Arendals Tidende Magasin uke 49 - nr 91

Arendals Tidende magasin

HELG Uke 49 2019 | Nr. 91 | 14. ĂĽrgang

NĂĽ skal den felles pengesekken fordeles:

Budsjettkampen Sjekk hvordan dine hjertesaker prioriteres i budsjettforslagene for 2019.

Side 8-15

Pris: 20 kr

Bak lukkede dører med

Granerevyen

fekte r e p n e D

n e v a g e l ju lede

g som vil alt r a h m o den s

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60 2 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

Fredag Lørdag Fredag Lørdag

17. januar 18. januar 24. januar 25. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

3

Vi lager AT-Helg til deg:

Innhold

Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør (Permisjon) Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Journalist Helene Walle | Mob: 916 06 201 hwa@arendalstidende.no

Arendals skjulte ­campinghistorie

20-25

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Ønsker gjenbrukte gaver

18-19

Forsidefoto: Arkivfoto / Fotomanipulasjon: Maria Åsheim

Faste spalter

Telefon på do

wme@tvende.no

Heljeprat Side 6-7

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Leder

Fra arkivet Fem år siden

Vår felles lommebok

NYHETER 14

ten 2013

2009

art høs Byggest dEsEmbER løRdag 5.

e: den skol Rolighe

19. desember skal de 39 bystyrerepresentantene i Arendal samles for å vedta et budsjett for Arendal. Det handler til syvende og sist om hvordan den felles pengepotten til hver enkelt av innbyggerne i Arendal skal brukes. Politikerne som ble valgt i høst består av 13 forskjellige grupperinger. Elleve parti, Hovelista og en uavhengig representant. Å få flertall for et budsjett lar seg ikke nødvendigvis gjøre, og da står en komplisert behandling for tur. Før punktum settes i debatten må de ha landet på en minusside og en plusside som henger på greip og som kommunen kan styres etter neste år.

od ører Torm : Varaordf å bygge slo PLANER e KrF, fore Vågsnes, en ungdomsskol lo at nå skal ar ny Rolighed Han fasts på Hove. opposisjon ta ansv og i kommuposisjon ene ning for skolebyg nen.

i i 1952. Hersin er bygget met i skolen somsom bruker rom rundt på net, viste AMU ltat at barnetrin skaas, t.h., det resu . ” bygg: Georg Tore e elever, med opp der de skal re og fine elt og praktor Hans eldr nå å ”sto for Rek for for 2: r enk e fyre er bygd og FRA 195 et annet – Vi må tenkdette på plass, ker og kom kkenet som t har også til skolekjø g, klatrer på ben for å få netrinne smangelen fører skjer med i si tisk fra Bar hva som undervisnin

se på lem: Plas ialrom, det vil ningene, Tromøy st vi må ggingen på spes rundt i bygdomsskolen. prob e til kun meg at vi gby de har ett sammen len til ung esenet har at ett rom brukes båd og SFO- boli tida: Jeg ser for klasser på e barnesko nnv rk, musikk alle framger tre parallell år, sa vaikke at som Bra Til rom grunn av at det fra og håndve Ett grupperom på tren om noen r. heller ikke barneskolen Han ønsket også stengt på rømningsveier, d aktivitete elever er . byg ene:

nets nok eren barnetrin det finnes raordfør seringen av skol på n som er ansatte. sk er uteområ t et skolekjøkke men som brukes nok, fastslår de å se på plasskolen være fysi risk ES: Her DET LEK ste klassene, klemdet for eldre elever, med de følger 1.-10. på Hove han reto min net, s, spurte mkene msskole summe- Må til de to bygninger, og ikke av barnetrin klatre på ben samme plas– Vi kan for ekse og to . Ungdo en var det opp må mellom her te: rste skap ordfører rund at barna du finner. til de øve likevel Etter agendaen. Vara tok or- og svar vere barneskolen Hove, sikreste , å nå opp på gjør e på reno deling gav ens byg ha noen kan

kommun

for vaktmestere oldene som Dyktige de forh

ring , KrF Vågsnes Tormod

skol pel ungdoms ringen bygge ny e finansie

da . e med budsjett foreslo han. Selv rne ta stilling til. at vi ikke et t rektoren gging de sitt best det: sjonens sa til oss iljøutvalg politike r om utby vi i kjel- finns, understreke rnom– Om posi så blir det byg må også , hovedve Arbeidsm denne uken forhåpninge da gikk skaas kolen at vedtas neste uke,nes høsten 2011, Jostein Jacobsenen, avsluttet: rti årene, var barnes lighe- nesten, fortalte rektor Tore (AMU) i kommun art på Stue en av lære Men vi skal Mus på lemene er jo også e. ng på Ro lere ung- gesthøsten 2013 her. e: Kanskje bud– Jeg snakket med s han, i sitt på befari Der møtte de før runden i byggen – Et av probr mange rom i trive på dett llelt? Vi - og isk esko altfo mat le. runden: Han ! Nå må også barn har vi get Mens i , det er se prag ene bygges para nettopp ne på kott den sko arlig ikke kla lille, lille arbeidsgiver se skol e helsefen såkalt ART- domsskolen! som få rom hallen kan bitte r Ikk stor ere – en ut som altfo alle m, lær er ikke har vi munen at de ansatte på også tatt kommun arbeidsro Rolighedenelt sagt vil det si ode len n andre skoler i meter per har renovere skolene, tikerne kom lojaliteten de nå på egne fysiske forå den poli i alle år, met drat inge skole, enk agogisk så få kva Toreskaas. for r det, men nå må ktoren, sa på igheden har hatt at som har stse Rol men på skelig følger en pedtilbakemelding til fortalte noen litt like på alvor. e oppvek også fast at som oss, tiv r det van er og prioriter må de tas slo har også hvor posi i fokus. Lær , sa elev hold gjø neskolen løsninger: For ek- Vågsnes. Han lenge har bygd står agogiske nsen Bar ene ped Joha e elev for ve e byg nell en å utø gt, Glenn utradisjo bibliotek som ble lass. kommun slik lærern tillitsval rk et e utep dve pel gisk var : sem tjehån det slik de gode pedago jeg tidligere r den vene for get der det et fortelle på, må – Alle mener ele

sk kommer lene på golv ideene jeg fen. Det er ikke fysi - Hel eferklas historien: barna mye! Les legge i skuf nomføre de i er et gjen – Her er viktig del av ART mulig å 1952. Et aspekt at vi er eter er en er at det serom fra g, et annet er det føre dighoden. Problemet , fortalte met litt byg til å gjennom om vinteren neds en. : – Sko ikke har plass slik vi føler er litt kaldt her er Gunn Syverts om ERENDE gen tre- avdelingsled snakk n den t TIV snin frus t viss side MO ervi 2, mes det DE år get i 195 get, men t så und og så var er det aller len ble bygdet ikke blitt gjor og best, det dette fasiten i flere - Ja, mus i deler av bygToreskaas i umu gang har en litt flikking her rg rende. Blirja, da er det ikke jobb noen te Syvertsen og lem. da flere rom et Geo satt opp de men over, dig prob etter ny mye ann or Hans ningsveier. munen fikk e- fram ser meg ommunen, sa en var et midlerti alte rekt som kom av manglende røm der, fort til AMU-medlemmå se lig at jeg ulbygget i kom s ER: Mod stengt på grunn m king er ikke Toreskaa dro på befaring for de et annet sted befart: MODUL nsen. Flik en ble spesialro ble også på bar- ungdomsskol ne. AMU ne på skolen, sliknes ærlig Joha te Toreskaas: e 14 Ett lene a area barn på forholde gjort med Stue t at svaret, mensnakk om å bruk bare Ute de eldste boltre seg på: har reke Spesielt – Det er lite å tidligere er på umiddel ble underst idsr kroner flikking. For netrinnet har k steinlagt plass skole. Detveldig godt arbe millione slett hvert edsa som også tiltak, rett og å hive 14 millio- En i hov det er et for 80 barn gere som skolen, noe rnativet totalt 160 i lang det som miljø på fortalt om i et tidli ne meg blir ut av vinduet. Der art, alte et annet inutt, og ansatte har men at forholde ner kroner løfte om byggest ene frim minste barna haringen det også øte, et De sikr tenn får fri. gjør det nå bite på er å AMU-m vi greie må byglarer: lem: Der på. Tærer da skal vi nå tærer te lovnader om til, men da til å prob Syvertsen fork det som eller ja, men i noen år og går på. meren går stadig brut renovering av, sam e ærlige – Om som t med stein og helmunen vær skaas videre. gestart for e. kom det grei n, oftest helt vi beeren, når lite rado e på, sa Tore helt ny, skol e år siden fikk t, men e stol har lite mugg, efarlig å linger, men på vint kan det rett er flittig bruk – For to-tr vi kunne begynn – Vi ja, da der direkte hels at llelt re bibliotek ikke er seg is, g. I tillegg ket er bygd skjed om e ny skole. Para mu- det er ikke men det finnes a- legg e litt farli skjønnlitteræ heden: Bibliote uteområdet. baretrinnets fra og slett værsen klemt mellom kan på Rolig å planleggla planer, har kom og jobbe her, å utøve godt ped et å sitte en hellene IOTEK: Barn er for er alvorlig, ligger plas domstrinnet, det te BIBL det varmeste sted s, på golvet ser med at vi prosjektet leng rt rammer Det . verk svæ vet ne- og ungtyrrende på de eldsene ikke var lekeplas nen skjø . Personalet er gogisk hånd oren. tidligere sing både det e fors rekt klas fram på 2. virk e, er arte leng isiøs adv 1. og de er amb og elevene, elevene med i en utetime. dyktige, selv sur seg old tte rom av i fri dres ske forh n. Stengte tikere og ansa på vegne skelige fysi gikk poli men van elig på motivasjone kom Så tærer virk store nedturen elig Den virk

Budsjettet som skal vedtas handler om hvordan pengene vi innbyggere betaler i skatt forvaltes. Det handler om hvordan tjenestene vi har krav på utøves. Og det handler om rettighetene og behovene til både dem som er ressurssterke og res­ surssvake. Dokumentene partiene nå har presentert med sine forslag til hvordan kommunen skal styres til neste år, og de følgende årene danner gunnlaget for alt det.

ner.

Lange dokument med side opp og side ned med minus og pluss kan være tungt å lese og enda tyngre å forstå, men det betyr mye for hver enkelt av oss. Derfor har vi i Arendals Tidende denne uka gjort et heltemodig forsøk på å forklare disse dokumentene på en enkel og forståelig måte. Vi har begrenset oss til for­ slagene fra posisjonen, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet.

Den lenge planlagte skolen

For ti år siden kunne Arendals Tidende melde at den tidens varaordfører Tormod Vågsnes fra Kristelig Folkeparti mente det var mulig å starte bygging av en ny Roligheden skole i 2013. Et tiår senere vet vi at sånn ble det ikke, til tross for at Vågsnes fikk treffe lærere som fortalte om forhold som gjorde det vanskelig å lære bort til elevene. Høsten 2019 sto omsider en ny skole klar på Roligheden og det gamle bygget skal rives.

Denne uka håper vi også du får med deg heljepraten hvor journalist Tore Abrahamsen reflekterer over at vi får selskap av telefonen på do mens vi gjør vårt fornødne, tips til juleforberedelsene hvor vi snakker med eksperter på gjenbrukbare julegaver og et nostalgisk blikk på Arendal hvor vi ser hvordan campingkulturen har forandret seg gjennom tidene.

God lesning, og god helg!

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Ti år siden 7

er 2014

5. - 7. desemb

Varmende gresskar

6

RER VI SPANDE

e Arendals Tidend

e Arendals Tidend

je bli den kan kansk i det små, men «Vi begynner med årene» rud Kine Wange enda litt større

er 2014

5. - 7. desemb

A K T U E LT

kift Gratis dekks og leibil ved service hos:

Du bare MÅ

ha det!

/vispanderer

facebook.com

erkaker

dal i pepp Baker Aren

HØYT: Et pepperk

akehus som

ligner det gamle

rådhuset i

Arendal

Heljemat Side 26-27

Sam Eyde N: Elever fra FOTBALLSTADIOtil Arendal Fotball. denne hyllesten pepperkakebyen og peker mot Aablevik (10) sier Fredrik tid å lage, ha tatt lang er nå åpen for alle. ten – Dette må KREVENDE: den kreative julebaks av Utstillingen

TRADISJON:

Lokalt kryssord og kviss Side 28-29

Harald Halvorse

n fra Vitensen

teret har troen

på at dette

kan bli en

i Bergen, hvor

selv bodd følger Hun har årlig tradisjon å besøke Denne julen s fotspor det er en akebyen i førjulstida.

Arendal i Bergenen egen pepperk er utrolig koselig og innfør – Det er et som y.

