Arendals Tidende - Uke 41 - Nr. 40

AKTUELT

AKTUELT

Vellykket kanaloppgraving

Fokus på pandemiberedskap

I løpet av våren ble den gamle, gjengrodde bekken mellom Ruakerkilen og Haslebukt gravd opp og fremstår nå som en flott kanal.

Arendal forsvarsforening setter pandemi­ beredskap på dagsorden Side 08

Side 06-07

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 41 2020 | Nr. 40 - 15. årgang | Pris kr 20,-

ROBEK-skrekk i Arendal Økonomien truer både skole, tjenester, helse og velferd

KULTUR

Austegdelaget 100 år Forfatter Jan Kløvstad har gravd seg gjennom gamle aviser annet arkivmateriale, og skrevet boken om Austegdelaget 100 år lange historie.

Side 18

LEDER BLOMSTRENDE UTFORDRINGER: Det blomstrer friskt utenfor Arendal rådhus, mens kommunekassa innenfor veggen tørker inn. De økonomisk utforingene for kommunen er så store at forventede tiltak vil ramme alle. (Arkivfoto)

Det er langt fra bare koronafrykt i Arendal. Også økonomien skremmer og truer både skole, helse og velferd. Når politikerne møtes i bystyret 8. oktober, får de servert rådmannens forslag som skal få enden til å møtes i kommuneregnskapet. Et gap

på 300 millioner kroner skiller utgiftssiden mot inntektssiden. I neste års budsjett og handlingsplan for kommende fire år må milliongapet tettes for å unngå å komme under statlig administrasjon. Det truer både skole, helse og velferd. Side 10-11

Boligbyggeboom i vannkanten Med tanke på fremtiden tenker vi kanskje for kortsiktig.

Side 15

2

Uke 41 2020

Arendals Tidende

AKTUELT

Arendal får 4,63 millio Fylkesmannen har fordelt kr. 25.194.000 i skjønnsmidler til Agderkommunene knyttet til koronautbruddet.

Tildelingen er basert på kommunenes innrapport­ erte merutgifter, besparelser og inntektstap frem til 31.juli 2020. Arendal har fått 4,630 millioner, mens Kristiansand har fylkets største tildeling med 11,184 millioner kroner.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Dette er den første av flere tildelinger av skjønnsmidler knyttet til koronautbruddet som Fylkesmannen skal gjøre høsten 2020.

Utsiktspunkt i Arendal:

–Fløyheia Fløyheia, eller av mange kalt Vakttårnheia og området ved den tid­ ligere sjømannsskolen er kanskje et av de mest besøkte utsikts­ stedene i Arendal.

Vi har denne gangen valgt to ulike årstider, et sommerbilde og ett med vintermotiv. eivind Øyraas post@arendalstidende.no

Det øverste bildet viser sentrum, med Hisøy i bakgrunnen.

fra venstre Kulltangen, videre Kolbjørnsvik, Nordodden og oppover mot Guldsmedengen.

Bildet er tatt før Statens hus ble ombygget til Kulturkammer.

Til venstre ser man Tolbodgaten, helt til høyre litt av Kittelsbukt. På Tyholmen dominerer Trefoldighetskirken og Gymnaset. Til venstre for kirkespiret ser man bygget til St. Franciskus katolske skole og menighet. På Hisøysiden ser vi

Det nederste bildet viser Galtesund i vinterdrakt.

Ytterst ser mot horisonten ser vi Merdø. Til venstre har vi Kastellveien og Feierheia, Pollen i midten vil de fleste gjenkjenne og Tyholmen til høyra. Også på dette bildet ser vi Kulltangen og Kolbjørnsvik på Hisøy.

I mars og april fikk Agderkommunene kompensert følgende: • Økt innbyggertilskudd på 221,2 mill. kroner som en «forskuttering av merutgifter og mindreinntekter som påløper» i forbindelse med koronautbruddet • Kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling i barnehager og SFO i stengningsperioden på 58,2 mill. kroner.

I juni vedtok Stortinget å redusere

PENGESTØTTE: I forbindelse med koronnautb

prosentsatsen for arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for tredje termin, noe som også virket positivt på kommuneøkonomien.

Koronapandemien har påvirket både kommunenes skatteinntekter og lønns- og prisutviklingen, som alle er vesentlige størrelser i kommuneøkonomien. Det er fortsatt en stor grad av usikkerhet knyttet til disse anslagene, og Fylkesmannen

AT for 10 år siden

TV-suksess for fyret Hele 372 000 seere fulgte dokumentaren «Fyret» fra Store Torungen som ble vist på NRK1 forrige onsdag.

- Dette er fantastiske tall. Selv om vi hadde høye ambisjoner er dette bedre tall enn forventet, sier daglig leder i Novemberfilm, Kjetil Johnsen.

I Fyret ble fyrforvalter Knut Mørland og fyrpoet Sondre Foyn Gullvåg portrettert.

– Det er alltid gøy å få

bekreftelse fra seerne på at produksjonene våre når helt hjem, fortsetter Johnsen, som har produsert filmen sammen med Svein Tallaksen i Media-Service.

– Regissør Aksel Storstein har åpenbart truffet en nerve hos seerne, dette gir oss inspirasjon til å gjøre mer «feelgood-tv» fremover, avslutter Johnsen.

Arendals Tidende

Uke 41 2020

oner kr i korona-skjønnsmidler

Børre i dag

I disse tider skriver helgemagasinene like mye om sopp som om vin. Når det gjelder vin, skriver de jo hele året. Den som følger med, vet ganske mye om tanniner, eikesmak, bitterhet og ‘touch av asfalt’. I vinen finnes visst alt det jorda har å by på. De flaskene vi kjøper på Polet, stammer som kjent fra mange store kontinenter og til og med fra land som er både korrupte og det som verre er. Egentlig vet vi ikke hva disse flaskene bringer med seg av stoffer som nok kan grense til det giftige. Så vi har begynt å spørre oss selv, oftere og oftere: Kan vi egentlig stole på vinen?

bruddet tildeles nå Arendal kommune millionstøtte. Summen er en av flere forventede tildelinger.

har derfor holdt disse utenfor når vi har beregnet grunnlaget for denne skjønnstildelingen. Vi har også holdt utbetalingen av ekstra innbyggertilskudd utenfor bereg­ ningen av grunnlaget.

Fylkesmannen har også fått tildelt 21,3 mill. kroner som skal gå til økte smittevernutgifter i kom­ munene. I tillegg har regjeringen

foreslått å øke den nasjonale skjønnspotten med ytterligere 500 mill. kroner som skal:

med de tidligere tildelte midlene knyttet til koronasituasjonen, og er foreslått tildelt av Fylkesmennene.

• «målrettes til kommuner som har hatt særlig store utgifter til oppfølging av TISK-strategien (strategi for testing, isolering, smittesporing og karantene)».

Disse midlene skal, hvis det blir vedtatt, sees i sammenheng

Agders andel av den nasjonale potten til oppfølging av TISKstrategien vil bli avklart senere, og vil eventuelt komme i tillegg til den allerede tildelte potten på 21,3 mill. kroner til smittevern

Boligmarkedet I en tid preget av en uventet og brå økning i arbeidsledigheten, redusert internasjonal handel og lukkede landegrenser, påvirkes alle sider av norsk økonomi.

I mai kuttet Norges Bank styrings­ renten til rekordlave null prosent, og sammen med kuttet kom flere krisepakker til norsk næringsliv.

Dette skaper interessante utsikter for det norske boligmarkedet.

Sentralbanken spår et «kjem­ pehopp i boligprisene» i årene

fremover, med en prisvekt på over 5 prosent neste år, opp en hel prosent fra først anslått. Det har likevel vært stor usikkerhet rundt bankens prognoser. I mai spådde de et boligprisfall; en måned senere var utsiktene lysere og de mente boligprisene ville stige. Dette indikerer allerede at prognoser i disse tider er preget av volatiliteten i markedet og pri­ vatøkonomien til folk flest. Etter sentralbankens rentekutt fulgte landets banker etter og førte til lavere renter for det norske folk.

Lettelsen av boliglånsforskriften og begrensningene i forbruket som følge av hjemmekontor kan ha økt betalingsviljen til nordmenn.

Dette kombinert ser ut til å ha stimulert boligmarkedet mer enn forventet. Hvilken retning boligprisene tar det kommende året ser lovende ut for selgerne på markedet, samtidig som man har all grunn til å holde øynene oppe for potensielle svingninger i tiden fremover.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Som et naturfolk vet jo alle nordmenn fra gammelt av at man ikke kan stole på soppen. Det er nesten ikke nød­ vendig at avisene viser bilder av dødelig fluesopp og alle dens slektninger. Men dét gjør de altså, så nå går vi etter hvert rundt i vår engstelige lille halvkaranteneverden og lurer altfor mye på hva og hvem vi egentlig kan stole på.

Vi lærer daglig at presidenten i USA ikke er til å stole på.

Og kineserne er visst heller ikke pålitelige. Eller russerne, er de ikke dopet alle sammen, både i og utenfor løypa?

Så leser vi at i Frankrike – et foregangsland på området offentlig helsestell – der betaler mange i dag kirurgene under bordet for å unnkå kø. Et sted i Norge blir nå kom­ munedirektøren oppsagt av bystyret fordi fordelingen av oppdrag var økonomisk tvilsom. Et betydelig mindretall i bystyret var imot oppsigelsen. De mente man kunne stole på direktøren. Men vi lesere har det verre, for vi vet ikke hvem vi skal stole på i det hele tatt. Og hva med Carl I. Hagen – er han like sannferdig i sitt comeback som han var før det ble for mye Spania? Og hva med denne damen som er mistenkt for å ha vandalisert deler av eget hjem – skal vi tro på henne eller politiet?

Det verste er at hvis man går og grunner for mye på slikt, kan man ende med å lure på om det går an å stole på selve verden. Man begynner å lete etter et eller annet holde­ punkt, noe som ikke smaker av munnbind, men som er rent og helt og like trofast som Dovre (for Dovre kan vel ikke forvitre?).

I så måte trodde vi lenge at vi heldigvis hadde funnet løsenet: Tytebæret uppaa tuva voks utav ei liti von.

Skogen med si grøne huva fostrar mang ein raudleitt son.

Men nei, selv ikke tyttebæret er til å stole på. For som samboeren sa da vi drev og plukket: - Disse små stakkarne har sikkert fått i seg noen skadelige stoffer.

Dét sa hun – om tyttebæret! Men kan vi egentlig stole på samboeren?

