Arendals Tidende - Uke 2 - Nr. 1

Kultur

Leder

Arendal Jazzklubb

Entusiaster og skeptikere

Vårprogrammet inneholder noe for alle og enhver.

All grunn til å ønske batterifabrikken velkommen til Arendal.

Side 20-21

Side 15

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 02 2021 | Nr. 01 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Skaper skiglede

Startet eget plateselskap Maren Omdal, 25 fant drømmestudiet i 2020.

Side 12-13

Kurt Hagane er storprodusent av innredninger til alle Arendals lystbåtprodusenter. Nå vender han også blikket til fjells og utvikler

Øvre Birtedalen for alle som elsker ski og skikkelig vinter. – For alle som savner snø er det bare å komme hit, sier han og bygger nå

både et lite skitrekk, varmestue og legger ut 66 nye hyttetomter.

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Side 06-07

Arendals Tidende

2

AKTUELT

82 millioner brukt

50 MILL. KRONER: Kommunen er forespurt om å bygge en normalhall på størrelse med to håndballbaner i tillegg til Sør-Amfi, med sikte på utleie til fylkeskommunen. Prosjektet vil koste rundt 50 millioner kroner.

Planlegger ny idrettshall tilknytning til Sør-Amfi Sam Eyde videregående skole har nå langt flere elever enn det som var planen da skolen åpnet i 2012. Av denne grunn er også behovet for kroppsøvingslokaler vesentlig større i dag enn det var da skolen og SørAmfi ble planlagt og bygd. Til kommende bystyremøte legger Arendal Eiendom i samarbeid med rådmannen fram en planløsning, med kostnadsoverslag og finansiering.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Skolen har gjort det klart at den trenger hallkapasitet tilsvarende to håndballbaner til, samt mer garderobekapasitet for å få dekket sitt behov. I tillegg er det ønskelig å disponere mer av tiden i Atletica treningssenter og treningsrommet med speilvegg.

Kommunen er derfor forespurt om å bygge en normalhall på størrelse med to håndballbaner i tillegg til Sør-Amfi med sikte på utleie til fylkeskommunen. Tomt til ny hall er nå regulert inn på den ene av de to fotballbanene i idrettsparken under den forutsetning at fotballbanen reetableres sør for den andre kunstgressbanen. Bevilgning er tatt inn i 2021 og 2022 med totalt kr. 50 mill.

I løpet av tiden mens planleggingen har pågått er det fra ØiF-Arendal med støtte fra turnforeningen og Arendal idrettsråd foreslått å bygge ny turnhall og utvide ballhallen på det arealet som i dag disponeres til turn. Da slik at det kan merkes opp 4 håndballbaner på tvers i SørAmfi. Arendal eiendom har dokumentert at det er mulig innenfor dagens yttervegger

å merke opp 4 håndballbaner.

Arendal eiendom har i tillegg skissert en god løsning på utvidelse av garderobene.

Disse punktene må likevel utredes nærmere både for funksjonalitet og kostnader.

tilstedeværende var enige om at de mulighetene som knytter seg til å ha en hall med tilskuerkapasitet på 4.000 + gir stort potensiale for både næringsutvikling og sportslig satsing.

I tillegg til at skolen ved denne løsningen får løst hele sitt behov innenfor ett bygg (dagens hall) og turn får en bedre løsning enn i dag ved at flerbrukskonflikter unngås, vil Sør-Amfi få et helt annet potensial for store arrangementer. Tilskuerkapasiteten vil kunne utvides til minst­ 4 000 ved midlertidige tiltak.

Møtet drøftet veien videre, og det ble enighet om følgende plan:

Dette må likevel utredes nærmere og resultatene legges frem for bystyret.

Dette muliggjør både landskamper og Champions League i håndball, cupfinale-arrangementer i håndball, store håndballturneringer som for eksempel veteran NM, et av Norges største idrettsarrangementer, nasjonale og internasjonale mesterskap i andre idretter, store konserter, enklere messearrangementer ved at gulvet ikke har groper osv. Arendal som by har både betydelig kompetanse på vertskap og arrangement samt et særdeles sterkt omdømme i denne sammenheng. De

1. Arendal eiendom KF og rådmannen i Arendal legger fram melding for bystyret om hvilken løsning det nå arbeides med. Dette skjer før utgangen av året.

2. Arendal eiendom KF etablerer en prosjektorganisasjon for videre arbeid med prosjektet. I denne forbindelse etableres også en referansegruppe hvor fylkeskommunen, Sam Eyde vgs, idrettskretsen, idrettsrådet, kulturenheten i kommunen, turnforeningen, Atletica og ØiF Arendal inviteres inn.

3. Arendal bystyre får seg forlagt plan for løsning inkl. kostnadsoverslag og finansieringsmodell, herunder fremforhandlede leieavtaler, sommeren 2021.

4. Målet for ferdigstillelse av ny løsning settes til 1.1.2023.

Agder har fått tildelt i alt 82.392.500 kroner til 580 prosjekter siden opprettelsen av Kulturminnefondet i 2003. Samlet for hele landet er det tildelt 1 milliard kroner til istandsetting av kulturminner. Den totale samfunnsnytten utgjør 3,5 milliarder kroner til bevaringsarbeid.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning og et lavterskeltilbud for private eiere og frivillige organisasjoner som eier verneverdige kulturminner. I 2020 passerte Kulturminnefondet 1 milliard kroner i tildelinger til over 6.000 prosjekter.

– Kulturminnefondet støtter prosjekter over hele landet og bidrar på den måten til nytt liv i det som ofte er forfalne kulturminner, forteller styreleder Tine Sundtoft. Hun viser til at Kulturminnefondets tilskudd på 1 milliard har ført til 3,5 milliarder kroner i samlet innsats på kulturminner – noe som har skapt aktivitet i hele Norge.

En analyse fra Menon Economics viser at tilskudd

fra Kulturminnefondet utløser stor privat innsats og tilskudd fra andre. Ifølge analysen fører én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet til at det brukes 3,50 kroner på bevaringsarbeidet: – Vår erfaring viser at det ofte er mulig å finne gode løsninger for oppgradering av eksisterende kulturminner, slik at de dekker behovet til gamle og nye brukere inn i framtiden, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.Totalen tildelte midler fra 2003 til 2020 er 1.004.063.112 kroner til 6.147 prosjekter. Totalt har Kulturminnefondet i denne perioden mottatt 13.863 søknader med et samlet søknadsbeløp på 3.751.310.578 kroner.

Seks søknadsordninger

Kulturminnefondet har flere muligheter til å søke om støtte, og du kan søke når det passer deg.

Alle søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no. Du kan søke om støtte til:

Hus og anlegg

Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra

Tromøy:

NyBarnehagestruktur for bystyret Rådmannen har fremmet følgene forslag til bystyret torsdag 21: «Arendal bystyre vedtar: Det skal bygges ny barnehage på Marisberg med plass til 70 barn der 5 plasser er tilrettelagt for barn med autisme og multifunksjonshemming.

Fabakken og Fjellvik barnehage flyttes inn i ny barnehage

på Marisberg når den står ferdig.

Hvis det skulle være behov for flere enn 70 kommunale barnehageplasser på Tromøy når den nye barnehagen på Marisberg er ferdig bygget, ber bystyret om å få framlagt en sak med vurdering av å beholde ett av barnehagebyggene i Fabakken barnehage for en periode.»

Arendals Tidende

3

t på kulturminner i Agder

Siste nytt: MILLIARDER TIL KULTURMINNER: Styreleder Tine Sundtof viser til at Kulturminnefondets tilskudd på 1 milliard har ført til 3,5 milliarder kroner i samlet innsats på kulturminner – noe som har skapt aktivitet i hele Norge.

både fjern og nær fortid.

Rullende og bevegelige kulturminner Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikke motoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.

Fartøy og båter

Kulturminnefondet satser på

kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.

Sikringstiltak

Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall.

Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget

og foreta drenering.

Fagseminar

Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.

Formidling

Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.

Den nye Silekveien Over 2000 år etter at den opprinnelige Silkeveien ble etablert for å fremme handel og utvikling mellom Kina, Asia, Afrika og Europa, har etterkommeren nå ankommet.

Handelsruten One Belt One Road Initiative ble introdusert i 2013 som Kinas president Xi Jinpings utenrikspolitiske prosjekt og regnes som verdenshistoriens mest ambisiøse prosjekt i forsøk på å forme og påvirke internasjonal handel.

Prosjektet innebærer alt fra

forbedring av veier og konstruksjon av jernbaner, til nye havner og moderne kraftverk. Handelsruten vil, etter planen, involvere 65 land og være ferdigstilt i 2049. Det hele er i tråd med Kinas globale ekspansjon og intensive, interne utvikling som har skjedd de siste tre tiårene.

Det som blir ansett som verdens største frihandelsavtale har også blitt virkelighet etter at 15 land i Asia-Stillehavsregionen har ratifisert avtalen med tittel Regional Comprehensive Economic Partnership. Mange av de involverte

nasjonene sliter allerede økonomisk og er avhengig av finansiell støtte fra eksterne aktører til de kapitalkrevende tiltakene. Kina har derfor tilbudt donasjoner og lån til land, med avtaler som 99 års gratis leie av viktige havner i ulike land som viser seg å være ute av stand til å tilbakebetale. Det er også her spekulasjonene har fått grobunn.

Kritikere mener at det er en underliggende intensjon om å skaffe den kinesiske regjeringen både politisk og økonomisk kontroll over store deler av Asia og Afrika.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Nye smittetilfeller i Arendal I alt er 178 personer i Arendal er eller har vært korona-smittet i Arendal. Sist fredag var det registrert en ny smittet i Arendal, vedkommende har bostedsadresse utenfor

Kraftig fall i hotell-overnattinger Det var om lag 680 000 overnattinger ved norske hoteller i november 2020.

Dette er hele 62 prosent færre målt mot november i 2019.

Hotellene hadde en kraftig nedgang både for norske og

kommunen. Nærkontakter er satt i karantene. Også torsdag ble det registrert en ny smittet, og dagen før ytterligere 2 nye smittetilfeller. Flere er satt i karantene, og smittesporingsteamet jobber med å kartlegge nærkontakter.

utenlandske overnattinger.

Det er vært et kraftige fall over hele landet, mest rammet er likevel Oslo.

Selv om Agder har vært mindre rammet enn ander fylker under pandemien, var det en brå nedgang i november, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Forslag om endret skjenketid Bystyret vedtok i august i fjor en utvidelse av skjenketiden med en time i tre måneder av året, juli, august og september, fra kl 02 til kl 03.

Endringer i skjenketider i alkoholpolitisk handlingsplan må følges opp av endring i

lokal forskrift for Arendal kommune. Rådmannen ber derfor bystyret om å endre Alkoholpolitisk handlingsplan tilsvarende, etter som handlingsplanen forutsetter skjenkestropp klokken 02. Han ber bystyret sende planen på høring med svarefist 21. februar.

Tips oss! post@arendalstidende.no

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Arendal og glassheisen

SYMBOLANLEGG FOR MAKEALIGHET: «Sånn æ ser det, har no Arendal fått sæ et «symbolbygg for makelighet», et bygg som kanskje tydeliggjør et «mindreverdighetskompleks» og et markeringsbehov som lar sæ realisere fordi noen få tar sæ den frihet å bruke «andre sine penga. Et tydelig signal på respektløshet og manglanes økonomisk ansvarlighet!», skriver artikkelforfatteren.

(Glassheisen «-Blir en attraksjon for hele Arendal», Agderposten 17.desember 2020) Innsendt av Werner J. Fredriksen

ildet i Agderposten før jul med glassheisen i «fugleperspektiv» - med byen under, fikk mæ til å grøsse! At det her skal være et element som skal kunne bety så mye for byen Arendal, slit æ med å forestille mæ. «Alt er relativt»og det kan ikke være mye å skryte, no og i all ettertid; at våre folkevalgte har prioritert en glassheis på bekostning av mange andre viktigere budsjettposter.

Og, ikke minst, i forhold til det estetiske for byen- byens sjel – folks identitet og verdighet!

Kan ikke i min villeste fantasi tenke mæ at Arendalsfolk mene investeringan er «vel verd»!

Sjøl om skaden allerede e skjedd, hadde det vært interessant for mæ sjøl, og nok allmenheten ellers, med nån

klargjøringer om, i hvilken grad, Arendal kommune har forholdt sæ til egen «ESTETISKE RETNINGSLINJER FOR PLANOG BYGGESAKSBEHANDLING I ARENDAL, manuskript 23.02.06».

