Arendals Tidende - Uke 44 - Nr 43

STØTT lokalavisa!

KRONIKK

Leder

“Du må legge på deg”

I lomma på kraftprodusentene

- og andre ting du kan la være å­ kommentere om andres kropp.

Årsakene til den pågående kraftkrisen og strømpriser som går til himmels skyldes først og fremst politikernes håndtering.

Side 20-21

Side 13

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 44 2021 | Nr. - 43. årgang | Pris kr 20,-

Veien E-18-Eydehavn:

Skuffet over manglende statsmidler til energi-vei AKTUELT Stort og bredt engasjement ga rekord­resultat for årets TV-aksjon Side 6

SKUFFET: Ordfører Robert Cornels Nordli mener regjeringen Solberg sendte en lite hyggelig avskjedshilsen til Arendal.

– Ut fra de signalene vi har fått om statlig medvirkning til å bygge den nye veien som forbinder E18 og batteritomta Eyde energipark med Havna på Eydehavn, hadde vi sterke forventninger om penger. Men det kom ikke en krone over

statsbudsjetter for neste år, sier Nordli. Stortingsrepresentant Svein Harberg, H, sier til Arendals Tidende at Veien ville ha kommet opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren. Arkivbilde fra Høyres presentasjon av veiplanene på Eyde Energipark under Arendalsuka, stortingets Transport og kommunikasjonskomite Helge Orten, H.

Side 8-9

KULTUR

Riverdance-sanger kommer til Arendal Side 22

Vi trenger DEG som abonnent!

Full tilgang på nett Kun 98,mnd!

Arendals Tidende

2

AKTUELT Notiser:

Generelt lavere vekst i folketallet – Arendal øker Arendal hadde i andre kvartal i år 45 274 innbyggere, en økning på 117 personer fra årsskiftet. Mindre innvandring har gitt lavere vekst i Norges folketall de siste årene.

Med korona sank innvandringen ytterligere i 2020. Siden folk flest bor i tettsteder, sank veksten også i tettstedene. Utenfor tettstedene ble imidlertid nedgangen i folketallet mindre i 2020 enn årene før.

Andelen av landets befolkning som bor i tettsteder stiger fortsatt, og er nå 82,4 prosent. Ved inngangen til 2021 bodde 4 443 000 av landets innbyggere i tettsteder og 938 000 utenfor tettsteder.

De fleste tettstedene er små. Norge har 983 tettsteder, og 595 av dem har under 1 000 innbyggere. Et tettsted er altså som oftest ikke en by. Landet har seks tettsteder

med flere enn 100 000 bosatte. Selv om andelen som bor tett øker hvert eneste år, er trenden at tempoet i tettstedsveksten avtar. I løpet av 2013 økte antallet bosatte i tettsteder med 64 000. Årlig økning sank til 41 000 i 2018, og steg til 48 000 i 2019, før den sank til 26 000 i 2020. Årsaken til nedgangen er først og fremst at folketallet i Norge øker saktere enn før på grunn av mindre innvandring.

Nedgangen i tettstedsveksten i 2020 skyldes imidlertid ikke kun lavere innvandring, men også en viss omfordeling av befolkningsendringene mellom tettstedene og spredtbygde strøk. Mens tettstedene vokste uvanlig lite i 2020, var også nedgangen i folketallet utenfor tettstedene uvanlig liten. Kanskje har korona gjort det litt mer attraktivt å bo steder der det er lengre mellom naboene.

Militærkupp i Sudan I hovedstaden, Khartoum, har titusenvis av pro-demokratiske demonstranter som strømmet til gatene blitt møtt med skudd og tåregass fra sikkerhetsstyrkene. Nå er alle internasjonale flyvninger innstilt, et flertall av ambassadører sparket, internett blokkert, flere er drept og hundrevis såret av den styrende makten i landet.

Da tidligere presidenten i Sudan, Omar al-Bashir, ble fjernet fra makten etter masseprotester mot hans nesten tretti år lange styre, ble en overgangsregjering satt i funksjon før presidentvalget i 2023 går av stabelen. Sist mandag oppløste Sudans øverste general denne regjer­ ingen, og erklærte unntakstilstand dagen etter. Militæret gjennomførte et kupp ved å arrestere politiske ledere, og tok makten i det østafrikanske landet etter en periode med intens politisk krise.

Militærovertakelsen kommer etter et

mislykket kuppforsøk i september som tydeliggjorde den politiske splittelsen i Sudan, nemlig konservative islamister som ønsker et militærstyre og gruppen som veltet den forrige presidenten i landet og ønsker en demokratisk styreform. Kort tid etter kuppet kunngjorde Verdensbanken at de stanser sine utbetalinger til Sudan, samtidig som flere land umiddelbart har stanset sin bistand til landet, inkludert USA som frøs over 5,5 milliarder kroner i bistand.

Det plutselige kuttet i finansiell støtte vil få store konsekvenser for Sudans økonomiske utvikling, etter landet nylig hadde begynt å komme seg igjen etter flere tiår med korrupsjon som førte til en alvorlig inflasjonskrise i 2018. Sudan innførte nylig flere reformer for å bekjempe inflasjonen, som steg til over 400 prosent denne sommeren, men som nå må finansieres på andre måter.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

45 MILLIONER: Da den nye 110-sentralen stor ferdig i bygningen til Østr kommune 45 millioner kroner. Nå kan den bli nedlagt etter kun åtte år. Foto

Arendals Tidende

re Agder brannvesen på Stoa, kostet den Arendal o: Arkivfoto.

3

Positiv til sammenslåingen:

Evaluerer sammenslåingen av Agder til sommeren Fylkesordfører Arne Thomassen sa under møtet i fylkestinget sist uke at hans hovedinntrykk av sammenslåings­prosessen i Agder har vært god. En evaluering av prosessen kan ventes til sommeren. Han svarte på en interpellasjon fra Strand, KrF, om rikets tilstand.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Nå er vi snart halvveis i første periode som sammenslått fylke. Det har vært en spesiell tid med store utfordringer, ikke minst knytta til pandemien. Likevel kan det være på sin plass å få en løypemelding om hvor vi står i prosessen med sammenslåing av fylkene, sa Jon A. Strand i sin interpellasjon.

Han understreket at interpellasjonen ikke var et initiativ for å stille spørsmål om prosessen med sammenslåingen: – Dette er for å få en mulighet til å diskutere hvordan vi best kan nå felles mål i det nye fylket. I forkant av sammenslåingen var det mange kritiske røster fra ulikt geografisk og politisk hold, men det har vært vist stor vilje både fra administrativt og politisk hold til å finne løsninger som ivaretar de ulike delene av det nye fylket.

KrF ønsker derfor en sak til fylkestinget i mars 22 som gir en statusrapport for hvor langt vi har kommet med integrering av de to tidligere fylkene: Hva er vi fornøyd med så langt? Hvilke utfordringer ser vi i arbeidet med å skape en felles identitet og «ta hele Agder i bruk»? Spørsmålet til

fylkesordføreren: Vil fylkesordføreren ta initiativ til en sak til fylkestinget i mars 22 som belyser status for viktige utviklingsområder og tiltak i prosessen med sammenslåing av Aust- og Vest-Agder til ett Agder, spurte Strand.

Fylkesordføreren sa han ville ta initiativ til en slik sak, men mente at mars-2022 var litt for tidlig.

– Men jeg bestiller herved en politisk sak som belyser status for viktige utviklings­ områder og tiltak i prosessen med sammenslåing av Aust- og Vest-Agder til ett Agder – men med frist juni-2022, sa han.

JUNI-MØTET: Fylkesordfører Arne Thomassen vil legge frem en politisk sak om utviklingen av Agder som ett fylke etter ­sammenslåingen i fylkestingets møte i juni.

Foto: Arkivfoto

Kalddusj fra den avgåtte regjeringen:

Flytter 110-sentralen fra Arendal til Kristiansand Da Arendal åpnet sin nye brann­ stasjon i 2013, hadde kommunen allerede i flere år driftet nød­ sentralen 110. De forelå ikke signaler om en omorganisering, derfor brukte kommunen 45 millioner på å bygge og skreddersy fremtidens mest modere nødsentral. Nå blir den trolig flyttet til Kristiansand.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Byggearbeidene var knapt ferdige da statlige myndigheter ga signaler om at hele sentralen kunne bli flyttet. I ettertid har det vært arbeidet for å drifte 110-sentralen fra Arendal, men avskjedshilsenen fra regjeringen Solberg er at sentralen igjen står i fare for å bli flyttet til Kristiansand. nedlagt.

– Dette henger blant annet sammen med Nærpoliti-reformen, der administrasjonen for det sammenslåtte politidistriktene for Agder ble samlet i Kristiansand. Som en

følge av dette vil den avgått regjeringen samlokalisere dette, sier ordfører Robert Cornels Nordli til Arendals Tidende.

110 Agder er nødmeldesentral for ca. 200 000 innbyggerne i 24 kommuner i AustAgder og Vest-Agder.

Det tas imot meldinger om brann, ulykke, akutt forurensing med mer på brannvesenets nødnummer 110. Fra Arendal utalarmeres det lokale brannvesenet og koordinerer innsats med politi, ambulanse, og andre aktuelle etater og organisasjoner. Det tas også imot direktealarmer som varsler branntilløp, og fungerer som sentral­bord for Østre Agder brannvesen.

110 Agder er fagsentral for seks brann­ vesen i Agder og er koordinerende bindeledd mellom brannmannskapene fra 39 brannstasjoner i regionen og andre etater som politi, ambulansetjenesten, sivilforsvaret, kystverket, NSB, hoved­ redningssentralen, Avinor, forsvaret, med flere.

PÅ REGJERINGSNIVÅ: Dette er en sak som vi må komme i dialog med den nye regjeringen om, sier Robert Cornels Nordli. Foto: Arkivfoto.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Kristne Arbeidere:

Gjenvalgt som leder Jan Rudy Kristensen fra Arendal ble gjenvalgt som leder i Kristne Arbeidere da organisasjonen hadde sitt landsmøte i Oslo lørdag 23. oktober. Kristensen har vært leder i organisasjonen siden 1999.

LEDER: Jan Rudy Kristensen fra Arendal er gjenvalgt som leder for Kristne Arbeidere

(Foto: Nils-Petter Enstad)

Stortingsrepresentant Tove Elise Madland fra Rogaland ble gjenvalgt som nestleder, mens tidligere stortingsrepresentant Ingvild Vaggen Malvik, Oslo, ble valgt inn som nytt styremedlem. De øvrige styremedlemmene ble gjenvalgt: Marianne Uri Øverland, Fredrikstad (sekretær),

Harald Trulsrud, Bærum og Siri Fossheim, Oslo. Rachel Lærum, Kornsjø, Vidar Venås, Helland, Mats Kvaløy-Bjørbekk, Oslo og Maria Therese Hevzy, Arendal, ble valgt som varamedlemmer.

Landsmøtet vedtok fem uttalelser, blant annet om rettssikkerhet for konvertitter, om psykisk helse og om kamp mot ulikhet og fattigdom.

Organisasjonen Kristne Arbeidere ble stiftet i 1939, da under navnet Norges Kristne Arbeideres Forbund.

Tilrettelagt transport for funksjonsnedsettelse Samferdselsdepartementet har pålagt fylkeskommunene å organisere en ordning med tilrettelagt transport for personer med varig funksjonsnedsettelse som ikke kan benytte det ordinære kollektivtilbudet. De to tidligere fylkeskommunene Aust-Agder og VestAgder har hatt to ulike TT-ordninger.

Aust-Agder-ordningen er basert på reise­beløp, mens Vest-Agderordningen er basert på antall turer.

For å samkjøre ordningene vedtok fylkes­ tinget følgende vedtak under møtet sist mandag: ■ 1. Fylkestinget vedtar forslaget til ny TT-ordning og nytt reglement for til­ rettelagt transport i Agder og legger til grunn at Agder kommer inn under den nasjonale TT-ordningen. Ved avslag på søknad om å komme inn i den nasjo­ nale TT-ordningen blir det ny politisk

behandling av TT-ordningen på Agder.

■ 2. Fylkestinget vedtar et grunnbeløp på 2 500 kroner per halvår. Egenandelen fast­ settes til 45 kroner og 30 kroner for personer under 30 år per tur.

■ 3. Administrasjonen anmodes om å iverksette den nye ordningen så snart de administrative systemene er på plass.

Reglementet gis gyldighet fra denne datoen.

■ 4. Dagens ordning opprettholdes til Agder kommer inn i den nasjonale ordningen.

