolaget, er jo det et minst like godt alternativ som å kjøpe, sier han.

Vil ikke dele sovepose

Reiselivsforsker ved Østlandsforskning, Veronica Blumenthal, har forsket på folks holdninger til delingstjenester.

DELEKULTUR: Jan Andreas Knudsen leier ut alt fra ski til verktøy. Forskning viser at nordmenn helst vil eie utstyret selv, men leier fordi det er penger å spare eller fordi man mangler lagringsplass. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hun forteller at vi ikke overlater hva som helst til fremmede. – Folk var for eksempel skeptiske til å låne bort soveposer eller jakker med høy krage, det ble for intimt. Mange var også skeptiske til å dele sko, både fordi man var bekymret for om passformen kunne være feil, og på grunn av hygiene, forteller hun. Også bilen var en god del skeptiske til å overlate til andre. – Folk er kanskje redde for at noe skal skje med den, sier hun. De som var aktive i en idrett, var mindre villige til å låne bort utstyret sitt enn andre. – De er mer redd for å få skader på utstyret, for eksempel riper i skiene, påpeker hun.

Lite opptatt av miljø

Østlandsforsknings undersøkelser viste litt overraskende at mange heller ville leie via en tjeneste enn å låne av en venn. – Hvis man spør en venn om å låne noe, er man redd for at de skal føle et press om å si ja. På en delingsplattform

er forholdet mer avklart, forteller Blumenthal.

tenke seg å kjøpe brukt, arve, låne eller leie tur- og friluftsutstyr.

Undersøkelsen viste at kvinner var mer villige til å dele enn menn, og yngre i større grad enn eldre. Det var ingen tydelig forskjell på delingsvilligheten mellom by og land. – Jeg trodde folk ville være mer åpne for å dele i byen, men slik var det ikke, sier hun.

Blumenthal forteller at de fleste helst vil eie utstyret. – Det som gikk igjen da vi spurte folk om hvorfor, var at det var mye styr med å låne og å låne ut. Å måtte låne utstyr gjør det også vanskeligere å være spontan, sier hun.

Når man snakker om delingsøkonomi, understrekes det gjerne at det er mer miljøvennlig å dele. Men i praksis legger ikke folk så mye vekt på miljøaspektet. – Den viktigste grunnen til at folk velger å leie i stedet for å eie, er at det blir billigere. Mange leier også for å prøve ut noe nytt, uten å måtte gjøre en investering. Mangel på lagringsplass var også en grunn til å leie framfor å eie, forteller Blumenthal. Ifølge en undersøkelse utført av Ipsos på vegne av Norsk Friluftsliv i desember, er nordmenn positive til gjenbruk av turutstyr. 8 av 10 svarte at de kunne

Hun påpeker at selv om delingsøkonomi er et relativt nytt begrep, har deling ligget til grunn for turliv i norske fjell i nærmere 150 år. – Gjennom Den Norske Turistforening kan man bo på hytte uten å eie den selv. På mange av hyttene deres får du dessuten leid turutstyr.

Gratis utstyr

I tillegg til mulighetene for leie av utstyr, er også mulighetene for å låne utstyr gratis blitt stadig flere. Siden 90-tallet har kommunene hatt utstyrssentraler som har lånt ut sports- og friluftsutstyr. Disse sentralene har de senere årene blitt

Arendals Tidende

27 NYBYGG - ANLEGG - SERVICE OG VEDLIKEHOLD - PROSJEKTERING

www.heggland-bygg.no

r med andres utstyr

GRATIS: BUA har 170 utstyrssentraler over hele landet, og låner ut utstyret gratis.

Foto: BUA

INTIMSONE: Nordmenn låner gjerne ut teltet sitt, men mange vegrer seg for å låne ut soveposen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

UTVALG: BUAs mange utlånssentraler har godt utvalg av utstyr til både langrenn, snowboard og slalåm. Foto: BUA

oppgradert og utvidet til 170 moderne utstyrssentraler under paraplyen BUA. – Utstyrssentralene var et litt dårlig tilbud som først og fremst var rettet mot fattige familier. Nå er tilbudet blitt rustet opp, og er i større grad blitt et miljøog folkehelsetiltak. Vi ønsker å legge til rette for fysisk aktivitet og inspirere til gjenbruk, forteller daglig leder i BUA,

