Arendals Tidende - Uke 19 - Nr 18

KRONIKK

Leder

Rødt hår

Konkursbølgen som uteble

26. mai er The International Redhead Day, selveste dagen for oss med rødt hår. Ja, vi har en egen dag.

Da Norge stengte ned som følge av koronautbruddet første halvår i fjor, var det frykt for et ras av konkurser i andre halvår. Slik gikk det heldigvis ikke.

Side 16-17

Side 11

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 19 2021 | Nr. 18 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Snart båt- og badesesong:

Dykkerberedskap på topp

Styret vant ankesaken om aktiviteter i Hovekilen Vedtaket er tatt både med hjemmel i verneforskriften av Raet nasjonalpark og Forvaltningsloven.

Side 04

For få år siden var nærmeste redningsdykker i Kristiansand. Nå har Østre Agder Brannvesen med base i Arendal 12 til 14 godkjente redningsdykkere og beredskap døgnet og året rundt.

Med helikopteret til Luftambulansen stasjonert i brannstasjonens

naboskap på sykehuset, dekkes beredskapen for redningsdykker hele Agder fylke og vestre deler av Telemark. Konstituert brannsjef Petter Vinje Svendsen prioriterer dykkerberedskapen så høyt at det er innført krav om å være godkjent redningsdykker for å få jobb som brannkonstabel.

Side 06-07

Arendal kan få nasjonal jordvernpris Statsforvalteren har nominert Arendal kommune til jordvernprisen den nasjonale jordvernprisen.

Side 08-09

Arendals Tidende

2

AKTUELT Slutt på 900 år med «lensmann»» Tittelen «lensmann» endres til politi­ stasjonssjef», skriver regjeringen i en pressemelding.

Regjeringen har besluttet å erstatte tittelen «lensmann» med en kjønnsnøytral tittel slik Stortinget har bestemt.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland mener dent navnet regjer­ ingen nå har landet på en

tittel folk vil forstå.

– Lensmannstittelen har en lang historie i det norske samfunnet.

Stortingets beslutning om kjønns­nøytrale titler har imidlertid gjort det nødvendig å finne et nytt navn på denne funksjonen.

Tittelen blir nå politista­ sjonssjef, og jeg er sikker på at det er en naturlig og forståelig tittel for publikum, sier Mæland.

Betegnelsene

«lensmannsdistrikt» og «lensmannskontor» vil bli byttet ut med «politi­­­­­ og stasjonsdistrikt» «politistasjon».

– Jeg tror de aller fleste vil oppleve dette som naturlige og minimale endringer, samtidig som navnene er mer i tiden.

Politistasjon er et godt innarbeidet begrep og noe de fleste bruker i dag, sier Mæland.

Flere nye inn­ vandrere i arbeid Av de nær 8 200 som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2018, var 66 prosent i arbeid eller utdanning ett år etter endt program. Året før var andelen 63 prosent viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Av de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018 var 48 prosent i arbeid et år etter. 17 prosent som var i arbeid kombinert med utdanning inngår her. I

tillegg var 17 prosent kun under utdanning og til sammen utgjør dette 66 prosent.

Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i arbeid eller under utdanning innen ett år etter endt introduksjons­ program. Andelen menn blant dem som avsluttet introduksjonsprogrammet, økte fra 64 prosent i 2017 til hele 70 prosent i 2018,

og dette medvirker til at den samlede andelen i arbeid og utdanning øker til 66 prosent. Det er som tidligere år store forskjeller mellom menn og kvinner.

73 prosent av mennene, men bare 48 prosent av kvinnene var i arbeid og/ eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Dette er en økning på 1 prosentpoeng for menn og ingen endring for kvinner.

Arendalstidende

Dyreklinikken Sør på Stoa er som eneste klinikk på Sørlandet tildelt gull-nivå i det internasjonalt anerkjente Cat Friendly Clinic, «kattevennlig klinikk»-programmet.

REDKASJONEN post@arendalstidende.no

Klinikker som inngår i programmet må oppfylle spesifikke kriterier til fasiliteter og utstyr, og det inkluderer å ha separate venterom for hund og katt og tilpassede oppstallingsmuligheter for katter.

Det viktigste er kanskje at de ansatte møter og håndterer katter rolig og respektfullt. Klinikken er forventet å holde høy standard på sin behand­ ling av katter og ha kontinuerlig faglig oppdatering.

Marion H Ramstad, klinikkens dedikerte kattevenn, kunne stolt ta imot klinikkens Gull-status som Cat Friendly Clinic: – Vi vil at et besøk på vår klinikk skulle være så stressfritt som mulig for våre kattepasienter og deres eiere. Katter kan bli veldig nervøse på fremmede steder, noe

post@arendalstidene.no

som kan gjøre at eiere kvier seg for turen til veterinæren. Ved å «gå for gull» i kattevennlighet og oppnå det kan eiere være sikre på at vi tilbyr høy standard for pleie og behandler kattene med medfølelse og ekspertise. Kombinert så har vi lang erfaring med katter med alt slags lynne, og har fokus på at katter skal ha det så bra som mulig når de er hos oss, sier hun.

The International Society of Feline Medicine lanserte initiativet Cat Friendly Clinic for å oppmuntre veterinærklinikker over hele verden til å innføre tilpasninger som øker velferden til katter i deres pleie. Programmet gir dessuten råd om hvordan klinikkmiljøet kan bli så velkomment som mulig for katter, i tillegg til å bidra med opplæring til ansatte, håndteringsteknikker og pleie spesifikt for katter.

Kulturminne s I f­orbindelse med ny indu­ stri­vei til Eydehavn som nå er vedtatt bygget, blir dåps­ stedet for Eydehavn sprengt bort. Det er levert inn klage på tiltaket.

NILS P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Da storindustrien gjorde sitt inntog på Eydehavn like etter forrige århundr­ eskifte ga fru Elly Eyde området navnet Eydehamn, (senere endret til Eydehavn) under en høy­ tidelig dåpsseremoni. 100 år senere, i 2013, var det stor feiring på dåps­ stedet. Et fjellparti som rager opp over industriområdene og med vid utsikt til hele området rundt.

Kommunen og frivillige organisasjoner brukte flere hundre tusen kroner på å sette dåpsstedet i stand, og meningen var at dette skulle være et evigvarende minne fra norsk industri­ reising og for Eydehavn som sted.

Sosiale kanaler:

arendalstidende

Gull i «kattev

Dessverre ble anlegget liggende brakk etter 100-års seremonien.

Men nettopp i år forelå det planer

DÅPSSTED: Dåpsstedet ved vannbasseng bort i forbindelse med ny vei til industriom

for en opprusting og vedlikehold av anlegget. Da kom beskjeden fra myndighetene om at hele fjellet er

Arendals Tidende

3

vennlighet»

Siste nytt:

Sju druknet i april Sju personer omkom i drukningsulykker i april.

Ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk har 19 personer druknet så langt i år. Alle var menn.

Fire av drukningsulykkene i april skjedde i forbindelse med bruk av fritidsbåt, inkludert vannskuter. To personer druknet etter å ha gått gjennom isen, mens en person ble funnet omkommet i sjøen uten at forløpet er kjent.

AVSTRESSENDE: Marion H. Ramstad med sin «nervøse» katt Helios.

Klinikken på Stoa har tatt gull i kattevennlighet.

sprenges bort

Den første av de fire fritids­ båtulykkene skjedde i Vestland fylke i midten av april, da en mann på 24 år falt av en vannskuter ved Knarvik i Salhusfjorden. Han er fortsatt savnet. I samme fylke omkom også en mann i 60-årene etter

å ha falt over bord fra en sjark utenfor Flesland. I Agder ble en eldre mann funnet død i sjøen ved Homborsund fyr, etter å ha dratt ut for å fiske.

Båten er ikke funnet. En mann i 60-årene omkom under krepse­ fiske utenfor Utsira i Rogaland.

Oljeetterspørselen i 2021 OPEC, Organisasjonen for oljeeksporterende land, oppjusterer etterspørselsestimatet på olje og holder produksjonen jevn før den planlagte økningen. Gruppen og dens allierte, OPEC+, måtte redusere produksjonen betraktelig da pandemien inntraff i fjor, men starter nå en gradvis gjenoppretning av omtrent en fjerdedel av sin produksjon i løpet av de neste tre månedene for å tilfredsstille økningen i den globale etterspørselen.

Allerede i mars 2021 hadde oljeprisen steget nærmere 30 prosent, og OPEC anslo i april at den gjennomsnit­ tlige råoljeproduksjonen for

medlemslandene var over 25 millioner fat per dag i mars, en oppgang fra måneden før.

Samtidig oppjusteres fjorårets anslag fra en global etterspørsel på 90,51 millioner fat per dag fra det tidligere estimatet på 90,39 millioner fat per dag.

En undersøkelse av Bloomberg viser at OPEC-landene har opprettholdt disiplinen i stor grad i påvente av at etter­ spørselen skal komme i gang.

Saudi-Arabia, gruppens største medlem, fortsatte å gjøre ekstra kutt i april og pumpet over 8 millioner fat om dagen. Til sammenligning viser oljedi­ rektoratet til et produksjonstall på 2 millioner fat olje i Norge i mars 2021. OPEC+ har tidligere

get over industribedriftene der Eydehavn fikk sitt navn i 1913 skal sprenges mrådet.

vedtatt sprengt bort for ny vei i en ny tid. Nå er saken klaget inn for Statsforvalteren, både for brudd på

kulturminneloven og flere bestem­ melser knyttet til saksbehandlingen av foreningen Eydehavns Venner.

Redningsskøyta fant ham i sjøen ved siden av båten. Så langt i år har åtte personer omkommet i forbindelse med bruk av fritids­ ­båt, mens to har druknet fra yrkesbåt. På samme tid i fjor hadde det vært fem båtrelaterte drukningsulykker.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

utalt at de vil øke produksjonen totalt sett med 2,1 millioner fat i mai, juni og juli.

Irans posisjon kan derimot påvirke prisen i tiden som kommer. Landet har økt produksjonen med om lag 2 millioner fat per dag, samtidig som samtalene om Irans atom­ avtale kan bidra til å forsterke spenningene rundt oljeprisen.

USA har satt strenge sanksjoner på landet som nå nylig også har økt oljesalget til Kina. Heldigvis bidrar Kinas økende oljeimport til en beroligende effekt for de oljeeksporterende landene som kan eksportere til et av verdens raskest voksende økonomier.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Raet nasjonalpark:

Styret vant ankesaken om aktiviteter i Hovekilen

KLAGERNE TAPTE: Miljødirektoratet ga styret for Raet nasjonalpark medhold i tillatelsene de har gitt for bruk av Hovekilen, blant annet avtalen med Canvas Hove.

Miljødirektoratet opprettholder Raet nasjonal­parkstyres vedtak om tillatelse til aktiviteter i Hovekilen og omegn innenfor Raet nasjonalpark. Vedtaket er tatt både med hjemmel i verneforskriften av Raet nasjonalpark og Forvaltningsloven.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Raet nasjonalparkstyre ga i møte 6. mai 2020 Canvas Hove en femårig tillatelse til organiserte aktiviteter i Hovekilen. Dette omfattet bruk av seilbrett, havkajakk, SUP, dykking med og uten

elektrisk vannskuter, fridykking, og jolleseiling. Det ble også stilt flere vilkår for tillatelsen.

Canvas Hove har etablert et overnattings- og aktivitetstilbud på Hoveodden. Aktivitetene er både i organiserte grupper og kurs, samt utleie av utstyr som kunder bruker på egenhånd.

Klage

I juni kom det inn en felles klage på vedtaket fra foreningen Bevar Hoveodden, Norsk Ornitologisk forening i Aust-Agder og Naturvernforbundet i Arendal. I klagen pekes det på at det ikke er søkt om de aktuelle aktivitetene, og at det kun er gitt en redegjørelse/orientering om hvilke aktiviteter Canvas Hove har

planer om å tilby. Det ble også anmodet om utsatt iverksettelse som følge av at aktivi­ tetene skader nasjonalparken. Det ble videre klaget på at Canvas Hove har lagret seilbåter i nasjonalparken gjennom vinteren, og at det ifølge verneforskriftens regler ikke er anledning til dette.

Båtene ønskes derfor fjernet.

Klagerne hevdet videre at dersom redegjørelsen/orienteringen fra Canvas Hove ble godkjent som søknad, måtte styrevedtaket oppheves da det ikke er vurdert om aktivitetene er forsvarlig når det gjelder målsettingen om å verne plantelivet, dyrelivet og naturtyper i nasjonalparken og allmennhetens tilgang til

området. Nærmere begrunnelser for de vurderinger klager mener mangler, går frem av klagen.

Fjernet båter

I behandlingen av klagen ga nasjonal­ parkstyret medhold i punktet om ulovlig lagring av båter i verneområdet, og båtene skal nå være fjernet. Klage på tillatelsen til aktiviteter i Hovekilen ble ikke tatt til følge, og det ble heller ikke gitt oppsettende virkning.

Direktoratet

I sin vurdering av saken, viser Miljødirektoratet at det i klagen er uttrykt bekymring for at aktiviteter i regi av Canvas Hove vil fortrenge allmennheten, og at det er derfor pekt på at det er

ønskelig at vannsport/seilaktivitetene flyttes til området rundt Seilerhytta lenger vest.Aktiviteter som gjennomføres på egenhånd med utstyr leid av Canvas Hove vil slik direktoratet vurderer det, er ikke søknadspliktig etter verneforskriften da slike aktiviteter vil representere ferdsel på lik linje med allmennheten ellers.

Med unntak av de områder som har ferdselsforbud, eller andre bestemmelser som regulerer ulike aktiviteter særskilt som ­f. eks sykling, er det ingen hjemmel i verneforskriften for å regulere eller forby slik ferdsel.

Heller ikke de øvrige ankepunktene fant direktoratet grunn til å gi medhold i.

