Arendals Tidende - Uke 05 - Nr 04

KRONIKK

Leder

Hjelp, jeg har mistet retten til dagpenger!

Fornuftig om bålbrenning i Raet

Starten på 2021 går nok ikke helt som vi håpet sånn “corona-messig”.

Spørsmålet om å forby bålbrenning i Raet nasjonalpark på Hove, og i nasjonalparken generelt, har vært et tema den siste tiden.

Side 26-27

Side 11

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 05 2021 | Nr. 04 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Bommen opp for tidenes næringsetablering:

Den store vekstbølgen

Arendal står foran en historisk vekst – både i folketall og i næringslivet. Batterifabrikken på Eyde energipark på Heftingsdalen utløser en rekke andre aktiviteter. Blant dem Agder Renovasjon på nabotomta:

- Vi er allerede i dialog med Morrow Batteries om ny virksomhet her knyttet til resirkulering av batterier, noe som kan bli en stor virksomhet sier direktør Anita Aanonsen Jernquist.

Ordfører Robert Cornels Nordli er stolt over det kommunen har lykkes med: - Vi ser nå resulter som gir optimisme og fremtidstro, men også utforinger, sier ordføreren.

Side 08-09

Arendals Tidende

2

AKTUELT

Lavere nivåer a -men fortsatt sto Iherdige rensetiltak på land, til sjø og luft gir resultater.

Men det er ennå langt igjen til vi får en fullgod forbedring i sjøen. Det viser den siste rapporten fra Norsk institutt for vannforskning, NIVA, for 2019 om maritime miljøer som nå er offentliggjort.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Rapporten viser at miljøgifter i marine miljøer generelt går ned i norske kystområder – men med noen unntak. I urbane områder er det flere steder økende langtidstrender for kvikksølv i torskefilet. I indre Oslofjord har kvikksølvnivåene i torskefilet økt de siste 35 årene, men trenden har flatet ut det siste tiåret.

NIVA overvåker årlige nivåer, tidstrender og effekter av en rekke forskjellige miljøgifter i blåskjell, torsk, flatfisk, snegler og ærfugl på oppdrag for Miljødirektoratet. Overvåkings programmet­begynte i 1981, og gir et overblikk over tilstanden i

FOTO: Colourbox

KUN FISKE FOR FORSKNING: Torskebestanden i Oslofjorden har de siste årene ligget på et historisk lavt nivå og det er innført fiskeforbud til og med Kragerø. De eneste som får fiske etter torsk i dette farvannet nå er NIVA som har tillatelse til å tråle i Oslofjorden i forskningsøyemed.

Foto: Sigurd Øxnevad, NIVA.

Kvikkleire i Arendal Erik Johan Tellefsen tok i en interpellasjon under sist bystyre opp spørsmålet om kvikkleire i Arendal, med bakgrunn i tragedien som rammet Gjerdrum i romjulen.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Dette svarte ordføreren:

«I 2017-2018 utarbeidet fra NGI / NVE en rapport etter gjennomgang av de mest aktuelle sonene med antatt kvikkleire i Arendal og Grimstad. Undersøkelsene konkluderte med at det er 18 soner i Arendal med potensiell skredfare.

Det er imidlertid også andre områder med marine avsetninger, og dermed mulig kvikkleire i kommunen.

Fortrinnsvis er det mindre områder som kan gi

lokal risiko ved bygg- og anleggsvirksomhet.

Det er utbygger som er ansvarlig for å undersøke grunnforholdene ved anleggsvirksomhet. Arendal kommune arbeider forebyggende ved å legge inn hensynssoner «Ras og skredfare – kvikkleire» i kommuneplankartet som utløser ekstra krav til varsomhet når det meldes inn planer som kommer inn under reguleringsplan eller byggesak.

Det er krav til uavhengig kontroll for geoteknisk prosjektering før tiltak kan skje.

Kvikkleireundersøkelsen i 2017 var initiert av Arendal kommune for å sikre oss best mulig oversikt over farene knyttet til mulig kvikkleire i Arendal.

Arendal kommune har fulgt opp resultatene ved kartfesting, ved informasjon og

ved opplæring av medarbeidere som håndterer reguleringsplaner og byggesaker. Kommunalteknikk og Geodata arbeider med en gjennomgang av sine egne rutiner i forhold til kommunale anlegg.

Ordføreren ser det som lite sannsynlig at vi vil oppleve noe slikt som tragedien i Gjerdrum. Først og fremst fordi vi ikke har slike store sammenhengende områder med marine avsetninger, og det heller ikke er mange boliger som kan påvirkes alvorlig. Hvis reglene som gjelder i de kvikkleiresonene som er registrert blir fulgt vil områdene ifølge NGI’s vurderinger være trygge.

Vi kan imidlertid aldri garantere 100 % at det ikke kan oppstå ras eller utglidninger av masse som kan forårsaker skader, hverken i de kartlagte områdene eller i områder som ikke er grundig kartlagt.»

4 KUNTNERE: 1. februar åpner fire kunstnere en spennende utstilling på Biblioteket der teamet er hud.

HUD – mangfoldsutstilling på Arendal bibliotek Det handler om hud, når kunstnerne ToveMari Odderdal, Thelma Clüver, Elise de Ruiter og Margrét Brynjarsdóttir åpner sin mangfoldutstilling på Arsenal bibliotek 1. februar.

Huden din kan si noe om hvordan du føler det i møte med omverden, og den kan handle

om hvem du er, den kan si noe om hvor lenge du har vært til og noe om historien din.

Det kan handle om smerte, eller berøring og nytelse. Hva du liker, og hva du ikke liker.. Hud kan handle om å være naken.

Naken, avkledd og sårbar, eller naken, avkledd, fri og trygg.

Utstillingen vises frem til 20. februar.

Arendals Tidende

3

av miljøgifter i sjøen ore verdier av kvikksølv fjorder og kystfarvann langs hele norskekysten og på Svalbard.

Kvikksølv i torsk

I indre Oslofjord påvises fortsatt mange miljøgifter med relativt høye konsentrasjoner.

Kvikksølv er et eksempel, og det ble observert en økende langtidstrend i perioden 1984-2019 for denne miljøgiften i torskefilet.

I løpet av de siste ti årene har trenden flatet ut. Ved Steilene og Tjøme, i henholdsvis indre og ytre Oslofjord, er konsentrasjonene av kvikksølv i torskefilet opptil fem ganger høyere enn referanseverdien som er utregnet for overvåkingsprogrammet. Det er også økende langtidstrender for kvikksølv

i torskefilet i Kristiansand.

Etter at overvåkingen startet, har det stadig blitt fanget litt større og eldre torsk. Økningen i kvikksølvkonsentrasjon blir derfor ikke så stor hvis nivåene korrigeres opp mot fiskelengden.

– Mulige forklaringer på økende trender av kvikksølv i torsk enkelte steder kan være relatert til faktorer som klimaendringer, som kan føre til økt nedbør og større avrenning til fjorden, gunstigere forhold for dannelse av metylkvikksølv, økt biotilgjengelighet av kvikksølv lagret i sedimentene, økt tilgang til forurensede beiteområder for torsk pga. forbedrede oksygennivåer på dypvannet, og endringer i hva torsken spiser, sier Merete Schøyen.

Fortsatt høye verdier

– Hovedsakelig går nivåene av miljøgiftene ned i marint miljø, men det er eksempler på høyere nivåer nær urbane havneområder slik som i indre Oslofjord, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Bodø, sier forsker i NIVA Merete Schøyen.

I overvåkningen analyseres det for en rekke metaller som kvikksølv, kobber, bly, sink, kadmium, tributyltinn og antibegroingsmiddelet TBT, organoklorider som PCB, innsektsmiddelet DDT, forbrenningsproduktet HCB, tjærestoffer PAH, bromerte flammehemmere PBDE, perfluorerte stoffer PFAS, klorparafiner (CCP, MCCP og siloksaner D4, D5, D6.

Denne type undersøkelser av langtidstrender gir grunnlag for å fange opp endringer i miljøet over tid og for dokumentasjon av effekter av miljøtiltak, som igjen styrker grunnlaget for god forvaltning.

Resultatene fra dette prosjektet er en del av Norges bidrag til OSPAR-konvensjonen (opprinnelig Oslo- og Paris-konvensjonene) og EU gjennom vanndirektivet. Dataene sendes også til Mattilsynet som grunnlag for å vurdere lokale advarsler om inntak av visse typer sjømat.

Siste nytt:

Penger til Barbu og Tromøy kirker fra Riksantikvaren Sist fredag fordelte Riksantikvaren et samlet tilskudd på 70 millioner kroner til kulturhistorisk viktige og verneverdige kirker for å sikre mot brann og vær.

Barbu kirke fra 1826 får 530 000 kroner i såkalt

«klimaskallsikring», for å utføre tiltak knyttet mot ytre påvirkning av vind og vær.

Tromøy kirke, opprinnelig fra 1150, er tildelt 300 000 kroner for oppgradering av elektrisk anlegg og utskifting av rørovner.

Oljefondet i 2020 Torsdag la Oljefondet frem resultater for 2020 som viste til en avkastning på 10,9 prosent, en prosentandel som tilsvarer 1.070 milliarder kroner. Den samlede avkastningen er den nest høyeste på 22 år målt i kroner, selv etter et år der markedet har vært sterkt preget av pandemiens uforutsigbarhet. De gode resultatene gjør at fondets verdi nå hviler på over 11.000 milliarder kroner.

Arkivfoto.

Færre smittetilfeller i Arendal

Forrige uke ble det registrert tre nye smittetilfeller i Arendal. En av de smittede var ansatt ved Plankemyra bo- og omsorgssenter. Sju ansatte og seks pasienter ble satt i karantene, og avdeling Langtid 2 ble stengt for besøkende ferm til 29. januar.

I alt er det eller har vært 193 personer registret med

koronasmitte i kommunen.

Helseteamet ber om at innbyggerne nå forholder seg til den situasjonen som er i Osloregionen og lar være å reise dit hvis det ikke er helt nødvendig.

- Vi oppfordrer alle som har vært i Oslo eller kommunene rundt i løpet av de siste 10

dagene til å begrense antall nærkontakter så mye som mulig.

Vis hensyn ved å holde avstand og vær ekstra oppmerksomme på symptomer de neste 10 dagene. Dersom du får symptomer er det viktig at du tester deg, hetere det fra kommunens helseteam.

Året har vært preget av store svingninger i markedet, samtidig som regjeringen har vært nødt til å bruke av fondets midler til å finansiere krisepakker på en samlet verdi av 298. Lignende krisepakker vil vi se mer av i 2021 og fortsetter å være avhengig av fondet som en ressurs. Rentekutt og

stimulansepakker sørget imidlertid også for at markedet kunne hente seg raskt inn igjen i andre kvartal av året, etter et kraftig fall i første kvartal.

Nicolai Tangen, Oljefondets direktør, påpeker at de gode resultatene er en påminnelse om at variasjoner i fondet er forventet i tiden fremover.

Dette er ikke ukjent, ettersom Oljefondet opplevde en negativ avkastning i 2018 for første gang siden 2011, etterfølgt av 2019 som viste seg å være året med tidenes beste avkastning.

Den høyeste avkastningen på fondets aksjeinvesteringer befinner seg i teknologisektoren, noe man også ser tydelig på det internasjonale markedet der teknologiaksjer har opplevd stor oppgang.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt God pågang til Turistforenings hytter på fjellet og kysten før vinterferien Det nærmer seg vinterferien, og dersom en vil på tur til en av hyttene til Aust-Agder Turistforening, må en ikke nøle for å bestille.

- Det betyr at dersom en enslig booker en hytte, får han den for seg selv, er det for eksempel en husstand på seks så får familien være alne, sier han.

Nils p vigerstøl post@arendalstidende.no

Med det fantastiske skiføret som det er i innlandet nå, venter han økt pågang de nærmeste dagene. Derfor, sier han, har man alvorlige planer om en fjelltur nå er det bare til å hive seg på foreningens booking-e-post, at@dnt.no.

For nå skal ingen av foreningens hytter bookes over det det sentrale bookingsystemet til Den norske Turistforening.

For som følge av koronapandemien måp en fortsatt booke på forhånd.

- Vi har fortsatt hytter ledige både på fjellet og langs kysten.

For øyeblikket har vi seks av våre 12 fjellhytter ledige, sier daglig leder Dag Fagermyr til Arendals Tidende.

Han forteller at det kun er en gruppe som kan disponere én hytte.

- Alle bookinger håndtere lokalt hos oss nå, sier Fagermyr.

Wenche Fresvik ny leder av Agder Næringsselskap Wenche Fresvik har overtatt som leder av Aust-Agder landsdelen i bruk, sier den nye ulike selskaper, sier Fresvik.

Janne Nystøl Næringsselskap AS. Hun overtar etter Kirsten Borge, lederen i den uttalelse.

