Arendals Tidende - Uke 02 - Nr 2

Leder

AKTUELT

10 kjappe med ord­ føreren og tanker rundt det nye året Side 8-9

Småsnusk på Stortinget På tampen av fjoråret rullet den ene skandalen opp etter den andre knyttet til mulig misbruk av økonomiske tilskudd.

Side 2

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 02 2021 | Nr. - 02. årgang | Pris kr 20,-

Arendalskunstner utsmykker Kulturkammer-veggen:

Lyskunst i en mørketid AKTUELT

Dåpsstedet forsvinner bit for bit og må vike for ny tid og industrivei.

Side 6-7

Snart bader en spennende lysskulptur i stråleglans fra veggen til Kulturkammeret ved Kanalplassen. Kunstneren bak er arendalsmannen Jens Ivar Kjetså, som for tiden holder til i København.

- Jeg gleder meg vanvittig til den dagen, sier kunstneren som var hjemme i julen. Den tiden brukte han til å montere ferdig lyset og sjekket at alt fungerte.

Egentlig skulle avdukingen ha funnet sted for lengst, men som følge av koronapandemien er arrangementet utsatt gang på gang. Nå er et håp om at kunstverket kan ­presenteres 4. februar.

- Det var deilig å få det hele på plass, sier han. Foto: Privat.

Side 18-19

AKTUELT

Klagen fra Naturvern­ forbundet til politisk be­ handling i morgen.

Side 8-9

Arendals Tidende

2

Leder

Lekeplasser i sentrum

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Det pågår en viss debatt om lekeplasser i sentrum. Dette er i og for seg et viktig tema med hensyn til byutvikling og målsettingen om å skape et levende bysentrum. En levende by er mer enn kontorer og forretninger, det må bo folk der også. Familier. Altså barn.

Skal det lykkes å skape en trivelig og pulserende bo-by, er tilrettelegging for også de minste barna en selvfølge. En del mener politikerne har hoppet bukk over dette. Det kan umulig være helt sant. Men litt sannhet ligger det likevel i kritikken.

For politikerne har bevilget mye penger i å tilrettelegg Torvet for de minste. Og mer i sentrum kan en vel knapt komme. Året rundt står det fastmonterte lekeapparater av forskjellig slag. Sommerstid et utvidet tilbud med blant annet trampoliner. I Barbu har vi også fått en flott ny park med mange aktivitetstilbud i form av fastmonterte apparater.

Men så er det vel slik at både Tovet og Barbu er mer å anse som en slags parker, Torvet er i tillegg også en kommersiell aktør med tidvis salgsboder og annen markedsfremstøt.

annet ennå følge reglene. Men har ikke nye, «ufarlige» lekeapparater er kommet på plass, er rart og vitner om at de minste ikke tas på alvor likevel.

Det er vel heller ingen tvil om at det innenfor Arendal bysentrum er arealer hvor det kan opprettes små trivelige grønne lekeplasser.

Men det virker som om bystyret har vanskelig for å se lenger enn til utbyggingspotensiale, parkeringsplasser og steinsetting når et lite smutthull i bykartet åpner seg.

Selv om mye er gjort for barn og ungdom i Arendal, gjenstår det oppgaver for økt trivsel.

En av de veiene bystyret bør gå, er bedre og mer tilpassede lekeplasser for små barn som skal vokse opp i sentrum. Det bør være en prioritert oppgave nå som kommunen ellers tår i utbyggingens tegn.

Småsnusk på Stortinget På tampen av fjoråret rullet den ene skandalen

Sånn sett er det vanskelig å se at Barbu-parken og Torvet kan dekke det behovet til lekeplasser byfamilier har. Med større intimitet, mer avgrenset – altså de minstes behov for sine små kolonier i et ellers urbant bybilde. Med lekeapparater mer tilpasset behovet, kanskje mer «koselige» og i barns øyne mer fargeglade og skal vi driste oss til å si mer barnevennlige enn blankpolert stål? Noe så enkelt som husker, vipper og enkle karuseller? Og noen få meters flate for litt fotball?

opp etter den andre knyttet til mulig misbruk av økonomiske tilskudd av blant annet til pendlerboliger og reisegodtgjørelser.

Både involverte stortingspolitikere og stortingets administrasjon har forklart og bortforklart og synes å dekke seg bak et påstått uklart regelverk – som Stortinget selv har vedtatt.

Den samme uklarheten gjør seg ikke gjeldene hos Skatteetaten. Og her ligger det alvorlige.

For Stortinget med sin administrasjon går til et eksternt privat advokatkontor for å «få en utredning» av sakens eventuelle brudd på lover og regler.

Vi hadde en slik liten barnas oase på Tyholmen for en liten tid siden, med litt grønt gras og noen trær, muligens var der en liten sandkasse også. Men på denne lekeplassen ble lekeapparatene demontert, ikke av økonomi, men de var visstnok farlige. De hadde visstnok ikke EU-godkjenning eller hva slags autoritet som skulle sertifisere de for trygg bruk. Noe pinglete, men politikerne kunne vel ikke gjøre

Når altså ikke Stortinget selv stoler på sin egent Skatteetats kompetanse og vurderinger, hvordan skal vi andre her i samfunnet da tolke dette? Og når Stortinget lager et regelverk som er så innviklet at de selv ikke makter å finne ut av det, hvordan skal vi vanlig mennesker i samfunnet da kunne etterleve lover, regler og påbud og stole på Skatteetaten eller andre statlige etater?

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Klimamålet:

Fylkestinget satt av 56

I sitt klimabudsjett for 2022 har Agder fylkeskommune tiltak som økt kollektivtrafikk, mer sykling og gåing samt tilskuddsmidler til nullutslippstransport, digitale Agder og hydrogensatsing.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Totalt har fylkestinget satt av 56 millioner kroner til klimatiltak som vil bidra til direkte utslippsreduksjon i Agder i inneværende år.

– Beregninger viser at klimatiltakene utgjør ca 10 prosent av nødvendig utslippsreduksjon for å nå klimamål for Agder. Men for å nå vedtatte mål og bidra til de store utslippskuttene må det enda sterkere virkemidler og et bredt spekter av tiltak fra alle aktørene i både offentlig og privat i alle de 25 kommunene i Agder i årene fremover. Agder fylkeskommune skal minst ta vår del av utslippsreduksjonene som kreves og dersom alle andre også gjør det når vi sammen målene i Regionplanen og Parisavtalen, sier klimarådgiver Anne Kristin Peersen.

Kollektivtransport

Agder kollektivtransport (AKT) styrkes med 13 mill.kroner. Pandemien har medført betydelige endringer i folks reisemønstre. Klimabudsjettet styrker AKTs rammer for at flere skal vende tilbake til kollektivtrafikken.

Agders bestillingstransportsystem for eldre fra hjemmet til kollektivknutepunkt, AKT Svipp utvides til flere steder i Agder.

Tilbudet ble i 2021 nominert til kollektivprisen. Målet er at Svipp skal bedre kollektivtilbudet i hele Agder, og på sikt erstatte store busser. Tilbudet skal også

bidra til å få flere til å reise kollektivt, og styrke mobiliteten der det ikke er et godt busstilbud. Det økte tilskuddet skal også benyttes til å prøve ut mulighet til å utvide tilbudet til fleksibel transport for ungdom i enkelte distriktskommuner på utvalgte tidspunkt. Pandemien har medført betydelige endringer i folks reisemønstre, og det er viktig at folk vender tilbake til bussen.

tertialvis og vi sikrer at tiltakene følges opp gjennom året. På den måten blir klimabudsjettet et viktig styringsverktøy for fylkeskommunen og bidrar til prioriteringer, nødvendige diskusjoner rundt budsjettmidler og konkrete reduksjoner i klimagassutslipp, forteller klimarådgiver Anne Kristin Peersen.

Hurtigladere

En million kroner er avsatt for tilskudd for ny strategi til hurtigladere. I 2022 skal det vedtas en ny strategi for tilskudd til hurtigladere i ikke-kommersielle områder i hele Agder. Dette viltilrettelegge for overgang til nullutslippsstransport på Agder.

Sykling

22,5 millioner kroner skal gå til tilrettelegging for økt sykling og gåing. Det er inngått nye avtaler med alle sykkelbyene i 2021.

Det er oppnådd mye i sykkelbyene, men det er fortsatt stort potensiale for økt gåing og sykling. 16 kommuner på Agder vil tilbys en mulighetsstudie med påfølgende mindre tiltak for å ta ut potensialet for økt gåing og sykling i tilknytning til sentrum og skoler. Det planlegges fire mulighetsstudier per år.

Hydrogen

En million kroner øremerkes tilrettelegging for hydrogen på Agder. Satsingen dreier seg hovedsakelig om utbygging av infrastruktur for hydrogen og ammoniakk for elektrifisering av tungtransport på land, og for skipstrafikken.

Oversikt

– I klimabudsjettet får man oversikt over klimatiltakene de ulike virksomhetene/avdelingene i fylkeskommunen jobber med eller planlegger i økonomiplanperioden. Her fordeles ansvaret for gjennomføring, og status rapporteres

10 PROSENT AV KLIAMÅLET: Klimarådgiver Anne Kristin Peersen i Agder fylkeskommune sier at beregninger viser at klimatiltakene utgjør ca. 10 prosent av nødvendig utslippsreduksjon for å nå klimamål for Agdersier.

Avviser klage på avslag til Arendal Herregaard Arendal kommune har i forbindelse med tilsynssak overfor Arendal Herregaard mottatt klage på behandlingen av det private forslaget om reguleringsplan for Arendal Herregaard Breidablikk som ble behandlet i kommuneplanutvalgsmøte den 17. februar i fjor.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det har vært anført at Tomm Wilgaard

Christiansen var inhabil ved behandlingen av saken, og at kommunen derfor må behandle forslaget til reguleringsplan på nytt. Dette vurderes til å være en klage på nevnte vedtak. Vilkårene for behandling av klagen er ikke til stede mener kommunedirektøren, og klagen må derfor avvises.

Saken forelegges for kommuneplanutvalget, ettersom dette var utvalget som behandlet saken i første instans.

Kommuneplanutvalget besluttet da å avslå planforslaget. Saken legges fram for kommuneplanutvalget i morgen.

Arendals Tidende

5

Nyttårsfyrverkeri – 41 skadd de siste årene Fyr ve r ke ri fo rår sake r h ve r t å r a l vo r l i g e p e r s o n s k a d e r. D e t r e si st e å r e n e h a r 4 1 per soner h av n e t på s yke h u s m e d øye s k a d e r e t t e r b r u k av f y r v e r ke r i ny t t å r sa f t e n .

Kun tre av d isse o p p g i r a t å h a b r u k t b e s kyt t e l s e s br i l l e r.

millioner til klimakutt

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Kaster stein i glassheis...

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Eydehavn i utvikling:

Dåpsstedet forsv

Kulturminnet der fru Elly Eide døpte Eydehavn for drøyt 100 år siden på høyden over det som nå er Arendal Havn. Fjellet forvandles til pukkstein og grus for å gi nytt næringsareal.

Og når den nye industriveien påbegynnes, muligens rett over påske, forsvinner de siste restene av dåpsstedet Eydehavn går inn i en helt ny tid.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I løpet av denne måneden eller senest først i februar går kontrakten for bygging av den nye industriveien over Ulleråsen mellom Neskilen og havna ut på anbud.

Ut på ettervinteren er det ventet at det kan holdes en såkalt tilbudsbefaring og kontrakter skrives: –Med visse forbehold kan vi få anleggsstart rett over påske, sier seksjonsleder utbygging vei øst, Siri Thorvaldsen Vevstad i Agder fylkeskommune til Arendals Tidende.

For tiden pågår også arbeidet med å lage reguleringsplan for traseen videre mellom Neskilen og batteritomta ved Heftingsalen.

Målet er å kunne sende denne planen urt på høring i løpet av året.

Reguleringsplanen for den biten av industriveien som nå skal påbegynnes i vår, begynte allerede i 2017, etter at den opprinnelige veiplanen som går helt tilbake til rundt 1990 ble vesentlig endret.