– Om vinteren er langrennsski, alpinski og snowboard populært. Utvalget varierer litt fra sted til sted, og kan omfatte alt fra bålpanner og vannski til pulk og bæremeis, forteller hun. På BUAs hjemmesider finner du kart over alle utlånssentralene, og du kan klikke deg inn på hver enkelt sentral for å se hva de har ledig for utleie. Noen

Monica Vogt. Ordningen fungerer på samme måte som et bibliotek, der du registrerer deg som låntaker og kan låne utstyr for en uke av gangen. Utstyret skal være av høy kvalitet, og utvalget dekker det meste av vanlige friluftsaktiviteter, enten du skal på telttur eller vil prøve deg på skøyter.

steder kan du også reservere utstyr på forhånd. – I 2021 har vi lånt ut over 300.000 utstyrsenheter, og antallet har blitt doblet fra år til år. Alle trenger ikke eie alt: Hvis ungene maser om rulleskøyter, kan de få låne det en uke, i stedet for at man kjøper utstyr som ender med å bli liggende i boden, sier hun.

Arendals Tidende

S p i lStort l bildekryssord o g m03o2022 ro POLITIKER

FUGL

NAUT

IKKE MODNET RIKTIG

NØDSIGNAL

KV.NAVN

STOFF

SYTE

PARADIS

IKKE PÅ SVENSK

APPARATER

YRKESUTØVER SVØMMER EN AMIN MANNSNAVN

ENKELTE OND PERSON

KV.NAVN

FORSKANSING

BØNN

REKKENE

FUGLEBOLIG

SMASK

DRIKK PÅFUNN RUELSE

MYNT OPPLÆRINGEN

LITT

NEDBØR

SKIFTE GIR

ASSURANSE

VETO

FADESE

RETNING

UNDERTRYKKES

STAT

AV (to ord)

SJARM

SPEDBARNA

FORAN KART (bil)

MUSIKKPROSJEKT

TRAU

STA

BAND

TONE VERDENSDEL

MORSOM

PRON.

BUEGANG

VERN

EMNE

UTROP

ALENE

ASIATEN

TYPEN

ANMODET

EN SIMPSON

LIDELSE (fork.)

GUD

DYR FRA I FJOR

KV.NAVN

SPESIELT

UKOKT

MOR FORKYNNEREN

NESTKOMMANDERENDE

UNITED NATIONS

RYDDE

TREGE

AGNET

POLENE

KV.NAVN

KONGE PORSJONEN

HUND

SKRIVER NOEN STJERNETEGN

VESEN ØRE PÅ ENGELSK NYN. ART.

MANNSNAVN DYNGENE

PÅLEGG

UKJENT DEN VANLIGE PERSONEN

FUGL

TEVLINGER

AVTREDET

MÅNE

HIT OG ???

BØNNENE

SNØRE

HELT

GENIET TITTE

RYGG

EN COCKER

SKRINNE

AVTA

DIKT

AVFALL

TRIUMFTOG

SVENSK SALG

FLATEMÅL

FUGLEN

EGEN

STOFF

MUSIKKTEGN

GUDINNE

BETE

FORNEMME

PLANTE VAKKER

MUNN

DYRENE HAN MENER DET SAMME

BED

PREP.

ART.

SPRÅK

LEVE

JEVN

MANNS= NEDER- NAVN LAND SYMBOL

PUBLISERTE ODDE

SMERTE

BLODSUGER

LAKKE

SPØRRE

TALENT

EUROPEISKE

EU FØR FOLDEDE

IDRETTSUTØVERE

TRESLAG

DUNSTE

GENRE IDENTISK

FUGLE- SPANLYD DABLE

PERIODE

FLOKK

SLANGE

Løsningene finner du på side 30

KNOKKEL

FISK

Vannrett: 1. Gnisse 7. Øresten 8. Sagtang 9. Level 10. Aker 12. Sul 13. Ink 15. Iraklio 17. Avkoder 18. Tekker Loddrett: 1. Gra 2. Neglelakk 3. Ister 4. Stav 5. Sene 6. Englekor 7. Østasiat 11. Kurve 13. Ilde 14. Nier 16. Kok

