Arendals Tidende - Uke 48 - Nr 47

KULTUR

Vil ikke være medeier i Canal-Street

Leder

Den vriene Kystveien

Fylkesutvalget behandler i dagens møte forslaget fra Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft om å kvitte seg med aksjene som fylkeskommunen har i Canal Street

Kystveien mellom Krøgenes og Barbu er den flaskehalsen bystyret strever med å få løst.

Side 20

Side 11

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 48 2021 | Nr. - 47. årgang | Pris kr 20,-

Havnefogden må kvitte seg med 300 000 kubikkmeter stein:

Hodebry for Arendal havn

KULTUR

Førjulsstemning på Steinerskolen Arendal havn og næringsområde tilrettelegge for en betydelig økning i lokal verdiskaping og nye arbeidsplasser. For å dekke næringslivets etterspørsel skal det sprenge ut 300 000 kubikkmeter fast fjell. Disse steinmassene skal selges rundt om i Europa og skipes ut fra havna. Men nettopp denne virksomheten som skal gå over to år, døgnet rundt inkludert

helger, skaper store støyproblemer for naboer, særlig på Åmdalsøyra. - Vi har laget en tiltaksplan i 13 punkter, der de som blir mest berørt av gjentatte lastinger nattestid vil måtte kunne få alternativ overnatting på vår regning, sier havnefogd Rune Hvass.

Side 22-23

Side 8-9

MÅNEDSPROGRAM

GAVEKORT

DESEMBER Det er mye å glede seg til i desember!

Julemarkedet er årets store begivenhet på Steinerskolen i Arendal, og noe helt spesielt.

EN GAVE FYLT MED

OPPLEVELSER JULEKONSERT SECRET GARDEN 8. DESEMBER KL.18.00

Her er en smakebit. Les hele programmet på nett.

AKTUELT

VÅRE GAVEKORT ER SVÆRT POPULÆRE, OG DU KAN SELV BESTEMME VERDIEN AV DET.

På tide å bytte ut røykvarslerne dine?

KJØP I BILLETTSKRANKE ELLER PÅ NETT.

ARENDALKULTURHUS.NO

NILS-INGAR AADNE DA VAR DET OSS 16. DESEMBER KL.19.00

VÅRENS PROGRAM KOMMER 9. DESEMBER

Side 17

Arendals Tidende

2

AKTUELT Notiser:

Tingretten gikk imot Nei til EU Nei til EU mener avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA er i strid med Grunnloven og ikke kan vedtas med vanlig flertall. Oslo tingrett er uenig. Dommen i ACER-saken sis uke konkluderer med at Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget vedtok EUs tredje energipakke i 2018. Retten finner det i sin orden at Stortingsflertallet legger sin egen fortolkning av Grunnloven til grunn.    Nei til EUs leder Roy Pedersen mener Tingretten ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til at et direktiv her og en forordning der i sum blir noe mer enn lite inngripende. – En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, påpeker Pedersen. – Rekordhøye priser uten at regjeringa griper inn i forhold til selve strømprisen viser at tilslutningen til ACER og EUs tredje energimarkedspakke får store konsekvenser for norske husholdninger og spesielt den kraftkrevende industrien, sier Nei til EU-lederen.

Det var i november 2018 at Nei til EU stevnet staten. I mars 2021 fikk Nei til EU medhold i Høyesterett om at saken kan fremmes. Rettsforhandlingene nå gikk for Oslo tingrett 1.–5. november. Flere vitner begrunnet sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris i Norge, og hvor store konsekvenser dette kan få for norsk industri.   Nei til EU har saksøkt Staten fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energipakke ble vedtatt i mars 2018. – Høyesterett har gitt oss rett til å fremme saken. Dette handler om at domstolen ikke bare legger et vanlig stortingsflertalls egen praksis til grunn, sier Pedersen. Nei til EU har opplevd en kraftig støtte for søksmålet. Det er hittil samlet inn over 1,7 millioner kroner i bidrag til rettssaken.    Nei til EU vil på et ekstraordinært styremøte onsdag 24. november ta stilling til om dommen skal ankes.

Kina- og Russland-forholdet Det stadig sterkere båndet mellom Kina og Russland er et forhold av stor viktighetsgrad, og det er ikke bare innenfor forsvar de to statene har kommet nærmere, men også på den diplomatiske og økonomiske fronten. Samtidig forsterkes relasjonen i en tid med eskalerende spenninger med Vesten. Få uker etter å ha seilt krigsskip rundt Japans hovedøy, har kinesiske og russiske militærstyrker sendt bombefly inn i japanske og sørkoreanske luftforsvarssoner, og tvunget Seoul, hovedstaden i Sør-Korea, til å overgi sine jagerfly som svar. Sist uke møtte Japans forsvarsminister Kishi Nobuo journalister i Tokyo for å uttrykke «alvorlig bekymring» over de felles patruljeringene, og sa at Beijing og Moskvas grep tydelig indikerer at sikkerhetssituasjonen rundt Japan blir stadig mer alvorlig. Russland

og Kina skal derimot ha hyllet luft- og marineøvelsene som en stor begivenhet for en ny pakt for ytterligere å forsterke forsvarsbåndene. I august ble russiske tropper de første utenlandske styrkene som fikk delta på en vanlig kinesisk militærøvelse, og nå samarbeider landene med utviklingen av militærhelikoptre, varslingssystemer for missilangrep og en forskningsstasjon på månen. I utenrikspolitikken deler Beijing og Moskva svært lignende tilnærminger til Iran, Syria og Venezuela, og satt nylig et nytt press for å oppheve FNs sanksjoner mot Nord-Korea. Økonomisk sett er Russland Kinas største våpenleverandør og landets nest største oljeimportør, og for Russland fungerer Kina som landets fremste handelspartner.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Redaktør-striden i Arendals Tid

Høyest anke fr

Arendals Tidende

3

dende:

terett avviste ra eks redaktør Høyesterett har avvist anken fra tidligere redaktør i Arendals Tidende, Grete Helgebø, der Agder lagmannsrett opphevet dommen i tingretten som ga henne medhold i usaklig oppsigelse. Dermed blir dommen fra Lagmannsretten stående.

Etter lagmannsrettens kjennelse anket Helgebø ved sin prosessfullmektig fra Norsk Journalistlag opphe­ velsesdommen fra lagmannsretten til Høyesterett. Der de blant annet hevdet at det ikke ligger nedfelt i lovverket at det skal være parter fra begge sider i en slik sak.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Om dette skriver ankeutvalget i Høyesterett i sin slutning:

Høyesteretts ankeutvalg har enstemmig kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunn for at saken blir fremmet for Høyesterett. I kjennelsen fra ankeutvalget er Helgebø også dømt til å betale 10 000 kroner i saksomkostninger til sin tidligere arbeidsgiver for anken til Høyesterett. Saken dreier seg om en arbeidsrettssak der Grete Helgebø saksøkte Arendals Tidende etter at hun mente seg usakelig oppsagt i forbindelse med korona-permitteringer. Under hovedforhandlingene i tingretten vant Helgebø frem ved at de to meddommerne støttet saksøker og ga Arendals Tidende fellende dom. Den juridiske fagdommeren gikk for frifinnelse av avisen. Så viste det seg at begge de to domsmennene var hentet inn av tingretten fra arbeidstakersiden, begge hadde bakgrunn i fagorga­ nisasjoner. Da dette ble oppdaget anket Arendals Tidende tingrettens dom til Agder lagmannsrett, som ga avisen medhold i at det her var gjort en fei fra rettens side.

«Etter lovens (arbeidsmiljøloven – red anm) § 17 – 7 andre ledd, skal meddommere oppnevnes etter forslag fra partene fra de særskitte arbeidskyndige utvalg.» Og videre: «De arbeidslivskyndige meddommerutvalgene er dels oppnevnt etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjon og dels etter forslag fra arbeidstakerorganisasjon, jf arbeids­ miljølovens 17-6. Meddommere fra disse utvalgene har vanligvis en nærmere tilknytning til arbeids­ livets parter enn det som er vanlig for meddommere. Å bare oppnevne meddommere foreslått av den ene parten kan derfor medføre at retten ikke blir tilstrekkelig uavhengig og upartisk sammensatt, og legger ikke til rette for den tillitsskapende behandling av saken, jf. Tvisteloven § 1-1.. Etter ankeutvalgets syn er dette en saksbehandlingsfeil som må tillegges ubetinget virkning etter tvistelovens § 29-21 andre ledd bokstav b. Tingrettens dom må derfor oppheves. Dette er i tråd med den konklusjonen lagmannsretten kom til».

KLAR FEIL: Høyesteretts ankeutvalg er helt klar i sin avgjørelse, det var feil av Aust-Agder tingrett å gjennomføre arbeidsrettssaken mot Arendals Tidende med to meddommere fra arbeidstakersiden. Dermed er tingretten dom ikke rettskraftig.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Solid andreplass:

Arendal ble nest best i Årets klimakonkurranse Arendal ble nummer to i Årets Byrådsleder Raymond Johansen, og framhevet utlånsdirektør Lars Strøm Samtidig legges det til rette for sykling klima­konkurranse, kun slått av byrådene Sirin Stav og Einar Wilhelmsen Prestvik i KBN da han overrakte 2. plassen. og gange gjennom tiltak som også bidrar Oslo. Trondheim fikk tredjeplassen. mottok prisen på vegne av Oslo kommune Trondheim ble belønnet for de store til klimatilpasning. Pressemelding post@arendalstidende.no

Arendal skåret høyt med tiltak for el-fritidsbåter, mens Oslo stakk av med førsteplassen med en veileder i hvordan en får plass et klimabudsjett. Trondheim sikret seg tredjeplassen med nye utslippsfrie løsninger for bygging og bruk av bygninger. Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.

under Zerokonferansen i Oslo 24. november.

- Årets vinnerprosjekt fortjener de helt store ord. Kanskje er dette kommunesektorens viktigste klima-innovasjon, fastslo områdedirektør Helge Eide i KS da han overrakte vinnerdiplomet.

Nidarvoll-prosjektene, med løsninger for utslippsfri byggeplass, felles energisystem for flere bygg og ny mal for gjenbruk av byggevarer. - Slik skal det bygges, fastslo KBN-direktøren da Trondheim kommune ble overrakt prisen for 3. plassen.

Årets konkurranse hadde mange sterke søknader. Samtidighet var det stor enighet i juryen om de fremste plassene.

I tillegg til Oslo, Arendal og Trondheim var Lørenskog kommune og Ullensaker kommune nominert til årets pris.

-Arendal har tatt tak i en nesten oversett utslippskilde og vist oss hvordan en kommune kan lede an i klimaomstillingen,

I Lørenskogs prosjekt gjøres en bilbasert hovedvei om til en sentrumsgate, slik at trafikken reduseres med 65 prosent.

Ullensaker ble nominert for sitt nye pyrolyseanlegg, hvor røykgass benyttes til produksjon av varme og ubehandlet trevirke omdannes til biokull, til bruk både for energiproduksjon og jordforbedring. Konkurransen ble i år arrangert for 11. gang. I alt kom det inn 19 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, områdedirektør Helge Eide i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN og daglig leder Sigrun Aasland i Zero.

Arendals Tidende

5 - 16 ÅRS ERFARING -

SAITS MEDISINSKE LASER - HUD - HELSE - HÅR

Pedro R. Sait

• • • •

Føflekksjekk Fjerning av vorter/ utvekster Ingrodde negler Helseattester offshore/ sjømann Kosmetikk/migrene Fillers/btx Muskel- og skjelettplager Rynkebehandlinger

• • • •

Åreknuter Sprengte blodkar Fettfjerning med laser Overdreven svette i armhulene (laserbehandling)

Få den første vurderingen GRATIS

• • • • • • • • • •

LEGE, spesialist urologi (urinveisplager)

Vannlatingsproblemer Potensproblemer Prostatasmerter Testikkelsmerter Penisskjevhet Forhudsproblemer Sterilisering Sædanalyse Blæresmerter Urinrørsmerter

FOR KVINNER OG MENN

• •

LEGE, spesialist allmenn kirurgi/karkirurgi

NYHET!

• •

Per Christensen

Eirik Øvensen

LEGE, spesialist allmennmedisin

www.christensenurologi.com

Fatemeh Najafi

Anne-Lise Steffensen

SYKEPLEIER OG LASERTERAPEUT

HUD- OG LASERTERAPEUT

• • • • • • •

Hårfjerning med laser PMU makeuptatovering Fjerning av tatovering Phi behandlinger Rynker Microblading Fraksjonell CO2 laser

• •

Hår og tatoveringsfjerning med laser Softlaser behandlinger

TILBUD: Få hver 5. behandling GRATIS ved hårfjerning med laser på samme område. (Gjelder fra september og ut året)

BESTILL TIME: 380 72 044 Vestre Strandgate 32 4612 Krisitansand www.saits.no

Vi samarbeider med: Zans Hud og Spa i Flekkefjord Ring: 38 62 53 38 Salongen på Langenes i Søgne Ring: 38 16 88 10 Gull hudpleie i Arendal Ring: 40 72 37 43

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Norges varmeste juletradisjon:

Årets jul blir tøff for m – Hver eneste dag møter vi fortvilte mennesker som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes. Når vi første søndag i advent setter ut julegrytene for 121. år på rad er det derfor ikke bare fordi det er Norges varmeste juletradisjon, men for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter, forteller Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av stedene våre melder om stor pågang gjennom høsten. Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, forteller Geir Smith-Solevåg.

