Arendals Tidende - Uke 7 - Nr 6

KRONIKK

Leder

Et lynkurs i voksenlivet

Arendal i solid vekst

Ting jeg skulle ønske noen fortalte meg før jeg ble voksen.

Arendal har de siste årene satset friskt på infrastruktur. Det gir resultater.

Side 25

Side 11

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Isfiske:

Uke 07 2021 | Nr. 06 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Jakten på tryta under isen

Arendal Jeger- og Fiskerforening står bak flere isfiskekonkurranser arrangert i “gamle” Aust-Agder, så

også Sørlandscupen som nylig ble avgjort. Sørlandscupen i isfiske ble vunnet av Jonny Helgesen, Elin P.

Sundsdal og Jakob Alne (junior).

Side 8-9

Arendals Tidende

2

AKTUELT

Sørlendinger redd I Agder reddes det mat som aldri før. På tross av pandemien ble 112 000 poser med overskuddsmat reddet gjennom Too Good To Go-appen hos fylkets butikker og spisesteder i 2020. Innsendt av: Hanne Johansen, Komkmunikasjopnsrådgiver I Too Good To Go

Det er en vekst på nesten 30 % sammenlignet med 2019. Da ble 88 000 poser reddet. Siden Too Good To Go startet opp i 2016 har matreddere i Agder sørget for at 230 000 forundringsposer med dagligvarer, bakst og restaurantmat har blitt spist istedenfor å bli til matsvinn.

Disse reddet mest mat i Agder i 2020

1. Myrene Hjemmebakeri, Arendal (3 100 poser) 2. Edgars Malmø, Mandal (2 750 poser) 3. Shell Walhalla, Kristiansand (2 600 poser) 4. Edgars Alti, Mandal (2 450 poser) 5. Edgars Saltverket, Mandal (2 300 poser) – Matredderne våre gjør en fantastisk innsats for å unngå at fullt spiselig, god mat ikke kastes, selv i denne unntakstilstanden hvor flere av

Fortsatt lave fast­ renter i Lånekassa PRESSSEMELDING

Fastrentene som gjelder fra 1. mars 2021 er: • 3 år: 1,569 % (opp med 0,089 prosentpoeng) • 5 år: 1,775 % (opp med 0,137 prosentpoeng) • 10 år: 2,070 % (opp med 0,137 prosentpoeng) – Fastrentene som gjaldt fra 1. januar var de laveste i Lånekassens historie. Selv om rentesatsene går noe opp fra 1. mars, er de fortsatt lave,

Bevisste sørlendinger

79 % av folk i Sør-Norge (Agder + Vestfold og Telemark) har et bevisst forhold til det å kaste mat, og 86 % ønsker å gjøre mer for å redusere matsvinnet sitt. Det kommer frem i en undersøkelse Norstat utførte for Too Good To Go blant 1000 respondenter i desember. Likevel oppgir kun 1 av 4 i Sør-Norge at de ikke kaster mat. – Å hjelpe butikker i nærområdet med å redde mat gjennom

Dikt:

Illustrasjonsbilde: colourbox.com

Fastrentene i Lånekassa går noe opp fra 1. mars, men holder seg fortsatt lave.

samarbeidspartnerne våre opplever utfordringer. Aktiviteten er faktisk rekordhøy. Det er flott å se, spesielt med tanke på miljøgevinsten dette resulterer i, sier Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go Norge. – Over 1000 nye butikker begynte å redde mat med oss i fjor. 46 av dem er i Agder. I tillegg har vi fått mange nye app-brukere som vil kjøpe overskuddsmat og bidra til at maten blir spist, forteller hun. – Vi kan trygt si at matredding er i ferd med å bli et fenomen.

sier kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen. Også den flytende renten er lav. Dagens flytende rente, som gjelder for januar og februar, er på rekordlave 1,391 prosent. Deretter blir den 1,401 prosent i mars og april. Samlet var det 11 700 kunder som valgte å binde renten i løpet av 2020. Det er en betydelig økning fra året før, da 1 500 kunder valgte å binde renten. De som velger fastrente er likevel i mindretall. Rundt 9 av 10 som betaler ned på studielånet sitt, har flytende rente. 680 800 kunder har flytende rente, mens 45 300 kunder har fastrente. De som ønsker

å binde renten fra 1. mars, gjør det i perioden 10.-17. februar på Dine sider på lanekassen.no

Fakta om studielånsrentene

• Rentene i Lånekassen er markedsstyrt, og er fastsatt på grunnlag av gjennomsnittet av de fem beste boliglånstilbudene i markedet (basisrenten). Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter. • Både flytende og fast rente blir fastsatt annenhver måned. • 680 800 av tilbakebetalerne i Lånekassen har flytende rente på studielånet sitt, mens 45 300 har fast rente.

Angsten– min følgesvenn Hei, nå er jeg her igjen, du venter vel ikke på meg, nå igjen, Jeg svikter deg jo aldri. Hei, jeg skal alltid følge deg, forfølge deg også, dag som natt, Jeg svikter deg jo aldri. Hei, kanskje jeg av og til, Også når du sover eller elsker, skal du ikke slippe meg, Jeg svikter deg jo aldri. Hei, inn i døden skal jeg også følge deg, selv med din sterke dødskraft, Jeg svikter deg jo aldri Hei, også når du i kisten hviler, og når den senkes, bunner den når. Jeg svikter deg jo aldri. Hei, også når du og kisten råtner, og alt blir til jord igjen. Jeg svikter deg jo aldri. I himmelen også, i helvete også. Innsendt av leser

Arendals Tidende

3

det rekordmye mat i 2020

Siste nytt: VIL KASTE MINDRE: 86 prosent av befolkningen ønsker å redusre emaqtsvinnetr sitt, hevder Hanne Johansen i Too Good To Go.

Too Good To Go-appen er et godt sted å starte. Men det er også mange enkle ting vi kan gjøre hjemme på kjøkkenet for å kaste mindre mat, til fordel for både miljøet og lommeboka, forklarer Raknes Pfründer. – Ha god oversikt i kjøleskapet og pass på at det er kaldt nok – 2-4 grader. Bruk sansene når mat har passert «best før»-dato. Spis rester til lunsj og vær kreativ med ingrediensene du har liggende. Tørt brød kan ristes, brune bananer blir digge i pannekaker og det meste passer i en omelett eller gryterett.

Jobber i 15 land

Selskapet jobber for å redusere

15 LAND: Selskapet jobber for å redusere matsvinn i 15 land.

matsvinn i 15 land. Too Good To Go-appen knytter butikker, spisesteder og leverandører som har mat til overs sammen med folk som ønsker å kjøpe maten til redusert pris. Selskapet samarbeider også med ulike aktører i matbransjen om å sette matsvinn på agendaen og deler informasjon om matsvinnproblematikken og matreddertips i ulike kanaler. I Norge samarbeider Too Good To Go med 2 600 butikker, spisesteder, hoteller, bakerier, produsenter og leverandører over hele landet, og 1,2 millioner nordmenn har lastet ned appen. Siden oppstart i 2016 er 4,4 millioner forundringsposer

med overskuddsmat reddet fra å ende opp som svinn. 1,5 millioner av disse ble reddet i 2020. Å redusere matsvinn er et av de viktigste miljøtiltakene. På verdensbasis kastes 1/3 av maten som produseres. Matsvinn står for 8-10 % av klimagassutslippene og landområder på størrelse med Kina brukes for å produsere maten som aldri blir spist. I Norge ender minst 417.000 tonn mat opp som svinn hvert år, og husholdninger står for over halvparten av det kartlagte svinnet, ifølge ferske tall fra Matvett og NORSUS.

Naken-sensur av Facebook Sist uke publiserte flere medier nyheten om at NRK skal vise dokumentarfilmen “Naken”, om sensur og kroppsskam. Da regissør Jan Dalchow delte Dagbladets sak om filmen på Facebook, ble han truet med utestenging og måtte slette innlegget. Han har flere ganger før blitt utestengt eller begrenset av både Facebook, Instagram, TikTok og YouTube på grunn av dokumentaren.

Tips oss!

post@arendalstidende.no

Tre personer druknet i januar Tre menn omkom i drukningsulykker i januar. To av ulykkene skjedde på isen, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk. En mann i 60-årene druknet etter at han gikk gjennom isen på et vann i Bergen,

mens en annen mann på samme alder omkom da traktoren hans gikk gjennom et vann i forbindelse med brøyting av en skøytebane på Tretten. Den tredje drukningsulykken skjedde utenfor Vadsø, der en ung mann døde under dykking.

Det nye romkappløpet Denne måneden ankommer USA, Kina og De forente arabiske emiratene planeten Mars med sine separate oppdrag etter avgang fra jorden kun 11 dager etter hverandre. Her skal rovere og romfartøy analysere planetens atmosfære, værmønstre og overflate. Eksperter mener romfartseventyrene til de mektige nasjonene markerer starten på et moderne, geopolitisk romfartsløp.De forente arabiske emiratene, som ankommer først, skal kartlegge planeten ovenfra i 687 dager med et ubemannet romfartøy, en såkalt romsonde. Dette tilsvarer ett år på Mars, og innleder en ny æra med romforskning for føderasjonen. Prosjektet til Emiratene ble bygget i USA og lansert i Japan, og eksperter påpeker at Emiratenes oppdrag har en underliggende

motivasjon for å drive innenlands interesse for romforskning. Både USA og Kinas ekspedisjoner har en politisk undertone, og at Kina nå demonstrerer en teknologi like avansert som USAs, som foreløpig har holdt ledelsen innenfor romforskning-og teknologi. Andre eksperter mener oppdragene kan bidra til samarbeid mellom nasjonene ved å dele innhenting av informasjon som kan gi forskere en ny innsikt i solsystemet, tegn på utenomjordisk liv, og øke forståelsen av kosmos. Mars bruker dobbelt så lang tid rundt solen som jorden, og dermed befinner de to planetene seg i samme hjørnet av solsystemet i et svært begrenset tidsrom. De tre satsingene forekommer på nesten identisk tid for å utnytte seg av perioden der reisen tar kortest tid, til tross for at det fremdeles tar omtrent syv måneder.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt 6,8 mill. til planlegging av vann til Eyde Energipark Bystyret vedtok i møtet sist torsdag å bevilge 6,89 millioner kroner til prosjektering av vann til Morrow Batteries planlagte tomt Eyde Energipark. Bevilgningen finansieres ved låneopptak. I den utstrekning låneopptaket krever økt samlet låneramme for 2021 blir dette innarbeid i budsjettregulering ved 1. tertial. Endelig avtale med MB vil beskrive betalingsvilkårene for MB, også om tilbakeføring av midlene til kommunekassa. Arendal bystyre forutsetter at dersom det ikke blir inngått og godkjent endelig avtale med MB som forutsatt blir prosjekteringen av kjølevannsløsningen stoppet umiddelbart. Eventuelle kontrakter om prosjektering må ha avbruddsformuleringer for et slikt tilfelle.

INDUSTRIVEI: Reguleringsplanen for den førte biten av ny industrivei til Arendal Havn på Eydehavn skal være klar i løpet av året. Bystyret bevilget torsdag 3 millioner kroner ekstra til planlegging av den neste biten fra Neskilen til Eyde Energipark .

Nye 3 mill. kr til Eydehavn-vei Bystyret gikk torsdag enstemmig inn for rådmannens forslag om å gi en tilleggsbevilgning på 3 millioner kroner til arbeidet med reguleringsplan for ny vei fra Eyde Energipark til Neskilen. Tidligere er det bevilget 1 million til samme arbeid. Teknisk plan og reguleringsplan med konsekvensutredning vil koste ca. 3 millioner, grunnundersøkelser 500 000 og arkeologiske registreringer 500 000 kroner. Tilleggsbevilgningen på 3 millioner finansieres ved låneopptak. Bystyret har som intensjon at planleggingskostnaden skal bli en del av den endelige vegfinansieringen hvor målet er at fylkeskommunen og staten bidrar vesentlig. PROSESSVANN: Bystyret bevilget torsdag penger til planlegging av prosessvann-fremføring til Eyde Energipark, millioner som senere skal tilbakebetales kommunekassa av Morrow Batteries.

Arendals Tidende

5

D/S «RAPID II» D/S «Rapid II» var det første skipet Alfred I. Thommesen gikk til anskaffelse av. jan tore knudsen

I mai 1939 ble Skips A/S Rapid opprettet, og selskapet gikk til anskaffelse av dette lille skipet som fikk navnet «Rapid II». Det kan synes noe rart å døpe sitt første skip «Rapid II», men muligens var der ytterligere ett skip registret som «Rapid» på denne tiden.