Wangerud, pepperkakeb konsept, sier Vitensenteret

r og sammen med skoler, bedrifte s engasjerer Arendal ere for å skape til innbygg tok initiativ pepperkakeby.

Kine egen begynner i det små, men Vitensenteret med leder – Vi prosjektet, spissen.

Wangerud i

CANTERO CHRISTINA ende.no post@arendalstid

INGENIØRKUNST

: Tor Inge Rasmus

sen hjelper

til med den

tekniske biten

i byggingen

videregående

skole har laget

.

av pepperk

akebyen.

t, et stabbur n gamle rådhuse i Arendal. r å få det pepperkakeman Vi forvente en padlende egen og innbyggere. bidrag totalt, sier og i landsbyens bli enda litt som er plassert omkring 30 den kan kanskjesier Wangerud. inn versjon av Pollen. skal også lage Wangerud. større med årene, – Brannvesenet pepperkaker, av videre­ et fra Sam Eyde en brannstasjon bidragene strømm ved Tre eleverskole har laget et sier Haraldsen.

Hittil i år har Halvorsen l inn og Haraldforventer å ha hele gående til hyllest for Arenda , og de stadion til utstilling Utstillingen åpnet mandagbeste den senteret sier før står nå opp fylt som er. De På utstill­ pepperkakebyen n 11. desember. fotball vare ut desemb t.

Vitensenteret. premier også et vil offisielle åpninge r skal bidra og på bidragene blir det står det – Flere bedrifte inn mange ingsbor akehus som ligner på fått ger pepperk vi har allerede skoler, barneha kreasjoner fra

årlig tradisjon

Tor Arild Blihovde Driftsansvarlig teret.

KONTROLL: akebyen på Vitensen skal i pepperk

ser til at alt

går som det

Pepperkakeby for første gang

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Fem år er gått siden Vitensenteret i Arendal for første gang tok initiativ til å lage en pepperkakeby på senteret i vannkanten i Barbu. En rekke bidrag kom inn allerede da, og leder Kine Wangerud fortalte at hun har bodd i Bergen hvor de har en enorm pepper­ kakeby hvert år. Derfra hentet hun inspirasjonen til å lage en lokal variant.

5

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals ­Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Tore Abrahamsen

Den nye folke­sykdommen:

­Iphone på do

Hvis du sitter på do samtidig som du leser denne teksten, er du ikke alene. Du er blant venner. Å sitte med nesa dypt inn i en skjerm, samtidig som man gjør sitt fornødne er den nye folkesykdommen. Er det på tide med en re-lansering av konseptet oppdragelse?

De siste ukene har flere medier hatt ulike saker om barn- og unges massive økning og bruk av smarttelefon.

For to uker siden gikk landets digitaliseringsminister Nikolai Astrup relativt hardt ut mot utviklingen. Vi skal ikke glemme at Astrups parti, Høyre, har for vane å si at politikk har sine grenser – i alle fall når man kommer til det som skjer bak lukkede do-dører. Han ber regelrett en samlet foreldrestand ta grep: «Barn trenger ikke smarttelefon». Sitat slutt. Astrups definisjon av barn er 13 år. Det vil si ut barneskolen. Tall fra Medietilsynet viser at 87% av landets tiåringer har smarttelefon, mens rundt 98,5% av 13-åringene en smarttelefon i lomma. Det er mildt sagt en revolusjon, målt mot det glade 90-tall.

Lærer

Vi mennesker lærer visstnok så lenge vi lever, heter det. Vi skal også lære av historien, sies det. Men, hvorfor lærer vi ikke av det største eksperimentet av dem alle? Hadde barn og voksne hatt tilgang til ­sjokolade 24/7, er jeg redd at selv folkehelseminister Sylvi Listhaug hadde stumpet røyken og lagt sin elsk på vegetar-pølse i «kampen mot den nye folkesykdommen; sjokoladespising». Men, og det er et fascinerende men her: Hvorfor tar vi ikke grep når det kommer til de neste skattebetalerens evne til ikke å ødelegge seg selv med absurde mengder digitalt dop – servert morgen, middag, kveld og i god flyt gjennom natten?

Vi voksne er stort sett allerede ødelagt på dette feltet, men hvorfor ta med de som skal rydde opp etter oss i samme dragsug? Barna til sjefene i store selskaper som

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

Facebook, Google og Snapchat får ikke ha mobiltelefon: «It fucks up the brain».

Smarttelefonen fyller opp alle mulige tomrom. Hverken barn eller voksne vet lenger hva konseptet «å kjede seg» betyr, såfremt vi ikke har mobilen lett tilgjengelig da. Legg merke til hvordan barn og voksne venter på legekontoret neste gang du er innom fordi mobil-­ depresjonen har tatt tak i nakken din. 24/7-tilgangen til det digitale dopet, som beviselig svekker vår kognitive evne, får hjernens belønningssenter til å gå amok, gjør oss mindre empatiske, svekker demokratiet, gjør det enklere å manipulere, og gjør oss mer depressive og mottakelige for angst, det er fascinerende å følge.

Evnen til å lese bøker svekkes. Det er ikke måte på hva det digitale dopet gjør med både barn og voksne.

Svekkes

Læringseffekten av å lese på papir er både opplevd bevist som bedre, fremfor å lese-scrolle. Sier det ikke seg selv hva vi bør gjøre? Da har vi ikke engang rukket å snakke om alle mulighetene for å bli krenka på nettets mørke sosiale mediekroker. 12-13 åringer bruker småpene fire timer i gjennomsnitt hver eneste dag. Fire timer(!). Brorparten av tiden bruker de på å vente, sende ansiktsbilder av seg selv til venner, kun for ­frenetisk å vise at ingen skal glemme at de lever. Har man ikke nok kontakt med vennene, mister man den gode statistikken – kalt «streak». Om den står i fare, er det bare å beskytte vegger, tak og egen psyke. Hadde kjæledyret tatt kvelden, ville man knapt ha merket

det hele. Å miste “streaken” gjør at livet har falt i grus.

Hvis man ikke gjør meningsløse ting, så surfer man på snap etter dagens influensere sine siste innlegg. Jeg kommer tilbake til den gjengen der.

Hvis du tror at jeg – eller vi – bør ha tiltro til enkeltmenneskets evne til å ta kloke valg, så tar du feil. Vi er bare mennesker, en av de enkleste skapningene å styre.

Historien har dessverre brøytet vei for påstanden. Vi er tydeligvis ikke i stand til å håndtere dette.

Snapchat

Jeg er blant dem som har en Snapchat-konto. Det hverken plinger eller lyser hos meg, når noen ønsker å meddele sine halvoffentlige hverdagsgleder eller bilder av ungene som spiser mat med ei hånd – eller hva det måtte være av trivialiteter. Her om dagen var jeg så uheldig, at jeg ved en feiltakelse kom borti et område på skjermen min. Der sto «utforsk». Der hadde jeg aldri vært før. Her ligger de mest populære personene – eller influenserne – på Snapchat. Algoritmene går amok for

Illustrasjonsfoto: colourbox

å vise meg det heiteste dopet om dagen. Her var det både treningsfruer, store rumper, duckface-varianter i alskens positurer, Hanne Sørvaag som sa god natt til sine følgere, en haug med «kjendiser» som har deltatt i Paradise Hotel, Ex on the beach og resten av fjernsynets mer oppbyggelige programmer, og ikke minst vår allesteds­nærværende Sophie Elise. En annen festlighet var en Anna Rasmussen. Jeg er ikke en bedreviter, men å promotere egne barn i alle kanaler døgnet rundt, kan umulig være innafor. Det er bare harry.

En av de mest populære amerikanske snapperne – aner ikke hva denne mannen het – tok video av seg selv, iført dagens mote, mens han snakket og snurret rundt sin egen akse samtidig. Slapp av, kompis. Du blir sett.

Bare ikke av meg, sånn til vanlig. Budskapet var at vi alle måtte tro på det beste oss i selv. Fint det. Dette er altså denne verden vi gir våre barn full tilgang til. Hva er så problemet med dette? Underholdning har da menneskeheten alltid hatt. Problemet er mengden,

idiotien og hele systemet som gjør at Snapchat og andre sosiale medier har innebygde belønningssystemer som tar helt av sted. Karl Marx sammenlignet religion med opium, velegnet til å sløve ned folk. Det er nesten så jeg har lyst til å si at vi skal glemme cannabis som ungdomsfiende. Vi har et helt annet, nytt dop på listen.

Vær voksen

Derfor er sjansen stor, for at både dine barn eller du som leser dette faktisk har hatt telefonen med på do.

Det bør vel være tegn nok. Og til de av dere som mener det er så vanskelig å ta mobilen fra ungene, stenge av hele nettet eller innføre knallharde restriksjoner – eller åpningstider på nett, eller en form for «lørdagsgodt» for ungdom (les mobilbruk til angitt tid): Hvorfor er dere egentlig foreldre? For å dope ned arvingen, eller for å gi oppdragelse et ansikt slik foreldre skal?

Hvis du trenger hjelp til å forstå, kan du jo lure på hva som antakelig skjer om du utstyrer ungene dine med sjokolade 24/7? Svaret tenkte du deg frem til i stad.

Mens du funderer videre på hva mobilen gjør med dine arvinger, kan du spørre deg hvorfor de fleste barn i dag ringer foreldrene sine rett etter trening eller skoletid? Hvorfor telefonen er fast inventar på toalettet? Hvorfor ringeklokke-produsenter går konkurs i et alarmerende tempo? Hvorfor telefonen din ringer ca. et minutt etter podens trening, fordi han eller hun lurer på hvor du er? Eller hvorfor mobilen er sirlig plassert mellom mennesket og tv-skjermen?

En filosofisk avslutning ville være å spørre hvor lenge fabrikker som lager tv-skjermer vil overleve og gå over til å bli dinosaurer? Eller hvorfor barna ikke lenger er å finne på utsiden av husets fire vegger. Spør du dem selv, aner de ikke – eller sagt på en annen måte: «Vi snakker med de andre». Nei, dere sender bilder fra doen.

Det er kanskje på tide å trekke ned? Husk å vaske ­telefonen din før du beveger deg ut i virkeligheten. Den er på andre siden av døra. God snap-helg fra klosettet.

7

Bli med bak tallene Finn ut hva politikernes planer betyr for deg.

GRETE HELGEBĂ˜ | gah@arendalstidende.no HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

I dette magasinet presenterer vi punkter fra de alternative budsjettene som posisjonen, Høyre, Sv og Frp har lagt frem, der forteller de hvilke tiltak de vil gjøre allerede neste år, og hva de planlegger frem mot neste lokalvalg er overstått i 2023. Dette betyr mye for innbyggerne i Arendal, og hvordan kommunen styres både neste år og de kommende årene.

Krevende

Da rådmannen presenterte sitt forslag til hvordan kommuneøkonomien kan settes på rett kjøl i september, var det en negativ affære. Rådmannen foreslo kutt på kutt, nedlegging av både mellomtrinn og ungdomstrinn, og en kraftig bruk av fond, som er kommunens sparepenger. Rådmann Harald Danielsen sier selv at det er et dårlig budsjett, nettopp fordi kommunen baserer seg på å ta store penger fra sparekassa. Partiene som sitter i bystyresalen gjorde det tidlig klart at de ville vende og snu på hver eneste stein og krone for å se hva de kunne gjøre annerledes slik at budsjettet blir bedre,

og ikke minst for å skjerme både skole og omsorg for kraftige kutt.

Allerede tre dager etter valget i høst kunngjorde de seks partiene Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne at de hadde satt ned en politisk plattform og bestemt seg for å gå inn i et flertall sammen. Deretter gjorde de det klart at de ville frede skolene fra flytting, og at skolestrukturen skal beholdes som i dag.

Splid

Kun noen måneder etter at posisjonen var dannet, ble det på tampen av november klart at SV og posisjonen splittet lag, det har skapt spenning rundt hvilket budsjettforslag som får flertall i bystyresalen 19.desember. Å kjøre en budsjettbehandling uten et flertall eller avtale om flertall i budsjettet, skaper en helt ny måte å angripe budsjettet på, for både politikere og administrasjon.

I bystyret 19.desember fremmes forslag fra posisjonen,

Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti til budsjett og handlingsprogram for Arendal de neste fire årene. I tillegg har både Pensjonistpartiet og Helsepartiet varslet at de kommer til å komme med endrings- og tilleggsforslag, uansett hvilket av budsjettene som blir vedtatt. I tillegg til det igjen er det lagt frem en rekke verbalforslag av de ulike partiene og grupperingene, som også kommer til å fremmes og debatteres hver for seg i bystyresalen. Verbalforslag er forslag som ikke har direkte økonomiske konsekvenser for budsjettet, men som kan gi politikerne en liten pekepinn på hva det bør jobbes med fremover om forslaget får flertall, som for eksempel at det settes i gang en utredning eller at en gruppe settes ned for å vurdere en problemstilling.