Og endringer har det vært flere ganger, og de foreliggende planene har vært møtt

med både motstand og stor enighet i lokalmiljøet. Men alle har vært enige om

en sak: Det er på høy tid at det kommer en ny industrivei. Både for miljøet over

Eydehavn senter og for å kunne utnytte de store og attraktive næringseiendommene

Nye fartsregler til sjøs i Arendal Fra nyttår er det innført nye fartsregler på sjøen som omfatter både fritids- og næringsbåter. Nytt av året er det også at båtfører selv plikter å kjenne reglene om hastighet, uansett hva eventuelle skilter på land viser. Og reglene kan variere mye mellom landsdeler og kommuner.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Samtidig som de nye reglene innføres, oppheves rundt 125 lokale fartsforskrifter i 95 kommuner i landet. Det er derfor nødvendig å sette seg godt inn i regelverket før kommende båtsesong – særlig for førere av fritidsbåter.

Arendal

I Arendal er det innført 30 knop som høyeste tillatte fart for fritidsfartøy i hoved- og biled i alt innaskjærs farvann til 100 meter utenfor de ytterste punkter på land, øyer, holmer og skjær mot åpent hav som er synlige over vannflaten, dersom det ikke er bestemt noe annet. I perioden 1. mai–31. august er 5 knop er høyeste tillatte

fart for fritidsfartøy i følgende områder: A. i hoved- og biled i alt farvann innenfor 100 meter fra land, øyer, holmer og skjær som er synlig over vannflaten. B. I hoved­ leden i indre havn i følgende område: 1. vest for en rett nordlig linje gjennom nordligste punkt på Skilsøypynten (posisjon N 58° 27.5-, Ø 8° 46.8-).

2. nord for en rett vestlig linje trukket fra Tromøy til Hisøya, gjennom posisjon N 58° 26.9-, Ø 8° 46.9-) ved Lille Skottholmen lanterne.

3. Øst for Strømsbroa (posisjon N 58° 26.72-, Ø 8° 44.7-).

Næringsfartøy

5 knop er høyeste tillatte fart for næringsfartøy i følgende områder hele året: A. I Nidelvas løp. Dette gjelder alt farvann.

1. Vest for utløpet til Hølen, avgrenset av en linje trukket fra Revsnes (posisjon N 58° 26.4-, Ø 8° 43.2-) til Tangen (posisjon N 58° 26.3-, Ø 8° 43.3-).

2. Nord for en linje trukket mellom

Arendals Tidende

7

Færre dør i trafikken på Agder For andre år på rad omkom mindre enn 100 per soner i trafikken i Norge. Men i Agder døde fem p e r so n e r i t r a fi k ke n i 2021 m o t t r e i 202 0 .

vinner bit for bit

MÅ VIKE FOR NY TID: På toppen av fjellet her ligger vannbassenget der Eydehavn fikk sitt navn under dåpen av industristedet 13. juli 1913. Om få måneder er dette fjellet historie, og en ny tidsepoke innledes med den nye industriveien.

Gjervollsøy (posisjon N 58° 24.8-, Ø 8° 44.5-) og Utnes ved Klaua (posisjon N 58° 24.9-, Ø 8° 44.6-).

3. Nord for en linje trukket mellom Gjervollsøy (posisjon N 58° 24.5-, Ø 8° 43.4-) og Ytre Skauholmen (posisjon N 58° 24.4-, Ø 8° 42.9-) og mellom Ytre Skauholmen (posisjon N 58° 24.8-, Ø 8° 42.8-) og fastlandet (posisjon N 58° 24.3-, Ø 8° 42.8-).

4. Nidelvens løp, så langt det er farbart med fartøy fra sjøen. b. På innsiden av Flosterøya. Dette gjelder alt farvann.

1. vest for en rett nordlig linje trukket gjennom posisjon N 58° 33.03-, Ø 8° 59.55- ved Kilsund lykt.

2. sør for Fantoddbrua (posisjon N 58°

33.2-, Ø 8° 58.1-).

3. Nord for en rett vestlig linje trukket fra Jamseng på Flosterøya til Helleren, gjennom posisjon N 58° 30.8-, Ø 8° 54.0ved Furuholmens nordspiss.

30 knop er høyeste tillatte fart for næringsfartøy i alt innaskjærs farvann ut til 100 meter utenfor de ytterste punkter på land, øyer, holmer og skjær mot åpent hav som er synlige over vannflaten dersom det ikke er bestemt noe annet.

I perioden 1. mai–31. august er 5 knop er høyeste tillatte fart for næringsfartøy i følgende områder: a. alt farvann innenfor 100 meter fra land, øyer, holmer og skjær som er synlige over vannflaten.

B. i indre havn i følgende område: 1. Vest for en rett nordlig linje gjennom nordligste punkt på Skilsøypynten (posisjon N 58° 27.5-, Ø 8° 46.8-), 2. Nord for en rett vestlig linje trukket fra Tromøya til Hisøya, gjennom posisjon N 58° 26.9-, Ø 8° 46.9-) ved Lille Skottholmen lanterne.

3. Øst for Strømsbroa (posisjon N 58° 26.72-, Ø 8° 44.7-).

Aktsomhet

Det er et generelt krav i den nye forskriften om at fører av alle typer fartøy skal være aktsomme og avpasse farten etter forholdene. I tillegg er det regler ved badeplasser. Fartøy skal ikke ha høyere fart enn 5 knop 50 meter fra steder hvor folk bader eller fra bademerkebøyer. Det er

også forbudt å ankre opp eller ferdes med motor- og seildrevne fartøy på offentlige badeplasser.

Dette er i hovedsak videreføring av gjeldende regler. En ny straffebestemmelse klargjør at fartsovertredelser kan sanksjoneres med forenklet forelegg.

FAKTA:

Uansett hva skiltene viser, så er det føreren av fartøyet som har ansvaret for å vite hvilke regler som gjelder der man ferdes. Det er flere måter å sette seg inn i dette på, både Lovdata, kart og informasjon fra kommunene.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Hoveodden:

Klagen fra Naturvernforbundet Kommuneplanutvalget skal i morgen ta stilling til klagen fra Naturvernforbundet i Arendal om tillatelse for rampe, tilbygg til servicebygg/kiosk og platting ved kiosk og lager nå Hoveodden, der flere av tiltakene allerede er utført av Canvs Hove.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Administrasjonen innstiller på at vedtaket som ble fattet 24. november i fjor opprettholdes og at saken oversendes Statsforvalteren til endelig avgjørelse.

Naturvernforbundet hevder i klaget at saken er mangelfullt vurdert og at fordelene ved dispensasjon ikke er klart større enn ulempene.

Søknaden

Søknaden om tiltakene omfattet rammetillatelse og dispensasjon for Rampe i tre ned til strand med en lengde på 12,5 m og bredde 1,9 m, stativ for seilbrett i form av en trekonstruksjon med lengde 10 m og bredde 2 m, tilbygg til servicebygg/ kiosk under takutstikk og tilbygg til kiosk med takoverbygg på 7 m x 3 m. og lager, som en trekonstruksjon med planker og presenninger på 12 m x 5 m platting på bakken ved kiosk/servicebygg og mudring og strandpåfylling Kommuneplanutvalget avslo den delen av søknaden som omfattet seilbrettstativ

og strandpåfylling, mens de ande tiltakene ble innvilget.

Naturvernforbundet

Naturvernforbundet viser i klagen til at Statsforvalteren i Agder ikke har avgitt uttalelse. Forbundet hevder videre at rampen etter deres syn ikke er egnet til formålet eller oppfyller tekniske krav, at den er et sjikanøst stengsel og at rampen forvansker lesningen av den verna geologien. Om tilbygg til servicebygg/ kiosk, platting ved kiosk og lager viser Naturvernforbundet også her til at statsforvalteren ikke har avgitt uttalelse. Klager stiller seg også tvilende til at det ville vært gitt dispensasjon dersom tiltakene ikke allerede hadde vært utført da kommuneplanutvalget var på befaring, og viser til at flere av de omsøkte tiltakene er i strid med planforslaget som ligger ute til offentlig høring.

Videre anfører forbundet at besøkende mener at ferdselsmønsteret i området er blitt endret etter utførelse av det de hevder er ulovlige tiltak, og at sjøsportaktivitetene belaster den verna naturen og forstyrrer bl.a. sjøfugler, andefugler og vadefugler.

Søker

Søker Canvas Hove har innledningsvis kommentert til klagen at «Vi har store og profesjonelle fagmiljøer hos Statsforvalteren og Fylkeskommunen som har som sin oppgave å ivareta de hensyn som Naturvernforbundet her legger seg opp i» og at «Klagen innleder med å påpeke at Statsforvalteren ikke har

gitt uttalelse. Dette er riktig, og et viktig poeng i seg selv som må indikere at saken ikke har vært sett på som viktig nok for dem. Dette burde Naturvernforbundet ha tatt til etterretning».

Om rampen kommenterer søker at «Rampen er fint integrert i terrenget og er til glede og nytte for varierte brukergrupper, også uten å helt oppfylle krav til universell utforming».

Når det gjelder tiltaket på byggeområde understreker søker at søknaden «må behandles innenfor gjeldende plangrunnlag» og anfører at «det blir misvisende å vise til en eventuell, fremtidig regulering slik det gjøres i klagen». Videre vises det til at «Tiltakene er i tråd med gjeldende plangrunnlag, og det er en formalitet at det må søkes om dispensasjon fra byggeforbud i 100- meters beltet». Avslutningsvis anfører søker at klagen ikke tilfører «noen nye momenter i saken. Saken har vært gjennom en grundig saksbehandling, og alle de lovpålagte temaer er godt belyst.

Der det er behov for dispensasjoner, er disse grundig vurdert opp mot kriteriene i plan- og bygningsloven. Vi må akseptere at Naturvernforbundet ikke synes Hoveodden skal brukes av mennesker, men et slikt syn bør ikke tillegges særlig vekt ved behandling av klagen. Klagen bør i sin helhet avvises», skriver søker.

Kommunedirektøren kan ikke se at det fremkommer momenter i klagen som underbygger anførselen, eller at klagen tilfører saken nye momenter som ikke har vært vurdert.

10 kjappe spørsmål med ordføre Hva gledet ordførerne seg mest over nå. Da tenker jeg på ensomhet, isolasjon og kontakt med andre. Det gjelder særlig i fjor?

skal lykkes med en betydelig utvikling i næringslivet.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

4 Om du var diktator, hva hadde du prioritert for Arendal?

1 Hva vil glede ordføreren mest i året vi nå er gått inn i?

– Det vil være at vi nå får en ende på pandemien så vi kan begynne å leve normalt igjen.

2 Hva frykter du mest?

- Jeg er bekymret for konsekvensene av pandemien dersom vi ikke får kontroll

for skole- og barnehager og de eldste blant oss. Mange har hatt det vanskelig, og får vi ikke bukt med pandemien nå utover året, vil disse problemene forsterke seg.

3 Hva blir den største utfordringen for kommunen i 2022?

- Det blir igjen koronasituasjonen. Den aller største utfordringen i kommunen er å komme gjennom pandemien å ta vare på hverandre. Og i denne situasjonen må vi også lykkes med mange og store oppgaver.

Det skal bygges nytt helsehus, bofellesskap, avlastningstilbud samtidig som vi også

– Jeg håper at jeg aldri kommer i en situasjon som diktator. Det vil jeg aldri være, til det er min tro på demokratiet så sterkt at jeg ikke engang vol begi meg ut på spekulasjoner i den retning.

5 Hvilke tanker gjør du deg om evnen dagens mindretallsregjeringens til å styre landet?

– Det er alltid mer krevende å styre ut

Arendals Tidende

9

Ny møteplass for plastproblem Det er etabler t For um landbr uksplast som en ny nasjonal møteplass for aktører som øns ke r å fin n e lø sni n g e r p å p r o b l e m e t m e d l a n d b r u k sp l a st i n a t u r e n .

t til politisk behandling i morgen

eren ved inngangen til det nye år fra et mindretall enn å ha et flertall i ryggen. Men jeg synes det flertallet har bak seg i Stortinget så langt har sendt oss i riktig retning. Det gjelder blant annet kommuneøkonomien, og ikke minst en del reversering fra Solberg-regjeringens innskjerpinger av en rekke sosiale goder, som brillestøtte for å gi ett eksempel, men det er mange flere. Derfor håper jeg at Stortinget vil styre i samme retning videre fremover.