Tre ting truer håpet

– Håpet er truet når det er vanskelig å få øye på, påpeker Smith-Solvevåg. – Og akkurat nå er det mye som gjør at folk mister håpet av syne. Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen: • Mye samtidig: Koronaen og dens virkninger og ettervirkninger har noen og enhver fått kjenne konsekvensene av. Når høye strømpriser, matpriser, bensinpriser og renteøkning kommer på toppen av dette, blir det dramatisk for folk som lever med små eller ingen marginer. • Folk står i dobbel krise: Vi ser mennesker som ikke bare mangler mat på bordet, men også opplever den psykiske overbelastningen ved ikke å kunne forsørge seg selv; kanskje for første gang. Når man ikke ser noen annen utvei enn å finansiere hverdagslivet med ytterligere kredittkortgjeld, selv om man vet det ikke er klokt, er veien kort til både psykisk og økonomisk krise. • Folk føler seg utenfor og alene med utfordringene sine: Utenforskap gnager spesielt når utfordringene er mange og tunge. For mange er skammen så sterk at det sitter altfor langt inne å be om hjelp. – Det er summen av problemene som skaper utfordringer for tusenvis av mennesker. Når folk sliter med mye på en gang trues håpet. Vi kan ikke ta håpet for gitt. Ved å gi et bidrag til Norges varmeste juletradisjon bidrar man med mye mer enn mat og varme klær. Man gir håp i ei gryte, forteller Smith-Solevåg.

GAMMEL DUGNAD: Julegryta er en av landets eldste dugnader.

Julegryta monner hele året

Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året - også med noe ekstra til jul. – Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp, men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder, forebyggende barneog ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt - og rett og slett noen som har

tid til å låne bort et øre på en vanskelig dag, forklarer Smith-Solevåg.

Foreldre er bekymret for barna sine

Ifølge SSB er det 115.000 barn som lever i vedvarende lavinntekt i Norge. De siste ukene har Frelsesarmeen vært i kontakt med flere familier som er bekymret for om de har mulighet til å gi barna sine en god julefeiring, og ikke minst julegaver og varme klær når kulden setter inn for alvor. – Det kommer familier til oss som ikke har mulighet til å gi barna sine klær og julegaver fordi de har havnet i en krevende situasjon på grunn av høyere

priser på mat, strøm og bensin. Folk som ikke nødvendigvis hadde disse utfordringene før korona. Det fører igjen til at mange får en psykisk overbelastning fordi de skammer seg over å måtte be om hjelp. De har mistet håpet og ser ingen annen utvei enn å oppsøke Frelsesarmeen, forteller Smith-Solevåg.

Landets eldste dugnad tilgjengelig fysisk og digital

– Julegryta er en stor, tradisjonsrik nasjonal dugnad - kanskje til og med landets eldste. Sammen hjelper vi mange i høytiden og gjennom det nye året. Ikke bare får de praktisk hjelp, men vi

Arendals Tidende

mange arbeider for at de skal oppleve seg sett og inkludert, understreker Smith-Solevåg. – En gave i Julegryta er derfor et klapp på skulderen fra storsamfunnet til noen som sliter; vi ser deg, vi vil hjelpe deg. Rundt om i hele landet finner man omkring 200 fysiske gryter på gater og torg. Frelsesarmeen setter stor pris på å møte giverne ansikt til ansikt, men for at alle skal kunne bidra er det også mulig å bidra digitalt gjennom Vipps til 2309. – Julegryta er en kjærkommen håndsrekning til tusenvis av mennesker. Derfor gjør vi alt vi kan for også å legge til rette for digitale givermuligheter. Vi ønsker fortsatt å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil fortsatt være en viktig tradisjon for Frelsesarmeen. Uansett betalingsmåte, brukes det du gir i Julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid, hele året rundt, avslutter kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.

7

Notiser:

Grensehandelen kraftig opp Etter lang tid med strenge restriksjoner og svært lav grensehandel, tok handelen seg kraftig opp i 3 kvartal. Men sammenliknet med tiden før pandemien er fremdele4s to av tre handleturer borte. I løpet av juli, august og september brukte nordmenn 1,3 milliarder kroner på grensehandel. Når Norge innførte strenge koronatiltak i mars i 2020 førte dette til bråstopp i grensehandelen. Men lettelser i reiserestriksjonene utover sommeren og høsten i år satte fart i grensehandelen igjen. – Til tross for at grensehandelen tok seg kraftig opp i 3. kvartal sammenliknet med foregående kvartal, er det fortsatt et godt stykke igjen til at den er på samme nivå som før pandemien, sier førstekonsulent Boyd Oyier i SSB. I 3. kvartal 2018 endte grensehandelen på 3,8 milliarder¹ kroner, mens i 3. kvartal i 2019 endte den på rekordhøye 5 milliarder kroner.

Fakta om julegryta

• Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember siden 1901. Frelsesarmeens kvinnesaksforkjemper og sosisalpioner Othilie Tonning lanserte Julegryta for å skaffe midler til det sosiale arbeidet i Oslo. • Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge. • En gave i Julegryta blir til mat, klær, omsorg og fellesskap – lokalt og gjennom hele året. En matkasse når kjøleskapet er tomt, en ferieopplevelse med familien for dem som kanskje aldri har kunnet ta seg råd til det, noen å snakke med når det er altfor lenge siden sist, veiledning for å komme seg inn i en bærekraftig hverdag – alt dette er eksempler på hva gavene blir til. • Gryte i lomma. Du kan gi rett i Julegryta via VIPPS på 2309, via julegryta.no – eller i en av de over 200 grytene fra sør til nord i landet. • 16.000 dugnadstimer legges ned av ansatte og medlemmer i Frelsesarmeen, samt frivillige, idrettslag, politikere og andre fantastiske ildsjeler for å vokte grytene og takke personlig for ethvert bidrag. • Hjelp også i jula, i fjor (2020) fikk 15.137 familier bistand før jul. Hjelpen bestod blant annet av mat, varme klær og over 22.000 julegaver.

En dårlig uke for laksen Tirsdag kom statusrapporten med trusselvurderinger, onsdag kom laksen inn på rødlista og i dag kom sjølaksefisketallene for 2021. En halvering fra i fjor bekrefter inntrykket av et svakt lakseår. Samlet fangst i sjølaksefisket var i år 24 682 laks. Det er hele 53 prosent nedgang fra 2020. Innstramminger i fisket fra og med sesongen 2021 forklarer nedgangen i Agder, Rogaland og Møre og Romsdal, men ikke i de sentrale sjølaksefiskeområdene i Trøndelag. Namsos opplevde en halvering av fangstene i sjøen. Dette stemmer godt med vurderingene som lå til grunn for at Namsen strammet inn kvotene for sportsfiskerne i elva underveis i sesongen.Også i Finnmark fortsatte nedgangen fra 2020, men der ble det i tillegg fanget hele 38 000 pukkellaks. Her var imidlertid områdene utenfor Tana stengt på grunn av den katastrofale situasjonen i verdens største vassdrag for atlantisk laks. Tidligere beregninger fra Norske Lakseelver anslår at samlet fangst i elvene i sommer var rundt 86 000 laks. Dermed ligger det an til en total på i underkant av 111 000 laks i sjø og elv til sammen.

– Det er en trist utvikling vi ser, og det bare understreker behovet av å ta de nødvendige grepene for å redusere menneskeskapt påvirkning på villaksen, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver. Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) peker i sin rapport på at overbeskatning er et minimalt problem, og at det er en økning i elvene som når forvaltningsmålet om antall gytefisk i elva etter fiskesesongen. - Det at elvene når forvaltningsmålet skyldes at vi har dyktige forvaltningslag som tar ansvar. Men det medfører

selvsagt harde begrensninger i fisket for den enkelte sportsfisker, påpeker Evensen. De store truslene mot villaksen er godt definert av VRL, som trekker fram lakselus og rømt oppdrettslaks, samt vannkraft som de viktigste faktorene. Dette er også hovedgrunnen til at laksen nå havnet på rødlista. – Det er fullt mulig å få lakseoppdrett over i bærekraftige produksjonsformer. En konvertering til anlegg som er rømningssikre og ikke slipper ut lakselus, vil både kunne gi vekst i oppdrett og fjerne påvirkningen på villaksen, påpeker Evensen.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Arendal havn må kvitte seg med 30 000 kubikkmeter stein:

Leter etter tiltak for to

ÅMDALSØREN: Det er først og fremt oppsitterne på Åmdalsøyren tvert over fjorden for skrivebordet til havnefogd Rune Hvass, som får støyproblemer i den perioden utskipingen av s

Arendals Tidende

9

o to år med støyplager

stein må foregå.

For at Arendal havn på Eydehavn skal utvikle seg til den regionhavna som ligger til målsettingen, skal det sprenges ut 300 000 kubikkmeter fast fjell. Utskipingen av disse enorme massene skaper støy som gir en stor utfordring med hensyn til naboer de nærmeste to årene. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Vi gjør hva vi kan for å finne tiltak og har blant annet utarbeidet en plan i 13 punkter som innebærer at vi må tilby alternativ overnatting for de mest berørte, sier havnefogd Rune Hvass til Arendals Tidende.

Døgnet rundt

Det store problemet ligger i at utskipingen må foregå til alle døgnets tider, også nattestid i helger. - Det er slik at kjøpere at i Polen, Danmark, Tyskland, Belgia og Nederland går etter laveste pris. Det er nok av tilbydere ellers i Norge, både i Kragerø, Mandal og Rekefjord, og det som koster kjøperne mest er transporten. Da er det slik at når et skip ankommer for å laste, må dette skje umiddelbart. Ellers må kjøpere betale for skipets liggetid. Det er ingen kjøpere villige til, og dermed er vi utkonkurrert om vi ikke får laste også om natten, sier Hvass. Han forteller at så sent som sist torsdag glapp en kontrakt på 280 000 tonn stein da en kjøper trakk seg fordi vi viste til havnas selvpålagte restriksjoner. Salget av seinmasene er for øvrig en del av finansieringsgrunnlaget for den store havne- og næringssatsingen på Eydehavn. I alt er det regulert et næringsareal på 360 da i området, hvorav Arendal havn har 170 da. – Men havneutbyggingen er av langt større betydning enn det som skjer her på Eydehavn, havna vil i fremtiden spille en sentral rolle i utviklingen av næringsvirksomhet i hele regionen. Det ligger i både EU og FNs bærekraftmål at industrietablering i fremtiden skal skje knyttet til havn og kunne benytte sjøveis

transport. Derfor er den utviklingen som skjer her på havna av den største betydningen for verdiskaping og arbeidsplasser i vår region, sier Hvass.

Må finn løsninger

Ut fra viktigheten å kunne bygge ut havneområdet i takt med øvrig etablering i distriktet som batterifabrikken og andre større etableringer lokalt, og den nye industriveien kommer som ytterligere åpner for etableringer, mener han at det fortsatt må arbeids intenst for å kunne ferdigstille området innen en to års periode. - Vi må bare innrømme at vi står foran en særdeles krevende, tidsbegrenset periode de nærmeste to årene. Nå er det ikke slik at havna i det videre skal ha masseuttak og eksport av stein som aktivitet, så fort disse steinmassene som skal fraktes bort er over, går vi tilbake til normal havnedrift igjen, sier han.

Tiltak

I de 13 tiltakspunktene havna har utarbeidet, heter det at steinuttaket planlegges og etablert i terrenget slik at det er naturlige støyskjerminger i masseuttaksperioden. Knusing av steinmasser utføres på hverdager fra kl 17.00 til 19.00. Samt at havnas selvpålagte restriksjoner for støyende lastearbeider vil bli videreført for den ordinære havnetrafikken, som vil si hverdager fra kl 07.00 til 21.00, lørdager fra 07.00 til 21.00 og søn- og helligdager

fra kl 13.00 til 21.00. Men her åpnes det for dispensasjon, som kan bli aktuelle for steineksporten. – Da tenker vi at det må være mulig for os så innføre et system der berørte naboer varsles med en frist på 48 timer før ankomst, for eksempel via SMS. Men selv dette kan komme til å skape logistikkproblemer, som vi vil måtte arbeide videre med, sier Hvass.

