Arendals Tidende - Uke 32 - Nr 31

ARENDALSUKA

Leder

Se tredje del av årets program

Gjør noe – for andre

16-20. August går den 10. Arendalsuka av stabelen, større enn noensinne.

Side 14

Det har sneket seg inn en urovekkende holdning blant folk. At det offentlige eller «andre» skal ta ansvar for oss fra vugge til grav. Mens det motsatte, hva gjør vi, den enkelte av oss, for «andre» og for s­ amfunnet er det få som snakker om.

Side 13

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 32 2021 | Nr. - 31. årgang | Pris kr 20,-

Stortingsvalget:

Venstre vil tilbake

Agder har ikke hatt r­ epresentant på Stortinget siden 2009. Vi må helt tilbake til Øyvind Bjorvatn for å finne en

Austegd. Nå vil Ingvild Wetrhus Thorsvik ­representere Agder.

Venstre stiller fellesliste for de to agder-fylkene. Den

unge forsvarsadvokaten fra Mandal, kan bli den neste Venstrepolitikeren.

Side 06-07

AKTUELT

Glassheisen åpnet Side 08-09

Arendals Tidende

2

AKTUELT Arendalsuka:

Notiser:

Fredsritt i Agder og Telemark

“Bike for Peace” Norge vil ha sykkeltur i Agder og Vest-Telemark 9.-13. august. Vi har invitert ambassadører til å bli med oss. Blant de som har takket ja, er den Kasakhstanske ambassadøren til Norge, Yerkin Akhinzhanov.

Tillit i vår tid

FN-sambandet inviterer til panelsamtale om tillit i for­ bindelse med FNs år for fred og tillit, i samarbeid med FNs utviklingsprogram og Agder fylkeskommune.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

BIKE FOR PEACE: Fra Bike for Peacec’s kontor på Bryne og viser fra venstre Tore Nærland, f.v. og ambassadør Yerkin Akhinzhanov.

Yerkin Akhinzhanov sykler med oss fra Arendal til Tvedestrand og deretter Risør 11. august. Først blir det møte 10:00 i Arendal, utenfor rådhuset med Vanja Grut, leder av komité for samfunnsutvikling og medlem av bystyret i Arendal. Deretter sykler vi til Tvedestrand hvor vi skal

møte ordfører Marianne Landaas 12:30. Etterpå sykler vi videre14:00 til Risør og har møte med ordføreren i Risør, Per Kristian Lunden, 17:00.

11. august fortelle om det vakre landet han kommer fra, og hvordan Kasakhstan tilintetgjorde alle sine atomvåpen (1500).

Den spreke ambassadøren syklet med “Bike for Peace” i fjor i september, Brumunddal-HamarStange. Ambassadøren vil

Alle er velkomne til å sykle med oss!

Gi beskjed dersom du blir med.

Flotte bær venter i skogen Nils. P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Årets bærsesong er i full gang. Molteplukkerne har nok allerede fylt opp sine spann, og det har vært et rikt år for det gule gullet på fjellet i Sør-Norge. Nå er nok multesesongen over for denne gangen, selv om det vel fortsatt kan være en og annen flekk tilbake i høyreliggende skyggepartier.

Derimot er blåbærene fine, reddet av regnet i slutten av forrige måned.

Bringebærene modens fortløpende om dagen, de er på topp nå både langs kysten og i innlandet.

Tyttebær synes det å bli mye av om noen ukers tid, og det samme med bjørnebærene.

I panelet sitter: utenriksminister Ine Marie Søreide Eriksen, biolog og forsker Dag O. Hessen, generalsekretær i FN-sambandet, Anne Cath Uteng da Silva og direktør ved Oslo Governance Center, Arvinn Eikeland Gadgil Medieprofil, ­journalist og forfatter Mah-Rukh Ali er ordstyrer. Åpning ved fylkesordfører Arne Thomassen.

Vårt samfunn er basert på tillit.

Tillit mellom familiemedlemmer,

mellom venner og naboer, men også mellom samfunnets borgere og samfunnets institusjoner. Tillit til politiske og religiøse ledere, til media og vitenskap, og til de ­gjeldende økonomiske strukturer.

De siste åra har vi sett en faretruende trend der tilliten til demokratiet, til media og til internasjonale samarbeid svekkes og settes under press.

Hvilke konsekvenser har dette, og hvordan kan denne tilliten gjenopprettes? I vår har fylkeskommunen og FN-sambandet hatt et prosjekt i Arendal med 15

12 mennesk 12 personer døde i drukningsulykker i juli, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk. 28 av de 51 personene som har druknet så langt i år, har omkommet i sommer.

Pressemelding post@arendalstidende.no

Åtte personer druknet i forbindelse med bading i juli.

– Mens det var relativt få drukninger de to første ukene i juli, har det dessverre værten rekke drukningsulykker relatert til bading i siste halvdel. Det har vært stor tilstrømming til badeplassene i det gode fellesferie-været, sier Kim Bertheussen, direktør for frivillighet og forebygging i Redningsselskapet. Åtte av de 12 drukningsdødsfallene i juli skjedde i forbindelse med bading. To personer omkom fra fritidsbåter, mens to personer druknet etter fall fra land.

Ingen barn druknet i juli

Alle de 12 som druknet i juli var voksne. Den yngste var i begynnelsen av 30-årene,

mens den eldste var i slutten av 80-årene. Tre av de omkomne var kvinner, ni var menn.

Viken hadde flest drukningsulykker forrige måned. Fire av de fem ulykkene i fylket skjedde under bading: En eldre kvinne drukneti Svelvik i Drammen, en mann i 60-årene ble funnet livløs i sjøen på Jeløya i Moss og omkom senere på sykehus, en mann i 40-årene druknet i Vannverksdammen i Drammen og en mann i 50-årene omkom i Store Sandungen i Asker. Den femte ulykken skjedde da en kano med to personer kantret på Øyungen i Ringerike. En kvinne kom seg til land, mens en mann i 50-årene ble funnet livløs i vannet.

Innlandet hadde tre drukningsulykker i juli. En mann i 50-årene druknet under bading i Kjerksjøen i Grue, mens en mann

Arendals Tidende

3

Siste nytt: FRED OG TILLIT: Under Arendalsuka inviterer FN-sambandet til paneldebatt om tillit i forbindelse med FNs år for fred og tillit.

ungdommer som har fått ulike forklaringer, og selv bidratt til i diskusjoner om hva som ligger i begrepet TILLIT. Som en del av dette prosjektet skal ungdommene stille spørsmål til utenriksministeren. Ungdommene har ulik erfaring om hva som menes med

tillit, blant annet fordi de har forskjellig kulturbakgrunn. De viktigste spørsmåla som ble diskutert var hvordan kan jeg få tillit hos andre? Hva har jeg tillit til?

Innledere på de tre miniseminarene i dette prosjektet var tidligere politistasjonssjef Ole Hortemo,

regionleder i FN-sambandet Gunvor Andresen og rådgiver Knut Straume. TILLIT I VÅR TID på jubileumsscenen «Politiker i Glassheisen» er tirsdag 17. august kl. 15:30 – 16:30 i Arendal. Det er et gratis arrangement. Påmelding via Arendalsuka.

ker druknet i juli

10 nye smittetilfeller i Arendal Fra mandag til sist fredag var det registrert 10 nye smittetilfeller i Arendal kommune. I alt 634 personer i Arendal har eller har hatt koronasmittet siden utbruddet for halvannet år siden.

Kommunen tilbyr nå vaksine for dose en til alle over 18 år.

Samtidig kortes nå tiden mellom førte og andre dose inn, lik at mange som har fått dato for dose ti vil få en ny innkallelse.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Bolsonaros etterforskning

i 80-årene ble funnet omkommet i Strandefjorden i Valdres. Det er uklart om han falt i vannet eller badet. En eldre kvinne druknet etter å ha falt i elva Bøvra i Lom. En kvinne i 80-årene druknet under bading ved Tromøy i Arendal i Agder, mens en mann i 30-årene under bading i Badedammen på Grorud i Oslo.

En mann i slutten av 50-årene ble funnet omkommet i vannet etter en fisketur med båt i Fiskemovatn i Vinje i Vestfold og Telemark.

Den siste drukningsulykken i måneden fant sted i Steinfjorden

på Senja i Troms og Finnmark, der en mann i 70-årene ble funnet i sjøkanten.

Ned 7 prosent

I perioden januar - juli har 51 personer druknet i Norge, mot 55 på samme tidspunkt i fjor. Det er en nedgang på 7 %. Så langt i år har 16 personer druknet fra fritidsbåt, hvorav tre fra kano.

Fra yrkesfartøy har det vært to drukningsulykker. 11 personer har omkommet etter å ha falt i vannet fra land, mens 10 personer druknet i forbindelse

med bading. Redningsselskapet har i tillegg registrert åtte drukningsulykker etter fall gjennom isen, to personer har omkommet under dykking og to personer døde etter at bilene de satt i havnet i vann eller sjø.

44 av de 51 personene som har druknet så langt i år er menn, noe som utgjør hele 88 % av totalen. To av de omkomne var barn under 16 år. I 2021 har det vært nesten like mange drukningsulykker i vann og elver som i sjøen.

Sist onsdag var siste frist for Bolsonaro for å legge frem bevis på hans påstander om ødeleg­ gelsen av Brasils stemme­system gjennom svindel – en frist som ikke ble holdt. Dermed vil en omfattende etterforskning av presidentens formidling av hans meninger om retts­ systemet og de tilhørende medlemmene bli satt i gang.

Uttalelsene til Sør-Amerikas største stat utfordret valg­ integriteten til det samme valgsystemet som hans selv kom til makten med i 2018 og har opptil flere ganger truet med å avlyse det kommende presidentvalget i 2022. Nå har derimot høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes bestemt en kommende etterforskning og viser til elleve mulige forbrytelser som presidenten kan ha begått, inkludert ærekrenkelser, oppfordring til kriminalitet og misbruk av embetet.

Regjeringen til Bolsonaro står for tiden også i hardt vær med korrupsjonsanklager rettet mot den sterkt kritiserte håndteringen av pandemien. Under den siste perioden av juli har det oppstått anti-Bolsonaro-demonstrasjoner, organisert av sosiale bevegelser og venstrepartier, i de største brasilianske byene, som kjempet for både riksrett og en økning av vaksinevolum.

Samtidig har supportere av presidenten samlet seg i Rio de Janeiro for å demonstrere sin støtte i hans oppfordring om å endre landets stemmesystem.

Kritikere har anklaget Bolsonaro for å plante en tvil blant innbyggerne i forkant av presidentvalget for å kunne bestride resultantene, spesielt ettersom nye meningsmålinger viser at venstresidens president Luiz Inacio Lula da Silva forventes å utfordre ham i valgurnen.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Klimakampen:

– Vi kan, men vil v

Trond G. Hansen sitter ikke med svarene, men han har spørsmålene. Om hvorfor vi ikke kommer raskere i mål med det grønne skiftet.

Han er ikke helt sikker på at våre politiske og administrative myndigheter fullt ut ser de store mulighetene som ligger i å investere i fornybar energi. – I så fall hadde de gjort mer, sier han.

Et helelektrifisert Norge mener han bør være målet.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Det er valgår, og klima er mer enn noe annet på dagsorden denne gangen. Men sosialøkonomen og den nå pensjonert næringssjefen i Arendal synes det er mer ord enn handling. Det forundrer ham i en tid der skogbranner raser, noen tørker bort mens andre nærmest drukner og noen tas også av vinden. Hvorfor naturen løper løpsk vil han ikke ha bastante meninger om, selv om han tror vi mennesker er skyld i mye.

Dynamikk

Vi mennesker har uansett et stort ansvar for å rydde opp i all elendigheten vi har spydd ut i atmosfæren og verdenshavene.

Mesteparten kommer fra fossilt brensel, olje og gass. Han vil bruke oljefondet for å redde stumpene. Og minner om at det ellers i samfunnet er forurenser som skal betale for opprydding.

De pengene som etter hans mening bør investeres i klimakampen, kommer tilbake i form av både bedre økonomi og en renere verden. Ikke en kostnad, men en investering.

– For meg virker det som om bestemmende myndigheter ikke forstår dynamikken som ligger i bærekraftige investeringer.

Investering i det grønne skiftet gir fremtidig inntekt og bedre miljø.

Dette er nøkkelordene. Men de på investeringer utelukkende som en utgiftspost, sier han.

Savner utredninger

Det som Hansen finner underlig er at ikke fagkunnskapen

ETTRLYSER BEDRE FORSTÅELSE: Det å bruke penger på miljø er investering i fremtidig inntekt. Men de som bestemmer her i landet nå, forstår ikke fult ut den dynamikken. De ser på investering i miljø stort sett som en utgiftspost. Derfor går det tregt med det det grønne skiftet sier Trond G. Hansen.

som sitter i departementer, direktorater og diverse forskningsmiljøer ikke legger fram samfunns­messige utredninger som viser kost/nytte kalkyler for investeringer som kan gi både samfunnet bedre økonomi og et bedre miljø.

