Arendals Tidende - Uke 45 - Nr 44

STØTT lokalavisa!

KULTUR

Leder

Still Messin’

Reformer i revers?

Fredag 19. november braker det løs i Arendal Kulturhus.

Arendalsbandet Still Messin’ arrangerer tributekonsert til Uriah Heep og Ken Hensley i Lille Torungen.

Den nye regjeringen lider tilsynelatende av trang til å reversere sin forgjengeres reformer. I det minste får embetsverket nå litt å henge fingrene i.

Side 24-25

Side 11

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 45 2021 | Nr. - 44. årgang | Pris kr 20,-

Hyller 40 år med rockehistorie:

Gjenforening med Gul Tyv på Arendal kulturhus AKTUELT Årets laksefiskesesong var trolig den dårligste i nyere tid Side 8-9

AKTUELT TILBAKE: Året var 2011, en kveld Arendal by sjeldent skulle glemme. Det lokale kultbandet Gul Tyv tok publikum med storm under markeringen av Arendal Rock klubbs 30-års­ jubileum. Nå rører tyvene på ny når klubbens 40-årsmarkering

står for tur. Arendal Rockklubb inviterer derfor lørdag 13. november til Arendal kulturhus i Store Torungen. På scenen denne kvelden finner du Gul Tyv! From Below! Underwing og Rockebandet Ændal!

Side 22-23

Den nye bydelen Pusnes klar for høring Side 6

Vi trenger DEG som abonnent!

Full tilgang på nett Kun 98,mnd!

Arendals Tidende

2

AKTUELT Notiser:

Der gammel bebyggelse møter «murtvan

8 omkom i trafikken i oktober

Åtte personer omkom i trafikken i oktober, der personbilulykker dominerer bildet.

79 personer har så langt mistet livet på norske veier i år mot 76 på samme tid i fjor.

Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall. Det er en positiv utvikling i ulykkestallene for Nordland, Oslo og

Regulering

Vestfold og Telemark så langt i år. Det er henholdsvis fire, fire og fem færre drepte ved utgangen av oktober i de tre fylkene sammenlignet med i fjor.

Troms og Finnmark, Vestland og Viken er i andre enden av skalaen med fire flere drepte enn året før, i samme tidsrom.

Brokke-Suleskardvegen stengt Kl. 12 mandag 1. november stenges fv.

850 Brokke-Suleskard for vinteren. Vegen åpnes tidligst 21. mai 2022. Vegen har lenger vinterstengt enn mange andre sommerveger på grunn av verneområdet for

villrein. Villreinen i Setesdal vesthei trekker mellom sommer- og vinterbeite over fylkesvegen, og verneplanen har derfor satt begrensninger i åpningen fra 21. mai til 31. oktober.

Uenighet om fiskerettigheter Nylig brøt det ut konflikt mellom franske fiskere og Jerseys regjering om fiskelisensen til franske fiskebåter for å operere i Jerseys territorialfarvann.

Fiskerettighetskrisen har ytterligere anstrengt det anspente forholdet mellom Frankrike og Storbritannia etter Brexit.

For under to uker siden ble en britisk tråler tatt i arrest av Frankrike, mens Jersey, en stat som ikke er en del av Storbritannia, men som er underlagt den britiske monarken, truet med begrensninger på fiskelisenser.

Sist uke satt Storbritannias Brexit-minister David Frost seg ned med den franske Europaministeren Clement Beaune for å fortsette forhandlingene etter flere dager med ordvekslinger mellom lederne i de to landene. Møtet kommer dagen etter at en

fransk domstol løslot den britiske tråleren som var i arrest i en uke som en del av den stadig dypere konflikten. Frost er en trofast forsvarer av Brexit, mens Beaune er en nær alliert av president Emmanuel Macron, og han mener Frankrike ikke bør betale for det han ser på som Storbritannias feil ved å forlate EU. Den franske regjeringen insisterte på at straffetiltak som kunne inkludere et forbud mot britiske trålere som losser fangstene sine i franske havner og strengere tollkontroll av handel over kanalen, men Macron utsatte implementeringen av handelssanksjoner for å gi samtalene en sjanse. Det er tydelig at begge parter favoriserer diplomati i et forsøk på å unngå at situasjonen forverres.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

NY PLAN: Etter at kommuneplanutvalget i 2018 la ned midlertidig forbud mot utby er det utarbeidet reguleringsplan for hele området der det er lagt vekt på kulturhist bybrannene som førte til at alt nytt måtte oppføres i mur.

Arendals Tidende

3

ngen» etter bybrannene i 1890-årene:

gsplan vest for Vesterveien

ygging av flere eiendommer i området knyttet til utbygging av Arendal Maritime Hotell, nå Gand Hotell, toriske verdier. Området er et møtepunkt mellom eldre bebyggelse og bygninger oppført etter de store

Kommuneplanutvalget skal i møte onsdag behandle regulering­ splanen som omfatter blant annet område ved 1880-trappene, Fjellgaten og Klevgaten. Utvalget la i 2018 ned midlertidig forbud for eiendommene som ble berørt av reguleringsplan for Arendal Maritime Hotell, nå Grand Hotell.

interesse. Noen av bygningene representerer spesielle historier og milepæler i Arendals historie. Bygningsmiljøet utgjør et krysningspunkt mellom de ulike bybrannene i 1880-årene, og forteller om perioden da byens kvadratur ble regulert, og murtvangen ble innført som en konsekvens av de kraftige brannene som la mesteparten av byen i aske.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I planarbeidet er det lagt vekt på at ny bebyggelse skal bygge videre på områdets karakter og struktur, med noe høyere utnyttelse, spesielt opp mot Høyveien. En del av bygningene reguleres til bevaring.

Kommunen har mottatt utbyggingsforslag for de større eiendommene i planområdet.

Disse blir presentert på en enkel måte i dette planforslaget, men det er nødvendig å stille krav om at grunneierne selv gjennomfører en planprosess, med mål om å få vedtatt detaljerte reguleringsplaner heter de i saksdokumentene fra kommuneplanutvalget. Krav om dokumentasjon og undersøkelser knyttet til store byggeprosjekter må den private utbygger selv bekoste.

Kommuneplanutvalget skal i møte møter onsdag behandle reguleringsplanen som omfatter blant annet område ved 1880-trappene, Fjellgaten og Klevgaten.

Utvalget la i 2018 ned midlertidig forbud for eiendommene som ble berørt av reguleringsplan for Arendal Maritime Hotell, nå Grand Hotell.

I reguleringsplanen som nå legges frem mener kommunedirektøren at planforslaget nå er utformet i tråd med kommuneplanens samfunns- og arealdel.

Hensikten med områdereguleringsplanen er å avklare bruk og vern av eksisterende bygninger, samt sette rammer for ny bebyggelse som forretning, kontor, boliger, tjenesteyting og parkering i fjell.

Området vurderes som å ha kulturhistorisk

Det midlertidige forbudet mot tiltak fra 2018 omfattet eiendommene gnr.

501 bnr. 529, 110, 164 og gnr. 502, bnr.

393, 369- 370 og 592. Disse var berørt av reguleringsplanen for hotellet, som ble utarbeidet i 2011.

Arendals Tidende

4 - 16 ÅRS ERFARING -

SAITS MEDISINSKE LASER - HUD - HELSE - HÅR

Pedro R. Sait

• • • •

Føflekksjekk Fjerning av vorter/ utvekster Ingrodde negler Helseattester offshore/ sjømann Kosmetikk/migrene Fillers/btx Muskel- og skjelettplager Rynkebehandlinger

• • • •

Åreknuter Sprengte blodkar Fettfjerning med laser Overdreven svette i armhulene (laserbehandling)

Få den første vurderingen GRATIS

• • • • • • • • • •

LEGE, spesialist urologi (urinveisplager)

Vannlatingsproblemer Potensproblemer Prostatasmerter Testikkelsmerter Penisskjevhet Forhudsproblemer Sterilisering Sædanalyse Blæresmerter Urinrørsmerter

FOR KVINNER OG MENN

• •

LEGE, spesialist allmenn kirurgi/karkirurgi

NYHET!

• •

Per Christensen

Eirik Øvensen

LEGE, spesialist allmennmedisin

www.christensenurologi.com

Fatemeh Najafi

Anne-Lise Steffensen

SYKEPLEIER OG LASERTERAPEUT

HUD- OG LASERTERAPEUT

• • • • • • •

Hårfjerning med laser PMU makeuptatovering Fjerning av tatovering Phi behandlinger Rynker Microblading Fraksjonell CO2 laser

• •

Hår og tatoveringsfjerning med laser Softlaser behandlinger

TILBUD: Få hver 5. behandling GRATIS ved hårfjerning med laser på samme område.

(Gjelder fra september og ut året)

BESTILL TIME: 380 72 044 Vestre Strandgate 32 4612 Krisitansand www.saits.no

Vi samarbeider med: Zans Hud og Spa i Flekkefjord Ring: 38 62 53 38 Salongen på Langenes i Søgne Ring: 38 16 88 10 Gull hudpleie i Arendal Ring: 40 72 37 43

Arendals Tidende

5

a k t u e lt Kulturminnefondet:

Kultur-støtte til Sophienlund Kulturminnefondet gir sitt tredje tilsagn til hovedhuset på Sophienlund, en bygning fra 1809. Huset er bygd i norsk barokk-stil.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Tiltakene bidrar til vern gjennom aktiv bruk. Kulturminnet har gleden av å tildele 325.000 kroner til Sophienlund, som er et svært verdifullt kulturminne, sier Tine Sundtoft, styreleder i Kulturminnefondet, etter at et enstemmig styre vedtok tilsagnet.

Kulturminnefondet har støttet istandsetting av Sophienlund to ganger tidligere, med tilsagn på 400. 000 kroner til istandsetting av taket i 2020, og tidligere i 2021 kom 200 000 kroner til restaurering av vinduer og dører. Det tredje tilsagnet er

til istandsetting av kledning og tømmer.

– Det er et prisverdig arbeid som gjøres for å sette i stand Sophienlund til det anlegget det var da det ble reist i 1809.

Kulturminnefondet vurderer at arbeidet på kledning og tømmer må prioriteres for at Sophienlunds eksteriør skal være ferdigstilt, sier Sundtoft.

FAKTA:

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud til eiere som vil sette sine kulturmiljøer i stand. Søknadene behandles hele året, og det er ingen søknadsfrist .

ANNO 1809: Sophienlund på Tromøy er bygget i 1809.

Kommunene overtar

Færre private sykehjemsplasser Kommunene overtar flere sykehjemsplasser fra private ­tjenesteleverandører, og i 2020 var mer enn 9 av 10 sykehjemsplasser i kommunalt eierskap.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det er de minste kommunene med under 2 000 innbyggere som har best dekning av sykehjemsplasser for de eldste i alderen 80 år og over.

Ved utgangen av 2020 var det i alt nær 41 300 institusjonsplasser tilgjengelig i omsorgstjenesten, en nedgang på vel 950 plasser eller 2,3 prosent fra 2015, og 250 plasser eller 0,6 prosent fra 2019.

Med i overkant av 39 200 plasser utgjør sykehjemsplassene 95 prosent av det samlede antallet institusjonsplasser.

De resterende er fordelt på aldershjem, avlastningsboliger og barneboliger. Det

blir stadig færre plasser i aldershjem, og de vel 375 disponible plassene i 2020 gir en reduksjon på 64 prosent den siste femårsperioden fra 2015 og 25 prosent fra 2019.

Siden 2015 har antallet sykehjemsplasser vært relativt stabilt, med en nedgang på vel 400 plasser (1,1 prosent) fram til 2020.

Imidlertid har eierforholdene for disse plassene endret seg, ved at flere private sykehjemsplasser blir overtatt av kommunene.