■ 5. Fylkesutvalget ber om en evaluering av TT-ordningen innen utgangen av 2022 om hvordan ny ordning fungerer i Agder. Det skal spesielt pekes på hvorvidt side 3 av 3 grunnbeløpet ivaretar behovet til brukerne, og om det bør justeres opp. I evalueringen skal brukerperspektivet ivaretas.

Nei til EUs ACER-søksmål:

Saken knyttet til EUs energibyrå og Norges håndtering til Høyesterett Oslo tingrett starter i går, mandag 1. november kl. 09 behandlingen av Nei til EUs ACER-søksmål. Nei til EU mener avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA er i strid med Grunnloven.

Pressemelding post@arendalstidende.no

Høyesterett ga 1. mars i år organisasjonen medhold i at saken kan prøves for domstolene.

– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder. All oppmerksomheten rundt rekordhøye strømpriser viser hvor viktig energi­ sektoren er. Suverenitetsavståelsen har inngripende betydning både for mange bedrifter og befolkning i det norske samfunnet, sier Nei til EUs leder Roy Pedersen. Saken pågår hele uken, med siste dag i retten er fredag 5. november.

Onsdag morgen holder Pedersen Nei til EUs partsforklaring, og utover denne

dagen vil en rekke vitner belyse ulike sider ved saken, blant annet sammen­ hengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris i Norge.

Nei til EU har saksøkt Staten fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energipakke ble vedtatt i mars 2018. Organisasjonen mener suverenitetsavståelsen på

energiområdet er mer enn «lite inngripende».

– Det handler om kjernen i en rettsstat at domstolen vurderer om Grunnloven faktisk er fulgt og ikke bare legger stort­ ingsflertallets egen praksis til grunn, sier Pedersen.

Saken føres for retten av Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen fra advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall AS.

Arendals Tidende

5 - 16 ÅRS ERFARING -

SAITS MEDISINSKE LASER - HUD - HELSE - HÅR

Pedro R. Sait

• • • •

Føflekksjekk Fjerning av vorter/ utvekster Ingrodde negler Helseattester offshore/ sjømann Kosmetikk/migrene Fillers/btx Muskel- og skjelettplager Rynkebehandlinger

• • • •

Åreknuter Sprengte blodkar Fettfjerning med laser Overdreven svette i armhulene (laserbehandling)

Få den første vurderingen GRATIS

• • • • • • • • • •

LEGE, spesialist urologi (urinveisplager)

Vannlatingsproblemer Potensproblemer Prostatasmerter Testikkelsmerter Penisskjevhet Forhudsproblemer Sterilisering Sædanalyse Blæresmerter Urinrørsmerter

FOR KVINNER OG MENN

• •

LEGE, spesialist allmenn kirurgi/karkirurgi

NYHET!

• •

Per Christensen

Eirik Øvensen

LEGE, spesialist allmennmedisin

www.christensenurologi.com

Fatemeh Najafi

Anne-Lise Steffensen

SYKEPLEIER OG LASERTERAPEUT

HUD- OG LASERTERAPEUT

• • • • • • •

Hårfjerning med laser PMU makeuptatovering Fjerning av tatovering Phi behandlinger Rynker Microblading Fraksjonell CO2 laser

• •

Hår og tatoveringsfjerning med laser Softlaser behandlinger

TILBUD: Få hver 5. behandling GRATIS ved hårfjerning med laser på samme område.

(Gjelder fra september og ut året)

BESTILL TIME: 380 72 044 Vestre Strandgate 32 4612 Krisitansand www.saits.no

Vi samarbeider med: Zans Hud og Spa i Flekkefjord Ring: 38 62 53 38 Salongen på Langenes i Søgne Ring: 38 16 88 10 Gull hudpleie i Arendal Ring: 40 72 37 43

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Plan International Norge:

Millioner av takk fra TV-aksjonen i Agder

Stort og bredt engasjement ga rekord­ resultat for årets TV-aksjon for Plan International Norge.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

– Vi er så takknemlige, og med et innsamlingsresultat på 243,3 millioner kroner er Plan International Norge mer enn klar for å fortsette det viktige arbeidet for at jenter ikke skal giftes bort så altfor tidlig, sier Kari Helene Partapuoli i Plan International Norge.

Har engasjert hele Agder

Statsforvalter Stein A. Ytterdahl, leder av fylkesaksjonskomiteen i Agder, berømmer det brede engasjementet som årets aksjon har vært preget av. Jeg er sikker på at dette resultatet vil gjøre en forskjell og skape endring for millioner av barn og unge som står i fare for å miste skolegang og utdannelse, sier han.

Fylkesaksjonsleder Anita Mørland og fylkeskoordinator Øivind Berg ønsker å rette en hjertens takk i øst og vest, sør og nord. Takk til alle bøssebærerne og til dere som tok vel imot bøssebærerne. Takk til sjåførene, teamene på oppmøtestedene, kommunekomiteene, fylkesaksjonskomiteen, politikere, lærere og elever i skolene, i barnehagene og de ulike livs- og trossamfunn. Takk til næringslivet, mediene, foreninger, lag og organisasjoner, og takk til alle store og små arrangementer som har engasjert vaffel- og saft-selgere, auksjoner og lotterier og en stor skare andre frivillige.

Bøssebæreraksjon

I år har det vært spesielt krevende å dra i gang dugnad med bøssebærere fra dør til dør. Men da søndag 24. oktober kom, viste det seg at det likevel meldte seg mange frivillige, og mange steder opplevde vi full bøssebærerdekning. Folk har stilt opp fra kyst til fjell, fra bygd til by – store og små, unge og eldre – for å gå årets viktigste søndagstur for å samle inn penger til Plan International Norges kamp mot barneekteskap.

Rekordresultat

Det foreløpige resultatet er 243,3 millioner kroner – det endelige resultatet kommer i desember. Dette er det høyeste tallet som er registrert ved avslutningen av den tradisjonelle TV-sendingen noen gang.

Det går med andre ord mot en ny rekord i NRK TV-aksjonens 47-årige historie.

Agder ligger på en foreløpig 8. plass blant

F.v. Fylkesaksjonsleder Anita Mørland, leder for TV-aksjonen Vibecke Østby, Statsforvalter Stein A. Ytterdahl, Generalsekretær Kari Helene Partapuoli og Fylkeskoordinator Øivind Berg.

11 fylker, men det er lite som skiller fylkene når man ser på gjennomsnittstallene for innsamlede midler per innbygger. Og fortsatt tikker bidrag inn. Statistikken viser også hvor viktig bøsse­innsamlingen er, og at fysiske bøsser samler inn mer enn digitale bøsser.

Felles innsats

Mange av fylkets skoler har benyttet TV-aksjonens undervisningsopplegg og har arrangert blant annet skoleløp. På listen over de ti største giverne i Agder er fem skoler representert. Næringslivet har engasjert seg stort og arrangert ringedugnader som har ført til et betydelig samlet bidrag til årets TV-aksjon i Agder. Leder for TV-aksjonen, Vibecke Østby, deler generalsekretær Kari Helene Partapuoli

i Plan International Norge, sin begeistring og takknemlighet over givergleden og dugnadsånden som igjen har preget TV-aksjonen og gitt overveldende resultater.

– Vi har all grunn til å være veldig stolte av vår felles innsats. Vi er så utrolig glad og rørt over å se hvordan Agder mobiliserer hvert eneste år for å gjøre verden til et litt bedre sted – en aksjon av gangen, sier fylkesleder Anita Mørland.

– TV-aksjonen er en helt unik tradisjon, en tradisjon vi har arvet, som vi låner og som vi ønsker å bringe videre til neste generasjon. Alle fra Kongehuset og Regjeringen, til skoleelever og «mannen i gata», har engasjert seg og gjort denne

store dugnaden mulig, sier Statsforvalter Stein A. Ytterdahl avslutningsvis.

Fakta om TV-aksjonen:

• TV-aksjonen har blitt arrangert en søndag i oktober hvert år siden 1974.

• Årets TV-aksjon går til Plan International Norges arbeid for å bekjempe barneeksteskap.

• NRK TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon. Hvert år besøker 100 000 bøssebærere samtlige av Norges 2,3 millioner husstander.

• Over 7000 frivillige jobber fram mot aksjonsdagen for å mobilisere 100 000 bøssebærere.

• Siden 1974 har det norske folk samlet inn over syv milliarder kroner som har gitt titalls millioner mennesker livsviktig hjelp.

Arendals Tidende

7

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Ny vei mellom Eyde energipark og Neskilen:

Skuffelse i første omg – men håp i det revid Under Arendalsuka var det stor optimisme og mange ord om ­ viktig­ heten av å hjelpe Arendal med infrastruktur knyttet til Eyde energipark og andre store nærings­ etableringer i regionen Østre Agder.

-Men det ble en lite hyggelig avskjeds­ hilsen fra regjeringen Solberg til oss, sier ordfører Robert Cornels Nordli, Ap, til Arendals Tidende. Det er ikke Svein Harberg, H, enig i.

Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Da både statsråder og stortingspoli­ tikere var samlet til orientering om de store utbyggingsplanene i østregionen rett før valget, blant annet nettopp på Eyde energipark, var det mange løfterike ord om statlig finansiell medvirkning.

Fordi utbygging vil ha stor betydning for arbeidsmarkedet og den økonomiske situasjonen generelt i hele regionen og Sørlandet for øvrig.

Store aktører

Aktører i den planlagte nærings­ etableringen er blant annet biodiesel-fabrikken i Åmli, Morrow Batteries og andre etableringer knyttet til Arendal havn og selve havna på Eydehavn. Det var stor enighet om at utbyggingen og etableringen i regionen var av nasjonal interesse. Og at staten måtte bidra. Blant annet var det snakk om å omklassifisere den kommende veien mellom E18/Eyde Energipark og til Neskilen på Eydehavn som en del av stamveinettet for å utløse statsmidler til byggingen. Det ble signalisert at deler av denne strekningen ville komme over statsbudsjettet for 2022.

SKUFFET: Ordfører Robert Cornels Nordli er skuffet over at regjeringen Solberg ikke fulgte opp med penger til å sikre bygging av veien mellom E18/Eyde energipark og Neskilen på Eydehavn. – Ikke engang penger til planleggingsarbeidet klarte de å komme opp med, sier han.

– Da statsbudsjettet kom var det ingen penger til denne veistrekningen som vil koste mellom 400- og 450 millioner kroner. Det ble heller ikke bevilget penger til planlegging og ikke noen signaler for øvrig om at veien kan komme inn under stamveinettet, sier Nordli.

til vi får det reviderte nasjonalbudsjettet til våren. Da er målet vårt å få 15 millioner korner til planleggingsarbeidet, slik at vi kan få midler over statsbudsjettet for bygging av veien i 2023, sier ordføreren.

– Hva betyr dette for fremdriften?

Uenig i kritikken

– Det er for liten tid til at vi kan vente å få bevilgning over det statsbudsjettet som skal vedtas nå. Vår oppgave nå blir derfor å jobbe inn mot den nye regjeringen fram

Høyres stortingsrepresentant fra AustAgder, Svein Harberg, er ikke enig med kritikken fra ordføreren i Arendal: – Det er riktig at det forslaget til statsbudsjett vi har lagt fram, ikke

inneholder noe konkret tall for hva staten skal gå inn med for bygging av veien mellom E18/Eyde energipark og Neskilen. Men i statsbudsjettets del fra Samferdselsdepartementet, heter det at det skal være en statlig oppgave å delta i dette veiprosjektet og at dette forutsettes å komme med i revidert nasjonalbudsjett til våren, sier Harberg.

Han legger til at lenger kunne man ikke gå på daværende tidspunkt da

HØYT NIVÅ: Politikere på høyt nivå var samlet flere ga

statsbudsjettet ble skrevet: – På det tidspunktet hadde vi ikke oversikt over hverken kostnader for denne veien eller andre forhold, dermed var eneste mulighet å skyve dette fram til revidert budsjett, sier Harberg til avisen.

Arendals Tidende

9

gang derte statsbudsjettet

anger på Eyde energipark under Arendalsuka og tiden etter i anledning de store næringsutbyggingene i østregionen. Arkivbilde.

– Jo, sier Robert Nordli, slike kom­ mentarer og merknader har vært inne i statsbudsjettet for industrivei til Eydehavn før også, flere ganger, uten at det er kommet en krone av den grunn. Og jeg synes det er merkelig at den avgåtte regjeringen ikke

engang kunne komme opp med planleg­ gingsmidler! Sier han.

