Issuu

KULTUR

Leder

Sørlandets eldste jazzband

Kuttene som smerter

Klar med egen CD, Sørlandsjazz п.

Side 21

Side 15

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 50 2020 | Nr. 49 - 15. årgang | Pris kr 20,-

Kommunebudsjettet 2021:

Rådmannen kutter i toppen

For å få endene til å møtes, skal bystyret i møte 17. desember, tas stilling til en rekke kuttforslag fra rådmannen Harald Danielsen.

Nedskjæringen vil ramme alle sektorer, og ikke minst i toppledelsen av kommunen hvor rådmannen vil fjerne to av lederstillingene.

Også skolene rammes hardt ved at ikke lovpålagte stillinger fjernes.

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

kte Den perfe

en julegagv lede

som vil har alt den som

Side 04

Arendals Tidende

AKTUELT

Barn og unge ram Arendal kan bli tvunget til å redusere kraftig i såkalte ikke lovpålagte stillinger. Dette vil i særlig grad ramme skolene og dermed barn og unge. Reduksjon i antall årsverk for ikke lovpålagte stillinger i skolene utgjør i rådmannens forsalg til bystyret 2 380 000 kroner i 2021 og 4 760 000 kroner for de neste årene i handlingsplanen ut 2024. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Forslaget som rådmannen legger fram for bystyret 17. desember ser slik ut:

Utsiktspunkt i Arendal:

– Romstrandheia Denne gangen har vi tatt turen til Tromøy og opp på Romstrandheia, som ligger ved Gjerstadvannet, rett nord for Sandumkilen. Denne gangen har vi tatt turen til Tromøy og opp på Romstrandheia, som ligger ved Gjerstadvannet, rett nord for Sandumkilen. eivind Øyraas post@arendalstidende.no

På det øverste bildet har man panoramautsikt over store deler av området mellom Hove og Haslatangen. Vi begynner innerst i Hovekilen,

som vi ser strekker seg mot høyre på bildet, rundt Flangeborg og videre mot Merdøfjorden, der vi også kan se Merdø. Til venstre der vi Hove med de flotte strendene som strekker seg utover mot Øddegabet. I horisonten ser vi store og lille Torungen fyr,

øya midt i bildet er Gjesøya. I Horisonten til høyre skimter vi Haslatangen, rett over grensen til Grimstad. Det nederste bildet viser Sandumkilen, Sandumbroa. Over den ser vi en del av Hove friområde med sandvollyballbanen. Videre mot høyre ser vi strandstua og pynten med den lange brygga. Utenfor der ser vi handicapstranda og til høyre skimtes så vidt litt av Kaninholmen.

1. Funksjonen fritidsmedarbeider knyttet til 1-10-skolene opphører som fast definerte stillinger, og berørte enheter får reduserte rammer på til sammen 1 120 000 kroner i 2021 og 2 240 000 kroner i de neste årene. Dog slik at rådmannen får fullmakt til, innenfor den reduserte rammen, å gjøre nedbemanningen på andre måter enn å fjerne stilling som fritidsmedarbeider dersom dette på den enkelte skole vurderes å gi en bedre løsning. 2. Reduksjon i antall årsverk for ikke lovpålagte stillinger i skolene

for til sammen 2 380 000 kroner i 2021 og 4 760 000 kroner for de neste årene. Reduksjonen legges inn i skolemodellen og fordeles skolene imellom på denne måten. 3. Endringene forsøkes gjennomført uten oppsigelser.

Fritidsmedarbeidere

Rådmannen finner det også nødvendig å foreslå funksjonen fritidsmedarbeider avsluttet. Fritidsmedarbeiderne ble opprettet i forbindelse med innføringen av Arendalsmodellen for mange år siden. De er formelt tilsatt ved skolene, men i hovedsak veiledes og jobber de for kulturnettverket, og penger til drift utover lønn kommer derfra. Rådmannen foreslår å redusere hele funksjonen som har en lønnskostnad på 1 120 000 kroner i 2021 og 2 240 000 kroner i de resterende årene i handlingsplanperioden. Det er til sammen 3,2 årsverk fordelt på de 8 1-10- skolene. Dog finner rådmannen det rimelig at dersom det i arbeidet med effektuering av vedtak om nedbemanning ved enkelte skoler viser seg mer hensiktsmessig å ta ned andre stillinger enn fritidsmedarbeidere, har rådmannen fullmakt til å gjøre slike endringer.

Forebyggende arbeid

AT for 10 år siden

Ros til Arendal kommune på nett Arendal kommunes nettside, eller «innbyggerportal» som kommunen helst vil den skal kalles, fikk fem av seks mulige stjerner i konferansen «Kvalitet på nett». Det er Direktoratet for forvaltning (Difi) som arrangerer den årlige konferansen og hvert år foretar

en kvalitetsvurdering av samtlige offentlige nettsteder, basert på flere kriterier blant annet innen tilgjengelighet og brukertilpasning. - Vi er godt fornøyde med å oppnå fem stjerner. Samtidig vil vi bruke resultatene konstruktivt og jobbe målrettet på områder vi har forbedringsmuligheter, skrives det på kommunens nettside.

Arendals Tidende

mmes hardt av kuttene

Siste nytt: Kuttforslagene til rådmannen vil ramme alle stillinger ved skolene i Arendal, som ikke er lovpålagte.

Rådmannen er innforstått med at det forebyggende arbeid blant barn og unge vil svekkes som følge av at fritidsmedarbeiderne blir borte. Disse gjør en utmerket jobb i skolemiljøet og bidrar til å oppfylle kommunens mål om at alle barn skal ha det bra hjemme, på skolen/i barnehagen og i fritiden. Det er således ingen andre momenter for å gjøre denne nedbemanningen enn behovet for å drive skolene billigere.

Viktig rolle

Skolene melder om at fritidsmedarbeiderne spiller en viktig rolle i tilbud til elever rett etter skoletid på skolene da de drifter flere tilbud i

denne tiden. Noen fritidsmedarbeidere drifter også ungdomsklubber. Dette er tilbud som vi falle bort, og for noen barn kan det bety at deres eneste fritidstilbud blir borte. Skolene anser fritidsmedarbeideren som en viktig funksjon og synes at det vil merkes at de forsvinner. Samtidig vil alle kutt rettet mot barn og unge merkes. Rådmannen mener at det er enda viktigere å prioritere de lovpålagte tjenestene og kvaliteten der når situasjonen tilsier at økonomiske kutt må til. Men rektor kan gjøre denne nedbemanningen på en 40% stilling på et annet sted i organisasjonen hvis det er en bedre løsning.

Økonomisk nødvendig

Også forslaget om å fjerne øvrige,

ikke lovpålagte stillinger i skolen fremmes av rent økonomiske årsaker skriver rådmannen i saksfremstillingen. Alle stillingene er der fordi skolene har vurdert å ha behov for dem, og de ansatte i stillingene gjør en utmerket jobb. En faktor i denne sammenheng er også at lærer-normen som nå er innført representerer en klar føring for antall pedagogstillinger. Ved at reduksjonen legges inn i den fordelingsmodellen kommunen har skolene imellom, blir det opp til den enkelte skole å velge hvordan innsparingen konkret gjøres selv om utgangspunktet er definert som 6,8 årsverk, skriver han.

Lisensfelling av ulv i Agder 2020/2021 Lisensfelling av ulv føregår frå 1. desember 2020 til 31. mai 2021 eller til kvotene er fylte. Her finn du informasjon om lisensfelling av ulv i rovviltregion 1 og rovviltregion 2. Lisensfelling av ulv i Agder er dela mellom to rovviltregionar, region 1 og region 2. Tidlegare Vest-Agder inngår i region 1, medan tidlegare Aust-Agder inngår i region 2. Rovviltnemndene i kvar region har fastsett kvoter og vilkår for lisensfellinga.

Kvote i region 1

Milliarder for solkraft Statkraft, Europas største leverandør av fornybar energi og heleid av den norske stat, blar opp 1,45 milliarder kroner for det britiske solkraftselskapet Solarcentury. I 2050 forventes det at solkraft skal stå for hele 38 prosent av den globale energiproduksjonen, og oppkjøpet fremmer visjonen til Statkraft om å kapre den globale ledelsen innenfor solenergi. Den norske energigiganten har, i løpet av det siste tiåret, gradvis

rettet fokuset sitt på utvikling og investeringer i solkraft. Solarcentury har vært på utkikk etter nye eiere for å tilegne seg et større finansielt grunnlag for vekst, og samtidig har Statkraft jaktet etter sin neste store solkraftinvestering for å ekspandere innenfor energikilden. Porteføljen til den britiske solenergipioneren mangedobler dermed Statkrafts solkraftkapasitet og

den nye posisjoneringen åpner opp for at Statkraft kan bli et av verdens ledende selskaper innen fornybar energi. Prosjektporteføljen til Solarcentury inneholder virksomheter i viktige land som Spania, Nederland, England, Frankrike, Hellas, Italia og Chile. Under overgangsperioden vil Solarcentury operere som et selvstendig selskap, men vil bli under Statkrafts organisasjon og merkevare i løpet av 2021.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Rovviltnemnda i region 1 har vedtatt at inntil tre (3) ulvar kan fellast. Kvota er felles for heile regionen. Vedtaket kan lastast ned frå Miljøvedtaksregisteret. For å høyre tilgjengeleg kvote i region 1 kan ein ringje: 51 56 89 00.

Kvote i region 2

Rovviltnemnda i region 2 har vedtatt at inntil tre (3) ulvar kan fellast. Kvota er felles for heile regionen. Vedtaket kan lastast ned frå Miljøvedtaksregisteret. For å høyre tilgjengeleg kvote i region 2 kan ein ringje: 32 26 67 00. All irregulær avgang frå og

med vedtaksdatoane blir trekt av lisensfellingskvota i gjeldande rovviltregion. Lisensfellinga kan bli stoppa eller fastsette kvoter endra dersom nye bestandsopplysningar, opplysningar om irregulær avgang eller omsyn til genetisk viktig ulv tilseier det. For å kunne delta i lisensfelling må du registrere deg som lisensjegar. Du finn informasjon om korleis du registrerer deg som lisensjegar her. Lisensjegarar i region 2 pliktar òg å registrere seg på Fylkesmannens SMSvarsling for lisensjegere. Jegerane pliktar å halde seg orientert om det er felt dyr, og skal minimum ringje informasjonstelefonen (sjå høgre kolonne) kvar dag før jaktstart og mellom kl 14 og 15. Jakta er slutt straks kvotene er fylte. Dersom ein ulv blir felt eller skoten på, pliktar jegar straks og innan 30 minutt å gjeva melding til Fylkesmannen i Agder sin vakttelefon for rovvilt: 409 16 574. Meld også straks ifrå til lokal rovviltkontakt, som vil kontrollere det felte dyret. Lisensfelling av ulv krev tillating frå grunneigar.

Kontaktpersoner

• Aslak Lunden Gotehus Tlf: 37 01 78 33

Neste utgave: Tirsdag 15.12.2020 Kommer Arendal Tidende kun som nettutgave. Husk og logg inn på www.arendalstidende.no for vår e-avis.

Arendals Tidende

a k t u e lt Rådmannen vil kutte i toppledelsen

Til bystyremøte 17. desember legger rådmannen frem forslag til kutt i kommunens øverste ledelse. Målet er en innsparing på 1,5 millioner kroner til neste år, og deretter 2 millioner årlig ut fireårsperioden til 2024. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Arendals anstrengte økonomi gjør det ifølge rådmann Harald Danielsen nødvendig å trekke to stillinger i toppledelsen. Ifølge dokumentene til bystyret er dette tenkt gjennomført ved at stillingen som kommunalsjef barn, unge og familier kuttes. Dette vil kunne skje ved naturlig avgang etter som

dagens kommunalsjef går av med pensjon 1. juni neste år. Assisterende kommunalsjef for helse og levekår slutter ved utgangen av året. Rådmannen mener at denne stillingen bør videreføres, men da besatt etter intern utlysing og inndragning av en enhetslederstilling, slik at en resultatenhet slås sammen med andre enheter.