– Ta for eksempel solenergi på et hustak. Taket på en vanlig enebolig vil kunne produsere ca. 9 000 kilowatt. Det koster rundt 200 000 kroner å anlegge et slikt solcelleanlegg. I dag gis det støtte gjennom diverse ordninger som enøktiltak gjennom statlige støtte­ordningen Enova på 12- 13 000 kroner. Det jeg gjerne ville ha sett et regnestykke på, er konsekvensene av at staten hadde gått inn med flerfoldige milliarder av kroner for å mangedoble slike solcelletak. Jeg tror vi ville fått en økonomisk gevinst og samtidig en enorm klimaforbedring, sier han.

Økonomisk løft

Slik Hansen tenker kan de samfunns­ messige godene deles opp på flere måter. Han mener at en massiv anleggelse av solceller vil gi hele landet et økonomisk løft, fordi kraft blir billigere og mer tilgjengelig geografisk enn i dag.

Noe som vil være et konkurranse­ fortrinn for virksomheter og industriproduksjon. En sterk grad av solceller i de store byene vil redusere behovet for utbygging av linjenettet, og på den måten være en betydelig samfunnsmessig økonomisk besparelse si seg selv.

Og mye av den kraften som i dag produseres ute i distriktene, som vannkraft, blir bedre tilgjengelig i distriktene for lokal verdiskaping.

– Vi har nå også anledning til å lagre elektrisk kraft med den teknologiske utviklingen innen batterier. Dette vil på sikt kunne gjøre at brukere blir helt eller delvis selvforsynte med elektrisk kraft

ave egen produksjon, sier han.

Samfunnet har mye å spare på at den fornybare kraften som er betinget av natur- og geografiske beliggenhet, som vann- og vindkraft, utnyttes i nærområdene.

– For eksempel vil hydrogen bli viktig i fremtidens energibruk, og da er det ikke nødvendig å transportere elektrisk kraft over lange avstander i et ledningsnett, men ha hydrogenproduksjonen der elektrisk kraft produseres, sier han.

Sysselsetting

Dersom staten med sine bestemmende myndigheter hadde forstått mulighetene som ligger i en massiv satsning på dagens solcelleteknologi, ville dette etter Hansens mening gitt en stor syssel­ settingseffekt innen produksjon av anleggene, montering og andre arbeidskrevende oppgaver.

– En kraftig økning i den statlige solcellefinansieringen

ville resultere i flere tusen sysselsatte. Ser vi på hva staten får tilbake i merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og andre inntekter – kanskje også økt eksport av både overskuddskraft og teknologi – så kan en slik satsing ikke bare gå i pluss, men gi et rent overskudd.

Dernest er det miljøaspektet som han mener er den helt nødvendige og altoverskyggende hensikten med hele det grønne skiftet.

– Det skjer noe med klima om dagen, der er åpenbart og bevislig. Selv tror jeg mye av det vi ser er menneskeskapt som følge av all dritten vi har sendt ut i atmosfæren. Men denne type samfunnsmessig økonomisk tenking, synes å være mangelvare i dagens tenking i dag. Alle sektorer sitter med nesa i sin egen sektor, for ikke å si egen lille verden, og styrer ut fra sine budsjetter innen egne fagområder, sier han.

Arendals Tidende

5

vi det nok?

TERJE ØDEGÅRDS KRIMDEBUT

Elendig fiske:

Spenningsbok om væpnet revolusjon i Norge:

O P P R Ø R

– Rekene rømmer fra varmen Rekefisket i sør har vært på et lavmål i sommer. Det merker også kundene som stort sett må punge ut med over 300 kroner kiloen.

8,3 grader på 250 meters dyp.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– seks fra han

De lokale rekefiskerne sliter med å forsyne det lokale markedet. Det er heller ikke reker å hente fra andre ­distrikter, det er underdekning av reke over hele landet. En av årsakene kan være det varme vannet, ifølge målinger fra Flødevigen er temperaturen nå

Rekefisker Atle Nilsen i Arendal sier at reken trives best i vann som holder 4 til 6 grader.

Blir det varmer enn grader forsvinner de områdene våre, sier til Arendals Tidende.

Han forteller at han sjeldent får mer enn 6 – 7 kilo reker i timen når han tråler på de beste plassene sine nå. Riktignok er prisene til fisker gode om dagen, de får 160 kroner per kilo nå, men det hjelper ikke

stort når fangstene er små og dieselprisen øker. Tidligere ga bifangster av fisk et godt bidrag til å dekke den lokale etterspørselen. Men Nilsen sier at det i lang tid nå har vært så godt om tomt for fisk.

– I vinter hadde vi et kraftig oppsving av kreps. Da fikk vi faktisk så mye at det ble problemer med lokal levering, så det meste gikk på fiskeauksjon i Sverige der vi nesten ikke betalt, sier han og legger til at den eneste ressursen i sjøen i farvannet utenfor Arendal nå er krabbe.

En smart og særdeles utspekulert fortelling med et mangfold av elementer i inn og utland, hvor edderkoppene i dramaet holder til i kjente omgivelser på Sørlandet.

298,Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

6

VALGET 2 1 Venstres førstedame på Agder:

Brenner for Agder Ingvild Wetrhus Thorsvik ville lære seg kinesisk og straks etter ­v ideregående til Beijing.

Et noe annerledes miljø enn bygda Skeie utenfor Mandal der hun først møtte verden i 1991. Nå er forsvarsadvokaten for lengst tilbake på Sørlandet fra både Østen og Oslo og toner øverst på Venstres liste for Agder.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Jeg brenne for Venstre, sier hun. Bare 14 år gammel meldte hun seg inn i partiet. Nå vil hun være med å sette politisk dags­ orden på Stortinget.

Ingvild kommer fra en sterkt politisk engasjert familie, der diskusjonene må ha gått livlig med mor i SV og en onkel i Frp. Selv har hun holdt klippe­ fast på verdisynet til Norges eldste parti. Og nå er det først målet hennes å gjøre en så god valgkamp at Venstre vipper over sperregrensen på fire prosent. I skrivende stund ligger de på kjipe 3,9.

– Jeg føler meg hjemme i Venstre og er veldig bekvem med dagens regjering. Vi er egentlig grunnpilaren i det grønne skiftet og garantisten for et bedre miljø, sier hun.

Tre hjertesaker

- Tre hjertesaker?

- Aller øverst står klima og miljø. Dette er det viktigste vi kan arbeide med, og det er store oppgaver som venter også her i Agder. Innen fylket er det mange i­nteressante og spennende bedrifter både innen grønn næring og omstilling i næringslivet mot det grønne skiftet og reduserte utslipp. Dette er vi med på å tilrettelegge for, og som jeg kommer til å prioritere som representant på Stortinget.

Som min andre hjertesak vil jeg nevne sosialt ansvar. Her har fylket vårt spesielle utfor­ dringer som også vil bli en

prioritert arbeidsoppgave.

Fylket har slitt med store sosiale forskjeller og varierende levekår i flere tiår, uten at det har lyktes å bedre situasjonen.

Den tredje hjertesaken er litt i samme gate, det gjelder oppvekst og ungdom. Vi må bli flinkere til å få alle med, som politikere må vi tilby et likt tilbud og motvirke utenforskap.

Felles liste

Venstre var det første politiske partiet til å stille fellesliste i de to valgkretsene Aust-Agder og Vest-Agder og gjør det nå for tredje gang.

– Jeg har i grunnen aldri sett på Venstre som et delt lokalparti mellom de to tid­ ligere fylkene. Vi har de samme mulighetene og utfordringene.

Skal vi se på forskjeller internt i Agder, så går det mer et skille mellom kyst og innland uten at det heller ikke er noe problem.

Selv bor jeg nå i Kristiansand, men ser det som like naturlig å stille opp for Aust-Agder som for Vest-Agder. Jeg er heller ikke møtt med kommentarer som skulle tilsi at det er noen motsetninger, kulturelt eller på annen måte, ved å stile på fellesliste. Tror folk oppfatter det som helt naturlig, sier hun.

Ikke lei grønnfargen

Venstre var vel det første partiet som flagget grønn politikk med sitt grønne blad, en logo som dukket opp ikke lenge etter det fatale bruddet på Røros i 1972.

Da hadde partiet behov for en ny grein å henge sin politikk på. Siden kom flere etter, og nå synes den såkalt grønne politikken å spire i kjølvannet av ekstremvær og elendighet.

– Folk er ikke gått lei av klimapolitikken?

– Stadig flere synes å forstå et noe er galt når en følger nyhets­ bildet med klimakatastrofer fra alle deler av verden. Samt at noe må gjøres. Derfor føler jeg at vi med vår politikk om det grønne skiftet møtes med stadig økende entusiasme.

Derfor seg jeg også fram til et positivet valgresultat for oss,

NY GENERASJON STORTINGSPOLITIKERE: Toppkandidaten til Agder Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, meldte seg in på Stortinget om velgerne vil.

sier hun.

Venstretoppen på Agder-lista kunne godt ha tenkt seg litt mer fart i det grønne skiftet.

av grønn satsing, ja, faktisk legger de på enkelte området foran politikerne. Det viser at vår politikk fungerer, sier hun.

– Særlig for privatpersoner kunne jeg ønske noe bedre virkemidler, men den jobben som er gjort innen næring­ slivet er formidabelt. Her har regjeringen levert, nær­ ingslivet har forstått verdien

En liten oppsummering

Dersom det går som Ingvild håper og tror vil hun innta sin daglige lunsj i stortings­ kantina de neste fire årene.

Da vil den 29 åre gamle advokaten ha et våkent øye for:

– At Agder beholder dagens sykehusstruktur, dog slik at det medisinskfaglige er avgjørende, og hun vil se litt nærmere på om foretaksmodellen må justeres.

– Beholde et sterkt landbruk med tilrettelegging av små­ skalabruk og ikke bare la seg blende av stordriftsfordeler.

– Styrke og stimulere til

Arendals Tidende

7

Sommerlektyre:

r og Venstre

149,-

395,Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede begrepene ”Slusk” og ”Annerledes”. Mads Viggo fødes i etterkrigstidens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet.

398,-

nn i partiet bare 14 år gammel. Nå kan den 29 år gamle forsvarsadvokaten bli representant for den nye g­ enerasjonen

naturvern, særlig er hun opptatt av bevaring av gammel skog.

– Økt dyrevelferd, selv er hun veganer.

– Vil ha vindmøller både til lands og til vanns, men de skal plasseres i områder der urørt natur skjermes eller til ulempe for biologisk mangfold.

Fortrinnsvis vil hun ha vindmøllene i områder hvor det

allerede er utført inngrep.

– Fikk du bruk for å lære deg kinesisk?

– Ikke akkurat. Jeg har hele livet vært bestemt på å studere jus, og det var i den forbindelsen jeg tenkte det kunne være ­interessant å kunne kinesisk for en eventuell spesialisering

innen jussen. Advokat ble jeg, men det ble kun med dettehalvåret i Kina, der lært jeg i det minte å stå på egne bein, bli selvstendig og grei meg selv.

Men så valgte jeg bort både Kina og Oslo, jeg ville og måtte hjem til Agder sier hun og trives godt i jobben sin hos Sørlandsadvokatene.

I den historiske romanen ”Fiendtlige seil” f­ ølger­forfatteren­Knut­Frognes­fire­menn­ fram til de møte i det dramatiske sjøslaget i Lyngør 6. juli 1812.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

8

a k t u e lt

Flagget til topps Fredag klokken 12 stod en stolt ordfører Robert Cornels Nordli med saksa klar for å klippe snoren og åpnet Glassheisen fra Torvet til Fløyheia – og Arendal og gi en ny turistattraksjon. Etter mange års drøm og utallig forslag om å utnytte det fantastiske Sørlands-panorama er planer omsatt til virkelighet. Hele området Fløyheia blir en ny bydel. Men like før snorklippingen, stormet en demonstrant frem og røsket snoren i to. Ordføreren tokk det hele med ro, samlet stompene og lot den flotte sermonien gå sin gang.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Det er et spenstig og praktfullt byggverk som rager opp høyt over byen. Mange har hatt meninger om Glassheisen fra den første ideen kom på bordet, og de som ikke har hatt det – ja, de har hatt meninger likevel. Byggingen har vært utskjelt og rost opp i skyene, bokstavelig talt, om hverandre mens arbeidene ufortrødent har gått videre. Særlig pengebruken har verst i fokus, som etter diverse kostnadssprekker endte på 100 millioner kroner. Noe som også førte til endrede administrative rutiner i kommune ved investeringer.

Det har tatt tre år å bygge dette Arendals landemerke. Nå står Glassheisen som et flott fyrtårn over Arendals vei videre inn i fremtiden foran den nye statsforvaltergården. Heisen har to heisstoler med en kapasitet på

totalt 42 personer, og det blir tilrettelagt med plass til rullestol og sykkel. Adkomsten er 50 meter inne i den gamle by-tunnelen mot Barbu. Herfra går heisene ca. 40 m i fjell før den kommer opp i en 20 meter høy glassjakt. Derifra er det en spektakulær panoramautsikt over Arendal sentrum, Galtesund, Tromøy og Hisøy.