Neskilen-Havna

Når det gjelder ny vei over Eydehavn, fra Neskilen til havna, er denne strek­ningen

finansiert som et spleiselag mellom Arendal og Agder fylkeskommune. Hver av de to partene går inn med ca. halvparten av beløpet hver. hver, til veien som er kost­ nadsberegnet til drøyt 100 millioner kroner.

Denne veistrekningen er også ferdig

innregulert og innhenting av anbud er på gang. Det er ventet tildeling av oppdrag i januar neste pr, og med oppstart av anleggs­ arbeidene nokså umiddelbart. Slik at til våren vil arbeidene være godt i gang, og veien er ventet ferdig i desember 2023.

Arendals Tidende

10

Mening Kroppspress:

Det må ryddes i regelverket som skal beskytte barna på nett!

Kronikk: Hver dag utsettes barn og unge for mange typer ulovlig markedsføring, blant annet for kosmetiske inngrep, alkohol og snus. At det skjer på nett, gjør det vanskeligere å stanse. I tillegg gjør en jungel av lover det vanskeligere enn det egentlig bør være. Derfor bør det ryddes.

I slutten av september omtalte NRK en undersøkelse av innholdet som et utvalg influensere har lagt ut i sosiale medier i løpet av en måned. Undersøkelsen, som er gjennomført av analysebyrået Retriever for Kreftforeningen, viser at halvparten av de utvalgte influenserne har vist bilder av tobakk og snus. Kreftforeningen mener dette kan bidra til markedsføring, og ønsker å få avklart om dette er i strid med tobakkslovgivningen. Tidligere har vi sett tilsvarende undersøkelser om influensere og alkohol. I Medietilsynets egne undersøkelser, bekreftes bildet av at markedsføring vi ikke ønsker, når de

yngste. Omkring halvparten av 13–18åringene har fått reklame i sosiale medier for produkter som skal sørge for vekttap eller gi større muskler, og tre av ti har minst én gang sett innhold eller diskusjoner om salg av alkohol på nett det siste året.

Barn er gitt særlig vern mot denne type markedsføring fordi de kan være mer sårbare, men også fordi produktene i seg selv er særlig skadelig for unge. Det følger av markedsføringsloven at det i reklame er forbudt å direkte oppfordre mindreårige til å kjøpe produkter, eller til å mase på foreldrene om å kjøpe produktene. Barn under 18 år er i den samme loven gitt et særlig vern mot uetisk markedsføring som spiller på sosial usikkerhet eller dårlig selvtillit.

Men overtrampene skjer til stadighet, kanskje oftere enn vi oppdager, fordi vi voksne ikke følger godt nok med på innholdet barna våre konsumerer på plattformer som TikTok og YouTube.

Medietilsynet forstår at organisasjoner som jobber med blant annet vern av barn og unge, blir frustrert over at det er vanskelig å vite hvor man skal få hjelp til å få stanset ulovlig reklame.

Også Barneombudet og Forbrukerrådet mener dagens regelverk er for svakt, og

ba nylig den nye regjeringen om å styrke det digitale forbrukervernet for barn og unge. Det er også forståelig dersom influe­ nsere som ønsker å følge loven, blir usikre på hvilke regler som faktisk gjelder, hvor de finnes og hvem som håndhever dem.

For reguleringen på dette området er dessverre ikke samlet på samme sted, men framkommer i flere ulike lover og forskrifter. I tillegg til de generelle reglene om markedsføring i markedsføringsloven, der Forbrukertilsynet har ansvar for å følge opp brudd, gjelder noen særlige regler for markedsføring av enkelte produkter og tjenester. Og ulike tilsynsmyndigheter har ansvar for å føre kontroll med de forskjellige regelverkene. På toppen av det hele har tilsynsmyndighetene ulike virkemidler og sanksjoner for å sikre etterlevelse av lovverket. Noen kan skrive brev med pålegg om å fjerne reklame, andre kan ilegge økonomiske sanksjoner som svir skikkelig.

Vi forventer at influensere gjør en innsats for å sette seg inn i reglene for markedsføring, og vi mener at de som markedsfører produkter til kropp og utseende mot barn og unge, må ta et særlig ansvar. Det er

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

VANSKELIG Å STANSE: Barn og unge utsettes for man det skjer på nett, gjør det vanskeligere å stanse skriver

likevel ingen tvil om det bør ryddes opp. Vi kan ikke legge opp til at en ung influenser som virkelig ønsker å følge alle regule­ ringer og lover, må ha et innføringskurs i juss for å unngå å tråkke feil. Samtidig må vi sikre at lover som skal beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning, blir overholdt.

La oss si at du er en influenser som promoterer ulike kropps- og skjønnhetsforbedringsmuligheter. Da skal du ha tunga rett i munnen og solid kunnskap om produktene du markedsfører. Reklame for kosmetiske inngrep, som bryst- og rumpeimplantater, intimkirurgi, neseoperasjoner og lignende, er for eksempel regulert i forskrift om kosmetiske inngrep.

Her er det Helsetilsynet som fører tilsyn.

Er det derimot Botox eller Restylane det reklameres for, er det Legemiddelverket som har tilsynsansvar. Dette er nemlig enten legemiddel eller medisinsk utstyr,

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Grafisk Designer Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

11

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

LEDER

I lomma på kraftprodusentene

■ Årsakene til den pågående kraftkrisen og

strømpriser som går til himmels skyldes først og fremst politikernes håndtering.

Mens våre folkevalgte har korte tidshorisonter som stort sett kan deles inn i fire års intervaller, er næringslivet både i privat og offentlig sektor dyktige strateger i langsiktig tenking og investering. De er heller ikke så ivrige etter å sette fotavtrykk etter seg som våre politikere.

nge typer ulovlig markedsføring, blant annet for kosmetiske inngrep, alkohol og snus. At r Mari Velsand i Medietilsynet.

noe som faktisk sorterer under to ulike lovverk. Er det derimot reklame for skjønnhetspleie som tannbleking, produkter mot uren hud eller næringsmidler som betakaroten eller proteinpulver det skal reklameres for, er det Mattilsynet som skal følge med. Og skulle influenseren vise fram alkohol eller tobakk i markedsføringen, er det det Helsedirektoratet som skal på banen med alkoholloven og tobakksloven i ermet.

Problemet med at markedsføring rettes mot barn og unge, som kan være særlig sårbare for denne typen markedsføring, løses ikke alene av å rydde i regelverket. Men de som markedsfører slike produkter, får i alle fall en unnskyldning mindre for å bryte lover og forskrifter.

Siden en del av markedsføringen som treffer barn og unge kommer fra utenlandske plattformer og avsendere, som forholder seg til andre regelverk enn det norske, er det uansett viktig at vi ruster barn og unge til å være kritiske mediebrukere og forbrukere. Det er en oppgave Medietilsynet jobber mye med. Men vi ønsker også at politikerne sørger for å rydde i jungelen av lover og regler, slik at det blir enklere både for markedsførere og forbrukere å forstå, og lettere for de ansvarlige tilsynene å gjøre sin jobb.

Det tror vi tjener oss alle, ikke minst barn og unge, slik at det vernet vi som samfunn ønsker å gi dem, blir reelt og kraftfullt.

På en måte har vi solgt og skuslet bort arvesølvet. Som kunne gitt oss langsiktig velferd og glede. Her i Agder var det viktigere å bygge et nytt kultur- og rådhus i Arendal legalisert med et utviklings- og kompetansefond sammen med andre kommuner som hadde noen kraft-aksjer og underbalanse på sine kommunebud­ sjetter, enn å beholde alle de aksjen man hadde i Agder energi, tidligere Aust-Agder Kraftverk, og for Arendal del, tidligere Arendal Energiverk. Heldigvis var Arendal mer fremsynte enn andre og beholdt nok aksjer til å ha en smule offentlig kontroll.

Så lenge det varer. I Kristiansand var det viktigere å opprette Kultivastiftelsen enn å sitt på energi-aksjene. Lite tenkte man da undre oljeøkonomiens gullalder at nettopp vannkraft var fremtidens gull i det grønne skifte med utfasing av olje og gass.

Nå kan vi slikke sårene. Og betale rekordhøye strømregninger i et år der nedbøren har vært som normal, selv om den er kommet litt ujevnt fordelt gjennom årstidene. Men det er jo nettopp det vi har kraftmagasinene til, å samle opp vann når det regner og snøen smelter for hå ha i reserve når det er tørke. Det er denne reserven som kraftprodusentene har gamble bort for å tjene best mulig på eksport til utlandet, og skyller på uteblitt regnvann og dårlig skiføre i fjellet sist vinter. Sjekk årsnedbøren de siste 10-20

Tlf. 40 69 22 22

Da våre aller første vannkraftverk begynte å etabler seg på slutten av 1800-tallet og som skjøt fart tidlig på 1900-tallet, var eierne stort sett kommuner. Kraftverkene ble bygget for skattebetalernes penger, for å sikre befolkningen god og rimelig tilgang på strøm.

Etter hver begynte kommunen å melke kraftverkene, millioner av kroner fant etter hvert veien inn i de forskjellige kommunekassene som en slags skjult skatt i form av utbytte. Snart var formålet med kraftutbyggingen glemt, kommunenes interesse lå i utbyttet. Etter hvert også aksjekursen. Dette fulgt naturlig nok de store privateide selskapene med i, som de alltid gjør når det lukter penger, og smått om senn førte det ene oppkjøpet det andre i smått og stort slik at i dag er kraftprodusentene store, kapitaltunge aktører som for lengst har parkert politikerne – selv om en del kraftprodusenter fortatt har en ørliten dominans av offentlig eierskap.

Selv om politikerne er myndighet som utsteder konsesjoner og på papiret har styringen, sitter de likevel kneblet tilbake fanget i et strømnett de ikke makter å finne veien ut av. Til det er aktørene bak produksjons- og markedselskapene blitt for mektige – de styrer showet alene.

Det verste er at våre folkevalgte fortetter å gjøre underlige vagt, som å gi konsesjon til vindmølleparker på norsk jord og sjø til utenlandske utbyggere, den tro at v her hjemme fortsatt vil ha kontrollen. Jotakk, vi ser hvilken kontroll vi nå har over egen vannkraft.

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Abonnement abonnement@arendalstidende.no

årene, den har vært nokså konstant denne perioden. Så kan enhver se om kraft­ produsentene snakker sant. Eller ikke.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

12

Mening

Vi kan ikke verne o Kronikk Ifølge FNs klimapanel må vi både plante og bruke skog for å nå klimamålene. På tross av dette snakkes det stadig høyere om at mer vern er løsningen. Skal vi lykkes med det grønne skiftet i Norge, er vi helt avhengig av å bruke fornybare ressurser.

Tidligere i høst lanserte FNs klimapanel første del av sin sjette hovedrapport.

Panelet er tydeligere enn noen gang.

Klimagassutslippene må kuttes drastisk på kort tid hvis vi skal klare å bremse klimaendringene. Oppgaven er enorm.

Rundt 80 prosent av verdens energiforbruk kommer fremdeles fra fossile energikilder.

Samtidig øker verdens befolkningen og levestandarden går opp. Hvordan kan vi møte disse utfordringene?

Svaret er komplekst og langt fra entydig, men én ting er sikkert. Vi er nødt til å erstatte fossile ressurser med fornybare.

For selv om hver enkelt av oss må jobbe med å redusere eget forbruk, vil det alltid være behov for nye produkter som hus, klær og drivstoff. Produkter som i dag ofte lages av olje. Produkter som i fremtida kan lages av tre.

Tre er en fornybar og svært anvendelig ressurs. Klimapanelet peker på bruk av tre som erstatning for andre energikrevende og fossilbaserte produkter som et viktig klimatiltak. Det betyr ikke at vi skal bruke skogen til å erstatte alt som er laget av fossile ressurser i dag, men det er en viktig del av en grønn omstilling.

I Norge har vi tre ganger så mye skog nå som for 100 år siden. Skogen legger på seg med rundt 24 millioner m3 årlig. Vi hogger et volum tilsvarende halvparten av dette hvert år. Vi kan hogge noe mer innenfor bærekraftige rammer. Slik kan vi bruke skogen til å øke verdiskapingen og samtidig kutte utslipp.

Likevel opplever vi at deler av miljøsida vil ha mer vern og mindre bruk av den norske skogen. Klimapanelets løsninger legges til side, og global naturkrise løftes frem som hovedargument. Denne krisen skal også tas på alvor. Absolutt. Skogen er leveområde for svært mange arter, og

disse skal vi ta vare på. Men er situasjonen i Norge virkelig så alvorlig som det gis uttrykk for?

om sjimpansene i Afrika trues av hogst og avskoging, hjelper det ikke å verne skog i Norge.