Alle partiene, uavhengig om de er i formannskapet eller ikke, blir invitert til å komme med sine verbalforslag før møtet.

9

1 Posisjonens budsjettforslag:

Forskyver store prosjekter for å spare penger

Posisjonen utsetter bygging av helsehus, svømmehall og skøyteanlegg for å berge kmmunebudsjettet.

2

Noen av grepene posisjonen har gjort i sitt forslag, er å forskyve store byggeprosjekter. Et nytt helsehus på Saltrød, nytt svømmeanlegg i Sør Amfi og den beryktede skøytebanen like utenfor kulturhuset må la vente på seg til fordel for andre prioriteringer. Totalt regner posisjonspartiene med å spare rett i overkant av 24 millioner kroner i løpet av de neste fire årene bare på driften til de utsatte prosjektene. Helsehuset, som ligger inne med 807 millioner kroner i rådmannens forslag, er forskjøvet med ett år,og frigjør nesten 380 millioner kroner fra investeringsbudsjettet som gjelder for de neste fire årene.

At svømmeanlegget på Myra utsettes ett år, gjør at 150 millioner kroner mindre må investeres frem til og

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

med 2023, men det betyr også at utgiften vil komme senere. Det samme gjelder for alle prosjektene som skyves på.

Kutt på kutt

Posisjonen legger fra seg bobilparkering, og fjerner de 1,2 millioner kronene som var tenkt til dette i 2023. De har også senket summen kommunen får bruke på å kjøpe boliger, som blant annet brukes til sosialboliger. Satsen senkes fra 20,5 til syv millioner kroner. De 3,5 millioner kronene som egentlig var tenkt til kjøp av boliger, tas helt ut i 2020.

Barnevernet, som nylig har klart å stable seg på beina etter noen år i intern krise, får også kjenne på den trange kommuneøkonomien. Politikerne har de siste

med planlagt oppstart i 2023. Dermed fjernes også nesten 45 millioner kroner fra dette fireårsbudsjettet.

Verner skole og helse

Posisjonen gjør som de lovet tidligere i høst, og sikter på å beholde mellomtrinnene på Eydehavn og Nesheim, på tross av rådmannens anbefaling om å legge dem ned. Det vil koste kommunen 1,1 millioner kroner i 2020 og 2,7 millioner kroner i 2021. I tillegg har de foreslått å styrke skolene med 17 millioner kroner i 2020 og ytterligere ti millioner kroner året etter, hvis man går utifra rådmannens forslag. Det samme gjelder hjemmesykepleien, i forslaget styrkes den med fem millioner kroner neste år, som økes til ni året etter.

Ut mot barnefattigdom

I budsjettet er det satt av en million kroner i 2020 og tre millioner kroner i 2021 til økning av sosialsatsen til de som har barn under fem år. Sosialsatsen skal dekke grunnleggende behov som mat, klær og hus­ holdningsartikler, og det ble anbefalt av regjeringa å øke satsen i tråd med at barnetrygden økes. Det er imidlertid kun en oppfordring.

Ser fremover

«Grep 2020» er et prosjekt posisjonen synes det er verdt å bruke penger på. Det handler om at det settes ned en arbeidsgruppe som skal jobbe for en bedre forankring av budsjettet mer enn ett år frem i tid, og som skal sikre en bærekraftig økonomi fremover.

Prosjektet er lagt inn med ni millioner kroner i 2021, ti millioner i 2022 og hele 15 millioner kroner i 2023.

3 1. UTSETTE: F.v.: Varaordfører Terje Eikin, KrF og ordfører Robert Cornels Nordli, Ap har sammen med resten av posisjonen forskjøvet mange av kommunens byggeprosjekter for å frigjøre midler til andre oppgaver.

2. BUDSJETT: 19.desember må bystyrepolitikerne bestemme seg for hvilket budsjettforslag som er best.

3. USIKKERT: Rådmannen foreslår å legge ned Solhaug bo- og omsorgssenter. Det er posisjonen enig i.

årene satset hardt på en bedre barnevernstjeneste, nå blir den kuttet med fire millioner kroner hvert år, hvis posisjonen får det som de vil. Akkurat hvilke tjenester disse millionene går på bekostning av, blir en prioritering barnevernet selv må gjøre.

Kutter hos rådmannen

Rådmannens stab, eller administrasjonen, må også klare seg med litt mindre penger. Posisjonen foreslår at de får et kutt på to millioner kroner hvert år, og at det skal brukes tre millioner kroner mindre på konsulenttjenester hvert år.

Kulturliv

Posisjonen lar også kulturen i Arendal få kjenne på

sparebehovet. Biblioteket får en million kroner mindre det første året, deretter økes kuttet til 1,5 millioner kroner årlig. Kulturskolen og kulturnettverket får også en million kroner mindre hver årlig, og regio­ nale kulturinstitusjoner som Kilden og Kuben får det samme som før i 2020, deretter blir det kutt på de også.

Hele to millioner kroner mindre i årene som følger.

Vitensenteret i Arendal må belage seg på 200.000 kroner mindre i støtte dersom forslaget får flertall.

Kommunerevyen må også klare seg med 100.000 kroner mindre i året.

Bygging av Raet nasjonalparksenter utsettes i to år,

»

Barnevernet, som nylig har klart å stable seg på beina etter noen år i intern krise, får også kjenne på den trange kommuneøkonomien.

Vil du vite mer? Her er noen punkter fra posisjonens budsjettforslag: • Posisjonen vil kutte utgiftene og øke inntektene med nesten 22,5 millioner kroner neste år.

• Vil investere 752 millioner kroner frem til 2023, 592 millioner mindre enn det rådmannen foreslår.

• Vil se på mulighetene for at Eureka kompetanse kan ligge i et annet bygg, sammen med andre. For eksempel Kilden, Kloa eller en skole. Fra 2021 mener posisjonen det kan stå for en besparing på 2,6 millioner kroner.

• Vil se på hvilke andre lokaler voksenopplæringen kan bruke, og mener det her kan spares tre og en halv million årlig fra 2022.

• Beholder politikersatsen på dagens nivå.

• Mener det er mulig å spare to og en halv million årlig fra 2021 ved å se på barnehagestrukturen i sentrum.

I og med at posisjonen ikke lengre har flertall i bystyret, blir det spennende å se hvem de klarer å gjøre avtaler med for å få budsjettet deres i havn. På formannskapsmøtet inviterte de partiene i opposis­ jonen til å finne en løsning, og Høyres Geir Fredrik Sissener signaliserte at han kunne være positiv til det.

11

Høyres budsjettforslag:

Vil droppe investeringer og fylle opp kommunens sparekonto Arendal Høyre mener de har løsningen på kommunens kommunale krise. De vil kutte 400 millioner kroner i investeringer, og spare opp 150 millioner kroner i fond. Penger som står på den typen fond er såkalte disponible midler som kommunen kan ta i bruk når det kniper på krona.

1 Samtidig som partiet gjør det, mener de det er mulig å styrke kvaliteten i barnehage og skole, styrke helse­stasjonen for barn- og unge, styrke kvaliteten i eldreomsorgen, styrke tilbudet for psykisk helse og å gå foran for det grønne skiftet og lavutslippssamfunnet. I denne saken kan du lese hvordan de vil klare det.

Skole

Ønsket om å legge ned Eydehavn skole er de siste årene blitt ganske selvsagt i lokal høyrepolitikk. Ved å gjøre det til skolestart neste høst, mener Høyre å kunne spare 2,5 millioner kroner neste år. De følgende årene tror de det vil spare kommunen for fem millioner kroner årlig. Det er kun utgifter som går til å drifte skolen og bygget. Pengene kommunen får per elev skal ifølge Høyre følge elevene de tre kilometerne ned til Stuenes.

Mellomtrinnet på Moltemyr skole, altså 5. -7. klasse er foreslått nedlagt. Det har ikke Høyre tatt med i sitt budsjettforslag, men førstekandidat Geir Fredrik Sissener sier deres foreløpige innstilling er at det legges ned. Høyre vil imidlertid sette ned et arbeidsutvalg som kan se helhetlig på hvordan skolestrukturen skal se ut i framtida før de konkluderer.

Mellomtrinnet på Nesheim skole vil Høyre beholde.

En annen skole Arendal kommune drifter er Arendal voksenopplæring. De holder til i flotte lokaler i kunnskapshavna i Barbu, og Høyre er ett av flere parti som tar til orde for å flytte voksenopplæringa til andre lokaler. Det mener de å kunne spare to millioner kroner i 2021,2022 og 2023 på å gjøre.

2

I likhet med de tre andre budsjettforslagene vi presenterer i denne saken, nekter Høyre å godta de store kuttene som er foreslått til skolesektroren. Totalt vil Høyre gi skolene 20 millioner kroner mer hvert år.

Barnehage

Høyre vil spare to millioner kroner i 2020 og fire millioner kroner i 2021, 2022 og 2023 på å legge ned avdelinger i og hele kommunale barnehager. Sissener sier til Arendals Tidende at det er ledige plasser og for mye areal som ikke brukes effektivt, og at dette vil bli verre i årene som kommer, fordi prognosene spår 20 prosent færre barn i 2030. Ved å effektivisere den kommunale driften mener Høyre å kunne spare 18 millioner kroner på tilskuddene til private barnehager.

- Hvis du har effektiv og god barnehagedrift blir det mindre å betale til private. Vi har bygningsmasse som tilsvarer 47 barn for mye, og vi må tilpasse alt av bygg og institusjoner. Vi kan ikke bruke penger på å betale for bygg vi ikke trenger fremover, sier Sissener.

Han slår imidlertid fast at det er behov for barnehagen som er planlagt bygget på Marisberg og at den står.

Helse

Rådmannen har foreslått store kutt til helsesektoren, allerede neste år mener han 14,3 millioner kroner må spares, og frem til neste valg i 2023 må 56,3 millioner kroner spares ifølge rådmannen. Høyre setter seg ikke imot å legge ned Solhaug bo- og omsorgssenter før det nye helsehuset står klart, men vil ha en gradvis utfasing fra neste år, og bruke ledig plass på kommunal øyeblikkelig hjelp og korttidsplasser, som skal etableres i nye lokaler ved sykehuset i Arendal fra 2022.

Det mener de vil koste 6,7 millioner kroner mer i 2020 og 12,5 millioner kroner i 2021. Partiet foreslår også

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

å bruke fire millioner kroner ekstra i 2020 på å styrke grunnbemanningen i omsorgsbasene.

Bruken av Solhaug de neste årene henger sammen med at Høyre ikke vil begynne å bygge det første av helsehusene i Arendal før 2022. De vil dessuten kutte 80 millioner kroner i kostnadene til helsehuset, noe som tilsvarer ti prosent.

Helse handler heller ikke kun om eldre, og Høyre har lagt inn en styrking av helsestasjonen hvor de vil gå fra en til fire helsesykepleiere i løpet av de neste fire årene. Det mener de vil koste 7,9 millioner kroner innen utgangen av 2023.

Administrasjon

Rådmannens stab må slankes, også om Høyre får det som de vil. Partiet vil kutte fire millioner kroner i 2020, åtte millioner kroner i 2021 og 2022 og ti millioner kroner i 2023. Kuttene skal hentes fra rådmannens stab og administrasjonens konsulentbruk.

Høyre mener også det er mulig å spare inn totalt 32 millioner kroner frem til 2023 ved å skyte fart på kommunens arbeid med lean-metoden. Det er en

3 1. KUTT: Høyre kutter kraftig i investeringer de neste fire årene.

F.v.: Linda Dagestad Øygarden og gruppe­leder Geir Fredrik Sissener.

2. SKOLE: I Høyre sitt budsjettforslag ligger det inne 20 millioner kroner mer til skolene hvert år.

3. KULTUR: Høyre vil spare inn penger ved å kutte ut investeringer til både musikkbinger og Arendals bys historie

2023. Sissener opplyser om at det langt ifra er et lokalt prosjekt, men noe hele landet burde teste.

Vil du vite mer? Her er noen punkter fra Høyres budsjettforslag: • •

metode som skal gjøre arbeidsplassen mer effektiv og praktisk. Arbeidet med denne er allerede i gang i Arendal, men Høyre mener store summer kan spares på å få fortgang i jobben.

Kultur

Høyre foreslår flere kulturkutt. De mener Canal Street må klare seg uten 310.000 kroner i årlig kommunal støtte. I tillegg vil de kutte i investeringer i musikkbinger og i tredje bind av bøkene om Arendal bys historie. De vil spare penger på å selge Munkehaugen og foreslår å bruke kun halvparten av den planlagte summen på å innrede det nye kulturbygget på Kanalplassen.

Nasjonalparkens besøkssenter mener Høyre kommunen må droppe om ikke staten skyter inn midler, i det minste frem til 2023. Dette vil tilsvare en innsparing på 53 millioner kroner. Flere parti har snust på en løsning hvor et midlertidig besøkssenter etableres på Vitensenteret i Barbu.