Omorganisering

I den omorganiseringen som lederkuttet fører til, mener rådmannen at det vil være hensiktsmessig å organisere alle personrettede tjenester under én kommunalsjef. – Dette fremmer helhet og sammenheng i tjenestene, og det blir ikke naturlig med

skille på alder slik for eksempel psykisk helse har hatt en tiltaksmeny til alle til og med 24 år og en annen til befolkningen 25 år og over, skriver han. Han viser ellers til at Kommunens arbeid med tidlig innsats og bedre tverrfaglig samarbeid er kommet flere steg videre de siste to-tre åra. Samarbeidet på tvers av resultatenheter og mellom ulike fagprofesjoner har økt i omfang, og det rapporteres om mye godt arbeid til glede for brukere som trenger tverrfaglig innsats for å få levert tjenester av tilfredsstillende kvalitet. Likevel, skriver han, oppstår det jevnlig situasjoner der det er utfordrende å få etablert godt samarbeid fordi

organisatoriske forhold setter noen begrensninger.

Faglig ledelse

For å kunne opprettholde et system med faglig ledelse «gjennom» hele linja, og for å kunne ivareta oppfølging av resultatenhetslederne på en god og konstruktiv måte, foreslår rådmannen at kommunalsjefen for personrettede tjenester får fire faglig orienterte ledere i sin stab som kan følge opp de respektive resultatenhetslederne. Dagens skolesjef og barnehagesjef vil bli tillagt personalansvaret for rektorene og barnehagestyrerne. I dag har kommunalsjef barn, unge og familier dette ansvaret. Ved internrekruttering vil det

videre bli satt inn en leder i stab med personalansvar for helse og omsorgssektoren. I tillegg til disse tre etableres en fjerde lederstilling i stab med særskilt ansvar for tidlig innsats/ TI. Sistnevnte stilling besettes etter intern utlysing. Skolesjefstillingen vil bli tillagt rollen som assisterende kommunalsjef og som sådan stedfortreder for kommunalsjef personrettede tjenester. Skolesjefen vil i tillegg ha den rollen i komite for oppvekst som kommunalsjef barn, unge og familier har i dag.

Arendals Tidende

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Vinterens viktigste rekord Vi skal snart legge et helt spesielt år bak oss. Friheten vi tidligere nærmest tok for gitt, er blitt innskrenket. Vi kan ikke lenger gi klemmer, besøke eller omgås våre nære og kjære slik vi er vant til. Plutselig er den mørkeste og kaldeste tiden blitt enda mørkere og kaldere. Pandemien setter rekord i ensomhet, men la oss sammen sette en annen rekord denne førjulstiden. En rekord i å vise omsorg.

Lys i mørket

I år blir julen annerledes for oss alle. Vi vet at mange har vært isolert i månedsvis allerede. Årets julefeiring midt i koronapandemien gjør at færre får vært med sine nære og kjære. Selv om årets jul ikke blir som vi er vant til, har jeg et håp om at ingen skal behøve å føle seg alene. La oss vise omsorg som aldri før. Heldigvis er det mange måter å glede andre på. Ta opp telefonen, send et julekort, engasjer deg i frivillig arbeid eller støtt en veldedig organisasjon. Mange velger også å sende en stjerne til pasienter på sykehus. Ofte vet de ikke til hvem, hvor pasienten befinner seg, eller hvordan det kommer til å gå med vedkommende. Men det som er sikkert er at noen får glede av stjernen, at den kan gi håp, julestemning og trøst

i en vanskelig stund.

Odins glede

«Jeg ble veldig glad da det ble hengt opp en stjerne til meg på sykehuset. Det betyr mye at det er så mange som tenker på meg», forteller 12 år gamle Odin. Sommeren 2018 fikk Odin diagnosen lymfekreft. En bekymringsfri ferie ble plutselig forvandlet til en kaotisk hverdag med tøff behandling og sykehusopphold. Det varte inn i høsten. Og gjennom julen. Odin er blitt 12 år og kreftfri, og skal i år feire jul hjemme med familien. Men han tenker mye på dem som går vanskelige dager i møte. Derfor har han vært på barneavdelingen på sykehuset for å henge opp stjerner for andre. Der skal de lyse opp og gi håp til jul.

Ekstraordinær innsats

Siden 2013 har det norske folk donert nærmere 60 000 stjerner til landets sykehus og sykehjem gjennom Kreftforeningens

stjerneaksjon. Resultatet har vært mange rørte og glade pasienter, og flere midler til livsviktig forskning. I år står vi beredt til å glede flere enn noen gang, for rekordmange sykehus og sykehjem skal delta. Vi har et mål om at 14 000 stjerner skal lyse opp sykehusvinduer og -korridorer over hele landet. Vår tradisjon med å lyse opp sykehus og sykehjem har i år fått et nytt bakteppe. Det er ikke bare pasienter som går en annen jul i møte. Vi kjenner alle noen som må holde seg ekstra tilbaketrukket. I år kan Kreftforeningens stjerne også sendes hjem til en mor, bestefar, tante eller venn.

Landet og verden er i en ekstraordinær situasjon, det krever ekstraordinær innsats. For Odin var det de fire ordene som sto skrevet på de hvite stjernene som betydde mest: Noen tenker på deg.

Geir O. Wehus, distriktssjef i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

Vått, varmt og vindfullt vær ga historisk lave strømpriser for november De gjennomsnittlige strømprisene for november er de laveste kraftbørsen Nord Pool har beregnet for måneden. Strømprisene for Sør-, Øst- og Vest-Norge ble kun 5 øre per kWh (uten moms og påslag), mens prisene for Midt- og Nord-Norge endte på 5,6 øre per kWh. Til sammenlikning var snittprisen i Oslo for november i fjor over åtte ganger så høy, 43 øre per kWh. – Så lave månedspriser har vi aldri tidligere sett i november, sier kommunikasjonsdirektør i Nord Pool, Stina Johansen. Vi har i løpet av måneden hatt flere dager med strømpriser ned i 1-2 øre per kWh, noe som er svært uvanlig på denne tiden av året. For andre gang i år, og for andre

gang i historien, hadde vi også natt til 2 november fire timer med negative strømpriser i SørNorge, fortsetter hun. Strømprisen regnes ut etter tilbud og etterspørsel i markedet, samt hvor mye kraft som kan flyttes fra ett område til et annet. Det norske kraftmarkedet henger sammen med resten av det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Det er derfor flere ting som påvirker strømprisene, men i det norske  kraftmarkedet er vær og temperatur viktige faktorer.    – Nord Pool beregner strømprisene for hver time hver dag, og alt som påvirker tilbudet og etterspørselen påvirker

dermed også strømprisen, sier Johansen.

Vått, varmt og mye vind

Mye nedbør har gitt fulle vannmagasin. Fyllingsgraden til vannmagasinene var på hele 95,7 prosent ved utgangen av uke 47. Dette er det høyeste som er målt de siste 20 årene og langt over medianverdien som er på 79,8 prosent. I november har temperaturen vært 2-6 grader over gjennomsnittet for de siste 20 årene i hele landet. – Det milde og våte været har gitt utslag på etterspørselen og dermed også strømprisene.  I Norge bruker vi mye strøm til oppvarming og temperaturen

ute påvirker dermed strømforbruket i stor grad, forteller Johansen. Det totale strømforbruket lå på 12,2 TWh i november i år mot 13,9 TWh samme måned i fjor. Samtidig som det har vært varmt og vått har det også i perioder vært mye vind.  Det har i løpet av måneden vært høy vindkraftproduksjon i Norden, noe som også har presset prisene ned. Blant annet ble det i uke 47 totalt produsert 2,12 TWh med vindkraft i Norden som er ny produksjonsrekord for en uke. Hele landet hadde historisk lave gjennomsnittlige strømpriser i november hvor Oslo, Kristiansand og Bergen endte på 5 øre per kWh mens Molde, Trondheim og Tromsø endte på 5,6 øre per kWh.

Om Nord Pool

Nord Pool er den ledende kraftbørsen i Europa, og er markedet for kjøp og salg av fysisk strøm. Ved Nord Pool beregnes strømprisene for hver time i det kommende døgnet for det nordiske og baltiske markedet, Storbritannia, samt nordvest Europa. 360 selskaper fra 20 land handler på børsen og over 90 prosent av all strøm som blir brukt i Norden omsettes her. Nord Pool har kontorer i Oslo, Stockholm, Helsinki, Tallinn, London og Berlin. I 2019 hadde selskapet en samlet omsetning på 493 TWh.

Stina Johansen Director Communications

Arendals Tidende

a k t u e lt

Skjøtsel av Spornes NIBIO har utarbeidet en skjøtselsplan for området Spornes i Raet nasjonalpark. Skjøtselsplanen gir råd om hvordan området gradvis kan tilbakeføres til det åpne, kystnære kulturlandskapet det en gang var, uten å skade viktige geologiske og biologiske verdier. Det er også beskrevet et skjøtselsregime med beitedyr, for å holde området åpent også på sikt. Oppfølging av skjøtselsplanen er oppdragsgivers ansvar og vi ønsker derfor her å presisere NIBIOs rolle slik saken står i dag.

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) er et forvaltningsorgan med utvidede fullmakter, eid av Landbruksog matdepartementet. Vårt samfunnsoppdrag er å drive kunnskapsutvikling og rådgiving innen alle deler av bioøkonomien, inkludert kartlegging, overvåking og vedlikehold av biomangfold i kulturlandskapet. I avdeling for Kulturlandskap og biomangfold jobber vi spesielt med utvikling av skjøtselsplaner for natur som krever menneskelig aktivitet for å holdes i hevd. I den forbindelse har vi, på oppdrag for Raet nasjonalpark, utarbeidet en skjøtselsplan for området Spornes. Å utarbeide en skjøtselsplan for et område som Spornes er krevende og vi har derfor involvert en rekke fagpersoner og lokale informanter for å belyse alle relevante natur- og kulturverdier området har. Ornitologer, entomologer og personer med god lokalhistorisk kjennskap til tidligere bruk har bidratt i arbeidet. I tillegg har botanikere og vegetasjonsøkologer bidratt med spesialkunnskap om hvordan man best kan tilbakeføre og restaurere de tradisjonelle kulturmarkene tilbake til fordums artsrike enger og beiter. Vi har også gitt råd om hvilken skjøtsel som må til for å holde området i hevd over tid. For å sikre at skjøtselsplanen blir forstått og er gjennomførbar har vi under hele planprosessen hatt løpende dialog med oppdragsgiver, her nasjonalparkforvalteren, samt grunneiere med beite- og

tangrettigheter i området. I skjøtselsplanen for Spornes er det skissert et tiårs restaureringsopplegg for å tilbakeføre området til det åpne, kystnære kulturlandskapet det en gang var. Gjengroing er et omfattende problem og mye spennende kvartærgeologi ligger nå skjult under tett vegetasjon. Å bringe dette frem i dagen vil gjøre Spornes til et enda mer interessant område for turgåere enn det er i dag. Men rullesteinsformasjonene på raet er skjøre og jordsmonnet tynt og ustabilt. Vi har derfor gitt klare råd om hvordan busk- og tresjikt gradvis skal fjernes ved hjelp av beitedyr og manuell rydding i etterkant for å ikke ødelegge de geologiske formasjonene samt ivareta jordsmonnet med rester av naturengflora slik at det i fortsettelsen kan gi grunnlag for både beiteressurser og artsrike naturenger. Vi har presisert i hvilken rekkefølge deler av områder bør ryddes, hvilke manuelle ryddemetoder som bør brukes og hvordan beiting underveis kan bidra til en mest mulig skånsom og langsom åpning av landskapet. Både nasjonalparkforvalteren og lokale grunneiere har vært konsultert gjennom utarbeidelsen av skjøtselsplanen, og er, etter hva vi forstår, fornøyd med det vi har levert. Vi mener at skjøtselsplanen er et godt og viktig verktøy for å bevare viktige verdier i et mye brukt naturområde. Vi har påpekt overfor oppdragsgiver at høstens raske gjenåpning med maskinell opprykking av

busker og kratt og bruk av krattknuser ikke er ifølge NIBIOs skjøtselsplan. Disse metodene medfører bl.a. at jordsmonnet og vegetasjonsdekket ødelegges og arealene kan bli sårbare for fremmede «problemplanter». I Arendal Tidende uke 45 skrives det at restaurering i

henhold til skjøtselsplanen følges opp av forvalter og SNO i samarbeid med Ellen Svalheim (NIBIO). Dette er feil. Organiseringen av det praktiske arbeidet med skjøtselsplanen er oppdragsgivers ansvar. NIBIO har per i dag ingen rolle i dette. NIBIO kan ta på seg en slik

rolle, men det må da gjøres i henhold til en avtale med et klart definert mandat. I samme avis, i uke 46, hevdes det at nasjonalparkforvalteren bestilte en representant fra NIBIO for å gjennomføre en befaring i september, hvor det ble aksept for at de pågående arbeidene var

Arendals Tidende

Nils-Petter Enstad

www.gaveca.no

Elevine Heedes vei

En salmedikter fra Arendal

Etter et relativt stille liv i hjembyen Arendal, brøt hun opp i en alder av 53 år og flyttet til Kristiania. Der ble hun språklærer for framtidige metodistprester og redaktør for Metodistkirkens barneblad, samtidig som hun skrev og oversatte mer enn 200 salmetekster. Dette er fortellingen om henne.

