Arendals Tidende uke 9 - nr 8

Sport

SPORT

Skal knytte Grane Håndball tettere Side 19

Nytt overskudd fra ØIF

Side 18-19

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 09 2020 | Nr. 08 - 15. årgang | Pris kr 20,-

LEDEREN AV RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE:

– Rullestolbrukere er ikke i byen fordi vi kommer ikke inn noen steder

Nå slår Vigdis Lavik seg sammen med Med hjerte for Arendal og Arendal by for å lære gårdeiere og butikkdriftere om hva som skal til for å slippe rullestolbrukere inn.

Side 10-11

KULTUR

Idol-aktuelle Mathias hadde lovet seg selv å aldri bli med i Idol Side 22-23

Aktuelt

SAMARBEID: Vigdis Lavik, leder i Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, daglig leder i Arendal by, Sverre Knutsen og Lisbeth Iversen i Med hjerte for Arendal.

Foto: Helene Walle

Ønsker seg nullutslipp på Tromøy

Side 4

2

Uke 09 2020

Arendals Tidende

PULSEN på Arendal Hver uke tar vi pulsen på det politiske liv og hvordan hverdagen som politiker i Arendal ser ut.

Faste deltakere: Robert Cornels Nordli Ordfører Ap

Terje Eikin Vara­ ordfører Krf Milly Grundesen Kommune­ plan­ utvalgs­ leder Sp

Inger Brokka de Ruiter Leder komite for helse, omsorg og levekår SV Geir Fredrik Sissener Høyre Ingjerd Livollen Leder komite for oppvekst Sp Vanja Grut Komite for samfunns­ utvikling Ap

Anders Kylland Gruppe­ leder Frp

Harald Danielsen Rådmann

Mer ekstrem­ vær krever ­bedre plan­ legging Med fire stormer allerede dette året, er leder i komite for samfunnsutvikling engstelig for at det som var spesielt før, nå nesten er vanlig.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Ved siden av å være arbeiderpartipolitiker jobber Vanja Grut i Nasjonal kommunikasjons­ myndighet i Lillesand, hvor hun blant annet skriver scenarioer på kriser som kan komme til å ramme Norge i fremtiden. Et scenario kan være ekstremvær, et annet kan være et cyberangrep.

Klimaendringer

Politikeren er rimelig sikker på at det er klima­forandringer som gjør at vi, ikke bare på Sørlandet, men over hele verden, får mer og mer ekstremvær. Da må befolkningen, politikere og fagfolk planlegge for en annen fremtid, mener hun.

– Før planla vi og hadde øvelser på 50-års stormer som vi kalte det, men nå er det jo plutselig blitt mye hyppigere. Det er lett å si at vi opplevde det samme i 1953 eller andre år, og ja, det er noen år som har vært ­spesielle, men det som har vært så spesielt de siste årene er at det spesielle plutselig nesten har blitt vanlig. De aller fleste forskerne sier at det er på grunn av klimaendringer, sier hun.

Vi sitter i tomannsboligen hennes på Myra.

På veggene rundt oss henger det flust i bilder av både gammelt og nytt, og i den mørkegrå sofaen setter Vanja seg godt til rette. Hun peker i begge retninger og forteller at på Myra hadde det jo ikke gjort noe om det ble litt varmere, men det er ikke her klimaforandringene vil merkes mest heller. Hun minner om Froland, som for noen år siden ble utsatt for massiv skogbrann.

– Og i fjor sommer var det veldig tørt.

Det gikk jo veldig bra, men vi hadde en god beredskap, sier hun.

Brannfare

Vanja reiser ofte til Korsika, en fransk øy vest

for Italia. Der merkes ­klimaforandringene godt, og ifølge Vanja har alle huseiere fått pålegg om å rydde eiendommen sin ­kontinuerlig for kvister og greiner, for å minske faren for brann.

– Det er kanskje sånne ting vi må se litt mer på, ting vi ikke har trengt å tenke på tidligere. Den grensen som sier hvor nærme vannet du kan bygge i Arendal økte vi jo med en meter eller noe sånt, nettopp fordi vi vet at vannstanden er blitt høyere. Det er veldig viktig at vi er gode på å planlegge fremtiden.

Tenk om vi hadde vedtatt et bygge­felt der det var rasfare, og det raste. Da er det ikke sikkert beboerne hadde fått igjen på forsikringa, fordi det er noe vi burde ha undersøkt før vi vedtok planene, sier hun.

Politikeren er glad for at de er flinke i kommunen på å følge med på varsler og gjøre tiltak så fort det kommer varsel om mulig overvann.

– Sist gang var de ute og renska sluk blant annet. Det er jo egentlig ganske små grep som skal til, sånn som de gropene vi har langs veien for eksempel. De kan jo virke litt irriterende, men de er der jo for å ta unna overvann, sier Vanja.

Hun synes ikke overvannsproblematikken i Arendal er så ille i dag, men hun husker før da hun pleide å besøke den gamle gladkafeen på Torvet, som lå i kjellernivå. Titt og ofte kom det vann inn, og det gjør det nok fremdeles ved mye overvann i kjellere, men så er det ikke så mange som har lokaler under bakkenivå lenger heller.

Mye som kan skje

Når vi snakker om overvanns­problematikk og beredskap, er det enkelt å forflytte

samtalen over i ande ting som kan skje, og på planer og øvelser NKOM i Lillesand har sett på. Det er ikke bare klimaforandringer som er truende. Cyberangrep, at strømkabler ryker eller at mobilnettet forsvinner, er også reelle trusler.

– Det er mye som kan skje, mange av kablene er i lufta, og hvis det er storm kan trær velte over og rive ned kablene. Går strømmen går det bare noen timer før

Arendals Tidende

Uke 09 2020

3

Denne uken: Tenk om vi hadde vedtatt et byggefelt der det var rasfare, og det raste. Da er det ikke sikkert beboerne hadde fått igjen på forsikringa, fordi det er noe vi burde ha undersøkt før vi vedtok planene Vanja Grut | Komite for samfunns­utvikling Ap

mobildekninga er nede, så det er mange ting som kommer etter hverandre. Det er jo ikke så farlig om folk ikke får oppdatert statusen på Facebook, det er verre når folk ikke får ringt nødetatene.

På jobb har vi øvelser om dette hele tiden sammen med andre etater. Det som er gøy er når vi lager øvelsen, da finner vi på ting

og tenker at nå er vi skikkelig science fiction. Det føles jo ut som om vi skriver kriminalromaner, det er veldig spennende, ler hun.

Informasjon

Flere ganger har Vanja og kollegene tenkt at det er liten sjanse for at scenarioene de har laget

faktisk kan komme til å skje, også har det skjedd likevel. Det har vist Vanja hvor viktig det er å forberede seg på alle mulige slags scenarioer. I dagens digitale verden er det mye som stopper opp om strømmen ryker. Å få ut informasjon til innbyggerne kan plutselig ikke gjøres over nettet lenger, det kan være vanskelig å

få fylt bensin eller diesel på bilene og de aller fleste butikkene i dag har automatiske dører som ikke åpner seg uten strøm.

Sånn rent personlig har nok politikeren blitt litt påvirket av jobben sin. Da hun bygde huset på Myra for få år siden hadde hun alternative varmekilder i

tankene hele tiden. Da valget stod mellom varmepumpe eller peis, gikk hun for peis. Vanja peker mot verandaen.

– Også har jeg en grill som går på gass stående ute. Hvis strømmen ryker kan jeg lage mat på den. Og så kan jeg ta meg en kjøretur i bilen hvis jeg trenger å lade mobiltelefonen, ler hun.

4

Uke 09 2020

Arendals Tidende

AKTUELT Vil gjøre Tromøy klimanøytral

DEL AV TEAMET: Elin Manneråk Aase som representerer Sandnes skole og Østre Tromøy vel utgjør sammen med Ellen Dale som er prosjektleder for samskaping på Tromøy frivilligsentral en del av arbeidsgruppa som jobber med en klimanøytral Tromøy.

Foto: Grete Helgebø

Målet er å gjøre det så lett og trygt å komme seg fra A til B, at behovet for bil uteblir.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

– Hvis vi kan klare å gjøre det lett å ta kollektivt, sykle eller gå på et så spredt bebygget område som vi har på Tromøy kan vi kanskje bli et eksempel til etterfølgelse over hele landet.

Det sier Elin Manneråk Aase og Ellen Dale. De to utgjør en del av ei arbeidsgruppe som er kommet i stand etter at folkemøter på Tromøy gjorde det klart at kollektiv­transporttilbudet som er i dag ikke strekker til.

Fjerne skiller

Arbeidsgruppa som er satt ned for å realisere Tromøy som

ei nullutslippsøy har nå søkt Arendal kommune om støtte til et forprosjekt gjennom den kommunale tilskuddsordningen Klimasats. Visjonen der er at alle som bor og besøker Tromøy velger å reise kollektivt. Det skal skje gjennom gulrot, og ikke pisk, fordi det er effektivt, klima­ nøytralt og sosialt.

– Tromøy har cirka 6000 fastboende, men er et kjært utfartssted for hele Østre Agder, om ikke flere. Dette gjør Tromøy til et krevende område for å kunne tilby et godt kollek­ tivtransporttilbud og dermed et egnet steds­område for å utvikle en case for å teste ut smart mobi­ litet i spredt bebygde områder, skriver de i sin søknad om støtte til forprosjektet.

De håper at arbeidet skal gjøre det lettere å utjevne forskjeller mellom dem som har råd til bil

og de som ikke har. De vil bidra til å fjerne skillet mellom øst og vest. De håper å skape roligere familieliv gjennom at foreldre slipper å kjøre barna til og fra alle ­aktiviteter. Og de håper at det skal bli tryggere å komme seg frem til fots og på sykkel gjennom at biltrafikken reduseres kraftig.

– For oss handler det litt om å ta øya tilbake. Vi må jobbe for en skikkelig holdningsendring på hvordan folk ser på trafikken, og hvordan vi skal ta vare på området som et kulturlandskap, sier Dale.

Negativ til positiv spiral

De regner med at det vil koste 700.000 kroner å jobbe tolv måneder med forprosjektet. Dette fordeler seg på alt fra arbeidsinn­ sats hos samarbeids­partnerne og kontorplass, til visualisering og illustrering av ideene. De forventer

å ­finansiere forprosjektet gjennom Tromøy frivilligsentral, støtte fra AKT og Arendal kommune og støtte gjennom prosjektet Klimasats som skal finansiere satsing på klima­nøytrale tiltak i kommunene.

Prosjektet er ment å være svært langsiktig, en øy kan tross alt ikke bli klimanøytral over natta. Elin som selv bor på Tromøy øst sier imidlertid at hun allerede føler de har kommet langt.

– Vi har hatt møter med både Arendal kommune og AKT og jeg tror særlig AKT ble overraska over å høre hvor stort transport­ behovet på tvers av øya er. Mine barn trener for eksempel fire ganger i uka på Hove, det blir veldig mange mil kjøring når de ikke kan ta buss, sier hun og legger til at jo mindre biltrafikk

man har, jo enklere blir det å få færre til å bruke bil. Er det derimot mange som kjører, blir det vanskeligere å komme seg frem til fots og på sykkel.

Spennende buss

Dale sier håpet til slutt er at de som bor på øya ikke skal se behov for å ha mer enn en bil, og at den kan være utslippsfri. Hun sier de har flere spennende planer for å lokke folk til å bruke kollektivt.

– Det må jo bli sånn at folk føler de går glipp av noe ved ikke å ta bussen, smiler hun og fortsetter.

– Kanskje vi skal ha pop-up kulturinnslag på bussen. Kanskje frivilligheten kan selge kaffe på fergeleiet heller enn doruller. Det er mye spennende vi kan finne på.

Før sommeren er det ventet at kommunen har behandlet ferdig søknaden som nå er sendt.

Arendals Tidende

Uke 09 2020

VI TILBYR OPPUSSING AV DINE BOLIGROM Velg farger, tapet, tepper, belegg, parkett, smartpanel, laminat, flis, solavskjerming etc i vår forretning på Stoa.

Vi planlegger og samordner alle fag i forbindelse med oppussingen.

Vi hjelper deg med: • • • • • • •

Innvendig malearbeid Utvendig malearbeid Tapetsering Legging av tepper og belegg Legging av parkett Flislegging Totalrenovering av bad og andre rom • Montering av smartpanel

BE OM PRISTILBUD

Kontakt:

Åsbieveien 12 Tlf: 37006010 alfinge@k-christensen.no

Åpningstider: Hverdager: 07-19 Lørdag: 09-15

www.fargerike-christensen.no

5

6

Uke 09 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt

VEDTAK: Dette alternativet mener rådmannen er det beste for campingområdet på Hoveodden.

Nå skal hove­ spørsmålet avklares Kommune­plan­utvalgs­ politikerne utsatte behandlingen av hvilket formål som skal gjelde for Hoveodden, fordi de ville ha mer kjøtt på beina. På onsdag må de vedta noe.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Politikerne har fått tre ulike forslag på bordet til hva som skal være på Hoveodden. Forslaget

som rådmannen foreslår, «Camping light», vil gi helårsdrift og tilrettelegging for aktiviteter knyttet til sjø, 125 enheter fordelt på telt og hytter, men ikke en full utbygging av området.

Det første alternativet gir rom for å bygge ut hele Hoveodden og gir plass til 175 boenheter som vil gi en kapasitet på 440 overnattingsgjester, og det siste alternativet er å tilbakeføre området til LNF, hvor campingen fjernes helt og området

tilbakeføres til landbruks, – natur- og friluftsområde.

Vurdering

Siden forrige kommuneplan­ utvalgsmøte 12.februar har politikerne fått en juridisk vurdering på eiendommene av dosent Einar Bergsholm, som sier at Arendal kommune selv kan avgjøre hva som best ivaretar friluftsinteressene på området.