Tips oss! post@arendalstidende.no

3

4

Uke 41 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt Det ukjente viruset Hvert år dør 5000 mennesker på grunn av Lassavirus, og det skyldes at det i dag ikke finnes en vaksine mot sykdommen opplyser Leger Uten Grenser.

Skrevet av Emilie G Sælen.

10. klassing ved Arendal International School

Lassafeber er i likhet med ebola en type blødningsfeber, men likevel et helt ukjent virus for de aller fleste, på lik linje som Covid 19 var før Mmrs 2020. I dag, 6 måneder senere har Covid 19 spredd seg til hele verden, og vi opplever alle at vi er hardt rammet av koronaviruset.

I begynnelsen av corona pandemien har de fleste land, også Norge slitt med at vi ikke har fått testet nok personer. Når vi ikke har hatt en vaksine mot viruset så har store deler av samfunnet blitt rammet. Under ett år senere så har vi klart å finne metoder hvor vi har hatt mulighet til å teste pasienter raskt og det jobbes

nå over hele verden med å finne en vaksine.

Hvorfor er det da ikke blitt gjordt noe med lassaviruset som har eksistert i 50 år? På grunn av mangel på forskning og kunnskap om lassaviruset så er det hverken funnet gode testmetoder eller vaksine ennå.

Som 15 åring bekymrer det meg at koronaviruset spredte seg til hele verden på under et halvt år, og dette har allerede begrenset mine muligheter til å reise, gå på skole, fritidsaktiviteter og sosiale samhandling med venner og familie. Selv om Lassafeber har holdt seg i Vest-Afrika så kan det muligens fort spre seg til andre verdensdeler. Flere mennesker rammes dersom vi ikke har mer kunnskap om viruset.

Dette betyr at vi må bry oss. Vi må ta de små virusene på alvor før de sprer seg og rammer resten av verden.

Ikke har vi unge bare klimakrisen og robotisering av jobber å bekymre oss for, men det er også en rekke ukjente sykdommer og virus vi ikke har kunnskap til som bør utvikles en vaksine mot, for at vi unge kan sikre vår fremtid.

Jubilanter i Arendal kommune Arendal kommune måtte i år lage en litt annerledes fest for sine jubilanter, blant annet måtte festen fordeles på to grupper over to dager som følge av korona-pandemien. Men en fin hyldest til trofaste medarbeider ble det.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Kommunen er stolte over våre ansatte. Vi har ca. 3 200 ansatte, og hvert år feirer vi 20- 30- og 40-års jubilantene våre, heter det fra kommuneledelsen. De to jubileumsfestene ble avholdt 16. og 23. september.

20 års jubilanter:

FEIRING: Kommunens 20- 30- og 40-års jubilanter ble feiret under flotte arrangementer 16. og 23. september. Men de tradisjonelle gruppebildene ble det ikke som følge av korona-reglene om avstand.

Foto: Mona Haugli

Anita Odberg Arnhild Glendrange Lund Jorunn Wroldsen Karine Andersen Linda Aanby Linda Lauve Linda Songedal Todd Liv Marit Tang Marina De Bartolo Markus Thure Penttinen Nina Ruberg Aanonsen Vidar Kristensen

Guldbrandsen, Stella Brit Ottersland Ingeborg Ø Fallberg

30 års jubilanter

Astri Irene Aarhus Anja Helen Ekrem Elin Rausandmoen Klara Helene Hortemo Inger Karin S.. Rastad Kristin Metzler Terje Rømyr Øystein Nilsen Elly Cathrine Nilsen Karin M. o. Tingstveit

40 års jubilanter

Anne Gunn Pedersen Astrid M. Von Krogh Grete Thorbjørnsen

Arendals Tidende

Uke 41 2020

5

6

Uke 41 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt Gravd opp:

Vellykket kanalprosjekt I løpet av våren ble den gamle, gjengrodde bekken mellom Ruakerkilen og Haslebukt gravd opp og fremstår nå som en flott kanal. Noe som tydeligvis settes pris på, både av både turfolk og fugle- og dyreliv.

Eyvind Øyraas post@arendalstidende.no

Kanalen berører både Raet nasjonalpark og Søm landskapsvernområde og er gravd ut i rundt to meters bredde fra Ruakerkilen i vest til Haslebukt i øst. Arendals Tidende besøkte nylig området og ble møtt av et rikt fugleliv og fornøyde turgjengere.

Kanalen har lang historie

Fra langt tilbake i tid snakkes det om at det har gått båter gjennom Ruakerkilen og videre til Haslebukt, uten at dette er dokumentert.

– Senere fikk den navnet Tømmerkanalen, da tømmer ble samlet opp på isen i Ruakerkilen og når det tinte fløt det gjennom kanalen til Haslebukt, for videre frakt til blant annet Holland, kan seniorrådgiver Arild Pfaff i Statens naturoppsyn (SNO) fortelle.

Det var Pfaff og SNO som i sin tid kom med innspillet om å få gravd opp igjen kanalen, ikke minst med begrunnelsen å få bedret vannkvaliteten i Ruaker.

MOT HASLEBUKT: Åpning mot Haslebukt.

Marie Gulbrandsen kan fortelle at det er observert sjøørret i kanalen.

naturen rundt Ruakerkilen, eller om man vil fortsette inn i den nærliggende bøkeskogen.

Mulighetene er mange.

Fornøyde brukere

Både blant folk avisen har snakket med og i kommentarer på Facebook får kanalen positiv respons, brukere av området er tydelig fornøyde. Flott, fint og veldig bra er kommentarer

som går igjen. Og en mann kan fortelle at han har sett fisk i kanalen: – Jeg så en liten blank en, kunne han bekrefte. Og fisk

Yrende fugleliv

Gjennomslaget kom i mai og i løpet av sommeren og høsten har vegetasjonen satt seg på en naturlig måte. Selv om breddene ikke er helt grodd til ennå, yrer det likevel av småfugl og insekter, blant annet er det observert isfugl ved Ruaker. Innrammet i høstens farger fremstår området som en naturlig og vakker del av nasjonalparken der man enkelt kommer seg videre til

FUGLELIV: Flere fuglearter trives i området, som blant annet grønnsisik, bokfink og spurv.

er det flere som har sett.

Nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gulbrandsen kan fortelle at det er observert sjøørret i kanalen. Og det var som forventet.

Arendals Tidende

Uke 41 2020

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

- Det var vel bare spørsmål om tid, kommenterer Arild Pfaff.

Korona stoppet åpningsmarkering

Gulbrandsen er også godt fornøyd med arbeidet som er utført i forbindelse med prosjektet.

– Vi hadde egentlig tenkt å ha en større markering av åpningen, men på grunn av koronasituasjonen ble ikke dette noe av, forteller nasjonalparkforvalteren.

– I stedet ble det en liten intern markering sammen med folkene fra Oveland , som har stått for arbeidene, legger hun til.

MOT RUAKERKILEN: Åpning mot Ruakerkilen.

7

8

Uke 41 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt Invitasjon:

Arendal forsvarsforening setter pandemiberedskap på dagsorden 15. oktober inviterer Arendal Forsvarsforening til åpent møte om pandemiberedskap.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Forsvarsforeningen har invitert fylkesberedskapssjef i Agder, Yngve Årøy og en representant for kommuneoverlegen i Arendal til å orientere om hvordan sentrale og lokale myndigheter møter utfordringene av en pandemi. Generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Christian Bugge Hjort blir kveldens konferansier.

– Med dette arrangementet ønsker vi å sette fokus på det vi opplever som manglende beredskap rent generelt, noe også sentrale myndigheter selv har påpekt ved flere anledninger.

Det ligger til forsvars­foreningens formål å ha fokus på alle typer beredskap, enten det er militært eller andre forhold som pandemi. Og naturlig nok er det korona-pandemien nå som er foranledningen til det

arrangementer vi har tatt i­ nitiativ til. Den lokale beredskapen synes å fungere ganske bra i Arendal, noe det også er interessant å få en bredere orientering om fra de som sitter midt oppi dagens utfordringer, sier leder av Arendal Forsvarsforening, Willy Sandnes, til Arendals Tidende.

Fullt så imponerende synes han ikke den sentrale beredskapen var da pandemien slo til: – Det kom litt som julekvelden på kjerringa, og dette er noe vi i Forsvarsforeningen er opptatt av, og som vi ønsker å rette fokus mot. Det handler om å være forberedt, uansett hvilken situasjon man står over for, sier han.

– Møtet er lagt til Tyholmen Hotell.

BEREDSKAP: Leder av Arendal Forsvarsforening, Willy Sandnes. – Vi ønsker å sette fokus på beredskapen generelt, ikke bare militært.

Fortsatt uoversiktlig smitte-situasjon Antall som er eller har vært korona-smittet i Arendal var mandag 95 personer. Søndag ble det registrert fire nye smitte­ tilfeller, slik at tallet på smittede i september og oktober er 54 personer.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Fredag var antall smittede 47.

Situasjonen er derfor fortatt uoversiktelig, og kriseledelsen vurderer fortløpende situasjonen med tanke på tiltak.

Sist uke var en ansatt ved Nedenes

skolen er smittet av koronavirus. Som følge av dette var alle elevene ved 1. trinn satt i karantene frem til og med i går, mandag 5. oktober.

Det er også totalt 14 ansatte på småtrinnet i karantene.

Situasjonen er uoversiktelig: Sier ordfører Robert Cornels Nordli.

Arendals Tidende

Uke 41 2020

Vår pandemiberedskap Arendal Forsvarsforening har invitert fylkesberedskapssjefen i Agder, Yngve Årøy og en representant for kommunelegen i Arendal til å orientere om hvordan sentrale og lokale myndigheter møter pandemiutfordringene.

Torsdag 15. oktober på Tyholmen hotell, Arendal fra kl. 19.00 til ca. kl. 21.00

ARENDAL FORENING

9

10

Uke 41 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt Kommunebudsjett:

Økonomien kan kvele velf Det er kraftig kost Arendal bystyret skal sette tennene i når de 8. oktober samles for å drøfte hva kommunen må gjøre for å unngå den såkalte ROBEK-lista og dermed komme under statlig administrasjon.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Politikerne må få balanse i regnskapet, og da må kombinasjonen av innsparing, kutting og økte inntekter forbedre resultat med opptil 300 millioner kroner. Det mest dramatiske som beveger seg i listen er tanker om å legge ned flere skoler, Nesheim, Eydehavn, Flosta, Myra og Strømmen samt ungdomstrinnet på Moltemyr og redusere til en skole på Tromøy.