Klimakrisa og naturkrisa henger sammen, men de kan ikke løses på samme måte. Når konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren øker, påvirkes hele kloden. Uansett hvor vi kutter utslipp, vil det hjelpe. Naturkrisa må derimot løses der utfordringene er. Selv

Når vi skal gjennomføre tiltak for å ta vare på artene i norsk natur, må vi ta utgangspunkt i forholdene her hjemme.

I motsetning til hva som skjer i regnskogen driver vi et av verdens mest bærekraftige skogbruk. Når vi hogger et tre, planter vi

nye. En hogst vil naturlig nok føre til store endringer for de artene som er akkurat der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. Skogeiere tar en rekke miljøhensyn. I tillegg til å hogge setter de for eksempel av områder med døde og gamle trær på eiendommen sin. Gjennom

Arendals Tidende

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

oss ut av klimakrisa

Landsskogtakseringen har staten systematisk overvåket tilstanden i skogen vår i mer enn 100 år. Der er det lite som tyder på en naturkrise i norsk skog.

Etter at skognæringen innførte krav om miljøsertifisering, har det blitt vesentlig mer gammel skog, flere døde trær og mer lauvskog. Kvaliteter vi vet er viktige for mange av de sjeldne artene.

I Norge kan vi øke uttaket av fornybart tømmer samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet over tid. Her skiller vi oss fra mange andre skogland, som opplever langt større press på skogressursen sin. Økt vern av norsk skog vil redusere tilgangen på tømmer i det internasjonale markedet. Dette vil også øke presset på hogst i regnskogen og andre sårbare skogområder. Noen mener

skogen bør vernes fordi den binder og lagrer karbon. Men selv om skog er et viktig karbonlager, er det et ustabilt lager.

Skogbranner, storm, tørke og insektsutbrudd kan på kort tid forvandle en skog fra å være et lager til å bli en utslippskilde.

Slike hendelser vil sannsynligvis inntreffe oftere i årene fremover. Da er det bedre å holde skogen i god vekst gjennom å stelle

og bruke den til å erstatte fossile ressurser.

Vi driver et bærekraftig skogbruk i Norge.

Det innebærer også at noen områder skal få stå urørt. Men vi kan ikke verne oss ut av klimakrisa. Norge har et ansvar for å bruke skogen aktivt i klimakampen.

Vi må erstatte svart karbon med grønt karbon. Vi må bruke mindre olje og mer tre. Norsk tre.

Arendals Tidende

14

Mening Kunnskapsskolen i revers:

Venstresidens middelmådige skoleambisjoner MENING: De siste åtte årene har Høyre sørget for at kunnskap vunnet kampen om ressursene i skolen. Nå setter Støre-regjeringen kunnskapsskolen i revers.

Norge har nå rekordmange kvalifiserte lærere, og tre ganger så mange får hvert år videreutdanning sammenlignet med sist de rødgrønne styrte. Flere elever er nå også til stede i undervisningen, og rekordmange fullfører videregående.

Det er derfor med stor bekymring jeg ser at Støre-regjeringen vil senke utdanningsambisjonene. De første tiltakene de presenterte for norsk skole er å senke krav og forventninger til lærerne. Dette ble på lederplass i Aftenposten presist omtalt som «lave ambisjoner på elevenes vegne».

I den nye regjeringsplattformen flyttes ressursene og fokuset i skolen fra kunnskap og kompetanse til mat, lek og struktur. Nærhet til skolen er ikke det samme som kvalitet. Når regjeringen vil innføre et nytt kriterium i kommunenes inntektssystem - et grunntilskudd på 500 000 kr per grunnskole – ja, så premierer de kommuner som ikke planlegger for framtida. I svært mange kommuner er

skolestrukturen tilpasset 50- og 60-tallets barnekull. Det å kjempe for en utdatert skolestruktur fremfor å kjempe for kvalitet og innhold i tilbudet til elevene, er misforstått skolepolitikk. Når skolepolitikken blir til ren distriktspolitikk får vi ikke bare dårligere skolepolitikk, det blir dårlig distriktspolitikk av det også.

Høyres er mer opptatt av kunnskap som vi skal leve av framover. Det å sikre alle barn og unge kvalitet i skolen er vår sikreste og viktigste investering i framtida.

Det aller viktigste er at barn og unge kan lese, skrive og regne skikkelig når de går ut av ungdomsskolen. Da er de skodd til å gjennomføre et løp i videregående skole som gir mulighet og lyst til videre studier eller arbeid – og muligheten til selv å skape seg gode liv.

Det er viktig for den enkelte, og det er like viktig for det norske velferdssamfunnet. Høyre har derfor fremmet et forslag om å gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform.

Skal vi ha kunnskap i skolen må vi ha kunnskap om skolen, og vi trenger kunnskap om den enkelte elevs ferdigheter, mestringsnivå og utvikling. Vi mener det er viktig å sikre den enkelte elevs rett til undervisning tilpasset sitt eget nivå. Når den nye regjeringens mål er «en felles­ skole der alle elever lærer, mestrer og trives

Illustrasjon: Pixabay.

godt» håper jeg de også husker at alle elever er unike individer.

Gjennomsnittseleven finnes faktisk ikke, og fellesskolen til Ap og Sp må ta inn over seg at kvalitet i skolen oppnår vi først når hver enkelt elev oppfyller sitt potensial til fulle. Den kjente danske forfatteren

Karen Blixen sa det treffende: «Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet. Det håper jeg også Støres regjering legger seg på minnet.

Kari-Anne Jønnes, stortingsrepresentant for Høyre

Planlagt bankbygg får kraftig kritikk MENING: Jeg leser i Agderposten 26. oktober i år at Lillesands Sparebank byggeplaner får kritikk. At bygget ikke er tilpasset vakre Lillesand. Etter bilde i avisen er jeg faktisk også enig. Men Lillesand vil ikke være alene om denne utviklingen. Store blokk bygg og store foretningsbygg – ruvende høye og med flate tak er ikke sørlandsstil. Men det er litt av utviklingen, sies det.

Så vidt jeg vet og er blitt fortalt.

Tverdalsøy sparebank holdt til i enkle lokaler ved siden av Tverdalsøy folkeskole.

Når sjøfolk var hjemme var de ofte bankfunksjonærer. Sparebanken holdt en ekstra lærer ved skolen. Det førte til at elever ved skolen kunne ta realskolen på 1 år.

Altså kunne banken og brukerne av banken det gamle ordtaket: Hvis du sår, høster du en gang. Hvis du

planter et tre, høster du 10 ganger.

Hvis du underviser menneskene, høster du 100 ganger. Dette kunne folk på Tverdalsøya i 1880. Jeg er født i Holmesund på Tverdalsøya og fulgt med utviklingen av Tverdalsøy sparebank.

Jeg er fortsatt kunde i Sparebanken.

Jeg opplevde at jeg hadde høyre renter på mitt lån enn en venn av meg som hadde lån i en forretningsbank. Det er ordnet på nå. Men jeg reagerer på byggeplanene i Lillesand. Sparebanken

vil bygge store nye dominerende lokaler i Lillesand. Jeg spør: Er det riktig politikk av en Sparebank, som ikke er en forretningsbank. Jeg tenker følgende: Hvis banken har penger til å bygge store nye lokaler, burde banken kanskje velge å gi kundene sine billigere lån og støtte til næringsutvikling og lignende.

Eldrup Andreas Hansen

Arendals Tidende

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Bevilgningøkning:

Forsvaret i stigende form stand. Store summer er brukt til å sette materiellet i stand og sørge for nok reservedeler og beredskapsbeholdninger.

MENING: Regjeringen-Solbergs forslag til forsvarsbudsjett for 2022 er på om lag 69 mrd. kroner. For sjette år på rad ser vi en betydelig bevilgnings­ økning til Forsvaret.

Nå melder også resultatene seg.

Reaksjonsevnen, utholdenheten og kampkraften er betydelig bedre enn da Solberg-regjeringen i 2013 inntok Forsvarsdepartementet.

Davrende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon BruunHansen iverksatte i 2013 en offentlig selvransakelse om tingenes tilstand i Forsvaret. Konklusjonen var nedslående.

Forsvaret var på vei inn i en styrt avvikling hvis ikke forsvarsbevilgningene ble betydelig økt. Brått ble det slutt med årevis med fortielser om tingenes tilstand i Forsvaret.

Første fase i oppbyggingen av Forsvaret har vært å sette det Forsvaret vi har i

Grunnmuren måtte først repareres, deretter økt aktivitet, og anskaffelse av nytt materiell. Nå fornyes forsvaret på bred front, nye jagerfly, maritime overvåkingsfly, luftovervåkningsradarer, ubåter, artilleri, kampluftvern, stridsvogner, kystvaktskip, flere kampvogner, tunge ingeniørkjøretøy, feltvogner til HV, håndvåpen osv. I påvente av at nye våpensystemer og nytt materiell er fullt operativt, oppgraderes og forlenges levetiden på eksisterende systemer, eksempelvis sjøforsvarets fartøyer.

Siden 2013 er forsvarsbudsjettet økt fra 43 milliarder til 69 milliarder kroner. Om lag 30 prosent av forsvarsbudsjettet brukes på materiellinvesteringer, mot NATOkravet på 20 prosent. Forsvaret har under Solberg-regjeringen gått fra å være statsbudsjettets taper, til en av statsbudsjettets vinnere. Forsvarsbudsjettet skal etter gjeldende langtidsplan øke med over 17 milliarder innen 2028, og Forsvaret skal vokse med flere tusen soldater og befal.

Foto: Forsvarets arkiv

Forsvaret var i mange år preget av kronisk underfinansiering. Ubalansen mellom vedtatt struktur og stortingsbevilgningene brakte Forsvaret mot kanten av stupet, et uføre som Forsvaret nå er ute av. Den største trusselen mot Forsvarets

positive utvikling er løfter uten vilje til finansiering. Da er veien kort tilbake til fortidens synder.

Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsperson i Høyre

Komentar:

Norge - En økonomi på steroider NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum uttaler i forbindelse med statsbudsjettet at norsk økonomi går så det griner.

kneiken. Selv om tilstanden i Norges økonomi er i bedring, er det fortsatt mange bedrifter og familier som sliter.

Statsbudsjettet er stramt, og midlertidige koronastøtterdninger strammes inn, og det samme gjør oljepengebruken.

Byråkratene i finansdepartementet kan sannsynligvis puste igjen. Arbeidsledigheten synker, bedrifter tjener penger igjen og barna er tilbake på skolen.

Etter en to års nedstengning hvor mange var permittert fra jobb og fikk, kanskje sitt første møte med NAV, ungene var hjemme fra skolen, og man fikk nok Norgesferie for det neste tiåret er man nå endelig på vei tilbake til normalen.

Vi klarte det!

For all fremtid vil dette være budsjettet som markerer slutten på den verste krisen i norsk økonomi siden krigen.

Nå skal livreimen snurpes inn etter nesten to år med åpne kraner, hvor sindige byråkrater i Finansdepartementet fortvilt har måttet være vitne til at regjering og stortinget forsynte seg grovt fra pengebingen for å hjelpe norsk næringsliv over

Strømprisene har vært skyhøye de siste månedene. Nnå er de heldigvis på vei ned, men variasjonene i strømpriser er med på å skape usikkerhet for en vanlig familie. Det er ikke ofte man har savnet den forutsigbarheten det gamle kommunale El-verket ga.

Konkurransen i strømmarkedet har ikke akkurat gitt større forutsigbarhet for forbrukerne, og oppdelingen av regningen i en forbruksdel, og en nettleie,

som på toppen av alt er varierende i forhold til forbruket er ikke akkurat en forenkling.

for oss som lever her opplever vi stadig at utgiftene øker uproporsjonalt med inntektene.

For familiene ville det vært mye hyggeligere å ha et prisnivå på strøm der husholdninger med et strømforbruk opp til hva man må anse som et normalforbruk skal ha et pristak på strøm tilsvarende industriens subsidierte strømpriser, og hvor et strømforbruk utover normalt forbruk skal prises til markedspris. Vi, innbyggerne, er tross alt eierne av våre felles ressurser, og det bør komme oss til gode.

Og en kraftig økning i levekostnadene rammer først og fremst dem som sliter fra før.

