Arendals Tidende - Uke 03 - Nr 02

KRONIKK

Leder

Hei, jeg heter Angst

Ap ned av pidestallen

Kjenner du litt på angsten i disse coronatider?

Arbeiderpartiet har hatt en tre-trinns ferd nedover.

Side 20-21

Side 15

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 03 2021 | Nr. 02 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Engasjert lokal pådriver

Morten Kløvfjell er en kreativ sjel med mange baller i luften.

Han har vært i Milano med sin prisbelønte custom-bike,

vært med å skape et av landets mest populære mc-treff og er formann i ungdomsklubben Øyestad Mekkeri på Nedenes.

Side 12-13

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

2

AKTUELT

Sterk reduks Konfliktrådet Agder har i likhet med de andre konflikt­rådene i Norge hatt en nedgang i sakstallet i 2020 – hele 21 prosent - i forhold til 2019.

PRESSEMELDING Konfliktrådet i Agder

Men i motsetning til landet ellers har vi opprettholdt antallet straffesaker. Det er sivile, henlagte saker fra politiet og andre sivile saker som har hatt nedgang. Vi vil anta at mye av dette skyldes den ekstra­ ordinære situasjonen vi har hatt rundt pandemien. Det kan se ut til at pandemien har påvirket hvilke type saker som er meldt inn for mekling.

I konfliktrådene mekles det normalt «ansikt til ansikt» dvs i samme rom. Vi har nå fått erfaring med møter på

digitale plattformer. Flere og flere meklere tar dette i bruk, og mange meklere bruker denne muligheten som et alternativ/ supplement til fysiske formøter.

Partene har i alle typer saker fått valget mellom å møtes digitalt eller avvente til fysiske møter igjen kunne avholdes.

En utfordring har vært å få gjennomført fysiske møter lokalt da mange kommuner la strenge begrensinger på bruken av møtelokaler. En del fysiske møter er også blitt avlyst på grunn av at folk ikke tør delta i møter med andre.

Som tidligere år er det voldssakene som dominerer. 1/3 av sakene er i denne kategorien og det langt over lands­ gjennomsnittet og på høyde med tallene i Agder i 2019. 78 saker ble registrert og av disse er 8 vold i nære relasjoner.

MAAGEREIRET: Gabriel Scotts «Maagereiret» får tildeling av Kulturminnefondet for bevaring.

Kulturminne-penger til «Maagereiret» Kulturminnefondet har bevilget 185 000 kroner til prosjektet Gabriel Scotts dikterhjem «Maagereiret» på Tromøy.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

«Maagereiret» som ligger ved vannkanten på Tromøysiden av Galtesund, står som et viktig minnesmerke etter den avholdte sørlandsdikteren. Pengene fra Kulturminnefondet skal brukes til å sette taket i stand.

Sammen med naboeiendommen «Endresens pensjonat», som også er et godt bevart kulturminne, ble området i 1983 regulert som spesialområde med formål bevaring av bebyggelse og anlegg.

Huset ble kjøpt av familien Scott i 1917. Dikteren

innredet et arbeidsværelse i et av rommene som vender mot Galtesund, og der skrev han de fleste av sine mest berømte bøker: Kilden - brevet om fiskeren Markus, Jernbyrden, Fant og De vergeløse, for å nevne noen.

støtte dette prosjektet, sier Simen Bjørgen som er direktør i Kulturminnefondet, som mener at dette er et viktig kulturminne. Han roser eierne for at de går videre i arbeidet med å sikre dette viktige kulturminnet.

Arbeidsværelset står bevart som det gang var.

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner, direkte underlagt Klima-og miljødepartementet.

I vurderingen av søknaden legger Kulturminnefondet vekt på at huset er svært godt bevart og utgjør sammen med naboeiendommen et helhetlig kulturmiljø. Søknaden legger vekt på en istandsetting som vil ivareta verneverdien i et opprinnelig kulturmiljø.

– Vi er stolte over å kunne

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud til eiere som vil sette sine kulturmiljøer i stand. Søknadene behandles hele året, og det er ingen søknadsfrist.

Lahlums krimfestival utsettes til mai av smittevernhensyn Hans Olav Lahlums krimfestival på bokhotellet på Gjeving og i Bokbyen Tvedestrand blir utsatt til 7.-9. mai.

– Å avlyse er ikke et alternativ, men i kan ikke ta sjansen på en festival i midten av februar, sier Hans Olav Lahlum. Lahlum forsikrer

at forfatterne Helene Flood, Gunnar Staalesen, Jan Mehlum, Geir Tangen, Tone Midttun, Guttorm Eskild Nilsen og han sjøl er klare i mai. Årets festival blir den åttende i rekka. Arrangør er Folkeakademiet Holt, Bokbyen Tvedestrand, Hotell

Arendals Tidende

3

sjon i sivile saker

Siste nytt:

Elev ved Sam Eyde VGS smittet

Mindre tyveri (for det meste naskerisaker fra butikk) er sterkt redusert i fjor, fra 54 saker i 2019 til 25 i 2020.

Trusselsaker er halvert fra 34 i 2019 til 17 i 2020. Når det gjelder sivile saker er det økon­ omiske konflikter som gir størst utslag. Fra 62 saker i 2019 til

12 i 2020, og de fleste sakene i fjor kom inn før pandemien stoppet samfunnet.

For andre sakstyper som fami­ liekonflikter, arbeidskonflikter, husdyrhold, innbrudd og hensynsløs adferd er det lite endringer i forhold til 2019.Av

statistikken de senere år kan vi se at andelen saker der en eller flere personer er under 15 år har avtatt, fra 46 personer i 2016 til 23 personer i fjor.

Konfliktrådet Agder har for tiden 28 meklere spredd rundt i kommunene i Agder.

Norsk energi til New York Den største kontrakten for havvind i USA noensinne har offisielt havnet i hendene til Equinor. USAs østkyst er et av verdens mest fremtreende vekstmarkedet for havvind og prosjektet er dermed et stort steg for både New Yorks fremtid som knutepunkt for industrien og Equinors virksomhet i USA.

Kontrakten er i forbindelse med planene og havvind­prosjektene som New Yorks Guvernør Andrew Cuomo lanserte i

2019 omtalt som nasjonens mest historiske steg rettet mot utbygging av fornybar energi til havs.

innebærer også ombyggingen av to havneanlegg i New York som en del av storsatsningen på havvindindustrien.

Equinor, sammen med et av de største oljeselskapene i verden og strategisk partner BP, skal sørge for prosjektene Empire Wind 2 og Beacons energi­ forsyning til delstaten New York med fornybar energi fra havvindkraft. Equinors to vind­ parker skal, ifølge Cuomo, bestå av over 90 turbiner. Kontrakten

Det danske energiselskapet Ørsted vant avtalen på pros­ jektet Sunrise Wind som skal forsyne øy og bydel State Island i New York med havvind­ kraft. Prosjektene til Ørsted og Equinor er estimert til å sammen skape 1 600 nye jobber og rundt hele 27 milliarder kroner i økonomisk aktivitet.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Torsdag ettermiddag fikk smitteteamet melding om at en elev ved Sam Eyde VGS hadde testet positivt på korona. Lærere og elever ble satt i karantene.

Personen jobbet på kafeen Unwrapped, og smitteteamet ber om at personer som har besøkt Unwrapped i et av tids­ rommene nedenfor er ekstra oppmerksomme på symp­ tomer og tester seg dersom

de får symptomer: Torsdag 7. januar fra kl. 16 – 17, fredag 8. januar fra kl. 15 – 17 og lørdag 9. januar fra kl. 13 – 16.

Sist uke ble det i alt regis­ trert sju nye smittetilfeller i Arendal. Torsdag var det en person som kom fra utlandet på grunn av arbeid, tirsdag ble tre nye tilfeller oppdaget og mandag var det tre tilfeller.

Alle er satt i karantene.

Seksuell trakassering Agder-politiet i toppsjiktet 18. desember la Politidirektoratet fram resultatene av en arbeids­ miljøundersøkelse om uønsket seksuell oppmerksomhet, som skulle fange opp alle former for seksuell trakassering eller overgrep i løpet av de siste 12 månedene.

Nå foreligger resultatene for hvert

enkelt politidistrikt. Det viser at Agder politidistrikt ligger på 4 prosent, og er dermed i «topps­ jiktet» blant landets politidistrikter.

Flest tilfeller er rapportert i poli­ tiets utlendingsenhet der seks prosent har opplevd uønsket seksuell trakassering.

Tips oss! post@arendalstidende.no

Arendals Tidende

4

a k t u e lt

Sykkelbyen Arendal

FORTSATT SYKKELBY: Rådmannen anbefaler at Arendal fornyer avtalen med fylkeskommunen og Vegvesenet om fortatt å være en såkalt «Sykkelby». Illustrasjonsbilde.

Til bystyret torsdag inviteres politikerne til å vedta avtale mellom Arendal, fylkes­kommunen og Statens vegvesen om en fornyelse av avtalen Sykkelbyen Arendal, som ble inngått i 2015.

Nils p vigerstøl post@arendalstidende.no

Fylkestinget i Agder og Statens vegvesen ønsker å videreføre avtalen med Arendal kommune om satsing på Sykkelbyen Arendal for perioden 2021 til 2024. Endelig økonomisk ramme er ikke besluttet, men det er vedtatt at fylkeskommunen vil bevilge øremerkede midler til tiltak som fremmer sykkelbruk i de fire sykkelbyene i Agder,

Arendal, Mandal, Farsund og Grimstad.

Forplikter

Arendal forplikter seg til å sette av stillingsressurs til prosjektledelse, utarbeide årlige prosjektplaner og til å prioritere sykkel- og gangveier i planer og budsjett.

Hovedmålet med avtalen er at helsefremmende transport, sykkel og gange, skal økes med 25 prosent innen utgangen av 2024.

Tiltak som er gjort

I perioden som sykkelby har Arendal fått etablert gang-sykkel­ ­vei ved Ubekilen på Tromøy, sykkelfelt i tunnelen fra Myrene inn i P-hus Vest og sykkelfelt fra jernbanen og gjennom tunnelen til Torvet. Det er også anlagt nye sykkelparkeringer både på

offentlige steder som ferjekaiene og i Pollen p-hus, ved skoler og barnehager og idrettsanlegg.

Skilting og merking på gang og sykkelfelt fra Kittelsbukt til Gard.

Sharrows – symbol for at bil og sykkel skal dele veien – er etablert i Vestregate fra sentrum og opp til det gamle fengselet.