Rådmann-forslag

Som innledning til budsjettarbeidet for 2021 – 2024 presenterte rådmannen i juni det økonomiske utfordringsbildet for Arendal kommune.

Bystyret ba rådmannens lage en vurdering av utfordringsbildet for å unngå å havne under statlig administrasjon, å komme på den såkalte ROBEK-lista.

For å levere et budsjett i balanse må kommunens netto driftsbudsjett reduseres med opptil 300 millioner kroner i forhold til dagens nivå.

Den oppgaven bystyret ga rådmannen i sommer, er i korthet at han legger fram en plan over som er nødvendig for å få balanse i budsjett og handlingsplan hvert år i perioden 2021-22024.

Ikke oppsIgelser

I den planen som bystyret nå får til behandling 8. oktober, legges det opp til budsjettbalanse uten oppsigelse av fast ansatte. Men flere kan få endrede arbeidsoppgaver.

«Kommunens gjennomsnittsalder og turnover gjør det realistisk å kunne gjennomføre endringer uten oppsigelser av fast ansatte. Kommunen har et høyt kompetansenivå og det er

erfaringsmessig lett å overføre ansatte til nye oppgaver.», heter det rådmannens forslag til tiltaksplan.

Rådmannens liste over mulige tiltak er svært omfattende, og inneholder punkter bystyret tidligere har sagt nei til, reverseringer av vedtatte tiltak og nye tiltak. Blant de mulige tiltakene rådmannen fremmer er det for kommende år reduksjon av utgifter til kultur på en million kroner. Avvikling av stilling knytt til fritidskort, 400.000 kr. Kompetansemidler til helse og levekår kuttes med 600.000 kr. Ikke justering for endring i elevtall og klassetall, 1,9 millioner kroner, ikke øke antall leasingbiler i hjemmesykepleien, innsparing 225.000 kroner.

Helse og velferd

Utgifter til tolk, kuttes med 100.000 kr, generell styrking av hjemmesykepleie gjennomføres ikke, 10 millioner innsparing, kommunalt tilskudd bredbåndutbygging, kuttes med 500.000 kr, etterslep vedlikehold gatelys 800.000 kr, stilling innen seksuell helse 500-000, psykisk helsetjeneste 800.000 kr, Husbanken, overføring oppgaver 750.000 kr, Fagerheim økt kapasitet 1.150.000 kroner, Røedtunet, økt kapasitet etter ombygging utsettes 1.150.000 kroner. utsettelse utvidelse av Ellengård 800.000 kr.

Må spare: Rådmannen har fått i oppgave av bystyret om å legge fram forslag til budsjett i balanse. I dag er man 300 m

I tillegg kommer en rekke andre tiltak for både innsparinger, kutt og inntekter og justeringer av diverse statlige overføringer. I dette foreslås det tiltak som parkeringsavgift ved småbåthavnene, salg av kommunale bygninger, generell parkeringsavgift. på kommunene eiendommer, redusert driftstilskudd til Kirkelig fellesråd, konkurranseutsetting av drifts og vedlikeholdsoppgaver og en lang rekke større eller mindre forslag.

Det mest dramatiske som beveger seg i listen er tanker om å legge ned flere skoler, Nesheim, Eydehavn, Flosta, Myra og Strømmen samt ungdomstrinnet på Moltemyr.

Myra skole: I pågående debatten om innsparinger kan også Myra skole på på kutt-listen.

Arendals Tidende

Uke 41 2020

11

HØST TILBUD FASADEVASK: -15% i september -20% i oktober

ferds-Arendal 0-100m2 før 4000,-

150-200m2 før 6000,-

Sept 3400,-/Okt 3200,-

Sept 5100,-/Okt 4800,-

100-150m2 før 5000,-

200-250m2 før 7000,-

Sept 4250,-/Okt 4000,-

Sept 5950,-/Okt 5600,-

Bestill på utvendigrenhold.no Rabattkode: “september15” / “oktober20” Priser er basert på antall m2 med vegg du ønsker vasket, dette regner du enkelt ut ved å ta omkrets av huset ganger høyden. Alle priser er inkl. mva og faktura sendes etter utført arbeid.

38 36 33 38 – utvendigrenhold.no

millioner kroner unna dette målet.

Alle foto Arkivfoto.

Eydehavn skole: Blandt skolene som kan komme til vurdering for nedleggelse, er på ny Eydehavn skole.

post@utvendigrenhold.no

12

Uke 41 2020

Arendals Tidende

Kronikk Blottlagt kunnskap Det skrives og snakkes lite om naturfag, og særlig geologi, i skolebøker, aviser, radio og fjernsyn.

De som går i fjellet eller langs kysten får heller ikke tilgang til informasjon om bergartene som utgjør «underlaget» eller de løse sedimentene (kvartære avsetninger) som bidrar til å forme landskapet.

Innsendt av Knut Bjørlykke Geologiprofessor ved UiO

Nasjonalparkene har potensial til å være utstillingsvinduer for norsk geologi, og samlet sett favner de over det meste av den norske, geologiske historien. Fra Raet nasjonalpark – geologiske verdier, 2014, har vi hentet denne teksten: «De mest iøynefallende strandavsetninger innenfor Raet nasjonalpark [på Sørlandet] finnes på yttersiden av Raet hvor den kraftige bølgeaktiviteten har ført til at moreneryggen er dekket av en 1-3 m tykk kappe av rullestein, grus og grov sand som er vasket ut av det opprinnelige leirholdige morenematerialet (moreneleira). En serie med strandvoller, rygger bestående vesentlig av godt rundet stein (kuppelstein, rullestein), er bygget opp og fins i flere nivåer ned mot dagens stormvoller.

Som geologer vet vi imidlertid godt at bergartene og sedimentene, sammen med nedbør og temperatur, er de grunnleggende forutsetningene for all vegetasjon og alt dyreliv. Forklaringen er at nesten alle næringsstoffene som plantene trenger skyldes utluting (ekstraksjon) fra fast fjell eller sedimentene.

Utlutingen skjer ved langsom oppløsning av mineraler i overflatevann og grunnvann, og ved frigjøring av adsorberte ioner på mineraler og også annet fast stoff. Surhetsgraden (pH) på vannet spiller her stor rolle.

I vanlig ferskvann med pH 6 er surhetsgraden 100 ganger større enn grunnvann i kalkholdig grunn som kan gi pH 8. Oppløsningshastigheten og mengden av kationer som kan holdes i løsning øker altså kraftig

Her finner man de mest iøynefallende strandavsetninger innen for Raet, hvor den kraftige bølgeaktiviteten har ført til at moreneryggen er dekket av en 1-3 m tykk kappe av rullestein, grus og grov sand. Foto: Eivind Øyraas.

ved lavere pH. Hvis bergartene inneholder sulfider (for eksempel svovelkis) dannes svovelsyre som senker pH. Det samme skjer når sjøvann blåser inn over land fra havet fordi det inneholder sulfat.

Som geologer vet vi også at landskapet i seg selv er et resultat av geologiske prosesser gjennom tusener og millioner av år. «Folk flest» har imidlertid liten innsikt i dette. Man kanskje vil turen i fjellet gi dem litt større glede ved at de får litt mer «kunnskap i sekken».

Raet nasjonalpark

Raet nasjonalpark på i Tvedestrand, Arendal og Grimtaad ble opprettet i 2016 og er en av våre aller nyeste nasjonalparker. Her finner de besøkende noen få oppslag med informasjon om nasjonalparken, men det er svært lite om hvordan Raet ble til og geologien som har formet dette karakteristiske landskapet.

Det er noe informasjon om

vegetasjonen, men ikke noe om sammenhengen med underlaget som den gror på. Besøkende til nasjonalparken får heller ingen informasjon om hvor høyt havet sto på det høyeste etter at iskappen over landet begynte å smelte ned. De blir heller ikke fortalt betydningen av den marine grense (60-70 m.o.h.).

Under denne ble det avsatt leire som opp gjennom tiden har gitt god jord for landbruket. Over den er landbruket avhengig av morenejord av varierende kvalitet.

Miljødirektoratet har imidlertid en egen side hvor det innledes med at Raet nasjonalpark har fått navn etter et geologisk fenomen, og det går tydelig frem at verneverdien er knyttet til den geologiske historien. Men dette er ikke til å forstå: «Raet nasjonalpark er som et kakestykke av skandinavisk kvartærgeologi og presenterer den karakteristiske

norske Skagerrakkysten i et nøtteskall».

Et nasjonalparksenter er under planlegging og skal stå ferdig i 2023, men det ser ikke ut til at prosjektgruppen har noen geologer med seg.

I en egen bok om Raet Nasjonalpark (Øivind Berg, Øystein Djupedal, Jan Atle Knutsen: Raet – Sørlandets Nasjonalpark, Bokbyen Forlag, 2017), hvor det er mange flotte bilder over 300 sider, er det heller ikke skrevet mye om geologien, og ikke så mye om biologien heller. Kanskje har manglende formidling av geologi sammenheng med at Agder ikke har fylkesgeolog, bare noe biologisk ekspertise.

Dette står i sterk kontrast til at både nasjonalparken og forfatterne av ovennevnte bok faktisk har god tilgang til en mengde kunnskap om geologien i

området (Ivar Johan Jansen, Raet nasjonalpark – geologiske verdier, 2014). Rapporten er skrevet på oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder og er faglig god. Den er likevel ikke omtalt i boken om nasjonalparken eller annet materiale om denne.

Vi trenger popularisering

Fagets svake stilling i det offentlige har sammenheng med at det gjennom lang tid ble utdannet mange, men likevel – fordi oljeindustrien trengte mange kloke hoder – for få geologer i Norge.

Geologer har i mindre grad enn biologer og geografer søkt stillinger i kommuner, fylker, skoler og offentlig administrasjon, og dette forklarer nok de usle kårene formidlingen av faget har hatt.

Jeg tror imidlertid at fotturister og alle andre som ferdes i norsk natur generelt, og nasjonalparkene spesielt, vil ha glede av å få vite mer om den naturen de går i slik at de kan forstå litt

Arendals Tidende

Uke 41 2020

13

trenger informasjon mer om hvorfor det ser ut som det gjør nettopp her. Jeg mener derfor at vi, spesielt i nasjonalparkene, burde kunne vente en forklaring på det vi ser – ikke bare vegetasjon og dyreliv – men også landskapet, berggrunnen og kvartære avsetninger.

er begrenset hva turistene får vite om bergartene som danner den naturen de vandrer gjennom og setter så stor pris på. Kunnskap om naturen ødelegger ikke naturopplevelsen. Men dessverre er informasjonen i offentlige kilder ikke til å bli klok av.