Bakgrunnen var noen gamle tinglyste heftelser som har skapt usikkerhet.

Foto fra saksframlegg. Montasje: Maria Åsheim

Miljøpartiet de Grønne gjorde det fredag klart at de kommer til å stemme for at området tilbakeføres til LNF-område.

De har ingen representanter utover vara i kommuneplanutvalget, men har et mandat når saken skal behandles i bystyret 5.mars. Bystyrepolitiker Jens Aldo Carrizo- Nilsen varsler at de kommer til å fremme forslag om at campingplassen bør tilføres Raet nasjonalpark, og at inngrep som er gjort i området må fjernes.

Eventuell campingvirksomhet mener de bør tillegges Hove leir eller noen andre, i hvert fall ikke Hoveodden. Om ikke området kan gå inn i Raet, mener MDG at det bør tilbakeføres til et LNFområde. Får de ikke flertallet med seg på dette ber de om at hundremetersbeltet holdes fritt for inngrep og at eksisterende inngrep innenfor dette fjernes.

Friluftsområde

Han får delvis støtte fra Einar Krafft Myhren i Sosialistisk Venstreparti, som også mener at området bør være et LNFområde. Myhren sitter selv i

kommuneplanutvalget, og skal etter all sannsynlighet være en av stemmene som skal behandle saken onsdag. Han mener LNF er det eneste alternativet som ivaretar natur- og kulturverninteressene i tilstrekkelig grad og dermed sikrer verdier i området.

Da avisa tok kontakt med FrPs Maurith Julie Fagerland fredag, som også sitter i utvalget, sa hun at hennes foreløpige plan var å stemme for LNF-alternativet.

– Jeg skal lese meg opp litt på saken i løpet av dagen, men jeg vurderte i sist møte å gå for LNF, da det per i dag er det mest logiske for meg. Et vedtak i tråd med rådmannens forslag vil være et større sjansespill hva angår allmennhetens fremtidige tilgang til og bruk av Hoveodden.

Muligheten for å få tilbake et bredere og rimelig tilbud både for fastcampere og korttidsferierende med bobil og vogn der ute anser jeg som svært liten, sier hun.

Verken posisjonspartiene eller Høyre var klare på hva de kom til å stemme fredag.

Arendals Tidende

Uke 09 2020

Kvalitetstrapper Stort utvalg

Nå kan du sjekke ­eiendomsskatten din Illustrasjonsfoto: colourbox

Skattetallene for 2020 ligger ute til ettersyn på Arendal kommunes nettsider.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Fra 2019 til 2020 har bystyret vedtatt å øke takstverdien på alle eiendommer med ti prosent. Den omstridte re­­ takseringen av alle boliger i Arendal skal først gjelde fra 2021.

Arendal kommune har senket pro­ millen for hvor mye eiendoms­skatt

som kreves inn fra syv til fem promille, etter at regjeringen vedtok at det ikke lenger skulle være lov å kreve inn mer enn fem promille.

Det kreves inn eiendomsskatt for 60 prosent av taksten som brukes for å beregne boligens verdi.

Dersom du er uenig i grunnlaget din eiendomsskatt beregnes på, har du seks uker på deg til å klage saken inn til Arendal kommune. Listene over eiendoms­skatt ligger ute til offentlig ettersyn frem til fredag 13. mars.

Tlf.: 37 16 98 00 • www.trapperingen.no karianne@trappeverksted.no

JUBILEUMSUKE! Vi feirer 5 år med gode tilbud og lett servering til våre kunder hele uken

25% rabatt på alle hårprodukter

Super­ tilbud!

TECNI ART hårskum og hårspray

2 for 1

kr 229,Gjelder så langt lageret rekker

Tilbudene gjelder kun avdeling Bjorbekk Rykeneveien 109, Bjorbekk | Tlf: 37011099 | post@ien.no Åpningstider: Man 10-17 | Tirs 10-19 | Ons 10-17 | Tors 10-19 | Fre 10-17 | Lør 9-14

7

8

Uke 09 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt

Skal sikre et seriøst a

NYTT: Daglig leder i Arendal Næringsforening Morten Haakstad og Charlotte Raudsandmoen i Arendal kommune er glade for at det nærmer seg stiftelsesmøte for Fair Play Agder. skal ha tett dialog med både offentlig og privat næringsliv for å forhindre arbeidslivskriminalitet.

Fair Play Agder vil ­rekke ut en hånd til de som bedriftene som trenger veiledning på lover og regler.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Arbeidskriminalitet er så mangt.

Det kan være å arbeide uten å skatte, arbeide uten god HMS eller å ha jobbet et helt år uten å ha fått innvilget ferie. Dette er

noen av tingene Fair Play Agder skal prøve å stanse.

Råd

Tanken til foreningen som ikke er stiftet enda, er at det skal ansettes en person i prosjektlederstilling, som har ansvar for å være synlig ute i bedriftene, og som skal ta imot og kvalitetssikre tips og informasjon om brudd på lover og regler som gjelder arbeidslivet, og ta dette videre til offentlige kontroll­ myndigheter som A-krimsenteret eller Arbeidstilsynet.

Prosjekt­lederen skal jobbe mot både arbeidstakere og arbeids­ givere, men skal ha et spesielt fokus mot risikoutsatte bransjer, som for eksempel håndverker­bedrifter.

Stiftelsesmøtet skal være 22.april, og frem til da jobber den foreløpige styringsgruppa bestående av LO, EBA-Agder, NELFO, Håndverkerforeningen Kristiansand, Næringsforeningen Kristiansand, Arendal Nærings­ forening, Arendal kommune og Kristiansand kommune, for å få

enda flere bedrifter med på laget.

– Det som er interessant, er at det allerede er så mange ulike aktører som vil ha fokus på rettferdig arbeidsliv. Det er mange nye som kommer til oss og sier at dette vil de være med på, og det er med på å gi dette prosjektet troverdighet.

Nå skal vi hjelpe bedrifter til å komme på rett spor, sier daglig leder i Arendal Næringsforening, Morten Haakstad. Å mobilisere et mer rettferdig arbeidsliv tenker de å gjøre gjennom ulike temakurs, men

den største delen av jobben blir nok å gå inn i bedrifter og se hva som kan og bør gjøres.

– Vi lever i en tid med voldsom konkurranse, noen ganger er det bortimot umulige konkurranse­ vilkår, og da er det lett å tenke at vi kan ta noen snarveier vi også. Å skape et rettferdig arbeidsliv handler om å ha felles spilleregler for alle, sier Haakstad.

Samarbeid

Allerede er det mange bedrifter med i prosjektet, og flere

Arendals Tidende

Uke 09 2020

arbeidsliv slett. Og alle de som er med ser at dette er viktig og at det har betydning for arbeidsmarkedet. Det sier jo litt om viljen til å ha et seriøst arbeids­­liv når de blir medlemmer hos oss, sier hun.

På spørsmål om Fair Play Agder etter hvert kan bli en logo som symboliserer at medlems­ bedriftene jobber for et seriøst arbeidsliv, svarer Haakstad at han har hatt det i tankene, men at det er litt tidlig å begynne med merke­ lansering allerede nå. Han henviser derimot til trondheims­regionen, hvor bedrifter som er med i Fair Play kan merkes med logoen deres.

– Fair Play Agder er helt bransjenøytral. Det er ikke bare byggenæringen som er med, men mange ulike bedrifter. Det viser at rettferdig arbeid er en utfordring i flere bransjer, sier han.

Bedrifter

I skrivende stund har Fair Play Agder 27 medlemsbedrifter. Målet er at de skal få enda flere medlemmer gjennom å holde møter om foreningen i mange av fylkets kommuner, til fredag avholder Arendal Næringsforening åpent møte om arbeidslivskriminalitet på Eureka kompetanse. Der kommer blant annet Vanja Grut, arbeiderpartipolitiker og leder i komite for samfunnsutvikling, Cathrine Fossnes i politiet og Jan Kåre Eriksen i A-krim til å snakke om arbeidslivskriminalitet. Fra arbeidslivet kommer malermester Preben Langeland, Marianne Kalleberg fra Madam Reiersen og Kenneth Mørk fra LO til å si noen ord.

Målet er å ansette en prosjektleder som Foto: Helene Walle

kommuner på Agder. Haakstad ser en stor verdi i at også det offentlige blir med og setter premisser for et rettferdig arbeidsliv.

– Vi kan for eksempel stille enda strengere krav til de vi gjør innkjøp av enn vi gjør i dag, og vi kan være flinkere til å følge det opp, sier Charlotte Raudsandmoen, seniorrådgiver i Arendal kommune.

Også hun har tro på veiledning til bedriftene.

– Dette er en dugnad rett og

9

10

Uke 09 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt Nå er arbeidet i gang:

Skal gjøre sentrum tilgjengelig for alle Leder av rådet for personer med nedsatt funksjonsevne synes ikke det er rart at rulle­ stolbrukere holder seg vekke fra sentrum. De kommer jo ikke inn noe sted uansett, sier hun.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

– Ta reklameskilt for eksempel.

Så enkelt å bare flytte de litt vekk fra ramper eller inngangsdører, sier Vigdis Lavik oppgitt.

Hun er helt overbevist om at de fleste bedrifter ønsker å være velkomne for både barne­ vogner og folk i rullestol, men at de rett og slett ikke forstår hva som hindrer dem i å komme. Nå har hun spilt ball med Lisbeth Iversen, leder i Med hjerte for Arendal en god stund, og funnet ut at bedrifter må handle i stedet for å snakke.

Bevissthet

Med hjerte for Arendal og Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne har sammen sett at den største utfordringen er at gårdeiere og drivere ikke

SAMARBEID: Lisbeth Iversen og Vigdis Lavik har snakket om problematikken lenge, nå er de lei av å snakke og gjør ord om til handling. Med seg på laget har de fått Sverre Knutsen i Arendal by som skal bidra med informasjon til gårdeiere.

vet hvilke regler som gjelder for at bedriften kan regnes som handicap-vennlig.

– Vi vil skape mer bevissthet rundt det. Det er ikke så mange rullestolbrukere og funksjons­ hemmede i byen, for de kommer ikke inn noen steder. På Café Victor har de jo egentlig vært flinke og satt ut rampe, men

den er for bratt og den har riller som gjør at vi ikke kommer oss inn uansett, sier hun og f­ orklarer at eierne gjerne tenker at de har gjort alt riktig og at de er rul­ lestolvennlige, men at det skorter på kunnskapen.

Medspiller

Sammen har de invitert Sverre

GOD TRO: Lavik tror Cafe Victor har handlet i god tro når de har satt ut en rampe, men den kan ikke brukes av rullestolbrukere.

Knutsen, daglig leder i Arendal by, med på laget for å se om han kan bidra på noen måte.

Knutsen har jevnlig dialog med de største gårdeierne i byen, og tilbyr seg å gi dem infor­ masjon om regelverket rundt tilrettelegging for personer med bevegelseshemninger, og i tillegg følge opp at gårdeierne har forstått reglene. Det er krav om å gjøre bygninger tilgjengelig for alle, men det gjelder kun ved nye bygg, eller hvis det gjøres markante oppussinger. Derfor stilles det ingen krav til mange av gårdene som er i sentrum i dag, fordi de har hatt tilnærmet lik drift i mangfoldige år.

Knutsen presiserer at han ønsker et positivt fokus, og at det ikke blir en pekefinger og fy-fy til de som ikke har tilrettelagt, ikke kan tilrettelegge eller de som tror at de har tilrettelagt, men heller en klapp på skuldra til de som har fått det til.

– Vi har vært sammen mye og snakket mye om dette. Det vi har kommet frem til er at sentrum ikke er så godt til­ rettelagt som folk tror det er. I Med hjerte for Arendal sa vi at vi skulle ­konsentrere oss om noen

temaer i år, og et at de temaene er en tilgjengelig by for alle. I Lilandgården har vi fått satt opp rampe på utsiden, og det gikk jo kjempefint, det var veldig enkelt å gjøre. Det viser at vi faktisk kan begynne å arbeide fremfor å bare planlegge, sier Iversen.

Ikke alltid

Både Lavik og Iversen har full forståelse for at noen steder i sentrum rett og slett ikke lar seg gjøre å gjøre tilgjengelig for alle uten at det skal koste et hav av penger.

– På sjokoladefabrikken er det jo dårlig tilgang, og det er ikke noe lett å gjøre noe med, det forstår vi. Samtidig kunne Heimdal Chokolade ha solgt sjokoladene sine et annet sted i sentrum i tillegg, så vi også får tilgang til å kjøpe produktene deres, sier Lavik.

Iversen har flere tanker i hodet.

Hun foreslår en litt morsom motivasjons­film, eller et digitalt kart med oversikt over hvor i sentrum det er godt tilrettelagt,

Arendals Tidende

Uke 09 2020

11

TILGJENGELIG: Vigdis Lavik, leder i Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, daglig leder i Arendal by, Sverre Knutsen og Lisbeth Iversen i Med hjerte for Arendal skal sammen ta grep for at sentrum skal bli mer tilgjengelig for alle. Alle foto: Helene Walle

Regler for universell utforming • Plan- og bygningsloven inntreffer ved nybygg og større ombygginger.

• Butikker som selger klær må ha minst et prøverom på 1,5 x 1,5 meter, med knagger som henger lavere enn normalt, cirka 1,1 meter over gulv.

• Heiser skal ha en minimumsstørrelse på 1,1 x 1,4 meter, på nybygg er minimumet 1,1 x 1,6 meter i to etasjes bygg og 1,1 x 2,1 meter i bygninger som har mer enn tre etasjer.

