Arendals Tidende Uke 7 - Nr 6

AKTUELT

Her er byens nye turløypenett Side 14-15 DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 7 2020 | Nr. 06 - 15. årgang | Pris kr 20,-

Sånn brukes rådmannens penger 109 ­millioner på ni måneder

126 ­ nsatte a

90 millioner kroner i 2020

Sju årsverk kuttes

BAK TALLENE: Rådmannens stab er stadig utsatt for beskyldninger om å bruke for mye penger uten å kjenne hvor skoen trykker. Arendals Tidende har sjekket hvor pengene går.

Illustrasjon: Maria Åsheim

Trangt kulturbudsjett struper kommunerevyen

Side 6-7 Side 24-25

2

Uke 7 2020

Arendals Tidende

PULSEN på Arendal Hver uke tar vi pulsen på det politiske liv og hvordan hverdagen som politiker i Arendal ser ut.

Faste deltakere: Robert Cornels Nordli Ordfører Ap

Terje Eikin Vara­ ordfører Krf Milly Grundesen Kommune­ plan­ utvalgs­ leder Sp

– Det bør ikke hete helsehus Politikerens første bud i arbeidet med det nye helsehuset er at navnet bør endres.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Inger Brokka de Ruiter Leder komite for helse, omsorg og levekår SV Geir Fredrik Sissener Høyre

Det forteller Inger Brokka de Ruiter, Sosialistisk Venstreparti, etter å ha hatt sitt første møte med helsetjenesten for å se hvordan hun kan bidra i å sikre en god prosess rundt bygging av det nye helsehuset.

Helt feil

Ingjerd Livollen Leder komite for oppvekst Sp

Det er torsdag, og en hektisk dag for poli­ tikeren som egentlig pleier å ha torsdagene fri for å drive politikk. Som spesiallærer er det derimot ikke alltid ting går som planlagt, og denne dagen måtte hun hjelpe til på skolen hun jobber på.

– Det er kjempespennende med det referanse­utvalget. Første bud er at det ikke bør hete helsehus, for det er jeg helt enig i at høres veldig merkelig ut, sier hun på andre siden av telefonen.

Vanja Grut Komite for samfunns­ utvikling Ap

Inger tar utvalgsplassen på stort alvor, og gleder seg allerede til å bli ordentlig kjent med prosjektet og alle rammene rundt det.

Selv om hun i utgangspunktet er imot såpass massive bygg, er hun veldig for at det blir fort ferdig så kommunens eldre har et godt sted å være.

Anders Kylland Gruppe­ leder Frp

– Det er mange følelser knyttet til dette prosjektet, og det er mye usikkerhet. Nå haster det mer enn noen gang å få bygd helsehus 1 og få det opp og gå, for verken Elim, Røed eller Solhaug er liv laga for eldre­ omsorg på sikt, sier hun bestemt.

Tunga rett i munn Harald Danielsen Rådmann

En av hennes andre viktige oppgaver er å se til at prosessen rundt planlegging, regulering og bygging av det nye helsehuset er i tråd med hva bystyret har bedt om, både når det kommer til utforming og kostander.

– Det er krevende med tanke på lånetaket vårt og heisen og alt det har ført med seg, så nå må vi holde tunga rett i munnen på dette.

Bygningsmassen har mye å si for kvaliteten i tjenestene, så det er viktig. Jeg har allerede begynt å høre litt planer og tanker, og jeg kjenner jeg er veldig motivert til å bidra med mine tanker på dette.

Og så må jeg si at det er utrolig flott at eldrerådet og rådet for personer med funksjons­nedsettelse er med i referanse­ gruppa. Vi trenger at de som faktisk har skoa på er med oss på dette, sier hun engasjert.

Feil prioritering

Det er ingen hemmelighet at Inger har et stort hjerte for helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Det er heller ingen hem­ melighet at hun sitter i et parti som selv betegner seg for å være et skoleparti. Likevel synes hun budsjettet som posisjonen/Høyre vedtok i høst, hvor skole prioriteres mer enn helse, er urettferdig.

–Vi har lave fødselstall og stadig flere eldre, og da er det litt rart å se at det går så mye til skole og stadig mindre til helse. Jeg føler en generell bekymring på omsorgs­ tjenestene våre, og jeg kjenner det mer og mer nå som budsjettet er vedtatt. Vi er et skoleparti som prioriterer skole, men det er så skjevfordeling på skole og omsorg, og jeg ser at de ansatte i omsorgstjenestene strever, beboerne strever, så jeg synes rett og slett det er krevende å forholde seg til.

Hun tenker først og fremst at det er gale prioriteringer lokalt, men at det også er for dårlig kommunepolitikk sentralt. Som

GIV: SV-politiker Inger Brokka de Ruiter ble valgt som m

hun nevnte forrige gang hun var med i Pulsen på Arendal, ønsker hun fremdeles et kommune­opprør mot sentrale politikere for å vise motstand mot alle kuttene innenfor helse og omsorg.

– Det er alvorlig det som skjer i kommunene.

Vi leser om vold mot eldre, og at selvmord

Arendals Tidende

Uke 7 2020

3

Denne uken: Vi har lave fødselstall og stadig flere eldre, og da er det litt rart å se at det går så mye til skole og stadig mindre til helse.

Inger Brokka de Ruiter | – SV-politiker

medlem i referansegruppa som skal følge prosessen rundt det første helsehuset.

Arkivfoto

hos eldre er under­rapportert. Du kan ikke effektivisere deg ut av det, du må ha folk som kan være med å trygge folk som har det ­vanskelig. Jeg blir trist når jeg hører hvordan både lokale og nasjonale politikere underkommuniserer ­utfordringene i eldreomsorg og

hele omsorgssektoren, sier hun mutt.

Samarbeid

På spørsmål om hun kunne tenke seg å samarbeide med posisjonen om budsjett neste år for å sikre mer av det Inger ønsker aller mest

i kommunen, svarer hun ikke nei.

At barnetrygd ikke skal regnes med når sosialstønad beregnes og at Solhaug bevares helt frem til helsehuset står klart, står derimot fortsatt sterkt.

– Vi er på venstresiden, og da er det naturlig å søke flertall for

politikken med andre rød-grønne partier. Vi håper jo på flertall for de kravene vi har kommet med.

Det er viktig å skjerme Solhaug, men det er jo bare en bitte liten del av det komplekse store bildet.

De ansatte strever, og de kan ikke løpe fortere. Da kan du jo bare

tenke deg hvordan pasientene har det. Vi må ikke være naive og tro at slitne ansatte klarer alt, her håper jeg virkelig at vi kan samle oss og at alle gode krefter kommer sammen for å ta på alvor hva som skjer i eldreomsorgen og på institusjonene, sier hun.

4

Uke 7 2020

Arendals Tidende

AKTUELT – Vi er mange som er på utkikk etter nye havner Fastboende på gjestehavna er lei av møkkete dusjer, søppel overalt og dyre priser, men mest av alt er de lei ledelsen.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Mer enn noe annet ønsker de som bor fast i båt i havna å bli invitert til et møte med ledelsen for å se hvordan ting kan gjøres bedre så flere ønsker å beholde plassen sin.

Nå har de nesten gitt opp.

Sliten

Det er en fortvilet gjeng avisa møter i en av husbåtene i gjeste­ havna. Ståle Lorentsen henter frem et skriv de har sendt Arendal gjestehavn hvor de beskriver alle tingene de ikke er fornøyde med.

For det første er det mangel på parkeringsplasser. Båteierne har ikke lenger lov til å stå mer enn to timer parkert før de må flytte bilen, og de har ikke lenger lov å kjøre bilen inn i havna for å losse av eller på båtene, selv om det har blitt sagt at de har lov til å kjøre inn og stå der opptil en halvtime.

– Dattera mi fikk streng beskjed om å flytte seg, enda hun sa at hun bare skulle hente meg.

Hun fikk ikke lov og måtte kjøre ut, sier Tine Larsen.

Så kommer søppelet som flyter rundt. De skitne dusjene. At hele byen har tilgang til dusj­anlegget og at ledelsen mener det er beboerne sitt ansvar å vaske der.

Snøfreseren de ikke får låne på vinterstid lenger. Havneavgiften som ifølge beboerne har økt med femti prosent, og strøm­ kostnadene som bare stiger og stiger. Verst av alt er likevel den manglende responsen og ansvars­fravikelsen de opplever fra ledelsen.

LEI: Beboerne som bor i Arendal gjestehavn på vinterstid er lei, og har allerede begynt å kikke seg om etter andre havner å bo i.

– Vi får bare til svar at det ikke er noe å diskutere, og at å vaske dusjanlegget er vårt ansvar. Det kunne det for så vidt ha vært, det hadde ikke gjort oss noe, men ikke når hele byen bruker anlegget, sier Lorentsen.

Hjerteinfarkt

Jørn Abelsen fortviler over hvor lite ledelsen gir uttrykk for at de ønsker å ha de boende i gjeste­ havna, selv om de hvert år legger igjen store summer.

Den gang Abelsen fikk hjertein­ farkt og kona spurte om dispensasjon til å parkere like ved båtene i tilfelle noe skulle skje, fikk de ifølge paret blankt nei da også.

– Jeg måtte gå cirka 800 meter frem og tilbake til bilen, sier han.

Dyrt

– Vi betaler to tusen kroner i måneden for å ligger her i vin­ terhalvåret. I tillegg betaler vi 50 kroner for å bruke vaskemaskinen og 50 kroner for å bruke tørket­ rommelen. Det betyr at hvis jeg skal vaske sengetøy nå så koster det meg hundre kroner hver gang.

Fem minutter i dusjen koster også 50 kroner, sier Wenche Irene Steen.

– Og det første minuttet går vekk i påvente av at vannet skal bli varmt, legger Abelsen til.

Gjengen som møter Arendals Tidende føler ikke at de er ønsket i havna.

– Vi hadde det så fint, vi fikk bruke parkeringsplassene på kveldstid og i helger så lenge vi var tilgjengelige for å flytte bilen ved behov, og vi fikk låne snø­ freser. Så begynte de med noe nytt. De sa at vi ikke fikk lov til å parkere der mer, vi fikk ikke låne snøfreser og de foreslo at vi betalte for renovasjonsgebyr selv, hvis vi ville ha dunker til å sortere søpla. Det går ikke an å prate med de. Hadde dette skjedd et annet sted hadde ledelsen innkalt til et møte med oss, men ikke her, sier Lorentsen bittert.

– Jeg må si at jeg misunner andre gjestehavner når jeg ser hvor godt de har det. Nå har vi etter hvert mista lysta til å bidra

og til å rydde opp etter andre her.

Vi er mange som er på utkikk etter nye havner, legger Steen til.

I et brev til Arendal gjestehavn har Rita Carlsen skrevet følgende på vegne av gruppa: «Har mang en gang prøvd å komme i dialog med ledelsen, men dessverre blir de fleste av våre ønsker og henvendelser avvist uten noe diskusjon. Ledelsen tar aldri kontakt med oss for å høre hvordan det står til eller om det er noe vi kan bidra med, med tanke på trivsel og samhold i havnen.

Bare det er frustrerende for oss».

Lite kontakt Havnesjef

Rune

Hvass

Arendals Tidende

Uke 7 2020

5

LES OGSÅ: Leserinnlegg fra en av beboerne i gjestehavna på side 18

LITE KONTAKT: Havnesjef Rune Hvass synes det er synd med konflikten som har oppstått, og at beboerne ikke har tatt kontakt med administrasjonen direkte. Nå vil ha se på en reorganisering av gjestehavna på vinterstid.

Arkivfoto

seg at man har forpliktelser, sier Hvass.

Underskudd

Foto: Helene Walle

derimot, mener at de ikke har tatt noe særlig kontakt med administrasjonen.

– Det er synd at det er sånn. Vi har gått gjennom all korrespon­ danse vi har fra dem, og det er ikke mye. De har simpelthen ikke henvendt seg hit til havneadmin­ istrasjonen, men de har snakket med styreleder og hatt et møte med han. Han har sendt en til­ bakemelding på at mye av det de fremfører ikke medfører rik­ tighet, rett og slett, sier han.

I svarbrevet fra styreleder i Arendal havn til beboerne besvarer han klagene med blant annet at renovasjonsabonnement

ikke inngår i leieprisen, at beboerne skulle stå for renhold i dusjene da de ble enige med havnestyret om at dusjene skulle åpnes for bruk og at trådløst internett er forbeholdt sommergjester.

– De er åpenbart misfornøyde med masse ting, men de glemmer noen viktige forutsetninger for at vi tillot fortøyning i gjestehavna utenom sesong. Vi var opptatte av å ikke bli påført høyere utgifter og flere oppgaver – beboerne skulle ordne det selv. Da de spurte om de kunne bruke dusj­anlegget var vi skeptiske, men vi tillot det mot at de stod for det daglige ren­ holdet, så tok vi vask en gang i

måneden. Det har vi senere økt til annenhver uke. Dette har fungert i mange år, inntil i år.

De har klaget på renhold, og da har vi svart at det var enighet om at de skulle ha det daglige ren­ holdet, sier havnesjefen, som også understreker at hver båteier egentlig burde ha sitt eget reno­ vasjonsabonnement, og at dette ikke inngår i leieprisen.

Vi har registrert at beboerne tror det er et organisert søppel­ system, men dette inngår ikke i gjestehavna, og vi har blant annet måtte påpeke at de ikke kan sette matsøppel på utsiden av båten.

Det er synd med konflikten, men her har man ikke tatt innover

Han forklarer at Arendal gjeste­ havn gikk med underskudd i 2019, og at en stor del av det skyldes at gjestehavna blir brukt på vinteren.

– De spurte om parkering, og vi innførte et system på det. Vi sa at på nettene så gikk det greit med tre biler, men på dagtid må det være tilgjengelig for søppel­ biler og administrasjon. I år sa vi at vi ikke klarte å administrere dette. Vi har fått meldinger om at søppelbilen ikke kom til og at avtalen ikke ble overholdt, så da måtte vi gjøre noe. Det er jo helt urimelig å tenke at man skal få gratis parkering inkludert i leie­ avgiften som er på tusen til 1500 kroner.

Havnesjefen merker at det har vært en krassere tone fra beboerne i gjestehavna i år enn tidligere år, og han synes det er synd at det skal være sånn.

Samtidig synes han det er en utfordring at de ikke har tatt direkte kontakt.

– Nå må vi på en helt annen måte organisere dette på vinters­tid og ta betalt for det.

