Arendals Tidende - Uke 51 - Nr. 50

AKTUELT

Leder

Sørlandets sykehus godt forbredt

La oss få frivillighetsdagen tilbake

Sørlandet sykehus hare i høst styrkt enkeltfunksjoner med rundt 70 årsverk

Ragnhild Mortensen, best kjent som «Lalla», har i over 50 år vært en viktig pådriver for å ta vare på lokale kulturtradisjoner på Tromøy.

Side 04

Side 15

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 51 2020 | Nr. 50 - 15. årgang | Pris kr 20,-

Fikk frivillighetsprisen

Ragnhild Mortensen (86) fikk tirsdag kommunens frivillighetspris for 2020. Prisen består av relieffet «Vi ser dere» av den unge Arendals-kunstneren Stine Jensen,

samt 10 000 kroner. Mortensen fikk overrakt prisen av ordfører Robert Cornels Nordli under en markering på Arendal kultur- og rådhus tirsdag. Arendal kommune vil

med denne prisen takke Ragnhild Mortensen for hennes utrettelige frivillige engasjement som kulturbærer i og for lokalmiljøet på Tromøy.

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

kte Den perfe

en julegagv lede

som vil har alt den som

Side 04

Arendals Tidende

2

AKTUELT eivind Øyraas til minne:

Fotografen med det store hjertet:

En god venn Tirsdag 8. desember kom det tunge budskapet om at Eyvind Øyraas var død. Han sovnet stille inn i hjemmet sitt på Hauene, der han ble funnet sittende i godstolen sin.

M ed Eyvind er et stort og varmt menneske gått bort. Selv om han levde sitt liv beskjedent og alene, er det nok få som har hatt en større og ekte venneskare enn ham. For Eyvind var en person som gjorde inntrykk på alle han møtte på sin vei, lun, trygg og med en utstrålende vennlighet. Alltid på godt humør, bestandig full av historier og spennende tankegods som han delte med seg – selv om det kunne ta sin tid før han kom til poenget. Han hadde så god tid, Eyvind. Han var også sjelden kunnskapsrik, interesser og våken. En inkluderende person. Eller som en god venn av ham sa; «Han inkluderte seg selv hos alle og i alle miljøer».

Eyvind kom til verden på selveste 17. mai i 1952 i Arendal. Han var stolt av dagen han ble født på, og unnlot aldri å nevne at hele Norge hvert år flagget på bursda’n hans.

Etter folkeskolen begynte han på realskolen på Tyholmen. Det gikk ikke så bra, han likte ikke skolebenken, men fartet i stedet rundt med guttegjengen og fant på det underligste sprell, sikkert ikke langt unna Emil i Lønneberget.

Lekenheten beholdt han livet ut.

Etter skoleåret på Tyholmen ble han mer eller mindre frivillig innlosjert på internatskolen på Evje og tok eksamen der.

Som ganske ung mann dro han til sjøs, men på den tiden vokste oljeeventyret i Nordsjøen fram med gode lønninger og mye fritid som lokket. Eyvind fikk etter hvert flere jobber og funksjoner knyttet til oljeutvinningen. Han var i Nordsjøen fram til rundt 1000-årsskiftet, da han pådro seg et hjerteinfarkt og ble satt på land. Under årene i Nordsjøen arbeidet han blant annet på ulykkesriggen Alexander Kielland, men var hjemme med brukket bein da katastrofen skjedde. Han skulle ellers vært om bord da tragedien inntraff.

Da han ikke fikk jobbe på plattformer som følge av helseproblemer, arbeidet han i administrasjonen i oljerelatert næring, og var bosatt i Kristiansand. Der var han en tid ansatt i Arbeidsformidlingen. Og som den arendalspatrioten han var, sa han alltid at han trakk fra årene i Kristiansand på alderen

Arendals Tidende

3

n, en flott kollega

sin. Hjemlengselen til Arendal var stor, og tilbake i hjembyen begynte han å arbeide i Arendals Tidende.

Først for å gi en hjelpende hånd med å kjøre ut aviser ved totaldistribusjon. Så kom han med små epistler han skrev, blant annet diktet han opp «Søren Tuden», en slags reinkanisert ursørlending, som han fortalte muntre historie gjennom.

Etter hvert ble han ansatt som journalist og har vært en bærende bidragsyter, særlig i å formidle smått og stort fra dagliglivet i Arendal. En periode var han også

redaktør i den nå nedlagte nettavisen Ablikk, og i flere år var han medarbeider i Gaveca Forlag. I 2020 har han igjen vært bidragsyter til Arendals Tidende.

Eyvind trivdes svært god i det lokale presse- og forlagsmiljøet.

Her fikk han utløp for sin kreativitet, hans underfundige måte å se livet og menneskene rundt seg på gjenspeilet seg i arbeidet hans. Og mannens enorme lokal­ kunnskap var til glede og hjelp

for alle hans kolleger. I de senere årene fant han større og større glede i fotografering, og han utviklet en egen evne til å fange motiver, særlig fra naturen. Blant annet er så godt som alle bildene i den lille boken «Raet nasjonalpark og området rundt» signert Eyvind. Familie, venner og kolleger sitter alle tilbake med bare gode minner fra menneskevennen Eyvind, han er og vil bli dypt savnet av alle som var så heldige å kjenne ham.

Av Nils P. Vigerstøl

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Sørlandet sykehus godt forberedt på økt smitte

70 ÅRSVERK: Sørlandet sykehus hare i høst styrkt enkeltfunksjoner med rundt 70 årsverk i høst for å hådtere koronapasienter.

I sin redegjørelse til styret for Sørlandet sykehus om koronasituasjonen, at sykehuset har god kontroll, har normal drift og ikke i beredskap nå.

Sykehuset vil også kunne håndtere en viss økning av antall smittetilfeller og innleggelser, og har bygget opp økt intern kompetanse blant annet i intensivbehandling og styrket enkeltfunksjoner med c 70 årsverk.

I redegjørelsen vises de til et lite utbrudd i Vegårshei kommune 6. desember, som er under kontroll.

Sørlandet sykehus har i perioden 12.02.2020 til 06.12.2020 hatt 67 pasienter innlagt med Covid19. Fire 4 av disse døde under innleggelsen. Med bakgrunn i smittesituasjonen i regionen har

foretaket de siste to ukene hatt innlagt 1-3 pasienter kontinuerlig med Covid-19. Analysekapasitet og positive tester Mikrobiologisk laboratorium har fra februar analysert 86941 prøver for Covid-19, hvorav 903 prøver har vært positive, heter det videre i redegjørelsen.

Styrket funksjoner

Sykehusdirektøren forteller videre at høsten 2020 styrket Sørlandet sykehus enkeltfunksjoner med ca. 70 årsverk for å sikre forsvarlig drift. Det gjelder blant annet styrking av akuttmottakene, testing - og analysekapasitet, adgangskontroll og smittevern. Det er, sier direktøren, gjort en risikovurdering av hvilke funksjoner som kan avvikles høsten 2020 eller som skal videreføres våren 2021.

Vurderingen per dags dato er at SSHF har behov for å videreføre ca. 70 årsverk. Det er i disse beregningene ikke tatt høyde for øvrig merforbruk i klinikkene knyttet til Covid-19. Behov for kompetanse på intensiv SSHF har med utgangspunkt i tallmateriale fra Helse Sør Øst i november 2020 utarbeidet et scenario med reproduksjonstall R=1,1 for Agder.

Dette viser en smittetopp i juni 2021 med 48 pasienter (14 intensiv), mens et scenario med reproduksjonstall R=1,2 for Agder vil gi en smittetopp i april 2021 med 111 pasienter (33 intensiv). De matematisk beregnede pasienttallene tilsier maksimalt 2 pasienter ved SSF i R=1,1. Dette skal justeres til 1 pasient i tråd med klinikkens

beredskapsplan. Ved å legge 20% sykefravær, ordinær arbeidstid og teamorganisering til grunn er pasienttallene omregnet til følgende bemanningsbehov (årsverk) på intensiv for Covid-19-pasienter:’

Håndterbart

Dersom SSHF får et reproduksjonstall på R=1,1 kan foretaket håndtere dette med nåværende bemanning og opplært personell.

Dersom SSHF får økt antall innleggelser på intensiv tilsvarende R=1,2 vil det være behov for å etablere teamorganisering, øke arbeidstiden til intensivsykepleierne og inngå avtaler om kortere varslingstid på arbeidsplaner.

Disse avtalene foreligger ikke per dags dato.Intensivenhetene har lært opp et betydelig antall

personell med videreutdanning i operasjon og anestesisykepleie til å arbeide med Covid-19 pasienter på intensiv. Dette vil ikke være tilstrekkelig antall dersom man får et R=1,2. For å være rustet ved et økt reproduksjonstall, vurderer SSHF å ta i bruk et nasjonale opplæringsprogrammet for sykepleiere uten spesialutdanning.

Dette standardiserte opplæringsprogrammet skal gi sykepleiere grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å fungere i et behandlingsteam rundt Covid-19 pasienter med behov for intensivbehandling.

Målgruppen er sykepleiere med minimum 2 års erfaring fra somatisk sykehus. Det er beregnet at ca. 30 sykepleiere vil få en slik opplæring.

Arendals Tidende

5

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Arendal båtsportklubb fikk 80 000 kroner fra Gjensidigestiftelsen Arendal båtsportklubb er en av organisasjonene som kan glede seg over å motta støtte fra Gjensidigestiftelsen like før jul.

Dermed kan båtspottklubben nå realisere et gratis aktivitetstilbud til ungdom som faller utenfor.

Prosjektet skal etter planen ha oppstart i februar 2021.