• Hovedinngang skal være trinnfritt eller ha terskel på maks 2,5 centimeters høyde • Dørbredden skal være minimum 86 centimeter • Det skal være automatiske dører eller dør som er lett å åpne • Døren skal være lett å finne og ha tydelig fargekontrast til veggen • Skilter skal være godt synlig og godt belyst • Hvis det er nivåforskjeller mellom inne og ute skal rampen ha en stigning på maks 1: 20 (hvis rampen går 1 meter opp, må den være 20 meter lang) og bredden skal være på minimum 90 centimeter

for å lage en liten gulrot for bedriftene.

– Det er mange små enkle grep her. Ryddige fortau, byromsmøbler som ikke er til hindring og at rampene er tilgjengelige til enhver tid for eksempel.

Dette gjelder jo ikke bare folk som sitter i rullestol, men folk med barnevogn også. Eller med stokk. Dette går på tvers av ­generasjoner, og siden vi blir stadig flere eldre gjør vi nok lurt i å gjøre noen endringer, sier Iversen.

Hun er helt overbevist om at hvis alle tar et lite ansvar og mobiliserer om dette, så kan Arendal få et sentrum som faktisk er tilgjengelig for alle.

Grep

Det er mange steder Lavik og andre bevegelseshemmede ikke kommer inn i sentrum, men det er også mange steder de gjør det.

Mange har vært flinke til å legge ut ramper, og mange har ramper stående inne som kan hentes og legges ut ved behov. Akkurat det synes Lavik i utgangspunktet er

Kilde: Norges Handikapforund

et godt virkemiddel og en god tanke, men for hennes egen del blir det et for stort tiltak å måtte gå inn, hente en ansatt og spørre om rampe for at den ansatte må gå på bakrommet, hente den og legge den ut for at hun skal komme seg inn.

– Når jeg skal gå må jeg spørre en ansatt om rampen på nytt. Vi føler at vi er alt for mye til bry, rett og slett, sier hun.

Lavik håper å få gårdeierne i sentrum med på en liten vandring for å vise dem hvor utfordrende det kan være for en med rullestol å manøvrere seg inn på byens serveringssteder og butikker, og for å vise dem små enkle grep som kan gjøre byen mye mer interessant å besøke.

For eksempel er det et så bredt fortau mange steder i sentrum, at det fint hadde gått an å legge en rampe langs med bygningen.

– Dette handler om å ta ting bit for bit. Klarer vi å gjøre byen 75 prosent handicap-vennlig, så er jo det veldig mye bedre enn før, avslutter Iversen.

TUR: Lavik tar Knutsen og Iversen med på en liten byvandring slik at de ser utfordringene hennes. Etter hvert håper hun å få med seg gårdeierne i sentrum på en vandring.

12

Uke 09 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt

­Fjerner sjømatskrekk Lena Torsvik Narjord holder kurs for å lære barn at mat fra havet ikke er farlig. Kursene blir stadig mer populære.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Og middagsbordene hjemme inneholder mer og mer fiskemat, ifølge barna som nettopp har gjennomført et fem ukers kurs.

Sushi

Det er siste kursdag da avisa tar turen ut til Sandnes skole på Tromøy. To dager i uka i fem uker har elevene fått ulike retter de skal lage – alle har inneholdt noe fra havet, for eksempel fiske-nachos, ceviche eller laks i karrisaus. I dag skal de lage tre retter: Lefseruller med røkelaks og dill, nigiri sushi og banansplit til dessert. Barna er spente og følger godt med når Lena går gjennom ingrediensene og hvordan de skal brukes. Noen av barna har smakt sushi før, mens for noen er det helt nytt å spise rå laks.

– Visste dere at sushi er japansk? Spør Lena.

Hun har fått innvilget midler fra nærings- og fiskeridepartementet for å holde kurset, slik at de blir tryggere på å spise mat som befinner seg under hav­overflaten.

Hun har fått midler flere ganger tidligere, og er veldig glad for at hun fortsatt får holde på. Til daglig er hun mat- og helselærer på Sandnes skole.

– Noen ganger må du holde på med risen i tre år, fordi det er så viktig at risen er perfekt i sushi. Så lenge har ikke jeg laget risen da, det har jeg aldri gjort heller, smiler hun til de måpende elevene.

er, for hun har spist det mange ganger før.

– Det er rå fisk!

– Helt riktig, smiler Lena før hun gir elevene klarsignal om å vaske hendene og sette i gang med forretten. Ivrig begynner barna å finkutte dill og røkelaks.

Kremosten legger de klar i en skål ved siden av.

På det ene bordet sitter Selma i sjette trinn og Caroline i første trinn. Det er viktig for Lena at hun får med seg deltakere i alle aldersgrupper, slik at hun kan få litt variasjon i alder på bordene.

Da kan de eldste hjelpe de yngste, og de lærer seg å samarbeide på tvers av alder. Både Selma og Caroline synes de har fått mye ut av kurset, og Caroline er spesielt stolt over at hun og Jonathan var de første fra første trinn som fikk bli med.

– Det er mange som har lyst til å være med og som spør hvordan det er. Jeg og Jonathan ble de første, men neste gang skal noen andre få være med, sier hun og legger samtidig til at hun egentlig ikke liker sushi.

Nye smaker

Før kokkekurset hadde ikke Caroline brukt kokkekniv, og hun er ganske stolt over at hun nå klarer å bruke den helt alene,

NYTT: Alle barna synes det er gøy å prøve nye ting, også laksen som de får dyppe i soyasaus.

med litt veiledning fra Selma og Lena. Mens Selma viser Caroline hvordan hun skal holde dillen mens hun kutter, forteller hun at å jobbe som kokk er drøm nummer to.

– Førstevalget mitt er å bli pilot, andrevalget er å bli kokk.

Jeg er veldig glad i å lage mat og

stå på kjøkkenet, og lager ofte mat hjemme. Det er et veldig gøy kurs, og jeg har i hvert fall lært å smake på nye ting, smiler hun.

– Husker du hvor spissen på kniven skal være? På skjærebrettet ja, og så skyver vi kniven nedover sånn.

Lena går rundt og følger med at alt går som det skal, og bytter på hvilke stasjoner hun stopper innom. Kursholderen kommer opprinnelig fra Oslo, og etter å ha jobbet som lærer i to år i Arendal merker hun allerede en stor forskjell på matvanene til ungdom i Oslo og på Tromøy øst.

Rå fisk

– Er det noen som vet hva sashimi er?

En av elevene rekker ivrig opp hånda. Hun vet godt hva det

SAMARBEID: Sander og Ella har virkelig funnet tonen i løpet av kurset.

Tenk at de har gått i samme barnehage uten å vite det!

BLANDE: Lefseruller med laks og dill stod på dagens meny.

Arendals Tidende

Uke 09 2020

13

FORSKJELL: Kursholder Lena Torsvik Narjord kommer egentlig fra Oslo, og merker stor forskjell i matvanene fra der og Tromøy øst. Nå håper hun å endre vanene til det bedre.

nye smaksopplevelser, at de skal bli kjent med andre barn i ulike aldre, at de skal lære å lage mat og få selvtillit nok til å prøve hjemme, at de skal oppdage nye råvarer og at barn som ikke går på SFO skal slippe å måtte gå hjem til tomt hus.

Trygg

Alle foto: Helene Walle

– Barna på Tromøy spiser mindre og er mer skeptiske til fisk og sjømat. Hvorfor er det slik på en øy med fantastiske fiskemuligheter og Norges eneste marine nasjonalpark? På Tromøy øst er det store økonomiske forskjeller blant familiene, og det er ikke til å stikke under en stol at

jeg ser en sammenheng mellom matvaner og økonomi, har hun skrevet i søknaden til departementet, som innvilget 150.000 kroner i støtte til kursene.

Målet til Lena har hele tiden vært at barna skal få smake på ulike typer sjømat, at de skal få

Det er også mye av hensikten til at departementet deler ut midler til slike tiltak hvert år. De ønsker at spesielt barn og unge skal konsumere mer sjømat enn de gjør i dag. Lena har satt et tak på tolv elever per kurs så det ikke skal bli for mange små hender og kniver å holde styr på, men hun forteller at hun stadig blir stoppet i gangene av barn som lurer på når neste kurs er.

Nå har alle barna smurt ferdig lefsene, rullet de og kuttet de i pent i biter. En etter en kommer de løpende med tallerkenen sin til Lena og lurer på hva hun synes og om det er godkjent. Det er det.

Lena roper alle barna bort til seg.

HJELP: Caroline i første klasse hadde aldri brukt kokkekniv før hun begynte på kurset. Nå er hun veldig stolt over at hun behersker den helt alene, med litt hjelp fra Selma i sjette klasse som er på gruppa hennes.

Nå skal de få smake på laksen som skal brukes til Nigirien.

– Ser dere de hvite stripene, vet dere hva det er? Spør hun.

Det kommer ingen hender i været, så hun legger til: – Det er fett, og det gir en veldig god smak.

– Akkurat som smør! Roper et av barna.

– Ja, litt sånn som smør kanskje, det gir en ekstra smak. Denne fisken er så god at den bare smelter i munnen, se her, nå skal dere få smake en bit hver, sier hun.

Lena kutter møysommelig tynne skiver av laks og gir en til hvert barn. De som vil kan dyppe laksen i litt soyasaus. Caroline hiver fiskebiten i seg og prøver snike til seg en liten smakebit til, men til da får hun nei. Lena må være sikker på at det er nok fisk til alle etterpå når de skal legges oppå risen.

NAM: Andrea var litt skeptisk, men syntes at den rå laksen faktisk smakte godt.

Så får barna forme sine helt egne kuler av sushiris. Lena har på forhånd advart barna om at risen er klissete, og skal være klissete,

og det får barna kjenne på. Flere ganger må de stoppe arbeidet og gå og vaske hendene, men til slutt har de mellom fem og seks avlange kuler på hver sin tallerken. De stiller seg i kø hos Lena som kutter opp enda mer laks, også legger de bitene oppå og bærer tallerkenene bort til det pyntede bordet. Når alle er ferdige er det endelig tid for å smake. Jonathan vil ikke ha laks oppå risen, men han liker lefserullene godt. Caroline på sin side vil ikke ha ris, og spiser bare laksen på toppen. Alle de andre synes derimot at både sushien og lefserullene smaker helt topp.

– Det viktigste vi har lært er samarbeid, og at det er gøy å lage mat sammen. Så lærer vi å spise mer fisk også, smiler Sander.

Han er veldig glad for at han har vært på gruppe med Ella som går et trinn under han disse ukene. Selv om de går på samme skole, har de aldri snakket med hverandre før kokkekurset.

Kanskje har han fått en venn for livet?

14

Uke 09 2020

Arendals Tidende

Mening Ingen tvil om at LNF er riktig HOVE: Fokuset på de gamle klausulene har gått ut over de vurderingene som burde fått mest oppmerksomhet. LNF scorer høyest på så godt som alle vurderingstema, det kan ikke være tvil om at det er den riktige løsningen.

Behandlingen av saken om hva slags reguleringsplan som skal utarbeides for «Hove camping» ble utsatt for å få en uavhengig vurdering av de gamle klausulene for området. Utsettelsen og valget av jurist var enstemmig, og vurderingen har nå kommet.

Jeg er ikke overrasket over vurderingene av de gamle ­heftelsene fra før krigen. Det var mer spennende om det lå noe i avtalene rundt kommunens kjøp – der kunne det jo ligge ting som ikke var tinglyst, men som likevel var bindende for kommunen – men jeg ser at heller ikke var tilfelle.

Min oppfatning er at det skjelden lønner seg å forfølge et juridisk spor for å stoppe en politisk beslutning. Det er selvsagt viktig å gjøre ting lovlig og riktig, men dersom det er politisk flertall for et bestemt resultat kan man

Illustrasjonsfoto: Arkiv

vanligvis rydde juridiske hindre av veien.

Samtidig syns jeg det er synd at det er sånn i denne saken, og skulle ønske at Staten hadde satt strengere betingelser enn de gjorde ved overdragelsen.

Når Staten ikke gjorde det, må kommunen – bystyret – være voksne og ta dette ansvaret selv. Jeg har et håp om at mine kolleger – de folkevalgte i

kommune­planutvalget og bystyret – tar på alvor det sårbarhetsanalysen og konsekvensutredningen viser, nemlig at LNF er det eneste ­alternativet som ivaretar natur- og kulturverninteressene i tilstrekkelig grad og dermed sikrer de unike verdiene i dette området for frem­tidige generasjoner.

Fokuset på de gamle klausulene har gått ut over de vurderingene

som burde fått mest oppmerksomhet, og som det er brukt store ressurser på å få fram, nemlig sårbarhetsanalysen og konsekvensutredningen. Noe har imidlertid blitt sagt om disse i debatten, og et viktig poeng er hva som er brukt som 0-alternativ. Den campingen som var der var ingen ideell løsning sett ut fra et natur- og miljøvernperspektiv, men det var den situasjonen det var mulig å

sammenligne med. At «Camping light» scorer bedre enn 0-alternativet betyr ikke at det er en god løsning, vi må stille de strengeste krav i et område som ligger inntil- og har så stor påvirkning på nasjonalparken. Når LNF nå scorer høyest på så godt som alt kan det ikke være tvil om at det er den riktige løsningen.

Einar Krafft Myhren, Arendal SV

Miljøpartiet går for LNF på Hove HOVE: I kommuneplanutvalget 13. februar ble det enstemmig vedtatt at saken utsettes til kommuneplanutvalgsmøtet 26.februar.

Men antydningen er at det blir flertall for “liten campingplass”;

Redaksjon post@arendals­tidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Frilansjournalist Olav Svaland post@arendals­tidende.no

AP/SP/V og SV går inn for dette.