– Jeg gleder meg derfor til å ta Morten Leuch Elieson som har gått av med pensjon.

Hun har over mange år jobbet fatt på oppgaven som daglig leder Venke Anny Nes Nils p vigerstøl post@arendalstidende.no

– Jeg veldig glad for å ha fått på plass en erfaren og engasjert daglig leder med variert bakgrunn og et godt nettverk i landsdelen. Wenche Fresvik er i dag avdelingsleder for avdeling for «Virkemidler og entreprenørskap» i Agder fylkeskommune og har tidligere vært næringssjef i Aust-Agder fylkeskommune.

Hun har lang erfaring innen strategisk næringsutvikling i Agder-regionen, og flere års erfaring med industriog forretningsutvikling i flere ulike selskaper, sier styreleder Torunn Ostad.

Viktig for regionen

Wenche Fresvik, 58, kommer opprinnelig fra Molde, men

har bodd de siste 32 årene i Arendal. Hun har en mastergrad i innovasjonsledelse i tillegg til bedriftsøkonomi og industriteknisk fagutdanning.

– Agder Næringsselskap AS har ambisjoner om å ta en viktig rolle i hele regionen, og ønsker å bidra til økt verdiskaping gjennom investering av risikovillig kapital i etablerte og nyetablerte bedrifter.

Fresviks utdanning og erfaring med innovasjon og næringsutvikling i ulike bransjer i regionen vil være en styrke for Agder Næringsselskap sier styrelederen Innovasjonskapasitet –Jeg brenner for å styrke landsdelens innovasjonskapasitet i det digitale skiftet, med fokus på potensialet som landet har innenfor bærekraftig næringsutvikling ved å ta hele

sammen med landsdelens næringsklynger, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Universitet i Agder og Siva for å styrke dette arbeidet.

– En sentral oppgave i dette viktige samarbeidet er å identifisere nye selskaper og teknologier med vekstpotensial og utvikle virkemidler som bidrar til at de lykkes. Jeg sitter også i den nasjonale eiergruppen til Innovasjon Norge for å jobbe med dette på nasjonalt og internasjonalt nivå. Jeg har erfaring med aktivt eierskap i flere selskaper og mange års styreerfaring, både som styremedlem og styreleder i ulike selskaper. Som leder er jeg opptatt av å bygge gode team og inspirere dyktige kollegaer og samarbeidspartnere til å jobbe strategisk for å oppnå felles mål.

Dette har jeg også satt stort fokus på i mine roller som styreleder i

i Agder Næringsselskap og bygge videre på den verdiskapingen selskapet har bidratt til gjennom mange år, avslutter hun.

Helge Hammersbøen Mirell Høyer-Berntsen

Rammesak:

Agder Næringsselskap AS ble etablert i 1980 som Aust-Agder Næringsselskap. Agder fylkeskommune er største eier, andre eiere er kommuner, banker og regionalt næringsliv. (67 prosent offentlig og 33 prosent privat) Selskapet skal være en risikovillig og tålmodig investor som både tar markedsmessige og samfunnsutviklende hensyn. Per nå har vi eierandeler i cirka 35 selskaper i regionen.

Styret har denne sammensetningen:

Torunn Ostad (styreleder) Asbjørn Udjus (nestleder) Anders Kylland Ann Elisabeth Ludvigsen

BRED ERFARING: Wenche Fresvik har over mange år jobbet sammen med landsdelens næringsklynger, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Universitet i Agder og Siva. Hun har blant annet vært næringssjef i Aust-Agder fylkeskommune.

Arendals Tidende

5

Skipshistoriske tilbakeblikk

Det har blitt noen år siden jeg hadde artikler om gamle Arendalsskip i avisa. Mange har etterlyst dem, noe som jeg setter stor pris på.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Da jeg ga meg sist, var hovedgrunnen at jeg ikke fant mer å skrive om, dessuten ble det problemer med den videre driften av avisa slik jeg kjente den. Kort fortalt. Konkurs og nye eiere. Hovedfokuset mitt ble da etterhvert å samle artiklene i bokform, noe som etter mye arbeid, ble realisert.

Og nå føler jeg tiden er inne til å ta opp igjen artiklene.

Mange nye skip er funnet, og mange nye opplysninger er kommet til. Dermed synes jeg det er på tiden å ta opp igjen denne artikkelserien, selv om den kanskje blir noe annerledes enn sist.

D/S «Nedenæs» Nytt dampskipsselskap

Når en starter opp igjen med noe “gammelt”, hva er da mer naturlig enn å skrive om det første dampskipet som i følge mine opplysninger, var kommersielt eid i, registrert i og drevet fra Arendal. Nå går vi helt tilbake til 1857.

Senvinters inviterte 2 av byens kjente redere, Emil Kallevig og Julius Stephansen, byens borgere til å være med i etableringen av et dampskipsselskap i byen. Selskapets formål var å bedre kommunikasjonen i landsdelen, ikke nødvendigvis for å tjene mest mulig penger. Etter en noe trang start hvor aksjesalget på langt nær gikk som forventet, fikk man omsider, ved hjelp av utenbys investorer, etablert et dampskipsselskap, og Arendals Dampskibsselskab så dagens lys

Hjuldamper bestilt

Våren 1857 bestilte selskapet et lite dampskip fra Tischbeins Schiffwerft i Rostock for levering sommeren etter.

Den 2. juli 1858, med navnet «Nedenæs», ankom skipet hjembyen for første gang.

Kilde: Dampskipene fra Arendal

Det må ha vært litt av et syn.

Selv om skipet i var stort, må den høyreiste skorsteinen og de to slanke mastene imponert de som bivånet dette. «Nedenæs» var, i motsetning til de neste skipene ADS overtok, utstyrt med skovler istedet for propell til framdrift. Den gangen en ofte brukt løsning, men skovlene ble fort faset ut, etter som skipene ble større og større.

Dampmaskinen var i svakeste laget, så seil var til stor hjelp i påkrevde tilfeller.

Dyrt skip med allsidig karriere

Skipet ble dyrt, hele 11000 speciedaler, men man syntes allikevel det var vel anvendte penger.«Nedenæs» fikk en allsidig karriere i Dampens eie. Primært skulle hun gå i rutetrafikk mellom Kristiania og Kristiansand. Men mye annet kom til. Hun ble også benyttet i kortere ruter rundt i distriktet, og sommerstid hun ble på søndagene ofte brukt som ren sightseeingbåt. Men andre

Foto: Fra boken «ADS 1857 – 1982» av Birger Dannevig.

av byens redere så fort nytten av et dampskip da man skulle buksere seilskip til og fra sine respektive opplagsplasser høst og vår. Slike oppdrag ga en ekstra slant i kassen, og da tok man ikke hensyn til at skipet var fullt med passasjerer. Man kan levende se for seg reaksjonen fra passasjerene som endelig hadde sett seg råd til en søndagstur med byens stolte passasjerskip, og så se at turen ble avbrutt av et slepeoppdrag. Sikkert spennende dette også, men det passet kanskje ikke helt inn i endel passasjerers planer. Dette førte etter hvert til såpass massiv kritikk, at selskapet ganske snart gikk bort fra denne virksomheten.

Alt for passasjerenes ve og vel, må vite. Da et av Norges første, større turnstevner ble arrangert på Tromøy i august 1858, ble «Nedenæs» leid inn sammen med D/S «Risør».

Disse to fraktet ikke mindre enn 2500 skuelystne mellom Batteriet og Pusnes

“Danskebåt”

En av disse “søndagsturene”

ble iallefall en gang utvidet til en skikkelig langtur. Da fòr man over Skagerak til Skagen, og andre byer på Jyllands kyst.

Om dette var noen suksess, forteller historien derimot intet om.

Svakt bygd

«Nedenæs» var dessverre svakt bygd. Og det varte ikke lenge før problemene viste seg. De sto etter hvert i kø, og rutene ble uforutsigbare på grunn av mange verkstedopphold. Blant annet måtte man etter kort tid skifte hele kjeleanlegget ombord. Selv om skipet ofte måtte på verksted, synes det ikke å ført til negativ omtale.

Underskudd ble til overskudd, men skipet ble for lite Selv med alle tidligere nevnte stopp i seilingsplanen ble likevel «Nedenæs» uhyre populær.

Av naturlige årsaker viste de to første årsregnskapene underskudd, men så fra regnskapsår 3, altså 1859, ble det overskudd, og etterhvert solide overskudd.

Selskapet innså snart at skipet ble for lite. Skipet viste seg også å være for svakt bygget med tanke på helårstrafikk.

Belegget økte fra uke til uke, og et nytt skip ble bestilt.«Nædenes» ble solgt i 1864.

Salgsummen utgjorde 5.500 speciedaler, altså halvparten av byggekostnadene 7 år tidligere.

Men siden skipet hadde levert solide overskudd over tid, kunne man likevel godskrive et lite overskudd.

Solgt til Mandal

«Nedenæs» ble i juni 1864 overtatt av sine nye eiere, Parafinoliecompagniet Risøebank i Mandal uten navneskifte. Hun ble nå utleid til forskjellige ruteselskaper, hovedsaklig med base vestover. I 1866 var hun utleid til Det Stavangerske Dampskibsselskab, og i oktober dette året gikk hun på grunn og sank utenfor Farsund.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Gullknapp:

Arkivfoto

Arbeider for å få statlig driftsstøtte til Gullknapp Den uavklarte situasjonen om økonomien knyttet til Gullknapp flyplass var gjenstand for interpellasjon fra Høyres gruppeleder Geir Fredrik Sissner i sist bystyre.

Det arbeides hardt for å få statlig finansiering på banen, sier varaordfører Terje Eikin.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Skal virksomheten på Gullknapp sikres, så må rammevilkårene legges til rette for det og de må være langsiktige og forutsigbare.

Arendal lufthavn, Gullknapp har søkt om en økning fra 8 000 til 35 000 timer der flyskolen alene vil kreve inntil 30 000 timer. Dette er det gitt avslag på fra Avinor. Dette er en avgjørelse som er anket, sa Sissner i interpellasjonen.

Han viste også til at Arendals

Fossekompani mener det er svært krevende å forestå drift med så liten ekstern finansiell støtte.

- Selskapet har gjort en stor og betydelig jobb med å få frem flyplassen og har brukt mer enn 200 millioner kroner. Her må ikke glemmes at Staten ikke har brukt én krone på etableringen av flyplassen. Den årlige driftskostnaden på ca. 15 millioner er blitt en stor belastning og det ønskes nå et spleiselag. Arendals Fossekompani signaliserer at de

årlig kan gå inn med 3 millioner.

Staten har gitt 2,2 millioner til Agder fylkeskommune til regional flyplass. Agder fylkeskommune har gitt alle disse midlene til Gullknapp. Da mangler ca. 9,8 millioner, sa han og etterlyste hva Arendal kommune vil gjøre for å sikre drift og utvikling av Gullknapp.

om planlegging og bygging av ny vei til flyplassen. Dette prosjektet er satt på vent inntil Froland kommune setter av ressurser til planlegging, sa Eikin.

De øvrige infrastrukturkostnader utenom vei er til tårntjeneste, sikkerhet og drift av flyplassen.

Varaordfører Terje Eikin svarte at Arendal kommune helt siden oppstarten har bidratt med midler til etablering og utvikling av flyplassen, men har sammen med Froland kommune i stor grad stått alene om dette.

- Dette har kommunen hele tiden ment må være et statlig ansvar. Etter ordførerens vurdering er det uheldig dersom lokale myndigheter med sine knappe ressurser skal prioritere dette, på vegne av staten, la varaordføreren til.

– Det er imidlertid gledelig at det er oppnådd enighet om samarbeid med Agder fylkeskommune

Terje Eikin viste også i svaret sitt at Arendal Fossekompani har tatt opp utfordringene rundt

finansieringen i lang tid, og forsterket budskapet høsten 2020.

- Ingen partier tok opp problemstillingen i siste års budsjettdebatt, selv om utfordringene var godt kjent. Det finnes ikke næringsfondsmidler tilgjengelig i Arendal kommune i den størrelsesorden det er behov for til Gullknapp.

Dersom Arendal kommune skal gå inn med økonomiske midler må dette derfor gjøres gjennom ordinære budsjettbehandlinger, og det må tilføres friske midler, sa han og lovet å fortsette å ta opp spørsmålet om driftsmidler til flyplassen på Gullknapp med statlige og fylkeskommunale myndigheter.

