Arendals Tidende - Uke 49 - Nr 48

AKTUELT

Leder

Låven med det rare i

Sp trumfmarsj gjennom landet

Her kan man få alt fra kortreiste blomster, lokal­ produserte håndstrikkede selbuvotter og strømper, kofter, luer og masse annet rart.

Senterpartiet fosser fram på meningsmålingene og bryter gjennom det magiske taket på 20 prosent.

Side 04

Side 15

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 49 2020 | Nr. 48 - 15. årgang | Pris kr 20,-

Grunneiere på Spornes etter vegetasjonsrydding:

- Ikke i tråd med planen

Grunneier Inge Fredriksen og andre rettighets­ havere på Spornes i Raet nasjonalpark mener det er utført tiltak i området som ikke er faglig forsvarlig, og heller ikke samsvarer med skjøtselsplanen. Det

hevdes også at arbeidene som er uført ikke er i tråd med forutsetningen i anbudet.

Nasjonalparkforvalter Jenny Guldbrandsen sier til Arendals Tidende at de tiltakene som er gjort

er i henhold til både skjøtselsplanen og forutset­ ningene som ligger i anbudsdokumentene. Hun sier at nasjonalparken har fulgt opp med faglig ekspertise, og at det ikke er avvik.

Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

kte Den perfe

en julegagv lede

som vil har alt den som

Side 08-11

Arendals Tidende

2

AKTUELT

Økt behov for hj Frelsesarmeen i Arendal har i den senere tid merket økt antall henvendelser fra enkeltpersoner og familier som ber om hjelp til mat. Alt tyder på at dette har sammenheng med korona-pandemien og nedstengingen av samfunnet. Det forteller Kari Tellefsen, som er leder for Frelsesarmeen i Arendal. av nils petter enstad

Utsiktspunkt i Arendal:

Veden, Tromøy Denne gangen har vi tatt turen til Tromøy og opp på Romstrandheia, som ligger ved Gjerstadvannet, rett nord for Sandumkilen.

Hove og Haslatangen. Vi begynner innerst i Hovekilen, som vi ser strekker seg mot høyre på bildet, rundt Flangeborg og videre mot Merdøfjorden, der vi også kan se Merdø.

eivind Øyraas post@arendalstidende.no

Til venstre der vi Hove med de flotte strendene som strekker seg utover mot Øddegabet. I horisonten ser vi store og lille Torungen fyr, øya midt i bildet er Gjesøya. I

På det øverste bildet har man panoramautsikt over store deler av området mellom

Horisonten til høyre skimter vi Haslatangen, rett over grensen til Grimstad.

Det nederste bildet viser Sandumkilen, Sandumbroa.

Over den ser vi en del av Hove friområde med sandvollyballbanen. Videre mot høyre ser vi strandstua og pynten med den lange brygga. Utenfor der ser vi handicapstranda og til høyre skimtes så vidt litt av Kaninholmen.

- Frelsesarmeen har drevet sitt omsorgsarbeid med blant annet matutdeling til trengende i Arendal i mange år. De siste månedene har vi imidlertid merket økt pågang av nye personer som kontakter oss.

Noen har mistet jobben, eller er blitt permittert kjølvannet av koronaen, sier korpslederen. – For mange er det nok også en høy terskel for å be om hjelp, men vi strekker oss langt for å møte behovene som melder seg.

Julegryta

Det er først og fremst de midlene som kommer i Frelsesarmeens julegryte som finansierer denne hjelpen. – Vi hadde et godt resultat av julegryteinnsamlingen i 2019, og jeg håper det skal bli et minst

TROFAST: Frelsesarmeens julegryte er et kj

like godt resultat i år, ikke minst fordi behovet åpenbart er enda større, og vil trolig være det også utover i 2021, sier Kari Tellefsen.

Julegrytene vil stå på de faste stedene i byen under hele adventstiden. Også når det gjelder dette tiltaket må man ta de forhåndsreglene som koronaen krever.

– Å kombinere nærhet og

AT for 10 år siden Lokalt gresskar slo fra seg i nasjonal matkonkurranse Austlid Frilandsgartneri på Rykene gikk nesten helt til topps i konkurransen «Det norske måltid».

Det norske måltid er en nasjonal, årlig konkurranse, hvor de beste råvarer og produkter fra hele landet skal kåres. Den regionale kåringen fant sted tidligere i år, selve finalen gikk av stabelen i Stavanger sist uke. Foruten vinnerne fikk seks produkter hederlig omtale, og ifølge

juryen var flere av disse svært nær vinnerne i poengsum.

Blant produktene var altså sylta gresskar fra Rykene.

– Det var en utrolig stor opplevelse at lille oss, et lite frilandsgartneri fikk hederlig omtale. Vi fikk ros av Bent Stiansen og det varmer.

Dette var rett og slett kjempegøy og veldig stort for oss, fastslår Tove Anita Steen Jensen fra det lokale Furre-gartneriet til Arendals Tidende.

24

Arendals Tidende

Arendals Tidende

25

Æresprisen til forfatteren Øystein Lønn Øystein Lønn er en av de betydeligste forfatterne i Agder, og er svært anerkjent på nasjonalt og internasjonalt nivå. Lønn er født i Kristiansand, og bortsett fra en del år som bosatt på Evje og en rekke utenlandsopphold, har han bodd i byen hele livet.

Han debuterte i 1966 med novellesamlingen Prosesjonen, har en litterær produksjon som spenner over drøyt 50 år, og er i en alder av 84 år fortsatt aktiv. Nyeste utgivelse var i 2018 med romanen Berners datter, som han var nominert til Sørlandets litteraturpris for. Han var også nominert i 2002.

PRESSEMELDING

Etter debuten med noveller i 1966 kom hans første roman ut allerede året etter; Kontinentene. Totalt teller forfatterskapet 14 romaner, seks novellesamlinger og to skuespill. Verkene hans er oversatt til en lang rekke språk, deriblant dansk, svensk, tysk, fransk, engelsk og russisk. Romanen Thomas Ribes femte sak er utgitt i den prestisjetunge franske krimserien Serie Noire, på forlaget Gallimard. «Men jeg verken leser eller skriver krim» sier Lønn i et intervju med Fredrik Wandrup i Dagbladet i anledning 80-årsdagen i september 2016. «Med visse unntak. Det svunne er en drøm er den beste kriminalroman som overhodet er blitt skrevet.

Men vanligvis inngår krimforfattere en kontrakt med leseren. De spør hvorfor og forklarer hva som skjer. Jeg går motsatt vei. Det fins ikke noe hvorfor, ikke noen grunn.» Henvisningen til Aksel Sandemoses Det svunne er en drøm står også i sammenheng med at Lønn omtaler Sandemose som inspirasjonskilde i eget forfatterskap, blant annet i forbindelse med romantrilogien I følge Sofia, Simens stormer og Etter Sofia.

I intervjuet fortelles det om hvordan forfatterskapet ble til: Som ung hadde Lønn ikke tålmodighet til å sitte på skolebenken hjemme i Kristiansand.

Han reiste rundt i Europa, og likte seg særlig godt i Spania. For å tjene til livets opphold tok han forskjellige jobber.

Men framfor alt ønsket han å skrive.

Lønn forteller i intervjuet om forfattere som har inspirert ham, og sier: «Mest lærte jeg utvilsomt av Gunnar Larsen.

Tilnærmingen til forholdet mellom det dokumentariske og fiksjonen. Jeg var tidlig opptatt av noveller. Johan Borgen.

Og Hemingway, selvfølgelig. Steinbeck, som jeg nettopp leste om igjen. Han er mye større enn jeg visste om. Arthur Omre. Og Vesaas. Særlig Vesaas.»

Wandrup skriver videre i intervjuet: Lønn kom tilbake fra Europa med en roman tidlig på 1960-tallet. Han leverte den til Aschehoug og fikk beskjed om å skrive mer og komme tilbake. Det gjorde han, men denne gangen gikk han til Gyldendal.

Det resulterte i debuten med novellesamlingen Prosesjoner i 1966. «Hva er

det med novellen?» spør Wandrup, og Lønn svarer: «Det handler om hva en kan utelate. Hvor langt man kan tøye det ved bare å antyde. Hvordan ting kan bli tydeligere jo lengre en strekker det.» Øystein Lønn har mottatt en rekke prestisjetunge priser. I 1996 fikk han Nordisk Råds litteraturpris for Hva skal vi gjøre i dag og andre noveller, i 1993 fikk han Kritikerprisen og Brageprisen for Thranes metode og andre noveller.

Han har også fått Doblougprisen og Gyldendals legat, og han har fått kulturpris fra både Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner.

I en anmeldelse av hans siste roman, Berners datter, skriver Aftenpostens anmelder, Atle Christiansen, blant annet: «Øystein Lønns skjønnlitterære fornuft er en sansetenkende skrivemåte som veller frem i hentydninger og assosiasjoner heller enn oppsummeringer og konklusjoner, og dette er noe av hemmeligheten til Lønn. …

Atmosfæren i bøkene innhylles i poesi og fyller leseren med en forunderlig forventning: Hva er det som skjer her, og hvordan skal dette gå?

Selve stemningen hos Lønn står nærmest frem som en av bokens hovedpersoner. … I tillegg til språklig eleganse og atmosfære, finner du også en særlig vilje og evne til å skape interessante skikkelser i Lønns diktning. Flesteparten av Lønns romaner, og mange av novellene, har titler som viser til de oppdiktede personene, for eksempel Lu, Bjanders reise, Thomas Ribes femte sak og årets Berners datter.»

Sørlandets litteraturpris har blitt delt ut årlig i 20 år, og Lønn har vært nominert til prisen to ganger. Mange sterke forfatterskap har vært hedret med den årlige prisen, men æresprisen har bare vært utdelt en gang tidligere. Nå, ved 20-årsjubileet, er det en stor glede for juryen å kunne hedre en forfatter med et stort og viktig forfatterskap: Sørlandets litteraturpris’ ærespris for 2020 tildeles Øystein Lønn.

Foto: Morten Brun

Arendals Tidende

3

jelp fra Frelsesarmeen

Siste nytt:

Arendal åpnet Byløypa Fredag åpnet ordfører Robert Cornels Nordli den nye Byløypa i Arendal.

Dette er en merket tur rundt bysentrum på 10.5 kilometer som det tar to til to og en halv time å gå.

jent trekk i gatebildet i Arendal i adventstida

avstand har sine utfordringer, men vi vil ha folk i nærheten av grytestativene, og disse vil man kunne kjenne igjen, ved at de har på seg enten uniform eller refleksvester med Frelsesarmeens kjennetegn. I tillegg kan man selvfølgelig bruke vipps.

Dugnad

Hun legger til at dersom noen har lyst til å bidra til denne

(Foto: Frelsesarmeen, Arendal)

dugnaden med å stå vakt ved julegryta ei økt eller to, er dette svært velkomment.

–Ta kontakt Frelsesarmeen, er dringen hennes.

med oppfor-

– Når det gjelder tradisjonen med å ta imot gaver ved julegryta, oppfordrer vi giverne til helst å ta kontakt på forhånd, og avtale levering

hos Frelsesarmeen. Av smittehensyn er det best med nye ting, enten det er snakk om leker eller klær, og at tøy i hvert fall er helt og rent. Det er også enklest for oss at det man vil gi ikke er innpakket i julepapir.

Løypa går gjennom det historiske bysentrum, langs sjø og vann, innom parker og lekeplasser, på stier i vakker skogsnatur og noen steder gatelangs. Den fører blant annet forbi Bomuldsfabrikken på Langsæ, går innom Arendal kirkegård som er kåret til landets

finest kirkegård, forbi Barbu kirke, Aust-Agder museum og arkiv Kuben, og bevaringsverdig bebyggelse på Tyholmen.

I den digitale kartløsningen er flere severdigheter markert, og det er kobling til informasjon.

Hvor en vil begynne eller slutte på turen er opp til hver enkelt.

Løypa er ikke universelt tilgjengelig, annet enn på deler av strekningen. Det er ikke laget noen nye traseer, kun merket eksisterende veier og stier. På noen bratte strekk vises alternativ trasé i kartløsningen.

– Som en enkel regel kan man kanskje si det slik: La gaven du gir være slik du helst ser at gaven du selv får er, sier Kari Tellefsen til slutt.

Vaksine i sikte Det internasjonale kappløpet mellom forskere er godt på vei og en vaksine mot Corona kan se ut til å bli julemirakelet som går i oppfyllelse.

Legemiddelselskapene Pfizer og Biontech har foreløpig tatt ledelsen, og hvis hastegodkjennelsen de har søkt om kommer igjennom i USA kan amerikanerne forvente vaksinering fra og med desember i år. EU har to coronavaksiner som kan få godkjennelse i desember, henholdsvis

fra selskapene Moderna og Pfizer.

Med 95 prosent vaksineeffektivitet skal EUs avtale med Pfizer og Biontech sikre 300 millioner doser, og en godkjenning fra EU vil automatisk gi Norge tilgang til vaksinen. Skulle den ikke bli godkjent, er dette kun én av seks avtaler EU har med internasjonale vaksinekandidater.

EU har også gitt totalt 500 millioner euro til COVAX, et internasjonalt samarbeid som sikrer vaksiner til lav-og

mellominntektsland. Den gjennomsnittlige utviklingstiden for en vaksine ligger på over 10 år, og dermed ligger coronavaksinen an til en historisk rask godkjenning. Vaksineringen vil i første omgang prioriteres for personer i risikogrupper, helsepersonell og medarbeidere i kritiske samfunnsfunksjoner i det aller fleste land.

For millioner av mennesker kan det likevel ligge en vaksine under treet i år.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Sju nye smittetilfeller i Arendal Ved utgangen av forrige uke var det eller har vær 135 korona-smittede i Arendal. Siden sist mandag er det registrert sju nye smittetilfeller.