I FORORD til denne planen står det:

Ved endring av plan- og bygningsloven i 1995, fastslo Stortinget at estetiske hensyn skulle vektlegges sterkere ved plan- og byggesaksbehandling. Fokus på estetikk gir mulighet for økt trivsel for kommunenes innbyggere, og vil kunne bidra til å styrke konkurranseevne og næringsutvikling i kommunen. Arendal kommune opprettet i januar 2005 et estetikkutvalg, med mandat basert på Plan- og bygningslovens §74 nr.

2, «Skjønnhetsparagrafen».

«Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene.

«Tiltak etter denne lov skal ha en

god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret».

Av kommuneplanens kapittel 7 fremgår det at det skal utarbeides et designprogram for Arendal bysentrum som kan omfatte estetiske retningslinjer for husfasader og skilting, samt gi føringer for tilpasning av ny bebyggelse. Kommunen ønsker fokus på bruk og møblering av det offentlige rom. Estetikkutvalget har derfor startet sitt arbeide med å utarbeide estetiske retningslinjer. Med tanke på forståelse og praktisering er det laget en utfyllende veileder. Veilederen er ikke utarbeidet som et innlegg i en uheldig, «stygt-pent»- debatt, men som et verktøy for å heve debatten til et faglig forsvarlig nivå.

Retningslinjene er tenkt å fungere som et verktøy både for private planleggere, kommunale saksbehandlere og politikere. Utvalget ønsker i tillegg at veilederen skal «implementeres i hele kommunens virke» med tanke på en bevisstgjøring av estetiske

hensyn. Det offentlige bør gå foran med et godt eksempel.

Hvis det e sånn at estetikk har en slik betydning, at det er så viktig for trivsel og identitet, kan en jo skjene litt til hva omliggende byer og noen andre steder har valgt som sine verdimål: Farsund er Kaperbyen, Flekkefjord er Hollenderbyen, Kristiansand i ferd med å bli sjørøverbyen, og Sørlandet kanskje sjørøverlandsdelen i manges bevissthet. Allerede i 2003 satset reiselivsnæringen, med Dyreparken i spissen, på pirater for å snu en negativ trend i antall feriegjester. Barnefamilier ble de følgende årene invitert til «Skattejakt på Sørlandet» Et interessant prosjekt er Cittaslow, en bevegelse som ble grunnlagt i Italia i 1999, og har vokst til en internasjonal bevegelse med mellom 30 og 40 medlemsbyer. To av dem er norske: Sokndal i Rogaland og Levanger i Nord-Trøndelag.

24 Konseptet går ut på å øke livskvaliteten gjennom styrket identitet og tilhørighet. Dette

skal gjøres gjennom konkrete tiltak som bilfrie bykjerner, fjerning av neonskilter, restaurering av gammel bebyggelse og satsing på lokal kultur og tradisjon, inkludert mattradisjoner. Lokal forankring settes opp mot et aggressivt globalt forbruksmønster.

Sånn æ ser det, har no Arendal fått sæ et «symbolbygg for makelighet», et bygg som kanskje tydeliggjør et «mindreverdighetskompleks» og et markeringsbehov som lar sæ realisere fordi noen få tar sæ den frihet å bruke «andre sine penga». Et tydelig signal på respektløshet og manglanes økonomisk ansvarlighet!

Skal æ, når folk heretter spør mæ kor æ bor, svare: «æ bor i byen med den der gassheisa vet du»?

Førr, fra kajakken min e den faktisk det auan mine mine aller først fange inn. »En perversitet i det estetiske ellers så vakre», nokka som overhode ikke passe inn!

I 1986 fløtta æ fra 70` nord til «SØRLANDET»!

Arendals Tidende

5

Lasses Hus:

25 millioner kroner til prosjektet

Arendal kommune har fått løfte fra Husbanken om et tilskudd på 13,7 millioner kroner for prosjektet «Drømmenes Hus» eller det såkalte Lassens hus på Tyholmen. I tillegg vil Husbanken gi et lån på 6,25 millioner. I alt vil prosjektet koste 25 millioner kroner.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Bystyret har tidligere vedtatt prosjektet med en estimert kostnadsramme på 23 millioner, men forutsetningen fra Husbanken er at også hagen som omfattes av eiendommen tas med. Dette gir en merkostnad på to millioner, slik at totalbeløpet havner på 25 millioner kroner.

Saken legges fram for bystyret torsdag 21. januar, med positiv innstilling om å vedta Husbankens tilsagn og forutsetning.

Bygningen skal restaurere

GLADMELLDING: Det er mange navn på Lassens hus som «Drømmenes Hus» og «Skammens Hus» som i flere tår har stått og forfalt ved siden av Arendal gamle og ærverdige rådhus som følge av diverse konflikter mellom eier, kommune og Riksantikvaren. Foto: Tore Wagner.

og bygges om for til dagaktivitetstilbud for personer med omfattende behov for helse- og/eller omsorgstjenester. Målgruppen er personer som på grunn

av somatisk eller psykisk sykdom. Med gladmeldingen fra Husbanken får kommunen er tilskudd på inntil 55 prosent av kostnadene. Av prosjektet på 25 millioner,

ert finansieringen beregnet slik: estimert kompensasjon for merverdiavgift på 5 millioner kroner, husbanktilskudd kr. 13,75 millioner og låneopptak kr. 6,25 mill.

Husbanktilskuddet kan bli høyere avhengig av hvilke kostnader som legges inn i søknaden, heter det fra eiendomssjef i kommunen, Øystein Sangvik.

Dokumentar om tragedien i Baneheia I dag, tirsdag 12. januar er det premiere på Discoverys dokumentarserie om Baneheia-saken.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Har vi fått svarene på hva som skjedde i Baneheia der de to unge jentene så brutalt ble drept? Kanskje og kanskje ikke. Uansett står vi over for en kriminalsak med flere løse tråder, derfor er det da heller aldri blitt ro omkring den utrolige ugjerningen.

– Vi hadde egentlig planer om å sende denne serien i høst, men valgte å utsette den litt på grunn av covid-situasjonen som oppstod i vår.

Nå er serien klar, og vi legger ut alle seks episodene på vår nye strømmetjeneste discovery+ (tidligere Dplay)

12. januar, sier Espen Skoland, ansvarlig redaktør for TVNorge og operativ leder for Discovery i Norge.

Serien har fått navnet Baneheia – kampen om sannheten, og vil senere også bli sendt på TVNorge.

– Baneheia-saken er en vanskelig sak å snakke om. Vi mener likevel at det både er riktig og viktig at prosessene rundt Baneheia-drapene blir grundig belyst. Flere aktører har den senere tiden bidratt til å så tvil rundt dommen. Vi vil forstå hvorfor, sier Skoland.

– Vi forsøker å gi et innblikk i sentrale vurderinger gjort underveis i saken av politi, påtalemyndighet, domstoler og media, slik at vi bedre kan forstå hva som lå til grunn for prosessen som førte til domfellelsen – og hva som gjør at saken fortsatt er så betent i dag. Vi

SERIE: Dokumentaren får premiere på TV-selskapets strømmetjeneste discovery+ 12. januar.

Serien legges ut i sin helhet fra dag én.

følger også familien til Viggo Kristiansen i deres kamp for å få saken gjenopptatt, en historie som til nå har vært lite kjent for offentligheten, sier hun i en pressemelding.

Det er produksjonsselskapet Monster som har produsert dokumentarserien for discovery+ og TVNorge.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Satser på turisme:

Lager ski- og sommere For folk i kystkommunene Arendal og nabokommuner er Birtedalen som et slags Hovden. Med flott fjellnatur, garantert snø vinterstid, fiske- og badeliv sommerstid. Det ga Kurt Hagane tenning til å satse på turisme i Øvre Birtedalen.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Øvre Birtedalen har alle de naturkvalitetene en kan ønske seg, et fantastisk område, sier Kurt som selv har hatt hytte i feltet Solliåsen Nord de siste ti årene. Da han i fjor fikk kjøpt et 500 mål stort område øynet han muligheten av å tilrettelegge bedre for ferie og fritid for både hyttefolk og dagsbesøkende. Nå blir det både et lite skitrekk for de yngste med varmestue og et sommeranlegg med brygge, stupebrett og sosialt samlingssted med en stor gapahuk ved Birtevann.

Bygde vei

Kurts satsing i Birtedalen begynte egentlig med bygging av en vei: – Familiehytta vår i Solliåsen Nord ligger i et etablert felt med 17 hytter. Da grunneieren i fjor spurte om jeg ville overta eiendommen, slo jeg til. Da henvendte de fleste av hytteeierne seg til meg med ønske om å få bygget vei inn i området. Dermed gikk vi i gang med en reguleringsplan for vei til de fleste av disse 17 hyttene – og snøballen begynte å rulle, forteller Kurt til Arendals Tidende.

I forbindelse med veiplanen fikk han innregulert i alt 66 nye hyttetomter. Nå er nabofeltet Solliåsen Syd allerede utbygd som høystandard felt med infrastruktur som strøm, vann og avløp – dermed gikk Kurt i samarbeid om de tekniske løsningene: – Dermed vil alle hyttene på Solliåsen Nord også kunne tilkobles vann og avløp og bli såkalt høystandard, sier han.

Blomstrende kreativitet

Når den driftige næringslivsmannen først får blod på tann, blomstrer kreativiteten og innovasjonen.

– Vi mangler sosiale treffpunkter og aktivitet her. Og med utgangspunkt i det fantastiske løypenettet her i Øvre Birtedalen, som Birtedalen Løypelag stå bak

ELSKER BIRTEDALEAN: Etter at Kurt Hagane og familien kjøpte seg hytte i Birtedalen for ti år siden, er han blitt helfrelst i området. Nå satser produsenten av lystbåtinteriør for Arendals-bedrifter også på å utvikle innlandsturismen i dette dalføret i Fyresdal.

og drifter, mangler vi litt aktivitet for de yngste. Derfor begynte jeg å sysle med tankene om det lite skitrekk. Fyresdal kommune foretok en liten markedsundersøkelse – som slo fast at nettopp et slikt tautrekk var en savnet aktivitet i området. Derfor har jeg nå med meg kommunen at vi lager et lite trekk som blir liggende midt mellom de to hyttefeltene i Solliåsen, sier han til avisen.

Varmestue

I bunnen av bakken er det allerede planert ut et større parkeringsområde for besøkende. Her vil han bygge en varmestue for 30 til 40 personer, også med et

lite kioskutsalg. Noe som også vil gjøre området med attraktivt for dagsbesøk av skiglade folk fra snøfattige kystområder – som ligger bare to timer unna.

– Reguleringsplanene er på gang, og jeg regner med at vi klarer å komme i gang med å rydde traseen og planere løypa til våren. Det skal vel gode gjøres å ha alt klart til kommende skisesong, men vi skal stå på, smiler han. Og i samme jafset som han bygger det lille skisenteret, går han i gang med badeplassen ved Birtevann: – Når vi først har maskiner og mannskap i gang er det like greit å ta anleggsarbeidene på stranda i samme slengen, sier han.Anlegget

skal også driftes på forsvarlig vis, derfor har han søkt kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner i Fyresdal, som viser interesse for å være med.

med stupebrett tror jeg er tingen, jeg gleder med til å komme i gang med planen her i Øvre Birtedalen, sier entusiasten.

Badeplass

Til daglig driver Kurt bedriften Nansen Interiør på Vegårshei, bedriften som i flere år videreførte produksjonen av «Nansen-sparken» etter KK Lien på Tromøy. Nå lager han innredninger til lystbåter som Ibiza, Skilsøy, Viknes – ja, han har vel innredningsarbeidet til det som er tilbake av den norske lystbåtproduksjonen. I tillegg til annen spesialinnredning for annet formål.

Da han kjøpte Solliåsen Nord fikk han også hånd om en vesentlig del av strandarealet til Birtevann på Solliås-siden. Her vil han lage sommerens sosiale treffpunkt: – Jeg har fått flere henvendelser fra hytteeiere som savner møteplasser. Derfor fant jeg det spennende å planlegge for både sommer og vinter. En god bålplass og stor gapahuk kombinert med brygge og badeplass

Nansen Interiør

Arendals Tidende

7

eldorado i Birtedalen

66 NYE HYTTER: Kurt Hagane satser på Øvre Birtedalen. Han bygger infrastruktur til 66 nye hytter og fellesanlegg for sommer- og vinteraktiviteter.

LØYPENETT: Birtedalen Løypelag gjør et fantastisk arbeid med å holde gode preparerte skiløyper for både store og små. En kan velge mellom små lette rundturer til mer enn 20 kilometer i skikkelig fjellterreng. Løypenettet trekker skiglade fra hele landsdelen.