Arendals Tidende

7

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Optimisme:

Arendal må forberede en

15 000 FLERE ARWENDALITTER: Om få år kan folketallet i Arendal øke med opptil 30 prosent som følge både av Morrow Batteries og andre etableringer som er på gang. – Det skaper optimisme og tru BEF til nærmere 60 000 innbyggere. - Det gir optimisme og fremtidstro for kommunen, men det gir oss også betydelige utforinger som å tilpasse infrastrukturen på de fleste områder til rett tid, sier ordfører Rob

Arendal er inne i kommunens kanskje beste vekst- og utviklingsperiode i historien. Om få år kan innbyggertallet øke med 30 prosent. Det gir kommunen store muligheter, men også betydelige utfordringer.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Først og fremst er det lokaliseringen av Morrow Batteries til Arendal som gjør at kommunen får et kraftig byks oppover i omdømme og optimisme. Samtidig som også en rekke andre heldige omstendigheter innen næringsutvikling og ellers i samfunnet kommer til

og drar i samme positive retning.

- Ser vi først på Morrow Batteries planer, så vil den utbyggingen de forbereder i Eyde energipark gi 2 000- til 2 500 ansatte i selve bedriften. Ser vi på andre steder i Norden der tilvarende etableringer har funnet sted, så viser det at denne arbeidstokken vil gi 12 000- til 15 000 nye innbyggere. Nå vil mange av disse, både ansatte i bedriften, sekundærnæringer som følge av

Morrow Batteries og familiemedlemmer også bosetter seg i andre kommuner på Ager, men det gir oss likevel et godt bilde av hva vi må forente av vekst her i kommunen, sier ordfører Robert Cornels Nordli til Arendals Tidende.

Kraftig befolkningsvekst

Arendal har i dag en befolkning på noe over 40.000 innbyggere. 15 000 nye innbygger vil slå ut på mange vis i lokalsamfunnet.

– Hvordan vil dere møte denne veksten med tanke på kommunens infrastruktur?

– Her ligger det store utfordringer foran oss. En slik vekst

vil få betydning for alt fra bolig og boligbygging, til barnehager, skoler og helse, kort sagt, det vil berøre alle kommunens samfunnsoppgaver.

- Den oppgaven er dere begynt å forberede?

- Dette er en utvikling vi er allerede har med oss i innen kommunal planlegging, ved utarbeidelse av pågående arealplanlegging og reguleringsarbeid for øvrig og innen andre sektorer. Noe av dette som følge av lokaliseringen av batterifabrikken, men også på grunn av den generelle utviklingen fra før lokaliseringen av Morrow Batteries ble et faktum. Nettopp denne utforingen som ligger i å

TEGNING: Kari Tellefsen

Arendals Tidende

9

kraftig befolkningsvekst

FOLKNINGSØKNING: Om få pr kan folketallet i Arendal øke fra dagens drøyt 40 000 bert Cornels Nordli.

håndtere en så bratt befolkningsvekst som kan komme, er en hard nøtt å knekke for politikerne: – Timingen blir den kanskje største utforingen for oss. Vi må ikke komme for sent i gang med å tilrettelegge og tilpasse oss et langt høyere befolkningsgrunnlag enn i dag, samtidig må vi heller ikke begynne for tidlig.

Kommer vi for sent i gang kan det lett bli litt kaos, er vi for tidlig ute kan det koste oss for dyrt, sier han.

Industrivei til Eydehavn

Ny industrivei til Eydehavn og havna der, er ett av tiltakene som var godt i gang før batterifabrikkens lokalisering:

– Kommunen har bestemt seg for å opprettholde eierskapet til Arendal havn på Eydehavn, og videreutvikle industriområdet her. Det er snakk om en betydelig aktivitetsøkning i dette havneområdet, ikke minst er utviklingen for selve havna meget god.

Faktisk så håndteres det nå mer innog ut over kaikanten på Eydehavn enn over havna i Kristiansand, sier ordføreren. Derfor, legger han til, har det lenge vært prioritert å få denne nye industriveien fra Neskilen og fram til havna på plass.

– Sammen med Agder fylkeskommune er denne veien gitt høyeste prioritet over anlegg vi ønsker inn i Nasjonal Transportplan, NTP. Dette

ORFDØRER I EN VEKSTTID: Ordfører Robert Cornles Nordli styrer Arendal i kommunens historisk sett største utviklingstid slik det nå ser ut med fremgang på de fleste områder. – Vi er stolte over alt det positive som skjer nå, vi begynner å se resultater av det som kommunen har tilrettelagt over lang tid, sier han.

vil gi oss statlige tilskudd for å få realisert prosjektet.

– Vil anleggsarbeidertkunne skje i dette året eller i 2022?

– Det gjenstår å se, men målet vårt er først og fremst å få prosjektet inn i NTP med tanke på finansieringen.

Neskilen – E18

Neste bit av veien mellom havna og E18 fra Neskilen til Heftingsalen er giret godt opp. For denne strekningen er det nå varslet oppstart av planlegging, der målet er å kunne ha en reguleringsplan klar i løpet av dette året.

– En helhetlig vei her mellom E18

og havna på Eydehavn er viktig for både batterifabrikken, havna og de øvrige næringsinteressene i denne delen av kommunen, sier Nordli.

Når det gjelder selv industritomta til batterifabrikken er allerede et 100 mål stort område allerede planert og klart til utbygging. I tillegg har kommunen sikret seg et areal på ca.

700 mål i forlengelse østover.

– Når har batterifabrikken planer om å påbegynne anlegget?

– Etter som jeg er kjent med akter de å bruke dette året vi er inne i til planlegging. Når de kommer til å begynne selve utbyggingen var jeg ikke, men de har tidligere gitt uttrykk for at etableringen er aktuell innen et

to-års perspektiv, sier han.

Tilgang på kraft

Tilgangen på kraft er også et av de infrastrukturtiltakene som må på plass.

– I en første fase har vi tilstrekkelig kapasitet som kan leveres over kraftstasjonen Bjorendal i nærområdet, fordi vi er så heldige her på Agder at vi har overskuddskraft tilgjengelig i fylket. Hva som eventuelt må skje inne kraftleveranser fremtiden, får vi komme tilbake til. Vi har imidlertid de gamle traseene for kraftlinjer til tidligere Nitiden og Smelteverket på Eydehavn, som også går like forbi Eyde energipark, sier han.

Arendals Tidende

10

Mening Fylkeskommunen – uten mening POLITIKK: Det er ikke mange igjen av oss som fikk erfaring fra og å oppleve både den tidligere fylkestingsorden og den som ble vedtatt i 1975, og som gjelder i dag også.

Ved den tidligere ordningen var fyl­ keskommunen et fellesorgan for primærkommunene, og representantene ble naturlig valgt i kommunestyrene som kommunenes representanter. I de minste kommunene som fikk bare en represen­ tant ble det naturlig ordfører som ble valgt.

I de større kommunene ble flere i tillegg til ordfører valgt. Det var nok særlig dette at det var fellesorgan for kommunene som gjorde at den tidligere ordningen ble mye viktigere og mer politisk interessant enn hva den nye ble. Alle kjempet for sin kommune, hvilket bidro til at det ble aktive og viktige forhandlinger for å oppnå flertall og resultat.

Svekket politisk interesse

Det partipolitiske flertallet mente likevel at dette ikke var en akseptabel ordning.

De ønsket at fylkeskommunen skulle bli en selvstendig juridisk forvaltning hvor representantene skulle velges ved eget valg av publikum. Håpet var at fylkeskommune skulle overta flere forvaltningsoppgaver, og ønsket at statens representant Fylkesmannen skulle avvikles.

I høringsfasen for denne reformen var det mange av oss i fylkestinget i Nord Trøndelag som hadde dårlig tro på at dette skulle bli noen bedring. I Senterpartiet var det særlig sterke meninger om dette. Vår SP høvding Arne Sandnes var fylkesordfører, og han var sikker i sine uttalelser om at den nye ordningen ville føre til svekkelse av den alminnelige politiske interesse, og dermed også svekkelse av vårt demokrati. Dette fikk han dessverre rett i. Fylkesmennene ble heller ikke fjernet. Tvert imot.

De fikk større makt og myndighet, og til og med forvaltningsmyndighet nærmest i konkurranse med det folkevalgte fylkes­ ting. Legalitetskontrollen beholdt de som tidligere. En av de aller største oppgavene til det tidligere fylkestinget var eierskap og driftsansvar av sykehusene. Det mistet de, og staten overtok.

Det at de valgte representantene til fylke­ stinget ikke lenger skulle ha noe ansvar for saker som angikk deres heim­kommune bidro til at det ble lite interessant for publikum, og pressens omtale ble lite spen­ nende. En kjent og dyktig journalist skrev for en tid siden at hun var stolt av seg selv for at hun klarte å holde seg våken under en fylkestingsdebatt. Det forteller i virkelighet svært meget.

En fiasko

I Sør Trøndelag hadde AP en dyktig fylkesordfører i Sverre Pettersen som i utgangspunktet var enig med sin partiledelse om at nyordningen som ble vedtatt i 1975 skulle bli bedre enn den tidligere ordningen.

Etter noen år når nyordningen hadde vært praktisert innrømmet han i en lengre kronikk i Adresseavisa at dette nærmest ble en fiasko, og han uttalte også at skulle fylkeskommunen i fremtiden få sin ber­ ettigelse måtte det gjenskapes et forhold til primærkommunene.

Slike innrømmelser er ikke vanlig å se fra politiske ledere. Pettersen hadde tydelig sett det alvorlige i denne reformen og kunne ikke lenger tie om saken. Når kommunene ikke lenger hadde fylkeskommunen som sitt fellesorgan førte det til et savn som skapte et slags 4. forvaltningsorgan, nemlig Regionrådene. Et organ uten makt, men med uttalerett og et realt supperåd.

Overlevd seg selv

Dagens fylkeskommune har for lengst overlevd seg selv, og må derfor avvikles.

Når den pågående kommunereformen var til behandling på Fosenhalvøya ble fylkes­ mannen og ordførerne i de 7 kommunene enige i å engasjere Nivi A/s for å vurdere både ulemper og fordeler med å danne en regionkommune. Firmaets konklusjon var i klartekst langt flere fordeler enn ulemper med å slå sammen til en stor kommune, og anbefalte kommunene til å fatte vedtak om det som et forsøk som kunne bli til nytte for hele landet. Spesielt for å se hvor mange oppgaver fra fylkeskommunen og fra staten som kunne overføres til en slik kommune.

styrker distriktene og kommunene ved at beslutninger kommer nærmere folket

Oppgaver til kommunene

Fra min lange erfaring med distriktspoli­ tikk som ordfører, fylkestingsrepresentant, styreleder i KS på fylkesnivå fikk jeg inntrykk av at de sentrale ledere som departements­ råder, ekspedisjonssjefer og byråsjefer hadde større forståelse for at statlige oppgaver kunne overføres til kommunene enn til fylkeskommunene.

Og dette var i en tid med relativt små kommuner. Om vi liker det eller ikke så har vi allerede i dag fått mange store region­ kommuner og vil fremover få mange flere.

For disse større kommunene vil fylkeskom­ munen føles som et unødvendig element, og ikke minst et konkurranseorgan med store kostnader.Jeg har nylig skrevet ei bok «Fra aktiv grendepolitikk til storsamfunn» hvor jeg omtaler dette. Der tillater jeg meg også å peke på hva Fylkesmannen bør ha til ansvar og oppgaver, nemlig at forvalt­ ningsoppgaver må tilhøre det folkevalgte leddet og at legalitetskontrollen må styrkes.

Det var meget beklagelig at anbefalingen fra NIVI A/S og Fylkesmannen ikke ble etterkommet når det gjelder kommunene på Fosen. Leksvik og Rissa ble til Indre Fosen. Ørland og Bjugn ble til Ørland, og Åfjord og Roan ble til Åfjord. Osen har vært i tvil om de skal tilhøre Fosen eller Namsos, men er fortsatt egen.

De tre kommunene som nå råder grunnen vil sikkert finne noen områder å samarbeide om. Utad vil de likevel ikke ha det politiske tyngdepunkt som er nødvendig for å konkurrere med sterke kommuner og en storby på sør-sida av Trondheimsfjorden. Åfjord og Bjugn kommunestyrer vedtok anbefalingen fra NIVI A/S om forsøk med stor kommune, de 7 rådmennene gjorde også det, men det hjalp ikke.

Vi kan gjerne lære litt av Finland. De har en mer effektiv og moderne forvaltning med store regionkommuner OG INGEN FYLKESKOMMUNE. Med den utrolige meningsoppslutningen som Senterpartiet for tiden har vil partiet ved neste stortingsvalg havne i regjering.

Om det kommer til å skje i samarbeid med Jonas eller Erna vil forannevnte reform bli applaudert. En slik regjering med bare to parter, enten med Arbeiderpartiet eller Høyre vil den stå seg sterkt og vil være den beste løsning.

Ingvar Sæther Vanvikan 26.01.21.