Forrige lørdag var det i tillegg fire nye smittetilfeller

i Arendal. En av dem hadde en viss tilknytning til Arendal internasjonale skole og for å være føre var ble hele barnetrinnet satt i karantene, ca. 120 elever og 20 ansatte. Men det ble ikke påvist smitte på skolen og alle var tilbake etter kort tid.

Tips oss! post@arendalstidende.no

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Låven på Hisøya:

Låven med det rare i

Du har kanskje sett det når du har kjørt forbi. Litt før avkjørselen til Tangen på His, like ved riksveien er en bygning der man kan lese «Hisøy blomster». Men her er det mye mer enn blomsterbutikk. Her har man prøvd å bevare noe av det gamle og tradisjonelle. Og at butikken er innredet i en gammel låve, er liksom bare som det skal være.

Eyvind øyraas post@arendalstidende.no

– Vi er nødt til å finne på noe og gjøre ting annerledes, forteller innehaver Eva Willumstad til Arendals Tidende, der hun tar imot oss i den velfylte butikken.

– Med Plantasjen som nærmeste nabo og konkurranse fra de store supermarkedene, får vi som enkeltstående blomsterbutikk mange utfordringer, og må finne løsninger der vi kan være alternativ til de store

kjedene, fortsetter hun.

Lokalt

- Vi satser på lokale varer, og er ikke avhengig av leveranser fra samme leverandør, slik som mange av supermarkedene er.

Kjøper du en julekrans der er de stort sett alle like, enten den er til å henge på døra eller til å pynte et gravsted til jul. Her lager vi dem selv, og kunden må gjerne komme med ønsker, sier Willumstad.

– Blomster får vi fra forskjellige leverandører på Sørlandet, mye av det andre du ser her er lokalt håndverk, legger hun til og forteller også at de har et godt samarbeid med Beisland begravelsesbyrå i forbindelse med kranser og blomster.

Rikt utvalg

Og det er ikke noe å si på utvalget, for i butikken, som ble etablert i en nedlagt låve for snart 14 år siden, kan man finne det meste

av hva man trenger for å pynte til jul, og litt til. Her kan du foruten blomster og kranser, finne lys, nisser, lamper og mye annet også få kjøpt lokale hjemmestrikkede kofter, strømper, votter og luer, både til barn og voksne.

JULEMARKED: Julemarked i den gamle låven.

Holde litt på tradisjoner

– Vi prøver å holde litt på gamle tradisjoner og håper at noen finner ting her som de ikke finner andre steder, sier Willumstad og røper at både hun selv og familiemedlemmer som blant annet har strikket selbuvottene og strømpene man kan få kjøpt i butikken som er i to etasjer. For tar man seg en tur over låvebroa inn på loftet er det butikk der også.

– Som sagt, vi prøver å holde litt på det gamle, derfor gjør vi minst mulig med den gamle låven slik at den står frem som det den egentlig var. Smiler den blide blomsterhandleren.

LOKALT: Her kan man få alt fra kortreiste blomster, lokalproduserte håndstrikkede selbuvotter og strømper, kofter, luer og masse annet rart.

Arendals Tidende

5

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Mørketid for stadig flere bedrifter Økte smittetall bidrar til økt fremtidsfrykt i bedriftene. Over halvparten av NHOs medlemsbedrifter på Sørlandet har lavere ordreinngang enn i november i fjor.

Det vil være viktige oppdrag for mange håndverkere og entreprenørbedrifter. Vi håper forhandlingene om statsbudsjettet vil bidra til at vi får i gang gryteklare prosjekter og tiltak i vår region, sier Høye Høyesen.

innsendt av nho agder

Når det gjelder oljeservicebedriftene, kreves det mer langsiktige tiltak som kan stimulere til omstilling og nye oppdrag. – Vi har særlig pekt på flytende havvind som et viktig satsingsområde.

NHOs trettende medlemsundersøkelse under koronapandemien bekrefter trenden fra de siste månedene: – Det er dårlig nytt at stadig flere melder om sviktende etterspørsel og kansellerte ordre, sier regiondirektør Høye Høyesen i NHO Agder.

– Vi har lenge erfart at reiseliv- og transportsektoren har vært sterkt preget av pandemieffektene. Nå frykter vi at de ordrebaserte næringene som bygg, anlegg og oljeservice kan stå foran vesentlig tøffere tider.

I NHOs veikart til fremtidens arbeidsliv er dette løftet frem som et område med særlig stort potensial, også for å styrke Norges eksportinntekter, men vi trenger å komme i gang med forskning og teknologiutvikling for at dette skal bli bærekraftig og lønnsomt. Der har vi forventninger til at regjeringen vil komme med nye grep i løpet av nær fremtid.

– Kommuner og fylkeskommunen kan bidra mye ved å forsere investeringer og iverksette vedlikeholdsarbeid.

Vi skal blant annet møte næringsminister Iselin Nybø sammen med noen av de store oljeservicebedriftene i neste

uke for å drøfte dette, sier Høye Høyesen. Undersøkelsen viser blant annet at: • 59 prosent av Agderbedriftene melder om lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordre de siste fire ukene, mot 44 prosent i oktober.

• 60 prosent av de samme bedriftene melder om lavere ordreinngang nå enn på samme tid i fjor. For en måned siden var det 47 prosent av bedriftene som meldte om dette.

• 12 prosent av NHObedriftene på Agder frykter konkurs, mot bare 5 prosent i oktober. Småbedriftene er de som er mest utsatt.

Selv om det har kommet positive vaksinenyheter de siste dagene, samtidig som det også har vært politisk enighet om den siste krisepakken som skal hjelpe norsk næringsliv, så mener regiondirektøren at de neste månedene blir tøffe for svært mange bedrifter på

FORUTSIGBARHET: Bedriftene er avhengig av større forutsigbarhet enn vi har hatt til nå, mener regiondirektør Høye Høyesen i NHO Agder.

Sørlandet.

- Vi var glade for at den siste krisepakken kom på plass.

Nå er det viktig at bedriftene får forutsigbarhet fremover.

Derfor må det senest i januar besluttes hvilke tiltak som

skal videreføres, inkludert kompensasjonsordningen som er tidsstemplet ut februar 2021. Vi må dessverre ta høyde for at krisen i næringslivet vil pågå en god stund til.

Harberg topper Høyre-lista Agder Høyres nominasjonsmøte gjennomførte sitt digitale nominasjonsmøte ble gjennomført digitalt lørdag 21. november, med Svein Harberg på listetoppen. Dermed er han på vei mot sin fjerde periode på Stortinget.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

1 - Svein Harberg, Grimstad, 1958 2 - Torunn Ostad, Grimstad, 1972 3 - Amalie Kollstrand, Arendal/ Unge Høyre, 1997 4 - Haagen Poppe, Arendal/Unge Høyre, 1995 5 - Halvor Rismyhr, Lillesand, 1955 6 - Nina Roland, Arendal, 1972

Det ble kampvotering under Aust-Agders nominasjonsmøte, men resultatet ble at den innstilte listen fra nominasjonskomiteen ble valgt.

Høyres stortingskandidater til Stortingsvalg 2021 er dermed formelt valgt og er høyt motivert for en spennende og viktig valgkamp neste år.

7 - Olav Neset, Bygland, 1955 8-Marianne Landaas, Tvedestrand, 1957 9 - Siri Mathiesen, Arendal, 1960 10 - Kai Olav Fredriksen, Arendal, 1972 TOPPKANDIDATER: De tre toppkandidatene på Aust-Agder Høyres liste, f.v. Torunn Ostad, Svein Harberg og Amalie Kollstad.

Foto: Tor Marius Markussen

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Båtmessen:

Arendal Båtmesse i Pollen Etter et opphold på snart 10 år er det igjen duket for båtmesse i Pollen etter initiativ av Nicolay Rylander og Rune Høgevoll.

Båtmessa har vært blant de mest populære sentrumstiltakene, og som har trukket mange mennesker. nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Arendal Båtsportklubb skal stå som arrangør for messen som arrangeres i helgen 4 – 6 juni 2021.

– Vanligvis noe sent til å være båtmesse i Pollen, men datoene er valgt med tanke på covid-19 situasjonen der vi har villet vente lengst mulig, men heller ikke så sent at forhandlerne ikke vil stille, heter det i en pressemelding som arrangørene har sendt ut.

Støtte

Planen om å få Båtmessa tilbake ler hilst velkommen både av havnefogd Rune Hvass og av representanter i administrasjonen i Arendal Kommune.

Sverre Knutsen i Arendal By gleder seg også over initiativet.

Planen er å fylle Pollen opp med 40-50 utstillerbåter samt at det planlegges salg av båtrelatert utstyr på land. Det vil bli lagt ut brygger på en slik måte at det vil bli god flyt i menneskemengden om det på enkelte tidspunkter skulle være mange besøkende. Nå starter jakten på utstillere slik at områdene i og ved Pollen kan fylles opp.

Gratis adgang

Sist gang det var båtmesse i Pollen så ble det avkrevd inngangsbillett. Det er det nå slutt på slik at alle skal få kjøpe sine munker på Strand Cafe eller nyte en kaffe eller øl på Langbryggen uten å måtte betale inngangsbillett for det.

Sverre Knutsen i Arendal by lover også at Pollen Cafe som var en kjempesuksess i sommer

vil bli satt opp denne helgen for å være med å skape et yrende liv i sentrum om man er båtinteressert eller ikke.

Underholdning

Foreløpig er det ikke lagt inn i planene med underholdning fra scene.

– Men dersom økonomien tillater det vil dette bli vurdert underveis i planleggingsfasen, heter det videre i pressemeldingen.

Arendals Tidende

n gjenoppstĂĽr

7

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Misførnøyd:

FORUNDRET: Grunneier og gartner Inge Fredriksen forundrer seg over at de arbeidene som er utført på Spornes ifølge nasjonalparkforvalter Jenny Gulbrandsen er innenfor rammene av skjøtselsplanen, anbudsutlysingen og faglighet.

Strid om Spornes-rydding Utførte arbeider er en skandale, og i strid med skjøtselsplanen og anbudet, hevder rettighetshaver til tang og beite Inge Fredriksen. Alt er gjort faglig forsvarlig og i tråd med både anbudet og skjøtselsplanen, sier nasjonal­p arkforvalter Jenny Gulbrandsen.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Med stor faglig kompetanse er det utarbeidet en skjøtselsplan for Spornes som en del av Raet nasjonalpark. Nå reises det kraftig kritikk på måten tiltak er utført på, og om ledelsen og styret i Nasjonalparken har fulgt opp og fått utført tiltakene i tråd med planen.

Nasjonalparkforvalter Jenny Gulbrandsen mener derimot at arbeidene er utført både faglig, forsvarlig og i tråd med skjøtselsplanen.

Maskinbruk

Det reageres på flere forhold, men særlig at der man ifølge skjøtselsplanen skal foregå manuell rydding, er det brukt maskiner som har røsket opp busker og vegetasjon.

– Området Spornes er særdeles sårbart og underlagt de aller strengeste reglene for inngrep. Derfor var det i anbudet som gikk ut spesielt poengtert at mye av arbeidet måtte gjøres manuelt.

Blant dem som nå finner de utførte arbeidene i strid med planen, er Inge Fredriksen, jordbruker på en av eiendommene med beiterett på Spornes og tidligere medlem av Nasjonalpark-styret:

Det vi ser er at det er kjørt med maskiner inn i verneområdet og røska opp busker med tømmerklo . Slik busker og vekster er rykket opp har de også flyttet stein, og slik at det svært tynne laget med

jordsmonn er kommet dypere ned, noe verneplanen advarer spesielt mot, sier Fredriksen til Arendals Tidende.

Varig skade?

Han mener den måten er det er gått fram på med maskinell rydding har påført området varig skader.

Fredriksen og flere av gårdeierene med beiterett i området hevder at arbeidene heller ikke et utført i henhold til anbudsutlysingen. Han viser blant

Arendals Tidende

9

REVET OPP: Her mener Inge Fredriksen anbudsdokumentene klart forutsetter manuell rydding. Røtter og stein er røket opp midt i det mest sårbare området.

annet til følgende formulering i utlysingen av anbudet: «Oppdraget forutsettes utført som manuelt arbeid med motorsag og ryddesag. Det kan søkes om dispensasjon til bruk av ATV/mindre traktor».

Nasjonalparkforvalteren sier at det riktignok ikke er søkt om dispensasjon til å bruke traktor, men at det ble brukt en så liten og lett maskin og arbeidene utført på en så skånsom måte at det ikke var nødvendig med egen dispensasjon. Fredriksen har selv drevet planteskole i hele sitt liv, og han har hatt store oppdrag for staten. Blant

annet med tilbakeføring av vegetasjonen i forsvarets tidligere skytefelt Hjerkinn.

– Så jeg tror jeg er kompetent på faglig grunnlag til å si at det som nå skjer her på Spornes er helt i strid med den faglige skjøtselsplanen, sier han.Han mener også at området som nå er påbegynt vest på Spornes, er i strid med skjøtselsplanens prioritering.

– Man skulle ha begynt her i området like ved snuplassen, og der gått veldig forsiktig fram med manuell rydding. Alt er nøye beskrevet i skjøtselsplanen

som er utarbeidet av Norsk institutt for Bioøkonomi, NIBIO. Slik jeg ser det er det alt vesentligste av de utførte tiltakene i strid med planen.

Inge Fredriksen er også svært skeptisk til at ikke NIBIO har fått i oppdrag å følge med i utviklingen av tiltakene.

Nasjonalparkforvalteren sier til Arendals Tidende at hun bestilte en representant fra NIBIO til å være med å befare området i september, og fikk aksept for at arbeidene var uført i samsvar med planen.

