Arendals Tidende - Uke 11 - Nr 10

KRONIKK

Leder

Nesespray- Norges folkedop

Eiendomsskatt

Nesespray er skikkelig avhengighetsskapende. Får du ikke sprayet deg så hovner slimhinnene i nesa opp og det føles umulig å puste.

Eiendomsskatten er utskjelt, forhatt og betegnet som sosial urettferdig. Særlig har Fremskrittspartiet hatt eiendomsskatten i vrangstrupen fra den ble innført i Arendal for noen år siden.

Side 25

Side 11

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Arendal Sjømandsforening:

Uke 11 2021 | Nr. 10 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Forundret over navneforslag

FAIR DEAL GRUPPEN:

Første Norske selskap med HomeLink® sertifisering Side 26-27

UENIG: Styreleder i Arendal Sjømandsforening stiller seg undrende til navneforslaget fra Venstre-politiker Pål Koren Pedersen om å kalle plassen foran den nye statsforvaltergården for «Signe Marie Sray Ryssdals plass». Et slikt navn vil bidra til å viske ut Arendals historiske identitet som sjøfartsby.

Side 08-09

Ny vei E18-Krøgenes fungerer ikke Vil tvinge trafikken bort fra Kystveien

Side 04

Suksess med historisk fakta-roman

Arendals Tidende

2

AKTUELT Økende trend:

Frykter konkur KUBEN er stengt fram til torsdag 25. mars Arendal kommune har besluttet at museer og kultur­ tilbud skal holde stengt til og med 25. mars på grunn av smittesituasjonen. Dette gjelder

både utstillingene og lesesalen.

– Vi håper at de vedtatte tiltak bidrar til at koronasmitten igjen kommer under kontroll, og vi ser frem til å kunne åpne dørene

igjen. Vi kommer tilbake med mer informasjon når vi vet mer om hvordan situasjonen utvikler seg, heter det i en presse­melding fra Kuben.

Solnedgang over Arendal

Til tross for at ferske tall fra Experian viser en konkursnedgang på hele 40,2 prosent hittil i år, fryktes et konkursras i tiden som kommer. I verste fall kan det bli en økning på hele 50 prosent når alle foretaksformer sees under ett.

PRESSEMELDING

I februar gikk totalt 289 bedrifter konkurs. Tilsvarende tall for februar i fjor var på 417. Totalt har det vært 514 konkurser i inneværende år, mens det har vært 3750 konkurser de siste 12 månedene. Hvilket er synonymt med en nedgang på henholdsvis 40,2 og 25,4 prosent.

sammenlignet med 2020, og 20 prosent høyere enn i 2019, sier han. Håper rett bedrifter har fått hjelp Per Ivar Kristiansen håper han tar feil, og at krisepakkene har hjulpet de riktige bedriftene.

Dersom næringslivet kommer seg tilbake til normalen i løpet av året, mener han vi vil komme oss på et 2019-nivå. I så fall for­ ventes en konkursoppgang på 2,8 prosent.

– Et mer moderat scenario, og kanskje mer realistisk, er at vi relativt raskt når 2019nivåer, og at konkursene øker moderat gjennom 2021. Noe som innebærer en økning på ca.

25 prosent sammenlignet med 2020, sier han.

Kan bli stygt

Konkursnedgang i alle norske bransjer

– Dersom det viser seg at bedrifter er holdt kunstig i live gjennom pandemien, og skat­ teetaten gjenopptar normal aktivitet som vil føre til at de som i utgangspunktet ikke har livets rett dukker under, kan det bli stygt. Da forventer vi en konkursøkning på 50 prosent

– Dette er utvilsomt en av de hardest rammede bransjene som følge av pandemien. Selv om det har vært en nedgang på 3,2 prosent, er den betraktelig lavere enn alle bransjene aggregert sett, hvor nedgangen har vært på 18,6 prosent. Det blir spesielt spen­ nende å følge utviklingen i Oslo

Per Ivar Kristiansen, sal­ gsdirektør i Experian, sier konkurstallene er kunstig lave og at han frykter et konkursras i tiden fremover. Noe som blant annet skyldes færre konkursbeg­ jæringer fra skatteetaten grunnet betalingsutsettelser på skatt og avgifter.

I segmentet overnatting og servering var det i februar totalt 27 konkurser (aksjeselskap) mot 31 konkurser samme måned i fjor. Hittil i år har det vært en konkursnedgang på 47,6 prosent.

Siste 12 måneder har det totalt vært 424 konkurser som betyr en nedgang på 3,2 prosent.

Lystenning for s VAKKERT: Været har gitt oss mange spektakulære opplevelser de siste døgnene. Her et nydelig bilde innsendt av Arne Sauar, tatt fra heia bak Kuvika.

Sosiale kanaler:

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Torungen fyrstasjon deltok i Redningsselskapets landsdekkende markering for bedre sikkerhet.

PRESSEMELDING

I forbindelse med Rednings­ selskapets dåp av «den digitale redningsskøyta» 11. mars, ble 88 betydningsfulle steder langs hele Norges kyst lyssatt.

Arendal deltok med Torungen fyrstasjon og Lille Torungen.

Store Torungen fyr ble lyssatt av Redningsskøyta med lyskaster som blir del av en livesending på nettet, hvor Redningsselskapet

vil presenterte flere nye digitale hjelpemidler og ­in­itiativ, som gir deg som er på og ved sjøen relevant og viktig infor­ masjon samlet på én og samme plattform. I tillegg gir den Redningsselskapet oversikt til å handle raskere og med mer presisjon.

– I 2020 gikk 88 menneskeliv tapt på sjøen i Norge, noe som er 88 liv for mye. Vi trenger flere initiativer for å nå vår visjon om

Arendals Tidende

3

rsøkning på 50 prosent fremover med tanke på de strenge tiltakene, sier Per Ivar Kristiansen. I varehandelen var det i februar totalt 47 konkurser (askjeselskap) mot 78 samme periode i fjor. Hittil i år har 89 bedrifter gått konkurs, hvilket er en nedgang på 47 prosent. Når de siste 12 månedene sees under ett har det vært totalt 681 konkurser, og en nedgang på 27,8 prosent.

I bygg- og anleggsbransjen har det også vært en nedgang. Totalt 82 bedrifter måtte sette kroken på døra i februar mot 94 i fjor. Hittil i år har 128 bedrifter gått konkurs, hvilket er en nedgang på 29,3 prosent. De siste 12 månedene har 770 bedrifter gått konkurs som er en nedgang på 23,7 prosent. Innlandet – eneste fylke med konkursøkning Alle fylker bortsett fra Innlandet opplevde en nedgang i antall aksjeselskap som gikk konkurs i februar sammenlignet med samme måned i fjor.

Unntaket er Innlandet med sine 15 konkurser, som er én mer konkurs enn i februar 2020. Den største nedgang i februar var i Troms og Finnmark og Oslo med totalt 8 og 42 konkurser. Hvilket er synonymt med en nedgang på henholdsvis 41,7 og 39,1 prosent.

– Viken var det fylket med flest konkurser i februar med totalt 64 som er en nedgang på 17,9 prosent.

Hittil i år er det også Viken som har hatt flest konkurser med totalt 112, som er en nedgang på 29,1 prosent.

Oslo har kun hatt 65 konkurser hittil i år. Sammenlignet med i fjor er dette en nedgang på 44,4 prosent, avslutter han.

Siste nytt:

Ikke generell an­befaling om munnbind Kommuneoverlegen i Arendal får en del spørsmål om hvorfor kommunen ikke går ut med en generell anbefaling om å bruke munnbind. Dette er kommuneoverlegens begrunnelse:

over haken blir håndhygiene ikke ivaretatt. Feil bruk kan øke risiko for smitte.

1. Det aller viktigste når det kommer til smittevern er avstand. Dersom det ikke er mulig å holde en meter avstand på eksempelvis et kjøpesenter bør man ikke gå inn.

Erfaringsmessig er folk mindre nøye med å holde avstand når det brukes munnbind.

4. Holder du 1 meter avstand til andre reduseres sjansen for smitte med 80%. Holder du 2 meter avstand reduseres sjansen med 98%. Munnbind reduserer kun sjansen for å bli smittet med 40% hvis meteren ikke overholdes.

2. Mange bruker munnbind feil. Dersom det tas opp og ned

3. Kvaliteten på ulike munnbind er veldig varierende.

5. Det er altså kun i helt spesielle situasjoner der man ikke kan overholde en meters avstand vi anbefaler munnbind.

Pavens historiske besøk SKATTEETATEN HOLODER IIGJEN: Per Ivar Kristiansen, salgsdirektør i Experian, sier konkurstallene er kunstig lave og at han frykter et konkursras i tiden fremover. Noe som blant annet skyldes færre konkursbegjæringer fra skatteetaten grunnet betalingsutsettelser på skatt og avgifter.

sikkerhet på Torungen at ingen skal drukne. Derfor er vi stolte over å kunne vise frem våre nye digitale hjelpemidler for å gjøre det tryggere å ferdes til sjøs, sier generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet.

Utvalgte steder fra Alta i nord til Arendal i sør deltok i markeringen. Lind sier aksjonen er til minne for alle dem som har mistet livet, eller mistet noen kjære, på sjøen.

–Vi gjør alt vi kan for å slike tragedier ikke skal gjenta seg, og har stor tro på at våre

LYS PÅ FYRLYS: Fyrtårn fra nord til sør langs Norskekysten ble opplyst på forskjellig vis torsdag i aksjonen til Redningsselskapet.

digitale tjenester skal bidra til dette, forteller hun. Utvelgelsen av de betydningsfulle stedene

langs kysten er blant annet gjort sammen med Norsk Fyrhistorisk Forening.

Pave Frans, den katolske kirkes overhode siden 2013, la første uken av mars ut på en fire dagers tur til Irak for å styrke sitt budskap om tverreligiøs toleranse og med landets fremste politiske og religiøse ledere.

kristne. Etter møtet offentliggjorde al-Sistani en uttalelse om at myndighetene har en beskyttende rolle for Iraks kristne befolkning. Møtet bidro til å forsvare de forfulgte innbyggerne i en av de mest voldelige tidene i Irak i moderne historie.

Historiens første pavebesøk til landet i Midtøsten som er preget av religiøse og etniske splittelser, startet med en tale til irakiske ledere i Bagdad. Sikkerhet, økonomiske vanskeligheter, og forfølgelsen av landets kristne minoritet ble diskutert. Pave Fransk møtte også med Iraks sjiamuslimsleder al-Sistani for å oppfordre fredelig sameksistens mellom Iraks muslimer og

Pave Frans er kjent for sine liberale utsagn om kontroversielle verdispørsmål i katolikken og for å utrykke viktigheten av toleranse for religioner og etnisitet. Reisen til Irak er pavens første internasjonale tur siden pandemiens start og ble dermed dedikert til å oppfordre til større broderskap blant folkeslag i landet sterkt preget av sekterisk vold.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Ny vei E18-Krøgenes fungerer ikke:

Vil tvinge trafikken bort fra Kystveien

TVANG: Kystveien mellom Barbu og Krøgenes er sprengt, nå vurderes drastiske tiltak for å tvinge bilister til å kjøre den nye veien fra Krøgenes til Longum.

Kommuneplanutvalget skal i møte i morgen, onsdag 17, se på muligheter for å bedre trafikkforholdene på Fylkesvei 210 mellom Barbu og Krøgenes. Dette fordi den nye veien mellom Krøgenes og E 18 på Longum ikke fungerer som tenkt.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

at kun en mindre del av trafikkmengden bruker den nye veien.

Fv. 410 Kystveien fungerer som en innfartsåre fra øst og inn mot Arendal sentrum. Etter at den nye tilførselsvei mellom Krøgenes og E18 ble bygd i 2018, viser det seg

I forslaget til vedtak heter det at kommuneplanutvalg oppfordrer Agder Fylkeskommune, som eiere av veien, til å jobbe videre med følgende tiltak på FV 410 mellom

Krøgenes og Barbudalen: 1. Det bør utarbeides forslag til et forsøksprosjekt der FV 410 stenges for gjennomkjøring i rushperiodene morgen og ettermiddag.

2. Det bør utarbeides en prioritert oversikt over konkrete forslag til punkt og strekningstiltak i veibanen hvor det vurderes etablert: • Fartsputer sammen med visuelle virkemidler, trekke inn hvitstripe og nedsatt fartsgrense til 40 km/t.

32 muterte tilfeller i Arendal I alt der det registrert 32 og vi har flere tilfeller med muterte smittetilfeller i mutert virus, heter det på kommunens hjemmeside fra Arendal. smittesporingsteamet.

omsorgssenter og Moltemyr skole. Smittesporingsteamet har god oversikt over situasjonen, og alle berørte er i karantene.

Sist uke var det fra søndag av registret 12 nye smittetilfeller i kommunen. Det har vært smitte både ved Færvik bo og

I alt har det vært, og er, 292 personer som har vært smittet i Arendal siden koronautbruddet i mars i fjor.

Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

-Smittesituasjon i Arendal er alvorlig. Smitten øker

• Flere kantstopp som holdeplass for buss.

• Sikring og kanalisering av gangfelt med bred refuge og belysning.

• Miljøgatepartier med endret linjeføring på veien. • Opphøyd kryssområdet med steinbelegg i kjørebanen, tiltak for myke trafikanter og beplantning Velforeninger langs Kystveien mellom Krøgenes og Barbudalen har rettet flere henvendelser til Arendal kommune og Agder Fylkeskommune om

trafikksikkerheten på strekningen. Årsdøgntrafikken på vegstrekningen er høy og vegstandarden er ikke tilpasset dette. Her er mange avkjørsler, kryss og fotgjengerfelt hvor det oppleves stor grad av utrygghet, ikke minst for skolebarn.