Fra 2015 til 2020 har det blitt om lag 1 000 færre sykehjemsplasser med privat eierskap, noe som representerer en reduksjon på 22 prosent. Samtidig har antallet sykehjemsplasser med kommunalt eierskap økt med i overkant av 500 plasser til 35 800. Dette betyr at 91 prosent av sykehjemsplassene i 2020 hadde kommunalt eierskap, sammenlignet med 89 prosent i 2015. Som figur 2 viser var det vel 300 færre private sykehjemsplasser i 2020 enn året før, altså en nedgang på 8 prosent.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Den nye bydelen Pusnes:

Detaljplan klar for offentlig høring

UTBYGGINGEN: Illustrasjonen viser areal som fjernes (rødt) og areal som legges til (grønt). Summen i BB1 skal være nær 0. Tillegget i Fjellvik skal kompensere for bortfallet av attraktive toppetasjer i BB1.

Kommuneplanutvalget skal onsdag behandle forslag til detalj­ plan for utbygging av Pusnes.

Kommunedirektøren anbefaler det foreliggende forslaget og at dette nå legges ut til offentlig ettersyn.

Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Forslaget ble lagt fram for kommuneplanutvalget i april i år da det også var befaring. Da ble saken utsatt, samtidig som det ble avtalt at partiene skulle levere skriftlige foreløpige innspill til saken. Forslagsstiller har svart på innspillene og justert plankart og bestemmelser i tråd med dette.

I det reviderte forslaget er arealer og høyder er omrokert, for å ta bedre ivareta sikt og utsyn for bakenforliggende naboer. Mulighet til heis/trapp over maks kotehøyde er fjernet, og over de høyeste takene tillates bare

heisoppbygg, inntil 1.5 meter over maks kotehøyde. I tillegg er hotell-formål fjernet fra BKB5, og fritidsbebyggelse er tatt helt ut av forslaget.

bidragsyter til. Området er likevel tatt inn i kommuneplanen med dette prosjektet som utgangspunkt.

er sentrumsformål. Alle de nå foreslåtte bruksområdene ville ha vært i tråd med sentrumsformålet.

Omgivelsene

Ødslig industriområde

I konklusjonen fra kommunedirektøren heter det at det foreliggende forslaget innebærer en ønsket transformasjon av et stort, ødslig industriområde. Forslagsstiller og konsulenter har vært lydhøre i prosessen, men har sine interesser å ivareta. Planen er stor i lokal målestokk, og omfatter mange formål. Kommunedirektøren spør seg om: - de kombinerte områdene kan romme for mange formål, det vil si typer bruk, slik at planen blir uforutsigbar. Dette kan potensielt bli utfordrende både for storsamfunnet og for de som skal bo eller drive virksomhet innenfor planen. På tross av utfordring er kanskje dette likevel på sin plass, i og med at den bærende idéen er å etablere en ny bydel, en bymessig bydel, nesten som en utvidelse av bysentrum. I Arendal sentrum er det kommuneplanen som styrer, og formålet

– området blir utsatt for trafikkstøy fra fylkesveien, til dels generert av egne beboere.

Også all annen bebyggelse langs fylkesvei 409 utsettes for økt støybelastning; disse hverken kan eller tar prosjektet ansvar for. BKS1 blir avhengig av støyskjerm.

Pusnes planlegges på en måte som gir mye tilbake til omgivelsene og fellesskapet, slik det beskrives i planen. Området åpnes opp, attraktive uteområder får høy prioritet og det blir en ny bydel med et mangfold av tilbud.

Men nye Pusnes tar også kvaliteter fra eksisterende bebyggelse og vil påvirke noen naboers bokvaliteter som lys og luft, og vil gi innsyn i tidligere usjenerte hager og hus, og påvirke bevaringsverdig bygningsmiljø og landskap. Utbyggingen medfører en ikke ubetydelig trafikkøkning, som innebærer større ulykkesrisiko og mer trafikkstøy. Det er diskutert om Tromøybrua og eksisterende veinett kan absorbere økt trafikk i det omfanget som nå vokser fram på øya, og som denne planen blir en sterk

– ønsker innspill på om det er riktig å legge til rette for utbygging av BKB9. Reguleringsplanen baserer seg på at fergeleiet flyttes.

Før endelig behandling bør det tas inn et rekkefølgekrav som sikrer at det gjøres tiltak for å bedre sikkerheten for myke trafikanter fra planområdet til Skilsøy, dersom fergeleiet ikke flyttes. Kommunedirektøren anbefaler dette forslaget lagt ut på høring, slik at en kan få verdifulle tilbakemeldinger utenfra på det konkrete forslaget.

Arendals Tidende

7

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Årets laksefiskesesong var trolig den dårligste i nyere tid:

Fanget knappe 86 000 For første gang er det fanget flere pukkellaks enn atlantisk laks i norske elver i løpet av en fiskesommer. Basert på innsamlede fangsttall, anslår Norske Lakseelver at det ble tatt 85 900 laks av sportsfiskerne i 2021.

Tallet er lavt, bare for noen år siden var fangsttallet 133 000.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Norske Lakseelver organiserer 108 lakse­ elver, og er bekymret over utviklingen.

De mener at det nå må settes inn tiltak som virkelig monner for å ta vare på villaksen.

-Det er en negativ utvikling som viser at vi må bruke hardere lut i kampen for å beskytte villaksen, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

I noen deler av landet tørket fiske­ sesongen helt bort. Spesielt gjaldt dette på Vest- og Sørlandet. Mange steder har det heldigvis kommet mye laks opp i elvene etter at tørken ga seg, slik at det trolig er nok gytefisk, forklarer Evensen, som berømmer lokal forvaltning i elvene for å ta nødvendige grep.

– Det kan være upopulært å komme med strengere kvoter og begrensninger i et elvefiske som allerede er strengt regulert, men biologi må gå foran høsting og næring. Tiden da man kunne høste uten å tenke på morgendagen, er for lengst over, understreker Evensen.

Laksefiske i elv omsetter for mellom 1,3 og 1,5 milliarder i løpet av tre hektiske sommermåneder.

Handlingsplanen må styrkes

Norge har om lag en tredjedel av de gjenlevende bestandene av atlantisk laks, og dermed et spesielt ansvar for arten. Regjeringen Solberg la i høst fram en handlingsplan for villaksen, som det nye Stortinget og Regjeringen Støre nå skal følge opp.

– Det er mye bra i handlingsplanen, men det krever økte bevilgninger på en del punkter, bl.a. til bekjempelse av pukkel­ laks, samt lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva. Det trengs også økte midler til videreutvikling av kalkingsprosjektet på Sørlandet. Hovedproblemet er likevel at planen ikke har noen klar idé om hvordan de negative påvirkningene fra lakse­ oppdrett skal kuttes, forklarer Evensen.

Oppdrett er fortsatt verst Forskerne

definerer

lakselus

fra

få fisk: Likevel var det alltids noen som klarte å oppnå en fantastisk opplevelse med stor villaks. Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

oppdrettslaks og sviktende overlevelse hos villaksen på grunn av forurensing av gener fra rømt oppdrettslaks, som de to viktigste truslene mot villaksen.

flere andre organisasjoner, har Norske Lakseelver spilt inn detaljerte krav til regjeringen og stortingets behandling av handlingsplanen for villaks.

– Lusepresset er så høyt mange steder at over 50% av de små lakse­ ungene dør i fjordene om våren. Når vi plusser på klimaendringer og invas­ jonen av den uønskede pukkellaksen, blir det for mye for laksen, understreker Evensen. Sammen med Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet og

-Skal vi i det hele tatt ha høstbare bestander av villaks i Norge, er vi nødt til å ta noen kraftige grep for å redusere antallet oppdrettslaks i åpne merder. Mye kan gjøres gjennom å sette gode rammer for en omlegging av produksjonen til metoder som ikke slipper ut lakselus og som hindrer rømming, avslutter Evensen.

De ti beste 2021 (antall laks) Elv 2021 Orkla 4864 Gaula 4509 Namsenvassdraget 4333 Numedalslågen 3452 Altaelva 3113 Repparfjordelva 2951 Mandalselva 2615 Bjerkreimselva 2412 Stjørdalselva 2185 Målselv 2043

Arendals Tidende

9

0 laks i elvene i sommer

Her ble det tatt mest storlaks Elv Høstet Gjenutsatt Total fangst Gaula 451 637 1088 645 955 Orkla 310 Namsenvassdraget 648 92 740 Altaelva 324 256 580 Målselv 402 41 443 Numedalslågen 435 7 442 Suldalslågen 295 133 428 Vefsna 264 152 416 Stjørdalselva 198 169 367 Lakselva 117 191 308

Arendals Tidende

10

Mening Statens vegvesen:

Noen ganger er nullvisjonen som en fjern drøm, men dit skal vi!

Kronikk: 17 personer omkom på norske veger i september i år, mot to i samme måned i fjor. Det er en tragisk påminnelse om at vi alltid må holde trykket oppe i trafikksikkerhets­ arbeidet. Alltid.

Av alle viktige ting Statens vegvesen jobber med, er trafikksikkerhet en av de viktigste. Av alle mål vår etat jobber for å nå, er nullvisjonen et av de mest sentrale.

Nullvisjonen er et langsiktig ambisjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i vegtrafikken.

Denne visjonen har vi med oss i alt vårt arbeid: Når vi planlegger og bygger nye veger, når vi setter lokale fartsgrenser, når vi driver vår omfattende kontrollvirksomhet, og når vi brøyter, strør og salter vegene vinterstid. Og i alle andre sammenhenger. Vi legger all vår kunnskap og kompetanse til grunn for å lykkes. Sjela vår også.

Likevel omkom 17 personer på norske veger i september. En voldsom økning fra de to som ble drept i samme måned i fjor.

Tallene svinger noe fra måned til måned, og det er selvsagt en del tilfeldigheter inne i bildet. Men femten flere i år enn i fjor er altfor mange. Vi har ikke sett en verre ulykkesmåned siden juli 2016. Det er en tragisk påminnelse om at Statens vegvesen alltid må holde trykket oppe i trafikksikkerhetsarbeidet. Alltid.

Det er likevel den enkelte trafikant, du og jeg, som må gjøre en av de viktigste jobbene for trafikksikkerheten.

Trafikkreglene er til for å følges, og Vegtrafikklovens paragraf 3 pålegger oss å ferdes hensynsfullt på vegene. Vi må holde fartsgrensen, bruke bilbelte og kjøre rusfritt. Vi tar alle på oss et stort ansvar når vi setter oss bak rattet, og det er et ansvar vi må forholde oss aktivt til.

Hver eneste omkomne og hardt skadde er en for mye, og en tragedie for de som rammes. Og for de som blir igjen. Derfor kommer Statens vegvesen til å analysere også september-ulykkene med sikte på å finne ut hva som skjedde, hvorfor

det skjedde, og hva vi kan lære av disse ulykkene for å unngå at tilsvarende skjer i framtida.

Statens vegvesen har et ansvar for infrastrukturen på europa- og riksvegene, men vi har ansvar for trafikksikkerhet og trygge transporter også på det øvrige vegnettet, uavhengig av hvem som eier vegen. Hittil i år har nesten halvparten av dødsulykkene skjedd på fylkesveg. Der er vegstandarden jamt over dårligere, svingene flere og de fysiske midtdelerne færre. Kombinert med våte og høstmørke veger, og etter hvert vinter, snø og is, gjør det at vi frykter at vi kan komme til å se dårlige tall også resten av året.

Trafikksikkerhetsarbeidet på norske veger påvirkes av en rekke rammer og begrensnninger: Økonomi, geografi og topografi, været og klima, og andre ting. Noen ganger kan nullvisjonen virke mest som en fjern drøm, men vær trygg: Det er dit vi skal.

Vi i Statens vegvesen lover å gjøre vårt.

Av Guro Ranes Direktør, Trafikksikkerhet Statens vegvesen

NULLVISJON: Guro Ranes, Direktør , Trafikksikk

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

TRAFIKKSIKKERHET: Satsing på møtefrie veier

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Grafisk Designer Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

11

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

LEDER

Reformer i revers?

■ Den nye regjeringen lider tilsynelatende

av trang til å reversere sin forgjengeres reformer. I det minste får embetsverket nå litt å henge fingrene i. Og det er bra, så slipper de å sitte i sine mange departementer og spekulere ut stadig nye regler og forordninger som de fleste av oss ikke skjønner noe særlig av. Ut over at det meste blir mer tungvint og innviklet.

