Arendals Tidende - uke 42 - Nr 41

STØTT lokalavisa!

KRONIKK

Leder

Kjære hundeeier –Plukk opp hunde­bæsjen!

Solid regjerings­plattform

Side 20-21

Sett fra sentrum i norsk politikk synes den regjeringsplattformen som Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum å ha landet på, å være godt balansert og forankret i de forventningene som ligger i det bredt flertall av folket.

Side 15

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 42 2021 | Nr. - 41. årgang | Pris kr 20,-

Grimstad og Østre Agder:

Trolig ja til felles brannvesen Statsbuds jettet 2022:

Innfridde ønsker og skuffelser Sist onsdag la avtroppende regjering frem sitt forslag til statsbudsjett. Nå har regjeringen Støre noen få uker på seg til å flikke litt på dette viktigste styringsdokumentet for landet. Vi bringer en del kommentarer fra Solbergs siste hilen, noen skuffet og andre godt fornøyde.

Side 6-9

AKTUELT Etter at Grimstad valgte å stå utenfor det felles brannvesenet i Østre Agder for noen år siden, synes det nå å være politisk vilje i alle berørte kommuner om en sammenslåing. I dag er alle de øvrige sju kommunene i Arendalsregionen med i Østre

Agder Brannvesen, og neste torsdag har bystyret i Arendal saken på dagsorden. Dersom alle kommunen sier ja, kan sammenslåingen skje fra nyttår. Da vil alle nødetatene samt felles legevakt for regionen være samlet i Arendal.

Side 12

Gjedde-utsetting truer Da det for tre år sien ble rapportert om Gjedde i Hengelstjønn i Birtedalen, foretok ikke miljøvernmyndigheten verken lokalt i Fyresdal kommune eller Telemark fylket seg noe.

Side 4-5

Vi trenger DEG som abonnent!

Full tilgang på nett Kun 98,mnd!

Arendals Tidende

2

AKTUELT Notiser:

Fortsatt lave fastrenter i Lånekassen Fra 1. november stiger kunder i Lånekassen tre års fastrente på flytende rente. studie­lånet, mens femog tiå­rsrenten går noe Markedsrentene Rentene fastsettes ned.

Satsene som gjelder fra 1. november er: •3 år: 1,952 prosent (endring: opp fra 1,933 prosent) •5 år: 2,217 prosent (endring: ned fra 2,257 prosent) •10 år: 2,413 prosent (endring: ned fra 2,550 prosent) Flytende

rente

fra

har

på grunnlag av et gjennom­ snitt av de fem beste boliglånsrentene. Fra denne gjennomsnittsrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av bolig­ lånsrentene og fast­ setter Lånekassens renter.

For flytende rente er obser­ vasjonsperioden på to måneder, med to måneders opphold før renten trer i kraft.

1. For de faste rentene er obser­ ­ vasjonsperioden én måned, med én måneds opphold før

november er på rekordlave 1,312 prosent. Ni av ti

HV deler erf

renten trer i kraft.

– Det betyr at Lånekassens renter beveger seg noe saktere enn markedsrentene. For de faste rentene er tilfellet at de ligger én måned etter markeds­ rentene, mens flytende rente ligger to måneder etter. Dette gjelder både når rentene går opp og ned, sier Morten Rosenkvist, administrerende direktør i Lånekassen.

Flytende rente I overkant av 700 000 av Lånekassens nærmere 1,2 millioner kunder er tilbake­ betalere. 656 300 av dem har flytende rente på studie­ lånet, mens 44 600 kunder har fastrente. Ni av ti velger å beholde flytende rente på studielånet.

Pandora papirene Den største journalistiske etterforskningen i historien, med over 12 millioner lekkede dokumenter, har nylig avdekket økonomiske hemmeligheter til verdensledere, politikere og offentlige tjenestemenn i over 100 land og territorier som gagner verdens rikeste og mektigste.

Til havs skjuler presidenter, statsministere og milliardærer rikdom som legger til rette for hvitvasking, skatteunndragelser og korrupsjon. Bak Pandora-papirene står over 600 journalister som har samarbeidet for å lekke millioner av dokumenter som avslører alt fra presidenter og statsministere til milliardærer og hemmelige selskaper sine skjulte formuer. Blant avsløringene inneholder bekreftelser av skjulte

offshorehandler med kongen av Jordan, Tsjekkias statsminister, den tidligere britiske statsministeren Tony Blair, og presi­ dentene i Ukraina, Kenya og Ecuador. Til sammen er 35 statsledere, mer enn 300 politikere og 130 dollarmillionærer, et globalt nettverk av svindlere og mordere, og over 300 nordmenn inkludert i de lekkede dokumentene. Avsløringen består av flere dokumenter enn den kjente avsløringen fra 2016 kjent som Panama Papers, hvor et nettverk av skatteparadis ble avdekket.

Lekkasjen avslører at mange av verdens maktaktører som kan bidra til å få slutt på offshore systemer i stedet drar nytte av det ved å ha verdier i skjulte selskaper, samtidig som mange regjeringer gjør lite for å bremse den globale strømmen av ulovlige penger som beriker kriminelle.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

VELLYKET TRANSPORT: Allerede før jul kan den gamle fyrlykta fra Bonde Tyholmen. Her ligger den på land på Eydehavn etter en vellykket transport m

Arendals Tidende

3

faringer gjennom ny forening Nærmere 40 000 soldater utgjør Heimevernets styrkestruktur. Nå får tjenestegjørende soldater og alle som har et hjerte bankende for nettopp Heimevernet sin egen forening.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Nyopprettede Heimevernssamfunnet er en partipolitisk og uavhengig forening som bygger på verdiene respekt, ansvar og mot.

Ett av målene til foreningen er å utvikle lederskap blant Heimevernssoldater, jobbe for Heimevernets utvikling og bidra til et godt samarbeid mellom Heimevernet og sivilsamfunnet.

Tror på konseptet

Ett av de første medlemmene var ingen ringere enn landets forsvarssjef og tidligere sjef for Heimevernet, General Eirik Kristoffersen.

– Jeg meldte meg inn i Heimevernssamfunnet fordi jeg har tro på konseptet, nemlig en felles arena for alle oss som er opptatt av Heimevernet og alt det positive som HV står for,

en være på plass ved Sjømandsforenings hus på med Kystverkets MS «OV Ryvingen».

forklarer Kristoffersen. Han legger til at Heimevernssoldatene er inne til trening noen få dager i året, men at mange er opptatt av Heimevernet og Forsvaret langt ut over dagene med årlig trening.

– Heimevernssamfunnet kan bidra til en felles arena for å møtes fysisk og digitalt ut over årlig trening.

faktorer som hun tenker vil være positivt.

–For det første vil Heimevernssamfunnets prioritet på utvikling av lederrollen være positivt, og et bra tillegg til det Heimevernet har selv. For det andre vil samfunnet være en god arena hvor områdesjefer kan dele erfaringer knyttet til ledelse av reservister på tvers av distrikter, spår Michelsen.

Over alt - alltid

Hun legger til at Heimevernet er en beredskapsorganisasjon med unike ledere som både har utdanning og erfaring fra Forsvaret og sivilt, og peker på de siste hendelsene hvor skredkatastrofen på Gjerdrum og pandemien utfordret Heimevernet som organisasjon.

– Dette er utsnitt av hvilke krav samfunnet stiller til Heimevernet på den ene siden av skalaen, fred, krise og krig.

Samtidig vil HV kontinuerlig forberede organisasjonen på krigens krav gjennom utdanning samt årlig trening og øving, understreker hun og ønsker foreningen lykke til med oppstarten.

Ifølge Kristoffersen vil Heimevernet alltid ha en viktig rolle i Forsvaret og for beredskapen i hele samfunnet.

– Det har vi sett helt konkret under skredet på Gjerdrum og i støtten til grensekontroll.

Heimevernet er overalt alltid og dermed en sentral kapasitet i møte med uforutsette hendelser, understreker forsvarssjefen.

Foreningen blir også ønsket velkommen av nåværende sjef Heimevernet og Generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen.

– Som sjef HV er jeg prisgitt alle gode initiativ som får Heimevernet til å virke enda bedre, sier Heimevernets øverste sjef.

Utvikler lederrollene

Michelsen trekker spesielt frem to

Lokal forankring

Heimevernssamfunnet er nå etablertmed

eget landsstyre og egne vedtekter.

Landsstyreleder Magnus Jonsrud Kaardahl ønsker seg nå medlemmer som ønsker å utvikle seg og bidra inn i foreningens arbeid.

– HV-soldater er pålagt krevede plikter etter den militære straffelov. Vi ønsker med Heimevernssamfunnets aktiviteter å gi soldatene mulighet til å forberede seg mentalt og utvikle sitt lederskap i tiden mellom årlige treninger.

– Vi har mange muligheter og du kan være med å ta samfunnet i den retningen du ønsker ved å ta initiativ og ansvar, sier Kaardahl.

Han legger til at foreningen ønsker å sikre lokal forankring, initiativ og samhold blant annet gjennom etablering av lokale foreninger.

– Vi ønsker oss deg som vil ta aktivt del i Heimevernssamfunnets fremtid og utvikling. Ta kontakt dersom du har ideer, forslag eller tilbakemeldinger. Sammen styrker vi vår felles evne og vilje til å forsvare vårt land og vår frihet, avslutter Kaardahl.

Fyrlykta fra Bonden:

Snart på plass i sentrum

Allerede før jul kan den gamle fyrlykta fra Bonden i havgapet ut for Tromøysund være på plass i Arendal sentrum. Der vil den få plass på hjørnet mot Byfjorden utenfor Arendal Sjømandsforenings hus på Tyholmen.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Da Kystverket for et par uker siden monterte ny lanterne med indirekte belysning på Bonden, ble den gamle fyrlykta fra 1924 pensjonert. I stedet for å vrakes, ønsket Sjømandsforeningen å sikre seg lykta som

det kulturminnet den er. Kystverket var rause og påtok seg arbeidet med å få den velberget til lands. Eneste mulighet var å få løftet lykta med helikopter fra toppen av den høye holmen Bonden og ned på dekket til MS «OV Ryvingen». Men som følge av tyngden måtte den gamle sjøens veiviser først demonteres i tre deler. Deretter ble den satt i land på havna på Eydehavn.

– Nå er den allerede transportert videre til Nymo i Vikkilen, der de er i gang med å sandblåse en del rustskader og sette den sammen igjen. Samtidig er vi nå klare til å sette opp fundamentet utenfor Sjømandsforeningen, før vi får den tilbake,

trolig før jul, sier Peter Anker som håndterer Bonden-lykta i foreningen. Han forteller at Kystverket i tillegg til selve bygningen også har donert hele innmaten med linser og sektor- og belysningssystem til foreningen.

– Når vi er ferdige med oppussingen, vil den fremstå i helt korrekt og eksakt slik den var da lykta var i bruk, sier Anker til Arendals Tidende. Dog med den endringen at sektorene blendes: – Det hadde jo tatt seg ut om lykta hadde vist hvit sektor fra Galtesund og hit, da kunne vi vel ha risiker litt av hvert, sier han med et smil.

SOM DEN VAR: Peter Anker i Arendal Sjømandsforening forteller at nå lykta monteres opp i sentrum, vil både interiør og DEN NYE LYKTA: Slik ser Bonden ut i dag med den nye lanterna eksteriør være akkurat slik fyrlykta var da den sto på den høye med indirekte belysning, bygget på ny teknologi og solcellekraft. holmen Bonden og viste sjøfarende leia.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Tiltak i seneste laget:

Gjedde-utsetting t deler av Arendalsv Da det for tre år sien ble rapportert om Gjedde i Hengelstjønn i Birtedalen, foretok ikke miljøvernmyndigheten verken lokalt i Fyresdal kommune eller Telemark fylket seg noe. Nå har denne rovfisken formert seg, og yngel har trolig funnet veien ned i Nesvann der den kommer videre ned i øvre deler av Nidelva som hittil har vært helt fri for gjedde.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Selv om Hengelstjønn ligger i Telemark, så er avrenningen til Agder. Derfor har Statsforvalteren i Agder gått i oppdrag å iverksette tiltak.

–Vi har et kjempeproblem som nå vil ramme alle kommunene i dette området, sa fiskeforvalter Frode Kroglund ved miljø­vernavdelingen hos statsforvalteren i Agder til Arendals Tidende i sommer.

Og de kommunene som rammes ligger alle i tidligere Aust-Agder fylke. Rent

formalt ligger Hengelstjønn ligger i Telemark og på den måten utenfor Agders ansvarsområde.