Det er registrert en rekke ulykker og nestenulykker på vegstrekningen.

Arendal kommuneplanutvalg har etterlyst handling fra vegeier som i dette tilfellet er Agder Fylkeskommune.

Avlyser seremonien for fag og svennebrev Årets utdeling avlyst som – Filmen er ment som en stor følge av koronapandemien. takk og videre lykkeønskninger Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I stedet er det distribuert en film til alle som skulle mottatt fagbrev, svennebrev eller kompetansebevis.

til deg som nå skal ta med deg ditt diplom ut i videre jobb og utdanning, heter det på fylkeskommunens hjemmeside.

Det er sendt ut et brev til all om hvordan man kan få hentet sitt diplom.

Arendals Tidende

5

Skipshistorie:

D/S «HILL» Dette lille dampskipet ble overtatt av M. Blom Bakke & Sønner under bygging i 1920.

skrive om disse gamle damp­ båtene, er å finne fartsområdet.

«Hill» er dessverre intet unntak.

Så her må jeg bare anta litt.

jan tore knudsen

Størrelsen tatt i betraktning, var hun nok ingen “Atlanterhavsfarer”, men at hun seilte over Nordsjøen til England, og også nedover kon­ tinentet, er rimelig sikkert. Siden hun var bygd i tre, var hun ideell for frakt av is, en stor eksportar­ tikkel på denne tiden. Props og tømmer var også aktuelle laster. I retur sier det seg selv at koks og kull «Hill» i isen i Arendals Havnebasseng, med nasjonalitetsmerker på skutesiden, vinteren 1939 / 1940 Foto: Via Sjøhistorisk database var aktuelt, særlig når en vet hvem som sto som eier. En periode gikk hun fast mellom engelske havner og Arendal med kull til gassverket i byen.

Sjøsatt i Tvedestrand, ferdigstilt i Arendal. «Hill» ­ ble bygd i Tvedestrand. Hun ble sjøsatt som «Bjørnvik» ved Tvedestrands Verksteds bedding i Bjørnvikhalsen, for A. F. Bjørnstad i Tvedestrand.

«Hill» ble gjort ferdig ved Pusnes mekaniske Verksted.

Maskininstallasjon, innred­ ning og rigging ble utført her.

Kanskje ikke så underlig, da Harald Berthelsen som eide Pusnes, også sto som eier av Tvedestrand Verksted. Blom Bakke kjøpte det halvferdige bygget mens det lå ved Pusnes.

Skipet, som var bygd i tre var ikke stort, kun 650 tdw. Hun fikk innsatt en dampmaskin på 400 ihk, som gav henne en marsjfart på rundt 7 knop.

Prøvetursfarten under fukll steam ble derimot målt til 11,5 knop. Det spesielle med denne maskinen, var at den ble bygd i Sverige allerede i 1905. Om den hadde vært installert i et annet fartøy, eller vært brukt som en stasjonær maskin, finnes det ingen opplysninger om. For den saks skyld kan maskinen like gjerne stått bortgjemt i en “verkstedkrok” i disse 15 årene.

Notis i Agderposten 15. oktober 1920

I Agderposten fra 15. oktober 1970 finner vi en liten notis fra “50 år tilbake”. “Igaar fore­ tokes prøvetur fra Pusnes m.v. med et vakkert, 600 tons tre­ dampskib. Skroget er bygget ved A/S Tvedestrands Verksteds bedding i Bjørnvikhalsen, mens indredningen og montering er utført ved Pusnes. Prøveturen igaar blev i alle dele vellykket, idet alt fungerte etter beregnin­ gene. Farten blev på hele 11,5 mil. Båten, hvis navn er «Hill» blev overtatt av firmaet M. Blom Bakke & sønner, og kaptein er Andersen fra Sandviken” Seilingsområdet, en kvalifisert gjetning. Den største utfor­ dringen jeg har når jeg skal

Gode historier

Det verserer mange gode his­ torier om «Hill» og dets seilas.

Fra Jan Petter Larsen har jeg fått et par stykker som fortjener å bli husket. Det var ikke alltid at økonomien var på topp, og man spinket og sparte der man kunne, så nyinnkjøp ble ikke gjort før det var aldeles nødvendig, knapt nok da. En gang under fortøyning brakk hivelina og kapteinen skal ha utbrutt, ganske så gråtkvalt: “Osså den goe hivlina, mi hær jo seilt ilag i sju år” Et annet resultat av sparsommelighet gikk ut over skipets kompass.

Under årenes løp ble kompass­ rosa mer og mer uleselig. Dette var i perioden da «Hill» gikk fast mellom England og Arendal.

Da fant man en genial løsning.

Fred. Olsens linjeskip «Sterling» gikk i rute fra Arendal til Tyne.

Kapteinen på «Hill» avpasset avgangen med «Sterling» og la seg på vent utenfor Torungene.

Så da «Sterling» hadde lagt seg på riktig kurs, gikk «Hill» i kjøl­ vannet hennes. Da «Sterling»s master sto over ett, gjorde man et lite krittmerke på kompasset, og vipps, så hadde man kursen mot munningen av Tyne

Blom Bakke familien eide skuta til 1932.

Da ble hun solgt til Georg Andersen, også han fra Arendal.

Georg Andersen var født i 1863 på Tromøy, og dro til sjøs allerede i 1877. Etter mange år som

styrmann og kaptein på både seilskip og dampskip, kjøpte han «Hill» i 1932. Han gikk selv ombord som kaptein, og etter mine opplysninger førte han skipet til det ble solgt i 1936.

i kystfarta var bevæpnet, og his­ torien kan fortelle at mannskapet på «Hill» klarte å skadeskyte et fly såpass at det styrtet.

Forliste etter grunnstøtning

Solgt, først til Porsgrunn, Det skulle imidlertid ikke være så til Kristiansand krigshandlinger som førte til «Hill» Da ble hun solgt til Porsgrunn og Realfsens Rederi. I 1939 kom hun sørover igjen, da hun ble solgt til Skips A/S Memento i Kristiansand.

Og navnet, «Hill», beholdt hun hele tiden. Og fartsområdet ble nok stort sett det samme.

Under Nortraships administrasjon

En av de første dagene i april 1940 avgikk «Hill» Arendal for England, med ankomst Methil den 12.

Hun kom dermed, med minst mulig margin, klar av invasjonen i Norge. Hun ble satt under Nortraships administrasjon, og kom de neste par årene til å seile i Britisk kystfart. Hun hadde noen episoder hvor konvoien hun var del av, ble angrepet av tyske fly, men slapp heldig unna. Skipene

sin endelikt. Den 31.august 1942 var hun på vei, i konvoi, fra Liverpool til Bristol da hun kolliderte med et annet skip i konvoien. Mannskapet kom vel ifra hendelsen, men skipet fikk store skader. Posisjonslister plasserer henne liggende utenfor Holyhead fra 31. august fram til 3. oktober. Da ankom hun Appledore for reparasjoner. Før ankomsten Appledore ble hun losset, men uvisst hvor. «Hill» ble i utgang­ spunktet kondemnert på grunn av de alvorlige skadene, men mangel på tonnasje førte til at man fant å reparere henne likevel. Hun ble solgt til greske interesser, men disse overtok henne aldri. I januar 1944 ble hun overtatt av en irsk reder, Henry Lenaghan i Belfast, og nå ble hun rapportert ferdig reparert og “fit for fight”.Skjebnen, derimot,

ville det annerledes. Den 27. februar 1944 gikk hun på grunn i Brittas Bay på reise fra Appledore til Belfast og nå ble hun vrak. Det kan virke som dette var første turen fra verk­ stedet for den nye eier. Alle hennes reiser under Nortraship, finnes på www:warsailors.com , en webside som absolutt er verdt et besøk Kilder: Sjøhistorisk Database, warsailors.com, Miramar, Lloyds register, egne notater.

Detaljer:

Detaljer: Levert 1920 fra Tvedestrand verksted, oppgitt med bygge­ nummer 1, bygget i tre Ferdigstilt ved Pusnes Mekaniske Verksted. Brt: 496 - Net: 281 - Tdw: 650 L: 149’1 B: 29’7 D: 14’2 Hovedmaskin: 3 syl.

Triple exp. Dampmaskin 400 ihk, bygd 1905 ved Qvillebäckens mekaniska Verkstad i Gøteborg Speed 7 knop

Arendals Tidende

6

a k t u e lt – et liv i kamp:

Arne Myrdal Arne Johannes Myrdal skrev seg inn i historien da han i 1987 ble valgt som leder av den nye organisasjonen, Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). De fleste husker ham som rabiat innvandringsmotstander og mange forbinder ham med det såkalte «Fevik-slaget», der FMI gikk til angrep på en buss med antirasister fra Oslo.

Men hvem var egentlig Arne Myrdal? Og hvorfor gikk han fra å være opprører i lokalpolitikken i Øyestad til å bli landets ledende innvandringsmotstander? Mange av svarene ligger i Myrdals fortid.

Kampen om Lunderød gård – et frø av hat blir sådd

Arne Myrdals far, Johannes Myrdal, kjøpte Lunderød gård i Øyestad kommune i 1959 på odel. På denne tiden var dette en relativt stor gård med både skog og dyrket mark.

Johannes Myrdal flyttet aldri dit, men det var sønnen Arne som tok over driften av gården sammen med sin svoger. De drev gården ved siden av annet arbeid i noen år, før det hele kulminerte i en voldsom konflikt med Øyestad kommune som hadde sett seg ut gården som et egnet sted å bygge ny ungdomsskole. Kampen om Lunderød gård, gården som hadde vært i slektens eie i over 400 år, var det som skulle få den unge Myrdal til å engasjere seg politisk. På 1960-tallet ønsket kommunestyret i Øyestad kommune å bygge en ny ungdomsskole. Tomten lå delvis på den ene Lunderød-gården, og delvis på den andre. På den ene gården bodde det en umyndiggjort mann. Denne tomten på 250 mål fikk kommunen kjøpt for 85.000 kroner. På den andre gården, som Myrdals datter hadde odelsrett på, satt det to eiere som hadde kjøpt gården etter konkursboet til Myrdals far. I 1962 solgte disse to eierne tomten for kr.

30.000,- I 1963 slo kommunen de to tomtene sammen til et gårdsog bruksnummer og fikk skjøte på hele eiendommen. Det var på dette tidspunktet Myrdal engasjerte seg i saken som vergen til sin datter Astrid. På vegne av datteren stevnet han eiendommen på odel, mens kommunen på sin side søkte om odelsfrigjørelse. Allerede under tvistene som oppstod rundt denne odelssaken viste Myrdal sin klare kampvilje og sin evne til å uttrykke seg tydelig. Til bladet «NÅ» uttalte han blant annet: «Hvis Myrdal vinner, hva så? – Det er mange muligheter, sier han. – Jeg kan begynne å drive privatskole, hvilket jeg ikke kommer til å gjøre. – Jeg kan leie skolen ut til kommunen, hvilket jeg heller ikke vil. – Og jeg kan forlange skolen revet, hvilket jeg kommer til» Saken sett under ett er at Myrdal til tross for iherdig kamp mot kommune og stat måtte se at

slektsgården ble båndlagt og benyttet til å bygge ny skole.

Gården var ødelagt for all framtid.

At Myrdal ble sint og bitter på bakgrunn av dette er det ikke vanskelig å kunne sette seg inn i.

Det var dette som fikk Myrdal til å engasjere seg politisk mot systemet og autoritetene i samfunnet. Det var blitt sådd et frø av dyp mistillit til demokratiet hos den unge Myrdal.

Kuppforsøket – Øyestad Arbeiderparti

Like før kommunevalget 1967 opplevde Øyestad Arbeiderparti en massetilstrømning av nye medlemmer. I løpet av sommeren hadde 73 Øyestad-borgere meldt seg inn i partiet. Den sittende ledelsen reagerte på at de nyinnmeldte allerede hadde fremmet en rekke krav overfor partiet. I tillegg var et av de nye medlemmene Arne J. Myrdal. Den lokale partiledelsen hadde en følelse av at innmeldingene var organisert av personer de ikke ønsket i partiet. Like etter at saken ble kjent i media, gikk Arne Myrdal til motangrep mot lokalpartiets ledelse, og hevdet freidig at de ikke hadde velgernes tillit. «Det er

Arendals Tidende

ingen arbeidervennlig politikk som føres i Øyestad», hevdet han. Men han innrømmet at innmeldelsene var organisert, men forsvarte dette med at Det norske Arbeiderparti ikke var ukjent med kollektive innmeldelser.

Arbeideravisen «Tiden» beskyldte «de 73» for å være delaktige i en hevnaksjon mot partiet iscenesatt av Myrdal. I midten av august tok imidlertid saken en ny vending.

Selv om Arbeiderpartiet nektet dem medlemskap, tok Myrdal saken i egne hender og etablerte en bygdeliste, kalt «Øyestad Frie Arbeiderparti». Lista gjorde et brakvalg ved kommunevalget og sørget for at Arbeiderpartiet mistet ordførerposisjonen i kommunen etter mange års hegemoni.

Folkebevegelsen mot ­inn­vandring (FMI)

Folkebevegelsen mot innvandring, FMI, ble stiftet i Haugesund 3. oktober 1987. Arne Myrdal ble valgt til leder, og ganske snart var det Arendal som ble hovedbasen for organisasjonen. Det var også her miljøet rundt Myrdal fantes og hvor han hadde sine mest betrodde støttespillere. Stiftelsen av FMI var det første forsøket i Norge på å skape en massebevegelse mot innvandring. Tidligere hadde man hatt andre type organisasjoner med nær tilknytning til nazistisk ideologi.