Leksvik og Rissas ledende politiker var tidlig og tydelig på rask beslutning om fusjon mellom de to kommunene for å unngå en reel debatt om storkommune. Noen SP Etter min mening ville dette være en kjempe­ kolleger har fortalt at den beslutningen ble ­fin Senterpartisak fordi det ville komme hele tatt før NIVI A/S forslag om forsøk med landet til nytte, og i særdeleshet distrikts-­ overføring av fylkets oppgaver ble lansert. norge. Dette gjelder ikke bare at man galant kunne avvikle fylkeskommunen, men at man Lær av finland

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Reversering av Troms – Finnmark og Viken er et sentralt og aktuelt spørsmål.

Den sammenslåingen som der ble vedtatt er det vanskelig å finne riktig uttrykk for.

Galskap må antakelig være det mest riktige.

Hvis vi skal satse på at fylkeskommunen er et riktig forvaltningsorgan for fremtiden vil en reversering være riktig å få gjort. Men med den kommunestruktur som nå avtegner seg for fremtiden har fylkeskommunen overlevd sin funksjon. Nå må det brukes energi på hvor mye som kan overføres av politiske oppgaver fra stat og fylke til de nye større kommunene. I disse spørsmål bør Senterpartiet ta føringen. Da kan ikke partiet bli beskyldt for bare å beholde det som er og var, men bli rost for å reformere til noe som er bedre. Når Fosen takket nei til dette fantastiske forslaget bør partiet prøve å påvirke om noen kommuner i Viken eller Troms-Finnmark kan være interessert for et slikt forsøk.

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

11

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Ap sikrer ny studentmilliard - med mer stipend POLITIKK: Nå har studentene ventet lenge nok. Den nye krisepakken som opposisjonen banket gjennom i Stortinget, sikrer at studenter som sto i fare for å måtte slutte på studiet sitt når inntekten forsvant og sparepengene var brukt opp, nå kan fortsette på utdanningen sin.

Studietiden skal være samhold og felleskap, men det siste året har studenter heller opplevd isolasjon og ensomhet. Det har aldri vært lukrativt å være student, men for mange spenner korona-pandemien beina under den økonomiske tryggheten de har hatt.

Deltidsjobben er borte, sparepengene er brukt opp, og de som står igjen har måtte tigge foreldrene om hjelp - om de er så heldige at de har noen som kan hjelpe.

Slik kan vi ikke ha det.

For oss er det soleklart at felleskapet må stille opp.

Jobben nå er å forhindre at studenter tvinges til slutte på studiet, og at koronapandemien forsterker forskjellene mellom folk. Du skal ikke være avhengig av rike foreldre for å kunne gjøre ferdig utdanningen din.

Men det haster med å få på plass krisehjelp til alle de studentene som har slitt økonomisk i lang tid.

LEDER Fornuftig om bålbrenning i Raet Spørsmålet om å forby bålbrenning i Raet nasjonalpark på Hove, og i nasjonalparken generelt, har vært et tema den siste tiden. Stort sett er det enkeltpersoner som har tatt opp bålbrenningen, som de mener forringer naturkvaliteter i parkområdet.

Styret for nasjonalparken vil ikke innføre et slikt forbud. Det er bra. De henviser blant annet til at bålbrenning i parken allerede er godte ivaretatt i det regelverket som ligger til bruk og ferdsel i området.

I stedet for generelt forbud, er det bedre å appellere sunn fornuft, og god informasjon om hvordan bålbrenning kan utføres på skånsomt vis. Det å tenne opp et kaffe- eller pølsebål på tur, er noe av sjarmen og hyggen ved utelivet. Det må ikke bli slik at når naturområder vernes eller fredes, så skal alle menneskelige hensyn fare.

Foto: Colourbox.com

Nesten 4 av 10 studenter sier de har fått mindre å rutte med under pandemien ifølge NRK. Det er dobbelt så mange som i befolkningen ellers. Vi vet også at 1 av 3 studenter har fått økonomisk hjelp hjemmefra under koronakrisen. Det er ikke like lett om foreldrene er permitterte eller jobber deltid.

Arbeiderpartiet mener at ingen studenter skal stå alene i denne krisen.

Arbeiderpartiet har siden koronapandemien brøt ut våren 2020, kjempet for studentene. Vi fikk retta opp regjeringens dårlige ordning med mer lån, og nå tvinger vi igjen på plass en ny studentmilliard.

Sammen med SP, SV og FrP krever vi at en ordning raskt kommer på plass. Pengene må utbetales innen få uker,

og vi har sagt at milliarden skal gå til ekstra stipend.

Ordningen fra i mars 2020 var ikke god nok, den traff for få. Vi krever nå en ordning som treffer flere. Det er også viktig at en ny ordning omfatter førsteårstudenter og studenter i utlandet.

Så langt har høyre­ regjeringen vist liten forståelse for studenters økonomiske situasjon.

Regjeringen ble presset til studentmilliarden sist vår, og blir presset til en studentmilliard nå. Høyre er igjen satt på sidelinja, og med god grunn. Regjeringen har for lenge oversett studentene.

Torstein Tvedt Solberg og Nina Sandberg (Ap),medlemmer i Stortingets

Nei, tvert om, jo flere som kommer seg ut, jo bedre. Og det skulle bare mangle om man ikke skulle sette seg ned å strekke beina mot et bål og oppleve hyggen med å se inn i flammene. Det gir livskvalitet!

Så er det jo også slik at naturen der sårbar. Men nettopp det har de som har utformet regelverket for nasjonalparken vært flinke til å finne fornuftige måter å håndtere bålbrenning og fyre opp griller på.

At det finne enkelte som gir blanke blaffen og lar alle hensyn fare – det er trist – men slik atferd vil det alltid være, selv om det var et strengt forbud.

Eksamensfri for 10-klassinger Elevorganisasjoner har protestert mot at det i år skal avholdes ordinær eksamen ved avgangsklassen til ungdomsskolen. Det samme mener Undervisningsdirektoratet. Bakgrunnen er at kvaliteten ved skolene i disse korona-tider varierer fra skole til skole, mellom regioner og kommuner. Dermed vil også eksamensresultatene variere tilvarende og blir urettferdige for den enkelte elev. Regjeringen er usikre, de sitter på gjerdet og diskutere med seg selv.

Det faller lett å være enig med elevene og Undervisningsdirektoratet. Den skjevheten i undervisningen som koronapandemien har ført til, er åpenbar.

Og det er spesielt viktig å gi avgangselevene som skal på videregående skoler å ha et så likeverdig konkurransegrunnlag som mulig. Det er tøft nok for disse ungdommene som det er, om de ikke skal utsettes for urettferdighet de er helt uforskyldte i. Senere i livet, på videregående, høyskoler og universitet er det lett å to opp igjen fag for å forbedre resultatene – men fra 10-klasse, som er selve springbrettet inn i den videre utdannelsen, kan en uheldig eksamensdag ble skjebnesvanger.

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

12

MENING Arbeiderpartiet bygde velferdsstaten POLITIKK: Arbeiderpartiet og fagbevegelsen bygde landet og velferdsstaten. Stortingsvalget i år avgjør om vi får en sterkere velferdsstat for alle, eller om den skal svekkes bit for bit.

Den norske velferdsstaten er et resultat av vanlige folks harde og kloke arbeid. Folk som har brukt stemmeretten ved valg, og kjempet fram trygghet og rettferdighet. Eldreomsorg, folketrygd og et sterkt offentlig helsevesen har ikke kommet av seg selv. Den felles tryggheten har vi i dag fordi det breie lag av befolkningen, og du som leser dette, har bestemt at vi skal ha denne tryggheten.

Stortingsvalget i september

avgjør om vi fortsatt skal være et land hvor vi løfter i flokk, eller om også vi går i retning av en utvikling der store kommersielle selskaper bruker penger og makt til egen fortjeneste.

Det vil skape enda større forskjeller mellom folk. Etter åtte år med økte forskjeller, er det nå vanlige folks tur.

Alle må få tjenestepensjon fra den første krona de tjener.

Eldre skal være sikre på at de får hjelp etter behov. At de får en trygg og verdig alderdom.

Ungdommene våre må få lærlingplass, arbeid og en bolig de har råd til. Alle barn skal ha rett på en trygg og god oppvekst.

Det er de behovene folk har som avgjør. Tjenestene skal være uavhengig av hvem du er, hvor du bor og den

økonomien du har. Vi trenger et mer rettferdig Norge. Det kan vi klare fordi; vi får til mer sammen enn hver for oss.

Det er arbeidslivet som bærer vår felles velferd på ryggen. Et anstendig og rettferdig arbeidsliv er en forutsetning. Jo flere som deltar i arbeidslivet og som arbeider, jo sterkere blir velferden. Velferden vår er en kontrakt mellom generasjonene, der vi stiller opp for hverandre gjennom livsløpet.

Sammen blir vi sterkere. Den tida vi nå er inne i viser hvor viktig dette sterke fellesskapet er for oss alle

Sigbjørn Johnsen, tidligere finansminister Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Mod 35

For båtfolket.

For fiskerne.

For barn og unges sjøvettopplæring.

For alle.

Fordi ingen skal drukne.

Av alle. For alle.

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær organisasjon som redder liv, berger verdier, og gjør sjøvett til allemannseie. Organisasjonen utfører ca. 80% av alle sjøredningsoppdrag som kanaliseres gjennom landets to hovedredningssentraler.

Redningsselskapet er deg og meg.

Siden 1891 har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no

Arendals Tidende

13

Lokalavisa trenger DEG som abonnent!

Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

kr

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

3. Velg abonnementstype

2. Trykk på knappen

4. Fyll inn informasjon i skjema

«Bli abonnent -Klikk her!»

5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

14

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Nytt år, nye muligheter! Ønsker du nytt gulv, ny tapet, tips om maling eller er glad i hobby, alt finner du hos oss, velkommen!

Stormo

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

15

Arendals Tidende

16

NÆRING

FAR OG SØNN: Gunnar Oland og Guttorm Oland på «champganetoppen» med planen for hyttefeltet.

Far og sønn satser på nytt hyttefelt m Gunnar Oland og sønnen Guttorm Oland er i gang med nytt hyttefelt på Homdromsheia i Gjøvdal.

Fra hyttefeltet har man utsikt til 2 fylker og 5 kommuner.

De satser på hytter uten innlagt vann og strøm.

Torald B. Kateraas post@arendalstidende.no

Det har lenge vært en drøm for Gunnar å etablere hyttefeltet i området, og sommeren 2020 ble planen godkjent av kommunen.

Ikke lenge etter var de i gang med feltet. Hyttene ligger like ved et eldre etablert felt som Gunnar sin gode nabo Knut Homdrom eier og drifter.

der man kan få opplevd alt fra storfugel til elg og hare. Like i nærheten ligger også vassdraget Haugedøla med gode muligheter for fiske.

- Jeg har opplevd å få ørret på opptil 2 kg i dette vannet, så for fiskeentusiaster er dette ett eldorado, forteller Gunnar til Arendals Tidende.

Dyreliv og fiske

Grønn profil

I området er det et rikt dyreliv

Hyttene i det nyetablerte

feltet på Homdrom i Gjøvdal kommer ikke til å ha innlagt vann og strøm. Dette er noe grunneier Gunnar har gjort bevisst for å ikke legge igjen et for stort avtrykk i naturen rundt, og holde en så grønn profil som mulig.

Det vil riktig nok bli lagt til rette med vannpumper, og det er mulighet for solpanel.

Ettersom området ligger så

høyt oppe som 600 m.o.h på det høyeste, og 450 m.o.h på det laveste, så er solforholdene gode hele dagen, forteller han.

Beliggenhet og fritidstilbud Feltet ligger cirka en time med bil fra Arendal og 45 minutter fra Gautefall. Nærmeste nabo er Åmli, og tar ca. 15 minutter med bil. Her er det ulike tilbud

Arendals Tidende

17

FOTO: Torald B. Kateraas

TUROMRÅDE: I feltet er det flotte turområder for menneskets bestevenn.

FOTO: Torald B. Kateraas

VEI: Gunnar viser oss hvor veien opp til feltet går.

FOTO: Torald B. Kateraas

med grønn profil i form av butikker, bakeri og kafé. Men også en nyetablert sykkelvei, muligheter for fjellklatring, volleyballbaner og fotball. I feltet vil det være organiserte skiløyper, fjell, skogsturstier og et vassdrag for fisking. Det kommer også til å bli satt opp flere fellesområder med benker og bålplasser.

hyttefelt. Dette blir det tredje feltet han bygger opp, og er godt rusta til å hjelpe folk med eventuelle spørsmål knyttet til området.

- Det er meg, Guttorm og lokale helter som står for vedlikehold og bygging av feltet, forteller Gunnar.

Lang erfaring

Gunnar har lang erfaring med

UTSIKT: Fra det høyeste punktet i feltet kan man se så langt som til 2 fylker og 5 kommuner. FOTO: Torald B. Kateraas

Arendals Tidende

18

kultur Avskjedsturnè:

To rustne herrer – En epoke er snart over og de legger ut på en liten avskjedsturne. Konserten vil inneholde det beste fra Herrene fra deres epoke på 25 år.