Nils-Petter Enstad Elevine Heedes vei

Da Arendal kommune på 1980-tallet valgte å endre navn på «Ekornveien» til «Elevine Heedes vei» var det første gang en kvinnelig salmedikter i Norge fikk en vei oppkalt etter seg. Men hvem var denne Elevine Heede?

En salmedikter fra Arendal

Nils-Petter Enstad 9 788293 520566

Omslag_Elevine Heedesvei_utkast_1.indd 1

Da Arendal valgte å endre navn på «Ekornveien»til «Elevine Heedes vei» var det første gang en kvinnelig salmedikter fikk en vei oppkalt etter seg. Men hvem var denne Elevine? 07.09.2020 11:05:10

230,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

En mors gripende og oppløftende dagbok om hennes og sønnens kamp mot kreften og for livet.

utført i samsvar med planen. Så er heller ikke tilfelle. Befaringen ble initiert av NIBIO og lokale fagpersoner, og konklusjonen fra befaringa var at arbeidet ikke var i henhold til skjøtselsplanens anbefalinger. Det ble konkret pekt på en rekke avvik som kan få konsekvenser for resultatet av restaureringen av Spornes.

Ellen Svalheim – Forsker NIBIO Landvik Kristine Sundsdal – Avdelingsingeniør NIBIO Landvik Geir Kjølberg Knudsen – Avdelingsingeniør NIBIO Landvik

Anders Nielsen – Avdelingsleder NIBIO Ås

249,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

a k t u e lt Frank Beck:

Bensin for tankene

I september 2018 kom den triste beskjeden om at arendalsprofilen Frank Beck var død, kun 58 år gammel. Frank var blant annet kjent for sitt gode humør, sin litt formelle væremåte og ikke minst som en kunnskapsrik og slagferdig debattant. I samarbeid med den tidligere nettavisen ablikk.no skrev Frank syv petiter, som vi i tiden fremover vil trykke i Arendals Tidende. Petitene ble skrevet under psevdonymene «Styggpenn» og «Remington Rand». I samråd med representant for Franks nære familie blir de nå gitt ut med kjent forfatter. Noen tanker om menneskets plass i automatiseringens verden.

borte, med sine aviser, til tider nødvendige spylervæske, og hyggelige betjening.

Det blir stadig færre bensinstasjoner. Samtidig blir det flere ubetjente bensinautomater. Folk vil gjerne ha billigere bensin, muligens noen kroner å spare her og der kanskje? Med dette forsvinner også arbeidsplasser, samtidig som bensinstasjonenes funksjon som en liten landhandel langs veien blir

Det er rart at politikerne godtar dette. På den ene siden prøver man å skape arbeidsplasser i samfunnet, samtidig lekker det ut stadig flere arbeidsplasser i automatiseringens prosess. Slike utviklingstrekk går så langsomt at folk flest ikke merker at det skjer. Det er som å koke en frosk. Dersom frosken

hives i varmt vann vil den prøve å flykte, men om frosken legges i lunkent vann som stadig varmes, merker den ikke at den blir kokt. Vannet blir stadig varmere, og det er snart ikke behov for mennesker. Dersom Google får det som de ønsker kan bilene snart kjøre rundt på veiene uten sjåfør. Kan vi da se for oss køer av førerløse biler som natten gjennom hjemsøker veinettet på jakt etter den billigste bensinen? Den tyske historiefilosofen Oswald Spengler advarte for nesten hundre år siden om farene ved automatiseringen. «Seierherren» har mistet kontrollen, moderniteten tar livet av oss, lik en rytter som har falt av sin rasende hest – og som dras etter tømmene mot den visse død. Litt av et bilde! Automatiseringen vil ingen ende ta, årsaken er enkel,

dersom noen mennesker tjener penger på å automatisere - blir det slik, selv om samfunnet som helhet taper mye på det. Dette er pengeøkonomiens indre logikk. Og den er veldig enkel å forstå. Mer moderne filosofer som Anthony Giddens, Ulrich Beck og Zygmunt Bauman har også skrevet om farene vi utsetter oss for i den populære og heseblesende moderniteten. I form av den flytende og den postmoderne tid. Eksempelvis som fragmenteringen, uroen, travelheten og ensomheten mange opplever. Konsekvensene i vår tid er beskrevet som ”bivirkningenes revolusjon” – en livsorientering preget av ambivalens, motsigelse, uskarphet og rådløshet. Etterhvert kanskje også en følelse av utmattende meningsløshet. Bensinautomatene

skal

naturligvis ikke ta skylden for alt dette, men bensinautomatenes fremmarsj er kanskje heller en av (bi)virkningene av uskarpheten og rådløsheten. «Fattig er den som teller sine penger» - sa Per Fuggeli i et foredrag en gang. Skal vi nordmenn fortsette å jage etter litt billigere bensin i et land hvor bensinen til og med er billig sammenliknet med timelønnen vår. Er det slikt vi skal holde på med? Det er fristende å vise til et liknende paradoks. Det sies at franskmenn sykler til delikatessebutikken for å handle, mens vi nordmenn kjører vår dyre BMW til billigbutikken. Er vi blitt fattigfolk med mye penger? Og hvem kan da le av hvem?

Arendals Tidende

2. Søndag i Advent

www.gaveca.no

Nils-Petter Enstad

Bensin for tankene

Elevine Heedes vei

En salmedikter fra Arendal

Nils-Petter Enstad Elevine Heedes vei

En salmedikter fra Arendal

9 788293 520566

LUCIA – «MED LYS I HÅR» Av Nils-Petter Enstad Vi kjenner henne fra opptrinn i barnehager og skoleklasser – gutter og jenter i hvite kapper, med en stjerne eller et lys i hånden, og midt blant dem: Ei jente med en krans av lys. Det er Lucia-opptog, og hovedpersonen selv er «Sankta Lucia». Det er mye legendestoff knyttet til fortellingen om og oppfatningen av Sta. Lucia. Den historiske kjernen er at det sannsynligvis har levd en ung, kristen kvinne på Sicilia rundt år 300 etter Jesu fødsel, og at hun led martyrdøden. Hun har trolig dødd omkring år 304, da kristendomsforfølgelsene under keiser Diokletian var på det høyeste. Keiseren selv døde i 305, og da stilnet forfølgelsene forholdsvis raskt av. Da var hun 18, muligens 20 år gammel.

Jomfru

Lucia er en av de mange «jomfrumartyrer» som man finner blant de katolske kirkes helgener. Felles for disse er at de ønsket å leve ugift, og at deres martyrium ofte skjedde fordi de kjempet mot en frier og/ eller overgriper. Fra Norge kjenner vi fortellingen om Sta. Sunniva, den irske prinsessen som flyktet til Norge for å unngå å bli tvunget til å gifte seg med en hedensk konge eller høvding. Ifølge legenden hadde Lucia alt som barn bestemt seg for å leve som jomfru og vie sitt liv til Kristus. Men dette fortalte hun ikke til noen, og da hun kom opp i passende alder, gjorde moren hennes en avtale på hennes vegne om ekteskap med en ung, hedensk adelsmann. Familien hennes var svært rik, og Lucia ville kunne ta med seg en betydelig medgift inn i ekteskapet. Men etter at Lucias mor var blitt helbredet fra en alvorlig sykdom gjennom datterens forbønn, innså hun at hun måtte respektere Lucias ønske om et liv i kyskhet. Forlovelsen ble derfor hevet. Som hevn for at han tapte så vel den store medgiften som den

unge, vakre kvinnen, meldte den forsmådde frieren Lucia til myndighetene som kristen. Som straff ble hun dømt til å bli sendt til et bordell.

Legender

Det er i beretningen om hva som skjedde da hun skulle sendes dit, at legendestoffet virkelig tar av. Det var en del av dommen at hun skulle fraktes på en oksekjerre gjennom byen, til spott og spe, fra fengslet til bordellet. Men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke på kjerren. Den rasende stattholderen samlet da ved i kjerra og ville brenne henne på et bål, men bålet sloknet. Han helte kokende olje over henne, men hun var like uskadd. Da ble stattholderen redd og befalte bøddelen å renne et sverd gjennom halsen hennes. Det skjedde, men hun døde ikke før en prest hadde rukket å gi henne nattverden. Kjernen i dette, at hun ble rapportert til stattholderen fordi hun var kristen, og at hun led martyrdøden, kan være historisk korrekt. Dødsdagen henne skal ha vært 13. desember.

Lys

Når Lucia forbindes med lys, har dette sammenheng med en annen av de legendene som er knyttet til hennes navn. Den går ut på at mange kristne gjemte seg i katakombene under kristendomsforfølgelsene. Dette er også historisk korrekt. For å hjelpe de som var gått i dekning, kom Lucia til dem med mat og andre nødvendighetsartikler. Fordi hun hadde mye å bære på, laget hun en krans med tente lys som hun satte på hodet sitt. Da hadde hun begge hendene fri. Dermed har man også en opprinnelse til tradisjonen med Lucia-krans. En mindre kjent del av Lucialegenden er at hun ved en anledning rev ut øynene sine og sendt dem på et fat til en ung, hedensk beundrer som sa at han var blitt så forelsket i øynene hennes. I flere kunstverk

framstilles Lucia med to øyne på et fat. Men da hun hadde gjort dette, fikk hun straks to nye og enda vakrere øyne. Lysene kan også være en henvisning til navnet hennes, som er avledet av det latinske ordet for «lys». De peker også på at hun var en representant for ham som sa om seg selv at «jeg er verdens lys». At festdagen hennes falt på den aller mørkeste tiden av året, rundt vintersolverv, har også aktualisert lysene som symbol på den hellige Lucia. Omslag_Elevine Heedesvei_utkast_1.indd 1

Norden

Flere av de nordiske Lucia-skikkene har lite med den opprinnelige Lucia-legenden å gjøre. Den moderne, nordiske Lucia-feiringen oppsto i Sverige i 1893. Det første Lucia-opptoget i moderne tid ble arrangert av avisen Stockholms Dagblad i 1927. Etter hvert fulgte en rekke svenske lokalaviser opp dette. I Norge kopierte avisen Morgenposten i Oslo denne ideen, og kåret «Årets Lucia» helt til avisa gikk inn i 1971. I Sverige feires fremdeles Lucia på skoler, daghjem, i foreninger og på mange arbeidsplasser. Mange større byer kroner sin egen Lucia, og den største Luciakonserten finner sted i Globen i Stockholm, hvor flere større musikkskoler danner et Luciatog med 1200 deltakere. I følge Guinness Rekordbok er dette verdens lengste Luciatog. Et eget Luciatog arrangeres for nobelprisvinnerne, som får sine priser tre dager før. I Norge har denne lett kommersialiserte feiringen av Sta. Lucia aldri fått så store dimensjoner. Sangen vi kjenner som «Luciasangen» er en napolitansk folkevise. Melodien er kjent fra 1835. Teksten har ingen tilknytning til den opprinnelige Lucia-legenden, og kan knapt kalles en kristen sang. Kilder: Eckhoff, Julie Waaler: Helgener gjennom tidene. Fakta og legender (Oslo, 1999) www.katolsk.no/biografi/lucia.htm

230,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

En mors gripende og oppløftende dagbok om hennes og sønnens kamp mot kreften og for livet.