Mange familier har hatt det tøft under korona. Noen har det tøft enda. Nå har de også måtte skru ned temperaturene på baderomsgulvet og i gangen på grunn av de høye strømprisene.

Vi har nå en regjering som sier at nå er det tid for vanlige folk, men

Tiden under pandemien har vært tøff for veldig mange familier og småbedrifter, men den største krisen for mange av de mindre bedriftene vil komme i 2022 og tiden fremover, og når arbeidsgiveren din sliter skaper det usikkerhet også for familieøkonomien.

I kombinasjon med en forventet økning i prisen på matvarer, økte

drivstoffpriser og stigende renter går ikke akkurat de fleste familiers økonomi så det griner. Selv om tilstanden i Norges økonomi er i bedring, er det fortsatt mange bedrifter og familier som sliter.

Vi skal passe oss for at det føres en politikk som skaper flere. Det er greit å bruke bremsene når farten blir for høy, men det er fremdeles mange hvor det er er kort vei mellom en nedbremsing og bråstopp.

Selv med en samfunnsøkonomi på steroider trenger mange familier et pusterom etter korona nedstengningen.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende

16

LIVSSTIL Disse geofarene truer norske boliger Tsunami, flom, ras og økende boliger nær vannkanten – der må man havnivå kan gi store skader på regne med mer vannskader i fremtiden, norske hjem. Dette kan du gjøre sier Kaland. for å sikre deg.

Kjersti Busterud post@arendalstidende.no

– At naturkatastrofer kommer, kan vi ikke gjøre noe med. Men vi kan minske konsekvensene, sier Thorbjørn Kaland.

Han er geolog og rådgiver på Høgskulen på Vestlandet, og kom nylig med boka «Spor i stein». Her skriver han blant annet om ulike geofarer, og om hvordan klimaendringer gjør oss mer utsatt for visse naturkatastrofer.

– Både ekstremnedbør, flom, økende havnivå og ras utgjør en risiko for bygningsmassen i Norge, sier han.

En geofare er kort forklart en hendelse som er forårsaket av geologiske prosesser, og som kan være en trussel for menneskeliv, infrastruktur eller miljø.

– I Norge er vi veldig heldig stilt sammenlignet med mange andre land i verden.

Vi ligger i et trygt hjørne både med tanke på jordskjelv, vulkanutbrudd og tornadoer.

Likevel er vi utsatt for naturkatastrofer her også, som kvikkleireskred på Østlandet og i Trøndelag, elveflom i Gudbrandsdalen og Østerdalen og tsunamier på Vestlandet, forteller han.

Klimaendringene øker faren

En faktor som øker risikoen for naturkatastrofer også i Norge, er klimaendringene.

– Det vil bli mer ekstreme nedbørsmengder, og dermed også mer flom, advarer Kaland.

– Ved ekstreme nedbørsmengder vil ikke elveløpene ta unna vannmassene. Det har vi ikke alltid tatt nok høyde for når vi bygger, sier han.

Elvene kan også flomme over i forbindelse med vårsmeltingen.

– Vår byggestruktur er langt på vei tilpasset vårflommene, men fra tid til annen kommer det større flommer som går ut over bebyggelsen. Er det unormalt mye regn i mai og juni, vil det bidra til økt snøsmelting i fjellet, som igjen øker faren for flom, forklarer han.

Utsatt beliggenhet ved sjøen

Folk som er bosatt langs kysten, vil kunne rammes hardt hvis havnivået stiger mye.

– Når isen smelter i Antarktis og på Grønland, vil havnivået stige. Mange har

Kartverket har utviklet en interaktiv tjeneste som viser hvor mye havnivået i ulike deler av landet er ventet å stige. Mot slutten av århundret vil havnivået langs norskekysten ifølge fremskrivningene ha steget med 40 til 80 cm.

Ved stormflo kan økningen i havnivået få ekstra store konsekvenser. Stormflo oppstår når kombinasjonen av lavtrykk og pålandsvind presser store vannmasser inn mot land. Hvis stormfloa sammenfaller med springflo (springflo inntrer hver fjortende dag, ved fullmåne og nymåne, red.anm.), kan skadevirkningene bli store.

– Jeg bor i Bergen, og her flommer vannet fra tid til annen inn over den verneverdige bebyggelsen på Bryggen, sier Kaland.

Oversvømmelse i kjelleren

Kaland har selv erfart at store nedbørsmengder kan gå utover boligen. Han bor i Fjellsiden ved Fløibanen, og i 2015 førte en kombinasjon av mye regn og kummer som ikke var tømt, til at kjelleren hans ble oversvømt.

– Det er viktig at kommunen sørger for at kummene slamsuges om våren og sommeren, ikke om høsten – da er det for sent, sier han.

Geologen er opptatt av å tenke preventivt, og at både myndighetene og enkeltpersoner bør innføre tiltak som gjør skadene av mer ekstremvær minst mulig.

– Vi vet at klimaendringene kommer.

Det gjelder å forberede seg og finne løsninger, sier han.

Han har for eksempel lært av dyrekjøpt erfaring at man ikke bør oppbevare ting som ikke tåler vann i kjelleren.

– Jeg hadde mange permer med gamle dokumenter i min kjeller, det var ikke det lureste.

Kvikkleire påvirkes av våtere klima

Kvikkleire har fått mye oppmerksomhet etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i fjor.

– Kvikkleire finner man i områder der havbunnen har blitt løftet opp på tørt land.

I Norge er det kvikkleire blant annet i Trøndelag og på Østlandet, sier han.

Også kvikkleire påvirkes av et våtere klima, ved at mye tilførsel av ferskvann kan gjøre kvikkleiren ustabil.

NVE utarbeider faresonekart for både kvikkleire, flom og skred, slik at du kan gå inn og sjekke om din bolig er utsatt.

VÅTT: Det er ventet at klimaendringene vil gi mer regn, og dermed mer flom. I 2019 førte styrtregn til

Fjellskred og jordras kan også utgjøre en fare.

– De har ofte rammet veier og jernbane, men også bolighus har blitt tatt av ras, med tap av liv, påpeker han.

– Ras kan man egentlig ikke unngå, under alle fjellsider ligger det en steinur. Men det er viktig at kommunen tar hensyn til rasfaren i arealplanleggingen, legger han til.

Sju fjellpartier i Norge har i dag døgnkontinuerlig overvåking fordi man anser risikoen for fjellskred som høy.

Mest kjent er Mannen i Romsdalen, hvor Veslemannen raste i 2019 etter mange runder med evakuering av lokalbefolkningen.

En norsk tsunami

Historisk sett er det to til tre store fjellskredulykker hvert århundre i Norge.

De alvorligste ulykkene har skjedd ved at skredene har skapt flodbølger.

– Kinofilmen «Bølgen» gir et forholdsvis

realistisk bilde av hvordan et ras i fjordene på Vestlandet kan utløse en tsunami, sier Kaland.

Filmen tar utgangspunkt i katastrofen som vil inntreffe dersom det ustabile fjellmassivet Åkerneset raser ut i Sunnylvsfjorden.

– Man har laget simuleringer som viser at man kan få en bølge på over femti meter som vil treffe både skole og sykehjem, forteller han. Utsatt er blant annet tettstedene Stranda, Hellesylt og Sjøholt.

I første halvdel av forrige århundre var det tre store tsunamier utløst av skred i Norge: I Loen i Sogn og Fjordane i 1905 og 1936, og i Tafjorden i Møre og Romsdal i 1934.

Ulykkene krevde til sammen rundt 175 menneskeliv.

– Slike ras vil skje igjen. Heldigvis har man i dag gode varslingssystemer, slik at man forhåpentlig kan evakuere befolkningen før tsunamien treffer, sier han.

Arendals Tidende

17

STØTT lokalavisa!

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis og ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Tips oss!

Hjelp oss å dekke mer kultur i lokal­avisa! Alt fra pressemeldinger til bilder, skriv eller eventer.

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

STORT TIVOLI STOA HANDELSOMRÅDE, ARENDAL (BURGER KING)

Fredag 29. oktober - Søndag 7. november

Skandinavias største fornøyelsespark!

GRAT I INN- S GANG

ÅPENTTIDER:

store flomskader i Brumunddal. Her har vannet vasket bort både veien og et uthus.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

MANDAG - FREDAG: 15-22 LØRDAG - SØNDAG: 12-22

ER KARUSELLE FOR HEL FAMILIEN

VI TAR KONTANTER, MEN OGSÅ KORT OG VIPPS! KVIKKLEIRE: Kvikkleireskred har rammet boliger flere steder i Norge. Dette raset i Namsos i 2009 gjorde store ødeleggelser, men krevde ingen menneskeliv.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

18

Arendals Tidende

Arendals Tidende

19

NÅ ER DEN KOMMET!

BYD TANG

FRA VERDENS STØRSTE EL.BIL PRODUSENT byd.no

4x4 med 509 hk, 680 Nm 0-100 km/t på 4,6 sekunder 400-528km rekkevidde* 1500kg hengervekt og takstativ tilgjengelig LBH: 487 cm / 195 cm / 172 cm *WLTP kombinert-city **Executive pakke inneholder: 22” felger, panorama soltak, elektriske justerbare seter, skinninteriør, ventilerte seter, ambiente lys, 360 graders kamera, oppvarmet ratt, trådløs mobillading, Brembo bremser, Dirac lydsystem, elektrisk bakluke. Veil. Priser. Frakt og omk. kommer i tillegg.

kr 599.900,– med Executive pakke** og 7 seter inkl. i prisen

NÅ ER DET BILER PÅ LAGER

SUZUKI ACROSS STOR KLASSELEDENDE SUV PLUG-IN HYBRID AUTOMATGIR 75 KM ELEKTRISK REKKEVIDDE 306 HK 500 LITER BAGASJEROM LAVE UTSLIPP, KUN 22g CO2 0 – 100 = 6,0 SEKUNDER

549.900,– Leasing 3.987,– Fra kr

inkl mva pr mnd*

KJØP BIL NÅ - BEGRENSET ANTALL FOR LEVERING FRA SEPTEMBER

• Nye og brukte•biler inne • Kundeparkering Åpningstider: Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsunder tak • Delesalg også på lørdag • Verksted dag 08biltyper - 19) (Lør 10 verksted - 14) • Verksted: Man for alle • Bobil • Delelager • fre Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Åpningstider: • Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsdag 08 - 19) (Lør 10 - 14) • Verksted: Man - fre 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Arendals Tidende

20

Kronikk “Du må legge på deg” - og andre ting du kan la være å i det siste. Hele dagen har jeg passet på å sitte kommentere om andres kropp. musestille slik at sjansen for å brenne bort Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Kjære deg som kommenterer om andres kropp og tror du hjelper dem. Du hjelper ingenting. Så slutt med det. “Du må legge på seg.”

“Du må få deg litt kjøtt på kroppen.” “Du må spise sunnere.” “Du må slanke deg.” Kan du klappe igjen? For vi vet at vi må spise. Noen av oss vet at vi må legge på oss. Noen bør slanke seg og de vet det. Noen lever helt fint med vekta si. Vi vet at det absolutt ville vært bedre for alle sammen om vi bare gjorde alle tingene du sa. Det er bedre for oss fordi vi slipper å høre på ditt evige mas. Bedre for deg da du slipper å stadig påpeke det. For det å måtte påpeke noe hele tiden, det må jo være slitsomt.

Men helt ærlig; hadde vi lurt så veldig på hva du syns, da hadde vi kanskje spurt deg.

Spurte vi deg? Nei. Hva du sier når jeg ikke hører på, det orker jeg ikke bry meg om. Jeg kan ikke gjøre så mye med det uansett. Men har tanken slått deg at folk faktisk kan være fornøyd og tilfreds med kroppen sin og slik den er. Dette faktisk selvom du ikke skulle se på kroppen til vedkommende som drømmekroppen?

Ikke greit å kommentere andres kropp Hva er det egentlig som får deg til å tro at det er greit å slenge meningene dine om min kropp i ansiktet mitt? Og hvorfor er det sosialt akseptert å si ved middagsbordet høyt at jeg må legge på meg fordi jeg ser syk ut?

Har du tenkt på at det godt mulig kan være en god grunn til at jeg ser ut som jeg gjør? Det kan være sykdom, det kan være fysisk eller psykisk. Kanskje er jeg bare slik? Kanskje ønsker jeg å legge på meg men bare får det ikke til. Kanskje er er jeg veldig fornøyd akkurat som jeg er. Uansett så har ikke du noe med noen av delene. Du ser ikke meg hjemme mens jeg trøkker i meg den ene skolebolla etter den andre, samtidig som jeg skyller den ned med en næringsdrikk fra apoteket. Fordi ja, jeg har følt meg litt dårlig

den minste kalori er minimal. Etterpå løper jeg til vekta og forventer å ha lagt på meg 3 kg. Jeg blir veldig skuffet når jeg ser at jeg har mistet 300 gram. Dette mest sannsynlig fordi jeg var på do i dag tidlig. Jeg skal aldri gå på do igjen.