Bygd i Nederland «Rapid II» var bygd i 1916 i Hardinxveld i Nederland. Hun ble bygd for Jacob Prebensen jr. i Risør som «Porto». I 1918 ble hun overført til Skibs A/S Porto, fortsatt med Prebensen som eier.

Linjefart mellom Norge og Nord-europa I 1922 ble selskapet med skip overtatt av W. Wilhelmsen, men ble ganske umiddelbart overført til Det Søndenfjeldske Norske Dampskibsselskab. Skipet fikk nå navnet «Kong Frode» og ble registrert i Kristiania. Hun ble satt inn i rederiets rute mellom Nordeuropa og Norge, og gikk stort sett hele tiden med Wilhelmsens to blå ringer i skorsteinen. Grunnen til dette er at Wilhelmsen i alle år hadde store eierandeler i selskapet DSND

Tilbake til Sørlandet I 1935 ble hun solgt til Farsund. Hun ble overtatt av Skips A/S Kjørrefjord og ble omdøpt til «Kjørrefjord». Nå gikk det bare to år før ble hun solgt igjen, nå til Kristiansand og Skips A/S Hei. Nå fikk hun navnet «Vesle-Hei». Og to år deretter igjen, i 1939, kom hun til Arendal og fikk navnet «Rapid II». Skipet var ikke stort, bare 1000 tdw, så hun fortsatte nok i Nord-europeisk fart, kanskje med noen turer så langt som til Middelhavet.

Opplagt i Sverige

Den 9. april 1940 lå «Rapid II» i Oslo. Kapteinen reagerte raskt, kastet loss og satt ut Oslofjorden. Skipet kom seg vel til Sverige uten problemer. Hun kom under Nortraships kontroll, men ble liggende i opplag i Sverige gjennom hele krigen. I 1945 kunne dermed «Rapid II» ganske umiddelbart etter frigjøringen settes i fart. Hun ble nå satt i fart på Norskekysten og Nordsjøen. Vi finner henne i forskjellige Norske og Britiske havner mot slutten av 40-årene.

På grunn to ganger i samme år I 1949 var hun ute for to hendelser som fort kunne blitt fatale. I mars kom hun ut for en veritabel storm på kysten av Holland. Hun fikk maskinstans og drev på land utenfor øya Schiermonnikoog. Hun sprang lekk, og lå veldig utsatt til. Halve mannskapet ble tatt iland på øya, mens resten ble værende ombord. Da været løyet, ble skipet tettet, brakt flott og reparert. I oktober samme år var det tåka som holdt på å knekke henne. På reise fra England til Danmark med kull, gikk hun på grunn på Pater Noster skjærene utenfor Marstrand. Situasjonen var kritisk, men etter å ha dumpet noe av lasten, ble hun også denne gangen brakt flott. Hun ble tatt inn til Gøteborg, hvor de nødvendige reparasjonene ble utført.

Opplag i hjembyen Våren 1950 var markedet dårlig og «Rapid II» kom til hjembyen hvor hun lå en tid utenfor Roligheden i opplag. Skipet kom heldigvis i fart igjen, og seilte den siste tiden i Thommesens eie stort sett ut fra de Britiske øyer, med destinasjoner både i Frankrike og Norge.

Solgt til Italia

«Rapid II» på grunn utenfor Schiermonnikoog.

eiere. Fra 1952 seilte hun for Rolando Scalera i Genova, fra 1955 for Luigi Podesta, også fra Genova. Siste eier ble Stellario Arena i Napoli, som beholdt skipet til hun ble hogd i Genova i 1961.

Detaljer:

Levert 1916 fra Scheepsbouwwerf «de Merwde» i Hardinxveld med byggenummer 125 Brt: 714 - net: 326 - tdw: 1000 L: 180’0 B: 28’1 D: 14’01 Hovedmaskin: Triple exp. Dampmaskin, 111 nhk, levert fra Verschure & Co, Amsterdam Speed rundt 8 knop Kilder: Agderpostens Nettarkiv, www.skipshistorie.net , Skipet, egne notater og Susanne Thommesen

I mars 1951 ble hun solgt til Italia. Hun ble overtatt av Bruno Morandi i Venedig og nå fikk hun navnet «Rapido». «Rapid II» på grunn, foto­grafert fra Under dette navnet seilte hun en annen vinkel: Foto: J.E Hoekstra videre for flere italienske via Susanne Thommesen

Foto: J.E. Hoekstra via Susanne Thommesen

Arendals Tidende

6

NYBYGG - ANLEGG - SERVICE OG VEDLIKEHOLD - PROSJEKTERING

a k t u e lt

www.heggland-bygg.no

inviteres med i et unikt prøveprosjekt:

Nå kan du få betalt for å redusere strømforbruket! Alle husholdninger i Arendal, Lillesand og Grimstad inviteres nå med i et pilotprosjekt som skal bidra til et mer fleksibelt strømforbruk. Det innebærer at du kan få betalt for å redusere strømforbruket ditt når belastningen på strømnettet er stor. Pressemelding

Dette er faktisk ikke en tidlig aprilspøk, men en del av innovasjonsprosjektet NorFlex. Over en treårsperiode skal energiaktørene Agder Energi (prosjektleder), Statnett, Glitre Energi, Mørenett og NODES sammen teste ut ulike teknologiske løsninger for å utløse mer fleksibel strømbruk hos kundene. - Det er nødvendig i en tid hvor strømforbruket stadig er økende. Vi er på vei mot et fullelektrisk samfunn, sier Agder Energis seniorrådgiver Jan Pedersen. Om ikke forbruket reguleres og i større grad spres gjennom døgnet, risikerer vi i årene framover å bruke så mye strøm samtidig at belastningen på nettet blir for stor og kollapser. Så langt har økt forbruk blitt løst ved å bygge ut kapasiteten på nettet. Men dette koster både for de som skal bygge, for kundene som må betale nettleie, og for samfunnet som helhet. Det er ikke bærekraftig i lengden.

Fleksibelt strømbruk

For å kunne ta del i fleksibilitetsmarkedet, trenger du å installere energibesparende smarte hjem fra Futurehome, som er teknologileverandør i prosjektet. Installasjonen skal bidra til mer fleksibel strømbruk, ved at nettselskapet får tilgang til å styre enhetene dine i kortere perioder når det er høy belastning i strømnettet. Utstyret er nødvendig for å kunne hente ut de data, både for å beregne hva du har levert av effekt og derved hvor mye du skal få betalt. I tillegg til at du altså kan få

betalt for å bli med på å forme framtidens nettløsninger, får du med produktene fra Futurehome samtidig tilgang til smart varmestyring, hvor forskning viser at du enkelt kan spare 10-15% på det generelle forbruket ditt. Ja, enkelte kan vise til hele 25 prosent besparelse. Og husk at strøm spart er penger tjent!

Åpent smarthjemsystem

Smarthjemsystemet fra Futurehomes er et åpent «toppsystem» som kan koples til tredjeparts produkter og applikasjoner, og du kan når sin helst bygge ut smarthjemmet med flere enheter. Alle husstander som blir med på pilotprosjektet får nær 50 prosent rabatt på produktene, forteller Morten Hagen, Futurehomes leder for marked og forretningsutvikling. - Dette gir deg en unik mulighet til å få en stor del av denne verdien allerede ved anskaffelse av produktene, og at du kan velge din Flex-operatør ut fra det beste tilbudet etterpå. Pakken som tilbys fra Futurehome, inneholder tre smarte varmestyringsenheter som du kan kontrollere med Futurehome-appen. Du kan fritt velge mellom smarte termostater, smart styring av varmeovner, smart styring av varmtvannsbereder eller smart styring av varmepumpe. Med dette kan du sette opp automatiske hendelser, som dag- og nattsenking av temperaturen. Varmen justeres basert på bevegelse i rommet eller gjennom moduser. Hvert modus, hjemme, borte, ferie og nattmodus, kan ha sine egne innstillinger for temperatur. - Dersom du allerede har noen smarte enheter som smart

lysstyring fra Phillips Hue eller IKEA Trådfri, kan du koble dette til din Futurehomeinstallasjon i ettertid. Og du kan når som helst bygge ut smarthjemmet med flere enheter. Legg til smart dørlås, smarte røykvarslere eller kanskje stemmestyring med Google Home? Verdt å merke seg, er også at du allerede i dag kan kople elbilladere fra Zaptec til Futurehome, og at flere vil komme. Her har med andre ord du som kunde full fleksibilitet, både i forhold til energisparing og hvilke smarte produkter du ønsker i hjemmet. At det meste av informasjon i Futurehomes løsning lagres lokalt, gjør dessuten at personvernet blir ivaretatt på beste måte.

Alvorlig situasjon

For å understreke viktigheten i et mer fleksibelt energiforbruk, viser Jan Pedersen fra Agder Energi til at Statnett som eier og driver sentralnettet i Norge – nylig gikk ut og ba alle elbileiere om ikke å lade på morgenen. Grunnen var at strømforbruket i Norge var det høyeste som noen gang er målt. I

slike situasjoner risikerer operatørene av nettet å få flaskehalser (dvs. det samme som stopp i strømleveranser) som følge av manglende kapasitet i nettet. - Elbiler utfordrer kapasiteten i strømnettet. Når de lader samtidig, krever de i sum mye strøm levert på kort tid. Altså effekt. Dette må strømnettet kunne levere. Når all effekten allerede brukes til å varme opp alle bygg i Norge på en svært kald dag, kan det være begrenset kapasitet igjen til elbiler, sier han.

Smartere nett

- For å kunne håndtere og løse de nye utfordringene, trenger vi et smartere nett. Utvikling av et smart strømnett innebærer at man innhenter mer informasjon fra alle brukere av nettet. Det åpner også opp for aktører som vil tjene penger på å være fleksibel ved at de tilpasser seg nettets kapasitet. Dette kan for eksempel være å unngå å lade elbilen i de mest hektiske morgentimene. På denne måten kan flere aktører delta i kraftsystemet i fremtiden og således inneha en nøkkelrolle. I løpet av

prosjektperioden skal deltakerne teste ut ulike teknologiske løsninger nettopp for å utløse mer fleksibel strømbruk hos kundene, slik at vi unngår de store forbrukstoppene. Samtidig skal det ikke gå ut over din komfort. - Det kan være at en varmtvannsbereder kobles ut en time uten at det får noe betydning for om du har varmt vann når du trenger det, eller at varmekablene i gulvet blir koblet ut en time uten at du merker noe på temperaturen i rommet. Eller at du flytter lading av bilen til et tidspunkt hvor det ikke går ut over din bruk av bilen. Nettselskapene er villig til å betale for denne flyttingen, slik at kunder som frivillig ønsker å være fleksible kunder får reduserte strømregninger. Det bør være gode nyheter for mange i en tid hvor strømprisene er på vei rett til himmels! Kontaktinformasjon: For mer informasjon, ta gjerne kontakt med Futurehome, ved Morten Hagen, på tlf: 971 24 806, morten@futurehome.no

Arendals Tidende

7

Ny stor næringspark i Arendal Arendal bystyre vedtok reguleringsplanen for det nye næringsområdet Agderparken Nord i møtet sist torsdag. Dette var sluttbehandlingen, og dermed er det åpnet for etablering på det 644 daa store arealet. Agderparken åpner for nye store nyetableringer i kommunen. NILS P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Et samlet bystyre gikk for rådmannens innstilling, med noen justeringer, blant annet krav om at 30 prosent av parkeringsplassene skal ha lademuligheter, det skal innregulertes leskur ved bussholdeplass og ved oppføring av næringsbebyggelse må det sikres et minimum av grøntareal som uteplass for ansatte ved virksomhetene. Etter at reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn 17. juni i fjor er flere av de innkomne merknadene fra både private og offentlige instanser innarbeidet i den endelige planen.

«Nødvendige hensyn til miljøulemper er ivaretatt så langt det lar seg gjøre og merknader og innspill er vurdert, behandlet og besvart. Det foreligger ingen innsigelser fra offentlige myndigheter.», står det i saksdokumentene til

bystyret. Agderparken Nord ligger på sørsiden av Frolandsveien, mellom Stoa og Libru. Planforslaget åpner for næringsformål med tilhørende infrastruktur. Hovedintensjonen med det store nye næringsfeltet

planforslaget er å legge til rette for etablering av produksjons- og håndverksbedrifter, entreprenørforretninger, lager, engros/importforretninger, verksteder mv. Forretning, handel og tjenesteyting ikke inngår i formålet med reguleringsplanen.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Isfiske:

Jakten på tryta un

VINNERNE: Sørlandscupen i isfiske ble vunnet av Jonny Helgesen, Elin P. Sundsdal og Jakob Alne (junior).