Arendals Tidende

5

Skipshistorie:

SELFANGERNE TIL THOMMESEN AV jan tore knudsen

Thommesen drev selfangst i 30 år Kanskje ikke så mange som vet, men Smith og Thommesen var sterkt involvert i selfangst, faktisk over en periode på 30 år, fra 1880 til 1910. Men de var dog allikevel ikke alene her i Arendal om denne virksomheten, både O. B. Sørensen og brødrene Herlofson utrustet flere ekspedisjoner.

Selskapet fikk i løpet av 6 år bygd tre store selfangere, seilskip utstyrt med damp hjelpemotor.

Den første, «Viking», gikk av stabelen fra rederiets eget verft i Løgebergskåret i desember 1881.

Hun ble rigget opp som bark, før hun ble ført til Nylands Verksted i Kristiania hvor hun fikk installert en compound dampmaskin på 450 indikerte hestekrefter.

Den 11. mars 1882 lettet hun anker og dampet ut fra Arendals havn med kurs for fangstfeltene.

Turen gikk til Bjørnøya, Svalbard og Jan Mayen i nord, men også sørover til Island, Færøyene, Shetland og Orknøyene.

Det totale mannskapet ombord utgjorde rundt 65 mann. Det som er litt spesielt med denne turen, er at en kommende polarforsker var med som passasjer og observatør. Personen var ingen ringere enn den etterhvert så berømte Fridtjof Nansen. Dette var hans første ishavstur, en tur som skulle bli etterfulgt av mange.Siden man kom såpass sent avgårde, gikk man glipp av ungselen, og fangsten ble dermed ikke som forventet, eller ønsket. Men besetningen følte seg allikvel rike da «Viking» returnerte til hjembyen i slutten av juli.

Selfangerne slo seg løs i ordets rette forstand, og politiets spede forsøk på roe gemyttene var fånyttes, det endte med at de (politiet) trakk seg tilbake på hurtigste vis. En av selfangerne fortalte følgende « Jeg så Nansen fly etter en isbjørn der oppe i ishavet. Han flaug fort, men neimen om han flaug så fort som konstablene her» Ved senere hjemkomster holdt både politi og fastboende seg klokelig innendørs første kvelden.Neste selfanger ble sjøsatt fra samme verftet i

Viking:

Løgebergskåret i juli 1885. Også denne ble tatt til Kristiania for installasjon av dampmaskinen.

Skipet fikk navnet «Samson».

Som «Viking» var hun rigget som bark, og hjelpemotoren gav 350 indikerte hestekrefter. «Samson» ble ekstra godt forsterket i skroget.

Garneringen skal ha vært over en fot visse steder. Hun var nemlig beregnet for å kunne bidra som isbryter når det gjaldt.«Samson» la ut på sin første ekspedisjon i februar 1886.

Umiddelbart etter sjøsetting av «Samson» ble kjølen strekt til en tredje selfanger. Skipet ble sjøsatt i september 1886, og satt i fart i februar året etter. Som de to forgjengerne, ble hun rigget som bark, og tatt til Kristiania for installasjon av dampmaskinen. Her foreligger ingen opplysninger om maskinstørrelsen, men jeg vil anta at hun fikk en tilsvarende maskin som de to andre, altså en compound dampmaskin på rundt 400 indikerte hestekrefter. Med navnet «Njørd» la hun ut på sin første ekspedisjon i februar 1887.

Kapitalkrevende satsing og varierende utbytte.

I disse tre selfangerne ble det lagt ned en betydelig kapital, formidable 773.000 kroner. «Viking» hadde flere partshavere, og siden skipet ga godt utbytte de to første sesongene, bød det på små problemer å få medredere til «Samson». Kjente rederfamilier som Kallevig, Dedekam og Eyde, hadde blant andre, parter i «Samson». Men selfangsten ble ikke den gullgruven man håpte på, og det skulle vise seg umulig å få partshavere med seg i den tredje

Samson:

selfangeren, og dermed måtte Smith og Thommesen bidra med hele kapitalen alene. Dette førte til at selskapets totale parter i skipene utgjorde hele 585.000 kroner. Og det ble heller dårlig investering, skulle det vise seg. Billige mineralske oljer presset tranprisen så lavt at man måtte ha full fangst for å gå i pluss. Og full fangst kunne man kanskje regne med hvert jubelår. Selfangsten totalt sett ble dårlig butikk. Sesongene 1892, 1893 og 1894 var de eneste hvor alle tre selfangerne ga utbytte.

Særlig sesongen 1893 ga meget god fangst. Ellers ga kanskje den ene utbytte, den andre gikk i null mens den tredje måtte ha tilskudd. Og noen ganger gikk alle tre i minus.Situasjonen var rundt århundreskiftet mildt sagt mistrøstig. Verdien av fartøyene var lav, selbestanden avtok, og mineraloljer overtok mer og mer av markedet. Det sa seg selv at selskapet nå vurderte seriøst å trekke seg ut av geskjeften.

I 1902 ble «Viking» solgt til Tønsberg, i 1908 forsvant «Samson» og i 1910 ble den siste, «Njørd» solgt, og dermed var Thommesens selfangsteventyr over.«Viking» ble solgt til A/S Viking ved P. Johannesen. Hun fikk en meget kort karriere som Tønsbergskip.

Allerede året etter, i 1903, ble hun rammet av en eksplosjon og forliste.

Skipet befant seg da utenfor New Foundland.

«Samson» ble i 1908 solgt til Trondheim og A/S Sælfangerskibet Samson. I 1914 ble hun solgt til Canada, nærmere bestemt Canadian Whaling Co i Sydney, Nova Scotia. Selskapet ble drevet av en nordmann og skipet

Njørd:

fikk navnet «Jacobsen» I 1919 kom hun til Sverige. Svenska Kolfall AB i Stockholm overtok henne og gav henne navnet «Bellsund». I 1925 kom hun tilbake til Norge. Skips A/S Samson i Tromsø overtok skipet, men først året etter fikk hun sitt gamle navn, «Samson» tilbake. Så, i 1928 begynner en helt ny tilværelse. På Roald Amundsens anbefaling ble hun kjøpt av polarforskeren Richard E. Byrd og selskapet Byrd Antarcic Expedition. Hun ble nå utrustet for Byrds Sydpolekspedisjon, og fikk navnet «City of New York».

Skipet fikk nå måle krefter med is og kulde, og skroget sto imot alt.

Etter Sydpolekspedisjonen kom hun tilbake til USA. Til verdensutstillingen i Chicago i 1933 ble skipet liggende som et museum for Byrds mange ekspedisjoner, og her ble hun liggende helt til 1946.

Da ble hun solgt en Louis Kennedy som lot henne rigge om til 3 mastet skonnert og satte henne i fart på den amerikanske østkysten.

I 1952 ble hun så solgt til Shaw Steamship co of Halifax, Nova

Scotia. Samme år grunnstøtte hun under slep til verksted, og tok etterhvert fyr og brant helt ut.

Vraket lå synlig ved Chevougue Lodge i mange år etterpå.

Detaljer «Viking»:

Bygd 1882 ved Løgebergskåret Brt: 586 - net: 275 L: 154’3 B: 31’8 D: 17’1 Rigget som bark med 3 master Hjelpemotor: 2 syl.

Compund dampmaskin, 450 ihk, levert fra Nylands Mek. Verksted

Detaljer «Samson»:

Bygd 1885 ved Løgebergskåret Brt: 506 - net: 254 L: 147’9 B: 31’8 D: 17’1 Rigget som bark med 3 master Hjelpemotor: 2 syl. Compound dampmaskin, 350 ihk, sannsynligvis av Nylands fabrikat

Detaljer «Njørd»:

Bygd 1886 ved Løgebergskåret Brt: ca 500 - Net: ca 250 L: ca 150’ B: ca 31’ D: ca 17’ 2 syl Compound dampmaskin, ca 350 ihk, sannsynligvis av Nyland fabrikat.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Døgnet rundt:

Dykkerberedskap d

SAMARBEID: Østre Agder Brannvesen og Luftambulansen har regelmessige øvelser for å trene på oppdrag sammen. Bildet fra onsdagens øvelse.

Med utgangspunkt i Arendal har hele Agder og vestre deler av Telemark dykkerberedeskap stort sett døgnet rundt hele året. Tjenesten er lagt til Østre Agder Brannvesens hovedbase på Stoa. Et samarbeid med Luftambulansen som er stasjonert ved Sykehuset i Arendal, sikrer dykkerberedskap over dette store området det ville tatt timer å nå med bil.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Tidlig på 1990-tallet ble dykker­ tjenesten lagt ned ved daværende Arendal brannvesen. Nærmete beredskap for redningsdykker var da ved brannstasjonen i Kristiansand. Men i 2016 ble tjenesten igjen innført i Arendal: – Vi har nå 12 til 14 rednings­ dykkere her ved stasjonen.

Det betyr at vi kan rykke ut på oppdrag så godt som hele døgnet året rundt. Det er bare i sjeldne unntak at vi ikke har

øyeblikkelig beredskap med dykker, sier konstituert brannsjef Petter Vinje Svendsen til Arendals Tidende.

Han forteller at Østre Agder Brannvesen har innført sertifisering som redningsdykker som et obligatorisk krav for å bli ansatt som brannkonstabel.

–Det er av avgjørende betydning for at vi kan ha denne beredskapen på topp, sier han.

I dag er det tre operative

baser for redningsdykkere på Sørlandet, for uten Arendal er det Mandal og Kristiansand. Der er det også stasjonert rednings­ biler for dykkertjenesten. I tillegg har redningsskøyta som er lokalisert til Arendal dykker, men ikke redningsdykker, om bord.

I Arendal, med basen for luft­ ambulansen i nærmeste nabolag til brannstasjonen, blir aksjons­ området stort: – Med helikopter kan vi kan dekke hele innlandet av Agder og den vestre delen av Telemark på svært kort tid. Derfor er det også viktig at vi jevnlig har øvelser sammen som nå sist onsdag, sier Svendsen.

Petter Vinje Svendsen forteller at de har jevnlige utrykninger:

– Vi har ganske mange utrykninger, men heldigvis er det ofte gitt hjelp før vi kommer. Folk er flinke til å ringe raskt, så er det også slik at det ofte er personer i nærheten som klarer å håndtere situasjonen. Vi har også en del utrykninger som følge av bekym­ringer som viser seg ikke å være reelle, som den aksjonen vi hadde på Longumvannet i vinter det man trodde noen var gått gjennom isen, noe som viste seg ikke å være tilfelle, sier han.

I tillegg kommer også andre oppdrag: – Vi har oppdrag der vi deltar i sokning og søk etter savnede personer. Detter er jo ikke øyeblikkelig hjelp. Men det å hente døde personer av vannet er viktig nok i seg selv, så pårørende kan ha en grav å

gå til. Dette ser vi på som en del av samfunnsoppdraget vårt som det er naturlig for oss å delta med, sier han.

Da Arendal fikk gjeninnført dykkerberedskapen i 2016 fikk kommunene bak Østre Agder Brannvesen et solid løft av Gjensidigestiftelsen: – Vi fikk en gave til innkjøp av beredskapsbilen vår og en god del utstyr. Dette ble anskaffet i 2017 og var svært viktig for at vi fikk dykkerberedskapen på plass. Dykkertjenesten medfører en merkostnad for Øste Agder brannvesen på ca. en halv million kroner i året. Dette finansieres ved at hver av de samarbeidende kommunene i Østre Agder brann­vesen og i tillegg Grimstad kommune, betaler fem kroner per innbygger.

Arendals Tidende

døgnet rundt

REDNINGSDYKKER: Brannkonstabel og redningsdykker Nils Arne Thune og konstituert brannmester Petter Vinje Svendsen. I dag er det et krav å være godkjent redningsdykker for å bli brannkonstabel i Østre Agder Brannvesen.

RASK RESPONSTID: Med et så stort antall redningsdykkere og Luftambulansen i nærmeste nabolag, kan konstituert brannsjef Petter Vinje Svendsen sende dykkere på akuttoppdrag over hele fylket på minutter.

7

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Tar vare på dyrka mark:

Arendal kan få nasjona

AUSTRE MOLAND: Arendal har et sterkt oppegående landbruk, her et bilde fra Austre Moland. Overfor Landbruks- og matdepartementet har Statsforvalteren særlig fremhevet det grun

Statsforvalteren har nominert Arendal kommune til jordvernprisen den nasjonale jordvernprisen. Prisen deles ut av Landbruks- matdepartementet annethvert år og skal inspirere til gode strate­ gier og tiltak for å ta vare på dyrka mark.

Vi foreslår Arendal kommune

som Agders kandidat på grunn av kommunens gode, overordnede strategi og konsekvente areal­ plangrep, som vi håper kan inspirere andre kommuner.

Jordvern-vennlige grep i kommuneplanen

Overfor Landbruks- og mat­ departementet har Statsforvalteren særlig fremhevet det grundige arbeidet Arendal kommune gjorde i

forbindelse med siste rulleringen av kommuneplanens arealdel (vedtatt 24. mai 2019). Her fikk jordvernhensynet et meget tydelig avtrykk i arealstrategien. I arbeidet med revisjonen av kommuneplanen ble det blant annet tatt ut en rekke tidligere planlagte, urealiserte utbyggingsområder – inkludert områder som beslagla dyrka mark. Det ble også lagt inn flere nye hensynssoner for landbruk, samt at byggegrense mot

dyrka mark ble skjerpa. Mens byggegrense mot dyrka mark på 30 meter gjelder generelt for hele kommunen, ble byggegrensen for boligfelt mot dyrka mark som ligger mot hensyns­ sone landbruk økt til 50 meter.

Statsforvalteren vurderer at bl.a. disse byggegrense-bestemmelsene er et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner.

Kommuneplanen følges

konsekvent opp

Statsforvalteren opplever også at kommunen følger opp føringene i kommuneplanen på en konsekvent måte. Planforslag eller dispensasjons­søknader som utfordrer byggegrensene mot dyrka mark, eller hensynet til kjerne­ områder for landbruk, får avslag.