Geologien i nasjonalparkene

I Wikipedia kan vi for eksempel lese at «Rondane tilhører Det transskandinaviske intrusivbeltet som består av grunnfjell-bergarter fra prekambrium.

Transskandinaviske intrusivbeltet?

rolig landskap med avrundede topper. Her er også dype botner og steile fjellvegger, særlig mot nord og øst. Rondane er et karrig og steinete høgfjellsterreng der lav og lyng dominerer. Her har villreinen levd i tusener av år.»

I tillegg har direktoratet laget en brosjyre der det står om «Topper og botner» som «er gravd ut av is og snø gjennom årtusener.»

Dessuten lærer vi at «Fjellene i Rondane består for det meste av bergarten sparagmitt som danner karakteristiske steinurer og blokkmark.» Sparagmitt?

På Miljødirektoratets hjemmeside står det at «Rondanemassivet rager mektig over vide, lavdekte fjellvidder. I sør møter du et

Visit Norway nøyer seg med å slå fast at «Runde, urgamle topper ruver stolt over langstrakte vidder i Norges eldste Nasjonalpark».

Nasjonalparkene er utstillingsvinduer for norsk natur. Det er derfor interessant å se litt nærmere på hvordan formidlingen av geologisk kunnskap foregår i disse.

Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962 og er den eldste av nasjonalparkene våre, men det

Ingen av disse informasjonskildene gir ideer og tips til hvor vi kan gå for å oppleve de sparsomt omtalte fenomenene, og jeg kjenner heller ikke til gode veivisere som leder turistene frem til kjente geologiske lokaliteter.

NGU burde kunne lage egne geologiske kart for nasjonalparkene med populære forklaringer både når det gjelder kvartærgeologi og fast fjell, samt hjelpe DNT. Hvordan dette skal gjøres i praksis, må vurderes ut fra de mulighetene digitale verktøy nå gir. Det har vært en beskjeden produksjon av populærgeologi i Norge selv om det nå i det siste har kommet en del mer. Det kan skyldes at lærere på universitetene, men også geologer

i statsinstitusjoner som NGU, prioriterer artikler i tidsskrifter som gir publikasjonspoeng.

Det er jo bra, men vi trenger også populære skrifter, og det er mulig å gjøre begge deler. Avdøde Olaf Holtedahl (GEO 05/2020) gikk i så måte foran med et godt eksempel. Det samme gjør nå Jørn Hurum, Reidar Müller og Henrik Svensen som hver især har skrevet flere populærfaglige geologibøker.

Kanskje burde NGU få et spesielt ansvar for å popularisere norsk geologi og bruk av geologiske ressurser. Det vil passe godt inn med slagordet «Geologi for samfunnet».

14

Uke 41 2020

Arendals Tidende

Mening De store oppgavene løser vi best sammen POLITIKK: Vi trenger et fellesskap som tar større ansvar – for å skape verdier og arbeidsplasser, for å styrke vår felles velferdsstat og for å gjennomføre utslippskutt på en måte som er rettferdig og skaper jobber.

Vi får til mer sammen enn hver for oss. Det er den røde tråden i vårt forslag til partiprogram for de kommende årene, som nylig ble lansert.

Over tiår har vi bygget opp en sosialdemokratisk samfunns­ modell i Norge. Den må vi nå forsvare – og bygge videre på.

Bare slik kan vi møte de store utfordringene som venter oss på 2020-tallet: – Flere hundre tusen nordmenn skal tilbake i arbeid: I dag står altfor mange utenfor, eksporten faller, og utryggheten øker i deler av arbeidslivet.

– Velferdsstaten skal favne alle: sikre en trygg oppvekst, en god skole, en raus omsorg for våre eldste - og behandling i verdensk­ lasse hvis du blir syk. Dette må vi klare samtidig som vi blir flere eldre, står midt i en pandemi og opplever en tillitskrise i distriktene etter sju år med kutt, privatisering og sentralisering.

– Vi skal mer enn halvere norske utslipp av klimagasser og bidra til å redde verden fra

klimakrise. Det må vi gjøre på en måte som reduserer forskjellene og skaper arbeidsplasser i Norge – og det haster.

I vårt programforslag gir vi tre løfter for å møte disse utfordringene.

Vårt første løfte er at vi vil sørge for trygt arbeid til alle. Det er jobb nummer én.

Vi er rike på naturressurser, på fisk, skog, hav og ren energi, og vi har verdens beste arbeidere.

Norge er mulighetenes land, men vi er også et lite land. Det er i fellesskap vi er sterkest. Den norske modellen bygger derfor på et tett samarbeid mellom staten, næringslivet og fagbevegelsen.

Vi vil at bedriftene igjen skal møte en aktiv stat som bidrar mer – og som krever mer tilbake. Vi trenger en stat som trår til med kapital, støtter ny teknologi og bruker eierskap og offentlige innkjøp til å skape arbeidsplasser og nå viktige samfunnsmål.

Vi trenger en stat som stiller krav til næringslivet. Mer av naturres­ sursene våre skal bearbeides og gi arbeidsplasser her hjemme.

Utslippene av klimagasser skal ned. Og det organiserte arbeids­ livet skal styrkes. Uten det overlever ikke vår samfunns­ modell. Sammen med en sterk fagbevegelse vil vi bekjempe sosial dumping og arbeidslivskrimi­ nalitet, begrense innleie, sørge

Glassheisen nok en gang POLITIKK: Hva slags opplevelse det vil være å bruke glassheisen, kjenner ingen enda. Beboere,

offentlig forvaltning, turister eller oss som bare vil ta en tur for opplevelsens skyld.

Hadde våre folkevalgte kjent til den endelige prislappen,

for at flere kan jobbe på heltid, og satse på livslang læring og kompetanse.

Alle som kan og vil jobbe, fort­ jener muligheten til det. Vi må skape flere arbeidsplasser, og det må bli lettere å komme inn i arbeidslivet. Det skal bli lettere å kombinere trygd og arbeid, og unge mennesker skal vite at de ikke står alene, at de har felles­ skapet i ryggen. Det starter i en skole hvor alle barn kan lykkes.

Den andre løftet vi gir, er å gjøre vår felles velferdsstat sterkere.

Den skal omfatte alle, uavhengig av hvem du er, og hvor du bor.

Vi må gjøre den sterkere fordi oppgavene de neste årene blir større. Ingen unge skal falle utenfor, og alle eldre skal være trygge.

Vi trenger sterkere lokalsykehus, en ambulansetjeneste som kommer når det virkelig haster, jordmødre i full stilling i alle distrikts­kommuner og et politi og brannvesen som er til stede der folk bor.

Vi legger også frem en omfattende plan for bedre kvalitet og kapasitet i våre felles sykehus. Alle eldre skal være sikre på at de får hjelp som er tilpasset deres behov. De har rett til en trygg og verdig alderdom. Da er ikke høyresidens opp­splitting og privatisering veien å gå. I stedet skal vi bruke fellesskapets midler til å gi gode tilbud til alle. hadde neppe denne opplevelsen blitt mulig. En annen opplev­ else renner meg i hu. Vinter OLhadde neppe blitt arran­ gert på Lillehammer i 1994, om Stortinget hadde kjent til den endelig prislappen. En engangs­ opplevelse til 2 milliarder fikk et flertall. Når prislappen her endte på 7 milliarder, hadde neppe denne opplevelsen funnet sted.

Trolig var det de beste blant

En sterkere velferdsstat betyr også en velferdsstat som styres på en annen og bedre måte. Det skal bli mindre bruk av marke­ dets logikk i offentlig sektor, og fagfolk skal bruke mer tid på innbyggerne – og mindre på unødvendige skjemaer. Mer tillit til de ansatte blir en av våre vik­ tigste reformer av velferdsstaten i neste stortingsperiode.

Norges klimamål skal nås! Det er vårt tredje løfte.

Vi trenger en rettferdig klima­ politikk som kutter utslipp og skaper jobber. Natur- og klima­ politikk må bli en ramme rundt all annen politikk.

I transportsektoren, i energi­ politikken, i utenriks- og utviklingspolitikken og på mange andre områder setter vi klima og natur høyere på dagsorden enn noen gang. Fellesskapets muskler skal brukes til å kutte utslipp og bevare natur overalt i samfunnet vårt.

I fremtiden vil de tryggeste arbeidsplassene være natur- og klimavennlige.

De siste årene har forskjellene i landet vårt økt: mellom rik og fattig, mellom by og land.

Koronakrisen har gjort vondt verre for mange.

Nå trenger vi sterkere fellesskap.

Fellesskapet var avgjørende for Norges vei fra fattig samfunn til et rikt land, og fellesskapet har vært avgjørende gjennom korona­krisen – med en sterk offentlig helsetje­ neste, et organisert arbeids­­liv og høy tillit til hverandre. Men et sterkt fellesskap er ikke noe som oppstår – eller består - av seg selv.

Vi må ved alle korsveier og i alle politiske avgjørelser velge felles­ skapsløsninger framfor å tro at de store oppgavene kan løses av hver enkelt eller av markedet alene.

Arbeiderpartiet mener dette er valg vi som samfunn må ta dersom for­ skjellene i Norge skal bli mindre og mulighetene større, uansett hvem du er, og hvor du bor.

oss som klarte å få til Vinter OL i 1994 på Lillehammer.

Sikkert var det noen som tok seg av overskridelsen. Men begeistringen som arrange­ mentet skapte i hele folket overskygget all elendigheten i planleggingen.

Norges Bank har satt renten til null for å stimulere forbruket.

Glassheisen er ikke en engangsopplevelse.

Går vi tilbake til glassheisen, så er ikke de 100 millionene brukt opp. De er gjort om til realkapital. Vi har hatt en anleggsperiode i en tid hvor

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Norge har menneskene, økon­ omien og kompetansen som trengs for å møte klimakrisen, og Arbeiderpartiet er garantisten for en ansvarlig klimapolitikk der arbeidsplasser står i sentrum, og der alle bidrar etter evne.

Norge har de beste forutsetnin­ gene for å bygge ny, klimavennlig industri basert på ren, norsk energi. Våre fagfolk kan utvikle nye, gode jobber og klima­ løsningene verden trenger, for eksempel innen karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind

Redaksjon Tlf. 40 69 22 22

og grønn skipsfart. Vi skal gjøre norsk sokkel utslippsfri. Norge skal bli et utstillingsvindu for nye, utslippsfrie transportformer.