De fleste av oss kan egentlig fryde oss litt over dagens rikspolitiske turbulens. Og lære ganske mye av hvordan demokratiet fungerer ut over festtaler og store vakre ord om viktigheten av at vi alle skal bli hørt.

kerhet Statens vegvesen.

La oss se på regionreformen. For mange år siden gikk Høyre til valg på at sammenslutninger av fylker skulle skje etter frivillighets-prinsippet. Det var forrige gang de satt i regjering. Så kom de i regjering igjen og avløste Ap regjeringen som også ville ha større regioner, som før den tid igjen hadde antydet tvang. Mammutfylkene, som var Gros Harlem Brundtlands idé. Da ble altså regionen reddet av Høyre.

Så kom Ap tilbake til makten, da plutselig med frivillighet knyttet til sammenslåing.

Før altså vår nylig avgåtte Solberg-regjering igjen fikk makt. Og da ble det tvang.

Her i Agder ble det sammenslutning mer eller mindre frivillig fordi noen Frp-politikere spratt over sidelinjen fra eget partiprogram. Og kanskje var det like greit, et samlet Agder må sies å fungere veldig bra.

I Viken derimot, og ikke minst i Nord der Troms og Finnmark havnet i samme hatt, gikk det ikke fullt så smertefritt. Ja, det er vel så mye bråk at det nå ligger an til en oppsplitting både i sør og nord. Det er vel ikke bare fryd og gammen i det nye Vestfold og Telemark heller.

Det flotte i denne regionreformen ligger i at ja, det er ikke alt en regjering kan dra ned over hodene på folk med tvang som fungerer. Det er ikke all styring i samfunnet der man kan bruke kalkulator som kompass. Så kan en jo spekulere litt i, hvor begynner egentlig slike grunnleggende reformer som til sjuende og sist ender opp i et slik kaos vi nå ser? Hos politikerne?

Neppe. Vel var det Gro som slo til med tanken om mammutfylker, nå har jeg ikke noen hatt, men hadde jeg hatt en, skulle jeg spist den i veddemål om ikke planene om store regioner sprang ut av embetsverket og tjenestemannsnivået i administrasjonen. Med hvilke motiv? Økonomisk, selvfølgelig.

Så har vi da lært den leksa, at det å styre riket er langt mer enn økonomisk funksjoner. Og det er nettopp hva vi har politikere til. Derfor er det interessant og ikke mint oppløftende å se, at en regjering som den Støre har snekret sammen våger å utfordre en bastion som regionreformen.

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

har gitt resultater.

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

12

Mening Jenter i mindretall:

Trenger jenter i fremtidens teknologi-samfunn på Agder MENING: Visste du at skolen skal bidra til å fremme likestilling, og at denne forpliktelsen finnes i likestillings- og diskrimineringsloven?

Ungdom i Norge velger i stor grad kjønnstradisjonelt når det kommer til utdannings- og karrierevalg. Det blir særlig tydelig innenfor fag- og yrkesopplæringen, og for at Norge skal få den nødvendige kompetansen vi trenger i fremtiden må flere jenter velge tekniske yrkesfag og realfag.

I november braker det løs: Jenter og teknologi-dagene skal inspirere jenter i 9. og 10. klasse til å velge utdanning i teknologi og realfag på tekniske yrkesfag, fagskoler, universiteter og høgskoler.

Den 2. november er det duket for en stor nasjonal livestrømming til klasserom landet over. Her kan jentene møte kvinnelige rollemodeller, få vite mer om teknologi og realfag, delta i konkurranser og være med på andre morsomme aktiviteter.

Dagen etter åpner bedrifter i alle landets fylker opp sine dører for jentene. De får møte inspirerende ansatte, delta i hands-on

workshops, bli med på en omvisning hos bedriften og lære om spennende teknologi.

Her i Agder vil 270 elever fra 13 ungdomsskoler besøke 20 bedrifter fordelt fra Flekkefjord i vest til Kilsund i øst og Evje i nord.

Utdanning i teknologi og realfag gir enorme muligheter og Norge står overfor store omveltninger drevet frem av teknologi. Det er derfor stadig større etterspørsel etter teknologi- og realfagsutdannede i Norge. NITOs behovsundersøkelse viser at 69 prosent av arbeidsgiverne i privat sektor vil trenge flere ingeniører i årene fremover. Behovet

er størst for ingeniører innen bygg, fulgt av IKT og elektro. 45 prosent synes at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører.

I tillegg er jenter som velger utdanning og karriere innen tekniske fag fortsatt i mindretall og Samordna opptak viser at andelen kvinnelige søkere var på 35,4 prosent i 2021. Selv om flere jenter har søkt seg til enkelte ingeniør- og teknologifag de siste årene, forblir de sterkt underrepresentert - på enkelte yrkesfaglinjer er det kun 6 prosent jenter.

Dette er bekymringsverdig. Bedriftene taper inntekter, viktige reformer i

samfunnet blir forsinket eller avlyst pga. kompetansemangel, og den kvinnelige halvdelen av befolkningen risikerer å være uten innflytelse i utformingen av nye teknologiske løsninger som kommer til å bestemme over deres liv. Vi trenger gode hoder for å finne de beste løsningene når fremtidens teknologi og næringer skal utvikles, og morgendagens samfunn formes.

Malini Espeland, avdelingsstyreleder NITO Agder Anne Klepsland Simonsen, rådgiver i NHO Agder

Syke dyr som dør i fjøset er dårlig reklame for landbruket MENING:

har varslet landbruks- og matministeren om at de ikke får gjort jobben sin. Dette bør du ta på alvor, Sandra Borch. Om ikke for dyrene, så for de mange bøndene som fortsatt gjør en anstendig jobb.

Kuer som beiter i grønt gress er det norske forbrukere får presentert i reklame.

De fortvilte varslene fra veterinærer Stygge bilder av lidende griser i mørke og skitne binger er det de får se når uanmeldte varslere fra Nettverk for dyrs frihet tar seg inn i fjøsene og fotograferer.

De fleste vet ikke hva som foregår, og mange av de få som vet våger ikke rope varsko. Men det er også noen som er villige til å gå noen ekstra mil for dyra.

Blant dem, de 69 veterinærene som nå

i Mattilsynet bekrefter inntrykket fra aktivistene. Det gjør også rapporter fra KPMG og Riksrevisjonen. Rapporten fra Riksrevisjonen viser at det i gjennomsnitt tar syv år fra første inspeksjon til aktivitetsforbud blir innført i de aller groveste dyremishandlingssakene.

Til å sjekke dyrevelferden trengs det veterinærer. Det trengs også jurister som

kan sørge for gyldige vedtak, og sikre beviser som etterforskerne i dyrepolitiet kan legge frem i retten. Dette er ikke en type arbeid som frivillige dyreverns­ nemnder kan gjøre på fritida, eller veterinærene i Mattilsynet kan få unna på ti minutter. Det er på tide å innse at anstendig oppfølging av dyrevelferd koster.

Dyrevernalliansen har nå bedt Stortingets næringskomité om 130 millioner kroner i friske midler til Mattilsynet - øremerket flere veterinærer og et moderne datasystem som gjør det enkelt å følge opp de mange alvorlige sakene ved hjelp av automatikk og god

søkbarhet. Også Veterinærforeningen har kommet med et tilsvarende krav for å sikre dyrevelferden.

En ting er sikkert, jo flere ganger norske forbrukere får se hvordan tilstanden er i norske fjøs, jo dårligere appetitt får de på kjøtt, egg og melk fra den norske bonden. Å sikre at minstekravene i norsk forskrift følges bør anses som en forutsetning for et aktivt landbruk. Vår anbefaling til den nye landbruksministeren er tydelig: Rydd opp!

Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen

Arendals Tidende

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Videre fra Høyres vakt:

Støre kommer til dekket bord MENING: På Høyres vakt ledet vi Norge trygt gjennom den største øko­ nomiske siden krigen. Nå kan den nye Ap-regjeringen høste fruktene av innsatsen.

Noe av det viktigste på vei ut av ­koronakrisen er å trygge jobbene og skape nye til erstatning for de vi mistet.

Det har vi som myndigheter og næringsliv i stor grad klart. Tidligere kunne NRK melde om at problemet nå er snudd på hodet. Vi mangler arbeidskraft, ikke bare arbeidsplasser.

Mangel på arbeidskraft er så klart et problem, men det er bedre enn å mangle jobber. Det betyr nemlig at regjeringen har en gylden mulighet til å hjelpe enda flere ut i jobb. Å ha en jobb å gå til er viktig for enkeltmennesker. Jobb gir ikke bare muligheten til å forsørge seg selv, det gir også et viktig sosialt fellesskap og en tilhørighet. Nye NAV-tall viser at arbeidsledigheten fortsatte å falle i august.

En stadig større andel av befolkningen kommer i jobb, og vi er nå på et høyere nivå enn før pandemien. Fra før vet vi at Norge, blant annet av Bloomberg, er kåret til det landet med den beste pandemi-håndteringen. Tiltakene Høyre og Stortinget satte inn, sammen med en formidabel innsats fra innbyggere og næringsliv, har virket.

Likevel er ikke alt rosenrødt, og det er fortsatt utfordringer å ta tak i.

Ungdomsledigheten, altså unge som hverken er i jobb eller utdanning, er fremdeles for høy. Det er særlig bekymringsverdig at unge mennesker ender opp som uføre, fordi det i ytterste konsekvens kan bety at de blir varig ledige.

For å hindre at unge mennesker havner permanent utenfor, kreves det et syste­ matisk samarbeid mellom skolene, universitetene, NAV, offentlige arbeids­ givere og næringslivet. Høyre mener også det er viktig å opprettholde aktivitets­ plikten for unge på sosialhjelp. Slik at de får et meningsfullt tilbud og får bruke dagene godt til å forberede seg på arbeidslivet.

Vi vil også gjøre det enklere for ledige å kombinere dagpenger med påfyll av

kompetanse. Alle virkemidler må tas i bruk for å få folk i jobb. Høyre har levert fra seg en skute med god fart og på riktig kurs. Nå må vi alle jobbe sammen for å la den positive utviklingen fra Høyres vakt

fortsette. Arbeid til flere er vår viktigste jobb!

Aleksander Stokkebø (H), stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen

Komentar:

Den sørlandske tausheten Det er noe Sørlandsk over det å være så sint på noen at man nesten sier det til dem. Et folkelynne basert på nøkternhet og selvbeherskelse inntil det selvutslettende.

Det er ikke uten grunn til at forsoningssamtalene som representanter fra Haiti og Den dominikanske republikk hadde etter konfliktene mellom de to landene som deler øya Hispaniola ble lagt til Sørlandet for at Sørlandsk natur og sørlandsk folkelynne skulle få en gunstig innvirkning på samtalene.

Wilhelm Krag som for ikke så veldig mange årene siden ble kåret til Århundrets Sørlending, og var mannen som “oppfant” Sørlandet som begrep mente mente ærlig og åpenhjertig at det sørlandske folkelynnet, bestod av for mye tålmodighet og sendrektighet.

Ikke bare oss i mellom, men ikke minst overfor de sentrale myndigheter i Oslo. Vi ser det nå også.

Ikke en Sørlending ble det funnet plass til blant Statsrådene, men vi er litt stolte over en Statssekretær født i Arendal, selv

om han i tillegg til å ha litt tvilsomme Facebook-kommentarer har gjort noe så utilgivelig som å gjøre Østlending av seg.

Som nordlendingene sier: “Dem på Sørlandet, dem e jo førnøjdd når dem får makrell.”

Denne lukketheten ser ut til å være gjeldende praksis selv hos offentlige myndigheter.

Hos Arendal Kommune virker det av og til som det er kun på hjemmesiden at man sier: Åpenhet og innsyn er viktig for demokratiet og øker innbyggernes engasjement for lokaldemokratiet. Det gir også mulighet til å kontrollere og påvirke kommunens virksomhet.

Det verste eksempelet er saken rundt Arendalsuka som verserte i over et år for noen år siden. Når det gjaldt demokratifestivalen Arendalsuka som har som uttalt mål å styrke demokratiet, øke interessen for politikk, sette fokus på Arendal som attraktivt samfunn og styrke engasjement og deltakelse, glemte man tydeligvis der også at åpenhet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn.