Støymålinger

Det er tidligere fortatt støymålinger ved tidligere lasting av de største skipene som forventes å hente stein, blant dem «Flintstone» på 17 000 tonn. Denne har en lastetid på opp mot 24 timer. Dette skipet har lastet stein på Eydehavn ved to anledninger, og selskapet Brekke og Strand gjennomførte da støymålinger hos berørte naboer, det gjelder først og fremst beboerne tvers over fjorden på Åmdalsøren. Resultatet av målingene viste at utendørs støy lå over grenseverdiene for støy etter forurensingsforskriften, mens estimert støy innendørs lå under kravene. – Det er støymålinger knyttet til hus der støynivået ligger over grenseverdiene, der lasting kan måtte foregå etter midnatt hverdager og lørdager, og gjentatte ganger i en periode, kan innvilge overnatting annet sted for vår regning. Dette gjelder primært bebyggelsen på Åmdaløyra, sier Rune hvass.

Arendals Tidende

10

Kronikk Oddbjørns betraktninger

Magisk brunost og miljøk

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

KRONIKK: I dag våknet jeg klokken 06.00 med et brennende ønske om en skive med geitost, eller rettere sagt fløtemysost, som jeg er så heldig å ha i kjøleskapet her på Madeira. Osten var det så prekært å få med seg fra Norge at jeg snudde på vei til flyplassen, ens ærend for å hente den forlatte osten i kjøleskapet. Bestefar, min pappa Dag, var allerede da så stresset av Soraias dusjing på overtid, at vi ikke torde å fortelle ham sannheten om osten. Han antok at geitosten var passet mitt, eller noe annet superviktig jeg hadde glemt. Vi rakk flyet med et nødskrik, og geitosten har siden stått pent innpakket i kjøleskapet. Det tas en skive av den dann og vann, men den har til nå altså ikke representert et behov det er verd å miste flyet for.

Abonnement

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Abonnementer Valentina Hoxhaj Tlf. 94 10 58 75

tli@tvende.no

wme@tvende.no

abonnement@arendalstidende.no – valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Arendals Tidende

11

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

kriminalitet Uimotståelig

Men så skjer det uten forvarsel. 06.00 våkner jeg med et sug i kroppen som kun en geitost kan løse. Lykken man da føler ved å ha dette høyst unike produktet for hånden er enorm. Det kan fråtses i 8, 10 tykke flak av den lyse brune herligheten. Matgleden er helt unik for en mann som ellers aldri spiser frokost. For meg er det ingen andre matopplevelser som kan måle seg med dette fenomenet. Jeg kan få helt plutselige behov for makrell i tomat, men makrellen kommer ikke opp på samme nytelses-skalaen. Brunost er således uimotståelig magisk for meg. Det kan gå uker og måneder før behovet atter melder seg, men da bare MÅ jeg ha brunost for hånden.

røsket jeg med meg jordbærplantene som har vokst ved trappa til terrassen på Hisøya. Ingen idé hadde jeg om hvor mange planter dette dreide seg om, mange stiklinger spredd under trappa, svært lite røtter, jord ble skylt av, og alt ble presset ned i kofferten i en Rema 1000-pose, uten at jeg diskuterte dette med øvrigheta. De pjuskete og mishandlede plantene, som aldri før har hatt gunstige levekår, vokser nå villig vekk her i hagen vår. Det er ny avling på vei, årets andre. De bitte små stiklingene er blitt store, og de er høyst sannsynlig eneste i sitt slag, og av høyere smaks-kvalitet enn dem vi finner i store mengder her nede. Det blir stas! Vennligst ikke anmeld meg for miljø-kriminalitet…

På en øy i syden

Restematens fortreffelighet

Hva savner man ellers fra Norge når man bor på en øy i syden? Det er vanskelig å oppdage mangler på en øy der all mat er fantastisk bra, superbillig, og man har tusenvis av restauranter og ferskvaredisker å fråtse i. Geitosten er en vare man ikke finner et godt substitutt for. Det samme gjelder tyttebærsyltetøy, som for meg er en svært viktig ingrediens, en avhengighet for vellykket julemat, kjøttkaker og den typen. Etter lang tid i utlendighet vet man ikke nødvendigvis hva man savner, før en plutselig står på norsk jord igjen. På første og beste bensinstasjon fikk vi uventede aha-opplevelser. Baconpølse med rekesalat har aldri smakt bedre. Vaniljesaus er også plutselig en nytelse man ikke registrerer fullt ut, før man ikke har hatt tilgang til sausen over lang tid. Vafler med geitost er himmelsk deilig. Lista over viktige varer man må ta med på neste langtur blir til i løpet av de første to dagene hjemme i Norge.

Jordbær i særklasse

Norske jordbær er også i en egen særklasse. Jeg gjorde noe høyst kriminelt natten før vi reiste tilbake til øya vår midt ute i Atlanteren. I stummende mørke, kun med lyset fra mobilen,

Jeg er en person som spiser det meste, nyter god mat, og spiser alltid opp alt på tallerkenen. Mine gutter, Tommy Bjørn, Robin Bjørn, Dennis Bjørn og Emil Bjørn, er tilsvarende anlagt, og vi elsker å spise opp restemat. På spørsmål hva gutta savnet mest ved at jeg var borte, så var svaret enkelt og ærlig. De savnet det fulle kjøleskapet mitt, og at det alltid var noe digg restemat de kunne gnage seg gjennom på natten etter en bytur. Sånn er det med ærlighet, når man har lært flokken å gå rett på sak, og ikke rundt grøten. Jeg fikk også noen rosende ord av Emil, kokken som gjerne vil skravle masse med pappaen som lager digg mat når han kommer hjem fra jobb midt på natten. - Jeg må si, du er egentlig ganske flink til å lage mat pappa - til å være ufaglært.. Kunne jo absolutt vært verre. Jeg defineres av guttene mine som en ganske god matlager, med et interessant fullt kjøleskap.

LEDER

Den vriene Kystveien Myrene gjennom Åsbieskogen til E18 og

Kystveien mellom Krøgenes og Stoa. Blant flere som kom med spennende ■Barbu er den flaskehalsen bystyret innspill den gangen for rundt 15 år siden strever med å få løst. På den ene siden er oppsitternes kamp for et bedre miljø, mens bilistene sliter med dårlig fremkommelighet. Heller ikke trafikken gjennom Barbudalen er optimal, snarere det motsatte. Og som krona på verket har vi lyskrysset på Langsæ som korker det meste. Alt skulle bli så mye bedre med den snart to år gamle avlastingsveien mellom Krøgenes og Longum. Det ble ikke slik. Nå har bystyret fått trafikktallene på bordet, som klart viser at denne nye veien med alle de seks rundkjøringene ikke fungerer som innfartsåre til sentrum østfra. Nå vurderes forskjellige tvangstiltak. Kongstanken til politikerne var at den nye E18-utbyggingen skulle løse flere av Arendals trafikale utfordringer. Slik at staten med sin stamveibygging skulle spare lokale investeringer, altså slå to fluer i ett smekk. Mange advarte mot at å blande lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk ikke var særlig lurt, det har funket heller dårlig andre steder. Men nei, slik skulle det gjøres. Dermed skrotet våre lokalpolitikere alle gamle planer og skisser til løsninger om lokalveinettet. For det manglet ikke på planer og utkast til alternative løsninger for et fremtidig lokalt veinett knyttet til fremtidsrettet adkomst til sentrum. Selv om flere av disse planene og innspillene varierte noe, gikk tenkingen ut på at det måtte bygges en helt ny vei østfra. I flere av alternativene tenkte man seg en vei fra området Vindholmen og i fjell til Songe, og derifra i ny tunnel i området Songe og fram til munningen av dagens Øst-Vest-tunnel i Barbudalen, og så ny vei fra området Strømsbu/

rudolf.salvesen@tvende.no

Den type tenking den gangen, ville i dag ha gitt store fordeler – ikke bare trafikalt. For midt oppi det hele ligger ønsket om å vitalisere byen, skape et levende bysentrum. I dag er Arendal sentrum i ferd med å bli en sommerby, der handelsnæringen – som er svært viktig i en levende by – sliter tungt gjennom vintermånedene. Det er flere grunner til dette, men det blir ikke bedre av at trafikken ledes utenom og bort fra sentrum og rett til omkringliggende kjøpesentre. Nå ser vi også at den store utviklingen i Arendal skjer på østsiden av byen, Tromøy, ny bydel på Krøgenes, store utbyggings­ planer for områdene mot Saltrød og naturlig nok næringsetableringene med Morrow Batteries som den store motoren. Likevel planlegges hoved avkjørselen fra nye E18 til Sentrum i området Stoa, vest for sentrum. Det kan være fornuftig nok, under forutsetning av at man klarer å løse trafikkavviklingen fra øst på en rasjonell og fornuftig måte. Det er vanskelig å komme forbi tanken på at Arendal må børste støv av de gamle planene om en ny innfartsvei østfra, noe i tråd med Asplan Viaks skisser. Dette vil trolig dagens bystyrepolitikere ikke ta i med en ildtang nå, likevel er det nok en slik vei vi kommer til å kjøre på om en del år. Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

De savner meg veeeldig.

Produksjon Grafisk Design Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

var rådgivende ingeniørfirma Asplan Viak, som la på boret en nærmet ferdig prosjektert vei. Dessverre ble denne ikke tatt alvorlig av politikerne den gangen.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

12

Kronikk Eldre arbeidstakere bakerst i køen Seniorpolitisk barometer fra Senter for seniorpolitikk konkluderer med at eldre arbeidstakere fortsatt har problemer med å finne jobb, samtidig som kandidatmangelen i mange bransjer er større enn noensinne. Som et paradoks viser undersøkelsen videre at de eldre på mange områder yter bedre enn yngre arbeidstakere. Riktignok vet vi nå at en senior i arbeids­ livet i dag defineres av ledere som en arbeidstaker på 56,1 år mot 52,0 år i 2003. Dette vil sikkert kunne defineres som en rivende utvikling i en forskers øyne, men betyr lite for de seniorer som fortsatt ikke har fått seg ny jobb etter siste omstilling i sin bedrift. Det kommer heller ikke som noen overraskelse at jo yngre respon­ denten i undersøkelsen er jo lavere er alderen for når en person blir ansett som å være en senior.

Valg styrt av misoppfatninger

- Selv har jeg jobbet med rekruttering og omstilling av mennesker i 11 år. Ofte blir jeg møtt med holdninger om seniorer det ofte ikke finnes vitenskapelig belegg for. Dette gjelder særlig holdninger til deres evne til omstilling, sykefravær, energinivå og tilpasningsdyktighet. Når det kommer til sykdom har seniorer noe høyere lang­ tidsfravær enn yngre, men svært lite korttidsfravær, forteller Rune Borgen, senior advisor i Randstad-selskapet, Dfind. Alt i alt kan man av barometeret fastslå at det er best å ansette seniorer om man er sårbar for mye fravær. Dette fordi kort­ tidsfraværet hos yngre i gjennomsnitt er langt høyere. Man kan regne med 60.5% fravær i aldersgruppen 20-29 år og 45,5% i aldersgruppen 60-66 år. Tar vi med alders­ gruppen 67+ er fraværet nede i 33,7%. Detkommer videre frem at 79% av de spurte mener at 60 åringer yter like bra som yngre medarbeidere, mens bare 10% er uenig. Dersom disse relativt positive holdningene er basert på erfaringer fra egen arbeids­ plass er det interessante at ledere likevel nøler med å innkalle en person eldre enn 59 år på intervju. Det kommer også frem at man i rekrutteringsprosesser tillegger seniorer noen viktige egenskaper som; • • •

Gode lederegenskaper Bedre i å møte andre seniorer i salgssammenheng Bedre forståelse for bedriftens historie og metoder.

Taklet pandemien best

I 2020 gjorde også Institutt for Samfunnsforskning en undersøkelse om hvem som har klart seg best gjennom koronatiden. Respondentene mente her at det var seniorene de trodde hadde hatt de største utfordringene med å takle over­ gangen med bruk av videomøter - 60,7% mente dette, mens kun 29,4% mente det var gruppen med små barn som hadde størst problemer. Fasiten viser at det er aldersgruppen 55+ som klarte seg aller best og i tillegg taklet både motivasjon og overgangen til hjemmekontor best. Som vi kan se av undersøkelsene er det i en normalfordelt verden få grunner til ikke å ansette en senior i arbeidslivet.