Ispigger rundt halsen – ok Isbor – ok Maggot som ligger varmt i jakka – ok Varpestikke - ok Hva skal vi nå? Jo, vi skal på isfiske på Molandsvann, siste del av Sørlandscupen. Heidi T. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Arendal Jeger- og Fiskerforening står bak flere isfiskekonkurranser arrangert i “gamle” Aust-Agder, så også Sørlandscupen som nylig ble avgjort.

Deltakelse

I mange år var det ingen konkurranser innen isfiske her nede på Sørlandet, det meste foregikk i innlandet østpå. Da noen ildsjeler blåste liv i miljøet her igjen var det over 100 deltakere, både lokale og langveisfarende, på Molandsvann.

På grunn av coronarestriksjoner i år var det bare deltakere fra Agder som fikk lov til å delta. Likevel telte deltakerlista 43 navn, det inkluderte også juniorer og barn.

Cup

Dagen før var det del to i cupen, arrangert på Vallekilen i Åmli. Allerede da ble det klart at Jonny Helgesen tok seieren blant herrene, så på Molandsvann var det resten av plassene det ble knivet om. Også på damesiden var det en klar ledelsen av Elin P. Sundsdal. Og med sine nærmere 5 kg fisk dro hun den seieren

enestående i land. Jakob Alne ble vinneren i kategorien junior 13 – 19 år.

Vekt

Det er samlet vekt det konkurreres i, men mange av fiskerne har telleapparat for å holde oversikten over fangsten. Da har de også muligheten til å følge med på om det er bedre eller dårligere i forhold til tidligere prestasjoner og så videre. Samt for egen underholdning. Det er kun tryte, også kalt abbor, som teller i disse konkurransene. Totalt denne dagen ble det tatt over 60 kg tryte.

Arendals Tidende

9

nder isen VARIASJON: Noen fisker helst alene, andre grupperer seg, men det må være minst fem meter mellom de som fisker.

KLART: Noe å sitte på og fiskeutstyret innen rekkevidde. De som isfisker jevnlig har en egen kasse til å putte fisken i, og som har isopor på toppen til å sitte på. All fisk som tas opp skal avlives med en gang.

VAKKERT: Selv i kulda og med konkurranseadrenalig i kroppen, er det vakker natur rundt deltakerne. Over oss fløy ravnene med sine særpregede lyd.

Arendals Tidende

10

Mening Program for vaksinasjon av voksne POLITIKK: Fremskrittspartiet heier på barnevaksinasjonsprogrammet. Velutprøvde og effektive vaksiner beskytter våre barn mot smittsomme og svært alvorlige sykdommer. Før vi fikk vaksiner levde foreldre i en kontinuerlig og reell frykt for sykdommer vi i dag knapt kjenner navnet på. Kopper tok for eksempel livet av rundt 500 millioner mennesker på 1900tallet. Nå er sykdommen utryddet, og det er takket være vaksinen. Det er kun antibiotika som kan konkurrere med vaksiner når det kommer til å stoppe meningsløs barnedød. Men visste du at ikke alle vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet gir beskyttelse livet ut? Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio må oppdateres hvert tiende år for å sikre beskyttelse, men det er dessverre noe ikke alle vet. Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet gis disse vaksinene i tiende klasse, noe som igjen betyr at voksne bør ta oppfyllingsvaksine når de er 25 år og hvert tiende år etter det. Det er grunn til å tro at mange voksne ikke tar oppfyllingsvaksinen, fordi man ikke er klar over at det er behov, eller at man ikke har oversikt over når vaksinen ble tatt sist. Fremskrittspartiet har nå

fått gjennomslag i Stortinget for at det skal etableres en ordning for å varsle innbyggerne om behov for oppfyllingsvaksiner. Du kan finne din vaksinestatus på helsenorge.no, og snart vil du også motta SMS-varsel som minner deg på når tiden er inne for oppfyllingsvaksiner. Det er selvfølgelig fortsatt frivillig om man ønsker å ta disse vaksinene eller ikke, men nå får man beskjed når det er behov for en oppfyllingsvaksine. Tiden er overmoden for å etablere et voksenvaksinasjonsprogram i Norge. Vårt mål er å sikre at befolkningen får nødvendige vaksiner gjennom hele livet. Personer i risikogruppen må få bedre mulighet til å beskytte seg mot smittsomme og alvorlige sykdommer. Pneumokokker er alvorlige sykdomsfremkallende bakterier, og selv med antibiotikabehandling er dødeligheten ved slik sykdom på 20 prosent. Pneumokokkvaksinen anbefales til de over 65 år og alle i risikogruppen. I fjor var etterspørselen etter vaksine mot influensa og pneumokokk rekordhøy. Selv om Norge skaffet rundt 1,5 millioner doser med influensavaksiner så var det ikke nok til å dekke etterspørselen. Befolkningens bevissthet om at vaksiner redder liv er oppløftende, og vi har en forventning om at behovet og etterspørselen etter vaksiner vil være høy også i årene som kommer. Derfor må Norge påse at vi har langsiktige og gode avtaler for å sikre befolkningen tilgang

til nok vaksiner i årene som kommer. Jeg er glad for at flertallet på Stortinget er enige om dette. Det skal etableres et voksenvaksinasjonsprogram og det skal etableres et vaksinevarsel som minner

deg på når det er behov for oppfyllingsvaksiner. Fremskrittspartiet vil ha løsninger som gjør hverdagen enklere for vanlige folk. Vaksiner redder liv.

Vi bor i en fantastisk kommune Vi bor i en fantastisk kommune! Lille nyttårsaften brakk jeg beinet, et stygt ankelbrudd. Ambulansen kom raskt ut til Skare, Tromøy hvor jeg lå langt inni skauen og måtte hjelpes ut til den. På Sørlandet Sykehus, Arendal ble jeg tatt imot av omsorgsfulle og vennlige mennesker, og like etter var jeg på operasjonsbordet hvor personalet sørget for at jeg ble rolig

og trygg. De som hadde ansvar for meg på 2C i 14 dager, visste ikke det beste de skulle gjøre for meg. Jeg følte meg hele tiden trygg og ivaretatt. I det jeg kom hjem, dukket Innsatsteamet opp med alt jeg trengte av hjelpemidler. De laget også planer for egentrening. Jeg takker alle som så langt har

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

bidradd med hjelp i en vanskelig situasjon. På grunn av dere er jeg snart på beina igjen. Tenk at all denne hjelpa står til rådighet for oss i Arendal når det røyner på! TAKK!

Audhild Borg

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

11

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

LEDER Arendal i solid vekst Arendal har de siste årene satset friskt på infrastruktur. Det gir resultater. I bystyre sist torsdag var det sluttbehandling for det enormt store industriområdet Agderparken Nord, på Bråstad, like ved Frolandsveien. Her ligger nå hele 633 mål ferdig ryddet for skog og kratt, og med torsdagens vedtak der reguleringsplanen fikk enstemmig tilslutning, har kommunen et solid tilbud for etablering. Det er flere interessenter som ser på mulighetene i dette nye næringsfeltet, som også vil medfører nye arbeidsplasser. I fjor høst lå også det 100 daa store industrifeltet som nå kalles Eyde Energipark flatsprengt og klar for utbygging på Heftingsdalen. At dette var så klargjort, var nok et av momentene for Morrow Batteries lokaliseringsvalg. I tillegg har kommunen sikret seg 700 daa i samme området, som kan bygges ut til industrielt formål etter behov.

Borgerlig somling koster over en halv million POLITIKK: Det er gledelig at høyreregjeringen bøyer av for presset fra fagbevegelsen og Arbeiderpartiet, og innfører pensjon fra første krone. Men regjeringens somling har ført til at vanlige arbeidsfolk har tapt over en halv million kroner i pensjonsgivende inntekt. Pensjonsopptjening fra første krone og første time har vært et krav fra fagbevegelsen og Arbeiderpartiet lenge. Det handler først og fremst om unge, folk med små stillinger og de som tjener dårligst. På landsbasis gjelder dette nær 1 million arbeidstakere, og i Agder ca 40 000. Disse arbeidstakerne har til nå ikke fått godtgjort pensjon før de har tjent hundre tusen kroner. Opptjening fra første krone kan bety opp mot 10 000 kroner mer i årlig pensjonsutbetaling for en med 400 000,- i årslønn. Det er bra at det nå endelig blir

gjennomført. Men dette foreslo Arbeiderpartiet allerede i 2015, men har blitt nedstemt flere ganger, senest rett før jul. Det er uforståelig at regjeringen nok en gang somler med å innføre ordninger for vanlige arbeidsfolk. De er jo veldig raske med å foreslå bedre ordninger for de rikeste. Hadde vi innført pensjon fra første krone da Arbeiderpartiet foreslo det, ville ikke arbeidstakerne tapt over en halv million kroner i pensjonsgivende inntekt. De vil heller ikke innføre det før i 2023. Det er ingen grunn til å vente i to år med å innføre ordningen. Mange har tapt tusenvis av kroner i pensjon allerede, og vil tape enda mer på at det ikke kommer på plass før 2023. Det viser virkelig et behov for en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet og at det er nå er vanlige folk sin tur.

Kommunen er også godt i gang med reguleringsplan for ny industrivei mellom E18 ved Heftingsdalen og Arendal havn på Eydehavn. Reguleringsplanen for den første biten mellom Neskilen og havna går mot sluttbehandling, og planarbeidet for strekningen mellom Heftingsdalen og Neskilen er under oppstart. Når denne nye veien er på plass, åpner det i seg selv for betydelige sjønære næringsarealer i området ved havna. I tillegg kommer flere mindre aktuelle næringstomter som på Krøgenes, Vindholmen og Tromøy. Med Agderparken Nord blir det rent geografisk også mer balanse i utbudet av næringstomter i kommunen. Kommunen har også hatt et langsiktig perspektiv på boligutbyggingen. Det vil bli et stort utbud av boligtomter de kommende årene, som sammen med det såkalte «fortettningsprogrammet» kommunen har lagt opp til, kan håndtere behovet. Her er det vel grunn til å stille en del spørsmål om den geografiske balansen er god nok. Her synes politikerne å ha vært helt og holdent styrt av EU-direktiver og statlige føringer om å prioritere sentrumsnær utbygging og i alt for sterk grad hengt opp i etableringer langs dagens kollektivakser. Kort sagt, det synes som om politikerne har latt seg styre av en utvikling basert på dagens situasjon og historie, i stedet for å se hvordan konsekvensen blir av alle den næringsetableringen de selv har lagt opp til. I stedet for å se inn i krystallkulen å tenke hvordan vi også gjør bosettingen attraktiv for både nåværende og nye innbyggere, ut fra en ganske annens struktur i kommunen med hensyn som eksempel til skole, handelsområder, fritidstilbud, arbeidsplasser og mer til. Det virker som om politikerne ikke har villet ta hele kommunen i bruk for bosetting. Kanskje bør dette bli en sak som bystyret bør sette på agendaen?

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Dagfinn Homdal Svanøe, stortingskandidat for Arbeiderpartiet og nestleder i LO Agder.

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

12

MENING

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Den store rottejakta forsvinner ut av syne. Jeg lader luftgeværet og smeller igjen løpet, idet avtrekkeren går av uten at jeg har rukket å finne siktet. Alle kvekker til av det raske skuddet, og stirrer på pappaen som ser litt flaut rundt seg. - Det var jo ikke slik jeg hadde tenkt det skulle gå.

POLITIKK: En søndag vinterformiddag tilbake i 2007 satt hele ungeflokken på fem og fulgte med på den nye kompisen Trampe IV som hadde fått på besøk i kaninburet sitt. Vi hadde tidligere samme vinter gjort bekjentskap med den svære rottepelsen som hadde etablert seg under geitebua. Snøfallet var enormt denne vinteren, og hele terrassedøren ved kjøkkenet hadde vært dekket, helt opp til meisekulene som hang på utsiden. Rotta hadde klart å lage en korridor i den dype snøen opp til disse matlagrene beregnet på de fjærkledde, helt inn mot glasset i terrassedøren. Barna kunne altså på centimeters avstand gjennom glasset følge med på rotta som krabbet opp og ned for å skaffe seg mat. Den brydde seg ikke stort om tilskuere, selv når vi banket på vindusglasset. Du kan sikkert forestille deg barnas fascinasjon og andres tilsvarende forargelse over dette skuet?