Dette var ekstreme organisasjoner som i stor grad brukte vold som middel i sin politiske kamp. Mange små grupperinger kom og gikk, men den mest markante var nok «Norsk Front» som ble etablert i 1975. Dette var en organisasjon som i den første tida ble ledet av Erik Blucher, Øystein Hovdekinn, Tor Petter Hadland, Georg Farra og Bitten Cathrine Lunde. I kjølvannet av denne organisasjonens virksomhet ble det blant annet sprengt en bokhandel i Tromsø i 1977. I 1979 angrep Hans Petter Kyvik fra Norsk Front 1. mai-toget i Oslo med en bombe, og en mann ble hardt skadet. Dette fikk Kyvik fem års fengsel for. Kyvik var senere å finne blant Myrdals «bodyguards» under det såkalte gateslaget i Brummunddal. Myrdal fremstod nok for en del som en mer folkelig og demokratisk karakter, men han hadde også med seg åpenbart ekstreme og overbeviste nynazister i sin krets, som blant annet Hans Petter Kyvik.

Slaget på Fevik 1990

Slaget på Fevik i 1990 har gått inn i historien som en av de mest kjente hendelsene i Arne Myrdals politiske liv. Både TV og aviser kringkastet og skrev om hendelsene, og fikk se det sinnet og hatet som utspilte seg mellom FMI og antirasistiske grupperinger.

Bakgrunnen var et møte FMI avholdt på Fevik i Grimstad. Mange på venstresiden i norsk politikk, og spesielt blant dem som kjempet mot rasisme,

7

så på Myrdal og hans organisasjon som en trussel mot det de trodde på. Og mange oppfattet nok at Myrdal var i stand til å kunne stable på beina en stor folkebevegelse mot innvandring.

Dette var noe nytt i Norge, da tidligere innvandringsmotstand hadde kommet til uttrykk gjennom mer ekstremistiske miljøer. Myrdal og FMI ble oppfattet som en trussel som kunne fange store deler av opinionens tilslutning. Derfor var det viktig for dem å demonstrere når FMI hadde møter, og det var viktig for dem å vise opinionen at det fantes kraftige stemmer som talte mot Myrdals innvandringsmotstand.

For å demonstrere mot FMI satt altså et 30-talls mennesker seg på en buss fra Oslo til Fevik. Lars Borgersrud som var med på bussen, og som også fikk merke FMI sin aggressivitet, kan fortelle at bussturen var lite organisert.

Det var en gjeng mennesker på den politiske venstresiden, initiert av SOSrasisme. Borgersrud kan fortelle at det var både kvinner og menn, barn og voksne i bussen, og at de ikke på noe tidspunkt hadde sett for seg at dette skulle bli en voldelig demonstrasjon.

Fra FMI ble det i ettertid påstått at det var mistanke om våpen i bussen, og at de derfor gikk til angrep. Dette tilbakeviser Borgersrud på det sterkeste.

Det fantes ingen våpen av noe slag.

Borgersrud forteller at «Fevik-slaget» tok en helt annen vending enn hva som de hadde forventet. De ville holde appell og demonstrere mot FMI sin politikk, ikke slåss. Når de ankom Fevik gikk de fredelig ut av bussen og ante ikke at det om noen minutter skulle utarte seg til «slag». Borgersrud var en av dem som kom først ut av bussen, og så Myrdal stå ute på plassen. Han gikk mot Myrdal, fordi han ønsket å snakke med ham. Han oppdaget da at Myrdal ikke var edru. Han hadde ikke møtt Myrdal før, bare sett han i aviser, og han forventet ikke å møte mannen full. Borgersrud spurte derfor Myrdal om han var edru. Dette falt i dårlig jord hos Myrdal som repliserte: «nei, jeg er full. Full av faen. Og det er du au». Så var slagsmålet i gang. Myrdal påkaller resten av gjengen som er utstyrt med selvhugde trestokker og de begynner å slå på demonstrantene. Borgersrud selv ble slått av Myrdal i bakhodet, og måtte sy syv sting på sykehuset i Arendal etter angrepet. Han mener det kunne gått verre om de hadde truffet folk andre steder på kroppen med sine slagvåpen. Myrdal og FMI hevdet at de handlet i forsvar og nødverge.

Dette fremstår lite troverdig når man ser videopptak og lytter til de menneskene som faktisk var med. Bussen ble også utsatt for skader og knuste ruter.

Hendelsen ble anmeldt til politiet og havnet i tingretten i Grimstad.

Konklusjon

Hvorfor ble denne tilsynelatende normale mannen et av landets største hatobjekter? Og hvorfor ble han så ekstrem som han ble? Svaret ligger i de nederlag som både han og hans far opplevde. Hans far gikk konkurs og måtte selge huset sitt på Hisøy og slektsgården Lunderød gård. Dette var åpenbart et hardt slag for familien, og kanskje spesielt for Arne som var dypt opptatt av slektshistorie og sin egen slekts tilhørighet til Lunderød gård.

Senere fikk Myrdal kjøpe Lunderød tilbake på grunn av odelsretten som familien hadde til gården. Dette ble starten på en lang og blodig konflikt mellom Myrdal og Øyestad kommune.

Disse planene og den pågående konflikten som gikk helt til høyesterett endte med at Myrdal tapte kampen mot kommunen, og store deler av eiendommen ble konfiskert til fordel for å bygge en ny skole. Etter denne saken trådte en annen Myrdal frem. Odelssaken skapte et enormt sinne hos ham, som førte til at han brukte enhver anledning til å sloss mot de som hadde makt og posisjon i samfunnet. Først ved å forsøke å kuppe Øyestad Arbeiderparti, så ved å danne Øyestad Frie Arbeidere, siden ved å styrte den sterke Ap-dominansen i Øyestad ved å støtte den borgerlige siden da Øyestad Frie ble valgt inn i kommunestyret.

Det som arbeidet med biografien om Myrdal har gjort mer og mer tydelig er at Myrdals kamp ikke handlet om innvandring i utgangspunktet.

Det som drev ham var kampen mot Arbeiderpartiet og makta i Øyestad kommune. Arbeiderpartiets folk i Øyestad, som han i sin ungdom anså som sine egne, hadde frarøvet ham noe av det viktigste i livet hans, nemlig Lunderød gård. Da han forsøkte å ta opp kampen opplevde ham dem som sine verste fiender. Han lykkes ikke med å kuppe partiet i Øyestad, så han dannet sitt eget parti, et parti som hadde et program med utelukkende lokalpolitiske saker. Arbeiderpartiets liberale innvandringspolitikk i 1980årene ble en ny sak der han kunne fyre løs med sin aggresjon overfor dem som hadde forvoldt ham skade.

Myrdal bidro til et klima som skapte frykt blant innvandrerbefolkningen både i Arendal og mange andre steder i landet. Han pisket opp en stemning der mange som var mye mer ekstreme enn han selv fikk et gulv å danse på, en organisasjon å engasjere seg i. Selv uttrykte Myrdal ofte at han så på mange av disse medhjelperne som passe gale, men nyttige idioter. Han bidro til å gjøre rasisme som en legitim politisk ideologi å engasjere seg for.

Kilder: Intervjuer Agderpostens nettarkiv, samt andre avisoppslag Tiden Privatarkiver

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Arendal Sjømandsforening:

Forundret over

HISTORIKK: Leder av Sjømandsforeningen mener plassen foran Statsforvalterens nye hus på Vakttårnheia må kobles til Arendals maritime historie.

Styreleder i Arendal Sjømandsforening stiller seg undrende til navneforslaget fra Venstre-politiker Pål Koren Pedersen om å kalle plassen foran den nye statsforvaltergården for «Signe Marie Sray Ryssdals plass».

Et slikt navn vil bidra til å viske ut Arendals historiske identitet som sjøfartsby.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

– Jeg forstår at det er riktig og viktig at kvinner i større grad skal synliggjøres mer enn det vi har sett hittil. Men dette navneforslaget finner jeg helt feil. Stray Ryssdal var ikke den første kvinnelige fylkesmannen i Agder, det var Ebba Lodden. Men det jeg likevel reagerer mest på er at forslaget sjalter ut den maritime historikken til dette området som gjennom et par generasjoner nå har vært betegnet som «Sjømannskolen», sier han til Arendals tidende.

Dette navneforslaget visker på en måte ut identiteten til Arendal som var kanskje en av landets største og viktigste sjøfartsbyer,

sier Moden til Arendals Tidende.

Arnt J. Mørland

Skal det først heftes et personnavn til dette området ved Statsforvalterens nye kontorkompleks, mener Lars Vidar Moen at det naturlige valget må være knyttet opp mot Arnt J. Mørland (1888 – 2957).

– Det var takket være hans raushet som gjorde at Arendal fikk bygget sjømannskolen på midten av 1950-årene, en skole som mer ann mye annet har gitt Arendal identitet helt fram til våre dager, sier han.

Moen finnere det riktig å bringe Arendal også inn i fremtiden med symbolikk til den unike sjøfartshistorikken som har bygget byen. Det var Arnt J. Mørland

«SJØMANNSKOLEN» Styreleder i Arendal Sjømandsforening. Lars Vidar Moen, vil ha Arnt J. Mørlands navn knyttet til plassen foran Statsforvalterens hus «på Sjømannskolen».

som sto bak etableringen av Sjømannskolen som sto ferdig i 1954, og han bidro med vesentlige økonomiske ressurser.

Samfunnsbygger

Mørland var for øvrig langt mer enn skipsreder alene, han var en samfunnsbygger som deltok svært aktivt i det lokale samfunnsliv i Arendal på mange vis i.

Han donerte blant annet penger til ombygging av kirkeorgelet i Trefoldighetskirken i 1957, Han var også med på å donere penger til tre glassmalerier i sjømannskirken

i Rotterdam. Han var sterkt opptatt av å gi ungdom innblikk i livet til sjøs. I 1948 ga han flere av skipene sine i oppdrag å innlede et samarbeid med forskjellige skoler. Hvert skip ble adoptert av en skole og mens elevene skulle skrive til mannskapet om bord om hjemlige forhold, skulle mannskapet sende tilbake glimt fra sine opplevelser i form av en skipsavis. Et viktig bidrag i å fremme handelsflåtens interesser og omdømme.

Stortingspolitiker

Arnt J. Mørland var også politiker

på riksplan, han satt på Stortinget for KrF fra 1953 til sin død i 1957.

Han var utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ridder av 1. klasse av den svenske Vasaordenen.

– Slik jeg ser det, og som jeg kommer til å ta opp i styre for Sjømansforeningen, bør Mørlands navn knyttes til området foran Statsforvalterens hus. Det vil være riktig ut fra den store betydningen han var for utviklingen i Arendal og byens historikk, sier Lars Vidar Moen.

Arendals Tidende

9

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

r navneforslag

Arendals Tidende

10

Mening En ny tid for totalforsvaret POLITIKK: Skillet mellom krig og fred er blitt mer uklart. I gråsonen benyttes sammensatte virkemidler som rammer på tvers av samfunnssektorer. Derfor har regjeringen fremmet langtidsplanen for forsvarssektoren og Samfunnssikkerhetsmeldingen samtidig.

Forsvarskommisjonen av 1946 fastslo at forsvaret av Norge skal bygge både på militært forsvar og bred sivil beredskap. Samfunnets samlede ressurser skulle kunne mobiliseres for forsvaret av landet.

I 2016 iverksatte regjeringen et program for å videreutvikle totalforsvaret. Programmet har som mål å øke motstandsdyktigheten mot trusler og angrep rettet mot samfunnskritiske funksjoner, og videreutvikle sivile myndigheters støtte til Forsvaret. Etter 22. juli 2011 er det satt i verk en rekke tiltak for å bedre evnen til å støtte sivil krisehåndtering.

Forsvarets spesialstyrker er på kontinuerlig kontra-terrorberedskap. Permanent helikopterberedskap er etablert for å støtte politiet. Også samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten er styrket.Den nye bistandsinstruksen fra 2017 gjør det enklere å anmode om bistand fra Forsvaret. Beslutning om bistand til politiet kan nå tas svært raskt.

Inntil nylig var det kun Forsvarets bistand til

politiet som var regulert i lov og mer detaljert instruks. Stortinget vedtok 16. februar i år at Forsvarets støtte til andre sivile aktører skal tydeliggjøres i forsvarsloven. Den tragiske ulykken i Gjerdrum har igjen vist betydningen av at beredskapsressursene raskt finner hverandre.Sivil støtte til våre militære styrker er avgjørende for forsvarsevnen. Regjeringen har de siste årene oppdatert planene for totalforsvaret av Norge. Regjeringen prioriterer tiltak som skal sikre tilgangen på mat drivstoff, transport og helseberedskap, og kraftforsyning i krise eller krig.

Forsvaret har gjennom strategiske partnere mer enn doblet antallet logistikkbaser i Norge.

Forsvaret har tilgang til Brings kjøretøypark over hele landet og samarbeider med Norges største matvaregrossister, som sikrer Forsvaret tilgang på proviant krise og krig. NATOøvelsen Trident Juncture i 2018 var en viktig test av den sivile støtten til Forsvaret. En rekke sivile aktører deltok i øvelsen. Evnen til alliert mottak ble satt på prøve. Regjeringen vil opprette ytterligere en vertslandsstøttebataljon for å bedre evnen til alliert mottak. I krise og krig er det avgjørende å samhandle på tvers av sektorer. Regjeringen har systematisk arbeidet for å forbedre den militære og sivile beredskapen siden regjeringsskiftet i 2013.