6 Nå er det vanlige folks tur heter det, hvem er de?

– Det er du og meg og dine lesere.

7 Hva kan Arendal gjøre for å hjelpe folk gjennom strømkrisa?

–Jeg har flere regnestykker som kan gi et greit svar. Staten må ta ansvar. Den utregningen jeg s itter med, viser de forskjellige Agder-kommunenes kraftinntekter. Noen kommuner har inntekter på 160 000 kroner per innbygger, mens Arendal med alle forbehold ligger i bunnsjiktet med ca. 1 900 kroner i inntekter per innbygger på kraftsalg.

8 I 2022 skal partiene nominere til neste høsts kommune- og fylkestingsvalg. Er du ordførerkandidat for Ap for neste periode om partiet spør deg?

Det betyr at for hver 100-lapp som Agder Energi går i overskudd, får Arendal 16 kroner. Mens staten får 70 kroner av den samme hundrelappen.

Den forteller i grunnen hvem som sitter med ansvaret og dermed ansvaret for fordeling til fellesskapet. Og det ansvaret må staten ta, ingen skal sitte fryse!

9 Vil du inn i fylkespolitikken?

– Jeg har allerede fått mange spørsmål om det. Svaret gir jeg til partiet når den tid kommer.

- Det har jeg ikke tatt stilling til i det hele tatt.

10 Hva har gledet deg mest i året vi har bak oss?

- Du tenker kanskje at jeg vil svare dette med batterifabrikken og den store

optimismen i næringsetablering og utvikling. Det samme med den imponerende innsatsen både Arendal og omkringliggende kommuner har utvis i fleksibilitet og omstilling i arbeidet med å håndtere pandemien, både offentlig og privat og da også organisasjonslivet. Ja, det har også gledet, men det som likevel har varmet aller mest er den omsorgen som innbyggerne har vist hverandre i denne særdeles vanskelige tiden.

Hvordan folk har hjulpet hverandre, stilt opp for hverandre og utvist godt naboskap.

Så svaret er kort og godt, det som varmet meg aller mest i fjor var det jeg så av omsorg for hverandre.

Arendals Tidende

10

Kronikk

Klarer vi å ha flere tan Jeg er stolt av å komme fra Arendal, og jeg er stolt av at byen beveger seg i riktig retning, hvor flere får muligheter til jobb. Vi kan rette oss mot ny industri og få muligheten til å investere i en felles fremtid hvor alle har det bra.

INNSENDT AV Rolf Josephsen Ildsjel, Arendal

For å komme dit må vi tenke helhetlig for hele kommunen. Selv har jeg vært særlig opptatt av oppvekst, da vår kommune har flere vedgående utfordringer. Vi kommer oss rett og slett ikke videre. Det er en fantastisk spennende mulighet Arendal nå har fått, gjennom et imponerende tverrfaglig samarbeid mellom kommune, næringsliv og andre gode krefter med å lande etableringen av det neste store industrieventyret i Arendal. Dette i sterk konkurranse med store deler av landet. Jeg leser i Agderposten 24. november at det planlegges for inntil 10 000 nye innbyggere i byen på sikt og havnen må selvfølgelig utvides, næringstomter må klargjøres, veier og boliger må bygges osv.

Men, hva slags tanker gjør vi oss i forhold til alle tilflyttere som kommer hvor det vil være mange barnefamilier å ivareta? Jeg er sikker på at den attraktive internasjonale og nasjonale arbeidskraften med ungdom i husstanden vil nøye sjekke ut oppveksttilbudet som finnes i byen før de velger å flytte hit. Klarer vi å gi barn og ungdom oppveksttilbud på en god måte, som treffer mange flere enn i dag? Det forrige industrieventyret her i landet var som kjent oljeeventyret og en kommune som fikk oppleve dette var Verdal. Næringsmessig ble det en god historie, men de fikk også store ungdomsutfordringer knyttet til rus og kriminalitet som er dokumentert i filmen av Marte Hallem «I Skyggen av oljeeventyret». De glemte rett og slett å planlegge og tilrettelegge for et godt og bredt aktivitetstilbud i kommunen.

Kan vi og bør vi lære noe av disse erfaringene i Arendal?

Sosiale medier – skaper felleskap eller utenforskap

Agderposten har i lengre tid - og med god grunn - satt fokus på ungdom og utfordring med mental helse. Senest den 7. desember forteller Iris Olsen, leder

på «Avdeling barn og unges psykisk helse» (ABUB) at 2350 er blitt henvist dit nå i år. Det er en eksplosjon av jenter med spisevegring og det samme gjelder barn med ADHD-diagnose. Jeg tar meg den frihet å hente fra samme artikkel psykologspesialisten ved DPS, Sondre Risholm Liverød som sier: «Man kan trekke paralleller mellom sosiale medier og psykisk uhelse. Sosiale medier stimulerer nemlig hjernen på en måte som skaper avhengighet da en «like» frigjør dopamin i hjernen som igjen gir en kortvarig følelse av lykke. Liverød mener mange blir fanget av en «jakt» på tilbakemeldinger i sosiale medier.

– Selvfølelsen vår er veldig skjør og vi trenger bekreftelse for å føle oss verdifulle. «Flokken» har alltid bestemt hva som er bra nok, men gjennom sosiale medier er flokken og sammenligningsgrunnlaget blitt enorm stor. Som igjen fører til at standarden og våre ambisjoner blir skyhøye, mens selvfølelsen blir lavere».

Ungdom i dag har blitt utsatt for et eksperiment som ingen generasjoner tidligere har vært utsatt for. Gjennom mobiltelefonen er de på sosiale medier 24/7 – og på toppen av det hele kommer musikk på øre, Netflix og gaming. Det er aldri fred å få og ikke rart en opplever de konsekvensene vi nå gjør. Vi kan ikke stenge verden ute og ingenting av dette vil bare plutselig forsvinne og alt blir bra igjen. Oslo Economist skriver i sin store rapport til regjeringen at marginaliserings og utenforskaps-problematikk koster Norge 314 milliarder i året.

De anbefaler sterkt at mer ressurser benyttes på et tidligere tidspunkt hvor mulighetene for å lykkes er større.

Kan vi bruke morgendagens løsninger for å løse fremtidens nye utfordringer eller er tiden inne for å tenke nytt?

Kan Arendal sette seg selv i førersetet, være fremoverlent i forhold til å utvikle nye modeller og systemer som er bra for ungdommen i byen - og som resten av landet kan lære ifra?

God statistikk – trist lesning

Arendal har et godt statistisk materiale gjennom undersøkelsen Ungdata fra 2019. Hold deg fast. En av fire ungdommer opplever ensomhet, en av tre har lettere depressive symptomer, og vi har dessverre tall på at 800 ungdommer i Agder har forsøkt å ta sitt eget liv. En av fire dropper ut av videregående skole, og mens mange er med i en idrettsklubb, et lag eller en

forening, er halvparten ikke medlem av noe som helst etter15 års alder.

Samtidig som over halvparten ikke tilfredsstiller minstekravet til psykisk aktivitet – vi blir mere stillesittende og flere sliter også med fedme problemer. Røde Kors lanserte under Arendalsuka sin rapport «Psykt ensom om ensomhet blant barn og unge» som bekrefter det samme bilde.

Spesielt vil jeg trekke frem fra rapporten ungdommens ønske om flere åpne kule inkluderende møteplasser – hvor de bare kan «henge», uten å måtte prestere eller bli målt og bli en del av et hyggelig sosialt felleskap.

Etter at Røde Kors la ned sin ungdomssatsning «Fellesverket» i byen har vi kun Kulturkammeret igjen i byen som møteplass for ungdommen.

Etter nyttår stenger McDonalds ned som på mange måter har fungert som en møteplass for uorganisert ungdom i sentrum. Har vi en plan – eller gjort oss noen tanker rundt disse tingene for å være i forkant av situasjonen?

Utenforskap/ensomhet/ sårbarhet

I hele mitt voksne liv har jeg kjempet for å bedre oppveksten til ungdommer i Arendal. Kultur- og fritidstilbud gjennom den organiserte idretten fungerer svært godt, mens det er en alvorlig trend at mange faller utenfor disse arenaene. Denne utfordringen var motivasjonen for at jeg for fire år siden etablerte prosjektet «Urban Ung» som nettopp skal nå de som faller utenfor det tradisjonelle idrettsog kulturtilbudet. Etter å ha vært en del av Hisøy Idrettslag i 20 år, noe jeg fortsatt er, kan jeg fortelle om en fantastisk reise når gjelder utvikling av nye anlegg, aktivitetstilbud og medlemsvekst. For dette arbeidet ble Hisøy Idrettslag kåret til årets idrettslag i Agder 2019. Utfordringen er at selve «konseptet» til idretten (spesielt etter 14-års alder) hvor en skal trene mer, lagene «spisses», utvikling og presentasjon står i fokus er at mange ikke føler seg hjemme lenger. All fritid brukes opp dersom en skal fortsette. Mange kjenner på at det ikke er «verdt det». At motivasjonen til og trene som en «toppidrettsutøver» ikke er til stede.

Ingen kritikk av idretten som helhet, for tross alt er det veldig mange som finner sin mestringsarena her.

Poenget er at vi trenger et supplement – for skape et bredere tilbud som når enda flere.

Arendals Tidende

11

nker i hodet samtidig!

Saken fortsetter på neste side

Arendals Tidende

12 Kan vi søke inspirasjon i ­Danmark?

For tyve år siden ble det etablert en frivillig organisasjon som heter Game i Danmark. I løpet av denne perioden har de utviklet fire innholdsrike hus, såkalte «Gamehouse» hvor ca. 150 000 danske barn benytter tilbudet årlig. Organisasjonen Game er nå representert i Afrika, Midt-Østen og i Europa. Og snart også i Norge! Konseptet er å gi barn og unge et annerledes aktivitetstilbud hvor ulike gatebaserte aktiviteter som; parkour, street dance, street basket, musikk, klatring, gatefotball, street art, skate etc. er fokusområder. Dette er en lavterskels møteplass hvor alle skal med.

Ingen skal måles eller behøve «å være best» for å delta. Samtidig er mye av poenget at aktiviteten på huset skal være ungdomsledet og drevet. Fokus er å utvikle «lifeskills» og tilby åpne inkluderende arenaer som utvikler enkeltmennesket i trygge, gode omgivelser. Prisen for å være medlem av et «Gamehouse» i Danmark er kr 50 pr. år, og for en enkeltdag er den kr 20. Dette taler litt for seg selv. Her kan alle være med! Forskning som har fulgt GAME gjennom flere år viser at konseptet fungerer i praksis. Deltagerne bekrefter i spørreundersøkelser at de har får flere venner, at de har blitt en del av et større felleskap, at de føler seg tryggere, at de har fått egenskaper som kan brukes i andre sammenhenger i livet. Urban Ung, som i dag er i Arendal, har hatt partneravtale med GAME i 3 år. Vi er nå klare til å ta samarbeidet videre gjennom etableringen av GAME Norge med hovedkontor i Arendal.

Hva har vi gjort siden intensjonsavtalen med Game ble etablert?

Urban Ung har hatt mange gratisaktiviteter de senere de siste tre årene årene for å teste ut at vi treffer ungdommen. Vi har brukt Barbu park, Torvet, Sam Eyde Plass, Kanalplassen og Stølsvika hvor ungdommen selv har vært svært sentrale i organisering og gjennomføring. Det er ingen tvil om at vi har truffet en nerve og at dette er noe ungdommen selv ønsker. Vi har også et svært spennende tverrfaglig Playmaker-prosjekt i gang her i Arendal nå, som er et samarbeide mellom kommune, politi, næringsliv, LO, NHO og frivilligheten. Målet er å trene og utvikle våre egne unge ledere til rollemodeller. «Playmakere» som skal ut å skape enda mer aktivitet for barn og ungdom i byen. Disse Playmakerene vil også ha en viktig rolle i det kommende Gamehouset. Det hele gjøres i et tett samarbeid med Game Danmark som gjennom en årrekke har utviklet dette konseptet og som i dag skaper aktivitet i 24 byer i landet. I Danmark har de i dag utdannet 300 «Playmakere» som er selve nerven i hele Game-organisasjonen.