Arendals Tidende

10

a k t u e lt

ALF PRØYSEN - femti år Den 14.april 1914 kom et lite flyttelass opp den smale gårdsveien til Hjelmstad gård på Rudshøgda i Ringsaker. Ei langkjerre med noen enkle møbler og kjøkkenutstyr.

Mannen som gikk ved siden og holdt tømmene til hesten var den nye husmannen i plassen Prøysen, Olaf Andreassen. Oppå lasset satt hans gravide kone, Julie, og hans to dødere.

arne bergersen

Dagen var «fløttardag», det vil si at i dag begynte sommerhalvåret og denne dagen var det greit å skifte jobb. Lønna vår noen øre høyere om sommeren.

Storgårder på Hedemarken hadde på den tid ofte flere husmannsplasser. En tidligere eier hadde funnet ut at han ville kalle plassene opp etter land ute i Europa. Det kunne være Spania, Frankrike, Prøysen eller Sverige.

Alf Olafsen

Tre måneder etter denne dagen fødte Julie en sønn som fikk navnet Alf Olafsen. Skikken var slik når faren hette Olaf. Dette navnet hadde Alf i 25 år, helt til 1938. Da tok han navnet etter husmannsplassen.

Barna i Prøysenstua hadde det ganske bra, tross fattigdom. Foreldrene var rolige, forståelsesfulle mennesker som så og forsto barn. De var flinke til å fortelle eventyr og sagn og ikke minst synge. Olaf kunne mange gamle viser og stev som han sang for barna.

Likevel var det en som betydde enda mer for Alf i oppveksten, nemlig mormor Matja. Hun var en snill og forståelsesfull person som Alf ble meget glad i. Det er henne Alf skriver om i Julekveldsvise, i Romjulsdrøm og i novellen Matja Madonna.

Matja var ikke jordmor, men budeie i fjøset.

For å få syntaksen til å stemme omskolerte han henne til jordmor.

Ung skribent

Alf begynte tidlig å skrive. På skolen viste han en livlig fantasi og lagde små fortellinger og skuespill. Han skrev stiler for sine klassekamerater for 50 øre pr stykk. Han var flink til å tegne og søkte to ganger om opptak på Statens Kunst- og Håndverksskole, men kom ikke inn.

På Rudshøgda var yrkesutvalget for en husmannsgutt begrenset. Det var å jobbe på en gård, gjerne nederst på rangstigen: å jobbe blant grisene i grisebingen. Han drømte om noe annet, men det tok sin tid.

Han viste seg nokså upraktisk og gjorde ofte feil. Han flyttet til andre gårder, men jobben var hele tiden den samme, krevende og slitsom.

I 1938 hadde de fått en liten radio i Prøysen-stua. Alf sto midt på gulvet og hørte på et sangprogram mens Julie bakte brød. «En gang skal du får høre meg synge i radioen» sa Alf. «Å, du må nok dra til månen først!» svarte Julie lakonisk.

Revy

Året etter sa Alf opp jobben og dro til Romerike. Men jobben der var den samme som på Rudshøgda, og han trivdes ikke.

Senere flyttet han til Wøyen gård i Asker. Der hadde han det trivelig og godt, og eierne der hadde stor forståelse for at han ville skrive. Like ved gården lå Sem Småbrukslærerskole.

Studentene der laget revyer under krigen, hvor Alf både skrev tekster og deltok med sang. Etter krigen fortsatte han samarbeidet med revyprodusenter.

En gang skulle han spille utenriksminister Trygve Lie ved å synge ei vise med refrenget: «Når man ser det hele sånn fra oven». Alf ble heist opp under scenetaket i en kurv og skulle syng derfra. Siden han hadde høydeskrekk sang han en hel tone høyere enn avtalt fordi han var så redd.

Like etter krigen ble Lauritz Johnson ansatt som leder av barne- og ungdomsavdelingen i Kringkastingen. Han ville lage et spesielt program for barn til jul, og spurte Alf om han kunne bidra. Alf sa ja, og begynte på visa om musenes julefeiring.

Han lagde mange utkast, men til slutt gikk til NRK for å prøvesynge. Det gikk bra, men onkel Lauritz sa: »Du må sløyfe det siste verset». Det handlet om at en stor, gammel katt spiste opp musene, som svevet opp til himmelen og fortsatte julefeiringen der. «Det går ikke» sa onkel Lauritz. Verset ble sløyfet.

Musevisa

Musevisa ble begynnelsen til at Prøysen ble et radioikon som gikk igjen i flere programmer sammen med Erik Bye Otto Nielsen og Bjarne Amdahl.

Senere også Anne Cath. Vestly.

I 1946 traff han Else Storhaug for første gang hos noen felles venner. Hun var sykepleier på Aker Sykehus, og Alf syntes hun var en skjønnhetsåpenbaring.

De var stadig sammen, og syttende mai året etter satt de på en benk i Studenterlunden og satte på seg ringer. Det ble ingen feiring. Han gikk på opptreden og hun på vakt.

Alf skrev en god del i denne tiden. «Drengestuviser» og «Dørstokken heme» kom ut og ble store suksesser. Senere kom «Trost i taklampa», om Gunvor Smikkstugun som bryter opp, drar til byen, og kommer tilbake på ferie med alle tegn på at hun var blitt ei fin byfrøken som gikk med nylonstrømper, smiler uten hull i tennene og kjøper film med trespole 6 x 9 på Samvirkelaget. «Trosten» ble en kjempesuksess både som bok og som teater.

På Tromøy

Prøysen skrev mye for barn i slutten av 40-tallet. Lillebrors vise, Blåbærturen, Basarvisa og Pelles Bursda’ ble til i denne tiden.

Alle disse ble skrevet på bokmål. Hedemarks-dialekten kom senere. Merkelig nok

Foto: Odd Wentzel

skjedde dette på Tromøy. Det er jo kjent at de hadde ei lita hytte der.

Det er en egen historie om hvordan det gikk til: Da de var nygifte hørte Else og Alf at det var så fint å gå tur i Setesdalsheiene. Det ville de også forsøke, men de ingen av dem kunne kart og kompass, og det gikk som det måtte gå, de gikk seg bort. Etter et par dager ble funnet av en annen turist, og han hadde hytte på Tromøy og tok dem med dit.

De syntes forholdene der var så fine at de besluttet å få seg

hytte der de også. De kjøpte en av de minste arbeidsbrakkene til Moelven Bruk og fikk den satt opp så langt fra sjøen som det var mulig. Alf hadde vannskrekk. Han kunne ikke svømme, og hver gang han var i båt tenkte han på hvor langt det var til bunnen av sjøen.

Forholdene på Tromøy minnet Alf om Rudshøgda, og om sin egen oppvekst.

Dette ble utslagsgivende for at Alf nå begynte å skrive det språket han kjente fra sin egen oppvekst. Det første ble «Teskjekjerringa». Den ble

Arendals Tidende

11

www.gaveca.no

Nils-Petter Enstad

r siden han døde

Elevine Heedes vei

En salmedikter fra Arendal

Etter et relativt stille liv i hjembyen Arendal, brøt hun opp i en alder av 53 år og flyttet til Kristiania.

Der ble hun språklærer for framtidige metodistprester og redaktør for Metodistkirkens barneblad, samtidig som hun skrev og oversatte mer enn 200 salmetekster.

Dette er fortellingen om henne.

Nils-Petter Enstad Elevine Heedes vei

Da Arendal kommune på 1980-tallet valgte å endre navn på «Ekornveien» til «Elevine Heedes vei» var det første gang en kvinnelig salmedikter i Norge fikk en vei oppkalt etter seg.

Men hvem var denne Elevine Heede?

En salmedikter fra Arendal

Nils-Petter Enstad 9 788293 520566

Omslag_Elevine Heedesvei_utkast_1.indd 1

Da Arendal valgte å endre navn på «Ekornveien»til «Elevine Heedes vei» var det første gang en kvinnelig salmedikter fikk en vei oppkalt etter seg. Men hvem var denne Elevine?

07.09.2020 11:05:10

230,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

først presentert i Barnetimen for de minste, og ble meget vellykket, også internasjonalt. I denne fortellingen fikk Alf vist sin kreative fantasi og sin fantastiske fortellerevne.

Populær

Alf Prøysen hadde et godt samarbeid med svenske Ulf Peder Ulrog.

De forsto hverandre umiddelbart og de oversatte hverandres viser og anbefalte hverandres bøker utgitt. Både Sirkus Mikkeliski og Teskjekjerringa ble utgitt i Sverige på anbefaling fra Ulrog. Flere av Prøysens viser som virker rotekte «hedmarkske» er egentlig

oversettelser fra svensk, blant andre Husmannspolka og Næsning på Hamarmartn».

På slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet levde Alf Prøysen under stort press. Han var ikke så flink til å planlegge og holde orden. Pengene gikk lett og han drakk en del. Han var populær, men han følte at den artisten som var forventet ikke alltid stemte med hans egentlige identitet.

På slutten av 60-tallet måtte han si nei til noen oppdrag fordi han følte seg sliten. Høsten 1970 ble det konstatert gallesten. Det viste seg at

det var kreft. Han ble operert, men komplikasjoner støtte til og han kom seg aldri. Den 23.november 1970 døde Alf Prøysen, bare 56 år gammel.

I disse dager er det femti år siden.

Det gir en anledning til å minnes ham og ære ham for den den innsats han gjorde og for de verdier han tilførte norsk kultur, ikke minst for barna.

En mors gripende og oppløftende dagbok om hennes og sønnens kamp mot kreften og for livet.

249,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

12

32% lenger rekkevidde.

Tidenes kampanje på KONA

Hyundai Kona Hybrid fra kun

Spar inntil 34.165,-

Hyundai IONIQ electric

359.900,–

Gjelder tom 31.12.20

Inkludert Premium utstyrsnivå og skinnseter – Kundeverdi 26.000,–

32% lenger rekkevidde.

Hyundai IONIQ KONA electric Premium Electric Finansiering fra kun

Nå kun 419.900,-

Finansiering fra kun

1.890,–/mnd*

Sportslig og økonomisk.

2.390,–/mnd*hybrid Kampanjerente 1,99%

Den 6-trinns dobbelclutchgirkassen gir sportslige girskift, rask akselerasjon og umiddelbar respons.

Kjøpspris fra kun 317.900,– For mer info, se her: inkludert Premium utstyrsnivå, vinterhjul og metallic lakk. mobile.no/kampanjer/hyundai-kona-electric-01931

#NextAwaits

Nye Hyundai IONIQ electric har mer teknologi enn noen gang. Med 32% lengre rekkevidde kan den kjøre 311 km pr. lading, og med Bluelink-appen har du full kontroll fra mobilen.

Helt nye KONA hybrid har et stilfullt design, er morsom å kjøre og har lavt forbruk. Den har en bensinmotor og en elmotor som sammen gir et lavt drivstofforbruk, og dobbelclutchgirkassen med girhendler sørger for sportslige kjøreopplevelser. Bilen er full av avanserteførerassistent- og sikkerhetssystemer.

Kampanjerente 1,99% TIDENES KAMPANJE PÅ IONIQ Spar inntil 32.885,-

Dette er bare begynnelsen. Next Awaits.

Les mer på mobile.no

Mobile Arendal AS

Dette er bare begynnelsen. Next Awaits.

Les mer på mobile.no

Gjelder tom 31.12.20

”

Mobile Arendal AS

32% lenger rekkevidde.

Industritoppen 4, 4848 Arendal • Tlf: 37 09 50 77 • arendal@mobile.no • www.mobile.no

*Hyundai Ioniq Premium: Terminbeløp kr 1.890,– pr. måned. Bilpris kr 317.900,–. Annuitetslån med salgspant. Løpetid 120 mnd. Termingebyr kr 85 er inkludert i terminbeløpet. Kontantandel kr 126.900,–. Lånebeløp kr 196.306,– inkl. etabl.geb. og tingl.avg. Flytende, nominell kampanjerente 1,99% p.a. i 3 år, deretter markedsrente, eff. Rente p.t 3,40%. Total kredittkostnad 353.748,–. Forbehold om trykkfeil eller endring i priser og vilkår.

Alle priser er inkl. mva. og frakt Drammen. Lokal frakt kan tilkomme. Avbildede modeller kan avvike tilbud. Forbehold om feil.

Hyundai IONIQ electric

Industritoppen 4, 4848 Arendal • Tlf: 37 09 50 77 • arendal@mobile.no • www.mobile.no

*Hyundai Ioniq Premium: Terminbeløp kr 1.890,– pr. måned. Bilpris kr 317.900,–. Annuitetslån med salgspant. Løpetid 120 mnd. Termingebyr kr 85 er inkludert i terminbeløpet. Kontantandel kr 126.900,–. Lånebeløp kr 196.306,– inkl. etabl.geb. og tingl.avg. Flytende, nominell kampanjerente 1,99% p.a. i 3 år, deretter markedsrente, eff. Rente p.t 3,40%. Total kredittkostnad 353.748,–. Forbehold om trykkfeil eller endring i priser og vilkår.

Alle priser er inkl. mva. og frakt Drammen. Lokal frakt kan tilkomme. Avbildede modeller kan avvike tilbud. Forbehold om feil.

Norges mest fornøyde elbileiere kjører IONIQ electric (Broom/TV2 27.09.20)

Finansiering fra kun

Nye Hyundai IONIQ electric har mer teknologi enn noen gang.

Med 32% lengre rekkevidde kan den kjøre 311 km pr. lading, og med Bluelink-appen har du full kontroll fra mobilen.

un

Nye Hyundai IONIQ Premium electric

1.890,– /mnd* Nå kun 319.900,-

Dette er bare begynnelsen.

Next Awaits.

