Arendals Tidende - Uke 33 - Nr 32

Leder

Kronikk

Gratulerer med Arendalsuka!

Tilbake til jobb – angst Der var sommeren over med et pang og du skal tilbake på jobb. Vekkerklokka den er satt til kvart på syv.

Side 27

Arendalsuka er her etter fjorårets korona-nedstenging, det er fantastisk igjen å kunne gratulere! Med sin tilstedeværelse gjennom disse årene har Arendalsuka mer enn noe satt Arendal på kartet. Og mer til, Arendalsuka har gitt byen identitet. Ikke bare i det politiske Norge, men også i det allmenne omdømme av byen og kommunen.

Side 13

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 33 2021 | Nr. - 32. årgang | Pris kr 20,-

Ordføreren inviterer:

Velkommen under Arendalsuka!

Arendalsuka er i gang. Hvor mange mennesker som kommer til byen denne uken vet ingen, men det blir mange, mange tusen. Folk i alle posisjoner og fra hele landet vil fylle gater og steder stort sett over hele

kommunen. I tillegg til den såkalte «Politikergata» i Sentrum som en slags hovednerve i gigantarrangementet Arendalsuka, er det innmeldt i alt ­­ 1 070 forskjellige arrangementer rundt om på de mange arenaene.

­ Denne voldsomme interessen viser – hvor viktig en slik møteplass mellom folk, organisasjoner og politikere er i demokratiet vårt. Arendalsuka har kort og godt fått betydning for hvordan vi bygger og driver samfunnet på, sier

ordfører Robert Cornels Nordli. Han ønsker alle hjertelig velkommen til byen og alt det viktige, spennende og morsomme som skjer denne uken, og han legger til: - Alt er gratis for publikum!

Arendals Tidende

2

AKTUELT Arendal prosti:

Notiser:

Endret trafikkmønster under Arendalsuka Det vil bli endringer i trafikkmønsteret i Arendal sentrum 15.-20. august 2021.

1. Nedre del av Vestre gate og Vesterveien vil bli stengt for gjennomgangstrafikk hele uken.

3. Kittelsbuktveien blir stengt ved Kittelsbukt fra og med mandag 16. til og med 20. august.

2. Sentrumsgatene i kvadra­ turen inkludert Langbryggen vil bli stengt for biltrafikk fra og med søndag 15. til og med fredag 20. august.

4. Nedre Tyholmsvei vil bli stengt ved Cafe Linvedske.

5. Nygata, Hylleveien, Kastellveien og øvre del av

Østregate vil ikke bli berørt av endringene.

6.Varetransport skal skje tidlig på morgenen, via sluse på Malmbryggen. Varetransport må søke om innkjøring til angitte tider via Arendalsukas nettsider: https://program. arendalsuka.no/7766

«Den store dåps under Arendalsu Har du utsatt dåp for barnet ditt på grunn av korona eller annet? Eller er du av en eller annen grunn ikke selv blitt døpt? Under Arendalsuka ordnes dette greit. Onsdag 18.august mellom kl. 17.00- 19.00 åpner kirkene i Arendal prosti dørene for at alle i alle aldre kan komme innom og bli døpt.

Det er ingen retningslinjer på hva den som skal døpes skal kle seg i. Kom som du er; med finklær, dåpskjole eller ­hverdagsklær. Er det er ønskelig, har vi dåpskjoler til utlån for de minste, og hvite kapper for de som er tenåringer og voksne. Du kan komme alene eller ta med de du ønsker, skriver soknepresten i Trefoldighet menighet Eckhard Graune.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I en pressemelding fra prostiet heter det at her er det bare å komme:

Ifølge soknepresten kan man enten foreta en forhånd­ spåmelding ved telefon til prestekontoret, eller bare møte opp i kirken hvor registreringen foretas ved ankomst.

– Dåpen er for ung eller gammel, troende og tvilende.

– Husk å ta med legitimasjon (ID/fødselsattest). Dessuten

Rekordmang Arendals bidrag til årets TV-aksjon Årets TV-aksjon er tildelt Plans arbeid for å bekjempe barneekteskap.

Rådmannen anbefaler formannskapet at kommunen opprettholder praksisen med å gi en kroner per innbygger.

Det er nå 45 157 innbyggere i Arendal. Rådmannen peker på at kroner 1 per innbygger har vært gjeldende i mange år, og at formannskapet bør

vurdere å øke bidraget til kroner 1,5 eller 2 kroner.

Ved brev datert 8. juni søker fylkesaksjonsleder i Agder, Anita Mørland, om et bidrag

fra Arendal kommune til aksjonen. Aksjonsmidlene går til kampen mot barne­ ekteskap i Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger.

Sosiale kanaler:

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Det har aldri før vært registrert så sterk vekst i nyetablerte næringer her til lands som andre kvartal i år.

Og Sørlandet her den klart sterkeste veksten med hele 42 prosent. I Arendal økte antall nyetableringer med 36 prosent.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Det er veldig gledelig at antallet folk i jobb går opp og det settes rekord i antallet bedriftsetableringer. Nå er sys­ selsettingen tilbake til der vi var før Koronakrisen. Regjeringen har hatt en bevisst strategi om å få fart på Norge ut av korona­ zkrisen. Gradvis og kontrollert nedtrapning på restriksjoner har gitt stadig økende opti­ misme, også blant mange med en gründer i magen, sier Stortingsrepresentant Svein Harberg, H. Det ble registrert 18 837 nye foretak i 2. kvartal i år. Dette er det høyeste tallet på nye foretak i 2. kvartal noe år, hele 26 prosent flere enn i 2. kvartal 2020. Før virusutbruddet

gikk norsk økonomi bra og ledigheten var på sitt laveste siden finanskrisen. Fra 2017 til og med 2019 ble det skapt over 200 000 nye jobber, og 80 prosent av dem var i privat sektor ifølge SSB. Partikollega til Harberg, Torunn Ostad, viser til at antall nyetableringer under Solbergregjeringen i snitt har økt med seks prosent årlig. Tilsvarende tall under den rødgrønne reg­ jeringen var tre prosent under den siste perioden.

– Regjeringen har bidratt til et oppsving for gründere ved å gi bedre vilkår for oppstartsbed­ rifter, ved å forenkle for 28 milliarder kroner og senke skatte- og avgiftsnivået. Flere i jobb gir mer velferd. Men Fortsatt er det mange som ikke har jobb. Derfor foreslår Høyre

Arendals Tidende

3

sdagen» uka trenger du minst to faddere.

Hvis dette er vanskelig kan vi være behjelpelig med å ordne faddere., skriver presten.

Kirken stiller også med dåpsverter som tar imot og veileder.

Siste nytt:

Rekordlav smitte i Arendal 637 personer er eller har vært smittet i Arendal kommune siden koronautbruddet. I perioden mandag til sist fredag var det kun registrert tre nye smittetilfeller i kommunen.

Dette er det laveste antall smittende på samme antall ukedager hittil i år.

– Etter registrering vil det bli en kort samtale med prest før dåpen. Det kan bli litt venting alt etter hvor mange som døpe. Men vi sørger for en enkel, høytidelig ramme. Organisten er med og sørger for fin musikk og presten leder deg gjennom dåpen. Dette skal bli en stund du husker for livet.

ge nyetableringer

Koronasertifikat ligger nå til alle med norsk personnummer.

Ved å logge seg inn med personnummeret på Helsenorge,

er sertifikatet tilgjengelig for alle som er vaksinert, om man er immun etter å ha hatt covid-19 og resultatet hvis man er negativ koronatestet. Koronasertifikatet har to kontrollsider, en for Norge og en for EU/EØS. Arendal åpnet opp for vaksinering av dose 2 sist uke, slik at mange får nå kortet inn tiden mellom førte og andre dose.

De som har ventet lengst kalles inn først.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

TELENORSKANDALE Et knapt halvår etter militæret i Myanmar beordret teleoperatører til å stenge nettverkene sine i et forsøk på å stoppe protester mot kuppet er det klart at Telenor har solgt seg ut av det konfliktherjede landet. Nå har hele 474 sivilrettslige selskaper anlagt klager på Telenor sine brudd på OECDs retningslinjer.

RIKTIG KURS: Høyre-representantene Svein Harberg og Torunn Ostad mener regjeringen har lyktes med sin næringspolitikk under pandemien. Sysselsettingen er tilbake på samme nivå som før ­koronautbruddet, og aldr har det vært flere nyetableringer i Agder enn siste kvartal i år.

en rekke nye tiltak som for eksempel gründerpermisjon for arbeidstakere, en ny opsjonsskatteordning og mulig å

kombinere studier med dagpenger. Vi må skape mer, ikke skatte mer, sier hun.

Ved utgangen av juli var det

ifølge NAV 149 300 arbeidsledige i Norge, noe som er en nedgang på 5500 færre enn ved utgangen av juni.

Kritikken herjer mot det norske statseide selskapet som både er en av de største utenlandske investorene i Myanmar og et av få vestlige selskapene som satset på det sørøstasiatiske landet etter det kom ut av et militærdiktatur for 10 år siden. Klagen fra OECDs nasjonale kontaktpunkt i Norge legger vekt på den manglende risikobaserte gjennomgangen av selskapet virksomheten i Myanmar ble solgt til, M1-gruppen, som øker risikoen for menneskerettighetsbrudd på lokalbefolkningen.

I tiden før salget har aktivistgrupper lenge uttrykt bekymring for Telenors forretningsforbindelser til militæret, som har forsterket seg siden militærkuppet i februar. Eksperter i FN utrykker viktigheten av prosessen til Telenors utbetalinger for salget, som ikke bør foregå som skatter eller lisensavgifter ettersom dette kan finansiere militære direkte eller indirekte.

Telenor har tidligere demonstrert stor støtte til demokratiet i Myanmar som vert for radio-og TV-stasjoner som rapporterte om kuppet under militært styre, og er heller ikke fremmed for å operere under andre militærstyrer i både Pakistan og Thailand, der selskapet utfordret den thailandske regjeringen etter en ordre om å blokkere tilgang til sosiale medier.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt De største studiestedene i Norge:

UiA på bunnen av t av universiteter og

I følge statistikken over Studenter i høyere utdanning ble det i 2020 registrert rekordmange studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge. Fra 2019 til 2020 økte antall studenter med mer enn 11 000. UiA rangerer på tiendeplass i følger SSB.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Ti-på-topp-10 listen har vært uendret siden 2018. Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) troner på toppen av listen, med hele 41 900 studenter høsten 2020. Dette tilsier at 14 prosent av alle studenter i Norge studerer ved NTNU.

Storbyene trekke flest

Nest største studiested er Universitetet i Oslo, med 26 550 studenter. OsloMet og Handelshøyskolen BI følger tett i tett, med henholdsvis 21 300 og

21 000 studenter i 2020. Videre har Universitetet i Bergen 18 900 studenter, og Universitetet i Sørøst-

topplasseringen i kraft av sin størrelse, men veksten foregår i større grad ved mindre studiesteder.

Norge med 17 800 studenter

Nedgang ved UiO

Over halvparten av studentene i 2020 er registrert ved en av disse seks studiestedene.

Til tross for rekordmange studenter i høyere utdanning i 2020, har de største universitetene i Norge ingen til moderat vekst i studenttallene fra 2019 til 2020. De beholder

Universitetet i Oslo går mest tilbake, med en nedgang i studentmassen på mer enn 2 prosent fra 2019 til 2020. Universitetet i Oslo har hatt en nedgang i antall studenter i samtlige av de siste tre årene. Universitetet i SørøstNorge har i 2020 en tilnærmet flat utvikling fra året før, med en nedgang på 0,4 prosent. Norges

teknisk-vitenskapelige universitet hadde i 2020 registrert 270 flere studenter enn i 2019, en økning på 0,6 prosent.

I tillegg så Norges arktiske universitet en økning i studentmassen på rett over 2 prosent i 2020, og OsloMet en økning på 3 prosent sammenlignet med 2019.