249,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

Kronikk

Blakk Friday Nei, overskriften er ikke en skrivefeil. For butikkene vil at vi skal bruke opp arven til kommende generasjoner, alle sparepengene dine og blakke oss alle mann. Jeg snakker selvsagt om Black Friday, som det egentlig heter og som endelig er over for denne gang. Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Black Friday kommer fra USA, selvfølgelig. Folk står og til og med sover i kø i dagevis for å komme først til tilbudene om er så gode at en nesten ikke skulle tro det var sant. Black Friday kommer alltid første dagen etter Thanksgiving. At noen kan orke å gå på shopping rett etter å ha spist så mye mat, det skjønner jeg ikke. Dessuten så trodde jeg poenget med Thanksgiving var at en skal være fornøyd. Fornøyd og takknemlig med det en har? På TV her hjemme kan vi hvert år se gale amerikanere løpe hverandre ned i det startskuddet går og dørene åpnes. Om en bestemor ligger nede for telling med brukket lårhals ved inngangen har ingenting å si. På målstreken så ligger det jo et toastjern til 70% avslag som ingen viste at de egentlig trengte før tilbudsavisen til Black Friday kom ut. Folk deltar med livet som innsats. Tror du meg ikke? Siden 2006 så er det i USA rapportert 13 dødsfall og 118 skadde på Black Friday-Shopping. (“Funfact”: Dette er i skrivende stund nøyaktig like mange som har strøket med i haiangrep i USA i samme tidsrom.) Det høres kanskje ikke så mye ut med tanke på at USA er veldig stort. Likevel syns jeg det er ganske spesielt at folk blir som en hai etter gode tilbud og over ting de ikke trenger er på salg. For oss Sørlendinger kan det minne litt om Handelens Dag. For mange år siden så drev jeg en klesbutikk i Kristiansand. Dette var en av de gøyeste dagene å jobbe på nettopp fordi at folk gikk helt bananas. Det er noe magisk med å se på to godt voksne damer stå å dra i den samme ullgenseren helt til en av de må gi seg. Dette enten fordi den revner, eller fordi hun ene blir bært hylende ut av ektemannen som ikke gidder å vente mer. Black Friday er dagen hvor vi glemmer at vi egentlig er siviliserte mennesker. Alle hemninger og gode manerer legges til side.

Reklamer

For noen år siden kom Black Friday også til Norge. Heldigvis så er det ikke like dramatisk her, selvom det garantert er noen som overnatter utenfor butikkene her også. Kan du skjønne at de gidder? Det kan ikke jeg. Heldigvis er dette helt frivillig og jeg er glad jeg slipper. Det som dog ikke er så lett å slippe unna og om irriterer meg noe voldsomt er alle disse masete TV-reklamene som hopper opp i ansiktet ditt som troll i eske bare du slår på TVen, leser en nettavis, sjekker Facebook. Du skal gjemme deg sinnsykt godt for å unngå å se en eneste Black Friday-reklame. Nå er det heller ikke bare en dag dette varer lengre. Nå heter det Black Week og varer som navnet tilsier, en hel uke. En hel uke må en høre at det er timessalg på støvsugere, gratis toalettmapper til de 10 første kundene. Butikkene gjør hva som helst for å lokke deg på shopping. Både i ukene før Black Week og uken det gjelder blir vi bombardert av reklame på alle inboxer. Bare i november alene har jeg mottatt 161 mail med tilbud om Black Friday. Ja, jeg har telt. Og dette var kun i søppelposten min. Hvorfor? Jeg skal jo ikke ha en dritt og jeg nekter å falle for kjøpepress. Men jeg er sterk. Jeg kan stå i mot. Jeg har levd uten smoothie-blender hele livet og kan sikkert klare å mose frukten jeg skal ha oppi smoothien for hånd litt til. Problemet er bare at om jeg glemmer den noen stakkars sekunder kan du være sikker på at cookiesene på datan min har plukket den opp og minner meg på at jeg fortsatt ikke har kjøpt den.

Hjernevask

Men etter en uke med hjernevasking, så gir jeg etter. Kjøpepresset er umulig å stå i mot. Smoothie-blenderen reklameres for over alt nå. Jeg drømmer om smoothie-blendren. Den er snart i alle tanker. Jeg bare må innom senteret. Jeg skal bare kikke. Se hva all hypen er. Allerede på vei inn kan jeg se den vinker på meg i et av

butikkvinduene. Sannelig er den ikke på salg også. Black Weekend supertilbud. På vei ut av senteret går jeg forbi tidenes tilbud på robot-støvsugere. Det er kø inn til butikken og folk står oppå hverandre. Drit i alt som heter corona, jeg tar risken. De undulatfjæra som flyr rundt i leiligheten min har ikke en sjanse lengre nå som jeg skal ha en selvgående robot-støvsuger. Så her sitter jeg da hyklersk som jeg er med 2 toalettmapper, en robotstøvsuger og en smootie-bender jeg frem til nå enda ikke har brukt. Alt dette ligger forresten nå til salgs på Finn.no.

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

Mening Back to the 70’s! KRONIKK: Rafaels første uker på internasjonal skole her på Madeira, ble på sett og vis en reise tilbake i tid hva angår oppførsel og kulturelle forskjeller. De første dagene kom han hjem og fortalte storøyd om rampete gutter, ulydige elever, og høylydt kjefting. Rafael er ikke redd på skolen, bare stille og forsiktig som han alltid har vært, og han betrakter alt på trygg avstand. Etter hans egen oppfatning, er han den eneste som ennå ikke har fått kjeft for å ikke ha på seg maske på skolen til enhver tid. Han er faktisk så glad i maska si, at vi må minne ham på å ta den av hjemme.

Minner om Stokken skole

Bøllingen han beskrev i skolegården, minte meg raskt om Stokken Skole på 70-tallet, og vi pratet litt om at de større guttene ofte ikke er så farlige som de ser ut til. Rafael skaffet seg raskt venner, en dansk og en tysk. Veldig god i engelsk er den gaming-frelste gutten, så her går det mye i kule engelske fraser, portugisisk og litt norsk for tiden. Men, en dag kom sjokket for Rafael! Sidemannen i klasserommet var en bråkmaker som fikk advarsler og kjeft av læreren til stadighet. Plutselig gikk læreren tom for tålmodighet, han hadde brukt nok energi på den ulydige gutten. Midt i undervisningen gikk læreren rett ned til Rafaels sidemann og regelrett ga ham en skikkelig gammeldags lusing. En slik lusing har knapt det norske skolevesenet opplevd siden 70-tallet, da det kunne koke over for min kjære klasseforstander. Selv den gangen ble det etterspill når en lærer fikk nok. Jeg husker godt min mammas klinkende klare støttebudskap til min klasseforstander. Om jeg noen sinne fikk en ørefik av min lærer, så skulle han få blomster av henne, for da

hadde jeg garantert fortjent det! Her på Madeira er en slik oppførsel fra læreren «helt innafor» skal vi tro Rafaels opplysninger. Og at noen av guttene fortjener det, er han også helt sikker på. Det er fascinerende å oppleve denne forskjellen til en sydlandsk kultur. Rafael er på ingen måte noen bråkmaker, og ikke i risikosonen for verken mobbing eller raseri fra lærerne. Jeg tror nok mine øvrige, nå godt voksne sønner, hadde ligget adskillig dårligere an i så måte.

Torget

På kjøpesenteret ved siden av leiligheten vi bor i, er det folksomme kafeer, og god stemning rundt et torg under åpen himmel. Midt på dette torget, med minst hundre gjester, passerte jeg en godt overvektig dame, med en ufordragelig sønn i høylydt krangel. Slike episoder legger jeg kanskje mer merke til enn de øvrige, for slikt hadde vært utenkelig hjemme på Amfi i Arendal. Jeg snur meg etter dem idet jeg har passert, og får med meg hvor klaskelyden kommer fra, idet «9-åringen« flater ut mange meter fra mamma-figuren. Det var jammen mye kraft bak alt det fettet tenkte jeg, idet jeg konstaterer at gutten reiser seg opp og kjefter videre på sitt opphav, på trygg avstand fra en ny omgang. Jeg ser meg rundt, og registrerer knapt et hevet øyebryn fra noen som helst i omkretsen rundt meg. En slik episode hadde vekket usannsynlig mye oppmerksomhet i Norge, og hadde utløst et ras av bekymringsmeldinger til barnevernet. Men her nede tygger folket i seg resten av kaka, og fortsetter sine høylydte samtaler ved kafe-bordene. Jeg er godt norsk i lynnet, og må innrømme at det bokstavelig talt har «streifet meg» et par ganger, at min portugisiske kjæreste muligens er noen ørsmå hakk hvassere i temperamentet enn normalen. Mias

Illustrasjon: Rudolf Aarli Salvesen @rudolfaarlisalvesen

uttalelser om barnehage-tantene sine, forsterker Imidlertid tvilen om jeg har rett til å mene at hun er over streken i denne sydlandske kulturen. - Alle damene i barnehagen snakker akkurat som mamma når vi ikke gjør som de sier, forteller Mia, som stortrives i barnehagen, og alltid er full av opplevelser hun vil formidle til meg når jeg henter henne. Spesielt på tirsdager, for da har de turning og gymnastikk, og selvfølgelig på fredager, for da er det helg, og innkjøp av godterier. - Å spise maten vi får er veldig viktig, selv om det er kjempe-ekkel suppe! De sier veldig strengt «abra boka!» for at vi skal åpne munnen. Og vi får ikke dessert hvis vi ikke spiser

Om jeg noensinne fikk en ørefik av min lærer, så skulle han få blomster av min mamma!

suppa. Og doene er egentlig ikke så ekle som jeg trodde, nå liker jeg dem faktisk! Jeg stirrer intenst på trafikklyset foran meg mens Mia ivrig informerer om dagen sin. Jeg er forrest i køen, og ønsker å sjekke om det er mulig å trykke på gassen i samme øyeblikk som det skifter til grønt, uten at en eller annen utålmodig kødd i køen bak meg tuter. Men neida! - gassen i bunn, absolutt ikke ett tiendel for seint, tutingen er der samme pokker, hva feiler det disse utålmodige menneskene, og jeg som trodde jeg var

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendalstidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

aggressiv i trafikken! – Men du er flink til å spise suppe du som er blitt så stor jente vel? Jeg snur meg rundt og ser smilende på min lille, strålende søte terrorist i baksetet. Mia ser ut vinduet tankefullt. Stemmen hennes senker seg, som om hun er helt likegyldig til mitt ledende spørsmål. - Jeg liker ikke dessert jeg pappa..

Hilsen Odd Bjørn Jensen

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Vinterens viktigste rekord POLITIKK: Tenk deg en førjulstid der den viktigste rekorden som settes handler om å vise omsorg. Vi skal snart legge et helt spesielt år bak oss. Friheten vi tidligere nærmest tok for gitt, er blitt innskrenket. Vi kan ikke lenger gi klemmer, besøke eller omgås våre nære og kjære slik vi er vant til. Plutselig er den mørkeste og kaldeste tiden blitt enda mørkere og kaldere. Pandemien setter rekord i ensomhet, men la oss sammen sette en annen rekord denne førjulstiden. En rekord i å vise omsorg.

Lys i mørket

en veldedig organisasjon. Mange velger også å sende en stjerne til pasienter på sykehus. Ofte vet de ikke til hvem, hvor pasienten befinner seg, eller hvordan det kommer til å gå med vedkommende. Men det som er sikkert er at noen får glede av stjernen, at den kan gi håp, julestemning og trøst i en vanskelig stund.

Odins glede

– Jeg ble veldig glad da det ble hengt opp en stjerne til meg på sykehuset. Det betyr mye at det er så mange som tenker på meg», forteller 12 år gamle Odin. Sommeren 2018 fikk Odin diagnosen lymfekreft. En bekymringsfri ferie ble plutselig forvandlet til en kaotisk hverdag med tøff behandling og sykehusopphold. Det varte inn i høsten. Og gjennom julen, forteller han. Odin er blitt 12 år og kreftfri, og skal i år feire jul hjemme med familien. Men han tenker mye på dem som går vanskelige dager i møte. Derfor har han vært på barneavdelingen på sykehuset for å henge opp stjerner for andre. Der skal de lyse opp og gi håp til jul.

stjerner til landets sykehus og sykehjem gjennom Kreftforeningens stjerneaksjon. Resultatet har vært mange rørte og glade pasienter, og flere midler til livsviktig forskning. I år står vi beredt til å glede flere enn noen gang, for rekordmange sykehus og sykehjem skal delta. Vi har et mål om at 14 000 stjerner skal lyse opp sykehusvinduer og -korridorer over hele landet. Vår tradisjon med å lyse opp sykehus og sykehjem har i år fått et nytt bakteppe. Det er ikke bare pasienter som går en annen jul i møte. Vi kjenner alle noen som må holde seg ekstra tilbaketrukket. I år kan Kreftforeningens stjerne også sendes hjem til en mor, bestefar, tante eller venn. Landet og verden er i en ekstraordinær situasjon, det krever ekstraordinær innsats. For Odin var det de fire ordene som sto skrevet på de hvite stjernene som betydde mest: Noen tenker på deg.