At Arendalsuka er omfattet av offentlighets­loven, og at det betyr at alle dokumenter er offentlige, med mindre noe annet skulle være eksplisitt hjemlet i lov kom som en fullstendig overraskelse på Arendal Kommune.

Det er nå kun en uke siden det var oppslag rundt Arendals Kommunes manglende etterfølgelse av Arkivloven i forbindelse med en varslersak i Grimstad der jussnettverket som organisatorisk er en del av Arendal Kommune nektet innsyn i en varslersak med den begrunnelsen at de ikke hadde en en plikt til å arkivere sakens dokumenter da saken var sendt dem av Grimstad Kommune.

For en utenforstående ser det tilsynelatende ut som man har forsøkt å organisere seg bort fra en lovpålagt plikt for å hindre

åpenhet og innsyn. Noen dager etter saken ble det klart at Arendal Havn og kommunen ikke en gang har besvart en henvendelse fra AT Skog i forbindelse med de pågående planene for Arendal Havn i forbindelse med etableringen av batterifabrikken nektet AT Skogs advokat sier følgende i et brev til Arendal Kommune om det manglende svaret: “Det er overraskende da vi har oppfattet at havnen/kommunen ønsker å ha god dialog med involverte parter. Dette synes da ikke å stemme i praksis” Med andre ord er praksisen ofte mer: Her snakker vi om hverandre, ikke med hverandre. Og liker vi ikke spørsmålet lar vi bare være å svare.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende

14

REISE Reisetrend:

Guttorm (67) elsk – Elsykling er genialt, sier Guttorm Eskild Nilsen. Han trår 5000 kilometer i året og anbefaler elsykkelferier i både inn- og utland.

Kjersti Busterud NTB

– Da jeg fikk meg elsykkel i 2014, oppdaget jeg hvor bra det var for helsa.

Elsykkel senker terskelen for å komme seg ut, treffe folk og få frisk luft og mosjon. Dette må flere få oppleve, sier Guttorm Eskild Nilsen (67).

Han står bak det idealistiske foretaket elsykkeltur.no, som etter hvert har resultert i en lokal facebookgruppe for elsykkelentusiaster i hjemkommunen Tvedestrand. De tipser om turforslag og motiverer hverandre.

Nilsen, som er tidligere journalist og redaktør, tar mange bilder underveis.

Mange av dem er med i boka hans «11 sykkelturer som passer for alle», om turer i Norge. Totalt elsykler han rundt 5000 kilometer i året. Ikke bare i Norge, men også i Danmark og Nederland – populære sykkelland som er godt tilrettelagt for tohjulte trafikanter.

Og Nilsens sykkelferier er helt klart del av en større trend. Daily Mail lanserte i juni «bikepacking» (ordspill på «backpacking» som betyr ryggsekkturisme) som en av sommerens heteste reisetrender i Storbritannia, med stengte grenser og økt bevissthet rundt helse og miljø.

Ut alle dager

Nilsen sier det som driver ham, både er helsehensyn og alle opplevelsene han får ved å elsykle.

– En stor fordel med elsykkel er at du kan tilpasse den ditt nivå. Noen dager klarer du å gi litt ekstra og skrur ned effekten. Andre dager, da du kanskje ikke ville satt deg på en vanlig sykkel, kan du komme fram uten å måtte ta i like mye. Det er så genialt! Du kommer deg ut alle dager, sier han.

Hjemme har han en runde på 36 kilometer som han sykler for mosjonens skyld minst fem dager i uka.

– Mange kjøper – med de beste intensjoner – veldig fine tråsykler, men så

ELSYKLER HVER DAG: Guttorm Eskild Nilsen sykler en runde på 36 kilometer fem dager i uka. Han elsker også å dra på elsykkelferie med andre.

Foto: Elsykkeltur.no

blir de stående i garasjen. Det eneste som skjer med dem, er at de må skifte dekk fordi de ubrukte dekkene morkner, sier han.

Store muligheter

Den årlige undersøkelsen Elsyklisten viser at 9 av 10 syklister sykler mer enn før når de kjøper elsykkel. I likhet med Nilsen sier andre elsyklister at den største fordelen med å elsykle er bedre helse, den nest største at det er gøy.

Ansvarlig for undersøkelsen, Hulda Tronstad i Elbilforeningen, elsker selv sykkelferier og har mye erfaring fra inn- og utland. Hun påpeker at å tilrettelegge for en slik ferietur selv krever mye planlegging.

– Men organisert elsykkelferie kommer mer og mer, særlig i utlandet. Det er et stykke igjen før vi tilbyr gode pakketurer i Norge. Vi trenger gode kart, gode løyper og skilting, sier hun.

Hun trekker fram Tyskland som

forbilledlig på skilting og sykkelveier.

Landet har store, fine områder for sykling. Flere arrangører tilbyr også tilrettelagte turer i Frankrike og Italia, via vinslott og langs elver og innsjøer.

Populært i utlandet

I England er reisearrangøren Cycling for Softies store på sykkelturer i Europa.

De tilbyr både vanlige sykler og elsykler, med tilrettelegging for familier. Syklene kommer med lappeutstyr og med sykkelvesker store nok til å få med seg det man trenger for dagen. Resten av bagasjen fraktes for kunden til neste stoppested.

Andelen som velger elsykkel framfor vanlig sykkel på disse turene, øker for hvert år.

– I 2021 har 85 prosent av kundene våre valgt elsykkel. Vi venter en ytterligere økning neste år, sier markedssjef Rebecca Pascual.

Selskapet begynte med elsykkelturer for å nå et større marked, ikke bare hardbarka syklister – derav navnet «sykling

for mykinger». Pågangen har vært så stor at selskapet utvider med flere nye ruter for elsykkelferie hver sesong.

– De reisende får syklet lengre etapper enn de klarer på tradisjonell sykkel.

Dermed får folk med opplevd mer på reisen sin, sier Pascual.

Hun anslår at dagsetappene på 30 til over 60 kilometer.

Norges potensial

Tronstad tror Norge også har stort potensial for å nå mange flere med tilrettelegging for elsykling.

– I Norge har vi hatt noen utfordringer for ferierende på sykkel, som at vi har mange tunneler det ikke er lov å sykle gjennom, og at vi har mye kupert terreng. Men med elsykling blir de flotte områdene mer tilgjengelige, så vi bør bli flinkere på å tilby sykkelruter noen har sikret på forhånd, sier hun.

Tronstad vil at Norge skal lære av land på kontinentet.

Arendals Tidende

15

ker elsykkelferie

ALLE ER MED: Guttorm Eskild Nilsen har arrangert en del turer de siste årene og ser hvor glade folk blir av å elsykle? Sykling blir mer tilgjengelig, og nær sagt alle utfordringer kan overvinnes, sier han.

Foto: Elsykkeltur.no

PAKKETUR: På ferie i Nederland hadde Guttorm Eskild Nilsen først “mønstret” på en båt som fulgte sykkelruten langs kysten, så han og vennene kunne gå om bord for overnatting.

Vennene hadde vanlige sykler, Nilsen valgte elsykkelen.

Foto: Elsykkeltur.no

ANBEFALER NEDERLAND: Guttorm Eskild Nilsen er imponert over hvor godt tilrettelagt Nederland er for syklister.

Foto: Elsykkeltur.no

– Flere bør tilby utleie av elsykkel og utstyr i Norge, siden det er tungt og kro­ nglete å ta med egen sykkel. Turiststeder langs sykkelruter bør vurdere å ha et skikkelig ladeskap, der man kan lade trygt mens man for eksempel har spi­ sepause eller deltar på omvisning. Noen timer ekstra lading på dagen kan øke rekkevidden til batteriet, sier Tronstad.

og forteller at vennegjenger er veldig interessert.

Utsolgt på to dager

Norske Boreal Adventure har nylig begynt å tilby elsykkelturer. Den første ble utsolgt, men måtte kanselleres på grunn av pandemien. Da de la ut neste

elsykkeltur, en sjudagers løype ved Gardasjøen i Italia i mai 2022, ble de 24 plassene utsolgt på to dager. Nå har de satt opp enda en tur, i april.

Selskapet har også noen norske reise­ pakker i støpeskjeen, og kjenner seg igjen i utfordringene Tronstad nevner.

– Men Norge har så fantastiske reisemål, så dette må vi bare få til, sier daglig leder Henriette Bismo Eilertsen i Boreal Adventure.

Selskapet skreddersyr reiser til grupper,

– En slik aktiv sosialisering knytter sterke bånd, mener hun.

Ikke bare transport

Guttorm Eskild Nilsen har merket hvordan elsykkelen har økt i popular­ itet og sosial bruk de siste årene. På den siste elsykkelturen han arrangerte, var det med nesten 30 stykker.

– Alle koser seg og er blide. Det gir så mye å gjøre noe aktivt sammen, sier

han, og påpeker at blant annet enslige eldre har stor glede av å komme seg ut på søndagssykkelturer sammen med andre.

Tronstad i Elbilforeningen drømmer blant annet om å sykle England på tvers.

– Jeg håper å få til en tur i nord, der England er på sitt tynneste. Sykkeltur er noe av det fineste jeg vet om – du får inn lukter og lyder og ser så mye hele tiden. Du kan bare stoppe om du ser noe ekstra fint. Det får du ikke gjort på bil-, buss- og togferie!

Arendals Tidende

16

Kronikk Odd Bjørn Jensen:

Tannløse betraktninger Mia Ariana, 5 og et halvt, har lenge ønsket å miste sin første tann. Det er for henne selve symbolet på å bli stor jente, og dessuten er det flere i klassen på skolen som allerede gliser med feilfrie gommer.

Kampen

Disse elevene er eldre enn Mia, uten at hun anerkjenner denne aldersforskjellen. Kampen for å få ut den første tanna eskalerte for noen dager siden. Jeg fikk en real overhaling, fordi jeg ikke ville røske ut den som var løsest. Min forklaring om mye blod, og to løse små tenner helt inntil hverandre, som vi kunne risikere ville gå i samme forsøket, falt på stengrunn.

Hun hylte at det var hennes tenner, hun bestemte over dem, og hun insisterte på at jeg gjerne kunne ta begge på en gang, uansett smerte og blodmengde. Mias temperament er velkjent for meg. Selv med min erfaring, mange barn og utallige melketenner i min tid som forelder, har jeg aldri opplevd tilsvarende holdninger, snarere det motsatte. Et par ganger har alt for løse tenner blitt svelget om natten, til stor fortvilelse.

Malin svimte gjerne av idet man nærmet seg en av hennes løse tenner. Ingen har noen sinne kommandert meg til å dra ut tenner på en slik hensynsløs måte. Mias fryktløshet avspeiles forøvrig i alle hennes læreprosesser, enten det er svømming, sykling, turning eller hull i ørene dette handler om. Ingenting er farlig - bare Pappa er tilstede!

Jeg håper hennes verden fortsetter slik.

Tanna skulle ut!

Tante Janne har fortalt Mia om da jeg dro ut tenner for henne engang tilbake på 70-tallet. På ekte Emil i Lønneberget vis, med tråd bundet fast til døren hjemme hos våre besteforeldre, Mia og Erling. Slike historier bør man forøvrig ikke fortelle til min datter.

Hun ble rasende fordi jeg syntes denne metoden var en dårlig idé for henne, med min lillesøster friskt i minnet. Etter lange forhandlinger sovnet til slutt den lille terroristen, vel vitende om at tanna skulle ut dagen etter, sånn var det med den saken..

Dagen etter er det skoletid og turning. Det er ganske sent før det blir tid for mat, gode kjøttbiter, som den lille skjønnheten elsker. Plutselig hopper hun av stolen, og et ellevilt gledeshyl forteller at tanna endelig har gitt opp plassen sin i den lille munnen hennes.

En liten kritthvit melketann synes i handa hennes. Alle er lykkelige på hennes vegne, og tanna legges trygt i et tomt drikkeglass, slik at den ikke skal forsvinne. Det spises fort,

med korte avbrudd av besøk til speilet.