LØSNING Dagens kryssord 15. By i Hellas 17. Tolker 18. Kler Loddrett: 1. Avlsdyktig 2. Fingerpynt 3. Fett 4. Friidrettsutstyr 5. Ligament 6. Himmelske sangere 7. Utlending 11. Sving 13. Fyre 14. Kort 16. Damp

4 3 8 5 9 6 7 8 4

Arendals Tidende

2 7

7 3

7 8 3 6 9 1 2 4 5

1 4 6 2 8 5 3 7 9

2 6 4 3 1 7 9 5 8

9 1 8 5 4 2 7 6 3

3 5 7 9 6 8 1 2 4

3 9 1 2 7 5 8 6 4

8 7 2 5 6 4 1 9 3

9 5 3 1 2 7 4 8 6

2 1 6 9 3 4 7 8 5

5 6 8 7 9 4 1 3 2

1 6 4 8 9 3 7 2 5

2 3 1 8 5 6 4 9 7

4 9 7 1 3 2 8 5 6

1 2 5 6 4 8 3 7 9

VANSKELIG

6 4 9 3 7 5 2 1 8

7 8 3 2 1 9 6 4 5

8 5 4 9 2 3 7 6 1

3 1 2 5 6 7 9 8 4

95 76 68 47 89 14 51 23 32

2 3 1 8 5 6 4 9 7

4 9 7 1 3 2 8 5 6

1 2 5 6 4 8 3 7 9

8 3 4 2 5 7 9 6 1

3 8 9 5 7 2 6 1 4

1 6 2 8 4 9 3 5 7

5 4 7 3 6 1 8 2 9

4 9 1 6 2 8 5 7 3

7 5 8 4 1 3 2 9 6

4 1 8 6 9 7 5 2 3

6 2 3 7 9 5 1 4 8

7 8 3 2 1 9 6 4 5

8 5 4 9 2 3 7 6 1

3 1 2 5 6 7 9 8 4

9 7 6 4 8 1 5 2 3

7 2 9 8 5 3 4 6 1

1 8 6 9 7 5 3 4 2

2 9 4 3 1 8 7 5 6

5 7 3 2 6 4 9 1 8

3 5 7 1 4 2 6 8 9

8 6 1 5 3 9 2 7 4

9 4 2 7 8 6 1 3 5

BARNESUDOKU

6 4 9 3 7 5 2 1 8

6 3 5 4 2 1 8 9 7

6 5 3 2 1 8 7 9 4

2 8 4 5 7 9 3 6 1

1 7 9 6 3 4 8 2 5

3 4 7 1 8 6 2 5 9

8 2 5 4 9 7 1 3 6

9 6 1 3 5 2 4 8 7

4 1 6 9 2 3 5 7 8

7 9 2 8 4 5 6 1 3

56 35 83 72 61 18 97 49 24

MIDDELS

VANSKELIG

2 8 4 5 7 9 3 6 1

1 7 9 6 3 4 8 2 5

3 4 7 1 8 6 2 5 9

8 2 5 4 9 7 1 3 6

9 6 1 3 5 2 4 8 7

4 1 6 9 2 3 5 7 8

7 9 2 8 4 5 6 1 3

5 3 8 7 6 1 9 4 2

MIDDELS

Turid Nilsen, Birketveit, f. 29. oktober 1948 døde 6. januar

Ingelise Oland, Grimstad, f. Nielsen 13. april 1942 døde 8. januar 2022. Begraves fra Grimstad kapell tirsdag 25. januar kl. 10.30

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Vidar Mangår Løite, Gjerstad, f. 30. april 1942 døde 7. januar 2022. Begraves fra Gjerstad kirke fredag 21. januar kl. 11.00. 6 8 7 3 5 2 9 4 1

4 1 5 7 8 9 6 3 2

2 3 9 4 1 6 5 7 8

NÅDELØS

7 2 8 6 4 1 3 5 9

5 4 6 9 3 8 2 1 7

3 9 1 2 7 5 8 6 4

8 7 2 5 6 4 1 9 3

9 5 3 1 2 7 4 8 6

16 68 47 83 95 32 79 24 51

4 1 5 7 8 9 6 3 2

2 3 9 4 1 6 5 7 8

NÅDELØS

Tips oss!