8

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Nytt år, nye muligheter! Ønsker du nytt gulv, ny tapet, tips om maling eller er glad i hobby, alt finner du hos oss, velkommen!

Stormo

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

9

Arendals Tidende

10

a k t u e lt Ideelt sted:

Ønsker el-båter v Raet kystlag mener brygga deres på Havstad er et ideelt sted for ladestasjon til el-båter.

Også bryggebyen og Pusnes melder seg på for å komme med i ladeplanen for el-båter som skal utarbeides.

PRESSEMELDING

Da det i november i fjor ble kjent at Arendal kommune har fått midler fra Klimasats for å lage en ladeplan for elbåter, var Raet kystlag raskt ute med å foreslå ladestasjon på sin egen brygge på Havstad i Arendal.

– Her er det rikelig med tilgang på strøm og god plass ved brygga. Og ikke minst kan vi lage gode opplevelser på land mens elbåtene lader. Det sier Øyvind Sjøwall og Svenn Olav Olsen som er to av entusiastene i Raet kystlag.

– Vi holder til ikke langt fra tidligere Esso Havstad, som var en populær bensinstasjon for båter.

Beliggenheten er kjent for mange.

Vi ligger midt i leia, og er veldig lette å finne, sier de.

Pusnes

Halvard Hinlo i Pusnes Eiendom var også raskt ute med å melde Pusnes som lokasjon for ladepunkt for el-båter. Han mener at alt ligger til rette for elbåtlader på Pusnes. – Pusnes ligger svært sentralt i forhold til både Arendal sentrum og leia, og vi utvikler en ny bydel med bydelsfunksjoner som de som båtfolket kan nyte godt av mens de lader. Uavhengig av om fergeleie blir plassert her eller ei, så mener vi at Pusnes vil være en meget god lokasjon for å lade elbåter, sier Hinlo.

Bryggebyen har også vist sin interesse for el-båter. – Vi har lagt opp til lademuligheter, og har lagt rør i bakken fra ny trafostasjon og frem til godkjent innregulert lokasjonen for ny fergekai. Vi vil gjerne bli synlige i ladeplanen. Det sier Tom Krusche Pedersen, eiendomssjef i Arendals Fossekompani som bygger Bryggebyen Vindholmen.

Glad for innspill Ragnhild Hammer i Arendal kommune er glad for hen­ vendelsen fra Kystlaget, Pusnes

BRYGGEBYEN: I den nye bydelen Bryggebyen ved Krøgenes legges det også opp til lademuligheter for el-båter.

og Bryggebyen. El-båter og nullutslipp på sjøen er åpenbart tema som mange er interesserte i.

Hammer påpeker likevel at ladeplanen nettopp er en plan, og at kommunen ikke har fått penger til å bygge ut ladestasjoner selv.

hjemmeside en stund til.

Innspillene skal kommunen ta med videre i prosjektet sammen med Innoventi og Greenstat, som har oppdraget med å utarbeide selve ladeplanen.

– Planen kommer til å anbefale hvor det bør bli lademuligheter, og peke på hvordan utbyggingen bør gjøres. Kostnadene kan i mange tilfeller dekkes av de som eier bryggene der ladestasjonene kommer, eller av kommersielle aktører.

De fleste elbåter vil for det meste ha nok med lading over natten på sin faste båtplass. Det blir litt som med elbilene, de lader også mest hjemme. Men når man reiser på langtur må man kunne fylle på, og alle båter som kommer på besøk til Arendal skal også ha mulighet til å lade.

– Vi skal lese gjennom alle innspillene, og danne oss et bilde av hvor de som bruker båter i dag mener det bør være mulig å lade elbåter i fremtiden, sier Alexander Fjelldal i Innoventi.

God respons

Denne uken la Arendal kommune ut en spørreundersøkelse for å lære mer om hvordan folk bruker båten sin i dag, og hvilke forventninger de har til fremtiden. Samtidig la kommunen ut et digitalt kart der folk kan legge inn forslag til ladepunkter for elbåter.

– Responsen har vært over all forventning, sier Ragnhild Hammer. Folk har gitt oss nyttig informasjon om hvordan de bruker båtene sine, og det er kommet inn forslag om lokasjoner for ladepunkter langs hele kysten fra Kristiansand til Risør.

Det er fortsatt mulig å delta, undersøkelsen og kartet kommer til å ligge ute på kommunens

Tidlig å konkludere

Dette setter vi sammen med informasjon fra båtprodusenter, ladeleverandører og andre proffer. Kystlaget, Bryggebyen og Pusnes er selvsagt aktuelle steder for ladestasjoner, men det er litt tidlig å konkludere med hva ladeplanen kommer til å anbefale.

Ladeplanen blir presentert offentlig på Lydløsfestivalen i Arendal den 7. og 8. Mai. PUSNES: Alt ligger til rette for elbåtlader på Pusnes på Tromøya, mener utbyggeren.

Arendals Tidende

11

velkommen Viktige hverdagsbetrakninger fra Kjell Wedøs mangeårige liv som kosør og foredragsholder.

Illustrert med vakre fotografier

298,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Johs. G. Torstveits fortelling om livet som poliorammet ung mann og tilværelsen på sykehuset i 1950 og -60 årene.

Muntert fortalt om alvorlige omstendigheter. Rikt illustrert av HC Ruud

298,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

12

a k t u e lt Studentprosjekt:

Drømmestudie bl

DRØMMESTUDIE: Maren Omdal fant sitt drømmestudie i Oslo 2020.

25 år gamle Maren Omdal er født og oppvokst i Arendal, men har siden 2019 bodd i Oslo på grunn av jobb.

Høsten 2020 kommer Maren over drømmestudiet, nemlig Music Business ved fagskolen Kristiania i Oslo.

Torald B Kateraas post@arendalstidende.no

Gjennom skoleåret skal man blant annet drive et plateselskap. Dette ble starten på «Neon Cloud Records». Plateselskapet er et samarbeid mellom Maren og medeleven Raphaela Silva. For øyeblikket representerer plateselskapet to forskjellige artister der de på ene siden har en «house music» artist, og på andre siden en «RNB» artist. I starten besto

plateselskapet av fire ansatte, men som nå er redusert til kun Maren og Raphaela. Når de får spørsmål om de planlegger å få inne flere artister, svarer Maren at «to artister på to ansatte er for øyeblikket mer enn nok. Men vi jobber med å få til flere spennende samarbeid, så tiden får vise.»

Slipper singel

FOTO: Torald B Kateraas

8. januar slipper plateselskapet sin første singel fra artisten EDES med navnet «Alive». Låten er en kombinasjon av NuDisco/ house og pop, og som EDES selv forteller handler låten om å drømme om bedre dager, nyte livet på det sterkeste og aldri ta noe for gitt.

EDES har toppet 1 million streams på Spotify, 500.000 visninger på YouTube og er i en stigende trend.

Maren kan også fortelle at det ser ut som at EDES vil få et travelt år, da de har flere spennende samarbeid på gang.

«Vi er klare for et funky år, og det håper vi dere også er!» forteller Maren smilende til Arendals tidende.

«Alive»

EDES forteller at det har vært en

Arendals Tidende

13

lir til plateselskap

EDES: EDES har fått mye oppmerksomhet etter han kom på 2.plass i konkurranse for VERITÉ og Classified.

FOTO: Neon Cloud Records

lang prosess med å ferdigstille singel «Alive». Som alle i samfunnet har han blitt påvirket av Corona-situasjonen, men har aktivt prøvd å snu det om til noe positivt. Det endte med å tilbringe mer tid i studio og utforske akustisk piano. «Akustisk piano setter definitivt låter i et annet perspektiv, og jeg fant fort ut hva slags vibe jeg ønsket tidlig i prosessen» forteller EDES til Arendals tidende.

LOGO: Raphaela Silva har stått for design av logoen til Neon Cloud Records.

Arendals Tidende

14

Mening I 2021 skal vi ta hverdagen tilbake POLITIKK: Koronapandemien har gjort 2020 til et utfordrende år for oss alle. Vi har en stor jobb foran oss for å sikre at 2021 blir et år med oppgang, fremtidstro og trygghet for familier og enkeltpersoner. Høyres svar er at vi må skape mer og inkludere flere.

Koronapandemien har gitt oss en ny hverdag. Foruten selve uroen for å bli smittet har pandemien ført til mange permitteringer. Flere står nå utenfor arbeidslivet, og vår viktigste oppgave blir å føre en politikk som sikrer at de kan komme tilbake i jobb. For en landsdel i stor endring, som har slitt med for lav tilknytning til arbeidslivet, er dette spesielt krevende. Utfordringene med pandemien kommer oppå og forsterker de utfordringene bedriftene i Agder hadde før pandemien.

For Høyre er den viktigste oppgaven vår nå å få folk tilbake i arbeid. Vi må bevare de levedyktige arbeidsplassene, vi må skape nye, og vi må inkludere enda flere i arbeidslivet. Bedriftene må fortsette omstillingen for å kunne møte fremtidens arbeidsmarked.

Derfor har Høyre i regjering gitt hjelp til virksomheter som stoppet opp, og bevilget 300 millioner kroner for at ledige og permitterte skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring.

Dette er viktig fordi vi vet at sjansene er større for å få en jobb dersom du også har fullført videregående. For å lykkes med å inkludere flere over tid må vi fortsette å skape en kunnskapsskole som gir alle elever like muligheter uavhengig av foreldrenes bakgrunn. Vi må sørge for at flere fullfører videregående skole, og at de får den kompetansen som morgendagens arbeids- og

næringsliv trenger. For Høyre er en god skole grunnlaget for et samfunn med muligheter for alle.

I fremtidens arbeidsliv vil vi ha et kontinuerlig behov for å friske opp kunnskaper underveis. Det arbeidslivet som dagens unge kommer inn i, er ikke det samme som de skal pensjoneres ut av.

Derfor må vi sørge for at folk i jobb, bedrifter og universitetene kan samarbeide godt slik at mennesker alltid får muligheten til å fylle på med kunnskap. Dette arbeidet begynner allerede nå. Universitet i Agder og fagskolen har blitt styrket under pandemien, og vi har de siste årene bidratt til å få på plass avgjørende kompetansemiljøer for nyskaping i mekatronikk, e-helse og kunstig intelligens på UiA.

2020 har vist hvor avgjørende en solid helsetjeneste er. Det har hjulpet oss gjennom pandemien. Høyre vil skape pasientens helsetjeneste, hvor du som pasient møtes med kunnskap og kvalitet.

For Høyre vil pasienten alltid være den viktigste i helsetjenesten. Ikke systemet. Det er pasientene helsetjenestene er til for. Pasientenes helsetjeneste betyr at ingen beslutninger om deg skal tas uten deg. Det betyr også at vi som pasienter har mulighet til å velge det tilbudet som passer best for oss, uavhengig av bakgrunn, uavhengig av størrelsen på lommeboken. Denne muligheten sikres vi gjennom fritt behandlingsvalg. Kampen for at alle pasienter skal kunne velge det behandlingstilbudet som passer oss best er en kamp Høyre aldri vil gi seg på. Når helsetjenesten møter pasienten – ung som gammel – i samme øyehøyde, og pasienten blir lyttet til som en likeverdig partner, da blir behandlingen bedre. 2020 har vist oss hvor viktige ildsjelene i lokalsamfunnet er. I ethvert godt lokalsamfunn er vi avhengige av at noen bryr seg og hjelper utsatte

grupper, særlig barn og unge. I Agder er vi stolte over organisasjoner som Stine Sofies Stiftelse og deres arbeid for voldsutsatte og misbrukte barn, og Blå Kors i Agder som har etablert landsdekkende hjelp for de som blir mobbet, sliter psykisk eller synes livet er tungt – for å nevne noen.

Det er særlig i en pandemi hvor samfunnet har måttet stenges ned at de som til vanlig sliter med å bli sett får det enda vanskeligere. Dette

blir en av hovedoppgavene våre, som politikere, som samfunnsborgere og som medmennesker i året som kommer. Å fange opp de som ikke skulle havnet utenfor.

Utfordringene vi hadde før koronakrisen har ikke forsvunnet. På veien ut av krisen skal Norge fortsatt løse klimautfordringene, få flere i arbeid og sikre at neste generasjon får et enda bedre utgangspunkt for å skape seg gode liv. Høyres løsning er en kunnskapsskole som gir muligheter

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

for alle elever, en god helsetjeneste som gir riktig helsehjelp til riktig tid, og sørge for at det er enkelt å skape flere arbeidsplasser i hele landet. Vårt budskap er klart. Vi skal skape mer, og vi skal inkludere flere.