Kronikk: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre

Den vil levere tjenester og opplevelser det ene året etter det andre. For alle som tar heisen vil den kunne være til glede og kanskje et kikk, uansett hvorfor du er i denne heisen. År etter år.

Arne Sauar

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Kreatør Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

Uke 41 2020

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Drosjetilbud til alle? L E D E R

Boligbyggeboom i vannkanten Langs hele kyststrekningen i Arendal bygges og planlegges det konsentrerte store boenheter i sjøkanten. At blokker og høyhus skyter opp med vann og havutsikt er forståelig, det er her investorene vet pengene ligger. Det er heller ikke noe galt i seg selv. Vanskeligere er det å forstå at kommunen som regulerings­ myndighet setter så få spørsmålstegn, om noen, ved å omregulere våre gamle næringseiendommer i strandsonen til boligformål.

Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com

POLITIKK: Agderposten skriver på lederplass om drosje­ næringen. Der røpes det en utrolig naivitet. For avisen er det viktigste at “mono­ polet” blir opphevet.

Nåværende ordning krever at den enkelte drosjeeier må ha et løyve basert på at vedkommende innfrir visse krav til beste for brukerne.

Dette skal det bli slutt på.

Avisens omtanke ligger hos de få som en hustrig fredag eller lørdagskveld må stå i kø nattestid. Ikke hos eldre og andre uten transportmiddel som i utkantstrøk ikke får drosje fordi disse befinner seg i byene.

Siden avisen er så opptatt av å heie frem nyordningen, kunne fakta hentes ut fra de erfaringer som er gjort i Sverige etter at liknende regime ble innført, eller til Oslo. Den mest fremtredende

effekten der, er at prisene har skutt i været, altså det motsatte av hva “heia­ gjengen” har fremhevet som resultat av frislipp. Å kalle nåværende ordning monopol er et mildt sagt upresist. De fleste løyvene innehas av enkeltpersoner som i de fleste tilfeller kun har ett ordinært løyve og ett reserveløyve. Konkurransen er allerede i høy grad til stede.

Johnny Hermansen

Det er vel lett å tenke at når en næringseiendom går over i historien som følge av en utrangert bedrift, så er en industriepoke over. Det er jo riktig nok.

På kort sikt, i alle fall. Men er kommunen dyktig nok til å se de samfunns­ ressursene som våre gamle sjønære industriarealer egentlig representerer? Og det potensialet disse sjørelaterte områdene er for fremtidig næringsutvikling?

Det er vanskelig dette med krystallkuler. Og hva man ser i kula, eller rettere sagt, hva man ønsker å se. I et kortsiktig perspektiv er det tydelige bildet at kommunen kan vokse og utvikle seg med å tilrettelegge for de mest etterspurte boligtilbudene. Med sjøutsikt og brygge utenfor stuedøren. Selvfølgelig tjener dette både kommunen, utbygger og boligkjøper på denne lokaliseringen. Såre vel og bra, og da er det vel greit?

Ja, i det korte perspektivet er alt greit. Ser en derimot dypere inn i krystallkula blir det mer enn tvilsomt. For ingen av oss vet i dag hva som kan være frem­ tidens behov for sjørelaterte næringstomter. Ser en bakover i historien er det nettopp næringsvirksomhet langs vannkanten som har gitt verdiskaping av format. Som eksempler, i Kilsund der Scanmatic vil ha boliger i sitt nedlagte industrianlegg på Steinodden, var det tidligere skjellsand-mottak og produksjon av bygningsblokker basert på skjellsand, medisinske kalktabletter av samme råstoff og en type rensekrem basert på fiskeolje. Så ble det omsider elektronikk – som nå er flyttet til Krøgenes og det planlegges boliger på Steinodden. På nabotomtene Holmen og Strømsund i Kilsund, der Kitron ble etablert som Jan Staubø elektronikk, senere Statronic, var det fiskemottak og sagbruk. Nå er for lengst arealet etter fiskemottaket blitt til bolig, og på Holmen blir det boligblokk.

Dette bare som eksempel. Det ligger slike historier til de fleste av de tidligere industriområdene som nå går over til boligformål. Et fellestrekk er viktigheten med sjønær beliggenhet som følge av sterk tilknytning til enten marin eller maritim tilknytning. Ja, selv på Merdø var det i sin tid en virksomhet som produserte såpe med basis i 80 prosent tang! Så kan en jo tenke da, at mye av det som nå er historie og historisk næringsvirksomhet, med ny teknologi og endrede transportsystemer og logistikk, ikke lenger eller på noen måte er avhengig av lokalisering ved vannkanten.

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Det kan være riktig tenkt, men det er å gamble med fremtidens muligheter.

Særlig med tanke på at også små og famlende gründerbedrifter som ønsker å forsøke seg med kommersiell drift av mye som rører seg innen nye marine næringer om dagen, må ha mulighet for å etablere seg i kommunen. For det skjer en rivende forskning og utvikling innen blant annet oppdrett, bruk av alger og hittil uutnyttede proteinkilder av forskjellige organismer i sjøen til utvinning av mineraler fra sjøbunnen.

Kort sagt, vi vet ikke hva fremtidens behov er, derfor kan det være lurt å ha mer i tankene enn kortsiktig gevinst ved boligetablering på våre game næringstomter.

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

16

Uke 41 2020

Arendals Tidende

MAT Ukens oppskrift:

Forkullet favoritt Har kokken sovnet foran komfyren?

Eller finnes det en plan?

Even Ramsvik / NTB

Forestill deg at du tar en helt svartbrent råvare ut av ovnen. Krise på kjøkkenet? Slett ikke. Etter at den brente purren har hvilt seg i noen minutter, åpner du den nennsomt, slik at den møre, søte purrekjernen – som har fått ett subtilt røykpreg under det svartbrente ytret – blir synlig. Du kutter purren i grove biter, før du overøser den med rømme og løjrom.

Stjernekokken: Even Ramsvik (35 ) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vær t innehaver av en Michelin-stjerne med rest auranten Ylajali, og har høstet mange gullmedalje r både alene og sammen med Kok kelandslaget.

I dag er han daglig leder for Lav a Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. FOTO: Corneli us Poppe / NTB scanpix

Smakene er selvfølgelig det viktigste, men det visuelle kicket den svarte purreløken utgjør, skal heller ikke undervurderes.

Dette er en morsom rett å servere enten som én blant flere i en større meny, eller som et garnityr til alt fra fiskeretter til fugl, svin og storfe. Fyllet kan du bare bytte ut etter behov, så det harmonerer med sesongen og de andre råvarene på tallerkenen.

Ett forslag er kantarellsmør smakt til med epleeddik, brunet smør og revet røykt reinsdyrhjerte. Ett annet er sprøstekt bacon og pisket rømme – som gir gode «bakt potet»-assosiasjoner. Vil du holde det rent og enkelt, kan du bruke kun sprø nøtter og gode krydderurter.

Når det kommer til rogn, er løjrom i en klasse for seg.

Dyr og deilig. Du må du ikke nødvendigvis bruke løjrom, du kan også bruke sikrogn hvis du har tilgang på det. Men for øvrig vil jeg hevde at ikke all rogn gjør seg like godt her – så styr helst unna både den rimelige lodderognen og den «storeggede» laks- og ørretrognen. Til vår svartbrente grønnsak er kun det beste godt nok.

KULLKRAFT: Utrolig nok kan forkullet mat, som denne purren, ha en særegen tiltrekningskraft.

Foto: Heiko Junge / NTB Tema

Arendals Tidende

Uke 41 2020

17

Forkullet purreløk med rognrømmesaus og mandler Ingredienser (2 personer) 2 store purreløk 150 g løjrom 4 ss rømme 2 ss friterte, salte mandler

1 ss mandelolje epleeddik salt grønn karse solsikkeolje SAUS: Skal smeltes såvidt sammen, ikke varmes. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Tema

Framgangsmåte

Kutt av den helt øverste, mørkegrønne delen av purreløken.

(Den kan du bruke til å lage en grønn olje, eller du kan finsnitte den og skylle den godt i kaldt vann til potetsalat). Pensle purren med et tynt lag olje, og bak den i ovn på 250 grader eller grill den i en sprengfyrt kullgrill. den skal bli til helt svart på

utsiden, og mør og søt i midten. For å unngå at all den gode smaken renner ut, må purren få hvile seg, slik man lar en biff hvile, før den kuttes opp.

Lag et snitt i purren, fra toppen ned mot stilken, uten å kutte hele veien igjennom. Bruk en skje og åpne opp purren for å eksponere den myke kjernen Med en saks klipper du opp kjernen i mindre biter. Bland

FYLL: Purren åpnes forsiktig, og fylles med rømme og løjrom. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Tema

mandelolje og epleeddik til en vinaigrette, og drysse på noen dråper av denne på purrebitene. Fortsett med litt flaksalt.

Bland sammen løjrom og rømme.

Dette skal bare smeltes lett i en liten kjele, slik at du får en fin saus, uten at det blir varmt. Legg en raus skje inn i purren, og topp med karse og

PERFEKT: Først når purren er skikkelig brent, er den ferdig.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Tema

18

Uke 41 2020

Arendals Tidende

kultur

Relanserer filmen «Flaugs En vennegjeng fra Kilsund-området har det gøy med å lage film. I alt er det blitt tre produk­sjoner som alle er vist på Saga kino i Arendal. Den siste, «Flaugstad», gikk på kino i 2017 og relanseres nå for salg på cd.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Det har riktignok gått noen tid siden Flaugstad ble vist på kino, men planen har hele tiden vært å gi ut filmen.

– Nå er den her, lørdag satt vi på Matkroken i Kilsund for salg og signering, og den er nå tilgjengelig både på Platekompaniet, Coop

Denførte kortfilmen laget de i 2006, og i 2011 stiftet de virksomheten som en frivillig organisasjon.

– Det ble så mange barn og bryllup i gjengen, så ting tar tid!

Allerede da film nummer to, «En kveld på Bodils» var ferdig i 2012, begynte manusarbeidet til «Flaugstad». De første scenene ble tatt opp i 2016, alt filmet i Kilsund, på Akland og Tromøy.

– Stort sett bruker vi lokale aktører, men vi har også hentet noen utefra.

Blant annet Andreas Aasheim fra Hamar.

Filmskaperne kaller seg Lo Film, som står for «Leifs orginale film».

Han har også hatt en rolle i NRK-serien «Fylla», sier Solfjell.