Aldersdiskriminering

- I møte med oppdragsgivere blir jeg som rekrutterer ofte møtt med holdninger om alder som kan være utfordrende å håndtere. Kravspesifikasjonen skal inneholde krav til kunnskap, ferdigheter, erfaringsområder, utdannelse osv. Alder bør aldri nevnes med mindre det er åpenbare årsaker til at man ønsker en større diversifisering av alderssammen­ setningen i bedriften. Alder er ikke en kompetanse i seg selv, kun et tall på hvor lenge man har levd, sier Borgen. - Vi som jobber med rekruttering kan være en viktig bidragsyter til å gi seniorer en objektiv vurdering av hvert enkelt individ som søker seg til en stilling han eller hun er motivert for, fortsetter han. Arbeidstakerne ønsker aldersfordelte team I Randstad undersøkelsen, Workmonitor, kom det helt tydelig fram at norske arbeids­takere ønsker seg team satt sammen av ulike aldersgrupper. Hele 89 % av respondentene svarte at de foretrekker å jobbe i team som består av ulike gene­ rasjoner. Enda flere – 94 prosent - svarer positivt på at ulike alderssammensetning gjør at teamene kommer opp med flere og mer innovative ideer og løsninger. I global sammenheng viste undersøkelsen at nordmenn var blant de mest positive i klassen, og den generelle oppfattelsen her til lands er at et samarbeid med bredt aldersspenn er til gjensidig nytte for alle. Det er positivt med et slikt fokus, der arbeid­ stagere – og deres ledere – er positive til å lære mye av hverandre. Erfaring og kompetanse blir aldri likt fordelt, ei heller evnen til å absorbere og bruke ny teknologi. Klarer vi å utnytte hverandres kompetanse står vi bedre rustet til å møte de utfordringene som kommer.

Generasjonsgap

- Så langt i min karriere er det ingen som har hatt behov for å ansette en hel nor­ malfordelingskurve. Utfordringen med slike undersøkelser er at man glemmer individet og med forutinntatthet vurderer kandidater ut i fra kognitive holdninger til hvordan seniorer “normalt” er som arbeids­takere. Når man skal ansette en person til en gitt stilling med de kom­ petansekrav som medfølger skal man vurdere søkerne hver for seg mot disse kravene, forteller Borgen, og sier videre - Jeg våger her å påstå at alle som jobber med rekruttering i mange tilfeller har møtt en senior som har overgått langt yngre kandidater med kunnskap, fer­ digheter, personlige egenskaper, energi, endringsvillighet og motivasjon for en jobb. Så hvorfor lar vi de da ikke slippe til? Jeg sitter kun igjen med et svar: Våre holdninger til normalfordelingskurvene og generaliseringen av gitte aldersgrupper.

Kandidater utenfor normalen

Den som jobber med rekruttering jobber med enkeltmennesker og må ikke glemme at slike normalfordelingskurver også har en “hale” til høyre og til venstre for normalen. Kanskje akkurat din kandidat er langt utenfor denne normalen og du må utfordre dine etablerte holdninger? Det er selvsagt ingen enkle svar på hvorfor ledere allikevel nøler med å ansette seniorene.

mennesker som av ulike årsaker har mistet jobben ser jeg at de eldste bruker lengre tid på å finne seg en jobb. De som til slutt lykkes har ofte fått nye utfordringer gjennom først å ta et vikariat for så å bli fast ansatt. Mitt andre inntrykk er at det er lettere for seniorer å lykkes med å finne en ny jobb i en offentlig virksomhet, forteller Rune Borgen. Videre ble det i fremleggelsen av undersøkelsen nevnt positive eksempler der en bedrift har vunnet kontrakter fordi de hadde vektlagt sin aldersmessige diver­ sifisering som et fortrinn.

Pensjonsalder endring

tvinger

fram

Vi går inn i en fremtid der det er større sannsynlighet for at pensjonsalderen blir hevet enn at den blir senket. Spørsmålet er om dette også vil endre lederes hold­ ninger til å ansette seniorer - både fordi deres erfaringer blir stadig viktigere og at det blir mer uunngåelig å ta de med i ansettelsesprosessene når denne gruppen av ressurser blir stadig større og eldre. Men for å lykkes må vi uansett vurdere hvert individ på bakgrunn av den enkeltes kompetanse og ikke våre holdninger basert på grupper vurdert gjennom en normalfordelingskurve.

Rune Borgen, senior advisor i - I mitt arbeid med omstilling av selskapet, Dfind.

Randstad-

Arendals Tidende

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Komentar

Stortingspresidentens fall er demokratiets seier Det er blitt kjent at Stortingspresidenten trekker seg etter at politiet har innledet etterforskning av seks ikke navngitte Stortingsrepresen­ tanter etter pendler-kaoset blant Stortingsrepresentantene. Blant de etterforskede kan det være flere AustEgder uten at noen er nevnt, eller glemt. Stortingspresidenten kan ha sluppet unna skatt på over 170.000 kroner fordi hun har misforstått reglene. Akkurat disse reglene er enkle. Får du en gratis fordel av din arbeidsgiver, så skal den beskattes. Det har de fleste av oss skjønt, og noen av oss fått smertelig erfare når arbeidsgiver har prakket på oss en telefon slik at både kunder og ansatte kan ringe oss 24 timer i døgnet, og skatteetaten mener at det er en fordel som vi i tillegg skal skatte av. Eva Kristin Hansens historie minner påfallende om saken som felte KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Mens Ropstad bodde på gutterommet hjemme hos mamma og pappa, bodde Eva Kristin Hansen på hybel hos Trond Giske i Trondheim sammen med Giske, som bodde der selv.

Hun glemte visst i forbifarten at hun bodde sammen med mannen noen mil utenfor Oslo, men ikke mange nok mil til å få gratis pendlerleilighet i Tigerstaden. Pendlerboliger i Oslo er ikke billig, og får du en slik når du ikke har rett på den, så er det en skattbar ytelse. At landets øverste folkevalgte ikke har kontroll på hvor de bor er jo ganske påfallende når vi har gitt dem tilliten til å lede oss. Er det noen som er bekymret for politikerforakt? Misforståelse av rettsregler, såkalt rettsvillfarelse, kan ikke påberopes som unnskyldning for at en gjør feil. Hvor vanskelig kan det være å vite hvor man bor -og så oppgi et sannferdig svar? Mange utenfor Stortinget reagerer sterkt på at også landets nye Stortingspresident, Eva Kristin Hansen, ser ut til å ha «misforstått» regelverket for pendlerbolig. Etter høstens avsløringer må hun ha visst at mangeårig, urettmessig pendlerboligstøtte ville bli et problem. Så var hun da også påfallende

rask til å innse fadesen da hun ble konfrontert med den. Saken vitner om svak dømmekraft. Man sier ikke ja til landets øverste valgbare verv, vel vitende om at hun har “misforstått” samme regelverk som tidligere Krf-leder Ropstad måtte gå av for. Privilegerte mennesker opplever kanskje at de er berettiget til mer enn oss andre, men likevel må de forholde seg til at saken strider mot vanlige folks retts­oppfatning. Det skurrer kraftig når politisk elite uthuler et tillitsbasert regelverk uten at dette får konsekvenser. Særlig vekker dette harme når folk nederst ved bordet - pensjonisten, den uføre eller den sykemeldte- blir straffedømt for mindre beløp enn det her er snakk om, eller har krysset

av feil i et skjema. NAV-skandalen viste at uskyldig forfulgte mennesker måtte betale tilbake, ble rettsforfulgt og sågar fengslet, mens Stortingspresidenten skal ikke engang etterforskes av sine egne om Stortingets Direktør hadde fått det som hun ville. Stortingspresident Eva Kristin Hansen har med dette ikke bare skadet seg selv, Arbeiderpartiet , regjeringen og Stortinget. Hun har også gitt tunge skyts til folks politikerforakt. Om dette hadde fått fortsette hadde hele demokratiet tapt på det, men heldigvis kjente politiet sin besøkelsestid, og viser at vi har Statsorganer som gjør jobben sin, og starter en etterforskning uavhengig av hvem som er under mistanke. Dette er demokrati i praksis.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

ekte

Den per f

en julegagv lede

som vil har alt den som

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

14

Mening Mer enn bare tomme ord:

God dyrevelferd eller god reklame? Nordmenn er i økende grad opptatt av dyrevelferd og hvor maten vår kommer fra. En gledelig nyhet, uten tvil. Men i hvilken grad følges dette opp av produsenter og dagligvarekjeder? På Ytterøykyllings hjemmesider blir du lovet en premiumkylling, fra trygge og gode omgivelser. Bildet viser en kylling som står i gresset. Et annet bilde viser en bonde som holder en kylling opp mot solen. Virkeligheten er en helt annen. Kyllinger i tradisjonell produksjon ser aldri verken gress eller sol. De tilbringer hele livet sitt inne i en mørk og støvete hall, med opptil 20 000 andre kyllinger. Ytterøykyllings virkemidler er dessverre ikke uvanlige, det kalles grønnvasking. Reklamen unnlater i tillegg å nevne at rasen som benyttes er Ross 308, en

hurtigvoksende kyllingrase. Denne kyl­ lingrasen er en av det mest utbredte både i Norge og internasjonalt, og det er betydelig forskningsdata om dens helseproblemer. Den er beryktet for ekstremt rask vekst og unormalt store brystfiléter, som gjør at fuglen får bevegelsesproblemer og spesielt høy risiko for kroppslige smerter og ubehag. Stadig flere kyllingbedrifter benytter mer sakterevoksende raser med bedre velferd. Et eksempel på en slik kylling­ rase er Hubbard JA787, som benyttes av Ytterøykyllings konkurrent Norsk Kylling. Ytterøykylling er altså ikke nødt til å benytte Ross 308, de kunne ha valgt en kyllingrase med bedre helse, og likevel hatt god lønnsomhet. Men ansvaret ligger ikke kun hos pro­ dusentene. Butikkene må også ta ansvar for hva de selger. Heldigvis har deler av næringslivet begynt å våkne. Circle K,

Narvesen og 7-eleven har bestemt seg for å slutte å selge monsterkyllingen Ross. Den opplyste forbruker stiller stadig høyere krav til dyrevelferd. Grønnvasking blir med tid og stunder avslørt, og snart er verstingene lett å kjenne igjen. Vi anbefaler næringsliv og produsenter i Norge til å bli

med å skape et bedre liv for kyllingene – slik at reklamen om bedre dyrevelferd blir mer enn bare tomme ord.

Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen

Skyt ikke en sangfugl Hvorfor skal det være lov å skyte sangfugler? I slutten av oktober ble utenlandske jegere tatt med nesten to tusen rødvingetrost og gråtrost som de hadde skutt. Naturvernforbundet krever nå at all jakt på sangfugler blir forbudt. Nyheten om at tre italienere var tatt med 2027 troster, hvorav 10 måltroster og 31 svarttroster skapte store medieoppslag og vakte sterke reaksjoner. Jegerne ble stanset av Statens naturoppsyn (SNO) og tolletaten i Agder. To av de tre jegere manglet jaktkort. Å jakte uten jaktkort og skyte arter som ikke er jaktbare, slik som måltrost og svarttrost, er ulovlig. Det er prisverdig at denne ulovlige jakten ble slått ned på.

Ubegrenset jakt på sangfugler

De tre italienerne hadde skutt nesten 2000 gråtroster og rødvingetrost. Dette er arter det faktisk er lov å skyte i Norge. I dag kan alle som ønsker det gå ut og skyte gråtrost og rødvingetrost, hvis man løser jaktkort i et område. Det er ingen kvote på slike fugler, du kan skyte så mye du bare orker av disse pene, små sangfuglene. Det er et alvorlig paradoks. I 2016 fikk vi innført jaktforbud på måltrost og svarttrost i Norge. Til tross for dokumentert nedgang i bestandene hadde Miljødirektoratet foreslått at jakt på måltrost, svarttrost, rødvin­ getrost og gråtrost skulle være lovlig.

Etter store protester fra blant annet Naturvernforbundet, ble det forbud mot skyting av svarttrost og måltrost. Men det er fortsatt lov å skyte gråtrost og rødvingetrost.

rødvingetrost, som alt annet jaktbart vilt, forvaltes av Landbruks- og matde­ partementet (LMD). Mens svarttrost og måltrost og andre arter det ikke er lov å skyte forvaltes av Klima- og miljødepar­ tementet (KLD).

moro skyld, eller skyting av ekorn, heilo og arter i sterk bestandsnedgang har ingen mening. Slik vil også bare øke mistilliten til jakt som hobby og rekreasjonsform.

Jegerforbund og bondelag vil ha jakt Naturvernforbundet mener all natur Nå går det heldigvis også mot et jaktforbud på gråtrost og rødvingetrost i Norge. I Miljødirektoratets forslag til nye jakttids­ forskrifter for perioden 2022-2028 foreslås det å forby jakt på gråtrost og rødvinget­ rost. Det skulle bare mangle!

Dette er et forslag som Naturvernforbundet gir sin hele og fulle støtte og som vi også ved tidligere høringer har bedt om. Fremdeles presser enkelte aktører på for at det skal være lov å skyte våre små sangfugler. Både Norges Skogeierforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Bondelaget sier i sine høringsuttalelser at de ønsker å opprettholde jakt på gråtrost og rødvingetrost. Naturvernforbundet mener at jakt på disse fuglene må opphøre for godt.