Erna Solberg, statsminister Svein Harberg, stortingsrepresentant for Høyre

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Vi må bygge veier og bane for fremtiden POLITIKK: Nasjonal transportplan (NTP) legges frem i midten av mars og samferdselsminister Knut Arild Hareide har varslet at flere vil kunne komme til å bli skuffet.

Ambisjonsnivået skal senkes og flere prosjekter kan ryke.

Vi mener at dette ikke er tiden for å skalere ned satsingen på vei og jernbane. Ambisjonene bør ikke reduseres. Ja, det er flere eksempler på prosjekter som har sprukket kraftig på kostnader, særlig Østfoldbanen. Her må man sette seg ned på nytt og se på hva som kan gjøres for å bygge rimeligere og mer effektivt.

Det er imidlertid ikke et argument for å kutte. FrP sørget for å opprette veibyggingsselskapet Nye Veier.

Når de er ferdige med sine tildelte prosjekter ventes det at de vil klare det nærmere 30 milliarder kroner rimeligere enn det som var anslått før Nye Veier ble opprettet. Samtidig går utbyggingen langt raskere.

Dette viser at det lønner seg å tenke nytt.Derfor vil vi gjøre det samme med jernbanen, vi ønsker at Nye Veier også får ansvaret for planlegging og bygging av jernbane – i konkurranse med Bane NOR. Vi tror at vi da kan få redusert kostnadene på jernbanen, som har de største kostnadsoverskridelsene, markert.

sammenhengende transportkorridorer, og ikke mange prosjekter stykkevis og delt. Det er blant annet gjennom å bygge ut helhetlig Nye Veier har spart store summer. Målsettingen om å bygge landet må stå fast.

Vår oljerikdom bør bidra til dette. Våre barns økonomiske rikdom handler ikke bare om penger spart i utlandet, men like mye om realkapital vi bygger opp i hjemlandet.

Det er ikke sånn at penger man bruker på vei og jernbane er penger til forbruk rett ut av vinduet. Det er en investering, en investering i fremtiden. Vi vil også advare mot den gamle måten å bygge ut veier, der politiske vedtak bestemte trafikkveksten og dimensjonen på veien som ble bygget - ikke fakta som den reelle veksten på veien.

Det er anslått at man kan kutte kostnader opp mot 200 milliarder kroner i NTP om man bygger ut hele

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

For å vise dette kan man eksempelvis se på E18 igjennom Porsgrunn som ble bygget ut som 2/3-felts vei og sto ferdig i 1996. Den må nå bygges ut på nytt fordi den reelle trafikkveksten var langt høyere enn den vedtatte trafikkveksten.

Konsekvensene er at det som den gangen ville kostet noen få hundre millioner å bygge ut med skikkelig standard med en gang, nå vil koste flere milliarder kroner fordi vi ikke gjorde det ordentlig med en gang. Derfor er det aller viktigeste at vi bygger ut veiene med riktig standard når vi bygger. Det er det beste for både dagens og kommende generasjoner.

Bård Hoksrud samferdselspolitisk talsperson FrP

LEDER Entusiaster og skeptikere I dagene før selveste julaften kom beskjeden: Den norske bedriften Morrow Batteries AS valgte Arendal. Gledesutbruddene var mange. Dette var den største julegaven kommunen kunne få. Men ikke alle ser det slik. Både før, og særlig etter at lokaliseringen var bestemt, har og er det skeptikere. Det er sunt, og viktig å tenke annerledes. For ved en slik gigantisk næringssatsing er det også utforinger som ikke udelt har positive fortegn. Blant de negative reaksjonene er det skepsis til selve teknologien, om den lar seg utvikle og eller finansiere, at distriktet kan levere vann og kraft som er nødvendig uten å ødelegge miljøet, at etablering av rundt 2 000 nye arbeidsplasser er for drøy kost i en kommune som Arendal, om de sosiale og økonomiske konsekvensene av en eventuell konkurs eller avvikling etter kort tid vil skape kaos i andedammen vår. Joda, det finnes nok av motforestillinger som det også er verd å tenke over og kanskje gjøre noe med.

Sett ut fra Arendalregionens historikk, er det samlet sett all grunn til å heise flagget og ønske batterifabrikken velkommen. Både Arendal og nabokommuner i øst sliter, og har slitt lenge med å etterfylle arbeidsplasser og kompetansemiljøer som er gått tapt. Utforbakken begynte så smått i 1975 da den første av flere hjørnesteinsbedrifter, Nitriden med circa 300 mann ble nedlagt på Eydehavn, og det fortsatte med nedleggelser av verftet på Vindholmen, EB på Hisøy med flere hundre ansatte forsvant, smelteverket på Eydehavn nedbannet fra cirka.

600 mann til dagens rundt 45, Pusnes gikk samme veien og alt i alt dro disse store virksomhetene med seg andre deler av næringslivet. I tillegg fikk vi en betydelig reduksjon i offentlig sektor, Teledirektoratet sør flytter fra Myrene, alle de maritime skolene i Arendal flyttet, postsorteringen forsvant, det samme med politiadministrasjonen og mer til. I nabokommunene til Arendal i østregionen er det heller ikke så god utvikling på næringsfronten. Derfor stilte da også alle ordføreren opp sammen med Arendal da Morrow-ledelsen var på befaring.

Ser vi på historien fra en annen vinkel, ser vi hva dristighet og mot har skapt. Da Sam Eyde begynte å la dynamittsalvene knalle på Eydehavn de første årene inn i 1900, skapte han et industrieventyr som ga verdiskaping og velferd til distriktet i rundt 100 år. Og da kan en snakke om usikker teknologi, han bygde en fabrikk for produksjon av kunstgjødsel, men endte opp med en fabrikk for fremstilling av aluminium og en for silisiumkarbid. Skeptikere var det nok av, han klarte ikke eng gang å finansiere utbyggingen med norsk kapital. Han måtte til Wallenberg i Sverige for å hente penger til det som senere skulle bli ryggraden i norsk økonomi med både Rjukan, Notodden og Herøya i tillegg Eydehavn og Arendals Fossekompani. Mot det siste var skepsisen så stor at selv Stortinget trakket nei til å overta alle aksjene i Fossekompaniet vederlagsfritt, selskapet som nå er en gigant. Motbør hadde også Jan Staubo da han etablerte Statronic i Kilsund for utvikling og produksjon av elektroinstrumenter til skip. Særlig vellykket var det ikke, men han skapte en infrastruktur innen et nytt fagområde i distriktet som er videreført i dagens Kitron med verdens mest avanserte teknologi inne elektronikk, og knoppskyting til flere selskaper, blant dem Scanmatic som også har vokst til en kjempe. Det er også en annen spennende side ved at Morrow Batteries valgte Arendal og dermed østregionen i Agder i konkurranse med tolv andre tomtetilbydere. Denne gangen var det ikke offentlige virksomheter som blant annet Post- og teletilsynet, universitet og sykehus som skulle lokaliseres, med politikere som avgjørende dommere der de beste lobbyister vinner sine partivenners hjerte.

Da har historien vist oss at det meste havner i Kristiansands-området. Her var det forretningsfolk og private investorer som valgte seg Arendal.

Det i seg selv er et fantastisk stort, positivt og gledelig slag for Arendals omdømme – som er viktig i den vider utviklingen av kommunen.

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

16

MENING

Nyttårstanker POLITIKK: Det forrige året begynte som de fleste år, men så kom «uværet» fra Kina. De visste hva de sendte ut, og på 14 dager bygde de ett helt nytt sykehus.

Så skulle vi feire JUL og da var fabrikkene i Kina klar til å sende oss julelys i alle varianter.

Så skulle vi feire NYTT ÅR og da var fabrikkene i Kina klar til å sende oss nyttårsraketter i alle varianter.Det er godt mulig jeg tar feil og at noen lys og noen raketter er laget kortreist her i Norge, men når jeg spør får jeg alltid det svaret: Skulle vi ha laget det selv, ville det bli alt for dyrt.

Jeg skulle ønske at vi kunne klare oss selv. For å skape lys kan vi vel gjøre slik vi gjør St. Hans, vil lager bål – det lyser samtidig, og det VARMER i en ellers kald årstid. En annen fordel er at bålene lyser lenger enn de sekundene rakettene lyser. Jeg vet dette kommer ikke til å fenge, jeg bare ønsker at vi som har slike oppfinnsomme unge mennesker kan lage både julelys og nyttårs raketter til vårt eget bruk.

Ellers har jeg ett inderlig håp for fremtiden og for fellesskapet. Hvis vi får stadig økende helse køer i landet er det enkelt: Der hvor helse køene oppstår styrker fellesskapet bemanning og utstyr.

Det har vi råd til og mer til.

GODT NYTT ÅR.

Eldrup Andreas Hansen

Illustrasjonsbilde:

Colorbox.com

Nye muligheter for pensjonssparing POLITIKK:

januar vil 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor få samlet sin pensjonsopptjening fra arbeidsgivere på en egen pensjonskonto. Pensjonskontoen skal følge arbeidstakeren gjennom forskjellige jobber. Dette vil gi bedre oversikt over pensjonssparingen og lavere kostnader.

Den ansatte trenger ikke å gjøre noe selv, og vil likevel få fordelene ved egen pensjonskonto.

Alt til sin tid, men når det kommer til pensjonssparing er det aldri for tidlig eller for sent å starte.

Pensjonssparing blir bare viktigere og viktigere og fra 1. januar blir det enda lettere for mange av oss å planlegge økonomien vår for en fin pensjonstid.

Pensjonskontoen vil gi bedre Pensjonssparing har aldri vært viktigere. Når de som er unge i dag går av med pensjon vil mye av oljeformuen vår ha vært brukt opp. Det får store konsekvenser.

Mange vil måtte jobbe lengre, og måtte spare mer selv. Da må pensjonssparing være enkelt for alle.

Mange som jobber i privat sektor og som har byttet jobb flere ganger, kan ha pensjonssparing spredt hos ulike leverandører.

Dette gir høye kostnader og liten oversikt over egen pensjon.Fra 1.

oversikt over egne pensjonsrettigheter, og dermed kan gjøre det lettere å planlegge økonomien for pensjonisttilværelsen.

Det vil og gjøre det lettere å se behovet for å spare pensjon selv. Spesielt viktig er dette for oss kvinner, som tradisjonelt har vært pensjonstapene.

Fra før har det blitt gitt fradrag i vanlig inntekt når man setter inn penger på pensjonskontoen, og når man tar ut penger skal ikke det skattlegges som vanlig inntekt. Innestående

midler i den nye ordningen skal være unntatt fra skatt på arbeidende kapital og løpende inntektsskatt på avkastning.

Tall fra Finans Norge viser at det ved utgangen av 2018 til sammen var spart 3,2 milliarder kroner gjennom ordningen, og at det er en høy andel kvinner som har satset på individuell pensjonssparing. Det er svært positivt at mange kvinner, som vi vet at i gjennomsnitt har et svakere pensjonsgrunnlag enn menn, velger å spare gjennom denne ordningen.

Høyre vil sikre alle en verdig og god pensjonstid. Det finnes ingen fasit for hvordan man best sparer til egen pensjon. Vi er forskjellige og har forskjellige ønsker for alderdommen vår.

Det viktigste er at det er lett og oversiktlig å skape en verdig alderdom for seg selv.

Den største utfordringen Norge står overfor er å bygge

et bærekraftig velferdssamfunn. Det handler om at vi har et viktig forvalteransvar for fremtidige generasjoner.

Vi ønsker alle skal få oppleve et Norge hvor det er trygghet

for pensjoner og velferd, også i fremtiden.

Elin Agdestein, medlem av Stortingets finanskomite (H)

Arendals Tidende

17

Arendals Tidende

18

BOLIG

OSLO: Den sterkeste prisveksten ventes som vanlig i Oslo. Eiendom Norge anslår en oppgang på 9,5 prosent.

Foto: Heiko Junge / NTB

Hva skjer med boligprisene?

Samtlige eksperter tror som helhet, og 5 prosent for Oslo. boligprisene vil stige i 2021. Spørsmålet er bare Så kom pandemien, og med den hvor mye. rekordlav rente og rask boligprisKjersti Busterud NTB

På denne tiden i fjor trodde de fleste eksperter på en moderat boligprisvekst i 2020. Eiendom Norges prognoser tilsa en oppgang på 3 prosent for landet

vekst. De siste 12 månedene har boligprisene steget med hele 8 prosent for landet som helhet, og 10 prosent i Oslo.

– Ingen har truffet med sine prognoser for boligmarkedet i 2020, noe som skyldes at nullrentebeslutningen fra Norges Bank

den 7. mai var umulig å forutsi, sa administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, da Eiendom Norge lanserte sine prognoser for 2021.