Siden Statsbygg besluttet å flytte fengselet til Froland, har jeg sammen med den nye fengselseier Frode Goggsbo, og andre ressurspersoner, sett på hvordan vi kan få bygd og etablert «Gamehouse Arendal Fengsel» i den gamle luftegården.

Her ønsker vi å tilby aktivitet gjennom hele året. Vi ønsker vi å skape den åpne inkluderende arenaen for all ungdom i byen, som tilbyr andre aktiviteter, mer samhold og

felleskap, masse mestring og gode opplevelser for alle barn og unge som kommer.

Gjennom et godt felleskap bygger vi gode robuste fremtidig samfunnsborgere, er vår påstand!Prosjektet har nå et enstemmig bystyrevedtak bak seg i Arendal. Vi har vært hos både regjering - faktisk hele fem statsråder i forrige regjering har blitt presentert planene. Politikerne kommer med veldig gode tilbakemeldinger og støtter oss fult ut at tiden er overmoden for å tenke nå for å nå enda flere. Vi tenker hele tiden nasjonalt siden hele landet opplever samme utfordringsbilde med alt for mange ungdom som blir stående på utsiden, og vi ønsker å sette Arendal i førersetet i dette viktige arbeidet - på en positiv måte.

Arendal fengsel er en del av løsningen

Ambisjonsnivået vårt på Sørlandet er at vi med base i gamle Arendal fengsel skal lage et fysisk kompetansesenter for egenorganiserte gatebaserte aktiviteter til inspirasjon for hele Norge. Vi skal utvikle driftsmodeller og inspirerende fysiske tiltak som kan overføres til andre steder og byer, og vi skal klare å knekke koden som alle arkitekter og fagfolk sliter med – hvordan kan vi designe byer med aktivitetsarenaer slik at færrest mulig faller utenfor? I Norge er det etablert et nasjonalt kompetansesenter for egenorganiserte aktiviteter «Tverga» som vi har samarbeidet med over lengre tid. De er meget positive til planene våre og mener det er en nasjonalt viktig oppgave.

De vil støtte oss i det videre arbeidet og heier på at Arendal og Game Norge skal ta denne posisjonen, skape noe nytt og spennende for byen og for landet. Vi ber heller ikke om at kommunen lånefinansierer opp flere titalls millioner for å realisere Gamehouse Arendal fengsel, for vi jobber med ekstern finansiering og har allerede fått positive signaler fra de 2 største stiftelsene i landet. Vi er også i dialog med andre spennende aktører som er positive til å være med å finansiere opp Gamehouse Arendal Fengsel. Modellen vi jobber etter har ganske mange likhetstrekk med hva vi har gjort tidligere på «Fortet» som har vært en suksess historie i 12 år.

Her har vi hentet eksterne friske penger til å utvikle stedet utenom kommunens egne budsjetter. Vi snakker om et gedigent spleiselag hvor alle gode krefter forenes fra frivillighet, nasjonale stiftelser og fond, nasjonale statlige midler, lokale midler og private næringsliv. Spesielt vil jeg i denne sammenheng vil jeg utfordre det private næringsliv å komme på banen slik som de har vært så enormt flinke til i andre sammenhenger.

Det er et sterkt ønske at politikerne rykker opp en divisjon når det kommer til å tilrettelegge og sette fokus på hvordan oppveksten er i Arendal. Jeg inviterer til et forpliktende samarbeid og forene alle gode krefter med fokus på handling og ikke bare prat. «Heiagjeng» er bra og vi takker alle som er positive og støtter våre planer. Vi er alle en del av en sosial mediaverden og setter pris på «likes»- men dessverre et det fortsatt viktigst at noen faktisk er villig til å gjøre en jobb. Festtaler, vyer, visjoner er også fint men de bør kobles mot konkrete planer og klare prioriteringer som skaper forandringer i hverdagen. Vi har store

nasjonale organisasjoner som støtter våre planer og mener Arendal helt klart bør bli det nasjonale kompetansesenter for egenorganiserte aktiviteter – er vi klare?

Eller skal vi oppleve om 10 år at det lages en dokumentar som med Verdal «Arendal.

I skyggen av batterieventyret»

Julen kan være tøff

Vi har vært i en tid som for de fleste er en god tid, mens mange gruer seg.

Mange sliter med å få endene til å møtes økonomisk andre er ensomme i jula og pandemien gjør dette bildet enda verre i år. Det er på samme måte ikke lenger like lett å «gjemme seg bort» nå som det var tidligere. Det er dobbelt ille å ikke ha det bra i den tiden vi går i møte når alle skal være så lykkelige. Jeg har i mange år hatt tett dialog et større antall enkeltpersoner som har falt utenfor i forhold til enten rus, kriminalitet eller ekstremisme.

Fellesnevneren for de alle er fant ikke sin plass, følte seg utenfor både på skolen og i fritidsverden. Noen dårlige valg i ung alder førte med seg enda flere og etter hvert stod du i en situasjon i livet hvor det meste føltes håpløst.

Kan politikerne i Arendal regne?

Har politikerne riktig fokus i Arendal?

Kan vi få flere ungdommer på rett kjøl ved å ha et bredt tilbud som engasjerer og aktiviserer gjennom bedre løsninger for oppvekst? Norge garanterer samfunnets

innbyggere hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt, for eksempel ved arbeidsledighet eller alderdom, og sikrer den enkelte rett til utdannelse. Utfordringen er at jeg føler vi alltid er på etterskudd - driver brannslukking og må iverksette enormt dyre lovpålagte tiltak når krisen allerede er der. Spørsmålet er om vi gjør nok for barn og unge for å unngå at et liv blir til et liv som trygda – noe som Victor Norman har priset til 18 millioner kroner i dette landet.

Jeg ønsker meg et regnestykke til jul

Spørsmålet jeg stiller er om noen av politikerne som sitter på bystyremøtene i Arendal kultur- og rådhus har regnet på investeringen til det jeg holder på med, opp mot en fremtidig kostnad på et svimlende antall millioner kroner pr menneske, opp mot de andre satsingene kommunen gjør. Det er ingen tvil om at finnes enormt mange flinke og engasjerte mennesker i Arendal og stor entusiasme i byen. Det jobbes med kanaler, Knubben og Tallships Race kommer til byen - og jeg heier på alle initiativene. Mitt spørsmål er bare, de som aller mest trenger det og ikke har noen eget «talsrør» som ofte har problemer med å få hverdagen til å gå i hop, greier vi også ha de med i alle fine planene som legges?

HENNING GLAD

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

Arendals Tidende

13 - 16 ÅRS ERFARING -

SAITS MEDISINSKE LASER - HUD - HELSE - HÅR

Pedro R. Sait

• • • •

Føflekksjekk Fjerning av vorter/ utvekster Ingrodde negler Helseattester offshore/ sjømann Kosmetikk/migrene Fillers/btx Muskel- og skjelettplager Rynkebehandlinger

• • • •

Åreknuter Sprengte blodkar Fettfjerning med laser Overdreven svette i armhulene (laserbehandling)

Få den første vurderingen GRATIS

• • • • • • • • • •

LEGE, spesialist urologi (urinveisplager)

Vannlatingsproblemer Potensproblemer Prostatasmerter Testikkelsmerter Penisskjevhet Forhudsproblemer Sterilisering Sædanalyse Blæresmerter Urinrørsmerter

FOR KVINNER OG MENN

• •

LEGE, spesialist allmenn kirurgi/karkirurgi

NYHET!

• •

Per Christensen

Eirik Øvensen

LEGE, spesialist allmennmedisin

www.christensenurologi.com

Fatemeh Najafi

Anne-Lise Steffensen

SYKEPLEIER OG LASERTERAPEUT

HUD- OG LASERTERAPEUT

• • • • • • •

Hårfjerning med laser PMU makeuptatovering Fjerning av tatovering Phi behandlinger Rynker Microblading Fraksjonell CO2 laser

• •

Hår og tatoveringsfjerning med laser Softlaser behandlinger

TILBUD: Få hver 5. behandling GRATIS ved hårfjerning med laser på samme område.

(Gjelder fra september og ut året)

BESTILL TIME: 380 72 044 Vestre Strandgate 32 4612 Krisitansand www.saits.no

Vi samarbeider med: Zans Hud og Spa i Flekkefjord Ring: 38 62 53 38 Salongen på Langenes i Søgne Ring: 38 16 88 10 Gull hudpleie i Arendal Ring: 40 72 37 43

Arendals Tidende

14

Kronikk

Vi har ikke råd!

Vi hører det hele tiden fra til å løse de fleste store problemene andre ­politikere, helsevesen, kommune, land må slite med, bare politikerne setter direkte og indirekte - fra den Norske budsjettene høye nok.

Stat. Dette er løgn!

Blant de store ODD BJØRN JENSEN post@arendalstidende.no

Selvsagt har vi råd. Vi ønsker bare ikke å bruke pengene. Følger man internasjonale nyheter, forstår man fort at de fleste andre land har reelle økonomiske problemer. I Norge bare later vi som. I Norge har Staten kun manglende vilje til å bruke penger.

Vi har budsjett-problemer, ikke mangel på penger. Som verdens største investor, med verdens største pengebinge, har vi råd

Summen av formuene til de 25 rikeste i hele VERDEN, ligger ca 1000 milliarder under den norske Stats tilgjengelige likviditet.

Altså, det Staten «har i lomma» til å bruke om de ønsker. Vi snakker altså summen av formuene til Elon Musk (Tesla), Jeff Bezoz (Amazon) Bill Gates, Warren Buffet, Mark Zuckerberg, og 20 andre dollar-milliardærer på toppen av lista, ifølge Financer. com. Samles hele finanseliten i verden, sitter den norske Stat på hedersplass, «The king of cash».

Topplista over verdens rikeste domineres av personer som har funnet opp noe, og stiftet verdifulle selskaper som løser ett eller flere reelle problemer for verdens befolkning. De sitter ikke på den enorme mengden penger de har samlet i livet. De fleste donerer størstedelen av pengene sine til veldedighet, forskning og hjelper de trengende. Ingen er så ensrettet i å bygge egen rikdom som den Norske Stat.

fryser tålmodig videre gjennom vinteren.

Strømmen selges til Europa som har manko. Her får Staten svimlende godt betalt, 8 ganger så mye som tidligere år.

Norges befolkning forventes å betale det samme. Reduksjonen som fremtvinges til folket vårt, som fryser, gir «bare» 4 ganger så mye som vanlig til Staten. Da er politikerne solidariske og «gavmilde», de forventer applaus.

Staten – en storkapitalist

Staten håver inn på energimangel i verden, vannkraft, olje og gass. Et drømmescenario for en hver grisk kapitalist. Hva om det hadde vært korn, hvete, mais? USA, Kina, India, Frankrike hadde tjent seg søkkrike.

Hvordan hadde våre politikere da reagert?

Av alle verdier som skapes i Norge, klorer Staten til seg over 70 prosent. Staten har blitt en renspikket storkapitalist. Til fellesskapet formaner finansministeren måtehold, og folk flest tror på propagandaen. De

Arendals Tidende

15

De hadde garantert mobilisert opprør mot disse profitørene. I tillegg hadde det blitt regjeringskrise, for Vedum hadde klappet i hendene for sine kornbønder..

redde norsk økonomi, når Statens likviditet er 1 000 ganger større enn den nest største formuen vi har i landet vårt?

Politikerne er opptatt av at noen «rike» tjener mye på eget arbeid og egne investeringer. Husk da at de «rike» har klart å få til dette etter at Staten har gjort krav på over 70 % av inntektene deres. De har blitt rike på «restene», de gjenværende 30 %. Staten har bare i likvide midler rundt 15 000 000 000 000 kroner. Femten tusen milliarder. Én promille blir 15 milliarder.