Kommunes omdisponering av dyrka jord til andre arealformål har vært lav i løpet av de fem siste årene.

Arendals Tidende

9

al jordvernpris

MAXUS MAXUS NYHET! EUNIQ Suzuki Across 4x4 EUNIQ

Stor klasseledende SUV med PLUG-IN HYBRID Elektrisk syvseter lang

Elektrisk syvseter med lang rekkevidde til kompaktbilpris. rekkevidde til kompaktbilpris.

Nå også som 2,2 m33 varebil!

Nå også som 2,2 m varebil!

LEASINGKAMPANJE PÅ VAREBIL LEASINGKAMPANJE FOR FIRMAKUNDER! PÅ VAREBIL FOR FIRMAKUNDER!

KUN 3990,FIRST EDITION-PAKKE KUN 3990,-

”

med kr 0 ,- innskudd, velg mellom 12 eller 24 mnd. med kr 0 ,- innskudd, velg mellom 12 eller 24 mnd.

VERDI 45.000,BETAL 0,Møt Maxus Euniq.

Her kan du kjøre

SPAR 45.000,-

overMaxus tre hundre kilometer norsk Møt Euniq.

Her kanmed du kjøre vannkraft «på tanken», samtidig over tre hundre kilometer med norsk som du kan frakte syv personer vannkraft «på tanken», samtidigog helgebagasjen.

Forsyv i Euniq har du som du kan frakte personer ognemlig Sorte skinnseter, sorte fremdeles plasshelgebagasjen. igjen bak takrails den trede seteraden – og ikke For i Euniq har du nemlig minst: Du kan sette påbak takboks. fremdeles plass igjen den trede seteraden – og ikke 19 tommers aluminiumsfelger minst: Du kan sette på takboks.

Elektrisk bakdør med forsensor Mørke ruter 8 veis elektrisk førersete Oppvarmet ratt og baksete Elektrisk parkeringsbrems

ACROSS SUV 4x4 PLUG-IN HYBRID pris fra: 399 900,fraSyvseter 549.900,Syvseter fra: 399 med 900,og da er den pris allerede fullspekket utstyr, og dafor er eksempel den allerede fullspekketkamera, med utstyr, med 360-graders 3.602,Leasing: med for eksempelog360-graders kamera, panoramasoltak skinnseter som standard. panoramasoltak skinnseter som standard. inkl. mva pr ogmnd*

ndige

Pådriver for å utvikle en jordvernvennlig ATP-plan Når vi foreslår Arendal kommune som kandidat til jordvernprisen, vektlegger vi også kommunes pådriverrolle i forbindelse med utarbeidingen av en «jordvern-vennlig» ATP-plan (areal- og transportplan) for Arendalsregionen (vedtatt 18.06.2019). ATP-planen har fått tydelige retningslinjer for fortetting og høy arealutnyttelse i noen

prioriterte, eksisterende sentra og restriktive normer for parkering.

I utarbeidingen av ATP-planen ble det også kartlagt, definert og kartfestet regionalt viktige jordbruksarealer – som ble inkludert som hensynssone landbruk i kommuneplanen.

Arendal kommune har også i stor grad fulgt opp ATP-planens prinsipper i sin overordnet

planlegging. Blant annet har kommuneplanens arealdel en strategi om «nærhet til alt» og at 80 % av ny bolig- og næringsutbygging skal komme i Arendal sentrum og i tre andre prioriterte lokalsentre.

*ACROSS SUV 4x4 PLUGIN HYBRID. inkl Vinterhjul, Metallik lakk og First Edition pakke.

Privatleasing 36mnd/30.000 km. Forskudd 87.500,- Rente 3,9 %.

Etablering 5363,Månedsgebyr 95,- Totalpris 222.519,-. I tillegg kommer frakt, årsavgift og forsikring.

Leasingkampanjen gjelder 2-seter varebil med kjørelengde på 15.000km i året.

Leasingkampanjen gjelder 2-seter varebil med kjørelengde på 15.000km i året.

Åpningstider: 8-17, tor 8-19, fre 4841 8-17, lør 10-14 Kystveien 244Man-ons (Krøgenes handelspark) Arendal

Kystveien 244 (Krøgenes handelspark) 4841 Arendal

Tlf 37 00 51 00 Tlf 37 00 51 00

10

Arendals Tidende

Arendals Tidende

11

Arendals Tidende

12

Mening En ny og bedre rusreform med Ap POLITIKK: Rusavhengige har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvilke rusmidler de bruker.

Derfor ønsker Arbeiderpartiet en omleg­ ging av dagens ruspolitikk.

Tunge rusavhengige skal ikke lenger måtte frykte straff for sin ruslidelse – og hele sam­ funnet må ta innover seg at rusavhengighet er en sykdom og ikke en kriminell handling.

Debatten om rusreform har herjet i det fleste redak­ sjoner de siste månedene, og mange har et enten-eller syn i debatten om avkrimi­ nalisering av brukerdoser.

Arbeiderpartiet har alltid vært et bredt parti med et spekter av meninger. Vi er også er parti med lang historikk for bærekraftige kompromisser i vanskelige saker. Landsmøtets vedtak om et nei til avkriminal­ isering av brukerdoser for alle, til fordel for en begrenset avkriminalisering av de tunge rusavhengige mener vi vil stå seg som et slikt kompromiss.

Vi har lyttet til de mange engasjerte personer og organisa­ s joner som har pekt på at regjeringens rusreform, med én eneste ambisjon – nemlig å fjerne brukerdose-straff for absolutt alle brukere av narkotika – er altfor snevert. Det kan knapt kalles en rusreform, da det kun er snakk om en

lovendring. Det er ikke dette som vil kunne hjelpe tunge rusavhengige til et bedre liv.

Det som vil hjelpe dem er skadereduserende tiltak, et mer tilgjengelig behandlings­ apparat som har god nok kapasitet og lave ventetider og at livet etter gjennom­ ført behandling gir rom for noe mer enn rusfriheten. En trygg bolig, en utdanning og en jobb å gå til. Tidligere rusavhengige må få lov til å være mer enn sin fortid – de må få håp om en fremtid der de tar del i samfunnet på en verdig måte.

En sosialdemokratisk rus­ reform som viser solidaritet med de tunge brukerne bygger videre på et lang­ varig og sterkt engasjement i Arbeiderpartiet for denne gruppen. De skal føle trygghet for at de kan motta bedre helsehjelp og beskyt­ telse. Samtidig skal vi lande en rusreform som ikke under noen omstendigheter øker aksepten for bruk av narko­ tika. Også dette handler om solidaritet. Kort fortalt ønsker vi at flere skal komme ut av rus, og færre skal komme inn. Det er denne helheten som må på plass for at vi skal kunne snakke om en vel­ lykket rusreform – det er her Arbeiderpartiet står. Som en viktig del av dette skal vi også oppskalere den kunnskaps­ baserte forebyggingen rettet mot barn og unge. Det er nødvendig å styrke samarbeid mellom skolehelsetjenesten, ungdomsråd, lokalt politi og organisasjonene. Vi må legge

til rette for at ungdom med rusproblemer tidlig fanges opp og møtes med hjelp og tett oppfølging.

Og ungdom som har gjort et feiltrinn, skal ikke oppleve at dette ødelegger for drømmene deres resten av livet. Derfor vil vi begrense hvor lenge bruk og besittelse av bruker­ doser forblir på rullebladet.

Ungdom må også oppleve at det skal være trygt å be om hjelp, også i situasjoner der det er rusmidler involvert.

Arbeiderpartiet mener det må gjøres klart at de som hen­ vender seg til helsepersonell for hjelp og behandling, eller som tilkaller hjelp til ulykker, ikke burde frykte for å møte straff. For Arbeiderpartiet er det også viktig at politiet har høy tillit i samfunnet, har mulighet til å aktivt drive forebygging – og har et sivilt preg. Det er derfor bra at Riksadvokaten nå gjennomgår

politiets ransakelsespraksis slik at all tvil fjernes om det foregår ulovlig ransaking.

Ungdom er en sårbar gruppe som skal møtes på en god måte. Alle skal møtes med forholdsmessighet.

Vi ser frem til å få på plass en sosialdemokratisk rusreform som både sikrer rusavhen­ giges rett til et verdig liv og nødvendig helsehjelp – og samtidig forebygger ulovlig og helseskadelig bruk av rus.

Det er to ambisjoner som går hånd i hånd i Arbeiderpartiet.

Ingvild Kjerkol Helsepolitisk talsperson i Ap Lene Vågslid justispolitisk talsperson i Ap.

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Gjelder ikke OM- L E D E R BRUK i Arendal Konkursbølgen som uteble Dette mener jeg er politikk på sitt mest motsatte av det vi arbeider for. Jeg var i Stuenes Kirke første mai og der tårner Stuenes skole mot oss. Og ser vi nøyere etter er det dårlig vedlikeholdt, og mennesker i område har sørget for å påskynde forfallet med for eksempel å ødelegge vindusruter med mer.

Det som står mot oss er ett stort og verdig skolebygg med et nyere tilbygg med mange knuste vinduer.

Vi vet alle at offentlige bygg som skolebygg koster fellesskapet dyrt i den tiden det bygges og det bygges etter krav og behov i tiden. Vi vet også at tidene forandrer seg med at barna blir voksne og etablerer seg andre steder og skolen blir for stor.

Vi må også huske at de mange offentlige skolebygg vi hadde stort behov for, som belastet kommunenes økonomi, også ble bygd tross protester fra mennesker som var imot skatter og avgifter. Nå opplever vi at skolen utsettes for hærverk og det er visst bestemt at den nå skal rives. Jeg går ut fra at det vil koste millioner. Jeg ser i dag at regjeringen gir titalls millioner i tilskudd til jordbærplukkere. Det må være mulig å få tilskudd for å bevare eldre skoler. Det må være flotte miljøtiltak i dagens samfunn,

i tillegg til å gi arbeidsledige arbeid og fremfor alt ett meningsfylt arbeid. Slik jeg også forstår, er det nå utarbeidet en kommuneplan for område. Det vil sikkert omfatte boligblokker med en liten altan.

Vi skal alle være klar over at livets andre periode begynner når vi er pensjonister. Vi trenger plasser hvor vi kan dyrke våre interesser i ulike former. Her vil det være naturlig med: kaffe – vevestue snekkeri – systue – musikkrom – plante rom – trenings rom OSV. I en slik skole vil mulighetene være mange. Vedlikehold kan også læres og trenes på akkurat i dette skolebygget. Jeg forstår ikke hvorfor eldre skolebygg skal rives, når det er mulig både økonomisk, og praktisk, særlig igjennom NAV og ta vare på disse. Men det krever å ha flere tanker i hodet samtidig og se muligheter. Kanskje kan også de menneskene som har vært med på å knuse vinduer og lignende nå stille opp og sette inn vinduene igjen. Det vil være en LÆREPENGE. Helt til slutt: Det er de som har vedtatt rivning som må omgjøre vedtaket, og det er fult mulig. Jeg bor i ett hus som er bygd i 1880.

Eldrup Andreas Hansen

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Da Norge stengte ned som følge av koronautbruddet første halvår i fjor, var det frykt for et ras av konkurser i andre halvår. Slik gikk det heldigvis ikke. Faktisk gikk tallet på konkurser noe ned. Og den varslede konkursbølgen nå i første halvår i år er også uteblitt – foreløpig i alle fall. Flere bransjer lever fortsatt med en stor usikkerhet hengende over seg, likevel er det en forsiktig optimisme selv i de mest utsatte næringene.

Næringslivet har samlet sett vist stor fleksibilitet og overlevingsevne. Men det har en pris, i den andre enden, for å si det slik. For i kjølvannet av pandemien dupper det atskillige både enkeltpersoner og grupper som har problemer med å holde hodene over vannet. Oppsigelser og permitteringer har det siste året vært den tragiske virkeligheten for mange.

Etter hvert som landet åpnes opp igjen, vil situasjonen for så vel næringslivet som hver enkelt av oss møte en noe annerledes verden. Pandemien har lært oss at ikke noe tre vokse inn i himmelen. Men det er også flere av våre gamle ordtak og passasjer fra litteraturen som kan gi noen og enhver av oss litt å tenke på.

Blant disse er «Nød lærer nøgen kvinne at spinne» nokså aktuelt. For både næringslivet og den enkelte av oss har lært oss å «snu på krona». Det har vært nødvendig, særlig for nærings­livet, i «å ikke sage av den greinen en sitter på». Dette kan bli en smertelig overgang til tiden som nå kommer etter pandemien. For virksomheter i mange bransjer har lært seg til nye måter å tenke på, og løse oppgaver på og håndtere forskjellige måter å arbeide på.

Omstilling, kalles dette for med et finere ord, rasjonalisering et annet begrep, strukturendring kommer også inn i bildet – samlet betyr det at mange ikke vil ha sin gamle arbeidsplass å gå tilbake til, vi ser allerede nå at de lange ledighetskøene som vokste fram under den mørkeste koronatiden, går langsommere tilbake enn gjenåpningen av samfunnet.

Lyspunktet er likevel at så mange bedrifter, små som store virksomheter, maktet å tilpasse seg under koronapandemien slik at vi unngikk den fryktede konkursbølgen. Det er et godt lyspunkt for fremtiden. Nå har myndighetene en god del av æren for at vi tross alt har et oppegående næringsliv når vaksinen har tatt knekken på Covid-19-viruset. Det er drysset atskillige milliarder av kroner ut over landet for å holde hjulene i gang, i tillegg til de a­ mnestiene som er gjort med hensyn til bedriftens merverdiavgifter og andre skatter og avgifter. Nå kan saktens regjeringens håndtering diskuteres i det vide og det brede, og det har helt klart vært en del som kunne vært håndtert bedre. Likevel, sett som en helhet og i ettertid, så har det lykkes næringslivet, som tross alt er ryggraden i norsk økonomi, å komme brukbart gjennom den vanskelige tiden på mange måter.