Gjensidigestiftelsen utlyste i august 50 millioner kroner for å støtte organisasjoner som ønsker å tilrettelegge for møteplasser

for ungdom. Båtsportklubbens prosjekt får støtte blant annet fordi det kan favne ungdom som faller utenfor andre typiske idrettsaktiviteter. Ungdommen deltar selv i planlegging og gjennomføring av prosjektet, og det inkluderer alle. Dette sammen med stor dugnadsinnsats og troen på at tiltaket får lang varighet en noe av grunnen til at prosjektet fikk støtte sier Inger Mari Sørvig, kundevalgt i Gjensidigestiftelsen

Prosjektet er tildelt i alt 80 000 kroner Det er nettopp slike prosjekter vi leter etter, og jeg håper at dette kan være til inspirasjon for andre, sier Inger Mari Sørvig. I alt har Gjensidigestiftelsen delt ut rundt 235 millioner til prosjekter rundt om i Norge i 2020, og i gamle Aust-Agder fylke har 8 prosjekter fått støtte med til sammen 2 180 925 kroner forteller Inger Mari Sørvig.

Ny daglig leder i Aust-Agder utviklingsog kompetansefond Styret i Aust-Agder utviklingsog kompetansefond har i møte 4. desember 2020 ansatt Ole Magnus Heimvik som ny daglig leder i hel stilling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond.

Ole Magnus Heimvik er cand. jur. fra Universitet i Bergen. Han startet sin yrkesaktive karriere hos Fylkesmannen i Aust-Agder før han de siste 20 årene har arbeidet som advokat, partner og daglig leder i Advokatfirmaet Hald & Co. Heimvik har de senere årene

stått i spissen for utviklingen av Hald & Co til å bli et meget anerkjent og et av de ledende advokatfirmaene på Sørlandet.

Heimvik har et godt omdømme og fremstår som en meget kompetent person med gode egenskaper som relasjonsbygger og utvikler. Han er en samfunnsengasjert person med tanker som sammenfaller med stiftelsens formål. «Jeg ser med glede og forventning frem til å begynne som daglig leder i Aust-Agder utviklings- og

kompetansefond.. Det vil gi meg nye og spennende utfordringer som vil være annerledes enn de utfordringene jeg har hatt som advokat.» sier Ole Magnus Heimvik.

Heimvik overtar som daglig leder i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond etter tidligere fylkesrådmann i Aust-Agder fylkeskommune John G. Bergh som har vært daglig leder i fondet siden det ble etablert i 2003.

Siste nytt:

350 000 kroner til skute-verft Kulturminnefondet har bevilget 350 000 kroner til reperasjon av taket på Lindstøls skips og båtbyggeri.

På gården Lindstøls grunn i Sørfjorden, som ligger vest for Risør ble det anlagt veft for bygging av seilskuter i 1870.

Slik bygging tok etter hvert slutt, men til forskjell fra mange andre liknende virksomheter i regionen fortsatte virksomheten ved Lindstøl.

Bygging av forskjellig

spesialfartøyer ble den nye beskjeftigelsen. Omkring 1920 var det trolig 30-40 mann i arbeid der. Det ble bygget et vidt spekter av båter og fartøyer, fra sjekter og skøyter til selfangere og dampskip.

Det er planer om at deler av bygningsmassen kan brukes som festlokale eller ombygges til leiligheter, en annen mulig bruk er snekkerverksted for småbåter. Dette er en stor bygningsmasse med stort potensiale for en videre bruk.

Norwegian i hardt vær Sist uke fastslo Norwegian at om lag 78 millioner kroner i gjeld skal konverteres til aksjer. Den følgende dagen tok Norwegian aksjen av på børsen da kursen på det meste var opp 90 prosent, samtidig som Nordeas investeringsdirektør advarte om en mulig aksjeboble.

Det er med andre ord trøblete tider for den europeiske flygiganten. Norwegian har nå fått innvilget konkursbeskyttelse i retten i både Norge og Irland, som enten kan ende i en

restrukturering eller en konkurs.

En restrukturering kan innebære en rekke juridiske tiltak, men begrenses gjerne ofte med at selskapet gjennomfører en gjeldsforhandling.

Konkursbeskyttelsen gir Norwegian tidsrom for å konstruere en mulig redningsplan, med et aksjonærmøte allerede i desember. Der skal kreditorer omgjøre gjeld til aksjer, og investorer skal bidra med inntil fire milliarder kroner i kapital. Konkursbeskyttelsen

øker sannsynligheten for at Norwegian skal kunne fortsette virksomheten, samtidig som den ikke beskytter fullstendig for en konkurs hvis selskapet skulle gå tom for kapital under forhandlingene. Hvis den spekulerte aksjeboblen viser seg å være er tilfellet, kan det bety at den høye, kunstige aksjekursen til Norwegian vil falle brått når investorenes forventede avkastning viser seg å være urealistisk.

Foreløpig betyr innvilgelsen at domstolen mener det kan være mulighet for å redde selskapet.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Tips oss! post@arendalstidende.no

Neste utgave: Mandag 21.12.2020 Kommer Arendal Tidende som flott julemagasin!

Arendals Tidende

6

Lokalavisa trenger DEG som abonnent!

Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

kr

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

3. Velg abonnementstype

2. Trykk på knappen

4. Fyll inn informasjon i skjema

«Bli abonnent -Klikk her!»

5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende

7

8

Arendals Tidende

Arendals Tidende

9

Arendals Tidende

10

a k t u e lt Hylles:

Ragnhild Mortensen fikk fr

Arendals Tidende

11

www.gaveca.no

Nils-Petter Enstad

rivillighetsprisen

Elevine Heedes vei

En salmedikter fra Arendal

Etter et relativt stille liv i hjembyen Arendal, brøt hun opp i en alder av 53 år og flyttet til Kristiania.

Der ble hun språklærer for framtidige metodistprester og redaktør for Metodistkirkens barneblad, samtidig som hun skrev og oversatte mer enn 200 salmetekster.

Dette er fortellingen om henne.

Nils-Petter Enstad Elevine Heedes vei

Da Arendal kommune på 1980-tallet valgte å endre navn på «Ekornveien» til «Elevine Heedes vei» var det første gang en kvinnelig salmedikter i Norge fikk en vei oppkalt etter seg.

Men hvem var denne Elevine Heede?

En salmedikter fra Arendal

Nils-Petter Enstad 9 788293 520566

Omslag_Elevine Heedesvei_utkast_1.indd 1

Da Arendal valgte å endre navn på «Ekornveien»til «Elevine Heedes vei» var det første gang en kvinnelig salmedikter fikk en vei oppkalt etter seg. Men hvem var denne Elevine?

07.09.2020 11:05:10

230,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no KULTURTRADISJONER: Ragnhild Mortensen har i over 50 år vært en viktig pådriver for å ta vare på lokale kulturtradisjoner på Tromøy.

Ragnhild Mortensen (86) fikk tirsdag kommunens frivillighets­pris for 2020.

Prisen består av relieffet «Vi ser dere» av den unge Arendals-kunstneren Stine Jensen, samt 10 000 kroner. Mortensen fikk overrakt prisen av ordfører Robert Cornels Nordli under en markering på Arendal kultur- og rådhus tirsdag.

«Lalla»

Ragnhild Mortensen, best kjent som «Lalla», har Mortensen Siden 1986 som leder i Tromøy Bygdelag, og sentral i Tromøy Bondekvinnelag i 20 år før det. I over 50 år vært en viktig pådriver for å ta vare på lokale kulturtradisjoner på Tromøy.

Bygdelaget

I årenes løp har bygdelaget under hennes ledelse stått for mange aktiviteter, utstillinger, kurs i forskjellig husflidsarbeid og andre arrangementer. De har også vært medarrangør for Prøysen-dagene, deltatt i Olsok-markeringer og bidratt til kostbare gaver til Tromøy kirke.

Tradisjonskultur

Drivkraften har hele tiden vært å legge til rette for at tradisjonskultur blir brakt videre til nye generasjoner, på ulike måter. Men gjennomsnittsalderen i laget var dessverre blitt høy. Det har vært vanskelig å få yngre krefter med i styret, så 1. juni i år ble bygdelaget dessverre nedlagt.

Arendal kommune vil med denne prisen takke Ragnhild Mortensen for hennes utrettelige frivillige engasjement som kulturbærer i og for lokalmiljøet på Tromøy.

En mors gripende og oppløftende dagbok om hennes og sønnens kamp mot kreften og for livet.

249,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

12

Kronikk

Sett deg mål, ikk Like sikkert som at 2020 har vært et meget spesielt år er det snart er nyttårsaften. Årets siste dag. Dagen hvor mange har et eller flere nyttårsforsett de skal oppfylle.

Uten å ha forsket eller faktasjekket er jeg rimelig sikker på at de vanligste forsettene er å trene mer, spare penger, spise sunnere og gå ned i vekt, slutte å røyke.

Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Nyttårsforsett er sikkert greit det, men kan du ikke sette deg noen mål istedet? Nå prøver ikke jeg å være noen life coach. Usertifisert sådan.

Overhodet ikke.

Men hvorfor skal denne enorme forbedringen skje akkurat kl 00.01 den 1.januar?

“Jeg annonserer herved at jeg skal trene 3 ganger i uka på gymmen.

Selvom jeg aldri har trent i hele mitt liv tidligere. Jeg skal ha algesmoothie til frokost, selvom jeg alltid har startet dagen med puffet ris. Jeg skal heller ikke spise sukker i ukedagene, selvom en kanelbolle er det eneste jeg ser frem til etter en lang dag på jobb” Lykke til med det prosjektet, la oss bare ikke håpe at du er en av de 80 % som gir opp før vi er kommet halvveis til mars.

Neida, det er jo ikke det at jeg hater nyttårsforsett. Bare litt, kanskje.

Det er bare det at jeg heller mer mot langsiktige mål. Mål som kan endre seg litt underveis og som virker litt mer motiverende. For la oss være ærlige. Blir det i det hele tatt veldig motiverende å drikke en alge-smoothie hver morgen kl 05 bare fordi du skrev det i dagboka di en en sen kveld i desember?

Ville det ikke vært litt mer motiverende om du satt deg et mål om å leve et sunnere liv generelt? Kan du ikke spise den kanelbollen i ro og fred og for eksempel gå til jobben i stedet for å ta buss? Bare en tanke.

Min mening, du trenger ikke være enig.

Og hva hvis du på natten våkner opp med et skikkelig sukkersug og raider alle skap etter sjokolade en ukedag i februar? Har du da feilet?