–Men det er slik at det er vi her i Agder som får problemet. Og jeg vet ærlig talt ikke hvordan vi skal kunne håndtere denne situasjonen. Jeg tror det beste vil være om Fyresdal kommune sender en søknad om tiltak via Statsforvalteren i både Agder og Vestfold og Telemark til Miljøverndirektoratet, sa han videre.

Videre utover ettersommeren og tidlig høst har det vært mange henvendelser og klager til miljøvernmyndighetene fra folk som er bekymret og kaller utsettingen for en miljøkatastrofe. Både i år og i fjor ble det påviste gjeddeyngel på vei ned utløpsbekken fra Hengelstjønn til Stemtjønn som igjen renner videre til Nesvann.

Nå har Statsforvalteren i Ager ved miljø­vernavdelingen fått i oppdrag av direktoratet å innføre tiltak. I den forbindelse ser det lagt ut finmaskede nøter for å sperre av utløpene til Hengelstjønn og Stemtjønn for å hindre videre spredning.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Arendal og omegn Helsesportslag:

Tilbyr gratis trening ut året 1965, og har siden hatt en blomstrende aktivitet på mange områder fram til koronapandemien slo til. Tross i nedleggelse sentralt, har flere lag valgt å satse driften videre, deriblant Arendal.

Trening i to partier Ildsjelene Eldrup A. Hansen og Kari Bryn Christiansen er i full gang med ny oppstart av Arendal og omegn Helsesportslag etter et lengre korona-opphold. Hver tirsdag kveld tilbyr laget nå hver gratis trening ut året på Birkenlund skole og i svømmehallen.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Helsesportslag ble dannet 17. oktober

Et parti for de bevegelseshemmede som ledes av fysioterapeut Kari Bryn Christiansen og ett parti for personer som ikke er bevegelseshemmede som ledes av Eldrup Andreas Hansen . Han er utdannet fra Norges idrettshøyskole og har bred erfaring og kompetanse innen faget. Treningene som tidligere var lagt til Moltemyr skole, er nå flyttet til Birkenlund skole.

– Vi er i disse dager i gang med å etablere oss på Birkenlund skole, så her er muligheten for deltakere å være med på å påvirke prosessen, sier leder

av Helsesportslaget Eldrup Hansen til Arendals Tidende.

– Her er alle velkomne til trim i sosialt samvær, og det er ingen krav til form og ytelse. I tillegg kan de to instruktørene med sin faglige bakgrunn være behjelpelige med råd og veiledning etter deltakernes behov.

Hjelp en venn

– Vi oppfordrer funksjonsfriske deltagere og hjelpe dem med funksjonshemninger. Det være seg alt i fra transport til assistanse til dusj og liknede. Tidligere hadde vi god hjelp fra medlemmer av Lions og Kiwanis som selv var med på treningene. Nå anmoder vi personer som vil delta på treningene og som i tillegg kan virke som hjelpere om å melde sin interesse. – Vi trenger aktive og engasjerte hjelpere, slik at alle som ønsker

å få beveget seg, får muligheten. Dette er en enormt viktig jobb, som inkluderer dem som trenger det aller mest, sier Eldrup.

Brenner for folkehelsa

Eldrup har i alle år hatt et stort engasjement for folkehelsa. Som idrettsoffiser og med utdanning fra idrettshøyskolen har han jobbet på et bredt felt innenfor faget i hele sitt liv, både yrkesfaglig og som trener på mange felt.

– Alle er vi utstyrt med en fri vilje, bruk den til å ta vare på helsa. En god helse gir en god alderdom og frihet til å kunne leve livet slik du ønsker. Vi har alle plager og vondt i større eller mindre grad, men vi har alle samme mulighet til å ta tak i det utgangspunktet vi har. I Helsesportslaget stiller vi opp med aktiviteter og profesjonell veiledning til alle som trenger det.

Her er ingen begrensninger for noen.

Kom som du er, så tar vi det derfra!

Ring gjerne for mere informasjon, tlf 988 23 271, avslutter han.

Arendals Tidende

5

DEMENS

truer øvre vassdraget 198,-

FOR SENT: Trolig kommer tiltaket altfor sent til å redde øvre deler av Nidelva og for gjedde, etter som den fryktede rovfisken ble observert i Hengelstjønn tre år før tiltaket ble iverksatt.

Forfatteren er spesialsykepleier, og har samlet dagligdagse utfordringer som pårørende til personer med demens, ofte møter. Hensikten med boken er å forstå demens bedre og på den måten bli en hjelp og støtte både for den som er rammet av demens og pårørende.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no GJEDDE-STENGSEL: Statsforvalteren har lagt ut finmaskede nøter ved utbrenningen av Hengelstjønn og Stemtjønn i Birtedalen for å hinder at gjedde finner veien videre ned Arendalsvassdraget.

Arendals Tidende

6

S TAT S B U D S J E T T E T Den Norske Turistforening:

– Mye lovende, men naturen må ikke bli taper DNT gleder seg over gode løfter for friluftslivet og frivilligheten i ny regjeringsplattform, men er fortsatt bekymret på vegne av naturen.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

– Vi er glade for at den påtroppende regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kommet med en platt­ form som inneholder viktige ambisjoner på vegne av friluftslivet, sier Per Hanasand, styreleder i Den Norske Turistforening (DNT).

Turistforeningen ser med forventning på at regjeringen vil legge bedre til rette for nærnaturen.

– Det er et veldig viktig signal at regj­ eringen vil være med på arbeidet med å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for alle, også i bynære områder. Det er også bra at regjeringen mener allemannsretten skal ivaretas, men vi i DNT skal bidra til å løfte dette enda høyere på agendaen i de kommende fire årene, sier Hanasand.

I tillegg varsler den påtroppende regjer­ ingen en sterkere satsing på bærekraftig

reiseliv, som er noe også DNT jobber med.

De nye regjeringspartiene vil gi full momskompensasjon gjennom en regelstyrt ordning til idrett, frivillighet og kultur. De vil også gjennomgå og forenkle regelverk og støtteordninger for frivilligheten.

– Dette er bra. Momskompensasjon vil gjør det lettere for oss å drive frivillighet.

Frivilligheten må være fri, og vi ser frem til å være en del av regjeringens forenklings­ arbeid, sier DNTs styreleder.

Håp og bekymring for naturen

– Vi i DNT er glade for at regjeringsplatt­ formen eksplisitt anerkjenner naturkrisen og inneholder tiltak som skal bidra til å verdsette naturen vår riktig, sier Hanasand.

Han setter likevel spørsmålstegn ved naturtiltakene og energipolitikken som varsles i den nye regjeringens plattform.

Den påtroppende regjeringen planlegger for at det skal produseres mer kraft til industriutvikling og de to partiene vil at det bygges vindkraft på land, forutsatt at det gis lokal aksept og at naturen gis det plattformen omtaler som «behørig hensyn».

Senterpartiet:

Budsjettet ser ikke hele Norge – Det er mye som må rettes opp i løpet av åra som kommer. Vi skal nå bruke den knappe tiden vi har til rådighet nå i høst for å justere neste års budsjett slik at folk over hele landet merker at Senterpartiet er i regjering, sier Senterpartiets finanspolitiske tals­ person, Sigbjørn Gjelsvik.

Folk er lei sentralisering og økte fors­ kjeller, sier Gjelsvik. – Det er på tide med en regjering som lytter til vanlige folk.

– Høyresiden har ikke svaret på de utfordringene Norge nå står overfor.

Det har de nok en gang vist gjennom budsjettforslaget i dag. Nå ser vi frem mot å ta fatt på jobben med å gi Norge en ny kurs, sier Gjelsvik.

– Veien videre for Norge bekjentgjøres i morgen gjennom den nye regjerings­ erklæringen. Der går vi inn for å sikre tjenester nær folk i hele Norge, redusere sosiale og geografiske forskjeller og skape arbeidsplasser og verdier i Norge etter korona, sier Gjelsvik.

NATURKRISEN: – Vi i DNT er glade for at regjeringsplattformen anerkjenner naturkrisen og inneholder tiltak som skal bidra til å verdsette naturen vår riktig, sier Hanasand.

FOTO: Marius Dalseg.

– Jeg er svært bekymret for hvordan dette regnestykket skal gå opp og om naturen blir taperen. Den nye regjeringen må ta hensyn til klima- og naturkrisene i alt sitt arbeid. Når skal man bygge ned, når skal man verne og hvordan vil regjeri­ ngen jobbe med energieffektivisering, spør Hanasand. DNTs styreleder er også

bekymret for forenklingene av planpro­ sesser som varsles i plattformen.

– Den helt tydelige ambisjonen i platt­ formen er at makt skal flyttes og prosesser forkortes. Vettet er likt fordelt, men vi er bekymret for at dette vil bidra til at bitfor-bit-nedbyggingen av naturen eskalerer, sier Hanasand.

Forleggerforeningen:

Litteraturen er glemt Forleggerforeningen er glade for at regjeringen foreslår å finansiere læremidler til elevene våre. Vi er også fornøyd med at innkjøps­ ordningen i den teknolo­giske skolesekken videreføres.

For litteraturens del, er regjeringens budsjettforslag lunkent. Det foreslås ingen konkrete økninger i bevilgningene til innkjøpsordningene for litteratur.

Regjeringen varsler heller ingen satsning på språk, leselyst eller skolebibliotek. Det er svakt og lite offensivt, når vi vet at barn og unge leser både dårligere og mindre enn før, samtidig som lesing og litteratur blir stadig viktigere for å delta i demokrati, samfunns- og arbeidsliv.

– Vi er glade for at regjeringen nå styrker tilgangen til gode læremidler

for elevene. Vi hadde likevel for­ ventet en satsing også på lesing og leselyst gjennom innkjøpsordningen for sakprosa og for barne- og ungdoms­ litteraturen, sier Heidi Austlid.

Forleggerforeningen ser frem til samarbeid med ny regjering om viktige satsinger på språk, kunnskap og lit­ teratur. Vi har forventninger til at den kommende regjer­in­gen følger opp sine løfter om en styrking av innkjøpsord­ ningene og en satsing på bibliotekene allerede i tilleggsproposi­sjonen som legges frem i november.

Arendals Tidende

7

Komentar:

En usedvanlig lang og kald vinter Det var en varm høst med mye varme og gode valgløfter.

Regjeringsskifte etter 8 år med med en blå-blå regjering, gjenåpning av landet etter 2 år med korona-nedstengning.

Det skal være «vanlige folks» tur, men hvem er de?

Mer skatt til de rike, men også dyrere strøm, bensin og mat til oss andre. Det er en spennende høst for Norge.

Men er vi forberedt på en usedvanlig lang og kald vinter?

For en uke siden la den avtroppende Høyre-ledede regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett.

Det er ikke overraskende at dette budsjettet var preget av litt venstrehåndsarbeid når det blir fremmet av en regjering med en uke igjen på taburettene. Ei heller at det inneholdt noen åpenbare innrømmelser til den

påtroppende regjeringen Støre.

Det ble for lettvint å ikke innkassere noen politiske poeng på å bevilge penger til saker som helt åpenbart villet fått midler av Ap/Sp, samt fjerne upopulære og kontroversielle overføringer som uansett ikke ville overlevd høsten.

Forrige onsdag la Hurdalskameratene (Ap/Sp) frem sin regjeringsplattform.

Et av de prioriterte målene er å «bekjempe ulikhet og urettferdighet». “Det skal være vanlige folks tur nå.” Kampen mot forskjeller er “er en kamp for å bevare vår samfunnsmodell” Det vanskelig å være uenig i at vår samfunnsmodell er bygget på tillit, og en egalitær, altså flat struktur med en sterk middelklasse. Dette er noe av det norske samfunnets styrke. Arbeiderpartiets mest berømte slagord er By og land

hand i hand fra 1933, men Hurdalskameratenes definisjon av likhet ser det ut til at man har glemt en del av innbyggerne i Norge. De har glemt de fattigste. De har glemt de utstøtte og uglesette.

Noen av forslagene går så langt som å overføre midler fra byområder med levekårsutfordringer til utkantstrøk med fraflyttingsproblematikk. Dette er helt klart blitt en regjeringsplattform og et budsjett for bygdene.

For å sitere George Orwell i klassikeren “Animal Farm”, som forøvrig også Hurdalskameratene bør lese, “Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre”.

levekårsutfordringer. Dette gjelder ikke bare storbyene, men også i byer i distriktene, som Arendal.

Plattformen viser at de to partiene er mer opptatt av noen barn enn av andre. “Problemungdommen” i byene er glemt, og kampen mot barnefattigdom ser ut til å være en særdeles ullen affære.