Vasking blant annet vil vi måtte legge på et annet nivå, for de har ikke gjort den jobben de skal gjøre. Da må vi vaske oftere, og prisen går vesentlig opp. De må også betale abonnement

tilsvarende hva andre arendalitter betaler på renovasjon. Trådløst internett koster også, og det har de aldri betalt for. Så lenge de ikke har tenkt til å gjøre noe selv må vi gjøre noe. Jeg tror kanskje de ikke helt har tenkt gjennom kon­ sekvensene av egne klager. Vi må organisere dette annerledes, og ta betalt for tjenestene, eller avslutte tilbudet. Det vil i fremtiden bli dyrere å benytte gjestehavna utenom sesong, sier han.

En ting Hvass tar kritikk på, er at informasjon om avtaler som har blitt inngått med gjester som har ønsket både vinterplass, tilgang til dusjanlegg og i sin tid park­ ering, kunne ha blitt tydelige formidlet til nye gjester.

– Kommer du til å innkalle beboerne til et møte om dette?

– De har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å møte meg.

Vi har lagt til rette for ting når folk har spurt. Jeg beklager hvis jeg har opptrådt arrogant eller avvisende. Parkerer de til hinder for brøyting, brannbiler eller søppel­tømming så påpeker jeg det. De burde kanskje gå litt i seg selv og se når de har fått beskjed om ting, sier han og avslutter: – De er hjertelig velkommen til å ha en dialog med meg, men det betyr ikke at jeg kan løse alt for dem. Nå må vi organisere helt annerledes på vinterstid og sørge for at de tjenestene som stilles til rådighet blir betalt for.

6

Uke 7 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt 109 MILLIONER KRONER PÅ NI MÅNEDER:

Sånn er rådmannens p Rådmannens stab utsettes stadig for kritikk, men hva går pengene til?

Arendals Tidende inviterer deg med bak tallene.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

På rådhuset sitter administras­ jonen som styrer en stor del av kommunens oppgaver. Både råd­ mannen som person og hans stab kritiseres for å sløse penger, være for dyre, spandere på seg dyre turer og ha for mange ansatte.

Rådmannens gikk i fjorårets budsjettbehandling på taler­ stolen og klagde sin arme nød på at hans avdeling får stadig flere oppgaver og mindre penger.

Høres det kjent ut? Både skole og helse i Arendal kommune jobber nå med å takle kraftige kutt. Paradoksalt nok sliter også de som jobber med å fordele pengene, med å få kronene til å strekke til.

Rådmannens stab er en del av kommunens administrasjon, men langt fra hele. Kultur, service­desken, kommunikasjon og barnevern er blant de andre administrativt ansatte som ikke faller inn under den katego­ rien. Harald Danielsens stab jobber med arealforvaltning og ­administrasjon av blant annet skoler, barnehager, økonomi, utvikling, helse og levekår.

Akkurat som våre primær­ tjenester må rådmannens staber nå belage seg på mer kutt, og flere krav.

Millioner

Rådmannen foreslo selv 98 mil­ lioner kroner til stabene sine i 2020, men posisjonen og Høyre valgte å kutte posten med fem millioner kroner dette året, og hvert år de neste årene: To mil­ lioner i rådmannens stab og tre millioner kroner i konsulentbruk.

Rådmannen har også selv tatt initiativ til å kutte fem millioner kroner i stabene.

– Det tilsvarer cirka syv årsverk. Det aller meste går jo til lønnskostnader, sier rådmann Harald Danielsen.

Kommunalsjef for økonomi­ staben, Bente Rist, forklarer

STAB: Disse tre sitter i samfunnsutviklingsstaben. Fra venstre: arealplanlegger Kristin Fløystad, samfunnsplanlegger Barbo Olsen og kommunal­sjef Geir Skjæveland.

Foto: Helene Walle

at det ikke er snakk om at syv stykker skal sies opp, men det er snakk om naturlige avganger, og ­eventuelt flytting av ansatte til andre sektorer for å få på plass balansen.

Selv om det endelige regnskapet for 2019 ikke blir lagt frem for bystyrepolitikerne før i mai måned, har vi med tall fra årets første ni måneder et innblikk i hvor mye som blir brukt på denne avdelingen for administrative oppgaver. Arendals Tidende har besøkt to av stabene: Økonomi og samfunnsutvikling. I tillegg har vi hentet informasjon fra de 126 ansatte i stabene på hva de egentlig bedriver dagene sine med, og hva alle pengene går til.

klare en del, men vi er nødt til å ha den ene mannen vi har på beredskap, og skal vi ikke ha noen i kommunen som jobber med klima? De innsparte midlene må gå på det vi produserer av planer selv, og politikerne må ha en streng strategi på det fremover.

Hvis vi begrenser porteføljen kan vi jo klare oss med færre folk. Så handler det jo litt om hva sam­ funnet forventer av en kommune.

Saken er at vi som en mellom­ stor kommune har et dårligere økonimisk utgangspunkt enn storbyene, sier Skjæveland og fortsetter:

– Arendal har lav skatteinn­ gang. Samtidig så må vi hele tiden legge til rette for de stadig flere eldre, og vi vil være attraktive for barnefamilier så de ønsker å bosette seg her, sier kommunal­ sjef Geir Skjæveland.

Fulle dager

De ansatte sier selv de har mer enn nok å gjøre. Ta for eksempel kommuneplanlegger og beredskapsansvarlig Hans Birger Nilsen i stab samfunnsutvikling.

Han jobber med kommunes samfunns­­del i kommuneplanen, han er beredskapskoordinator for

For mye

De ansatte i samfunns­ utviklingsstaben mener at de i dag har altfor mye å gjøre, likevel skal de nå effektivisere arbeidet sitt for å forhindre ytterligere kutt. Samtidig skal de leve opp til politikernes og samfunnets forventninger. Høres det kjent ut? Dette har vi hørt om før, på mange av kommunens andre tjenester.

– Så vil de kutte, og syv årsverk er faktisk ganske mye. Vi skal effektivisere og vi kan nok

MINST: Økonomistaben bruker minst av alle stabene.

hele kommunen, holder i disse dager på med en ny plan for ­sikkerhet og beredskap, og har delvis ansvar for stabens økonomi.

Han jobber også med økonomi og ­sikkerhet i Arendalsuka-rådet, er sekretær i husrådet i kommunen, har ansvar for kriseledelsesøvelser og følger opp tilsyn fra fylkes­ mannen på beredskap.

I staben til Skjæveland er det 32 ansatte, pluss fem i permisjon.

Mange av dem sitter på det de kaller tjeneste­produksjon, som er innkomne saker. Dette er folk som sitter med reguleringsplaner

Arendals Tidende

Uke 7 2020

Kvalitetstrapper Stort utvalg

pengebruk

Rådmann Harald Danielsen.

og byggesak. Resten er arealplanleggere, kommuneplanleggere, miljørådgivere, landbruksrådgivere og så videre.

Arealplanleggerne jobber hele tiden med å lage oppdaterte planer på hvor det kan og hvor det ikke bør bygges.

Arbeidet må stadig oppdateres, fordi for eksempel motorveibygging og nye turstier gjør at planene må forandres.

Forrige periode gikk kommuneplanut­ valget og administrasjonen gjennom alt areal i Arendal for å gi et godt grunnlag og ikke minst gi forutsigbarhet til utbyg­ gere i fremtiden. Tanken var at byggesak og reguleringsplaner skal behandles enklere fremover.

– Å gjøre det lett er jo ikke enkelt.

Kravene fra politikerne blir større og mer detaljerte. Vi opplever at det er krevende å få forståelse utenfra på at det er et så detaljert arbeid som ligger bak slike planer, sier Skjæveland.

Klarer seg ikke uten

Stabene hyrer inn konsulenter utenfra for å komme med kompetanse de ikke har selv. Konsulentbruken har blitt mye kritisert av blant annet politikere, og er en post noen har foreslått å kutte i.

– Ny adkomst til Heftingsdalen for eksempel, vi kan ikke gjøre den jobben alene. Vi er helt avhengige av veifaglig kompetanse for å få det til. Politikerne ser konsulentbruken som en budsjett­ post, men de tenker ikke over at den

Arkivfoto

faktisk har blitt brukt i reguleringsplaner de har bestemt og vedtatt, og at pengene som har gått til konsulentbruk går fra pengene som er satt av til prosjektet. Vi har ingen penger her som vi kan dis­ ponere fritt på konsulenter, det ligger inne i hvert enkelt prosjekt, forklarer Skjæveland.

Han understreker at de allerede i dag har en stram bemanning, og at de er ganske sårbare om noen blir syke. Det blir kutt uansett om stabene ønsker det eller ikke, så nå jobbes det iherdig i alle ledd for å forsøke å effektivisere driften.

– Hver periode leverer vi en plan­ strategi som sier noe om hvilke planer vi skal jobbe med den neste fireårs­ perioden. Det er jo vi som foreslår hvilke planer som skal prioriteres, også vedtas den av politikerne. I år kommer vi til å foreslå en innskrenka liste, sier Skjæveland.

Økonomi

Også i økonomistaben har de en klar oppfatning om at de må spare inn i alle ledd.

– Jeg opplever at det kanskje ikke er forståelse for hva vi gjør. Nå må det jo kuttes, og da kommer vi til å se på naturlige avganger, hvis ikke det passer seg sånn må vi se på om vi kan flytte på noen av oppgavene. Det er utfordrende at politikerne vil redusere i budsjett til rådmannens stab, samtidig som de setter høyere forventninger, sier Bente Rist.

Rådmannens stab: • 74 ansatte fordelt på stabene samfunnsutvikling, helse og levekår, økonomi, oppvekst og HR, IKT og kvalitet. I tillegg kommer utøvende tjenester som juss, kommuneleger, skatteoppkrevere, tillitsvalgte og støtte­ tjenester, totalt 126 ansatte

• Fra januar til august i fjor gikk 79 mil­ lioner kroner til å lønne rådmannens stab • De to stabene det gikk mest til var samfunnsutvikling og HR, IKT og kvalitet, med over 20 millioner kroner hver • Rådmannens stab er budsjettert med 90 millioner kroner i 2020

Tlf.: 37 16 98 00 • www.trapperingen.no karianne@trappeverksted.no

7

Uke 7 2020

8

Arendals Tidende

a k t u e lt Fylkessammenslåingen:

3200 ansatte uten ny arbeidskontrakt Etter at Aust- og VestAgder fylkeskommune ble slått sammen ved nyttår skulle alle som jobber i fylket fått nye kontrakter.

Kontraktene er imidlertid enda ikke på plass.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

– Det handler rett og slett om en bom på forståelsen av hvor mye jobb det var, sier Bjørn Ø.

Kristiansen som er fylkesdirektør for innovasjon og organisasjons­ utvikling i det nye fylket.

Lovbrudd

SKILT: Like før jul ble skiltene merket Aust-Agder fylkeskommune byttet ut. Fra 2020 er Agder ett fylke.

Foto: Helene Walle

Arbeidsmiljøloven sier at en skriftlig arbeidsavtale skal fore­ ligge så snart som mulig, og senest etter 30 dager. Den fristen utløp i slutten av januar. Kristiansen forteller at de hadde håpet å få på plass k­ ontrakter til alle ansatte innen den fristen, men vil også si at

det kun er en ­formalitet som ikke er på plass. Ingen skal være redde for jobbene sine eller for å miste rettigheter, ifølge ham.

– Det er en teknisk sak som må være helt riktig. Vi har valgt å ikke lage kontrakter manuelt, men automatisk. Det var ikke like enkelt som vi trodde, så nå har vi måttet gå en ekstra runde. Vi har sendt alle kontrakter ut til ledere for å få hjelp til å sjekke at alt er riktig, sier han.

Snart klare

Ved en virksomhetsoverdragelse, som man kaller det når to fylkes slås sammen, er det ikke like strenge krav til arbeids­kontrakter som for helt nye ansatte. Kristiansen sier de som kommer fra vegvesenet og de som er administrativt ansatte i fylkeskommunen har krav på nye kontrakter, det utgjør omtrent 500 ansatte.

– Vi mener at vi måtte gjøre det for dem. Om de rundt 2500 ansatte som jobber ute på skoler og andre virksomheter har krav på det kan man diskutere. Vi har likevel valgt å gi alle nye kontrakter, sier han.

Organisasjonsdirektøren lover nå at kontraktene skal sendes ut torsdag, 13. februar, og under­ streker dessuten at den første lakmustesten for håndtering av ansatte ble bestått.

– Vi klarte å kjøre lønn i nye Agder fylkeskommune uten prob­ lemer 6. januar, så ingen skal være redde for å ikke få lønna si, sier han.

Populær burgerkjede til Strømsbusletta En kjent hurtigmat­ aktør er en av virksom­ hetene som er på full fart inn mot det som etter hvert er best kjent som «Krateret» i Arendal.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Hele 13 år er gått siden utbyg­ ging startet på Strømsbusletta, og både planer og eiere har vært skiftet ut. Folk i husene rundt har vært fortvilet og har klaget og klaget på at ingenting skjer, på at det er mye støv fra stein­ massene, og at det tidvis har vært mye støy mens massene har blitt flyttet.

Trio

Nå presenterer utbygger store planer for å transformere det

beryktede krateret til en han­ delsplass hvor man finner flere butikker. Ifølge utbygger skal både Max burger, Apotek 1 og Coop Mega etablere seg der. De tre aktørene skal flytte inn i et næringsareal på 6.300 kvadrat­ meter. I tillegg skal det bygges 105 parkeringsplasser.

Utbyggerne håper det skal være klart for åpning av butikkene allerede i april. I dag er selskapet Strømsbusletta 9 as eid av NRC Norge as og Agder prosjektut­ vikling. Agder prosjektutvikling er igjen eid av selskap hvor Øyvind Lie, Preben Gigernes Asbjørnrød og Are Skindlo er eiere. Det er de tre som danner selskapets styre.

Grønt

På toppen av næringsarealet skal det bygges 100 leiligheter.

Selskapet skulle opprinnelig ha ferdigstilt et grønt tak på bygget,

TRE KJEDER: Både Max burger, Apotek 1 og Coop Mega skal være på vei til «Krateret» på Strømsbusletta.

Illustrasjon: Strømsbusletta 9

samtidig som det ble tatt i bruk.

Dette er ment å bøte på noe av det innbyggerne i området har gjennomgått i mange år. I

september i fjor fikk de grønt lys av Arendals politikere for å la være å ha det grønne taket ferdig idet bygget tas i bruk. Det skal

nå være ferdig før ferdigattesten gis, altså blir det grønne taket trolig det siste som etableres på tomta.

Arendals Tidende

Uke 7 2020

9

10

Uke 7 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt

Her kommer det ny la Etter at laksen ble utryddet i Nidelva på 1960-tallet har det vært jobbet for å etablere en ny laksestamme. Nå skal det bygges ny laksetrapp – og initiativtakerne vil starte til våren.

OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Saken er ute til høring nå og det er en positiv tone i leiren der det har vært mange meninger rundt opp gjennom årene.

– Vi er ikke ferdige med å behandle, men dette er vi for, sier seniorrådgiver for miljøvern hos Fylkesmannen i Aust- og VestAgder, Frode Kroglund.

Svein Haugland er fagsjef miljø i Agder Energi Vannkraft. Han bekrefter at reetableringsgruppen jobber med saken og at de er på ulike løsninger for å få på plass en ny laksetrapp.

– Det er skissert noen ­tegninger om hvordan trappen skal se ut og hvor den skal starte.

Målet er å få til en effektiv laksetrapp som ikke må betjenes av mannskap, sier han.

Skal bedre oppgangen

Den framlagte detaljplanen for miljø og landskap beskriver hvordan den omsøkte fisketrappa skal bygges med tilhørende tiltak.

Bygging av anlegget er underlagt offentlig tilsyn og skal gjennomføres av NVE. Prosjektet omfatter bygging av ny fisketrapp ved Rygene kraftverk i Grimstad kommune, som skal bedre oppvandringsmulighetene for laks og sjøørret forbi dam Rygene. Arbeidet er en del av «Reetablering av laks i Nidelva» som er et forum bestående av representanter for myndigheter, grunneiere og regulant, heter det i søknaden.

Gruppens mål er å reetablere en livskraftig laksebestand i Nidelva.

Merking av laks de siste årene har vist at en andel av laksen bruker lang tid gjennom slusa og at dette for­sinker oppvandringen. Driftserfaringer med eksisterende fisketrapp tilsier ­ også at slusa har en utforming som krever mye manuelt tilsyn og drift. Trappas utforming med

NY LAKSETRAPP: Her, ved Rykene kraftstasjon kommer det en ny laksetrapp som skal gi et yrende liv i Nidelva. Foto: Olav Svaland

slusekammer som tidvis må opereres manuelt gir forsinkelser i oppvandring av fisken, heter det i søknaden.

Bedre kår for smolten

Produksjonen av smolt er trolig den viktigste begrensningen for

å lykkes i reetableringsarbeidet.

– En velfungerende fisketrapp er viktig for å få fisken trygt over dammen til oppstrøms gyte­ områder, samt å unngå kunstige forsinkelser i oppvandringen. En raskere, mer naturlig oppvandring kan også være viktig for

utøvelse av fiske oppstrøms Rygene, skrives det i søknaden, som er rattet av spesialrådgiver miljø, Aleksander L. Andersen i Agder Energi Vannkraft AS.

med SINTEF sett på ulike løsninger og kommet frem til at en spaltetrapp er den mest moderne og fremtidsrettede trappetypen å bygge på Rygene.

260 meter lang

Total lengde på trappen blir 260 meter. En spalterapp er designet

Agder Energi har i samarbeid

Arendals Tidende

Uke 7 2020

aksetrapp

11

Fakta om Arendalsvassdraget: Arendalsvassdraget har sine kilde­ områder i Telemark fylke med de store innsjøene Nisser, Vråvatn, Fyresvatn og Nesvatn.

Nisser er den største innsjøen med et areal på 77 km2. Tilførslene fra alle disse områdene løper sammen nord for Åmli og følger elveløpet til Arendal.

Fakta om årets fangst i Nidelva: Antall fisket: Laks 400, 55 Sjøørret og en regnbueørret Største fisk: Laks: 9,7 kilo, Sjøørret: 1,8 kilo og Regnbueørret: 1,5 kilo

konsentrasjoner av labilt aluminium ved Rygene i nedre del.

– Siden 1990 er vannkvaliteten bedret, både ved at episodene ikke har vært så sure, og ved at labilt aluminium er klart redusert. Dette skyldes i all hovedsak redusert svovelnedfall, ifølge rapporten «Reetablering av laks i Nidelva».

Nidelva var i slutten av forrige århundre og i begynnelsen av 1900-tallet en god lakseelv med årlige fangster på flere

SKISSE: Svein Haugland er fagsjef miljø i Agder Energi Vannkraft. Nå ligger det en skisse på bordet over hvor laksetrappen skal gå – og hvordan den skal se ut.

slik at fisk kan svømme gjennom hele trappens lengde slik at den er enkel å passere.

– Inngangen på dagens trappeløsning har fungert godt og vi har derfor fått klare råd om å legge utløpet på samme sted som i dag. Inngangen til tappa starter derfor hvor dagens trapp ligger.

Så legges den med jevn stigning og går inn på innsiden av dagens støttemur etter ca. 50 meter. Den følger videre dagens støttemur opp til isløpet ved dammen hvor den krysser kanalen og legges parallelt med kanalen og tilsluttes opprinnelig kanal for fisketrapp. Trappen bygges i

betong og dybden er på 80 centimeter med vannføring. I toppen av trappen skal det monteres topp moderne og fremtidsrettet utstyr som skal regulere vannføringen – og en sensor som teller fiskens inn og utvandring nøyaktig.

Ifølge søknaden er den nye oppvandringsveien ideell også for ålen, som holder til i Nidelva.

Forurensing

Hovedårsaken til at Nidelva har mistet mye av sin laksebestand er forsuring.

Vassdraget har på 1980-tallet stadig hatt episoder med pH under 5,0 og høye

DRØMMER: Leder av Nedre Nidelv fiskeeierlag, Kjetel Vidar Kittelsen drømmer om en ny laksetrapp som kan gi en økt vandring av laks forbi kraftstasjonen på Rykene.

Bildet er tatt i en annen elv.

Totalt vekt på all fisk som er tatt opp: Laks: 782,5 kilo og Sjøørret: 51,3 kilo I 2018 ble det tatt 217 laks og åtte sjøørret.

tonn. Størst fangst var det i tiårsperioden 1880-89 med årlig gjennomsnittsfangst på 8.000 kg laks og sjøørret. Største årlige fangst ble registrert i 1883 med 12.500 kg.

I 2019 ble det tatt 400 laks på totalt 782,5 kilo i Nidelva, ifølge Scanatura.

Nå venter optimistene og gjerne de med fiskestanga i hånda at etableringen av den nye laksetrappa vil gi et yrende fiskeliv i den tradisjonsrike elva.

12

Uke 7 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt

Rolf(88) spanderte grillhytte p Nå kan beboerne på ­Bjorbekk bo- og omsorgssenter sitte ute og nyte bål hele året.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Torsdag ble ei splitter ny grill­ hytte høytidelig åpnet med både klipping av rød snor, champagne­ brus og ekte prosecco. Det er mulig på grunn av en lang prosess hvor både en av beboerne, de ansatte og lærere og elever på Sam Eyde videregående skole har bidratt.

– Det begynte med at vi ble våte i håret når det regnet og vi ville kose oss med bålpanna. Først ville vi bygge tak over her, men det fikk vi ikke lov til på grunn av brannsikkerhet. Så var vi så heldige at det ble gitt penger til grillhytta, sa miljøvert på senteret Susanne Storbråten med en tydelig klump i halsen, da hun ønsket velkommen til høytidelig åpning av grillhytta.

Beboergave

Mannen som sørget for at den runde trehytta med ei bålpanne midt i og hull i taket kunne komme på plass heter Rolf Johnsen. Han kommer fra Hisøy og flyttet til Bjorbekk i august i fjor. På spørsmål om hvorfor han valgte å spytte i pengene som trengtes til å kjøpe inn materi­ aler, er svaret enkelt.

– Det var eneste måten vi kunne gjøre det på, sa han.

For med et trangt kommunebuds­ jett hvor helsesektoren må kutte 22 millioner kroner i år, er det lite rom for ekstra livsgledetiltak til beboerne.

88-åringen bestemte seg derfor for å gi de pengene materialer til hytta ville koste, i gave til bo- og omsorgssenteret.

– Her skal vi ha sammen­ komster og litt av hvert. Vi skal ha kaffe og kakao og kose oss, sa Johnsen som fikk æren av å klippe snora og som hadde pyntet seg med dress for anledningen.

Skoleelever

Elever og lærere på Sam Eyde videre­ gående skole har også bidratt. De har vært på tomta og målt opp, tegna og bygget klar hytta på skolen. De siste dagene før åpning brukte de på å montere den der ute. Lærer Egil Paulsen er

SNORKLIPP: Rolf 88 spyttet i penger og fikk æren av å klippe snora.

Foto: Grete Helgebø

GODT OPPMØTE: Torsdag ble den nye grillhytta innviet.

stolt over elevene som går andre året på tømrerlinja.

– På videregående skole er det ikke alle som møter opp hver dag, men de har virkelig stått på og møtt opp nesten hver dag, sa lærer Egil Paulsen.

når de skal bruke skoletimer på å bygge prosjekter for øvelsens skyld. Guttegjengen som var møtt opp for å se hytta de har bygget bli tatt i bruk sa de synes det er hyggelig å se hvordan beboerne setter pris på den.

Han mener grillhytta har vært et godt prosjekt for elevene, og sier skolen prioriterer prosjekt fra lag, foreninger og institusjoner

Øyestad Lions har også bidratt til prosjektet. De har gitt penger så bo- og omsorgssenteret har kunnet kjøpe skinnfeller for at

Foto: Grete Helgebø

alle som sitter i grillhytta skal kunne holde seg gode og varme.

Rørt

Miljøverten Storbråten har holdt i tømmene mens prosjektet har tatt form, og er både stolt og rørt over resultatet.

– Når vi først får til noe så bra som dette er det grunn til å bli rørt. Vi har sett så stor innsatsvilje en beboer og dugnadsarbeid fra

ØNSKET VELKOMMEN: Susanne og Rolf var stolte over åpningen.

Foto: Grete Helgebø

Sam Eyde. Nå er det blitt så fint, og flere andre bo- og omsorgs­ sentre i kommunen ønsker å få det samme, sa hun.

Frem til nå har de prøvd å ha en utedag rundt bålpanna i uka frem til høsten. Nå har de som mål å komme seg ut i grillhytta minst en dag i uka, året rundt.

– Da serverer de flinke kokkene våre lunsj ute og vi koser oss, smilte miljøverten.

Arendals Tidende

Uke 7 2020

13

på hele bo- og omsorgssenteret

GODT FORNØYDE: Det var god stemning under åpninga av grillhytta.

Foto: Grete Helgebø

VG2: Elevene fra andreklasse på videregående synes det var hyggelig å se hytta bli tatt i bruk.

Foto: Grete Helgebø

14

Uke 7 2020

Arendals Tidende

a k t u e lt NYTT TURVEINETT:

Her kan du jogge, gå, rulle, trille og skli 18 kilometer universelt utformet turvei er i full fart mot ferdigstillelse i bymarka, allerede nå kan du ta beina fatt og utforske området.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Anleggsarbeidere er i full gang med å bygge ut eksisterende stier og etablere nye i skogstykket som binder blant annet Saltrød, Krøgenes, Birkenlund og Longum sammen. Resultatet skal bli 1,8 mil med turveier, hvor det skal være belysning på 1,5 mil.

I løpet av fem til ti år kan det være at strekningen Nesheim skole – Granestua kobles på turveinettet.

Dermed kan også Myra-området kobles på byens nye store løype­ nettverk. Det avhenger imidlertid av en rekke grunneieravtaler og er langt fra sikkert.

Grovplanert

Arendals Tidende ble med overingeniør Hilde Aasheim på en tur langs de nye løypene, for å se hva arendalittene kan vente seg. Vi møter henne ved Fossbekk hvor det meste av anleggsarbeidet pågår nå. På Saltrød-sida arbeider annleggsmaskinene seg innover mot Dyremyr.

– Vi har sagt at folk gjerne må ta i bruk løypene allerede, det er anleggsarbeiderne veldig klare over og de er flinke til å ta hensyn, sier Aasheim.

Hun ber likevel folk om å prøve å gå omveier rundt

anleggs­arbeidet, og få øyenkontakt med dem som fører maskinene før de går forbi.

Foreløpig er stiene kun grovplanert, men fortløpene skal grøftene fylles igjen og det skal lages fundament til å få opp master for belysning. Det siste som gjøres er å legge på en finere grus som toppdekke og få på plass selve belysningen.

Folkehelse

Aasheim er den som følger frem­ gangen i bymarka fra dag til dag, og jobber under bygartneren som leder prosjektet. Allerede for ett år siden begynte arbeidet med løypene, og innen oktober 2021 skal det hele være ferdigstilt. Prislappen er omkring 50 ­millioner kroner, og det dekkes av spillemidler og penger fra

18 KILOMETER: Kartet viser de nye løypene og hvordan de kobles på det vi aller grønne er nye, den tykke streken er løyper som er ferdig grovplanert nå.

Nye veier som skal bøte på inngrepene motorveien og den nye tilførselsveien gjør i naturen.

– Budsjettet inkluderer blant annet grunnerverv, prosjekterings­kostnader, bygge­ kostnader, belysning, osv. Det har i planfasen vært utført en god del arkeologiske undersøkelser, ­forteller Aasheim.

Prosjektet betegnes som et stort folkehelseløft, og det vil bli mulighet for både trillende barnevogner, sykler, rullestoler, joggende og gående føtter og ski til å bruke løypene. På de aller fleste strekkene blir veien fire meter bred. Unntaket er de tre kilometerne med vei som blir uten belysning. Disse blir også litt smalere enn resten av turveiene.

Nærmere bestemt halvannen og to meter brede.

DAG TIL DAG: Overingeniør Hilde Aasheim følger arbeidet fra Arendal kommunes side, og skryter av jobben anleggsarbeiderne gjør for å minimere inngrepet i naturen.

Foto: Grete Helgebø

Historisk område

Mens hun går langs de 2,5 meter

brede stistrekningene peker Aasheim ut områder med arkeo­ logiske funn som de må holde seg unna i sitt arbeid, og forteller om en gammel skytterstilling som tyskerne gravde under krigen som dessverre er blitt skadd i arbeidet.

– Det var to av dem, og den andre er helt intakt. Den som er skadd var mer som en naturlig forsenkning i terrenget, og det var ikke naturlig at det var noe tyskerne hadde utformet, bedyrer hun, samtidig som hun legger til at det er en morsom historie bak skytterpostene.

– Tyskerne fikk jo beskjed om å sikre kysten. Her er vi ikke akkurat ved kysten, men langt inni landet. Så hvorfor bygde de her? De skulle til Fossbekk i Lillesand, ler hun.

Stor oppmerksomhet

At det var mye motstand mot

Arendals Tidende

Uke 7 2020

15

GROVPLANERING: Arbeidet som pågår nå er grovplanering av nye og utvidelse av eksisterende stier.

Foto: Grete Helgebø

VINTER: Du skal ikke langt inn i skogen før snøen legger seg tettere enn lenger ned i terrenget.