PRESSEMELDING

«To rustene herrer» begynte som en intern vits i studio for 25 år siden. Jonas Fjeld var i studio for å gjøre ferdig sin andre norske plate med tekster av Ole Paus da Ole kom inn og ble stående og lytte til Fjeld som sang «Sett bagen fra deg». «Hva synes du?» spurte Fjeld.

«Jeg synes at vi kan ta med oss hver vår gitar og kalle oss To Rustne Herrer!» sa Ole. Alle lo.

Men det som begynte som en vits i studio, er i dag et begrep over hele landet. Sangene fra To Rustne Herrer er blitt allemannseie.

Talløse par og enkeltpersoner har grått, ledd, forlovet seg, giftet seg, festet og skilt seg, paret seg, blitt døpt og begravet til og stått opp fra de døde til sanger fra To Rustne Herrer. Det holder å nevne sanger som «Engler i Sneen» Tordensky «Nerven i min sang», «Hun kom som en engel»….listen er bortimot uendelig.

Men alt har sin tid, og snart er tiden med To Rustne Herrer over.

Sangene vil nok drive rundt på egenhånd en lang stund ennå, men de to herrene i skinn og bein takker for seg. Men før de trekker seg tilbake, vil de legge ut på en heidundrende siste reise.

De vil hente frem alt det som en gang gjorde dem til allemannseie og invitere alle dem som gjorde livet til en fest til en siste dans. Og så kan livet gå videre.

Tidspunkt

Lørdag 06. februar kl. 18:00 i Store Torungen (ekstraforestilling) – Få billetter! Lørdag 06. februar kl.

21:00 i Store Torungen - Få billetter!

Arendals Tidende

19

HEN N I N G

København 23. oktober 1945

– Siste dans Henning Glad er født i 1967 på Eydehavn utenfor Arendal.

Er utdannet sykepleier og pedagog.

Har skrevet bok om seksuelle overgrep mot menn. (utgitt på eget forlag i 2019) og holder gjerne foredrag om dette.

Han er visesanger og «hobbypoet». Gift med Karina og har til sammen fem barn.

SLUSK

Mads Viggo bosetter seg på Eydehavn utenfor Arendal.

Eydehavn er et industrisamfunn i stadig utvikling og endring. Dagligliv og hendelser preger alle i det vesle samfunnet og for Mads Viggo blir det på ny en reise gjennom ukjent landskap.

Han gifter seg og får en sønn de gir navnet Kim. Det er bare det at det allerede finnes en Kim Larsen. En ekte dansk.

En Københavner.

En som alltid er der.

En som aldri forsvinner.

GL AD

GLAD

Eydehavn 1964

HENNING

Mads Viggo Larsen kommer til verden på en av Københavns fødeklinik­ ker. Tilfeldighetene vil det slik at også den folkekjære danske artisten Kim Larsen blir født der, på samme sted og på samme tid.

Boken følger Mads Viggo i etterkrigstidens København. Det er tøffe tider, og det blir ikke lettere når man i tillegg har personlige utfordringer å stri med.

I 1960 blir Mads Viggo tvunget til sjøs av sin far, for å endre seg til å bli skikkelig mann.

I likhet med mange andre femtenåringer ble det et tøft møte med arbeids­ livet. Likevel skulle det gå fire år før han mønstret av. Og faren hans hadde hatt rett i en ting. Det var en forandret gutt som steg i land. Formet av verden, tiden og opplevelsene.

SLUSK

SLUSK_omslag.indd 1

Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede be­ grepene ”Slusk” og ”Annerledes”.

Mads Viggo fødes i etterkrigsti­ dens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet.

06.11.2020 09:41:52

!

NY

395,­ Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags­ utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

N

Y!

Johs. G. Thorstveits fortelling om livet som poliorammet ung mann og tilværelsen på syke­ huset i 1950 og ­60 årenen.

Munter fortelling om alvorlige hendelser.Rikt illustrert av HC Rød.

298,­

Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags­ utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

Arendals Tidende

20

REISE

HYGGE: Bodil Dorothea Gilje prioriterer hygge og god mat høyt på telttur. Blant annet liker hun å henge julelys over teltinngangen. - Da blir det veldig god stemning, selv om det er bekmørkt ute, sier hun.

Foto: Bodil Dorothea Gilje

Telting om vinteren kan være både enkelt, varmt og vanedannende Første vinternatt stappet Jens Kvernmo bikkja ned i soveposen. Nå har han funnet en annen løsning Axel Munthe-Kaas Hærland NTB

Da eventyrer og TV-personlighet Jens Kvernmo (35) tilbrakte sin første vinternatt utendørs, var det uten teknisk turutstyr eller dyrt telt. Faktisk var det uten telt overhodet.

– Kameraten min og jeg var 15 år gamle, og vi bestemte oss for å sove under åpen himmel.

Den kvelden falt temperaturen til 30 minusgrader rundt bålet.

Heldigvis hadde vi med hver vår bikkje som vi fikk stappet inn i soveposene, forteller han.

20 år senere har Kvernmo

utallige teltdøgn bak seg, og han har skaffet seg utstyr som takler det meste. Men han bedyrer at du verken trenger dype lommer eller mye erfaring før du tar din første overnattingstur vinterstid.

– Jeg ser mange som overinvesterer i dyrt utstyr, når de heller kunne brukt pengene på å gjennomføre turdrømmene sine, sier han.

Isoler mot bakken!

Vintertelting er overkommelig for de fleste, sier Kvernmo, selv om årstiden unektelig byr på noen ekstra utfordringer. Den største av dem får Kvernmo spørsmål om på en daglig basis.

– For å holde varmen om natten ville jeg heller lagt pengene i å kjøpe eller leie et egnet liggeunderlag enn et fancy telt, sier Jens.

– Teltet i seg selv gir ikke varme. Og for din første vintertur er det uansett en fordel om forholdene ute ikke er altfor krevende. Liggeunderlaget er den viktigste barrieren mellom deg og nattekulden, forklarer Kvernmo. Isolasjonsevnen er som regel representert med en såkalt R-verdi, som varierer fra 0 til 10. Som en grei regel bør du kjøpe eller leie et underlag med en R-verdi på 5 eller mer for vinterbruk. Bruk gjerne også et isolerende lag mellom liggeunderlaget og teltbunnen, for eksempel et reinskinn eller en fjellduk. Og for å gi deg selv en ekstra varm start på natten, har friluftsmannen følgende råd: – Gå noen runder rundt teltet før du legger deg, eller ta noen armhevinger inne i soveposen.

Da vil kroppen varme opp luften i posen mye raskere, sier han.

Teltplassen

La oss si at du har sjekket værmeldingen, funnet le for vinden og forhåpentligvis en idyllisk utsikt. Nå vil du slå opp et telt.

Hva gjør du?

– Bruk ski eller truger for å tråkke snøen flat. Gi deg selv et romslig område så du enkelt kan bevege deg rundt teltet. Dette festes med egne snøplugger.

Vanlige teltplugger fungerer dårlig. Sikre også teltet i både busker og trær og skistaver om du kan, sier Kvernmo.

Utemiddag

Når teltet er slått opp, er det tid for middag. Bruker du primus, skal den fyres opp ute.

Vær klar over at bruk av primus inne i teltet er noe alle produsenter fraråder, på grunn av

brannfare og risiko for dødelig kullosforgiftning.

Så selv om det kanskje er fristende å fyre opp primusen i innerteltet for å øke varmen og bli kvitt kondens, finnes det andre måter å holde seg tørr på.

– Du kan for eksempel minimere mengden snø du drar med deg inn, da dette smelter og blir til kondens. En liten børste for å få snøen ut av teltet er derfor vel verdt den ekstra vekten, sier Kvernmo.

Det samme kan sies om et reinskinn, et ekstra skift med ulltøy og noe godt å drikke på.

Kvernmo tar gjerne med noen kilo ekstra i tursekken for komfortens skyld. Hvis du ikke kan kose deg og finne varmen, er nemlig sjansen mindre for at man drar ut igjen.

Arendals Tidende

21

INFLUENCER: Blogger, spaltist og friluftsinstruktør Bodil Dorothea Gilje har hatt stor suksess på Instagram, og ble kåret til Årets Turjente i 2017.

Foto: Bodil Dorothea Gilje

– Komfort har mye å si på både korte og lange turer. Hvis du fryser og har det kjipt, gidder du ikke rett og slett ikke neste gang.

Tur-influencer

For fem år siden hadde spaltist og friluftsinstruktør Bodil Dorothea Gilje lite erfaring med både sommer- og vintertelting.

I dag har hun 35.000 følgere på Instagram, og ble kåret til Årets Turjente av bloggen turjenter. no i 2017. Hun oppfordrer alle som anser teltturer som en ren sommeraktivitet, til å også prøve seg på vinterstid.

– Stillheten og roen man opplever, kan være magisk.

Jeg sover uvanlig godt i telt om vinteren. Senest i romjula våknet jeg og samboeren klokka to på dagtid etter at duken var helt nedsnødd, forteller hun.

Noen deler av friluftslivet er mer krevende vinterstid, mens andre ting blir lettere. Uansett gjelder det å ikke ha hastverk når du drar ut for første gang, sier Gilje.

– Siden du kan smelte snø, er du ikke avhengig av å telte i nærhet av en ferskvannskilde.

Maten du har med, holder seg

DYRESKINN: Om du er villig til å bære det med deg, STJERNEKLART: Vil du se nattehimmelen i all sin prakt, er samt tåle litt løse hår i innerteltet, er et reinskinn det ingen bedre måter å gjøre det enn å dra ut med telt på en uvurdelig turkamerat. En annen god turkamerat, vinterstid.

Foto: Jens Kvernmo som går selv, er hunden. Her ser vi Bodils Ronja.

Foto: Bodil Dorothea Gilje

også mye bedre. Men ting tar typisk litt lengre tid, enten du skal tørke ut soveposen eller lage deg en ekstra kopp kaffe. Men det er denne milde rytmen og fokuset på oppgavene som gjør vintertelting så herlig, sier hun.

Hygge på tur

I likhet med Kvernmo prioriterer Gilje kos og komfort over lav vekt på tur. Ofte drar hun derfor ut med pulk, som gir henne god plass til det viktigste.

– God mat er en avgjørende del av turopplevelsen for meg,

men man finner fort ut at ost og smør og kjøtt blir stivfrossent i 15 minus. Ofte tiner jeg derfor varene i en dunjakke før matlaging. Og om morgenen kan du for eksempel bruke en drikkeflaske med kokende vann for å varme opp skiskoene før avreise, sier hun. Et annet nøkkelord for telttur om vinteren er hygge, sier Bodil. Turlykter og stemningslys er derfor selvsagte turkamerater.

– Jeg har med tre oppladbare lykter som jeg henger opp i leiren. I tillegg pynter jeg gjerne med noen batteridrevene julelys

rundt inngangen. Da blir det veldig god stemning, selv om det er bekmørkt ute.

Leirplassen

Vurderer du å sove ute om vinteren for første gang, trenger du ikke å gå langt for å finne leirplass, sier Gilje. Du kan for eksempel ta sikte på balkongen, hagen eller nærskogen.

– Start gjerne i nærområdet.

Bare noen hundre meter inn i skogen er nok. Da blir det ikke krise om du har med for lite klær, om maten fryser eller om soveposen er for kald, avslutter hun.

22

Arendals Tidende

Arendals Tidende

23

Arendals Tidende

24

Livsstil

HOTELLSJEF: Kristine Bettum (32) driver Norges første surdeigshotell hjemme i leiligheten sin. ? Jeg tilbyr ikke bare å passe på surdeigen, men også krisehåndtering når folk tror de har tatt livet av starteren sin, forteller hun.

Foto: Privat

Enslige Kristine (32) ville ikke bli katte­ kvinne, åpnet surdeigshotell i stedet En hobbybaker, en kokk og en helt spesiell hotellvertinne forteller deg alt du trenger å vite om surdeig.

Kjersti Busterud NTB

Surdeigsbaking er ekstra hot under pandemien, men det er allerede fire år siden Kristine Bettum (32) åpnet Norges første surdeigshotell. Hotellet holder hus i Kristines leilighet på Kampen i Oslo.

– Jeg passer på surdeigen til folk som skal reise bort, og som ikke har noen å overlate den til, forklarer Kristine.

Hun forteller at det koster en femtilapp å «bo» på Oslo surdeigshotell – en sum som dekker kostnadene til mel.

– Det kan ses på som en utvidet

vennetjeneste, sier Kristine, som til daglig jobber som samfunnsøkonom.

Det var litt tilfeldig at hun ble hekta på surdeig.

– Jeg flyttet ut av kollektiv og var singel, og så ville jeg ikke bli «kattekvinnen». I stedet adopterte jeg en surdeig og noen grønne planter. Så dét ble min katt! ler Kristine Bettum.