Tannfeen

Guttene tar seg av ryddingen etter maten, mens Mia og Mamma’n går opp for å stelle seg for leggetid. Man skal nemlig ikke legge seg for seint om man vil ha tannfeen på besøk, slik er det heldigvis. Oppvaskmaskinen settes på, og alt er klart, når de to jentene kommer ned igjen.

- Hvor er tanna mi? spør Mia, allerede klar for å sove snarest mulig.

- Himmel og hav! Tok ikke dere den med dere opp? utbryter jeg, idet jeg panisk åpner oppvaskmaskinen, og innser at det verste som kan skje har skjedd. Reaksjonen for alle på kjøkkenet er mulig å se for seg.

Mias fortvilelse, Pappa’n og Mamma’n som skaller hodene i sammen idet de begge stuper inn i oppvaskmaskinen. Rafaels uskyldige fjes, vel vitende at det var han som hadde ryddet av bordet. Panikken brer seg i noen forferdelige minutter,

AGDER

DISTRIBUSJON

Rimelige priser SVENN ERIK

ESPEN

TOM

PIMBA

DAG

Nyhet! Nå med helelektrisk distribusjon!

– Vi distribuerer landets største gratisaviser til hele Agder.

–Vi dekker postkassene fra Søgne i Vest til Risør i øst.

–Godt voksne og arbeidsvillige bud med stolthet i sitt arbeid.

Vi kan også distribuere ditt budskap!

Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no

TOMAS

helt til Hans Olaf, heretter Mias store helt, bøyer seg rolig ned på kjøkkengulvet, og tar opp den lille skinnende tanna. - Hva har vi her tro??

Katastrofen er avverget. Lettet og lykkelig ringer prinsessa besteforeldre, onkler og tanter.

Livets hittil største begivenhet må formidles til alle de viktigste, med bilder og Facetime.

Det sovnes til slutt, tannfeen kan ikke fly forbi fordi man er våken kan du vite..

Tilpasset levering

100%

Elektrisk

Arendals Tidende

Drømmene er kraftige, høylydte samtaler høres fra overkøya i det lille prinsesserommet. Et rop til pappa alt for tidlig på morgenen, forteller at det er 16 mynter i vannglasset på sengekanten!

Og tanna er ikke fjernet! Hva betyr det? Kommer det også en tannfe helt fra Norge? Hvem bestemmer over tannfeene? Jobber Onkel Kjetil for dem?

Det telles mynter helt til skoletid. Smilet med det lille hullet i midten er lurere enn noen sinne. Nå er det bare å vente på reaksjonen fra alle dem på skolen som ennå ikke vet noe om tanna.

Etter skoletid er vi fortsatt i tannfeenes verden. Det hjelper ikke på logikken at både bestefar, bestemor, tante og onkel, og diverse storebrødre har ulike høyst troverdige historier om tannfeer og deres realiteter. Alt må syes sammen av pappa, til en felles teori, der alle egentlig har snakket sant. Ingen lett

17

oppgave kan jeg love, med en smart 5-åring som prøver å forstå hvordan det hele henger sammen.

han bestefar-tannfeen ung den gangen bestefar mistet tennene sine? Er han «gamlere» enn bestefar?

Er det sant at onkel Kjetil hadde så mange tenner, at han måtte bli medeier i tannfe-tjenesten, slik at tannfeene ikke skulle bli, hva var det igjen? - Insolvent!

Pappa overhørte heldigvis denne absurde samtalen. Det betyr at de var blakke, ar de ikke hadde nok penger. Ja, det kan nok være, lille prinsesse, onkel har jo veldig mange tenner..Hvor mye penger må tannfeene egentlig ha for å drive med dette? Hvor får de pengene fra?

For små vinger

Hadde de ikke nok penger til alle de andre barna den gangen onkel Kjetil mistet alle sine tenner? Har bestefar noe med dette å gjøre, siden han skulle ringe til den gamle tannfeen som egentlig var sjefen for tannfeene? Var

Onkel Kjetil flyr tannfeer rundt i verden, fordi de har for små vinger til å fly så langt som til Madeira. Er det tannfeer for hvert land? Snakker de samme språk?

Hvis jeg både får penger fra tannfeen i Madeira og fra hun i Norge, hvilken tannfe er det da som beholder tanna mi? Tannfeen som bor hos bestemor, og som tante Janne kan se, er det hun som kommer med flyet til onkel Kjetil?

Kan tannfeer være kjærester? Bestefar sa at den «gamleste» sjefen var en guttetannfe, men bestemor og tante Janne sa at de andre var jente-tannfeer. Får de barn? Bor de sammen? Spiser de potetgull, slik tante Janne har fortalt?

Jeg

innser

at

mine

fantasifulle

familiemedlemmer setter tannfeens troverdighet på spill. De overlater et høyst komplisert puslespill til meg å oppklare.

Det var mye enklere med guttene mine, tannfeen kom med penger om natten, ingen spørsmål, punktum. Nå har jeg plutselig spørsmål hele dagen, et helt tannfe-univers å forklare..

Det hele ble ikke lettere ved at tann nummer 2 datt ut morgenen to dager etter den første. Nå er det 2 tenner, 4 ulike tannfeer, og diverse usammenhengende teorier å svare for.

En egen sparebøsse har vi anskaffet til «formuen», og det spekuleres i hva det skal investeres i.

Men gleden og smilet er det ingen ting å si på.

Ha en strålende fin helg folkens!

18

Arendals Tidende

Arendals Tidende

19

NÅ ER DEN KOMMET!

BYD TANG

FRA VERDENS STØRSTE EL.BIL PRODUSENT byd.no

4x4 med 509 hk, 680 Nm 0-100 km/t på 4,6 sekunder 400-528km rekkevidde* 1500kg hengervekt og takstativ tilgjengelig LBH: 487 cm / 195 cm / 172 cm *WLTP kombinert-city **Executive pakke inneholder: 22” felger, panorama soltak, elektriske justerbare seter, skinninteriør, ventilerte seter, ambiente lys, 360 graders kamera, oppvarmet ratt, trådløs mobillading, Brembo bremser, Dirac lydsystem, elektrisk bakluke. Veil. Priser. Frakt og omk. kommer i tillegg.

kr 599.900,– med Executive pakke** og 7 seter inkl. i prisen

NÅ ER DET BILER PÅ LAGER

SUZUKI ACROSS STOR KLASSELEDENDE SUV PLUG-IN HYBRID AUTOMATGIR 75 KM ELEKTRISK REKKEVIDDE 306 HK 500 LITER BAGASJEROM LAVE UTSLIPP, KUN 22g CO2 0 – 100 = 6,0 SEKUNDER

549.900,– Leasing 3.987,– Fra kr

inkl mva pr mnd*

KJØP BIL NÅ - BEGRENSET ANTALL FOR LEVERING FRA SEPTEMBER

• Nye og brukte•biler inne • Kundeparkering Åpningstider: Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsunder tak • Delesalg også på lørdag • Verksted dag 08biltyper - 19) (Lør 10 verksted - 14) • Verksted: Man for alle • Bobil • Delelager • fre Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Åpningstider: • Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsdag 08 - 19) (Lør 10 - 14) • Verksted: Man - fre 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Arendals Tidende

20

Kronikk

Sweip opp for rabattkode -så får du også influenser-loo Er du også en flittig sosiale medie-bruker? Da er nok sjansen stor for at du har fått med deg det blendende hvite smilet som det reklameres for kanaler over.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Til tross for at eksperter slår fast at produktet ikke har noen effekt (reff.

Dagbladet) fortsettes det å reklameres for. Det kan virke som om sosiale medier-norge nærmest pumper ut influensere med kritthvite tenner for tiden.

At noen av de nettopp har vært på en klinikk i Tyrkia og fått seg porselenstenner, nevnes ikke. (Bare en teori) Jeg har ingenting i mot porselenstenner fra Tyrkia, det kan godt være jeg får noen selv en dag. Hvem vet.

Men om jeg får det skal jeg hvertfall ikke reklamere for tannbleking.

Ei heller informeres det om at noen av dem kanskje har fått de hvite tennene etter en ordentlig runde tannbleking hos tannlegen her i Norge som koster flere tusen. De hvite tennene kommer mest sannsynlig ikke fra en “sweip opp” og bruk kodeord “LETTLURT” med tilhørende abonnementsløsning og introduksjonspris på 599 kr.

Meninger som er kjøpt og betalt

I utgangspunktet så har jeg ikke noe problem med reklame for et tannblekingsprodukt. Det er bare det at overfloden av de som reklamerer for dette produktet også ser ut til å være sponset av et visst merke betakaroten.

Kanskje virker betakarotenet, ikke vet jeg og her strides de lærde også.

Ei heller noe i veien med en solbrun glød, men som en selverklært profesjonell selvbruningskrem-påsmører trenger jeg ikke å se to ganger for å finne ut av at den solbrune gløden i flere tilfeller er fra en krem og ikke en pille. Med et trent øye er det også lett å avsløre en dårlig bilderedigeringsjobb.

Er det tilfeldig at jeg ser de samme influenserne sverge til et kollagenpulver som skal virke innenfra? Det tror ikke jeg, nemlig. At dette er kjøpt

og betalt markedsføring, har nok de fleste fått med seg. Men noen ganger er reklamen så godt gjemt og flere får kjeft fra Forbrukertilsynet for å ikke merke reklamen sin godt nok i sosiale medier. Dette kollagenpulveret er også testet og også her sier ekspertene at det er umulig at kollagenpulver kan ha en effekt på huden. (Kilde: alt for menge til å ramse opp her) Så når produktet ikke virker, hva er da poenget med å helle dette oppi kaffekoppen sin hver bidige morgen? Jeg ser ikke noe poeng i det, med mindre du får et høyere pengebeløp for å påstå at det virker, så klart.

“Hemmeligheten bak mitt hvite smil.”

“Bedre enn hos tannlegen.” Dette er bare noe av det som blir sagt i innleggene som postes i disse dager som omtaler dette fantastiske tannblekingsproduktet. Jeg tør nesten ikke åpne Instagram lengre, for det svir så sinnsykt i øynene hver gang jeg ser disse tennene i et innlegg på feeden min. Det er en ganske dårlig reklametaktikk når jeg tenker meg om for jeg kan jo så vidt se knappen som bærer funksjonen “sveip opp for rabattkode”. Og om jeg i det hele tatt skulle bestilt så ønsker jeg med rabattkode.

For dette blendahvite Hollywood-smilet koster over 1000 kroner uten.

“Bedre enn hos tannlegen” er det dog ikke da det viser seg at dette populære tannblekingsproduktet inneholder hele 60 ganger mindre blekemiddel enn det som brukes hos en tannlege. (reff. dagbladet) På nettsiden så står det i tillegg også at produktet inneholder et lavt innhold av hydrogenperoksid i henhold til EU sitt regelverk. Dette gjør at effekten kun er overfladisk og forbigående kosmetisk. Produktet gir altså ingen klinisk blekingseffekt.

Hvem skal man stole på?

Til tross for at influensere skryter produktet opp i skyene fins det andre der ute som er mer skeptiske. Med tanke på at tannblekingsproduktet inneholder 60 ganger mindre bleking enn det du finner hos tannlegen, har egentlig

produktet noe effekt? På nettsiden til selve produktet innrømmer de jo å ikke ha noen klinisk blekingseffekt, men kun en forbigående kosmetisk og overfladisk effekt. Likevel reklameres det for

at produktet er bedre enn hos tannlegen Selskapet kan kanskje gjemme seg bak at dette er såkalte reviews fra kunder. Det er bare det at man bør bli litt skeptisk når disse reviewsene kommer fra noen

Arendals Tidende

21

oken

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør

som er kjøpt og betalt.

For hvem skal man egentlig stole på?

Solbrun influenser med hvite tenner eller Professor i Klinisk Ordentologi, Einar Dahl som sier at det mest

sannsynlig ikke vil gi noen virkning? Jeg vet hvem jeg stoler på, men du skal få lov til å gjøre deg opp din egen mening.

post@sorlandsavisen.noTlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk.