Hårek Elvenes, Høyres forsvarspolitiske talsperson

Et seriøst arbeidsliv fordrer krav – og oppfølging POLITIKK: «Offentlige innkjøpere over hele landet har de siste årene vedtatt såkalte seriøsitetsbestemmelser som skal gjelde for deres leverandører. Skiensmodellen, Telemarksmodellen, ­O slo­modellen, Difi-modellen – kjært barn har mange navn – men felles for dem alle er at de stiller en rekke krav som leverandørene må oppfylle. Begrensning på antall ledd i kontraktskjeden og

krav til en viss andel fagarbeidere og lærlinger er eksempler på dette. Bygg- og anleggsbransjen er den som oftest pålegges disse kravene, men det er fullt mulig å gjøre dette overfor andre leverandører også.

De gamle Agder-fylkene hadde begge vedtatt seriøsitetskrav, men det drøyer nå ut med å få på plass bestemmelser for nye Agder fylkeskommune. Og det er fremdeles mange kommuner på Agder som ikke har gjort vedtak, og som dermed har en jobb å gjøre for å

bidra til seriøse og gode arbeidsforhold for dem som jobber hos kommunens leverandører.

god erfaring med. Nylig fulgte Avinor og Viken fylkeskommune etter.

I forlengelsen av det å stille krav, må det også komme en kontroll av om kravene etterleves. Det er der den store jobben er, og derfor blir den altfor ofte liggende. Gjennom å engasjere en LO-koordinator, sikrer man seg en ressurs som har både kapasitet og kompetanse til å gjøre den jobben. Det har store offentlige aktører som Nye Veier, Bane Nor og Trøndelag fylkeskommune

LOs regionkonferanse i Agder oppfordrer politikerne til å sørge for at både fylkeskommunen og alle kommunene på Agder vedtar krav til sine leverandører. Og for å unngå at dette blir papirbestemmelser, bør man samtidig engasjere en LO-koordinator til å følge opp kravene. Vi bidrar gjerne!»

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Uttalelse fra LOS regionkonferanse i Agder

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

11

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

L E D E R Slår beina under Eiendomsskatt egen ordning POLITIKK: - Det er viktig at det nå kommer på plass en lønnsstøtteordning, det er helt nødvendig for å få folk tilbake i arbeid, men den nye ordningen har noen åpenbare svakheter, sier finanspolitisk talsperson Eigil Knutsen.

- Høyreregjeringen gjør ikke nok for å forhindre utbytting av ansatte i bedriftene: gamle permitterte inn, nye permittere ut. Det er feil, og vil ikke få Arbeiderpartiets støtte i Stortinget, sier Knutsen.

- Høyreregjeringen slår beina under egen ordning ved å ikke forhindre selskap som får støtte i å permittere andre ansatte. Nye permitteringer og oppsigelse bør bety at støtten opphører, sier Knutsen Tidligere kriser har gitt grobunn for useriøse aktører og økte forskjeller.

Starten av 2021 viste flere eksempler på bedrifter som har betalt ut store utbytter til eierne sine tross at de har sagt opp ansatte og mottatt krisestøtte.

– Dette er en forspilt sjanse fra Sanner. Krisepenger skal redde de ansatte, ikke aksjonærene. Mer fleksibilitet for bedriftene viser at Sanner har misforstått igjen.

– Mottakerne må ha alt på stel, etter åtte krisepakker forventer jeg at finansministeren snart får øynene opp for rettferdig krisepolitikk.

Arbeiderpartiet har ved alle anledninger fremmet flere krav til ordningen, som det er skuffende at regjeringen ikke innfrir: utelukke bemanningsselskaper, støtte kun seriøse bedrifter og sikre de ansatte, ikke aksjonærene.

Jorid Juliussen Nordmelan Politisk rådgiver for Arbeiderpartiet

Eiendomsskatten er utskjelt, forhatt og betegnet som sosial urettferdig. Særlig har Fremskrittspartiet hatt eiendomsskatten i vrangstrupen fra den ble innført i Arendal for noen år siden. Ikke til å forundres over, partiet er stiftet nettopp for å redusere skatter og avgift.

Som i mange forhold er også eiendomsskatten et tveegget sverd. På en måte er eiendomsskatt akseptabel på den måten at pengene som kommer inn til kommunen, forblir uavkortet i kommunekassa til bruk for innbyggernes fellesgoder. Alle andre skatter og avgifter fra den ordinære person- og selskapsbeskatningen til formueskatt, arbeidsgiveravgift, moms, veiavgift – ja helt ned til vilt- og fiskekort og mer til går rett inn i det store statlige sluket.

På den måten ligger det mye fornuft i en moderat og fornuftig utskriving av eiendomsskatt for fellesskapet i en kommune. Et redskap som kan brukes når det kniper og hjelpe en kommune ut av et økonomisk uføre. Det var også meningen da kommunen for mange år siden innførte eiendomsskatt. Forutsetningen fra bystyret var at den så, når Arendals økonomi var på fote igjen, skulle trappes ned år for år for så å fases helt ut etter relativ kort tid. Dette vedtaket har politikerne valgt å lukke øynene for.

For det gikk ikke slik, eiendomsskatten har bare økt. Nå til et nivå som nå fører til raseri blant befolkningen. Forståelig nok, mange har fått en økning på godt over 100 prosent og betaler over 20 000 korner i året. Dette som følge en omtaksering som synes å være utført vilkårlig og amatørmessig. Her synes kommunen å ha gått over streken for å finansiere det kommunale underskuddet.

I utgangspunktet skal en kommune kunne driftes av de inntektene som kommer tilbake fra staten i form av forskjellige overføringer. Og mange kommuner klarer seg med det. I tillegg kommer det innbyggerne betaler i kommunale gebyrer, som renovasjon, vann- og avløp, tilkoblingsgebyrer, byggesaksgebyrer og så videre. Her betaler abonnentene så mye at dette regnskapet skal gå i null på kommuneregnskapet.

Når Arendal kommune likevel ikke greier seg med disse ordinære inntektene, er det all grunn til å stille spørsmål om hvor godt eller dårlig kommunen drives. Her Arendal vært for råflotte, levd over evne som vi ville ha kalt det i privatøkonomien – på grensen av stormannsgalskap?

Ja, kanskje ligger noe av svarene her. Er et riktig å bruke så mange millioner på eksterne konsulentutredninger, for eksempel? Hvor mange millioner var det som ble brukt til å fastslå at Høgedal var for blaut til å bygge nytt krematorie der? På et område som står under vann flere ganger i året? Lista er lang.

Nå reduserer kommunen antall ansatte med 70 personer fra kommuneledere og nedover til gulvet. Når dette kan gjøres, er det slik at kommune i årevis nå har hatt en unødvendig stor stab?

Dette er mange spørsmål som politikerne ta inn over seg og som må forklares over for befolkningen.

For Arendal er ikke i en økonomisk knipe. For en knipe går over. Men nå har økonomien i Arendal vert i en såkalt «knipe» gjennom 15 – 20 år. Nå er den konstant og vedvarende.

Samtidig har politikerne ikke vært villige til å følge bystyrets eget vedtak om en nedtrapping utfasing av eiendomsskatten - fordi de har lagt denne inntekten til grunn for å realisere sine valgløfter og sette sine fotspor fra valgperiode til valgperiode.

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Det er vel neppe noen spådom på viddene å anta at nettopp eiendomsskatt kommer til å bli det kanskje heteste temaet forut for neste kommunevalg om to år.

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

12

MENING

Venstre sørger for mindre byråkra

Koronavaksine i fra Arendal Kommune POLITIKK: Jeg leser i Agderposten 8. mars om Øivind Robert Holanger.

Det er trist lesning. Dette fortjener ikke Øivind Holanger.

Det må være flere måter å løse dette problemet på.

Det har lært med i en alder av over 80 år, at jeg må ha en sikringskonto i bakhanda slik at jeg kan ta drosje etter behov. Hvis han hadde ringt meg, hadde jeg kommet med en gang å hjulpet ham. Øivind har deltatt på mine treninger i byen i mange år. Han er en fin aktiv mann.

Jeg har vært så heldig og fått begge vaksinene. Med den mottagelsen jeg fikk, var dette helt fantastisk. Helt fra jeg viste meg ved skolen, stod der smilende hyggelige mennesker. De geleidet meg hele veien inntil jeg satt på

stolen for å få vaksinen. Jeg var godt forberedt, med kortarmet skjorte. Ventetiden var minimal og sykepleieren som satt vaksinen var så flink at jeg ikke kjente det jeg hadde tenkt. Etter at vaksinen var tatt satt jeg og ventet den avtalte tiden. Det var en rolig og fin stemning i lokalet. Dette er en god jobb Arendal Kommune kan være stolt av. Hvis jeg hadde kunnet, ville jeg gjerne ha tatt to vaksiner til. Tusen takk Arendal kommune.

Vi lever enda i ett samfunn hvor vi skal stå sammen. Vi skal bry oss om hverandre, hjelpe og støtte hverandre. Så derfor vil jeg henstille til alle innbyggere i Arendal om å bry seg om hverandre og hjelpe hverandre.

Hvis dere har naboer dere ikke har kontakt med og som heller ikke bryr seg, kan dere ringe meg på tlf 98823271 hvis dere trenger hjelp.

Eldrup Andreas Hansen

Arendals Tidende

13

ati og mer verdiskaping POLITIKK: Venstre er opptatt av å gjøre hverdagen enklere for de små og store jobbskaperne, derfor ønsker vi å frigjøre tid til skapende arbeid gjennom en forenkling av regelverket næringslivet må etterleve.

I 2017 satte Venstre et ambisiøst forenklingsmål om å redusere næringslivets årlige kostnader med 10 mrd. kroner fra 2017 til 2021.

Målet er allerede nådd med god margin: 11 milliarder kroner spares nå årlig. Dette betyr mindre byråkrati og mer verdiskaping.

Få ting kan være like frustrerende som å bruke mye tid og ressurser på rapportering til myndighetene. Dette er penger

som kunne vært brukt til å utvikle bedriften, sikre mer verdiskaping og å skape nye jobber. Spesielt for gründere og småbedrifter er rapporteringsregimet både kostbart og tidkrevende.Derfor arbeider Venstre for å se på om det er mulig å fjerne rapportering vi kan klare oss uten. Venstres mål med politikken er å gjøre hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter, og for gründere. Nødvendig rapportering skal være enkelt og sømløst.

Tallene knyttet til forenklingsarbeidet viser at næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler er redusert med nye 11 mrd. kroner, snaut ett år før fristen. Siden 2013 har det totalt blitt gjennomført forenklinger til en årlig besparelse på hele 28 milliarder kroner. Det er en enorm seier for Venstre

– og viktigst av alt for bedriftene.

Siden 2017 er det gjennomført ca. 100 forenklingstiltak. Det er ikke bare næringslivet som får glede av dette.

Den samfunnsøkonomiske betydningen av forenklingsarbeidet er enda større enn besparelsene vi har regnet på.

Forenklingstiltakene som er gjennomført griper direkte inn i bedriftenes hverdag på områder som bokføring, regnskap, rapportering, skatt, moms, selskapslovgivning, tinglysing og mye mer. Venstre vil fortsatt holde trykket oppe i dette arbeidet fremover, for næringslivet trenger færre rapporteringsoppgaver. Ikke flere.

Ingvild Wetrhus Thorsvik, stortingskandidat Agder Venstre

Navn på plassen foran bygget til Statsforvalteren POLITIKK: I Agderposten foreslår Pål Koren Pedersen at plassen foran nybygget på Fløyheia bør kalles «Signe Marie Stray Ryssdals plass».

La meg si det med en gang at dette ikke er noe godt valg som Koren Pedersen lanserer. Hadde tomta tidligere rommet et bygg i hvor tidligere fylkesmenn hadde holdt til, så hadde klart Signe Marie Stray Ryssdal vært et godt navn på plassen, men tomta rommet Arendals flotte Sjømannskole i mer enn 50 år, og da må man tillegge plassen et navn som kan knyttes til grunnleggerne av sjømannskolen eller et navn som kan knyttes til noe maritimt.

Jeg håper ikke Koren Pedersens korttidsminne er så dårlig at han ikke husker hvilken verdi Sjømannskolen i Arendal hadde fra 1957, og framover mot vår tid. Skolen var i alle år fram til den ble revet til fordel for nytt palass til Statsforvalteren, et maritimt utdanningssenter for sjøfolk fra faktisk hele Norge, og det

bør IKKE bli glemt når et navn skal gis plassen der oppe på Fløyheia. At Koren Pedersen foreslår et kvinnenavn på datoen 8 mars for jeg håpe bare er en tilfeldighet.

Hvis Koren Pedersen hadde sjekket litt bakover i tid, så ville han ha sett at det var skipsreder Arnt J. Mørland, Arendal Rederiforening og Arendals Sjømandsforening som var drivkraft bak bygget som ble til Sjømannskolen.

Mitt forslag til navn vil derfor være «Skipsreder Arnt J. Mørlands plass»».

Som dokumentasjon vil jeg bruke følgende innskripsjon som står på bronserelieffet av Arnt J. Mørland i aulaen til Sjømannskolen: «Skipsreder

Arnt J. Mørland. Fra Arendals Sjømandsforening i takknemlig erindring for hans innsats ved oppførelsen av Arendal Sjømannskole».

Som sjømann og nåværende formann i Arendals Sjømandsforening, så håper jeg at en navnekomite’ vil ta kontakt med Arendals Sjømandsforening hvis et navn skal velges på plassen foran bygget til Statsforvalteren. Når et navn skal velges på en slik plass, så må man ikke glemme plassens historie.