Utenfor sesong

Høysesongen for surdeigshotellet er normalt om sommeren, når mange reiser bort. For tiden bor ingen «hotellgjester» hos Kristine, men hun står likevel til tjeneste når surdeigsbakere trenger gode råd.

– Hotellet er for så vidt åpent, men få trenger innlosjeringstjenestene i dag, siden de fleste er hjemme og kan ta vare på surdeigen sin selv. Åpne for spørsmål

er vi uansett alltid! sier Kristine.

– Det er faktisk svært mange som henvender seg med surdeigsrelaterte spørsmål, fortsetter hun, – særlig om hvordan man kan lage sin egen surdeigskultur.

Kristine Bettum løser bakekriser på løpende bånd.

– Jeg tilbyr ikke bare å passe på surdeigen, men også krisehåndtering når folk tror de har tatt livet av surdeigen sin.

Kom i gang

Hvis du ikke har bakt med surdeig ennå, kan du fortsatt rekke det før pandemien er over og fokus eventuelt flyttes til mer ekstroverte gjøremål.

Og skulle du være tom for gjær, er det ingen fare: Med vann og mel kan du lage din egen surdeigsstarter.

– Det er kjempelett! Surdeig

kan høres litt fancy og vanskelig ut, men det er ikke stort verre enn å blande sammen mel og vann, sier Ragnhild Takvam (30) og smører en brødform inn med litt olje. Så hjelper hun brøddeigen over fra bakebollen med en slikkepott.

Sykepleieren begynte med surdeigsbaking i fritiden for tre år siden.

– Søsteren min lagde en surdeigsstarter og ga en del av starteren til moren vår. Så fikk jeg lyst til å prøve selv og fikk en del av mammas surdeig, og så var jeg i gang, forteller hun.

komplisert, mener Bettum. – Det er det ikke! Mitt mantra er «surdeig til folket»! Surdeig, som også kalles surdeigskultur, består av mel og vann som fermenteres over tid i romtemperatur. Når et stykke av den gjærede deigen blandes i ny deig, får den hele den nye deigen til å gjære.

– Det oppstår en spontan fermentering som starter når man blander økologisk mel og vann, forklarer kokk Asgeir Stangnes (46), innehaver av surdeigsbakeriet Steike Ta. – Det tar en ukes tid å lage en surdeigsstarter, sier han.

Den magiske prosessen

Fordeler

– Den største begynnerfeilen er å tenke at det er veldig

– Surdeigsbakst tar lengre tid.

Det gjør at det rekker å foregår en del prosesser i baksten, så næringsstoffene i melet og kornet

Skal vi tro Ragnhild Takvam, er surdeigsbakst noe de fleste kan få til. Det er Kristine Bettum helt enig i.

Hvilke fordeler har surdeig sammenlignet med gjærbakst?

Arendals Tidende

25

NYSTEKT SKIVE: Lite smaker så godt som en skive nystekt, hjemmebakt surdeigsbrød. ? Nå som jeg er inne i en god bakerutine, kjøper jeg ikke brød i det hele tatt, forteller Ragnhild Takvam (30).

Foto: Heiko Junge / NTB

blir lettere tilgjengelige for oss, forklarer Asgeir.

– Dessuten går stivelsen og glutenet gjennom en nedbrytningsprosess. Derfor er det mange med mageproblemer som opplever at det går fint å fordøye surdeigsbakst. Flere diabetikere forteller dessuten at de opplever lavere blodsukkerstigning.

Den lange hevetiden gjør det enklere å bake med grovere mel.

Kristine Bettum er blant dem som foretrekker grove, sunne brød.

– Du har sikkert opplevd brød-balltrærne som er så harde at du kan slå ned noen med dem, sier hun. – Dem er det lettere å unngå med surdeig.

Kjøper ikke brød lenger

Etter at Ragnhild Takvam begynte med surdeigsbakst, har hun omtrent sluttet å kjøpe ferdigbakte brød i butikken.

– Det at brøddeigen ikke skal eltes, gjør det lettvint, sier hun.

– De periodene jeg har en god bakerutine, som nå for tiden, kjøper jeg ikke brød i det hele tatt.

Surdeigen kan brukes til mye god bakst. I tillegg til brød har Ragnhild bakt focaccia og pizza med surdeigen sin.

– Trikset er å la deigen stå og heve lenge, røper hun. – Som regel setter jeg deigen på kvelden, lar den heve over natten og steker brødet dagen etter.

Du slipper å kna!

Et annet godt tips er å elte så lite som mulig.

– Bruk heller «strekk-og-brettmetoden», råder Asgeir Stangnes.

– La deigen heve lenge, før du tar tak i den og gir den en god strekk. Vent i 20 minutter, og gjenta strekken fire-fem ganger.

Da slipper du å stresse deigen din med eltingen.

Surdeig trenger tilsyn

Ragnhild Takvam har selv opplevd at flere av surdeigene hennes har mistet livet.

– Det har hendt at jeg har vært borte lenge, for eksempel i sommerferien. Da har surdeigsstarteren dødd. Så jeg har hatt flere surdeiger opp gjennom de årene jeg har bakt, forteller hun.

Hvorfor trenger surdeigen egentlig å passes på?

– Fordi den er en levende organisme som trenger næring, forklarer Kristine Bettum ved Oslo surdeigshotell.

Tilsynet er imidlertid ikke så avansert: – Hvis jeg baker én gang i uka, gir jeg surdeigen 2 spiseskjeer mel og litt vann én gang ukentlig, sier hotellvertinnen.

Surdeigsbrød ble levebrød

NYSTEKTE SKIVER: Lite smaker så godt som en skive nystekt, hjemmebakt surdeigsbrød. ? Nå som jeg er inne i en god bakerutine, kjøper jeg ikke brød i det hele tatt, forteller Ragnhild Takvam (30). Foto: Heiko Junge / NTB

yrkesretninger og tok sykepleierutdannelse. Som student tenkte jeg at jeg skulle spare litt penger på å bake brød, forteller Stangnes.

Etter hvert fikk han dreisen på brødbaksten.

– Surdeig kan være litt lunefullt.

Det krever litt trening å få til ordentlig gode surdeigsbrød, som alt annet, men så ble jeg hekta!

Stangnes tok med seg brød på jobb og lot kollegene smake.

Responsen var så god at den markerte starten på hans nye karriere som innehaver av Steike Ta Surdeigsbakeri. I dag har bakeriet en steinovn med stekekapasitet på opptil 100 brød i timen.

Asgeir Stangnes er utdannet kokk, men jobbet med IT i mange år før surdeig bokstavelig talt ble hans levebrød. For ham begynte brødbakingen med et forsøk på å leve billig.

Trendy langsomhet

– Jeg begynte å kikke i andre

– Grønne inneplanter er også

Stangnes er ikke alene om å bli bitt av surdeigsbasillen. Kristine Bettum tror det langsomme tempoet er noe av det som er forlokkende med surdeigsbakst.

veldig i vinden. Surdeig har noe lignende ved seg: Å se at noe gror, noe som har et annet tempo enn hverdagslivet, sier Bettum. – Om man har en hektisk jobb, er det fint å ha noe annet i hverdagen som går litt langsommere.

Hun anbefaler å legge seg på et lavterskelnivå til å begynne med.

– Da blir det gøy, og at bakingen blir ikke enda en plikt man må forholde seg til i hverdagen.

Hva hvis man ikke får dreisen på å lage selve surdeigskulturen selv?

– Da kan man ta kontakt med folk som har en kultur å avse litt av, sier Kristine Bettum. – Surdeigshotellet stiller opp!

På Facebook finnes det dessuten grupper hvor surdeigsinteresserte kan bytte til seg surdeigsstartere og dele oppskrifter og gode råd.

Arendals Tidende

26

Kronikk

Hjelp, jeg har mistet retten til Starten på 2021 går nok ikke helt som vi håpet sånn «korona-messig». Jeg skjønner at det er ille at vinmonopolet har stengt i Nordre Follo, men nå har jeg og flere andre mistet retten til dagpenger og det er faktisk verre.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Ikke nok med at reglene for dagpenger i kombinasjon med arbeid er vanskelig nok å forstå seg på fra før. Nå har regjeringen endret reglene igjen. Og jeg som nettopp hadde forstått de gamle. For som jeg har skrevet om i tidligere kronikker, så er det altså ingen drøm å «gå hjemme på dagpenger».

Vel, så er jeg snart jurist å regne etter alle reglene jeg nå har blitt tvunget til å kunne utenat. I tillegg er jeg snart matematiker med tanke på alle regnestykkene jeg må regne ut hver 14 dag da meldekortet skal sendes. Men jeg kan ikke smykke meg med noen av titlene av den grunn. Ei heller får jeg jobb som rådgiver i NAV, spesielt ikke etter dette innlegget.Det eneste positive jeg klarer å hente fra situasjonen akkurat nå er at jeg ser at det er blitt trendy med mørke ringer under øynene.

For om jeg var stresset og sov dårlig fra før, så har i hvert fall dette gitt meg mer stress enn jeg ante var mulig og tatt fra meg nattesøvnen totalt. Mørke fashionable og trendy ringer er absolutt tilstedte under mine øyne.

Bakgrunn

Fra og med 20 mars 2020 trådde det i kraft en midlertidig regel som sa at enn nå kunne jobbe inntil 60 prosent av fastsatt arbeidstid og fortsatt ha rett til dagpenger. Dette skulle gjelde frem til 31 desember 2020. Før dette var det 50 prosent (som er det ordinære regelverket).

Omfanget av permitteringer har skutt i været etter koronautbruddet. Både permitterte, arbeidsledige og arbeidsgivere fikk da mer kompensasjon med nye regler. Forhøyet dagpengesats, forlengelse av maksperioden på dagpenger for å nevne noe.

Men ikke nå lengre. Betyr det at korona er over nå!? Økningen fra 50 prosent til

60 prosent, gjorde da at det var mye lettere å kunne finne mer arbeid, også om enn hadde fått en fot innenfor fra før.

For det er jo det både NAV og «vi» vil. Vi vil jo jobbe. Vi vil jo tjene penger. Vi ønsker jo å være selvstendige.Men, fra 1. januar i år er vi da tilbake til de ordinære reglene igjen. Da enn i perioden mars til desember hadde en miko-sjans for å komme ut i 100 prosent arbeid, for oss som er arbeidsledige eller bare har en deltidsjobb, har enn nå nærmest ingen. Føles det som. I hvert fall ikke om enn ikke ønsker å ta sjansen på å bli økonomisk ruinert underveis.

Vanskelig

Med mindre du står i denne situasjonen selv, så kan det være litt vanskelig å forstå. Så la oss bruke meg selv som eksempel.

I mitt tilfelle er fastsatt arbeidstid satt til 29 timer. Det er dette som står i vedtaket mitt om dagpenger. Og det er disse 29 timene NAV bruker som utgangspunkt når de skal regne hvor mye 50 prosent er når du skal jobbe og levere meldekort.

Under korona så har jeg klart det umulige. Jeg har fått meg jobb. Ikke 100 prosent, men 40 prosent. Siden NAV regner 50 prosent av min fastsatte arbeidstid på 29 timer og ikke av en full arbeidsuke på 37,5 prosent, får jeg nå er stort problem når vi er tilbake til det ordinære regelverket igjen.Der jeg tidligere kunne sette 15 timer i uka på meldekortet å være godt innenfor grensen for jobb og samtidig beholde dagpengene, kommer jeg med dagens nye regler med 1 time for mye og mister med dette absolutt rettigheten på ALLE dagpengene mine. Jeg skjønner det bare ikke. Er det ikke meningen at folk skal bli motivert til å jobbe? Er det ikke meningen at sjansene for å komme seg ut i arbeid er størst mulig? Det å kunne arbeide inntil 60 prosent av fastsatt arbeidstid hjalp, så om det skulle endres til noe, så burde den jo blitt høynet?

Ikke bare under Corona, men ellers også. I hvert fall så burde jo NAV heller regne arbeidstid av en vanlig arbeidsuke på 37,5 timer og ikke hente disse tallene andre plasser. Dette gjør jo igjen at det blir enda mer vanskelig å komme ut i jobb.

Hvorfor er det sånn?

Jeg blir altså «straffet» for å ha klart å finne meg arbeid selv. På grunn av koronapandemien er arbeidsmarkedet i dag allerede vanskelig. Det er ikke lett å finne en 100 prosent stilling. Det er vanskelig å finne noe i det hele tatt. Folk blir stadig permittert og bedrifter er redde for å ansette.

Det enkleste å gjøre for å få en fot innenfor arbeidslivet er jo å takke ja til en ekstrajobb, ringehjelp og lignende. Dette er du faktisk lovpålagt å takke ja til, sa NAV på telefon til meg.