Kan du begynne på nytt med blanke ark dagen etter som om ingenting har skjedd eller må du vente helt til neste 1.januar for å lage nye forsetter?

Jeg kjenner jo at jeg er veldig nysgjerrig på statistikken over antallet støttemedlemer på diverse treningsstudioer. Men med tanke på corona så er det kanskje ikke noe som skjer til neste år uansett. Og med det i bakhodet så syns jeg det er litt rart at det ikke har blitt reklamert for mer hjemmetreningsapparater nå under coronatiden. Der gikk “de” glipp av en gyllen mulighet.

Altså så er jeg ikke i mot forsetter.

Jeg bare er i mot at de på død og liv skal skje på den første dagen i det nye året. Akkurat som om dette har noe magisk for seg. Hvis du vet at du har høyt kolesterol i juli, så er det jo litt dumt å vente med å gjøre endringer i januar liksom.

Kanskje et dramatisk eksempel, men håper en skjønner poenget mitt. Venter du til januar har du på en måte feilet litt allerede.

Ofte er det jo slik at det er de samme nyttårsforsetter som går igjen, som nevnt i starten av innlegget. Er det fordi at en ser hvilken enorm suksess de andre med samme forsetter har hatt?

Når har det egentlig skjedd at du ser en skikkelig sprek person og du spør “hvordan er det mulig å se så flott og sprek ut?” og han svarer “Det var nyttårsforsettet mitt I 2019.”?!

Nei, nettopp.

Som mitt datter på 8 så fint svarte da jeg spurte henne om hun hadde noe nyttårsforsett : Det trenger jeg ikke. Livet mitt er perfekt. Liten og uten bekymringer. For et herlig liv!

Som du skjønner så har jeg nok ikke noen nyttårsforsetter i år heller.

Men jeg har mål og jeg har ting jeg skal fortsette å jobbe med. Jeg skal være litt snillere. Litt flinkere til å telle til 10 når det koker i topplokket og fortsette å holde “meteren” så lenge en må det.

God jul og godt nyttår!

INNSTILLING: Det er viktig med motivasjon når du skal nå målene dine.

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

ke nyttĂĽrsforsett

13

Arendals Tidende

14

Mening Takknemlighet vil redde verden KRONIKK: Jeg har opp gjennom livet tenkt og uttalt at positivitet vil redde verden.

Min far har anfektet «positivitet, positivitet, positivitet» som de tre viktigste elementene gjennom hele min oppvekst. Jeg har tatovert «Jeg er kreativ!» på brystet og har brukt dette som mitt varemerke gjennom hele min yrkeskarriere.

Men folkens - jeg har innsett at verken positivitet eller kreativitet er verd noe særlig, uten å få med den viktige essensen av takknemlighet.

Takknemlighet

Det er lite fokus på takknemlighet.

Det kan synes vanskelig å være takknemlig i et samfunn som stenger ned, begrenser frihet, og endrer risiko-bildet på ukentlig basis. Men i disse dager er det i aller høyeste grad viktig å sette pris på hvordan vi har det der oppe i nord. Ved å ha vakre Norge på god avstand, og ved å bo i en annen del av verden, blir man ydmyk av de store kontrastene. Ser man internasjonale nyheter, fremfor snevre, selvorienterte, «lokale» nyheter fra vårt lille land, blir man ganske takknemlig bare for å kunne kalle seg norsk.

Vårt samfunn er så bra, vi har så uendelig mange goder, så mange selvfølgeligheter som ikke er tilfelle i andre deler av verden. Vi er bortskjemte, vi tror vi har problemer og bekymringer. I global målestokk er våre bekymringer bagateller å regne, kosmetikk, finish, småplukk, luksus.

Jeg snakket mye med min bestefar om takknemlighet. Han hadde mye vondt på slutten, og var smertelig klar over at han nok hadde vært vel dyster i sitt liv, preget av bekymringer og pessimisme. Men oldebarn og tipp-oldebarn fikk han oppleve, og bare det i seg selv kunne være nok til å gjøre en vond dag

ganske fin, med litt påminnelse. Det er ikke mange mennesker forunt å få feire jul sammen 5 generasjoner, det er ingen selvfølgelighet. Å få være opphavet til mange flotte mennesker er en gave, en takknemlig trøst. Jeg dro aldri fra ham uten at jeg hadde fått ham til å dra på smilebåndet. Oppgaven var veldig enkel om jeg tok med stjernejenta hans, lille Mia.

Negativt tankemønster

Takknemlighet er utrolig lett å påkalle, og kan skapes av små enkle valg. Tenk hvor takknemlig du kan bli av en varm dusj en kald morgen, om du ser for deg et liv uten denne luksusen. Smaker, musikk, fargespill og hyggelige samtaler, kan alle bli gjenstand for ditt takknemlighetsfokus om du bare bestemmer deg for det.

Jeg har også negative tankemønstre, og er ikke bedre enn andre, men har lært en effektiv teknikk jeg vil dele. Mange har ledd godt hjemme i mitt hjem etter en tur på toalettet.

Jeg fyller nemlig veggene i de mest trafikkerte rommene i huset med bilder, vanlige fotos, ikke nødvendigvis oppstilte positurer, som man har alt for mange av. Bildene trenger ikke være blinkskudd, ei heller trenger de å henge lenge før du bytter dem ut. Den beste effekten får jeg av action-bilder, tatt uten motivets oppmerksomhet. Et hyggelig eller morsomt øyeblikk, fjeset til et barn som akkurat har stjålet pepperkaker, revet i stykker en dorull, har mistet en tann eller sydd tre sting i panna.

Et tannløst inderlig smil, er på mange måter mye vakrere enn et smil med perfekte tenner, og likeså egnet til å fremkalle gode følelser.

Bilder man kan leve seg inn i, kjenne igjen følelsen av, lukte og lytte til. Bilder som gir deg positiv energi og uendelig takknemlighet fordi du fikk oppleve akkurat den hendelsen, erindrer latteren, gleder

Illustrasjon: Rudolf Aarli Salvesen @rudolfaarlisalvesen

deg over minnet av den eller de personene. Alt det herlige du er så heldig å ha opplevd kan summeres i bilder, om man er villig til å gå litt i seg selv. For meg er ikke bilder «pynt». De representerer minner, positiv energi, takknemlighet og følelser - og jeg er avhengig av å bruke dem. Bilder, billige fotos i ulike rammer, uten system eller symmetri, fylt med gode øyeblikk.

Det er mitt tips til alle, det skader ikke å prøve, det fungerer potensielt bedre enn antidepressiva eller kunstige stimuli. Det er kanskje unødvendig å beskrive hvordan leiligheten her på Madeira nå er dekorert. Planen var storinnrykk av glade familiemedlemmer, som ved alle andre julefeiringer.

Korona sørger nå for at mine kjære julegjester henger på veggene rundt omkring.

Det er selvfølgelig ikke noe i veien med symmetri og fine

Sentimentalitet, summen av latter, glede og tårer, er i sannhet den takknemligheten vi savner alt for mye av. rammer, forstå meg rett, jeg har skjønt såpass, etter mange hint og ironiske anbefalinger fra gjester opp gjennom årene.

sted å være. Vi som har det best av alle, kan bidra til en slik endring, vi kan vise vei for mange andre som ikke har det så bra.

Vi kan bidra

Tenk på hvor mye vi kan være takknemlige for hver eneste dag. Vi er dødsheldige alle sammen når sant skal sies. Latteren melder seg fort når man finner ut av hvor mange absurde ting det går an å sette pris på. Ekteskap kan fikses bare man er takknemlige nok.

Tristhet melder seg ofte rundt gode minner, alle har sine ulike skjebner og historie å leve med. Husk at det ikke nødvendigvis er ekte glede og kjærlighet uten en tåre i øyekroken.

Sentimentalitet, summen av latter, glede og tårer, er i sannhet den takknemligheten vi savner alt for mye av.

Vi må passe på hverandre folkens, vi er unikt bra mennesker alle sammen i enden av denne karusellen. Verden trenger mer takknemlighet for å bli et bedre

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Med ønske om en god uke og førjulstid med mye takknemlighet, fra en utekafé på Madeira

Hilsen Odd Bjørn Jensen

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Politisk ulve-farse POLITIKK: Et kritisk truet dyr i norsk natur blir gang på gang løftet frem av enkelte partier på Stortinget som et «problem» så stort at det må oppta nas­ jonalforsamlingens tid og krefter. Det kunne jo vært forsvarbart dersom tiden og kreftene ble brukt på å redde det kritisk truede dyret - i lys av naturkrisen, og den kommende verden­ somspennende avtalen om bevaring av naturmangfold hvor Norge ønsker å fremstå som et foregangsland. Men slik vet vi jo at det ikke er.

Fellesskapets tid og penger - for stortingspolitikerne er tross alt på jobb for felless­ kapet - brukes tvert imot til å sørge for at det kritisk truede dyret forblir så truet som overhodet mulig. Det er naturligvis ulven det er snakk om. Det gjelder tydeligvis helt andre regler for Norges truede rovdyr enn for alle andre truede dyr i verden - selv om det slett ikke er tilfelle rent juridisk og på papiret.

Forrige uke var det igjen klart for ulve-farse i Stortinget, da Senterpartiet og Fremskrittspartiet presset på for å oppheve fredningen av en genetisk viktig ulv.

«Genetisk viktig ulv» er ulver som kan bidra til en mer levedyktig bestand på sikt og rent genetisk, fordi den lille ulvebestanden i Norge og Sverige holdes på så lavt nivå at den trues av innavl.

Norge har endog en avtale med Sverige om å bevare

ulver som kommer utenfra med ny genetikk. Men den slags betraktninger bryr ikke SP og FrP seg om. De ønsket isteden å trumfe igjennom at området hvor ulven befinner seg, inntil ulvesonen, skulle åpnes for jakt. Det var et underlig skue å se SP nærmest skjelle ut Arbeiderpartiet, fordi de hadde et eget forslag - som for øvrig stort sett gikk ut på det samme. Og som bøllen i skolegården gjerne får det som vedkommende vil, dersom ingen voksne er til stede, fikk også SP det som de ville og klarte å presse AP til å følge deres rovdyrpoli­ tikk. Dette til tross for at det var voksne til stede i stort­ ingsdebatten: Både Høyre, Venstre og SV presiserte at det er særdeles uklokt å legge til rette for å bryte avtaler med Sverige om strategier for å oppfylle avtale om bevaring av naturmangfold.