Skatt

2,9 millioner kroner i 2020 og 2,2 millioner kroner i 2021 mener Høyre er prislappen for å la være å

omtaksere eiendommer, den kostnaden mener de det er riktig for kommunen å spare inn. Den største utgiften i forhold til rådmannens budsjett er å bruke 131 millioner på å kreve inn mindre eiendomsskatt, ved å redusere eiendomsskatten i Arendal fra syv til fire promille i løpet av perioden.

De regner med å ha 100 nye skattebetalende innbyggere i 2020, 150 i 2021, 200 i 2022 og 250 i 2023.

Sånn mener de å kunne hente inn totalt 74 millioner kroner frem til neste valg. Sissener forteller til Arendals Tidende at de pengene både skal hentes inn gjennom skatt fra arbeidende innbyggere, og gjennom økonomiske premieringer kommunen får for høyt innbyggertall og høy vekst.

Han mener Høyres næringspolitikk med blant annet tomter for unge innbyggere som vil ha nøkkelferdige hus, positivitet til næringsliv og søndagsåpne butikker kan bidra til å få planen i boks.

De vil også innføre et pilotprosjekt med å utvide aktivitetsplikten for arbeidsledige til å gjelde folk mellom 30 og 39 år, og mener det til sammen kan spare kommunen for tolv millioner kroner frem til

• • •

• • • •

•

Vil kutte totalt 51,6 millioner kroner i drift i 2020 Reduserer investeringene med 409 millioner kroner fra 2020-2023 Vil sette av en frivillighetsmillion til å støtte opp om frivilligheten Vil konkurranseutsette bygging av nytt krematorium for å gjøre det billigst mulig Vil utvikle Marisberg og andre næringstomter i tettere samarbeid med næringslivet, for å unngå at kommunen tar all investering og all risiko, mener det er verdt litt mindre i salgssum for tomtene.

Vil bruke en million hvert år på å gjøre byen mer tilgjengelig for alle med universell utforming.

Vil bruke 1,5 millioner kroner neste år, og 0,5 millioner i 2022 på å gjøre Jektekaia grønn fremfor grå.

Vil kutte støtten til Arendal by- og regions­ historie, mener tredje bind må sponses av næringslivet.

Vil bruke to millioner i 2020 og tre millioner i 2021 på å få helårsdrift på bassenget på gjestehavna, og vil bygge nytt regionalt svømmeanlegg på 50*25 meter. Partiet vil dessuten oppruste terapibadet på Bjorbekk med fem millioner kroner de to neste årene.

Vil bruke to millioner hvert år på enøk-tiltak, for å spare inn i energikostnader i andre enden.

13

Utbryterbud­ sjettet?

SVs budsjettforslag

En full offentlig ordkrig foregår mellom Arbeiderpartiet og SV om hvem som brøt samarbeidet og sørget for at posisjonen mistet flertallet i bystyret. Her er høydepunktene fra budsjettet SV presenterer alene.

MOTSTAND OG STØTTE: Ingebjørg Amanda Godskesen(t.h.) har gjort det klart at hun støtter mange av forslagene fra Inger Brokka de Ruiter, fra ande politikerkolleger har den ferske SV-politikeren fått stor motstand.

Arkivfoto

En full offentlig ordkrig foregår mellom Arbeiderpartiet og SV om hvem som brøt samar­ beidet og sørget for at posisjonen mistet flertallet i bystyret. Her er høydepunktene fra budsjettet SV presenterer alene.

Da politikerne i formannskapet møttes for å presen­ tere sine budsjettplaner og gjøre klart for vedtaket i bystyret, var det ingen hjertelig stemning mellom SVs Inger Brokka de Ruiter, ordføreren og varaordføreren.

De Ruiter gjorde det klart at hun føler seg sviktet.

– Jeg mener oppriktig at vi har fulgt opp platt­ formen i dette budsjettet, sa hun og fortsatte: – Dette er alvorlig, budsjettet deres er ikke å legge ned Solhaug og styrke hjemmebaserte tjenester. Kortet posisjonen har bestemt seg for å spille er ROBEK, og så skremme folk med å si at SV er uansvarlige. Å ta fra de aller fattigste, det handler om at folk ikke får mat på bordet og julegaver. Alle vi som sitter rundt bordet får det, men ikke de som har minst, det er ganske arrogant, sa hun.

Barnefattigdom

Og midler til de fattigste var nettopp en av de store sakene som sørget for at samarbeidet mellom SV og resten av posisjonen sprakk. SV vil at barnetrygden ikke skal regnes med når grunnlaget for rett på sosial­ stønad skal beregnes. I sitt budsjett vil de bruke to millioner kroner på å fase det ut fra 1. september neste år. De kommende årene vil de ha det helt vekk, og det vil de prioritere åtte millioner kroner årlig på.

Helse

SV vil ikke være med på å legge ned Solhaug bo- og omsorgssenter før det nye helsehuset står ferdig. De mener det er verd å bruke ti millioner kroner ekstra på å opprettholde Solhaug og styrke hjemmesyke­ pleien neste år. Årene etter vil de bruke 15 millioner kroner årlig på dette.

Skole

Som resten av posisjonen har SV varslet at de nekter å godta flere kutt i skolen. SV har satt av ti millioner kroner ekstra til skolene i Arendal neste år, og 15 millioner kroner ekstra i 2021. I 2022 økes det med

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

ytterligere seks millioner kroner, og i 2023 vil SV gi skolen 28 millioner kroner. Neste års styrking av skolen veier ikke opp for hele kuttet rådmannen har foreslått, men store deler av det. Til sammenligning gir Arbeiderpartiet 17 millioner kroner mer og Høyre 20 millioner kroner mer enn rådmannen har foreslått.

Kreativt pluss

SV har gått andre veier enn bystyrekollegene når det kommer til å hente inn økte inntekter eller kutte utgifter. Blant annet vil de spare 84.000 kroner årlig på å la ansatte betale for bruk av kaffemaskinen selv.

De vil fryse i politikerlønningene, og i tillegg kutte ti prosent. Det vil de spare en million kroner på neste år, og det beløpet vil de øke med 250.000 hvert år frem til de ender på 1.750.000 i 2023. De belager seg på et økt rammetilskudd, altså overføringer fra staten som kommunene kan bruke fritt, på ti millioner kroner i 2021 og 20 millioner kroner de neste årene.

Vil du vite mer? Her er noen punkter i SVs budsjettforslag: ­• Vil kutte totalt 24,5 millioner kroner i drift til neste år • Vil utsette alle investeringer, inkludert helsehuset.

Samtidig sier de at de vil vurdere å sette i gang helsehuset som planlagt, eventuelt et noe mindre omfattende helsehus.

• Foreslår kutt i støtte til kulturinstitusjoner som Kuben og Kilden på en million neste år, og deretter to millioner • Foreslår en halv million i kutt i kulturenheten neste år , deretter 1,5 millioner kroner • Vil spare 3,5 millioner årlig fra 2022 på å flytte Arendal voksenopplæring • Vil kutte tre millioner årlig på rådhuset fra 2020, og mener formannskapet skal godkjenne eventuelle turer for ledere eller folkevalgte før de finner sted.

• Vil kutte 4,5 millioner årlig i konsulenttjenester fra 2020 • Vil kutte 2,2 millioner ved å redusere vekst i barne­ vernet fra 2020 og deretter en million hvert år.

• Vil ta Raet nasjonalparksenter helt ut av kommunens investeringsbudsjett, altså ikke bruke kommunale kroner på å bygge det.

Kutter 80 millioner kroner på rådhuset FrPs budsjettforslag:

I budsjettforslaget til FrP vil de ta strukturelle grep og spare inn hele 20 millioner kroner årlig på rådmannens stab og rådhuset. I tillegg mener de at de kan spare tre millioner kroner hvert år på mindre byråkrati ved å blant annet å fjerne skolesjef-stillingen i kommunen.

Det er ingen hemmelighet at partiet er kritisk til hvor mye makt rådmann og kommunens administrasjon sitter på, og hvor store føringer de legger på de politiske behandlingene. Budsjettet er intet unntak, rådmannen får gjennomgå her også. Blant annet får han kritikk for å skylde på regjeringen for et krevende budsjett, for at det må hentes midler fra fond, og at rådmannen bryter med bystyrets føringer fordi det legges opp til å bruke av sparepengene.

– De siste års oppbemanning rundt rådmannens nærmeste stab går på bekostning av kommunens kjerneområder som skole og omsorg. Det første vi må ta tak i er byråkratiseringen rundt skolekontoret, hvor det nå også er opprettet en stilling som skolesjef, skriver partiet i sitt forslag og legger samtidig til grunn at en skolesjef er en helt unødvendig stilling med tanke på at kommunen allerede har kommunalsjefer og rektorer.

BEHOLDE: Frp vil ikke avslutte driften på Solhaug bo- og omsorgssenter.

Arkivfoto

Helse

Så tilbake til budsjettforslaget. FrP mener de kan spare inn mangfoldige kroner på å legge ut det kommende helsehuset på Saltrød på anbud, hvor kommunen inviterer til et offentlig-privat samarbeid. Tanken er at private aktører kan bygge og drifte bygget, for kommunen. Dette tenker partiet at de kan spare 382 millioner kroner i 2022 og 414 millioner kroner i 2023 på å gjøre.

– Det er høyst sannsynlig at private vil kunne bygge tilsvarende for en mye billigere penge enn om kommunen selv skal stå som byggherre.

Bygging av nytt helsehus som OPS-prosjekt vil riktignok få en konsekvens i driftsbudsjettet når bygget står ferdig. Vår vurdering er at gevinsten likevel vil være langt større enn ulempene ved å sette bort oppdraget til privat entreprenørvirksomhet, skriver partiet.

De ønsker å beholde Solhaug bo- og omsorgssenter, men er villige til å vurdere andre alternativer etter at det nye helsehuset står klart.

Kultur

Også i dette budsjettet gjøres det kraftige kutt i kultur. Støtten til Canal Street kuttes med 310.000 kroner i året, totalt sparer de 1,2 millioner kroner på dette i fireårs perioden. Anders Kylland, gruppe­leder i partiet, forteller til Arendals Tidende at hvis fylkeskommunen også kutter støtta til festivalen, må de vurdere kuttet på nytt på grunn av konsekvensene det vil gi. Foreløpig mener han at Canal Street klarer seg greit uten kommunens midler.

Bomuldsfabriken kunsthall får en halv million kroner mindre årlig, Kilden teater- og konserthus kuttes ut av budsjettet og sparer kommunen for 700.000 kroner i året, mens Aust-Agder musikkråd får 105.000 kroner mindre hvert år.

Sørnorsk jazzsenter får 75.000 kroner mindre i året, Aust-Agder kammerorkester får 30.000 kroner mindre hvert år og Sørnorsk filmsenter får 75.000 kroner mindre alle fire årene. Totalt regner partiet med å spare inn 7,1 millioner kroner på kuttene i kultur.

«Dersom rådmannen velger å unngå å lytte til opposisjonen og utelukkende forholde seg til sittende posisjon, vil Arendal Frp etterhvert etterlyse en prosess hvor nye lederstruktur i Arendal kommune blir satt på dagsorden», avslutter FrP sitt budsjettforslag med.

TIL LIVS: Frps Anders Kylland og resten av partiet gjør det tydelig at de vil størrelsen på rådmannens stab til livs.

Vil du vite mer? Her er noen punkter i FrPs budsjettforslag: • Regner med å spare inn 69 millioner kroner i 2020 på drift • Totalt vil de spare inn en milliard på investeringsbudsjettet de neste fire årene, en stor andel av dette er på grunn av helsehuset • Raet nasjonalparksenter tas ut av budsjettet • Etablering av bobilparkering skyves to år frem, fra 2023 til 2021 • Opprustning av krematoriet til 20 millioner kroner prioriteres ikke og tas ut av budsjettet • Vil spare syv millioner kroner på å stoppe omtaksering av eiendomsskatten • Vil trappe eiendomsskatten gradvis ned og avvikle innen seks år. Det reduserer ifølge partiet inntektene med 20 millioner kroner i 2020, 2021 og 2022.

• Vil bevare mellomtrinnene på Nesheim og Eydehavn skole • Vil innføre ansettelsesstopp i tjenester som ikke omfatter skole og omsorg, partiet regner med å spare ti millioner kroner årlig på dette • Foreslår fire millioner kroner mindre til barneverntjenesten i 2020 • Foreslår to millioner kroner i året til trafikksikkerhetstiltak

15

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

Bak lukkede dører med

Granerevyen

fekte Den per

en j u l e gi lagv lede

som v har alt den som

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

JULEBUFFET

189kr

Hver lørdag og søndag mellom kl. 13.00-18.00

Fredag 17. januar Lørdag 18. januar Fredag 24. januar Lørdag 25. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Juleutstilling

Frank Brunner, Lars Løken Bjørg Thorhallsdottir Nico Widerberg Utstillingen åpner 1. desember kl 13.00-16.00 og blir hengende til 19. desember.