Fra heisen går det også en gangbro inn til det planlagte torg-området foran bygningen til statsforvalteren.

Heisene vil være åpne for publikum fra kl. 06:00 til kl. 24:00 hver dag.

Glassheisen er finansiert av Arendal kommune, Fylkeskommunen og Fløyveien 14 AS som er et selskap eid av Arendal kommune.

FLOTT: Glassheisen som rager 20 meter opp over Fløyheia – og i alt 60 meter over Torvet, er det nytt flott landemerke i Arendal og en ny turistattraksjon.

Arendals Tidende

9

for Glassheisen

Arendals Tidende

10

FORSVARET FÅR STOR OPPMERKSOMHET UNDER

ARENDALSUKA Sammen med 12 andre forsvarsrelaterte organisasjoner er Norges Forsvarsforening tungt representert under Arendals­ uka. Møt forsvarsminister Frank Bakke­Jensen, forsvarssjef Eirik Kristoffersen og hør hva politikerne vil med Forsvaret.

Du finner oss også på stand nr. 49 på Sam Eydes plass, og du kan delta på den høytidelige seremonien på Anton Houens plass ved Trefoldighetskirken, der forsvarssjefen nedlegger krans på krigsminnesmerket i Arendal. I samarbeid med distriktsrådet HV­08 markerer vi 75­årsjubileet for Heimevernet.

Det er gratis adgang på alle arrangementer.

Her finner du link til arrangementene:

FIRE KREVENDE ÅR SOM FORSVARSMINISTER Etter fire begivenhetsrike og krevende år som forsvarsminister overtar Frank Bakke­Jensen stillingen som fiskeridirektør. Møt en åpenhjertig forsvarsminister på tampen av perioden som statsråd.

Nå, når hans periode som forsvarsminister går mot slutten, har Bakke­Jensen sagt seg villig til å la seg intervjue om sine erfaringer gjennom fire år preget av såvel fremgang som retrett på enkelte områder.

Blant stikkordene for denne åpenhjertige sam­ talen med tidligere generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Christian Bugge Hjorth, er den tiltagende spenningen mellom stormaktene,

regjeringens langtidsplanarbeid, etableringen av en ny lov om Etterretningstjenesten og andre spørsmål knyttet til sivil og militær sikkerhet, uro rundt oppkjøpet av Bergen Engines, den utvidete forsvarsavtalen med USA, anløp av allierte atom­ drevne ubåter, en fremoverlent nordområde­ politikk og problemstillinger knyttet til utviklingen av NATO mot 2030.

Arendals Sjømandsforening, Tyholmen, salongen Norges Forsvarsforening, i samarbeid med 12 andre forsvarsrelaterte organisasjoner.

Mandag 16/8 2021 16:00 – 17:00

FORSVARSSJEFEN INNTAR ARENDALSUKA Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen har en variert og imponerende bakgrunn fra Forsvaret. Ikke bare har han bred erfaring fra Hæren, HV og fellesoperativ tjeneste, han har også deltatt aktivt i flere skarpe operasjoner som leder for de norske spesialstyrkene. For dette er han tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyest rangerte stridsdekorasjon.

Politikere og forsvarets kvinner og menn lytter når forsvarssjefen taler, selv om flere ønsker seg et forsvar som er bedre tilpasset den sikkerhets­ politiske situasjonen. Kristoffersen har et utradisjonelt syn på Forsvaret og klare visjoner for Forsvarets videre utvikling.

Under Arendalsuka 2019 gjennomførte Forsvarsforeningen et «en­til­en»­intervju med daværende forsvarssjef, Haakon Bruun­Hanssen.

Vi gjentar suksessen, denne gang i samarbeid med 12 andre forsvarsorganisasjoner.

Vi forventer spennende nytt om hvordan forsvarssjefen vil møte de mange og krevende utfordringene i årene som kommer.

Clarion Hotel Tyholmen, sal A Norges Forsvarsforening, i samarbeid med 12 andre forsvarsrelaterte organisasjoner. Tirsdag 17/8 2021 12:00 – 13:30

P113580 annonse Arendalsuka NFF.indd 1

Arendals Tidende

11

HVA VIL POLITIKERNE MED FORSVARET? Får vi en ny regjering denne høsten? Uansett vil vi se en endret sammen­ setning av Stortinget, og flere politikere står klare til å videreføre arbeidet med å utvikle Forsvaret.

Norges Forsvarsforening har invitert representanter for de toneangivende partiene på Stortinget for å diskutere hva de mener skal til for at vi skal få et forsvar som svarer til de skjerpede sikkerhetspolitiske utfordringene. Her er det mange svar og mange forsikringer.

Men er politikerne når alt kommer til alt interessert i å gi tilstrekkelig prioritet til vår sikkerhet i konkurranse med helse, velferd og andre goder? Tar politikerne egentlig konsekvensene av forsvarssjefens helhetlige råd som han gir til regjering og storting hvert fjerde år? Eller er forsvarspolitikk å håpe på det beste og stole på at våre allierte kommer oss til unnsetning?

Hvis du ønsker et relevant norsk forsvar så er det bare å møte opp på Tyholmen hotell torsdag under Arendalsuka!

Clarion Hotel Tyholmen, sal A Norges Forsvarsforening, i samarbeid med 12 andre forsvarsrelaterte organisasjoner. Torsdag 19/8 2021 12:00 – 13:30

Befalets fellesorganisasjon, BFO Det frivillige Skyttervesen, DFS Institutt for Forsvarsopplysning, IFO Luftmilitært Samfund, LMS Norges Forsvarsforening, NFF Norges Lotteforbund, NLF Norges offisers­ og spesialistforbund, NOF Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, NVIO Norsk TotalforsvarsForum, NTF Norske Reserveoffiserers Forbund, NROF NTL Forsvar Parat forsvar Sjømilitære Samfund

Hårek Elvenes, H

Liv Signe Navarsete, Sp

Christian Tybring Gjedde, FrP

KRANSNEDLEGGELSE VED FORSVARSSJEF EIRIK KRISTOFFERSEN Mandag 16. august kl. 17.15 – 17.45 leg­ ger forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen ned en krans på krigsminnesmerket i Arendal.

Etter initiativ fra Arendal Forsvarsforening ble det på 70­årsdagen for fredsslutningen reist et krigsminnesmerke over falne fra dengang Arendal kommune og Barbu kommune under 2. verdenskrig. Arendals­ området var et av de stedene i Norge som hadde flest sjøfolk i handelsflåten under krigen. Minnesmerket består av fire bautaer med navnene til de 117 som falt.

De fleste omkom på sjøen.

Christian Anton Houens plass utenfor Trefoldighetskirken Mandag 16/8 2021 17:15 – 17:45

Følgende organisasjoner står bak møtene:

Anniken Huitfeldt, Ap

MØTENE STREAMES PÅ

https://www.facebook.com/ forsvarsforeningen/

Professor Janne Haaland Matlary, innleder

EN AV STATENS VIKTIGSTE OPP­ GAVER ER Å BESKYTTE LANDET OG BORGERNE MOT OVERGREP UTEN­ FRA. Å SVEKKE FORSVARET ER Å SVIKTE DENNE OPPGAVEN. ARENDAL FORSVARSFORENING, NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER (NVIO) AGDER ­ NORSKE RESERVE­ OFFISERERS FORBUND AVD. NEDENES – ARENDALS SJØMANDSFORENING ­ DISTRIKTSRÅDET HV­08 AGDER OG ROGALAND

Besøk oss på stand 49 v/Syrdalens hjørne under Arendalsuka!

Du finner oss her:

14.07.2021 14:33

Arendals Tidende

12

Mening

Snakk om å dekke over sannheten, Johansen Mens Erna Solbergs regjering med Venstres velsignelse har brukt åtte år på å gjøre skolepolitikken dårligere, finner Anja Johansen det for godt å anklage meg og SV for å lyve om situasjonen.

Jeg mener nå det å kalle en spade for en spade er så langt fra løgn som man kan komme.

I 2017 viste en undersøkelse fra Utdanningsforbundet at halvparten av alle norske skoler sliter med mindre god eller direkte dårlig økonomi. Halvparten av skolelederne sier at skolene deres har fått dårligere økonomi fra 2014, og en av ti at den har blitt mye dårligere etter 2014.

Det finnes ikke gode skoler uten gode lærere

Samtidig er regjeringens avskilting av lærere et beskrivende eksempel på høyresidens feilprioriteringer i skolen.

Når vi vet at antall ufaglærte som underviser i skolen har økt med 35 prosent under Erna Solberg, da snakker vi ikke lengre om et løft, men et spark nedover på lærere og elever.

En helt sentral del for gode skoler ligger i kommuneøkonomien. Først når kommunene har nok penger, kan de prioritere gode skoler. Betimelig nok hevder regjeringen og Johansen at kommuneøkonomien går så det suser. Faktisk. no har derimot en litt annen forklaring enn regjeringen selv.

Det har aldri vært så mange kommuner som har innført eiendomsskatt, som under denne regjeringen. Og hvorfor gjør de det? Jo, fordi inntektene ikke strekker til, oppgavene blir flere og tjenestene blir

ikke mulig å løse uten de ekstra inntektene som eiendomsskatten gir. Det finnes ikke gode skoler uten gode lærere. Men det trengs flere av dem, og hver eneste lærer må ha tid til å se hver eneste elev.

Likevel kommer det ifølge beregninger fra SSB til å mangle 5800 grunnskolerelærere i 2040. Dette forsøker regjeringen å løse med å knuse drømmene til alle som kan tenke seg å undervise i samfunnsfag eller norsk, men som ikke har god nok mattekarakter.

Det er helt riktig at SV vil det annerledes for norsk skole.

For vi må faktisk heller styrke kommuneøkonomien, fjerne ufornuftige karakterkrav for opptak til lærerutdanningen, og gi de avskiltede lærerne statusen tilbake.

Lytt til de som kan det

En undersøkelse blant Utdanningsforbundets koleledere viser at to av tre skoler måtte kutte i budsjettene fra 2020, og har gått et bekymringsfullt år i møte. Over seks av ti skoler har fått beskjed om å planlegge for

budsjettkutt i år, og behovet for mer penger til kommunene er skrikende. Dette er en helt systematisk nedprioritering av norsk skole, og forteller om en regjering som ikke ser hvor viktig jobb

lærerne gjør. Situasjonen i skolen gjør også at flere velger å slutte i læreryrket. Det er et system hvor man ikke blir anerkjent eller hørt, hvor fokuset om lek, læring og undervisning forsvinner mer og

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

mer. Framtidens skole kan bli mye bedre enn de lave ambisjonene regjeringen har hatt.

Istedenfor å bruke penger på å innføre et kunstig krav om karakterer, som på ingen måte viser kvalitet hos lærere, kan man faktisk bruke pengene på å gi elevene en bedre skoledag, med gratis SFO, så alle får vært med på leken, og en kommuneøkonomi som gir kommunene makt og mulighet til å drive en levedyktig kommune – og det over hele landet. Det er det SV ønsker, og Anja Johansen kan jo tenke litt på om det ikke hadde vært å foretrekke også for henne og Venstre.

Hilde Mari Bjørke Politisk rådgiver SVs stortingsgruppe

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Politikk før valget

LEDER Gjør noe – for andre Det har sneket seg inn en urovekkende holdning blant folk. At det offentlige eller «andre» skal ta ansvar for oss fra vugge til grav. Mens det motsatte, hva gjør vi, den enkelte av oss, for «andre» og for samfunnet er det få som snakker om.

I lang tid, både før og under koronatiden, fokuserer media på ensomhet og henter frem ulykkelige mennesker i alle aldre og i de forskjelligste livssituasjoner. Altså gamle som unge og de midt i mellom. Og det handler så visst ikke om verken annerledeshet eller ulike handikap, grupper som av forståelige grunner har utforinger. Vi snakker om friske sunne mennesker, elever, studenter og helt alminnelige mennesker i og utenfor jobbmarkedet. Denne utviklingen har vi samtidig som tilbudet til den enkelte vel aldri har vært mer mangfoldig.

Ja, så variert er floraen av aktivitetsmuligheter at alle og enhver vil kunne finne seg til rette.

Politisk er vi, og har vært i en privatingsbølge. Private firmaer har sugerør inn i våre felles innbetalte skatter, avgifter og offentlige penger.

Jeg er født i 1940 og jeg har opplevd utviklingen etter krigen og jeg har fulgt med. Etter krigen var folk flest opptatt av å stå samlet og ta vare på hverandre og på mennesker som trengte litt ekstra omsorg. Vi var med på å sikre offentlige tjenester for alle med det lille vi hadde. Vi bygde opp forsvaret. Jeg var stolt over å kunne være med å forsvare landet mine forfedre kjempet for og gav sine liv for. Jeg var 10 verdifulle år i forsvaret. Jeg husker hvor stolte de voksne var da de kunne heise det norske flagg. Nå flagges det bare fra noen få hus, det mest vanlige er små balkongflagg.

Stoltheten for det norske flagg er borte. Jeg ønsker at vi fikk en stolthets bølge i Arendal at hvert hus hadde sitt store flagg og at hver boligblokk hadde ett enda større flagg.