SP og FrP er ikke unnskyldt.

De har en fullstendig ufors­ varlig rovdyrpolitikk som ikke handler om å bevare naturmangfold, men om å skyte flest mulig truede dyr. Men disse partiene har dessverre også et partipro­ gram som ikke forplikter dem til å bevare ulven - et partiprogram som bryter med Bernkonvensjonen. Det har ikke Arbeiderpartiet.

Det er nå slik at to partier som har utrydding av ulv fra Norge i sitt program, SP og FrP, i praksis styrer norsk rovdyrpolitikk. Dette fordi Arbeiderpartiet, som tvert imot har bevaring av ulv i programmet, lar seg presse

til å føre en politikk stikk i strid med ønskene til deres velgere.

En undersøkelse gjort for NOAH av Respons Analyse i 2020 viser at 45 % av Arbeiderpartiets velgere vil ha sterkere vern av ulv, mens bare 12 % vil ha svakere vern. Det er urovekkende at partiet ser bort fra dette, og heller prøver å blidgjøre SP-velgerne. Hvorfor velger AP gang på gang å følge partier de ikke har felles rovdyrpolitikk med? Skulle man ikke kunne forvente mer av et presumptivt ansvarlig parti som AP? I Norge er 60 prosent av befolkningen positive til ulv, også i rovdyrområdene. Et høyrøstet mindretall driver frem en utrydningspolitikk i tråd med Senterpartiets program.

Når Arbeiderpartiet bøyer seg for disse, svikter de flertallet i befolkningen og de partiene de faktisk deler politikk med; de som har forpliktet seg til bevaring av truede arter og Bernkonvensjonen.

Arbeiderpartiet virker å være i den villfarelse at utrydningspolitikk er noe folk flest vil ha. En slik anta­ gelse ignorerer de mange menneskene som både i og utenfor ulvesonen, er fortvilet over en stadig mer naturfiendtlig politikk.

Kanskje hadde AP heller tjent på å vise litt ryggrad for naturmangfoldet?

Siri Martinsen, leder i NOAH - for dyrs rettigheter

LEDER La oss få frivillighetsdagen tilbake Ragnhild Mortensen, best kjent som «Lalla», har i over 50 år vært en viktig pådriver for å ta vare på lokale kulturtradisjoner på Tromøy. Siden 1986 som leder i Tromøy Bygdelag, og sentral i Tromøy Bondekvinnelag i 20 år før det.

For denne uegennyttige innsatsen mottok Mortensen sist tirsdag Arendal kommune frivillighetspris.

Denne utmerkelsen var hun vel fortjent. Flott at kommunen hedrer folk på denne måten. Det er personer som Ragnhild Mortensen som bygger sam­ funnet innefra.

Dessverre er utviklingen gått slik at mange av de verdiene som samfunnet hviler på innen kultur og tradisjon har endret seg i mer kommersiell retning.

Vi merker oss at Tromøy Bygdelag er lagt ned av mangel på rekruttering.

Samtidig som mange andre lag og foreninger sliter med å holde liv i seg, for å si det på den måten. Det er synd, for her ligger mye av kraften i et lokalsamfunn.

I Torill Rolstad Larsens ordførertid innførte Arbeiderpartiet det kanskje mest underkjente, men muligens det viktigste tiltaket for å sveise sammen lokal­ befolkningen i kommunen. Frivillighetsdagen. I flere år var dette en stor folkelig begivenhet, som fylte hele Kulturhuset og Sam Eydes plass. Her fikk alle lag og foreninger i kommunen sette opp sine strand, orientere om til­ budene sine, om aktivitetene og fremme sine verdier og budskap. Her ble også Frivillighetsprisen delt ut med stor verdighet – i det hele tatt et arrangement som synliggjorde både det kulturelle og folkelige foreningslivet i kommunen og for kommunens innbyggere.

Så begynte Arendals økonomi å vakle, det ble regimeskifte og Arne Halvorsen, H, overtok ordførerklubba. Etter kort borgerlig regjeringstid ble Frivillighetsdagen kuttet som et midlertidig tiltak, het det seg. Mens ordføreren bedyret at den snarest mulig skulle gjeninnføres. Siden har vi aldri sett noen Frivillighetsdag i Arendal. I stedet fikk vi Arendalsuka. For politikere, offentlig administrasjon og ikke minst media var Arendalsuka langt mer spennende enn en folkelig frivillighetsdag - og den ble glemt. Glemt ble den også da Ap igjen overtok det politiske lederskapet.

De har selvfølgelig rett, alle gode krefter bak Arendalsuka, den er av stor nasjonal, regional og nasjonal betydning, et arrangement som vi håper å kunne få oppleve i mange år fremover. Men vi må ikke glemme de mange hundrevis av frivillige hender som året rundt preger hverdag og fest i kommunen. Det må ikke bli slik at det folkelig daglige engasjementet i et lokalmiljø kommer så inderlig i skyggen av store TV-skjermer og rikskjendiser og høy potens at vi glemmer våre egne hverdagshelter. Få gjeninnført frivillighetsdagen som en gavepakke til befolkning den så fort korona-pandemier en knekt.

SI DIN MENING

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

meninger@arendalstidende.no

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

16

Arendals Tidende

Arendals Tidende

17

fekte Den per

n e v a g e jul de

gle som vil alt r a h m o den s

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

18

BOLIG

LORT: Finner du muselort inne, bør du sette opp musefeller umiddelbart.

Foto: Unsplash

Bolig:Notiser NTB

Husk å sjekke brannvarsleren Per november hadde 41 personer omkommet i brann i 2020. I snitt omkommer 61 personer i brann hvert år, og over 80 prosent av disse har omkommet i boligbrann, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Hvert år redder røykvarslere mange liv, men mange vet ikke om de har en røykvarsler som virker, sier Øyvind Setnes, forebyggelsesekspert i Tryg.

– Det er flere ting du bør gjøre for å sikre at røykvarsleren virker. Du bør tenke på plassering, antall enheter, batteri og ikke minst

vedlikehold. Dette er noe mange ofte glemmer, sier han.

sikkerheten hjemme, men er også gunstig for miljøet.

– Røykvarslere skal monteres på høyeste punktet i taket, minst en halvmeter fra veggen for å være mest mulig sikker. Du bør også skifte batteri én gang i året, selv om de kanskje varer litt lenger. Røykvarslere samler støvpartikler som kan føre til ustabilitet, og bør derfor tørkes av i ny og ne. Jeg anbefaler at man har én per soverom og oppholdsrom, og at disse er seriekoblet.

De seneste årene har det vært gjennomført over 90.000 helsesjekker av boliger i Norge gjennom If Boligsjekk.

Gjennom å forhindre bygningsskader har dette ifølge en studie fra IVL Svenska Miljöinstitutet redusert klimapåvirkningen tilsvarende omtrent 1,4 millioner mil med bilkjøring med bensinbil.

Kilde: NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

Helsesjekk av boligen demper klimapåvirkningen Tiltak for å unngå vannskader og brann øker ikke bare

Å undersøke og vedlikeholde boligen reduserer risikoen for å rammes av vannskader, brann og andre skader som krever reparasjon eller nybygging. Færre og mindre omfattende skader er ikke bare bra fra et økonomisk perspektiv, men betyr også mindre påvirkning av miljøet.

– Vi vil i første rekke

forebygge skader, det er det beste ut fra et bærekraftsperspektiv. Skadeforebygging reduserer miljøpåvirkningen, øker tryggheten og får ned de økonomiske kostnadene ved å ha bolig, sier Rune Smådal i If. Kilde: If

Stopp musene før de kommer inn i boligen Kaldere netter og lave utetemperaturer gjør at smågnagere finner veien inn i flere norske hjem.

Det viktigste tiltaket mot mus er å hindre dem i å komme inn ved å tette alle små åpninger. Ifølge Anticimex trenger en mus kun en åpning på 5 til 7 millimeter for å presse seg gjennom. Ta derfor en runde rundt huset og sjekk overgangen mellom

grunnmur og kledning, og sjekk at det ikke er åpninger og glipper rundt rørføringer inn i huset.

For å tette hull og sprekker kan man bruke egnet netting, byggeskum eller silikon, eller man kan feste musebånd eller børster i sprekker under dører.

Med mindre du vil leve med lukten av mus som ligger og dør og råtner inne i vegger og skjulte sprekker, bør du ikke bruke gift. Med klappfeller risikerer du ikke at musene blir liggende døde et sted hvor du ikke får tak i dem.

Dersom du ikke ønsker å ta liv av musa, finnes det feller som stenger dem inne i et bur, slik at du kan slippe dem ut i naturen.

Kilde: Bolignytt

Arendals Tidende

19

ST

Quattro sesongen står for døren

Audi e-tron 50 quattro Advanced Business

Komplett utstyrt kampanjemodell Nå kun kr 599.900,- spar kr 114.110,Audi e-tron Advanced Business utstyr Inkludert vinterhjul

Kampanjerente 1.99%* Quattro firehjulstrekk

▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶

Adaptiv luftfjæring Varmeseter foran Navigasjon plus quattro firehjulsdrift LED hovedlys Elektrisk bakluke Virtual cockpit Parkeringssensor foran og bak Varmepumpe og ekstra oppvarming for kupé og batteri

▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶

20 tommers aluminiumsfelger Kontrastlakkerte hjulbuer/kanaler Forberedelse for tilhengerfeste Sidekollisjonsputer bak El. justerbar korsryggstøtte foran Blank takreling Assistentpakke tur med adaptiv førerassistent / cruise controll Komfort førklimatisering Audi smart phone interface

▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶

Audi phone box Aut. oppvarmede og avblendbare, el. innstillbare og innklappbare utvendige speil Ekstra mørke ruter bak Komfortmidtarmlene Seter i skinn / kunstskinn Ambientebelysning Oppbevaringspakke Metallic

Audi e-tron 50, inkl. frakt og leveringsomkostninger forhandler. Rekkevidde inntil 342 km, bl. kjøring 303 km. Forbruk: 24,6/100km.