I tillegg er det utført mindre tiltak som skilting av sykkelruter, rød asfalt på sykkelfelt, telleapparater for syklister og offentlige verktøy­ søyle i Pollen-Phus. I de to siste vintrene har kommunen hatt kampanjer for å øke fokuset på gevinster med vintersykling ved at syklister har fått piggdekk og bidratt med tilbakemeldinger på brøyting og strøing på de prioriterte sykkelfeltene inn til sentrum langs Kystveien og fra His. Det

er gjennomført diverse kampanjer for å øke innbyggernes bevisst­­het om sykkel og gange som effektivt, miljøvennlig, trygt og helsemessig gunstig transportmiddel. Flere prosjekter, som sykkelopplæring i regi av voksen­opplæringen, Beintøft og Skoletråkk-aksjoner på skoler og Sykle til jobben ved arbeids­ plasser, sykkelbrosjyrer, Norges første sykkelkortstokk – også digital - har bidratt til å promotere sykkel og elsykler i ulike miljøer. Flere skoler har etablert Hjertesoner som gir mindre biltrafikk tett på skolen og dermed tryggere gang- og sykkelvei.

Sykkelbyen Arendal har styrket arbeidet med trafikksikkerhet.

Gir penger

I sin anbefaling til vedtaket viser

rådmannen til at Arendal om sykkelby vil kunne motta midler øremerket sykkeltilrettelegging i sykkelbyene. Han mener det vil være viktig å ha «gryteklare» prosjekter som fremmer sykkel og gange i tettbygde strøk for å komme i posisjon til disse tilskuddene.

–Sykkelbyavtalen gir også innpass i et nettverk for kunnskapsdeling og kompetanse­ heving, og kommunen oppnår synergier når vi inkluderes i prosjekter på tvers av forvaltnings­ nivåer. Å inngå en ny sykkelbyavtale vil legge føringer for at kommunen må prioritere sykkel og gange, både i stillingsressurs, planprosesser og økonomi, skriver rådmannen i saksutredningen.

Arendals Tidende

5

Vil ikke overta:

Arendal sier nei til å overta 6 fylkesveier

Fylkeskommunen vil at Arendal skal overta åtte av fylkesveiene i distriktet for omklassifisering til kommunale veier. Formannskapet sier nei til seks av veiene, og ja til at Tromøyveien blir kommunal, samt at FV 3497 overtas til kommunal drift inntil ny veg til Eydehavn er ferdig.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Veiene kommunen ikke vil overta er Nye Stenklevvei, Nordåsveien, Moltemyrsvingen, Waglesgårdveien, Nygårdsveien, Ingeborgdalen2, Gamle Songevei, Haugereidveien, Gunnarsboveien, Eikestøveien, Skibvig Ringvei, Otterslandveien og Otterslandveien Det er totalt 8 veistrekninger som foreslås omklassifisert fra fylkeskommunale til kommunale veier. Total opplyser fylkeskommunen

EYDEHAVN: Inntil ny vei til Eydehavn kommer på tvers av Neskilsletta, bildet, er Arendal kommune villige til å overta nåværende fylkesvei over Eydehavn som kommunal veil.

at det er tale om totalt 13,598 km vei / gang- og sykkelvei.

Noen av veiene har også fortau, enten på hele eller på deler av strekningen som er foreslått omklassifisert. Totalt

er det ca 4,4 km fortau.

Arendal kommune har i dag ca. 280 km kommunal vei.

Fylkesveger er i gjennomsnitt bredere og mer krevende å drifte enn de kommunale

veiene. Fylkeskommunen og Statens vegvesen har i dag en høyere driftsstandard enn kommunen.

- Dersom de foreslåtte veiene omklassifiseres til

kommunale veier vil de få lavere driftsstandard enn de har i dag, noe som vi påvirke innbyggernes opplevelse, heter det i saksframlegget til politikerne fra rådmannen.

Penger til opprydding Miljødirektoratet har for dette året 70 millioner kroner som skal fordeles på forskjellige prosjekter og forebyggende tiltak mot forsøpling i sjøen.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I år er det også innført krav om at alle prosjektene som søker tilskudds penger for rydding i verneområder, som Raet nasjonal­ park, må kontakte vedkommende som forvalter verneområdet. Dette er innført for at forvalter skal være kjent med planlagte oppryddinger.

Statstilskuddet til opprydding i store, samordnede prosjekter som sikrer regional og nasjonal

organisering har høy prioritet i år.

Men det er også åpent for søknader om både mindre forebyggende tiltak og opprydding langs kysten og vassdragene.

De som kan søke støtte er frivillige og ideelle organisasjoner, stiftelse, private virksomheter som ikke er enkeltpersonforetak og kommunal og interkommunale selskaper og samarbeidsorganer.

70 MILLIONER: Staten har i år satt av 70 millioner kroner som tilskudd til forbyggende tiltak og oppryddingsarbeid i sjø og langs vassdrag.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Inviterer:

Trygghet og støtte til sm Småbarnsfamilier kan ha utfordringer som er vanskelig å takle i hverdagen – men en liten håndstrekning kan gjøre underverker. En familiekontakt i regi av Home-Start og Frelsesarmeen i samarbeid med Arendal kommune kan gi den hjelpen. Nå inviteres flere med på kurs for å bli familiekontakter.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Liv Kristin Larsen er ansatt som koordinator av Home-Start Familiekontakt i Arendal, med kontor i Frelsesarmeens lokaler i Vestregate. Det har hun vært i drøye seks år nå. Home-Start Familiekontakt, HSF, er et støtteprogram for småbarnsfamilier med minst ett barn under skolealder. Et lavterskeltilbud som også er et ledd i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Frivillighet

- Ordningen bygger på frivillige familiekontakter, som kommer hjem til familier som selv ønsker bistand i to til fire timer i uken, i en avgrenset periode på inntil seks måneder, sier Larsen til Arendals Tidende.

21 familiekontakter

For tiden er 21 frivillige engasjert i Arendal, og de gir bistand til et sted mellom 25 og 30 familier i året. Og for å kunne jobbe som familiekontakt med må man gjennom et 21 timers kurs.

Arendal kommune har vist stor forståelse for dette tilbudet til småbarnsfamilier, og betaler kostnadene ved ordningen. I tillegg får organisasjonen god støtte fra Frelsesarmeen, så de har penger til en del aktiviteter og å kjøpe inn litt ekstra utstyr.

- Vi har blant annet vært i teater her på Kulturhuset, i fjor var vi 40 personer på to dages overnattingstur i Dyreparken i Kristiansand, vi har kjøpt inn ryggsekker og annet så vi kan hjelpe til med å få barna ut på tur, sier Larsen.

Nytt kurs

- Nå skal vi i gang med et nytt kurs, for vi trenger hele tiden rekruttering, forteller hun, og sier at det er visse kriterier som må til for å bli familiekontakt:

21 FAMILIEKONTAKTER: Liv Kristin Larsen er koordinator for 21 familiekontakter i Home-Start som drives i Arendal i samarbeid med Frelsesarmeen og Arendal kommune. Nå skal hun i gang med nyttkurs for å rekruttere flere familiekontakter.

- Først og fremst må man ha tid og være et medmenneske. Det er også nødvendig med politiattest. Ordningen er åpen for begge kjønn, men hittil har vi utelukkende vært kvinner. Nå har vi i det minste fått med én mann til

det kommende kurset, sier koordinatoren, som selv er sosionom.

Mange oppgaver

- Hva slags hjelp gir dere?

- En viktig oppgave kan være å hjelpe til med nettverksbygging.

Ikke alle har et godt nok nettverk rundt seg, det i seg selv kan være vanskelig for en småbarnsfamilie.

Men for å si det slik, vi er ikke hushjelper eller barnepassere, likevel kan vi gi en håndstrekning til mange av de utforingene som

en småbarnsfamilie sliter med. Og det kan være varierte og forskjellige oppgaver. Ofte er det slik at små bagateller kan vokse seg store, derfor er det viktig at vi kommer inn så tidlig som mulig når noe butter imot. Nå har vi ca. 50/50

Arendals Tidende

7

måbarnsfamilier !

NY

Biografi om Arne J. Myrdal. En politisk ekstrimist i sin samtid.

Innvandringsmotstander og leder av Folkebevegelsen mot innvandring. Hvem var han og hva formet ham?

349,­ Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags­ utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

!

NY

Viktige hverdagsbetrakninger fra Kjell Wedøs mangeårige liv som kosør og foredragsholder.

Illustrert med vakre fotografier.

298,­ Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags­ utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

hjem vi besøker fordelt mellom norske familier og familier med innvandrerbakgrunn, eller der en av foreldrene er fra utlandet. Og i den sistnevnte gruppen kan problemene være å forstå vår norske kultur og samfunn. Ellers kan det være et par som får tvillinger, og

som trenger litt ekstra bistand til hvordan hverdagen skal takles. Ja, vi ser at det ofte kan være nok for en familie at det kommer et ekstra menneske inn i huset noen timer i uka, bare det i seg selv kan endre en vanskelig situasjon. Ellers er det for alle grupper vanskeligheter som

oppstår ved sykdom, kroniske syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne, sier Larsen.

Home-Start Familiekontakt har også trykket opp gode brosjyrer og ellers presentert god informasjon om virksomheten på nettet.

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

8

Arendals Tidende

Arendals Tidende

9

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

10

a k t u e lt Søknadsfrist:

Tips for søkere av ba Fristen for å søke barnehageplass er like om hjørnet. Hvert år venter svært mange foreldre med å orientere seg om barnehagevalg til det er kun få dager igjen til søknadsfristen.

PRESSEMELDING

Styrer Jeanett Pedersen i barnehagen Espira Myraskogen i Arendal understreker at jo bedre tid man har, desto flere viktige detaljer kan foreldre finne ut om aktuelle barnehager. Hun får også støtte fra Ratib Lekhal, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Som trebarnsfar forstår han at mange velger utfra hvilken barnehage som ligger nærmest, men mener at det er mange andre ting man også bør finne ut av.

Selv om søknadsfristen i Arendal er 1. mars, kan du vinne mye på å begynne å orientere deg allerede nå for å få gode svar på alt, mener Lekhal. Start gjerne med å snakke med andre småbarnsforeldre i kommunen. De kan ha barn i en av barnehagene som kan være aktuell for deg, og vil kunne fortelle deg hva de selv synes om stedet, råder han. Noe av det viktigste for nye barnehagebarn og -foreldre er en god tilvenningsprosess. Jeanett Pedersen i Espira Myraskogen legger veldig stor vekt på at barnehagen og foreldre kan etablere en tett og god dialog allerede før barnet starter. Slik sikrer de en god overgang fra hjemmeliv til barnehageliv.

De som starter å orientere seg tidlig, kan også lettere finne ut hva barnehagen legger vekt på både når det gjelder kosthold, pedagogisk innhold og fysisk aktivitet. Barnehager med fullkost er for eksempel en god løsning for de fleste, siden de aller fleste barn er i barnehagen på heltid. Det finnes mange tall og annen informasjon om ulike barnehager på Arendal kommunes nettsider, og mange barnehager i Arendal har også egne hjemmesider. Men styrer Jeanett Pedersen understreker at det beste du kan gjøre er å dra på besøk. Slik kan du selv observere samspillet mellom barna og de ansatte, og begynne å bli kjent med det som skal bli det

nest viktigste stedet for deg og barnet etter hjemmet.