Ironien her er jo at å takke ja til dette kan gjøre at du høyst sannsynlig taper inntekt. Hva gjør enn da, spurte jeg? Hvordan skal jeg klare meg på lønn fra en 40 prosent ansettelse, og en mulig tilkallingsjobb? Bruk dine oppsparte midler, sa Nav. Fins det i det hele tatt et eneste menneske nå etter korona som er arbeidsledig og som har oppsparte midler igjen?!

Da må du gå på sosialen, svarte NAV. «Er du ikke takknemlig for det du får?», vil noen kanskje spør. Joda, det er jeg. Men når du jobber så hardt du kan for å holde hodet over vann og ut i arbeidslivet og følger alle regler NAV gir deg, ja da er det veldig demotiverende å se at du mister inntekt på veien. Spesielt samtidig som at de som ikke har funnet noe jobb i det hele tatt beholder alle dagpengene sine.

Bare demotiverende er det dog ikke, da det irriterte meg nok til å bli noe motvillig motivert til å skrive denne kronikken.

Arendals Tidende

27

HEN N I N G

København 23. oktober 1945

l dagpengene mine!

Henning Glad er født i 1967 på Eydehavn utenfor Arendal.

Er utdannet sykepleier og pedagog.

Har skrevet bok om seksuelle overgrep mot menn. (utgitt på eget forlag i 2019) og holder gjerne foredrag om dette.

Han er visesanger og «hobbypoet». Gift med Karina og har til sammen fem barn.

SLUSK

Mads Viggo bosetter seg på Eydehavn utenfor Arendal.

Eydehavn er et industrisamfunn i stadig utvikling og endring. Dagligliv og hendelser preger alle i det vesle samfunnet og for Mads Viggo blir det på ny en reise gjennom ukjent landskap.

Han gifter seg og får en sønn de gir navnet Kim. Det er bare det at det allerede finnes en Kim Larsen. En ekte dansk.

En Københavner.

En som alltid er der.

En som aldri forsvinner.

GL AD

GLAD

Eydehavn 1964

HENNING

Mads Viggo Larsen kommer til verden på en av Københavns fødeklinik­ ker. Tilfeldighetene vil det slik at også den folkekjære danske artisten Kim Larsen blir født der, på samme sted og på samme tid.

Boken følger Mads Viggo i etterkrigstidens København. Det er tøffe tider, og det blir ikke lettere når man i tillegg har personlige utfordringer å stri med.

I 1960 blir Mads Viggo tvunget til sjøs av sin far, for å endre seg til å bli skikkelig mann.

I likhet med mange andre femtenåringer ble det et tøft møte med arbeids­ livet. Likevel skulle det gå fire år før han mønstret av. Og faren hans hadde hatt rett i en ting. Det var en forandret gutt som steg i land. Formet av verden, tiden og opplevelsene.

SLUSK

SLUSK_omslag.indd 1

Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede be­ grepene ”Slusk” og ”Annerledes”.

Mads Viggo fødes i etterkrigsti­ dens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet.

06.11.2020 09:41:52

!

NY

395,­ Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags­ utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

N

Y!

Johs. G. Thorstveits fortelling om livet som poliorammet ung mann og tilværelsen på syke­ huset i 1950 og ­60 årenen.

Munter fortelling om alvorlige hendelser.Rikt illustrert av HC Rød.

298,­

Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags­ utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

Arendals Tidende

28

05 2021 S p i lStortl bildekryssord og m oro SKOLERT PERSON

RUNGE

RETNING

SJØDYR

SPANSK RETT

DYREHÅR

GUDINNE

EGGE

FLIRER

FAIR

MUSIKANT SIFRENE

BILMERKE

BØNN

BIB.NAVN

TYPE

LETTE

MÅLE

KLAPRE

AMORINER

AS SOON AS POSSIBLE

PART GREVENE

HELLIG

GREP SPØRRE

EGEN

SKIP

ULOVLIG MIDDEL

ANMODER SVAKE

BRETT

BOKORM

SVIMMEL

INNBO FOR NIPS

FAGNAVN VANNLINJE

DRIKK

KRAFTKAREN

HAST

RYDDER

HØYVANN

KONGE

INSTRUMENTET

BYRDE

SLIT RETORER

NESTEN BLINK VELGER

HJØRNE

TONE FISK

MESTERSKAP

I ORDEN

TRIST

FRUKT

BIB.NAVN

RØYKSTUE

ENDE

EUROPEISKE

SENIOR FRAKT

STED FOR UNGER

TE

TRESLAG

TVIL

MODERNE

VERN

MANNSNAVN

PRØVE

BRASE

OVER

KRONER

KOSS

VEKST

FISK

FUGL

SLITE

PRON. RIPEN

DYRENE

BILDE

EN JAHN

RESPEKT

TUR

SAMLING AV BLOMSTER

IGJEN DRYSSER

OFRE

RYDDE

PLAGE

KAN HÅR VÆRE

TRAU

PYNTESYK PERSON

PÅSTAND

TITTE

HAT

BOKS

KJEMME

3,14

TILLIT

FISK

JEVN

RATTET

LIDELSE

RYGGEN FARGE ØYBOERE

ANFALL

FASE

LOFTET

UDELT

FATTER

DYR

AMBOLT DYR

Løsningen finner du på side 30

REKKE

PREP. DYRET

ENGELSK SLUTT

ANTALL KATTELIV

KILDEN

BOLIG

PLANTE

LUFTEN RENGJØRING

ILDSTEDER

KV.NAVN

EU FØR

BÅT

= JAPAN TALENT

LEDD

UNDERSØKER

GUD

TEGNESERIEFIGUR

MUSIKKSTIL

MANNSNAVN

STAT

REGNE

DRIKK

PREST

GIS VED ALTERET

GRATISTUR

FORNEMME

KV.NAVN

STENGSEL

BRUKE PINNER

VIRKELIGE

PÅ DØR

LINDGRENFIGUR

HANNDYR

FORSKJELLIG

TALLORD

UKOKT

Arendals Tidende

29

BARNESUDOKU 1 8 5 4 9 2 3 3 9 7 5 6 1 4 4 6 2 7 3 8 5 5 4 3 1 7 9 2 6 7 9 2 8 5 1 8 2 1 6 4 3 7 7 1 4 8 5 6 9 2 3 8 9 1 7 6 9 5 6 3 2 4 8

6 2 1 8 4 9 3 5 7

7 8 9 6 3 5 2 4 1

8 9 5 4 7 2 6 1 3 4 9 8 3 5 6 1 7 2 VANSKELIG 4 3 2 1 6 5 8 7 9 62 37 51 78 29 14 85 96 43 7VANSKELIG 4 59 68 13 35 96 41 27 82 362 837 451 578 629 214 785 196 943 174 259 968 413 835 796 341 527 682 936 183 345 657 762 821 278 419 594 517 425 296 941 183 379 634 852 768 893 618 734 265 476 582 927 341 159 51 42 29 94 18 37 63 85 76 NÅDELØS 9 1 3 6 7 8 2 4 5 88 36 97 42 64 15 79 53 21 5 4 2 9 1 3 6 8 7 7 2 1 3 5 8 4 9 6 NÅDELØS 8 6 7 2 4 5 9 3 1 58 63 49 24 96 71 37 85 12 2NÅDELØS 7 92 81 13 75 48 54 69 36 458 763 649 924 396 571 137 285 812 127 592 381 613 875 248 954 769 436 345 476 764 892 239 957 613 128 581 912 159 238 561 487 624 895 376 743 634 847 576 789 123 395 261 412 958 91 15 23 56 48 62 89 37 74 63 84 57 78 12 39 26 41 95 9 1 2 5 4 6 8 3 7 6 8 5 7 1 3 2 4 9

Vannrett: 1. Lapsus 7. Forlatt 8. Omringe 9. Artig 10. Emne 12. Tog 13. Øse 15. Ilegger 17. Karelen 18. Kremer Loddrett: 1. Lom 2. Arrangere 3. Plire 4. Sant 5. Utgi 6. Stegjern 7. Fonetikk 11. Molar 13. Øgle 14. Seer 16. Gem

LØSNING Dagens kryssord

Russland 18. Tilsetter fløte Loddrett: 1. Kommune i Ottadalen 2. Tilrettelegge 3. Myse 4. Riktig 5. Editere 6. Støvelbrodd 7. Språklydlære 11. Jeksel 13. Reptil 14. Profet 16. Real

1. Kommune i Ottadalen

7 3 8 5 4 9 2 6 1

Loddrett

2 5 1 6 8 7 4 9 3

1. Uaktsomhetsfeil 7. Øde

LØSNING LØSNING LØSNING

Vannrett

Vannrett: 1. Lapsus 7. Forlatt 8. Omringe 9. Artig 10. Emne 12. Tog 13. Øse 15. Ilegger 17. Karelen 18. Kremer Loddrett: 1. Lom 2. Arrangere 3. Plire 4. Sant 5. Utgi 6. Stegjern 7. Fonetikk 11. Molar 13. Øgle 14. Seer 16. Gem

BARNESUDOKU 9 3 5 1 6 8 4 1 2 8 7 9 4 6 6 4 7 3 2 5 9 8 9 2 4 1 7 3 3 7 1 9 5 6 2 4 5 6 2 8 3 1 5 6 9 8 3 1 7 7 1 3 5 4 2 8 2 8 4 6 7 9 5

4 2 9 1 6 3 5 7 8

LØSNING Dagens kryssord

LØSNING

Vannrett: 1. Uaktsomhetsfeil 7. Øde 8. Inneslutte 9. Søt 10. Anliggende 12. Kommunikasjonsmiddel 13. Båtutstyr 15. Idømmer 17. Område i Finland og Russland 18. Tilsetter fløte Loddrett: 1. Kommune i Ottadalen 2. Tilrettelegge 3. Myse 4. Riktig 5. Editere 6. Støvelbrodd 7. Språklydlære 11. Jeksel 13. Reptil 14. Profet 16. Real

LØSNING

1. Kommune i Ottadalen 2. Tilrettelegge 3. Myse 4. Riktig 5. Editere 6. Støvelbrodd 7. Språklydlære 11. Jeksel 13. Reptil 14. Profet 16. Real

7 5 3 4 2 8 9 1 6

Loddrett post@arendalstidende.no

1. Uaktsomhetsfeil 7. Øde 8. Inneslutte 9. Søt 10. Anliggende 12. Kommunikasjonsmiddel 13. Båtutstyr 15. Idømmer 17. Område i Finland og Russland 18. Tilsetter fløte

BARNESUDOKU 2 9 3 5 6 8 1 4 7 6 9 1 3 8 8 5 1 4 7 2 6 5 8 9 2 3 6 7 3 1 7 8 4 9 5 6 4 2 1 5 7 9 7 3 4 6 8 1 2 9 6 8 3 2 5 4 1 2 5 7 9 4 3

Vannrett

Tips oss!

1 9 2 6 1 3 9 5 3 5 4 8 7

4 7 2 3 8 5 1 3 5 4 7 1 8 2

LØSNING

3 3 3

4

29

BARNESUDOKU 4 9 3 5 1 6 8 4 7 2 6 3 6 4 3 2 5 8 4 3 6 5 9 4 7 1 9 5 6 4 5 6 2 5 3 4 7 1 2 9 6 2 8 7 9 1 3 1 6 8 5 4 9 7 2

UKE 5 - 2021

4 4

6

3

7 7 BARNESUDOKU 3 67 1 8 5 6 7 3 9 6 1 6 7 9 6 2 7 3 8 7 9 2 8 5 3 29 8 Mandag 1. februar 2 6 7 2 8 6 DAGENS KRYSSORD 6 4 6 1 4 5 6 6 3 9 1 7 3 1 9 6 3 2 3 1 53 1 5 5

UKE 5 - 2021 4

DAGENS KRYSSORD KRYSSORD

5 45 45 4

BARNESUDOKU 2 2 6 1 3 9 8 8 1 9 6 9 7 4 3 4 1 2 9 7 8 1 4 2 2 3 8 5 9 9 7 3

9 2 7 3 6 1 5 4 8

3 53 3 65 65 6

8 8 8 6 6 6

1 7 4 2 3 9 7 2 9 2

LØSNING

MIDDELS MIDDELS 9 5 1 7 MIDDELS 5 4 19 25 81 67 9 5 4 19 325 481 67 9 5 4 1 2 8 6 9 9 8 3 3 54 1 4 3 4 29 58 3 9 35 1 74 29 758 3 69 35 81 74 2 75 9 3 7 86 9 8 5 7 6 8 8 48 79 2 5 48 679 2 5 48 3 4 67 2 48 3 VANSKELIG 4 73 6 VANSKELIG 5 VANSKELIG 7 8 5 7 5 3 8 7 1 8 7 7 3 3 1 4 7 3 1 4 7 3 2 7 7 3 4 1 9 8 2 37 1 9 6 78 82 237 1 9 6 78 8 23 3 6 6 7 38 62 8 6 7 9 3 96 8 6 7 NÅDELØS 8 36 7 4 9 NÅDELØS NÅDELØS 3 4 8 4 3 4 2 9 8 4 2 9 48 4 2 9 4 6 5 6 54 9 1 6 5 1 7 9 9 1 9 89 9 27 9 9 27 1 3 8 9 2 1 3 8 Mandag 1. februar 1 3