Lars Vidar Moen Formann Arendals Sjømandsforening

Arendals Tidende

14

HELSE

Hvordan beholde hverdagsr

I begynnelsen av forholdet bobler begge over av forelskelse. Begge parter ser på hverandre som ideelle mennesker uten mangler og feil. Det aller meste er romantisk, og man svever på en rosa sky. Etter hvert som tiden går, kommer hverdagen, og mange par opplever å ta hverandre litt for gitt.

INNSENDT AV Stine Odden Hagen

Det er hverdager det er flest av, derfor kan det være lurt å øke bevisstheten på hverandre og på parforholdet. Det kan også være lurt å senke forventningene om

hvordan et parforhold skal være. Mange sitter kanskje med en opplevelse, om at alle andre parforhold er så mye bedre. Det er viktig å huske at det som deles på sosiale medier ikke nødvendigvis forteller hele sannheten. De aller fleste

parforhold har noe de irriterer seg over hos hverandre.

Hva som oppleves som romantikk er veldig individuelt. Jeg har her skrevet noen tips som kanskje kan styrke romantikken i parforholdet.

Avklar status i parforholdet Snakk om hvordan dere syns parforholdet er akkurat nå.

«Har vi det bra nå?» «Er det noe du savner?» «Er det noe jeg kan gjøre for deg?» På denne måten er det mulig å finne ut om dere

er på samme sted. Dette gir også en fin mulighet for justeringer for å møte partnerens behov.

Snakk pent til hverandre, og husk å si takk.

Dette er vanlig høflighet, og noe vi ofte er opptatt av i andre sammenhenger. Ofte er det en viktig del av barneoppdragelsen, og samtidig noe som kan glemmes i parforholdet. I stedet for å si bare ordet takk, kan det være fint å være mer konkret. For eksempel: «Jeg er veldig takknemlig for at du laget middag i

dag. Maten smakte veldig godt, og jeg ble veldig glad for å slippe matlagingen» På denne måten viser du takknemlighet, og beskriver det positive situasjonen gjorde for deg. Har du husket å takke partneren din for noe i dag?

Gi små kjærtegn.

Et stryk over ryggen når du går forbi, et klaps på rumpen, en klem eller et kyss i forbifarten.

Kyss hverandre en gang om dagen. Kanskje når dere drar hjemmefra om morgenen,

Arendals Tidende

15

romantikken i parforholdet? eller når dere kommer hjem om ettermiddagen? Ifølge John Gottman er små, ikke-seksuelle tilnærminger kjempeviktige for å føle oss attraktive, dette er like viktig for menn og kvinner.

Klem og kyss over 20 sekunder skiller ut hormonet oxytocin, som er et velværehormon. Dette vil senke blodtrykket og minske stress, og det vil øke følelsen av nærhet til partneren din.

Le sammen

En god latter kan forlenge parforholdet. Ifølge Laura Kurtz ler kvinner mer enn menn, mens mannen latter er mer smittsom.

Videre forteller hun at par som lo mye sammen, følte seg tryggere og nærmere hverandre.

Lære noe nytt sammen

“

Er det noe som en eller begge parter har lyst til å lære, så kan dere kanskje gjøre det sammen.

Det kan være dans, språk, tv-spill, yoga, meditasjon, matlaging, tegnspråk eller seiling.

Eller helt andre ting. Hva har du lyst til å lære?

Innrøm feil og si unnskyld først.

Dersom det har vært en uenighet, blitt sagt eller gjort noe feil, er det viktig å ta ansvar og reparere. Det vil gjøre at partneren føler seg sett og anerkjent, som igjen vil øke nærheten og intimiteten i parforholdet. I en diskusjon er det alltid to sider, og sannsynligvis har begge sagt noe dumt og feil.

Vær den første til å si unnskyld.

Et ord som betyr mye dersom det blir brukt riktig. Vi må mene

at vi er lei oss, og prøve å ikke gjøre samme feilen igjen.

Vær ærlig om penger

For veldig mange oppleves det utfordrende og vanskelig å snakke om penger. Det fører til at mange ikke er helt ærlige med partneren sin om hvordan de bruker penger. Økonomi er ofte fundamentet for en opplevelse av trygghet. Ved å være ærlig vil det skape tillit, som igjen gir grunnlag for et godt parforhold.

Still hverandre spørsmål

Vis at du bryr deg ved å være nysgjerrig, og still spørsmål.

Sett av tid i løpet av dagen, eller kvelden til å snakke litt sammen. Legg bort telefon og pc slik at det ikke blir forstyrrelser. Si fra hvis du har

en dårlig dag. Vi kan alle ha dårlige dager, der humøret og tålmodigheten er mindre enn vanlig. Fortell partneren din at dagen i dag, er en dårlig dag for deg. Ved å gjøre det slipper den andre å tro at det er den som har gjort noe, eller at det er noe som er galt i parforholdet.

Overrask partneren

Kanskje du kan lage favoritt middagen en dag midt i uken, skrive en liten hilsen i matpakken eller kanskje kjøpe blomster. Send en fin melding, skriv en lapp med noen fine ord eller skriv et kort med fine tanker.

Kjærlighetstips!

Husk at det ikke er mulig å forandre andre mennesker. Det

eneste mennesket vi kan forandre er oss selv. Dersom du ønsker mer hverdagsromantikk i parforholdet ditt, kan det derfor være lurt å være den som begynner å gi. Når den ene begynner, så vil ofte partneren følge etter.

Stine Odden Hagen Familieterapeut Telefon: 93489813 - E-post: stine@hagen-familieterapi.no

Stine Odden Hagen er en familieterapeut som er opptatt av mennesker og relasjoner, og hunbrenner for å hjelpe de som er i utfordrende livssituasjoner.

Hun skriver også bloggen hagen-familieterapi.blogg.no.

Når sekundene teller kan en luftputebåt forflytte seg i stor fart over både sjø og is. Dermed kan vi komme raskt frem til mennesker som trenger hjelp og redde liv som ellers ville gått tapt i det iskalde vannet.

”

16

Arendals Tidende

Arendals Tidende

17

n vil elske det – hele familie

TOMTEVISNING 15. OG 17. MARS KL. 17 - 18

32 FLOT TE LEILIGHETER – PÅ VIK I GRIMSTAD Priser fra kr. 2.780.000 + omk, inkl. parkering i p-anlegg.

Unik fellesstue.

PÅME L

IN

GSVI SN

I

NG

D

Gjør unna dagens trimøkt, dyrk dine hobbyer, inviter til familieselskap og skru på sykkelen i verkstedet sammen med barnebarna.

Start dagen med en rykende varm kaffe inne eller ute på den romslige og luftige terrassen.

HYGGE & FELLESSKAP PÅ DINE PREMISSER Moy Terrasse i Grimstad, består av 32 leiligheter, fordelt over to byggetrinn.

Vi ønsker å skape et fellesskap som fungerer i praksis. Derfor har vi blant annet lagt inn kvaliteter som selskapslokale, g jesterom, trimrom og hobbyrom, til glede for alle beboerne.

Velkommen til påmeldingsvisning på tomten!

Meld deg på til wenche.eliassen@obos.no eller 915 34 103

moyterrasse.no

Arendals Tidende

18

REISE

Ferietips: Norges fantas

LANGS STORHAVET: På avsidesliggende Værøy, den nest ytterste bebodde øya i Lofoten, får du salt under turskoene.

Foto: Kristin Folsland Olsen

– Hele veien finner man deilige steder å slå den frivillige foreningen Bamble Randaberg, fra Viste Strandhotell under andre verdenskrig, og seg ned. Jeg får aldri nok av å gå her, sier Turlag, Steinar Skilhagen, startet til Tungenes Fyr, går langs mange kommer for å se bunkerne kyststi-entusiast Anette Skaugen Guldager. med å lage broer, bygge trapper kystlinjen på den nordlige delen langs kysten, sier Gurandsrud.

Axel Munthe-Kaas Hærland NTB

Norskekysten er vakker og variert som få andre kystlinjer i verden.

Men den kuperte og dramatiske geografien krever planlegging før man legger i vei. Det har lokale ildsjeler, friluftslivsorganisasjoner, kommuner og friluftsråd tatt tak i de siste årene. Milevis med kyststier i alle landsdeler merket og tilrettelagt, og flere er underveis.

Men hvor skal du starte å gå? Vil du ut på en behagelig dagstur eller et lengre eventyr? Her tipser vi om noen populære strekninger som garantert vil inspirere til flere fotturer langs kysten.

Norges «Cinque Terre»

Kyststien i Bamble kalles ofte Norges svar på italienske Cinque Terre, takket være sin varierte perlerad av idylliske småsteder, dramatiske landskap og finkornede sandstrender. Anette Skaugen Guldager er rådgiver i

Bamble kulturkontor, og har kyststien 150 meter fra inngangsdøra på Stathelle.

– Kyststien har vært et kjærkomment sted å være sammen med familien den siste tiden.

Når vi ikke kan være innendørs, møtes vi gjerne ute og går tur i vannkanten istedenfor. Der har vi møtt mange andre som gjør det samme, sier hun.

Etter at stien ble strukket tvers gjennom kommunen for drøyt ti år siden, trenger man ikke lengre være lommekjent for å oppleve perlene. Den cirka 6 mil lange turstien mellom Stathelle og Kragerø er godt markert og deles naturlig opp i seks dagsetapper som hver er på rundt 10 kilometer.

– Stien er godt tilrettelagt uten at den føles overutviklet.

Her veksler du mellom å vandre i blomstrende skoger og åpne kystlandskap, med solrike svaberg og behagelige badestrender. Hele veien finner man deilige steder å slå seg ned. Jeg får aldri nok av å gå her, sier Guldager. Lederen for

og sette opp rekkverk på kyststien i 2010. For Skilhagen er høydepunktene mange på turen, men særlig er det Krogshavn og Rognstranda, en del av UNESCO Global Gea Norvegica Geopark, som skiller seg ut.

– På Rognstranda, med en flott badestrand, kan du oppleve 1,5 milliarder år med geologisk historie på noen få minutter. Fortsetter du sørover, veksler du mellom trivelige skogstier, vandring i vannkanten og flotte utsiktspunkter. Du passerer også interessante historiske steder på veien mot Kragerø, blant annet et kystfort fra andre verdenskrig, sier han. Det er mange badeplasser underveis. Den mest kjente er Krogshavn, med både sandstrand og svaberg.

– Minst 100.000 benytter seg årlig av deler av stien, og vi har ingen grunn til å tro at det vil bli færre i årene fremover. Særlig siden i fjor ser antallet turgåere ut til å ha økt dramatisk, sier Skilhagen.

Historisk på Stavangerhalvøya

Denne stort sett flate dagsturen i

av Stavangerhalvøya.

Ruten er cirka 12 km lang, passer for de aller fleste, og kan lett gjennomføres på en dag om du setter av mellom tre og seks timer. Underveis kan du lære om Randabergs lange og innholdsrike historie, forteller Eirik Gurandsrud, avdelingsleder for Jærmuseet.

– Viste er kjent som en veldig gammel bosetning, med en historie som strekker seg cirka 13.000 år tilbake i tid. Her har man funnet det beste bevarte steinalderskjelettet i Norge, en 15 år gammel gutt som levde for drøyt 8000 år siden. Det har også vært gårdsdrift her i hundrevis av år.

På museumsgården Vistnestunet kan man se hvordan gårdsdriften var på slutten av 1800-tallet.

Museumsgården har flere godt bevarte historiske bygninger, samt en flokk med norsk spælsau, høner, haner og kaniner – alle dyr av den typen som levde på gården for mer enn 100 år siden.

– Det var nesten flere tyske soldater enn fastboende her

Underveis kan du også studere en spennende flora og fauna.

– Det kommer folk hit langveisfra for å fotografere fugler. Blomstene som vokser her, er spektakulære om våren.

Og jeg har sett seler ligge utenfor Tungenes fyr, forteller Gurandsrud.

Turstien varierer mellom sand, rullesteiner, gress og småveier, men du er alltid nær vannkanten.

Etter å ha passert en av NordEuropas største rullesteinsvoller, den fredede Børaunen, ender man til slutt ved Tungenes Fyr, en 150 år gammel fyrstasjon som i dag er del av Kystverkmusea.

Fyret frister med en hyggelig kafé og en rekke kulturelle innslag gjennom året. 2020 ble amputert, men Gurandsrud håper 2021 vil ligne mer på normalen – Tungenes er populært som turmål, men også for å gå på utstillinger, omvisninger og konserter. I et normalår holder vi konsert minst en gang i måneden, på torsdager, og vi håper dette blir mulig utover våren også, sier han.

Arendals Tidende

19

stiske kyststier

SOLKYST: Kyststien i Bamble har mange flotte badeplasser. Her kan du både slappe i sommersolen og lære mer om områdets rike geologiske historie.

Foto: Helge Oland

TILRETTELAGT: Gjennom frivillig arbeid ble en sammenhengende kyststi strukket gjennom hele Bamble kommune for ti år siden, med en rekke broer, trapper og rekkverk som bedrer tilgjengeligheten. Foto : Visit Telemark

Lofoten – et mekka for kystvandring

I øyriket Lofoten finner du talløse muligheter for varierte og uforglemmelige vandreturer. Fotograf og forfatter Kristin Folsland Olsen har skrevet guideboken «Lofoten – 60 flotte turer i verdens vakreste øyrike». Hun trekker fram Værøy, den nest ytterste bebodde øya i Lofoten, om du vil være ekstra nær havet når du går.