Foto: Grete Helgebø ede har. Gule streker er eksisterende løyper, Illustrasjon: Arendal kommune

tilførselsveien til E18 og motorveien da den ble bygget er ikke til å komme utenom. Både enkeltpersoner med eiendom i området og interessegruppa Bevar Arendal bymark jobbet for å hindre vei gjennom skogen.

En aksjonist ble bortvist fra anleggsområdet av politiet etter å ha nektet å fjerne seg fra en hogstmaskin. Den siste tiden forteller imidlertid Aasheim at tilbakemeldingene kun har vært positive.

– De som jobber her ute sier folk bruker stiene veldig mye allerede. Samtidig er alltid noen negative.Det er ikke til å komme bort ifra at dette er ett inngrep i naturen. I den sammenheng er det fint å si at inngrepene kan se litt voldsomme ut i starten, men det gror forbausende fort inntil stiene og blir grønt og fint igjen, avslutter hun.

16

Uke 7 2020

Arendals Tidende

Mening Et innlegg til Kolbjørns pris

Kolbjørn - Nå eller aldri?

FERJETRAFIKK: Den 31.januar 2020 hadde direk­ sjonens leder Fredrik Major, nok et innlegg om Kolbjørns fremtid. Det innspillet viser at Kolbjørn virkelig har muligheter til å kunne fortsette sin historiske ferd på byfjorden. Men det trengs støtte og forsyn til å kunne se vik­ tigheten av hvorfor og hvordan en kan videreføre en historisk ferge som har trafikert byfjorden siden 1893 inn i en ny tid.

Hva skjer dersom kolbjørn blir borte fra byfjorden ?

Jeg vil påstå at flertallet av Arendals eldre befolkning vil bevare Kolbjørn som ferge på byfjorden. Den hører hjemme der. Det ville være som om en fortann ble slått løs og tannen tatt bort om Kolbjørn ble borte på byfjorden. Dette burde poli­ tikerne og havnestyret ta inn over seg og ta på alvor det faktum at Kolbjørn hører hjemme på byfjorden. Den er en miljøskaper og vi kan si med stolthet: Ta en tur med Kolbjørn og du glemmer det aldri.

I disse dager skal Kolbjørns generalforsamling avholdes og alle aksjonærer berømmer nåværende direksjonsleder og formann Fredrik Major for en fast tro på at Kolbjørn kan innfri de forventninger og utfordringer som dagens kollek­ tivtransport krever. Det er mulig å gjøre Kolbjørn til en ferge med null-utslipp!

En ny tidsepoke for kolbjørn Det er ikke bare i Arendalsuka at Kolbjørn frakter massevis av mennesker til og fra byen.Vi skal ikke gå mange år tilbake før Kolbjørn fraktet 4-500.000 mennesker over byfjorden t/r. De siste årene har persontrafikken vært på ca. 100.000 passasjerer Dersom forholdene nå kan legges

Redaksjon post@arendals­tidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Frilansjournalist Olav Svaland post@arendals­tidende.no

Styret er for elektrifisering av Kolbjørn – Styret har i flere år arbeidet med å finne mulige tekniske og økonomiske løsninger for konvertering av Kolbjørn III til batterielektrisk drift og har nå identifisert flere aktuelle systemleverandører.

Foto Søren Chr. Christensen

til rette, så vil mine tips være at persontrafikken vil øke til 150 –og opp til 200.000 mennekser pr. år. Men forholdene må legges til rette for dette både på Hisøysiden og i byen.

Major for hans pågangsmot, hans tekniske innsikt og ikke minst en 100% tro på at dette vil lykkes.

Han trenger støtte og hjelp – ikke bare av historiske tullinger, men politikere som har vilje, vidsyn

og handlekraft til å støtte noe som har livets rett og som for fremtiden vil være et gode for

Driftsresultatene de siste årene I 2016 var de totale driftsinntekter kr. 2,5 mill med overskudd før skatt på ca 225.000 kr. I 2017 var de totale driftsinntekter kr.

2,5 mil.l med et overskudd på ca 300.000kr. I 2018 var de totale driftsinntekter kr. 3,1 mill. med et overskudd på ca 710.000kr.

Hvordan regnskapet blir for 2019 vil bli offentliggjort på Kolbjørns generalforsamling den 12. februar 2020.

Det er med spenning vi venter på hva som vil skje. Jeg berømmer AS Kolbjørns leder Fredrik

I Agderposten i august 1979 stod denne overskriften. Det gjaldt da ny ferge – den gamle Kolbjørn II var utslitt etter 65 års trafikk på byfjorden. Vi fikk en ny ferge i mai 1980, og det var stor fest på jomfruturen fra Risør til Hisøy. Den nye Kolbjørn III har nå gått på byfjorden i 40 år.

Annonseavdeling

Produksjon

Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø Mob: 466 97 805

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

Journalist Helene Walle Mob: 916 06 201

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

tab@arendalstidende.no

hwa@arendalstidende.no

tli@tvende.no

wme@tvende.no

annonser@arendalstidende.no Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Uke 7 2020

17

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Fergeleie i Kolbjørnsvik POLITIKK:

Under den 123.generalforsamling ble det overrekt et Kolbjørnkjede lenket sammen av poletter med et emaljebilde av Kolbjørn i sølv hengende i midten. Dette ble et synlig symbol på at Kolbjørn lever i våre hjerter. En stor skare av tilhengerne vil bevare Kolbjørn på byfjorden i lang tid. Vi er med på å skape historie!

Arendal – ikke bare miljømessig, men også turister, medborgere og andre vil hilse Kolbjørn med orde ne: LA KOLBJØRN LEVE! LÆR AV FREDRIKSTAD Jeg har bare hørt positive omtale av byfergene i Fredrikstad. De er gratis og fergetrafikken har tatt seg opp til det mangedobbelte når det gjelder antall passasjerer.

Tiltakene i Fredrikstad har ført til store ringvirkninger som har bedret miljøet (luft) og trafikkbildet (biler) i byen. Byfergene er rene passasjerferger og utgjør en viktig del av det kollektive tilbudet. Du reiser selvfølgelig gratis med disse i Fredrikstad!

Byfjorden i Arendal vil beholde sin identitet med Kolbjørn i rute Dersom Kolbjørn skulle bli borte som ferge på byfjorden vil dette bety et stort tap både for by og land. Når skal vi bli trodd på at påstanden: TA VARE PÅ HISTORIENFØR DEN VIDERE INN I VÅRT TIDSBILDE – OG GJØR DE TILPASNINGER SOM ER NØDVENDIGE FOR ET BÆREKRAFTIG PROSJEKT. Et siste opprop: Stå på, både styret i AS Kolbjørn, aksjonærer og ikke minst politikerne. Vi trenger alles vilje og støtte for å kunne bevare KOLBJØRN. Ulrik Sissener Kirkedam lokalhistoriker

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

I dette innlegget skal jeg kun gi fakta om hva som bystyret og kommuneplanutvalget så langt har besluttet om fergeleie på Hisøy. Jeg vil skrive faktabasert, hva jeg mener får vi ta en annen gang. Hensikten er å minne om hvilke vedtak og styringssignaler som foreligger.

Mitt innlegg kan kanskje skape et faktagrunnlag for den videre debatt.

Arendal havn KF kjøpte i 2015 Krana med sikte på å bygge ny fergekai der. Havnestyret var tydelig på at Krana best tilfredsstilte de krav som må stilles en fremtidig fergekai som kan betjene el-ferger, fordi området gav plass til fergeleie, p-plasser for bil og sykkel, venteskur og grøntområder.

Den 18. april 2018 la rådmannen fram et forslag om å detaljregulere Krana-Sletta til fergekai.

På forhånd hadde berørte fått anledning til å uttale seg om oppstart av reguleringsarbeidet.

Rådmannen argumenterte for at Krana var et egnet sted for fremtidig fergekai, men var klar over «at de fleste som bor i Kolbjørnsvik ikke vil at ferjeleiet skal flyttes». Motstand mot planen førte til at kommuneplanutvalget den 2. mai 2018 avviste ideen om å bygge en ny fergekai på Krana. Protokollen viser at ingen partier stemte for rådmannens forslag. Et flertall i kommuneplanutvalget foreslo i det samme møtet at den videre regulering ble begrenset til områdets sydlige del, med sikte på at en i det minste kunne legge til rette for veg ned til Krana.

Logikken var at uansett hva området skal brukes til så bør det ha en ordentlig veiadkomst.

Høsten 2018 ble det arbeidet med regulering av det lille området i syd. Når saken kom til behandling så ville et flertall i kommuneplanutvalget avvise regulering også av dette avgrensede området. Bystyret ville noe annet i sitt møte den 20. desember i 2018. I bystyret sa 25 folkevalgte ja til en reguleringsplan som gav bedre vei ned til Krana og makeskifte med en innbygger. Flertallet bestod av Ap, KrF, FrP, HP og H (2).

Mindretallet ville avvise den avgrensede reguleringsplanen.

Mindretallet besto av H (6), V, SV, Sp og MDG. Det er tid for å oppsummere. Når reguleringssaken startet så handlet den altså om regulering av hele KranaSletta, med sikte på å etablere et ferjeleie på Krana, men også grøntareal. Motstand mot ferjeleie på Krana gjorde at et enstemmig kommuneplanutvalg forkastet planen om fergekai på Krana. Den folkelige motstand mot et ferjeleie på Krana var så stor at ikke noe parti i kommuneplanutvalget støttet ideen om å lage et fergeleie der. Slik klargjorde folkevalgte i Arendal at en må finne et annet ferjeleie enn på Krana.

Da gjenstår det å utforske mulighetene i Vika. Noe annet alternativ foreligger ikke i dag.

Dette er bakgrunnen for at rådmannen nå arbeider med en reguleringsplan med sikte på å etablere et framtidsrettet ferjeleie i Vika. Rådmannen har sendt brev til berørte for å få innspill.

Når rådmannen har vurdert de innspill som innbyggere sender inn så vil det politiske arbeidet med saken begynne.

Det skjer når det foreligger en sak i kommuneplanutvalget.

Atle Svendal, fergeentusiast og folkevalgt Ap

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

LEDER

Vi har visse ­forventninger på Hove Vi lever i en tid der det å komme seg ut i naturen ikke bare er bra for kropp og sjel, det skal også for veldig mange gagne inntrykket de gir i sosiale medier. Så snart snøen legger seg i høyden skal smilende ski-selfies deles. Har man hatt en kveldstur på Hove, virker det noen ganger som man er helt nødt til å dele det på Instagram. Og dersom en joggetur var ekstra slitsom, er det viktig å la facebook-følgerne se det. Det er ikke bare viktig for oss å dele våre statusbyggende og likeshøstende utendørsaktiviteter, men det er også viktig at de er lett tilgjengelige.

For noen av oss er til og med helt nødvendig, for rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede må naturområdene være tilrettelagt med store og jevne løyper og parkeringsplasser tett på. For oss andre er det et stort luksusgode. Uavhengig av bakgrunn er vi etter hvert blitt vant til, og vi forventer at gang- og sykkelstier, brede turløyper og tilgjengelige parkeringsplasser er til stede for at vi skal komme oss ut i naturen.

Det ligger til grunn for måten vi stiller oss når det skal gjøres endringer i kommunens naturområder. I dagens avis kan du lese om turveinettet i Bymarka hvor det var store protester da tilførsels­ veien fra E18 skulle etableres, og hvor også enkelte reagerte på at turstier ville være enda et inngrep. Nå som turløypene tar form er tilbakemeldingene stort sett positive.

Kroneksempelet er selvfølgelig Hoveodden. Forrige uke presenterte rådmannen sin anbefaling for hva som skal skje videre på det folkekjære og etter hvert ekstremt omstridte området. Forslaget er basert på en konsekvensutredning utformet av eksterne konsulenter.

Rådmannen ender i sin konklusjon opp på et slags megakompromiss som kan gjøre alle litt fornøyde, og litt misfornøyde. Denne vurderes til ikke å ha noen negative konsekvenser, men når det gjelder naturmangfolk, geologi, kulturmiljø og kulturminner er den heller ikke positiv. Det alternativet utredningen rangerer høyest er å bruke området til natur og friluft. Det er det eneste alternativet som utelukkende vil ha positive følger for landskap, naturmangfolk, friluftsliv, kulturmiljø og kulturminner. Det er også det alternativet som vurderes til å la området være mest til glede for fles folk.

Helt nederst på prioriteringslista kommer det alternativet som ligner mest på dagens løsning, nemlig full utbygging med ulike typer telt og hytter i helårsdrift. Dette vil ifølge utredningen ha kun negative konsekvenser på premissene som er vurdert.

Debatten om Hove har etter hvert blitt så omstridt, så full av sinne og så full av mistro til andre parter, at det aldri vil være mulig å komme til et vedtak som gjør alle fornøyde. Nå har poltitikerne en tydelig konklusjon som skal danne grunnlag for deres vurdering: Setter man kun natur, kultur og friluftsliv i fokus, vil det beste være å bruke området til natur og friluftsformål. Et bystyre hvor posisjonen har slått sprekker og mistet flertallet, og hvor holdningene krysser politiske skillelinjer, må nå ta stilling til hva som skal stå i fokus. Det beste for natur og varig friluftsliv? Eller folks forventninger til at naturen skal være lett tilgjengelig, lett å overnatte i Grete A. Helgebø og ikke minst selfie-vennlig.

Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

18

Uke 7 2020

Arendals Tidende

mening Svar til Rune Hvass POLITIKK: Havnesjef Rune Hvass kommer med påstander om at beboere i havna skal rydde søppel og vaske dusj og vaskerom etter avtale som er inngått mellom havna og beboere.

Det har han og gitt beskjed til styreformann om. Problemet er at ingen av oss som tar tak i denne saken nå har sett og ei heller fått fremlagt noen form for avtaler. Her er det snakk om beboere som har bodd i havna fra ca 2 til 13 år.

Det er å fritt frem for alle hus­ stander i Arendal og benytte seg av de fasiliteter som finnes havna. Så selv om det ikke finnes avtaler finner vi det urimelig og skulle vaske etter byens befolkning. Det er heller ingen steder å finne infor­ masjon/ plakater på området.

Det som derimot er slått opp på hovedhuset i havna er ti overvåkingskameraer uten noen form for opplysning om dette, da er det vel heller ingen tillatelse for å lagre bilder fra disse. Havnesjefen synes det er synd med denne konflikten, som sier at man ikke har tatt innover seg at man har for­ pliktelser. Vi er mange som som har prøvd og komme i dialog med havnesjefen, vi ønsker ikke bryske avvisninger som gjør at enkelte tar til gråten.