Her er fem tips: 1. Undersøk størrelsen på småbarngruppen

Spør barnehagen om størrelsen på avdelingsgruppene. Det bør være minst én voksen per tre–fire barn.

2. Bruk Utdanningsdirektoratetsbarnehageportal aktivt

På barnehagefakta.no kan du søke opp detaljer om alle barnehagene i ditt område. Her kan du lese deg frem til hvor fornøyde andre foreldre er med barnehagen på punkter som mat, lokaler, uteområder og så videre. Her kan du også finne ut hvor mange pedagoger det er i de ulike barnehagene. Minimum en tredjedel av de ansatte bør ha pedagogbakgrunn.

3. Ikke nøy deg med å lese – besøk barnehagen

Hvis barnehagen har åpen dag, bør du ta deg en tur innom.

Spør og grav, og form deg et inntrykk av hvordan barnehagen er for ditt barn. Har de ikke åpen dag, ring gjerne og avtal tid for et besøk.

4. Undersøk kvalitet på mat og forhold til kunnskap og bevegelse

Kunnskap, kvalitet på mat og viktigheten av bevegelse bør være tre svært viktige faktorer for valg av barnehage. De henger alle tre nøye sammen. Barn som spiser sunt har lettere for å lære og er ofte mer aktive. Sammen med søvn er dette noen av de viktigste enkeltelementene du bør undersøke når du velger barnehage. Et viktig punkt er også om de voksne deltar i måltidsituasjonen.

5. Ikke bom på søknadsfristen

Søker du for sent, risikerer du at barnet ditt havner på venteliste. Sjekk derfor alltid egen kommunes søknadsfrist. Enkelte opererer med 1. februar, 15. februar eller 1. mars.

Gode råd til nye barnehageforeldre 1. Fortell om barnet ditt. Gi barnehagen sjansen til å bli godt kjent.

2. Bli kjent med personalet.

En god og åpen dialog gjør alt mye lettere. 3. Still spørsmål.

Barnehagens kompetente personale kan svare på det meste.

Vis interesse for barnets dag.

5. Bli kjent med andre barn og foreldre. Dere deler mye og har felles interesser.

4. Snakk om barnehagen i positive ordelag hjemme.

SØKNADSFRIST: Det nærmer seg fristen for å søke plass i barnehage. Her noen tips til foreldre.

Arendals Tidende

11

HEN N I N G

København 23. oktober 1945

arnehageplass Henning Glad er født i 1967 på Eydehavn utenfor Arendal.

Er utdannet sykepleier og pedagog.

Har skrevet bok om seksuelle overgrep mot menn. (utgitt på eget forlag i 2019) og holder gjerne foredrag om dette.

Han er visesanger og «hobbypoet». Gift med Karina og har til sammen fem barn.

SLUSK

Mads Viggo bosetter seg på Eydehavn utenfor Arendal.

Eydehavn er et industrisamfunn i stadig utvikling og endring. Dagligliv og hendelser preger alle i det vesle samfunnet og for Mads Viggo blir det på ny en reise gjennom ukjent landskap.

Han gifter seg og får en sønn de gir navnet Kim. Det er bare det at det allerede finnes en Kim Larsen. En ekte dansk.

En Københavner.

En som alltid er der.

En som aldri forsvinner.

GL AD

GLAD

Eydehavn 1964

HENNING

Mads Viggo Larsen kommer til verden på en av Københavns fødeklinik­ ker. Tilfeldighetene vil det slik at også den folkekjære danske artisten Kim Larsen blir født der, på samme sted og på samme tid.

Boken følger Mads Viggo i etterkrigstidens København. Det er tøffe tider, og det blir ikke lettere når man i tillegg har personlige utfordringer å stri med.

I 1960 blir Mads Viggo tvunget til sjøs av sin far, for å endre seg til å bli skikkelig mann.

I likhet med mange andre femtenåringer ble det et tøft møte med arbeids­ livet. Likevel skulle det gå fire år før han mønstret av. Og faren hans hadde hatt rett i en ting. Det var en forandret gutt som steg i land. Formet av verden, tiden og opplevelsene.

SLUSK

SLUSK_omslag.indd 1

Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede be­ grepene ”Slusk” og ”Annerledes”.

Mads Viggo fødes i etterkrigsti­ dens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet.

06.11.2020 09:41:52

!

NY

395,­ Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags­ utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

N

Y!

Johs. G. Thorstveits fortelling om livet som poliorammet ung mann og tilværelsen på syke­ huset i 1950 og ­60 årenen.

Munter fortelling om alvorlige hendelser.Rikt illustrert av HC Rød.

349,­

Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags­ utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

Arendals Tidende

12

a k t u e lt Kreativ sjel:

En ildsjel for motor

SPEEDWAY: Speedway er et løp som foregår på grusbane med motorsykler.

Mortens interesse for motorsykkel begynte i en alder av fem da han satt på Engenes i Åmli og så på sin ti år eldre kompis Sigbjørn Myhre kjøre rundt på en gammel BSA på jordet. Morten har alltid være en kreativ sjel, og da han gikk på skolen og hadde faget søm og tegning var den store drømmen hans å bli designer. Nå tar han med seg sin lidenskap for motorsykler og kreativitet inn i sitt arbeid for ungdomsklubben Øyestad Mekkeri på Nedenes.

Torald B Kateraas post@arendalstidende.no

Nedenes, der han sitter som formann i begge.

Det ble aldri sånn at han tok opp en karriere innen design, men har likevel prestert en 2. plass på den prestisjetunge konkurransen til «Deus Ex Machina» i Milano for sin custom-bike, med navn «Gråbein». Han er for tiden aktuell med speedway løpet «Bånn Gass Festival» i Kristiansand og ungdomsklubben «Øyestad Mekkeri» på

Gråbein

Motorsykkelen Gråbein er basert på ramme fra en 1994, BSA M20.

Resten av sykkelen er bygd opp med motor og deler fra andre merker som Honda og Yamaha, delene som er brukt er gamle og har enten blitt restaurert, spesialtilpassa eller blitt håndlaget for sykkelen. Morten bygde sykkelen i 2014, og hadde den med på den

verdensomspennende konkurransen til «Deus Ex Machina» i 2016. Her stikker han av med en 2. plass for custom-sykkelen.

– Det som er litt morsomt er at mange av de syklene som blir utstilt der nede er utstilling sykler, mens min er i aktivt bruk, forteller Morten til Arendals tidende.

Bånn Gass Festival

I 2017 var Morten en tur ned til Sørlandsparken for å kjøpe seg ny motorsykkelhjelm. På hjemturen fant han ut han ville ta turen innom Speedway banen i Kristiansand, han har nemlig alltid vært fascinert av Speedway historie og ville sjekke ut hvordan banen i nærmiljøet så ut. Da han kom dit ble han så godt tatt imot av de som trente at det tok ikke lange tiden før han var

FOTO: Morten Kløvfjell

ute på banen selv. De som var på banen var medlemmer av klubben NMK Kristiansand, og de fortalte de hadde et ønske om å dra i gang mer aktivitet på banen. Da kom de sammen på ideen om ett speedway veterantreff. Speedway er et løp som foregår med motorsykler på en grusbane.

Treffet Bånn Gass Festival ble fort en suksess, og er et av de meste populære motorsykkeltreffene i landet. Treffet avholdes en helg i begynnelsen av september hvert år, og har deltagere fra hele landet. På lørdagen er det omtrent 40 som konkurrer, og på søndagen er det rundt 25. Det som er spesielt med søndagen er at det er da gamlegutta kommer på banen der deltagerne er i en alder av 60-80 år. Første år hadde

de rundt 300-400 besøkende publikummere, men dette har med årene økt til nærmere 800 og er i en stigende trend.

Øyestad Mekkeri

Morten brenner for alt som kan bygges om det har motor eller ei, og dette er noe han tar med inn i ungomdsklubben Øyestad Mekkeri. Selv om man fort kan bli lurt av navnet Øyestad Mekkeri at det kun går i mekking (Skruing), så presiserer Morten at dette hovedsakelig er en ungdomsklubb som spiller på det sosiale mellom ungdom i alderen 13-19år.

Klubben er relativt ung da den ble stifta i 2017 med initiativ fra Ole Jørn Horntvedt, og har flere spennende prosjekter på gang for å gjøre den mer aktuell for alle.

Klubben er i stadig utvikling og

Arendals Tidende

13

rsykler og ungdom!

GRÅBEIN: Morten fotografert i Milano med custom-sykkelen Gråbein.

de ønsker tilbakemeldinger på hva som kunne vært gøy å fått til. «Vi er åpne for forslag, hvis det er noe du liker å holde på med og ikke finner en arena for å holde på med det. Så kom til oss så vil vi prøve å få det til!» forteller Morten til Arendals tidende.

Morten forteller også at lokalsamfunnet støtter godt opp under tilbudet der Arendal kommune, NAF ungdom, frifond og det lokale næringslivet bidrar med penger til leie og utstyr. Tilbudet er et gratis tilbud for alle, og de presiserer at for de som ønsker å ta med foreldre er dette helt greit. Flere av de voksne som er involvert sitter på mye kunnskap og kompetanse om ulike ting, og lærer mer enn gjerne bort dette.

FOTO: Deus Ex Machina

Klubben ønsker å være et alternativ til ungdom som ikke driver med de normale tilbudene som fotball og håndball.

– Hos oss er alle velkommen, og vi ønsker å utvikle oss i retningen av hva ungdommene vil ha. Så innspill på ulike aktiviteter og tilbud tar vi imot med stor takk.

Det skal også nevnes at det foregår mye mekking hos oss, selv om hovedfokuset er på det sosiale, men det trenger ikke å være mopeder og motorsykler.

Om du vil ta med bestefars gamle gressklipper eller noe annet du finner hjemme, så gjør det. Her vil du få all den hjelpen du ønsker og trenger, forteller Morten smilende.

UNGDOM: Ole Friis-Kløvfjell og Melvin Stene setter stor pris ungdomsklubben og forteller det er en god møteplass for de og vennene og at det er veldig lærerikt å være med.

FOTO: Torald B Kateraas

Arendals Tidende

14

Mening Korona-pengene må gis til skolene POLITIKK: I året som gikk har lærere og skoleledere over hele landet jobbet hardt og imponert stort. Nå er det viktig at de ekstra korona-pengene også når frem til skolene.

Kommunene kan ikke kutte i skolebudsjettene og skylde på korona.