Lave renter bidrar til at samtlige eksperter tror på videre prisvekst i 2021. DNB Markets forventer at boligprisene går opp like mye i 2021 som i 2020, med 8 prosent.

Norges Bank har anslått at boligprisene stiger med 6,7 prosent i

2021, mens SSBs analytikere ser for seg en noe mer moderat boligprisvekst på rundt 4 prosent.

moderat utvikling, som normalt i boligmarkedet for andre halvår, sier Lauridsen.

Eiendom Norge tror på en oppgang på 7,5 prosent for landet som helhet, med en noe sterkere prisvekst i Oslo.

Renten avgjør

– Slik det står nå, forventer vi en rekordsterk oppgang i boligprisene i første halvår 2020.

Utover høsten tror vi på en

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) tror på en mer beskjeden prisoppgang på 3 prosent i 2021.

– Det er liten tvil om at det er hett i boligmarkedet nå. Men mye tilsier at prisveksten vil dempes

Arendals Tidende

19

FREMTIDSUTSIKTER: Boligprisene steg langt mer enn forventet i 2020. Mye tyder på at prisveksten vil fortsette i 2021.

i 2021, sier sjeføkonom i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Christian Frengstad Bjerknes.

– For det første tror vi renten kommer til å settes opp raskere enn det Norges Bank hittil har anslått. Norsk økonomi går bedre enn fryktet, og en vaksine er på vei. Jeg tror renten vil gå opp allerede i 2021, sier han.

Ifølge Norges Banks prognoser, vil styringsrenten først gradvis heves fra første halvår i 2022.

Også Lauridsen antyder at rentehevingene kan komme tidligere enn dette.

– Et usikkerhetsmoment i 2021 er om Norges Bank vil heve renten tidligere, da en for sterk boligprisvekst skaper risiko for finansiell ustabilitet.

Etter vårt syn bør Norges Bank vurdere å sette opp renten tidligere, sier Lauridsen.

Også SSBs prognoser tilsier en renteoppgang i 2021.

Boliglånsforskriften bremser

Boliglånsforskriften videreføres uten endringer.

Boliglånsforskriften legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Blant annet sier forskriften at du må ha 15 prosent egenkapital og kan låne maks fem ganger inntekt.

– En annen faktor som bidrar til å dempe boligprisveksten, er boliglånsforskriften. Da koronakrisen kom, fikk bankene mulighet til å avvike fra boliglånsforskriften i 20 prosent av tilfellene. Det bidro i seg selv til å øke prispresset, sier Frengstad Bjerknes.I fjerde kvartal ble fleksibilitetskvoten igjen strammet inn til 10 prosent, noe Frengstad Bjerknes tror vil bidra til å demme opp for ytterligere boligprisvekst.En tredje faktor han mener taler for en

moderat prisvekst, er god fart i boligbyggingen.

– Det snakkes mye om boligmangel i Oslo, men på landsbasis bygges det mange nye boliger, sier Frengstad Bjerknes, og legger til at knapphet på boliger i Oslo kan bidra til at trykket på etterspørselen vil bli større i hovedstaden enn i resten av landet.

Oslo øker mest

Også sjeføkonom i Prognosesenteret, Nejra Macic, tror prisveksten i Oslo fremdeles vil bli sterkere enn i resten av landet.

– I Oslo ser det vanskeligere ut å øke boligbyggingen selv om prisveksten er sterk. Oslo vil fortsatt preges av en lavere tilbudsside fremover, det vil ferdigstilles færre nye boliger enn det beregnede demografiske behovet er, påpeker hun.

Også enkelte andre byer har hatt en særlig sterk prisvekst i 2020, deriblant Bodø, hvor prisveksten

var omtrent på samme nivå som i hovedstaden.

– Den sterke prisveksten i Bodø har ført til at etterspørselen etter nye boliger har økt, og igangsettingen i kommunen har hittil i år tredoblet seg sammenlignet med 2019. Etter hvert som disse boligene ferdigstilles utover 2021 og 2022, vil prisutviklingen i Bodø bli svakere, forklarer hun.

Hun opplyser at kommunen i Norge med den sterkeste nettoinnflyttingen per tredje kvartal 2020 var Trondheim, samtidig som igangsettingen av nye boliger falt med 22 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Det kan indikere at det blir økt prispress i Trondheim i 2021-2022, påpeker hun.

Prognosesenteret tror prisveksten på både boliger og fritidsboliger vil være positiv i 2021, men ikke fullt så positiv som i 2020.

– Mye vil avhenge av hva som

Foto: Marianne Løvland / NT

skjer med korona, når den norske befolkningen blir vaksinert, og når samfunnet kan åpnes helt opp. Og ikke minst når første renteøkning kommer, forklarer Macic.

Folk tror på prisvekst

Også folk flest tror på fortsatt boligprisvekst. NBBL gjennomfører en månedlig spørreundersøkelse kalt boligmarkedsbarometeret. Ifølge barometeret for desember tror bare 7 prosent at boligprisene vil falle det neste året. 51 prosent tror at boligprisene vil stige videre, mens 33 prosent tror de blir om lag uendret.

Ser man på boligprisene på litt lengre sikt, tror Frengstad Bjerknes på lavere prisvekst.

– Boligprisene har i mange år fått hjelp av stadige rentekutt. Det vil man ikke klare å gjenta i årene framover, påpeker han.

Arendals Tidende

20

kultur Arendal Jazzklubb:

–Vårprogram med no Arendal jazzklubb slapp 7. januar vårens program for arrangementer i Arendal. Styret lover et bredt spekter av opptreder med «knallbra musikere». For årets vårprogram er også Sør-norsk Jazzsenter med i ett samarbeid for å booke band som Ellen Andrea Wang Trio og Lukas Zabulionis Band, sistnevnte har blitt omtalt som et av Norges mest spennende saksofontalenter.

Torald B. Kateraas post@arendalstidende.no

Når styret får spørsmål om det er noen av artistene for vårprogrammet som utpeker seg spesielt så drar alle på smilebåndet omtrent samtidig, og uttaler fort at vi vil få forskjellig svar ut ifra hver enkelt vi spør.

Styret består nemlig av en gruppe mennesker med veldig forskjellige bakgrunner med alt fra verv i politikken og kommuneansatte, til å ha jobba med kultur og musikk på fulltid. Det som binder de sammen, er en felles interesse for Jazz. Denne felles interessen, og de store ulikhetene i forhold til bakgrunnen i form av jobb og profesjonalitet tror de er grunnen til at de klarer å opprettholde et høyt

besøkssnitt og nivå på sine arrangementer. «Vi har folk i styret til alle de ulike oppgavene som må bli gjort, det kan være alt fra markedsføring til tilrettelegging for musikere, og på grunn av vår felles interesse og nære forhold til Jazz samarbeider vi utrolig godt» forteller Pål Koren Pedersen til Arendals tidende.

Medlemskap

Arendal Jazzklubb tilbyr medlemskap som gir reduserte priser på alle arrangementene klubben avholder. Normalt ligger medlemstallet på 130-140 medlemmer med hovedsakelig arendalsfolk, men det er også folk fra nabokommunene som finner medlemskapet interessant. Prisen for medlemskap ligger på 250,-, og som medlem sparer man da 50,pr arrangement man deltar på.

– Vårprogrammet:

STYRET: Styret i Arendal Jazzklubb består av 8 medlemmer. På bilde ser man fra venstre Jørn Støkson, Frank Kvarstein, Inger Haugan Aasland og Pål Koren Pedersen Foto: Torald B. Kateraas

Susanna & David ­Wallumrød.

Lars Andreas Haug Band.

Lukas Zabulionis Band. Tribute to Miles Bitches Brew.

21.01.21. Kl. 20.00.

Lille Torungen.

04.02.21. Kl. 20.00.

Lille Torungen.

18.02.21. Kl. 20.00.

Lille Torungen.

25.02.21 Kl. 20.00.

Lille Torungen.

Lars Andreas Haug Band er rett og slett et energisk overskuddshorn. Få tubaister kan vise til like mye smittende humor, musikalsk lekenhet og inspirerende energi som Lars Andreas Haug – i sitt eget band har han samlet sju likesinnede. Over to tiår har bandet dyrket fram sitt særegne lydbilde der fokuserte komposisjoner og arrangementer møter leken improvisasjon. Sluttresultatet er vakkert, sprelsk, groovy, underfundig, humoristisk, spontant, utforskende og svært så særegent.

Veldig fengende!

Camilla Susann Haug – vokal, Gunnar Halle – trompet, Kalle Moberg – akkordion, Johannes Billich – piano, Steffen Schorn – saksofon, Lars Andreas Haug – tuba, Knut Aalefjær – trommer

Lukas Zabulionis er en norsk-litauisk saksofonist og komponist, som tross sin unge alder har blitt omtalt som et av Norges mest spennende saksofontalenter. Zabulionis er født i Litauen, oppvokst i Sandefjord og fått sin utsanning i Trondheim. Zabulionis lar seg inspirere av den klassiske romantikken i Europa, tradisjonell musikk fra Latin-Amerika og Asia, så vel som afroamerikansk jazztradisjon. Bandet består av 5 fremadstormende unge musikere, de fleste med bakgrunn fra Jazzlinjen i Trondheim. Zabulionis og gitarist Arne Martin Nybo bor begge i Sandefjord. I samarbeid med Sørnorsk Jazzsenter. Lukas Zabulionis - sax, Arne Martin Nybo gitar - Barður Reinert Poulsen bass - Kristoffer Fossheim piano - Ingvald Andre Vassbø - trommer.

I 1969 samlet Miles Davis musikere i studio og spilte inn albumet Bitches Brew som skulle danne grunnlaget for musikksjangeren fusion. Det nye klangbilde traff tidens smak, og det ble Miles sin første gullplate.

50 år etter hyllet Telemarks fremste musikere begivenheten. Men til Arendal har de tatt med seg velkjente Ståle Storløkken på keyboard og synth.

Duo-formatet har en sterk tradisjon innen jazz og søskenbarna Susanna og David Wallumrød bidrar til å bygge denne tradisjonen videre. Med en utrolig lydhørhet for hverandre og et spennende og noe uventet repertoar, skaper de magiske stemninger med høy gåsehudfaktor.Publikum kan forvente låter av bl.a. Leonard Cohen, Joni Mitchell, Emmylou Harris og Tom Waits og noen overraskelser.

Susanna Wallumrød – vokal, David Wallumrød – keyboard billett@arendalkulturhus.no arendaljazzklubb@gmail.com

Det blir også stoff fra andre produksjoner fra den såkalte «electric jungle grooves-perioden,» bl.a. fra Miles sitt velkjente album In A Silent Way.Ståle Storløkken - keyboard, synth, Thomas Johansson - trompet, André Kassen - sax, Mattis Kleppen - el-bass, Gard Nilssen - trommer.

Arendals Tidende

21

oe for alle Olga Konkova solo.

06.05.21. kl. 20.00.

Lille Torungen.

Olga Konkova er en av Norges aller mest anerkjente jazzpianister. Hun er født i Moskva og har utdanning innen både jazz og klassisk musikk.

Som jazzpianist har dette gitt henne en ballast med et kammeraktig uttrykk som ofte preger hennes spill.

Konkova solodebuterte under Moldejazz i 1999, og har siden det samarbeidet med mange kjente norske jazzmusikere. I Arendal jazzklubb kjenner vi henne først og fremst fra hennes samarbeid med brødrene Mathisen fra Sandefjord.Denne gangen handler det utelukkende om henne og et flygel. Det blir en spennende reise. Olga Konkova - piano.

Jens Wendelboe Quintet.

Gard Nilssen Acoustic Ellen Andrea Wang Unity.

Trio.

Frode Haltli & Erlend Apneseth duo.

04.03.21 Kl.20.00

25.03.21. Kl.20.00 Lille Torungen

08.04.21 Kl. 20.00.

Lille Torungen

16.06.21. kl. 20.00.

Bakgården.

Gard Nilssen Acoustic Unity har gitt ut tre kritikerroste album og spilt en masse konserter verden over, og bandet blir omtalt som noe av det mest spennende på jazzscenen om dagen. Gard Nilssen høstet mange lovord som «artist in residence» på Moldejazz i 2019, og trioen består av noen av de mest etterspurte musikerne i sin generasjon.

Ellen Andrea Wang har etablert seg som en av landets mest interessante og profilerte musikere. «One of the five best young female jazz musicians» skrev den britiske avisen The Guardian etter hennes første utgivelse. Andreas Ulvo er like komfortabel med analogsynthen som med sitt lyriske jazzpianospill.