Man har glemt integreringsproblematikk, aleneforeldre og de med lav inntekt og de som er avhengige av et sosialt sikkerhetsnett og ekstra oppfølging for å sikre seg et likt utgangspunkt til å lykkes i livet. Dette

I regjeringserklæringen ser det ut som at alle barn er like, men man er litt likere om man kommer fra bygda. De har glemt barn og unge i de fattigste familiene i de områdene av Norge som har størst

er helt konkret: Mer penger til grendeskoler i distriktene er viktigere enn bedre skoler for barn i fattige familier i trøblete byområder. Sånn blir det når man er mer opptatt av distriktspolitikk enn å bare hjelpe de som trenger det.

Som det ble sagt i Animal Farm : På en eller annen måte virket det som om gården var blitt rikere uten at dyra selv var blitt rikere - unntatt grisene og hundene, selvfølgelig. I vinter er alle barn like, men noen barn er likere enn andre. For noen kan vinteren bli usedvanlig lang og kald.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Naturvernforbundet:

Gode klimagrep, men altfor svakt på natur – Erna Solbergs siste statsbudsjett har flere gode klimagrep, men svikter i arbeidet for å stanse tap av naturmangfold. Vi forventer at Jonas Gahr Støre vil levere en langt bedre klimaog naturpolitikk enn dette, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Naturvernforbundets gjennomgang av statsbudsjettet viser at regjeringen Solberg i sitt siste statsbudsjett har lagt inn flere gode klimagrep:

Økt CO2-avgift

– Ingen reduksjoner i veibruksavgiften – Gjeninnføring av flypassasjeravgiften

Samtidig foreslår regjeringen å redusere el-avgiften med 1,5 øre/kWh. Med det reduseres inntektene til staten med ca. 1 milliard. Naturvernforbundet mener det er helt feil medisin å redusere el-avgiften og har sammen med flere andre aktører foreslått å bruke minst 1 milliard på strømsparehjelp til folk.

–Høy strømpris bør møtes med mer penger til energisparing, ikke redusere avgiften som gjør at folk sparer på strømmen, sier Gulowsen.

– Regjeringen Solberg har dessverre svekket arbeidet med energieffektivi­ sering. Den nye regjeringen må komme med tidenes satsing på energisparing, som også vil gi folk bedre boliger med lavere

strømregning, sier Gulowsen.

Positiv økning i CO2-avgiften

Regjeringa foreslår å øke CO2-avgifta med 28 prosent utover prisjustering.

– Økt CO2-avgift er helt nødvendig for å nå klimamålene, og det er positivt at regj­eringen ikke kompenserer denne med redusert veibruksavgift, sier Gulowsen.

Regjeringens egne klimafremskrivninger viser at vi ikke vil nå Norges klimamål i 2030 med mindre vi gjør mer enn det som nå er foreslått.

Begredelig natursatsning

– Naturbudsjettet like begredelig som før. Bevilgningene til skogvern er ikke engang inflasjonsjustert. Det virker som

regjeringen ikke har forstått at vi også befinner oss i en naturkrise. Her må Jonas Gahr Støre legge inn betydelige økninger til skogvern, flere andre verne­ områder, mer kartlegging av natur, mer restaurering av natur, blant annet, sier Gulowsen.

Regjeringen foreslår å bruke mange milli­arder på å bygge store motorveier som ødelegger natur og matjord og bidrar til høyere klimagassutslipp.

– Vi forventer at Støres nye regjering vrir midlene over til en økt innsats for å vedlikehold og utbedre de veiene vi har, i hele landet, samt å satse mer på kollektivtransport og sykkel og flytte godstransport fra vei til sjø og bane, avslutter Gulowsen.

Arendals Tidende

8

S TAT S B U D S J E T T E T Fellesorganisasjonen:

- Lite til de som betalte prisen under pandemien Barn som har det vondt hjemme, arbeidsledige og personer med utviklingshemming betalte prisen under pandemien. – De får lite igjen i dag, sier FO-leder Mimmi Kvisivk.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Tirsdag la regjeringen Solberg frem sitt siste statsbudsjett. FO reagerer på at dem i sårbare livssituasjoner ikke får den oppreis­ningen de trenger etter halv­ annet år med pandemistengning.

– Et godt samfunn defineres av hvor godt de tar vare på de som har minst. Ikke overaskende nok viderefører regjeringa i sitt siste budsjett en usosial profil på budsjettet som favoriserer de som har mest fra før, sier Mimmi Kvisvik, lederen av fagforeningen FO. Hun organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i helse- og sosialtjenestene. Hun mener spesielt barn i barnevernet, arbeidsledige og personer med utviklingshemmede fortjente mer i neste års statsbudsjett.

– Under pandemien sto politikerne i kø for å melde sin bekymring for barn som ikke har det bra hjemme. Fra nyttår trer barnevernsreformen i kraft. Noe som betyr at kommunene får mer ansvar for egen barnevernstjeneste. Men i stedet for å styrke barnevernet, fjerner regjer­ ingen de øremerkede midlene. Dette er uholdbart, mener Kvisvik.

FO krever at øremerkingen videreføres og at det settes av 250 millioner ekstra til økte stillinger.

– Da landet stengte ble flere hundre tusen permitterte over natten. Mange har ikke fått den hjelpen de trengte.

Våre medlemmer forteller at det høye konflikt­nivået i Nav, i størst grad, skyldes at brukerne ikke føler seg hørt. Det som skulle bli "en dør inn" har blitt en labyrint for mange, sier FO-lederen.

Angrepet på to Nav-ansatte i Bergen har utløst en debatt om hvor godt Nav tar vare på brukerne og de ansatte. Kvisvik mener det er på tide å gjennomgå hele Nav-systemet.

– Vi trenger politikk, ikke mer pleksi­ glass, sier hun.

I 2020 avslørte FO at Norge mangler 20 000 vernepleiere. Kvisvik mener korona­ pandemien la ekstra press på allerede uforsvarlige tjenester.

– Vernepleiere er spesielt utdannet for å hjelpe personer med utviklings­hemming, men når vi mangler vernepleiere, får ikke alle den hjelpen de trenger. Vi krever en opptrap­ pingsplan de neste ti årene som sikrer rett kompetanse på rett plass, sier Kvisvik Kvisvik ber Stortinget rydde opp.

– Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv. Statsbudsjettet som regjeringen la frem gir for lite, til dem som har minst.

Nå må Stortinget ta grep og stå opp for trygget. Vi kan ikke la dem som betalte

prisen under pandemien sitte igjen med regningen, avslutter hun.

FOs 10 innspill til statsbudsjettet I tillegg til flere ansatte i barnevernet, helhetlig gjennomgang av NAV og tiltak mot verne­ pleiermangel har Kvisvik syv innspill som hun mener partiene på Stortinget må ta meg seg i det videre arbeidet.

1. Norge trenger en tillitsreform for offen­ tlig sektor.

2. Antallet miljøterapeuter i skolen må økes for å styrke laget rundt eleven.

3. Vold og trusler i arbeidslivet må tas på alvor, derfor må Arbeidstilsynet jobbe

forebyggende.

4. Barnevernspedagoger og sosionomer må autoriseres, for å sikre kvaliteten i velferdsstaten.

5. Forebygging og tidlig innsats må settes i høysetet.

6. Barnetrygden må økes som et ledd i arbeidet mot strukturelle sosiale problemer.

7. Offentlig sektor trenger lønns- og arbeids­vilkår som sikrer rekruttering av rett kompetanse.

Lokalavisene håper på større løft i neste omgang I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2022 er produksjonstilskotet til mediene inflasjonsjustert.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Samtidig peikar noverande regjering på at mediestøtta skal bidra til lokale medier i heile landet. Landslaget for lokalaviser (LLA) håper at den nye regjeringa og Stortinget følgjer opp med eit løft for loka­ lavisene. Regjeringa har satt av totalt nesten 381 millionar kroner i direkte produksjons­ støtte til avisene neste år. Innovasjonsstøtta på rundt 21 millionar kroner blir også ført

vidare.Styreleiar Øystein Øygarden i LLA kommenterer forslaget til statsbudsjett slik: – I 2019 gav dåverande kulturminister Trine Skei Grande eit viktig løft for loka­ lavisene. Samstundes er utfordringane til lokalavisene slett ikkje over, dei små avisene står framleis midt i eit utfordrande digitalt skifte. Inntektene gjennom papirutgåvene går nedover og det er vanskeleg å få desse med seg vidare inn i ei digital verd.

I dagens forslag til statsbudsjett må vi akseptera at det berre er ei inflasjons­ justering av pressestøtta, men vil jobba vidare med at lokalavisene får eit større og nødvendig løft i åra framover, seier

Øystein Øygarden. LLAs styreleiar er glad for at innovasjonsstøtta blir ført vidare.

– Denne støtta vart oppretta for å hjelpa dei små og mellomstore lokalavisene med ei heilt nødvendig digital omstilling.

Dette omstillingsarbeidet står vi framleis midt i, vi set derfor pris på at innovasjonsstøtta framleis er på plass.

Samstundes har vi erfart at avisenes eigendel, som er på 50 prosent, er for høg. Den høge eigendelen gjer at mange små lokalaviser faktisk ikkje har råd til å søke om innovasjonsstøtte, påpeiker Øystein Øygarden.

Arendals Tidende

9

a k t u e lt Hisøy skole:

Det store skoleløpet I morgen, 20. oktober, går «Det store skoleløpet» på Hisøy skole av stabelen. Med støtte fra 12 lokale bedrifter som gir 1 krone for hver gjennomførte løpsrunde, skal barn og voksne løpe til inntekt for NRKs TV-aksjon. Datoen for TV-aksjonen i år er søndag 24. oktober og inntektene går til Plans arbeid for å bekjempe barneekteskap.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det starter med en felles parade fra

skoleplassen til kunstgressbanen og danser Blime-dansen sammen før startskuddet går. FAU serverer boller og saft til alle på løpsdagen i tillegg til å premiere det trinnet som utmerker seg ekstra positivt både sosialt og sportslig.

– Dette har blitt en flott tradisjon ved Hisøy skole og det er vi veldig stolte over. I tillegg til å støtte et godt formål er dette også et sosialt arrangement alle på skolen samles om. Små og store heier hverandre fram og alle står på, heter det i en pressemelding fra skolen. Noen av sponsorene har vært

trofaste fra vi gjennomførte for første gang i 2018, noen har falt fra og andre har kommet til. De 12 gavmilde sponsorene gjør at hver løpsrunde belønnes likt, uavhengig av elevenes personlige nettverk. Det synes vi er bra. Noen av sponsorene vil også gi oss en bonus på 1000 kroner om vi til sammen løper mer enn 2500 runder.

I fjor bidro Hisøy skole med 34 650 kroner til TV-aksjonen. Det er vi veldig stolte over. Med 455 spreke elever og mange ivrige voksne krysser vi fingrene for å i år løpe flere runder enn noen

gang og sende et enda større bidrag til TV-aksjonen 2021. Alle foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, naboer osv. som har lyst til å være med og skape god stemning og heie løperne fram er selvfølgelig hjertelig velkommen til Hisøy skole i morgen tidlig.

Sponsorene av skoleløpet:

Volue, Arendal Fossekompani, Hisøy Elektro, Amiga Garderoben, Skarpnes, Glassmester Larsen, Multiflis, Arendal og Omegn Sparekasse, Sparebanken Sør, Privatmegleren, Aktiv og Bjarnes Håndverkstjenester.

Vi trenger DEG som abonnent!

Full tilgang på nett Kun 98,mnd!

Arendals Tidende

10

a k t u e lt Knubben:

GODT MOTTATT: Slik ble utbyggingen av Knubben presentert under pressekonferansen til stiftelsen tidligere i år.

Hovedarkitekt: Snøhetta

Ber bystyre være positiv til Knubben-prosjektet Arendal kommune har mottatt en henstilling fra Stiftelsen Knubben kultur- og aktivitetssenter hvor de anmoder om en uforpliktende støtteerklæring fra bystyre. Kreftene bak utbygging av Knubben presenterte tidligere i år en storslagen satsing på holmen med det gamle badehuset.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Saken legges fram for bystyret i møte 28. oktober. Kommunaldirektør Harald Danielsen innstiller på at bystyret kan uttrykke seg positivt om prosjektet, men understreker at bystyret ikke kan forskuttere resultatet av en fremtidig reguleringsprosess.