Et luftgevær på loftet

Mens hele familien satt slik og så på den ubudne gjesten gjennom kjøkkenvinduet, kom jeg plutselig

på at jeg hadde et luftgevær et eller annet sted på det enorme loftet vårt. Jeg bestemte meg for å gjøre et umulig forsøk på å finne dette. Min erfaring fra tilsvarende impulsive leteaksjoner, gjorde at forhåpningene mine ikke var veldig store. Jeg finner normalt aldri det jeg leter etter når jeg trenger det.. Til min store forundring, «snublet» jeg nesten over geværet idet jeg gikk inn i det ene kottet der oppe i halvmørket. - Der lå det jammen - er det mulig? Jeg var fortsatt nøkternt overveldet. Man trenger jo også kuler til geværet, for at dette skal bli noe spennende. Jeg spurte min ekskone om det ikke stemte at vi hadde en boks med

luftgevær-kuler ett eller annet sted?

«

Jeg lader luftgeværet og smeller igjen løpet, idet avtrekkeren går av uten at jeg har rukket å finne siktet.

»

Kjekt å ha

- Mulig det ligger i den skuffen med alt rotet ditt, fikk jeg spydig til svar. Det ble stadig henvist til den skuffen om det var noe jeg savnet i livet. Men ganske riktig. Himmelfallen fant jeg den fortsatt uåpnede boksen i skuffen. Geværet hadde for øvrig aldri vært avfyrt, det var ikke innskutt eller innsiktet på noe vis. Jeg byttet det til meg i en eller annen sammenheng,

kjekt å ha og så videre. – Jaja, dette kan jo ikke annet enn bli spennende for barna, tenkte jeg. De har aldri sett pappaen med et skytevåpen før. Emil Bjørn syntes for øvrig rotta så snill ut, selv om den drev og stjal brødskalkene inne hos Trampe. Denne versjonen av Trampe viste seg imidlertid å være en damekanin litt senere på vårparten.

Fulltrefferen

Jeg åpner det store kjøkkenvinduet forsiktig, med alle barna tett rundt meg. Spenningen er til å ta og føle på. Barna holder pusten. Kaninburet er syv til åtte meter unna oss, og vi ser at rotta beveger seg mot enden av buret, med en stor brødskalk i kjeften. Jeg må raske på før den

Jeg titter ut i kaninburet, og ser at brødskalken ikke beveger seg lengre. Rotta er der fortsatt - Er det mulig? Kanskje den er døv, og ikke har hørt alt bråket? Jeg skyter et skudd til mot rotta, for å vise barna at pappa tross alt vet hvordan dette skal gjøres. Jeg har absolutt ingen idé om jeg treffer eller ikke. Rotta ligger like stille. Sakte og uforstående labber jeg og guttene ut til kaninburet for å ta en titt. Der ligger den enorme rotta stein død, skutt i øyet! Selv om jeg ikke innrømmet dette for guttene mine der og da, var det like sannsynlig at jeg hadde skutt Trampe denne formiddagen. Imponerende var det dog uansett hvordan enn man ser på det, å treffe rotta i øyet idet jeg ladet geværet. Jeg har klokelig aldri prøvd å gjenta bragden for å underbygge skarpskytter-tittelen ytterligere for mine barn.

Hilsen Odd Bjørn Jensen

Lensmenn og nordmenn på skraphaugen? POLITIKK: Skal vi ivareta norsk kultur og norsk språk inn i framtida, må det vera mogleg å behalde historiske norske ord og omgrep sjølv om ordet «mann» eller «menn» dukkar opp der. Men no skal visst det meste bli såkalla kjønnsnøytralt. Sist ute er ordet lensmann, som har vorte til politiavdelingsleiar. Kvifor er det ikkje større vilje til å ta vare på norske ord og vedgå at ordet «mann» i visse ord og samansetningar godt kan dekke både kar og kvinne? Nordmann og menneske er gode døme på såkalla problematiske

ord dersom målet er at det meste skal bli kjønnsnøytralt. Ord som likemann, døgnbemanna og Spelemannsprisen bør snarast få såkalla kjønnsnøytrale erstatningar dersom ein skal gå med på premisset om at slike ord ekskluderer kvinner. Men må vi det? Nei, meiner eg heilt klart. I etymologisk ordbok står det då også dette om ordet mann: «madr: menneske, mann». Vi kan velje om vi vil gjera det til eit problem at ordet «mann» opptrer i ord som skal dekke begge kjønn, eller om vi skal inkludere begge kjønn i slike ord. Eg stemmer for det siste. For kvifor i all verda skal vi kaste norske omgrep med lange tradisjonar på båten til fordel

for framandord som også har hankjønnsform? Eit døme på dette er rådmann, som no helst skal heite kommunedirektør. Er det lettare å sjå for seg at ei kvinne kan ha i ei stilling med hankjønns- og framandordet direktør enn i stillinga som rådmann? Neppe. Men kommunedirektørnemninga får det til å framstå som om den som har denne stillinga dirigerer kommunen sin. Ordet direktør jo er avleidd av «å dirigere». Rådmannsnemninga fekk derimot godt fram at vedkomande gav råd til kommunestyret som igjen skulle vedta og vera ansvarleg for politikken – slik det faktisk er. Men eg er ikkje mot endringar berre

for å vera det – at fylkesmann vart endra til statsforvaltar meiner eg er ei god endring, fordi den betre får fram kva rolla inneber. Kva er det vi mistar når lensmennene no forsvinn? Jo, vi mistar både eit ord som har ei nasjonal forankring gjennom 900 år og vi mistar høvet til å tala om verdien av lensmannsetaten, som vi i Senterpartiet er veldig opptekne av. Vi må hugse at lensmannsfunksjonen har hatt - og burde hatt framover òg - ei viktig rolle i det norske samfunnet. Som ein tidlegare lensmann sa til meg; han såg seg som det fremste ombodet for lokalsamfunnet sitt for å sørgje for tryggheita der, og dette

ansvaret kvilte tungt på han kvar dag. Det er dessverre berre å slå fast at dagens regjeringsparti, med Frp og Ap på laget, har klart å leggje ned så mange lensmannskontor gjennom den såkalla nærpolitireforma at det passar dei godt å fjerne heile lensmannstittelen. Vi i Senterpartiet tenkjer derimot motsett. Vi vil styrke dei gjenverande kontora og opprette fleire lensmannskontor. Slik styrker vi lensmannsetaten og nærpolitiet og gir funksjonen lensmann ei sterkare betydning også inn i framtida.

Jenny Klinge Stortingsrepresentant, Senterpartiet

Arendals Tidende

13

Stortinget utfordrer dagligvaremakta POLITIKK: Vi har alle et forhold til daglig­ varemarkedet. Over 100 000 av oss arbeider i en dagligvarebu­ tikk. Og som forbrukere er vi opptatt av tilgang til dagligvarer av god kvalitet til fornuftig pris. Over tid har vi sett en økende maktkonsentrasjon blant dagligvarekjedene, der det i realiteten er tre store kjeder som styrer hele det norske markedet: Norgesgruppen, Coop og Rema 1000. Norgesgruppen er den desidert største blant disse, med nesten 44 % av markedet. Denne maktkonsentrasjonen påvirker ikke bare oss som forbrukere, men også alle som er leverandører til kjedene. Arbeiderpartiet har derfor lenge vært opptatt av å utfordre denne makta, og på vårt initiativ har vi nå fått på plass en lov om god handelsskikk. Den skal sikre ryddigere forhandlinger og mer forutsigbare avtaler mellom aktørene. Det er også etablert et eget Dagligvaretilsyn som skal følge med på at loven «virker».

Nå har Stortinget tatt nye, viktige grep. Vi har kommet med klare bestillinger til regjeringen på flere områder, blant annet for å sikre bedre tilsyn med dagligvarebransjen fra Konkurransetilsynet. Vi ber også regjeringen om å raskt komme med tiltak for å sikre tilgang til grossistog distribusjonstjenester. Det er viktig for å kunne gi nye mulighet til å etablere seg i bransjen, også siden distribusjon av dagligvarer er en samfunnskritisk funksjon. Ap er spesielt glad for å få flertall for at regjeringen må komme med forslag til hvordan vi kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlinger mellom leverandører og kjeder i større grad skal følge varen. Nå er det altfor ofte et ledd i kjeden som blir sittende med den største fortjenesten. Rabatten bør også komme oss forbrukere til gode. Vi har de siste årene sett en utvikling i retning av at kjedene oftere tilbyr egne merkevarer, såkalte EMVer. Det er etterhvert blitt en stor utfordring for produsentene som vanskelig kan si nei til å produsere EMVer for de mektige kjedene. Det utfordrer også kundenes mulighet til å gjøre opplyste valg, siden EMVer ofte er dårlig merket.

Også her har Stortinget nå tatt grep, og bedt Konkurransetilsynet følge nøye med på utviklingen av EMVer, for å hindre at de får en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon. EMVer skal også merkes bedre, med opprinnelsesland. Kjøttdeigen vi kjøper, skal ikke lenger være «tysk eller norsk». Men Ap ønsker ikke å forby EMVer, for vi mener f. eks. First Price representerer et godt tilbud i lavprismarkedet. Det at vi gjennom disse merkevarene også får tilgang til for eksempel B-sortering av gulrøtter kan også være viktig for å hindre matsvinn. Dagligvarebransjen er i stor endring, med nye trender og økt netthandel som det er viktig å følge med på videre. Vi må følge med på hvordan dette påvirker arbeidstakerrettighetene for alle som jobber i bransjen, samtidig som vi må ivareta hensynet til personvern og forbrukerrettigheter. Det er viktig for oss alle, både forbrukere og butikkansatte.

Terje Aasland, Aps næringspolitiske talsperson

Arendals Tidende

14

HELSE

Finnes det en hemmelighet Det er ingen parforhold som bare som bare er en dans på roser hele tiden. Noen ganger tråkker vi på tornene også. De gangene vi tråkker på torner vil vi oppleve ubehag og smerte. I det som kan defineres som et godt og lykkelig parforhold, vil vi sammen komme oss ut av ubehaget. INNSENDT AV Stine Odden Hagen

Alle parforhold har negative tanker og følelser for hverandre. De som har et godt parforhold tåler klager, kritikk og utbrudd av sinne. Det som er viktig, er at samspillet i parforholdet bidrar til at de positive tankene og følelsene vokser seg sterkere, enn de negative. Ved å fylle hverandres behov, heller enn motstand og uenighet. Jo mer kontakt vi har med våre egne følelser, jo lettere er det å forstå andres. De med mer emosjonell intelligens er flinkere til å respektere, forstå og godta hverandre, og forholdet. Det er verdt å jobbe for å få et godt parforhold. Ifølge John Gottman lever, de som forblir gifte, lengre og det skal ha en positiv innvirkning på immunsystemet. Gottman mener det er syv prinsipper som er avgjørende for et lykkelig parforhold.

1. Et utvidet kjærlighetskart.

Det er å ha et mentalt kjærlighetskart som inneholder relevant informasjon om partneren din. Dette kartet består av begivenheter i din partnerens historie, og deres felles historie. Livet er dynamisk, og vi mennesker forandrer oss. Det er derfor viktig at dette kartet oppdateres jevnlig. Ny informasjon i din partners liv og følelser, bør lagres i dette kjærlighetskartet. Kartet vil hjelpe deg å navigere i din partners indre verden. Det vil si at dere kjenner til hverandres håp, drømmer og bekymringer. Et stort kjærlighetskart gir deg mye kunnskap om partneren din, som igjen vil styrke tillitten mellom dere.

2. Ta vare på beundring og hengivenhet.

Sett pris på, og anerkjenn partneren din. Ved å ha et positivt syn på partneren, og på samlivet vil det være en buffer i utfordrende tider. I en hektisk hverdag kan det være lett å ta hverandre for gitt. Det

er mange par som glemmer at anerkjennelse og respekt er viktig. Noen ganger glemmer vi vanlig høflighet, og ordet takk. I stedet for å være bitter over det som er negativt, kan du velge å være takknemlig for det som er positivt. Ved å aktivt tenke positivt om partneren din, vil det bli mindre plass negative tanker og holdninger. Finn tre ting hver dag, som du syns er positivt med partneren din. Selv på dager, og perioder, i parforholdet som er utfordrende er det viktig å fremheve det positive. Det kan være utfordrende, men det er viktig. Over tid vil du oppleve at dere ser hverandre med nye og positive øyne. Dette positive tenkesettet vil etter hvert bli en del av dere, og hverdagen deres.