Jens Wendelboe Quintet spiller utelukkende bandlederens eget materiale. Det bærer preg av hans fascinasjon for ulike stilarter og uttrykksmåter. Trombonist, arrangør, komponist og bandleder Jens Wendelboe har utgitt hele 14 album under eget navn og har vunnet flere priser for sitt arbeide. De siste 20 årene har han vært bosatt i USA hvor han bl.a. i 8 år var musiker i Blood, Sweat & Tears.

Erik Smith og Petter Wettre er velkjente stemmer for vårt publikum. Torgeir Koppang føler seg hjemme i klassiske så vel som i jazzsammenhenger. Tom Erik Antonsen har vært “mest sett” musiker på NRK i årevis og er kjent for å ta groovy basspill på alvor! Jens Wendelboe-trombone Petter Wettre-sax Torgeir Koppang-keyboards Tom Erik Antonsen-bass Erik Smith-trommer

Acoustic Unity henter inspirasjon blant annet fra den amerikanske frie 60-talls jazzen, samtidig som de alle tre har bena godt plantet i dagens jazzlandskap og gir et friskt og unikt uttrykk, fylt med energi og kreativitet.

André Roligheten – saksofoner, Petter Eldh – kontrabass, Gard Nilssen – trommer

Erland Dahlen har figurert som studioog livemusiker for kremen av norske artister, samt sine egne musikalske konsepter som opererer innen feltet elektronika/ jazz/eksperimentell musikk. I samarbeid med Sørnorsk Jazzsenter.

Ellen Andrea Wang - bass, vokal, Andreas Ulvo - tangenter, Erland Dahlen - trommer, perkusjon.

Frode Haltli og Erlend Apneseth spilte sammen som duo første gang på Kongsberg Jazzfestival i 2019. De har siden den gang spilt en rekke konserter, bla. I 2020 på Punktfestivalen.

Erlend Apneseth er en av Norges mest kjente Hardingfele-spillere. I tillegg til sine egne prosjekter, arbeider han med et bredt spekter av uttrykk og ensembler i forskjellige musikalske sjangre. Frode Haltli beveger seg også i forskjellige musikalske landskaper som bl.a. omfatter samtidsmusikk, eksperimentering med folkemusikk og improvisasjon. I samarbeid med Bakgårdskonsertene.

Frode Haltli – akkordeon, Erlend Apneseth – hardingfele.

Arendals Tidende

22

NÆRING Fossekompaniet kåret som Årets bedrift

DIPLOMET: Konsernsjef Ørjan Svanevik (til venstre) mottar diplomet for “Årets bedrift” fra regiondirektør Høye Høyesen i NHO Agder.

Arendals Fossekompani er kåret som Årets bedrift i 2020 av NHO Agder. – Fossekompaniet er en svært fremtidsrettet virksomhet som nå satser offensivt på mulighetene i det grønne skiftet, sier regiondirektør Høye Høyesen i NHO Agder.

PRESSEMELDING

Arendals Fossekompani (AFK) er et børsnotert investeringsselskap fra 1896 som eier bærekraftige energi-, teknologi- og digitaliseringsselskaper i globale vekstmarkeder. I jurybegrunnelsen for tildelingen av prisen skriver NHO Agder blant annet: «Gjennom langsiktig og aktivt eierskap har Arendals Fossekompani styrket og utviklet

bedrifter i Norge og 26 andre land. Som et resultat av en rekke suksessrike oppkjøp gjennom de siste 15 årene, har konsernets samlede omsetning økt til nær 5 milliarder kroner. Arendals Fossekompani også vært en viktig bidragsyter for å utvikle regionen, blant annet gjennom investeringer som Bryggebyen og Gullknapp med satsing innen nye områder som droneteknologi. I 2020 har Arendals Fossekompani også stått bak børsnoteringen av

Volue – et selskap som samler konsernets fremtidsrettede energikompetanse og bygger en industriell plattform for det grønne skiftet.»

Stolt og glad

Konsernsjef Ørjan Svanevik er både glad og stolt over prisen.

Den er også en inspirasjon til å videreføre den satsingen Fossekompaniet har lagt grunnlaget for de siste årene, understreker han.

– Vi griper nå de samme mulighetene Sam Eyde så for 100 år siden. Vi har unik tilgang til grønn og fornybar energi. Denne ressursen må vi bruke til å utvikle

ny industri og nye arbeidsplasser i årene fremover, sier han.

Kraftprodusent

Arendals Fossekompani er en betydelig kraftprodusent som produserer omkring 500 GWh årlig på Bøylefoss og Flatenfoss.

Selskapets strategi fremover er å benytte disse ressursene i utvikling av ny virksomhet og ikke bare drive rent kraftsalg.

Samtidig har selskapet et sterkt internasjonalt fokus.

– Gjennom datterselskapene våre er vi godt posisjonert til å ta en viktig rolle i det grønne skiftet som Europa og verden for øvrig står midt oppe i. En rekke store, internasjonale selskaper bruker

vår kompetanse og teknologi for å bevege seg i en mer bærekraftig retning. Det byr på enorme muligheter for oss, sier Svanevik.

Imponert NHO-direktør Høye Høyesen er imponert over den strategiske satsingen Fossekompaniet nå gjør. – I NHO er vi svært opptatt av å legge til rette for jobbskaping og vekst også i vår region.

Da trenger vi visjonære og handlekraftige miljøer som Arendals Fossekompani. De har skapt verdier for samfunnet helt siden 1896. Slike virksomheter er helt avgjørende om vi skal nå målet om 250.000 nye jobber i privat sektor innen 2030, sier Høyesen.

Arendals Tidende

23

Lokalavisa trenger DEG som abonnent!

Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

kr

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

3. Velg abonnementstype

2. Trykk på knappen

4. Fyll inn informasjon i skjema

«Bli abonnent -Klikk her!»

5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende

24

REISE

TURENTUSIAST: Hege Nilsen har gått toppturer på ski i 14 år, og deler bilder fra mange av sine turer på bloggen pudderpiken.no og Instagram-kontoen @pudderpiken.

Foto: Hege Nilsen

Norges beste nedturer Stadig flere går på ski til topps. Her er tipsene til deg som vil komme i gang med tøffe toppturer og spennende nedturer.

Kjersti Busterud NTB

– Å gå topptur er en opplevelse som bare blir bedre og bedre: Den starter med at du er på tur i fjellet, som er fint nok i seg selv. Så kommer du til toppen, og kan nyte spektakulær utsikt.

Til slutt kommer høydepunktet: Å dra fellene av skiene og suse nedover, sier Gjermund Nordskar. Han har stått på ski i fjellet siden han var barn,

jobber som fjellguide og kom nylig med boka «Toppturer i Jotunheimen».

turister på topptur i området rundt Tromsø, hvor hun bor.

medier og mer tilgjengelig utstyr har bidratt til toppturtrenden.

Hege Nilsen er enig.

Ny folkesport

Både Nordskar og Nilsen understreker at toppturer på ski har tatt av de senere årene. Selv Den Norske Turistforening har kalt slike turer for nordmenns nye folkesport.

– Skiguider fra lenger sør i Europa tok med seg randoneesporten til Norge. I randonee har man støvler og bindinger som gjør det mulig å gå med løs hæl oppover, mens hælen sitter fast som på en slalåmstøvel nedover.

I Norge har vi tradisjon for både langrenn og alpint, med randoneeutstyr får du både skitur og alpinkjøring i ett, påpeker han.

– Det jeg liker med å gå toppturer på ski, er hele opplevelsen: Du får en god treningsøkt, og du får en utsikt som kan være verdt turen i seg selv. I tillegg er det kjempegøy å kjøre ned igjen, det gir skikkelig lykkefølelse.

Når man kommer ned, får man lyst til å snu og gå opp en gang til, sier hun.

Hun har gått toppturer på ski i 14 år, og frister mange følgere med turbilder på sin Instagram-konto @pudderpiken. Hun guider også

– Da jeg startet med toppturer på ski for ti år siden, var det ikke så mange som gikk, men det har virkelig tatt seg opp. Jeg tror mange lar seg inspirere av bilder i sosiale medier. Jeg blir inspirert selv, når jeg ser fine bilder fra andres turer, sier Nilsen.

Nordskar tror både sosiale

For å få feste i oppoverbakkene har man feller under skiene, som tas av før nedturen.

Lunefulle vinterfjell

Selv om du har full kontroll på

både langrenn og alpint, er det dessverre ikke bare å legge i vei på topptur.

– Folk er gjerne flinke på ski og i god form, men mangler kunnskap om å ferdes i fjellet, sier Nordskar.

Forrige vinter omkom fire personer i snøskred i Norge. Året før var tallet 13.

– Jeg vil anbefale å ta et grunnleggende skredkurs, eller eventuelt et toppturkurs. Man kan selvfølgelig lære av å dra på tur med mer erfarne venner, men det krever litt tid og innsats å lære seg å vurdere skredfare og å bruke skredutstyr, sier han.Kurs

Arendals Tidende

25

UTSIKT: Utsikten kan alene gjøre turen til topps verdt strevet.

og guidede toppturer for nybegynnere finner du stort sett i alle fjellområder i Norge.

skredfaren, kan du velge å legge ruten et sted hvor du bare går i slakt terreng.

– Det er også viktig å vedlikeholde kunnskapen. Start gjerne sesongen med å gjøre en liten øvelse ved å grave ned noen skredsøkere, og så finne dem igjen, sier han.

– En tommelfingerregel er at det vanligvis er trygt å gå i terreng som er slakere enn 30 grader, forteller Nordskar.Vekslende vintervær må du uansett være forberedt på.

Pakk riktig

– Det er viktig å ha med vindtette klær, gjerne skallbekledning. I tillegg må du ha et isolerende lag under, gjerne i ull, sier han.

Skal du gå i bratt terreng, må du ha med skredutstyr i form av skredsøker, spade og søkestang.

Det er også viktig å sjekke at skredsøkeren virker før hver tur.

Vil du slippe å forholde deg til

Lue, votter, buff, skihjelm,

Mikael Broms / Shutterstock / NTB

solbriller og skibriller er også obligatorisk tilbehør.

– For dagsturer anbefaler jeg å bruke en sekk på 30–45 liter. I den bør du ha utstyr til førstehjelp og reparasjon, og nødpeilesender hvis det ikke er dekning for mobiltelefon. Jeg anbefaler også å ha med en vindsekk. Den hjelper deg å holde varmen hvis det skulle skje en ulykke, og gir et lunt sted for lunsjpausen på dager det blåser, tipser han.

Husk gnagsårplaster

Nordskar har vært med mange nybegynnere på tur, og sier at det største problemet de støter på,

ofte er noe så trivielt som gnagsår.

– På guidede turer har mange nytt utstyr, og da er det lett å få gnagsår. Jeg har vært på turer der folk må avbryte fordi de får så vondt at de ikke orker å gå. Sørg for å kjøpe sko som sitter godt, og kjøp nye sokker, anbefaler han.

Nesten uansett hvor du bor i landet, finner du fint toppturterreng i overkommelig kjøreavstand. Nordskar ramser opp områdene rundt Narvik, Tromsø, Lofoten, Trollheimen, Jotunheimen, Sogn, Sunnfjord, Sunnmørsalpene, Romsdalen og Rosendal som mulige turmål.

Høysesongen for toppturer starter i slutten av februar og varer ut mai, men det arrangeres kurs og guidede turer helt fra snøen faller, vanligvis i november/desember.

Tørrtreningen kan gjerne starte umiddelbart.

– Nordmenn er stort sett ganske spreke, og kommer seg lett til toppen. Men noen går hele veien opp og gruer seg til nedkjøringen. Da kan det være lurt å ta en dag med toppturutstyret i en alpinbakke på forhånd, tipser Nordskar.

26

Arendals Tidende

Arendals Tidende

27

Arendals Tidende

28

kryssord S p i lTabloid l o g 02m2021 oro PLAGG VASKER

VÆSKE

POLITIKER

VOKSTE

FYLKE

TRÅD

KAN PANDEMITALER VÆRE

BILMERKE

??? PÅ SPORET

BIB.NAVN

INNGANGENE

ANTI

UKJENT UROVEKKENDE

KV.NAVN

PUSS

NESTEN BLINK

FUGLEN

MANNSNAVN UNGE

KAKE DATAMANNS- FENOMEN NAVN

BYGG MED BUTIKKER

POLITIET (slang)

TRESLAG

OMRÅDE I OSLO

HANNFUGL

IDET

KRITIKKEN

FISK

ORG.