Dette viser seg at de tenker mer på økonomi enn miljøet. Dette kan ikke MDG tolerere, vi støtter 100 prosent Naturvernforbundets synspunktet i denne saken. “Liten campingplass” kan dessverre ikke være et godt valg, det kan ­selvfølgelig gå i opp i fortjenesten av salg i kafeen , men ikke mer enn det , kommunen kan ikke få store summer i kommunekassen.

Følgende punkter vi i MDG støtter sammen med Naturvernforbundet er (punkter tatt fra Naturvernforbundet) : Campingplass området bør helst tilføres Raet nasjonalpark.

Inngrep på området må fjernes og naturen reetableres.

Campingvirksomhet som næring bør legges til Hove leir eller et annet sted, ikke til Hoveodden.

Dersom området ikke kan innlemmes i Raet Nasjonalpark, bør området reguleres til Landbruk, natur og friluftsliv). Det må legges til rette for å ta vare på naturen på Hoveodden.

Dersom bystyret bestemmer seg for «liten» campingplass, må 100 metersbeltet holdes fritt for inngrep og eksisterende inngrep fjernes. Kafeen kan videreføres.

Dersom området reguleres til

Annonseavdeling

LNF, legges det til rette for å ta vare på naturen på Hoveodden.

Vi i MDG ønsker derfor å stemme i bystyret for at r­eguleringen går inn for Landbruk, natur og frilufts­­liv. Dette er et reelt ­alternativ for bevaring av naturen og området der.

Jens Aldo Carrizo-Nilsen Gruppeleder/ Bystyre­representant for MDG Arendal

Produksjon

Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø Mob: 466 97 805

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

Journalist Helene Walle Mob: 916 06 201

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

tab@arendalstidende.no

hwa@arendalstidende.no

tli@tvende.no

wme@tvende.no

annonser@arendalstidende.no Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Uke 09 2020

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

LEDER Hva har du Vaksinekrav i barnehagene gjort i ferien?

Illustrasjonsfoto: colourbox

VAKSINE: Vaksinemotstandere bidrar til å holde liv i sykdommer som burde utryddes. Dersom du lar være å vaksinere deg, er det faktisk ingen privatsak – det er et potensielt dødelig problem for andres barn, og du utsetter alle spedbarn i Norge for livsfarlige sykdommer.

Fremskrittspartiet vil innføre krav om at alle barn skal følge barnevaksinasjonsprogrammet.

Kopper tok livet av opp mot 500 millioner mennesker på 1900-tallet. Før vi fikk vaksiner levde foreldre i en kontinuerlig og reell frykt for sykdommer vi i dag knapt kjenner navnet på.

Bare antibiotika kan konkurrere med vaksiner når det kommer til å stoppe meningsløs barnedød.

Det anslås at vaksinen mot meslinger redder livet til 23 millioner mennesker. Likevel øker antall vaksinemotstandere.

I fjor døde 140.000 mennesker av meslinger, de fleste av dem barn. Tallene øker for hvert år.

FrP mener at vi rett og slett ikke kan godta at en sykdom som har vært på god vei til å bli utslettet, blusser opp på denne måten. Vi har klart å utrydde sykdommer tidligere. Nå må vi som samfunn våge å ta en kontroversiell debatt, og sørge for at dagens dødelige sykdommer utryddes. Da må vi slutte å trekke på skuldrene av

vaksinemotstanderne – det angår også dine barn.

Fremskrittspartiet mener at alle offentlige barnehager bør innføre vaksinekrav. Barnehagen skal være et trygt sted å være, både for de barna som av medisinske grunner ikke kan vaksineres, men også for de barna som er for små til å ha fått tilbudet. Ingen har rett til å utsette andre og deres barn for smitte av alvorlige og dødelige sykdommer. Vet du om barnehagen din har gitt barnet ditt trygge omgivelser og stilt vaksinekrav blant alle barn og ansatte? Åshild Bruun-Gundersen, Helsepolitisk talsperson FrP

Misbrukte gutter holder kjeft OVERGREP: De siste ukene har detaljer om flere tiår med seksuelle overgrep fra en tidligere høyt aktet trener i Hedmark blitt rullet ut for hele Norge. En rekke ofre – fra 70-tallet og frem til nyere tid – forteller sine historier og sine grunner for å ikke fortelle.

Overgrepssaken i Engerdal føyer seg inn i rekken av eksempler der gutter blir utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, og går årevis i taushet med sine grusomme og vonde opplevelser.

Vi vet gutter kan ha en høyere terskel for å anmelde et seksuelt overgrep, og en høyere terskel for å snakke om de overgrepene de har blitt utsatt for. Vi vet også hvorfor det er sånn!

Her i vesten er forståelsen av hva som er mannlighet, i bevegelse.

Likevel oppdras og sosialiseres mange til å få en snever forståelse av hva det vil si å være gutt og mann. Den rådende kulturelle forståelsen av mannlighet forteller oss at menn er sterke, bestemte, erobrere, ­selvstendige, seksuelle initiativtakere – og i alle fall ikke et offer.

Det betyr at gutter som blir utsatt for seksuelle overgrep havner i et dobbelt tabu, både fordi seksuelle overgrep i seg selv er tabu, og fordi det er tabu knyttet til det å være gutt og offer samtidig.

Konsekvensen er at mange gutter velger taushet, for å redde mannlig ære, i redsel for å være homofile, og i redsel for å ikke bli trodd, bli ledd av, og bli sett på som lite mannlig. Stereotypiske

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

mannsbilder begrenser ikke bare gutters mulighet til å se seg selv som offer. Det begrenser også alle andres evne til å se, tro og hjelpe guttene som utsettes.

Når offerrollen feminiseres og undertrykkelsen maskuliniseres, kan det hindre overgrepsutsatte gutter i å få den hjelpen de trenger.

Seksuelle overgrep er ikke knyttet til kjønn – det er en menneskelig erfaring. Vi må endre måten vi tenker på kjønn, og vi må aner­ kjenne at også gutter blir utsatt for seksuelle overgrep. Den anerkjennelsen kan bryte taushet og tabuer. Den anerkjennelsen kan gjøre at overgrepsutsatte gutter kan få hjelp.

Harald Dean Rådgiver Stine Sofies Stiftelse

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Vinterferien er over for denne gang, og barn i Arendal har lagt bak seg en velfortjent pauseuke med et par rolige dager og pust i bakken. For noen heldige betyr pust i bakken en tur i skibakken, eller en vinterferie full av andre gledelige aktiviteter. For andre betyr den SFO, alene hjemme eller på besøk hos familie, mens mor og far må jobbe.

De siste årene har det vært et massivt fokus på hvordan barn rammes av stadig høyere krav til at ferien må fylles med spennende aktiviteter eller turer. Disse koster imidlertid både penger, og krever ofte at foreldre tar fri fra jobb. Den muligheten er det langt fra alle foreldre som har. Gang på gang, og i ferie etter ferie, har foreldre og familier stått frem og fortalt om hvor krevende dette feriepresset er for dem.

Både i lokale og nasjonale medier.

Likevel praktiserer flere skoler i Arendal en praksis hvor elevene får i skoleoppgave eller lekse å fortelle hva de har gjort i ferien, når de er tilbake på skolebenken. Arendals Tidende har snakket med flere foreldre som opplyser at de kjenner på et jag for å delta i aktiviteter, nettopp fordi de vet barna får i skoleoppgave å skrive om ekstraordinære aktiviteter når de er tilbake på skolen.

En sånn praksis kan helt sikkert forsvares med at det holder å fortelle at man har spist boller med rosiner hos bestemor eller bakt muffins med pappa. Det er imidlertid ikke godt nok.

For barn sammenligner seg selv med andre, og de plukker fort opp at det er forskjell på en skiferie eller en tur til syden, og pølsegrilling på Hove.

Heldigvis har vi gode tilbud til barn i familier med dårlig økonomi i Arendal. Ordningen med fritidskortet og fritids­ kortet pluss tilbyr aktiviteter til mange av dem. Flere andre aktører er også på banen.

Likevel favner man aldri alle, og det burde barn skjermes for.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

16

Uke 09 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 09 2020

presenterer

musikalen

CABARET Billetter: www.arendalkulturhus.no

23.-25. april

eller tlf: 37 00 60 60

Billetter: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

www.arendalmusikkteater.no

17

18

Uke 09 2020

Arendals Tidende

sport Leverer overskudd for fjerde året på rad:

– Likevel ikke nok til å nå målet som er satt

LEVERER: Daglig leder Bjørn Gunnar Bruun-Hansen i ØIF Arendal leverer overskudd for fjerde året på rad. Skal klubben nå målet om å bli blant Nordens beste, må tallene bli langt mer saftige i årene fremover.

Arkivfoto

ØIF Arendal budsjetterte med et overskudd på rundt 300.000 kroner for 2019. Etter det Arendals Tidende erfarer viser 2019-regnskapet et overskudd på under 100.000 kroner.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Ikke godt nok. Vi er utålmodige, fastslår daglig leder Bjørn-Gunnar Bruun Hansen.

– Vi har satt oss et hårete mål om å være en av de beste klubbene i Norden. Derfor er ikke overskuddet høyt nok. Jeg er utålmodig, og særlig når vi vet at egen­ kapitalen helst bør ligger på over to millioner kroner. Først da har vi et fornuftig handlingsrom for å ta de siste stegene for å nå målet vårt, sier Bruun Hansen som ikke ønsker å kommentere de endelige

regnskaps­tallene for 2019 utover generelle kommentarer før revisor har satt sitt stempel på det hele.

Da capo

Dog, i 2016 gikk klubben med overskudd takket være et ekstraordinært sponsorbidrag og drahjelp fra kommunen. I 2017 leverte klubben et solid overskudd på nær 1,6 millioner kroner, noe som også sikret elite­ serielisens-kravet om positivt egenkapital – penger på bok

og andre eiendeler som i sum er større enn klubbens gjeld. I 2018 endte klubben ut med et lite overskudd på rundt 70 000 kroner.

Etter det Arendals Tidende erfarer vil 2019-regnskapet vise omtrent de samme tallene, som vil si at klubben møter 2020 med en egenkapital på rundt 200 000 kroner.

– Fire europacupkamper fordelt på Tyrkia, Russland og Island og lave publikumsinntekter

fra de første hjemmekampen i fjor høst er blant forklaringene til at overskuddet er lavere enn budsjettert. Det positive er at vi går med overskudd, samtidig som omsetningen er økt fra rundt 15 millioner til 17 millioner på ett år. Det betyr at vi kan bruke flere penger på en større spillerstall, som igjen betyr at publikum får se et lag som kjemper helt i toppen selv med skader på litt for mange spillere, sier Bruun Hansen videre.

Arendals Tidende

Uke 09 2020

19

Se: www.eikenhytter.no Sol Næringssenter, Eikenveien 334, 4596 EIKEN Tlf.: 383 49 650 | E-post: post@eikenhytter.no

En del av omsetningsøkningen har sin forklaring i at såkalte barter-sponsorater – tjenester og varer klubben får i stedet for rene sponsorkroner – er tatt inn i regnskapet.

– En betydelig del av økningen er likevel rene kroner fra stadig flere bedrifter i sponsornettverket vårt, opplyser han.

Et tog – eller toget?

Med erkerival Elverums suksess i Champions League og Drammen HK – med eiendomsinvestor Arthur Buchardt i spissen – sine gigantiske planer om en ny, ren håndball-storstue med plass til 12.000 (!), gjør at ØIF Arendal ikke bare må henge med halvveis – men helt gjennom svingen for å kunne kjempe om gull, heder, kroner og gjev deltakelse i enten «nye» Champions League eller «nye» EHF-cupen.

– Elverum er utvilsomt ­lokomotivet. Det sier seg selv at de får et økonomisk forsprang med den publikumssuksessen de har hatt gjennom sesongen, mener han.

Elverum solgte rundt 22 000 billetter bare til kampene ­ mot Paris SG og Flensburg i Champions League i november og forrige helg.

– Selv om vi tenker noen år frem, skulle vi gjerne hatt vårt eget europacup-eventyr som gir både sportslig suksess og gode penger i kassa. Om det blir Champions League eller den nye EHFcupen fremover, vil en ­deltakelse uansett gi en boost i form av en større andel av tv-penger, sier han videre og sikter konkret til «velkommen-­ bonusen» på 2,5 millioner som venter de 16 beste lagene i neste sesongs Champions League. Bonusen for å kvalifisere seg til den nye EHF-cupen er også markant bedre enn tidligere.

– Bare det å kvalifisere seg til Champions League ville ha endret opp ned alt for oss. Det samme gjelder forsåvidt også det som blir den nye EHF-cupen.

– Går toget for ØIF Arendal nå?

– Det går alltid et tog, men om vi ikke makter å skape de samme rammebetingelsene som våre motstanderne arbeider under, så må vi være ekstremt mye bedre på andre områder. Derfor håper vi blant annet på at vår fantastiske hjemmearena kan utvikles til å huse 4000 tilskuere i fremtiden.

Vi sitter likevel lengt fremme og er en etablert toppklubb. Da er det lov til å være litt utålmodig, humrer han.

Arendals Tidende har tidligere

omtalt prosessen der turnforeningen, ØIF Arendal, kommunen og fylkeskommunen ser på muligheten for å flytte turnforeningen over i ny hall, samtidig som kroppsøvingskapasiteten til Sam Eyde VGS økes i takt med behovet. Konsekvensen kan bli at Sør Amfi kan bygges om til en tilskuerkapasitet på 4000 tilskuere – kravet det europeiske håndballforbundet har satt for i det hele tatt å bli vurdert som deltaker i Champions League. Kravet for å få delta i den nye EHF-cupen er ikke offentliggjort.