Stiftelsen

Stiftelsen har foreslått følgende konkrete tekst som de ønsker at bystyret skal vedta: «Arendal Bystyre er orientert om planene som Stiftelsen Knubben kultur

og aktivitetssenter har for utbygging av «Knubben» (gnr. 205, brnr. 148) i Galtesund. Uten å forskuttere resultatet av en fremtidig reguleringsprosess for Knubben etter Plan og bygningsloven vil Arendal bystyre herved uttrykke ønske om at Stiftelsen lykkes i sitt arbeide for å realisere prosjektet som bystyret ser vil gi unike muligheter for Arendal innenfor reiseliv, kommuneutvikling, kulturformidling, kunnskapsformidling om miljøet i havet og som en aktivitetsoase for befolkning og gjester til kommunen.»

Arendal bystyre vil, ut ifra hvordan prosjektet er presentert, og med forbehold om at reguleringsprosessen kan bringe fram nye momenter som ikke er vurdert, uttrykke ønske om at Stiftelsen lykkes i sitt arbeide for å realisere prosjektet.

Arendal bystyre ser at prosjektet vil gi unike muligheter for Arendal innenfor reiseliv, kommuneutvikling, kulturformidling, kunnskapsformidling om miljøet i havet og som en attraktiv aktivitetsarena for kommunens befolkning og besøkende.

Vedtaksforslaget

Gjennom privatpersoners initiativ er det lagt fram planer om å gjenskape det tidligere badeanlegget på Knubben samt bygge ut et større kultur- og aktivitetssenter der i regi av en privat stiftelse kalt Stiftelsen Knubben kultur- og aktivitetssenter.

Forslaget til kommunaldirektørensom han ber bystyret gå for har denne ordlyden_ Arendal bystyre er orientert om planene som Stiftelsen Knubben kultur og aktivitetssenter har for utbygging av «Knubben» (gnr. 205, brnr. 148) i Galtesund.

Arendal bystyre kan ikke forskuttere resultatet av en fremtidig reguleringsprosess for Knubben etter Plan- og bygningsloven.

Prosjektet

Gjennomføring av prosjektet på Knubben vil kreve både regulering etter plan og bygningsloven samt finansiering av utbyggingen. Eier av Knubben i dag er

en av initiativtakerne bak prosjektet.

Initiativtakerne har gjennomført et omfattende planleggingsarbeid hvor arkitektfirmaet Snøhetta har lagd en tilsynelatende gjennomarbeidet plan for prosjektet med gode illustrasjoner som framgår av vedlegg.

Med forbehold om hva havne- og sjøfartsmyndighetene måtte ha av synspunkter på at øya Knubben blir gjort noe større, samt problemstillinger som måtte knytte seg til sjøbunnen rundt Knubben, kan ikke rådmannen se for seg annet enn at reguleringen bør blir forholdsvis enkel.

Beboerne på Tromøy-siden kan komme til å frykte noe støy, men miljøulemper for øvrig synes vanskelige å peke på i nåværende fase.

At det planlagte anlegget vil berike byen er det liten tvil om. Tromøyferga har sin rute tett på øya slik at det vil være enkelt å skape tilgjengelighet også for personer som ikke har egen båt.

Arendals Tidende

La kreativiteten blomstre i høst, vi har alt du trenger til både tegning og maling. Velkommen!

Stormo

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

11

Arendals Tidende

12

a k t u e lt Sammenslåing:

Vil innlemme Grimstad i Østre Agder Brannvesen Da Østre Agder Brannvesen ble etablert mellom sju samarbeidende kommuner i Arendals-regionen for noen år siden, valgte Grimstad å stå utenfor. Nå har en sammenslåing med Grimstad vært utredet på nytt, noe som aktualiserer et felles brannvesen for alle de 8 kommunene i regionen.

Nils P. Vigertøl post@arendalstidende.no

Det er ikke bare kortsiktig økonomiske innsparinger som er den viktigste begrunnelsen for å slå sammen de to brannvesenene.

Robustheten med hensyn til mannskap, kompetanse og utstyr framover er viktigste grunnen til at rådmennene i både Arendal og Grimstad anbefaler sammenslåing. Men på sikt kan de årlige besparelsene dreie seg om fire til fem millioner kroner.

Kommunedirektør Harald Danielsen legger fram følgende forlag for bystyret under møtet 28. oktober: «Arendal bystyre vedtar at Grimstad brannvesen og Østre Agder brannvesen slås sammen til et nytt Østre Agder brannvesen som omfatter alle 8 kommunene i Østre Agder.

Sammenslåingen iverksettes fra 1.1. 2022. Arendal bystyre vedtar at sammenslåingen baseres på de to brannvesenene slik de er i 2021 med hensyn til utstyr og bemanning. Arendal bystyre vedtar at kostnadene fordeles som beskrevet i saksframlegget her, dog slik at de såkalte nytte-/ ROS- faktorene vurderes hvert 3. år i lys av utviklingen i den enkelte kommune samt eventuelle endring i enkeltkommuners eventuelle vedtak om utvidet beredskap sett i forhold til de generelle dimensjoneringskriteriene, jfr. vedtak gjeldende vedtak i Risør og Tvedestrand.

Arendal bystyre vedtar at utvikling av et samlet

HELE REGIONEN: Østre Agder Brannvesen og Grimstad brannvesen kan bli slått sammen fra årsskiftet. Da vil hele Østre Agder, åtte kommuner, ha felles brannvesen.

brannvesen med hensyn til bemanning og utstyr skal skje etter fortløpende vurdering av behov og muligheter. Den framlagte utredning utarbeidet av de to brannvesenene i fellesskap med tilhørende ROSanalyse tas i denne omgang til orientering. ROS- analyse for fellesbrannvesenet utarbeides innen utgangen av år 2024.

Arendal bystyre vedtar at det nye fellesbrannvesenet starter opp som vertskommunesamarbeid etter den modell Østre Agder brannvesen har i dag, men at organiseringen evalueres etter 3 år.

Arendal bystyre vedtar å be

kommunedirektørene i de 8 kommunene gå oppdatere vedtektene for Østre Agder brannvesen slik at de harmonerer med at brannvesenet blir alle 8 kommunene.

Oppjusterte vedtekter legges fram for de respektive kommunestyrene / bystyrene i desember 2021.»

Utstrakt samarbeid

I dag har de 8 samarbeidskommunene et bredt fellesskap. Alle 8 samarbeider om IKT- Agder, legevakt, krisesenter, samhandlingskoordinator innenfor helsefeltet, veilys, dykkerberedskap, 110-sentralen og oljevernberedskap, som brannvesenet leder. I disse dager drøftes

også en utvidelse av samarbeidet om KØH Kommunal øyeblikkelig hjelp, KØH, til å omfatte alle 8 igjen etter at Grimstad noen år har driftet dette tilbudet i egen regi.

Vertskommunen Arendal

Østre Agder brannvesen er et vertskommunesamarbeid hvor Arendal kommune er vertskommune. Det innebærer at de kommunale organene i Arendal, arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg, formannskap og bystyre fatter alt av formelle vedtak. Kommunedirektøren i Arendal har det overordnede administrative arbeidsgiveransvaret mens brannsjefen er daglig

leder for fellesbrannvesenet.

Fra nyttår

Kommunedirektørene er av den oppfatning at dersom det er vilje i kommunestyrene / bystyrene til å etablere felles brannvesen for alle 8 kommunene, bør dette skje allerede fra kommende nyttår. Utredning har nå pågått i relativt lang tid, og det er viktig å ta en beslutning. Østre Agder har for eksempel holdt brannsjefstillingen vakant i påvente av beslutning vedrørende felles brannvesen. Videre vil en sammenslåing kunne gå relativt lett og fort såfremt forutsetningen er at begge brannvesenene går inn med det de har.

Arendals Tidende

13

Arendals Tidende

14

Mening Naturvernforbundet:

Grunnlag for taktskifte i mil MENING: Høstens stortingsvalg viser at det er mulig å få til et taktskifte i miljø­ politikken. Ap og Sp er enige om flere viktige miljøsaker, og de vil få støtte fra SV og flere andre partier.

Det handler om klimakutt, satsing på tog i stedet for motorveier, energisparing og krav om pro­ dusentansvar. Hvis Jonas Gahr Støre ønsker det, kan han gi Norge den grønneste regjeringen i historien.

Situasjonen er alvorlig. Vi står overfor store, globale miljøproblemer, og det er ingen tid å miste i arbeidet med å stanse tapet av naturmangfold og hindre katastrofale klimaendringer. Skal vi rekke å kutte utslippene av klimagasser og stanse nedbyggingen av natur, trenger vi et tydelig taktskifte i miljøpolitikken.

Derfor spurte Naturvernforbundet landets partier før valget om hva de har tenkt å gjøre for å løse klima- og naturkrisen. Vi ba dem om å si ja eller nei til 37 ulike miljø­ tiltak. Nå viser partiguiden vår at det er

flertall på det nye Stortinget for en lang rekke viktige miljøsaker. Det er ingen tvil om at Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken er uenige om deler av miljøpolitikken, men vår liste viser at de er enige om noen store og viktige saker. Her er noen av dem: –Minst 55 prosent kutt i utslippene av klimagasser innen 2030.

–Storsatsing på energisparing og økt støtte til enøk-tiltak i husholdningene.

–Lovfeste krav til produsenter om produkters levetid.

–Utbygging av jernbane i stedet for ny motorveibygging.

–Lage en opptrappingsplan for klimafinansiering til utslippskutt og klimatilpasning i land i sør.

Jonas Gahr Støre har nå en historisk mulighet til å sette Norge på en miljøvennlig kurs og ta igjen mye av det som er tapt etter en årrekke med business as usual. De norske utslippene har gått noe ned de siste årene, men vi ligger langt bak flere naboland. Norges klimagassutslipp i 2020 var 50 millioner tonn CO2, en nedgang på 3,2 prosent siden 2019, men høyere enn målet Norge har satt for 2020. La oss få en klimapolitikk som

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

følger klimaforskningen og Parisavtalen, Støre. Du har støtte fra et bredt flertall på Stortinget som deler målet om betydelige klimakutt. Storsatsing på energisparing er også blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget.

Her har regjeringen et effektivt miljøtiltak som vil bedre folks økonomi, frigjøre store mengder energi, kutte utslipp og skape tusenvis av nye arbeidsplasser. De høye strømprisene den siste tiden viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket.

I motsetning til flere andre miljøsaker er det ingen konflikt knyttet til energisparing.

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

ljøpolitikken

LEDER

Solid regjerings­ plattform ■ Sett fra sentrum i norsk politikk synes

den regjeringsplattformen som Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum å ha landet på, å være godt balansert og forankret i de forventningene som ligger i det bredt flertall av folket.

Det synes helt klart at den regjeringen vi nå får har en god sosial profil som gjør livet enklere for mange. Kanskje kunne vi ha ventet at et venstrevridd stortingsflertall hadde fått noe kraftigere lut fra den kommende regjeringen for å motvirke den økende forskjellen blant folk. Men Rom ble ikke bygget på en dag, vi får vente å se hvordan Støre & Co vil arbeide videre for å jevne ut forskjellen mellom fattig og rik.

Dette kan bli en bærebjelke i den nye regjeringens miljøpolitikk. De siste ukene har diskusjonen om bygging av motorveier blitt satt på dagsordenen, etter at Naturvernforbundet viste de massive naturinngrepene , bygging av firefelts motorveier for 110 kilometer i timen fører til. Arealinngrep er den største trusselen mot natur og arter, og økt veitrafikk gir også økte utslipp av klimagasser.

Ved å gå ned til 90 kilometer i timen og heller ruste opp dagens veier blir miljø­belastningen langt mindre. Også

på dette punktet viste vår undersøkelse at Ap, Sp og SV vil satse på utbygging av jernbane som erstatning for ny motorveibygging, ikke i tillegg til.

Selv om de rødgrønne partiene er uenige i deler av miljøpolitikken, har de en lang rekke saker som kan legges rett inn i regjeringsplattformen. Vår oppfordring til Jonas Gahr Støre blir stående: Gi Norge den grønneste regjeringen noensinne.

Truls Gulowsen Leder i Naturvernforbundet

Det lover også bra for både det grønne skiftet og for velferds-Norge, dette må sees i sammenheng, at den nye regjeringen synes å ha et realistisk syn på oljevirksomheten og klimautfordringene. De mer ytterliggående partiene på venstre­ siden anført av SV, synes å ha altfor liten forståelse for nødvendigheten av fortsatt olje og gass for å skaffe kapital til utvikling av den teknologien som må til for å kunne redusere dagens utslipp og samtidig opprettholde velferdsstaten. Den teknologien har vi så videt bare begynt å snuse på i dag.

Når vi i dag ser at olje og gass-sektoren står for det flerdobbelte av statens inntekter sett mot fastlandsindustrien, samtidig som verdiskapingen i fastlands-Norge synker mens olje og gass øker, så skal man være tryllekunstner for å kunne ha kapital til å utvikle det grønne skiftet som må komme. Det vil si, det går nok an, men da vil dagens velferdsmodeller i Norge være nedbygd slik vi kjenner dagens samfunn.