SNÅL

ALENE BETALER

REN LEGGER STEIN

FORFATTER

GØY

SLEKTNING

ELV

SKIP ARTE

FLUOR

PLAGGET

KAN DET VÆRE PÅ FILM

KRANGLETE

IDRETTSUTØVEREN

EGNERFIGUR

LUFT

ORG.

BELEGG

SPION

GRIPER

UTROP

HOLDE FEST FOR

NOTABENE

POLITIKER (død)

SI

DRETTE FUGLER

GRESK BOKSTAV

SKUE

FATTE

HELLIG

KLAPPSALVEN

URO

FUGLEN

U2VOKALIST

SØLV KAMPPLASSENE

MERKENAVN (mat)

ROMERTALL (50)

RUSS. ELV

ETTER T

KV.NAVN

FLATEMÅL

FELLE BRUKE GASS FREGATT JUNIOR

SKIP

TALLORD

SLØSES

BESTEMMELSESSTED

REDSKAP

OMTALE

KRAFTGELÉ

GUDINNE

BYGE

FISK = NEVNE ØSTERRIKE SPURTE

PUST DEKSEL

KRYDDER

FASE

HEST MANNS- SINTE NAVN FIFFEN

BIL- BENSINSTAMERKE SJON

GJØRE

GLI! PERIODE

REDSKAP

PLAGG

VARM KULE

EN SAND

MØBEL

KONJ.

GUDEDRIKK

TERNINGKAST

KONGE

PROFETEN

PENGESPILL

MINUS

PLAGG

DRIKK

LITEN BERGKNAUS

BY I USA

KAN GIS TIL NY SJEF

SANGENE

EU FØR

ARRANGERTE

DET FEIRES 31.12.

RYDDE

KV.NAVN

I ORDEN

??? HIT!

KV.NAVN

UENDELIG

FYR

FLOKK

DYREUNGE

BIB.NAVN

KJENT SJØRØVER KV.NAVN

Løsningen finner du på side 30

PRON.

FISK

BEDRIFT

Arendals Tidende

29

1 2 5 3 6 4 8 9 7 1VANSKELIG 2 6 3 4 5 8 7 9 3 6 8 7 1 9 2 4 5 79 35 84 28 17 96 62 51 43 VANSKELIG 51 72 36 13 84 25 98 47 69 279 635 984 728 517 496 162 351 843 851 472 136 613 984 325 798 247 569 627 863 598 472 251 749 316 935 184 485 147 213 961 398 832 579 624 756 362 986 759 547 625 174 431 893 218 48 14 21 96 39 83 57 62 75 NÅDELØS 6 8 5 4 2 7 3 9 1 13 29 37 95 66 41 84 58 72 4 1 2 9 3 8 5 6 7 6NÅDELØS 9 7 2 5 8 1 3 4 3 9 7 5 6 1 4 8 2 41 52 83 19 76 34 98 65 27 NÅDELØS 86 39 67 72 45 98 51 23 14 741 452 283 519 176 634 398 965 827 986 139 567 872 345 298 451 723 614 274 745 128 451 917 563 639 896 382 398 813 956 687 234 129 745 472 561 527 674 412 345 891 756 263 189 938 39 81 95 68 23 12 74 47 56 52 67 41 34 89 75 26 18 93 3 8 9 6 2 1 7 4 5 5 6 4 3 8 7 2 1 9

Vannrett: 1. Osmium 7. Entente 8. Knokkel 9. Krank 10. Eske 12. Før 13. NSB 15. Økonomi 17. Desimal 18. Tredel Loddrett: 1. Onn 2. Stokkrose 3. Mekre 4. Inka 5. Uten 6. Melkebil 7. Ektefødt 11. Søker 13. Nome 14. Smal 16. Nid

LØSNING Dagens kryssord

15. Finanser 17. Siffer 18. Part Loddrett: 1. Årvisst arbeid 2. Kattostplante 3. Si som geitene 4. Høvding 5. Unntatt 6. Transportkjøretøy 7. Legitim 11. Kandidat 13. Kommune i Telemark 14. Kan film være 16. Spott

1. Årvisst arbeid 2. Kattostplante

7 5 2 9 3 8 4 1 6

Loddrett

3 1 8 2 6 4 5 7 9

1. Blåhvitt metall 7. Godt forhold

LØSNING LØSNING LØSNING

Vannrett

Vannrett: 1. Osmium 7. Entente 8. Knokkel 9. Krank 10. Eske 12. Før 13. NSB 15. Økonomi 17. Desimal 18. Tredel Loddrett: 1. Onn 2. Stokkrose 3. Mekre 4. Inka 5. Uten 6. Melkebil 7. Ektefødt 11. Søker 13. Nome 14. Smal 16. Nid

9 3 8 4 1 6

BARNESUDOKU 6 1 8 2 4 5 9 9 2 7 6 3 8 4 4 3 5 1 9 7 6 3 7 6 4 8 1 5 2 8 4 5 7 9 1 1 5 9 3 6 2 7 7 9 1 8 2 6 3 8 6 3 9 5 4 2 5 4 2 7 1 3 8

LØSNING Dagens kryssord

5

4 9 6 7 3 5 8 1 2

Vannrett: 1. Blåhvitt metall 7. Godt forhold mellom stater 8. Ben 9. Pedalstang 10. Oppbevaringssted 12. Innen 13. Ble etablert i 1883 15. Finanser 17. Siffer 18. Part Loddrett: 1. Årvisst arbeid 2. Kattostplante 3. Si som geitene 4. Høvding 5. Unntatt 6. Transportkjøretøy 7. Legitim 11. Kandidat 13. Kommune i Telemark 14. Kan film være 16. Spott

4 6 8 2 6 7 5 7 8

BARNESUDOKU 4 7 3 6 5 1 5 8 9 2 5 6 9 8 2 5 1 7 6 4 8 3 2 6 2 1 4 4 7 2 8 9 8 5 3 6 9

8 2 3 4 1 9 5 6 7

7. Legitim 11. Kandidat 13. Kommune i Telemark 14. Kan film være 16. Spott

3

9 3 5 6 4 6 7 5 5 4 7

8 4 6 4

9

8 1 7 2

LØSNING

12. Innen 13. Ble etablert i 1883 15. Finanser 17. Siffer 18. Part

7

8

BARNESUDOKU 9 1 2 7 3 6 5 7 6 3 8 4 5 1 5 8 4 9 1 2 7 3 9 8 2 5 1 6 2 4 5 6 9 7 8 1 7 6 4 8 3 2 6 2 9 1 7 4 3 4 3 7 5 2 8 9 8 5 1 3 6 9 4

9 1 2 3 8 6 4 5 7

9 Tips oss!

9 Loddrett Vannrett post@arendalstidende.no 1. Årvisst arbeid 9 1. Blåhvitt metall 7.3 Godt forhold 2. Kattostplante mellom stater 3. Si som geitene 3 8. Ben 4. Høvding 9. 3 Pedalstang 5. Unntatt 10. Oppbevaringssted 6. Transportkjøretøy

8 6 4

LØSNING

DAGENS KRYSSORD KRYSSORD

5 5 5

BARNESUDOKU 3 3 6 1 8 2 5 3 3 3 3 9 7 UKE 2 - 2021 3 7 4 8 Mandag 11. januar 8 2 4 5 8 5 DAGENS KRYSSORD 5 9 3 8 5 1 7 1 6 15 8 9 4 1 2 4 7 1 2 2

2

29

LØSNING

UKE 2 - 2021

2 2 2

3

6 7 5 2 7 9 5 8 6 3 9

LØSNING

6 16 16 1 VANSKELIG 5 4 VANSKELIG 1 25 4 5 4 71 2 2 9 6 71 72 3 2 9 96 7 7 3 2 9 6 6 9 7 5 4 9 67 193 7 5 4 79 6 9 7 5 4 7 6 8 51 2 7 6 8 51 9 32 6 8 5 9 32 7 5 4 7 59 3 4 NÅDELØS 7 95 6 4 NÅDELØS 1 NÅDELØS 1 9 6 1 9 6 7 3 3 6 7 7 3 3 6 57 17 3 3 6 57 1 5 8 3 5 1 7 5 8 3 6 7 5 8 3 76 7 6 5 27 5 27 5 Mandag 11. januar 2

8 28 8 32 32 3 4 94 4 69 69 6

3 8 5 7 9 4 6 2 1

1 81 1 28 28 2

1 1 1 5 5 5 2 72 2 37 7 93 3 49 49 4

BARNESUDOKU 7 1 5 6 2 8 4 9 4 2 7 3 5 6 6 3 8 1 4 9 7 5 9 4 8 1 6 2 2 6 3 5 7 4 1 8 7 1 2 9 3 5 3 2 7 9 5 1 8 1 8 9 4 6 7 3 4 5 6 3 8 2 9

8 28 28 2 1 1 1 4 94 94 9

9 49 9 74 74 7

8 7 6 2 1 5 4 3 9

7 7 7 9 39 9 83 83 8

3

BARNESUDOKU 2 9 5 1 7 5 4 1 2 8 6 3 4 5 1 9 8 3 9 3 2 5 6 8 7 8 9 8 4 7 2 4 3 6

4 3 5 6 8 9 2 1 7

MIDDELS MIDDELS 5 4 MIDDELS 4 9 85 4 9 485 9 48 6 9 4 5 1 96 9 5 1 296 59 5 1 29 5 2 5 1 5 3 1 5 3 1 5 3 VANSKELIG

BARNESUDOKU 1 1 5 6 8 9 4 3 1 4 9 4 8 5 7 4 2 6 8 1 2 9 3 7 1 1 4 5 3

BARNESUDOKU 3 6 9 5 1 7 2 5 4 1 2 8 6 9 7 2 8 3 4 9 1 9 8 3 7 5 1 4 2 5 6 9 3 4 7 1 7 4 6 2 8 3 6 1 7 8 9 3 5 8 9 5 4 7 2 6 4 3 2 1 6 5 8

SUDOKU

Arendals Tidende

30

DØDSFALL

Inger Jeppesen, 3. juli 1921 – 8. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Liv Endra Skrattegård, 3. desember 1936 – 14. desember 2020. Bisettelsen har funnet sted.

Elna Bjornes, 7. mars 1945 – 17. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Anders Emil Ugland, 13. juni 1923 – 17. desember 2020. Bisettelsen har funnet sted.

Anna Damsgaard, 9. mai 1934 – 18. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Leif Kjell Brekkestø, 20. juni 1935 – 19. desember 2020. Bisettelsen har funnet sted.

Ø

D P

K

E N U E V E N E T E S I N L A B A

S I N S E A N E R O T A A P Å P R L A S U E S I E L N E

E T E B A K T U S

B I O N J O R L T A M

Ø F E I R E A R E N A E N E

A N G B E N U T L L T A R U Ø D Y E

V S E A T

S Y L T R E E N D Ø B A R R E E N O N E

N I E R

F T I L B R E K T E T N E O L A E S S P O R

T R E V A R E F A B R I K K

E R I E A T G A N I S

S E N E

LØSNING

G R A N

A N M E L D E L S E N

F O R S V A R S M I N I S T E R

BARNESUDOKU 1 6 7 9 8 3 5 3 2 8 4 6 5 1 4 9 5 2 1 7 6 8 3 9 1 4 6 2 5 7 1 8 3 2 4 2 4 6 5 7 9 8 6 1 2 7 9 4 3 7 8 3 6 5 1 9 9 5 4 3 2 8 7

6 7 1 3 5 4 9 8 2

2 4 7 3 5 9 1 8 2 6

LØSNING LØSNING LØSNING

S

S I N U T R E E N

E R S T M E O T I D L A A K O S K

LØSNING

P

O

T L V O E L A R A R D O P A N E K E R A Å R S S A T A R A L I D E E N R S O A G K R U E O N S T E N A N G

BARNESUDOKU 8 7 6 3 5 4 9 9 3 1 2 7 8 6 5 4 2 6 9 1 7 2 9 4 8 1 6 3 6 8 5 4 3 7 1 3 1 7 9 2 5 4 7 2 9 5 6 3 8 4 6 3 1 8 2 5 1 5 8 7 4 9 2

LØSNING

S

G H O P P U R E R M O R O O G R O E R I N G A S A L M T E M I S T E S E E R K I H I N A R G A G S D E S T E S E L O K K E F S N A T T

N

P A N A M A H A T T

1 9 3 4 1 8 2 7 5 6

2 9 8 7 6 3 5 4 1

3

6 3 8 2 7 1 6 5 3 4 8 9 2 7 61 6 35 5 84 9 29 2 7 4 1 3 6 5 7 5 4 8 9 9 1 2 4 63 4 57 8 98 3 21 9 4 6 3 2 4 7 5 8 8 1 3 1 7 9 6 42 85 31 97 6 2 5 1 7

