Arendals Tidende-uke 31-nr 30

AKTUELT

aktuelt

Kjempene i Langsæparken for fall:

Arendal Havn setter ny rekord

Flere av de gamle tærne i Langsæparken spiret opp av jorden på slutten av 1700-tallet. Nå er deres dager talte.

Side 10

Side 5

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 31 2020 | Nr. 30 - 15. årgang | Pris kr 20,-

Arendal-dampernes historie

ARENDAL: Forfatter og maritim lokalhistoriker Jan Tore Knudsen fra Tromøy står bak boken «Dampskipene fra Arendal» som lanseres i disse dager. Gjennom mange år har han samlet bilder og opplysninger om alle de 245 dampskipene som har vært eid av redere i ­Arendal. Boken på hele 606 sider er et unikt stykke sjøSide 4 fartshistorie, men også et betydelig tilskudd til byens lokalhistorie.

KULTUR

Arendalitt etablerte Japans største bryggeri Les den utrolige historien om Johan Martinius Thorsen, skomaker sønnen fra Arendal som tidlig på 1800-tallet dro ut i verden, og som dukker opp i historien som William Copeland, grunnlegger av Japans største bryggeri!

Side 16-18

2

Uke 31 2020

Arendals Tidende

AKTUELT

Boes utsikt på Hisøy Boes utsikt ligger i et mye brukt turområde ved Heimarnes, ytterst på Hisøy, like vest for Flødevigen. Mange ligger turen ovenom stedet der man kan nyte utsikten utover skjærgården og Skagerrak.

Tekst og foto eivind Øyraas post@arendalstidende.no

Det første bildet er tatt en klar vinterdag, og man ser ytre del av Flødevigen i forgrunnen. Til venstre ser man Stølsvigen, midt på bildet, videre mot høyre Mortensbukt, Havsøysundet og Havsøy.

I senter på bildet ser vi Merdø, til venstre Gjessøy og mellom dem Østergabet.

Det andre blidet er tatt en

sommeraften, der man ser Store Torungen fyr i midten og Lille Torungen helt til venstre. Foran og mellom de to fyrene ligger Ærøy.

Til høyre for Store Torungen ligger Betelskjær, Skurvene, Slurvene, Tvesteinen og helt til høyre Fladskjær som er det sørligste punktet i Arendal der man kan stå tørrskodd (i alle fall i godt vær).

KÅSØR: Nils Petter Enstad kåserer om Tord Foleson – merkemannen fra Stiklestad.

Olsok-møte i Frelsesarmeen:

Hvem var Tord Foleson?

En av de mange som falt i slaget på Stiklestad for 990 år siden het Tord Foleson.

Han vet vi lite om, og likevel er han blitt et begrep, takket være Per Sivles dikt om ham.

INNSENDT AV Nils Petter enstad

Olsokdagen, onsdag 29. juli, innbyr Frelsesarmeen i Arendal til et arrangement der man vil bli litt nærmere kjent med denne

skikkelsen fra Snorres kongesagaer. Det er forfatteren Nils-Petter Enstad som kåserer over temaet «Tord Foleson – merkesmannen fra Stiklestad».

Han forteller også litt om bakgrunnen for diktet, som han har hatt et sterkt forhold til helt siden han framførte det under en skoleavslutning på Majorstua skole i Oslo, midt på 1960-tallet, utstyrt med en vikinghjelm i plast, et sverd i tre og et korsbanner i papp.

Fortsatt høye ledighetstall I uke 27, per 30. juni, var det registrert 6.683 helt ledige i Agder, til­ svarende 4,4 prosent av arbeidsstyrken.

Dette er 8.877 færre enn i uke 14, men i underkant av dobbelt så mange som før koronapandemien.

I uke 27 var det 135.988 helt ledige i landet, tilsvarende 4,8

prosent av arbeidsstyrken. I samme periode, per 30. juni, var 13.820 personer registrert som arbeidssøkere eller «arbeidssøkere på tiltak») hos NAV. Dette utgjør 9,0 % av arbeidsstyrken på Agder. For landet under ett er 9,6 % av arbeidsstyrken. For Agder var 9 % av arbeidsstyrken arbeidssøkere eller på tiltak.

Arendals Tidende

Uke 31 2020

Børre i dag

Nå i juli har høstkulden som vanlig slått til noen uker. Da er det godt å kunne hygge seg innendørs sammen med mobil, brett og PC. Mediene og våre ledere har lært oss hvor viktig det er å finne utfordringer som vi straks må «ta». Den som ikke «tar» minst en utfordring pr. dag er nærmest for tulling å regne.

Det er akkurat der skjermene vår står klare. Med utfordringer.

Vi må gå veien om et folkeeventyr for å forklare dette. Det er fortellingen der Askeladden blir lei av å streve med vedhogsten.

I sinne river han skaftet løs fra øksehodet og kommanderer: «Hogg sjøl!» Og hodet til å hogge; alt gikk jo denne guttens vei.

DRAMATISK: Gro Skeimo, innehaver av Matkroken i Kilsund, møtte forleden Guttorm Eskild Nilsen (t.v.), Knut Frognes og Tone Midttun (t.h.). De har latt henne ta håndfast del i det dramatiske sluttkapitlet!

(Foto: Alvar N. Bergendal)

Gro møtte forfatterne Det er antakelig forholdsvis sjelden personer som er aktivt med i handlingen i ei krimbok, treffer forfatterne.

Det skjedde imidlertid i Kilsund forleden. pRESSEMELDING

Gro Skeimo, som driver Matkroken, er skrevet inn i boka «Liket som ropte om hjelp!» og utenfor butikken traff hun de tre som har diktet opp

røverhistorien; Tone Midttun fra Arendal, Knut Frognes og Guttorm Eskild Nilsen fra Tvedestrand.

De tre forfatterne har også tatt seg den frihet å skrive inn Harald Solfjeld, Ole Gjermundsen og Arne Johan Berg i den dramatiske og nokså sprø handlingen.

Alle var sporty nok til å svare ja (uten å ha lest manus!) før Gaveca Forlag sendte boka i trykken. Midttun, Frognes og

Nilsen laget boka i form av en skrivestafett i løpet av vinteren.

Detektiven heter Efraim Salvesen og historien begynner med at et lik dunker inn i skøyta hans på styrbord side, samtidig som ei naken dame forsøker å komme om bord på babord side.

Det viser seg etter hvert at historien har forbindelse til Arendalsuka. Statsministeren kommer til Kilsund, og en parti­ leder som har hytte i Flosta, havner også uforvarende i dramatikken.

Skutt i beinet av politiet Den 51 år gammle mannen, som politiet har søkt etter gjennom dagen, ble mandag kveld pågrepet av politiet. nils petter vigerstøl post@arendalstidende.no

I forbindelse med pågripelsen ble det løsnet skudd av politiet og den pågrepne ble truffet i benet. -Lokale ressurser, nasjonale bistandsressurser ved

beredskapstroppen, krise- og gisselforhandler­tjenesten og helikoptertjenesten har bidratt i søket etter mannen som var bevæpnet og siktet for en voldshendelse og trusler med skyte­våpen.

Rundt klokken 23.00 mandag kveld fikk politiet observasjon på den etterlyste mannen på Hægeland og gikk til aksjon, sier stabssjef i Agder politidistrikt, Morten Sjustøl. -Spesialenheten er

rutinemessig varslet. Den skadde mannen er fraktet til sykehus. Han skal ikke være livstruende skadet, sier Morten Sjustøl.

51-åringen har vært involvert i flere væpnede politiaksjoner tidligere, blant annet i Tvedestrand og Risør i 2013.

Han er tidligere domfelt, blant annet for vold mot tidligere samboer, drapstrusler, ulovlig våenbruk, innbrudd, tyveri og narkotikabruk.

I dag er «Hogg sjøl!» blitt et motto for alle de produsenter og institusjoner som vil styrke budsjettet ved å tvinge menigmann til å gøre det meste (ta utfordringen) på egen hånd. Du sitter der med PC’en eller mobilen – din egen eller bestefars – og skal mestre bestilling, betaling, ligningsattest og kontooversikt, eller du skal rett og slett bare fjerne en melding du ikke liker. Langt om lenge finner du en stripe med små bokstaver nede til venstre.

Oppmuntret tyder du de små bokstavene (du har fulgt dårlig med i timen og greier ikke å forstørre dem): Kundeservice, står det.

Du gjør deg klar til å skrive ned ditt spørsmål og sende en epost.

Men nei, det er liksom enklere enn som så. Maskinen kjenner deg og dine feil og ber deg finne frem til rett svar ved å velge mellom åtte-ni ferdigformulerte alternativer/options. Til din gru oppdager du at ingen av dem passer til ditt problem. Alt håp er likevel ikke ute. «Chat med oss!» står det. Hektisk leter du deg frem til rubrikken der du skal skrive. Men det går for lang tid.

Alt blir borte. Da tar du trøstig fatt fra begynnelsen igjen. Og denne gang, eller neste gang, når din chat frem til Nora, Henrik, Kristian, Anne, Hanne eller Petter. Og du får svar! Men svaret treffer kanskje heller ikke blinken. Det ligger der og svinner høyt oppe i bakken, du er like klok. Du vet at det ikke er noe galt med chatte-gjengen, så det må være din feil. Du husker den gangen læreren sa at alle bare kunne spørre. Så spurte du, og læreren lo høyt. Du hadde ikke stilt det riktige spørsmålet.

Hva da? Skal du prøve igjen? Nei, helst ikke. Du er gått trøtt av å la fingrene bomme på tastene og kvier deg for å bry hjelperne med dine skjelvende IKT-setninger. Det får så være at du går glipp av gratis svar. Da heller kosevente med telefonkøens musikk i øret, tenker du. Men så bruker de ikke mennesketelefon akkurat ved den institusjonen eller i det firmaet. Det får så være.

Du har i det minste blitt litt kjent med Nora, Henrik, Kristian, Anne, Hanne og Petter.

Da plinger det igjen. Det kommer en melding fra Microsoft: «Noen har logget seg inn på din konto.»

Det blir en spennende utfordring å ta, det. Resultatet kan bli litt av en opplevelse; du kan for eksempel oppdage at den hackeren som har tatt seg inn på kontoen, det er du selv.

annonse?

annonser@arendalstidende.no

3

4

Uke 31 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt Arendal-dampernes historie Tromøy-mannen Jan Tore Knudsen har levert et nytt viktig kapittel til Arendals maritime historie. I boken «Dampskipene fra Arendal» forteller han historien til hvert eneste av de 245 dampdrevne skipene som har vært eid av Arendals redere. nils petter vigerstøl post@arendalstidende.no

Om bord på disse båtene har hundrevis av lokale sjømenn hatt sitt arbeid, og på alle sju hav.