Rekkevidde og forbruk kan endre seg ved valg av ekstrautstyr. Forbehold om trykkfeil. Tilbudet gjelder t.o.m. 15.01 2021.*: Eff. rente 4,06 % ved lånebehov kr 150.000 o/5år, etableringsgebyr 2.724.

Totalt 165 674. Forutsetter 35% egenkapital og finansiering i Audi Financial Services. Renten er subsidiert de tre første årene, for deretter å bli justert til normal produktrente

Gromstad Auto

Vesterveien 56, 4836 ARENDAL. | Tlf. 37 40 10 00 | www.gromstad-auto.no

Åpningstider Mandag - Fredag kl 08.00 16.00 Torsdag 08.00 - 19.00 Lørdag 10.00 - 14.00

Arendals Tidende

20

kultur Bursdagssangen Bursdagssangen Han var blitt bedt om å skrive en sang til et fødselsdagsselskap. Siden de fleste av gjestene hadde bakgrunn fra de vestindiske øyer, valgte han en calyopsoaktig melodi.

Teksten ble, som de fleste tekster av denne typen, fort glemt, men da opphavsmannen litt senere ble bedt om å skrive en sang til jul, fant han melodien fram igjen. I 1956 ble den spilt inn av Harry Belafonte, og i dag synges den over hele verden som «Mary’s Boy Child».

Sangen om Marias guttebarn er skrevet av den amerikanske komponisten, låtskriveren, korlederen og skuespilleren

Jester Hairston (1901-2000).

Han var utdannet innen landbruk, men det var musikk og showbusiness som ble hans liv. «Mary’s Boy Child» er hans mest kjente sang.

Som skuespiller var han i «smårollefaget», men deltok i kjente filmer som «Drep ikke en sangfugl» og «Natten var het».

Innspillinger

Da Harry Belafonte hørte den nye teksten til Hairstones calypsomeldodi, ville han han den med på sin nye LP i 1956.

Det fikk han lov til. Senere ble sangen også sendt ut som singelplate med Belafonte.

Også Mahalia Jackson hadde den med på en plate det samme året. Lista over artister som har spilt inn denne sangen er svært

lang og variert. Her kan nevnes det danske artistparet «Nina & Frederik», Nat King Cole, Tom Jones, John Denver, Roger Whittaker, Carola, Vikingarna, Kiri Te Kanawa og Jim Reeves.

Den mest kjente versjonen sto kanskje discogruppa Boney M for i 1978. Det fortelles at Jester Hairston, som var nærmere 80 år på det tidspunktet, var meget begeistret for Boney Ms innspilling.Jester Hairstone laget også sangen «Amen» til filmen «Liljene på marken» fra 1963. Det var for denne filmen skuespilleren Sidney Poitier fikk Oscar for beste, mannlige hovedrolle. Det var første gang en afroamerikansk mannlig skuespiller fikk denne prisen.

Oversettelser

Det har vært gjort flere

oversettelser av sangen om Marias guttebarn til norsk. Den første ble laget av Juul Hansen og spilt inn med tvillingene «Randi og Torild» i 1964. Den hadde tittelen «Det var en gang en julenatt».

Andre versjoner av sangen er spilt inn av blant andre Anita Skorgan, Ingjerd Helén og av Helge Borglund i «Frem fra glemselen»-serien. Man skal heller ikke se bort fra at det har versert noen mer «private» oversettelser i norske bedehus og menigheter.

Artikkelforfatteren er blant dem som har en slik på samvittigheten. Her er omkvedet slik:

«Hark!»

I omkvedet på den engelske versjonen skriver Hairston «Hark now, hear the angels sing», en formulering man også kjenner igjen fra Charles Wesleys kjente julesang: «Hark! the herald angels sing». Her har Hairston tydeligvis latt seg inspirere av den kanskje mest kjente julesangen som finnes på engelsk. «Hark» er et arkaisk ord for «hør», og hvert år lytter millioner av mennesker til denne enkle bursdagssangen som hyller Marias guttebarn.

Nils-Petter Enstad Forfatter

«Hør på engleskarens sang: / Født er kongen vår! / Eviglivet i presang / på julenatt vi får».

ekte Den per f

en julegagv lede

som vil har alt den som

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

21

Julegryta i litteraturen F

relsesarmeens julegryter har vært et fast innslag i norske bybilder helt siden 1901. Det begynte i hovedstaden, og har senere spredd seg til en rekke andre byer og steder. I 2020 blir det satt ut 250 julegryter, spredd over hele landet. Julegryta er blitt en del av førjulsbildet for svært mange mennesker, enten de legger noe i den eller ikke. Også i litteraturen finner vi spor etter Frelsesarmeens julegryter. I barneboka Stor kar har forfatteren Alfred Hauge gitt en fin skildring fra sin egen barndom om møtet med Frelsesarmeens julegryta i Stavanger på 1920tallet. Han er med sin far på bytur for å få nye sko til jul. Hos familien Torkelsen, som Alfred og faren bor hos mens de er i byen, har gutten fått en tokroning som han kan bruke til hva han vil.

Så mye penger har Alfred hatt før.

På torget står et stort juletre, og ved siden av treet gikk «ei fin dame med en rar hatt». Faren forklarer at denne damen er fra Frelsesarmeen, og hun samler inn penger og gaver som skal gis til fattige i jula. Og da ser Alfred at det henger ei gryte i et stativ

der, og den legger folk penger på.

Gutten og faren samtaler så om fattigdommen i byen, om gutter på Alfreds alder som ikke har verken mat eller klær – og slett ikke sko, som er hans prosjekt med denne turen. Da tar Alfred en heroisk beslutning: Han går bort til gryta og legger to-kroningen i bøssa. Alfred Hauge skriver: «Jeg kjente det som tapte jeg alt i verden med det samme den falt, men samtidig fyltes. brystet av ei god, sæl kjensle, og nå så jeg at den vakte dama med bandet på hatten smilte til meg».

Da faren forstår hva gutten gjør, må han kremte litt: «Det var fint gjort, det, Alfred farr», sier han.

Nesbø

I Jo Nesbøs roman «Frelseren» er ikke julegryta rammen rundt medmenneskelighet, men et mord: En frelsesoffiser blir skutt og drept mens han står grytevakt på Egertorget i Oslo. Den drepte heter Robert Karlsen, og har en bror som heter Jon, og som også er offiser i Frelsesarmeen. De to brødrene er sønner av en som tidligere har hatt sentrale stillinger i Armeen, men som trakk

seg tilbake på grunn av mistanker om økonomisk uredelighet. Jon ser ut til å kunne bli den som løfter arven etter faren, i hvert fall rent karrieremessig, mens Robert er mer av en traust sliter i det samme systemet. Det er et stort persongalleri i boka, og mange intriger og problemstillinger som går på kryss og tvers. Et av spørsmålene i boka er om det var den drepte som var morderens mål, eller om det var broren Jon. Ble «feil mann» drept? Mer skal ikke røpes i denne sammenheng; det er julegryta som er tema for denne artikkelen.

«på sine tynne ben» foran julegryta.

Hun forteller om fattigdom og nød i den vesle byen, noe som vekker både forskrekkelse og sinne. Blant annet fra byens myndigheter. – Myndigheter? blåser den vesle majoren. –Myndigheter skal bare eksistere under tvil! Siter meg på det.

Erik Bye

Opprør mot nød

Det var i USA skikken med julegryter ble etablert, og det var i USA forfatteren og trubaduren Erik Bye møtte den – i en liten prærieby i Midtvesten. I boka «Munnspill under åpen himmel» forteller han blant annet om sin karriere som journalist i lokalavisa «The Pathfinder Press». Her er major Katherine Wilkins fra Frelsesarmeens Præriekorps en av heltinnene i fortellingen. Det nærmer seg jul, og den vevre majoren marsjerer fram og tilbake

Skal man først ha myndigheter, må de i hvert fall handle. Og hun krever handling. «You can qoute me», sier hun til journalisten der hun marsjerer fram og tilbake foran julegryta. Slik framstår hun som den eneste opprøreren i den søvnige præriebyen.

Dette opprøret mot fattigdom og nød har mange salvasjonister kjent seg forpliktet av i løpet av historien. William Booths bok «In Darkest England – and the way out» var resultatet av et slikt opprør. Når den tidligere uteliggeren Julius Amundsen vinteren 1893 åpnet Frelsesarmeens lokale på Grønland 9 for husløse, slik at de ikke skulle måtte overnatte ute i den strenge vinterkulden, var det resultatet av et slikt opprør. Når Othilie

Tonning startet både barnehjem og gamlehjem i begynnelsen av forrige århundre, var det som resultat av et slikt opprør.

I 1901 var ambisjonen å skaffe mat og brensel til 400 fattige familier i hovedstaden. For å få til det hadde Othilie Tonning regnet ut at man trengte 2000 kroner. Det målet nådde man med god margin. Senere har både beløpene og ambisjonene økt, og midlene fra julegryta brukes til å finansiere tiltak som sprer seg ut over hele året.

Julegryta er blitt en gedigen, årlig solidaritetsdugnad som både Frelsesarmeen, den enkelte grytevakt og den enkelte giver kan være stolt av å være en del av.

Litteratur:

Bye, Erik: Munnspill under åpen himmel (Cappelen, 1966) Hauge, Alfred: Stor kar (Ansgar, 1946) Nesbø, Jo: Frelseren (Aschehoug, 2005) Tandberg, H.A.: 50 års korstog (Salvata Kristelig Forlag, 1937)

Nils-Petter Enstad

22

Arendals Tidende

Arendals Tidende

23

Arendals Tidende

24

REISE

FART: Gjermund Nordskar er blant dem som utnytter nasjonalparkenes muligheter både sommer og vinter.

Foto: Martin Andersen

Den norskeste ferien Vil du ha kortreist ferie med store naturopplevelser, kan du ta turen til nærmeste nasjonalpark.