Obs på Stoa og skvis.no og Gavecas Forlagsutsalg i Havnegaten i Arendal sier produsent Øivind Solfjell til Arendals Tidende. Han smiler litt over forsinkelsen og forklarer:

FILMTEAMET: Teamet bak Lo Film i Flosta, f. v. produsent Øivind Solfjell, fotograf Tarald Aaby, ho Frank Songedal.

Flott bok om Austegdelagets 1 Austegdelaget i Arendal kan se tilbake på 100 års virksomhet som tradisjonsbærere med folkedans, musikk og et mangslungent folkelig kulturliv. Det fortjener en bok, og den har Jan Kløvstad sørget for.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Hvem skulle være bedre til å feste Austegdelagets lange historie mellom to permer enn nettopp Kløvstad, som gjennom livet har hatt et brennende engasjement og hjerte for arbeidet til Noregs Ungdomslag. En organisasjon han har sittet som både styremedlem i og vært nesteleder av. Boken er da også bitt flott, i stort format på 240 sider rikt illustrert med godt bildemateriale.

Austegdelaget har hatt stor betydning for både ungdomsmiljøet og blant de mer voksne, i så vel Arendal som distriktene rundt. Og kanskje ikke minste, med å knytte by og land sammen. På det meste var 250 aktive deltakere med på folkedanskurs på en eneste kveld, med alt fra barneleikarring til ungdom og godte voksne i forskjellige dansepartier.

Det er flere generasjoner som har «trødd» reinlender og sørlandsspringar over danse­gulvet under kyndig ledelse av kyndige ildsjeler av kultur­personer som Kirsten Bråten Berg og flere med henne mens blant annet den trofaste Harry Gustavsen dro trekkspillet sitt varmt kveld etter kveld år etter år gjennom 1960og 70-åra.

I mange år fra 1935 av var det også Kaffestua og Bondeheimen på Torvet. Under krigen holdt også Austegdelaget dansekurs, med dans om motstandsarbeid.

Og opp gjennom årene har laget farget folketogene 17. mai, og vært gode ambassadører for Arendal både i inn- og utland.

Austegdelaget kan også ta mye av æren for at Åmlibunaden, (Aust-Agder-bunaden) i dag ikke bare er tatt godt vare på, men blitt et tradisjonsrikt og populært festplagg.

FORFATTEREN: Jan Kløvstad har gravd gjennom protokoller, JUBILEUMSBOKEN: Boken har fått tittelen «Tradisjon, aviser og gamle bildesamlinger og leverer nå en glimrende i 100 år». En vakker og gjennomillustrert bok på 240 bok om Austegdelagets 100 år lange historie.

Arendals Tidende

Uke 41 2020

19

stad»

ovedskuespiller Frank Dåbu og regissør

100 år

, kultur og nyskaping – Austegdelaget sider.

Deler ut 175 000 NOK til unge kunstnere Årets kandidater til Sparebanken Sør Kunstnerpris kan vinne opp til 175 000 kroner.

- utstilling åpner 1­ 5. oktober.

både for Sørlandets Kunstmuseum og Sparebanken Sør, og utstillingen tar på den måten tempen på hva som opptar de yngre kunstnerne i dag, forklarer kurator Hanne Cecilie Gulstad.

Utstilling og prisutdeling Pressemelding

Torsdag 15. oktober kl. 18 åpner Sørlandets Kunstmuseum en utstilling med arbeider av fire talentfulle, unge kunstnere fra Agderregionen. Disse kunstnerne er nominert til Sparebanken Sør Kunstnerpris 2020 og konkurrerer om prisen på 150 000 kroner, i tillegg til publikumsprisen på 25 000 kroner.

Fokus på yngre kunstnere

Sparebanken Sør Kunstnerpris er et samarbeid mellom Sparebanken Sør og Sørlandets Kunstmuseum, og deles i år ut for åttende gang. Museet og bankens samarbeid om prisen bunner ut i hensikt om å løfte frem og anerkjenne landsdelens unge kunstnere.

– Det er mange dyktige kunstnere som har sin bakgrunn fra Agder regionen, noe som representeres i årets utvalg av kunstnere og tidligere vinnere. Det å ha et spesielt fokus på en yngre kunstner har vært et viktig satsningsområde

På utstillingen som åpner torsdag 15. oktober vil de fire kunstnerne presentere nye arbeider som gir et innblikk i deres respektive kunstnerskap. Med bakgrunn i utstillingen velges det ut en vinner som mottar Sparebanken Sør Kunstnerpris pålydende 150 000 kroner. Vinneren bestemmes av en jury bestående av represen­t anter fra museet, Sparebanken Sør, samt to eksterne jurymedlemmer.

Publikum stemmer frem egen favoritt I forbindelse med prisen ønsker museet og banken også å invitere publikum til å delta med sine stemmer. Dette er viktig for å skape et engasjement og for å gi lokalbefolkningen et eierskap til prisen.

Publikum oppfordres derfor til å stemme frem sin favoritt gjennom både fysiske og digitale løsninger. Vinneren vil motta Publikumsprisen på 25 000 kroner, også denne finansiert av Sparebanken Sør.

Publikum kan enten stemme ved å fylle ut en stemmeseddel på museet, eller avgi sin stemme online på SKMU sin Facebook-side eller på skmu.no.

Størrelsen på prisen plasserer den som en viktig pris, både i lokal og nasjonal sammenheng, og gir vinneren en unik mulighet til å videreutvikle sitt kunstnerskap.

Vinner av Sparebanken Sør Kunstnerpris og Publikumsprisen offentliggjøres og deles ut torsdag 12. november kl. 18 på Sørlandets Kunstmuseum.

– Sparebanken Sør ønsker å bidra til vekst og utvikling i landsdelen, og det gjør vi blant annet gjennom å støtte opp om kulturelle aktiviteter og arrangementer. Et levende kunst- og kulturmiljø er viktig både for enkeltmennesket og for lokalsamfunnene. Derfor har vi opprettet Sparebanken Sør Kunstnerpris, sier leder for marked og kommunikasjon ved Sparebanken Sør, Trond Skjæveland.

• Trond Skjæveland - Leder Marked og kommunikasjon, Sparebanken Sør • Karl Olav Segrov Mortensen – Kurator, Sørlandets Kunstmuseum • Trine Otte Bak Nielsen – Kurator, Munch Museet • Stefanie Hessler - Direktør, Kunsthall Trondheim

Juryen består av:

Uke 41 2020

20

Arendals Tidende

kryssord S p i lTabloid l o g 41m2020 oro HOVEDSTAD KURPLASS

PYNTER

???NUMMER

TE

KJØRE- KANTEN TØY FERD

LURER

TRYLLEFORMULAR RØYKSTUER

BRUKER HEST

GRESK BOKSTAV

VOKSE UPRAKTISK FORNUFTSSTRIDIG

SPISE

SVINGET

TITTE

HVITEVAREKONSERN KROPPSDELEN SLETTER

DEPARTEMENT

EVENTYRJENTE

BOKSENE BÅTER

ENKELTE

SPISTE

POSTSKRIPTUM

KONJ.

ORGANISASJONENE LEGGE STEIN

TRESLAG

TITTELEN

GAMMEL

ØNSKER

SURRE

SKUREMIDDEL

UTROP

MORENEN VERTER

REGNE

MANNSNAVN

ULLENT

AV (to ord) METALLTRÅD

URO NYN. PRON.

TALLORD

PUGG

KADAVERET

GENI

LANGSOM

VALBJØRK

BIB.KVINNE

TAP

VASSE

KEISER

RENNENE

NEVNTE

KAN LEVERES VED SYKDOM

DANS

KAN OVNER VÆRE RUTINER FØDE

HENDENE

PLATEPRATER

GUDINNE

= TYSKLAND

HYLLE

MELLOM J OG L

MYNT

TRAUENE

UTE

BLI ENIGE

VASKEMIDDEL

DYRENE

PÅLEGGET PASTILLMERKE

KONTROLL

KNA!

FLYPLASS

= SPANIA

SMERTE

VARM

KV.NAVN

KALIUM

MESTERSKAP

PLANTER TILSAGN

DAMEN FILMKAMELEON

MUNTLIGE FORFEDRENE

STROPP

TØYREST

HERME

LEDD

FUGL MUSIKAL

DUO PRESTASJONEN

LEVE GRUNNSTOFF

TONE

VÅPEN

EN HANNE (dansk artist) KANT

OPERASJON

FLOKK ENGELSKMANN

LUFT

LEIE

FASE

TALLORD DYRET

= PANAMA

KJEM. FORBINDELSE

PLANTE

FISK

BYGE

ALENE

TRÅDER BELTENE

BELEGG

BIB.NAVN

SUGE

PURKE

RYDDE

DEN GLØDER

LEDELSE HØY ALDER

LOVER

ANFALL

KOMMUNALT TILBUD

KROPPSDELEN

HESTEN

MODEL- NR. 19 INSTRULER MENT

DUNST

FLERREN

Løsningen finner du på side 23

ART.