Universitetet i Bergen hadde størst økning blant de store universitetene, med 5 prosent flere studenter i 2020 sammenlignet med 2019.

Arendals Tidende

5

topp-ti lista g høgskoler Espen Barth Eide om FNs klimarapport:

- Tiden for handling er nå.

Vi må både kutte utslipp og styrke naturens evne til å lagre karbon. Da må staten ta en langt mer aktiv rolle for å kutte utslipp og skape nye grønne jobber, sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpoliske talsperson Espen Barth Eide i en kommentar til rapporten fra FNs klimapanel som ble presentert mandag.

FNs forskere slår fast at vi sannsynligvis er på vei mot en høyere temperaturøkning enn 1,5 grader, noe som vil ha dramatiske konsekvenser også for oss her i nord. Arktis varmes raskere opp enn noe annet sted.

Denne sommeren har vist oss at ekstreme værhendelser og hetebølger har blitt mer intense

på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

- Rapporten viser tydelig at situasjonen er svært dramatisk. Klimaendringene kommer enda raskere enn mange har tatt innover seg. Men klimautfordringen er både et problem og en mulighet. Når vi sier at klima skal være rammen rundt all politikk, mener vi at det som skal være bra for samfunn, økonomi og arbeidsplasser, også skal være bra for klimaet. Arbeiderpartiet vil bruke hele statens verktøykasse for å omstille økonomien, hjelpe næringer som sliter med omstilling til å kutte utslipp, og sørge for at framtidas trygge jobber er klimavennlige, sier Eide.

Arbeiderpartiet vil føre en aktiv næringspolitikk som gjør eksisterende næringer grønnere og tryggere, og skaper nye framtidsrettede arbeidsplasser.

Partiet mener kompetansen, teknologien og erfaringene til norsk industri og næringsliv kan sikre overgangen til et nullutslippssamfunn. Innen 2030 skal Norge kutte klimagassutslippene med 55 prosent.

Vi skal bli klimanøytrale i 2050.

- Norge har store fortrinn innen industriene som skal kutte verdens utslipp. Skal vi utnytte disse fortrinnene til å skape nye industriarbeidsplasser, krever det at vi handler nå. Vi har ingen tid å miste, avslutter Espen Barth Eide.

TERJE ØDEGÅRDS KRIMDEBUT Spenningsbok om væpnet revolusjon i Norge:

O P P R Ø R En smart og særdeles utspekulert fortelling med et mangfold av elementer i inn og utland, hvor edderkoppene i dramaet holder til i kjente omgivelser på Sørlandet.

298,Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

6

VALGET 2 1 Tellef Inge forsvarer lang Ap-tradisjon på Stortinget:

Fanget av politikken s Tellef Inge Mørland har gjort politisk kometkarriere – nå sikter 41-åringen seg inn mot sin andre periode på Stortinget for Arbeiderpartiet. 19 år gammel ble han hanket inn som listekandidat for Arbeiderpartiet til Åmli kommunestyre av partiveteranen Gunnar Halvorsen. Noen år senere var han Aust-Agders yngste fylkesordfører – så ble det Stortinget der han nå regjerer – noe han ønsker også de kommende fire preene.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Den engasjerte åmlimannen som nå er blitt arendalitt har innimellom alle sine politiske verv og gjerninger rukket å ta mastergrad i politikk og ledelse.

Faktisk rakk han også å være banksjef et par år før poltikken slukte ham med hud og hår.

– Har du tre kjappe hjertesaker å fortelle oss?

– Distriktspolitikk! For meg er det svært viktig å føre en politikk der vi tar hele landet i bruk, og det er vår oppgave som politikere å tilrettelegge for det, med god infrastruktur og virkemidler av forskjellig slag.

Deretter vil jeg si helse og sykehus. De fire årene jeg nå har bak meg i Helse- og omsorgskomiteen har satt spor og gjort meg svært engasjert på dette området.

Og den tredje hjertesaken min er sysselsetting. At folk har mulighet for å få seg arbeid er helt avgjørende for den enkelte og for å bygge et godt samfunn.

Ungdomspolitiker

Tellef Inge kom inn i Åmli kommunestyre som ungdomspolitiker i 1999. Der var han også to perioder i formannskapet, og fikk også under den tiden sete i fylkestinget og fylkesutvalget.

Der endte han opp to år som fylkesordfører før turen gikk til

Stortinget i 2017. Det skal vel mer enn til enn et kometnedslag om han ikke får sin andre periode.

For Aust-Agder Arbeiderpartiet har som det eneste partiet hatt en til to representanter på Stortinget i ubrutt linje siden krigen.

Han likte seg godt i fylkespolitikken.

– Selv om det må erkjennes at fylkeskommunen ikke har så mange oppgaver, så er videregående opplæring og samferdsel viktige samfunnsoppgaver. Som jeg synes fylkeskommunen håndterer svært bra. Og det jeg syntes var interessant i fylkeskommunen, var av vi satt så nærme folk.

Denne nærheten til det samfunnet vi var med å forvalte gjorde jobben interessant, og for min del lærerik, sier han.

– Nå er det andre boller?

– Jo, på sett og vis, men også på Stortinget er det viktig - samtidig som vi holder på med en mer overordnet politikk - å representere det fylket en er valgt for.

Ingen svovelpredikant

Et av de mest brennhete temaene nå i innspurten av valgkampen, er klima. Et spørsmål som også Tellef Inge Mørland er like opptatt av som folk i alminnelighet. Men han er ingen svovelpredikant som med skremsel vil jage folk in sin egen politiske fold: – Det viktigste er å føre en klimapolitikk som gjør at vi får folk med oss, at vi kan få forståelse for de tiltakene som gjennomføres.

Selv var han bar ni år gammel da han ble skikkelig skremt av datidens dystre spådommer, og fryktet at han ikke fikk oppleve noen klode som voksen. Inspirert av Blekkulf engasjerte han seg undre slagordet «Bruk hodet.

–Vi har bare en klode.

Tellef Inge ser utvikling i teknologi som den farbare vei ut av klimautfordringen, og det teknologiske skifte som kommer.

– Jeg hører ikke blant dem som vil plugge alle borehullene i Nordsjøen her og nå. Vi trenger oljeaktiviteten blant annet i det pågående arbeidet med utvikling av ny teknologi som er overførbar

til blant annet nye grønne energiformer. Og det er her jeg tror det vil skje svært mye i årene som kommer, her lokalt ser vi blant annet den kommende batterifabrikken i Arendal som et resultat av det kommende energi- og teknologiskiftet.

Kjemper for Arendal sykehus

I løpet av sine fire år på Stortinget er det vel ingen som har stilt så mange spørsmål til fagstatsråden for helse som Tellef Inge. Særlig har han væt en vaktbikkje i å passe på at sykehuset i Arendal får sin rettmessige andel av statlige bevilgninger.

– Det har vært svært vanskelig å få klare og fullt ut forståelige svar om blant annet penger til investeringer og slikt mellom sykehusene på Agder, men det er helt klart dokumentert skjevdeling der Kristiansand kommer best ut, sier han.

Mørland er også bekymret for at sykehuset i Kristiansand ribber tilbudene i Arendal bit for bit og at en del av denne utviklingen går under radaren: denne

– Fortsetter utviklingen, tror jeg vi kan våkne en dag med den erkjennelsen at sykehuset i Arendal er så tømt for kompetanse at det bare klapper sammen, sier han. Dette er en utvikling han vil til livs. Han vil at Arendal skal ha en solid oppegående akuttavdeling. Vi skal også ha en rekke spesialfunksjoner som gjør dette mulig. Som et eksempel på hva jeg mener, vi har en hjerteavdeling, PCIsenteret, som er kåret til landets beste. Når så Sørlandet sykehus skulle ta i bruk det aller siste i spisskompetanse, såkalt Trombekdomi, som går ut på å fiske ut blodpropper i hjernen, så er dette nedover i Europa lagt til den type hjerteavdelinger vi har i Arendal.

Også det lokale fagmiljøet i Arendal dokumenterte hvilke fordeler det vill være å bygge denne spisskompetansen opp knyttet til PCI-senteret, likevel havnet dette i Kristiansand, sier han.

INGEN SVOVELPREDIKANT: Tellef Inge Mørland ble vettskremt som niåring av d og aksjonerte under mottoet «Bruk hodet – vi har bare en klode». – Vi må løse

Samferdsel, jobb og næring

Han har ellers mye på hjertet, Tellef Inge. Han er opptatt av at Aust-Agder har gode veier og vil arbeide for at det som ligger i Nasjonal Transpostplan, NTP, om 4-felts veier mellom Dørsdal og Tvedestrand og strekningen Arendal Grimstad blir prioritert

av de bevilgningene Nye veier er satt til å prioritere. Han vil også at merknaden i NTP om vei til industri- og havneområdet på Eydehavn får statlig pengestøtte.

– Den veien som må bygge mellom Eyde Energipark og havna er med etablering av batterifarsien av regional betydning for hele arbeidsmarkedet,

Arendals Tidende

7

Sommerlektyre:

som 19-åring

149,-

395,Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede begrepene ”Slusk” og ”Annerledes”. Mads Viggo fødes i etterkrigstidens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet.

398,I den historiske romanen ”Fiendtlige seil” f­ ølger­forfatteren­Knut­Frognes­fire­menn­ fram til de møte i det dramatiske sjøslaget i Lyngør 6. juli 1812.

dommedagsprofetiene om at det sto så dårlig til med jordkloden at han ikke vill få oppleve å ha en klode som voksen klimautfordringene i forståelse med folk, og ved bruk av ny teknologi, sier han i dag.

næringslivet og havneaktiviteten. Sammen med den videre utbyggingen av E18 er dette tiltak av nasjonal betydning for å utvikle hele regionen til et sterke felles arbeidsmarked, sier han.

Han glemmer heller ikke landbruket i sit politiske arbeid. Han vil at også småskalabrukene skal kunne ha lønnsom drift.

Det mener han er avgjørende også for norsk selvforsyningsgrad av mat.

Og på tampen av intervjuet er han innom forsvaret og den nedbyggingen av heimevernet som har funnet sted i Agder.

– Vi har fått en redusert heimevernstyrke, vi har tidligere

mistet Evjemoen og nå synes også dagens aktivitet på Kjevik å bli flyttet til Trøndelag. Da står vi uten fast tilstedeværelse av forsvaret i Agder og med et redusert HV, det er bekymringsfullt sier 1. kandidaten på Aps stortingsliste til Arendals Tidende.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Kjemper for å styrke heimevernet:

– Legg ikke godt trente og mo Heimevernet er rasert etter reformen i 2019. Det mener nestleder i Distriktsråd HV-08, Lars Espeland, og leder av Arendals Forsvarsforening, Willy Sandnes. – Da mistet vi så mange soldater at vi ikke kan levere etter forutsetning og forventing, sier de to og hevder at det er misbruk av statens ressurser å putte motiverte, dyktige soldater i møllposer.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Nå under Arendalsuka har de sammen med flere andre forsvaresintesser stand for å informere og lede til debatt. Det har de gjort i flere år nå, og både på denne måten og gjennom andre kanaler har de lokale kreftene markert tydelig over for både politisk og militær ledelse hvor skoen trykker.

Nå synes de å bli hørt.

I det dokumentet «Strategi for utvikling av heimevernet mot 2030» som nå foreligger, settes fingeren på mye av det de lokale aktørene har hevdet helt siden det kraftige mannskapskuttet kom i 2019. Noe som også samsvarer med Riksrevisjonens rapport, som konkluderer med at utviklingen har redusert heimevernet mulighet for å kunne utføre forventede og til dels pålagte oppgaver.

– Vi har lenge snakket for døver ører, selv om svært mange i relevante posisjoner har vært enige med oss. Det vi har opplevd hittil, er full avvisning både fra øverste ansvarlig militært og politisk hold, samtidig som den debatten vi har forsøk å få i gang er møtt med hemmelighold og taushet.