Kjersti Busterud NTB

– Jeg er ikke overtroisk, men når jeg besøker Anárjohka, så rører det ved noe i meg. Det er noe med det øde landskapet som har vært tilnærmet urørt av mennesker i århundrer. Det gir en følelse av å se inn i evigheten, sier Leif Ryvarden om en av landets mest avsidesliggende nasjonalparker, Øvre Anárjohka, som ligger innerst på Finnmarksvidda.

Øvre Anárjohka er også en av hans favoritter blant Norges nasjonalparker.

– Den har en unik flora, helt annerledes enn granskogene rundt Oslo, som jeg har vokst opp med, sier han.

Ryvarden er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, og forsker på sopp. I tillegg har han skrevet en rekke bøker om Norges nasjonalparker. I en alder av 85 år er han aktuell med en oversikt over dem alle, med boka «Guide til Norges nasjonalparker». Der gir han et overblikk over de 40 norske nasjonalparkene som ligger på fastlandet.

– Boka er ment som en håndbok

som gir deg oversikt over de ulike parkene og hva de har å by på, hvordan du kommer deg dit, turmuligheter og overnattingssteder, forteller han.

Ment for å brukes

Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. I dag finnes 40 nasjonalparker, fra Raet i sør til Varangerhalvøya i nord, i tillegg til sju på Svalbard.

Parkene er til for å brukes.

– Hensikten med å opprette nasjonalparker er todelt: Både å bevare naturarven, men også å sikre folk tilgang til store naturområder, forteller Ryvarden.

Bortsett fra at enkelte steder kan ha ferdselsforbud i hekketida, gjelder derfor allemannsretten i høyeste grad også i nasjonalparkene. Det er lov å både sette opp telt, fiske, jakte og plukke bær.

Noen steder er det for eksempel ikke merkede stier. Det er fremdeles fullt lovlig både å gå der og sette opp telt, men uten tilrettelegging begrenser ferdselen seg selv, sier Ryvarden.

Mange steder er det også svært godt tilrettelagt for ferdsel. Rundt om i landet finnes både offisielle besøkssentre, nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer som alle skal bidra til å formidle informasjon og legge til rette for bruk av nasjonalparkene.

Ryvarden har besøkt alle nasjonalparkene flere ganger. I tillegg til Øvre Anárjohka, trekker han fram Hardangervidda, Femundsmarka, Reisa og Seiland som sine favoritter.

For å bevare naturen er det enkelte steder bevisst gjort lite tilrettelegging.

Til topps på alle

Å dra på fottur om sommeren er et selvfølgelig valg, men mange nasjonalparker kan med fordel også besøkes vinterstid.

– Det er flott å gå på ski for

Arendals Tidende

25

ANBEFALT: Fjellguide Gjermund Nordskar anbefaler vintertur til Storebjørn i Jotunheimen nasjonalpark.

eksempel i Anárjohka eller over Saltfjellet i Svartisen nasjonalpark, sier han.

En annen som i likhet med Ryvarden har besøkt alle landets nasjonalparker, er fjellguide Gjermund Nordskar. I 2014 gikk han til det høyeste punktet i alle landets nasjonalparker på 80 dager. To år senere ble erfaringene til boka «Til topps i Norges nasjonalparker».

– Prosjektet begynte med at jeg skulle ha et pauseår for å oppleve verden, og dro på sykkeltur i Nord-India med to kamerater, forteller han.

Turen gikk ikke helt som planlagt, og Nordskar endte på sykehus med livstruende infeksjoner.

Dermed måtte verden byttes ut med Norge.

– Vi ville finne en måte å oppleve den aller flotteste naturen Norge

har å by på, og det er jo nettopp det nasjonalparkene er et symbol på. Parkene er en fin måte å oppleve hele Norge, de ligger jo på kryss og tvers fra nord til sør, påpeker han.

Tips til vinterturer

Nordskar har flere anbefalinger dersom du vil prøve deg på topptur på ski i en av nasjonalparkene.

– Seiland er en øy nord for

Foto: Vegard Aasen

Alta hvor hele øya er en nasjonalpark. Den høyeste toppen er Seilandstuva, og velger du korteste vei, er det en enkel til middels krevende tur, sier han.

En annen favoritt er Møysalen i Vesterålen, som er navnet på både toppen og nasjonalparken. – Det er en mer krevende tur, påpeker han.

Han anbefaler også Ånderdalen nasjonalpark på Senja, og tur til det høyeste fjellet Kvænan, en enkel til middels krevende tur.

Nordskar har et nært forhold til Jotunheimen nasjonalpark, og har akkurat kommet med bok om toppturer i Jotunheimen.

– Det er alltid vanskelig å trekke fram én topp, men jeg tror jeg må velge Storebjørn, sier han.

Også det er en enkel til middels krevende tur.

– Men skal du på vintertur i fjellet, krever det kunnskap om å vurdere skredfaren, minner Nordskar om.

Arendals Tidende

26

fekte Den per

n e v a g e jul de

gle som vil alt r a h m o den s

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

27

Nyheter fra GAVEC A

269

,-

annonse des2020.indd 1

BESØK VÅRT FORLAGSUTSALG I HAVNEGATA 4 ELLER SE VÅRT RIKHOLDIGE UTVALG PÅ GAVECA.NO

249

,26.11.2020 19.09.33

Arendals Tidende

28

kryssord S p i lTabloid l o g 51m2020 oro REDSKAP

TENKTE

KJØRETØY

PRON.

I ORDEN

PRON.

PREP.

HINNEN REGNE

PLAGGET SVENSK SALG

ELV

BÅT

BARE

KILDE SPØRRE

LEDNINGER INSTRUMENT

EUROPEISKE

FORFATTER

FISKE

GUDINNE

BØNN

NEVNTE

PERIODE

AMBOLT GRESK ØY

I STEDET FOR KNIV OG GAFFEL

MØBEL ETTERSKRIFT BED

SNEVET

REDSKAP

BIB.NAVN

FATTE

TITTE

REGELEN

FORHENVÆRENDE

STUDERER

KOSS

LESESTOFF

SØLV

UKOKT

LIDELSE DRAMA (fork.) KAKEN

DYR

LAGARBEID

DE ER SUNNE

FORSKERSTED

MANNSNAVN

FRYSE

GUD

UNDERLAG

UTDØDD VESEN

BAKVERK

EN JENSSEN

RØRE

MAKTER

PLAGG

ABER

RYDDE

FUGL

FERD FARGE

DE FOREKOMMER I TENÅRENE

DOMPROST MANNSNAVN

MELLOM D OG F

SVEIN OG ??? (bok)

FISK

EN BASTHOLM

KORNSLAG

BYGE

FUGLENE NYN. ART.

GODTAR

HEDRER DELTA

MORENE

KAN UTFØRES I NATUREN

UNDERINNBO TRYKKE

FARGESTOFF

DIKT PREP.

BRYGGEN SKIP

DYR

PREP.

SPISE

NASJONALDRAKT

BRASE

YRKESUTØVER

KRYPER

KANTENE

EN SOM ER PÅ BESØK

BILMERKE

SKRIVE NED

ANFALL

FELLENE

KONJ.

BY I JAPAN

ALENE

TRESLAGET RADON

OKSYGEN NAUT

AVTA

TILSAGN

RISIKO

MØTTE

LEDNING

BAR KJEMME

KJENTMANN

FASE

MUSIKKPROSJEKT

INTERNETT BRUNSTIG

REKKE

KVINNENE

JEVNES

AVIS SMYKKET

PLUSS

FLOKK

RENNE

INNEN

DRIKK

KAN KALASET HANDLING NØRE VÆRE

UTTRYKKE EDDERKOPP

FARGELØSE

KLART

JORDBRUKER

TÆRET STATER

MANNSNAVN

GRESK ØY

= ITALIA

FARGELØS

LYKKE

TITTEL GRAVE

BILEN

ESING

Løsningen finner du på side 30

UNGENE FORFATTER

DRIKK DRETT

RETNING

BARNESUDOKU 9 1 2 7 3 6 5 7 6 3 8 4 5 1 5 8 4 9 1 2 7 3 9 8 2 5 1 6 2 4 5 6 9 7 8 1 7 6 4 8 3 2 6 2 9 1 7 4 3 4 3 7 5 2 8 9 8 5 1 3 6 9 4

8 2 3 4 1 9 5 6 7

4 9 6 7 3 5 8 1 2

8 7 6 2 1 5 4 3 9

BARNESUDOKU 6 1 8 2 4 5 9 9 2 7 6 3 8 4 4 3 5 1 9 7 6 3 7 6 4 8 1 5 2 8 4 5 7 9 1 1 5 9 3 6 2 7 7 9 1 8 2 6 3 8 6 3 9 5 4 2 5 4 2 7 1 3 8

9 3 8 4 1 6

BARNESUDOKU 7 1 5 6 2 8 4 9 4 2 7 3 5 6 6 3 8 1 4 9 7 5 9 4 8 1 6 2 2 6 3 5 7 4 1 8 7 1 2 9 3 5 3 2 7 9 5 1 8 1 8 9 4 6 7 3 4 5 6 3 8 2 9

5

BARNESUDOKU 4 7 3 6 5 1 5 8 9 2 5 6 9 8 2 5 1 7 6 4 8 3 2 6 2 1 4 4 7 2 8 9 8 5 3 6 9 4 3 5 6 8 9 2 1 7

4 6 8 2 6 7 5 7 8 3

7

LØSNING

3 1 8 2 6 4 5 7 9

7 5 2 9 3 8 4 1 6

17. Arrondere 18. Rakte tunge Loddrett: 1. Nakkehår 2. Bilde 3. Av det 4. Del av Oslo 5. Toppen 6. Innse 7. Stålstang 11. Spenning 13. Sykdom 14. Velsmakende 16. Munnfull

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett: 1. Madame 7. Lakekar 8. Antrekk 9. Marsj 10. Gnav 12. Sel 13. Agn 15. Trespon 17. Avrunde 18. Geipet Loddrett: 1. Man 2. Aktmaleri 3. Derav 4. Aker 5. Maks 6. Erkjenne 7. Langstag 11. Nerve 13. Apne 14. Godt 16. Sup

1. Nakkehår 2. Bilde 3. Av det 4. Del av Oslo 5. Toppen 6. Innse 7. Stålstang 11. Spenning 13. Sykdom 14. Velsmakende 16. Munnfull

Loddrett post@arendalstidende.no

Tips oss!