TALLORD DYRET

MAS

RADON

MANNSNAVN

DAMPE

HERLIG

Uke 41 2020

BARNESUDOKU 6 8 7 2 5 1 2 1 9 8 3 4 3 5 4 7 6 9 1 3 6 9 8 5 9 7 2 1 4 6 5 4 8 3 2 7 7 2 5 6 1 3 4 6 1 5 9 8 8 9 3 4 7 2

2 8 1 3 7 6 5 4 9

4 5 8 2 3 6 9 7 1

3 7 1 4 5 9 8 2 6

9 6 2 7 8 1 4 3 5

7 4 1 3 9 8 6 2 5 4VANSKELIG 8 7 6 5 1 3 9 2 2 3 9 6 4 5 7 8 1 63 19 52 28 94 37 85 71 46 VANSKELIG 94 68 47 56 25 81 73 39 12 863 219 152 328 794 937 485 671 546 594 768 347 156 625 481 273 839 912 286 421 915 732 379 693 148 567 854 759 576 834 915 162 248 627 483 391 128 342 691 473 837 569 914 256 785 75 57 83 91 16 24 62 48 39 NÅDELØS 2 4 9 7 3 6 1 5 8 41 73 26 84 18 55 69 92 37 7 5 8 9 1 2 6 4 3 6NÅDELØS 8 5 9 7 3 1 2 4 1 3 6 4 8 5 9 2 7 34 17 92 68 21 45 76 89 53 NÅDELØS 96 68 85 59 37 23 41 12 74 734 317 492 168 921 645 276 589 853 296 568 185 459 837 723 941 312 674 873 231 349 716 492 964 527 658 185 129 456 618 245 583 872 394 731 967 587 923 734 371 649 196 852 465 218 12 45 61 24 58 87 39 73 96 58 92 73 37 64 19 85 46 21 1 4 6 2 5 8 3 7 9 5 9 7 3 6 1 8 4 2

LØSNING Dagens kryssord

18. Forsynder seg Loddrett: 1. Forlatt 2. Skyts 3. Utstukket vei 4. Grasil 5. Beklage 6. Fangstredskap 7. Yrke 11. Fly i sløyfe 13. Japansk risvin 14. Formoder 16. Lengdemål

1. Forlatt 2. Skyts

LØSNING Dagens kryssord

Loddrett

Vannrett: 1. Tattoo 7. Forrykt 8. Omtanke 9. Isner 10. Olle 12. Gol 13. Sta 15. Roemark 17. Aprikos 18. Feiler Loddrett: 1. Tom 2. Artilleri 3. Trase 4. Tynn 5. Okke 6. Otersaks 7. Fotograf 11. Loope 13. Sake 14. Tror 16. Mil

1. Oppvisning 7. Gal

LØSNING LØSNING LØSNING

Vannrett

Vannrett: 1. Tattoo 7. Forrykt 8. Omtanke 9. Isner 10. Olle 12. Gol 13. Sta 15. Roemark 17. Aprikos 18. Feiler Loddrett: 1. Tom 2. Artilleri 3. Trase 4. Tynn 5. Okke 6. Otersaks 7. Fotograf 11. Loope 13. Sake 14. Tror 16. Mil

Annonse? anonnser@arendalstidende.no

8 7 6 2 1 5 4 3 9

7 3 5 4 9 8 6 1 2

Vannrett: 1. Oppvisning 7. Gal 8. Hensyn 9. Stivner 10. Kilde 12. Vintersportssted 13. Steil 15. Jordstykke 17. Frukt 18. Forsynder seg Loddrett: 1. Forlatt 2. Skyts 3. Utstukket vei 4. Grasil 5. Beklage 6. Fangstredskap 7. Yrke 11. Fly i sløyfe 13. Japansk risvin 14. Formoder 16. Lengdemål

4 3 5 6 8 9 2 1 7

4 6 9 2 1 5 8 7 3

9 9 9

1 9 2 6 1 3 9 5 3 5 4 8 7

2 9 1 4 7 3 5 6 8

BARNESUDOKU 5 8 6 1 9 3 7 1 9 2 4 5 4 2 3 7 6 8 9 5 8 6 1 7 6 3 4 5 8 2 2 7 1 4 3 9 3 4 7 9 2 1 8 9 2 3 5 6 1 6 5 8 7 4

Loddrett

1. Oppvisning 1. Forlatt 7. Gal 2. Skyts Løsningen finner 8. Hensyn Utstukket du3.på side vei 9. Stivner 4. 23 Grasil 10. Kilde 5. Beklage 12. Vintersportssted 6. Fangstredskap 13. Steil 7. Yrke 15. Jordstykke 11. Fly i sløyfe 17. Frukt 13. Japansk risvin 18. Forsynder seg 14. Formoder 16. Lengdemål

7 8 9 6 3 5 2 4 1

8 8 Vannrett 8

5

6 2 1 8 4 9 3 5 7

3 43 43 4

1

4

BARNESUDOKU 4 9 5 1 7 5 4 1 2 8 6 3 4 5 1 9 8 3 9 3 2 5 6 8 7 8 9 8 4 7 2 4 3 6 3 4 5 2 1 7 9 6 8

1 51 1 35 35 3 7 7 7

3 7 8 1 2 3 8 6 4

29

8 9 3 5 6 4 6 7 5 5 4 7

LØSNING

KRYSSORD

8 58 8 45 45 4

BARNESUDOKU 3 6 6 5 1 6 2 2 9 3 4 26 3 5 6 9 2 1 3 6 9 5 UKE 411- 2020 1 1 6 9 1 Mandag 5. oktober 7 5 4 8 DAGENS KRYSSORD 2 6 1 6 1 5 8 9 4 7 2

LØSNING

DAGENS KRYSSORD

1 1 1 7 7 7

3

4 7 6 8 1 3 9 7 5 8 6 7 3 2

LØSNING

UKE 41 - 2020

6 6 6 7 37 7 53 53 5 2 2 2

4 84 4 78 8 27 7 92 92 9 3 53 53 5

BARNESUDOKU 2 1 8 5 3 9 6 1 6 2 7 3 8 5 3 2 6 7 6 4 1 4 5 6 3 9 1 7 9 6 3 2

LØSNING

MIDDELS MIDDELS 5 2 8 6 9 3 MIDDELS 5 72 38 6 49 23 5 2 8 6 9 3 4 7 3 8 3 24 2 7 3 8 3 24 2 9 1 34 6 34 6 98 3 612 1 3 6 9 1 1 9 8 36 41 1 89 8 736 941 1 89 8 3 4 3 9 87 9 8 7 9 63 49 8 63 49 8 VANSKELIG VANSKELIG 9 86 4 7 VANSKELIG 8 4 9 17 8 7 4 9 2 9 1 8 4 1 8 4 52 9 4 52 9 9 48 4 5 7 3 1 6 9 4 9 4 2 7 3 71 36 6 2 7 83 71 36 26 2 8 7 3 526 9 1 8 1 52 9 NÅDELØS 1 5 69 NÅDELØS 8 NÅDELØS98 6 6 98 1 4 9 4 61 4 61 6 2 4 82 3 4 82 3 4 5 8 3 65 1 65 1 Mandag 5. oktober 6 1

BARNESUDOKU 1 5 1 9 3 1 4 2 7 8 1 7 9 5 8 2 4 9 2 7 1 4 3 9 2 5 1 6 5 8 7 4

BARNESUDOKU 1 8 5 4 9 2 3 9 7 5 6 1 4 6 2 7 3 8 5 4 3 1 7 9 6 7 9 2 8 5 8 2 1 6 4 3 7 1 4 8 5 6 2 3 8 9 1 7 9 5 6 3 2 4

SUDOKU

21

BARNESUDOKU 3 6 9 5 1 7 5 4 1 2 8 6 7 2 8 3 4 9 9 8 3 7 5 1 2 5 6 9 3 4 1 7 4 6 2 8 6 1 7 8 9 3 8 9 5 4 7 2 4 3 2 1 6 5

Arendals Tidende

22

Uke 41 2020

Arendals Tidende

Boklansering

DØDSFALL

Egil Børre Johnsen

Ingrid Ytterdal, f. 1928, døde24. September 2020, Saltrød.

Begravelsen har funnet sted.

presenterer sin nye bok

Arne Bjornes, f. 1932, døde 24. september 2020, Arendal. Begraves fra Arendal kapell tirsdag 6. oktober klokken 10.30.

Klovner

Arne Ådnesen, f. 1950, døde 19. september 2020, Åmli. Bisettelsen har funnet sted.

Nils Arnold Solheim, f. 1932, døde 24. september 2020, Risør.

Begravelsen har funnet sted.

I Arendal

Tora Margrethe (Dete) Hansen, f. 1936, døde 28. september 2020, Revesand. Begraves fra Færvik kirke onsdag 7. oktober klokken 12.30.

I hovedstaden

Kjell Risbruna, f. 1944, døde 27. september 2020, Begraves fra Øyestad gamle kirke fredag 9. oktober klokken 12.30.

I det hele tatt Lansering i Det Lindvedske hus torsdag 8. oktober kl 1800 Det serveres bløtkake og kaffe, åpent for servering av mat og drikke.

Anny Oline Lyngroth, f. 1923, døde 29. september 2020, Froland sykehjem. Begravelse fra Froland kirke torsdag 8. oktober med nærmeste familie til stede.

1 9 7 3 6 8 5 4 2

6 2 4 1 5 9 8 3 7

5 3 8 7 4 2 1 6 9

1 9 7 3 6 8 5 4 2

6 2 4 1 5 9 8 3 7

1 5 6 7 3 1 2 4 7 3 2 4 9H 6 2 8 7 9 4E 9 B5 5K 8 O3 6S 1 K8

9 2 8 1 B5 3 O6 7 Y4

3 4 5 7 8 6 1L O 9 2L

NÅDELØS 4 7 2 8 6 8 5 9 3 1 9 6 9 6 8 5 7 3 4 1 A V S 2 5 1 4 8 2 I3 V 7 1 4 L6 E 2 5U 9 T7 3

5 6 3 1 4 7 2 4 6 2 J 7 9 E 9 5 8 R3 1N8

9 2 8 B1 E5 3 R6 7 4

3 4 5 7 8 D 6 1 R 9 2 E

V I D E R E U T D A N N I N G

A L E

Tabloid kryssord 40 2020

6

4

A

S Y

3

R

3 4

7 9

I

A T E

M O E

S S E R D U D E M E R E T E N E N P A S U K R M E U I S S

I E N I N G K A R L A S E I I L L I N N E E I M E L E I E L V M Ø N E V E D D E E R M E T L U R T E A G D R I N G U E R E M A R Y L M E S E E R T E

2 8

L O

I

R E R E E T S T E E R

4

A R A

L E

H S F O R L A E I L L E K S I K K E R E R P O T O R E R E T E V I T M A S N E N E I N N S E M A B E N E S E S A K E T E S T R E

5 6 1

K R A F F L I N J A D V E

G K A S T I N G S S J E F E N

F

S T E S E K R E T Æ R

1 5 8 3

O A V A S N E J E N

L

7 9

LØSNINGER SPILL OG MORO 1 7 2 3 9 K 8 4R 5I 6N

NÅDELØS 4 7 2 8 6 8 5 9 3 1 9 6 9 6 8 5 7V 3 4 1 2 5 1 4 F 8 I 2 S3 K 7 Ø 1 S 4 E6 2 3 R 5E 9 G7 N

3 6 8 5 4 2

1 5 9 8 3 7

NÅDELØS 4 7 2 8 6 8 5 9 3 1 9 6 9 6 8 5 7 3 4 1 2 5 1 4 8 2 3 7 1 4 6 2 5 9 7 3

1 7 2 3 9 8 4 5 6

5 3 4 2 6 7 9 8 1

6 1 7 4 2 9 5 3 8

9 2 8 1 5 3 6 7 4

3 4 5 7 8 6 1 9 2

Ø E L E R S L E T E T A A S T R E N R I G E N U N G L S L I F E R A T E S N T R E S E G E T G T E N E G L L I S E T E U N