3. Snu dere mot hverandre.

Par som vender seg mot hverandre vil øke tilliten til hverandre. Det er små øyeblikk i hverdagen, der par kobler seg på hverandre i korte utvekslinger. Par sender små henvendelser for å få støtte, kjærlighet, humor eller oppmerksomhet. Det kan være et stryk over ryggen når du går forbi, et klaps på rumpen, en klem eller et kyss i forbifarten. Det er små ikke-seksuelle tilnærminger, som er kjempeviktige for å føle oss attraktive. Det er like viktig for menn og kvinner. Dette er små ting som fyller kjærlighetskrukken i hverdagen. Dersom kjærlighetskrukken er full er det lettere å være rause, omsorgsfulle og kjærlige med, og mot hverandre. Noe som igjen er viktig i samlivets opp og nedturer. Data, telefoner og sosiale medier gjør at vi ofte overser de små øyeblikkene i hverdagen. Det kan derfor være lurt å sette av tid til å snakke med hverandre om små og store ting som har skjedd i løpet av dagen. Da er det viktig å være

interessert i det partneren forteller, og være mentalt til stede.

4. La partneren påvirke deg.

Ta hensyn til partnerens meninger og følelser, og la det påvirke avgjørelsene du tar. Når du tar hensyn til partneren din i ulike avgjørelser, vil det styrke vennskapet mellom dere. Ved å ta hensyn til partnerens følelser og mening om et tema, viser

du partneren din respekt. Det handler ikke om at den ene må gi seg, men at begge parter føler at de blir hørt.

5. Løs problemer som lar seg løse.

I alle parforhold vil det oppstå situasjoner der partene er uenige. For å løse de problemene som oppstår, på best mulig måte, er det viktig å snakke sammen på en høflig måte. Når du du skal ta

opp ting som oppleves problematisk og vanskelig, start samtalen forsiktig og rolig. Lær deg å motta og tilby reparasjonsforsøk i samtalen. Ro deg ned, og hjelp til å roe ned partneren. Inngå kompromisser, finn løsninger sammen, som begge kan leve med. Bli ferdige med konfliktene slik at de ikke blir liggende å ulme. Dette handler egentlig vanlig høflighet. Det er noe vi fort kan glemme når det gjelder partneren vår.

Arendals Tidende

15

t for lykkelige parforhold?

6. Kom ut av fastlåste konflikter.

Ved å være bevisst på øyeblikk der dere går glipp av partnerens behov, vil dere kunne unngå å havne i en fastlåst konflikt. Snakk ærlig med partneren din. Det er viktig å anerkjenne et problem, og å snakke om det uten å såre hverandre. Lytt til det partneren forteller, still åpne spørsmål og være undrende til det partneren forteller. Det er viktig å finne gode strategier som

gjør at begge kan leve med disse ulikhetene.

7. Skap felles mening.

Et parforhold handler om mer enn å elske, dele på plikter og oppdra barn. Det handler om å skape et indre liv sammen. Om å lage sin egen familie kultur, der det er aksept for den andres roller og mål. Respekter hverandres drømmer, selv om dere ikke deler dem. I et parforhold som har en felles

mening, vil konfliktene bli mindre intense, og vedvarende problemer blir ofte ikke like fastlåste.

Kjærlighetstips:

Sett dere ned å snakk sammen. Dere kan utvide kjærlighetskartet deres med spørsmål som: Hva hobbyene mine? Hva er min største frykt? Hva gir meg mestringsfølelse? Hva slags gaver blir jeg mest glad for?

Hva er favoritt filmen til partneren min? Hvilke belastninger har partneren min akkurat nå? Hva er de fire mest betydningsfulle tingene som har skjedd i partnerens liv? Hva ville partneren min brukt pengene til dersom han/hun vant storgevinst i lotto? Ha respekt for hverandre! Anerkjenn hverandre! Vær høflige mot hverandre! Fyll kjærlighetskrukken!

Stine Odden Hagen Familieterapeut 93489813 stine@hagen-familieterapi.no Forfatteren av hagen-familieterapi.blogg.no. Jeg er opptatt av mennesker og relasjoner, og jeg brenner for å hjelpe de som er i utfordrende livssituasjoner.

16

Arendals Tidende

Arendals Tidende

17

Lokalavisa trenger DEG som abonnent! Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

kr

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

3. Velg abonnementstype

2. Trykk på knappen

4. Fyll inn informasjon i skjema

«Bli abonnent -Klikk her!»

5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende

18

REISE

Det kostet mange milliarder,

BRO: Trappebroen over Vøringsfossen ble åpnet i 2020. Arkitekten er Carl-Viggo Hølmebakk.

Fra Varanger i nord til Jæren i sør ligger veistrekninger som vekker oppsikt verden over. Les historien om hvordan milliardprosjektet «Nasjonale turistveger» gjorde transportetapper til attraktive turistmål. Axel Munthe-Kaas Hærland NTB

Mange nordmenn på feriereise i eget land har lagt turen innom en «nasjonal turistveg». Kanskje har man ikke tenkt så mye over veiens betegnelse, men latt seg imponere av et utkikkspunkt eller et toalett som ser heftig ut, mens man ruller gjennom storslagen natur. – Det kostet mange milliarder, men var verdt det. Jeg synes rett og slett det er en aldeles strålende idé, det å løfte fram strekninger som er spesielle, både i natur, attraksjoner og kultur, sier Per Roger Lauritzen, redaktør av NAF Veibok, NAF Reiseplanlegger og NAFs reisebøker. Lauritzen har selvsagt kjørt strekningene, sommer som vinter, og har skrevet om dem en rekke ganger. Langsveien-konstruksjonene er ikke tilfeldige, og ideen er langt fra ny. Man må faktisk godt tilbake i forrige årtusen for å se kimen til prosjektet som etter hvert ble hetende «Nasjonale turistveger».

Ville løfte Norge

– Gjennom 1970- og 80-tallet opplevde turistnæringen i Norge at folk reiste andre steder. Alle skulle til «Syden», sier Per Ritzler,

pressesjef i Nasjonale turistveger, som er en del av Statens vegvesen. Tanken om å prøve å løfte Norge som turistmål, ble vekket. Utviklingen av Nasjonale turistveger startet etter et initiativ fra Stortinget, som ba Statens vegvesen se nærmere på kombinasjonen vei og reiseliv.

De første fire

I 1994 startet et prøveprosjekt med fire strekninger: Sognefjellet, Gamle Strynefjellsvegen, Hardanger og Helgelandskysten. I 1997 fikk disse fire status som Nasjonale turistveier, året etter ga Stortinget klarsignal til å utvikle attraksjonen Nasjonale turistveger. Alle kommuner, fylkeskommuner og reiselivsorganisasjoner over det ganske land ble invitert til å foreslå strekninger som kunne passe som Nasjonale turistveger. – Det kom inn 52 forslag på til sammen 8000 kilometer med vei. Det som så skjedde, var at turistvegseksjonens leder Jan Andresen og landskapsarkitekt Werner Harstad satte seg i bilen og kjørte alle de foreslåtte strekningene i løpet av to år, forteller Ritzler. – På bakgrunn av gitte kriterier og med støtte fra et bredt sammensatt kvalitetsråd, landet man på 18 strekninger. Det er disse som i dag utgjør Nasjonale

turistveger. Bærebjelkene i naturopplevelsene var kyst, fjord, fjell og foss.Så var spørsmålet hva man faktisk skulle gjøre med de utvalgte områdene.

Nedslitte steder

– Mange av stedene var nedslitte. Så vi begynte med å ruste opp slik at de skulle bli sikre, særlig rundt utkikkspunktene. I tillegg anla vi nye plasser, gjerne på spektakulære steder, sier Ritzler. Utgangspunktet var at strekningene skulle foredles av unge, norske arkitekter. Når turistveg-prosjektet er ferdig i 2023, vil de ha brukt rundt 60 arkitekter gjennom 30 år med utviklingsarbeid. Dette vil da ha resultert i 189 installasjoner, alt fra møbler og utkikkspunkter til bygninger. Kostnadsrammen totalt er på cirka 4,8 milliarder kroner – fra oppstarten i 1994 og fram til god turistvei-kvalitet i 2023 og fullført program i 2029. Dette inkluderer midler fra kommuner og fylkeskommuner.

Styrker næringslivet

– Veier kan ligge der, men vi mennesker er jo laget slik at vi ikke bruker dem før noen forteller oss at de er fine. Turistveg-prosjektet har fått folk til å bruke veiene. Det er veldig fint at samfunnet løfter fram distriktene og i tillegg drar turister til Norge, sier reisebokredaktør Lauritzen. – Hensikten har vært å stimulere til økt turisme og å styrke det lokal næringslivet. Analyser

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

har vist at bedrifter i nærheten av veiene har mer enn doblet vekst sammenlignet med andre i regionen, sier Ritzler. Dette er et poeng Lauritzen også trekker fram. Han mener satsingen har gjort veiene til noe langt mer enn bare transportetapper. I forlengelsen av installasjonene vil man også oppdage andre steder og attraksjoner mens man er på tur. – Jeg synes folkene i prosjektet «Nasjonale turistveger» har vært veldig flinke til å plukke ut steder. Selvfølgelig kan man si at det er flere områder som skulle vært med, men de må jo sette en strek på ett eller annet tidspunkt. Kanskje burde det vært med mer skog og innland? Uansett så har det blitt fint og variert, sier Lauritzen. De 18 strekningene ligger fra Varanger i nord til Jæren i sør. Et fellestrekk er at mange befinner seg nær kysten. I sentrale deler av Øst- og Sør-Norge er det ingen nasjonale turistveger.

Fra dal til hav over Norges høyeste offentlige fjellovergang. Her kommer man tett på Skagastølstinden og Fanaråken. Underveis opplever man et tverrsnitt av Norge, både når det gjelder natur og ikke sjelden når det gjelder vær. Her kan det gå fra skyfritt solskinn til snøvær i løpet av minutter, sier han.

To favoritter

Unik arkitektur

Lauritzen sier det er vanskelig å trekke fram noen favoritter, han mener alle strekningene er både flotte og interessante. Men det er to veistykker han er villig til å sette litt over alle de andre: – Jeg er fascinert av turistveien langs Varangerhalvøya. Det er en vakker vei gjennom et voldsomt terreng med svære utsikter. Her er man virkelig tett på Finnmarkskysten, og det er utrolig mange spennende steder å stoppe. – Og så er det Sognefjellsveien.

Ritzler kan fortelle at prosjektet har vakt stor interesse internasjonalt, særlig i arkitektur- og designkretser. – Ikke minst fordi det er en statlig satsing. Det overrasker i utlandet, sier Ritzler. Installasjonene og bygningene har fått en rekke priser. Siden 2006 har Statens vegvesen i samarbeid med Utenriksdepartementet, DOGA og Innovasjon Norge laget et 50-talls utstillinger verden rundt med foto, modeller og forelesninger om Nasjonale turistveger. – Alle installasjonene er unike, ingenting er lagervare. Hver installasjon, hvert sted, har sin egen historie, sier Ritzler. – Slik vi ser det kan arkitekturen ta to grep: Den kan stikke seg ut, slik som utkikkspunktet Stegastein som ligger over Aurlandsfjorden. Eller den kan smelte sammen med naturen og ha en ydmyk holdning, som Flye 1389 som ikke er noen liten bygning, men likevel er beskjedent til stede i naturen. Dette bygget skal ikke

Arendals Tidende

19

, men var verdt det

LUFTIG: Utkikksplattformen over Trollstigen har flere platåer. På ett punkt henger konstruksjonen 200 meter over terrenget. Den er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter. Foto: Marianne Løvland / NTB

UTSIKT: På veien over Aurlandsfjellet, i fjellkanten over Aurlandsvangen, ligger Stegastein. En av mange konstruksjoner som har kommet i stand gjennom Nasjonale turistveger. Attraksjonen ligger 650 meter over havet og er tegnet av Todd Saunders og Tommie Wilhelmsen. Den ble åpnet i 2006. Foto: Erik Johansen / NTB

dominere, men smelte inn i slettelandskapet. Må ikke bli Disneyland Innen 2024 skal Nasjonale turistveger fremstå som en helhetlig attraksjon, men det foreligger også planer om flere nye installasjoner og fortsatt utvikling fram

til 2029, og også etter det. Parallelt med utviklingsarbeidet foregår nødvendig drift- og vedlikehold. Driften og vedlikeholdet av selve veiene er det stat eller fylke som står for. – Men de må passe på så

det ikke blir Disneyland. Jeg skjønner at folk reagerer på stålkonstruksjonene ved Vøringsfossen. Det bør være unødvendig med en bro der det er spektakulært nok fra før av. Her har det vippa litt over. Gulldoen på Senja

er et annet eksempel. Dessuten er det viktig å tenke etterbruk og vedlikehold, ingenting er tristere enn slitte turistattraksjoner om noen år, som for eksempel en falmet gulldo langs turistveien på Senja, sier Lauritzen.