Geir O. Wehus, Distriktssjef i Kreftforeningen

Ingrid Stenstadvold Ross, Siden 2013 har det norske generalsekretær i folk donert nærmere 60 000 Kreftforeningen Ekstraordinær innsats

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

LEDER Kuttene som smerter Det er ingen hyggelig julegave bystyret skal vedta for sine innbyggere i kommende bystyremøte torsdag. Det må kuttes på nær sagt alle områder for å få budsjettet i balanse for kommende fire års periode. Det er ikke første gangen at kommunens økonomi er nær ved å li skipbrudd. Robek-spøkelset har hengt over hodene på politikerne i år etter år, og den ene snuoperasjonen er gjennomført etter den andre og med skiftende posisjon og opposisjon. Da blir til slutt spørsmålet ganske enkelt, hvorfor er det slik? Svarene er mange og sammensatte. Men det er ikke til å komme forbi utsagnet til den gamle rådmannen i daværende Moland kommune, Egil Thorkildsen: «Du vet, politikerne har så mye mer penger enn rådmannen!» Politikerne er valgt for fire år. De erobrer og mister posisjoner og makt, om hverandre. Og når de ført sitter rundt maktens bord, er det alltid et «neste valg» som spøker i bakhodet. Valgløfter fra siste valg skal innfris, for å ha troverdighet til neste. Slik er spillet, uansett hvor seriøst og saklig et bystyre, et formannskap eller utvalg måtte være – de vet alle at de har sine posisjoner på velgernes nåde. Alle vil vise velgeren at de kan. Og alle vil være med på å sette fotavtrykk etter sine år i maktens korridorer. På denne måten har nok det politiske nivå en del av skylda for at det ikke lykkes å komme i balanse. Strikket tøyes og tøyes – til det ikke kan tøyes mer. Det er vel der vi er nå. Likevel er det nok slik at politikerne ikke er de egentlige syndebukkene, de gjør stort sett den jobben som velgerne forventer at de skal gjøre med å sloss for å gi oss de beste skolene, de beste tjenestene og tilbudene på mange vis. I en kommune som Arendal har politikerne lykkes med å innfri et godt samfunn som vi skal være takknemlige for. Underveis har det ikke manglet på advarsler fra rådmannen, og han har bremset en del på politisk iver. Nå trekker han imidlertid nødbremsen på så hardt at det rammer oss alle. I dagen situasjon har nok politikerne små sjanser til å finne alternative løsninger. Den skrantne kommuneøkonomien har også er annen årsak. Den ligger i vår statlige forvaltning. Våre rikspolitikere burde av og til se seg selv i speilet og spørre seg selv: Er det realistisk, det vi forteller det norske folk? Fra Stortingets talerstol synes Norge å fortone seg ganske annerledes enn hva store deler av kommune-Norge egentlig opplever. Med det som Venstre i sin tid kalte «dustelover», og som for flere år siden gikk til valg på «Et enklere Norge». Her ligger også mye av årsakene til kommunenes svake økonomi, de må ha en rekke ansatte for å håndtere alle dustelovene, og det uendelige regelverket som sentrale myndigheter trer ned over ørene på kommuneadministrasjoner. Uten at vi får et bedre samfunn av den grunn. Og – det er viktig- en rekke oppgaver det ikke følge penger med. Her har vi mye å lære, hvordan nedbemanne og tilpasse offentlig sektor med enklere lover og regler og satem nå finn dekning for sine mange påfunn over for kommunene. Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

fekte Den per

n e v a g e jul de

gle som vil alt r a h m o den s

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

BOLIG

JULEFORBEREDELSER: Maren Baxter pynter juletrærne i november, og pakker dem ned før nyttår.

Foto: Maren Baxter

Influencernes høysesong De har tusenvis av følgere, og pynter til jul allerede i november. Møt tre av dem som setter standarden for julepynting i norske hjem. Kjersti Busterud / NTB NTB

Marianne Haga Kinder driver Instagram-kontoen @inspirasjonsguidennorge med 170.000 følgere, i tillegg til en konto med sitt eget navn: @marianne_haga_ kinder. Hun har også bloggen mariannehagakinder.com. – Mange av influencerne begynner tidlig med juleforberedelsene. Og det må vi, vi skal jo inspirere andre, påpeker hun.

Selv starter hun med å legge ut bilder fra fjorårets jul i november, før hun begynner forberedelsene til årets jul. – Det første som tok av i år var julekranser, der startet mange i midten av november. Trenden er at folk vil lage ting selv, og gjerne av ting de har sanket i naturen, påpeker hun. Hun forteller at nye muligheter på Instagram, slik som videofunksjonen «Reels», gjør jobben som influencer mer tidkrevende. – Følgerne vil ikke bare ha bilde av det ferdige produktet, de vil også vite hvordan det gjøres, forteller hun. Aller mest respons får hun på

bildene hun tar utendørs. – Klarer man å skape et hyggelig utendørsmiljø, aller helst med litt snø, får man veldig mye respons. Jeg har et drivhus som jeg pynter til jul, de bildene blir alltid godt mottatt, forteller hun.

Gjemmer dorullnissene

Borddekking er det også mange som søker inspirasjon til, i tillegg selvfølgelig til pynting av juletre. – Trenden med kunstige juletrær fortsetter, og de er gjerne oppe før desember, sier Haga Kinder, som selv har to ulike juletrær. – Jeg har et kunstig tre som

settes opp tidlig, og et tre i edelgran som vi har tradisjon for å pynte to uker før jul. Skal man ha et ekte tre, er det begrenset hvor tidlig man kan starte, påpeker hun. Og legger til at hennes julehjem ikke nødvendigvis er like stilrent som man får inntrykk av på Instagram. – For å inspirere andre pynter jeg tidlig, og har en del trendy pynt. Men julen handler også om tradisjoner. Når det nærmer seg jul, finner jeg fram esken med alle de gamle tingene som vi pynter med. Vi har også skjeve dorullnisser laget av barna, det er bare ikke de jeg trekker fram når jeg skal

inspirere andre, påpeker hun.

Tre ulike juletrær

Maren Baxter har 166.000 følgere på sin Instagramkonto @marenbaxter, og driver bloggen marenbaxter.com. Hun har allerede rukket å pynte tre juletrær og pakke ett av dem ned igjen. – Jeg er veldig glad i julen. For min egen del ville jeg nok startet pyntingen i midten av november, men siden jeg har samarbeid med sponsorer, startet jeg i år allerede i slutten av oktober, forteller hun. De ulike juletrærne brukes for å lage stemning og forskjellige soner i hjemmet.

Arendals Tidende

DOBBELT OPP: Maren Baxter er ekstra glad i jula, og har to juletrær stående i stua. Bordet er stylet i samarbeid med Nille.

– Nå har jeg to trær stående i stua. Men man kan også for eksempel ha et juletre på soverommet, foreslår hun. Pynten på treet endres gjerne litt i løpet av desember. – Det er lurt å starte med en nøytral base, så kan man tilføre litt etter hvert, tipser hun. I år har hun valgt å pynte i en moderne og rustikk stil med farger i svart, beige, grønt, gull og hvitt. – Jeg henter mye inspirasjon på Pinterest og i miljøet rundt meg, blant annet i naturen. De siste årene er det blitt mer trendy å skape sin egen stil. Ikke tenk så mye på hva andre gjør,

men gå for det du selv liker, råder hun. Neste punkt på hennes juleprogram er å lage pepperkakehus. – For to år siden lagde jeg og søsteren min et slott. I år blir det nok ikke så stort, men koselig, sier hun. Baxter er aktiv på Instagram året rundt, men får ekstra mye respons i juletida. – Folk er særlig glad i stemningsfulle bilder med tente stearinlys, forteller hun. Siden Baxter starter jula tidlig, ryddes den også fort vekk igjen. – Julepynten ryddes vekk før nyttår for å gi plass for

nyttårsstylingen.

Nissefritt

Fotograf, stylist og influencer Franciska Munck-Johansen har drevet bloggen franciskasvakreverden.no i over ti år, og har 87.000 følgere på Instagram-kontoen @franciskasvakreverden. I år har hun også startet julekontoen @vakrejuleverden, som raskt fikk mange følgere. – Det dukket opp så mange fine julebilder på taggen min #vakreverden, at jeg like godt lagde en egen julekonto, forteller hun. For interiørinfluencerne er førjulstida høysesong. – Det er helt klart mer

aktivitet i oktober, november og desember, både på Instagram og i interiørbransjen generelt, påpeker hun. Selv er Munck-Johansen godt over gjennomsnittlig opptatt av å pynte til jul. – Vanligvis pynter vi første søndag i advent, og det ser jeg at mange andre gjør også. Det meste av pynten kommer opp med en gang, også juletreet, forteller hun. I år begynte hun pyntingen enda litt tidligere enn hun pleier. – I år startet vi uken før første søndag i advent. Det er så trist med korona, og lite annet som skjer, så da er det ekstra hyggelig

Foto: Maren Baxter

å gjøre det fint hjemme. Jeg hadde faktisk en spørreundersøkelse på Instagram om folk skulle pynte til jul tidligere i år, og rundt halvparten sa de skulle det, forteller hun. Hun beskriver sin julestil som naturlig, med mye grønt, gull og lys – og helt fritt for nisser. Hun håper folk tar seg tid til å hygge seg med juleforberedelsene i år. – Det er bedre å finne noen få ting man vil gjøre og kose seg med det, enn å skulle rekke over alt, sier hun, og minner om at det også i hennes hjem er mye som ikke er perfekt. – Selv om det ser fint ut på profilen min, så ser man ikke alt jeg ikke får til, sier hun.

Arendals Tidende

kultur Årets låt-vinner hovedartist under Kystkulturuka 2021

HOVEDARTIST: Dagny Norvoll Sandvik blir fredagens hovedartist under Kystkulturuka 2021 på Furøya.

Dagny er klar for å komme til Furøya til neste år. Artisten som utallige har vært nominert til Spellemann og P3 Gull blir å se på Furøya 16. juli. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Sangfuglen fra nord blir fredagens hovedartist under Kystkulturuka 2021 på Furøya. Artisten ble for alvor kjent etter at låten «Backbeat» ble sluppet i 2016. Siden den gangen har hun opparbeidet seg en musikalsk katalog som har over 600 millioner strømminger. Lørdag vant hun P3 Gullprisen for Årets låt med sangen «Somebody». – Få artister treffer like umiddelbart som det Dagny gjør med sine energiske sceneopptreden

og fengslende poplåter, forteller leder i Kystkulturuka, Siw Johannessen. Hun er veldig klar for å nå kunne planlegge for fremtiden etter at årets utgave av Kystkulturuka ble avlyst. – Vi håper at festivalsommeren i 2021 blir mer lik den vi hadde i 2019. Derfor annonserer vi allerede nå en av landets mest spennende liveartister, låtskrivere og popsnekere, fortsetter Johannessen. Dagny Norvoll Sandvik vokste opp i et musikalsk hjem, men det var da hun flyttet til London tidlig i 20 -årene at hun for alvor fant sitt fotfeste som musiker og låtskriver. Til tross for at hun fortsatt omtales som ung og lovende, har hun allerede etablert seg som en av tungvekterne i det norske poplandskapet med høythengende

radiolistinger, festivalspotter, utsolgte headlinershow og spektakulære TV- opptredener.

kritikerrost debutalbum

Etter å ha skrevet over 250 låter og vært i sessions og studioer verden over, slapp Dagny Side A av debutalbumet «Strangers / Lovers» før sommeren. Albumet ble endelig komplett når hun gav ut andre del, og dermed debutalbumet «Strangers / Lovers» i sin helhet, den 2. oktober. Albumet har blitt kritikerrost av blant andre BBC, Billboard og Independent, som skriver «Strangers / Lovers, is a veritable koldtbord of slick, danceable tracks that capture both the euphoria of love and the defiance of heartbreak». Albumet inneholder store poplåter som «Come Over»

som lå tre uker på toppen av den norske radiolista, og «Somebody» som i dag har over 19 millioner strømminger, har vært A- listet på både NRK P1 og NRK P3 og ligger fortsatt på topp 15 på Spotify Norge, fem måneder etter utgivelsen. En reise gjennom et helt forhold – Tematikken til låtene på «Strangers / Lovers» gjorde at jeg tidlig tenkte på det som et konseptalbum, forteller artisten selv om albumet. Dagny legger til at hun ønsket at lytteren skulle få tilbringe tid med hver kontrastfylt del. Side A tok for seg starten av og den første tiden i et forhold, mens Side B tar for seg tiden etter et brudd. Som lytter får man være med på en reise inn, gjennom og ut av et forhold.