Og for mange er fortatt bilder av de gamle damperne minner, på godt og vondt. Båten ga velferd og rikdom, men også død og grusomhet. En stor del av den seilende dampskipsflåten fra Arendal deltok i andre verdens­ krig og med store tap.

Motor og damp

Knudsen har tidligere gitt ut boken «Motorskipene fra Arendal». Nå snart tre år senere er han klar med oppfølgeren om dampskipene, en historie han har samlet inn parallelt med motor­ skipene gjennom mange, mange år. Der han har gått gjennom forskjellig arkiver både i Norge og utlandet, store fotosamlinger og samlet inn en rekke muntlige historier.

– Da jeg begynte å systema­ tisere inn­samlingen for rundt 30 åre siden, så jeg etter som årene gikk at materialet var så omfat­ tende, at i den boken jeg hadde i tankene om Arendals-skip etter seil­skutetiden, måtte lages i to bind, én om motorskipene, og én om dampbåter, forteller han.

Unik historie

Det er et unikt stykke historisk arbeid både av lokal og nasjonal interesse Jan Tore Knudsen har gjort. Stuerten fra Tromøy som i mer enn 30 år har seilt på alle verdens­hav, har med disse to bøkene sine mer enn andre doku­ mentert Arendal nyere maritime historie og på en måte visualisert og levendegjort et viktig kapittel av historien.

245 skip

I boken om dampskipene har han bilder av så godt som alle de 245 skipene, med et par unntak, det er båter som det ikke har vært mulig

SJØFARTSHISTORIE: Forfatter og stuert Jan Tore Knudsen har med sin bok «Dampskipene fra Arendal» skrevet et nytt viktig kapittel i Arendals historie og vår nasjonale sjøfartshistorie.

å oppspore verken tegninger til foto eller maleri. Ellers kan en studere gode bilder alt det som har pløyd vannet på kjøl med dampdrevet maskineri.

– Når det gjelder opplysninger så har jeg for hver eneste båt fulgt den fra beddingen, altså hvor den er bygget, for hvem som har bestilt den, hvem som overtok og eide den fra levering, og videre eventuelle eierskifter og hvor den seilte helt fram til hugging eller forlis. Samt elle relevante og til­ gjengelig og tekniske data, sier Knudsen.

– Hva har overrasket deg mest under dette veldige arbeidet ditt

med dampbåtene?

– Først og fremst det store antallet skip. Det heter seg jo ellers i historien at Arendalsrederne var svært nølende og trege med å gå over fra seil til damp. Derfor trodde jeg i utgangspunktet det ikke var så veldig mange dampskip her. Men der tok jeg altså feil, smiler han.

Og forteller at det også er noe sannhet i dette at arendalsrederne var litt sent ute: – For da dampskipene begynte å komme hadde jo Arendal en oppsiktsvekkende stor flåte av seilskip, og hadde alle som var redere den gangen investert i damp, ville nok Arendals-flåten

av dampskip vært mye, mye større, forteller han. Men det va jo andre uheldige omstendigheter som lå til den forsiktige inverst­ ingen i Arendal i andre halvdel av 1800-tallet.

Historiker Jos. G. Torstveit har dokumentert at det såkalte «Arendalskreakket» i 1886, svindel­ historien til Axel Herlofson, førte til at det var mangel på kapital i distriktet, som rammet redernes mulighet for å investere.

1857 til 1963

Dampskipstiden i Arendal begynte i 1857, da Arendals

Dampskibsselskab ble etablert og båten «Nedenes» satt i fart av samme selskap. Deretter fulgte skipene etter hverandre frem til det siste som var eid av Thommesen og Hiltvedt rederi, «Tomhold», som seilte fram til 1963.

Størrelsen på dampskipene fra Arendal varierte fra små båter på ca. 100 tonn til skip på ca. 800 tonn, der de store arendalsdamp­ erne gikk i fart over hele kloden.

Det er denne historien som Jan Tore Knudsen forteller i sin helhet i sin bok på 606 sider utgitt av Gaveca Forslag i Arendal.

Arendals Tidende

Uke 31 2020

5

FORNØYD: Assisterende havnefogd i Arendal, Gordon Gabrielsen, er fornøyd med nytt flott administrasjons- og velferdsbygning, samt at både skipsanløp og gods over havna øker betydelig.

Arendal Havn går mot rekordår Arendal Havn går så det suser. I fjor gikk det 800.000 tonn gods over de to havneanleggene Eydehavn og Sandvigodden. nils petter vigerstøl post@arendalstidende.no

– Økningen fortetter i år, jeg tipper at vi runder en million

tonn i år, sier assisterende havnefogd Gordon Fuglestad. Arendal Havn har også i disse dager tatt i bruk sin nye administrasjonsog velferdsbygning, som skal innvies offisielt i august.

Det er særlig aktiviteten over havneanlegget på Eydehavn som øker. I fjor sto Eydehavn for rundt 700.000 tonn av

ut- og innskipingen, med ca.

300 skipsanløp.

– Jeg antar at vi kommer opp i 350 til 360 skipsanløp her i år, sier Fuglestad til Arendals Tidende.

Ny administrasjons bygning

De siste dagene har havna også

tatt i bruk sin nye administrasjons- og velferdsbygning på tre etasjer og som erstattere den brakke-løsningen de har holdt til i siden havna åpnet i 2006.

– Vi har fått det veldig rasjonelt og greit her nå, med spise- og vaskerom med toaletter og øvrige fasiliteter i førte etasje for våre ansatte som har utearbeid, andre etasje er innredet med kontorer og mindre møterom. I tredje etasje har vi større møterom og none flere kontorer, som er tenkt leid ute til næringsdrivende her i havneområdet som et slags kontorhotell etter behov, sier Gordon Fuglestad.

Om ikke lenge begynner også arbeidet med en omstrukturering av havneområdet, der større deler som i dag er innegjerdet og spesielt sikret etter inter­nasjonale krav, vil bli åpnet og slik at restriksjonene stort sett vil gjelde selve kaianlegget.

10 ansatte VOKSER FRAM: Den ene aktiviteten etter den andre vokser fram på havneområdet. De forskjellige v­ irksomhetene gir nå arbeid til ca. 40 mann. Når den nye industriveien kommer, er det ventet en betydelig økning i næringsetablering på havneområdet.

Den nye administrasjons­ bygningen ligger slik til at den gir overblikk over hele havne­ området, slik at all aktivitet kan

følges fra «brua», for å si det slik, noe som også er et krav til denne type havneanlegg.

Arendal havn har i alt ti ansatte knyttet til virksomheten sin. I tillegg til selve det profesjonelle havneanlegget som betegnes Trafikkhavna, er det småbåtanlegget og gjestehavna.

Høy aktivitet

Etter at havneanlegget ble åpnet på Eydehavn i områdene etter Nitriden og deler av Arendals Smelteverk for 14 år siden, har flere bedrifter etablert seg der.

Men Eydehavn havn er det i alt seks nye virksomheter, som samlet har drøye 40 ansatte.

Når dert kommer ny industrivei mellom havna og fylkesvei 410, er det ventet ytterligere etablering, for dagens reguleringsplan blokkerer for videre utbygging til ny adkomst foreligger. ­– Det er flere bedrifter som er sterkt interessert i å etablere seg her, der ny vei er ett av flere kriterier, og kanskje det viktigste, for at de vil velge området her ved havna, sier Fuglestad.

6

Uke 31 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt

Norges råeste VR opplevelse i Arendal!

Arendal Bowling har satset stort på å sikre seg Norges råeste VR-opplevelse. «Sinnsykt gøy» opp­summerer våre testdeltakere fra åpningsdagen. tommy bjørn jensen post@arendalstidende.no

Etter en spillmesse i London var det spesielt virtual reality systemet, VEX Adventures, som etterlot gjengen i Arendal Bowling med bakoversveis og wow faktor. Hele 1,8 millioner kroner er gått med til å kunne tilby en VR-opplevelse du aldri har opplevd maken til.

Det siste innen VR

Med det siste innen VR-teknologi, briller med 360 graders innsyn i spillet, øre­k lokker, responsiv vest, og en hel plattform som vibrerer utfra omstendighetene i spillet, tar VEX Adventures med alle sansene inn i et virtuelt univers, midt på gulvet i Arendal Bowling.

VEX Adventures har hoved­ sakelig tre forskjellige spillmoduser der du kan velge å spille i 15 eller 30 minutter.

Samspill mellom deltakerne er av­­gjørende for suksess i spillet, og måten de for­skjellige scenariene utfolder seg på avhenger av spillernes handlinger. Man kan derfor oppdage nye ting hver gang man spiller utfra hvordan man løser de forskjellige oppgavene og valgene man tar på veien.

Vi har testet

Vårt testpanel består av brødrene Robin, Dennis og Emil Bjørn Jensen, yngstemann Rafael de Melo og far Odd Bjørn Jensen. Sammen dekker de alderssjiktet fra elleve til femti år. Mens panelet stroppes fast står hobby­ekspert i VR, Emil, og betrakter scenarioet

Oppslukende: Vårt testpanel synes det er vanskelig å være kritisk til noe som er så rått og godt gjennomført. Alle foto: Tommy Bjørn Jensen

med tanker om å kunne være noe kritisk i ettertid. Men fascinasjonen over å kunne se og samhandle med hverandre inni spillet og betrakte spillet fra tilskuerskjermene, gjør at selv Emil sier det er vanskelig å være kritisk til noe som er så rått og godt gjennomført.

og blir svimmel av å kikke ned en dyp heissjakt, og paniske rop kan høres mye og ofte når inntrykkene blir overveldende.

Selv Robin, den mest uberørte deltakeren i testpanelet, roper og sparker når zombiene kommer helt innpå.

Til å begynne med går deltakerne i tur og orden gjennom en dør, som jo kun finnes i deres headset men likevel er nærmest til å ta og føle på for spillerne.

Deltakerne stiller seg klare i formasjon, og med et brak åpner dørene seg til en overveldende virtuell verden full av zombier som løper mot dem.

Om du er fan av spill og moro og kunne tenke deg en nervepirrende opplevelse full av latter, adrenalin, og en spennende ny opplevelse med venner og kjente, er dette opplevelsen for deg.

Alt av syn, hørsel, vest, våpen og bakken som rister, forteller alle sansene til spilleren at du lever inne i denne verdenen.

Du balanserer på en smal hylle

Anbefales!

VEX Adventures er ikke bare et nytt spill, men en unik opp­ levelse du aldri har opplevd maken til. En stor hyllest til Arendal Bowling for å investere i Norges råeste VR-opplevelse.