Økosystembasert forvaltning

Naturvernforbundet ønsker en helhetlig økosystembasert naturforvaltning. Den må bygge på et faglig og solid kunnskaps­ grunnlag, hvor jakt og jaktbare arter inngår som sentrale deler av vurderingene. Det er et paradoks at gråtrost og

må forvaltes samlet av en overordnet miljømyndighet, KLD. Dette er ikke minst viktig for å komme bort fra for­ valtningen av enkeltarter som vi tydelige ser negative effekter av for elg og hjort. Hjorteviltforvaltningen har i altfor stor grad kun hatt kjøtt og jakt som eneste fokus. Det er dårlig naturforvaltning, og det er uheldig for natur og artsmangfold.

Nei til jakt på ekorn

Derfor har vi gitt en rekke innspill til Miljødirektoratet angående jakt og nye jakttider i Norge for perioden 2022-2026. Der foreslås også forbud mot å skyte heilo og ærfugl, noe Naturvernforbundet støtter. Vi mener at det er meningsløst at det fortsatt skal være jakt på dyr som ekorn, og vi er sterkt kritiske til at drektige beverhunner skal kunne skytes, slik myn­ dighetene legger opp til. Jakt må kun skje på arter der folk forstår at det har en mening, for eksempel i form av kjøttverdi eller for å begrense økologisk uforsvarlig høye bestander som hos elg og hjort. Uetisk jakt, skyting av sangfugler for

Arnodd Håpnes Fagleder naturmangfold Naturvernforbundet

Arendals Tidende

15

fe Den per

kte

n e v a g e jul de

gle som vil alt r a h m o den s

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

16

Arendals Tidende

Arendals Tidende

17

På tide å bytte ut røykvarslerne dine?

Røykvarslere bør byttes ut etter 8-10 år. Har du sjekket hvor gamle dine røykvarslere er? Test røykvarslerne og bytt batteri på Røykvarslerdagen 1. desember. Elektronikken i røykvarslere forringes over tid. I tillegg kan evnen til å detektere røyk bli redusert som følge av at støv og smuss samler seg opp i løpet av årene. – Røykvarslere bør normalt byttes ut etter at du har brukt dem i 8-10 år. Du bør derfor sjekke hvor gamle røykvarslerne dine er og vurdere om det er på tide å bytte dem ut. Produksjonsdatoen finner du på baksiden av røykvarsleren, sier varabrannsjef Eirik Evensen.

Røykvarslere er EE-avfall

Når du har byttet ut røykvarsler eller skiftet batteri, må du teste røykvarslerens testknapp, slik at du vet at den virker. Røykvarslere er EE-avfall som ikke skal

kastes i søpla. Gamle røykvarslere kan leveres gratis til forhandlere og til din lokale gjenvinningsstasjon. I følge en undersøkelse fra Prognosesenteret finnes det i gjennomsnitt 3,5 røykvarslere per bolig og 2,5 røykvarslere per fritidsbolig. Til sammen er det cirka 10 millioner røykvarslere i norske hjem.

Koble røykvarslerne sammen

Alle boliger skal ha røykvarslere eller brannalarmanlegg og du må ha minst én varsler i hver etasje. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket. Røykvarslere bør testes jevnlig og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Det er også en fordel å støvsuge den jevnlig. Det øker varslerens levetid. – Du bør koble røykvarslerne sammen,

slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette kan gi deg verdifull tid til å evakuere, for eksempel hvis en brann starter i kjelleren og du sover i andre etasje. Det kan være med på å redde liv, sier Evensen.

Ta med barna

Mange tenker at branner ikke kan skje skje i eget hjem, men det kan brenne hjemme hos alle. Man må være sin egen brannsjef og forebygge branner gjennom brannvern og opplæring. – En fin aktivitet i desember kan være å ta med hele familien på leting etter gode rømningsveier, sjekke røykvarslere og kontrollere brannslukkeren, sier Evensen. Røykvarslerdagen 1. desember er et samarbeid mellom brann- og feiervesenet, Det lokale eltilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige.

Fakta: Riktig plassering av røykvarsleren:

- Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen. - Ha minst en røykvarsler i hver etasje. - I boliger med flere etasjer bør du plassere røykvarslere i nærheten av trappene, slik at lyden fra alarmen bærer lettere gjennom etasjene. - Du bør minst ha en røykvarsler per 60 kvadratmeter. - Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være større enn 12 meter.

Kontakt

Grimstad brann og redning, Eirik Evensen varabrannsjef, mob. 90058836.

Arendals Tidende

18

Kronikk

«Usynlige» kv

Arendals Tidende

19

vinner over 40 -Kjære Peder Kjøs. Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg tidlig i kveld. Det var helt til jeg kom over innlegget ditt i VG hvor du fortsetter å fortelle om kvinners markedsverdi. Takk for våkenatta. Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Bakgrunn

Til Aftenposten forteller 49 år gamle Monica at hun synes det er vanskelig å finne kjærligheten. Peder Kjøs og Frode Thuen blir intervjuet i den samme reportasjen og kan komme med følgende råd: Kvinner må justere sin egen markedsverdi. Den faller raskere enn for menn. Debatten ble dradd i gang videre på Dagsnytt 18. Her ga fortsatt Psykolog Peder Kjøs uttrykk for at kvinner over 40 er usynlige for menn. Konklusjonen er at kvinner må kjenne sin markedsverdi. Kjære Peder Kjøs, du skylder meg 39 kr. Etter å ha lest flere kilometer med motsvar til din uttalelse på Dagsnytt 18, ble jeg nysgjerrig. Kan noen virkelig ha sagt noe så teit? Jeg ville lese svaret ditt og kjøpe dermed ukesabonnement på VG +. Etter å ha lest det du skriver er det ikke så vanskelig å forstå hvordan du har klart å egle på deg kvinner i alle aldre. For enten skal vi bli 40, eller så er vi over 40 år. Det skrives om markedsverdi og at vi kvinner må slutte å være så kravstore når vi velger partner. Jeg er snart i midten av 30 åra. Jeg må i følge dere snart begynne å tenke på denne markedsverdien. Hvordan ligger jeg an? Hvordan ligger jeg an om 10 eller 15 år til? Får håpe jeg fortsatt er pen da, for det er det viktigste. Det er her min verdi ligger.

Min spådom høres jo aldeles ikke bra ut i følge deres “formel” ; Alder = dårlig markedsverdi. Hva da markedsverdi? Gøy å ha et fint ansikt å våkne opp til, men hva med sjarm? Hva med noen å ha dype meningsfulle samtaler med? Hva med felles mål og utallige latterkramper. Jeg tør faktisk være så vågal å påstå at det å bry seg utelukkende om utseende og (ung) alder gjør at ens egen markedsverdi faller betraktelig. Jeg skjønner at dere er psykologer og har peiling på et par ting, det betviler jeg ikke. Men her syns jeg dere er helt på jordet. Har dere ikke hørt om konseptet cougar? For ja, også vi kvinner syns det er spennende med yngre partnere. Men jeg vil tro at de aller fleste vil velge andre egenskaper i en partner fremfor utelukkende alder og utseende. Man trenger ikke være psykolog for å skjønne at de fleste menn ønsker å ha en partner som er pen å se på. Det vil faktisk vi kvinner også, men det snakkes ikke så mye om, ihvertfall ikke i innlegget jeg sikter til her. Når det er sagt så nekter jeg å tro at utseende til en manns utkårede er alt som har noe å si. Det ville isåfall bety at menn ikke syns det er så viktig å være kompatible og det vet jeg at de gjør. Min konklusjon er at dere tar feil. Med slike uttalelser setter dere

menn i et urettferdig dårlig lys og gir kvinner nok en ting å tenke på hva angår utseende. På dagsnytt 18, så sier Peder Kjøs at menn ønsker seg pene formeringsdyktige kvinner. Uansett hvor gammel mannen selv er. En mann på 60 ønsker seg gjerne en partner på 23, sier du. Jeg kan ta feil, men jeg tror ikke en mann på 60 har så mye til felles med en kvinne på 23 i et samliv. Du snakker om “erotisk kapital” og det er jo en spennende teori som jeg tenker er mer gjeldene en fuktig natt på byen enn når man leter etter partner. For jeg er veldig sikker på at menn vet godt at man ikke er 23 år for alltid. Det som er så trist med disse uttalelsene er jo nettopp det at det kommer fra menn i akkurat samme alder som de påståtte usynlige kvinnene. Jeg tror at datingverden er mer komplisert enn hva psykologene gir uttrykk for her. I dag er kvinner og menn mye mer likestilt når det gjelder arbeid og penger. Kvinner kan til og med gå å få barn alene i dag. Nettopp på grunn av at tidene forandrer seg så tenker jeg at det er holdningene til disse to som har gått ut på dato og ikke damene over 40. Uansett så håper jeg ihvertfall at det fortsatt er håp om jeg er 40, 50 eller 60 + år og singel. Håper jeg da finner en mann uten å måtte se ut som en resirkulert tenåring i trynet (som en i kommentarfeltet så vakkert beskrev)

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør post@sorlandsavisen.noTlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto @ lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

20

KULTUR Fylkeskommunedirektøren:

Vil ikke være medier i Canal Street Fylkesutvalget behandler i dagens møte forslaget fra Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft om å kvitte seg med aksjene som fylkeskommunen har i Canal Street. Under etableringen av festivalen gikk daværende Aust-Agder fylkeskommune inn med en halv million i aksjekapital sammen med Arendal kommune og to andre aktører. NILS PETTER VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Fylkeskommunen er ikke medeiere i noen av de andre festivalene i Agder. Fylkeskommunedirektøren skriver: «De fleste festivaler i vår region har samme innretning og formål som Canal Street; de drives av mange frivillige på dugnad og de bidrar i tillegg til musikkopplevelsene til samfunnsutvikling og stedsutvikling i sin kommune og region. Noen av dem har også større nasjonal og internasjonal betydning. Flere av festivalene har holdt

på i mange år, og har også fått årlige tilskudd fra fylkeskommune, kommune og Kulturrådet, i tillegg til private sponsorer.» Det har vært sonderingsmøter i høst mellom fylkeskommunen og Canal Street. Fra festival-ledelsen er det fokusert på konsekvenser med hensyn tilskudd dersom fylkeskommunen trekker seg ut. I sin vurdering skriver fylkeskommunedirektøren at de argumentene som Canal Street fremfører, er de samme som fylkeskommunen er kjent med fra andre festivaler i Agder. Og skriver videre: «Det er vanlig at kommunen der festivalen finner sted, er inne med større tilskudd og eventuelt eierskap i egne festivaler. Det er like vanlig at fylkeskommunen har dialog med kommunene om festivaler og tilskudd til disse, med jevne mellomrom.» Etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper mener fylkeskommunedirektøren at en avhending av fylkeskommunens eierskap i Canal Street AS vil gi bedre muligheter for en mer rettferdig behandling av de

ulike festivalene. «Målet er å legge til rette for en mer helhetlig og strategisk styring av landsdelens ulike festivaler i samarbeid med Norsk Kulturråd. Et slikt grep vurderes å kunne bidra til at dette arbeidet mer effektivt kan støtte opp om gjennomføringen av Regionplan Agder 2030. Fylkeskommunedirektøren vil, basert på fylkestingets vedtak, ta initiativ til en prosess med de øvrige eierne og selskapets administrasjon om avhending av fylkeskommunens eierandel i Canal Street AS.» står det videre i saksfremlegget. Og det endelige vedtaksforslaget som fylkesutvalg har på bordet i dag, her denne ordlyden: «Agder fylkeskommune avhender sin eierandel i Canal Street AS. 2. Fylkeskommunedirektøren får mandat til å invitere de øvrige eierne og selskapets administrasjon til en prosess hvor Agder fylkeskommunes aksjer i selskapet vederlagsfritt overføres til de øvrige eierne i

tråd med selskapets vedtekter og aksjelovens bestemmelser.» Samtaler med Canal Street AS og de andre eierne Administrasjonen i Agder fylkes­ kommune deltok den 28/9-2021 på et sonderingsmøte hvor det ble orientert om at fylkeskommunedirektøren ville fremme en politisk sak om avhending av fylkeskommunens eierandel i selskapet. Formelle prosedyrer i tilknytning til avhending av eierskapet Prosedyrene for uttredelse og avhending av aksjer i et aksjeselskap er beskrevet i aksjelovens kapittel 4. En overdragelse av en eiers aksjer i et aksjeselskap, skal avhendes i tråd med aksjeloven og selskapets vedtekter. Avtale om overføring av aksjer skal meldes til styret i aksjeselskapet av den som overtar aksjene. Selskapsinformasjon Canal Street AS har som hovedformål å arrangere festivalen Canal Street i Arendal, samt det som naturlig.

Arendals Tidende

21

Gi en julegave med mening – støtt vårt arbeid! Her kommer et julegavetips som kan redde liv – opptil flere ganger: Gi et bidrag til nytt utstyr til våre livreddere.