Det er ingen tvil om at året 2020 har vært et spesielt og utfordrende år for alle, også for lærere og elever i kommuner over hele landet. I mars besluttet regjeringen å stenge alle landets barnehager og skoler for å begrense smittespredningen. Over natten måtte de fysiske klasserom­ mene bli digitale, og norske lærere og elever gikk brått inn i en ny og uoversiktlig periode. Ingen visste hvordan det ville bli eller hvor lenge det ville vare, men lærere over hele landet har imponert stort når de flere ganger har snudd seg rundt for å sørge for at elevene får under­ visningen de har rett på. Trolig har koronapandemien ført til tidenes digitale løft i norsk skole.

Nå er det et nytt år, og vaksiner­ ingen som er i gang markerer begynnelsen på slutten av pandemien. Men frem­ korona­ deles er situasjonen alvorlig og smittetallene økende. I det det nye skolesemesteret starter etter nyttår, er alle ungdomsskoler og videregående skoler på rødt nivå, noe som innebærer mer hjemme­undervisning. I tillegg ber regjeringen om at kommuner med økt smittepress vurderer rødt nivå også i barnehage og barneskoler.

Det betyr at mange lærere igjen må legge om undervisningen lynraskt.

Heldigvis har vi sett at lærerne både er kreative og løsningsorienterte.

Samtidig som lærere og skoleledere over hele landet har vist – og fremdeles viser – en enorm samarbeidsvilje for at elevene skal lære det de skal, er det urovekkende å høre at man i enkelte kommuner kutter i

skoleøkonomien, og at korona­ pandemien blir brukt som en forklaring.

Det er ingen tvil om at korona­ pandemien har økonomiske konsekvenser for landets kommuner, ei heller at koro­ nautgiftene er større for noen kommuner enn andre, og at krisen rammer ulikt. Regjeringen har vært krystallklare på at kom­ mune-Norge skal få dekket alle

ekstrakostnader knyttet til korona.

Kommuner kan derfor ikke skylde på korona dersom de ikke får kommunebudsjettet i balanse.

I 2020 har kommunesektoren fått mer enn 20 milliarder kroner i økte bevilgninger og økono­ miske tiltak. En rapport, som blant annet kommunesektorens interesseorganisasjon KS står bak, viser at det er godt samsvar mellom ekstrakostnadene for

kommunesektoren og kompen­ sasjonen fra regjeringen. Og i 2021 får kommunesektoren ytterligere 8,6 milliarder kroner som kompensasjon for koronaut­ bruddet. Regjeringen har dessuten styrket kommunesektorens frie inntekter med over 35 milliarder kroner siden 2013.

Hvis elever skal lære og trives på skolen, må skolen prioriteres, også i budsjettene. Kommunene

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

og bystyrene må derfor sikre at de ekstra korona-pengene de har fått, også kommer frem til elevene og lærerne i klasserommet, enten det er penger til vikarer, digitale verktøy, eller flere årsverk.

Politikere må prioritere det vik­ tigste først.

Mathilde Tybring-Gjedde Stortingsrepresentant (H)

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

9 av 10 barn og unge går på tur POLITIKK: Barn trente mer og var oftere på fottur i 2020 enn i 2013. Deltakelsen i frilufts- og idretts­ aktiviteter er høy, men hva de driver med, har endret seg på de sju årene.

De fleste barn og unge (6-15 år) driver en eller annen for form friluftsliv. Den mest utbredte friluftslivs­ aktiviteten er kort fottur i skog, mark eller på fjellet.

92 prosent har vært på en slik tur det siste året, mot 89 prosent i 2013. Mange går også lengre fotturer. I

2020 har 69 prosent vært på lange fotturer, som er en oppgang på 14 prosentpoeng siden 2013

Skiturer

Skiturer er en annen populær friluftslivsaktivitet.

Litt over halvparten har gått kort skitur i skog, mark eller på fjellet. Dette er riktignok færre enn i 2013. Den gang oppga omtrent 8 av 10 å ha gått kort skitur. Samtidig oppgir 45 prosent at de har gått lang skitur i 2020. som er litt flere enn i 2013.

Endringene fra 2013 kan delvis skyldes at datainn­ samlingen i 2020 foregikk under koronapandemien, og det kan ha påvirket

aktivitetene barn drev med.

Sykling

Sykling i naturen er en annen populær aktivitet, som 80 prosent av barn og unge oppgir å ha drevet med de siste 12 månedene. Dette er litt flere enn i 2013, og det er små forskjeller mellom gutter og jenter og mellom yngre og eldre barn. Samtidig som fotturer, skiturer og sykling stadig er populære aktiviteter, er det verdt å merke seg færre driver med bær- og soppsanking, fisking, ridning, skøytegåing, og alpinkjøring i 2020 enn i 2013.

Håvard Bergersen Dalen Statistisk Sentralbyrå

LEDER Ap ned av pidestallen Arbeiderpartiet har hatt en tre-trinns ferd nedover. Først rykket Høyre foran Ap som har vært Norges største parti siden de første etterkrigsårene. Deretter fyker Senterpartiet forbi og ligger et hestehode foran, mens Arbeiderpartiet på dagens målinger ligger på en forbikjørt tredjeplass.

Nå kan mye snu seg for så vel Arbeiderpartiet som de øvrige partiene fram til Stortingvalget 13. desember i år. Det politiske landskapet bruker å «normalisere seg» under velgernes ferd mot urnene med stemmesedlene i hånd. Noe synes likevel å være på gang i det politiske Norge for tiden. Et eller annet som ikke synes å være utslag av forbigående stemninger knyttet til enkeltsaker eller organisasjonsmessig støy og rot. Noe mer grunnleggende.

Arbeiderpartiets største utfordring synes å ligge i en utvikling der politikken er stadig mer distansert bort fra enkeltmennesket. Med stadig mer fokus på overordnede store linjer knyttet til utenrikspolitikk og internasjonalisme, store forvaltningsmessige ordninger og energi- miljø- og klimasaker som går over hodene på de fleste av oss. Dette syne å ha gjort at Arbeiderpartiets anker har løsnet i folkedypet og sent Ap-skuta i drift.

Thorbjørn Jagland sa han «skulle bygge det norske hus», da han overtok som statsminister. Riktignok snublet han allerede i grunnmuren og hans regjeringstid ble kort.

Men han hadde en visjon, han så at noe måtte gjøres her til lands, det var nødvendig å ta et nasjonalt løft. Det løftet klarte ikke Jens Stoltenberg i sin andre regjering å ta.

Tvert om, som statsminister synes han å være mer på bortebane i utenrikspolitiske saker ennå bry seg om å spille på hjemmebane. Derfor ble da også hans siste regjeringsperiode av mer administrativ karakter enn den mer fantasifulle, spennende og nyskapende politikk som landet hadde trengt. Det var Jens Stoltenberg blotter for. Da så Jonas Gahr Støre overtok formannsvervet i Ap med sitt mer eller mindre teoretiske politiske verdisyn, var det åpnet vei til maktens høyborg for Erna Solberg og hennes borgerlige fløy ved både det første og det andre valget etter Stoltenbergs tid.

Og verre er det blitt. Mens Støre fortsetter å hamre løs på alt det regjeringen Solberg gjør feil og galt her i styre og stell kommer Trygve Slagsvold Vedum på sin hvite hest i skinnende rustning som gjenspeiler hele distrikts-Norge. På sin ferd gjennom landet forteller han hva som må gjøres, og hvordan det skal gjøres. Og kanskje det aller viktigste, han lytter til folk. Det er noe Arbeiderpartiet sier de også gjør, bevares for hvor mye de lytter, men den arrogansen de har tilvendt seg og omgitt seg med som landets ledende parti i tiår etter tiår, er en kultur det er vanskelig å legge bort i en fei.

I tillegg sliter Arbeiderpartiet med det faktum at så mange mener Erna Solberg og hennes regjering faktisk gjør en god jobb, og irriterende må det også være for Ap å se at meningsmålingene gir et stort flertall for folk som anser Solberg som en bedre statsminister for landet enn Støre. Så kan en spørre, hvorfor det?

Da kan kanskje grunne være nettopp det, at Ap har fjernet seg så mye fra enkeltmennesket i folkedypet, at de ikke kjenner seg igjen i det partiet Ap en gang var, og de forstår heller ikke dagens verdiplattform. Det tvil si, de – folket- forstår godt, men det er uenige og uten påvirkning.

SI DIN MENING

På denne måten har Arbeiderpartiet ikke maktet å få fram partikjemper som Thorbjørn Berntsen, Lars Skytøen, Trygve Bratteli og den type politikere som var Arbeiderpartiet med hud og hår, og som folk skjønte – de sto på samme side.

Det føler ikke de samme menneskene i dag. Her kan vi nok finne en del av forklaringene på partiflukten fra Ap.

meninger@arendalstidende.no

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

16

MENING

En takk for innsatsen POLITIKK: Fagforbundet ønsker å rette en stor TAKK til alle sine medlemmer, og en spesiell TAKK til de av dere som har stått i første linje i disse månedene.

Fagforbundets medlemmer har gjennom hele korona pandemien stått på og samarbeidet med andre yrkesgrupper, for å gi barn og unge i barnehager og skoler det beste tilbudet.

Mange er slitne og frustrerte og blir dratt mellom lojaliteten til arbeidsplassen og usikkerhet knyttet til smittevern.

Våre medlemmer i barnehage

tørker neser, skifter bleier, trygger og trøster. De trygger foreldre og foresatte om at barnehagen har et sikkert smittevern.

I skole og SFO må mange hanskes med smertetrykk fra barn som slag, spytting, lugging og sparking.

De følger opp enkeltelever i barneskole, ungdomsskole og i videregående skole. Selv om de ikke har undervisningsansvar så er ansvaret for trygghet og trivsel hos enkeltelever eller grupper, et ansvar våre barne- og ungdomsarbeidere og assistenter tar på dypeste alvor. Å skape trygge gode miljøer på skolen er en forutsetning for å lære. Vi ser renholdere som har endret rutiner og som skal ha noe av æren for at smitten har holdt seg lav i barnehage og

skole. Våre medlemmer omstiller seg hurtig hver gang smittevernveilederen endres. De strekker seg langt for at barn og unge skal ha en så normal hverdag som mulig. Det er på tide at disse

også får sin anner­kjennelse for innsatsen de legger ned for barn og unge. Så igjen, Fagforbundet TAKKER dere, uten dere hadde ikke barnehage og skolehver­ dagen gått rundt.

Hildegunn Fardal Leder, Yrkesseksjon Kirke kultur og oppvekst Fagforbundet Agder

Arendals Tidende

17

Arendals Tidende

18

BOLIG

UTSIKT: Knut og Kristina Stålung Walbye sammen med barnebarna utenfor hytta som nå er blitt helårsbolig.

Foto: Privat

Knut (53) og Kristina (53) byttet byliv med hytteliv Mange kommuner legger til rette for at hytteeiere skal bli fastboende. Knut (53) og Kristina (53) er blant dem som har flyttet til hytta permanent.