Lisen har også sin egen Instagram-konto @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

22

KULTUR Hyller 40 år med rockehistorie:

Gjenforening med Gul Ty

Gul Tyv 2021: (Fv.), Morten Fiane, Ole Johan Lillegaard, Øyvind Chr. Bjørnsen, Børre Andreassen, (Ikke tilstede; Terje Mentyjærvi). (Bak fv.) Lill Rannekleiv, Frode Olsen, Espen Lillegaard.

Foto: Rudolf Aarli Salvesen. Logo: Solveig Lid Ball.

Året var 2011, en kveld Arendal by sjeldent skulle glemme. Det lokale kultbandet Gul Tyv tok publikum med storm under markeringen av Arendal Rock klubbs 30-årsjubileum. Nå rører tyvene på ny når klubbens 40-årsmarkering står for tur. Arendal Rockklubb inviterer derfor lørdag 13. november til Arendal kulturhus i Store Torungen. På scenen denne kvelden finner du Gul Tyv! From Below! Underwing og Rockebandet Ændal!

Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Øyvind Bjørnsen og Ole Johan Lillegaard er en del av norsk rockehistorie og sto begge på scenen allerede første året da Arendal Rockklubb offisielt ble startet i 1981.

– Nå som klubben feirer sitt 40-års­ jubileum, er det jo klart at vi stiller opp når bandet får invitasjon til ny gjenforening og markering.

Vi har derfor jobbet på spreng den siste

tiden. Dette er jo musikk som ble laget for 30+ år siden. Det er derfor viktig at det låter bra og ikke bare minner om fortiden, forteller Øyvind til Arendals Tidende.

Musikkens Etos

Gul Tyv var kjent for sine energiske konserter, der repertoaret skiftet fra ­ tung melankoli til dansbar ska. Bandet var også aktivt fram til desember 1996, og vi spilte ca. 50 konserter bl.a. i Arendal, Kristiansand, Tønsberg, Stavanger og Oslo.

–I senere tid har Arendal Rockklubbs jubileumsfeiringer vist seg å bli rene

reunion-happeningen for bandet vårt.

Gul Tyv spilte både på 20-årsjubileet og på slippfesten for 30-årsjubileumsplata – og nå rører tyven på seg igjen i f­ orbindelse med det kommende 40-årsjubileet til Arendal Rockklubb, forteller Øyvind.

Kompromissløse

Ole Johan Lillegaard spilte lenge i Brød og Sirkus, så dette var bakteppet for Gul Tyv. Gul Tyv har alltid gått sine egne veier, begynte først som et post-punk band i starten og anser seg som typisk 90-tallsband.

På den annen side utviklet vi oss videre til en mer progressiv stil med svingende rock med innslag av Ska når bandet skiftet to medlemmer i 1990/91.

–Vi er ikke de som har frontet samme stilen som alle andre og var ganske

kompromissløse, forteller Øyvind videre.

–Hva handler sangene dere om?

Ta for eksempel sangen Salamanderland.

– Selve sangen handler om en tilstand,­ f.eks da AIDS-pandemien slo seg løs, var det mye fremmedfrykt for noe man ikke kunne se eller visste helt hva var. Det er også blitt den sangen vi har fått mest respons for. Den fenger veldig mange.

Som lytter kan du prøve å se deg selv i et landskap. Det er noe som truer deg, men du klarer ikke helt å se hva det er. Likheter kan også trekkes til pandemien da den først brøt ut og ingen helt visste hva den var.

En annen sang som kanskje er litt lettere å tolke heter - Brun bitter. og handler blant annet om oppblomstring av det høyreradikale miljøet FMI, forteller Øyvind.

Arendals Tidende

23

–Det er derfor viktig å få frem at Gul Tyv alltid gikk imot strømmen og har vært med helt fra starten.

yv på Arendal kulturhus

Første foto: Fra venstre: Børre Andreassen, Ole Johan Lillegaard, Øyvind Chr. Bjørnsen , Espen Lillegaard, Espen Holmberg. Pressebilde av Gul Tyv. Tatt utenfor gamlebyen før konserten. Lør 10/5-90. Bildet er tatt av Jan Olsen.

Øyvind finner ivrig frem den sagndomsuste scrap-boken han nøysomt har ­dokumentert ned bandets historie i.

Allerede på første side vises et lite avis­ utklipp med følgende tekst, dog med feil navngjengivning av bassisten Ole Johan Lillegaard, med følgende ordlyd: Gul tyv; Ola Johan Lillegaard: - Vi hadde en liste på 20 navn, tenkte noen måneder, og vedtok Gul tyv enstemmig.

Gul er fargen for falskhet, og tyv er en som frarøver folk noe. Tyven kan symbolisere de mektige kreftene i samfunnet. En gul tyv er en tyv som gir seg ut for å være noe annet enn en tyv. Det er slike ting vi skriver om.

Pressebilde 95/96: Foto av Geir Reiulfsen - Design: Palla.

Noe helt nytt

Øyvind forteller videre at de kommende konsertene tilbyr noe helt spesielt; En utvidet besetning på tre stykker og gjenopplevelse av sangen Himmelplanet som er en av de eldste låtene våre.

Sangen forteller om bitre erfaringer med ­karismatiske ledere og hjernevasking.

– Denne sangen er ikke spilt ved

tidligere reunions. Konsertene kommer derfor til å inneholde noe helt spesielt.

Noe mer vil ikke røpe, annet enn at det kommer til å bli kjempebra.

Navnevalg

Hvorfor navnet Gul Tyv? – Bra du stusser, for akkurat det er det ikke så mange som spør oss om.

Avslutter med Sprø Musikk ­Festival

Arendal har alltid vært en levende musikkby og flott sted å spille. På slutten av 70-tallet kom også en bølge med “DIY” “”Gjør det sjøl bevegelsen”.

I dag er alt blitt så teknisk. Før var det nok å kunne tre grep, så var det bare å begynne og lage musikk, i kontrast til det å være teknisk flink å spille, ler Øyvind.

Selv ser jeg på meg selv som en profesjonell amatør som alltid har drevet med kunstuttrykk, film og musikk. Jeg er både illustratør og drevet mye med grafisk design og kunst. Gul Tyv har også alltid vært et band som ikke ville gå med på kompromissene. Pengene kom alltid i andre rekke.

4. desember spiller og avslutter også Gul Tyv på Sprø Musikk Festival ved Munkehaugen kultursenter.

–Det er derfor viktig å få frem at Gul Tyv alltid gikk imot strømmen og har vært med helt fra starten, noe vi er ufattelig stolte av sier Øyvind.

–Alt materialet til Gul Tyv er laget og skrevet her på huset, og det ligger mye historie her. Det var også spennende å høre om bandet var klare for å spille igjen.

Heldigvis er vi alle oppegående.

Helt til sist?

Få med dere Gul Tyv å bli med og feire en bit norsk rockehistorie, og at Arendal Rockklubb er en av norges eldste rockklubber som ennå lever i beste velgående ■

Arendals Tidende

24

KULTUR Still Messin’:

You can’t keep a goo A tribute to Uriah H

Fredag 19. november braker det løs i Arendal Kulturhus.

Arendalsbandet Still Messin’ arrangerer tributekonsert til Uriah Heep og Ken Hensley i Lille Torungen.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Det blir ikke nummererte sitteplasser, men bord og stoler vil være tilgjengelig så man ikke behøver å stå. Noe vi regner med at et voksent publikum vil sette pris på.

Dette er noe som bandet har en årlig tradisjon med siden de hadde sin første tributekonsert på Barrique scene i 2013.

De har hvert år holdt dette i Arendal på forskjellige scener som Barrique og Bankgården.

I 2020 måtte de kansellere pga. koronasituasjonen. Årets konsert har fått navnet «You can’t keep a good band down» som er en Uriah Heep-låt hentet fra albumet «High and

Mighty». Denne tittelen er valgt med tanke på at koronasituasjonen ikke skulle få bandet til å stoppe opp.

For Still Messin er et «Good Band».

I 2019 hadde bandet sin 20-års ­jubileumskonsert for et fullsatt Arendal Kulturhus som ble en kjempeopplevelse både for bandet og publikum.

Dette ga bandet mersmak til å arrangere konsert i det som for bandet er vår lokale

Royal Albert Hall.

Bandet har holdt det gående siden 1999, altså 30 år etter at Uriah Heep så dagens lys. Bandet har fått strålende kritikk for sine tolkninger av Heep, og er vel å regne som et av Norges beste Heep tribute band.

På Youtube.com ligger flere av bandets tolkninger ute, og de har blitt vist titusenvis av ganger med fantastiske tilbakemeldinger fra hele verden. Uriah Heep ble på 70-tallet regnet som et av

Arendals Tidende

25

Hjelp oss å dekke kulturlivet!

Tips oss: post@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 404 04 251

od band down Heep & Ken Hensley

verdens største heavy rock band. Bandet har solgt mer en 40 millioner plater på verdensbasis, og holder det fremdeles gående både med nye plater og en aktiv turnéliste.

Låtskriver og hovedmannen bak de fleste Uriah Heep klassikerne på 70- og 80-tallet, Ken Hensley, døde i 2020.

Still Messin’ har derfor valgt å ha med en hyllest til Ken Hensley med 3 låter fra hans solo karriere og fra Blackfoot som er et av

bandene han var med i etter at han sluttet i Uriah Heep på 80-tallet.

Denne kvelden tar Still Messin’ for seg Uriah Heep-låter fra starten i 1970 til langt inn på 2000-tallet med størst vekt på 70- og 80-tallet da Uriah Heep hadde sin storhetstid.

Her vil man få høre klassikerne som Stealin’, July Morning, Easy Livin’, Wonderworld og mange flere. Kveldens konferansier er Pål Koren Pedersen som vil lede oss gjennom

artige og informative historier om Uriah Heep og Still Messin’. Han var også konferansier på Still Messin’ sitt 20-årsjubileum, der han gjorde en glimrende jobb, både informativt og med en god dose humor.

Vi håper at mange Uriah Heep- og Still Messin’-fans tar turen denne kvelden.

Still Messin’ består i dag av:

Varighet ca. 2 ½ time, inkl. en pause.

Geir Brobakken: Heidi Hangeland: Yngve Steen Nilsen: Frode Normann Olsen: Olaf Brovoll: Øyvind Øyen:

Vokal Vokal Bass / Vokal Trommer Keyboard Gitar

Dette blir en uforglemmelig opplevelse i Arendals Royal Albert Hall.

Billetter kan kjøpes på tix.no eller i Arendal kulturhus.

Arendals Tidende

26

S p i lStortl bildekryssord og m oro 45 2021 TILSAGN

STROPP

EIE

DYR

PERIODE

BROR

ENDEN

CAMP

AFFEKT

PLAGGET

NATRIUM

POOL YRKESUTØVER

GUDINNE

MANNSNAVN

MÅNE

VEIEN LEVER

LITT

FOTBALLSPILLER

TRIKS

UNGER

MANN OG KONE

FISK

FLATEMÅL LEDELSE

SNUTENE

DYR

MAMMA FRAM- FJÆRKOMST- KRE SAK MIDDEL

NRKPROGRAM

TVILE

STAT

SVENSK SKUESPILLER

DRETTER

HETE

REDSKAPENE

KONGE KVINNE

VENER

DYR

VENDE HØY

FYLKE

FILTER

DUNSTE

DRIKK

INNMAT

TONE

TANKE

BÅL

= SVERI- DRAFTET GE

KAN REGLER VÆRE

FLOKK

VASKEMIDDEL

BOLIG

PERIODE

ORG.

RYDDE

OSTEN

GLEFSET

TØRR

FETT

ADV.

UTENLANDSKE JOBBERE

BRY

DOKTOR

GÅR UT FRA

FUGL

SKIKKER

AVGIFT

PERIODE SPISTE

FESTNING FUGL

PLATEPRATER

HELLIG TOPPEN DJEVELSK

ÅPEN PLASS

STAT

BYGE

ANTOK

FATTE

SLIT

MAN STUDERER

GRESK BOKSTAV

FUGLEBOLIG

UKE 45 - 2021

MANNSNAVN

UTROP

TALLORD

RUNDSTRØM

SKRIKENDE

MYNT

SPISS

REKKENE

MENN

INSKRIPSJON

FUGLER

RENNER

RETNING KONJ. RØYKSTUE

UKJENT

PREP.