Nå er vi inne i en ganske annen tid, enn da vi bygde landet etter krigen.

Nå nedsnakkes offentlige tjenester.

Vi har fått politiske partier som har programfestet mindre skatter, avgifter og mindre offentlige tjenester. Private tjenester prioriteres og gis offentlige tilskudd. Offentlige tilskudd bevilges av våre skatter og avgifter av regjeringsparti politikerne som har på sine program og redusere.

Vi

har fått politiske partier som tar bort O konsesjonen, som prioriterer kapitalen som kjøper opp lokalsamfunn og gjør disse til sine ”ferieparadis” hvor skoler, forretninger, bensinstasjoner o. l. ikke overlever. Flosta er ett slikt område hvis ikke vi får O konsesjonen tilbake.

Vi har fått politiske partier som legger ned asylmottak, når vi trenger det mest. Disse politikerne går også imot å hjelpe barn i nød.

Slik jeg husker det fra søndagsskolen: Vår Herre sa: La de små barn komme til meg å hindre dem ikke for Guds rike hører sådanne til.

Nå samarbeider KRF med en regjering som arbeider for at barna skal hjelper der de er. Vi ser alle på nyhetene hva KrFs regjering prioriteter.

Jeg er i SJOKK. Vi må få en mer mildere regjering som tar hensyn til mennesker som trenger hjelp. Vi må åpne asylmottakene som vi for ikke lenge siden la ned. Årsmøte i Kristne Arbeidere drøftet for noen år tilbake, hvilket parti som tok mest vare på de kristne verdiene og det var Arbeiderpartiet. Helt til slutt: Vi må ta mer ansvar, vi må åpne de asylmottakene som dagens regjering stengte. Vi må hjelpe der vi kan uten dagens KRF politikk.

De som vil endre kurs bør søke til Arbeiderpartiet

I bunn og grunn handler ensomhet om nettverksbygging, initiativ og aktivitet. Her er nok dataalderen på sett og vis kommet inn som en fiende. Med få tastetrykk kan vi nå hele verden på digital vennskapsfot. Sosiale mediere, kalles deler av dette nettveksystemet. Men særlig sosial er det ikke. Derimot er det bekvemt. Og nettopp dette bekvemme chattelivet fra godstolen velger mange og driver inn i en giddelaus verden. Helt til de sitter der og er ensomme og deltar ikke i et samfunnsliv av kjøtt og blod.

Vel, nå er vel dette avgjort en spissformulering, dog med en god porsjon sannhet.

Skal vi ut av ensomheten bygges nettverket der man treffer folk. Og her er mulighetene uendelige, vi har lag, organisasjoner og foreninger for nær sagt alle interesser og temaer. Vi har også en skare av virksomheter knyttet til frivillighet. Den beste kuren mot ensomhet er trolig nettopp gjennom frivillig arbeid, med andre ord deltakelse i samfunnet. Og her er det mange hender som ønskes inn i varmen. Vi har idrettslag som er avhengig av mange dugnadstimer for å få det til å gå rundt, vi har turstier som skal ryddes i regi av turistforeninger og vel-lag, vi har hjelpeorganisasjoner i nærområdene som Kirken Bymisjon som trenger frivillige hender, det samme med Frelsesarmeen som driver et utstrakt hjelpearbeid på mange plan, og ellers alt fra historielag til fugletitterne i Ornitologisk forening for å skumme noe av det nesten uendelige tilbudet.

I dette mylderet av mangfoldigheter og muligheter skal det godt gjøres ikke å kunne la seg fange opp av en meningsfylt tilværelse.

For å ta et eksempel. Sist høst hadde Arendals Tidende en reportasje om Arne Sauar. Da han fikk lit tid til overs i sin ellers så pensjonist-tilværelse, kontaktet han Aust-Agder Turistforening og spurte om de hadde noe arbeid han kunne gjøre. Straks etter var han i gang med å male turistforeningens hytte på Hengelstjønn – på dugnad! Og mannen er godt oppe i 70-årene.

I dag hører vi ellers fra mange at de «kjøper seg fri» fra dugnadsarbeid. Det r også en skuffende utvikling som ikke er bra – verken for den enkelte eller et sammensveiset og godt samfunn.

Jo, det er mer bekvemt å ha selskap med sofaputa og med mobilen eller PC’n, og la seg underholde uten verken deltakelse eller forpliktelser. Men resultatet av dette «Det gode liv» er på en måte å sette seg selv i et slags digitalt fengsel. Veien ut av ensomhet går via andre mennesker, så banalt enkelt er det. Bare som et eksempel på hvor mangfoldig tilbudene er, les bare programmet til Arendalsuka, som i løpet av få dager inneholder mange hundre møter og seminarer som samlet forteller litt om hvor mangfoldig og spennende livet i grunnen er.

Sett opp et speil på soveromsdøra med teksten: Hva har jeg gjort for andre i dag?

Da kan veien ut av ensomhet og passivitet bli kort.

Eldrup Andreas Hansen

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

14

A R E N DA LS U K A Program – Fredag: FRE08:00 - 09:00 Forskningsfrokost: Alle måler bærekraft, men hva måler vi?

ARR.KS STEDLille Hotell FRE08:30 - 10:45 Ungdomskraft!

ARR.Statsforvalteren i Agder STEDClarion Hotel Tyholmen, “Sal A og B” FRE09:00 - 09:45UNGDOM Hvordan kjenner barn og unge rasisme og diskriminering på kroppen?

ARR.UNICEF Norge, Catalysts STEDTorvscenen - jubileumsscene FRE09:00 - 09:50UNGDOM Hekta på olje?

ARR.Arendalsuka Ung STEDHovedscenen - jubileumsscene, “Arendal kultur- og rådhus - Store Torungen” FRE09:00 - 10:00 Kan forskning bidra til å redusere barnefattigdom?

ARR.Universitet i Agder, NORCE, Kristiansand kommune STEDUiA-teltet, “UiA-teltet” FRE09:00 - 10:00 Byroms-skatter for bakgårds-katter?

ARR.Med Hjerte For Arendal STEDMunkegaten 4, “Munkegaten 4” FRE09:00 - 10:00UNGDOM Uenig!

ARR.ARKIVET fredsog menneskerettighetssenter STEDDemokratiscenen - jubileumsscene FRE09:00 - 13:00UNGDOM Programmering for ungdom:

Kunstig intelligens i praksis med JetBot ARR.Simulaskolen STEDArendal videregående skole - avd. Tyholmen FRE09:00 - 14:00 Utstillingsrom og rom for innspill til mer bærekraftig by- og stedsutvikling ARR.Med Hjerte For Arendal STEDMunkegaten 4, “Rektors kontor” FRE09:00 - 15:00 Vi og våre drakter : fotoutstilling ARR.KUBEN museum og arkiv, Tyholmen frivilligsentral, Med Hjerte For Arendal, Arendal voksenopplæring STEDKulturkammeret, “Allrom/ møteplass ved Hjertekammeret.

2. etasje” FRE09:30 - 12:30UNGDOM Interaktivt foredrag “En sentralbank i krisetid” i regi av Norges Bank Kunnskapssenter ARR.Norges Bank STEDArendal kultur- og rådhus, “Bystyresalen” FRE10:00 - 11:00 Norden-samtalen: Likestilte Norden? ARR.UiO:Norden STEDNordens telt

asylpolitikken (RIA), Norges Kristne Råd STEDFrivillighetsscenen - jubileumsscene FRE10:30 - 11:30 Åpenhetsloven, en belastning eller en ressurs?

ARR.Hope for Justice AS, BDO Advokater AS STEDSamfunnsteltet - jubileumsscene FRE10:30 - 12:00 Bedre bruk av helsedata for en lærende helsetjeneste ARR.Universitetet i Agder STEDUiA-teltet FRE11:00 - 11:50UNGDOM Ung. Akkurat nå.

ARR.NAV Agder STEDHovedscenen - jubileumsscene FRE11:00 - 12:00BARN | UNGDOM Demokratistien ARR.LANDSRÅDET FOR NORGES BARNEOG UNGDOMSORGANISASJONER STEDKulturkammeret, “Oppmøte utenfor kulturkammeret”

FRE10:00 - 11:30 Økonomi for studenter ARR.Sparebanken Sør STEDSparebanken Sør

FRE11:00 - 12:00UNGDOM Uenig!

ARR.ARKIVET fredsog menneskerettighetssenter STEDDemokratiscenen - jubileumsscene

FRE10:15 - 11:00UNGDOM Jeg sikter mot toppen; hva gjør jeg?

ARR.Idrett Uten Alkohol STEDTorvscenen - jubileumsscene FRE10:30 - 11:30 For en human flyktningpolitikk amnesti for papirløse flyktninger ARR.WILPF Norge, Rettferdighet i

FRE11:15 - 12:45 Byrom for alle-om tilgjengelighet, trygghet og inkludering ARR.Med Hjerte For Arendal, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, Arendal Innvandrerråd STEDArendal kultur- og rådhus, “Komiterom

254. Sam Eydes Plass 2.”

FRE11:30 - 12:30UNGDOM Panelsamtale med Dialogpilotene ARR.Dialogpilotene STEDTorvscenen - jubileumsscene FRE12:00 - 13:00 Det er menneskelig å stille spørsmål - grill en kristen, muslim og ateist på en gang....

ARR.Samarbeidsrådet for tro og Livssyn i Arendal STEDTrefoldighetskirken, “Kirke” FRE12:00 - 13:00BARN | UNGDOM Demokratistien ARR.LANDSRÅDET FOR NORGES BARNEOG UNGDOMSORGANISASJONER STEDKulturkammeret, “Oppmøte utenfor kulturkammeret” FRE12:00 - 14:00 Er du ung og vil skape din egen arbeidsplass?

ARR.Sparebanken Sør STEDSparebanken Sør FRE12:30 - 14:30UNGDOM Ungdomsmedvirkning: Når deltakelse og ytringsfrihet står på spill ARR.Stopp hatprat, KS STEDDemokratiscenen - jubileumsscene FRE13:00 - 13:45UNGDOM Førstegangsvelgeren – Hvem skal få min aller første stemme?

ARR.Stortinget STEDTorvscenen - jubileumsscene FRE13:00 - 14:00 Pasientrettigheter ARR.Norges ME-forening STEDSamfunnsteltet - jubileumsscene

FRE13:00 - 14:00BARN | UNGDOM Demokratistien ARR.LANDSRÅDET FOR NORGES BARNEOG UNGDOMSORGANISASJONER STEDKulturkammeret, “Oppmøte utenfor kulturkammeret” FRE13:00 - 14:15HOVEDPROGRAM Nordisk koronamøte ARR.Arendalsuka STEDHovedscenen - jubileumsscene, “Store Torungen” FRE14:00 - 16:00 Demokrati-workshop ARR.Ungdom mot EU STEDEureka kompetanse, “Kursrom 1, 1. etasje” FRE15:00 - 16:15HOVEDPROGRAM Den gode samtalen ARR.Arendalsuka STEDHovedscenen - jubileumsscene, “Store Torungen” FRE15:30 - 16:30 Kåring av Norges kulturkommune 2021 ARR.Norsk kulturforum STEDSamfunnsteltet - jubileumsscene

Arendals Tidende

15

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Høy fart og ekstremkjøring irriterer båtfolket Aust-Agder Mer enn 7 av 10 båteiere i opplever dette oftest.

Aust-Agder har opplevd at andre båtførere er til sjenanse Gjensidige er opptatt av at de og bryter fartsgrensene til sjøs. som ferdes på sjøen tar s­ ikkerhet En undersøkelse som er gjennomført av Ipsos for ­ Gjensidige viser at 35 prosent av de som eier eller disponerer båt i tidligere Aust-Agder at de opplever dette av og til. 38 prosent opplever dette ofte.

Finner ikke roen

– Høy fart, støy og kjører for nærme - er flere momenter som irriterer store deler av båtfolket, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige. Det er de under 40 år (63 prosent) som sier at de

på alvor og forholder seg til hverandre på en god måte. Det betyr at de som kjører raske båter må ta ekstra hensyn til andre, på eller ved sjøen.

– Vi ønsker at fleste mulig skal skaffe seg kompetanse før de setter seg i en båt. Vi ser helt klare tendenser til at motorstørrelse og fart har økt betydelig de siste årene, sier Voll.

Uerfarne båteiere

- Samtidig var det rekordmange nye båteiere på sjøen i fjor, en

rekord som vil bli ettertrykkelig slått, også i år. Av disse er det mange uerfarne båteiere med lite kunnskap om det å føre båt, samtidig som salget av vannscootere har gått til himmels.

Når disse sammen med mindre hurtiggående båter har høy fart nærme land, har dette med økt støy - blitt et problem for mange, sier Voll.

Han tror en del båtførere ikke er klar over at de kan være en plage for andre.

– Senk farten og ta hensyn til omgivelsene. Da blir det sikrere og ikke minst, mye hyggeligere for alle som oppholder seg på sjøen, sier Voll.