BARNESUDOKU 5 8 6 1 9 3 7 1 9 2 4 5 4 2 3 7 6 8 9 5 8 6 1 7 6 3 4 5 8 2 2 7 1 4 3 9 3 4 7 9 2 1 8 9 2 3 5 6 1 6 5 8 7 4

4 6 9 2 1 5 8 7 3

BARNESUDOKU 1 8 5 4 9 2 3 9 7 5 6 1 4 6 2 7 3 8 5 4 3 1 7 9 6 7 9 2 8 5 8 2 1 6 4 3 7 1 4 8 5 6 2 3 8 9 1 7 9 5 6 3 2 4

3 4 5 2 1 7 9 6 8

BARNESUDOKU 6 8 7 2 5 1 2 1 9 8 3 4 3 5 4 7 6 9 1 3 6 9 8 5 9 7 2 1 4 6 5 4 8 3 2 7 7 2 5 6 1 3 4 6 1 5 9 8 8 9 3 4 7 2

4 5 8 2 3 6 9 7 1

BARNESUDOKU 3 6 9 5 1 7 5 4 1 2 8 6 7 2 8 3 4 9 9 8 3 7 5 1 2 5 6 9 3 4 1 7 4 6 2 8 6 1 7 8 9 3 8 9 5 4 7 2 4 3 2 1 6 5

2 9 1 4 7 3 5 6 8

LØSNING

7 1 3 8 9 4 6 2 5

LØSNING

VANSKELIG 3 9 2 8 4 4 8 7 6 5 6 1 5 2 9 9 6 4 5 2 8 2 1 3 7 5 7 3 1 6 2 4 9 7 3 7 5 8 9 1 1 3 6 4 8

7 4 2 1 6 9

LØSNING

5 3 8 7 4 2 1 6 9

8 9 4 6 2 5

LØSNING

7 1 3 8 9 4 6 2 5

2 7 6 3 1 8

LØSNING

VANSKELIG 3 9 2 8 4 4 8 7 6 5 6 1 5 2 9 9 6 4 5 2 8 2 1 3 7 5 7 3 1 6 2 4 9 7 3 7 5 8 9 1 1 3 6 4 8

5 3 1 7 9 4

1

2

7 3 5 4 9 8 6 1 2 6 2 1 8 4 9 3 5 7

1 5 8 3

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

8 4 8 3 2 7 3 9 3 6 9 1 7 2 6 4 6 1 3 9 VANSKELIG 3 4 1 9 8 3 4 5 9 8 2 6 8 8 7 9 3 4 7 3 9 8 2 5 2 9 7 2 8 6 4 4 5 91VANSKELIG 33 9 4 55 6 9 8 7 1 6 7 3 1 6 49 46 3 1 2 2 7 3 7 2 5 2 9 8 7 8 1 1 9 4 NÅDELØS 6 8 8 3 6 5 9 2 4 1 5 9 6

Vi sender 24 timer i døgnet!

4

Kinoguiden Sør

Natalie guider oss gjennom de største og mest spennende kinofilmene som går på kino i oktober.

3 4

6

9 4 8 6 5 2 4 5 9

Antikk Takk - 2/8

Bli med Gordon og Tore på skattejakt i bruktbutikker, på loppemarked, hos antikvitetshandlere og ekstreme samlere.

Kort og godt – 4/6

7 8 9 6 3 5 2 4 1

3

4

3 7 1 4 5 9 8 2 6

9 6 2 7 8 1 4 3 5

4 3 5 6 8 9 2 1 7

8 7 6 2 1 5 4 3 9

Våre to kokker byr i denne sesongen på sund og grønn mat med spennende vri. Potetsalat med speket svinenakke.

RAET – nasjonalpark

En original TV Agder-serie om livet i og rundt Raet nasjonalpark. Tema er ”Bøkeskogen”.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

8 7

7 1

1 6 2

SØK INNAN 15. OKTOBER www.nynorskavissenter.no

MIDDELS 5 2 8 6 9 7 3 4 8 3 2

1

DU ÒG KAN FÅ BETALT JOURNALISTOPPLÆRING

Uke 41 2020

2 8 1 3 7 6 5 4 9

2 8 7 6 3 2 29 7 4 4 9 5 8 3 4 8 6 5 5 7 1 6 1 7 4 3 25 8 3 norsk AVISSENTER

7 9 3 8 2 5

LØSNING

4 8 7 2 9 6 3 5 1

4 1 3 9 8 6

BARNESUDOKU 3 6 9 1 9 5 1 7 6 5 4 1 2 8 6 1 9 3 84 3 7 5 1

1 6 9 7 3 5 4 2 8

6 2 7 4 5 3

5 3 4 5 5 4 7 8 11 6 7 3 1 2 7 2 2 7 38 7 8 8 6 1 4 1 4 4 1 9 NÅDELØS 8 6 2 8 1 5 1 5 3 9 4 794 5 18 6 9 3 6 5 14 3

3 2 5 8 1 4 9 6 7

9 8 5 2 7 1

39 93 8 2 5 BARNESUDOKU 7 66 45 81 6 8 9 VANSKELIG 2 9 3 4 83 9 5 84 76 2 7 9 4 41 33 6 9 6 1 5 BARNESUDOKU 9 21 9 6 1 8 5 5 4 7 48 5 3 92 6 61 1 66 21 75 3 9 8 8 5 7 9 33 14 67 2 2BARNESUDOKU 72 3 6 6 7 5 8 16 94 32 11 4 5 5 6 1 4 23 79 1 87 NÅDELØS 99 5 86 3 1 7 8 4 9 2 7 1 4 3 1 9 6 2 1 6 5 8

9 4 2 1 6 3 7 8 5

LØSNI

2 9 6 3 5 1

4

7 3 5 4 2 8

9 88 3

8 1 4 9 6 7

4

1 6 3 7 8 5

3

6 1 3 5 7 8 2 9 4

9 4 2 1 3 6

2 8

MIDDELS 5 2 8 7 9 7 3 5 4 1 6 8 3 6 4 9 8 5 2 4 1 9 7 2 6 8 5 1 7 4 1 3 2 3 9 6

4 2 7 5 1 9

7 9

5 7 8 2 9 4

Arendals Tidende

6 5 9 8 4 3

5 6 1

3 8 1 6 7 2

23

Bilredning Sør AS

Nytt og moro TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

En re-vitalisering av sentrum?

«Endelig skjer det noe! Nå kan jeg begynne å stemme igjen!» Ifølge Finn Gustavsens memoarer var dette den umiddelbare reaksjonen fra den gamle radikaleren og forfatteren Helge Krogh da Sosialistisk Folkeparti ble stiftet i 1961.

Nils-Petter Enstad Tidligere informasjonssjef i KrF

har partiet bekreftet sin posisjon som en politisk parentes.

Litt av den samme følelsen fikk jeg ved meldingen om at Partiet Sentrum var blitt stiftet 28. september 2020. Kjernen i det nye partiet er personer som tidligere har vært aktive i KrF, men noen kommer også fra andre partier. At advokaten og den tidligere byråden i Oslo, Geir Lippestad, har stilt seg i spissen for partidannelsen var nok en overraskelse for mange.

Men Partiet Sentrum har oppstått i helt andre miljøer. De som fronter dette partiet er personer med relativt tung politisk erfaring og kompetanse: En tidligere statssekretær, tidligere fylkesledere, erfarne lokalpolitikere og en tidligere byråd i hovedstaden. Det preges av folk som ønsker å drive med politikk i virkelighetens verden; det kan man ikke akkurat si preger PDK og deres talspersoner.

Jeg har lenge vært kjent med at noen har arbeidet med tanken på å danne et nytt parti. Jeg har også vært kontaktet med spørsmål om hva jeg mente om den tanken. Da svarte jeg nokså lunket. Nå som partiet faktisk er dannet, kjenner jeg på noe av det samme som Helge Krogh gjorde for snart 60 år siden: Endelig skjer det noe! Den følelsen har jeg ikke hatt siden jeg fulgte Knut Arild Hareides linjevalgtale via fjernsynet for to år siden.

Risikosport

Å danne nye, politiske partier i Norge har alltid vært en risikosport.

Det etableres nye partier foran omtrent hvert eneste valg. For de aller fleste har dette endt i den store sekkeposten «Andre», der det for tiden befinner seg mellom 15 og 20 partier. Partiet Sentrum tar mål av seg å bli representert på Stortinget etter valget i 2021. Det er ambisiøst, men innen rekkevidde, uansett hva eksperter og kommentatorer måtte mene. Den historiske erfaring tilsier likevel at dersom partiet skal komme inn på Stortinget, bør det skje ved dette valget. Med unntak av Rødt og MDG er den historiske empiri svært tydelig på at partier som ikke kommer på Stortinget første gang de stiller, kommer dit aldri. Et nærliggende eksempel er Partiet De Kristne (PDK).

Sentrum

Noen av de som kritiserer den nye partidannelsen er bekymret for hva som skal skje med det politiske «sentrum». «Hvor mange små partier er det plass til sentrum» er et retorisk spørsmål som allerede har vært fremmet noen gang. Man må nesten spørre: Hvilket sentrum?

Finnes det i det hele tatt noe «sentrum» igjen i norsk politikk etter at både Venstre og KrF har begått det man må kunne kalle politisk harakiri ved å gå inn i en regjering med Frp? En skal ikke se bort fra at Partiet Sentrum vil kunne bety en re-vitalisering av det politisk sentrum, ikke minst ved å være et tydelig sentrum-venstre-parti. Når partilederen hevder at KrF er med og drar regjeringens politikk inn mot sentrum, er det vanskelig å ta ham helt på alvor. Det får en til å minnes den «historiske sjansen» til å endre abortloven som han oversolgte så grovt under linjevalgdebatten som endte så tragisk.

Været Onsdag

Tirsdag

14º

13º

4 m/s 2,8 mm

6 m/s 3,7 mm

Fredag

Torsdag

13º

Parentesen PDK

Når PDK nevnes her, er det fordi enkelte ser ut til å sitte med et inntrykk av Partiet Sentrum bare blir en ny versjon av PDKs historie.

De har i valg etter valg klort seg fast i en oppslutning på mellom en kvart og en halv prosent av velgerne. Slik

Styreformann: Tidligere byråd i Oslo for AP, Geir Lippestad, er styreformann i det nystiftede partiet sentrum

4 m/s 2,7 mm Artikkel forfatter Nils Petter Enstad

13º 3 m/s

0 mm