– For å bli blant Nordens desidert beste toppklubber bør vi opp på 25 til 30 millioner i ­omsetning. Det er summen moroa koster på toppen. Samtidig skal vi være bevisste på utviklingen som har skjedd de siste 5-6 årene i klubben. Vi har i perioden gått fra å bruke 4 ­millioner på reising, lønn og trenere i 2015 til 10 millioner i 2020. Vi skal hverken løpe ukritisk inn i usikre prosjekter eller nedskalere troppen for konkret å sikre en høyere egenkapital. Det vil ikke sponsorene våre eller publikum like. Vi er nødt til å øke inntektene jevnt og trutt, noe vi har gjort de siste årene, fastslår han.

Budsjettet for 2020

I 2020 skal administrasjonen etter sigende skape en inntektsside på 19 millioner kroner.

Kristiansanderen Peder Langfeldt, som har en lang historie i topp­ håndball i Kristiansand, ble før jul ansatt som sponsorselger i vestre del av Agder.

– Vi er et stykke unna å ha en solid likviditet, men vi har et potensial som bare må hentes ut, forteller han engasjert og med noe et større trykk på «må» enn folk flest tillater seg på Sørlandet.

– Jeg mener vi heller ikke skal undervurdere at vi som klubb har nest best mulighet til å skape noe på herresiden. Omsetning gir kjøpe­kraft på spillersiden, og det er her vi skal levere varene. Derfor bruker vi omsetningsøkningen til å styrke spillertroppen hver eneste sesong. Skal vi fortsette denne utviklingen må likviditeten og vår økonomi bli enda tryggere.

– Hvis ikke?

– Blir det krevende å henge med når Elverum dundrer videre og om Drammen får reist en storstue som vil endre på det meste av rammebetingelser, avslutter ØIF Arendals daglige leder BjørnGunnar Bruun Hansen.

Klubbens endelige regnskap legges frem på årsmøtet 24. mars.

IKKE NY: Selv om Nils Morten Blakstad nylig tiltrådte som daglig leder i Grane Arendal Håndball, er han likevel langt fra ny i klubben.

Nils Morten er Grane-­ håndballens nye daglige leder Det er ingen hvem som helst i Granesammenheng som blir daglig leder i Grane Arendal Håndball. Nils Morten Blakstad gleder seg til å være «limet» i klubben, som er ledende på jente- og kvinnesiden i gamle Aust-Agder.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Klubben fremstår som ryddig, noe jeg både liker og ønsker å bidra ytterligere til.

Derfor var det ikke vanskelig å si ja til å bidra på kontoret da jeg ble spurt. Det har skjedd mye positivt siden sist jeg var med i håndballen. Nivået er økt betraktelig, smiler Nils Morten Blakstad

Positiv

For Blakstad omtales sjelden som et nei-menneske i Granesammenheng. Derfor er «med sist» en sannhet med modifikasjoner. Blakstad har ved to anledninger tidligere vært styreleder i klubbens håndballgruppe, vært styreleder i hovedstyret og var gjennom ungdomsårene og på seniornivå aktiv som spiller og siden håndballtrener i en årrekke.

Han var i en årrekke også primus motor bak klubbens HPU-lag og vært leder av

friidrettsgruppa. Foruten den nye rollen som daglig leder i håndballen, sitter han i hallstyret for Granehallen. Han er også medlem av hytte­utvalget (Granestua) og leder av Granerådet – en gruppe med ansvar for æresmedlemskap og heders­tegn. Om ikke det skulle være nok, er p ­ ensjonisten også medlem av arkivgruppa som samler inn klubb­ historien.

Det bør være få som påklager hans engasjement for sentrumsklubben.

– For meg er det naturlig å bidra i klubben som ligger meg nært. Styret presenterte en spenstig og fornuftig plan for klubben og denne rollen. Selv om jeg nå også blir daglig leder i håndballen, er det et avgrenset område jeg skal håndtere i det daglige, sier han videre.

Mindre brøk

64-åringen er ansatt i 25% stilling og skal ikke ha ansvar for sponsorarbeid og damelagets ressurskrevende hjemmekamper i Sør Amfi.

Styret skriver på egen nettside følgende om ansettelsen av Blakstad: – Alle idrettslag har over flere år fått flere og flere administrative oppgaver. Dette har til tider vært krevende å få løst og til tider har dette gått ut over kommunikasjon og dialog med lag, spillere og foreldre.

Styret har derfor over lengre tid ønsket å løse dette gjennom

og styrke den administrative funksjonen uten at dette skal gå utover de sportslige tilbudet klubben har. Dette har vi nå fått en meget god løsning på.

Blakstad utdyper: – Først og fremst skal jeg håndtere den interne kommunikasjonen og være bindeleddet, eller limet om man vil, i klubben mellom trenere, styre og alle andre som er en del av klubben.

Jeg skal være daglig leder for hele håndballen, ikke bare for seniorsatsingen på kvinne­ siden. Samtidig må vi erkjenne at det krever kontinuitet for å drifte en organisasjon på en god måte. Vi er kommet dit at dette er et godt skritt på veien for å skape en enda sterkere klubb som kan ta godt vare både bredde og toppsatsing, påpeker han.

Grane har forøvrig funnet trener Paul Gundersens erstatter. ØIF Arendals assistent- og rekrutt-trener ­ Luka Panza er ansatt i full stilling fra og med neste sesong. Han skal både være hovedtrener, rekrutt-trener og ha en rolle i den sportslige utviklingen i resten av klubben.

Kroaten har ved to anledninger tidligere vært midlertidig trener for klubbens satsingslag på kvinnesiden, senest den siste måneden som erstatter for Paul Gundersen.

20

Uke 09 2020

Arendals Tidende

s p o rt Høyt nivå på vintercamp

ENDELIG: Thomas og tennispartneren Maev jubler da de klarer å nå 200 baller sendt frem og tilbake.

18 barn brukte vinter- gang nå i vinterferien, mens som antakelig har lurt på hva all knisingen dreier seg om. ferien sin på å bli enda resten spiller tennis til vanlig. bedre i tennis.

Han speider utover hallen før han Speider HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Arendal Tennisklubb har rundt hundre barn på treninger hver eneste uke, og de vil ha enda flere.

Hovedtrener Artur Baron er glad for at han trener en idrett som stadig vokser seg større, og for at barna ønsker å bruke skoleferien på å trene.

snur seg tilbake igjen.

– Vi starter alltid med oppvarming, og så har vi tre timer trening. Først spiller vi minitennis, deretter spiller vi tennis på stor bane, smiler han.

Kjendis

Kontinuitet

To av jentene på campen kommer løpende bort så snart Baron blåser i fløyta og signaliserer at oppvarmingen er over, og at de kan gå og forsyne seg med litt vann før treningsøkten starter.

På banen ved siden av oss løper det barn i alderen åtte til tretten år. De spiller kanonball som oppvarming, og løper fra side til side for både å fange og unngå å bli truffet av ballen. Treneren kommer med noen innskytelser om at de må gi på underveis.

– To av barna er her for første

– Er du fotografør?

Alva og Hana hopper opp og ned på samme sted i påvente av et positivt svar. Da de får vite at de har besøk fra avisa blir de om mulig enda mer oppspilte og hopper enda litt fortere. Mens de blir tatt bilde av forteller de at de synes det er kjempegøy å spille tennis, og at de er glade for at de får tilbringe store deler av vinterferien i Sør Amfi. Begge er tolv år og spiller i klubben til vanlig.

Hanna har spilt helt siden andre klasse, mens Alva snart har spilt sitt første halve år. De kniser til hverandre før de får beskjed av treneren å finne seg en plass på banen.

– Vi skal bli kjendiser, ler Alva idet hun går forbi noen gutter

Denne vinterferien er det 18 barn som har valgt tennis fremfor sofaen. Baron forteller at et av målene for vintercampen nettopp er at barna skal ha noe å gjøre i ferien, men også for å få en ­kontinuitet i treningen.

– De fleste andre idrettene tar ferie i skoleferiene, men ikke vi.

Skal du bli god må du trene og jobbe med tennisen din ofte, sier han.

Alle barna stiller seg på rekke bortover, på hver sin side av nettet. Så får de beskjed om å sende ballen frem og tilbake hundre ganger. Nora er en av dem som får spille med en av de tre trenerne.

– Husker du at racketen skal gå litt mer bak, kom hit så skal jeg vise deg. Hvis du holder hånda sånn. Se der ja, nå har du det!

Nora løper tilbake og gjør seg klar til å treffe ballen som kommer

RÅD: Nora får litt tips og triks fra treneren mens de spiller.

mot henne, og det gjør hun!

Strålende tripper hun fram og tilbake og venter iherdig på at ballen skal komme hennes vei igjen.

Hovedtreneren står hele tiden ved sidelinjen og følger med. Går

fram og tilbake. Speider. Gir noen kommentarer om noe gjøres bra, eller om noe kan gjøres litt bedre.

Han kommer fra Sverige, og har vært tennistrener i Arendal i ett år. Han stortrives, og håper flere og flere får øynene opp for sporten han har så sansen for.

FLERE: Hovedtrener Artur Baron kom til Arendal for ett år siden. Selv om han ser at tennis er en sport som blir mer og mer populær, er han fortsatt på jakt etter flere å trene.

Arendals Tidende

Uke 09 2020

21

JA: Hanna jubler over at hun har klart å slå ballen mange ganger uten at den har gått i bakken. Alle foto: Helene Walle

– Det er ganske nytt med tennis her i Arendal, men det som er interessant er at her er det flere voksne enn barn med i klubben. Hos de fleste andre er det motsatt. Tennis er på vei opp i hele verden, og tenk, alle oss tre trenerne er trenere på fulltid, ikke

pappaer som bruker fritiden på å trene barna sine, smiler han.

Turneringer

Arendal Tennisklubb har stadig arrangementer for å få flere til å oppdage klubben. I tillegg til barne- og voksentreninger

arrangerer de nybegynnerkurs og turneringer.

– Det er en individuell og teknisk sport, så da er det enkelt å arrangere turneringer. Noen trener fem til seks dager i uka og deltar i turneringer i helgene, det går helt fint. Skal man bli

ordentlig god i tennis må man trene nesten hver dag. Hos oss arrangerer vi noen interne turneringer for medlemmer i klubben, andre ganger har vi turneringer som er åpne for alle. Da kommer tennisspillere fra hele landet for å delta, sier Baron.

– Herlig, 200!

KJENDIS: F.v.: Hanna og Alva, begge tolv år, synes det er kjempegøy med tennis, og de er glade for at klubben har et tilbud i feriene.

Maev og Thomas, begge tolv år, har sendt ballen frem og tilbake en lang stund, og nå har de endelig klart målet sitt- dobbelt så mye som treneren ba om!

– Det er kjempegøy. Jeg har bare spilt i et halvt år, men jeg

spiller to ganger i uka, og med pappa og broren min utenfor treningene i tillegg. Det er spesielt gøy å være her i vinterferien, mest fordi at da har jeg noe å gjøre og jeg får fortsette å trene på tennisen, sier Maev.

– Jeg begynte etter vinterleiren i fjor faktisk. Jeg liker det også veldig godt og trener to dager i uka. Stort sett hver lørdag og søndag spiller jeg tennis med pappa. Vi kan booke tid i hallen her når vi vil, smiler han før han løper tilbake til plassen sin.

Kanskje klarer de 300 før Baron blåser i fløyta?

22

Uke 09 2020

Arendals Tidende

kultur

Idolaktuelle Mathias sikter høy Mathias Fjalsett fra Arendal var fast bestemt på å aldri melde seg på Idol, men så fikk han en telefon fra produsenten i TV2.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

– De sa at de hadde lagt merke til meg i fjor, da storesøsteren min, Pernille, deltok på Idol, og de ønsket at jeg skulle være med i år. Jeg liker egentlig ikke sånne program, men når de først spurte så tenkte jeg at det skader jo ikke, forteller han til avisa idet vi besøker ham hjemme i vinterferien.

Singelslipp

Og timingen kunne ikke vært bedre. Han har nettopp gitt ut en rykende fersk singel, «Never Let You Go», der han har skrevet både tekst og melodi selv.

Deltakelsen i Idol kan være et godt springbrett på veien mot å bli kjent for flere.

– Idol er en veldig fin markeds­ føringskanal som kan hjelpe meg videre på veien mot målet mitt, nemlig å bli en så stor artist som mulig, og kunne leve av det, sier han, og legger til at han har som mål å komme lengere enn søsteren som røk ut i utvelgelsen mot de siste 15, og dermed endte opp som topp 30.

– Dette er hard søsken­ konkurranse, og jeg håper jo at jeg skal komme litt lengre enn henne, sier han spøkefullt.

Han er en ung mann som vet hva han vil. Allerede som sju-åring bestemte han seg for å bli artist, og den drømmen har han fortsatt i god behold. Nå jobber han mål­ bevisst med pop-karrieren, og han håper at han vil klare å fange hele Norge med sin musikk. Han kommer fra en svært musikalsk familie og er vokst opp med å stå på en scene og synge foran store folkemengder, det er der han føler seg hjemme.

– Derfor var jeg heller ikke så veldig nervøs da jeg skulle på audition. De fleste andre var kjempenervøse, men jeg tenkte bare at jeg skulle gjøre det jeg liker aller best, nemlig å synge for folk, sier han.

Han håper at låta «Never Let You Go» blir et friskt pust inn i det

GUTTEROMMET: Soverommet til Mathias fungerer både som øvingsrom, produksjonsrom og innspillingsstudio.

norske pop-universet, og han røper at teksten handler om en helt spesiell person i livet hans.

– Det er en typisk poptekst som jeg har skrevet til og om kjæresten min, Dorthe. Det synes hun er veldig stas, sier han med et smil.