20

Arendals Tidende

Lyst til å skape GODE SOMMEROPPLEVELSER for barn og unge i 2021? Lag og foreninger kan nå søke om støtte fra Gjensidigestiftelsen. Det er også mulig å søke om støtte til å skape sommerjobber for ungdom som en del av planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene. Søknadsfrist er 9. mars 2021. Les mer på Gjensidigestiftelsen.no

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

Livsstil

To vennepar har totalrenover

I 2017 fikk Magnus (33), Sara (31), Kaia (29) og Matias (33) realisert boligdrømmen ved å kjøpe et oppussingsobjekt sammen. Først tre år senere sto huset ferdig. Axel Munthe-Kaas Hærland NTB

– Det begynte egentlig som et innfall: «Vi skulle ikke bare kjøpt sammen?”, forteller Matias Line. I 2017 bodde han og kona Kaia Line i en leilighet sentralt i Oslo, men trengte større plass. Drømmen var å kunne bli boende i Oslo, med nærhet til både byliv og marka, og på sikt i et hus med plass for familieliv. Det samme ønsket vennene Magnus og Sara Grødem.

til takke med leiligheten i andre etasje, der lite var gjort siden 1939. – På det tidspunktet føltes det ikke som et tap, fordi vi var så gira på prosjektet, og følte oss heldige som hadde fått huset i det hele tatt. Vi hadde én kran for varmtvann og en annen for kaldtvann, og måtte vaske opp for hånd. Men det gikk ganske fint likevel – man lærer å sette pris på ting man tidligere har tatt for gitt, som oppvaskmaskin, sier hun. Leiligheten i første etasje var større og hadde 1970-tallsstandard.

– Vi tenkte at ved å kjøpe en gammel enebolig og gjøre den om til tomannsbolig, kunne vi få råd til den boligen vi ønsket oss, forteller Matias.

– Vi malte og fjernet et gammelt vegg-til-vegg-teppe, ellers fikk det meste stå som det var – det var jo bare midlertidig. Vi endte med bo der i over to år, sier Kaia.

Planen var å kutte kostnader ved å gjøre mest mulig selv.

Underveis i prosessen rakk begge parene både å gifte seg og få hvert sitt barn med bare tre måneders mellomrom.

Søknad om rammetillatelse ble sendt høsten 2017, og ble avvist.

– Vi kunne ikke la byggeprosjektet sette hele livet på vent, påpeker Sara.

Det ble starten på mye venting og mange runder fram og tilbake med Plan- og bygningsetaten.

Lang ventetid

– Skulle vi kjøpt hus igjen, ville jeg ha undersøkt grundigere hos Plan- og bygningsetaten først. Blant annet måtte vi få støyutredninger fordi huset ligger i et veikryss. Det ble også noen ekstra runder fordi området ligger på gul liste, og fordi det var utfordringer med dreneringen, forteller Matias.

– Vi hadde pusset opp litt tidligere, men hadde ingen erfaring med totalrenovering. Jeg husker vi satt og så på hus på Finn.no mens vi googlet «hva koster det å bytte vinduer» og «hva koster det å isolere», forteller Kaia.

Bodde i oppussingsobjekt

Etter noen budrunder fikk de tilslag på et hus på Årvoll i Oslo fra 1939, og flyttet inn høsten 2017. Huset var bygget som en horisontaldelt tomannsbolig, men forrige eier hadde brukt den som enebolig. – Vi trodde vi bare skulle bo der noen måneder mens vi ventet på rammetillatelse, forteller Sara. Hun og mannen tapte konkurransen om hvem som måtte ta

Parene hyret Kitsune Arkitekter til å tegne den horisontaldelte boligen om til en vertikaldelt tomannsbolig. En stor del av prosessen var å utforme to likeverdige boliger som alle ville være fornøyd med. Begge boligene fikk like mange kvadratmeter over tre fulle etasjer, med åpen stue- og kjøkkenløsning med store vinduer med utsikt over byen. Loddtrekning om hvem som skulle bo hvor ble ikke nødvendig. Kaia og Matias ville helst bo i A, og Sara og Magnus i B.

SELVGJORT: Parene har gjort det meste av innvendige arbeider selv. Her er Magnus og Sara i sin stue.

Parene nabovarslet flere ulike husløsninger, og fikk krav om tilleggsdokumentasjon sju ganger før søknaden om rammetillatelse endelig ble godkjent i mars 2019. – Vi har tidvis vært bekymret for

at det ikke kom til å gå, sier Matias.

Stramt budsjett

Rammetillatelsen ble feiret, men prosjektet var likevel ikke helt i boks, for hadde de egentlig nok penger? – Vi hadde et veldig stramt budsjett, og slet med å finne en entreprenør som ville ta prosjektet. Vi hadde sju entreprenører inne, men hadde ikke råd til noen av dem, sier Kaia. De ga seg likevel ikke. Sara og Magnus satt på bryllupsreise i Hellas og ringte den ene entreprenøren etter den andre. – En ting som har vært fint med å være fire, er at vi har kunnet dra hverandre opp. Hvis jeg og Magnus har vært motløse, har Kaia og Matias pushet på, og

omvendt. Det har blitt et veldig godt samhold ut av det, forteller Sara. Til slutt fikk de napp hos en entreprenør som startet arbeidet i januar 2020. – Det var utrolig stas og en stor milepæl for oss. Endelig skulle drømmen bli virkelig, forteller Sara. Bortsett fra tak og reisverk måtte alt i huset rives. Denne jobben gjorde parene selv, med mye hjelp fra venner og familie. I tillegg til all hjelpen de har fått, trekker de fram at det har vært avgjørende med supre naboer som har heiet på prosjektet.

Gjør-det-selv-prosjekt

Også det meste av arbeidene innvendig har parene gjort selv.

Arendals Tidende

23

rte bolig sammen

NABOER: Det er kort vei til naboen for vennene Kaia Line, Matias Line, Sara Grødem og Magnus. Kaia og Matias bor i 12A, mens Sara og Magnus bor i 12B. Foto: Gorm Kallestad / NTB Tema

Foto: Gorm Kallestad / NTB Tema

Store deler av 2020 tilbrakte de hver helg, alle ferier og alle dager etter jobb med å gjøre huset ferdig. Under byggeperioden bodde de i hver sin leide leilighet. – Det har vært et år hvor det meste av tid og krefter har gått til husbygging, og det har ikke vært en veldig ideell familiesituasjon. Likevel har prosjektet har gitt oss uforglemmelige minner å se tilbake på, for det har også vært tid til grilling, lek og sosiale kaffepauser innimellom, sier Sara. – Alt går for en periode, og vi har vært så innstilt på å gjøre dette. Barna har også blitt jobbekarer etter en del timer på tomta. Det har vært fantastisk å gjøre dette sammen, og at vi har vært flere i samme situasjon, sier Kaia. – Vi har hatt barna sovende ute i vognene sine, slik at vi fikk jobbet

utover kvelden alle fire. Det har fungert fint, sier Sara. Prosjektet har underveis blitt dokumentert på Instagramkontoen @kildeveien12, som har blitt fulgt av både venner og familie og stadig flere andre interesserte.

Ville gjort det igjen

I september og oktober flyttet parene inn, og nå gjenstår bare hagen og garasjen. Boligene er seksjonert ut og organisert som et sameie, slik at de enkelt kan selge sin del dersom de ønsker å flytte. – Selv om det har vært noen skjær i sjøen, så hadde vi gjort det igjen, sier Magnus. – Vi ville aldri hatt råd til det her alene: Hus med hage i et populært område av Oslo, med nærhet til

både byen og marka, sier Sara. I etterkant beskriver de prosessen LOFTSSTUE: Sara og Magnus sin loftsstue har god utsikt over Oslo. som både minnerik og lærerik, og Et interiørgrep de har gjort, er å kle veggen i parkett. Foto: Gorm Kallestad / NTB Tema nå nyter de fordelene av å bo veggi-vegg med gode venner. – Barna våre kan løpe inn og ut hos hverandre, og vokser nærmest opp som søsken. Vennskapet har ikke bare holdt, men blitt enda nærere i løpet av prosessen. Vi føler oss heldige som har fått denne muligheten, sier Sara. – Og skal vi voksne ut en kveld, kan vi levere babycallen hos naboen. Jeg ser ingen ulemper egentlig. De færreste som bor i tomannsbolig, får velge sine naboer, det fikk vi, sier Kaia. UTVIDET: Takkonstruksjonen på det gamle huset står igjen, men boligen har blitt utvidet med et påbygg i forkant. Foto: Gorm Kallestad / NTB Tema

24

Arendals Tidende

Arendals Tidende

25

Kronikk Et lynkurs i voksenlivet Ting jeg skulle ønske noen fortalte meg før jeg ble voksen.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Da jeg var barn, gledet jeg meg ufattelig til å bli voksen. Nå som jeg er voksen, skulle jeg ønske jeg var barn litt lengre. Jeg trodde det å være voksen skulle bli dritgøy. Nå vet jeg sannheten. Som barn visste jeg at man måtte jobbe når man ble voksen. Jeg hadde en forståelse av at dette ikke alltid var like gøy. Jeg trodde at dette bare gikk av seg selv. Jeg tenkte at voksne ikke “kunne kjenne” at de var på jobb. De bare våknet klokka 06 med masse energi, godt humør, gikk på jobb og plutselig var de hjemme uten at de hadde merket så mye til den lange arbeidsdagen. For kjedsomhet var ikke noe voksne kunne føle på, trodde jeg. Jeg var sikker på at en dag så våknet man plutselig opp og var voksen. Da gikk alt av seg selv. Hjelp, så dum jeg var. Heldigvis så er det ikke slik at du blir voksen på et døgn. Det er en lang vei og jeg er ikke sikker på at jeg er fremme enda. Ei heller om jeg ønsker det. Selvom jeg ikke kan gå tilbake i tid og gi meg selv råd og veiledning, så kan jeg jo skrive de her i håp om at noen andre tenker seg om to ganger før de putter Zalo i oppvaskmaskinen når det er tomt for oppvasktabletter. Det er mitt første råd. Ikke gjør det. Det er faktisk det dummeste du gjør. Undertegnende har prøvd.

Det er aldri fred å få. Når du endelig har fått unna en voldsom arbeidsbyrde og slenger deg i sofaen for seriemaraton, kan du være sikker på at oppvasken står på benken og skuler bort på deg. Dette for å minne deg på at du har enda flere oppgaver å gjøre og at det som voksen ikke er lov å slappe av.

Som voksen kommer du alltid til å være litt trøtt, veldig trøtt eller totalt utmattet. Dette gjelder ikke i helger eller på andre fridager. Da våkner du klokka 07 og er lys våken. Hvorfor dette skjer er det ingen som vet.

Du har alltid litt vondt en plass. Dette pleier å begynne i ryggen og knæra. Du lærer derfor etterhvert at du må ofre fashionistaen i deg til fordel for behagelige sko og knestrømper. Dette er også svaret på hvorfor mange voksne både går likt,

kler seg likt og ser helt like ut etterhvert.Du har mange lister. Handlelister. Lister på ting du burde kjøpt, hatt og gjort. Selvom du har både almanakk, liste på kjøleskapet og i kalenderen på mobilen er det alltid et eller annet du glemmer. Ting er dyrt. Ting du tidligere tok for gitt, må du som voksen nå betale for selv. Det kjedeligste er strømregningen. Lyspærer er også veldig kjedelig å bruke penger på. Mat koster penger og du bruker store deler av tiden din på å fortelle deg selv at «du har mat hjemme». Sambuca er helt forferdelig. Jeg

skal ikke gå i detaljer, men jeg har hatt en dårlig opplevelse. Jeg tror at de fleste vonde opplevelser skal lære deg noe, men Sambuca lærte meg ikke noe annet enn at det er vondt. Enda vondere dagen derpå. Ha alltid med deg Imodium når du reiser. Ikke spør, ikke tenk, bare gjør det. Takk meg siden.Jeg kunne nok ha ramset opp langt inn i evigheten

her. Men til slutt skal du få kanskje det aller beste rådet jeg kan gi: Det vil alltid være noen som syns du er litt teit, uansett hva du gjør. Det er derfor ingen vits i å bruke tid på å tenke så mye over hva andre måtte synse og mene om deg. Ikke la disse tankene holde deg tilbake når du har aller mest lyst til å hoppe ut i det og følge drømmene dine.