Fakta:

Undersøkelsen er gjennomført rett før sommeren og på landsbasis svarer litt over halvparten (55 prosent) at de har opplevd dette (kjører for fort, for nærme eller lignende) ofte eller av og

til. Økningen totalt er på hele 14 prosentpoeng fra i fjor. Årsaken til den kraftige økningen kan blant annet være at rekordmange tilbragte sommeren hjemme i Norge, ved eller på sjøen.

Arendals Tidende

16

Livsstil Ekstrem vannskadevekst:

Slik sikrer du hje De siste ti årene har antallet vannskader i boliger økt dramatisk. Det er været som har skylda, men det finnes skadebegrensende løsninger.

Morten Abrahamsen NTB

– En gang sendte brannvesenet først ned dykkere for å sikre at det ikke var noen som befant seg der før vi kunne gå inn, siden kjelleren var så full av vann, forteller Thomas Grime, avdelingsleder i Recover AS. Selskapet er spesialister på opprydding og gjenoppbygging etter brann-, vann- og miljøskader, og har 60 avdelinger rundt i Norge.

– I forlengelsen av stadig utbygging i byer ser vi at flere områder ligger tynt an hvis det kommer styrtregn. Fortetning med mange bygninger og mye asfalt gjør av vannet ikke har noe sted å renne vekk, i tillegg er ofte ikke overvannsledningene dimensjonert for så store mengder vann, sier Karen Marie Lunder, prosjektleder i Recover AS. Selskapet har de senere årene måttet utvide kraftig i takt med at stadig flere opplever at vann trenger inn i boligen. Tall fra forsikringsselskapet If bekrefter den sterke veksten i vannskader, blant annet har skadetilfellene knyttet til styrtregn økt med over 900 prosent i Norge siden 1990.

Tre vannskadesesonger

– Vi har tre ulike vannskadesesonger i Norge, med ulike geografiske nedslagsfelt, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i If. I mai og juni er snøsmelting og høy vannføring i vassdrag på Østlandet problemet, med elver som Glomma og Lågen.

Kommer det kraftig regn i tillegg, betyr det ofte problemer. Mye av bebyggelsen er lagt helt inntil vassdragene og ligger dermed utsatt til.

I juli og august er det ofte styrtregn på Østlandet og Sørlandet.

– Da kan det komme veldig mye regn på svært kort tid, gjerne på et lite område. Det er som å få en vannbøtte i huet, og

utfordringen er at det er vanskelig å si nøyaktig hvor det kan oppstå, sier Clementz.

Han trekker fram et eksempel fra 6. august 2016.

– Det spesielle her var at styrtregnet pågikk over flere timer i Asker, Bærum og deler av Oslo. Vi kunne rett og slett se av skadekartet hvor det pågikk. 4000 eiendommer ble berørt, og flere hundre kjellere ble fylt av vann.

Skadene beløp seg til mellom 500 og 600 millioner kroner.

På høsten og vinteren er det kystområdene fra Trøndelag og nordover som er i faresonen, med storm og eventuelt orkan i kombinasjon med kraftig regn. Da kan tak blåse av, det kan komme stormflo, og det regner på tvers slik at det kommer vann inn i husene.

– Været har blitt villere og våtere og rammer mange på en gang, sier Clementz.

Gode råd

Han har flere råd som minsker sjansene for at det går helt galt hvis været blir voldsomt.

– Skal du bygge, er det viktig hvordan huset ligger i terrenget, slik at du unngår at regnvann samler seg opp og trenger inn i huset. Og sjekk med kommunen om den har gjort overvannssimuleringer på tomta. Det er en datamodell som beregner hvordan vann vil legge seg ved overvannssituasjoner og flom.

I tillegg er god drenering rundt huset er viktig, og hvordan overvann på tomten takles for øvrig. Et eksempel på noe som ikke er lurt, er å legge asfalt helt inn til husveggen. Det kan føre til at regnvannet renner rett inn kjellervinduene ved styrtregn.

Lunder og Grime i Recover anbefaler også noen enkle grep som kan vise seg å være avgjørende når været slår seg vrangt.

– Pass på at regnvann ledes bort fra

MANGE OPPDRAG: Karen Marie Lunder og Thomas Grime i Recover, som driver med opprydding og gjenoppbygging etter bra

huset, ikke inn mot det. Forleng enderøret på takrenna, slik at det ikke renner ut tett på husveggen.

Rens takrennene, dermed renner vannet ned i rørene – og ikke ut på taket og ned langs veggene, sier Grime, som også minner om at du ikke må tette igjen, eller bygge over, sluk på veranda eller terrasse.

– Ikke sjeldent kommer vi til boliger der de ikke har innboforsikring. Da får du ikke erstattet gjenstander som blir ødelagt, det blir både dyrt og leit, sier Lunder.

Med hus- og innboforsikring blir skadene dekket, bekrefter Clementz i If.

Varmen

Anita Verpe Dyrrdal, forsker ved

Meteorologisk institutt og leder for Norsk Klimaservicesenter, bekrefter at været har blitt mer intenst. Hun trekker spesielt fram styrtregn-fenomenet.

– De siste 30 årene har det vært en kraftig økning i styrtregn mange steder, både i antall og intensitet.

En viktig årsak er at det har blitt varmere.

– Varmere luft holder på mer fuktighet enn kald, og har større potensial for å skape nedbør.

Styrtregn skapes ofte av at bakken og luften nær bakken varmes opp, slik at luften begynner å stige. Og når dampen avkjøles i høyden, blir det nedbør. Én grad mer i atmosfæren gir cirka sju prosent mer vanndamp og potensial for regn,

sier forskeren. De siste 100 årene har temperaturen i atmosfæren økt med rundt én grad.

– Det høres kanskje ikke så mye ut, men her skal man huske på at det i århundrene før dette var relativt stabilt. Og økningen de siste tiårene har gått fort.

Ifølge verdens ledende klimaforskere i FNs klimapanel er det minst 95 prosent sikkert at temperaturøkningen skyldes økt utslipp av drivhusgasser, som CO2, som har svært lang nedbrytningstid.

– Drivhusgassene vil være der i hundrevis år, det må vi være forberedt på, sier Dyrrdal.

Det betyr at et villere vær ikke blir

Arendals Tidende

17

Sommerlektyre:

emmet ditt

149,-

395,Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede begrepene ”Slusk” og ”Annerledes”. Mads Viggo fødes i etterkrigstidens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet.

ann-, vann- og miljøskader, har opplevd en kraftig vekst i oppdrag de senere årene. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Tema

borte med det første.

– Vi ser tegn på at nedbør blir mer konsentrert i tid og rom. Økt urbanisering er også en årsak til skadene vi opplever på boliger og bygninger. Vi har rett og slett bygd oss inn i problemer når vi har stengt igjen bekker og andre naturlige vannavløp, sier Dyrrdal.

Løsninger

– Det har blitt en større interesse for å finne løsninger på dette de siste 10–15 årene. Det lages fordrøyningsbassenger i forbindelse med parker, det vil si at vannet føres inn i grøntanlegget. Noen bekker åpnes opp igjen, og det lages vannbassenger, slik som i Middelalderparken i Oslo. I

tillegg har man begynt å se på såkalt grønne tak, altså tak med torv eller beplantning som tar til seg vann, sier Clementz.

Lunder og Grime i Recover sier de stadig ser skader som skyldes nettopp fortetning der man ikke har tatt hensyn til avløp.

kreves ofte rundt to måneder med tørking, hvilket betyr at store vifter durer og går, og deretter tar det en måned eller to å bygge opp igjen etter skadene. Tørkes ikke kjelleren skikkelig, blir det sopp- og råteskader i bygget.

– Er jorda tett og tørr etter en varmeperiode, og det er mye asfalt og fulle avløp, ender vannet fort opp i en kjeller, sier Grime.

Et annet problem er at vann og kloakk går i samme rør mange steder. Det betyr at store mengder vann kan få hele rørsystemet til å flomme over, hvilket gjør at kloakkvann kommer opp av rørene igjen.

Kloakk

– Vi kommer jo inn som en slags førstehjelp, og folk er glade for at vi kommer, men så går det gjerne to dager før de lurer på når vi er ferdige, sier Lunder.

Svaret er mange måneder. Det

– Kommer det opp kloakkinfisert vann, holder det ikke med rensing av klærne, for å si det sånn, da blir det kondemnering, sier Lunder.

398,I den historiske romanen ”Fiendtlige seil” f­ ølger­forfatteren­Knut­Frognes­fire­menn­ fram til de møte i det dramatiske sjøslaget i Lyngør 6. juli 1812.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

18

REISE Fordommer:

Kristin (52) reiser ofte på ferie Kristin (52) har opplevd burdykking med hvithai i Sør-Afrika og møtt tiger i Thailand.

Hun elsker å reise. Hvis mann og barn ikke vil være med, drar hun alene.

Mette Estep NTB

– Det hender jeg møter noen fordommer. Enkelte forstår ikke hvorfor jeg reiser alene eller med venner i stedet for med Morten.

Eller de tenker at jeg burde bry meg om hva andre kanskje tenker.

Jeg fikk en overraskende melding fra en gammel bekjent en gang.

Jeg fortalte at jeg hadde reist med venninner, heller enn med Morten. Jeg fikk et rart blikk og kommentaren: «Det kan jo hende noen tror du reiser på tur med venner for å ha sex med dem».

Den så jeg ikke komme. Det hadde ikke falt meg inn at noen skulle tenkt noe sånt, ler Kristin Høvik Berg.

Tobarnsmoren fra Asker understreker at fordommene hører til sjeldenhetene, og at det virker som det blir stadig vanligere at par reiser på ferier hver for seg.

Hun sier at de fleste reagerer på en helt annen måte enn ovennevnte.

– Mange virker heller misunnelige, både på at jeg er så heldig å ha økonomisk frihet og på muligheten innad i familien til å reise som jeg gjør, sier hun.

Ulike interesser

Kristin reiser også på ferier med hele familien, eller så kan hun og mannen reise med ett av barna.

Utgangspunktet hennes er et brennende ønske om å oppleve mer av verden.

– Morten foretrekker kortreiste fisketurer, fotballreiser og kanskje en slalåmtur til Alpene.

Så da har jeg meldt meg på rundturer i verden og i Norge for å oppleve kultur, natur, historie og arkitektur, sier hun.

De to har vært sammen siden de var henholdsvis 16 og 18 år.

Gjennom 36 år har de bevisst tatt noen grep for å gi hverandre plass. Da barna ble større, ble det i tillegg enklere at én av dem reiste bort. Yngstemann var 11 år da mor dro på langtur alene første gang.

– Barna har stort sett vært like knyttet til oss begge, noe som har gjort det enklere. Vi er også så rause med hverandre at vi lar den andre reise på egen hånd. Alle i vår familie er individualister som liker å være alene. Det er derfor vi kan holde på som vi gjør.

Noen er ensomme

Daglig leder David Karlsson hos den skandinaviske reisearrangøren Tema sier de opplever at ektepar kommer til dem og bestiller hver sin tur.

– Veldig typisk er det at å reise på safari er en stor drøm for den ene, men vedkommende ønsker å være i en gruppe, ikke alene. De vil ha det sosiale, sier Karlsson.

Generelt har han inntrykk av at stadig flere bestiller alenereiser, og at når de først kommer i gang, vil de reise mer alene, sammen med andre alenereisende.

En som har reist veldig mye på slike turer, er Sakarias Næss (76) fra Luster i Vestland fylke. Den nå pensjonerte ingeniøren ble enkemann for 16 år siden. Etter hvert solgte han daværende bolig i på Østlandet, flyttet til hytta – morens barndomshjem – i Luster, og begynte reisingen for alvor.

Først ble det noen charterturer til Syden.

– Men det var like kjedelig å være alene der som hjemme, jeg var like ensom. Så hørte jeg om disse tematiserte reisene sammen med andre. Siden har det blitt nesten én reise i måneden – bortsett fra under pandemien, sier han.

Verdt pengene

Sakarias er mer opptatt av aktiviteter enn av kulturhistorie, og sier at det sosiale er svært viktig. Når turer har et spesifikt tema, er sjansen stor for å treffe likesinnede. Håpet er der om å kanskje treffe en ekstra trivelig dame, men det er ikke hovedpoenget.

– Slike reiser er fem til ti ganger

IKKE VENT: Kristin Høvik Bergs filosofi er «ikke utsett noe». Har man en drøm, mener hun man bør gripe sjansen og sette den ut i livet om muligheten byr seg.

Foto: Privat

JOMFRUREISE ELLER SJEKKETUR: Enkelte re på stranda på Isla Mujeres, “Kvinneøya”, utenf

så dyrt som å reise med charterselskap, men så får du full pakke og kvalitet. Med reiseleder og mange likesinnede blir det en sammensveiset gjeng fra starten av. Vi er som oftest sånn 60 pluss i alder, sier Sakarias.

I kjølvannet av våre treff og turer er det blitt både forhold, barn og bryllup, sier Solheim.

Han har prøvd noen av reisene i det litt rimeligere sjiktet også.

– Jeg reiste med svenske Singelresor, men de hadde ikke reiseleder, så hver kveld måtte man finne på noe selv. Da betaler jeg heller det ekstra.