Det finner vi ganske merkelig i en tid der også trusselbildet er endret med flere og større naturkatastrofer og terror, sier de to.

Nedskjæringene

Espeland og Sandnes forteller at det i Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08, HV-08, var ca. 6 400 mann fram til 1. januar 2019. Fra samme tidspunkt ble distriktet redusert til ca. 4 250 mann.

– Av dette fikk avdelingen på Agder alene en reduksjon fra ca.

2 070 til ca. 1 270 mann. Det er en reduksjon på hele 800 soldater med utrusting og våpen, eller 39 prosent, sier de to.

Blant annet forsvant sjøheimevernet.

hele

– Her på Agder mistet vi ikke bare offiserer og mannskaper i denne tjenesten, men også viktig kompetanse som dykking og bording av skip, sier de.

Sivile og militære oppgaver Blant de sentrale oppgavene til Heimevernet er både sivile og militære oppgaver. Lokalt er Frolandsbrannen i 2011 et eksempel på viktigheten av å ha en beredskapsorganisasjon med utstyrte, trente og lokalkjente mannskaper med kort reaksjonstid.

Og de to sier at dagens trusselbilde er flersidig, både sivilt og militært, ikke minst sett opp mot klimaskapte naturkatastrofer og terror.

– En svært viktig oppgave for HV er såkalt objektsikring. Det vil si å sikre vesentlige samfunnsinteresser, som politi og politiske og administrative mål, infrastruktur som havner, kraftverk, vannforsyning, samferdsel og flere andre viktige og samfunnskritiske anlegg og installasjoner, sier Espeland og Sandnes.

Her viser de blant annet til Stortingets kontrollhøring om objektsikring. Her kommer det fram svakheter ved heimevernets operative evne, og manglende avklaring og analyser av politiet og heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

– I ettertid har det vært økt fokus på at heimevernet ikke har tilstrekkelige ressurser til å ¨utføre alle oppgaver som ligger til HV i visse krisetilfeller, men det er ennå ikke kommet mannskaper på plass, sier de to.

Lokalkunnskap

Med god lokalkunnskap, tilgjengelig utstyr, lokalt lagret våpen og ammunisjon skal heimevernet etter målsettingen ha kort responstid, og sett i helheten være en del av totalforsvaret av landet.

– Den store bekymringen vår

er kort og godt at vi ikke har nok mannskaper. Det synes vi er for galt, for HV-soldatene er på den måten en svært rimelig forsikring for å trygge samfunnet, både militært og sivilt. Det koster mye å utdanne en soldat. Når det er slik at vi kan få nyutdannede soldater etter førstegangstjenesten, som både er motiverte og godt trente, er det i grunn en slags «ombruk» av de ressursene som allerede er lagt ned fra samfunnets side for å kunne opprettholde den nødvendig mannskapsstyrke, sier Lars Espeland.

Sandnes og Espeland forteller at det totale budsjettet til HV er 1,45 milliarder kroner, noe som gjør hermevernet til den rimeligste enheten i forsvaret.

Økt forståelse

Derfor ser de to forsvarsvennene frem til økt politisk forståelse av heimevernets betydning for den kommende oppfølgningen av strategiplanen fram mot 2030.

Der mottoet for et landsdekkende HV er «Overalt og alltid».

I forordet til strategiplanen het er det at skal HV være relevant inn i fremtiden må det være vilje til endring og kontinuerlig utvikling i takt med omgivelser. Samtidig som HVs egenart må beveres.

– Det er nettopp denne egenarten, som det påpekes i strategiplanen, som gir HV den styrken som igjen gjør enheten til en relevant, troverdig og kostnadseffektiv nasjonal beredskapsorganisasjon, hevder Sannes og Espeland.

Under Arendalsuka har FN/Natoveteranene fra NVIO egen stand ved siden av standen som deles av Arendal Forsvarsforening, Norske reserveoffiserers forening avdeling Nedenes, Distriktsrådet heimevernet Agder og Rogaland, HV 08, og Arendals Sjømandsforening.

KORT OM HV:

Heimevernet har sine røtter i motstandsbevelsden under krigen, og virksomheten bygger mye på erfaringer høstet under okkupasjonstiden. Daværende forsvarsminister Jens Chr. Hauge tok da initiativet til å

RASERT: - Heimevernet er raster på Agder, mener leder av Arendal ­Forsvarsforening Willy Sandnes t.v. og nestleder i Regionrådet for HV 08, Agder og Rogaland, Lars Espeland. Bare i Agder er styrken redusert med 800 mann med utrustning og våpen.

samle de forskjellige militære gruppene i enhet, blant annet for å få virksomhetene under politisk kontroll.

Heimevernet ble etablert 6. desember 1946, under slagordet «Aldri mer 9. april».

Organiseringen gikk ut på å etablere lokale og raskt mobiliserbare styrker. Der egenarten var, og som den fortsatt er, et nettverk av godt trente soldater med livserfaring og sivil kompetanse og med stor forsvarsvilje.

Arendals Tidende

9

otiverte soldater i møllposer!

10

Arendals Tidende

Arendals Tidende

11

Male eller beise?

Uansett hva du velger, våre produkter holder høy kvalitet.

Vi forhandler både Nordsjø, Jotun, Tjæralin og Tyrilin, velkommen inn til oss!

Stormo

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

Arendals Tidende

12

Mening

EØS – livsviktig for næringslivet i Agder EØS-avtalen gjør livet enklere for mange av oss; vi slipper passkontroll til en rekke land og vi kan utveksle til universiteter i store deler av Europa uten for store hindringer. Men for store deler av næringslivet i Agder er avtalen avgjørende.

Tilgangen til EU’s indre marked er selve bærebjelken i Norsk eksportnæring. Hver fjerde jobb i norsk næringsliv er eksportbasert. Agder hadde eksport på over 36 milliarder kroner i koronaåret 2020, og rett under 20 000 arbeidsplasser er direkte eller indirekte knyttet opp mot eksport. Flere større og mindre bedrifter i Agder er helt avhengige av det europeiske samarbeidet.

Likevel kommer det stadige initiativ fra andre partier om å melde Norge ut av EØS-avtalen eller reforme reforhandle en ny avtale. På rødgrønn side er det flertall for å eksperimentere med vår viktigste handelsavtale, og jeg har en reell frykt for at Norge vil forsvinne ut av EØS hvis de rødgrønne vinner valget. Det tror jeg sterkt at ville være katastrofalt. Uten EØS-avtalen mister næringslivet dagens tilknytning til Europa som gir fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Det kan få store konsekvenser for Norge, særlig i distriktene hvor

man er særlig avhengig av sesongavhengig-arbeidskraft.

Etter at coronapandemien har gitt næringslivet stor usikkerhet, er det siste de trenger mer usikkerhet – denne gangen om de vil ha tilgang på det indre markedet også etter valgdagen.

Erfaringene med Brexit tjener som advarsel. I Storbritannia stupte innvesteringene da det ble klart at Brexit var et faktum. Selv om de til slutt ble lovet en ny handelsavtale, flyttet eksportindustrien ut til andre EU-land, noe industriarbeiderne betaler prisen for.

Venstre vil ha mer europeisk samarbeid, ikke mindre.

EØS-avtalen tjener oss godt, og veien framover bør være et sterkere europeisk samarbeid hvor Norge får stadig mer innflytelse, ikke mindre.

Det eneste reelle alternativet til EØS-avtalen er et fullt medlemskap i EU. Venstre er tydelig på at det hadde vært det beste for Norge. Inntil vi er klare for å ta den debatten vil Venstre stå opp for EØSavtalen. Fordi den gir de beste vilkårene for næringslivet og arbeidsplassene våre, for klimakampen og for forskning og utvikling.

Ingvild Wetrhus Thorsvik,

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

stortingskandidat Agder Venstre

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Dyrere biler med Ap, Sp & Co.

LEDER Gratulerer med Arendalsuka!

Arendalsuka er her etter fjorårets korona-nedstenging, det er fantastisk igjen å kunne gratulere!

Med sin tilstedeværelse gjennom disse årene har Arendalsuka mer enn noe satt Arendal på kartet. Og mer til, Arendalsuka har gitt byen identitet. Ikke bare i det politiske Norge, men også i det allmenne omdømme av byen og kommunen.

FrP har sørget for at nye biler har blitt billigere. Vi fjernet hestekraftkomponenten i engangsavgiften. Ved å redusere denne avgiften ble vanlige bensin- og dieselbiler rimeligere å kjøpe.

Vi sørget også for at ladbare hybrider kom bedre ut av avgiftssystemet. Tidligere var dette dyre biler som var vanskelige å selge.

Men etter at FrP sørget for reduserte avgifter, gikk prisen vesentlig ned og salget økte.

Man kunne nylig lese i Dagbladet at det ligger an til innføring av moms på elbiler og avgiftsøkning på bensin- og dieselbiler om venstresiden skulle få flertall.

Med en Ap, SV og Sp-basert regjering, med støtte fra MDG og Rødt, vil det trolig kunne bli vesentlig dyrere å kjøpe ny bil.

De rødgrønne ønsker som kjent å innføre moms på elbiler for beløpet som overstiger 600.000 kroner. En del vil kanskje mene at det ikke er helt urimelig at elbilene også begynner å betale noe inn i avgifter. Problemet er bare at de ønsker at elbilene fortsatt skal beholde sin relative fordel sammenlignet med bensinog dieselbiler. Hvordan skal man så gjøre det? Jo, det er bare en måte å gjøre det på, nemlig

gjøre bensin- og dieselbiler enda dyrere. Rett skal være rett, Sp har faktisk ikke stått i spissen for å skjerpe bilavgiftene, men Sp vil innføre moms på elbiler over 600.000 kroner. Om man ønsker at elbilene fortsatt skal være billigere enn fossilbiler, så må man heve avgiften på bensin og dieselbiler.

Legg merke til denne fra partiprogrammet til Sp: – Bidra til at alle nye personbiler og lette varebiler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler.

Elbilandelen av nybilsalget er høy, men å tro at den når 100 prosent allerede i 2025 er i beste fall naivt. Med mindre da politikere velger å avgiftsbelegge bensin- og dieselbiler så kraftig at disse bilene både blir for dyre å kjøpe og for dyre å bruke. Er det det Sp mener med å «bidra til»?

De øvrige partiene på venstresiden sier rett ut at de vil øke avgiftene på bensin- og dieselbiler.

Man varsler også at man vil øke CO2-avgiften, noe som vil gjøre bensin og diesel enda dyrere. Vi i FrP mener at bensin og diesel må bli billigere, ikke dyrere.

Nettopp dette med å skape identitet og bygge et godt omdømme er noe enhver by, stor som liten, strever med. Det er uhyre vanskelig å finne en nisje med egenart. Det klarte Arendal og med et knippe samfunnsengasjerte herrer i programkomiteen, Stein Gauslaa, Øystein Djupedal og Leif Monsen som den harde kjerne og et eget råd ledet av daværende ordfører Einar Halvorsen. Med seg fikk de en våken og lydhør kommuneledelse, politisk og administrativt, fylkespolitikere fra begge de to daværende fylkeskommunene - og sammen snekret de det som vel er Norges mest spennende og fargerike møteplass. Mellom politiske partier, organisasjoner, lag og foreninger og ikke minst enkeltmennesker.

I Arendals gater og rundt om på kommunens utallige rare og formelle og uformelle arenaer møter vi nå alle, statsråder, privatpersoner, rikspolitikere, lokalpolitikere, klubbformenn, fagforeninger, humanitære organisasjoner, næringslivstopper, misfornøyde og fornøyde – kort sagt alle og enhver. Det er til å miste pusten av!

Denne smeltedigelen er det viktig å ta vare på. Det er ingen selvfølge at vi kan ha en slik uformell og uhøytidelig møteplass for diskusjon og meningsbrytning, informasjon og ideskaping lokalisert utenfor hovedstaden. Denne egenarten som Arendalsuka har utviklet seg til, gir på en måte næring til den forståelsen mellom alle samfunnselementene og befolkning som er så viktig for å vedlikeholde og bygge et godt demokrati. Og samtidig være en ventil der det også kan slippes ut litt damp når det koker som verst.