9 4 7 5 3 6 9 1 4 8 7 2 5 3 96 2 41 8 78 6 52 9 3 1 6 7 2 1 3 8 8 5 6 2 4 9 1 27 8 83 1 65 9 94 5 1 3 7 4 8 3 6 1 5 7 9 4 2 5 3 84 16 97 52 3 4 6 7 2

3 9 5 66 5 8 7 91 442 9 3 1 18 72 3 8 1 3 98 1 4 69 2 56 7 BARNESUDOKU 5 8 2 9 6 3 4 7 6 1 8 5 4 82 4 2 2 5 76 9 1 3 5 6 6 7 3 17 41 6 5 2 3 2 88 77 1 3 8 5 7 8 3 1 9 6 8 1 2 7 4 6 1 5 3 6 2

LØSNINGER SPILL OG MORO

BARNESUDOKU 3 7 1 8 5 4 2 4 2 5 6 19 1 8 8 9 6 2 3 7 5 6 5 2 9 4 8 7 1 4 9 3 7 2 6 7 8 3 5 1 6 9 5 6 8 1 2 3 4 2 3 7 4 6 9 1 9 1 4 7 8 5 3

MIDDELS 2 5 3 4 7 9 8 7 1 5 6 4 1 2 9 4 7 6 9 3 5 1 9 6 8 MIDDELS 8 2 3 5 2 3 5 4 4 7 7 9 9 8 4 7 8 1 2 5 1 6 2 4 5 1 3 2 6 9 3 4 6 7 8 6 7 9 1 3 MIDDELS 5 1 9 6 8 VANSKELIG 28 53 32 45 74 9 5 4 8 7 97 89 74 18 52 1 2 6 3 4 61 42 15 23 96 7 3 8 2 1 43 76 68 97 31 5 7 3 1 8 5 1 9 6 8 2 6 9 7 5 VANSKELIG 8 3 2 5 4 8 9 4 5 1 4 6 8 9 7 7 9 4 8 2 6 1 8 2 5 6 4 3 2 4 1 2 5 3 6 4 7 1 3 2 8 9 2 3 1 3 6 8 7 1 3 1 6 8 5 9 7 7 3 5 VANSKELIG 2 6 9 7 5 NÅDELØS 98 54 41 86 79 1 2 3 9 6 16 28 65 34 42 6 9 7 2 5 74 31 82 29 13 4 5 8 1 7 53 79 37 15 86 8 3 6 7 4 2 6 9 7 5 7 4 2 5 1 NÅDELØS 8 4 1 6 9 9 1 1 2 5 3 8 9 3 6 6 8 5 4 2 2 6 7 9 1 7 4 2 9 5 4 1 2 9 3 3 4 8 5 9 8 6 1 2 7 3 9 7 5 6 5 8 6 3 4 6 3 7 8 4 NÅDELØS 7 4 2 5 1 19 21 35 98 63 62 97 71 24 59 43 58 89 16 72 85 36 64 73 48 7 4 2 5 1 9 1 5 8 3 2 7 1 4 9 3 8 9 6 2 5 6 4 3 8

BARNESUDOKU 6 1 4 9 8 5 7 9 3 5 6 2 7 4 7 8 2 1 3 4 9 3 2 7 5 9 6 1 8 9 6 2 4 1 5 4 5 1 8 7 3 2 1 6 9 7 5 8 3 5 7 3 4 6 2 8 2 4 8 3 1 9 6

1 5 3 7 2 8 4 9 6

2 4 8 5 9 6 1 7 3

4

3 8 6 4 7 9 2 1 5

2 1 5 8 3 6 4 9 7

9 1 4

Tabloid kryssord 02 2021

Sigve Grindheim, 28. juni 1948 – 18. de-

1 6 5 8 2 7 1 3 6 9 5 4 8 2 17 1 63 7 59 5 84 4 2 3 7 2 1 3 9 7 9 6 5 4 8 4 3 12 5 79 3 56 6 48 2 3 9 2 7 5 9 8 3 6 4 6 8 1 2 9 57 38 64 21 9 7 8 4 1

8 2 3 1 4 9 8 6 2 7 3 5 1 4 89 3 26 9 37 4 15 6 4 8 9 5 3 6 1 9 7 7 4 5 2 6 8 35 7 91 4 47 2 62 1 8 8 5 6 7 1 3 4 7 5 2 2 9 1 8 76 43 25 19 8 6 3 5 9

Nora Synnøve Selås, 25. april 1918 – 19. desember 2020. Begravelsen har funnet sted. Øyvind Paulsen, 6. juli 1940 – 20. desember 2020. Bisettelsen har funnet sted. Øivind Oskar Larsen, 13. april 1943 – 19. desember 2020. Bisettelsen har funnet sted.

Asbjørn Bøylestad, 20. mars 1944 – 24. desember 2020. Begravelsen har funnet sted i stillhet.

Fred Tellefsen, 10. januar 1966 – 20. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Håkon Anker Knutsen, 18. august 1926 – 28. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Sverre Risøy, 26. april 1930 – 22. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Inger Lise Vaaje, 28. desember 1943 – 16. desember 2020. Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Ragnhild Svenningsen, 2. mai 1940 – 30. desember 2020.

januar 2021. Begraves fra Holt kirke tirsdag 12. januar kl. 12:30.

Oddny Nygård, 17. juni 1940 – 30. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Anne Lill Tjønn, 29. mai 1951 – 30. desember 2020. Begraves fra Filadelfia Vennesla torsdag 14. januar kl. 12:30.

Kristine Marie Moen, 4. februar 1921 – 2. januar 2021. Begravelsen har funnet sted.

Ole Jacob Røren, 8. mai 1931 – 31. desember 2020. Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Bent Nedenes, 10. januar 1955 – 2. januar 2021. Begraves fra Engene kirke tirsdag 12. januar kl. 10:30.

Gjermund Våje, 17. desember 1932 – 31. desember 2020.

Begraves fra Landvik kirke torsdag 14. januar kl. 13:00.

Ellinor Synnøve Skimten, 21. juli 1941 – 27. desember 2020. Bisettelsen vil finne sted i stillhet. Øyvin Åmli, 20. september 1926 – 28. desember 2020. Begraves fra Fjære kirke tirsdag 12. januar kl. 13:00.

Rolf Selmer Terjesen, 18. juli 1936 – 1. januar 2021. Bisettelsen har funnet sted.

Arild Askeland, 6. juni 1947 – 3. januar 2021.

Gunnar Torp, 8. juni 1941 – 2.

5

LØSNING

Nils Kristian Ødegaard, 21. desember 1924 – 18. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

Torny Hansen, 14. juni 1927 – 18. desember 2020. Begravelsen har funnet sted.

sember 2020. Bisettelsen har funnet sted.

Arnhild Synnøve Sagedal Wroldsen, 24. september 1923 – 3. januar 2020. Begraves fra Vennesla kirke onsdag 13. januar kl. 10:30.

Anne-Marie Hansen, 13. juli 1943 – 5. januar 2021. Bisettelsen vil finne sted i stillhet.

Arild Askeland, 6. juni 1947 – 3. januar 2021. Begraves fra Åmli kirke onsdag 13. januar kl. 11:00. Åse Marcussen, 22. mars 1948 – 25. desember 2020. Bisettelsen vil finne sted fra Oddernes kapell onsdag 13. januar kl. 14:30.

Dag Erling Tveter, 11. juni 1934 – 31. desember 2020. Begraves fra Asker kirke tirsdag 19. januar kl. 12:00.

Per Høglind Eriksen, 30. mai 1946 – 5. januar 2021. Begraves fra Gjerstad kirke onsdag 13. januar kl. 13:00.

Brit Kristina Terjesen, 24. juli 1955 – 28. desember 2020. Bisettes fra Engene kirke tirsdag 12. januar kl. 12:30.

Arendals Tidende

31

Nyheter fra GAVEC A

269

,-

BESØK VÅRT FORLAGSUTSALG I HAVNEGATA 4 ELLER SE VÅRT RIKHOLDIGE UTVALG PÅ GAVECA.NO

annonse des2020.indd 1

249

,-

Ved

26.11.2020 19.09.33

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

til salgs Norskprodusert Kjøp ved av våre medlemmer ditt kvalitet frai ditt nærområde. nærområde.

Kvalitetsved leveres over hele landet.

FinnVedportalen: din leverandør på

www.norskved.no www.norskved.no

Lista Trekkspillklubb på heimebane (Fra 2009) Hold kruttet tørt Bli med på en musikalsk lokalhistorisk vandring på Tusenkunstneren Bendik N. Bergendal fra Lista med selveste Lista Trekkspillklubb!

Tvedestrand viser oss hvordan man laget krutthorn i gamle dager.

Fremmed Terje Formoe har kommet med ny viseplate.

Dette er premiere på musikkvideoen Fremmed, fra CD´en «En fremmed banker på».

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Forum for vedprodusenter vedprodusenter Forum

NVrubr rubrVedtilsalgs Vedtilsalgs 38x70 38x70 TAB TAB 10-07.indd 25-10-07 1 NV 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 11:03:11 1

Tips oss! post@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 HÅP:

Om livet i sin alminnelighet Werner J. Fredriksen, Tromøy, har sendte oss dette vakre visa skrevet av hans svigerfar, poet og trubadur Øystein Lauvhaug, som familien fikk i julegave. Melodien går på «Steinkjærsannan» Vi har et håp og så sterk ei tru, om å leve trygt både æ og du. /:Men uti verden med krig og nød, der ender ferden med sult og død.:/ På topp av rangstigens øvre trinn, sitt de som styrer med så mørkt et sinn. /:Dem krafse te sæ, alt de` dem kainn,` slår ned på andre folk, med jernhard hand.:/ Det skape uro og frustrasjon som splitte kainn enhver nasjon. /:Det ender ofte med vold og drap der venn og fiende, lid` store tap.:/ Men hvem kainn stoppe slikt tyranni, som dreper alt utav harmoni. /:Litt dugnadsånd skaper vennskapsbånd men våpen lages ei i fredens ånd.:/ Vi feirer jula med brask og bram, og stappe i oss så det e reint ei skam. /:Nei, slå av TV`n å æ e itj sein, for de ongan dæm vise frem, e berre skinn og bein.:/ Blir skremt av mindre, ja det e sant, forskjell på virus og en elefant. /:De bitte små har ei enorm makt dæm må vi kvitt oss me, før siste akt.:/ Men, vi har det godt, ja takk og pris, vi leve reint som i paradis. /:Vi ikke sulter og ikke frys, og blir det mørkt, så tenner vi et lys.:/ tekst: Øystein Lauv melodi: «Steinkjærsannan” Jula 2020

Rektor ved Arendal VGS, Kjell Wedø er bokaktuell med tittelen «Vindu mot livet». En bok med 60 små viktige betraktninger fra hverdagslivet.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– I fire år har jeg hver fredag skrevet små betraktninger og lagt ut på nettet, kanskje som en slags liten positiv motvekt til mye av det som ellers er å finne på sosiale plattformer, sier han beskjedent.

Etter hvert ble det flere og flere som fulgte ham i den digitale verden: Dermed har jeg fått så mange

oppfordringer om å samle disse betraktningene mine i en bok, at jeg fant det spennende å gi betraktningene ut i bokformat, sier han.

Boken hans er illustrert med 25 vakre bilder, motiver som for det meste er fanget inn i lokale amatørfotografer. Det gjør han også med betraktningene på nett, hver fredag følger fire flott bilder med.

Kjell Wedø er født i Trondheim i 1952, men har bodd mesteparten av sin til på Sørlandet. Han har blant annet vært pastor på Vegårshei, vært rektor ved Risøy Folkehøyskole og Tvedestrand VGS. Han er utdannet teolog og ordinert som prest i Den norske

kirke. Men han har utdannelse innen religionshistorie, Nordisk språk og litteratur ved UiA, samt pedagogikk og skoleledelse.

Gjennom mange år har han vært en mye benyttet taler, foredragsholder og kåsør i mange forskjellige sammenhenger, både kirkelige og humanitære foreninger og organisasjoner.

– Jeg har alltid likt språk og vært glad i å skrive. Som lærer har jeg da også rettet hundrevis for ikke å si tusenvis av stiler opp gjennom årene, og det i seg selv har vært en god læring, smiler han.

FØRSTE BOK: Kjell Wedø gir ut boken sin «Vindu mot livet – Seksti små hverdagsbetraktninger om livet i sin alminnelighet».

Været Onsdag

Tirsdag

7º

-2º

2 m/s

3 m/s 1,5 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

7º

7º 0 m/s

0 mm

2 m/s

0 mm