Ikke bare mister jeg vekt, men tarmsystemet spiller ikke akkurat på lag når du i en periode har næringsmidler som primær nærings­ kjede. Til tross for at jeg velger de typene med mest fiber er opplevelsen lik det å presse ut en konge. Uten at jeg kan si å ha prøvd.

Dette er nok en anelse overdrevet, men det jeg prøver å forklare er at innsatsen er enorm når det kommer til å legge på seg.

For tynn, for muskuløs, for formfull. La folk være i fred fra dine dømmende kommen­ tarer. Den fine reglen vi lærte som barn, kan ikke bli repetert ofte nok. “Har du ikke noe fint å si, la være å si noe i det hele tatt.”

Poenget mitt er at før du åpner munnen og skal til å slenge en kommentar om noens ut­­ stikkende hofter, manglene rumpe, formfulle mage eller lår så kan du faktisk ikke vite om dette er normalvekt for personen. Du kan ikke vite om de prøver forgjeves å legge på seg eller om de er ute å feirer da de har tatt av seg og med det klart å nå idealvekten sin.

For å bruke meg selv som eksempel igjen; du kan ikke du vite om jeg nettopp har knekt koden og mot alle odds har klart å faktisk legge på meg 3 kilo. Så når du da kommer til meg og bare må kommentere noe med min kropp og vekt, så kanskje du faktisk forstår hvorfor det ikke er så himla kult.

Ting du kan kommentere om andres vekt Ingenting. Igjen så er regelen “Har du ikke noe fint å si, la være å si noe i det hele tatt.”

Til slutt; hvis noen er ukomfortabel med din kropp er det dems problem, ikke ditt. Å kommentere andres kropp er aldri greit uansett.

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør post@sorlandsavisen.noTlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk.

Lisen har også sin egen Instagram-konto @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

KULTUR DÅPEN: Fra 12. juli 1913 - Eydehavns dåpsdag

ETABLERINGEN AV BESRIFTENE: Deltakerne forteller om hvordan bedriftene Smelteverket og Nitriden ble etablert, og om hvordan samfunnet på Eydehavn vokste frem.

SAM EYDE: Vi får høre om Sam Eydes liv, og om hans oppvekst i Arendal

«Tidsreisen» - en serie i 5 deler fra Eydehavn Museet:

Digitale fortellinger om Eydehavns historie Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

allsidige karriere og får innblikk i oppveksten hans i Arendal. Samlet gir alle opptakene et bilde av mangfoldet fra den lille kystbygda som utviklet seg til et senter for norsk tungindustri, omstillingen fra primærnæringene, fremvekst av fagforeninger, sosial velferd og utvikling og alt som ellers måtte ligge til denne interessante historien fram til i dag.

ett ette ett. For lengst er den planerte tomt der Sam Eyde ville anlegge sin nitrogenfabrikk skutt bort, de gamle kaiområdene er slukt av den nye regionhavna, de aller fleste gamle fabrikkbygningene er revet og nå står og selv Eydehavns dåpssted ved vannbassenget for fall som følge av både den kommende nye industriveien og behovet for mer flatsprengt areal for ny industri.

en kulturhistorisk sammenheng, særlig nå i en tid der de visuelle minnene forsvinner

Deltakerne som formidler er personer fra både Eydehavn og andre aktører med

Serien «Tidsreisen» er delt i flere bolker, der vi får høre om hvordan det tidligere stedet Nes, eller Staksnes ble forvandlet til industristedet Eydehavn, og hvordan vannkraftutbyggingen på Bøylefoss var en viktig forutsetning for hele industrireisingen. En historie som er viktig å få dokumentert i Vi får også følge med på Sam Eydes

godt innblikk, både folkelig og faglig. Ideen til serien og opptakene kom bestyrer av Eydehavn Museet Kristin Lindqvist opp med under den verste korona-pandemien da folk ikke kunne møtes. Dette stoppe ikke hennes formidlingsglede, og med god hjelp av tidligere styreleder for museet, Ole Tom Tjuslia, er opptakene i lyd og bilde gjennomført og historien bevart for ettertiden. Opptakene har gjort i flere omganger gjennom det siste året.

Opptakene er nå tilgjengelig på Youtube.

Arendals Tidende

23

Hjelp oss å dekke kulturlivet!

Tips oss: post@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 404 04 251

John McGlynn:

Riverdance-sanger kommer til Arendal

Som support får vi et kort sett med Egil S. Ødegård.

KULTURPROGRAM

Foto: Jolie Photography / I. Himberg

John McGlynn var mannlig hovedvokalist i den originale Riverdance-oppsetningen, og leder også -sammen med sin bror Michael- det nyskapende keltiske koret «Anúna», hvor bl.a. den kjente artisten Hozier («Take me to church»)

Foto: Eirik Malmo

Pressemelding post@arendalstidende.no

var medlem. McGlynn’s siste album, Fragments. kom ut i 2019. Det gikk rett inn på «The iTunes Irish Album Download Charts». Det tok nesten 20 år for perfeksjonisten McGlynn å fullføre albumet, som er bygget rundt hans krystallklare stemme og unike gitarteknikk.

John betegner Fragments som «ti snapshots av livet». Balladen «Sarah Jane» ble plukket ut til å representere albumet med en video tatt opp på Island, og er en tributt til skuespillerinnen Elisabeth Sladen («Doctor Who»). John McGlynn har jobbet med artister som Elvis Costello, The Chieftains, Barry Manilow, Sinead O’Connor, Sting og Moving Hearts.

NOEN SMAKEBITER:

Fredag 5. november kommer en av Irlands fremste sangere og gitarister på besøk til Arendal, nærmere bestemt Canal Streets nye konsertlokale på Torvet 1 (Gamle 2L). Billetter kan bestilles på TicketCo (Søk på Canal Street eller John McGlynn), eller kjøpes i døra: Kr. 250.

NOVEMBER

ARE KALVØ TOPPAR VG-LISTA

CHRISTIANSSAND STORBAND

ERIK BYE AV OG MED BENNY BORG

RIKSTEATRET // 7. NOVEMBER KL.18.00

& HELGE SUNDE // 9. NOVEMBER KL.20.00

11. NOVEMBER KL.19.00

ARENDAL ROCKKLUBB 40 ÅR JUBILEUM

TORNEROSE ST. PETERSBURG FESTIVAL

+ PLATESLIPP // 13. NOVEMBER KL.20.00

BALLET // 20. NOVEMBER KL.19.00

FAULTY TOWERS THE DINING EXPERIENCE // 24. NOVEMBER KL.19.00

Les hele programmet på nett.

.

BILLETTSALG: ARENDALKULTURHUS.NO

BILLETTSKRANKEN MAN-FRE 12-16 | ÅPNER OGSÅ 1 TIME FØR HVER FORESTILLING (ENKELTE UNNTAK) | NY INNGANG FRA PEDER THOMASSONS GATE BILLETT@ARENDALKULTURHUS.NO | TLF. 37 00 60 60

Foto: Graham Macfarlane

Velkommen til kulturhuset!

Foto: Jonathan Vivaas Kise

Det er mye å glede seg til i november, og vi håper å se flest mulig av dere i tiden fremover!

ANIMAL FAMILIES AND ME GORDON

JUL PÅ MÅNETOPPEN

TEATERKONSERT SUNDFØR

BUCHANAN // 25. NOVEMBER KL.19.00

28. NOVEMBER KL.16.00

RIKSTEATRET // 29. NOVEMBER KL.19.00

Arendals Tidende

24

REISE Turistattraksjonene før og nå:

Bildene som trakk de fø Spektakulære bilder trakk utenlandske turister til norske severdigheter. Fotograf Pål Hermansen har reist i de første turistenes fotspor for å gjenskape motivene.

Kjersti Busterud NTB

– Det var bildene som trakk turistene til Norge, den gang som nå. Forskjellen er bare at bildene i dag spres mye fortere, sier fotograf Pål Hermansen.

Han er godt etablert på Østlandet, men har reist rundt på Vestlandet for å dokumentere stedene de første turistene i Norge oppsøkte.

– Norge var lenge en utkant det var kronglete å reise til. Men da de første dampskipene begynte å gå på midten av 1800-tallet, begynte turistene å strømme fra England til fjordene på Vestlandet, forteller han.

De første som kom, var lorder og andre adelige med mye penger. De var opptatt av både vakker natur, laksefiske og folkeliv – nordmenn ble nemlig oppfattet som både eksotiske og primitive.

Mot slutten av 1800-tallet ble også tyske turister lokket hit av kjendiskeiseren Wilhelm II. Han besøkte Norge årlig i flere tiår.

Solgte bilder på kaia

Den viktigste veiviseren for turistene var landskapsbildene som ble solgt ved dampskipenes anløpssteder. Her var landskapsfotograf Knud Knudsen en pioner. Han var fra Odda, og fotograferte først attraksjonene på Vestlandet, før han reiste videre til resten av Norge.

– Et av de viktigste motivene Knudsen solgte, var av Ringedalsfossen innerst i Odda. Den finnes ikke i dag, forteller Hermansen.

Låtefossen i Oddadalen var også populær, den gang som nå.

– Odda var den viktigste turistdestinasjonen på slutten av 1800-tallet. På det meste var det oppe i elleve hoteller der.

Så kom industrien, og forurensningen skremte vekk turistene, forteller han.

I dag strømmer turistene tilbake til Odda på grunn av den spektakulære naturen rundt.

– Nå skal alle til Trolltunga. Trolltunga

GJENGROING: Pål Hermansen gjenskapte dette motivet tatt av Knud Knudsen i 1870. I dag er mye av fjellet gjemt bak vegetasjon.

Foto: Pål Hermansen

er et godt eksempel på hvordan bilder trekker turister i dag, sier han.

Provinsiell standard

De første turistene som kom til Norge, møtte en lavere standard enn de var vant med hjemmefra.

– I starten var det ikke så mange steder å bo, de første hotellene kom ikke før 1850–60. De første turistene klaget på dårlig renhold og ensidig kosthold. Det ble bedre da hotellene kom, forteller han.

Mange av hotellene som ble bygget på 1800-tallet, tar fremdeles imot turister fra inn- og utland. Noen er bygget om til det ugjenkjennelige, andre ser omtrent ut som for 150 år siden. Mange av dem har samlet seg under merkelappen De Historiske.

De første turistene reiste med dampskip inn i de ulike fjordene, i tillegg til enkelte strekk med hest og vogn.

– Geirangerfjorden ble både den gang og nå regnet som en av verdens vakreste fjorder, sier Hermansen.

I boka beskriver han hvordan turistene utforsket både Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjorden og Storfjorden. Da Vossebanen kom i 1883, ble det enklere for turistene å reise også innover i landet.

– Det ble særlig populært å ta ruta fra Voss til Gudvangen, over Stalheimskleiva, forteller han.

Mye er uforandret

På sine turer til Vestlandet har Hermansen fotografert de samme motivene som de kjente landskaps­ fotografene Knud Knudsen, Axel Lindahl og Anders Beer Wilse. Noen steder er mye forandret, andre steder er motivet tilnærmet likt som for 150 år siden.

– Den største forandringen ser man kanskje på breene, som har trukket seg mye tilbake. Den gangen var for eksempel Buarbreen populær. Den lå så langt ned i dalen at folk kunne bli kjørt med vogn helt opp til breen, sier han.

Blant hans favoritter på Vestlandet er Nigardsbreen og Briksdalsbreen, som

også har krympet.

– I tillegg er det jo mange steder hvor det har grodd igjen, slik at utsikten ikke er like god som før, påpeker han.

Utbyggingen har også gått sin gang, men Hermansen mener Vestlandet har endret seg mindre enn mange andre steder.

– Vestlandet er såpass bratt og ulendt at mye av naturen har fått stå i fred, sier han.

Fottur i hestespor

Vil du gå i turistenes fot- og hestespor, kan du prøve Turistforeningens fottur «Turistvegen over Folgefonna». Ruta er en av Turistforeningens såkalte historiske vandreruter, hvor du får friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv.