Kjersti Busterud NTB

Etter mange år i Oslo var Knut og Kristina Stålung Walbye klare for å prøve noe nytt, både

bosteds- og karrieremessig.

– Kristina drev en emballasjefabrikk i Oslo, men hadde lyst til å jobbe mer med kunst. Vi hadde hatt hytte i Trysil siden 2014, og tilbrakte allerede mye tid der. Det endte med at vi fant et lokale for å åpne kunstgalleri her i Trysil, solgte leiligheten i Oslo og flyttet til hytta, forteller han.

Galleriet fikk navnet Galleri Vågal, etter det vågale valget de

gjorde ved å flytte. Timingen for flyttingen viste seg imidlertid å ikke være den beste.

– Vi flyttet i begynnelsen av mars 2020, og kort tid etterpå stengte jo hele Norge ned, forteller han. Åpningen av galleriet måtte utsettes, og med hytteforbudet fikk ekteparet mange uker med unormalt stille omgivelser.

– Det var en merkelig start, men valget om å flytte hit føles riktig, med fantastiske muligheter for både

bortover- og nedoverski, fisking og golf, forteller han.Rent praktisk har det vært få skjær i sjøen.

– Vi tok kontakt med kommunen for å undersøke muligheten for å flytte til hytta, og fikk til svar at det ikke var noe problem. Ikke var det så mye papirarbeid heller. Vi fikk en egen kontaktperson i kommunen som hjalp oss med prosessen, forteller han.

Legger til rette

De siste årene har flere store

hyttekommuner lagt til rette for at hytteeierne skal kunne bosette seg permanent. Trysil er Norges nest største hyttekommune, og som Knut Stålung Walbye fikk oppleve, legger kommunen aktivt til rette for at hytteeierne skal kunne omdisponere hytta til bolig. I 2014 tok Trysil inn retningslinjer i kommuneplanen som åpner for bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Siden da har rundt 30 søkt om en slik

Arendals Tidende

19

TURGLADE: Knut og Kristina Stålung Walbye er aktive brukere av naturen og turmulighetene i Trysil, og har ikke angret på at de flyttet.

Foto: Privat

IDYLL: For noen er skiløyper rett utenfor døra så viktig at de melder flytting til hytta permanent. Her fra Sjusjøen, hvor Ringsaker kommune er positive til at folk gjør om fritidsboligen til helårsbolig.

Foto: Berit Roald / NTB

bruksendring. Også Ringsaker kommune ønsker fastboende velkommen. Ringsaker er den kommunen med flest hytter i Norge, mye takket være det populære skiområdet Sjusjøen.

til en bolig. Dette er krav du må regne med å møte på uansett hvilken kommune du vil bosette deg i. Kittelsrud understreker dessuten at du må bo på friluftslivets premisser.

– I 2014 vedtok vi en bestemmelse i vår kommuneplan som tillater bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig, forteller plansjef i Ringsaker kommune, Anne Gunn Kittelsrud.

– Selv om du får bruke hytta som bolig, kan du eksempelvis ikke forvente å få legge belegningsstein i oppkjørselen og sette opp tørkestativ og flaggstang, påpeker hun.

som vil melde flytting. Kittelsrud opplyser at det har vært rundt ti.

Selv om mange kommuner er positive til fastboende hytteeiere, gjelder det slett ikke alle. Nylig fikk en hytteeier i Lillehammer kommune avslag på å flytte til sin hytte på Nordseter, som ligger bare en kort skitur unna Sjusjøen, hvor Ringsaker kommune altså ønsker fastboende velkommen.

Det er imidlertid visse forutsetninger som må være til stede.

Hytta må ha helårsatkomst, den må ha offentlig vann og avløp, og man må søke om bruksendring til helårsbolig.

Ønsker skattebetalere

Ved søknad om bruksendring, må man dokumentere at hytta tilfredsstiller de tekniske kravene

Årsaken til at kommunene legger til rette for at hytteeierne skal flytte, er åpenbar.

– Vi ønsker flere innbyggere og skattebetalere, sier Kittelsrud.

I Ringsaker har det imidlertid ikke vært noen stor pågang fra hytteeiere

flytter midlertidig til hytta.

– For mange som bor i tettbygde strøk, føles det tryggere å være på hytta, påpeker han.

Da hytteforbudet kom i mars, ble søknadene til Folkeregisteret om å bytte bostedsadresse til hytta mangedoblet. De svarte imidlertid med å nekte å behandle søknadene før hytteforbudet ble opphevet.

Den utstrakte bruken av hjemmekontor gjør det også lettere for folk å tilbringe mer tid i fritidsboligen. Daglig leder i Destinasjon Sjusjøen, Tone Alterskjær, opplyser at de kjenner til en del som bruker hytta som hjemmekontor, og har gjort det i en lang periode nå. I tillegg ser de at mange drar på hytta tidligere i uka, og bruker hytta mer. Hagen får en del forespørsler om hvor lenge man egentlig kan bo på hytta uten å melde flytting.

Leder i Norges Hytteforbund, Trond Hagen, har inntrykk av at pandemien bidrar til at flere

– Der er regelen klar: Maks seks måneder. Du skal ha folkeregistrert adresse der du

Rømmer til hytta

oppholder deg mest. Men i praksis er ikke dette noe kommunene følger med på, jeg har aldri hørt om noen som har blitt kastet ut fordi de har tilbrakt for mange dager på hytta, påpeker han.

Hagen legger til at en god del nordmenn har flere hytter, og dermed kan omgå problemet ved å bo litt her og litt der.

Han har selv hytte i Ringebu, hvor kommunen ønsker dem som vil flytte til hytta for godt velkommen.

– De fleste hytter som bygges i dag, har vei, vann og kloakk, og er egentlig en bolig nummer to. Veien til å gjøre om hytta til bolig er derfor ofte ikke så lang, påpeker han.

Arendals Tidende

20

Kronikk Hei, jeg heter Angst Dette er min venn Angst. Hun dukker opp med jevne mellomrom.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Jeg føler ikke at vi har så mye til felles egentlig. Jeg vil ikke være venner med henne. Ei heller ønsker jeg å få besøk av henne. Når hun kommer på besøk er det ofte fordi det har skjedd noe overveldende og vanskelig i livet mitt. Da blir hun ofte lenge og det føles som om hun aldri vil gå igjen. Det er slitsomt.

Andre ganger dukker hun plutselig opp helt uventet. På bussen for eksempel. Hun skremmer meg og jeg får en følelse av å være redd en kortere periode uten at det egentlig har skjedd noe som førte til denne situasjonen. Tror jeg. Men Angst vet bedre, tydeligvis. Det er dette plutselige sjokkbesøket jeg misliker aller mest med min venninne Angst. Det å sitte å hyperventilerte på en buss omringet av fremmede er liksom ikke noe man har lyst til.

Jeg vet at når hun kommer på besøk så må jeg ofte holde ut med henne ganske lenge. Det kan være utrolig slitsomt og vanskelig å forklare til andre. Det er nemlig ikke slik at man bare kan be henne gå igjen.

Når hun er på besøk er vi ofte bare oss to sammen og det er sjeldent at vi orker å ha besøk av andre. Ofte er det enklest å bare la dette gå sin gang og håpe at hun forsvinner og blir lei av meg etter hvert. Med tiden har jeg lært at jo lengre jeg lar henne sitte her hos meg i isolasjon fra omverden jo lenger ønsker hun å bli. Jo lengre hun blir jo mer trekker jeg meg unna mitt vante liv ellers.

Jeg har lært meg et par triks oppigjennom åra for å få henne til å forsvinne fortere. Jeg vet at hvis jeg bryter mønster, tar mer vare på meg selv, er mer sosial (bortsett fra nå) og setter mer pris på omgivelsene rundt meg , så liker hun ikke så godt å være her. Ofte blir hun sur og forsvinner like brått som det hun kom.

Jeg vet også at om jeg er flink å lytte til kroppen i hverdagen, selv når ting er bra så tar det også lengre tid mellom hver gang hun ønsker å komme på besøk. Hvis jeg

snakker om henne til andre, tar det også lengre tid før neste gang hun kommer. Angst er den eneste venninnen det er ok å baksnakke.

Til tross for den vonde følelsen min venninne Angst gir meg er det også en del ting jeg setter pris på med henne. Vi har lite til felles annet enn en å være dramatisk, full av følelser og spontane, men hun får meg til å sette mer pris på ting med en gang hun har dradd. Hun minner meg på at jeg må pleie meg selv i form av tanker, måltider og sosialisering.

Holde en slags rutine i hverdagen, selvom rutiner kanskje er det jeg hater mest av alt.

Jeg har et sterkt hat-forhold til min venninne Angst, men jeg har også en merkelig form for takknemlighet. Det høres kanskje rart ut å si at man kan være takknemlig til en venn som gjør deg vondt, men jeg liker å tro at hun kommer på besøk for å lære meg noe. Ihvertfall noen ganger. Noe jeg kanskje ikke helt har funnet ut hva er enda. Og nå er det en gang slik at det ikke er sikkert at jeg vil bli kvitt henne en gang for alltid heller. Derfor har jeg valgt å se det slik.

Jeg håper det tar en god stund nå før vi brått møter på hverandre igjen.

Men når vi igjen møtes , skal jeg ta henne til meg, minne meg på at hun er ikke meg og jeg er ikke henne. Jeg skal nok en gang gjøre forandringer i livet til hun igjen forsvinner. Og slik er det at det tar lengre og lengre tid mellom hver gang hun kommer tilbake.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

AGNST: Kjenner du litt på angsten i disse coronatider? Jeg gjør. Jeg tror flere gjør nå enn før. Spesielt etter nok en runde med minmal sosialisering.

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

Arbeid Slik imponerer du under jobbintervjuet

Illustrasjonsbilde:

Colourbox.com

Mange er nervøse før de skal på jobbintervju, hvordan gjøre et godt inntrykk, få frem de positive sidene dine og ikke minst vise at du er riktig person for jobben? Vi har snakket med avdelingsleder hos Ivre rekruttering og bemanning Heidi Tellefsen som har gitt oss sine beste tips for å gjøre et best mulig jobbintervju.

Heidi Tellefsen

Skaff deg en seier i løpet av de første 5 minuttene.

Flere studier har vist at intervjuere gjør seg opp en mening om kandidaten i løpet av de første fem minuttene av intervjuet.

Resten av tiden leter de etter ting som bekrefter det førsteinntrykket. Hva kan du gjøre de første fem minuttene for å komme gjennom nåløyet? Gå inn i intervjuet full av energi og entusiasme, og uttrykk takknemlighet for at de har tatt seg tid til å møte deg. Husk at selv om det er ditt eneste intervju den dagen,

kan intervjueren være sliten av en tettpakket intervjuplan. Sørg for å gi dem litt energi!