Med Arendalsuka har også Arendal vist at de vil og de kan!

La oss håpe at vi steller oss slik her i byen at vi kan få glede av Arendalsuka i mange, mange år fremover.

Bøllete og dumt Da ordfører Robert Cornels Nordli sto klar med seksa for å klippe snora og erklære Glassheisen for åpnet, stormet en velkledd middelaldrende herre fram og røsket av hele stasen. Det var hans protest mot Glassheisen og kommunens pengebruk. Visstnok sprunget ut av hans syn på den kommunale eiendomsskatten.

Vel, han fikk markert sitt budskap og nærmest hyllet i Agderposten.

Glassheisen, som eiendomsskatten, er tross alt fundert på et demokratisk flertall. Og det er flott å få frem ulike meninger. Men det går en grense for bøllete opptreden. Dette var ikke rett måte å markere sitt syn på. Det er å håpe at vi slipper å se mer av slik uverdig opptreden.

Tor Andre Johnsen Stortingsrepresentant FrP

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

14

MENING Har vi berre plass til eitt rovdyr – mennesket?

Kronikk: Kvar skal det eigentleg vere rovdyr? I Afrika, på Svalbard, i Amazonas?

Viss vi høyrer på Senterpartiet, vil vi snart sitte igjen med ein natur utan klør og skarpe tenner, der det berre er plass til eitt rovdyr: Homo sapiens.

Igjen vil Senterpartiet skyte dei store rovdyra ut av norske fjell og skogar.

Den 2. august gjekk stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl ut i Nationen og bad om ei halvering av bestandstala for rovdyr.

Det føyer seg inn i rekka av partiet sine angrep på dei store rovdyra sin rett til eksistens. Det er skremmande at partiet køyrer valkamp med polariserande retorikk for å endre rovdyrforliket sitt mål om levedyktige bestandar i Norge. Ein så drastisk reduksjon av bestandsmålene, som allereie ligger på eit minimum av kva ein bestand trenger for å kunne fungere, vil ramme desse dyra hardt.

Endå meir skremmande er det at det denne sommaren har vore ei rad utspel frå politikarar om ei anna rovviltforvalting,

påverka av SP og pressgrupper, og ikkje av norsk lov og forsking. Dette toppar seg i at ordførarar krev automatisk fellingsløyve når rovdyr blir sett i prioritert beiteområde.

Noreg har vedtatt at vi skal ha 13 årlege ynglingar av brunbjørn. Eit mål svært langt frå at Noreg kan seiast å ta vare på ein levedyktig bestand av bjørn, men i det minste eit signal på at Noreg også vil ta ansvar for det biologiske mangfaldet i verda.

Det er ikkje berre afrikanarar som skal ta vare på sine løver, vi må også ta i eit tak.

Vi var langt frå å oppnå 15 ynglingar som først var målet, så målet blei justert ned til 13, så det kunne bli lettare å nå. Mykje kan skje når Stortinget er samde om å bli samde.

Sjølv med redusert mål skaut ein binner som altså var ein del av middelet for å nå målet. Då blei det sagt at ein skulle skunde seg langsamt, at ein i framtida ein gong skulle kome fram til målet.

I 2020 nådde ein delmålet på 3 ynglingar for MidtNoreg. Då skulle ein tru at ein var nøgd, og at ein ville prøve å halde bestanden på det nivået. Men alt før 2021 var på plass hadde svenske naboar forvalta bjørnar på si side, også nokre norske binner som av ulike grunner var

på «feil side», slik at dei ikkje kunne vere ein del av den norske oppfyllinga av målet i 2021.

For å sikre seg har så rovviltnemnda vedtatt at dei kunne skyte endå nokre binner. Nemnda har aldri vore tydeleg på at dei trur ynglemålet vil bli nådd også for 2021 og åra framover. Dei har berre vore tydelege på at dei ikkje fort nok kan få skote endå nokre fleire bjørnar.

Det finst nokre som viser til svenskane når det gjeld bjørnejakt. Når svenskane kan skyte 500 bjørnar i året, bør då vi kunne skyte nokre? Då bør ein også seie at svenskane har så mange bjørnar at arten no står på svensk raudliste berre som nær truga.

Hadde det vore fleire tusen bjørnar i Noreg, så kunne vi også ha jakta nokre hundre bjørnar i året utan at det var noko problem. Det blir hevda at Noreg ikkje treng å ha eigen bjørnebestand for at arten skal overleve.

Då skal ein huske at mål kring biologisk mangfald ikkje berre dreier seg om bjørn. Når vi har så mange bjørnar som vi burde ha, så påverkar det bestanden av andre dyr, t.d. av elg og hjort. Det er minst like viktig som at vi har eit visst tal bjørnar i Noreg.

Bjørnene har ein jobb å gjere med norsk natur.

Når vi med avrunding oppover nådde målet i Midt-Noreg, så bør vi ikkje redusere bestanden så vi ikkje når målet også i åra som kjem. Difor må rovviltnemnda tenkje på ein annan måte.

Leiarane av rovviltnemndene i Hedmark, Oppland og Midt-Noreg seier i eit innlegg nyleg: «Når det er funnet et kadaver drept av rovvilt i beiteprioriterte områder skal det gis skadefellingstillatelse eller gjennomføres en flytting av rovviltet fra disse områdene umiddelbart.» For dei 17 binnene som var grunnlaget for at vi nådde ynglemålet ville det då bli jakt på 15 av dei. Berre 2 ville gå så nokolunde trygt innanfor det området som forvaltinga har kome til er stort nok for bjørnestammen i Midt-Noreg. Det er truleg ikkje ein einast hannbjørn som kan gå trygt.

Det går berre ikkje an å ri prinsipp som i praksis vil rydde ut heile bjørnebestanden, sjølv om dei finst som ei av mange setningar i rovviltforliket.

Øystein Folden, leiar i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet

Arendals Tidende

15

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Kronikk: Tar egentlig myndighetene og utbyggerne hensyn til FN’s bærekraftmål når hytte- og boligprosjektet i et økende tempo planlegges langs vår fantastisk flotte Sørlandsskjærgård?

Fortidsminneforeningen ser med stor bekymring på utviklingen der utbyggerne sakte men sikkert får lov av lokale myndigheter til å sette opp prosjekter som tar ut urørt natur og der bygg ikke er tilpasset stedene de bygges.

Kronikk: Torgrim Landsverk Leder av Aust-Agder Fortidsminneforening Dette handler ikke om hva enkelte måtte mene om utbyggere eller arkitekter, for der er mange utbyggere og arkitekter med stor integritet der ute. Dette handler om å fornye seg og å forsøke å nå FN’s bærekraftmål ved å bevare og viderebringe en bygningsarv og et kultur- og naturmiljø som vi er så privilegerte å få låne i en tid.

Sørlandet med skjærgården er en merkevare som veldig mange er stolte av og som man nyter godt av lokalt. Mye av årsaken til at man har sett en økende tilførsel av turister og ferierende til Sørlandet, ligger i at man nettopp har klart å bevare

- La oss ikke ødelegge identiteten en del av bygnings- og kulturarven langs kysten som andre blir tiltrukket av. De små tilpassede trehusbyene, en fantastisk skjærgård med varierte sørlandshus, uthavner, fyr, svaberg og strender, utgjør til sammen et regionalt kultur- og naturmiljø, som er en uvurderlig attraksjon og inntektskilde.

Men oftere leser vi i lokalavisene om det ene nye byggeprosjektet etter det andre, hvor tilpasning virker ikke-eksisterende. Vi mottar en økende mengde bekymringer fra lokale medlemmer, men også fra andre steder i landet som ser Sørlandet utenfra, og som er bekymret for utviklingen langs kysten i gamle Aust-Agder.

I januar i år kom det en rapport fra Sivilombudsmannen som viser at kommunene ga dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen, i hele 85 prosent av sakene. Funnene ble kalt urovekkende av sivilombudsmann Hanne Harlem.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse.

Selv om det i denne saken ikke er snakk om et enkelt kulturminne,

mener vi allikevel at kulturmiljøet langs Sørlandskysten og i Setesdal er så betydningsfulle at de påvirker synet våre besøkende har på landsdelen vår.

I mange av prospektene som legges frem for saksbehandlerne i kommune- og fylkesadministrasjon samt for politikere, skrives det ofte om hva prosjektene vil gi tilbake til oss i lokalbefolkningen.

Dette kan være snakk om en utvidet veibit, og muligens en lokalbutikk som vil få noe økt omsetning. Retten folk allerede har til gå langs kysten, brukes ofte som et argument for tilgjengeliggjøring. Men ser man nærmere på det, så finner en kanskje heller tvert imot at også denne retten trues når nye steder bygges ut. Ønsker utbyggerne, og statlige, regionale, lokale myndigheter, å gi noe tilbake til Sørlandet så burde de begynne å sette seg inn i FN’s Bærekraftmål punkt 11.4 (Styrke innsatsen for å verne kultur- og naturarv), punkt 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon), punkt 12.5 (Gjenvinning av materialer og ombruk) og punkt 12.6 (Bærekraftig reiseliv, lokal kultur, osv.), og bruke de positivt for hva de er verdt. Når man har unike steder som uthavnene

som man har brukt betydelige ressurser på å forsøke å få inn på Verdensarvlisten, så burde en raskt skjønne at resten av Sørlandskysten også har en større verdi som man må ta vare på og utvikle på en god, skånsom og langsiktig måte. Hvis det kun er uthavnene og noen få bysentrum som man velger å bevare av kulturarven og historien vår, så er man dømt til å miste noe av vår identitet og mislykkes som reisedestinasjon i det lange løp. Besøkende kommer jo ikke til Sørlandet for å se det samme som der de selv bor.

Flere steder langs vår kyst, blant annet ofte ved sentrumsnære steder, finner man eldre industribygg og andre eiendommer der aktiviteten har tatt slutt og der bygninger står tomme. Disse «ødehus» eiendommene burde man gjøre forsøk på å få solgt til utbyggere, i en lønnsom handel for alle, slik at en del av bygningenes historikk bevares. På den måten vil utbyggerne kunne få en fantastisk mulighet til å videreutvikle noe unikt og ekslusivt, samtidig som en del av bygningshistorien og vår felles kulturarv bevares.

Istedenfor å bryte nytt land, vil dette kunne bidra til stedsutvikling av lokale sentre som

i dag sliter med å utvikle seg.

Riksantikvaren kommer i løpet av høsten til å lansere sin nye klimastrategi, hvor det vil bli satt fokus på gjenbruk og hvor det tydelig vil komme frem hvordan eldre bygg i stor grad bidrar til det grønne skiftet.

Trusselen mot vår kystkulturog bygningsarv har startet, men myndighetene har muligheten til å endre kursen ved å endre hvilke krav og forventninger som skal settes til utbyggerne og deres arkitekter. Gis de ikke verktøyet de trenger for å gi oss gode og tilpassede prosjekter som vil bidra til at kultur- og naturmiljøene oppleves mer helhetlige, så vil Sørlandets bli mange hakk mindre attraktivt. Økt attraktivitet kan også gi økte muligheter til at inntekter kan fordeles mer utover til flere, om folk og myndigheter er kreative.

Vår erfaring er at sikring av kulturminner, kultur- og naturmiljøer er de beste eksempler på god gjenbruk, samtidig som det øker sjansene for et vellykket nærings- og reiseliv, og styrker lokalsamfunnets forståelse for historie og kulturtradisjoner.

Kulturminner skaper Sommerminner

gode

Arendals Tidende

16

Livsstil Hoteller tilbyr månedsleie:

Tommy har bodd på hote Med stengte grenser og fravær av turister har hotellnæringen måttet være kreative det siste halvannet året. Mange av de store hotell­kjedene tilbyr rom til månedsleie – noe som er midt i blinken for Tommy Hyving.