Så får vi håpe at staten med sin regjering, fortsatt viser forståelse for «at ting tar tid», og ikke slutter med brannslukkingen til utsatte næringer for tidlig, og heller ikke krever for rask innbetaling av utsatte skatte- og avgiftskrav. Begge disse forholdene kan fortsatt sende bedrifter utfor stupet, slik at den varslede, men ikke inntrufne, konkursbølgen når oss som et etterskjelv på 7,8 på Richters skala.

Den beste garantien for at ikke dette skal skje, er vel det nært forestående stortingsvalget til høsten. For det finnes vel ikke et politisk parti som ikke de nærmeste månedene vil vise godvilje for alt og alle. Slik er politikken lov.

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

14

MENING Koronaen:

En jobbopptur for rullestolbrukere?

POLITIKK: Aldri har norsk arbeidsliv hatt en større andel univer­ selt utformede arbeidsplasser enn nå. I koronatiden jobber jo svært mange fra hjemme­ kontoret som allerede er tilpasset dersom du bruker rullestol. Det bør gjenspeiles i arbeidslivsstatistikkene. En rullestol hindrer deg ikke i å bruke tastatur og mus og å delta i digitale møter.

Rullestolen stopper ikke Stifanos Bihonelgne. «De må se meg bruke hjernen og løfte blikket», sa han, da han fikk jobb på Scandic gjennom et prosjekt i samarbeid med Norges Handikapforbund. «Det er hjernen som leder verden, ikke beina. Hvis du aksepterer meg som medmenneske, må du gi meg de samme mulighetene som alle andre. Så skal jeg vise at jeg kan få det til», fortsatte han. I hele sitt liv som rullestol­ bruker hadde han blitt bedømt

ut fra det folk så, og søkt utallige jobber uten hell. Ansettelsen var en ubetinget suksess. Men det fordret en leder som så på ham som en ressurs. Slike ledere tilhører dessverre unn­ takene. Stifanos er ikke alene.

Han er en av mange som daglig opplever fordommer og hold­ ninger – og utestengelse fra arbeidslivet. Kampen for inklud­ ering i arbeids­livet er eldre enn du tror. For 100 år siden kunne kvinner bli sagt opp fra jobben sin dersom de giftet seg. Først i 1939 slo Høyesterett fast at det å være gift ikke var saklig opp­ sigelsesgrunn. Så sent som i 1970 var bare hver 4. kvinne over 15 år yrkesaktiv.

Arbeidsmarkedet langt fra likestilt

I dag virker det som en fjern tanke at kvinner ikke skal være i arbeid fordi de er kvinner. De fleste ser på likestilling mellom kjønnene som det eneste normale. Men for andre grupper er det fortsatt et godt stykke igjen til et likestilt­arbeids­ marked. Vi vet at omtrent 40

prosent av personer med nedsatt funksjons­evne er i arbeid. Denne andelen har faktisk gått noe ned de siste årene. For befolkningen ellers er tallet nærmere 75 prosent. Gruppen med nedsatt funk­sjonsevne er ingen liten gruppe - de utgjør 17,6 prosent av befolkningen. Ifølge SSB er det over 100.000 mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge som ønsker å jobbe, men likevel står utenfor arbeidsmarkedet.

Jo flere som er i jobb, jo bedre er det for økonomien i Norge.

Også for deg som har jobb fra før. Arbeidsmarkedet er ikke et nullsumspill. Det er ikke slik at hvis en kvinne får en jobb, mister en mann jobben sin.

Det er heller ikke slik at hvis en person med nedsatt funksjons­ evne får en jobb, er det en annen som mister jobben sin.

Ansetterde som ligner seg selv

Dessverre ser det ut til at fordommer og holdninger er et stort hinder for at funksjons­hemmede får

delta i arbeidslivet. Ifølge en undersøkelse av Incita i Danmark vil 91 prosent av arbeidsgivere avvise søkere som er blinde. For døve og rullestolbrukere er tallet 81 prosent og 62 prosent.

Eller sagt på en annen måte: Mange vil ikke engang vurdere å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Det er en kjent problemstilling at mange arbeids­g ivere helst ansetter noen som ligner seg selv – det er et enormt hinder for mangfold på norske arbeidsplasser.

Det største hinderet for å få flere mennesker med nedsatt funksjonsevne i jobb, er dessverre ofte andre mennesker som ikke har en funksjons­ nedsettelse. Vi trenger mer kunnskap om dette, for på den måten å få mer innovasjon og mer inkludering i arbeids­livet.

Et godt sted å starte, er å inklu­ dere mennesker med nedsatt funksjonsevne i diskusjonen om hvordan de kan inklu­ deres i arbeidslivet. De kan

også utfordre oss på våre hold­ ninger. Sjelden har vi hatt en bedre anledning til å se nytt på inkludering i arbeidslivet enn nå. Koronapandemien har vist oss at hjemmekontoret har en tilleggsfunksjon. Nylig utlyste næringsdepartementet to stillinger som kan utføres fra hjemmekontoret. Enten det er i Lofoten, Jæren eller Oslo.

De fysiske begrensningene har blitt mindre nå som vi har forstått at mange jobber kan gjøres hjemmefra.

Ved å ta et oppgjør med for­ dommene våre kan vi inkludere flere inn i et arbeidsliv som trenger folk.

Margret Hagerup, stortingsrepresentant for Høyre Finn Arild Thordarson, gründer og funksjonshemmet, leder av HøyreFUNK

Norsk basepolitikk ligger fast POLITIKK: Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det nødvendig og tilpasse og forsterke et 70 år langt sikkerhetspolitisk sam­ arbeid med USA. Norge har derfor inngått en til­ leggsavtale om forsvarssamarbeid med USA. Avtalen åpner for at det opprettes omforente områder på fire norske militærbaser, Rygge, Sola, Evenes og Ramsund. Områdene kan brukes i felleskap av norske og allierte styrker. Det planlegges ikke med permanent tilstedeværelse av amerikansk personell.

Norge valgte å bli med I NATO allerede fra opprettelsen i 1949. Nøytralitetslinjen før 2. verdenskrig hadde slått feil, kommunismen var på frem­ marsj og jernteppet senket seg over Europa. Det var viktig å få allierte for en liten stat med utsatt beliggenhet, som kunne komme i skvis mellom stor­ maktene. Medlemskapet i NATO

og vissheten om at angrep ville utløse et kollektivt forsvar, skulle virke avskrekkende. For å berolige, valgte Norge å innføre noen selvpålagte restriksjoner.

Basepolitikken var en viktig del av disse.

Kjernen i norsk basepolitikk slik den ble formulert i 1949, er at det ikke skal være baser for fremmede makters strids­ krefter på norsk jord i fredstid.

Forutsetningen for at dette forsvarskonseptet skal være forsvarlig, er at Norge i fredstid forbereder for allierte for­ sterkninger. Dette skiller Norge fra mange andre NATO-land som har utenlandske eide baser på eget territorium.

Norsk basepolitikk er selvpålagte restriksjoner, ingen internasjonal forplik­ telse, og ingen avtale med Russland. Hensikten med basepolitikken er å forhindre at Russland (Sovjet) kan få legitim grunn til å frykte at norsk territorium skal brukes som oppmarsj­område mot dem. Vår

selvpålagte basepolitikk skal ivareta hensynet til stabilitet i nord samtidig som vi legger til rette for alliert hjelp i krise og krig. Basepolitikken ligger fast. Vi har ikke allierte baser, og øver knapt i Finnmark eller øst for Hammerfest. Fravær av baser skal kompenseres med alliert trening og nødvendige forberedelser. Basepolitikken er ikke et hinder for forhånds­ lagring, øving og trening, samt etablering av nødvendig infra­ struktur for mottak av allierte forsterkninger. Russlands økte militære evne og aktivitet utfor­ drer forsyningslinjene over Atlanteren på en helt ny måte.

Varslingstiden er blitt betydelig kortere. Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det nødvendig å tilpasse og forsterke sam­ arbeidet med USA. USA har fremforhandlet tilsvarende avtaler med en rekke europeiske land.

Det er bra for Europas kollektive forsvar, og bra for Norge.

Hårek Elvenes Høyres forsvarspolitiske talsperson

Arendals Tidende

15

MAXUS MAXUS NYHET! EUNIQ EUNIQVAREBIL ELEKTRISK Elektrisk syvseter med lang Elektrisk syvseter medel.bil lang Fra en av verdens største rekkevidde til kompaktbilpris. rekkevidde til kompaktbilpris. produsenter Nå også som 2,2 m33 varebil!

Nå også som 2,2 m varebil!

Klasseledende rekkevidde inntil 310 km LEASINGKAMPANJE PÅ VAREBIL (WLTP).

LEASINGKAMPANJE FOR FIRMAKUNDER! PÅ VAREBIL Skyvedører med vindu på begge sider.

FOR FIRMAKUNDER! med kr 0 ,- innskudd, KUN velg mellom 12 på eller645 24 mnd.

Topphengslet bakdør ogmed nyttelast kg. kr 0 ,- innskudd, KUN velg mellom 12 eller 24 mnd.

Spar kostnader: Lavere bom-, parkering-, Møt Maxus Euniq. Her kan du kjøre service- og drivstoffutgifter.

Spardutid – kjør overMaxus tre hundre kilometer norsk Møt Euniq.

Her kanmed kjøre vannkraft «på tanken», samtidig tre hundre kilometer med norsk kollektivfeltet.over som du kan frakte syv personer vannkraft «på tanken», samtidigog Vinn anbud tilsom detduoffentlige store bedrifter helgebagasjen.

Forsyv i og Euniq har du nemlig kan frakte personer og fremdeles plasshelgebagasjen. igjen bak den trede seteraden – og ikke For i Euniq har du nemlig som krever nullutslippsbiler.

Biler på–lager minst: Du kan sette påbak takboks. fremdeles plass igjen den trede seteraden og ikkefor minst: Du kan sette på takboks. rask levering. 40 forhandlere over hele Norge.

Introduksjonspris Kr 324.900,-

3990,3990,-

Strømselskapene må være ærlige om strømprisen POLITIKK: Mange aner ikke om den strømavtalen de har inngått, er god eller dårlig.

Kompliserte prismodeller gjør dagens mange strømtilbud og avtaler umulige å sammenligne. Resultat er at folk blir lurt til å betale mer enn de trenger. Nå sikrer et flertall på Stortinget at dette endres. Det er Ap glad for.

Selv om strøm er en vare som burde være lik uansett hvem man kjøper den av, er det ikke slik i dag. De mange pris­modellene gjør tilbudene umulige å sammenligne.

Dermed har det i stor grad vært hvor gode salgsavdelinger strømselskapene har, som har

vært utslagsgivende for hvilken strømavtale folk velger. Vi vet også at strømselskapene, gjerne med små bokstaver nederst i strømfakturaen, har endret pris og vilkår på allerede inngåtte avtaler. Dette har gjort situa­ sjonen svært uoversiktlig og håpløs for folk som faktisk er avhengige av å vite hva de bruker pengene sine på. En fjerdedel av oss vet ikke hva vi betaler i strøm, eller om vi har en god eller dårlig strømavtale.

Gjennom flertall i Stortinget sikrer nå Ap, Sp, SV og Frp at det blir slutt på lureriene.

Det skal stilles økte krav til strømselskapene, der salgs­ informasjonen som i dag er uoversiktlig, skal tydeliggjøres, slik at tilbudene kan sammen­ lignes. I tillegg skal det stilles krav til tydelig informasjon

om hvor lenge et tilbud varer.

Viktig informasjon om endring i vilkår skal ikke lenger komme som små bokstaver nederst i fakturaen, til fortviling og for­ virring for forbrukerne.

I fremtiden skal du ikke lenger trenge å lure på hva du har kjøpt, eller til hvilken pris, mens strømselskapene tjener på min og din forvir­ ring. Vanlige folk skal kunne ta sine valg med utgangs­ punkt i fakta, ikke salgstriks.

Ap mener at alle fortjener god og tydelig informasjon om hva strømmen faktisk koster.

Kari Henriksen, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant,

”

399 399 900,900,-

Syvseter pris fra: Syvseter fra: og da er den pris allerede fullspekket med utstyr,

og dafor er eksempel den allerede fullspekketkamera, med utstyr, med 360-graders med for eksempel 360-graders kamera, panoramasoltak og skinnseter som standard. panoramasoltak og skinnseter som standard.

ENOVA gir støtte på ti-tusenvis av kroner ved kjøp av nye BYD T3 varebil og Kr 5.000,- ved kjøp av el-lader.

Leasingkampanjen gjelder 2-seter varebil med kjørelengde på 15.000km i året.

Leasingkampanjen gjelder 2-seter varebil med kjørelengde på 15.000km i året.

Åpningstider: 8-17, tor 8-19, fre 4841 8-17, lør 10-14 Kystveien 244Man-ons (Krøgenes handelspark) Arendal

Kystveien 244 (Krøgenes handelspark) 4841 Arendal

Tlf 37 00 51 00 Tlf 37 00 51 00

Arendals Tidende

16

Kronikk - 2% klubben:

Rødt hår

Mai er en vakker måned. Det er vår i luften, Selveste nasjonaldagen er i mai.

Som om ikke det var nok, er 26. mai The International Redhead Day, selveste dagen for oss med rødt hår. Ja, vi har en egen dag.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Fakta

Mennesker med rødt hår har høye nivåer av det rødlige fargepigmentet feomelanin og relativt lave nivåer av det mørke pigmentet eumelanin.

Som regel har vi lavt nivå til nesten ikke eksisterende nivåer av melatonin. Derfor er det mange med rødt hår som er blekere i huden og må ty til Selftan for å få den fine sommerfargen.

Det vi derimot kan skryte på oss er at vi er bærere av et gen som heter MC1R. Dette er et meget sjeldent gen, som bare 2 % av verdens befolkning har.

Flesteparten med dette genet er i Skottland og Irland. Aller mest sjeldet er det om du har rødt hår og blå øyne. Det er dette genet som er ansvarlig for de røde lokkene, den lyse huden og overfølsomheten for sollys.