Studio på gutterommet

Låta er produsert og spilt inn på gutterommet hjemme i Arendal, hvor han både sover, øver og produserer musikk, og nå er ­ han er allerede i gang med pro­ duksjon av neste singel.

– Neste låt blir mer melodiøs, og vennene mine sier at de liker den bedre, og at den er enda mer innen pop-sjangeren. Det blir flere singelslipp framover, og til sommeren gir jeg ut en EP med fem låter. Jeg skriver tekst og melodi selv, og broren min,

Arendals Tidende

Uke 09 2020

23

yt med egen musikk KULTUR: Onsdag blir det kulturkonferanse hele dagen i Arendal kulturhus.

Arkivfoto

Ambisiøse mål for kulturlivet på Agder MOR OG SØNN: Elisabeth Fjalsett er stolt av Mathias som nå tar steget fullt ut for å satse på musikk-karrieren.

Theodor, står for produksjonen, forteller han.

Han er godt fornøyd med responsen på singelen som bare etter noen får dager hadde 5000 visninger på Spotify.

– Det er veldig bra med tanke på at jeg ikke er så kjent ennå. Jeg håper at flere og flere «streamer» og deler låta sånn at den når lengre ut, og her er jo Idol en veldig god markedsføringskanal, sier han.

Med seg på plata har han musikerne Morten Fossheim på bass og Mathias Lunde på gitar.

Musikalsk familie

Til daglig går Mathias på Sam Eyde videregående skole på medielinja, og foreløpig klarer han fint å kombinere skole og musikk. Om han skulle komme videre i Idol, vil skolen

tilrettelegge undervisningen slik at han kan klare å gjennomføre begge deler, og han har ingen planer om å droppe skolen til fordel for musikken.

– Jeg er glad i å gå på skole og tar fagene ganske lett, så jeg tror ikke det skal bli noe problem, understreker han.

Klokka er bare ti på formiddagen, og som ungdommer flest, liker han å sove lenge når han har skolefri. Han har nettopp stått opp av senga, og søvnen henger fortsatt i.

– Jeg har vært i studio og på møter i Oslo denne uka og kom hjem i går, så jeg er litt trøtt, for­ klarer han med et smil.

Det er nok mange som kjenner igjen Mathias. Han er kjent fra søskenduoen «Mathias & Pernille», og sammen har de gitt ut tre album. Han har medvirka på NRK barnetv, og han har holdt utallige opptredener i kristne miljøer i hele landet sammen med søsteren og resten av familien Fjalsett.

– Jeg er jo oppvokst i et kristent hjem med mye sang og musikk, og vi har alltid vært aktive i det musikalske miljøet. Begge foreldrene mine driver med ­ musikk, og alle vi fire søsken har arvet de musikalske genene og har opptrådt mye sammen, sier han.

Som barnestjerne i det kristne miljøet er han godt kjent, men nå vil han videre. Han tar derfor et stort steg fra barne- til voksen­ artist der han vil stå på egne ben – Jeg vil blant annet bort fra kristen-pop-stempelet, og den musikken jeg lager nå har ikke noe religiøst innhold, selv om jeg personlig har de verdiene. Nå vil

jeg gjøre meg mer kjent som en pop-artist, sier han og legger til at han også vil løsrive seg fra mor og fars managerrolle.

– Enn så lenge er vi fortsatt en familiebedrift, men jeg ønsker å jobbe mer selvstendig. Etter at min Idol-audition fra Arendal ble vist på TV har jeg blitt kontaktet av flere managere som ønsker å jobbe videre med meg, og jeg har allerede vært på noen møter for å høre hva de kan tilby, så jeg er godt i gang, sier han og smiler lurt.

– De er litt «cocky»

Den unge musikeren kan også se tilbake på et lengre ­samarbeid med sørlands­artisten «Gino Bless», eller Jan-Erik Gino Mæland som han heter.

Mathias medvirker blant annet på sommer­låten «Mer av deg» med tilhørende musikkvideo.

På spørsmål om hva som er det største han har opplevd hittil i sin karriere, er han ikke i tvil: – Det var da jeg og Gino Bless opptrådte på Pink Party utenfor Sørlandssenteret i Kristiansand i 2016 med over 17000 publikummere, det var stort, sier han.

– Til slutt, hva synes du om dommerne i Idol? Har dere mye kontakt?

– De er hyggelige folk, men jeg har i grunnen ikke snakka så mye med dem, jeg synes de er litt «cocky» og går litt med nesa i sky når ikke kameraene er på.

De gir gode råd når kameraene går, men etterpå forsvinner de. På TV virker det som de kjenner oss kjempegodt, men de gjør egentlig ikke det, ikke ennå i hvert fall, sier 17-åringen.

Torsdag inviterer Agder fylkeskommune til kultur­konferanse i Arendal med tema «Kunsten å bli attraktiv».

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

For niende gang a­ rrangeres det kulturkonferanse i Arendal kulturhus rettet mot kulturarbeidere, kunstnere, oppdragsgivere, politikere, kunst- og kulturinstitusjoner og andre som interesserer seg for kunst, kreative næringer og stedsutvikling.

Ambisiøse mål

Arrangementet er åpent for alle, men ifølge arrangøren er det helt fulltegnet, og folk har satt seg på venteliste.

– Det blir et variert program med dyktige foredragsholdere og vi ser virkelig fram til årets konferanse. Vi har venteliste, og hvis du allerede nå vet at du likevel ikke kan komme så setter vi pris på å få beskjed så snart som mulig, sier rådgiver Heidi Halvorsrud Arild i en pressemelding.

Regionplan Agder 2030 beskriver framtidas Agder som en nyskapende og ­mangfoldig kulturregion som skal være særlig aktiv for kunstnere, kultur­ arbeidere og kreative næringer, med mål om at tettheten av k­ unstnere og kulturarbeidere i Agder skal være den høyeste i landet, utenom Oslo, i 2030. Kulturkonferansen er et aktivt ledd i prosessen og skal blant annet belyse dagens status, samt stille spørsmål om kunstens betydning for

samfunns- og stedsutvikling, og hvordan det offentlige kan tilrettelegge for å nå målet.

– Konferansen gir neppe svaret men målet med dagen er å belyse temaet, vise fram gode eksempler og inspirere til nytenkning. Sammen kan vi løfte landsdelen, heter det i programoversikten.

Varierte foredrag

Konferansen starter med at musiker Lars Andreas Haug blåser liv i dagen og kunsten før direktør for Næring, kultur og kulturminnevern i Agder fylkeskommune, Kristin Tofte Andresen, holder åpnings­ innlegg. Så går det slag i slag med ulike foredrag utover dagen. Seniorforsker Bård Kleppe skal belyse dagens situasjon i Agder og spør blant annet om hva vi har, hva vi gjør riktig og hva vi mangler.

Morten Tøndel, virksomhets­ leder i Røros kommune, skal snakke om hvorfor Røros har havnet på toppen av Norsk kulturindeks i åtte år på rad. Det blir også et besøk fra nabo­landet Sverige når Kristina B. Nilsson, enhets­ leder for kultur i Norrbotten, skal fortelle om utfordringer, resultater og samhandling på regionalt nivå. Kultursjefen i Risør, Torolf Kroglund holder et innlegg om kunstog kunstner­ satsing øst i Agder, og Kari Skippervold, kurator og prosjektleder i Kunstnerforbundet holder ord for dagen- og for kunsten før Lars Andreas Haug spiller dagen i havn. Det blir også p ­ resentasjons av årets kandidater til Sørlandets litteratur­pris i løpet av dagen.

24

Uke 09 2020

Arendals Tidende

K U LT U R Klassisk konsert med lokal tilhørighet Musikkens venner feirer skuddårsdagen med konsert i Lille Torungen, Arendal kulturhus, med lokale krefter på nasjonalt nivå.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

På den musikalske klassiske menyen finner vi et knippe musikere bosatt i Kristiansand og Arendal.

– Vi er alltid glade og stolte når vi kan presentere musikere og komponister fra vår egen region, heter det i en pressemelding fra styret i foreninga.

Publikum får høre Bjørn Rønnekleiv fra Kristiansand på klarinett, Randi Catarina Paludan Birkeland, også fra Kristiansand, på cello og arendalsmusiker HuiHsuan Wang på klaver. Ensemblet skal blant annet fremføre bestillingsverket til Musikkens venners 60-års jubileum i 2018, et verk for cello og klaver, komponert av Vidar Kristensen fra Arendal.

– Dette verket ble svært godt mottatt ved urfremførelsen, og vi gleder oss til å

KLARINETTIST: Bjørn Rønnekleiv.

Pressefoto

LOKAL: Pianist Hui-Hsuan Wang er bosatt i Arendal.

Pressefoto

CELLIST: Randi C. P. Birkeland.

Pressefoto

presentere musikken igjen, står det i pressemeldinga.

Konserten avsluttes med musikk fra romantikkens Max Bruch. I godt voksen alder, da han var i 70-åra, skrev han verket «Eight Pieces Op. 83» for klarinett, cello og klaver, et stykke som Musikkens venner beskriver som vakker og velklingende.

Foreningen er veldig fornøyd med sammensetningen av musikerne og valg av musikk som de mener passer godt for publikum. De ser fram til å presentere det de kaller

for et spennende program med stor spennvidde, der blant annet musikken til komponist Nino Rota står på repertoaret.

– Nino Rota er kanskje et navn de fleste ikke kjenner til, men nevner man musikken til «Gudfaren» vil nok mange nikke anerkjennende.

Rota har også skrevet store menger konsertmusikk som appellerer til publikum, og han kjennetegnes ofte av drømmende og varme melodier og lengsel som plutselig blir avbrutt av sirkuslignende passasjer fulle av humor, beskriver konsertarrangøren.

Bytter hovedrolleinnehaver i musikkteater Oppsetningen Cabaret som har premiere 23. april har fått ny skuespiller i rollen som Sally Bowles.

Det viser hvilken fantastisk lagånd som finnes i Arendal Musikkteater, sier Løge. Arendal musikkteater ble stiftet i 2012 og rundt 60 mennesker er involvert i årets oppsetning.

Dette er Cabaret:

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Mens Gunn Mariann Arnesen fikk rollen etter at Arendal musikkteater holdt audition i høst, er det Mathilde Ibsen som skal inneha den når publikum får se hva den lokale skuespillergjengen har jobbet med og teppet går opp for første forestilling.

Arnesen har vært med i flere oppsetninger av musikkteatret.

Hun hadde hovedrollen som Ella i The Producers og var også med da Spillemann på taket ble satt opp.

Samtidig er hun blitt et kjent ansikt gjennom Granerevyen hvor hun er en av skuespillerne.

Ifølge pressemeldingen fra musikkteatret er årsaken

NYTT TEAM: Fra venstre Signe Andersen, Eirin Kristine Jarno-Kristiansen, Matilde Ibsen, Solveig Pihlfeldt Haugen, Margareth Klingenberg.

Foto: Arendal musikkteater

til skiftet at Arnesen tok en operasjon.

– Hun har fått en lenge etterlengtet operasjon og har blitt fristilt fra rollen, skriver de.

Nyutdannet

Det er Marianne Løge, Leif Gerhard Andersen, Merete Blåka og Leif Rino Müller som står bak Arendal musikkteater.

Matilde Ibsen fra Risør trer inn i rollen som Sally Bowles.

Hun har erfaring fra to tidligere produksjoner med Arendal

Musikkteater: som Elisa Dolittle i My Fair Lady og som Johanna i Sweeney Todd.

teateroppsetninger i London, melder musikkteatret.

Sound of Music – in concert på Kilden Teater og konsert­hus har hun også vært med i oppsetningen av.

Musikkteatret følger skoleferiene og skulle hatt fri i vinterferien, men omrokkeringen i besetningen har gjort at de har brukt vinterferiedagene til å komme i rute, sånn at alt skal være klart til premiere.

– Alle skuespillerne som er involvert i scenene med Sally Bowles har endret på ferieplaner og stilt villig opp for å hjelpe til.

De siste fire årene har hun, ifølge pressemeldingen, bodd i London og fullført en drama­utdannelse på London Southbank University.

– Hun har også deltatt i ulike

Ekstraøvelser

Cabaret er en musikal som hadde premiere på Broadway i New York i 1966. Manus ble skrevet Joe Masteroff, sangtekstene av Fred Ebb og musikken av John Kander, som har skrevet mange ­musikaler, blant ­annet ­Chicago.

Bakteppet for Cabaret er Berlin på 1930 tallet da nazistene stadig får større innflytelse i det tyske ­samfunnet selv om Hitler ennå ikke har tatt makten.

Den amerikanske forfatteren Cliff Bradshaw blir dratt inn i Berlins h ­ eftige natteliv der han møter Cabaret­sangerinnen Sally Bowles fra Kit Kat Club.

Sydende liv, lyst, latter og ­begjær danner bakgrunnen for fri­sluppen kjærlighet i ­skyggen av fascisme og jødehat. Den oppkommende nazismen kaster også sin mørke ­skygge over kjærligheten mellom den aldrende frukthandleren Herr Schultz og hans vertinne ­Fräulein Schneider.

Arendals Tidende

Uke 09 2020

25

26

Uke 09 2020

Arendals Tidende

K U LT U R

Vitenskap med barn i fokus

UNGE FORSKERE: Henrik og Herman sjekker utstyret før de begynner å lage slim.

Hvordan fungerer nitrogen og hydrogen, og kan du lage en rakett av en vannbeholder? Og hva er egentlig et naturfaglig eksperiment?

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Det og mye mer fikk barna utforske på Vitensenteret i Arendal i vinterferien. Mange benytter ferieuka til å reise bort, men det er også mange som velger å bli hjemme, da er det godt å ha noen spennende aktiviteter på ferieplanen for å få dagene til å gå.

Stor pågang

Vitensenteret er godt forberedt.