Jotakk, begge deler sier Ole Brum og Audun Lysbakken, derfor ble hans parti heller ikke med i den nye regjeringen.

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Regjeringsskiftet viser også på mange måter at demokratiet vårt fungerer, og det fungerer godt. Et godt eksempel på dette er blant annet sammenslåingen av Finnmark og Troms i nord og Østfold, Akershus, Buskerud og Oslo i Sør til Viken med tvang. Nå har dette flertallet i folkeviljen gehør hos en regjering som vil se på sakene på nytt. Utfallet kjenner vi naturlig nok ikke, men her får i det minste de stridende parter nok en gang komme til orde – og kanskje seirer et flertall i berørt befolkning.

Et annet sentralt tema som kan gi positive ringvirkninger for oss alle, er den kommende regjeringens distriktspolitikk.

Skal vi legge den såkalte Hurdalsplattformen til grunn, har Støre og hans nyutnevnte statsråder en meget klar distriktsprofil. De vil ha hele landet i bruk.

Dette er en gammel og forslitt floskel som mange regjeringer har brukt før - uten av i har sett noe særlig til handling og gjerning.

Denne gangen synes det imidlertid som om de to samarbeidskameratene Sp og Ap mener alvor. Når de samtidig signaliserer en ny vri på landbruksnæringen, synes det å være håp for et distrikts-Norge som det har sett nokså håpløst ut for mange ganger.

Så får vi se da, hvordan vår nye mindretallsregjering klarer å danse med et flertall på Stortinget. Det bli artig å følge med på – og det blir nok ikke noe enkeltparti som til sjuende og sist kommer til å si at de sitter med maktens nøkkel. For som SV sier selv at ikke er noe støtteparti for regjeringen, så da behøver heller ikke regjeringen være noe støtteparti for SV. Det er i grunn er ingen som bør føle seg tygg på sin høye hest og påberope seg makt de ikke har. Dette blir interessante og spennende fire år!

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

16

Mening Barnekoordinator-ordningen:

Kommunene må få klare retningslinjer MENING:

Norge. Dette er våre medlemmers hverdag, sier Jensen.

Start på en større satsning Riksrevisjonen avdekket nylig alvorlig svikt fra det offentlige til familier med barn med funksjonsnedsettelser og regjeringen setter nå av 100 millioner kroner til barnekoordinatorordningen i kommunene. Handikappede Barns Foreldreforening mener det er avgjørende at midlene blir brukt til formålet og at kommunene får klare retningslinjer for ordningen.

– Med bakgrunn i den alvorlige rapporten fra Riksrevisjonen, hvor det ble avdekket alvorlig svikt i kommunenes rolle som koordinator, så var det store forventninger til regjeringens prioriteringer for 2022. Det er positivt at det settes av 100 millioner kroner til kommunenes arbeid med barne­ koordinatorer. Nå er det viktig at midlene faktisk brukes til formålet og at dette er en start på en større satsning på et område som må prioriteres fremover. Behovet er slått tydelig fast i Riksrevisjonens rapport, sier leder i Handikappede Barns Foreldreforening, Annette Jensen.

Grov systemsvikt

Handikappede Barns Foreldreforening er fornøyd med at regjeringen i buds­ jettforslaget trekker fram og setter fokus på å hjelpe familier med barn som har funks­ jonsnedsettelser. Disse familiene bruker mye tid og krefter på å skaffe hjelpen selv, viser Riksrevisjonens ferske undersøkelse.

– Rapporten avdekket grove systemsvikt som går ut over mange tusen familier i

Stortinget vedtok allerede før sommeren at kommunene fikk flere og bredere lovfestede plikter til å koordinere tjenester til familier som har meromsorgsoppgaver.

- Hver dag ser vi familier som lider under sviktende tjenester fra kommunene. Det er derfor skuffende at regjeringen utsetter innføringen til 1. august neste år. Og selv om 100 millioner kroner er et betydelig beløp, blir det i praksis lite penger når det fordeles på alle de 356 kommunene i landet. Men dette er en nødvendig start og et signal om en satsing som vi håper den nye regjeringen tar tak i og gjør større og bedre. Behovet er grundig dokumentert, sier Annette Jensen.

Savner retningslinjer

Handikappede Barns Foreldreforening har medlemmer over hele landet.

Foreningens klare erfaring er at koordi­ nator-funksjonen praktiseres ulikt mellom kommunene.

–Staten har ikke fulgt opp godt nok at koordinatorordningen fungerer i samsvar med intensjonene, sa Riksrevisoren under fremleggingen av rapporten. Det er også vår klare oppfatning. Nå ser vi at kom­ munene får penger, men vi savner klare retningslinjer for hvordan kommunene skal organisere barnekoordinatorer. Vi opplever store forskjeller mellom kommunene. Her må det komme tydelige nasjonale føringer, med en klar oppskrift hvordan kommunene skal løse barnekoordinatorarbeidet, sier Annette Jensen, leder i HBF.

Kristelig Folkeparti:

Den neste partilederen?

fra stortingsgruppa. Den består av tre personer, hvorav den ene er tidligere par­ tileder Ropstad, som trakk seg etter valget, den andre fungerende leder Bollestad og Dag Inge Ulstein, som var i ferd med Dag Inge Ulstein som den tredje.

MENING:

å seile opp som favoritt til vervet som ny partileder i KrF, har gitt beskjed om at han ikke er aktuell for dette vervet. Men er det dermed klar bane for Olaug Bollestad som KrFs neste leder? Det bør det ikke være.

Lederdebatten i KrF har så langt hatt som premiss at den nye lederen må hentes

Men dette premisset bør i høy grad problematiseres, ikke minst med tanke på det katastrofale valgresultatet som både den avgåtte lederen og den fun­ gerende lederen i så høy grad bærer ansvaret for. En stortingsgruppe bør i prinsippet kunne dekke/beherske hele

det politikkområdet som Stortinget skal behandle. Dette gjelder uansett gruppas størrelse. En gruppe på tre har ikke råd til å holde seg egne tals­ personer for hvert enkelt område som finans, helse, kultur, næring, utenriks eller samferdsel.

Alle tre må være, om ikke allroundere, så multi-roundere. Skal en av dem samtidig bygge opp igjen en partior­ ganisasjon som ligger med mer eller mindre brukket rygg, sier det seg selv

hva som blir prioritert, og på bekost­ ning av hva. Valgkomiteen i KrF bør derfor snarest mulig begynne å se på kandidater som kan bruke all sin tid på det å bygge opp igjen partiet.

Egentlig har man mange å velge mellom; dyktige partimedlemmer med lang erfaring fra så vel politikk som organ­ isasjonsarbeid. I tillegg trenger partiet en leder med bred tillit, og som ikke forbindes med en ugrei prosess som førte til at ødeleggende linjevalg for partiet.

Arendals Tidende

17

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

SELVSTYRING: Artikkelforfatteren hevder at det ikke er mulig å utvikle sykehuset i Arendal med fullverdige tilbud før sykehuset får en lokal ledelse. Foto: Arkivfoto

Fjernstyring av sykehuset MENING: Sykehuset bør få sin administrasjon tilbake sammen med eget budsjett. Fjernstyring bygger ned en arbeidsplass.

To grunner som i sin tid trolig lå til grunn for å slå sammen kan se slik ut: Kanskje en ansatt i lønns - eller regnskapsavdelingen

etter sammenslåing klarer det samme som tre før sammenslåing, blant annet ved hjelp av EDB. En koster mindre enn tre. Denne gevinsten er trolig brukt opp med en toppledelse som krever 11 direk­ tører med liten eller ingen medisinsk utdanning. Et annet moment er at ved å slå sammen kan fagmiljøet bli større.

Oppgavene og fagområdene deles på de tre sykehusene. Her lå trolig en avtale til grunn før sammenslåing. Arendal og Kristiansand er likeverdige sier

Helseministeren. Slik er det ikke blitt.

Men la oss holde oss til fjernstyring.

Fjernstyringen har i seg negative virkninger, og da særlig i en virksomhet som er arbeidsintensiv og kunnskaps­ drevet. Det er ledelsens oppgave å lage rammer. Innenfor disse er det ledelsens oppgave å samarbeide med de ansatte i utvikling av virksomheten. Det påligger ledelsen å skape en virksomhet hvor de ansatte føler at de er med, ikke bare i driften, men også i arbeidet med å gjøre virksomheten bedre. Inspirere ansatte,

skape arbeidsglede, legge til rette for at medarbeiderne får være med å tenke nytt og realisere sine muligheter. Innenfor gitte rammer vokser en slik virksomheten fra år til år.

En slik modell stiller store krav til ledelsen.

Ved at Arendal Sykehus får tilbake egen administrasjon og budsjett, øker mulighe­ tene og jeg tror også trivselen.

Arne Sauar Agder Samfunnsutvikling

Brystkreft:

Den rosa måneden

mange snakker om i vennegjengen, eller tenker særlig på, fordi brystkreft rammer mest kvinner over 50 år. Men sannheten er at alle kan få kreft, og derfor bør alle Oktober er «rosa måned», og det sjekke seg jevnlig.

jeg kvinner tenker litt ekstra på brystene sine. Jo tidligere symptomer eller ure­ gelmessigheter oppdages, jo bedre er det.

Det gjør det lettere å få god behandling som virker.

Vi så en nedgang på 17 % i brystkreft­ diagnoser mellom mars-september i 2020 sammenlignet med året før. Det er ikke grunn til å tro at færre egentlig har fått kreft. Jeg og mange helsepolitikere og fagfolk er redd dette kan bety at færre blir oppdaget. Dette er bekymringsfullt!

Tidlig diagnostisering og behandling av kreft er kjempeviktig. Nå i oktober håper

Og behandlingen blir bedre. Vi har en fantastisk helsetjeneste i Norge.

Pakkeforløpet for kreft som Høyre innførte i 2015 gjør at de som diag­ nostiseres settes umiddelbart inn i et forutsigbart behandlingsløp.

MENING:

betyr at vi må snakke litt om pupper.

Rettere sagt om den kreftformen vi vet rammer flest kvinner, nemlig brystkreft. En av tolv kvinner rammes av brystkreft, og årlig får omtrent 3500 kvinner brystkreft.

Min oppfordring som stortingsrep­ resentant er at flere må sjekke seg for brystkreft. Dette er noe kanskje ikke

Heldigvis overlever flere kreft, men dessverre dør rundt 600 personer av

denne kreftsykdommen i året. En tidlig sjekk kan redde liv. Jeg sjekker meg selv jevnlig, men ikke alle er like bevisste på det. Det er enkelt, og vet du ikke hvordan du gjør det, eller hva som er normalt, er det bare å ta kontakt med legen din.

En enkel sjekk mens du tar en dusj, og en samtale med legen er ingenting sam­ menliknet med den tiden man mister dersom man oppdager brystkreft på et sent stadium.

Min korte og enkle oppfordring er derfor: sjekk de puppene – ikke bare nå i oktober, men året rundt!

Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant for Høyre

18

Arendals Tidende

Arendals Tidende

19

NÅ ER DEN KOMMET!

BYD TANG

FRA VERDENS STØRSTE EL.BIL PRODUSENT byd.no

4x4 med 509 hk, 680 Nm 0-100 km/t på 4,6 sekunder 400-528km rekkevidde* 1500kg hengervekt og takstativ tilgjengelig LBH: 487 cm / 195 cm / 172 cm *WLTP kombinert-city **Executive pakke inneholder: 22” felger, panorama soltak, elektriske justerbare seter, skinninteriør, ventilerte seter, ambiente lys, 360 graders kamera, oppvarmet ratt, trådløs mobillading, Brembo bremser, Dirac lydsystem, elektrisk bakluke. Veil. Priser. Frakt og omk. kommer i tillegg.

kr 599.900,– med Executive pakke** og 7 seter inkl. i prisen

NÅ ER DET BILER PÅ LAGER

SUZUKI ACROSS STOR KLASSELEDENDE SUV PLUG-IN HYBRID AUTOMATGIR 75 KM ELEKTRISK REKKEVIDDE 306 HK 500 LITER BAGASJEROM LAVE UTSLIPP, KUN 22g CO2 0 – 100 = 6,0 SEKUNDER

549.900,– Leasing 3.987,– Fra kr

inkl mva pr mnd*

KJØP BIL NÅ - BEGRENSET ANTALL FOR LEVERING FRA SEPTEMBER

• Nye og brukte•biler inne • Kundeparkering Åpningstider: Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsunder tak • Delesalg også på lørdag • Verksted dag 08biltyper - 19) (Lør 10 verksted - 14) • Verksted: Man for alle • Bobil • Delelager • fre Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Åpningstider: • Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsdag 08 - 19) (Lør 10 - 14) • Verksted: Man - fre 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Arendals Tidende

20

Kronikk Dritt lei:

Kjære hundeeier -Plukk opp hundebæsj Jeg har fått den store gleden av å passe på en liten hund. Det er mye selskap i det lille vesenet og jeg er overasket over hvor glad jeg har blitt i hunden på så kort tid.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Ord kan ikke beskrive hvor koselig det er å ha denne firbente krabaten løpende rundt hjemme. Ord kan heller ikke beskrive hvor eitrende forbanna jeg blir når jeg tråkker i en stor ekkel stinkende hundebæsj når jeg er ute å går tur. Så tilbake til overskriften.