– Det er hovedsakelig det tekstlige som skiller Side A og Side B. Men vi har også prøvd å gjenskape tematikken og reisen gjennom hele forholdet i det musikalske, fortsetter artisten. – På Side A er dette blir tydeliggjort ved at den er gjennomprodusert, og alt føles ut som det glir og stemmer. Side B fremstår muligens som en litt mer «humpete» reise. Spriket mellom følelsene og uttrykkene i disse låtene også kommer frem i det musikalske. Fra det trivielle, til det såre, til det nakne og brutalt ærlige, til “alt går bra med meg”, til fortvilelsen, til lettelsen, til vemodigheten. For oss så blir de musikalske sprikene i andre halvdel derfor en styrke, avslutter Dagny.

Arendals Tidende

LILLEGAARD TRAD BAND: Fra venstre foran, Jostein Hetland, Ole Johan Lillegaard og Dag Jonssen. Bak, Tor Flaa og Marek Derdowski.

Sørlandets eldste jazzband Per Olav Røed, Sven Lillegaard og Dag Jonssen etablerte Lillegaard Trad Band i 1984. Fortsatt er bandet aktive og holder konserter. Nå er de også klar med en egen CD, Sørlandsjazz II. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I 2019 feiret bandet sitt

35-årsjubileum med konsert i Arendal Kulturhus, og i den forbindelse ble det gjort et liveopptak som er grunnlaget for denne utgivelsen. Espen Larsen var med som gjestesolist på denne konserten. CD utgivelsen ble laget for å minnes våre to tidligere medlemmer Sven Otto Lillegaard og Odd Mollestad. Lillegaard Trad Band har spilt på store og små scener, på fyr

og båter, på lastebiler og campingplasser. De har hatt en rekke kirkekonserter både med og uten solister. I Canal Street har de vært faste deltakere, og da særlig som ledere av paradene. I 1999 fikk bandet fortjent Arendal kommunes kulturpris. Bandet har tidligere utgitt kassettene «When you’re smiling» og Gla’ jazz» samt cd-en «Sørlandsjazz». Den nye CD’n er å få på Høyer bokhandel,

Gaveca bokhandel og No.9. Kun 200 eksemplarer er i salg. Bandet retter en takk til lydtekniker for konsertopptak: Kurt Langemyr, lydtekniker på bonuslåter, Sigtor Kjetså i NRK studio, Tom Samuelsen i Pollen Lydstudio, lydtekniker og mastring: Markus Lillegaard, coverdesign: Sten Moe, foto: Birgit Fostervold, plateselskap. Lillegaard Musikkformidling.

Spesiell takk til Kløckers hus for sted for fotografering

Arendals Tidende

K U LT U R Familiebedriften His galleri

3 GENERASJONER: Gallerist Arne Glad har drevet familiebedriften i over tretti år. Her sammen med døtrene Anita Glad Sørhaug og Linda Isaksen, og Lindas datter Kristina Isaksen som også jobber med innramming. (Tv.) Grafikk av Frank Brunner: Den anerkjente og populære kunstneren Frank Brunner fra Oslo finner du også på His Galleri nå i desember.

-5 kjente kunstnere med på årets juleutstilling Nils petter vigerstøl post@arendalstidene.no

Utstillingen varer fram til jul og inneholder hele 73 bilder av de anerkjente norske kunstnerne Frank Brunner, Anne Kristine Thorsby, Gro Mutka Holter, Kristian Finborud og Eva Laila Hilsen. Alt er grafikk i forskjellige størrelser. Familiebedriften på Hisøy har

holdt på i over tretti år, de tre første årene i Kolbjørnsvik og deretter på His. I fjor flyttet de inn i nye lokaler hos glassmester Karl Olav Larsen, etter å ha drevet galleri og rammeverksted i Remabygget i en årrekke. – Er dere fornøyd med de nye lokalene, spør vi. Ja, absolutt sier både Arne Glad og datteren Anita. Her er

større og lysere lokaler som er mer velegnet til galleri, og mer lettvint både når det gjelder parkering og varelevering. Det er veldig greit med alt på en flate. Kundene våre har også gitt gode tilbakemeldinger på dette, sier Anita.

Utstillinger

– Hvor mange utstillinger har det blitt på disse årene? Helt konkret tall kan jeg ikke gi deg, men det har blitt 4-6 utstillinger i året. Også i

år, tross for korona og nedstenging en periode i vår. En del forskyvinger har det blitt men jevnt over har det gått ganske greit. Vi har heldigvis veldig mye jobb med innramminger og her har vi ikke merket noen nedgang i år. Men et par utstillinger som måtte utsettes noe. Vi selger mye kunst utenom utstillingene også, da vi hele tiden har et godt utvalg kunst av anerkjente kunstnere å tilby på His Galleri. I tillegg har vi

også stort utvalg i kunstnermateriell. Det er hyggelig å ha familien med på laget, og bedriften teller nå 3,5 årsverk med døtre og barnebarn. Datteren Anita er den som har jobbet her lengst, hun har vært med meg i over tjue år nå, avslutter Arne Glad med et lunt smil. Han kan også røpe at det blir minst fire utstillinger neste år også, både separat og kollektivutstillinger.

Arendals Tidende

REISE

PLANLEGG NÅ: Leder i Virke Reise, Astrid Bergmål, mener man har mange fordeler av å være tidlig ute med å planlegge og bestille neste års ferie. Her nyter hun utsikten ved Dødehavet i mars i år, før koronakrisen. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB

Pakketur eller telttur? Virke Reiseliv mener tiden er inne for å planlegge sommerens pakketurer, både innenlands og utenlands. Men lege og reiseekspert Gunnar Hasle Mette Estep NTB

er skeptisk. Straks nyhetene om gode vaksiner mot covid-19 ramlet inn, ble håpet vekket hos folk: Kanskje kan drømmeferien 2021 bli en realitet? Leder Astrid Bergmål i Virke Reiseliv er ikke i tvil, hun mener vi bør planlegge neste års ferie nå.

– Jeg syns det er viktig at vi kan få drømme og planlegge, nå som vi vet at vaksinering sannsynligvis er i gang på nyåret, sier hun. Bergmål påpeker at nordmenn ofte bruker tiden rundt jul til å planlegge neste års ferier, og at mange deretter bestiller sommerferien og andre reiser etter nyttår. Hun mener man kan gjøre det nå også. – Akkurat nå er det mye tilgjengelig, så man kan velge og vrake litt. Men alle europeiske undersøkelser viser at folk har en enorm reiselyst nå, så den dagen vaksinasjoner kommer i gang, vil det trolig komme en skikkelig bestillingsboom. Da

kan det bli mye som fort blir solgt, og prisene kan skyte i været, advarer Bergmål.

Skeptisk reiselege

For litt under et år siden, da koronaviruset begynte å spre seg, var lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken en av de første som advarte mot å bestille sommerferie 2020. Han deler ikke Bergmåls optimisme med hensyn til reisemulighetene neste sommer. – Myndighetene og mediene gir inntrykk av at vaksinen er rett rundt hjørnet, men husk at dosene vi får først, bare dekker noen få. Vi må ha 1,5 millioner doser før vi dekker dem som virkelig trenger det, vi vet ikke

om vi er i mål i løpet av neste år en gang. Jeg ville iallfall ikke ha reist til et eksotisk sted utenfor Europa før vaksinen var tilgjengelig overalt i hele verden, og det tror jeg ikke er realistisk før våren 2022, sier han. Han holder imidlertid døren på gløtt for sommerferie i Europa neste år. – Det er ikke utenkelig med samme smittenivå i hele Europa, og da er det ikke noen grunn til å ha restriksjoner mellom landene der. Men ikke glem at på utenlandsferie spiser vi mye oftere ute, og restauranter er en viktig arena for smitte. Så jeg ville heller gått for en sommer til med kanoferie i Norge eller

den teltturen i marka, sier Hasle.

Alt i én pakke

Bergmål mener fremdeles man bør bestille – og heller avlyse om smittesituasjonen ikke ser bra nok ut når det nærmer seg. Hun sier den økonomiske risikoen ikke er stor om man velger en pakkereise, da disse har et særlig sterkt forbrukervern, og de fleste selskapene tilbyr spesielle covid-19-trygghetspakker nå. – Skulle selskapet være så uheldig å gå konkurs, vil du få pengene tilbake fra Reisegarantifondet. Blir reisen avlyst på grunn av korona, får du også alle pengene tilbake.

Arendals Tidende

PLAN B: Det er ikke så dumt å planlegge for en spennende og gjennomførbar ferie på hjemmebane, uten å bestille noe, slik at man har et alternativ å se fram til hvis plan A går i vasken. Ingen vet hvordan sommeren kommer til å se ut. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Og mange har nå veldig gode avbestillingspakker og lar deg få endre og avbestille mye nærmere avreisetidspunktet enn før. Sørg for å lese avbestillingsreglene godt, sier Bergman. Hun vil ikke anbefale å snekre sammen en ferie med mange potensielle usikkerhetsmomenter i 2021, for eksempel med separat leie av feriebolig, bestilling av enkeltaktiviteter og bestilling av flyreiser med flere selskap og mellomlandinger. – Om du planlegger reise i Norge, vil jeg også anbefale å innhente tilbud fra en reisearrangør som er ekspert på vårt eget land og kan sette sammen en pakke for deg og være ansvarlig for hele ferien din fra A til Å.

Ikke gå på rødt

Kommunikasjonsrådgiver Andreas Handeland i Europeiske Reiseforsikring, som er en del av If, tror også det er sunt for folk å planlegge, drømme og se på fine reisebilder på nett. – Men så tror jeg det er greit at vi er litt avventede med å bestille og betale ferien. Det er en grunn til at vi har røde land. Og rødt betyr stopp, på samme måte som i trafikken, sier han. Han ville definitivt ikke ha bestilt noe så lenge myndighetene fraråder alle utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendig, og det gjelder foreløpig fram til 15. januar. – Bestiller du en reise til et rødt land nå, og det fremdeles er rødt når du skal dra, får du

ikke gyldig reiseforsikring på turen og bør absolutt ikke dra, og du får heller ikke dekket avbestilling, sier Handeland.

Anbefaler plan B

Når det gjelder sommeren 2021, er Handeland enig med Bergmål i at ting kan se lysere ut når en vaksine kommer på plass. Men han maner til å tenke trygghet og sikkerhet mens man planlegger. – Så syns jeg absolutt man skal ha en slags plan B, uten å bestille noe, slik at man har et alternativ å se fram til hvis plan A går i vasken. Ingen vet hvordan sommeren kommer til å se ut. Nettopp derfor minner han også om at det er viktig å sjekke hva man er dekket for ved kanselleringer, konkurser og sykdom.

– Man bør absolutt ha en god reiseforsikring på plass, selv om man kanskje ikke får reist utenlands slik det er akkurat nå. Den dekker ting som avbestilling som følge av sykdom, forsinkelsesutgifter, tilkalling av nær familie ved akutt sykdom, samt ting som tyveri og skader på gjenstander, sier Handeland.

Stille litt til

Så hva gjør folk egentlig nå? – Foreløpig er det ikke så mye som skjer når det gjelder bestillinger. Vi har kontakt med kunder som veldig gjerne vil, men avventer fordi de ikke tør – ennå. Det vi får, er charterbestillinger, sier Ellen Wolff Andresen, markeds- og administrasjonssjef i Ticket, som er Norges største feriereisebyrå.