Er det rettferdig at de «rike», de som politikerne gjerne stiller i et dårlig lys, disse fæle kapitalistene, skal pålegges ansvaret for å

Staten Norge er den største kapitalistiske profitøren av dem alle. Pent innpakket i propaganda, og med glorie over hodet. «Vanlige folk» blir lovet skattelette, det høres ut som det er «vår tur», dem som «bare» tjener rundt en halv million. Går man løftene etter i sømmene, så viser den nye skattekalkulatoren for 2022, at en person som tjener en halv million, vil få hele 262 kroner mer å rutte med i måneden. Det høres eventyrlig ut når finansministeren slår sammen tallene, men det er altså ikke mer enn en tiendedel av det

Profitør

de plyndrer en gjennomsnittlig husstand for i økte strømpriser.

Folket er lei. Folket fryser. Det finnes ikke et land i verden med mindre forskjeller enn i Norge. Det norske folket er «vanlige folk» alle som én. Men vi har ikke råd til livsviktige medisiner, et godt helsevesen med levelige arbeidsplasser, kommunene sliter, de eldre sultefores, og offentlige bygg forfaller. Alle gode formål, selvfølgeligheter i et moderne rikt samfunn, forhandles etter gjerrige prinsipper. Skoler ber om moderne utstyr for å kunne tilby yrkesrettet undervisning. Staten tilbyr halvparten, og «loddtrekning» mellom skolene. Staten nekter å betale for medisiner til barn med

den pinefulle sykdommen, systisk fibrose.

Familiene kan velge å flytte til ett av våre langt mindre likvide naboland, som tar seg råd til å gi disse barna et helt nytt liv. Det er jo skamløst, er det ikke? Anstendighet og omsorg trumfes av dobbeltmoral og gjerrigknark-politikk.

Pengebingen fortsetter å vokse - årlig med et helt nasjonalbudsjett, altså like mye eller mer enn det vi klarer å bruke. Penger og økonomiske muskler har Staten Norge mer enn vi vil klare å bruke opp på flere generasjoner. Vi er griseheldige i forhold til resten av verden. Vi kan fikse alt lett, om bare vilja er tilstede. Handlekraft og vilje - det er det som er mangelvare i norsk politikk.

Arendals Tidende

16

Kronikk

Svindel på Facebook Mes

alene. Det eneste som gir han glede i livet “Du kan stole på meg, baby” Et uimotståelig tilbud!

-Vær alltid forsiktig med folk du nå er selskapet av en yngre kvinne som han Pengene lover Roger å overføre med en møter på nett. Spesielt når de vil gi lover å skjemme bort med en ukelønn på gang. “Du kan store på meg, baby”, sier “Dette skal jeg selvsagt ordne”, sier jeg. deg 5000 dollar i ukelønn. svimlende 5000 dollar. Hvem er vel jeg til han. Jeg sier til Roger at selvom vi ikke å stå i veien for en stakkars enkemanns har kjent hverandre i mer enn 5 minutter, Ting tar tid Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

lykke?

Velkjent svindelmetode Nylig fikk jeg en venneforespørsel på Facebook. Den var fra Roger i USA. Et kikk på profilen hans sier meg at han jobber for forsvaret og har snille øyne. Det tar ikke lang tid før det tikker inn en melding på messenger fra Roger.

Allerede i første melding forteller han meg åpenhjertig om hvor ensom han har vært det siste året etter at kona døde av kreft.

Hun har etterlatt et stort tomrom, men også en stor arv til han. En arv så stor at det er umulig for Roger å bruke alt opp

Jeg har sett samtlige episoder av det amerikanske TV-Showet Catfish. (-Catfish: The TV Show er en amerikansk reality-basert dokumentarfilmserie som sendes på MTV om sannhetene og løgnene til online dating. ) Ingen kan kødde med meg!

Jeg bestemmer meg derimot med en gang for at jeg skal kødde med han! Jeg skal altså late som at jeg tror på det Roger sier og se hvor langt jeg kan dra det. Dette blir nok et av de mest spennende prosjektene jeg har hatt så langt. Det viser seg etterhvert at det også vil bli et av de mest tidkrevende for Roger er på ballen og vil dele ut ukelønn uansett hvor vanskelig jeg gjør det for han.

kan jeg føle at han er en mann av sitt ord.

Roger kan bekrefte at det er han.

Roger skal overføre min første ukelønn fra sin PayPal-konto til min. For å få dette til trenger Roger hjelp av sin regnskapsfører. Mens jeg venter bruker jeg tiden på å gjette på hva slags triks Roger har i ermet for å lure meg til å gi han penger først. Jeg trenger ikke lure lenge før han sender en melding.

“Ops, jeg glemte å si til deg at det er gebyrer for slike overføringer.” Videre forklarer han meg at jeg må kjøpe et spesifikt gavekort til 100 dollar og sende han bilde av koden. Da skal jeg få 5000 dollar, som med dagens kurs er hele 44029,59 kroner.

Roger har ventet noen timer nå på bildet av koden på gavekortet. Han tar kontakt på nytt og spør etter bildet. “Har du koden, baby? Jeg vil overføre ukelønnen din så raskt som mulig.”

Jeg må dessverre fortelle Roger at jeg har ikke hatt tid fordi jeg har hatt en operasjon på sykehuset i en kroppsdel jeg har funnet på selv, pinnedyret mitt har dødd og jeg har snødd inne.

Jeg skriver til han at det eneste som kan muntre meg opp er at han sender meg en selfie. Det tar veldig lang tid før Roger sender meg et bilde. Grunnen er at kameraet på mobilen hans er ødelagt.

Klassisk tilfelle. Jeg er ikke overasket.

Arendals Tidende

ssenger

17

NYE BARNEBØKER En koselig og spennende barnebok der vi følger den heller egoistiske og late grisen Poppe, som etter hvert forstår at livet ikke bare dreier seg om ham og at ikke noe gjør seg selv. En eventyrfortelling som både barn og voksne vil kjenne seg igjen i.

Bildet jeg får er ikke en selfie, men et bilde av Roger som står på et kjøkken å lager pizza.

Jeg ønsker å fortsette samtalene med Roger og lar derfor vær å nevne hvor rart jeg syns det er at en mann som vil gi meg 5000 dollar i ukelønn ikke har et fungerende kamera på mobilen.

Omvendt bilde-søk Jeg begynner å få en liten samling av bilder av Roger på mobilen. Det er på tide å gjøre et omvendt bildesøk på google. Det skal nesten ikke noe leting til, før jeg finner ut at bildene er stjålet fra en kjent radiovert fra Milan.

Pizzabildet finner jeg også igjen.

Kr. 198,-

Dagene går og jeg fortsetter å love Roger at koden til gavekortet kommer.

Jeg har gjort en rekke ting for å prøve å irritere han så mye som mulig. Blant annet har jeg sendt han feil kode 6 ganger. Ops! Jeg har diktet opp alle slags mulige sykdommer og ulykker jeg har blitt utsatt for og som er grunnen til at ting tar så lang tid. Jeg betrygger han hver gang om at koden til gavekortet kommer. Det lover jeg. Han må bare være tålmodig å gi meg tid.

Hver morgen våkner jeg opp til et bilde av et pinnedyr fra Roger. Jeg har nemlig sagt at han må gjøre dette, ettersom pinnedyret mitt gikk bort. Roger gjør som han får beskjed om, det skal han ha. Han vet jo nemlig veldig godt hvordan det er å miste noen. Det er for meg tydelig at Roger er en profesjonell “venter” og håper at det kommer til å lønne seg. Stakkars Roger.

Tålmodighet

Roger har ventet i 2 uker nå på koden til gavekortet. Han er den mest tålmodige mannen jeg har møtt.

Ikke en eneste dag har han sviktet meg når det gjelder bildet av pinnedyret han skal sende. Til tross for at Roger er en svindeler har han vært en skikkelig gentleman.

Det er en bok om annerledeshet, om hva som påvirker et ungt barnesinn og hvordan det er å leve litt på siden av flertallet.

Handlingen, som både er spennende og til tider dramatisk, foregår i henholdsvis København og Eydehavn (Arendal)

Kr. 198,-

Men alle gode ting må komme til en ende også denne samtalen med Roger. Jeg sender han derfor en printscreen av bildene jeg har funnet av radioverten, takker for underholdningen og ønsker han lykke til videre. Det tar ikke lang tid før jeg er blokkert.

Eventyret er over for denne gang og Roger er nok allerede i gang med å planlegge sitt neste svindelforsøk.

Jeg håper inderlig at offeret klarer å se forbi de snille blå øynene på profilbildet.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

18

KULTUR Lys-skulpturen:

Arendal har fått en ny kunstneris

Jens Ivar Kjetså ankom hjembyen sin fra København i romjulen og i full sving med å montere og teste ut lysene til byens nye kunstverk.

En munter og ivrig sjel smilte bredt høyt oppe fra liften sin ved ankomst.

Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Det kan se ut som at lys-skulpturen avdekkes i det stille med det første pga de nye korona restriksjonene. Likevel går jeg inn for å klargjøre monteringen og få testet lyset før jul fortale kunstneren til Arendals Tidende under et intervju i romjulen. I etterkant er nok en gang markeringen blitt utsatt.

–Allerede nå har vi måtte utsette avdukingen flere ganger grunnet Korona noen som er synd, men gitt at situasjonen er slik den er forholder vi oss til de retnings­linjene som blir gitt inntil det er trygt og forsvarlig å samles i litt større flokker igjen, forteller kunstneren videre.

Dansk lys tekniker

Under romjulen var det tenkt at ­kunstverket også skulle få god hjelp med lyssettingen, noe en lys spesialist fra Danmark skal bistå­­kunstneren med.

–Hele LED belysningen av skulpturen for-programmeres, og vil bli styrt av en micro computer. Det er 20 forskjellige LED tubes som er montert bakpå ­skulpturens tre nivåer av Corten stål, og de er plassert sånn at de både vil lyse innover mot sentrum av skulpturen, så vel som utover mot metallets bakside og opp mot veggen den er montert på. Dette vil være med på å gi liv til kunstverket og skape ulike lys opplevelser, sier Kjetså.

Flere lys program

Når lys programmeringen er klar, vil kunstverket tennes når solen går ned og skru seg av når solen står opp. Det vil være forskjellige lys-sekvenser som vil kjøre på bestemte tidspunkter i løpet av de mørke timene, og mellom disse vil kunstverket ha et rolig pulserende lys som imiterer inn og utpust. Noe som gir verket en følelse av liv og tilstedeværelse.

– Mulighetene er så klart mange da det er mulig å programmere disse LED lysene ned til hver eneste LED diode om ønskelig.

Så det er mer å prøve å begrense seg og få de forskjellige programmerte sekvensene til å kjøre fint. I hele prosessen med å skape skulpturen har det vært viktig å skape et verk som både kunne fungere i dagslys og etter mørkets frembrudd. Skulpturen får på en måte to liv, en metall-skulptur

UTSKJÆRING: Et halvt tonn med corten-stål og masse av sveise timer. Bilde fra v­ erkstedet hos Thomic, hvor skulpturen akkurat er ferdig montert og klar til montering.

om dagen og en lys-skulptur om kvelden.

Når solen går ned, «våkner» skulpturen opp og «beveger» seg i lysets forskjellige faser og farger. Verket skal ha en rolig og zen-aktig fremtoning for det meste av kvelden, men gå litt «amok» til faste tids­ punkter på døgnet. Tanken er at man på de faste tidspunkter på aften kan oppleve et lys event gjennom årets 365 dager, men ikke at det kjøre hele tiden. Da vil det nok bli mer til et forstyrrende element i by bilde. Verket blir jo som en portal inn til det nye Kulturkammeret , og jeg håper at det vil lyse opp og sette fokus på dette fantastiske husets uante muligheter, sier Kjetså.

Thomic stod også for transport og oppmonteringen, og jeg er veldig, veldig fornøyd med resultatet, selskapet har gjort en fantastisk jobb.

Lokalt produsert

En lys fremtid

Når kunstneren får spørsmål om hvor verket er produsert, var tanken originalt at dette skulle gjøres fra Danmark, dog etter litt research ble omsider det lokale metallselskapet Thomic på Stoa kontaktet.

– Jeg fant ut at det er masse av lokal ­ekspertise på Sørlandet innenfor metall arbeid og sveising. Så da jeg tok kontakt med Thor Inge på Thomic var det bare godvilje og hjelp å få. Å lage hele skulpturen i Arendal gjorde også produksjonen en hel del enklere, samt at vi slapp for en masse transport. Så det å produsere kortreist er jo alltid en win, win, både miljømessig men også at pengene til verket går tilbake til de lokale bedriftene.