Arendals Tidende

Uke 31 2020

7

8

Uke 31 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 31 2020

9

10

Uke 31 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt Levende kulturhistorie for fall De er et stykke levende kultur­ historie, sannsynligvis plantet ut for å produ­sere lauv til hus­ dyrfor, noen opp mot 300 år gamle. Nå kan de utgjøre en fare for besøkende. Det gjelder de store trærne i Langsæparken. eyvind øyraas post@arendalstidende.no

Det dreier seg hovedsakelig om fire tresorter, lønn, lind, alm og ask, og spesielt almetrærne i parken er utsatt.

– Vi er ganske sikre på at almen her har fått «almesyke». Det er sendt prøver til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (tideligere Ås landbrukshøyskole) der man forteller at trærne har alle tegn på den smittsomme sykdommen, forteller fall Sivert Svane i Skagerak Trepleie, som utfører jobben med å felle trær i parken på oppdrag fra bygartneren og Arendal kommune.

Et levende stykke kulturhistorie

– Dette dreier seg om trær fra 1700-tallet, med en høyde på rundt 30 meter og en alder på 250, ja muligens opp mot 300 år, forteller den engasjerte trepleieren til Arendals Tidende, og han kaller parken et stykke levende kulturhistorie.

– Som du ser av de trærne som er felt, så ville de etter hvert blitt en fare for omgivelsene, mange er hule innvendig, fortsetter Svane og viser oss en stubbe der «hulheten» går langt ned i rota. Ja faktisk så langt ned at trepleieren selv, som ikke er noen liten mann, får mer en halve kroppen oppi en stubbe som bare stikker noen få centimeter over bakken.

Sammensatt årsak

– Hva er årsaken til at det er blitt som det er blitt?

– Det kan være sammensatt av flere årsaker, alder er èn, manglende skjøtsel de siste 50-60 årene en annen. Også det at man for noen år siden utførte graving i rotsonen i forbindelse med legging av fiberkabel kan ha vært en medvirkende årsak, forklarer Svane.

Farlig avfall Vi peker på en anseelig haug med tømmer­stokker som er stablet langs muren ved Parkveien.

– Det blir vel en god del ved av dette?

HULROM: I denne trestubben som stikker litt over jordskorpa får den voksne trepleieren halve kroppen oppi.

–Dessverre, det blir det ikke. Siden det er konstatert smittsom sykdom i noen av trærne vil disse bli fraktet bort og destruert som farlig avfall.

Friskere park

Helt tomt for trær blir det dog ikke, noen får stå friske og fine, en gammel tørr og hul ask blir skåret ned noen få meter over bakken for å stå som et «hjem» for insekter.

Så får man se hva folkets dom blir når arbeidene er ferdig, men at de mange besøkende nå kommer til en «friskere» park er det vel liten tvil om.

SKINNET BEDRAR: Selv om trærne kan virke hele og robuste, kan innsiden se slik ut.

FOR INSEKTER: Vi sparer nederste del av dette tørre asketreet for å gi insekter «et sted å være», sier Svane.

Arendals Tidende

Uke 31 2020

11

12

Uke 31 2020

Arendals Tidende

Mening Ap vil investere mer i vannkraft POLITIKK: Da jeg var liten, tok bestefaren min, som var vannkraftingeniør i Hafslund, meg med til Vamma kraftverk i Østfold.

Han viste meg at noen av turbinene i kraftverket var fra rundt 1914, altså fra vannkraftens barndom. Nesten et halvt århundre senere var jeg tilbake i den samme turbinhallen, og der sto de samme turbinene jommen fortsatt og produserte strøm. Solid ingeniørkunst, med andre ord. Men gamle er de jo, og i Vamma har de nettopp fått et helt nytt kraftig aggregat som kan erstatte mange av de originale. Svært mange kraftverk har imidlertid ikke kunnet gjøre det samme.

Norge som industrinasjon ble til fordi vi temmet fossene og elvene og gjorde dem til motorer for vekst og velstand.

Rikelig, ren og rimelig kraft har vært et uvurderlig gode for både forbrukere flest og for vår store kraftkrevende industri.

Anleggene våre er godt vedlikehold, men mange nærmer seg nå sin tekniske levealder. Ny teknologi vil kunne hente mer kraft ut av allerede utbygde kraftverk, noe som ville være klart samfunns­ økonomisk lønnsomt. Når det likevel ikke skjer, er det fordi dagens skatteregime ikke gjør det tilstrekkelig lønnsomt for vann­ krafteierne å foreta denne oppgraderingen.

Dette skjer samtidig som mange vindkraft­ prosjekter rundt omkring i landet har blitt svært kontroversielle. Vindkraft har på sin side blitt underlagt et langt gunstigere skatteregime enn vannkraften.

Energibransjen har lenge påpekt dette misforholdet, og anbefalt oss å øke fri­ inntekten for vannkraftselskaper slik at det blir lønnsomt å gjennomføre tekniske oppgraderinger, samtidig som vannkraften selvsagt fortsatt skal betale grunnrenteskatt. Det er grunnrenteskatten som sikrer størsteparten av de inntektene havner i felleskassa. Nå vil Arbeiderpartiet samle et bredt flertall på Stortinget for endringer som vil kunne utløse helt nød­ vendige oppgraderinger.

Norge skal som verden forøvrig gjennom et grønt skifte, og vi kommer til å trenge mye mer elektrisk kraft når den halvparten av vår samlede energimiks som fortsatt er fossil skal erstattes med ren energi.

Energieffektivisering vil bidra en god del, men langt fra nok.

Forskere ved NTNU anslår at vi kan få 11–15 prosent mer kraft ut av vannkraften ved å oppgradere og utvikle eksisterende anlegg. NVEs og bransjens egne anslag er noe mer nøkterne, men det er uansett enighet om at det ligger et uutnyttet poten­ sial her.

Regjeringen har så langt motsatt seg å øke friinntekten, men det hjelper lite hvis Arbeiderpartiet samler opposisjonen i en felles front som sikrer en skatte­ endring i budsjettprosessen nå i høst.

Den betente debatten om vindkraft har gjort at vannkraften nå får den positive oppmerksomheten den alltid har fortjent.

Så erkjenner også vi at å oppgradere eksisterende vannkraft ikke alene vil tilfredsstille våre fremtidige kraftbehov.

Det vil også være behov for nye, forny­ bare kilder i tillegg, som vind- og solkraft. Men det er på høy tid at vi høster den lavt­hengende frukten som ligger i å oppgradere vannkraftverkene våre. I tillegg må vi sikre et skatte- og konsesjons­regime for vindkraften som både sikrer at en større del av inntek­ tene kan bli liggende igjen lokalt, at viktige naturhensyn ivaretas bedre, og at kommuner og lokale interesser blir mye bedre involvert i nye utbygginger.

Arbeiderpartiet vil utvikle Norge som energinasjon, og tenke helhetlig i kraft­ politikken, slik at man i mye større grad ser ulike energikilder, så vel som nettut­ bygging, i lys av dagens og fremtidens behov, både lokalt og nasjonalt.

Da er det å sikre at vi får maksimalt ut av de ut­­byggingene som allerede har funnet sted, et godt sted å starte.

Espen Barth Eide Klima- og miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Gjeninnføring av boplikt – en farlig vei å gå?

POLITIKK: Det spørsmålet stiller Thore K. Karlsen i et debattinnlegg i Agderposten 21 Juli.

Hvordan Thore kan omskrive Konsesjonslovens paragraf 7,må være at han er mer interessert i penger enn å sikre livskraftige lokalsamfunn. Han skriver at innføring av boplikt vil også føre til INNLÅSNINGSEFFEKT av gamle mennesker.

Jeg er nå i gruppen han omtaler

som 80+ og bor i vannkanten og driver Staubø Kultursenter. Min innlåsnings effekt er at jeg bor der jeg bor og etter 40 år i arbeidslivet blir ikke min pensjon indeks­ regulert. Det er regjeringen nå som lager den innlåsningen.

Det at jeg er fastboende i ett hus som er bygd til fast bosetting i 1880 og driver ett kultursenter holder meg levende. Det håper jeg også mitt lokalsamfunn FLOSTA vil gjøre, hvis ikke Thore og hans meningsfeller lager en farlig vei å gå.

Det at jeg har noe å gjøre – holde meg aktiv – noe og arbeide med

er for meg meget viktig.

Og til Thore Karlsen. Jeg mener at de nye leilighetene i vannkanten kan befolkes av eldre menne­ sker som ikke nå bor i Arendal, men liker sjøkanten og de vet at Arendal kommune har gode omsorgstjenester. Ja, jeg mener det og bare tiden vil vise.

En annen sak til Thore : Hva Arbeiderpartiet har stemt for tidligere kan ikke jeg belastes for!

Hva disse eventuelt nye til­flyttere først bidrar med av penger og kommunale utgifter vil tiden vise. Og Thore skriver: Og vi skal alle – forhåpentligvis – bli

gamle. Det gjelder også Eldrup Hansen skriver han. Men jeg er da alt gammel som nevnt i hans avsnitt Nr. 3. Jeg er 80+ Hvor gammel må man være ?

Jeg håper at flertallet en gang blir å opprette O konsesjonen og få ett lov og regelverk som er lett å kontrollere, slik at ikke Thore Karlsens trang til penger er større enn å bosette mennesker i boliger som er bygd til fast bosetting.

Slik at alle hus i Flosta med hage ,naturtomt og strand igjen kan blomstre i stedet for å ligge mørk og øde i 11 mnd i året. Å skulle redde osv skriver Thore.

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Men Thore: Flosta og flere uthavner er levedyktige. Meget levedyktige hvis alle hus bygd til helårsboliger igjen blir bosatt.

Hvis bedehusene som vi alle har vært med på å bygge og vedlike­ holde ble til kulturbygg og ikke sommerboliger. Det ville sette prikken over i en.

Da vil vi beholde skolen, butikken, bensinstasjonen og flere service bedrifter en lysende fremtid som Thore kaller en ”farlig vei å gå.

Eldrup Andreas Hansen

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

Uke 31 2020

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Arendal utvikles best uten Geir Fredrik Sissner POLITIKK: Agderposten torsdag den 26 juni utgaven presenterte nesten ovennevnte overskrift.

Med noen merkelige argumenter for å hindre boplikt.

Høyre tror på boglede i stedet for boplikt.

Det er da ingen plikt å bo noen steder der det er konsesjon! Har du kjøpt ett hus hvor der er boplikt, kan du selge huset videre med boplikt. Om du ikke vil selge huset kan du leie huset ut til fastboende. Eller du kan bo der sjøl. Hva er galt med det? Jo, jeg vet at Høyre er ute etter lettvinte penger, men det er da ikke nødvendig å ødelegge fine boligområder for at høyrefolk skal finne BOGLEDE.

foreskrifter. Høyre vil at pengene skal ha makt. Her er jeg dypt uenig. Jeg mener det skal være vi i sammen som skal utvikle landet, ikke kapitalen.