Tegn abm.

post@ arendalstidende.no

Tlf: 404 04 251

5 4 6 9 3 8 2 1 7

9 7 5 1 8 6 4 3 2

Mandag 17. januar

1. Skure 7. Otolitt 8. Brunalge 9. Brett i dataspill Vannrett 10. 1. Sportsutøver Skure 12. mat 7. Nærende Otolitt 13. 8. Blekk Brunalge 15. i Hellas 9. By Brett i dataspill 10. Tolker Sportsutøver 17. 12. Kler Nærende mat 18. 13. Blekk 15. By i Hellas 17. Tolker 18. Kler

NÅDELØS

5 2 9 4 7 3 8 1 6

Stein Solheim, Lillesand, f. 5. november 1950 døde 7. januar 2022. Begraves fra Høvåg kirke fredag 21. januar kl. 13.00.

2022. Begraves fra Gjerstad kirke onsdag 19. januar kl. 11.00.

7 2 8 6 4 1 3 5 9

DAGENS UKE 3 KRYSSORD - 2022

2 3 9 4 1 6 5 7 8

Mandag 17. januar Minikryssord:

4 1 5 7 8 9 6 3 2

UKE 3 - 2022

6 8 7 3 5 2 9 4 1

6 7 5 8 2 9 4 3 1

BARNESUDOKU

Lydia Aasbø, Gjerstadheimen, f. 19. mai 1929 døde 5. januar 2022. Begraves fra Gjerstad kirke fredag 14. januar kl. 12.00.

2022. Bisettelse fra Engene kirke onsdag 12. januar kl. 14.30. NÅDELØS NÅDELØS 5 1928 3 døde 8 10. desember 2Elsi Burud, 5 Arendal, 32 8f. 11.mai 2021. Bisettelsen har funnet sted i stillhet. 4 69 6 4 9 Ruth Dalseth, Arendal, f. 20. november 1925 døde 6. januar 8 7 87 2022. Bisettelsen har funnet sted i stillhet. 7 8 7 5 8 5 Egil Johannes Bråten, Vatnebu, f. 15. juni 1938 døde 8 Begraves 7 torsdag213. januar 8 6. januar 4 2022. 7 4fra2Flosta kirke kl. 10.30. 6 7 2 6 2 7 Harald Johan Aabakk, Straitunet, 8 78 f. 12. mars 71937 døde 5. januar 2022. Begraves fra Torridal kirke tirsdag 18. januar 5 1 4 54kl. 12.30. 1 8 39f. 14.7november 1935 3 døde 6. januar 8Jens9Eskeland, 7 Gjerstad,

BARNESUDOKU

8 3 2 1 5 4 6 9 7

Dødsannonser

4 9 1 7 3 6 5 8 2

8 3

7 8 5 1 2 6 3 4 9

5 2 7 6

6 9 2 3 5 4 8 7 1

4 1 3 8 9 7 6 5 2

3 2 9 7 4 8 1 6 5

1 5 4 2 6 3 7 9 8

1 6 9

3 8 9

8 6 7 5 1 9 2 3 4

2 5 8 3 9 4 5 8 27 47 4 9 8 4 6 4 72 92 7 9 25 5 24 4 5 1 1 45 6 1 4 6 2 7 61 1 8 9 7 3 9 4 29