– Turen starter litt bortenfor den nedlagte flyplassen på Nordland.

Man følger en god sti langs vestkysten, før man krysser over til østsiden der øya er på sitt smaleste.

Stien leder langs fjellsiden i vakker blomstereng. Snart kommer du

MEKTIG: Lofoten er et mekka for kystvandring, med et bredt spekter av vanskelighetsgrader. Denne enkle dagsturen finner du på Værøy. Foto: Kristin Folsland Olsen

til den fraflyttede bygda Måstad, lundehundens fødested, der 150 mennesker bodde og jaktet på lundefugler til rett etter krigen, forteller Folsland Olsen.

– Har man styrke i beina, kan man gå videre opp til Måhornet (439 moh.), med spektakulær utsikt over Vestfjorden, Røst-øyene og innover mot Lofotveggen. Stien er noe kupert, men godt markert hele veien. Dette er en variert og særdeles vakker vandretur som viser Lofoten på sitt beste.

Turen til Måstad og Måhornet kan gjøres komfortabelt på fire til seks timer. Vil du gå i enda enklere terreng, anbefaler Folsland Olsen

den 7 kilometer lange strekningen mellom Eggum og Unstad.

– Jeg anbefaler å starte på Eggum.

Da kan du kjøpe deg gode kanelboller på surfemekkaet Unstad Arctic Surf når du er fremme i Unstad. Etter å ha beundret den vakre skulpturen «Hode» på Eggum følger du kysten, langs dramatiske fjellsider og frodige sauebeiter. Her har du utsikt rett ut mot storhavet og midnattssolen. Så fortsetter man i et behagelig tempo til Unstad, hvor man belønnes med en fantastisk strand. Unstad er kjent som en av Lofotens beste arenaer for surfing, hvor man kan leie brett og leke seg i bølgene. En veldig grei tur for hele familien, sier Folsland Olsen.

Arendals Tidende

20

Lokalavisa trenger DEG som abonnent!

Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

kr

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!»

3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

Livsstil

Tonje (34) og Stig (38) bygde

HUSVALG: Tonje (34), Olivia (5) og Stig Bjerknes (38) valgte Norges mest populære ferdighusmodell og tilførte egne justeringer. ? Det er ingen som har et hus som er maken til vårt, sier Tonje. Foto: Privat

Det skal helst være funkis når nordmenn bygger hus. Familien Bjerknes gikk for landets mest bygde husmodell.

Oda Tømte NTB

– Vi trives kjempegodt! Huset har alt vi trenger, sier Tonje Bjerknes (34) tilfreds.

Tonje og ektemannen Stig (38) fant drømmeplassen på en øy utenfor Molde. Der bodde de allerede i et selvbygget hus da nabotomta ble lagt ut for salg.

– Vi er litt impulsive, så vi slo til og kjøpte tomta! ler Tonje.

De to bar nemlig på en drøm til – om et funksjonelt hus med bedre plass til seg selv, datteren Olivia (5) og de to kattene.

For to år siden sto det nye familiehuset på 250 kvadratmeter klart. Valget falt på husmodellen Alsvåg, levert av Systemhus – og den modellen er de ikke alene om å ha valgt. Alsvåg er nemlig den aller mest populære ferdighusmodellen her til lands.

Ikke altfor moderne

– Alsvåg er en liten funkisperle som vi lanserte for et par år siden. Huset har fått godt fart i

markedet, forteller markedssjef Birgitte Andersen i Systemhus.

Alsvåg-husene er klassiske og enkle i utseendet og har mange smarte løsninger som kan tilpasses hver enkelt families behov.

– Vi ville ha funkis, men ikke for funkis, sier Tonje Bjerknes, – en husmodell som var pen, og ikke altfor moderne! Alsvåg var midt i blinken for oss.

Hun er ikke forbauset over at modellen er populær.

– Den faller nok i smak hos mange fordi den er så stilren, tror Tonje. – Den har et utstikk som gjør seg godt, og huset blir særegent om man kombinerer to farger. Dessuten er det et veldig fint spill i treverket, som går både horisontalt og diagonalt.

Folk flest vil ha funkis

Nest etter Obos (som har kjøpt opp Block Watne) topper Systemhus listen over boligleverandører i Norge. Det viser statistikk hentet inn av Boligprodusentenes Forening.

I 2020 ble det igangsatt over

PRISBELØNNET UTEPLASS: Familien Bjerknes? hus passer godt inn i terrenget. Uteplassen deres fikk andreplas

1200 nye boliger fra Systemhus.

Hakk i hæl følger Mesterhus, og tendensen er gjenkjennbar: Folk som skal ha nybygd enebolig, går ofte for stilrene og moderne funkishus.

– Vi ser at mange av kundene våre ønsker hus med et moderne uttrykk og fleksible planløsninger, god takhøyde og godt med lysinnslipp. Dette er typiske trekk ved de fleste av de bestselgende husene våre, sier markedssjef i Mesterhus, Monica Blom Thorsen. Norgeshus er en annen populær boligprodusent.

Også de selger mye av stilrene boliger med en moderne tvist.

Likevel er det både tradisjonelle

og trendy varianter blant de mest populære husmodellene deres.

Mer tradisjonelt

Mange som kommer innom oss, drømmer om noen av de moderne og spesielle arkitekttegnede boligene våre, men så ender de opp med å kjøpe litt mer tradisjonelle varianter, forteller Jonny Svarliaunet, markedssjef i Norgeshus.

– Det er litt av en prosess å få bygget seg et nytt hus, og det er mye kundene må ta stilling til underveis – slik som praktisk planløsning og nok boltreplass til en hel familie.

Når det kommer til stykket, ser vi at det er disse behovene som blir

avgjørende for valget av hustype.

Etter at koronaviruset gjorde sitt inntog, har mange dessuten kjent på behovet for en arbeidsplass hjemme. Monica Blom Thorsen forteller at pandemien ser ut til å virke inn på folks boligvalg.

Mange har seg lei av å måtte bruke spisestue eller soverom som arbeidsplass det siste året, og ønsker å kunne ha et dedikert hjemmekontor som også kan brukes når koronasituasjonen er over, sier Thorsen.

I ett med landskapet

Tonje Bjerknes har vært interessert i interiør, styling og design fra barnsbein av. Derfor var det ekstra stas

Arendals Tidende

23

e Norges mest populære hus

HJEMMEKOS: Familien Bjerknes skreddersydde ferdighuset etter egne behov. Olivia (5) og familiens to katter stortrives i eneboligen utenfor Molde. Foto: Tonje Bjerknes

ss i Norske interiørbloggers kåring av fineste eksteriør i fjor.

å kunne bygge et selvoppført hus i ny stil. Nå deler hun inspirasjon fra hjemmet via instagramkontoen @ tonjebjerknes.

– Favorittstedet mitt må bli kjøkkenet, det er et større rom vi bruker veldig ofte, forteller Tonje.

– I stedet for å ha åpen kjøkkenløsning med stue, har vi valgt å kombinere kjøkkenet med spisestuen. Her har vi stor boltreplass – og høyttalere, så vi kan danse!

Tonje og Stig har føyd til noen hjemmesnekrede løsninger og gjort Alsvåghuset større. Boligen glir pent inn i det romsdalske landskapet, omgitt av sjø, fjell og skog.

– Dette er drømmeplassen

vår! fastslår Tonje, som selv er fra Orkanger i Trøndelag, men som har bodd nær Molde i snart halve livet. – Det er så fredelig her, og masse dyreliv.

Om sommeren tilbringer familien mye tid på verandaen i andre etasje, som har 60 prosent tak. I hagen har de bygget uteområde med basseng.

Uteområdet høstet andrepremien i Norske interiørbloggers kåring av fineste eksteriør i fjor.

– Til sommeren skal vi ferdigstille hagestuen, forteller Tonje.

Savner takterrasse

Familien Bjerknes er storfornøyd med huset sitt. Likevel er det én ting de angrer på:

Foto: Tonje Bjerknes

– Vi skulle ha bygget en stor takterrasse! medgir Tonje.

Alsvågmodellen har nemlig flatt tak, og mange velger å anlegge uteplass på toppen av huset. Tonje og Stig har planer om å bygge en slik terrasse i fremtiden.

Paret angrer imidlertid ikke på at de valgte samme hus som nordmenn flest. De særegne grepene de har føyd til, har gjort boligen unik.

– Men hvis jeg kunne valgt om igjen, så ville jeg leid en arkitekt og tegnet huset selv! føyer Tonje til. – Selv om denne husmodellen LIVET PÅ VERANDAEN: Med 60 prosent tak kan verandaen i andre etasje passer oss kjempegodt, er det noe brukes både morgen og kveld, i mange typer vær. Mange velger også å spesielt med å bygge noe helt eget. anlegge takterrasse på toppen av Alsvåghuset.

Foto: Tonje Bjerknes

24

Arendals Tidende

Arendals Tidende

25

Kronikk

FEST I NESA: Nesespray er skikkelig avhengighetsskapende. Får du ikke sprayet deg så hovner slimhinnene i nesa opp og det føles umulig å puste. For ikke å snakke om smertene. Det er uutholdelig.

Nesespray- Norges folkedop Avhengig av nesespray?

Ja, det går absolutt an.

Jeg er det. Jeg har prøvd å slutte mange ganger. Når jeg kjøper en nesespray på apoteket advarer de meg alltid om å ikke bruke den i mer en 10 dager sammenhengene. Takk for infoen, men du er dessverre 10 år for sen.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Folk som selv ikke er avhengig forstår ikke. Har du prøvd saltvanns-spray, spør de meg. Tuller du med meg? Det blir som å ta en joggetur når du har migrene. Det går ikke!

I følge forskning.no kan flere

hundretusen nordmenn være avhengig av nesespray.

Dette innlegget er til dere som ikke er det.

For tro meg, du vil ikke bli en av oss. Våren er i anmarsj. Det er ca 20% av Norges befolkning som er pollenallergikere, noe som tilsvarer 1 million nordmenn (reff: Norges Astma og Allergiforbund). Det er stor sannsynlighet for at flere kommer til å kjøpe avhengighetsskapende nesespray i nøden på apoteket.

Ikke gjør det.

Stressende å være avhengig

Det er et evig stress å være avhengig av nesespray. Ikke er det særlig sexy heller. Jeg kan melde om at

det er ganske flaut å bli tatt i å late som at du bøyer deg under bordet for å hente noe fra veska på date.

Daten din bøyer seg for å se under bordet for å gi deg et flørtende blikk. Øyekontakt blir det. Bare ikke som på film. Blikkene møtes isteden samtidig som du sitter med nesesprayen langt oppi venstre nesebor. Man vil jo gjerne fremstå normal på en date. Man kan jo lure på om dette er grunnen til at det som regel bare blir med date nr1?

Jeg må ha med meg nesespray over alt. Skal jeg reise utenlands må jeg ha med meg nok til hele turen. De selger nemlig ikke dette reseptfritt i alle land. Jeg pakker nesespray i både innsjekket og i håndbagasje. Redselen for å bli fratatt boksene som skal gjøre det mulig for meg å puste gjør at jeg hater sikkerhetskontroller

mest av alt. Jeg føler meg som en kriminell. Jeg gjorde bommerten å glemte nesespray på to ferieturer.

Jeg trodde jeg skulle stryke med.

Flyturen hjem fra Tyrkia var så smertefull at jeg må ha sett alvorlig syk ut. Trykket i fly-kabinen i kombinasjon med tett nese er grusomt.

Jeg fikk en flyvertinne til å gi meg små mikroskopiske beholdere med nesespray for babyer. Slike de bruker for å lette på trykket i ørene. Hun så bare dumt på meg da jeg sa at jeg måtte ha 10 pakker for å overleve turen hjem. Da vi landet og jeg kunne løpe til nærmeste butikk å kjøpe ny nesespray, var det en euforisk følelse. Sprayet jeg tok i begge nesebor var som å være i himmelen.

Kriselager

Jeg kaster aldri flaskene med nesespray. Jeg sparer på de til

nødstilfeller. På det meste kunne jeg telle opp 86 bokser her hjemme.

Når du er tom så blir du skikkelig desperat.

Jeg kan knekke opp bokser med nesespray med en hånd og helle restene over i en ny beholder raskere enn du kan si “frie luftveier”.

Vi er som sagt i gang med pollensesongen allerede og jeg vil tro det er en god gjeng der ute som er rimelig “dette i nesa”. Skaff deg for guds skyld noe ordentlige legemidler på apoteket. Gå til legen din.

Ikke fall for nesesprayens lokkende quick fix.

La meg være nesesprayens ansikt utad så vi kan få slutt på denne galskapen.

Ikke begynn med nesespray!

Arendals Tidende

26

NÆRING Fair Deal Gruppen:

APP: Grimstadfirmaet tilbyr også en egen mobil­app til systemet.

Illustrasjon Fair Deal Gruppen.

NYTT SYSTEM: Systemet skal gjøre garasjeporten både raskere og mer stillegående.

Illustrasjon: Fair Deal Gruppen

GARASJEPORTER: F.v: Tom Albrigtsen og Jan Erik Groos fra Fair Deal Gruppen er fornøyde med å bli først i Norge ti

Første norske selskap med Selv i annerledesåret 2020 lå ikke Fair Deal Gruppen på latsiden. Først fikk selskapet Miljøfyrtårn­sertifisering, og deretter fikk man den prestisjefylte sertifiseringen på HomeLink®. Når selskapet i tillegg har sikret seg agenturet på garasjeporter fra Alutech, leverer Grimstadfirmaet fremtidens løsninger.

AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

Fair Deal Gruppen er mest sannsynlig det første selskapet i Norge som er godkjent, og kan tilby garasjeporter med integrert

HomeLink®-system, godkjent av det amerikanske selskapet Gentex, som eier rettighetene til smartsystemet.

– Vi begynte å få forespørsler fra kunder om vi hadde HomeLink® kompatible produkter og

brukte 2020 til å bli godkjent leverandør av HomeLink® i Norge.

Nå er godkjenningen på både selskapet og produktserien på plass og med dette setter vi garantert en helt ny standard på markedet, sier Jan Erik Groos som er styreleder i Fair Deal Gruppen.

Beltedrift og dobbel ­hastighet

I disse dager lanserer Fair Deal Gruppen en helt ny produktserie med garasjeportåpnere, hvor

HomeLink® er integrert som standard.

– Dette betyr at brukerne blant annet kan åpne porten sin direkte fra biler som har dette systemet integrert, noe som er standard på en rekke nyere biler som for eksempel Tesla, Mercedes, BMW og Audi. Har man ikke dette systemet i bilen kan man bruke det ved hjelp av smartsystemer eller mobilen, forklarer han. Den nye produktserien har fått navnet Eurodoor ED ProLine HL og Groos

forteller at denne setter en helt ny standard i bransjen.

– Vi kan levere denne i en rekke versjoner tilpasset kundens ønsker og behov. Serien har beltedrift noe som gjør den veldig stillegående og mye mer driftssikker. Den har også dobbel hastighet i forhold til en ordinær garasjeportåpner, legger han til.

– Målet er å selge denne til forhandlere, distributører og handelshus i både inn- og utland, sier han.

Arendals Tidende

27

il å ha sikret seg HomeLink® sertifisering.

d HomeLink® sertifisering Alle typer løsninger

Grimstadgründerne kan også tilby en egen mobilapp til systemet, hvor man kan kople til både mikrofon og kamera som gjør at systemet kan styres fra mobilen.

– Tenk så praktisk om noen skal levere noe hjemme hos deg og du kan åpne garasjeporten uansett hvor du måtte befinne deg i verden. Med kameraet kan du sjekke at alt står bra til, eller gi en beskjed til den som måtte befinne seg i garasjen. Jeg har per-

sonlig brukt denne funksjonen veldig mye mer enn jeg trodde at jeg ville, smiler han. I tillegg til dette har Grimstadfirmaet også skaffet seg agenturet på merkevaren Alutech.

– Disse komplementerer oss på en svært god måte og sikrer at vi kan levere alle typer portløsninger til både industri, butikker og privatmarkedet, forteller han.

Spennende prosjekter

Fair Deal AS ble etablert helt tilbake

i 2003 og ble fort en løsningsorientert aktør på produkter og tjenester til kunder og prosjekter over hele landet. Selskapet ble av Dagens Næringsliv, kåret til Gasellebedrift i 2013 og igjen i 2020. I 2020 ble bedriften også sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift noe Groos er veldig fornøyd med. – Dette er veldig stort for oss, at vi kan være både først ute, og fremoverlente i det som for mange er en vanskelig tid. Vi har også flere spennende prosjekter på gang som vi satser på å lansere i løpet av året, avslutter han.

Arendals Tidende

28

11 2021 S p i lStortl bildekryssord og m oro STEMME

MANNSNAVN

JOBBEVANENE

FRAMKOMSTMIDDEL

FELLER TÅRER

DELSTAT

KLARGJØRING

ASIAT

DYR

VASE FUGLEN PÅ NORSKE FLY

DIRRER

UJEVN FLATEMÅL

NEVNE

INTERJ.

SKURKEN BRUKE SEILBÅT

KV.NAVN DRIKK

DYREHÅR

ROM FUGLENE

TITT

PRON.

KVISE

KJEMME

REKKEN

KVEIL

GRESK ØY

FUGE

PRON.

MELKE

MANNSNAVN

ADV. HJØRNE

HÆR

AVGIFT

FEILSØK I TEKST

TREAKTIG

GRØNNSAK

MYNT

FISKEN

LINEDANSEREN

SURRE

HYL

MAN

REGNER

KV.NAVN

KV.NAVN

FORENER VEMMELIGE

ROMVESEN

REDSKAPET

MÅNE

PERIODE SPISSEN

HUND

PRON.

SNÅLE

GRESK ØY

FYR

BAMSE

STILE

SKISSERE BIB.DEL

HUN BØR SI JA

APPLEFUNKSJON

OMRÅDE I FROGN

FASE

BUSK

INNMAT

INDRE ORGAN

VERTEN

GUD

RESPEKT

KULERAMMEN

ASIATER

RYDDE

MONSTERET

RENE

SNØ- SANGENE UHYRE- MANNSNE NAVN

GJØN

RAMME

ELITE

PREP.

TILSAGN

PÅSTANDENE TILBAKE

KOKEKAR

GRØNTOM RÅDE

BORTOVER

NUSSELIGE

FORFEDRENE

IRLAND

SNUTE

PREP.

FORTRINN

DEN KAN RAMME MØDRE VOKSE

AVVERGE

HELSEBRINGENDE

ODELSTINGET

SPEDBARN

BLI ENIGE

LEDELSEN

ALENE

Løsningen finner du på side 30

ART.

ART. SJØDYR

GATEN STUDERE

TEKSTFELT

MEKLER

RATATA

KEISER

DRA

HANNDYRENE

TALLORD

UNDERVISNINGSTIME

MORENE

SANGER

SYSTEM

HEST

TÅKE

BYRÅKRATSYSSEL

PÅ DØR TREKK

HELLIG

SURRE

LENGSEL

KOMFYR

MATTER

ÅNDSFRAVÆRENDE

KJENTMANN

ARRANGEMENT

RUTINE

PLAGE

BOKSTAVREGNING

ELTER

DANSK ØY

KLOKKESLETT

I ORDEN DAMPE

Arendals Tidende

29

3 4 1 2 9 7 5 6 8

5 2 9 8 6 4 7 1 3

6 7 8 1 5 3 4 9 2

4 8 5 6 9 2 7 1 3 4 7 8 2 5 1 3 9 6 VANSKELIG 7 2 6 1 3 4 8 5 9 96 15 32 83 49 67 71 24 58 8VANSKELIG 4 37 18 72 65 91 43 59 26 296 415 732 183 849 567 971 624 358 584 937 618 472 365 291 843 759 126 329 241 973 618 184 456 597 862 735 758 893 461 547 236 329 684 175 912 132 624 597 961 718 845 259 386 473 75 89 46 54 23 32 68 17 91 NÅDELØS 3 2 9 6 1 4 5 8 7 31 66 55 49 77 88 92 13 24 7 8 4 5 2 3 6 1 9 2 7 9 5 1 3 4 6 8 NÅDELØS 1 6 5 9 7 8 2 3 4 83 46 15 24 67 98 79 51 32 5NÅDELØS 2 27 69 75 91 43 34 86 18 983 146 315 624 867 598 279 451 732 752 827 469 375 291 143 634 986 518 698 314 831 162 486 259 527 745 973 475 982 246 837 529 714 163 398 651 169 531 783 916 348 625 852 274 497 47 98 24 83 52 71 16 39 65 16 53 78 91 34 62 85 27 49 4 9 2 8 5 7 1 3 6 1 5 7 9 3 6 8 2 4

Vannrett: 1. Islagt 7. Ispinne 8. Sjingel 9. Seide 10. Kler 12. Rek 13. Spa 15. Adapter 17. Persisk 18. Estime Loddrett: 1. Isj 2. Spisekart 3. Liner 4. Angi 5. Gned 6. Telemark 7. Isskrape 11. Ledes 13. Stim 14. Pese 16. Psi

LØSNING Dagens kryssord

Loddrett: 1. Utrop 2. Meny 3. Rutefartøy 4. Spesifisere 5. Pusset 6. Tidligere fylke 7. Bilutstyr 11. Føle ulyst 13. Flokk 14. Stønne 16. Gresk bokstav

1. Utrop 2. Meny 3. Rutefartøy

BARNESUDOKU 1 2 7 8 9 4 3 9 8 6 5 1 5 4 6 3 7 2 6 7 5 9 4 3 4 3 2 7 1 8 9 8 1 5 2 6 2 6 3 1 8 9 8 5 4 2 3 7 7 1 9 4 6 5

Loddrett

9 8 7 1 4 5 3 2 6

1. Kan fjord være 7. Snop 8. Damehårfasong

LØSNING LØSNING LØSNING

Vannrett

Vannrett: 1. Islagt 7. Ispinne 8. Sjingel 9. Seide 10. Kler 12. Rek 13. Spa 15. Adapter 17. Persisk 18. Estime Loddrett: 1. Isj 2. Spisekart 3. Liner 4. Angi 5. Gned 6. Telemark 7. Isskrape 11. Ledes 13. Stim 14. Pese 16. Psi

5 6 2 3 9 8 1 4 7

LØSNING Dagens kryssord

8 2 7 9 4 5 1 3 7

VÅRTILBUD 3 4 1 2 7 6 5 8 9

Vannrett: 1. Kan fjord være 7. Snop 8. Damehårfasong 9. Trolle 10. Ekviperer 12. Drift 13. Kursted 15. Tilpasningsstykke 17. Språk 18. Ærbødighet Loddrett: 1. Utrop 2. Meny 3. Rutefartøy 4. Spesifisere 5. Pusset 6. Tidligere fylke 7. Bilutstyr 11. Føle ulyst 13. Flokk 14. Stønne 16. Gresk bokstav

5

BARNESUDOKU 2 7 8 4 6 1 5 3 1 2 9 7 4 6 9 3 8 5 8 9 5 6 7 4 3 1 6 8 5 2 7 2 4 9 1 3 6 8 2 7 4 9 9 5 7 1 3 6 1 4 3 5 2 8

4 1 6 8 7 5 9 3 2

1. Utrop 2. Meny 3. Rutefartøy 4. Spesifisere 5. Pusset 6. Tidligere fylke 7. Bilutstyr 11. Føle ulyst 13. Flokk 14. Stønne 16. Gresk bokstav

3 9 2 6 4 1 5 7 8

Loddrett

7 5 8 2 9 3 6 4 1

1. Kan fjord være 7. Snop 8. Damehårfasong 9. Trolle 10. Ekviperer 12. Drift 13. Kursted 15. Tilpasningsstykke 17. Språk 18. Ærbødighet

BARNESUDOKU 1 2 8 9 5 6 6 3 4 7 2 8 5 7 9 3 4 1 9 5 7 4 1 3 8 1 3 5 6 2 4 6 2 8 7 9 3 4 1 2 8 7 2 8 6 1 9 5 7 9 5 6 3 4

Vannrett

2

1 9 2 6 1 3 9 5 3 5 4 8 7

LØSNING

DAGENS KRYSSORD KRYSSORD

post@arendalstidende.no

7 1

4

BARNESUDOKU 4 2 8 4 6 5 2 4 4 6 3 8 1 4 2 8 9 8 5 1 9 3 6 2 8 4 9 5 9 5 7 4 3 5 2 9 7 8 9 6 3 5 2 4 1

UKE 11 - 2021

1 1 1

Tips oss!

5 6 2 7 9 8 1 6

LØSNING

4 54 2 4 54 2 94 5 2 94 5 5 9 5 9 3 2 9 3 2 Mandag 9 15.3 mars 2

8 4 7 5 5 9 7 2

29

LØSNING

3 83 83 8

2

6 2 1 8 4 9 3 5 7

1 61 61 6

7 8 27 27 5 2 2 5 9 7 5 3 7 3 7 43 3 64 2 4 4 16 32 1 3 6 2 51 93 51 93 BARNESUDOKU 3 1 5 9 1 9 4 1 3 9 1 1 5 5 4 6 3 1 5 4 4 7 5 5 4 9 6 UKE 11 8 4 - 2021 2 7 4 6 9 8 7 1 Mandag 2 9 15.8mars 89 876 1 6 1 8 9 5 8 87 1 DAGENS2KRYSSORD 9 8 5 4 3 8 9 2 1 9 6 9 2 92 49 6 8 49 6 8 4 6 8

BARNESUDOKU 2 1 8 5 3 9 6 1 6 2 7 3 8 5 3 2 6 7 6 4 1 4 5 6 3 9 1 7 9 6 3 2

3 4 5 2 1 7 9 6 8

7 7 7 9 89 89 8

9 19 9 31 31 3 2 2 2 4 4 4

7 3

LØSNING

MIDDELS MIDDELS 1 MIDDELS 3 7 81 5 1 63 7 8 2 15 63 7 28 32 415 6 2 1 5 1 2 3 4 5 1 72 3 4 5 1 1 9 37 8 7 7 41 9 3 68 97 41 29 3 168 397 4 2 16 39 VANSKELIG VANSKELIG 52 2 1 93 VANSKELIG 5 82 9 5 2 9 1 8 8 31 1 7 31 1 17 8 3 1 17 8 5 5 2 9 1 8 5 7 82 9 5 7 682 59 5 7 68 5 5 NÅDELØS NÅDELØS 3 6 55 7 NÅDELØS 3 5 17 3 5 17 4 1 4 4 6 6 7 6 7 7

BARNESUDOKU 1 1 2 8 3 4 2 7 3 4 1 3 2 3 4 6 2 8 7 3 7 2 6 1 5 7 5 6 3

BARNESUDOKU 1 8 5 4 9 2 3 9 7 5 6 1 4 6 2 7 3 8 5 4 3 1 7 9 6 7 9 2 8 5 8 2 1 6 4 3 7 1 4 8 5 6 2 3 8 9 1 7 9 5 6 3 2 4

SUDOKU

Arendals Tidende

30

DØDSFALL Berit Røer Aanonsen, 13. august 1926 – 25. februar 2021. Bisettelsen har funnet sted.