Vi har regulert områder til fast bosetting og til fritidsboliger. Det er slik vi må fortsette. Rundt meg på Staubø har jeg ca.10 boliger som er bygd til fast bosetting og som brukes ca. en mnd. i året. Det er Høyres BOGLEDE. To bedehus har Normisjonen solgt til sommergjester.

Vi skal slippe å forholde oss til en foreskrift som fungerer dårlig i praksis og har mange mangler og unntak, skriver Sissner. Men hva har Høyre gjort for at foreskriftene skal holde mål? Nei, de ønsker rett og slett å Nedsnakke og ødelegge ordninger som har fungert, til de nå finner slike mennesker med slike syn som de mener er bedre slik som Sissner.

Du kan komme ned til meg Sissner, her kan du oppleve Høyre politikk.

Min eiendom er tinglyst fri for heft­ elser i fra 1880 og ligger på innmark.

Utenforliggende tomter er skilt ut i 1930 og ligger på utmark. De har fått lov til av kommunen med høyre vedtak og gå over minn innmark ,helt inn til min husvegg og på deres eiendom sette opp port og skiltet med privat og privatisert badeplassen vi brukte. Men Sissner, penger er makt og det er det som skjer når pengene skal styre.

Det er slik du og Høyre vil ha det. Jeg vet jeg kan selge min eiendom dyrt i forhold til det jeg gav, men jeg vil bo her.

Jeg ønsker butikk – bensinstasjon –skole og mange fastboende i Flosta.

Markerdet skal i størst mulig grad sette prisen på eiendommen, ikke regulerende

Eldrup Andreas Hansen

LEDER Den evigvarende sykehuskampen Striden om sykehusene på Agder er inne i en slags fredsperiode på 10 år. Da kommer igjen lokaliseringsdebatten for fullt. Derfor er det viktig å følge med i hva som skjer fortløpende frem til det igjen blir spørsmål om ett eller flere sykehus på Sørlandet.

En av dem som følger med og gjør den jobben han er valgt til, er stortings­representant Tellef Inge Mørland fra Arbeiderpartiet. Han har hengt på helseminister Bent Høye som den klegg for å få tallene på bordet hvor pengene til Sørlandet sykehus HF for investering og vedlikehold blir av. Han har lenge hatt mistanke om at sykehuset i Kristiansand får langt mer enn forskjellen i befolkningsgrunnlaget mot Arendal og Flekkefjord skulle tilsi.

Da statsråden etter flere runder i Stortinget omsider fikk de tallene Mørland ba om, ble mistanken bekreftet. Sykehuset i Kristiansand har de siste ti årene fått mer penger enn de tilkommer på bekostning av sykehusene i Arendal og Flekkefjord.

Da melder uvilkårlig spørsmålet seg, hvorfor det?

Og da blir svaret, fordi styret for Sørlandet sykehus HF, som altså omfatter alle de tre sørlands-sykehusene, at dette er styrets bevisste vilje og ønske. Og nettopp fordi denne handlingen til styret er i strid med den politiske viljen på Stortinget, og i de fleste lokalpolitiske miljøene på Agder, har denne tilsnikelsen eller skjevdelingen om en vil, vært forsøk skult. Og naturlig nok bakgrunnen for at de avslørende tallenes satt så langt inne hos Helsedepartementet, som igjen med stor sannsynlighet har hentet tallene i Helsedirektoratet som igjen bygger på forvaltningen i det overordne helseforetaket Helse Sør Øst HF. Altså er skjevdelingen en bevisst handling mot den politiske viljen utført av hele tjenesterekken som styrer Helse-Norge utenom det politiske nivå. Som altså igjen er resultatet av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten som deretter ble overført til såkalt foretaksmodell – uten innblanding av brysomme politikere.

Med ett unntak, helseministeren er helse-pyramidens eneste politiske alibi.

Nå ser vi hva det er verd, i realiteten et Helse-Norge uten politisk styring.

Derfor, takket være en politiker som Tellef Inge Mørland, er det mulig å trenge gjennom skallet på tjenestemannsnivå. Slik at faktiske forhold kan komme til offentlig kjennskap, og derfra skape plattform for politisk debatt og reel politisk styring.

At den skevfordelingen av statlige sykehus-bevilgninger vi nå har sett, fører til å svekke sykehusene i Arendal og Flekkefjord, til fordel for ytterligere befestning av Kristiansand, er uomtvistelig. En form for snik-styrking av ett, fremfor andre sykehus. Det er nettopp derfor dette har skjedd i det skjulte så godt muligheten har tillatt det.

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Så får vi håpe at det politiske miljø evner å ta roret og bringe utviklingen på sykehussektoren inn på rett spor slik Stortinget har villet det i sitt prinsipielle vedtak om fortsatt å ha tre sykehus på Sørlandet. Så får styret for Sørlandet sykehus forvalte pengene som forutsatt, i stedet for gradvis å svekke Flekkefjords og Arendal frem til evalueringen om 10 år. Den planen får de skrinlegge.

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

14

Uke 30 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 30 2020

En gave fra DEG er livreddende Når du gir kan jeg gjøre jobben- sammen redder vi liv!

VIPPS valfritt beløp til 2366

mer m o s d o g g o g g y r t ine en nd Vi ønsker deg og d la s n e e t S e g In a t y ø ingssk n d e R å p s s o n e s il H rik n e H g o y m m o T , d r Håva

For et liv i nød teller hvert sekund!

Vi vet hvor små marginene er. Vi vet hvor forsvarsløs du er når du ligger der. Så vi kjører så fort vi kan. Vi gjør alt vi kan for å komme frem til deg. Det eneste vi tenker på er å få deg opp til oss i tide. I år er det mange som skal på sjøen og vi må kunne handle på sekundet. Dette må vi øve på og ha riktig utstyr til. Derfor trenger vi DEG. Vi håper å se deg på sjøen i sommer, vi er her og vi er klare om noe skulle skje.

15

16

Uke 31 2020

Arendals Tidende

kultur

FRA VARMEKROKEN: Johan Martinius Thoresen, født i 1834 i Varmekroken i dagens Arendal, død som William Copeland i Yokohama i 1902.

Foto: Magnus Løvold i ca. 1900.

NAVNEBYTTE: Skomakersønnen fra Arendal var født Johan Bartinius Thorsen i 1834, død som William Copeland i Yokohama i 1902.

Foto: Magnus Løvoldi ca. 1900.

Skomakersønnen fra Arendal som etablerte Japans største bryggeri Takket være en gravedugnad over 40 år vet vi mer om William Copeland enn om de fleste andre norske industribyggere og utvandrere fra 1800-tallet.

Men siden han tross alt levde på 1800-tallet og virket i Japan og Guatemala, har han beholdt nok av hemmeligheter. 150 år etter at skomakersønnen fra Arendal og Lillesand startet bryggeri i Yokohama, dukker det opp nye overraskelser.

Forfatter av boken «Copeland – ølbryggeren ved verdens ende» Da jeg ga meg i kast med William Copelands biografi, «Copeland. Ølbryggeren ved verdens ende», var tanken å fylle ut hullene, samle

de siste puslespillbrikkene og servere egder, øl-elskere og japanister den fullstendige versjonen av en historie de selvfølgelig kjente rimelig godt fra før. Men som de naturlig nok lengtet etter å få fullbyrdet. For egen del ble jeg kjent med historien om den sørlandske ølbryggeren i Yokohama under jobbtur i Tokyo, men åpenbaringen kom under et Japaninspirert drikkegilde hjemme på Sunnmøre. Etter startpakken med misosuppe, sushi og ekte Kirinøl, var tiden inne for å imponere de andre rundt bordet med historien om skomakersønnen fra Arendal - som på sitt vis var opphav til det eksotiske ølet vi lesket oss på. Etter en påfølgende runde med Yamazaki-whisky og dårlig fundert historieutbrodering var tvilen ryddet til side: Johan Martinius Thoresen, født i 1834 i Varmekroken i dagens Arendal, død som William Copeland i Yokohama i 1902, fortjente bok.

Øl, aha og gåter

ØLGLASS: Ett av forsøkene på å gjenskape det opprinnelige Coperland-ølet. Foto: Magnus Løvoldi ca. 1900.

Avisoppslag hadde han vitterlig fått, og like sikkert og visst var de viktigste stiene tråkket opp. Det siste skjedde for førti år siden, i 1979/1980. Et broket kobbel med arendalske bryggeridirektører, yokohamske Kirin-sjefer, kristiansandske statsarkivarer, en ukuelig Alf R. Bjercke, en velvillig Farmand-redaktør og

slektskyndige mormonere i Utah, klarte til slutt å knekke koden: Guttebarnet som ble døpt i Tromøy kirke en januardag på 1830-tallet, var samme person som etablerte et av Japans aller første bryggerier i Yokohama i 1869/1870. Den siste hendelsen er det i disse tider 150 år siden, noe som også foranlediger denne teksten.

USA og Japan

Da jeg et berlinmurfall og et drøyt milleniumsskifte senere ga meg i kast med mitt bokprosjekt om samme mann, var mye alt på det rene. Johan Martinius Thoresen var født i Arendal, men ble konfirmert i Lillesand. Turen til Japan gikk om Amerika, og han rakk å bli statsborger der.

Han var etter alt å dømme første nordmann som slo seg ned i det nye Japan. Copeland giftet seg to ganger, en gang med en ungjente fra Kvinesdal, neste gang med en japansk ung kvinne. Han var ølpionér i soloppgangens land, men måtte til slutt gi opp bryggeriet, før han noen år etter prøvde et siste pussig eventyr i Guatemala. I Japan huskes han, og representanter for Kirin markerer dødsdagen ved graven hans hvert år. De ubesvarte spørsmålene var likevel flerfoldige: Når forlot unge Thoresen Norge? Hva gjorde han i USA? Når kom han egentlig til Japan? Hvor lærte Copeland

å brygge øl? Hvorfor gikk han ut av ølbrygging? Hvordan var livet hans? Hvem var kvinnene i hans liv? Hvem var denne mannen egentlig? I og med at vi snakker om en mann som levde på 1800-tallet, som ikke fikk kjente etterkommere og heller ikke etterlot seg personlige brev, kan prosjektet minne litt om en Askeladden-utfordring. Heldigvis fantes det hjelpere.

Fra Google til Canberra

Med status som halvstudert hadde jeg ikke det akademiske nettverket og kjente ikke stiene de godt skolerte gjerne gjør seg nytte av. Dette ble kompensert med vilter googling, reising og innfall. Jeg drakk te med tidligere direktør for Arendals Bryggeri, Jan Vatne. Jeg slapp innenfor veggene i Copelands barndomshjem i Lillesand. Jeg snuste rundt mellom gravsteinene i Yokohama.