De selger reiser fra de ledende charter- og reisearrangørene, cruiserederier, flyselskap og hotell. Ifølge det multinasjonale reiselivskonsernet Tui var briter og tyskere raske med å bestille luksusferier, som 35-dagers cruise i det karibiske hav, da vaksinenyheten kom. Nordmenn, derimot, har foreløpig kun dristet seg til å drømme mer. – Folk er inne og titter på drømmedestinasjoner som Maldivene. Vi har fått inn litt bestillinger til neste høst og neste vinter, først stort sett fra litt godt voksne, men nå begynner også familier å bestille litt, sier kommunikasjonsansvarlig Nora Aspengren.

Arendals Tidende

ekte Den per f

en julegagv lede

som vil har alt den som

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

S p i lTabloid l okryssord g 50m2020 oro SPORTSTØYMERKE

STA

DRIKKEN

ENER

FRANSK ELV

MOTTOK

VETO

EGEN

???ÅRING

YTRET

STAT VIFTE

BETYDNINGSFULLE

VASKE

ØYNE PRON.

= BRAGD SPANIA

KOSTBART

BIB.NAVN

OMRÅDET

PLUSS TØYET

BRUKEN UTTALER

BORDPYNT

STAT SØLVVINNERE

LÆRESTEDENE

ANMODER

KAN MÅL VÆRE

OMGANG

LIDELSE

SPRÅK

DRIKK

PYSEN

VESEN

KV.NAVN

SLIT

HVILTE

ÆRGJERRIG

LINDGRENFIGUR

NEVNE RYDDE

PEDAGOGER

SAGNKONGE

STEKT

ROMANFIGUR

LIKEST

TONE

HOS

ADV. ROER

RESPEKT

GRESK BOKSTAV

VENEN

PREP. GRUS

VARM

LØPE

KLAGESANG

BARK

POLARSKUTE

3,14

BYRÅKRATTABBE

MØNSTER

LEVER SPISE

YNKELIG

FORMERINGSCELLER

IDRETTSUTØVERE

REGN

VULKAN

GRUPPE

PURKE

ODDE

LÆREN

MAKTE

SPISTE KRYPE

UFRED

FENO- = PERU MENALT FYR

FINNES I KROPPEN

SØRGELIGE

?? BAKER (sang)

BY OG ELV

EN JULIE

KLOKKE

LUFT

MANNSNAVN

VOKSE

TO LIKE

52 UKER

PLANTE

GUDINNE

ART.

KRATT

HØRTE ETTER

BÅL

HUND FISK

MATT

VANDRE

TALLORD

ETTER TEVLING TONE

SINNE

BØNN

KAPSEL ANGRE

LITT TIL

BYRDE TRESLAG

ASKE

TRIO

HEST

DIKT

ØRE PÅ ENGELSK

DRIKK

FORSKJELLIG

ILDSTED

UNDERSØKE HÅNDLAG FASE

RUINENE BÅTER

Løsningen finner du på side 30

MUSIKKPROSJEKT STIGER

OFRE

VESEN I VANN KJEMME

TILTENKE

BYGGEMATERIALE

BLIR VI MED ÅRENE

STOFF

SJARM

BØR SOLDAT VÆRE

OFRET

LEIDER

ARTIST

DELTAET

SKRYT

HUND

VEKST

FILTER

KV.NAVN

INTERJ.

SENIOR

BARNESUDOKU 4 2 7 1 5 6 3 3 6 8 2 7 9 4 9 1 5 8 3 4 2 6 8 4 5 9 2 1 2 9 3 7 6 1 8 5 7 1 3 4 8 9 1 4 6 9 2 7 5 8 5 2 6 1 3 7 7 3 9 4 8 5 6

9 1 7 3 5 6 8 4 2

8 5 6 7 4 2 3 9 1

1 4 8 7 6 9 2 3 5

BARNESUDOKU 1 8 5 4 2 6 9 4 3 7 5 8 9 6 2 6 9 1 3 7 4 5 7 2 8 6 1 3 9 1 8 7 4 3 2 6 4 3 2 9 5 7 8 9 4 6 1 2 5 3 5 1 9 7 4 8 7 2 6 3 5 8 1

4 5 9 2 7 8 3 2

2 8 4 5 1 7 6

BARNESUDOKU 2 6 8 1 7 9 5 5 4 1 6 2 3 9 7 9 3 5 8 4 1 1 3 4 8 6 2 7 8 5 9 3 4 7 6 6 2 7 9 1 5 3 4 7 6 2 9 1 8 3 8 2 7 5 6 4 9 1 5 4 3 8 2

9 7

BARNESUDOKU 4 4 2 7 6 3 6 8 2 7 9 3 2 9 1 6 4 6 8 3 8 7 1 4 2 7 5 5 1 7 3 8 6 3 5 2 8 1 4 9 7

7 1 5 9 6 8 3 2 4

3 2 8 4 5 1 7 6 9

17. Øker metallprosenten i 18. Innstiller Loddrett: 1. Kommune i Viken 2. Slu 3. Pynt 4. Til syne 5. Grend i Østerdalen 6. Gjenstår 7. Duo 11. Fransk elv 13. Land 14. Sportsutøver 16. Til det stedet

2 3 9 7 5 4 1 6 8 9VANSKELIG 6 8 3 2 4 1 5 7 6 8 1 3 9 2 7 5 4 17 54 23 95 78 61 46 89 32 VANSKELIG 59 16 78 83 62 34 21 45 97 817 254 623 795 478 961 346 189 532 359 916 478 183 562 234 721 645 897 281 825 162 679 347 596 934 718 453 435 791 947 218 156 823 572 364 689 628 382 516 467 934 759 893 271 145 43 79 94 21 15 82 57 36 68 NÅDELØS 2 8 1 6 3 5 9 7 4 26 73 95 34 59 87 68 12 41 4 7 9 2 1 8 5 3 6 8NÅDELØS 6 5 4 1 7 9 2 3 6 3 5 4 9 7 8 2 1 42 37 19 93 25 68 56 81 74 NÅDELØS 38 16 25 54 61 47 79 92 83 642 537 819 793 925 268 456 381 174 738 916 425 154 861 347 279 692 583 964 253 381 879 792 526 145 438 617 173 891 742 615 486 934 327 569 258 596 425 638 287 379 152 814 743 961 17 89 74 61 48 93 32 56 25 59 42 63 28 37 15 81 74 96 1 8 7 6 4 9 3 5 2 5 4 6 2 3 1 8 7 9

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett: 1. Gudfar 7. Roterte 8. Alskens 9. Tomat 10. Amur 12. Rad 13. Rar 15. Predike 17. Anriker 18. Retter Loddrett: 1. Gol 2. Utstudert 3. Dekor 4. Frem 5. Atna 6. Resterer 7. Radarpar 11. Marne 13. Rike 14. Aker 16. Dit

1. Kommune i Viken 2. Slu 3. Pynt 4. Til syne 5. Grend i Østerdalen 6. Gjenstår 7. Duo 11. Fransk elv 13. Land 14. Sportsutøver 16. Til det stedet

3 8 6 9 2 4 5 1 7

4 7 2 5 1 8 3 9 6

3 9 6 1

LØSNING

Loddrett

1. Fadder 7. Spant 8. Forskjellig 9. Grønnsak 10. Grenseelv 12. Spalte 13. Påfallende 15. Preke 17. Øker metallprosenten i 18. Innstiller

LØSNING

Vannrett

post@arendalstidende.no

Tips oss!

BARNESUDOKU 3 1 8 5 6 7 4 5 9 7 3 6 9 1 3 7 3 9 1 5 7 UKE 50 2020 3 9 5 7 9 1 59 Mandag 7. desember 9 5 6 3 5 DAGENS KRYSSORD 9 4 1 5 4 1 7 2 1 41 4 4 1 1 1 3 93 93 9 4 4 4

1 6 7 9 2 3 4 8 5 4 7

4 7

8 4 2

BARNESUDOKU 3 4 7 8 9 5 2 9 5 8 6 2 1 7 6 2 1 7 4 3 9 8 1 5 9 3 6 4 7 9 4 1 5 2 3 2 3 6 4 8 7 5 5 7 9 3 1 8 6 1 6 2 5 7 4 8 4 8 3 2 6 9 1

5 45 5 94 4 69 9 86 6 28 8 12 2 71 71 67 6 6

LØSNING

UKE 50 - 2020 6 36 36 3

2 2 2

LØSNING

1. Kommune i Viken 2. Slu

Loddrett

LØSNING LØSNING LØSNING

1. Fadder 7. Spant

Vannrett

LØSNING Dagens kryssord Vannrett: 1. Fadder 7. Spant 8. Forskjellig 9. Grønnsak 10. Grenseelv 12. Spalte 13. Påfallende 15. Preke 17. Øker metallprosenten i 18. Innstiller Loddrett: 1. Kommune i Viken 2. Slu 3. Pynt 4. Til syne 5. Grend i Østerdalen 6. Gjenstår 7. Duo 11. Fransk elv 13. Land 14. Sportsutøver 16. Til det stedet

KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD

1 1 1 4 6 24 56 24 56 5 12 41 41 4 3 2 4 3 2 14 3 2 14 2 6 1 2 76 2 76 7 7 7 7 1 1 7 1 5 67 8 5 67 7 8 2 6 7 8 5 2 9 3 2 7 5 3 1 89 3 5 1 89 5 9 1 8 5 19 8 7 5 19 48 7 2 7 1Mandag 8 7 4 7 7.2desember 4 2 7

MIDDELS MIDDELS 6 7 5 MIDDELS 96 7 45 2 6 7 5 1 29 5 84 72 9 4 2 71 2 85 8 37 1 2 85 8 37 37 9 7 8 9 3 2 93 3 29 6 59 9 2 6 25 3 5 6 25 3 3 95 2 3 3 95 VANSKELIG 3 9 VANSKELIG 7 VANSKELIG 97 7 19 5 7 9 51 5 7 8 7 1 5 7 8 7 85 4 85 9 7 8 54 8 4 2 9 1 35 9 1 35 42 1 3 42 9 4 9 NÅDELØS 9 NÅDELØS NÅDELØS 5

BARNESUDOKU 1 2 6 5 1 6 2 3 7 8 1 3 8 6 2 7 8 5 1 2 2 9 1 8 5 9 1 4

SUDOKU

BARNESUDOKU 2 4 7 8 9 9 2 1 4 3 9 3 6 8 9 4 1 5 2 3 6 4 8 7 9 1 6 2 5 7 8 2

1 6 4 3

1 7 3 5

8 5 6 7 4 2 3

3 5 8 7 8 1 4 3 5 29

1 29

Arendals Tidende

DØDSFALL Christian Vollan Christiansen, f. 1974, døde 26. november 2020, His. Begravelsen har funnet sted.

ber 2020, Arendal. Bisettelsen vil, etter avdødes ønske, finne sted i stillhet.

Else Hansen Trommestad, f. 1938, døde 26. november 2020, Trommestad. Begraves fra Hisøy kirke tirsdag 8. desember klokken 12.30. Grunnet Covid-19 er seremonien kun for inviterte.

Rolf Sprenglewski, f. 1941, døde 28. november 2020, Rannekleiv. Begraves fra Bjorbekk kirke torsddag 10. desember klokken 12.30 med den nærmeste familien til stede.

Stavros Kamtsikoudis, f. 1955, døde 20. november 2020, Oslo/Arendal. Bisettelsen har funnet sted.

Inge Bjørnebakk, f. 1945, døde 28. november 2020, Åmli. Bisettinga har, etter Inge sitt ynskje, funne stad i det stille.

John Einar Nilsen, f. 1941, døde 26. november 2020. Bisettelsen vil finne sted i stillhet.

Knut Albert Brekke, f. 1946, døde 26. november 2020, Gjerstad. Begraves fra Gjerstad kirke tirsdag 8. desember klokken 11.00.

Aud Claussen, f. 1935, døde 28. november 2020, Arendal. Bisettes fra Arendal kapell torsdag 10. desember klokken 14.30 med den nærmeste familien og inviterte til stede.

Bjørn Egil Land, f. 1936, døde 29. november 2020, Feviktun. Begraves fra Landvik kirke tirsdag 8. desember klokken 10.30 med familie og inviterte til stede.

Aase Harriet Thoen Johnsen, f. 1919, døde 29. november 2020, Nyskogen bo- og omsorgssenter. Bisettelsen vil finne sted i stillhet.