Olav Skoog, 1. februar 1960 – 4. februar 2021.

Bisettelsen vil finne sted med de nærmeste til stede.

Bjørg Oddrun Dåtland, 14. april 1935 – 15. februar 2021. Bisettelsen har funnet sted.

Ruth Mabel Olsen, 3. desember 1928 – 5. mars 2021. Begravelsen har funnet sted.

Synnøve Dalen, 11. desember 1937 – 5. mars 2021. Bisettelsen har funnet sted.

Olger Martin Hovland, 18. februar 1919 – 28. februar 2021. Bisettelsen har funnet sted.

Sigrid Thomassen, 26. november 1926 – 7. mars 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Arendal kapell tirsdag 16. mars kl. 12:30.

Irene Edland, 8. mars 1974 – 9. mars 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Klepp kyrkje fredag 19. mars kl. 12:30. Åse-Marie Bygland, 21. oktober 1929 – 7. mars 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Hisøy kirke tirsdag 16. mars kl. 12:30.

Ruth Homme, 1. januar 1926 – 8. mars 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Birkenes kirke tirsdag 16. mars kl. 13:00.

MIDDELS 2 5 1 4 3 7 8 9 6 4 9 2 8 6 2 3 5 1 4 7 9 3 7 5 1 9 3 8 4 8 5 6 7 2 6 1

4 9 2 5 6 7 8 1 3

8 6 5 2 3 1 7 9 4

8 3 9 4 5 1 2 7 6

9 4 7 3 2 6 5 1 8

1 6 5 8 4 9 7 3 2

2 8 3 1 7 5 9 6 4

7 1 6 9 5 2 4 3 8

1 3 7 4 9 8 5 6 2

4 9 2 5 6 7 8 1 3

8 6 5 2 3 1 7 9 4

NÅDELØS 3 6 5 4 2 7 9 5 8 4 1 2 5 2 6 7 9 1 3 6 7 8 4 3 6 3 8 1 4 9 2 8 1 5 7 9

6 4 5 7 8 1 2 3 9

VANSKELIG 6 5 2 3 9 4 7 8 2 5 9 1 3 8 4 8 3 1 7 6 2 4 7 1 8 5 9 6 4 3 3 2 9 6 1 7 8 4 5 2 1 6 5 9 7

VANSKELIG 6 5 2 3 9 4 7 8 2 5 9 1 3 8 4 8 3 1 7 6 2 4 7 1 8 5 9 6 4 3 3 2 9 6 1 7 8 4 5 2 1 6 5 9 7

7 1 6 9 5 2 4 3 8

1 3 7 4 9 8 5 6 2

4 9 2 5 6 7 8 1 3

8 6 5 2 3 1 7 9 4

NÅDELØS 3 6 5 4 2 7 9 5 8 4 1 2 5 2 6 7 9 1 3 6 7 8 4 3 6 3 8 S1 4 9 2 8 1 5 7 9

4 7 8 5D 1 3 2E 6 9 7R 9 E4 6E 8 R5 3 2 1 T 1 4 2 8 5 7 9S 3 T6

9 A 4 7 K 3 N 2 E 6 5 S 1 8I

1 2 6 8G 5O 3 R 8 1E 4R 7 9 5 E K 7 9 I N 3 6 2V 4 A

LØSNING

1 3 7 4 9 8 5 6 2

6 4 5 7 8 1 2 3 9

7 1 6 9 8 2 4 5 3

Aud Eldbjørg Hagestrand, 20. april 1934 – 8. mars 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Gjerstad kirke fredag 19. mars kl. 14:00.

Kim Elm Bleika, 28. februar 1976 – 8. mars 2021.

Begravelsen vil finne sted fra Fjære kirke tirsdag 16. mars kl. 10:30.

Astrid Eugenie Gjelseth, 4. mars 1920 – 7. mars 2021.

Bisettelsen vil finne sted fra Møllendal Store kapell onsdag 17. mars kl. 12:30.

Eilif Arnold Olsen, 17. oktober 1932 – 9. mars 2021. Begravelsen vil finne sted fra Tromøy kirke fredag 19. mars kl. 12:30.

Leif Webenstad, 12. mai 1936 – 9. mars 2021. Bisettelsen vil finne sted i stillhet.

7 8 9 1 2

1 3 4 611 8 2021 Stort bildekryssord 6 9 7 5 3

4 1 9 3 5 2 4 9

1 9 3 8 4 6 2 1 VANSKELIG 5 2 8 1 3 1 7 1 5 2 9 7 8 5 6 5 NÅDELØS 3 5

7 7 1

6 9 4 6 8

3 4 8 2

K R E M

4

K A R M

N D E I S T R E B K K E E T

6

I S O T

I M U S A R U I A R N G E N E I L E D E A R O N G T E T T E B R A R Y E R T R E E N T S E L I N G E R E N K I R E S O J A V O B L E N E I O S E Å K E N

7

P E R E S R I S E I R S I E N L G

5

2

5

L E R E N O R V A E N A Y G G E L E T E I N E P N O R E T E

I A D S U R U E T L I E N R E N B E R U T D Y E N A P E A E S E

1

Å 7 G G 5 E9 R 6 Å L4 T N E R U L E L A E N D R E H A E E R R E

2

4 1 9 3 5 2 4 9

7 4 6 2 5 8 1 2 9 9 1 3 1 6 5 3 5 9 7 8 3 1 7 4 6 5 1 8 9 6 NÅDELØS 9 1 5 8 7 3 5 1 2 9 8 6 5 7 8 5 34 4 6 5 8 2 8 9 6 NÅDELØS 6 8 7 1 3 5 7 9 7 8 1 4 6 9

8 17 1 9 5

V A N E R E T T T E U T M E D O R D V A R Y B R O B A K J Ø K S Ø U E R S U N N S E T E N I T

9 4 3 8 A 8 5 2 4 L A 1 6 9 2T 5 R7 7 1 B3 6J 8 E2

F 2 4I S 5 K 3 T E B S Å R E K T U R O L I S B L E A N Å L L R A O S N S A K S V I E N N S K Y U R I E N E R S A T T A N E N N E S E A R E R E N E N E N

9 3

LØSNINGER SPILL OG MORO NÅDELØS

1

2

5 4 5 2 4 9 9 4 6 8 3 8 2

9

8 7 1 8

LØSNING

7 1 6 9 5 2 4 3 8

7 2 8 9 3 4 6 1 5

7 2 8 9 3 4 6 1 5

5 9 1T 6E 3I 4 S 8 T 2 7E

6 4 5 7 8 1 2 3 9

9 1 3 5 2 6 4 7 8

9 1 3 5 2 6 4 7 8

6 7 F4 U2 L1 8 L 3 9 F5

7 2 8 9 3 4 6 1 5

3 6 7 1 9 8 5 2 4

3 6 7 1 9 8 5 2 4

3 2 O8 5 9 7 A 6 4 1

9 1 3 5 2 6 4 7 8

8 5 1 4 6 2 7 9 3

8 5 1 4 6 2 7 9 3

MIDDELS 2 5 1 4 3 7 8 9 6 4 9 2 8 6 2 3 5 1 4 7 9 3 7 5 1 9 3 8 4 8 5 6 7 2 6 1

3 6 7 1 9 8 5 2 4

VANSKELIG 6 5 2 3 9 4 7 8 2 5 9 1 3 8 4 8 3 1 7 6 2 4 7 1 8 5 9 6 4 3 3 2 9 6 1 7 8 4 5 2 1 6 5 9 7

LØSNING

MIDDELS 2 5 1 4 3 7 8 9 6 4 9 2 8 6 2 3 5 1 4 7 9 3 7 5 1 9 3 8 4 8 5 6 7 2 6 1

8 5 1 4 6 2 7 9 3

post@touring eller tlf 37 93 15 15 Se alle våre turer på www.touring.no

Arendals Tidende

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

LØSNING

LØSNING

LØSNING BARNESUDOKU 1 2 8 9 5 6 6 3 4 7 2 8 5 7 9 3 4 1 9 5 7 4 1 3 8 1 3 5 6 2 4 6 2 8 7 9 3 4 1 2 8 7 2 8 6 1 9 5 7 9 5 6 3 4

7 5 8 2 9 3 6 4 1

3 9 2 6 4 1 5 7 8

4 1 6 8 7 5 9 3 2

BARNESUDOKU 1 8 5 4 9 2 3 9 7 5 6 1 4 6 2 7 3 8 5 4 3 1 7 9 6 7 9 2 8 5 8 2 1 6 4 3 7 1 4 8 5 6 2 3 8 9 1 7 9 5 6 3 2 4

3 4 5 2 1 7 9 6 8

6 2 1 8 4 9 3 5 7

7 8 9 6 3 5 2 4 1

BARNESUDOKU 1 2 7 8 9 4 3 9 8 6 5 1 5 4 6 3 7 2 6 7 5 9 4 3 4 3 2 7 1 8 9 8 1 5 2 6 2 6 3 1 8 9 8 5 4 2 3 7 7 1 9 4 6 5

- INTERIØRGARDINER

LØSNING

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

3 4 1 2 9 7 5 6 8

5 2 9 8 6 4 7 1 3

6 7 8 1 5 3 4 9 2

BARNESUDOKU 2 7 8 4 6 1 5 3 1 2 9 7 4 6 9 3 8 5 8 9 5 6 7 4 3 1 6 8 5 2 7 2 4 9 1 3 6 8 2 7 4 9 9 5 7 1 3 6 1 4 3 5 2 8

3 4 1 2 7 6 5 8 9

5 6 2 3 9 8 1 4 7

9 8 7 1 4 5 3 2 6

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Idrett i 100

I 2017 feiret Vest-Agders Idrettskrets 100 år. Dette er historien gjennom krig og fred. En film av Inge Fosselie og Johan-Chr. Sandvand.

BARNESUDOKU BARNESUDOKU BARNESUDOKU BARNESUDOKU 2 8 4 61 5 91 48 5 5 6 1 2 8 2 76 13 44 5 2 3 9 4 8 3 19 2 4 6 3 85 4 16 23 7 6 1 2 9 7 83 87 13 94 45 1 8 9 47 25 3 2 61 3 2 97 4 6 8 7 62 1 8 54 13 3 2 2 9 9 38 6 52 6 44 6 2 98 57 8 42 96 5 11 38 9 1 5 4 7 53 6 3 7 8 5 4 3 1 9 12 7 6 51 4 5 9 5 7 3 4 3 5 2 1 99 7 6 9 6 3 227 85 76 3 Penn av en vedkubbe

Hvordan i all verden lager mann en vakker penn ut av en vedkubbe? Vi møter Bjørn Otto Martinsen.

8 2 2 9 4 3 5 4 7 1

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

GENERE

7 3

2 8 7 5 9

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer ­Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder!

Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal ved å spandere denne utgaven ut til ALLE.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

ESSAY: Nils Petter Enstad fra Rykene har en rekke bøker bak seg, denne gangen skriver han om de å forstå tilværelsen. Delvis ved analyser av tekster fra de gamle filosofene.

Essays om å forstå tilværelsen «PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Inkluderer et redaksjonelt besøk fra en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

«For vi forstår stykkevis» skrev apostelen Paulus til menigheten i Korint. Denne innsikten er den røde tråden i boka «Bruddstykker av en erkjennelse» som forfatteren Nils-Petter Enstad gir ut på Gaveca Forlag denne vinteren.

alt, vet alt og ikke minst forstår alt, sier forfatteren selv. -Enten denne skråsikkerheten er forankret i religion eller andre forklaringsmodeller, synes jeg det er like lite tillitvekkende. Jeg kan ikke unngå å registrere at det mange liker å kalle et «vitenskapelig» syn, er minst like religiøst som det som er trosbasert.

Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Kristen selv

Boka har fått undertittelen «Essays om livet, døden og evighet» og består av ni ulike tekster der forfatteren bruker fortellinger fra så vel Bibelen som gresk mytologi, sammen med tekster av Astrid Lindgren, Blaise Pascal, Graham Greene og Sigrid Undset for å beskrive at den menneskelige forstand, tanke og forståelse er nettopp stykkevis.

– Det er få ting som gjør meg mer betenkt enn personer som tror de kan

Nils-Petter Enstad er selv kristen og har sin bakgrunn i Frelsesarmeen.

– Er det noe troen har lært meg, er det nettopp dette stykkvise som Paulus skriver om, og som faktisk står i den teksten som kalles «kjærlighetens kapittel», sier han.

Som forfatter har han skrevet nærmere 50 bøker i en rekke ulike sjangre: Romaner, biografier, studiehefter, andaktsbøker og organisasjonshistorie.

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

Som litterær sjanger er essayet på mange måter en hybrid mellom skjønnlitteratur og sakprosa. - Et essay kan beskrives er en tekst som gjerne stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker, og uttrykket kommer fra et fransk ord som betyr «forsøk», sier Enstad.

– Mens en artikkel skal være saklig, argumenterende og faktabasert, kan essayet være mer slentrende og utprøvende. Det er en litterær sjanger som gir rom for undring, mener forfatteren. - Ingen av tekstene i denne boka presenterer «den hele og fulle sannhet».

I stedet er de, både sammen og hver for seg, bruddstykker av en erkjennelse, sier Nils-Petter Enstad.

Onsdag

6º

6º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Essayet

Været Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

– Noen salmetekster er det også blitt, legger han til.

2 m/s

3 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

6º

6º 2 m/s

0 mm

3 m/s

0 mm