Sand fra Australia

Computertegningene til skulpturen er også blitt vann-utskjært på en stor maskin som bruker lokalt vann og sandkorn fra Australia til utskjæringen av metallstykkene.

– Jeg produserte også en mindre modell som jeg planlegger å stille ut eller selge i fremtiden. Vi får se hva tiden bringer forteller Kjetså videre.

Det er ikke godt å vite når den offisielle feiringen vil bli, men alt i alt ser det ut som at det blir en gang i februar.

Vi får følge godt med og gir jo så klart bedre beskjed om noe endrer seg. Ellers håper jeg så klart at tilskuere liker verket, den er nemlig tenkt å stå her de neste 30 årene, avslutter Kjetså stolt.

Finjustering: En hel ettermiddag gikk med til å sjekke og finjustere lys­skulpturen.

Nå skinner endelig kunstverket, selv om den offesiele markeringen vil finne sted en gang i februar.

PRODUKSJON: Fra modell til virkelighet. Her er tre modellen som ble laget til konkurransen, etterfulgt av CAD tegningen på vannskjærer maskinen og vannskjæreren i aksjon. Alle foto: Privat

Arendals Tidende

19

Bedre med bønner V i n æ r m e r o s s fa s t e n o g m a n ge m a r ke re r d e n m e d b ø n n o g b i b e l l e s n i n g . D e tte e r e n b o k t il in s p ir a s jo n o g o p p by ggi n g , h v o r b ø n n e r te m a f o r b e tra ktn i n ge n e .

sk kronjuvel midt i hjertet av byen

Planlegger likvel markering i februar Kunstverket har nok en gang måttes settes på vent grunnet Korona. Nå håper kunstneren at fredag 4. februar gjør det mulig å endelig presentere verket offesielt.

Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Da jeg var i Arendal nå for å feire jul med min familie, fikk jeg også endelig ferdig montert lyset og sjekket at alt fungerte. Det var deilig å få det hele på plass, selv om den offisielle åpningen dessverre måtte utsettes enda en gang pga. Korona. Men det er jo blitt en vane snart, at alt ting er litt mer usikkert når det kommer til offentlige arrangementer

i disse Korona dager. Den nye dato på den offisielle åpning av lys skulpturen er satt til fredag den 4. Februar, så får jeg bare krysse fingrene på at det blir en mulighet. Etter en deilig jul i Arendal er jeg nå tilbake i København igjen.

Her jobber jeg videre på de siste små justeringer av micro-computeren og programmeringen, så det hele kan kjøre så smooth som mulig når det endelig blir åpning. Jeg avdekket min skulptur i det stille nå jeg monterte lyset, så nå er den er ikke lenger dekket av en stor, hvit plast presenning. Inntil det hele avdekkes med brask og bram med konsert, taler og lysshow i den nærmeste fremtid, så

tenker jeg at skulpturen skal får lov til å leve sitt stille liv på Kulturkammerets vegg. Der kan GMPGS-RGB henge å

vente spent på at den skal få lov til å bades i lys. Jeg gleder meg også vannvittig til den dagen avslutter Kjetså.

20

Arendals Tidende

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

ARENDALSKRAKKET 3. OPPLAG

Boken om Arendals­ krakket har vært utsolgt i lang tid. Nå er 3. opplag i handelen.

Pris kr. 498,-.

Johs G.

Torstveit

Arendalskrakket

Originaltittel: «Storsvindel Bankkrakk og nytt politisk parti Arendal 1886-88»

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i din nærmeste bokhandel.

Arendals Tidende

23

Arendals Tidende

24

Mening Frykt for utenforskap:

Digital informasjon

MENING: Digital teknologi har i løpet av kort tid endret verden og hvorledes vi lever. COVID-19 pandemien visste hvor viktig digital informasjon, digital kommunikasjon og alle mulige digitale verktøy er. Er der derfor sånn at digitale ­ferdigheter er blitt nødvendig for å kunne delta i samfunnslivet?

Da pandemien spredte seg, ble internett nøkkelen til informasjon, opplæring, handel og underholdning. I tillegg var internett vesentlig for kommunikasjon med de vi er glade i og for å få informasjon om helse og andre tjenester.

Digitale ferdigheter og daglig bruk av internett var nødvendig ikke bare i en profesjonell sammenheng, men det ble forutsatt at alle og enhver var i stand til å benytte seg av internett. Dette var ­imidlertid ikke tilfelle for mange

seniorer. Det er et grunnleggende ansvar å beskytte m ­ enneskerettighetene for etthvert menneske; hvilket inkluderer retten til å kommunisere og delta på alle områder i samfunnet.

Den økende bruken av digitale verktøy viste oss hvilke muligheter som ble åpnet ved digitalisering, men også hvor sårbart samfunnet er der grupper av befolkningen holdes utenfor. Eldre personer

er ofte blant de som ikke drar fordeler av digitaliseringens ­p otensiale fordi de ikke har tilgang til eller ­ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Dette fører til en høy grad av sosial utenforskap for eldre.

Alle har rett til å eldes med verdighet.

Dersom eldre mennesker ikke er utstyrt med tilgang og nødvendig trening i digitale verktøy, vil de fort bli utelatt fra samfunnsdeltakelse. Noe som allerede er en økende trend med isolasjon og

Arendals Tidende

25

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

nsteknologi og eldre

ensomhet for eldre. Tall viser at i Norge er 500.000 mennesker over 65 år ikke på nett. Tar vi med samfunnet totalt er tallet rundt 600.000. Det innebærer at ca 20% av befolkningen ikke ønsker eller er i stand til å ta i bruk digitale tjenester. Disse har vi også et ansvar for å ta vare på.

Aktiv og kompetent deltakelse ved å inkludere eldre er ikke bare en demokratisk rettighet, men vil også være en ressurs for samfunnet. I tillegg

til adgang til internett og opplæring i digitale ferdigheter, må papirbasert kommunikasjon og informasjon for alle som trenger det være en rettighet.

Vi er i ferd med å skape et digitalt utenforskap - er det sånn vi vil ha det? Når vi samtidig mener at eldre, funksjonshemmede og andre sårbare grupper i samfunnet skal være en ressurs som vi verdsetter?

Hvis vi ikke sørger for tilgang til ­internett for alle og opplæring av eldre

i digitale ferdigheter, vil vi risikere økende grad av ensomhet, utrygghet og desorientering. Senior-institusjoner og alle steder der eldre bor eller oppholder seg må utstyres med PCer eller nettbrett.

Men i tillegg å det tas høyde for at deler av befolkningen ikke vil komme på nett.

Som samfunn har vi bruk for deltakelse.

Erfaring og kunnskap er ulikt fordelt.

Vi må ikke lage systemer som diskvalifiserer og diskriminerer, men systemer som åpner og inkluderer. Derfor er det

viktig at informasjon og dialog foregår på ulike flater, slik at alle blir invitert til å delta.

Sally Vennesland Agder Seniorhøyre

Arendals Tidende

26

REISE

Hilde (56) reiser p Noen drar på ferie for å slappe av, andre for å trene to ganger om dagen. For Hilde Kråkenes Engelsen gir treningsreisene energipåfyll.

Kjersti Busterud NTB

– Det fungerte overraskende bra å trene så mye. Man justerer jo innsatsen etter hva man orker, sier Hilde Kråkenes Engelsen (56).

Tre ganger har hun vært på treningsreise med to daglige økter, alle reisene i regi av Jomfrureiser. Den første treningsreisen gikk til Kroatia i 2013.

– Den første gangen reiste jeg fordi jeg kjenner hun som var instruktør, Christin Kalve. Hun driver treningssenteret Sport-Treff her på Stord, og jeg liker hennes timer veldig godt, sier hun. Å prøve noe nytt og spennende var også en motivasjon.

– Slike turer er veldig hyggelige sosialt, man har felles måltider og blir kjent med mange ulike typer folk. I tillegg har man et felles mål. Man får en liten «boost» når man kommer hjem, det er skikkelig energipåfyll, sier hun. Å få oppleve et nytt sted har også vært en motivasjon for å bli med på turene.

Engelsen var i Kroatia både i 2013 og 2014, og i Barcelona i 2017, alle gangene med samme instruktør. På timeplanen sto en kombinasjon av styrke, kondisjon, dans og litt yoga.

– Jeg hadde planer om å ta en tur i 2020 også, men det ble ikke noe av på grunn av korona. Men jeg håper å få til en tur i 2022! Jeg reiser selvfølgelig på ferie med familien også, men det er fint å sette av litt tid for seg selv, sier hun.

Trening i flokk

Leder for Senter for reiselivsforskning, Monica A. Breiby, forteller at treningsreiser og aktive ferier har blitt populært.

– Vi ser at flere og flere reisearrangører tilbyr dette, både til grupper og enkeltpersoner. En av årsakene kan være at det er en fin måte å komme i gang med en mer aktiv livsstil i hverdagen på, gjerne da sammen med venner og familie. En annen årsak er at mange har erfart at det er tungt å starte opp igjen med trening etter et lengre ferieopphold, påpeker hun.

Hun forteller at treningsreiser også kan

YOGA: Hos Apollo er utendørs yoga en populær aktivitet også på de typiske familiehotellene.

ses i sammenheng med etterspørselen etter ferier der du dyrker hobbyen din, for eksempel tennis og golf, og det økte fokuset på helse og velvære.

– Dette gjenspeiles også i den økte bruken av hytta eller fritidsboligen, som gir treningsmuligheter i form av for eksempel sykling, svømming eller langrenn. De klimatiske forholdene spiller også inn, som ved sykkelferier vinterstid på steder som Mallorca, sier hun.

Hun forteller at forskning innenfor reiseliv og opplevelser viser at folk ønsker å oppleve mestringsfølelse og glede sammen med andre.

– Noen velger å legge ferien sin til årlige mosjonsarrangementer som Grenserittet og Marcialonga. Disse arrangementene har også en viktig funksjon som et mål å trene mot, sier hun.

Satser på treningshotell

Alle de store turoperatørene, som Ving, TUI og Apollo, tilbyr treningsreiser. Ser man bort fra koronaperioden, er dette et marked som har vært i vekst.

Foto: Apollo

– Vi har satset på slike reiser ganske lenge. Allerede i 2009 etablerte vi Apollo Sports, et konsept som samler våre beste treningshoteller, forteller kommunikasjonssjef i Apollo, Beatriz Rivera.

– Å starte morgenen med for eksempel yoga eller aerobic ute er veldig populært.

Det gjelder ikke bare treningshotellene, alle våre familiehoteller har også gruppetimer, sier hun.

Apollo tror 2022 blir et rekordår for aktive reiser. I en undersøkelse som nylig ble gjennomført blant Apollos kunder, oppga hele 33 prosent treningsreiser som sin foretrukne reiseform. 14 prosent av reisene som er bestilt for neste sommer, går til et av turoperatørens treningshoteller.

De som oppsøker treningshotellene, er ifølge Rivera alt fra triatlonutøvere til aktive familier, pensjonister eller dem som bare vil supplere strandlivet med litt aktivitet.

Disse hotellene har både fasiliteter man kan bruke på egen hånd, og et stort utvalg treningstimer.

– En endring vi har sett i det siste, er at sporten padel har blitt veldig populær.

Hittil i år har padel stått for 32 prosent av all den bookede aktiviteten, etterfulgt av crossfit og yoga, sier Rivera.

Hun forteller at nordmenn gjerne vil trene ute, slik at gruppetimer utendørs gjerne er mer etterspurt enn det typiske treningsstudioet.

Apollo har også ferdigpakkede treningsreiser der man deltar på et opplegg med fokus på for eksempel yoga eller løping.

Marked i vekst

Også Ving melder om at treningsreiser er etterspurt.

– Vi så en sterk vekst i treningsreiser før pandemien, og nå kan det se ut til at veksten fortsetter der den slapp, sa Kristin Skjelvaag, ansvarlig for treningsreiser i Ving, da de slapp sitt program for 2022. En av deres nyheter er en naturretreat på Mallorca. Yogafestival i Hellas, padel i Kroatia og treningsreise for rulleski-entusiaster på Kreta er

Arendals Tidende

27

på ferie for å trene

BARN: I skoleferiene kan barn på Apollos treningshoteller prøve ulike aktiviteter på Kids Sport Academy.