Julius Smiths vei 1, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no - info@hisgalleri.no Langbryggen 5, Arendal | Tlf. 4003 3388 Se vår Facebookside for meny og events

Mandag-Fredag: 09.00-16.00 | Torsdag: 09.00-18.00 | Lørdag: 10.00-13.00 | Søndag: 13.00-16.00 Søndager etter 1. desember er stengt.

17

Frem mot jul gir vi deg forskjellige tips til juleforberedelsene her i Arendals Tidende, og denne uka står spørsmålet om brukte gaver for tur.

TRØKK: På vintagebutikken merker Nilsen allerede at det begynner å bli travelt i butikken. Flere og flere handler brukte julegaver, og han tror det er en trend som er kommet for å bli.

- Det er mer stuerent å kjøpe brukt nå

Knut Nilsen i Circle Vintage anbefaler folk til å våge å kjøpe brukte julegaver, og bryte de gamle barrierene og holdningene som fortsatt finnes.

AV HELENE WALLE

Nilsen er ansatt i Circle Vintage, som har butikker i både Kristiansand og Arendal.

Han forteller at å kjøpe brukte klær i julegaver er veldig i vinden, og at det er mye mer stuerent nå enn for få år siden.

Vanlig

Han står og bretter noen gamle dongeribukser idet avisa stikker hodet ned trappa i Torvgata 7. Selv

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

om han stort sett selger brukte klær, er det travelt de siste ukene før jul.

– Det er nok blitt en trend i å kjøpe brukt, ja.

Særlig blant de unge, vi merker at det er hos de ting starter. Voksne er gjerne litt mer konservative, men etternølerne kommer også etter, smiler han.

Fremdeles er de fleste kundene deres kvinner, men stadig flere menn stikker hodene innom. Også her

er det gjerne den yngre garde de ser mest av. Nilsen gjør det klart at kvinner må bli flinkere til å kjøpe brukte julegaver til menn. Ofte er de flinke til å kjøpe brukt til seg selv, venninner, mødre og kusiner, men er litt mer forsiktige når det kommer til mennene i familien.

– Menn er nok mer skeptiske til å handle brukt, men jeg vil absolutt si at det er vel så greit å handle brukte julegaver til de som til damene. Vi hadde

UNGE: Ifølge en undersøkelse utført for FINN, er det de unge, nyetablerte og småbarnsfamilier som er mest opptatt av å handle brukt. –Etternølerne kommer etter de også, sier Nilsen.

SKATTER: Nilsen viser frem noen av objektene han mener passer godt til gaver.

faktisk en kunde her om dagen som kjøpte en genser hun skulle gi i julegave til samboeren sin, og det var noe han ønsket seg, forteller Nilsen.

Ønsker seg brukt

En undersøkelse utført for FINN viser at det blir stadig mer populært å både ønske og gi vekk brukte julegaver. Hele 44 prosent av nordmenn har svart Opinion, som gjennomførte undersøkelsen, at de er positive til brukte julegaver, en økning på åtte prosent fra i fjor. Aust-Agder topper lands­ gjennomsnittet, 54 prosent av austegdene er positive til å få brukte julegaver, og femti prosent er positive til å gi brukt.

Ifølge undersøkelsen er interessen for brukt som Nilsen sier, størst blant ungdom. Også småbarnsfamilier og folk midt i etableringsfasen er spesielt

MER: Ved å kjøpe brukt kan du få merkeklær til en billig penge, ifølge Nilsen.

opptatte av brukte julegaver. Produktdirektør for FINN torget, Kathrine Opshaug Bakke, tror miljøog klimaengasjementet er en av grunnene til det voksende engasjementet.

– Vi vet at mange er og blir stadig mer opptatte av å leve mer miljøvennlig. Brukte julegaver er en bærekraftig løsning, fordi det sikrer lengre levetid på produkter, som ofte er like gode som nye, sier hun i en pressemelding fra FINN. – Vi ser at det er særlig besteforeldregenerasjonen som fortsetter å kjøpe nye ting til jul. Men når så mange unge sier de er positive til å få og gi brukte julegaver, tror jeg det er et tegn på en holdningsendring som vi bare kommer til å se mer av i årene som kommer, legger hun til.

Både og

I Vintagebutikken selges det både vintageklær,

second hand og nytt. Definisjonen på vintage er at plaggene skal være over 25 år gamle, mens det på second hand ikke er noen begrensning. Særlig merkeklær, kjøpt inn fra Italia og England, går det mye av. Ifølge Nilsen kan kundene spare over femti prosent og vel så det på å kjøpe brukte plagg fremfor å kjøpe nytt. Det gjør at flere har råd til å handle gode kvalitetsklær til sine kjære. Nilsen handler brukt stadig vekk, både klær og andre ting, og selv om han ikke er ordentlig i gang med julegavehandelen enda, har han allerede planlagt å handle brukte klær til noen i familien.

– Det kommer jo litt an på produktene og popu­ laritet, men særlig på jeans er det mye å spare. Vi merker godt at jula er i gang selv om vi er en vintagebutikk, og erfaringen viser at det bare blir travlere og travlere nå frem mot jul, smiler han.

19

Verden som en gang var

PIONERER?: Campere i 1938. De første campere dro rundt med enkelt utstyr, enten til fots eller på sykkel. Man fikk ikke mer med en ryggen kunne bære, eller sykkelen kunne romme. Foto: Nasjonalbiblioteket

1

Lundvall & Hoff, 1957 s. 5.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

Camping­liv i ­Arendal Fra seildukstelt til campingvogn med spikertelt.

GEIR ÅSEN | Historiker

Vi som er vokst opp på Sørlandet er vant med sommer­idyll mellom holmer og skjær som alltid har lagt der utenfor stuedøra vår. I hver ferie skjer det samme som alle år – turistene strømmer til og inntar campingplassene våre. Vognene de bor i blir bare større og større, og uteplassen finere og finere.

I denne artikkelen skal vi mimre litt over hvordan denne ferieformen utviklet seg gjennom tidene fra de helt enkle kår med hvite seildukstelt og frem til supervaner med både strøm TV, dusjer og store ­terrasser med hekker og hager.

Amerikansk

Ordet camping kom direkte fra USA, der det ble forklart som en livsform hvor moderne mennesker levde, spiste og sov ute i naturen frigjort fra bolig, hotell eller annet. Trenden utviklet seg herfra, traff England først og ble siden populær i både Europa og Norge. I en campinghåndbok fra 1957 så forklares det at camperen bor i telt i en leir, på fredelig og komfortabelt vis. Denne teltliggeren reiser fra sted til sted og slår opp sin boplass der han har lyst, og mer var det ikke. Da man så smått begynte å få et alternativ til teltet med inntoget av campingvogner, så kalte man dem for den nyere tids sigøynervogner.1 Allerede i århundreskiftet bredte ferieformen seg, og fikk stor drahjelp av speiderbevegelsen som fra 1907-14 spredte seg i hele verden. De første camperne bar gjerne alt utstyret selv, og det de hadde med var begrenset til hva som kunne bæres på ryggen, eller bringes på en sykkel. Ettersom trenden vokste, ble det spesialiserte campingprodukter, og i 50-årene ble alt større ettersom den tidstypiske camper nå kom i bil. Da ble det plass til større telt, feltsenger, madrasser, soveposer, bord, stoler og en primus for matlaging. Dette tiåret markerte starten på det moderne camping­livet som vi kjenner, men camping­ vogner var det på denne tiden svært få av, og de fleste bodde i telt.

I dette tiåret er det kun to campingplasser som ligger i nærheten av Arendal, og bare en av dem ligger innenfor dagens kommunegrenser. I hele Aust Agder er det tolv plasser spredt fra kyst til innland i fylket.

Haslestad leirplass ligger i Austre Moland under en gård med samme navn. Her kan man kjøpe gårds­ produkter som kost, og dette blir derved Arendals første moderne campingplass.

21

Verden som en gang var

HOVE CAMP: I 1965 var det et stort problem med folk som ulovlig campet på Hove.

Den andre plassen er Holt camping som ligger under dagens Tvedestrand.[2] Campinglivet fikk sin store fremvekst fra 60-tallet og utover, og i de kommende tiårene kom selve gullalderen for trenden. Telt og fargeprakt dominerte på 60- og 70-tallet, der de enkle tomannsteltene gradvis ble erstattet av store familie­telt. Vognene var det langt mellom, og selv om de alt fra 60-årene begynte sitt inntog, var det bare 7500 registrerte vogner i 1967 og konklusjonen til ­ekspertene var klar: ”Campingvognen vil aldri kunne slå ut teltet, eller å komme opp i samme antall”.3

SØPPEL: Ofte dro de ulovlige camperne fra stedet og etterlot søppel og annet. Først i 1967 ble camping lovlig her, fra plassen Borch-Olsen drev.

Foto: Mittet – Nasjonalbiblioteket.

2

Lundvall & Hoff, 1957 s. 240. 3Møller 1967, s. 13. 4Nå 1957, s. 5. 5NÅ, 1957 s. 6. 6Sandberg 2019. 7Malm 2005. 8Aktuell 1962, s. 15.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

Teltet ville forbli som det mest dominerende mente man, og derfor la man mye vekt på teltbruken.

Sørlandet ble svært populært blant østlendinger og oslofolk, da området ikke bare var synonymt med sommer, sol og svaberg, men med en bedagelig livsstil som kun sørlendinger behersket. Dette fristet for en ferie og det forholdsvis tynt befolkede området var en oppskrift på avslapping. Arendalsfolk satte ikke like stor pris på oslofolket, som de gjorde med oss.

Da de første puljene begynte å komme på 50-tallet, kom også mer bråk. I en reportasje om campingferie

ett av dem, dernest var de innom Storesand på Fevik og det tredje må ha vært på Haslestad, ettersom de snakket med en bonde som drev og dette var eneste campingplass under en gård på denne tiden. Plassene hadde lite skille mellom private som drev eller via foreninger, og prisen var jevn på hele Sørlandet med to til 2,50 kroner per natt for telt.

Campinghåndbøkene kom nå fra år til år, der alle slags gode råd ble gitt. Med alt fra hvilket telt du burde kjøpe, soveposer, propanapparat, matstell i friluft, regler og mye annet. De oppsummerte også hvilke campingplasser Helsedirektoratet hadde godkjent år for år. På slutten av 60-tallet finner vi Nidelv Camping (NAF) på Hisøy og Vippa Leirplass, og flere er ikke oppsummert dette tiåret. Haslestad nevnes ikke i oversikten, og synes å ha vært stengt. Det som var Vippa Leirplass lå på andre siden av elven mot vest, fra der Nidelv Camping ligger.

Starten på Hove

Selv om Hove ikke nevnes i håndboken fra 60-tallet, så ble den tatt i bruk fra 1967 da Borch-Olsen fikk avtale med kommunen om å drive her. Frem til 1962 var det militærleir, og etter at denne ble lagt ned slet kommunen med ulovlige campere. Mange kom i biler og slo opp telt og ferierte, tilbake lå søppel og annet som ikke ble tatt hånd om.6 Fra sommeren 1968 var Hove Camping i drift, men ikke uten dramatikk. I starten ville ikke folk finne seg i at et gjerde sperret for biltrafikken, men med tiden stilnet stormen.

Populær plass

Etter at militærleiren stengte overtok staten forvalt­ ningen gjennom Bygge- og Eiendomsdirektoratet, og først i 1998 overtok Arendal kommune.7 På 60-tallet ble deler av området brukt til blant annet SUF og AKP-ml sine leirer om sommeren, men området ble som campingplass svært populært på grunn av den vakre naturen og plassen som lå rett i et frilufts­ område med både strender, svaberg og byen bare åtte minutter unna i båt.

NY TREND: Reklame for campingvogn på 60-tallet. I denne tiden trodde man aldri at disse vognene skulle overta for teltet. Vognene kostet mellom 7.500 og 12.000 kroner. Foto: Sprite-reklame fra 1967.

Totalt i Aust Agder fantes det nå 60 campingplasser, en betydelig økning fra 50-tallet da bare tolv plasser fantes. Arendal hadde få plasser sammenlignet med nabokommunen Grimstad, men besøkstallene på de tre campingplassene var høyt, og trafikken tilsvarende: “I juli er sørlandske hovedveg trafikkert som et samle­ bånd under høykonjunktur. Campingplassene er så overfylte at de minner om Manhattan i en etasje.

Og mange steder sitter feriemennesket så tett langs grøftekantene at det er som å kjøre gjennom en ­friluftsrestaurant før kinotid.”8

Foto: Mittet – Nasjonalbiblioteket.

i det illustrerte ukebladet NÅ fra 1957 skrev de innledningsvis: Fyll og bråk på Campingplassene. Politiet måtte rykke ut og ta seg av ung pike. Ungdom raserer camping­ plassene på Sørlandet. – Kriminelle ­hygieniske forhold på mange campingplasser rundt om i landet.