Kjøpspris fra kun 317.900,– f: 37 09 50 77 • arendal@mobile.no • www.mobile.no inkludert Premium utstyrsnivå, vinterhjul og metallic lakk.

Kampanjerente 1,99%

0,–/mnd* For mer info, se her: mobile.no/kampanjer/hyundai-ioniq-01785

*Forskuddsleie 30.900,– 36 mnd./36.000 km. Termingebyr 106,– og etableringsgebyr 4.250,– Nom. flytende rente 1,99%. Totalpris: 142.790,–. Alle priser er inkl. mva. og frakt Drammen. Lokal frakt kan tilkomme. Avbildede modeller kan avvike tilbud. Forbehold om feil. Hyundai IONIQ electric. Alle priser er inkl. frakt Drammen. Lokal frakt kan tilkomme. kr 400.900,–. Annuitetslån med isalgspant.

Løpetid 120 mnd.

Termingebyr kr 85 erom inkludert Årsavgift kommer tillegg. Avbildede modeller kan avvike tilbud. Forbehold feil.

Nye Hyundai IONIQ electric har mer teknologi noen ,– inkl. etabl.geb. og tingl.avg.

Flytende, nominell kampanjerente 1,99% p.a. i enn 3 år, deretter gang.

Med 32% lengre rekkevidde den kjøre 311 kmkan . Forbehold om endring i innom priser og vilkår.

Alle priser er inkl. fraktkan Drammen.

Lokal frakt Kom Mobile Arendal og gjør en god pr. lading, og med Bluelink-appen har du full kontroll fra mobilen.

9%

bilhandel!

Mobile Arendal

Finansiering fra kun

1.890,–/mnd*

Industritoppen 4, Stoa • Tlf: 37 09 50 77 Kampanjerente 1,99% Dette er bare begynnelsen. Next Awaits. magnar.hovatn@mobile.no • jan.olav.moen@mobile.no Kjøpspris fra kun 317.900,– Les mer på mobile.no ÅPENT: Mandag-fredag 08-16, torsdag 08-18, lørdag 10-13

inkludert Premium utstyrsnivå, vinterhjul og metallic lakk.

Arendals Tidende

13

Arendals Tidende

14

Mening Uortodoks gutte-oppdragelse KRONIKK: Jeg har en gjeng med flotte sønner, som jeg er uendelig stolt av, kjernekarer alle som en, vokst opp med en pappa som ikke alltid tenker likt som alle andre.

At det har blitt så bra folk av dem er selvfølgelig ikke min kreditt alene, selv om jeg liker å ta den fortjenesten. Foreldre, besteforeldre, onkler og tanter, lærere, dirigenter og andre voksne har stor innflytelse på barna våre, og oppdragelse er et tema det kan herske mye meninger om.

Vi har hatt det mye gøy sammen, jeg og guttene mine, i «det store hvite huset på parkeringsplassen» ved Hisøy skole. Av frykt for at mine sønner skulle bli for preget av å vokse opp på Hisøya, dro jeg med noen erfaringer fra Saltrød i min oppdragelse av dem. «Lærepenger er også penger» er en trøstesetning jeg bruker ofte, når ting ikke går vår vei. Det er altså «lønnsomt» også å gjøre dårlige erfaringer, uansett hvor ille det enn kan se ut. I så måte er jeg «rikere» enn de fleste..

Rektor

Jeg husker godt jeg ble tilkalt og beordret I umiddelbart møte med rektor på Tommy Bjørn sin skole i Porsgrunn. Enkelte, om ikke alle i ledelsen på skolen der, var sterkt uenige i mine instrukser til min eldste sønn, om hvordan han skulle få en slutt på mobbingen han opplevde der borte. Jeg måtte kjøre fra Arendal på direkten, det var mye rektor gjerne ville ha sagt noen alvorsord om. Tommy Bjørn gjorde bare som pappa hadde sagt han. Inkluderer man de selvvalgte tilleggene i instruksen han hadde fått, må jeg i dag si meg enig i at det Ikke var mitt mest fornuftige bidrag til oppdragelsen. Men det ble da slutt på mobbingen, om ikke annet.Litt mer forsiktig var jeg i mine instrukser til nest eldste mann, Robin Bjørn, som var den tause og kraftige typen, med tykke brilleglass, aldri i klammeri med noen. At noen hadde slått til

ham først, og at han hadde slått tilbake, syntes jeg var helt innafor.

- Hvorfor var det da du som ble utvist? Jeg følte litt på Robins urettferdighet. - Du skjønner, det var visst veldig vondt, svarte Robin mutt. Og det skjønte vi så vel, da motstanderen kom fra sykehuset, med kjevestøtte dagen etter..

Tok feil

Annerledes var det med Dennis Bjørn. Han minte meg svært om meg selv. Provoserende frekk i kjeften, alltid i verbalt klammeri med noen. Dennis likte imidlertid bare å provosere, og hadde lite lyst til å sloss. Mitt råd til ham ble at han skulle si det som det var, og be om godt vær til dem som hadde erklært ham juling. - Ingen er så feige at de banker en gutt som ikke vil ta igjen, sa jeg beroligende. Jeg var ganske sikker på at jeg hadde rett, men tok skammelig feil. Jeg glemmer aldri ordene han hvisket til meg, der han hang over skulderen min, og blødde nedover skjorteryggen min, da jeg hentet ham utenfor lærerværelset. - Men du hadde helt rett i en ting pappa.

Det er sant at det ikke er så vondt som det ser ut til!

Vi dro og kjøpte balltre den dagen, jeg og Dennis. Og den gode pappaen trøstet sin sønn med å gi tillatelse til å slå så hardt han ville, om noe liknende skulle gjenta seg.

Beskjeden min spredte seg raskt i skolegården. 3 uker senere, etter flere runder i rektors regi, hadde vi fest for alle guttene i klassen til Dennis hjemme hos oss, for å feire at alle var venner igjen - for alltid..

Stjernesmell «Minstemann» Emil Bjørn er den største av «bjørnene» mine, fredelig og omsorgsfull. En dag kokte det over for ham. Etter sigende fra alle rundt ham, var dette en lenge forventet og fortjent reaksjon. «En perfekt stjernesmell» erklærte Emil storfornøyd, uten tegn til anger på telefonen. Emil ble utvist fra skolen, og ble ivaretatt av bestefar, da jeg var i Bergen for å spille NM i Brassband.

Rektor kalte oss inn til

drøftingsmøte, 4 voksne og Emil var tilstede på rektors møterom.

Rektor begynte det hele med en alvorlig innledning, og avsluttet med å spørre Emil om han hadde gjort seg noen tanker rundt det som hadde skjedd en uke tidligere.

Emil var på lag med rektor, skjønte spørsmålet, og ville gjerne svare. Han var ikke usikker, og vekslet ikke blikk med meg, noe som gjorde meg både spent og bekymret. Emil hadde aldri før gjort en flue fortred, men det hadde vært vanskelig å få ham til å godta at legevakt og hjernerystelse ikke kan aksepteres.

- Jada! Det har jeg gjort, svarte Emil ivrig. Jeg har hatt en skikkelig alvorsprat med bestefar om dette, og da ble vi enige om at jeg aldri skal bruke knyttneven. Jeg skal bare «slæppe» til ham med flatneven, for det er ikke så farlig, og så gjør det mye vondere!

Juling Det å være redd for å få juling, har

«Det er «lønnsomt» også å gjøre dårlige erfaringer.

I så måte er jeg nok «rikere» enn de fleste..» jeg prøvd å lære guttene mine at man ikke skal være. Alle gutter må oppleve det en eller annen gang, for å vite at det ikke er så skummelt som man kan tro. Å gi noen andre juling er heller ikke noe tøft, har jeg forklart. Det er mye tøffere å få skikkelig skambank, i kamp mot en uovervinnelig overmakt.

Jeg kan love at mange av guttenes kompiser har ledd godt av denne absurde lærdommen fra pappaen deres. Ikke så mange andre som har den med i oppdragelsen av sine håpefulle. Når sant skal sies, har jeg vel knapt vunnet noen fysiske basketak jeg kan huske. Jeg har av og til smidig kommet meg unna, bløffet motstandere med galskap og overbevisning, eller hatt flaks.

De aller fleste gangene har jeg ligget

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

underst, men aldri gitt meg, før eventuelt min første kone Wenche, dro meg ut av trøbbel etter håret, mens hun ba alle andre om å bakke unna. Hun hadde mer respekt med seg enn meg i slutten av 80 og begynnelsen av 90-tallet må jeg innrømme.

Med 3 ganger knekt nese på 12-bussen til Eydehavn, kommer man rett og slett fra Saltrød på godt og vondt. Jeg er takknemlig for all julingen jeg fikk der nede, det ga meg en livserfaring jeg har hatt god bruk for, om enn noen høyst uortodokse læresetninger til mine kommende generasjoner.

Odd Bjørn Jensen

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Det må bli lettere å få L E D E R psykisk helsehjelp!

Sp trumfmarsj gjennom landet

Vi må gjøre alt vi kan for å få kontroll på smitten i samfunnet.

Samtidig må vi erkjenne konsekvensene disse tiltakene kan gi for den psykiske folkehelsen – særlig for de som kanskje hadde det tungt fra før.

Arbeiderpartiet etterlyser handling også mot denne siden av pandemien.

POLITIKK: Under denne andre smittebølgen må vi gjøre det vi kan for å hindre nye helsekriser. En bølge med økt smitte må ikke føre til en bølge av mennesker som går til grunne i sosial isolasjon.

For mens de aller fleste av oss klarer oss tålig greit til tross for nye og uvante rutiner, så er det noen som har fått det verre. Mye verre. Det er de i samfunnet vårt som levde med litt for lite sosial kontakt fra før. Mange av landets hjelpetelefoner melder om enorm pågang i 2020, og mørketiden hjelper neppe på situasjonen.

I Arbeiderpartiet er vi bekymret for dette, og etterlyste en redegjørelse fra statsministeren om hva regjeringen vil gjøre for å motvirke de negative effektene av koronapandemien og dens isolerende konsekvenser. Vi fikk til svar at det er nedsatt en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet som skal vurdere dette.

Det er viktig, men det er langt fra nok. Det landet først og fremst trenger er umiddelbare svar på akutte utfordringer for de mange tusen som sitter alene og ikke vet hvordan de skal komme seg gjennom en vanskelig tid.

Arbeiderpartiet prioriterer å hjelpe disse menneskene. Det haster å få på plass flere lavterskel psykisk helsetilbud i hele landet. Det må være lett tilgjengelige tilbud innen psykisk helse som ikke krever henvisning fra lege eller spesialist.

Dessverre er det veldig stor geografisk forskjell på hvor slike tilbud finnes i dag.

Du er heldig om du bor i en kommune hvor det er

et slikt sted å henvende seg når livet føles for tøft å håndtere alene. For å få på plass slike tilbud i flere kommuner raskt, setter vi av 250 millioner i vårt alternative statsbudsjett – som også inkluderer å styrke skolehelsetjenesten og det psykiske helsevernet i sykehusene våre.

I tillegg mener vi det er viktig å sikre flere heltidsstillinger, og bevilger 100 millioner til det, for å skape forutsigbarhet i omsorgstjenestene våre og en tjeneste som har tid til hver enkelt. Det har aldri vært viktigere.

For Arbeiderpartiet er ingenting viktigere enn å håndtere denne krisa og ta vare på de som rammes hardest av den. Ingen skal sitte alene med tunge tanker, ingen barn skal overlates til seg selv og ingen eldre skal måtte dø alene. Da må vi prioritere ressursene våre deretter.

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk ­talsperson (Ap)

Senterpartiet fosser fram på meningsmålingene og bryter gjennom det magiske taket på 20 prosent. Tilbake sitter et forundret Arbeiderparti og de tre småpartiene Miljøpartiet de Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre som forgjeves prøver å strekke hals i den politiske andedammen uten å nå over sperregrensa på fire prosent.

Flere forhold gir Senterpartiet solid medvind, ikke alle av direkte politiske meninger og verdisyn alene. At «Stortingets lattermaskin», som partileder Trygve Slagsvold Vedum kalles, som person har en stor del av æren for fremgangen, er utvilsomt. Hans blide, smilende og lattermilde uttrykk i selv vriene debatter om vanskelige tema, gjør ham populær. Han fremstår også som underholdende. Dette er egenskaper som folk liker, og som etter hvert er mangelvare i andre partier. Folk er lei gravalvoret, dysterheten og nedrakkingen på politiske motstandere. Her fremstår Vedum som en ny type politiker.

Samtidig er Sp-lederen et helstøpt politisk menneske. Som helt fra de første tenårene har vært oppslukt av samfunn og politikk. Det gir ham også den tyngden og erfaringen som skal til for å nå ut med budskapet sitt.

Og nettopp det politiske budskapet han forkynner treffer folk som målrettede missiler. Når Sp-sjefen sier at politireformen er en fiasko, så har hans politisk motstandere i både regjeringen og Ap et problem med å dokumentere det motsatte. For de fleste av oss som bor utenom de store byene har sett nærpolitiet forsvinne nettopp i nærpolitireformen.

Når Senterpartiet peker på fylkessammenslutninger som Finnmark og Troms i nord og den nye Viken-regionen i sør som tull og tøys, har han et lydhørt publikum.

Når så den superstrategiske Vedum også hanker inn den forsmådde og kanskje mest populære Ap-politikeren Jan Bøler fra det tykkeste storbymiljøet, vekker det naturlig nok oppsikt.

Trygve Slagsvold Vedum har dermed klart det kunststykket å samle både distrikts-Norge og det urbane Norge i Senterpartiets fold. Det klarte også Anne Enger Lahnstein under den siste EU-avstemningen, men på en annen måte.

Den seieren var, skal vi si kortsiktig, fordi mange EU-motstandere stemte Ap for å være sikker på å få et sterkest mulig og forutsigbart nei-parti på Stortinget.