3 8 5 7 9 4 6 2 1

5 7 6 1 8 9 2 3 4 8VANSKELIG 4 2 1 7 6 3 5 9 9 4 3 5 7 2 8 1 6 67 51 93 89 32 45 74 28 16 VANSKELIG 28 34 12 71 67 96 53 45 89 467 951 793 389 532 845 174 628 216 528 634 812 471 167 296 953 745 389 946 795 679 538 853 384 217 162 421 352 863 581 247 416 129 695 974 738 194 279 467 653 985 738 821 316 542 35 86 58 24 41 12 69 97 73 NÅDELØS 9 7 6 5 8 3 2 1 4 51 22 84 76 69 37 98 43 15 3 8 5 2 4 1 6 9 7 9NÅDELØS 6 7 1 4 5 8 3 2 1 2 4 6 9 7 8 3 5 45 32 18 27 86 93 69 54 71 NÅDELØS 19 46 27 91 34 85 58 73 62 745 532 618 427 186 293 369 954 871 819 946 327 591 734 685 258 173 462 374 853 461 642 518 129 736 295 987 281 194 532 859 973 768 425 617 346 637 785 946 364 251 412 173 829 598 28 19 53 85 97 76 42 61 34 63 78 94 36 25 41 17 82 59 2 1 5 8 9 7 4 6 3 6 7 9 3 2 4 1 8 5

9 1 2 3 8 6 4 5 7

3

8 6 4 2

8 1 7 2

BARNESUDOKU 3 6 9 5 1 7 2 5 4 1 2 8 6 9 7 2 8 3 4 9 1 9 8 3 7 5 1 4 2 5 6 9 3 4 7 1 7 4 6 2 8 3 6 1 7 8 9 3 5 8 9 5 4 7 2 6 4 3 2 1 6 5 8

4 64 64 6 7 57 57 5 2 2 2

LØSNING

13. Lokkemat 15. Avfall 17. Arrondere 18. Rakte tunge

4 4 2 Vannrett 1. Frue 4 2 6 7.8. Beholder Påkledning 62 9. Musikkstykke 10. Kortspill 6 12. Bygning 7 7 7

BARNESUDOKU 3 6 1 8 2 5 3 3 9 7 3 7 4 8 UKE 51 2020 2 2 4 5 2 3 Mandag 14. desember 5 9 3 32 DAGENS7KRYSSORD 1 6 3 8 9 4 3 5 4 7 1 3 5 3 5

4 4 4 6 96 96 9 7 37 37 3

6 7 5 2 7 9 5 8 6 3 9 3

LØSNING

UKE 51 - 2020 1 71 71 7

9 39 39 3 7 17 7 51 51 5

LØSNING

1. Nakkehår 2. Bilde

Loddrett

LØSNING LØSNING LØSNING

1. Frue 7. Beholder

Vannrett

Vannrett: 1. Madame 7. Lakekar 8. Antrekk 9. Marsj 10. Gnav 12. Sel 13. Agn 15. Trespon 17. Avrunde 18. Geipet Loddrett: 1. Man 2. Aktmaleri 3. Derav 4. Aker 5. Maks 6. Erkjenne 7. Langstag 11. Nerve 13. Apne 14. Godt 16. Sup

LØSNING Dagens kryssord Vannrett: 1. Frue 7. Beholder 8. Påkledning 9. Musikkstykke 10. Kortspill 12. Bygning 13. Lokkemat 15. Avfall 17. Arrondere 18. Rakte tunge Loddrett: 1. Nakkehår 2. Bilde 3. Av det 4. Del av Oslo 5. Toppen 6. Innse 7. Stålstang 11. Spenning 13. Sykdom 14. Velsmakende 16. Munnfull

KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD

6 96 6 29 29 52 65 5 46 7 46 7 4 7 1 91 91 9 1 71 8 71 8 37 8 3 3 9 9 9 2 2 2 1 1 5 1 7 5 3 2 4 7 5 14.

3 desember 2 4 Mandag 7 3 2 4

MIDDELS MIDDELS 7 4 8 MIDDELS 37 84 8 6 37 84 8 46 3 8 6 2 3 54 2 63 154 2 63 15 6 9 2 6 1 86 49 32 6 9 2 58 7 14 83 58 47 3 514 83 5 47 3 51 8 VANSKELIG VANSKELIG 14 33 5 2 VANSKELIG 2 8 41 23 2 8 41 923 8 4 92 1 7 6 19 37 56 1 37 56 6 3 5 9 76 5 6 39 87 25 9 7 25 13 8 2 13 8 NÅDELØS 1 NÅDELØS 6 NÅDELØS 6 9 6 49 3 49 3 2 4 3 2 5 6 1 2 5 6 1 5 6 1

BARNESUDOKU 1 1 5 6 8 9 4 3 1 4 9 4 8 5 7 4 2 6 8 1 2 9 3 7 1 1 4 5 3

SUDOKU

BARNESUDOKU 2 9 5 1 7 5 4 1 2 8 6 3 4 5 1 9 8 3 9 3 2 5 6 8 7 8 9 8 4 7 2 4 3 6

9

4

6 8 4 7

9 3 5 6 4 6 7 5 5 4 29

8 29

Arendals Tidende

Arendals Tidende

30

DØDSFALL

•Borghild Johannessen (født Kjempekjenn) 8. april 1945 – 6. desember 2020. Begravelsen finner sted i Støle kirke tirsdag 15. desember kl. 11.00.

• Gunnborg Gudim gikk bort 83 år gammel 7. desember 2020. Bisettelsen finner sted i Oddernes kapell onsdag 16. desember kl.

11:30.

• Anne Marie Tellefsen 2.mai 1930 – 4. desember 2020. Bisettelsen finner sted fredag 18. desember, kl. 10:30 i Fjære kirke.

• Borgny Hellesmark 9. juni 1946 – 9. desember 2020. Begravelsen finner sted i Lund kirke fredag 18. desember kl. 12:00.

• Per Grønfur 8. desember 1931 – 5. desember 2020. Begravelsen finner sted i Fjære kirke onsdag 16. desember kl. 13:00.

• Ingeborg Skretting 18. januar 1934 – 9. desember 2020. Begravelsen finner sted i Flosta kirke torsdag 17. desember kl. 12:30.

E H T E A T

S U P D E O R T E T E L I E S E

P E R K J E R S T I

N E S G Å G R E

6 3 5 2 8 1 4 9 7

LØSNING

BARNESUDOKU 3 4 7 8 9 5 2 9 5 8 6 2 1 7 6 2 1 7 4 3 9 8 1 5 9 3 6 4 7 9 4 1 5 2 3 2 3 6 4 8 7 5 5 7 9 3 1 8 6 1 6 2 5 7 4 8 4 8 3 2 6 9 1

LØSNING

B E T E R

E M I L

2 1 4 8 7 6 9 2 3 5

3

BARNESUDOKU 1 8 5 4 2 6 9 4 3 7 5 8 9 6 2 6 9 1 3 7 4 5 7 2 8 6 1 3 9 1 8 7 4 3 2 6 4 3 2 9 5 7 8 9 4 6 1 2 5 3 5 1 9 7 4 8 7 2 6 3 5 8 1

7 1 5 9 6 8 3 2 4

3 2 8 4 5 1 7 6 9

LØSNING LØSNING LØSNING

G A

S E T A T E S T

LØSNING

G U

B D E N E R M B E A N A K S G T E S Å L N T E E G R U G V R E E K S A Y M S S E T T R E E R M L E

E G N E N

BARNESUDOKU 4 2 7 1 5 6 3 3 6 8 2 7 9 4 9 1 5 8 3 4 2 6 8 4 5 9 2 1 2 9 3 7 6 1 8 5 7 1 3 4 8 9 1 4 6 9 2 7 5 8 5 2 6 1 3 7 7 3 9 4 8 5 6

4

9 1 7 3 5 6 8 4 2

8 5 6 7 4 2 3 9 1

8 1 9 2 4 7 8 3 1 6 9 5 2 4 87 9 13 5 96 8 25 4 4 1 7 6 9 3 7 5 6 3 8 5 2 4 1 96 1 57 2 83 8 42 9 1 3 6 6 1 7 4 2 3 5 8 2 7 9 3 16 24 85 97 3 6 4 5 7

2 7 6 1 5 3 2 9 7 8 6 4 1 5 23 2 79 7 68 3 14 9 5 5 3 8 2 9 4 7 8 6 3 4 1 9 5 28 4 74 3 36 7 91 8 5 1 8 5 4 4 6 3 6 2 7 1 9 8 1 45 36 72 89 1 5 6 2 9

2

F E O R Å R V E H A R E D T R E O N S A S K O R S T I G

L A N G S I K T I G E

N

4 7 2 5 1 8 3 9 6

3 5 4 9 6 8 3 2 5 1 4 7 9 6 38 6 52 1 41 4 97 2 6 3 8 7 6 2 9 1 1 5 4 7 8 2 3 67 6 19 9 45 5 28 7 3 4 7 2 6 9 1 9 5 3 5 8 8 7 4 62 91 53 78 4 2 1 3 8

4

T O E R E

F S I S T A K T E K A N T O E L S E E I H A R E S I Æ R E R R E N E P S F E I Y R L K A P E M A Ø R I K I T A E L I N D K I F Y K T I G I S O R S K

9 6 3 5 7 1 9 8 6 4 3 2 5 7 91 1 68 4 34 6 52 3 7 9 1 2 1 8 5 4 4 8 6 2 7 3 9 12 8 45 7 68 6 37 4 9 2 2 3 8 5 5 7 8 9 6 7 1 4 2 83 75 69 41 2 3 5 9 1

9 9 4 21 4 34 571 87 2 9 3 6 4 BARNESUDOKU 9 4 1 5 3 2 3 6 6 4 8 7 5 2 5 1 6 2 3 6 9 7 6 2 5 78 1 1 1 8 3 8 6 2 17 2 8 5 7 2 1 3 2 9 1 8 5 4