Kjære hundeeier, plukk opp hundebæsjen!

En plikt

Å plukke opp hundebæsjen etter hunden din er en plikt. Det burde hvertfall være det.

Der hvor jeg bor er det mange med hund og dermed mange uplukkede hundebæsjer som ligger å venter på at noen med hvite sneakers skal tråkke på de. Noen hundebæsjer er så store at det ser ut som om en bjørn har vært der. I tillegg til den ene gangen jeg faktisk tråkket i en bæsj, kan jeg melde om flere nestenulykker. Det er skikkelig ekkelt.

Det jeg ikke forstår er at mange av disse hundebæsjene ligger i et område hvor det er opptil flere søppeldunker tilgjengelig designet nettopp for dette formålet. Alt ligger med andre ord til rette for at du skal plukke opp å kaste bæsjeposen til Fido i en dunk. Så hvorfor gjør du det ikke?

Hvorfor?

I tilfelle noen har bevitnet meg og en ­pomeranian på tur rundt Idda på Grim, vil jeg bare si at jeg vet at hunden ofte bjeffer når den ser andre hunder og gamle damer. Til tider er hunden umulig å roe ned. Men tro meg, jeg jobber med saken. Jeg gjør nesten ikke annet enn å se på Hundehviskeren Cæsar Milan. Men hva gjør du med hundebæsjen? Ja, du som ikke plukker opp den store bjørnebæsjen på Grim. Jeg snakker til deg.

Hva er det som gjør at noen hundeeiere ikke plukker opp etter hunden sin? Er det latskap? Er det fordi det er ekkelt? Har de glemt pose? Jeg skjønner at man kan glemme pose og ikke har lyst å plukke den opp med hendene å bære den hjem. Men for guds skyld, finn en pinne å hiv den inn i veikanten i det minste. Ikke la den ligge

midt i gangveien i all sin stinkende prakt.

En annen merkellig ting jeg har lagt merke til er alle hundeposene som ligger strødd. For hva poker er vitsen med å pakke in bæsjen i pose for å så bare dumpe den i naturen uansett? Da kunne du likegodt ha latt den bli liggende på fortaustkanten så en stakkars heller kan tråkke på den der. Med mindre den får bein å gå på, så blir den nok liggende helt til den blir nedbrutt av naturen selv. Det kan ta flere ti-år.

Tiltak

Noen steder i verden bruker de faktisk DNAtesting på hundebæsj, slik at de kan finne den rette synderen. Dette er å dra det litt langt, syns jeg. Men kanksje er det nettopp dette som må til for å få bukt på hundebæsj-problemet. Jeg tviler dog (no pun intended) sterkt på at noen i kommunen er klar for å ta på seg dette oppdraget. I tillegg ville nok en del blitt sure for at deler av skattepengene skal gå til DNA-testing av hundebæsj.

Et annet tiltak som har vært oppe til diskusjon flere ganger er om det skal innføres bot for å ikke plukke opp etter hunden sin.

Jeg tror faktisk det er bot for dette noen steder i landet, men det var litt vanskelig å finne ut. Det burde vært bot syns jeg for å ikke plukke opp i byen, boligområder og andre steder der folk ferdes. Likevel er jeg litt usikker på om det vil fungere. Hvordan skal det fungere i praksis? Vil det i såfall bli ansatt egne hundebæsj-vakter eller vil det bli opp til befolkningen å anmelde synderne selv?

Et tiltak som kanskje ville ha fungert, retter seg mot den mest brukte unnskyldningen for å ikke plukke opp. “Jeg har glemt pose”.

Hva om det var litt fler søppeldunker tilgjengelig på de typiske turstedene og at disse dunkene hadde en rull med poser liggende? Da blir det muligens litt flaut å ikke plukke opp.

Bare et forslag Gode grunner til å plukke opp hundebæsjen.

• Hundebæsj bruker ca 9 uker på å brytes ned. Dette avhenger av for eksempel årstid.

Under en kald vinter kan den derfor bli liggende helt til våren. Det er da de hvite hundebæsjene dukker opp.

• Det lukter vondt • Sprer bakterier • Det er normal høflighet • Karma kan komme å ta deg og du kan ende opp med å tråkke på den selv

Arendals Tidende

21

jen!

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør post@sorlandsavisen.noTlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

22

KULTUR Arendal Big Band hyller Prince Rogers Nelson og Marvin Gaye i en dobbeltribute

ARENDAL BIG BAND: Kan igjen svinge instrumentene etter at Koronapandemien endelig er over. Nå slår de på stortrommen med kjente internasjonale artister.

Arendal Big Band har hatt stor suksess med sine storbandtributer til kjente artister. Arendal Big Band har spilt bl.a. Elvis, Beatles, Bruce Springsteen, Michael Jackson, Pink Floyd, ABBA og nå sist Stevie Wonder for fulle hus i Arendal kulturhus.

Innsendt av Audun Dertz post@arendalstidende.no

Omtaler av konsertene har vært svært positive. Covid er ”over” og vi gyver denne gangen løs på en dobbelttribute.

Prince og Marvin Gaye.

Marvin Gaye(1939 – 84) begynte sin karriere på slutten av 1950-tallet, men det var først på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet at han ble en av de største soulartistene gjennom tidene.

Hans mange egenkomponerte hits ga han tilnavnet Prince of Soul. Alle har hørt låter som ”What’s going on” og ”Heard it through the grapevine”. Prince Rogers Nelson aka PRINCE (1958 –z2016) begynte sin musikalske karriere på slutten av 1970-tallet.

Han skrev mange låter for mange andre artister, blant annet Chaka Khan. På

1980-tallet ble det klart at Prince var og er en av de største artistene gjennom tidene.

Han serverte oss mange hits, deriblant ”Kiss”, ”Rasberry Beret”og ”You Sexy MF”.

Arendal Big Band gleder seg til å presentere et stort utvalg låter fra begge disse artistene, godt frontet av våre vokalister Solveig og Lill.

Arendals Tidende

23 - 16 ÅRS ERFARING -

SAITS MEDISINSKE LASER - HUD - HELSE - HÅR

Pedro R. Sait

• • • •

Føflekksjekk Fjerning av vorter/ utvekster Ingrodde negler Helseattester offshore/ sjømann Kosmetikk/migrene Fillers/btx Muskel- og skjelettplager Rynkebehandlinger

• • • •

Åreknuter Sprengte blodkar Fettfjerning med laser Overdreven svette i armhulene (laserbehandling)

Få den første vurderingen GRATIS

• • • • • • • • • •

LEGE, spesialist urologi (urinveisplager)

Vannlatingsproblemer Potensproblemer Prostatasmerter Testikkelsmerter Penisskjevhet Forhudsproblemer Sterilisering Sædanalyse Blæresmerter Urinrørsmerter

FOR KVINNER OG MENN

• •

LEGE, spesialist allmenn kirurgi/karkirurgi

NYHET!

• •

Per Christensen

Eirik Øvensen

LEGE, spesialist allmennmedisin

www.christensenurologi.com

Fatemeh Najafi

Anne-Lise Steffensen

SYKEPLEIER OG LASERTERAPEUT

HUD- OG LASERTERAPEUT

• • • • • • •

Hårfjerning med laser PMU makeuptatovering Fjerning av tatovering Phi behandlinger Rynker Microblading Fraksjonell CO2 laser

• •

Hår og tatoveringsfjerning med laser Softlaser behandlinger

TILBUD: Få hver 5. behandling GRATIS ved hårfjerning med laser på samme område.

(Gjelder fra september og ut året)

BESTILL TIME: 380 72 044 Vestre Strandgate 32 4612 Krisitansand www.saits.no

Vi samarbeider med: Zans Hud og Spa i Flekkefjord Ring: 38 62 53 38 Salongen på Langenes i Søgne Ring: 38 16 88 10 Gull hudpleie i Arendal Ring: 40 72 37 43

Arendals Tidende

24

REISE Dro tross Korona:

Familien Skaara solgte bile Kiki Brinch Skaara tok permisjon fra jobben og ­ flyttet med mann og barn til Mallorca. – Vi følte at livet hjemme raste forbi, sier hun.

var mindre komplisert enn hun trodde.

– Jeg trodde det skulle være vanskelig å ta barna ut fra skolen for et år, men vi kontaktet skolen her hjemme i Norge i god tid i forveien, og de var positive, sier hun. Barnehageplassen til minstemann Benjamin sa de bare opp.

Kjersti Busterud NTB

Skoleplass ved den svenske skolen søkte de om et halvt år i forveien. Rett etter de hadde fått tilbud om plass, gikk store deler av verden inn i korona-lockdown.

– I juni-juli i fjor var smittetallene ganske lave, så vi valgte å dra. Selv om det etter hvert ble en del restriksjoner også på Mallorca, tror jeg vi har hatt det bedre enn mange hjemme i Oslo, sier hun.

– Dette er det beste året vi har hatt. Noen bruker penger på å pusse opp badet eller kjøpe ny bil, vi valgte å investere i et friår, sier Kiki Brinch Skaara (38).

I fjor sommer solgte hun og mannen Jonathan bilen, leide ut leiligheten og flyttet til Mallorca. Barna Benjamin (4) og Ada (7) gikk på førskole og skole på den svenske skolen på Mallorca, mens Kiki og Jonathan hadde permisjon fra jobb.

– Pauseknappen er en beskrivelse jeg synes passer godt. Vi følte at livet hjemme raste forbi. Det var veldig godt å hoppe litt ut av hamsterhjulet, sier Kiki, som jobber som arkitekt.

Valgte svensk skole

Kiki og mannen hadde lenge snakket om at de ønsket å bo et år i utlandet med barn.

– Vi reiste noen måneder i Mexico og Brasil da vi var i foreldrepermisjon.

Det var en veldig fin opplevelse, og vi ønsket å gjøre det igjen, men vente til barna var store nok til å huske turen, forteller hun.

Familien ønsket seg til et varmt, spansktalende land, men syntes Sør-Amerika ble for langt borte.

– Vi har en kul, gammel tante som bor på Mallorca, som oppfordret oss til å komme dit. Vi tenkte at hvis hun trives der, må det jo være bra, sier hun. Øya har ingen norsk skole, men derimot en svensk, som de valgte å søke barna inn på.

– Vi vurderte å ha dem på spansk skole, men konkluderte med at det ble litt for mye nytt på en gang. Spansk skole er ganske annerledes enn den norske, sier hun.

Den svenske skolen kostet 140.000 for begge barna for ett år. For å finansiere turen hadde de spart opp penger, i tillegg til at de tjente godt på å leie ut leiligheten på Sagene i Oslo. Leiligheten de leide i Spania, kostet langt mindre.

Dro tross korona

Kiki forteller at å bo et år i utlandet krever litt forberedelser, men at det

Smittetallene på Mallorca var lavere enn i de fleste andre deler av Spania, og restriksjonene var derfor også færre.

I perioder var det portforbud mellom 23 og 06, noe som ikke hadde så mye å si for en barnefamilie. Skolen var åpen, men med blant annet krav om munnbind på vei til og fra. I perioder var restaurantene kun åpne for takeaway.

– I likhet med folk i Norge var vi mye ute, noe som er veldig mye enklere i et land med dagslys og sol og varme, sier Kiki.

Fikk venner fra hele verden

I løpet av året fikk de mange nye venner.

– Det var veldig lett å komme i kontakt med folk. Mallorca har et veldig internasjonalt miljø med folk fra hele verden som bor på øya, men jobber andre steder.

I tillegg var vi selvfølgelig sammen med andre familier tilknyttet skolen, sier hun.

Familien hadde i utgangspunktet mange planer om besøk fra Norge, noe korona satte en stopper for.

– På en måte var det bra, da fikk vi i enda større grad et år hvor vi var bare oss. Og det gjorde nok at vi ble enda bedre kjent med folk her, blant annet feiret vi jul med en svensk familie, forteller hun.