Myter og sannheter

Det finnes mange myter om oss rødhårede. Vi er blir fort hissige, har mer sex en andre og det er også en ordtak som sier at "en gang i livet er en mann ment å bli stormende forelsket i en rødhåret kvinne."

Kanskje det er fordi vi er så temperamentsfulle?!

Har du rødt hår sies det at du er bedre til å lage kroppens d-vitamin. Jeg vet ikke om jeg kan avkrefte denne myten, men jeg er rødhåret og har hatt d-vitaminmangel.

Rødhårede blir ikke grå i håret, sies det. Dessverre kan jeg i en alder av 32 allerede telle flere ikke grå, men hvite hår. Heller ikke her vet jeg om jeg kan bekrefte eller avkrefte myten om evige røde lokker.

Jeg vet bare at jeg kan bekrefte at jeg har noen hår som ikke er røde.

Rødhårede trenger mer bedøvelse, mer narkose og reagerer annerledes på smerte, i følge Forskning.no.

Dette er også noe jeg selv kan bekrefte i form av flere tannlegebesøk. Derfor velger jeg å tro at dette er sant. Smerter i huden reagerer vi ikke like mye på, men vi fryser fortere.

Dette med smerte er ganske spennende forskning, syns jeg.

Det er inte­ressant å vite at det er forskning som tyder på at smerteterskelen til rødhårede er litt annerledes.

Er vi smartere? Ikke vet jeg, men ifølge en artikkel i Illustrert Vitenskap, har vi har fire ganger større sannsynlighet for å bli administrerende direktører enn andre. Jeg liker å tro at dette er sant.

Historie

Rødt symboliserer så mye, det står for lidenskap, kjærlighet og kanskje ikk og til og med hat. Det er vel grunnen til at vi ble beskyldt for å være både vampyrer og hekser i gamle dager.

I gamle Egypt ble rødhårede ofret til gudene fordi de var så unike.

Under andre verdenskrig var vi heller ikke særlig populære, og Hitler forbød faktisk ekteskap mellom to rødhårede, slik at vi ikke skulle få formere oss.

Jeg er føler meg med andre ord veldig heldig som er lever nå i denne tiden og med det slipper disse problemene rødt hår kunne ha medført seg om jeg skulle ha levd i en annen tidsepoke.

Kunst

Kunstneren Munch har i flere av sine bilder malt kvinner med rødt hår og i røde kjoler.

Han er jo død så man kan ikke spørre han om hvorfor.

Det jeg vet er at han hadde et intenst kjærlighetsforhold til en rødhåret kvinne med navn Tulla Larsen.

Andre kjente historiske malerier av rødhårede er Sandro Botticelli - The birth of venus Gustav Klimt - Danae Dante Gabriel Rossetti- Lady Lilith

Fordeler

Bortsett fra foreviget rødhåret kunst virker det kanskje ikke så positivt å være født med dette MC1R genet. Men noe positivt er det.

I tillegg til å ha en helt egen dag og egen festival i Nederland er det en rekke andre fordeler.

Som nevnt er du medlem av 2% - klubben. Det er ikke mange av oss.

Er du mann med rødt hår, har du av en eller annen grunn 50% mindre sjans for å utvikle prostatakreft.

Bare det at det er så mange myter om oss gjør oss mer interessante og kanskje også litt mystiske.

For, hvor mange kan si at de muligens er en vampyr eller heks?

Arendals Tidende

17

Arendals Tidende

18

REISE

Gina og Mikkel går No

PADLETUR: Familien Churchward Bølstad dro Norge på tvers med oppblåsbare båter, fra Eidfjord til Drammensfjorden.

Stadig flere tilbringer ukevis på tur. Gina ­Johansen (29) har gått Norge på langs, mens Mikkel Soya Bølstad (47) har gått fire ganger Norge på tvers.

Kjersti Busterud NTB

– Det var en fantastisk følelse å stå der oppe! sier Gina Johansen (29) om å nå Nordkapplatået.

Sammen med samboeren Stig Rune Samuelsen (47) og hunden Storm gikk hun i 2019 Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp.

– Det var vel egentlig samboeren min som hadde ideen.

Han hadde lenge drømt om å gå den turen, å få et lite avbrekk fra A4-livet, sier hun.

Turen startet i mai og varte i 102 dager. Da hadde Johansen allerede flere langturer bak seg.

Blant annet hadde hun noen måneder før gått Bajkalsjøen på langs, med piggsko i bitende kulde – en distanse tilsvarende Norge på langs.

Med solid turerfaring møtte de heller ikke på noen problemer underveis.

– Jeg var litt stiv og støl de første dagene på grunn av sekken bare, sier Johansen, som startet turen med en sekk på 28 kilo.

– Det verste med turen var vel egentlig myggen, sier hun.

Øl og fisk

Oppturene var mange.

– Det er vanskelig å trekke fram ett område, Norge er et fantastisk land, med mye fin natur. Og så møtte vi mange hyggelige folk på veien, som kanskje spanderte en øl eller en fisk. Å kunne steke fisk og ta en øl om kvelden er en fantastisk avveksling fra all tørr­ maten man spiser på langtur, forteller hun.

Om natten sov de stort sett i telt, men la inn på fjellstuer og hyttene til Turistforeningen og Statskog en gang iblant.

Til sommeren hadde hun egentlig

tenkt å løpe fra Nordkapp til Lindesnes, men har slått fra seg planen.

– Jeg har bestemt meg for å prøve å nå Sydpolen i løpet av to-tre år. Det holder med ett prosjekt, sier hun.

Satser på langruter

Å gå Norge på langs er slett ikke bare for dem med form som en polfarer. Siden førstemann fullførte distansen i 1966, har rundt 450 gått turen, ifølge nettsiden Norgepaalangs.info. Den yngste var 9 år, den eldste 70. Mange deler dessuten turen opp i etapper som de fordeler over en lengre tidsperiode.

Fagsjef for natur og friluftsliv i Den Norske Turistforening, Anne-Mari Planke, forteller at interessen for å dra Norge på langs har vært økende, både til fots, på sykkel og på ski.

At folk vil dra på lange turer, er dessuten en mer generell trend.

– For noen år siden så vi at interessen for å være lenge ute på tur økte, forteller hun.

Som et svar på dette opprettet

Turistforeningen i 2016 konseptet SignaTUR, som samler de fineste langturene i Norge. Turene har en varighet på mellom fem dager og tre uker, og er fysisk krevende.

Under denne fanen fikk man også en offisiell «Norge på tvers»-rute, fra Stjørdal til svenskegrensa.

– Den turen har blitt veldig populær. I fjor lå det tidlig an til rekord, men det endte med at noe færre gikk ruten fordi antall gjester på hyttene måtte begrenses på grunn av smittevern, forteller Planke.

Hun legger til at det ikke bare er Turistforeningens rutetilbud som inspirerer folk til å legge ut på langtur. Blant annet er det stadig flere som går langs pilegrims­ rutene i Norge.

Leve her og nå

Mikkel Soya Bølstad, kona Rebecca Churchward og døtrene Sif og Siri har vært mer på langtur enn de fleste. Blant annet har de dratt Norge på tvers fire ganger – på sykkel, til vanns, til fots og på ski.

Erfaringene skriver Bølstad om i boka «Ut – kunsten å leve et enkelt

Foto: Mikkel Soya Bølstad

og eventyrlig liv uten å knekken på kloden», som kom i fjor.

Han mener det gir mye å legge ut på turer som varer mer enn en dag eller to.

– Det tar litt tid å få hverdagen på avstand. Når man er på tur over flere dager, sklir man inn i en annen rytme. Det gir en deilig følelse av å leve her og nå, sier han.

At familien dro Norge på tvers, var litt tilfeldig.

– En kjepphest jeg har, er at det ikke er så viktig akkurat hvor man drar. Det er så mange fine steder der ute. Men å gå Norge på tvers er jo en god mulighet til å se et tverrsnitt av landet, med både kyst og fjell, påpeker han.

En annen fordel med å gå Norge på tvers, er at turen kan bli lang eller kort, alt ettersom hvor du velger å krysse landet.

– Vi har tilpasset turene så vi har kunnet gå i skoleferiene, sier han.

Fire turer på tvers

Den første turen på tvers gikk på sykkel og startet ved

Arendals Tidende

19

MAXUS NYHET! MAXUS Suzuki Vitara 4x4 EUNIQ SportTech pakke:

orge på tvers

Smartphone link Hill descent control Hill hold control Adaptive Cruise Control Radar Brake Support Automatisk klimaanlegg LED Kjørelys LED Hovedlys Parkeringssensor foran og bak Startknapp/nøkkelfritt system Regnsensor

Skinn/Alcantara-seter 17” Sport Aluminiumsfelger Chrom Sport grill Tåkelys Takrails sølv Mørke ruter fra B-Pilar Lakkerte dørhåndtak/Speil El. oppvarmede og innfellbare speil Multifunksjonsratt i skinn Analog sentermontert klokke Lyspakke interiør Radio/Bluetooth/USB/DAB+ Navigasjon Ryggekamera Alarm

EUNIQ

N

N

Verdi kr. 72.500.Kampanjetilbud: kr. 25.000.Spar kr. 47.500.-

Stor klasseledende SUV HYBRID

Elektrisk syvseter med lang Elektrisk syvseter med lang rekkevidde til kompaktbilpris.

NYE VITARA 4X4 rekkevidde til kompaktbilpris.

AUTOMATGIR Nå også som 2,2 NÅ m33MED varebil!

Nå også som 2,2 m varebil!

SportTech pakke:

Skinn/Alcantara-seter 17” Sport Aluminiumsfelger Chrom Sport grill Tåkelys Takrails sølv Mørke ruter fra B-Pilar Lakkerte dørhåndtak/Speil El. oppvarmede og innfellbare speil Multifunksjonsratt i skinn Analog sentermontert klokke Lyspakke interiør Radio/Bluetooth/USB/DAB+ Navigasjon Ryggekamera Alarm

SAFETECH-PAKKE

4x4 med automat tilgjengelig

VERDI 55.000,- BETAL 20.000,- SPAR 55.000,-

Smartphone link Hill descent control Hill hold control Adaptive Cruise Control Radar Brake Support Automatisk klimaanlegg LED Kjørelys LED Hovedlys Parkeringssensor foran og bak Startknapp/nøkkelfritt system Regnsensor

Verdi kr. 72.500.-

BEST I TEST

Kampanjetilbud: kr. 25.000.Spar kr. 47.500.-

PÅ SIKKERHET

PÅ PRIS

VG 20.05.15

VG 20.05.15

VITARA HYBRID SUV 4x4 fra 359.900,-

PRIS OG AVGIFTSVINNER

MirrorLink multimediasystem

4x4 er standard

Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED Skiltgjenkjenning hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye Adaptiv cruise control med radar bremse Vitara erkontroll en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Allgrip Ryggekamera Leasing: automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. Vitara Blindsone varsling inkl mva pr mnd* 17” Sport aluminiumsfelger design. Den helt nye Vitara bringer Suzukis arv videre og er som skapt for norske forhold.

Radio/navigasjon Vitara 4x4 fra 299.900,- Automatgir + 15.000,*VITARA HYBRID SUV 4x4. + mye mer inkl Vinterhjul, Metallik lakk og SafeTech-pakke. *Veil. Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO 111-131. Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l

FIREHJULSTREKK 2020 Adaptiv Cruise og Radar Brake

2.144,-

LEASINGKAMPANJE PÅ VAREBIL LEASINGKAMPANJE FOR FIRMAKUNDER! PÅ VAREBIL FOR FIRMAKUNDER! SAFETECH-PAKKE 2

Privatleasing 48mnd/60.000 km. Forskudd 75.000,- Rente 3,9 %. Etablering 5363,Månedsgebyr 95,- Totalpris 183.623,-. I tillegg kommer frakt, årsavgift og forsikring.

Som skapt for norske forhold! www.suzuki.no

SAFETECH-PAKKE KUN 3990,VERDI BETAL 20.000,- SPAR 55.000,KUN55.000,3990,VERDI 75.000,-

Vitara Hybrid Vi Menn nr 61.indd 1

”

VITARA HYB SUV 4x4 fra 359.900,

10.11.2020 10:14

med4x4krmed 0 ,-automat innskudd, tilgjengelig velg mellom 12 eller 24 mnd. med kr 0 ,- innskudd, velg mellom 12 eller 24 mnd.

MirrorLink multimediasyst

Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En Skiltgjenkjenning hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.e Møt med Maxus Euniq.

Her kan du kjøre Adaptiv cruise control radar bremse Vitara erkontroll en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2overMaxus tre hundre kilometer norsk Møt Euniq.

Her kanmed du kjøre Ryggekamera Leasing: automatgir.samtidig Etter sin introduksjon vannkraft «på tanken», tre hundre kilometer med norsk i Norge i 1989 er Vitara-navnet kje Blindsone varslingover mva pr m 17” Sport aluminiumsfelger som du kan frakte syvDen personer og bringer Suzukis inkl vannkraft «på tanken», samtidig design. helt nye Vitara arv videre og er som ska Radio/navigasjon som Vitara fra 299.900,Automatgir helgebagasjen.

For i 4x4 Euniq har du nemlig+ 15.000,-*VITARA HYBRID SUV 4x4. du kan frakte syv personer og + fremdeles mye mer plasshelgebagasjen. inkl Vinterhjul, Metallik la igjen bak den trede seteraden – og ikke For i Euniq har du nemlig *Veil. Priser levert Drammen. Frak

BETAL 55.000,-

SPAR 20.000,-

VARIERT: Da Gina Johansen gikk Norge på langs i 2019, hadde hun nylig flyttet fra Sverige til Norge.

Turen ga henne mulighet til å oppleve norsk natur- og kulturlandskap fra sør til nord.

Foto: Privat

svenskegrensa i Trysil-traktene.