Slike overskrifter har dukket opp med jevne ­mellomrom i avisene i den senere tid.4

Oslofolk

Ukebladet skulle på streiftog til ulike campingplasser i Norge. På Sørlandet falt valget på Arendal, før de dro videre til Horten, Moss og Oslo. Arendalsfolket felte en ganske så hard dom over ungdommene som kom, ”særlig de fra Oslo”.5 Det var mye bråk med dem mente man, og når barnefamilier helst ville ha stillhet etter klokken 23, så var det omvendt med de unge, for på denne tiden ”våknet de for alvor”. Alt i alt var de likevel svært fornøyde med camping­plassene, og bråket betydde mindre. Med tiden kom også flere ordens­ regler, og ungdomsfylla forsvant gradvis. Reporterne besøkte tre steder i arendalsområdet, der Tromøy var

TETT I TETT: Luftfoto fra 1967 som viser de to campingplassene ved Nidelva. Til venstre ser vi Vippa Leirplass, og til høyre Nidelv Camping. Foto: Skjermdump Finn Historiske kart. 1967.

23

Verden som en gang var

STØRRE: Famileteltene skulle dominere utover 70- og begynnelsen av 80-tallet. Fremdeles fargerike og i flertall under ferietiden. Foto: Jofa reklame i 1974.

Slik beskrev man Sørlandet i en feriereportasje fra 1962. Så var det campingtrenden da, der 60- og 70-årene var dominert av telt i oransje, gule, blå, eller andre farger som ga stor fargerikdom på plassen.

Hele familien bodde sammen i de små områdene teltene ga dem. I 1974 hadde bare to prosent campingvogn, og de øvrige hadde stort sett telt, men nå var det familieteltene som dominerte. Det var ikke store endringer i boformen siden 60-tallet, men andelen av dem som kom i egen bil var totalt endret, for nå kom nesten 70 prosent i egen bil. Samme året valgte bare syv prosent den begynnende charterferietrenden med fly, selv om prisene på slike reiser var synkende utover tiåret.9 Famileteltene var blitt betydelig større med plastvinduer og ”utbygg” i form av regndekke over stol og border der man spiste.

Ut av alle personer som dro på sommerferie på 70-tallet, så dro 18 prosent til Sørlandet, og av disse ferierte nesten halvparten ved kysten på campingferie. Så å si alle bodde i telt, og bare syv prosent leide hytte. Ferien varte mellom syv og 20 dager og derved kom tusenvis av personer til Arendal hver sommer.

Når en først var på campingferie, var det tradisjonsbundne aktiviteter og saker tiden gikk med til. Mest populært var bad og soling, dernest gåturer i skog og mark, deretter severdigheter. Kveldsaktiviteten var restauranter og andre bybaserte fornøyelser som dans og pub-besøk. Dette scoret omtrent like høyt som fiske, båtturer og besøk fra slekt og venner. Slik brukte folk dagene på campingferie på 70-tallet, og altså ikke så veldig ulikt det campingfolk gjør i dag.

ferie med klesvask, matlaging og ungepass. Likevel følte de fleste at de hadde mer fritid enn når de var hjemme.

Mellom 1970 og 1990 ble det registret mellom 4,5 og fem millioner overnattinger per år, og det var den typiske kjernefamilien som utgjorde den største gruppen av besøkende der hele husholdningen dro sammen.10 For barn var feriene kjærkomment, og dagene ble brukt til kreative påfunn med andre barn de ble kjent med og stiftet livslange vennskap med.

Husmødrene hadde stort sett de samme pliktene på

Utover 80-tallet begynte folks krav til boplass å endre seg – flere ville inn i hytter eller ha egen campingvogn.

Nå leide mange fast plass året gjennom, og dermed utviklet alt seg gradvis, og stadig mer komfort kom på plass. Familieteltene ble sjeldnere å se, og større vogner fylte områdene. En annen trend bredte seg samtidig, nemlig bobiler og såkalte spikertelt som var små hytter bygd utenfor campingvognene. Fra

SSB 1974. 10Solheim 1982. 11Sandalsand 211-2019.

9

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

FARGERIKT: Roligheden Camping på 60-tallet gir et inntrykk av tiden. Telt i farger og nesten ingen campingvogner var trenden inntil endringen begynte på 80-tallet. Foto: Scan av postkort

7500 registrerte vogner i 1967, var det nå blitt til 80 000 i 2002, og over 27.000 bobiler.11 Campingplassene var blitt en form for permanente landsbyer, og den typiske camper er i dag folk i alle aldre og samfunnslag der den sosiale leveformen tiltrekker dem. Her får de en slags hytte ved sjøen for en rimelig penge, og i senere år har de små ”landsbyene” fått kabel TV, internett, strøm og alt annet man vanligvis kun har hjemme. Nå sørger også flere av campingplassene for egen underholdning, restauranter, butikker og annet som gjør at alt av behov er

HOVE: Postkort fra Hove i storhetstiden på 70-tallet. En ser teltene dominerer, men snart tok campingvognene over. Foto: Screenshot fra ­postkortauksjon på nett.

på plassen. Fra å ha vært en nesten gratis ferieform, så er investeringer i hundretusenkroners klassen å se på de små plassene folk drar til sommer etter sommer.

Den beskjedne camper er forduftet i tidens tåke. En annen moderne trend er at lokale folk camper i eget nærområde. Flere har permanente vogner i Grimstad eller Arendal, der de tilbringer late dager hver ferie.

En undersøkelse viste at omtrent tre av ti personer valgte denne ferieformen fordi den var så tilpasset familier. Det å kombinere avslapning med aktiviteter uten mas og stress er viktig, og få ting gjør dette bedre enn campingliv. De som kommer år etter år har bygget opp bekjentskaper og relasjoner som de treffer igjen hver sommer, og derved kan campinglivet gå over tiår som et alternativt nabolag av venner som kun er ferierelatert. I dag er ferieformen fremdeles svært populær og den vokser. Selv om antall plasser er gått tilbake, så er besøkstallene gått oppover. Fra de første enkle campere med telt på ryggen, er vi i dag gått til å ta med hele stua, kjøkkenet, dusjen og verandaen på tur. Fremdeles henger den litt primitive leirfølelsen igjen, og kanskje er det akkurat dette som gjør at så mange elsker denne måten å feriere på. Så neste gang du havner på en campingplass i Arendal, vet du litt mer om hvordan det moderne campinglivet begynte her for over 70 år siden.

Litteraturliste

I ENDRING: I dag er det ikke mange telt igjen, og hvite store vogner, bobiler og spikertelt har tatt over for de fargeglade periodene.

Illustrasjonsfoto fra moderne campingplass (CC BY-SA 3.0)

• Aktuell Nr. 32. (4.8.1962) Ferie mareritt.

Illustrert ukerevy, Oslo.

• Lundvall Elisabeth & Hoff Truls (1957). På tur med telt.

Aftenpostens Håndbokserie. Oslo, Chr. Schibsteds Forlag.

• Malm Reidar (2005) Forvaltningsplan for Raet Landskapsvernområde. Arendal, Fylkesmannen i Arendal.

• Møller Helge (1967) Camping Håndbok, Norge del 1. Oslo, G. Lindkvist.

• NÅ, nr. 32. (10.8.1957) s. 5. Vekk fra asfalten, ut på camping.

• Sandalssan Global (2011-2019) Historien om campingplasser i Norge, del 4. Hentet fra https://norge.sandalsand. net/historien-om-campingplasser-i-norge-4-1990-tallet/ • Sandberg Alf M. (14.1.2019) Om Campingplassen på Hove og folks adgang. Leserinnlegg Arendals tidene.

• Solheim Trygve (1982) 70-åras feriereiser. Oslo, SSB. • SSB (1974) Ferieundersøkelsen 1974. Oslo, Statistisk Sentralbyrå.

25

HeljeMat

SØDMEFYLT SUPPE: Gresskarsuppe er et lyspunkt på mørke vinterdager.

FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Vinterlig gresskarsuppe For mange er gresskar synonymt med høstfesten Halloween. Men faktisk er det skrekkelig godt hele året.

Even Ramsvik / NTB

Gresskar er mye mer enn hodet som gliser stygt på trappen i oktober. La oss få øynene opp for alle mulighetene! Kjøper du gresskar i matbutikken, og ikke i blomsterbutikken, kan du dessuten være sikker på at det er dyrket for å spises. Gresskartypene hokkaido og flaskegresskar (kalles også butternut) får du tak i hele året. Alle gresskar kan brukes på samme måte, så i ukas oppskrift velger du bare den gresskartypen du finner i butikken.

Gresskar er både kalorifattig og full av vitaminer.

En annen opplagt fordel er at gresskar er usedvanlig omgjengelig når det kommer til samvær med andre ingredienser. Her kan du tilføre omtrent hva som helst, og gresskaret vil spille på lag. Til sterke kryddere

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

og syrlige ingredienser som sitron er gresskar ideelt, fordi det får en sødmefull smak etter varmebehandling. Gryter, supper og pastaretter er velegnede endestasjoner. Du kan også gjerne blande gresskar inn i hummus og i brød- og kakedeig. Vil du bare lage en enkel rett, prøv å karamellisere store, godt krydrede stykker i ovnen, og ha på ferskpresset sitron. Eller lag en deilig puré eller stappe med en raus skje smør i.

Til dessert er fløteiskrem med vanilje og gresskar kanskje noe av det beste jeg kan få. Finn en oppskrift på nettet og spis gresskarisen som den er, eller topp den med knust sjokolade eller knuste brente mandler – for en fest det blir!

Har du et stort gresskar, blir det kanskje for mye gresskarkjøtt for en familie. Da er det greit å vite at biter av gresskarkjøtt fint kan fryses ned og tines opp ved behov.

Det er ikke bare gresskarets fruktkjøtt som kan brukes, også kjernene er en veldig god råvare. I mange retter

BAKING: Gresskar som bakes i ovnen, kan brukes i mange ulike retter. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

kan de erstatte nøtter. Når kjernene ristes sprø, blåser de seg samtidig opp. Med litt salt og kajennepulver på kan de løfte enhver rett til nye høyder – fordi alt blir bedre med litt krønsj på toppen.

Gresskarsuppe med gresskarkjerner og parmesan

Knut-Espen Misje underviser vinkelnere ved Kulinarisk Akademi, og holder også vinkurs for folk flest. Han er medforfatter på flere kokebøker. Viner importert gjennom Terroir Wines, som han er medeier i, vil ikke bli omtalt i denne spalten.

FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix

KLARGJØRING: Gresskarkjernene tas ut med skje før gresskaret skjæres opp. Skallet kan sitte på under baking.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

MIKS DET: Bakt gresskar og parmesan kjøres i blender ellers mikses sammen med stavmikser.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Ingredienser (2 personer) Ca 300 g gresskar (valgfri type) i grove biter 1 sitron 6 hvitløksfedd 2 stjerneanis 4 ss olivenolje 60 g revet parmesan 5 dl grønnsakskraft 2 dl fløte 50 g gresskarkjerner Salt Kajennepulver Gresskarkjerneolje eller en annen nøtteolje Sitron

Legg gresskarkjernene i en stekepanne, og hell på solsikke- eller rapsolje så det akkurat dekker bunnen av pannen. Slå så på vann så det dekker kjernene fullstendig, og dryss på litt salt. La dette få koke til alt vannet har fordampet og du står igjen med kjerner som friteres i oljen under stadig omrøring

Hvit, rik, kremet og kompleks.

Denne uka har vi mange krav.

Knut-Espen Misje / NTB

Vin til gresskar bør være hvit og ha en viss rikhet for å matche sødmen i gresskarene. Videre kan den godt ha en kremet tekstur som kombineres med friskhet og et komplekst, modent fruktbilde.

Hvor får vi så alle disse ønskene oppfylt samtidig?

I Chardonnay-viner fra California!

Vinindustrien i California FOTO: Produsenten er blant de største i verden.

Central Coast – som strekker seg fra San Francisco til Santa Barbara – er alene inndelt i omtrent 40 ulike AVA (American Viticultural Area) som produserer vin fra mer enn 36.000 hektar vinmarker.

Framgangsmåte Kløyv gresskar i grove biter med skallet på. Legg dem i en ildfast form og ha på olivenolje, salt, hvitløksfedd og saften fra sitronen. Pakk formen inn i aluminiumsfolie, og bak den i ovnen på 180 grader i ca. 40 minutter. Ta så av folien, og bak gresskaret i 30 minutter til, slik at det blir litt karamellisert.