Det mesterstykker som nåværende Sp-leder har klart med å bringe paritet over 20 prosent, er nok en vekker til resten av partifloraen. Her er det meislet ut en ny politikk som kan sette dype spor. En situasjon som nok kommer til å prege den politiske debatten i månedene fram til 13. september neste år – da folkets dom faller.

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

16

Arendals Tidende

Arendals Tidende

17

Kronikk Hjemmekontor til glede og besvær Corona har siden mars i år tvunget mange arbeidstakere på hjemmekontor. Joggebuksa ligger klar for en ny dag på jobben, men somler du deg fra seng til hjemmekontor med dyne rundt, trenger du jo faktisk ikke bukse i det hele tatt. Det er mange fordeler med hjemmekontor Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Med hjemmekontor kan en med god samvittighet sove litt lenger da reiseveien til jobb er blitt betraktelig kortere. Når en er ferdig på jobb så er det bare noen meter til sofaen.

Mat kan inntas ved kontorpulten og det er ingen som henger over deg å teller hvor mange do-pauser eller private mobil-samtaler du har hatt en jobbdag. Så lenge du gjør det du skal og kanskje litt til, er det faktisk ingen som bryr seg om du surrer litt rundt hjemme. Faktisk så sier flere at de føler seg enda mer effektive på hjemmekontor. Dette til tross for at ofte arbeidsdagen både starter og slutter i stua.

Jeg jobber frilans og har hjemmekontor uansett.

Derfor merker jeg ikke stor forskjell etter corona. Jeg føler jeg lever rene kontor-drømmen. Jeg elsker hjemmekontor og alle fordelene dette gir. #introvert. Dette er ikke fordi jeg går hjemme å surrer, men rett og slett fordi jeg nyter hvert sekund jeg har uforstyrret. Jeg føler jeg jobber bedre og er mer effektiv når jeg jobber hjemmefra. Jeg føler meg rett og slett mer kreativ enn om jeg skulle sittet på et kontor. Men vi er alle forskjellige. Jeg hører altså til de som trives med å jobbe hjemmefra og som trives med å disponere tiden min selv. Over halvparten av oss, 55% trives godt med hjemmekontor og vil fortsette med dette også etter corona i følge en spørreundersøkelsen utført av YouGov.

Distrahering

På den annen side så er det også en del ulemper med hjemmekontor. Kanskje pusser naboen opp eller har skrikete unger som hyler døgnet rundt. Distraksjonene ligger heller ikke langt unna for eksempel i form av sosiale medier, chipsposen i skapet, ekstra lange lunchpauser eller det faktum at du kan kikke inn i stua til naboen å se at han heller ikke har bukser på i sitt hjemmekontor. Du vet du har viktige ting å gjøre når du jobber og ja, det er lett å bli distrahert hjemme når ingen sjefer henger over deg.

Kanskje har du til og med en snar

deadline og derfor veldig dårlig tid.

Det plinger i telefonen din og du kan jo ikke la være å sjekke. Dette er en enkel felle å gå i og som fort kan resultere i at du blir sittende å se på kattevideoer i de neste 3 timene.

Du sitter jo tross alt i eget hjem og jobber og problemet med å skille arbeid og fritid viser seg og være mest problematisk for de under 30 år. (Kilde: Norsk Koronamonitor og Respons Analyse) Det å hele tiden skulle være tilgjengelig på mail, mobil og Zoom virker for mange stressende.

Mange savner å dra på arbeidsplassen sin. En savner kollegaer og kantinen. En savner hverandre.

En av tre nordmenn (32 %) oppgir nå at de føler seg ensomme for tiden som følge av pandemien.

(Kilde: Norsk Koronamonitor) For mange er jo jobben der de er mest sosiale i løpet av en uke.

Det er tungt å miste det sosiale på jobb for mange, ihvertfall for de som bor alene. Allerede i oktober anbefalte myndighetene nok en gang mer hjemmekontor for de som kan, og foreslo lokale påbud der smitten er høy.

Etter pressekonferansen i november da strenge tiltak og anbefalinger på nytt kom, økte bruken av hjemmekontor enda mer.

Mange syns nok det er ekstra stress å måtte rigge til hjemmekontor midt i heimen, kanskje spesielt om du bor med hele familien. Heldigvis kan du ha videokonferanser uten at ungene løper å hyler i bakgrunnen.

De kan endelig gå i barnehage og skole nå og det hjelper jo veldig mye på arbeidsroen.Men tilbake til overskriften. Hjemmekontor til glede og besvær.

Jeg skjønner at ikke alle er like begeistret for å måtte sette opp dataskjermer midt i stua, som minner om et linkeparty i 2002. Men det er en rekke fordeler med hjemmekontor og garantert er det mange av disse vi kan dra med oss videre når vi skal tilbake til normalen.

Utenom det at vi kan gå bukseløse på kontoret, såklart.

Fordeler med hjemmekontor:

Digitale møter Personlig har jeg aldri vært noen fan av lange møter som dras ut i det uendelige. Jeg tenker at dette som regel er en unnskyldning for å drikke kaffe og sladre over smørbrød. Ekstremt dårlig bruk av tid og meget lite effektivt. 2020 ble året hvor digitale jobbmøter ble den nye møtekulturen. Så lenge samtlige deltagere har en god internettlinje, ikke er nakne og møter opp til avtalt tid, kan jeg ikke skjønne noe annet enn at dette er veldig mye mer effektivt. De fleste møter kan ofte være ganske unødvendige og kunne nok heller bare vært en fellesmail ut til de ansatte. Jeg håper at dette er noe vi kan ta med oss inn i evigheten, hva gjelder jobb etter corona også.

Riktig innetemperatur

Vi vet alle at riktig innetemperatur er en klassisk kilde til diskusjon i arbeidslokalet. Menn for eksempel, vil som regel ha det litt kjøligere enn oss kvinner, som nesten dør om det er under 25 grader (kilde: meg selv). Fordelen med hjemmekontor er at du kan ha den temperaturen du selv ønsker.

Joggebukse

Du kan gå i hva du vil når du har hjemmekontor, for eksempel joggebukse. Dette kan ses på som både en fordel og også en ulempe. Ulempe fordi du nok vil føle deg mindre jobbklar i joggebukse. Likevel har jeg valgt å føre dette inn under fordeler, da det helt klart er mest behagelig. Skal du ha et Zoom-møte

er det jo lett å hive på seg en skjorte og likevel se presentabel ut.

Ingen rushtrafikk i stua

Tid er penger og og kanskje kan det å spare en time på å sitte i kø på vei til jobben resultere i at de ansatte heller vil jobbe en time eller to ekstra.

Lykkeligere ansatte og mindre sykefravær

Fellesskapet på jobb er vel og bra, men dette er faktisk ikke like viktig for alle. Det er ikke riktig å måtte dytte alle inn i samme boks. Det å kunne velge selv og å styre over egen tid er viktig og bør jo absolutt gi lykkeligere ansatte. Lykkelige ansatte trives og trivsel på jobb skaper mindre sykefravær. Vinn vinn.

Mange sliter i dag med å tilpasse seg en vanlig jobb på grunn av kroniske sykdommer, angst eller andre ting.

For mange vil det kanskje også være lettere å komme seg ut i jobb om en kan få lov å være i trygge omgivelser hjemme.

Valgfritt hjemmekontor

Snart så kommer det heldigvis en tid hvor en kan tilbake til

kontorlandskapet og sine kolleger igjen. Jeg er veldig for hjemmekontor og håper ikke at en må helt tilbake til normalen, men at vi kan ta med ny lærdom og fordelene med hjemmekontor etter corona også. Mange jobber kan en i dag like gjerne gjøre hjemmefra og hva er vel ikke bedre enn å spare tid på å sitte fast i rushtrafikk eller å unngå bråkete kontorlandskaper. For det er nemlig ikke for alle. Andre som har ønsket seg hjemmekontor pre corona har nå fått en sjans til å bevise at dette fikser de og jeg tror mange med dette vil kreve å kunne fortsette med hjemmekontor etter corona også.

I dag er det jo overflod av åpne kontorlandskaper og ikke mange har egne kontorer lengre. Svaret på dette kan være at en ønsker å skape et sammensveiset arbeidsmiljø, men er selvsagt også fordi dette er billigere for arbeidsgiver. Kanskje kan en for de som ønsker det se mer av frivillig hjemmekontor i fremtiden, der det lønner seg og er like effektivt.

Jeg håper det!

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

18

ST

Komplett utstyrt kampanjemodell Audi e-tron 50 Advanced Business Kampanjepris kr 599.900,Tilbudet gjelder kun en begrenset periode.

Kundefordel kr 114.110,-

Kampanjerente 1.99%* Inkludert vinterhjul

▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶

Adaptiv luftfjæring Varmeseter foran Navigasjon plus quattro firehjulsdrift LED hovedlys Elektrisk bakluke Virtual cockpit Parkeringssensor foran og bak Varmepumpe og ekstra oppvarming for kupé og batteri

▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶

20 tommers aluminiumsfelger Kontrastlakkerte hjulbuer/kanaler Forberedelse for tilhengerfeste Sidekollisjonsputer bak El. justerbar korsryggstøtte foran Blank takreling Assistentpakke tur med adaptiv førerassistent / cruise controll Komfort førklimatisering Audi smart phone interface

▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ ▶

Audi phone box Aut. oppvarmede og avblendbare, el. innstillbare og innklappbare utvendige speil Ekstra mørke ruter bak Komfortmidtarmlene Seter i skinn / kunstskinn Ambientebelysning Oppbevaringspakke Metallic

Audi e-tron 50, inkl. frakt og leveringsomkostninger forhandler. Rekkevidde inntil 342 km, bl. kjøring 303 km. Forbruk: 24,6/100km.

Rekkevidde og forbruk kan endre seg ved valg av ekstrautstyr. Forbehold om trykkfeil. Tilbudet gjelder t.o.m. 30.11 2020.*: Eff. rente 4,06 % ved lånebehov kr 150.000 o/5år, etableringsgebyr 2.724.

Totalt 165 674. Forutsetter 35% egenkapital og finansiering i Audi Financial Services. Renten er subsidiert de tre første årene, for deretter å bli justert til normal produktrente

Gromstad Auto

Vesterveien 56, 4836 ARENDAL. | Tlf. 37 40 10 00 | www.gromstad-auto.no

Åpningstider Mandag - Fredag kl 08.00 16.00 Torsdag 08.00 - 19.00 Lørdag 10.00 - 14.00

Arendals Tidende

19

SUPERTILBUD I NOVEMBER

IPL lysbehandling

÷40 % NÅ FRA KR 570,-

Boklansering Tone Midttun presenterer sin nye bok

Franks Bar

Plages du med: • Rosacea • Rødhet i ansikt / hals / bryst • Blodkar • Pigmentflekker • Fregner • Store porer • Røde arr / acnearr • Røde strekkmerker

LOGO / Klinikk Arendal

PANTONE PRO. CYAN C CMYK C 100 M 0 Y 0 K 0

Da kan den superpopulære IPL lysbehandlingen være perfekt for deg!

En Sam-Eide krim

Lansering på Lille Andevinge Torsdag 3. desember kl 1800

Gratis sjon konsulta

Klinikk Arendal er den eneste klinikken i distriktet med denne effektive behandlingen.

Vi har snart 15 års erfaring med denne behandlingen.

Det serveres bløtkake og kaffe, åpent for servering av mat og drikke.

Maxis senter. Vesterveien 44. 4839 Arendal e-post: post@klinikkarendal.no www.klinikkarendal.no • Tlf. 370 200 60

Arendals Tidende

20

kultur Knøttene i våre hjerter Peanuts» (1965) skrev den amerikanske teologen Robert L. Short (1932 – 2009) at tegneserien er «en utrolig fantasifull form for kristen kommunikasjon». Boka skal ha solgt i flere millioner eksemplarer, og har i sterk grad bidratt til å befeste seriens ry som kristen kommunikasjon. En norsk utgave, «Evangeliet etter Knøttene», kom ut på Ansgar Forlag i 1984.

Om seriens ry som kristen kommunikasjon er fortjent eller ikke, vil være avhengig av øynene som ser, og ikke minst: Hva slags referanseramme den har som leser. Episoden der Baltus og Espen er ute i snøværet, godt påkledd begge to, og ser hunden Sniff sitte og skjelve av kulde, kan tjene som eksempel.

De to godt påkledde guttene bestemmer seg for å oppmuntre den frysende hunden, går bort til ham og sier: «Vær frimodig, Sniff». «Ja, vær frimodig». Så går de videre, og Sniff ser ut som et spørsmålstegn. En slik episode er ikke «morsom», isolert sett. Men den kan si noe om en overfladisk, menneskelig omsorg, enten den kommer fra kristne eller andre.

I 70 år har de hatt sitt trofaste, stadig økende publikum. De har moret og underholdt, men de har også skapt refleksjon og ettertanke. De har vært brukt som undervisningsmateriale i søndagsskolen, og de er blitt «big business».

Selv 20 år etter at den siste tegningen ble publisert har de beholdt sitt grep på oss. nils petter enstad

Den første historien om Knøttene sto på trykk 2. oktober 1950. Etter hvert ble flere og flere aviser interessert i disse bråmodne forstadsungene, som gjenspeiler den «voksne» verden både med skarpsindighet og ironi. Til slutt var det 2.600 aviser over hele verden som trykket de daglige gullkornene fra Baltus, Sofie, Espen og – ikke minst – hunden Sniff. Ved siden av

eieren Baltus var Sniff trolig den mest populære figuren i serien.

Sniff, eller Snoopy, som hunden egentlig heter, fikk da også det siste ordet i serien: En takk på vegne av seriens opphavsmann Charles M. Schulz. Bare noen dager senere døde Schulz, 77 år gammel. Da hadde han laget 17 897 striper i alt, og de var oversatt til 21 ulike språk.