Jeg fikk min venn Tengyo Kura til å tolke i møtet med Kirinselskapet. Den norske ambassaden i Tokyo sa seg på sin side villig til å støtte oversettelsen av reisebrevene til Copelands andre kone. Jeg gikk inn i nettbaserte språkutvekslingsforum for å skaffe hjelpere i Japan og Australia. Jeg lærte meg elementær ølbrygging.

Drakk relevant øl, ofte fulgt opp av ikke fullt så relevant. Og bygde

på den måten opp mitt eget lille nettverk. Dette gjorde også at jeg nesten klarte å ta meg inn i arkivmappene på det australske nasjonalbiblioteket i Canberra uten å være der. Australske Harold S. Williams hadde underlig nok etterlatt seg en mappe om tidlig japansk bryggerihistorie som etter alt å dømme ikke hadde vært åpnet siden han døde i 1987.

Biblioteket kunne ikke hjelpe, men den japanskættede bibliotekgjengeren Saeko Ogi gjorde seg klar for arkivdykk i bryggerbiografiens tjeneste - inntil det dukket noe uforutsett opp i livet hennes. Mappen er fremdeles uåpnet og taus.

Det vi vet

ØLKJENNER: Tidligere direktør ved Arendals Brygger, Jan Vatne, er ølkjenner, og han har fulgt innsamlingen av opplysninger om Copeland helt fram til boken forelå.

Arendals Tidende

Uke 31 2020

17

Vi har ledig plasser på moped kjøring i sommer Mer informasjon om påmelding på: annasignestrafikkskole.no

YOKOHAMA: Tresnitt av Yokohama fra ca 1860, fire år før Thorsen, alias Copeland kom til Japan.

Så ble det selvfølgelig også et utall tilgjengelige bøker og runder i litt mindre langreiste arkiver. Den kanskje viktigste kilden utenom kirkebøkene som «avslørte» Copelands opprinnelse, var referatene fra den opprivende rettssaken i 1879 mellom Copeland og hans tidligere, tyske forretningspartner.

Litt etter litt ble vi klokere. Og kan si at vi vet litt mer:

Drakk han? Om det fins det to versjoner. Da gjorde han muligens det.

Copeland nøyde seg ellers ikke med å selge øl, men utforsket sitt nye, eksotiske hjemland. Nordmannen var en av utlendingene i Japan som hadde kontakt med japanerne.

Kanskje var han alt i alt likevel for dårlig til å bygge allianser, og han døde ensom.

Copeland – eller Jørgen Martinius Thoresen – var på vei da foreldrene giftet seg. Han var etter alt å dømme sjømann da han forlot Sørlandet et par tiår etter. Og oppfattet seg som forretningsmann da han tok seg fra vestkysten av USA til Japan i 1864. Vi snakker utvilsomt om en lærenem, tiltaksrik, bereist, språkdyktig og ambisiøs skikkelse som også kunne tenke strategisk.

Men også om en selvbevisst, til tider kynisk og kanskje endatil slu mann som dertil kunne ha temperament. Og som var plaget med sykdom store deler av sitt voksne liv.

Noen måneder etter dette dukket det opp en melding på datamaskinen min. Den var fra Lars Marius Garshol, forfatter av boka «Gardsøl». Lars Marius er en av dem virkelig vet hva som skjer når øl blir til øl. Jeg hadde gjennom mine 235 sider prøvd å skjønne det. Lars Marius Garshol kjenner hver ølgjærcelle på vestlandske gardsbryggerier personlig og er også godt kjent med bryggerihistorien. Akkurat ølhistorien syntes jeg at jeg begynte å få taket på, men jeg var spent. Var det nå dommen skulle falle? At ølbøker er slikt som bør overlates til ølfolket? Nervøs var jeg. Men Garshol hadde lest med glede, og jeg opplevde at øldelen i Copeland-boka var til bestått. Likevel: «Men det er noen

Ølsannheter

feil». Og her kommer det altså for en dag: Å malte seksraders bygg er uproblematisk. Det trengte heller ikke være så vanskelig å få tak i ølgjær i Japan som jeg hadde gitt inntrykk av i boka, i hvert ikke hvis man brukte sakegjær. Også presisjonsnivået rundt kojikin-muggen man bruker til å lage sake, kunne vært giret opp. Garshol har også større tro på at Copeland maltet bygget selv enn at han importerte ferdig malt. Det var vel et par ting til. Men det er når vi kommer til diskusjonen om hvor bokas hovedperson lærte seg å bygge øl, det virkelig begynner å bli interessant.

I boka hadde jeg tatt opp mulighetene for at William Copeland fra Arendal og Lillesand rett og slett kunne øl fordi han hadde vokst opp i ølbryggernasjonen Norge. Men likevel holdt en liten knapp på at han hadde vært innom bryggeriet i arendalske Kittelsbukt. Ifølge Garshol tok gårdsbryggingen slutt i 1890 i Randesund, 1900 i Herefoss og i 1880 i Østre Moland.

Høyst sannsynlig har så godt som alle bønder på Sørlandskysten brygget sitt eget øl på 1840-tallet, mener Lars Marius Garshol. Han argumenterer godt for at Johan Martinius Thoresen like gjerne kan ha lært ølbryggingskunsten i hjemme i skomakerheimen som i forløperen til Arendals Bryggeri. Så forblir spørsmålet fremdeles åpent.

Gravmysterium

VESTRE MOLAND KIRKE: Johan Martinius Thoresen ble både konfirmert og gift i Vestre Moland Kirke, som nå ligger i Lillesand kommune.

FORVIRRING: Protokoll som viser hvordan navneforvirringen begynner. Her fra i Kirkebok fra Tromøy der han får navnet Johan Bartinius Thorsen 10. juni 1834.

Neste Copeland-melding i Messenger-postkassa var ikke mindre overraskende, og pulsen tok seg opp igjen. Denne gangen var det Håvard Rem som tok kontakt. Fra Guatemala. Etter Japan. Dikteren, journalisten, Dag og tid-signaturen og den tidligere Agderposten-korrekturleseren hadde vært på gravferd. Altså han hadde tatt seg fram til eksakt samme grav som jeg hadde sporet opp to år tidligere. Det var ikke

William Copelands. Forhistorien var like fullt at reisebrevforfatter Rem hadde reist til Japan for å skrive reisebrev, hadde latt seg fengsle av Copeland-historien og fått tidligere turbo i Bokbyen Forlag, Jan Kløvstad, til å sende ham en pdf-versjon av boka om mannen. Siden hadde herr Rem, i likhet med undertegnede, blitt sluppet inn på den gamle utlendingegravplassen i Yokohama etter stengetid. Og hadde på forbløffende vis funnet det vesle, grå steinkorset med innskriften A. C. Copeland, etter Copelands første kone. I nærheten av denne fant han en annen og adskillig mer ruvende grav eller sarkofag, som jeg aldri hadde blitt klok på: Olaves Olsen «BORN AT LILLESAND NORWAY THE 18 OCTOBER 1852, DIED AT YOKOHAMA THE 13 OCTOBER 1878». Det fantes ingen slik Olaves i kirkebøkene.

Men Håvard Rem hadde funnet noe ganske annet; på siden av gravmonumentet. Og som hadde gått meg hus forbi. På høyre side av lokket sett fra fotenden kunne den fordums korrekturleseren tyde:

Our Affecionate Remembrance of ANNA KRISTINE OLSEN THE BELOVED WIFE OF WILLIAM COPELAND BORN AT LILLESAND NORWAY 9. JUNE 1857 DIED AT KOBE 14. 24.

DEC 1879 ARE BURIED HERE ON 8 DES 1879 Dødstidspunktet til Copelands unge kone er her 9-10 måneder

etter det som står i andre kilder – og passer bedre til historien.

At hun har fått navnet sitt på en av de største gravene på gravplassen og ikke et usselt steinkors, endrer historien.

Man kan selvfølgelig innvende at den slags opplysninger om en for lengst død og stort sett ganske anonym kvinneskikkelse fra det vestligste Agder, er av begrenset interesse. Men livsløpet til fattigjenta Anna Kristine Olsen er fascinerende og graven et mysterium: Ble hun gravlagt før hun døde?

(Akkurat den kan vi vel se bort fra). Hvem var Olaves Olsen som hun delte grav med? Var det rett og slett sønnen hennes?

Fikk faktisk hun og bryggerieier Copeland en sønn? Rem lufter den tanken. Samtidig hadde hun en bror. Som underlig nok tok seg østover fra Sørlandet for å slite vettet av seg på å prøve å selge svogerens øl i Shanghai.

Og forsvant ut av historien før søsteren. Var det hans grav?

Men hvorfor da så påkostet?

Og hvem var dette «we» bak ordet «our» i innskriften til søsteren? Kan det være at de nye kostene som overtok Copelands bryggeri - eller rett og slett Kirin (som tok over i neste omgang) - ville gjøre ære på både gründeren og kretsen rundt?

Saken fortsetter på neste side

18

Uke 31 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 31 2020

K U LT U R

Kafe Leons Hjerterom er åpen for allmenheten og en arbeidstreningsarena for rusavhengige i rehabilitering, og mennesker som av ulike grunner har behov for arbeidstrening.

ARKIV: Protokollside fra Kirins arkiv i Japan, her et forretningsbrev som er tatt godt vare på.

Har vi ham nå?

I sum ble det etter hvert flere spørsmål enn svar.

Etter en lang og inspirerende meldingsutveksling var Rem og Sundnes enige om at det meste av det vi kan regne med å få vite om - og mye av det vi kan spekulere rundt William Copeland, tross

alt var samlet i boka mi (Ølbryggeren ved verdens ende). 150 år etter den første mesken i Yokohama er likevel anledningen der: Har du en bedre forklaring på gravmysteriet i Yokohama-åsen? Vet du hvor William Copeland lærte å brygge øl? Hadde du uansett tenkt deg

innom nasjonalbiblioteket i Canberra de nærmeste ukene? Sitter du på fakta om bryggeribrannen i Yokohama 13. mars 1885?

Noe har du sikkert å bidra med. Vi har hatt 150 år på å lære leksa: William Copeland har alltid en overraskelse på lager.

Hos oss kan du nyte husets egenproduserte varer ▪ Bagetter, snitter og kaker ▪ Varme og kalde retter ▪ Catering, lunsj og overtidsmat ▪ Husets brød Vi holder åpent Tirsdag, onsdag og torsdag fra kl. 11.00 -16.00 Fredag fra kl. 11.00 -15.00 Besøk oss i Vestregate 19 – Arendal Behov for ▪ En meningsfull hverdag?

▪ Nytt nettverk og sosialisering?

▪ Arbeidstrening og aktivisering?

▪ Mestring og bedre livskvalitet?