Når gresskaret er ferdig bakt, skrapes kjøttet ut fra skallet med en skje. Legg det over i en kjele, men ta vare på fire spiseskjeer/biter med gresskar som garnityr til suppen. Skvis ut hvitløksfeddene over gresskarkjøttet i kjelen, og ha på grønnsakskraft, parmesan og fløte. La det koke i 15 minutter, og kjør suppa glatt i en blender eller med en stavmikser.

Juster eventuelt tykkelsen med vann. Smak til suppa med salt, sitron og litt kajennepulver.

Hvit og rik

GUL GLEDE: Fargen er en av gledene ved gresskarkjøtt.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

til de «popper» og blir sprø og lett brunet. Pass på, for her kan det sprute litt! Når kjernene er ferdige, legges de på et kjøkkenpapir så de får slippe litt av oljen. Smak dem til med salt og kajennepulver.

Anrett suppa i egnede skåler, og topp den med biter av bakt gresskar, sprø kjerner og noen dråper gesskarkjerneolje/nøtteolje.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Flesteparten av vinmarkene her ligger i daler som møter kysten og åpner opp for kjølige luft­ strømmer. Skyer og tåke fra kysten blåser inn over vinmarkene om morgenen og skygger for solen, slik at vinmarkene kjøles. Dermed bruker druene lenger tid på å modne. Disse forholdene gjør de kystnære vinområdene langs Central Coast perfekte for druene Pinot Noir og Chardonnay.

Chanin Sanford & Benedict Chardonnay 2016 (varenr. 8095601, kr 409,90, basisutvalg) kommer fra SantanRita Hills AVA, som ligger like ved Santa Barbara i den sørligste delen av Central Coast. Eiendommen ble etablert så sent som i 2007 av Gavin Chanin.

Ukas vin er gjæret i hovedsakelig brukte franske eikefat med stedegen gjær. Vinen er lagret 15 måneder på bunnfall i fatene før den tappes på flaske uten filtrering. Den har et komplekst og rikt duft- og smaksbilde av solmoden frukt og krydder som harmonerer godt med suppen.

Vinens konsentrasjon og fyldige tekstur gjør kombinasjonen god. Kvalitetsmessig er vinen absolutt på høyden med topp Chardonnay fra Burgund, og den kan lagres noen år uten problemer.

27

SPILL OG MORO KRYSSORD OPP VASK MIDDEL

PULVER

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no I AD VENTS MO SMYKKE ØYNE MAGA DERNE SINET

GJEN LYD

LYD PINNE

Øystein Krogstad

SIKT ARTE

LISTENE

MEGET MOSJON

TEGNE

HVILTE ELE MENT

VANN VEIENE

SJAU

OKSE

MÅL

NYHETSFORMID LERNE

STRØM

1000

PLATE

FÆLT

IKKE SEL SKAP

ENKELT FINNES

PIKE NAVN

NEDBØR TEKKE

DATT

BRO DERE

GLØDE

ETYDE

REKKE

GIR AR ENDAL 4 MILLIO NER TIL

GUDINNE

SAFT LØSE TRE

UTROP PLAGG

BRANT

ENESTÅENDE

KRY BLE NYLIG I GUTTE - HEDRET KULTURAV BY NAVN HUSET STYRET

LAND FLYK TIGHET

FOR NUFT SPISTE

KAPSEL

ER NØDT TIL

I TIL LEGG

MORGENGRY OST

ATOM

PLANET DET STRIE HÅRET

KRUSE DULL ENE

PLATE PRATER HOVED STAD

INVITE RER A.AGDER RØDE KORS TIL

TONEN RE

DRIKK

OMRÅDE

SANG

INSKRIPSJON KNUTE I TRE

450

LEVERE PIKE NAVN

AKE SNAKKE

FISK

LANG

DOM PROST HAVDYR

DASKE RUSLET BLAN KETT MORE NEN

1000

KIKKE SETER HUS

FASITEN

STREV DE PÅLEGG

GUTTE NAVN

TALL

NÅDDE ASIAT

DESS ERTEN ARISTO KRATI

LAKKE FORE NING

KUTTE

TIDSROM ABER

ÅTE

PIKE NAVN SKRYT DRIKK FISK

VÅPEN

YTRET

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

TAMPEN FOR SVARS FOR BUND

SUND

FJELL TOPP

FUGL NY NORSK PRO NOMEN

FJERN SYN

MINUS

PREST

UKJENT

I DET OFRET

PUFFE TINN

RUSTEN

STRAFF

FASE

FRUK TEN

AULA HAST

STOFF

ORDNER

PIKE NAVN PIKE NAVN TILBAKE

ARTIK KEL

HÅND ARBEID

FISKEN

SVEK

STJELE DANSK NAVN

PIKE NAVN UMO RALSK

GLANS

CAMP UNGER

FUGLEN

PRESIS BYGE

JEVN

BRUK KET

PASSE

INSTRU MENT

9 2 6 4 4 5 1 1 4 2 2 3 7 8 1 4 3 NÅDELØS 5 3 Hvor er dette?

6 5 1 2 9 8 4 3 5 6 1 2 7 2 3 1 4 6 7

Heljekviss

Vannrett: 1. Økomat 7. Avokado 8. Terskel 9. Risle 10. Arid 12. Nag 13. Pre 15. Tuemaur 17. Isrokke 18. Stenke Loddrett: 1. Øve 2. Korrigere 3. Oksid 4. Maks 5. Adel 6. Tolerere 7. Atlantis 11. Raust 13. Pakk 14. Ruke 16. Mon

8. Inngang 9. Sildre 10. Tørr Loddrett: 1. Øve 2. Korrigere 12. Uvilje 13. Fortrinn 15. Insekt 3. Oksid 4. Maks 5. Adel 6. Tolerere 17. Fisk 18. Dynke 7. Atlantis 11. Raust 13. Pakk Loddrett: 1. Trene 2. Justere 14.3.Ruke 16. forbindelse Mon Kjemisk 4. Toppen 5. Stand 6. Tåle 7. Sagnøy 11. Flott 13. Pøbel 14. Klatt 16. Gad vite om

9 5 8 2 6 3 4 7 1

NÅDELØS 2 7 5 1 6 8 1 3 3 4 9 6 5 3 7 9 4 9 2 8 8 1 6 5 9 2 3 7 1 5 8 4 7 6 4 2

LØSNING Dagens kryssord 1. Frode Berg er dømt for spionasjevirksomhet i Russland.

Hvor mange års fengsel ble han dømt til i april 2019? 1. Økomat 7. Avokado Vannrett: 8. Terskel 9. Risle 10. Arid 12. Nag

2. To store kaffeaktører har nylig De 17. ønsker å utfordre 13.blitt Prepartnere.

15. Tuemaur Isrokke de mest populære kaffemerkene på det norske markedet.

Hva heter 18. Stenke disse to aktørene?

LØSNING

5 1 6 8 3 4 2 7 9

MIDDELS 9 6 3 7 7 5 4 2 1 8 2 9 3 9 1 6 6 4 8 5 5 2 7 1 8 7 5 4 2 3 9 8 4 1 6 3

LØSNING

Universitetet i Tromsø. Innenfor hvilken samfunnsvitenskap?

5. Hvilken klubb spiller den portugisiske fotballspilleren André Gomes for?

8 3 4 7 2 9 6 1 5

4 8 5 2 1 3 9 6 7

1 6 7 5 9 8 3 4 2

2 9 3 4 7 6 1 5 8

4 9 5 6 7 2 1 3 8

8 2 7 1 3 4 5 6 9 2 3 1 4 8 6 5 9 7

VANSKELIG 7 4 5 6 9 1 9 2 5 8 3 8 6 4 7 8 7 1 9 3 2 6 4 7 5 9 5 3 1 2 4 3 9 2 6 5 2 7 8 1 6 1 8 3 4

8 5 2 1 7 6 1 8 3 3 4 4 5 2 6 7 9 9

4 8 9 3 5 4 6 7 7 2 2 9 1 6 3 1 8 5

NÅDELØS MIDDELS 2 7 5 1 9 8 6 1 3 3 7 6 7 4 5 9 4 6 2 3 1 8 2 9 9 5 3 7 3 9 9 2 1 8 6 4 6 4 8 5 5 8 1 6 5 2 2 3 7 7 1 9 8 7 5 4 4 1 5 8 2 6 3 4 9 2 8 7 4 1 6 3

8 7 3 5 2 6 1 4

1 3 8 2 9 4 5 6

6 7 1 4 5 9 8 2 3 8 4 2 6 9 7 1 3 5

3 4 2 8 1 7 6 9 5 1 6 5 2 3 8 7 4 9

9 5 8 2 6 3 4 7 1 3 7 9 5 1 4 8 6 2

Bildet er tatt et sted i Arendal. Ser du hvor det er?

Loddrett: 1. Øve 2. Korrigere 3. Oksid 4. Maks 5. Adel 6. Tolerere 3. Hva heter konsernsjefen i Equinor?

7. Atlantis 11. Raust 13. Pakk 14. Ruke 16. Mon 4. Gunnar Aakvaag er en aktiv samfunnsdebattant og professor ved 3 7 9 5 1 4 8 6 2

5 1 2 3 4 6 8 3 3 5 7 8 2 7 1 3 6 9

1 6 5 2 3 8 7 4 9

9 2 3 3 4 6

8 4 2 6 9 7 1 3 5

5 4 1 2 3 4 6 5 5 4 6 1 3 7 8 3 1 7 3 5 9 2 9

2 3 1 4 8 6 5 9 7

8 9 3 4 7 3 2 9

VANSKELIG 7 4 5 6 9 1 9 2 5 8 3 8 6 4 7 8 7 1 9 3 2 6 4 7 5 9 5 3 1 2 4 3 9 2 6 5 2 7 8 1 6 1 8 3 4

2

3 4 2 8 1 7 6 9 5

7 5 9

6 7 1 4 5 9 8 2 3

3

8 2 7 1 3 4 5 6 9

1

4 9 5 6 7 2 1 3 8

2 9

NÅDELØS 2 7 5 1 6 8 1 3 3 4 9 6 5 3 7 9 4 9 2 8 8 1 6 5 9 2 3 7 1 5 8 4 7 6 4 2

8 5 5 2 1 7 5 4 2 9 SUDOKU 4 Middels MIDDELS VANSKELIG 7 7 5 7 5 4 1 2 1 2 9 8 6 3 9 1 8 5 2 6 4 5 2 1 5 1 7 5 4 4 2 2 9 7 8 4 3 VANSKELIG Nådløs NÅDELØS 7 5 5 1 2 6 8 6

UKE 49 - 2019

8 5 2 1 7 7 5 2 1 9 Mandag 2. desember 7 5 4 3 1 1 2 9 7 5 DAGENS KRYSSORD 5 DAGENS KRYSSORD Sudoku 4 - PrintGenerator 5 9 2 8 Loddrett Vannrett 8 Vanskelig VANSKELIG 1. «Grønn» føde 1. Trene 7. Frukt 2. Justere 2 7 5 9 2 3 8.

Inngang 3. Kjemisk forbindelse 3 1 Vannrett 2 3 4Loddrett 6 9. Sildre 4. Toppen 10. Tørr 5. Stand 3 «Grønn» føde 1. Trene 9 8 1. 6 12.

Uvilje 6. Tåle 9 7. Frukt 2. Justere 13. Fortrinn 7. Sagnøy 4 3 4 63. Kjemisk forbindelse 8. Inngang 15. Insekt 11. Flott Sildre 4. Toppen 7 3 2 6 9. 4 17. Fisk 13. Pøbel 10. Tørr 5. Stand 18.

Dynke 14. Klatt 76. Tåle 8 512. Uvilje1 16. Gad vite om 1 4 13. Fortrinn 2 17. Sagnøy 15. Insekt 11. Flott 5 313. Pøbel 17. 7 Fisk 8 Vannrett: 1. «Grønn» føde 7. Frukt 18. Dynke 14. Klatt 8 3 9 2 16. Gad vite om 8. Inngang 9. Sildre 10. Tørr 2 NÅDELØS 12. Uvilje 13. Fortrinn 15. Insekt Loddrett 17.Vannrett Fisk 18. Dynke 3 5 3 1. «Grønn» føde 2. Justere 1. Trene Vannrett: 1. «Grønn» føde 7. Frukt Loddrett: 1. Trene 7. Frukt 2. Justere 6 8. Inngang 9. Sildre 10. Tørr 3. Kjemisk forbindelse 4.3. Toppen 8. Inngang Kjemisk forbindelse 12. Uvilje 13.5Fortrinn115. 2 Insekt 5. Stand 6. Tåle 7. Sagnøy 11. Flott 9 9. Sildre 4. Toppen Tørr 14. Klatt 16. Gad 5. Stand 17. Fisk 18. Dynke 13.10.

Pøbel vite om 9 8 12.

Uvilje 6.