Søndagsskoletekster

Charles M. Schulz hadde teologisk utdannelse. Ifølge en myte som vel aldri er blitt skikkelig verken bekreftet eller dementert, begynte han å tegne serien om disse amerikanske forstads- eller småbybarna til bruk i søndagsskolen, der han underviste.

Og mange av så vel fire-ruters stripene som de litt mer omfattende søndagshistoriene, egner seg ypperlig både som utgangspunkt for en preken, eller som en preken i seg selv.

I boka «The Gospel according to

Sentrale skikkelser

De sentrale skikkelsene i serien er Baltus og søskenparet Espen og Sofie. Baltus er den det meste går galt for i livet, Espen er filosofen i serien og Sofie er grinebiteren.

Hennes eneste svake punkt er forelskelsen i pianisten Schröder, den eneste i serien som ikke har fått noe norsk navn. Han sitter alltid bøyd over sitt vesle lekeflygel og tryller fram de mest krevende verk av Beethoven. «Jeg ville ikke gifte meg med deg med mindre du var den siste kvinne i verden», sier han til Sofie. Den uforsiktige forsnakkelsen gjør at Sofie mener ekteskapet er innen rekkevidde.

Da er Baltus mer realistisk i sin kjærlighet til «den lille rødhårete» som han beundrer på avstand i skolegården. Hun er og blir utilnærmelig. Den ene gangen hun er helt innpå sin beundrer, blir han så forfjamset at han slår knute på knekkebrødet sitt. Men seriens egentlige hovedperson er Sniff, denne helt spesielle utgaven av hunderasen

beagle, med en ekte van Gogh hengende i trappa i det som sett utvendig fra virker som et nokså lite hundehus, som går intenst inn i sine fantasikamper mot Den røde baron i sitt veteranfly fra den første verdenskrig, og med sine forfatterambisjoner, de mange romanene som alle begynner med «Det var en mørk og stormfull natt…».

Robert L. Short skriver i sin analyse av serien at Sniff er en karikatur på en gjennomsnittskristen: Makelig, litt feig, sarkastisk og alltid med et ønske om å være noe annet enn det han er. Når Baltus, som eier hunden, kommer hjem fra skolen, gidder den ikke å røre på seg. «Andre hunder hopper av begeistring når eieren deres kommer hjem», påpeker Baltus litt såret. Reaksjonen blir en meget demonstrativ hopping opp og ned på stedet av en hund som både med kroppsspråk og mimikk forteller at eierens hjemkomst er han revnende likeglad med.

Suttekluten

Sniff fører også en kontinuerlig kamp mot Espens eneste svake punkt: Suttekluten. Om denne kampen skyldes at han vil befri Espen fra en skadelig last, eller er motivert av ren misunnelse, er det vanskelig å si noe sikkert om. Motivene er tydelig nokså blandet.

Motivet for Sofies kamp mot suttekluten er lettere å forstå. Alt ved lillebroren irriterer henne, hvorfor skulle suttekluten være noe unntak? Den eneste gangen hun avslører en viss følelse av godhet overfor Espen, er når han må begynne med briller. «Han ser ut som en liten ugle», sier hun i et uventet anfall av ømhet. Men i neste øyeblikk lover hun å slå ned Baltus dersom han med ett eneste ord røper hva hun har sagt.

Den menneskelige natur

«Knøttene» har en venneskare som har nådd helt til Det Hvite Hus. Da Schulz annonserte at han ville slutte med serien, sendte daværende president Clinton ut en pressemelding der han ga uttrykk for sin sorg over at det

snart ikke ville bli tegnet flere striper av Knøttene.

«Knøttene har lært meg mye om livet og den menneskelige natur, og som alle lesere av Knøttene ble jeg lei meg da jeg hørte at Charles M. Schulz vil pensjonere vår elskede tegneserie», skrev han.

En av Clintons etterfølgere, Barak Obama, har erklært at «som millioner av amerikanere vokste jeg opp med Knøttene.

Men jeg vokste aldri fra dem.

Uansett hvor jeg bodde eller reiste kunne jeg finne tre eller fire ruter i avisen hver morgen».

Det er gitt ut mange bøker der Knøttene-episoder er samlet.

Mange av dem er også kommet på norsk. Det er laget tegnefilmer med dem, musikaler og teaterstykker. Knøttene ble en millionindustri, og de gjorde Charles M. Schulz til en svært rik mann. Det er anslått at han tjente rundt 300 millioner kroner i året på «Knøttene» og produkter knyttet til tegneserien.

Norge

I Norge ble man kjent med «Knøttene» i 1960. Det var Aftenposten som var først ute.

Det var også Schibsted forlag som i mange år ga ut samlingene med «Knøttene»-fortellinger på norsk.

I år, 70 år etter at serien startet i USA og 60 år etter at den kom til Norge, er det kommet en praktbok med «Knøttene»fortellinger på norsk. Den heter «Knøttene – de beste fra 1960-1969», og er redigert og kommentert av Knut Nærum.

Han har også oversatt mange av episodene på nytt. Boka er gitt ut på Gyldendal, og må kunne betegnes som en gavebok til «Knøttene»-fans. Det er en del av oss ennå!

Charles M. Schulz

Knøttene.

De beste fra 1960 – 1969 Forord og oversettelse av:

Knut Nærum Gyldendal

Arendals Tidende

21

TONES KRIMBOK: Tone Midttun er klar med sin debutbok «Franks Bar», her sammen med forlegger og innehaver av Gaveca Forlag, Nils P. Vigerstøl.

Lokal spenningskrim fra Tone Midttun!

Tidligere varaordfører og arendalspolitiker Tone Midttun er klar med sin debutbok «Franks Bar».

En bok fylt av spenning i et drama som utspiller seg midt i Arendal sentrum.

Tore Wagner post@arendalstidende.no

Selv om dette er hennes første krim, har hun likevel forsøkt seg

i spennings-sjangeren tidligere. I sommer slo hun til som medforfatter i boken «Liket som ropte om hjelp» sammen med forfatter-sluggerne Guttorm Nilsen og Knut Frognes.

Gufs og glede

Franks Bar er hennes første bok, bygd opp omkring privatetterforsker Samantha Eide som i boken har kallenavnet «Sam.» Handlingen utspiller seg i og rundt Arendal sentrum og er

lagt til intriger i et veletablert shippingmiljø.

Boken gir både kalde gufs, glede og varm menneskelighet midt oppi krimforfatterskapets uunngåelige drap. I boken følger vi Sams snirklete veier der hun søker sannhet mellom løgn, fantasi og en smule virkelighet.

Hun får bokens personer til å tre tydelig frem, noe som bidrar til at leserne lett suges inn i handlingen.

– Nå er jeg utrolig spent på folks dom, sier nybakt krimforfatter Tone Midttun.

Blant de store

Det er allerede klare at «Franks Bar» skal presenteres på Lalums krimfestival i Tvedestrand senere i vinter, der han skal holde et foredrag om boken i selskap med landets mest leste og profilere krimforfattere som Gunnar Stålesen med flere.

Boken utgis av Gaveca Forlag, og er den andre i serien Sørlandskrim. Den første var Guttorm Nilsens «Opp i Røyk».

Den neste i serien Sørlandskrim kommer senere, også den en debutbok av en lokal forfatter som vi ikke skal røpe navnet på nå – men handlingen foregår i området Torungene.

Arendals Tidende

22

K U LT U R Førjulskonsert på Kanalplassen Seks jenter som brenner for Arendal vil bidra med å «Håp i ei gryte». Noe verspre varme og førjulhygge i sentrum. 12. desember difullt, og vi kan inkludere drar de i gang arrangementet på Kanalplassen klok- alle typer mennesker til å Nils petter vigerstølpost@arendalstidene.no

– For første gang skal vi arrangere «Håp i ei gryte» i Arendal, i et samarbeid med Frelsesarmeen, forteller de og fortsetter: – Med dette arrangementet vil vi spre litt varme og godhet. Vi har fått med mange bedrifter fra Arendal til å sponse, og alle artister stiller gratis. Deriblant et band som stiller til en rimelig

pris- og andre som stiller med lyd, lys og scene stiller med en meget rabattert pris- vi er så takknemlig! Også Arendal by stiller på flere områder.

Jenten forteller at de i utgangspunktet hadde lyst til å gjøre noe bra i for byen, og siden noen av oss elsker musikk, ble det naturlig å lage en konsert.

– Vi kom straks i kontakt med Kari Tellefsen i Frelses armeen. Og derfor ble det

komme å få kjenne på en god julestemning.

Særlig i denne tiden er det viktig – og det er gratis å komme. Vi vil også følge alle korona-reglene, sier de.

Styret i Håp i ei gryte er Elisabeth Fjalsett ( Prosjekt leder), Mia Marcussen, Rebekka Mæland, Benedikte Nilsen, Inger Brokka de Ruiter og Kari Tellefsen ( Frelsesarmeen ).

Arendals Tidende

23

24

Arendals Tidende

Arendals Tidende

25

Æresprisen til forfatteren Øystein Lønn Øystein Lønn er en av de betydeligste forfatterne i Agder, og er svært anerkjent på nasjonalt og internasjonalt nivå. Lønn er født i Kristiansand, og bortsett fra en del år som bosatt på Evje og en rekke utenlandsopphold, har han bodd i byen hele livet.

Han debuterte i 1966 med novellesamlingen Prosesjonen, har en litterær produksjon som spenner over drøyt 50 år, og er i en alder av 84 år fortsatt aktiv. Nyeste utgivelse var i 2018 med romanen Berners datter, som han var nominert til Sørlandets litteraturpris for. Han var også nominert i 2002.

PRESSEMELDING

Etter debuten med noveller i 1966 kom hans første roman ut allerede året etter; Kontinentene. Totalt teller forfatterskapet 14 romaner, seks novellesamlinger og to skuespill. Verkene hans er oversatt til en lang rekke språk, deriblant dansk, svensk, tysk, fransk, engelsk og russisk. Romanen Thomas Ribes femte sak er utgitt i den prestisjetunge franske krimserien Serie Noire, på forlaget Gallimard. «Men jeg verken leser eller skriver krim» sier Lønn i et intervju med Fredrik Wandrup i Dagbladet i anledning 80-årsdagen i september 2016. «Med visse unntak. Det svunne er en drøm er den beste kriminalroman som overhodet er blitt skrevet.

Men vanligvis inngår krimforfattere en kontrakt med leseren. De spør hvorfor og forklarer hva som skjer. Jeg går motsatt vei. Det fins ikke noe hvorfor, ikke noen grunn.» Henvisningen til Aksel Sandemoses Det svunne er en drøm står også i sammenheng med at Lønn omtaler Sandemose som inspirasjonskilde i eget forfatterskap, blant annet i forbindelse med romantrilogien I følge Sofia, Simens stormer og Etter Sofia.

I intervjuet fortelles det om hvordan forfatterskapet ble til: Som ung hadde Lønn ikke tålmodighet til å sitte på skolebenken hjemme i Kristiansand.

Han reiste rundt i Europa, og likte seg særlig godt i Spania. For å tjene til livets opphold tok han forskjellige jobber.

Men framfor alt ønsket han å skrive.

Lønn forteller i intervjuet om forfattere som har inspirert ham, og sier: «Mest lærte jeg utvilsomt av Gunnar Larsen.

Tilnærmingen til forholdet mellom det dokumentariske og fiksjonen. Jeg var tidlig opptatt av noveller. Johan Borgen.

Og Hemingway, selvfølgelig. Steinbeck, som jeg nettopp leste om igjen. Han er mye større enn jeg visste om. Arthur Omre. Og Vesaas. Særlig Vesaas.»

Wandrup skriver videre i intervjuet: Lønn kom tilbake fra Europa med en roman tidlig på 1960-tallet. Han leverte den til Aschehoug og fikk beskjed om å skrive mer og komme tilbake. Det gjorde han, men denne gangen gikk han til Gyldendal.

Det resulterte i debuten med novellesamlingen Prosesjoner i 1966. «Hva er

det med novellen?» spør Wandrup, og Lønn svarer: «Det handler om hva en kan utelate. Hvor langt man kan tøye det ved bare å antyde. Hvordan ting kan bli tydeligere jo lengre en strekker det.» Øystein Lønn har mottatt en rekke prestisjetunge priser. I 1996 fikk han Nordisk Råds litteraturpris for Hva skal vi gjøre i dag og andre noveller, i 1993 fikk han Kritikerprisen og Brageprisen for Thranes metode og andre noveller.

Han har også fått Doblougprisen og Gyldendals legat, og han har fått kulturpris fra både Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner.

I en anmeldelse av hans siste roman, Berners datter, skriver Aftenpostens anmelder, Atle Christiansen, blant annet: «Øystein Lønns skjønnlitterære fornuft er en sansetenkende skrivemåte som veller frem i hentydninger og assosiasjoner heller enn oppsummeringer og konklusjoner, og dette er noe av hemmeligheten til Lønn. …

Atmosfæren i bøkene innhylles i poesi og fyller leseren med en forunderlig forventning: Hva er det som skjer her, og hvordan skal dette gå?

Selve stemningen hos Lønn står nærmest frem som en av bokens hovedpersoner. … I tillegg til språklig eleganse og atmosfære, finner du også en særlig vilje og evne til å skape interessante skikkelser i Lønns diktning. Flesteparten av Lønns romaner, og mange av novellene, har titler som viser til de oppdiktede personene, for eksempel Lu, Bjanders reise, Thomas Ribes femte sak og årets Berners datter.»