Tlf. kafeen 413 73 164 / E-post leons@atrop.no Tlf. avd. leder: 404 83 647 / E-post romina@atrop.no Arbeidstreningstiltaket blir drevet av bruker- og pårørendeorganisasjonen

www.atrop.no www.leonshjerterom.no

GRAV: Besøk på graven til Coperland på hans dødsdag, noe som markeres hver år av representanter fra Kirin-konsernet. Han døde i Japan i 1902

annonse?

annonser@arendalstidende.no

19

20

Uke 30 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 30 2020

21

Uke 31 2020

22

Arendals Tidende

Sommerglade

ÅPNINGSTIDER I SOMMER:

BRUKTBILDAGER

Mandag – fredag kl 9-16

Lørdag kl 10-13

Vi tar alle merker i innbytte!

2014 Suzuki SX4 S-Cross 4 1,6 GLX

117 951 km

4X4 AUTOMAT

Pr mnd: 1275,-*

kr 164

900,-

2014 Citroen C4 Aircr, HDI 115 Nordic Edt. 94 617 km

2016 Suzuki Vitara Allgrip 1,6 GL

4X4 DIESEL

4X4 MANUELL

Pr mnd: 1172,-*

2019 Suzuki Swift 90 hk Hybrid Hengerf. 15252 km

kr 149.900,-

2017 VW Golf Alltrack 1,8 TSi 4-M 180hk.

20 530 km

4X4 AUTOMAT

4X4 HYBRID

Pr mnd: 1791,-*

kr 239.900,-

2016 Suzuki SX4 S-Cross SUV 140 hk

39 113 km

4X4 AUTOMAT

Pr mnd: 2100,-*

2017 Suzuki Swift 90 hk GLX

kr 334.900,-

2017 Suzuki Vitara AllGrip 140hk Turbo

49 278 km

kr 284.900,27 952 km

Pr mnd: 2169,-*

900,-

2017 Suzuki SX4 S-Cross SUV 140 hk 59 060 km

Pr mnd: 2197,-*

2019 Isuzu D-Max 1,9 dobb. cab 4d

900,-

Pr mnd: 615,-*

4 895 km

2007 Suzuki SX4 1,6 GL 4x4.

kr 298

900,-

162 000 km

kr 69

000,-

190 830 km.

4X4 MANUELL

Pr mnd: 3573,-*

kr 499

000,-

Pr mnd: 518,-*

2018 Suzuki Ignis 4x4 90hk GLX Safe Tech 9 175 km

kr 54

2019 Isuzu D-Max 1,9 dobb. Cam Prem.

900,2 178 km

DEMOBIL

Pr mnd: 1722,-*

kr 229.900,-

Pr mnd: 3092,-*

2016 Suzuki Vitara AllGrip 140 hk Turbo 79 584 km

kr 429

000,-

2009 Suzuki Grand Vitara 1,9 DDiS Exe. 204 091 km

4X4 DIESEL

4X4 AUTOMAT

4X4 AUTOMAT

kr 209.000,-

kr 229

Pr mnd: 2501,-*

DEMOBIL

kr 294

2010 Ford Focus 1,6 TDCi 90hk

DIESEL MANUELL

DEMOBIL

4X4 AUTOMAT

4X4 HYBRID

Pr mnd: 1578,-*

Pr mnd: 2444,-*

106 000 km

Pr mnd: 1984,-*

kr 267.900,-

Pr mnd: 822,-*

kr 99.000,-

BESTILL TIME I DAG

– VI UTFØRER SERVICE PÅ ALLE BILTYPER OG MERKER

TRENGER DU SERVICE?

Rune Jacobsen Daglig leder Tlf: 370 05 100

Geir Christoffersen Bruktbilsjef Tlf: 952 40 795

Svein Marcus Helland Selger Tlf: 971 88 968

Stian Skjeggedal Selger Tlf: 969 44 655

Øyvind Torjesen Servicerådgiver Tlf. 37005100

Vi utfører service på alle merker, og sørger for at alle reparasjoner på din bil utføres effektivt og kvalitetsmessig. Konkurransedyktige priser på deler og arbeid.

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Delesalg også på lørdag • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager • Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall

Kystveien 244 (Krøgenes handelspark) 4841 Arendal – Tlf 37 00 51 00

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger.

Arendals Tidende

Uke 31 2020

UNIK MULIGHET –Vi får et begrenset antall biler og starter forhåndssalget.

Disse 4 nyheter kommer i løpet av året.

RESERVER DIN NYE BIL NÅ UTEN DEPOSITUM. NÅ LANSERES NYE D-MAX. Forhåndssalget har startet!

HELT NYE SUZUKI ACROSS plug-in hybrid Kun kr

549 900,Inkl. First Edition pakke.

•Tøffest i klassen •Suverene spesifikasjoner •Klasseledende sikkerhet

4x4 & 75 km rekkevidde (klasseledende) loadet med utstyr / 520 ltr bagasjerom / bygd for norske forhold

Nye D-Max fra kr

449 900,-

Vi er stolte av å presentere en helt ny og moderne pickup. D-Max kommer nå med med Bi-Led frontlys, led baklys, helt nytt interiør, 9’’ infotainment skjerm, adaptiv cruise kontroll med autobrems, filskiftevarsler, 4x4 med diff.sperre, 3,5 tonn hengervekt og mye mer.

BYD TANG 100% elektrisk Kun kr

599 900,MAXUS EUNIQ 5 100% elektrisk 7-seter

500 km (NEDC) rekkevidde / 4x4 / ventilerte seter / 360 ryggekamera / ccs hurtiglading / spekket med høyteknologisk utstyr

Kun kr

399 900,325 km rekkevidde (NEDC) / romslig flerbruksbil / skinnseter / panoramatak / 360 ryggekamera / spekket med utstyr

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Delesalg også på lørdag • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager • Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall

Kystveien 244 (Krøgenes handelspark) 4841 Arendal – Tlf 37 00 51 00

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger.

23

Uke 30 2020

Arendals Tidende

krøgenes Sørlandets

beste

ferskvareavdeling Hos oss finner du stolte matarbeidere med fagbrev som butikkslakter eller kokk!

Fra rogaland

FAST SOMMERPRIS

FAST SOMMERPRIS

20

39

/ STK

SPAR 40% ORD.PRIS 165,00

Store reker

ca390g, fra varmeskapet (100,00/kg)

frosne, str. 60/80 (antall pr kg)

FAST SOMMERPRIS

FAST SOMMERPRIS

15

59

90

/ KG

/ BØTTE

Nygrillet Buffalowings

ca 130g, original/bacon, fra ferskvaredisken (ca 153,84/kg)

99

00

90

00

Fersk Angusburger

FAST SOMMERPRIS

33% rabatt FAST SOMMERPRIS

3 2

90

/ HG

Brokkolisalat med bacon

/ PK

Smakfulle supper med fersk topping

eller kjøttfri med bringebær, fra ferskvaredisken (159,00/kg)

ca 4dl, MENY (149,75/l)

FOR

24

PLUKK & MIKS

Jacobs Utvalgte

alle produkter, 33% av summen trekkes fra i kassen

Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og prisjusteringer.

7-22 Tlf. 37 06 20 00

MEnY Krøgenes

MEnY.no

Arendals Tidende

Uke 30 2020

25

26

Uke 30 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 30 2020

27

Uke 31 2020

28

Arendals Tidende

kryssord S p i lTabloid l o g 31m2020 oro DYR (flert.)

FORVANDLER SEG TIL

GJØRE

PLASSERE

KUNSTNER

BY I NORGE

DAMP

GJØR FORSØK

AVGI LO

DYR

AVGJØRELSE

DALSIDER

HJULDEL

LUFT

FORSTAND SPISE

GJØN

TALEREN

FAT BLANKETT PLAGGET

EDELSTEN

BÅTER

RYDDER

PLATE

PRON.

HELLIGDOM

YRKESUTØVEREN

FORFATTER FLOKK

DIGER I TILLEGG

PUBLISERTE

TIDL. NAVN PÅ STAT

NEVNTE

STATER

FISK

UKJENT

HØYVANN

DYR

KAN SENDES PÅ TV OVERFALL LEDELSE

HAVØRNEN

ANKE

SLÅR ARTISTER

ROBERT DE ???

IDRETTSUTØVEREN

SKOTSK ELV PARADIS

AVIS

LARVE

KUNSTRETNINGEN MANNSNAVN

KONSENTRASJONEN

GENIET

REGNSKYLL

HUDLIDELSE

FUGL

GRØNN

FENGSEL OG BYDEL

KALD SAK

MYLDRER

VERN

POSTSKRIPTUM

VENE

SKITTENT

DRIKK

LAKKE

PRON.

PUSSER

SAMME

FORNEMME

HYLE

PÅLEGG TRESLAG

BOLIGENE FASE

PULVER

LAG

NISSEN

SUGE

BIB.NAVN RENNE

Løsningen finner du på side 30

SPISE

UTROP

ID EST

STIGER

ART.

LÅSTE

VANNVEI

TRIO

FISKER GREVEN

BARK ALENE

SKIP

FORHOLD

MÅNE

BAKKETE

REKKER

NÅL

KJØRETØY (flert.)

NEDBØR

INSTRUMENTET

KV.NAVN

KAMPPLASSEN

BETENE

GLIR

???FUGL

TRASKER

STROPP

GUD

PENGESPILL

DRIKK

ENKEL

SOMMERFUGL

GATE NESTE

NEDRIG

KRONER

SAMSPILL

KONJ. HUMANE

BRILJERE

ELITE

MANNSNAVN

MANNSNAVN

FATTE

SKJER HVERT 4. ÅR

GJØRE VONDT

SKOGNAG

PLAGGDEL

MELKEPRODUKT

HAVN

VIA DRESSER

SVENSK SKUESPILLER

MANNSNAVN

STAT PLANTE

KJØPTE VED TVANG

SPRÅK

PINNE

TALLORD

Arendals Tidende

Uke 31 2020

BARNESUDOKU 3 6 3 1 1 5 7 2 4 8 2 5 8 UKE 313- 2020 2 7 2 Mandag 27. juli 7 4 1 6 5 2 7 1 6 7 DAGENS KRYSSORD 3 5 1 5 6 1 9 31 46 5 17 2 3 3 34 5 1 7 2 5 34 3 2 8 7 42 8 17 42 58 17 14 5 6 6 9 6 86 9 3 1 1 5 3 76 8 81 Loddrett 3 6 8 Vannrett 7 18 1. Småskog 1. Turnapparat er 16s.

2. En som skal møte 7 1 Løsningen finner 6 8 7.8. 4Telle mesteren du på side 9. Hydrokarbon 3. 30 Stokk 1 6 10.

Produkt 4.