BARNESUDOKU 1 2 9 3 8 7 6 8 1 4 2 5 8 9 2 3 6 8 9 3 1 5 7 6 7 6 8 1 9 6 3 5 7 9 4

BARNESUDOKU 7 2 4 6 1 5 8 3 6 9 8 7 4 5 5 8 1 3 9 2 4 6 9 7 5 4 1 2 4 1 2 9 8 3 7 8 5 3 2 6 7 9 1 7 6 4 2 8 3 2 3 8 1 5 9 6 9 4 5 7 3 6 1

SUDOKU

LØSNIN

Arendals Tidende 1

BARNESUDOKU 2 9 3 5 6 8 1 4 7 6 9 11 3 8 8 5 1 4 7 2 6 5 8 9 2 3 6 7 3 1 7 8 4 9 5 6 4 2 1 5 7 9 7 3 4 6 8 1 2 9 6 8 3 2 5 4 1 2 5 7 9 4 3

7 5 3 4 2 8 9 1 6

BARNESUDOKU 5 7 9 3 1 6 2 8 3 6 4 2 5 9 2 1 4 7 8 9 6 3 9 2 8 7 4 5 6 5 1 9 3 2 8 4 8 7 6 5 1 3 1 6 8 5 9 7 4 7 4 3 2 6 8 1 9 2 5 1 4 3 7

8 7 5 1 4 2 3 9 6

LØSNING

30

LØSNING

2

6

LØSNING LØSNING LØSNING

11 88 44 55 33 22 99 77 66

77 66 99 11 44 88 33 22 55

22 99 11 44 77 33 55 66 88

44 33 55 66 88 99 22 11 77

88 77 66 22 11 55 44 33 99

VANSKELIG VANSKELIG 22 77 11 88 99 44 99 88 33 55 66 33 55 77 22 77 55 66 11 33 33 88 44 55 66 11 22 99 44 88 99 11 33 66 77 55 44 22 99 11 88 66 77 22 44

44 66 11 99 22 77 88 33 55

55 11 88 44 77 33 22 66 99

66 77 99 22 11 55 44 88 33

33 22 44 88 99 66 55 77 11

NÅDELØS NÅDELØS 88 33 99 44 77 22 11 33 55 66 44 22 22 99 88 11 44 77 66 99 11 55 33 66 33 44 77 88 99 11 22 55 66 88 55 77

11 88 77 44 55 22 99 66 33

66 55 99 77 33 88 22 44 11

77 44 33 55 11 99 66 88 22

55 99 88 66 22 77 11 33 44

22 66 11 33 88 44 55 77 99

Ledig jobb i lokalavisene:

E L G

Annonse? post@arendalstidende.no

Bladet Tysnes søkjer journalist

99

11

99 66

44 55

Finn jobben på stilling.m24.no eller lla.no

22 99

33

LOKALAVISA I SAMARBEID MED M24 OG LLA

88 44 33

44

55

T A R

G

MIDDELS MIDDELS 33 66 99 55 55 44 11 22 77 22 88 33 99 88 33 77 22 55 66 99 11 77 44 66 66 11 77 88 88 99 55 44 44 33 22 11

88

L

A U R E

7 3 8 5 4 9 2 6 1

77 22

S

N I

U R T

S

2 5 1 6 8 7 4 9 3

99

I

T E S E

D

4

BARNESUDOKU 9 3 5 1 6 8 4 1 2 8 7 9 4 6 6 4 7 3 2 5 9 8 9 2 4 1 7 3 3 7 1 9 5 6 2 4 5 6 2 8 3 1 5 6 9 8 3 1 7 7 1 3 5 4 2 8 2 8 4 6 7 9 5

44

E

T

K

O K S E

7 8 9 6 3 5 2 4 1

11 33

P

R E R

T O K

6 2 1 8 4 9 3 5 7

BARNESUDOKU 9 3 5 1 6 8 4 7 2 6 3 6 4 3 2 5 8 9 4 3 6 5 4

A

Ø R R U L L A I K S E S T S E A R K Y R Å R H R E I L

A T A L S E T E I N R A N K E D T E E R I L G A E N N D S K S E

V L E R E N E R U T S T E F R L E O R T D E L I R A G S F T E R J E N V I E N E S E I A N A G G R E E N N E N R Å

4 4 9 6 1 9 1 2 6 1 3 89 5 73 1 5 34 58 17 8 4 7 1 7 94 22 1 3 9 7 6 8 2

S

L E S E H E K Y S A R T N E A V I N I A F L L Y R O S O K E R E R E T E T E R

S E T T E K A S S E

G Ø U J O S P I L A T A L L L E E D L A L N E E A R L E N S T A K L A F L S P I L L E D L O I E M O D E L Å S K A P S L Ø L E R U T E I G S E K N E I S Ø G L R E I K T K E T T G E S E R N E L H U S I L E K A N I T R E V E T

9 2

E S N L A R U T

V E I K E

N I S E

7 1 9 5 6 BARNESUDOKU 4 5 6 2 1 8 5 5 3 3 9 6 1 7 1 2 6 2 7 3 8 2 8 7 9 5 3 BARNESUDOKU 6 7 2 9 6 4 31 64 4 25 6 3 4 79 81 7 39 9 26 3 2 4 BARNESUDOKU 6 2 2 9 3 6 5 18 7 8 6 5 1 6 8 4 3 1 24 7 82 5 2 8 5 9 2 43 36 9 3 8 9 6 1 5 7 7 6 8 1 9 6 3 5 7 9 4

LØSNINGER SPILL OG MORO

B A K R A D B E M B I E K R E R S T E R I I N K A K R E B E F J Å A L N E E M E I N

4 1 3 6 7 9 2 5 8

3

BARNESUDOKU 1 8 5 4 9 2 3 3 9 7 5 6 1 4 4 6 2 7 3 8 5 5 4 3 1 7 9 2 6 7 9 2 8 5 1 8 2 1 6 4 3 7 7 1 4 8 5 6 9 2 3 8 9 1 7 6 9 5 6 3 2 4 8

Stort bildekryssord 05 2021

4 2 9 1 6 3 5 7 8

Arendals Tidende

31

DØDSFALL Anne Liv Spieler, 13. april 1929 – 19. januar 2021. Bisettes fra Gjøfjell kirke fredag 5. februar kl. 13:00.

Tor Stuland, 4. januar 1944 – 19. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Øyvind Olavesen, 3. februar 1944 – 17. januar 2021. Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Bjørg Holst-Pedersen, 26. januar 1936 – 20. januar 2021. Bisettelsen har funnet sted.

Marion Terkelsen Gundersen, 21. august 1929 – 24. januar 2021. Begraves fra Stokken kirke fredag 5. februar kl. 12:30.

Else Tønnesen, 17. august 1935 – 25. januar 2021. Bisettes fra Stokken kirke torsdag 4. februar kl. 12:30.

Erna Marie Eng, 9. mai 1931 – 25. januar 2021. Bisettes fra Holmenkollen kapell torsdag 4. februar kl. 10:00.

Birger Otto Myrvang, 20. mars 1942 – 25. januar 2021. Begravelsen har funnet sted.

Evert Harald Mulder, 24. september 1956 – 23. januar 2021. Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Sigrid Røysland, 23. mars 1928 – 24. januar 2021. Begravelsen har funnet sted.

Karl Halvor Jansen, 20. oktober 1942 – 24. januar 2021. begraves fra Færvik kirke tirsdag 2. februar kl. 10:30.

Kaare Dyvik, 27. desember 1922 – 23. januar 2021. Begraves fra Ullern kirke torsdag 4. februar kl. 10:00.

Nordis Birgith Wasmuth, 3. mars 1928 – 23. januar 2021. Bisettes i Hisøy kirke tirsdag 2. februar kl. 12:30.

Hans Inge Andersen, 20. oktober 1949 – 25. januar 2021. Begraves fra Bjorbekk kirke torsdag 4. februar kl. 12:30.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Kinoguiden Sør

Ved

til salgs Norskprodusert Kjøp ved av våre medlemmer ditt kvalitet frai ditt nærområde. nærområde.

Kvalitetsved leveres

Natalie guider oss gjennom de største og mest spennende kinofilmene som går på kino i februar.

over hele landet.

Sam på gården - 1/8

Nå starter vi en ny sesong med den sjarmerende bonden Sam på på gården utenfor Lindesnes. Han har en drøm om å være selvberget.

Lunsj i eventyrlige hjem - Sofienlund

I 2019 besøkte vi Signe Marie Stray Ryssdal i sitt hjem Sofienlund på Tromøya. Både hun og huset har en spennende historie.

Spinnville følelser - 3/7

TV Agder har laget denne serien i samarbeid med ABUP Sørlandet sykehus, en serie for voksne og barn om følelser!

Sørnorsk filmmagasin - Snømann

FinnVedportalen: din leverandør på

www.norskved.no www.norskved.no

Forum for vedprodusenter vedprodusenter Forum

Prisbelønnet kortfilm laget av regissør Iain Forbes fra Lillesand.

En gutt vil ha sin far med på å lage snømann.

NV rubr Vedtilsalgs 38x70 TAB 10-07.indd 25-10-07

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

1 NV rubr Vedtilsalgs 38x70 TAB 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 11:03:11 1

Tips oss! post@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

ARNE PÅ LANGTUR: 76 år gammel dro Arne Sauar opp langtur med elsykkel, 1 300 kilometer ble det og tre sammenhengende uker på sykkelsetet. Nå deler han opplevelsen sine i boken Godt voksen, og forteller om viktigheten av å holde seg i form som alderspensjonist.

Godt voksen - på langtur med elsykkel Livet som alderspensjonist kan bli den fineste tiden i livet. Det mener Arne Sauar. 76 år gammel kjøpte han seg elsykkel og dro 1 300 kilometer fra Fevik til Snåsa i Trøndelag. Nå har han skrevet bok om turen – som også er en del av hans bidrag til god folkehelse og om elsykkelens fortreffelighet. Særlig for godt voksne.

blir så liten som mulig, sier han.

Arne Sauar som er blitt rene helseprofeten etter turen sin, mener at noe av nøkkelen til bedre helse som alderspensjonist er et aktivt friluftsliv som begynner allerede i oppveksten.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Det er god medisin og som varer livet ut om det vedlikeholdes gjennom årene. God alderdom

- Jeg hadde vært pensjonist i 18 år og var i blitt alene.

Formen var bra, og jeg tenkte: hva skal jeg gjøre og hva kan jeg klare?

Han fant ut at en sykkeltur langsetter store deler av Norge måtte være tingen.

Dermed kjøpte han seg elsykkel med tilhenger og rustet seg ut for langtur. Nå er opplevelsene fra de tre ukene på sykkelsetet blitt til boken «Godt voksen - på langtur med elsykkel».

– Turen ga meg stor opplevelse, en blanding av nærhet til natur, nærhet til stillhet, nærhet til meg sjøl, en kropp som gledet seg og som styrket sin eier både

fysisk og mentalt, smiler han.

Og legger litt filosofisk til: – Har du et fint pensjonistliv er det bra for deg og det er bra for de andre også.

Du blir en hyggeligere fyr for familien din og for alle andre.

Eldrebølgen

Noe av det han lærte etter den lange sykkelturen som for det meste gikk langsetter de ytre Vestlands-veiene, over fjorder og fjell, var at den såkalte «eldrebølgen» kan snus til noe som er positivt.

– Vi trenger et større fokus på å løfte helsetilstanden. For at vi samfunnsøkonomisk skal tåle denne bølgen, må den friske delen av alderdommen blir så stor som mulig. At omsorgs- og sykedelen av alderdommen

starter altså med en aktiv oppvekst.

Men hvordan skal man klare å se fra oppveksten til alderdommen?

Problemet er at i oppveksten har de fleste nok med å se fram til ferdig skolegang og deretter etablere seg i yrkesliv, familie og bosted. Klarer ikke å se fram til pensjonistlivet, 20 – 30 gode år som pensjonist. Noe av svaret må være at dagens pensjonister kan være forbilder ved at

de yngre ser hvordan eldre kan utnytte og bruke de mulighetene som friheten og pensjonistlivet gir. Det må bli forstått at inngangsbilletten til et godt pensjonistliv er det livet du har levd sier han. I boken forteller han ellers om alle de nødvendige forberedelsene til langturen, valg og innkjøp av utstyr, valg av turrute, gleder og utforinger underveis – det var mye av begge deler!

Været Onsdag

Tirsdag

-7º

-8º 2 m/s

3 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

-7º

-7º 4 m/s

0 mm

4 m/s

0 mm