Deretter bar det over Øyerfjellet, Gudbrandsdalen og Valdresflya, før de endte i Øvre Årdal.

Døtrene Sif og Siri var da 10 og 13 år, og Bølstad mener det er lurt å vente med langturer til barna er store nok til å ha glede av det.

– Det er en tendens nå at man skal dra med mindre barn på strabasiøse turer. Men barn er ikke opptatt av distanser og høye fjell. De vil leke i bekken og lage kongledyr, og da kan man egentlig være hvor som helst, påpeker han.

Neste tur på tvers av Norge gikk i oppblåsbare båter.

– Vi startet i Eidfjord og bar båtene inn på Hardangervidda, før vi padlet ned Numedalslågen og endte i Kongsberg, der vi bor. Vi kunne gått hjem til dusjen, men valgte å dra videre, og endte ved Drammensfjorden.

Det er kanskje den turen som har gjort mest inntrykk på oss.

På Hardangervidda får man

virkelig følelsen av villmark, sier han.

Tredje tur gikk til fots fra Frierfjorden ved Porsgrunn, gjennom Telemark og over Setesdalsheiene til Lysebotn.

Den fjerde og siste turen gikk på ski langs deler av Turistforeningens offisielle «Norge på tvers»-rute, som går fra Stjørdal til svenskegrensa i Tydal.

– Det er en fin tur å starte med hvis man ikke har så mye erfaring, siden man kan sove på hytter underveis, sier han.

Selv har familien sovet i telt både sommer og vinter, og Bølstad mener det er en nyttig erfaring å ta med seg.

Samhold i et lite telt

– Å bo fire stykker i et lite telt kan være oppskriften på katastrofe, eller det kan gjøre at man kommer inn til kjernen av det som er å være en familie. For oss tror jeg det har bidratt til mye samhold.

Telterfaringen har dessuten kommet godt med det siste året, da både vi og barna har tilbrakt store deler av dagen hjemme, påpeker han. Vil du prøve deg på langtur, må du selvsagt teste kortere turer først.

– For noen er det en stor overgang bare å gå fra dagstur til å skulle overnatte i telt, sier han.

Har du kontroll på hvordan du setter opp teltet og finner fram dit du skal, er det ifølge Bølstad lite ekstra som må til for å legge ut på langtur.

– Hovedforskjellen på en kort og en lang tur er at du må ha med mer mat, og at du må passe bedre på utstyret. Du må sørge for at du har tørre klær og tørr sovepose, sier han.

Skal du på langtur med over­natting på en turistforeningshytte i år, bør du være tidlig ute med planleggingen.

All overnatting må forhåndsbookes, og det vil sannsynligvis være færre sengeplasser enn normalt.

Skiltgjenkjenning minst: Du kan sette påbak takboks. fremdeles plass igjen den trede seteraden – og ikke minst: Du kan sette på takboks.

Adaptiv cruise control med radar Vitara Hybrid Vi Menn nr 61.indd 1 bremsekontroll Ryggekamera Blindsonevarsling 17” Sport aluminiumsfelger Radio/navigasjon + mye mer

VITARA HYBRID SUV 4x4 Syvseter pris fra: 399 900,fra 359.900,Syvseter fra: 399 med 900,og da er den pris allerede fullspekket utstyr, og dafor er eksempel den allerede fullspekketkamera, med utstyr, med 360-graders med for eksempelog360-graders kamera, panoramasoltak skinnseter som standard. panoramasoltak og skinnseter som standard.

Leasing: 2.144,inkl. mva pr mnd*

VITARA HYBRID SUV 4x4. inkl Vinterhjul, Metallik lakk og SafeTech-pakke.

Privatleasing 48mnd/60.000 km. Forskudd 75.000,Rente 3,9 %. Etablering 5363,- Månedsgebyr 95,- Totalpris 183.623,-.

I tillegg kommer frakt, årsavgift og forsikring.

Leasingkampanjen gjelder 2-seter varebil med kjørelengde på 15.000km i året.

Leasingkampanjen gjelder 2-seter varebil med kjørelengde på 15.000km i året.

Åpningstider: 8-17, tor 8-19, fre 4841 8-17, lør 10-14 Kystveien 244Man-ons (Krøgenes handelspark) Arendal

Kystveien 244 (Krøgenes handelspark) 4841 Arendal

Tlf 37 00 51 00 Tlf 37 00 51 00

2.14

Privatleasing 48mnd/60.000 km. Forsk Månedsgebyr 95,- Totalpris 183.623,-.

Arendals Tidende

20

Kronikk

Ytringsfrihet eller menings-diktatur?

Som alminnelig borger tillater jeg meg å gjøre noen ­refleksjoner over vårt nye Norge.

AV Trond Temte Haug

Mange av oss tror vi bor i verdens mest demokratiske land med ytringsfrihet, en fri og kritisk presse, et velbalansert NRK, en forskning fri fra ideologiske og økonomiske bindinger, og med politikere som er folkets trofaste tjenere.

Men noe er skjedd i vårt nye Norge, som jeg tror bekymrer mange.

Jeg tror mange norske borgere opplever en politiker-elite som overstyrer dem, og som ofte gjør sine politiske valg etter eget hode.

Og som velger­gruppe opplever seg nærmest irettesatt, og gitt følelsen av at de mangler innsikt og kunnskap.

Som velgere forstår vi rett og slett ikke vårt eget beste.

De som er kritiske til bistand, innvandring, eller Islam tør ikke uttale seg av frykt for å bli hengt ut som rasister. Mange av oss føler krenkelses-hysteriet ligger som en klam hånd over kultur og politikk.

Mainstream media med sine politisk korrekte meninger tåler dårlig å se motforestillinger på trykk. Derfor havner de ofte i søppeldunkene rundt i redaksjonene.

Vaktbikkjene våre som skulle hegne om det frie ord, er i stedet blitt elitenes enøyde medløpere. Pressen, som skulle være garantisten for den åpne og frie debatt svikter med dette sitt viktige samfunnsoppdrag.

Annerledes tenkende slipper vanskelig til med motforestillinger.

De som prøver, blir bombardert fra akademisk hold med usaklige argumenter, hengt ut, og tillagt meninger og negative egenskaper de ikke har. De fleste bringes etter hvert til taushet. Belastningen blir for stor. Trolig koster innvandringen i Norge over hundre milliarder i året.

Tallet på milliardene til bistand siden sytti-tallet er svimlende. De av oss som ønsker andre måter å bruke pengene på, beskyldes straks for diskriminering, egoisme og rasisme. Fremdeles hører vi tøvet

om at nordmenn er så rasistiske.

Jeg tror nå de fleste av oss mener nordmenn tvert imot er over alle grenser tolerante og rause. Mange vil vel mene at dumsnille og naive er et mer presist uttrykk.

Blindheten hos våre politikere for endringen av det norske samfunnet er urovekkende. De som prøver å si noe sant om innvandring, eller om Islam-problemet blir tildelt diagnosen fobi, og risikerer å bli fengslet for hat-prat. Alle er de selvfølgelig rasister, og sannsynligvis også onde.

Den akademiske eliten har klart å tilrane seg oppgaven med å oppdra det norske folk til å akseptere en ideologi med fullstendig uakseptable verdier. Det er til og med blitt rasisme å mene at noen kulturer er bedre enn andre, og sunn norsk nasjonalisme er blitt et fy-ord på linje med nazisme og fascisme. Norsk kultur og norske verdier synes ikke lenger å være av interesse.

I land etter land ser vi at etnisk og religiøst «mangfold» skaper splittelse og konflikter, og med tiden helt uhåndterbare problemer.

Sverige er et skrekkens eksempel.

Derfor skaper Islam frykt over hele Europa. Også her i landet er vi blitt redde for å si hva vi mener.

Men ytringsfriheten må aldri bli et forhandlingskort i møtet med Islam. Da har vi tapt kampen om demokratiet.

Jeg tror mange av oss føler vi har fått et elitistisk menings-diktatur som skremmer vanlige folk fra å uttrykke sine alvorlige ­bekymringer for fremtiden. Det å utestenge grupper av folket fra å ytre seg har lite med ytringsfrihet å gjøre. Uten en fri og åpen debatt, der den vanlige borger blir hørt og respektert, er jeg redd demokratiet vårt ender opp som en stor illusjon.

Hvis vi ikke tar et oppgjør med alle former for anti-demokratisk tankegods kan mye tyde på at fredelige Norge langsomt, men sikkert, også forandres til en kulturell og politisk «krigssone «, slik vi ser det i vårt naboland Sverige.

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

MAT Soyasausens gleder

Den prisbelønte kokken Tom Victor Gausdal (44) har gitt ut en rekke bestselgende kokebøker og vært programleder i flere tv-programmer.

Han er medeier i Lava Oslo, som driver 14 spisesteder.

FOTO: Ole berg-Rusten / NTB

Hekta på spesielle smaker? Det er helt normalt!

Tom Victor Gausdal NTB

Jeg husker godt mitt første møte med avokadoen, korianderen, blåmuggosten, balsamicoen og hoisinsausen. Å oppdage disse smakene var aha-opplevelser jeg tok med videre.

Heldigvis er livet er fullt av slike spennende oppvåkninger. Noen nye smaker er bare overraskende og rare, mens andre er kommet for å bli. Lista over ingredienser jeg alltid må ha på kjøkkenet, blir stadig lengre ettersom jeg oppdager nye retter og smaker fra alle verdens kriker og kroker. Ti ting jeg alltid har hjemme er dijonsennep, fishsauce, hoisinsaus, sesamolje, HP-saus, worschestershire-saus, sriracha-saus, vineddik, østerssaus og selvsagt soyasaus. Disse gode smaksforsterkerne gjør hverdagen enklere og smaksopplevelsene større.

Soyasausen – en eldgammel kinesisk oppfinnelse – har for lengst nådd de fleste hjem i Norge. Kort sagt er soyasaus en salt, fermentert kryddersaus laget på ristet hvete og kokte soyabønner. Varianter med mindre salt, eller uten gluten, er også tilgjengelig.

En liten dæsj soyasaus i en viltgryte,

en marinade eller en stekesjy gjør ofte underverker. Denne sausens kompleksitet og umami-innhold er årsaken til at den gjør andre smaker fyldigere og bedre. Umami er den femte grunnsmaken, ved siden av surt, søtt, salt og bittert, og ble oppdaget i 1907. Smaken er proteinlignende og kjøttaktig, og finnes blant annet i tomater, sopp og oster, og i kryddersauser som fishsauce, worschestershire-saus og soyasaus.

Ukas rett har en veldig smaksrik saus som er proppfull med alle grunnsmakene. En sikker vinner, med andre ord. Den holder seg fint en uke eller to, så du kan trygt lage opp litt ekstra når du først er i gang. Prøv den også til årets ferske makrell, det er helt magisk. Ukas rett med laks passer fint som en forrett, eller som en middag med for eksempel dampet ris til.

Til en annen gang er soyasmør og soyavinaigrette to kjappe tips med soyasaus. For å lage soyasmøret bruner du smør til det blir nøttebrunt, tar det av plata og tilsetter litt soya. Dette blir en fantastisk enkel og god saus til for eksempel stekt fisk. Til soyavinaigrette visper du sammen olje, litt eddik, litt soya og finhakket sjalottløk. Kanongodt på en salat med kylling eller i en nudelsalat!

MYE SMAK: Soyakryddersausen løfter laksen til nye høyder.

Laks med soyakryddersaus Ingredienser (4 personer)

1/4 rød chili, finrevet 0,5 dl sukker

400 g laksefilet

1,5 dl soyasaus

2 stilker vårløk

1/2 lime, skall og saft

8–10 reddiker

5 ss solsikkeolje

1 pk. sukkererter

1 neve frisk koriander, finhakket

1 pk. spirer, f.eks. reddik

Framgangsmåte

Saus: 2 ss ingefær, finrevet 1 lite fedd hvitløk, finrevet 1 ss pepperrot, finrevet

Lag sausen først. Bruk et skarpt rivjern for å finrive ingefær, hvitløk, pepperrot og chili. Ha dette i en kjele sammen med sukker og soyasaus. Varm forsiktig opp, men ta kjelen av plata så fort sukkeret er oppløst – sausen skal ikke koke. Når

sukkeret er oppløst, kjøler du ned blandingen. Bland så inn limesaft, limeskall, solsikkeolje og hakket koriander. Oppbevar i kjøleskap.

Laksen skjæres i tynne skiver på langs, som legges på et fat. Rett før servering grilles overflaten på laksen kjapt, slik at den får litt stekesmak uten bli gjennomkokt. Det kan gjøres med en gassbrenner/skibrenner, eller du kan sette grillelementet i steke­ovnen på full guffe til det er rødglødende. Plasser fatet med fisken helt opptil elementet i noen få sekunder.

Hell sausen over fisken. Vårløk, reddik og sukkererter snittes og legges ved siden som garnityr.

Arendals Tidende

23

VIN: Cave Spring Blanc de Blancs Brut, kr 296.

Foto: Produsenten

Kan måle seg med champagne Musserende på 17. mai? Her er et godt forslag.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Knut-Espen Misje NTB

Musserende vin er alltid nydelig til laks tilberedt med asiatiske smaker.

Andre drikker som passer en slik rett, er høykvalitets eplejuice, de fleste ungdommelige og syrefriske hvitviner og lyse øl.

Selv elsker jeg å prøve nye viner.

Så når en canadisk musserende vin ble tilgjengelig på Vinmonopolet, vekket det umiddelbart min inter­ esse. Canada er et gigantisk land i utstrekning, men et relativt lite vinland.

FLERE METODER: For å få en grillet overflate kan du bruke en gassbrenner eller grillelementet i stekeovnen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Cave Spring Cellars er en vel­ renommert produsent som ble etablert på slutten av 1980-tallet i Ontario. Vinmarkene ligger mellom de store innsjøene Erie og Ontario. Her er klimaet velegnet for

produksjon av vindruer som tåler kjølig klima, blant annet Riesling, Chardonnay og Pinot Noir.

hatten og konstatere at også Canada kan levere bobler som er nasjonal­ dagen verdig.