Vipps en julegave

til 2366

Våre livreddere rykker ut ca. en gang i timen hele døgnet hele året. For å kunne opprettholde denne beredskapen trenger våre livreddere kontinuerlig opplæring og utstyr. Utstyret er viktig, og må oppgraderes og byttes ut jevnlig. Bare én arbeidsdrakt koster 12.000 kroner. Derfor spør vi deg om støtte. Har DU muligheten til å gi OSS en julegave? VIPPS TIL 2366. Det hadde vi vært evig takknemlig for! Redningselskapet ønsker deg og dine en trygg og god jul!

Redningsselskapet

Arendals Tidende

22

KULTUR Førjulsstemning

VARIERT TILBUD: steinerskolen bød på alt fra kun

Julemarkedet er årets store begivenhet på Steinerskolen i Arendal, og noe helt spesielt. Med skuespill, musikk, sang, juleverksted, salgsboder, god mat, dufter, smaker og lyder som gir en annerledes og stemningsfull start på julestria for både barn og voksne. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

SKOLENS SMED: Vaktmester Petter Lund i skolens egen smie.

Arendals Tidende

23

Hjelp oss å dekke kulturlivet! Tips oss: post@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 404 04 251

på Steinerskolen

nst til kaker og ridning med hest og slede. Her er elever og lærere i full sving.

Julemarkedet ble avholdt søndag 21. november og markerte starten på juleforberedelsene. I år tok mellom fem og seks hundre besøkene turen til det tradisjonelle markedet for å få den første følelsen av jul. Aktivitetene var mange og varierte. Det var fortellerstunder for både barn og voksne, dukketeater og skolens 10. klasse fremførte skuespillet «Den innbilt syke». I smia gikk det for fullt, elevene ved Steinerskolen lærer kunsten

på ungdomstrinnet. For dem som ønsket en rundtur, var det hest og kjerre tilgjengelig. Det ble støpt lys, tvinnet tau og stekt brød og rundstykker man kunne kjøpe med seg hjem. Mat og drikke var det ingen mangel på og det ble servert alt fra bålsuppe, sveler, vafler, grøt, ristede kastanjer, kaffe til gløgg og kakao. Nytt av året var bod med skoleutstyr. Her fikk man kjøpt kvalitetsmateriell som brukes i skolens kreative aktiviteter som for eksempel akvarellmaling, pensler,

bivoksstifter og blyanter. Det årlige markedet er ment for å lage et hyggelig samlingspunkt for foreldre, elever, skolens tilsatte, tidligere elever, slekt, venner og bekjente, i tillegg til å være et vesentlig økonomisk bidrag til skolen. Inntektene fra julemarkedet gir mange muligheter til å støtte ulike bidrag elever og skolen får stor glede av. Tidligere markeder har blant annet resultert i bakerovn på utekjøkkenet, klatrestativ, basketballstativ, og flygel til salen.

Arendals Tidende

24

S p i lStortl bildekryssord og m oro 48 2021 HOVEDSTAD KAPITALSTUDIUM

UKJENT

RAR

STING

BUKSEN

PLANTESTOFF

PLAGGDEL

AVTAR

LESERNE ELVER

ELV I NORGE

GLI!

ART. BØNN ARISTOKRATEN HÅNDLAG

KUNST

SPØRRE INSKRIPSJON

ROTFRUKT- KALIUM ER

KOPP

TALLORD

MANN MED HVITT SKJEGG

BY I NORGE ARVING

PLAGGET SJARM

FLITTIG

FRITIDEN

3,14

KRATT

FALLER

HANNDYRET

KAN STEMME BLI

DRIKK

FUGL

RESPEKT

ENER

DEPARTEMENT

BEILER

TVILE

KAN AVGIS I KIRKEN STOFF

BY I USA

STURE

TÆRE MÅNE

BETRAKTER

BIB.NAVN

UTEN SKO

SLØSENDE

FUGL

DEADLINE

MIKKEL

SPISS

DAMP

SVENSK SKUESPILLER

MANIEN

BÅTDEKORASJONER

??? OHLSON (butikk)

BØNN

ØYBOER

HOS

FARGE

KNAPP PAPIRPENGEN

??? JUAN

SPRÅK

KONGE

MORO

BRENSEL

TRYKK EUROPEISK

TONE

LEDER

KVINNE

PERIODE

EN STEWART

IDEOLOGI

F.EKS. RUST

ADV.

VERDIFULL TING

KV.NAVN

SKUVRAND

MATTELDUKKE

PRON.

DYRET

SPISE

MANNSNAVN

EN BEHN FRAMKOMST- OMRÅDE I MIDDELET FREDRIKSTAD

BUKK KV.NAVN

BERGART STEMME

UNDERSØKELSEN

GASS

ART.

LEGGE PÅ SAL

ROMERTALL (50) BILORG.

EN GAUP

LITE GODT

FESTE IKKE TIL Å TRO

STAD SEIG VÆSKE

DAGENS KRYSSORD

ILDSTED

ALLVITEREN REGNE

SLIT

UTROP

UKE 45 - 2021

BETENNELSE

JUNIOR

REKKE

Mandag 8. november

FORDEL

STUDÉR!

DEN SISTE

DAGENSVERT KRYSSORD

SVIMETE

Minikryssord:

FASE

KV.NAVN

Vannrett

1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp

DYRET SPEDBARNA

PRON.

Mandag 8. november

NUMMER

SKOGSVEI

PÅFUNN

EN CAPRINO

ANBUD

ILD

AGN

SETTE DATO PÅ

DRETT

AVTREDE

UKE 45 - 2021 FATTIGE

AMBOLT

PRON.

ULÆRD

RAMPESTREKER

SOMMERFUGL

INFO

STAT I AFRIKA

FORAN KART (bil)

BLOMST

HELLIG

KV.NAVN

EU FØR

LAKKE

HELET

Vannrett: 1. Eufrat 7. Sigrine 8. Adresse 9. Essen 10. Esse 12. Hes 13. Dog 15. Offside 17. Lyriker 18. Drøvel Loddrett: 1. Eid 2. Ugressfrø 3. Frese 4. Riss 5. Anse 6. Teenager 7. Sauehold 11. Sefyr 13. Dike 14. Odel 16. Siv

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett

1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by

Loddrett

Loddrett

1. Tidligere kommune 2. Formeringsorgan 3. Brase 4. Utkast 5. Holde 6. Ungdom 7. Avl 11. Mild vestavind 13. Voll 14. Rett 16. Mor til Ull

1. Tidligere kommune Vannrett: 1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 2. Formeringsorgan 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 3. Brase 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i 4. Utkast fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp

Vannrett: 1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp Loddrett: 1. Tidligere kommune 2. Formeringsorgan 3. Brase 4. Utkast 5. Holde 6. Ungdom 7. Avl 11. Mild vestavind 13. Voll 14. Rett 16. Mor til Ull

Arendals Tidende

25

Tabloid kryssord 30 2020 FLYPLASS

SØT

FYLDIG

BY I FERSKE SPANIA

FØRE

PANEL

KVINNER

PRON.

DRIKK ENKEL EN ONO

LITT TIL

LAPS

SKIPSEIER

VÅPEN TALLORD

SID DANS

BELTE

ABONNENTER

MAT

AVFALL

VEKSLE

SPORT

DOKTOR

GRADE- PREP. STOKK LAKKER

BESTE SORT

RYDDE

SKIFTE GIR

OVERFALL

KROPPSDEL

DRIFT

BETENE

VILL

MYNT

TRILLER

KALKULATOREN ØRE PÅ ENGELSK ÅKERLAPP

TROLL (flert.)

LEVER PLANTE FALLER

FLATEMÅL

ROM

GATE

VANLIG FOBI

PREF. PLOG

OVERENSKOMSTEN

FUGL

ANTAR

MERKET

FLIRER

PLANTE

VIE

VOKSE

DRIKK

MÅNE BORTOVER

KVINNE

SØKER

EN KALVØ

STILER

ASIAT

PLATE

VEGGTEPPE

DYRELYD

ENGSTELIG

KOSS OVER

PARADIS

LÆRESTED

DANNER BELEGG

FLOKK ØVE

URETT

DYRET

STOFF

TO LIKE

KOMMUNE

LEGEMSDELER

DYRET

KJØRETØY

TIDL. POLITIKER

LØSNING

NEVNE

1000

BITE

URO

HAST

DESSERTEN

= SPANIA

INNSJØ

ALENE

LANGSOM NYN. ART.

SNEV

DEN KAN BEVEGE BÅTEN

HYLER

SPISTE

AULA

ARVE

KRITIKK

BLANDE

ENSE

PUST

LUFT

MYNT

UKJENT

ENER

EN TURNER

PERIO- SPRETDE TEN STIRRE HVILTE

ANTALL KATTELIV

GODS

??? ELLER

STED MED BOLLER HJELPER

HEST

AMBOLT

MANNSNAVN

SJARM

FOTTØYET TRESLAG

HYLLE

UAVGJORT

TIGGE

FØDSEL

GUDINNE

PÅ DØR DYREDELER

AV (to ord)

LÆRSTROPP

VERN

SVIMMEL

GREVE

VISE

TOGSTREKNINGEN

Løsningene finner du på side 30

STRIDE GRØNNSAK

TURORG.

BOKSEUTTR. PLATE

5

9 3 7 5 2Tidende Arendals 6 3 9 2 4 6 8 1 5 1 8 5 1 3 8 Side: 3/6 1 2 5 4 BARNESUDOKU 4 2 8 9 6

26

8 1

S pi l l o g mo ro

7 2 8 1 7

6 8 9

1 8 2 9 1 1 5 3 4 9 8 7 5 2 8 6 7 1 9 3 8 4 9 4 2 8 5 8 6 1 5 3 4 2

5 3

2 4 1 5 9 5 1 4 3 5 4 6 2 3 8 9 9 2 8 6 7 7 4 3 8 6 1 3 9 5 4 4 6 9 2 7 3

3 4

3 1 5 2

2 9

5 8 7 3 7 4 8 3 1 5 3 9 3 8 9 1 2 5 8 2 1 4 7 2 7 2 3 MIDDELS

4

2 3 6 7 1 9 3 1 7 5

7 6 8 4 5 3 2 9 1

6

9 7 8 4 1

3 2 4 1 9 6 8 5 7

2

7 6 4 3 4 5 3 8 2 9 3 5 1 6

9 5 1 7 2 8 3 4 6

8

6 7 9 5 1 2 4 8 3

BARNESUDOKU 3

8 1 5 6 3 4 7 2 9

BARNESUDOKU 2

4 3 2 9 8 7 1 6 5

BARNESUDOKU 1

5 4 3 2 7 9 6 1 8

Side: 2/6

1 8 6 3 4 5 9 7 2

Side: 1/6

2 9 7 8 6 1 5 3 4

SUDOKU

Side: 1/6 Side: 1/6

8 7 3 2 4 5 9 1 6

3 6 2 4 9 7 1 8 5

4 1 8 5 2 3 7 6 9

9 5 7 6 8 1 4 2 3

5 6 1 8 4 3 9 2 7

7 4 2 9 5 6 1 8 3

9 3 8 1 7 2 6 4 5

3 4 1 6 2 7 9 8 5

BARNESUDOKU

AV DYR ER DU KOMMET

NÅDELØS

6 9 4 3 1 8 5 7 2

3 2 9 4 6 5 8 7 1

6 7 9 4 8 5 3 2 1

8 5 2 9 3 1 4 6 7

9 6 5 8 1 2 7 4 3

4 8 3 7 5 6 2 1 9

1 2 7 3 4 9 8 5 6

2 9 8 5 6 3 1 7 4

5 3 4 1 7 8 6 9 2

7 1 6 2 9 4 5 3 8

8 9 3 6 5 7 2 1 4

BARNESUDOKU

9 1 4 6 2 3 5 8 7

2 6 8 5 7 9 1 3 4

7 5 3 4 1 8 9 2 6

5 3 9 1 8 7 6 4 2

VANSKELIG

8 2 7 9 6 4 3 1 5

6 4 1 2 3 5 7 9 8

1 9 5 8 4 6 2 7 3

3 8 2 7 5 1 4 6 9

49 71 64 36 92 23 85 58 17

2 6 8 5 7 9 1 3 4

7 5 3 4 1 8 9 2 6

5 3 9 1 8 7 6 4 2

VANSKELIG

8 2 7 9 6 4 3 1 5

6 4 1 2 3 5 7 9 8

1 9 5 8 4 6 2 7 3

3 8 2 7 5 1 4 6 9

4 7 6 3 9 2 8 5 1

5 1 2 9 4 3 8 6 7

7 4 6 8 2 1 9 3 5

6 2 5 7 3 8 4 9 1

1 3 4 5 9 2 7 8 6

9 7 8 4 1 6 5 2 3

2 6 7 3 8 4 1 5 9

3 5 1 2 7 9 6 4 8

4 8 9 1 6 5 3 7 2

BARNESUDOKU

2 9 7 8 6 1 5 3 4

1 8 6 3 4 5 9 7 2

5 4 3 2 7 9 6 1 8

4 3 2 9 8 7 1 6 5

8 1 5 6 3 4 7 2 9

6 7 9 5 1 2 4 8 3

9 5 1 7 2 8 3 4 6

3 2 4 1 9 6 8 5 7

MIDDELS

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

9 3

5 2 1 7 6 9 3 4 8

6 1 4 7 8 9 3 5 2

Kr. 260,-

2

7 3 6 1 5 2 8 9 4

8 7 5 3 2 1 4 6 9

1 4 9 8 3 6 2 5 7

3

2 3 1 5 9 1 4

En brutal og sterk kriminalroman som utspinner seg i Arendal med bakteppe i Norges svarte historie knyttet til slavehandel i Afrika. Forfatteren John Unsgård er biolog, og har tidligere skrevet en rekke fagbøker om dyr og natur. Han arbeider for fylkesadministrasjonen knyttet til vannforvaltning. Innbundet.