Anna Stjern NTB

– Jeg hadde en plan om å bo her en liten periode mens jeg gikk på visninger. Men det var ikke planlagt at jeg skulle bli så lenge.

Sammen med sin firbeinte venn Yatzy har skuespilleren Tommy Hyving (46) de siste ni månedene bodd på Comfort Hotel Grand Central i Oslo. Han har tidligere vært aktuell i en rekke filmer, TV-serier og reklamer, som blant annet «Maskineriet» på Viaplay og «22 July» på Netflix.

Ved siden av filmoppdragene er han også innehaver av konsulentselskapet Hyving Consulting, og daglig leder for billett- og kontrollbåndprodusenten BBNorge.

I tillegg eier han ID group Nordic AS, som utvikler evakueringssystemer for politi- og nødetater.

Etter at han i desember solgte leiligheten sin på Majorstuen i Oslo, uten å ha kjøpt noe nytt, har han bodd på hotellet.

– I motsetning til tidligere tenkte jeg at jeg skulle være litt fornuftig og ikke kjøpe den første og beste leiligheten jeg så. Nå er det altfor høy prisstigning på boligene i byen til at det er fornuftig å kjøpe noe, sier han.

Populært blant flere

Flere av de store hotellkjedene har under pandemien hatt rom tilgjengelige for langtidsutleie.

Noen, som Scandic Lerkendal i Trondheim, har også tilbudt langtidsleie av rom til studentpris.

Direktør Merete Imbsen forteller at interessen har vært stor.

– Vi ser en økt etterspørsel etter studentrom på Scandic Lerkendal for øyeblikket. Det dreier seg om opphold fra én til flere uker, og vi innlosjerer disse gjestene på enkeltrom eller tomannsrom i tråd med gjeldende smittevernregler, sier hotelldirektøren.

Scandic har også et tilbud hvor studenter kan leie rom på månedlig basis. Tidligere under pandemien satte hotellet opp egne frokostbord for studenter – slik at de lettere kunne bli kjent med hverandre. Imbset håper oppholdet på hotellet kan bidra til å gjøre studiestart enklere for nye studenter.

– Vi har svært gode erfaringer med å ha studenter boende her på hotellet, og det føles givende å hjelpe unge mennesker som kommer til en ny by for å etablere seg. Nå håper vi at de får en enklere start på studietilværelsen enn hva som var tilfelle i fjor, sier Imbsen.

Spesialavtale med hotellet

I løpet av de ni månedene på hotellet i Oslo har Hyving virkelig funnet seg til rette.

– Jeg er fortsatt på jakt etter en leilighet i byen, men jeg har ingen hast. Her har jeg mer enn nok plass, jeg har rigget meg til med hjemmekontor, og jeg får god frokost hver dag, sier han.

Når det kommer til prisen han betaler for rommet, forteller Hyving at han har fått en spesialavtale med hotellet.

– Prisen er relativt grei for å bo på hotell. Jeg har jo fått litt rabatter.

Totalt sett er det billigere for meg å bo her enn å leie en leilighet – og det er mye mer komfortabelt.

For noen måneder siden fikk han også oppgradert rommet sitt. Nå bor han og hunden Yatzy på rundt 30 kvadratmeter, noe de synes er mer enn stort nok. Store eiendeler som møbler fra den forrige leiligheten har han satt på lager.

– Men jeg har tatt med meg noen småting som lamper og lys for å gjøre det mer hjemmekoselig, forteller han.

Synliggjort av pandemien Tuva

Beyer

Broch,

STORT NOK: Selv om hotellrommet på 30 kvadratmeter er stort nok som permanent bolig for Tommy og Yatzy, forteller han at oppå minikjøleskapet, forteller Tommy.

sosialantropolog ved Norsk institutt for naturforskning, tror at mange søker en form for frihetsfølelse ved å velge bort det som antropologien definerer som et hjem.

hjem, forklarer Beyer Broch.

Samtidig påpeker hun at et hvilket som helst sted i prinsippet kan oppleves som et hjem. Den hjemlige følelsen skapes nemlig ikke av arkitektur eller boform.

– Nyhetene ble lenge preget av fortellinger om barn og voksne som ikke hadde det bra i sine hjem når dørene ble stengt. I tillegg fikk de fleste av oss føle på at hjemmet ikke er så privat som mange forestiller seg. Også her grep regjeringen inn ved å fortelle hvem som kunne tre over dørterskelen vår.

– En bygning eller et hus er ikke automatisk et hjem.

Sosialantropolog Marianne Gullestad gjør en viktig distinksjon når hun beskriver huset som noe håndfast, mens hjemmet derimot er grunnet i tanken om familie, ekteskap og slekt. Slik kan også hotellrom og hengekøyer tilfredsstille ideen om å være et

Hun legger til at huset som hjem kan symbolisere en form for trygghet, men at dette ble utfordret da pandemien brøt ut.

– Slik har pandemien synliggjort mange nye sider ved «hjemmet». Det er ikke bare bare å være innestengt over tid, et sted hvor man må forholde seg

til hjemmets etablerte regler. Det er en naturlig grunn til at barna forlater hjemmet etter hvert – blant annet for å slippe nettopp dette, sier sosialantropologen.

Motstridende trender

At flere og flere trekker ut i naturen og utforsker hengekøyer og telt, er utvilsomt en trend som har økt i løpet av pandemien. At det også har blitt vanligere å bo fulltid på hotell, kan ifølge Beyer Broch ses på som en motstridende trend.

– Å telte og bo i naturen over tid kan være en måte å ta avstand fra samfunnets regler og tempo på.

En kan føle på mestring og frihet ved å forlate det tilrettelagte og klare seg på egen hånd. Hotellet er derimot tilrettelagt, en kan

Arendals Tidende

17

Sommerlektyre:

ell i ni måneder

149,-

395,Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede begrepene ”Slusk” og ”Annerledes”. Mads Viggo fødes i etterkrigstidens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet.

t man alltids kunne hatt større plass. ? Det jeg savner mest er å lage egen mat. Derfor har jeg kjøpt en koketopp som står Foto: Annika Byrde / NTB

senke skuldrene og nyte en helt annen form for frihet, forklarer sosialantropologen.

Hun legger til at det finnes mange mennesker i verden som ikke har et fast hjem, men som definerer «hjemme» som stedene de føler seg trygge eller har mennesker de er glad i. For noen kan det gi en frihetsfølelse å ikke være bundet til et fast bosted.

Likevel understreker Beyer Broch at dette kan være vanskelig i praksis, da vi i Norge lever liv preget av samfunnets krav og forventninger.

– Det å ikke ha et spesifikt hjem kan føre til ensomhet, utrygghet og en stadig uro over

å måtte bevege seg videre. Men på den andre siden kan de som flytter mye rundt, bli spesielt tilpasningsdyktige og få en utvidet kulturell kompetanse, avslutter hun.

Byttet adresse

To måneder tidligere i år var hotellet Tommy Hyving bor på, stengt som følge av høyt smittetrykk og nedstenging.

Da ble han flyttet over til et annet hotell – bare 150 meter bort i gata.

– Det funket også fint, men jeg trives mye bedre her. Rommene er større, utsikten er finere, og man får servert frokost hver dag. Da jeg fikk tilbud om å flytte tilbake hit, takket jeg ja med en gang, sier han.

Hyving forteller også om to andre gjester som har bodd på hotellet over en lengre periode.

De har i likhet med ham selv måttet flytte rundt som følge av ustabile uker tidligere i år.

Nå ser det derimot ut til å stabilisere seg, og Hyving har offisielt blitt beboer på hotellet.

– Den første perioden hadde jeg bostedsadresse hos en kamerat av meg, men han fikk seg både dame og barn og måtte derfor flytte. Da hadde jeg et møte med hotellet slik at jeg fikk satt adressen min hit. Det var ikke noe problem for dem.

– Nå sier de ifra til meg i resepsjonen om det har kommet post til meg! ler Tommy.

398,I den historiske romanen ”Fiendtlige seil” f­ ølger­forfatteren­Knut­Frognes­fire­menn­ fram til de møte i det dramatiske sjøslaget i Lyngør 6. juli 1812.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

18

REISE Plages av ekstremvarmen:

Vi som bor her, reiser gjerne til N Klimaforsker tror ekstremvarme kan skremme vekk Syden-turistene. Aud Øymyr har bodd på Kreta i 38 år, og rammes av stadig flere hetebølger.

Kjersti Busterud NTB

– Det er slitsomt og utmattende når det er så varmt, det føles unaturlig og ubehagelig. I sommer skaffet vi oss aircondition, vi orket ikke mer, forteller Aud Øymyr.

Hun kommer opprinnelig fra Oslo, men har bodd på Kreta med sin greske ektemann Jorgos i 38 år. Øymyr merker godt at klimaet har endret seg siden hun flyttet til øya.

– Jeg merker stor forskjell.

Hetebølgene har blitt flere, og de varer lenger. Vanligvis er det varmest i august, men i år kom den første hetebølgen allerede i juni. Den varte i to uker. Jeg er ikke i tvil om at klimaendringene er årsaken, sier hun.

Hun skriver om livet på Kreta på bloggen «Hverdagsliv på Kreta».

Rammer turistregioner De første ukene av august ble SørEuropa rammet av en ekstrem hetebølge. Mange steder har temperaturen vært over 45 grader.

Kombinert med tørke og vind har den høye temperaturen ført til en rekke store skogbranner.

I Tyrkia ble blant annet populære turistregioner som Antalya, Marmaris og Bodrum rammet, mens brannene i Hellas særlig har herjet utenfor Aten og på øya Evvia. Også sørlige deler av Italia er rammet av skogbranner. Øymyr tror særlig skogbrannene kan bidra til at nordmenn tenker seg om to ganger før de reiser til Syden om sommeren.

– Jeg tror ikke varmen i seg selv gjør at turistene slutter å legge ferien hit. De har aircondition på hotellrommet, og er stort sett bare på stranda og bader, så de er ikke så plaget av varmen. Men

jeg tror brannene kan skremme vekk turistene dersom turiststedene rammes, sier hun.

Døde av utmattelse

Øymyr påpeker imidlertid at varmen kan være farlig nok i seg selv.

– Under den første hetebølgen i juni var det en fransk kvinne på bare 29 år som døde av utmattelse fordi hun gikk tur i varmen. Nå i august ble en eldre mann funnet død på en av turiststiene. Turister er ikke klar over hva så ekstrem varme kan gjøre med dem, og tar ikke nødvendig forholdsregler, sier hun.

Hun opplyser at flere turveier på sørkysten ble stengt på grunn av hetebølgene. Den kjente ravinen Samaria på Kreta stenges også når temperaturen blir for høy.

Selv var Øymyr i Norge under den verste hetebølgen i august.

– Vi som bor her, reiser gjerne til Norge om sommeren for å få et avbrekk fra varmen, sier hun.

Kan bli ubehagelig varmt

FNs klimapanel (IPCC) kom for kort tid siden med det første kapittelet i en ny rapport om menneskeskapt global oppvarming. Ifølge klimapanelet er det nå så godt som sikkert at hetebølger og ekstremvarme forekommer hyppigere og mer intenst enn i midten av forrige århundre. Det anses også som sannsynlig at menneskeskapt global oppvarming har ført til mer ekstrem nedbør, tørke og kraftige orkaner.

– Det vi ser rundt Middelhavet, er flere hetebølger og mer ekstremvarme, kombinert med uttørking, sier Cicero-forsker Bjørn Samset.

Han har ledet arbeidet med det første kapittelet i rapporten, og tror global oppvarming vil gjøre typiske Syden-destinasjoner mindre attraktive som reisemål.

– Nordmenn liker å dra til

UTMATTENDE: Aud Øymyr og hennes greske ektemann Jorgos skaffet seg i sommer aircondition for første gang.

Mange grekere har ikke råd til å gjøre det samme.