Tåle Loddrett: 1. Trene 2. Justere 13. Fortrinn 7. Sagnøy 4 3. Kjemisk forbindelse 3 54. Toppen 6 15. Insekt 11. Flott 6 11. Flott 15. Stand 6. Tåle 2 7. Sagnøy 7 17. Fisk Pøbel LØSNING Dagens13.kryssord 13. Pøbel 14. Klatt 16. Gad vite om 18. Dynke 14. Klatt 2 3 Vannrett: 1. Økomat 7.16.

Avokado Gad vite om 8. Terskel 9. Risle 10. Arid 12. Nag 1 4 6 7 7 13. Pre 15. Tuemaur 17. Isrokke 2 LØSNING Dagens kryssord 18.Vannrett: Stenke 1. «Grønn» føde 7. Frukt

6. Hva heter Oslos største filmfestival, som arrangeres i november hvert år?

6 4 7 8 1 5 4 2 5 1 9 3 8 9 2 6 3 7

3 1 4 6 2 7 8 5 1 9 7 8 6 3 9 4 5 2

9 2 5 9 8 3 2 4 6 7 3 6 4 1 7 5 1 8

Løsninger finner du på side 31

7. Hva heter bandet bestående av Bruce Dickinson, Dave Murray, Adrian Smith, Janick Gers, Steve Harris og Nicko McBrain?

29

LØSNING

9 8 7 6 5 3 2 1

2 6 1 4 3 9 7 8

5 4 9 7 1 2 8 3

3 1 4 8 6 5 9 7

4 2 6 9 7 1 3 5

6 5 2 3 8 7 4 9

7 9 5 1 4 8 6 2

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ New/client/sudoku-printer/

4/6

Bli abonnent i dag

Visste du at...

Sånn blir du abonnent:

...et nettabonnement på Arendals Tidende kun koster 598 kroner for ett år?

1. Gå inn på www.arendalstidende.no 3. Velg abonnementstype 2. Trykk på knappen 4. Fyll inn informasjon i skjema «Bli abonnent -Klikk her!»

5. Betal med kort eller Vipps

RT

GAVEKO

JULEGAVEN

2019

r

Gratulere

..

............

............

............

............

ent på abonnem tt et års- i julegave fra du har få nde de Ti ls Arenda .. ............ ............ ..... ... ... ... ... ............

g og AT-Hel Tidende ttside.

Arendals på vår ne e får du ng un m ga m til ll ko Arendal uke, og fu Bor du i sse hver 22 22 n postka g 40 69 hjem i di ment, rin lstidende.no t abonne dit enda om ment@ar ørsmål ne sp on du r ab Ha en mail til: eller send s oss! onnent ho en som ab Velkomm

IDENDE

ST ARENDAL

Abonner på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

Hva er vel bedre enn å få en julegave som varer hele året? Gi et års abonnement på Arendals Tidende i julegave til en du er glad i.

Papiravis to ganger i uka (kun i Arendal), pluss full tilgang på nett:

Full tilgang på nett:

kr 998 for 1 år

kr 598 for 1 år

Arendals Tidende - Vi bryr oss om Arendal - gjør du?

Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no 30 Arendals Tidende helgeutgave uke 49 2019

A M E

LISTENE

J

ØYNE

SIKT ARTE

S

I

L

L E K T E N E

F O L K E

KRY

BLE HEDRET AV BY STYRET

M Y E

NYLIG I GUTTE KULTURNAVN HUSET

A H

UTROP PLAGG

Øystein Krogstad

O SAFT LØSE TRE

MEGET MOSJON

D

T Ø R R E

S K J O R T E S E R

REKKE

I

E

L

NYHETSFORMID LERNE FOR NUFT SPISTE

1000

L P M Å N Mandag 2. desember E I O T T E

PLATE

FÆLT

IKKE SEL SKAP

DATT

ER NØDT TIL

MORGENGRY OST

Y R

NEDBØR TEKKE

I

KAPSEL

I

ATOM

LANG

S

I

D E A N D

1000

M

BLAN KETT MORE NEN

I

I

G

I

R O

I

K

E R

S E L

NÅDDE ASIAT

R A K K

FASITEN

LAKKE FORE NING

L

I

PRESIS BYGE

E G A L

Å L E N PIKE NAVN SKRYT

FISKEN

K E

TIDSROM ABER

PIKE NAVN UMO RALSK

STREV DE PÅLEGG

T O

DESS ERTEN ARISTO KRATI

I

Ø

ENKELT FINNES

GLØDE

BRO DERE

K E

KRUSE DULL ENE

S

I

LEVERE PIKE NAVN

G

TEGNE

K I

I

S

S

I

T E A INVITE RER A.AGDER RØDE KORS TIL

MÅL

D J

TONEN RE

D

DRIKK

I

1. 14 år 2. Starbucks og Nestlé 3. Eldar Sætre 4. Sosiologi 5. Everton FC 6. Film fra Sør 7. Iron Maiden

P L U T O

I

L E N

OMRÅDE

A R

SANG

S

S T R

PIKE NAVN

PLATE PRATER HOVED STAD PLANET DET STRIE HÅRET

GIR AR ENDAL 4 MILLIO NER TIL

L E T T

T Y R

OKSE

I

E

450

G L

AKE SNAKKE

I

Send oss leserinnlegg:

MIDDELS

I

BRUK KET

CAMP UNGER

FUGLEN

1 8 2 B1 A8 5 2 7 R 8 7 5 2A3 N 9 4 1 6 SVEK

STJELE DANSK NAVN

KUTTE

ARTIK KEL

E

I

ÅTE

FRUK TEN

B

S A L

AULA HAST

MIDDELS

meninger@arendalstidende.no

K L 9E6 3 7A 8 V5 4 1 F2 S L E 7 T5 4 2L 3 E1 8I 6R9

E A3 9 6 T4 S E N

D A

U K E

GUDINNE

PASSE

E K S A K T

S V A R E T JEVN

TALL

D E L

BRANT

K R O G S T A D

F

GUTTE NAVN

SJAU

N R

DASKE RUSLET

S E

KIKKE SETER HUS

L Å

O N

FISK

DOM PROST HAVDYR

HVILTE ELE MENT

E K S T R A

I TIL LEGG

R A DAGENS M L EKRYSSORD T R S I L D N A R

I

S E N E

T T

INSKRIPSJON KNUTE I TRE

U N

Ø V E L S E

ETYDE

A V

E L 49 M - 2019 V E UKE

STRØM

I

VANN VEIENE

E

LAND FLYK TIGHET

ENESTÅENDE

VÅPEN

PIKE NAVN TILBAKE

T

YTRET

GLANS

9 4 6 6E 7 D8 5 2 U3 1 9 4 A G 4 6 2 8A 1 N7 3 5 9 PIKE NAVN

5 R 2 1 3 N 9 6 E 7

FASE

7 3 5O4 9 L7 8 6 A 3 1 4N5 2 8

S A

TAMPEN

VANSKELIG

Bilredning Sør AS

D

FOR SVARS FOR BUND

H E 9K 6 L3 7I 8 N5 G E1 3 5 6E 9 D2 8 4 1 2 S 7 T4 R 8 6 9K 1 9 2 5 8 3 4 R E N A T 7E 5 4 2L 3 I 1 N N 6N7 HÅND ARBEID

SUND

STOFF

DRIKK FISK

K

FUGL

1 8 2 9 4 6 5 7 3 NY NORSK PRO NOMEN

FJERN SYN

MINUS

PREST

UKJENT

3 8 6 4 7 1 2 5 9

I 3R 9 1 6 7 T8 2 5D 4 Y 8 T7 T1 9E 3 4 6D 2A5 Loddrett Vannrett 4 7L 5 G8 9 1 9U 7 T 2V6 A B O T H E1. Trene S 6 4 H8 5E 2 T3 S E 3 T1 1. «Grønn» føde

ORDNER

R E R

LØSNING

LYD PINNE

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no I AD MO VENTS SMYKKE DERNE MAGA SINET

GJEN LYD

FJELL TOPP

PUFFE TINN

RUSTEN

7. Frukt P Å S

8. Inngang 9. Sildre 10. Tørr 12. Uvilje 13. Fortrinn MIDDELS 15. Insekt 9 6 3 7 8 17. Fisk 7 518.4Dynke 2 3

5 2 7 1 9 4 2. Justere K R Ø G E 3. Kjemisk 8 forbindelse 7 5 4 6 2 4. Toppen2 3 9 8 1 7 5. Stand 4 1 6 3 5 9 6. Tåle 7. Sagnøy VANSKELIG 11. Flott 7 4 5 6 9 2 1 2 13. Pøbel 614.9Klatt 1 9 2 5 8 3 3 om 8 6 4 7 1 716.3Gad vite

LØSNING SUDOKU

5 4 1 8 8 2 9 4 6 5 8 7 9 1 6 7 8 2 5 4 2 6 4 8 5 2 3 1 9 7 Vannrett: 1. «Grønn» føde 7. Frukt 9 5 28. 7 1 9 4 3 8 6 Inngang 9. Sildre 10. Tørr 4 3 712.5Uvilje 4 613. 2Fortrinn 9 3 15.1 Insekt 5 2 317.9Fisk 8 18.

1 Dynke 7 6 4 5 6 1 1Loddrett: 6 3 51. Trene 9 7 2. 2Justere 8

LØSNING

1 3 6 5 8 2 4

3 9 6 7

8 3 4 2

6 1 5 8

9 4 5 6

1 6 5 2 3 8 7 4 9

3 7 9 5 1 4 8 6 2

NÅDELØS 2 7 5 1 6 8 1 3 3 4 9 6 5 3 7 9 4 9 2 8 8 1 6 5 9 2 3 7 1 5 8 4 7 6 4 2

N E S

5 3 2 1

INSTRU MENT

3 9 7 8

P

1 I 2 8 3

2 6 A 6 5 1 9 4 7

7 N 1 3 5

8 4 O 7 8 4 6 9 2

4 9 5 6 7 2 1 3 8

6 7 1 4 5 9 8 2 3

3 4 2 8 1 7 6 9 5

37 03 39 00

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

STRAFF

I DET OFRET

8 4 2 6 9 7 1 3 5

8 2 7 1 3 4 5 6 9

9 5 8 2 6 3 4 7 1

9 7 1 2 8 3

3 5 2 6 1 4

4 8 6 5 9 7

3. Kjemisk forbindelse 4. Toppen NÅDELØS VANSKELIG 5. Stand 6. Tåle 7. Sagnøy 11. Flott 2 7 5 1 7 4 5 6 9 2 8 1 3 13. Pøbel 14. Klatt 16. Gad vite om 6 8 1 3 1 9LØSNING 2 5 8 3 DAGENS 4 6 7 KRYSSORD 3 4 9 6 3 8 6 4 7 1 2 5 9 5 3 7 9 8 7 1 9 3 4 6 2 5 LØSNING Dagens kryssord 4 9 2 8 2 6 4 7 5 8 9 3 1 8 1 6 5 9 5Vannrett: 3 1 21. Økomat 6 7 87. Avokado 4 8. Terskel 9. Risle 10. Arid 12. Nag 9 2 3 7 4 3 9 2 6 5 1 7 8 13. Pre 15. Tuemaur 17. Isrokke 1 5 8 4 5 218.7Stenke 8 1 9 3 4 6 7 6 4 2 6 1Loddrett: 8 3 41. Øve 7 2.

5 Korrigere 9 2

4 9 5 6 7 2 1 3 8

8 6 3 9 2 7 4 5 7 1 2 8 Vi sender 24 timer i døgnet!

1 4 8 2 3 5 1 6 Antikk Takk - 6/8 4 9 7 3 Bli med Gordon og Tore på skattejakt i bruktbutikker, på loppemarked, hos antikvitetshandlere og ekstreme 5 8 6 4 samlere. Denne gangen besøker de søpla og gjør et skikkelig kupp!

6 2 9 7 9 3 5 1 Kinoguiden Sør

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Norge på langs – før synet forsvinner Mekaniker Jan Bang Henningsen realiserer sin drøm om å gå Norge på langs før han blir blind.

Godt hjulpet av sine kolleger hos Hennig-Olsen Is.

Natalie guider oss gjennom de største og mest spennende kinofilmene som går på kino i desember.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

1

4

1 2 3

6

2

7

7 3 5

6

3. Oksid 4. Maks 5. Adel 6. Tolerere NÅDELØS Atlantis 2 77. 5 1 411.8Raust 6 13.

3 Pakk 9 14.

Ruke 16.

Mon 6 8 1 3 9 2 7 4 5 3 4 9 6 5 7 1 2 8 5 3 7 9 6 1 4 8 2 4 9 2 8 7 3 5 1 6 8 1 6 5 2 4 9 7 3 9 2 3 7 1 5 8 6 4 1 5 8 4 3 6 2 9 7 7 6 4 2 8 9 3 5 1

1 4 3 9 7 8

4

Z

PULVER

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

OPP VASK MIDDEL

nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

LØSNING

Heljekviss

LØSNING KRYSSORD

31