Sørlandets litteraturpris har blitt delt ut årlig i 20 år, og Lønn har vært nominert til prisen to ganger. Mange sterke forfatterskap har vært hedret med den årlige prisen, men æresprisen har bare vært utdelt en gang tidligere. Nå, ved 20-årsjubileet, er det en stor glede for juryen å kunne hedre en forfatter med et stort og viktig forfatterskap: Sørlandets litteraturpris’ ærespris for 2020 tildeles Øystein Lønn.

Foto: Morten Brun

26

Arendals Tidende

Arendals Tidende

27

Året 2020 ble “annerledesåret”.

Vi vil takke alle våre kunder for at dere handler hos oss, – uten dere, – ingen Stormo.

Vi ønsker dere alle en riktig

God Jul og håper at 2021 blir et godt år for oss alle sammen!

Anto

Laila

Bodil

Line

Stormo

Cathrine

Simen

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

Svein Harald

Jan

Lasse

Theo

Yngvar

Arendals Tidende

28

kryssord S p i lTabloid l o g 49m2020 oro OMRÅDE

SPRØ

LITTEGUDSRATUR- HUSET EN

MYNT

KORT

VENDE HØY

ADELSMENN

FLERGIFTE

TRYLLEORD MANNSNAVN

BUSK

ODELSTINGET FUGLELYD

KATTENEGL

AMORIN

RENN

EN CAPRINO

KJEGLE

LAVPUNKT ANTI

SENIL FORVANDLET SEG TIL

NIVÅER TENNE I BYGSØKE NING

BRETT

KJØRETØYET

TØYBOLIG

FISKEN

FORENE

MIKKE MUS I ITALIA

DRIKK

SKOGSVEI

IDIOT

NEVNTE

GATE

SPOR

HJØRNE

FUGL

GJØR MER VIRKSOM FARGE

DYR

DANNE BELEGG

IBSENKVINNE

VELLUKT

GUDINNE

SKJULT

BUKT

HANNDYRET

SANG SVØMMER RENNER

SPØRRE

BYGD I TOTEN

AVTA

PÅ DØR

KNIV

ROMMET

POLARSKUTE SNØRER

BY I JAPAN

SPISTE MANNSNAVN

KJØLIG

KAN FØRE TIL STREIK

PLATEPRATER

FUGL

EVENTYRET

VILL

BEHOLDERE

NORGESSTATSBANER

RASK

GJØN

EN SOM ER MED

DYREDEL

GNÅL

KAN VISES PÅ TV

MUSIKK- YRKESUTPLATE ØVERE

FELESPILLER KAOS

RYDDE

KV.NAVN

EN SIMPSON

SKOGNAG

GLATT BERG

VALBJØRK

REISER

LIDELSE (fork.)

DYR

ELV

MASE

= SVERIGE

SJØLETER

DANSK BY

PLAGG

KONGE

KARAKTER KRYDDER

FUGL

DRIKK

MORO

SE

KRYPE

ENER

KLOKKE TITTE

PLUSS

MYNT

BOLIG

FRYSE

KLAGE LYTTEAPPARAT

BULDRER

STAT

IDET

I ORDEN

SMS.UTTR.

TALLORD

MANNSNAVN

LEVE

FORSKERSTEDET

EN PRØYSEN

HELLIG

ARVEANLEGG

ROMERTALL (4)

KRATT

TRESLAG

KJEMME

URO

NATRIUM

RØYKSTUENE

NAUT

HOVEDSTAD

ROTFYLLING

ROMSTASJON

FRUKT

ANFALL

ARMODEN EN AMIN POLITIKER (død)

TRILLE

IDRETTSUTØVER

Løsningen finner du på side 30

MAMMA

SNOK

BIB.DEL

MATT

VIA

DAMPE

PERIODEN

Arendals Tidende

29

Vannrett: 1. Tanke 7. Fordomsfri tankegang 8. Øde 9. Snuse 10. Husdyr 12. Moro 13. Nyhetsformidler 15. Lite omgjengelig 17. Bruke 18. Kan tøy være Loddrett: 1. Tradisjon 2. Vesen i folketro 3. Ripe 4. Badestrand 5. Listet 6. Orkester 7. Gruppe av tilhengere 11. Rovdyr 13. Blanklodd 14. Annektert 16. Krank

5 1 6 3 7 9 8 4 2 7 8 2 6 4 3 1 5 9 VANSKELIG 8 7 2 6 4 1 3 5 9 31 56 94 75 28 19 82 47 63 4VANSKELIG 7 98 12 26 64 73 31 85 59 231 756 894 975 328 519 682 147 463 647 398 512 426 164 873 731 985 259 523 175 789 397 932 251 468 614 846 964 239 651 842 716 487 573 398 125 852 417 378 139 593 625 946 261 784 96 23 65 84 71 48 57 39 12 NÅDELØS 5 1 7 3 9 2 4 6 8 78 14 43 31 65 86 59 92 27 9 2 6 8 7 4 5 3 1 5 8 6 9 1 2 3 7 4 NÅDELØS 8 4 3 1 5 6 9 2 7 27 31 94 73 46 58 15 69 82 1NÅDELØS 5 58 86 69 21 32 73 47 94 927 431 794 873 546 158 215 369 682 615 258 386 469 721 932 873 147 594 392 643 179 587 854 415 921 236 768 461 925 538 246 372 793 687 814 159 839 764 217 158 985 641 492 523 376 46 92 53 24 37 79 68 81 15 83 76 21 15 98 64 49 52 37 4 9 5 2 3 7 6 8 1 8 7 2 1 9 6 4 5 3

LØSNING Dagens kryssord

LØSNING Dagens kryssord

15. Lite omgjengelig 17. Bruke 18. Kan tøy være Loddrett: 1. Tradisjon 2. Vesen i folketro 3. Ripe 4. Badestrand 5. Listet 6. Orkester 7. Gruppe av tilhengere 11. Rovdyr 13. Blanklodd 14. Annektert 16. Krank

1. Tradisjon 2. Vesen i folketro

Vannrett: 1. Anelse 7. Frisinn 8. Avsides 9. Snoke 10. Kveg 12. Lek 13. NTB 15. Usosial 17. Benytte 18. Bleket Loddrett: 1. Arv 2. Nissekone 3. Esing 4. Lido 5. Snek 6. Ensemble 7. Fanklubb 11. Vesel 13. Nite 14. Tatt 16. Syk

Loddrett

LØSNING LØSNING LØSNING

1. Tanke 7. Fordomsfri

Vannrett: 1. Anelse 7. Frisinn 8. Avsides 9. Snoke 10. Kveg 12. Lek 13. NTB 15. Usosial 17. Benytte 18. Bleket Loddrett: 1. Arv 2. Nissekone 3. Esing 4. Lido 5. Snek 6. Ensemble 7. Fanklubb 11. Vesel 13. Nite 14. Tatt 16. Syk

5 4 1 9 3 7 8 6 2

tankegang 8. Øde 9. Snuse 10. Husdyr 12. Moro 13. Nyhetsformidler 15. Lite omgjengelig 17. Bruke 18. Kan tøy være

1. Tradisjon 2. Vesen i folketro 3. Ripe 4. Badestrand 5. Listet 6. Orkester 7. Gruppe av tilhengere 11. Rovdyr 13. Blanklodd 14. Annektert 16. Krank

2 8 7 5 4 6 3 1 9

Loddrett

BARNESUDOKU 3 1 4 7 8 9 6 6 7 2 3 5 1 9 9 5 8 2 4 6 3 1 6 3 8 7 4 2 2 8 7 9 6 5 1 5 4 9 1 3 2 8 4 2 1 6 9 7 5 8 9 5 4 2 3 7 7 3 6 5 1 8 4

post@arendalstidende.no

7 2 4 9

1 7 4 8 3 2

LØSNING

KRYSSORD

Tips oss!

LØSNING

DAGENS KRYSSORD

8

6 56 56 Vannrett 1. Tanke 5 7. Fordomsfri

4 9 2

7 2 1 9 6 8 4 3 5

7 6 1 8 9 5 4 3 2

UKE 49 - 2020 88

Vannrett

2 4 8 7 6 3 5 1 9

7 4 7 4 7 4

6 2 9 7 1 2 5 9 1 7 3 8

5 9 7 1 8 3 2 9 6 8 4 7 6 8 9 5 3

BARNESUDOKU 4 1 4 5 8 7 4 9 3 2 3 6 8 7 7 4 5 9 9 7 6 2 2 8 5 3 9 7 4 5 3 9 1 7 4 6

9 6 4 5 3 1 7 8 2

BARNESUDOKU 3 1 8 9 9 3 5 1 9 6 9 5 2 9 6 5 4 1 3 8 UKE 49 - 2020 56 9 6 5 5Mandag 30. november 4 9 DAGENS4KRYSSORD 2 1 6 9 5 4 2 3 7 5 8

29

LØSNING

2 2 2

3

BARNESUDOKU 6 9 1 8 4 5 3 5 3 8 2 1 7 9 2 7 4 6 9 3 5 4 5 2 9 3 6 1 1 8 3 5 7 4 2 7 6 9 1 8 2 4 3 1 6 7 2 9 8 9 2 5 4 6 8 7 8 4 7 3 5 1 6

4 4 4 1 1 1

4 3

4

BARNESUDOKU 6 1 3 4 2 8 5 8 7 4 1 9 5 3 9 5 2 3 7 6 8 1 8 7 6 4 3 2 5 2 9 8 1 7 4 4 3 6 2 5 9 7 2 6 8 5 3 1 9 7 4 5 9 6 2 1 3 9 1 7 8 4 6

3 3 3 7 27 7 5 2 5 2 5

5 7 2 9 6 4 1 8 3

4 4 4

BARNESUDOKU 2 9 7 4 8 1 2 4 6 8 4 9 3 2 1 5 6 6 8 3 5 9 9 3 1 4 7 6

3 9 8 2 1 7 4 6 5

2 32 2 93 93 9 1 1 1

6 1

LØSNING

MIDDELS MIDDELS 2 3 9 7 5 MIDDELS 2 5 73 89 1 37 5 2 5 73 89 1 37 5 1 5 7 5 17 8 51 3 7 7 2 3 1 5 7 2 3 5 6 17 2 7 2 3 31 6 8 2 9 45 6 1 2 9 45 6 43 36 8 1 3 6 8 9 4 4 13 7 81 4 13 1 7 2 6 47 1 8 71 2 6 47 1 8 VANSKELIG VANSKELIG 1 7 2 56 4 1 VANSKELIG 5 71 5 71 9 2 1 8 7 19 62 71 38 9 62 71 638 2 81 6 7 63 2 3 581 8 7 2 3 58 8 76 7 3 3 5 8 7 9 2 67 83 4 9 2 67 183 5 4 9 2 6 18 5 4 NÅDELØS 1 65 8 NÅDELØS 7 NÅDELØS 6 8 57 6 8 57 5 8 2 7 8 2 7 8 2 7 4 3 54 8 4 9 3 9 54 8 4 69 3 9 5 8 4 69 1 9 1 november6 Mandag 30.

1

BARNESUDOKU 1 9 8 5 3 8 2 1 7 9 7 4 6 9 3 8 1 5 2 8 8 4 7 6 9 3 1 6 9 8 5 2 4 6 7 1 8 3 5 1 6 9

BARNESUDOKU 8 2 1 6 9 7 4 3 5 4 8 1 2 6 7 6 9 4 3 5 1 5 1 6 7 8 4 3 4 7 8 9 2 3 5 9 3 2 1 5 6 8 6 8 3 5 7 9 2 2 9 5 3 4 1 7 1 4 7 2 6 8 9

SUDOKU

Arendals Tidende

30

DØDSFALL Tormod Håland, f. 1917, døde 18. november 2020, Fjære.

Begravelsen har funnet sted.

Brita Buflaten, f. 1955, døde 15. november 2020, Feviktun.

Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Nunna Holthe, f. 1918, døde 24. november 2020, Solhaug.

Bisettes i Arendal kapell torsdag 3. desember klokken 12.30 med de nærmeste og inviterte til stede.

Karen Eline «Søssa» Nilsen, f. 1928, døde 22. november 2020, Arendal. Bisettes i Arendal kapell tirsdag 1. desember klokken 14.30.

Elsie Knudsen, f. 1926, døde 23. november 2020, Roligheden. Begraves fra Færvik kirke torsdag 3. desember klokken 12.30. Maks 50 personer i kirken grunnet Korona-situasjonen.