Foto: Privat

varme strøk, men effekten av klimaendringene vil gjøre disse stedene varmere enn det som er behagelig. Da blir det mindre attraktivt å reise dit, påpeker han, og nevner sommerens hetebølger som eksempel.

– Når temperaturen i et område nærmer seg menneskets tålegrense, er det klart at det også vil påvirke turismen. Det gjelder ikke bare området rundt Middelhavet, men også blant annet Thailand, sier han.

Marie-Anne Zachrisson, forteller at de har fått en del henvendelser fra kunder som lurer på hvordan situasjonen er i Hellas.

reisemålene, og holder kundene oppdatert på SMS dersom det skjer noe som kan påvirke ferien deres, sier hun.

– Varmen i seg selv har ikke vært et tema, men folk vil vite om deres reisemål er påvirket av skogbrannene, forteller hun.

Om varmere klima kan bidra til at færre reiser til Syden om sommeren, vil hun ikke komme med noen spådommer om.

Hun legger til at det er skogbranner i Sør-Europa hver sommer, selv om de ikke er like omfattende som i år.

Kundene tar kontakt

– Vi får daglige oppdateringer fra våre ansatte som er på

Kommunikasjonssjef i Apollo, Beatriz Rivera, opplyser at de har fått få henvendelser om varme og skogbranner. De fleste som ringer, har spørsmål om hvilke reiserestriksjoner og regler koronasituasjonen medfører.

Daglig leder i Ving Norge,

Arendals Tidende

19

Norge om sommeren

Gjermund Orrego Bjørndals fasinerende biografi om Arne J. Myrdal, initiativtaker til Folkebevegelsen mot innvandring, FMI. Forfatteren forsøker å tegne et bilde av nå avdøde Myrdal, og gi svar på hvem var han, hva formet ham og hvorfor ble kampen mot innvandring så viktig for ham.

349,Gaveca Forlag

BRANNSLOKKING: Vil turistene skremmes vekk av hetebølger og skogbranner? Disse turistene nyter strandlivet i Marmaris i Tyrkia, mens et helikopter jobber med å slukke skogbrannen i nærheten. Foto: Reuters

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

20

MAT Dampkjøkkenet

Den prisbelønte kokken Tom Victor Gausdal (44) har gitt ut en rekke bestselgende kokebøker og vært programleder i flere tv-programmer.

Han er medeier i Lava Oslo, som driver 14 spisesteder.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB

En enkel bambusdamper kan utrette matmirakler.

Tom Victor Gausdal NTB

aksepterer at bakverket blir litt mindre luftig.

Det kan til tider bli mye grillos og lukt når vi steker og friterer hjemme. Velger vi å dampe, derimot, vil inneklimaet bare få et koselig snev av frisk badstue.

Både bao og dumplings krever mye smak i fyllet og tilbehøret.

Vanndamp og meldeig i seg selv smaker jo fint lite. Da er det godt vi er i det asiatiske hjørnet, for her er det virkelig mye å velge i.

Du kan for eksempel lage fyllet med utgangspunkt i svin, okse, kylling eller bare grønnsaker. I asiatiske supermarkeder finner du smakssetterne – kryddersauser og chiliblandinger som er så pakket med salige blandinger av søtt, salt, surt, bittert og umami at man nærmest går i bakken.

Selv har jeg fått meg en asiatisk oppsats laget i bambus. Denne typen er primitiv, rimelig og har etter hvert blitt tilgjengelig i en god del butikker.

Bambusdamperen har to etasjer og et lokk, og finnes i flere størrelser. Her kan du enkelt dampe grønnsaker, fugl og bakst. Du setter damperen oppå en kjele eller panne med kokende vann og skrur varmen på fullt. Da går resten av seg selv. Du kan selvsagt bruke andre løsninger her, som en ovn med dampfunksjon eller en enkel damprist i metall plassert i bunnen av en kjele med lokk.

Bambusdampere brukes ofte til dumplings, som er små deigknytter fylt med godsaker. En annen klassisk rett som tilberedes i dampekurver, er bao – også kalt «steamed buns» – som er luftige, hvite boller av søtlig hvetegjærdeig. Deigen kan minne om vår egen hvetebolledeig, minus kardemomme. Den kan lages på vanlig norsk mel, men mange sverger til asiatisk mel som er litt hvitere i fargen. Du kan også bruke glutenfritt mel dersom du

Umami, den femte smaken, er essensiell i det asiatiske kjøkkenet. Den finnes naturlig i en rekke sauser som soya-, oyster-, fish- og hoisinsaus og mange ulike blandinger av disse. I asiatisk mat brukes også en del kunstig umami i form av tilsetningsstoffet MSG, dette er litt mer omdiskutert, jeg pleier å velge de mest naturlige variantene.

Som dipp er det godt med spicy ketsjup, chilimajones eller en sursøt saus. Jeg har ofte et par ulike sauser til. Barnas favoritt er hoisin, en søtlig, tykk, svart saus laget på fermenterte bønner.

Også den anbefaler jeg å kjøpe i asiatiske butikker, der er den mye billigere og bedre enn typene du får i vanlige dagligvarebutikker.

BAO: En asiatisk klassiker som du lett kan lage hjemme.

Ukas rett er fin som en mindre snacksrett, til lunsj eller som del av et større måltid. Hos oss er den gjerne hovedrett, servert med noen friske grønnsaker ved siden av – for eksempel en fisk og syrlig kålsalat.

1 ss finhakket ingefær 2 ss hakket frisk koriander 3 stilker finsnittet vårløk 3 ss oystersaus 1 ss soyasaus salt

TILBEHØR:

Fylt bao Ingredienser

kål litt eddik hoisinsaus

DEIG:

Framgangsmåte

25 g gjær 3,5 dl romtemperert vann 600–650 g hvetemel 3 ss sukker 1 ss salt 3 ss solsikkeolje 1 ts bakepulver

FYLL:

400 g kvernet svinekjøtt av ribbe eller annet kjøtt 2 fedd finhakket hvitløk 1/2 finhakket rød chili

FYLL: Kjøttet stekes gyllent i en panne i 3 ss solsikkeolje.

Ha i hvitløk, ingefær og chili mot slutten. Rør inn vårløk, koriander og smak til med oyster og soya. Settes kaldt.

Legges med en skje inn i hver bolle DEIG: Bland vann og gjær, bland så i resten til en smidig deig. Dekk til deigen, og la den heve i en halvtime. Del

MATPAKKE: Fyllet pakkes godt inn i deigen før damping.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

SVIN: Her bruker vi svinekjøtt, men du kan også lage gode vegetarvarianter.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Arendals Tidende

21

VIN: Rolet Arbois Trousseau 2015 , kr 215.

Foto: Produsenten

Utenfor allfarvei Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

DAMPING: Bambusdamperen plasseres over dampende vann i en panne eller kjele. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

den i 16 små emner, og trykk dem ut til 8 cm i diameter. Legg på en skje med svinefyll. Pakk bollene sammen rundt kjøttet til de er helt tette.

La bollene heve til de er

luftige og fine, og damp dem så på full damp i cirka 8 minutter.

Server baoene med hoisinsaus og snittet frisk kål med noen dråper eddik på.

Av og til vil vi smake noe nytt og litt annerledes Her kan du glede deg over både full – som Trousseau fra Jura. klaff mellom mat og vin, og et møte Knut-Espen Misje NTB

passer utmerket.

Bao med svinefyll har herlige asiatiske smaker som kan passe med mye ulikt i glasset. Både de sødmefulle bollene, svinekjøttet og sauser som hoisin kler sursøte drikker – for eksempel hveteøl, eplemost eller eplesider, hvitviner som riesling eller lette, fruktige rødviner.

Jeg har valgt ut en rødvin laget av druen Trousseau fra den lille vinregionen Jura helt øst i Frankrike.

Trousseau er en sjelden druetype i Frankrike, og den dyrkes kun på omtrent 5 prosent av vinmarksarealet i Jura. Druen er vanligere i Portugal, der den kalles Bastardo og brukes både til vanlige rødviner og sterkviner som Portvin og Madeira.

Hvis du velger rødvin, bør den ha høy syre, middels til moderat alkoholprosent og moderate tanniner med saftig fruktighet. Dette er fordi vi trenger friskhet og syrlighet i møte med matens aromatiske krydderbilde. Fruktsmaken i vinen vil dessuten harmonere med den sødmefulle sausen. Et siste element som spiller inn, er rettens innslag av umami. Dette kan gjerne kan matches med de jordlige tonene som følger av litt lagring. Viner som valpolicella, en enkel rød burgunder eller en fruktig beaujolais

Rolet Arbois Trousseau 2015 (varenr. 11682401, bestillingsutvalget, kr 215) er en vellaget vin som passer retten meget godt.

Den har både røde og mørke bær i smaksprofilen, moderate tanniner og fin friskhet som løfter fram de eksotiske krydderne i retten. Den har fått et par år med flaskemodning, noe som gjør at den i tillegg til fruktigheten også har jordlige smaker som minner om sensommerdagenes soltørkede skogbunn.

med en litt sjelden druetype.

Knut-Espen Misje er vinkelner, kurs­holder og medforfatter på flere kokebøker.

FOTO: Kent Skibstad / NTB

Arendals Tidende

22

KULTUR Nye planer:

Idemøte om etterbruk

Torsdag er det åpent møte i det tidligere Arendal Kretsfengsel.

Da vil Frode Gogsbo og Rolf Josephsen legge frem plenene for etterbruk av det gamle fengselet fra 1886. Til møtet kommer blant annet kulturminister Abid Raja.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

De to initiativtakerne planlegger den gamle fengselsbygningen brukt som en kombinasjon av hotellvirksomhet og kombinert med ungdomstilbud.

Gamerhouse Arendal Fengsel kan bli navnet. Dette skal ifølge en pressemelding fra de to være en ungdomsledet og åpen møteplass for ungdom. Dette skal være et tilbud både for ungdom i Arendal og resten av landet.

Stikkordene for virksomheten er mangfold, inkludering og unngåelse av utenforskap, nytenking, innovasjon og kreativitet.

– Vi ønsker å presentere planer for hvordan et nedlagt fengsel som tidligere har stått for isolasjon og utestenging skal skape et inkluderende nytt aktivitetstilbud, skriver Josephsen og Gogsbo.

Ifølge pressemeldingen skal virksomheten bygge på erfaringer fra GAME i Danmark som etter20 års drift har bygget opp tilsvarende aktiviteter i flere andre land. Innholdet i Arendal blir lagt opp om deres Playmaker-program, som blant annet viser hvordan gamle bygninger og anlegg transformeres til ungdomshus Gamehouse.

For både tanker om drift og finansiering inviter de to til presentasjon og planene om driften videre, og håper på gode innspill. Initiativtakerne tenker seg at under den førte halvtimen fra klokken 12.00 til |12.30 kan deltakerne vandre rundt om i og bese seg i den gamle fengsels­ bygningen før talerne slipper til. Og for uten kulturminister kommer blant annet Lisa Mari Wilson, daglig leder i den landsomfattende ungdomsorganisasjonen Tverga, kultursjef i Arendal Linda Særte, styreleder Hilde Nordnes i Friskus, regionleder i LO Agnes Nordgaard, leder av samfunnskomiteen i Arendal Vanja Grut, leder for «Med hjerte for Arendal « Lisbeth Iversen og Thorbjørn Trommestad fra politiets forebyggende avdeling, en representant for Playmaker, arkitekt Nicola Louise Markhus fra Asplan Viak og Eskil Domven, Get Academy.

GAME-senter: Rolf Josephsen (tv.) og Frode Gogsbo vil torsdag legge frem planene for etterbruk av fengselet i Parkveien. Til møtet kommer bla. kulturm

Arendals Tidende

23

k av fengselet

minister Abid Raja blandt flere som skal holde innlegg.

Gjermund Orrego Bjørndals fasinerende biografi om Arne J. Myrdal, initiativtaker til Folkebevegelsen mot innvandring, FMI. Forfatteren forsøker å tegne et bilde av nå avdøde Myrdal, og gi svar på hvem var han, hva formet ham og hvorfor ble kampen mot innvandring så viktig for ham.