9 4 8 6 3 1 5 2 7

NÅDELØS

5 7 6 9 8 2 4 1 3

1/6

2 3 1 4 7 5 9 8 6

5 1

MIDDELS

84 3 8 5 6 71 6 94

4 1 58 3

VANSKELIGVANSKELIG 48 4 9 2 4 9 52 89 8 8 6 8 96

4 7 5 6

5 3 8 7 6 1 9 4 2

Side: 1/6

1 2 9 3 8 6 5 1 6 7 1 2 5 3 2 7 1 6 3 2 8 2 1 8 9 3 4 5 6 2 7 6 8

7 9 2 8 4 5 6 1 3

6 3 8 6 1 1Side: 4

8 1 4 6 3 5 2 9 6 8 9 3 2 4 9 2 7 1 7 8 1 5 2 5 2 9 3 8 4 9 5 2 8 1 9 7 4 3 7 8

6 3 7

4 1 6 9 2 3 5 7 8

4 1 5

8 5 6 4 9 1 2 3

5 4 4 9 2 7 8 8 4 4 1 9 8 3 8 5 2

9 6 1 3 5 2 4 8 7

73 4 24 3 8 5 9 6 79 8 48

3 4 2

4 1 BARNESUDOKU 5 84 3 8 2 5 4 9 7 1 3 6

MIDDELS MIDDELS 2 14 7 5 2 1

BARNESUDOKU 3

Side: 4/6

3 4 7 1 8 6 2 5 9

8 9 7 5 6 4 4 3 1 1 7 1 6 9 7 5 1 8 3 9 4

BARNESUDOKU 2

Side: 3/6

1 7 9 6 3 4 8 2 5

4 6 7 1 8 9 4 9 5 7 7 3 8 3 2 6 7

Side: 2/6

2 8 4 5 7 9 3 6 1

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

1 6 9

6 5 3 2 1 8 7 9 4

SUDOKU

Loddrett

1. Avlsdyktig 2. Fingerpynt 3. Fett 4. Friidrettsutstyr Loddrett Ligament 1.5.Avlsdyktig Himmelske sangere 2.6.Fingerpynt Utlending 3.7.Fett 11. Sving 4. Friidrettsutstyr 5. Ligament 13. Fyre 6. Himmelske sangere 14. Kort 7. Utlending 16. Damp 11. Sving 13. Fyre 14. Kort Vannrett: 1. Skure 7. 16. Otolitt 8. Brunalge Damp

9. Brett i dataspill 10. Sportsutøver 12. Nærende mat 13. Blekk 15. By i Hellas 17. 7. Tolker 18.8.Kler Vannrett: 1. Skure Otolitt Brunalge Loddrett: 1. Avlsdyktig 2. Fingerpynt 9. Brett i dataspill 10. Sportsutøver 12.Fett Nærende mat 13. Blekk 3. 4. Friidrettsutstyr 5. Ligament