Hvass sier han ønsker å ha båter i gjestehavna, men uten at det bor noe der. Styreleder sier han ønsker å ha folk boende i båtene hele året. Spør man havnesjefen om dette, sier han en ting når han er i havnestyret og en annen når han snakker med beboere i havna. Ikke så lett å forholde seg til noen som opptrer på denne måten.

Han trenger ikke og snakke om at det har blitt en krassere tone når han avfeier folk på en uhøflig måte, og kobler ned samtaler når man ringer han.

Prisene for havneleie har han justert opp med 33 og 50% i år.

Hvass angir leiepriser mellom 1000 og 1500 kr, realiteten er 2000,kr. pr mnd ..Strømmen syntes han var for billig, så den ble satt opp fra kr 1,80 til kr 2,00. Beboere i Arendal betaler ca kr 1,00. Det hadde vært lettere og forholde seg til en havnesjef som ikke prøver og vise makt, og være arrogant, men være løsningsorientert, jovial, og fremfor alt hyggelig.

Da Havnesjefen påstår at vi kommer med usannheter vil vi gjerne få vite hva dette seg seg om.

Vi stiller oss uforstående når Havnesjefen påstår at gjeste­ havna går i underskudd. Er det meningen at beboere i båtene skal finansiere Arendal gjestehavn.

Jørn Abelsen Beboer i Gjestehavna

Olje og gass – et politisk dilemma PETROLEUM: Norge har knyttet seg opp til EU når det gjelder miljøutlippsreduksjoner.

Man er enige om å redusere klimautslippene med 40 % innen 2030.

I henhold til Parisavtalen skal alle land vedta konkrete planer for hvordan de skal kutte utslippene frem mot 2050.

EU forsøker å få sine land til å bli enige om et mål om netto null utslipp av klimagasser innen 2050.

Det er visegrad-landene (Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia) ikke enige i. Nå har riktignok Tyskland nylig gått i bresjen og forpliktet seg til å halvere utslippene innen 2030 og være klimanøytrale i 2050. Det gjenstår dog å se om og når EU blir enige om et slikt mål. Politikere i Norge har snakket pent om målet, men har ikke bundet seg til masten. Regjeringen hadde bestilt en rapport som skulle fortelle hva man måtte gjøre for å nå målet for 2030. Det har den nå fått med «Klimakur 2030» som foreslår 60 forskjellige klimatiltak. Som vanlig så sendes den på høring, og så skal regjeringen senere forelegge sin anbefaling for stortinget.

Miljøaktivister krever at Norge må sette en dato for når norsk petroleumsvirksomhet skal være avviklet. Det finnes det ikke noe flertall for hverken i Stortinget eller i folket. Avisen Klassekampen gjenga en uttalelse fra seniorforsker Simen

Markussen ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forsknings forleden som lød slik: «Hvis olje skal fases ut, vil vi helt sikkert ikke greie å erstatte de jobbene.» Norsk oljeproduksjon dekker cirka to prosent av verdens samlede etterspørsel av råolje, mens pro­ duksjonen av naturgass dekker cirka tre prosent. Råoljen selges til mange land i verden, mens rundt 95 prosent av gassen blir eksportert til Europa. Resten blir solgt som flytende naturgass (LNG). Norge forsyner EU med omtrent 25 prosent av det totale gassforbruket og er verdens nest største leverandør av naturgass.

Bare Russland er større.

Samlet vareeksport av råolje, kondensat og naturgass utgjorde i 2018 rundt 534 milliarder (2019) kr. Det var vel halvparten av total norsk vareeksport i 2018. Statistisk Sentralbyrå anslår at antall direkte og indirekte sysselsatte i petro­ leumsnæringen var 140 000 i 2018, dvs omtrent 5 prosent av samlet sysselsetning i Norge. Det er sannsynlig at sysselsettingen i denne næringen vil bli redusert frem mot 2050, men fortsatt bety mye for sysselsettingen. Likeså vil næringen i årene fremover bidra med inntekter til Statens Pensjonsfond utland, være en stor del av Norges vareeksport og bety mye for vårt forhold til Europa.

Dersom Norge skulle avvikle sin olje- og gassproduksjon, så kunne det potensielt bidra til å redusere det globale klimaut­ slippet. Forutsetningen måtte

da være at USA, som er verdens største råoljeprodusent, eller Saudi Arabia, Russland eller andre ikke økte sin produksjon tilsvarende. Tror noen det? Norsk gass vil ganske raskt bli erstattet av Russland. Som påpekt i en artikkel i Aftenposten 22. januar, så bygger Russland en gassrørledning fra seg til Tyskland (Nord Stream 2). Det ble nylig åpnet nye gassledninger til Tyrkia og Kina. Dette bruker landet milliarder og milliarder på.

Aftenposten skriver at energipoli­ tikken er viktig for Russland på to hovedområder: Å sikre staten inntekter Å gi Russland mer makt enn stør­ relsen på økonomien skulle tilsi.

Norges produksjon av olje og gass vil antagelig uansett bli redusert i tiårene fremover. Verdien av oljeog gasseksporten bli redusert, og sysselsettingen vil minke. Det er lite trolig at regjeringer eller Storting vil aksellerere denne prosessen.

Utfordringen for enhver regjering blir sammen med næringslivet å skape nye, lønnsomme arbeid­ splasser som også kan erstatte bortfall av olje- og gassinntek­ tene fra utlandet. Og det vil man uansett teknologisk utvikling måtte bruke mange år på selv om man overflytter kompetanse i form av kunnskapsrike og kreative medar­ beidere fra oljeindustrien til ny virksomhet.

Det minnes også om at mange eksperter og regjeringen selv mener at vi må stramme inn på bruken av oljepenger. Samtidig sier kommuner, fylker sykehussektoren blant andre og ikke minst forsvaret at de trenger større bevilgninger.

Det vil bli en stor utfordring for enhver regjering uansett partifarge.

Jan Vatne Arendal

Naturvernforbundet er imot «liten» campingplass HOVEODDEN: Reguleringsplan del av Hoveodden (Hove camping).

Kommentar til bestemmelsen av planformål.

Planutvalget skal onsdag 13. februar behandle regulerings­ formål for Hove Camping som forberedelse til bystyret vedtak i saken 5. mars. Rådmannen rår politikerne til å vedta «liten campingplass» I denne saken mener Naturvernforbundet det samme

som da formålet ble vurdert i kommuneplanen og ved oppstart av reguleringsplanen. Ingen av de argumentene som kommunen har kommet med gir oss grunn til å endre syn. Etter vår oppfatning viser også konsekvensutred­ ningen at «liten» campingplass ikke er et godt valg.

Campingplassområdet bør helst tilføres Raet nasjonalpark.

Inngrep på området må fjernes og naturen reetableres. En evt. tilrettelegging for besøk må være i samsvar med bestemmelsene for Raet nasjonalpark Campingvirksomhet som næring

bør legges til Hove leir eller et annet sted, ikke til Hoveodden Dersom området ikke kan inn­ lemmes i Raet Nasjonalpark, bør området reguleres til LNF. Det må legges til rette for å ta vare på naturen på Hoveodden.

Dersom det ikke prioriteres, er det uforståelig at resten av odden er blitt nasjonalpark.

Dersom bystyret bestemmer seg for «liten» campingplass, må 100 m beltet holdes fritt for inngrep og eksisterende inngrep fjernes.

Kafeen kan videreføres.

I skissen som følger rådmannens saksframlegg er det foreslått en rekker tiltak i 100 m beltet. Etter

plan og bygningsloven skal 100 m beltet langs sjø og vassdrag være fritt for tiltak. Både fordi det skal være tilgjengelig for alle og for å verne naturen. Det er uakseptabelt å regulere inn oppstillingsplasser for bobiler og campingvogner, plattinger, badstuer, badekar, skur, lager­ plasser for båter, surfbrett, sykler, materialer osv i strandsonen.

Rådmannen mener at «liten» campingplass som vist på skissen, er det beste alternativet for barn og unge. Det kan umulig være en kommunal oppgave å lære barn og unge å bygge ned strandsonen.

Bystyret må vedta en plan som hjemler opprydding/til­ bakeføring på området og spesielt i strandsonen.

En viktig tilrettelegging for barn og unge vil være å bedre kollek­ tivtransporten til Hoveodden.

Rådmannen skriver i saks­ framlegget at kommunen som planmyndighet kan ekspro­ priere for å komme rundt de heftelsene som kommunen som grunneier må følge. Det bør ikke kommunen gjøre..

Ole Peder Tverdal Jørgen Ubisch Naturvernforbundet i Arendal

Arendals Tidende

Uke 7 2020

19

20

Uke 7 2020

Arendals Tidende

sport

REPRISE: Grane Arendal og trener Paul Gundersen valgte å skille lag for halvannen uke siden, til tross for kragerømannens sterke resultater. Det er kun et symptom på det som egentlig er utfordringen for klubben som har tatt mål av seg om å bli en stabil 1.divisjonsklubb.

Arkivfoto

– Det er én ting som må være på plass om man skal skape et topplag

For halvannen uke siden kom nyheten om at Paul Gundersen valgte å forlate kvinnehåndballens flaggskip i Arendal. Det er ikke vanskelig å forstå valget hans. For andre gang på to år har Grane satt seg i en posisjon som ikke lukter toppidrettskultur.

SPORTSKOMMENTAR TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

For de uinnvidde: Granes håndballkvinner har unnagjort halve sesongen og kjemper for å overleve i 1.divisjon – en bragd, hvis så skjer.

Eks-trener Paul Gundersen hadde

kontrakt ut innværende sesong.

Som seg hør og bør har klubb­ ledelsen arbeidet med å finne ut hvilken kompetanse klubben behøver i fremtiden.

motivasjonen og ba om å bli fristilt fra kontrakten syv kamper før slutt.

For ordens skyld ligger Grane like over nedrykksstreken. Timingen er mildt sagt ikke god.

Ifølge orienteringen klubbledelsen la ut på klubbens Facebook-side for halvannen uke siden, ønsker klubben å knytte til seg en trener som også kan bistå klubbens øvrige lag og trenere i utviklingsarbeidet.

Gundersen har i dag en sivil jobb i Kragerø kommune, noe som ikke lar seg kombinere med en klubbtrenerrolle som klubbledelsen ser for seg. Da Gundersen fikk beskjed om at klubben ønsker seg en hovedtrener med en enda større rolle internt, er det ikke vanskelig å forstå at Gundersen mistet

Ressurser

For det ubestridelige faktum er at den gamle Kragerø-legenden har levert varene i halvannen sesong.

Han overtok en tropp som hadde med seg alt annet enn gode opplevelser fra oppholdet i 1.divisjon i 2017/2018-sesongen. På relativt kort tid sto han bak opprykk til 1.divisjon på første forsøk. Denne sesongen har han med begrensede midler klart å sette Grane-damene i en god posisjon til å overleve i en knalltøff 1.divisjon. Det er en prestasjon i seg selv, særlig når

man tar i betraktning at stadig flere 16-17-åringer har fått tillitt i 1.divisjon. Han har tatt klubbens mål om å utvikle lokale spillere, gi dem tillitt og ikke minst bruke dem på banen på alvor. Som i de fleste prestasjonsmiljøer er det «alltid» delte meninger – med mindre man heter Jürgen Klopp - om en trenerstil, valg, prioriteringer og hvilke spillere som får mest tillitt. Faktum er likevel at han levert varene, med lokale spillere i førersetet. Isolert sett er det ingen krise at en klubb og trener skiller lag midtveis i en sesong. Det som er krise i denne saken er at det ikke er første gang klubbledelsen har satt seg selv i en posisjon, som for utenforstående fremstår som amatørmessig.

Like før jul for to år siden ble

«Jenteløftets» far, Kjetil Øygarden avsatt i en prosess som både i sanntid og ettertid var et pinlig skue i hvordan man ikke driver treneravsettelser i en klubb som ønsker å bli en etablert 1.divisjonsklubb – og gjerne enda høyere enn som så. Det så ikke bra ut da, og det ser heller ikke bra ut nå. I etterkant av trenersparkingen den gangen hadde også klubben en prosess der planen var å ansette en trener som også kunne drive utviklingsarbeid i resten av klubben. I mai 2018 ansatte man Paul Gundersen, som skulle lede laget gjennom å pendle til Arendal rundt tre ganger ukentlig. Nå står man i nøyaktig samme situasjon.

Klubb

Utgangspunktet for å bli en etablert

Arendals Tidende

Uke 7 2020

ambisjoner er Randesunds tilknytning til Vipers Kristiansand et trekkplaster Grane ikke kan stille opp med når de mest ambisiøse talentene skal velge sin utviklingsarena fremover.

Klokt eller ei

Bedre blir det heller ikke at klubbledelsen nok engang har satt i gang en prosess som ender i trener-skifte midtveis i sesongen, utrygghet og ikke minst sår det tvil om hvor godt rustet klubborganisasjonen og klubbledelsens kompetanse er for å skape en klubb som kan nå målene som er satt. For er det en ting som er hevet over enhver tvil: Prestasjonsmiljøer er helt avhengig av en solid klubborganisasjon med organisatorisk, økonomisk og sportslig kompetanse for å forbli på de to øverste nivåene over tid. Klubbledelsen skal dog ha honnør for ikke å bruke flere kroner enn man har tilgjengelig, men hva den sportslige kompetansen i styret angår – er det større grunn til å stille spørsmålstegn ved.

1.divisjonsklubb har tilsynelatende ikke vært bedre enn på mange år. Lokalt er det ingen tvil om hvilken klubb som tar seg av satsingen på jentesiden. De øvrige klubbene i arendalsdistriktet er først å finne i 4. og 5.divisjon. Ingen av de andre klubbene har uttalt mål om å utfordre Grane. Dermed slipper man å konkurrere lokalt om ressurser, talenter og oppmerksomhet. Det er nok av satsinger som har spist hverandre opp i jakten på resultater. Likevel er bildet mer sammensatt enn som så. I Kristiansand driver Vipers Kristiansand i en egen liga og sikter mot å bli best i Europa. De er ikke veldig langt unna å komme dit.

Selv om det er et stykke opp til vestegdene – som heller ikke er et mål i seg selv å hverken sammenligne seg med eller konkurrere med – er Grane foreløpig nummer to-klubben på Sørlandet. I Randesund skjer det derimot spennende ting. Bydelsklubben, som er en av landets største håndballklubber, har en klar plan om å rykke opp i 1.divison og etablere seg der. Mye tyder på at målet nås de neste sesongene. Det betyr at Grane – uavhengig om det blir 1.divisjon eller 2.divisjon 2020/2021-sesongen - får en sterk konkurrent om både talenter og de nest beste spillerne på Sørlandet bare tre kvarter unna. For sørlandsjenter med

Mye tyder på at klubbens valgkomite bør vurdere styresammensetningen ved neste årsmøte. Det er med andre ord på høy tid at gamle helter i håndballfamilien engasjerer seg i Grane-systemet. Det er aldri feil å ha med seg gamle krigere når klubben skal kjempe seg videre i systemet.