Kr. 339,-

2 8 5 9 7 4 6 3 1

1 8 7 2 3 4 5 9 6

Forfatteren Jan Bjørnsen er advokat i Handelsban1 ken, Oslo og har tidligere skrevet fagbok om verdi4 papirloven, Universitetsforlaget. Paperback.

6

1 4 9 8 3 6 2 5 7

4 9 6 5 1 7 2 3 8

6

BARNESUDOKU

2 5 3 6 9 8 7 1 4

72 69 87 48 56 31 25 93 14

1 8 6 3 4 5 9 7 2

5 4 3 2 7 9 6 1 8

4 3 2 9 8 7 1 6 5

8 1 5 6 3 4 7 2 9

6 7 9 5 1 2 4 8 3

2 8 5 9 7 4 6 3 1

9 5 1 7 2 8 3 4 6

3 2 4 1 9 6 8 5 7

7 6 8 4 5 3 2 9 1

MIDDELS

7 7 6 19 4 36 1 4 3 8 9 9 6 7 2 7 2 6 3 3 1 3 5 9 13 5 49 1 4 4 9 2 92 3

2 9 6 3 4 7 1 8 5

6

5 8 3 1 9 2 7 6 4

ÅDELØS NÅDELØS 1 62 2

En litt annerledes kriminalkrøniker. En spennende og dramatisk fortelling om hvordan det går når myndighetenes overvåking er viktigere enn å ivareta menneskerettigheter og personvern.

4 7 1 8 6 5 3 2 9

VREDENS ENDE

3 2 7 5 8 1 4 9 6

JULENS KRIMBØKER

6 5 8 4 3 9 2 7 1

8 3 8 5 6

7 4 3

1 4 9 7 2 6 8 5 3

4 5

6

9 1 4 6 7 8 5 3 2

9 3 7 5 2

7 3 2 9 5 4 6 1 8

NÅDELØS VANSKELIGVANSKELIG 1 2 2 82 6 1 8 6 1 1 6 9 8 1 6 9 8 6 1 92 6 296 4 94 8 78 9 8 7 14 97 2 1 2 9 4 6 9 8 9 8 5 17 8 3 5 1 87 3 2 6 5 4 3 2 6 5 9 6 2 5 6 2 95

8 6 5 2 1 3 9 4 7

DDELS MIDDELS 5 8 5 9 38 7 1 5 21 6 93 9 6 3 2 2 4 86 1 8 51 1 8 15 31 8 1 2 1 52 2 8 4 92 8 6 9

Side

7 3 6 1 5 2 8 9 4

5 2 1 7 6 9 3 4 8

6 9 4 3 1 8 5 7 2

8 7 3 2 4 5 9 1 6

3 6 2 4 9 7 1 8 5

4 1 8 5 2 3 7 6 9

91 54 79 68 83 16 42 25 37

2 8 5 9 7 4 6 3 1

7 3 6 1 5 2 8 9 4

5 2 1 7 6 9 3 4 8

6 9 4 3 1 8 5 7 2

8 7 3 2 4 5 9 1 6

3 6 2 4 9 7 1 8 5

4 1 8 5 2 3 7 6 9

9 5 7 6 8 1 4 2 3

Arendals Tidende

27

Den per

fekte

en j u l e gi lagv lede

som v har alt den som

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

28

LIVSSTIL Slik leier du ut:

Vil du tjene penger ditt? Se hvordan G Gunda Djupvik har lang erfaring med utleie og utlån av familiens eget hjem. «Hvordan lager man kaffe?» er det vanligste spørsmålet fra gjester. Mette Estep/ NTB

– Når jeg forteller folk at vi driver med både boligbytte og utleie, er det veldig mange som er interessert. Men jeg opplever også noen, særlig kvinner, sier at de aldri ville fått med seg partneren på å ha noen fremmede boende hjemme hos seg. For noen er det nesten smertefullt bare å tenke på det, sier Gunda Djupvik (55). Hun har holdt på med både byttelån og utleie av egen bolig i over 15 år. – Vi er ganske fleksible og pleier å ha mye kontakt med dem som skal bo her på forhånd. Ikke bare får vi formidlet masse praktiske opplysninger, men vi føler også nesten at vi kjenner dem, uten å ha møtt dem ennå, sier Djupvik. Familiens hjem, ofte inkludert bil og sykler og annet utstyr, overlates til i utgangs­ punktet ukjente folk. – Vi har hatt folk her fra hele verden, fra

andre kulturer, og man kan jo bli skeptisk til om de vil bruke og ta vare på alt slik de skal. Og vi kan lure på om vi har alt de trenger. Men det går veldig bra når vi har snakket sammen først. Ingen kjeltringer ville giddet å småprate så mye med oss på forhånd. Man merker fort at dette er reelle turister.

Rent og ryddig

I den praktiske leiligheten på Rodeløkka i Oslo tar familien en årlig, grundig opprydding. Da går de gjennom alle skuffer og skap, og sørger for at alt av redskaper, kjøkkenutstyr, serviser, håndklær og sengetøy er intakt og rent. – Det er en stor fordel. Alle burde egentlig ta en sånn runde hvert år, selv om de ikke skal leie ut, sier Gunda Djupvik. Hun sørger også for at utstyr som til vanlig står framme, blir vasket. Særlig kjøkken og bad bør være skinnende rent. Hun rydder også plass i garderoben, så gjestene slipper å ha klærne sine i kofferten. – Jeg prøver å se på boligen med et blikk utenfra. I det daglige er det er ikke alltid man tenker på å gå over vegger og andre overflater. Man må forestille seg hva man

VELKOMMEN SKAL DE VÆRE: Gunda Djupvik både leier ut og byttelåner hjem. Hun har flere tips til hvordan en privat bolig bør klargjøres før andre skal bo der. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

ville synes var ekkelt hvis man leide hos andre. Vi fjerner også det som er slitt, for eksempel er ikke kluter og håndklær med frynsekant og skjolder så delikat. Og så er det viktig å ha nok ekstra sengetøy, sier hun.

Store fordeler

Hun har selv opplevd å komme til hjem der det ikke har vært like prikkfritt. – Vi byttet bolig med et eldre par i Oxford, et sted der det sto veldig mange pynteg­ jenstander og ting over alt. Mye var seigt av gammelt støv. Vi satte mye av tingene bort i et skap mens vi var der, og ryddet det tilbake på plass igjen da vi dro. Det gikk helt greit, forteller Djupvik.

RUNDVASK: Før gjester ankommer, gir Gunda Djupvik alt kjøkkenutstyret som vanligvis henger ute, en runde i oppvaskmaskinen. Vegger og overflater vaskes - noe hun påpeker at det uansett er greit å gjøre innimellom. Foto: Privat

Uansett mener hun fordelene ved å bo privat er store sammenlignet med alternativet.

– Vi har selv leid rene utleieenheter i ferier. Da er det helt ribba når du kommer dit. Det første du må gjøre, er å kjøpe inn et utvalg av basisvarer – vaskemidler, salt og pepper, krydder og kanskje ladere med riktig stikkontakt. Ved å leie privat slipper du å starte ferien med den runden i butikken som fort kan koste over tusen kroner, sier hun.

Vanligste spørsmål

Selv om gjestene har ulike behov, har også mye til felles. – Det vanligste spørsmålet vi får, er «hvordan lager man kaffe?». Så den instruksjonen henger på kjøleskapet. Dernest ber alle om passord og navn på internett. Og så er veldig mange opptatt av tips og råd om nærområdet, sier Djupvik. Hun legger også fram en fyldig bruk­ sanvisning for leiligheten og det teknisk

Arendals Tidende

29

r på hjemmet Gunda (55) gjør det utstyret, i tillegg til informasjonen som finnes om boligen på ulike nettsider. – Før vi drar, spiser vi oss ut av kjøleskapet og klargjør det. Veldig mange gjester ankommer sent. De setter pris på at det er basisvarer til et par enkle måltider i kjøleskapet, som ingredienser og ferdigsaus til et pastamåltid, smør, brød og annet til frokost. Vi opplyser også om at de bare kan ta av våre forbruksvarer, men bruker de opp noe, som kaffe, te, ketsjup, olje eller krydder, er det fint om de kjøper inn nytt, sier Djupvik. Ifølge Airbnb søker gjester ofte etter helt spesielle fasiliteter, så det kan være lurt å huske ha med disse, hvis du kan tilby dem. I høst var de ti mest populære søkeordene «dyrevennlig», «trådløst nettverk», «gratis parkering», «basseng», «boblebad», «kjøkken», «klimaanlegg», «oppvarming», «vaskemaskin» og «TV eller kabel-TV».

Få klager

Når du byttelåner, bor du samtidig i boligen til den som bor hjemme hos deg. Djupvik sier gjensidigheten er en stor fordel, i tillegg til at ferien blir mye rimeligere. Leier du ut boligen din, følger det med en del ekstra forventninger fra leietaker. Forbrukerrådet mottar ofte henvendelser fra leietakere, mest om langtidsleie. Typisk er klager på boligens standard, spørsmål om oppsigelse og depositumstrøbbel. Når utleier tar kontakt med Forbrukerrådet, er temaet oftest betalingstrøbbel. – Vi har hatt 45 henvendelser om Airbnb siden 2015, de fleste fra de siste to-tre årene, sier jurist Caroline Skarderud. På Facebook er det de siste årene kommet mange grupper for byttelåning og utleie av boliger, flere av dem med tusenvis av medlemmer. Om man heller vil benytte seg av en dedikert plattform for å legge ut boligen sin, anbefaler Forbrukerrådet å undersøke betingelsene nøye, særlig hva slags sikkerhet formidleren tilbyr. – Det er selvsagt fint å tjene noen penger på å leie ut, eller å låne bolig gratis av hverandre, men også ganske kjedelig

om noe blir ødelagt eller går galt når du inviterer noen til å bruke hjemmet ditt. Det er alltid en viss risiko ved å overlate boligen sin til fremmede, sier Skarderud. Hun anbefaler å fjerne ting du er redd for eller som har høy verdi, for eksempel kunst, sølvtøy og smykker.

Tenk på bruken

Før man skal legge ut egen bolig, råder Djupvik til å tenke litt på hvorfor inte­ resserte vil velge akkurat din bolig. – Når noen velger seg vår leilighet i Oslo, så kommer de for å se byen. Da trenger de et praktisk og sentralt overnattingssted. Men har du ut et stort flott hus på landet, blir gjerne huset selve destinasjonen. Det TETT KONTAKT: Gunda Djupvik snakker med gjestene i forkant av utleie og utlån. I tillegg kan utgjøre en stor forskjell, sier hun. legger hun fram en bruksanvisning for leiligheten, med alt gjestene trenger å vite - om alt Djupvik har tidligere leid ut et slikt hus, med 16 sengeplasser, på landet i Sverige. – Vi leier ikke ut huset lenger, for med så mange sengeplasser ble det veldig mye sengetøyvask og stort forbruk av strøm og varmtvann. Når mange leter etter et sted å bo sammen, er det dessuten ofte for å feire noe. Vi ønsket ikke at huset skulle være et sted folk dro for å ha fest – men det ble det, sier Djupvik. Selv om de har sluttet å leie ut det store huset i Sverige, bruker de det fortsatt til byttelåning. – Det er annerledes med boligbytte. Det handler om forpliktelsen man føler. De som er hos deg, bor du hos samtidig. Man knytter et bånd ved å gjøre det slik. Når folk betaler for å leie, kan de føle at de har en rett til å bruke huset på en annen måte enn ved byttelån, sier Djupvik.