Start gjerne med en positiv bemerkning om selskapet, for eksempel: «Jeg har gledet meg masse til dette møtet. Jeg synes [selskapet] gjør det veldig bra innenfor [et markedsområde], og jeg setter stor pris på en anledning til å kanskje kunne bidra.»

Kom på samme lag som intervjueren.

Mange intervjuere ser på jobbintervjuet som en konkurranse der kandidaten forsøker å tilkjempe seg et jobbtilbud, mens intervjueren skal gjøre sitt for å forsvare

det. Du bør i stedet snu denne tautrekkingen til en situasjon der dere er på samme lag. Si noe så enkelt som: «Jeg setter pris på muligheten til å lære mer om dere og for dere til å bli bedre kjent med meg, så kan vi finne ut om dette er en god match eller ikke.

Jeg mener det verste som kan skje er at man blir ansatt til en jobb man ikke passer i – da blir ingen av partene fornøyd!»

Gjør hovedargumentene dine tydelige.

Hvis et tre velter i skogen og ingen hører det, lager det da en lyd? Sagt på en annen måte, hvis du legger frem hovedargumentene dine i et jobbintervju uten at intervjueren får dem med seg, har du da fått frem poenget? Her er svaret åpenbart nei. Ikke grav ned argumentene dine i langtekkelige historier. Kom med poenget først, gi eksempelet etterpå.

Få mest mulig ut av dine med konkrete erfaringer «fortell om deg selv»- fra jobb eller utdanning. Slik kan spørsmålet du sørge for at de første 10-15 Mange jobbintervju starter med dette spørsmålet. Hvordan bør man egentlig svare? Du kan begynne med en historie om hvor du ble født, hva foreldrene dine gjør, hvor mange søsken og kjæledyr du har, og det vil være helt greit. Men vil du at intervjueren skal vite hvilken hunderase du hadde som barn, eller hvorfor selskapet bør ansette deg?

Du kan for eksempel svare som dette: «Her kan jeg fortelle mye, og hvis jeg utelater noe dere ønsker, si gjerne ifra. De tre tingene jeg mener det er viktigst at dere vet om meg er [dine hovedargumenter]. Jeg kan utdype disse, hvis dere ønsker.» Hvis intervjueren ønsker det, underbygger du hovedargumentene

minuttene av jobbintervjuet går helt i ditt spor. «Fortell om deg selv»-spørsmålet er en gyllen mulighet. Gå ikke glipp av den!

Avslutt sterkt

Hvis en selger presenterer et produkt til deg, takker for tiden sin og går. Hva har selgeren gjort galt? Glemt å be deg om å kjøpe produktet! Hvis du synes jobbintervjuet har gått bra, avslutt med å be om jobben! Fortell intervjueren at du virkelig ønsker å jobbe der, at du hadde lyst på jobben før du kom og at intervjueren har forsterket troen din på at dette er noe for deg.

Hvis det skulle stå mellom deg og én annen kandidat, kan et slikt engasjement ha stor betydning.

Arendals Tidende

23

Lokalavisa trenger DEG som abonnent!

Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

kr

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

3. Velg abonnementstype

2. Trykk på knappen

4. Fyll inn informasjon i skjema

«Bli abonnent -Klikk her!»

5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende

24

REISE

HUND: Mange steder i Finnmark finnes det muligheter for å kjøre med hundespann.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

Eventyrlige vinteropplevelser Sledeturer, ishotell, nordlysjakt eller snøkiting – dette er bare noe av det du kan oppleve i Finnmark vinterstid.

Tone Håfsås NTB

– Det er ingen grunn til å være skuffa hvis vi må ha norgesferie i et år til, fastslår Ann-Mari Gregersen (49).

De siste ni årene har hun drevet reisebloggen alltidreiseklar.no.

Hun har reist Norge rundt med både Hurtigruta, bil, bobil, fly og ferger. Ann-Mari er opprinnelig fra Vesterålen i Nordland, men har også bodd noen år i landets

nordligste fylke.

– Om vinteren kan du oppleve alt fra isfiske og hvalsafari til snøkiting, eller selvsagt se nordlyset, sier hun.

– Men du må heller ikke nødvendigvis betale for å oppleve noe i Finnmark om vinteren, da det føles som å være med i et National Geographic-program hvor enn du går!

– «Expect the unexpected»

Ann-Mari tror mange kvier seg for å dra nordover om vinteren på grunn av mørketida, men understreker at denne går mot slutten allerede i januar.

– Det er sant at januar kan være værhard, men når sola kommer tilbake i slutten av måneden,

snakker vi om fargetid, ikke mørketid, sier hun.

– Naturopplevelsene vil gi deg bakoversveis! Noen jeg snakket med hadde bare ruslet en tur langs Altaelva, og sett både nordlys, elg og ørn. Du kan gjerne betale for noen opplevelser, men trenger ikke planlegge hver dag.

Reisebloggeren har allikevel flere anbefalinger til deg som liker å planlegge ferien.

Gråt av glede

Mange drømmer nok om å sette fart over vidda i hundeslede.

Ann-Mari anbefaler blant annet å sjekke ut arrangøren Trasti & Trine, der hundekjører Trine

Lyrek tar deg med på en tur du sent vil glemme.

– Du kan velge mellom turer på alt fra et par timer til flere døgn. Alt er godt tilrettelagt, enten du er nybegynner eller har kjørt med hundespann før, sier Ann-Mari.

– Du er hele tiden i trygge hender, så det er ingen grunn til å tro at du må være Lars Monsen for å bli med på tur. Jeg hadde noen danske venner på besøk, og de gråt av glede på denne turen!

Tilbudet inkluderer transport fra og tilbake til Alta sentrum, og du har også muligheten til å låne varme klær. Strekker turene se over flere dager, overnatter man i Jotka Fjellstue.

Opplev Sápmi

Og er du først i nord – ikke glem å benytte sjansen til å lære mer om samisk kultur og historie.

Over hele Finnmark kan du blant annet være med på sledeturer med reinsdyr, smake tradisjonell samisk mat og høre joik og annen tradisjonell samisk musikk.

– Er du i Alta, kan du dra på reinsdyrsledetur rett ved sentrum, forteller Ann-Mari.

Sámi Siida i Alta er en utstilling av en samisk boplass, hvor du får lære om samisk kultur på nært hold. Ifølge nettsidene fungerer ett av de tre teltene som et museum, med tradisjonelle samiske klær og utstyr som både har vært, og fremdeles er i bruk.

Arendals Tidende

25

TETT PÅ NATUREN: Du må ikke nødvendigvis dra på safari på vidda for å se reinsdyr...

Husk likevel at Finnmark er stort! På nettsiden samicultures. com finner du flere tips til hvor du kan dra for å oppleve samenes kultur på deres egne premisser, med reisemål både i Finnmark og lenger sør.

Snøscootersafari

Ønsker du å oppleve Finnmark på snøscooter, finnes det flere muligheter. Starter du fra Alta, og ønsker en virkelig langtur, kan du for eksempel kjøre hele veien til Nordkapp i regi av Destinasjon 71° Nord.

Turen går over tre dager, og du

kjører til sammen 260 km. På vei til Nordkapp kan du få prøvd deg på isfiske, og mat og overnatting er inkludert.Ann-Mari anbefaler de ekstra kulturinteresserte å sjekke ut tretimers snøscootersafari hos Gargia Lodge en halvtime unna Alta. Her er det kultur og historie som står i fokus, ikke stor fart. Merk at selv om du ikke må ha kjørt snøscooter før, må du ha førerkort klasse B for å kjøre på disse turene.

Sjeldne fugler

Ann-Mari har også en annen klar anbefaling for de naturinteresserte, nemlig fuglekikking på Hornøya utenfor Vardø.

Foto: Heiko Junge / NTB

– Folk aner ikke hvor unikt det er å komme tett på sjeldne fugler i den vakre naturen i Varanger, hvor du føler at du står ved verdens ende, sier hun.

– Fugletitting er faktisk en av verdens mest populære hobbyer, men jeg tror dette vil være en fantastisk opplevelse også for dem som ikke har det som hobby.

Bare turen til Hornøya er flott i seg selv, og vel framme kan du se fugler fly inn fra øst og vest.

– Selv foretrekker jeg å holde meg på landjorda, men ønsker du å teste ut snøkiting, kan du få kursing hos Kite Finnmark.

Kite Finnmark arrangerer både kurs for nybegynnere og viderekomne. De holder i utgangspunktet til i Vadsø, men holder også kurs andre steder i Finnmark. Her er du sikret en spektakulær opplevelse i vakker natur, i tillegg til en god dose fart og spenning.

For adrenalinjunkien – De med fartslyst bør også ta turen til Varanger-halvøya, mener Ann-Mari.

– Mye vi tar for gitt

Det er tydelig at én skarve avisartikkel ikke har plass til alle tipsene til Ann-Mari Gregersen, og hun

oppfordrer til å lete litt på nett for å se mer av alt som finnes.

– Finnmark er større enn hele Danmark, så du skal ha god tid for å rekke alt, sier hun, og påpeker at du kan fly blant annet til Kirkenes i Øst og til Alta i Vest. Hun mener man heller ikke bør være redd for å ta en bilferie der på vinteren, så lenge man har pakket godt og man er forberedt på å kunne vente litt på en kolonnekjøring i kulden.

– Det er mye i Norge vi tar for gitt, og vi kan få fantastiske opplevelser her også, avslutter hun.

26

Arendals Tidende

Arendals Tidende

27

Arendals Tidende

28

kryssord S p i lTabloid l o g 35m2019 oro SOMMERFUGLEN

FABELDYR

KUNSTLÆR

RESPONDERER

TREET

KONJ.

SAK

ARRESTANTEN

SNÅL

BAND

BEDRIFT REISE

SLIT

BORTOVER

SENIOR

FUGL

LYMFEKNUTE

GODTERI TØRSTER

ÅKER

FISKEN

LAST RYDDER

MYNT REV

BAK

KV.NAVN

IKKE VIKTIG

SMART

HYTTER

LURTE UNNA

TILSAGN

STAT

DRIKK

PREP.

TANKENE

ENHET

RENN

UTROP

MANN

PERIODE

MUSIKKTEGN (flert.)

ØYEKAST

DAGROS

DRAMA

MANUALENE PUSTER

PLYNDRE

FEILE

DANS

GLI

POSEN KV.NAVN

ALENE

DRETT

DYR

GREP

AVIS

GUD

SKIP

ART.

GRØNNSAKENE

PLANTEN

SJARM

IDÉ

FRYSE

FASE

FARGESTOFF

SPESIELLE

YRKESUTØVER FEST

MELLOM X OG Z

ANFALL

VOKSE

APPARAT OMTALE

FORSINKE

MANNSNAVN

KALIUM

BELEGG

SØLV

SPRÅK ALDRI

KV.NAVN

TITTEL

NI PÅ SVENSK

DIKT

HAST

GRUVEUTTR.