Husdyr 8 5 8 1 2 6 3 4 7 9

Vannrett: 1. Småskog 7. 4 er 16s. 8. Telle 9. Hydrokarbon 10. Produkt 12. Nordmann 13. Krydder 15. Messehagel 17. Stumper 18. Erter Loddrett: 1. Turnapparat 2. En som skal møte mesteren 3. Stokk 4. Husdyr 5. Lufthavn i nord 6. Går makelig 7. Poteten er en 11. Dødskamp 13. Vaskemiddel 14. Pattedyr 16. Aperitiff

9 6 3 7 4 8 2 5 1

KRYSSORD

7

BARNESUDOKU 6 8 7 3 4 1 2 1 3 5 7 9 2 4 9 2 4 6 8 5 7 3 5 8 4 6 9 1 7 9 2 8 1 3 5 4 1 6 5 2 7 9 5 6 1 9 7 8 3 2 4 9 1 3 6 8 8 7 3 2 5 4 6

9 5 1 8 6 3 4 2 7

DAGENS KRYSSORD

5. Lufthavn i nord 6. Går makelig 7. Poteten er en 11. Dødskamp 13. Vaskemiddel 14. Pattedyr 16. Aperitiff

6 8 2 7 9 4 1 5 3

8

12. Nordmann 13. Krydder 15. Messehagel 17. Stumper 18. Erter

8 6

6

annonse?

2 7 9 7 6 3

2 8

5

4

3

annonser@arendalstidende.no

Få nyheter fra arendalstidende.no

3 6 7 1 5 2 9 8 4 7 2 8 4 1 5 9 6 3 VANSKELIG 2 9 1 4 8 3 7 5 6 19 46 35 78 63 92 57 81 24 4VANSKELIG 7 12 68 54 21 75 89 36 93 219 346 735 678 963 892 157 481 524 847 512 968 354 421 175 689 236 793 621 734 473 967 896 389 215 548 152 384 951 196 235 542 617 468 723 879 562 873 247 196 789 438 321 954 615 38 95 19 23 54 61 46 72 87 NÅDELØS 6 7 4 9 8 3 2 5 1 35 68 42 71 57 14 93 29 86 3 9 1 2 5 6 4 7 8 9 5 1 3 8 2 7 4 6 NÅDELØS 5 8 2 1 7 4 3 9 6 23 76 84 67 95 41 19 32 58 8NÅDELØS 9 95 61 23 48 52 37 14 76 123 476 284 867 795 341 519 632 958 589 395 761 923 148 652 437 814 276 712 847 328 186 279 934 651 563 495 658 239 576 492 314 765 843 981 127 471 184 932 518 627 893 265 756 349 65 23 57 49 31 76 84 98 12 47 18 93 51 62 89 26 75 34 6 2 5 4 3 7 8 9 1 4 1 9 5 6 8 2 7 3

LØSNING Dagens kryssord

1. Småskog 7. 4 er 16s.

Loddrett

1. Turnapparat 2. En som skal møte

LØSNING LØSNING LØSNING

Vannrett

Vannrett: 1. Buskas 7. Rottall 8. Omfatte 9. Oktan 10. Vare 12. Egd 13. Sar 15. Korkåpe 17. Sneiper 18. Tirrer Loddrett: 1. Bom 2. Utfordrer 3. Stake 4. Katt 5. Alta 6. Slentrer 7. Rotvekst 11. Agoni 13. Såpe 14. Aper 16. Kir

Vi øker satsingen på arendalstidende.no I 2020 flytter vi fokus fra papir til nett, og vi vil bli enda mer aktuelle med journalistikken som er Arendals Tidendes merkevare: Balansert stoff som faktisk forteller deg

I 2020 ønsker vi å være enda mer aktuelle som en digital nyhetskanal for Arendal. Derfor flytter vi fokuset vårt fra papir, til nett. Arendals Tidende kommer fortsatt til å komme ut som en tirsdags­ avis, men helgemagasinet slutter å

Istedenfor fokuserer vi på å levere aktuelle nyheter til deg på arendals­ tidende.no.

Husk at alle abonnenter har fri tilgang til nettavisa, og du kan enkelt registrere

LØSNING

Mandag 27. juli8

1

1 2 8 1 7

LØSNING

4 4 4

1

5

BARNESUDOKU 1 7 8 2 4 5 3 6 2 9 1 3 7 4 5 4 3 8 9 6 7 9 3 5 6 2 4 1 4 1 7 5 8 3 2 8 6 2 7 1 9 5 7 8 6 3 5 2 9 3 9 1 4 7 8 6 2 5 4 9 6 1 8

UKE 31 - 2020

4

9 6 3 7 4 8 2 5 1

BARNESUDOKU 4 3 9 2 4 7 1 8 4 2 8 6 9 1 3 6 1 8 5 4 5 9 8 3 4 9 9 5 1 3 8 7 2 4 6

1 4 9 5 2 8 7 6 3

6 6

6 7 3 4 9 1 5 2 8

3

9

BARNESUDOKU 3 9 5 2 4 7 8 6 1 8 9 3 5 2 4 7 2 8 1 6 5 1 8 3 6 2 9 7 5 4 7 1 8 3 6 2 6 9 7 5 4 3 8 3 6 4 9 2 1 9 5 1 3 7 8 4 7 2 4 5 6 1 9

2 62

9 4 2 3 6 1 8 5 7

9 29

8 2 1 7 2 9 6 5 4 9 4 6 5 8 7

5 8 6 7 9 4 2 1 3

1 71 371 37 93

29

5 9 8 4 6 2

LØSNING

97 97 9

8 6 8 6 78 6 9 17 2 79 17 12 379 1 412 637 9 41 163 29 4 16 29 7 51 2 7 5 7 15 9 1 9 9 1 9 9 3 9 3 1 6 3

BARNESUDOKU 2 4 6 7 5 1 4 5 7 8 3 2 8 5 1 3 4 8 3 2 7 9 3 5 1 7 6 7 2 4 3 9 8 6

LØSNING

MIDDELS MIDDELS 5 MIDDELS 5 3 65 9 65 43 65 9 865 3 43 6 49 4 786 43 54 4 78 43 95 47 54 95 7 34 65 9 17 5 234 65 417 5 23 6 41 5 VANSKELIG 2 6 5 4 VANSKELIG VANSKELIG 7 6 5 1 7 6 35 7 61 47 1 63 7 61 4 1 63 7 96 4 1 6 49 6 849 36 9 2 84 36 89 12 78 3 89 12 7 NÅDELØS 1 7 NÅDELØS 3 8 3 NÅDELØS 3 7 6 9

BARNESUDOKU 1 7 4 6 9 1 3 9 9 5 6 4 5 3 1 9 8 2 3 5 2 3 9 1 4 7 8 2 5 4 1

BARNESUDOKU 8 2 1 3 4 6 7 3 6 9 7 5 2 1 4 5 7 9 1 8 3 2 4 8 6 9 1 5 5 1 3 2 7 4 8 7 9 6 8 3 5 2 9 3 5 1 6 7 4 6 7 2 4 8 3 9 1 8 4 5 2 9 6

SUDOKU

Uke 30 2020

Arendals Tidende

Veien til infernoet i Lyngør

T

E YH

Sommerens sprøeste krim!

N

I den historiske romanen ”Fiendtlige seil” følger forfatteren Knut Frognes fire menn fram til de møtes i det dramatiske sjøslaget i Lyngør 6. juli 1812.

Lovløsheten herjer mellom Tvedestrand og Arendal!

Detektiv Efraim Salvesen finner et livløst lik i Flosta.

Boken gir et levende og nært bilde av hovedpersonene og tiden de levde i.

Statsminister Erna skal på skalldyrlunsj hos Jonas.

Samtidig akter Williamsbanden å kidnappe en kjent rikspolitiker.

Flere års studier av historiske fakta ligger bak denne spennende og følelseladde historien.

M7 E1 I 3 T E5 M4 A6 R 8 K

Å G NÅDELØS E 3 6 4 7 9 5 1 Ø 3S 2 7 8 6A 8 9 6 2V A N 1 4 2 8E 5 3 7 Y 9R 7 8 3 1 6 2 5 4 A D 4 1 9 5I

5 8 9R 4E D 7 1 2N E 3 M 6

O P P M E R K S O M H E T I E E N

Å M A T A S T N O Y R T I N G U S L V E A L G

E N O V S E Y I L R A O E V N I E N

LØSNING 1 8 R 6 A N

8 Y 6 5E K 7 K 9 A 2 P 4 O 1 3

B R E T T S E I L E R E N

T E A K K I S P I U R S O S P L E R L I R E O R S T Y T E

M E A L I

9 B2 8O E4 L 6S R3O 5 G E N 1 7 E A N6 9V 8 2 5 S 4E F I L 9 1 L A G 2 O7M 3

K A L O M M E L E R A N G N Å M M E R I S S E K Å U E R A R L E E I E N G T T E I

NÅDELØS 3 6 4 7 9 5 1 3 2 7 8 6 8 9 6 2 1 4 2 8 5 3 7 9 7 8 3 1 6 2 5 4 4 1 9 5

E K S P E R I M E N T E R E R A R E N A E N

5 8 9 4 7 1 2 3 6

1 2 4 5 3 6 9 7 8

9 7 1 3 5 4 6 8 2

2 4 3 1 6 8 5 9 7

BARNESUDOKU 1 1 7 8 2 4 5 3 6 2 9 1 3 7 4 5 4 3 8 9 6 7 9 3 5 6 2 4 1 4 1 7 5 8 3 2 8 6 2 7 1 9 5 7 8 6 3 5 2 9 3 9 1 4 7 8 6 2 5 4 9 6 1 8

8 6 5 7 9 2 4 1 3

LØSNING

LØSNING

LØSNING

LØSNING

LØSNING

1 2M 4A 5L E 3R 6 9S 7A 8

4 7U5 S3 T 8E E6 R 9 T E L 2 4 T T E8 T 7O 7 9E1 O 3 R1 2U M E N T 5 4 3 R I N G 9 5 6A E R 1 E 8I N 6 E 2 R

8 6

8 4

3 1 8 2 8 7 7 4 1 1 5

8 6 8 3

LØSNING

E D E R E N 9 E 2G Å7 4E 1 K 3R K E 3 1 R S 5 A 6R A4M 8 K6 5Å E S 8 9 R A L 2 N 7E T E N R D E T T

6 5B 7L 9I R 4 3S 8T 2U E 1R

LØSNINGER43 SPILL OG 29 5 MORO 7

4 3 2 9 5 7 1 8 6

6 8 2 7 9 4 1 5 3

9 5 1 8 6 3 4 2 7

BARNESUDOKU 2 8 2 1 3 4 6 7 5 3 6 9 7 5 2 1 8 4 5 7 9 1 8 3 6 2 4 8 6 9 1 5 7 5 1 3 2 7 4 8 9 7 9 6 8 3 5 2 4 9 3 5 1 6 7 4 2 6 7 2 4 8 3 9 1 1 8 4 5 2 9 6 3