Å L E

2 5 7 2 9 6 4 1 8 3

3

LØSNING LØSNING LØSNING

R

N A T T E N

LØSNING

3 9 8 2 1 7 4 6 5

LØSNING

R I L

G R E

BARNESUDOKU 8 2 1 6 9 7 4 3 5 4 8 1 2 6 7 6 9 4 3 5 1 5 1 6 7 8 4 3 4 7 8 9 2 3 5 9 3 2 1 5 6 8 6 8 3 5 7 9 2 2 9 5 3 4 1 7 1 4 7 2 6 8 9

BARNESUDOKU 3 1 4 7 8 9 6 6 7 2 3 5 1 9 9 5 8 2 4 6 3 1 6 3 8 7 4 2 2 8 7 9 6 5 1 5 4 9 1 3 2 8 4 2 1 6 9 7 5 8 9 5 4 2 3 7 7 3 6 5 1 8 4

LØSNING

I

N A

B O D E H N B A E K G E O R I E S T I

7 6 1 8 9 5 4 3 2

5 6 9 2 5 7 6 4 9 1 2 8 7 53 4 6 1 94 8 29 3 72 47 4 13 9 88 2 36 7 5 3 41 8 9 6 27 5 79 1 33 88 7 61 9 54 3 15 8 6 1 72 4 9 5 3 6 8 2 1 4 5 6 2

2 8 7 6 2 1 8 5 7 9 6 3 1 24 5 8 9 79 3 67 4 18 52 9 95 7 33 8 44 2 1 5 96 3 7 4 86 1 23 6 54 37 6 48 3 11 4 69 7 2 8 65 1 3 9 4 2 7 5 8 1 9 2 5

BARNESUDOKU 6 1 3 4 2 8 5 8 7 4 1 9 5 3 9 5 2 3 7 6 8 1 8 7 6 4 3 2 5 2 9 8 1 7 4 4 3 6 2 5 9 7 2 6 8 5 3 1 9 7 4 5 9 6 2 1 3 9 1 7 8 4 6

2 8 7 5 4 6 3 1 9

5 4 1 9 3 7 8 6 2

4

9 6 4 5 3 1 7 8 2

7 2 1 9 6 8 4 3 5

9 3 6 4 9 2 3 8 6 5 4 7 2 91 8 3 5 62 7 43 1 21 84 2 58 3 76 1 15 4 9 8 27 6 3 5 18 9 45 7 89 62 8 54 5 93 9 77 2 1 4 86 3 5 7 9 1 2 6 4 3 7 1 6

1 4 5 9 1 3 4 7 5 8 9 2 3 16 7 4 8 56 2 95 6 34 79 6 81 5 27 4 68 9 2 1 63 7 5 8 41 2 92 3 17 79 1 86 2 25 7 38 9 3 6 14 5 2 8 7 3 9 4 6 5 8 3 4

9

L

N E E

S T I

93 78 8 29 92 6

K

I

O T

A R I S T O K R A T E R

6

E

N B L Ø R E E R L T E N T E O E A R B K A I U E L R I E I S N S S E D K R E R E L A T A B N A B I K K E E K R U L E R O

R

2 4 8 7 6 3 5 1 9

81 3

F

E T A S J E D R E K R T O M A A N S T K I K E K S E S N

B A R N E B T T O E F F E K L L A E T Y R E N N I I D E R K R I O T A N N B E A S E R B M A S C O P P S D S I V F L A B L O L O A K E R S F A T K I D I E L I E R M O R

G L Ø K A D A B R Å L V I E G K L I M A K L Ø V M O O P O L I N I V I S E R E E A R O M I L E U S Å F L I K T E R I G A I A N D L I N M E D R A R O T R M S O O R A S J O N A D A T O R I E O I N O R M O S G D O M M E

4 68 5

E S O L V I D

A K R E A B L

B A P T I S T K I R K E N

5 4 1 3 9

LØSNINGER SPILL OG MORO

MIDDELS 8 7 6 3 4 5 9 2 1 7 4 3 1 2 8 MIDDELS 3 8 7 5 1 8 4 7 5 6 8 3 9 4 6 5 9 2 1 7 2 1 9 6 3 4 3 1 2 8 7 2 3 4 6 3 8 7 5 1 1 6 4 9 5 MIDDELS 6 4 5 8 9 89 75 68 37 42 2 1 9 6 3 5 9 2 1 7 VANSKELIG 7 2 3 4 6 45 37 11 23 88 1 6 4 9 5 32 88 74 51 16 9 5 8 7 2 66 43 59 85 97 2VANSKELIG 8 11 93 66 35 5 22 7 36 1 44 3 69 8 77 2 64 8 45 4 92 1 51 6 19 6 59 3 82 9 77 5 23 7 91 6 5 8 1 3 3 6 7 8 4 VANSKELIG 7 2 6 4 9 54 75 18 39 82 9 4 5 2 1 2 8 4 1 6 NÅDELØS 1 9 2 7 3 69 33 95 54 72 3 6 7 8 4 84 11 37 66 58 4 5 8 9 2 76 22 68 41 95 9NÅDELØS 1 44 53 25 16 9 97 3 22 5 79 4 33 2 15 4 69 1 76 7 82 6 47 8 38 6 56 2 84 8 93 1 21 5 42 1 4 3 5 6 7 5 9 8 4 NÅDELØS 5 7 2 9 3 93 38 51 47 29 8 9 6 2 7 4 1 7 6 8 2 6 4 3 1 6 2 8 1 5 7 5 9 8 4 1 4 3 5 6 3 8 1 7 9 5 7 2 9 3 8 9 6 2 7 2 6 4 3 1 7 5 9 8 4 3 8 1 7 9

4 2641 486 1 2 9 5 44 2 3 1 6 5 8 48 34 7 BARNESUDOKU 9 9 2 1 8 5 65 8 3 3 3 8 5 2 1 97 9 6 8 7 4 36 9 3 7 9 1 4 7 6 91 8 5 2 7 6 9 8 4 3 1 6 9 8 2 4 6 7 3 5 1 6

Tabloid kryssord 49 2020

1

BARNESUDOKU 6 9 1 8 4 5 3 5 3 8 2 11 7 9 2 7 4 6 9 3 5 4 5 2 9 3 6 1 1 8 3 5 7 4 2 7 6 9 1 8 2 4 3 1 6 7 2 9 8 9 2 5 4 6 8 7 8 4 7 3 5 1 6

8

LØSNING

Margot Valbeland, f. 1931, døde 20. november 2020, Grimstad. Begravelsen har funnet sted.

Kirsten Omland, f. 1954, døde 23. november 2020, Morholt/ SSA. Begraves fra Landvik kirke torsdag 3. desember klokken 13.00.

Karl-Fredrik Rød, f. 1937, døde 24. november 2020, Revesand.

Begraves fra Tromøy kirke tirsdag 8. desember klokken 12.30.

Trygve Finsrud, f. 1935, døde 23. november 2020, Vegårshei.

Begravelsen har funnet sted.

Odd Mjåsund, f. 1938, døde 23. november 2020, Berge Gård. Bisettelsen finner sted i stillhet.

Ingebjørg Jacobsen, f. 1939, døde 25. november 2020, Arendal. Begraves fra Stokken kirke tirsdag 1. desember klokken 12.30 med de nærmeste og inviterte til stede.

Arendals Tidende

31

Nyheter fra GAVEC A

269

,-

BESØK VÅRT FORLAGSUTSALG I HAVNEGATA 4 ELLER SE VÅRT RIKHOLDIGE UTVALG PÅ GAVECA.NO

annonse des2020.indd 1

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

249

,26.11.2020 19.09.33

Vi sender 24 timer i døgnet!

Kinoguiden Sør

Natalie guider oss gjennom de største og mest spennende kinofilmene som går på kino i desember.

Postrevyen fra 1973

Fra 1959 til 1973 ble det årlig produsert filmer fra postens tjenester. I 1973 besøkte de Sørlandet.

Unike dyrevenner

Møt mennesker som har valgt seg utradisjonelle husdyr.

Noen har spisegrisene sine som kjæledyr! (6:8)

Øygardsåsen - kulturminne

El-syklist Guttorm Nilsen tar oss med til kulturminner.

I dag besøkes utsiktspunktet Øygardåsen i Flosta. (4:5)

Mat fra nordisk hav

Tre kokker fra Sverige, Danmark og Norge og en forsker på tang og tare møtes på Lindesnes fyr for å eksperimentere med spennende sjømat.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Tips oss! post@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 1. Søndag i Advent

St. Nikolas – fra gavmild biskop til julenisse

Selv i kirkekunsten framstilles han som en godslig mann med hvitt hår og s­ kjegg, og i en rød kappe. Likevel er det stor forskjell på den kommersielle, nokså amerikanske julenissen vi kjenner fra kjøpesentre og tegne­filmer, og til den fromme og gavmilde biskopen som levde i Lille-Asia rundt 300 år etter Jesu fødsel. 6. desember er festdagen for Den hellige Nikolas av Myra.

NILS PETTER ENSTAD

De historiske kjensgjerningene rundt Nikolas er få og usikre. Han skal ha blitt født rundt år 280, muligens i 286, i Patara i Lykia. Denne byen lå i det som i dag er den tyrkiske provinsen Antalya. Dette var ett av de første områdene kristendommen kom til etter at den kristne kirke ble etablert i Jerusalem. Foreldrene hans var kristne, og var kjent som fromme mennesker. Faren var også svært rik. Nikolas var deres eneste barn, og ble ikke født før etter mange års ekteskap. Her er det lett å se paralleller til kjente, bibelske fortellinger, både Abraham og Sara fra det gamle testamente, og døperen Johannes sine foreldre i det nye. Det finnes en svært omfattende legendeflora rundt Nikolas. Allerede som spedbarn skal han ha vært svært from. Blant annet skal han allerede som diebarn ha overholdt kirkens fasteregler. Det gjorde at han nektet å die sin amme mer enn én gang hver onsdag og

fredag, og da kun på kvelden, slik reglene var også for de voksne.

Ga bort formuen

Guttens morbror, som også het Nikolas, var biskop av Myra, og da nevøen var 19 år gammel, lot onkelen ham vigsle til prest. Kort etter døde foreldrene hans, og den unge presten arvet en stor formue.

Legendestoffet er samstemt om at han ga bort hele sin formue til de fattige, og at han gjorde dette i stillhet, men det finnes litt ulike tradisjoner for hvordan dette skjedde. Den mest kjente er fortelling om de tre jomfruene i Patara. Den går ut på jentes far hadde mistet sin formue og hadde ikke råd til døtrenes medgift, slik at de kunne bli «godt gift». I desperasjon ville han derfor selge dem til et bordell. Da Nikolas hørte om det, kom han i hemmelighet om natten til huset der de bodde.

Her kastet han en pose med gull inn gjennom vinduet. Det var tilstrekkelig som medgift for den eldste av søstrene, og hun ble gift like etter.

Senere gjentok Nikolas sin nattlige aksjon to ganger til, og slik frelste han alle de tre søstrene fra bordellet.

Det finnes ulike varianter av historien. Noen sier at han kastet de tre posene inn ved samme anledning, en annen at han gjorde det tre påfølgende netter og en tredje at han gjorde det en gang i året, alltid dagen før en av døtrene nådde «gifteferdig alder». Den tredje gangen ønsket faren å finne ut hvem velgjøreren var, så han lå på lur, løp ut på gaten, gjenkjente sin velgjører og ville takke

ham, men Nikolas påla ham å tie og heller takke Gud i stedet. I en annen versjon får Nikolas vite at mannen lå på lur, så han kastet den siste sekken ned skorsteinen i stedet for gjennom vinduet. En variant sier at den tredje av døtrene hadde vasket strømpene sine den kvelden. Disse hadde hun hengt opp til tørk ved glørne og at posen falt ned i en av strømpene.

Det er mange gjenkjennelige trekk fra juletradisjoner i disse legendene.

Skorsteinspipa og strømpene som er hengt opp er bare to stikkord.

Biskop

Onkelen til Nikolas, biskopen, døde kort tid etter at nevøen var blitt presteviet. Da dro Nikolas på pilgrimsferd til Egypt og Det Hellige Land. Da han kom tilbake, ble han valgt til biskop etter onkelen. Han var fremdeles svært ung; ifølge noen kilder skjedde det da han bare var 20 år, andre at det skjedde om lag ti år senere. Han skal ha vært en from og dyktig biskop, og bispedømmet hans blomstret opp. Kildene er samstemte om at biskop Nikolaus døde 6. desember, men årstallet er mer usikkert. Det nærmeste man kommer, er at han trolig døde en gang mellom 345 og 352. Gitt at han

var født i 280, var han mellom 65 og 72 år da han døde. I motsetning til de aller fleste helgener fra denne tiden, døde han ikke som martyr.

Det finnes også bare få tradisjoner om at han skal ha vært forfulgt for sin tro, til tross for at de siste, store kristendomsforfølgelsene i Romerriket skjedde i hans levetid.

Dyrkingen av ham som helgen startet umiddelbart etter hans død. Han regnes som helgen av så vel den romersk-katolske som den greskortodokse kirke, og er, nest etter Jomfru Maria, en av de mest populære helgener i kristenheten.

Kulten rundt ham spredte seg fort, og fikk også en del folkelige elementer i seg. Mer enn hans fromhet, er det hans gavmildhet det er blitt fokusert på i det folkelige bildet av ham. Han er skytshelgen for en rekke land, yrkesgrupper og situasjoner. Her kan nevnes unge, ugifte jenter så vel som nygifte og gamle jomfruer; bakere, slaktere, ølbryggere og spritbrennere kan alle be den hellige Nikolas om hjelp, bare for å nevne noen. Han ble oppfattet som en sentral helgen i mange av de vesteuropeiske landene. Bare i Norge fantes det i middelalderen

13 kirker som var vigslet til ham.

Mest kjent i dag er Nikolai-kirken på Gran på Hadeland; den ene av de to søsterkirkene på Gran, som har fått sin plass i den moderne pilegrimstradisjonen.

Fra St. Nikolas til «Santa Claus»

Den «moderne» julenissen, som ikke minst er kjent fra reklamekampanjene til en velkjent leskedrikkfabrikant, har ingenting med den hellige Nikolas av Myra å gjøre. Det måtte da være den røde drakten, som kan være et slags ekko av Nikolas sin røde bispekåpe. Navnet «Santa Claus» er en videreføring av det hollandske «Sinterklaas», som igjen kommer fra «St. Nikolas».Den norske nissetradisjonen, med grøt på låven, topplue og tresko, har overhodet ikke noe med biskopen av Myra å gjøre. De tradisjonene er et ekko fra gammel folketro rundt tusser og andre underjordiske vesener, og som går tilbake til førkristen tid.

Kilder: Jacobus de Vorgaine: LEGENDA AURERA. Helgenlegender fra middelalderen (Oslo, 2008) www.katolsk. no/biografi/nmyra.htm

Været Onsdag

Tirsdag

4º

6º 4 m/s En mors gripende og oppløftende dagbok om hennes og sønnens kamp mot kreften og for livet.

249,-

Til salgs hos bokhandlerne, i Gaveca Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

1 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

5º 5 m/s 2,8 mm

4º 6 m/s 2,7 mm