For klubbens viktigste ansettelse fremover blir hverken ny hovedtrener eller nye spillerprofiler. Det blir å sette sammen en organisasjon der også sportslig kompetanse får en sentral plass. Deretter bør klubben ansette en daglig leder. Det er heller ikke sikkert at det å ansette en hovedtrener med utvidet ansvar - som klubbledelsen igjen ønsker å få på plass - er det klokeste trekket. I klubber uten solid administrasjon kan en hovedtrener med ansvar for alt som beveger seg på parketten gjøre vondt verre. Det er en klubb som skal sette mål bak visjonen, ikke en hovedtrener med all makt. Å satse alt på ett kort er helt enkelt sårbart og et sjanse­spill. Et klubbstyre må kunne utfordre hovedtreneren.

For flere tabber har ikke satsingen råd til for å bli tatt seriøst både blant sponsorer og det lokale håndballpublikummet. For er det noe de ambisiøse jentene i distriktets håndballklubber – og alt det gode arbeidet som legges ned i Granes ungdomsavdeling og på a-lagsnivå – fortjener, så er det en solid klubb som evner å foredle arbeidet i en tydelig satsing i 1.divisjon eller høyere. Å bygge en organisasjon med god kompetanse på alle fagfelt blir klubbens viktigste «ansettelse» fremover.

Hvis ikke, vil Granes beste håndballdamer forbli et heislag mellom nivå to og tre også i fremtiden. Historien er full av visjonære klubber. De fleste av dem dør ut, og hovedårsaken er som oftest at organisasjonen ikke holder samme nivå som a-laget. Toppidretten er enkel slik.

Bare spør Paul Gundersen.

21

22

Uke 7 2020

Arendals Tidende

Nissan Leaf Kampanjetilbud

Spar opptil kr 48.000,Høydepunkter Nissan Leaf • • • • • •

Ny 8”-skjerm med mulithget for 4G-tilkobling Navigasjonstjeneste fra TomTom Apple Carplay og Android Auto* Premium sikkerhetspakke 40kWh batteri. Kan også leveres med 62kWh e-Pedal™

0.9%* KAMPANJERENTE! •

Vi har biler på lager for rask levering.

Kontakt oss for tilbud / prøvekjøring!

Nå fra kr 247.900,Leaf e+ 62kWh fra kr 317.900,-

Nissan e-nv200

100% elektrisk | 5 eller 7 seter Høydepunkter Nissan e-nv200 • • • • • • •

Navigasjon med touchskjerm LED signatur frontlys Ryggekamera Skyvedør på begge sider.

Batterivarme og kjølesystem Mulighet for hurtiglading I-KEY nøkkelfri adgang og start

Fra kr 350.700,Strømforbruk (Wt/km): Kombinert 180-206, CO2-utslipp kombinert (g/km): 0. Null CO2-utslipp under kjøring. Tallene som er oppgitt er for batterier på 40 kWt (LEAF) og 62 kWt (LEAF e+). Ladetiden avhenger av ladeforholdene, inkludert ladertype og -tilstand, batteritemperatur og omgivelsestemperaturen på bruksstedet. Angitt hurtigladetid krever bruk av en CHAdeMO-hurtiglader. Nissan LEAF er utviklet for å støtte de fleste typer kjøreturer i dagliglivet, og er utstyrt med sikringstiltak for å beskytte batteriet under gjentatte hurtigladinger på kort tid. Ladetiden ved gjentatte hurtigladinger kan øke hvis batteritemperaturen aktiverer teknologien som beskytter batteriet.

Gromstad Motor Stoa Stoaveien 39, 4858 ARENDAL Tlf: 37 40 10 50 | wwww.gromstad-motor-stoa.no

Åpningstider Mandag - Fredag Torsdag Lørdag

* Nominell rente gjelder i 36 mnd og forutsetter 35% egenkapital.

Kl 08.00 - 16.00 Kl 08.00 - 19.00 Kl 10.00 - 14.00

Arendals Tidende

Uke 7 2020

23

24

Uke 7 2020

Arendals Tidende

kultur

Kroken på døra for «Sølvi Sørvisen», den gamle dama fra Plankemyra og resten av den kommunale revy­ gjengen har spilt sin siste rolle i Arendal kulturhus.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

– Årets revy er avlyst, og det er heller tvilsomt at den gjenoppstår.

Det sier revysjef, Hege Riebe, til Arendals Tidende etter at hun fikk vite at de ikke lenger får økonomisk støtte fra oppdrags­ giveren sin, Arendal kommune.

Null penger

Flere politiske parti foreslo i budsjettforhandlingene å redusere støtten til den kommu­ nale revyen med 100.000 kroner.

Nå er hele utgiftsposten i buds­ jettet fjernet, og revyen får null kroner til videre drift.

– Det er veldig trist. Nå ­forsvinner revyen, trolig for godt, sier Riebe.

Hun skulle være revysjef for årets forestillinger i november. Hun kom aldri så langt.

– Jeg har spilt i revyen i en årrekke, og i fjor ble jeg valgt til å være revysjef, men jeg har ikke vært operativ ennå. Etter buds­ jettet ble vedtatt tok jeg kontakt med rådmannen, som i sin tid var den som tok initiativ til å bestille revyen, og han kunne fortelle at vi ikke lenger kan regne med å få noen kommunal pengestøtte, sier hun.

Revy i 15 år, nesten…

Det blir dermed ingen jubileums­ forestilling i år. Kommunerevyen så dagens lys første gang i 2005, etter bestilling fra rådmann Harald Danielsen, ifølge Riebe.

Den skulle i hovedsak omhandle kommunens indre liv og det politiske liv, og den skulle settes opp utelukkende av kommunens ansatte, for de ansatte. Revyen «Flight AK 2005» med Wenche Liberg og Marianne Woie bak spakene som instruktør og revysjef, ble svært vellykket, og de åpnet også opp for det «ordinære» publikumet. De opprettholdt den opprinnelige visjonen gjennom åra, men innholdet ble tilpassa

FULL STOPP: Årets revy er avlyst.

slik at også den vanlige aren­ dalitt kunne forstå den interne humoren, og det som starta som en intern fore­stilling beregna på de ansatte i kommunen ble etter hvert allemannseie og en tradisjon mange har visst å sette pris på. Revyduoen Liberg og Woie styrte skuta fram til ti-års­ jubileet i 2015, deretter overtok Elin Christin Riebe og Maria Moksnes stafettpinnen. De siste

åra har revyen blitt satt opp annen hvert år, sist i 2018, men nå er det altså full stopp.

Høye lønnskostnader Revyen har hatt en budsjett på 300.000 kroner, med garanti fra Arendal kommune.

– I 2018 brukte vi 317.000 kroner, og vi fikk inn litt over 200.000 kroner i billettinntekter, så det er egentlig et minusprosjekt for kommunen, sier Riebe.

– Hva bruker dere så mye penger på?

– Mye går til lønn til musikere, revysjef og instruktør, i tillegg til alt av utstyr og leie av sal, lyd og lys, svarer hun, og forteller at de hadde en klar plan om å redusere utgiftene kraftig i år.

– Særlig med tanke på lønn, planen var å halvere utgiftsposten og samtidig jobbe mer for å få folk til å komme å se revyen,

det svikta litt i 2018. Vi har jo gjort dette først og fremst for de ansatte, det var slik det starta, og så har det utvikla seg til å bli en populær tradisjon som mange gleder seg til, sier hun.

Riebe var forberedt på at de skulle få mindre å rutte med i år, men at hele potten skulle forsvinne fra kommunens budsjett, kom som et sjokk.

Arendals Tidende

Uke 7 2020

25

r kommune­revyen

MED HJERTE FOR REVY: Hege Riebe har spilt i kommunerevyen i en årrekke. I år skulle hun vært revysjef.

Bildet er fra kommunerevyen i 2018.

Arkivfoto

spørsmål om det kan være aktuelt å sette opp ny kommunerevy basert på dugnadsarbeid, svarer Riebe at det ikke blir aktuelt.

– Vi har snakka om det, men det er veldig skummelt. Hva gjør vi hvis vi går i underskudd? Vi tør ikke å dra i gang revyen uten å ha noen garanti, sier hun.

Kommunehumor

Arkivfoto

– Jeg reagerer på at vi ikke fikk noen beskjed, det var ingen som informerte oss om at det ikke var satt av penger til revyen i år. Det var først da jeg selv tok en telefon til rådmannen nylig at jeg fikk vite det. Jeg skulle ønske at vi hadde hatt en dialog i forkant, sier hun.

Hun understreker at hun har forståelse for at kommunen må spare penger.

– Kulturbudsjettet er nedskalert, og da er det luksus å ha en kommunerevy.

I Arendal bugner det av kulturtilbud og aktører som setter opp alt fra teater, revyer og musikkteater til ulike konserter. Mange av dem har satt seg som mål å gjøre dette på dugnad, uten skyhøye honorarer til verken skuespillere eller musikere. På

Rådmann, Harald Danielsen, sier i en kommentar til avisa at han har respekt for at bystyret mener andre formål er viktigere enn revy, men understreker også at kommunen også mister en uhøytidelig arena når revyen nå forsvinner. Han forteller at ideen om å lage en egen revy for kommunens ansatte og befolkning kom da kulturhuset sto ferdig i 2005.

– Da vi fikk tilgang på en topp moderne sal og scene mente jeg det var en viktig anledning til å bygge fellesskap i kommunen gjennom det kulturelle uttrykk som en revy er. Det var en fin anledning til humoristisk skrå­ blikk på hverdagslivet i kommunen med selvironi og uhøytidelighet. Jeg visste at vi blant kommunens ansatte har mye talent som ikke alle vet om, og som både ansatte og

INITIATIVTAKER: Det var rådmann Harald Danielsen som tok initiativ til kommunerevyen etter at Arendal kulturhus sto ferdig i 2005.

Arkivfoto

innbyggere vil ha glede av å se i fri utfoldelse på scenen, sier han.

Han kommenterer bystyrets valg om å ta bort støtten til revyen slik: – Bystyret valgte å ta bort forslaget til bevilgning til kommunerevy i 2020 uten at det ble gitt noen begrunnelse. Men, jeg er sikker på at begrunnelsen kun

var problemene med å få til et budsjett i balanse. Samtidig er det fristende å sitere Winston Churchill som visstnok skal ha sagt følgende da noen ville kutte i kulturbudsjettet for å finansiere Englands forsvarsbudsjett under 2. verdenskrig: «What are we then fighting for…»

26

Uke 7 2020

Arendals Tidende

K U LT U R Ny vår for Arendal Rockklubb Byens rockeklubb har en travel vår i vente. I tillegg til å arrangere konserter starter de opp igjen med uformelle kveldstreff med quiz, musikkfilmer og åpen mikrofon.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Arendal Rockklubb ble stifta i 1981, og er dermed en av landets eldste rockeklubber. De har sin faste base på Munkehaugen og arrangerer jevnlig konserter gjen­ nom hele året. Nå er de klare med vårens musikalske program.

Engasjement

Siden høsten 1988 har klubben hatt tilholdssted på Munke­ haugen, den gang «Gamlebyen skole». Klubben har gjennom åra engasjert seg sterkt i lokalmiljøet, og har blant annet samarbeidet tett med SOS mot Rasisme. Et­ ter snart 40 år som klubb holder de fortsatt høyt aktivitetsnivå

som konsert­arrangør. Klubben er et knutepunkt for byens unge fremad­stormende rockestjern­ er, og de har fostret opp flere ungdommer i rockeband som har h ­ evdet seg både lokalt og ­nasjonalt.

Rockemiks

De aller fleste konsertene til klub­ ben skjer på Munkehaugen scene, i samarbeid med Munkehaugen arrangørforening. Årets første konsert gikk av stabelen 1. feb­ ruar under vinter­festivalen der publikum fikk oppleve bandet «I am K» og oslobandet «Up Agains The Phantom». 20. mars er det ny konsert, med banda «Time­ worn» og «You Suffer». «Time­ worn» har siden 2014 ­levert en solid miks av tyngden fra sludge, energien fra hardcore og atmos­ fære fra post-metal, ifølge pro­ grambeskrivelsen.

Det andre bandet denne kvelden, «You Suffer», er et band fra SørNorge med medlemmer fra band som Blood Red Throne, The Dark Nebula og From Below. I august

HARDCORE: I mars inntar bandet “Timeworn” den lokale rockescenen.

2019 ga de ut EPen «You Suffer» som har fått mye spilletid på ra­ dio, omtale i Scream Magazine og favorittstempel fra Evig Lyttar.

I mai blir det stonerock med både brutalitet og melankoli når bandet «Wolf on Fire» inntar den lokale rockescenen. For et år siden slapp de debutalbumet «Echolomania» til gode kritikker og har hittil over 110.000 streams på Spotify. Samme kveld spiller også arendalsbandet «Bleakwater»

som også opptrådte på klubbens julejam.

Utekonsert

Et av høydepunktene til klubben er den årlige «Schools out-­konserten» i juni der uteplassen på Munkehau­ gen blir omgjort til konsertområde med flere ulike band på scenen.

Konserten ­arrangeres i forbind­ else med at skoleferien starter, og har blitt et populært innslag. I år arrangeres konserten 20. juni, men hvilke artister som skal stå for den

Sesongstart på Munkehaugen scene Munkebusiness arrangør­­ forening ­presenterer et bredt utvalg sjangre i vårens program.

– Vi gleder oss. Arendal Rock­ klubb står for den litt hardere musikken og Munkebusiness arrangørforening står for en god blanding av pop, rock, ­electronica, singer and songwriter og folk-in­ spirert musikk, skriver Ole Johan Lillegaard i en pressemelding for arrangørforeningen.

med Jango og Simen Stenklev fra Ladnera.

– Det blir releaseparty med det nye albumet «Dårlig tid», og vi inviterer hele byen til å få med seg konserten på Munke­ haugen scene. Gutta sparer ikke på k­ ruttet og kommer til å spille mye ny og gammel musikk. Ikke bare har dere muligheten til å få med dere alt de har jobbet med siden Canal Street 2019, de har også med seg medlemmer av Hipe-bevegelsen som opp­ varming, melder Lillegaard.

Hipe, Ladnera og Rytmisk ­fabrikk er arrangør av konserten.

Gutta krutt

Eksentrisk

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Vårsesongen starter 21. februar

På februars siste dag byr

FOLKPOP: Frøkedal tar på nytt turen til Munkehaguen med bandet Familien.