Stig Annar Evertsen, f. 1959, døde 1. desember 2020, Froland. Begraves fra Froland kirke onsdag 9. desember klokken 13.00.

Bjørn Harald Ruud, f. 1941, døde 29. november 2020, Arendal. Bisettelsen har funnet sted.

E H T E A T

S U P D E O R T E T E L I E S E

P E R K J E R S T I

N E S G Å G R E

6 3 5 2 8 1 4 9 7

LØSNING

BARNESUDOKU 3 4 7 8 9 5 2 9 5 8 6 2 1 7 6 2 1 7 4 3 9 8 1 5 9 3 6 4 7 9 4 1 5 2 3 2 3 6 4 8 7 5 5 7 9 3 1 8 6 1 6 2 5 7 4 8 4 8 3 2 6 9 1

LØSNING

B E T E R

E M I L

2 1 4 8 7 6 9 2 3 5

BARNESUDOKU 1 8 5 4 2 6 9 4 3 7 5 8 9 6 2 6 9 1 3 7 4 5 7 2 8 6 1 3 9 1 8 7 4 3 2 6 4 3 2 9 5 7 8 9 4 6 1 2 5 3 5 1 9 7 4 8 7 2 6 3 5 8 1

7 1 5 9 6 8 3 2 4

3 2 8 4 5 1 7 6 9

LØSNING LØSNING LØSNING

G A

S E T A T E S T

LØSNING

G U

B D E N E R M B E A N A K S G T E S Å L N T E E G R U G V R E E K S A Y M S S E T T R E E R M L E

E G N E N

4 7 2 5 1 8 3 9 6

3 5 4 9 3 6 5 8 4 2 9 1 6 37 8 5 2 46 1 91 7 64 82 6 23 1 17 4 79 2 5 3 68 7 1 9 46 5 29 8 35 77 6 94 9 52 5 81 7 3 4 68 2 9 1 5 3 7 8 4 2 1 3 8

BARNESUDOKU 4 2 7 1 5 6 3 3 6 8 2 7 9 4 9 1 5 8 3 4 2 6 8 4 5 9 2 1 2 9 3 7 6 1 8 5 7 1 3 4 8 9 1 4 6 9 2 7 5 8 5 2 6 1 3 7 7 3 9 4 8 5 6

9 1 7 3 5 6 8 4 2

8 5 6 7 4 2 3 9 1

8 1 9 2 8 4 1 7 9 3 2 6 4 85 7 1 3 99 6 25 5 48 74 9 31 5 66 8 57 4 3 1 92 6 5 7 81 3 42 2 18 69 1 73 2 36 8 24 9 5 3 17 6 2 4 8 5 9 7 3 6 4 5 7

2 7 6 1 2 5 7 3 6 9 1 8 5 24 3 7 9 62 8 17 4 53 39 2 95 7 88 3 44 9 6 5 21 8 7 4 34 6 93 1 57 88 4 41 3 65 7 16 8 2 1 49 5 3 6 7 2 8 9 1 5 6 2 9

En mors gripende og oppløftende dagbok om hennes og sønnens kamp mot kreften og for livet.

249,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

F E O R Å R V E H A R E D T R E O N S A S K O R S T I G

L A N G S I K T I G E

3 8 6 9 2 4 5 1 7

9 6 3 5 9 7 6 1 3 8 5 4 7 92 1 6 8 31 4 54 2 76 13 1 89 4 42 6 25 3 8 9 17 2 4 5 68 8 37 7 96 24 8 52 7 83 6 75 4 9 2 81 3 7 5 6 9 4 1 2 3 5 9 1

T O E R E

F S I S T A K T E K A N T O E L S E E I H A R E S I Æ R E R R E N E P S F E I Y R L K A P E M A Ø R I K I T A E L I N D K I F Y K T I G I S O R S K

MIDDELS 4 6 7 5 1 8 9 3 4 2 1 2 5 8 7 MIDDELS 7 4 8 6 3 4 1 6 2 7 9 5 8 1 3 8 9 3 4 2 9 5 6 2 4 1 2 5 8 7 5 7 4 1 6 7 4 8 6 3 2 3 9 7 5 MIDDELS 3 1 2 9 8 46 68 71 53 19 9 5 6 2 4 8VANSKELIG 9 3 4 2 5 7 4 1 6 17 24 53 85 78 2 3 9 7 5 79 46 88 63 32 6 8 1 3 9 31 15 22 99 87 9VANSKELIG 5 51 67 28 46 7 72 4 46 3 17 5 64 8 58 9 39 6 94 8 71 3 55 2 23 1 88 5 11 2 36 9 93 7 62 8 6 5 1 7 4 7 9 2 1 VANSKELIG 8 2 6 7 4 76 43 35 54 89 3 9 4 1 5 9NÅDELØS 6 8 3 2 2 8 1 6 3 12 57 29 93 75 4 7 9 2 1 58 16 75 84 61 6 3 5 4 9 84 23 61 79 42 3NÅDELØS 3 91 42 15 56 2 85 7 18 9 67 3 39 5 26 8 79 6 94 5 21 4 18 1 47 4 32 3 53 1 48 9 97 2 69 3 1 2 5 6 1 8 7 6 4 NÅDELØS 6 5 8 7 9 25 74 96 32 53 7 9 4 1 8 8 6 5 4 1 9 2 3 8 7 4 3 1 9 2 1 8 7 6 4 3 1 2 5 6 5 4 6 2 3 6 5 8 7 9 7 9 4 1 8 9 2 3 8 7 1 8 7 6 4 5 4 6 2 3

9 97 4 21 4 34 5 1 87 2 9 3 6 4 BARNESUDOKU 9 4 1 5 3 2 3 6 6 4 8 7 5 2 5 1 6 2 3 6 9 7 6 2 5 78 1 1 1 8 3 8 6 2 17 2 8 5 7 2 1 3 2 9 1 8 5 4

S K L A P R

E K A F G H A N D E F E S I G N I F I D E S E A N V E N D S I E R Å G R E D D A T D U M A T I K K L B I F A Å I A U R A N D L I N G E L E S V I T E N S P E R I O O R T E E R R B A E M I E U T D R O S S I L T O Ø E N E S T E D E R A E T T E R F T R E N E K E R

33 7 52 86 7 8 1 4 4 7 6 3 9 5 2 1 4 5 3 9 7 6

LØSNINGER SPILL OG MORO

BARNESUDOKU 2 6 8 1 7 9 5 5 4 1 6 12 3 9 7 9 3 5 8 4 1 1 3 4 8 6 2 7 8 5 9 3 4 7 6 6 2 7 9 1 5 3 4 7 6 2 9 1 8 3 8 2 7 5 6 4 9 1 5 4 3 8 2

LØSNING

Odd Palmer «Oddemann» Pedersen, f. 1946, døde 30. novem-

8 9 1

Tabloid kryssord 50 2020

Torhild Moen, f. 1948, døde 1. desember 2020, Froland. Begraves fra Froland Misjonskirke onsdag 9. desember klokken 10.30 med nærmeste familie til stede.

Arendals Tidende

Nyheter fra GAVEC A

269

BESØK VÅRT FORLAGSUTSALG I HAVNEGATA 4 ELLER SE VÅRT RIKHOLDIGE UTVALG PÅ GAVECA.NO

annonse des2020.indd 1

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

249

,26.11.2020 19.09.33

Vi sender 24 timer i døgnet!

Eventyrlige hjem - Systog Dale Bli med til Margit Dale som har overtatt den 400 år gamle slektsgården i Valle.

Klaras julekjøkken

Bli med Klara fra KuToppen i Dyreparken. Hun lager skikkelig digg julegodt, ’ Sjokokuler’’ med havregryn.

Unike dyrevenner

Møt mennesker som har valgt seg utradisjonelle husdyr. Hva med en diger slange i stua...? ! (7:8)

Kulturminne - Kalvesund festning

El-syklist Guttorm Nilsen tar oss med til kulturminner. I dag besøkes utsiktspunktet Øygardsåsen i Flosta. (5:5)

Kort og godt - pinnekjøtt

De sprudlende kokkene Lars Erik og Robert forbereder seg til julen. Nå viser de oss hemmeligheten bak vellykket pinnekjøtt.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Tips oss! post@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Økende problem:

60 000 sørlendinger med «juleallergi»

Én av fire nordmenn utfordres av allergilignende symptomer i julen, og andelen har økt. Det viser en landsomfattende undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden. Undersøkelsen viser også at 60 000 sørlendinger har «juleallergi», som betyr at de får allergilignede symptomer av pynt og dufter vi normalt omgir oss med i julen. De vanligste synderne, også kalt irritanter, er juleplanter, juletrær, støv fra gammel julepynt og røkelse. Juleallergikere kan også reagere på julekrydder, adventslys og rengjøringsmidler. Symptomene på «juleallergi» er vanligvis tett og rennende nese, nysing og kløe i øynene, men Allergiguidens undersøkelse viser også at mange opplever kløende nese, samt rennende og røde øyne. Flere av symptomene på «juleallergi» kan forveksles med symptomene på en luftveisinfeksjon, som f.eks. forkjølelse, sesonginfluensa eller korona, men det finnes distinkte forskjeller. – Mens en luftveisinfeksjon ofte går over etter en uke eller to, vil allergiske symptomer vedvare dersom du fortsatt utsettes for irritanter. Feber er et annet tegn på at du har en luftveisinfeksjon

og ikke er allergisk, for feber er ikke et vanlig symptom på allergi, ifølge Dr. Anders Østrem, spesialist i allmennmedisin.

Nordmenn med «juleallergi» øker

Undersøkelsen gjennomført for Allergiguiden viser også at det er stadig flere som plages med allergilignende symptomer i julen. Årets undersøkelse viser en økning på 200 000 nordmenn med «juleallergi» sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse gjennomført for Allergiguiden i 2019. Ekspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende og mener det er viktig at de som er plaget oppsøker lege for å få stilt riktig diagnose og få korrekt behandling tilpasset sitt behov. Dette kan øke livskvaliteten til de som er plaget. – Forekomsten av allergi er økende, også utenfor pollensesongen og det er derfor viktig at folk i Agder som utfordres av allergilignende symptomer oppsøker lege, sier Dr. Anders Østrem. Undersøkelsen viser at så mange som syv av ti av de som er plaget med allergilignende symptomer i julen ikke har oppsøkt lege for å få stilt riktig diagnose. Noe som ifølge Dr. Østrem, kan skyldes mangel på kunnskap om «juleallergi».

SYV AV TI: Undersøkelsen viser at så mange som syv av ti av de som er plaget med allergilignende symptomer i julen ikke har oppsøkt lege for å få stilt riktig diagnose, sier dr. Anders Østrem, spesialist i allmennmedisin.

– Allergiguiden-undersøkelsen viser også at kun to av fem juleallergikere tar reseptbelagte medisiner, noe som betyr at vi fortsatt har en lang vei å gå, sier Østrem.

Slik håndterer du «juleallergi»

Det aller beste du som «juleallergiker» kan gjøre er å unngå kontakt med det som framprovoserer allergisymptomene. I mange tilfeller er det lettere sagt

enn gjort, men det finnes noen gode tiltak. I stedet for det tradisjonelle juletreet kan du velge å bruke plasttre. Det kan også være lurt å droppe julestjerner og andre blomster som har en sterk duft. Duftfrie blomster som asalea, ildtopp, julekaktus, alpefiol, duftfrie roser og orkidéer er et bedre alternativ for de med «juleallergi». Dr. Østrem råder folk til å gå til fastlegen og komme i gang med medisinering i god tid før julen

setter inn, og understreker at det er hjelp å få. – Allergikere har i dag tilgang til effektive medisiner. Veldig ofte gir kombinasjonsnesespray, eventuelt kortison alene, svært god effekt. Andre gode behandlingsalternativer er øyedråper eller allergitabletter. Du bør oppsøke lege dersom du har allergilignende symptomer som tett, rennende og irritert nese, kløe i øyne samt tung pust, avslutter Østrem.

Været Onsdag

Tirsdag

4º

6º

4 m/s 2,2 mm

5 m/s 11 mm

Fredag

Torsdag

4º

3º Bursdagshilsen: Hipp, hipp hurra for verdens snilleste, fineste og skjønneste 1-åring i dag (11desember)Joel Emilio Hoxhaj

4 m/s

0 mm

4 m/s 4,9 mm