De vet at når det er skoleferie er det stor pågang av ­nysgjerrige barn og voksne, og de har ­derfor ekstra mange aktiviteter på ­ programmet. Planetverksted, astroshow, bygging av skum­raketter, rakettverksted og galakse­slim-laging er noe av det som står på ukesmenyen.

Barna kan også utforske ut-

stillingen som er fylt med installasjoner der hode, kropp og sanser settes i sving. Markedsog kommunikasjons­ansvarlig, Connie Johnsen, forteller til avisa at de er svært godt fornøyd med besøket, og at aktivitetene har slått godt an hos barna.

– Det er mange som kommer hit i vinterferien, og vi ser at særlig besteforeldre kommer med barna mens foreldrene er på jobb.

Akkurat nå har vi verdens­romtema med flere ulike lageverksted hvor barna blant annet får være med å lage galakseslim og raketter. Det har vært mye folk hver dag, både tidlig og sent, og vi ligger an til godt over 1000 besøkende i løpet av vinter­ ferieuka, forteller hun fornøyd.

Gøy med nitrogen

Et av de mest populære ­aktivitetene er et forrykende astroshow med en rekke naturfaglige eksperimenter. Ikledd hvit astronautdrakt tar Tor Inge Rasmussen publikum med seg på en reise inn i det ­uforklarlige, med knall og smell, flammer og røykskyer.

– Er det noen her som har vært

VARMT OG KALDT: Flytende nitrogen og kokende vann gir en skikkelig kul effekt.

i verdensrommet?, spør Tor Inge helt i begynnelsen av showet, og flere rekker hendene opp for å ­svare. De fleste sier nei, mens noen sier ja.

– Jeg kjenner en som har vært der, sier en liten gutt, og Tor Inge svarer bekreftende: – Det stemmer nok det. Vi er jo alle i verdensrommet akkurat nå, sier han.

Gjennom showet viser han blant annet hvordan flytende nitrogen fungerer. Han forklarer at den holder en temperatur på nesten minus 200 grader, og demonstrerer ved hjelp av en frivillig hjelper fra salen, Isak, hvordan en oppblåst ballong blir flat som en pannekake når den legges i det kalde stoffet. Idet han tar den flate ballongen ut av beholderen ­blåser den seg opp igjen når den får varme på seg, og blir akkurat som før. Han gjør også et ­eksperiment med hydrogen, som får en b ­ allong til å eksplodere med et høyt og kraftig smell og flammer, til barnas store ­begeistring, og han demonstrerer hva som skjer når du heller

HJELP: Tor Inge ber publikum om hjelp.

kokende vann opp i flytende nitrogen.

– Se her, nå skal jeg lage noen skikkelig røykskyer, sa han og spredte røykskyer ut over lokalet.

En vannbeholder sammen med flytende nitrogen og varme fra en

lighter blir til en eksplosiv rakett, og barna fryder seg over eksperimentene til den selv­utnevnte astronauten.

– Dette er veldig morsomt for barna, det er både gøy, lærerikt og litt skummelt. Det er et

Arendals Tidende

Uke 09 2020

27

PERFEKT: Galakseslimet er ferdig, og kan strekkes, tøyes og bøyes.

DEBUTANT: Amalie lager slim for aller første gang.

KONSENTRERTE: Hermine og Henrik i dyp konsentrasjon mens de blander ferdig kjemikaliene.

KROPP: Tias Storm Hansen (10), Herman Garmann Kløvfjell Tønnesen (9) og Henrik Edvard Heggland (10) utforsker kroppens indre organer i utstillingen.

naturfaglige eksperiment, og jeg driver litt snik-innlæring ­gjennom showet, sier han til avisa etter forestillingen.

det finnes 300 milliarder stjerner og over sju milliarder galakser.

Etter en kort demonstrasjon på hvordan de skal lage slim, får de i oppgave å lage galakseslim med tre farger, fargene blandes til slutt og blir et fargerikt klissete slim

Galakseslim

Å lage slim synes mange er

morsomt, og denne uka er det galakse­slim med tre farger som står på agendaen.

Barna har gledet seg til denne aktiviteten, og køen er lang før dørene åpnes inn til slim-laben.

Alle barna blir utstyrt med en hvit lab-frakk og vernebriller før de setter seg ned ved bordene. Før de ­begynner å lage slim lærer de mer om verdens­rommet. De lærer at vi går i bane rundt en stor stjerne som heter sola, at

som de kan forme, strekke og lage figurer med.

Alle barna jobbet ivrig med opp­ gaven, og alle var storfornøyd med sluttresultatet. Slimet fikk de med seg hjem i en liten beholder.

Uke 09 2020

28

Arendals Tidende

S pi l l o g mo ro ER LEI HAVNE LEDEL SEN

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no FOR SLITT

PREST FRI FOR

HELLIG

TØYS GRØNN SAK

SVENSK SEL SKAP FLYSELSKAP VULKAN

BRUK KET

HAR EN TRAVEL VÅR I ÅR

SANGER

ÆRBAR MIDJE

LIKE

LEVE RER

KVISE KOMMER TIL STRØMS BU SLETTA

FARTØY AULA

MAKTET FIK FISKE RED SKAP

PÅ NORSKE FLY

DYR TRÆL ENE

BAK VERK BOL

STEKER ÅND

MO DERNE

ØY SIKT

TO

VENER FUGLEN

SPISER

DRIKK TALL

MØRK

BØNN FRANSK BY

TRE HUMRER GUTTE NAVN

VARSEL

SMERTE

HYLLE

RISPE

TEPPER VEKT

BRY

BLANDE UT

BYGE

TROLL TONE

GOD

ELV UTLØP

KIKKE

PLATE KOMMER TIL STRØMS BU SLETTA

MÅL

FORME TOPP

SI HALV APE

DROSJE

PIKE NAVN

ANSVA RET

BESTIL LER LEVE

PAPE GØYE

NATRIUM

ØY OG DIKT SNAKK

PIKE NAVN TEGNER KOMMER VED RYGENE KRAFT VERK

GUTTE NAVN

PAKT

TRENE

TILTA

OPP TRINN SIVBÅT

STJERT

SIDE

FETT KNUTE KRY

BIL MERKE

ROBÅT GUTTE NAVN

DEN ELDRE TEKKE

KOM MUNE

SLESK

SVI BRUKES TIL KURVER

TÅKE

HAVN

UKE BLAD LUSE EGG

ARTIK KEL

PUSSE DREIE

DYRE VERDEN PRO NOMEN

SOMME

ARTIK KEL

I DET

HÅND VERK EREN

EKSI STERER

VISER

BIBEL NAVN ARVE ANLEGG

GUMMI SKYVER KLEM MEN

FOR ALLTID SKÅTE

DRIVER

SVAR

NEVE KOST ENE

ER DET KROKEN PÅ DØRA FOR

ÅRBOK DRETT

TREK KER

AVIS TRIKS

STOFF TØRR

TILBAKE

SANG ERNE

GUDINNE

FJERN SYN SMYKKE LÆRE STED

SLIKE

LIKE VEKT

ELTE

DYR

Kjetel Vidar Kittelsen

HOLDE MUNN

KONGE NAVN

GEMYTTLIG

UTROP

DELENE

VIND

YTRET

SKRITT

Løsningen finner du på side 31

Arendals Tidende

Uke 09 2020

Barnas Kreative Sider –­ Noen ivrige leserspirer har tatt initiativet til å sende oss sine kreative ideer, og vi synes det er et privilegium å få vise disse frem for alle våre lesere. Vi håper selvfølgelig dette kan oppfordre andre til å sende inn sine fremtidige kunstverk, slik at vi kan gi dem alle den oppmerksomheten de fortjener.

«En bil» gutt 4 år

Send gjerne din tegning på mail til: rudolf.salvesen@tvende.no, eller til Tvende Media AS, Postboks 383, 4836 Arendal.

«Himmel og sol» Jente 4 år

«Familie» Jente 4 år

Ludvik 5 år

Send oss ditt bidrag!

«Vulkan» Gutt 4 år

Ella 5 år

«Regnbue» Jente 4 år

29

30

Uke 09 2020

Arendals Tidende

Få nyheter fra

arendalstidende.no

I 2020 flytter vi fokus fra papir til nett, og vi vil bli enda mer aktuelle med journalistikken som er Arendals Tidendes merkevare: Balansert stoff som faktisk forteller deg det du trenger å vite om kommunen du bor i.

1. Gå inn på www.arendalstidende.no 2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!»

3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps

Arendals Tidende - Vi bryr oss om Arendal - gjør du?

Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Demens i familien?

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Snakk med våre fagfolk

Unike Dyrevenner - 3/8

Troende i Telemark - 1/6

Lunsj i eventyrlige hjem – Kløcker hus 8/8

Snekkerverkstedet - 1/6

Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden besøker vi noen som har en minigris som kjæledyr!

I denne episoden besøker vi Kløckers hus i Arendal.

Huset viser kontrasten mellom matrosen og borgerskapets liv på 1800 tallet.

Chat med oss på nasjonalforeningen.no/demens

Vi besøker forskjellige menigheter og trossamfunn i Telemark. Hva tror de på? Først ut er Pinsevennene.

Snekker Ole, kjent fra Eventyrlig oppussing (TV-3) lærer oss å snekre en nattbordshylle.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Arendals Tidende

Uke 09 2020

OMVISNING I ARKIVMAGASIN

31

BOEING BOEING

SKAM DEG, MAYLISS!

MEG OG DOLLY

FLOTTORP/SOLBERG

– komedien som tar helt av!

4. og 5. mars kr 275,-

En lidenskapelig og lengtende enke Lørdag 7. mars fra kr 220,-

Torsdag 27. februar kl.13.00 på KUBEN Bli med på omvisning i arkivmagasinet og se noen av de mest spennende arkivstykkene vi har i samlingen vår! Omvisningen varer ca 1 time.

Sulten? Kombiner omvisningen med lunsj!

Prøv den tradisjonsrike Setesdalssuppen i kafeen vår. Lunsjen serveres fra kl. 11.00 - 15.00 den dagen.

Suppen koster 90 kr ink.flatbrød og smør.

Det er også mulig å kjøpe munker til kaffen.

Hanne Sørvaag elsker Dolly Parton Lørdag 7. mars kr 555,-

Plateslipp!

Søndag 8. mars

kr 220,-

Omvisningen er inkludert i inngangsbillett (kr. 90,-).

Oppmøte i resepsjonen.

Mer informasjon finner du på www.kubenarendal.no, eller vår facebookside.

NB: Parkering inn fra Ragnvald Blakstadsvei

THE 12 TENORS

SULT

12 år – jubileumsturné Søndag 15. mars fra kr 585,-

AV KNUT HAMSUN Mandag 16. mars

fra kr 215,-

VEL BEVART GODT FORTALT AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV IKS

Parkveien 16 | 4838 Arendal | tlf 370 17 900 | www.kubenarendal.no

Forbud mot levering av avfall i sorte sekker

ASKELADDEN OG DE GODE HJELPERNE

HARALDSGUTTENE

BOKKEN LASSON OG CHAT NOIR Hun som skapte Chat Noir

TRIBUTE STEVIE WONDER

STOR MINNEKONSERT: 40 ÅR SIDEN KIELLAND-ULYKKEN

The Greatest Love of All

Spretne Gamle Gubber (Få bill.)

Fredag 20. mars kr 220,-

fra kr 140,-

17. - 19. mars

Bruk gjennomsiktige sekker!

Fra 1. mars 2020 kan en ikke lenger levere avfall i sorte sekker på avfallsmottakene.

50 % av det som legges i sorte sekker kan gjenvinnes. Mer avfall til gjenvinning, tryggere for alle og billigere for deg!