Cave Spring Blanc de Blancs Brut (varenr. 12755301, kr 296, basi­ sutvalget) er en musserende vin laget på den tradisjonelle måten med annengangs gjæring i flasken.

Basevinen består av hundre prosent Chardonnay, der en liten del er lagret en kort tid på eikefat.

Etter at den andre gjæringen er ferdig, ligger vinen i vel 2,5 år på bunnfall før den klargjøres for salg.

Resultatet er en meget god vin som tåler sammenligning med vanlig champagne. Den har behage­ lige bobler og en smak av epler, sitron, nøtter og bakst som passer den asiatiskinspirerte lakseretten utmerket. Vinen renser ganen etter laksen, og de friske aromaene i vinen og på tallerkenen er flotte sammen. Det er bare å ta av seg

Knut-Espen Misje er vinkelner, kurs­holder og medforfatter på flere kokebøker.

FOTO: Kent Skibstad / NTB

24

Arendals Tidende

Arendals Tidende

25

Arendals Tidende

26

LIVSSTIL

Tora (20) har Norges van

IDENTITET: Tora Klippen har bodd med familien i Fjellveien i Sandnes hele livet. Adressen er blitt en del av henne.

Tora Klippen bor i en vei som finnes i hele 147 norske kommuner. Sjekk hvilke veinavn som er vanligst i Norge.

Mette Estep NTB

Familien til Tora Klippen flyttet fra Fjellveien 12 til Fjellveien 10 i Sandnes i 2004, da hun var 3 år.

I likhet med ganske mange an­ dre familier i Norge har de sendt jule­kort av typen «God jul fra oss i Fjellveien», og garasjen prydes av et skilt med hele adressen. Når man bor et sted, kanskje hele livet i samme vei, smelter det umerkelig sammen med identiteten.

– Det er dette som er min ­adresse. Det er en del av meg.

Det går på autopilot når skjemaer fylles ut. Og det er like naturlig å si «Fjellveien 10» som å si navn, mobilnummer og fødselsdato, sier Tora.

Hun er langt fra den eneste som bor i en variant av Fjellveien. Ifølge Kartverket er det 147 veier som het­ er Fjellveien eller Fjellvegen i Norge,

noe som gjør det til Norges vanligste veinavn, foran andre utbredte navn som Industriveien/Industrivegen og Skoleveien/Skolevegen.

Før var det faktisk enda flere av Fjellveien/Fjellvegen.

Store endringer

Det viktigste med en adresse er at den ikke forveksles med en annen.

Da vil en brannbil, politi eller am­ bulanse risikere å rykke ut til feil gate når det står om liv og død.

Regelen er enkel: Hvert veinavn kan brukes utallige steder på landsbasis, men ikke mer enn én gang per kommune. Med kom­ munereformen, som var ferdig gjennomført 1. januar 2020, gikk Norge fra 428 til 356 kommuner.

I de sammenslåtte kommunene – 109 kommuner som ble til 43 – ble det mange veinavnendringer.

I Indre Østfold hadde de den

største jobben. Askim, Trøgstad, Hobøl, Spydeberg og Eidsberg skulle bli ett. Veinavn gikk igjen to, tre og opptil fire steder.

– Indre Østfold hadde 83 vei­ navn som fantes mer enn ett sted. I dag er det bare ett navn igjen som må endres, fordi Løkenveien har to forekomster, sier fagansvarlig for adresse Inger Margrethe ­Kristiansen i Kartverket.

Også kommunene Drammen og Asker, som hver inkluderer tre tidligere kommuner, måtte endre mange likelydende navn.

79 navn gikk igjen mer enn ett sted i Drammen, og 72 i Asker.

Der har ingen lik veiadresse nå.

Fjellveien i Sandnes kan bli vurdert endret, om kommunene på Nord-Jæren en gang i fram­ tiden slår seg sammen til én, slik noen politikere har tatt til orde for.

– Jeg hadde nok ikke tatt det så tungt om vi måtte bytte. Men jeg hadde lurt på hvorfor vi var de som måtte bytte, mens noen andre fikk beholde veinavnet, sier Tora.

Makta rår

Kristiansen forklarer at kom­ muner som slår seg sammen, tar avgjørelsene i fellesskap.

– Konsekvenser veier tungt. Er det to Fjellveien, så ser man ofte på hvor det er flest bostedsadresser, altså hvor mange som blir berørt, sier hun.

Hun og kollega Karsten Lien sier det gikk imponerende bra med den enorme jobben kommune­ reformen medførte. Få klager, tross mange skilt å bytte, mange nye navn på høring og mange meninger.

– En klassisk diskusjon som duk­ ket opp noen steder, var «hvem skal få lov til å beholde Storgata?”.

Det å ha Storgata, ofte en kjær sentrumsgate, er en attraksjon i seg selv, sier Lien, og sier at disku­ sjonene kunne bli ganske intense, selv om alle forsøkte å være ob­ jektive.

– Til sist er det flertallet som

Foto: Carina Johansen / NTB

bestemmer, og makta som rår, sier han.

Når det kommer til litt mer odde navn, er det også noen flere regler.

Et navn skal først og fremst bygge på lokale stedsnavn og tradisjonelt ordtilfang. Samtidig skal det ikke virke støtende eller komisk. Her kan det bli interessekonflikt.

Idioten park

I 2020 vedtok bydel St. Hanshau­ gen i Oslo offisielle navn på seks steder. Et av dem var Idioten park, med trykk på første stavelse. Den lille grønne lungen hadde hatt det navnet på folkemunne i over hundre år, beliggende ved «Anstalt for åndelig abnorme børn», senere «Institut for aandssvage Gutter».

Barna som hørte til der, ble kalt for idioter. Idioten park skal ha vært i bruk skriftlig siden 1929.

Idioten trumfet forslag om å kalle parken opp etter enten skolens grunnlegger eller den avdøde radiomannen Knut Borge, som

Arendals Tidende

27

Programleder i På villspor, Frida Feseth, er på vei til hytta på Sørlandet. Hennes datter er turnuslege ved Sørlandet sykehus, og bor der for tiden.

Barndomsvennen Silas Ormekjenn etterforsker drapssaken, og Frida involveres på grunn av en tidligere sak hun har jobbet med.

Ble feil mann dømt den gangen?

Samtidig brenner det under føttene til unge Magnus når et nytt likfunn ryster byen.

Frida nøster tråder på utradisjonelt vis. En grusom overgrepssak i en religiøs sekt avdekkes.

Til slutt har Frida løsningen, men er den korrekt?

Anmeldelse fra Henningbokhylle

Svanhild Fosback er fra Arendal.

Hun har bachelorgrad i sykepleie, og har gått på Forfatterskolen.

Hun har skrevet dikt og noveller som er publisert i flere antologier, samt vært redaktør og medforfatter i antologien «Drøm» (2018).

«Forlist sjel» er hennes debut som krimforfatter.

VANLIG VEI: Hunden Walter og Tora Klippen bor i Fjellveien, som det nå finnes 147 varianter av i like mange kommuner i Norge. Det gjør den til Norges vanligste veiadresse.

Foto: Carina Johansen / NTB

bodde i nærheten.

– Det var ikke mange som reagerte på at det kunne være støtende, og under høringen var det ingen motreaksjoner. Navnet var innarbeidet og stedegent, for­ klarer spesialkonsulent for miljø og byutvikling og parkforvalter i bydelen, Elin Løvseth.

I etterkant, da skiltet var satt opp, kom det reaksjoner til bydelsut­ valgets arbeidsutvalg. Det var foreldre med barn på en spesial­ skole som reagerte. Men det ble ikke gjort noe mer.

Waitz måtte vente

En annen regel er at det bør gå minst fem til ti år fra en person er død til man kaller opp adress­ er etter dem. Løperdronningen Grete Waitz gikk bort i april 2011. Det var ingen tvil om at hun fortjente hyllest, men ini­ tiativtakerne som ønsket at en plass i Oslo skulle få hennes navn, møtte motstand.

– Det var for kort tid etter at hun døde, og forslaget var litt omstridt. Så det ble først stoppet, deretter ble det vedtatt å vente, sier Løvseth.

Sommeren 2016 ble det klart at plassen foran maratonporten på Bislett skulle hete Grete Waitz’ plass, og at bronsestatuen Nils Aas hadde laget av henne i 1984, skulle flyttes dit.

Solskinnsvik eller Rumpeås

Språkrådet påpeker at private ut­ byggere gjerne bruker prangende navn på prosjekter – som Finstad Hageby og Oppenåsen Panora­ ma. Rådet anbefaler at man hold­ er seg til tradisjonelle stedsnavn når nye adresser blir til.

Kristiansen og Lien i Kartverket sier det nå er få slike prangende navn på listene deres, så det er mulig trenden er i ferd med å avta.

Lien trekker fram et typisk ek­ sempel på dårlig navnebruk – et utbyggingsprosjektet som ville kalle seg «Portør brygge», enda det lå et ganske godt stykke unna Portør.

– Da sa kommunen rett og slett nei, fordi det ville være å mis­ bruke Portør-navnet. Det ville jo være misvisende, prosjektet lå ikke der. Navn kan være pene og fine, men de skal brukes der de hører hjemme, sier Lien.

Tvilsomme begreper

En del av Norges over én million stedsnavn er det Lien kaller «litt tvilsomme begreper», men så in­ narbeidet i språket at de får passere.

– I Oslofjorden har vi Møkka­ lassene, og andre steder har du visse deler av kroppen som unek­

FORLIST SJEL

Absolutt en lovende debut, en spennende røverhistorie fra det blide Sørlandet. Det skal bli spennende å følge henne videre. Ei bok jeg anbefaler sterkt videre, et spennende nytt møte med en mindre kjent forfatter.

SVANHILD FOSBACK

nligste adresse

En forretningsmann blir funnet død på fyret Lille Torungen av den psykisk ustabile Linn.

LES SØRLANDSKRIM SVANHILD

FOSBACK

320,FORLIST

SJEL

Følg Tv-profilens jakt på en morder i Sørlandets skjærgård.

269,-

telig er veldig populære. Sjøfolk og fiskere har hatt et reelt behov for å beskrive steder, og da fant de noe som lignet når de skulle navngi, sier Lien.

Dermed ligger det mange steder langs kysten oppkalt etter geni­ talier og bakdeler, som Kjer­ ringskrevet, Pikkeskallen og Rompa. Typiske opplevelser på et sted kan også skape navn som blir sittende, Faenshølet ved Færder er et eksempel. 17 steder bærer for øvrig navnet Helvete, mens kun 12 heter Paradis i Norge.

(UNDERSAK 1) Alle skal få For 15 år siden hadde nesten 40 prosent av adressene i landet bare matrikkeladresse (= gårdsnum­ mer, bruksnummer og eventuelt festenummer til eiendommen) og ingen veiadresse. Hele 115 kommuner hadde kun matrik­ keladresser.

De siste årene har kommunene sett viktigheten av å innføre veiadresser, ikke bare på bolig­ er – men også på fritidsboliger i fjellet, ved sjøen og på øyer. Det gjør det lettere å finne fram.

Det er gjort en stor innsats: 6. april i år var 97,27 prosent av adressene i Norge veiadresser.

Ingen kommuner er helt uten veiadresse lenger.

Privatetterforsker Sam Eides første drapssak på Sørlandet.

269,-

Konrad Ågesen løser nok en drapssak på Sørlandet.

I BOKHANDEL, FORLAGSUTSALGET HAVNEGATA 4 ELLER PÅ NETTBUTIKKEN WWW.GAVECA.NO

Arendals Tidende

28

S p i lTabloid l o g 01m2020 oro kryssord KAN STATSSTYRER VÆRE

PERIODENE

SKRATTE

REGNER

DYR

BEVEGER

ETTERNAVN

BYGD I HARDANGER

DAMEBLAD

JØKEL

IDRETTSFORENING

LITT TIL UNDERHOLDER

GENI

OM EN STUND

ROT LEDEREN EN GAUP

PRYDE

AVTA

ADV.

SKRIFTTEGN

SKRYT

JOBB

ID EST

IDET

MANNSNAVN

MIDTPUNKT

FINE

RYDDE

ELEKTRONRØR

PÅ NORSKE FLY

FISK

KJENNER TIL

HARPIKS

ÅME ADMINISTRASJON

PLAGG

SNUTEN

FUGLENE EVENTYRFIGURENE

PRON.

EIERE ROCK

OVERSIKTEN

HELLIGDOM

STRAFF

GLATT

SYNGE VAR

POLITIKER (død)

FORNEMME

HOLDE MUNN

IBSENKVINNE

BEGAVEDE SPILLERE

= DANMARK

HUNNDYR

SID SLUTTET

OFRET

REV

HISSE

SANS

AV (to ord)

GLATT

SOBER

IRLAND

TRESLAG

NAPPER

SPISTE

ARIE

OFRET

BELEGG BÅL

HELLIG

BØNN FISK

SVØMMER

BYGE

ALENE

FANGET ORG.

AVIS

PERIODE

SORTEN

PÅSTAND

LIKE

KONJ. BYGNINGENE

HAR DE FLESTE MED JOBB

BUKT

MORSOM

MERKE

TAPET

ARISTOKRATI

RASK SKIP PLAGG MANNSNAVN

TING HAI NEST SIST

GENUIN

KVINNE

RADON

SNÅLT

TÅRE

GRUS

DRIKK

REGNE

HOVEDSTAD

KV.NAVN

SØLV UTROP

CAMP

???-FUGL

DIKT

SPRØ KJENTMANN

TRESLAG

EU FØR FUGL

FLATEMÅL

KOSS

AVLING

JEVN

FASE

PLYNDRER

FORLATT

HEST

BLOMSTENE

LET!