Lavterskeltilbud

Lisbeth Solheim eier et enkeltmannsforetak som tilbyr ferieturer og feiring av høytider for dem som ikke vil være alene.

Reiseklubben Singelturer skal være et lavterskeltilbud som alle single med ønske om trivelig selskap, har råd til.

– Dette er definitivt ikke noen sjekkeklubb for 20-åringer, de fleste er i alderen 45–75 år. Mange sier at de trives alene, men jeg tror mange sier det som en beskyttelse mot å bli skuffet. Innerst inne drømmer nok de fleste om å treffe noen. Mange gjør også det.

Venner for livet

Kristin Høvik Berg sier hun har hatt det utrolig gøy og har møtt flere nye, spennende venner med lignende reiseinteresser på turene.

– Men å finne en annen fyr, det er jeg ikke ute etter, gitt. Jeg har det fint med ham hjemme, sier hun.

Alenereisingen begynte med at en god barndomsvenninne, ansatt i daværende Star Tour som eide Tema-reiser før, gjentatte ganger

Arendals Tidende

19

e uten mannen sin

Gjermund Orrego Bjørndals fasinerende biografi om Arne J. Myrdal, initiativtaker til Folkebevegelsen mot innvandring, FMI. Forfatteren forsøker å tegne et bilde av nå avdøde Myrdal, og gi svar på hvem var han, hva formet ham og hvorfor ble kampen mot innvandring så viktig for ham.

eiser på singelferie med håp om å treffe noen, andre vil bare være i fred. Det finnes spesialreiser for alle ønsker. Her for Cancun i Mexico.

Foto: Lise Åserud / NTB

spurte om hun ville være med på en skikkelig langtur. Kristin sa lenge nei, av hensyn til barna.

– Til slutt ble jeg med på rundreise i Thailand. Det ga virkelig mersmak. Etter det har jeg reist på flere slike Tui Tema-reiser, og med Albatros til Sør-Amerika og Sør-Afrika.

Flere ganger har hun hatt reisefølge av en venninne, men hun har også reist uten å kjenne noen. Da har hun imidlertid fort blitt kjent med andre på turen.

Drømmelista

Hun og reisevennene deler erfaringer og blir inspirert av hverandres reiser. Nå har hun en «bucket list» med drømmemål klar for når verden åpner.

– Det mest utagerende på lista er fjellgorillasafari i Uganda, sier hun.

Storbylanghelg helt alene til Riga er krysset av allerede.

– Jeg koste meg, mutters alene, uten følge. Jeg trives veldig

godt i eget selskap, men liker å dele det jeg opplever, så jeg tar alltid masse bilder og lager en fotobok som jeg elsker å vise familie og venner etterpå, sier Kristin Høvik Berg.

Etter at pandemien gjorde det umulig å reise verden rundt, har både Berg og Næss vært på gruppereiser i Norge med Carpe Diem, et reisebyrå som spesialiserer seg på turer for alenereisende. Nå gleder begge seg til å legge ut på utenlandstur igjen.

349,Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

20

MAT Etisk handletur

Den prisbelønte kokken Tom Victor Gausdal (44) har gitt ut en rekke bestselgende kokebøker og vært programleder i flere tv-programmer.

Han er medeier i Lava Oslo, som driver 14 spisesteder.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB

Tar du hensyn til dyrevern når du handler? Eller satser du på at myndighetene og butikken har tatt seg av etikken, slik at du slipper å tenke selv?

Tom Victor Gausdal NTB

Hva som er etisk riktige valg i matbutikken, kommer an på hvem du spør. Veganeren, kjøttspiseren og den økologisk opptatte kunden legger selvsagt ikke de samme varene i handlekurven.

Også innenfor de typiske forbrukerkategoriene tar vi ulike valg. Noen kjøttspisere griper det rimeligste kjøttstykket uten tanke på hvordan dyret har hatt det, andre tar hensyn til dyras livsbetingelser eller til slaktemetodene.

Da jeg selv var med å starte restaurant for 12 år siden, bestemte vi oss for å servere mat som var mest mulig naturlig.

Dette var et etisk valg for oss.

Vi tok hensyn til dyrevelferd, unngikk kunstige tilsetningsstoffer og valgte bærekraftige råvarer.

Problemstillingen blir ofte aktualisert gjennom nyheter om klima, miljø og dyrehold. NRKs oppsiktsvekkende sak tidligere i år, om grusomme forhold for grisene på flere norske gårder, fikk mange til å sette koteletten i halsen.

Men mange som gjør etiske overveielser av egne matvaner og innkjøp, opplever dessverre at det er utrolig vanskelig å

orientere seg for en vanlig forbruker. Tidsklemma er gjerne første hindring: Vi løper innom en butikk og fyller handlevogna i all hast, og håper butikken har tatt de rette valgene for oss ettersom vi ikke har tid til å gjøre det selv. Men så er det altså ikke sånn. Det er ofte en grunn til at noen varer er billigere enn andre. Den rimelige kyllingen, for eksempel, har kanskje vokst fortere, hatt mindre areal og spist rimeligere fôr enn den kyllingen som koster mer.

Det samme gjelder griser – har de boltret seg på god plass og med mye uteliv, må forbrukeren være med å betale for etikken.

Og hva med soyaprodukter, oppdrettsfisk, avokado, bananer og en lang rekke andre varer? Hvilke produkter er for langreiste, vannkrevende, arealkrevende? Hvilke skaper lidelse og nød på ett eller flere punkter i lange kjeden fram til vår egen tallerken? Listen over etiske problemstillinger er lang, og valgene mange, for den som vil handle som et godt og bevisst menneske.

Det beste vi kan gjøre, er å være mer nysgjerrige på hva vi egentlig spiser. Da får vi kunnskap som gjør det lettere å ta gode valg. I butikkene kan vi spørre mer og stille flere krav. Vi kan også gjøre det til en vane å se etter økologiske produkter, AMC-sertifisert

FRISTELSE: Fritert svinekjøtt i sursøt saus med grønnsaker krysser av i alle smaksboksene.

oppdrettsfisk og MSCsertifisert villfisk, og kjøtt og egg med Dyrevernmerket.

1 ss østerssaus 1 ts worcestersaus Litt maisenna og vann

Sursøt gris

Framgangsmåte

Ingredienser (4 personer) 500 g svinekjøtt i biter 2 ss revet ingefær 2 fedd finhakket hvitløk 1/2 dl soyasaus pepper etter smak 200 g maisenna 4 dl solsikkeolje 1 rødløk, kuttet i biter 1 gul eller grønn paprika, kuttet i biter 1 rød paprika, kuttet i biter 2 stilker vårløk, kuttet i biter 2–3 ss ristede sesamfrø Ris eller nudler

Saus:

4 ss ketsjup 1/2 dl eddik 1/2 dl sukker 1 ss soyasaus

Bland hvitløk, ingefær, pepper og soyasaus i en bolle. Legg i kjøttet, og la det marinere i et par timer. Vend så kjøttet i rikelig med maisenna i to omganger, slik at det er skikkelig dekket. Varm opp oljen i en kjele eller høy panne, frityrstek kjøttet i to omganger, da holder det seg ordentlig sprøtt. Legg kjøttet på en rist.

SPRØTT: La oljen renne av, så blir den friterte overflaten god og sprø.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Alle ingrediensene til sausen kokes raskt opp og jevnes med litt maisenna utrørt i vann.

Fres paprika og løk i litt av oljen, ha på sausen og vend kjøttet inn til slutt. Dryss med sesam. Server med ris eller nudler.

PEPPER: Smak på sausen underveis, og krydre etter behov.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Arendals Tidende

21

VIN: Heinrich Roter Traminer Freyheit 2019, kr 369.

Foto: Produsenten

En oransje fest Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Denne vinen er for deg som vil betale godt for at smaksløkene Vinen i seg selv er også både interessant skal fryde seg litt ekstra. og kompleks, med suveren konsenKnut-Espen Misje NTB

Iblant er det enkelt å velge ut en passende drikke til en matrett, andre ganger mer krevende – det kommer an på hvordan retten er sammensatt.

Hovedråvaren vil ofte bestemme drikkevalget, men slett ikke alltid.

Denne uka er det sausen som får styre hva vi har i glasset, fordi den smaksmessig er mer fremtredende enn kjøttet.

Det betyr at uansett om proteinet i denne retten er oksekjøtt, kylling, laks eller tofu, er det fremdeles sausen som spiller førstefiolin. Sausen i dette tilfellet er både søt og syrlig, med innslag av eddik og krydder som trenger en drikkepartner med god fruktighet og sødmefull frukt. En tysk eller belgisk hveteøl eller en belgisk fruktøl er glimrende alternativer hvis du foretrekker øl.

Selv har jeg valgt en oransjevin som jeg synes gir en interessant kombinasjon.

SAUS: Flere klassiske grunnsauser på flaske blandes til en smaksrik, sursøt saus. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Oransjevin er hvitvin som er laget på

trasjon, balanse og lengde. Kvaliteten samme måte som rødvin. I motset- er så høy at jeg mener den forsvarer ning til hvitviner, som gjæres uten prislappen uten problemer. drueskallene, er oransjeviner og rødviner viner gjæret med drueskallene.

Når vinen gjæres med skallet, trekkes det ut en del tannin som gir ekstra struktur og tekstur i munnen.

Heinrich Roter Traminer Freyheit 2019 (varenr. 12585001, bestillingsutvalget, kr 369) er laget av druen Roter Traminer, en hvitvinsdrue med litt rosa pigment i skallet. Selve vinen har en oransje farge med rosa toner. Aromaprofilen er veldig ekspressiv, med masse sødmefull frukt som harmonerer med den sursøte sausen. Det som er litt spennende, er at selv om vinen lukter søtt, er den knastørr og ganske syrlig på smak. Den smaker av grapefrukt og noe som minner om humle, som i teorien ikke burde passe retten spesielt godt. Men aromaprofilen og fargen lurer sansene, slik at kombinasjonen oppleves som virkelig god.

Knut-Espen Misje er vinkelner, kurs­holder og medforfatter på flere kokebøker.

FOTO: Kent Skibstad / NTB

Arendals Tidende

22

KULTUR Cirkus Arnardo besøker Arendal:

11 dagers sommercirk

En sesong uten Cirkus Arnardo er nok for cirkus­direktør humorist i særklasse, og ikke Are har for alvor brakt illusjons- forteller Are. Det er ved Kiwi på Are Arnardo. Nå inviterer han til 11 dager med herlig minst med bakgrunn i en og tryllekunsttradisjonen fra Stoa Øst at Cirkus Arnardo blir sommercirkus i Arendal. fransk-italiensk cirkusfamilie bestefar Arne tilbake i manesjen. å finne i 11 dager fra 5. august.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Vi er skapt for å underholde og glede andre, så akkurat det skal vi gjøre denne sommeren med vår egen forlengede “Arendalsuke”, sier Are Arnardo, og kommer med et løfte før premieren torsdag 5. august: – Cirkus Arnardo sitt publikum skal garantert møte den gode gamle, og ikke minst kjente Arnardo-atmosfæren.

Luktene av popcorn og sukkerspinn, latteren, gleden og det vi kaller høy ”wow-faktor” skal i høyeste grad være tilstede, sier han. Cirkus Arnardo er ikke alene om å ha mistet en verdifull sesong

grunnet pandemien.

Men nå ser stadig flere lyset i enden av tunnelen, og ikke minst at det åpenbarer seg et hav av lyspunkter.

– Vi har fortsatt en pandemi vi må ta hensyn til. Og det gjør vi med avstand, reduksjon i antall personer i teltet, billettsalg kun på nettet eller vips, samt at vi har tatt bort pausen og kortet ned på tiden i forestillingen.

Men vi lover litt over en times show med kvalitet, romantikk, humor og spenning, sier Are Arnardo, og folder ut noe av programmet i forestillingen.

–Vi er så heldige å ha med oss Victor Rossi, en klovn og

med røtter tilbake til 1753, da hans forfader Diego Rossi ble ansatt som hoffnarr hos den franske kongen Ludvik XV. - Victor er en komiker og tusenkunstner som får sitt publikum til å glemme både tid og sted.

Skal en finne Victor så kan du gå etter latteren, og den vil du høre i Arendal denne sommeren, sier Are. - Det blir selvfølgelig også luftnummer, utført grasiøst av Tünde Szabo.

En får møte Kevin Probst og hans åtte flotte esler i manesjen, forteller Are Arnardo, som sammen med sin makker og livsledsager Paolina vil møte sitt publikum med et helt nyutviklet magi- og illusjonsnummer.

Cirkuskongen Arne Arnardo var Norges mest berømte trylle­ kunstner gjennom tidene.

Også 4. generasjon Arnardo er med i manesjen. 21 år gamle Arne Otto Luigi Folco Arnardo vil ta pusten av publikum med sitt forrykende nummer med diabolos.