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

26

07 2021 S p i lStortl bildekryssord og m oro DAMEBLAD

LÆRSTROPPER

FABEL- BILEN DYR GUDINNE

BIB.KVINNE

GÅ I OPPLØSNING

NØRTE

PCTAST

NAUT AVTA

POLITIKERNE DE FLYR

SPISE

AULA BEILER FANGEN KOFTE

STAT

DRIKK

HELLIG

RABLER

KV.NAVN

BASEN LØP UKJENT BORTOVER ENG

DANNER BELEGG

TVILENDE

KRAVFULL

YRKESUTØVEREN

NATRIUM

TALLORD

BÅT

GUD

ELV

VERN

KV.NAVN

PLANTEN

BY OG ELV

NEVNE

HJERNEHALVDEL

RUSS. ELV

KJEMMER

DYRT I NORGE SKOLEBARN

DYR

STIGER

FISK

KV.NAVN

INSEKTET

GJØRE VONDT TIDL. KOMMUNE

TALLORD

EMNE

ALENE

EN CRAIG

KNAPP

ROE VELSTÅENDE

FORBILDE

VEKST

ROM

SKOGNAG

PLASS

FUGLEN

BRØDMASSEN

RUNDINGEN

FY-ORD

GLI!

KEAN FOLKELIV VÆRE

GUDINNE

LITT

ANFALL

RETNING

HØNER

MATT

SPEEDOMETER

SVIMMEL

DYR

INERTE

VOKSE

DYR BØNNER

LANDSKAP

SYNGER

I ORDEN

PLAGG STUDERTE PLATE

ART.

ORG.

FILLE

PLAGE

SKOMERKE

LITEN SPISS

KILDER

SLIT

GJØN

UFORSTÅELIGE

JUVEL

Løsningen finner du på side 30

SLETTEN

LIKEVEL

MYNT

SKADE

RYDDER

ID EST

GRAVE

POSTSKRIPTUM

AVIS

DYR

PREP.

RØYKSTUE

KRYPE

EN PÅ ENGELSK

DESIGNET SAK

PLEIER

BUSK

TONE

NEST SIST NØTT

ART.

LEVER

DEPOSITUM

LATE SOM

AVHOLDENHET

UJEVN

KV.NAVN

PÅSTAND

UTROP

DANNE BELEGG

LAKKE

AVGIFTEN

FATTE

FLY

KAN SITUASJON VÆRE

POSESUPPEMERKE

FYLKE

PÅ

BALLETTDRAKT NORSKE

EGEN

SLIT

LURE

EN PETTER

VEL

MAT

LEDER

PIPLE

FUGLEDEL

REISTE

SPANSK ELV

KV.NAVN

SKRIVER NED

Arendals Tidende

27

3 9 5 2 4 6 7 8 1

BARNESUDOKU 5 3 7 4 6 8 1 4 6 8 9 2 1 5 1 9 2 7 3 5 8 6 1 3 2 9 4 7 7 2 5 8 1 6 4 8 4 9 5 7 3 6 3 7 1 6 8 9 2 9 5 6 1 4 2 3 2 8 4 3 5 7 9

9 7 6 5 3 2 4 8 1

2 3 4 8 9 1 5 7 6

7 3 9 2 6 5 8 1 4 1 8 9 2 6 7 4 3 5 VANSKELIG 6 5 8 1 4 7 2 3 9 37 52 46 84 93 15 69 21 78 5VANSKELIG 1 38 89 12 46 97 24 73 65 937 652 746 384 893 215 169 521 478 251 438 189 512 746 697 324 873 965 493 765 374 638 289 821 516 952 147 625 943 518 751 174 369 832 487 296 849 176 237 963 528 482 751 695 314 62 94 51 75 17 36 83 48 29 NÅDELØS 4 7 3 6 2 8 5 9 1 98 51 32 89 15 44 67 26 73 6 9 5 7 1 3 8 4 2 2 4 7 6 5 9 8 1 3 NÅDELØS 8 1 2 9 5 4 7 6 3 69 15 83 28 31 74 46 52 97 1NÅDELØS 2 24 67 46 85 39 98 71 53 369 815 583 728 931 674 146 452 297 712 924 467 546 285 139 398 671 853 836 781 158 972 693 567 214 345 429 571 692 946 354 428 213 739 867 185 483 378 215 197 769 856 521 934 642 57 69 94 35 42 21 73 86 18 48 37 21 19 76 85 52 93 64 5 6 9 3 4 2 7 8 1 4 3 2 1 7 8 5 9 6

Vannrett: 1. Duelus 7. Unnlatt 8. Landsau 9. Gredd 10. Esje 12. Hie 13. Gir 15. Ullvest 17. Nudisme 18. Drepte Loddrett: 1. DNA 2. Unngjelde 3. Eldre 4. Lase 5. Utad 6. Studerte 7. Ulvehund 11. Silur 13. Gest 14. Isme 16. VIP

LØSNING Dagens kryssord

Loddrett: 1. Syre 2. Svi 3. Gammel 4. Fille 5. Å se til 6. Gransket 7. Rasedyr 11. Geologisk periode 13. Kroppsbevegelse 14. Doktrine 16. Viktig person

1. Syre 2. Svi

4 6 2 8 7 1 5 3 9

Loddrett

1

BARNESUDOKU 8 2 9 6 5 7 1 5 7 4 2 3 1 8 6 1 3 8 4 9 7 9 6 1 4 7 3 5 3 5 2 1 8 6 9 4 8 7 5 9 2 3 1 9 8 3 2 4 6 7 4 6 9 1 5 2 2 3 5 7 6 8 4

6 1 3 8 2 5 4 9 7

1. Edderkoppdyr 7. Forsømmet

LØSNING LØSNING LØSNING

Vannrett

Vannrett: 1. Duelus 7. Unnlatt 8. Landsau 9. Gredd 10. Esje 12. Hie 13. Gir 15. Ullvest 17. Nudisme 18. Drepte Loddrett: 1. DNA 2. Unngjelde 3. Eldre 4. Lase 5. Utad 6. Studerte 7. Ulvehund 11. Silur 13. Gest 14. Isme 16. VIP

8 2 7 9 4 6 3 5 1

LØSNING Dagens kryssord

BARNESUDOKU 2 1 5 9 3 7 4 7 4 3 8 5 6 9 9 6 8 4 2 1 5 3 5 7 2 6 4 1 6 8 9 7 1 5 3 1 2 4 3 8 9 7 5 7 6 1 9 8 2 4 3 1 6 7 2 8 8 9 2 5 4 3 6

Vannrett: 1. Edderkoppdyr 7. Forsømmet 8. Husdyr 9. Ordnet 10. Bløt kleberstein 12. Gå i hi 13. Sykkeldel 15. Ytterplagg 17. Nakenkultur 18. Ødela Loddrett: 1. Syre 2. Svi 3. Gammel 4. Fille 5. Å se til 6. Gransket 7. Rasedyr 11. Geologisk periode 13. Kroppsbevegelse 14. Doktrine 16. Viktig person

5 8 9 1

BARNESUDOKU 4 8 9 5 1 3 5 2 8 9 6 3 4 9 5 3 5 8 1 8 6 9 7 3 5 9 2 3 4 8 1 9 8 3 2 6 7 9 1 5 2 2 3 7 4 9

LØSNING

KRYSSORD

9 2

LØSNING

16. Viktig person

DAGENS KRYSSORD

1

LØSNING

UKE 7 - 2021

9

9 5 6 8 3 7 2 1 4

UKE 7 - 2021

4 2 6

LØSNING

MIDDELS MIDDELS 4 8 6 7 9 3 1 MIDDELS 4 18 6 57 9 63 1 7 4 8 6 7 9 3 1 5 91 7 45 2 6 3 6 7 1 5 6 7 9 7 1 3 85 29 7 4 12 9 3 76 5 9 7 4 2 3 6 18 2 3 8 1 49 5 7 2 1 2 4 3 8 9 18 72 3 38 51 49 5 7 2 5 7 6 1 9 8 1 3 38 5 4 5 2 2 7 3 7 5 6 6 7 2 8 7 3 5 3 5 7 15 46 72 8 9 5 4 6 3 2 3 7 5 6 7 1 94 8 4 75 7 1 94 8 4 75 VANSKELIG BARNESUDOKU 3 VANSKELIG 7 2 8 34 7 89 5 3 7 4 6 1 VANSKELIG 7 2 3 8 2 5 4 8 9 1 5 7 2 3 8 2 5 4 8 9 1 6 7 8 2 9 1 6 5 4 8 3 7 6 3 2 9 4 4 8 9 1 6 7 3 Mandag 15. februar 9 6 3 8 2 8 4 7 2 7 3 8 2 9 63 5 7 6 9 DAGENS8KRYSSORD 6 9 5 7 9 6 3 8 2 5 7 6 9 7 2 9 7 1 9 2 5 27 6 9 7 9 6 5 1 8 4 2 4 2 3 7 5 2 9 2 6 1 8 4 8 3 2 8 4 5 5 1 8 4 32 86 NÅDELØS 3 NÅDELØS 98 3 NÅDELØS 9 3 5 8 9 3 5 6 48 6 2 6 4 5 3 48 7 6 2 6 4 4 8 63 1 47 Tips oss! 2 6 4 63 1 47 98 Loddrett Vannrett post@arendalstidende.no 1. Edderkoppdyr 1. Syre 8 6 1 4 9 3 7. Forsømmet 2. Svi 8. Husdyr 3. Gammel 9 3 9. Ordnet 4 4. Fille 10. Bløt kleberstein 5. Å se til 3 4 6. Gransket 2 9 12.6Gå i hi 13. Sykkeldel 7. Rasedyr 4 2 9 15.6Ytterplagg 11. Geologisk periode Mandag 15. februar 13. Kroppsbevegelse 2 9 17. 6Nakenkultur 18. Ødela 14. Doktrine

BARNESUDOKU 2 29 2 6 5 1 8 9 8 4 3 6 1 1 8 9 4 2 6 6 8 3 1 6 3 4 5 5 1 7 2 8 9 4 1 4 5 8 3 9 7 6 8 3 2 1 7

8 7 3 4 2 1 9 5 6

BARNESUDOKU 1 2 5 3 7 8 6 4 3 5 6 4 1 5 7 3

BARNESUDOKU 2 3 6 5 7 1 4 8 9 4 3 2 6 1 5 7 1 8 9 4 2 9 1 3 7 5 2 6 4 5 7 1 6 8 9 6 2 8 9 4 3 5 1 4 5 6 8 7 3 7 6 2 4 3 9 8 3 8 9 2 1 5 7

SUDOKU

Arendals Tidende

28

DØDSFALL Glenn Einar Fredriksen, 19. mars 1977 – 27. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Karen Omholt Johansen, 22. januar 1931 – 31. januar 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet. Knut Birger Hommefoss, 30. november 1946 – 3. februar 2021. Begravelsen har funnet sted. Elly Brimsøe, 11. november 1927 – 2. februar 2021. Begravelsen har funnet sted. Astrid Synnøve Støylen, 5. oktober 1934 – 31. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Jenny Herborg Kaarigstad, 14. mars 1925 – 4. februar 2021. Begravelsen har funnet sted. Ivar Haaheim Sørensen, 7. mai 1946 – 28. januar 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet. Hildur Karoline Bråstad, 7. oktober 1928 – 8. februar 2021. Begraves fra Arendal kapell tirsdag 16. februar kl. 12:30. Aase-Bitte Amundsen, 13. november 1927 – 4. februar 2021. Bisettelsen har funnet sted. Olav Johan Østensen, 1. august 1935 – 5. februar 2021. Bisettelsen har funnet sted. Torhild Aase, 3. november 1925 – 3. februar 2021. Begravelsen har funnet sted. Knut J. Espeland, 19. januar 1928 – 7. februar 2021. Begraves fra Fjære kirke fredag 19. februar kl. 13:00. Esther Rannekleiv, 24. august 1927 – 8. februar 2021. Begraves fra Betel Bjorbekk fredag 19. februar kl. 12:30. Else Grete Johnsen, 28. juli 1944 – 5. februar 2021. Etter avdødes ønske blir det ingen seremoni. Mor Berthe Hestås, 28. februar 1936 – 7. februar 2021. Begraves fra Søndeled kirke tirsdag 16. februar kl. 13:00. Jenny Lisbeth Kjos Morken 14. januar 1937 – 8 februar 2021. Begraves fra Stokken kirke fredag 19. februar kl. 12:30. Tore Eikeland, 21. november 1937 – 7. februar 2021. Begraves fra Frydendal kirke onsdag 17. februar kl. 11:00. Knut Birger Hommefoss, 30. november 1946 – 3. februar 2021. Begraves fra Søndeland kirke fredag 12. februar kl. 11:00.