MULIGHETER: Familien Skaara Borge valgte et annerledes år på Mallorca, hvor det foruten fine strend

Med tilnærmet full stans i turisttrafikken fikk de dessuten et bedre innblikk i det «ekte» Mallorca.

– En mallorcansk venn sa at vi fikk oppleve Mallorca slik det var for seksti år siden, før alle turistene kom, sier hun.

Mens barna var på skolen, gikk hun og mannen tur, leste bøker og gikk på språkkurs.

– Nå som korona kom, kunne jeg egentlig ha jobbet herfra, alle satt jo på hjemmekontor uansett. Men det var veldig deilig å ikke ta med seg de høye skuldrene hit, sier hun.

RESTRIKSJONER: Familien måtte akseptere noen koronarestriksjoner under oppholdet, blant annet påbud om munnbind mange steder.

Foto: Privat

Arendals Tidende

25

en og tok et helt år i Syden

der er mange turmuligheter.

Vil leve enklere

Familien kom hjem i sommer, og er i gang med hverdagen i Norge igjen. På veggen i leiligheten henger imidlertid en lapp med vaner de ønsker å beholde.

– Det viktigste er å gjøre livet litt enklere og mer impulsivt. Alle trenger ikke ha tre aktiviteter hver, det er slitsomt å ha så mye program hele tiden. På Mallorca var det sosiale mer spontant, man trengte ikke å avtale lang tid i forveien, sier hun.

Mallorcanerne har dessuten en avslappet holdning familien vil ta med videre.

– De bruker uttrykket «poc a poc», som betyr litt etter litt. De tar ting som

Foto: Shutterstock

det kommer, og har en innstilling om at det ordner seg, forklarer hun.

Et siste mål er å fortsette å være mye ute, selv når de er hjemme i et kjøligere klima.

Kiki anbefaler gjerne andre å ta et år ute.

– Jeg tror mange tenker tanken, men tror det blir for vanskelig. Men det er ikke så komplisert! Det er selvfølgelig ikke alle som har råd til å ta seg fri fra jobb, men ofte handler det bare om å gjøre noen andre prioriteringer.

Norske skoler i utlandet

Vil man bo en periode i utlandet, men fremdeles la barna følge den norske læreplanen, finnes det flere muligheter. En av dem er å søke om plass på en av de

norske skolene i utlandet. Det finnes tre godkjente norske skoler i Spania, to i Belgia og en i England.

– Noen elever går her over flere år, andre for en kortere periode, forteller Ulla Rossvær, som arbeider i administrasjonen ved Den norske skole Costa Blanca.

En plass i grunnskolen på denne skolen koster 186 euro i måneden, og elevene må gå på skolen for en periode på minimum tre uker. Videregående skole koster 2275 euro for et helt skoleår.

All undervisningen er på norsk, og elevene må være norske eller svenske

statsborgere for å kunne søke om plass.

– Det er som å gå på norsk skole, bare at den ligger i utlandet, påpeker Rossvær. Ønsker man å gå på en nasjonal eller internasjonal skole i utlandet, men likevel holde seg oppdatert på norsk språk og norske fag, kan man søke opptak på Globalskolen. Globalskolen er en nettskole for norske barn i utlandet, og tilbyr undervisning i de særnorske fagene norsk, samfunnsfag og KRLE. Skolen arbeider på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og hadde i fjor rundt 1300 elever. Prisen er tusen kroner per semester.

Arendals Tidende

26

“ NÅ

”

trenger jeg HJELP tenkte Thore Guldahl.

Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

“Jeg er TOTALmedlem

Det ble en sterk opplevelse for Thore (t.h) å møte redningsmannskapet igjen.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp” Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

Bli Totalmedlem i dag ved å sende kodeordet TOTAL til 2366 (kr. 1095,-)

Som Totalmedlem hos Redningsselskapet får du inntil tre timer fri assistanse, fire ganger i året - samtidig som du støtter beredskapen og vårt livsviktige arbeid på sjøen.

Bli Fast Giver i dag og send kodeordet REDD LIV til 2366 (kr. 200,- pr. mnd)

Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757

Sammen redder vi liv. Les mer på www.rs.no

Arendals Tidende

27

Arendals Tidende

28

S p i lStortl bildekryssord og m oro 42 2021 KUN

NYFIKEN

SAUNAER

OPPDRETT

REALE

SMELLE

FIOLIN

TRÅD

RATT

SKURKEN EN MOORE DISNEYFIGUR

KVINNE HANDELEN

LYMFEKNUTE

RENSER RYGG LAKKE

KJEMME

KURÉR

ANFALLENE

LØFTE FANGELEIR

GRESK ØY

FASE

APE

SOBER

PREST

SENG

SPRÅK

SIER

KLANDRINGEN

PULS- BRUKER ÅRE

SENKE

EN LINDA FORENER

AVDØD LADY

REKKER

PÅ NORSKE FLY

GRUVEGANG

REGNER

GARN

SKRYT

UTMERKET

BØNN

ØDELEGGER

BY I ITALIA

GJØN

STØL

BYRDER

LABBER

GRUNNSTOFF

VEKST

ROMERTALL (50)

FORFATTER

UTROP

FRUKTER

GRETTEN

VERN

MALE

KV.NAVN

FISK

IDET ROMANENE

AMERIKANSK SELSKAP

TIL DØMES

ERINDRE

PREP.

BIB.DEL

PIRKETE

SPISS

Løsningen finner du på side

ROMANFIGUR

MANNSNAVN

PURKE

INTER.

TALLORD

TALLORD

LITEN KULE

OMRÅDE I OSLO

AVLER

SPØR

I ORDEN

MAT

PLATE

VESEN

RISIKABEL

EN TURNER

HIET

HESTEVEDDELØP

GRUNNSTOFF

FIN

KOSTNAD

TIDL. KOMMUNE

LARVE FUGLEN

ENER

REGNER

= SPANIA OMKVED

FRYSE

F.EKS. JAPANERNE

SØRAMERIKANER

KILDE

URO

AVLASTNINGEN

PREP.

DYR

HOLDE AV

EUROPEISK

BABYUTSTYRET

TANG

FJERNING

GUDSHUS FUGL

KAPSEL

FUGLENE

ADELSMANN

ART.

SISU

ADV.

MÅLVAKT

SVINGER SEG

FRANSK ELV

MISLIKE STERKT

KV.NAVN

TUR

AMORIN

RETNING

REKKEN

FUGLEBOLIGEN PLIKTOPPFYLLENDE

FILLER

VRANGVILLIG

SVENSK SALG

EU FØR

LIDELSE

POLITIKER (død)

GJØRE OPP

TRESLAG

PEDAGOGENE

DANSK ØY

SLAVER MYNT

MODELL

FUGL

MATTELDUKKE

GUMMISKYVER

ALENE

KONGE

BARNESUDOKU 1 6 7 2 8 5 3 2 5 4 7 9 4 9 8 3 1 6 6 8 9 5 4 3 7 4 3 8 2 1 2 5 1 9 6 7 9 1 6 7 3 2 5 7 4 1 9 8 8 3 2 6 5 4

9 8 7 2 6 4 5 3 1

4 6 5 1 9 3 8 2 7

3 1 2 7 5 8 4 6 9

BARNESUDOKU 4 1 7 3 9 6 2 8 9 4 5 1 6 5 3 2 8 7 7 6 4 8 1 5 1 9 8 6 2 3 3 2 5 7 4 9 9 3 2 1 7 4 5 7 6 9 3 8 8 4 1 5 6 2

6 1 5 8 1 2 4 9 7

BARNESUDOKU 3 4 2 5 8 6 9 6 5 7 1 4 7 8 1 2 3 9 4 7 8 6 2 1 5 2 9 4 7 3 6 1 3 9 5 8 2 3 4 1 6 5 1 5 6 8 9 7 8 9 7 3 4 2

5

3

9

1

8 5 2

2 8 1 3 7 6 5 4 9

8 7 9 2 4 6 5 1 3

7 3 6 5 8 4 9 2 1

5 6 4 3 7 1 8 2 9

1 8 4 9 6 2 7 3 5

2 3 1 9 5 8 6 4 7

9 2 5 3 1 7 8 4 6

96 21 78 63 54 9 2 7 6 5 VANSKELIG 8 9 5 6 1 VANSKELIG 38 79 45 56 81 23 67 14 75 38 72 16 61 47 23 97 31 26 84 72 49 53 82 98 67 54 25 98 19 46 15 42 79 31 94 61 84 37 23 59 6 8 3 2 5 NÅDELØS 3 1 5 4 9 NÅDELØS 63 81 45 34 59 96 78 24 63 85 29 37 62 16 48 42 53 76 91 64 14 95 87 79 26 71 29 98 57 12 57 62 19 85 31 85 46 31 28 73 8 4 3 2 7

5 5 3 2 3 2 6 6

LØSNING

BARNESUDOKU 4 1 7 2 8 5 4 3 3 2 4 9 6 1 9 3 6 7 5 8 4 3 9 8 5 1 9 6 9 1 7 3 5 8 4 5 7 9 8 2 6 2 6 5 1 7 7 3 5 4 9 8 6 1 2

3 3 7 7 1 1 7 7 6 6

BARNESUDOKU 3 1 7 6 2 8 4 1 6 5 2 8 1 5 4 3 8 4 2 3 2 1 7 6 9 8 8 5 6 2

4 6 9 2 1 5 8 7 3

82 8 4 24 92 39 53 15 61 86 78 7 2 72 17 51 85 38 43 94 69 6

19 1 7 17 41 84 68 26 32 53 95 9 8 18 51 75 37 43 64 26 92 9

4 4 6 6

2 9 2 9 7 7 8 8 2 2 1 1

BARNESUDOKU 2 5 1 9 3 1 4 2 7 8 1 7 9 5 8 2 4 9 2 7 1 4 3 9 2 5 1 6 5 8 7 4

3

6 6

LØSNING

LØSNING LØSNING

35 3 3 63 56 95 49 74 87 28 12 1 7 27 32 93 19 61 86 48 54 5

47 4 2 92 89 58 15 31 73 67 46 4 6 96 49 84 28 52 35 73 17 1

LØSNING

2 2 1 4 1 4 7 7

8 8

7 9 7 9 4 6 3 4 6 3 3 9 3 9 2 2 5 6 5 6 8 8

1 8 1 8 3 3 2 2 5 5 4 4 9 9 7 7

BARNESUDOKU 1 4 5 9 9 6 8 2 7 1 2 3 4 5 5 4 7 8 7 6 1 5 2 5 8 7 6 1 2 3 4 1 6 5 9 5 6 8 9 3 4 9 3 2 1 6

BARNESUDOKU 5 8 6 1 9 3 7 1 9 2 4 5 4 2 3 7 6 8 9 5 8 6 1 7 6 3 4 5 8 2 2 7 1 4 3 9 3 4 7 9 2 1 8 9 2 3 5 6 1 6 5 8 7 4

6 6 4 4 7 7

2 2 4 4 7 3 7 3 6 6 6 6 7 7 1 9 8 1 9 8 6 6 3 3

LØSNING

8 4 8 4 2 2 NÅDELØS NÅDELØS 1 1 3 3 6 6 6 6 7 9 7 9 6 1 7 6 1 7 4 4 3 3 5 8 5 8 5 2 9 1 5 2 9 1 4 4

3 3

5 2 5 2 1 5 1 5 9 4 9 4 6 6 3 4 3 4 6 1 8 3 6 1 8 3 9 2 7 6 9 2 7 6 VANSKELIG VANSKELIG 4 4 8 8

MIDDELS MIDDELS 1 1

SUDOKU

4 7 6 8 1 3 9 7 5 8 6 7 3 2 29

29

Arendals Tidende

LØSNING

Arendals Tidende

DAGSTUR 25. August TIL STRØMSTAD PÅMELDING: arendalturbiler@outlook.com Telefon: 901 48 457

Besøk vår hjemmeside: arendalturbiler.no Følg oss på

4 5 7 3 4 6 5 1 7 9 3 2 6 8 1 9 24 82 9 43 25 91 36 58 17

2 4 3 6 2 5 4 7 3 8 6 9 5 1 7 8 97 11 4 78 16 42 83 65 29

7 8 9 2 7 1 8 4 9 6 2 5 1 3 4 6 53 36 5 39 64 57 98 42 71

5 6 1 9 5 8 6 3 1 2 9 7 8 4 3 2 72 49 8 25 91 83 57 16 34

5 2 9 1 4 NÅDELØS 1 3 4 1 75 34 99 6 8 34 23 55 9 7 2 6 8 NÅDELØS 2 1 3 56 41 94 3 47 39 56 Stort bildekryssord644285 2021 1 7 9 28 67 82 9 B 2 7 3 2 G69 15 K 41 B A N5 K6 R1 A8 N LØSNINGER 4 5 7 9 63 G A R Y E V A 8 9 4 83 72 27 1 SPILL OG D E S T I L L 1 Å S G7 R2 E9 5 L MORO 8 E3 T U J5 A6 1 B 3 U 2 7 U E8 D4 R