– Den første masseturismen i Norge var veldig tilrettelagt, og lignet på det vi i dag kaller pakketurisme. En populær rute var å komme med skip inn til Sunndal, og så ri opp til Folgefonna. Turistene var ikke så glade i å gå selv, selv om de gjorde det også, forteller prosjektleder i Den Norske Turistforening (DNT), Louise Brunborg-Næss.

Arendals Tidende

25

ørste turistene til Norge

LOKAL: Fotograf Knud Knudsen vokste opp i Odda, og hentet mange av motivene sine derfra. Her fra Tokheim.

BREBESØK: For de første turistene var det populært å reise opp til breene, som her på Briksdalsbreen. Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket.

Ved brekanten ble det bygget en hytte for turistene, Breidablikk. Hytta står den dag i dag.

– På Breidablikk sto drikkevarer klart når turistene ankom, den kalles derfor gjerne Norges første selvbetjeningshytte,

forteller hun. Brekanten trakk seg etter hvert oppover, og Turistforeningen har siden bygget en større hytte nærmere den nye brekanten, selvbetjeningshytta Fonnabu. Den merkede DNT-ruta følger i dag den gamle ridestien til Breidablikk og videre til Fonnabu.

Foto: Knud Knudsen / Universitetsbiblioteket i Bergen

FAVORITT: En av fotograf Pål Hermansens favoritter er Nigardsbreen. Den har trukket seg mye tilbake siden 1800-tallet.

– Fra Breidablikk ble mange fraktet over breen med hest og slede, mens skipet kjørte rundt og hentet dem på den andre siden av Folgefonnhalvøya, forteller hun.

I starten var det bøndene som førte turistene over breen.

– Etter hvert kom patentførerordningen, en ordning hvor man kunne få godkjenning som fjellfører, forklarer Brunborg-Næss. Skal du gå ruta over breen fra Fonnabu til Holmaskjer i dag, bør du i likhet med den gang ha med deg en godkjent brefører.

Arendals Tidende

26

S p i lStortl bildekryssord o g 44 m2021 oro MALERIER

MINERALET

DANNE UNDERBELEGG TRYKKE

SANG- ARISTO- DANSK ULOVLIG KV.MIDDEL ERE KRATEN NAVN

RYKTE

SKOLERTE FOLK

HEMMELIGE TALL

DUSKREGN

TITTEL

SKRIKE INNLEDENDE SLAG

ROMERTALL (50)

RASER UT

ID EST

FELESPILLER

DRIKK

SØLV

KJEMIUTTR.

KRAFTIGE

HERMER EN BEHN

FLOKK SKRINT ??? 1000 (butikk)

MONSTERET

BRANNSTIFTER

FEIRER

KAOS

SANGER

DAMP

SJARM

URNE

BIB.NAVN

BRUKER HEST

ØYBOERE

NEST SIST

SPRØ

SMERTE APPARAT

YRKESUTØVEREN MELDING

AMORINEN

BRUNALGER

INTERJ.

KORNBAND

SANG

INSEKT MESTERSKAP

MAT

GIFTSTOFF

RIVE KV.NAVN

GÅR RUNDT KOSS

KUNST

YRKESUTØVER

OPPKAVET ANFALLET

VASER

STROPP

NEVNTE

DIKT

KV.NAVN

FUGLEN

ELV

AVFALL

YNDLINGSBARNA

FLUKT

FORENER

STØTER OPP LUFT

DRABANTEN

SELSKAP MUSIKKPROSJEKT

GRUVEUTTR.

= ENSOM NORGE

OPPRINNELSE

PLOMME

BILMERKE

SEREMONI

SORT

GRAVIDITETEN

SVANGER

LÆRSTROPP

PLATE

MANNSNAVN

EN TURNER

FORFATTER

UNNVÆRE

NYN. ART.

EN BASTHOLM

ADV.

UKE 43 - 2021 RYGG

PLASS

HVILTE SVENSK SALG

BIB.NAVN

AMBOLT

SNOK

LÅSES

UTROP UTMERKET

OMRÅDET

EUROPEER

FISK

SVIMMEL

SELGES

SKULDRENE

DRIKK

DOMPROST

ENER

HYLE

Mandag 25. oktober DANS MÅLE DAGENS KRYSSORD

GJØN

AVFALL

GLATT HELLIG

PLAGGDELEN

IKKE GODTAGBART

OSEAN OMRÅDE

REDSKAP KVINNER

OPERA

BRUNSTIG

MINE

EGEN

EN AL

FORTELLING

GRIPES

UKE 43 - 2021 MERKENE

Mandag 25. oktober TALLORD

MØBELET VETO

DAGENS KRYSSORD

KARETENE RØYKSTUE

Minikryssord:

DYRET

KLOVN

OVERGANG

Vannrett ANTALL AV 20

1. Mismodig 7. Flå 8. Salt 9. Trykk 10. Hakke 12. Seig 13. Gjette 15. Lønn 17. Underholdning 18. Klype

BESITTE

Vannrett: 1. Nedfor 7. Råkjøre 8. Arsenat 9. Prent 10. Grev 12. Sid 13. Ane 15. Overtid 17. Karaoke 18. Klemme Loddrett: 1. Når 2. Ekspedere 3. Djerv 4. Føne 5. Oran 6. Rettlede 7. Raggsokk 11. Rival 13. Atom 14. Nike 16. Ram

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett

1. Mismodig 7. Flå 8. Salt 9. Trykk

Loddrett

1. Siden 2. Betjene 3. Modig 4. Krølle

Loddrett

1. Siden 2. Betjene 3. Modig 4. Krølle 5. By i Algerie 6. Vise vei 7. Fotplagg 11. Konkurrent 13. Liten del 14. Bevinget kvinne 16. Dyktig

Vannrett: 1. Mismodig 7. Flå 8. Salt 9. Trykk 10. Hakke 12. Seig 13. Gjette 15. Lønn 17. Underholdning 18. Klype

Vannrett: 1. Mismodig 7. Flå 8. Salt 9. Trykk 10. Hakke 12. Seig 13. Gjette 15. Lønn 17. Underholdning 18. Klype Loddrett: 1. Siden 2. Betjene 3. Modig 4. Krølle 5. By i Algerie 6. Vise vei 7. Fotplagg 11. Konkurrent 13. Liten del 14. Bevinget kvinne 16. Dyktig

Arendals Tidende

27

Tabloid kryssord 26 2020 TAR BORT SKJEGG

GUDINNE

LEGEMIDDEL

SNEK RAKK

PREP.

HOVEDSTAD

SELDELER

DESSERT DYR KATT

HJULDEL

FORTÆRE

BANKFENOMEN

DYRENÆRINGEN TYKK

DUSJE

HENDELSEN

NYN. PRON.

DRIKK

BY OG ELV

IDENTISK

NEKTER FOR PÅSTAND INNREISETILNYVASKET LATELSE

TABELL

KV.NAVN

KV.NAVN

REP

DRØFTINGENE

LEDELSE TONE

KONJ.

NOTABENE

BLODSUGER

AKSJEEIERE

EN PETTER

GJØN

SYLTETØYMERKE

ORG.

VANNKILDEN

INNTEKT

DIKT

INSTITUSJON

TINE MANNS- PÅ DØR NAVN FUGLEN

AMBOLT

RETNING

RØRE

VILL

ROMAN

FLATEMÅL

FRITID

HOGGE

PRON.

NATRIUM

MINE

FYLKE

PLOG

TILSAGN SKOGNAG KVIST

NESTER

KORNSLAG

OPPSTØT

ART.

NOKSÅ GODT

SERVERES PÅ FLY

SOLFARGET

STUDERE

LIDELSEN

NETT

FYR BILEN STOFF

DRIKK SNUTE

Løsningene finner du på side 30

STOFF PREP.

KV.NAVN

HAST

LEGGE ROGN

GRESK DIKTER ÅKER

PROVENE

POSTEI

KNERT

KJEMPEN

BRØD

HØYTID

OMTALE

HJØRNE MASKINMENNESKE

DOMPROST

HYLE

INSTRUMENTET

MAN

MISS

LEVER

??FUGL = TYSKLAND

AVGIFT

VAKKER

RUNDREISEN

UNIKUM

LEDELSE

MÅLTID

PERIODENE

DRIFT AV JORD

ARTER

SYNGE

SATT PRIS PÅ

LESER DEN SISTE

EN KALVØ

PUST

SAK

RESPEKTEN

FØRSTEGANGSHANDLING

GUD

SMYKKE

ARVINGEN

FANTASI

GRØSS OG ???

VENE

FARGE

POSTSKRIPTUM

KANTEN

BY I INDIA FORBILDE

PEDAGOGER

VASKER

DYR PLASSERTE

?? OG OFF

DET SOM ER INNI

BILEN

GRINER

EN GYNT

GUD

INTERJ.

RYDDER

FRYSE

HAN SKREV PROFETIER

UTROP VITENSKAP

LIDELSE (fork.)

BARNESUDOKU 7 2 4 6 1 5 8 3 6 9 8 7 4 5 5 8 1 3 9 2 4 6 9 7 5 4 1 2 4 1 2 9 8 3 7 8 5 3 2 6 7 9 1 7 6 4 2 8 3 2 3 8 1 5 9 6 9 4 5 7 3 6 1

9 2 7 3 6 1 5 4 8

3 1 6 8 5 4 9 7 2

BARNESUDOKU 8 2 1 3 4 6 7 3 6 9 7 5 2 1 4 5 7 9 1 8 3 2 4 8 6 9 1 5 5 1 3 2 7 4 8 7 9 6 8 3 5 2 9 3 5 1 6 7 4 6 7 2 4 8 3 9 1 8 4 5 2 9 6

5 8 6 7 9 4 2 1 3

9 4 2 3 6 1 8 5 7

BARNESUDOKU 2 3 9 4 9 7 4 6 1 2 4 2 5 1 4 7 2 3 8 4 8 5

2 1 7 9 6 3 1 8

9 3 4 5 3 6 2 4

BARNESUDOKU 3 4 6 7 5 4 5 7 8 2 8 5 1 3 4 8 3 7 9 3 5 1 7 6 7 2 4 3 8

BARNESUDOKU 4 2 6 1 3 9 8 8 1 9 4 6 9 7 4 2 3 4 1 2 9 7 8 1 4 2 3 2 3 8 5 9 9 7 3 1

7 3 8 5 1 5 4 7 8 2

7

7 2 9 8 3 5 1 6 4

1 2 8 9 1 6 7

BARNESUDOKU 9 6 3 7 8 5 4 7 5 4 2 3 1 8 1 8 2 9 4 6 5 3 9 1 6 7 8 2 6 4 8 5 2 3 1 5 2 7 1 9 4 3 8 7 5 4 6 2 9 2 3 9 8 1 7 6 4 1 6 3 5 9 7

2

9

5 9 1 8 4 3 6 2

1 6 7 5 9 8 3 4 2

2 9 3 4 7 6 1 5 8

3

1 6 8 7 9 4 3 5 2

92 41 57 25 36 9 4 5 2 3 VANSKELIG 1 2 8 4 7 VANSKELIG 61 92 48 34 17 76 59 34 63 91 87 15 93 56 39 48 71 59 25 83 24 37 65 92 48 52 43 16 79 24 35 64 71 87 52 93 86 27 18 65 9 8 2 1 6 NÅDELØS 3 5 6 2 8 NÅDELØS 23 95 86 62 78 72 19 48 56 37 87 21 14 45 63 68 72 91 84 26 46 37 59 18 92 54 83 75 31 19 15 68 27 93 41 91 46 32 79 54 9 4 3 7 5

5 5 1 1 4 4 9 9 6 7 6 7

LØSNING

BARNESUDOKU 1 7 8 5 4 1 2 7 5 4 3 1 2 9 4 5 3 7 5 4 3 9 1 1 7 8 5 2 1 9 5 2 7 5 4 3 1 2 9 7 5 4 5 9 2 8

BARNESUDOKU 3 8 2 9 4 6 5 9 1 5 3 8 7 4 4 6 7 5 1 2 3 5 2 3 1 9 4 6 1 7 4 8 6 5 2 8 9 6 7 2 3 1 6 4 8 2 5 9 7 2 3 1 4 7 8 9 7 5 9 6 3 1 8

84 8 5 25 82 78 67 16 31 93 49 4 1 41 94 39 53 75 67 86 28 2

13 1 3 73 27 62 16 81 98 49 54 5 9 39 83 78 17 21 42 54 65 6

6 6 5 5 3 3 1 1 7 7

8 8

3 3 1 1 5 5 4 4 9 9

LØSNING

LØSNING LØSNING

69 6 6 56 45 24 92 79 87 18 31 3 7 17 21 52 45 64 96 39 83 8

78 7 9 89 18 41 34 53 65 26 72 7 4 54 65 96 39 83 28 72 17 1

LØSNING

5 5 1 1

3 3 9 8 9 8 3 3

4 4 5 5

5 5 6 6 8 6 1 9 8 6 1 9 1 7 5 1 7 5 6 6 4 4

5 5 1 2 1 2 9 9 5 2 5 2 8 8 2 6 2 6 4 4 5 5 7 7 6 6 8 8

LØSNING

1 1

7 7

4 4 7 6 7 6 4 9 4 9 8 8

8 2 8 2 MIDDELS MIDDELS 5 8 5 8 3 6 3 6 9 1 6 9 1 6 9 9 1 1 8 4 3 8 4 3 3 3 2 1 7 2 1 7 5 2 5 2 VANSKELIG VANSKELIG 8 8 6 6 7 6 7 6 8 5 8 5 4 5 2 4 5 2 6 9 6 9 5 4 7 5 4 7 3 8 3 8 2 1 2 1 NÅDELØS NÅDELØS 6 2 6 2 6 6

SUDOKU 28

5 7 4 2 3 8 9 29

Arendals Tidende

Arendals Tidende

29

LØSNING

Arendals Tidende

■ Else Olsen, Froland, f. 18. mars 1942 døde 21. oktober 2021. Begraves fra Froland kirke tirsdag 2. november kl 10.30.