NETTO

FALSKT

KJØRETØY

PREP.

TRADISJONEN

PLAGG MANNSNAVN

KLOKKE TØY

FUGLEN

KLIPPE

JERNVARER

ØGLENE PRON.

LÆRSTROPP

= BELGIA

TEGNESERIEJENTE

KONGE

KOSS

NR. 7

INSEKTET

1000

LEGGE MERKE TIL

STEIL

YRKESUTØVERE

NR. 20

LEVER

FLIRE

CARPE ???

STED I FLORA

PASSENDE LIDELSE (fork.)

REDSKAP

KIKKE ØYBOEREN

TALLORD

ILDSTED

BLEIEMERKE PLAGGDELER

MANNSNAVN

= PERU KLOKE

PRON.

???FUGL

ENDRING

KNIKSE

DRIKK

FUGLELYD

BYRDER

KVINNE

GJENGA

MERKE

FORSIKTIGE

MARKED

BETE

SMERTE

FISK RAKE

TRIST

Løsningen finner du på side 30

VEKSTEN

BOKSER

FUGE

MYNTER

NYN. ART.

BOKSEUTTR.

STOFF

Arendals Tidende

29

6 4 7 9

BARNESUDOKU 4 2 3 7 5 8 9 5 8 6 1 9 3 2 1 9 7 4 2 6 5 7 5 2 6 8 1 4 6 3 1 9 4 2 8 9 4 8 5 3 7 1 8 6 4 2 7 9 3 3 7 9 8 1 5 6 2 1 5 3 6 4 7

6 7 3 9 5 2 1 4 8

1 4 8 3 7 6 5 2 9

5 4 6 8 2 3 9 7 1 3 7 4 5 8 2 1 6 9 VANSKELIG 2 1 8 9 4 7 6 5 3 28 69 15 76 31 94 47 53 82 7VANSKELIG 3 17 64 45 28 32 81 96 59 928 369 215 876 731 594 647 453 182 473 517 864 945 628 132 281 796 359 592 236 921 187 473 659 364 845 718 147 451 786 394 962 813 528 279 635 659 823 392 218 547 765 936 184 471 14 45 78 39 96 81 52 27 63 NÅDELØS 5 2 9 1 4 6 3 8 7 96 78 53 22 85 67 39 11 44 1 4 7 3 9 8 5 2 6 3 4 1 9 5 7 6 8 2 NÅDELØS 6 8 3 2 5 7 9 1 4 29 87 65 12 48 36 53 91 74 4NÅDELØS 3 14 31 69 95 87 76 28 52 829 687 965 512 748 236 153 491 374 543 214 731 369 195 487 976 628 852 682 568 496 851 374 123 215 749 937 154 321 873 736 219 948 497 562 685 768 956 249 485 637 512 821 374 193 15 32 87 73 21 94 49 56 68 76 95 24 48 63 51 82 37 19 1 3 8 7 2 9 4 5 6 7 9 2 4 6 5 8 3 1

Vannrett: 1. Vingle 7. Konelin 8. Omspadd 9. Padde 10. Tvil 12. Vis 13. Fyk 15. Eseløre 17. Geråder 18. Greker Loddrett: 1. Vom 2. Inspisere 3. Nepal 4. Glad 5. Lidd 6. Endekker 7. Kortvegg 11. Viser 13. Føde 14. Yrer 16. Låk

LØSNING Dagens kryssord 15. Brett 17. Havner 18. Europeer Loddrett: 1. Mave 2. Kontrollere 3. Fjellstat 4. Lystig 5. Pintes 6. Skip 7. Del av bygning 11. Pil 13. Mat 14. Regner 16. Skrøpelig

Loddrett

1. Gå ustøtt 1. Mave 7. Langt, nedhengende 2. Kontrollere

LØSNING LØSNING LØSNING

Vannrett

Vannrett: 1. Vingle 7. Konelin 8. Omspadd 9. Padde 10. Tvil 12. Vis 13. Fyk 15. Eseløre 17. Geråder 18. Greker Loddrett: 1. Vom 2. Inspisere 3. Nepal 4. Glad 5. Lidd 6. Endekker 7. Kortvegg 11. Viser 13. Føde 14. Yrer 16. Låk

4 8 3 7 6 5

9 5 1 8 3 6 4 7 2

LØSNING Dagens kryssord

2 5 3 9 8 5 1 2

BARNESUDOKU 4 8 7 1 3 9 7 2 6 4 4 7 6 3 2 5 2 6 8 4 9 7 3 5 6 7 5 5 2 1 8 3 8 9 1

2 8 3 1 7 4 9 6 5

Vannrett: 1. Gå ustøtt 7. Langt, nedhengende hodetøy 8. Kan jord være 9. Amfibium 10. Bange anelser 12. Måte 13. Snøfokk 15. Brett 17. Havner 18. Europeer Loddrett: 1. Mave 2. Kontrollere 3. Fjellstat 4. Lystig 5. Pintes 6. Skip 7. Del av bygning 11. Pil 13. Mat 14. Regner 16. Skrøpelig

6

4 7 8 6 5 4 1 7

2 9 8 1 8 7 3 6 4 5 2

LØSNING

11. Pil 13. Mat 14. Regner 16. Skrøpelig

9 2 7 5 6 9 1 4 8

LØSNING

DAGENS KRYSSORD KRYSSORD

13. Snøfokk 15. Brett 17. Havner 18. Europeer

7

4 7 5 2 1 3 8 6

BARNESUDOKU 4 6 8 5 1 3 7 1 3 9 7 2 4 6 7 5 2 9 6 8 4 9 4 7 6 3 2 5 2 1 6 8 4 5 9 3 8 5 1 9 7 2 6 7 3 2 5 1 8 5 2 1 4 8 9 3 8 9 4 3 7 6 1

4

Mandag418. januar

9 4 1 7 5 2 6 3 8

UKE 34 - 2021

Tips oss!

6 Vannrett 8 post@arendalstidende.no Loddrett 1.8Gå ustøtt 6 7 7. Langt, nedhengende 1.2. Mave Kontrollere 6 8hodetøy 3. Fjellstat 7 5 8.6Kan jord være 4. Lystig 5. Pintes 57 9.6Amfibium 10. Bange anelser 6. Skip 7. Del av bygning 5 12.6Måte

6 7 3 1 8 9 5 2 4

6 6 6 3 3 3 9 9 39 5 7 3 5 7 3 5 7 7 7 7 1 1 2 1 2 2

UKE 3 - 2021

6

BARNESUDOKU 1 5 7 3 4 2 8 6 3 9 5 8 1 2 4 2 8 9 6 7 5 9 4 2 8 3 5 6 3 7 6 1 2 9 4 8 1 5 6 7 4 3 2 8 1 4 9 3 7 5 6 4 7 1 8 9 7 9 3 2 5 6 1

9 9 9 5 5 5 4 6 4 6 4 6 7 7 7

1 3 5 1 5 1 BARNESUDOKU 3 35 2 2 3 5 3 2 6 6 1 63 2 6 5 1 7 5 5 Mandag 18. januar 9 4 2 5 7 DAGENS9KRYSSORD 5 3 7 4 7 8 7 6 4 7 9 7 7 8 2 6 3 7 9 8 8 67 2 1 2 3 12 6 1 4 4 4 7 7 7

3

4 7 5 2 1 3 8 6 9

6 5 6 5 6 5

3 23 23 2

5 65 5 76 6 27 27 2

29

LØSNING

NÅDELØS 9 NÅDELØS 9 9 2 8 42 8 3 42 8 3 4 3

9 69 9 36 36 3

3 13 13 1 5 45 5 94 4 69 69 6

4 14 4 91 91 9

LØSNING

3 6 1 7 3 6 1 7 4 6 1 47 3 4 53 8 3 5 25 98 1 5 425 98 1 5 42 9 1 4 NÅDELØS

1 1 1 4 4 4

8 6 9

BARNESUDOKU 2 6 5 4 9 9 4 1 7 2 7 3 6 8 5 3 9 9 7 2 8 9 1 4 2 9 8 3 6 8

9 1 6 4 8 5 2 7 3

MIDDELS MIDDELS 4 7 6 MIDDELS 6 34 7 34 7 2 76 3 8 42 37 6 8 9 42 37 76 8 9 4 3 76 7 1 8 9 7 1 87 7 9 5 1 7 1 8 57 4 9 5 21 7 9 5 21 25 4 9 4 25 4 9 42 VANSKELIG 2 9 4 VANSKELIG VANSKELIG 3

BARNESUDOKU 1 1 7 3 4 6 9 5 1 2 8 6 7 4 2 8 3 7 6 1 8 6 9 3 5 8 7 9 3 2 5

BARNESUDOKU 3 7 2 6 5 1 8 8 5 6 4 3 9 2 9 4 1 8 7 2 3 5 1 7 3 6 8 9 6 3 9 2 4 5 7 2 8 4 1 9 7 6 7 9 3 5 1 6 4 4 2 5 9 8 3 1 1 6 8 7 2 4 5

SUDOKU

LØSNIN

Arendals Tidende 1 6 7 3 1 8 9 5 2 4

BARNESUDOKU 3 7 2 6 5 1 8 8 5 6 4 3 9 2 9 4 1 8 7 2 3 5 1 7 3 6 8 9 6 3 9 2 4 5 7 2 8 4 1 9 7 6 7 9 3 5 1 6 4 4 2 5 9 8 3 1 1 6 8 7 2 4 5

9 1 6 4 8 5 2 7 3

LØSNING

BARNESUDOKU 1 5 7 3 4 2 8 6 3 9 5 18 1 2 4 2 8 9 6 7 5 9 4 2 8 3 5 6 3 7 6 1 2 9 4 8 1 5 6 7 4 3 2 8 1 4 9 3 7 5 6 4 7 1 8 9 7 9 3 2 5 6 1

LØSNING

2

9 2 7 5 6 9 1 4 8

LØSNING

29 1 39 8 6 7

88 48 4 14 1 91 9 69 6 36 3 23 2 72 7 57 5

99 59 5 65 6 76 7 27 2 42 4 84 8 18 1 31 3

2 1 8 9 4 VANSKELIG VANSKELIG 8 VANSKELIG 8 99 55 66 11 33 8 77 9 44 5 55 6 88 1 22 3 66 7 11 4 77 5 33 8 77 2 11 6 66 1 44 7 22 3 99 7 33 1 22 6 88 4 77 2 44 9 55 3 88 2 99 8 66 7 55 4 22 5 99 8 11 9 44 6 11 5 44 2 77 9 33 1 99 4 66 1 88 4 33 7 22 3 55 9

7 44 22 4 99 2 33 9 55 3 11 5 66 1 88 6 77 8

6 77 11 7 44 1 88 4 66 8 22 6 33 2 55 3 99 5

5 33 66 3 55 6 99 5 44 9 77 4 88 7 22 8 11 2

3 22 99 2 88 9 55 8 11 5 33 1 77 3 66 7 44 6

6 8 3 2 NÅDELØS NÅDELØS 99 77 55 22 NÅDELØS 39 3 47 4 15 1 92 9 23 2 84 8 61 6 19 1 42 4 18 1 36 3 61 6 84 8 61 6 93 9 56 5 58 5 26 2 79 7 35 3 65 6 52 5 47 4 83 8 16 1 35 3 84 8 78 7 71 7 93 9 28 2 47 4

7 66 76 7 37 3 83 8 28 2 42 4 14 1 91 9 59 5

9 33 63 6 56 5 75 7 17 1 91 9 29 2 42 4 84 8

1 11 81 8 98 9 29 2 42 4 64 6 76 7 57 5 35 3

4 44 24 2 72 7 57 5 35 3 83 8 98 9 69 6 16 1

5 88 58 5 45 4 94 9 79 7 17 1 31 3 23 2 62 6

7 9 2 4 6 5 8 3 1

DØDSFALL

Else Glud, 30. juli 1929 – 7. januar 2021.