349,Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

24

Arendals Tidende

Arendals Tidende

25

Arendals Tidende

26

ER DU KLAR FOR SOMMEREN?

Dr. Eirik Øvensen, spesialist i allmenn og karkirurgi, kan hjelpe deg med

blant annet skånsom fettfjerning med laser og fjerning av åreknuter.

GRATIS konsultasjon!

SAITS MEDISINSKE

Vestre Strandgt. 32, 2. etg 4612 Kristiansand

Timebestilling: 380 72 044 www.saits.no

Arendals Tidende

27

Kronikk Du er ikke alene:

Tilbake til jobb – angst Der var sommeren over med et pang og du skal tilbake på jobb. Kroppen skal på kontoret, men hodet ditt er fortsatt på hytta eller på stranda. De sene sommerkveldene er det nå slutt på for du skal på jobb i morgen tidlig.

Vekkerklokka den er satt til kvart på syv.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

I år blir nok overgangen for mange ekstra stor da de aller fleste arbeidsplasser begynner å åpne opp igjen for at folk kan komme tilbake fra hjemmekontor. Dette til noens store glede og andres store fortvilelse. Enten du vil eller ikke så må du ta på deg voksenbuksene og møte på jobb.

Fulle mailinnbokser venter deg og de daglige arbeidsoppgavene står for tur.

Som regel er dette en overkommelig overgang for de aller fleste, men for noen så varer “tilbake til jobb - angsten” litt lengre. Det er faktisk en reell ting. Kanskje kan det også være et aldri så lite tegn om at du er i feil jobb?

Feil jobb?

Jeg sier ikke at du nødvendigvis skal slå salto og feire første arbeidsdag etter ferien, men hvis du gruer deg skikkelig og har problemer med å finne noe som helst positivt med å tilbake til jobb etter sommeren, ja, da vil jeg tørre å påstå at du er på feil sted.

Det kan være lett å tenke at “det bare er en jobb”, men trivsel på arbeidsplassen er viktigere enn du tror. Jobben er en stor del av hverdagen din. Jobb er flere timer av dagen din. Jobb er en stor del av livet ditt. Alt skal ikke være gøy hele tiden, men bruker du store deler av tiden din på noe du absolutt hater og gruer deg til så tror jeg ikke du blir et lykkelig menneske. Spesielt ikke om du i tillegg bruker fritiden din til å grue deg til den kommende

SVAR: Uhøytidelig undersøkelse på min Instagram viser at du ikke er alene om å ha «tilbake til jobb – angst». Her er noen av svarene jeg fikk.

arbeidsuken.

En jobb du elsker

Hva skal til for å finne en jobb du elsker?

Forskning sier at to ting må være tilstede for at du skal trives og like jobben din.

Du må ha en interesse for arbeidet du gjør og du må i tillegg bli utfordret.

Trivsel er altså ikke nok alene, men det kan få deg til å like jobben din litt bedre.

En jobb du elsker skal gi deg mening og du skal til og med kunne føle at arbeidstimene flyr av gårde. Du skal også føle at du forlater endt arbeidsdag med mer energi oftere enn ikke.

Dette betyr selvsagt ikke at du aldri skal føle deg sliten, men det

er en forskjell på å føle seg sliten og utmattet med dårlig energi.

En jobb du elsker skal inspirere deg og gi deg en god jobb/ hverdag-balanse. Kulturen på arbeidsplassen din skal få deg til å føle at du blir sett og hørt.

Jobber du tett med andre mennesker blir jobbkulturen også som en liten familie. Trivsel blant dine medarbeidere er derfor også uhyre viktig for trivsel på jobb, som igjen vil på virke hverdagen din generelt.

Hva skal du gjøre om “tilbake til jobb-angsten” blir for stor?

Jeg har selv hatt “tilbake til jobb-angst” opptil flere ganger.

Jeg kan ikke love at disse rådene vil fjerne angsten din helt, men den vil i alle fall ikke gjøre det verre.

– Snakk med noen om hva du

føler. Dette er nok det viktigste du kan gjøre.

– Aksepter angsten, men ikke aksepter at dette er noe du skal føle på i all tid fremover. ­ Prøv å forstå hvorfor du har – disse følelsene og se om det er noen endringer du kan gjøre.

-Snakk med arbeidsgiveren din om du føler deg komfortabel med det. Men husk at du ikke trenger å dele alt.

Arbeid er bra for helsen din og bidrar positivt til din mentale helse. Arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt og plikter å gjøre sitt for å fremme et godt arbeidsmiljø.

I følge min uhøytidelige undersøkelse blant mine følgere på Instagram, er det hele 69% som har “tilbake til jobb - angst”.

Du er med andre ord ikke alene.

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør post@sorlandsavisen.noTlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

28

S p i lStortl bildekryssord og m oro 33 2021 FUGL

RENSE STEMMEN

AVSLUTTET

VENDE SIDER

EN BEHN

FUGL

KV.NAVN

FISKE

LITT

PLAGGET DYREHÅR

HAUGER

BY OG ELV

SKOLERTE FOLK

LAND

DAMER REGNER

BEITE

FRITID

UNITED NATIONS

FILLENE

UTETT

MØRKT DIGER TALLORD VESEN

SPRÅK

FORSTYRRER

FORENING

TREKK

SLEDE

FORFEDRENE

DYRE ORD

APPARAT

MÅLVAKT

ALENE

DYRET DYR

VAR USIKKER

RAMME

BESKRIVELSEN

LÆRSTROPPENE

SÅPEMERKE

GRUVE

KV.NAVN RØRER

ART.

LEIDER

SØK!

STØTTESTANG

KLE

TABLETT

SKRED

DRAP

OVERGANG

ID EST

SKINNE

RØYKSTUE

SLØYFE

ROGN

KOSTENE

HIMMELLEGEME

MUNN

SMERTE

HUNNDYR

HASTE

FRIEREN

ADJ.

OFRE

DRIKK

FORSØK FLIRE SLUBBERT

HELER

ROMSTASJON

??

BAKER (sang)

BOKS

VARSEL FORSLITT

YRKESUTØVEREN

LØP

FISK

TANKER

YRKESUTØVER

HAST

NR. 20

PERIODE KOMMUNE I TROMS OG FINNMARK

ØDELAGTE SØLV

PLOMME

KVINNE

HÅNDLAG MORENENE

FORVANDLE SEG TIL

HARPIKS

SKIP

RETTE

UTGIFT

RAD

BERG

SPØRRE

RISTE

SLEPE

KILDE

MANGE TRÆR ALVENE

BUNNFALL BYGE

KEISER

GUD

ANTALL AV 20

RUINENE

Løsningen finner du på side

RÅ

UNGE

BEFINNER SEG

REISER

ELV I EUROPA

HJØRNE

LUFT

KLOKKE

HEREFORD

GUDINNE

AMBOLT

KONJ.

KAN FØRE EN TIL JULIE STRAFF OFRES

VILL

SMYKET

FØDSEL

SKURKEN

FUGL

MUSIKKPROSJEKT

HESTEN

SVENSK SKUESPILLER

GOLFUTTR.

FUGL

BØNN

FORLATT

MATTELDUKKE

PLANTE

BESTIKKDEL

KLOK

GRIPE

ARTE

BARNESUDOKU 7 6 5 2 8 1 3 2 8 3 9 4 5 7 9 4 1 7 3 6 8 4 1 8 3 5 9 2 3 7 9 8 6 2 1 5 2 6 1 7 4 9 1 9 4 5 2 7 6 8 5 7 6 9 3 4 6 3 2 4 1 8 5

9 1 5 6 4 3 8 2 7

4 6 2 7 5 8 3 1 9

BARNESUDOKU 1 2 8 3 9 5 6 4 7 6 8 1 2 9 9 3 5 4 7 6 8 3 6 4 7 2 1 5 5 9 2 6 3 8 1 8 1 7 5 4 9 3 7 5 9 1 6 4 2 2 8 3 9 5 7 4 6 4 1 2 8 3 7

1 8 9 1 7 3 6 8 4 9 5

BARNESUDOKU 8 5 7 6 3 9 4 4 9 6 2 5 1 3 1 2 3 8 4 7 6 2 3 1 9 6 5 8 5 8 9 7 1 4 2 7 6 4 3 2 8 9 9 4 8 5 7 6 1 6 7 2 1 9 3 5 3 1 5 4 8 2 7

8

5 6

7

BARNESUDOKU 4 6 5 2 8 9 2 8 9 6 4 7 6 5 2 8 3 3 7 9 8 6 2 4 3 5 2 6 1 9 4 5 7 3 5 7 6 9 3 4 1 2 4 1 8 9 6 7 9 4 2 1 3 5 8

4 5 2 8 7 6 3 1 9

2 7 5 4 6 1 3 8 9

7 3 1 9 4 2 8 6 5

1 8 9 7 3 5 2 4 6

76 48 29 13 94 7 4 2 1 9 VANSKELIG 6 1 2 5 4 VANSKELIG 56 81 42 35 94 35 78 94 83 69 83 27 59 78 16 18 92 75 47 81 41 39 67 94 28 24 53 36 19 72 92 65 13 21 37 79 46 81 62 53 7 4 8 6 5 NÅDELØS 6 8 2 5 3 NÅDELØS 46 18 52 95 83 34 91 75 29 18 23 39 97 72 51 12 43 69 37 95 71 54 86 63 49 97 65 18 46 24 89 76 41 14 62 58 27 34 81 76 5 2 3 8 7

6 6 3 3

LØSNING

Bli nettabonnent i dag! ...et nettabonnement på Arendals Tidende kun koster 598 kroner for ett år?

1 1 3 3

7 7 6 6 8 8 1 2 1 2

BARNESUDOKU 3 3 9 5 4 2 9 3 5 4 7 6 7 2 3 8 9 4 9 8 1 7 9 6 4 2 9 1 2 8 3

3

4 7 3 9 5 1 3 2 5 8 4 6 8

8 1 4 3 9 5 6 2 7

85 8 7 27 12 31 63 56 85 48 94 9 7 67 46 14 81 28 32 53 95 9

37 3 8 68 26 92 59 15 41 74 37 3 4 24 62 86 58 35 73 97 19 1

61 6 3 73 47 64 26 82 98 59 15 1 9 79 57 45 24 12 81 38 63 6

52 5 9 19 51 45 34 73 67 86 28 2 1 31 83 68 76 97 59 25 42 4

8 8 7 7

LØSNING

LØSNING LØSNING

LØSNING

5 5

4 4 7 7

6 6 5 5

6 6

6 6 4 4 7 7 3 3

2 7 2 7 1 1 4 4 9 9 7 7 5 5 9 9 1 2 1 2 5 5

LØSNING

4 4

9 9 8 8 2 2

6 6 2 2

7 7 6 6 4 4 9 9 1 1

2 1 2 1

2 2

6 6 4 4

4 2

BARNESUDOKU 1 5 9 7 4 3 2 4 8 2 9 6 5 3 6 7 3 2 1 8 5 2 1 8 6 5 9 7 5 3 4 1 8 7 6 7 9 6 4 3 2 8 9 2 5 8 7 4 1 8 6 7 3 9 1 4 3 4 1 5 2 6 9

2 2 3 3

Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende - Vi bryr oss om Arendal - gjør du?

Gå inn på arendalstidende.no og trykk på knappen «Bli abonnent»

Abonner på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

6 6 8 7 8 7 2Visste 2du at...