VEKST TÅKE

Mandag 8. november VEKST REGEL DAGENS KRYSSORD

SINT PLATE

GUD

HOVEDSTAD

OTRE

MANNSNAVN

MOTSATT AV STOR

UHYRET FERSKERE

TEMAET ENDRINGER

ORDREKKE

VERN

KAN KROPP VÆRE

IDET

RETTE HAUGEN

HAN ER INERT BRUTAL

EREMITT

DAMPE

FILOSOF

KV.NAVN

SPØRREORD

LANDFORBINDELSE

BY I NORGE

STILLING PURKE

UKE 45 - 2021 Mandag 8. november

FASE

SPURTE

UNGE

DAGENS KRYSSORD

ANTALL ÅR

Minikryssord:

UTROP

FRYSE SI NEI!

FRIST

Vannrett

TRAU

1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp

VOKSER

Vannrett: 1. Eufrat 7. Sigrine 8. Adresse 9. Essen 10. Esse 12. Hes 13. Dog 15. Offside 17. Lyriker 18. Drøvel Loddrett: 1. Eid 2. Ugressfrø 3. Frese 4. Riss 5. Anse 6. Teenager 7. Sauehold 11. Sefyr 13. Dike 14. Odel 16. Siv

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett

1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by

Loddrett

Loddrett

1. Tidligere kommune 2. Formeringsorgan 3. Brase 4. Utkast 5. Holde 6. Ungdom 7. Avl 11. Mild vestavind 13. Voll 14. Rett 16. Mor til Ull

1. Tidligere kommune Vannrett: 1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 2. Formeringsorgan 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 3. Brase 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i 4. Utkast fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp

Vannrett: 1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp Loddrett: 1. Tidligere kommune 2. Formeringsorgan 3. Brase 4. Utkast 5. Holde 6. Ungdom 7. Avl 11. Mild vestavind 13. Voll 14. Rett 16. Mor til Ull

Arendals Tidende

27

Tabloid kryssord 27 2020 TRENGER SMÅBARNSFORELDRE

LYSKILDE

DET SETTER FOLK I JOBB

PLAGG

KLARE

SUNN, RUND SAK

NISTE

LØP

YRKESUTØVER

MORSOM

INSEKT

Æ RUIN SAK

PÅ MOTEN

ADV.

ELV I NORGE

WOK SLIT

ARBEIDE

BAND

FNISER RAGET

BY I NORGE

OST

DRIKK

GUDINNE

HEVN

FRYSE

ULÆRD

INTERJ.

VILL

HOVEDSTAD

KROPPSDELEN

UTROP LYDPINNE GUDINNE

HVILTE

TEVLIN- FUGLGEN EN

VANNVEIEN DIKT

SVØMMER

AVGA LO

PLATE

PREP.

UKJENT

FLATEMÅL

HAST

YRKESUTØVER KOMFYR

LEGGE STEIN

LENGDEMÅL

KONJ.

FIGURSAMLINGEN

ALDRI

REGNSKYLL

MANNSNAVN

PERIODER

FISKEREDSKAP

NES RETNING

LIVSENERGI DYR SVARORD

3,14 I ORDEN

EUROPAMESTERSKAP

MAN VOKSER

???

LANKA

SKOGNAG

I TILLEGG

VIRKELIG

SJARM

MYNT

TONE FLATORMER

TRÆR

RYDDER

VIRKSOM

KROPPSDEL

MYNT

ID EST

MÅLE VEKT GUDBRAND I ???

TIDL. KOMMUNE

SMOKK

TALLORD

MORALSK

MASSIVE

BIB.NAVN

OVERTAR

BUTIKK- GENIER MØBEL DA EN HARALD

TIDL. FAGNAVN

STED I TOTEN

URO BISTRO

GEMMEL HEST MANGE

DYRELYD

HJØRNE

IBSENKVINNE

DANNE BELEGG

BYGE IDENTISK

FORFEDRENE REDSELEN

DYR

LUFT

SPEDBARN

LEVE

HOVEDSTAD

= NORGE

HUDLIDELSEN

SPISTE

FISK

SØLV

UTTALTE TOPP

NYTTIG VED JEKSELBRUDD

Løsningene finner du på side 30

LÆRSTROPP

FLYVENDE TALLERKEN

NYN. PRON.

SANGEREN

TRANSPORTSELSKAP

?? OG OFF

RAKE JØKELEN

FORHENVÆRENDE

FUGLEN

LEVER

EN IGLESIAS

REDSKAP

KV.NAVN

UROEN

OFRE

KROPPSVÆSKE

MÅNED

HAV

??

BAKER (sang)

DEPOT

TRÅD

SLEKTNING

SANGER

BØNN SENKE

PREST

AVDØD LADY

ORG.

MANNSNAVN UPRAKTISKE

HADDE

TRESLAG

GUDINNE STAT

Arendals Tidende

28

S pi l l o g mo ro

BARNESUDOKU 3 8 2 9 4 6 5 9 1 5 3 8 7 4 4 6 7 5 1 2 3 5 2 3 1 9 4 6 1 7 4 8 6 5 2 8 9 6 7 2 3 1 6 4 8 2 5 9 7 2 3 1 4 7 8 9 7 5 9 6 3 1 8

1 6 8 7 9 4 3 5 2

7 2 9 8 3 5 1 6 4

BARNESUDOKU 9 6 3 7 8 5 4 7 5 4 2 3 1 8 1 8 2 9 4 6 5 3 9 1 6 7 8 2 6 4 8 5 2 3 1 5 2 7 1 9 4 3 8 7 5 4 6 2 9 2 3 9 8 1 7 6 4 1 6 3 5 9 7

1 6 7 5 9 8 3 4 2

2 9 3 4 7 6 1 5 8

9 5 8 1 6 9 9 5 2 8 9 2 4 1 5 7 7 3 8 2 5 6 4 3 1 9 8 NÅDELØS 8 4 1 3 9 7 5 9 2 8 5 1 1 4 9 7 7 6 2 8 3

NÅDELØS 5 6

2 9 2 1 6 3 4

7 6 8 9 2

9 4 2 3 6 1 8 5 7

8 7 4

8 7

4 3 5 7

8 6 3 5 9 4 4 5 1

6 2 1 8 5 3 9 7 2 6

5 8 6 7 9 4 2 1 3

7 8

7 1

9 1

9 6

5 6 8 5

7 2

8 9 9 4

2 5

LØSNING

5 6 3

3 2

2

BARNESUDOKU 8 2 1 3 4 6 7 3 6 9 7 5 2 1 4 5 7 9 1 8 3 2 4 8 6 9 1 5 5 1 3 2 7 4 8 7 9 6 8 3 5 2 9 3 5 1 6 7 4 6 7 2 4 8 3 9 1 8 4 5 2 9 6

9 4 2

MIDDELS 8 6 4 9 1 3 3 9 8 6 9 1 4 7 2 4 3 7 8 5 3 VANSKELIG 2 7 9 3 8 3 6 7 5 6 1 4 5 8

1 3

MIDDELS BARNESUDOKU 4 2 9 6 11 5 79 9 8 7 8 4 8 3 2 8 1 9 4 7 6 2 5 2 8 4 7 6 9 7 4 2 3 5 3 9 3 1 4 2 1 82 9 91 4 8 6 1 5 2 7 31 2 88 1 3 4 2 13 5 1 2 3 8 5 9 4 8 6 3 5 4 7 9 7 3 1 8 1 2 5 3 6 6 5 1 8 7 VANSKELIG 5 4 1 3 3 7 9 6 4 7 3 8 5 6 3 4 7 3 5 8 7 9 9 3 4 8 8 4 5 NÅDELØS 4 3 6 1 5 9 5 7 8 6 5 5 2 4 1 8 9 1 7 LØSNING

7

1

9 3 4 5 3 6 2 4

LØSNING

4 3 6 3 5 5 7 7 6 3 8 7 4 1 9 2 6 9

LØSNING

MIDDELS 9 4 2 9 6 7 6 2 5 3 4 9 2 8 8 7 1 5 VANSKELIG 4 6

29

5 7 4 2 3 8 9

2 1 7 9 6 3 1 8

7

3

BARNESUDOKU 3 4 6 7 5 4 5 7 8 2 8 5 1 3 4 8 3 7 9 3 5 1 7 6 7 2 4 3 8

3 1 6 8 5 4 9 7 2

BARNESUDOKU 2 3 9 4 9 7 4 6 1 2 4 2 5 1 4 7 2 3 8 4 8 5

9 2 7 3 6 1 5 4 8

BARNESUDOKU 1 7 8 5 4 1 2 7 5 4 3 1 2 9 4 5 3 7 5 4 3 9 1 1 7 8 5 2 1 9 5 2 7 5 4 3 1 2 9 7 5 4 5 9 2 8

BARNESUDOKU 7 2 4 6 1 5 8 3 6 9 8 7 4 5 5 8 1 3 9 2 4 6 9 7 5 4 1 2 4 1 2 9 8 3 7 8 5 3 2 6 7 9 1 7 6 4 2 8 3 2 3 8 1 5 9 6 9 4 5 7 3 6 1

SUDOKU

4 8

3

Vi trenger DEG som abonnent!

5

LØSN

8 6 5 9

1 5 9 8

3 4 6 1

6 2 3 7

2 8 1 4

4 7 2 3

9 1 4 2

6 8 2 3 7 9 4 1 5 7 9 8 5

5 9 7 6 4 1 8 2 3 5 3 7 6

mnd!

7

1 3 4 8 2 5 6 9 7

4Kun 698,-

2 4 5 7 9 6 3 8 1

1

på nett

9 7 1 4 3 8 2 5 6

1 2 3

NÅDELØS 7 4 3 8 2 1 5 6 6 8 9 3 9 5 2 1 1 6 8 5 4 3 7 2 5 9 1 7 3 7 6 4 8 2 4 9

4

1 2 9 8 3 5 6 Full2tilgang7

Arendals Tidende

29

LØSNING

Arendals Tidende

Tabloid kryssord 26 2020

Stort bildekryssord 44 2021

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 26

A

F U H E R E U R

P Y R O M A N

D R E I S T E N B R O E R D A M G A R I N A R

R O T

E I E N D O M S M E G L E R

F E T E R E R K A R O M E R L

O S

T I E N T N O N O T E R R I K A S K S E T I G R E P E I N S K E S E S E I S T S T H E S A G N A V O G K R E S N E S

V I A R S E E R

A K V A R E L L E R

I A F F R A S V A O L A R E V I N S T E E T U A G N G N E N I N E E I

K A D E O D E R E A G L S I K R M E E A R I N G E N A M V E L A I N E S S E S L A I N G E R U R I A L E T N E R E

T I L B Y S

E A I D A K S E P T S T A A L E N E S E N E

I K E R R U Y R E R E O S A P E A G E R R V I Ø R E E P Ø L S R E I O K B E R A L A D K A P E U N E L R A L Å U S S V R A A B E L R R E N T O L E

LØSNING

2 4 3 9 3 91 47 6 2 45 9 2 3 8

Hjelp oss å dekke mer kultur i lokal­avisa! Alt fra pressemeldinger til bilder, skriv eller eventer på SoMe. Send oss en mail på: tbj@tvende.no

B E R G A R T E N

BARNESUDOKU 2 4 3 9 6 7 5 6 5 7 8 1 3 9 9 8 1 4 5 2 7 7 2 5 1 3 6 4 1 9 4 2 8 5 6 3 6 8 7 9 4 2 4 3 9 5 2 8 1 5 1 6 3 7 9 8 8 7 2 6 4 1 3

92 4 2

TIPS oss OM KULTUR!

A M F E T A M I N

LØSNING

Jan Arnesen, Vestre Strømsbu, f. 11. juni 1965 døde 31. oktober 2021. Begraves fra Bjorbekk kirke tirsdag 9. november kl. 12.30.