■ Rigmor Larsen, Arendal, f. 6. september 1923 døde 24. oktober 2021. Bisettelse i Arendal kapell fredag 29. oktober kl. 10.30.

■ Trond Byvold, Tvedestrand, f. 2. juli 1977 døde 16. oktober 2021. Bisettes i Holt kirke fredag 29. oktober kl. 10.30.

■ Helge Klemmetsen, Nedre Nævisdal, f. 9. mars 1954 døde 18. oktober 2021. Begraves fra Bjorbekk kirke tirsdag 2. november kl. 12.30.

■ Julie Frivold, Tromøy, f. 24. desember 1965 døde 24. oktober 2021. Bisettelse i Færvik kirke fredag 5. november kl. 10.30.

BARNESUDOKU 7 2 4 6 1 5 8 3 6 9 8 7 4 5 5 8 1 3 9 2 4 6 9 7 5 4 1 2 4 1 2 9 8 3 7 8 5 3 2 6 7 9 1 7 6 4 2 8 3 2 3 8 1 5 9 6 9 4 5 7 3 6 1

TIPS oss OM KULTUR!

DAGSTUR 25. August TIL STRØMSTAD Kr. 560,- inkludert frokost.

PÅMELDING: arendalturbiler@outlook.com Telefon: 901 48 457

Besøk vår hjemmeside: arendalturbiler.no Følg oss på Tabloid kryssord 26 2020

F V I A R S E E R

I A F F R A S V A O L A R E V I N S T E E T U A G N G N E N I N E E I

T I L B Y S

E A I D A K S E P T S T A A L E N E S E N E

E M S A T E L L I T T E N

O V I K A T I A G

I

D A M P E B K O K A S Ø E T

T V E R S I K T S E S A A E N G U R U M I G L E N B R A L E E Å S E H T O D A E A L N R M B Å N D T E R L S R E G I Y G G E N R E N G B E V I S G Y T E H U R S J L P A T E T E R K O M

NYBYGG - ANLEGG - SERVICE OG VEDLIKEHOLD - PROSJEKTERING

K

B

R B E T U T S F V O I R H A A N D L I E N G E E N M E

B E N E K T E R

T O E R

A D R E D B U U T L E L P E E S R E

A A N A T T E I N B A G I V I O N T E I N A K S U M M E U I E M A N R A E S T U R U K D E T E N I R E T E A R Y N E N

N Å D D E

N J A T Ø

O S P P R I E N H T O E H O O N P P O A K S E E N

L U F F E R L Æ R E R E

L I S T E T

D R Ø M

G G R Å V E R N E E N O R R A N D R Æ S O N E A B A N A T O N G I T T

A T T E E N T E N O P S E T E R R A D J A A M R U E S N B R O A M P L M I E N

MIDDELS MIDDELS 5 8 8 22 44 5 4 3 3 66 77 4 7 9 9 11 66 7 1 5 5 9 9 88 1 6 2 2 3 3 11 6 8 7 7 4 4 33 8 3 6 6 8 8 99 3 2 1 1 7 7 55 2 9 4 5 5 22 9 4

11 55 88 22 44 99 77 66 33

99 22 33 66 77 55 11 44 88

66 99 44 77 88 22 55 33 11

77 88 22 33 55 11 44 99 66

33 11 55 44 99 66 22 88 77

VANSKELIG VANSKELIG 1 2 2 88 44 77 1 6 9 9 44 33 11 6 7 5 5 33 66 99 7 8 1 9 5 33 4 7 5 2 88 2 3 6 9 44 5 4 1 7 22 3 6 7 8 55 9 8 2 1 66

55 22 88 77 66 11 33 99 44

33 77 22 66 11 88 99 44 55

66 55 44 22 99 77 88 11 33

99 88 11 44 33 55 66 22 77

NÅDELØS 3 5 6 2 2 9 8 6 7 1 4 5 8 2 1 4 6 7 9 8 4 3 5 1 5 8 7 3 1 6 2 9 9 4 3 7

11 44 99 33 55 77 66 88 22

99 33 88 77 11 22 44 55 66

77 11 22 55 44 66 99 33 88

44 55 66 99 33 88 22 77 11

88 77 33 66 22 99 11 44 55

Annonsering i Arendals Tidende avis?

www.heggland-bygg.no

88

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

77

11 88 22

99 88 33 4 4 77 6 6 44 9 9

O T S I E N T N O N O T E R R I K A S K S E T I G R E P E I N S K E S E S E I S T S T H E S A G N A V O G K R E S N E S

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 27

B A R B E R E R

11

P F U H Y R E E R O T R O T E M R E A E U R N E R I D R E K E I N A S T E D N O R M O B R O S M E R M E D A M E R G G A L L R I E N A R R

I K E R R U Y R E R E O S A P E A G E R R V I Ø R E E P Ø L S R E I O K B E R A L A D K A P E U N E L R A L Å U S S V R A A B E L R R E N T O L E

LØSNING LØSNING

A

K A D E O D E R E A G L S I K R M E E A R I N G E N A M V E L A I N E S S E S L A I N G E R U R I A L E T N E R E

55

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 26

A K V A R E L L E R

BARNESUDOKU 8 2 1 3 4 6 7 3 6 9 7 5 2 1 4 5 7 9 1 8 3 2 4 8 6 9 1 5 5 1 3 2 7 4 8 7 9 6 8 3 5 2 9 3 5 1 6 7 4 6 7 2 4 8 3 9 1 8 4 5 2 9 6

5 8 6 7 9 4 2 1 3

9 4 2 3 6 1 8 5 7

9 2 7 3 6 1 5 4 8

3 1 6 8 5 4 9 7 2

ESUDOKU 6 1 9 8 1 9 4 7 7 4 2 3 8 ESUDOKU 2 9 3 5 4 7 51 9 74 52 13 85 4 78 5 89 3 64 27 8 7 3 1 8 2 3 4 9 ESUDOKU 98 43 52 71 5 1 77 4 2 28 2 4 1 23 39 81 9 7 4 6

■ Britt Andersen, Tvedestrand, f. 24. september 1965 døde 21. oktober 2021. Begraves fra Holt kirke torsdag 4. november kl. 10.30.

B E R G A R T E N

7 2 9 8 3 5 1 6 4

2 9 3 14 41 52 7 3 95 63 8 25 4 1 7

■ Arvid Sjøen, Plankemyra, f. 13. september 1939 døde 19. oktober 2021. Begraves fra Engene kirke torsdag 28. oktober kl. 10.30.

A M F E T A M I N

1 6 8 7 9 4 3 5 2

LØSNING

■ Otto Krogstad, Margarete Stiftelsen, f. 6. august 1926 døde 21. oktober 2021. Begraves fra Froland kirke fredag 9. november kl. 1 0.30.

Stort bildekryssord 44 2021

BARNESUDOKU 3 8 2 9 4 6 5 9 1 5 3 8 7 4 4 6 7 5 1 2 3 5 2 3 1 9 4 6 1 7 4 8 6 5 2 8 9 6 7 2 3 1 6 4 8 2 5 9 7 2 3 1 4 7 8 9 7 5 9 6 3 1 8

LØSNING

■ Kjell Isachsen, f. 19. mai 1931 døde 21. oktober 2021. Etter Kjells ønske vil gravferden foregå i stillhet.

LØSNING

■ Nelly Alise Joten, Eydehavn, f. 23. september 1942 døde 20. oktober 2021. Begraves fra Stokken kirke tirsdag 2. november kl. 12.00.

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

2 9 3 4 7 6 1 5 8

3 1 5 2 8

■ Kari Andreassen, Risør, f. 24. juni 1942 døde 20. oktober 2021. Begraves fra Frydendal kirke onsdag 3. november kl. 11.00.

Hjelp oss å dekke mer kultur i lokal­ avisa! Alt fra pressemeldinger til bilder, skriv eller eventer på SoMe.

1 6 7 5 9 8 3 4 2

4 5 ESUDOKU 77 28 35 84 53 2 9 4 1 6 37 1 8 5 2 1 9 5 4 9

Dødsannonser

BARNESUDOKU 9 6 3 7 8 5 4 7 5 4 2 3 1 8 1 8 2 9 4 6 5 3 9 1 6 7 8 2 6 4 8 5 2 3 1 5 2 7 1 9 4 3 8 7 5 4 6 2 9 2 3 9 8 1 7 6 4 1 6 3 5 9 7

7 5 9

30

Arendals Tidende

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Regina Maris, en stormfull drøm 3/6

Naturmuseum Kristiansand - Slettsnok

Kort og godt – matprogram 9/9

The Affected - kortfilm

Dette er historien om den eksentriske kaptein Wilson fra Arendal og hans jordomseilinger på 1960 og 70 tallet.

Vi besøker ekspertene på ’’Naturmuseum og botanisk hage’’ som har mye på hjertet. Her forteller Beate om slettsnoken.

I Sørnorsk Filmmagasin viser vi en prisbelønnet kortfilm produsert av Kristiansandselskapet ’’Them Girls’’.

Våre to kokker byr på sunn og grønn mat med spennende vri i denne siste episoden.

Dagens rett er ’’kålkombo’’.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Vi trenger DEG som abonnent!

Full tilgang på nett Kun 98,mnd!

GENERE

Nytt og VIKTIG

Bilredning Sør AS

TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende

Alexander kielland ulykken:

Hva er sannheten?

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

Torsdag kveld holdt Arendalsmannen Nils Gunnar Gundersen et interessant foredrag i Arendals Sjømandsforening om Alexander kielland ulykken (helt til høyre), sammen med Rolf Olaussen (midten) som overlevde den forferdelige ulykken.

innhentet av politiet, som teknisk ekspert. I foreHjernetrim o daget dokumenterte han alle de usikkerhetene og sprikende forklaringene på årsaken til at 123 STØRRE ELLER MINDRE? mann omkom i ulykken for over 40 år siden.

Han etterlyste vilje fra norske myndigheter til 4 25 å iverksette nødvendig granskning.

30 5 3 6 Nils P. Vigerstøl Ikke minst fordi avstanden mellom den franske 8 post@arendalstidende.no og norske konklusjonen i seg 4selv var så forskGundersen satt blandt annet i havarikomisjonen og jellig at dette burde ha ført til nye undersøkelser. 12

4

HJERNETRIM

Hjernetrim oppgave 1. november

STØRRE ELLER MINDRE?

5

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

11 3

8

4

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

7

30

30

3

6

7 1 1 4 3

4

11 16 6 17 11

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

3

4 9

1 3

Onsdag

Tirsdag

1

9º

10º

3 0

7 6

1

8 3

5

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

2 9

1

Været

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

8 2

4 6 5 3 8 3 4 6 5 1 3 3 5 6

19 12

3 2 5

7

25

4 –Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

4

• Du får også besøk av en av våre journalister.

11 m/s 7 mm 2

2

1

3

1

2

2

2

9º

9º 0 mm

6 7 8

5 6 0 7 m/s 2,5 mm 2

Fredag

Torsdag

3 m/s

17

4 m/s

0 mm

3

4 2

2 8

5

1 4

4 7

2

2

1