Foto: Apollo

REISEGLAD: Hilde Kråkenes Engelsen synes det er fint å kombinere trening med det å oppleve et nytt sted. Foto: Privat

PROFESJONELT: Apollos hotell Playitas Resort besøkes både av profesjonelle idrettsutøvere og folk flest. Blant fasilitetene er et utendørs oppvarmet 50-meters basseng. Foto: Apollo

andre muligheter hos Ving. De arrangerer også to treningsreiser i samarbeid med treningsprofilen Jørgine Massa Vasstrand, også kjent som Funkygine, der den ene turen allerede er fullbooket og har venteliste.

– Turene består ikke bare av trening, men også for eksempel motivasjonsforedrag. Det sosiale på slike turer er veldig viktig, og treningslederne er med store deler av dagen. For mange deltakere gir det trygghet å reise med en gruppe, forteller hun.

Yoga for balanse

Maxpulse, Springtime og Fitcamp er

blant de mindre aktørene som har spesialisert seg på treningsreiser. Jomfrureiser satser på turer for kvinner, og tilbyr alt fra treningsweekend på Geilo til treningsferier i varmere strøk. Gründer og styreleder i Jomfrureiser, Charlotte Ehde-Eliassen, forteller at de likevel mer er en livsstilsoperatør enn en treningsreisetilbyder.

Ifølge

Ehde-Eliassen

opparbeider

trenerne seg en fast fanskare som melder seg på deres turer år etter år. Yogareisene har blitt stadig mer populære.

– Yoga har tatt nesten halvparten av etterspørselen. Folk vil finne ro og balanse i tillegg til å ta vare på kroppen, sier hun.

Arendals Tidende

28

S p i lStort l bildekryssord o g m02o2022 ro AVTALEN

FABELDYRENE

ELUDERE

BLI ENIGE

FOSTRE

AVDEKKE

OM EN STUND

BRØD

MYNT

FORSTADEN MANNSNAVN

RUSS. ELV

LEVERE SVENSK SALG SINNET

= ØSTER- IDRETT DELTA RIKE

TRIST KLAR

VAKKER

PLAGG

INSTRUMENTET HYLLE

DAMPER

KEISER TALENTET

ER GREVER

TONE

NORDMANN

RETNING

FUGLEN

KOMMUNE

LEVER

SAGNKONGE

SKOGSVEI LUTETIUM

ETTERNAVN

SLEDER

SVIMMEL

LIDELSE

INSTRUMENT

FLOKK

STAT

MAN

SVENSK

BY I USA BIB.KVINNE DIREKTORAT

OMRÅDE

KV.NAVN

SPISE OLJE- KOMMUNE SØL

MATT

VISPE

MERKE

FORFEDRE LEGGE STEIN

NESTEN BLINK

TALLORD

GJØR FORSØK

RYDDE

LIDELSEN

VOKSE

VASSE

MYNTER

ART.

AMBISIØS

MØLLA

PRON.

EKSPERT

KAN KJOLE VÆRE

PUBLIKUM = SVERIGE

ENDE

BUNN

SKRIFTTEGNET

LØP

MANNSNAVN

SPØRRE

VANNKILDEN FLATEMÅL

ØRN

MÅLTID

UNDER TAK

SLUTTORD

UKJENT

HOS

LUFT

STOFF

KORS

TITTE

VESENENE

KV.NAVN

OMRÅDE

SUNN VÆSKE

SNAKKER

PERIODE

NOKSÅ GODT

GJERRIG

BUSK

ELV

SLUTTET

VAN

VERN

SKOLESAK FASE

GENIER

REDSKAP

GUDSFORNEKTER

ELV

SJØDYR

KNURRER

ØYBOER

PLOG

FILOSOFISK SYSTEM

FLATORM

ART.

GI

SUPERSMART

KVINNE

PUBLIKASJONENE

DANNE BELEGG

UTTRYKK

BETENE

BLODMANGELEN

DYRET

DRIKK

STIVELSESMIDDELET SVØMMER

BAK

KJENNER TIL

MATTELDUKKE

KLAGING

YRKESUTØVER GRESK BOKSTAV

MUNTLIG

PLYNDRE

BRUKE SEILBÅT

HVIS

ROGN KV.NAVN

Løsningene finner du på side 30

PREP. BARNE-TVHUND KILOGRAM

FYR

OFRET

REGNSKYLL

KONJ. REKKE

Vannrett: 1. Voksen 7. Bevokte 8. Overalt 9. Ravet 10. Tall 12. Eie 13. Sko 15. Toplans 17. Alpelue 18. Pietet Loddrett: 1. Vev 2. Overleppe 3. Koral 4. Skav 5. Etle 6. Nettpose 7. Bortetap 11. Aioli 13. Sale 14. Knut 16. Let

LØSNING Dagens kryssord 17. Hodeplagg 18. Ærbødighet Loddrett: 1. Spinn 2. Del av munnen 3. Hymne 4. Avskjær 5. Tiltenke 6. Håv 7. Nederlag 11. Saus 13. Gjøre klar hesten 14. Dansk konge 16. Naturlig farge

9 6 3 4 2 3 7 1

Arendals Tidende

BARNESUDOKU

8 6 5 1 3 7 9 4 2

1 8 4 2 7 6 5 3 9

3 9 2 4 5 1 6 7 8

5 6 7 3 8 9 2 1 4

7 1 5 9 6 8 3 4 2

8 4 3 5 1 2 7 9 6

9 2 6 7 4 3 8 5 1

2 5 9 6 3 4 1 8 7

4 3 8 1 2 7 9 6 5

6 7 1 8 9 5 4 2 3

BARNESUDOKU

21 9 1

2 3 4 8 9 6 7 5 1

7 1

9 7

2

8

5

99 5

9 5

3 2

UKE 2 - 2022 4 1 2 8 3 6 5 7 9

5 3 6 4 9 7 1 2 8

9 8 7 5 2 1 3 6 4

8 7 1 2 5 3 4 9 6

6 4 3 9 1 8 7 5 2

4 7 9 8 6 1 5 2 3

2 9 5 7 6 4 8 3 1

6 2 5 9 3 7 8 1 4

UKE 2 KRYSSORD - 2022 DAGENS

3 5 4 6 8 2 9 1 7

Minikryssord: Mandag 10. januar

7 6 9 1 4 5 2 8 3

7

2 8 4

1 2 8 3 7 9 6 4 5

6 64 8 1 5 5

7

3 1 8 4 5 2 9 7 6

5 8 3 7 4 6 1 9 2

VANSKELIG

NÅDELØS

9 4 1 3 2 8 6 5 7

2 6 7 1 9 5 3 4 8

7 3 6 5 1 4 2 8 9

6 9 5 3 7 2 1 8 4

8 5 2 6 7 9 4 3 1

14 97 49 28 86 31 75 62 53

6 2 5 9 3 7 8 1 4

4 8 7 1 6 9 5 3 2

3 1 2 5 8 4 9 6 7

9 6 8 2 1 7 3 4 5

2 3 4 6 9 5 7 1 8

5 7 1 4 3 8 2 9 6

7 5 9 8 4 3 6 2 1

1 4 3 7 2 6 8 5 9

3 8 6 1 7 9 2 4 5

8 2 6 9 5 1 4 7 3

3 1 8 4 5 2 9 7 6

5 8 3 7 4 6 1 9 2

9 4 1 3 2 8 6 5 7

2 6 7 1 9 5 3 4 8

7 3 6 5 1 4 2 8 9

2 5 7 4 3 8 6 9 1

8 3 5 9 1 2 4 6 7

7 1 2 5 6 4 3 8 9

6 4 9 7 8 3 1 5 2

4 2 1 8 9 6 5 7 3

9 6 3 2 5 7 8 1 4

5 7 8 3 4 1 9 2 6

BARNESUDOKU

BARNESUDOKU

8 5 2 6 7 9 4 3 1

1 9 4 6 2 5 7 3 8

1 9 4 2 8 3 7 6 5

4 7 2 9 8 5 3 6 1

5 1 8 7 6 3 9 2 4

6 9 3 2 1 4 7 8 5

8 5 6 3 4 2 1 7 9

1 4 9 8 5 7 6 3 2

3 2 7 1 9 6 4 5 8

9 6 5 4 3 8 2 1 7

7 3 1 5 2 9 8 4 6

MIDDELS

VANSKELIG

24 87 42 69 78 15 53 96 31

5 1 8 7 6 3 9 2 4

6 9 3 2 1 4 7 8 5

8 5 6 3 4 2 1 7 9

1 4 9 8 5 7 6 3 2

3 2 7 1 9 6 4 5 8

9 6 5 4 3 8 2 1 7

7 3 1 5 2 9 8 4 6

2 8 4 6 7 1 5 9 3

MIDDELS

Mandag 10. januar DAGENS KRYSSORD

NÅDELØS NÅDELØS post@ 7 8 7 4 5 84 5 arendalstidende.no 23 3 2 97 1 7 1 9 9 7

9 7 5 Tegn8 abm.

5

9 5

9 57 9 5 Tlf: 404 04 251 23 2 7 8 47 28 4

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

7 3 2

1 2 8 3 7 9 6 4 5

7 6 9 1 4 5 2 8 3

3 5 4 6 8 2 9 1 7

4 1 2 8 3 6 5 7 9

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

NÅDELØS

5 3 6 4 9 7 1 2 8

9 8 7 5 2 1 3 6 4

8 7 1 2 5 3 4 9 6

6 4 3 9 1 8 7 5 2

21 92 58 73 67 49 86 34 15

7 6 9 1 4 5 2 8 3

3 5 4 6 8 2 9 1 7

NÅDELØS

4 1 2 8 3 6 5 7 9

5 3 6 4 9 7 1 2 8

9 8 7 5 2 1 3 6 4

8 7 1 2 5 3 4 9 6

6 4 3 9 1 8 7 5 2

2 9 5 7 6 4 8 3 1

9 5

9

8

1 7 9 5 4 2 8 6 3

HENNING GLAD

4 5 3

5 1 7 4 6 8 2 3 9

91 5 4 95 14 69 1 61 8 9 8 9 5 4 8 5 7 17 9

Tips oss!

8

6 2

6 2

2

7

4 9 6 7 2 3 5 1 8

4 47 5 5 1 4 5 2 25 1 1 8 8 5 5 7 5 9 2 5 79 2

NÅDELØS

3 8 2 9 1 5 4 7 6

VANSKELIGVANSKELIG 4 96 9 4 6 7 1 87 4 1 8 4

6 5 1 2 8 4 3 9 7

Side: 1/6

7 2 3 6 5 9 1 8 4

7 3

9 4 8 3 7 1 6 2 5

1

MIDDELS

1 3 9

9

2 8 4 6 7 1 5 9 3

MIDDELS MIDDELS 6 1 36 9 5 5 87 5 8 9 9 1 4 6 56 3 4 2 3 4 2 7 1 3 7 13

2

7 3 1 5 2 9 8 4 6

6

6 4 5 1 2 4 5 8 9 3 8 3 7 4 5 2 7 8 1 1 6 1 9 3 2 7 6 1 4 7 9 6 4 4 7 3

8 9 2 4 6 8 6 1 5 7 7 9 8 4 3 5 7 1 5 2 1 8 2 4 7 6 2 3 1 4 3 7 1 5 2 9 8 6

9 6 5 4 3 8 2 1 7

7 9 5 2 7 6 4 6 5 8 1 7 9

6 4 3 5 9 6 7 5 2 4 1 1 5 2 6 9 3 2 2 4 8 3 6 1 3 7 2 6 3 6 4 5 6 1 9 Side: 1/6

5 9 2 7 BARNESUDOKU 4 3 2 7 1 9 6 4 5 8

7 6 4 9 3 1 4 7 5 1 3 8 9 5 2 1 6 8 4 3

Side: 4/6

1 4 9 8 5 7 6 3 2

BARNESUDOKU 3

5

8 5 6 3 4 2 1 7 9

BARNESUDOKU 2

Side: 3/6

6 9 3 2 1 4 7 8 5

3

Side: 2/6

29

8

5 1 8 7 6 3 9 2 4

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

1

4 7 2 9 8 5 3 6 1

SUDOKU

1 4 5 5 2

Vannrett

1. Myndig 7. Passe 8. Alle steder 9. Sjanglet Vannrett 10.

1. Siffer Myndig 12.

7. Ha Passe 8. Fottøy Alle steder 13.

9. Kan Sjanglet 15. veikryss være 10. Hodeplagg Siffer 17.

12. Ærbødighet Ha 18.