Shannon Folco Arnardo er 18 år og debuterer med et eget nummer der hun sjonglerer med tepper både med hender og føtter samtidig. En øvelse som krever stor konsentrasjon og fingerspissfølelse. ­– De har jo som meg vokst opp i Cirkus Arnardo, og som foreldre gleder det oss å kunne presentere dem begge i årets forestilling,

Sommerturnéen startet for øvrig i hjembyen Lillesand i juli, og samlet nesten 5000 tilskuere på tre uker. Hvor ferden går videre etter Arendal er under planlegging.

– Vi får nok ikke mulighet til en landsdekkende turné nå, men vi vil nok flytte på oss i retning Oslo. Så får vi heller satse på en påkostet turné i 2022.

Nå gleder vi oss over endelig å få møte vårt publikum igjen, og vi forsikrer at det er trygt å gå på Cirkus Arnardo.

– Vi tar smittevern på alvor, og sørger for at alle får tilviste plasser.

Arendals Tidende

23

kus i Arendal

Gjermund Orrego Bjørndals fasinerende biografi om Arne J. Myrdal, initiativtaker til Folkebevegelsen mot innvandring, FMI. Forfatteren forsøker å tegne et bilde av nå avdøde Myrdal, og gi svar på hvem var han, hva formet ham og hvorfor ble kampen mot innvandring så viktig for ham.

349,Gaveca Forlag

VELKOMMEN: -Vi ønsker barn i alle modeller hjertelig velkommen til Cirkus Arnardo, sier Are Arnardo.

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

24

Arendals Tidende

Arendals Tidende

25

Arendals Tidende

26

ER DU KLAR FOR SOMMEREN?

Dr. Eirik Øvensen, spesialist i allmenn og karkirurgi, kan hjelpe deg med

blant annet skånsom fettfjerning med laser og fjerning av åreknuter.

GRATIS konsultasjon!

SAITS MEDISINSKE

Vestre Strandgt. 32, 2. etg 4612 Kristiansand

Timebestilling: 380 72 044 www.saits.no

Arendals Tidende

27

Kronikk Odd Bjørns verden:

Farfar krasjet på sparkesykkel Mens min hyggelige rygg-terapaut plastret og renset alle sårene mine i går, ringte mine to skjønne barnebarn meg Facetime.

Slike samtaler veier tyngst i min prioritering, så jeg hadde ansiktet veldig nærme skjermen for at de ikke skulle få med seg hva som foregikk rundt meg.

Odd Bjørn Jensen post@arendalstidende.no

Til slutt måtte jeg likevel fortelle at Farfar hadde vært ute på Rafaels sparkesykkel og hadde klart å skade meg på den. En dame måtte derfor gi meg en plasterlapp.

De reflekterte heldigvis ikke stort på dette, Farfar gjør jo så mye rart, og Ludvik har tross alt lært å sykle, og Linnea kan nesten svømme. De vil at Farfar skal sove i telt i hagen sammen med dem når jeg kommer hjem, så skal vi finne på masse gøy som vi pleier. Selvfølgelig skal vi det, ingenting gjør meg gladere. Samtalen ender i glade meldinger om at vi sees snart, og jeg har et par tårer å tørke vekk. Helt som en hvilken som helst annen dag.

I ettertid har det slått meg at generasjonsforskjellen kan gi et nytt perspektiv på den absurde hendelsen som i dag utspant seg i en av de utallige bratte bakkene her i Funchal, Madeira. Hva hvis mitt barnebarn hadde visst den hele og fulle sannheten og skulle gjengi denne historien til sine venner?

Lurere med taxi

Historien kunne i så fall hørt noenlunde slik ut: «Farfaren min skulle i dag til

rygg-behandling, fordi han flyttet til Madeira en stund for å spille trompet i gatene, trene mye, selv om det gjør vondt, sole seg og svømme. Siden kjæresten til Farfar ikke kom med bilen tidsnok til å kjøre ham, bestemte Farfar seg for å ta Rafaels sparkesykkel den raskeste veien ned til byen, selv om en taxi bare koster 3 euro, og hadde vært mye lurere.

Oldemor hadde kommet på besøk fra Norge noen dager tidligere, og hun ropte til Farfar at han ikke fikk lov, og at det var «galskab» å kjøre ned bakkene, akkurat som hun ropte til Farfar når han var guttunge.

Det som er rart er at Oldemor alltid fikk rett når slike situasjoner oppsto i gamledager, men denne gangen ville heller ikke Farfar høre på henne. Selv om han bare hadde badebukse på seg uten lommer, så tenkte Farfar at han kunne ha telefonen i den ene handa, og snusboksen i den andre, på det veldig lave styret som han ikke gadd å ta seg tid til å skru litt høyere. I rasende fart kjørte Farfar av gårde på den lille sykkelen, fordi han ikke ville komme for seint til behandlingen som skulle hjelpe han med å ikke ha vondt i ryggen. Farfar visste at det var veldig bratte bakker, men han hadde likevel ikke tenkt å bruke bakbremsa, fordi han fortet seg veldig.

Da Farfar kom til enden av de litt bratte bakkene hadde han veldig god fart og var derfor veldig fornøyd. Men så plutselig ble det veldig bratt, så bratt at det ble kjempeskummelt, og fordi at farfar hadde snusboksen i handa som han bremset med, begynte han å sjangle veldig med beinet for å finne bremsene bak. Når noe er veldig bratt, kalles det 45 grader, og for at ingen skal kjøre

for fort der lager vei-mennene på Madeira metall-humper som bråker veldig når man kjører over dem. Dette hadde Farfar helt glemt å tenke på, men han fant bakbremsa som han tråkket alt for hardt på til slutt, slik at han skled kjempefort sidelengs akkurat rett før han kom til metall humpen..

Farfaren min har før stupt 7 meter rett ned i asfalten en gang i gamledager da han ikke hadde barn, til og med så hardt at han ikke kunne huske noe på lenge. Men nå har han også flydd gjennom lufta, og rullet mange ganger nedover en bratt bakke,

akkurat som på film, og nå har han mange barn og til og med barnebarn.

Selv om Farfar hadde slått seg veldig, og at noen damer hjalp han med å plukke opp alle kredittkortene og snusen hans, så var Farfar mest irritert på at Oldemor hadde fått rett denne gangen også. Og han sparkesyklet videre ned resten av bakkene og gjennom byen, selv om han blødde masse, og det dirret i tennene hans fordi det var brostein over alt. Farfar slo ikke hodet sitt, heldigvis, for da hadde han kanskje glemt at vi skal ligge i telt sammen i sommer. Men han

har fått mange sår på alle andre steder på kroppen. Det må ha sett rart ut at en så stor og gammel mann syklet videre gjennom byen med alle de skadene på seg, på en så liten sparkesykkel.

Farfar har visst kjøpt en elektrisk sparkesykkel, som han ikke har pakket ut av eska ennå, og som Oldemor har bestemt at han skal levere tilbake til butikken.

Oldemor er mammaen til Farfar, og jeg lurer litt på hvor gammel farfar må bli, før mammaen hans slutter å bestemme over ham.

Jeg lurer også på om Farfar ble noe bedre i ryggen etter dette..?»

Arendals Tidende

28

S p i lStortl bildekryssord og m oro 32 2021 LYDIG

SANG

KRYPE

DEN BØR LUKKES

MORO

GLATT

TRESLAG

INTERJ. ???

MARTINI

HÆREN

GUDINNE

SATTE DATO PÅ

DYR

MUKKE

???ÅRING

FORAN KART (bil)

DANS HARPIKS

LUFT

ADV.

LEVER

SLIT

KJEMME PUSSE

NORSK STANDARD

MOTVILJEN RASK

KV.NAVN

KAVE

DUMT

ROGN KALD SAK

KAN BY HA

MERKE

REKKE

KLOKKE

FASE VERN TA AV NEVER

PERIODE

KILDE

DRIKK ORDNE I REKKEFØLGE

VARM SMSUTTR.

FILTERET

TONE

FUGLEN

DIER

FATTE

PASSE

BAK

RØRER

GJØRE TØRR

VELSTANDEN

VERN

ARTE

LAKKE

JOURNALISTEN

KEISER

KVINNENE

DYREUNGE

ROMERTALL (50)

GREIE

REGNSKYLL

INSKRIPSJON

I ORDEN

MAN

KAOS

PREP.

ALENE

HOVEDSTAD

EN BRAD

BÅL

DANSK NAVN

MIKKEL

CAMP

NAUT

TITTEL OPPHØYE

HJØRNE

ØYBOEREN

PRON.

BEHOLDER

BYGE

SINT

DRETT KJØLIGERE

KONJ. GNEIS OG MODERNE GRANITT VOKSER ER DET

FORSTAND

KAN PLAN VÆRE

FLATEMÅL

DALSIDER

= ØSTERRIKE

PLAGG

UGREIE GLI!

ELVEN

TITTEL

SEREMONI

VEI TIL BESTEMMELSE

VIA

PREP.

TITTE

LEVE

= DANMARK APPARAT

PREP.

SNUTEN

BETE

IDOL

TANKE

SIDEN

STERK

TONE

IGJEN VALØR

VEKST

KV.NAVN

STA

ARTER LYKKELIG

KV.NAVN

EN CAPRINO

FUGLENE

TONE

AVKASTNING

PLANTEN

FISKERE

SØLV

ENSOM

VERN PANNEFLEKK

PRON.

POSTSKRIPTUM FOLLOKOMMUNE

IVRE

Løsningen finner du på side

SKOGNAG

TILSAGN

SJØDYRET EUROPEER

ART.

NEDSTEMMENDE

NEVNTE

VINNERE

SPRÅK

SKIP

HUNDERØST

OSTEBY

VOKSE

BOMMER

HUSDEL FLIRTE

98 64 51 86 25 9 6 5 8 2 VANSKELIG 9 6 7 1 4 VANSKELIG 29 16 87 31 64 42 51 38 93 86 34 45 23 59 98 83 74 62 25 19 18 97 56 72 31 61 29 95 87 73 76 32 19 48 57 57 83 41 64 25 5 8 4 6 2 NÅDELØS 5 6 1 2 3 NÅDELØS 35 76 41 92 53 93 27 84 19 75 49 82 98 71 27 24 58 79 37 62 12 35 67 43 86 71 43 56 84 18 87 94 25 68 41 68 19 32 56 94 6 1 3 5 9

37 3 5 75 27 82 48 64 36 93 19 1 4 84 68 56 15 91 39 73 27 2

43 4 2 92 19 71 57 85 48 64 36 3 9 29 32 13 41 74 67 56 85 8

19 1 8 58 75 67 36 43 14 21 92 9 7 17 51 65 86 28 92 39 43 4

72 7 3 43 64 16 91 29 52 85 78 7 8 68 46 34 93 59 25 12 71 7

LØSNING

BARNESUDOKU 3 8 7 9 6 4 1 5 2 4 3 8 1 9 9 6 1 7 5 2 8 6 7 9 4 1 8 2 8 4 3 5 2 7 6 2 1 5 6 3 9 7 7 3 8 1 9 5 4 1 9 6 2 4 3 5 4 5 2 8 7 6 3

2 7 3 5 9 4 6 8 1

5 6 4 3 1 8 2 7 9

BARNESUDOKU 6 7 2 3 9 8 1 3 4 9 5 6 1 2 8 1 5 4 2 7 6 1 8 4 9 7 5 3 9 6 7 2 8 3 4 2 5 3 6 1 4 7 4 9 8 7 3 2 5 7 3 1 8 5 6 9 5 2 6 1 4 9 8

4 4

Bli nettabonnent i dag!

5 7 9 2 1 8 6 4 3

4 8 3 6 5 9 1 2 7

...et nettabonnement på Arendals Tidende kun koster 598 kroner for ett år?

1 2 7

BARNESUDOKU 3 7 8 6 2 4 9 6 1 2 5 3 9 8 9 4 5 7 1 8 3 7 9 4 2 8 6 1 5 3 6 1 4 7 2 8 2 1 3 9 5 7 4 6 3 9 7 2 5 1 5 9 8 6 3 4 2 8 7 4 5 1 6

4 8 3

8 6 3 5 4 2 9 7 1

7 7

1 2 6 9 3 2 1 8 5 9 4

BARNESUDOKU 4 8 7 6 2 3 8 1 9 7 2 8 4 2 6 8 3 5 9 7 2 7 3 8 1 5 1 6 2 4 5 2 7 6 3 5 1 2 9 7 6 3 4 8

5 7 6 3 8 4 1 2 9

1 4 2 5 9 6 8 7 3

2 2

5 5 1 1

8 8

3

8 8 8 5 6 8 5 6 3 1 3 1 2 2 5 5 4 3 4 3

6 3 4 3 9 8 2 8 7 1 9

BARNESUDOKU 2 6 1 7 4 3 9 3 5 7 8 9 2 4 9 4 8 6 1 5 7 8 7 6 1 2 4 3 1 2 5 3 6 9 8 4 9 3 5 8 7 1 7 1 4 2 5 8 6 6 8 2 9 3 1 5 5 3 9 4 7 6 2

3 3 9 9

6 6 8 8 1 1

9 9 6 6

LØSNING

LØSNING LØSNING

Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende - Vi bryr oss om Arendal - gjør du?