7 2 8 6 4 1 3 5 9

5 4 6 9 3 8 2 1 7

3 9 1 2 7 5 8 6 4

8 7 2 5 6 4 1 9 3

9 5 3 1 2 7 4 8 6

1 6 4 8 9 3 7 2 5

4 2 4 5 2 7 6

8 2 3 9 4 1 6 5 7 8

7 2 8 6 4 1 3 5 9

4 6 6 1

8 4 1 5 7 8 9 6 3 2

8 7 2 5 6 4 1 9 3

9 5 3 1 2 7 4 8 6

1 6 4 8 9 3 7 2 5

9 4 2 7 8 6 1 3 5

5 4 7 3 6 1 8 2 9

4 9 1 6 2 8 5 7 3

7 5 8 4 1 3 2 9 6

6 2 3 7 9 5 1 4 8

1 4 6 2 8 5 3 7 9

2 6 4 3 1 7 9 5 8

9 1 8 5 4 2 7 6 3

3 5 7 9 6 8 1 2 4

3 2 9 7 4 8 1 6 5

4 1 3 8 9 7 6 5 2

6 9 2 3 5 4 8 7 1

7 8 5 1 2 6 3 4 9

BARNESUDOKU

9 7 5 1 8 6 4 3 2

2 1 6 9 3 4 7 8 5

8 3 4 2 5 7 9 6 1

3 8 9 5 7 2 6 1 4

1 6 2 8 4 9 3 5 7

Side: 1/6 9 7 4 7 5

9 7 2 1 4 6 1

4 9 2 4 9

2 8 3 5

VANSKELIG Side: 1/6

5 8 7 2 7 8 Side: 8 32/679 5 3 2 9 6 Side: 3/6 3 8

BARNESUDOKU

4 9 1 7 3 6 5 8 2

8 3 2 1 5 4 6 9 7

6 7 5 8 2 9 4 3 1

5 2 9 4 7 3 8 1 6

7 8 3 6 9 1 2 4 5

BARNESUDOKU

2 3 1 4 7 5 9 8 6

5 7 6 9 8 2 4 1 3

9 4 8 6 3 1 5 2 7

8 6 7 5 1 9 2 3 4

1 5 4 2 6 3 7 9 8

Side: 4/6 MIDDELS

9 7 6 4 8 1 5 2 3

6 5 3 2 1 8 7 9 4

2 8 4 5 7 9 3 6 1

1 7 9 6 3 4 8 2 5

3 4 7 1 8 6 2 5 9

8 2 5 4 9 7 1 3 6

9 6 1 3 5 2 4 8 7

4 1 6 9 2 3 5 7 8

7 9 2 8 4 5 6 1 3

5 3 8 7 6 1 9 4 2

7 6 4 3 8 8 5 6 7

3 4 2 2 1

9 7 2 5 1 4 6 1

4 2 4 5 2 7 6

8 8

4 7 5

MIDDELS

3 1 2 5 6 7 9 8 4

8 5 4 9 2 3 7 6 1

1 6 9

7 8 3 2 1 9 6 4 5

6 4 9 3 7 5 2 1 8

1 2 5 6 4 8 3 7 9

8 3

4 9 7 1 3 2 8 5 6

4 1 5

2 3 1 8 5 6 4 9 7

6 4 9 2 4 9

VANSKELIG Side: 1/6 arendalstidende

Arendalstidende

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

TIL 07.03.

post@arendalstidene.no

fasadeprodukter.no

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS

6 5 3 2 1 8 7 9 4

2 8 4 5 7 9 3 6 1

1 7 9 6 3 4 8 2 5

3 4 7 1 8 6 2 5 9

8 2 5 4 9 7 1 3 6

9 6 1 3 5 2 4 8 7

4 1 6 9 2 3 5 7 8

7 9 2 8 4 5 6 1 3

5 3 8 7 6 1 9 4 2

MIDDELS

1 6 9

6 8 7 3 5 2 9 4 1

8 6 1 5 3 9 2 7 4

4 7 5

3 9 1 2 7 5 8 6 4

NÅDELØS

9 7 6 4 8 1 5 2 3

3 5 7 1 4 2 6 8 9

2 1

5 4 6 9 3 8 2 1 7

3 1 2 5 6 7 9 8 4

5 7 3 2 6 4 9 1 8

3 4 2

8 5 4 9 2 3 7 6 1

2 9 4 3 1 8 7 5 6

7 6 4 3 8 8 5 6 7

7 8 3 2 1 9 6 4 5

1 8 6 9 7 5 3 4 2

6 4 9 3 7 5 2 1 8

7 2 9 8 5 3 4 6 1

1 6 9

1 2 5 6 4 8 3 7 9

3 5

4 9 7 1 3 2 8 5 6

2 3 1 8 5 6 4 9 7

8 3

5 6 8 7 9 4 1 3 2

6 3 5 4 2 1 8 9 7

VANSKELIG

4 1 8 6 9 7 5 2 3

5 3 8 7 6 1 9 4 2

8 3

7 9 2 8 4 5 6 1 3

4 1 5

4 1 6 9 2 3 5 7 8

NÅDELØS BARNESUDOKU 8 1 42 6 5 3 5 2 9 4 7 9 3 28 6 8 4 9 2 77 1 BARNESUDOKU Side: 1/6 7 8 1 5 2 6 18 2 94 3 5 2 9 3 2 8 6 4 5 VANSKELIG 3 7 8 6 9 5 2 8 1 6 4 1 94 7 4 7 1 2 9 552 14 BARNESUDOKU 3 7 8 3 2 7 8 18 9 679 2 5 4 8 3 26 8 8 4 9 2 2 1 5 6 4 9 2 7 8 MIDDELS 8 9 3 4 52 6 4 1 2 8 4 7 BARNESUDOKU 2 7 6 2 4 81 2 3 4 1 4 6 7 8 9 85 51 1 8 93 74 5 6 7 4 6 32 87 56 1 9 4 3 1 4 3 8 6 1 22 4 9 1 87 1 4 5 7 1 69 6 7 7 3 89 8 3 7 2 6 5 1 85 3 4 1 9 4