Stort bildekryssord 07 2021

6 5 8 2 7 3 9

8 7 9 4 6 1 2

4 2 7 3 1 6 5

2 6 1 8 9 7 4

1 4 5 9 8 2 3

7 9 4 6 3 5 1

3 8 2 5 4 9 7

BARNESUDOKU 5 3 7 4 6 8 1 4 6 8 9 2 1 5 1 9 2 7 3 5 8 6 1 3 2 9 4 7 7 2 5 8 1 6 4 8 4 9 5 7 3 6 3 7 1 6 8 9 2 9 5 6 1 4 2 3 2 8 4 3 5 7 9

9 7 6 5 3 2 4 8 1

2 2 3 4 8 9 1 5 7 6

LØSNING LØSNING

LØSNING

LØSNING

LØSNING

5 1 3 7 2 8 6

LØSNING

9 3 6 1 5 4 8

BARNESUDOKU 2 3 6 5 7 1 4 8 9 4 3 2 6 1 5 7 1 8 9 4 2 9 1 3 7 5 2 6 4 5 7 1 6 8 9 6 2 8 9 4 3 5 1 4 5 6 8 7 3 7 6 2 4 3 9 8 3 8 9 2 1 5 7

BARNESUDOKU 8 2 9 6 5 7 1 5 7 4 2 3 1 8 6 1 3 8 4 9 7 9 6 1 4 7 3 5 3 5 2 1 8 6 9 4 8 7 5 9 2 3 1 9 8 3 2 4 6 7 4 6 9 1 5 2 2 3 5 7 6 8 4

6 7 2 8 9 5 4 6 1

Å

8 7 3 4 2 1 9 5 6

9 5 6 8 3 7 2 1 4

4 6 2 8 7 1 5 3 9

3 9 5 2 4 6 7 8 1

7 6 3 66

B

NÅDELØS NÅDELØS 99 55 33 88 11 44 66 22 77 22 44 77 66 55 99 88 11 33 66 11 88 22 33 77 44 55 99 11 22 66 44 88 33 99 77 55 33 88 55 77 99 66 11 44 22 77 99 44 55 22 11 33 66 88 88 77 11 99 66 55 22 33 44 55 66 99 33 44 22 77 88 11 44 33 22 11 77 88 55 99 66

8 8 55 9 2 1 8 7 44 33 77 66 1 44

Ø

22 6 44 88 99

I

33

T

VANSKELIG VANSKELIG 77 22 66 44 33 55 99 11 88 11 88 99 22 66 77 44 33 55 33 55 44 88 99 11 66 22 77 55 33 88 11 44 99 22 77 66 99 66 77 33 88 22 11 55 44 22 44 11 55 77 66 33 88 99 44 77 33 66 22 88 55 99 11 66 99 55 77 11 33 88 44 22 88 11 22 99 55 44 77 66 33

44

B

A Å R T A K A T T E N V E A E B B R R E K O T T E E O L R N I F O E A D E R S T E L E S T U M E N Å L I L E A K E L P E R L

99 66

U

Å S I K K E T R E R O R R E N R E S I E R N E N N A D O L Y R E N D R N O E I M I T R E G R A E E L L E N V I E R E I E K N A P P L E I U R A N S T E S E

MIDDELS MIDDELS 44 88 66 77 99 33 11 22 55 33 11 22 55 88 66 99 44 77 55 99 77 44 22 11 33 66 88 88 22 55 66 11 99 44 77 33 11 66 33 88 77 44 55 99 22 99 77 44 33 55 22 66 88 11 22 44 11 99 33 88 77 55 66 77 33 99 22 66 55 88 11 44 66 55 88 11 44 77 22 33 99

22

LØSNINGER SPILL OG MORO

A K S F D E M O K R A T E N E F R I E R Å R E N E A R R E S T A N T E N G I R A N T E O P E S K L E D E R E N T A N R L E N A N R I O S I N N B E H A N D L I N G A U R E E L E V E R T E M A E N E E D M I N I S T R A T O R R I K S T A K O R K F A S T L Å S T A M Æ T U N E A S E I R E T A H I D E D R U S K A P R M A T Ø I L A K O R E R Y M O E N E B R U K S K U N S T L L E R O K L E U E I E K A R E P S N D N O T E R P Å R E G I S T R E R E R R R 1 BARNESUDOKU 2 1 5 9 3 7 4 8 6 I G E 7 4 3 8 15 6 9 2 1 E N

Arendals Tidende

00 88 50 73 :flT on.nojsavonerredga.www

Tlf: 37 05 88 00 www.agderrenovasjon.no

Snømåking

Husk å måke snø foran avfallsdunkene, før renovatørene kommer, slik at vi får tømt avfallet ditt. Det er viktig at bratte bakker brøytes og strøs før renovasjonsbilene kommer. Renovatøren skal ikke ta unødvendige sjanser på dette føret.

Matavfall

Plast

Restavfall

Papir/papp

Glass/Metall

Tlf: 37 05 88 00 www.agderrenovasjon.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Tips oss! post@arendalstidende.no

Vi sender 24 timer i døgnet!

Ved

til salgs Slaget i Lyngør Hva skjedde egentlig da 127 unge menn ble drept midt i Lyngør i 1812? Da seilskutene Najaden og Dictator gikk til angrep på hverandre?

Sam på gården - 2/8 Nå starter vi en ny sesong med den sjarmerende bonden Sam på gården utenfor Lindesnes. Han har en drøm om å være selvberget.

Spinnville følelser - 4/7 TV Agder har laget denne serien i samarbeid med ABUP Sørlandet sykehus, en serie for voksne og barn om følelser!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Norskprodusert Kjøp ved av våre medlemmer ditt kvalitet frai ditt nærområde. nærområde. Kvalitetsved leveres over hele landet.

FinnVedportalen: din leverandør på

www.norskved.no www.norskved.no

Forum for vedprodusenter vedprodusenter Forum

NVrubr rubrVedtilsalgs Vedtilsalgs 38x70 38x70 TAB TAB 10-07.indd 25-10-07 1 NV 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 11:03:11 1

Tlf: 37 05 88 00 www.agderrenovasjon.no

29

Arendals Tidende

30

KUNDEKLUBBTILBUD:

ALLE HODEGAVLER FRA SVANE®

Opptil

40%

SALG! Siste sjanse!

50%

19.999 SPAR 20.000

PluraZone Support

FlexSystem

Duo System®

NY 2-TREKKS LØSNING OG FLEXSYSTEM MED 4 FASTHETSGRADER!

Svane® Intelligel® Zoul kontinentalseng med Svane® Pure Elastec® overmadrass, tekstil Mineral light grey, pine leg 19 cm, b 150 x l 200 cm Kr 39.999 Kr 19.999 Spar kr 20.000 | b 180 x l 200 cm Kr 45.999 Kr 22.999 Spar kr 23.000 | Svane® Berlin hodegavl b 150/180 x h 115 cm Kr 7.499 Medlemspris kr 5.249 Spar kr 2.250 | Torvald nattbord hvit med lakkerte eikeben, b 39 x d 33 x h 72 cm Kr 1.999

14.999HVA SKAL INN? :-) SPAR 7.000

30% PÅ HELE SERIEN*

Easy modulsofa 2,5-H-1,5 TD arm D, tekstil Troy brun, ben sort 8 cm, b 295 x d 95 x h 90 x l 213 cm Kr 21.999 Kr 14.999 Spar kr 7.000 *Gjelder tekstil Danny og Troy. Tillegg for nakkestøtte

Møbelringen Arendal Tlf: 37 05 83 33 Åsbieveien 7 4848 ARENDAL Åpningstider: 10:00 - 19:00 (16:00)

Arendal

Kampanjeperiode 14.02. – 20.02. Se flere kampanjetilbud på mobelringen.no. Utvalget varierer fra butikk til butikk.

Arendals Tidende

31

Lokalavisa trenger DEG som abonnent! Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

kr

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

3. Velg abonnementstype

2. Trykk på knappen

4. Fyll inn informasjon i skjema

«Bli abonnent -Klikk her!»

5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Fenomenet Arne Myrdal

x

Bokanmeldelse av Nils-Petter Enstad

«Mi tar dei!» Dette primalskriket og fjernsynsbildene av en svartsmusket, kraftig mann med ei lang trekølle i hendene som går til angrep på en buss definerte på mange måter det norske folks bilde av Arne Myrdal. Han ga den politiske innvandringsmotstanden en stemme og et ansikt. Nå er boka om ham kommet. Den har fått tittelen «Et liv i kamp», og er skrevet av Gjermund Orrego Bjørndahl. Arne Myrdal var fra Øyestad og bodde her mesteparten av livet. Fra han var i 30-årsalderen lå han i stadige konflikter, både med Øyestad kommune og særlig Øyestad Arbeiderparti. Etter å ha gjort et forsøk på å kuppe lokalpartiet, etablerte han i 1967 bygdepartiet «Øyestad Frie Arbeidere». De stilte liste ved valget samme år, og fikk inn en betydelig gruppe i kommunestyret. Det ga en vippeposisjon som gruppa brukte til å bryte Arbeiderpartiets langvarige dominans i Øyestad-politikken. Også ved valget i 1971 fikk lista inn en betydelig gruppe, men nå gikk Arbeiderpartiet og de borgerlige sammen, slik at Myrdals bygdeparti ble nøytralisert.

Forfatterskap politikk

og kan virke litt vel semantiske. For

Nå er det ikke noe unikt i at bygdelister snur opp/ ned på lokalpolitikken, og hadde dette vært hele fortellingen om Arne Myrdal, ville det neppe vært nok til en bok om ham. Heller ikke de bøkene han selv skrev, fire bind svært så indiskre bygdebøker og en roman som, slik den er referert, virker å være blasfemisk med god margin, ville kunnet skrive ham inn i historien. Da Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep ble stiftet i 1973, meldte Myrdal seg inn i dette, men brukte stort sett de neste årene på forfattervirksomhet. Men i 1987 hadde han funnet «sin sak» - eventuelt hadde saken funnet ham – og han ble leder i Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). De neste årene ble turbulente, med både «Fevik-slaget» og «Brumunddal-slaget». Han ble tiltalt og dømt for planer om et attentat mot asylmottaket på Hove. Etter det ble han en for stor belastning for FMI og han etablerte i stedet sin egen bevegelse.

«Ekstrem» og «rasist»?

Orrego Bjørndahl bruker relativt mye plass på å drøfte om Arne Myrdal var rasist eller ikke. Disse avsnittene

samtiden ble de oppfattet som rasistiske, og at Myrdal skal ha forelsket seg i kvinner av annen etnisitet endrer ikke på dette. Samtidig må man gi biografen rett i at de samme ytringene neppe ville blitt tolket verken som ekstreme eller rasistiske i dag. Både Sylvi Listhaug og andre politikere fra hennes parti har kommet med langt grovere utsagn. Til Myrdals forsvar anfører Bjørndahl dessuten at en del av ytringene hans rett og slett falt i fylla. I FMI hadde Myrdal hatt et slags nettverk rundt seg; i den nye bevegelsen hans måtte han etablere nettverket selv. Til det manglet han

den nødvendige, kritiske sansen, og det ble mange ekstreme elementer som knyttet seg til ham, som oftest for en kort tid. I samtaler skal han ha omtalt noen av dem som «nyttige idioter». Men man kan ikke unngå å spørre seg om ikke han selv fungerte på samme måte for sterkere krefter med sin egen agenda. Da Myrdal i 1991 skulle markere årsdagen for Krystallnatten med en tale på Youngstorget i Oslo møtte mange fram, men hele forsamlingen på tolv tusen personer markerte avstand ved å vende ham ryggen. Dette ble hans politiske dødsstøt, mener biografen.

Tragisk?

Denne anmelder skal ikke påberope seg å kunne «forklare» eller «analysere» fenomenet Arne Myrdal. For meg som leser framstår han først og fremst som en litt tragisk skikkelse. Han ga et ansikt og en stemme til en politikk og til holdninger som jeg for min del har forsøkt å bekjempe hele mitt liv. Han hadde nok ambisjoner om å framstå som en politisk leder, men endte nærmest opp som en klovn. I dag huskes han vel mest fordi han er så glemt.

Gjermund Orrego Bjørndahl ET LIV I KAMP Arne Johannes Myrdal 1935 – 2007 Gaveca Forlag

Været Onsdag

Tirsdag

-1º

0º 3 m/s

4 m/s 0,1 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

1º

-1º 3 m/s

0 mm

2 m/s

0 mm