John Ryltoft Bertelsen, Arendal, f. 20. mai 1943 døde 2. november 2021. Bisettes fra Hisøy kirke torsdag 11. november kl. 12.30

BARNESUDOKU 8 7 6 3 4 5 2 5 9 2 1 7 6 8 4 3 1 2 8 9 7 3 8 7 5 1 2 6 6 4 5 8 9 7 1 2 1 9 6 3 4 5 7 2 3 4 6 1 9 1 6 4 9 5 8 3 9 5 8 7 2 3 4

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 27

T O V E R S I S E K E N G E A T M I G L E A G R A S Å S A T O T I D E A L E MIDDELS 7L 6 3 9A 2R M 1 B4 M T E L 4I 8 1P 5E 3S 7 R9 5T 2 9 6B 8Y G 4 G7 3T 1 2K 8O 7R E9 6 K B E E 9 4 6 1 5 2 8 G Y T N 8 5 7A 3S 4U R 6 1 2 9 8 7Ø 6L 3 P5 1 7 4E 2T 9T E5 R3

V I K T S A A B U R U M I U N B L E E E H V D A I N Å N D 8 5 R L A E2 G6 I 1 E3 N 5 N4 G V I S E 3 7 E H S9 2 J E A4 T1 E K6 O8 M M

R E T T S F O R H A N D L I N G E N E

B K A R B B E R B E E R N E T K O T E E R R A D R E D B U U T L E L P E E S R E

A A N A T T E I N B A G I V I O N T E I N A K S U M M E U I E M A N R A E S T U R U K D E T E N I R E T E A R Y N E N

N Å D D E

N J A T Ø

O S P P R I E N H T O E H O O N P P O A K S E E N

L U F F E R L Æ R E R E

L I S T E T

D R Ø M

G G R Å V E R N E E N O R R A N D R Æ S O N E A B A N A T O N G I T T

A T T E E N T E N O P S E T E R R A D J A A M R U E S N B R O A M P L M I E N

Send oss dine meninger!

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

6 3 5 4 1 8 2 7 9 3 2 6 7 1 8 5 4 9

7 9 8 4 3 5 2 6 1

6 8 7 5 2 9 1 3 4

5 3 4 1 7 6 8 9 2

9 1 2 8 4 3 6 5 7

VANSKELIG 4 6 9 5 3 3 1 8 6 9 2 5 7 8 1 5 7 4 2 6 1 8 3 9 7 9 2 6 4 8 7 4 5 3 2 8 9 2 1 5 6 3 1 7 4

7 2 4 1 5 3 8 6 9

2 5 3 9 4 1 6 7 8

8 7 9 3 6 5 1 4 2

1 4 6 8 2 7 9 3 5

VANSKELIG 4 2 5 9 7 1 7 8 3 6 9 3 6 8 2 7 9 3 6 1 5 4 2 7 8 6 8 1 4 5 2 5 7 1 3 8 6 4 5 9 3 1 9 2 4

1 5 4 2 3 9 8 7 6

8 9 5 4 1 3 6 2 7

6 2 1 8 9 7 4 3 5

3 4 7 5 6 2 9 1 8

NÅDELØS 7 4 3 8 2 1 5 6 6 8 9 3 9 5 2 1 1 6 8 5 4 3 7 2 5 9 1 7 3 7 6 4 8 2 4 9

NÅDELØS 8 5 2 4 1 4 7 8 9 3 6 5 5 7 1 6 3 6 9 2 4 2 8 1 2 1 4 9 7 9 5 3 6 8 3 7

3 6 7 4 5 9 8 2 1

6 5 4 9 1 3 7 8 2

1 9 2 8 7 6 3 4 5

7 3 8 2 4 5 6 1 9

NÅDELØS 2 7 5 1 6 8 1 3 3 4 9 6 5 3 7 9 4 9 2 8 8 1 6 5 9 2 3 7 1 5 8 4 7 6 4 2

8 2 7 1 3 4 5 6 9

6 7 1 4 5 9 8 2 3

3 4 2 8 1 7 6 9 5

9 5 8 2 6 3 4 7 1

3 2 1 6 4 7 9 8 5

9 8 4 1 2 5 3 7 6

2 4 5 7 9 6 3 8 1

1 3 4 8 2 5 6 9 7

6 8 2 3 7 9 4 1 5

5 9 7 6 4 1 8 2 3

Annonsering i Arendals Tidende avis?

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

2

8 5

6

4

LØSNING

7 6 5 8 3 9 1 4 2

1

4 9 5 6 7 2 1 3 8

9 7 1 4 3 8 2 5 6

1 9 8 5 6 4 7 2 3

1 7

9 2 1 3 8 7 5 6 4

LØSNING

6 7 9 4 2 1 3 5 8

LØSNING

8 1 4 3 9 5 6 2 7

5

2 3 5 7 6 8 1 4 9

4 9

3 5 8 9 7 2 4 1 6

VANSKELIG 6 2 8 5 4 4 5 1 3 7 3 7 9 6 2 2 9 4 7 3 7 8 5 9 1 1 3 6 2 8 5 4 2 8 6 9 6 3 1 5 8 1 7 4 9

8

4 6 1 5 8 3 7 9 2

MIDDELS 2 8 4 1 5 7 6 4 9 1 3 5 3 9 2 6 8 6 5 9 1 4 7 2 4 3 9 7 7 2 1 8 6 5 8 3

MIDDELS 1 5 9 7 4 8 2 9 6 7 3 2 2 1 8 6 5 3 4 1 7 9 6 4 9 2 5 8 8 6 7 3 3 4 1 5

9 3 6 4 2 8 5 7 1

1 4 5 9 3 7 8 2 6

8 2 3 9 7 1 6 4 5

1 4 6 8 3 5 7 2 9

ESUDOKU 3 9 7 5 7 8 1 3 1 5 7 3 ESUDOKU 2 5 6 68 49 4 2 1 7 81 1 2 87 78 2 56 4 21 6 1

Synnøve Selnes Melgårdshagen, Arendal,f . 13. juli 1957 døde 22. oktober 2021. En minnestund vil finne sted i stillhet etter hennes eget ønske.

Gunhild Marie Tønnevold Tellefsen, Grimstad, f. 29. august 1928 døde 31. oktober 2021. Bisettes fra Fjære kapell fredag 12. november kl. 13.00.

3 1 5 7

Børge Hanseth, Tybakken, f. 2. oktober 1952 døde 31. oktober 2021. Bisettes fra Færvik kirke tirdag 9. november kl. 12.30.

6 7 9 4 2 1 3 5 8

5 67 6 73

Kari Helena Bjørkås, Grimstad, f. 20. februar 1936 døde 27. oktober 2021. Begraves fra Landvik kirke torsdag 4. november kl. 13.00.

8 1 4 3 9 5 6 2 7

1 3 2 8 9 6

Ellen Ingebjørg Kveim, Arendal, f. 20. desember 1921 døde 30. oktober 2021. Bisettes i Arendal kapell fredag 5. november kl. 14.30.

BARNESUDOKU 1 5 9 7 4 3 2 4 8 2 9 6 5 3 6 7 3 2 1 8 5 2 1 8 6 5 9 7 5 3 4 1 8 7 6 7 9 6 4 3 2 8 9 2 5 8 7 4 1 8 6 7 3 9 1 4 3 4 1 5 2 6 9

1 2

Preben Steen, f. 8. oktober 1986 døde 26. oktober 2021. Begraves fra Froland kirke fredag 5. november kl. 10.30.

Kurt André Iversen, Arendal, f. 14. mars 1960 døde 29. oktober 2021. Bisettelse vil finne sted i stillhet.

Jenny Elise Olsen, Feviktun, f. 5. august 1927 døde 31. oktober 2021. Begraves fra Landvik kirke tirsddag 9. november kl. 10.30.

3

Solveig Kristensen, Bjorbekk, f. 21.mai 1933 døde 31. oktober 2021. Begraves fra Øyestad gamle kirke fredag 5. november kl. 12.30.

1 4 2 5 9 6 8 7 3

4 7 6 ESUDOKU 32 4 8 2 85 73 49 18 7 91 8 3 14 52 2 6 91 4 7 1 3 5 7 3 9 2 9 6 3 4 7 5

Gunnar Knutsen, Øvre Sandstø, f. 22. februar 1943 døde 27. oktober 2021. Begraves fra Bjorbekk kirke torsdag 4. november kl. 12.30.

5 7 6 3 8 4 1 2 9

LØSNING

Dødsannonser

BARNESUDOKU 3 7 8 6 2 4 9 6 1 2 5 3 9 8 9 4 5 7 1 8 3 7 9 4 2 8 6 1 5 3 6 1 4 7 2 8 2 1 3 9 5 7 4 6 3 9 7 2 5 1 5 9 8 6 3 4 2 8 7 4 5 1 6

5 8 ESUDOKU 9 4 34 23 94 66 1 4 9 5 8 67 5

30

Arendals Tidende

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

AGDER

DISTRIBUSJON

Rimelige priser SVENN ERIK

ESPEN

TOM

PIMBA

DAG

- INTERIØRGARDINER

Tilpasset levering

TOMAS

100%

Elektrisk

Nyhet! Nå med helelektrisk distribusjon!

– Vi distribuerer landets største gratisaviser til hele Agder.

–Vi dekker postkassene fra Søgne i Vest til Risør i øst.

–Godt voksne og arbeidsvillige bud med stolthet i sitt arbeid.

Vi kan også distribuere ditt budskap!

Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Regina Maris, en stormfull drøm 4/6

Dette er historien om den eksentriske kaptein Wilson fra Arendal og hans jordomseilinger på 1960 og 70 tallet.

Naturmuseum Kristiansand - Botanikeren

AMA - We Dance Alone

Vi besøker ekspertene på ’’Naturmuseum og botanisk hage’’ som har mye på hjertet. Her forteller Malene om jobben sin.

Ny personlig låt fra Anne Marie Almedal (kjent fra Himmelblå).

I fjor ble hun rammet av brystkreft, dette danner bakteppe for musikkvideoen.

Tjore gårds historie

RAET - Nasjonalpark

Tjore gård utenfor Grimstad har en lang sjøfartshistorie, fra 600 tallet og frem til Ugland familien som bor på gården i dag.

Raet nasjonalpark strekker seg fra Lyngør til Grimstad.

Parken er spekket med opplevelser. Velkommen inn.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

GENERE

Nytt og VIKTIG

Bilredning Sør AS

TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende

Ny stor blomsterbutikk:

En oase i sentrum

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

De har vokst ut av hjørnegården mellom Strømsbuveien og Vestregate, familien Svensen. Nå har de åpnet en fantastisk blomsterbutikk på mostratt side, hjørnet mellom Vestregate og Torvgata der Saigon Marked holdt til i mange år. De har skapt en vakker oase.

I store, romslige lokaler har de skapt en atmosfære som gleder og inspirerer.

– Vi vokstre rett og slett ut av de gamle lokalene, sier

HJERNETRIM

STØRRE ELLER MINDRE?

Nå har de skapt drømmen, og kan4tilby langt mer enn bare å selge blomster alene, lokalene er romslige nok til små arrangementer og kursvirksomhet 4 5 og ellers møter i forbindelse med planlegging av bryllup og hva det ellers måtte være.

5

28

19

4 24

5

11

3

3

11 11

8

2

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

4

Været

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

9

0 3

Onsdag

1

10º

11º

2 3 0

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

4

2

1

2

2

2

1

34 m/s

6

7

1 5 4 1 8 3 6 02 mm

10º

10º 0 mm

1

6 1 5 7 3

Fredag

Torsdag

4 m/s

11

8 18

2 3

4

3 8 8 8 5

6 6 2

2

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

0

Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

6

3 7 1 7 7

18

6 m/s 7,8 mm 2 2

4

16 13

5

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

24

RUNDKJØRING FILLOMINO

4

4

19

2

12

16

5

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

16

KAKURO 11

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

o

Hjernetrim oppgave 8. november

• Du får også besøk av en av våre journalister.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

de gleda innehaverne Elin og Asbjørn Svensen. Hyun Hjernetrim med faglig erfaring fra barnsbein av på Nyli Gartneri og mer enn 40 år i faget, og Asbjørn som har 32 år STØRRE ELLER MINDRE? bak seg som blomsterhandler i Arendal, ikke minst mange år på Torvet.

4 m/s

0 mm

5 9 3

1

8 3 7 2 5 6 1 6

5 8

2

2