S K L A P R

E K A F G H A N D E F E S I G N I F I D E S E A N V E N D S I E R Å G R E D D A T D U M A T I K K L B I F A Å I A U R A N D L I N G E L E S V I T E N S P E R I O O R T E E R R B A E M I E U T D R O S S I L T O Ø E N E S T E D E R A E T T E R F T R E N E K E R

3 8 6 9 2 4 5 1 7

33 7 52 86 7 8 1 4 4 7 6 3 9 5 2 1 4 5 3 9 7 6

LØSNINGER SPILL OG MORO

1

BARNESUDOKU 2 6 8 1 7 9 5 5 4 1 6 12 3 9 7 9 3 5 8 4 1 1 3 4 8 6 2 7 8 5 9 3 4 7 6 6 2 7 9 1 5 3 4 7 6 2 9 1 8 3 8 2 7 5 6 4 9 1 5 4 3 8 2

4

Tabloid kryssord 50 2020

MIDDELS 4 6 7 5 1 8 9 3 4 2 1 2 5 8 7 7 4 8 6 3 3 1 2 9 8 MIDDELS 9 4 5 6 6 7 2 5 4 1 5 8 7 9 4 3 1 4 6 2 2 1 3 2 9 5 7 8 5 7 6 7 8 4 1 8 3 6 9 3 MIDDELS 3 1 2 9 8 VANSKELIG 49 65 76 52 14 7 4 3 5 8 85 97 34 41 26 9 6 8 3 2 12 23 59 87 75 1 5 2 9 7 76 48 81 63 39 5 1 7 8 6 3 1 2 9 8 8 2 6 7 4 VANSKELIG 9 5 6 2 4 3 7 9 4 4 3 1 5 5 8 5 7 4 1 6 2 9 8 6 1 8 6 3 3 2 2 3 9 7 5 4 1 7 5 9 2 2 9 1 7 6 8 1 3 9 6 8 9 6 5 3 1 5 7 4 VANSKELIG 8 2 6 7 4 NÅDELØS 73 49 34 51 85 2 7 9 3 5 92 68 81 36 23 8 6 5 4 1 14 57 29 92 71 4 3 1 9 2 56 13 75 84 69 3 1 2 5 6 8 2 6 7 4 6 5 8 7 9 NÅDELØS 3 9 4 1 5 7 2 9 7 4 9 1 3 8 5 2 8 1 6 3 9 8 2 6 3 5 8 4 7 1 4 7 9 2 1 1 4 8 3 7 1 6 9 4 2 6 3 5 4 9 5 3 4 1 6 2 2 5 3 6 NÅDELØS 6 5 8 7 9 27 79 94 31 58 89 62 53 48 17 41 38 17 96 24 35 14 26 52 63 6 5 8 7 9 7 9 4 1 8 9 2 3 8 7 1 8 7 6 4 5 4 6 2 3

8 9 1

LØSNING

• Annette Holst Booth gikk bort 52 år gammel 8. desember 2020.

Bisettelsen vil finne sted i stillhet etter hennes ønske.

Arendals Tidende

31

Nyheter fra GAVEC A

269

,-

249

,-

BESØK VÅRT FORLAGSUTSALG I HAVNEGATA 4 ELLER SE VÅRT RIKHOLDIGE UTVALG PÅ GAVECA.NO

Ved

annonse des2020.indd 1

26.11.2020 19.09.33

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

til salgs

Vi sender 24 timer i døgnet!

Ludafisk til jul

Norskprodusert Kjøp ved av våre medlemmer ditt kvalitet frai ditt nærområde. nærområde.

Kvalitetsved leveres

Slik laget de lutefisken i gamle dager. Lut med aske fra ovnen, vanning i bekken og lefse på takke.

Klaras julekjøkken

Bli med Klara fra KuToppen i Dyreparken. Hun lager skikkelig digg julegodt, ´´Pepperkakemilkshake´´.

Lunsj i eventyrlige hjem - Kløcker hus Bymuseet Kløckers hus i Arendal viser kontrasten mellom matrosen og borgerskapets liv på 1800 tallet.

Soloppgang - de første menneskene på Agder

over hele landet.

FinnVedportalen: din leverandør på

www.norskved.no www.norskved.no

I 1994 fant en hytte-eier i Søgne en hodeskalle under brygga.

Skallen hadde tilhørt en kvinne som døde for 8000 år siden!

Husker du - streif i svunden tid 1/3

Forum for vedprodusenter vedprodusenter Forum

Unik lokalhistorisk film fra Kristiansand og omegn. Filmet før, under og etter 2. verdenskrig, helt frem til 1970 tallet.

NVrubr rubrVedtilsalgs Vedtilsalgs 38x70 38x70 TAB TAB 10-07.indd 25-10-07 1 NV 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 11:03:11 1

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Tips oss! post@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Helgener i advent – tredje artikkel:

TØMMERMANNEN JOSEF – «OG FAR HASS STO OG LO» Hvis juledramaet har en birolle, må det være den tømmermannen Josef har. Vi vet nesten ingenting om ham. Det tekstavsnittet som forteller mest om ham, er det vi kan lese i Matteus-evangeliet, i forbindelse med Marias graviditet.

Her går det fram at Josef arbeidet som håndverker. Det står også at han var «en rettskaffen mann».

Da han fikk vite at Maria ventet et barn han umulig kunne være far til, ville han ikke la seg pille på nesen, men han hadde heller ikke noe behov for å hevne seg. Men så får også han englebesøk, og tar Maria hjem til seg som sin hustru.

Familie fra før?

Det har lenge vært en slags allment vedtatt sannhet at Josef var en god del eldre enn Maria, og at han hadde familie fra før.

En av grunnene til dette er at man ikke hører noe mer om ham etter begivenhetene rundt Jesus som 12-åring i templet (se Luk 2, 41-52). I fortellingene om Jesu offentlige virke som voksen, refereres det flere ganger til hans mor, men ikke til Josef. Han har tydeligvis vært død på det tidspunktet. Men dette er bare gjettverk. Noe av bakgrunnen for denne hypotesen kan ligge i det faktum at det i middelalderen lenge ble hevdet at Josef og Maria ikke hadde noe seksuelt samliv, heller ikke etter at Jesus var født. Når evangeliene omtaler noen som «Jesu brødre» måtte dette derfor være sønner av Josef fra et tidligere ekteskap, ble det resonert. Disse teoriene har ingen bibelsk forankring.

En annen legende som går ut på

at Maria var en omsvermet ung kvinne som hele 12 friere beilet til, har ingen historisk substans.

Den går ut på at samtlige av de 12 frierne overlot sine staver til ypperstepresten for at han skulle velge blant dem. Da skjøt Josefs stav friske skudd, og dermed var han den utvalgte.

Tok ansvar

De små glimtene vi har av Josef fra det bibelske materialet viser oss en mann som tar ansvar for seg og sine. Det finnes ikke ett eneste utsagn fra ham i evangeliene. Men om han ikke sa så mye, så handlet han. Da ordren om folketelling kom, var det han som organiserte den forholdsvis lange reisen fra Nasaret, der han og Maria bodde, til Betlehem, der ætten deres kom fra. Bildet av den gravide Maria på et esel, mens Josef går ved siden av, er et klassisk julemotiv. Kort tid etter fødselen, måtte den vesle familien begi seg på vandring igjen; denne gang for å unngå spebarnsmyrderiene som Herodes satte i gang da han fikk høre at Messias var født i Betlehem.

Josef og dikterne

Denne bibelske tausheten om Josef har appellert til mange diktere. Mest kjent i norsk sammenheng er linja fra Alf Prøysens julekveldsvise, der det heter at «mor hass dreiv og stelt’n og far hass sto og lo». Den stolte pappa som betrakter sitt barn mens det blir stelt, er et klassisk motiv fra livet selv. Andre diktere har gått inn i den undringen som Josef-skikkelsen også innbyr til. Trodde han virkelig på dette

med at barnet i Marias mage var unnfanget på overnaturlig vis?

Svenske Hjalmar Gullberg tar i sitt dobbeltdikt «Den heliga natten» for seg både Josef og Maria. I diktet om Josef lar han tømmermannen oppsummere nattens begivenheter. Det har skjedd mye han ikke kan forklare, men kjærligheten til Maria holder han fast ved. Det hele munner ut i dette: «Jag heter Josef och är timmerman.

Men gossen som hon gav mig, vem är han?»

Også Inger Hagerup lot seg fascinere av Josef-skikkelsen. Diktet «Hymne til Josef» er en hyllest til den trauste og trofaste familiemannen. De to siste versene i

diktet er slik: «Gjennomstrålet av himmelsk glans lyste de hellige to.

Hva tenkte den mørke Josef som bare var trofast og god?

Kanhende han svøpte sin kappe litt bedre om barnet og moren.

Slik vernet han ordløs menneskets drøm, den hellige Josef av jorden».

Josef har vært regnet blant kirkens hellige menn i så vel den romersk-katolske som ortodokse kirke. Hans er skytshelgen for arbeidere og håndverkere, og særlig for tømmermenn og snekkere. Han er også skytshelgen for oppdragere, ektepar og familiefedre, bare for å nevne noen av de mange tingene

som ligger i hans «portefølje».

Sykehus, skoler og skoler er vigslet til hans minne.

I 1955 ble hans minnedag flyttet fra 19. mars til 1. mai, som da var for lengst etablert som den internasjonale dagen for arbeidere. Som håndverker, og skytshelgen for arbeidere, mente paven at det passer å markere hans minne denne dagen. Josef er et forholdsvis vanlig guttenavn i mange land, og skrives både Josef og Joseph. Navnet er også kjent i varianten Jo eller Joe. I kirkekunsten framstilles Josef gjerne enten med snekkerverktøy i hendene, eller sammen med et barn. Det får en til å tenke på at gutten som ble født i en stall er blitt med pappa på jobb.

Nils-Petter Enstad

Været Onsdag

Tirsdag

7º

8º

2 m/s

4 m/s 9,8 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

7º 4 m/s 11 mm

7º 4 m/s

4 mm