8 8 1 6 5 1 6 5 7 7

NÅDELØS NÅDELØS 6 6 4 4 9 9 3 7 3 7 4 4 5 8 5 8

7 7 VANSKELIG VANSKELIG 1 5 1 5 8 8 7 9 8 7 9 8 5 5 4 4 4 3 6 4 3 6 5 3 1 5 3 1 9 9 5 5 8 9 8 9

MIDDELS MIDDELS 5 1 4 5 1 4 2 7 2 7 8 7 5 8 7 5 8 8 3 6 5 8 3 6 5 8

BARNESUDOKU 1 8 5 3 9 6 1 1 2 7 2 3 9 6 5 1 5 7 6 4 9 8 6 2 9 3 3 1 5 4 8

SUDOKU

BARNESUDOKU 2 9 4 3 4 2 9 6 6 7 6 5 2 7 5 3 4 3 9 2 8 7 4 8 7 9 1 5 2 6

9 7 8 3 1 5 9 7 4 6 2 8 5 1 6 3 29

29

Arendals Tidende

LØSNI

Nils Gjerulf Øiestad, Rykene, f. 10. oktober 1939 – døde 6. august 2021. Begravelsen vil finne sted i stillhet.

Per Juell Larsen, Kristiansand, f. 4, februar 1936 – døde 2. august 2021.

Begravelse har funnet sted.

Alf Bothne, Tromøy, f. 3. juli 1935 – døde 6. august 2021. Begravelsen vil finne sted i stillhet.

Sigurd Råmunddal, Arendal, f. 27. april 1938 – døde 4. august 2001.

Begravelse har funnet sted.

Aase Irene Hansen, f 10. juni 1931 . døde 1. august 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet.

Susanne Therese Lien, USA, døde 17. juli 20021 74 år gammel.

Anita Hjalmby, Arendal, f. 23. september 1955 – døde 5. august 2021. Begraves fra Bjorbekk kirke tirsdag 17. august kl. 12.30.

Noe på hjertet?

Send oss dine meninger til: post@arendalstidende.no

Ole Bjørn Salvesen, f.15.desember 1948 – døde 3. juli 2021. Bisettelse fra Fossvogskirke, Reykjavik onsdag 11. august kl. 13.00.

BARNESUDOKU 1 5 9 7 4 3 2 4 8 2 9 6 5 3 6 7 3 2 1 8 5 2 1 8 6 5 9 7 5 3 4 1 8 7 6 7 9 6 4 3 2 8 9 2 5 8 7 4 1 8 6 7 3 9 1 4 3 4 1 5 2 6 9

8 1 4 3 9 5 6 2 7

6 7 9 4 2 1 3 5 8

BARNESUDOKU 1 2 8 3 9 5 6 4 7 6 8 1 2 9 9 3 5 4 7 6 8 3 6 4 7 2 1 5 5 9 2 6 3 8 1 8 1 7 5 4 9 3 7 5 9 1 6 4 2 2 8 3 9 5 7 4 6 4 1 2 8 3 7

4 5 2 8 7 6 3 1 9

7 3 1 9 4 2 8 6 5

BARNESUDOKU 7 6 5 2 8 1 3 2 8 3 9 4 5 7 9 4 1 7 3 6 8 4 1 8 3 5 9 2 3 7 9 8 6 2 1 5 2 6 1 7 4 9 1 9 4 5 2 7 6 8 5 7 6 9 3 4 6 3 2 4 1 8 5

9 1 5 6 4 3 8 2 7

4 6 2 7 5 8 3 1 9

LØSNING

Kr. 560,- inkludert frokost.

PÅMELDING: arendalturbiler@outlook.com Telefon: 901 48 457

38

Besøk vår hjemmeside: arendalturbiler.no Følg oss på

6 3 7 5 3 84 1 8 9 1 7 3 6 3 1 8 54 9 7 9 45 2

LØSNINGER SPILL OG MORO U N A T U R L A N O S T I G E D R B R O S L A M P I S S O M Å R B R A A G T A N A B A N D B L I B E S T D R A S V I E S S K J E S K O G F E E N E

E T L E G I R I S

K O N S U L E N T U T T A L E L S E R

V K A R A R E N L E S E T M A B O G E R I D I L L E R T E N E N E E D S K O V O L A M L S E S T

F B A D U L L A K A S S T A K T E E R P I E T R A E S K E

R A V N E

E L E K T R I K E R E N

K O N E R

F E R D I Y G R E N R I

M L L E E O R T O R P R S U T T N Ø Ø R E K E T F T S E A R T R A S E

K D R A K U E R E M I K T G E F U R E N E R S T I K S V E A E I R L I M T I E Ø V L V I E K R E E D E E D O B F D R E R U K O S T T T A E D E L

O T E N R I O E R E I L L T E U K R E K E N V E I E E N E G I N G S T Æ R E R A V B E N A R R O N A D T E S E R

AGDER

Rimelige priser SVENN ERIK

ESPEN

TOM

PIMBA

DAG

Nyhet! Nå med helelektrisk distribusjon!

–Vi dekker postkassene fra Søgne i Vest til Risør i øst.

–Godt voksne og arbeidsvillige bud med stolthet i sitt arbeid.

Vi kan også distribuere ditt budskap!

Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no

TOMAS

9 6 5 2

Stort bildekryssord 33 2021

– Vi distribuerer landets største gratisaviser til hele Agder.

1 8 9 7 3 5 2 4 6

87 3 5 2 4 6

DAGSTUR 25. August TIL STRØMSTAD

DISTRIBUSJON

2 7 5 4 6 1 3 8 9

LØSNING

Harald Bjørnenak, Grimstad, f. 26. oktober 1935 – døde 3. august 2021.

Begravelse har funnet sted.

BARNESUDOKU 8 5 7 6 3 9 4 4 9 6 2 5 1 3 1 2 3 8 4 7 6 2 3 1 9 6 5 8 5 8 9 7 1 4 2 7 6 4 3 2 8 9 9 4 8 5 7 6 1 6 7 2 1 9 3 5 3 1 5 4 8 2 7

Tilpasset levering

UDOKU 2 8 9 7 6 3 UDOKU 8 6 2 31 9 54 27 5 46 79 63 74 21 8

Lars Nicolaisen, Skare, f. 22. april 1940 – døde 8. august 2021. Bisettelse fra Tromøy kirke fredag 13. august kl. 12.30.

3 8 UDOKU 44 39 9 66 4 9 62 58 3

Eva Røinås, Grimstad/Frivolltun, f. 17. mars 1923 - døde 3. august 2021.

Begravelse har funnet sted.

Arendals Tidende

LØSNING

Dødsfall

UDOKU7 6 33 9 84 52 8 7 41 1 6 9 7 59 26 65 9 74 1 9 6 1 3 9 3 5 8 4 8

30

100%

Elektrisk

Arendals Tidende

GENERE

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

LØSNING

MIDDELS 5 1 4 9 2 9 6 7 8 3 7 5 4 7 8 6 3 6 5 8 9 2 1 4 1 5 3 2 6 8 9 3 7 4 2 1

3 8 2 5 1 7 6 4 9

6 4 1 2 9 3 7 5 8

8 5 9 1 2 6 4 7 3

2 3 4 9 7 5 8 1 6

7 1 6 3 4 8 9 2 5

LØSNING

MIDDELS 5 1 4 9 2 9 6 7 8 3 7 5 4 7 8 6 3 6 5 8 9 2 1 4 1 5 3 2 6 8 9 3 7 4 2 1

3 8 2 5 1 7 6 4 9

6 4 1 2 9 3 7 5 8

8 5 9 1 2 6 4 7 3

2 3 4 9 7 5 8 1 6

7 1 6 3 4 8 9 2 5

VANSKELIG 6 1 2 5 4 5 8 4 3 9 3 7 9 8 6 8 2 5 7 1 1 9 7 4 8 4 3 6 9 2 2 5 3 1 7 9 6 1 2 3 7 4 8 6 5

7 2 1 3 6 5 8 4 9

8 6 2 9 5 1 4 7 3

3 7 4 6 2 8 9 5 1

9 1 5 4 3 7 6 8 2

VANSKELIG NÅDELØS 6 1 2 5 4 7 8 3 9 6 8 2 5 3 7 4 9 1 5 8 4 3 9 2 6 7 1 4 1 5 9 8 6 2 7 3 3 7 9 8 6 1 2 4 5 3 9 7 2 1 4 6 5 8 8 2 5 7 1 3 9 6 4 2 3 9 7 5 1 8 4 6 1 9 7 4 8 6 5 2 3 1 4 6 3 9 8 5 2 7 4 3 6 9 2 5 1 8 7 7 5 8 6 4 2 3 1 9 2 5 3 1 7 8 4 9 6 9 6 1 4 2 3 7 8 5 9 6 1 2 3Smedtreff 4 7 5 8 på Næs 8 7Jernverksmuseum 4 1 6 5 9 3 2 7 4 8 6 5I sommer 9 3 1gikk 2 det hett5for2seg 3 på 8 Næs 7 9Jernverk 1 6 4da en

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Småkryp rundt oss 2/10

Bli med biolog Arne Fjellberg og programleder Dagrun Anholt på innsektsjakt. Dette programmet handler om Maur.

rekke smeder samlet seg for å vise sine kunster.

NÅDELØS 6 8 2 5 3 7 4 9 1 4 1 5 9 8 6 2 7 3 3 9 7 2 1 4 6 5 8 og botanisk hage – 2 3 9 7 5Naturmuseum 1 8 4 6 Kort og godt – matprogram 1/9 Denne høsten skal våre to trønderkokker inspirere oss utstilling 1 4 6 3 9Microsculpture 8 5 2 7 med mange spennende retter. Først ut er kamskjell.

7 5 8 6 4Helt 2 frem 3 1til9november kan man få oppleve denne fasinerende utstillingen om innsekter på Naturmuseum 9 6 1 4 2i Kristiansand.

3 7 8 5 8 7 4 1 6 5 9 3 2 5 2 3 8 7 9 1 6 4 TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

1 6 5 7

8 8

8 2 7 4

LØS 9

5

1 6 5 6 7 7

9 1 2 3 7 4 1 5 8 3

8 8 2 4

6 7 5

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer ­Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder!

Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Miljøskandale i Arendalsvassdraget:

Ulovlig utsatt gjedde truer ørretbestanden For seks år siden gikk alarmen om at det var kommet gjedde i Hengelskjønn i Fyresdal.

Siden synes gjedda å ha etablert seg. For 14 dager siden ble det tatt en fire kilos gjedde på stang i vannet, og folk forteller om mye gjeddeyngel på utløpsbekken til Nesvann. Ingen ansvarlig myndighet reagerte på de første gjedde-meldingene.

Nå er ørretbestanden i hele Arendals-vassdraget til langt Fra Hengelskjønn som ligger i Birtedalen vest i Fyresdal kommune, går utløpsbekken rett ned i Nesvann. Dette er et stort vannmagasin hvor det har vært et betydelig kultiveringstiltak for å bygge opp ørretbestanden. Fra Nesvann har gjedda fritt leide ned elva Gjøv gjennom Gjøvdal med fine fiskevann som Gjevden underveis, for så å renne ut i Nidelva nord for Åmli. Dermed vil gjedde med stor

sannsynlighet etablere seg i hele vassdraget i øvre deler av Nidelva og tilstøtende mindre vassdrag.

– Vi har et kjempeproblem som nå vil ramme alle kommunene i dette området, sier Frode Kroglund ved miljøvernavdelingen hos statsforvalteren i Agder.

Han legger til at Hengdelskjønn ligger i Telemark og på den måten utenfor Agders ansvarsområde.

– Men det er slik at det er vi her i Agder som får problemet. Og jeg vet ærlig talt ikke hvordan vi skal kunne håndtere denne situasjonen. Jeg tror det beste vil være om Fyresdal kommune sender en søknad om tiltak via Statsforvalteren i både Agder og Vestfold og Telemark til Miljøverndirektoratet.

Kroglund sier at man nå vet med sikkerhet at gjedde har etablert seg i Hengelskjønn og at det er yngel på bekken til Nesvann.

4 KG: Denne gjedda på fire kilo ble i sommer fisket på stang i Hengelskjønn i Birtedalen. Nå er hele øvre del av Nidelva truet.

–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Været Onsdag

Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

21º

20º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

3 m/s

3 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

20º

20º 3 m/s

0 mm

2 m/s 6,4 mm