Hyllestkonsert Lørdag 21. mars

kr 250,-

Lørdag 21. mars

Med Belinda Davids Torsdag 2. april

fra kr 200,-

Torsdag 26. mars

kr 250,-

kr 550,-

BILLETTER: arendalkulturhus.no

Løsning Kryssord Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no

ER LEI HAVNE LEDEL SEN

F

SVENSK SEL SKAP

A B

FLYSELSKAP VULKAN

S A S

HOLDE MUNN

T

I

E

E T N A

BRUK KET

E

SLIKE

D

LIKE VEKT

KONGE NAVN

ELTE

FOR SLITT

E

I

SANGER

I

T ÅRBOK DRETT

HAR EN TRAVEL VÅR I ÅR

SOMME

R

VISER

G R E

DEN ELDRE TEKKE

S R

annonse? annonser@arendalstidende.no

D

P A I

T

I OPP TRINN SIVBÅT

DYR TRÆL ENE

I

I

LÆRE STED

TILBAKE

TÅKE

ROBÅT GUTTE NAVN

O N A

RISPE

K

BESTIL LER LEVE SI HALV APE

BRY

D E SPISER

T

KOMMER TIL STRØMS BU SLETTA

G

V DYRE VERDEN PRO NOMEN

K A K GUMMI SKYVER KLEM MEN

PÅ NORSKE FLY

TEPPER VEKT

B R A

DELENE

M S

L N

MO DERNE

BIL MERKE

P

I

K E

N

I

I

I DET

I

A

GUDINNE

A

SANG ERNE

ARTIK KEL

MAKTET FIK

R E V Y VENER FUGLEN

I

I

F

P L

I

ØY OG DIKT SNAKK

N G E R TRE HUMRER GUTTE NAVN

E

FORME TOPP

I

I

BIBEL NAVN ARVE ANLEGG

L E A

G

KVISE

PUSSE DREIE

I TO

R

K K

G N

I

SIDE

T

T L E T E L TRENE

PIKE NAVN

S

E

TILTA

Ø K E

MÅL

DRIKK TALL

V

I

K T E N

S M I K

UKE BLAD LUSE EGG

R E

Å R E R

D E L V ANSVA RET

T V

N E

E V N E T KOM MUNE

SLESK

FJERN SYN SMYKKE

H Å N D

E N

FETT KNUTE KRY

FISKE RED SKAP

SVAR

M E G A

T

A D A KOMMER VED RYGENE KRAFT VERK

NEVE KOST ENE

E T S E

VARSEL

SMERTE

BØNN FRANSK BY

C

N MØRK

E D HYLLE

Y

L A K S E T R A P P

R Y E R BYGE

I

S M E D E N

S

K L O R E PAPE GØYE

FARTØY AULA

I

PIKE NAVN TEGNER

V G

C O O P

SVI BRUKES TIL KURVER

B E T Y

U M A K

DYR

N A L

F A U N A

TROLL TONE

B U R G E R GOD

STOFF TØRR

AVIS TRIKS

T E K K E L

HÅND VERK EREN

S C E N E R I

A

I

R E V

ØY SIKT

M A X KOMMER TIL STRØMS BU SLETTA

E V

GEMYTTLIG

Kjetel Vidar Kittelsen S K O L E

ÆRBAR MIDJE

EKSI STERER

R E D

A V T A L E N A

N

A

K J E T E L

Å R E T S

HAVN

H A L E DROSJE

FOR ALLTID SKÅTE

K

STJERT

A

LIKE

L L E R

E R

NATRIUM

UTROP

N O E N

GUTTE NAVN

PAKT

E

A N N A L

S J E L ARTIK KEL

ER DET KROKEN PÅ DØRA FOR

L E R

E BAK VERK BOL

LEVE RER

I

PREST FRI FOR

T U L L

D R A R

DRIVER

STEKER ÅND

S

O L A V

S E G

TØYS GRØNN SAK

B A L A N S E

K N A TREK KER

HELLIG

R PLATE

I

BLANDE UT

S

S E

L P

VIND

KIKKE

E

I

G

ELV UTLØP

S N O

L E D D E N E

SKRITT

E R N YTRET

I

L

S A

S T E G

Bilredning Sør AS UKE 8 - 2020

UKE 8 - 2020 Mandag 17. februar februar Mandag 17.

37 03 39 00

4 6 8 6 VANSKELIG 1 9 8 5 1

7 2 5 9 4 1 3 9 7 3 5 7 5 8 24 3 97 9 2 78 4 7 66 5 7 6 88 16 9 4 1 VANSKELIG 2 3 6 1 9 8 2 Bilder 6 3 fra leserne 1 5 2 5 1 9 3 6 4 5 1 5 7 6 9 5BARNESUDOKU 7 6 8 7 9 2 8 4 NÅDELØS 5 1 6 9 1 1 2 8 61 36 2 7 7 31 9 68 54 2 4 3 6 1 BARNESUDOKU 5 65 7

6 2 9 5 3 1 6 2 3 9 7

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

DAGENS KRYSSORD DAGENS KRYSSORD

Dagens kryssord

5 7 6 1 9 6 3 6 7 5 2 5 2 7 5 6 9

9 7 8 1 9 8 3 5 2 4 8 9 4 3 4 2 5 4 7 9 NÅDELØS 8 6 3 92 9 5 7 1 22 6 6 2 1 8 3 3 2 4 1 6 5 95 2 5 7 1 2 54 9 1 8 1 3 5 6 7 1 3 38 6 2 4 2 9 5 3 6 2 3 8 5 @hans_birger_nilsen Heavy Weather by the lighthouse #lighthouse 8 6 3 9 8 7 4 3 2 Loddrett Vannrett Loddrett Vannrett 1. Hest 1. Svarord 9 3 2 1 Løsning Sudoku 4 6 Barnesudoku 1.

1. Detaljert Svarord oversikt 2.

7.Hest Indre fred BARNESUDOKU BARNESUDOKU 5Venstre 1 7. fred 2. Never Detaljert MIDDELS oversikt 3.

8.Indre Fiskeredskap 7 9 8 4 6 1 9 8 3 5 2 74 3 8.

3. Blodåre Never 4 7 4.

9.Fiskeredskap Like kort 4 7 9 9. Like kort 4. Asteroide Blodåre 8 2 1 9 5 6 1 36 49 7 10.

Sporty 5.

3 6 8 1 6 2 7 7 2 6 10.

5. Plantedel Asteroide 12.Sporty Gad vite 6.

7 3 8 2 1 9 12. vite 6. Val Plantedel 1 9 8 4 3 6 2 7 5 3 2 4 1 6 5 9 13.Gad Belevenhet 7.

5 9 6 13.

7. Sykdom Val 15.Belevenhet Samfunnsfiendtlig 11.

Høyre 9 7 8 1 8 1 3 4 4 9 5 2 15.

11. Samleobjekt Sykdom 3 17.Samfunnsfiendtlig Saktens 13.

8 9 4 3 3 8 6 2 1 7 17.

13. Asiat Samleobjekt 18.Saktens Pålegg 14.

4 7 8 9 5 3 2 9 5 2 3 8 5 18. Pålegg 14. Hoppefølge Asiat 16.

7 9 2 8 3 1 6 6 2 1 8 3 8 7 4 3 2 16. Hoppefølge 4 6 7 2 5 1 2 9 3 2 1 4 6 8 6 4 1 3 9 7 Sudoku Vannrett: 1. Hest 7. Indre fred MIDDELS VANSKELIG Vannrett: 1. Hest Indre 8. Fiskeredskap 9.7.

Like kortfred 10. Sporty Tagg ditt bilde med #mittarendal 4 7 1 9 8 2 5 12.Fiskeredskap Gad vite 13. 9.

Belevenhet 8.

Like kort 10. Sporty 8 Samfunnsfiendtlig 2 1 9 6 17. 3 4 5 1 9 7 15.

Saktens 12.

Gad vite 13. Belevenhet Løsning Dagens kryssord Løsning Sudoku 7 3 8 217. 1Saktens 9 6 18. Samfunnsfiendtlig Pålegg 15.

5 9 1. Svarord 6 5 7 6 8 1 9 Loddrett: 18.

Pålegg 2 3 6 2.3 Detaljert Loddrett: 1.5oversikt Svarord3. Never 2 8 3.9Never 5 3 7 5.oversikt 4.4Detaljert Blodåre Asteroide 6. Plantedel 6 3 1 5 2 2.

7.7Blodåre Val9 11.2 Sykdom 13.

3 Samleobjekt 16. Plantedel 6 3 6 4 5 4.

5.8Asteroide 14.Val Asiat 411. 16.

6Hoppefølge 7 Samleobjekt 2 1 5 7 6 9 7.

Sykdom 13.

8 616. Hoppefølge 4 1 3kryssord 9 7 14.

Asiat LØSNING Dagens VANSKELIG NÅDELØS Vannrett: 1. Traver 7. Sjelero LØSNING Dagens kryssord Været 9 8 9. Tress 2 2 8.1 Landnot Grei5 12. Mon 1 Vannrett: 1. Traver 10.

7. Sjelero Onsdag 5 15. Asosial 1 9 17. Rettnok 7 Tirsdag 7 5 2 13. Pli 8. Landnot 9. Tress 10. Grei 12. Mon 6 5 6 18. Knaost 3º 4º 13. Pli 15. Asosial 17. Rettnok 5 7 1.6Tja 2. Rentenota 8 1 9 4 2 9 5 Loddrett: Hva kan vi hjelpe deg med?

18. Knaost 3. Aldri 4. Vene 6. Rotstilk 2 5. Eros 3 6 / forebyggende 8 6 3 9 Sanering Loddrett: 1. Tja 2. Rentenota 6 m/s 0 mm 6 m/s 2,5 mm • Husbukk • Biller 7. Slagmark 11. Rosen 13. Pins 6 •3Stokkmaur 1 5 2 3. Aldri 4.

Vene 5. Eros 6. Rotstilk • Duer • Veps • Maur 14.

3 Laot•616.

4Sto 5 5 1 • Fluer Mus Borebiller Fredag Torsdag 7. Slagmark 11. Rosen 13. ••Pins • Sopp og råte Rotter •1Kakerlakker 5 7 6 9 7 3 14. Laot 16. Sto Ellers alt innen skadedyrkontroll 5º 3º Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 390 / 906 576906 NÅDELØS For gratis og uforpliktende befaring 1 2 6 m/s 0 mm 2 m/s 0 mm 7 5 2 5 6 4 2 9 5

4

BARNESUDOKU 2 7 9 8 5 4 6 3 5 4 1 6 9 7 8 1 6 3 2 7 5 1 9 8 4 3 6 2 5 4 3 9 7 2 8 7 6 2 5 8 1 9 4 3 7 2 9 5 1 6 2 1 7 4 8 3 9 8 5 6 1 3 4

1 2 4 5 6 3 8 9 7

54 8 1 7 3 2 5 9 6

5 BARNESUDOKU 8 7 1 9 2 6 4 1 9 1 63 94 87 36 5 8 2 27 2 5 4 7 6 1 9 3 7 8 3 9 2 4 6 5 3 2 8 4 1 6 5 9 4 9 6 5 7 2 8 1 5 1 7 3 8 9 4 6 6 4 1 2 9 7 3 8 8 7 5 6 4 3 1 2 9 3 2 1 5 8 7 4

LØSNING

3 8 9 7 1 4 6 5 2

NÅDELØS 6 1 9 5 4 3 8 7 7 5 2 9 3 4 1 2 8 7 6 3 9 2 5 6 2 6 4 8

LØSNING

8 1 4 9 5 7 3

6 3 4 8 5 1 9 7 2

VANSKELIG 1 9 8 7 2 6 5 4 1 9 7 3 2 5 8 5 2 7 6 3 8 1 9 2 4 4 6 3 9 7 3 7 6 4 1 2 8 1 3 5 9 4 5 8 6

2 6 5 4 9 8 3 7 1

MIDDELS 9 3 5 4 8 2 1 9 6 7 4 3 2 5 9 7 3 1 8 5 4 6 7 1 7 9 2 8 1 4 3 6 5 8 6 2

1 7 8 3 6 2 5 9 4

3 9 1 5 2 4 7

4 2 9 1 7 5 8 6 3

7 5 2 6 4 9 1 8 3

7 5 8 6 9 3 1

5 7 6 9 3 8 2 4 1

6 3 1 8 7 5 4 2 9

3 8 1 4 6 2 5 9 7

8 4 9 1 2 3 6 5 7

8 1 4 9 5 7 3 2 6

2 6 3 8 4 1 5 9 7

6 3 4 8 5 1 9 7 2

VANSKELIG 1 9 8 7 2 6 5 4 1 9 7 3 2 5 8 5 2 7 6 3 8 1 9 2 4 4 6 3 9 7 3 7 6 4 1 2 8 1 3 5 9 4 5 8 6

3 9 1 5 2 4 7 6 8 4 2 9 1 7 5 8 6 3

7 5 8 6 9 3 1 4 2 5 7 6 9 3 8 2 4 1

4 2 6 7 1 8 9 3 5 3 8 1 4 6 2 5 9 7

MIDDELS BARNESUDOKU 9 3 5 14 6 1 9 28 73 65 28 8 2 1 29 5 7 4 67 56 31 94 6 7 4 73 8 8 3 59 22 14 69 2 5 9 37 2 3 8 44 61 86 51 3 1 8 45 96 6 95 47 72 82 4 6 7 51 12 7 83 98 59 43 6 4 1 2 9 7 3 7 9 2 88 75 5 36 14 43 16 1 4 3 96 39 2 71 85 28 75 5 8 6 2 4 1 3 9 7

LØSNING

7 3 5 9 1 6 8 2 4

4 8 1 7 3 2 5 9 6

Vannrett: 1. Traver 7. Sjelero 2 7 9 5 4 8. Landnot 9. Tress 10. Grei 12. 3Mon 13. Pli 15. Asosial 17. Rettnok 8 1 6 1 9 8 18. Knaost 5 4 3 Loddrett: 1. Tja 2. Rentenota 7 6 2 4 3 7 3. Aldri 4. Vene 5. Eros 6. Rotstilk 7. Slagmark 11. Rosen 13. Pins 6 2 1 9 8 5 14. Laot 16. Sto

BARNESUDOKU 8 5 4 6 1 6 9 7 3 2 7 5 4 3 6 2 9 7 2 8 5 8 1 9 2 9 5 1 7 4 8 3 6 1 3 4

3 8 9 7 1 4 6 5 2

1 2 4 5 6 3 8 9 7

LØSNING Dagens kryssord

LØSNING

Vannrett: 1. Hest 7. Indre fred 8. Fiskeredskap 9. Like kort 10. Sporty 12. Gad vite 13. Belevenhet 15. Samfunnsfiendtlig 17. Saktens 18. Pålegg Loddrett: 1. Svarord 2. Detaljert oversikt 3. Never 4. Blodåre 5. Asteroide 6. Plantedel 7. Val 11. Sykdom 13. Samleobjekt 14. Asiat 16. Hoppefølge

1. Svarord 2. Detaljert oversikt 3. Never 4. Blodåre 5. Asteroide 6. Plantedel 7. Val 11. Sykdom 13. Samleobjekt 14. Asiat 16. Hoppefølge

1. Hest 7. Indre fred 8. Fiskeredskap 9. Like kort 10. Sporty 12. Gad vite 13. Belevenhet 15. Samfunnsfiendtlig 17. Saktens 18. Pålegg

Loddrett

Vannrett

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

2 6 3 8 4 1 5

LØSNING

LØSNING 4 2 6 7 1 8 9 3

NÅDELØS 6 1 9 5 4 3 8 7 7 5 2 9 3 4 1 2 8 7 6 3 9 2 5 6 2 6 4 8 5 8 7 1 1 9 3 4

1 79