Pressefoto

Munkebusiness på «Frøkedal & ­Familien», som igjen tar turen til Munkehaugen. De har gjort seg bemerket med sin milde, tidvis eksentriske folk-pop, og musikken blir beskrevet som en blanding av minimalistisk popmusikk, rock og folk.

– Prosjektet har fått varm omtale av pressen her hjemme så vel som The New Yorker og The Sunday Times. Det har også vanket Spellemannsnominasjon og livekonsert på BBC Radio6, heter det i pressemeldingen.

Familien er Olav Christer Rosse­

Foto: Birgit Fostervold

­ usikalske festen er ikke kunn­ m gjort ennå. Klubben er også med­ arrangør under musikk­festivalen Canal Streets rock­arrangement i festivaluka i slutten av juli der blant annet lokal­bandet “Underwing” skal sørge for å skape god rock­ stemning.

– Vi har også planer om å starte opp igjen med mer uformelle kveldstreff med quiz, musikk­ film og åpen mikrofon, opp­lyser promo­ansvarlig for klubben, B ­ irgit Fostervold.

bø, Erlend Ringseth, Ingeleiv Berstad og Olaf Olsen.

I mars er det hele fire konsert­ er på Munkehaugen scene.

Først ut er electronica-gruppen «­ProjectD» 6. mars. Fredag 13. mars inntar Frank Hammersland med gjestene Vidar Ersfjord og Jørn Raknes scenen. 20. mars blir det konsert i regi av rockklub­ ben (se egen sak) og 21. mars får arrangør­foreningen besøk av Elin Furubotn og Torbjørn Økland, tidligere Vamp-medlem.

– De to har hatt mange ­konserter sammen siden Økland sluttet i Vamp for få år siden, og de har høstet strålende kritikker.

Elin har hatt en rekke låter på NRK radio de siste ti årene og en av de mest kjente låtene er nok duetten hun gjorde sammen med Morten Abel og Stavanger Symfoniorkester; «Så lett det kan ver» i 2014, beskriver Lillegaard.

Arendals Tidende

Uke 7 2020

27

Flørtende jazz på den ­lokale scenen

Torsdag kveld byr Arendal jazzklubb på ­ konsert med kvartetten «Lush Life» i Lille Torungen.

rekken. Bandet består av vokalist Nina Gromstad, pianist Rune Klakegg, bassist Jan Olav Renvåg og trommeslager Stig Sjøstrøm, alle fra Grenlands-området.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Lush Life beveger seg i landskapet jazz, ispedd pop-referanser.

Bandet har eksistert i åtte år, og de ga blant annet ut albumet «Ordinary things that everyone ought to do» i 2015 med svært gode tilbakemeldinger, ifølge konsert­arrangøren.

Kvartetten består av fire velrenommerte musikere fra den sørlige regionen, og byr på lett flørt med publikum, ifølge konsertarrangøren.

Iørefallende

– Med bandmedlemmenes varierte bakgrunn innen først og fremst jazz, men også viser, pop, latin og blues, kan ikke musikken deres bli annet enn leken, iørefallende og tiltalende, skriver Inger Haugan Aasland i en pressemelding fra jazzklubben.

Konserten er en del av bandets sjudagers turné i regi av jazzsenteret, og Arendal er nummer fem i

Ulike sjangre

Vokalist Nina Gromstad er et navn som har festet seg på den norske musikkscenen gjennom mer enn 20 år som frilansmusiker hvor hun har jobbet både med jazz, viser og andre sjangre. Hun har blant annet samarbeidet mye med jazzmusiker og komponist Guttorm Guttormsen, og hun har også medvirket som sanger og skuespiller i flere av Teater Ibsens oppsetninger.

– Jazzpublikumet i regionen

Magisk natt på museet

KVARTETT: Lush Life inntar den lokale jazzscenen, torsdag kveld.

kjenner selvfølgelig Rune Klakegg og Jan Olav Renvåg blant annet fra Scheen Jazzorkester, men også fra en rekke andre band

og prosjekter. Stig Sjøstrøm har jobbet med forskjellige musikalske sjangre som i tillegg til jazz omfatter cubansk og afri-

Du visste kanskje ikke at Arendal har sin egen skole for magi og trolldom? Skolen foregår ikke på dagen, men på kvelden etter mørkets frambrudd. Det blir hekseri og trolldom, og KUBENS husspøkelse dukker helt sikkert også opp, ifølge arrangøren.

museumsopplevelse for de små, sier museumspedagog Kari H. Kullerud i en pressemelding.

populært, og mange av barna synes både det er spennende og litt skummelt.

Barna må komme i følge med en voksen. Elevene samles først i storsalen der de møter rektor Waldemar Raptus. Herfra deles de i tre forskjellige hus; Munterfjert, Levenlyst og Frydeblæst, før de går videre til spennende skoletimer. Det er ikke norsk og matte som står på timeplanen på KUBENs høyere skole for hekseri og trolldom. På timeplanen står det både spådoms­ kunst, magihistorie og eliksir, og elevene blir satt på flere spennende prøver.

– Spøkelset vandrer hvileløst rundt i gangene, og slår gjerne av en prat med elevene. I fjor måtte spøkelset posere på uendelig mange bilder sammen med barna, men kan man egentlig ta bilde av et spøkelse?

Trollmenn og spøkelser

SPENNENDE: KUBEN inviterer til til en magisk natt på museet.

Arkivfoto

Barn i skolealder får mulighet til å delta på en magisk skoledag på KUBENs høyere skole for hekseri og trolldom, torsdag 13. februar.

LINDA DYRHOLM | ldy@arendalstidende.no

Foto: Morten Bjerk

Helt siden oktober 2009 har Aust-Agder kulturhistoriske senter, nå KUBEN, arrangert «Natt på museet» ved å invitere publikum inn i det magiske mørket etter stengetid. Konseptet har utviklet seg underveis, og heter nå «Magisk natt på museet». Årets arrangement er inspirert av den magiske verdenen til Harry Potter.

– Vi har hentet inspirasjon fra filmene om Harry Potter og skapt vår egen vri med magiske skoletimer med professorer, spøkelser og uforklarlige hendelser. Vi håper det blir en morsom og litt annerledes

Elevene får gjennom sin vandring i museet møte på flere ulike skikkelser, og som alle andre museer og skoler for hekseri og trolldom har også KUBEN et husspøkelse. Ifølge markeds- og arrangementsansvarlig, Joanna Sunnset, er spøkelset veldig

kansk musikk og har samarbeidet med bluesmusikere som Vidar Busk og Daniel Eriksen, heter det i pressemeldingen.

Utsolgt

Arrangementet har vokst seg til å bli svært populært, og for at flest mulig skal få mulighet til å delta deles kvelden opp i tre grupper, klokka 17, 18 og 19.

Magisk natt på museet varer til klokka 21 og avsluttes med kveldsmat i spisesalen som serveres av husnissene og husjomfru Madame Magdalena Marengs.

– Med dette konseptet har vi tydeligvis truffet blink hos skolebarna fra første- til sjette klassetrinn, og arrangementet er utsolgt, sier Sunnset.

28

Uke 7 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 7 2020

29

S pi l l o g mo ro Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no BLE HEDRET AV BY STYRET

STED I TRØNDELAG

GRUPPE

KOLLI SJON GLANS

ELE GANTE

I DET

KAN BLI FINANSIERT AV STATEN

MERK

Brit Bugge Mjåvatn

TALL

TEVLING STYK KENE

GUTTE NAVN

BRUTAL GRUPPE

AVTA

BITTERT UTROP AKE KRYD DER

OPPAD TIL FELDIG

EN SPORET PERSON

SMELLE PLAN TEN

KJEDE LIG MYNT

AMERI KANSK BY

STEN GER 3 UKER I SOMMER

TEPPE

PREPO SISJON

VISER GRAN NER

FRUKT DRES SINGEN

FASE

DEN YNGRE

LEVERE

GUTTE NAVN

SVOVEL

EMNE

VEKT

RED SKAP

KJERNEVED

SKRO TET

EKSI STERER

I ORDEN

HALTE KREDITT

MERK

SKJUL

RAMLE STAT I AFRIKA

IDÉ

VIND

JEVNT

LAG

RATT

TIL STREK KELIG

RE SPEKT

TEMPO

PRO NOMEN LÆR REIM

LARM

ERLEG GES HERMER

MANN

RØYS

ELV

FE

KJÆR LIGHETSMÅLTID HÅND LAG KONJUNKSJON

PÅBUD

TEL

OMME PARTI

DRIKKE

VENDE PIKE NAVN AVIS EVIGHET ELVE MUN NING

FOR BILDE BLE ARR. FOR 4.

GANG

USTYR LIG

3,14

INSEKT

BARSKE KRIBLE

ARTIK KEL GE BERDE

REKKE

MORENE

HAV DYRET

DILLE ØRKEN

DYRKE

GRIPE

MUKKE TRÅKK

FJERN SYN

LIKE

LAKKE

ANGREP

DYR SEIRE

FOR TELLE

KNAR RAGE

HAVØRN

NÅLE TRÆR

FUGLEN ØSTER LENDING

TILLATE

UT AV

TÅKE TALL

BØNN

FREM DELES FROS SENT

ARTIK KEL

MERKET

KLAGE

PÅ TOR VET UN DER VINTERFESTIVALEN

VERK STEDER

STRØM VRINSKE

TALL

HAKE

FRYSE

PUND

PYNT

FUGLER

DANSK NAVN

ALTSÅ

TONE

LIKE

NORD MANN

PIKE NAVN

VASSE

Løsningen finner du på side 31

FLY ØVELSE

30

Uke 7 2020

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Uke 7 2020

31

Løsning Kryssord Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no BLE HEDRET AV BY STYRET

F

STED I TRØNDELAG

GRUPPE

O

KOLLI SJON GLANS

T R

I

S

I DET

O

KAN BLI FINANSIERT AV STATEN

E R G O

ALTSÅ

GUTTE NAVN

L

TEVLING STYK KENE

O D D AMERI KANSK BY STRØM VRINSKE

N M VERK STEDER

TEPPE

TALL

DANSK NAVN

PUND

KJEDE LIG MYNT

E N

FREM DELES FROS SENT

S T E

I

GUTTE NAVN

T

SVOVEL

S

EMNE

V

VEKT

K

T O I

B

L B

B R A K E

O K

P

SKRO TET

E R

R A V N E N

E L T E R

MUKKE TRÅKK

K N Y

S T Å

HAV DYRET

N

N

RAMLE STAT I AFRIKA

D E T T E

T V

DILLE ØRKEN

M A N

S E N I

VIND

F

MERK

SKJUL

IDÉ

N B MORENE

MANN

3,14

P

I

INSEKT

Å

HÅND LAG KONJUNKSJON

E G A L T

LAG

D O L

T Ø F F E

FOR BILDE

B

I

BLE ARR. FOR 4.

GANG

LIKE

I

NORD MANN

G

I

RATT

BARSKE KRIBLE

LEVERE

G

I

KJERNEVED

LIKE

E

DYRKE

GRIPE

I DEN YNGRE

HAVØRN

R A

I

E T

USTYR LIG

TEMPO

RØYS

OMME PARTI

U R

ELV

PÅBUD

TEL

VENDE PIKE NAVN

U T E

koselige bussturer

FLY ØVELSE

med god stemning og flotte opplevelser

påsketur langs donau påsketur gardasjøen med verona 2.-13.april Kr. 16990,5.-13.april Kr. 10790,påsketur gdansk praktfulle praha

T KJÆR LIGHETSMÅLTID

B L A AVIS EVIGHET

V A

E N

FE

S T O A

O L A

D R Ø M M E N

N

B E T A L E S

T E K

VASSE

D

D U

S F O

P Å

I

M

N O K PRO NOMEN LÆR REIM

S K O L E

U N N

LAKKE

ARTIK KEL GE BERDE

R K E N L U N D PIKE NAVN

A

J R Å

ANGREP

A G E

R

UT AV

A V L E

TIL STREK KELIG

LARM

I

S M O G

T O G

ERLEG GES HERMER

G L

N E R D

RE SPEKT

K A R

DRIKKE

AKE KRYD DER

REKKE

R A

B U

I

JEVNT

M

E S E L

I

TÅKE TALL

T O M A T

T U J A E R

S

FJERN SYN

H

DYR SEIRE

D R O

EN SPORET PERSON PREPO SISJON

NÅLE TRÆR

FOR TELLE

I

E D

B U E S A G

L O

OPPAD TIL FELDIG

B A R N E FRUKT DRES SINGEN

VISER GRAN NER

A

FUGLEN ØSTER LENDING

S U R T

SMELLE PLAN TEN

STEN GER 3 UKER I SOMMER

O

L A

A B E R

G R Å

MERKET

A N A

F Ø

B A R N E H A G E

N M S

HALTE KREDITT

HAKE

BITTERT UTROP

TALL

FUGLER

PÅ TOR VET UN DER VINTERFESTIVALEN

FASE

TILLATE

AVTA

PYNT

T

E R

E N N Å

EKSI STERER

S E KLAGE

I

A

N I

I

S

TONE

GRUPPE

BRUTAL

BØNN

RED SKAP

O

B R FRYSE

L

R

KNAR RAGE

Brit Bugge Mjåvatn

I

T E M A I ORDEN

MERK

R Y E

K N E G G E ARTIK KEL

ELE GANTE

S M I

R E N O E L

D

K R A S J

V G ELVE MUN NING

A

S J A N S E

Natalie Homdrom møter popartisten fra Mandal.

Hans musikk byr på pop med undertoner fra 60 og 70 tallet.

21-25.juni Kr. 7490,-

18.-23.juli Kr. 8990,-

gotland med middelalderfestival 30.juli-3.august Kr. 7590,-

opplevelser med fly

til spennende steder i hele Europa

naturskjønne madeira barcelona 24.-30.mars Kr. 8990,22.-26.mars Kr. 6590,-

Vi sender 24 timer i døgnet!

Sørlandsk Jukebox – Robert Vendetta

17.-21.juni Kr. 6990,-

vestlandet, bergen & stavanger

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden besøker vi et parr som har flere taranteller hjemme hos seg!

6.-12.mai Kr. 7990,-

dalarna med midtsommerfeiring solskinnsøya bornholm

L O O P

Unike Dyrevenner - 1/8

6.-10.april Kr. 5590,-

Lunsj i eventyrlige hjem – 5/8

Bli med hjem til interiørarkitekt Elisabeth Ellefsen. Hun har funnet sitt drømmehus i Kilsund.

Gründerbedriften Morild Norway

Når olja svikter må vi skape nye arbeidsplasser. Møt gründerne i suksessbedriften Morild. De hadde en god ide!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Tørr ved i 60-liters sekker. Eik og bjørk.