6 82 77 1 25 78 13 54 E9 8 36 E 4I 9 T 6 E

3 58 91 5 87 13 54 76 R 32 O 49 R 6 2 A 9 L

8 27 12 3 79 21 36 F 8 9 E 14 L 65 E 8 4L 5I

7 66 49 4 68 92 45 83 N 27 E 51 R 3V 7E 1

L S E N E A T I V U N N K E N E E R R E A P I S A E L E R R E N G E D A N P Y T T Ø R T I K E N E N E E R R

67 7 6

R E I D E R N E N I N E G G R E V E A A L D A N S E L S K I N G R E R E F E I D A N B E R S Ø L E O K F E E M U R N A L T R E L L

2

3

LØSNING LØSNING

A N D E N

B E B L Æ R E Å R D R E R E E F R A L R E Y A D E R S E T E E T I R S E L S E R A S K I H U S K U R G E L E E R B Y N Ø Y E A R N

6 9 4 9 2 21 4 46 1 4 6

O N E R A

B G E N Y R T O T S E R A P P O T T U E R Å M B E D P Å L

2 8 4

A R T E R I E

7 3 1 7 1

www.heggland-bygg.no

G L B A R N E H L I E R E L N O R B E I N S M O E H A T E A N D U T I R S K V I H A R G O K O R K L I S E D B L E B L E I E N A V H A S I A T E E S S T A R S E N E T A T

8 4

NYBYGG - ANLEGG - SERVICE OG VEDLIKEHOLD - PROSJEKTERING

LØSNING

LØSNING LØSNING

BARNESUDOKU 1 6 7 2 8 5 3 2 5 4 7 9 4 9 8 3 1 6 6 8 9 5 4 3 7 4 3 8 2 1 2 5 1 9 6 7 9 1 6 7 3 2 5 7 4 1 9 8 8 3 2 6 5 4

4 3 6 1 5

MIDDELS 1 8 3 9 6 7 9 2 1 3 4 6 5 2 8 MIDDELS 8 4 1 5 7 1 8 3 9 6 3 7 9 4 2 7 9 2 1 3 2 5 6 8 9 4 6 5 2 8 5 3 4 7 1 8 4 1 5 7 6 1 8 3 4 3 7 9 4 2 9 2 7 6 5 2 5 6 8 9 VANSKELIG 5 3 4 7 1 8 1 9 8 5 36 41 6 3 2 7 7 4 65 58 9 2 6 1 7 3 VANSKELIG 7 9 1 56 64 12 8 9 7 3 42 58 87 3 4 6 5 18 79 36 2 5 1 2 69 41 24 7 1 3 4 27 83 79 9 6 5 8 83 92 65 4

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

BARNESUDOKU 4 1 7 3 9 6 2 8 9 4 5 1 6 5 3 2 8 7 7 6 4 8 1 5 1 9 8 6 2 3 3 2 5 7 4 9 9 3 2 1 7 4 5 7 6 9 3 8 8 4 1 5 6 2

9 5 28 8 4 2 16 3 7 5

Kr. 560,- inkludert frokost.

Send oss dine meninger!

2 8 1 3 7 6 5 4 9

8 7 9 2 4 6 5 1 3

9 8 7 2 6 4 5 3 1

5 6 4 3 7 1 8 2 9

2 3 1 9 5 8 6 4 7

4 6 5 1 9 3 8 2 7

3 1 2 7 5 8 4 6 9

ESUDOKU 7 2 8 5 4 9 3 6 7 4 3 ESUDOKU 71 9 6 6 8 47 3 1 5 2 89 8 9 4 1 5 1 2 6 5 8 3 ESUDOKU 1 94 3 46 2 1 7 65 1

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

7 3 5 4 9 8 6 1 2

71 8 8 2 14 9 37 9 7

TIPS oss OM KULTUR! Hjelp oss å dekke mer kultur i lokal­ avisa! Alt fra pressemeldinger til bilder, skriv eller eventer på SoMe.

4 6 9 2 1 5 8 7 3

5 8 7 35

■ Ingmunn Knutsen, Grimstad, f. 19. januar 1961 døde 10. oktober 2021. Begraves fra Landvik kirke fredag 22. oktober kl. 13.00.

■ Arnold Strand, Vegårshei, f. 17. juli 1938 døde 10. oktober 2021. Begraves fra Vegårshei Forsamlingshus tirsdag 19. oktober kl. 11.00.

■ Åge Jan Kile, Risdal, f. 13. mars 1949 døde 5. oktober 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet.

■ Leif B. Antonsen, Arendal, f. 8. mai 1945 døde 12. oktober 2021. Begraves fra Arendal kapell tirsdag 19. oktober kl. 12.30.

■ Martinius Emil Ørsland Githmark, Lillesand, f. 15. juni 1936 døde 12. oktober 2021.

Begraves fra Vestre Moland kirke tirsdag 26. oktober kl. 13.00.

BARNESUDOKU 5 8 6 1 9 3 7 1 9 2 4 5 4 2 3 7 6 8 9 5 8 6 1 7 6 3 4 5 8 2 2 7 1 4 3 9 3 4 7 9 2 1 8 9 2 3 5 6 1 6 5 8 7 4

9 68 2 4 5 2 6 1 7

Simonsen, Arendal, f. 23. desember 1959 døde 11. oktober 2021. Bisettes fra Barbu kirke fredag 22. oktober kl. 14.30.

9 2 5 3 1 7 8 4 6

9

Begraves fra Fjære kirke tirsdag 19. oktober kl. 13.00.

■ Steinar Espestøyl, Horten, f. 3. mai 1940 døde 10. oktober 2021. Begraves fra Horten kapell fredag 15. oktober kl. 11.00.

■ Bjørgulv N. Berg, F. 26.september 1950 døde 8. oktober 2021. Gravferd frå Hylestad kyrkje fredag 15. oktober kl. 10.30.

■ Turid Hurlen, Arendal, f. 12. november 1954 døde 11. oktober 2021. Bisettes fra Barbu kirke onsdag 20. oktober kl. 14.30.

■ Hilborg Østerholt, Gjerstadheimen, f. 6. oktober 1929 døde 8. oktober 2021. Begraves fra Gjerstad kirke onsdag 20. oktober kl. 13.00.

Arild Vik, f. 3. april 1958 døde 10. oktober 2021.

Begravelse fra Vennesla kirke torsdag 2. oktober kl. 13.00.

■ Tine Olsen, Tromøy, f. 1. juli 1972 døde 9. oktober 2021. Begraves fra Tromøy kirke onsdag 20. oktober kl. 12.30.

■ Cathe Margareth Minde Bech, født

1 8 4 9 6 2 7 3 5

3 4 6

Johnny Roger Fredriksen, Heidalen, f. 18. juni 1960 døde 3. oktober 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet.

■ Tordis Larsen, Vegårshei, f. 8. februar 1933 døde 1. oktober 2021. Begraves fra Vegårshei kirke 15. oktober kl. 10.00.

■ Bjørn Larsen, Tromøy, f. 23. april 1973 døde 3. oktober 2021. Bisettes fra Færvik kirke torsdag 14. oktober kl. 13.00.

■ Olav Karl Mostad, Risør, f. 29. september 1925 døde 5. oktober 2021. Begraves fra Risør kapell fredag 15. oktober kl. 11.00.

■ Gudrun Helene Kallhovd Aanonsen, Arendal, f. 15. november 1924 døde 2. oktober 2021.

Bisettes i Arendal kapell tirsdag 19. oktober kl. 14.30.

■ Brit Aarre Heldal, Lillesand, f. 6. november 1963 døde 6. oktober 2021. Begraves fra Vestre Moland kirke torsdag 21. oktober kl. 10.30.

■ Magnus Hanssen Grevstad Fremmerlid, Grimstad døde i mammas mage 3. oktober 2021.

7 3 6 5 8 4 9 2 1

1

Dødsannonser

BARNESUDOKU 3 4 2 5 8 6 9 6 5 7 1 4 7 8 1 2 3 9 4 7 8 6 2 1 5 2 9 4 7 3 6 1 3 9 5 8 2 3 4 1 6 5 1 5 6 8 9 7 8 9 7 3 4 2

6 79 88 8 5 16 72 4 2 ESUDOKU 1 45 9 9 21 2 53 58 8 7 4 7 5 8 4 1 6 5 6 8 9 3 2

30

Arendals Tidende

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Fortidens Kjendiser 6/6 Mange kjente personer har bodd på eller besøkt Sørlandet gjennom historien. I dette programmet skal vi høre om en beryktet russer.

Landhandelen til Bjørn Fosstveit Utenfor Tvedestrand kan vi reise tilbake i tid til 50 tallets landhandel. Samleren Bjørn Fosstveit har gjenskapt et butikkinteriør fra den gang.

Her skal byen ligge 2/3 11 personer viser frem 11 forskjellige steder i Kristiansand. En film laget av Inge Fosselie og Johan Chr. Sandvand i 1989.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Vi trenger DEG som abonnent!

Full tilgang på nett Kun 98,mnd!

GENERE

Nytt og VIKTIG

Bilredning Sør AS

TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

Hans Olav Lahlums krimfestival:

Flere lokale krim-debutanter Helga 22.-24. oktober er det igjen klar for Krimfestivalen i Bokbyen Tvedestrand! Det er åttende gang krimfestivalen arrangeres på Hotell Lyngørporten og i Tvedestrand av Folkeakademiet Tvedestrand, Bokbyen Tvedestrand og Bokhuset.

PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Kriminell stemning

Norges nye krimdronning Helene Flood, som vil presentere sin nye bok Elskeren. John Unsgård, som egentlig er biolog og har en rekke fagbøker bak seg, slår til med sin debutbok innen krim med tittelen «Av dyr er dyr kommet». Dessuten kommer stjerner som Gunnar Staalesen og Jan Mehlum, og den lokale krimveteranen Guttorm Eskild Nilsen. De lokale krimdebutantene i tillegg til Ungsård

Det er mangeårig krim- og sakprosa­ forfatter Hans Olav Lahlum har stått for programmet Hjernetrim o sammen med Jan Kløvstad.

– Dette er en av få festivaler hvor STØRRE ELLER MINDRE? publikum sitter sammen med forfatterne i alt fra måltider til quizlag.

13 Det gir en helt kriminell stemning 13 her ute i havgapet, foruten mange KRIMDEBUTANT: Johns Unsgård, 5 gode samtaler om både ny og med en rekke fagbøker innen biologi FESTIVALSJEFEN: Krim- og sakpro- 15 12 etablert krimlitteratur, sier Lahlum. bak seg, slår denne gangen til med saforfatter Hans Olav Lahlum har krimboken «Av dyr er du kommet» der Krimdronning & lokale stjerner handlingen utspinner seg i Arendal og Blant årets forfattere finner vi i Afrika. Dette er hans debut inne krim.

HJERNETRIM

STØRRE ELLER MINDRE?

3

15

5 3 1 4 3 6 1 5 1 8 6 5 2 5 3 8 2 4 8 7 3 6 7

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

21

13 15

12

16

14 9

8

1

6

1

18

3

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

10

2 2

Været

2

Onsdag

0

14º

10º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

6

8

4

3 1 8 4

0 3

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

4

2

Tirsdag

4 m/s 9,5 mm 4 0

4

0

1

3

0

4

7 9 1 5 m/s 13 2 mm 5 0

Fredag

Torsdag

8º

12º 5,6 m/s

0 mm

18

RUNDKJØRING FILLOMINO

17

5

8

3

9

13

2

1

KAKURO 24

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

stått for programmet sammen med Jan Kløvstad. Festivalen er blitt en 1 institusjon innen2krimsjangeren.

Hjernetrim oppgave 18. oktober

• Du får også besøk av en av våre journalister.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

er Siri Fossing, Knut Frognes og Tone Midttun som blir presentert av Hans Olav Lahlum og andre i festivalledelsen.

– Det blir også faste festivalinnslag som blodig kriminell middag, krimkviss med forfatterne på lag under middagen, sjov i sentrum med krimplott og boksigneringer, og forfatterne ser på krimhyllene i bokbyen og gir gode råd om bøkene som står der. Ta med ryggsekk! sier Lahlum.

3 m/s

0 mm

9 7 6 2

3 8

3 7 8 9

6 2 3

5

6

4

0

4