Jan Ødegaard, 1. mars 1938 – 8. januar 2021.

Bisettelsen har funnet sted.

Kirsten K. Flaa, 3. oktober 1925 – 10. januar 2021. Begraves fra Birkenes kirke fredag 22. januar kl. 11:00.

Ingrid Helene Pettersen, 19. april 1938 – 8. januar 2021. Begravelsen har funnet sted.

Berte (Bitte) Dale, 8. oktober 1925 – 2. januar 2021. Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

G. Kris Gangsaas, 28. mars 1949 – 8. januar 2021. Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Kjell Tarald Lien, 30. november 1952 – 8. januar 2021. Begraves fra Eide kirke onsdag 20. januar kl. 10:30.

6 5 66 55

8 88

Finn Cato Frivoll, 27. september 1949 – 26. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Marika Ingrid Johanne Stenmark, 24. november 1952 – 9. januar 2021. Bisettes i Arendal kapell torsdag 21. januar kl. 14:30.

Gunhild Bjornmyr Reinhardsen, 29. august 1934 – 5. januar 2021. Begraves fra Fjære kirke fredag 22. januar kl. 13:00.

2 8 22 88 4 3 44 33

7 77

Gurli Brink Bjelkevik, 3. februar 1955 – 11. januar 2021. Bisettelsen vil finne sted i stillhet.

99

1 11

5 7 55 77

33

7 77

44

LØSNING LØSNING LØSNING

22 72 7 37 3 13 1 81 8 58 5 45 4 94 9 69 6

6 66

G

11 81 8 48 4 24 2 52 5 95 9 69 6 36 3 73 7

6 66 2 7 22 77 5 55

R

33 93 9 59 5 65 6 76 7 87 8 18 1 21 2 42 4

BARNESUDOKU 8 7 2 9 1 3 9 8 7 2 6 4 4 7 6 3 2 5 1 8 2 6 8 4 7 3 BARNESUDOKU 3 5 9 7 2 3 5 6 7 5 6 1 5 2 1 8

S

B T J O Ø K R N I K I K S E B I N L E M L I E I V V E

4

MIDDELS MIDDELS 44 77 55 66 MIDDELS 34 3 67 6 15 1 26 2 93 8 2 6 9 8 1 2 72 7 89 8 58 5 42 4 37 3 18 1 95 9 34 3 43 4 61 6 29 2 73 7 14 1 76 7 32 3 97 9 51 5 57 5 43 4 69 6 85 8 25 2 14 1 86 8 98 9

2 3 5 1

U

Ø R E

T D I R M A N A N G R I S T E R S L O O T E R K U K K E N E E R O S N T I S E E T Æ R O R S K E R I O A N A B K R A O R R F B S T E R T E N A R S E I R E N

1 4 8 3 7 6 5 2 9

9 5 1 8 3 6 4 7 2

8 1

E

J L R U K R A R A A K S L E P K R O I L U T S S A K A N D R T E F T E L R O I R D R Ø

S S A V O K A T F A A S A R S I P A N E R E N G R U N D E A V N P A I H Å N D B Ø R E E L E I T A N K E N S S E K R E A T A L I E N G E R N A A R V E T E A O N E R A G I S B L O M G D I E M E E R M E G E N T E N E T

6 7 3 9 5 2 1 4 8

2 8 3 1 7 4 9 6 5

6 6 4 4 3 8 5 2 9 3 5 7 2 46 75 4 5 4 8 56

C

S U H I L E B U R E T T E N E T T E T N E V Y N E R E D Y N R E T R Y M L E I T T I R T O R G B Å D E A R E N I R S E V S F O R A E F E R E R N E I E A K I R I N R E I P E A R N E N M E G B E

H

D R A G E

3

BARNESUDOKU 4 6 8 5 1 3 7 1 3 9 7 2 4 6 7 5 2 9 6 8 4 9 4 7 6 3 2 5 2 1 6 8 4 5 9 3 8 5 1 9 7 2 6 7 3 2 5 1 8 5 2 1 4 8 9 3 8 9 4 3 7 6 1

73

LØSNINGER SPILL OG MORO

A D M I R A L E N

6 7 7 68 4 1 6

Tabloid kryssord 35 2019

4 7 5 2 1 3 8 6 9

8 9 7 5 1 BARNESUDOKU 9 4 2 65 53 7 9 4 6 4 4 7 99 93 47 19 8 7 2 7 33 6 8 2 BARNESUDOKU 3 9 5 1 8 7 3 94 7 2 6 9 9 5 1 1 2 8 9 86 37 4 2 4 8 2 8 6 3 7 6 1 8 6 9 3 5 8 7 9 3 2 5

BARNESUDOKU 4 2 3 7 5 8 9 5 8 6 1 9 3 2 1 9 7 4 2 6 5 7 5 2 6 8 1 4 6 3 1 9 4 2 8 9 4 8 5 3 7 1 8 6 4 2 7 9 3 3 7 9 8 1 5 6 2 1 5 3 6 4 7

9 4 1 7 5 2 6 3 8

4 44

30

Arendals Tidende

31

bud l i t r o f s s o t Kontak Å!

N k k e d r e t n i på v

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Ved

til salgs Norskprodusert Kjøp ved av våre medlemmer ditt kvalitet frai ditt nærområde. nærområde.

Kvalitetsved leveres over hele landet.

FinnVedportalen: din leverandør på

www.norskved.no www.norskved.no

Kardemomme - en by blir til I år er det 30 år siden Kardemomme by i Dyreparken ble åpnet. Her er historien om hvordan de bygget den.

Spinnville følelser TV Agder har laget denne serien i samarbeid med ABUP Sørlandet sykehus, en serie for voksne og barn om følelser! (1:7)

Husker du - streif i svunden tid Unik lokalhistorisk film fra Kristiansand og omegn.

Filmet før, under og etter 2. verdenskrig, helt frem til 1970 tallet. (2:3)

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Forum for vedprodusenter vedprodusenter Forum

NVrubr rubrVedtilsalgs Vedtilsalgs 38x70 38x70 TAB TAB 10-07.indd 25-10-07 1 NV 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 11:03:11 1

Tips oss! post@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

–Det serveres ikke speilegg i himmelen

FLERE ÅRS INNSAMLING: Gjermund Bjørndal har brukt flere år på å samle inn stoff om FMI-ledere Arne J. Myrdal. Nå lanseres boken på Gaveca Forlag.

Ny bok om Arne J. Myrdal Arne J. Myrdal preget sterkt innvandringspolitikken i Norge i 1980- og 90-årene.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

POLIORAMMET: I sin nye bok forteller Johs G. Torstveit om hva som skjedde da han som tenåring ble rammet av polio.

er vanskelig å fatte tilstanden på helseinstitusjoner for bare 40 – 50 år siden.

Da tidligere skolesjef og historiker Johs G. Torstveit i sin mest vitale ungdomstid ble rammet av polio, fikk livet hans en brå vending.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Fra et friskt, aktivt og sunt liv på landet opplevde han de kommende årene på sykehus.

Der møtte han ganske andre forhold enn hva som oppleves i dagens helsestell. En brutal overkjørsel av pasientens egen person, en så arrogant og autoritær behandling at det

Med stålvilje og humor taklet den unge mannen motgangen, fornedrelsene og trakasseringen.

Poliomerket for livet tok han først lærerskolen og senere hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen.

Men tiden på sykehus er brent inn i minne, og nå har han skrevet denne dramatiske fortellingen fra virkeligheten og som utgis på Gaveca Forlag i Arendal. Og han skriver med humor midt i alvoret, en tragikomisk fremstilling av et system som heldigvis er akterutseilt.

Tittel «Det serveres ikke speilegg i himmelen» er hentet fra av opplevelsen fra sykesengen. Boken er illustrert med tegninger av Hans Kristian Rød.

Arendal som klarte å sette hele Norge på hodet i innvandringspolitikken, og som nærmest stigmatiserte hjembyen som bastion mot innvandring? Det har historiker Gjermund O. Bjørndahl forsøkt å gi svar på i boken «Et liv i kamp».

Han var med å stifte Folkebevegelsen mot innvandring, FMI, i Haugesund i 1987. Myrdal ble samtidig valgt til leder av sentralstyret, og Arendal var snart kjent som hovedbasen for organisasjonen. I et par tiår var Myrdal en av landets mest omdiskuterte personer. Men allerede før tiden i FMI var han kjent som opprører i det lokalpolitiske miljøet.

Der han tar for seg hele Myrdals liv fra han kom til verden i Øyestad i 1935. Blant spørsmålene forfatteren bringer fram er også hvorfor nettopp innvandring ble den største kampen i livet hans, og hva som formet ham. Kort sagt, hvorfor ble Arne Johan Myrdal den han ble?

FMI-leder

Biografi

Hvem var egentlig mannen fra

Forfatteren har gått grundig til

verks i biografien om Myrda som døde i 2007. Mye av kildematerialet er hentet fra FMI-lederens nærmeste familie og andre personer som kjente ham godt, dokumenter fra forskjellige arkiver og en systematisering av utallige avisartikler. Boken er rikt illustrert.

Forfatteren

Forfatteren er adjunkt, historiker og forfatter og er vinteren 2021 i arbeid med sin masteropp­ gave som historiker. Han har yrkesbakgrunn fra fag­ bevegelsen, organisasjonslivet, og skoleverket. Han har skrevet en rekke lokalhistoriske bøker innen slektshistorie, arbeiderhistorie og idrettshistorie.

Været Onsdag

Tirsdag

5º

2º

6 m/s 4,4 mm

3 m/s 2,7 mm

Fredag

Torsdag

3º

3º 4 m/s

0 mm

4 m/s

0 mm