9 4 2 3 6 1 8 5 7

BARNESUDOKU 3 6 8 7 3 4 1 2 9 1 3 5 7 9 2 4 6 9 2 4 6 8 5 7 3 3 5 8 4 6 9 1 7 7 9 2 8 1 3 5 4 4 1 6 5 2 7 9 8 5 6 1 9 7 8 3 2 2 4 9 1 3 6 8 5 8 7 3 2 5 4 6 1

5 8 1 2 6 3 4 7 9

BARNESUDOKU 4 3 9 5 2 4 7 8 6 6 1 8 9 3 5 2 7 4 7 2 8 1 6 5 3 1 8 3 6 2 9 7 4 5 4 7 1 8 3 6 9 2 6 9 7 5 4 3 1 8 3 6 4 9 2 1 5 9 5 1 3 7 8 4 2 7 2 4 5 6 1 9 8

1 4 9 5 2 8 7 6 3

Få nyheter fra arendalstidende.no

Vi øker satsingen på arendalstidende.no

NÅDELØS 4 1 6 7 3 8 3 5 1

E N E 1 K S2 P4 R 5 E S3 J6 O9 N 7 I S8 T O M T R E K O R N

D E N

3 9 2 8 B 1 5 7S O K 6 G J S 4E

Tabloid kryssord 31 2020 NÅDELØS

1 6 8 3 4 2 5 7 9

Tilgjengelig hos din bokhandler eller direkte fra www.gaveca.no

6

7 1 9 6 5 8 8 3 1 4 6 2 K2 5C A G D 4 7 N O3 9D

7 9 5 8 1 6 2 4 3

6 9

2 5 9 7 8 1 3 R 6 E R4

2 5 9 7 8 1 3 6 4

8 2 8 4 1 5

VANSKELIG 9 6 5 8 3 7 2 8 4 1 1 4 3 7 6 4 1 6 5 2 2 3 7 6 9 8 5 9 3 4 6 7 4 9 8S 3 9 1 S 2M 5A A R 5 8 2 1N 7I

VANSKELIG 9 6 5 8 3 7 2 8 4 1 1 4 3 7 6 4 1 6 5 2 2 3 7 6 9 8 5 9 3 4 6 7 4 9 8 3 9 1 2 5 5 8 2 1 7

1 7 3 5 9 8 2 4 6

Sørlandskrim i verdensklasse fra Tone Midttun, Knut Frognes og Guttorm Eskild Nilsen.

VANSKELIG 9 6 5 8 3 2 7 1 4 7 2 8 4 1 5 9 6 3 1 4 3 7 6 9 5 8 2 4 1 6 5 2 7 8 3 9 direkte 2 3 7 fra 6 9 www.gaveca.no 8 1 4 5 8 5 9 3 4 1 6 2 7 6 7 4 9 8 3 2 5 1 3 9 1 2 5 6 4 7 8 5 8 2 1 7 4 3 9 6

1

4 2 9 7 3 6 1 8 5

MIDDELS 9 7 2 5 3 8 6 4 1 5 1 3 6 9 4 8 2 7 6 8 4 2 1 7 5 9 3 8 3 6 9 4 1 2 7 5 din7 bokhandler 4 5 8 2 6 1 eller 3 9 1 2 9 3 7 5 4 6 8 4 5 8 7 6 9 3 1 2 3 6 7 1 5 2 9 8 4 2 9 1 4 8 3 7 5 6

8

6 8 5 2 1 4 3 9 7

Historien topper seg i et forrykende sluttoppgjør.

1 7 3 5 9 8 2 4 6

3 9 2 4 7 8 1 7 3 9 6 UDOKU BARNESUDOKU NÅDELØS BARNESUDOKU 2 4BARNESUDOKU 7 7 4 3 4 5 9 6 3 1 9 5 7 2 7 8 7 6 4 67 56 19 81 43 1 5 7 8 6 94 5 7 26 9 8 3 6 29 7 1 4 8 3 1 6 9 7 9 5 6 4 91 6 7 2 3 5 8 18 7 4 1 8 6 3 2 9 86 1 3 4 6 41 95 3 7 2 5 3 9 5 74 22 1 4 1 6 88 38 4 9 5 21 7 23 85 2 9 14 6 5 6 1 3 28 4 82 54 7 3 39 91 14 7 8 6 5 2 5 64 7 7 41 8 8 6 1

8 4 7 1 6 5 9 2 3

4 2 9 7 3 6 1 8 5

7 3 7 8

3 9 1 4 2 7 6 5 8

6 8 5 2 1 4 3 9 7

25 8 5 27 5 9 9 36 2 35

MIDDELS 9 7 2 5 5 1 3 6 6 8 4 2 8 3 6 9 7 4 5 8 1 2 9 3 4 5 8 7 3 6 7 1 2 9 1 4

8 4 7 1 6 5 9 2 3

7

Tilgjengelig hos

3 9 1 4 2 7 6 5 8

kr 398,- Kun kr 149,-

T E H

NY

MIDDELS 9 7 2 5 5 1 3 6 6 8 4 2 8 3 6 9 7 4 5 8 1 2 9 3 4 5 8 7 3 6 7 1 2 9 1 4

I 2020 flytter vi fokus fra papir til nett, og vi vil bli enda mer aktuelle med journalistikken som er Arendals Tidendes merkevare:

I 2020 ønsker vi å være enda mer aktuelle som en digital nyhetskanal for Arendal. Derfor flytter vi fokuset vårt fra papir, til nett. Arendals Tidende kommer fortsatt til å komme ut som en tirsdags­

Istedenfor fokuserer vi på å levere aktuelle nyheter til deg på arendals­ tidende.no.

Husk at alle abonnenter har fri tilgang

6

30

Arendals Tidende

Uke 30 2020

31

DØDSFALL Siri Moen Heitmann, f. 1959, døde 15. juli 2020, Risør. Bisettes fra Risør kapell onsdag 29. juli klokken 13.00.

Per Egil Mathiesen, f. 1924, døde 18. juli 2020, Myratunet bo- og omsorgssenter. Begraves fra Barbu kirke tirsdag 28. juli klokken 12.30.

Eva Blomberg, f. 1929, døde 17. juli 2020, Arendal. Bisettelsen har funnet sted.

Knut Helge Aaserud, f. 1936, døde 17. juli 2020, Plankemyra. Begravelsen har funnet sted.

Else Johanne Torjesen, f. 1950, døde 17. juli 2020, Røed. Begravelsen har funnet sted.

Gunnar Jarandsen, f. 1931, døde 15. juli 2020, SSA. Bisettelsen har funnet sted.

Sissel Pettersen, f. 1960, døde 18. juli 2020, Plankemyra. Bisettelsen har funnet sted.

Ole Kjell Johannesen, f. 1943, døde 16. juli 2020, Krokstadelva.

Urneseremoni i Stokken kirke fredag 7. august klokken 14.30.

Astrid Synnøve Byholt, f. 1930, døde 20. juli 2020, Gjerstad. Begravelsen vil foregå i stillhet.

Berit Thorsen, f. 1945, døde 21. juli 2020, Eydehavn. Begraves fra Stokken kirke fredag 31. juli klokken 12.30.

presenterer musikalen

T S U G U A .

0 2 : O T A D E R E I NY PREM

CABARET 20.-23. AUGUST www.arendalmusikkteater.no

Billetter: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE SEERE!

Se sommersendingen vår, 6 timer med rikt utvalg av lokale godbiter fra Sørlandet, 24 timer i døgnet.

Få med dere Rondt Elva - minutt for minutt, dokumentarene ”Med rett til å kapre” og ”Kristina 1813”, verdens største kroneis fra Hennig-Olsen Is, flotte bilder fra Raet nasjonalpark, masse god musikk og mye mer!

annonse?

annonser@arendalstidende.no

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Barnas side Åshild Skadberg / NTB

Alle bilder fra ntb.no

Reir eller hulrom?

Mange fugler bygger sine egne reir av kvist av mose. Men det er også mange som trenger et solid hulrom til den lille familien sin.

Disse fuglene kalles «hullrugere».

Det er fordi de ligger inne i hullet sitt og ruger på eggene.

Noen av hullrugerne klarer å hakke ut hulrommet selv, dersom de ikke

finner noe som passer. Hakkespetter er blant dem. Du har kanskje hørt hakkelyden deres i skogen?

Andre hullrugere flytter bare inn i fiks ferdige huler. Et hull i en gammel trestamme kan være perfekt. En fuglekasse laget og hengt opp av mennesker er også være helt topp!

Visste du at …

okapien er sjiraffens nærmeste slektning?

Ulike fuglekasser

Den har lang hals og sebrastriper på beina.

en sjiraff er nesten 2 meter høy ved fødselen?

Quiz for barn 1. Hvilket dyr er størst av lama og alpakka?

New Zealand? A) Fugl B) Ape C) Frosk

2. Er alpakka og lama kameldyr eller sjiraffdyr?

5. Hva er det flest av i verden, maur eller mygg?

3. Vet du hva strutsefuglen som lever i Australia heter?

A) Emmy B) Emu C) Umulius

6. Hva slags dyr er vedder og belgisk kjempe?

7. Er musvåk en mus, en fugl eller en kanin?

6. Kaniner 7. En fugl 8. C) Snøspurv 9. Krokodiller 10. En sau (den eneste rasen

4. Hva slags dyr er kiwien på

De vanligste småfuglene i fuglekasser er meiser og fluesnappere. Derfor lager vi ofte inngangen til fuglekassen i en størrelse som passer akkurat for disse fuglene. I større kasser, med større inngang, kan det flytte inn både ugler, ender, skogdue, kaie og tårnfalk. Uglene 8. Hvilken spurv bygger reir lengst nord i verden? A) Jernspurv B) Gråspurv C) Snøspurv

lager ikke seng inne i fuglehuset selv.

Derfor bør uglehuset ha et godt lag med sagflis eller tørr sand i bunnen.

valget er tatt, flyr fuglene inn med mose og tørt gress for å lage en myk seng til eggene.

Det er morsomt å se på hvordan fuglene flyr ut og inn og undersøker huset før de bestemmer seg. Når

Om høsten bør du rense fuglehuset.

Derfor er det viktig at det enkelt kan åpnes.

Været Onsdag

Tirsdag

20º

17º

9. Hva er farligst for mennesker, krokodiller eller alligatorer?

10. Hva slags dyr er en muflon?

A) En musling B) En fisk C) En sau

1. Lama 2. Kameldyr 3. Emu 4. A) Fugl 5. Maur

Utvokst er den opptil 6 meter høy.

5 m/s

6 m/s 2,5 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

21º

20º 5 m/s

0 mm

4 m/s

0 mm

som lever vilt i Europa)