13. Fottøy 15. Kan veikryss være 17. Hodeplagg 18. Ærbødighet

Loddrett

1. Spinn 2. Del av munnen 3. Hymne 4. Avskjær Loddrett Tiltenke 1.5.Spinn Håvav munnen 2.6.Del 3.7.Hymne Nederlag 4. Avskjær 11.

Saus 5. Tiltenke 13.

Gjøre klar hesten 6. Håv 14.

Dansk konge 7.

Nederlag 16. Naturlig farge 11. Saus 13. Gjøre klar hesten 14. Dansk konge Vannrett: 1. Myndig 7.

16.Passe Naturlig farge

8. Alle steder 9. Sjanglet 10. Siffer 12. Ha 13. Fottøy 15. Kan veikryss være Vannrett: 1. Myndig 7. Passe 17.

Hodeplagg 18. Ærbødighet 8. Alle steder 9. Sjanglet Loddrett: 1. Spinn 2. Del10. av Siffer munnen

NÅDELØS 6 4 3 9 1 8 7 5 2

4 8 6 7 5 1 4 5 1 4 5 2 3 5 4 6 8 2 9 1 7

2 9 5 7 6 4 8 3 1

3 9

7 6 9 1 4 5 2 8 3

8 9

1

5 4 8 7 1

5 4 6

9 6 2 1 9 1

9

Side:72/6 3 4 6 22 1 2 9 Side: 1 1/6 9

4 6 9 7 1 8 4 VANSKELIG Side: 1/6

Kaster stein i glassheis...

5 7 8 3 4 1 9 2 6

5 7 1 4 3 8 2 9 6

7 5 9 8 4 3 6 2 1

1 4 3 7 2 6 8 5 9

8 2 6 9 5 1 4 7 3

9 2 6 7 4 3 8 5 1

2 5 9 6 3 4 1 8 7

4 3 8 1 2 7 9 6 5

6 7 1 8 9 5 4 2 3

5 1 7 4 6 8 2 3 9

1 7 9 5 4 2 8 6 3

2 3 4 8 9 6 7 5 1

8 6 5 1 3 7 9 4 2

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

TIL 07.03.

4 8 7 1 6 9 5 3 2

3 1 2 5 8 4 9 6 7

9 6 8 2 1 7 3 4 5

2 3 4 6 9 5 7 1 8

BARNESUDOKU

1 8 4 2 7 6 5 3 9

3 9 2 4 5 1 6 7 8

5 6 7 3 8 9 2 1 4

7 1 5 9 6 8 3 4 2

8 4 3 5 1 2 7 9 6

7 2 3 6 5 9 1 8 4

6 5 1 2 8 4 3 9 7

3 8 2 9 1 5 4 7 6

4 9 6 7 2 3 5 1 8

5 9 7 7 Side: 1 3/6 8

NÅDELØS BARNESUDOKU Side: 4/6 MIDDELS

1 9 4 2 8 3 7 6 5

4 7 2 9 8 5 3 6 1

5 1 8 7 6 3 9 2 4

6 9 3 2 1 4 7 8 5

8 5 6 3 4 2 1 7 9

1 4 9 8 5 7 6 3 2

3 2 7 1 9 6 4 5 8

9 6 5 4 3 8 2 1 7

7 3 1 5 2 9 8 4 6

2 8 4 6 7 1 5 9 3

5 4 8 6 7 1 5

5 8 1 7 5 4 1 4 5 2

www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

MIDDELS

1

1 3 9

Fredag 28. januar Lørdag 29. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus

6

8 9 Fredag 21. januar Lørdag 22. januar

5

8 5 2 6 7 9 4 3 1

5 4 6 9

4 6 9 7 1 8 4 VANSKELIG

Side: 1/6 arendalstidende

Arendalstidende

8

7 3 6 5 1 4 2 8 9

9

2 6 7 1 9 5 3 4 8

6 5 3 4 2 7 1

9 4 1 3 2 8 6 5 7

3

5 8 3 7 4 6 1 9 2

7

3 1 8 4 5 2 9 7 6

5 9 2

6 2 5 9 3 7 8 1 4

post@arendalstidene.no

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS

4 7 2 9 8 5 3 6 1

5 1 8 7 6 3 9 2 4

6 9 3 2 1 4 7 8 5

8 5 6 3 4 2 1 7 9

BARNESUDOKU

9 4 8 3 7 1 6 2 5

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

BARNESUDOKU

6 9 5 3 7 2 1 8 4

fasadeprodukter.no

1 4 9 8 5 7 6 3 2

3 2 7 1 9 6 4 5 8

9 6 5 4 3 8 2 1 7

7 3 1 5 2 9 8 4 6

2 8 4 6 7 1 5 9 3

MIDDELS

1

1 2 8 3 7 9 6 4 5

9 6 3 2 5 7 8 1 4

1 3 9

8 7 1 2 5 3 4 9 6

NÅDELØS

4 2 1 8 9 6 5 7 3

6

9 8 7 5 2 1 3 6 4

1 9 4 2 8 3 7 6 5

6 4 9 7 8 3 1 5 2

5

5 3 6 4 9 7 1 2 8

8 5 2 6 7 9 4 3 1

7 1 2 5 6 4 3 8 9

8

4 1 2 8 3 6 5 7 9

7 3 6 5 1 4 2 8 9

8 3 5 9 1 2 4 6 7

9

2 6 7 1 9 5 3 4 8

2 5 7 4 3 8 6 9 1

7 5 4 1 4 5 2

9 4 1 3 2 8 6 5 7

1 9 4 6 2 5 7 3 8

1

5 8 3 7 4 6 1 9 2

3 8 6 1 7 9 2 4 5

8

3 1 8 4 5 2 9 7 6

2 8 4 6 7 1 5 9 3

6 5 3 4 2 7 1

6 2 5 9 3 7 8 1 4

8

4 7 9 8 6 1 5 2 3

7 3 1 5 2 9 8 4 6

3

VANSKELIG

9 6 5 4 3 8 2 1 7

5

3 2 7 1 9 6 4 5 8

7

1 4 9 8 5 7 6 3 2

5 9 2

8 5 6 3 4 2 1 7 9

5

6 9 3 2 1 4 7 8 5

7

5 1 8 7 6 3 9 2 4

6 4 57 1 24 5 4 5 8 92 3 3 8 3 79 4 5 2 7 8 1 BARNESUDOKU Side: 1/6 1 6 8 9 28 4 6 1 9 39 5 2 7 8 6 1 VANSKELIG 5 7 6 1 4 7 9 4 6 7 99 85 9 6 4 4 3 57 7 1 1 8 24 BARNESUDOKU 4 7 37 5 2 8 6 4 3 5 1 8 2 94 7 9 6 7 5 2 6 2 3 15 4 4 2 4 1 MIDDELS 3 7 1 15 62 1 5 2 9 BARNESUDOKU 9 8 6 8 6 1 9 6 9 3 2 3 7 6 4 95 2 4 8 3 6 15 3 1 48 77 1 3 7 2 6 5 1 3 8 3 6 4 9 5 7 9 5 6 2 6 1 9 35 7 1 6 83 4 2 4 9 5 33 7 1 2 7 6 4 6 5 9 2 5 8 1 7 9 6

T N R Y Ø D Ø Y T E R E A L N I N I N G I P E S I D R A N E K E N Å K Y T E I N E N R D D E I S T G A A K Ø T U S S

4 7 2 9 8 5 3 6 1

NÅDELØS

V Æ A R R G I J T S E T E R R E M I G G N E L Y E B O E G I N A

N A N

8

R E R Å R T T E E B L E E T T T E A N B N A V E B I L L E S E R E R N

Y E N

7

R E I K E E S S P E N E O R A N I M M E L E N A N U T G R E A R E N R R E

B L O T T E

4 5 3

S E E L S B E I N N N D E V E T S E T R Å R E I A K K E T S N E

L E A R

D R E A L R E N S T B I M F O

2

1LØSNINGER 9SPILL OG 4MORO Side 24 2 8 B E B 3 A D E L I G E A U G A N D A R 7 N E D 6 L E A N V E N A T U 5

7 1

8 5 2 6 7 9 4 3 1

9

7 3 6 5 1 4 2 8 9

9 7

2 6 7 1 9 5 3 4 8

MIDDELS

5

9 4 1 3 2 8 6 5 7

S E N E R E

Arendals Tidende

8

8 5 8 3 7 4 6 1 9 2

9 5

4 5

3 1 8 4 5 2 9 7 6

BARNESUDOKU

D E R A B A N T A O L E G G R E S J E I T N F A G O E R O O S E R L L O K K F L U L L A A A N E R R U R E N S Ø R E R E R E K N S V E O A S E N A M M E R M I N E R G E L A T A O E N E E N A T N I E N E A V O N L A B B E K G

ANSKELIG

9 6 2 1 2 9 1

4 7 9 8 6 1 5 2 3

7

6 2 5 9 3 7 8 1 4

7

Stort bildekryssord 02 2022

ANSKELIG

9 5

30

GENEREL

Arendals Tidende

31

Kaster stein i glassheis...

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Nytt og VIKTIG

Bilredning Sør AS

TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Arendal forventer betydelig smitteøkning nærmeste to uker Fram til sist fredag var det registret ca. 227 nye koronatilfeller i Arendal hittil i år. Det siste smittetallet avisen har er fra sist torsdag, da antall nye smittede var 49 siste døgn.

Dermed er smitteøkningen i kommunen stort sett som forventet ut fra den generelle økningen i landet.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

NILS P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Den store økningen som Folkehelseinstituttet forventer i de nærmeste to ukene er antatt å gi betydelig økt smitte også i Arendal. I den forbindelse foretok kommunen testing av samtlige skoleelever forrige fredag, og vil gjenta testingen i dag, tirdag, og til kommende torsdag for å følge situasjonen tett. Ut over dette har kommunen foreløpig ikke planer om andre tiltak annet enn å følge de

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

HJERNETRIM

nasjonale reglene som er gjeldene for hele landet. Kommunen sender nå fortløpende ut SMS til alle over 18 år som fikk dose 2 for mer enn 20 uker siden. Når du har fått SMS kan du logge deg inn på c19.no for å bestille tid. Hvis det er minst 20 uker siden du fikk dose 2, og du ikke har fått SMS ennå, kan du bruke tilbud om drop-in. Barn mellom 12-15 år har fått tilbud om vaksine på skolen. Disse barna skal ha en dose av BioNTech/Pfizer. Barn som har

STØRRE ELLER MINDRE?

Teststasjonen på 3 Longum er åpen mandag - fredag fra kl. 10.00 til kl.

12.00, der time bestilles over c19.no.

5

3

16

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

7

3

7

5

6 17

9 6

1

10 12

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

Været

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

8 7 6

0

1

8º

5º

3 0

6 m/s 2,1 mm 2 1

1

1

2

2

1

2

2

27 m/s

6

1 4 8 2 0 mm 5

Fredag

Torsdag

8º

10º 10 m/s

0 mm

1

1

4 5 2 3

3

Onsdag

4

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

7

3

Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

9

0

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

9 10

2 3

3 5 2 7 4 4 1 8 4 3 8 6 6 3 6 1 5 5 7 6

20

29

2

4

7

1

1

7

17

5

4

7

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO 13

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Hjernetrim Mange elever har nå fått vaksine, men hvis det ikke MINDRE? passet å møte STØRRE ELLER under skolevaksinasjon kan du bruke drop-in på Maxis. Dette 17 gjelder barn og unge i gruppen 29 etter fylte 12 år.2

Hjernetrim oppgave 10. januar

• Du får også besøk av en av våre journalister.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

vært smittet skal ikke ha vaksine, de regnes som godt beskyttet.

9 m/s

0 mm

4

3 8 6 2

7

5

2

1

1