9 6 1 3 5 2 4 8 7

E N T G L E A G L E N

8 2 5 4 9 7 1 3 6

NÅDELØS

E F F I B O E L

3 4 7 1 8 6 2 5 9

K A S E N E

N O R E N N E K E S T A E T I K E V I N D E

1 7 9 6 3 4 8 2 5

M A G R E R O N E E S F

R E

E G E N

2 8 4 5 7 9 3 6 1

5 3 8 4 9

M E

N U

6 5 3 2 1 8 7 9 4

R E I R

E R E I L N E T E E R

D O M S F O R S I K R I N G

K E A

Å T E T E N E M A N N P A U R G J E N N O D E S E I E R K E K R A A A N E T U T P S E L E M E N I N

K U N E S E D D E S E N I N E A P Å A R S N I T N A N G

S N O S I B A L D D E M K O K R A R T Å S E T T O T E B R

9LØSNINGER 7SPILL OG 6MORO Side 24 4 8 N Y G1 E O G R A F I L I N 5 N E I R D A N 2 A L D E L E S 3 I O A R K A

3 1 2 5 6 7 9 8 4

8 5 4 9 2 3 7 6 1

Arendals Tidende

7 8

NÅDELØS

7 8 3 2 1 9 6 4 5

2 7

6 4 9 3 7 5 2 1 8

MIDDELS

1 2 5 6 4 8 3 7 9

BARNESUDOKU

L K P I L L E N A T E G R A D E A D E A N G E A N I N G E R A R A N S E N D E N U N E I A G B O E A R E T O I Å R N E S K I E A M I S D E T B E G J O R

5 3 8 4 9 7 1 3 2 8 5 6

F U E S N O D I S E D R I K U Y T S V I S I T K U R L E L I T E N D O V E J Æ R R E M E N N S S T T E I A N L I G

ANSKELIG

4 2

8 3 9 5

5 6 8 7 9 4 1 3 2

2 3 1 8 5 6 4 9 7

Stort bildekryssord 03 2022

ANSKELIG

GENEREL

Arendals Tidende

Kaster stein i glassheis... Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Vel Monumentalt - 2/11

Kilden Kristiansand - Heimanifrå 4. februar er det premiere på Kildens nye musikkteater som handler om kjærlighet, drømmer og 50 tallets USA. Vi møter forfatterne og Bjørn Håland til en samtale om stykket.

Kulturminner i Åseral - Sosteli jernaldergard Etter krigen starter de utgravingene av tuftene etter jernaldergarden i Åseral. I dag vet vi mye om gården.

Vinterstemning

Rundt oss i våre sørlandsbyer finnes det mange skulpturer og monumenter vi sjelden vet noe om eller legger merke til. Vi fortsetter på den kunstlige delen i Kristiansand.

Fotograf Guttorm Nilsen tok med seg videokamera i Tvedestrands skjærsgården og fanget lyset og stillheten.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG

Snobbete ordbruk:

–Mitt univers 37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

En paraplyterm og ellers finere måte å bor tfor klare hva en kunstneren egentlig gjør, uten o g m å t t e st å t i l a n sv a r f o r n o e ko n k r e t . . .

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

Boken til historiker Johs. G. Torstveit om «Arendalskrakket» er på ny i handelen. Dette er den tredje utgaven etter at boken kom ut i 2011. NILS P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Den dramatiske historien fra 1886 til 1889 da fire av Arendals banker gikk konkurs og en femte miste forvaltningskapitalen sin, har satt spor etter seg lite til våre dager.

Det forteller litt om de utforingene Arendal og nabokommunene var utsatt for. De sosiale urolighetene var også foranledningen til at Arbeiderpartiet ble stiftet nettopp

HJERNETRIM

Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE?

i Arendal i kjølvannet av den økonomiske krisen som skyldes tidenes svindelaffære. Interessen for boken har vært så stor, at etter det andre opplaget var utsolgt for et par år siden, bestemte Gaveca forlag seg for å

STØRRE ELLER MINDRE?

Bilde: Omslag av den nye utgaven.

8 8 2 8 3

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Været

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

Onsdag

8º

7º 5 m/s

4 0

0 mm 1

7 2

5º

2º 5 m/s

0 mm

2 4

3 m/s

0 mm

1 8 9

1 9 1 6 m/s 0 mm 3 4

Fredag

Torsdag

5 5 4 6 1

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Tirsdag

7 4 7 3 3 2

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

6 3 7 1 5 7

RUNDKJØRING FILLOMINO

17 12

Forfatter og historiker Johs G. Torstveit 3 1

KAKURO 22

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

sende et trede opplag ut på markeder.

Hjernetrim oppgave 17. januar

• Du får også besøk av en av våre journalister.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

post@arendalstidene.no

Arendalskrakket

De økonomiske konsekvensene ble så store at først i 1972 var folketallet like stort som før krakket.

«PATRIOT Avtalen»

TIPS OSS: 40 69 22 22

7 6

3 5 7