10 stk levert kr. 1000,Tlf. 900 33920

påsketur historiske berlin påsketur til st. petersburg 7.-11.april Kr. 6390,-

7.-11.april Kr. 7690,-

8.-14.april Kr. 8190,-

13.-21.april Kr. 8790,-

påsketur til krakow & warszawa deilige mallorca

amalfi & capri vårtur til unike krakow sorrento, 21.-25.april Kr. 5890,24.april-1.mai Kr. 9390,costa calida - spania vakre algarvekysten 24.april-1.mai Kr. 7990,- 25.april-2.mai Kr. 8590,hansabyenKr. riga italias blomsterriviera 10.-13.mai 5290,9.-14.mai Kr. 7090,naturopplevelse lofoten brati22.-27.mai slava med wien & wachaudalen 11.-15.mai Kr. 8790,Kr. 7190,finnmark rundt sommer i baltikum 27.juli-3.august Kr. 13990,12.-17.juli Kr. 7390,nattopera i verona 23.-27.august den evige stadKr.roma 14.-18.august Kr. 7890,7990,sommer i tyrol washington & new york 27.aug-1.sept. Kr. 8990,1.-9.sept. Kr. 17990,transilvania & bucuresti 13.-17.sept. historiskeKr.york 4.-11.sept. Kr. 9990,7490,spennende cruisereiser i nære og fjerne farvann

med albania & santorini påskecruise i middelhavet cruise 3.-11.april Kr. 10990,17.-25.april Kr. 9990,-

københavncruise

22.-24.mars Kr. 1290,-

vårcruise til kiel

19.-21.mai Kr. 2290,-

www.dagaasbo.no - 37 15 70 31

Man-fre 9-16 • Tors til 18 • lør 10-14 Tlf: 37 09 95 00 • industrisom.no

MIDDELS 3 5 1 7 6 8 5 2 2 4 6 1 2 8 4 1 3 2 1 7 5 8 6 5 2 8 9 1 6 9 8 1 2 4 4 1 5 3 8 5 6 2 9 7 8 3 5 VANSKELIG 4 6 1 6 7 28 2 5 8 9 4 3 37 2 1 7 6 9 8 1 2 4 5 8 8 2 9 7 jobb 6 7 Vegard 9 2 3 5 6 Ledig Hauge VANSKELIG i lokalavisene: Februar.

3 110 år 9. 5 8 Herlige gutten vår 6 er 7 8 2 9 4 så 7 8 jubilant, gratulerer BARNESUDOKU mye med den store 9 4 3 7 1 4dagen! 3 8 5 1 4 VOL2 søker 7 5 8 (krim)journalist 6 6 i 52 2 8 1 3 Det går aller 6 mest 7 9 2 3 fotball 1 og7 dataspill, 15 73 6 4 8 9 5 4 men heldigvis 3 liker 1 5 8 NÅDELØS 5 å sitte 1 2 3 du ikke bare 9 4 7 8 BARNESUDOKU 1 still. Stisykkel, 9 slalom, 7 9 3 5 1 2 svømming,1klatring og 2 3 9 4 4 4 6 triks på 7 trampolina, 8 7 1 4 9 en aktiv gutt vi 8 er så6 3 1 62 2 9 er3det 5 stolt av. Størst 4 at7du 6 1 57 5 3 36 4 likevel 3 for 6 oss 7 er 1 2 7 8 en snill ogNÅDELØS omtenksom 6 1 2 9 7 3 5 8 9 kar som2mange4venner 5 88 3 6 1 8 6 9Finn jobben på 2 har. Vi digger deg!

4 5 9 5 medier24.no/stilling Bursdagshilsen 4 7 9 2 8 6 lla.no eller Malene, Mamma 8 og 1 9 Pappa. 7 6 2 I SAMARBEID 6 3 8 LOKALAVISA MED M24 OG LLA 3 6 8 5 4 37 7 9 1 8 32Løsning 7 5Sudoku 48 5 BARNESUDOKU 9Venstre 5 2 3 9 4 8 1 9 8 3 1 6 6 3 8 8

TIPS OSS: 40 69 22 22

Høyre

9 5 3 1 6 8 7 2 4

8 7 9 2 4 6 5 1 3

2 1 4 3 9 7 5 8 6 5 6 4 3 7 1 8 2 9

9 5 3 1 6 8 7 2 4 2 3 1 9 5 8 6 4 7

BARNESUDOKU MIDDELS 4 1 71 32 93 67 9 8 65 52 9 8 5 3 4 2 1 2 8 9 4 5 1 7 6 3 4 7 6 1 5 8 2 6 5 3 2 8 7 9 4 1 6 1 2 9 7 3 4 7 6 4 8 1 5 2 3 9 3 4 8 6 1 5 7 1 9 8 6 2 3 4 7 5 5 9 7 2 8 4 6 3 2 57 73 44 95 2 6 91 88 9 3 28 15 79 44 6 5 18 36 5 7 62 96 31 88 3 1 72 94 8 4 1 5 6 2 3 9 7

8 7 3 5 9 1 6 2 4

4 6 9 8 2 3 1 7 5

Vannrett: 1. Malier 7. Røkelse 3 8 4 6 8. Oransje 9. Sekel 10. Frir 12. Roe 13. Roa 15. Uttrykk 17. Kurekst 1 7 5 1 18. Trekke 7 9 Loddrett: 1. Mør 2. Akasietre 8 2 3. Lener 4. Ilsk 5. Esje 6. Reeltakt9 3 7. Rotfrukt 11. Rotur 13. Rykk 6 5 2 4 14. Okse 16. Rek

BARNESUDOKU 5 1 4 6 9 5 7 2 2 3 8 9 4 2 9 3 3 6 5 8 6 7 1 4 8 4 6 1 1 9 2 7 7 8 3 5

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett: 1. Afrikaner 7. Velluktende stoff 8. Farge 9. Tidsrom 10. Beiler 12. Kulturplante 13. Jernbanestasjon 15. Vending 17. Tråkk 18. Hale Loddrett: 1. Lett å tygge 2. Vekst 3. Hviler 4. Hissig 5. Bløt kleberstein 6. Rytme 7. Rettich er en 11. Fritidsaktivitet 13. Vektløftingsøvelse 14. Hanndyr 16. Farting 1. Afrikaner 7. Velluktende stoff 8. Farge 9. Tidsrom 10. Beiler 12. Kulturplante 13. Jernbanestasjon 15. Vending 17. Tråkk 18. Hale

0 mm

8 7 6 5 2 4 9 1 3

2 m/s

6 m/s

0 mm

4º

6 1 7 5 3 9 4 8 2

2 1 4 3 9 7 5 8 6

8 7 6 5 2 4 9 1 3

Vannrett

1. Lett å tygge 2. Vekst 3. Hviler 4. Hissig 5. Bløt kleberstein 6. Rytme 7. Rettich er en 11. Fritidsaktivitet 13. Vektløftingsøvelse 14. Hanndyr 16. Farting

Torsdag

7 m/s

9 5 8 1 2 4 7 3 6

7 3 2 4 8 1 6 9 5

VANSKELIG 4 6 3 5 1 8 9 2 4 6 5 1 7 8 9 6 7 8 9 2 3 4 1 7 5 9 2 5 6 3 1 3 4 2 8 7 5 6 3 4 2 8 9 1 7

6º

6º

MIDDELS 4 1 7 3 2 8 9 4 6 5 3 2 7 6 4 8 1 9 8 6 3 2 5 7 9 3 2 1 5 7 6 9 8 4 1 5

7 1 2 4 6 3 9 8 5

Onsdag

7 3 2 4 8 1 6 9 5

3 5 4 9 8 2 1 7 6

2 8 5 6 1 3 7 4 9

7 1 4 8 2 9 5 3 6

9 3 6 7 4 5 2 8 1

Loddrett

9 8

Tirsdag

VANSKELIG 4 6 3 5 1 8 9 2 4 6 5 1 7 8 9 6 7 8 9 2 3 4 1 7 5 9 2 5 6 3 1 3 4 2 8 7 5 6 3 4 2 8 9 1 7

8 6 9 7 5 1 4 2

2

9 3 6 1 7 5 8 4

Været

LØSNING

2 4

LØSNING

8

Løsning Sudoku

4 7 8 6 2 9 5 3

7 1 2 4 6 3 9 8 5

Løsning Dagens kryssord

NÅDELØS 2 1 6 5 4 8 9 2 5 3 7 1 8 2 5 3 1 9 3 4 7 6 4 8 3 7 2 6 6 5 1 9

3 5 4 9 8 2 1 7 6

Tagg ditt bilde med #mittarendal

LØSNING

LØSNING

8 6 9 7 5 1 4 2 3

6

4 7

9 3 6 1 7 5 8 4 2

8

4 7 8 6 2 9 5 3 1

1 2 9 5

1 5 3 9 7 3 5 8 6 5 2 2 8 6 6 4 6 3 7 8 3 7 4 5

NÅDELØS 2 1 6 5 4 8 9 2 5 3 7 1 8 2 5 3 1 9 3 4 7 6 4 8 3 7 2 6 6 5 1 9 9 4 8 7

4 7 6 6 1 2 4 8 9 7 8 5 1

LØSNING

6 5 1 9 3 4 2 7 8 9 4 8 7 1 2 3 6 5

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

6 9 4 8 18 23 Vannrett: 1. Afrikaner 7. Velluktende 8 5 6 2 9 MIDDELS Vannrett: 1. Afrikaner 7.10.

Velluktende stoff 8. Farge 9. Tidsrom Beiler VANSKELIG 18. Farge 7 6 Jernbanestasjon 8 510.2Beiler 6 7 8 2 12. Kulturplante 13. stoff 9. Tidsrom 2 Kulturplante 8 417. Tråkk 1 Jernbanestasjon 15.

Vending 18. Hale 9 4 3 7 12.

13.

6 Vending 5 8 Tråkk 918.2.Hale 1 Loddrett: 1.217.

Lett å tygge Vekst 5 8 15.

1 å5.

5tygge 32. Vekst 6 7 3. Hviler44.1.Hissig Bløt kleberstein 9 2 3 Loddrett: Lett 3 er 6. Hviler Rytme84.7.Hissig Rettich5. en kleberstein 11.5Fritids-3 5 8 1 3.

Bløt aktivitet Vektløftingsøvelse 2 13.

4 4 7 9 6.

Rytme 7. Rettich er6en111. Fritids14.

Hanndyr 16.

Farting 3 213.1Vektløftingsøvelse 7 5 8 1 4 aktivitet 6 9 16. Farting 8 1 2 4 6 14. Hanndyr 8 5 Dagens 6 2 9 7 1 7 5 3 6 LØSNING kryssord VANSKELIG NÅDELØS Vannrett: 1. Malier 7. Røkelse LØSNING Dagens 6 7 8 kryssord 2 1 9 8. Oransje 9. Sekel 10. Frir 12. Roe Vannrett: 1.

Malier 7.

Røkelse 9 4 3 7 4 7 6 13. Roa 15. Uttrykk 17. Kurekst 8.5Oransje 9.8 Sekel 10. Frir 12. Roe 18. Trekke 13.

17. Kurekst 6 Roa 7 15. 9Uttrykk 2 3 3 6 7 Loddrett: 1. Mør 2.Hva Akasietre kan vi hjelpe deg med?

18.

Trekke 3 1 5 8 9 2 5 8 3. Lener 4. Ilsk 5. Esje 6. Reeltakt Sanering / forebyggende Loddrett: 1. Mør 2. Akasietre 9 4 7 8 9 5 • Husbukk • Biller • Stokkmaur 7. Rotfrukt 11. Rotur 13. Rykk 3.1Lener4•4.Maur Ilsk 5. Esje 6. Reeltakt • Duer 8 • Veps 1 14. Okse• 16.

Rek • Fluer • Mus Borebiller 6 11. Rotur 13. Rykk 2 7. Rotfrukt 3 og råte • Sopp • Rotter 6 • Kakerlakker 7 5Ellers 3 alt 6 innen 4 14. Okse 16.1 Rek skadedyrkontroll NÅDELØS Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For 1 9 gratis og uforpliktende befaring 4 7 6 2 3 6 7 9 2 5 8

2 7 8 1 3 5 4

4 6 9 8 2 3 1 7 5

Sudoku

Barnesudoku

1. Vekst Lett å tygge 2.

BARNESUDOKU 2. Hviler Vekst 3.

3 8 5 1 4 3. Hissig Hviler MIDDELS 4.

6 5 2 4. Bløt Hissig 5. kleberstein1 7 6 8 5 2 1 7 8 9 5. Rytme Bløt kleberstein 6.

2 8 4 1 6. Rettich Rytme er en 7.

6 5 25 81 92 13 7. Fritidsaktivitet Rettich er en 11.

4 7 19 53 35 11. Vektløftingsøvelse Fritidsaktivitet 13.

8 3 7 1 54 13. Hanndyr Vektløftingsøvelse8 14.

9 43 2 6 1 14. Farting Hanndyr 16.

16. Farting 3 2 1 7 1 5 82 7

LØSNING

1.

7.Afrikaner Velluktende stoff 7.

Velluktende stoff 8. Farge 8.

9.Farge Tidsrom 9. Tidsrom 10.

Beiler 10.

Beiler 12. Kulturplante 12.

13.Kulturplante Jernbanestasjon 13.

15.Jernbanestasjon Vending 15.

17.Vending Tråkk 17.

18.Tråkk Hale 18. Hale

Loddrett Loddrett 1. Lett å tygge

8 7 3 5 9 1 6 2 4

Vannrett Vannrett 1. Afrikaner

Bursdag

9 4 8 7 1 2 3 BARNESUDOKU 1 2 3 7 9 6 5 9 8 5 3 4 2 1 4 7 6 1 5 8 2 6 1 2 9 7 3 4 3 4 8 6 1 5 7 5 9 7 2 8 4 6 7 3 4 5 2 9 8 8 5 9 4 6 1 3 2 6 1 8 3 7 9

Dagens kryssord

9 3 6 7 4 5 2 8 1

DAGENS KRYSSORD DAGENS KRYSSORD

7 1 4 8 2 9 5 3 6

37 03 39 00

2 8 5 6 1 3 7 4 9

Mandag 10. februar februar Mandag 10.

Cornys hjørne

BARNESUDOKU 3 8 5 1 4 6 4 6 9 5 7 2 1 7 2 3 8 9 5 1 4 2 9 3 7 9 3 6 5 8 8 2 6 7 1 4 9 3 8 4 6 1 6 5 1 9 2 7 2 4 7 8 3 5

Bilredning Sør AS UKE 7 - 2020 2020

0 mm

Fredag

4º 1 m/s

0 mm

2

Uke 07 2020

Uke 07 2020

3

4

Uke 07 2020

Uke 07 2020

5

6

Uke 07 2020

Uke 07 2020

7