Skepsis

Djupvik tror folk som i utgangspunktet er skeptiske til nye ting, kan oppleve det som vanskelig å leie ut hjemmet sitt. – Å la andre bo i boligen din passer kanskje ikke hvis magefølelsen sier «katastrofe» og du krisemaksimerer alt som kan skje, sier hun. Hun anbefaler likevel at man utfordrer seg selv litt.

fra kildesortering av søppel til fine spaserturer og utesteder nær Rodeløkka. Foto: Stian

– Det hjelper veldig å være åpen for erfaringer og ideer. Si til deg selv at det ikke er så farlig, men at dette faktisk blir spennende. I tillegg anbefaler hun å begynne litt forsiktig, gjerne ved å bytte bolig med noen som har gjort det mange ganger før. – Deres erfaring vil virke beroligende, og du kan regne med å bli møtt med hjertevarme.

Før du overlater boligen til andre

* Sjekk hva dine forsikringer dekker ved boligbytte eller boligutleie. Sjekk hva som gjelder for eventuelt tilleggsutstyr, som bil og sykler. * Gjør en grundig sjekk av leietaker, ta en prat og be om referanser. * Skriv kontrakt. Jo mer detaljert, desto bedre. Avklar hvem som betaler hva angående telefon, elektriske regninger, nett- og strømmetjenester, forsikrings­ utgifter i tilfelle ulykker, forbruk av basismatvarer som mel, sukker, matolje. * Ta bilder av boligen, og fjern gjenstander du er redd for. * Gå igjennom boligen sammen ved

overlevering, om mulig. * Bor du i borettslag eller sameie, bør du ta kontakt med styret for å avklare hva som gjelder for utleie/boligbytte. Kilder: Forbrukerrådet og HomeLink

Slik blir boligen din ekstra attraktiv

* Beskriv hjemmet ditt ærlig i annonser og all korrespondanse. Da unngår du klager fra skuffede leietakere. * Lag din egen «Guide til mitt hjem og mine omgivelser». * Samarbeid med en rengjøringsbyrå hvis du ikke vil ta all ryddingen og vaskingen selv. * Legg igjen minst to sett med rene lakener per seng og to sett med håndklær per person. * Ikke glem å kontrollere området på utsiden av stedet ditt. Det er det første gjestene legger merke til. * Sørg for en varm velkomst for gjestene. Sett igjen litt mat som de kan hygge seg med ved ankomst, pluss eventuelt en liten overraskelse, for eksempel en lokal spesialitet eller en flaske vin.

Arendals Tidende

30

BARNESUDOKU

8 9 3 6 5 7 2 1 4

3 4 1 6 2 7 9 8 5

6 7 9 4 8 5 3 2 1

8 5 2 9 3 1 4 6 7

9 6 5 8 1 2 7 4 3

2 5 3 6 9 8 7 1 4

4 9 6 5 1 7 2 3 8

1 8 7 2 3 4 5 9 6

8 7 5 3 2 1 4 6 9

1 6 4 2 3 3 8 4 5 1 9 1

Side: 1/6

8 6 5 2 1 3 9 4 7

7 3 2 9 5 4 6 1 8

9 1 4 6 7 8 5 3 2

1 4 9 7 2 6 8 5 3

9 Side: 2/6 1 4 9 8 3 6 2 5 7

9 5 7 6 8 1 4 2 3

2 8 5 9 7 4 6 3 1

7 3 6 1 5 2 8 9 4

5 2 1 7 6 9 3 4 8

6 9 4 3 1 8 5 7 2

8 7 3 2 4 5 9 1 6

8 1 5 6 3 4 7 2 9

6 7 9 5 1 2 4 8 3

3 6 2 4 9 7 1 8 5

4 1 8 5 2 3 7 6 9

9 5 7 6 8 1 4 2 3

2

6 1 2 6 7 9 6 1 4 3 8 9 7

3 5 9 1 4

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 25

6 2 3 1 4

6

6 2 3 1 4

1 2 6 7 9 6 1 4 3 8 9 7

NÅDELØS

NÅDELØS 9 5 1 7 2 8 3 4 6

3 2 4 1 9 6 8 5 7

7 6 8 4 5 3 2 9 1

9 1 4 6 2 3 5 8 7

2 6 8 5 7 9 1 3 4

7 5 3 4 1 8 9 2 6

5 3 9 1 8 7 6 4 2

8 2 7 9 6 4 3 1 5

6 4 1 2 3 5 7 9 8

1 9 5 8 4 6 2 7 3

3 8 2 7 5 1 4 6 9

4 7 6 3 9 2 8 5 1

1 4 9 8 3 6 2 5 7

2 8 5 9 7 4 6 3 1

7 3 6 1 5 2 8 9 4

MIDDELS

5 2 1 7 6 9 3 4 8

6 9 4 3 1 8 5 7 2

8 7 3 2 4 5 9 1 6

3 6 2 4 9 7 1 8 5

4 1 8 5 2 3 7 6 9

9 5 7 6 8 1 4 2 3

2 9 7 8 6 1 5 3 4

VANSKELIG MIDDELS NÅDELØS 8 9 3 7 8 6 15 1 2 6 2 5 2 1 76 9 8 1 6 3 2 6 9 9 9 6 1 44 3 4 82 7 8 9 6 5 2 1 2 6 4 8 9 1 7 8 9 8 3 11 6 1 8 3 8 3 55 91 1 45 7 1 6 52 5 3 2 4 6 6 92 354 2 8 9 9

Send dine meninger!

Send oss en mail på:

1 8 6 3 4 5 9 7 2

5 4 3 2 7 9 6 1 8

4 3 2 9 8 7 1 6 5

9 5 1 7 2 8 3 4 6

9 3 7 5 2

6 7 9 5 1 2 4 8 3

4 5

8 1 5 6 3 4 7 2 9

8 3 8 5

4 3 2 9 8 7 1 6 5

2

5 4 3 2 7 9 6 1 8

6

1 8 6 3 4 5 9 7 2

3 2 4 1 9 6 8 5 7

7 6 8 4 5 3 2 9 1

5 8 1 6 3 9 2 6 8 1 1 5 1 1 2 4 2 8 9

2 9 7 8 6 1 5 3 4

NÅDELØS

VANSKELIG

MIDDELS

MIDDELS

9 3

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 24

3 5 9 1 4

4 1 8 5 2 3 7 6 9

Side: 4/6

3 6 2 4 9 7 1 8 5

9 3

8 7 3 2 4 5 9 1 6

2

6 9 4 3 1 8 5 7 2

4 8 9 1 6 5 3 7 2

4 8 3 7 5 6 2 1 9

1 2 7 3 4 9 8 5 6

2 9 8 5 6 3 1 7 4

5 3 4 1 7 8 6 9 2

7 1 6 2 9 4 5 3 8

6 1 4 7 8 9 3 5 2

3 2 9 4 6 5 8 7 1

6 5 8 4 3 9 2 7 1

3 2 7 5 8 1 4 9 6

5 6 1 8 4 3 9 2 7

7 4 2 9 5 6 1 8 3

9 3 8 1 7 2 6 4 5

4 7 1 8 6 5 3 2 9

5 8 3 1 9 2 7 6 4

2 9 6 3 4 7 1 8 5

DOKU

5 2 1 7 6 9 3 4 8

Side: 3/6

7 3 6 1 5 2 8 9 4

2 9 3 3 9 9 2 4 1

2 8 5 9 7 4 6 3 1

3 5 1 2 7 9 6 4 8

BARNESUDOKU

7 1 4 9 8 3 6 2 5 7

2 6 7 3 8 4 1 5 9

BARNESUDOKU

2 7

NÅDELØS

NÅDELØS

9 7 8 4 1 6 5 2 3

BARNESUDOKU

5

Birgit Synnøve Halden, Arendal, f. 30. september 1947 døde 19. november 2021. Bisettes i Arendal kapell onsdag 1. desember kl. 12.30. Brith Øynes, Saltrød, f. 9. desember 1956 døde 18. november 2021. Bisettes fra Arendal kapell onsdag 1. desember kl. 14.30. Kåre Bjørn Olsen, Froland, f. 16. februar 1929 døde 11. november 2021. Begravelsen har, etter avdødes ønske, funnet sted i stillhet. Bjørn Ivar Knutsen, Arendal, f. 13. desember 1944 døde 23. november 2021. Bisettes i Arendal kapell torsdag 2. desember kl. 10.30. Kari Sveigane, Vegårshei, f. 29. juli 1945 døde 23. november 2021. Begraves fra Vegårshei forsamlingshus fredag 3. desember kl. 11.00.

1 3 4 5 9 2 7 8 6

3 4 5 8 7 7 4 8 DOKU 3 5 9 1 1 8 2 5 4 7 2 3 8 DOKU 3 2 8 6 9 1 3 8 2 9 8 5 3 5 8 7 5 DOKU 9 2 7 6 6 9 2 9 3 3 7 6 2 8 4 8 7 1 5 4 3 3 4 3 1 8 2

Solveig Gjøtterud, Froland, f. 24. februar 1941 døde 16. november 2021. Begraves fra Froland Misjonskirke mandag 29. november kl. 11.00. Robert Norby, Arendal, f. 15. juli 1958 døde 17. november 2021. Bisettelsen har funnet sted. Hermann Edvard Svanøe, Tovdal, f. 14. oktober 1943 døde 17. november 2021. Bisettes fra Grimstad kapell fredag 26. november kl. 1. september 3.30. Via Marie Bengtson, Arendal, f. 8. september 1928 døde 12. november 2021. Bisettelsen har funnet sted i stillhet. Angela Lim Pettersen, f. 19. april 1960 døde 19. november 2021. Bisettes i Arendal kapell fredag 26. november kl. 14.30.

6 2 5 7 3 8 4 9 1

5

Kitty H. A. Øiestad, Rykene, f. 22. mars 1947 døde 18. november 2021. Begraves fra Øyestad gamle kirke torsdag 25. november kl. 12.30. Gullborg Marie Opheim, Åmli, f. 12. mars 1932 døde 17. november 2021. Bisettelsen vil finne sted i stillhet. John Tellmann Tjuslia, f. 31. juli 1936 døde 17. november 2021. Begraves fra Stokken kirke torsdag 25. november kl. 12.30. Anne Grete Andersen, Saltrød, f. 1. november 1946 døde 13. november 2021. Begraves fra Stokken kirke fredag 26. november kl. 12.30. Oddvar Sigridnes, Åmli, f. 11. september 1948 døde 16. november 2021. Gravferd fra Åmli kyrkje onsdag 24. november kl. 11.00.

7 4 6 8 2 1 9 3 5

1 6 3

Dødsannonser

5 1 2 9 4 3 8 6 7

GENERELL

Arendals Tidende

31

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT - INTERIØRGARDINER MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Regina Maris, en stormfull drøm 6/6

Dette er historien om den eksentriske kaptein Wilson fra Arendal og hans jordomseilinger på 1960 og 70 tallet.

Naturmuseum Kristiansand - Dyrespor i snøen Vi besøker ekspertene på ’’Naturmuseum og botanisk hage’’ som har mye på hjertet. Forskeren Beate tar oss med ut i snøen.

Unike Dyrevenner - Minigris

Møt mennesker som har valgt seg utradisjonelle husdyr. Minigris er et godt alternativ for de som er allergiske mot pels.

Sagnomsuste Agder 2/6

En serie om sagn og tradisjoner i Agder. Her får vi høre om Gråmannsspranget. Kan man klare det samme i dag?

Skipsfart på slutten av 40 tallet Etter krigen var Arendals flåte i sterk vekst. Her er filmklipp fra denne tiden.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Gi en julegave med mening – støtt vårt arbeid! VIPPS valgfritt beløp til 2366 Redningsselskapet Sammen redder vi liv

Nytt og VIKTIG

Bilredning Sør AS

TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Den kongelige Stuegris Åse-Lill Bjørklund og Stig Olav Johansen lanserer nå sin barnebok «Den Kongelige Stuegris». REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Her møter vi den lille frekke grisen «Poppe», egoistisk og lat. I alle fall til å begynne med, før han skjønnet at ikke alt her i verden dreier seg om ham selv, og at ikke alt arbeid gjør seg selv. Boken er en koselig og spennende liten eventyrfortelling der både barn og voksne vil kjenne seg igjen i. De to forfatterne er kjent fra kulturlivet både inne teater og film. Ase-Lill kommer fra Fevik, Stig Olav er nordfra – men nå bor de i Tvedestrand. Derfor vil nok mange møte de to i forskjellige drama knyttet til boklanseringen rundt om i distriktet.

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

Boken er gitt ut av Gaveca Forlag, og illustrert av forlagets egen tegner Veronika Honsel.

MUNTR LITEN EVENTYRGRIS: Åse-Lill Bjørklund og Stig Olav Johansen med sin rykende ferske bok om den freidige og muntre eventyrgrisen Poppe.

HJERNETRIM

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis. –Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Været Onsdag

Tirsdag

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

0º

1º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

4 m/s

3 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

2º

1º 4 m/s

0 mm

4 m/s

0 mm