Gå inn på arendalstidende.no og trykk på knappen «Bli abonnent»

Abonner på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

9 9 3 3 4 4

7 7 5 5 8 8 4 4

7 7

BARNESUDOKU 3 7 2 3 8 9 5 1 8 1 4 2 4 2 6 1 4 2 4 3 2 7 1 8 5 5 2 6 4

4 4 4 4 5 5

5 1 8 7 3 6 2 1 3 9 7 6 1 4 2 3

LØSNING

3 3

7 5 7 5

2 2 3 4 3 4 1 6 1 6 8 8 9Visste 9du at...

3 3

2 1 2 1 4 4 6 6 3 3

9 9

9 9

4 4 2 2 8 8 1 1

LØSNING

6 6 7 7

7 7 2 2 8 9 8 9

MIDDELS MIDDELS 5 5 7 9 7 9 4 1 3 4 1 3 2 9 9 2 2 7 2 7 6 5 3 4 6 5 3 4 7 3 2 1 7 3 2 1 4 1 6 4 1 6 8 8 VANSKELIG VANSKELIG 6 6 1 8 1 8 4 9 4 9 3 4 3 4 8 2 8 2 5 7 5 7 6 6 7 4 7 4 8 8 NÅDELØS NÅDELØS

BARNESUDOKU 1 3 2 4 2 5 3 9 9 4 1 8 9 4 2 4 7 5 5 1 3 3 9 2 9 6 3 2 7 5

SUDOKU

BARNESUDOKU 2 29 2 4 9 8 7 8 1 6 4 8 6 5 7 2 3 9 5 6 9 7 1 2 5 3 5 7 1 6 2 4 9 4 2 5 6 8 9 3 4 7 5 3 9 6 8 29

Arendals Tidende

LØSNI

Dødsfall

Ole Kjell Knudsen, His, f. 5. mars 1933, døde 25. juli 1921. Bisettelse har funnet sted.

Anne Breimyr, Froland, f. 7. april 1970, døde

post@arendalstidende.no

Solveig Mathilde Larsen, Saltrød/Arendal, f. 21. juni 1949, døde 4. august 2021.

Bisettes fra Arendal kapell onsdag 11. august kl. 12.30.

BARNESUDOKU 3 8 7 9 6 4 1 5 2 4 3 8 1 9 9 6 1 7 5 2 8 6 7 9 4 1 8 2 8 4 3 5 2 7 6 2 1 5 6 3 9 7 7 3 8 1 9 5 4 1 9 6 2 4 3 5 4 5 2 8 7 6 3

Kr. 560,- inkludert frokost.

PÅMELDING: arendalturbiler@outlook.com Telefon: 901 48 457

Besøk vår hjemmeside: arendalturbiler.no Følg oss på

8 61 32 57

Stort bildekryssord 32 2021

G L A

B A S K E

P I T T

T E R

K A R A O K E B E S L U T N I N G S P R O S E S S

I L S E S M E K M E I K Y T S N G L E S T E E E S B A R N E R O A N E R A V E N S N A L S E V G I S S A N G S I K Æ L Y E R L E E G E R I N N N R I E K A L D A D L E I L O I D R I M E R E E M I N J E A L A N E M O

Ø K E N E D O A B M M E E L D Å P E R G N I R S E T T E A T I G T E R R E N E F E E R E R O E R N D E T A K E N E N E N

AGDER

DISTRIBUSJON

priser ESPEN

TOM

PIMBA

DAG

Nyhet! Nå med helelektrisk distribusjon!

– Vi distribuerer landets største gratisaviser til hele Agder.

–Vi dekker postkassene fra Søgne i Vest til Risør i øst.

–Godt voksne og arbeidsvillige bud med stolthet i sitt arbeid.

Vi kan også distribuere ditt budskap!

Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no

TOMAS

4 8 3 6 5 9 1 2 7

2 7 3 5 9 4 6 8 1

5 6 4 3 1 8 2 7 9

post@arendalstidende.no

Rimelige SVENN ERIK

5 7 9 2 1 8 6 4 3

Annonse?

6 4 3

B E S E A R

M

B U N D B E R D D A A S K I N T E N I E B Y G G R R T A N D E Å R Ø E T A L T S A L Ø S F O R E A K K I N B E L E R D E T E R T I V O T S B L E E U E R R E S P E T Å

48 82 37 9

A K L K A R A T

A A R I V E M G O E H U S E D N U B A R I E R L V H E A L E R O T T I L I N R G A R A A N V I S A E N E R E N A D D G I T E

8 6 3 5 4 2 9 7 1

BARNESUDOKU 6 7 2 3 9 8 1 3 4 9 5 6 1 2 8 1 5 4 2 7 6 1 8 4 9 7 5 3 9 6 7 2 8 3 4 2 5 3 6 1 4 7 4 9 8 7 3 2 5 7 3 1 8 5 6 9 5 2 6 1 4 9 8

DAGSTUR 25. August TIL STRØMSTAD

S K O T R N

5 1 2 9 7 6 3 4 8

LØSNING

Send oss dine meninger til:

Grethe Lise Iversen, Arendal, f. 13. september 1952, døde 3. august 2021.

Bisettes fra Arendal Frikirke 13. august kl. 14.00.

LØSNINGER SPILL OG MORO

BARNESUDOKU 2 6 1 7 4 3 9 3 5 7 8 9 2 4 9 4 8 6 1 5 7 8 7 6 1 2 4 3 1 2 5 3 6 9 8 4 9 3 5 8 7 1 7 1 4 2 5 8 6 6 8 2 9 3 1 5 5 3 9 4 7 6 2

LØSNING

Einar Kristoffersen, Sagesund, f. 17.oktober 1947, døde 1. august 2021. Begraves fra Dypvåg kirke 11. august kl. 12.30.

Gunnlaug Alfredsen Eidsvik, Arendal, f. 24. august 1949, døde 2. august 2021. Bisettes fra Tromøy kirke 12. august kl. 10.30.

1 4 2 5 9 6 8 7 3

LØSNING

Astrid Marie Bergwitz, Arendal, f. 30. desember 1922, døde 1. august 2021. Gravferd fra Barbu kirke 12. august kl. 12.30.

Noe på hjertet?

Wenche Bjørndalen, Arendal, f. 17. april 1955, døde 28. juli 2021. Begravelse har funnet sted.

5 7 6 3 8 4 1 2 9

UDOKU 6 3 8 1 7 2 8 3 4 2 UDOKU 5 6 9 3 89 17 51 15 2 42 24 6 98 7 6 33 21 2 1 UDOKU 6 41 4 9 8 8 3 2 5 1 68 5 5 79 24 4 9 7

Øyvind Hole, Saltrød/Kilsund, f. 17. juli 1941, døde 29. juli 2021. Bisettelse har funnet sted.

Inger Dagrun Langemyr, Plankemyra/ Sandvigen, f. 9. desember 1934, døde 1. august 2021. Bisettes fra Arendal kapell 13. august kl. 14.30

BARNESUDOKU 3 7 8 6 2 4 9 6 1 2 5 3 9 8 9 4 5 7 1 8 3 7 9 4 2 8 6 1 5 3 6 1 4 7 2 8 2 1 3 9 5 7 4 6 3 9 7 2 5 1 5 9 8 6 3 4 2 8 7 4 5 1 6

1 65 21 8 7 3 46 72 1 83 9 7 6 1 4 2

Valter Tinderholt, Grimstad, f. 13. oktober 1942, døde 1. august 2021. Bisettelse har funnet sted.

1. august 2021. Begravelse har funnet sted.

3

Randi Meland, Hisøy, f. 13. januar 1926, døde 29. juli 2021. Begravelse har funnet sted.

Arendals Tidende

3 9 UDOKU 5 2 74 25 53 9 9 31 8 2 6 4 7 3 5 9 2 6 3 5

30

Tilpasset levering

100%

Elektrisk

Arendals Tidende

GENERE

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS 5 2 6 7 3 8 7 9 4 1 9 3 1 9 8 2 2 7 4 5 6 5 3 4 7 3 2 1 8 4 1 6 9 6 5 8

8 1 6 7 3 9 4 5 2

4 5 2 6 8 1 9 7 3

9 6 7 5 1 2 8 3 4

3 2 8 4 6 7 5 9 1

1 4 5 3 9 8 6 2 7

VANSKELIG 9 6 7 1 4 2 1 8 3 6 4 5 3 9 8 3 4 2 5 9 8 7 6 2 1 1 9 5 7 3 (18 min) 6 2 9 8 7 7 3 1 4 5 programleder 5 8 4 6 2

5 7 2 8 4 6 3 9 1

2 9 1 7 5 8 4 6 3

8 5 7 6 3 4 1 2 9

3 4 6 1 9 2 5 8 7

Vi sender 24 timer i døgnet!

”Småkryp rundt oss” 1/10

LØSNING

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Bli med biolog Arne Fjellberg og Dagrun Anholt på innsektjakt. Først program skal NÅDELØS blant annet handle om villbier.

5 6 1 2

LØSNING

MIDDELS 5 2 6 7 3 8 7 9 4 1 9 3 1 9 8 2 2 7 4 5 6 5 3 4 7 3 2 1 8 4 1 6 9 6 5 8

8 1 6 7 3 9 4 5 2

4 5 2 6 8 1 9 7 3

9 6 7 5 1 2 8 3 4

3 2 8 4 6 7 5 9 1

1 4 5 3 9 8 6 2 7

VANSKELIG 9 6 7 1 4 2 1 8 3 6 4 5 3 9 8 3 4 2 5 9 8 7 6 2 1 1 9 5 7 3 6 2 9 8 7 7 3 1 4 5 5 8 4 6 2

5 7 2 8 4 6 3 9 1

2 9 1 7 5 8 4 6 3

8 5 7 6 3 4 1 2 9

3 4 6 1 9 2 5 8 7

NÅDELØS 5 6 1 2 3 7 4 9 9 2 8 1 4 8 9 7 2 5 7 3 1 3 6 4 7 4 5 8 8 9 2 6 6 1 3 5

4 8 6 5 1 9 3 7 2

9 2 3 1 4 7 6 5 8

7 1 5 6 8 2 9 3 4

8 6 4 3 9 5 2 1 7

3 5 7 2 6 8 1 4 9

3 4 9 7 8 3 7 4 9 5 8 2 1 6 (35 min) 9 2 8 1 7 6 3 5 4 4 8 9 7 2 5 1 6 3 I perioden 1951 til 1954 fikk Fjære Bondekvinnelag 2 5 7 3 6 1 4 8 9 filmet fjærefolket i arbeid og fest, vinter, vår1 sommer 3 6 4 8 9 og 7 2 5 7 4 5 8 1 3 6 9 2 høst. Unike bilder fra etterkrigsårene på Sørlandet.

8 9 2 6 4 7 5 3 1 6 1 3 5 9 2 8 4 7 TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

”Fjærefilmen 1951-1954”

3

9

4

7 5 3 4 9 LØS

9 2 3 4 2 1 7 8 9 1 6 3 8 3 4 9 2 7 3 4 7 5 1 6 3 9 4 8 6

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer ­Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder!

Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

BIBELSK SPRÅK: Oddbjørn Johannessen (til høyre) og Nils-Petter Enstad vil snakke om det bibelske språket i norsk litteratur under et arrangement i Frelsesarmeen onsdag 11. august (Foto: Privat).

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Bibelsk språk i litteraturen Komikeren Rolv Wesenlund blir iblant sitert på et utsagn om at den som ikke kjenner Bibelen vil ikke kunne løse en vanlig kryssordoppgave.

Det bibelske språket og de bibelske begrepene gjennomsyrer kulturen mye mer enn mange klar over.

Ikke minst gjelder dette i litteraturen.

Romantitler som «Skriften på veggen», «Som i et speil» og «Ansikt til ansikt» forteller dette.

Det samme gjør romantitler som «La de små barn komme til meg», «Frels oss fra det onde» og

«Salige er de som tørster». Det er alt sammen titler på kriminalromaner som er gitt ut i løpet av de siste 25 årene. Men også i annen litteratur finner man en utstrakt bruk av bibelske referanser, både i titler og i innhold. Romantitler som «Den brennende busk» og «Den fjerde nattevakt» vitner om dette. Det samme gjelder tittelen på diktsamlinger som «På Nebo Bjerg» eller «Riket er ditt». Ikke minst har diktere med bakgrunn fra Sørlandet brukt mye av dette materialet, både i sine tekster og i titlene på sine bøker.

Onsdag

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

innbyr

Onsdag

22º

19º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

august

De som tar for seg dette er henholdsvis Oddbjørn Johannessen, amanuensis i norsk ved Universitet i Agder, og Nils-Petter Enstad, forfatter og litteraturanmelder. Begge har tilknytning til Arendal, Oddbjørn Johannessen som utflyttet, Enstad som tilflyttet.

Været Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

11.

Frelsesarmeen i Arendal til et arrangement der det blir fokusert på denne koblingen mellom det bibelske språket og de bibelske begrepene på den ene siden og den moderne skjønnlitteraturen og poesien på den andre.

3 m/s

2 m/s 5,1 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

20º

21º 3 m/s

0 mm

3 m/s 6,4 mm