ATSKILT

PÅBUD

Løsningen finner du på side 30

DANSK RETNING NAVN EN LOWE

ALV

TALEPEDAGOG

LINJER

EROBRER

TEPPET

DRETT

SIDER

TALLORD

GRUBLINGEN

KV.NAVN

AVDØD LADY

FRYSE

ROMANEN

FJELL

GOD HANDLING

BARNESUDOKU 3 2 5 4 9 6 9 6 7 8 5 1 4 1 8 2 3 7 2 9 4 6 8 5 8 5 3 1 7 2 6 7 1 3 4 9 1 3 2 7 6 8 5 8 6 9 1 4 7 4 9 5 2 3

7 4 5 1 6 2 9 3 8

8 2 6 3 9 5 4 7 1

1 3 9 7 4 8 5 2 6

BARNESUDOKU 7 4 1 3 2 5 5 8 9 1 6 7 2 3 6 9 8 4 1 9 2 4 3 8 6 7 8 5 1 2 4 5 3 6 7 9 3 2 4 7 9 6 9 1 7 8 5 3 8 6 5 2 4 1

9 4 1 5 3 2 8 6 7

8 2 7 6 9 1 5 4 3

6 3 5 7 4 8 1 2 9

72 98 56 61 39 7 9 5 6 3 VANSKELIG 9 7 3 4 1 VANSKELIG 59 87 23 34 71 65 18 42 93 57 36 41 14 29 85 83 94 61 72 38 28 59 76 17 63 72 65 87 51 46 47 36 98 85 24 14 23 59 68 92 1 2 5 6 9 NÅDELØS 2 3 6 4 7 NÅDELØS 92 13 46 24 87 89 71 54 12 38 78 47 85 91 23 17 64 98 59 42 31 56 29 85 64 43 25 72 68 56 64 82 17 36 95 56 98 31 73 19 5 9 3 7 1

5 5

LØSNING

rip-off av filmen

45 4 8 68 26 52 45 94 39 13 71 7 5 65 96 19 31 73 87 28 42 4

14 1 6 16 31 73 27 42 94 59 85 8 8 38 63 56 75 97 19 41 24 2

BARNESUDOKU 4 3 2 5 4 9 6 7 9 8 1 2 3 4 1 7 6 9 1 7 2 4 6 8 2 6 9 8 3 8 7 1 3 4 1 3 2 7 8 5 8 1 4 3 9 3 1 4 2 5 9 6 8 7 3

BARNESUDOKU 9 3 1 2 6 7 4 8 5 9 3 1 6 7 2 4 5 8 8 5 6 1 4 9 7 4 9 5 2 3 1 2 3 8 7 6 5 9 7 6 8 2 2 6 8 3 1 4 3 1 4 7 9 5

4 2 9 3 8 5 1 7 6

8 6 3 7 1 9 4 5 2

5 7 1 2 6 4 3 9 8

3

8 8 7 7 5 5 9 9

5 7 6 3 8 4 1 2 9

4 4 2 2

9 8 3 1 2 7 5 4 6

BARNESUDOKU 3 4 2 5 9 8 6 5 1 2 2 3 6 8 4 5 8 1 9 2 4 3 7 8 5 1 1 4 3 6 3 2 4 7 9 6 9 7 5 4 2 6 5 2 1 3

5 5 4 7 4 7 1 2 1 2 8 8 2 2 9 9 3 3

7 3 1 2 8 6 5 3 5 9 6 2

BARNESUDOKU 2 3 2 4 2 5 3 9 9 4 1 8 9 4 2 4 7 5 5 1 3 3 9 2 9 6 3 2 7 5

BARNESUDOKU 3 7 8 6 2 4 6 1 2 5 3 9 9 4 5 7 1 8 7 9 4 2 8 6 5 3 6 1 4 7 8 2 1 3 9 5 4 6 3 9 7 2 1 5 9 8 6 3 2 8 7 4 5 1

LØSNING

4 2 4 2 1 1

23 2 5 95 89 68 16 31 23 72 47 4 1 71 27 32 83 48 94 59 65 6

6 6 5 2 3 7 8 5 2 3 7 8 6 6 3 2 3 2 8 3 8 3 9 1 9 1 2 6 2 6 9 4 9 4 2 2 4 4 1 3 1 3 2 2 7 7 7 7 5 5 3 3

7 3 7 3

4 8

LØSNING

87 8 2 42 74 97 59 85 18 61 36 3 9 59 45 64 26 12 31 73 87 8

eller tlf: 37 00 60 60

Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no

2 2 4 4

3 3

9 9 1 1

6 6

2 4 . - 277 6 . j u n i 7 7 8 8 3 9 3 9 1 1

LØSNING

LØSNING LØSNING

the Holy Grail MONTY PYTHON and

En ny musikal og eller tlf: 37 00 60 60

Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no

7 7 1 1

4 4

NÅDELØS NÅDELØS 6 6 1 1 3 3 4 6 2 8 4 6 2 8 3 3 2 6 1 2 6 1 7 5 6 7 5 6 VANSKELIG VANSKELIG 9 3 9 3 5 2 5 2 6 9 6 9 3 4 1 3 4 1 7 7 2 5 2 5 7 6 8 7 6 8 8 8 MIDDELS MIDDELS 1 2 8 1 2 8 3 4 3 4 7 3 7 3

BARNESUDOKU 1 9 1 4 5 9 6 4 8 8 5 6 4 9 5 2 3 7 6 2 3 5 9 8 2 8 3 1 1 4 9 5

SUDOKU

5 1 8 7 3 6 2 1 3 9 7 6 1 4 2 3 29

29

Arendals Tidende

Arendals Tidende

30

DØDSFALL Inger-Lise Nilsen, 27. november 1951 – 27. april 2021. Begravelsen har funnet sted.

Marit Larsen, 11. april 1954 – 1. mai 2021. Bisettelsen har funnet sted.

Anne Helen Tonning, 23. mai 1947 – 25. april 2021. Begravelsen har funnet sted.

Sigrid Johanne de Lange, 6. februar 1929 – 1. mai 2021.

Bisettelsen vil finne sted fra Bjorbekk kirke fredag 14. mai kl. 14:30.

Bodil Andersen, 18. oktober 1949 – 4. mai 2021.

Bisettelsen vil finne sted fra Gjerstad kirke fredag 14. mai kl. 13:00.

Margit Winther Heimnes, 16. juni 1926 – 2. mai 2021.

Begravelsen vil finne steds fra Holt kirke onsdag 12. mai kl. 10:30.

Jan Arvid Aagre, 6. april 1930 – 3. mai 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Fjære kirke tirsdag 11. mai kl. 10:30.

Magne Reinert Øynes Rasmussen, 26. mars 1984 – 29. april 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Fjære kirke tirsdag 11. mai kl. 13:00.

Sverre Johan Kløvfjell, 18. desember 1936 – 3. mai 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Åmli kirke onsdag 12. mai kl. 10:00.

Ledig jobb i lokalavisene:

Tabloid kryssord 01 2020

LØSNINGER SPILL OG MORO

4 2 9 3 8 5 1 7 6

8 6 3 7 1 9 4 5 2

5 7 1 2 6 4 3 9 8

BARNESUDOKU 7 4 1 3 2 5 5 8 9 1 6 7 2 3 6 9 8 4 1 9 2 4 3 8 6 7 8 5 1 2 4 5 3 6 7 9 3 2 4 7 9 6 9 1 7 8 5 3 8 6 5 2 4 1

9 4 1 5 3 2 8 6 7

8 2 7 6 9 1 5 4 3

6 3 5 7 4 8 1 2 9

SVENN ERIK

3 1 4 8 7 4 2 3 1 3 2 8 6 5 3 5 9 6 2

DISTRIBUSJON

ESPEN

TOM

LOKALAVISA I SAMARBEID MED M24 OG LLA

BARNESUDOKU 3 7 8 6 2 4 6 1 2 5 3 9 9 4 5 7 1 8 7 9 4 2 8 6 5 3 6 1 4 7 8 2 1 3 9 5 4 6 3 9 7 2 1 5 9 8 6 3 2 8 7 4 5 1

9 8 3 1 2 7 5 4 6

5 7 6 3 8 4 1 2 9

1 4 2 5 9 6 8 7 3

BARNESUDOKU 3 2 5 4 9 6 9 6 7 8 5 1 4 1 8 2 3 7 2 9 4 6 8 5 8 5 3 1 7 2 6 7 1 3 4 9 1 3 2 7 6 8 5 8 6 9 1 4 7 4 9 5 2 3

7 4 5 1 6 2 9 3 8

8 2 6 3 9 5 4 7 1

1 3 9 7 4 8 5 2 6

–Vi dekker postkassene fra Søgne i Vest til Risør i øst.

A I N A L O S

D E K O R E

A D E L E L P E O E S Ø I K

PIMBA

DAG

TOMAS

A I L O

A N E A B A D E D R A K T

U L K K E L E R E N E R E E R A N R V E O D E S E V L E V I E T E N D T G E S Y N B E D E T N S E T S R Y E T U R I D E T I R K E F A N E R

O K L U K S T E N U N E O R A V D U E E R T N E S L A R I N E G U F R I R A D I S E E N N N T I I R S B O K B E

B B R A E R M B H J N E E R S T E I N G H G E A T S I G J K E A R N N T I E N R G

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

priser

–Godt voksne og arbeidsvillige bud med stolthet i sitt arbeid.

Vi kan også distribuere ditt budskap!

Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no

O

Rimelige

Nyhet! Nå med helelektrisk distribusjon!

– Vi distribuerer landets største gratisaviser til hele Agder.

B L Ø R D K A G I S F R D I

A R T S L E L E N E N F T R E I E N R R G R I S U T E K U L N E S E H O D R Å P E N P R A H L O G O A R L G R Ø D E D T E D

2 4 6 8 1 91 2 47 8 8 3 2 76 89 5 1 BARNESUDOKU 7 1 3 4 BARNESUDOKU 4 3 68 3 2 94 15 71 1 3 2 7 5 9 6 38 2 4 2 5 3 49 8 57 9 8 1 94 3 7 5 9 4 1 68 3 6 42 8 9 3 6 5 2 1 9 4 2 8 51 63 5 4 7 4 9 59 2 3 1 3 5 27 3 6 7 6 3 9 52 9 1 8 2 9 6 3 4 82 3 1 7 5 1 4 3 9 5

AGDER

S L E I L Å T E D K

A R I F B E L E O I P T D T M E R U Y S S K I L K K E E K T R T A T A L E L E N A T S E N K R E

S

Y R E R

2

LØSNING

BARNESUDOKU 9 3 1 2 6 7 4 8 5 9 3 1 6 7 2 4 5 8 8 5 6 1 4 9 7 4 9 5 2 3 1 2 3 8 7 6 5 9 7 6 8 2 2 6 8 3 1 4 3 1 4 7 9 5

B E D T A

Finn jobben på medier24.no/stilling eller lla.no

LØSNING

LØSNING

LØSNING

Ås Avis søker nettjournalist

M

S O S I A L D E M O K R A T I S K E

Tilpasset levering

100%

Elektrisk

Arendals Tidende

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

Annonse? post@arendalstidene.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Sørlandet på Beatles tid - 2/8 Hvordan var livet på Sørlandet på 60 og 70 tallet, på Beatles´tid?

RAET nasjonalpark - 2/8

En serie om livet i og rundt Raet nasjonalpark.

Bli med og se på geologien.

Vår i Lillesand

Vår fotograf Tobias Mikkelsen tok kamera med seg til Arendal en tidlig vårdag i mars. Se hans lyriske bilder.

En historisk reise i postkort - 6/8 Hør historiene, se forandringene, opplev byen. Et utvalg av de fineste postkortene fra Kristiansand.

Sam på gården - 10/12

Vi følger den sjarmerende bonden Sam på gården sin utenfor Lindesnes. Han har en drøm om å være selvberget.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

GENERE

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer ­Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder!

Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal ved å spandere denne utgaven ut til ALLE.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

RÅD KNYTTET TIL DEMENS: Spesialsykepleier Frode Haukeland i gang med finpussen av sin bok om demens. Der han gir råd og anbefalinger til pårørende, og et innblikk i en demens-pasients liv som gjør det lettere å forstå og håndtere hverdagene.

Frode Haukeland med bok om demens Da en av hans nærmeste ble dement, opplevde han hvor vanskelig det var å forstå og håndtere hverdagene. Nå er han straks klar med en bok som han mener vil være til hjelp for andre i samme situasjon.

Frode Haukeland er spesialsykepleier og har gode medisinsk og menneskelig innsikt etter å ha arbeidet mesteparten av sitt yrkesaktive liv innen helsesektoren. Selv er han født og oppvokst i Oslo, men med slekt fra Sørlandet valgte han seg Arendal som nyutdannet. Med unntak av to år da han var med sine misjonærforeldre til Kenya, har han

bodd og arbeidet i de prehospitale tjenestene Arendal, for det meste i ambulansetjenesten. Men han har også arbeidet som sykepleier i offshorevirksomheten.

Nå er han innhentet av alder og er pensjonert fra sykepleierfaget, men helt på hylla har han ikke lagt sine ferdigheter og erfaringer. Nå har han brukt kompetansen sin til å skrive bok om demens, der han på en folkelig og enkel måte gir et lite glimt inn i hvordan det er å være pårørende til en person som rammes av demens.

– Jeg mener i alle fall selv at en slik bok som gir eksempler henter fra livet, og litt forklaring på

Været Onsdag

Tirsdag

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

14º

14º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

hvordan man skal møte de forskjellige utfordringene, kan være en god hjelp for andre som opplever en slik situasjon. Det er hensikten med boken, sier han til Arendals Tidende.

For å gjøre temaet nært og enkelt, har han bygget opp boken som en familiefortelling med en relasjon mellom mor og sønn.

– Jeg har hentet eksemplene fra historier rundt om i landet, slik at det egentlig er en rekke forskjellige personer som hendelsen som beskrives er knytte til, det er altså ikke egne opplevelser i min familie alene, sier han.Boken er ventet å komme på markedet i løpet av mai måned i år.

3 m/s

3 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

14º

13º 3 m/s

0 mm

3 m/s

0 mm